Bakgrunnsmateriale Jeanne d'Arc

Page 1

Bakgrunnsmateriale til Jeanne d`Arc av Jean Anouilh Trøndelag Teater, Gamle Frostating lagmannsrett Premiere 18. september 2013 Om Jeanne D`Arc Selv om Jeanne d`Arc var en historisk person som levde i Frankrike mellom 1412 og 1431, er historiene, skuespillene, maleriene og de andre kunstverkene basert på henne, så mange at myten Jeanne d`Arc kan sies å overgå den faktiske Jeanne d`Arc. Da Trøndelag Teater bestemte seg for å ta for seg denne historien forelå det derfor svært mange mulige versjoner å velge . Alt fra Schiller til Brecht har skrevet skuespill om Jeanne d’Arc, og det historiske materialet om henne er enormt. Da vi til slutt landet på Jean Anouilhs versjon var det blant annet fordi Anouilh har gjort det til et uttalt mål å ikke prøve å gi en forklaring på myten Jeanne d’Arc. Som han skriver i sitt forord, blir det som når en barn vil finne ut hvordan en opptrekkbar and fungerer: Barnet plukker den fra hverandre, for så bare sitte igjen med en springfjær og en gul plastbit.

Handlingsreferat I Jean Anouilhs Jeanne d’Arc starter vi i rettsalen hvor Jeanne står tiltalt for kjetteri. Gjennom forhørene i rettsaken får vi bli med tilbake til Jeannes barndom i Domrémy. Hun forteller at hun møter engler, som forteller henne at hun skal befri Frankrike fra engelskmennene. Hun klarer deretter å overbevise grev Baudricourt om å gi henne rustning og hest. I rettsaken forklarer Jeanne hvordan hun drar videre til Chinon hvor hun klarer å overbevise kongssønnen Charles om å gi henne kontroll over den franske hæren. Med Jeanne i spissen snur Frankrikes krigs-hell og hun klarer, som hun lovet, å gjenerobre Orléans. Charles blir kronet som konge i Reims, men klarer ikke å holde på makten og Jeanne blir tatt til fange av engelskmennene. Hun blir stilt for retten og engelskmennene, inkvisisjonen og biskopene prøver å få henne til å tilstå at det 1


ikke var stemmer fra Gud hun hørte, men at hun handlet etter sitt eget forgodtbefinnende. Etter lang tid tilstår hun dette og lover å aldri føre krig eller gå i mannsklær igjen. Hun dømmes til livstid i fengselet og slipper bålet. Men etter gratulasjoner både fra den likegyldige kong Charles og engelskmannen Warwick, forstår Jeanne at hun har gått fra alle sine prinsipper. Hun er ingenting uten å være Jeanne d`Arc. Hun trekker tilståelsen sin tilbake og blir dermed brent på bålet likevel.

Tema og konflikt Jeanne tror så sterkt at hun er Guds utvalgte - og hun tror så sterkt på at hun vil lykkes, at hun klarer å overbevise mektige menn om det samme. Selv om hun bare er en tenåring blir hun gitt ledelsen over hele den franske hæren. Historien om Jeanne d’Arc forteller om hva som er mulig når man tror så sterkt på noe at man er villig til å dø for det. Skuespillet til Anouilh tematiserer også noe annet, nemlig hvordan Jeanne d`Arc har blitt et ikon. Selv om hun er en historisk person, står hun kanskje enda sterkere som tema i kunsten og som nasjonalt symbol for franskmenn. Hvordan oppstår disse samlingspunktene i kulturen? Hvilke evner har mytene tillagt disse mennesker som henne og hvorfor blir de så viktige? I Jeanne d`Arcs tilfelle handler det kanskje ikke lenger så mye om hvem hun var og hva hun gjorde, men om den kulturen som ble skapt rundt henne, som leder av hæren, som franskmann og ikke minst som helgen. Den historiske Jeanne d’Arc Det finnes god dokumentasjon rundt den historiske personen Jeanne d’Arc, mye fordi store delen av rettergangen mot henne ble godt dokumentert. Flere av replikkene til Jean Anouilh er hentet direkte fra disse rettsnotatene og karakterene i stykket er basert på faktiske personer.

