Redegjørelse_Trymldalen

BYTRANSFORMASJON AV

ULLEVÅL SYKEHUS En studie i å samle et segregert Oslo

REDEGJØRELSE Trym Luth Dalen Studio 1A: Landscape & Urban Design Studienummer: 2015050 Veileder: Stefan Darlan Boris Afgang: Sommer 2020 Arkitektskolen Aarhus

0. INNHOLD

v

2

trymldalen

Innledning

BAKGRUNN

Historisk segregering i Oslo

Utvelging av site ANALYSER / MAPPING

Geografisk kontekst

Eksisterende site

PROSJEKTFORSLAG

Forslag

REFLEKSJON

4-5

Historisk utgangspunkt Vest øst gjennomsnitt Mapping Vest / Øst 1:30.000 Eksempler Konkludering Segregering og den Nordiske modell Mapping - homogen demografi 1:30.000 Konkludering

6-8 8 9 10-11 11 12-14 15 15

Ullevål som site Historiske bilder Forslag ny plassering av sykehus Konkludering

16-17 18-20 21 21

Arealutvikling Oslo 2030-2050 Arealutvikling møteplasser Oslo Beliggenhet urban kontekst Zoom - Torggater og Møteplasser Kontekst - Bebyggelsestypologi Nærliggende kontekst Kontekst - kroppslig Kontekst - Diagram Konkludering

23 24 25 26 27 28-29 30-31 32-34 35

Historiske og eksisterende elveforløp Kontekst - Landskaptypologier Arealsammenligning Konkludering

36 37-39 40-42 43

Eksisterende siteplan Bygningsmasse gjennom tid Bygningskatalog Tilstandsanalyse bygningsmasse Anatomisk sammensetning Ullevål sykehus Konkludering

45 46-47 48-53 54 55 55

Konkluderende parametre Demografi Byromstrategi S tog Sammenknytningstrategi - Site / kontekst Bebyggelse - Program / Høyder Situasjonsplan Sammenknytning kontekst Torget - Fleksibel urban plass Zoom sentrale møtesteder - Torget / Kvartalet Lengdesnitt eksisterende / prosjekt Volum visualiseringer Isometric / Bebyggelsesdiagram

57 58 59-61 62 63-65 66 67 68 69 70-71 72-75 76-79 80-81

Refleksjon

82

Litteraturliste

83

trymldalen

3

20.06.2019

05.10.2017

28.09.2018 19.04.2018

04.09.2015

09.01.2020

14.03.2019

09.02.2019

31.07.2018

https://www.dagbladet.no/nyheter/slar-alarm-om-nye-oslo-tall--en-totalt-segregert-by/70744856, https://nab.no/nytt-oslo-universitetssykehus-var-storste-planleggingsskandale/19.20243. https://www.utdanningsnytt.no/osloskolen/fortsatt-strid-om-sosiale-forskjeller-i-osloskolen/176483 https://www.dagsavisen.no/debatt/ redd-ulleval-universitetssykehus-1.1131419, https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/Wad2/ensformig-bebyggelse-deler-byen https://www.nrk.no/norge/ti-grafersom-viser-forskjells-oslo-1.12521009 https://www.aftenposten.no/norge/i/Xgagpb/ullevaal-sykehus-er-vedtatt-nedlagt https://www.dagsavisen.no/oslo/ser-for-seg-4-0005-000-superattraktive-boliger-pa-ulleval-tomta-1.1293142?paywall=true https://www.dagsavisen.no/debatt/hvilke-planer-har-egentlig-ous-1.1179478

4

trymldalen

INNLEDNING

Jeg vil anerkjenne mine veiledere, Stefan Darlan Boris og Mads Tenney Jordan, for deres sterke og tydelige veiledning og støtte i løpet av Avgangsprosjektet mitt. En profesjonell nysgjerrighet og åpen diskusjon er for meg altavgjørende for resultatet og gleden det ligger i å skape arkitektur

Avgangsprosjektet tar på et historisk grunnlag utgangspunkt i byen Oslo som en segregert hovedstad og deretter Ullevål sykehus som et geografisk-historisk samlingsted.

Visjonen med prosjektet er å bruke kunnskaper opparbeidet under forløpet til å fremme et eksempel på en ny sammenknyttet bydel i Oslo. En bydel som samler en polarisert og adskildt kontekst samtidig som den løser infrastrukturelle problemer i en bymessig skala. Denne nye bydelen befinner seg på en historisk grund som gjennom 140år har samlet mennesker uavhengig av formue, etnisitet og kjønn. Stedet skal derfor fremtidig virke så enhetlig og sammenknyttende med omgivelsene og de ulike menneskene som mulig.

Prosjektet skriver seg inn i en stedspesifikk kontekst som allerede er aktuell for bymessig utvikling. Plasseringen eksakt på grensen mellom vest / øst og nedleggelsen av Ullevål sykehus skaper et bymessig void. Situasjonen etter nedleggelse er å forstå som en del av en rekke lokale tendenser som alle er med på å forsterke segregeringen og forskjellene østkant vestkant.

For å bidra til en studie som omhandler sammenknytting av en bymessig kontekst, har jeg tilegnet forskningsbasert informasjon og referanser som har gitt gode verktøy til å belyse og definere hva segregering egentlig er og hvordan den skal møtes på nettopp dette stedet.

På et dypere nivå så skal Avgangsprosjektet med plassering Ullevål forståes som en pilotstudie der prosjektet skriver seg inn i diskusjonen om den boligpolitiske utviklingen som foregår i Oslo, og om den kan kritiseres.

Avgangsprosjektet skal derfor understøtte de mange komplekse bosituasjonene som foregår i en storby og som i en storby, ha en så blandet demografi som mulig.

Befolkningen av Oslo skal sammen i en ny setting oppleve Ullevåls mange arkitektoniske kvaliteter og innholdsrike historikk.

God lesning trymldalen

5

1. HISTORISK SEGREGERING I OSLO

v

6

trymldalen

HISTORISK UTGANGSPUNKT

Oslo er en segregert by. I dag er det ikke slik at barnefamilier med en middels eller lav inntekt kan flytte hvor de vil i byen. En enslig sykepleier har i dag råd til å kjøpe anslagsvis bare 2.7 prosent (Eiendomnorge 2019) av de tilgjengelige leilighetene innenfor bygrensa. Dette betyr at økonomisk og geografisk avstand mellom folk øker og at denne tendensen er selvforsterkende. Personer med dårligere råd som enslige, redusert arbeidsevne eller lav inntekt må enten flytte ut av byen eller velge å bo i områder med lavere boligpriser. Mange kjøper sin første leilighet i en bydel hvor boligprisene er lavere, men velger å flytte når barna skal begynne på skolen.

2. For det første innebar byveksten at sentrum ekspanderte med sin administrasjon, handel, underholdning og småindustri (som trykkerier). Byens borgerskap flyttet ut og flyttet vestover. Her var det nemlig ledige tomter på det som i generasjoner hadde vært byens felles bymark, men som gradvis ble eid av borgerne. At Slottet ble bygget på en høyde vest for byen pekte også ut retningen. En av de første bydelene het da også «Bak Slottet». Fra 1850-årene ble Homansbyen bygget, på tomter utparsellert for byens embetsmenn og velstående næringsdrivende. Dermed var kimen til Vestkanten lagt, og bydeler som Frogner, Fagerborg og Majorstuen fulgte.

Segregeringen som vi ser nå i Oslo er et resultat av fire (fem) store endringer som forekom i oslo innenfor den relativt korte perioden mellom 1840-1900.

1. I den lille førindustrielle 1800-talls-byen med sine trange grenser var kjøpmannskap og håndverk privilegerte virksomheter begrenset til hva samtiden kalte «den egentlige by», innenfor bygrensene. Borgerne bodde derfor i byområdets sentrum, i Kvadraturen. De velstående handelsborgerne med sin eksporthandel og importhandel bodde nær byens havn i Bjørvika.

I de årene hadde Oslo en massiv vekst av mennesker og befolkningen steg fra 30.000 i 1840 til 250.000 i 1900 60 år senere. Med andre ord - Oslo var ikke konstruert til denne folkemengen. Dette merket befolkningen ved at det ble problemer med hygiene og sanitering samtidig som fremdriften av industri langs elvene gjorde det vi i dag kaller sentrum nærmest ubeboelig.

Bilde: Oslo byarkiv - Ullevålsykehus 1900

trymldalen

7

3. De store byutvidelsene i 1859 og 1878, sammen med økende næringsliberalisme, gjorde slutt på privilegiene som grunnlag for sosiale og geografiske forskjeller. Fra midten av århundret gjorde industrialiseringen sitt inntog.

Den var især knyttet til vannkraften i Akerselva. Her ble også arbeidene boende i en tid da transportmidlene var svakt utviklet. Når et mønster på den måten etablerer seg, har det tendens til å fortsette. Industrialiseringen var ikke minst viktig fordi den førte med seg nye måter å bygge på: store hus i jern, stål og mur. Ikke minst ble transporten revolusjonert.

