Arendals Tidende - Uke 32 - Nr 32 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

KRONIKK:

Ikke kall meg gal -Ja, jeg har meninger og sier i fra når ting er urett.

Side 20 vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 32 2022 | Nr. - 32. årgang | Pris kr 20,-

Arendal barne- og ungdomsteater:

Skaper nytt kulturtilskudd Leder

Arendalsuka og Arendal I dagene 15. – 19. august går årets politiske festival Arendalsuka av stabelen. Et årlig arrangement som ble etablert i 2012 og som nå på en måte har utviklet seg til en politisk uavhengig institusjon.

Side 2

Passion for Ocean:

Skal skape gode hav opplevelser – Vi gjentar også suksessen fra i fjor hvor Pia Ve Dahlen skal ha sceneshow med d issekering av sjødyr, forteller Maria S. Di Lorenzo

Side 10-11

KRONIKK:

Morrow trekker kunnskap til Arendal

KULTUR: Arendal har fått et nytt tilskudd på kulturfronten. En nystartet forening med navnet «Arendal barne- og ungdomsteater» med mål om å sette opp

forskjellige teaterforestillinger med lokale barn og ungdom i Arendal og omegn. I første omgang begynner de med en gruppe i alderen 12 til 17 år.

Side 12-13

Morrow Batteries, den Arendals-baserte s torsatsingen på batteriproduksjon, skaper store muligheter for større konsentrasjon av kunnskap i Agder.

Side 26-27

Arendals Tidende

Leder

Arendalsuka og Arendal

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Annonseselger Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600 jorn.donnestad@outlook.com

I dagene 15. – 19. august går årets politiske festival Arendalsuka av stabelen. Et årlig arrangement som ble etablert i 2012 og som nå på en måte har utviklet seg til en politisk uavhengig institusjon. Dette er blitt en arena der mange samfunnsinstitusjoner kan møtes, en uke fylt med rundt 1 000 for skjellige møter og arrangementer. For Arendal som by og kommune er Arendalsuka et arrangement som løfter lokalsamfunnet opp i elitedivisjon med tanke på omdømme og aktivitet. På sett og vis er etableringen av nettopp Arendalsuka det viktigst initiativet som er tatt i arbeidet med å gi kommunen identitet. Selvfølgelig er innholdet i Arendalsuka sett i den store sammenhengen den viktigste demokratiske brikken som arrangement i den store sammenhengen sett fra sam funnet side. På den annen side kunne en «Arendalsuka» være skapt hvor som helst i landet, men takket være et knippe inn ovatører med hjerte for Arendal, ble det nettopp her. Når så også kommunen grep tanken med begeistring for over 10 år siden gikk det strake veien til suksess. Det er all grunn til å takke alle involverte ideskapere, aktører og deltakere med å ha fått til et slikt kjempearrangement som Arendalsuka er blitt. Og ønske alle med virkende og besøkende lykke til med årets politiske festival!

Arendal som pilotkommune for vekst

Når Arendal vant fram som vertskommune for etablering av batterifabrikken til Morrow, var det flere faktorer som dro i samme

retning. Det skal likevel ikke undervurderes den verdien som det målrettede arbeidet med omdømmebyggingen hadde av betydning. Som Arendalsuka, Canal Street og andre arrangementer som Arendalskonferansen, samfunnsbyggeprosjektet og flere spen nende kulturarrangementer. Nå har regjeringen meislet ut sin strategi for batteriproduksjon som et prioritert statlig satsingsområde. I dag er tre norske kommuner i etableringsfasen for batteri produksjon. Dersom denne etableringen utvikler seg som forventet, går disse kom munene etter regjeringens mening en tid i møte med sterk befolkningsvekst. Dette vi igjen, heter det fra statsråd Vestre, være av et så betydelig omfang at den enkelte kommune ikke vil makte dette alene. Derfor vil regjeringen gi disse «batterikommunen» status som pilotkommuner, der staten vil være med å ta regningen for infrastruktur tiltak som tilrettelegging og etablering av både boliger og et styrket veinett. Arendal er nå en av disse kommunen som kommer inn under statsbudsjettet som pilotkommune. For kommunen som har slitt med svak økonomi, synkende andel kompetansemil jøer og svakt arbeidsmarked til særlig yngre, er dette svært gode nyheter. Etter at kommunen vant «batterislaget» surfer kommunen inn i fremtiden med en optimisme vi ikke har opplevd tidligere. Nå gjelder det å ta vare på de mulighetene vi har, og at politikerne vier seg voksne til oppgavene som venter og ikke roter seg bort i uvesentligheter som vi har sett fra tid til annen – og kanskje litt for ofte.

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Nils P. Vigerstøl Redaktør

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

a k t u e lt

Sterkere innenlandsk gjeldsvekst Nye tall fra kredittindikatorstatistikken viser at tolvmånedersveksten i publikums innenlandske lånegjeld var 5,1 prosent fram til utgangen av juni 2022, opp fra 4,9 prosent måneden før. (SSB)

Økonomisk drahjelp fra staten:

Batterifabrikken gjør Arendal til «pilotkommune» for vekst Arendal er tatt ut som en av kommunene her i landet som såkalt «pilotkommune» for vekst. Bakgrunnen er etableringen av batterifabrikken som inngår i regjeringens nasjonale strategi for fremtidig mulighetsområdene for ny produksjon. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Næringsminister Jan Christian Vestre skriver i regjeringens strategidokument, «Norges batteristrategi», at det i kommuner som Arendal er forventet en betydelig befolkningsvekst og behov for boliger og veier relatert til etableringene av batteri fabrikken i kommunen. Strategien peker også på at pilotkommuner som Arendal står foran ukjent farvann. – Regjeringen vil ifølge strategien invitere til en videre dialog med kommunene og legge til rette for erfaringsutveksling verts kommunene imellom. Vertskommuner må ifølge strategien planlegge, tilrettelegge og investere ofte flere år før et industripros jekt er lønnsomt, og dette har kommunene begrensede ressurser til å håndtere, heter det videre fra næringsministeren. – Med lansering av «Norges batteristrategi» går vi nærmere inn på batteriverdikjeden og presenterer ti grep for bærekraftig indus trialisering, som i sum skal være kraftfulle nok til å tiltrekke privat kapital til næringen. Med dette ønsker vi å synliggjøre for norske

og internasjonale batteriaktører og inve storer fordelene ved å velge Norge som vertsland for nye investeringer. Samtidig vil strategien forankre videre konkretisering av politikken for batterinæringen. Skal vi nå våre mål må vi forsterke vårt industrielle samarbeid langs flere akser og vi ser at flere politikkområder er sentrale for realisering av regjeringens ambisjoner på batteriom rådet. På vegne av regjeringen gleder jeg

meg til fortsettelsen, heter det i uttalelsen til statsråd Jan Christian Vestre. Ifølge regjerings strategidokument er batterier et ett av de nye, store mulighet sområdene som peker seg ut for Norge. Batterinæringen er i kraftig vekst og utvikling globalt, hvor Europa nå tar lederskap i utvikling av grønnere og bedre batterier.

Norge har allerede aktører langs store deler av batteriverdikjeden, med tre battericelleinitiativ under etablering, dyp materialkompetanse fra proses sindustrien og ikke minst erfaring som frontmarked fra elektrifisering av landtransport og innen maritim. – Dette gir oss et spesielt godt utgang spunkt sammenlignet med mange andre, mener Vestre.

Jentecamp på Sør Amfi Søndag 28. august arrangerer Arendal Slalåmklubb og Norges Skiforbund Freeski Jentecamp på Sør Amfi. Dette er én av åtte camper som arrangeres denne dagen i regi av Skiforbundet, lokale klubber og lokale trenerkrefter.

–NOR Freeski Jentecamp er en dagscamp for alle jenter i alderen 7-15 år, enten du driver med freeski, eller du ønsker å teste ut og lære mer om en ny idrett, forteller arrangementsansvarlig i Norges Skiforbund, Hedda Myre Aamlid.

klubbmedlemskap for deltakelse, og at fokuset er på lek og å ha det gøy sammen. En dag på jentecamp er fullspekket med variert aktivitet ledet av dyktige trenere. Deltakerne får et innblikk i freeski som idrett, der lek og det sosiale står i fokus.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Videre legger Aamlid til at det ikke er noen krav til forkunnskaper eller

–Deltakelsen på jentecampene har økt for vært år – og i fjor hadde vi med oss

over 200 jenter totalt. Vi ønsker derfor å gjenta suksessen også i år, og håper at enda flere jenter vil bli med oss på camp, forteller Hedda Myre Aamlid. Avslutningsvis opplyser Aamlid om at påmeldingsfristen går ut tirsdag 16. august

Arendals Tidende

a k t u e lt Årens Dag en sukss med 70 deltakere Arendal Kajakklubb i samarbeid med Arendal Roklubb og Starboard as arrangerte forrige lørdag 30.juli Årens Dag. Det som tidligere er kjent som «Hisøy Rundt» er nå utvidet med flere grener.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Årens Dag ble en suksess med nesten 70 deltagere fordelt på ro, kajakk og SUP. Deltagere i alderen fra 9 til 87 år! Arrangementet har fokus på miljø og bærekraft. Reiserute og transportmiddel for samtlige deltagere og funksjonærer ble kartlagt og vil benyttes i et miljøregnskap for «Årens Dag». For hvert 1 tonn CO2 identifisert vil det plantes 10 mangrovetrær i Myanmar. Mangrove er en unik samling av trær og busker som utgjør en svært viktig del av økosystemet. Det vil også bli plukket 1,1 kg plast per person som deltar eller bidrar inn til Årens dag. Vår partner Starboard stilte med 3 SUP brett som ble gitt som uttrekks premier til de som samlet søppel underveis og etter løpet. Det ble samlet inn ca 100 kg søppel under arrangementet.

Negativ sommertrend:

15 personer druknet i juli – På 14 menn og én kvinne druknet i juli. Så langt i år har 48 personer omkommet i drukningsulykker, ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

– Fellesferiemåneden juli er som regel den måneden med flest druknings ulykker. Ferie kombinert med sommervær gjør at flere enn ellers i året oppholder seg på, i og ved vann og sjø, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i

BADING: 15 mennesker druknet i juli i år. Tre av ulykkene skjedde under bading, de fleste fra fritidsbåt.

Arendals Tidende

Innvandrerne er tilfreds med jobben sin Ni av ti innvandrere er fornøyde med jobben sin. Det er liten forskjell mellom innvandrere og befolkningen ellers i tilfredshet med jobben, selv om det er en del ulikheter mellom disse to gruppene når det kommer til hva slags arbeidssituasjon man har. (SSB)

Svinodden:

Vil ha gangtunnel i fjellet mellom Gard og «Saga»

Asplan Viak AS skal på oppdrag fra Assuransegården AS (Gard) utarbeide endret forslag til detalj regulering for Svinodden. Ny frist for innspill/merknader til det utvidede planområdet er torsdag 1. september 2022. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Planområdet foreslås nå utvidet for å vurdere og tilrettelegge for muligheten av å etablere en gangtunnel i fjell mellom Gards eksisterende kontorbygg i Varmekrogen, Kittelsbuktveien 31, og planlagt ombygging av «Saga» i Strømsbubukt i Svinoddveien 4. Planområdet omfatter kontorbygget til Gard i Kittelsbuktveien 31, samt eksisterende boliger i Svinoddveien 14, 16, 18, 20 og 22. Med unntak av deler av veiarealene, som eies av Karen Herlofsen som tilhørende hovedgården, eies øvrige landarealer av Gard. Det foreslås nå i forbindelse med utvidelsen av planområdet at det utarbeides reguleringsplan for en gangforbindelse under bakken. Det er ikke planer om å endre arealbruken for området som det foreligger. Om dette arealet likevel må reguleres i henhold til ny plan- og bygningslov vil bli vurdert og avklart med kommunen før innsending av planforslag

til politisk behandling. Hensikten med plan arbeidet er å tilrettelegge for en utvidelse av Gards kontorlokaler i Varmekroken. For å kunne få dette til vil det være behov

for å transformere deler av eksisterende boliger i Varmekroken/Svinodden som eies av Assuransegården, fra bolig til kontorformål. Ifølge Gards er det ønskelig å

tilrettelegge for nytt tilbygg sør for eksisterende hovedbygning. Hovedinngangen vurderes beholdt som i dag.