2


Jeanne d’Arc ble født i den lille byen Domrémy som ligger rundt 300 kilometer øst for Paris. Hun hadde fire søsken og huset de bodde i lå rett ved den lokale kirken. Jeannes far var en velstående bonde, men ingen i huset kunne lese eller skrive. Det var uroligheter i Frankrike når Jeanne vokste opp. Den tidligere kongen, den gale kong Charles den 6. hadde nemlig fratatt sin sønn arveretten og gitt den til den engelske kongen. Engelskmennene hadde okkupert både Paris og Reims, byen der franske konger blir kronet. I tillegg hadde det brutt ut borgerkrig mellom tilhengerne av de to frontene. De franske burgunderne var på engelskmennenes side. Fordi Domrémy ligger i en pilegrimsled fikk man raskt de siste nyhetene fra fronten. Helt fra hun var veldig liten kunne derfor Jeanne følge med på hva som skjedde i landet. I følge rettsaksnotatene er Jeanne d`Arc tolv år når hun begynner å høre stemmer. Stemmene kaller henne Fille de Dieu: guds datter. Stemmene oppfordrer henne til å dra til grev Baudricourt, som var kongens mann i Domrémy. Jeanne ventet et år, før hun gjorde alvor ut av det stemmene befalte henne. Besøket hos Baudricourt ga etter flere mislykkede forsøk resultater og Jeanne fikk rustning og noen menn som fulgte henne til Chinon. I Chinon møtte hun kongssønnen Charles 7. Og etter en lang samtale på tomannshånd ga han henne ansvar for hæren. Under Jeanne d`Arcs ledelse slo Frankrike tilbake mot engelskmennene og Reims ble befridd. Charles ble kronet til konge. Etter kroningen fikk derimot Frankrike problemer igjen, noe flere historikere klandrer Charles 7. for. Han karakteriseres som en svak konge som lett lot seg diktere av blant andre sin svigermor og sine hærførere. Og da Jeanne d’Arc ble tatt til fange av burgunderne, gjorde han heller ingenting for å hjelpe henne. Burgunderne utleverte henne til engelskmennene som stilte henne for retten. Rettsaken mot henne varte i ni måneder og i følge rettsakstranskripsjonene fremstår Jeanne som en svært intelligent og talefør ung kvinne. Hun ble hardt presset ut over rettsaken og til sist innrømmet hun at 3


stemmene var hennes eget oppspinn, ikke Guds røst. Hun lover å aldri ha på mannsklær og aldri føre krig mer. Hun slipper med livsvarig fengsel. Et par dager etter dommen var felt ikledde hun seg allikevel sine mannsklær og trakk tilbake tilståelsen. Hun ble derfor brent på bålet i Rouen 30. mai 1931. 25 år senere ble det holdt en ny rettsak. Her ble Jeanne d’Arc renvasket for anklagene om kjetteri og det slås fast at hun i prinsippet var blitt dømt til døden for å gå med mannsklær. I 1920 ble Jeanne d`Arc kanonisert til helgen av pave Benedict XV.

Jeanne d`Arc i kunsten Jeanne d’Arc er blitt en yndet skikkelse å portrettere i kunst, teater og film. Det finnes ikke noe eksakt tall på hvor mange bilder, skuespill, skulpturer og bøker som er basert på hennes liv, men bare i Bibliothèque Municipale i Rouen, har de en samling på 500 portretter av henne laget av forskjellige kunstnere. Det er også estimert at det finnes et hundretalls skuespill hvor hun på en eller annen måte opptrer (blant annet dukker hun opp i Shakespeares Henrik VI). Schiller, Voltaire, Mark Twain og Brecht er blant dem som har skrevet stykker om henne. Tsjajkovskij, Verdi og Leonard Bernstein har laget operaer og Carl Theodor Dreyer og Ingrid Bergmann har laget film om henne, for å nevne noen. Jeanne d’Arc blir også spilt med jevne mellomrom på norske teaterscener, sist på Nationaltheatret hvor man laget et nytt manus satt sammen av flere av de forskjellige versjonene som forelå. Jeanne d’Arc har også blitt spilt en gang tidligere på Trøndelag Teater, det var i 1961, i George Bernhard Shaws versjon. Stykket spilte på scenen vi i dag kaller Gamle Scene og hovedrolleinnehaveren var ingen ringere enn Henny Moan.

