HOLLENDER av
Richard Wagner DEN FLYGENDE
Trondheim Symfoniorkester & Opera presenterer
DEN FLYGENDE HOLLENDER
Opera i tre akter med musikk og tekst av Richard Wagner (1813-1883). Bygget på et sagn om et spøkelsesskip med en hollandsk skipper som er dømt til å seile hvileløst på «de syv hav». Fremført første gang 2. januar 1843 i Königlich Sächsisches Hoftheater i Dresden, Tyskland.
Premiere torsdag 13. februar 2025 kl. 19.00 Øvrige spilledager: 15., 17. & 19. februar
Varighet: ca. 2 timer og 50 minutter, inkludert pause.
Operaen produseres i samarbeid med Kilden teater & konserthus i Kristiansand.
Hollenderen har ankret
opp
i Trondheim
Det er med stor glede og stolthet vi ønsker deg velkommen til Den flygende hollender — den første fullskala Wagner-produksjonen som noensinne settes opp her i Trondheim. Dette markerer et betydningsfullt øyeblikk for byens kultur- og musikkliv, og vi gleder oss over å kunne dele denne milepælen med deg.
Wagners musikk er kjent for sin dramatikk, dybde og grenseløse kraft. I Den flygende hollender møter vi en historie om håp, skjebne og den evige lengselen etter frihet og kjærlighet. Det er et verk som krever både kunstnerisk mot og dedikasjon fra alle involverte, og jeg er utrolig stolt av det kunstneriske laget, musikerne og sangerne som har gjort denne storslåtte produksjonen mulig.
Vårt mål er alltid å gi publikum mektige musikkopplevelser som begeistrer, utfordrer og inspirerer. Med denne produksjonen ønsker vi å bringe Wagner til Trondheim på en måte som både hedrer hans geniale arv og lar hans musikk møte vårt moderne publikum med ny kraft.
Takk for at du er med oss og deler denne helt spesielle begivenheten.
Nyt forestillingen!
Anne Kathrine Slungård
Direktør Trondheim Symfoniorkester & Opera
Komponisten
Richard Wagner
Richard Wagner (1813–83) står som en bauta i operahistorien – kontroversiell, og svært innflytelsesrik. Han revolusjonerte sjangeren med sine episke og stort anlagte operaer og la med det grunnlaget for modernismens inntog i musikkverdenen.
Til forskjell fra de fleste operakomponister skrev han sine egne librettoer som gjerne hadde handling fra sagn, legender og mytologi, og han utviklet sitt Gesamtkunstwerk – en kunstart der han søkte å sette sammen poesi, musikk, drama og scenografi til et større hele. Den dramatiske handlingen består her av det sungne ord, som er det ytre uttrykket, og musikken, som er handlingens indre uttrykk. Disse to likestilles og sangen flettes inn i orkestervevnaden. Av musikalske nyvinninger og videreutviklinger er Wagners utstrakte bruk av ledemotiv –musikalske tema som er knyttet til en person, en handling eller et objekt – og sammen med en tettvevd orkesterstruktur, raske tonale skiftninger, utstrakt bruk av kromatikk, lange musikalske linjer og kontinuerlig musikalsk forløp var dette avgjørende for den videre utviklingen av kunstmusikken på 1800- og 1900-tallet.
Wagner var hovedsakelig autodidakt som komponist og musiker. Han var en ivrig konsert- og teatergjenger og lærte seg klaver så å si på egen hånd ved å spille teaterouverturer på øret. Komposisjon lærte han seg først og fremst ved å studere de gamle mesterne, særlig Beethoven og hans strykekvartetter og symfonier. I 1833 fikk han framført sin første symfoni, og samme år fullførte han sin første opera, Die Feen, som viser hvor inspirert han var av de ledende tyske operakomponistene Giacomo Meyerbeer (1791–1864) og Carl Maria von Weber (1786–1826). Samtidig begynte han å skrive tekster om kunst og musikk. Han ble i 1837 ansatt som dirigent for det lokale operaorkesteret i Riga, men bare to år seinere måtte han og familien flykte på grunn av stor gjeld. På vei til London havner de i en storm og må søke nødhavn langs norskekysten. Det er visstnok her Wagner skal ha blitt fortalt legenden om Den flygende hollender av norske sjømenn.
