BAKGRUNNSMATERIALE: KONGEN DØR AV EUGENE IONESCO STUDIOSCENEN, TRØNDELAG TEATER PREMIERE 17. JANUAR 2015
Kongen Dør (1962) portretterer et kongerike på vei mot undergangen. Kong Berengers siste time er kommet, noe han selv har vanskelig for å godta. Mens klokka går blir han presentert for denne ubehagelige sannheten. Han fornekter det hele, men får samtidig øye på omgivelsene fra et nytt perspektiv og må til slutt godta det uunngåelige – døden. Hans to dronninger kjemper med hverandre om hvem som har rett, hvorav den eldste ser ut til å ha mer makt over det som foregår – sammen med kongens livlege. Den yngste inntar derimot nesten samme fornektende ståsted som kongen selv. De gjenlevende i kongens rike ser ut til å strides om hva slags rolle kongen har hatt; har han vært en despot eller en hedersmann? Kongens livvakt hyller ham som en helt eller nesten et slags gudebilde. Likevel kan alle slå fast at han har tatt livet av tusentalls mennesker gjennom deltagelse i mange kriger, og at naturen har forfalt mens han var opptatt med dette. Verden ser mer og mer annerledes ut desto nærmere avslutningen, også fordi kongen ser verden med helt andre øyne på grunn av dødsangsten. Det ser ut til at kongen forstår hvorfor han skal dø før det er for sent.
1
IONESCO OG ABSURD TEATER Teksten er skrevet av den rumenske absurdisten Eugene Ionesco, som også har forfattet Den Skallede Sangerinne (1950), Privattimen (1951), Stolane (1952) og Neshornet (1959), blant titalls andre verk for scenen. Ionesco regnes som en av pionerene innen absurd teater på 50- og 60-tallet. Andre kjente absurdistiske dramatikere er Samuel Beckett, Harold Pinter og Edward Albee. De brøt med logisk eller lineær historiefortelling og karakterutvikling, og portretterte meningsløshet og upålitelighet. I noen av verkene kan man få følelsen av at tiden står stille, eller at rollekarakterene kontinuerlig snakker forbi hverandre. De dramatiske verkene er som regel fullstendig blottet for tidens, stedets og handlingens enhet – et brudd med den lange litterære tradisjonen etter arven fra Aristoteles. Dette var helt i tråd med modernismens mange retninger som fragmenterte og vendte ryggen til de klassiske reglene for dramaet.
FORM Kongen Dør har likevel en slags fortellerstruktur; alt skjer på halvannen time på et og samme sted, fra kongen får beskjed om at han skal dø og til hans faktiske undergang. Karakterenes handlinger dreier seg rundt dette, og at de misforstår hverandre ser ut til å tyde på ulike virkelighetsoppfatninger. Teksten innehar mange poetiske bilder og selvmotsigelser som bidrar til å sette handlingen inn i en større historisk ramme. Kong Berengers stadig svakere kropp og kongerikets forfall går fullstendig på akkord med alle de naturvitenskapelige lovene vi mennesker kjenner til. For eksempel har en elv, som tidligere lå flere mil unna, nå blitt til en liten bekk rett rundt
2
hushjørnet. Kongen er også flere hundre år gammel uten å se en dag eldre ut, men så blir han plutselig gammel og dødssyk i løpet av få timer.
TEMA Ionesco skrev dette stykket da han selv var dødssyk og fremtiden var usikker. Det kan altså ha vært et slags selvkritisk blikk på hans eget perspektiv på livet, og et uttrykk for hvilke refleksjoner som oppstår rundt det å nærme seg slutten. Samtidig er det også en klar beskrivelse av en eneveldig og brutal hersker som må gi avkall på sin posisjon – det gamle skal antagelig erstattes av noe nytt. Det må en kvinne til for å se at denne endringen ikke er til å unngå. Slik kan teksten også gi oss et blikk på de politiske endringene i verdenssamfunnet gjennom de siste århundrene. Ionesco portretterer også det rasjonalistiske mennesket som tror på sikker viten og klare svar; kongens livlege kan lese universets tilstand ved å undersøke planetenes posisjoner på himmelen. Ved å bli sikker på egne behov og oppfatninger kan man også lettere fastslå at andre tar feil. Kongen Dør kan altså bidra til en diskusjon om spennet mellom viten og uvitenhet.
