Arendals Tidende uke 10- 2024

Bystyret innførte boplikt

Med 21 mot 17 stemmer vedtok bystyret torsdag å innføre boplikt i Kolbjørnsvik og hele Flosta skolekrets i en fem års prøveperiode. Side 4

Se side

Arendals Tidende

Lykke i vinduskarmen

Hva er vel hyggeligere enn å se det fra spire i vinduskarmen? Nå er det tid for å så godsakene som du kan spise senere når sommeren kommer.

Side 16-17

Pensjonsforliket

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har inngått en historisk enighet i Stortinget om en avtale som skal sikre trygghet og forutsigbarhet om nordmenns pensjoner fremover.

Side 10-11

Helt KO-KO i Kulturhuset

I «Ko ko» møter publikum gjøkungen Jørgen som klekkes i lerkenes rede. Det blir en tøff start på livet for en som ikke kan synge vakre toner, men bare si «ko ko». Hvordan skal Jørgen klare å finne veien

til foreldrene, som har trukket sørover til Tropiske Afrika? Hvem kan han stole på og hvem har onde hensikter?

leder

Polsk riksdag i bystyret

Det var ingen glansfull opptreden av Arendal bystyre sist torsdag. Spesielt forvirrende var behandlingen av saken knyttet til helse og omsorg.

VEIVISERE

Samiske veivisere besøker denne uka to videregående skoler og en folkehøgskole i Agder for å holde foredrag om samisk kultur og samfunnsliv.

Side 12-13

Side 2

Side 5

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Leder

Polsk riksdag i bystyret

Det var ingen glansfull opptreden av Arendal bystyre sist torsdag. Spesielt forvirrende var behandlingen av saken knyttet til helse og omsorg. En sak som i utgangspunktet har forvirret både folk flest, politikerne og kommuneledelsen.

Kommunaldirektøren brukte sin taletid på å forklare hva politikerne egentlig hadde vedtatt i tidligere møter knyttet til Solhaugs videre utvikling og drift og finansiering. Så ble dette i debatten i bystyresalen naturlig nok blandet sammen til en rotete mølje sett mot et fremtidig helsehus på Saltrød – eller et annet sted i kommunen – mot behovet for de forskjellige omsorgstjenestene – nedbygging eller opptrapping – og om foreliggende utredninger og nye som er ventet knyttet til dagens og morgendagens behov.

Selv om det kokte i bystyret under denne behandlingen, har det de siste ukene gått heftige debatter på sosiale medier som naturlig nok preget retorikken i bystyret. Derfor ble da også debatten preget av forklaringer, bortforklaringer og misforståelser og feiltolkinger så ordføreren fikk en stri jobb med å holde styr på forsamlingen sin. En jobb han for øvrig gjorde med stø hånd og fikk da loset saken frem til et vedtak i flere punkter som i korthet går ut på at omsorgstilbudet i kommunen ikke svekke på noe nivå ut fra dagens nivå og med målsetting om prioritere satsing på å styrke tilbudene der det trengs mest.

Det var heller ikke bare i denne svært betente saken politikerne tok av, også spørsmålet om kjøp av alternativ tomt for å flytte Agder renovasjons anlegg til Longum Nord skapte et engasjement som vel fløy litt ut over sidelinjen. Der særlig tro eller tvil på batterisatsingen og kommunens mange hatter i den sammenhengen ble det store tema. Og i spørsmålet om næringspolitisk

handlingsplan vare det så mange synspunkter, meninger, tro og tvil at ordføreren endte opp med hele 15 forslag til vedtak før det etter gruppemøte fra Arbeiderpartiet endte med at hele saken ble utsatt for å sende forslaget ut på høring.

Det er bra med et demokrati som fungerer, ingen tvil om at nettopp det skjer i bystyret vårt. Litt betenkelig er det at ikke politikerne møter litt mer forberedt og strukturerte. Det er greit at de forskjellige partiene markerer seg og sin politikk og sitt verdisyn, men det kan vel tenkes å være behov for et litt mer grundig politisk håndverk i de enkelte partiene før representantene slippes løs i bystyresalen. Det er i alle fall dumt at et bystyre fremstår som forvirret at kommunedirektøren må på banene å nøste opp i hva man egentlig har vedtatt og ment med de forskjellige vedtakene.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Trykk:

Org.nr: 898

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

aktuelt

BOPLIKT:

Bystyret innførte boplikt

Med 21 mot 17 stemmer vedtok bystyret torsdag å innføre boplikt i Kolbjørnsvik og hele Flosta skolekrets i en fem års prøveperiode.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Dette var tredje gang spørsmålet om boplikt sto på sakskartet til bystyret siste 12 måneder og har vært til offentlig høring to ganger. Nå er vedtaket endelig og sendes til departementet for stadfesting.

Som under de tidligere behandlingene var det Høyre og Frp som gikk hardest ut mot boplikten, men Ap, Sp og SV ivret for. Debatten torsdag gikk stort sett på hvilken effekt en boplikt ville ha. De høyrepartiene mente kommunen ikke ville tjene noe som helst på ordningen, men at den tvert om ville føre til en økonomisk belastning for kommunen. Anders Kylland, Frp, fremmet et forslag om å evaluere ordningen allerede i 2015, men ble nedstemt.

Anniken Solfjeld Pedersen, Ap viste til at historien siden boplikten ble opphevet i

x

2014 klart viste hvordan en rekke tidligere helårsboliger var gått over til fritidsbruk

siden da, og med «galopperende priser» på eiendommer i de berørte områdene,

Næringspolitisk handlingsplan sendes ut til offentlig høring

Bystyre valte torsdag å sende forslaget til «næringspolitisk handlingsplan» på høring. Dette for å få et bredere grunnlag for et endelig vedtak. Underveis i saksbehandlingen ble ordføreren sittende med hele 15 forskjellig forslag til vedtak.

Først ut i debatten var Einar Krafft Myhren, SV, som mente at det foreliggende utkastet til handlingsplanen var et godt utgangspunkt, men at den inneholdt punkter han mente han trengte lenger tid på å se nærmere på og for å vurdere konsekvensene av.

- Jeg mener at planen som sådan bør ut på høring, det vil gi oss et bredere grunnlag for et vedtak, og kanskje vil vi

også få innspill vi ikke har tenkt på, sa han blant annet.

Og underveis i debatten manglet det før øvrig ikke på innspill, det ble drøftet alt fra bekymring for manglende kraft knyttet til batteri-satsingen og Google-prosjektet i Skien som ville føre til energimangel i landsdelen, og i den forbindelse kom spørsmålet om atomkraftverk opp sammen med sprikende synspunkter på havvind og andre energiformer. Samt at særlig Frp og til dels Høyre var uenige i måten planforslaget på en måte la til grunn en utfasing av oljenæringen og heller tvilsomme vurderinger knyttet til mye av det grønne skiftet.

Samlet førte dette til at ordføreren ble sittende med hele 15 forslag til vedtak. Dermed ble det gruppemøte i Arbeiderpartiet, og saken endte med at forslaget til Myhren om å sende saken på høring ble enstemmig vedtatt.

ROBERT NORDLI: Ordføreren ble sittende med hele 15 forslag til vedtak. (Foto: Arendal kommune)

Flyktningar i kommunale bustader

I 2022 var det om lag 110 500 kommunalt disponerte bustader, ein auke på omtrent 2 400 samanlikna med året før. Dette markerer den første auken sidan 2017. Oslo var kommunen med flest kommunale bustader i landet med 13 600 i 2022 og Sagene bydel hadde 17 prosent av desse. (SSB)

SAMISKE VEIVISERE:

Til Arendal og Kristiansand for å øke kunnskapsnivået hos elever og lærere

Samiske veivisere besøker denne uka to videregående skoler og en folkehøgskole i Agder for å holde foredrag om samisk kultur og samfunnsliv. Formålet er å øke kunnskap om samer og forebygge etnisk diskriminering.

Samiske veivisere er samisk ungdom som reiser rundt på skolebesøk i hele Norge. De samiske veiviserne er nå kommet halvveis i Norgesturneen sin, og fra 28. februar til 1. mars besøker to av de samiske veiviserne, Per-Henning Mathisen (25) og Jovnna Erke Varsi Solbakk (23), ulike skoler i Arendal og Kristiansand.

-Det blir gøy å reise så langt sør i landet. Denne delen av Norge har jeg ikke sett så mye til. Jeg håper at elever og lærere stiller masse spørsmål! sier Jovnna Erke Varsi Solbakk.

Viktig for å øke kunnskapsnivået

De samiske veiviserne skal blant annet formidle om samisk historie, kulturtradisjoner, samehets og diskriminering.

- Det er fortsatt mye uvitenhet, stereotypier og negative holdninger i samfunnet som er rettet mot samer. Derfor ønsker vi å øke kunnskapsnivået om samisk kultur og samfunnsliv i hele Norge, sier Per-Henning Mathisen.

I etterkant av Fosen-aksjonene har mengden hets og diskriminering mot samer økt. Dette er blant annet noe som kommer fram i Amnesty-rapporten Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook

SKOLEBESØK: De samiske veiviserne, Per-Henning Mathisen (25) og Jovnna Erke Varsi Solbakk (23), ulike skoler i Arendal og Kristiansand.

(2023), der et av funnene er at hver fjerde kommentar på Facebook som omhandler samer er negativ.

Stor etterspørsel

Samiske veivisere er en statlig finansiert ordning underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet, og drives av Sámi allaskuvla/ Samisk høgskole. Tilbudet er godt tilrettelagt for skoler og i tillegg gratis. De samiske

veiviserne håper skolene blir fornøyde med besøket, og at dette er et tilbud flere skoler i Agder ønsker å benytte seg av i fremtiden. Samiske veivisere er allerede fullbooket i år. 1. august er det igjen mulig å søke om å få besøk av veiviserne. Derfor anbefales det å være tidlig ute om man vil ha besøk!

aktuelt

AGDER RENOVASJON:

Kjøper tomt for flytting

Et flertall i bystyret gikk torsdag inn for å kjøpe tomteområdet Longum Nord for å flytte Agder renovasjons anlegg til 200 millioner kroner.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Et felles forslag fra Høyre, Pensjonistpartiet og Fremskrittspartiet om å drøye tomtekjøpet til utgangen av året, eller til Morrow Batteries beslutning om å bygge fullskala anlegget, Giga 1, for neste generasjon batteriteknologi.

Debatten ble på mange måter en debatt om

tro eller ikke tro på om batterifabrikken ville lykkes i sin målsettingene. Selv om kjernespørsmålet dreie seg om en utsettelse av tomtekjøpet. Posisjonen mente at et kjøp nå ville gi nødvendig forutsigbarhet både over for Morrow og kommunens næringsutvikling for øvrig.

- Selvfølgelig er det forbunnet med risiko i enhver sak som dreier seg om næringsutvikling, men jeg har klokketro på at vi som kommune og Morrow vil lykkes, sa ordfører Robert C. Nordli, Ap. Det mente ikke Rolf Gunnar Jacobsen, Frp, som sådde tvil om hele batterisatsingen:

- De har ennå ikke lykkes i å utvikle kommende generasjon batteriteknologi.

I Grimstad sitter 100 ingeniører og arbeidere med utvikling, i Kina sitter 100 000 ingeniører og arbeider med det samme, og som heller ikke har lyktes, sa han blant annet.

De øvrige som tok ordet, både fr opposisjonen mo0g posisjo0nen, var stort sett enige med ordføreren i at Morrow og kommunens mål med næringssatsing ville lykkes. Men opposisjonens talere mente man kunne drøye til utgangen av 2024 og på den måten spare kommunen for renteutgifter på kanskje 10 millioner kroner i året frem til Morrow tiltrådte sin opsjon for området Heftingsdalen. Eller som Peder Syrdalen, H, sa det:

- Vi må ikke være så dumme at vi betaler for tomten på forhånd, sa han. Også andre på opposisjonen viste til at kommunen hadde lite penger og mye gjeld, og mente kommunen ikke risikerte noe kved en utsettelse av tomtekjøpet med hensyn til fremdriftsplaner for næringsutvikling.