Wagner og familien dro videre til Paris og der skrev han både Rienzi, en politisk opera satt til Romerriket, og Den flygende hollender. Begge disse to sammen med Tannhäuser og Lohengrin (som ble skrevet etter at Wagner vendte tilbake til Dresden i 1842) regnes som starten på reisen han foretar, fra operaer til musikkdramaer og das Gesamtkunstwerk. Men Wagners politiske aktiviteter i Dresden gjorde at i 1849 måtte de igjen flykte, denne gang til Sveits. Her skriver han sine musikkteoretiske verk, formulerer Das Gesamtkunstwerk og skriver Ringens første operaer; Rhingullet og Valkyrien. Tristan og Isolde komponeres også i denne perioden og nå tar vi det første skrittet inn i modernismen: dette musikkdramaet ses gjerne på som et omdreiningspunkt i musikkhistorien. Her er modernismens gjennombrudd, der den tradisjonelle funksjonsharmonikken (forholdet mellom de ulike toneartene) nærmest går i oppløsning.
13 år seinere vender Wagner tilbake til Tyskland og blir snart tatt under Kong Ludwig 2 av Bayerns vinger. Det er Ludwig som gjør Bayreuth til virkelighet. Wagner har drømt om et operahus som møter alle hans krav til den nye kunstarten Gesamtkunstwerk, og 13. august 1876 står huset ferdig til premieren på syklusen Ringen, der også Edvard Grieg er tilstede i publikum. Festspillene i Bayreuth har siden vært en årlig foreteelse, en Wagner-festival der Wagner-tilhengere av alle nasjonaliteter samles for å oppleve noen av verdens største Wagner-sangere i mesterens udødelige musikkdramaer.
Operaen som varslet en ny tid for Wagner
Med Den flygende hollender fikk Richard Wagner sitt definitive gjennombrudd som operakomponist. Verket bærer preg av tradisjonelle operagrep, men introduserer også de musikalske kjennetegnene som skulle gjøre ham banebrytende.
Den flygende hollender er en relativt tradisjonell opera som er inspirert av Carl Maria von Weber, en av de fremste tidlig-romantiske komponistene. Men vi får likevel kimen til det som skal bli Wagners musikalske kjennetegn. Her blir vi presentert for de tre gjennomgående ledemotivene i ouverturen. De lange melodiske linjene er på plass, og den rike orkesterteksturen finner vi også i fullt monn. Wagner skrev opprinnelig operaen som én lang uavbrutt akt, men gjorde den om til en mer konvensjonell treakter før premieren i Dresden 2. januar 1843.
Ouverturen er skrevet til slutt og presenterer hele operaen i en briljant tettpakket utgave. Den åpner med den flygende hollenders fanfareliknende tema og et frådende hav med hvite skumtopper. Sentas myke kjærlighetstema spilles av treblås, mens messingen får representere de lystige norske sjømennenes korsang.
Sentas ballade er sentral og ble av Wagner karakterisert som selve juvelen i operaen. Hennes selvoppofrende kjærlighet blir symbolet på frelsen, og tema fra denne finner vi både i stormen og flere andre steder i operaen for riktig å understreke de kontrastfylte motivene ‘forbannelse’ og ‘frelse’.
Legenden om den flygende hollender har inspirert mange forfattere, og Wagners libretto er bygd på Heinrich Heines Aus den Memoiren des Herrn von Schnabelewopski (1831). Men også i populærkulturen finner vi spor av legenden, kanskje aller tydeligst i Pirates of the Caribbean-kvintologien. Og Wagners forbilledlige ledemotivbruk fant tidlig sin vei inn i filmmusikkens univers. Det er for eksempel ingen tvil om hva som venter oss når to enkle basstoner spilles i Haisommer, eller når The Imperial March akkompagnerer et romskip som sakte glir over lerretet.
