Årsberetning Trøndelag Teater 2022

Årsberetning 2022

Innhold Forord Styrets beretning Resultatregnskap Balanse Regnskapsprinsipper Noter til regnskapet Indirekte kontantstrøm Nøkkeltall Revisjonsberetning Billettsalg, billettinntekter og besøksprosent Barn i teatret Kommentar av Willy Walder Arbeidsmiljøutvalget Norsk Skuespillerforbund Fagforbundet Teater og Scene Creo Kunstnerisk råd Ekskursjon til Berlin Ensemblefrokoster Trøndelag Teater internasjonale Teaterskole Teatrets Venner Strategiplattform Organisasjonskart Personalet og styret Teater i plakater Repertoar 2022

3 4 10 11 12 13 16 16 18 20 22 26 28 28 28 29 29 30 30 30 31 32 32 33 34 35

Amadeus

Foto: Terje Visnes

Nokon kjem til å kome Foto: Terje Visnes

Teater er essensielt drivstoff for felleskap Året 2022 var et godt år kunstnerisk med stor bredde i programmet og med et billettsalg som ble bedre enn vi fryktet i begynnelsen av året. Det siste var særdeles gledelig etter pandemien, for Trøndelag Teater ønsker å være et teater i bevegelse ved å utforske vår samfunnsrolle og blant annet nå nye publikumsgrupper. Men etter pandemien opplevde samfunnet vårt nye tilbakeslag som direkte berørte folks privatøkonomi og indirekte deres mulighet for å kjøpe teaterbilletter.

Repertoaret var variert, preget av dristige programvalg og med kvalitet som viktig drivkraft i alle ledd. Teatret hadde etikk som gjennomgående, overordnet tema, prioriterte nyskaping og diskuterte relevans gjennom eksperimentvilje i arbeidsprosessene. Historiene på scenene hadde tematisk sammenheng og handlet om å bygge seg liv og identitet, utvikle empati, å ta sin indre driv- og skaperkraft på alvor og anvendeligheten av gamle etiske regler i vår tid.

Dypest sett undersøkte vi grensen mellom individ og samfunn og hvordan vi gjennom våre valg kommer i berøring og konflikt med vårt indre og med hverandre. Storsatsingen Havfruen handlet om at man kan bli noen andre enn den man er, og hva er man egentlig? Dette uttrykte en av de yngre publikummerne, Vilje (12), da hun så Havfruen: «Jeg liker teater. Det er spennende å være i samme rom som de som spiller og føle energien til de rundt meg». Vi mener også at det er viktig for barna og de voksne at de kommer til teatret i Prinsens gate. Det er litt av opplæringen og dannelsen av oss som personer å oppsøke kunst, i de rom hvor den skapes. Der gis den beste opplevelsen, for den er felles.

Pandemi og streik rammet teatrene sterkt i 2020 og 2021, og bidro til å tære på felleskapet mellom teater og publikum. Også i 2022 hadde teatret pandemirelaterte utfordringer, med 46 avlyste forestillinger, og et lavere utbud av billetter grunnet covid-19. Det tok sin tid før publikum kom tilbake og 2022 ble nok et annerledesår, men i løpet av året så vi tydelige tegn på at publikum ønsket seg tilbake til oss.

Derfor satset vi på flere tilbud til barn og unge i 2022. På Studioscenen viste vi Kakerlakken med den stygge frakken for de aller minste og på Hovedscenen storsatsningen Havfruen, som var for alle aldersgrupper. Havfruen ble godt besøkt, men salget tok først av etter at vi satte ned billettprisene. I tillegg til at publikum nølte etter

pandemiårene, opplevde mange en sterk svekkelse av privatøkonomien. Teatret valgte derfor raskt å sette ned billettprisen til en tredjedel av ordinær pris. Det førte til betydelig flere besøkende, ikke minst fra barnefamilier.

Det er viktig for Trøndelag Teater at flere får mulighet til å bli kjent med scenekunsten. Derfor startet Trøndelag Teater en teaterskole som gratistilbud, på Saupstad, i 2021.

I 2022 ble undervisningen flyttet til vårt teaterhus i Prinsens gate. Trøndelag Teater internasjonale Teaterskole har nå to grupper, en for barn og en for ungdom, med ulike nasjonaliteter. Og vi er i ferd med å utvide skolen, med en teknisk gruppe som vil lære om lys, lyd og scenefaget. Vi ser at barna slipper til og opplever teaterglede, mestring og utvikling. Tiltaket er blitt så populært at vi har ventelister.

Vi utforsket mandatet vårt ikke bare gjennom forestillingene, men også gjennom inkluderingsdebatter, konferanse om kunstnerisk ytringsrom og kanselleringskultur, kunstnersamtaler og før- og ettersnakk. Ved hjelp av samarbeidspartnere som Falstadsenteret, NTNU, Litteraturhuset i Trondheim, Kunsthall Trondheim og Universitetet i Agder gjør vi også teatret til en arena for diskusjon og refleksjon. Vi opplever en sterk interesse for slike innrammende tiltak og ser at publikum ønsker å få mulighet til å sette program og tema inn i en kontekst.

Totalt sett vurderer vi 2022 som et sterkt år for Trøndelag Teater. Vi fikk prøvd ut hvilken rolle teatret har, og kan ha i samfunnet. Ikke minst i en omskiftelig tid.

Berit Tiller direktør

Elisabeth Egseth Hansen teatersjef

2-3

Havfruen Foto: Ole Ekker

Styrets beretning Trøndelag Teaters forestilling Havfruen ble av Adresseavisen betegnet som et «eventyrlig stykke, […] høstens litt mørke, men magiske undervannsreise». Dette var en nyskreven familiemusikal, med nykomponert musikk og spektakulære kostymer. Den var godt besøkt, og ga oss god inntekt. Tidlig i spilleperioden var ikke publikumstilstrømningen så stor. Vi ser at kjøpsmønsteret er endret og markedsøkonomien påvirker kjøpekraften. I tillegg tror vi det var en «treghet» blant publikum med å komme tilbake til teatret etter to år med pandemi. Teatret valgte, etter at denne forestillingen hadde spilt en kort periode, å sette ned prisen på billettene vesentlig. Det førte til at betydelig flere kom og så musikalen, noe som kan tyde på at lav pris er viktig – i alle fall for barnefamilier. Muligens representerte forestillingen mønsteret i et spesielt år for teatret, da flere forestillinger fulgte samme syklus dog uten vesentlig prisnedgang.

Blant annet disse faktorene, mener vi, ga året totalt sett en lavere billettinntekt enn i et «normalår» før pandemien rammet i 2020. I 2022 har vi en egeninntekt på 15,5 MNOK (7,3 MNOK1) sammenlignet med 29,9 MNOK i 2019. Antall besøkende på våre forestillinger var i 2022, 68 613 (22 198), mens det i 2019 var 97 278. Heldigvis fikk teatret 3,7 MNOK som «koronatilskudd» fra staten, som avhjalp dette. På bakgrunn av erfaringer fra de to foregående pandemiårene var 2022 nøkternt budsjettert med tanke på billettinntekter, og høsten gikk som forventet. Vi fikk imidlertid håp om mer «normale tider» mot slutten av året, da vi så at publikum 1

Fjorårstall i parentes

kom tilbake til oss.

Trøndelag Teater driver sin virksomhet fra egne lokaler i Trondheim, og gjennom våre teaterproduksjoner henvender vi oss til et publikum som i hovedsak holder til i Trøndelag. Økonomisk resultat Store ekstraordinære kostnader ved rehabilitering av den gamle teaterbygningen og en ekstrakostnad ved innføring av to pensjonsordninger, førte til et underskudd for Trøndelag Teater i 2022 på 4,3 MNOK. Beholdning av kontanter har en liten økning i 2022, i forhold til 2021. Trøndelag Teater har relativ lav likvid egenkapital sett opp mot den risiko selskapet kan utsettes for. For eksempel kan en større produksjon, som av ulike årsaker må kanselleres, skape problemer for driften på kort sikt. Trøndelag Teater har imidlertid ikke utfordringer knyttet til videre drift.

Fasaden på den gamle delen av teaterbygningen fra 1816 ble rehabilitert i 2022, etter at det ble oppdaget at store mur-elementer på fasaden var i svært dårlig stand. Fagkyndige vurderte risikoen som stor for at deler kunne falle ned og påføre forbipasserende skade. Dette arbeidet kostet nærmere 6 MNOK. Arbeidet er nesten fullført, og bygningen fremstår snart igjen i sin historiske prakt.

Tilskuddene fra det offentlige var på 118,2 MNOK (114,5

MNOK ordinært og 3,7 MNOK ekstraordinært tilskudd grunnet pandemi), fordelt etter nøkkelen 70/15/15 fra henholdsvis stat, fylkeskommune og Trondheim kommune.

Dette er en god og sikker økonomisk basis, som teatret er svært takknemlig for. Imidlertid opplever teatret år for år nedgang i tilskuddene fra eierne, og dette vil på sikt gi utslag i tilbudet. Om nedgangen i offentlige tilskudd skulle kompenseres fullt ut med økte billettinntekter, vil billettprisene sannsynligvis påvirke publikums mulighet til å prioritere teaterbesøk.

Markedssituasjonen Teaterbransjen og konsertarrangører har i året som har gått erfart en endring i publikumsadferd ved billettkjøp. Billetten kjøpes tettere opp imot arrangementet og det er de mer «kjente og trygge» forestillingene som går best. De offentlig støttede teatrene skal dekke spennet i ulike teateruttrykk og også ha tilbud til et «smalere segment» av publikum.

Trøndelag Teater hadde 64 863 besøkende (22 198) og en billettinntekt på 13 MNOK (5,3 MNOK). Dette er omtrent 20% lavere enn budsjettert. Vi tror mye av dette skyldtes at det var vanskelig å få publikum tilbake etter pandemien, og vi hadde covid-relatert sykdom blant egne ansatte slik at forestillinger ble avlyst.

I 2022 startet vi arbeidet med å identifisere og segmentere målgrupper, basert på innsikt fra undersøkelser i regi av Norsk publikumsutvikling. I forlengelsen av dette produserer vi nå innhold av høy kvalitet tilpasset ulike segmenter. Vi overvåker også i større grad publikumsengasjementet via vårt billettsystem.

Styret har vedtatt en ny markedsstrategi som tar høyde for ytterligere publikumsutvikling og en verdibasert prisstrategi med utgangspunkt i kunnskap om publikumssegmentene. Nå utnytter vi bedre sosiale media som kommuniksjonsplattform, med skreddersydd innhold, og utvikling av en partnerskapsplan.

Serveringstilbud Teatrets restauratør Sansen for Smak AS, har gjort en god jobb for publikum, men har hatt det vanskelig fordi det har vært færre publikum enn vanlig også i 2022, grunnet pandemi tidlig på året, og avlysning av forestillinger også utover i året. Det har påvirket deres økonomiske resultat sterkt. 4service driver teatrets kantine, og teatret betaler driftstilskudd for dette. Disse enhetene har aktivt integrert rutiner som ivaretar allergikere.

Kunstnerisk og Trøndelag Teater i bevegelse Året 2022 var et godt år kunstnerisk med stor bredde i programmet, i tråd med vår strategiplattform, målbilder og handlingsplaner. Det var et variert og kunstnerisk nyskapende repertoar av høy kvalitet og noen dristige programvalg.

Teatret hadde et skarpt fokus på nyskaping og relevans gjennom eksperimentvilje i arbeidsprosessene og etikk som gjennomgående tema. Et viktig underliggende spørsmål i så henseende var hvor langt man kan gå – og på hvis bekostning – for å skape og utforme sin egen plass i verden. Dette spørsmålet ble søkt besvart i forhold til problemstillinger knyttet til hvordan samfunn behandler minoriteter, natur og sameksistens.

Med Parsifal ved den iranske regissøren Mina Salehpour og hennes team fra Tyskland, og Markens grøde ved regissør Fredrik Hannestad og kompaniet Verk Produksjoner, fikk vi ytterligere manifestert Gamle Scene (bygget 1816)

som et egnet sted for eksperimentell nyskaping. Sistnevnte produksjon representerte også en utvidelse av Trøndelag Teater som kunstnerisk ytringsrom idet vi gjennom mange år hadde pålagt oss selv å ikke spille Knut Hamsun. For i det samme året som vi markerte at vår grunnlegger og første teatersjef, Henry Gleditsch, ble tatt av dage av de tyske okkupasjonsmaktene, satte vi altså opp Markens grøde. Dette valget problematiserte og kontekstualiserte vi gjennom temaet for årets Gleditschkonferanse, «kanselleringskultur». De nevnte regissører med sine respektive kunstneriske lag, har kommet til oss med nye kunstneriske ressurser og kompetanser. De står hver på sin særegne måte for kunstnerisk nyskaping og eksperimentvilje. Dette vil påvirke teatrets arbeidsmåte og vårt publikum positivt over tid.

Den på grunn av covid-19 flere ganger utsatte Bartleby fikk endelig sin premiere i 2022. Regissør Espen Klouman Høiner bringer med sitt helt særegne kunstnerskap hvor kunstnerisk forskning inngår, nye betraktningsmåter for institusjonen, som her må strekke seg lenger enn sine definerte grenser. For sammen med de to førstnevnte produksjonene bidrar Bartleby til å utvikle vår produksjonsmåte.

Det kunstneriske utviklingsarbeidet understrekes av at to produksjoner ble ivaretatt av to nyutdannete regissører, Maria Drangeid og Sigurd Ziegler, med henholdsvis Sanger for bortkomne dager – og grønn tusj og Nokon kjem til å kome.

Teatret bestilte i 2018 en nyskrevet familiemusikal til Hovedscenen, Havfruen. Opprinnelig var premieren lagt til 2020, men grunnet pandemien, ble også denne utsatt til 2022. Dette var en nytolking av H.C. Andersens eventyr plassert i vår tid. Gjennom denne produksjonen søkte vi nye målgrupper bl.a ved å tolke forestillinger på arabisk.

Amadeus i Mads Bones’ regi var et annet musikkteaterverk på Hovedscenen. Musikalsk og scenisk ble historien om Mozart og Salieri flyttet fra slutten av 1700-tallet til 1970-tallet og et prog-rockmiljø.

De ti bud var årets siste premiere, og med et sterkt ensemble på og bak scenen viser Trøndelag Teater hvordan vi kan løfte komplekse, store, tidløse og allmenne etiske og åndelige spørsmål inn i en relativt sekulær nåtid.

Under overskriften “Trøndelag Teater i bevegelse” har teatret de senere årene jobbet med å styrke mangfolds- og inkluderingsarbeidet. Særlig har det blitt konkretisert ved å etablere en teaterskole for barn.

Tilbudet til barn og unge bestod i medvirkning i Trøndelag Teater internasjonale Teaterskole som er et prosessorientert tilbud med fokus på å lære teaterverktøy. I tillegg har skolen et sterkt inkluderingsaspekt gjennom å samle barn med og uten innvandrerbakgrunn. I 2022 utviklet vi skolen ved å flytte undervisningen fra Heimdal videregående skole i første semester til teatret i andre semester. Vi utvidet også tilbudet til å gjelde to grupper, en mellom 8 og 12 år og en fra 13 år og oppover. Skolen er nå etablert med tilhold i vårt teaterhus og har fått en struktur. Den har tre faglærere og én prosjektleder.