Det nedstemte vedtaket om å drøye kjøpet ble støttet av 7 fra Frp, 7 fra H, 2 Krf, 1 Pp og 1 fra Rødt.

FLYTTES : Agder renovasjon flyttes til Longum. (Foto: Arkiv)

3,5 millionar flypassasjerar i januar

Talet passasjerer ved norske flyplassar enda på 3,5 millionar i januar. Dette er nærare 2 prosent høgare enn i januar 2023, men framleis 13 prosent lågare enn i januar 2019. (SSB)

Fylket positiv til endringer i samfunnsdelen

Fylkesutvalget vedtok i møte 27. februar Arendal kommunes revisjon av samfunnsdelen i sitt planprogram som vil gi et bedre politisk styringsverktøy.

Fylkesutvalget er positiv til kommunens forenkling av den kommunale planstrategien, og støtter at kommunen tar stilling til øvrige planbehov etter vedtak av revidert samfunnsdel.

Bystyret vedtok i fjor å revidere samfunnsdelen av kommuneplanen tidlig i valgperioden for å forsterke den som et politisk styringsverktøy, noe fylkeskommunedirektøren støtter.

Dette opplegget innebærer en forenklet planstrategi som kun adresserer behovet for revisjon av samfunnsdelen.

Folkemøter

Kommunen vil gjennomføre flere folkemøter, involvere kommunale medvirkningsråd og bruke politiske verksteder som del av planarbeidet. Fylkesutvalget støtter dette, og oppmuntrer kommunen til å diskutere de regionale utfordringene beskrevet i høringsforslaget til Regionplan Agder 2030 – regional planstrategi. Forslag til justering av regionplan Agder 2030 gjennom regional planstrategi er sendt på offentlig høring. Høringsforslaget inneholder blant annet beskrivelse av følgende tre hovedutfordringer for regionen fremover:

• Vi må redusere klimagassutslipp og

sikre naturmangfold, samtidig som vi skal utvikle regionen med industri, næring, bolig, infrastruktur og produksjon av ren energi

• Behovet for arbeidskraft er stort, samtidig står mange utenfor arbeidslivet • Innsatsen for barn, unge og eldre må økes, men handlingsrommet i offentlig sektor blir mindre.

Batterifabrikken

Fylkesutvalget anbefaler kommunen å bruke dette planarbeidet til å diskutere hvordan Arendal kommune vil jobbe med disse utfordringene i årene fremover. Og

særlig vurderer dette i lys av etablering av batterifabrikk i kommunen. Gjeldende arealstrategier fra 2022, inkludert arealstrategikart 2021-2033, er i tråd med føringer fra ATP arendalsregionen. Fylkesutvalget anbefaler Arendal i hovedsak å videreføre strategiene, men også å vurdere å forenkle og justeres dem i tråd med nye mål i samfunnsdelen. Fylkesutvalget er også positiv til at kommunen avventer med å vurdere det totale planbehovet i kommunen til etter ny samfunnsdel er vedtatt. Kommunen bør i det etterfølgende arbeidet med det øvrige planbehovet innhenter synspunkter fra statlige aktører, fylkeskommunen og

nabokommuner.

Barn og unge

Med samfunnsdelen i kommuneplanen vedtar kommunen langsiktige mål for utviklingen av kommunesamfunnet. Dette angår i høy grad interessene til barn og unge som er kommunesamfunnets fremtidige voksne. Problemstillingene knyttet til fremtidig befolkningsutvikling i kommunen har direkte konsekvens for kommunens tjenestetilbud innen oppvekst med stor relevans for dagens barn og unge.

STYRINGSVERKTØY: Fra fylkesutvalgets møte 27. februar. Utvalget er positive til forenklinger som styrker planen som politisk styringsverktøy.

aktuelt

DIREKTE FLY FRA KJEVIK:

Stor reiselyst i Arendal

Det var oppmøterekord på inspirasjonskvelden som Berg-Hansen Agder inviterte til i midten av februar. Nærmere 60 stk reiselystne hadde funnet veien til Clarion Tyholmen hotell denne kvelden. Hilde Karlsen fra reisebyrået i Arendal ønsket velkommen, og overlot ordet til Anette fra Royal Caribbean International som er en av deres viktige samarbeidspartnere. Det første vi fikk høre om var cruise og litt om de forskjellige skipene og destinasjonene i Karibien.

WENCHE MARGRETE ERIKSEN post@arendalstidende.no

Vi fikk se en film fra rederiets nyeste stolthet Icon of the Seas som akkurat har vært på jomfrutur i Karibien og kunne drømme oss litt bort i all den eventyrlige luksusen som tilbys. Dette er nå det aller største skipet. Etterpå overtok Hilde presentasjonen og vi beveget oss over til Middelhavet. Hun fortalte stolt om at det også i år blir direktefly fra Kjevik til og fra cruise i Middelhavet. I år går flyet fra Kjevik direkte til Roma hvor dette cruiset starter, og turen går til det østlige Middelhav med skipet Odyssey of the Seas. Tidspunktet er satt til 4. august, mens det fortsatt er sommer og skoleferie.

I løpet av de sju dagene dette 5-stjerners cruiset varer er skipet innom fem ulike destinasjoner fordelt på fire land. Turen går fra Roma til Kusadasi i Tyrkia, videre til Santorini og til Mykonos, som regnes som noen av de vakreste øyene Hellas har å by på. Så går skipet tilbake til Italia, hvor det også besøker Napoli. Her kan man dra på utflukt til Pompeii, Capri eller Amalfikysten for å nevne noe. Det blir også to dager i sjøen slik at det blir tid til å oppleve noe av det som tilbys om bord på dette flotte og spektakulære «hotellet». Om bord fins ikke mindre enn 15 restauranter, teatersaler, broadway show, isshow, samt det meste av aktiviteter som tenkes kan. Alt fra vindtunnel til radiobiler… Reiseledere fra Berg-Hansen er med på turen fra start til stopp, så her får du både tryggheten, kompetansen og erfaringen med på kjøpet.

Etter at presentasjonen av cruisedelen var over ble det en liten pause med kaffe og lettere servering ute i foajeen. Her var det mingling og mange som hadde spørsmål til arrangørene og ønsket å ta med seg brosjyrer hjem for å studere. Vi sporet at reiselysten absolutt var til stede, og erfaringer ble delt blant de fremmøtte. Ekteparet Randi og Geir Jakobsen var også blant de som hadde møtt opp for å la seg inspirere.

De kunne fortelle at de har vært på cruise i Middelhavet fem ganger. Alle gangene i Middelhavet, men de kunne godt tenke seg en ny tur i år.

- Middelhavet har så uendelig mye å by på,

og denne ruten som tilbys i år virker veldig spennende, sier Geir.

Etter pausen ble det loddtrekning da alle gjestene hadde fått et gratis lodd da de kom. Her vanket det mange flotte premier og glade vinnere. Da var turen kommet til Anne-Kristin som kunne fortelle om alle de andre turene som tilbys i år med direktefly fra Kjevik. I mai under Kristi Himmelfarthelgen blir det tur til Toscana. Fly til Pisa, og flere valgmuligheter for steder å bo. Alle stedene ligger kun ca en time fra Pisa. Lucca, en pittoresk middelalderby med sjarmerende bykjerne. Monterosso som er en av de små landsbyene i Cinque Terre, også kjent for mange som «De fem byer», hvor det ikke er direkte bilvei mellom byene, men man kan ta seg lett frem mellom byene enten med tog, båt eller til fots. De pastellfargede husene klamrer seg til klippene og nede i de pittoreske byene er det et lite sentrum med små butikker og meget gode restauranter. Utsikten er spektakulær både ovenfra og nedenfra. Eller hva med Montecatini Terme? Sistnevnte er mindre kjent for nordmenn, men står på Unescos verdensarvliste og er en by som helt fra romertiden har vært kjent for sine kurbad. Her er det også mulig å ta taubane opp til gamlebyen, Montecatini Alto. Uansett, enten du velger å bo i Lucca, Monterosso eller Montecatini Terme så kommer du til et hotell av god kvalitet som er håndplukket av erfarne reiseledere. Og vil du besøke storbyen Firenze ligger den kun en time unna Montecatini med tog.

I oktober står Sicilia på programmet. Italias største øy som har blitt svært populær de siste årene. Flyet går direkte fra Kjevik torsdag morgen til flyplassen Catania med retur søndag kveld. Tre netter, men maks utnyttelse av tiden. Her kan du bo i høyden, i byen Taormina, eller nede ved kysten i byen Giardini Naxos. Her blir mange muligheter for utflukter underveis for den som ønsker det. Utflukt til Etna i firehjuling, vinsmaking på vingård, båttur, eller hva med en utflukt til den lille fjellbyen Savoca hvor du kan gå i Gudfarens fotspor. Nærmere detaljer om utflukter kan reisekonsulentene hos BergHansen svare på. Her er det bare å sette av tidspunktet.

INFORMASJON: Mange stilte spørsmål og tok med seg brosjyrer i pausen.

Vi fikk også høre om mulighet til å delta på Helsecamp med Jenny Jenssen i Spania, 2-ukers rundreise i Sør-Afrika og også tur med direktefly til den flotte kystbyen Valencia i Spania. Vi må heller ikke glemme julemarked som jo har vært en årlig tradisjon for Berg-Hansen i mange år. I 2024 er julemarkedet lagt til vakre Strasbourg i Frankrike, som er «hovedstaden» i det kjente Alsace-distriktet. I dette området er det ikke mindre enn 80 forskjellige julemarkeder å kunne besøke. Så her er noe for enhver smak gjennom hele 2024, en hel masse å velge i. Stikk innom reiseekspertene enten i Arendal eller Kristiansand, så får du hjelp til å skreddersy det som passer deg best.

ITALIA: Anne-Kristin fra Berg-Hansen forteller om turen som går direkte fra Kjevik til Toscana i mai.

CRUISEVANTE: Randi og Geir Jakobsen har vært fem ganger på cruise i Middelhavet men vil gjerne tilbake.

Du finner oss her: Saits Medisinske - Vestre Strandgate 32, 4612 Kristiansand (2. etasje)

Salongen Langenes - Søgne Zans Hud og Spa - Flekkefjord

Hudpro Selinas Hudpleie - Froland Balanse Vibekes Dagspa - Tromsø

aktuelt

PENSJONSFORLIKET:

Enighet om pensjonsavtalen

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har inngått en historisk enighet i Stortinget om en avtale som skal sikre trygghet og forutsigbarhet om nordmenns pensjoner fremover.

– For å sikre forutsigbarhet over tid søkte vi et bredt flertall i Stortinget. Jeg er stolt av å være en del av en pensjonsavtale sammen med seks andre partier, nemlig Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne. Dette er en historisk avtale hvor vi vil bruke drøyt 30 milliarder kroner årlig på å sikre bedre pensjoner til uføre og minstepensjonister, sier Tuva Moflag, som har vært saksordfører for saken i Stortinget.

– Dette er en god dag for alle i hele Norge. Arbeiderpartiet vil sikre uføre, minstepensjonister og sliterne i arbeidslivet bedre pensjon, og samtidig ivareta den økonomiske bærekraften i pensjonssystemet. Denne historiske avtalen bidrar til det, sier Tuva Moflag, som er arbeidspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Avtalen er inngått i forbindelse med behandlingen av regjeringens stortingsmelding om pensjon og innebærer at det skal gjøres endringer som sikrer bedre alderspensjon for uføre, sterkere utvikling av minstenivåene og en heving av aldersgrensene. Det betyr at man beholder retten til sosiale ytelser som dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger like lenge som det er forventet at man står i arbeid.

Egen ordning for «sliterne»

Det er også avtalt at det skal opprettes en såkalt sliterordning i folketrygden som skal vedtas samtidig med de andre forslagene. Det betyr at folk som ikke klarer å stå like lenge i jobb som de nye aldersgrensene

tilsier, skal få en kompensasjon som bidrar til å trygge økonomien deres. I tillegg skal det gjøres et arbeid sammen med partene i arbeidslivet, for å sikre at folk får tilrettelegging, hjelpemidler og andre tiltak som gjør det mulig å stå i verdiskapende arbeid så lenge som mulig.