åvirkes av sommervær og ferie Redningsselskapet. Siden Redningsselskapet overtok drukningsstatistikken i 2017 har mellom 11 og 18 personer druknet i juli. I juli i fjor omkom 12 personer.

Sju ulykker fra fritidsbåt

Sju av de 15 som omkom i juli druknet fra fritidsbåt. Tre av ulykkene skjedde i siste halvdel av måneden. I Troms og Finnmark omkom en mann i 50-årene omkom etter at fritidsbåten han og sønnen satt i kantret ved Skarvbergvika i Båtsfjord. Sønnen overlevde. I Trøndelag skjedde sannsynligvis to ulykker fra fritidsbåt. En mann i 50-årene funnet omkommet i et vann i Namsos, mens en mann i 30-årene ble

funnet livløs i et vann i Nærøysund. I første halvdel av juli druknet en eldre mann og kvinne fra seilbåt utenfor Hvaler, en eldre tysk mann omkom etter en kantring ved Smøla og en norsk mann i 70-årene druknet i svensk farvann.

Det har også vært tre drukningsulykker under bading foregående måned. I helga ble det søkt etter en mann som er antatt omkommet etter en svømmetur i Gaula i Melhus i Trøndelag. I første halvdel av juli var det også en badeulykke i Oslo og i Åmli i Agder.

Tre personer druknet etter fall fra land i juli. I Nordland døde en mann etter å ha falt i Sjøfossen i Brønnøy under en fisketur, mens en mann i 60-årene ble funnet omkommet i sjøen ved Rosendal i Kvinnherrad i Vestland. I starten av juli ble en norsk mann i 30-årene funnet livløs i sjøen på svensk side av Gamle Svinesundsbro.

I tillegg har det vært en druknings ulykke med kjøretøy i vann, der en 60 år gammel mann druknet etter at mopedbilen han satt i kjørte utfor kaia i Tromsø. En dykkerulykke er også registrert i juli, etter at en mann i 60-årene ikledd dykkerutstyr ble funnet omkommet i sjøen i Andøy kommune i Nordland.

44 av de 48 personene som druknet mellom januar og juli omkom i druknings ulykker i Norge, mens fire norske statsborgere har druknet utenlands. Månedsstatistikken er foreløpig, og endres om det framkommer nye opplysninger. Ulykker i utlandet der norske statsborgere bosatt i Norge omkommer i drukningsulykker, er tatt inn i som en del av statistikken fra 2022. Dødsulykker med fritidsbåt, der dødsårsaken ikke er drukning, er ikke en del av denne statistikken.

Arendals Tidende

a k t u e lt Egdene er verstinger i trafikken:

– Dett er rett og slett s En spørreundersøkelse publisert 2. august viser at egder er minst lovlydige i trafikken. - Dette er for dårlig. Ja rett og slett skremmende og farlig å toppe denne statistikken, sier Arne Thomassen, fylkesordfører i Agder. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Tallene kommer fra en undersøkelse som Frende forsikring har gjort i månedsskifte mai/juni. 1 000 personer fra hele landet ble spurt om de bryter trafikkreglene når de er ute og kjører bil. De fikk tre svaralternativer: aldri, av og til eller alltid. Undersøkelsen sier ingenting om alvorlighetsgraden på hva den enkelte eventuelt bryter av trafikkregler eller eventuelle feilmarginer knyttet til utvalget som er spurt.

Hver enkelt må ta ansvar

– Uansett om vi topper denne statistikken eller ikke, så viser ulykkestallene så langt i år at vi må alle skjerpe oss. Vi vet at mange ulykker skylles uaktsomhet eller at folk bevist bryter trafikkreglene. Da kan det fort bli livsfarlig. Transportøkonomisk institutt publiserte nylig en undersøkelse som viser at 40

Kronikk:

prosent av alle alvorlige ulykker skylles at trafikkregler på en eller annen måte ikke er fulgt. (lenke til undersøkelsen), forklarer Arne Thomassen og fortsetter: – Fylkeskommunen jobber for å bedre trafikksikkheten, veistandard, gangog sykkelstier og bedre mobiliteten i landsdelen. Da hjelper det lite at folk opptrer farlig i trafikken, sier en oppgitt Arne Thomassen. – Spør deg selv: hva kan jeg gjøre for å bidra? Kjører jeg trygt nok? Her må vi alle gå i oss selv. For årets oversikt over trafikkdrepte er dyster lesing, sier Arne Thomassen.

Nesten dobling i antallet trafikkdrepte i 2022

Ved utgangen av juli hadde 72 mennesker mistet livet på norske veier til nå i 2022. På samme tid i fjor var antallet 40. Tallene kommer fra Statens Vegvesen. I juni og juli i år omkom 27 mennesker på norske veier. Det er 11 flere enn i de samme månedene i fjor.

Fart dreper

Fartsgrensen er en trafikkregel mange

tøyer. Mange har ligget «bare litt over». - Det virker som vi oppfører oss annerledes med trafikkregler enn andre lover i samfunnet. Å tro at du ikke utsetter deg selv og andre for fare ved å bryte reglene, er helt feil, sier seniorrådgiver i Trygg Trafikk, Bård Morten Johansen. I 2020 hadde Politiet hele 117 500 saker med fartsovertredelser. En dybdeanalyse fra Statens Vegvesen viser at høy fart var en medvirkende faktor til 35 prosent av alle dødsulykkene på norske veier i 2020. 1 000 personer over hele landet ble spurt om de bryter trafikkreglene. Her er prosentsvaret på de som svare «av og til» eller «alltid»: 1. Agder – 84 prosent 2. Viken – 83 prosent 3. Trøndelag – 80 prosent 4. Rogaland – 79 prosent 5. Nordland – 78 prosent 6. Troms og Finnmark – 75 prosent 7. Vestland – 75 prosent 8. Vestfold og Telemark – 73 prosent 9. Innlandet – 71 prosent 10. Møre og Romsdal – 69 prosent11. Oslo 67 prosent

Kommunen din sørger for at Fe Opplever du ulike avfallsordninger hjemme, på hytta, campingplassen eller i gjestehavna? Lurer du på hvorfor? Kommunene sørger uansett for at ferieavfallet ditt blir gjenvunnet. Direktør Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs

Avfallet fra feriegjester rundt omkring i landet har ofte ulike henteordninger avhengig av hvor du oppholder deg. Avfall fra privateide hytter anses som «husholdningsavfall», mens avfall fra campingplasser og gjestehavner er å anse som «næringsavfall». Kommunene har plikt til å hente avfall fra hytter og

Arendals Tidende

skremmende og farlig

erieavfallet ditt blir gjenvunnet privatboliger. Mens eiere av campingplasser og båthavner er næringsaktører. Da kommunene ikke er gitt ansvaret for å hente næringsavfall, må disse næringsaktørene kjøpe avfallstjenester fra andre. Derfor kan også tjenesten være forskjellig fra sted til sted, selv i samme kommune.

Farlig avfall på hytta?

Det er viktig at farlig avfall ikke blandes med annet avfall. Da reduseres mengden miljøgifter i naturen. Alle landets kommuner kan motta mindre mengder farlig avfall fra privatpersoner og mindre næringsaktører. Ferierer du i en annen kommune enn

du vanligvis er bosatt i, kan du altså likevel levere alle typer avfall, inkludert elektronisk og farlig avfall, på lokale gjenvinningsstasjoner. Se kommunenes nettsider hvor disse er lokalisert.

Lokale løsninger

Både kommuner og private næringsaktører står fritt til å velge den mest ressurseffektive håndteringen av avfall. Noen velger å sortere ut enkelte typer avfall – for eksempel papir, plast, glass, eller restavfall. Andre velger å ha en avfallsbeholder til hver avfallstype, mens andre igjen velger ulike farger på posene som legges i samme beholder før sortering ved et anlegg. Hentefrekvensen

kan også variere, avhengig av hvilken løsning kommunens avfallsselskap har valgt. Dette henger sammen med innbyggertetthet, kommunestørrelse, topografi, avstander, næringsgrunnlag og klimatiske forhold. Derfor vil mange feriegjester oppleve at det er ulike ordninger der de bor fast og der de ferierer. Uansett om du sorterer hjemme eller på hytta, sørger kommunene for at avfallet ditt gjenvinnes – avfallet ditt kan bli til nye produkter, biogass, kompost eller varme og energi. Om du lurer på hvordan det gjøres der du er, kan du kontakte kommunen eller finne mer informasjon på nettsiden www.sortere.no.

Arendals Tidende

KULTUR

Skal skape gode Siste lørdagen i august har festivalen Passion for Ocean, med Sjølukt som lokal arrangør og fasilitator, som mål og fylle hele kanalplassen og Pollen med med lærerike aktiviteter og spennende underholdning for hele familien under årets Passion for Oceanfestival i Arendal.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Under festivaldagen kan publikum få være med på aktiviteter som å lære å filetere sin egen flyndre, bli med på skjærgårdstur med Boy Leslie, lage sin egen havkunst, lære mer om sjødyr ved akvariene, bli med på vannaktiviteter, i tillegg til mange flere spennende aktiviteter. – Vi gjentar også suksessen fra i fjor hvor Pia Ve Dahlen skal ha sceneshow med dissekering av sjødyr. Sist vi hadde dette trakk det hundrevis av nysgjerrige barn, unge og voksne, forteller Maria.

Havopplevelser

Festivalen får også besøk av Erik Alfred, kjent fra NRK serien «Oppfinneren». I tillegg blir det gratis after-party på kanalplassen med artistene Myre og Noora Koor. – Dette blir den perfekte avslutningen på årets Passion for Ocean-festival og alle er hjertelig velkomne, sier festivalsjefen videre. Konserten arrangeres i samarbeid med Arendal kommune. Selve festivalen arrangeres av Sjølukt i samarbeid med Passion for Ocean og med tilskudd fra Handelens Miljøfond, MAROF, Blått Kompetansesenter Sør og Arendal Kommune. Maria forteller at Sjølukt er en lokal interesseorganisasjon med saltvann i årene og et brennende engasjement for havet. -Ved å bruke faglig formidling ønsker vi å skape gode opplevelser og gode relasjoner til havet for barn og unge. Vi har flere prosjekter på gang fremover, og vi vil fortsette å skape gode havopplevelser gjennom hele året, avslutter hun.

KLARE: Dyktige damer med tverrfaglig bakgrunn er klar for å arrangere festival i sommer. F.v Maria S. Di Lorenzo, Kaya Asdal, Marthe Ruud, Maria W

Arendals Tidende

e havopplevelser

Waagsnes og Runa Lindebjerg.

