Bakgrunnsmateriale Brødrene Karamasov

Page 1

Bakgrunns-­‐ og skolemateriale for forestillingen Brødrene Karamasov (Trøndelag Teater våren 2017)

Utarbeidet av Julie Christensen Valla og Emilie Marie Løddesøl Studenter i drama/teater fagdidaktikk ved Program for lærerutdanning, NTNU.


Innholdsliste 1.0. Innledning s. 4 1.1. Ansvarlige s. 5 1.2. Skuespillere s. 8 1.3. Fjodor Dostojevskij s. 10 2.0. Forestillingen s. 11 2.1. Handlingsreferat s. 11 2.2. Karakterer s. 13 2.3. Relasjonskart s. 16 2.4. Forestillingens tematikk s. 17 2.5. Scenografi/univers s. 18 2.6. Kostymer og sminke s. 18 2.7. Visuelle og auditive virkemidler s. 20 2.8. Dramaturgi s. 21 3.0. Avslutning s. 24 4.0. Skolemateriale s. 25 4.1. Forarbeid s. 25 4.2. Etterarbeid s. 27

2


4.3. Mål fra læreplanen s. 30 5.0. Kilder s. 32 5.1. Litteratur s. 32 5.2. Internett s. 32 6.0. Vedlegg s. 33 6.1. Scene 6 6.2. Scene 12 6.3. Scene 20 6.4. Scene 35 6.5. Scene 47

3


1.0. Innledning I dette bakgrunnsmateriale vil du få en innsikt i forestillingen Brødrene Karamasov som settes opp på Trøndelag Teater våren 2017. Forestillingen er basert på den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskijs roman med samme navn. Regissør Ole Johan Skjelbred har vært opptatt av å beholde mesteparten av historien og iscenesette den på en ny og kunstnerisk måte. Selv hadde vi ikke hørt om Brødrene Karamasov før vi fikk vite at det var denne forestillingen vi skulle følge i praksis ved teatret. Dette har derfor vært en spennende utfordring. Vi håper at vi har fått med oss essensen av stykket og at dette kan være med på å gi leseren et overordnet blikk på forestillingen, og dens kompleksitet. Skolematerialet vi har utformet i forbindelse med forestillingen har som mål å utdype forestillingens tematikk og budskap og slik bidra til en større forståelse av forestillingen som helhet. Skolematerialet er i hovedsak tenkt for skoleklasser på videregående, men kan også være en nyttig inngang til stykket for andre interesserte publikummere.

4


1.1. Ansvarlige Dramatisering, regi og scenografi Ole Johan Skjelbred er en norsk skuespiller, dramaturg og regissør. Han er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (1995-­‐1998) og har siden den gang medvirket i mange ulike teaterproduksjoner. I sine første år som skuespiller jobbet han ved Trøndelag Teater og Det Norske Teatret, før han i mange år jobbet på Nationaltheatret. Han har også dramatisert, bearbeidet og oversatt en rekke teaterstykker for blant annet Rogaland Teater, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene, Nationaltheatret og Trøndelag Teater. Han er også tilknyttet Dramatikkens hus som dramaturg. Han har i tillegg medvirket i en rekke filmer, senest som doktor Levin i Løvekvinnen (2016). I 2015 ble han nominert til Heddaprisen i kategorien Beste scenetekst for sitt arbeid med forestillingen Moby Dick, som ble satt opp ved Trøndelag Teater i 2014. Ved Trøndelag Teater har han også regissert forestillingene Dager under (2014) og Det er bedre å kappe det av enn å gå igjennom livet (2016). I arbeidet med Brødrene Karamasov har Skjelbred vært regissør og scenograf, samt utviklet og bearbeidet manus. Kostymedesign Ane Aasheim er en norsk kostymedesigner. Hun er utdannet ved Esmod designskole, hvor hun avsluttet i 1996, og har siden arbeidet som kostymedesigner på over femti produksjoner. Hun har deriblant arbeidet ved Den Norske Opera og Ballett, Riksteatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene, Dansens Hus og Trøndelag Teater. Hun har også lenge vært tilknyttet Nationaltheatret og designet kostymer til en rekke produksjoner, eksempelvis En folkefiende, Romeo og Julie, Othello, Uskyld, Faderen og Strategier for en lysere fremtid. I 2014 samarbeidet hun med Ole Johan Skjelbred om kostymene i både Moby Dick og Dager under på Trøndelag Teater og i 2016 gjorde hun det samme på produksjonen Det er bedre å kappe det av enn å gå gjennom livet.

