Kraft 2-2017

Kundemagasin nr 2 - 2017 REPVÅG KRAFTLAG – ALLTID TILSTEDE PÅ 71 GRADER NORD

Trykkeriservice, Lakselv - Tlf 917 14 953

Fond 2017 Repvåg kraftlag tildelte totalt kr 1.563.000

Montørbrødrene i Havøysund Bli kjent med Geir inge og Ståle som samarbeider tett som montører

Den siste elektromaskinist Jan Erik Henriksen var den siste elekromaskinisten ved RK.

AMS-målere Samtlige gamle strømmålere skal skiftes ut

LEDER

HOSTEN 2017.

Vi er nå inne i den mørkeste årstiden, men også en tid full av forventninger. Vinduene er opplyst med adventsbelysning og gatene er pyntet med juledekorasjoner av forskjellig slag.

Repvåg Kraftlag kan oppsummere året så langt som svært innholdsrikt med både krevende nettfeil, ras som flyttet på røret til kraftstasjonen ved Reinelva og stor aktivitet i InfraNord. Vi har også hatt en kundeundersøkelse som viser at vi er på rett vei.

I begynnelsen av februar fikk vi indikasjon på at vernene som styrer bryterne for 66 kV linjene som går ut fra Smørfjord stasjon, vår hovedstasjon i regionalnettet, ikke fungerte slik de skulle. Vi fikk ikke ut noen info fra vernene, og det viste seg at de heller ikke tolket signalene fra linjenettet rett. Årsaken til dette kunne spores tilbake til brannen vi hadde i november 2016. Vernene var rengjort av et spesialfirma, men det viste seg at det fortsatt var sotpartikler som lagde falske strømbaner inne i dem. Dette førte til en god del utfall i nettet med påfølgende store KILE kostnader. Takket være Radio Strømløs v/ Raymond Elde fikk vi informert våre kunder fortløpende.

5. mai kom det et snøras / sørpeskred fra fjellsiden på øversiden av kraftstasjonen i et området der det ikke har gått skred tidligere. Skredet skadet rørgata til Repvåg kraftstasjon i en lengde på hundre meter.

Røret var tomt for vann da raset traff, da det pågikk reparasjonsarbeid på rørgata. Heldigvis oppsto det kun materielle skader, og vi fikk nok en erfaring på hvor uforutsigbar naturen kan være.

I september / oktober ringte Kantar TNS opp en del av våre kunder. Jeg vil takke dere for den positive tilbakemeldingen. Det gir oss ny energi til å strekke oss ennå litt til lengere for dere. Vi bruker målingen aktivt internt, og jobber med de områdene der dere mener vi kan bli bedre.

17. mars 2016 vedtok Stortinget endringer i energiloven. Det betyr at det fra 1. januar 2021 vil være krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskap. Dette innebærer endringer av Repvåg Kraftlags selskapsstruktur, og vi må omdanne oss til et konsern. Monopoldelen skal holdes adskilt fra all øvrig virksomhet som fiber og kraftproduksjon. Med innspill fra Defo, KS Bedrift og Energi Norge, har NVE satt sammen en referansegruppe med aktører som har solid og relevant kunnskap og som gir en bred representasjon av bransjen. Repvåg Kraftlag er representert i denne gruppen ved elverkssjefen. Det er av stor betydning for arbeidet med instruksen og tolkningen av loven at et distriktsverk som Repvåg Kraftlag får være med å påvirke dette arbeidet direkte. I den forbindelse inviterte elverkssjefen NVEs representanter i gruppen på en studietur opp til Norges mest krevende forsyningsområde med tanke på klima og avstander.

Kjører du E69 og passerer Porsangvika i mørket vises en stor endring fra tidligere år. Hele området er opplyst av en hyttegrend som i høst er blitt tilknyttet vårt distribusjonsnett. Her har hytteeierne gjort en formidabel dugnad. På den måten har det vært mulig å realiser et relativt kostbart prosjekt, og samtidig få med alle hytteeierne. Dette er åpenbart et prosjekt som er med på å skape felleskap og bolyst.

For å utføre alt vi planlegger inne på kontorene, er vi helt avhengig av gode montører ute i felten. Disse rekrutteres i stor grad gjennom vår lærlingeordning der vi i snitt har 4 lærlinger årlig. Å være en lærlingebedrift krever igjen gode veiledere og en koordinator som sørger for å lede lærlingene gjennom den opplæringen de må ha for å være rustet til å jobbe i Norges tøffeste forsyningsområde. Her er vi blant de beste innen opplæring og alle våre lærlinger har fullført sin læretid innenfor normert tid.

Til slutt vil jeg ønske dere alle en fin førjulstid og et godt nytt år.

Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef.

2

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2017

Ansvarlig utgiver av dette kunde­ magasinet er Repvåg Kraftlag SA, ved elverkssjef Oddbjørn Samu­ elsen. Det er laget i sam­arbeid med Geir Johansen som har skrevet sakene. Trykkeriservice AS i Lakselv har stått for design og trykk.

Kontakt oss!

Besøksadresse: Storgata 5, Honningsvåg Postadresse: Boks 454, 9751 Honningsvåg Telefon: 78 47 68 00 E-post: post@rksa.no Internett: www.rksa.no På våre nettsider finner du mye nyttig informasjon, og der finner du også direktenummer og mobilnummer til våre medarbeidere.

Repvåg Kraftlag.

Repvåg Kraftlag SA er et nettselskap med konsesjons­ område som dekker Nordkapp og Måsøy, samt deler av Porsanger og Kvalsund kommuner. Vi har ca. 4300 nettkunder og overfører 127 GWh til forbrukere, og ca. 110 GWh produksjon fra vind- og vannkraft.

Vi har et godt utbygd fibernett i vårt konsesjonsområde.

Nettet driftes og eies av vårt datterselskap Infranord AS. Kraftlaget har 40 ansatte og holder til i nyrenoverte lokaler i Storgata 5, midt i sentrum av Honningsvåg. I tillegg har også avdelingskontorer i Olderfjord og Havøysund

HOSTBESOK AV NVE. - Gjennom vårt besøk hos Repvåg Kraftlag i slutten av september fikk vi lære en hel del om hvordan det er å drive nettselskap aller lengst nord i landet.

Det sier Runa Haave Andersson, som er rådgiver i sluttbrukermarkedseksjonen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Sammen med tre andre fra NVE besøkte hun Repvåg Kraftlag i slutten av september.

Kraftsystemet her i landet er i endring, og NVE er godt igang med å tilpasse regelverket til de endringene som vil komme.

Referansegruppe. – I denne forbindelse er det viktig at vi reiser ut for å se hvordan nettselskaper av forskjellig type og størrelse arbeider i praksis. Lederen for Repvåg Kraftlag, Oddbjørn Samuelsen, er jo også med i en referansegruppe som skal komme med sine synspunkter til NVE`s arbeid med forskriftsbestemmelser om selskapsmessig og funksjonelt skille, påpeker Runa Haave Andersson.

Tåke i Tromsø. Hun har tidligere ikke vært så langt nord i landet – og klar føling med hvordan værforholdene kan sette begrensninger her oppe fikk de NVE-ansatte da flyplassen i Tromsø ble stengt på grunn av tåke.

Etter opprinnelig plan skulle de ankomme Honningsvåg torsdag morgen, men på grunn av flyforsinkelser ble det ankomst sent torsdag kveld istedet. Så bar det til Havøysund med Hurtigruten tidlig fredag morgen. Her besøkte man blant annet Havøygaveln vindpark.

Værforhold. – Før vi kom hit opp besøkte vi et nettselskap i Bergen. Gjennom vårt besøk her oppe fikk vi til fulle se hvor store forskjeller det er på å skulle drive nettselskap i dette så langstrakte landet. Vi fikk godt inntrykk av de lange avstandene her oppe, den spredte befolkningen – og ikke minst så fikk vi vite hva særs harde værforhold har å si for driften i dette området, sier Runa.

Viktige innspill. Hun sier seg veldig godt fornøyd med besøket i nord – og skryter av den vakre naturen som man fikk overvære i vakkert høstvær. - Når vi som myndighet skal tilpasse regelverket de store endringer som kommer, så er det viktig å få flest mulig innspill fra de som arbeider med dette i det daglige; som for eksempel nettselskapene. I så henseende fikk vi konstruktive og gode innspill fra Repvåg Kraftlag, konkluderer hun.

Fra NVE sitt besøk hos Repvåg Kraftlag i slutten av september. Bildet er tatt på Havøygaveln. Fra venstre: Stian Skaalbones (NVE), Stein Bjørgulv Isaksen (RK), Eli Nilsen (RK), Runa Haave Andersson (NVE), Oddbjørn Samuelsen (RK), Jørgen Tjersland (NVE) og Lars Varden (NVE). (Foto: NVE)

KUNDEMAGASIN 2017 REPVÅG KRAFTLAG

3

o

AMS-malere monteres.

