Årets første utgave 2020

Page 1

TUNTREET

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 1 \ 30. Januar 2020

Tuntreet Årgang 75

1864 STUDENTERSAMFUNNET

1849 NORGES LANDBRUKSHØYSKOLE

1902 HANKATTFORENINGEN

1900 URBYGNINGEN

Utgåve 01 Årgang 75

1


TUNTREET

LEIAR

Utgåve

Deadline

Utgiving

1 2 3 4 5

22.01 12.02 04.03 25.03 29.04

30.01 20.02 12.03 02.04 07.05

REDAKSJONEN

ANSVARLEG REDAKTØR Anne Tove Græsdal Tornes Våge JOURNALISTREDAKTØR Herman Bjørnson Hagen JOURNALISTER Jane Bergan Guro Størdal Marit Andrisdotter Kvam Sofia Basma Moen Julie Westergaard Karlsen Petter Nielsen Tilde Birgitte Dalberg

Anne Tove Græsdal Tornes Våge Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Har du nokon gong høyrd om den lille prinsen? Alle vaksne har ein gong vore eit born, men berre nokon hugsar kjensla. Dei som hugsar var nok forvirra over kor viktig, stor, og til tider keisam, den vaksne verda verka. Dette er essensen av den klassiske barneboka «Den lille prinsen» (originalt «Le petit prince»). Som snart ferdig utdanna, og mogelegvis snart ferdig på Ås, får ei barnebok som denne ein til å tenkje. Vaksenlivet kjem fort, det tek over, kanskje også meir enn ein skulle ynskje. For nokon kan barndomen vere vanskeleg, men ein god barndom er ikkje nødvendig for å tileigne seg dei eigenskapane som er så viktige

seinare. Nyfikne, kreativitet og ærlegdom er noko alle har i seg, særskilt barn. Dette må ein hugse å ta vare på. Er det eit lam eller berre ein boks? Kva er det eigentleg som er viktig? Er det berre tal som har ei stor meining? Som student kan desse spørsmåla verke små, uviktige og innlysande, men jo meir ein tenkjer på dei, jo meir komplekse vert dei. Det er lett å gløyme kva ein i grunnen ser på som viktig. At ein aldri skulle bli som dei sære vaksne, dei som berre tenkjar på tal og viktigskapen av alt. Er det ein ting som er viktig å ikkje gløyme, så er det barnet du ein gong var.

FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby FOTOGRAFER Tord Kristian F. Andersen Hanna Bruun Tørnby Simen Walbækken Tangen Sunniva Buvarp Schmitz Erik Tylleskär KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe KORREKTUR Ida Lunde Naalsund Mari Saure Bogen LAYOUTANSVARLEG Martin Reigstad LAYOUT Runa Gjerland Martine Hana Løken Sunniva Herrestad SPILLSIDEANSVARLEG Andreas Bjørne Jacobsen OVERSETTINGSANSVARLEG Kaja Mie Botnen OVERSETTING Nora Helgeland Aleksander Mæland Munkejord Kristian Bones Enger Tilde Milia Skaatun Astrid Kisen DISTRIBUSJON Ingvild Munz Annlaug Gerritdina Pijfers ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge Ina Kristine Rykkelid Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

900

Framside: Tord Kristian F. Andersen & Ina Kristine Rykkelid. Midtside: Tord Kristian F. Andersen


INNHALD

4

10

14

18

29

32

38

FOR SENE SENSURFRISTER

SPORTSSIDEN

HISTORIEN TIL STATUENE PÅ CAMPUS ÅS

JEG HATER NYTTÅRSFORSETTERE

INTERVJU MED FIMKE

TO BRUNE MED OSCAR MORK

OVERSIKT OVER STUDENTORGANENE VED NMBU

HJERTESTARTER PÅ SAMFUNNET

6 PÅ BODEGA

TT MELDER: NT-KIOSKEN

TILFLUKTSROM PÅ NMBU

GREIE / UGREIE FAG

ØLSMAKING 101

SWINGKLUBBEN 30 ÅR

6

12

17

22

30

36

42


TUNTREET

Er eksamenssensuren forsinket for ofte? Sofia Basma Moen Journalist

4

Utgåve 01 Årgang 75

Oda Braar Wæge Illustratør


TUNTREET

Etter avlagt eksamen ved NMBU er sensurfristen satt til tre uker. 9 av 10 studenter har i løpet av studietiden opplevd at sensuren ikke har kommet innen fristen. Er dette et problem som burde tas på alvor, eller er det greit med litt slingringsmonn? Uforutsett forsinket sensur i 61 emner i løpet av et år I forskriftene om studier ved NMBU heter det at ved kortvarig dokumentert sykdom hos sensor, kan det søkes om utsettelse av sensurfristen lik sykemeldingsperioden. Likevel hender det stadig at sensuren kommer for sent uten at det er søkt om utsettelse. I disse tilfellene vil det gis gebyr på 20 kroner per student per arbeidsdag for sensur som er mer enn tre dager forsinket. Gebyret vil løpe fra dag én etter opprinnelig frist, i motsetning til andre universiteter der bøteleggingen ikke starter før etter en uke. I 2018 mottok 61 emner gebyr ved NMBU.

sensurfrister. De fleste av studentene har opplevd at sensuren ikke er klar innen den satte fristen. En student oppgir at en av sensurene i høst kom så mye som 12 dager for sent, uten noen form for beskjed. Det blir også nevnt at selv om sensurfristen er utsatt, kommer likevel sensuren senere enn den nye fristen. Utover dette opplever 1 av 5 at de har bedt om begrunnelse for eksamensresultatet, men ikke fått det. 24% forteller at de ikke har fått tilbakemelding på en innlevering der de hadde krav på det. Samtidig mener 20% av studentmassen at sensorene ikke får tilstrekkelig med tid til å rette eksamen.

Er sensurfristen på tre uker for kort? Tuntreet har utført en undersøkelse om Ås-studentenes erfaringer rundt forsinkede

Gebyrordningen vurderes avskaffet Ordningen ble innført i 2008, og det var da en markant nedgang i antall emner som

hadde forsinket sensur. Etter dette har det ikke vært noen nedgang av forsinkede sensurer. Læringsmiljøutvalget, som var initiativtaker til innføring av gebyret, ber derfor rektor vurdere ordningen med sanksjonsgebyr ved forsinket sensur. Ut ifra Tuntreets undersøkelse er det tydelig at forsinkede sensurer er et utbredt problem, men kanskje det finnes bedre tiltak enn gebyrer for å minske andelen utsatte sensurfrister?

De fleste studentene har opplevd at sensuren ikke er klar innen den satte fristen. 20% av studentmassen mener at sensorene ikke får tilstrekkelig tid til å rette eksamen. Utgåve 01 Årgang 75

5


TUNTREET

I tillegg til hjertestarteren på samfunnet er det flere hjertestartere på campus Ås. De er å finne på NIBIO, 1.etg Bio.tek og på EIKA sportssenter.

Hjertestarter på samfunnet Petter Nielsen Journalist

Hanna Bruun Tørnby Fotograf

Runa Gjerland Illustratør

Samfunnet i Ås har nylig fått på plass en hjertestarter i kontorfløya. For å høre mer om bakgrunnen for anskaffelsen har vi tatt en prat med leder og nestleder på Samfunnet, Oscar Mork og Erik Sand. Etter å ha sendt inn en søknad til Vestby og Ås Røde Kors mottok samfunnet i januar en hjertestarter. Hjertestartere kan brukes til å stanse en unormal hjerterytme og starte opp hjertet på nytt. Erik sier at samfunnet er glade for å ha fått hjertestarteren på plass og at de gjerne vil få takke Røde Kors for gaven. «En hjertestarter koster ganske mye og er mest sannsynlig ikke noe vi hadde kjøpt dersom vi ikke hadde fått den i gave», forteller Oscar. «Det er mange folk innom her og det er veldig greit å ha på huset. Også er det et veldig sentralt sted, hvor det foregår mye aktivitet i nærheten.» Hjertestarteren kan finnes i kontorfløya og er plassert der med den hensikt at den skal være lett tilgjengelig for de som skulle trenge den. Samtidig har den bevisst blitt hengt utenfor allfarvei slik at ingen skal få den lure ideen å prøve den på vei hjem fra 6

Utgåve 01 Årgang 75

bodegaen en fredagsnatt. Kontorfløyen er åpen for alle som har samfunnstjeneste, og hjertestarteren er lett å lokalisere dersom det skulle bli behov for å ta den i bruk. Hjertestarteren er enkel å bruke og det trengs ingen opplæring før den tas i bruk. Det er viktig å gi hjerte-lungeredning fram til hjertestarteren er hentet, og så fort hjertestarteren er åpnet vil den fortelle deg hva du skal gjøre og hvordan du bruker den riktig. Maskinen vil fortelle deg når den skal gi sjokk og når du skal gi lungeredning og sjekke tegn på sirkulasjon. Hjertestarteren er altså enkel å bruke, men det er sant som Oscar på et tidspunkt sa i samtalen: «Forhåpentligvis så får vi aldri bruk for den, det hadde vært det beste».


TUNTREET

Erik “Gregers” Sand kan opplyse om at hjertestarteren er registrert på 113 sine sider, slik at den er tilgjengelig via appen Hjelp 113 og for nødetater som skulle ankomme i nærheten.

Utgåve 01 Årgang 75

7


TUNTREET

WWW.UKAIAAS.NO WWW.UKAIAAS.NO WWW.UKAIAAS.NO WWW.UKAIAAS.NO WWW.UKAIAAS.NO WWW.UKAIAAS.NO

SAMMEN BLIR VI OVER 1200 FRIVILLIGE.

HVA ER DIN ROLLE?

8

Utgåve 04 Årgang 74


KINO

TORSDAG 30. JANUAR 17.40 Frost 2 (2D, engelsk tale, 6) 20.00 Bombshell (12) SØNDAG 2. FEBRUAR 13.00 Elleville Elfrid (A) 15.00 Spion i aksjon (2D, norsk tale, 6) 17.20 Little Women (A) 20.10 1917 (15) ONSDAG 5. FEBRUAR 17.00 Little Women (A) 20.00 Månedens joker: Parasitt (12)

SØNDAG 9. FEBRUAR 14.00 Spion i aksjon (2D, norsk tale, 6) 16.30 Little Women (A) 19.30 Birds of Prey (And the Fantabulous Emancipation of one Harley Quinn) (15) FREDAG 14. FEBRUAR 17.30 Sonic the Hedgehog (2D, engelske stemmer) 19.50 Parasitt (15) LØRDAG 15. FEBRUAR 14.00 Spion i aksjon (2D, norsk tale, 6) 16.20 1917 (15) 19.00 Birds of Prey (And the Fantabulous Emancipation of one Harley Quinn) (15)

TORSDAG 6. FEBRUAR 17.30 Frost 2 (samisk tale, 6) 19.50 1917 (15)

KULTUR

TORSDAG 13. FEBRUAR 19.00 Odd Nordstoga – Min eigen song. Hver gang vi møtes-aktuelle Nordstoga kommer til kulturhuset med gamle klassikere og smakebiter fra et kommende soloalbum. Få billetter igjen! LØRDAG 29. FEBRUAR 20.00 Oscar Danielson. Denne mannen er sin helt egen sjanger, og av mange ansett som Sveriges beste tekstforfatter.

