Bakgrunnsmateriale LEKSIKON OM LYS OG MØRKE

Leksikon om lys og mørke Pedagogisk bakgrunnsmateriale

Trøndelag Teater 2020 Foto: Marco Villabrille

1

Innhold Introduksjon 1: Kjære lærer: .............................................................................................. 2 Introduksjon 2: Kjære elev: ................................................................................................ 3 B for bakgrunn og boken. Og F for forfatteren, fakta og fiksjon. ........ 4 Kort og konsist ............................................................................................................................. 5 Forarbeid: ..................................................................................................................................... 5 Etterarbeid: ................................................................................................................................ 6 Langsvarsoppgaver: Dybdelæring og bearbeidelse ................................................... 7 A .......................................................................................................................................................... 7 B .......................................................................................................................................................... 9 F, G, H .......................................................................................................................................... 10 M ........................................................................................................................................................ 12 S ........................................................................................................................................................ 13 V ........................................................................................................................................................ 15 VEDLEGG .............................................................................................................................................. 16 VEDLEGG 1: SCENEOVERSIKT ................................................................................................. 16 Vedlegg 2: Kommentar: kringsatt av vener fra VG .......................................... 19 VEDLEGG 3: Utdrag fra manus .......................................................................................... 22 Vedlegg 4: Læreplanmål ...................................................................................................... 24 Folkehelse og livsmestring: ........................................................................................................... 24 Demokrati og medborgerskap....................................................................................................... 24 Læreplan i norsk (NOR1-05) VG2 og VG3 (gjeldene frem til 01.08.21) ......................................... 24 Norskfaget VG1 (nye læreplaner, tatt i bruk fra 01.08.2020) ....................................................... 24 Samfunnsfag, kompetansemål etter Vg2 (gjeldene frem til 01.08.21) ......................................... 25 Samfunnsfag, kompetansemål etter Vg1 (ny læreplan, gjeldene fom. 01.08.20) ........................ 25 Vedlegg 5: Kilder .................................................................................................................. 26

2

Introduksjon 1: Kjære lærer: A for aller først. Aller først ønsker jeg å rette en takk til dere lærere som tar med elevene til denne teaterforestillingen! Det er et vondt og vanskelig tema å ta tak i, men vi håper at det også er en kilde til diskusjon og samtaler som skinner lys på utfordringer som studenter møter i det samfunnet de er med på å forme.

A er også for alfabetet. Og for assosiasjonens logikk.

Simon Strangers bok Leksikon om lys og mørke er utgitt ved forlaget Aschehoug og bruker alfabetet og assossiasjonens logikk til å formidle historien om den jødiske familien Komissar og om nazisten Rinnan. Vi følger to historier som beveger seg side om side og møtes i Jonsvannsveien 47 – huset der Rinnan-banden torturerte jøder og motstandsmenn fra 1943 til krigens slutt 7. mai 1945, og hvor Gerson og Ellen Komissar oppdrar sin familie fra 1948 og til 1956. Forfatteren henter historisk materiale om Henry Oliver Rinnan og Familien Komissar, og spinner fortellingen videre helt frem til i dag. Slik har romanen Leksikon om Lys og mørke fått sin form. Det er denne boken Trøndelag Teater bruker som utgangspunkt for teaterforestillingen med samme navn.

Dette bakgrunnsmaterialet er tilsiktet elever i videregående skole, og det forventes at elevene har lest deler eller hele av Strangers roman. Her finnes noen kortere oppgaver til forberedelse før man ser teaterstykket, samt flere oppgaver som gir anledning til å gå mer i dybden på tematikken som finnes både i Trøndelag Teaters oppsetning Leksikon om lys og mørke og i Stranges bok med samme navn.

Bakerst i materialet finnes aktuelle læreplanmål som man kan ta utgangspunkt i når dere skal arbeide med boken, med teaterstykket og med dette bakgrunnsmaterialet. Det finnes nok flere aktuelle læreplanmål i andre fag enn norsk og samfunnsfag (som er de fagene vi har tatt utgangspunkt i her) men det er disse som er plukket ut som utgangspunkt for det pedagogiske grunnlaget til dette bakgrunnsmaterialet. Dokumentet er også svært aktuelt i tilknytning til den nye generelle delen av læreplanen, da til temaene Folkehelse og livsmestring (psykisk helse) og Demokrati og medborgerskap. De fleste av oppgavene kan gjøres enkeltvis eller i større grupper, selv om noen av oppgavene krever samarbeid mellom to eller flere elever. En del av oppgavene vil være gode utgangspunkt for klasseromsdiskusjon. Det er også mulighet for å utføre oppgavene skriftlig eller muntlig. Læreren kan selv velge å endre dette etter hva som passer klassen best. Oppgavene er altså skrevet som forslag, en rettesnor, etter hvordan man kan jobbe med Leksikon om lys og mørke. Ønsker dere en riktig god opplevelse!

Emily F. Luthentun, Dramapedagog.

