FN har utpekt 2021-2030 som verdens tiår for restaurering av økosystemer(Miljødirektoratet, 2023). Likevel lever vi den antropocene tidsalderen: der menneskets aktivitet har fått varige økologiske og geologiske konsekvenser. I januar 2024 publiserte NRK en kartlegging som viser nedbyggingen av norsk natur. De siste fem årene har hatt mer enn 44.000 naturinngrep i Norge, tilsvarende nedbygging av 79m2 i minuttet (NRK, 2024). Vi mangler en overordnet plan som sikrer vår felles natur. For at naturrestaureringen skal nytte må vi se naturen som systemer og samfunn som fungerer i helhet, snarere enn som isolerte grønt lekker.
I byene våre er økosystemene spesielt under press, og det er i større grad enn tidligere behov for å se landskapet som en helhet der økologien prioriteres uten menneskene i hovedfokus. Denne masteroppgaven undersøker hvordan en regenerativ tilnærming til byelvers økosystem kan påvirke fremtidens byutvikling.
Arkitektur er uløselig knyttet til kontekst. I møte med bynære elver er kultur og natur flettet sammen. Elve-landskapet kan ikke sees isolert fra byen, og byen kan ikke sees isolert fra elva. Kulturlandskapet er en overlapping av historiske lag, fremdrift og systemer som fungerer for og imot hverandre i kontinuitet og endring. Utgangspunktet for denne diplomen er vårt møte med Alnaelva i Oslo.
Alnas elvemunning ble en trygg havn for båter og folk på tidlig 1000-tallet, og avsetningene fra elva ga gunstig jordsmonn for større gårder som etablerte seg langs elveløpet. Leiren fra elva ble brukt i teglsteinsproduksjonen driftet av kraften fra elva. Alna kan dermed sies å være helt sentral i utviklingen og byggingen av Oslo by. Industrialiseringen av elveløpet er hovedgrunnen til at elvas økologiske tilstand er blitt sterkt svekket.
I byøkologien ser man på sammenhengen mellom byens sosiale og naturlige nettverk, og hvordan disse kan flettes sammen og dra nytte av hverandre. Økologien i Oslo er stadig under press, og for å sikre gode og standhaftige økosystemer kreves planlegging og prioritering.
Alnaelva ligger tett på store utviklingsområder i Oslo og har potensiale til å bli en sterk kobling mellom de nye utviklingsprosjektene. Prosjektet undersøker hvordan dette kan realiseres gjennom lokal forankring med en regenerativ tilnærming til ressursene langs elveløpet. Byøkologien styrkes gjennom aktiv renaturering og åpning av Alnaelvas sidebekker. Materialer som oppstår ved elveåpning brukes som ressurser for økosystemtjenester langs elvedraget, og bidrar til å skape steder som fortsetter å ha forankring i Alnaelva. Slik tilføres et nytt lag i historien om ressursbruk langs og med Alnaelva - men denne gangen som en dialog mellom naturen og byen.
Det økologiske nettverket kan forenklet beskrives som en kobling mellom linjer, punkter og flater i byen (Vink, et al., 2017. Sammen danner disse delene byens økologiske kart. Prosjektet reflekterer disse tre delene: punktet, linjen og flaten. Punktet som støtter økosystemtjenester i elvelandskapet, linjen som åpnede sideelver og grønne korridorer gjennom eksisterende tette flater, og flaten som omprogrammerte industritomter der ressurser og masser forvaltes, kalt ressursterminaler. Første res-sursterminal plasseres på Breivoll der infrastruktur, industri og elvelandskap møtes.
Prosjektet tar for seg sameksistens mellom byen og naturen, både for mennesker og ikke-mennesker, der de arkitektoniske inngrepene blir en del av et landskap i endring. Arkitekturen formes av og former landskapet på samme tid.
Diplomoppgaven viser et system som støtter opp under økosystemene i byen gjennom sirkulær ressurshåndtering. Alnaelvas sideelver åpnes, og ved gjenbruk av disse ressursene bygges folier. Disse plasseres i elvelandskapet som økosystemtjenere i ulike variasjoner. Eksempelvis som insektstårn, demninger for slamhåndtering og flaggermushus. Prosjektet foreslår en ressursterminal på Breivoll, i tilknytning til den planlagte Hovinbyen. Breivoll Byotop er en samling av alle prosjektets deler, der renatureringen blir en naturlig forlengelse av det fremtidige nabolaget.
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Kandidater: Una Pettersen Nakstad una.nakstad@live.com
Tuva Marthinsen Eidsten tuvaeidsten@gmail.com
Veiledere: Steffen Wellinger Ole Jørgen Bryn
NTNU Master i Arkitektur Diplomoppgave Vår 2024
Oppgaven ble tildelt Statsbyggs studentpris 2024, og omtalt hos arkitektur.no
Re:Aksjon Alna presenteres på Bymiljøetatens miljøforum 4.september, og hos Skøyen Design Festival 6-7 september 2024.
Heftet 02 Prosjekt inneholder prosjektet i sin helhet.For kontekst se hefte 01 Kontekst. Foto- og prosessmateriale ligger som egne hefter: 03 Fotohefte og 04 Prosesshefte
4 Re:Aksjon Alna
Innholdsfortegnelse
Introduksjon til oppgaven 12
Renaturering 24
Elveåpningene
Utvidelse av kantsonen
Overvannshåndtering
Ressursterminalene 56 Ressursbibliotek
Folíer 66
Konstruksjonselementer Folítypologi
Breivoll Byotop 90
Breivoll og Hovinbyen Hovedgrep
Breivoll Ressursterminal
Breivoll som dyrkingsterminal
Refleksjoner 120
Begrepsavklaring 122
Referanseliste 124
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
TAKK TIL
Steffen Wellinger
Ole Jørgen Bryn
Aslak Roalkvam Skåra
NIVA
Alnaelvas venner
Veiledningsgruppa på sal
Øvrige venner og familie
For solid støtte, inspirasjon og veiledning, samt mose fra Østerdalen til modell
For store ambisjoner og veiledning
For utrettelig innsats med korrekturlesing
For analysemateriale om Alnaelva
For innblikk i hverdagen rundt Alna
For god stemning, oppmuntring og engasjement
For nysgjerrighet, tålmodighet og støtte!
Re:AksjonAlna
Aksjon Alna: I1992 startet Oslo kommuneprosjektet "Aksjon Alna" der en stor del av Alnaelva fikk tilhørende turveinett og flere områder fikk parkmessig behandling. Re:Aksjon Alna er en utvidelse og fortolkning av prosjektet.
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Vårtforslag
Ved å benytte mulighetene som ligger latent i landskapet, de rørlagte elve- og bekkedragene rundt Alna, ønsker vi å sikre kobling mellom eksisterende grøntstrukturer uavhengig av fortettingen. Gjennom en variasjon i elveløp og kantsoner vil vi kunne styrke det biologiske mangfoldet og sikre hardførheten til de sårbare økosystemene i området. Åpningen av sideelvene blir første steg mot renatureringen av industrilandskapet.
Elveåpningene blir en del av et nettverk av grønne korridorer med tilhørende turveinett, som bryter de eksisterende barrierene i dagens og fremtidens planlagte byvev. Ved å danne nye knutepunkter i nærheten av elva i eksisterende industrihistoriske bygninger ønsker vi å skape en tilhørighet og forståelse av hvordan elvas rolle har vært i endring gjennom historien.
Knutepunktene og aktiviteter rundt ressursforvaltning gir innbyggerne mulighet til å selv delta og lære om elveåpning, vedlikehold og ressurshåndtering. Målet er å skape engasjement og øke bevisstheten rundt hvordan nabolagene og innbyggere kan være med å forme sin fremtidige by.
Vi ønsker å sikre byens motstandsdyktighet for fremtidige utfordringer gjennom et system som hjelper byen til å styrke og opprettholde økosystem, takle økende flom og styrtregnsforekomster og sikre sammenhengende grøntstrukturer i den voksende byen.
Re:Aksjon Alna
Grøntstrukturer i tilknytning elveåpning Tog og vei Alnaelva og vann Åpnede sideelver
1:100 000
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Points, surfaces and lines
On a more abstract design level the ecological structure of a city can be seen as a system of points, surfaces and lines. The points are the places where individuals or sub-populations of species live. (...) A collection of such points, like the parks in a city, forms a surface on the ecological city map. The lines are the corridors between these areas, and between the city and the countryside (forest/marka in our case). Especially these corridors are critical for the strength of an ecosystem.
(Vink et al., 201, s.477)
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Introduksjontil oppgaven
Vi har prosjektert for tre utfordringer, med tre ulike svar, som i sin helhet danner et økosystem. For å oppnå et fungerende økosystem støtter vi de ulike delene: punktet, linjen og flaten.
Vi åpner Alnas sideelver: Skaper tydelige linjer og korridorer mellom eksisterende og nye grøntarealer. Vi etablerer en Ressursterminal: Tidligere industritomter nærme Alnaelvas hovedløp omprogrammeres til områder som håndterer massene og ressursene fra elveåpningene. Vi bygger folíer: En liten typologi som inneholder økosystemtjenester og hjelper med rensing av forurenset vann, samt kobler de nyåpnede elvene på tvers for turgåere.
Alle de tre delene fungerer i sin helhet sammen for å skape et robust grønt nettverk i byen, der deltakelse og engasjement står sentralt.
Introduksjon til systemet rundt delene Økosystemet tar utgangspunkt i elveåpningene, som støttes opp av ressursterminalene og folíene. Ressursene som vanligvis deponeres utenfor byen får en lokal forankring og funksjon både for byen, lokalmiljøet og økosystemene.
Tid
Tiden er en avgjørende faktor for å skape veletablert natur i byen. Tidslinjen illustrerer en tenkt rekkefølge på prosjektets ulike elementer, og hvordan de ulike delene av systemet overlapper og støtter hverandre.
Alna
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Håndtering av overskuddsmasser fra elveåpning
Idet elvene åpnes graves det ut løsmasser av varierende størrelse som fraktes ut av byen. Med lokal ressurshåndtering får innbyggerene heller et forhold til og kunnskap om renatureringsprosessen, og hva som kreves for å etablere gode økosystemer.