Frostating lagmannsrett på Kalvskinnet Jeanne d’Arc spilles i Frostating lagmannsretts gamle rettssal i Erling Skakkes gate på Kalvskinnet. Denne bygningen var en del av Tukthuset, en 4


oppdragelsesanstalt som ble oppført rundt 1730. På den tiden var lokalene innredet som et kirkerom for denne anstalten. Tukthuset hadde som formål å innpode «betlere og løsgjengere» god folkeskikk, med mål om at de til slutt kunne få seg et ordentlig yrke. Dette var kirken en naturlig del av. På starten av 1800-tallet ble ordningen med tukthus avviklet og Kriminalasylet, også kalt «Slaveriet», opprettet. Både «Slaveriet», men også andre fengsler i Trondheim benyttet seg av kirkerommet på Kalvskinnet frem til starten av 1900 tallet.

Frostating Lagmannsretts lokaler, slik de så ut da lokalet ble brukt som kirke. Foto ca. 1910. Norsk Rettsmuseum

Da fengslene på 1920-tallet fikk egne prester, ble bygningen stilt til rådighet for Frostating lagmannsrett som lenge hadde manglet gode lokaler i Trondheim. Kirkerommet ble avvigslet og bygget om, men hvis man ser etter, bærer rommet fortsatt preg av at det tidligere har vært kirke. Etter 1948, da det nye Trondheim tinghus i Munkegata ble tatt i bruk, ble det ikke holdt rettssaker på Kalvskinnet før i 2005. Entra Eiendom og Frostating lagmannsrett hadde da, under Riksantikvarens oppsyn, fått restaurert kirkerommet/rettssalen i det tidligere Tukthuset slik at lokalene nå kan brukes ved behandling av jurysaker og plasskrevende saker for øvrig. Rettssalen på Kalvskinnet har i dag status som avlastningssal for Trondheim tinghus og kan i tillegg disponeres av Norsk Rettsmuseum.

5


Jeanne d`Arc 2013 Å spille teater utenfor teatret, er både utfordrende og givende. Et historietungt bygg og et levende rom som Frostatings gamle rettssal er, har en helt annen tyngde og gir muligvis noe annet til skuespillere og regissør enn en spesialbygget scenografi. Et rom med sin egen historie kan også «kommentere» stykkets innhold og tema. Jean Anouilhs Jeanne d`Arc foregår i en rettsal og handler om en religiøs kvinne. Blandingen av det religiøse og det rettshistoriske som ligger i den gamle lagmannsrettssalen, er noe som gir Jeanne d`Arc en ny dimensjon. Franskmannen Jean Anouilh skrev en rekke skuespill mellom 1930-1980. Skuespillene hans handler ofte om å bevare sin egen integritet i en verden hvor moralen forfaller. Selv om Anouilh produserte mye fikk han først suksess med sine gjendiktninger av historiske klassikere og han er mest kjent for sin Antigone. Det samme kan kanskje sies om hans Jeanne d`Arc, eller Lerken som den originalt heter. Også her har Anouilh har laget et nytt verk av en klassisk historie. Anouilh døde i Paris i 1987. Regissør Kjersti Haugen er utdannet ved Statens Teaterhøgskole i Oslo. Hun gikk ut av skolen i 2005, og har siden den tid vært bosatt i Trondheim, samtidig som hun har etablert seg som en populær frilansregissør i norsk teater. På Trøndelag Teater har Haugen gjort mange forestillinger. Mange vil særlig huske Et juleeventyr i 2007 og 2011, Spring Awakening i 2010 og Et dukkehjem i 2011.

6


Spørsmål som kan være utgangspunkt for diskusjon: Hadde du hørt om Jeanne d`Arc før? Hvorfor tror du? Hva menes med at myten om Jeanne d`Arc nesten er viktigere enn den faktiske personen? Hva er en helgen og hvordan blir man det? Hvorfor tror du at kongen lot seg overbevise om å gi ansvaret til hæren til en 16 åring? Kan rommet og dets historie påvirke teateropplevelsen? Se på bildene under, hvordan fremstiller de forskjellig kunstnerne Jeanne d’Arc?

Fra venstre: Eugene Thirion: Jeanne d`Arc (1876), Martin Lefranc, Le Champion des Dames (ca. 1450) Lisa Simpson som Jeanne d`Arc. Milla Jovovich som Jeanne d`Arc fra filmen The Messenger (1999) og Maria Falconetti som Jeanne d`Arc i Carl Theodor Dreyers La passion de Jeanne d'Arc (1928)

7