GODT OPPMØTE: Lukten av død sel preget Kanalplassen en sensommer i fjor. Pia Ve Dahlen og Kaya Asdal stod for showet denne formiddagen. Foto: Mona Hauglid

KONSERT: Myra er en av artistene som skal opptre på Passion for Ocean-festivalens after-party konsert i Arendal. Foto: Pressebilde STANDING OVATION

Foto: Mona Hauglid

AFTER-PARTY: Noora Noor opptrer på Passion for Ocean-festivalens after-party konsert i Arendal. Foto: Pressebilde STANDING OVATION

Arendals Tidende

KULTUR Nystartet forening:

Arendal barne- og

VELKOMMEN: Sigrun Elise Uldal Haugen, Marianne Løge, Merete Blåka, Leif G Gerhard «Liffe» Andersen og Lars-Erik Holtane ønsker velkommen til nytt barne- og ungdomsteater.

Arendal har fått et nytt tilskudd på kulturfronten. En nystartet forening med navnet «Arendal barne- og ungdomsteater» med mål om å sette opp forskjellige teaterforestillinger med lokale barn og ungdom i Arendal og omegn. I første omgang begynner de med en gruppe i alderen 12 til 17 år. Redaksjonen post@arendalstidende.no

Nå vil de hente inn unge aktører, og skal ha en audition som en form for opptak til gruppen. For å vite mer om audition så går du til nettsidene www.abut.no.

- Det er ikke noe skummelt ved dette, men det er en fin måte og bli kjent med hverandre, og få vite litt om hva det er som gjør at man ønsker å være med i Arendal barne- og ungdomsteater, sier instruktør Marianne Løge. - Dersom du har lyst til å være med uten å stå på scenen, så er det også rom for det. Vi ønsker å gi de som ønsker det en mulighet til å være med i alt det en teaterproduksjon innebærer. Det vil si at det er mulig å være med på arbeidet med kostymer, kulisser samt det og sette lyd og lys. Målet er at alle kan lære, utvikle og trekke erfaringer av hverandre, sier produsent Liffe. Første oppsetning er allerede planlagt

og den skal spilles på Store Torungen i Arendal Kulturhus november 2022. Gjennom oppsetningene ønsker Arendal barne- og ungdomsteater å gi barn og ungdom glede og kjennskap til teater, samt å gi publikum i Arendal en innsikt i hvor mange dyktige barn og ungdom vi har i Arendal. - Vi har i løpet av årene fått forespørsel fra flere foreldre og ungdom om å gjøre noe for barn og unge og med bakgrunn i dette starter vi nå opp.» Sier Liffe som sammen med Marianne har tatt initiativet til å etablere Arendal barne- og ungdomsteater. Sammen med seg i oppstarten har de fått med seg et knippe dyktige folk som samlet

har mye erfaring og skaper en god bredde. De som står bak Arendal barne- og ungdomsteater, er: Leif Gerhard «Liffe» Andersen jr. (produsent) har 26 års erfaring fra Granerevyen, de siste 24 som revysjef (produsent). Han har 10 års erfaring som produsent i Arendal Musikkteater som han også var initiativtaker til sammen med Marianne Løge. Han har også vært involvert som teknikker og diverse produksjonsarbeid i ulike oppsetninger. Marianne Løge (instruktør) har vært aktiv i teatermiljøet i godt over 40 år. Hun regnes som en av distriktets dyktigste instruktører og har hatt ansvaret

Arendals Tidende

g ungdomsteater

FORBEREDELSER: Marianne og Sigrun Elise diskuterer kostymer.

for alt fra små produksjoner på Kilden til store produksjoner på utearenaer og på Arendal Kulturhus. Hun har og erfaring fra Arendal kulturskole, og har jobbet med barn og ungdom i flere ulike teaterproduksjoner. Marianne har også 10 års erfaring fra Arendal Musikkteater. Margareth Klingenberg-Larsen (sanginstruktør og kor leder) Margareth har selv sunget i kor siden hun var barn og spilt piano i mer enn 30 år. Hun har mange års sangerfaring innen ulike sjangre, og de siste årene stått på scenen i Arendal Musikkteaters oppsetninger Line Midttun (regiassistent) er den som holder i alle trådene foran og bak scenen. Line er utdannet fagarbeider for

barn og ungdom. Line har de siste årene stått på scenen i Arendal Musikkteaters oppsetninger.

i Arendal Musikkteater siden oppstarten. Han har de siste årene også gjort dette i Granerevyen.

Sigrun Elise Uldal Haugen (kostymer og sminke) er utdannet illustratør og er den som vil holde i ansvaret med kostymer og sminke. Sigrund har og mange års erfaring med teater bak scenen.

Arendal barne- og ungdomsteater sin første oppsetning vil bli reisen til julestjernen. Arendal barne- og ungdomsteater har vært så heldige å ha fått rettighetene til å sette opp «Reisen til julestjernen», julefortellingen over alle julefortellinger.

Merete Blåka (koreograf) er utdannet dansepedagog, og har mange års erfaring både som amatør og profesjonell innen dans. Merete har 8 års erfaring som koreograf og skuespiller fra Arendal Musikkteater. Lars-Erik Holtane Bergland (sufflør og teknisk assistent) har hatt samme funksjon

Historien om Sonja, og hvordan hun til slutt finner igjen julestjernen, har trollbundet barn og voksne i mange generasjoner, helt siden den ble satt opp første gang 2. juledag 1924. Stykket har blitt oppført på mange andre scener i

inn- og utland. Nå kommer også julegleden og teatermagien som i snart hundre år har begeistret små og store til Arendal, og det med lokale barn og ungdom. Det er flere store roller i forestillingen, og også noen som krever en god sangstemme, men her er og rom for de som ønsker å være smånisser, snøfnugg med ballettdans og mange andre gøye karakterer som er med i forestillingen. Dersom du er mellom 12 og 17 og tenker at dette er noe for deg, så gå inn på ABUT. NO og les mer der.

Arendals Tidende

KULTUR Anmeldelser:

Knut Henning Thygesen med vakker roman fra en liten by på Sørlandet Anmeldt av Åse Thomasen post@arendalstidende.no

Knut Henning Thygesen skapte historie da han ble ordfører for Rødt i Risør i 2007. Byene på Sørlandet er ikke kjent for sine radikale partivalg, selv om Arbeiderpartiet ble startet i Arendal i 1887. «Arr» er Thygesens andre roman. Han har tidligere gitt ut ungdomsromanen «Skanser». Den kom ut i 1998 og ble innkjøpt av Norsk Kulturråd. Det er derfor ingen uerfaren forfatter som har snekret sammen en ny roman. «Arr» er en vakker og viktig bok. Vakker fordi den beskriver mennesker og vennskap. Vakker fordi den er på menneskenes side. Boken er viktig fordi den forteller en historie om en landsdel og møter mellom borgerskapet fra hovedstaden og de mindre glamorøse livene i den lille byen ved havet. Om ikke livene til menneskene i den lille byen har mye glamour forteller det derimot noe om menneskelighet, strev og klokskap. Vennskapet med gutten fra Frogner og fiskersønnen i den lille byen er vakkert beskrevet. Da Nicolai var på ferie i den lille byen visste han lite om livets mer praktiske sider og kameratskap. Gjennom kameraten Jan lærte han en annen side ved livet å kjenne, et vennskap som ble en skatt gjennom hele livet. Moren Cecilie er et menneske som man kjenner igjen fra litteraturen og gårsdagens byer i Norge. Kvinner med urealiserte drømmer og uforløste liv. Gode mennesker, men også med et nedlatende syn på andre mennesker. For Nicolais mor var livene til menneskene i småbyen mindre verdt enn hennes, også når hun inviterte sønnens kamerat på middagsbesøk. Knut Henning Thygesen har levert en god bok. Den kan leses som en god fortelling. For de som søker kunnskaper utover det å lese en roman, gir den også et tidsbilde på hvordan livene var tidligere. Det er en god historie fra vår nære fortid. I dag er det mange som ikke vet hvor stor avstand det var mellom mennesker i ulike sosiale lag for bare få generasjoner siden. Boken har også flere lag med politisk historie. Selv om det er en roman, klarte ikke forfatteren å stue bort det politiske engasjementet. Det er også godt tilpasset romanen som form.

Arendals Tidende

Å vanne blomster om kvelden Anmeldt av Arne Bergersen

Denne anmelder var lenge i tvil om han skulle anmelde denne romanen. Spørsmålet var: Hva skal man egentlig si om en bok «som har alt?» Denne litterære prestasjonen jeg har lest kan egentlig leses som en spenningsroman hvor løsningen kommer til slutt; den kan leses som en kjærlighetsroman; som en glimrende miljøskildring, eller rett og slett som en veiledning i å dyrke blomster. Jeg kan ikke velge hva, for boka har alle disse kategoriene integrert. Romanen heter: Å VANNE BLOMSTER OM KVELDEN, og er skrevet av den unge franske forfatter Valerie Perrin. Denne vellykkede romanen har vært en salgssuksess i hele Vest-Europa de siste par årene. I 2020 ble den i Italia den mest solgte roman. I Frankrike ble den solgt i over en million eksemplarer. Bokas hovedperson er Violette. Hun har en vanskelig oppvekst, og ble tidlig gift med en egoistisk og bortskjemt mann. Etter å ha voktet bommene på en jernbaneovergang ble hun ansatt som vokter på en stor gravlund i Bourgogne. Etter at mannen forsvant var hun omgitt av gravstøtter, blomster og sørgende mennesker. Hun samarbeidet med soknepresten og graverne. Det viser seg at Violette har styr på det meste, og at hun betyr noe positivt for alle menneskene hun omgås. Hun har faktisk også en rolle som sjelesørger. Men Violette har også sin egen sorg og ensomhet å bære på. Hun mister sin datter, og senere omkommer også den rømte mannen. Men hovedpersonen finner etter hvert en ny og lykkelig begynnelse i livet. Å vanne blomster om kvelden er en livsbejaende og vakker romansom som berører flere av livets tyngste og vanskeligste spørsmål som: urettferdighet, sorg, ensomhet, forsoning og kjærlighet. En føler seg beriket etter å ha lest en slik bok.

Jeg pleier ikke å si så mye om oversettelsen av utenlandske bøker, men nå gjør jeg det. Det synes helt klart at i denne romanen har oversetteren, Kirsti Heggli, gjort en glimrende jobb. Ordvalg og nyanser er hele tiden tilpasset personer

og situasjoner, og på den måten gitt framstillingen et preg av ekthet og klarest mulig uttrykk. På den måten er lojaliteten til forfatteren bevart selv om boka er oversatt.