3
KONGEN DØR PÅ TRØNDELAG TEATER Det politiske perspektivet er med når Harry Guttormsen iscenesetter Ionescos klassiker, men også kompleksiteten rundt kulturelle forskjeller og endringer. Dette gjenspeiles blant annet i Grete Søimers karikerte kostymering av figurene på scenen; de representerer ulike kulturelle og religiøse ståsted som praktisk talt er i endring foran øynene våre. Det er heller ikke umulig å kjenne dem igjen fra tegneserier, og velkjente komikergrupper som for eksempel Monty Python. Harry Guttormsen har lang fartstid som allsidig norsk sceneinstruktør etter sin utdannelse ved Teaterhøgskolen. Han har arbeidet ved mange norske scener, og ved Trøndelag Teater har han tidligere hatt regi på blant annet Om mus og menn, Alt er relativt, Fuglane og Arturo Ui.
SPØRSMÅL TIL DISKUSJON 1) Hvilke historiske hendelser kan fortellingen i Kongen Dør si oss noe om? 2) Hva er det som taler for at kongen er en despot, og hva taler for at han er en helt? 3) Hvorfor og på hvilken måte oppdager kongen omgivelsene sine med et nytt perspektiv?
4
UTDRAG LEGEN Deres Majestet har gått til krig 180 ganger og ledet armeen i 2000 slag. Først på en hvit hest med en prangende rød og hvit hjelmdusk, uten frykt. Etter moderniseringen ledet du formasjonene stående på toppen av en tanks, eller på vingen av et kampfly.
MARIE Han var en helt.
LEGEN 1000 ganger har døden streifet Dem.
KONGEN Den bare streifet meg. Jeg var sikker på at den ikke var ment for meg.
MARIE Du var en helt, hører du? Husk det.
MARGUERITE Du har latt vår Doktor og Bøddel myrde …
KONGEN Henrettelser, ikke mord.
LEGEN (Til MARGUERITE). Henrettelser, Deres Majestet, ikke mord. Jeg adlød bare ordrer. Jeg var bare et redskap. Alt var barmhjertighetsdrap for meg. Jeg beklager det. Vær snill å tilgi meg.
MARGUERITE (Til KONGEN:) Du har massakrert mine foreldre, dine rivaliserende brødre, våre søskenbarn og deres oldebarn, deres familier, venner og kveg. Du har svidd av jorden deres.
5
LEGEN Hans Majestet sa at en dag skal vi jo alle dø.
KONGEN Det var av Statlige hensyn.
MARGUERITE Du dør også av et Statlig hensyn.
KONGEN Men Staten, det er meg.
JULIETTE Og for en ulykkelig tilstand Staten er i.
MARIE Han var loven, over loven.
KONGEN Jeg er ikke loven lenger.
LEGEN Han innrømmer det. Bedre og bedre.
MARGUERITE Det gjør ting enklere.
KONGEN (Stønner) Jeg står ikke lenger over loven.
VAKTEN (Kunngjør): Kongen står ikke lenger over loven.
6
JULIETTE Den stakkars gamle gutten er akkurat som oss, og samtidig ganske lik min bestefar!
MARIE Stakkars liten, mitt stakkars barn!
KONGEN Barn! Et barn! Fint, jeg vil begynne på nytt. (Til MARIE:) Jeg vil bli et spedbarn, og du kan være min mor. Da vil de ikke komme etter meg. Jeg har ikke lært å lese, skrive eller regne. Jeg vil begynne på skolen igjen og være sammen med alle lekekameratene mine. Hva er to pluss to?