– For folk med belastende yrker eller dårlig helse, såkalte «slitere», må vi se på flere grep for å sikre at pensjonssystemet blir rettferdig også for dem. Det handler både om å sikre et helsefremmende arbeidsmiljø, og om hvor stor pensjonsutbetalingen blir hvis man må gå av tidlig. Alle skal ha trygghet for en god avslutning på arbeidslivet og en pensjon

som sikrer en verdig alderdom. Dette har vært viktig i den dialogen jeg underveis har hatt med særlig fagbevegelsen. Og er det viktig for fagbevegelsen, så er det viktig for Arbeiderpartiet, avslutter Moflag.

Sosial profil

Senterpartiet legger særlig vekt på den sosiale profilen i avtalen, og betydningen av et bredt forlik for å sikre forutsigbarhet.

− Nå skal flere få trygghet for pensjonene sine. Evalueringen av pensjonsreformen avdekket uheldige utslag for noen av de som har minst i landet vårt. Senterpartiet har gått inn for å rette opp i mest mulig av dette, og for å gi folk mer

trygghet gjennom en bedre pensjonsordning, sier Tor Inge Eidesen, medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomite for Senterpartiet.

− Folketrygden er grunnsteinen i pensjonssystemet vårt, og er enormt viktig for å utjevne forskjeller. Dette har det vært viktig for oss å ivareta. Gjennom en økning av pensjonsalderen i tråd med økningen i levealder sikrer vi velferdsstatens bærekraft. Gjennom forbedring av og forutsigbarhet for pensjonene til folk styrker vi med dette brede forliket den norske nasjonalstaten, sier Eidesen.

ENIGHET: Tuva Moflag, som har vært saksordfører for saken i Stortinget og Tor Inge Eidesen, medlem av Stortingets arbeidsog sosialkomite for Senterpartiet godt fornøyd med enigheten om pensjonsavtalen.

- Alder som oppsigelsesgrunn burde ha vært avskaffet

Akademikerne er glade for et bredt forlik på Stortinget, men mener politikerne burde gått lenger og opphevet alder som oppsigelsesgrunn en gang for alle.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Torsdag ettermiddag ble det klart at alle partiene på Stortinget, bortsett fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus, er enige om endringer i pensjonssystemet.

Forliket innebærer at det ikke skal gjøres ytterligere endringer innenfor rammen av det som nå er avtalt de neste ti årene.

- Vi er glade for at det er bred enighet på Stortinget. Et godt pensjonssystem krever langsiktighet og forutsigbarhet, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, om dagens forlik.

Akademikerne er en hovedorganisasjon med 13 medlemsforeninger som organiserer 255 000 høyt utdannede.

Mange av endringene i forliket er nødvendige for at pensjonssystemet skal være bærekraftig både økonomisk og sosialt.

Forliket innebærer blant annet:

• Aldersgrensen for når man kan ta ut

pensjon økes i takt med levealderen.

• Heving av stillingsvernet i staten til 72 år – I dag har arbeidsgiver rett til å si opp ansatte i staten når de fyller 70 år. I arbeidsmiljøloven er aldersgrensen 72.

• Retten til dagpenger og sykepenger også etter 67 år - I dag har man ikke rett til dagpenger og begrensede rettigheter til sykepenger etter 67 år.

• Sliterne - det innføres en sliterordning i folketrygden etter mønster av den som i dag er tariffavtalt i privat sektor.

Akademikerne mener det er en selvfølge at eldre arbeidstakere skal ha et like godt vern som andre, og mener det er bra at aldersgrensene heves i staten.

- Det er på høy tid at de ansatte i staten kan jobbe like lenge som andre arbeidstakere. Mange av våre medlemmer både kan og vil jobbe lengre enn til de er 70 år.

Men Akademikerne mener politikerne burde gått lenger.

- Aldersgrensen burde vært hevet til minimum 75 år både i staten og resten av arbeidslivet fordi det er så lenge man kan ha opptjening til alderspensjon. Stadig flere må jobbe stadig lengre for å få full alderspensjon, også etter de er 72 år.

Akademikerne mener stortinget sender doble signaler.

- Man hever grensen for når man kan ta ut pensjon, men gir samtidig arbeidsgiver rett til å si opp ansatte bare fordi de har blitt eldre.

Partiene som har inngått forliket sier at man skal utrede tiltak for å gjøre det lettere å stå videre i arbeid utover de ordinære aldersgrensene.

- Vi savner konkret vilje til å si at dette må innebære lovendringer der aldergrenser heves eller fjernes helt.

Akademikerne mener også politikerne burde tatt bort muligheten arbeidsmiljøloven gir til å sette bedriftsinterne aldersgrenser helt ned til 70 år.

Bra at det sosiale sikkerhetsnettet bedres

At de over 67 år får rett til arbeidsledighetstrygd og sykepenger er Akademikerne fornøyd med.

- Dette er en viktig forutsetning både fordi samfunnet har et økende behov for denne arbeidskraften og fordi folk må jobbe stadig lenger for å få full pensjon, sier Randeberg.

- Det er viktig å møte sliterproblematikken. Dette har stortinget gjort innenfor folketrygden. Det er viktig med et utredningsarbeid om nærmere konkretisering

LEDER I AKADEMIKERNE: Lise Lyngsnes Randeberg, (Foto; NTNU)

utover stortingets føringer. Akademikerne forutsetter at alle partene involveres i den nærmere utformingen av dette.

- Pensjonsopptjeningssystemet må bidra til at det både lønner seg å jobbe lenger og er mulig for de som kan. Dette er en bærende forutsetning for oppslutningen om folketrygdens alderspensjon.

Mudring og utfylling i sjøen må få bedre rutiner

Miljøforvaltningens kontroll av 33 prosjekter med mudring og utfylling i sjøen viste få alvorlige brudd, men mange mangler i skriftlige rutiner.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

I samarbeid med Miljødirektoratet kontrollerte statsforvalterne i fjor prosjekter over hele landet som mudrer, dumper og fyller ut med masser i sjø og vassdrag. Prosjektene varierte fra små mudringstiltak ved private brygger til utfylling med store masser for å få nytt landareal. De ansvarlige for slike tiltak er kommuner, kommunale havner, Kystverket, en

eller flere privatpersoner eller store industriforetak.

Kontrollørene fra e ansvarlige for prosjektene må nå rette bruddene på miljøregelverket. Statsforvalterne følger opp at dette blir gjort, veileder om kravene og har oppfølgende tilsyn der det er aktuelt. Miljødirektoratet forventer at fjorårets tilsyn med mudring og utfylling i sjøen har gjort tiltakshavere og entreprenører mer oppmerksomme på miljøkravene. Og dermed at aktørene sikrer at de har gode skriftlige rutiner og vurderinger av miljørisiko som bidrar til bedre praksis og mindre risiko for ytre miljø.

fant mange brudd på miljøregelverket knyttet til manglende eller mangelfulle skriftlige rutiner og vurderinger av miljørisiko for mudre-, dumpe- og utfyllingsprosjekter.

Kravene er viktig for å få oversikt over hvilken miljøpåvirkning de har på omgivelsene, og for å hindre mulig forurensning. Det ble også avdekket en del brudd på

kravene til miljøovervåking og målinger, inkludert hvordan resultatene er fulgt opp og rapportert internt og til myndighetene.

ØKOSYSTEMET: Mudring, dumping og utfylling kan påvirke økosystemet langs kysten, blant annet ved å skade eller ødelegge viktige områder for ulike arter. Her eksempel på utfylling i sjøen.(Foto: Statsforvalteren i Troms og Finnmark.)

aktuelt

kulturskole inntar Store KO KO I KULTURHUSET:

-Vi gleder oss, og er spente før oppsetningen av KO KO i Arendal kulturhus 12. og 13. mars 2024 sier de fra Kulturskolen.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Martin Bjørnland, som for kort tid siden kom til Arendal med familie og flyttelass, jobber nå i kulturskolen og har komponert musikken.

- Det er også fint at KORALL, vår musikkgruppe for deltagere med funksjonsnedsettelse deltar, det skaper fin helhet i forestillingen. KORALL sjarmerer, og de har etter hvert fått veldig fin sceneerfaring ved deltagelse i flere større konferanser de har vært inviterte til, skriver Kulturskolen til avisen.

I «Ko ko» møter publikum gjøkungen Jørgen som klekkes i lerkenes rede. Det blir en tøff start på livet for en som ikke

kan synge vakre toner, men bare si «ko ko». Hvordan skal Jørgen klare å finne veien til foreldrene, som har trukket sørover til Tropiske Afrika? Hvem kan han stole på og hvem har onde hensikter?

«Ko ko» er Arendal Kulturskoles storproduksjon, og er et samarbeid mellom alle grupper fra drama, samt kunstelever, musikk- og sangelever, koret Korall og lærer ved kulturskolen.

Regi:

Heidrun Sangvik og Kirsti Kobbeltvedt.

Mauns:

Karoline Meyer og Margrete Bratberg.

Musikk:

Martin Bjørnland

Musikken til forestillingen er skrevet av kulturskolen sin nyansatte pianolærer, Martin Bjørnland.

Foto: Aud Asser

hus & hage

Bygg drivhus selv i hagen

Drømmer du om drivhus i hagen? Med fine gjenbruksmaterialer kan bygningen bli både rimelig og solid.

KAREN GJERMUNDRØD / NTB

– Dette er billigere og langt mer solid enn et kjøpedrivhus, noe som føles bra siden vi bor et sted der det blåser mye, sier Mariann Svingen i Valdres.

– Jeg er så stolt av fronten, med det flotte vinduet fra 1800-tallet som sitter over dørene, forteller hun.

Det hele startet med at hun og mannen Egil Bjørsland ønsket seg et lite drivhus til å dyrke tomater i.

– Så kom jeg over en reportasje i et blad om et lite veggdrivhus laget av gamle vinduer. Det inspirerte oss til å samle gamle vinduer selv.

Fine funn

Drømmen vokste til en plan om å lage et stort, frittstående drivhus. Det skulle kunne brukes året rundt, til både dyrking og hygge.

– Vi fulgte med på Finn og Facebook, samt at vi jevnlig besøkte den lokale miljøstasjonen. Der fant vi verandadører, to store trekantvinduer, et blyglassvindu og masse gammel murstein, forteller Svingen.

Basert på det de hadde fått tak i, tegnet de en skisse. Trekantvinduene la føringer for formen på drivhuset.

– Vi var nøye på å regne ut riktige mål. Da sommeren kom, startet vi med å støpe en ringmur som gikk cirka 60 cm ned i bakken, for at drivhuset skulle stå støtt også om vinteren med tele i bakken, påpeker hun.

Reisverket snekret de etter målene på tegningen. Nederst på veggene i fronten murte de opp hvit murstein, før vinduer og dører ble satt inn. Taket er av plastplater, og gulvet består av rød, gammel teglstein med patina.

– Den ene enden av drivhuset har åpent bed der det ikke er lagt mursteinsgulv.

Her vokser vindruene. Vi murte også en vannkum for å ha temperert vann til vanning. Og vi la inn strøm som holder drivhuset frostfritt fra 1. april til 1. november, forklarer hun.

Fire vinduer i bakkant av drivhuset kan åpnes, og på to av disse er det montert automatiske vindusåpnere. To av lukene på kortveggene kan også åpnes for lufting.

Rundt i landet

Et lite sveip rundt i landet viser at mange har tenkt som Svingen og bygget seg funksjonelle drivhus av gjenbruksmaterialer.

I Sandefjord har Christine Dahl laget seg et hus der både kyllinger og agurker stortrives.

– Vi snekret et reisverk i «to-tom-fire», brukte gamle vinduer vi hadde stående, og kledde huset med resteplank. Snart skal

nye kyllinger ut og rufse og rafse fram til jeg setter ut agurkene i mai, forteller Dahl.