Overskuddsmasse fjernes og deponeres utenfor Oslo
Utføres kommunalt eller privat, ofte uten medvirkning eller direkte koblet til lokalmiljø
Ny masse og stein tilføres for bunnmateriale
Dagens situasjon
Elvene åpnes uten kobling til lokalmiljø og nabolag Diagrammet er ikke spesifikt for Alnaelva, men en generalisering basert på tidligere elveåpninger i Oslo.
Elva åpnes
Overskuddsmasse lagres og bearbeides lokalt
Ressursterminal
Forskning og materialtester
Deltakelse og opplæring i bygging av økosystemtjenester
Elva åpnes
Materialer for erosjonssikring og bunnforhold
Sortering av materialer og løsmasser
Bruk til dyrking og etablering av beplantningssoner
Foli
Økosystemer etableres og elva renses
Kobler elveåpning på tvers og markerer turvei
Bruk til bygging av folier for økosystemtjenester
Ny situasjon
Elva åpnes som en del av et større ressursnettverk koblet til økosystemtjenester, nabolag og lokalmiljø.
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Kart over elveåpninger med grøntstruktur
Kartet viser oversikt over prosjektets hoveddeler, elveåpningene med utvidet og sammenhengende grøntstruktur.
Elveåpning
Elveåpningene er første steg i renatureringen, kanstsonene vil legge grunnlaget for grønstrukturene som kobler Alna på ekisterende grønstrukturer i byen. Ressursene som kommer fra elveåpningene fraktes til ressursterminalen og bearbeides og ombrukes til videre økosystemtjenester og renaturering. Elvene åpnes i tilknytning stinettverket, og nye og gamle stier kobles sammen langs elvene.
Ressursterminal
En ressursterminal er en tidligere industritomt nærme Alnaelvas hovedløp som omprogrammeres for å håndtere massene og ressursene fra elveåpningene.
Program
Ressursforvaltning og produksjon
Undervisning og bevisstgjøring rundt hva som kreves for renaturering i bymiljø
Økosystemtjenester
A.Bygging av folier og sortering av ressurser
B.Vedlikehold av rensestasjoner
Folí
Folí er en typologi som skal støtte nyetablerte økosystemer. Folíene trengs for å sikre økosystemtjenester i en sårbar fase i renatureringen, og har alltid flere funksjoner.
Program
Støtte nyetaberte økosystemer Læringsmiljø og deltakelse for barn og nærmiljø
Økosystemtjenester
A.Habitat: flaggermus, insekter, fugler
B.Vannrensing
Elveåpning
Eksisterende kantsone Alna
Utvidet kantsone Alna
Kantsone nyåpnet elv
Kantsone nyåpnet elv om 20 år
Kultur- og undervisningsbygg
Eksisterende grøntstrukturer
Kollektivstopp
Ressursterminal
Folí
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Foto: Tre i betongpotte på Breivoll
Elveløp etableres
Materialene fraktes
Materialene mottas Sorteres
Nye ressurser genereres
Folier bygges
Naturen vedlikeholdes
Kantsoneplanter dyrkes
Naturen gir Naturen vokser seg sterk og ivaretas
Bygningselementer formes
Re:Aksjon Alna En sirkulær prosess av engasjement og ressurser
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Bearbeides
Tidslinje
Tidslinjen gir et bilde av hvilke prosesser som spiller inn på renatureringen og byutviklingen, og hvordan alt henger sammen i et større system over tid.
De ulike hendelsene er ikke isolerte, og kan skje flere ganger, mens tidslinjen er ment for å vise i hvilken rekkefølge de vanligvis følger.
Hendelsene kobler seg til byutviklingen og både økosystemets sosiale og naturlige nettverk.
Byutvikling
Biologisk mangfold
Vannkvalitet
Ressursterminal
Masser hentes og sorteres Materialer utnyttes Planter dyrkes
Industriområder planlegges for fortetting
Kritisk
Svært dårlig
Dårlig
Re:Aksjon Alna
Forurensning oppdages
Konstruere elveløp
Åpne elveløp
Sårbar fase
Ressursterminal:Omprogrammert til dyrking
Materialer tilgjengeliggjøres
Utbygging boligområder starter Urban situasjon
Opprettholder seg selv i stor grad
Materialer produseres
Foli: Funksjonsendring eller forråtnelse
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Foli
Bedret God
Svært god (risiko koblet til ulykker)
Naturen genererer nye ressurser Jord sorteres og forvaltes
Innhøsting
Vedlikehold
Beredskap Verkstedsskjul
Habitat
Forråtnelse
Vedlikehold
Bygges og utplasseres Renser
Re:Aksjon Alna
Modell: Folíene 1:20
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Modell: Ressursterminal Breivoll 1:1000
01 Renaturering
Elveåpning, utvidelse av kantsone og håndtering av overvann
Re:Aksjon Alna
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Alnabru Stasjon, deler av skifteområde (Ukjent fotograf, 1966)
01.1 Elveåpningene
Alnas sidebekker er i stor grad lagt i rør i eldre traseer. Ofte er rørene dekket av massiv industribebyggelse og infrastruktur, andre ganger er det bare en asfaltert parkeringsplass som skiller elva fra overflaten.
Vi følger de originale løpene der det er mulig, og drar nytte av de overasfalterte områdene for å etablere større porøse overflater og rause kantsoner til elva, slik at løpet etterhvert kan utfolde seg så naturlikt som mulig.
Elveåpningsstrategien tar utgangspunkt i fire ulike situasjoner som gjentar seg flere steder i prosjekteringsområdet: togterminal, veikrysning, asfaltert flate og eksisterende skogsterreng.
I. Alfaset elvekryss
Krysning mellom vei og elv
II. Alnabru Naturterminal
Nordens største godsterminal møter
Oslos lengste elv
III. Svartdalen urskogbek
Mer mer mer natur!
IV. Breivoll asfaltjungel
Fra parkering til oase: presenteresi04BreivollByotop
Alna
Hovedveier Større veier Elv
1:100 000
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
I.
II.
III.
IV.
I.Alfaset elvekryss
Krysning mellom vei og elv
I prosjekteringsområdet krysser større og mindre veier hyppig over elveløpet. Dette resulterer i store utslipp av forurenset avrenning fra vei direkte i elva. Tilslaget av sideelver i samme punkt resulterer i en kulminasjon av forurensning like før elva dukker ned i rør under Alnabruterminalen.
Her ønsker vi å åpne sidebekkene, Kjelsrudbekken og Veitvetbekken, før de når Alnas hovedløp, og etablere overvannsbasseng med sedimentering og infiltrasjon for avrenningen av overvannet fra vei og jernbane. Etter åpning og kartlegging av vannkvalitet i rørene vil det undersøkes om ytterligere rensetiltak (foli) bør innføres.
Hovedveier
Større veier
Elv
1:200 000
Vann- og Avløpsetaten
ØstreAkervei
Eksisterende natur og kantsone
Utvidet kantsone
Busstopp og togstasjon
Tursti
Plan 1:5000
Alfaset Elvekryss
Alfaset gravlund
Veitvet skole
Oslo politistasjon ENØ (under konstruksjon)
NedreKalbakkveien
Oslo Kommune
Tine SA
BAMA Gruppen AS
Bredtvetbekken ligger i rør under infrastrukturen
Videre åpning av Bredtvetbekken med tursi
Infiltrering i våtmark - Tretrinnstrategien steg 1
Overvannsbasseng fra veigrøft med sedimentering og infiltrering
Alfaset Elvekryss - ny situasjon
Alfaset Elvekryss - eksisterende situasjon
Åpning av Kjeldsrudbekken som flomvei ogforsinking av vannføring med småfosser Tretrinnstrategien steg 3
Hovedløp Alna Eksisterende overvannsbasseng Utløp fra Kjeldsrudbekken
Snitt A-A 1:2000
Snitt A-A 1:2000
Etablert overvannsbasseng, modell 1:1000
Re:Aksjon Alna
Elvekrysset, Modell 1:1000
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
II Alnabru Naturterminal
Nordens største godsterminal møter Oslos lengste elv
Prosjekteringsområdet har flere større områder med infrastruktur for tog, deriblant Lodalen, Alnabruterminalen, Baneservice og Ryen togverksted. Vi har valgt Alnabruterminalen som utgangspunkt for prosjekteringen fordi dette er den mest omfattende.
Den brede terminalen er en av hovedbarrierene for pollinatorer i Oslo (NINA, u.å.). Ved å la naturen okkupere deler av terminalens bredde, og gjenåpne elva på østsiden, ønsker vi å styrke fremkommeligheten for insekter i området. Beplantning og overvannsbasseng skal håndtere avrenning, og åpningen av elveløpet på vestsiden kobles på Alnas hovedløp i øst.
Togterminal Tog og trikkelinje Elv
1:200 000
Alnabruterminalen
Alnabru Naturterminal
Posten & Brings
Logistikksenter Oslo
Plan 1:5000
Alf Bjerckes vei
Alna Stasjon
Terminalveien
Arvesetveien
Bring terminal
Eksisterende natur og kantsone
Utvidet kantsone
Busstopp og togstasjon Tursti B
Bjerckebekken åpnes i kanal med erosjonssikring
Alnabru naturterminal - ny situasjon
Bjerckebekken ligger i rør under terminalen
Alnabru naturterminal - eksisterende situasjon
Bjerckebekken får tilslag fra andre elver i rør under terminalen
Bjerckebekken
Flomvei med forsinking av vannføring v. småfosser. Tretrinnstrategien steg 3
Snitt B-B 1:2000
Hovedløp Alna
Snitt B-B 1:2000
Bjerckebekken
Re:Aksjon Alna
Åpnet bekk og okkuperte jernbanespor, modell 1:1000
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Okkuperte jernbanespor, modell 1:1000
III.Svartdalen urskogbekk
Mer mer mer natur!
Svartdalen er et prakteksempel på hvordan naturen klarer seg selv. Samtidig er også her sidebekkene rørlagt, noe vi ser i flere av de eksisterende naturområdene langs elva. Vi foreslår å åpne bekkedragene på en måte som tillater løpet å utformes så naturlig som mulig. Dette er i større grad mulig fordi elvas bredde ikke begrenses av eksisterende bygninger og strukturer, i og med at kantsonene har vært sikret over lang tid gjennom vern.