Foajeen som vi nå kaller Teatergata, har vi som strategisk mål å utvikle til et sted for lavterskeltilbud for å nå nye publikumsgrupper med flere typer innhold. Det mener vi at vi er godt i gang med. Og i tillegg til tradisjonell teateraktivitet har vi også hatt 8. mars-arrangement, markert Samenes nasjonaldag, hatt lesning av juleeventyr for fami4-5

lier og debatter om ulike samfunnsaktuelle tema.

Inkludering ble konkretisert også ved at vi hadde seks ulike Pride-arrangementer i forbindelse med Skeivt kulturår.

Dette året var en feiring av at det var 50 år siden de såkalte «homolovene» som kriminaliserte homoseksuell praksis, ble avskaffet, og arrangementene bidro til å markere Trøndelag Teater som en sterk samfunnsaktør. Alle arrangementene var i Teatergata og var særdeles godt besøkt både av etablerte og nye publikumsgrupper. Vi fortsatte også samarbeidet om Inkluderingsdebatten med Kunsthallen og Litteraturhuset i Trondheim med arrangementer hos alle de tre partnerne. På Trøndelag Teater var det i Teatergata.

I den samme «Gata» hadde vi også litteraturlesinger for et eldre publikum.

Et annet prosjekt teatret involverte seg i var det nystartete Joiketeatrets første produksjon basert på den samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapääs kunst. I forprosjektet var Trøndelag Teater co-produsent og ga lokaler og dramaturgbistand i flere prøveperioder.

Det gis gode vederlag regulert i tariff, og med utgangspunkt i åndsverkloven og opphavsretten forsøkes ivaretatt i alle ledd av teatrets virksomhet.

Føringer fra det offentlige Statens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) har hatt som premiss at tilskuddet blir 0,5% lavere enn pris- og lønnsveksten hvert år fram til og med 2022. Dette har en kumulativ effekt som har gjort det vanskeligere å få budsjettene til å balansere. Den høyeste kostnadsfaktoren ved teatret er personalkostnader. Lønnsforhandlingene håndteres i stor grad sentralt, og er i tråd med lønnsutviklingen i bransjen nasjonalt.

Kultur- og likestillingsdepartementet sier i tilskuddsbrevet at det skal; legges til rette for formidling av musikkog scenekunstuttrykk av høy kvalitet, kunstnerisk utvikling og fornyelse og et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt publikum. Vi mener å ha oppfylt disse føringene.

Tilgjengeligheten til teatret både for publikum og ansatte er godt universelt utformet, og vi har ordning med ledsagerbevis. Det er installert teleslynge, og vi følger DFIs regler for universell utforming av hjemmeside og billettsystem.

Personale Medarbeiderinvolvering står stekt på Trøndelag Teater, inkludert lederutvikling på flere plan.

Teatret har 115 fast ansatte (111), mens antall årsverk utgjør ca. 135 (131). Dette omfatter innleid personale som er nødvendig både kunstnerisk og teknisk for å gjennomføre forestillingene. Det har vært mindre innleie i 2022 grunnet flere ansatte i deltidsstillinger for å avvikle forestillinger.

Teatret ansatte fire medarbeidere i faste stillinger på ca.

50 prosentbasis, som forestillingsavviklere. Dette fungerer mer tilfredsstillende for den enkelte arbeidstaker enn da dette behovet ble dekket av vikarer tidligere, og er kvalitativt bedre og mer stabilt for driften ved teatret. Inklusive disse har vi 13 deltidsansettelser, fire menn og ni kvinner.

Noen av disse er ansatte som tidligere har hatt fulltidsstillinger, men som ønsket lavere arbeidsbelastning enten grunnet helse og/eller alder. Våre teaterverter har vi bare behov for når det spilles forestillinger og teatret kan derfor ikke tilby fulltid. I denne gruppen ansatte utgjør over halvparten studenter. Det er noen ansatte i bedriften som ønsker større stillingsandel enn de har.

Vi har hatt 22 ansatte på engasjement/åremål i 2022, med en liten overvekt kvinner. Blant timebetaling er fordelingen omtrent likt mellom kvinner og menn.

Det er en liten overvekt av kvinner ansatt ved Trøndelag Teater. Kvinner er i flertall i renholds-, kostyme- og maskeavdelingene. Menn utgjør et flertall i tekniske avdelinger som lys, lyd og scene. Vi ser en gradvis utjevning i dette forholdet, og har sterkt fokus på dette ved ansettelser. Gjennomsnittsalderen er 44 år (48). Det er flertall av kvinner i ulike sjikt av vår ledelse. Teatrets styre består av fire kvinner og tre menn.

Våre lønnspolitikk og tariffavtaler som regulerer rettigheter knyttet til våre arbeidsforhold, er kjønnsnøytrale. Arbeid av lik verdi, lønnes likt. Vårt regelverk for permisjoner, avlønning av faste og midlertidig ansatte, arbeidstidsordninger o.l er også kjønnsnøytrale. Alle uavhengig av stilling, kjønn eller alder har samme mulighet for utvikling.

Tilrettelegging er primært gjort av aldersmessige årsaker, men også grunnet fysiske behov. Å arbeide i skiftordning kan være krevende for småbarnsforeldre, og det er spesifikt lagt til rette for noen ansatte, og for alle gjøres det i daglige ofte justeringer i arbeidstid for å lette private utfordringer.

I snitt har kvinner ved teatret høyest lønn, noe som skyldes at kvinner er i flertall blant lederne. Ved forfremmelser har vi kjønnspreferanse for det underrepresenterte kjønn, gitt likeverdig kompetanse.

I året 2022 hadde vi 2,7% sykefravær. Mye av sykefraværet var tidlig i året på grunn av covid-19. Det var overvekt av kvinner blant de sykemeldte. Det var i 2022 totalt 4 personer som hadde foreldrepermisjon, en mann og tre kvinner.

Hovedvekten av permisjonene ble tatt av kvinner. Vi har ca. 5% fast ansatte med ikke-norsk bakgrunn, og et godt innslag av gjestende kunstnere med ulik etnisk bakgrunn.

Mangfold i vid forstand står høyt på teatrets agenda, og styre og ledelse arbeider for å ivareta dette på en god måte.

Det var én personskade i løpet av 2022 som medførte behov for behandling og videre oppfølging, og noen mindre som ikke krevde behov for medisinsk behandling. Skrått gulv på den historiske scenen kan være en utfordring for skuespillernes rygg. Det jobbes systematisk med vernerunder med verneombud og BHT. Teatret hadde en full aspirantstilling i dramaturgiatet for en syrisk instruktør i 2022, med tilskudd fra Norsk kulturråd. Dette tilskuddet opphørte ved utgangen av året. Dessverre har det ikke vært mulig å videreføre dette i mer enn en halv stilling fremover. Denne halve stillingen er i sin helhet viet teaterskolen.

Det har vært et generasjonsskifte både i kunstnerisk og administrativt personale de siste par årene, men vi ser at det er lett å rekruttere kompetente medarbeidere. Imidlertid har vi ikke hatt så stor turnover blant ansatte i bedriften på over 30 år.

Ved rekruttering har vi stor bevissthet på mangfold som for eksempel kjønn, alder og etnisitet. Vi jobber kontinuerlig for likestilling og mot diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og kombinasjoner av disse.

Det var intensjonen og sette ned et utvalg med ledelse og tillitsvalgte for å arbeide ytterligere med å rapportere ift. kravene til aktivitets- og redegjørelsesplikten som likestil-

sjon (privat AFP) gjennom arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. For 2022 betalte teatret inn 2,5% av samlet årslønn mellom 1 – 7,1 G i premie.

lings- og diskrimineringsloven setter i 2022. Dette ble utsatt til 2023, grunnet at de ansatte i ledelsen som hadde oppgaven sluttet midt i året. Nå er det nedsatt en ny gruppe.

Kartlegging med utgangspunkt i lønns- og personaldata er gjennomført. Det som gjenstår er arbeidet i samarbeid med de tillitsvalgte. Arbeidet med å unngå diskriminering og fremme likestilling har uavhengig av denne gruppen hatt høy prioritet.

Investering og vedlikehold Minimum 8% av de offentlige tilskuddene settes årlig av til investering og vedlikehold, i tråd med vår strategiplattform.

Pensjon Teatret har ved utgangen av 2022 to ulike pensjonstilbud til de ansatte: Hybrid- og innskuddspensjon. Dette som et resultat av forliket etter streiken i 2021. Teatret har i tillegg en lukket pensjonsordning fra tidligere år. Denne ordningen er uforutsigbar med hensyn til årlig kostnad.

I 2022 er det ikke gjort store investeringer som er aktivert.

Totalrenovering av eksteriøret av bygningsmassen mot Prinsens gate belastet imidlertid budsjettet tungt i 2022.

Deler av denne bygningen er fra 1816 og er fredet. Det har vært et krevende arbeid som blir ferdigstilt vår/sommer 2023.

Innskuddspensjonsordningen som teatret hadde i 2021, er flyttet fra Sparebank1 til Gjensidige, men er videreført med samme struktur. Teatret innbetaler minimum 7% av lønn til pensjonsordningen, hvorav den ansatte betaler 1,5% av sin lønn. Hybridordningen leveres av Storebrand, og teatret betaler samme beløp, hvorav den ansatte betaler 1,8%. Fagforbundet ønsker sine medlemmer automatisk innmeldt i hybridordningen og Skuespillerforbundet sine ansatte i den innskuddsbaserte. Øvrige ansatte kan fritt velge hvilken ordning de ønsker medlemskap i. Begge ordningene tilbys alle fast ansatte, samt de som er inne på korttidsengasjement. Premie beregnes og innbetales fra første lønnskrone. Omleggingen til to pensjonsordninger ga teatret en engangskostnad på 0,8 MNOK.

Vår bygningsmasse, med kombinasjonen av gammelt og nytt teaterbygg, oppført i henholdsvis 1816 og 1997, har ulike utfordringer. Det er utarbeidet en tilstandsrapport for den totale bygningsmassen av et eksternt rådgivningsfirma, som vi legger til grunn for vedlikeholdsarbeidet.

Utviklingen av teater- og sceneteknikk er i en rivende utvikling, og styret har vedtatt en investeringsplan for vedlikehold og oppgradering av teatrets tekniske utstyr.

Teatret er tilknyttet Fellesordningen for avtalefestet pen-

Tilbygg mot nord Trøndelag Teater har et prekært behov for å bygge ut ny prøvesal og ny malersal. Det er planlagt et bygg på tomten i nord i forlengelsen av eksisterende bygningsmasse.

Tomten er eid av Trondheim kommune og er regulert til teaterformål i en kommunal reguleringsplan fra 2013. Den fremtidige bruk av hele Leüthenhaven er gjenstand for en

De ti bud

Foto: Johannes L.F. Sunde

6-7

Det er søkt midler til dette formålet på statsbudsjettet for budsjettårene 2021, 2022, 2023 og nå for 2024. Om det blir vedtak om bevilgning på statsbudsjettet, vil dette utløse en forventning om at Trøndelag fylke og Trondheim kommune bidrar med 1/3 hver av byggekostnadene.

Bærekraft og samfunnsansvar Bærekraft og samfunnsansvar står sentralt på teatrets agenda. Både styret og ledelsen jobber med å forbedre egen organisasjon gjennom kompetanseheving, forbedring av rutiner, og kartlegging av hvordan et teater kan bidra med hensyn til klima og miljø. Vi forventer at kravene til

Markens grøde

Foto: Kristoffer Wittrup

diskusjon om utviklingen av denne delen av Midtbyen, men det er ingen uenighet om at nevnte parsell skal være forbeholdt teaterformål. Dagens prøvesal og malersal tilfredsstiller per i dag på ingen måte krav til helse, miljø og sikkerhet. Prøvesalen befinner seg nå i teatrets kjeller uten dagslys, mens malersalen er altfor liten til å fylle sin funksjon på en tilfredsstillende måte. I tillegg er det et felles ønske fra teatret og Trondheim kommune om å supplere utbyggingen med en utendørsscene som vil berike regionens samlede kulturliv. Denne vil for eksempel kunne være til disposisjon for kulturskolen, barn, unge, konserter, folkemøter og profesjonelle aktører. I den forbindelse foreligger det også et forslag om ombygging av eksisterende bygning som kan gi kafé med utendørsservering.

risikovurdering og rapportering på bærekraftområdet vil skjerpes i årene fremover, blant annet gjennom innføring av EUs taksonomi.

Teatret har de siste årene gjort ulike klima- og miljømessige tiltak. Vi har hatt, og har fortsatt søkelys på å redusere antall flyreiser. Flere tekniske energiløsninger er modernisert i 2021 og 2022 for å redusere strømforbruket.

Vi jobber med gjenbruk og er bevisste på at valg av produkter og tjenester ikke skal gå på bekostning av mennesker, etikk eller miljø. Når det er mulig, handler vi lokalt. I 2023 blir det installert solcellepanel på taket. Målet om null utslipp til 2030, stekker vi oss mot. Imidlertid er en bygning fra 1816 i så henseende en utfordring. Vi har et pågående arbeid for å bli miljøsertifisert. Bedriften forurenser ikke det ytre miljø.

Trøndelag Teater legger vekt på sitt samfunnsansvar som en offentlig eid og eksponert kulturvirksomhet i Trøndelag og den påvirkningskraft vi har i denne rollen. Vi har et styreforankret dokument som omhandler ulike aspekter av dette, som for eksempel arbeidstakerrettigheter, bærekraft, valg av leverandører med god etisk praksis, ansettelsespolitikk m.m.

Eierstyring og selskapsledelse Kultur- og likestillingsdepartementet fremhever i til-

skuddsbrevet at teatret skal; legge til rette for formidling av musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet. Det skal legges vekt på kunstnerisk utvikling og fornyelse og gis et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt publikum. Trøndelag Teater mener at vi har et repertoar som er tilfredsstillende i forhold til måloppnåelsen som er forventet og også nedfelt i egen strategi.

Vi har et manifest for integrering og likestilling, på bred basis. Dette manifestet er utarbeidet av Norsk teater- og orkesterforening, tilpasset våre lokale forhold og vedtatt av styret. Teatret har klare retningslinjer for å forebygge, samt reagere på trakassering.

Statens retningslinjer for lønn til ledende ansatte er etterfulgt. Det er ikke tegnet forsikring for styret og daglig leder for mulig ansvar overfor tredjeperson. Vi har en ansvarsforsikring for publikum.

Visjonen vår er: «Trøndelag Teater skal engasjere, berøre og utvikle publikum med opplevelser av internasjonal klasse». Denne er forankret i vår strategiplattform, som er et langsiktig og dynamisk dokument. Denne plattformen slår videre fast at: «Vi skal skape engasjerende, utfordrende og underholdende teater. Våre forestillinger skal være nyskapende og relevante, og vi skal arbeide bevisst for å fremme ny norsk dramatikk. Trøndelag Teater skal være initiativtaker i kulturlivet og gjennom det markere teatret i den offentlige sammenhengen og debatten. Vår lokale eiertilknytning ved fylke og kommune, sammen med staten, gir oss identitet og er verdifull på bred basis. Teatret er til for publikum. Målet er et større publikum, som speiler

mangfoldet i samfunnet og ikke minst flere barn og unge.