FØRSTE AKT
Senta, datter av kaptein og fabrikkeier
Daland, har fordypet seg i sagnet om den flygende hollender. Hun er besatt av tanken på ham og er ikke opptatt av noe annet.
En storm langs norskekysten har ført kaptein Dalands skip ut av kurs og han tvinges til å søke ly i Sandvik, nær Arendal. Han og resten av mannskapet går til ro, mens den unge styrmannen som skal holde vakt synger seg i søvn.
Et spøkelsesaktig skip dukker opp og kaster anker ved Dalands skip. Kapteinen – Hollenderen – går i land og fortviler over sin skjebne: Han sverget på å klare å seile rundt Kapp det gode håp, men mislyktes. Djevelen tok ham på ordet og Hollenderen er derfor dømt til å seile rundt på havet til evig tid. Men hvert sjuende år kan han forlate skipet for å finne en kone, og dersom hun er trofast i sin kjærlighet til ham, vil hun frelse ham fra denne evige vandringen.
Daland våkner og møter Hollenderen. Når det kommer for en dag at Daland har en ugift datter, Senta, ber Hollenderen om hennes hånd og tilbyr gull og juveler. Daland lar seg lett overtale.
PAUSE
ANDRE AKT
I Dalands tekstilfabrikk sitter noen unge kvinner og spinner. Den eldre Mary passer på, men Senta er drømmende og passer ikke arbeidet. Senta sukker lengselsfullt over portrettet av Hollenderen mens de andre kvinnene erter henne med jegeren Erik, hennes tidligere kjæreste som fremdeles er forelsket i henne. Men Senta synger balladen om Hollenderen og hans skjebne, og erklærer at hun skal bli den som frelser ham.
Erik dukker opp og forteller om en fryktelig drøm han hadde der hun omfavner Hollenderen som tar henne med seg ut på havet og bønnfaller henne om ikke å bli med ham. Senta bare smiler og en fortvilet Erik forlater henne.
Daland ankommer med Hollenderen og presenterer ham som hennes forlovede. De to blir stående som forhekset og bare se på hverandre. Når Daland forlater dem, forteller Hollenderen om sin skjebne, og Senta lover ham evig troskap.
TREDJE AKT
I havna feirer landsbyen at Dalands skip og besetning har kommet seg trygt hjem, men de blir skremt av sjømennene på Hollenderens skip. Erik erklærer sin kjærlighet til Senta, og når Hollenderen overhører dem tror han at Senta har sveket ham og han setter seil. Senta kaster seg på sjøen mens hun lover ham troskap til døden. Spøkelsesskipet går i oppløsning og Senta og Hollenderen stiger sammen opp mot himmelen.
Raging Seas, Bound Fates
Welcome to the musical Kosmos of Richard Wagner and his vision of “Gesamtkunstwerk”.
From the very first notes of Der fliegende Holländer, we are thrown into the elements — the wind howls, the sea rises, fate looms. No overture begins quite like this. The Holländer motif surges upward in the horns, bold yet unresolved, forever searching, never arriving. A minor second grace note from above pulls it back every time—a ghostly whisper of his cursed eternal fate.
Around it, the storm is raging — not through raw chaos but through Wagner’s composition mastery. Chains of chromatic scales in the strings and woodwinds weave the endless, howling wind. And yet, within this turbulence, we glimpse the opera’s heart. Senta’s theme emerges — a dreamlike vision cutting through the storm, full of longing, almost hypnotic. The Norwegian sailors’ melodies sound, robust and earthbound.
In just minutes, Wagner has laid the foundation for the entire opera, a world shaped in sound. And then, at the overture’s end, the impossible—a moment of resolution. A glimpse of redemption, though not yet within reach.
Each character we see on stage and nature itself is painted in music.
The Holländer’s phrases, restless and tormented, are locked in harmonic limbo. Senta’s melodies, soaring and fevered, burn with devotion. Daland’s music is solid, almost businesslike, untouched by fate. Erik’s voice, filled with passion and doubt, wavers between love and fear. The Steuermann’s carefree tune dances like a folk song—until the shadow creeps in.