Grøntområder
Marka
Elv
1:100 000
ArnljotGellinesvei
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Plan 1:5000
Svartdalen urskogbekk
Ryenberget skole
Manglerud barnehage
Svartdalsveien
Manglerudveien
Konowsgate
Enebakkveien
Kværnerdalen barnehage
Dumpa Kanvas barnehage
Kruttverket
Eksisterende natur og kantsone
Utvidet kantsone
Busstopp og togstasjon Tursti
Våtmark for infiltrering ved vei og jernbane
Svartdalen urskogbekk - ny situasjon
Svartdalen urskogbekk- eksisterende situasjon
Re:Aksjon Alna
Etter 20 år
Elveåpning som tilrettelegger for meandrering Etablering
En delstrekning
Hovedløp Alna Utløp Svartdalsbekken
Overvannsbasseng med sedimentering og infiltrering
delstrekning av Svartdalsbekken åpen
Svartdalsbekken - utformingen av elveløpet tilrettelegger for utvidelse over tid
Svartdalsbekken i rør gjennom våtmark
1:2000
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Snitt D-D 1:2000
Snitt D-D
44 Re:Aksjon Alna
Modell 1:1000
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Modell 1:1000
Alna
0år, etablert basseng
Modell 1:1000
3år, sårbar natur Modell 1:1000
30år, veletablert natur
Modell 1:1000
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
I. Alfaset elvekryss
III. Svartdalen urskogbekK
II. Alnabru Naturterminal
48 Re:Aksjon Alna
Modell Ressursterminal på Breivoll 1:1000
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Modeller 1:1000
01.2 Utvidelse av kantsonen
Miyawaki metoden
Miyawakimetoden baserer seg på hvordan skoger og økosystem vil opprettholde seg selv når vi lar den utvikle seg på sine egne premisser. Metoden blir ofte implementert i områder med forurenset grunn, kvaliteten på jordsmonnet forbedres og er sentral for at skogen skal kunne vokse fort og tett. Det brukes kun stedegne arter for å gjenopprette habitater som har vært, eller er å finne i området. En bred variasjon av frø og stiklinger plantes tett og tilfeldig for å etterligne utviklingen i en naturlig skog. Når det blir trangt om plassen vil trærne strekke seg raskere mot sola og kan vokse opptil 1 meter i året. Dette gjør at Miyawakimetoden kan skape tette, veletablerte skoger på kun 20-30 år. (The Miyawaki Method for Creating Forests- SUGi, u.å.)
En miyawaki-skog kan fint etableres på små arealer og egner seg derfor godt til renaturering i urbane kontekster. Vi bruker Miyawaki metoden for å koble grønstrukturer i områdene mellom elveåpningene og andre steder elveåpning ikke er mulig.
Stiklinger vil kunne dyrkes og vokse på ressurstermi nalen eller i folí. Jord og dekk-masser også vil kunne sorteres og behandles ved ressursterminalene før de fraktes ut til plantingsområde.
Fire steg for etablering av en Miyawaki-skog:
Identifisere stedegne arter som er velegnede for det aktuelle området.
Det tilføres nedbrutt organisk materiale som skal etterligne en etablert fullvokst skog og jorden bør holde godt på vann.
Planting av stiklinger: Det plantes 3-4 stiklinger per m2 med tilfeldig plassering.
Mulching: Etter planting dekkes bakken med et dekke som skal etterligne nedfall fra etablerte skoger. Dette gir viktig næring og beskytter mot kulde.
En Miyawaki-skog vil være vedlikeholdsfri etter 2-3 år.
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Illustrasjon Miyawaki metoden Etablering av skog og våtmark i sonene mellom industrien og elva.
Tett skog
Skog
Parseller
Etablering av sti
Etablering av tursti på asfaltert flate
Ombrukt asfalt og stein
Asfalt bevart til tursti
Grønt
Etablering av tursti i grøntareal
Ombrukt asfalt og stein
Grønt
0-10år
10-15år
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Elveåpning Prosess over tid
01.3 Overvannshåndtering
Tretrinnstrategien
Økende ekstremvær og styrtregn krever at byene må kunne håndtere store nedbørsmengder over kort tid. Tretrinnsstrategien er en type lokal overvannshåndtering og er et forebyggende tiltak som skal lede og infiltrere avrenning lokalt. Strategien leder vannet slik at infrastruktur og bebyggelse skånes ved flom. I tillegg unngår man at forurenset avrenning havner i avløps- og fellesledninger eller direkte i elvene. De tre trinnene er gradert ut fra mengden overvann de kan håndtere.
En våtmark eller et infiltrasjonsbasseng vil håndtere mindre mengder nedbør og forhindre at vannet blir liggende på tette flater. For størst effekt bør disse plasseres strategisk ut fra vannets avrenningsmønster slik at det naturlig samler seg og infiltreres uten større påkjenning på infrastruktur.
Fordrøyningstiltak som mindre demninger vil kunne håndtere større vannføringer og vil bidra til å forsinke vannet og dermed flomtoppene. Kanalene kan være tørre, som betyr at de ikke har vannføring under en viss nedbørsmengde, eller plasseres i elveløpene for å regulere vannføringen ved større nedbørsmengder.
Flomveier skal håndtere styrtregn over lengre perioder og sikre infrastruktur ved større flommer. Flomveier kan etableres ved gjenåpning av elver eller legges strategisk langs større veier. Flomveiene bør kunne ha fordøyende og infilterende egenskaper, men skal i hovedsak lede vannet til steder der det ikke gjør skade. (Merkesdal, 2024)
Utvidede rensetiltak: Tretrinnstrategien er plasskrevende og en arealreduksjon vil senke renseevnen til de naturlige tiltakene. I slike tilfeller kan det være aktuelt å sette inn mindre mekaniske renseanlegg som kan bistå renseprosessen ved arealmangel eller ekstremt
Alna
Håndtering av avrenning fra vei og tette flater
Overvannsbasseng
Innløp fra sideelv
Sedimentasjon
Innløp fra overløp
Infiltrering
Utløp til hovedløp
Overløp for avrenning
Folí med renseanlegg
Illustrasjon overvannshåndtering Overvannsbasseng med sedimentasjon og infiltrasjon, folí settes inn dersom det ikke er plass til å etablere overvannsbasseng .
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
02 Ressursterminalene
Ressursforvaltning og nabolagskobling langs Alna
En ressursterminal er en tidligere industritomt nærme Alnaelvas hovedløp som omprogrammeres for å håndtere massene og ressursene fra elveåpningene.
Ressursterminalen mottar råstoff, løsmasser og slam fra elveåpningsprosessen og områdeutviklingen. Ressursene sorteres, forvaltes og bearbeides slik at de kan brukes til nye formål og fungere som fasilitatorer for renatureringen og økologien i byen
Ressursterminalen tilrettelegger for lokal ressurshåndtering og massene trenger ikke lenger å fraktes ut av byen for deponering. Gjennom lokal ressursforvaltning som er åpen for byen ønsker vi å skape et sted for kunnskap, engasjement og deltakelse i renatureringsprosessen.
Med åpen og tilgjengelig materialforvaltning kan ressursterminalen gi byen ny kunnskap. Materialene får mulighet til å utspille seg som aktører i økosystemet, og byens innbyggere får mulighet til å oppleve resultatene av hendelsesforløpet.
Vi har satt følgende krav i utvelgelsen av bygninger for ressursterminaler:
1.Har en industrihistorie som knytter seg til Alnaelva.
2.Ligger i nærhet til eksisterende eller fremtidig kollektivknutepunkt.
3.Koblet til eksisterende infrastruktur for transport av masser.
4.Har arealer både ute og under tak som kan romme store mengder løsmasse.
5.Har en plassering som kan kobles til skoler og gårdsbruk i området.
6.Har reguleringer om etablering av torg og/eller park knyttet til fortetting.
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Bilde 16: Produksjon av Alnategl, foto av Hans Zakariassen u.å (Sølve Nilsen, 2005)
Potensielle ressursterminaler langs Alna
Punkt har omkrets på 300m
Indre ring markerer 1km radius
Ytre ring markerer 2km radius Ressursterminalene vil være plassert i mellom tre og fem kilometer fra hverandre.
Nils Hansens vei 12, Bryn tidl. Kristiania Teglverk
Enebakkveien 69 tidl. Jøul fabrikker
Ressursterminal Skoler Elv
1:100 000
Kart over ressursterminaler
Vi foreslår første ressursterminal på Breivoll, i forlengelse av hovinbyen.
Området har tidligere tilhørt Alna gård, og senere Alna Chemiske fabrikker. Idag er området i stor grad asfaltert og benyttes til industri og bilvirksomhet.
Adresse:
År:
Arkitekt:
Struktur:
Grunnflate:
Vern:
Relasjon til elva: Nåværende bruk: Tidligere bruk:
Strømsveien 223 1988
Ukjent Stål/betong 4300 m2
Ingen Mellom toglinje og elva Kontor og lager Alna Chjemiske fabrikker
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Bilde 16: Alna Chemiske Fabrikker, plassert mellom toglinjen og Alnaelva (Widerøes flyveselskap & Skappel, 1950).
Konseptskisse ressursterminal Ressurser fra elveåpningene sorteres og sendes ut igjen i økosystemet.
Re:Aksjon Alna
Figur:
Ressursterminal
Folier
Elv
Ressurser
Ombruksmaterialer, naturmaterialer mm
Ressursterminal
Forskning og materialtesting
Nye bedrifter
Forskningsprosjekter
Landfyllinger og deponier
Lagring og prosessering
Workshops og undervisning
Bygging og bruk
Lokalmiljø beboere Økosystemtjenester
Barnehager og skoler
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Eksempler på ressursbibliotek fra Alna
Ressursene vi finner langs Alnaelva er mangfoldige, både naturlige og menneskeskapte. Ressursterminalene lagrer og bearbeider ressursene til økosystemformål.
Vi har delt inn ressursene i tre hoveddeler, og sortert dem ut fra blant annet lokal tilgjengelighet, biologiske egenskaper og muligheter i økosystemene. Deler av denne sorteringen er lagt ved på neste side, mens en fullsendig oversikt ligger som vedlegg.
Ressurser fra Elveåpningene Elva innehar ressurser som den selv kan forvalte over tid. Vedlikeholdet i form av erosjonssikring og fjerning av sedimenter og stein genererer ressurser som kan ombrukes til å skape en sirkularitet i økosystemet og tilførte strukturer.