2020 Over hundre år senere er det fortsatt et markert geografisk skille mellom øst og vest i hovedstaden. Byen har både en stor andel av den økonomiske toppeliten i landet, samtidig som mange bydeler har høy fattigdom.

Delingen avspeilet seg den gang, men også i dag i arkitekturen, politisk ståsted, utdanningsnivå, språk og etnisitet. I vest er levealderen lenger, sykefraværet mindre, Barnefattigdommen er minimal, arbeidsløsheten lavere og inntekten høyere (Takvam et al 2019) (diagram s.9)

4. Innflyttingen til hovedstaden besto hovedsakelig av folk fra bygdene nord, øst og sørøst for byen, ikke minst fra Romerike. De kom langs innfartsveiene Trondheimsveien, Strømsveien og Enebakkveien og bosatte seg i Kristianias østlige utkanter, ikke sjelden i boliger de selv satte opp.

Disse bydelene var bygget i tre og lå i utkanten av byen, ettersom de sentrale bydeler hadde murtvang på grunn av brannfaren.

5. Den femte er en mer spekulativ årsak til segregeringen.

Denne kalles vindteorien og går ut på at de førindustrielle og tidligindustrielle byenes sentrum luktet vondt fra doer, hestemøkk, og industri, var det en fordel å unngå lukta ved å bo på den siden vinden kom fra.

I Vest-Europa kommer de dominerende vinder fra vest, i Stockholm fra øst. Internasjonalt er ikke sjelden «vest» blitt synonymt med det sosialt eksklusive («West End»). I Stockholm ligger overklassens boliger i øst. (Myhre, 2017)

VEST / ØST GJENNOMSNITT Inntekt: 678.000kr

Inntekt: 302.000kr

Levealder menn: 81 år

Levealder menn: 71.5 år

Utdannelse: 60%

Utdannelse: 40%

Drop out: 12%

Drop out: 30%

Mottak sosialhjelp: 1.5%

Mottak sosialhjelp: 4%

Fattigdomsgrense: 10%

Fattigdomsgrense: 15%

Barnefattigdom: 8%

Barnefattigsom: 25%

Kilde: Takvam et al ,2019

8

trymldalen

Oslo Vest / Øst - Tegnet 1:30.000 Inntekt

Fullføring skolegang

Barn i fattigefamilier

Sosialmottakere

Formue

Arbeidsledige

Kvadratmeterpris

Kilde: Takvam et al. (2019)

Forskjeller i levevilkår Oslo 2019. Østkanten er markert i rødt og Vestkanten blått. trymldalen

9

Teknologiske forskjeller

Infrastrukturelt lavutvikler Osloøst 1890-1920

Videreutvikling av eneboligstrøk 1958

Etablering av drabantbyer utenfor sentrum 1960

Boligtypologiske forskjeller

Moderne infrastruktur Oslovest 1890-1920

Historisk verdi

Transformasjon av etablerte strukturer 2016

10

trymldalen

Bilde: J.Egge

Etablering av ny generisk arkitektur 2017

Bilde: Mortensrud torg

Oslo Vest 1962

Oslo Øst 1984

KONKLUDERING OSLO

1. Avgangsprosjektet skal med bytransformasjon knytte sammen vest og øst.

2. Avgangsprosjektet skal med bakgrunn i den geografisk, historiske og aktuelle segregeringen arbeide mot et mer inkluderende og sensitivt prosjekt 3. Avgangsprosjektet skal komme med et bud på hvordan Oslo kan styrke hengselsområdet Ullevål.

trymldalen

11

2. SEGREGERING OG DEN NORDISKE MODELL

v

12

trymldalen

SEGREGERING

Segregering?

For å forstå prosjektets misjon så er det viktig at tydeligheten til begrepet segregering blir belyst. Dette er essensielt ettersom prosjektet bruker arkitektoniske grep for å motvirke nettopp segregering. Segregering er det kombinerte resultatet av kongregering og diskriminering. Segregeringen er geografisk separering av spesifikke populasjonsgrupper innen en videre populasjon.

Det første trinnet i dannelsen av en gitt gruppeidentitet er å definere «de andre», på en ekskluderende og stereotypisk måte. Kongregering er territoriell- og bostedskonsentrering av spesifikke grupper eller undergrupper av mennesker. Kongregring bidrar til å konsolidere gruppeidentitet i relasjon til mennesker og steder.

Kongregering er en stedsformende aktivitet og er en essensiell faktor i utformingen av urbane strukturer og hvordan landområder brukes generelt. Det har spesiell betydning i situasjoner hvor flere distinkte minoritetsgrupper møtes. Definert i relasjon til den generelle populasjonen eller vertssamfunnet, er minoritetsgrupper undergrupper i populasjonen, som vurderes av majoriteten eller av seg selv, som på en eller annen måte forskjellige fra majoriteten. Minoriteter defineres gjerne med basis i begreper som: rase, språk, religion, nasjonalitet, kaste, seksuell orientering eller livsstil.

Kongregering bidrar til bevaring av minoritetsgruppers kultur. Samtidig kan det bidra til reduksjon i antall konflikter og deres intensitet, og gir beskyttelse mot «utenforstående». Kongregering skaper et rom hvor gjensidig støtte kan etableres, for eksempel innenfor minoritetsinstitusjoner,

forretningvirksomhet, sosiale nettverk og velferdsorganisasjoner.

Kongregering er derimot ikke alltid frivillig og kan bli misbrukt. Vertssamfunnet er også preget av territorialitet, og deres reaksjon på sosiale og kulturelle forskjeller mellom dem selv og minoritetsgruppen kan gjerne ta form av diskriminering. Diskriminering kan ha en sterk territoriell basis, hvor målet er å begrense minoritetsgruppens territorielle størrelse, og begrense deres assimilasjon eller integrering i vertssamfunnet. Samtidig kan minoriteten i frykt av assimilering håndheve tradisjonelle sosiale normer.

Gylne ghettoer Segregering er ofte overensbetydende med etnisk ghettofisering og undertrykkelse. Men dette er ikke nødvendigvis alltid tilfellet.

En annen form for segregering er dannelsen av enklaver.

Dette er definerte områder som har eksistert i lang tid, og kjennetegnes av langvarige kongregering- og diskrimineringstendenser, men domineres av intern enighet og felles identitet. I Oslo så er det noe som kalles gylne ghettoer.

Dette er områder hvor mennesker av homogen type herkomst, utdanning etc samles. Men som ikke er forbundet med de negative stigmane (nødvendigvis) som finnes på østkanten. Eksempler kan være de flamboyante moderne luksusområdene på Aker Brygge, Barcode og Tjuvholmen.

Eller de gamle villabebyggelsene i Vestre Aker og Holmenkollen som utgjør Oslos ”old money”. Du har akademisk og kulturell elite på Ullevål hageby og Tåsen. Dette er ulike homogene grupperinger, og det eneste de har felles er formue og høy økonomisk eller kulturell kapital (se mapping s 15.)

trymldalen

13

Skandinavia som ideal?

De nordiske landene kan på mange måter ligne hverande.

De er geografisk spredte og tynt befolkede velferdsstater der bystrukturene domineres av små og mellomstore byer.

De største byene ligger på en rundt 1.3 - 1.5 millioner innbyggere. Noe som i global sammenheng er beskjedent.

Det er også likheter når det gjelder segregering innenfor boligmarkedet, dette er et tema som har vært diskutert og ofte blir referert til når man diskuterer velferd og sosioøkonomisk ulikhet. Selv om det er mulig å snakke om en nordisk velferdsmodell, så er det forskjeller i boligpolitikk og etterkrigsbyutvikling i de ulike landene. Ekstrem segregering i de nordiske byer utfordrer de samme idealene om likhet, solidaritet og rettferdighet ofte forbundet med Skandinavia (Tunstrøm. Wang 2019).

Urban integrasjon i teorien Til tross for at de stort sett har like velferdsstater, varierer boligpolitikken i de nordiske landene . Hvorfor er boligpolitikk så viktig? Selve tilgjengeligheten til boliger er av ”avgjørende betydning for urban integrasjon” (Tunstrøm. Wang 2019). Det kan være utfordrende for nyankomne som ikke har et etablert nettverk å komme inn på et gunstig boligmarked, et gunstig sted til en gunstig pris. Måten man kan løse dette på er å forstå segregeregeringsmønstrene på et lokalt nivå og derfor driverne til integrasjon. Hvem står for utleie, salg og boligbygging, er de private eller offentlige?

Prisregulert eller markedsregulert?

MARKEDSSTYRT Eie / Leie

14

trymldalen

Urban integrasjon i praksis - ”Byggefelleskap” Et eksempel på en nordisk boligsituasjon er den som er i Danmark. I Danmark utgjør leieboliger omtrent 40 prosent av den totale boligmassen og er relativt jevnt fordelt mellom sosialboliger (som eksplisitt er subsidiert og husleiekontrollert, men ikke bare forbeholdt lavinntektsgrupper) og private utleieboliger (Andersen 2010).