3

Introduksjon 2: Kjære elev: Velkommen til Trøndelag Teater og til forestillingen Leksikon om lys og mørke - basert på romanen med samme navn av Simon Stranger. Vi håper du får en teateropplevelse som engasjerer og inspirerer deg. Tematikken, både i boken og i teaterstykket, er dystert og krevende. Samtidig jobbes det for å søke lyset, latteren og håpet der man kan. Teaterstykket skjuler ikke den ekstreme volden som Gestapo påførte familien Komissar, andre jøder og motstandsmenn. Likevel håper vi at du får oppleve øyeblikk i teatret som får deg til å smile eller til og med le. Kanskje du finner noen solskinnsstråler som trenger seg gjennom mørket.

Vi håper at du ikke bare tenker på fortiden mens du ser teaterforestillingen og jobber med disse oppgavene. Vi håper at du også vurderer samfunnet som du allerede nå er en del av og som du i fremtiden kommer til å være med på å forme.

Vi ønsker velkommen med dette sitatet fra samtalen mellom journalist Geir Svardal, forfatter Simon Stranger og hans svigermor Grete Komissar som ble tatt opp på litteraturhuset i Trondheim 30.oktober 2020.

Adresseavisens Geir Svardal: «Man skulle ønske at dette bare var et historisk dokument, sier du og peker på din egen bok. […] men vi er jo ikke ferdig med det. […] antisemittismen har ekstrem gode vekstvilkår den dag i dag […] hvordan ser du, Simon, på situasjonen i dag?»

Simon Stranger: «Som du sier har antisemittismen en lang og sørgelig historie med mange veldig merkelige konspirasjonsteorier som fremdeles lever i beste velgående, også i dag, dessverre, og som er en del av andre fascistiske tanker også. Og høyreekstremismen er jo dessverre på fremmarsj også igjen […] Så til formen på denne romanen; en bit av den er estetisk og kunstnerisk og åpner tid og rom for leseren, og den andre biten handler om å rette søkelyset på språket i seg selv. […]

Det er ordene vi bruker om en folkegruppe gjerne, som bereder grunnen på folkemord. […] Dette er noe vi må jobbe med i oss selv, og i samfunnet, i generasjon etter generasjon etter generasjon. Vi må ikke glemme. For de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den.» https://www.facebook.com/LitteraturhusetiTrondheim/videos/2568026830162880 Tidskode: 22.03 – 22:05

4

B for bakgrunn og boken. Og F for forfatteren, fakta og fiksjon.

Ved en snublestein i Klostergata 35 i Trondheim står forfatteren Simon Stranger og sønnen på 10 år.

På messingmerket i bakken står navnet til guttens tippoldefar som ble drept under 2. verdenskrig.

Med barnets naturlige nysgjerrighet spør gutten hvorfor tippoldefaren ble drept. Faren svarer at det var fordi han var jøde. Resultatet ble romanen Leksikon om lys og mørke. Den følger livet til Gestapoagenten Henry Rinnan i Bandeklosteret i Jonsvannsveien – parallelt med historien om den jødiske familien Komissar som utspiller seg i det samme huset etter krigen. På den ene siden menneskelig ondskap og bestialske handlinger, på den andre hverdagsliv og barnelek. Et møte mellom fiksjon og virkelighet. Stranger har tatt utgangspunkt i tusenvis av sider med notater fra Rinnans rettsak, noen dagboknotater og andre offisielle dokument. Han har også innhentet opplysninger om Komissarfamilien fra hans svigerforeldre, familiebrev og enkelte andre dokument fra krigen som viser familiens reiser i krigsårene. De fleste av interaksjonene, dialogene, scener fra Komissarfamiliens hjem er diktet. Romanen er slik en krysning mellom fakta og fiksjon; basert på historiske hendelser og svært presis når det kommer til steder og årstall, men mer fiksjonelle når det kommer til dialog og emosjoner.

For Trøndelag Teater har dramatiker Anne Birgitte Holtan adaptert boken, fra roman til scenetekst.

Regissør Maren E. Bjørseth har så arbeidet med koreograf Ida Wigdel og de åtte skuespillerne for å finne et scenisk uttrykk og rolletolkninger som tar oss med gjennom historien fra A til Å. I evig dialog er scenografien og kostymedesignet til Katrin Bombe, lysdesignet til Eivind Myren og musikken til Alf Lund Godbolt. Sammen med teatrets faste stab har titalls mennesker jobbet frem denne visuelle og tekstlige fremstillingen som pirker i vår samvittighet, advarer mot liknende strømninger i dagens samfunn og leter etter skjønnhet og styrke selv i et stummende mørke.

Til sammen utgjør dette flettverket av historier og refleksjoner et springbrett for nye tanker om utenforskap og konsekvenser for mennesket.

5

Kort og konsist Forarbeid: 1) Hvem var Henry Oliver Rinnan?

2) Lag ferdig familietreet til Komissar familien Hirsch + Marie

Jackob +

og

og

// Gerson +

//

og

// Lillemor +

og

//

.

og

og

.

3) Hva er Gestapo?

4) Når ble Norge invadert av tyskerne under 2. verdenskrig?

5) Hva er en pogrom?

6) Hva het butikken til Hirsch og Marie, og hvor lå den?

7) Hva er en snublestein?

8) Hvor og når ble Hirsch henrettet?

9) Hva het Henry Oliver Rinnans første elskerinne?