And the choir—Wagner’s most versatile instrument—shifts between worlds. The hearty sailors, the women’s gentle spinning songs, the villagers’ revelry in Act 3— until horror silences them. Then comes the Holländer’s ghostly crew, bending time itself in their eerie harmonies.
It is no coincidence that Wagner set this story against the dramatic seascape of Norway. Here, nature is not just a backdrop but a force as powerful as fate itself. The fjords, the endless horizon, the storms that shape both land and legend—this is a world where the Holländer’s curse feels almost inevitable, a story that could only unfold in a place where man and sea have always been bound together and which Wagner himself experienced during his escape to England.
Bringing this music to life means embracing its depth, honoring its beauty, and respecting Wagner’s vision of Gesamtkunstwerk—where music, drama, and movement unite.
The orchestra must summon the wind; the singers must become their fates. Wagner demands everything—sound, emotion, and action fused into one.
Let us surrender together to Wagner’s musical vision. Tonight, there is no escape.
Honored to share this journey with you,
Sascha Goetzel Conductor
Senta’s Tale:
the Quest for a Life Well Lived
So many operas could have other titles more suited to them - Mozart’s Le nozze di Susanna for example. With tonight’s opera, there is an argument to be made that the opera’s title could be simply Senta or perhaps Senta und der fliegende Holländer. Senta’s actions drive the narrative, everything depends on her decisions. I have foregrounded Senta in this production in a way that makes her loom over the first act, an act in which she does not appear.
In the last few months as I prepared for these rehearsals I came to value a phrase by the writer Emily Wilson: ”Tragic Over-Living”, a phrase which I take to mean that it is possible to live too long, just as the Holländer does, decade after decade after century of pointless existence. As soon as one applies this phrase to Der fliegende Holländer the opera becomes about the big questions of philosophy - what is the best way of living one’s life, what is a life well spent? Must a good life automatically be a long life? In the final analysis, is Love the only reason for living?
Maybe young Senta’s self-sacrifice to prove her love and save the Dutchman means she never “over-lives”: she lives her perfect life, her life-choices and her death-choices are flawless. These twin themes of Love and Death are at the core of all opera. How stories end is so important, the wrong ending can poison a whole narrative. The last page of all my scores is always covered in notes and thoughts as to what happens after the opera is over- what is next? What does the Happy-Ever-Afterlife look like, feel like for this strange couple? The last lines of John Milton’s Paradise Lost echo in my head, perversely apt for Senta and the Holländer’s paradise gained:
“They hand in hand, with wandering steps and slow, Through Eden took their solitary way”.
I hope you enjoy tonight’s performance.
John Ramster Director
Medvirkende
Den flygende hollender
Engelske Mark Stone har høstet stor anerkjennelse for sine Wagner-roller og er en såkalt Heldenbaryton, en dramatisk bass-baryton, eller ‘heltebaryton’, som gjerne forbindes med Wagners operaer. Han har gjort Alberich i Das Rheingold, tittelrollen i Siegfried, Gunther i Götterdämmerung og sto så å si klar på scenen som Wotan i TSOs oppsetning av Valkyrien i 2020 da landet stengte ned.
Men Mark har større register enn kun Wagner. Videre denne sesongen gjør han også roller som il Mostro i Venere e Adone (Salvatore Sciarrino) ved Hamburgische Staatsoper og The Protector i Written on Skin (George Benjamin) ved Deutsche Oper Berlin. På konsertscenen har han denne høsten gjort Totentanz (Thomas Adès) med Gewandhaus Orchester under ledelse av komponisten selv i Leipzig, Brittens War Requiem i Westminster Cathedral med Philharmonia Orchestra og The Bach Choir dirigert av David Hill, samt en semikonsertant versjon av Madama Butterfly (Ruo Huang) med BBC Symphony Orchestra og Carolyn Kuan.
Mark er utdannet ved Guildhall School of Music and Drama og mottok i 1998 Decca Prize under Kathleen Ferrier Awards.
Senta
Den sør-afrikanske sopranen Johanni Van Oostrum er hyllet for sine tolkninger av Wagner, Strauss og Janáček, og kommende vår står rollene Sieglinde i Valkyrien (Wagner) i Philharmonie de Paris og Elsa i Lohengrin i Semperoper Dresden for tur, i tillegg til at hun er vår Senta.