I Danmark eksperimenteres det i tillegg med nye byggefellesskaper som ikke er særlig utprøvd i Norge. Byggefellesskap er forstått som at private går sammen for å bygge sine fremtidige hjem. Dette er et alternativ til nybygg av individuelle boliger, borettslag og utleieboliger som ellers foregår i det ordinære boligmarkedet. Denne formen for utvikling skaper tilhørighet og kvalitet i alle aspekter av utviklingen (Realdania 2019). Den Danske leiemodellen gjør det med andre ord mulig å få bolig på et sentralt sted, til en lav husleie. Byggefellesskap gjør muligheten til faktisk å eie og skape noe av kvalitet mulig for andre enn kun utbyggere.

Norge og ”den tredje boligsektor” I motsetning til Danmark, er de fleste boliger i Norge privatisert og deregulert. Andelen av offentlige utleieboliger (som fungerer som sosiale boliger for vanskeligstilte) utgjør 5% av boligmarkedet og den totale leiesektoren utgjør kun cirka 23 prosent av boligmassen. I Norge så er boligeierskap politisk vektlagt som ”den mest ønskelige typen bolig for alle” (Andersen et al. 2013). Denne markedsformen er den sterkeste driveren av segregering i Oslo og er geografisk oppdelt i Øst og Vest. Fordi boligmarkedet er som den er, så skaper det en situasjon som hindrer mobilitet og derfor er med på å skape personlig stagnasjon og gentrifisering.

Andersen et al bemerker at dette gir et ”fruktbart miljø for diskriminering”, da innvandrere og etniske minoriteter sliter med å få tilgang til boliger og ofte nøyer seg med overfylte eller økonomisk utnyttende levekår i utsatte områder (Andersen et al 2013). En tredje boligsektor i Norsk sammenheng vil derfor gå ut på å skape en mellomting mellom det markedsstyrte boliger og kommunale sosialboliger. Det peker mot en utvikling av en ny modell som åpner for muligheten til å kjøpe subsidierte boliger under markedspris, slik at flere får mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet.

”... tilgjengeligheten til boliger er av avgjørende betydning for urban integrasjon”

3. BOLIGSEKTOR

Tunstrøm. Wang 2019

KOMMUNALT Sosial forvaltning

Gamle penger Akademika

Etnisitet Urban Nye penger

Gamle penger

Etnisitet

Sentrering av homogen demografi - tegnet 1:30.000

KONKLUDERING SOSIALT ASPEKT

4. Motvirking av segregering skjer ved muligheten til sosial mobilitet, bolig tilgjengelighet og identitetskultur.

5. Avgangsprosjektet skal ha fokus mot en tredje boligsektor med tilgjengelighet til en bred demografi 6. Prioritere stedspesifikk arkitektur samt boligtypologier som legger opp til ulike behov til forskjellige livssituasjoner.

7. Avgangsprosjektet skal skape tilgjengelighet til skole og fritidsaktiviteter

trymldalen

15

3. STEDSPESIFIKK UTFORDRING

v

16

trymldalen

ULLEVÅL SYKEHUS

Ullevål sykehus ble etablert av Christiania kommune som epidemisykehus i 1887. Dette var for å huse syke fra en koleraepedemi og etter hver den verdensomspennende pandemien - Spanskesyken. Plasseringen utenfor sentrum ble valg fordi anlegget skulle imøtekomme fokuset på frisk luft, lys og natur som behandligsformer. Trær ble plantet mellom bygningene for å hindre den ”dårlige” luften å bevege seg rundt. Det skulle også være tilgjengelig for hele byen og ligger den dag i dag akkurat på den geografiske linjen mellom Vest- Øst.

I dag er Ullevål Norges største sykehus. Sykehusets grunn utgjør ca. 360.000m2 og det behandles over 620 000 pasienter (innleggelser) i året. Rundt 9500 personer jobber ved sykehuset. Ullevål universitetssykehus var sentralsykehus for hele hovedstaden og regionsykehus for Helse Sør-Øst, samt nivå I-traumesenter for halvparten av Norges befolkning.

Endring i status quo Etter et tiår med utreding og polarisert diskusjon ble det i mai 2019 avgjort at sykehuset skal legges ned for å effektivisere og samle sykehuskompetansen i Oslo utenfor indre by. Det skal bli bygget nytt hovedhospital på Gaustad (ekspansasjon av det eksisterende Rikshospitalet) samtidig som alle lokalsykehus funksjoner fra Ullevål flyttes til et nytt Aker Sykehus på østkanten i Oslo.

Det som kommer til å stå igjen etter nedleggelsen er den komplekse bygningsmassen på sydsiden (143.000 m2) og enhetene nordvest (83.000m2). Samtidig befinner det seg et parkareal og 11 tilhørende bygninger i vernet eller fredet status (64.000m2) midt på site (Helse sør-øst 2019)

Scan: Oslo byarkiv

trymldalen

17

1887 - Etablering av den første lasarettbebyggelsen på Ullevål. Denne skulle huse de som var rammet av kolera og etterhvert spanskesyken.

1895 - Ullevåll utvider med kirurgisk avdeling

1910 - Utvidelsen fortsetter ved utvidelsen av medisinsk avdeling

18

trymldalen

1936 - Søsterhjemmet og admmistras]onsbygningen ses og etablerer Ullevål som et av skandinavias største og mest moderne sykehus. Etablering av sentralt parkområde og sikt til fyrbygningen

1954 - Geriatrisk avdeling kan ses i horisonten. Dette er i dag avdeling for spiseforstyrrelser

1961 - I forbindelse med vinter OL i 1952 utvides det med lamell og punkthusbebyggelse vest for Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens sykehuset. trymldalen

19

1965 - Kirurgisk utvides, det samme med det som nå er kvinnesenteret øst på site. Tildekkingen av den grønne akse begynner med en ny bygning for mottak og fordeling av pasienter mellom Medisin og Kirurgi

1987- Midtblokken bygges på 70’tallet og skjermer nå for hele den opprinnelige bebyggelsen.

Mottaksenteret i midten av aksen utvides med flere etasjer. Labblokken kan ses i øst.

20

2018 - Det historiske grøntarealet er nå borte, erstattet av det nye ankomstsenteret og akuttavdeling. Utviklingen skjer hovedsaklig i sydenden av site ettersom det ikke kan bygges i den fredete parken. trymldalen

Nye Gaustad sykehus

Arkitema 2020

Nye Aker sykehus

Nordic Office / AART 2020

KONKLUDERING BELIGGENHET

8. Utflyttingen av funksjonene skaper et tydelig void for utvikling i området vest / øst.

9. Avgangsprosjektet skal bygge videre på områdets historie som et klasseløst samlingspunkt 10. Avgangsprosjektet skal fremheve områdets helsehistoriske verdi i en ny setting 11. Avgangsprosjektet skal gjenskape den historiske park-aksen gjennom site med Fyrbygning som landskapsmarkør

trymldalen

21

4. GEOGRAFISK KONTEKST

v

22

trymldalen

AREALSTRATEGI FOR UTVIKLING 2030 - 2050 TEGNET 1:30.000

trymldalen

23

AREALSTRATEGI FOR MØTEPLASSER OG GRØNNE FORBINDELSER TEGNET 1:30.000

24

trymldalen

URBAN SAMMENHENG TEGNET 1:30.000

AKERSELVA

Kontekst. Tegnet i 1:30.000

GRENSE VEST / ØST

Ullevål ligger nord for sentrum på grensen indre / ytre by. Sykehuset befinner seg tett på det som blir beskrevet som den historiske skillelinjen Øst / Vest. Denne sosioøkonomiske skillelinjen er forsimplet i Uelandsgate som er hovedgaten Nord / syd i indre by. Uelandsgate ligger øst for sykehuset og Nordre gravlund. Ullevål ligger attraktivt nær Grunerløkka i Øst og Universitetet i Vest.

I størrelse så er Ullevålområdet sammen med Filipstad i syd de eneste gjenværende områdene i Oslo med et samlet flateareal på mer enn 350.000 m2. Med dette footprintet er det mulig å bygge en boligmasse som hurtig kan komme opp i 300% hvis man sammenligner utviklingsprosenten i lignende område i Bjørvika. Med andre ord så er det store muligheter til fortetting og størrelsen gjør Ullevål til et av de mest attraktive utviklingsområdene i Oslo. trymldalen

25

ZOOM - MØTEPLASSER TEGNET 1:30.000

PRIORITERTE OFFENTLIGE ROM

Oslo kommune bestemte i 2016 å tydeliggjøre og prioritere det grønne skiftet i byplanlegging. Oslo har som mål å skape et bedre bymiljø og økt byliv i sentrum, dette ved å prioritere kollektivt og minimere personbiler. Det tradisjonelle trafikanthierarkiet er med andre ord snudd på hodet: bløte trafikanter skal prioriteres sterkest, privatbilen kommer sist. Bilfritt byliv og Torggate prosjektet skal jobbe med fysiske tiltak som benker, belysning, vegetasjon og kjøremønster.