10) Hvor traff Gerson Ellen for første gang?

11) Skriv ned tre ting fra boka som du husker spesielt godt.

12) Velg én person fra Komissarfamilien. Beskriv personen så detaljert som du kan: Hvordan tenker du at vedkommende ser ut? Hvordan beveger vedkommende seg? Hvordan snakker vedkommende? Osv. 13) Hva slags forventing har du til teaterforestillingen Leksikon om lys og mørke? Diskuter med en klassekamerat – forventer dere det samme?

6

Etterarbeid: 1) Skriv ned tre ting fra teaterforestillingen som du husker spesielt godt.

2) Hvordan ble det biografiske materialet presentert i teaterforestillingen? Diskuter med en klassekamerat.

3) Hvordan var personen du beskrev i forarbeidsoppgave 13 presentert i teaterforestillingen?

4) Innfridde teaterforestillingen forventingene deres? Hvorfor/Hvorfor ikke?

5) Hva var med i teaterforestillingen, men ikke med i boken?

6) Hva var med i boken, men ikke i teaterforestillingen?

7

Langsvarsoppgaver: Dybdelæring og bearbeidelse A A for alfabetet A for assosiasjonens logikk. «Assosiasjon er det at et sanseinntrykk, eller forestillingen om det, fremkaller forestillingen om andre inntrykk.» (Store norske leksikon) Assosiasjon betyr forbindelse – det kan være forbindelse mellom ulike opplevelser, mellom følelser eller mellom ulike ord.

A for alle historiene som har vist seg å ligge skjult under snublesteinene, og som har kommet frem i lyset de siste årene.

1) Jobb sammen i par. En er person A og en er person B. Person A starter oppgaven ved å si et ord h*n assosierer med «lys». Person B forsetter ved å si et ord h*n assosierer med ordet som person A har sagt. Forsett med å assosiere – si annethvert ord. Si ord så fort dere kan. La læreren ta tiden. Hvilket ord slutter dere med etter 30 sekunder? Sjekk med klassen: landet dere på samme type ord?

2) Velg et sted som beskrives i boka eller som dere så i teaterstykket. Lag et tankekart hvor dere bruker ord for å beskrive stedet. Bruk så internett eller kamera for å finne eller ta bilder som dere assosierer med stedet dere har valgt. Lag en power point-presentasjon, digital collage eller annen enkel bildevisning med bildene.

8

Litt teori om teaterstykkets snublesteins-oppbygging!

Dramaturgi er måten et teaterstykke er bygd opp på. I teaterteorien snakker man ofte om aristotelisk dramaturgi, episk dramaturgi og visuell- eller likestilt dramaturgi (simultan dramaturgi, postmodernistisk dramaturgi og performancedramaturgi er også andre velbrukte begrep). Den fortellerformen de fleste kjenner til er aristotelisk dramaturgi; historier som har en begynnelse, middel og slutt.

Aristotelisk dramaturgi har en sammenhengende fortelling og en jevn spenningskurve.

Hoveddel/midtdel: Problem/konflikt.

Spenningen når toppunktet.

Avslutning Resolusjon/Katarsis: Helten vinner/taper.

Begynnelse: Introduksjon. Hvem, hva, når hvor.

Teaterstykket Leksikon om lys og mørke er ikke bygd opp på samme måte – det har ikke en kronologisk rekkefølge. Selv om alfabetet tar oss med gjennom fortellingen ryddig fra A til Å, hopper scenene frem og tilbake i tid og rom. Vi bringes fremover i historien gjennom episodiske hendelser som knyttes sammen gjennom assosiasjoner. Som snublesteiner som man kommer over i det man vandrer gjennom Trondheims gater. Med andre ord brukes det her en episk dramaturgi.

EPISODE D EPISODE C EPISODE A EPISODE B

Brudd 1

EPISODE F EPISODE E

Brudd 2 Brudd 3

Postmoderne eller simultandramaturgi er en fortellermåte der flere fortellinger blir fortalt på samme tid, som frigjør seg fra den tvangsmessige måten vi fortolker på gjennom ord og bilder.

Her finnes det ingen tydelig rød tråd som binder fortellingen sammen. I

Episk dramaturgi har overlappende sekvenser, som kan bli brutt av øyeblikk der skuespillerne går ut av rolle og kommenterer på stykket.

Leksikon om lys og mørke finnes det to tydelige røde tråder som vi følger assosiativt gjennom forestillingen: historien til familien Komissar og historien til gestapoagenten Henry Oliver Rinnan.

EPISODE G

9

B I teaterstykket Leksikon om lys og mørke følger vi Henry Oliver Rinnan fra han var barn til han arresteres i 1945, 30 år gammel. Mange av de andre i Rinnanbanden var rundt 25 år da krigen ble avsluttet.

Simon Stranger skriver følgende i boka: «B for barndom, dette landet som hver og en av oss kommer fra, uvitende om hvordan ansamlingen av hendelser og følelser fra de første årene skal synke sammen som sedimenter på havbunnen og lagre seg dypt inni oss, danne landskap og væremåter som preger oss for resten av livet, slik denne vinterdagen skal komme til å gjøre for den ti år gamle Henry Oliver Rinnan.» s.26 1) Bruk sceneoversikten. Sorter hendelsene tilknyttet Henry Oliver Rinnan i kronologisk rekkefølge. Gjør så det samme med hendelsene tilknyttet familien Komissar. Ser du/dere noen sammenhenger mellom de to listene?

