Kraft 1 2018

Kundemagasin nr 1 - 2018 REPVÅG KRAFTLAG – ALLTID TILSTEDE PÅ 71 GRADER NORD Facebook Ny infokanal til kundene våre

Skidag og pizza Vi sponset pizza til ski- og akedag

Ekstremvær Beredskap og tiltak for å unngå strømbrudd

Kundesenteret flyttet Nytt og mindre som er mer tilpasset dagens behov

Knut slutter Les om hans 45 år lange karriere

Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef.

Hvis skred hadde tatt begge linjene til Nord­kapp kommune ville vi fått en KILEkostnad på 17 millioner på to døgn og nærmeste landgangsfartøy var 5 døgn unna ...

Repvåg Kraftlag SA er et nettselskap med konsesjons­ område som dekker Nord­ kapp og Måsøy, samt deler av Porsanger og Kvalsund kommuner. Vi har ca. 4.300 nettkunder og overfører 127 GWh til forbrukere, og ca. 110 GWh produksjon fra vind- og vannkraft.

Vi har et godt utbygd fiber­ nett i vårt konsesjonsområde.

Nettet driftes og eies av vårt datterselskap Infranord AS. Kraftlaget har 40 ansatte og holder til i nyrenoverte lokaler i Storgata 5, midt i sentrum av Honningsvåg. I tillegg har også avdelingskontorer i Olderfjord og Havøysund

2

Ansvarlig utgiver av dette kunde­magasinet er Repvåg Kraftlag SA, ved elverkssjef Oddbjørn Samuelsen. Det er laget i sam­arbeid med Geir Johansen som har skrevet sakene. Trykkeri­ service AS i Laks­elv har stått for design og trykk.

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2018

Kontakt oss!

Besøksadresse: Storgata 5, Honningsvåg Postadresse: Boks 454 9751 Honningsvåg Telefon: 78 47 68 00 E-post: post@rksa.no Internett: www.rksa.no

På våre nettsider finner du mye nyttig informasjon, og der finner du også direktenummer og mobilnummer til våre medarbeidere.

LEDER

VAR 2018

VÆR OBS

16. mars vedtok Stortinget at selskaper med færre en 30.000 kunder ikke skal ha krav til funksjonelt skille. Innføring av funksjonelt skille ville medført mer byråkrati og kostnader, både for nettselskapene og kundene.

Når Stortinget kom med et tydelig nei til funksjonelt skille for selskaper med færre enn 30.000 kunder var det en avgjørelse som kommer kundene i distriktene og de lokale energiverkene til gode. Stortingsvedtaket sender et sterkt og positivt signal til alle lokale nettselskaper. Stortinget viser at de har tro på lokale selskaper. Vi skal vise at vi fortsatt er den beste garantisten for et godt og sikkert strømnett, med en beredskap kundene kan stole på ute i distrikts Norge - der mye av verdiskapningen foregår.

DistriktsEnergi og KS Bedrift har sammen jobbet iherdig for å få fremmet saken på Stortinget. Dette viser nok en gang at det nytter å stå sammen om viktige distrikts saker.

En annen viktig sak vi nå skal ha fokus på er KILE ordningen. KILE er et mål på samfunnets kostnader ved avbrudd i strømforsyningen. KILE-ordningen skal bidra til at nettselskapene tar hensyn til slike kostnader i utvikling, utnyttelse og drift av nettet. Når det oppstår et avbrudd reduseres nettselskapets tillatte inntekt med ca. 60 prosent av KILE-beløpet. Insitament for ordningen er å sørge for at vi foretar investeringer som vil redusere feil i strømnettet. Taksameteret starter umiddelbart når en feil oppstår.

Vår utfordring oppstår når været er så dårlig at det ikke lar seg gjøre å dra ut for å rette feil, eller når skredfaren er så stor at alle veier er stengt. Vi har alle friskt i minne påskestengingen av E69 på grunn av ras og rasfare i ca. 7 døgn. Hvis det hadde gått et skred som hadde tatt begge linjene til Nordkapp kommune, ville vårt selskap i løpet av to døgn fått en KILE kostnad på ca. 17 millioner kroner. Når vi vet at vi måtte ha brukt landgangsfartøy for å komme oss til feilstedet, og det nærmeste fartøyet lå 5 døgns seiling unna, skjønner vi at dette ville blitt katastrofalt for Repvåg Kraftlag økonomisk.

Vi har derfor satt i gang en prosess med å få endret ordningen. Dette for at vi ikke blir straffet økonomisk når vi ikke har mulighet til å utføre feilretting grunnet forhold vi ikke styrer over.

I løpet av vinteren har vi befart hele linjenettet vårt, og utbedret feil vi har funnet. Vi har også skiftet ut komponenter som kunne forårsaket feil i løpet av relativt kort tid.

På den nye 22 kV linjen mellom Snefjord og Hestevann er vi i gang med å skifte ut alle isolatorene på bæremastene, samt at vi bygger om alle endestrekk. En stor jobb som planlegges utføres av våre dyktige fagfolk. På dette prosjektet var det dessverre benyttet isolatorer som ikke tåler våre klimatiske forhold. I løpet av 2018 er denne linjen igjen en fullverdig reserve for Havøysund.

Vårt AMS prosjekt ruller videre, og jeg vil takke alle kundene for imøtekommenheten vi opplever. Våre montører føler seg velkommen, og vi holder den oppsatte planen for utskiftingen av hele målerparken. Det gode samarbeidet vi opplever med dere som er våre kunder, gjør at prosjektet blir rimeligere. Dette er positivt for nettleien.

Det er også stor aktivitet i InfraNord. Fiberutbyggingen til Ytre Billefjord er utført. Fiber fra Smørfjord til Hønsa i forbindelse med den nye Skarbergtunellen er under utførelse. Fiber fra Sarnes til Nordkapptunellen er under bygging, og vi har inne bestilling på fiber til Vedbotn ved Repvåg.

Til slutt vil jeg ønske alle Repvåg kraftlags og InfraNord sine kunder en fin sommer.

Elsykkel førte til brann .

En boligblokk i Oslo med nær 50 beboere måtte i starten av mai evakueres på grunn av brann. En elsykkel som sto til lading i en av leilighetene var trolig årsak til brannen. - Lading av batteri til elsykkel fører heldigvis sjelden til brann.