En annen som har vært kreativ med gamle vinduer, er Ellen Fullumoen i Sør-Odal.

– Her dyrkes det fram planter, i tillegg til at huset fungerer som en utestue, forteller hun.

Ønsker man et mindre prosjekt, kan et selvbygd «drivskap» være en ypperlig løsning. Et slikt har Lill Unni Henriksen i Kongsvinger bygd seg.

– Vi bruker det til nysådde planter om våren for å verne dem mot frost. Når de plantes ut, fyller vi miniveksthuset med urter, forteller Henriksen.

Drivhusprosjektet kan også gjøres enklere

– med pallekarmer, rester av byggeplast og noen rette greiner. Karina Erstad i Samnanger har flere slike billige og funksjonelle løsninger på tomta.

– Jeg er veldig fan av å bruke de ressursene vi har tilgjengelig, fastslår hun.

Vil man ikke spikre eller snekre i det hele tatt, kan man kopiere den fleksible løsningen til Kristin Standal Søvik i Fana. Hun har brettet ut doble vinduer over plantekassene for å gi småplantene ly mot kalde vårvinder.

Stødig i ti år

Tilbake i Valdres forteller Mariann Svingen at drivhusprosjektet – fra idéstadiet til et ferdigreist veksthus – har vært en givende reise.

– Vi føler at vi har lyktes godt med tankene og ideene vi hadde. Drivhuset

x

HELÅRS: - Tanken var et drivhus som kunne brukes året rundt. Det er lagt inn strøm som holder drivhuset frostfritt fra 1. april til 1. november har vi alle frøplantene våre i drivhuset før de plantes ut, sier Mariann Svingen Foto: Privat

november

hagen eller på terassen

grunn av de to vindruene som bor der. Om våren

er nå ti år gammelt og har stått stødig gjennom vær og vind. Et selvbygget drivhus er tingen på steder med værutfordringer, mener Svingen.

Hun råder andre som planlegger drivhus, til å tenke grundig over hva man vil bruke det til, og hvor det er best å plassere det på tomta. I tillegg må man ha en god skisse basert på det man har av gjenbruksmaterialer før man setter i gang.

– Gjør solid grunnarbeid. Velg tak etter hvor mye vind det må tåle. Har du råd, så velg gjerne polykarbonat. Monter automatiske vindusåpnere. Innlagt strøm og vann kan være kjekt å ha, dersom man har budsjett til det, sier hun.

Et naturlig midtpunkt i hagen Svingen synes det er veldig praktisk å ha et annet sted enn stua til alle frøplantene om våren. Drivhuset er også velegnet til

lagring av hageredskaper om sommeren og hagemøbler om vinteren.

– Om våren bor alle frøplantene våre i drivhuset før de plantes ut. Om sommeren og høsten bruker vi drivhuset på regnfulle dager til kos. Det samme gjør vi om vinteren. Da tenner vi tenner levende lys i vinduene og setter på varme. Vi koser oss skikkelig der og synes at gjenbruken lager en helt spesiell atmosfære.

Drivhuset har blitt et naturlig midtpunkt og smykke i hagen.

– Det aller beste med å ha drivhuset er at vi har et sted der vi kan trekke oss tilbake og bare nyte den spesielle atmosfæren og stillheten, og samtidig være midt i hagen, sier hun.

Gartner Marianne Utengens første drivhus var et plasttelt kjøpt for 400 kroner på et byggevarehus. Her var det plass til to tomatplanter.

– Man får en fin liten avling i et minihus montert i sørveggen. Dette drivhuset kan være ferdigkjøpt eller selvlaget av noen planker og litt byggeplast. Her kommer det an på hva hjertet begjærer og lommeboka tåler, sier Utengen, som er fagansvarlig i Hageselskapet.

Planlegging

Vil du ha plass til sittegruppe, trengs det naturlig nok litt størrelse.

– Det er verdt å merke seg at de små husene på 5–6 kvadratmeter har lav mønehøyde. Skal du investere i noe kostbart, sjekk referanser, og velg en seriøs leverandør som selger hus beregnet for norske

forhold. Snølast og vind er sterke krefter som huset må tåle, understreker Utengen.

I utgangspunktet er et drivhus (eller andre frittstående bygg der ingen skal bo) under 50 kvadrat ikke søknadspliktige, men det er likevel en del regler å sette seg inn i. Å snakke med naboen først er en god start.

Bed og potter

– Det er best å dyrke rett i bakken i drivhuset, forutsatt at jorda er ok. Det gir større jordvolum og bedre næringstilgang for plantene, i tillegg til mindre vanning, sier gartneren.

I praksis er en kombinasjon av bed og potter ofte mest praktisk.

– Pottejord varmes raskere opp om våren, og plantene kommer fortere i gang. Jeg har alltid én agurkplante i en svart potte, i tillegg til plantene i bakken. Den i potte gir avling lenge før de andre, men gir seg også først, sier hun.

Varme og kulde

Det kan fort bli for varmt i drivhuset.

– Automatiske åpnere montert til luftelukene er enkelt, billig og letter arbeidet, understreker Utengen.

Vil du forlenge sesongen, er også kulde en utfordring.

– En såkalt frostvakt, en egnet ovn som slår inn når temperaturen blir for lav, kan være smart å bruke om våren og høsten hvis du vil forlenge sesongen. Ellers er det ikke nødvendig med ekstra varme, sier Utengen.

Skadedyr

Ettersom det er varmere i drivhuset enn ute, kan skadedyrangrep raskere blusse opp og bli massive. Særlig lus er et problem.

– Vekstskifte, altså rullering av planter fra forskjellige plantefamilier for å hindre opphoping av sykdom og skadedyr, er vanskeligere å få til i drivhus enn i kjøkkenhagen. Årsaken er at det er færre planteslag å velge blant, forklarer Utengen.

– Det kan med årene gi problemer. Men skadedyr kan likevel forebygges ved å tilføre jorda kompost. Jorda kan også skiftes ut helt eller delvis, sier hun.

VARMEKJÆRE: VEKSTER - Tomater, slangeagurk, paprika, chili og aubergine er de klassiske drivhusplantene, sier Marianne Utengen, gartner i Hageselskapet. Her er hun fotografert i eget veksthus. Foto: Colin Eick

hus & hjem

TID FOR Å SÅ:

Lykke i vinduskarmen

Snøen smelter ute og det går mot varmere dager. Da er det tid for å planlegge og gjøre klart for sommeren som kommer, og hva er vel hyggeligere enn å se det fra spire i vinduskarmen?

ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

De siste årene har interessen for å produsere egne grønnsaker hjemme vokst. Hagesentrene er fulle av utstyr til hjemme såing og drivhus i alle størrelser og varianter popper opp i folks hager og på balkonger. Det er heller ikke til å kimse av at det er en miljøgevinst i å så selv, spesielt i forhold til import.

Matvarepris

Det er ingen tvil om at mange har blitt inspirert til å dyrke egne tomater i vinduskarmen når man ser de bleike importerte tomatene i butikken med kilopris som bare blir høyere og høyere. Som en postet på Instagram: «Etter en tur i matbutikken bestemte jeg meg for å gå på hagesenteret for å kjøpe utstyr for 4000 kr, så jeg kan sikre meg en kilo eller to med tomater til høsten».

Det er neppe lønnsomt første året som hjemme produsent av grønnsaker, men det blir billigere for hvert år og det finnes mange gode alternativer når det gjelder utstyr. Det meste kan det hende du har hjemme eller i hagen allerede.

Hvilke grønnsaker bør du plante nå i mars?

Tomater! og physalis (tilhører samme familien)

Chilli og Auberginer om du ikke allerede er i gang.

Kåltyper, her finnes det mange men det er viktigs å velge de du liker best å spise. Grønnkål, svartkål,savoykål, blomkål, rosenkål. spisskål, her finnes en nydelig lilla variant som er vanskelig å finne i matbutikken, og det er kanskje de gøyeste og få det som du ikke finner i de standardiserte butikkene vi raser daglig gjennom. Andre grønnsaker kan være pak choy, bønner, fennikel, salater og spinat.

Start i vinduskarmen, eller under sterk leddlys. Har du plass i vinduskarmen, fyller du melkekartonger, små yoghurt beger som du klipper små hull i bunnen og plastemballasje fra druer og lignende, med jord. La gjerne varmen under vinduet stå på til det har spiret eller så kan du sette frøene på baderomsgulvet til spiring. Du kan og brette små “kurver” av avispapir. Disse kan settes hele i jorda senere. Når det gjelder jord, sår noen i vanlig blomsterjord, gartnerjord og så jord. Det finnes også torvfrijord og torvfri så jord, og om man er ny i dette kan man like så godt venne seg til å bruke torvfri jord, fordi det er vel slik det blir i fremtiden. Det som er viktig å huske er at det har ikke samme egenskaper som torv. Dette må vi venne oss til, og bli gode på. Det som kan være en fordel er å solde jorden i bestefall napp ut de store bitene.

Så på gjennomfuktet jord. Dekk så frøene med litt jord. På de minste frøene kan det være en fordel å heller drysse vermiculitt

JORD UNDER NEGLENE MÅ TIL: Så egne grønnskaer alledere nå (Foto: Pixabay.com)

TOMATER I VINDU: Tomater trives veldig godt i solen, og passer godt i vinduskarmen. (Foto: Pixabay.com)

Økning i arbeidsledigheten

Arbeidsledigheten økte gjennom siste halvdel av 2023, og i januar utgjorde de arbeidsledige 3,9 prosent av arbeidsstyrken. Mye av økningen kom blant menn i alderen 25 år og over. (SSB)

over, dette er fuktighets regulerende og hjelper mot sopp. Det er også lysfremmende. Vann lett med en dusjflaske. Det er best å dekke til med en brukt, gjennomsiktig plastpose, slik at plantene får høy luftfuktighet til spiring.

Fuktig jord er viktig. Jorda må holdes fuktig til frøene har spiret, da kan du begynne å lufte litt. Men jorda må ikke tørke ut! Pass på som en smed med vanningen, uansett hva du dyrker.

Plantene over i potter

Sjekk anvisningen på frøposene, her angis det hvor stor avstand du trenger mellom plantene. Når plantene har fått gro litt mer enn bare de første to småbladene, begynner det å bli trangt for dem. Da prikles plantene over i større potter – én i hver potte, løft plantene ved å holde på første bladpar, der er den sterkest, dersom

det følger mye jord med røttene må det støttes ellers knekker frøplanten.

Økologisk gjødsel

Får du kjøpt på de fleste hagesentre og lignende. Begynn gjerne med halv dose for å vende plante til litt mat.

Noe man kan ha litt direkte glede av er å så tørre erter på kjøkkenbenken i en gammel frukt kurv, med enten jord eller bomull. Vann hver dag, om det er behov og vipps får du de deiligste søte spirer til salaten og brødskiva.

Sukkererter, bønner, spinat, salat, ruccola, reddik, dill, gulrot og mangold er eksempler på grønnsaker som er enkle å dyrke selv. De gror lett og gir avlinger på ganske kort tid. Etter hvert kan du plukke grønnsakene direkte fra hagen eller plantekassen.

FRISTENDE OG GODT: Få ting smaker så gost som egne tomater fra hagen (Foto: Pixabay.com)

Du kan hjelpe biene

Biene er helt vesentlige i vår matproduksjon, men de dør i hopetall. For å gjøre livet litt lettere for våre små bestøvere, kan du gjerne plante noen av bienes favorittblomster.

Vårplanter: Krokus, Prydløk (allium), Løytnantshjerte, Vårlyng, Lungeurt og Bondepeon.

Sommerplanter: Akeleie, Revebjelle, Storkenebb, Iris, Fjellflokk, Tyrihjelm, Pyramidelyng, Lammeøre og Revebjelle.