2) Velg ut fem hendelser fra den kronologiske listen tilknyttet Rinnan som du/dere mener var avgjørende for at han tok de valgene han tok og utførte de handlingene han utførte. Hvorfor valgte du/dere akkurat disse hendelsene?

3) Jobb selv. Tenk på ditt eget liv og din egen oppvekst. Lag deg en liste over hendelser du føler har vært avgjørende på å forme deg. Det kan være både gode og dårlige opplevelser. Sett listen din opp i alfabetisk rekkefølge. Du trenger ikke dele listen med noen andre.

10

F, G, H F for fortelling. For fakta. For fantasi. For fange, flyktning og forræder.

G for gjerningsmann. G for glemsel.

H for historie. For Hirsch og Henry.

Det har vært flere som har sagt at de gjerne skulle hørt mer om familien Komissar i både bok og teaterstykke.

1) Jobb selv: Skriv ned tre grunner til at du tror at Rinnan har fått flere sider i boken enn familien Komissar.

2) I teaterstykket har familien Komissar og Rinnan like mye scenetid, og like mange sider med tekst. Opplevde du det slik når du så forestillingen? Hvorfor/hvorfor ikke?

3) Arbeid sammen i klassen: Se på klippet fra samtalen arrangert av Adresseavisen, Litteraturhuset i Trondheim og Trøndelag Teater 30.10.20, tidskode 41:25-43:00 https://www.facebook.com/LitteraturhusetiTrondheim/videos/2568026830162880 a) Diskuter sammen: Hvorfor får Rinnan ofte mer plass i historiene enn familien Komissar?

Hva gjør dette med din oppfatning av Henry Oliver Rinnan og Hirsch Komissar? b) Se på svarene dere noterte ned i Forarbeidsoppgave 11.

Hvor mange har notert ned noe i tilknytning til Rinnan?

Hvor mange har notert ned noe i tilknytning til Familien Komissar?

Hvor mange har notert ned hendelser som er uavhengige av enkeltpersoner?

«O for ordene vi bruker om hverandre, ordene som ikke bare behandler virkeligheten, men som også skaper den.

Det er ordene som kan lage kategorier, som kan kalle folkegrupper kakerlakker, fortelle om konspirasjoner, om veikhet, om ødeleggelse av den hvite rase.

Da er det logisk å fjerne andre, med de midler som måtte synes nødvendig. Slik blir det grusomme ikke bare virkelig, men nødvendig.» s. 277

11 c) Det oppfattes ofte at gjerningsmenn får mye plass i historier, både i avisartikler, bøker, i nyheter og på sosiale medier.

Gå inn på NRK.no og søk på «Terror Bærum.» Trykk på «+ Vis mer fra NRK.no» Husker du denne nyhetssaken? Hvilke overskrifter og datoer har artiklene? Vurder hvordan terrorangrepet har blitt dekket av NRK. Hvilke ord er brukt i reportasjene?

Hvordan beskriver de menneskene involvert? Hva og hvem finner du mest informasjon om? Vurder – hva tenker du om måten saken er dekket på? Ville du gjort det på denne måten om du var redaktør?

4) G for glemsel: Da Ellen og Gerson flytter inn i Jonsvannsveien 46 hadde det gått mindre enn fem år siden krigen tok slutt. Les dialogen mellom Ellen og Gerson i Vedlegg 2. a) Hva mener Ellen når hun sier «Det er noe annet. Det vet du!» når Gerson sier at det har blitt begått grusomheter mange andre steder i Trondheim opp gjennom tidene? b) Hva tenker du om at Gerson foreslår at han skal «gå ned i kjelleren og fjerne alle spor [….] male veggene»? c) Lag en ny replikk til Ellen hvor hun svarer Gerson. Hva sier hun til løsningen hans? Se om du kan hjelpe Ellen med å forklare for Gerson hvorfor og hvordan huset påvirker henne emosjonelt og psykisk. d) I 2016 ble det laget en handlingsplan for antisemittisme, og i september 2020 la regjeringen frem en handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.

Diskuter hvorfor det har kommet to slike nasjonale planer de siste fire årene. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handlingsplan-motantisemittisme/id2516367/ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/styrker-innsatsen-mot-muslimhat/id2765679/ e) Les kommentaren av Hanne Skartveit som ble publisert i VG i 2016.

(Se Vedlegg 2 eller følg lenken: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/a6OzE/kringsattav-venner ) -

Hva er forskjellen på en kommentar og en nyhetsartikkel?

-

Er det noen ord og uttrykk du legger spesielt merke til i kommentaren? Velg fem ord eller uttrykk du føler oppsummerer kommentaren. Hvorfor har du valgt akkurat disse ordene/uttrykkene?

-

Hvordan kan man jobbe på tvers av tro og politiske holdninger for å skape dialog, tillit og medmenneskelighet i Norge i 2020?

12

M M for makt. Og for menneske.

