Bakgrunnsmateriale til Moby Dick av Herman Melville Trøndelag Teater, Studioscenen Premiere 27. september 2014
Mursteinen av en bok, Moby Dick, regnes med sine 750 sider som en verdensklassiker. En bok som er svært viktig i den amerikanske litteraturhistorien og som regnes som et kjerneverk i den amerikanske romantikken. Boka ble en stor fiasko i sin samtid og markerte slutten på forfatter Hermann Melvilles karriere. Moby Dick er ikke bare en historie om en gal kapteins hevn mot en hval, den rommer også leksikale beretninger, anekdoter, skuespill og lange digresjoner. Når vi for første gang lager en teaterforestilling av Moby Dick på Trøndelag Teater, er det med et ønske om å videreføre mer enn bare den ytre historien om Kaptein Akabs møte med en hvit hval. Moby Dick av Hermann Melville I Moby Dick møter vi Ismael, han har tatt seg hyre på hvalfangerbåten Pequod. Før han går om bord, får han en rekke advarsler. Kapteinen skal visstnok være gal og skuta dødsdømt. Denne mystiske kapteinen, Akab, dukker også først opp i kapittel 28, 170 sider ut i boka. Kaptein Akab har til nå holdt seg i kahytten, han har et treben, eller rettere sagt, en benprotese laget av hvalben. Akabs mål med denne sjøreisen er ikke bare å fange hval, han skal fange en spesiell hval; albinohvalen Moby Dick. Det var denne hvalen som tok benet hans under et tidligere sammenstøt. Nå vil han altså ha hevn. Selv om dagene på skuta går, og Pequod både fanger hvaler og møter andre skip er det den gjennomgående søken etter Moby Dick som er bokas nerve. Sist finner de hvalen. De kjemper mot ham i tre dager, men han er for sterk og tar både med seg skipet, mannskapet og Akab i havets våte grav. Eneste overlevende er vår forteller Ismael. Denne narrative linjen er bare en liten del av hva man kan si Moby Dick inneholder. Fylt med leksikale digresjoner, anekdoter fra havet, lærestykker om havet, hvalfangsten og sågar et lite skuespill er denne romanen et fantastisk lappeteppe av litterære sjangre, karakterer og sidehistorier. I sitt forord til den danske versjonen av Moby Dick, skriver forfatter Carsten Jensen: Det er noe ufærdigt og uafsluttet over Moby Dick. Det er som om romanen bliver til for øjnene af os, uden noen forudgående plan. Vi er til stede midt i selve skabelsesprosessen. 1
Personer introduseres for så å bli glemt, eller drive formålsløse rundt i romanen, uten noen rolle er funksjon. For eksempel får vi i starten av boken vite at besetningen består av 30 personer, men etter hvert som vi teller over, kommer vi frem til et mannskap på 44. Selve skipet Pequod blir beskrevet på forskjellige måter, noen ganger er det hvitt andre ganger er det mørkt tre. Scenen for dette dramaet er ingen fast størrelse. Fortelleren Ismael, som Melville introduserer seg som, forsvinner også for oss utover i boka, før han dukker opp i epilogen. Moby Dick er spekket med symboler. Båten Pequod er et skip hvor alle blir like. Hvalfangerne fra USA er kvekere, men om bord på båten møtes mennesker fra hele verden. Allikevel blir rasisme, religiøs uenighet og kulturelle forskjeller visket bort i felles mål: Hvalene og Moby Dick. Båten blir et symbol på hele menneskerasen, vår kultur som kjemper mot naturen. Melville strør om seg med bibelske referanser og refererer dessuten både til tidligere sanne og usanne historier om livet på havet. Moby Dick, som de jager på, kan også sees på som en stor svømmende metafor. Hos Melville er naturen uhåndgripelig og uregjerlig. Ismael, eller Melville, er ikke bekymret for naturen, den er en utømmelig kilde og han mener blant annet at hvaler aldri vil bli utryddet. Det virker også som om naturen, i Moby Dicks skikkelse også viser sin sanne natur, at naturen og det store intet er det som skjuler seg bak kulturen. At det bak våre regler for omgang, våre klær og farger, båter og konstruksjoner egentlig ikke er noe som helst. Bak masken er det dette store intet, hvitheten. Carsten Jensen mener