Prioriteringen til Oslo er å utvikle gode levende byrom fordelt i byen, tilpasset et mangfold av brukergrupper. Byrommene skal oppleves som inkluderende, ha kvalitet og god tilgjengelighet.

Flere torg og møteplasser skal etableres og strekkes utover og langs indre by.

26

trymldalen

TORGGATER

TUR/ SYKKEL

BEBYGGELSESTYPOLOGIER - KONTEKST TEGNET 1:10.000

ULLEVÅL HAGEBY

TÅSEN KOLONIHAGE

GRAVLUND

UELANDSGATE

SAGENE

ADAMSTUEN

Boligtypologi På østsiden av Uelandsgate er Sagene. Bydelen i Oslo med flest fattige barnefamilier og paradoksalt den høyeste kvadratmeterpris. Vest for Uelandsgate er en helt kontrasterende boligsituasjon. Der er Ullevål hageby hvor den velstående kultur og akademiaen har sitt egent lille villasamfunn sammenlignbart med kartoffelrækkerne i København.

Ullevål har en tett beliggenhet til Universitetet i Oslo i vest og det kulturelle tidligere arbeidernabolaget Grunerløkka til Øst Områdene rundt Ullevål sykehus er kontrasterende på flere måter og inkluderer en rekke blandede boligsituasjoner.

Der Sykehusavgrensningen mer eller mindre er uendret gjennom tiden. Så har konteksten forandret seg utifra behov, funksjon og den generelle tidsånd kan avleses i arkitekturen.

Villabebyggelse - Sten Ullevål Hageby Villabebyggelse - Tre Tåsen Karre / Borrettslag Sagene Lamell / punkthus Det Rivertzke kvartal Kolonihage Hjemmets Kirke / Gravplass Nordre gravplass

trymldalen

27

KONTEKST

TEGNET 1:3.000

28

trymldalen

trymldalen

29

KONTEKST - TYPOLOGI

Ullevål hageby

Tåsen

Hagebyen ble anlagt 1915–1922, og består av 116 bygninger med 654 boliger. Det gjør den til den største hageforstad i landet. Ullevål Hageby ble planlagt som «hus for smaakaarsfolk» -- arbeiderne skulle ut av kasernene og inn i sunne boliger med bedre plass og egen hageflekk. Men det ble i hovedsak middelklassen som sikret seg en bit av hagebyidyllen, og kvadratmeterprisene ligger i dag i Oslos øverste prisskikt.

Tåsen er et boligstrøk i Bydel Nordre Aker i Oslo, ca. fire kilometer nord for sentrum. Strøket har navn etter gårdene Søndre Tåsen og Nordre Tåsen. Den bymessige utbyggingen startet på 1920-tallet og består hovedsakelig av trehusvillaer. Området har en demografi med høyt utdannede hovedsaklig voksne familier.

Hjemmets Kolonihager

Sagene

Bilde: L. Mæhlum

Hjemmets Kolonihager er en kolonihage på Bjølsen i Oslo, grunnlagt på initiativ av direktør Ole Sundø i ukebladet Hjemmet i 1912.

Opprinnelig ble det anlagt 150 parseller, senere ble antallet øket til 174. Antallet hytter er i dag (2013) på 109 i tillegg til et felles forsamlingshus.

Kolonihagen gikk over til kommunen i 1920.

30

Sagene er et strøk langs Akerselva i bydel Sagene. Strøket ligger på Oslos indre østkant, 2-3 kilometer nord for sentrum. Fra sagbruksdriften kom på 1500-tallet har Sagene vært knyttet til industri og elva. Opprydding langs Akerselva for å øke verdien som grøntområde og attraktivt bo område i 1915. På 2000-tallet regnes Sagene som et stadig mer attraktivt område å bo i og har per 2020 Oslos høyeste kvadratmeterpris (85.000). Sagene er også den bydelen i Oslo med høyest tetthet barnefamilier som lever i fattigdom

Nordre gravlund

Det Rivertzke kvartal

Nordre gravlund er en gravlund i Oslo, mellom Ullevål universitetssykehus og Sagene. Området, som er på 160 dekar. Det blei først anlagt kirkegård på området i 1884. Deler av det opprinnelige arealet er seinere avgitt dels til sykehuset, dels til Geitmyra skolehager og dels til gategrunn. Det er et mindre kapell ved hovedinngangen.

Det Rivertzke kvartal ble bygget 1911-12 med 16 frittliggende boligblokker i nordisk nybarokk. Gårdene er et tidlig eksempel på lamellbebyggelse, ut fra ønske om at flest mulig skal få mest mulig av lys og luft. I 1914 sto de vertikaltdelte Myrens arbeiderboliger ferdig, i en rekke langs Arendalsgata øverst på Myraløkka.

trymldalen

KONTEKST - KROPPSLIG

1

2

7. Damplass

3

8. Sagene torv

4

5

6

7

3 2

1

4

6

5

8

trymldalen

31

KONTEKST TEGNET 1:10.000

Handlegate

Adamstuen Prioriterte torggater

Damplass

Oslo Universitet

John Collets plass

Sagene torg Matsenter for barn

Adamstuen Torg og offentlige rom

32

trymldalen

KONTEKST TEGNET 1:10.000

Shopping

Tennis Voldsløkka idrettspark

NRK Ballbaner

Kultur og idrett

trymldalen

33

KONTEKST TEGNET 1:10.000

Fremtidig S-tog Buss

SAGENE

Buss

ULLEVÃ…L Stasjon S-tog

Fremtidig trikk

Trikk Kollektivforbindelser

Songsveien

Uelandsgate

KIRKEVEIEN / RING 2

Veinettverk

34

trymldalen

KONKLUDERING

BYMESSIG KONTEKST 12. Beliggenhet ytterst i grensen mellom indre / ytre by skaper muligheter for høy arealutnyttelse og til å bygge høyt.

13. Kontekst innehar flere boligtypologiske forskjeller - Avgangsprosjektet vil gjøre nytte av boligtypologi som speiler og forholder seg til omgivelsene.

14. Store sosiøkonomiske kontraster finnes i umiddelbar nærhet. Ullevål hageby i vest og Sagene i øst.

15. Avgangsprosjektet skal bruke så mange strategier for gjennomgående sammenknytning som mulig til å knytte sammen vest og øst og inkludere site i konteksten.

16. Møteplasser som utfyller hverdagsbehov skal dannes og samle mennesker utover stedets avgrensning.

trymldalen

35

EKSISTERENDE OG RØRLAGTE ELVEFORLØP TEGNET 1:30.000

AKERSBEKKEN

BISLETTBEKKEN

AKERSELVA

STRESSOMRÅDER

Nord i Oslo ligger Maridalsvannet som er Oslos drikkevannskilde.

Maridalsvannet befinner seg 150m over havnivå og er utgangspunktet til Akerselva og de fleste historiske elveforløp i Oslo.

Gjennom site så har det tidligere løpt en bekk som het Bislettbekken. Denne ble tildekket når utvidelsen av Ullevål fortsatte på 1900 tallet. Dette for å skape en mer økonomisk vannhåndtering og forhindre at den løp over sine bredder. Noe som den gang og i dag er vanlig under ekstremvær.

Hvert år så renner Akerselva over ettersom nedbørsmengden og de natrulige avstikkerne har blitt rørlagt eller fjernet. De stedene som er mest utsatt er geografiske samlingspunkter som vann hoper seg opp uten effektiv drenering. Et av de mer pressede stedene er nederst av Uelandsgate (se bilder s.43)

36

trymldalen

ÅPNE ELVER

NEDGRAVET

LANDSKAP

Bevaringsverdig vegetasjon

Vegetasjon trymldalen

37

LANDSKAP

Innhegnet site

Lydforurensing

38

trymldalen

VANNHÅNDTERING

Stressområder ved storm

Akersbekken

Bislettbekken Historisk elveforløp

5.000 m3 50.000 m3 Drenering / Vannhåndtering trymldalen

39

AREALSAMMENLIGNING - GRØNNE MØTEPLASSER OSLO

Frognerparken 450.000 m2

Site 320.000 m2

St.Hanshaugen 89.000 m2

Sofienbergparken 74.000 m2

Eidsvollplass 12.000 m2

40

Frognerparken

(Bilde: Visit Oslo)

St.Hanshaugen

(Bilde: Visit Oslo)

Sofienbergparken

(Bilde: Visit Oslo)

Eidsvollplass

(Bilde: Oslo Surf)

trymldalen

AREALSAMMENLIGNING - BYUTVIKLING INDRE BY OSLO

Bjørvika / Barcode 820.000 m2

Site 290.000 m2

Filipstad 450.000 m2

Tjuvholmen 148.000 m2

Pilestredet park 70.000 m2

Bjørvika

Tjuvholmen

Filipstad prosjekt

(Bilde: Aspelin Ramm)

Pilestredet park

(Bilde: HAV Eiendom)

(Bilde: Husbanken) trymldalen

41

AREALSAMMENLIGNING INTERNASJONALE KONTEKSER

Flatiron District, New York

Eixample, Barcelona

Høyde: 45+

Høyde: -20 m

Befolkningstetthet 134.000 innbyggere / km2

Befolkningstetthet 36.000 Innbyggere / km2

Ullevål sykehus

Pigna, Roma Høyde: - 20 m Befolkningstetthet 9.400 Innbyggere km2 Kilde: Densityatlas Point2homes Wikipedia Fivethirtyeight

Flatiron District

Eixample

42

trymldalen

(Bilde: Julienne Schaer)

(Bilde: gate 98)

Pigna

(Bilde: Natalie Kennedy)

/

Uelandsgate 1957

Bilde: Oslo byarkiv

Uelandsgate 2019

Bilde: T.Pedersen

KONKLUDERING

LANDSKAPSMESSIG KONTEKST 17. Den 20m høye skrenten nordvest på site gir en umiddelbar mulighet til høy arealutnyttelse uten at kontekst negativt blir berørt eller skaper hindring av utsikt eller slagskygge.