Pr. 4. oktober hadde Repvåg Kraftlag montert 1.000 nye AMS- målere.

– All teknologi som brukes i de nye strømmålerne gir langt svakere stråling enn for eksempel en mobiltelefon, sier prosjektleder for AMS, Jonas Johnsen.

Sentrale myndigheter har bestemt at samtlige av de gamle strømmålerne skal skiftes ut med nye automatiske målere.

– Repvåg Kraftlag har hatt automatiske målere siden midten av 2000-tallet, så kundene vil ikke merke noen forskjell hverken på funksjoner eller fjernavlesning. Etterhvert som alle får nye målere blir det gamle fjernavlesningssystemet bygget ned, og derfor er det viktig at vi får byttet alle målerne, sier Jonas.

Informasjon til kundene. Planen er at alle kundene til Repvåg Kraftlag skal ha de nye AMS-målerne innen utgangen av 2019.

– Etterhvert som vi starter montering i de forskjellige områdene vil vi gi informasjon via post og avtale om bytte via SMS. Vi prøver å være fleksible, men mye av utskiftingen må foregå på dagtid. Vi benytter kun egne montører,

som har Repvåg Kraftlags ID-kort. Samtlige montører har gjennomført grundig opplæring og har god erfaring i målebytte, sier han.

Testet. Han opplyser at de nye målerne er av merket Kamstrup og produsert i Danmark. Alle målerne er typegodkjent og testet i henhold til måleinstrumentdirektivet for å sikre riktig måling av forbruk.

– Vi oppfordrer fortsatt våre kunder til å lese av og sjekke forbruk opp mot faktura. Skulle man mistenke at noe er feil, så er det bare å ta kontakt med oss i Repvåg Kraftlag.

Stråling. Johnsen viser til at det har vært en del diskusjon i media om strålefare når det gjelder de nye målerne.

– Vi kan berolige alle våre kunder med at strålefaren er minimal. Overføringseffekten til måleren er 10mW til 500 mW. Til sammenlikning er strålingen fra en vanlig mobiltelefon opp mot 2.000 mW. Måleren stråler kun når den sender målerdata inn, påpeker Jonas.

Kontrollmåling. Han sier at Statens Strålevern har undersøkt strålefaren grundig.

– De har påpekt at all teknologi som brukes i de nye målerne gir svak stråling. Det spiller heller ingen rolle hvor mange ganger i døgnet strømmåleren sender data til nettselskapet, for strålingen er fortsatt svak. Statens strålevern og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil gjennomføre kontrollmålinger fra målerne etterhvert som de installeres i norske hjem, sier Jonas Johnsen.

Her er Christian Thomassen og Sigrid Jørgensen på tur ut for å montere nye AMS-målere. (Foto: Repvåg Kraftlag).

4

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2017

VÆR OBS Sjekk el-anlegget.

Bildet viser de våte, tunge snemass­ ene som flyttet rørgata rundt en meter til siden i mai. (Foto: Repvåg Kraftlag).

snoSkred flyttet rorgata.

Natt til 5. mai i år gikk det et stort sørpeskred i området overfor Repvåg Kraftlags kraftstasjon i Reinelva.

Skredet flyttet rørgata en meter; noe som medførte rundt en måneds stans i kraftproduksjonen.

– I tiden før raset gikk hadde vi mannskaper som drev på med vedlikehold av rørgata i området, og de sa at de ikke følte seg sikre på grunn av mulig rasfare i området. Det har aldri tidligere gått ras i dette området, men natt til 5. mai skjedde det altså, sier daglig leder for Repvåg Kraftlag, Odd­ bjørn Samuelsen.

Tomt rør. Han sier at sørpeskredet skiftet retning omtrent midt oppe i fjellsiden, og skled mot området hvor rørgata til kraftstasjonen går.

– Siden vedlikeholdsarbeid hadde pågått var røret tomt, og når raset kom ble rørgata løftet av festet og flyttet rundt en meter til siden. Magasinet var da fylt opp med vann, sier han. Et dårlig tidspunkt for en driftsstans.

Løftet på plass. – Vi fikk vite at firmaet Ole E. Sønvisen AS i Alta har spesiell kompetanse for arbeid i skredområder, og etter befaring i området rykket firmaet ut med tre maskiner som de fikk opp i den bratte fjellsiden. Ved hjelp av disse ble røret løftet på plass igjen. Rørgata har siden vært kontrollert av både NVE og vårt forsikringsselskap. I juni fikk vi tillatelse fra NVE til å benytte nåværende rørgate i to år framover – inntil vi får skiftet ut de rundt 100 meter med stålrør som det her er snakk om, sier Samuelsen.

Hell i uhell. – På grunn av det som skjedde, så mistet vi rundt en måneds kraftproduksjon ved stasjonen. Rundt halvparten av tapet vil bli dekket av forsikringen. Til alt hell var det ikke folk i området da raset gikk, og vi er selvsagt glade for at det lot seg gjøre å få røret på plass igjen slik at produksjonen kunne fortsette, sier han.

Fire av ti branner starter i det elektriske anlegget, ofte på grunn av at anlegget ikke er dimensjonert for et moderne forbruk. I tillegg mangler ofte overspenningsvern som øker faren for at alle elektriske produkter vi omgir oss med blir ødelagt med overspenning. Be en elektriker ta en gjennomgang av ditt elektriske anlegg. Det er en billig investering i brannsikkerhet for deg og din familie. En titt i sikringsskapet kan gi en pekepinn om hvor gammelt el-anlegget ditt er. Har du de gamle skrusikringene kan det være fare på ferde. De nye automatsikringene kom for 40 år siden, men fortsatt er det over halvparten av norske boliger som sliter med den gamle løsningen. (Kilde: Det lokale elektrisitetstilsynet – DLE).

Feil på el-utstyr.

Dersom et elektrisk apparat eller utstyr oppfører seg unormalt, eller ikke virker slik det skal, må det straks tas ut av bruk. Vær oppmerksom på rare lyder, lukter, synlige skader, høye temperaturer og brune/brente merker. Kontroller også brukerveiledningen for utstyret for å være sikker på at det brukes riktig.

Brukerveiledningen kan også inneholde tips og råd om hva du skal gjøre hvis det oppstår feil. Hvis du føler deg usikker på sikkerheten knyttet til elektrisk utstyr, må du søke råd hos en forhandler av det aktuelle utstyret. Elektrisk utstyr som er defekt må enten repareres av kvalifisert personell eller leveres til gjenvinning hos forhandler eller gjenvinningstasjon.

(Kilde: Det lokale elektrisitetstilsynet – DLE).

Mest utsatt.

Vaskemaskin og tørketrommel utpeker seg i brannstatistikken som de meste utsatte av de elektriske husholdningsapparatene. Det er flere årsaker til dette, men påkjenninger som varme, fuktighet, vibrasjoner og støv/lo er medvirkende faktorer. Bruk derfor disse maskinene kun når du er hjemme og ikke om natten når du sover. Husk også å tømme lo-filteret! (Kilde: Det lokale elektrisitetstilsynet – DLE).

KUNDEMAGASIN 2017 REPVÅG KRAFTLAG

5

TRIVES SOM LARLINGER.

For tiden er det fire lærlingeplasser i Repvåg Kraftlag, samt en i fiberselskapet InfraNord.

- Vi har gjennom mange år høstet positive erfaringer gjennom å ha lær­ linger i bedriften, sier Kim Even Lyder.

Han har i flere år vært faglig ansvarlig for lærlingene.

Til daglig er han avdelingsingeniør for nett i Repvåg Kraftlag. - For å ta inn lærlinger som skal bli montører krever vi at de minimum har tatt elektrofag i to år i videregående skole. En del av de som søker har tre år eller mer. Gjennom utplassering fra skolen, samt deltakelse i LOSA-prosjektet ( Lokal opplæring i samarbeid med næringslivet), hvor elevene går på skole samtidig som de utplasseres til praktisk arbeid i en bedrift, får vi et tidligere inntrykk av en del av elevene, sier Kim Even.

Rekruttering. Når det gjelder inntak av lærlinger har Repvåg Kraftlag egne kriterier som følges. Man vurderer blant annet fravær og karakterer hos elevene, før de eventuelt innkalles til intervju. - Vi har de siste 1012 årene prøvd å ha fire lærlinger hos oss hele tiden.

Mange av de som har vært lærlinger har etter endt lærlingetid fått fast arbeid som montører i kraftlaget.

Lærlingeordningen er dermed også en viktig del av det å rekruttere unge folk til montøryrket hos oss, sier han.

Det er for tiden fire lærlingeplasser i Repvåg Kraftlag, og en i InfraNord. Fra venstre på bildet Kim Even Lyder, som er faglig ansvarlig for lærlingene i Repvåg Kraftlag, samt lærlingene Kenneth Løvland og Stein Ivar Nilsen; som begge er fra Nordvågen.