Men dette er en påminnelse om at alle innretninger utstyrt med ladbare batterier kan være potensielle brannkilder, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk Brannforening til brann­ foreningen.no

Røykvarslere bør skiftes etter ti år Tester utført av Finnish Safety and Chemicals Agency i Finland konkluderer med at røykvarslere bør skiftes ut etter ti år på grunn av svekket funksjonalitet.

Undersøkelsen avdekket blant annet at det går lengre tid før eldre røykvarslere gir alarm. Dette skyldes støv, smuss og rust på innvendige komponenter i varslerne. Det konkluderes med at det bør gjøres ytterligere undersøkelser for å få mer kunnskap om hvor lenge røykvarslere fungerer som de skal skriver brannvernforeningen.no

En brann hver time.

Det norske brannvesenet rykket ut til 8.756 branner i 2017. Det utgjør i snitt 24 branner i døgnet, eller en brann for hver time. 35 prosent av brannene var i bygninger, ifølge tall fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB). Statistikken viser også at hele 57 prosent av brannutrykningene i fjor var til unødige og falske alarmer. Statistikk viser også at 58 prosent av alle boligbranner starter på kjøkkenet, skriver brannvernforeningen.no

KUNDEMAGASIN 2018 REPVÅG KRAFTLAG

3

Widar (8 Widar Pedersen; som fylte 80 år den 9. mai, var i februar og arbeidet i flere dager ved Repvåg Kraftstasjon; for å rette opp feil i et lager. - Jeg ble visst født klåfingra og nysgjerrig, sier mekanikerveteranen.

(Foto: Geir Johansen).

I midten av februar er Widar Pedersen på plass – for å reparere et lager som har skjært seg i en av generatorene til Repvåg Kraftverk.

Denne kalde februardagen befinner vi oss inne i selve det pulserende hjertet av Repvåg Kraftlags virksomhet; nemlig Repvåg Kraftverk. Her nyttes et fall på 170 m fra Ørretvatnet til havnivået til å produsere rundt 22 gigawatt-timer; eller 22 millioner kilowatt-timer med elektrisk energi i løpet av et år. For å gi et inntrykk av energimengden, så beregnes det at en vanlig norsk enebolig bruker mellom 16.000 og 25.000 kilowatt-timer med strøm årlig.

Start i 1953. Kraftstasjonen ble satt i drift 21. februar 1953. Da var den første turbinen montert. Den andre turbinen ble montert i 1955. Turbinene er så koplet til generatorer, som sørger for produksjon av elektrisk kraft.

Turbinene i Repvåg Kraftverk ble produsert og montert av fagfolk fra daværende Sørumsand Verksted. Etter flere endringer innen selskapet som utvikler, konstruerer, produserer og selger utstyr til elektrisitetsproduksjon, så er det i dag selskapet Rainpower AS som står for denne virksomheten.

Veteran. Widar Pedersen er for skikkelig veteran å regne, når det gjelder mekanisk arbeid. På 1950-tallet begynte han som lærling i det som da var Kværner-konsernet, og han utdannet seg til mekaniker. Pedersen er født og oppvokst på Rælingen utenfor Oslo, og der bor han fortsatt. Han forteller at han begynte å arbeide med å reparere og vedlikeholde sagbruksmaskiner.

– Jeg kjørte på motorsykkel rundt om i bygdene sørpå hvor det ble drevet sagbruk. Siden fikk jeg mye arbeid ved cellulose-fabrikken på Tofte, forteller han.

...ma 4

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2018

0) fikser ...

Sifi. I 1972 kom han for første gang til Finnmark.

– Her var jeg med og bygde opp det mekaniske utstyret som skulle til for å drive Silda Sildoljefabrikk i Øksfjord. Jeg arbeidet for daværende Sørumsand Verksted, og jeg var også med da det gamle damptørkeriet ved Sifi i Honningsvåg ble revet – og erstattet av nytt utstyr som skulle sørge for effektiv loddeproduksjon der. Vi monterte pumper, transportbånd og vifter, forteller han.

Kraftstasjoner. Utover på 1980-tallet ble det mest arbeid ved forskjellige kraftstasjoner rundt i landet for Widar. Til tross for moderne tider; med stadig økt digitalisering, så trengs det spesiell mekanisk innsikt og egenskaper til for å kunne feilsøke og rette opp utstyr det oppstår problemer med; som det denne gang gjorde med et lager ved Repvåg Kraftstasjon.

Rimeligere. – Vi merket at det var noe feil med dette lageret, og dermed kontaktet vi

Mekaniske detaljer diskuteres flittig når karene har matpause i huset som Repvåg Kraftlag disponerer overfor Repvåg Kraftstasjon. Fra venstre overmontør Knut Olaussen, Widar Pedersen og driftssjef Victor Jensen. (Foto: Geir Johansen).

Widar. Det blir langt rimeligere for oss å ha han til å arbeide her noen dager; istedet for å sende utstyret det er feil med til omstøping.

Det ville ha kostet oss rundt 250.000 kroner, sier driftssjef Victor Jensen. Han bistår Widar Pedersen i å finne fram til feil ved lageret. De to får også hjelp av overmontør Knut Olaussen – som også har gjort forberedende arbeid for den feilsøkingen som Widar går igang med.

Det må teamarbeid til, når feil skal rettes opp i maskineriet ved Repvåg Kraftverk. Det er store dimensjoner over utstyret som trengs for å produsere strøm. En generator veier rundt 17 tonn.

(Foto: Geir Johansen).

Klåfingra og nysgjerrig. Den 9. mai fylte Widar Pedersen 80 år. Han er forlengst blitt pensjonist, men han tar fortsatt oppdrag for selskapet som nå heter Rainpower.

– Jeg har alltid hatt interesse for slikt arbeid. Jeg ble visst født klåfingra og nysgjerrig, og jeg liker fortsatt å reise rundt for å utføre arbeid. Det er ikke så mange igjen som behersker dette, så jeg er glad for å kunne bidra med mitt, sier Widar.