Marin leire og avsetninger er resultat av Alnaelvas naturlige erosjon, mens avrenning fra snø og vann bringer med seg fremmede elementer som grus, mikroplast og fabrikkert stein.
Ressurser fra naturen
Naturen og omgivelsene genererer ressurser gjennom sesongene og vårt bruk. Ubehandlede materialer fra naturen kaller vi naturlige ressurser. Dette kan være kvister, hageavfall, nedfallstrær eller slåttemark.
Ressurser fra områdeutviklingen
Infrastruktur som vei, jernbane og bygningsmasse krever store ressurser når de bygges. Solid infrastruktur forutsetter slitesterke materialer som er vanskelig å bryte ned, som betong, asfalt. I riving og
reetablering av områder sitter vi igjen med materialer som gjerne har en redusert kvalitet eller funksjon, og samtidig vanskelig lar seg bryte ned.
Alle materialegenskapene som er brukt i Ressursbeskrivelsen er hentet fra boka “Designing for the climate emergency”(Pelsmakers et al., 2022).
Utdrag fra Alnas ressursbibliotek
01 Jord
02 Mose
03 Teglsteinsrester
04 Grus
05 Stein
06 Mose
07 Siv
08 Leire
09 Gjenbrukt trevirke
10 Kvist
11 Isopor
12 Jernbanespor
13 Større gjenbrukte betonelementer
14 Asfalt
15 Mindre gjenbrukte betongelementer
16 Ombruksvinduer
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Marin leire
Kilde: Elveåpning
Tilgjengelighet: Sannsynligvis høy, lokalt
Bruk: Kan stampes og brennes i større eller mindre moduler, som bærende vegg eller adobe
Kompositt: Nei, men må prosesseres og sorteres
Annet: Mulighet for å støpes til former som kan ha økosystemfunksjoner
Folí er en typologi som skal støtte nyetablerte økosystemer. Folíene trengs for å sikre økosystemtjenester i en sårbar fase i renatureringen, og har alltid flere funksjoner. De ligger som forbindelser mellom de nyåpnede elvene, som broer og rensepunkter med mulighet for mekanisk rensing ved behov.
Følgende krav er satt til plassering av foli:
• Folíen plasseres der man finner et skille mellom eksisterende natur og ellers tette og/eller grå flater, som en generator for utvidelse av eksisterende grønstruktur.
•Folíen skal plasseres i nærhet til eksisterende turvei, eller der ny turvei skal etableres
•Folíen skal være en markør i landskapet og ha en utforming som er identitetsstyrkende for nærliggende nabolag.
•Folíen kan etableres dersom resultatet av elveåpning viser at naturlig filtrering og rensing ikke er tilstrekkelig for å styrke vannkvaliteten.
Foliene skal styrke økologien og økosystemet ved å skape habitat og gjemmesteder for eksempelvis fugler og insekter, samt ved å kunne forbedre vannkvaliteten i elva. Folien skaper engasjement og tilrettelegger for kunnskapsdeling rundt natur og ressurser i nærområdet.
Historisk er "follie" en typologi knyttet til store hageog parkanlegg, som ikke-funksjonelle bygninger kun til glede for menneskene. I vår nyfortolkning blir folíene en naturtypologi som får sin berettigelse som megler mellom natur og mennske.
Hovedfolier
Grøntområder Elv
1:100 000
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Konstruksjonselementer folí
Enkel konstruksjonsmodul
Mindre sokkelelement med enkel bypasskonstruksjon for infillelementer eller stampejordselementer
Dobbel konstruksjonmodul
Større sokkelelement med dobbel bypassconstruksjon for infillelementer eller blokkelementer, takkonstruksjon i omrbrukte materialer
1:100, Liten modul Eksempel med innfillstruktur og stampejordssokkel
1:100, Stor modul Eksempel med innfillstruktur og fundament i ombrukt betong, tak i flettet siv.
Alna
Fasade- og takelementer
Infillelementer
Struktur
Fundamentering ved
flettverk spon
leireplate gjenbrukt stålplate
gjenbrukt plastrør halm kvist
dyrkingskasser
støpt leire med insektshull birøkterboks fuglekasse småfugl fuglekasse storfugl flaggermushule
Bypasskonstruksjon (tilsvarende dimensjon som rammeverk for stampejord)
Foliene er økosystemtjenere og markører i terrenget, med ulike størrelser og funksjoner.
De tre største typene plasseres som en demningstypologi direkte i elveløpet, og gir mulighet for mekanisk og kjemisk rensing av vannet ved behov. Denne typologien er todelt, med et demningsfundament og en infill-struktur. Typologien ulike fotavtrykk basert på elvas bredde.
Formene henspiler på punktet, linjen og flaten: den lange, den høye og den brede.
Alna
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Modellfoto folí, Struktur fylt med drivhuselementer, modell 1:20
Etablering av rensefolíer
Selve etableringen av disse foliene skjer i sammenheng med elveåpningen. Folien har et større sedimenteringsbasseng i forkant, enten i direkte kobling oppstrøms. Bassenget gjør folien mindre sårbar for flom, og bidrar lokalt til overvannshåndtering og naturlig vannfiltrering.
Stegvis skjer etableringen slik:
A.Elva åpnes og sedimenteringsbasseng etableres
B.Demningselementene og brostruktur settes inn
B1 Renseanlegg settes inn ved behov (fig x)
C.Strukturen for folien monteres på fundamentet.
Figur renseanlegg
1.Sedimenteringsbasseng
2.Hovedåpning
3.Sekundæråpning ved flom
4.Mulig renseanlegg
5.Driftsenhet renseanlegg over vann
6.Utløp
7.Videre elveløp
Re:Aksjon Alna
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Illustrasjon: Stegvis elveåpning og etablering av folí
Referanse: Demningsarbeider i Oslomarka 1920
Re:Aksjon Alna
Bilde 18: Anleggsarbeid og forskalling av demining i Oslomarka, ca 1920 Foto fra Oslo Museums arkiv (Oslo museum, 2018)
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Bilde 19: Deminig i Holmendammen i Oslo, fra 1902 Foto tatt av Anders Beer Wilse, Oslo Museums arkiv (Oslo museum, 2014)
01 Den høye
Den høye folitypologien plasseres der elva er på sitt tynneste men fortsatt har behov for oppdemning og/ eller rensing.
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Illustrasjon 5: Oljemaleri av Loelvas(Alnaelva) nedre løp av Thorolf Holmboe, 1889 (Sølve Nilsen, 2005)
02 Den Brede
Den høye folitypologien plasseres der elva er på sitt tynneste men fortsatt har behov for oppdemning og/ eller rensing.
01 Fasade 1:100
02 Snitt F-F' 1:100
03 Plan under vannnivå 1:100
04 Plan Broplan 1:100
Alna
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Bilde 20: Bru og elveløp ved Gamlebyen i Oslo, fra 1900 Foto fra Oslo Museums arkiv (Oslo museum, 2014)
03 Den lange
Den høye folitypologien plasseres der elva er på sitt tynneste men fortsatt har behov for oppdemning og/ eller rensing.
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Bilde 21: Foss i Loelven (Munkengen) fra 1904 Foto fra Oslo Museums arkiv (Oslo museum, 2014)
Detalj konstruksjon 1:50
Ombrukt korrugert stålplate, fra Breivoll, Strømsv 224
Bjelkelag 48mm x varierende høyde
Bjelke 148 x 48mm
Søyler 148 x 48mm
Kan variere i materialitet og størrelse. Eks, nedfallstrær, stillas etc.
Horisontale bjelkelag 148 x 48mm
Kan variere i materialitet og størrelse. Eks, nedfallsgrener, stålrør etc.
Trekonstruksjon med mulighet for innfill 600 x 800 x 600 mm
Kledning, ombrukte stålplater med inngang for fugler
Ombrukt stålrist med luke for drift og vedlikehold
Ombrukt jernbaneskinne fra Alnabruterminalen 172 x 150 mm
Steinfundament med 600 mm x varierende lengde med 20 mm fuge
Utløp for vann
Rom tilgjengelig for mekanisk rensing
Detalj konstruksjon stampejord 1:50
Ombrukt korrugert stålplate, fra Breivoll, Strømsv 224
Bjelkelag 48mm x varierende høyde
Bjelke 148 x 48mm
Insektshull i varierende størrelse, forsterket
Ombrukt takstein for vannbrett og erosjonssikring
Stampejordelementer av Alnaleire
550 x 800 x 1200 mm
Ombrukt stålrist med luke for drift og vedlikehold
Ombrukt jernbaneskinne fra Alnabruterminalen 172 x 150 mm
Ombrukt betongelementer
600 x varierende høyde og lengde
Steiner fra elveåpning for bunnhabitat Utløp for vann
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Folíene samlet
Skogtroll
Lanterne i kvisthaug på stampejordsfundament.
Flaggermushuset
Høyt tårn i ombrukte stålplater med boliger for flaggermus i høyde tilpasset arten.
Fugletårnet
Vanntypologi i betongfudament med bundet stråkonstruksjon.
Tårn med stampejordssokkel med insektshull. Fulekasser i strå og leire.
Lanterne montert i stampejordselement.
Insektslanternen
Re:Aksjon Alna
Stråbroa
Kryptårnet
Leireblokker med insektshull stablet i tårn på steinfundament med glipper for mikroklima
Steinbenk med hulrom som skaper lunere miljøer og beskyttelse på bakkenivå.
Kvistnøkken
Kvisthaug i struktur som lager mikroklima for innsekter, mikroorganismer og småfugl. Gabionssokkel som åpner for mindre organismer
Bølgeblikkboksen
Foli med korrugerte stålplater som beskyttelse. Platene er kuttet og bøyd med inngang for mindre fugler eller flaggermus avhengig av høyde.