(Foto: Geir Johansen).

Kun lovlig elarbeid.

6

All utførelse og vedlikehold av elektriske anlegg skal utføres av en virksomhet som er registrert i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sitt sentrale register over virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg. Det er eier av det elektriske anlegget sin plikt å påse at en virksomhet som engasjeres for arbeid på det elektriske anlegget er registrert i DSB sitt register. De som eventuelt engasjerer virksomheter eller personer som ulovlig

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2017

Trives. Stein Ivar Nilsen og Kenneth Løvland er begge fra Nordvågen. De har tatt elektrofag ved Nordkapp maritime fagskole og videregående skole i Honningsvåg.

Stein Ivar begynte som lærling for et år siden, mens Kenneth har vært i bedriften i rundt to måneder. De sier begge at de trives veldig godt med arbeidet, at de lærer mye – og at det er fint å kunne være mye ute i frisk luft og arbeide. Begge sier at de gjerne vil ha arbeid som montører i Repvåg Kraftlag etter endt lærlingetid.

Lærlingetiden er normalt på to og et halvt år.

Ved siden av de to er også Håkon Andre Opgård fra Porsanger og Kevin Samuelsen fra Havøysund lærlinger hos Repvåg Kraftlag. Det arbeider totalt 14 personer som montører i kraftlaget.

utfører installasjonsarbeider vil selv måtte sørge for at eventuelle mangler/feil blir utbedret av en registrert virksomhet. Det lokale elektrisitetstilsynet (DLE) har som prioritert oppgave å følge opp virksomheter og personer som ulovlig utfører installasjonsarbeider.

Dersom du har kjennskap til slike aktiviteter kan du sende inn bekymringsmelding til DLE. (Kilde: Det lokale elektrisitetstilsynet DLE).

tilfredshet med RK. I september / oktober ble en del av våre kunder ringt opp av Kantar TNS som utførte en kundeundersøkelse for Repvåg Kraftlag.

Intervjuene ble gjennomført med oppgitt kontaktperson i husstanden, eller med den som har best kjennskap til strømregningen.

Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge hva dere som kunder mener om Repvåg Kraftlag, og hva som er kraftlagets sterke og svake sider sett fra kundenes side.

I følge undersøkelsen har Repvåg Kraftlag riktig fokus. Kjernevirksomheten fungerer meget bra, målerbytte går i henhold til deres forventninger, og de av dere som henvender seg til kraftlaget blir tatt imot på en positiv og hyggelig måte. De aller fleste av dere som er spurt opplever at Repvåg Kraftlag forstår kundenes situasjon, og setter alt inn på å løse saken dersom dere har problemer.

Det er allikevel verdt å legge merke at en og annen kunde etterlyser mer informasjon.

Fra målingene startet i 2010 og fram til i dag har kundebasen endret karakter ved at stadig flere kunder får bredbånd fra Repvåg

Kraftlag / InfraNord. Det er naturlig at deres informasjonsbehov endres i takt med dette.

Sammenlignet med andre målte energiselskap er dere vesentlig mer fornøyde.

Det som skiller Repvåg Kraftlag mest fra andre selskap er kundenes høye tilfredshet med varslingsrutiner ved brudd og reaksjonsevne ved skade. Dette er trolig viktige årsaker til at dere er så mye mer fornøyde generelt sett (KTI) enn andre strømkunder.

Det overordnede målet for tilfredshet (KTI) ligger stabilt på 76 poeng. Dette er den høyeste KTI vi har målt for Repvåg Kraftlag, og gir uttrykk for at de aller fleste av kundene er meget godt fornøyde med selskapet som nettleverandør. Sammenlignet med andre målte energiselskap ligger tilfredsheten blant Repvåg Kraftlags kunder 11 poeng høyere enn gjennomsnittet, og bare tre poeng under den høyeste KTI Kantar TNS noen sinne har målt blant energiselskap.

KTI: Skår på skala 0 - 100 80 60

67

71

71

75

76

76

40 ÅR 2010 2011 2012 2013 2015 2017

Det er også verdt å legge merke til at kundenes tilfredshet ligger betydelig høyere i dag sammenlignet med 2010 (67 poeng).

Dette kommer til tross for at kundebasen og leveransene skifter karakter ved at andelen bredbåndskunder er økende. Empirisk sett er bredbåndskunder mer krevende å betjene enn tradisjonelle strømkunder.

Kundenes forventningssett er ofte et annet når de henvender seg til leverandøren med spørsmål om bredbånd enn når det gjelder spørsmål om strøm. Årets resultater tyder på at Repvåg Kraftlag håndterer dette på en god måte i forhold til kundene. Blant bredbåndkundene ligger KTI på 78 poeng, blant de ordinære kundene er skåren 73 poeng.

Det ureflekterte inntrykket (78 poeng) av Repvåg Kraftlag er styrken i kundenes overordnede tilfredshet (KTI). Dette er det inntrykket som ofte blir formidlet når det er snakk om selskapet, under lunsjen på jobben eller over hekken til naboen. Mens strømleverandørene på landsbasis har et fall i kundenes tilfredshet fra 2015 (TNS Energibarometer 2. kvartal 2017), ligger tilfredsheten blant Repvåg Kraftlags kunder stabilt i samme periode. Det ureflekterte inntrykket av selskapet er på 78 poeng som er den høyeste skåren som er målt for Repvåg Kraftlag i perioden fra 2010.

Også det reflekterte inntrykket kundene har av Repvåg Kraftlag er meget bra. Det er liten tvil om at de aller fleste av kundene får innfridd sine forventninger (75 poeng, -1), og selskapet er på god vei til å oppfattes som en ideell leverandør (72 poeng, +2). Dette er holdninger som måles etter at kundene har gitt sin vurdering av selskapet på ulike områder som informasjon, kundebehandling, pris, leveringssikkerhet m.m.

Ureflektert tilfredshet med egen leverandør på landsbasis og blant Repvåg kraftlags kunder Repvåg kraftlag

Landsbasis

77

76 74

73

72

71 69

67 64

63

78

69

Tallene viser resultater fra det første spørsmålet KTI er basert på. Mens strømleverandørene på landsbasis får et fall i kundenes tilfredshet det siste året, ligger tilfredsheten blant Repvåg kraftlags kunder stabilt fra 2015.

2010 2011 2012 2013 2015 2017

KUNDEMAGASIN 2017 REPVÅG KRAFTLAG

7

21. juni kom planen for utnyttelse av kraftkilden i Repvågvassdragene

1925

Det første lysanlegget tas i bruk i Norge, på Lisleby Brug ved Fredrikstad. En liten dynamo, drevet av olje, ga lys til to buelamper.

1920

1897

1891

Hammerfest blir første kommune som får vann­drevet kraftverk.

Honningsvåg Electrisitetsverk stiftes. Verket var et motordrevet likestrømsanlegg på 150 hk.

Det var begrenset hvor mange verket kunne nå, og Storbukt fikk ikke strøm.

SE TV VIA NETT

Eli Nilsen holder her opp en faktura fra Repvåg Kraftlag. Fra i sommer skal imidlertid strømregningen som folk får betales inn til Ishavskraft. Det dreier seg kun om annen adressat og annet kontornummer, og innebærer ellers ingen forandringer for kundene.

(Foto: Geir Johansen).

– Gjennom å bestille en litt raskere fiberlinje hos oss kan folk nå heller se TV via nettforbindelsen; istedet for via de tradisjonelle – og dyrere – TVløsningene med bokser fra for eksempel Canal Digital, Viasat og andre. Det sier daglig leder for InfraNord AS, Nils Roger Pettersen.

– Teknologiutviklingen har gjort det mulig å kople opp internettforbindelsen mot TV. En person alene trenger en hastighet på 30 Mbit/s for problemfritt å kunne se programmer og filmer fra NRK; som ikke koster noe å se på.

Om man betaler mindre månedlige beløp til enten Netflix, Viaplay eller TV2 Sumo har man et veldig bredt tilbud av filmer, sport og annet. Dersom flere personer i en husstand ser samtidig, så trenger man en hastighet på 50 Mbit/s. Uansett om man betaler rundt 100 kroner mer i måneden for en raskere linje fra oss i InfraNord, så vil jeg hevde at man kommer langt billigere ut enn gjennom kjøp av tilkoplingsbokser for TV. Og – man får et minst like godt utvalg av filmer og programmer man kan se på, sier Nils Roger Pettersen.

regning fra Ishavskraft.

Folk som gjennom mange år har vært vant til å få strømregning fra Repvåg Kraftlag fikk i sommer istedet regning fra Ishavskraft. Administrasjonssjef Eli Nilsen i Repvåg Kraftlag forklarer hvorfor.