Komplisert. På mobiltelefonen sin har han

en masse med fotografier fra forskjellige kraftverk han har vært i, og han forklarer ivrig ned til minste detalj hvordan det hele virker. Det med turbiner og generatorer; alt det kompliserte mekaniske som må fungere i alle deler for at strøm skal kunne produseres. Å finne fram til årsaken til feil i et viktig lager er i seg selv tidkrevende. Så må det renses, og finjusteres på flere måter – før han endelig kan si seg fornøyd med at alt igjen er som det bør være.

Godt arbeid. Mekanikerveteranen oppholder seg i flere dager ved kraftstasjonen før arbeidet er sluttført. Enda venter han ei stund før han begir seg sørover.

– Jeg må se at alt fungerer før jeg drar igjen. Det er jo liten vits i at de ringer meg når jeg sitter på flyet og forteller meg at alt enda ikke var helt i orden. Jeg har alltid vært en kar som sørger for å gjøre godt arbeid når noen trenger meg, og det akter jeg å fortsette med, sier 80-åringen.

askineriet KUNDEMAGASIN 2018 REPVÅG KRAFTLAG

5

21. juni kom planen for utnyttelse av kraftkilden i Repvågvassdragene

1925

Det første lysanlegget tas i bruk i Norge, på Lisleby Brug ved Fredrik­ stad. En liten dynamo, drevet av olje, ga lys til to buelamper.

1920

1897

1891

Hammerfest blir første kommune som får vann­drevet kraftverk.

Honningsvåg Electrisitetsverk stiftes. Verket var et motordrevet likestrømsanlegg på 150 hk.

Det var begrenset hvor mange verket kunne nå, og Storbukt fikk ikke strøm.

- Det at Repvåg Kraftlag sponset pizza for elevene som deltok på aktivitetsdagen i ski- og alpinanlegget i Nordvågen; det satte en ekstra spiss på denne flotte dagen!

Skidag & pizza

Det sier lærer Andreas Børvik ved Honningsvåg skole. Han var en av de som var med på å arrangere aktivitetsdag for mellomtrinnet og ungdomstrinnet i ski og alpinanlegget i Nordvågen. Dagen var lagt opp slik at elevene kunne velge mellom mange forskjellige aktiviteter; som alpint, langrenn, aking og skiskyting.

Konkurranse. – For å motivere til høy aktivitet ble det lagt inn en konkurranse i tiden fra klokka 10.00 til 11.30 hvor elevene fikk poeng for antall ganger de deltok på de ulike aktivitetene.

Det ble premiering til klassen som tok mest poeng i mellomtrinnet og ungdomsskolen og til de levene som tok mest poeng i sin klasse. Det ble også premiering til elever som utmerket seg på en positiv måte utenfor konkurranse, opplyser Andreas Børvik.

Pizza. Han vil rette en stor takk til Repvåg Kraftlag som sponset kjempegod pizza på Corner spiseri på elevene etter endt flott skidag.

– Det var første gang Honningsvåg skole avviklet en slik aktivitetsdag i Nordvågen. Ut fra de positive erfaringer vi gjorde, så håper vi dette kan bli til en årlig tradisjon, sier Andreas Børvik.

For å motivere til ekstra høy aktivitet ble det også arrangert mange forskjellige konkurranser under skidagen. (Foto: Andreas Børvik).

For første gang arrangerte Honningsvåg skole skidag i ski- og alpinanlegget i Nord­ vågen. Det ble en flott skidag – og da smakte det med pizza; sponset av Repvåg Kraftlag, etterpå.

(Foto: Andreas Børvik).

6

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2018

Formannen i kraftverkkomiteen, Christian Tuv, melder at komiteen kan anbefale Finnmark fylkes elektrisitetsforsynings forslag om et «Kjelvik Kraft­ verk». Navnet ble senere endret to ganger.

1948

1947

1938

Kraftverk-komiteen nedsettes i Kjelvik kommune. Ledet fram til stiftelsen i kraftlaget 10 år senere.

Repvåg Kraftlag AL stiftes. Konstituerende møte den 2. mai. På innkallingen sto det «Ytre Midtfinnmark Kraftlag AL», men dette ble endret like før møtet.

Kundesenteret flytteT Som en følge av de siste års utvikling er det langt færre som fysisk besøker Repvåg Kraftlag. Det har resultert i at kundesenteret er flyttet til et mindre lokale.

Før var det langt mer vanlig at folk; spesielt eldre mennesker, kom til Repvåg Kraftlag – for eksempel for å betale strømregning eller få informasjon om ditt og datt. Slikt besøk har imidlertid avtatt sterkt de siste årene, og det har flere årsaker.

Ny teknologi. – Den viktigste er nok utviklingen av ny teknologi. Mye av kommunikasjon og betaling skjer nå via internett.

Dessuten er det jo sånn at de fleste ikke lenger får strømregning fra Repvåg Kraftlag lenger, men fra Ishavskraft. De som har, for eksempel, Norges Energi som kraftleverandør får regninger fra både det selskapet og fra Repvåg Kraftlag, forteller Eli. Elhub. Hun sier at det vil bli enda mindre behov for å oppsøke kraftlaget når systemet med Elhub blir innført til neste år. Det dreier seg om en datahub som skal omfatte alle måledata for strøm i Norge. Det innebærer etablering og drift av en permanent tjeneste i kraftmarkedet som vil fungere som et bindeledd mellom nettleverandører og kraftleverandører.

Effektivisering. – På litt sikt vil vi nok avvikle muligheten til å komme fysisk til oss og betale strømregning; gjennom at vi sørger for en enkel løsning for betaling via bank for våre kunder, sier Eli. Hun sier at flytting av kundesenteret til en annen del av etasjen også innebærer en effektivisering av driften. Lokalene hvor det tidligere kundesenteret var vil nå kunne leies ut.

Repvåg Kraftlag har fått et nytt; og mindre, kundesenter – fordi langt færre kunder enn tidligere kommer fysisk til kraftlaget. På bildet ses kundekonsulent Gøril Vian (til venstre) og administra­ sjonssjef Eli Nilsen i det nye kundesenteret. (Foto: Geir Johansen).

TEST DEG SELV Hvor elektrisk er du i hverdagen din?

0 1 Følger du alltid bruksanvisningen for dine elektriske apparater?

02 Sjekker du at komfyren er slått av etter bruk når du forlater huset, eller går og legger deg?

03 Trekker du ut støpselet i termostatstyrte apparater som for eksempel kaffetrakter, vannkoker og brødrister etter bruk?

