Bakgrunnsmateriale til Runddans av Arthur Schnitzler Trøndelag Teater, Gamle Scene Premiere 14. februar 2014
Runddans på kanten* Av Thoralf Berg Østerrikeren Arthur Schnitzler ble født i Wien i 1862 og døde der i 1931. Han studerte medisin og begynte som lege i 1885. Yrket kombinerte han med forfattervirksomhet. Fra midten av 1890-tallet lot han skalpellen ligge for på fulltid å bruke sin skarpe penn til fortellinger og skuespill. Nå handlet det ikke om å diagnostisere klienter, men å dissekere og analysere menneskekarakterer han skapte. For en forfatter som virket i Wiens litterære kretser samtidig med Sigmund Freud, var spranget ikke stort. Vinteren 1896/97 arbeidet han med Reigen (Runddans). Han var fullstendig klar over at teksten ikke var egnet til å trykke. Den ble liggende, men tre år seinere laget han et privattrykk i 200 eksemplarer til venner og bekjente. Økonomiske problemer gjorde at han i 1903 utga Runddans. Den ble en umiddelbar salgssuksess, men forbudt i Tyskland allerede i mars 1904. Det sporet kanskje mange til å kjøpe boken, lese den i smug, og hviske lavmælt og bestyrtet om den. Schnitzler våget ingen oppførelse – han fryktet misforståelser og skandale. En uroppførelse i en ungarsk oversettelse i 1912 vakte ingen oppsikt. Etter første verdenskrig ble forbudet opphevet. Schnitzler hadde fortsatt store betenkeligheter med en fremføring. Ikke av kunstneriske hensyn, men fordi han antok mange ville oppsøke teatret på grunn av det pikante innholdet. Betenkelighetene til tross: Runddans fikk premiere på Kleines Schauspielhaus i Berlin 23. desember 1920. Deretter ble stykket spilt på flere teatre. Stadig vekk kom sterke reaksjoner og protester med av og til et antisemittistisk innhold. Schnitzler tilhørte nemlig en assimilert jødisk familie innen Wiens borgerskap.
Hvorfor så sterke reaksjoner på Runddans? Stykket består av ti dialoger eller sceniske stemningsbilder/livshistorier med en indre tematisk tråd. I hver dialog eller episode møtes mennesketyper som kontrasterer hverandre: soldaten, tjenestejenta, den unge herren, den unge konen, ektemannen, den søte jenta, dikteren, skuespillerinnen, greven og den prostituerte. Ytre sett skapes sammenheng ved at en av de to i en dialog, fortsetter i den neste hvor vedkommende møter en ny person. I den tiende dialogen møter den nye fra den niende dialogen, personen som ikke gikk videre fra den første dialogen. Strukturen danner dermed en sluttet sirkel. Livets ulike danser eller opptredener arter seg som en runddans. Derav tittelen. Tematikken Schnitzler tok opp, sjokkerte; nemlig erotikk og seksualitet. Schnitzler omtalte dette i verken ord og uttrykk, eller viste handlinger på scenen; i så måte underkommuniserte han og lot alt ligge mellom linjene og i pausene. Men skuespillernes kroppsspråk, gestikulasjoner og mimikk gjorde nok at tilskuere ble trigget til og fremkalte tilstrekkelig av erotiske og seksualiserte bilder og forestillinger i sin fantasiverden. Dette ble alt for sterk kost for mange. I Runddans beveget Schnitzler seg på kanten, ja langt over grensen mente mange, når han fokuserte på dobbeltmoralen i samfunnet, seksualitet i forbindelse med ekteskapet og praktisering av kjærlighet og lyst. Stykket problematiserte egentlig borgerskapets idealer innen erotikk og seksualitet. Mange mente dette ikke hørte hjemme i den offentlige diskursen. Etter premieren i Berlin ble teatrets to direktører, regissøren og skuespillerne stilt for retten. Et vitn hevdet at unge og eldre, kvinner og menn mente skuespillerne ikke maktet å mildne smusset og det skitne i stykket, eller skjule det umoralske innholdet. Relasjonen mellom kvinner og menn ble fremstilt på en rå måte uten idealer og moralske momenter, og dessuten vist på en dyrisk måte. Til tross for denne ”grausame Salbe”: Saken endte med full frifinnelse! Selvsagt skrev norsk aviser om denne teaterskandalen. Teatermannen Hans Wiers-Jenssen så oppsetningen i oktober 1921 og rapporterte at den fremsto som ”kunstnerisk snever”, og at ”der var noget skamløst over det”. Teaterkritikeren Kristian Elster så den våren 1922. Han mente fremføringen artet seg både rutinemessig, ujevn og ga ”ubetinget intet nyt”. I hele tatt syntes han det virket ”fladt, udspekuleret”, og bare enkelte av dialogene var virkelig vittige. Ville en norsk teatersjef våge å sette opp Runddans? I januar 1923 meldte direktør Victor Bernau på den moderne revyscenen Chat Noir i