NVE har innført nye regler som gjør at alle kunder, uansett hvilken strømleverandør de benytter, heretter skal kunne betale strøm og nettleie på en og samme faktura.

– Dette skal forenkle betaling og oversikt for den enkelte kunde, og være bedre for reell konkurranse innen strøm-markedet, sier Eli. Nytt kontonummer. Mens Repvåg Kraftlag står som eier av nettet og

8

produserer strøm, så tar Tromsøselskapet Ishavskraft seg av selve salget av strømmen. På faktura som folk nå får fra Ishavskraft, så står pris på nettleie og strømforbruk presisert; akkurat som på tidligere fakturaer. Mens man tidligere innbetalte til kontonummeret til Repvåg Kraftlag betaler man nå inn til nytt kontonummer – nemlig Ishavskraft sitt.

Noen spørsmål. – Førte endringen i sommer til forvirring blant kundene?

– Vi fikk jo noen spørsmål, men når vi forklarte endringen var ikke dette noe problem for folk. Det er jo ikke snakk om noen endring av prisene. Det har vært sånn at enkelte av våre kunder; spesielt eldre folk, har kommet innom Repvåg Kraftlag i Storgata for å betale strømregningen. Det kan de ikke lenger gjøre – men vi er selvsagt behjelpelig med å sørge for at betalingen skjer slik den skal, sier Eli Nilsen.

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2017

Det lar seg nå gjøre å se TV via nett - dersom man har ei rask nok fiberlinje. (Foto: Geir Johansen).

Ny i InfraNord.

Fra 1. januar tiltrer John Anders ­Linnerud som ny driftssjef for InfraNord i Pors­anger og Måsøy. Linnerud; opprinnelig fra Biri på Østlandet, har elektronikkutdannelse, samt et års befalskole. Han har arbeidet ti år i Forsvaret og har mange års praksis fra Relacom og Arctic Elektro.

– Gjennom mitt virke i disse to firmaene har jeg arbeidet mye med fiber. InfraNord er et selskap som er inne i en spennende utvikling; ikke minst faglig, så jeg ser fram til å begynne i stillingen, sier ­Linnerud, som vil ha kontorsted i Havøysund.

Formannen i kraftverkkomiteen, Christian Tuv, melder at komiteen kan anbefale Finnmark fylkes elektrisitetsforsynings forslag om et «Kjelvik Kraftverk». Navnet ble senere endret to ganger.

Dugnad gav strom.

I løpet av seks hektiske helger ble det tilsammen arbeidet rundt 2.700 timer dugnad av hytte-eiere i Porsangvika. (Foto: Jorid Walsøe Sandmo).

1948

1947

1938

Kraftverk-komiteen nedsettes i Kjelvik kommune. Ledet fram til stiftelsen i kraftlaget 10 år senere.

Repvåg Kraftlag AL stiftes. Konstituerende møte den 2. mai. På innkallingen sto det «Ytre Midtfinnmark Kraftlag AL», men dette ble endret like før møtet.

Rundt 2.700 timer med dugnads­arbeid fra hytteeiere i Porsangvika har sørget for strøm til 25 hytter i området. – Kjempe­innsats fra hytte­folket! fastslår Terje Sandmo.

Han er leder for Porsangvika hytteforening.

– Vi arbeidet tilsammen seks dugnadshelger, og det kunne bli opptil 11 timers arbeidsdager på lørdager. Vi organiserte arbeidet godt; blant annet med eget kokkelag for dugnadsgjengen. I snitt var vi vel 25-30 personer som stilte til dugnad disse helgene i høst, sier Sandmo.

– Totalt var det nok mellom 80 og 100 personer som deltok i dugnadsarbeidet, sier driftsjef Victor Jensen i Repvåg Kraftlag.

Han sier at planene om å føre fram strøm til hytter i Porsangvika ble mer aktuelle når Telenor sin basestasjon i området fikk strøm.

– Fra kraftlagets side har vi planlagt dette i tre år; før selve arbeidet ble igangsatt, sier Victor.

Dugnad for kr 600.000. Han opplyser at det er gravd rundt 4.400 meter med grøft og lagt 5.500 meter med kabel som skal gi strøm til 25 hytter i Porsangvika. Prosjektet var i utgangspunktet kostnadsberegnet til rundt to millioner kroner.

Hver av de 25 hytteeierne har lagt ut kr 50.000, og får penger tilbakebetalt etter hvor mye dugnad man har vært med på.

– Vi har beregnet at det ble utført dugnadsarbeid for rundt kr 600.000 i løpet av de seks helgene i høst, sier Victor.

Han understreker at folk fra kraftlaget har vært til stede når alt av elektrisk arbeid skulle utføres.

– Vi har selvsagt ført nøye kontroll med at alt av arbeid er utført etter forskriftene, sier han. Victor Jensen sier at det også tidligere har vært utført dugnadsarbeid når hytte-eiere har ønsket strøm. Det har skjedd både i Russelvdalen og på Repvågstranda for noen år siden, opplyser han.

KUNDEMAGASIN 2017 REPVÅG KRAFTLAG

9

DEN SISTE ELEKTROMASKINISTEN. Gjennom sitt eget firma har Jan Erik Henriksen de siste årene drevet med rensing av høyspenttrafoer – blant annet for Repvåg Kraftlag. Den hendige 71-åringen er tilbake på gamle trakter. Han var den siste elektromaskinisten ved Repvåg Kraftverk.

Den lokale avdelingen av Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund stiftes i lysverkbrakka i Honningsvåg.

1953

Honningsvåg forsynes med strøm fra hjelpemaskineri fra den tyske slagkrysseren «Tirpitz».

1951

1951

1950

Arne Østensen blir driftsbestyrer for Repvåg Kraftlag, etter å ha vært bestyrer for Honningsvåg Elektrisitetsverk siden 1947.

Kraftsstasjonen på Repvågstranda er ferdig med sitt første byggetrinn.

Når «KRAFT» møter ham er han i ferd med å legge forholdene til rette for montering av varmepumpe i det tidligere kafebygget ved det nedlagte fergeleiet i Kåfjord.

Han har kjøpt bygningen, og drevet med omfattende opppussingarbeid. - Jeg må hele tiden ha noe å holde på med, greier liksom ikke å bare sitte i ro, til tross for at jeg har vært pensjonist i flere år nå, sier han.

Tidlig interesse. Jan Erik Henriksen er født og oppvokst i Trondheim. Han vet ikke helt hvorfor han i ung alder begynte å interessere seg for alt som hadde med elek­ trisitet å gjøre: - Det var bare noe som kom til meg. Vi lærte jo litt på skolen, men jeg ville sette meg inn i hvordan strøm ble til, hvordan den ble overført; ja hvordan det hele virket. 14 år gammel fikk jeg følge med på en del av det som skjedde på verkstedet til elektro-firmaet Carlleif og Lefstad i Trondheim. Det var på den tiden Trondheim by gikk over fra å bruke 150 til 220 volt, og en hel del utstyr måtte bygges om. Jeg fulgte interessert med og sugde til meg lærdom, forteller han.

Til sjøs. Skolegang forøvrig fant han ikke så veldig interessant, så han fikk omsider foreldrene til å gi ham tillatelse til å reise til sjøs som 15-åring. - Sjølivet lokka, og det var jo ikke bare dette med strøm jeg var nysgjerrig på. Vi gikk med fraktebåt mellom Liverpool og havner i Middelhavet. I havnene var det selvsagt en hel del å oppleve for en ung mann, og jeg legger ikke skjul på at det av og til kunne gå litt vilt for seg.

Oppdrag. - Det var ikke egen elektriker ombord i båten, så chiefen tok seg av sånt. En gang da vi lå i havn i Liverpool fikk han ikke ei vinsj til å fungere. Jeg spurte om han hadde sjekka motstandene? Det viste seg at de hadde brent opp. Jeg sa at jeg hadde studert tegninger over hvordan sånt fungerte, og vi fikk reparert vinsjen. Etter det fikk jeg mindre oppdrag når det ble trøbbel med det elektriske ombord – og jeg fikk overtidsbetaling for den tiden jeg holdt på med å reparere.

Elektriker. Han sier at aldersgrensen den gang for å være elektriker ombord var 21 år, men at han fikk dispensasjon for å begynne som elektriker da han var 18. - I rederiet hadde de oppdaget at jeg virkelig kunne en del om dette med elektro, så de valgte å ansette meg.

Når to av rederiets båter møttes i Middelhavet hendte det at jeg ble satt ombord i den møtende båten – for å være ombord der til noe det var feil med var fikset. Jeg fikk også tilbud om å begynne som reisende elektriker – å arbeide ombord i forskjellige båter. Men da ble jeg innkalt til militæret.

10

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2017

Jan Erik Henriksen var den siste elektromaskinisten ved Repvåg Kraftverk.