En slik fulltreffer må få en sekser! Cappelen Damm Forlag, 2022 462 sider

Arendals Tidende

MAT

Håndverk som lønne

Stjernekokken Even Ramsvik (38) vil gjøre det enkle perfekt - med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn. FOTO: Cornelius Poppe / NTB

Er du ute etter en hyggelig kjøkkenaktivitet med et resultat alle liker, bør du prøve deg på fylte pastaputer. Even Ramsvik NTB

Det anslås at det finnes omtrent 350 forskjellige typer pasta. De italienske regionene har sine egne varianter som de sverger til. I tillegg til selve pastaen kommer variasjonen i sauser, også disse med regionale tilknytning. Med dette enorme utvalget i etablerte pastatyper og -retter skal det godt gjøres å komme opp med nye varianter. Uansett er det evig fascinerende å fordype seg i de italienske pastatradisjonene, som tross mylderet av forskjeller har ett fellestrekk: enkelhet. En typisk italiensk pastarett inneholder få, men svært gode råvarer. I tillegg til selve pastaen brukes grønnsaker, olivenolje og proteiner i form av ost, kjøtt eller sjømat. Gjennom tiden har italienerne optimalisert disse enkle rettene via pastafasongen, framfor å skifte ut råvarene eller tilsette flere ingredienser. Pastaen har fått ulike fasonger som gjør ulike jobber: Den kan for eksempel suge til seg sausen på riktig måte, holde på en kraftig kjøttragu, svelle akkurat passe og blande seg perfekt med tilbehøret. Bak denne perfeksjonen ligger matgleden som er så typisk for Italia. Selv elsker jeg å

lage pasta. Håndverket er morsomt og gir mestringsfølelse, og man får et sluttprodukt som virkelig er verdt innsatsen. Aller best liker jeg å lage de fylte variantene – ravioli, tortellini og agnolotti. Her er avkastningen på innsatsen alltid størst. Når man skal lage fylte pastaputer, er det viktig med fyll som funker. Det må verken være for tørt eller for flytende, og det må være smakt til litt «over the top» siden pastaen i seg selv utgjør ganske mye av den ferdigfylte puten. Ved koking vil dessuten både pastaen og kokevannet stjele litt smak. Tar du en smakebit av fyllet mens du tilbereder det, og kjenner at det er litt for kraftig og salt, er du på riktig sted. Det kan også være lurt å ta seg bryet med å lage en prøvepastapute. Sausen er det neste som er viktig. Jeg har mine egne teknikker her, som kanskje ikke alle italienere vil bifalle, men det bryr jeg meg ikke om så lenge resultatet blir fantastisk. For det første bruker jeg nesten alltid litt av kokevannet fra pastaen i sausen. For det andre lager jeg raviolisausen litt tynnere enn slik jeg ønsker den servert. Når jeg deretter koker pastaen «al dente» i kokevannet og heller lar

SERVERES UMIDDELBART: Denne retten skal spises idet den er klar. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

den få trekke ferdig i sausen, blir resultatet perfekt – med en saus som er blitt akkurat passe tykk, og pastaputer som har sugd til seg den smaksrike sausen under trekkingen.

Ravioli med blåmuggost og sprø mandler Ingredienser (2 personer)

250 g hvetemel 2 egg 3 eggeplommer 1 ss olivenolje en klype salt 100 g gorgonzola 2 løk 2 fedd hvitløk 1 grønt eple 4 ss olivenolje 2 ss meierismør 0,5 rødløk 1 liten bunt gressløk 2 ss crème fraîche en kvart mozzarella 70 g saltede, friterte mandler sitron salt

Framgangsmåte

Ha melet i en kjøkkenmaskin med kniv. Sett den på, og tilsett eggene, oljen og saltet. Kjør til det har blitt myke granulater. Er massen for tør, tilsettes mer eggeplomme. Er den for bløt, tilsettes litt mer mel. Press deigen sammen for hånd, ha den i en ziplock-pose eller noe annet egnet, og plasser den i kjøleskapet. Der skal den hvile i minimum 3 timer. Rens løken for skall, og del den opp i tynne strimler. Legg dem over i en kjele sammen med 2 hele hvitløksfedd. Tilsett 4 ss olivenolje og 2 ss smør. La løken bli brun på lav varme. Først blir den blank, så blir den matt, til sist skal den bli brun. Dette skal gjøres varsomt og tar en del tid. Når løken er brun, tilsettes i overkant av et kvart revet

GRESSLØK: Et grønt dryss må til på toppen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

eple. Smak til med så mye eple og friskhet som du selv ønsker. La dette få koke litt inn i noen minutter, før du vender inn halve blåmuggosten og lar den smelte. Smak til med salt, og oppbevar fyllet i kjøleskapet noen timer så den blir enklere å jobbe med senere. Bruk en pastamaskin til å kjevle ut deigen, og lag fylte pastaputer ved å legge to ark oppå hverandre med fyll mellom i små hauger. Klem godt rundt haugene med fyll, og stikke ut puter med ett glass eller en annen utstikker.

Arendals Tidende

er seg

VIN: Vajra Dolcetto d’Alba Coste e Fossati 2020, kr 278.

Foto: Produsenten

Passe muskuløs italiener Det beste med vinlandet Italia er mangfoldet av nasjonale druesorter. Dolcetto, som dyrkes i Piemonte, er en av mine favoritter. Knut-Espen Misje NTB

HELT HJEMMELAGET: På ditt eget “italienske” kjøkken lager du alt selv fra bunnen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Lag basen til sausen før du koker pastaputene: Kutt rødløk i små terninger, og svett dem lett i olivenolje. Tilsett crème fraîche og gorgonzola, og la osten få smelte på lav temperatur mens du rører basen godt sammen. Kok ravioliene i cirka 1,5 minutt avhengig av tykkelsen. Når de er

nesten ferdige, har du en øse med kokevannet oppi løk/oste-basen. La denne sausen blande seg godt og varmes opp til kokepunktet. Løft raviolien over i sausen, og la dem få koke der 1 minutt til. Server umiddelbart, toppet med gressløk, litt fersk mozzarella og sprø, hakkede mandler.

Både rødvin og hvitvin kan passe til ukas italienske rett – og vi finner selvsagt masse gode kandidater i nettopp Italia. Hvis du går for hvitvin, bør den ha en del trøkk så den ikke overkjøres av den retten. Ikke minst på grunn av blåmuggosten, som er salt og ofte litt skarp i smaken. Eikepreg er derimot ikke noe krav her. En god riesling fra Alto-Adige eller en strukturert grüner veltliner fra Østerrike anbefales. Velger du rødvin, har du mange muligheter. En saftig Valpolicella, laget hovedsakelig av druen Corvina, passer godt. Det samme gjelder for viner laget på Teroldego og selvsagt viner på Dolcetto. Uansett bør rødvinen være ungdommelig, ueiket og serveres lett

avkjølt ved 12–14 grader. Som vanlig gjelder prinsippet om at vinen bør ha nok konsentrasjon og muskler til å matche retten. Jeg har valgt ut en nydelig Dolcetto fra den meget gode produsenten Vajra i Piemonte. Vajra Dolcetto d’Alba Coste e Fossati 2020 (varenummer 4517501, bestillingsutvalget, kr 278) er noe mer konsentrert og kompleks enn en typisk Dolcetto, og er derfor godt egnet til å matche den kremete pastaen med smaksrik gorgonzola og sødmefull løk. Dolcettoen har en nydelig fruktdominert duft og en smak av moreller, morellsteiner og bringebær som kler retten godt. Den friske syren renser ganen, og de finslepne tanninene strammer opp den sødmefulle frukten for så å mykne igjen i møtet med proteinene i retten. I møte med de sprø, salte mandlene viser vinen igjen karakter, og kombinasjonen oppleves som perfekt.

Dolcettoen er drikkeklar nå, og et svært godt kjøp for alle som liker kvalitetsvin til pastaen. Den er også en påminnelse om at Italia, med sine unike druesorter, fortsatt er et av verdens mest spennende vinland.

Knut-Espen Misje er vinkelner, kursholder og medforfatter på flere kokebøker. FOTO: Kent Skibstad / NTB /

Arendals Tidende

REISE

– En nabo er redd for at vi e Med blues som forbilde har et helt spesielt overnattingssted vokst fram i Värmlands blåbærskog. Kjersti Busterud / NTB

I hjertet av Värmland, tre steinkast fra innsjøen Fryken, ligger Bluesberry Woods. Her er det fuglesang som dominerer lydbildet. Sykler med varekasser står parkert ved inngangen til området. De benyttes for å komme seg til togstasjonen når man skal videre til Sunne eller Kil for å handle matvarer som ikke dyrkes på stedet. Folkene på Bluesberry Woods betegner stedet et retreatsenter basert på bærekraft og naturlige byggemetoder. Levemåten her kan hjelpe en å gjenoppdage og verdsette naturen og seg selv bedre, mener beboerne.

Frivillig innsats

– Vi har ingen kommersiell drivkraft, forteller nederlenderen Dennis Rodie (53) som har bodd i Sverige de siste 25 årene og eier stedet.

SKRIVESTED: I “Bird’s house” skriver Frederike Lindeman ofte poesi på skrivemaskinen. ? Det er inspirerende i seg selv, forteller hun Foto: Karen Gjermundrød / NTB

I sommermånedene har de en jevn strøm av besøkende. Frivillige arbeidere inviteres også til å bo her lengre perioder og lære. – Med dette stedet vil vi vise at det finnes et alternativ til det forbruksbesatte samfunnet, og at man kan leve et tilfredsstillende liv med lite penger, understreker Rodie. Det var da han jobbet som frivillig i Lammas Eco Village i Wales i 2009, at han oppdaget naturlige byggeteknikker og permakultur. – En hel ny verden åpnet seg for meg. Det var fantastisk å oppdage hvor mye man kan gjøre med få eller ingen penger, forteller han.

Ville bevise at de tok feil

Han kjøpte eiendommen på 5,6 mål i Aplungsåsen for åtte år siden. Den lille røde stua var den gangen kledd med eternittplater. Etter å ha renovert huset hadde Rodie noen materialer til overs. Han drømte om en overbygd veranda, men endte opp med å bygge seg en trehytte i FINNER ROEN: - Livet her har gitt meg en skikkelig “winding down”-følelse, sier Frederike Lindeman (20), som bestemte seg for å flytte bjørkeskogen nedenfor. til Bluesberry Woods i fjor vinter.

De frivillige arbeiderne som var hos ham den sommeren, mente den ble så bra at han burde leie den ut. – Jeg tenkte at ingen ville leie en enkel trehytte, men de fortsatte å si det til meg. For å bevise at de tok feil, la jeg den ut på Airbnb. Ganske kjapt fikk vi fem

bookinger, forteller han. Han bestemte seg for å bygge noen flere små naturlige hus og leie dem ut. Året etter hadde han bygd et hobbithus og satt opp en yurt. Den andre sommeren hadde de 43 overnattinger og det tredje året 110

Foto: Karen Gjermundrød / NTB

bookinger. I dag leier de ut to hytter fra 10. juni til 20. august: skulpturhuset og versjon nummer to av trehytta. Resten av året lever de på inntektene de får inn om sommeren. – Vi ser litt annerledes på livet enn mange

andre. For oss er tid mye viktigere enn penger. Vi klarer fint å leve ganske komfortabelt på 25 prosent av en minimumsårslønn i Sverige, konstaterer Rodie. Hviler om vinteren Kjæresten Ayet Alersy (27) kom til Bluesberry Woods for første gang for fem

Arendals Tidende

er ekstreme miljøaktivister år siden, som frivillig via Workaway. Hun var med å forme skulpturhuset som blant annet består av tre, leire og mose på taket.

understreker hun. De tre beboerne er kunstnere og skaper på ulike måter – via musikk, skriving og skulpturer.

– Prislappen på dette huset var rundt 6000 svenske kroner. Vi har benyttet oss av alt naturen hadde å tilby rundt oss for å bygge dette, sier Rodie.

– På høsten får vi et siste energiboost til å sørge for at alt er høstet og preservert, og at vi har nok ved til vinteren. Om vinteren sover vi mer, leser, ser filmer og dokumentarer, forteller Alersy.