Hele virksomheten skal innrettes slik at totalopplevelsen blir positiv.»

Strategiplattformen konkretiseres i «målbilder» for ledelsen og videre i handlingsplaner.

Samarbeid Trøndelag Teater har flere aktive fagforeninger, og styret oppfatter samarbeidet med dem som godt. Teatret har en tilknyttet bedriftshelsetjeneste, som er brukt primært til oppfølging av ansatte med helsemessige utfordringer, vernerunder, deltakelse i AMU og vaksinering.

Styret takker alle ansatte ved teatret for godt uført arbeid i året som har gått.

Forslag til resultatdisponering Trøndelag Teater AS gikk ut med et underskudd på 4,2 MNOK i 2022. (Overskudd 5,8 MNOK). Det foreslås at underskuddet føres mot egenkapitalen.

Forhold inntrådt etter utgangen av 2022 Statsbudsjettet ga en reell nedgang i tilskudd til Trøndelag Teater på ca. 1%. Dette anser vi som utfordrende. Vi tror neste år blir mer «normalt» både med hensyn til publikum og inntekt.

Trondheim, 24. april 2023 Styret for Trøndelag Teater AS

Roar Leinan styreleder

Åse Ryvarden nestleder

Ingrid Sætherø styremedlem

Ellinor Marita Jåma styremedlem

Daniel Johansen styremedlem

Janne Kokkin styremedlem

Steffen Telstad styremedlem

Elisabeth Egseth Hansen Berit Tiller teatersjef direktør

8-9

Regnskap 2022 Resultatregnskap 6000

NOTE

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

2022

2021

1 1

Driftstilskudd Egne inntekter Sum driftsinntekter

118 241 000 15 506 338 133 747 338

119 870 000 7 358 639 127 228 639

2, 3 6 2

Lønnskostnad Avskrivning av driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader

100 580 157 3 039 652 35 417 085 139 036 893

90 526 073 3 014 053 28 249 028 121 789 153

-5 289 556

5 439 485

998 675 87 902 74 539 1 012 038

0 408 338 74 417 333 921

Result før skattekostnad Resultat

-4 277 517 -4 277 517

5 773 406 5 773 406

ÅRSRESULTAT

-4 277 517

5 773 406

OVERFØRINGER

Avsatt til annen egenkapital

-4 277 517

5 773 406

Sum overføringer

-4 277 517

5 773 406

5000 4000 3000 2000 1000 0 -1000 -2000 -3000 -4000 -5000 -6000

2018

2019

2020

Driftsresultat

2021

Årsresultat

Drifts- og årsresultat i perioden (tall i hele tusen)

Driftsresultat

2022

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

5 Annen renteinntekt 5 Annen finansinntekt 5 Annen rentekostnad Resultat av finansposter

6

6

Balanse pr. 31. desember NOTE

EIENDELER

2022

2021

Anleggsmidler

4

Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 17 052 906 Sum varige driftsmidler 17 052 906

19 625 087 19 625 087

Sum anleggsmidler 17 052 906 19 625 087

Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 712 107 23 910 Andre fordringer 20 345 20 942 Forskuddsbet. kostnader og påløpte inntekter 4 337 530 3 155 137 Sum fordringer 5 069 982 3 199 989 7

Bankinnskudd, kontanter o.l.

29 311 220

29 269 099

Sum omløpsmidler 34 381 202 32 469 088

SUM EIENDELER 51 434 108 52 094 175

NOTE GJELD OG EGENKAPITAL 2022 2021

Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital (54 aksjer á kr 20 000) 1 080 000 1 080 000 Sum innskutt egenkapital 1 080 000 1 080 000

Opptjent egenkapital 6 Annen egenkapital 11 186 793 15 464 311 Sum opptjent egenkapital 11 186 793 15 464 311 6, 8

Sum egenkapital

12 266 793

16 544 311

10 226 405 10 226 405

10 565 130 10 565 130

Gjeld

3

Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser

Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 4 385 497 3 829 915 Skyldige offentlige avgifter 6 890 204 6 272 085 Annen kortsiktig gjeld 17 665 209 14 882 734 Sum kortsiktig gjeld 28 940 910 24 984 734

Sum gjeld 39 167 315 35 549 864 SUM GJELD OG EGENKAPITAL

51 434 108

52 094 175

10 - 11

Regnskapsprinsipper Generelt Resultatregnskap, balanse og øvrige oppstillinger er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert som omløpsmidler. Det samme gjelder for periodiseringer som oppløses i løpet av ett år. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Vedrørende teatrets nybygg vises til ytterligere presisering i note for varige driftsmidler.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.

Enkelte poster er vurdert etter andre prinsipper og redegjøres for nedenfor.

Inntekter Inntekter fra salg inntektføres etter hvert som forestillingene vises. Tilskudd resultatføres etter de grunnleggende prinsippene for inntekts- og kostnadsføring. Det betyr at driftstilskudd resultatføres samtidig med den inntekten det skal øke eller kostnaden det skal redusere iht. tildelingsbrev.

Aktiverte oppsetningskostnader De direkte henførbare oppsettingskostnadene aktiveres og kostnadsføres i premiereperioden for vedkommende stykke. Dette er kostnader som vedrører teaterstykker som skal spilles i år 2023 og senere.

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Fordringsmassen forøvrig er vurdert til ikke å inneholde tap. Forskuddsbetalte kostnader er aktivert i regnskapet.

Bankinnskudd, kontanter o.l.

Bankinnskudd, kontanter o.l. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

Pensjoner Selskapet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskap, med unntak av AFP-ordningen. Selskapet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner.

Teatret hadde ved utgangen av 2022 to ulike pensjonstilbud til de ansatte: Hybrid- og innskuddspensjon. I tillegg til en lukket pensjonsordning fra tidligere år. Denne ordningen er uforutsigbar med hensyn til årlig kostnad.

Teatrets pensjonsordninger tilfredsstiller lovens krav om pliktig tjenestepensjon.

Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer

Noter til regnskapet Note 1:

millioner kr

30 25 20 15 10 5 0

2018

2019

2020

2021

2022

år

INNTEKTER OG TILSKUDD

Egne inntekter Billettsalg Diverse inntekter Sum

2022

2021

13 040 074 2 466 264 15 506 338

5 191 762 2 166 877 7 358 639

Tilskudd Staten Trøndelag fylkeskommune Trondheim kommune Andre tilskudd Sum

2022 83 620 000 17 128 000 17 128 000 365 000 118 241 000

2021 86 176 000 16 800 000 16 804 000 90 000 119 870 000

Billettinntekter Note 2:

LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE MM.

Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum

2022 73 893 870 11 604 601 12 288 406 2 793 280 100 580 157

2021 67 951 324 9 206 561 11 977 920 1 390 268 90 526 073

Antall hele årsverk

135

131

Teatersjef 1 145 010 144 413 30 075 1 319 498

Direktør 1 123 199 141 554 26 763 1 291 516

Ytelser til ledende personer Lønn/styrehonorar Premie til pensjonsordning Annen godtgjørelse Sum Det har for 2022 totalt blitt utdelt styrehonorar på kr. 417 200.

Det har for 2022 blitt delt ut styrehonorar på kr. 120 000 til styrets leder.

Teatret har i tillegg følgende forpliktelser overfor teatersjef: Teatersjefen opparbeider ventelønn pr. år med 1/4 av årslønn. Slik opparbeidet ventelønn løper fra og med fratredelse, men bortfaller i det øyeblikket vedkommende tilsettes i annen stilling. Pr. 31.12 er avsatt dekning av kostnadene i regnskapet på kr. 1 332 150.

Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styrets leder eller andre nærstående parter.

Kostnadsført godtgjørelse til revisor Lovpålagt revisjon (inkl. bistand med årsregnskap) Andre attestasjonstjenester Skatterågivning (inkl. teknisk bistand med ligningspapirer) Sum

2022 257 943 0 0 257 943

2021 168 712 0 0 168 712

12 - 13

Note 3:

PENSJONER

Kollektiv pensjonsforsikring Trøndelag Teater AS har kollektiv pensjonsforsikring som omfatter alle 135 ansatte. Selskapet har en kollektiv ytelsesordning som ble lukket i 2016. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden.

Forpliktelsene er organisert gjennom et forsikringsselskap.

I tillegg har selskapet en innskuddsordning. Innskuddspensjon inklusive arbeidsgiveravgift kostnadsføres løpende.

Trøndelag Teater AS har to tjenestepensjonsordninger, en innskuddsordning og en hybridordning. Tjenestepensjon er en lovpålagt og tariffavtalt tilleggspensjon utover ytelsene du mottar gjennom folketrygden. De to ordningene anses å være tilnærmet likeverdige, men har litt ulike innretninger og egenskaper. AFP, uføre- og etterlattepensjon er like i innskuddspensjon og hybridpensjon. Begge pensjonsordninger har pensjonsinnskudd stor 7% mellom 0G og 7,1G, og 25,1% av lønnsgrunnlaget mellom 7,1G og 12G. Ansattes egenbetaling er 1,5% av lønnsgrunnlaget ved innskuddspensjon, og 1,8% ved hybrid tjenestepensjon.

Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller lovens krav om pliktig tjenestepensjon. Årets pensjonskostnader Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen

2022 2 373 499

2021 1 963 857

Administrasjonskostnader Avkastning pensjonsmidler Resultatført aktuarielt tap Periodisert arbeidgiveravgift Sum netto pensjonsforplikteler

261 085 -3 165 301 453 077 -261 085 -338 725

215 299 -3 193 945 7 007 676 -215 300 5 777 587

Fradrag for medlemsinnskudd Innbetalt premie ny AFP-ordning Innbetalt premie innskuddsordning inkl. arbeidgiveravgift Netto pensjonskostnad i lønnskostnaden

-1 081 407 977 692 12 730 846 12 288 406

-931 711 781 911 6 350 133 11 977 920

Pensjonsforpliktelser pr. 31.12 Pensjonsforpliktelser Driftspensjon Sum netto pensjonsforpliktelser

2022 -8 593 332 - 1 633 073 -10 226 405

2021 -8 932 057 -1 633 073 -10 565 130

2022 3,0% 4,7% 3,5% 3,25% 4,7%

2021 1,9% 2,8% 1,7% 2,5% 3,1%

Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente Forventet lønnsregulering Forventet pensjonsøkning Forventet G-regulering Forventet avkastning på fondsmidler

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

Note 4

ANLEGGSSMIDLER Oppussing Nytt Påkostning gammelt Andre teaterbygg teaterbygg teaterbygg driftsmidler

Totalt

Anskaffelseskost 01.01.22 256 100 000 Mottatte tilskudd knyttet til investeringer 256 100 000 Tilganger 0 Avganger 0 Anskaffelseskost 31.12.22 0

53 723 551 1 100 000 0 0 52 623 551

5 999 902 0 0 0 5 999 902

440 316 0 467 471 0 907 787

316 263 769 257 200 000 0 0 59 063 769

Akkumulerte avskrivninger 0 Bokført verdi pr. 31.12.22 0 Årets avskrivninger

36 555 815 16 067 736 2 941 732

5 704 535 295 367 54 323

217 985 689 802 43 597

42 478 335 17 052 906 3 039 652

Økonomisk levetid 10/15 år Avskrivningsplan Lineær

50 år Lineær

10 år Lineær

Nytt teaterbygg ble i 1997 overtatt vederlagsfritt fra Staten. Denne vederlagsfrie overtakelsen behandles i regnskapet som et tilskudd til nytt teaterbygg ved at tilskuddet er nedskrevet på bygget

Note 5

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

Finansinntekter Annen renteinntekt Valutagevinst (agio) Annen finansinntekt Sum finansinntekter

2022 998 675 962 86 940 1 086 577

0 408 338

74 539 74 539

74 417 74 417

Finanskostnader Renteutgifter og bankkostnader Sum finansinntekter

2021 408 338

Note 6 EGENKAPITAL

Annen innskutt Annen

Aksjekapital Overkurs egenkapital egenkapital Egenkapital pr. 01.01.2022 1 080 000 0 0 15 464 311 Årets resultat -4 277 517

Sum 16 544 311 -4 277 517

Egenkapital 31.12.22

12 266 793

Note 7

1 080 000

0

0

BUNDNE BANKINNSKUDD, TREKKRETTIGHETER

Bundne bankinnskudd Skattetrekkskonto

Note 8

11 186 793

2022

2021

3 179 432

3 902 898

Antall 36 9 9 54

Eierandel 67% 17% 17% 100%

AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON

Aksjekapitalen i selskapet av 54 aksjer á kr. 20 000.

Oversikt over de største aksjonærene Staten Trøndelag fylkeskommune Trondheim kommune Totalt Aksjekapitalen består av A-aksjer (Staten) B-aksjer (Øvrige) Totalt

Antall Pålydende Balanseført 36 20 000 720 000 18 20 000 360 000 54 1 080 000

Staten som A-aksjonær oppnevner 3 av 5 eksternt valgte styremedlemmer. Styreleder foreslås også av staten som eier. I kraft av aksjemajoriteten (66,8%) har Staten rent flertall i generalforsamlingen.