18. Den bevaringsverdige skogen nordvest, de fredete grøntarealene midt på site og gravplassen har alle naturlige egenskaper som Avgangsprosjektet med fordel skal sammenknytte til et sammenhengende rekreativt forløp.

19. Bislettbekken graves opp for å skape et sammenhengende rekreativt parkareal diagonalt gjennom site. Vannets forløp er planlagt med ulike typer bredder dybder og avstikkere for å bremse vannets hastighet samt en endring i utrykk når den kommer nærmere urban bebyggelse.

20. Daylightingen og vannhåndteringen skal skape rekreativeområder på site.

Samtidig avlaste og bremse vannets til de utsatte områdene rundt Akerselva 21. Området skal romme flere ulike typologier, høyder, samlingsareal og tettheter.

22. Både lav og høy arealutnyttelse.

23. Det skal eksperimenteres med en ny type boligsektor og boligbyggelag, en ny måte og planlegge urbanutvikling i indre Oslo.

24. I sammenligning med andre utviklingsområder i Oslo. Skal avgangsprosjektet fokusere mer i en retning av en landskapelig bystruktur enn areal optimering.

trymldalen

43

5. EKSISTERENDE SITE

v

44

trymldalen

EKSISTERENDE SITUASJONSPLAN TEGNET 1:1500

trymldalen

45

EKSPANDERING

ØYEAVDELING

KREFTSENTERET HOTELLET

HELI / P-PLASS

2000 / 2020

BARNEHAGE

UNG-PSYK

KONTORER

UNG-PSYK LAB.BLOKKEN CAFE KIRURGI BARNESENTERET

HOVEDINNGANG APOTEK

1970 - 1999

SPISEFORSTYRRELSE

BARNEHAGER

VAKSINASJON STØTTE.BYGG

MIDTBLOKKEN

MEDISIN

KVINNESENTERET

BUTIKK

KIRURGI

1930 - 1969

ØYEAVDELING PSYKIATRI HUDSYKDOMMER VAKSINASJON

BARNEHAGE KONTOR

SPESIELLE SYKDOMMER

MUSEUM STØTTE. BYGG MEDISIN SØSTERHJEMMET

KIRURGI

ADMINISTRASJON

46

1887 - 1929 trymldalen

EKSPANDERING

1887

1896

1921

1936

1950

1961

1974

1988

2020

trymldalen

47

BYGNINGSKATALOG 1902

48

trymldalen

1954

1985

BYGNINGSKATALOG SYD Hvor

Funksjon

BYGG 4 HOVEDINNGANG AKUTTMOTTAK

Volum

Status

Prosjektet finner ikke bygningen arkitektonisk bevaringsverdig

1995 / 2014

BYGG 3 MEDISIN 1915

BYGG 7 KIRURGI 1902

BYGG 8 KVINNESENTERET 1964 / 1999

BYGG 10 HOTELLET 2000

BYGG 6 NEVROLOGI 1971

Prosjektet finner den opprindelige bygning bevaringsverdig i kontekst - Nyere tilbygg har lav arkitektmessig verdi og fjernes

Prosjektet finner den opprindelige bygning bevaringsverdig i kontekst - Nyere tilbygg har lav arkitektmessig verdi og fjernes

Prosjektet finner ikke bygningen arkitektonisk bevaringsverdig

Prosjektet finner bygningen bevaringsverdig grunnet stand

Prosjektet finner bygningen i konflikt med stedets helhetsstrategi.

PĂĽ grunnlag av dette fjernes den trymldalen

49

BYGNINGSKATALOG MIDT Hvor

Funksjon

BYGG 11 KREFTSENTERET 2006

BYGG 14 FYRBYGNING 1900

BYGG 15 VERKSTED 1902

BYGG 18 VASKERI 1902

BYGG 30 BARNEHABILITERING / AMBULANSEDEPOT

Volum

Status

Prosjektet finner bygningen bevaringsverdig grunnet ny stand

Prosjektet finner den opprindelige bygning bevaringsverdig i kontekst med omkringliggende bygg

Prosjektet finner den opprindelige bygning bevaringsverdig i kontekst med omkringliggende bygg

Prosjektet finner den opprindelige bygning bevaringsverdig i kontekst med omkringliggende bygg

Prosjektet finner ikke bygningen arkitektonisk bevaringsverdig

1915

BYGG 9 BARNESENTERET 1998

50

trymldalen

Prosjektet finner bygningen bevaringsverdig grunnet stand

BYGNINGSKATALOG NORD-VEST Hvor

Funksjon

BYGG DAGLIGVARER 1973

BYGG 21 BARNE/ UNG - PSYKIATRI 1983

Volum

Status

Prosjektet finner ikke bygningen arkitektonisk bevaringsverdig

Prosjektet finner ikke bygningen arkitektonisk bevaringsverdig

BYGG 35 PSYKIATRISK 1921

BYGG 32 PSYKIATRISK 1914

BYGG 37 SPISEFORSTYRRELSER 1950

BYGG 36 ØYEAVDELING 1926

Prosjektet finner ikke bygningen arkitektonisk bevaringsverdig

Prosjektet finner ikke bygningen arkitektonisk bevaringsverdig

trymldalen

51

BYGNINGSKATALOG FREDET/ VERNEPLIKT Hvor

Funksjon

BYGG 1 ADMINISTRASJON 1924

BYGG 2 SØSTERHJEMMET 1921

BYGG 19 FOREBYGGENDE MEDISIN 1903

BYGG 20 HUDAVDELINGEN GERIATRI

Volum

Status

Verneklasse 1 Fredning Fremtidigbruk: Kontorer

Verneklasse 1 Fredning Fremtidigbruk: Kontorer

Verneklasse 1 Fredning Fremtidigbruk: Offentligekontorer

Verneklasse 2 Bevaring - Eksteriør Fremtidigbruk: Ungdomsskole

1903

BYGG 24 MUSEUM 1887

BYGG 25 LABORATORIEBYGGET 1977

52

trymldalen

Verneklasse 1 Fredning Fremtidigbruk: Museum

Verneklasse 1 Fredning Fremtidigbruk: Studentboliger

BYGNINGSKATALOG FREDET/ VERNEPLIKT Hvor

Funksjon

BYGG 31 SJELDNE SYKDOMMER 1903

BYGG 48 KONTORER 1887

BYGG BARNEHAGE 1887

BYGG 32 PSYKIATRISK 1914

BYGG 35 PSYKIATRISK 1921

Volum

Status

Verneklasse 2 Bevaring - Eksteriør Fremtidigbruk: Ungdomsskole

Verneklasse 1 Fredning Fremtidigbruk: Barnehage

Verneklasse 1 Fredning Fremtidigbruk: Barnehage

Verneklasse 2 Bevaring - Eksteriør Fremtidigbruk: Seniorhjem

Verneklasse 2 Bevaring - Eksteriør Fremtidigbruk: Barneskole

trymldalen

53

TILSTANDSANALYSE

KRITISK MIDDELS GOD

Oslo kommunes tilstandsrapport av bygningsmassen dersom utvidelsen av nye sykehusfunksjoner skulle forbli på Ullevål.

FREDET / VERNET

FJERNES BEVARE FREDET / VERNET

Avgangsprosjektets forslag til bevaring

54

trymldalen

Anatomisk sammensetning Ullevål sykehus

KONKLUDERING BYGNINGSANALYSE

25. Fokus på transformasjon og bevaring av historiske samt bygninger med en ønsket, god standsmessig eller av arkitektonisk verdi.

26. Etablering av historisk parkareal og siktlinje inn i den nye bytransformasjonen. Fokus på forskjellige typer nivåer av møteplasser.