04 Passer du på at panelovner i boligen ikke er tildekket?

05 Bruker du vifteovner under tilsyn? Har du sjekket om støvfilteret er tett?

06 Bruker du lyspærer med den wattstyrken dine lamper er beregnet for (eller lavere, det er greit)?

07 Har du kun fastmonterte ovner og lamper på barnerommene?

08 Er det alltid noen i huset når oppvaskmaskin, vaskemaskin eller tørketrommel er i bruk?

09 Renser du lofilteret i tørketrommelen etter hver gang den brukes?

1 0 Har du nok stikk-kontakter, så du unngår bruk av skjøteledning?

1 1 Dersom du har skrusikringer – trekker du dem godt til minst en gang i året?

12 Slår du av TV’en med av/på-knappen?

12 JA: Du er et prakteksemplar, og fortjener medalje i strømførende kurs!

8-11 JA: Du er mer samvittighetsfull og elektrisk enn de fleste.

6-8 JA: Ganske brukbart, men du må nok skjærpe dæ litt. Er håret ditt statisk, og slår gnister?

0-6 JA: Les gjennom teksten en gang til, og øv på innholdet. Hvis du pugger, kommer kanskje

Cèline Dion på døra di, og synger «The Power of Love».

KUNDEMAGASIN 2018 REPVÅG KRAFTLAG

7

Den lokale avdelingen av Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsfor­ bund stiftes i lysverkbrakka i Honningsvåg.

1953

Honningsvåg forsynes med strøm fra hjelpemaskineri fra den tyske slagkrysseren «Tirpitz».

1951

1951

1950

Arne Østensen blir driftsbestyrer for Repvåg Kraftlag, etter å ha vært bestyrer for Honningsvåg Elektrisitetsverk siden 1947.

Kraftsstasjonen på Repvågstranda er ferdig med sitt første byggetrinn.

I midten av april er Knut Olaussen å finne på kraftverket i Reinelv. Det lukter godt av grønnsåpe i den gamle maskinhallen.

– Jeg er i ferd med å vaske meg ut. Formelt slutter jeg i arbeidet 1. juli, men jeg har 40 feriedager til gode, så jeg forlater disse lokalene 30. april. Det skal selvsagt være rent og ytterst i orden her når jeg sier takk for meg, fastslår han.

To damer. – Du vet, denne kraftstasjonen har vært hjertebarnet mitt i mange år nå. Jeg har mine to damer her; de er omtrent på samme alder som meg. Den ene er 1953-modell, den andre fra 1955. Jeg har opp gjennom årene stelt godt med disse to damene. Jeg klapper dem, jeg stryker dem, og jeg snakker til dem, for at de skal ha det best mulig. Men – jeg synger ikke til dem! Den gang jeg var i militæret og vi sang salmer sammen med feltpresten, så trakk han meg til siden og sa: – Du må ikke synge så høyt ...

o

Knut Slutter ETTER 45 AR Ingen har noen gang arbeidet så lenge i Repvåg Kraftlag som Knut Olaussen. Når han fratrer sin stilling 1. juli har han arbeidet 45 år i kraftlaget. Nå skal han stelle med sommerblomster og pleie grønsakshagen.

Solid innsats. Han stryker kjærlig over en av generatorene i maskinhallen. De to generatorene; med hver sin turbin, sørger for produksjon av strømmen. Dette er damene til Knut Olaussen. Turbinene ble montert her i 1953 og 1955. Den ene er produsert i Danmark, den andre i England.

– De har jo kommet godt opp i årene etterhvert, og de har gjort solid innsats her, sier han.

Yrkesskolen. Den 18. juni i år fyller Knut Olaussen 67 år.

Han er født og oppvokst i Olderfjord. Som ung begynte han på yrkesskolen i Hammerfest, på linje for svakstrøm radio og TV. – TV var jo iferd med å komme inn i folks hjem på slutten av 1960-tallet, og jeg så framtidsmuligheter som reparatør av radio og TV. Men etter to år på skolen begynte jeg å tvile. Skulle jeg; som likte så godt å være ute i det fri, å gå i fjellet, å fiske i elvene – bli sittende der i år framover med en loddebolt for å skifte ødelagte radio- og TV-deler?

Veien åpen. Tredje året på yrkeskolen fantes ikke i Hammerfest.

– Finnmark fylkeskommune hadde avtale med Tromsø om at elever fra Hammerfest kunne søke seg inn der for å fullføre utdanningen. I Tromsø visste jeg at jeg ville få plass. For å tilfredstille mine foreldre søkte jeg om plass – men i Bodø, hvor det var sikkert at jeg ikke kom inn.

Dermed lå framtidig yrkesvei atskillig mer åpen. (...)

8

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2018

Ingen har arbeidet så lenge i Repvåg Kraftlag som Knut Olaussen. Når han slutter 1. juli har han arbeidet i 45 år i kraftlaget. De siste årene har han for det meste arbeidet ved Repvåg Kraftverk i Reinelv. Her stryker kjærlig på ei av damene sine i Reinelv; generatoren som produserer strøm. (Foto: Geir Johansen).

KUNDEMAGASIN 2018 REPVÅG KRAFTLAG

9

(...) Brev fra Østensen. Fort kom han seg i arbeid. Han arbeidet i en periode på Findus i Hammerfest, og han tok sesongarbeid i Vegvesenet. Han gjennomførte militæret.

– Så hadde daværende leder for Repvåg Kraftlag, Arne Østensen, truffet på min far, Magnus Olaussen, i Russenes ved påsketider.

Min far hadde fortalt at han hadde en sønn som trengte arbeid.

Kort tid etter fikk jeg et brev fra Østensen, hvor jeg ble tilbudt arbeid i Repvåg Kraftlag. På den tiden var kraftlaget en attraktiv arbeidsplass, så jeg takket med glede ja til tilbudet.

Linjearbeider. Den 1. juni 1973 klokka 07.00 stilte hadde han til sin første arbeidsdag i Repvåg Kraftlags avdeling i Olderfjord.