14 - 15

Indirekte kontantstrøm

KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Resultat før skattekostnad Ordinære avskrivninger Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Forskjell i kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordningen Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

2022 -4 277 517 3 039 652 -688 197 555 581 -338 725 2 218 798 509 592

2021 5 773 406 3 014 053 375 071 -992 110 5 777 587 -82 927 13 865 081

KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Kapitalinnskudd KLP Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

467 471 0 -467 471

0 -2 953 942 2 953 942

KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved per. begynnelse

42 121 29 269 099

16 819 023 12 450 076

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved per. slutt

29 311 220

29 269 099

Driftsregnskap, nøkkeltall de siste 10 år (tall i hele 1000) Regnskap

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

Total inntekt

112 135

111 671

121 118

119 886

132 907

123 659

135 880

125 897

127 229

133 747

Tilskudd

92 569

95 806

98 021

99 819

101 593

103 553

105 957

112 758

119 870

118 241

Egne inntekter

19 566

15 866

23 097

20 067

31 314

20 106

29 923

13 139

7 359

15 506

Driftskostnader

111 150

109 345

151 166

96 850

133 114

127 535

135 805

127 784

121 789

139 036

Årsresultat

-4 278

1 106

2 615

-29 707

23 249

143

-3 748

444

-1 773

5 773

Egeninntekt i prosent

17

14

19

17

24

16

22

10

6

12

Tilskudd i prosent

83

86

81

83

76

84

78

90

94

88

16 - 17

Markens grøde Foto: Kristoffer Wittrup

18 - 19

Billettsalg, billettinntekter og besøksprosent 2022

Gj.snitt

Antall Antall Utbudte Gj.snitt bill.pris

forest. billetter billetter besøk eks. gebyr

Total Gj.snitt billettinnt. besøks eks. gebyr prosent

Hovedscenen

100000

80000

60000

Leksikon om lys og mørke

6

1 132

1 230

189

198

224 268

Mio, min Mio

29 8 778

14 964

303

150

1 321 017

92% 59%

Allis sønn

10 1 956

3 916

196

191

372 666

50%

Amadeus

47 15 747

24 252

335

305

4 804 605

65%

Havfruen

59 17 370

30 444

294

149

2 593 609

57%

De ti bud

28 5 216

13 664

186

147

765 823

38%

40000

Gamle Scene 20000

0

2018

2019

2020

Antall besøkende

2021

2022

år

Parsifal

22

1 631

4 708

74

185

302 510

35%

Markens grøde

43 6 167

8 428

143

220

1 357 049

73%

Gleditschkonferansen

1

104

170

104

111

11 570

61%

Julekonsert

2

270

342

135

288

77 700

79%

Studioscenen Nokon kjem til å kome

23 1 431

2 070

62

199

285 133

69%

Bartleby

12

858

1 284

72

268

230 205

67%

Kakerlakken med den stygge frakken

30

1 514

2 700

50

99

149 285

56%

Røde Emma

2

228

240

114

265

60 500

95%

Isbjørnpappaen *

4

214

350

54

201

43 020

61%

Don Juan

46 2 357

5 060

51

141

332 308

47%

94%

Theatercaféen To må man være *

3

218

232

73

368

80 230

8. mars på teatret

1

66

90

66

130

8 580

73%

Land ingen har sett *

1

63

75

63

384

24 204

84%

Teaterkjelleren Sanger for bortkomne dager - og grønn tusj 32

806

2 116

25

134

108 071

38%

Kupp en klassiker- Faust **

7

303

316

43

72

21 750

96%

Trøndelag Teater internasjonale Teaterskole ** 2

92

120

46

0

77%

0

100%

Teatergata Inkluderingsdebatt ***

1

20

20

20

Feiringskonsert - Skeivt kulturår 2022

1

121

200

121

110

13 320

61%

Dragbingo ***

2

223

250

112

173

38 660

89%

Rent - Isyngesettelse

1

152

152

152

221

33 580

100%

Pride - Kan du se meg **

1

20

100

20

91

1 820

20%

Rainbowparty Exxxtravaganza ***

1

297

300

297

0

99%

Lansering program Vår 2023 ***

1

60

60

60

0

100%

Jul i Teatergata

1

90

90

90

50

4 500

100%

63

23 720

150

0

Annen aktivitet Omvisning ***

25

377

Havfruedag ***

1

150

Totalt * Gjestespill

445 68 031 ** Samarbeidsprosjekter

150

118 663 13 289 699 *** Annet

100%

Havfruen Foto: Ole Ekker

20 - 21

Barn og unge i teatret

Samer Zarka

Geir Schønberg

Fra Det syriske nasjonalteatret til Trøndelag Teater

Han har reist kronglete og langt fra Syria. Han syklet over grensen til Norge med sine sønner. Så var han med å starte teaterskole for barn og ungdom med og uten innvandrerbakgrunn på Trøndelag Teater.

Samer Zarka Alder: 58 år Stilling: Kunstnerisk leder Trøndelag Teater internasjonale Teaterskole Ansatt: 2021

Samer Zarka fra Syria er utdannet regissør i Belarus. Etter utdanningen dro han tilbake til Damaskus og arbeidet der med barneteater ved Nasjonalteateret.

- Jeg er scenekunstner, men i Syria og den arabiske verden jobbet jeg både med teater og med tegnefilm for fjernsyn. For meg var det naturlig å være åpent imot diktaturet i hjemlandet mitt. Men det ble farlig, og jeg søkte etter hvert politisk beskyttelse i Norge for min familie og meg.

Våren 2021 var han med på å starte Trøndelag Teater internasjonale Teaterskole for barn. Skolen var lokalisert på Heimdal videregående skole og rettet seg først og fremst mot barn i de søndre bydelene Saupstad, Kolstad, Heimdal, Kattem og Tiller. Dette er bydeler med stor tetthet av innbyggere med innvandrerbakgrunn og som i mindre grad enn ellers er representert blant publikum og ansatte på Trøndelag Teater. Tilbudet er ikke utelukkende for barn med innvandrerbakgrunn, det tilstrebes å få til en blanding.

I løpet av 2022 har det kommet til nye elever, deriblant barn fra Ukraina med flyktningstatus. Samtidig ble undervisningsstedet flyttet til Trøndelag Teaters lokaler i Prinsens gate.

Nå er Samer lærer og kunstnerisk ansvarlig for skolen. For etter flere år i Trondheim, fikk Samer jobb på Trøndelag Teater i dramaturgiatet og ble altså også med på oppstarten av teaterskolen.

I den delen av arbeidet fikk han bruk både for sin utdanning og regibakgrunn.

- Det første året jobbet vi med bevegelse, stemme og at barna skulle spille seg selv som voksen. Året etter gjorde vi en endring

for at ungene skulle få lære flere verktøy. De får nå lære en slags arabisk og barnetilpasset versjon av den russiske teaterutvikleren Konstantin Stanislavskys skuespillerkunst. Jeg jobber altså med å gi barna verktøy mer enn undervisning basert på lek. Hva er for eksempel en karakter og hvordan støtte denne slik at man kan holde fast i den så lenge man spiller et stykke? Vi ønsker at barna skal oppleve at de får resultater og at de forstår viktigheten av metodisk læring. Det kan være vanskelig, men om de lærer tjue prosent av det vi gir, er det veldig bra. Vi prøver med andre ord å utvikle skuespillerevner akkurat nå fordi barna skal jobbe med dramatekst framover. Vi er tre lærere som samarbeider om dette.

Allerede i fjor begynte vi å lage lengre scener barna kunne spille, og da skulle de spille en annen karakter enn seg selv. Siden vi har to grupper, laget den yngste gruppen Min planet, og ungdommene laget En drøm. Disse ble vist for foreldre og venner som publikum.

Noen av elevene medvirket også i familieforestillingen Mio, min Mio. Denne type medvirkning og at vi har flyttet undervisningen til teaterhuset, forsterker elevenes tilknytning til teatret og gir skolen en tydeligere identitet. Det har også gjort undervisning og arbeidsvisninger enklere å organisere. I tillegg får elevene utvidet tilbudet ved at også ansatte innenfor teatertekniske disipliner i teatret kan brukes i undervisningen.

- Undervisningen er utpreget prosessorientert, og skal først og fremst ha en egenverdi for barna. Men likevel tror vi en langsiktig virkning kan bli at flere vil velge et teaterfag som sin yrkesvei, og at vi får en mer mangfoldig rekruttering.

Samers «reise» fra han flyktet fra Damaskus, og frem til at han nå har «en ordentlig jobb og et ordentlig liv», som han selv betegner det, har vært lang. Han nølte ikke et øyeblikk før han svarte på når han kom til Norge.

- Den 30. september 2015 kom jeg med mine tre sønner til Norge over grensen fra Russland. Vi kom fra krigen i Syria via Jemen og Russland.

Med det la han bak seg en strålende teater- og filmkarriere. Selv med suksess som teatermaker i Damaskus, fikk han føle på kunst-

nerisk ufrihet. For eksempel da han satte opp stykket Den semskete skinnjakka av den bulgarske forfatteren Stanislav Stratiev. Stykket tok opp temaer som kommunisme, diktatur, strenge regler og Russlands ekspansjonsstrategi. Men oppsetningen ble forbudt etter kun sju forestillinger.

- I Syria må egne ideer og politiske meninger uttrykkes indirekte i kunsten. For kunsten er utsatt for sensur. Likevel prøver de fleste regissører gjennom kunsten de skaper å vekke publikum, også politisk. Utfordringen er bare hvordan man skal gjøre det uten å utsette skuespillerne og seg selv for fare. Man må være ytterst forsiktig og snakke i metaforer og allegorier. En kollega som også fikk sin utdanning i Europa, uttrykte i et teaterakademiarbeid at president Bashar al-Assad var en diktator. Da han flere år seinere kom hjem til Syria, ble han arrestert og dømt til ni år i fengsel.

Det ble også forbundet med risiko for Samer å bli i Syria da krigen brøt ut, og familien måtte dra til Jemen der de ble i to år. Men Jemen var heller ikke et trygt og godt sted å være.

- Mine tre mindreårige sønner måtte jobbe, og det var de for unge til. De burde heller brukt tiden på skole og lek.

I tillegg til den uholdbare eksiltilværelsen han og barna opplevde, var den politiske situasjonen i Jemen farlig. Og da en Saudi-Arabialedet militærkoalisjon støttet de jemenittiske myndighetene i 2015, eskalerte en pågående konflikt med Houthi-bevegelsen til en

brutal borgerkrig.

- Jeg fikk lånt penger til å komme oss til Moskva. Der ble vi i fem måneder. Deretter kjøpte oss sykler, dro vil over grensa til Norge og kom oss til Kirkenes. Så bar det til Romsdal og Tingvoll asylmottak hvor vi bodde i et år og åtte måneder.

Frem til Samer startet ved Trøndelag Teater i 2021, først som hospitant, siden som aspirant med midler fra Norsk Kulturråd, hadde han ikke en jobb å gå til. Han hadde mye ledig tid, og prøvde å bruke tiden til noe givende, og han spilte derfor mye på sin kjære oud, et strengeinstrument som er vanlig i arabisk musikk.

- Jeg spilte med et joike-band, gikk på språkkafé på Heimdal, i kirken og på biblioteket. Jeg holdt meg aktiv, men den første dagen jeg jobbet på Trøndelag Teater, var en seier. Å ta bussen til jobben, var stas! Nå er Trondheim min by. Å komme hjem sliten, og måtte tenke på arbeid gir en god følelse. Det er storartet med et normalt liv. Jeg jobber mye. Med teaterskolen føler jeg at jeg driver noe eget. Jeg prøver hver dag å vise hva jeg har og duger til.

Samers kunnskap og erfaringer er gull verdt når han og kollegene, i tett samarbeid med ledelsen og dramaturgiatet ved teatret, legger nye og store planer for skolen fremover. Fra høsten av starter et nytt kurs med fokus på scene, lys og lyd for åtte nye ungdommer.

Samer håper også at enda flere barn kan få plass i teaterskolen på sikt.

Foto: Erik Johansen

22 - 23

Håper at kjærligheten til teater smitter over på ungdommen

At store og små skal bli glade i teater – at vi smitter over vår egen kjærlighet til teatret – er det ultimate mål med omvisningene våre! Og at det skal ende med et teaterbesøk, enten umiddelbart eller på et senere tidspunkt. Å så en kime i noen av de unge, som gjør at de har med seg noe videre, er viktig. Hovedmotivasjonen er med andre ord langsiktig. Dette sier markedskonsulent Geir Schønberg, som sikkert har hatt omvisning for over 12 000 publikummere på Trøndelag Teater, de fleste av dem barn og unge.

Geir Schønberg Alder: 57 år Stilling: Markedskonsulent Ansatt: 1997 Geir har tidligere vært lærer, og jobbet i reklamebyrå før han ble ansatt på Trøndelag Teater. Det er en utmerket bakgrunn for en som skal markedsføre teater og ha ansvaret for omvisninger og at skolene får teaterbesøk via Den kulturelle skolesekken (DKS).

Trøndelag Teater har i løpet av et år i underkant av 8 000 elever på forestillinger både fra grunnskolen og videregående skoler.

Han startet ved Trøndelag Teater i 1997. Da var tilbygget helt nytt, og han var en av de første som flyttet inn i kontorfløyen. Personalet for øvrig kom etter hvert fra de midlertidige lokalene på Nedre Elvehavn og det som nå kalles Byscenen. Men da hans nye kolleger kom, kjente han allerede det nye store huset som var på 16 000 kvm, godt. Derfor ble det hans oppgave å vise kolleger som hadde jobbet ved institusjonen i mange år, rundt i de nye lokalene.

Det var en fin måte å bli kjent med alle sammen.

- Jeg husker en episode fra denne tiden veldig godt. Da hadde jeg med en gruppe med seniorer blant skuespillerne. Vi stod i rommet som nå utgjør Hovedscenen, amfi og sidescener. Ikke noe av utstyret var montert, verken amfi eller prosceniet, og de 975 kvm så enormt stort ut. Det virket som om skuespillerne følte seg veldig små. Det fremstod skremmende. Så tok vi runden videre via ny foaje og nye verksteder. Da vi kom til den velkjente Gamle Scene fikk nesten sjokk. De var hellig overbevist om at scenen måtte ha krympet!

- Da vi stod der så jeg at en av skuespillerne ble veldig tankefull, og jeg spurte ham hva han tenkte på. Han svarte : “Ja, pussig at du skulle spørre om det! Ja, her har jeg spilt mye dårlig teater!”

Et veldig overraskende svar, og det motsatte av det jeg ville høre som nyansatt markedsfører. Men det var også veldig lærerikt for meg. Det er slik at alle medvirkende kan like eller mislike stykket.

De kan like eller mislike instruktøren. Og de kan like eller mislike sine medspillere. Men uansett: The show must go on! Og de spiller med brukket fot, migrene og hjertesorg. Dette er imponerende når du kommer utenfra. Da fikk jeg erfart at de kanskje oftere husker det negative enn det positive. Det sitter nok mer i kroppen.

Uansett, dette vitner om en sterk arbeidsmoral i vår kultur som jeg gjerne formidler videre.

- Når jeg snakker med menneskene jeg har på omvisning, prøver jeg å finne noe de er opptatt av. For de som står på scenen er det tungt å spille uten respons i salen – slik er det også med en omvisning. Men heldigvis er det veldig sjelden. Jeg tror jeg vanligvis greier å lokke frem en interesse. Og vi er heldige som har så mye å fortelle om. Ikke bare det rent teaterfaglige. Jeg kan for eksempel snakke om alle yrkesgruppene som arbeider her, og som er nødvendige for å lage en forestilling. Det er ikke bare kunstnere, men kostymemakere, rekvisitører, inspisienter, teknikere av ulikt slag, dramaturger, ja faktisk har vi nok oppimot 40 ulike profesjoner her.

- Og så har vi så mange flotte kolleger, som stiller opp og setter prikken over i-en på en omvisning! Å komme i malersalen er alltid et privilegium. De to malerne våre har alltid mye spennende å vise fram – og så er de så flinke til å ta imot folk. Å ta med folk til kostymeavdelingen er et eventyr. Hva de kan by på: Havfruekostyme i nydelige farger, ballkjoler, elgkostyme eller en stor pute med snor, som kan gjøre den magreste skuespiller om til en ferm primadonna. Og forleden dag stod en av våre lydteknikere utenfor heisen da jeg var på vei til kostymeavdelingen i femte etasje.

Han stod med en gitar som nok ble brukt i Knutsen & Ludvigsen.

Den hadde sikkert trengt en ny streng eller reparasjon av noen art.

Plutselig fikk vi en minikonsert på 20 sekunder – der og da – til heisdøren lukket seg igjen. Lydteknikeren er en dyktig musiker. Og slike har vi mange av, men det er en annen historie. Jeg elsker at vi har et hus som byr på seg selv!

- Jeg bruker ofte mange anekdoter på disse omvisningene, noe vi har masse å øse av her ved teatret. Ofte om ting som går galt.