Oppriss 1:100
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Re:Aksjon Alna
Modellfoto, fri skala
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Modellfoto 1:20 modell
04Breivoll
Fraasfaltjungeltilbyotop
Breivoll ligger i tilknytning til Hovinbyen, der flere av elveløpene i området er foreslått gjenåpnet. Slik situasjonen er i dag ligger Breivoll klemt mellom toglinjen og elva, avgrenset av E6 i nord. Sørover flater landskapet seg ut mot elva, og speiler landbrukshistorien til Alna gård som ligger gjemt i industrien. Sedimentene i området kategoriseres av Norsk institutt for naturforskning som de mest forurensede langs Alna, og den økologiske tilstanden er svært dårlig (NINA, 2020, s.69). Trosterudbekken kobler seg på Alna fra rør i øst og Haraldsrudbekken fra vest. Området har historisk tilhørt Alna gård, men ligger nå isolert uten fungerende turvei.Dette gjør området til et naturlig startpunkt i prosjektet.
Strømsveien 223, tidligere Alna Chemiske fabrikker og tilhørende område blir første Ressursterminal og byotop. Området er planlagt med ny tog- og t-banestasjon, og kommunen har ønsker om å bevare deler av den eldre industribebyggelsen i utviklingen. I vårt forslag blir både den gamle gårdsbygningen til Alna og fabrikkanlegget til Alna Chemiske fabrikker omprogrammert til ressursterminal for bydelen. Breivoll blir et eksempel som viser hvordan vi knytter sammen punktet, linjen og flaten av økosystemet til et komplett utviklingsinnspill for deler av Hovinbyen.
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Produserende Reparerende Nabolag
aktører
01 Hells Angels MC Oslo
Strømsveien 181
02 Ford Alnabru
Strømsveien 183
03 Skogredskaper AS
Strømsveien 189
04 Møbelringen
Strømsveien 195
05 IRRSEA Båt og reperasjon
Strømsveien 195
06 Unibuss
Strømsveien 196
07 Modena Fliser
Strømsveien 199
08 Flisekompaniet
Strømsveien 200
09 Stena Recycling
Strømsveien 221
10 Jacob Auto Supply
Strømsveien 223
11 Gundersen Motorsport
Strømsveien 226
12 Hertz
Strømsveien 228
13 West system - båtbutikk
Strømsveien 230
14 Bryn trykkservice
Ole Deviks vei 30
15 Confectea
Ole Deviks vei 32
16 På millimetern
Ole Deviks vei 34
17 Fagflis Ole Deviks vei 36
18 Solskjermingsgruppen
Ole Deviks vei 38
19 Maxbo Ole Deviks vei 40
20 Oslo Electric
Ole Deviks vei 44
21 R. Bergersen Låsleverandør
Ole Deviks vei 46
22 Cristiania vedforretning
Ole Deviks vei 48
23 Fretex Jobb
Ole Deviks vei 50
24 Oslo billakkering Caspar Storms vei 10
25 Oslo bilservice
Caspar Storms vei 10
26 Rørlegger Øst
Caspar Storms vei 12
27 Vinstra Sementpuss og betong
Caspar Storms vei 14
28 Medarbeiderene
Caspar Storms vei 16
29 Totem kran Caspar Storms vei 17
30 Ahshell
Caspar Storms vei 19
31 Subsea production
Caspar Storms vei 21
32 Siktempelet Gurudwara Sri Guru Alnabruveien 3
33 Ramirent - maskinutleie Alnabruveien 7
34 Franzefoss gjenvinning
Haraldrudveien 34
Lyreco
Brevollveien 25
Toyota Skadesenter
Brevollveien 27
Bavaria
Brevollveien 31
Palledistributøren
Smalvollveien 38
Harald Huysman Karting
Smalvollveien 40
CRAMO maskinutleie
Smalvollveien 42
Oslo Elektriske service
Smalvollveien 44
Mekonomen
Smalvollveien 46
A-møbler
Smalvollveien 48
Atlas Spedisjon
Smalvollveien 52
Hurtigruta carglass
Smalvollveien 58
Plantasjen
Smalvollveien 62
Eksisterende situasjon Strømsveien 220-224
1.Brakker og søppelfylling svært nærme eksisterende elveløp
2.Historisk bebyggelse i dårlig forfatning
3. Verksted og kontorer, delvis utleid. Bilimportør og verksted i 1.etg
4.Uisolert lagerbygning i lett stålkonstruksjon med fasade i korrugerte stålplater
5. Tidligere fabrikkbygning, nå kontorer og bilverksted
6.Tidligere fabrikkbygning, brukes idag sporadisk og til lager
Eksisterende resirkuleringsbedrift for industristål
Omprogrammeres til produserende lokaler og flater
Omprogrammeres til utforskende og reparerende lokaler
Omprogrammeres med tilhørende nabolagsfunksjoner
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Aksonometri
Breivoll og Hovinbyen
Kommuneplan for torg og møteplasser i Hovinbyen
Område for etablering av torg/møteplass ved byutvikling
Område med behov for park Grønt
Plan 1:50 000
Kobling på grønstrukturer i Hovinbyen
Hovinbyen, Breivoll og ressursterminal Hovinbyens grønne ring Grønne forbindelser
Plan 1:50 000
Kartet viser kommuneplan for torg og møteplasser i Hovinbyen mot 2030. (Plan- og bygningsetaten, 2018) Det er også et ønske om å etablere Breivoll som et knutepunkt i byen. (Plan- og bygningsetaten, 2016)
Kommunes veiledende plan trekker frem Breivoll som et potensielt pilotområde for fremtidsrettet byutvikling. (Plan- og bygningsetaten, 2016
Kartet viser forslaget fra kommunen for utvidelsen av den flerfunskjonelle Hovinbyen. (Plan- og bygningsetaten, 2018) Det er planlagt en rekreativ grønn ring, som vi ønsker å koble oss på fra Alnas elvelandskap. Dette vil også styrke forbindelsen mellom innbyggerne i den voksende Hovinbyen og turområdene langs elva.
Hovinbyens grønne ring
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten Plan 1:10 000
Kart markerer Breivollområdet og ressursterminalen
Hovinbyen, Breivoll og ressursterminal
Grønne forbindelser
Breivoll asfaltjungel: Elveåpning
Store deler av området rundt Alnaelva er preget av asfalterte flater for infrastruktur og parkering. Med en nødvendig reduksjon i personbiler er det relevant å renaturere deler av de eksisterende tette flatene vi idag finner langs elva. Krysningen mellom asfalten og elvedalen legger grunnlaget for perforeringen av industribeltet og koblingen til nabolagene. Perforering av flatene gir gode muligheter for oppdemming og fordrøyning av vannet. Vi forslår å etablere første ressursterminal på Breivoll, tomten der tidligere Alna gård og Alna Chemiske fabrikker har vært i drift.
Store asfaltflater
Re:Aksjon Alna
Breivoll Asfaltjungel: elveåpning
Eksisterende natur og kantsone
Utvidet kantsone
Busstopp og togstasjon Tursti
Plan 1:5000
Smalvollen
Breivoll ressursterminal
E6
Breivollveien
Obs Alnabru
Alna
Ole Deviks vei
CasparStormsvei
Smalvollveien
Strømsveien
Breivoll stasjon
Haraldsrudbekken i kanalisert løp med tursti
errosjonssikring mot bebyggelse
Haradsrudbekken i rør har utløp oppstrøms
Breivoll asfaltjungel - eksisterende situasjon
Planlagt undergang
Snitt C-C 1:2000
Hovedløp Alna Utløp Trosterdudbekken
Trosterudbekken i rør
Snitt C-C 1:2000
Trosterudbekken, elveløp med erosjonssikring mot bebyggelse
Overvannsbasseng med kantsoner og dypål Våtmark for infiltrering
Re:Aksjon Alna 100
Folí i tilknytning til turvei, modell 1:1000
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Naturen har tatt over, modell 1:1000
Breivoll asfaltjungel: Folí
Niva har kartlagt at Breivoll er en av de mest forurensede områdene langs Alna, vi etablerer dermed yttelighere rensetiltak med folíer. Det settes inn en lang folítype over elveløpet som kobler nytt og eksisterende turveinett og styrker koblingen på tvers av elveløpet. Grønne kantsoner og fangdammen i forkant av folíen skaper et område der naturen får ta sin plass blant indistrien.
1:200 000 Store asfaltflater
Re:Aksjon Alna
Plan 1:5000
Breivoll Asfaltjungel: folí
Eksisterende natur og kantsone
Utvidet kantsone
Tursti
Plan 1:1000
Foli og overvannsbasseng Åpning av Trosterudbekken ved Breivoll asfaltjungel
Eksisterende natur og kantsone
Utvidet kantsone
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Fasadecollage Åpning av Trosterudbekken ved Breivoll asfaltjungel Fasade 1:400
Hovedgrep Breivoll
Gi plass til de historiske lagene på tomta
Plasthaller demonteres (rød markør)
Omprogrammering av historiske bygninger (svart markør). Planlagt togstasjon inkluderes
Skape stiforbindelser og møteplasser
Nye stiforbindelser etableres
Torg og offentlige plasser i ulik bruk og skala
Ta tilbake asfaltert areal
Rivingsplan for eksisterende asfalt Siktlinjer markert er illustrert til høyre
Re:Aksjon Alna
01 Mot nord
Utsikt til gamle Alna gård og E6 Historiske lag og områdebruk
02 Mot sør
Utsikt Smalvollen meandrert elveløp. Viser kobling til eksisterende natur
03 Mot øst
Mot teisen nabolag og skrent Reflekterer tidligere syn på boligutbygging og nabolag
04 Mot vest
Sikt til nye Breivoll stasjon Østre Aker kirke i bakgrunn Markerer kobling til Hovinbyen og samtidens byutvikling
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
01 Torgbygningen
Torgbygningen ligger som en kobling mellom ytre og indre torg, med et stort dobbelthøyt verksted med mesanin. Langs bygningen har vi lagt en trapp som underbygger koblingen mellom disse to nivåene. Er alle garasjeporter åpne vil man få en åpen struktur med en visuell kobling mellom de to torgene.
6 etg Bydelstaket
Dyrkingsetasje, med gode solforhold og mulighet for innendørs og utendørs beplantning.
Kjernestruktur, bærende vegger og søyler er bevart
3-5 etg
Undervisningslokaler
Finverksted
Kjernestruktur bevart
1-2 etg med mesanin
Grovverksted med mesaninetasje koblet til indre torg
Hovedinngang for publikum fra nedre torg og stiforbindelsene til hovinbyen
Kjernestruktur og mesanin bevart
Aksonometri 1:500
Originale planer ligger som vedlegg i hefte 03 Skissebok
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
02 Felleslageret // Drivhuset
Drivhuset er det endelige resultatet av transformasjonen av lagerbygningen, der ressursterminalen har nådd punktet for omprogrammering til dyrkingsområde. Ved gradvis demontering ombrukes fasademateriale i folikonstruksjonene. Med ny togstasjon i umiddelbar nærhet vil drivhuset med gjennomgang bli et fokuspunkt på Breivoll.