Timesatsen var 13 kroner og 13 øre. Han startet som linjearbeider. Det var i ei tid med rivende utvikling innen strømforsyningen i området. Ny linjer skulle legges og gamle kabler av kobber og aluminium skulle skiftes ut med isolerte luftkabler.

– Det var hardt fysisk arbeid. Stolper; som kunne veie opp til 200 kg, reiste vi med håndmakt, og stolpehullene; som var mellom en og en halv og to meter dype, grov vi ut for hånd. Det var mange tunge tak, men vi var unge og spreke, konstaterer han.

Kraftlagets egen båt, «Loma», kon­ demneres. Båten ble innkjøpt i 1951.

1970

Første helikopter­ befaring av linjene.

1968

1966

1956

Kraftverket på Repvåg­ stranda settes i drift.

Vannkraftalderen er kommet for alvor.

Administrasjonsbygget i Storgata står ferdig. Merkbar forskjell fra den spede starten i Kolstadbygget, der man disponerte i underkant av 300 m2.

Knut arbeidet i Olderfjord ble det ansatt flere. Jan Henning Fosshaug, Tormod Nicolaisen, Ragnar Thomassen og Inge Sætrum, og noen flere som var der i kortere perioder. På det meste var de åtte-ni ansatte i Olderfjord.

Nære på. Litt svakstrøm har han opplevd å få i seg flere ganger under arbeid.

– Det er jo ikke direkte behagelig, men det går nå over. Men en gang var det nære på at det gikk virkelig galt. Det var på lille julaften 1975 i Smørfjord. Jeg var ute for å reparere feil på lavspent i ei fellesføring mellom høy-og lavspent. Like før jeg skulle sette stolpeskoen i stolpen, så oppdaget jeg at jordledningen for fangbøyla var brent av. Høyspentlinja var løsnet fra isolatoren og falt ned i fangbøyla. Det innebar at jordledninga var strømførende til dit hvor den var brent av. Om jeg hadde satt stolpeskoen imot, så ville jeg ha fått 22 kilovolt med strøm gjennom kroppen. Det dør de aller fleste av.

Ulykke. Så skjedde det noe som skulle komme til å endre Knut sitt yrkesliv for alltid.

jeg holder på å slite ut den tredje sjefen for Repvåg Kraftlag. Det får holde.

På med kjeledressen. Om vintrene handlet arbeidet for det meste om å dra ut for å reparere feil.

– Strømnettet var jo langtifra så solid som det er i dag. Vi brukte å si at det bare var å ta på seg kjeldressen når det meldte uvær... Det var i tiden før varmedressene kom. Vi hadde gummistøvler uten vernetå, et par gummivotter og en sommerkjeledress. Om vinteren brukte vi en gammel boblejakke utenpå kjeledressen, og det hendte at ullsokkene var frosset fast i støvlene etter en lang arbeidsdag.

Familie. Den 2. november 1974 giftet Knut Olaussen seg med Olaug; med pikenavn Andersen, fra Smørfjord. De to hadde hengt ihop siden han var 21 og hun var 16. De skulle få tre barn sammen.

– Når det måtte utføres reparasjonsarbeid vinterstid; i all slags vær, var jeg jo ofte lenge borte. Det var jo før mobiltelefonens tid, og vi var ofte i ganske så utilgjengelige områder. Det er klart at de som satt der hjemme noen ganger kunne være engstelige, men de ble visst vant med det. Vi kom jo hjem – etterhvert.

42 timer. Det kunne bli lange dager. Og netter.

– Det var i ei tid med langt hyppigere, og lengre, strømbrudd enn folk opplever i dag. For oss var det prestisje i å dra ut for å rette feil; om det var trådbrudd, sikringsbrudd – i trafoer som den gang var oppe i høytspentmastene; og ikke inne i lukkede stasjoner, som i dag. En gang, da orkan raste over Vestlandet og Nord-Norge; jeg tror det var i januar 1991, arbeidet jeg 42 timer i strekk. Jeg husker så godt en gang jeg hadde arbeidet fra tidlig morgen. Jeg hadde fått ringt hjem den gangen, og jeg kom endelig hjem i fire-tiden på natta. Da hadde min gode kone stekt koteletter til meg og ordnet med varmt vann i badekaret.

Kameratskapet. Da Knut begynte ved Olderfjord-avdelingen var Steinulf Isaksen avdelingsleder. Han gikk etterhvert over til å bli varaordfører og senere ordfører. Etterhvert ble Knut avdelingsleder, og han hadde stillingen i rundt 20 år.

– Noe av det viktigste var det gode kameratskapet og samholdet mellom oss som arbeidet ilag. Dette var viktig; ikke minst når det skulle gjøres felles innsats på fjellet når uværet raste. Da er man avhengig av å kunne stole på folk, sier han. De første årene

10

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2018

– Det var i august 1997. Jeg var ute på vedlikeholdsarbeid i Refsneshavn; mellom Kokelv og Kvalsund, da jeg tippa med en sekshjuls ATV. Jeg hoppet av kjøretøyet, og havna på rygg nede i ei steinur. Jeg brakk tre ribbein, og som følge av ulykken fikk jeg tre prolapser i nakken. Fagfolk på det daværende trygdekontoret ville at jeg skulle bli 100 prosent uføretrygdet, men det nektet jeg. Jeg søkte om 50 % trygd, men de insisterte på at jeg skulle være 60 % trygdet. Med min reduserte arbeidsevne sa jeg opp min stilling som avdelingsleder. Stillingen ble overtatt av Ragnar Thomassen.

Kraftverket. Knut hadde ikke lenger helse til å drive på med det harde linjearbeidet. Han hadde også tidligere vært innom kraftverket i Reinelv; på den tiden Jan Erik Henriksen og Gustav Gustavsen var maskinister der. Nå var Steinulf Isaksen blitt leder for kraftverket, og han ga Knut opplæring i forskjellig arbeid ved stasjonen. Etterhvert som automatiseringen skjedde ble det ikke lenger behov for så mye mannskap ved kraftverket.

Blomster og grønsaker. Han viser oss rundt i maskinrommet.

Målere med piler og tall og streker viser at det fortsatt er god futt i de lett eldrende damene fra Danmark og England. Det har blitt lunsjtid. I pauserommet; som har utsikt til maskinhallen, byr han på kakao og ei brødskive med lammesteik på. Han vet ikke helt hvordan det blir å slutte; etter alle disse årene.