Fullstendig program for kultur og kino, samt priser og billettsalg finner du på våre hjemmesider www.askulturhus.no

Utgåve 04 Årgang 74

9


TUNTREET

Sportsspalten Vegard Høgi Olsen Sportredaksjonen

Petter Nielsen Sportredaksjonen

Herman Bjørnson Hagen Sportredaksjonen

Som første del av spalten tenkte vi å skrive litt om historien til idrettsorganisasjonen og idrettsarenaene som finnes på Campus Ås. Vi tenkte det ville være spennende å lære mer om de tingene vi omgir oss med til daglig og fant derfor ut at dette ville være et naturlig sted å begynne spalten. Vi begynner med NMBUI. NMBUI ble stiftet i 1902, da under navnet NLHI. Det var på den tiden en av de første studentorganisasjonene på NLH. Observante lesere klarer sikkert å trekke parallellen til Hankattenes stiftelse samme år. Ettersom skolen har byttet navn har også NLHI gjort det, og det het en periode UMBI før det byttet til NMBUI som det heter i dag. Hele veien har engasjerte studenter sørget for å holde liv i idrettslagene, og styret i NMBUI har vært med på å forme hverdagen til mange Ås-studenter. GG-Hallen er en sentral del av de fleste idrettslagene sin hverdag. GG står for Georg Guttormsen, kalt “Geggen”, som

er en ildsjel i Ås sin idrettshistorie. Georg satt blant annet som styremedlem i Norske Studenters Idrettsforbund allerede i 1950, og var formann fra 1955 til 1960. For sin innsats her og på andre plattformer ble “Geggen” tildelt storkorset fra Studentersamfunnet i Ås, Deltakermedaljen, Kongens Fortjenestemedalje og en rekke sportslige utmerkelser.  I mange år jobbet han for en innendørshall i tilknytning til universitetet, og da denne sto ferdig i 1989 fikk den navnet GG-hallen. I dag er GGhallen bygget inn i Eika sportssenter som har ansvar for den daglige driften.

av 1940-tallet. Anlegget ble tegnet av Olav Leif Moen, som var den første professoren i landskapsarkitektur i Norden ved NLH. Særtrekket ved Storebrand som anlegg, er den gressdekte tribunen, som gir en meget god utsikt over idrettsarrangementer som 3000-meter øl. I neste spalte vil vi utforske noe av det sportslige tilbudet som finnes på NMBU i dag.

Storebrand Idrettsanlegg ble laget ved hjelp av Ås-studentenes dugnadsånd mot slutten

Sportsspalten er en ny spalte skrevet av Sportsredaksjonen i Tuntreet. Sportsredaksjonen består av Redaktør Herman Bjørnson Hagen, Journalist Petter Nielsen og freelance journalist Vegard Høgi Olsen. Møter i Sportsredaksjonen blir gjerne avholdt i badstua på ukentlig basis, der diskusjoner kan gå hett for seg. Sportsspalten vil inneholde informasjon og meninger om sport på lokalt og internasjonalt nivå, og det vil bli både seriøse og mer humoristiske artikler. Vi snakker alt fra VM i Rumpeldunk til 3000m øl.

Foto: Hansen, Otto/Akershusbasen Bildet viser Storebrand og mindre kjente Lillebrand (til høyre for Storebrand) fra 1948. Kilder: https://digitaltmuseum.no/011012574604/fra-universitetsomradet-pa-as-studentsamfunnet-med-storebrand-stadion-1948/media?slide=0

10

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/hoeringsdok/2010/201001140/umb_aas.pdf

Utgåve 01 Årgang 75

https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/handle/11250/2480669


KAFFI? KAFFI. Oda Braar Wæge Illustratør

TUNTREET

Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist

Kva er det nett som gjer oss så avhengige av kaffi? Jo, det er nemleg koffein. Veit du forskjellane i koffeinmengde på dei ulike kaffitypane? Her får du ein oversikt! Kaffitype Traktekaffi Espresso Pulverkaffi Latte Te Red bull

Mengde kaffi 237ml 30ml 237ml 237ml 237ml 237ml

Mengde koffein 95-200mg 27-75mg 27-173mg 63-175 mg ca. 26 mg ca. 77,4mg

Kva faktorar spelar inn når det kjem til innhaldet av koffein? Typen bønner Typen bønner er vesentleg for koffeininnhaldet. Ca. 70% av alle bønner som vert brukt er av typen Coffea Arabica, men den inneheld ikkje mest koffein. Til dømes så inneheld Coffea Robusta nærast dobbelt så mykje koffein som Arabica. Brenning av bønnene Kor lenge du brenn bønnene påverkar mengda koffein i bønnene. Desto lengre ein brenn dei, desto mindre koffeininnhald er det i bønnene. Det betyr at lett eller medium faktisk inneheld meir koffein enn mørk

Kjelde: https://www.roastycoffee.com/caffeine/

brende. Det som kan lura ein er at mørkbrend kaffi har ein sterkare smak, men dei vil gje eit mindre kick når ein tenkjer på koffeinen. Type kaffi Med type kaffi meiner ein kor mykje kaffien har vorte kverna. Finare kverna gjev meir koffein, og dette er ein av grunnane til at espresso har meir koffein enn til dømes presskanne. Vatn Vatn er essensielt når det kjem til å få den beste smaken, i tillegg til koffein. Ein temperatur mellom 90 og 95 grader gjev meir koffein enn andre temperaturar.

Utgåve 01 Årgang 75

11


TUNTREET

Seks på Pysjamasparty 10. januar tok Tuntreet turen til Samfunnet for å undersøkje studentane sine sovevanar. Kort fortalt er studentane heimekjære, samt svært flinke til å ta sengevasken – i alle fall om me skal tru dei sjølve. Spørsmål Kvar skal du sova i natt? Kor digg er senga di? Når skifta du sist sengetøy?

Kristian Kramsås, 23 år, Matvitskap Nei, vi får sjå, eg håpar på å møte ein spesiell fyr. Åh, eg kjøpte den dyraste på IKEA. Den er digg. I går.

Fredrik Leergaard, 22 år, Samfunnsøkonomi

Marianne Strand Torvanger, ukjent, ukjent

Pentagon.

Eh, hos meg sjølv.

Eg har åtte kosebamsar og LED-lys.

Eg vil seie fem. Det er greitt liksom. Det er smalt.

Tre dagar sidan. Heilt nytt sengetøy som eg fekk til jul.

Ei veke sidan.

12

Utgåve 01 Årgang 75


TUNTREET Julie Westergaard Karlsen Journalist

Simen Walbækken Tangen Fotograf

Mette Espedal Brynildsrud, 23 år, Biologi Eg skal forhåpentlegvis sove heime. Senga mi er 120 centimeter med “pure pleasure”. Faktisk i førdags. Sengetøyet er vaska med tymjuknar.

Kristian Molvær Løndal, 23 år, Kjemi- og bioteknologi Eg søv på Prærien. 4/10. 18. desember.

Oskar Nordberg, alt for gammal, Matvitenskap I mi eiga seng? 3/10. Tre dagar sidan. Eg kjøpte nytt sengetøy, dyne og alt for tre dagar sidan. Utgåve 01 Årgang 75

13


TUNTREET

Historien vi passerer

Martine Hana Løken Journalist Simen Walbækken Tangen Fotograf

På NMBUs nettside finner man en liste over statuer og minnesmerker på campus. Disse er reist til minne om viktige personer i historien til landbruksundervisningen. Likevel er mange av oss uvitende om hvem disse personene er. Tuntreet bestemte seg derfor for å ta et lite byks ut på det store vide internettet og finne litt mer ut hva de er kjent for. Et lite sammendrag presenteres her.

Dahlstøtta Landbruksskolene vokste frem etter unionsoppløsningen. Det fantes derimot ikke mange kvalifiserte lærere, så tanker om å etablere en høyere landbruksutdanning vokste frem. Det er her den svenske Frederik August Dahl (1818-1890), som støtta er til minne for, kommer inn i bildet. Dahl ble hyret inn som rådgiver ved etableringen av den høyere landbruksutdanningen. Med erfaring som styrer av en stor landbrukseiendom og lærer ved Ultuna Landbruksinstitutt i Sverige var han et logisk valg. Dahl ble skolens første direktør, fra 18581880. Undervisningen startet 1. oktober 1859.

14

Utgåve 01 Årgang 75

Sverdrupbysten Jacob Liv Borch Sverdrup (1775-1841) ble født i Nærøy. Han ble en banebryter for driftsformer i landbruket, og kjøpte i 1825 en gård han konverterte til landbruksskole. Gården var Nedre Semb i Borre, og dette ble Norges første landbruksskole. Denne drev han til statsstøtten i 1936 ble inndratt.

Falsenstøtta Denne støtta står på stedet hvor gården Vollebekk lå. Gården ble på anbefaling av Dahl kjøpt av landbrukshøyskolen på dens grunnleggelse. Vollebekk var hjemmet til Christian Magnus Falsen (1782 1830), sorenskriver i Follo. Her bodde han, og forfattet blant annet sitt utkast til grunnloven. Falsen var norsk, og er ofte referert til som Grunnlovens Far. Så hver gang du passerer Falsenstøtta nå, husk at du vandrer på grunnen som Grunnlovens Far kalte hjem.


TUNTREET Kilder: https://www.nmbu.no/historier/landbrukshistorie/ historie/node/12448 https://nbl.snl.no/Abel_Bergstr%C3%B8m https://nbl.snl.no/Christian_Magnus_Falsen https://nbl.snl.no/Johan_Hirsch

https://snl.no/Carl_Theodor_Fredrik_Koller https://nbl.snl.no/Bastian_R_Larsen https://nbl.snl.no/Harald_Skjervold https://snl.no/Jacob_Liv_Borch_Sverdrup

Larsenbysten Bastian Reinhold Larsen (1856-1919) var professor og direktør ved Norges landbrukshøyskole fra 1913 til 1918. Mer interessant er derimot hans vitenskapelige bidrag. Larsen var en pioner innen planteforskning. Han er kjent for å ha grunnlagt frøkontrollen i Norge, men også for å være først ut med organisert forskning på dyrking her i landet. Larsen utviklet mange forskningsmetoder som til dags dato er i bruk, i en tid hvor landbruksrelatert forskningsteknikk og -metodikk var svært mangelfull. Han innså rask betydningen av frøkvalitet, og dedikerte hele livet sitt til forskningen. I 1909 ble han utnevnt ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sine bidrag til landbruksforskning.

Kollerbautaen Carl Theodor Fredrik Koller (1827-1897) ble født i Fredrikstad. Han studerte først landbruk i Norge og Danmark, og var fra 1857 ansatt som styrer ved Opplands landbruksskole. I 1880 tok han over som direktør for Ås landbrukshøyskole. Han holdt denne stillingen frem til 1895. I sin tid som direktør sørget han for bedre undervisning og enklere drift av skolen. Hirschstatuen Johan Leuthäuser Hirsch (1843-1923) ble født i Ringsaker, men familien flyttet deretter til Ryfylke og så videre til Sogn. Han begynte med å jobbe på farsgården, og gikk deretter på landbruksskole før han så begynte på landbrukshøyskolen i Ås. Som Ås-alumn av 1865 begynte Hirsch i jobben som lærer ved Mo landbruksskole, og deretter hadde han en rekke andre landbruksog undervisningsrelaterte jobber. I 1895 ble han ansatt som direktør ved Ås landbrukshøyskole. Hirsch var fokusert på å få mer teoretiske fag inn i de yrkesfaglige utdanningene for å kunne konkurrere med folkehøyskolene. Gjennom dette arbeidet ble Norges Landbruksskole oppgradert til vitenskapelig høyskole i 1897.

Utgåve 01 Årgang 75

15


TUNTREET Bergstrømbautaen Abel Oscar Theodor Bergstrøm (18341920) var også svensk. Utdannet gartner fikk han ansvar å legge planene for hagebruksutdannelsen, og han er også kreditert med å bygge opp planteskolen, parkanlegget og frukthagen. I 1840 fikk han et gartneri i Sverige, og lærte her gartnerjobben. Videre erfaring i jobben fikk han ved noen års arbeid på et handelsgartneri i Stockholm, og deretter et par års jobb ved Örbyhus slott. Dahl kom i kontakt med Bergstrøm under en reise i Sverige, og tilbød ham gartnerjobben ved den daværende høyskolen. Bergstrøm kom til Ås i 1860, og jobbet ved høyskolen frem til 1901.

Skjervoldstøtta Harald Skjervold (1917-1995) er en av de få norske stemmene innen landbruksforskning som har fått gjennomslag internasjonalt. Hans tanker og metoder fungerte svært bra i praksis, og det er mye hans fortjeneste at norsk husdyravl var såpass fremgangsrik i siste halvdel av 1900-tallet. Skjervold vokste opp på en gård i et bondemiljø, og var alumn av Norges landbrukshøyskole årgang 1943. I 1965 ble han ansatt som forsøksleder og professor på Institutt for husdyravl, NLH, og jobber her resten av livet. Han begynte her med bruk av laks som forsøksdyr, men innså at oppavl av fisk kunne bli en verdifull næring i seg selv. Han bidro slik til utviklingen av fiskeoppdrett i Norge.

16

Utgåve 01 Årgang 75


TUNTREET

Tiårets fyrste Tuntre-melding Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

Herman Bjørnson Hagen Journalist

Det er ikkje alltid reduserte studentar følar for å laga si eigen middag. Då passer det bra at me har ein kiosk i Ås sentrum som kan dekke mange av trengslene ein har. NT kiosken ligg på det vesle senteret ved Kiwi, og her kan du få alt frå godteri til mikrobølgeomnvarma nudlar. Etter ein lang dag på Tuntreet-kontoret tok redaktørane vegen til den namnkjende kiosken for å gjera seg mett. I den anledning valte me oss sjølve til å melda maten me fekk.