at vår lesning av Moby Dick har endret seg, naturen er for oss ikke noe evigvarende og umulig å nedkjempe: Når vi stirrer inn i den hvite hvals øye, er det ikke naturens hemmeligheter, som åpenbares for oss, det er vår egen fremtid som varsles. Snart vil naturen, som vi krenket, trekke oss med ned i dypet. En overmodig sivilisasjon, som trodde den kunne beseire planeten, har i stedet gjort skjebnesvanger skade på seg selv. Hermann Melville Amerikanske Herman Melville (1819-1891) dro, i likhet med Ismael, med et hvalfangerskip ut på havet, hvor han ble sammenlagt omlag 3 år. Etter sin hjemkomst skrev han fem bøker på fem år. Spesielt den første, Typee: A Peep at Polynesian Life, ble svært populær. Den handler om en stillehavsøy. Hvor seksualiteten er frigjort, men hvor man også spiser mennesker. Etter denne romanen ble Melville kjent som «han som har levd med kannibaler» Typee ble markedsført som en sann historie. Boken er nesten som «korrespondentbrev» fra den store verden og det store havet. Med Typee markerte Melville seg som en viktig forfatter. Selv om man nok kan betvile sannheten i historien.
2
Den sjette boken han skrev etter sin hjemkomst var Moby Dick. Den mottok dårlige kritikker og markerer rett og slett slutten på Melvilles forfatterkarriere. Melville kalte selv boken for ond. Den ble også sensurert for blasfemi. Han kunne ikke lenger leve av bøkene sine og måtte ta seg jobb som tollinspektør. Melville fikk fire barn, en døde av tuberkulose, en annen skjøt seg selv. Ved sin død i 1891 var han en glemt forfatter. Først tyve år etter Melvilles død, ved starten av det tjuende århundre, gjenoppdaget man Moby Dick. Ettertiden har til de grader trykket denne boken til sitt bryst og den blir i dag regnet som en av de store amerikanske romanene og et klassisk eksempel på amerikansk romantikk. Hvalfangeriet i USA Skipet Ismael og de andre reiser med er en amerikansk hvalfangerskute. De amerikanske skipene er på jakt etter spermhval, som også kalles kaskelott. Spermhvalen er den største tannhvalen og har en snittlengde på 16,5 meter, men hanhvaler kan blir opptil 20 meter. Hodet til hvalen fyller 1/3 del av dens kropp og den har den største hjernen av alle dyr i verden, en hjerne som veier fem ganger så mye som menneskehjernen. Spermhvalen spiser for det meste blekksprut og dykker ned til 2 200 meters dybde for å fange dem. Når hvalen dykker, kan den være under vann i opptil 90 minutter av gangen. Fangstteknikken deres er en høy klikkelyd. De bedriver det som heter en ekkolokalisering: Ved å høre på ekkoet klikkingen gir tilbake, har de mulighet til å lokalisere sitt bytte. Spermhvalens klikking kan bli opptil 230 desibel, som er den sterkeste lyd noe dyr på jorden kan produsere. Til sammenligning vil ett skudd med en pistol være på rundt 145 desibel og et oppskudd av en romrakett på 160 desibel. Nærmeste vi kommer spermhvalen er å stå 250 meter unna en atombombe, da er vi oppe på 210 desibel. Spermasetthvalen kan bli opptil 60 år. Hvalfangeriet, som Melville forteller om, skiller seg litt fra vårt vågehvalfangeri: Det er nemlig ikke hvalkjøttet det jaktes for. Hvalkjøttet til spermhvalen regnes ikke som spiselig, men i sitt enorme hode har spermhvalen 2000 liter fett, eller olje. Spermasett, som det kalles. På Melvilles tid visste man ikke hva hvalen brukte denne oljen til. En teori var at det var hvalens sæd, derav navnet spermhval. Men nyere forskning har kommet frem til at hvalen trenger denne oljen for å redusere oppdriften når den dykker og muligvis til å kommunisere under jakt. Denne spermoljen var en svært ettertraktet råvare som man brukte som lys i oljekanner, i parfyme og såpeindustrien og også som motorolje i amerikanske biler. Det var en stor og viktig industri og flere av hvalskipene var ute på havet i flere år i strekk. Pequods reise skal egentlig vare i tre år, som var mer eller mindre normalt, mens det lengste registrerte skipet var ute i tolv år.