Oslo at han ville spille stykket. ”Vovelig” lød Aftenpostens dempede kommentar. Etter kort tid kom sterkere reaksjoner. Under tittelen ”De smaa theatret” het det at Runddans er et ”makverk hvis eneste – absolutt eneste – indhold er oplagt, raffineret liderlighet” uten annet mål enn ”utilsløret usedelighed”. Dette var ”bordelliteratur” som ble oppført kun for å tjene penger, og var kun av interesse for ”de værste mandlige og kvindelige libertinere”. Innlegget fremsto som et ekko fra vitneutsagnet under rettsaken i Berlin. Det ble ingen Runddans på Chat Noir. Schnitzler nedla forbud mot flere oppførelser. Som rettighetsinnehaver opphevet hans sønn Heinrich Schnitler forbudet i 1982, og stykket fikk en rennesanse med flere oppførelser. *Artikkelen er publisert først som kronikk i Adresseavisen 14. februar 2014.
Runddans anno 2014 Selv om det ikke lenger vekker skandale og furore, har Arthur Schnitzler utvilsom truffet en nerve som gjør Runddans både interessant og aktuell også i moderne tid. For regissør Maren Bjørseth var det den tette forbindelsen mellom tematikk og form som gjorde at hun ikke kunne legge teksten fra seg. Felles for Arthur Schnitzler og Maren Bjørseth er ideen om at mening ikke bare kommer til uttrykk gjennom innhold, men like mye gjennom form. Begge har også en sterk interesse for mennesket og dets evige søken. Schnitzler stiftet tidlig bekjentskap med Freuds psykoanalyse; hans verker kan langt på vei leses som et litterært uttrykk for Freuds teorier. Hans lidenskap var å studere mennesker, avsløre deres hemmeligheter og blottlegge deres indre. Forfatterskapet preges av hans skarpsynte menneskeskildringer. Sigmund Freud skal ha uttrykt beundring for hans evne til intuitivt å forstå og formidle menneskets sjelsliv. Også for Maren Bjørseth er intuisjonen et viktig verktøy i arbeidet med stykket. I hennes regi forstørres menneskenes væremåter og handlinger til det ekstreme - og kanskje til det mer gjenkjennelige? Hvem de er og hvor de skal, er vanskelig å vite. Kanskje vet de det ikke selv engang. Runddans er skrevet i 1897, i en tid som kan betegnes som en brytningstid både innen kunsten og samfunnet forøvrig. Fram til midten av århundret dominerte romantikken, men
slutten av 1800-tallet beveger kunstretningene seg over i realisme, naturalisme og symbolisme. Symbolismen er på mange måter opptakten til modernismen, som for alvor får sitt gjennombrudd på teatret etter 1900. I motsetning til naturalismens streben etter den perfekte illusjon var symbolistenes mål at teatret skulle fjerne seg fra natursannheten, det å skape en virkelighet så tett opp til naturen som mulig på scenen, og snarere bruke fantasien og drømmene i dramatikken og i fremføringene. Lys, skygger, musikk, farger og symboler fikk en sentral rolle i oppsetningene. Karakterene i Runddans er til stadighet opptatt av omgivelsenes sanselige påvirkning. Det er for mørkt. Det er for lyst. Det er for kaldt eller det er for varmt. Teaterkarakterene er ikke lenger enkle, endimensjonale som tidligere, men vaklende og med mange og skiftende trekk. Med modernismen ser man en søken tilbake til det teatrale og lekende i teaterkunsten. Denne reteatraliseringen står også sentralt i Maren Bjørseths formsikre og lekne teateruttrykk. Selv sier hun om arbeidet sitt; Hvorfor prøve å gjøre teatret likt virkeligheten? Når man har teatret og dets muligheter må vi bruke disse. Alle i en teatersituasjon; på scenen, i salen og i apparatet rundt, vet at dette er ikke på ordentlig. Dette er ikke ekte. I teatret kan vi gjøre mer enn det som er mulig i virkeligheten. Hvorfor ikke utnytte dette til å si noe om virkeligheten? Teatret er mer ekte når det insisterer på sin illusjon. Vi må lage nye rom og nye virkeligheter for å kunne snakke om hva som er ekte og ikke. For meg er det det som er teater!