Etter mange år i Trondheim er han tilbake på gamle trakter. Ikke minst lokker den vakre naturen ham hit opp. Han pusser nå opp det tidligere kafebygget ved det nedlagte fergeleiet i Kåfjord, som han har kjøpt.

(Foto: Geir Johansen).

KUNDEMAGASIN 2017 REPVÅG KRAFTLAG

11

Kraftlagets egen båt, «Loma», kondemneres. Båten ble innkjøpt i 1951.

1970

Første helikopterbefaring av linjene.

1968

1966

1956

Kraftverket på Repvågstranda settes i drift.

Vannkraftalderen er kommet for alvor.

Administrasjonsbygget i Storgata står ferdig. Merkbar forskjell fra den spede starten i Kolstadbygget, der man disponerte i underkant av 300 m2.

Elly fra Repvåg. Det hadde imidlertid skjedd noe som skulle lede Jan Erik Henriksen helt andre veier enn han til da hadde forestilt seg. Mens han arbeidet som elektrikervikar for Nordenfjeldske rederi ombord i flere av Jarl-båtene hadde han møtt på ei ung og fager messepike. Navnet hennes var Elly Hansen, og hun kom fra Repvåg i Finnmark. Da Jan Erik havnet i militæret var Elly blitt gravid, og datteren Sissel ble født i 1967.

alltid det var like lett å få tilsendt nødvendige deler.

Etter at Gustav ble syk og måtte slutte i arbeidet ble jeg alene som elektromaskinist. Da måtte jeg trø til – også med fiksing av det mekaniske som hadde med turbinene å gjøre. Men jeg hadde god kontakt med folk på verkstedet i Sørumsand som produserte turbiner på vegne av Kværner. Det ble ofte lange telefonsamtaler dit – før jeg fikk det hele til å fungere igjen.

Hos Gunnar Dyrstad. – Etter endt militærtjeneste skaffet vi oss en Volga og kjørte nordover. Vi ble tatt vel imot av Elly sine foreldre på Repvåg, Elise og Hedley Hansen. Som 20-åring hadde jeg endelig fått tatt utdannelse som elektriker, og jeg fikk arbeid hos Gunnar Dyrstad i Honningsvåg. Jeg installerte strøm på skolen i Repvåg, og i huset til Harry Hansen.

Steinulf Isaksen fra Repvåg Kraftlag kom for å kontrollere at arbeidet var ordentlig utført, og han hadde ingen merknader.

Automatisering. Så kom tiden for – automatisering.

Jan Erik hadde arbeidet som elektromaskinist ved Repvåg Kraftverk i sju år. Nå ville det ikke lenger være behov for slik bemanning som før, da instrumentene ved kraftverket heretter skulle fjernstyres fra Honningsvåg. - For mitt eget vedkommende kan man trygt si at automatiseringen kom i form av et smell. Jeg og noen andre fra kraftlaget skulle frakte nytt utstyr til kraftverket med snøscooter da lina til sleden med ett rauk av,

For mitt eget vedkommende kan man trygt si at auto­matiseringen kom i form av et smell. Jeg skulle frakte nytt utstyr til kraftverket med snøscooter da lina til sleden med ett rauk av, og jeg fikk stålkroken rett i kjeften!

Bygde hus. – Jeg bygde selv hus til meg og familien.

Det sto litt for seg selv, det huset. Så jeg fikk først beskjed fra Arne Østensen i Repvåg Kraftlag om at jeg selv måtte bekoste stolpene som ville gi strøm til mitt hus. «Om alle hadde bygd så avsides som du, så hadde kraftlaget gått konk», sa Østensen til meg.

Men – det ordna seg. Kraftlaget satte opp stolper, og jeg fikk strøm i nyhuset.

Elektromaskinist. Repvåg Kraftverk ble satt i drift i februar 1953. Det er installert to turbiner på tilsammen 5,6 MW. Kraftverket utnytter et fall på 170 meter fra Ørretvatnet til havnivå. - Jeg leste annonsen hvor det sto at man søkte etter elektromaskinist til kraftverket. Jeg sa til kona at jeg ville søke på stillingen, men at jeg ikke hadde noen tro på at jeg ville få den; spesielt etter min disputt med Arne Østensen om de stolpene...Så ble jeg bare ansatt! Det viste seg også fort at jeg og Arne Østensen ble de beste venner.

Godt samarbeid. – Jeg hadde jo ingen erfaring med turbiner, men her fikk jeg god hjelp av Gustav Gustavsen (far til skribenten John Gustavsen, red anmrk.), som hadde vært maskinist her i flere år.

Vi to samarbeidet godt, og jeg fikk etterhvert gode kunnskaper om forholdet mellom det mekaniske og det elektriske. Jeg likte arbeidet ved kraftverket. Det hendte selvsagt at det oppsto feil, og det var ikke

12

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2017

og jeg fikk stålkroken rett i kjeften! Jeg mistet mesteparten av tennene, og i Honningsvåg ble jeg grundig undersøkt av både lege og tannlege. «Har du ikke veldig ondt...? undra de begge. Men da sa jeg at han Hedley; far til kona mi, hadde tatt bort smertene.

Han kunne sånt.

Pensjonist. Han sluttet i Repvåg Kraftlag og flyttet med familien til Valdres, hvor han fikk arbeid som elektromaskinist der. Etter det flyttet familien til Trondheim, hvor Jan Erik Henriksen arbeidet i 12 år som overmontør i Trondheim Energiverk. Han pensjonerte seg som 64-åring i 2010. Nå tar han seg tid til å nyte pensjonistlivet. Han viser stolt fram et foto av den 17 meter lange tyske schnell-båten han og familien flittig benytter til turer.

Tilbake. Men – så må han hit opp igjen; i perioder. Min kone har jo sine røtter her, og Repvåg og området rundt ble jo til en viktig del av livet mitt; også når det gjelder det yrkesmessige. Til tross for at det var en del utfordringer, så ser jeg med glede tilbake på de årene jeg arbeidet ved Repvåg Kraftverk. Det arbeidet mange fine folk i kraftlaget der på den tiden, og flere av dem har jeg ennå kontakt med. Og – interessen for elektro har jeg selvsagt fortsatt. Det har jo skjedd så mye nytt, og det er jo ikke bare-bare å skulle holde seg oppdatert på alt. Men jeg prøver, etter beste evne.

Sånn som jeg forresten alltid har gjort.

Ny 66 kVlinje SmørfjordHavøysund settes i drift.

1980

Repvåg kraft­­stasjon fjern­styres.

1976

Ny 66 kV linje SmørfjordStorbukt settes i drift.

1976

1974

1972

Elektronisk databehandling tas i bruk på abonnementsregningene.

Regnskap, avlønning og tekstbehandling utføres på datamaskiner.

Etter at flerbrukshallen i Honningsvåg endelig har fått skikkelig isolasjon, så åpnes det for helt nye bruksmuligheter vinterstid.

Varme til idrettsfolket.

Arbeidet med å isolere flerbrukshallen ble igangsatt i juli, og i slutten av august sto en ferdig isolert hall klar – blant annet for avviklingen av hallens aller første dansegalla i september. Repvåg Kraftlag gikk inn med et tilskudd på 500.000 kroner til isoleringsarbeidet; som totalt kostet rundt 3,5 millioner kroner.

Også vinterstid. Ole Dyrstad i Ht&IF- Alliansen; som har stått for byggingen av flerbrukshallen, sier seg svært godt fornøyd med at hallen nå er blitt isolert. - Nå slipper vi å hakke tenner når høstmørket kommer og dagene blir kaldere. Med isolert hall kan vi også benytte den til mye idrettsaktivitet vinterstid; noe som betyr en masse – ikke minst for de mange unge som benytter hallen, sier Ole Dyrstad.

Garderober. Da hallen ble bygd i 2010 gikk Repvåg Kraftlag inn med et tilskudd på en million kroner. En betingelse fra kraftlagets side var at vi forlenget hallen med ti meter. I dag er jeg glad for at vi gjorde det, for det har gitt oss mulighet til å bygge garderober og kjøkken – noe som betyr mye for den samlede trivselen i hallen, sier Ole Dyrstad.

Trinnvis utbygging. Repvåg Kraftlag bevilget også 350.000 kroner til garderobedelen. Neste skritt i utbyggingen er en gymsal – som skal ligge over garderobedelen. - Ut fra økonomiske hensyn, så er vi avhengig av å foreta en trinnvis hall-utbygging.

Uten støtten vi har fått fra Repvåg Kraftlag og fra flere næringslivsaktører i kommunen, så hadde denne hallen ikke blitt en realitet. Ut fra dette vil jeg uttrykke stor takknemlighet på vegne av HT&IF- alliansen, sier Ole Dyrstad.