Høstplanter: Agurkurt, Ridderspore, Lyng, Lavendel, Blomkarse, Kattemynte, Vanlig honningurt, Bringebær, erteblomster

Busker og trær: Selje, frukttrær, Sommerfuglbusk, Spirea, Klokkebusk, Rhododendron

Urter: Rosmarin, Salvie, Timian, Merian, Mynte

kronikk

Eivind Hegland – hovedleder Sørfjell IL

Steinar Rasmussen – nestleder Sørfjell IL

Sørfjell IL tar et samfunnsansvar!

For

år siden fikk vi koronaperioden som satt samfunnet vårt i stillstand i nesten to år, og så har vi fått en dyrtid som er svært belastende økonomisk for alt for mange familier. Det har for mange blitt et valg om hva som det skal spares på i familiebudsjettet, og da blir ofte fritidsog idrettsaktiviteter en innsparingspost.

Sørfjell IL har vedtatt å ta et samfunnsansvar for å gi alle barn og unge en mulighet til å delta i idrettslig aktivitet. Dette reduserer ulikhetene i samfunnet, forbedrer folkehelsen og gir barn/unge muligheten til å utvikle mange ferdigheter og selvtillit.

Vårt idrettslag er definert som et fleridrettslag og vi arbeider kontinuerlig med å etablere forskjellige aktiviteter. Aktiviteter som kan gi tilbud til alle barn, unge og voksne i nærområdet. Sørfjells visjon er at «Alle skal med», og målet er at det skal skapes idretts- og aktivitetsglede for alle og med lik mulighet for deltakelse i idretten.

Vi har nedfelt i Sørfjells interne lover at frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd skal prege alt arbeid som foregår i Sørfjell IL. Vi skal bygge våre aktiviteter på grunnverdiene idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Vi har som mål å forebygge utenforskap og sosiale ulikheter. Med det som grunnlag så arbeider vi med å holde kostnadene så lave som mulig for å kunne delta.

Selv om vi har holdt kostnadene for medlemskap lave så er det fremdeles alt for

mange familier som sliter økonomisk med at barn og unge kan delta i idrettslige aktiviteter. Derfor har Sørfjell opprettet det vi kaller «Sørfjells Solidaritetsfond». Et fond som har som formål å forebygge utenforskap og sosiale ulikheter. Vi ønsker at økonomi ikke skal være en barriere for å kunne delta i idrettslig aktivitet i vår klubb.

«Sørfjells Solidaritetsfond» skal være til hjelp med veiledning og til søknad om økonomisk støtte fra forskjellig ordninger.

I tillegg vil det være mulig å søke fondet vårt om økonomisk støtte der andre ordninger ikke strekker til. Det gjelder medlemskap, deltakelse i cuper/turneringer, sosiale samlinger, anskaffelse av bekledning/utstyr.

Som en del av fondet er vi i startfasen med å etablere en gjenbruksordning for sportslig bekledning/utstyr. I den forbindelse så oppfordres alle som har mulighet til å donere sportsutstyr til Sørfjell IL. Dette vil da bli gitt videre gratis til de som måtte trenge det. Dersom du enten trenger eller ønsker å gi bort evt. bytte utstyr/bekledning så kontakt oss på sportslager@sorfjell.no

Barns mulighet til å delta i en eller annen form for fritidsaktivitet er svært viktig for et barns utvikling.

Det skapes kontakter blant barn og unge ved deltakelse i aktiviteter, og det skapes gode sosiale fellesskap. Opplevelser som barn og unge tar med seg videre i livet.

Barrieren for alt for mange barn og unge er at kostnadene for å delta er høye pga. dyre reiser/turneringer, dyrt utstyr etc. Det blir for mange foreldre en utfordring med å få sine barn med på de samme aktivitetene pga. at det sliter veldig på familiens økonomi. Økonomi skal ikke være til hindre for at barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter, men det er dessverre alt for mange tilfeller av dette.

Idrett er en lønnsom investering for samfunnet. Idretten skaper en god folkehelse, og utenforskap gir samfunnet langt større

kostnader enn det hadde vært å tilrettelegge for deltakelse i idretten. Idretten må skape gode sosiale fellesskap der alle er inkludert. Alle skal bli sett og hørt, og alle barn/unge skal ha mulighet til å drive med idrett.

Vi oppfordrer alle til å ta kontakt med oss dersom økonomi er en barriere for at du, ditt barn, noen i din familie eller andre du kjenner kan delta i Sørfjells aktiviteter. Send en e-post til solidaritetsfondet@ sorfjell.no

HVA SKJER:

På biblioteket i Arendal

Litterært pusterom dagtid

Vår leseleder leser høyt en utvalgt novelle og et dikt. Bli med på samtale om opplevelsene av teksten. Det er ingen forberedelse til samlingen, og ikke press til deltakelse i samtalen. Det man får igjen, er følelsen av ro, fellesskap og utvikling av medfølelse til seg selv og andre.

Velkommen til en annen form for høytlesing på biblioteket!

Tirsdag 5. mars kl. 12.00 - 13.30 Kaffe/te og noe søtt serveres. Kafeen

Birger Emanuelsen:

Før de forsvinner

Er barna våre små undere og mysterium, eller bare etapper til voksenlivet?

Hvordan har vi oppfattet og behandlet barn gjennom historien? Og hvordan kan vi komme nærmere våre egne barn, før de forsvinner?

Birger Emanuelsen undersøker og utfordrer våre forestillinger om barn. «Før de forsvinner» er en velinformert dokumentarbok om ansvaret foreldre har for å forberede barna sine på verden, og hvordan de kan gå fram for å gjøre det. Men dette er også en nær og personlig fortelling om et av de mest grunnleggende spørsmålene i livet:

Hva er egentlig et barn?

Birger Emanuelsen bor på Tromøya og har utgitt en rekke bøker, dette er hans første sakprosa-utgivelse. Han har vært forlagsredaktør i Cappelen Damm, journalist i Dagens Næringsliv og Dagbladet og taleskriver for regjeringen.

Samtaleleder:

Liv Ekeberg. Boksalg og signering.

Torsdag 7. mars kl. 19.00

FRA TROMØYA:

Birger Emanuelsen har utgitt en rekke bøker.

Mening

Fortsatt forbud mot kino før 13.00 på søndager

MENING

Regjeringen har stemt ned et forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre om å fjerne forbudet mot å vise kinofilm før 13.00 på søndager. Det bør både barnefamiliene, filmnæringen og kinoentusiaster få med seg. Dagens lov om søndagsfred treffer tilfeldig og er ikke er tilpasset vår tid og samfunn. Derfor bør lovverket som et minimum liberaliseres, ikke innskrenkes slik venstresiden vil. Bransjeorganisasjonen Film & Kino er tydelige. Jeg er enig i at det er vilkårlig at kun enkelte kulturtilbud utestenges fra å drive søndag formiddag, mens det meste annet av kulturtilbud står fritt til å trekke publikum før 13.00 på søndager. Det betyr f.eks. at det ikke er lov å vise barne-/familiefilm på søndag formiddag. Dette er konkurransevridende. Film & Kino ønsker derfor at unntaksbestemmelsene i lovens § 4 også skal gjelde filmfremvisning.

Det gir jeg og FrP full støtte til, men Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har nå stemt dette ned på Stortinget. Skal politiet virkelig bruke ressurser på å stenge ned Disney-filmen barna ser på kino klokken 12.00 på en søndag?

Politiet ønsker ikke dette forbudet, og ifølge Aftenposten bruker politiet i dag ressurser på å byråkratisk behandle dispensasjonssøknader fra Kinofremvisere.

For mange år siden ville Frp fjerne bestemmelsen om at dagligvarebutikker fikk holde åpent på hverdager etter kl. 17. Forslaget ble først latterliggjort, deretter motarbeidet, og til slutt ble det tatt som en selvfølge. Det tror vi også om søndagsåpne butikker og kino før 13.00 på søndager fordi det bør være en selvfølge at norske politikere gjør livet lettere for folk og ikke vanskeligere.

Fremskrittspartiet ønsker en bedre tilpasning av åpningstidene til brukernes behov. Dagens regler kan virke konkurransevridende og er en unødvendig regulering av varehandelen.

Piggdekk redder liv

MENING

Det er spinnvilt at mangel på piggdekk og piggdekkgebyr i byene er med på å skru opp forsikringspremiene for alle. Det er akkurat når det virkelig gjelder og været og føret er ekstremt at dekkene kommer til sin rett.

Jeg ukependler selv mellom Sunnmøre og Oslo og kjører 1100 kilometer i uka, selvsagt med gode piggdekk.

For meg er det utelukket å bruke annet

enn skikkelige piggdekk. Gjennom hele vinteren, hver eneste uke, opplever jeg at det hjelper med skikkelige piggdekk på strekninger med mye is. Det er ikke holdbart at norske byer har gebyrer for å kjøre med piggdekk. Dette kan henge sammen med den varslede økningen i kostnader til bilforsikringer på hele 10 prosent.

Hvorfor jeg må betale 1400kr i «bot», dvs avgift, for å kjøre trygt på blankisen i Oslo? Byråkratene og politikerne som ivrer for dette har i hvert fall ikke kompetanse på norske kjøreforhold. Jeg har en oppfordring til forsikringsselskapene. Gi rabatt til dem som kan

Små butikker kan holde åpent, store butikker i «turistkommuner» kan holde åpent, og såkalt «midlertidige» butikker/boder kan holde åpent. Dette gir tilfeldige utslag, det en vanlig butikk i en kommune kan holde åpent, mens nabobutikken må stenge.

Jeg har fått flere henvendelser siste årene om hvor utradert mange mener søndagsregimet er. NHO Reiseliv er blant dem som tar til orde for mer fleksible åpningstider, slik at de kan harmoneres med nasjonale reiselivsmeldinger og strategier. Handel gir liv til kultursteder og andre områder som turister ønsker å besøke. De gir også velkomne inntekter for lokale næringsdrivende, og arbeidsplasser til folk i sine nærområder. Mye av næringslivet som retter seg mot reisende, er sesongdrevet, og mange av de som arbeider i slike næringer på turiststeder, er deltidsansatte, f.eks. studenter som selv ønsker å kunne jobbe intensivt i de korte periodene hvor det er behov. Selvsagt er det viktig å ivareta

arbeidstakernes rettigheter, og jeg forutsetter at dette ikke vil bli noen problemstilling ved fjerning av særbegrensningene på åpningstider som gjelder på søndager. Allerede er en lang rekke arbeidstakere ansatt i virksomheter og bransjer hvor det jobbes på alle ukens dager, og noen også til alle døgnets tider. Det er helt opp til den enkelte å bestemme hvilken type jobb man ønsker. Vi må sikre gode helgetillegg og ordnede formål i arbeidslivet.

Tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere åpningstider. En liberalisering av lovverket for å åpne for søndagsåpne butikker vil gi mer fleksible tilpasninger, som naturlig vil variere med bransjetype, sted og lokale forhold.

Silje Hjemdal, Forbrukerpolitisk talskvinne (FrP)

dokumentere bruk av piggdekk. Det er en grunn til at politi og ambulanser som regel kjører med piggdekk. Mer bruk av piggdekk kunne ført til færre ulykker, spesielt i byområdene der over 90 prosent av bilene ikke har pigger og polerer stålisen på veiene.

Norske byråkrater og politikere må slutte å sette klimahensyn foran alle andre hensyn. Konsekvensene har vi sett denne vinteren – personbiler velger bort piggdekk for å unngå avgifter, bilforsikringene øker med 10 prosent, og elbussene ligger strødd langs veien.

Demokrati og kommuneledelse

Hva er et folkestyre? De Nordiske landene har et demokrati og folkestyre som verdens befolkning ser opp til. Så opplever vi at ordfører i Arendal på NRK sin sørlandssending kl 19 torsdag 22. februar må krype til korset i Solhaugsaken. Kanskje noe han aldri

før har måttet gjøre. Hva slags hjelp har den politiske ledelsen fått? Fra avisene får jeg inntrykk av at vi har en kommunedirektør som i denne saken legger til rette for opposisjonen. Hva slags folkestyre har vi da?