Tidligere denne sesongen har hun gjort rollen som Ellen Orford i Peter Grimes (Britten) ved Dutch National Opera Ballet og sunget Mahlers Symfoni nr. 8 med Wiener Symphoniker og dirigent Philippe Jordan.
Johanni er utdannet ved University of Pretoria under Dr Mimi Coertse. Hun vant førstepris i Erna Spoorenberg Dutch Vocal Competition i 2005 og mottok Fleur du Cap Theatre Award i 2018 for Best Female Performance.
Daland
Finske Petri Lindroos er kjent som en stødig malmbass med stort uttrykk og stor stemmekraft.
Hans kommende oppdrag er rollene som Timur i Puccinis Turandot og som Jaakko Högman i Kokkonens The Last Temptations ved Savonlinna operafestival.
Han har nylig hatt roller som Oroveso i Bellinis Norma ved Opera på Skäret, Baronen i Strauss’ Rosenkavaleren ved Litauen Nasjonalopera og Ballett, Cesare Angelotti i Puccinis Tosca under Åland Operafestival, og ikke minst som Colline i TSOs oppsetning av La bohéme i fjor.
Han har sunget ved de største operahusene i Europa, som og er også en ettertraktet pasjonsog oratoriesanger.
Petri er utdannet ved
Sibeliusakademiet i Helsinki og underviser i sangteknikken hans egen far, den berømte tenoren Peter Lindroos, utviklet.
Erik
Kjetil Støa fra Verdal opererer hovedsakelig i Skandinavia, og regnes som en av de mest interessante tenorene vi har i dag.
Kjetil debuterte som Wagnertolker ved GöteborgsOperan i fjorårets sesong i rollen som nettopp Erik i Den flygende hollender. Han har nylig gjort roller som Pinkerton i Madama Butterfly ved Opera Trøndelag, Spoletta i Puccinis Tosca under Festspillene i Bergen og Števa Buryja i Janáčeks Jenůfa
I Trondheim har vi sist sett ham i rollen som Kong Magnus i konsertversjonen av Fredkulla med TSO i 2021, og som Wagner i Boitos Mefistofele i 2015.
Kjetil er utdannet ved NTNU Institutt for musikk og ved Operahögskolan i Stockholm, og var solistpraktikant ved Den Norske Opera & Ballett sesongen 2010/2011. Han debuterte sommeren 2009 i rollen som Nils Lykke i operaen Olav Engelbrektsson. Han har mottatt flere stipend og priser, blant andre Nord-Trøndelags fylkes kulturstipend og Kungliga Musikaliska Akademiens stipendium.
Steuermann
Jostein Fahre fra Skien i Telemark er nylig uteksaminert fra Operahøgskolen ved Kunsthøyskolen i Oslo.
Han har allerede rukket å gjøre flere roller i ulike operaprosjekter i Norge og utlandet som Basilio i Figaros bryllup, Nadir i Perlefiskerne, Lurcanio i Ariodante i Riga, Latvia og Joab i David og Batsheba (Kleiberg) med TSO i Norge og Polen. Han har også spilt Rodolfo i La bohème ved Bergen Nasjonale Opera, og Olav Den Hellige i Kommandanten på Oscarsborgoperaen.
I 2022-2023 mottok Jostein talentstipender fra Wilhelmsen foundation, G.B Rieber fond,
Medvirkende
Sine Butenschøns fond og Sparebank1.
Mary
Siv Oda Hagerupsen fra Sørfold i Nordland har etablert seg i Norge med solistroller ved alle de ulike regionsoperaene og som solist med alle landets ledende orkester.
Hennes siste roller har vært som Marcellina i Figaros bryllup ved Opera Nordfjord, Gláša i Janáčeks Kát’a Kabanová og Kuchtik i Dvořáks Rusalka ved Bergen Nasjonale Opera.