Endelig er flerbrukshallen i Honningsvåg isolert – noe som betyr at hallen kan benyttes i langt større grad om vinteren. På bildet ser vi arbeidere fra det finske firmaet «Best Hall», som sto for isoleringen. Fra venstre: Peeter Sepp, Lauri Maasikas, Ole Dyrstad (HT&IF Alliansen) Esa Keskitalo og Rene Dispuu. (Foto: Geir Johansen).

Dugnadsarbeid. Han håper at gymsalen kan stå ferdig i løpet av 2018. Den vil koste mellom fire og fem millioner kroner. - Med gymsalen på plass vil vi ha en flerbrukshall av god kvalitet her i Honningsvåg! Fastslår Ole Dyrstad – som også vil takke de mange som har nedlagt en masse med dugnads­ arbeid gjennom flere år i flerbrukshallen.

KUNDEMAGASIN 2017 REPVÅG KRAFTLAG

13

Hydros vindpark Havøygavelen idriftsettes.

2004

Igangsetting av full utbygging av TVK – toveiskommunikasjon.

2002

Ny 66 kV-linje settes i drift mellom Smør­ fjord og Storbukt.

2002

1897

1999

1986

Knut Valle blir elverksjef.

Oddbjørn Samuelsen blir elverksjef.

Brann i en trafostasjon kan medføre millionutgifter for et kraftlag. Det fikk Repvåg Kraftlag erfare, da det oppsto brann i Smørfjord trafostasjon i november i fjor.

BRANN I TRAFOSTASJON.

Den 20. november 2016 oppsto det brann i kontrollrommet til Smørfjord trafostasjon.

– Vi fikk melding via brannanlegget og var raskt til stede. Det var ikke åpne flammer, men en ulmebrann med mye røyk. Brannvesenet kom med røykdykkere, og vi fikk slukket brannen, sier nettsjef Stein Bjørgulv Isaksen.

Gass. Men da hadde allerede mye skade skjedd.

Når PVC brenner dannes det en saltsyregass som er svært skadelig både å puste inn, og for elektriske komponenter, som for eksempel kretskort.

Det ble nødvendig å hente inn et spesialfirma for å vaske ned alt av elektrisk utstyr, og i tillegg måtte vi vaske ned selve rommene som hadde blitt utsatt for mye røyk, sier Stein Bjørgulv.

Linjevern sviktet. Han sier at brannen oppsto i kontrollrommet.

– Kort tid før brannen oppsto hadde vi imidlertid noen kortere strømbrudd. Det kan ha oppstått overspenninger som resulterte i brannen, sier han. Så i februar oppdaget man at linjevern; som skal melde ifra om når feil oppstår, ikke fungerte som det skulle i trafostasjonen; etter all sannsynlighet som følge av brannen.

– Dette ble oppdaget ved at linjevernerne ikke løste ut som de skulle ved feil ute i nettet, og dermed ble hele forsyningsområdet mørklagt. Vi mistet da også muligheten til å få indikasjoner om hvor feilen var, sier han.

Bildet øverst er fra arbeidet med å renovere Smørfjord trafostasjon etter brannen i november i fjor. Bildet nederst viser skader etter brannen. (Foto: Repvåg Kraftlag).

Kuttet strømmen. – Strømmen var borte i fire timer mens vi arbeidet hektisk. Dette strøm­ bruddet fører til at vi får millionkostnader ut fra den såkalte Kile-ordningen NVE har innført. Den går ut på at vi må redusere nettleie til kundene siden vi har påført dem ulemper som følge av strømbrudd.

Millionkostnader. Stein Bjørgulv sier at det langvarige strømbruddet ut fra dette vil koste Repvåg Kraftlag rundt fem millioner kroner.

– I tillegg har vi brukt mellom 2,5 og tre millioner kroner på å skifte ut alle vernere og ellers oppgradere trafostasjonen; blant annet med automatisk brannslokkinganlegg spesiallagd for slike stasjoner, sier han.

Repvåg Kraftlag er forsikret mot brann, men det er pr. i dag uvisst hvor stor andel av utgiftene forsikringsselskapet vil dekke.

14

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2017

Ny 22 Kv linjen fra Sne­ fjord til Havøysund som erstatter linja fra 1956.

Foto: Erik Lingjærde

Vårt musem i Storgata 5 åpnes av Jonas Gahr Støre.

2014

Repvåg Kraftlag endrer selskapsform fra andelslag til samvirkelag.

2014

Innflyttning i nyrenovert admimistrasjonsbygg i Storgata 5.

2010

2010

2008

Repvåg Kraftlag er 60 år.

Det skal solid stolpemateriale til for å holde stand mot værforholdene i området ved Sortvikhøyda, hvor den nye høyspentlinjen, som Repvåg Kraftlag har montert, går. På bildet nettsjef Stein Bjørgulv Isaksen (til venstre) og driftsingeniør Kim Even Lyder ved en av stolpene. (Foto: Geir Johansen).

Strom til n y tunnel.

Repvåg Kraftlag var først ute med å igangsette arbeid i forbindelse med den nye Skarv­ bergtunnelen, som skal stå fer­­dig i 2021. Siden i sommer har ar­bei­­det med å sørge for strømforsyning til tunnelen pågått.

I slutten av juli var Repvåg Kraftlag i gang med stolpereising i området ved Sortvikhøyda. - Her kan det være særs værhardt; spesielt når vinden står på fra nord-vest om vinteren. Før vi legger linje samler vi inn forskjellige data om vær og klima i det aktuelle området fra Meteorologisk Institutt – og vi tar disse data med når vi skal finne fram til egnet materiale for linjen, sier nettsjef Stein Bjørgulv Isaksen i Repvåg Kraftlag.

Solide stolper. Han og driftsingeniør Kim Even Lyder viser fram de særs solide stolpene som skal reises i området. Stolpene er rundt 40 centimeter i diameter, og de graves mellom to og en halv og tre meter ned i bakken. - Rent generelt bygger vi mer solide strømlinjer enn tidligere; fordi det er kommet nye retningslinjer for slik bygging fra sentralt hold. Disse er fastsatt ut fra andre værforhold som følger av endringer i klimaet, sier Stein Bjørgulv.

Ny tunnel. E 69 skal altså bygges om for å fjerne et rasfarlig parti på veien til Nordkapp, samt få en ny tunnel som tilfredstiller dagens krav. Den nye Skarvbergtunnelen blir 3470 meter lang, og hele veiprosjektet omfatter ei strekning på 6.800 meter.

Byggeoppdraget skal ut på anbud i begynnelsen av 2018, og anleggsstart beregnes til kommende vår. Totalt er prosjektet kostnadsberegnet til 800 millioner kroner, ifølge Statens Vegvesen.

Strømforsyning. Men – ingenting av dette kan bli realitet dersom man ikke får ny strømforsyning. Det monteres ny høyspent­ linje fra Storvikhøyda til Fløytvika, og like ved E69 i Fløytvika oppføres en ny transformatorstasjon. Stasjonen skal etterhvert gi strøm både til Skarvbergtunnelen og til eksisterende rassikringstunnel nord for Fløytvika. Det blir også montert jordkabel langs E 69; både i nordlig og sørlig retning.

I tillegg skal det monteres ny fiberlinje for datakommunikasjon fra Smørfjord til Skarvbergtunnelens sørside. Alt dette arbeidet står Repvåg Kraftlag for. Kraftlaget har engasjert underentreprenørene Løvland Transport, Varanger kraft entreprenør, Jacobsen Elektro og Ulf Kivijervi i forbindelse med arbeidet.

Fra 1968. Det har gjennom flere år vært ytret ønske fra politisk hold i både Nordkapp og Porsanger kommuner om å få bygd ny Skarvbergtunnel. Veien med tunnel er fra 1968, og veien er rasutsatt både sommer og vinter. Den nåværende Skarvbergtunnelen er trang, og oppfyller ikke dagens sikkerhetskrav til tunneler. Statens Vegvesen opplyser at den nye veien får en veibredde på 8,5 meter. Den vil dels være en ombygging og utbedring av dagens vei – mens 1.200 meter av nyveien vil gå gjennom helt nytt terreng.

Det skal også anlegges rasvoller. Den nye tunnelen vil få egen gang- og sykkelvei, som vil være fysisk atskilt fra kjørebanen.

KUNDEMAGASIN 2017 REPVÅG KRAFTLAG

15

Geir Inge Hansen (51) kunne i januar i år feire at han har arbeidet i 30 år i Repvåg Kraftlag. Etter å ha tatt utdanning innen elektro begynte han som lærling i Repvåg Kraftlag i 1987. To år senere tok han fagbrev som montør. Geir Inge sin bror, Ståle Hansen (45), arbeidet i Kystverket da han tok fagbrev som montør. I 1998 begynte også han å arbeide i Repvåg Kraftlag, og i årene som har gått har de to brødrene samarbeidet tett.

Montorbrodrene i Havoysund.