27. Fjerning av forfallende bygninger og transformering av urbane områder med utelukkende støttefunksjoner til sykehusdrift

trymldalen

55

6. FORSLAG

v

56

trymldalen

KONKLUDERENDE PARAMETRE

Denne oversikten er en samling av delkonkluderingene som har funnet sted i teksten som direkte er utgangspunkt for mitt forslag

OSLO

- SAMMENKNYTTE VEST / ØST - MOTVIRKE GENTRIFISERING ØSTOVER

SOSIALT ASPEKT

- TREDJE BOLIGSEKTOR - TILGJENGELIGHET - BLANDET DEMOGRAFI

BELIGGENHET

- ADAPTIVE REUSE AV SYKEHUS - KLASSELØS SAMLING - HELSEHISTORISK BAKGRUNN

BYMESSIG KONTEKST

- SAMMENKNYTTE YTTERPUNKTER - SAMMENKNYTTE INFRASTRUKTUR - NYE SOSIALE PROGRAM / FUNKSJONER - BLANDET BOLIGTYPOLOGI

LANDSKAPSMESSIG KONTEKST

- STEDSPESIFIKK REKREASJON - VANDHÅNDTERING - DAYLIGHTING AV HISTORISK ELV

BYGNINGSANALYSE

- BEVARING AV HISTORISKE BYGNINGER - REETABLERE PARKAKSE - FYRBYGNINGEN SOM MARKØR trymldalen

57

DEMOGRAFI

Møtetypologier

Oslo forventer en enorm tilflytting de neste 10 år med stigning på 114.000 mennesker. Oslo har i tillegg Norges største populasjon studenter med totalt 74.000 fordelt hovedsaklig i sentrumsområdene.

Demografien som er valgt til site er en refleksjon av den forventede økningen til Oslo med aldersbestemt inndeling. Dette for å bygge videre på det faktum at site ikke er forbeholdt en homogen befolkning men skal inkludere en representativ Oslo-sammensetning. Dermed motvirke tendensene til segregering og bidra til å samle en splittet by.

Den totale arealdispensasjonen er funnet gjennom arealanalyser i prosess som gir mulighet til å konkret inndele mennesker i boenheter (50m2) og dermed finne den totale befolkningen (2.2 pers pr boenhet).

58

trymldalen

Bydelsplan Sagene (Strategisk bydelsplan 2014/2016) Bydelsplan St.hanshaugen (Strategisk bydelsplan 2016/2019) Bydelsplan Nordre Aker (Strategisk bydelsplan 2017/2020) Planstrategi for Oslo (Planprogram for revisjon av kommuneplanen 2016/2019)

Boliger på site: 2.700 Befolkning på site: 6.000 Studenter i studentboliger: 1.400 Mapping av ønskede møtetypologier, behov og prioriteringer. Fokuset er tilrettelegging og muligheter til å skape gode byrom og møteplasser for byen, bydelene i kontekst og det nye site. Informasjon er hentet fra bydelsplaner og ulike aktører i og rundt site samt generelle former for urban sosialisering. Dette er med på å skape tydelighet i hvilke program og funksjoner som bør vektlegges utifra den ønskede demografi.

BYROMSSTRATEGI

Byromshierarki

Parametre for godt byrom

Møteplassene rundt om site skal fungere som steder hvor mennesker enten de er beboere eller besøkende blir eksponert av stedets blandede demografi. I og med at Avgangsprosjektet ikke er større enn det er (se diagram s.64), vil de ulike møteplassene ha fleksible bruksformer. Møteplassene er designet utifra et helhetlig sett med parametre (Bruksdiagram). Dette gjør at flere typer brukere gjennom en relativ kort tid lettere vil se og kunne oppleve hverandre samt ha nytte av de urbane rom. Eksempler kan være intensiteten rund ballplasser når skoleområdene har frikvarter, og lunchpausen til de som jobber i kontorbygningene.

Den mest effektive måten å bevege seg rundt på site er nettopp på tvers uhindret, derfor er møteplassene på kryss og tvers sentralt plassert i områder hvor man ferdes til fots og sykkel og som har hyppig bruk. Igjen for å forsterke Avgangsprosjektets mål om å samle og inkludere.

Kilde: Oslo kommunedelplan for torg og møteplasser 2009 trymldalen

59

BYROMSSTRATEGI

Hvordan flytter vi oss?

Kilde: TØI / RVU 1383/2014

Avstander

Kilde: TØI Rapport 1530/2016

Ti-minutters byen

Kilde: TØI Rapport 1530/2016

Basert på tall fra den nasjonale ”Reisevaneundersøkelse” (TØI /RVU 1383/2014), står det at gange er det foretrukne transportmiddelet når turen er under 800 meter. Andelen av de som velger å gå blir naturligvis derfor høyere og bilandelene lavere jo kortere reisen er. På avstander over 800 meter (én vei) velger de fleste (som har mulighet) å bruke bilen som fremkomstmiddel. Det skal nevnes at denne undersøkelsen retter seg mot selvforsynede satelittbyer og ikke nøvdendigvis forklarer et sentrumsnært hovedstadsbilde. Men likevel så skaper rapportene en forståelse av avstander knyttet til gange kontra andre fremkomstmuligheter.

Det nevnes også at en velfungerende boligsatelitt bør inneholde 3000-5000 beboere for at nærtilbudet økonomisk skal være bæredyktig (TØI1530/2016). ”For at innbygger i en boligsatellitt skal velge å gå til nærsenteret og nærmeste kollektivtilbud, bør boligområdet derfor utvikles innenfor en radius på maksimalt 650 meter i luftlinje. Dannelsen av Gangavstandene i et boligområde defineres av hvor stort området er” (TØI 1530/2016).

Beregninger benyttet i rapporten nevner henholdsvis tre ulike avstander; 5-minutter, 10-minutter og 15-minutter.

Avgangsprosjektet skal fokusere på de to første.

I 5-minuttersområdet tilsvarer gangeavstand radius ut fra senter på 350 meter i luftlinje, og omtrent 440-455 meter faktisk gangavstand. Man tilbakelegger gjennomsnittlig 426 meter på 5 minutter. Innenfor denne radiusen forholder mesteparten av mitt site seg (Diagram s.65) I 10-minuttersområdet tilsvarer dette en radius ut fra senter på 650 meter i luftlinje, og omtrent 813-845 meter faktisk gangavstand. Man tilbakelegger gjennomsnittlig 852 meter på 10 minutter. Dette er grenselandet til å benytte bil, men i Avgangsprosjektets urbane kontekst, så er det nok usansynlig

60

trymldalen

700 m / 10 min

Avstand

Tegnet 1:6000

ByromsHierarki

Tegnet 1:6000

350 m / 5 min

trymldalen

61

FLYTTING AV S-TOG TIL SITE 280 m Parkering ullevålBensin sykehus Bussholdeplass

Lovisenberg

Eksisterende situasjon

Gravplass

Pendleparkering

S - Tog Sykkel Trikk Buss Sykkelvei

Avgangsprosjektets forslag

Avgangsprosjektet foreslår å flytte den planlagte underjordiske S-tog stasjonen fra krysset syd for Sagene til det nye bydelsområdet Ullevål. Flyttingen samler dermed stoppesteder for både buss, S-tog og trikk (Lettbane) på et sted.

Denne flyttingen begrunnes fordi S-tog prosjektet i Oslo fortsatt er i oppstartsfasen og på et uavklart nivå (Jernbaneverket et al, 2015) og det virker derfor logisk å flytte denne 280m vest til en nyopprettet bydel med et tidligere kjent stoppested for buss.

62

trymldalen

Geitmyra skolehage

Planlagt S-Tog

r By

hu

sk va rte

Pa rk en t To rg e

Bo

ul

ev ar de

n

Ca m

pu

s

No

rd fe lte

t

FORBINDELSER - SITE / KONTEKST

AVGRENSING

GRØNN SAMMENKNYTNING

AVGRENSNING Det er dannet oversikt over de bevarte strukturer som ingår i prosjektet. Avgrensningen innebærer en diagramatisk oversikt over bevarte bygninger samt strukturer som brukes som avgrensning for infrastrukturell sammenknytning. Fredede uteareal er også merket på samme måte ettersom det er en struktur som etter beste evne skal holdes fri for de største infrastrukturelle påvirkninger.

Denne avgrensningen skaper noen større områder som jeg har fortelt etter program (s.68) og navngitt (se diagram).

BLÅ SAMMENKNYTNING

BLÅ SAMMENKNYTNING Strategien er å daylighte den gamle Bislettbekken som ble rørlagt i 1880. Denne strategien skal løse noen av flom-utfordringene som Sagene og områdene rundt Akerselva møter under ekstremvær. Denne strategien skal bidra til en oppsamling av regnvann og fordele det i et hierarki av vanndepoter på site.

Dette er fleksible områder som endrer funksjon utifra vannmengde og er med på å bremse vannets hastighet. Områdene går fra park, torg og inn i en mer urban kontekst.

GRØNN SAMMENKNYTNING Den bevaringsverdige linjen med skog som strekker seg langs skrenten nordvest skal inkluderes på en mer strategisk måte.

Denne skogdannelsen omkranser boligfeltet og skaper en sammenheng med den nyoprettede parken med elveforløp.

Den ene retningen går syd langs elven og kanalen, følger den nye sykkelstien og hekter seg på alleen langs Songsveien og vestre Aker gravlund.