Frederike Lindeman (20) som bor i «Birds house», besøkte stedet for første gang for to år siden. – I fjor vinter bestemte jeg meg for å komme tilbake og bli her. Mange på min alder kjenner på et stort press. De er så fokuserte på å studere og finne en jobb, uten at de nødvendigvis er lykkelige med det, men de klarer ikke endre det. Men man må ikke leve sånn. Det var grunnen til at jeg ville bo her og være frivillig,

På tomta har de egen vannkilde. Grønnsakshagen som er bygget opp etter prinsipper for permakultur, utvides hvert år. De høster sopp og bær, og lager vin, saft og syltetøy. De har et biologisk toalett der avfallet omdannes til kompost, noe som grønnsakshagen får nytte av.

Gjester fra hele verden

– Jeg snakker ikke mye svensk lenger, selv om jeg har bodd her i 25 år. De fleste

vennene mine er ikke svenske, og verken de frivillige eller flesteparten av gjestene som kommer hit er svenske. Vi snakker omtrent alltid engelsk her, forteller Rodie. Akkurat nå er et par fra Barcelona innkvartert i skulpturhuset. Her har det vært gjester fra New Zealand, Hawaii, Kina, Singapore og mange andre ulike land. Gjestene er ofte på en roadtrip og blir i en natt eller to. I denne bjørkelysningen gjemt i søvnige skoger i Aplungsåsen finner de noe utenom det vanlige. – En nabo er redd for at vi er ekstreme miljøaktivister. En gang jeg plukket stein i skogen, spurte han meg hvorfor jeg ikke heller reiste og kjøpte steinen, forteller Rodie. Naturens gaver

byggemetoder, er det mye inspirasjon å hente på Bluesberry Woods. – Mye av det som finnes i naturen, kan brukes slik det er. Ta for eksempel trekroker. Det er bare å plukke dem opp i skogen og skru dem fast i veggen. Allikevel velger de fleste å kjøpe prefabrikkerte produkter laget av trær fra Sverige skipet til Kina og tilbake igjen, sier Rodie. Etter sommersesongen kan kunstnere som søker inspirasjon fra naturen, få komme og bo i bygningene i Bluesberry Woods. Om navnet forklarer Rodie at blues i tillegg til blåbærene beskriver stemningen: – Du kan ikke fake bluesen, det er den som er virkeligheten, understreker han.

For folk som er interesserte i naturlige

VEKSTHUS: Er du interessert i permakultur og alternativ livsstil, er dette stedet for deg. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

HØYT HEVET: I trehytta bor du flere meter over bakken i en liten hytte av naturmaterialer. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

IDEALISTER: - Vi liker å vise folk hva man kan gjøre med få eller ingen penger, sier Dennis Rodie og Ayet Alersy. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

Arendals Tidende

Kronikk

Lisen Vennesland - Journalist Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Ikke kall meg gal -Ja, jeg har meninger og sier i fra når problem, blir tatt på alvor og det blir satt person (en «gaslighter») som presenterer ting er urett, men jeg er ikke gal av i gang en action-plan. Jeg har vært der en falsk fortelling til en annen person eller den grunn selv, mer enn en gang. Både med kvinnelig gruppe for å få disse til å tvile på egne oppfaLisen Vennesland post@arendalstidende.no

Det er mange ting som irriterer meg. Folk som sniker i kø, folk som går seint og folk som snakker i munnen på meg. Men lite irriterer meg så mye som det faktum at kvinner ofte blir sett på som frekke, dramatiske eller rett og slett gale når de sier klart i fra. Dette være seg meninger, i en konflikt eller når de sier i fra om urett i forskjellige situasjoner.

Et tankeeksperiment

Det har skjedd noe urettferdig på jobben og Trine sier i fra til ledelsen. Dette skal ledelsen ta på alvor, men ingenting skjer. Trine har nok sikkert bare overreagert. Petter går også til ledelsen med samme

og med mannlig sjef. Jeg har venninner som har opplevd og fortsetter å oppleve akkurat det samme.

“Ho var helt gal”

Vi må virkelig slutte å kalle kvinner for gale. Menn som sier i fra og setter seg i respekt blir sett på som tøffe og sterke. De blir sett opp til, mens kvinner blir ofte stemplet som gale, overdramatiske og at de overreagerer.

tninger og bli desorientert eller stresset. Kilde: Wikipedia) Hvorfor blir kvinner som ytrer meningene sine og som sier klart i fra sett på anderledes enn menn?

Vi får hele tiden høre at menn drives av logikk og kvinner av følelser. Det er kanskje mye biologisk rett med dette, men å fortelle kvinner at følelsene dems er feil er ikke bare galt, men faktisk en form for gaslighting.

Kvinner får høre at de overreagerer, er for følsomme og vi overtenker. Hvorfor skal kvinners følelser bli bagatellisert så ofte? Er det kvinners følelser det er noe galt med eller er det det faktum at mange menn i dagens samfunn ikke har lært å være i kontakt med sine egne følelser? Jeg bare lurer.. Det også et godt spørsmål som er rett å stille her. Hvor mange ganger har du ikke fått høre fra menn at det ble slutt fordi ekskjæresten “var helt crazy”? Var hun gal, eller var det bare du som ikke kunne snakke om følelser?

(Gaslighting er løst definert som å få noen til å stille spørsmål ved sin egen virkelighet. Begrepet kan også brukes til å beskrive en

Var det derfor det ble kommunikasjons problemer, rett og slett fordi grunnlaget for kommunikasjon og det å sette seg inn

i andres følelser ikke lå der? Så neste gang en mann sier at hans ekskjæreste er gal så burde du kanskje være litt mer kritisk til det han sier. Mener han med “gal” at hun uttrykte sinne, foragelse eller var skuffet over noe han hadde gjort? Og hvis han hadde sagt eller gjort noe galt, er ikke dette da helt legitime følelser å uttrykke? Er det vår (kvinners) feil at noen menn ikke kan takle det?

Hva er egentlig problemet?

La meg være klar her. Jeg kunne snakket om dette lenge, men det er begrenset hvor mye jeg kan få med i en og samme kronikk. Problemet er ikke menn. Problemet er at bruken av det stereotypiske utsagnet “hun var gal” og “kvinner er gale” er oppbrukt. Det er en utdatert tanke om at kvinner er gale og hysteriske. Det er vi ikke. Vi vil egentlig bare bli hørt, akkurat som dere menn. Det være seg på jobben, når vi sier i fra når noen sniker i butikkkøen eller i en uenighet.

Arendals Tidende

Mening

Aina Ludvigsen - Journalist Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Hverdagsprat:

Når hverdagen banker på døren Jeg skal bare trykke på slumre- ut av sengen, tar seg en joggetur og møter også mest kreative om natten. I en artikkel ekstreme i den ene eller den andre enden. friske og uthvilte på jobb eller skole før i VG uttaler søvnekspert Ståle Pallesen knappen et par ganger til først. Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

Dersom du slår opp definisjonen på et B-menneske, så er jeg nesten helt sikker på at du får opp et bilde av meg. Jeg er uten tvil mest kreativ og har mest arbeidsenergi mens de fleste andre sover. Hvorfor aner jeg ikke, men jeg har alltid vært sånn. Jeg kan godt holde en normal døgnrytme dersom jeg må, men da får jeg heller ikke gjort stort som krever kreativitet. Om jeg setter meg ned for å skrive en tidlig morgen, så er det som om ordene ikke vil komme til meg. Jeg kan tømme ned på flere kopper kaffe, men word-dokumentet foran meg er like blankt som hjernen min føles. Innimellom misunner jeg dem som spretter

hanen galer. Samfunnet er bygget opp for å tilpasse seg A-mennesker. Kanskje ikke så rart, da vi B-mennesker mest sannsynlig forsov oss til møtet hvor reglene ble bestemt.

Sommeren er sånn sett den perfekte årstiden for meg. Har dere lagt merke til hvordan alt på en måte virker enklere i juli? På vinteren er det dritseint når klokken har passert 20:00. Da er dagen på en måte over. I juli er kvelden enda ung og eventyrene ligger bare foran deg og venter på at du skal ta på deg skoene og oppsøke dem. Det passer jo sånne som meg perfekt. Det er derimot ikke bare negative ting ved å være et B-menneske. I en forskningsrapport publisert på sciencedirect.com slår en gruppe forskere fast at de av oss murmeldyr som liker å sove lenge om morgenen, ofte er mer kreative enn de som liker å stå opp før hanen galer – vi er

at den største forskjellen mellom A- og B-mennesker er biologisk. - Det handler om når kroppen blir aktivert. Hos A-mennesker aktiveres kroppen tidligere på morgenen enn hos B-mennesker. Til gjengjeld har B-mennesker et slags toppnivå senere på dagen enn A-mennesker. Pallesen forteller videre at grunnen er det som heter «nucleus suprachiasmaticus», eller forklart litt enklere: Vår indre bio logiske klokke. For de som lurer på om løpet er kjørt og om det ikke er mulig å forandre, så kan en annen forsker, Tove Irene Dahl medele til magasinet Labyrint ved universitetet i Tromsø, at forskning på søvn viser at de aller fleste av oss er egentlig hverken morgenfugler eller nattugler. To av tre personer er fleksible og kan tilpasse søvnen til det hverdagen ønsker av oss. Det er derfor bare en viss prosentdel som er

Problemet mitt er altså ikke at jeg ikke kan stå opp tidlig, for det kan jeg, selv om det er en kamp hver eneste gang. Slumreknappen er både min beste venn og verste fiende. Jeg får kavet meg opp, heller i meg kaffe og likevel er det akkurat som om det må gå noen timer før hodet mitt begynner å fungere. Heldigvis for meg er jeg langt i fra å være alene om dette. Nå som ferien er på hell betyr det at jeg som de fleste andre som meg, må ta i et krafttak for å fungere før klokken 10. Å være våken og det å fungere er to forskjellige sider av samme sak, noe mange sikkert kjenner seg igjen i. Hverdagen er plutselig tilbake for oss alle og på en måte er det egentlig litt deilig. Selv om jeg liker best døgnrytmen jeg kan holde i juli. Om ikke annet så er det snart jul. Det er jo noe vi kan glede oss til.

Arendals Tidende

Forvaringsdømte bør ikke få sone i det fri MENING Statens viktigste oppgave er å sørge for innbyggernes trygghet og sikkerhet. Når vi ser at pedofile og farlige forbrytere som er dømt til forvaring soner ute i det fri, er det åpenbart behov for endring. I april avslørte TV2 at 18 forvaringsdømte soner i enmannsfengsler under ordningen statlig finansiert prøveløslatelse. Ordningen innebærer at en privat eller offentlig institusjon skreddersyr et opplegg for å slippe den innsatte ut på prøveløslatelse under strengt vakthold. Målet har vært å tilbakeføre forvaringsdømte til et liv i frihet – koste hva det koste vil. Innsatte som har falt inn under ordningen er blant annet innsatte med lettere psykisk utviklingshemming eller lav funksjonsevne, og – som TV2 kunne fortelle om – en pedofil mann som etter 22 år som prøveløslatt fortsatt er for farlig til å slippes ut i det fri. Det sier seg selv at en slik ordning ikke er bærekraftig, verken med tanke på samfunnsvernet eller den innsattes behandlingstilbud. Ordningen blir ikke mer bærekraftig når man ser på kostnadene. Siden ordningen ble innført i 2002 har myndighetene brukt over én milliard kroner på å forsøke å tilbakeføre omtrent 40 forvaringsdømte til samfunnet. Bare i 2022 er det satt av i overkant av 100 millioner kroner til ordningen.