Pris Sushi: 6/10 Fritert scampi: 5/10 Stekte nudlar med biff: 4/10

Smak Sushi: 8/10 Fritert scampi: 7/10 Stekte nudlar med biff: 4/10

Kvalitet Sushi: 7,5/10 Fritert scampi: 6/10 Stekte nudlar med biff: 5/10

Framstilling Sushi: 9/10 Fritert scampi: 5/10 Stekte nudlar med biff: 7/10

Alt i alt Sushi: 7,6/10 Fritert scampi: 5,75/10 Stekte nudlar med biff: 5/10

NT fekk altså ein gjennomsnittsscore på 6,12/10. Me konkluderte difor med at om ein verkeleg treng mat, og ikkje har ork til å laga sjølv, er NT kiosken eitt heilt greitt alternativ.

Utgåve 01 Årgang 75

17


TUNTREET

Jeg hater nyttårsforsettere! Tilde Birgitte Dalberg Journalist

Det nye året pangstartes som alltid med treningssenteret proppet med håpefulle folk med nye mål som skal forandre livene deres. Jeg snakker selvfølgelig om disse “nyttårsforsetterne” - og ja, jeg hater dem. Vi betaler kanskje samme medlems-kontingent, men dere kan ikke bare plutselig okkupere hele treningssenteret og tro at dere eier det like mye som meg. Vi som faktisk trener her året rundt trenger all den plassen vi kan få. Jo flere klistremerker man fikk på Eika Challenge, jo mer rett har man til å trene her. Dere er veldig irriterende, og jeg gjør alt for at dere skal vite det. Dere tar vektene jeg skal bruke, og hvis jeg vil varme opp på tredemølla må jeg ofte vente et par minutter før en ny er ledig. Det er helt forferdelig, og så uutholdelig at jeg må klage ekstra høyt til de andre på gymmen om dere. Ikke bare fordi dere er plagsomme, men også for å forsikre meg om at alle rundt ikke tror at jeg også er en nyttårsforsetter. Det hadde vært forferdelig. Jeg bryr meg ikke om at dere liksom prøver å forbedre livene deres, nå nye mål eller bli sunnere. Hvis det virkelig er noe dere vil, hadde dere begynt for lenge siden. Dere er bokstavelig talt fortapte. Dette har jeg også veldig lyst å gni inn så mye som mulig. Hvis vi gjør samme øvelse, så tar jeg gjerne flere kilo ekstra enn det jeg pleier å ta. Det gjør ikke noe om de ekstra vektene gjør at teknikken er dårlig, så lenge dere skjønner at dere har en lang vei å gå. Du «må’kke komme her og komme her».

18

Utgåve 01 Årgang 75

Oda Braar Wæge Illustratør

Jeg har også vært nødt til å endre treningsprogrammet mitt helt i januar og februar. Det handler ikke lenger om gains, men om å vise seg fram. Jeg tar nesten kun de øvelsene jeg løfter mest på, mye fordi jeg da kan slippe vektene ned på gulvet igjen og lage så mye lyd som mulig. Jeg må også bruke mye unødvendig tid på å markere territoriet mitt ved å slenge vektene rundt meg, og legge tingene mine på benken jeg egentlig ikke bruker, slik at den ikke blir tatt. Gløm at jeg kommer til å rydde etter meg. Og gløm at jeg skal dele noe av utstyret med dere. Når jeg tar pause mellom settene er det mye bedre om vektene bare ligger der for seg selv. Å ønske nyttårsforsettere velkommen ved å være vennlig og imøtekommende er noe du aldri kommer til å se meg gjøre. Jeg håper derfor at når jeg kommer tilbake nå i januar, så finner dere alle noe bedre å gjøre enn å dra på treningsstudio. Jeg har nemlig ligget alt for mye stille og spist alt for mye dritt i jula og trenger å trene meg opp. 2020 er også året hvor jeg skal skjerpe meg litt mer når det kommer til trening, og persene mine skal øke mye kraftigere enn det de har gjort hittil. Til det trenger jeg og egoet mitt all den plassen vi kan få. Takk for meg.


TUNTREET

Utgåve 01 Årgang 75

19


TUNTREET

MØT DIN FRAMTIDIGE ARBEIDSGIVER 26. FEBRUAR I AUD.MAX PROGRAM 12:00 - 15:30 Messen er åpen 11:00 - 12:00 Jobbsøkerkurs med Karrieresenteret og Express Rekruttering (Møterommet - Krever påmelding)

12:00 - 15:30 CV-sjekk ved Karrieresenteret (Foajeen)

12:00 - 15:30 CV - Fotografering (Fotostudio ved Aud.Max)

16:00 - 18:00 Teambuilding for bedrifter og studenter med gullbilett (Johannes)

Næringslivsutvalget ved NMBU NUNMBU

20 Utgåve 01 Årgang 75

NUNMBU.no


TUNTREET

Utnytt mulighetene på Næringslivsdagen 2020 Onsdag 26. Februar arrangeres Næringslivsdagen 2020. Et godt utvalg bedrifter fra et bredt spekter av bransjer rigger opp sine stands, og ønsker å møte deg – NMBU-studenten som er klar for (eller bare litt nysgjerrig på) mulighetene de kan tilby deg. Enten det er fulltidsstilling etter endt studie, deltid- eller sommerjobb, internships eller samarbeid om masteroppgaver du er ute etter, så er mulighetene her denne dagen. Utover mulighetene til å bli kjent med potensielle arbeidsgivere arrangeres det også flere karrierefremmende aktiviteter. Før messen åpner vil Karrieresenteret og Express Rekruttering holde jobbsøkerkurs i

møterommet på Samfunnet. (Dette kurset krever påmelding – linken finner du i arrangementet på Facebook). Under messen vil det være mulig å få tatt profesjonelle CV bilder i fotokomiteens studio, i tillegg tilbyr Karrieresenteret gjennomgang og sjekk av din CV.

en bedrift som er relevant til deres utdanning, slik at også dette blir en mulighet for å knytte kontakt. Næringslivsutvalget ønsker deg hjertelig velkommen til vårens største Karrierefremmende arrangement på NMBU.

Delta som frivillig Også dette semesteret vil det være mulig å utføre sin samfunnstjeneste som frivillig vert under Næringslivsdagen. Som frivillig vil du ha ansvaret for én bedrift gjennom dagen. Arbeidsoppgavene vil være å ta imot bedriftene ved ankomst, hjelpe til med oppog nedrigg, og bistå dem gjennom dagen ved behov. Vi strever for å tildele vertene

Næringslivsutvalgets Arrangementer dette semesteret

10. Februar – Bedriftskveld Med Teach First Norway Teach First Norway presenterer sitt utviklingsprogram for studenter med realfag.

12. Februar – Bedriftspresentasjon med AF Gruppen AF gruppen kommer på besøk og forteller om mulighetene for arbeid i deres bedrift.

26. Februar – Næringslivsdagen

19. Mars – Ut i jobb, hva nå? – med Tekna En av Teknas dyktige Jurister går i dybden på hvilke rettigheter og plikter du har hos en kommende arbeidsgiver.

Tidligere NMBUstudenter som nå er ute i jobb forteller om veien fra studie og inn i arbeidslivet.

27. Mars – Ås-så videre

Utgåve 01 Årgang 75

21


TUNTREET

PÅ NMBU Marit Andrisdotter Kvam Journalist

Tiåret starta med ein overhengande trussel om atomkrig. Tuntreet var difor raskt ute med å kartlegge moglegheitane for overleving, i form av NMBU sine tilfluktsrom, også kalla bomberom på folkemunne. Er du redd for ein tredje verdskrig med Trump ved roret? Veit du kvar du skal søke tilflukt dersom NMBU vert angripe? Kvar var du då sivilforsvaret testa sireneanlegga sine? Har du tenkt på kva du må gjere dersom det ikkje er ein test lenger? Tuntreet erfarer at NMBU har registrert ni tilfluktsrom på sine eigedommar, og SiÅs har ytterligare to. Det er også eit offentleg tilfluktsrom i sentrum. Desse er fordelt jamt over campus, og det kan løne seg å finne det som er nærme deg. Med andre ord; Du vil ikkje stille dårleg om ulykka fyrst skulle vere ute og du treng ein stad å søke tilflukt. Kva er eit tilfluktsrom? Sivilforsvaret definerer eit tilfluktsrom som "...permanente vernerom som vil kunne redusere omfanget av skadar på befolkninga som følgje av krigshandlingar." Dei aller fleste vart bygd i etterkrigstida, særleg under den kalde krigen. Det er registrert omtrent 20  000 tilfluktsrom i Noreg i dag, med plass til om lag 2,5 millionar menneske. Dei fleste ligg i sentrale strøk - bur du perifert er det førebu seg75på dommedag. Utgåveå 01 Årgang 22 berre

Tord Kristian F. Andersen Journalist og fotograf

Simen Walbækken Tangen Medvirkende


TUNTREET

Roterom Så kvar er desse avdank a tilfluktsromma? NMBU si eigedomsavdeling kunne med dele at det er tilfluktsrom på TF, Sørhellinga, Jordfa gbygningen, Vollebekk og på Husdyrfagbygget. Etter kon takt med sivilforsvaret og SiÅs kunne vi bekrefte ytt erliggare 6 rom på campus og Pentagon, som vist på kartet . Om det er tilfluktsrom i det nye veterinærbygget er uvi sst, Tuntreet lykkast ikkje iå oppnå kontakt med byggherre n. Eigedomsavdelinga låste oss inn, og vi besøkte tilflu ktsromma på TF, Sørhellinga og Jordfagsbygningen, samt det på Mølla. Alle romma vi besøkt e er i dag brukt som arkiv og lag er. Det er noko varierande kapasi tet på tilfluktsromma. Felles for alle er dei karakteri stiske gule skilta, som syn er veg med glødande gulfarge; "TILFLUKTSROM." Og dei tun ge overdimensjonerte dørane som skal skjerme oss for strid og naud. Det største av dei tre romma er på Sørhellinga, og kan romme 350 menneske - i dag bru kast det som arkiv, og rommar eit par tusen bøker. Nødutg angen kjem ut under ei rist på baksida. Av fasilitetar er det både dusj og tørrklosett. Om lufta vert giftig er det også eit større luftrenses ystem. På TF-bygget har rommet ein kapasitet på om lag 150 menneske. Her er det lager av alt frå bilete frå landbruksutstil linga på Ekeberg, til samandrag frå mjølkekuseminar frå 1987 og gamle datamaskinar. Sjølv om tilfluktsromma er konst ruert til å ivareta menneske, brukast dei no til å bevare verneverdige teknologiske innretningar. Skull e ein mot formoding ha bruk for rommet har ein nok av under haldning, og ein har fasilitetar som vasstank og klosett. Tilfluktsrommet på jordfagbygget bar preg av alder en, med tynne dører og kapasitet til berre 30 menneske. Her var det mykje rot, og lukta ironisk nok jordkjeller . Her var det nødutgang med ei svært rusta luke. Det er med andre ord tvilsamt at ein kjem seg ut. Det er lett å spekulere i kor vidt NMBU set utran gerte datamaskinar høgare enn studentar, men dette er ikkje tilfellet. Om ei ulykke inntreff, har eigar en av tilfluktsrommet 72 timar til å klargjere det før bruk. Dette står i Forskrift om tilfluktsrom § 36 andre ledd, andre punkt. Sjølv om dei nyttast som lager, er dei fortsatt regis trert som "aktive". Sikkerheitsinformasjonen teipa på vegge ne er derimot ikkje oppdatert på fleire tiår.