Hun har tidligere gjestet L’Opéra de Montréal i Canada, gjort roller som Suzuki i Madama Butterfly og Eboli i Verdis Don Carlo ved Opera på Skäret i Sverige og i Trondheim har hun gjort Marthe i Gounods Faust og Emilia i Verdis Otello
Siv Oda er utdannet ved Statens operahøgskole og ved Nordnorsk musikkonservatorium og debuterte ved Den Norske Opera & Ballett i 1999 som tredjedame i Mozarts Tryllefløyten.
Dirigent
Østerrikske Sascha Goetzel er kjent som en framoverlent og karismatisk dirigent som gjerne eksperimenterer med ulike orkesterklanger og framføringspraksiser.
Han har vært tilknyttet det norske Dirigentløftet som mentor, og har der også, sammen med Eivind Gullberg Jensen, stått bak webinar-serien Be prepared
Han er sjefdirigent for Orchestre National des Pays de la Loire i tillegg til NYO-CAN, National Youth Orchestra of Canada, første gjestedirigent for Sofia filharmoniske orkester og kunstnerisk leder for Orchestra for Peace (El Sistema Tyrkia). Han har vært sjefdirigent for Borusan Istanbul filharmoniske orkester i elleve sesonger. Videre har han gjestet orkester og operahus verden over.
Sascha er utdannet fiolinist, men hadde sine første direksjonstimer som elleveåring, med Richard Österreicher.
Senere har han studert med Jorma Panula ved Sibeliusakademiet, og med Seiji Ozawa, Riccardo Muti, Andre Previn, Zubin Mehta og Bernhard Haitink.
Regissør
Britiske John Ramster har i 24 år vært dramalærer for operasangere ved alle de store musikkhøyskolene i London.
Han jobber nå ved Guildhall School of Music and Drama og har tidligere også jobbet med operasangere ved Birmingham Conservatoire, Royal Conservatoire of Scotland, Royal Northern College of Music, Casa da Música i Porto og ved Syddansk Musikkonservatorium.
John er regissør, pedagog og forfatter og har gitt ut romanen Ladoes’ Man som er oversatt til sju språk og en bok om skuespill for operasangere. Han jobber for tiden med et historisk mordmysterium satt til Händels London.
Han er æresmedarbeider ved Royal Academy of Music og har her regissert over tjue produksjoner. Utenfor
Storbritannia har han blant annet gjort Tryllefløyten i Turku, Finland, Lucia di Lammermoor i Beograd, Don Giovanni for Opera Faber i Portugal, Figaros bryllup for Íslenska óperan i Reykjavik og Den flygende hollender ved Bergen Nasjonale Opera.
Han er utdannet ved Cambridge University der han studerte historie. Hans regissørkarriere startet ved Crucible Theatre i Sheffield under Clare Venables før han gjorde mer enn tjue produksjoner ved Glyndebourne Festival.
Scenografi og kostymer
Kanadiske Bridget Kimak er kritikerrost for sin scenografi og sine kostymer som vitner om formsans, vidd og nytenkning.
Hun har de senere årene hatt et utstrakt samarbeid med John Ramster og John Wiltshire og hun har blant annet gjort Figaros bryllup for Íslenska óperan i Reykjavik og Den flygende hollender ved Bergen Nasjonale Opera i tillegg til en rekke produksjoner for Guildhall School of Music and Drama, Royal Academy of Music, Royal College of Music, Royal Northern College of Music og Royal Conservatoire of Scotland.
Bridget er utdannet skulptør, scenograf og kostymedesigner, og har designet scenografi og kostymer for teatre og operaer verden over.
Lysdesign
Jake Wiltshire ble tidlig interessert i lysdesign gjennom sin søsters dramagruppe. På ungdomsskolen og videregående var han med i det elevdrevne
Medvirkende
scenearbeider-crewet for skuespilloppsetninger og konsertkvelder.
Jake har jobbet seg fra scenetekniker og produksjonselektriker til teknisk sjef ved Royal Academy Opera. Han er æresmedarbeider ved Royal Academy of Music og har satt lysdesign for produksjoner ved alle de store musikkhøyskolene i Storbritannia. Som freelance lysdesigner har han nå gjort produksjoner for blant andre English National Opera, Welsh National Opera, Royal Academy Opera og Royal Northern College of Music samt Royal Opera House, Irish National Opera, New Zealand Opera, St. Galler Festspiele, og Kilden Opera.