Høyre mener at vi må bruke ressursene på en måte som både sikrer hensynet til samfunnsvernet, og ivaretar de innsattes rettssikkerhet og verdighet. Ordningen skulle åpenbart vært evaluert. Det ansvaret hviler på alle ansvarlige politikere de siste 20 årene, inkludert Solberg-regjeringen. Poenget er at vi må handle når vi får kunnskap om forhold som utgjør en fare for befolkningen og som ikke kan forsvares økonomisk. I motsetning til Senterpartiet, lytter Høyre til fagfolk. I flere år har rettspsykiater Randi Rosenqvist arbeidet for en ordning hun kaller sikkerhetshjem. Det innebærer at innsatte med for lav funksjonsevne til å håndtere et liv i det fri – flere av disse soner i dag i enmannsfengseler – dømmes til bosetting i en institusjon hvor de får behandling og et verdig liv. Samtidig sikrer vi at farlige personer ikke slipper ut i samfunnet. Det er i dag begrensede muligheter til å bruke tvang mot de som soner i enmannsfengsler. Det betyr at de kan sitte oppe om nettene og se på voldsporno uten at noen kan gripe inn. At det ikke blir god rehabilitering under et slikt regime, er innlysende. Det bør derfor være et samarbeid mellom helseinstitusjonene og kriminalomsorgen, hvor det gis adgang til begrenset bruk av tvang – eller omsorg gjennom grensesetting. Antallet forvaringsdømte har økt fra rundt

68 personer i 2010 til 149 personer i 2021. Flere av disse har lav funksjonsevne og vil trolig utgjøre en sikkerhetsrisiko for omverdenen i uoverskuelig fremtid. Det betyr at det vil bli mer press på ordningen fremover. Vi må ta tak i dette snarest, og derfor har Høyre fremmet forslag i Stortinget om å be regjeringene skrote ordningen og se på alternativer.

Det handler dels om å gi innsatte et verdig liv med behandling og trygge rammer. Men viktigst av alt, handler det om å trygge befolkningen, og forhindre nye overgrep og andre former kriminalitet.

Sveinung Stensland, Høyres justispolitiske talsperson

Kontroversiell militærøvelse Dagen etter den amerikanske politikeren Nancy Pelosi sitt kontroversielle besøk til Taiwan, avfyrte Kinas væpnede styrker missiler i forbindelse med det som er landets største militærøvelse noensinne. Det er ikke hvilke som helst missiler som Kina har fyrt av i farvannet rundt Taiwan. De ballistiske Dongfeng-missilene som har blitt testet følger en ballistisk bane før missilenes atomstridshoder treffer et forhåndsbestemt mål og gjør det mulig å avfyre fra skip, fly, ubåter, landbaserte siloer og mobile plattformer. Torsdag sist uke skal Kina ha prøveskutt totalt 11 missiler i Taiwans nørdøstlige og

sørvestlige kyst, ifølge det taiwanske forsvarsdepartementet. Kinas FN-ambassadør, Zhang Jun, mener at den økte militære aktiviteten var et direkte svar på Pelosi sitt solidariske besøk til hovedstaden Taipei som var for å vise støtte til Taiwans demokrati. Det er 26 år siden Kina sist skjøt raketter i farvannet rundt Taiwan, i 1996. Dette skjedde i forkant av et gjenvalg på en tidligere taiwansk president, som hadde besøkt USA året før. Beijing, som hadde truet med «alvorlige konsekvenser» av Pelosis besøk, hevder Taiwan som sitt eget og har ikke utelukket bruk av makt for å ta kontroll over øya.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Arendals Tidende

VI TRENGER DEG

Bli en livredder du også! Støtt oss med et valgfritt beløp på VIPPS # 2366

Arendals Tidende

KRONIKK

Morrow trekker ku

SOMMERPRAKTIKANT: Julie Bærø Borgestad er en av fire sommerpraktikanter som har 8-10 ukers engasjement hos Morrows.

Morrow Batteries, den Arendalsbaserte storsatsingen på batteriproduksjon, skaper store muligheter for større konsentrasjon av kunnskap i Agder. Guri Gabriella Hagen

Med utbyggelsen av et industrialiseringssenter for batterifabrikken, har

Morrow som mål å utvikle et bærekraftig økosystem rundt hele verdikjeden til batteriproduksjonen. Dermed vil det trenges kvalifiserte fra en rekke utdanninger og bakgrunner. Dette har vi diskutert med en av Morrows sommerpraktikanter.

Nyutdannet

Julie Bærø Borgestad (22) fullførte sin bachelor i Oslo, men er nå tilbake i sin

hjemby og tar master på UiA sitt campus i Grimstad. Hun mener det er bedrifter som Morrow som kan bringe både nye og tidligere beboere til Sørlandet. «Jobbmuligheter er som regel en sentral faktor for hvorfor og hvor man flytter. Med en så omfattende utvikling av en ny bedrift, trenger Morrow et spekter av personer med ulike utdannelser og kvalifikasjoner. Morrow gjør det mulig å bygge en relevant karriere på

Sørlandet, samtidig som man er med på utviklingen av en bedrift som kommer til å forme næringslivet i området.» Ifølge en analyse skriver Agder Fylkeskommune at Morrow vil skape 4 500 nye arbeidsplasser i Arendalsregionen, som åpner opp for tilflyttere også for personer utenfor landegrensene. Julie forteller om en sterk synergi mellom de ulike kontorene

Arendals Tidende

unnskap til Arendal

MORROW: Her er 3D-illustrasjonen av den nye fabrikken tett opp til E-18 rett øst for Arendal. Det er lagt solcellepanel på alle tak. Pilotfabrikken er den «mindre» firkanten vi ser helt foran til høyre. Den alene blir på 32 000 kvm og får 230 ansatte.

PILOTFABRIKKEN: Her er et bilde av hvordan fronten til Morrows pilotfabrikk i Arendal kommer til å se ut

i Arendal, Grimstad, Oslo og Hannover i Tyskland.

Ringvirkninger

Morrow fokuserer i første omgang på batterier til elektriske biler, den maritime sektoren og energi lagringssystemer. Produksjonen og administreringen vil trenge samar beidspartnere innen alt fra logistikk til resirkulering, og Morrow har gjort det

klart at de vil satse på lokale partnere. Dermed kan Morrows virksomhet skape et behov for at flere selskaper etablerer seg i Arendalsregionen. Ved etableringen av flere selskaper, konsen treres en verdifull næringsklynge for både det grønne skifte og Agder, og gjør området enda mer attraktivt.

Ny teknologi

I startsfasen skal Morrow basere seg

på eksisterende batteriteknologi, men vil stadig jobbe mot å utvikle helt nye løsninger innenfor klimavennlig teknologi som kan brukes i både pro duksjonen og produktet. Med et enormt fokus på innovasjon og nyskapning, for teller Julie om forholdene på jobben. «Innovasjon er et nøkkelord for en bedrift som befinner seg i en så teknologidrevet sektor. Her handler det om å komme opp med nye løsninger og

utvikle disse fortløpende. Heldigvis er det nok av rom for nye ideer i Morrow, og som en ung bedrift er de åpen for mye spennende. Jeg vil si at dette blant annet gjenspeiles i de fire sommerprak tikantene på kontoret i Arendal som de prioriterer selv i en tidlig vekstfase. Vi jobber alle i hver vår sektor og får et bra innblikk i næringslivet som en del av den gode inkluderingen på arbeid splassen» sier Julie Bærø Borgestad til Arendals Tidende.

Arendals Tidende

S p i lStort l bildekryssord o g m32o2022 ro SNAKKER STYGT VETO

DALSIDE

RELIGIONEN

BRENNE

EUROPEER

STIGER

RENNE

MANNSNAVN LEDERNE

BOKHANDEL

FORNEMMER NI PÅ SVENSK

FAG

HELLIGDOM

EN GYNT

AVDØD LADY

KOSS

SYKE

GUDINNE

VESENTLIG

DANNELSE

JØKEL

MATTELDUKKE

SØLV DRETTE ISEL

EVENTYRJENTE

VANNFALLET

HYGGELIG

GIR BOT

MUNN

KAN BRUKES PÅ VANN

ART.

LEKER

KANSELLERING

MAKTET

VESEN

GENI GRETNE

ENDE

FRILUFTSUTSTYR

TALLORD

NØDSIGNAL

ILDSTED

NAUT

GUD

KLESMERKE

NESTE

BY I NORGE

SLIT

PUBLIKUM

ROMSKIP

ER FLY OG BIL

FATTE

BESKJEDER

DYR

DRIKK

IKKE MYE

REKKE

NYTE

VIA

ØGLER

ART.

KEISER

FRUKT

RETNING

STØDIGE

SVENSK SKUESPILLER VRI

URO

PYTT

TONE

TALENT

BØNN

3,14

PÅLEGG LUFT

KORS

LIDELSE

NOKSÅ GODT

DYR SØKE

INNLEVELSESEVNE

REISENE

KV.NAVN

BOKORM

ALENE

LEVER

PLAGG HARALD

STROPP

VANNAKTIGE

EUROPEEREN

DRIKK

PLUSS = ØSTERRIKE

KLOSSETE

TOPPER

AULAEN

DEN KAN HOLDES HELLIG

DRETT

TÅKE

NORGES STATSBANER

BRENNE

PRON.

I ORDEN BYGE

MERKE LIGE

FARGE

LITT

GRISEPRAT

SVØP

PREP.

MESTERSKAP

OMRÅDE

RYDDE

VANNKILDER

BELEGGET

BIB.DEL

BARK EN BRUN

FRYSE

KV.NAVN

TALLORD

OVER

MODERNE

PRON.

GRESSE

PCTAST

ENEBOER

ØGLEBARN

= SPANIA

MAT

FUGLEN

NEVNTE

HAST

MANNSNAVN

T I E S KN N E OR

E L V E SNO R E A UMU R T I L RÅDD SOP E R E E L E J E N E GG E R RD E T E N E R E R

PLIKTOPPFYLLENDE

BOLIG

KV.NAVN

BIB.-NAVN

FORTELLINGEN

FJELL

SPRÅK

FARGESTOFF

MESSESERK

REGNE

SPERREN

MISTER GLI!