Innenfor helse og eldreomsorgen vil det aldri bli nok. Det kreves ekstra dedikasjon for å ha denne arbeidsplassen. Det er nå 13 år siden at folk gikk i

fakkeltog i denne byen? 10 000 tror jeg det var. Folk tok faklene i bruk for å vise sin misnøye med hvordan ledelsen i Kristiansand drev sykehuset i Arendal. Neste gang folk går i fakkeltog i denne byen, tirsdag 13 februar 2024, går folk i fakkeltog for å bevare Solhaug. For oss vanlige folk som følger saken fra avisa, ser det ut som beboere på Solhaug skal ut av huset, uten at vi får lese hvor

de skal hen. På nytt. Hvilken hjelp får de folkevalgte? Jeg tror ikke det er for kommunedirektøren å velge planet, selv om hun får med seg opposisjonen. Kommunedirektøren er det verktøyet de folkevalgte med flertallsmakt har, for å nå sine mål.

Arne Sauar

Frank Sve, Fremskrittspartiets samferdselspolitiske talsmann

Høyt sykefravær i 2023

Sykefraværet lå på 7 prosent i 4. kvartal. Det er en økning på nesten 4 prosent fra forrige kvartal. Sykefraværet har økt gjennom hele 2023, og er det høyeste siden slutten av koronapandemien. (SSB)

Det nye pensjonssystemet straffer de som har minst

MENING

La oss gjøre en ting klart først: pensjon er en opparbeidet rettighet, ikke et gode fra staten. Det er Frps utgangspunkt i vårt syn på pensjon, og er grunnen til at vi stemte mot pensjonsreformen i 2011, og at vi nå har brutt forhandlingene om et nytt pensjonssystem. Det er uaktuelt for oss å støtte et pensjonssystem som straffer de som har minst.

Frp var det eneste partiet som stemte mot pensjonsreformen i 2011. Premisset for reformen var sterkt svekkede statsfinanser. Det har ikke slått til, og det er ikke noe tilsier at de vil bli svekket de neste tiårene. Det er verdt å minne på at vi har et oljefond på over 16 000 milliarder som er alle nordmenn sin sparekonto, hvis det ikke sløses bort av politikere som ikke evner å prioritere For det det mangler ikke på vilje til å bruke titalls milliarder på symbolske klimatiltak, der effekten er minimal. Også penger til bistand øker år for år, uten at de andre partiene er villig til å ta innover seg at ordinær bistand sjelden bidrar til å heve levestandarden i landene som mottar bistanden. Men når man skal betale tilbake pengene til pensjonister som har jobbet et langt liv, da skal man holde igjen.

Vi må heller se på hvordan vi kan øke yrkesdeltakelsen blant gruppene som står utenfor arbeidslivet i dag. Noen begrunnet, andre trenger hjelp og tilpasning for å bli en del av arbeidslivet. Det å få flere til å bidra på «spleiselaget»

er viktigere enn å skvise mer ut av de som allerede står der.

Levealdersjustering, som nå regjeringen foreslår, betyr i bunn og grunn at staten tvinger deg til å jobbe lengre for å kunne få en pensjon det er mulig å leve av. Den følger levealdersutviklingen, og vil øke med et år ekstra i jobb, for hvert tiende år. Enkelt forklart betyr det at de som er født på 1990-tallet, må jobbe til de er 70 år for å få like gode pensjonsrettigheter som det er i dag. Frp vil legge til rette for at flere kan jobbe lenger, men vi vil ikke straffe dem som ikke kan stå så lenge i arbeidslivet.

Minstepensjonistene fortjener en pensjon det er mulig å leve av, og det er skammelig at minstepensjonen i et av verdens rikeste land fortsatt er langt unna EUs fattigdomsgrense. En anstendig minstepensjon har hele tiden vært en forutsetning for Frp for å bli med på et bredt forlik. Men i stedet for å øke minstepensjonen, foreslår regjeringen å øke sosialstønader og bostønader. Man krever altså at eldre må gå med lua i hånda til Nav og be om penger, enn å la eldre få nok penger til å ha en økonomisk handlefrihet. Frp har tillit til at de eldre klarer å prioritere sine egne penger, og det er uverdig at de må be om almisser fra staten til å betale husleien. Dessverre har Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet under forhandlingene fastholdt at pensjonistene skal være en salderingspost. Vi hadde derfor ikke noe grunnlag for å forhandle videre om en bred enighet om endringer i pensjonssystemet. Frp kan ikke stå inne for et

system som i stor grad viderefører den usosiale pensjonsreformen fra 2011.

Dagfinn Olsen, Frps arbeidspolitiske talsperson

Flere innvandrere må i jobb

MENING

Flere innvandrere må i jobb Innvandrere som kommer til Norge, må skaffe seg utdanning og komme i arbeid. Dette vil sørge for at flere raskt kan klare seg selv uten sosiale ytelser.

Nye SSB-tall viser gledelig nok at pilene peker rett vei. 65 prosent av dem som fullførte introduksjonsprogrammet i 2021 var i arbeid eller utdanning november året etter. Dette har tallet er det høyeste siden introduksjonsprogrammet ble innført i 2004.

Høyre gjennomførte i regjering en omfattende reform av integreringsordningen. Dette ser nå ut til å gi

avkastning. Målet var at flyktninger som har fått opphold i Norge raskest mulig skulle kunne leve selvstendige liv med egen inntekt og en jobb å gå til. Det viktigste virkemiddelet for å lykkes med dette er å gi den enkelte kompetanse som arbeidslivet etterspør.

Derfor sørget vi for bedre norskopplæring med tydeligere kompetansekrav for lærerne. Fremfor å gi rett til norskopplæring i et gitt antall timer, stilles det nå krav om å faktisk lære seg norsk – enten du bruker lang eller kort tid.

Selv om det er bra at pilene peker rett vei, er det fortsatt en lang vei å gå. Når vi ser på antallet som kommer seg i jobb etter introduksjonsprogrammet, ser vi fortsatt at det er mye mer som må gjøres. Det er fortsatt svært store

kjønnsforskjeller. Menn kommer i større grad i arbeid og utdanning enn kvinner. Det er fortsatt slik at innvandrere i mindre grad er i arbeid enn befolkningen ellers.

Det viktigste vi kan gjøre fremover, er å gi folk det som trengs for å komme seg inn i jobb. Arbeid er nøkkelen ut av fattigdom og for å bli godt integrert i Norge. Derfor er utdanning og kvalifisering viktige tiltak. Det må bli enklere å ta fagbrev gjennom introduksjonsordningen. Det trengs et tettere samarbeid mellom næringsliv og kommuner for å gi et bedre tilbud. Norskopplæringen bør forbedres enda mer.

En av de viktigste årsakene til økt fattigdom de siste årene er innvandring. Det tar tid å komme i jobb, og en

barnefamilie hvor bare én eller kanskje ingen av foreldrene er i arbeid, sliter mer med å få endene til å møtes. Selv om det nå er færre barn i familier med vedvarende lavinntekt, kan vi ikke slå oss til ro.

God integrering er viktig for å bevare et samfunn med små forskjeller og høy tillit mellom folk. Samfunnet skal legge til rette, men vi må også stille tydeligere krav og forventninger til den enkelte innvandrer. 35 prosent av dem som fullførte introduksjonsprogrammet i 2021 var fortsatt ikke i arbeid eller utdanning året etter. Det viser at vi fortsatt har en stor jobb foran oss.

Mari Holm Lønseth, (H) stortingsrepresentant

JOBBE LENGER: Alle må belage seg på å jobbe lengre og få mindre i framtiden. (Foto; Pixabay.com)

Mening

Arbeidslivet må endres, ikke pensjonsalderen!

MENING

Pensjonsreformen ble innført i 2011 og har gjennom 12 år blitt grunnleggende endret fra å være en kollektiv og solidarisk ordning til å bli hovedsakelig individuelt innrettet. De som rammes hardest av den nye pensjonsreformen er de som starter tidlig i arbeidslivet og som har fysisk/psykisk belastende jobber eller er lavtlønnede. Fellesnevneren for disse gruppene er at de ofte må gi seg i arbeidslivet før pensjonsalder, og mange avslutter arbeidslivet som uføre.

Den styrende mekanismen i pensjonsreformen er levealdersjusteringen. Dette betyr at kravet til å stå i jobb øker for hvert årskull. Jo yngre du er jo vanskeligere vil det bli å få en pensjon å leve av. Arbeidsgivere møter ingen krav i pensjonsreformen siden det er ingen krav om tilrettelegging for å sikre at arbeidsfolk ikke jobber helsa av seg. Det foreligger heller ingen økonomiske straffetiltak mot arbeidsgiver for arbeidstakere som

påføres helseplager og uførhet.

Regjeringen har planer om å endre pensjonsalderen, og vil gjøre den avhengig av fødselsår. Hver årgang av pensjonister skal måtte vente 1-2 måneder lenger enn forrige årskull. Dette skal gjelde for både aldersgrensa på 67 år og aldersgrensa for AFP på 62 år. Svakhetene med den nye pensjonsreformen blir klart merkbar for arbeidstakere som er født i 1964 og senere. For dem gjelder reformen fullt ut.

Mange av LOs medlemmer klarer så vidt å være i arbeid til fylte 62 år. Disse medlemmene står nå i fare for å bli presset over på den lange og tunge vegen til uføretrygd. Meningen med AFP var å gi en verdig slutt på arbeidslivet for sliterne, men det ser ut til at utviklingen snur slik at situasjonen kommer tilbake til situasjonen før AFP ble innført. Derfor er det uforståelig at ledelsen i LO godtar en økning av pensjonsalderen.

Regjeringen mener deres forslag har en styrket sosial profil og selger derfor reformen inn som en ordning for uføre

og minstepensjonister. Problemet er at forbedringene er marginale i forhold til de usosiale forslagene de legger frem. Sannheten er at når garantipensjonen erstatter minstepensjon fra 2030 blir det et historisk kutt i minstepensjon. I tillegg blir garantipensjonen lavere for hvert årskull. Etter 2031 blir uføre delvis skjermet for levealdersjustering, men vil fortsatt få betydelig mindre enn yrkesføre. Arbeidstakere som opplever at arbeidslivet fratar deres helse vil fortsatt oppleve et pensjonssystem som tilbyr en alderdom i fattigdom.

Styret for LO i Østre Agder krever: •Ingen økning av pensjonsalderen.

•Arbeidslivet må endres, ikke pensjonsalderen.

•Sliterordning må på plass før Stortinget behandler spørsmål om pensjonsalder. Det er ikke godt nok å sette ned utvalg for å vurdere sliterordning.

•Garantipensjonen må minst opp på samme nivå som minstepensjon for enslige.

•Uføre må tjene opp alderspensjon til øvre aldersgrense.

•

Nei til reformert AFP. Tett mangler som finnes i dagens AFP-ordning.

•Felles ordning med privat og offentlig AFP må bli en ordning som harmonerer oppover, ikke nedover.

For styret LO i Østre Agder Steinar Rasmussen - leder

Når skal kommunene våkne, og begynne å handle?

Riksrevisjonen har lagt frem en kritisk rapport om situasjonen i rehabiliteringstjenesten: Et flertall av kommunene strever med å tilby tilstrekkelige og kompetente rehabiliteringstjenester. Alvoret kan ikke ignoreres. Nå må vi få handling.

Riksrevisjonen har pekt på en skuffende mangel på fremskritt siden deres forrige undersøkelse i 2012. Det vises til at rehabilitering er et av de svakeste områdene i helsevesenet. Problemet har vært kjent i mange år, men det har dessverre ikke mottatt den nødvendige oppmerksomheten fra helsemyndighetene.

Rapporten viser at hele seks av syv kommuner mangler den lovpålagte kompetansen på rehabiliteringsområdet. Dette inkluderer tilgang til essensiell ekspertise som leger, sykepleiere, psykologer, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Det er dypt bekymringsfullt at kun 14 prosent av kommunene har den nødvendige kompetansen. Mangelen på psykologer er spesielt alarmerende, gitt den voksende forståelsen av mental helse som en kritisk del av rehabiliteringen.