Den grønne sammenhengen fortsetter og hekter seg på området rundt det sentrale Torget og den fredete parken. for så å fortsette østgående til Nordre gravlund og igjen mot Sagene.

trymldalen

63

FORBINDELSER - SITE / KONTEKST

VEIBANE

TORGGATE

VEIBANE Prinsippet og strategien som har gått inn i arbeidet med veinettet er på bakgrunn av områdets helsehistoriske verdi.

Området som har samlet og helbredet tusenvis av mennesker skal i Avgangsprosjektet fortsette å gjøre nettopp dette.

Veinettet er plassert som en loop som i stor grad beveger seg rundt de indre rekreative områder. Dette for å skabe en majoritet av ferdsel for sykkel og bløteforbindelser. Veinettet har skapt en rekke forbindelser til eksisterende veier og melder seg derfor inn i en større sammenheng og en stor kontrast til den nåværende lukkede situasjon. I Nordvest knytter en diagonal gjennomgjørsel på villaveiene og hendholdsvis skaper forbindelser nordvest, nord og nordøst mot Sagene. Denne veien er hovedveien for de nordlige boligområdene (Nordfeltet) på site. Villaveien Spångsveien forlenges inn på site og danner sammenheng til de nye byhusene. Vest så hekter de eksisterende veiene inn på den nyetablerte veien og fører syd.

SAMMENKNYTNING AV TORGGATER Norges hovedstad er allerede en grønn by og er nummer to i verden over byer med størst prosentandel trær, 28.8% (MIT, 2019). Trærne er imidlertid oftest å finne i parker, gårdsrom og grønne korridorer langs bekker og elver som Akerselva øst for site. Oslo kommune har som mål å sette fotgjengere, syklister og offentlige brukere i sentrum i fremtidig by og infrastruktursutvikling (Bylivsguiden 2019). Avgangsprosjektet foreslår etablering av torggater på sentrale steder som vil legge

64

trymldalen

PARKERING

til rette for en overgang fra et bilbasert område til et område med rikt byliv og gode offentlig rom. Denne blandingen av gå, sykkel og bilvei skal sammen med planting med trær og utsetting av benker, skape trygge soner for bevegelse. Torggater i Oslo som by inspirerer med potensial til både å endre byens trafikkultur i en mer bærekraftig retning og samtidig vike for mer urban natur og et byliv av høyere kvalitet. Torggaten på site knytter sammen Boulevarden, Kvartalet , Campusområdet, Torget og området sentralt på Nordfeltet. Fotgjengere blir prioritert og byrom innenfor loopen blir hovedsaklig for bløte trafikanter. Den er alene på site men skriver seg inn i en større sammenheng av nettverk i Oslo og kan derfor blant annet knytte seg på den planlagte torggaten og møteplassen rundt Adamstuen og Sagene i øst (diagram s.32).

PARKERING Som en viktig brikke i et urbantmiljø så er det behov for parkeringsplasser ettersom biler ikke alltid er i bevegelse. Parkeringsplassene er fordelt hovedsaklig i periferen av site for å videre forsterke strategien til veinettet og holde både biler i bevegelse så mangt som parkert - adskilt. Den største samling av parkeringsplasser er i direkte tilknytning til trikk og kommende S-tog syd-øst på site, for å kunne akkomandere parkeringsplasser til pendlere og mennesker.

Videre er det plassert parkeringsplasser sentralt rundt kontor og studentfasilitetene samt en stor utenfor eldrehjemmet til bruk for blant annet boligene på Nordfeltet og Campus.

FORBINDELSER - SITE / KONTEKST

SYKKEL/GANGVEI

KOLLEKTIV

SYKKEL / GANGVEI Gang og sykkelnettverket starter nordvest ved innkjørselen til Nordfeltet. Det går i en diagonal sydover hvor den møter Torget. Det går parallelle veier ned langs campusområdet som leder mot det eksisterende boligfeltet. En del av den eksisterende veien syd for campus endrer funksjon og blir en sykkelvei som går videre syd og hekter seg på henholdsvis Sykkelnettverket på Songsveien og Kirkeveien mot Universitetet. Det er laget en sykkel-gangvei langs det nyetablerte Torget som er med på å direkte knytte sammen de populære møteområdene på Sagene og videre Thorshov, Bjølsen. Denne forlengede forbindelsen går igjennom og bruker en del av stiforløpet til Nordre gravlund. Det er også tilrettelagt to sykkelveier mot kollektivområdet.

SAMMENKNYTNING AV SPORVEIENE Oslo har som ambisjon å være en bærekraftig hovedstad der mobilitets¬løsningene er grønne, og folk ikke trenger å bruke bil i hverdagen (Bylivsguiden 2019). Ved å klare dette så må tilbudet utvides. Derfor trenger Oslo nye trikker, S-tog og infrastrukturtiltak som gjør det mulig å ta sin del av transportbehovet i fremtiden. Prognoser for fremtidig utvikling viser at blant annen trikken vil få en betydelig vekst fremover. Trikken har de siste ti årene hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 5,5 prosent. I 2030 er det ventet at trikken har mellom 70 og 100 millioner reisende. Flere trikker vil kunne avlaste bygatene for biler og busser som i dag står i kø. Trikk i egen trasé på Ring

URBANE MØTEPLASSER

2 vil gi en rask forbindelse mellom øst og vest mellom Majorstuen og Carl-Berner plass (KVU Oslo-navet, 2015). Avgangsprosjektet inkluderer den kommende S-tog forbindelsen som er planlagt syd for Sagene og flytter den til syd-øst på site. På dette området er det bedre muligheter for sammenknytning av trikk, buss og samtidig en omfattende tilgjengelighet til parkeringsplasser for pendlere (s 62).

TO SENTRALE MØTEPLASSER Sentralt på site skapes det to særlig sentrale urbane samlingspunkt. Dette er to steder som med sine størrelser og tilbud skaper en attraktivitet ikke kun for site, men også for omkringliggende kontekst. De to samlingsområdene er henholdsvis Kvartalet og Torget.

Kvartalet danner rammene for handel, cafe /bar / restaurantene på site. Med tilhold i de gamle industriaktige bygningene (vaskeri, verksted) så skaper de menneskelig romlig urbane kvaliteter som etter transformasjon bidrar til et godt intimtsamlingspunkt på dagstid eller kveldstid.

Torget er en urban åpen fleksibel plass som skal akkomandere ulige aktiviteter og arrangementer som relaterer seg både til site og konteksten. Området er utstyrt med opptegnede ballsportområder, men kan enkelt endres til en ønsket nytteverdi. Noen eksempler på hva Torget kan brukes til som samler både kontekst og eller site: Idrettsleker til Campusfunskjonene (ungdomsskole / barneskole). Konserter. Turneringer.

Matmarked i helgene, 17.mai samling (Diagram s.69) trymldalen

65

FORBINDELSER - SITE / KONTEKST

BOLIG KOMMUNAL KONTORER VIRKSOMHET SKOLE

26+ 21-25 16-20 9-15 3-8

PROGRAM

HØYDER

ETABLERING AV BEBYGGELSE Ved å lage en strategi over måten man beveger seg, hvor man beveger seg og hvordan man oppholder seg så skaper det tydelige voids og en forståelse av hvor boligbebyggelse kan plasseres.

Prosjektet foreslår en blanding av boligtypologi alt uti fra hvor på site og i hvilken kontekst den befinner seg i. Nordfeltet ligger tett opp mot en skog og en 20m høy skrent det gir derfor en ypperlig mulighet til å utnytte dette for å øke boligutnyttelsen i høyden og tetthet. Det samme gjelder boligene som går diagonalt øst. Der site relaterer seg direkte til Villabebyggelsen på likt plan; endres typologien til to-etasjers byhus. Syd på site etableres det punkthus, et lamellbygg og påbygg til de eksisterende sykehusarealene i form av kontorer. Typologien til bebyggelsen syd er valgt både for å øke boligprosenten, skape siktlinjer på site og med tanke på skyggeforholdene gir det mulighet for økt høyde.

Arkitekturen til den blandede boligtypologien er et resultat av stedspesifikke verdier og egenskaper som Avgangsprosjektet ønsker å formidle eller styrke (diagram s.79). Typologienes varierte form er designet med bakgrunn i å samle og forbinde en stor demografi med et like stort ønske om personlig fleksibilitet når det gjelder bosituasjon, størrelse og verdier.