Montør Geir Inge Hansen har opplevd å bli blåst overende av orkan oppe på Kvalvikfjellet ved Havøysund en uværsdag i februar. Det forhindrer ikke at han er like glad i arbeidet sitt i Repvåg Kraftlag.

Strømbrudd. – Ja, hvordan er det egentlig å være montører for Repvåg Kraftlag; som opererer i et av de mest værharde områdene i landet? Når det blir strømbrudd, og det er uvær og svarteste vinter; når noen må dra ut til Ingøy, Rolvsøy, Måsøy for å rette opp feil på strømnettet? De to brødrene Hansen i Havøysund har solide kunnskaper om dette.

I båten. Jeg møter dem en skinnende blank sommerdag idet de skal ut på oppdrag. Repvåg Kraftlag har kjøpt en RIB – en båttype som både er solid og stabil; godt egnet til de oppdrag som Geir Inge og Ståle Hansen skal utføre i forbindelse med arbeidet sitt. Det blåser flau bris når vi legger ut fra moloen i Havøysund med kurs mot Reinøy. Bølgene slår lett mot baugen, og sola kommer frem. Det er en flott tur, med utsikt til så vakkert landskap.

Turen tar rundt en halv time, og Geir Inge går fram på baugen for å inspisere anodeanlegget (som er en korrosjonsbeskyttelse av høyspent sjøkabel) i fjæra ved Reinøy. Alt later til å være i orden.

Burstad. Turen går videre over til fastlandet. Noen gamle, ubebodde hus dukker med ett opp. Og – der står det tydeligvis en trafostasjon. Det nå fraflyttede stedet Burstad ligger inne i en lun lagune midt oppi det som ellers stort sett er steinrøys. Ei falleferdig kai forteller om at fiske en gang var viktig livsgrunnlag for folk som bodde her.

– Vi har hatt brudd i den trafostasjonen vinterstid. Da kan det by på problemer å ta seg inn her, om været viser seg fra en ille side, sier Geir Inge.

Kvalvikfjellet. Været ja. Å arbeide som montør i Repvåg Kraftlags Havøysundavdeling innebærer at man får en hel del med - været å gjøre. Etter at de to har inspisert og sjekket det nødvendige går båtturen tilbake til Havøysund. Da passerer vi blant annet Kvalvikfjellet; et av de aller mest værharde stedene i området. Her oppe har Forsvaret en basestasjon med link til Honningsvågfjellet som selvsagt må ha strøm, og her oppe forårsaker gjerne været at det blir feil som krever innsats fra montører.

16

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2017

Orkan. Geir Inge forteller: - En februardag i fjor oppsto det feil på anlegget oppe på fjellet, og det ble nødvendig å ta seg dit. Vindmåleren på Havøygavlen viste styrke 32. Men Kvalvikfjellet ligger 100 meter høyere, så jeg antar at vindstyrken var på 40 eller mer. Orkan. Eneste måten å ta seg opp dit er til fots – rundt 350 høydemeter. Ryggsekken du må ha med veier ofte 35-40 kilo med alt nødvendig utstyr. Vinden var så sterk at jeg måtte krype de siste 100 meterne. Oppe på toppen ble jeg rett og slett revet overende av den sterke vinden, jeg trillet bortover skaresneen dit vinden tok meg.

Inntil bøygene på stolpeskoene jeg hadde i sekken faktisk huka seg fast bak en stein og jeg stanset liggende på bakken.

Gleden. Begge de to brødrene har lang erfaring i å arbeide ute i all slags vær – og de snakker begge med ydmykhet og varme om det arbeidet de utfører.

– For oss begge er det viktig å sørge for at folk snarest mulig får strømmen tilbake når det oppstår strømbrudd. Vi vet jo alle hvor avhengige vi er blitt av strømmen i dag, til oppvarming og lys, til radio, fjernsyn, internett. Derfor står vi gjerne på litt ekstra – for at folk skal få strømmen tilbake. Selv om det nå er dårlig vær. Vi vet hva vi skal gjøre av arbeid, og vi vet hvordan vi må innrette oss sikkerhetsmessig i forhold til været.

Det som betyr aller mest for oss; det er å se den gleden og takknemligheten som folk uttrykker når vi har rettet feilen. Det gjør oss ofte rørt, å se at vi har utført arbeid som betyr noe for innbyggerne her, sier Ståle.

Ute . Begge sier at de liker arbeidet sitt svært godt.

– Vi liker begge å få brukt kroppen; kreftene våre. Det er jo bare sunt, spesielt når man begynner å komme godt opp i årene, sier Ståle, og nikker mot broren sin. Begge de to brødrene har et vell av humor og latteren sitter løst på den fine båtturen denne vakre sommerdagen.

I øykommunen Måsøy er det nødvendig å tilbringe mye av tiden i båt, når man er montør i Repvåg Kraftlag. Ståle Hansen (til venstre) og Geir Inge Hansen vet hva det handler om. De har vært på havet med ti meter bølgehøyde vinterstid. (Foto: Geir Johansen).

Vi er jo priviligerte, fordi vårt arbeid består i å være så mye ute. Jeg vil anta at kun rundt en prosent av arbeidstiden vår tilbringes inne på et kontor.

Godt arbeidsmiljø. RIB`en ligger godt på sjøen inn mot Havøysund. Båten; som nærmest er helt åpen, men har en kalesje, er et viktig arbeidsredskap for Ståle, Geir Inge – og de to andre montørene som arbeider ved Havøysund-avdelingen.

– Jeg kan ikke få skrytt nok av de vi arbeider sammen med her. Det er unge, flinke folk. Vi har også mye samarbeid med flotte folk ved de andre avdelingene i Repvåg Kraftlag. Vi har bare et veldig godt arbeidsmiljø, sier Geir Inge.

Ti meter høye bølger. Når uværet står på som verst, og feil på strømnettet må rettes, så kan det bli nødvendig å ta i bruk større båter. Tidligere kunne man leie flere skyssbåter som gikk i distriktet, men disse er blitt borte med årene. Det er også mulig å benytte redningsskøyta, men brødrene viser til at det i løpet av de siste årene er blitt innført nye regler som begrenser muligheten til å benytte den. Før brukte man også nå avdøde Bernt Salamonsen fra Honningsvåg sin båt i uvær.

– Salamonsen var en svært dyktig mann på sjøen. Han visste hvordan man skulle føre båt i dårlig vær, og han har bistått oss flere ganger når vi skulle ut på oppdrag. En gang gikk vi med ham i nord-vest storm med ti meter høye bølger ut til Ingøy. Da svingte det godt, sier Ståle. (...)

>> KUNDEMAGASIN 2017 REPVÅG KRAFTLAG

17

Lokal kjennskap. Som montører i Havøysund er de også avhengig av frakt av nødvendig utstyr og redskaper langs landeveien. Det kan også by på utfordringer vinterstid. Veien mellom Snefjord og Havøysund kan være stengt i perioder vinterstid. Det hender at snescooter må tas i bruk i forbindelse med montørarbeidet.

– Det er viktig å hele tiden være seg bevisst vær- og vindforholdene her. Både jeg og Ståle er jo født og oppvokst her, vi driver begge med friluftsliv, og ikke minst, så er vi godt kjent med forholdene. Det er viktig å vite om hvor vi kan gå, hvor de farlige skavlene er, hvor sneen kan være utrygg, sier Geir Inge.

Varm mottakelse. Etter en og en halv times båttur er vi igjen tilbake ved utgangspunktet – moloen i Havøysund. Båten fortøyes, og vi går i land. Ståle og Geir Inge snakker om opp­ gaver som venter. Noen for meg uforståelige montør-fagutrykk utveksles. Geir Inge skal på ferie om noen få dager. Ståle venter med ferien til ut på høsten.

– Vi farter jo mye rundt i distriktet, og noe av det aller mest positive med arbeidet vårt er den varme mottakelsen vi får hos folk rundt omkring her. Vi kjenner jo de fleste, og vi bli stadig invitert inn på kaffe, sier Geir Inge. - Ja, på en måte føles det som om vi er en del av en stor familie, her i øyriket vårt. Vi er glade for at vi kan bidra med våre kunnskaper, slik at samfunnet her kan fungere – året rundt, sier Ståle.

I januar hadde Geir Inge Hansen arbeidet i 30 år i Repvåg Kraftlag. - Noe av det aller mest positive med arbeidet vårt er den varme mottakelsen fra folk rundt omkring, sier han. (Foto: Geir Johansen).

- Ja, på en måte føles det som om vi er en del av en stor familie, her i øyriket vårt. Vi er glade for at vi kan bidra med våre kunnskaper, slik at samfunnet her kan fungere – året rundt, sier Ståle. Her setter han kursen mot Reinøy. (Foto: Geir Johansen).