Anne Tove Græsdal Tornes Våge

Herman Bjørnson Hagen

Utgåve 01 Årgang 75 23


TUNTREET

1: TF fløy I Bygget: STREK Størrelse: STREK

How to; bomberom Om ulukka er ute, og du nokon gong får bruk for eit tilfluktsrom, har sivilforsvaret nokre oppmodingar om kva ein bør, og ikkje bør ha med seg. Tilfluktsrom skal brukast for å verne sivile mot krigshandlingar. Frå gamalt av var dette særleg bombeangrep, nyare bomberom derimot beskyttar mot atomangrep, kjemiske angrep og andre farar der ein ikkje bør vere over bakken. Sivilforsvaret oppfordrar til å ta med legitimasjon (viktig, enten du skal på Samfunnet eller i bomberom!), toalettsaker og medisinar, soveutstyr, niste, drikkevarer og lesestoff. Lesestoff vert ingen problem i dag, om du må søke ly i arkivet. Hugs at leiaren kan forby høgrøysta samtaler og ytringar som kan bidra til å skape uro og angst -- Altså, finn tilfluktsrommet, ta med deg nok til å overleve ei stund og forhald deg i ro. Tilfluktsromma er sus frå fortida. Frå tida folk laut ta stilling til kva dei skulle gjere om det vart krig i Noreg. Sjølv om tilfluktsrom kanskje ikkje verkar like viktige for oss i Ås i 2020, er dei ei påminning om det som kunne vore, og det som kan verte. Tuntreet vil særleg takke Rune Larsen frå sivilforsvaret, og Gunnar Pretorius frå NMBU si eigedomavdeling for særs god hjelp.

24 Utgåve 01 Årgang 75

2: Jordfag Bygget: 1970 Størrelse: 18 m2 2

4

3

1

3: Husdyrfag Bygget: STREK Størrelse: 78 m2 4: Sørhellinga Bygget: 1978 Størrelse: 210 m2 5: Pentagon, Mølla Bygget: 1975 Størrelse: 72 m2

6

5

6: Vollebekk Bygget: 1976 Størrelse: 15 m2


TUNTREET

Foto: Simen Walbækken Tangen

Foto: Simen Walbækken Tangen

Utgåve 01 Årgang 75 25 Foto: Hanna Bruun Tørnby


TUNTREET

Redaktørane våren 2020 Tatovering av Rafael Gonzalez hos Stay True Tattoo i Ski

26 Utgåve 01 Årgang 75


TUNTREET

Utgåve 01 Årgang 75 27


TUNTREET

Foto: Tord Kristian F. Andersen

28 Utgåve 01 Årgang 75 Foto: Heidi Engeland

Foto: Swingklubben


TUNTREET

Tord Kristian F. Andersen Journalist

UKA spirer og gror, UKEåret har ankommet, og det er ikke lenge før miniUKA er i full sving. Tuntreet har i denne anledning slått av en prat med UKEsjefen selv, Fimke Pijfers, og funnet ut hva hun ser mest fram til når Norges morsomste og beste UKE nærmer seg med stormskritt. «Det har vært utrolig gøy -- og utrolig rart» svarer Fimke på spørsmål om hvordan det har vært å se organisasjonen vokse. UKA i Ås består av et innvalgt styre på 8, og i løpet av våren og høsten har organisasjonen ansatt hele 66 komitésjefer. «Oh shit»-øyeblikket til Fimke kom når hun innså hvor mange hun egentlig skal ha styring på, forteller hun tankefullt. Et beslektet minne var når hun fikk en melding av en venninne om at hun var lagt inn i Wikipedia-artikkelen ‘UKA i Ås’, som alle andre UKEsjefer før henne.

Fanebærer Fimke Stolt hønemor Selv om hun holder styr på mange ser ikke Fimke på seg selv som en barnehagetante, men snarere en stolt hønemor. «Vi har vært skikkelig heldige med ansettelsene av KS-ene» skryter hun. Nå som alle KSstillingene er fylt, bruker styret mer tid på overordnede mål og fokusområder som f.eks. bærekraft og miljø. Å veilede komitésjefene, og etter hvert funkisene, er en viktig del av styrets arbeid. Fimke vil gjerne få fram at det skal være en funksjonærstilling for alle, og oppfordrer både store og små studenter til å søke. «Det er alle disse bidragene som gjør at vi kan lage denne festivalen», sier hun. Fimke sier at folk gjerne må søke sammen med noen man kjenner, men understreker også at «du kan få venner for livet» gjennom å være funkis. Flere kommer til å danne livsvarige forhold under UKA. Når jeg spør hvordan dette føles, svarer Fimke at hun forventer å bli invitert til samtlige bryllup som kommer som resultat av den kommende UKA.

Hva rører seg i UKA? Den 5. februar kommer miniUKEslippet, og her kan du møte komitésjefene på stand og få svar på mange av spørsmålene du kanskje har. Den hemmelighetsfulle grafiske profilen vil også bli sluppet her. Ellers er menyen til UKEgrillen klar, og prosessen rundt UKEøl og UKEsang er i full sving. Fimke sier hun gleder seg veldig til dette. Under UKA 2018 fikk Fimke, som kjøkkensjef, æren av å spise den siste UKEburgeren. Hun innrømmer flaut at dette var et emosjonelt øyeblikk. UKA i Ås er gammelt og tradisjonsrikt, og festivalen betyr mye for Fimke, men hun er ikke redd for å røske litt i røttene til den 50. UKA. Avslutningsvis roper Fimke ut «Bli med i UKA!». Nysjerrige studenter må bare ta kontakt om det er noe de lurer på. «Jeg er ganske snill altså!», runder hun av med.

Utgåve 01 Årgang 75 29


TUNTREET

Greie og ugreie fag ved NMBU Marit Andrisdotter Kvam Journalist

Noregs miljø- og biovitskaplege universitet har eit stort utval av fag. Mange er obligatoriske, og endå fleire er valfrie. Nokre fag reknast som enkle fag, medan andre som vanskelege å gjennomføre. Tuntreet har gjort ei undersøking om kva fag studentane synest er greie, og kva som er ugreie fag. Emna folk synest er greiast er jamt over fag med mykje praksis, og redusert arbeidsmengd. Dei ugreie faga er større, tunge fag – eller fag som kjennest irrelevante. Greie fag TBA100 – Bygningshistorie Emnet har fokus på alminnelig europeisk byggeskikk gjennom tidene. Fokuset ligg særleg rundt byggeskikk, samfunnets historiske utvikling og vern/istandsetting av gamle hus. Ein del av dette er ei åtte timars utferd. Fleire studentar synest dette er eit særs greitt fag. HFX131 – Introduksjon til norsk husdyr- og akvakulturproduksjon Målet med kurset er at ein skal få innblikk i norsk husdyrproduksjon og tilhøyrande næringar, samt offentleg forvalting. Ein reiser på nokre utferder og får moglegheit til å ha husdyrpraksis. Ein leverer ein rapport frå utferda. Mykje av fokuset på turen er å verte kjend med klassen. LAFT210 – Teikning, eit visuelt språk Her skal ein utvikle ferdigheiter og kunnskap innan teikning, form og farge. Du får undervisning i ulike teikneteknikkar. Det er obligatorisk oppmøte, og obligatoriske oppgåver som må gjerast.

30 Utgåve 01 Årgang 75

MVI276 – Ølbrygging I ølbryggingsfaget skal ein lære prosessen med å framstille øl, verdien av råvarene og ulike metodar for å bryggje øl. Det er ein del øvingar og praksis i faget, og det er ein skriftleg eksamen som teller 100% PJH241 - Dyrking av potet I dette emnet lærer ein alt om potet gjennom ei augustblokk; poteta sin biologi, klima, vekstforhold, dyrkingsteknikk, vatning.. Lista er lang. Faget setjast berre opp i oddetalsår. Ein får mykje praksis, og har ein avsluttande presentasjon. HFX208 – Birøkt Som emnenamnet tilseier får du ei innføring i birøkt, med vekt på bienes biologi. Ein går gjennom mange relevante tema, og får ei brei oversikt over birøktfaget. Det er også ein del praksis. Faget har undervisning i både juni- og augustblokk. Ugreie fag LAA215 – Konstruksjonsdesign Dette er eit omfattande fag på 15 studiepoeng. Det er langsgåande vurdering, med karakter. Det er stor arbeidsmengd, då ein har fleire hurtigoppgåver, og ei omfattande prosjekteringsoppgåve. Faget omhandlar mange tema innanfor landskapsarkitekturen, på detaljnivå.

KJM340 – Instrumentell uorganisk analyse Emnet er ein kombinasjon av laboratorieøvingar og bakgrunnsteori. Ein har mykje obligatorisk aktivitet som ein må ha godkjend; ein journal, fire rapportar utan karakter, og bestått karakter på tre rapporter. PHI100 – Examen philosophicum Også kjend som exphil, faget alle må gjennom – og som har enormt høg strykprosent. Målet er å skjerpe elevane si kritiske tenkeevne, og å tileigne seg kunnskap. Ein har både vitskaps- og filosofihistorie, samt etikk og vitskapsfilosofi – noko som kjennest irrelevant for dei fleste. STAT100 – Statistikk Statistikk er eit fag ein stor del av studentmassen ved NMBU må gjennom. Det er mykje obligatorisk aktivitet, samt avsluttande, skriftleg eksamen. Ein har vekentlege nettbaserte innleveringar, desse må ein ha 80% bestått av. Pensum er grunnleggande statistikk, og med stor arbeidsmengd vert det eit tungt fag. MATH100 – Brukerkurs i matematikk Math100 er eit 10-poengsfag dei fleste fyrsteårsstudentane tek. Mange av dei tek det for å få oppfylt realfagskravet for å kome inn på studieløpet sitt. Dette er realfagsmatte, som vert ekstra tungt om ein har p-matte frå vidaregåande. Det er mykje oppgåveløysing, øvingar og støttegrupper. Eit tidkrevjande fag med stort pensum.


TUNTREET

Oversikt over greie/ugreie fag: TBA100 – Bygningshistorie

5 studiepoeng

Bestått/ikkje bestått ut i frå oppmøte i timane.

HFX131 – Introduksjon til norsk husdyr- og akvakulturproduksjon

5 studiepoeng

Rapport frå utferd, godkjent/ikkje godkjent

LAFT210 – Teikning, et visuelt språk

5 studiepoeng

Bestått/ ikkje bestått.

MVI276 – Ølbrygging

5 studiepoeng

Skriftleg eksamen

PJH241 – Dyrking av potet

5 studiepoeng,

Bestått/ikkje bestått.

HFX208 – Birøkt

5 studiepoeng

Munnleg eksamen

LAA215 – Konstruksjonsdesign

15 studiepoeng

Langsgåande vurdering

KJM340 – Instrumentell uorganisk analyse

10 studiepoeng

Langsgåande vurdering

PHI100 – Examen philosophicum

10 studiepoeng

Skriftleg eksamen

STAT100 – Statistikk

10 studiepoeng

Skriftleg eksamen

MATH100 – Brukerkurs i matematikk

10 studiepoeng

Skriftleg eksamen

Utgåve 01 Årgang 75

31


To kaffe med revyfar Oscar Martine Hana Løken Journalist

«Vi var i samme faddergruppe, husker du? Frokost på Krona over der?» utbryter Oscar, mens hånda veiver for å indikere retning. Jeg må innrømme at jeg ikke minnes det. Ny og sjenert og gjemt bak en maske av individualitet fokuserte jeg ikke så mye på folkene rundt meg da. Hadde fadderfrokosten tatt sted et halvår senere, er det derimot ikke tvil om at jeg hadde husket Oscar. Det øyeblikket Stundentsamfunnets verden åpnet seg for oss nyankomne, kastet Oscar seg inn i det med gusto. Fra scenen og kulissene har han en finger med i det meste. Uten tvil har de fleste av oss dratt nytte av hans engasjement.