Runddans på Trøndelag Teater Regi Maren Bjørseth er fra Stjørdal og er utdannet regissør fra Amsterdam kunsthøyskole. Der laget hun Terrorisme og Et dukkehjem som avgangsforestillinger, hvor sistnevnte vant Ton Lutz-prisen for beste regi/mest lovende regissør i 2012. Bjørseth har vært regiassistent for Ivo van Hove ved Toneelgroep Amsterdam og er tatt opp som en av to i hans program for unge regitalenter. Hun jobber både i Nederland og i Norge og har etter endt utdannelse laget Skråninga av Carl Frode Tiller Ten liefde av Ko van den Bosch ved Theater Frascati i Amsterdam. Hun har også laget Lilleskogen med avgangselevene ved skuespillerlinja ved
Amsterdam kunsthøyskole. Ved Det Norske Teatret hadde hun regi på forestillingen Fem årstider av Maria Tryti Vennerød høsten 2013.
Scenografi Marjolijn Brouwer (1987) er fra Groningen i Nederland. Etter to år ved kunstskolen i Groningen utdannet hun seg til scenograf ved Amsterdam kunsthøyskole. Hun avla eksamen med en selvstendig installasjon, og hun laget også scenografien til Et dukkehjem av Henrik Ibsen og Terrorisme av brødrene Presnyakov. Maren Bjørseth hadde regi på begge stykkene. Brouwer og Bjørseth har fortsatt det fruktbare samarbeidet og Runddans er Marjolijns første arbeid i Norge. Hun jobber samtidig på andre prosjekter i Nederland. Marjolijn liker å forstørre virkeligheten og arbeidene hennes kan beskrives som abstrakte og lekne.
Lysdesign Eivind Myren er fast lysdesigner på Trøndelag Teater. Av produksjoner han har jobbet på kan nevnes Les Misérables, Equus, Spring Awakening, En folkefiende, Romeo og Julie, Rock’n Roll Wolf, Et dukkehjem, Gjengangere, Jubileet, Fedra og Nøtteknekkeren. Han har også designet lys for flere spel som Karolinerspelet i Tydal, Elden på Røros, Spelet om Heilag Olav på Stiklestad og Den siste viking i Statsbygd. For arbeidet med Fedra ble han nominert til Heddapris for beste lysdesign i 2013.
Oversettelse Vi har engasjert Øyvind Berg til å lage en ny oversettelse av Runddans. Berg debuterte som lyriker i 1982 med diktsamlingen Retninger. Etter dette har han utgitt ca. ti diktsamlinger, hvor Forskjellig ble tildelt Brageprisen i 1995. Siden 1986 var han også tilknyttet teatergruppen Baktruppen som skuespiller og dramatiker. Han har utgitt gjendiktninger av Paul Celan, Kenneth Patchen, Ezra Pound, Per Højholt, Heiner Müller, William Shakespeare, Bertolt Brecht og mange andre. Berg har oversatt over 20 skuespill og på Trøndelag Teater
har vi allerede stiftet bekjentskap med ham gjennom oversettelsen av Besøk av gammel dame som går på Hovedscenen.