JULIETTE To pluss to blir fire.
MARGUERITE (Til KONGEN:) Det visste du fra før.
KONGEN Hun hvisket det til meg … Å, det går ikke å lure seg unna. Å, Å! Det er så mange barn som fødes akkurat i dette øyeblikket, utallige spedbarn over hele verden.
MARGUERITE Ikke i vårt land.
LEGEN Fødselsraten er nede i null.
JULIETTE Ikke et salathode eller et gresstrå som gror.
MARGUERITE Total sterilitet, på grunn av deg!
7
MARIE Jeg vil ikke at du skylder på ham!
JULIETTE Kanskje alt vil gro igjen?
MARGUERITE Ikke før han har akseptert døden. Ikke før han er borte.
KONGEN Når jeg er borte, når jeg er borte. De vil le og stappe seg fulle av mat og danse på graven min. Som om jeg aldri hadde eksistert. Å, la dem alle huske meg! La dem gråte og fortvile og forevige mitt minne i alle sine historiebøker. La alle lære mitt liv utenat. La dem alle leve det om igjen. Nekt skolebarna og de lærde å studere noe annet enn meg, mitt kongerike og mine bedrifter. La dem brenne alle andre bøker, ødelegge alle andre statuer og sette opp nye av meg på alle offentlige plasser. Mitt portrett i alle departementer, mitt fotografi i alle kontorer i alle rådhus, inkludert ligningskontor, og på alle sykehus. La alle biler og kjerrer, flygende skip og dampfly bli oppkalt etter meg. La dem glemme alle andre kapteiner og konger, poeter, tenorer og filosofer, og fylle alle bevisste sinn med minner om meg. La dem lære å lese ved å stave navnet mitt. B, E, BE for Berenger. La mine ansiktstrekk være på alle ikoner, meg på de millioner av kors i alle våre kirker. La dem be bønner for meg, og la meg være deres vert. La alle vinduer lyse opp som mine øynes form og farge. Og la blomstene på plenen tegne profilen min. La dem rope mitt navn inn i evigheten, og bønnfalle meg om nåde.
MARIE Kanskje du kommer tilbake igjen?
KONGEN Kanskje jeg kommer igjen. La dem bevare kroppen min i et palass, på en trone, og la dem bringe meg mat. La musikere spille for meg og jomfruer krype ved mine iskalde føtter.
KONGEN har reist seg for å holde denne talen.
8
JULIETTE (Til MARGUERITE): Han er vanvittig, Madam.
VAKTEN (Kunngjør) Hans Majestet Kongen er vanvittig.
MARGUERITE Ikke enda. Det er for mye fornuft i det han sier. For mye, og ikke nok.
LEGEN (Til KONGEN) Dersom det er Deres ønske, Deres Majestet, vil vi balsamere kroppen og bevare den.
JULIETTE Så lenge vi klarer.
KONGEN Skrekk og gru! Jeg vil ikke bli balsamert. Jeg vil ikke ha noe med liket å gjøre. Jeg vil ikke brennes. Jeg vil ikke begraves, jeg vil ikke bli kastet til de ville beistene eller til gribbene. Jeg vil kjenne armer rundt meg, varme armer, kalde armer, myke armer, sterke armer.
JULIETTE Han er ikke sikker på hva han egentlig vil.
MARGUERITE Vi bestemmer for han. (Til MARIE): Ikke besvim nå!
(JULIETTE gråter.)
Nå begynner hun også. Det er alltid det samme.