BIB.NAVN

?? OG OFF

Løsningene finner du på side 30

FORTÆRE

Vannrett: 1. Elvesno 8. Reaumur 9. Tilrådd 10. Soper 11. Tie 13. Ele 14. Esjen 16. Knegger 19. Nerdete 20. Ornerer Loddrett: 1. Ert 2. Lei 3. Valsejern 4. Euro 5. Småpenger 6. Nudel 7. Ordre 11. Tekno 12. Isner 15. Egde 17. Ete 18. Rer

LØSNING Dagens kryssord

14. Klengete 16. Ler 19. Ensporet 20. Pryder Loddrett: 1. Fleip 2. Kjedelig 3. Stålstøpegods 4. Myntenhet 5. Skillemynt 6. Makaronibit 7. Befaling 11. Musikk 12. Stivner 15. Liten fugl 17. Etse 18. Ordner

8 9 6 4 2 5 1 7 3

7 2 1 3 6 9 5 8 4

BARNESUDOKU

3 5 4 1 8 7 9 6 2

8 4 3 1 6 9 5 2 7

7 2 2 7

7 1 9 2 3 5 4 6 8

5 7 3 1 2 6 8 9 4

3 8 5 2 4 9 1 6 7

7 9 1 6 8 5 4 3 2

4 6 2 7 1 3 5 8 9

2 3 7 4 6 1 9 5 8

1 5 8 9 3 7 2 4 6

6 4 9 8 5 2 3 7 1

6 7 5 2 8 9 1 3 4

3 2 1 4 6 7 5 9 8

UKE 32 – 2022

8 2 6 5 9 4 7 1 3

6 3 4 7 5 1 9 8 2

1 2 7 9 4 8 6 3 5

9 8 5 3 2 6 7 4 1

4 9 8 5 7 3 2 1 6

5 6 2 8 1 4 3 7 9

3 7 1 6 9 2 8 5 4

7 4 2 8 3 1 9 5 6

BARNESUDOKU

DAGENS KRYSSORD

9 1 4 3 7 8 6 2 5

2 5 6 4 8 7 1 9 3

VANSKELIG

9 8 4 3 5 1 6 2 7

2 1 9 5 4 3 7 8 6

7 4 6 9 1 8 3 5 2

8 5 3 7 2 6 9 4 1

5 6 8 1 3 4 2 7 9

1 9 2 8 7 5 4 6 3

MIDDELS

46 37 75 62 98 29 81 13 54

3 2 1 4 6 7 5 9 8

9 8 4 3 5 1 6 2 7

2 1 9 5 4 3 7 8 6

Mandag 8. august

DAGENS KRYSSORD 2

13 15 17

10 12

20 14 16 Vannrett

13 15

Loddrett17

1. Naturfenomen 1. Fleip 8.19Termometerskala 2. Kjedelig 9. Anbefalt 3. Stålstøpegods 20 10. Koster 4. Myntenhet 11. Miste mål og 5. Skillemynt Vannrett Loddrett mæle 6. Makaronibit 1. Naturfenomen 1.7.Fleip 13. Regne Befaling 8. Termometerskala 2.11. Kjedelig 14. Klengete Musikk 9. Anbefalt 3.12. Stålstøpegods 16. Ler Stivner 10. Ensporet Koster 4.15. Myntenhet 19. Liten fugl 11. Miste mål og 5. Skillemynt 20. Pryder 17. Etse mæle 6. Makaronibit 18. Ordner 13. Regne 7. Befaling Vannrett: 14. Klengete 11. Musikk 16.Naturfenomen Ler Stivner 1. 8.12. Termometerskala 19. Ensporet 15. 9. Anbefalt 10. Koster Liten fugl 20. Pryder 17. Etse 11. Miste mål og mæle 13. Regne 18. Ordner 3 4 2 7 6 5 1 9 8

1 8 6 9 4 2 7 5 3

NÅDELØS

7 6 9 5 1 4 3 8 2

4 3 5 6 2 8 9 7 1

2 1 8 3 7 9 5 6 4

6 7 3 2 5 1 8 4 9

8 5 1 4 9 6 2 3 7

9 1 6 7 5 4 2 8 3

1 6 8 3 4 7 5 9 2

3 2 7 9 6 5 1 4 8

5 9 4 1 8 2 6 3 7

2 8 5 4 1 3 7 6 9

6 7 1 5 9 8 3 2 4

4 3 9 2 7 6 8 1 5

4 3 5 8 2 1 7 9 6

7 4 6 9 1 8 3 5 2

8 5 3 7 2 6 9 4 1

5 6 8 1 3 4 2 7 9

1 9 2 8 7 5 4 6 3

4 3 5 7 9 1 2 6 8

4 3 7 6 9 2 8 1 5

9 6 8 3 7 5 1 4 2

2 7 1 6 4 9 3 8 5

8 1 6 9 5 2 4 3 7

7 5 9 4 3 6 8 2 1

3 2 4 1 8 7 5 6 9

5 4 7 2 9 3 6 1 8

6 8 2 7 1 4 9 5 3

1 9 3 5 6 8 2 7 4

BARNESUDOKU

9 1 6 2 8 4 5 7 3

7 2 8 6 3 5 1 9 4

6 4 9 5 1 2 3 8 7

5 7 1 8 4 3 6 2 9

2 8 3 9 7 6 4 5 1

8 6 4 3 5 9 7 1 2

3 5 7 1 2 8 9 4 6

LETT

MIDDELS

10 1

5 9 7 1 8 3 4 2 6

8 5 3 6 2 9 4 7 1

95 29 47 81 38 73 64 12 56

3 4 2 7 6 5 1 9 8

1 8 6 9 4 2 7 5 3

7 6 9 5 1 4 3 8 2

4 3 5 6 2 8 9 7 1

2 1 8 3 7 9 5 6 4

6 7 3 2 5 1 8 4 9

8 5 1 4 9 6 2 3 7

9 1 4 3 7 8 6 2 5

9 2 4 8 3 7 6 1 5

14 93 25 47 69 71 82 36 58

9 1 6 2 8 4 5 7 3

7 2 8 6 3 5 1 9 4

6 4 9 5 1 2 3 8 7

5 7 1 8 4 3 6 2 9

2 8 3 9 7 6 4 5 1

8 6 4 3 5 9 7 1 2

3 5 7 1 2 8 9 4 6

1 9 2 4 6 7 8 3 5

LETT

8 2 6 5 9 4 7 1 3

5 7 3 1 2 6 8 9 4

3 8 5 2 4 9 1 6 7

7 9 1 6 8 5 4 3 2

4 6 2 7 1 3 5 8 9

2 3 7 4 6 1 9 5 8

1 5 8 9 3 7 2 4 6

VANSKELIG

NÅDELØS

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

5 7 9 6 1 3 2 4 8

Alle er velkommen!

Minikryssord: Mandag 8. august

5 6 4 4 9 7

UKE 32 – 2022

19 11

Presentasjon av forfatteren, opplesing, intervju og musikk av Rune Hansen og Thea Lundberg

24 6 1 5 1 9 3 8 5

48 48 3 14 4 89 4 8 9 16 92

2. juli Kast Loss

9 2

6 26 3 5 3 5 4 kl. 14.00 7 34 57 3 , 3Risør. 643 49 7

4 1 8 7 9 2 6 3 5

81 9 6 5 62 3 5 3 5 6 2 8 26 8 4 7 2 4 7 2 5 2 6 16 5 1 2 Lørdag 3 78 7 9 3 89 2. etg. 5 5

6 3 2 5 4 8 7 1 9

NÅDELØS NÅDELØS 3 1 7 3 1 67 8 6 8 6 9 8 39

Roman 6 3 38 9 av 5 9 92 9 9 Knut Henning Thygesen

76 3 5

2 6 3 8 5 1 4 9 7

"ARR"

8 9 3 5 2

1 8 5 9 7 4 3 2 6

BOKLANSERING VANSKELIGVANSKELIG

4 1

9 4 7 2 3 6 8 5 1

4 3 84 3 1 6 67 3 39 8 9 8 4 42 5 9 51 5

LETT

VANSKELIG

1 1 48 4 2 26 73 9 7 2 3 7 82 4 3 65 1 7 6

8 2 8 42 8 6 3 2 3 29 3 6 5 4 6 25 34 8 4 7 1 5 71 35 5 7 4 4

1 9 2 4 6 7 8 3 5

MIDDELS MIDDELS

3 5 7 1 2 8 9 4 6

4 1 5 2 8 7 2 6 7 8 2 7 9 4 1/6

Side: 4/6

7 9 6 4 3 1 8 5 7 2 5 4 8 8 3 4 2 8 6 4 3 5 9 7 1 2

9 3

8 6

Side: 1/6 Side:

7 3

2 8 3 9 7 6 4 5 1

9 8 1

86 64 9

9 1 2 6 8 3 5 3 2 8 7 3 4 8 2 3 4 2 9 1 6

2 7 4 3 4 1 3 6 7 6 9 5 1 4 2 7 9 5 3 7 9 5 8 3 4 2 9 2 2 9 4 5 7 3 8 1 4

5 7 1 8 4 3 6 2 9

1 5 6

64 4 1 8 95 6 38 8 19 8 7 5 13 5 1 1 3 9 6 2 59 93 1

8 3 1

8 9 5 1 6 8 7 9 2 6 9 7 5 5 7

6 4 9 5 1 2 3 8 7

LETT

BARNESUDOKU 3

7 2 8 6 3 5 1 9 4

LETT

BARNESUDOKU 2

9 1 6 2 8 4 5 7 3

2 8 6 7 5 8 1 9 4 2 3 3 6 4 1 2 5 7 4 8 9 1 1 9 6 7 4 7 1 4 8 6 4 2 1 5 2 9 8

Side: 2/6

4 3 5 7 9 1 2 6 8

BARNESUDOKU 1

Side: 1/6

4 6

9 8 1 7 1 5 3 1 3 9 8 6 9Side: 3/62 5 4 3 BARNESUDOKU 9 1 4 5

Arendals Tidende

SUDOKU

14. Klengete 16. Ler 19. Ensporet Vannrett: 20. Pryder 1. Naturfenomen 8. Termometerskala Loddrett: 9. Anbefalt 10. Koster 1. Fleip 2. Kjedelig 3. Stålstøpegods 11. Miste mål og mæle 13. Regne 4. 5.Ler Skillemynt 14.Myntenhet Klengete 16. 19. Ensporet

69 41 94 83 57 28 36 72 15

8 2 6 5 9 4 7 1 3

5 7 3 1 2 6 8 9 4

3 8 5 2 4 9 1 6 7

VANSKELIG

7 9 1 6 8 5 4 3 2

4 6 2 7 1 3 5 8 9

2 3 7 4 6 1 9 5 8

1 5 8 9 3 7 2 4 6

6 4 9 8 5 2 3 7 1

Arendals Tidende

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

Dødsannonser

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER Begraves fra Vegårshei forsamlingshus fredag 5. august kl. 10.00.

fra Søndeled kirke fredag 12. august kl. 11.00.

Kåre Ufsvatn, Åpos, f. 23. januar 1939 døde 26. juli 2022. Begraves fra Åmli kirke tirsdag 9. august kl. 11.00.

Torgny Skarvang, Sannidal, f. 21. november 1924 døde 27. juli 2022. Begraves fra Sannidal kirke tirsdag 9. august kl. 11.00.

Gerda Haugen, Tromøy, f. 19. mars 1930 døde 3. august 2022. Begraves fra Tromøy kirke tirsdag 9. august kl. 12.30.

Signe Espestøyl, Horten, f. 25. november 1934 døde 27. juli 2022. Begraves fra Horten kapell torsdag 4. august kl. 12.00.

Tellef Goderstad, f. 22. februar 1940 døde 1. august 2022. Begraves fra Holt kirke onsdag 10. august kl. 12.30.

Aslaug Olinda Smeland, Vegårshei, f. 25. november 1934 døde 26. juli 2022.

Olaug Johanna Moen, Risør, f. 25. juni 1925 døde 1. august 2022. Begraves

NÅDELØS

Borghild Gundersen, Arendal, f. 31. oktober 1950 døde 20. juli 2022. Bisettelsen har funnet sted i stillhet.