1) Diskuter: hva er makt? a) Hvordan oppnår man makt? b) Hva er forskjellen på makt og respekt? c) Hva er det motsatte av makt?

2) Finn tre eksempler på: a) situasjoner hvor noen bruker vold for å oppnå makt i Leksikon om lys og mørke. b) maktesløshet i «Leksikon om lys og mørke».

Diskuter: Hvordan presenteres makt og maktesløshet i teaterstykket? Hva slags hjelpemidler benyttes i teaterstykket og ikke i boken?

3) Diskuter: Hva er relasjonen mellom makt og skam i Leksikon om lys og mørket?

Hvem uttrykker skam i teaterstykket?

Hvorfor er de skamfulle, og hvordan presenteres dette?

13

S «S for snublesteiner. Det finnes flere måter å forsøke å nå inn til det ordløse på. Måter å ta innover seg hendelser som er så ufattelige og bestialske at tankene og følelsene blir avhengig av en form for krykker for i det hele tatt å forsøke. Et av disse hjelpemidlene er snublesteinene.» s.334

S for stilisering. «Stilisering er abstraksjon av motivet. Enhver motivgjengivelse bærer preg av en viss abstraksjon.» (Store norske leksikon) S for skulptur. For scenografi. Å oversette en roman fra fysisk bok med hundrevis av sider med tekst til et tredimensjonalt visuelt uttrykk som skal spilles på en teaterscene kan være en utfordring. Ofte er det mye som sies ikke med ord, men med bilder og bevegelser. Enkle repeterende bevegelser eller skulpturelle kroppslige posisjoner kan være gode måter representere personer eller hendelser på. Tenk på måten Gestapo blir presentert i teaterstykket Leksikon om lys og mørke.

Tre damer som ofte står eller sitter i stive og kantete posisjoner.

Måten Rinnan og onkelen hans kjører bil er også abstrahert; det er ingen bil på scenen, men ved hjelp av bevegelser, lys og lyd er det likevel tydelig hva som foregår.

14 1) Tenk over det visuelle og kroppslige uttrykket i teaterforestillingen Leksikon om lys og mørke.

Skriv ned tre eksempler på hendelser eller tekstutdrag fra boken som har blitt tolket på en stilisert eller skulpturliknende måte i teaterstykket.

S for skuespill, for skapende tilnærming til tekst.

Denne oppgaven krever fysisk arbeid, aller helst i grupper.

2) Velg et kort tekstutdrag fra romanen. Du kan bruke tekstutdragene du finner her i de oransje rutene, eller velge en hendelse fra boken du husker godt. Jobb gjerne sammen i gruppe. a. Lag tre stillbilder sammen som reflekterer teksten dere har valgt. (Et stillbilde er som en skulptur; en posisjon hvor dere står som fryst fast, helt stille).

Bruk tid til å snakke om stemningen i teksten dere har valgt ut. Hvilke emosjoner ligger i teksten? Hvilke assosiasjoner har dere til utdraget dere har valgt? Bruk dette når dere arbeider med å lage stillbildene.

Jobb med å lage stillbildene presise og tydelige. Vurder forskjellige nivåer og dybder i bilder (høyt, lavt, middels / nærme hverandre, langt unna publikum, nærme publikum).

b. Finn gode overganger mellom de tre bildene fra oppgave a.

Prøv ut forskjellige alternativ: Hvordan kan dere bevege dere mellom bilde 1 til 2, og mellom bilde 2 til 3 med færrest mulig bevegelser? Hvordan kan dere bevege dere mellom bildene som om dere danser? Jobb med ulikt tempo. Er alle raske? Bruker en person lang tid, mens de andre er lynkjappe?

15 c. Velg ut de overgangene dere liker best fra oppgave b. Vis de tre ulike bildene og overgangene for de andre i klassen. Kan de andre gjette seg til hvilken del av historien dere viser?

Om dere har lagd en bildesekvens i oppgave A 2 kan dere gjerne sette på denne i bakgrunnen. Skru av alt lyset i rommet (dra gjerne for gardinger eller tilsvarende om mulig) slik at det kun er lyset fra bildene som står på. Om dere ønsker kan dere også legge til musikk (selvlagd eller noe dere finner) d. Hva vurderte dere når dere lagde stillbildene? Var det lett å gjette seg frem til hvilken scene det var? Snakk sammen om hvilke stemninger som oppstod. Var det skummelt, komisk, kleint, trist? Hvorfor?

Hva skjer når man tar bort teksten og presenterer innholdet visuelt?

V V for vurdering Tenk over: Hva har du fått ut av denne opplevelsen?

Er du fornøyd med egen innsats? Var noe spesielt interessant? Var noe særlig kjedelig?

Kunne du tenkt deg å jobbe med denne type tematikk på en annen måte? Hvilke andre måter kunne dere ha arbeidet med Leksikon om lys og mørke?

Hvordan kan du lære mer om dette i fremtiden?

16

VEDLEGG VEDLEGG 1: SCENEOVERSIKT Manuset til Leksikon om lys og mørke er ikke delt inn i scener på samme måte som manus som har aristotelisk dramaturgi ofte er (eks Ibsens Villanden). Her følger en oversikt over de ulike episodene som stykket er bygd opp av:

1. akt Prolog: Koret forteller om snublesteiner og minner.