Han vet at han kommer til å holde kontakten med mange av de han har arbeidet ilag med. Vet at han kommer til å bruke mer tid på – blomstene og grønsakene i drivhuset hjemme i Olderfjord.

– Det var først kona mi som begynte med å dyrke sommerblomster og grønsaker. Så begynte hun å ta utdanning, så ble det til at jeg ble stadig mer opptatt av alt det vakre og viktige som spirer, gror, vokser. Nå er det jeg som har hovedansvaret for det som skjer i drivhuset.

I sum så husker han tilbake til gode arbeidsår.

– Jeg tror ikke jeg ville ha valgt noe annet, om jeg var ung i dag og hadde mulighet til å få det yrkeslivet som jeg har hatt. Skal vi se ... Arne Østensen, Knut Valle, Oddbjørn Samuelsen. Jo, jeg holder på å slite ut den tredje sjefen for Repvåg Kraftlag. Det får holde.

Ny 66 kVlinje SmørfjordHavøysund settes i drift.

1980

Repvåg kraft­­stasjon fjern­styres.

1976

Ny 66 kV linje SmørfjordStorbukt settes i drift.

1976

1974

1972

Elektronisk data­ behandling tas i bruk på abonne­ mentsregningene.

Regnskap, avløn­ ning og tekstbe­ handling utføres på datamaskiner.

Administrasjonssjef Eli Nilsen i Repvåg Kraftlag kan konstatere at fiberselskapet InfraNord er inne i ei veldig fin utvikling. (Foto: Geir Johansen)

utvikling I infranord Repvåg Kraftlags heleide datterselskap InfraNord fortsetter med fiberutbyggingen.

– Målet er å nå opp i 2.000 kunder, sier administrasjonsjef i Repvåg Kraftlag, Eli Nilsen.

2016 var første år at InfraNord AS kom ut med overskudd på drift. Driftsresultatet ble på 1,27 millioner kroner i 2016.

Omsetningen har økt jevnt de siste årene, og i 2016 omsatte selskapet for12,3 millioner kroner.

mellom Veidnes og Kistrand, mellom Kokelv og Snefjord, samt på Måsøya. Nå bygges det ut i Ytre Billefjord og videre utover til Skarveberget. I august i fjor fikk også de som bor på Sarnes tilbud om fibertilknytning fra InfraNord.

Overskudd. Etter å ha satset rundt 30 millioner kroner for å få til bredbåndutbygging i kommunene Nordkapp, Porsanger, Måsøy og Kvalsund siden 2009 er det selvsagt positivt for Repvåg Kraftlag å kunne notere seg at datterselskapet nå går med overskudd. Eli Nilsen opplyser at rundt 1.700 kunder nå har bredbånd gjennom det lokale selskapet.

Landkabel. Eli Nilsen sier at selskapet nå arbeider for å få redundante linjer slik at man sikrer fiberforbindelse selv om Tele­ nor sin sjøkabel skulle slå feil; noe som jo skjer med jevne mellomrom.

– Fiber er jo etter hvert blitt en kritisk infrastruktur. For å sikre denne redundansen er det området Snefjord til Havøysund og Skarvberget til Vesterpollen som det må skaffes midler til, slik at vi får en robust fiberforbindelse, sier hun.

Lokalt. Selskapet har da også i praksis vist at dets lokale tilhørighet – og nærhet til kundene, er viktig også rent forretningsmessig. I fjor ble det kjent at InfraNord kapret nesten samtlige av Telenors kunder i området Olderfjord og Indre Billefjord, grunnet effektiv og kundevennlig satsing.

Utbygging. I fjor høst foregikk det fiberutbygging i ytre Billefjord, på strekningen

Flere bedrifter. Hun opplyser at stadig flere bedrifter velger å få nettløsning fra InfraNord.

– Vi har nå rundt 190 kunder med registrert organisasjonsnummer. Når det gjelder større bedrifter, så prioriterer vi selvsagt å skaffe mest mulig sikre løsninger. Men rent generelt har vi stabilt nett i våre fibre, sier Eli.

KUNDEMAGASIN 2018 REPVÅG KRAFTLAG

11

Hydros vindpark Havøygavelen idrift­ settes.

2004

Igangsetting av full utbygging av TVK – toveiskommunikasjon.

2002

Ny 66 kV-linje settes i drift mellom Smør­ fjord og Storbukt.

2002

1897

1999

1986

Knut Valle blir elverk­ sjef.

Oddbjørn Samuelsen blir elverksjef.

Elverkssjef Oddbjørn Samuelsen er sterkt opptatt av å kunne ha best mulig beredskap i tilfelle det oppstår ekstreme værsituasjoner; slik det gjorde for Magerøyas del sist påske.

– En så lang periode med stengte veier; både til Magerøya og ut til fiskeværene på øya, har vi ikke hatt tidligere. Og begge de to linjene som forsyner Magerøya med strøm går gjennom de samme rasområdene som medførte stengte veier, påpeker han.

Her har det gått et ras hvor linjene som fører strøm går i Reinelva. Heldigvis oppsto det ikke problemer med strømforsyningen som følge av ras sist påske. (Foto: Oddbjørn Samuelsen)

Strengere regler. – De siste årene har myndighetene innført langt strengere regler for det å ta seg inn i rasutsatte områder. Heller ikke våre mannskaper har lov til å ferdes der hvor det kan gå ras. Vi har det samme regelverket som brøytemannskaper å forholde oss til. Derfor kunne det ha gått seks døgn før våre mannskaper kunne rykke ut for å reparere; dersom for eksempel begge linjene skulle bli tatt av snøskred, sier han.

Beredskap for ekstremvAEr – Sist påske opplevde vi seks døgn med stengte veier. Det innebærer at det kunne gått seks døgn før vi fikk sendt mannskaper ut for å reparere skader som kunne ha oppstått på strømnettet.

Landgangsfartøyer. Heldigvis skjedde det ikke noe strømbrudd i påsken. Men ut fra beredskaps­messige hensyn sjekket han hvordan det lå an med de to landgangsfartøyene som er mulig å oppdrive i landet.

