12
TIRSdag 18. desember 2007
NYHETER
Tromlingene gror igjen:
Kampen I flere år nå har einerbuskene tatt over Tromlingene. Deler av øya er mer eller mindre ufremkommelig, men etter flere års innsats og eksperimentering mener Fylkesmannens Miljøvernavdeling å finne måter å holde landskapet åpent på. ÅPNER OPP: Fylkesmannens Miljøvernavdeling har eksperimentert seg fram til forskjellige måter å åpne landskapet på Tromlingene og motvirke gjengroing. Nå skal de forskjellige metodene drøftes for videre tiltak. Fjerning av frisk einer med minigraver har så langt vært beste metode.
Tromlingene inngår i Raet landskapsvernområde, og har opp gjennom årene vært et av de mest brukte utfartsområdene i skjærgården utenfor Arendal. Den har, og er fortsatt av landbruksmessig betydning, særlig om sauebeite. I tillegg til øyas geologiske verdier, har Tromlingene også flere fornminner, og en historie vi finner beskrevet i sagalitteraturen, blant annet om slag mellom birkebeinere og baglere. De siste årene har gjengroing vært et økende problem, einerbuskene har bredt seg som et teppe over store deler av Tromlingene, og frarøvet oss det åpne, vakre landskapet, samtidig som fremkommeligheten er sterkt redusert. Med bakgrunn både i øyas historie og bruk som naturreservat har det lenge vært arbeidet for å motvirke den uønskede vegetasjonen.
Brenning TEPPE MED EINER: Store deler av Tromlingene er de siste årene grodd helt igjen med einer, som danner digre rosetter på åtte-ti meter i diameter.
SAU: Skal man lykkes i å holde vegetasjonen nede på Tromlingene, er det helt nødvendig at område brukes til sauebeite, mener miljøvernavdelingen.
– Spørsmålet er hvordan takle denne type vegetasjon, sier seniorrådgiver Karin Guttormsen ved Fylkesmannens Miljøvernavdeling til Arendals Tidende. Hun forteller at man nå har eksperimentert med forskjellige metoder for å komme teppet av einerbusker til livs: – Vi måtte gjøre noen tiltak for å se hvordan forskjellige metoder virket. Våren 2005 forsøkte vi å sette fyr på buskene. Da hadde vi allerede gjort et lite feltforsøk på Jerken med manuell rydding av fersk einer. Men store rosetter på fem til åtte meter i diameter gjorde vanlig, manuell rydding veldig vanskelig og tidkrevende, forteller hun. Derfor avsatte de to felter i forvaltningsplanen for Tromlingene for å brenne buskene: – Dette gjorde vi våren 2005. Buskene brant godt, men selve greinsystemet ville ikke brenne. Og temperaturen sank fort utover i disse buskrosettene slik at buskene ble liggende igjen med en ubrent krans ytterst. Vi lot disse brannfeltene ligge til våren 2006, og ryddet noe manuelt, og brant alt i store hauger på bål. Vi ventet med noe manuell rydding etter
BUSKENE BORTE: Einerbuskene er borte, men sår i vegetasjonen gjør at sanden kommer fram. Karin Guttormsen fra Fylkemannens Miljøvernavdeling frykter ikke at dette vil føre til sandflukt eller skade, men gro igjen nokså raskt.
brenningen til i våres, og da var greinsystemet enda sprøere og lettere å håndtere. Vi kan vel si at den metoden vi prøvde med brenning og etterrydding virket, men den viste seg altfor tidkrevende og kostbar, sier hun.
Opp med rota
I vår ble en annen metode forsøkt. – Da hentet vi et arbeidslag fra NAV ut til Tromlingene, som