KONGEN Hvis jeg blir husket, så lurer jeg på hvor lenge? La dem huske meg til tidens ende. Og enda lenger, i 20 000 år, i 255 000 000 000 år ... Det vil ikke være noen igjen til å tenke på andre 9
da. De vil glemme før det. Egoister, hele gjengen. De tenker bare på sine egne små liv, på sitt eget skinn. Ikke på mitt. Dersom hele verden tar slutt eller smelter, så gjør den det. Dersom alle universer eksploderer, så eksploderer de. Det er akkurat det samme om det skjer i morgen eller om uttallige århundrer. Det som skal ta slutt, er allerede slutt.
JULIETTE Selv ”i dag” vil bli ”i går”.
LEGEN Alt går over til fortid.
MARIE Min kjære Konge, det finnes ingen fortid, det finnes ingen fremtid. Husk, det er bare nåtiden som går helt til slutten, alt er nåtid. Vær til stede, vær nåtiden.
KONGEN Altså! Jeg er bare tilstede i fortiden.
MARIE Nei, det er du ikke.
MARGUERITE Det stemmer, Bérenger, prøv å forstå det.
MARIE Ja, min Konge, forstå ting rett, min kjære! Slutt å torturere deg selv! ”Eksistens” og ”død” er bare ord, formuleringer, ideer. Når du skjønner det, kan ingen røre deg. Glem våre tomme klisjeer. Vi kan aldri forstå hva det egentlig betyr, "eksistens" eller "død". Stå rett, ta deg sammen! Ikke mist deg selv av syne igjen! Send alt annet ut i glemselen! Du eksisterer nå, du er. Glem alt annet. Det er den eneste sannhet. Vær kun et evig spørsmålstegn: hva ... ? hvorfor ... ? hvordan ... ? Og husk: det at du ikke kan finne svaret er et svar i seg selv. Stup inn i en uendelig labyrint av undring og overraskelser, da vil du ikke ha en ende, og du kan eksistere for evig. Alt er rart og udefinerbart. La det
10
blende og forvirre deg! Riv fengselsgitteret ditt til side og bryt ned murene! Flykt fra definisjoner og du vil igjen få puste!
LEGEN Han kveles!
MARGUERITE Frykten hemmer fornuften hans.
MARIE Åpne slusene for glede og lys for å bli blendet og forvirret. Opplyste bølger av glede vil fylle årene dine med mirakler. Hvis du vil.
JULIETTE Det kan du være sikker på at han vil.
MARIE (I en bedende tone og med foldede hender:) Jeg bønnfaller deg om å huske den solfylte junimorgenen vi hadde sammen ved havet, da lykke strømmet gjennom deg og tente deg. Da visste du hva gleden var: uforanderlig, rik og utømmelig. Har du kjent det en gang, kan du kjenne det nå. Du fant den flammende strålingen inne i deg. Hvis den var der en gang, så er den fortsatt der nå. Finn den igjen. Let etter den, i deg selv.
KONGEN Jeg forstår ikke.
MARIE Du forstår ikke deg selv lenger.
MARGUERITE Han har aldri forstått seg selv.
MARIE Bli herre over deg selv! 11
KONGEN Ingen kan eller vil hjelpe meg. Og jeg kan ikke hjelpe meg selv. Å Sol, jag bort skyggene og hold igjen natten! Sol, sol, opplys hver grav, skinn inn i hvert hull og hjørne, hver krik og krok! Kryp langt inn i meg! Å! Nå begynner beina mine å bli kalde. Kom og varm meg, gjennomhull kroppen min. Erstatt øynenes fallende lys, og la meg se, se, se! Sol, sol, vil du savne meg? Lille, gode sol, beskytt meg! Har du behov for et lite offer, så tørk ut og tilintetgjør verden. La alle menneskelige vesener dø, forutsatt at jeg kan leve evig, om så alene i en uendelig ørken. Jeg skal takle ensomheten. Jeg skal holde liv i minnet om andre, og jeg skal savne dem ganske oppriktig. Men jeg kan leve i tomheten, i et enormt og luftig ødeland. Det er bedre å savne enn å selv være savnet. Og det blir man heller aldri. Solens lys, kom og redd meg!
12