1.

2.

3.

4.

Simon stranger og sønnen ved snublestein.

Hirsch blir oppringt og truet av Gestapo Hirsch og Jakob snakker – Hirsch beroliger familien sin Hirsch blir forhørt av Gestapo Brudd: koret forteller om reisen til fangeleiren og assosiasjoner.

5. B for begynnelser og barndom: Rinnan i skole.

Brudd: Koret om bygninger og bjørketreet på Falstad.

6. Marie og Gerson snakker om arrestasjonen.

7. C for Cadillac: Rinnan møter sin onkel 8. Rinnan i butikk og på café hvor han henges opp Brudd: Koret om cesur og sol på Falstad 8.5 Avslutning på Rinnan i butikk og på café hvor han henges opp 9. Gerson forhøres av Gestapo 10. Rinnan kjøre kompiser og kjører på en hare Brudd: Koret forteller om Falstad. D for døden.

11. Gerson forhøres igjen av Gestapo 12. Rinnan på epleslang med pistol og Hirsch må plukke løv med munnen.

Brudd: Koret assosierer rundt E og F 13. Hirsch får besøk på Falstad Brudd: Koret om forfølgelse, fanatisme og folkemord: om å fjerne identitet og personlighet.

14. Jakob snakker med sin mor, Marie. Jakob og Gerson flykter til Oslo.

15. Rinnan møter Klara 16. Gerson og Jakob i Oslo. Hirsch blir skutt #1

17

17. Rinnan og Klara i hjemmet og i butikk. Rinnan gjør avtaler med kunder slik at han tjener ekstra penger.

18. Jakob og Gerson flykter fra Oslo 19. Rinnans onkel tar et oppgjør med sin nevø, Rinnan sparkes og møbler hentes.

Brudd: Koret tar oss med til H for hverdagen i fangeleiren.

20. Rinnan har fått ny jobb, som sjåfør.

21. Rinnan på vervingskontor Brudd: Koret forteller om den jødiske kunstneren Victor Lind og natten 26. november.

22. Rinnan inviteres til fest 23. K for kjærligheten: Gerson møter Ellen 24. Rinnan møter Stubs og Klara er skeptisk.

25. Last Train 1995 – Rikke og blitzer Brudd: Koret forteller at krigen er over og at Ellen og Gerson flytter hjem til Oslo.

26. Rinnan møter Flesch og får kodenavnet Lola 27. Marie Komissar besøker Gerson og Ellen i Oslo 28. Rinnan møter Hirsch i 1942 [denne scenen er diktet, skrevet for teaterforestillingen] 29. Marie Komissar overtaler Gerson og Ellen til å flytte til Trondheim 30. Gerson og Ellen flytter inn i Jonsvannsveien 46 / Rinnan flytter også inn.

Pause 2. akt 31. Rinnan lærer tortur og prøver pervitin.

32. Julekveld for familien Komissar 33. Grethe forteller om sin mor og Jannicke finner en kule 34. Kveldsmat hos Komissar-familien 35. Rinnan samler sin gjeng og går på oppdrag 36. M for mistanker: Gerson og barnepiken snakker. Ellen blir mistenksom.

37. Rinnan møter Marie Arentz 38. Gerson ser teater i kjelleren / Marie Arentz reiser fra Rinnan 39. Rinnan møter Solveig 40. Rinnan taler til gjengen Brudd: Koret forteller om Majavatnaksjonen og de ti mennene som må sone for dette 41. Ellen og Gerson krangler om natten 42. Jannicke og Grethe har møte i den hemmelige stearinklubben på loftet. De finner en pose negler.

Brudd: Koret snakker om O for ordene vi bruker om hverandre. Hirsch blir skutt #3

18

43. P for planen til Ellen: Ellen får barnepiken sparket.

Brudd: Koret Q og R. 44. R for Rus: Rinnan leker Høyre/venstre leken 45. Rørvik – to uskyldige bønder skytes 46. Rettsaken til Marie Arentz og Bjørn Bjørneboe i huset Brudd: Koret om snublesteiner og Falstad 47. Drapet på Marie A og Bjørn 48. Bestilling av kister og pus/ny kjæreste 49. Gerson går fra Ellen Brudd: Koret assosierer rundt T 50. Tyskland kapitulerer og Rinnan fanges Brudd: Koret forteller om Rinnan og Falstad.

51. Sønn og forfatter 52. Hirsch møter Gleditsch 53. Hirsch skytes Epilog: Koret forteller om Hirsch død og siste tanker, om kroppen som forsvinner og snublesteinene som hjelper oss å huske navnene på 67 000 av jødene som ble drept under andre verdenskrig.

19

Vedlegg 2: Kommentar: kringsatt av vener fra VG [hentet 04.11.2020]: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/a6OzE/kringsatt-av-venner

MENINGER

Kommentar

Kringsatt av venner Av Hanne Skartveit

Foto: , Jøder over hele Europa frykter islamistisk terror. Med god grunn.

Men lørdag ble synagogen i Oslo kringsatt av venner.

Muslimske ungdommer som ønsker å beskytte norske jøder.