Budskapet mitt er ikke at vi er dårlige i jobben vår, tvert imot! Stort sett går alt som det skal, og vi klarer å spille gode forestillinger hver dag selv om ikke teknikken alltid er med oss og vi mennesker gjør feil. Noen av de som er på omvisning her synes besøket er så spennende at de kommer tilbake som ansatt i ettertid. Det er moro å se! En som er regissør og nå teatersjef ved et annet teater i Norge, dukket for noen år siden opp som regiassistent hos oss. Han fortalte meg at han hadde vært med meg på en omvisning da han var student ved NTNU. Det hadde tent teatergnisten i ham! Og det er også flott når en av ungdommene etter en omvisning kommer og takker og synes det har vært spennende å se livet på teatret.

Foto: Erik Johansen

Så hva tenker barna om teater?

Et det egentlig viktig for barn å oppleve teater? Det er mange voksne svar på dette, men hva tenker ungene selv? Vi møtte en 12 år gammel teatergjenger i pausen til forestillingen Havfruen om ba henne om å beskrive sitt forhold til scenekunst.

Hei, hva synes du om å gå på teater?

- Jeg liker det og blir alltid glad når lærerne eller foreldrene mine sier at vi skal på teater. Det er fint å komme seg litt bort fra skolen, og jeg blir kanskje litt spent og forventningsfull. Når lyset dempes og forestillingen begynner, er det litt som å reise til en annen verden sammen med de andre i salen. Man går seg liksom litt vill i historien og rollefigurene og glemmer alt rundt seg. Det er ganske fint.

Lærer du noe av å se teater?

- Noen ganger lærer jeg noe. Havfruen er for eksempel et stykke med skikkelig fine kostymer og musikk, men det handler om å ta vare på havet og miljøet også. Det tror jeg at både jeg og foreldrene mine har godt av å se, og det er fint at det på er fortalt på en litt magisk måte. Jeg synes kanskje ikke det er så viktig å lære noe på teater. Jeg liker best at det er morsomt.

Hva tenker du om teater sammenlignet med andre typer kunst og underholdning?

- Det blir kanskje mer ekte når skuespillerne er så nære, og det er spennende å være i samme rom som de som spiller. Det er annerledes enn nettbrett og TV fordi man liksom må være der, man kan ikke slå av eller se resten senere. Jeg liker også at jeg og vennene mine kan gå på teater sammen. Det er annerledes enn det vi gjør til vanlig. Etterpå kan vi snakke om det. Siden det er så forskjellig fra andre ting, kommer vi kanskje til å huske det lenge.

Tror du at du kommer til å gå på teater når du blir stor?

- Ja, det tror jeg, hvis jeg har noen å gå sammen med. Og så må stykket være spennende. Det må ikke være kjedelig.

Er du i teatret ofte?

- Ikke kjempeofte, men jeg så Kakerlakken med den stygge frakken sammen med lillesøsteren min. Og så har jeg sett Mio, min Mio. Det lignet ikke så mye på det jeg så for meg i hodet etter å ha lest boken, men det var spennende å se figurene i boka bli levende.

Det var veldig kreativt og skumlere enn jeg trodde det skulle være.

24 - 25

Et postpandemisk hurra!

I 2022 hadde jeg gleden av å anmelde ni premierer på Trøndelag Teater for Norsk Shakespearetidsskrift. Å kunne gå ut igjen og samle seg etter pandemien, på skole og jobb, på teater, kino, barer og restauranter helt uten restriksjoner, var en stor lettelse. Og viktig for byens og alles mentale helse. Mennesket er et sosialt dyr, og vi trenger å møtes på og samles om en institusjon som Trøndelag Teater. Selv om koronaviruset fant veien inn i teatret igjen, ble det forestilling til slutt likevel. Og takk for det! arrangementer som Skeivt kulturår og Gleditschkonferansen. Hele programmet er teatrets ansikt utad: Dette skjer her, dette er oss, her er vi!

Willy Walder

anmelder Norsk Shakespearetidsskrift

En kritiker banker alltid på to ganger Å være teaterkritiker er en privilegert situasjon. Fra teatret får jeg tilgang til mer informasjon om en forestilling enn det øvrige publikummet. Programteksten sier noe om kunstnerne som er med og motivasjonen bak forestillingen, mens jeg får privilegert tilgang til for eksempel forestillingstekst eller informasjon om prøveforløp. I tillegg skaffer jeg selv ytterligere informasjon på forhånd om forfatter, dramatisering, regissør og andre kunstnere i produksjonen. Så når forestillingen begynner, er jeg vel forberedt. På godt og vondt, må jeg si, for nå jeg har allerede tanker om forestillingen før den i det hele tatt har begynt.

Sånn er det å være en kompetent publikummer.

Samtidig er jeg som alle andre i publikum, der vi i fellesskap opplever en teaterforestilling. For teatret blir ikke kunst før den møter sitt publikum. Og det fellesskapet møter en flyktig kunstform. Ingen forestilling er den andre lik. Publikum er nytt hver gang, dagsformen til skuespillerne endrer seg, og kanskje skjer det noe uventet, en teknisk feil eller lignende. Det er et fascinerende trekk ved teaterkunsten at den aldri står i ro, og at den etter teppefall bare forsvinner.

Derfor trenger også teatret sine kritikere, for kritikk er også en form for dokumentasjon av forestillingene. Trøndelag Teater kan dokumentere hvem de involverte er, hvor lenge prøvetiden varer, hvor mye trevirke, maling og tekstiler som går med til scenografien, hvordan lys og lyd forløper, mens de ulike kritikerne bidrar med hvordan forestillingen blir mottatt og vurdert. Derfor kan man, om en generasjon eller to, likevel si noe vesentlig om teaterkunsten i 2022, selv når den er borte.

Teater skal være risikabelt og en plass der noe står på spill.

Det skal finnes spenninger mellom scene og sal, de skal finnes på scenen, de skal finnes i tema og handling. Spenningene skal finnes også mellom teaterinstitusjonen og samfunnet. Valg av repertoar, av kunstneriske løsninger, av teatrets innhold og uttrykk, er alt en del av samfunnsansvaret vi forventer av en offentlig institusjon.

Dette er Trøndelag Teater!

Et repertoar er en holdning, et slags uttrykk for hva som er viktig for teatret og det ønsker å formidle til sitt publikum.

2022 ble preget av underfundige og alvorlige spørsmål om menneskelige livsvilkår, så vel som musikalsk underholdning. I tillegg var det gjestespill, konserter og andre

Repertoaret er som seg hør og bør, bredt og sammensatt.

Det skal omfavne barn og familier, de som vil underholdes og de spesielt interesserte. Januar begynte med forestillinger fra tidligere: Allis sønn, Mio, min Mio, Leksikon om lys og mørke, og i mai, Kakerlakken med den stygge frakken.

Disse tar jeg ikke for meg her. For det kom nye forestillinger, lettere og tyngre, alvorlige og humoristiske, nytt og gammelt, men alt med et høyt ambisjonsnivå. Og uten de mest spilte klassikerne, Shakespeare og Ibsen. Det går faktisk helt fint uten dem. Det var bare tre av forestillingene som tok utgangspunkt i allerede skrevet dramatikk: Nokon kjem til å kome av Jon Fosse (1996), Amadeus av Peter Schaffer (1979) og Parsifal av Lukas Bärfuss (2010).

Don Juan ble fritt basert på så mange forskjellige tekster, at det er rettere å kalle den for en bearbeidelse av en tradisjon, mer enn et teaterstykke av Molière. Havfruen er en nyskrevet produksjon, mens de øvrige er dramatiske bearbeidelser av tekster som opprinnelig var skrevet for andre formater som kortprosa, novelle, roman og film.

Ny og gammel musikk Det er både risikabelt, dristig og ambisiøst å lage helt nytt musikkteater, for det finnes ingenting publikum kjenner til på forhånd, i motsetning til klassiske musikaler. Havfruen er en ny familieforestilling med tekst av Tyra Tønnessen og musikk av Gjermund Larsen. Selv om forestillingen var ny og ukjent, tok den utgangspunkt i kjente figurer fra mytologi og populærkultur, som havfruer og prinser, og aktualiserte kjente problemstillinger som miljø og klima.

Havfruen ble en åpen og innbydende forestilling med mye handling, lys, dans, sang og musikk som kunne engasjere små og store.

Amadeus av Peter Schaffer er et teaterstykke fra 1979 som ble filmatisert av Miloš Forman i 1984, og sist satt opp på Trøndelag Teater i 2001. Musikk og tema er her, i motsetning til Havfruen, allerede kjent for publikum. Med Mads Bones som regissør ble komedien og farsen vektlagt like mye som musikken. Dyktige sangere og musikere turnerte Mozarts musikk til et moderne uttrykk, og det er ingen tvil om kvaliteten på de musikalske kreftene teatret har tilgang på.

De unge regissørene Med Nokon kjem til å kome fikk Sigurd Ziegler sin regidebut, og han viste at det er mulig å nærme seg Jon Fosses tekster på en annen og mer lekfull måte enn hva som har vært trenden i Norge de siste tiårene. Fosses stillestående og repetitive tekst ble spilt burlesk og utrert, figurene gjort latterlige og komiske, uten at det reduserte innholdet i teksten, snarere tvert imot. Siden Jon Fosse med tiden en blitt en nærmest ikonisk forfatter, så er det viktig at fastlåste spillemåter blir utfordret. Sigurd Ziegler greide å slippe Jon Fosse fri fra seg selv.

Uken etter presenterte teatret enda en regidebut, med Maria Drangeids arbeid med Sanger for bortkomne dager – og grønn tusj. Dette var en bearbeidelse av Kim Hiorthøys bok Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig. Dette absurde universet av utsagn, påstander,

små hendelser og korte dialoger ble varlig ivaretatt av regissør og skuespillere, og gjort til et morsomt, følsomt og imøtekommende teater. Her var scenografien en nydelig og avgjørende del av forestillingen og skal få sin egen omtale nedenfor.

Det er godt og viktig at teatret gjør rom for nysgjerrige, unge regissører. Både Ziegler og Drangeid evner å ta vare på leken og alvoret i sin omgang med tekstene, og frambringer estetiske uttrykk som, i det minste tidligere, var mer vanlig å se i det frie feltet.

Aspekter av synd Med Don Juan og De ti bud så vi to helt forskjellige forestillinger om moral og regler. Først Don Juan som bryter samtlige ti bud og så en moderne framstilling av hvordan de samme budene kan finne rom i vår egen verden, om enn ikke i ortodoks forstand.

Regissør Ole Johan Skjelbred valgte å gjøre sin Don Juan til en farse. Som nevnt hentet han inn stoff fra det som kan kalles en don-juan-tradisjon gjennom fire hundre år. Forføreren, voldtektsmannen og drapsmannen Don Juan raser gjennom sin verden uten andre hensyn enn til seg selv. På Trøndelag Teater ble Don Juan mer en fest enn et opprør, og en lek med oppfattelsen av «umoral». Han møter omverdenens Du-skal-ikke med Du-skalpinadø-se-at-jeg-skal. Siden den første presentasjonen på begynnelsen av 1600-tallet, har Don Juan blitt en sentral figur i europeisk kulturhistorie. Noen ganger et opprør mot maktens samfunnsmoral og andre ganger en farlig forfører (også politisk).

Og ganske ofte handler det også om å komme til helvete. Figuren Don Juan kan altså tolkes på mange måter.

Med De ti bud fikk vi en annen tilnærming til budenes Du-skalikke. Fjernsynsserien Dekalog ble skrevet av Krzysztof Kieślowski (også regi) og Krzysztof Piesiewicz og filmet i Warszawa på slutten av åttitallet. Filmmanuskriptet ble dramatisert for scenen av belgieren Koen Tachelet i 2005, der han gjorde jobben med å redusere ti timer film til fire timer teater. Det er helt klart et dristig valg å iscenesette en lang forestilling om de ti bud. Hva slags kunnskap som sitter igjen av skole- og konfirmasjonsundervisningen, blir likevel mindre viktig i møtet med de eksistensielle, moralske og politiske spørsmålene budene reiser. Det femte budet, Du skal ikke slå ihjel, (også som spillefilm, En kort film om drap), bidro i sin tid til at dødsstraffen ble avskaffet i Polen. De ti fortellingene er enkle og samtidig kompliserte, og alle er eksistensielt utfordrende.

Publikum får virkelig mye å ta inn over seg.

De kollektive skapelsesformen I fraværet av Shakespeare og Ibsen fikk vi Markens grøde av Knut Hamsun, Bartleby av Herman Melville og Parsifal av Lukas Bärfuss. Disse tre forestillingene har viktige fellestrekk: Det ble hentet inn etablerte kunstnerkollektiver, med klare ideer om sitt teaterarbeid, til det felles arbeidet med kollegiet på Trøndelag Teater.

Verk Produksjoner ledet an i Markens grøde, Bartleby med trioen Espen Klouman Høiner, Signe Becker og Camilla Vatne BarrattDue, og den tyske kvartetten Mina Salehpour, Sandro Tajouri, Andrea Wagner og Maria Anderski gjorde Parsifal. At etablerte kunstnergrupper kommer inn på teatret med sine gjennomtenkte prosesser og metoder, sin estetikk og kollektivisme, bidrar mye til teatret. Teater er en kollektiv kunstform og synergiene som skjer mellom to kollektiver er påfallende i disse forestillingene. For summen av tekst, regi, scenografi, kostyme, musikk og skuespillere ga sterke spenninger på scenen. Det prekære, fatale og vitale vibrerer i tonene mellom ord, lyd og bilder. (Kanskje teatret skal la noen av skuespillerne sine lage sitt eget kollektiv?) Disse tre forestillingene var for meg høydepunktene i sesongen 2022. Og jeg er overbevist om at mye av det dreier seg rundt arbeidsform og metode i det kollektive arbeidet.

Tekstene forteller fra et fortidig utgangspunkt: Parsifal er nyskrevet dramatikk, men bygger på et middelalderepos fra 1200tallet; Bartleby er en novelle lagt til New York på 1850-tallet; Markens grøde er en roman fra rundt det store hamskiftet. Videre er de ti bud tre tusen år gamle, Don Juan fire hundre år og Mozart tohundre og femti år. At Fosse og Hiorthøy er fra vår egen tid, at Havfruen er en helt ny forestilling, gjør dem ikke mer aktuelle eller setter de andre forestillingene i skyggen. For alle tekster må uansett forstås og tolkes, og alle forestillingene trekker fram og setter lys på utfordringer i vår egen tid. De er kommentarer til etiske og politiske problemer i vår moderne verden: Hva er natur og kultur?

Hva er min plass i verden? Hvem er jeg? Hva er mine valg?

Lyd og bilder, spill og samspill Jeg vil peke på noen fellestrekk ved forestillingene i 2022: Scenografien og kostymene er ofte dristige, voldsomme, absurde, komiske og så videre. Amadeus, Havfruen og Don Juan er fulle av fargerike overflater, av show og ekstravaganse. Det er bare i Nokon kjem til å kome og De tid bud at kostymene kan sies å være realistiske og at scenografien har noen realistiske elementer. Men det viktigste ved scenografien er at den uttrykker noe av tematikken i forestillingen og at den spiller på lag med lyset, lyden og skuespillerne. I Sanger for bortkomne dager – og grønn tusj blir Olav Myrtvedts scenografi og kostymer helt avgjørende for helhetsinntrykket, som Signe Beckers er for Bartleby. Scenerommet og handlingsrommet styrker regien og lar skuespillerne stå i en annerledes verden, i en underlig kontekst til ordene de spiller, og som sammen gir en dypere forståelse.