Kormester
Urša Lah er et kjent og respektert navn, både i nasjonal- og internasjonal korsammenheng, og har som dirigent for de slovenske korene Mixed Youth Choir Veter og APZ Tone Tomšič vunnet mange førstepriser og dirigentutmerkelser ved prestisjefylte korkonkurranser. Hun var også sjefdirigent for det nasjonale slovenske radiokoret. Hun gir seminarer for kordirigenter, er ofte jurymedlem ved internasjonale kor- og dirigentkonkurranser, er jevnlig gjestedirigent for profesjonelle kor og hun er kunstnerisk leder for det internasjonale Utopia & Reality Chamber Choir.
Urša er utdannet ved Musikkakademiet i Ljubjana og Universitetet i Tromsø, og er fast ansatt som kormester i TSO.
Musikere & kor
Konsertmester
Daniel Turcina
Fløyte
Maria Ose
Annika Nordstrøm
Sophie Berggren
Obo
Arnulf Johansen
Kåre Aambø
Philip Riordan
Klarinett
Thomas Norup Jensen
Lars Hilde
Fagott
Kristin Svare
Sarah Warner Vik
Horn
Irene Ruud
Bente Rognsaa
Peter Hatfield
Benedicte Elnes
Leopoldo Lucio Maestro
Trompet
Eli Blåsmo
Odd-Bjørn Øslebø Lund
Trombone
Ole Jørgen Melhus
Kjell Ove Abelseth
Arne Johansen
Tuba
Eivind Erdal
Harpe
Ruth Potter
Pauker
Bjørn Seiersten
Slagverk
Lars Sitter
Hans-Christian Green
Helgi Thorleiksson
Fiolin I
Ana Termeulen
Ine Yvonne Pollenus
Sigurd Imsen
Marianne Harmens
Maria Scherner-Daszinnies
Seiki Ueno
Tora Stølan Ness
Kristin Steinum
Liv Trondsetås
Jonas Arntzen Viken
Hilde Mathisen
Stefan Penjin
Elisabeth Rolfsjord Uddu
Fiolin II
Caroline Simon
May Kunstovny
Einar Faret Saastad
Gang Wang
Kaja Rogers
Hilde Kjøll
Ellen Heier
Adrian Goicoechea Selfjord
Johannes Rusten
Hilde Synøve Øverkil
Ian Hedley
Anders Larsen
Bratsj
Ole Wuttudal
Julia Neher
Jan Petter Hilstad
Kristoffer Bjerke Gjærde
Christine Seyferth
Lars Marius Hølås
Einar Heier
Ragnhild Torp
Anne Våg Aaknes
Cello
Joakim Munkner
Josep Castanyer Alonso
Torleif Holm
Anne Lise Fagerli
Tormod Knapp
Eivind Rossbach Heier
Marianne Baudouin Lie
Kontrabass
Blake Thomson
Erik Löwendahl
Ole-Herman Schøyen Sjölin
Truls Waagø
Robert Gyurjan
Trondheim Vokalensemble
Tonje Eero Hove
Ranveig Helen Lægreid
Oda Fredriksen
Silje Vatne Heggem
Arnstein Morken
Sigmund Lahn
Aarni Eemil Hyökki
Morten Kvaal
Iver Bogen Griffiths
Miha Bole
Kilden Vokalensemble
Margitte Narvesen
Tuva Marie Njå Sverkeli
Paul Kirby
Marius Berg
Kristian Sødal
Edward Thatcher Haavaldsen
Brynjar Onsøien
Aleksander Skovly
Carl-Christian Kure
Odin Jakhelln Dawson
Trondheim Symfoniske
Operakor
Ingeborg Nygaard
Vilde Marie Eikmo
Grethe Aalberg Nilssen
Sofie Glaser
Mari Raunsgard
Anja Dekens
Borghild Johanne Bjørkøy
Oda Linnea Linett Eidem
Penelope Ofstad
Åse Malene Lauvsnes Oddekalv
Matilda Volchenkova
Solveig Johnsen
Chatharina Rolseth
Merita Reinaas Thoralfsdatter
Venke Schiøll Larsen
Marie Martinsen
Vår Sollien Skar
Ingrid Elisabet Kummeneje
Hanne Marit Breivold