32 Utgåve 04 Årgang 74

Fra Bærum til bondeland En mørk novemberdag midt på 90-tallet kom Oscar Mork til verden i Norges Snobbehovedstad. Han ble, som alle andre Bæringer, født til et liv med overprisede biler, champagne, og krangling over den dyreste ballkjolen. Med røtter fra vestlandet ble han derimot oppdratt på den strenge sunnmørske måten, og unge Oscar ble derfor aldri til en Bærumsstereotypi. I klassen var han et sort får i en sjø av hvitt. Revyeventyret vi alle kjenner ham så godt fra, startet her. De utstøtte søker hverandre, og med en gjeng andre særinger som ikke passet inn i sitt miljø begynte han med

Erik Tylleskär Fotograf

revy. Med sine venner og felles skuespiller entusiaster ble prosjekt etter prosjekt gjennomført. Slik ble Oscar formet til den hardbarka scenekunstneren han er i dag. Oppveksten var god. Studier, hva er det? La oss ta en sketsj i stedet Høsten 2015 pakket Oscar ranselen og kisten og forlot redet for et nytt liv på Agrarmetropolen. Årstallet husker jeg fordi jeg selv kom til Ås da. Morsomt hvordan tilfeldigheter oppstår. Sittende i stua hans i Eplehagen, mimrer vi tilbake på valg av studiested. Her blir det klart at det akademiske ikke var førsteprioritet. «Nei,


TO BRUNE jeg hadde hørt at UKErevyen holdes her, så det var vel hovedgrunnen til at det ble Ås. Ja, og så visste jeg at jeg ville gå på kjemi eller bioteknologi eller noe liknende», ler han. Gitt hvor tykt teaterånden flyter i blodet hans, er ikke svaret uventet. Hans dedikasjon til de kunstneriske arter ble vi kjent med allerede første høst, da han sikret seg en plass som UKEskuespiller i revyen 2016. Det er herfra jeg først husker ham. Som nyankommet håpefull sikret jeg meg plassen som først KostMask NK, og deretter KostMask KS. Herfra vevde veiene våre seg sammen. Hans fabelaktige skuespillerevner kan ingen fornekte, og som backstage-arbeider husker man dem bedre enn de fleste. Derfra ballet det på seg, til revysjef i 2018, og videre til formann på Samfunnet i dag. Lyskasterne smiler til ham, men Oscars arbeid begrenser seg ikke til rampelyset. Bak kulissene kjører han også hurtigprøving av alternative karriereveier. Under UKA 2018 skulle nye scenetepper installeres i Aud Max, og Oscar ble rekruttert som skredder. Skippertaksgenet aktivertes, og siste kvelden før premiere satt han, rekvisittsjef og kostmasksjef oppe og sydde sceneteppene. «Jeg sydde sikkert hele 10cm!» sier han, og smiler. På en generell basis det samme UKEåret var han, i tillegg til sitt verv som revysjef, innom de fleste revyrelevante funkisstillingene. «Jeg bidro både som inspisient, kostymeskredder og rekvisittflikker. Men jeg fikk ikke prøvd meg på hverken lys eller lyd; der trenger man litt mer forkunnskaper». Om kvalitetene ved kreative aktiviteter på Ås, kommenterer Oscar på impulsiviteten. «Ås er så lite at man kan være med på alt hvis man bare vil nok. Man trenger ikke velge bare en sak. I tillegg er det rom for alle, og man kan være så sær og spesiell man bare vil. Ingen ser ned på deg for det». I et slikt miljø er det ikke rart at han ønsker å bidra. Et kjent fjes gjemt bak linse og skjerm Selv om det er revy han først ble Ås-kjendis for, så trenger Oscar som alle andre et avbrekk fra rampelyset iblant. Og hva kan vel være en bedre motvekt til å være i fokus, enn å selv stå bak linsa? Lidenskap for foto. Ja, for det er mye Oscars fortjeneste at Fotoklubben er i aktivitet. I sine yngre

dager, da han var noe ferskere i studieløpet, ble han vitne til en post på Fotoklubbens facebookside. «Vi gidder ikke mer, og legger ned klubben». Å la en slik unik forening svinne i historien hen kunne ikke Oscar finne seg i. Sammen med Gunnar, Kristian, Petter Meeg, og litt senere Tylle, kuppet han klubben og tok over driften. Har du vært i Cafeklubben på quiz en gang, og sett veggen jålet til med en fotoutstilling? Ja, da er det en del av Oscars Ås-arv du har observert. Fra blodig alvor til Tylle og tøys Fra Oscars hjem i Eplehagen vandrer vi de få hundre meterne til hans gode venn, og tidligere romkamerat, Tylle. Det er her, dypt i samtale, at alle de mindre kjente prestasjonene og morsomme historiene kommer frem. Oscar forteller stolt om den gangen han ble forvekslet med kongen. Det var under UKA i Trondheim, med all festing og søvndeprivasjon det innebærer. En natt ble det muligens litt ekstra hard festing, og dagen derpå møttes Oscar og hans frender, med en tung hangover og en kraftig reduksjon av deres utvortes skjønnhet. Noe medtatt våget de seg ut i gatene, og da Oscar observerte en marmortrapp slo hans dramatiske strek til. På toppen av trappa inntok han et øyeblikk en teatralsk positur.

En liten jente og hennes far passerte forbi, men stoppet momentant opp. Og i de altfor høylytte og til tider pinlige tonene fra barnemunn kommer det; «Pappa, er det kongen!?!?!». Det sies at dopingmidler elder deg kjappere. Beviselig fra historien her kan en hangover midlertidig eldre deg med 50 år. Men det er ikke bare i alkoholskadde øyeblikk Oscar forveksles med en gammel mann. Ung som han er, refererer han til seg selv som en gamlis delvis fanget i en ung manns kropp. Dette uttrykkes ved hans store kolleksjon av strikkede ullgensere (kjærlig kalt «bestefarsgensere» av deler av verdens moteelite), og hans forkjærlighet for dyr kaffe. «To ganger i måneden får jeg en pose luksuskaffe i posten», poengterer han. Litt gammelmannstrekk er det også ved hans hjemmekjærhet. Ja, for å reise liker han ikke. Med mindre man kan kjøre dit. Et annet Oscar-kjennetegn er hans studentverdige snarrådighet. Alternative løsninger på (potensielle) problemer er noe han har flust med. Under UKA 2016 ble det vist eksemplarisk ved det han kaller karatefylla. Nei, for som UKEskuespiller var han jo ikke ferdig før i ni-tiden på revykvelder. Og da var det ikke mye tid til å vorse. Så før konsert løp han, Svein og Even hjem for å rekke å bli halvveis snøblinde


hjem før festen startet. De hadde lagt en flaske Jäger i fryseren på forhånd, og så ble det maratondrikking. Flaska var unnagjort på en halvtime. Ekte studentånd det, om jeg får si det selv. Hans kreative evner ble også satt på prøve da han og romkameratene hadde en gigantisk stekeplate hvor teflonen hadde flaket av. Da ble denne satt ut på terrassen, og brukt som askebeger ved festrøyking av både beboere og besøkende. Etter hvert ble den ganske full, og det var selvfølgelig rundt denne tiden at hans mor kom på besøk. Hun så et bilde av ham med røyk i kjeften han hadde hengt opp, og på spørsmål om han hadde begynt å røyke, svarte han: «Nei, bare når jeg skal tøffe meg.» Ikke lenge etterpå oppdaget hun stekepanna-blitt-askebeger, og utbrøt så «jaha, så du tøffer deg mye, eller?»

34 Utgåve 01 Årgang 75

En rolig avslutning Det er en utrolig mengde historier og prosjekter Oscar har under beltet. Man blir nesten sliten bare av å høre på. Og ja, som alle andre trenger han også et avbrekk av og til. For Oscar kommer dette avbrekket sommerstid. «Hver sommer, rett etter eksamen, reiser jeg opp i sølibat på fjellet. Bort fra alt og alle.» Og om det så blir litt aktivitet i form av hyttesnekring der, ja, så trenger man ikke snakke så høyt om det. La oss alle ta en skål og være glade for at Oscar kommer tilbake til Ås hvert år. Uten ham hadde studentlivet blitt fattigere. Med boka full av notater og fritt leide til å overdrive litt, sier jeg meg fornøyd med samtalen. Huset forlater jeg, og jeg vandrer ut i vintermørket for å finne veien hjem. Jeg har en artikkel å skrive.


TO BRUNE

Med hilsen fra... Jeg var fadder for Oscars kull når han begynte på Ås. Det var tydelig fra første stund at han skilte seg fra de andre i kullet, og jeg adopterte han umiddelbart. Selv om han kom rett fra videregående var det tydelig at dette var en gammal sjel i ung kropp. Han var en tobakksbaron med erfaringer og visdom utover sine egne år. Møtet med Oscar fikk meg å revidere mitt tidligere syn på reinkarnasjon. Hans sterke moralske kompass gjorde han immun mot moderne fristelser og dette er bare enda ett bevis for at han er en udødelig sjel på passasje gjennom Åsbobla. Med mange sterke sider er han er i sitt ess i revysammenheng eller på nach. Holder du ut lenge nok på morgenkvisten blir diskusjonene gjerne filosofiske med innskudd av obskure Bob Dylan deep cuts og Cornelis Vreeswijk på gitar.

Sjefen over alle andre sjefer enn Asgeir. Verdens snilleste skurk. Den høyeste, lave mannen jeg kjenner. Oscar møter alt det skal være med engasjement, entusiasme, en iskald realisme og selvsagt en heftig dose humor. For humoren må sies å være den røde tråden i forestillingen «Oscar» (ikke å forveksle med UKErevyen 1968 med samme navn). Ingenting er hellig, men alt er verdt nok til å spøkes med. Forestillingen kan ta mange former da det kan spilles på mange strenger, men uansett formen den tar er det svært få forestillinger som er så fornøyelige gang, på gang, på gang. - Hilsen Didrik

Oscar var mannen som fikk meg hektet på analogfoto, og det er en fotlenke jeg sleper den dag i dag. I fotografiens navn har vi kavet rundt inn i nedlagte bygg, men også dratt på spontanturer midt i natten for å ta bilder av stjernene. På kort varsel stilte han på bass da Tylle + Bleksprutene skulle ha konsert under UKAlarm. Selv med én ukepils for mye i blodet (min mening) var han det melodiske fundamentet for hele konserten. Det jeg savner mest nå som jeg ikke bor med Oscazar er morgenritualet. Håndbrygget kaffe av den fancy varianten som gjerne var komplementert av enten kontemplerende stillhet eller varm diskusjon. Alltid en god måte å starte dagen på og noe alle fra Dr. Antonio Flamingos residens savner dypt. Ærbødigst Tylle (og litt Espen <3)

Foto: privat

Kjære Oscar, Som vi tidligere har fortalt deg er du en mann av mange motsetninger, men vi har innsett at det kanskje blir det riktigere å kalle deg en kamelon? Oscar er en bærumsgutt som kun går med hullete Levi´s 501 og boots, snakker kav Strynedialekt, bygger hus med polakker, diskuterer pizza med italienere, er en stødig kokk, spøker som en bestefar og blir flau som en tenåringsgutt når “mor” danser på fest. Du gjør sjeldent noe vi forventer, og viser alltid en ny side. I styremøter spilte du alltid “djevelens advokat,” og spurte oss ofte “hva hvis?” Av og til ble du voldsomt irritert over hvor enkle vi andre var, og spesielt med “russemusikken” vi ville booke. Du er bestemt, og overbeviste oss andre enkelt om at Hvitmalt Gjerde ville bli tidenes publikumssuksess. (Hehe.) Når vi tror du ikke er særlig praktisk og nevenyttig, bruker du en hel natt på å sy sceneteppe. Du har alltid bedre kontroll enn hva vi tror, og casher inn Aer på semestre hvor vi andre så vidt klarer å stå i fagene. Det er dog et felt du trenger litt hjelp med; håret ditt. Der må Agnes komme med pekefingeren å si “Oscarrrr, nå må du klippa deg snart!” På tur er du alltid den av oss som kommer best overens med andre rundt oss, og er åpen for å bli kjent med nye. Ikke minst er du den av oss som føler seg flottest i galla. La oss ikke glemme den seks år gamle jenta i Trondheim som så deg i galla og spurte faren; “pappa, e derre kongen?” Til tross for alle eventyrene vi har sett deg gå igjennom i singellivet, liker du deg aller best når du og LeBrede deler seng på tur, spesielt med litt spoonings med alpinlåra. Vi har sett deg når du har vært på topp, men vi har også opplevd grå dager sammen, og det er ingen tvil om at du alltid viser omsorg. Du er snill som dagen er lang, du er flink til å se de rundt deg, og du setter alltid andre foran deg selv. Vi er stolte av at du har vært vår revysjef, og vi er uendelig glade for å ha deg som vår venn. Vi gleder oss til tiden som kommer, og til å se alt du utretter i fremtiden. Men mest av alt gleder vi oss til Onkel Oscar skal lære kidsa våre å jekke pils med kniv, og til å slappe av ved poolen i Italia med no ‘spritz. Stor klem UKEstyret 2018

35


TUNTREET

Ølsmaking 101 – eit greitt fag Hanna Bruun Tørnby Fotograf

Julie Westergaard Karlsen Journalist

Tru det eller ei, det er ikkje snakk om Fadderveka. Ølsmaking 101 er, som namnet hintar til, eit nybegynnarkurs kor ein smakar på klassiske, etablerte ølstilar. – Jeg skal ikke støte folk. Feil øl til feil tidspunkt kan få noen til å tenke «aldri igjen», åtvarar kursleiar Hafsteinn Snæland. Han opnar kurset med ein skål, og så er me i gong. Studentanes tørst I løpet av kurset fekk me eit kræsjkurs i ølens historie og oppbygning, men stemninga var aldri særleg alvorleg, og fokuset alltid på ølsmakinga. – Jeg vet ikke om jeg har vært gjennom alt, men jeg er lei av å snakke, erklærte Snæland på eit tidspunkt, og vi går videre til neste øl. I løpet av kurset blir me servert åtte øl, alle av typen ale, og alle smaksrike. Vi blir også anbefalt å gå til innkjøp av ein ytterlegare øl: Studentenes trøst. Studentane var tørste, så Studentenes trøst blei kjøpt.