Det kan også sies om Andrea Wagners scenebilde i Parsifal. Vi får en annen verden, der det vi ser og det vi hører løftes opp til en høyere enhet. Lyder og bilder er ikke garnityr til regissør og skuespillere, de er ikke i bakgrunnen, men aktive og likeverdige medspillere i forestillingen. Lys og lyd handler ikke bare om lys og lyd, men også om skygger, mørke og stillhet, om ord og bevegelse.

Teksten er også en likeverdig medspiller. Den gir til scenografien, kostymene, lys og musikk, lys og bilde, og er ikke noe skuespillerne «bare» skal spille. Ordene skal også klinge med, hvile, angripe og forsvinne i publikum, de andre medspillerne og elementene i forestillingen. For at teksten skal være god, må de andre virkemidlene også være gode. Men god tekst forutsetter også godt tekstarbeid. Måten Verk Produksjoner med Fredrik Hannestad og Saila Hyttinen omformet romanen Markens grøde til dramatikk er forbilledlig, og noe å lære fra for framtidige dramatiseringer. De skapte sceneteksten som en kommentar til romanen, eller som en samtale med den, mer enn bitvise avskrifter av den. Det gjorde at ensemblet kunne bevege seg i den tankeverdenen romanen bærer, vri og vende på elementene, heller enn å forsøke framstille den som forkortet roman. Og det gjorde at nazisten Hamsun ikke fikk være i fred.

I tanken om et postmoderne teater dreier det seg om dels at de enkelte elementene i en produksjon er likeverdige, og dels om at de enkelte elementene har verdi og mening utover seg selv, i både samspill og motspill. Eksempelvis tenker vi som regel på ord som meningsbærende. Men et ord bærer ikke bare en betydning, men også en lyd, en klang, som i spill med andre, og i nye kontekster, kan anta en endret eller annen mening. Som når vi påstår at et bilde sier mer enn tusen ord. Det som skjer på scenen, skjer med oss i salen samtidig. Som publikum kommer vi med hver våre erfaringer og kunnskaper og opplever forestillingene helt forskjellig. Vi i salen skaper om det som skjer på scenen i eget hode.

Og vi gjenskaper den på ny i samtalene om den etterpå. God kunst er etterdønninger.

Teaterkapital En gjennomgående kommentar i mine anmeldelser, er at skuespillerne på Trøndelag Teater er dyktige, medrivende, engasjerte og overbevisende. Og det er de. Selv om jeg ikke har vært fornøyd med en forestilling og kommer med negative vurderinger, er opplevelsen av skuespillerne nesten alltid positiv. Og er den ikke positiv, skyldes det oftest at jeg mener regi og scenografi ikke gir godt nok rom til skuespillerne.

Skuespillerne er teatrets fremste kunstneriske kapital. Kanskje teatret skal lage sin egen interne teatergruppe? Sitt eget kunstnerkollektiv? Ansette scenograf og musiker for en periode og etablere et kollektiv på huset, som selv velger tema og tekst, utarbeider løsninger og muligheter sammen, og selv setter opp forestillinger?

Det er slik frigrupper ofte arbeider, og jeg ser ingen grunn til at et institusjonsteater ikke skal nytte seg av kollektive skapelsesprosesser.

Og så det finnes ytterligere kapital på huset som er avgjørende for å lage teaterkunst: Dere teknikere på lys og lyd, dere på snekkeri og konstruksjon, dere som syr og sminker, dere som bærer rekvisitter fram og tilbake, og alle dere andre jeg ikke ser når jeg er på forestilling, og som aldri blir nevnt i programteksten: Takk for alt dere gjør!

26 - 27

Arbeidsmiljøutvalget

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ved Trøndelag Teater har som hovedoppgave å virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten.

AMU hadde i 2022 følgende sammensetning: Jomar Johansen (arbeidsgiversiden) var leder på våren og Eskild Johansen Næss (arbeidstakersiden) på høsten. Øvrige medlemmer: Berit Tiller og Erik Johansen fra arbeidsgiversiden, Janne Kokkin og hovedverneombud Charlotta Winger fra arbeidstakersiden og Mette Domaas fra Bedriftshelsetjenesten (Avonova).

Verneombud: Hovedverneombud er Charlotta Winger. Øvrige medlemmer er Trond-Ove Skrødal for skuespillerne, May Ona Lintho for ansatte på dagtid og Are Skarra Kvitnes for ansatte som jobber skift.

Mette Domaas (Avonova) fungerer som bisitter.

AKAN (Arbeidslivets Kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) har som formål å planlegge, organisere og gjennomføre det rusmiddelforebyggende arbeidet i bedriften. AKAN er et underutvalg av AMU. AKAN foreslår, og AMU vedtar. Utvalget beskriver sine oppgaver, og legger sine handlingsplaner i teatrets HMS-håndbok. AKAN hadde i 2022 følgende sammensetning: Erik Johansen (leder), Charlotta Winger og Emma Caroline Deichmann. Mette Domaas (Avonova) fungerer som bisitter. AKAN har to møter i året.

Foto: Endre Forbord

Foto: Terje Visnes

Nokon kjem til å kome

Sanger for bortkomne dager - og grønn tusj

Det ble i 2022 avholdt fire møter i AMU. Sentrale temaer har vært: Avviksmeldinger, sykefraværsrapporter og revisjon av HMS-systemet; økonomi og budsjett; implementering av stoffkartotek og kjemikalieprosedyrer; kartlegging og risikovurdering ved bruk av scenerøyk.

Rehabilitering av gamlebygget; nybygg med ny prøvesal, malersal og utescene; oppussing og ombygging av eksisterende verksteder og arbeidsområder. Prosedyrer rundt scenografi og sikkerhet og systematisering av helsekontroll og avtaleverk for skiftarbeidende.

Norsk Skuespiller– forbund Norsk Skuespillerforbund (NSF) er skuespillernes egen interesseorganisasjon – en partipolitisk uavhengig fagforening som arbeider for skuespillernes kunstneriske, økonomiske og rettslige interesser.

Trøndelag Teaters ensemble utgjør sin egen krets i forbundet. Arbeidet for kretsen er å ivareta at man overholder Teateroverenskomsten og de lokale avtalene mellom teatret og NSF. Tillitsvalgte, også kalt kretsstyret, kaller inn til kretsmøter ved jevne mellomrom for å ta opp saker som bringes videre til teatrets ledelse. Saker kan omhandle arbeidsmiljø, kunstneriske utfordringer eller andre saker som er relevante. Tillitsvalgte fungerer som et talerør for ensemblet opp mot ledelsen.

Ved Trøndelag Teater sitter Madeleine B. Nilsen og Emil Olafsson som tillitsvalgte.

I 2022 arbeidet kretsstyret for å sikre skuespillernes rettigheter og løse utfordringer

hvor skuespillerne og teatret er uenige om hvordan vi skal tolke avtaleverket og komme frem til løsninger som fungerer for begge parter.

Vi har hatt tett kontakt med teatrets eiere i forbindelse med arbeidet mot å realisere tilbygget som blant annet vil kunne gi skuespillerne en prøvesal med vindu og dagslys.

Vi har et godt samarbeid med ledelsen i det daglige og i samarbeidsutvalget, sammen med de andre tillitsvalgte ved teatret.

-Madeleine Brandtzæg Nilsen Emil Olafsson kretsstyret

Fagforbundet Teater og Scene

2022 ble endelig det vi kan kalle et tilnærmet normalår. Fagforbundet Teater og Scene har drøftet og løftet ulike temaer med ledelsen i året som har gått.

Samarbeidsutvalget (SAMU) er hovedarenaen for utveksling av informasjon og drøfting av aktuelle saker. Der har vi, sammen med de andre fagorganisasjonene, konstruktive samtaler. Et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet er essensielt i økonomisk utfordrende tider.

Noen av sakene vi har arbeidet med i 2022 er: - Drøfting av forslag til ny arbeidstids-

ordning for de produksjonstekniske avdelingene. Det er et arbeid som fremdeles pågår.

- Den store konflikten om hybridpensjon er endelig avsluttet med en avtale som er gjeldende fra 1. desember av regnskapstekniske grunner. Kvinner har fått kompensert for en ordning som egentlig skulle begynne 1. april. Ved Trøndelag Teater er det 75 ansatte som er i hybridpensjonsordningen.

- Vi har tatt opp i SAMU arbeidet med aktivitets- og redegjøringsplikten, som vi har savnet i 2022. Dette er en plikt arbeidsgiver har for å belyse ulike områder i virksomheten som omfatter: - Rekruttering - Lønns- og arbeidsvilkår - Forfremmelse - Utvikling/opplæring - Tilrettelegging - Kombinasjon av arbeid og familieliv Dette arbeidet vil fortsette i 2023.

I det store bildet er det et godt samarbeid med ledelsen og de andre organisasjonene ved Trøndelag Teater.

-Mikael Gullikstad klubbleder Fagforbundet Teater og Scene avd 104

Foto: Alette Schei Rørvik

Foto: Kristoffer Wittrup

Markens grøde

Bartleby

Creo

Forbundet for kunst og kultur Creo er Norges største kunstnerorganisasjon med over 10 500 medlemmer. Vi arbeider for å sikre medlemmene våre bedre lønns- og arbeidsvilkår, enten de er arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende. Creo er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO).

Vi organiserer blant annet utøvende musikere, dansere, pedagoger, produsenter, musikkterapeuter, scenografer, dirigenter, teknikere og kritikere.

Creo ivaretar også sine medlemmer gjennom å arbeide for økt forståelse for kunstnernes betydning i samfunnet gjennom politisk påvirkning og opplysningsarbeid om faglige, kulturpolitiske og kunstneriske emner.

På Trøndelag Teater er inspisienter, sufflører, dramaturger og en lydtekniker de fast ansatte som er organiserte i Creo.

Vi teller per dags dato 11 medlemmer.

Tillitsvalgt er Line Åmli.

ordning. Det krevde 52 dager med streik i 2021 og nye tre dager med frivillig mekling mellom fagforeninger og arbeidsgiverforening i våren 2022. Det ble inngått et forlik om livslang og kjønnsnøytral hybridpensjon, noe som er en viktig seier for oss i Creo – i godt samarbeid med Fagforbundet Teater og Scene og Norsk Tjenestemannslag.

-Line Åmli tillitsvalgt

Kunstnerisk råd

Kunstnerisk råd er teatersjefens rådgivende organ i spørsmål som har med teatrets kunstneriske innhold og utvikling å gjøre. Typiske tema som skuespillerensemblets sammensetning, repertoar og teatrets samfunnsrolle og mandat behandles i rådet.

Samarbeidsutvalget er vårt jevnlige møtepunkt med teatrets ledelse og de andre fagforeningene. Vi har god kommunikasjon med ledelsen, og godt samarbeid med Norsk Skuespillerforbund og Fagforbundet Teater og Scene.

I 2022 bestod Kunstnerisk råd av skuespillerne Andreas Tønnesland, Kenneth Homstad og Marianne Meløy, i tillegg til varamedlemmer Ida Cecilie Klem og Mats Moe. Det ble konstituert et nytt råd mot slutten av året bestående av skuespillerne Jo Saberniak, Trond-Ove Skrødal og Emma Caroline Deichmann. Skuespillerne Synnøve Fossum Eriksen og Madalena Sousa Helly-Hansen er varamedlemmer.

Dramaturgene Mina Rype Stokke, Per Ananiassen og Kristoffer Spender satt også i rådet. Dramaturgaspirant Samer Zarka satt med som observatør.

Etter åtte års kamp ble 2022 året vi landet en avtale med arbeidsgiver om pensjons-

Det ble avholdt tre møter, og de viktigste temaene rådet diskuterte i 2022 var:

Vi har årlige scenekunstseminarer, hvor vi gjennomfører årsmøter, faglige samlinger og kurs.

28 - 29

1. Repertoar 2023 2. Kurs, verksted, ekskursjoner og liknende for faglig videreutvikling av ensemblet.

3. Teatrets mandat og hvilket ansvar vi har for å fremme ny norsk og nordisk dramatikk.

Ekskursjon til Berlin

Det ble gjennomført en studietur til Berlin i mai 2022 for en stor gruppe ansatte bestående av teatersjef, skuespillerensemblet, sufflørene, inspisientene og dramaturgene. Målet med studieturen var å bidra til språkliggjøring av kunstopplevelser og å videreutvikle samhold på tvers av avdelinger. Vi ønsket å kartlegge teaterlandskapet i Berlin og møtte derfor teatersjefer, dramaturger og regissører ved ulike teatre. Gjennom samtaler om teatrenes egenart fikk et bilde av teaterkonteksten i Berlin. Teatrene vi besøkte var Deutsches Theater, Berliner Ensemble, Volksbühne am Rosa-Luxemburg-Platz, RambaZamba Theater, Maxim Gorki Theater og Schaubühne am Lehniner Platz. Skuespillerne deltok i en workshop ledet av skuespiller Manuel Harder i forbindelse med forestillingen Oedipus på Deutsches Theater. Ekskursjonsinnholdet dannet slik en plattform for daglig diskusjon og faglige refleksjoner.

Foto: Johannes L.F. Sunde

Foto: Johannes L.F. Sunde

Don Juan

De ti bud

Ensemblefrokoster

Ensemblefrokostene er et tverrfaglig møte mellom Trøndelag Teaters kunstneriske ansatte. I møtene drøftes og diskuteres tverrfaglige problemstillinger med både eksterne og interne innledere. Innholdet varierer mellom spesifikke problemstillinger for en skuespiller, og akademiske og estetiske iakttagelser av et samfunn i utvikling. Formålet er å skape et fritt diskusjonsrom for å styrke fellesskapet og kompetansen hos de kunstneriske ansatte, samt å medvirke til en større samhørighet.

Her kan skuespillerne på tvers av de ulike produksjonene møtes og inngå i et sterkere og bredere relasjonelt fellesskap.

I 2022 hadde vi innledninger av den trønderske dramatikeren, scenekunstneren og skuespilleren Ibrahim Fazlic som snakket om sin nyeste produksjon, Mamma Masochist, som han selv skrev teksten til, regisserte og spilte i.

Skuespiller og regissør Lisa Lie besøkte ensemblefrokosten med en innledning om sitt kunstnerskap og hvordan å tåle kunstnerisk og personlig utrygghet i den skapende prosessen.

Regissør Fredrik Hannestad tok oss med på en reise i kompaniet Verk Produksjoners historie, deres kunstnerskap og metode.

I alle frokostene åpnes det for og gjennomføres dialog med innlederne og Trøndelag Teaters kunstneriske personale..

Trøndelag Teater internasjonale Teaterskole Våren 2021 startet Trøndelag Teater teaterskole for barn i området SaupstadHeimdal. Etter tre semestre ble undervisningen fra og med høsten 2022 flyttet fra Saupstad til Trøndelag Teater.