Oppdatert 10. februar 2016

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning Artikkelen er over fem år gammel

Oslo sentrum eksploderte i opptøyer under Gaza-krigen i 2009. Vinduer ble knust, butikker ble rasert. Mange av demonstrantene var norske ungdommer som hadde foreldre med røtter i

20

den muslimske verden. Det ble ropt slagord som skremte norske jøder. Det ble malt jødefiendtlige slagord på butikkvinduer: "Drep zionistene" En av de mest aktive under demonstrasjonene og opptøyene etterpå var Ali Chisti. En ung, rasende muslim. Rett etter bråket ble han invitert til dialogmøte på Litteraturhuset i Oslo, arrangert av Abid Raja.

Hissig tone Overskriften på Chistis innlegg var "Derfor hater jeg jøder og homofile". Homofile var han egentlig ikke så opptatt av. Det var jødene han konsentrerte seg om. Han la ut om jødenes makt i verden. Han spredde løgnen om at det ikke hadde vært noen jøder i tvillingtårnene i New York 11. september 2001. Han påsto det er jødene som står bak det aller meste som er vondt og vanskelig i verden. Han viderebragte de konspirasjonene og fordommene som jøder i flere hundre år har blitt utsatt for.

Jeg satt i panelet den gangen, og ble opprørt. Jeg sa at han minnet om en nynazist. Det ble en hissig og intens tone mellom oss. Han ringte meg et par ganger etterpå. Det ble aldri en konstruktiv dialog.

Nå er Chisti en av initiativtagerne til dagens markering. Hvordan er det mulig?

Gradvis prosess – I ettertid ser jeg at jeg var en frustrert ungdom, sier Chisti når vi møtes til en kaffe.

– Jeg hadde ikke funnet min plass. Gaza-demonstrasjonene handlet om tilhørighet. Det ble skapt fiendebilder. Mye av retorikken handlet om oss mot dem. Vi ser den samme retorikken i dag. Det er islam mot de vantro. Dette skaper hat og avstand, og gjør det vanskelig for muslimer, sier han.

Hva har egentlig skjedd med ham siden sist vi møttes?

– Jeg var i en gradvis prosess etter dialogmøtene. Jeg begynte å lese meg opp, og kom i kontakt med ulike grupper og personer som utfordret meg. I dag mener jeg Koranen må tolkes ut fra sin tid. Islam er for meg verdier, som moral, karakter, toleranse og frihet. Et samfunn uten ytringsfrihet og tankefrihet er et døende samfunn, sier han.

Uutholdelig vondt Bakteppet for de muslimske ungdommenes samling rundt synagogen i Oslo er dypt alvorlig. I Paris ble nylig både avistegnere og jøder drept av islamistiske terrorister. I København forrige helg, angrep terroristen først et ytringsfrihetsarrangement, og deretter synagogen.

Jødenes historie i Europa er uutholdelig vond. Nå har jødehatet fått et nytt ansikt her. I muslimske land er jødehatet svært utbredt. Men også mange europeiske muslimer er skeptiske til jøder. Undersøkelser i land som Tyskland, Spania og Frankrike viser gjennomgående at jødeskepsisen er langt mer utbredt blant muslimer enn blant andre innbyggere.

21

I spørsmålet om jøders situasjon i Europa kan vi ikke snakke om at alle parter fyrer opp "sine" ekstremister. Synagoger blir angrepet. Jødiske barn på fotballbanen blir truet. Jødiske ungdommer i Paris blir slått ned, torturert og drept. Men jødene svarer ikke med vold. Deres svar er å skjule seg, å droppe kippa på hodet og davidsstjerne i halsgropen.

Ekstremistene på motsatt side av de radikale islamistene er de høyreekstreme. Noen av dem bruker vold. De angriper moskeer, asylmottak og muslimer i gaten. Mange av de høyreekstreme hater både jøder og muslimer. Jødene flykter fra ekstremister på alle sider. Vi ser for eksempel at jøder flytter fra Frankrike i dobbelt så høyt tempo som før.

Her i Norge har byrådet omsider stengt gaten ved synagogen i Oslo. Det er utrolig at dette ikke har skjedd for lenge siden. Særlig fordi det har vært skutt mot synagogen tidligere.

Jødiske nordmenn er naturlig nok redde for ny terror. De har så langt ikke fått den beskyttelsen de trenger. Det er en skam.

Medborgere Midtøsten-konflikten forgifter klimaet langt utenfor regionens grenser. Vi har sett, både i Norge og i andre europeiske land, hvordan demonstrasjoner mot Israels politikk eller krigføring har utartet til rene jødehatdemonstrasjoner. Folk har ropt slagord om å gasse jødene. På twitter har det flommet over av motbydelige meldinger, om at Hitler ikke gjorde jobben ferdig.

Ungdommene som samles i dag, sier at dette ikke handler om Israel og palestinerne. Det handler om nordmenn. Om jødiske og muslimske nordmenn, langt fra Midtøstens dystre konflikter. Derfor blir det også feil å avkreve dem deres syn på Israel, slik enkelte nå gjør.