AKTIVE 1.ETASJER

66

trymldalen

SITUASJONSPLAN TEGNET 1:1500

trymldalen

67

SITE SAMMENKNYTTET TEGNET 1:6000

VESTGRENSA STUDENTBY

DAMPLASS

JOHN COLLETSPLASS TORGET

UNIVERSITETET

SAGENE TORG

KVARTALET

ADAMSTUEN TORG

BISLETT

68

TORGGATE

BILVEI

TRIKK / S-TOG

PRIORITERT MØTEPLASS

trymldalen

SYKKELVEI

VANNHÅNDTERING

VEGETASJON

TORGET - FLEKSIBEL URBAN PLASS

MARKED

BALLSPORT

ST.HANS

UTSTILLINGER

IDRETTSDAG

KONSERT

SKØYTEBANE

UTENDØRS KINO trymldalen

69

SENTRALT MØTESTED - TORGET TEGNET 1:500

MOT ULLEVÅL HAGEBY

Sykkelvei Vannspeil

Basketballbane

Vannhåndtering Fotballbane

Basketballbane

MOT SAGENE

70

trymldalen

SENTRALT MØTESTED - KVARTALET Tegnet i 1:500

MOT ULLEVÅL HAGEBY

Vinmonopol

Shoppingsenter Sykkelvei Cafe Mathall

Restaurant Vannhåndtering Bar Solveggen MOT SENTRUM Restaurant Restaurant Torg Sykkelpark

trymldalen

71

LENGDESNITT A-A Tegnet 1:500

Eksisterende

Barnehage / støttebygg

Parallellvei 2

Barnehablitering

Para

Forslag

Park - Daylightet elv

72

trymldalen

Vannspeil

TORGET

Sykkel Vannh

allellvei 1

l / gangvei hĂĽndtering

Midtblokken

KVARTALET

Solveggen

Ankomstbygning Akuttavdeling

Boulevarden

Heliplass - P hus

Matbutikk

Administrasjon

P hus

trymldalen

73

ZOOM - LENGDESNITT A-A

Park - Daylightet elv

Sykkel / gangvei VannhĂĽndtering

74

trymldalen

KVARTALET

Vannspeil

Solveggen

TORGET

Boulevarden

Matbutikk

P hus

trymldalen

75

VOLUM VISUALISERINGER

BYHUS

TORGET

76

trymldalen

VOLUM VISUALISERINGER

BOLIGER NORDVEST

KVARTALET

trymldalen

77

BOULEVARDEN

TORGET

78

trymldalen

S TOG

TORGET

trymldalen

79

AKSONOMETRI

80

trymldalen

NY BOLIGTYPOLOGI

AVGRENSNING

GJENNOMGANGER

HØY AREALUTNYTTELSE

AVGRENSNING

SENTRALT GÅRDSROM

AVGRENSNING

SENT. GÅRDSROM

AVGRENSNING

GÅRDSROM

HØY AREALUTNYTTELSE

AVGRENSNING

MENNESKELIG SKALA

TERASSE / OVERBYGG

SLIPPE PARKAREAL INN

GJENNOMGANG / TORG

VERTIKAL OG DIAGONAL MØTER

HØY AREALUTNYTTELSE

SOLOPTIMERING KONTEKST

TERASSETYPOLOGI

FORSKUDTE FASADER

NEDSKALERING KONTEKST

DIAGONALE MØTER

HOMOGENE ENHETER trymldalen

81

REFLEKSJON Denne avgangseksamen er skrevet som en studie i å samle et segregert Oslo. Med denne tittelen ønsker forfatter å utforske og reflektere med bakgrunn i hvordan hovedstaden har utviklet seg til hvordan den kan møte noen av de lokale utfordringene når det kommer til urban segregering.

Oslo er en hovedstad i enorm vekst og med vekst kommer også den uunngåelige faktoren med en stadig mer blandet demografi. Oslo søker som de fleste storbyer den mest kompetente arbeidsstyrken, noe som ikke alltid finnes innenfor byens eller landets grenser. Denne søken etter høyt (og lavt) kvalifiserte arbeidstakere vil i sin positive forstand gjøre Oslo til en mer inkluderende, profesjonell og blandet hovedstad. Det er med andre ord paradoksalt at Oslo er så segregert som den er til tross for denne utviklingen.

Avgangsprosjektet tar for seg utfordringene og mulighetene som naturlig oppstår når nedleggelsen av Ullevål sykehus er et faktum. Området er et av de siste store arealene i indre Oslo som skal utvikles i fremtiden, noe som har en enorm økonomisk attraktivitet for utbyggere. Området står derfor i direkte fare for å skrive seg inn i eksemplene som forsterker segregeringen øst vest hvis utviklingen fortsetter ”business as usual”.

Avgangsprosjektet forsøker derfor å komme med et konkret arkitektonisk bud på hvordan man kan drive sentrumsnær byutvikling som et alternativ til den markedstyrte metoden. Den skriver seg derfor inn i debatten over hva den beste form for utbygging i fremtiden kan være og hvordan områdene fordeles bebyggelse / grøntareal.

Den gir et bud på en annen bymessig typologi enn det vi er vant til å se i Norsk sammenheng, og med en lekenhet drar prosjektet paralleller mer til en forstads-byplanlegging snarere enn indre-hovedstadsutvikling. Det er med stor sensitivitet at prosjektet forsøker å bevare stedets arkitektoniske historikk. Derfor søker prosjektet å strategisk utvikle området primært med hensyn og fokus på landskapelige egenskaper og omkringliggende bebyggelsesfaktorer. Fokuset er på gode byrom som samler ulike mennesker, store grøntareal, rekreativ vannhåndtering og ikke på kvadratmeteroptimering og fortetting.

Det skal nevnes at forfatter tror ikke dette prosjektet alene løser segregeringen i Oslo, det er heller ikke målet. Men det er en studie i hvordan Ullevål kan bidra til en sammenknytting av øst vest på dette eksakte sted. Ullevål vil i avgangsprosjektet fungere som den manglende faktoren som binder sammen flere ulike typer landskapelige, infrastrukturelle og sosiale forhold; både på kvartalsnivå, område og bymessig.

82

trymldalen

LITTERATURLISTE RAPPORTER / TIDSSKRIFTER

LINKS

Andersen, H. S. - 2010 Contextualizing ethnic residential segregation in Denmark: welfare, housing and immigration.

Danish Building Research Institute, Aalborg University.

Densityatlas http://densityatlas.org/casestudies/profile.php?id=139 (lest: 24.05.20)

Andersen, H. S., Turner, L. M. Søholt, S. - 2013 The special importance of housing policy for ethnic minorities: evidence from a comparison of four Nordic countries. International Journal of Housing Policy, 13(1), 20–44.

Eiendomnorge - 2019 Sykepleierindeksen 2019 Landsverneplan for helsesektoren 2016 Kompleks 9900029 - Ullevål universitetssykehus Helse Sør-Øst RHF - 2019 Rapport om Ullevål som alternativ lokalisering til Gaustad 2019 Jernbaneverket, Ruter, Statens vegvesen - 2015 KVU-Oslo-NAVET - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo 2015 Oslokommune Vår by, vår framtid - Kommuneplan for Oslo 2018 Samfunnsdel med byutviklingsstrategi Visjon, mål og strategier mot 2040.

Kommunedelplan for torg og møteplasser 2009 Bylivsguiden 2019 Hvordan kan du bidra til byliv i Oslo?

Bydelsplan Sagene Strategisk bydelsplan 2014/2016 Bydelsplan St.hanshaugen strategisk bydelsplan 2016/2019 Bydelsplan Nordre Aker Strategisk bydelsplan 2017/2020 Planstrategi for Oslo Planprogram for revisjon av kommuneplanen 2016/2019 Realdania - 2019 Byggefællesskaber - Beboerdrevne boligprojekter i byudvikling (2019) Takvam, K. Eilertsen, A. Nerdrum, A. - 2019 En by for de mange - ikke for de få. Rapport om forskjeller i Oslo 2019 Oslo SV, 2019 Transportøkonomisk institutt (TØI) Rapport: 1530/2016 Hvordan utforme selvforsynede bosatelitter med lav bilavhengighet?

Fivethirtyeight https://fivethirtyeight.com/features/the-tall-apple-number-of-stories-innyc-skyscrapers-might-floor-you/ (lest: 24.05.20) Massachusetts Institute of Technology, 2019. http://senseable.mit.edu/treepedia/cities/oslo (lest: 30.05.20) Myhre, Jan E. 2017 https://sosiologen.no/essay/essay/ostkant-og-vestkant-oslos-historiesom-delt-by/ (Lest: 01.05.20) Point2homes https://www.point2homes.com/US/Neighborhood/NY/Manhattan/Flatiron-District-Demographics.html (lest: 24.05.20) Wikipedia https://it.wikipedia.org/wiki/Pigna_(rione_di_Roma) (lest: 24.05.20)

CASESTUDIES Alison Brooks Architects Accordia Masterplan Cambridge (2006) François Grether / Michel Desvigne La Confulence Lyon (1997- nå) Møller grønborg / AART Kommunehospitalet (2016) Sleth / SLA Amtsygehuset - Det organiske bykvarter (2017) https://amtssygehuset.dk/media/7356/team-sleth-1.pdf Vandkunsten Fra Amtsygehus til bykvarter - https://amtssygehuset.dk/media/7361/ team-vandkunsten-1-reduceret.pdf

BILDER OG GRAFIKK Historiske Oslobilder - Oslo byarkiv (digitalmuseum) Tegninger og grafikk er jeg sine hvis ikke annet er nevnt.

Rapport: 1130/2011 Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder Rapport: 1383/2014 Reisevaneundersøkelsen(RVU) 2013/14 Tunström, Moa. Wang, Shinan. - 2019 The segregated city A Nordic overview Nordic Council of Ministers 2019

trymldalen

83