Drivhuset
Ombrukte vindusglass monteres i eksisterende stålrammer
Nye innganger etableres på begge sider av bygningen
Kledninig
Eksisterende lagerbygning
Korrugerte stålplater demonteres
Re:Aksjon Alna
Aksonometri 1:500
03 Trykkfargefabrikken: Materiallab og maskingarasje
Trykkfargefabrikken har eksisterende kontor og forskningslokaler som kan benyttes for materialtester og utvikling ved ressursterminalen.
Underetasjen har bilinngang fra det indre torget, og ved å fjerne ikkebærende vegger vil vi kunne få en større maskingarasje, der mindre driftskjøretøy kan parkeres.
2-3 etg
Laboratorier uren og ren garderobe
Bevart kjernestruktur og innganger
Maskinverksted og garasje
Lagring av produkter
Bevart kjernestruktur og innganger
Aksonometri 1:500
Originale planer ligger som vedlegg i hefte 03 Skissebok
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
U1
Breivoll Ressursterminal
Breivoll Ressursterminal bygges opp over tid. I takt med at Hovinbyen gradvis får flere innbyggere og transportnettverket styrkes blir ressursterminalen brukt i større grad av nabolagene. Skoler og barnehager kan besøke området som en del av undervisningen, og ta del i små og store prosjekter knyttet til økosystemene i området. Om ettermiddagen er ressursterminalen åpen for nabolagene til f.eks. workshops og dyrkingskurs eller åpent verksted som et bydelstilbud. I kontorlokalene kan mindre og relevant aktører leie seg inn, med tilgang på lokaler, fasiliteter og ressurser.
Snøhåndtering Masser fra veistrøing Ressurser fra elveåpning og områdeutvikling
De første årene 0-10
Ressursterminalen omprogrammeres i takt med elveåpningene langs Alna, samtidig som området rundt terminaeln også renatureres og genererer ressurser
Aktiv ressursterminal 10-40 år
Ressursterminalen vil være aktiv som ressursterminal så lenge det er ressurser som skal forvaltes og folier som skal bygges.
Dyrking 40år og utover
Etterhvert som ressursene avtar og naturen styrkes vil ressursterminalen gradvis omprogrammeres til dyrkingsstasjon. Ressursterminalen vil dermed selv generere ressurser som kan komme til gode for byen og nabolagene.
Undergang Foli
Naturplassen
Kvistnøkken Nedre ressurstorg
Fellestrappa Breivoll stasjon
Produksjonsgulv Område for renaturering Torgbygningen Felleslageret
Øvre ressurstorg
Tykkfargefabrikken Maskingarasje
Sorteringsområde ressurser
Materialfabrikken Materiallager og distribusjonslokale
Resirkulering industristål
Nyetablert tursti på tidligere vei
Restaurerte Alna gård
Aksonometri 1:2000
Øvre ressurstorg
Løsmasser bearbeides og folier bygges. Torget er romslig og kobler tidligere industribygninger sammen. Barnehager, skoler og naboer kan være med å bygge folier eller deler av folier av de tilgjengelige ressursene, og slik få et personlig forhold til de endringene som skjer i området.
Nedre ressurstorg
Åpent verksted i 1.etg koblet til nyetablert tursti på eksisterende asfalt. Verkstedet ligger med en ytre sone ut mot turvei, og i forlengelse ligger nyetablert trapp som kobler nedre og øvre torg.Trappa har gode solforhold om kvelden og ligger som del av siktlinjen mellom smalvollen og Alna gård. Om man kommer med hjul som transport ligger stien langs bygningen og togstasjonen slik at den er allment fremkommelig, i tillegg til tilgjengelig heis i torgbygningen.
Re:Aksjon Alna
Ressurslagring
Løsmasser leveres og sorteres i forlengele av administrativ akse på området. Lagring som krever høyere grad av beskyttelse grunnet forurensning eller sårbarhet for vær og vind kan lagres i eksisterende plasthall eller i lagerbygninger tilknyttet administrajonaksen.
Felleslageret
Eksisterende lagerbygning demonteres gradvis og skaper visuell kobling mellom ny togstasjon på Breivoll og det øvre ressurstorget.
Ressursene som lagres i denne bygningen er tenkt allment tilgjengelig, og gir forbipasserende innblikk i de prosessene som foregår på ressursterminalen
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Aksonometrier 1:250
Etablering av foli, Naturtorget
Foli er etablert for rensing av vannet fra tidligere industri og markerer turvei mot Breivoll ved nyetablert naturtorg på tidligere parkeringsplass. Folien støtter nyetablert økosystem og ligger i forlengelse av turveinett.
Restaurering Alna Gård
Alna Gård restaureres og legges som en del av turveinettet som avslutning eller start på området, avhengig fra hvilken vei man kommer fra. Gården omprogrammerss som et besøkssenteret til ressursterminalen der man kan lære om områdets historie og funksjon.
Re:Aksjon Alna
Aksonometrier 1:250
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Stiforbindelse over Alnaelva, Breivoll i bakgrunnen, modell 1:1000
Breivoll som dyrkingsterminal
Etter økosystemene og ressursene ikke lengre krever vedlikehold og bearbeiding blir Breivoll et urbant dyrkingsområde for bydelen. Området vil fortsatt ha verksted og lokaler som kan endre bruk og potensielt fungere som beredskap ved utslippsulykker ol i Alnavassdraget.
Som urbant dyrkingsområde i naturlandskap er sirkelen til Breivoll så godt som lukket, der Alna gård blir liggende som en markør på området i sin tid
Aksonometri Breivoll byotop
1.Drivhus med gjennomgang koblet til togstasjon
2.Åker
3.Ville vekster
4.Alna gård som besøkssenter
5.Lagerlokaler for råvarer, frø og planter
Re:Aksjon Alna
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Breivoll Dyrkingsterminal, aksonometri collage
Refleksjoner
I arbeidet med dette prosjektet har vi truffet på mange spørsmål og utfordringer som ofte har føltes langt utenfor vårt fagfelt som arkitekter. Utfordringene har gitt oss rom og mulighet til å være nysgjerrige, men tidvis har de også sådd tvil. Det var en oppgave som vi hadde lite kunnskap om på forhånd, og det har til tider vært vanskelig å vite hvor man skal plassere seg som arkitekter. Gjennom prosessen har vi forsøkt å forstå byutviklingen og naturens systemer i både stor og liten skala. Vi har forsøkt å ha en åpen, nysgjerrig og leken holdning til komplekse problemstillinger i jakten på det uforutsette og interessante, hvordan kan bruke vårt "uvitne" blikk som en drivkraft for prosjekteringen?
Prosjektet trekker lange linjer mellom helt små intervensjoner i landskapet og større politiske og globale spørsmål som naturtap, klima og naturens egenverdi. Det står klart for oss at vi som arkitekter i større grad enn tidligere er nødt til å ta aktiv stilling til verdispørsmål tilknyttet naturen og landskapet. Hvilken rolle vi tar som arkitekter i disse spørsmålene er ikke nødvendigvis gitt, men gjennom oppgaven har vi erfart at vår fagkompetanse kan brukes for forstå komplekse systemer og bruke romlighet for å tolke disse.
Prosjektet vårt plasserer seg i sterk tilknytning til Alnaelva, men vi mener idéen om ressursforvaltning på lokalt nivå knyttet til renaturering og økosystemtjenester i by vil være overførbart til lignende situasjoner i andre byer. By og elv er i Oslo nært knyttet sammen, og ved å finne og benytte lokale ressurser og innganger til renaturering av våre antropocene landskap og byer kan vi sikre at prosessen ikke blir generisk og kontekstløs.
Målet er å legge til rette for og fasiliterer for den helt nødvendige renatureringen av Alnaelva. Ved å legge til rette for funksjonsendringer og stegvise endringer som kan tilpasse seg behovene som dukker opp, tror vi systemet vil ha en fleksibilitet som gjør det mulig å implementere i flere situasjoner. Vi tror spennet i skala gjør systemet mer robust, fordi det kan implementeres i ulike grader avhengig av område og utfordringer. Forhåpentligvis vil prosjektet fungere som et forbildeprosjekt for fremtidig byutvikling.
Re:Aksjon Alna er en reaksjon på at utviklingen vi ser i byene går for sakte, med hensyn på naturen, og også tidvis feil vei. Håpet er at vi kan aksjonere med (tverr)faglighet, engasjement og nysgjerrighet for å utvikle bærekraftige byer og økosystemer der det er plass til hele spennet fra meitemark til menneske. Det er ikke lett å vite hva som skal til for å støtte et helt økosystem som en by er. Samtidig vet vi at alle monner drar, og et sted må vi starte. Vi sier: la oss starte med Alna.
Alna
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Bilde 20: Bygging av bru over Alna i forbindelse med Lambertseterbanen. Fotografi av Erik Næss, fra Oslos Byarkiv (Næss, 1964)
Begrepsavklaring
Antropocen- den geologiske epoken som kjennetegner vår tid, hvor menneskelig aktivitet har fått varige konsekvenser for jordens geologi (Hofstad & Delsett, 2023)
Byøkologi - er samspillet mellom menneske og natur i byen, definert av Marianne Skjulhaug (Isaaksen, 2016)
Dypål - en nedsenking i bunnen av elveløpet
Elva - Refererer til Alnaelva
Elveåpning - å løfte elvene ut av rør under bakken slik at de igjen kan renne på overflaten og følge nedbørsfeltets naturlige vannvei.
Erosjonssikring - en konstruksjon og forebyggende tiltak som beskytter kansonene mot å brytes ned av vannstrøm og andre påkjenninger (SNL, 2023)
Fjorden - Oslofjorden
Folí - en typologi som skal støtte nyetablerte økosystemer. Infirtrasjonsbasseng/Våtmarksfilter- en våtmark der mindre partikler sedimenteres og vann renses ved absorbering i grunnen. (Statens Vegvese, 2007, s. 24) Plasseres så nærme avrenningskilden og forurensingen som mulig.