5 9 7 1 8 3 4 2 6

Magne Dale, f. 5. desember 1957 døde 27. juli 2022. Etter Magnes ønske har bisettelsen funnet sted i stillhet. 2 1 8 3 7 9 5 6 4

6 7 3 2 5 1 8 4 9

8 5 1 4 9 6 2 3 7

9 2 4 8 3 7 6 1 5

9 1 4 3 7 8 6 2 5

5 6 4 4 9 7

6 2 3 5 4 7 3

8 3 4 4 8 9

3 1 7 8 6 9

Annonse? Tlf: 404 04 251

9 2 4 8 3 7 6 1 5

8 2 6 5 9 4 7 1 3

5 7 3 1 2 6 8 9 4

3 8 5 2 4 9 1 6 7

7 9 1 6 8 5 4 3 2

4 6 2 7 1 3 5 8 9

MIDDELS

7 9 1 6 8 5 4 3 2

4 6 2 7 1 3 5 8 9

2 3 7 4 6 1 9 5 8

1 5 8 9 3 7 2 4 6

6 4 9 8 5 2 3 7 1

2 3 7 4 6 1 9 5 8

1 5 8 9 3 7 2 4 6

6 7 5 2 8 9 1 3 4

6 4 9 8 5 2 3 7 1

3 2 1 4 6 7 5 9 8

9 8 4 3 5 1 6 2 7

2 1 9 5 4 3 7 8 6

7 4 6 9 1 8 3 5 2

8 5 3 7 2 6 9 4 1

5 6 8 1 3 4 2 7 9

7 4 6 9 1 8 3 5 2

8 5 3 7 2 6 9 4 1

5 6 8 1 3 4 2 7 9

1 9 2 8 7 5 4 6 3

4 3 7 6 9 2 8 1 5

4 3 5 7 9 1 2 6 8

9 1 6 2 8 4 5 7 3

7 2 8 6 3 5 1 9 4

6 4 9 5 1 2 3 8 7

5 7 1 8 4 3 6 2 9

2 8 3 9 7 6 4 5 1

8 6 4 3 5 9 7 1 2

3 5 7 1 2 8 9 4 6

5 6 4 4 9 7

8 1 4 2 8 4 6 3 2 7 2 3 9 6 5NÅDELØS 4 2 3 7 38 1 74 26 1 5 7 38 6 97 6 81 3 4 5 4 8 4 9

Tegn abm.

post@ arendalstidende.no

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

5 6 8 1 3 4 2 7 9

1 9 2 8 7 5 4 6 3

4 3 7 6 9 2 8 1 5

LETT

4 3 5 7 9 1 2 6 8

9 1 6 2 8 4 5 7 3

7 2 8 6 3 5 1 9 4

6 4 9 5 1 2 3 8 7

5 7 1 8 4 3 6 2 9

2 8 3 9 7 6 4 5 1

8 6 4 3 5 9 7 1 2

3 5 7 1 2 8 9 4 6

1 9 2 4 6 7 8 3 5

1 4 6 9 5 6 8 9 3 8 3 4 9 8 1 7 6 1 5 3 1 3 9 8 9 4

8 5 3 7 2 6 9 4 1

7 4 6 9 1 8 3 5 2

Side: 1/6

2 1 9 5 4 3 7 8 6

MIDDELS

9 8 4 3 5 1 6 2 7

2 5 9 1

MIDDELS

3 2 1 4 6 7 5 9 8

4 3 7 6 9 2 8 1 5

1 9 2 4 6 7 8 3 5

Tips oss!

4 2 8 4 6 3 2 7 2 3 9 6 5 4 2 3 7 8 4 2 1 5 7 3 5 7 6 1

6 7 5 2 8 9 1 3 4

1 9 2 8 7 5 4 6 3

LETT

2 1 9 5 4 3 7 8 6

6 2 3 5 4 7 3

9 8 4 3 5 1 6 2 7

3 2 1 4 6 7 5 9 8

3 8 5 2 4 9 1 6 7

4 6 8 1 4 6 9 5 6 8 9 3 8 3 4 IDDELS 9 8 VANSKELIG 1 7 6 6 1 5 8 3 1 4 8 99 8 3 2 8 141 3 9 6 96 36 2 525 7 4 2 9 2 3 3 93 5 9 1 5 6 6 5 4 2 32 7 8 7 2 8 4 4 2 1 5 2 1 5 7 36 7 5 79 6 13 8 5

6 7 5 2 8 9 1 3 4

5 7 3 1 2 6 8 9 4

MIDDELS

VANSKELIG

9 1 4 3 7 8 6 2 5

8 2 6 5 9 4 7 1 3

8 5 1 4 9 6 2 3 7

9 2 4 8 3 7 6 1 5

6 7 3 2 5 1 8 4 9

8 5 1 4 9 6 2 3 7

LETT

2 1 8 3 7 9 5 6 4

6 7 3 2 5 1 8 4 9

4 3 5 6 2 8 9 7 1

NÅDELØS

7 6 9 5 1 4 3 8 2

1 8 6 9 4 2 7 5 3

2 1 8 3 7 9 5 6 4

VANSKELIG

4 3 5 6 2 8 9 7 1

3 4 2 7 6 5 1 9 8

4 3 5 6 2 8 9 7 1

VANSKELIG

7 6 9 5 1 4 3 8 2

NÅDELØS

5 9 7 1 8 3 4 2 6

7 6 9 5 1 4 3 8 2

6 8 9 3 5 2 9 9 8 6 6 7 2 1 5 2 8 33 8 4 7 4 8 9

1 8 6 9 4 2 7 5 3

1 6 3 5 ÅDELØS 2 3 1 47 68 6 9 9 5 6 2 3 5 4 7 3

3 4 2 7 6 5 1 9 8

5 6 4 4 9 7

NÅDELØS

5 9 7 1 8 3 4 2 6

- INTERIØRGARDINER

Anna Hørsdal Reiersølmoen, Froland, f. 8 juni 932 døde 27. juli 2022. Begraves fra Froland kirke torsdag 4. august kl. 10.30.

GENERE

Arendals Tidende

S A L H E N S V I A

K O S E L I G M U S K E L S V I N N

K E N G E R A S O S M T A B S I E L G E N G Ø T F F U

K Y P R I O T E T A T D R U E

I T V A R R K E E E R P I L I L U S E E L T M I A E V Ø N L E

T E V A N M I T E V E R

A V D E L I N G S S J E F E N E

K E L E L I N H E A D L I D A S S K R H U A L I T I R E

S A G N E T

S T E I N A G T Y R A K E T T B E I T E

BARNESUDOKU

4 3 5 8 2 1 7 9 6

9 6 8 3 7 5 1 4 2

2 7 1 6 4 9 3 8 5

8 1 6 9 5 2 4 3 7

7 5 9 4 3 6 8 2 1

BARNESUDOKU

3 2 4 1 8 7 5 6 9

5 4 7 2 9 3 6 1 8

6 8 2 7 1 4 9 5 3

1 9 3 5 6 8 2 7 4

9 8 5 3 2 6 7 4 1

4 9 8 5 7 3 2 1 6

5 6 2 8 1 4 3 7 9

3 7 1 6 9 2 8 5 4

BARNESUDOKU

8 4 3 1 6 9 5 2 7

2 5 6 4 8 7 1 9 3

7 1 9 2 3 5 4 6 8

6 3 4 7 5 1 9 8 2

1 2 7 9 4 8 6 3 5

7 4 2 8 3 1 9 5 6

8 5 3 6 2 9 4 7 1

9 1 6 7 5 4 2 8 3

1 6 8 3 4 7 5 9 2

3 2 7 9 6 5 1 4 8

5 9 4 1 8 2 6 3 7

2 8 5 4 1 3 7 6 9

6 7 1 5 9 8 3 2 4

4 3 9 2 7 6 8 1 5

5 7 9 6 1 3 2 4 8

8 9 6 4 2 5 1 7 3

7 2 1 3 6 9 5 8 4

3 5 4 1 8 7 9 6 2

BARNESUDOKU

4 3 6 7 5 Side: 2/6 5 7 9 3 4 2 8 2 4 2 3 4 5 1 2 5 1 4 8 9 1 7 4 6 1 5 9 8

A S P F I S S E L I O G

M F S E P O T T L S U R K E S T A E R E F N F T T T E U A N E R R Å K E N S A N E T T E E R M R O E O A A L L I G D A B D I S A R A N U E G R I S E S V A R S

B L A N T I A N E R N I O E E I P R I N S S A V B E S L A R T E E N E L N L E E S S E M K O M S P I S E A N E T P I I D I G A R O M M E N N O K U S E D N E R E O A S E R E R N E E A I A N L L E

HENNING GLAD

9 4 7 2 3 6 8 5 1

1 8 5 9 7 4 3 2 6

2 6 3 8 5 1 4 9 7

6 3 2 5 4 8 7 1 9

4 1 8 7 9 2 6 3 5

9 1 2 6 2 7 8 3 4 7 91 3 5 3 6 69 2 8 71 4 42 37 19 BARNESUDOKU BARNESUDOKU 3 4 3 8 8 9 2 8 8 2 55 78 5 1 7 7 35 3 4 59 6 8 7 1 9 2 9 1 2 8 8 9 6 5 24 6 7 38 4 2 3 2 6 7 4 1 9 7 51 9 6 5 7 7 4 88 5 7 2 2 9 4

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 28

6 2 4 49 13 83 87 2 61 4 72

Stort bildekryssord 32 2022

Tips oss!

Side: 1/6

BARNESUDOKU BARNESUDOKU Side: 4/6

Side: 3/6

En roman der budskapet er hvem er jeg, egentlig? Hvem er vi egentlig? Forfatteren løfter på sløret på jakt etter de ærlige svarene på hvordan vårt indre egentlig liv er og hvordan vi tilsynelatende lever.

post@ arendalstidene.no

Arendalstidende

Kr. 298,-

Besøk vårt utsalg i Havnegaten 4, Arendal eller www.gaveca.no.

arendalstidende

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Antikk Takk - 1/8

Kjentfolk på hjemmebane - Kirsten

Hold kruttet tørt

Snekkerverkstedet - Nattbordshylle

Bli med Gordon og Tore på skattejakt i bruktbutikker, på loppemarked, hos antikvitetshandlere og ekstreme samlere. Hvem gjør det største kuppet? De starter i Kristiansand, på Mølla.

Tusenkunstneren Bendik N. Bergendal fra Tvedestrand viser oss hvordan man laget krutthorn i gamle dager.

Folkemusiker og sølvsmed Kirsten Bråten Berg tar oss med til barndommens Arendal og Tromøya.

Snekker Ole, kjent fra Eventyrlig oppussing (TV-3) Lærer TV Agders seere å snekre en nattbordshylle.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Nytt og VIKTIG

Når du ikke fram i media?

TIPS OSS: 40 69 22 22

Vurder vår avis som alternativ meningsportal.

Neste tirsdag kommer n y Arendals Tidende

post@arendalstidene.no

Bygårdsvandring

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

Hjernetrim STØRRE ELLER MINDRE?

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale). • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte. • Du får også besøk av en av våre journalister.

HJERNETRIM

STØRRE ELLER MINDRE?

3 5 1 1 2 5 8 3 3 6 6 8 5 8 5 5 3 4 1 7 3 3 6 2 6 7 7

2 15

8 23

24 7

21 13

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

Været

Onsdag

0 1

22º

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

7 9

Tirsdag

3 0

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO

5 m/s

0 mm

4 m/s

2 6 8

8 5 7

3 0 mm

Fredag

Torsdag

23º

22º 3 m/s

Hjernetrim oppgave 8. august

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

1 Foto: Sander Natalio Stenberg Repstad Instagram: @sanderrepstad 2 3

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

22 24

0 mm

5 m/s

0 mm

9 4 8

6 5

9 3

3 9 1 8 6 7