3
Hvalfangeriet på Melvilles tid var manuelt, den mekaniske harpunen ble oppfunnet av nordmannen Sven Foyn og industrialiserte hvalfangeriet ytterligere. Hvalfangeriets storhetstid dabbet av på starten av 1900-tallet. Startet så smått opp igjen etter andre verdenskrig, nå med dampbåter og mekaniske harpuner. I 1985 ble spermhvalfangst forbudt. Japan fortsatte til 1988.
Bildet her er fra en vitsetegning 1861, som viser hvalene som feirer funnet av olje i Maschausettes. Og ganske riktig, hvalfangsten gikk markant ned etter at man byttet ut den hvite oljen med den sorte oljen. Melvilles inspirasjonskilder Som mange andre kunstnere, stjal også Melville. Hvalfangeri var farlig; når man hadde en harpun i en hval, kunne den plutselig dykke ned i havet, eller den kunne angripe de små hvalbåtene, i selvforsvar. I 1821 skjedde det uvanlige, at en stor hann-spermhval angrep og sank et helt skip: Essex av Nantucket gikk ned og mannskapet som var igjen i en liten hvalbåt, ble tvunget til kannibalisme for å overleve. Dette er vel dokumentert i førstestyrmannens beretning Narrative of the most extraordinary and distressing shipwreck of the whale ship Essex. I nyere tid har man forsket på denne uvanlige hendelsen og kommet frem til at den store hannhvalen må ha trodd at skipet var en hval. Det var nemlig hunnhvaler og unger i nærheten som han ville forsvare. I boken rapporteres det også at skipet var under reparasjon, og at den repeterende hamrelyden, er noe denne hannhvalen må ha forvekslet med den tidligere omtalte klikkelyden som spermhvalene utstøter under jakt og kamp. I 1830 skrev journalisten Jeremiah N. Reynolds en vitneberetning om drapet på en ondskapsfull hval ved navn Mocha Dick i det månedlige New
4
York-tidsskriftet Knickerboxer Dette skulle ha skjedd utenfor kysten av Chile, ved bankene som kalles Mocha. Denne hvalen var ikke bare gigantisk og angrepslysten, den hadde over 20 harpuner i kroppen og var albino! «Hvit som ull» i følge Reynolds. Reynolds har til denne saken intervjuet kapteinen, som drepte Mocha Dick, han minner også ganske mye om Akab. Når Melville var godt i gang med Moby Dick, ble nok en hvalskute, Ann Alexander, senket av en hval. Dette skjedde ved Galápagosøyene. Melville fryktet at han hadde vekket et monster ved å skrive Moby Dick. I sin dagbok, skrev han: Ye Gods! What a commentator is this «Ann Alexander» whale. What he has to say is short & pithy & very much to the point. I wonder if my evil art has raised this monster. Moby Dick på Trøndelag Teater i 2014 Med 750 sider stappfulle av historier, karakterer, digresjoner og symboler er det nok å ta tak, skal man lage en teaterforestilling. Det har blitt laget flere teaterforestillinger, operaer og filmer basert på Moby Dick. Langt de fleste av dem tar utelukkende for seg romanens narrative struktur: Fortellingen om kapteinen som jager hvalen. I den nye dramatiseringen som er laget til Trøndelag Teaters premiere har vi ønsket å få mer av alt det andre også. Digresjonene, faktaene, misoppfattelsene og alle Melvilles «feil» på den måten å lage en forestilling som i større grad konsentrerer seg om å videreføre bokens stemning enn bokens narrative struktur. Regi og dramatisering Ole Johan Skjelbred er utdannet skuespiller ved