Kjapt om øl Øl blir tradisjonelt laga av vatn, malt, humle og gjær. Malt er spira og tørka korn, og gir fylde og søtleik. Humle gir bitterheit og aroma, og er eit naturleg konserveringsmiddel. Gjær skapar karbondioksidet og alkohol, og gir smak. Ein bruker fleire hundre ulike gjærtypar, men ein skil som regel ølen på om den er overgjæra øl (ale) eller undergjæra øl (lager). I Norge har kveik tradisjonelt blitt brukt, eit gjær som bryt alle reglar, i følgje Snæland. I Tyskland og Noreg var det før vanleg med strenge reinleikslover, og det vart ikkje tillate å tilsetje noko anna enn vatn, malt, humle og gjær. Belgia hadde ei litt anna haldning*, og tilsette sukker, krydder og frukt i øla si. Den belgiske kveiteøla me smakte på, Hoegaarden Wit, inneheldt tradisjonen tru appelsinskal og korianderfrø. * meir spesifikt ei «fuck off, vi gjer kva vi vil»-haldning.

Navn

Produsent

Stil

Smakskarakter

Hefenweizen

Weihenstephaner, Tyskland

Tysk kveiteøl

Gjærdreven

Hoegaarden Wit

Hoegaarden, Belgia

Wit

Gjærdreven

Nut Brown Ale

Samuel Smiths, England

Brown Ale

Maltdreven

London Porter

Fullers, England

Porter

Maltdreven

Glade Professir

PmB, Norge

NEIPA

Humledreven

American IPA

Nøgne Ø, Norge

IPA

Humledreven

Rodenbach Grand Cru

Rodenbach, Belgia

Flanders rød

Gjær- og maltdreven

Silly Vanilly

PmB, Norge

Imperial stout

Maltdreven


TUNTREET

Ølglas Kjapt om kursleiar Hafsteinn Snæland Kursleiar Hafsteinn Snæland er moglegvis noko overkvalifisert til å leie eit introduksjonskurs. I tillegg til å vere Vitenparken sin kjøkkensjef og bryggesjef, er han også sertifisert øldommar, utdanna ølsommelier og sist men ikkje minst ølentusiast. 1. Kvifor eit industriøl føretrekk du? Tuborg grønn – mest fordi jeg har brukt mye tid i Danmark. Det einaste det selgast meir av enn Tuborg i Danmark, er bananar. 2. Kvifor ein ølstil føretrekk du? Det varierer. Nå er det flamsk rød.

Ølsmaking Korleis skal ein smake på øl? Det er forskjel på å smake og å drikke øl. Norsk industriøl – øl frå større produksjonsselskap som du får kjøpt på daglegvarehandelen – drikk ein. Anna øl bør ein gjerne smake på; 1. Sjå på ølen – er den lys eller mørk, klar eller uklar? 2. Lukt på ølen – er den fruktig, rista eller krydra? 3. Smak på ølen – og smak ordentleg, ikkje nipp. Nipping er for vin.

Øldrikking Korleis bør ein servere øl? Dersom ein skal smake øl, bør ein servere øl i glas, og ikkje i flaske. Gjerne i eit tulipanforma glas. Har ein ikkje det, kan ein gjerne bruke vinglas eller konjakkglas. Studentar føretrekk gjerne kald øl, men det er ikkje alltid det beste alternativet. Temperaturen bør gjerne vere to grader høgare enn alkoholprosenten.

Utgåve 04 Årgang 74 37


TUNTREET

STUDENTDEMOKRATIET - EN OVERSIKT Som student ved NMBU har man mange muligheter til å engasjere seg, så mange at det kan bli overveldende. Denne artikkelen er ment som en enkel innføring, og skal gi en overordnet oversikt. Fakultets- og linjeforeninger Ved alle fakulteter er det fakultets- og linjeforeninger som sørger for mye av det sosiale, og kontakt mellom studentene og arbeidslivet. Det er disse som står bak fadderuke, bedriftspresentasjoner, bedriftsbesøk og diverse andre sosiale arrangement som, for eksempel, julebord. Hvor store de forskjellige foreningene er varierer, og for noen studier er det mulig å være med i flere. Lurer du på hva som skjer ved ditt fakultet eller linje kan du finne de ulike foreningene på Facebook.

Studentdemokratiet Grunnsteinen i studentdemokratiet er studenten. I hver klasse velges en tillitsvalgt, som tar med saker fra klassen til studentrådet, og fra studentrådet tilbake til klassen. Studentrådet tar opp aktuelle saker og problemstillinger gjeldende for sitt fakultet, og diskuterer saker som skal tas opp på studentting. Studenttinget er studentdemokratiets høyeste organ, og de behandler saker som omfatter hele universitetet. Ved studenttinget velges også mange verv som har viktige funksjoner i utvalg utenom studentdemokratiet. Studentrådet Det finnes tilsammen 475 tillitsvalgtverv ved NMBU. Dette er for det meste klassetillitsvalgte, en viktig rolle som gir god innsikt i hva som skjer ved de ulike fakultene.

KBM: Molekylet HH: Optimum RealTek (paraplyforening): Teknikum Vann- og miljøteknikk: Aquariås Geomatikk: Atlas Datavitenkskap: DataSci Byggeteknikk og arkitektur: Fagverket Industriell økonomi: Indøk NMBU Miljøfysikk: Miljøfysikerne Lektor i realfag: La stå Maskin- prosess og produktutvikling: Tannhjulet Anvendt robotikk: Robotnik Fornybar energi: Energiforeningen Biologi, plantevitenskap og miljø- og naturressurser: Hemulen Husdyrvitenskap, akvakulturvitenskap eller hestefag: Husdyrklanen Naturbasert reiseliv: Natura Innova Økologi og naturforvaltning, Naturforvaltning, Økologi: Naturforvalterlaget Skogfag: Skogbrukerforeningen Landskapsarkitekt- og landskapsingeniør: Terra forma Eiendom, Eiendomsutvikling, By- og regionplanlegging: Jordskifterlaget International Enviromental and Development Studies (IEDS), International Relations (IR), International Enviromental Studies (IE), Global Development Studies (ID), Landscape Architecture for Global Sustainability: Globalis Veterinær: Veterinærmedisinsk studentforening (VSF) Dyrepleier: Dyrepleiernes studentforening (DSF)

38 Utgåve 01 Årgang 75

Det er hovedsakelig klassetillitsvalgte som utgjør Studentrådet. På allmøte til Studentrådet, som skjer en gang i semesteret, velges det også leder og nesteleder, samt representanter til fakultetets studie/ utdanningsutvalg, innstillingsutvalg, forskningsutvalg, ansettelsesutvalg og studenttingsrepresentanter. Hvor mange representanter det er, og hvilke som velges når, varierer fra fakultet til fakultet. Er du interessert i å engasjere deg i noe av dette kan du møte på allmøte, og eventuelt stille til valg. Nytt av semesteret er at det vil arrangeres et seminar i regi av AU der de nye tillitsvalgte vil få innføring i hva studentdemokratiet er, hvordan det fungerer og hva deres rolle er. Dette vil foregå etter allmøtet, som for alle fakultet er 22. april. Studenttinget I Studenttinget sitter 25 studenttingsrepresentanter fra de forskjellige fakultetene. Hvor mange det er per fakultet avhenger av størrelsen på fakultetet. AU er også representert ved studenttinget, sammen med andre lokale verv som kontrollkomité, valgnemd og møteledelse. Alle studenter har talerett og kan møte på Stundenttinget for å tale sin sak. Alle sakspapirer og referat ligger på NMBUs hjemmeside, samt i canvasrommet «studentdemokratiet». Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget er ansvarlige for den daglige driften av studentdemokratiet. Fra våren 2020 endres strukturen og AU vil nå bestå av tre 100% stillinger som er honorerte. De er representerte ved forskjellige utvalg og styrer ved NMBU, og sørger for kontakt med NSO sentralt (norsk studentorganisasjon). De velges ved urnevalg om våren, og alle studenter kan være med å stemme.


TUNTREET

Andre representanter og verv Det er også studenter representert utenom studentdemokratiet. I alle utvalg og styrer som tar beslutninger er det studenter som skal være med for å snakke studentenes sak. Det velges blant annet to representanter til alle fakultetsstyrer, og to til universitetsstyret. Disse velges ved urnevalg. Kvinnelig representant om våren, og mannlig om høsten.

de velges varierer fra fakultet til fakultet. Noen velges blant tillitsvalgte i de forskjellige klassene, mens andre blir stemt frem under allmøte for linjeforeninger. Dette er en av de mest innflytelsesrike vervene man kan ha, og man skal bli lyttet til. Et lignende verv finnes på universitetsnivå i Studieutvalget. Representanter der velges på Studenttinget og jobber med saker som angår utdanning ved NMBU.

For hver linje finnes det også et programråd som skal være med å velge hvordan deres linje skal utvikles. Hvor mange, og hvordan

Hvorfor bli tillitsvalgt AU leder, Tord Hauge, mener studentdemokratiet i hovedsak handler om

ARRANGEMENT

DATO

STUDENTRÅDSMØTE

AVSPARKSKONFERANSE

1. - 2. FEB

_

FAK-SU/FU SEMINAR

6. FEB

_

STUDENTTING 1

10. FEB

5. FEB

STUDENTTING 2

9. MARS

4. MAR

STUDENTTING 3

21. APR

15. APR

FAKULTETSALLMØTE

22. APR

_

ELEKTRONISK URNEVALG

20. - 24. APR

_

FAK SU/FU SEMINAR

3. SEP

_

STUDENTTING 4

14. SEP

9. SEP

STUDENTTING 5

12. OKT

7. OKT

STUDENTTING 6

9. NOV

4. NOV

FAKULTETSALLMØTE

18. NOV

_

ELEKTRONISK URNEVALG

16. - 20. NOV

_

KONSTITUERENDE ST

23. NOV

_

to ting; å finne ut hva studentene vil, og å få det til å skje. Studentdemokratiet er en mulighet til å påvirke og å få ting til å skje! Man har mulighet til å endre på det som ikke fungerer, og videreutvikle det som kan gjøres bedre. Mulighetene er mange, og de forskjellige utvalgene har stor bredde. Er man engasjert i at foreleserne skal være gode forelesere, at forskningen skal fokusere på temaer som er viktige for studentene, at alle blir inkludert, at starten på studietida skal bli best mulig for alle, at studentene skal få gode studentboliger, eller at studenter generelt skal ha det bra, har man mulighet til dette i studentdemokratiet. Møt opp på allmøte til våren, eller møt opp på et studentting! «Våre tillitsvalgte studenter er uvurderlige samarbeidspartnere i utviklingen av Handelshøyskolen. Studentene kan være klokere enn oss ansatte på mange områder, og de har et annet perspektiv. Spør man en student, får man gode råd. Og det er gøy! Vårt mål er at studentene skal se helt tydelig at deres deltakelse skaper endringer og forbedringer i både undervisning og drift av fakultetet. Vi har gjort mange endringer basert i innspill fra studenter. Vi er helt avhengige av samarbeid med studentene for å få en bedre handelshøyskole!» - Gro Ladegård, dekan ved HH

Guro Størdal Journalist

Utgåve 01 Årgang 75 39


TUNTREET

ARBEIDSUTVALGET AU medlemmer Møter i: Studentting og div råd/utvalg ved NMBU (som Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget) Jobber: med politikken Studenttinget, vedtar også daglig drift av studentdemokratiet.

Leder av AU Møter i: Studentting, Rektors ledergruppe, arbeidsmiljøutvalget, div råd og utvalg. Jobber: med politikken Studenttinget vedtar og daglig drift av studentdemokratiet. Holde kontakt med Norsk Studentorganisasjon.