Kantsone - våtmark eller vegetasjon rundt elveløpet
Landskap - et område som er synlig for det blotte øye og omfatter ulike naturtrekk og menneskeskapte elementer.
Marka - Refererer til områdene med skog og utmark rundt Oslo
Meander - et elveløp som svinger seg i et slakt landskap.
Naturlik - etterligner noe naturlig og/eller natur
Nedbørfelt - det geografiske område som all avrenning til et vassdrag stammer fra.
Nedstrøms - i samme retning som strømmen i elven, mot fjorden i Alnas tilfelle (Nordbø, 2020)
Oppstrøms - motsatt retning av strømmen i elven, mot marka i Alnas tilfelle
Overvannsbasseng/Fangdam- midlertidig oppsamling og tilbakeholdelse av vann, har ofte sedimentasjonsbasseng og fangdam i forkant. Kan være tørt eller utformes som en dam med varierende vannstand. (Statens Vegvesen, 2007, s.16)
Overvannshåndtering - regulering og håndtering av vannavrenning
Permeabilitet - målbarheten på en masses gjennomtrengelighet for vann. Høy permeabilitet vil si at vannet infiltreres lett i massen, i dette tilfellet bakken. (Store Norske Leksikon, 2020)
Prosjekteringsområde - Alnas elvelandskap og tilhørende industrisoner.
Regenerativ arkitektur - naturen brukes som generator og ressurs i utformingen av arkitekturen, i samspill med det overordnede økosystemet.
Renaturering - tilbakeføring av naturens tidligere biologisk tilstand
Ressursterminal - en tidligere industritomt nærme Alnaelvas hovedløp som omprogrammeres for å håndtere masser og ressurser fra elveåpning.
Sedimentasjonsbasseng- en utvidelse eller oppdemming av elveløpet der større partikler kan sedimentere (NIBIO, 2020)
Sideelv - en elv som har utløp i en større elv
Tette flater - bakkeflater som har dårlig infilteringsevne og dermed lav permeabilitet
Vannføring - det vannvolumet som passerer et tverrsnitt per tidsenhet i elv eller rør. (Rosvold, 2022)
Vannstand - vannflaten høyde på et bestemt sted, beregnet ut fra et satt nullpunkt (Store Norske Leksikon, 2023)
Våtmark - område med tett vegetasjon og liten vanndybde, har naturlig infiltrerende egenskaper. (Statens Vegvesen, 2007, s. 16)
Økosystem - alle levende arter og miljøet de lever - kan være lite som en dam eller stort som en by. (Ratikainen, 2020)
Økosystemtjeneste - “goder, tjenester eller produkter som stammer fra naturen. (...) Kan være produkter som mat, fiber og brensel, men også fellesgoder som vannrensing, frisk luft, nedbrytning av avfall, pollinering av planter, samt rekreasjonsverdier som utsikt og turterreng.” (Myhre, 2023)
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Referanseliste
Plan og bygningsetaten. u.å.. «Planinnsyn - Reguleringsplaner, kommuneplan og kart over Oslo». Hentet 2. februar 2024 (https://od2.pbe.oslo.kommune.no/kart/).
Barmen, Hilde, og Leidulf Mydland. 2004. Groruddalen kulturminneatlas. Byantikvaren i Oslo.
Bech-Danielsen, Claus. 2005. Ecological Reflections in Architecture København: The Danish Architectural Press.
Bruun, Magne. 2023. «landskapsarkitektur». Store norske leksikon
Bryn-Helsfyr.“Bryns lange historie som kommunikasjonsknutepunkt og tettsted”, Oslo 2018 se:https://www.bryn-helsfyr.no/bryns-lange-historie-som-kommunikasjonsknutepunkt-og-tettsted/ (Dato: 07.11.23)
Carrington, Damian, og Damian Carrington Environment editor. 2019. «Plummeting Insect Numbers ‘Threaten Collapse of Nature’». The Guardian, februar 10.
Clément, Gilles. u.å. Manifesto of the third landscape. Trans Europe Halles. Corner, James. 1999. Recovering Landscape. New York: Princeton Architectural Press.
Dagre, Tor. 1980. Natur og miljø i Oslo. Oslo: Universitetsforlaget.
Dannevig, Petter, og Knut Harstveit. 2023. «klima». Store norske leksikon
Dixon Hunt, John. 2004. The afterlife of gardens. Phiadelphia: University of Pennsylvania press.
Eide, O., L. Bjerrum, R. Selmer-Olsen, Ingolf Pettersen, H. Granum, og J. Frydenlund. 1952. «Geografisk fordeling av jordarter egnet til jordhus». Jordhus - En samling artikler Særtrykk(6).
Eidsten, Tuva M. (2023) Alnaelvas Refleksjon i Kværnerbyens vannspeil. Oppgave i Arkitekturforståelse AAR4853 Arkitekturforståelse, Høst 2023. Norges teknisk- og Naturvitenskapelige Universitet
Erosjonssikring (2023) i Store Norske Leksikon. Hentet 8.mai 2024 fra https://snl.no/erosjonssikring
Erraia, Jonas, Leo A. Grunfeld, Stine Victoria Stakkestad, og Maja Olderskog Albertsen. 2022. «Muligheter for urban industrialisering i Oslo». Menon-Publikasjon (52):2–42.
Fangdammer og renseparker (2020 19 oktober) I Norsk institutt for bioøkonomi. Hentet 7.mai 2024 fra https:// www.nibio.no/tema/miljo/tiltaksveileder-for-landbruket/vannmilljotiltak/fangdammer-og-renseparker
Greenpeace Norge. 2024. «Earth Overshoot Day 2024». Greenpeace Norge Hentet 28. april 2024 (https:// www.greenpeace.org/norway/nyheter/forbruk/dette-er-earth-overshoot-day/).
Alna
Grønn Byggalianse. 2020. «Klimakur for bygg og eiendom». Grønn byggallianse. Hentet 5. mars 2024 (https:// byggalliansen.no/kunnskapssenter/publikasjoner/infopakkeklimakjempen/).
Grønvold, Monica. 2011. «Oslos Byutvikling - På blanke ark og jomfruelig mark». Tidsskrift for oslohistorie fra Oslo byarkiv 2011(2):4–16.
Heatherington, Catherine. 2012. «Buried Narratives». S. 171–85 i Urban Wildscapes Abingdon, Oxon: Routledge.
Hjermann, Dag Øystein. 2020. «mikroklima». Store norske leksikon
Hofstad, Knut, og Lene Liebe Delsett. 2023. «antropocen». Store norske leksikon
Isaaksen, T. (2016). Byøkologi - hva er det, egentlig?. ByplanOslo. Hentet 6.mai 2024 fra https://magasin.oslo. kommune.no/byplan/byokologi-hva-er-det-egentlig#gref
Johansen, Tor Are og Oslo: Vann- og avløpsetaten. 2001. Under byens gater: Oslos vann- og avløpshistorie. Oslo: Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten.
Jonsson, Bror, Ketil Skogen, Norsk institutt for kulturminneforskning, og Norsk institutt for by- og regionforskning. 2009. Friluftsliv i endring: felles strategisk instituttprogram 2004-2008. Trondheim: Norsk institutt for naturforskning.
Laskemoen, regi. 2023. Reopening rivers and streams in Oslo. How do we facilitate biological diversity?
Levende vassdrag, Oslo Elveforum, og Oslofjordens friluftsråd. u.å. «Faktaark om Alna».
Lundgaard, H. 2023. «Etter 16 år med motbør er det omsider grønt lys. Det skjedde i bystyrets aller siste møte». Aftenposten, september 27.
Merkesdal, I. A. (2024, februar 23). Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering. Vannfakta. Hentet 4.mai 2024 https://vannfakta.no/tretrinnsstrategi-for-overvannshandtering/
Miljødirektoratet. 2023. «Restaurering av natur». Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency. Hentet 9. mai 2024 (https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/naturrestaurering/).
Myhre, T. (2023). Økosystemtjeneste. Store Norske Leksikon. Hentet 8.mai 2024 fra https://snl.no/%C3%B8ko systemtjeneste
Nerbøberg, Sunniva, og Kristian Aanensen. 2024. «Vil ha ny avgift: - Helt gratis å bygge ned natur». NRK, januar 18.
Nesheim, Ingrid, Therese Fosholt Moe, Sissel Brit Ranneklev, og Ingrid Skumlien Furuseth. 2020. (NIVA) Alna- kunnskapssammenstilling og mulighetsstudie. 7529–2020. Oslo: Norsk Institutt for Vannforskning og Miljødirektoratet.
NGI, Geodata AS. 2023. «Bratte områder Norge».
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Nilsen, Kristin. 2019. «Den grønne ringen blir tydeligere». Byplan - Oslo kommune. Hentet 2. februar 2024 (https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/den-gronne-ringen-blir-tydeligere).
NIVA. 2022. Utredning: Organiseringsmodell for Alna:- effektiv og langsiktig organisering for samordnet og kunnskapsbasert tiltaksarbeid i et byvassdrag. Norsk institutt for vannforskning.
Nordbø, B. (2020) Nedstrøms. Store Norske Leksikon. Hentet 8.mai 2024 fra https://snl.no/nedstr%C3%B8ms
NRK. 2024. «NRK avslører: Slik blir norsk natur ødelagt». NRK. Hentet 9. mai 2024 (https://www.nrk.no/ dokumentar/xl/nrk-avslorer_-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pa-fem-ar-1.16573560).
NRK. u.å. «Ekko - Ekko i P2». NRK Radio. Hentet 4. april 2024 (https://radio.nrk.no/serie/ekko/ sesong/202403/MDFP02004924).
Nygaard, Lars Ove. 2018. «Oslos sidevassdrag som overvannsystem : prosjekt for åpning av sidebekkene til Akerselva som et åpent, byintegrert overvannssystem». Master thesis, Norwegian University of Life Sciences, Ås.
Oslo byleksikon. u.å. «Alna teglverk». Hentet 30. april 2024 (https://oslobyleksikon.no/side/Alna_teglverk).
Oslo Elveforum. u.å. «Om Alnaelva». Oslo Elveforum. Hentet 2. februar 2024 (https://www.osloelveforum.org/ om-alnaelva/).