Statens Teaterhøgskole 199598. Etter sin debut nettopp her på Trøndelag Teater, dro han til Oslo hvor han først og fremst har vært tilknyttet Nationaltheatret. Roller i utvalg, Nationaltheatret: Osvald i Gengangere, Eleseus i Markens grøde, Volpone i Volpone – en komedie uten kjærlighet, Den eine i Eg er vinden, og Twilight bar, et stykke han også oversatte. I tillegg til å være skuespiller har han bearbeidet og oversatt en rekke teaterstykker for Rogaland Teater, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene, og Nationaltheatret. Han hadde sin regidebut med Kommunikasjon mellom svin og har også undervist og regissert på KhiO. Ole Johan Skjelbred skal også ha regi på Arne Lygres Dager under, som har norgespremiere her på Trøndelag Teater senere i høst
5
Scenograf Marco Vaglieri (f. 1959 i Milano, Italia, bor og arbeider i Oslo) er billedkunstner. Han har bred utstillingsvirksomhet bak seg fra museer og gallerier i flere land, og arbeider i krysningspunktet mellom teater, litteratur og mer tradisjonelle visuelle uttrykk som tegning, maleri og foto. Kostymer Ane Aasheim er utdannet ved Esmod designskole i 1996 og har arbeidet som kostymedesigner ved mange norske teatre, blant annet Riksteatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Trøndelag Teater siden endt utdannelse. Hun har også lenge vært knyttet til Nationaltheatret hvor hun har gjort kostymedesign for, Maria Stuart, Kommunikasjon mellom svin, En folkefiende, Flaggermusen, Romeo og Julie, Uskyld, Othello og Faderen. Lyddesign Jon Platou Selvig arbeider som lyddesigner, komponist og musiker. Han har blant annet jobbet mye for scenekunstgruppene De Utvalgte og Pia Maria Roll. I 2013 samarbeidet han med Ole Johan Skjelbred på Nationaltheatrets Uprøvd, med improviserte lesninger av Fahrenheit 451 (Ray Bradbury) og Spørreskjemaer (Max Frisch). Anders Schille er utdannet lydtekniker på Norsk Lydskole NISS i Oslo. Han har arbeidet ved Trøndelag Teater siden 1991 og har på den tiden vært involvert i rundt 60 oppsetninger. Han har hatt ansvaret for lyddesign på over 30 stykker – inklusive ti musikaler og musikkspill. Vi kan nevne En medtsåmmårnattsdrøm, Et dukkehjem, Antigone, Kasimir og Karoline, En folkefiende, Gro, Forever Plaid, En liten irritasjon og Hair. Lysdesign Gøril Nordgaard har arbeidet som lystekniker på Trøndelag Teater siden 1998. Hun har tidligere hatt lysdesign på Berre kjærleik og død i Teaterkjelleren og Lola på Gamle Scene her på Trøndelag Teater
6
Oversettelse Bjørn Alex Herrman har oversatt engelsk/amerikansk og svensk skjønnlitteratur og sakprosa siden 1988. Han har oversatt verker innen de fleste genrer og av forfattere som spenner seg fra Shakespeare til Mirja Unge. Bjørn Alex Herrman fikk Bokklubbenes Oversetterpris i 2000 og Bastianprisen i 2013. Arbeidet med Moby Dick brukte Herrman syv år på, et arbeid han i 2009 ble hedret med Brageprisen for. Forslag til spørsmål som kan danne utgangspunkt for diskusjon: Hva tror du menes med at Moby Dick er symboltung? Hvilke symboler finner du i boka om Moby Dick og hva er Moby Dick et symbol på? Finner du likhetstrekk mellom den hval-oljeindustrien og dagens oljeindustri? Hvorfor tror du at Moby Dick var en fiasko i sin samtid, men så populær i ettertiden?
7