STUDENT DIVERSE UTVALG LOKALT

Klassetillitsvalgt Velges: av hver klasse Møter i: Studentrådet Jobber: med saker på fakultetsnivå

PROGRAMRÅDET Programrådsrepresentant Velges: for hver linje Møter i: programrådet Jobber: med utvikling av sitt programfag

STUDENTRÅDET

Fakultetets forskningsutvalg Møter i: Studentrådet og forskningsutvalget Jobber: råd og strategiske innspill angående forskning Fakultetets ansettelsesutvalg Møter i: Studentrådet og ansettelsesutvalget Jobber: bestemme hvem som skal ansettes på fakultetet etter innstilling fra innstillingsutvalget Fakultetets innstillingsutvalg Møter i: Studentrådet og innstillingsutvalget Jobber: med søknads- og intervjuprosess når fakultetet skal ansette nye Fakultetets studieutvalg/undervisningsutvalg Møter i: Studentrådet og studie-/undervisningsutvalget Jobber: med strategi innenfor utdanning

Leder av studentrådet Møter i: studentrådet Jobber: som leder av studentrådet og med saker på fakultetsnivå Nestleder av studentrådet Velges: på Allmøte på fakultetet Møter i: studentrådet Jobber: med leder av studentrådet og saker på fakultetsnivå

40 Utgåve 01 Årgang 75

Studenttingsrepresentanter Møter i: Studentrådet og Studentting Jobber: med studentpolitikken på NMBU


TUNTREET TEGNFORKLARING FARGEKODER

STUDENTTINGET

VELGES PÅ VARIERENDE MÅTE VELGES VED URNEVALG

Andre lokale verv i studentdemokratiet • Kontrollkomité • Møteledelse • Valgnemda

VALGT PÅ FAKULTETETS ALLMØTE VELGES PÅ STUDENTTING UTVALG LOKALT = FAKULTETSNIVÅ UTVALG SENTRALT = UNIVERSITETSSNIVÅ

DIVERSE UTVALG SENTRALT Fakultetsstyrerepresentant Møter i: fakultetsstyret (og studentrådet)

NMBU studieutvalg Møter i: studenttinget og studieutvalget Jobber: med saker som gjelder utdanning ved NMBU LMU – læringsmiljøutvalget Møter: i LMU Jobber: skal påse og sikre at NMBU har et forsvarlig læringsmiljø. Forskningsformidling ved NMBU Sentral opptakskomite Møter i: sentral opptakskomite Jobber: med vurdering og rangering av søkere som ikke kan poengberegnes etter karakterreglene i den videregående skolen. NMBU forskningsutvalg Møter i: studenttinget og NMBUs forskningsutvalg Jobber: med saker som angår forskning og forskningsformidling ved NMBU Komite for semesterets beste foreleser Møter i: egne møter Jobber: med organisering, gjennomgang av nominasjoner, samt kåring av semesterets beste foreleser

Universitetsstyrerepresentanter Møter i: studentting og universitetsstyret Jobber: med strategi, handlingsplaner, budsjett og regnskap NSO – delegat Møter i: NSO sitt landsmøte Jobber: med å representere NMBU på NSO sitt landsmøte, samt formøter til dette Representanter i SiÅs-styret Møter i: studentting og SiÅs-styret Jobber: med strategisk og økonomisk virksomhet av studentsamskipnaden Forskningsetisk utvalg Møter i: forskningsetisk utvalg Jobber: med å fremme etisk bevissthet, rådgivning, godkjenning av forskningsprosjekter Faddergeneral Møter i: fadderstyret Jobber: med organisering av fadderuka, leder fadderstyret, bindeledd mellom faddersjefer og NMBU Klagenemda Møter i: klagenemda Jobber: med behandling av klager over formelle feil ved eksamen og annullering av eksamen eller prøve der det er mistanke om juks Utgåve 01 Årgang 75

41


TUNTREET

Ingen trettiårs-krise for Swingklubben Julie Westergaard Karlsen Journalist

Swingklubben Snurrebass vart stifta for tretti år sidan, og har i den anledninga invitert oss på besøk. Eg har sjølv sagt at eg skal møte “neste torsdag!” i snart fem år, og har dermed vanskeleg for å takka nei. Lågterskel jubilant Swingklubben Snurrebass møtast to gonger i veka – måndagar og torsdagar. Nybegynnarkurs arrangerast den fyste torsdagen i månaden, men eplekjekk som eg er, møter eg opp på vidaregåandekurs. Eg har tross alt dansa på fylla fleire gonger, utan at nokon har tatt skade av det. Swingklubbens kurshaldarar er fleksible og hyggelege, og sett i gong eit intimnybegynnarkurs for meg og eit par andre nykommarar. At ingen har tatt skade av dansinga mi forstår eg fort skyldast flaks, og ikkje ein medfødt evne til å danse swing; etter berre eit par minutt får eg beskjed om å danse med hofta, og ikkje kneet. Sjølvtilliten fekk seg straks ein knekk. Eg blir vidare nedbrote når eg innser at eg må forsyne meg av vann i plastkopp, mens dei andre har tatt med flakse heimanfrå, slik som dei bler instruert til på gruppas Facebook-gruppe. Tuntreet blir nok ikkje miljøfyrtårn med det fyste. Trass mine feiltakingar blir eg godt mottatt av snurrebassane, og særleg Veronika Holm, Steinar Nicolaisen, Synne Mathilde Tande-Petersen og Carl Henrik SyvertsenKobbeltvedt, styremedlemmane som er til stades. Dei beskriv foreininga som lågterskel, men gir inntrykk av at ein kan være ganske travel om ein ønskjer det. Særleg no, som det er jubileum.

42 Utgåve 01 Årgang 75

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Swing’it Dixie og Swing’it Everything Ein eigen Jubileumskomité er satt, og saman med samfunnet har de fått Swing’it Dixieband til Ås. – Ein kan sjå på kvelden som vårt svar på jubileumsrevy, fortel styret. Men det er ikkje nødvendig med swingband for å invitere til vors og kurs. Kurshelger arrangerast som regel ein gong i semesteret, og dei samlar seg som regel til vors før konsertar med passande swingpreg; Staut-konserten gler dei seg vertfall til.

Eg har dansa swing til Rockebodega

Kan ein ikkje danse swing til alt då? - Jo. Eg har sett det meste, svarar Synne Mathilde. -Eg har dansa swing til Rockebodega, skyt Steinar inn. Tettpakka jubileum Swingklubben har mykje anna enn vors og Swing’it Dixieband på plakaten. Dei skal blant anna Swingbaluba, og har planer om å invitere foreiningane på ein real bursdagsfest. Blant dei kjæraste gjestane finn ein Studentstorbandet. Kontakten mellom dei to er god, og Swingklubben blir ofte invitert til å danse på generalprøver og liknande. – Det er alltid betre å danse til livemusikk! får eg høyre.


TUNTREET

Swingklubben ønskjer også å markera dei årlege balla sine litt ekstra. Dette er dei einaste arrangementa, forutan kurshelger, som berre er opne medlemmar. – Men ein kan melde seg inn på dagen! blir eg fortalt

Vi hadde det alltid gøy, vi var alltid svette Gode minner I forbindelse med jubileumet fekk eg prata med et gammelt kjærestepar; Kornelius Paulsen og Kine Grøndahl. Kine var aktiv frå 2007 til 2010, mens Kornelius var aktiv frå 2005 til 2011. Kine var blant anna med

når dei karakteristiske rosa skjørta blei sydd. – De ble sydd i 2010 til en oppvisning hvor de danset både swing og tango, opplyser ho. – Kva er det det beste minne ditt frå den tida? – Mitt beste minne med swingklubben er ikke en enkelt hendelse, men stemningen og samholdet, forteller Kine. – Vi hadde det alltid gøy, vi var alltid svette og vi fikk hver uke kjeft av vaktmesteren for «å ha strødd potetmel på gulvet for å få bedre gli.» Det ble så mye ekstra arbeid å rengjøre etter oss. Sannheten er at dansingen lager støv av boninga, men det ble vi ikke trodd på.

Kornelius mimrar tilbake til pallplasseringar og utferder; – Beste minnet fra den tiden var da vi dro inn og var med på Oslo Open. Jeg og Tonje Yndestad kom på andre plass. Dobbel kjærleiksgaranti? Kornelius og Kine er ikkje dei einaste som møttest på swing. Eg har sjølv ei venninne som fann kjærleiken ved å bli bedt opp til dans på Swingklubbens arrangement. No som Valentinsdagen nærmar seg, må eg sjølvsagt spørje: – Er det vanleg å finne kjærleiken på Swingkurs? Det viser seg at eit par er skyldig i det sjølv. Konklusjonen kjem etter ein kort tenkjepause; – Det gir ein ekstra boost til kjærleiksgarantien.

Utgåve 01 Årgang 75 43


TUNTREET

Det gir ein ekstra boost til kjærleiksgarantien.

44 Utgåve 01 Årgang 75


TUNTREET

Illustrasjon og stripar frå Tuntreet-arkivet Utgåve 01 Årgang 75 45


TUNTREET

Lokalt klimasøksmål i globalt perspektiv

Herman Bjørnson Hagen Journalist

Dette tiåret startet med store røykskyer fra den andre siden av kloden. Australia sto i flammer, det biologiske mangfoldet står i fare, og områder av jorda vår blir stadig vanskeligere å leve i. Nå er kanskje ikke Ås-studentene de som trenger å bli minnet på klima- og miljøproblemene, men det gjør det ikke mindre aktuelt. Miljøet er ikke lenger ansett som lokalt; det krysser landegrenser. I disse dager er dette også spesielt aktuelt i lille Norge. Den 23. januar kom den ferskeste dommen i klimasøksmålssaken fra Borgarting lagmannsrett. Miljøorganisasjonene tapte i denne runden, og staten ble frikjent for brudd på Grunnlovens miljøparagraf § 112. Miljøorganisasjonene sier i sin pressemelding at de ikke er fornøyd med dommen, men de understreker at dommen er et stort skritt i riktig retning. Norge har lenge kunnet lene seg tilbake på at kun utslippene fra petroleumsproduksjonen tas med i klimaregnskapet, men i den nye dommen fastsettes det at også utslipp fra bruken av petroleum fra norsk sokkel skal være en del av diskusjonen. Klimasøksmålsaken er i praksis en prinsippkamp rundt en miljøvennlig og bærekraftig tolkning av miljøparagrafen, og dette globale perspektivet er særlig viktig i tolkningen. Dette sier lederne i miljøorganisasjonene om den nye dommen (sitater fra miljøorganisasjonenes pressemelding): - Dette er et stort skritt nærmere seier. Lagmannsretten bekrefter at Grunnlovens miljøparagraf er en rettighet, at alle utslipp må ses i en sammenheng og at utslipp fra bruken av norsk olje i utlandet er relevante under miljøparagrafen, sier leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym.

Dette er et stort skritt nærmere seier.

Frode Pleym, leder i Greenpeace

- Til tross for mange delseire gir lagmannsretten staten lov til å fortsette med tomme løfter om et levelig klima i Grunnloven, samtidig som de åpner for oljeleting som fører til det motsatte. Men dommen gir oss nok seire til at vi tror vi skal vinne denne saken, enten det skjer i rettssalen eller utenfor, sier Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom. - Vi er svært fornøyd med at retten anerkjenner Norges ansvar for utslippene fra oljen vi selger. Skal vi unngå klimakrise er det helt nødvendig at alle oljeproduserende land, deriblant Norge, kutter disse utslippene, sier Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Klimasøksmål Arktis: - Greenpeace og Natur og Ungdom (Young Friends of the Earth på engelsk) saksøkte staten i 2016

- Tildeling

av nye lisenser for oljeboring i Barentshavet i strid med Grunnlovens miljøparagraf § 112.

- Besteforeldrenes Klimaaksjon og Naturvernforbundet partshjelpere

- Saksøkerne tapte i Oslo tingrett i

november 2017, anket til Borgarting Lagmannsrett

- Norges første Klimarettsak 46 Utgåve 01 Årgang 75

http://www.klimasøksmål.no/om-saken/


TUNTREET

Hvorfor døper vi? Helt siden Jesus ba oss om å døpe, har mennesker søkt dåp. Dåpen er et mysterium. Ord kan ikke fullt ut beskrive det som skjer. Vannet øses opp i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn.