Nytt fra og med august 2022 var at vi utvidet tilbudet til å omfatte undervisning også for ungdom mellom 13 og 17 år. Dermed har vi nå to grupper, en mellom 8 og 12 år og en mellom 13 og 17 år.

Undervisningen er ukentlig, og den er gratis.

Instruktører med kompetanse innenfor skuespillerkunst, regi, bevegelse, dans, sang, joik, stemmebruk, dramaturgi med mer har gitt barna grunnleggende kunnskaper om teater og scenekunst. Hensikten har vært å styrke kunstkompetansen hos barn og gi dem et meningsfylt aktivitetstilbud som både er lærerikt og morsomt.

Barna lærer også å ta ansvar i gruppesamarbeid.

Flere av elevene var med i Trøndelag Teaters familieforestilling, Mio, min Mio som hadde premiere i 2021 og spilte inn i 2022. En av elevene ble valgt til en ungdomskuratorgruppe i samarbeid med Rosendal Teater. Skolen har vært meget populær, og hatt rundt 30 elever i 2022, noe som har vært maksimalt antall. Vi har operert med ventelister for dem som ikke får plass i første opptak.

Barn fra bydelene Saupstad, Kolstad, Huseby, Kattem og Heimdal har vært prio-

ritert, men også barn fra andre bydeler har fått plass. Undervisningssted var våren 2022 dansesalen på Heimdal videregående skole. Fra høsten var undervisningsstedet Teaterkjelleren på Trøndelag Teater.

Hovedlærere har vært Samer Zarka, Nanna Berntsen og Roula Lymniati. Per Ananiassen har vært prosjektleder.

Teatrets Venner

Styret har 6 medlemmer: Eirik Lien (styreleder), Ola Hogstad (nestleder), Mariann Rødsjø (kasserer), Bente Buarø (sekretær), Elin Moxnes (arrangementsansvarlig) og Eva Sjaastad (styremedlem).

Lene Fjellstad har vært redaktør for medlemsbladet «På første rad» og har også vært informasjonsansvarlig. Teatrets kontaktperson var i første halvår Bente Dyrseth, fra høsten Geir Schønberg. Årsmøtet ble holdt i Theatercaféen 28. mars. Styret har hatt samme sammensetning som i 2021, siden de tre på valg ble gjenvalgt på årsmøtet. I 2022 hadde vi 5 styremøter og behandlet 47 saker.

Ved utgangen av 2022 hadde Teatrets Venner 453 medlemmer. Det er en liten oppgang fra 2021, et tegn på at tida med restriksjoner er over, men fremdeles et stykke igjen til medlemstallet før restriksjonstiden. Aktiviteten i 2022 ble preget av at restriksjonene gradvis ble fjernet, og i løpet av høsthalvåret var vi tilbake i normal aktivitet. Gjennom året har vi hatt 9 venneforestillinger, som vanlig lagt til første spilledag etter premieren.

Vi har også kunnet gjenoppta vennetreffene: til Amadeus der Mads Bones ga en introduksjon, til Markens grøde der litter-

Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Foto: Terje Visnes

Amadeus

Parsifal

aturviter Frode Lerum Boasson fra NTNU ga en introduksjon med utgangspunkt i romanen.

Medlemsbladet På første rad kom ut med sine tre ordinære utgaver, i 2021 hadde vi redusert det vi til to. De tre utgavene hadde hovedtema knyttet til henholdsvis Amadeus i nr. 1, til Markens grøde i nr. 2 og intervju med Hildegunn Eggen i nr. 3.

For øvrig deltok Teatrets Venner på minnemarkering over Henry Gleditsch i oktober, der styrelederen hadde hilsningstale fra teaterpublikummet.

Teatrets Venner kunne gjenoppta den årlige medlemsturen igjen, som var utsatt fra 2021. Den gikk til Malm, til musikkspillet Eplene i Messehagen. Forestillingen er en Romeo og Julie-fortelling, bygd på de sosiale motsetningene i gruvesamfunnet på 1950/60-tallet. Turen var kombinert med overnatting og flere besøk i Inntrøndelag. Fra venneforeningen deltok 58 medlemmer.

Berlin sammen med skuespillerne og de ansatte i billettluka/resepsjonens tur til Den Nationale Scene i Bergen gjennomført.

Styret besluttet å ikke dele ut kunstnerisk pris i 2022. I stedet lar vi prisen som skal deles ut i 2023, omfatte forestillingene både i 2021 og 2022.

Styret besluttet å gå over fra en relativt kostbar nettløsning for vår hjemmeside til en rimeligere løsning som også er bedre tilpasset vår type virksomhet. Den skal være gjennomført tidlig i 2023.

-Eirik Lien styreleder Teatrets Venner

Gjennom 2022 har driften av våre tre leiligheter som vi leier ut til teatret, fått en helhetlig organisering gjennom avtale med firma som yter vaktmestertjenester.

De tre leilighetene ligger i sentrum, én i Taraldsgårdsveita, to i Sandgata. Styret er svært godt fornøyd med denne avtalen.

Det ble ikke lyst ut stipend til de ansatte i 2022, men flere av de stipendiene som var tildelt tidligere ble gjennomført i 2022. Det gjelder skuespillerensemblets tur til Berlin, der foreningen gjennom to år har tildelt tilskudd til det totale budsjettet for turen.

Dessuten ble både renholdsavdelingens tur til Rogaland Teater, sufflørenes tur til

30 - 31

Foto: Ole Ekker

Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Mio, min Mio

Havfruen

Strategiplattform Trøndelag Teater skal engasjere, berøre og utvikle publikum med opplevelser av internasjonal klasse. Vi skal skape engasjerende, utfordrende og underholdende teater. Våre forestillinger skal være nyskapende og relevante. Og vi skal arbeide bevist for å fremme ny norsk dramatikk.

Alle deler av virksomheten må innrettes slik at totalopplevelsen til alle som besøker oss blir positiv.

og kommune, gir oss identitet og er verdifull på bred basis, sammen med staten som eiere.

Vi skal bli bedre til å utnytte ressursene effektivt for å få flere forestillinger og et større publikum.

De ansatte er kjernen i vår virksomhet.

Derfor er det helt avgjørende med motiverte, dyktige, kreative og engasjerte medarbeidere.

Det er publikum som spiller hovedrollen på Trøndelag Teater. Målet er et større publikum som speiler mangfoldet i samfunnet, med særlig vekt på barn og unge.

Trøndelag Teater skal være initiativtaker i kulturlivet og gjennom det markere teatret i den offentlige sammenhengen og debatten. Vår lokale eiertilknytning ved fylke

Teatret skal være en utfordrende arbeidsplass, hvor gjensidig respekt, tillit, lojalitet og sjenerøsitet er en forutsetning.

Organisasjonskart Informasjon Salg, Marked Billettluke Teaterverter Resepsjon

Regnskapsavdeling

Styret Lysdesigner

Markeds- og kommunikasjonssjef

Økonomisjef

Renhold

Teatersjef Driftssjef

Direktør Inspisienter Suffli

Vaktmester Driftstekn.

Produksjonsteknisk sjef

Metallverksted

Skuespillere Dramaturger

Rekvisittavdeling

Plansjef

Påklederavdeling

Malersal Maskeavdeling Snekkerverksted

Kostymeavdeling

Tapetserverksted Lydavdeling

Lysavdeling

Sceneavdeling

Personalet pr. 31.12.2022

Teatersjef Elisabeth Egseth Hansen, åremål Direktør Berit Tiller Skuespillere Mira Dyrnes Askelund Maria Omarsdottir Austgulen, permisjon Ronald Belaza, engasjert Ingrid Bergstrøm Øyvind Brandtzæg Emma Caroline Deichmann, engasjert Hildegunn Eggen Carl Martin Eggesbø Christian Eidem, engasjert Synnøve Fossum Eriksen, engasjert Ragne Grande Tor Ivar Hagen, engasjert Madalena Sousa Helly-Hansen, engasjert Kenneth Homstad Janne Kokkin Joachim Joachimsen, engasjert Silje Lundblad, permisjon Fabian Heidelberg Lunde, engasjert Daniel Mauricio, engasjert Marianne Meløy Ivar Nergaard, engasjert Hans Petter Nilsen Madeleine Brandtzæg Nilsen, engasjert Sunniva Du Mond Nordal, engasjert Emil Olafsson, engasjert Jon Lockert Rohde Jo Saberniak, engasjert Trond-Ove Skrødal Martha Standal, engasjert Karl Bekele Steinland, engasjert Wenche Strømdahl Isak Holmen Sørensen Thomas Jensen Takyi, engasjert Snorre Ryen Tøndel, engasjert Ståle Kvarme Tørring, engasjert Annet kunstnerisk personale Per Ananiassen, dramaturg, engasjert Eivind Myren, lysdesigner Kristoffer Spender, dramaturg Mina Rype Stokke, dramaturg, engasjert Samer Zarka, aspirant, engasjert Administrasjon Åse Eilertsen, økonomisjef Erik Johansen, plansjef Jomar Johansen, prod.teknisk sjef Torill Kornberg, regnskapsansvarlig Jan Refsnes, økonomikonsulent Guro Store, plansjef, permisjon Marked og kommunikasjon Nina B. Bjørlo, markeds- og kommunikasjonsssjef Sissel Grønlie, informasjonsrådgiver Geir Schønberg, markedskonsulent Heidi Strand, salgs- og markedsmedarbeider

Billettselgere/teaterverter Trine Haugen, salgsmedarbeider Wenche Haugen, salgsmedarbeider Karoline Løbakk Hyll, salgsmedarbeider/teatervert Wenche Rødsjø, salgsmedarbeider Inger Teigland, leder Ann Helen Øiamo, salgsmedarbeider/ IT, permisjon

Freydis Ravn, engasjert Anne Wickstrøm Elisabet A.K. Østergren

Driftsavdelingen Terese Walter Antonsen, renholder Su'udah Berntsen, renholder Alf Bye, vaktmester Samara Jimenez, renholder Pinky Cua Johansen, renholder Lars Kirksæter, driftssjef Tone Rehaug, renholder, leder Karstein Sivertsen, driftstekniker Trond Skaug, vaktmester

Påkledere Renee Desmond, engasjert Sara Knudsen, leder Charlotta Winger Ruth Winum

Snekkerverksted Egil Buseth Olav Rui Malersal Anita Gundersen Toril Skipnes, leder Kostymeavdeling Trine Bjørhusdal, leder Ida Marie Brønstad Sushila Gautam May Ona Lintho, permisjon Ingvild Sandberg Maren Jønland Skorem Kristin Undlien Maskeavdelingen Maria Abelsen Marianne Aunvik Ingeborg Hopshaug Ann Kristin Høvik, leder Audhild Værnes Scene Trond Magne Abelsen, permisjon Trond R. Bråten, scenemester Erik Chan Martin Didrichsen, teknisk koordinator Ragnar Fahsing Gislaug Loddgard Pål Joakim Simonsen Eiliv Storli Olav Rokseth Strand Javier Hernando Lopez, engasjert Ronny Skogen Inspisienter Randi Andersen Gafseth Emily Fischbeck Luthentun Hanna Solstad Line Åmli Rekvisitører Karianne Barstad, permisjon Karl Martin Hoddevik, leder Espen Høyem

Tapetserverksted Turid Talsnes Metallverksted Per Arne Johansen

Lydavdeling Mikael Gullikstad, permisjon Siril Gaare, leder Jan Magne Høynes Hege Strøm Knutsen Oliver Hofstad Løding Eskild Johansen Næss Anders Schille Harald Soltvedt Sufflører Silje Aurora Løkken Ann Eli Aasgård Lysavdeling Jakob A. Brønstad Tommy Geving, leder Roger Indgul Are Skarra Kvitnes Daniel Takle Piel Steffen Telstad Cecilie L. Westvold Stein Jørgen Øien

Styret

pr. 31.12.2022

Medlemmer Roar Leinan, leder Åse Ryvarden, nestleder Daniel Johansen Ellinor Marita Jåma Janne Kokkin* Ingrid Sætherø Steffen Telstad* *ansatterepresentanter Varamedlemmer (for eiervalgte i rekkefølge) Arne Fagerholt Asieh Amini Ernst Wiggo Sandbakk (for ansatterepresentanter) Emil Olafsson Synnøve Fossum Eriksen Ingeborg Hopshaug Sissel Grønlie

32 - 33

Teater i plakater 2022

Parsifal Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Repertoar 2022

34 - 35

Amadeus

Foto: Terje Visnes

Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Mio, min Mio

Hovedscenen Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

Regi Dramatisering Scenografi og kostymer Lysdesign Videodesign Lyddesign Koreografi Maskeansvarlig Dramaturg

Maren E. Bjørseth Anne Birgitte Holtan Katrin Bombe Eivind Myren Stein Jørgen Øien Alf Lund Godbolt Ida Wigdel Ingeborg Hopshaug Kristoffer Spender

Med Mira Dyrnes Askelund Maria Omarsdottir Austgulen Hildegunn Eggen Kenneth Homstad Duc Mai-The Mats Moe Hans Petter Nilsen Ida Göransson Spilt fra Antall forestillinger

5. januar 2022 6

Mio, min Mio av Astrid Lindgren

Dramatisering Regi/koreografi Scenografi Kostymer Lysdesign Komponist/lyddesign Maskeansvarlig Dramaturg Oversatt av

Sara Li Stensrud / Erlend Samnøen Erlend Samnøen Olav Myrtvedt Christina Lovery Eivind Myren Nils Jakob Langvik Ingeborg Hopshaug Kristoffer Spender Agnes-Margrethe Bjorvand

Med Bosse, Mio Carl Martin Eggesbø Benka, Jum-Jum Jo Saberniak Benkas far, Far kongen, Ridder Kato Ole Christian Gullvåg Tante Edla, Eno, speider Madalena Sousa Helly-Hansen Onkel Sixten, Hoffmann, speider, Sverdsmeden Fabian Heidelberg Lunde Vevkona Marianne Meløy

Hoffdame, Nonno, speider Ånden, Hoffdame, speider Hoffmann, sorgfuglen, speider

Natalie Bjerke Roland / Martha Standal Synnøve Fossum Eriksen Snorre Ryen Tøndel

Fugler og barn Rosene Lilly Öz, Leonardo Rindvoll, Hermine Thorvaldsen Rygvold, Salem Solomon Gebretarios, Niklas Kobberød Sølvpoplene Celina Yohannes Schei, Oscar Hoff Gabrielsen, Hannah Giulia Pincerati Berg, Hannah Leite Iversen, Brage Lofthus Spilt fra Antall forestillinger

20. januar 2022 29

Allis sønn av Magnhild Haalke Regi Dramatisering Scenografi og kostymer Lysdesign Koreograf Komponist Lyddesign Dramaturg

Fredrik Longva og Bård Lie Thorbjørnsen Anne Birgitte Holtan Bård Lie Thorbjørnsen Eivind Myren Stian Vikjord Danielsen Hans Magnus Ryan Jan Magne Høynes Per Ananiassen

Med Elling Jon Lockert Rohde Alli Emma Caroline Deichmann Farmor, Della, Tone Ingrid Bergstrøm Jakop, Estil, Lensmannen Emil Olafsson Farfar, Læreren, Anders Trond-Ove Skrødal Spilt fra Antall forestillinger