– Slike fartøyer er nødvendige dersom det skulle bli behov for å frakte tunge master og maskiner for å reise dem. Det ene fartøyet befant seg på Hebridene, mens det andre var på Sørlandet. Det ville altså tatt lang, lang tid å få fartøyene hit opp, fastslår han.

Omlagte linjer. Samuelsen opplyser at linjene fra Storbukt til Honningsvåg og Nordvågen er lagt om på grunn av rasfaren.

– Kamøyvær-linjen går gjennom et rasutsatt område, men her har vi alternative linjer. Det er ikke rasutsatte partier på linjen til Gjesvær og Skarsvåg. Det er heller ikke avdekket store trusler på linjene til Havøysund; bortsett fra like før Havøya. Men her er det alternativ kabel i bakken.

Vi er i gang med planlegging hvor vi vurderer å legge om den ene linjen i Reinelva, slik at ikke begge linjene blir skadd om det skulle gå ras, sier han.

Elverkssjef Oddbjørn Samuelsen er opptatt av å få til best mulig beredskap – om det skulle oppstå problemer med strømforsyningen på grunn av ekstreme værforhold; som de man hadde når veiene til og på Magerøya var stengt i seks døgn sist påske. (Foto: Geir Johansen).

12

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2018

Enkle tiltak. Oddbjørn Samuelsen mener også at folk bør være beredt – og foreta enkle tiltak med tanke på at det kan skje langvarige strømbrudd. Lommelykt, batteri til radio, stearinlys, ved til å fyre med om man har mulighet til det.

Slik kan den enkelte greie seg bedre ved lengre strømbrudd.

– Men den spesielle situasjonen som oppsto sist påske får vi jo bare håpe ikke oppstår igjen, sier elverkssjefen.

Vårt musem i Stor­ gata 5 åpnes av Jonas Gahr Støre.

2014

Repvåg Kraftlag endrer selskapsform fra an­ delslag til samvirkelag.

2014

Innflyttning i nyreno­ vert admimistrasjons­ bygg i Storgata 5.

2010

2010

2008

Repvåg Kraftlag er 60 år.

Ny 22 Kv linjen fra Sne­ fjord til Havøysund som erstatter linja fra 1956.

Pr. april 2018 hadde Repvåg Kraftlags montører montert 1.800 nye målere. I løpet av 2018 skal ytterligere 900 kunder få nye målere.

900 N YE MALERE

I løpet av de første månedene av 2018 ble målerne i Havøysund byttet.

– Grunnet god kommunikasjon og godt samarbeid med våre kunder ble målerne skiftet ut i løpet av få uker. Etter Havøysund gikk vi over til kunder fra Krokelvdalen og hele veien til Eidevann. Den utrullingen startet i slutten av mai og vil pågå ut juni. I august fortsetter vi med utrulling fra Repvåg til Sarnes, samt i Skarsvåg, Kamøyvær, Gjesvær og i områdene rundt disse stedene, forteller prosjektleder for AMS-prosjektet, Jonas Johnsen.

Informasjon. Alle våre kunder som skal få byttet måler i løpet av året skal ha fått brev med informasjon om målerbytte. Vi sender SMS til kundene før vi starter i hvert område. Vi erfarer at mange av våre hyttekunder ikke har mulighet til å være til stede under målerbytte. Vi ber kunder som av ulike grunner ikke kan møte eller gi oss tilgang til boenheten om å ta kontakt når de mottar SMS fra oss, sier han.

Smarte målere. NVE har vedtatt at alle strømkunder i Norge skal ta i bruk AMS. Alle husstander skal følgelig ha en såkalt «Smart-måler» som registrerer strømforbruket på timebasis og sender automatisk informasjon om forbruket til nettselskapet.

– Repvåg Kraftlag har siden begynnelsen av 2000-tallet hatt fjernavleste smarte målere. Når vi nå på nytt skifter ut målerne er det på grunn av krav til ytterligere funksjonalitet, sier Jonas.

Ikke problemer her. – Gjennom media ser vi at ikke alle er like glade for å få nye målere?

– NVE har innført en regel om at det kun er kunder som påberoper seg at «installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker» som kan kreve å få fritak fra kravet om AMS. Dokumentasjon må være en helseattest fra lege eller psykolog. Vi har heldigvis ikke møtt på problemer med å få tilgang til målepunktene i vårt område. NVE har derimot erfart at noen nettselskaper sliter med å få tilgang til enkelte målepunkter.

God sikkerhet. – Vår erfaring med de nye målerne er svært gode; både med tanke på kommunikasjon, funksjonalitet og sikkerhet. Ut fra sikkerhet så er det avgjørende at uautoriserte ikke får adgang til personsensitive opplysninger eller adgang til for eksempel å kople ut forsyningen i nettet. Derfor har leverandøren valgt å benytte individuell kryptering for hver enhet i nettet. Det gjelder alt fra målere til konsentratorer, opplyser Jonas.

Her er montør Christian Thomassen i ferd med å skifte ut en måler. I år skal det totalt monteres 900 nye AMS-målere, mens 1.800 er montert fra før.

(Foto: Repvåg Kraftlag)

Fordeler. – Målerne resulterer i at kundene hele tiden har langt bedre oversikt over, og kontroll med, sitt strømforbruk.

På vår nettside rksa.no kan kundene logge inn på kundeweb.

Gjennom å registrere deg som bruker får du full oversikt over forbruk, faktura og avlesninger fra din måler. Du får også tilgang til en forbruksgraf der du kan se ditt forbruk i løpet av dagen, sier han.

KUNDEMAGASIN 2018 REPVÅG KRAFTLAG

13

N YE IS LAT GIR SIKRERE STROM Denne våren ferdigstilles det omfattende arbeidet med å skifte ut rundt 40 år gamle isolatorer i mastene i regionalnettet til Repvåg Kraftlag. Det sørger for at strømforsyningen blir sikrere.

FOREBYGGENDE Victor og Stein Bjørgulv opplyser at arbeidet med å skifte ut isolatorene begynte for tre år siden. Det er kraftlagets nett­avdeling som planlegger slikt omfattende vedlikeholdarbeid, mens det er driftsavdelingen; med alle sin montører, som sørger for at arbeidet blir utført.

- Vi utfører systematisk vedlikeholdsarbeid av ulikt slag; som en viktig del av forebyggende arbeid med sikte på å forhindre strømbrudd, sier Stein Bjørgulv.