– Noe av hensikten med Fredens ring er å ta tilbake definisjonsmakten. Vanlige muslimer må ut på banen. Vi må ut av offerrollen. Det er ikke synd på oss. Vi skal være stolte av å være muslimer, sier Chisti.

Markeringen har vakt internasjonal oppsikt. Jeg tror det er første gang verden ser en gruppe unge muslimer ta et slikt initiativ. De sier at de ikke aksepterer dagens klima. De sier at jødene i Norge angår dem. At de er deres brødre og søstre.

De er landsmenn. Jødiske nordmenn og muslimske nordmenn. Medborgere.

Publisert: 21.02.15 kl. 16:04 Oppdatert: 10.02.16 kl. 14:19

22

VEDLEGG 3: Utdrag fra manus ELLEN Vet du hva fru Kristiansen fortalte meg i går?

GERSON Nei det er vel bare nok en sladrehistorie kan jeg tenke meg.

ELLEN Jeg tror ikke det. Hun fortalte om torturmetodene de ...

GERSON Så, så ikke tenk på det.

ELLEN De bandt fangene og hengte dem opp ned på jernstenger mellom to tønner og pisket de bare fotsålene helt til de tilsto alt de hadde gjort og ikke gjort. (hun spretter opp av sengen og begynner å peke rundt i rommet) Der Gerson, holdt Rinnan liksom- rettsaker og dømte flere til døden. Her i soverommet lå de svina med hverandre. I ovnen der brant de alle papirene da de flyktet. Og der nede (peker mot gulvet i hysterisk raseri). Vet du hva de gjorde der nede, Gerson? Det var trekking av negler og.....

GERSON Ja jeg vet, jeg vet...

ELLEN Ja, og det plager deg ikke?

GERSON Det er snart ti år siden Ellen.

23 ELLEN Ja?

GERSON Ja... er du klar over hvor mange andre steder i denne byen det er blitt begått grusomheter opp gjennom tidene? Sikkert hver femte meter, men man kan ikke la seg lamme av den grunn? Eller hva?

ELLEN Det er noe annet. Det vet du! (bøyer hodet og sier stille) Unnskyld Gerson. Det er ikke din skyld. Jeg føler meg så utakknemlig. Men jeg klarer ikke å glede meg. Det er mørke skygger overalt. Dette huset kveler meg. Ser du ikke at dette huset er i ferd med å ødelegge oss?

GERSON Jeg skal gå ned i kjelleren og fjerne alle spor. Jeg kan male veggene.

Blir det bedre da?

(Ellen vrir seg unna og går og legger seg igjen)

24

Vedlegg 4: Læreplanmål Folkehelse og livsmestring: Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

Demokrati og medborgerskap Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. De skal få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk Gjennom arbeidet med temaet skal elevene lære hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, og at det må utvikles og vedlikeholdes.

Læreplan i norsk (NOR1-05) VG2 og VG3 (gjeldene frem til 01.08.21) Skriftlig kommunikasjon Vg2 -

-

-

-

lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer Muntlig kommunikasjon Vg3 studieforberendende utdanningsprogram (NOR1.05) lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål Skriftlig kommunikasjon Vg3 studieforberendende utdanningsprogram (NOR1.05) lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster

Språk, litteratur og kultur Vg3 studieforberendende utdanningsprogram (NOR1.05) tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster

Norskfaget VG1 (nye læreplaner, tatt i bruk fra 01.08.2020) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram -

lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

25

Samfunnsfag, kompetansemål etter Vg2 (gjeldene frem til 01.08.21) Utforskaren: -

utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep

(Individ, samfunn og kultur): -

drøfte årsaker til at fordommar, rasisme og diskriminering oppstår og kva tiltak som kan motverke dette

(Politikk og demokrati): -

diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold

(Internasjonale forhold) -

definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet

Samfunnsfag, kompetansemål etter Vg1 (ny læreplan, gjeldene fom. 01.08.20) -

-

utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen

26

Vedlegg 5: Kilder •

Allern, Tor (2010): Prosessdrama – Det åpne teater. Online. Hentet fra: http://www.dramapedagog.no/generelt-om-kunstnerisk-virksomhet/prosessdrama-og-detapne-teater/page-5 [07.03.2016]

•

Ilsaas, Tove; Kippersund, Stein, et.al. (2014): Teaterhistorie 1

•

Ilsaas, Tove; Kippersund, Stein, et.al. (2014): Teaterhistorie 2

•

Litteraturhuset i Trondheim (2020): Simon Stranger og Grete Komissar: historien, hatet og håpet. Online. Hentet fra: https://www.facebook.com/LitteraturhusetiTrondheim/videos/2568026830162880 [04.11.2020]

•

Store Norske Leksikon. Online. Hentet fra: https://snl.no/stilisering [04.11.2020]

•

Stranger, Simon (2018): Leksikon om lys og mørke. 5.opplag.

•

Trøndelag Teaters program til Leksikon om lys og mørke (2020) Online. Hentet fra: https://issuu.com/trondelagteater/docs/leksikon_om_lys_og_m_rke_webprogram?fr=sMDc4NTIxNTU3NzI [04.11.2020]

•

VG; Skartveit, Hanne (2015) Online. Hentet fra: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/a6OzE/kringsatt-av-venner [04.11.2020]