Oslo Kommune. 1996. Alna-turen:en veiviser. Oslo kommune, «Aksjon ALNA - Groruddalens nerve».
Oslo Kommune. 2013. Kommunedelplan for Alna miljøpark Kommunedelplan. Kdp. nr 18. Oslo: Oslo Kommune Plan- og bygningsetaten, Avdeling for byutvikling.
Oslo Kommune. u.å. «Bydelsfakta». Oslo kommune: Bydelsfakta. Hentet 30. april 2024 (https://bydelsfakta. oslo.kommune.no).
Oslo kommune. u.å.-a. «Faktaark Oslos byvassdrag 2018.pdf».
Plan- og bygningsetaten i Oslo Kommune. (2016, 11.mai). Den fargerike byen ved Alna; Veiledende plan for det offentlige rom på Breivoll (VPOR) Hentet 12.mars 2024 fra: https://innsyn.pbe. oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2018157047&fileid=8254153
Plan- og bygningsetaten i Oslo Kommune. (2018, 20.juni) Strategisk plan for Hovinbyen. Hentet 12. mars 2024 fra: https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile. asp?jno=2020010672&fileid=9127592
Plan og bygningsetaten. u.å.. «Planinnsyn - Reguleringsplaner, kommuneplan og kart over Oslo». Hentet 2. februar 2024 (https://od2.pbe.oslo.kommune.no/kart/).
Pelsmakers, Sofie, Elizabeth Donovan, Aidan Hoggard, og Urzula Kozminska. 2022. «Building material properties». S. 189 i Designing for the climate emergency London: RIBA Publishing.
Permeabilitet: geologi. (2020) I Store Norske Leksikon. Hentet 6. mai 2024 fra https://snl.no/permeabilitet_-_ geologi
Alna
Plan- og bygningsetaten. 2018. Strategisk plan for Hovinbyen - Vedtatt av Oslo bystyre 20.06.2018 Oslo kommune, PBE.
Reguleringsverket. 1949. «Generalplanen fra 1950». TOBIAS 2/2011:12–13.
Rocca, Alessandro. 2007. Planetary Gardens, The landscape Architecture of Gilles Clement. Milano, Italia: 22publishing.
Rosvold, K.A, (2022, 17.oktober) Vannføring. Store Norske Leksikon. https://snl.no/vannf%C3%B8ring
Ratikainen, I.I, & Semb-Johansson, A. (2020). Økosystem. Store Norske Leksikon. Hentet 6.mai 2024 fra https://snl.no/%C3%B8kosystem
Senje, Sigurd. 1993. Alna: Oslos glemte byelv. Oslo: Selskabet for Oslo byes vel.
Statens Vegvesen. (2007). Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. (Veilede, Håndbok 261, Rapportutkast (versjon 7)) https://vegvesen.brage.unit.no/vegvesen-xmlui/bitstream/ handle/11250/194670/Handbok%20261%20Vannbeskyttelse%20vegplanlegging%20 vegbygging.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Steiner, Frederick. 1991. The living Landscape - an ecological approach to landscape planning. McGraw-Hill. Store Norske Leksikon. 2020. «overvann». Store norske leksikon
SUGI. u.å.. «The Miyawaki Method for Creating Forests». Hentet 30. april 2024 (https://www.sugiproject.com/ blog/the-miyawaki-method-for-creating-forests).
Svensen, Henrik H., og Universitetet i Oslo Senter for jordens utvikling og dynamikk. u.å. «Antropocen –menneskets tidsalder». naturfag.no. Hentet 7. februar 2024 (https://www.naturfag.no/artikkel/vis. html?tid=2113384).
TOBIAS. 2011. TOBIAS Tidsskrift for oslohistorie fra Oslo byarkiv. 2/2011 utg. Oslo: Oslo byarkiv.
Tønnessen, I. F. «To historiske byelver - Hovinbekken og Alna». I St Hallvard nr 2, Oslo: 2010 . Se: https://usercontent.one/wp/www.osloelveforum.org/wp-content/uploads/2015/07/Hovinbekken-ogAlna-IFT.pdf (Dato: 07.11.2023)
Vannstand (2023) i Store Norske Leksikon. Hentet 7.mai 2024 fra https://snl.no/vannstand
Vink, Jacques, Piet Vollaard, og Niels de Zwarte. 2017. Making Urban Nature. Rotterdam: nai010 publishers.
Waldheim, Charles. 2014. «Introduction: landscape as architecture». S. 187–91 i Studies in the Histroy of Gardens and Designed Landscapes Taylor and Francis Group.
Årdal, Tore. 2022. «Hovinbyen: Europas største byutviklingsområde ligger i Oslo». Hentet 30. april 2024 (https://www.estatenyheter.no/magasin/hovinbyen-europas-storste-byutviklingsomradeligger-i-oslo/340799).
Una Pettersen Nakstad og Tuva Marthinsen Eidsten
Bilder, figurer og illustrasjoner
Aker Oppmålingsvesen. (1938). Kart over Aker 1938—Byarkivet—Oslo kommune [Skolekretser]. https://www. oslo.kommune.no/OBA/Kart/1938/index.html
Artsdatabanken. (u.å.). Økologiske grunnkart [GrunnBerggrunn N250]. Hentet 6. mars 2024, fra https://okolo giskegrunnkart.artsdatabanken.no/?layers=931&favorites=false
Beer Wilse, A. (1933). Bryn teglverk [Fotografi]. Oslo Museum. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bryn_teglverk
Eide, O., Bjerrum, L., Selmer-Olsen, R., Pettersen, I., Granum, H., & Frydenlund, J. (1952). Geografisk forde ling av jordarter egnet til jordhus. Jordhus - En samling artikler, Særtrykk(6). Særtrykk av Teknisk Ukeblad.
Erraia, J., Grunfeld, L. A., Stakkestad, S. V., & Albertsen, M. O. (2022). Rapport: Musligheter for urban indus trialisering i Oslo. Menon Economics.
Holmboe, T. (1889). Oljemaleri av Loelvas nedre løp [Maler]. Sølve Nilsen. https://digitaltmuseum. no/021046128892/loelvens-nedre-lop-oljemaleri
Johansen, T. A. & Oslo: Vann- og avløpsetaten. (2001). Under byens gater: Oslos vann- og avløpshistorie. I Norbok. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digi bok_2020091707553
Kittelsen, T. (1907). Svælgfos-serien, Svælgfos. Digitalt museum. https://digitaltmuseum.no/021048287304/ svaelgfos-serien-akvarell
Lokalhistoriske bildebaser i Oslo. (1980). Kværner Brug. Lokalhistoriske bildebaser i Oslo. https://historiebil der.no/items/show/825
Long, R. (1972). A Line made by walking, Peru. Artimage 2022. https://hellogoodland.com/blogs/news/wal king-in-line
NGU. (u.å.). Løsmasser—Nasjonal løsmassedatabase [Kartdata]. NGU - Norges Geologiske Undersøkelser. Hentet 27. februar 2024, fra https://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/
NINA. (u.å.). By Natur Atlas Oslo [UrbanEEA]. https://nina.earthengine.app/view/urban-nature-atlas
Norsk Jernbanemuseum. (1900). Planering for Alnabru stasjon [Foto]. Digitalt Museum. https://digitaltmuseum. no/011013102332/planering-for-alnabru-stasjon
Næss. (u.å.). Lambertseterbanen. Bru over Loelva. Bryn. Hentet 4. mai 2024, fra https://digitaltmuseum. no/011012608205/lambertseterbanen-bru-over-loelva-bryn
Alna
Norsk Teknisk Museum (1900) Oslo bro, elv, hage, snø, gavlreklame [Fotografi]. Norsk Teknisk Museum. https://digitaltmuseum.no/021015455953/oslo-bro-elv-hage-sno-gavlreklame
Norsk Teknisk Museum (1904) Foss i Loelven (Munkengen) [Fotografi]. Norsk Teknisk Museum. https://digitalt museum.no/011014274793/foss-i-loelven-munkengen
Olsen, O. T. (1863). Grorud tekstilfabrikk [Fotografi]. Oslo Museum. http://www.oppdaggroruddalen.no/Omraa der/Grorud/Grorud-tekstilfabrikk
Oslo Museum, U. (u.å.). Anleggsarbeid, demning, forskalling, skog [Fotografi]. Hentet 27. april 2024, fra htt ps://digitaltmuseum.no/011014762013/anleggsarbeid-demning-forskalling-skog
Plan- og bygningsetaten. (2018). Strategisk plan for Hovinbyen—Vedtatt av Oslo bystyre 20.06.2018. Oslo kommune, PBE.
Reguleringsverket. (1949). Generalplanen fra 1950. TOBIAS, 2/2011, 12–13.
Senje, S. & Fischer, Gerhard. (1980). Alna: Oslos glemte byelv [Tegning]. I Norbok. https://urn.nb.no/URN:NB N:no-nb_digibok_2017101148023
Ukjent. (1966). Alnabru stasjon, deler av skifteområdet, flyfoto [Fotografi]. Norsk Jernbanemuseum. https:// digitaltmuseum.no/011013105003/alnabru-stasjon-deler-av-skifteomradet-flyfoto
Van Stiphout, M. (u.å.). Uten tittel [Tegning]. First guide to nature inclusive design, s.94. https://issuu.com/ ds_landscape_architects/docs/firstguide
Widerøe flyveselskap. (1951). Rodeløkkens Maskinverksted [Fotografi]. Byantikvaren i Oslo. http://www.opp daggroruddalen.no/Omraader/Alna/Rodeloekkens-maskinverksted
Widerøe flyveselskap, & Tveit-Hansen. (1956). Norsk viftefabrikk [Flyfoto]. Oslo byarkiv. https://oslobilder.no/ BAR/A-20027/Ua/0014/069?fuzzy=1&query=%22jernbane%22&without_pictures=1&rows=48&sort_ by=date&page=4&count=294&pos=179&search_context=1
Widerøes flyveselskap, & Skappel, H. (1950). Alna Chemiske fabriker [Fotografi]. Oslo byarkiv. https://digitalt museum.no/011012614730/alna-chemiske-fabriker
Wilse, A. B. (1902). Holmendammen. [Fotografi]. https://digitaltmuseum.no/011014871739/holmendammen