27. januar 2022 10

Foto: Ole Ekker

De ti bud

Amadeus av Peter Shaffer

Regi Scenografi Kostymer Lysdesign Musikalsk ansvarlig Koreografi Maskeansvarlig Dramaturg Oversatt av

Mads Bones Katja Ebbel Christina Lovery Ingrid Skanke Høsøien Åsmund Flaten Tor Ivar Hagen Maria Abelsen Kristoffer Spender Øyvind Berg

Med Antonio Salieri Øyvind Brandtzæg Wolfgang Amadeus Mozart Emil Olafsson Constance Weber Natalie Bjerke Roland / Sunniva Du Mond Nordal Katherina Cavalieri Ingrid Bergstrøm Johann Kilian von Strack Emma Caroline Deichmann Franz Orsini-Rosenberg Tor Ivar Hagen Gottfried van Swieten Fabian Heidelberg Lunde Keiser Josef den II Jo Saberniak Guiseppe Bonno Snorre Ryen Tøndel Ella Aspen Fredrik Vildgren Orkester Åsmund Flaten Stian Lundberg Skjalg M. Raaen Morten Skaget Premiere Antall forestillinger

12. mars 2022 47

Havfruen

av Tyra Tønnessen og Gjermund Larsen Regi Komponist og arrangør Musikalsk leder Scenografi og kostymer Lysdesign Koreografi Lyddesign Maskeansvarlig Dramaturg

Foto: Johannes L.F. Sunde

Havfruen

Tyra Tønnessen Gjermund Larsen Åsmund Flaten Leiko Fuseya Ingrid Skanke Høsøien Kristin Hjort Inao Eskild Johansen Næss Marianne Aunvik Mina Rype Stokke

Med Undine Melusine Jenta Hafgufa Prinsen Luftånden

Sunniva Du Mond Nordal Ingrid Bergstrøm Madeleine Brandtzæg Nilsen Tor Ivar Hagen Snorre Ryen Tøndel Karl Bekele Steinland Martha Standal Ståle Kvarme Tørring Daniel Mauricio Ronald Belaza

Orkester Åsmund Flaten (kapellmester, piano, trøorgel, melodica) Gjermund Larsen / Torfinn Hofstad ( fele, oktavfele) Skjalg M. Raaen / Torbjørn Netland (mandolin, banjo, weissenhorn, akustisk gitar, tricone, cittern, bouzouki, ukulele) Tore Sandbakken / Stian Lundberg (trommer, perkusjon) Morten Berger Stai (kontrabass) Urpremiere Antall forestillinger

10. september 2022 59

De ti bud

Basert på Dekalog av Krzysztof Kieślowski Regi Dramatisering Scenografi Kostymer Lysdesign Koreograf Lyddesign Maskeansvarlig Dramaturg Oversatt av

Maren E. Bjørseth Koen Tachlet Olav Myrtvedt / Norunn Standal Anette Werenskiold Eivind Myren Ida Wigdel Alf Lund Godbolt Ingeborg Hopshaug Kristoffer Spender Øyvind Berg

Med Mira Dyrnes Askelund / Madalena Sousa Helly-Hansen Sarah Francesca Brænne Janne Kokkin Fabian Heidelberg Lunde Hans Petter Nilsen Emil Olafsson Trond-Ove Skrødal Spilt fra Antall forestillinger

17. november 2022 28

36 - 37

Markens grøde

Foto: Kristoffer Wittrup

Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Parsifal

Gamle Scene Parsifal av Lukas Bärfuss Regi Komponist Scenografi Kostymer Lysdesign Maskeansvarlig Dramaturg Oversatt av Med Parsifal

Norgespremiere Antall forestillinger

Mina Salehpour Sandro Tajouri Andrea Wagner Maria Anderski Eivind Myren Marianne Aunvik Per Ananiassen Øyvind Berg

Premiere Antall forestillinger

Med Professor i litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo Ståle Dingstad Professor i teatervitenskap, Universitetet i Agder Siemke Böhnisch Fagleder Falstadsenteret Ingeborg Hjorth Moderator Thomas Seltzer Dato

2. april 2022 22

Skuespillere ved Trøndelag Teater synger julen inn

av Knut Hamsun

Med Isak Inger

Kunstnerisk ytringsfrihet - Hvor fri er kunsten?

Kenneth Homstad Mira Dyrnes Askelund Madeleine Brandtzæg Nilsen Trond-Ove Skrødal Wenche Strømdahl Isak Holmen Sørensen

Markens grøde Regi Dramatisering Scenografi, kostymer og lysdesign Musikk, lyddesign Maskeansvarlig Dramaturg

Gleditschkonferansen 2022

Fredrik Hannestad Saila Hyttinen og Fredrik Hannestad Signe Becker og Jakob Oredsson Per Platou Maria Abelsen Per Ananiassen Håkon Mathias Vassvik Madalena Sousa Helly-Hansen Marianne Meløy Marina Popovic Isak Holmen Sørensen 24. september 2022 43

1. oktober 2022

Trøndelag Teaters julekonsert Med Ingrid Bergstrøm Martha Standal Marianne Meløy Karl Bekele Steinland Isak Holmen Sørensen Hildegunn Eggen Madeleine Brandtzæg Nilsen Sunniva Du Mond Nordal Ståle Kvarme Tørring Daniel Mauricio Snorre Ryen Tøndel Øyvind Jo Heimdal Eik (piano) Asieh Amini (poet) Premiere Antall forestillinger

9. desember 2022 2

Foto: Alette Schei Rørvik

Foto: Terje Visnes

Nokon kjem til å kome

Bartleby

Studioscenen Nokon kjem til å kome av Jon Fosse

Sigurd Ziegler

Kakerlakken med den stygge frakken av Martine Grande

Regi Scenografi, kostymer og lysdesign Komponist/lyddesign Maskeansvarlig Dramaturg

Norunn Standal Alf Lund Godbolt Ann Kristin Høvik Kristoffer Spender

Regi Forfatter/illustratør Dramatisering Komponist Animasjoner

Johannes Holmen Dahl Martine Grande Kristofer B. Grønskag Trygve Nielsen Håvard Strand og Torjus Førre Erfjord

Med Han Ho Mannen

Hans Petter Nilsen Madalena Sousa Helly-Hansen Carl Martin Eggesbø

Med Kakerlakken

Ragne Grande

Premiere Antall forestillinger

26. februar 2022 23

Stemmeskuespillere Madalena Sousa Helly-Hansen, Kjersti Holmen, Helge Jordal, Herbert Nordrum, Kjersti Tveterås Samarbeidsproduksjon med Grande Produksjoner Nypremiere 25. mai 2022 Antall forestillinger 30

Bartleby av Herman Melville

Regi og dramatisering Scenografi, kostymer og lysdesign Komponist/lyddesign Maskeansvarlig Dramaturg Oversatt av

Espen Klouman Høiner Signe Becker Camilla Vatne Barratt-Due Maria Abelsen Mina Rype Stokke Espen Klouman Høiner

Med Mira Dyrnes Askelund Jon Lockert Rohde Isak Holmen Sørensen Premiere Antall forestillinger

30. april 2022 12

Røde Emma av Jens Bjørneboe Regi Lysdesign Kostymer Teknisk Produsent

Lars Øyno Jan Skomakerstuen Thale Kvam Olsen Thomas Sanne Marie Wien Lodsby

Med Hanne Dieserud Filip Stav Miguel Dobrodenka Steinsland Gaute Næsheim Live Noven Lars Brunborg Gjestespill fra Grusomhetens Teater Premiere 12. mai 2022 Antall forestillinger 2

38 - 39

Foto: Alex Hinchcliffe

Isbjørnpappaen

Don Juan

Foto: Johannes L.F. Sunde

Teaterkjelleren Isbjørnpappaen av og med Katja Brita Lindeberg Regi Scenografi og video Musikk Lysdesign Produsent/inspisient Co-produsent

Kjersti Haugen Sissel Romme Toni Martin Dobrzanski Ingrid Skanke Høsøien Emily Fischbeck Luthentun Rosendal Teater

Med Katja Brita Lindeberg Gjestespill fra Katja Brita Lindeberg Produksjoner Spilt fra 18. august 2022 Antall forestillinger 4

Don Juan

etter Jean-Baptiste Poqulin de Molière med flere Regi og scenografi Scenografi og kostymer Lysdesign Maskeansvarlig Dramaturg

Ole Johan Skjelbred Ane Ledang Aasheim Eivind Myren Ann Kristin Høvik Kristoffer Spender

Med Don Juan Bertelot Donna Elvira Sganarelle Angelot Donna Anna

Jo Saberniak Joachim Joachimsen Emma Caroline Deichmann Per Bogstad Gulliksen Christian Eidem Synnøve Fossum Eriksen

Premiere Antall forestillinger

8. oktober 2022 46

Sanger for bortkomne dager – og grønn tusj

av Maria Drangeid. Basert på boken Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig av Kim Hiorthøy Regi Scenografi og kostymer Lysdesign Tekstilinstallasjon Maskeansvarlig Dramaturg

Maria Drangeid Olav Myrtvedt Eivind Myren John K. Rausten Ann Kristin Høvik Mina Rype Stokke

Med Hun ene Hun andre Hesten Kua

Maria Omarsdottir Austgulen Synnøve Fossum Eriksen Marianne Meløy Hildegunn Eggen

Urpremiere Antall forestillinger

5. mars 2022 32

Kupp en klassiker

Kulturskolens Teater kupper Faust av Johann Wolfgang von Goethe Regi/produsent Koreografi/kostymer Regimentor Lys/lyd Kostyme Produsent

Kristin Nordstrøm Svetlana Stokke Kjersti Haugen Daniel Tuck Brit Rian Trondheim kulturskole ved Susanne Rasmussen

Med Ameli Stiklestad Holmen, Embla Haslund Solheim, Emil Aagård Hårsaker, Erik Sand Angelsen, Eyvor Bell, Jesper Sundnes Brå, Karen Marie Stavli, Njål Skjellnes, Ragnhild Moe og Sofia Gaia Mueller Samarbeidsproduksjon med Trondheim kulturskole Premiere 23. april 2022 Antall forestillinger 7

Sanger for bortkomne dager - og grønn tusj

Kupp en klassiker - Faust

Foto: Kristian Wanvik

Foto: Endre Forbord

Theatercaféen Trøndelag Teater internasjonale Teaterskole

Land ingen har sett

Konsertforestilling basert på Edvard Hoems slektskrønike

Arbeidsvisning gruppe A: Min planet Arbeidsvisning gruppe B: Var dette ekte, eller drømte jeg det?

Av og med Elisabeth Matheson Øivind Farmen

Regi Kunstnerisk leder Prosjektleder

Gjestespill fra Elisabeth Matheson og Øivind Farmen Spilt 12. februar 2022 Antall forestillinger 1

Nanna E. Berntsen / Roula Lymniati Samer Zarka Per Ananiassen

Med Soliyana Elias Aklilu, Hiviar Aref Dahdo, Ali Mølmann Essaoudy, Live Hiis Hauge, Daria Kabarovska, Raneem Kardou, Zahida Kardou, Niklas Kobberød, Dina Elder Korshavn, Kira Lymanska, Polina Malykova, Leonardo Rindvoll, Celina Yohannes Schei, Elena Zaichenko, Rachel Trana Asklund, Aurora Dahl Bere, Oscar Hoff Gabrielsen Lilja Sunde Garstad, Salem Solomon Gebreatarios, Hanna Leite Iversen, Susi Kerdo, Maria Dragsnes Kolstad, Brage Lofthus, Nora Hjelmeland Moe, Lea Zahl Pettersen, Kasper Eidesmo Rånes, Mark Saienko, Isabella Yohannes Schei, Henrik Wist, Lilly Öz Premiere Antall forestillinger

15. desember 2022 2

8. mars-arrangement

Scenisk markering av Den internasjonale kvinnedagen, 8. mars 2022 Antall forestillinger

1

To må man være av Tor Ivar Hagen og Martha Standal Regi

Tor Ivar Hagen

Med Martha Standal og Ståle Kvarme Tørring Gjestespill i samarbeid med Den kulturelle spaserstokken Spilt 10.–12. mars 2022 Antall forestillinger 3

40 - 41

Foto: Ole Ekker

Foto: Malejo

Allis sønn

Kakerlakken med den stygge frakken

Teatergata Feiringskonsert

En del av Trøndelag Teaters program for Skeivt kulturår 2022 11. juni 2022 Med Ella Aspen, Emma Caroline Deichmann, Markus Wisth Edvardsen, Tor Ivar Hagen, Randin Kummeneje, Emil Olafsson, Natalie Bjerke Roland, Myrtoula Røe, Martha Standal, Karl Bekele Steinland, Snorre Ryen Tøndel og Fredrik Vildgren Antall forestillinger

1

Inkluderingsdebatten Vår jul?

Debatt i Teatergata 10. desember 2022 i samarbeid med Kunsthall Trondheim og Litteraturhuset i Trondheim Antall forestillinger

1

Jul i Teatergata

Adventstund i Teatergata 17. desember 2022

Dragbingo

Norges ukronede bingodronning Torill Tombola med gjester 3. september og 12. november 2022

Antall forestillinger

Med Tor Ivar Hagen med flere Antall forestillinger

2

Kan du se meg?

Skeiv poesi – i samarbeid med Trondheim Pride 10. september 2022 Med Mabell Holand, Janne Kokkin og Synnøve Fossum Eriksen Antall forestillinger

Med Arne O. Reitan, Kine Bendixen, Helga Wendelborg og Øyvind Jo Heimdal Eik (piano)

1

Rent - Isyngesettelse

Skuespillere og sangere leser og synger seg gjennom manuset til Rent av Jonathan Larson Med Tor Ivar Hagen, Karl Bekele Steinland, Daniel Mauricio, Øyvind Brandtzæg, Snorre Ryen Tøndel, Martha Standal, Emma Deichmann, Sunniva Du Mond Nordal, Ståle Kvarme Tørring og Øyvind Jo Heimdal Eik (piano) En del av Trøndelag Teaters program for Skeivt kulturår 2022 Spilt 29. oktober 2022 Antall forestillinger 1

1

Annet Å, kunne jeg bare få se deg en gang til...

Med Wenche Strømdahl, Hallbjørn Rønning, Marianne Thorsen ( fiolin), Julia Neher (bratsj) og Alpaca Ensemble Samarbeidsprosuksjon med Trondheim kammermusikkfestival.

Spilt i Konsertsalen på Ringve Musikkmuseum Premiere Antall forestillinger

24. september 2022 1

Ansvarlig utgiver: direktør Berit Tiller, Trøndelag Teater Grafisk design: Geir Schønberg, Trøndelag Teater Forsidefoto: Johannes L.F. Sunde

De ti bud

Foto: Johannes L.F. Sunde

Besøksadresse: Prinsens gate 18-20, Trondheim Postadresse: Postboks 3549, Hospitalsløkkan, 7419 Trondheim Telefon 73 80 51 00 billettbestilling 73 80 50 00 trondelagteater.no

Bartleby

Foto: Alette Schei Rørvik