18

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2017

midler tildelt fra RK. Som et samvirkeforetak deler også Repvåg Kraftlag ut utbytte til sine kunder. Utbytte gis av overskuddet fra øvrig virksomhet.

Over­skuddet fra monopoldelen, nettvirksomheten holdes utenfor.

Prosjektet som går ut på å få etablert nytt bunkringsanlegg i Kobbhola i Honningsvåg fikk en tildeling på 250.000 kroner av årets fondsmidler fra Repvåg Kraftlag.

Dette prosjektet fikk den største be­ vilgningen av fondsmidlene som styret i Repvåg Kraftlag SA delte ut denne gangen.

- Vi mener at det å få til et bunkringsanlegg for større båter i Honningsvåg er en viktig sak for hele regionen. Det vil være viktig også for Porsanger som snuhavn, og Måsøy som fiskerikommune Hver høst deler styret i Repvåg Kraftlag ut fondsmidler til samfunnsnyttige formål. Størrelsen på fondet beregnes ut fra kraftlagets årsoppgjør. For 2017 er det delt ut midler på tilsammen kr.1.563.000,-.

60 prosent av midlene går til lag og foreninger, mens 40 prosent går til næringsog samfunnsutvikling. Fordelingen gjøres etter antall medlemmer i samvirket i kommunene Nordkapp og Måsøy, samt deler av Porsanger og Kvalsund.

I år kom det inn rundt 60 søknader.

Det ble tildelt 883.500 kroner til lag og foreninger, og 679.500 kroner til næringsformål.

Søkere

Midlene skal brukes til

Havøysund Røde Kors

Rehabilitere/bygge på foreningshytta

35 000

Havøysund skiklubb

Midler til lysløypetrasè og BMX bane

25 000

Lillefjord grendelag og hytteforening

Oppgradering av klubbhuset

50 000

Ingøy grendelag

Ny varmepumpe og oppvaskmaskin til Storstua

50 000

Måsøy sokn/menighet

Lys på kirkegården

30 000

Havøysund musikkforening

Innkjøp av div utstyr samt utvidelse av kulturtelt

50 000

7. klasse Havøysund skole

Studietur/ekskursjon til Stortinget i Oslo våren 2018

25 000

Havøysund IL

Oppgradering av utstyrbod, salgsbod og sikkerhetsnett

30 000

Havøysund hundeklubb

Benk med bord til treningsområdet vårt i hallvika

Måsøy Mental Helse

Flere lys til utendørs juletre belysning

Elevrådene ved Havøysund skole

Anskaffelse av nye sykkelstativet

12 000

Rolvsøy bygdelag

Bytte av ytterdør/reperasjoner av Gunnarnes kapell

30 000

Nordvågen idrettslag

Utbygging av klubbhuset til NIL

25 000

Nordvågen skole og ungdomskorps

Innkjøp av kjøleskap og sjalusidør til samfunnshuset

10 000

Steinura

Barnebøker med tilleggsprodukter

25 000

U&IL Klippen

Investere i et RG-gulv i gymsalen

25 000

Nordkapp filmfestival

Nordkapp Filmfestival 2018

15 000

Nordkapp barne- og ungdomsfilmfestival

NUFF 2018

10 000

Nordkapp svømmeklubb

Trenerkurs og treningssamling

Laholmen velforening

Bygge stillas

HT & IT fotballgruppa

Norway Cup 2018

10 000

Honningsvåg skole og drillkorps

Innkjøp av nye uniformer

15 000

Nordkapp jeger- og fiskeforening

Nytt bygg ved leirduebane

15 000

Honningsvåg musikkforening

Rekruttering og opplæring av nye medlemmer

15 000

Ungdomslaget Polarfront

Førstehjelpsutstyr og vintertelt

HT&IF turngruppa

Turngrop med heisanordning

25 000

Nordkapp idrettsråd

Etableing av Tuftepark på Rådhusplassen

20 000

HT&IF fotballgruppa

Deltakelse på turneringer for barn og unge

25 000

Klippen futsal v/A. Børvik

Sponsorstøtte 3 års varighet

Nordkapp baptistmenighet

Hoppeslott og aktiviteter på TURN

Stiftelsen Kom og Dans Honningsvåg

Musikkanlegg

Stiftelsen Kom og Dans Honningsvåg

Kurse instruktører

HT&IF håndballgruppa

Deltagelse i Altaturneringa

25 000

Nordkapp alpinklubb

Skifte lys i Nordvågen alpinbakke

10 000

Nordkapp Sjakklubb Ungdom

Deltakelse i sjakkturneringer og innkjøp av materiell

Foreningen Kjelvik

Restaurering av Kjelvik Brygge

Veidnes hytteforening

Diverse prosjekter i Veidnes

Billefjord IL

Oppussing av klubbhus til allmennyttige formål

Porsanger Skytterlag

Modernisering med elektroniske skyteskiver

30 000

Lions Club Porsanger

Helsesportsuka 2018

30 000

Mearrasáme Duodjedállu

Kjøpe 4 nye symaskiner

25 000

Nordkapp Sokn

Støtte til innkjøp av Norsk Salmebok 2013 til Nordkapp menighet og de ulike kirkene i soknet

16 000

Sum

Innvilget

3 500 2 000

5 000 5 000

5 000

5 000 10 000 5 000 5 000

5 000 10 000 5 000 110 000

883 500

Næringssøkere

Midlene skal brukes til

Nordkappregionen havn IKS

Støtte til etablering av tankanlegg / base i Kobbhola

Innvilget

Nordkapp næringshage

Konferanse vedrørende marin forsøpling

20 000

Destinasjon 71 gr nord

Øke kompetansen om kinesere og kinesisk kultur

30 000

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark

Restaurere altertavle i Havøysund

59 500

The North Cape Experience

Bygge hytter, utvide kai og ny flytebrygge

50 000

HHI

Fornyelse Hvåg sentrum

85 000

250 000

Olderfjord turistsenter

Tilrettelegge for almen aktivitet i området

50 000

Sjøsamisk tun

Platting og levegg, rullestolrampe, minikjøkken

35 000

Stabbursnes naturhus og museum

Installasjon av audioguider til fast utstilling

50 000

Nordkapp sokn

Prosjektet Honningsvåg Kirke Sum Totalt søknadssum begge fond

50 000 659 500 1 563 000

KUNDEMAGASIN 2017 REPVÅG KRAFTLAG

19

FOTO: FROKOR / WIKIMEDIA COMMONS

RASOFFERLOKALISERING

PØLSERÅVARE URO TROLLET

LEIE UT TONE PÅ BIL FRA REDSKAP TYRKIA SKALLDYRET

BEHOLDER EKSTRAFØLELSE

BEHOLDER

KROPPSDEL D.Y. HALVAPE

FASENE

STENG

APPARAT

ROM

SLEKTNING TOSK ETTERRETNINGSORG.

BERØMTE

TRYKTE DYREBOLIG

TILLATE

HOVEDSTAD LETT OPPGAVE

HOVEDSTAD

REDSKAPEN

OPP- RUMENSK UNIVERFØRSEL MYNT SELL

HUMRE

BRØD

FARTØYREST

BRYGGE

MEN

NORDKAPPGJEST PLANTEDEL

KARAKTER

KLOK BAKVERKET

2

INSEKT I TILLEGG

UTROP

PLANTE

VINTERTEGN

LEGITIMASJON DØR

REN

TEVLING FUNGERE

PÅFYLL

TEPPE FISK

NORRØN GUDINNE

OPPKOMME SMSLATTER

HAVLYS

DRIKK

ART.

UKJENT

UTROP SPØR

RUTSJE

AKE NYN. PRON.

Elektrisk premiekryssord

PREMIE: Send løsningssetningen til post@rksa.no eller Repvåg Kraftlag, Postboks 454, 9751 Honningsvåg GAVEKORT 6. mars, januar (eller kom innom vårt kontor i Storgata) innen 1. og du er med i trekningen om et gavekort på 500 kroner.

500 kr

Puslespill-sudoku Reglene er som i vanlig sudoku: Tallene 1–9 skal forekomme kun èn gang i hver rad, kolonne og boks (markert med tykke linjer). I puslespill-sudoku har boksene irregulære former.

Løsningssetning: Navn og adresse: Vinneren av premiekryssordet i forrige kundemagasin var Johanne M. Sivertsen, 9710 Indre Billefjord.

Trykkeriservice, Lakselv - Tlf 917 14 953

Elektrisk barnekryss HAUG INGEN ELEKTRISITET

SMERTEROP

KU-LYD

TRILLE

METER

TRESORT

BRODERER

EIE BJØRNEBOLIG PLANTE

LETT REGN

FRA INDIA BLÅSTE

IKKE JEG

FLAGRE RØYK STRØMFØRENDE

MELLOM Q OG S

PÅ INNSIDEN

Oppgavene er laget i Honningsvåg av Nordlige medier AS