Forslag til spørsmål som kan danne utgangspunkt for diskusjon:
Hva mener du Schnitzler vil si med denne historien og har den relevans i dag?
Hva mener du at Maren Bjørseth og ensemblet har lagt vekt på å fremheve i teksten?
Nedenfor er teksten til scene 5. Den unge fruen og ektemannen. I Maren Bjørseths versjon av forestillingen dukker det opp en hund i denne scenen. Hvilken rolle spiller hunden og hva gjør den med tolkningen av scenen? Se den gjerne i sammenhengen med scenen før og scenen etter.
Tekstutdrag, Runddans av Arthur Schnitzler
5. SCEN E: D EN UN GE FRUEN OG EKTEMAN N EN
Et behagelig soverom.
Det er halv elleve om kvelden. Fruen ligger i senga og leser. Ektemannen, i slåbrok, kommer akkurat inn i rommet.
DEN UN GE FRUEN uten å se opp Er d u ferd ig med å jobbe?
EKTEMAN N EN Ja. Jeg er for trøtt. Og d essu ten …
DEN UN GE FRUEN Ja? EKTEMAN N EN Jeg følte meg plu tselig så ensom ved skrivebord et. Jeg begynte å lengte etter d eg.
DEN UN GE FRUEN ser opp Er d et sant?
EKTEMAN N EN setter seg ved siden av henne på senga Ikke les mer nå. Du ød elegger øynene.
DEN UN GE FRUEN lukker boka H va er d et med d eg?
EKTEMAN N EN Ingenting, kjære. Jeg er så forelsket i deg! Det vet du jo!
DEN UN GE FRUEN Av og til er d et nesten sånn at man glem m er d et.
EKTEMAN N EN Av og til er d et så m an må glem m e d et.
DEN UN GE FRUEN
H vorfor d et?
EKTEMAN N EN Ford i d en hellige ektestand ellers hadd e vært noe u fu llkom m ent. Den ville … hva skal jeg si … m iste d et hellige.
DEN UN GE FRUEN Åh …
EKTEMAN N EN Tro d u meg – d et er helt sant … H vis vi i løpet av d e fem årene vi har vært gift, ikke stad ig had d e glem t at vi er forelsket i hverand re – så had d e forelskelsen for lengst vært historie.
DEN UN GE FRUEN Det d er går over hod et på meg.
EKTEMAN N EN Saken er enkel nok: Vi har allered e hatt kanskje ti eller tolv kjærlighetshistorier med hverand re … ? Sku lle ikke d et stem m e?
DEN UN GE FRUEN Jeg har ikke telt.
EKTEMAN N EN
H vis vi allered e ved vår første forelskelse had d e nytt vår lid enskap til bu nns, hvis jeg fra første stu nd had d e gitt meg viljeløst over til d eg, så had d e d et gått med oss som med millioner and re elskere. Vi had d e vært ferd ige med hverand re.
DEN UN GE FRUEN Jaså … d et er d et d u mener?
EKTEMAN N EN Tro d u meg – Em ma – i d e første dagene etter bryllu pet var jeg red d d et sku lle gå slik.
DEN UN GE FRUEN Jeg også.
EKTEMAN N EN Ikke sant? Det var riktig som jeg sa? Derfor er d et god t at vi stad ig vekk tilbringer tid sam men bare som god e venner.
DEN UN GE FRUEN Jeg skjønner. EKTEMAN N EN Og på d en måten kan vi stad ig, igjen og igjen, gjennom leve nye hvetebrød sdager sam m en, ford i jeg ald ri ville finne på å la hvetebrød sdagene …
DEN UN GE FRUEN Bli til hvetebrød småned er.
EKTEMAN N EN Akku rat.
DEN UN GE FRUEN Og nå … nå virker d et som om d et går mot slu tten på en vennskapsperiod e –?
EKTEMAN N EN trykker seg ømt mot henne Det er nok sånn, ja.
DEN UN GE FRUEN Men hvis d et nå er … annerled es for meg?