Ved evangeliet, det levende Ordet, blir vannet en nådens kilde. Dåpen gir oss del i påskefortellingen om Jesus som døde og sto opp av graven. Tradisjonen vår er at barn blir båret til dåpen. Vi feirer det nye livet, og legger barnet i Guds hender. Foreldre gjør mange valg for sine barn. Når et barn blir døpt, svarer foreldre og faddere ja på barnets vegne. Men det er aldri for sent å bli døpt. Når ungdom og voksne blir døpt, svarer de selv ja. Også da står faddere klar til å hjelpe den døpte til å leve i dåpen og troen på Jesus. Bibelfortellinger, bønn, nattverd og tilhørighet i kirken er en del av dåpens velsignelse. Vannet i den kristne dåpen er et tegn som rommer både liv og død. Vannet er vårt livsgrunnlag og samtidig en trussel. Når vi feirer dåp setter vi derfor også ord på og tar avstand fra det som er vondt og imot Guds vilje. Dette gjør vi i fellesskap når vi forsaker djevelen og bekjenner troen. Dåpen skjermer oss ikke fra ondskap, synd og destruktive krefter. Den gir oss et løfte og et håp om at livskreftene er sterkere, og at Gud tilgir oss og renser oss for all urett. Livet fører oss opp og ned. Vi er både sterke og sårbare, og trenger å høre til i en sammenheng. Hvor ulike vi enn er, i dåpen forenes vi på tvers av alt som skiller. Dåpen gir fellesskap med Kristus og med kristne søsken i vår lokale menighet og i den verdensvide kirke. Dette fellesskapet strekker seg over tid og rom: for det er én tro, én dåp, én kirke. Det vi får i dåpen gir mot og styrke til å elske Gud og vår neste. Dåpen er en Guds gave, gitt av nåde, tre håndfuller vann, øst opp i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn til evig liv. Vi går fremtiden i møte sammen med Kristus.

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen. Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.0015.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@as.kommune.no

Utgåve 01 Årgang 74 75 47


TUNTREET

SPILLSIDENE av Andreas Bjørne Jacobsen

QUIZ

av quizmaster Andreas Bjørne Jacobsen

1. Hva står USSR for? 2. Hvilket år ble FN grunnlagt? 3. Hvem er skytsengelen til Oslo? 4. Hva er spesielt med 11. april 1954? 5. Hvilket år skjedde smørkrisen i Norge? 6. Hvem er Norges nye samferdselsminister? 7. Hva bruker sommerfuglene til å smake med? 8. Hvilken “linje” er det snakk om i Linjeakevitt? 9. Hvilken Ås-forening var politikeren Lars Sponheim med i? 10. I bibelen dreper Gud over 2 millioner mennesker. Hvor mange dreper Satan?

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS

Type skjerm

Jentenavn

Splittet

Kongelig personale

Engelsk ‘enhet’ En

Alaska Lov om samliv Havhund

Eie

Mannekuene Tidsskriftet Populær elbil Guttenavn

TV-serie Ikke inn

Sirkel Dataoppsett

Musiker

Utforming

Takhøyde

Avgass

Skremmeord

Vondest

Høyskole

Forsamling

Schutzstaffel

Lever

Leksikon

Ansatt på Samfunnet

Frppolitiker

Finsk by

Nederland Jentenavn

14. bokstav

Trikk

By på Sicilia

Anagram for ‘sta’ (:

Lang fisk

Mistillit

Sankt Hett

Reise

Femte bokstav Besitte

Engelsk ‘ljå’

Rhodium

Sport

Studentavis

Sjef

Måleenhet for lagring

Kalium

Penger til staten

Yrkeskjøretøy

Ansvarlig redaktør i Tuntreet

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 14. februar og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Anne-Sofie Wegner Pedersen som

Årgang 75kryssord! Du vil bli kontaktet av redaksjonen. *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million. 48 bleUtgåve vinner av01 forrige utgaves


TUNTREET

FINN TI FEIL Fasit på side 51.

SUDOKU 5

2

9 1

7

9

6

3 1

3

6 2

1

9

3

3

7

8

6

9

3

5

7

1

3

5 1

4

7 2

1

10

14

8

12

26

2

2

10

4

8

25

25

12

9

1

4

2

4

21

9

5

7 9

3

5

8

5 1

6 6

1

2

2 4

6

7 9

7

15

5

7

6 Killer Sudoku følger de samme reglene som vanlig sudoku, men i tillegg må summen av rutene i de stiplede feltene samsvare med det lille tallet hvert felt. Det kan ikke være flere av samme tall innenfor hvert av de stiplede feltene.

1

9

8

20

22

8

6

28

8

5

8

8

1 13

5

7

1 30

29

3

3 1

4

9

9

4

7 7

3

10

10

3

4

1

9 4

5

28

5

1

2

KILLER SUDOKU

6

2

2

5

4

5

4

4

ORIGINAL

1

8

6

8

1

8

7

9

2 9

8

2

3

2

5

6 4

7

5 3 2

2

9

9

Utgåve 01 Årgang 75 49


Skaal FFD! Skaal Skriver! Skaal $paregris! Skaal Hunkatter! Skaal Qlturelle samt Xklusive! Skaal Pusekatter! Skaal Tora samt Thorvald! Det nye Tiaaret er godt i Gang, samt Agrarmetropolen florerer af flittige Studenter. De trasker i alle slags Retninger med klare Maal i Siktet, dog kan de ligevel være af meget ulige Slag. Mon tro om det er Lesesal, Eika eller Samfunnet der er Maalet i Dag. Skaal for at have forskjellige Maal her i Livet! Januarblokk er over, samt godt er det! Naa venter et skikkelig Kick-off med Valentourettes samt Hunkatter glæder sig til all den Kildebrygg der skal konsumeres. Dende Kvelden er Qlturens Høiborg aller best, saa ta Turen indom for en heidundranes Fest! Skaal for god norsk Rock samt undagjort Blokk! Allerede 30. Januar er Døren til QH aapen for nysgjerrige Studiner. Lurer du paa hva det indebærer at være Qlturell? Kanskje det er Svar at finde? Møt opp kl. 19.60 for at blive kjent med Kattene. Skaal for at prøve at komme sig gjendom det trange Naaløiet! Qlturell Hilsen FFD Hanne, Skriver Tiril samt $paregris Marie

Godt nyttår til alle på Agrarmetropolen! Nytt år, nye muligheter, nye låter og nye medlemmer. Storbandet har i år et stort ønske om å endelig få fylt opp alle rekkene, for å klare dette trenger vi DIN hjelp. Det har seg nemlig sånn at saxofonister ikke er det enkleste å komme over her på Ås. I år er vi spesielt på utkikk etter deg som spiller altsax eller barisax. Er du den vi leter etter eller kjenner du noen som spiller og kunne tenke seg å søke den eldste musikkforeningen her på Ås? Da sender du en mail til stumb1912@ gmail.com og kanskje blir du den heldige som får spille med oss og får kjenne på hvordan det er å være artist på samfunnet. Nyttårshilsener fra Studentstorbandet ved NMBU st.1912

Nok et semester er i gang, og F&F starter naturligvis året med et pang. Skole og januarblokk har startet for fullt, men et par turer til samfunnet er da ikke harmfullt? Vi håper juleferien har behandlet dere godt, og at alle har hatt det veldig flott. Endelig er det nytt semester, og vi gleder oss til å varte opp til flere fester. Det er mye gøy i vente, vi håper dere er spente! Det er på tide å invitere nye frøkner til fest! Vi inviterer til infovors i huset, der vi serverer godt i kruset. Kom til oss for et uforpliktende vors i Herumveien 20A kl. 19, der festen deretter går videre til samfunnet. Kom som du er med en venn eller 5, vi møter deg uansett med en god fest og en stor klem. Hvis det er noe du lurer på og du er på søken, er det bare å ta tak i en blå frøken. Lurer du på hvem vi er eller hva vi gjør, svarer vi med et smil uansett om det er på eika eller sør. Vil du bare oppleve en god fest eller føler et kall til oss blå, er ikke dette invitasjonen du vil avslå. Xoxo, Forfatterfrøken


Etter en avslappende og grønn jul vender vi tilbake til Norges frodigste og bedårende universitet. Håper alle har hatt en fortreffelig juleferie, med familie og venner! Julens inntak av akevitt og juleøl føler vi var en passende oppvarming til kommende semester. Med januarblokk vel overstått, og karakterer fra desember mottatt (med hovmod eller forakt), sier vi oss godt i gang og klar for et nytt løp. Vi ser frem til et elskverdig og innholdsrikt 2020, og har mye delikatesser på planen fremover. Vår premiere av ridderturneringen «Tvekamp» i fjor var en stor suksess, dette er noe vi ser frem til å arrangere på nytt til våren! Gled dere «Education begins the gentleman, but reading, good company and reflection must finish him» - John Locke

Hvem skulle trodd at det var januar Når gresset er grønt og bakken er bar Ski blir erstattet med rulleskøyter Mye banking i min vegg, men ingen som brøyter Blir det en vår uten Karskrennj og Kurt Stilles Snart er det shortsvær og pølser som grilles Men uansett vær og vind blir det nok bra med infovors, opptak, fagdager og miniUKA Vi ser frem til et nytt år, ja nytt tiår, på Agrarmetropolen til å ta på oss kjolen og prokrastinere på skolen Og om du har kommet deg ut av vinterdvalen så sees vi 21.februar i Festsalen

2020 er over oss, og spenningen for det nye tiåret er til å ta og føle på. Vil selvstyrte biler og flyvende hover boards bli en realitet før vi trekker inn på 30-tallet? Hvem vet? Men vi gå spennende tider i møte. Ved agrarmetropolen går ting i sin vante tralt med håp om gode konte-guder og vellykkede gradsoppgaver. Semesterstart nærmer seg med stormskritt, og mange av oss puster lettet ut over å ha sikret iallfall 5 poeng i januarblokk. Koneklubben freidig vil med dette ønske alle et freidig og flott semester. Og til dere som er ute etter det lille ekstra i studenttilværelsen her på Ås, vil vi ønske velkommen til infovors 1. februar! Med ønske om et freidig og kulinarisk 2020, Koneklubben Freidig

Husk å følge oss på insta for oppdateringer: @gentsacademy V/ Lord Ambassador

Fa si

t

Alf! Å forstå alt som skjer rundt meg i livet gav jeg opp for lenge siden. En kan si at jeg har begynt å gi litt faen. Det er ikke alle kamper som skal tas, og valget om hvilke blir lettere og lettere etter hvert som jeg blir eldre. En kan kanskje si at jeg blir mer moden. For min del er dette kanskje ikke så mye å skryte av, ettersom utgangspunktet for modenheten var tilsvarende en femåring. Men det har jo kommet litt etter hvert som studieårene har gått. Jeg har plukket opp at min fra har sagt: «Jeg har brukt pengene mine på kvinner, vin og sang, og resten har jeg sløst bort» (takk for store ord, pappa…). Men det dette forteller meg er at en ikke trenger å gjøre ting så komplisert for at livet skal være komfortabelt. Det er liksom en del ting som ikke er så forbanna nøye, en kan ofte gi litt faen. Skål, Store Alf, for å gi litt faen!

1. Union of Soviet Socialist Republics 2. 1945 3. St. Hallvard (Vebjørnsson) 4. Ingenting nevneverdig skjedde 5. 2011 6. Knut Arild Hareide (KrF) 7. Føttene 8. Ekvator 9. Den X-Clusive Stiftelse PB 10. 10

5

7

6

9

2

1

7

2

8

3

4

6

1

4

3

8

9

5

4 8 3 5 1 9 7 6 2

2 7 4 3 6 8 5 9 1

3 5 6 9 2 1 8 7 4

8 1 9 4 7 5 6 2 3

1 3 5 8 9 7 2 4 6

6 2 8 1 4 3 9 5 7

9 4 7 6 5 2 3 1 8


Har du hørt at... Brede Har hardusettat steppet opp gamet igjen? Treff målgruppen deres Igjen slår Samfunnet til med elendig konsert Oh heck yes Julekalenderen til @pusenbrede er noe av det beste jeg har sett. Foreningen Hunk Kalenderen må ta seg en bolle Tassen (fra boka) Det er ribb og surkøl i TF1-124 23. desember?

den folkekjære duoen odd og åge Feil, det er jo i S105...

Du vet det er eksamensperiode når... pipirsøppla er fylt med grandisesker som har vært brukt som tallerken Sulten Automaten. På Sør. Er tom. For yoghurt. Oyess Folk tror det er greit å snakke sammen på lesesalen på Ur.... J&nT&J Herman vil ha større rør;)

#tuntreet