Mer enn halvparten av kommunene rapporterer selv vanskeligheter med å tilby gode rehabiliteringstjenester. Manglende prioritering, ledelsesforankring og kompetanse er blant årsakene. Dette fører til økt belastning på andre kommunale tjenester, og undergraver målet om et bærekraftig velferdssamfunn.

Det er skuffende å se at mange kommuner ikke arbeider systematisk på dette området. Nesten 30 prosent mangler en dedikert plan for rehabilitering, og over 20 prosent har ikke en generell oversikt over behovet. Dette er grunnleggende elementer for å kunne tilby tilstrekkelige tjenester. Når kommunene ikke arbeider systematisk, blir pasientenes vei til bedring en labyrint uten kart eller kompass.

Kommunene må arbeide proaktivt slik at overgangen mellom spesialist- og kommunehelsetjenestene blir sømløs. En sterkere samordning og et mer helhetlig tilbud kan bidra til å eliminere følelsen av å være ”en kasteball” mellom ulike deler av helsetjenesten som mange pasienter opplever.. Det er på høy tid at kommuner og sykehus bygger broer der det finnes kløfter. Rapporten belyser en splittet realitet: Flaks og geografi avgjør om, og hvilken

hjelp man får. Det er skremmende at livene til pasienter avhenger mer av postnummeret enn av deres medisinske behov.

Vi må få handling.. LHL oppfordrer lokale folkevalgte og kommuner til å ta ansvaret for rehabilitering på alvor. Vi trenger en samlet innsats for å sikre at kommunene ikke bare oppfyller lovpålagte krav, men også streber etter å tilby et differensiert og fullstendig spekter av rehabiliteringstjenester. Dette inkluderer en klar strategi, styrket ledelse og tilstrekkelige ressurser til å utvikle og opprettholde nødvendig kompetanse. Vellykket rehabilitering handler om å gjøre et overlevd liv verdt å leve, og kommunene har et ansvar for å gjøre dette til en realitet for sine innbyggere. La oss bruke denne rapporten som et springbrett for handling.

Mari Larsen

Generalsekretær, LHL.

Redusert samlet gjeldsvekst

Tolvmånedersveksten i publikums gjeld er fortsatt lav og falt til 3,5 prosent i januar 2024, ned fra 3,7 prosent i desember. Det er de ikke-finansielle foretakene som særlig trekker ned tolvmånedersveksten. Ved utgangen av januar 2024 summerte publikums gjeld seg til 7 280 milliarder kroner. (SSB)

Kompetansegapet vokser mens regjeringen ser på

MENING

Nye tall fra NHO slår fast det vi allerede vet: Å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft er og blir Norges største utfordring i tiden som kommer.

Forrige uke lanserte NHO sitt kompetansebarometer for 2023. I undersøkelsen oppgir hele 6 av 10 NHO-bedrifter å ha et udekket kompetansebehov. Totalt er det snakk om nesten 42 000 arbeidstakere en vesentlig del av næringslivet ønsker å ansette, men som ikke har kompetansen som etterspørres.

Tallene er verken sensasjonelle eller overraskende. Men de er urovekkende, og bygger opp under et bilde av Norges største utfordring i tiden som kommer. Når flertallet av norske bedrifter over tid oppgir å ha et høyt udekket kompetansebehov, blir det en utfordring for flere. Et næringsliv som ikke får tak i kompetansen de trenger vil slite med å utvikle ny teknologi, øke produktiviteten og gjennomføre det grønne skiftet. På sikt vil lavere produktivitet kunne føre til mindre velstandsvekst og velferd i Norge.

På toppen av det hele sliter offentlig sektor med samme problem. Helsepersonellkommisjonen kommer langt på vei med en lik dom over helsesektoren: Når etterspørselen etter kompetent arbeidskraft øker kraftig, samtidig som tilgangen ikke blir større, går ikke regnestykket opp.

Vi står altså overfor en situasjon hvor velstandsveksten og velferden vår kan bli vesentlig svekket. Ikke fordi vi ikke har råd, men fordi vi ikke har nok folk. Vi går tom for folk før vi går tom for penger. Det paradoksale oppi det hele er likevel dette: Samtidig som vi har en enorm mangel på arbeidskraft som kan sikre

vekst i Norge, står rekordmange utenfor arbeidslivet. Rundt 600 000 står utenfor arbeid eller utdanning, og over 360 000 av disse mottar uføretrygd. Det er nesten dobbelt så mange uføre her til lands, sammenlignet med Sverige. Det til tross for at Sverige har 5 millioner flere innbyggere enn oss.

Det er åpenbart at flere som står utenfor arbeidslivet må inn i jobb eller utdanning for å tette dette gapet. De aller fleste som står utenfor arbeidslivet har likevel ikke den kompetansen som etterspørres. Mange bedrifter har et stort behov for fagutdannede, og arbeidslivet får stadig mindre rom for mennesker uten formell utdanning. Derfor har Høyre blant annet gjort grep for at flere voksne kan få muligheten til å fullføre videregående skole og skaffe seg formell kompetanse. Dette som en oppfølging av Solbergregjeringens fullføringsreform som sørger for en livslang rett til å fullføre videregående skole. Det handler ikke om å bygge egne skolebygg for voksne. Men det kan handle om å gi en 40-åring et nettkurs som kan tas mellom slagene i et travelt familieliv. Eller om å gi 30-åringen som står helt utenfor arbeidslivet muligheten til å starte undervisning i mars istedenfor å vente til skoleåret starter i august. Vi må utvikle skreddersydde tilbud som passer folk i ulike livssituasjoner.

Vi trenger rett og slett flere fleksible og alternative veier til et fagbrev eller mer kompetansepåfyll. Derfor har Høyre også fremmet mange ulike forslag til forsøk, slik som fleksibel skolestart, alternativ teoriundervisning og tilby eksamen oftere slik at voksne ikke må vente til slutten av et vanlig semester for å skaffe seg den formelle kompetansen. Et annet tiltak er å stille enda større krav til at fylkene skal gi voksne bedre muligheter til å ta fagbrev mens

de står i ulike aktiviteter. Samtidig som vi på den ene siden må klare å spleise de som står utenfor arbeidslivet med jobbene som står ledige, må bedriftene få bedre hjelp til å utvikle kompetansen til sine ansatte. Mange bransjer og bedrifter har et stort behov for å heve og utvikle kompetansen blant sine ansatte for å møte utfordringen med kompetansemangel og svakere vekst.

Høyre i regjering tok blant annet initiativ til flere bransjeprogrammer i samarbeid med partene i arbeidslivet. I disse programmene bidrar staten med utvikling og drift av utdanningstilbud, mens arbeidsgivere sammen med utdanningstilbydere utvikler tilbudene etter deres behov. Arbeidstakere bidrar med egen tid til å delta i opplæringen, og får utviklet kompetansen sin. Det kan kvalifisere dem til mer kompliserte oppgaver eller høykompetansejobber næringslivet har behov for.

Dessverre har Støre-regjeringen kuttet

i bransjeprogrammene. Samtidig med at norske bedrifter skriker etter flere fagarbeidere har regjeringen redusert betydelig i bransjeprogrammene, noe som har gitt en nedgang fra 435 tilbud i 2021, til 63 tilbud i 2023. Regjeringen har også lagt bort mange forslag fra Høyre og andre aktører for å sikre næringslivet den kompetansen de etterspør.

I mellomtiden somler regjeringen med flere utredninger mens kompetansegapet fortsetter å voksne. Det haster med tiltak om vi skal klare å sikre næringslivets muligheter til å utvikle ny teknologi, øke produktiviteten og gjennomføre det grønne skiftet. Hvis ikke er lavere produktivitet og mindre velstandsvekst et stadig mer sannsynlig scenario for Norge.

Nicolai Østeby

Kommunikasjonsrådgiver Finansfraksjonen og Arbeids- og sosialfraksjonen Høyres Stortingsgruppe

kultur

Sterk musikk og lyrikk i jazzklubben

Det er to sterke stemmer som møter hverandre når lyrikeren Gunvor Hofmo blir tonesatt av vokalist og pianist Susanna Wallumrød, sammen med saksofonist Harald Lassen. Tekster med en sterk eksistensiell nerve får musikalsk følge av melodiene til en av våre mest anerkjente og kritikerroste vokalister, i jazzklubben på torsdag.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

TORSDAG: Vokalist og pianist Susanna Wallumrød, sammen med saksofonist Harald Lassen som gjester Arendal til torsdag.

Susanna Wallumrød har i 20 år gjort seg sterkt bemerket både her hjemme og i utlandet. Hennes musikk inneholder både unike tolkninger av låter fra så ulike artister som Joni Mitchell, AC/DC, Dolly Parton, Thin Lizzy og Leonard Cohen, samt egne komposisjoner. Hun har gitt ut 17 album, som soloartist eller i samarbeid med andre, og har fått strålende anmeldelser, ikke bare i Norge, men i store og anerkjente aviser og tidsskrift som The Guardian, Financial Times, Mojo og Uncut. Hennes musikalske produksjon har også blitt anerkjent, blant annet ved tre spellemannspriser og Radka Toneffs minnepris. Susanna siste arbeid er et samarbeid med Kringkastingsorkesteret, som har blitt sluppet i disse dager.

Susanna har turnert både i Europa, Japan, Canada og USA. Hun gjestet Arendal jazzklubb senest for to år siden og trollbandt da en fullsatt sal. Også Canal Street har hatt gleden av å ha henne på plakaten, i 2011. Den gangen, som nå, var det tekstene til Gunvor Hofmo som sto på repertoaret. Når Susanna igjen besøker Arendal med «Hofmo-repertoaret», er det i en helt annen drakt enn med det uttrykket hun presenterte på plata og fra scenen på Canal Street for 13 år siden. Denne gangen får publikum møte Susanna i duo, sammen med saksofonisten Harald Lassen. Lassen har også tidligere gjestet jazzklubben, både med bandet Mopti i 2013 og med eget band i 2018.

Den spellemannsprisnominerte saksofonistens allsidige musikalske tilnærming,

hvor jazzen står sentralt, men hvor også andre musikkformer får boltre seg, kler Susanna Wallumrøds musikk, som hånd i hanske. Sammen på scenen trollbinder de publikum i vakkert samspill. Med tekster av en av etterkrigstidens mest betydningsfulle lyrikere, Gunvor Hofmo, er det et sterkt uttrykk som presenteres fra jazzklubbens scene. Hofmo, som debuterte med diktsamlingen «Det er ingen hverdag mer» i 1946, er sterkt påvirket av krigens hendelser.

Hun fikk selv oppleve at krigen rammet henne personlig og det satte sterke spor i hennes tekster. Disse tekstene er det Susanna Wallumrød har satt musikk til og som vil trollbinde de som tar turen til Arendal jazzklubb og kulturhusets Lille Torungen, på skuddårsaftenen.

HUMORGALLA:

På turné med stjernene

For bare 8 år siden bestemte Sørlandsjenta Therese Alvseike seg for å følge standup-drømmen. Siden da har hun gjort stor suksess som profersjonell komiker og fyllt både kulturhuset, så vel som hovedscenen på Lastter i hovedstaden, med soloshowet “Mor Therese”.Nå reiser hun landet rundt som konferansier for humorshowet «Ladies Night» sammen med humorstjerner hun har sett opp til i en årrekke.

TOMMY BJØRN JENSEN post@arendalstidende.no

Humorgallaen «Ladies Night» reiser for tiden landet rundt for å by på noen av Norges morsomste komikere på en og samme scene. Fredag 15. mars står de på hovedscenen i Arendal Kulturhus, med kjente navn som Anne-Kat Herland, Odd Magnus Williamson, Mia Gundersen, Hilde Lyrån, Rigmor Galtung og Trine Lise Olsen. Som konferansier for kvelden står Sørlandets egen humordronning Therese Alvseike.