EKTEMAN N EN Det er ikke annerled es for d eg. Du er jo d en klokeste og m est henrivend e skapning på jord . Jeg er så lykkelig for at jeg fant d eg.
DEN UN GE FRUEN Det er riktig søtt når d u innim ellom prøver å forføre meg …
EKTEMAN N EN har også kommet bort til senga
For en mann som har sett seg om i verd en – kom her, legg hod et på sku ld eren min – for en som har sett seg om i verd en, betyr ekteskapet noe mye mer hem m elighetsfu llt enn for d ere u nge piker av god fam ilie. Dere kom m er oss i m øte med rent sinn og … i alle fall til en viss grad u vitend e, og d erfor har d ere i realiteten et mye klarere blikk for kjærlighetens vesen enn vi har.
DEN UN GE FRUEN leende H a!
EKTEMAN N EN Det er helt sant. For vi er blitt forvirret og u sikre som følge av d e m angfold ige erfaringer vi nød vend igvis har måttet gjennom leve før ekteskapet. Dere hører nok mye og vet for mye og leser vel sikkert også for mye, m en noe begrep om d et vi menn faktisk opplev er, d et får d ere likevel ald ri. For oss blir d ette som man vanligvis kaller kjærlighet gjort til noe fu llstend ig m otbyd elig, for hva er d et for slags skapninger vi henvises til!
DEN UN GE FRUEN Ja, hva er d et for slags skapninger?
EKTEMAN N EN kysser henne i pannen Vær lykkelig, kjære vennen, for at d u ald ri har fått innblikk i slike forhold . De er forøvrig stort sett ganske stakkarslige vesener – så la oss ikke kaste stein på d em . DEN UN GE FRUEN
Men kjære d eg – d enne med lid enheten – jeg synes d en er litt m alplassert.
EKTEMAN N EN med storslått mildhet Men d en fortjener d e. Dere, som vokste opp som u nge piker av god fam ilie, som u nd er d eres foreld res oppsyn i fred og ro ku nne vente på at en hed ersm ann skulle kom m e og begjære ekteskap; – d ere vet ingenting om d en elend igheten som d river d isse stakkars jentene i synd ens arm er.
DEN UN GE FRUEN Og d erfor selger d e seg alle sam m en, ikke sant?
EKTEMAN N EN Det vil jeg ikke påstå. Jeg mener jo heller ikke bare materiell elend ighet. Men d et fins også – vil jeg si – en moralsk elend ighet; en brist i forståelsen av hva man kan tillate seg, og spesielt av hva som bu rd e være id ealet her.
DEN UN GE FRUEN Men hvorfor er d et synd på d em ? – De har d et d a stort sett ganske bra?
EKTEMAN N EN Du forfekter merkelige synspu nkter, kjære. Du må ikke glem m e at slike typer er bestem t til, fra natu rens hånd , å alltid falle d ypere og d ypere. Ingenting kan stoppe d et fallet.
DEN UN GE FRUEN smyger seg inntil ham
Det faller seg tyd eligvis ganske behagelig.
EKTEMAN N EN pinlig berørt H vord an kan du si noe slikt, Em m a. Jeg vil mene at d et nettopp for d ere anstend ige kvinner neppe kan finnes noe mer motbyd elig enn d e som ikke er d et.
DEN UN GE FRUEN Selvfølgelig, Karl, selvfølgelig. Det var bare noe jeg sa. Bare fortsett, d u , fortell mer. Det er så trivelig å høre d eg prate. Fortell mer.
EKTEMAN N EN H va d a?
DEN UN GE FRUEN N oe – om d isse jentene.
EKTEMAN N EN H va mener d u ?
DEN UN GE FRUEN Du vet, før pleid e jeg alltid å … d u hu sker vel i begynnelsen, hvord an jeg alltid ba d eg om å fortelle noe fra d in u ngd om .
EKTEMAN N EN H vorfor er d u interessert i d et, d a?
DEN UN GE FRUEN Er d u ikke mannen m in? Og er d et ikke rett og slett u rettferd ig at jeg ikke vet noe som helst om d in fortid ? –
EKTEMAN N EN Du kan d a ikke mene at jeg skal være så sm akløs at jeg – N ei, vet d u hva, Em m a … d et ville vært helt respektløst.