Wenche Haugnes
Kathinka Hveem Johannessen
Kristin Engås
Katarina Lindblad
Linda Marie Pätzold
Fredrik Schjerve
Nicolas Louis Zerbe
Aslak Trønsdal Lyngstad
Snorre Sletten
Eirik Myra
Jon Magne Ofte
Isak Lerum
Tom Erik Fjær
Åge Røe
Samuel Booth
Christer Heimtoft
Sigurd Nyland
Sander Elias Bae Andersen
Ørjan Stokland
Sigbjørn Berg Aastebøl
Finn Kortner
Produksjonsteam
Produsent
Frank Runar Gansmo
Teknisk produsent
Sune Schjelderup
Scenemester
Martin Aasen
Inspisient
Alice Strøm Nilssen
Regiassistent
Molly Owen
Rekvisitør
Katrine Wisth
Rekvisitørassistent
Maia Reppe
Assistentdirigent
Daniela Musca
Repetitør
Knut Erik Jensen
Tekstmaskinoperatør
Ludvig Florin
Stage Engineer
Eirik Johansen
Sceneteknikere
Simon Woldmo Gullikstad
Raphael Hosea
Vidar Rosenvinge
Vegard Schjelderup Wigum
Medvirkende
Loftsoperatør
Marius Kjelstad
Lysbordoperatør
Sindre Hansen
Systemtekniker lys
Viktor Heggdal Lyster
Grafisk arbeid/Foliering
Jørgen Dahl
Maskedesigner
Natalia Davadi
Maskører
Isabell Palomino Gladsø
Victoria Palomino Gladsø
Jeanette Hansen
Kostymekoordinator
Jenny Hilmo Teig
Påkledere
Cecilie Nore
Astrid Sliper
Emilia Winsnes
Programtekster
Camilla Rusten
Podieinspisienter
Odd Kåre Wold
Pål Gaupseth
Totalproduksjon / teknisk leverandør/ riggecrew
Norsk Produksjon AS v/Martin Aasen
Scenografiverksted / Snekker / Smie
NTEC AS v/Eirik Johansen
Storformatprint
Ernestus Skilt & Reklame
Scenografi og kostymer tilvirket i samarbeid med verkstedene ved Kilden teater & konserthus.
Takk til Olavshallen v/Trond Dybfest
Fotografier Mark Stone
Thanks to Simon Fowler
Norge i tusen år
Sammen med Nasjonaljubileet 2030 vil vi fram mot 2030 knytte en rekke konserter og nyskapende prosjekter opp mot nasjonaljubileet. Disse konsertene vil være en hyllest til Norges rike musikalske arv, og hvordan vi med arven i ryggen former symfonisk musikk for fremtiden.
I 2025 er temaet for nasjonaljubileet Migrasjon og identitet. Den flygende hollender har vi derfor valgt å knytte opp mot Nasjonaljubileet 2030 som et symbol på skipsfartens betydning for migrasjon. I den kulturelle konteksten knyttet til Nasjonaljubileet 2030, fungerer Den flygende hollender som et symbol på de mytiske og historiske aspektene ved skipsfart og migrasjon. Operaen reflekterer idéen om bevegelse, hjemlengsel og identitet i møte med nye omgivelser – temaer som er like aktuelle i dag som de var for flere hundre år siden. Slik kan musikk og kunst bli en bro mellom historien og nåtiden, og belyse hvordan skipsfarten har formet, og fortsatt former, Norges identitet og rolle i verden.
Gjennom nasjonaljubileets tema om migrasjon og identitet vil Den flygende hollender også kunne reflektere over hvordan de som kommer til Norge, og de som drar ut, bidrar til å forme et stadig mer mangfoldig samfunn.
Foto: Kungliga Operan/Karolina Henke