Her er montør Cato Kiil Søderholm i arbeid i masta.

(Foto: Repvåg Kraftlag).

Driftsjef Victor Jensen og nettsjef Stein Bjørgulv Isaksen i Repvåg Kraftlag konstaterer at man i begynnelsen av juni i år har skiftet ut isolatorer på strekningen fra Storbukt til Reinelva; på den eldste av de to kraftlinjene som fører strøm til Mager­øya. Linjen her ble påbegynt i 1973 og sto ferdig i 1975.

250 MASTER For å kunne føre strøm via høyspentmaster er det nødvendig å ha isolatorer laget av materialer som tåler svært høye spenninger uten å ta skade. Isolatorene som fins i mastene i regionalnettet til Repvåg Kraftlag består av glass-skåler som er festet til et ståloppheng. På strekningen fins det totalt rundt 250 master, og på hver mast befinner det seg 12 glasskåler som må skiftes ut.

14

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2018

VÆRHARDT Victor påpeker at alt av utstyr som kraftlaget har i vårt område er langt mer utsatt for ytre påvirkning – på grunn av harde klimatiske forhold.

- Komponentene som fins i isolatorer har svært lang levetid. Sørpå og i innlandsklima er det ikke uvanlig at disse står i 50 år eller mer før de skiftes ut. Med våre forhold vinterstid oppstår det gjerne ekstra slitasje som kan tære bort galvanisering på stål som medfører at stålet ruster og glassskålene som er festet til sprekker, forklarer Victor.

HYPPIGERE INSPEKSJON Bedre overvåkning av linjene som følge av ny teknologi og mulighet for fjernstyring gjør at man i dag har langt bedre kontroll med det som til enhver tid skjer i strømnettet. Men i et så værhardt område som det Repvåg Kraftlag opererer i, så må det fortsatt foretas manuell inspeksjon av linjene oftere enn hva som er nødvendig i mindre værharde strøk. Dette arbeidet er det de mange dyktige montørene i kraftlaget som utfører.

TORER

VÆR OBS

Brann på grunn av sola.

Fra tid til annen oppstår det branntilløp og branner ved at sollyset treffer gjenstander som samler solstrålene ei et brennpunkt. Nå har man laget et nytt tilleggshefte til «Håndbok i brannetterforskning» som tar for seg optiske fenomener som brannårsak. Heftet tar for seg solens varmestråling, konvekse og konkave flater og linser, praktiske forsøk, samt etterforskning av branner med mulig optisk fenomen som brannårsak, skriver brannvernforeningen.no

Egenkontroll av el-anlegg.

Isolatorene som fins i mastene i regionalnettet til Repvåg Kraftlag består av glass-skåler som er festet til et ståloppheng.

(Foto: Repvåg Kraftlag).

Mange spør seg hvor ofte man bør utføre egenkontroll av el-anlegg. Norsk Brannvernforening skriver at hvor ofte man bør gjennomføre slik kontroll avhenger av størrelse, alder/tilstand og belastning på el-anlegget. Et lagerlokale eller verksted med høy aktivitet vil være mer utsatt for skader på el-anlegg enn et kontorbygg. Lokaler som har en annen bruk enn opprinnelig planlagt kan også være utsatt for slitasje og skader.

Eksempel på sjekkliste for egenkontroll av el-anlegg kan man finne på nettsiden til Norsk Brannvernforening – brannvernforeningen.no

Komfyr = brannversting.

Når man skal ut for å arbeide med å skifte isolatorer bør man være godt kledt vinterstid, som John Runar Jensen er her.

(Foto: Repvåg Kraftlag).

Brann- og redningsvesenet rykket ut over 3.300 ganger til boligbranner i fjor.

Nær halvparten av brannene startet i komfyren. - Komfyren er hjemmets klart største brannkilde. Halvparten av alle utrykninger til boligbranner skyldes en kjele som er glemt på varm plate. Med en komfyrvakt installert, kuttes strømmen til komfyren når det er fare for brann, sier Cecilie Daae, direktør i DSB til brannvernforeningen.no 15

- GOD RESPONS PÅ

FACEBOOK

I Repvåg Kraftlag legges det stor vekt på å sørge for best mulig kommunikasjon med kundene. - Vi utgir vårt eget Kundemagasin to ganger i året, og vi har egen nettside med bred informasjon om Repvåg Kraftlag og InfraNord. I tillegg fant vi ut at vi også burde ha vår egen side på facebook – for ytterligere å bedre kommunikasjonen, sier han.

med informasjon. - Via facebook når vi raskt ut. Vi benyttet blant annet facebooksiden til å informere om faren for å komme for nær høyspentlinjer under det kraftige snefallet sist påske. Siden vår bidrar til at vi kan ha enda bedre kommunikasjonsmessig beredskap om noe uforutsett skulle skje, sier han.

GOD RESPONS Han forteller at man allerede har registrert god respons på det som legges ut på kraftlagets facebooksider. – Nyheten om at Repvåg Kraftlag fylte 70 år 2. mai er blitt lest av 2.180 personer.

Flere saker har hatt over 2.000 visninger, så det er helt tydelig at vi når mange via facebook.

KONTAKT På facebook er det også mulig for publikum å kontakte kraftlaget om det er noe man lurer på. Det gjør man gjennom å sende melding. - Vi har ikke døgnkontinuerlig vakt på vår facebookside, men vi svarer så raskt det lar seg gjøre. Publikum kan også legge inn kommentarer til saker som vi legger ut. På denne måten får vi vite hva folk der ute mener om de enkelte sakene, påpeker han.

NÅR RASKT UT Oddbjørn Samuelsen sier at det er viktig for kraftlaget å nå ut

Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef.

| 917 14 953

Siden 19. januar har Repvåg Kraftlag hatt sin egen side på facebook. - Et viktig tiltak for å bedre kontakten med våre kunder. Vi har allerede merket god respons, sier elverkssjef Oddbjørn Samuelsen.

Siden 19. januar har Repvåg Kraftlag hatt sin egen facebookside på inter­nett. - Vi har allerede merket god respons fra kundene våre på den nye siden, konstaterer elverkssjef Oddbjørn Samuelsen.

(Foto: Geir Johansen).