DEN UN GE FRUEN Og likevel har du hold t … hvem vet hvor mange kvinner d u har hold t i d ine arm er, akku rat som d u hold er meg nå.
EKTEMAN N EN Ikke si «kvinner». Det fins bare én kvinne, og d et er d eg.
DEN UN GE FRUEN Men ett spørsm ål må d u svare på … ellers … ellers … blir d et ikke noen nye hvetebrød sdager.
EKTEMAN N EN Som d u kan snakke … ikke glem at d u er mor … at d en lille tu lla vår ligger d er inne …
DEN UN GE FRUEN smyger seg inntil ham Men jeg vil ha en gu ttebass også.
EKTEMAN N EN
Em m a!
DEN UN GE FRUEN Gi d eg nå, ikke vær så … selvfølgelig er jeg d in kone … m en jeg sku lle også gjerne være bare bittelite grann … d in elskerinne. EKTEMAN N EN Vil d u d et?
DEN UN GE FRUEN Altså – først spørsm ålet mitt.
EKTEMAN N EN føyelig Og d et var?
DEN UN GE FRUEN Var en av d em … en gift kvinne?
EKTEMAN N EN H vord an d et? – H va mener d u ?
DEN UN GE FRUEN Det vet d u god t.
EKTEMAN N EN lettere urolig H vorfor spør d u om d et?
DEN UN GE FRUEN
Jeg vil gjerne vite om d et … for at slike kvinner fins – d et vet jeg nem lig. Men om d u …
EKTEMAN N EN alvorlig Du kjenner kanskje en sånn dame?
DEN UN GE FRUEN Vel, d et vet jeg faktisk ikke.
EKTEMAN N EN Er kanskje en av venninnene d ine en slik en?
DEN UN GE FRUEN Ja, hvord an skulle jeg med sikkerhet ku nne bekrefte – eller avkrefte – d et?
EKTEMAN N EN Er d et kanskje en av venninnene d ine som har … Man snakker jo om så m angt – fra kvinne til kvinne – er d et noen som har tilstått –?
DEN UN GE FRUEN usikker N ei.
EKTEMAN N EN Er d et slik at d u mistenker en av venninnene d ine for å ha …
DEN UN GE FRUEN Mistanker … åh … m istanker.
EKTEMAN N EN Sånn virker d et i alle fall.
DEN UN GE FRUEN N ei d a, Karl, jeg gjør ikke d et. N år jeg tenker etter – jeg tror ikke d ette om noen av d em . EKTEMAN N EN Ikke om noen?
DEN UN GE FRUEN Ikke om noen av mine venninner.
EKTEMAN N EN Lov meg én ting, Em m a.
DEN UN GE FRUEN H va d a?
EKTEMAN N EN At d u ald ri vil om gås en kvinne, hvis du får så mye som d en minste m istanke om at hun … ikke fører et plettfritt liv.
DEN UN GE FRUEN Og d et vil d u jeg skal love d eg?
EKTEMAN N EN Jeg vet jo at d u ikke om gås slike kvinner. Men tilfeld ighetene ku nne likevel føre til at d u … Ja, d et hend er til og med ofte at nettopp slike kvinner, som ikke akku rat har d et beste rykte, oppsøker anstend ige kvinners selskap, d elvis for å stille seg selv i et bed re lys, delvis u t fra en … hva skal jeg si … en viss hjem lengsel til d yd en.
DEN UN GE FRUEN Javel.
EKTEMAN N EN Ja. Jeg tror d et er mye sant i d et jeg sa d er. H jem lengsel til d yd en. For d u m å tro m eg på mitt ord , når jeg sier at d ette er d ypt u lykkelige kvinner.
DEN UN GE FRUEN H vorfor d et?
EKTEMAN N EN Og d et spør d u om , Em m a? – H vord an kan d u spørre om noe slikt? – Tenk d eg selv, hva slags liv d isse kvinnene lever! Fu llt av sim ple løgner og skyhøy risiko.