- Det er jo helt surrealistisk å tenke på at man har jobbet seg opp til å være med på så store ting som dette. Det blir utrolig gøy, men også litt rart, å kalle disse store navnene for kollegaer. Det er jo stjerner jeg har sett opp til i mange år, forteller Alvseike stolt.

Fulgte drømmen

Det er ikke mer enn 8 år siden Therese bestemte seg for å følge standup-drømmen, og hoppet på et tog inn til hovedstaden for å være med på standup-kurs for nybegynnere. Året etter deltok hun i konkurransen «Sørlandets morsomste» i Arendal, der publikum stemte over hvem som var morsomst, og Alvseike stakk av med seieren.

Premien var da å få underholde på scenen i Kulturhuset med blant annet Sigrid Bonde Tusvik og Cecilie Bergmann Næss.

- Da var jeg liksom en liten lokal

ekstragreie som nesten ingen kjente til, og nå får jeg lov å være konferansier for komikere jeg har sett på tv og sett opp til i mange år. Jeg blir jo som et lite barn og litt starstruck, men så må jeg jo være profesjonell også da. Det er veldig gøy å henge med, og underholde publikum sammen med disse menneskene, og kunne kalle dette jobben min, smiler Therese. Therese forteller at hun nå gleder seg voldsomt til å komme tilbake til Arendal der det startet, for å by publikum på en uforglemmelig kveld de sent vil glemme.

Noe helt nytt!

Produsenten forteller at de gleder seg til å besøke Arendal som sitt første stoppested, og vise hva humor-Norge har å by på, med Sørlandets egen humorstjerne på scenen.

- Det er med stor glede vi tar turen til Arendal. Her blir det en helaften med humor med noe for alle. Blant annet skal Mia Gundersen og Hilde Lyrån stå sammen på scenen for første gang, de skal vise noe helt nytt på scenen og det er Arendal som først får oppleve det forteller produsent Røsok.

STJERNELAG: Therese Alvseike forteller at hun gleder seg til å komme tilbake til Sørlandet der drømmen startet, og stå på scenen med store humorstjerner hun har sett opp til i en årrekke.

Foto: Hege Zaar

KULTURKALENDEREN

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten den neste måneden. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller på vår nettavis Sorlandsavisen.no?

ta gjerne kontakt med oss på post@sorlandsavisen.no

BOBLERSHOW

Onsdag 6. mars 19:00

Store Torungen

ER DU KLAR FOR EN SKIKKELIG FEEL-GOOD KVELD?

La oss beruse deg!

Denne forestillingen er en salig blanding av standup, sang, dans, foredrag og gode historier. Det blir rett og slett fest, fjas, alvor, og ikke minst nyttig læring!

THE JOHNNY CASH & JUNE CARTER SHOW

Fredag 8. mars 20:00

Store Torungen

A BOY NAMED SUE 55 ÅR

Hele Norges Johnny Cash-band, The Boys named Sue, markerte i 2022 10 år med Johnny & June. Så stor suksess ble det, at de fortsetter turneen til og med 2024.

VÅRBRØL: 3 BAND, EN BILLETT

Lørdag 9. mars 21:00

Store Torungen

BOKASSA // THE BASTARD SONS OF SAM EYDE // DYREPARKEN I DAGSLYS

Nå er det igjen på tide å riste av oss vinter og kulde og gå våren i møte med et skikkelig vårbrøl!

Arendal Kulturhus og Arendal Rockklubb inviterer til en helaften i Store Torungen med flatt gulv og full rulle på scenen.

Se resten av programmet på Arendalkulturhus.no

KULTURKALENDEREN

KO KO

Tirsdag 12. mars, 18:30

Onsdag 13. mars, 17:00 Onsdag 13. mars, 18:30 Store Torungen

Få med deg denne tøysete, glade og spennende musikkteaterforestillingen for hele familien!

I «Ko ko» møter vi gjøkungen Jørgen som klekkes i lerkenes rede. Det blir en tøff start på livet for en som ikke kan synge vakre toner, men bare si «ko ko». Hvordan skal Jørgen klare å finne veien til foreldrene, som har trukket sørover til Tropiske Afrika?

HANS INGE FAGERVIK DATO

Onsdag 13. mars 19:00

Lille Torungen

RELEASEKONSERT «HJERTE I NORD»

Hans Inge Fagervik markerer sine 50 år som profesjonell artist I 2024, med nytt album, nummer 20 i rekken. 11 nye låter og tittelen er, HJERTE I NORD.

KARL BJORÅ ENSEMBLE

Torsdag 14. mars 20:00

Lille Torungen

FASCINERENDE OG MANGFOLDIG

Karl Bjorå har sine røtter på Evje og i Arendal, men skaper verdensmusikk som favner norsk folkemusikk, jazz, americana, post-rock, klassisisme og så mye mer. Dette resulterte i det fantastiske og grensesprengende debutalbumet «Whimsical Giant» som kom i 2021, hvor Aftenposten omtalte Bjorå som «en gitarist for vår tid» og ga albumet svært god anmeldelse. På scenen i jazzklubben får publikum møte seks knallsterke musikere som vil gi publikum en musikalsk reise hvor grenser er visket ut.

NB: Du finner Arendal Kulturhus sitt Høstprogram sammen med TS-avisen på over 100 dagligvarer, utsalgssteder og offentlige avisstativer i Østre Agder, helt gratis!

Stort bildekryssord 10 2024

SUDOKU

LETT

Side: 1/6

UKE 10 – 2024

UKE 10 – 2024

Mandag 4. mars

Kristiansen & Larsen Maling & interiør

Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Mange bekymri nger kan raskt bli færre.

Snakk med våre fagfolk om hjerte- og karsykdommer.

Ring Hjertelinjen

23 12 00 50

Chat med oss på nasjonalforeningen.no/hjerte

Mandag 4. mars

Minikryssord:

DAGENS KRYSSORD

DAGENS KRYSSORD

Vannrett

Vannrett

1. Insekt under utvikling

8. Arbeidsrom

1. Insekt under utvikling

Loddrett

Loddrett

1. Teknisk lokale

2. Dårlig fyr

1. Teknisk lokale

3. Original

2. Dårlig fyr

4. Peke ut i lek

8. Arbeidsrom

9. Rund og tykk

10. Bie

9. Rund og tykk

3. Original

5. Løsøre

4. Peke ut i lek

10. Bie

11. Belegg

11. Belegg

13. Spansk tittel

13. Spansk tittel

14. Kan fjell være

16. Tilværelse

14. Kan fjell være

16. Tilværelse

19. Vurdere verdi

20. Ve

19. Vurdere verdi

20. Ve

Vannrett:

Vannrett:

6. Isolert miljø

5. Løsøre

7. Banedel

6. Isolert miljø

11. Musikkstykke

7. Banedel

12. Embetsdrakt

11. Musikkstykke

15. Læresetning

12. Embetsdrakt

17. Belegg

15. Læresetning

18. Ferdselsåre

17. Belegg

18. Ferdselsåre

1. Insekt under utvikling 8. Arbeidsrom

9. Rund og tykk 10. Bie 11. Belegg

1. Insekt under utvikling 8. Arbeidsrom

13. Spansk tittel 14. Kan fjell være

9. Rund og tykk 10. Bie 11. Belegg

16. Tilværelse 19. Vurdere verdi 20. Ve

13. Spansk tittel 14. Kan fjell være

Loddrett:

16. Tilværelse 19. Vurdere verdi 20. Ve

Loddrett:

1. Teknisk lokale 2. Dårlig fyr 3. Original

1. Teknisk lokale 2. Dårlig fyr 3. Original

Stort bildekryssord 10 2024 R V L

A B O N N E N T E N E

K N I S A R S T I L

A N A L F A B E T E R

NÅDELØS

O N D E I S I

A E R O D R O M E T

S O E N E A N S

H A T A R E I D E L E E

C H A M P A G N E N Ø D L A N D I N G

E R I E Å R S A K V E D L E G G

A R E N A E N M I M E Ø E E A

E N S E I N N T E K T S Ø K N I N G

K Ø Ø K S E T E S E A T O A S E

A S E T E N T S A K S E L U T R E

G N E T T I O A E R O A R I L E A R

S E L S K A P E R R E D E R L M

A M P E R E R T I G A S E

A R R Y R E R S J E F R E D A K T Ø R

K N A I T N E O N R E I E O S

T E S T E S K Ø Y T E I S E N R A V M S E T T E R S L E T E M I

D R A P E R T A R E T I L E T R A S S

A K E F N N T E A T E R S T Y K K

E I E R E T T R E N E R E T O

J A R L A L V E N E G

T E E K L I N E B O

B E N A K A D E M I E T

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

VÅRT BUTIKKUTSALG

VÅRT BUTIKKUTSALG

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner

• El-installasjoner

• Internkontroll

VÅRT

• Telefonsystemer

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• El-installasjoner

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer • Dataspredenett

• Telefonsystemer • Dataspredenett

• Telefonsystemer

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Telefonsystemer • Dataspredenett

• Adgangskontroll

• TV-over våking

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

BUTIKKUTSALG

• TV-overvåking

• Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Adgangskontroll • TV-over våking

• Adgangskontroll • TV-overvåking

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• Adgangskontroll

• TV-over våking

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Gåselia 12 4847 Arendal

Gåselia 12 4847 Arendal

• TV-over våking

El-installasjoner Telefonsystemer For pristilbud Internkontroll Dataspredenett Tlf 37 00 26 00 Brannalarmsystemer Adgangskontroll Gåse ia 12 - 4847 Arendal Tyverianlegg TV-over våkning Pb. 1638 - Arenda

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

E-post: post@eea.no

E-post: post@eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Gåselia 12, 4847 Arendal

Frolandsveien 6, 4847 Arendal

www.eea.no

Gåselia 12, 4847 Arendal

www.eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

E-post: post@eea.no

E-post: arendal@bravida.no

E-post: post@eea.no

www.bravida.no

www.eea.no

www eletro-entreprenoren.no

Åpent:

www.eea.no

Hverd 7.30 - 15.30

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30. Lørdag stengt

Åpent:

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

E-mail: post@eletroentreprenoren.no

Lørdag stengt

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Blindleia - Minutt for minutt - 1/7

Få med dere TV Agders nye serie, og bli med på tur i Blindleia med kunnskapsrike gjester om bord på rutebåten M/S Øya!

Naturlos - 1/10

Naturlos er en serie i samarbeid med Friluftsrådet Sør hvor vi blir med på guidede turer. I denne episoden skal vi til Auseøya, en øy utenfor Grimstad, kjent for sine påskeliljer.

En tøff begynnelse

Ruben fra Lillesand ble født tre måneder for tidlig og fikk en tøff start på livet. Det har fulgt han i alle år, og dette er hans historie. Eksamensfilm fra UiA 2019.

Filmspesial - Empo Media

Få med dere hva slags filmer som er verdt å få med seg på kino denne uken!

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste

Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

«Silya» til Trebåtfastivalen

- At Silya er noe av det hotteste som står på en norsk scene, trenger ingen tvile på, heter det fra festivalledelsen.

Silya har gjennom årenes løp spilt hundrevis av konserter med bandet sitt Silya & The Sailors. Etter å ha viet nesten hele livet til musikk er hun blitt en sjeldent kraftfull musiker og låtskriver med en tilstedeværelse som bergtar publikum og anmeldere hver gang hun opptrer.

Der mye popmusikk i dag er elektronisk og strømlinjeformet er Silyas musikk organisk og frigjort. Hun plukker fritt fra favoritt-sjangere i musikkhistorien, men om det er soul, funk, rock eller jazz er føttene alltid godt plantet i pop. Silya er en av norges råeste scenepersonligheter og sammen med sine stødige musikere lager de strålende stemning på både store og små intime scener.

Silyas låter viser en enorm kjærlighet til blåsere og heftig rytmeseksjoner, selv om hun oftest som utgangspunkt bruker ukulele når hun skriver sangene sine.

Tommy Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00

STJERNESKUDD: «Silya» - et av årets stjerneskudd som vil underholde på Trebåtfetivaløen i Risøre tdil somemren.