DEN UN GE FRUEN Ja, d et er klart. Du har rett.
EKTEMAN N EN
Ærlig talt – d e betaler d yrt for d en sm ule lykke … d en lille …
DEN UN GE FRUEN Fornøyelsen.
EKTEMAN N EN H va mener d u , fornøyelsen? H vord an kan d u finne på å kalle d et en fornøyelse?
DEN UN GE FRUEN Vel – noe må d et jo være –! Ellers had d e d e ikke gjort d et.
EKTEMAN N EN Det er ingenting … en ru s.
DEN UN GE FRUEN ettertenksomt En ru s.
EKTEMAN N EN N ei, d et er ikke engang en rus. Og d en koster d em d yrt, d et er sikkert og visst!
DEN UN GE FRUEN Altså … har d u vært med på d et – ikke sant?
EKTEMAN N EN Ja, Em m a. – Det er mitt aller tristeste minne.
DEN UN GE FRUEN H vem er d et? Si d et? Kjenner jeg henne?
EKTEMAN N EN H va er d et d u sier?
DEN UN GE FRUEN Er d et lenge sid en? Var d et lenge før d u giftet d eg med meg?
EKTEMAN N EN Ikke spør. Vær så snill, ikke spør.
DEN UN GE FRUEN Men Karl!
EKTEMAN N EN H u n er d ød .
DEN UN GE FRUEN Er d et sant?
EKTEMAN N EN Ja … d et lyd er nesten latterlig, m en jeg har en følelse av at alle slike kvinner d ør u nge.
DEN UN GE FRUEN Elsket d u henne d ypt?
EKTEMAN N EN Man elsker ikke løgnersker …
DEN UN GE FRUEN Men hvorfor …
EKTEMAN N EN En ru s …
DEN UN GE FRUEN Altså likevel?
EKTEMAN N EN Vi snakker ikke mer om d ette, er d u snill. Alt d et d er er for lengst forbi. Jeg har bare elsket en eneste – d et er d eg. Man elsker ku n d er d et fins renhet og sannhet.
DEN UN GE FRUEN Karl!
EKTEMAN N EN Åh, så trygg, så velkom m en man føler seg i slike arm er. H vorfor ble jeg ikke kjent med d eg allered e som barn? Da tror jeg ald ri jeg had d e så mye som sett på noen annen kvinne.
DEN UN GE FRUEN Karl!
EKTEMAN N EN Og så vakker d u er!… Så vakker!… Åh kom …
Han slukker lyset.
…………………………
DEN UN GE FRUEN Vet d u hva jeg kom til å tenke på i d ag?
EKTEMAN N EN N ei, skatten min, hva d a?
DEN UN GE FRUEN På … på … på Venezia.
EKTEMAN N EN Vår første natt …
DEN UN GE FRUEN Ja … og så …
EKTEMAN N EN
H va d a –? Si d et, d a!
DEN UN GE FRUEN Så høyt elsker d u meg nå.
EKTEMAN N EN Ja, så høyt.
DEN UN GE FRUEN Åh … H vis d u bare alltid …
EKTEMAN N EN i hennes armer H va d a?
DEN UN GE FRUEN Min egen Karl!
EKTEMAN N EN H va er d et d u prøver å si? H vis jeg alltid …
DEN UN GE FRUEN … EKTEMAN N EN Ja, hva så, hvis jeg alltid …?
DEN UN GE FRUEN
Da ville jeg nem lig alltid vite at d u elsker meg.
EKTEMAN N EN Ja. Men d ette skal du også vite nå. Man er ikke alltid d en elskend e m ann, m an må også av og til begi seg u t i d et fiend tlige liv, for å kjem pe og streve! Glem aldri d et, kjære! Alt har sin tid i ekteskapet – og d ét er nettopp skjønnheten i d ette. Det er ikke mange, som fremd eles etter fem år – hu sker sitt Venezia.
DEN UN GE FRUEN N ei, d et er klart!
EKTEMAN N EN Og nå … god natt, kjære.
DEN UN GE FRUEN God natt!