5


Lysdesign Tommy Geving er en norsk lysdesigner. Han har arbeidet med lys siden 1994 og har siden 1998 vært tilknyttet Trøndelag Teater, hvor han de siste tolv årene har vært ansatt som lysmester. Her har han hatt lysdesign på en rekke produksjoner, deriblant Tro, håp og kjærlighet, Jeanne d´Arc, Suffløren og Armod og edelt sinn. Han har tidligere også vært ansvarlig for lysdesignet på Dager under, en forestilling med Ole Johan Skjelbred på regi. I Brødrene Karamasov er Geving ansvarlig for lysdesignet. Lyddesign Anders Schille er en norsk lyddesigner. Han er utdannet lydtekniker på Norsk Lydskole NISS i Oslo, og har arbeidet med lyd siden 1991. I løpet av sin karriere har han vært involvert i en rekke produksjoner, deriblant En medtsåmmårnattsdrøm, Et dukkehjem, Antigone, En folkefiende og Hair. I likhet med lysdesigner Tommy og kostymedesigner Ane har Anders også samarbeidet med Ole Johan Skjelbred før. Høsten 2014 var Anders ansvarlig for lyddesignet på både Dager under og Moby Dick. Maske-­‐ og parykkdesign Leo Thörn er en svensk maske-­‐ og parykkdesigner. Hun er utdannet ved Stockholm Stadsteater og LTU i Skellefteå. Hun har jobbet ved flere svenske og norske teatre, samt også gjort oppdrag for TV og film. Som maskedesigner i Brødrene Karamasov lager hun masker og parykker til forestillingen, samt legger sminken på skuespillerne. Dramaturgi Elisabeth Egseth Hansen er en norsk dramaturg. Hun er utdannet ved NTNU og København Universitet, med estetikk og kommunikasjon som kjernen i studiene sine. Egseth Hansen har blant annet arbeidet som produsent og informasjonsansvarlig samt kunstnerisk og daglig leder i

6


to ulike perioder ved Teaterhuset Avant Garden, hun har arbeidet som scenekunstkonsulent i Norsk kulturråd, og siden 2012 har hun jobbet som dramaturg ved Trøndelag Teater. Som dramaturg på Brødrene Karamasov har Egseth Hansen fulgt produksjonen i sin helhet og jobbet tett med regissør Ole Johan Skjelbred med manusutvikling og dramaturgi.

7


1.2. Skuespillere Vetle Bergan Vetle Bergan gikk ut fra KHiO i 2016. I høst debuterte han på Trøndelag Teater som Lillebror i stykket Karlsson på Taket. I Brødrene Karamasov spiller han Fjodors yngste sønn, Aljosja. Hildegunn Eggen Hildegunn Eggen var ferdig utdannet ved Statens Teaterhøgskole i 1981. Hun kom til Trøndelag Teater i 1985. I 2014 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som skuespiller og for sin virksomhet på Stiklestad. I fjor var Hildegunn å se i forestillingene Tvillingenes Dagbok, Begynnelser og Det er bedre å kappe det av enn å gå gjennom livet. I Brødrene Karamasov spiller hun karakteren Fjodor. Stine Fevik Stine Fevik var ferdig utdannet fra HiNT i 2012, og kom til Trøndelag Teater i 2016. Her har hun vært å se i forestillingene Doppler, Hedda Gabler og Karlson på Taket. I Brødrene Karamasov spiller hun karakterene Grusjenka og

Djevelen.

Andreas Stoltenberg Granerud Andreas Stoltenberg Granerud var ferdig utdannet på KHiO i 2015. Samme år spilte han i forestillingen Nøtteknekkeren ved Trøndelag Teater. I 2016 spilte han karakteren Andreas Doppler i Doppler, en rolle han ble Heddapris-­‐nominert for i kategorien årets mannlige skuespiller. Han har også spilt i Hedda Gabler, Karlson på Taket og Edward Albee’s Hvem er

8


redd for Virginia Wolf. I Brødrene Karamasov spiller han Fjodors eldste sønn, Dmitrij. Kathrine Thorborg Johansen Kathrine var ferdig utdannet på KHiO i 2012. I 2014 kom hun til Trøndelag Teater, og her har hun blant annet vært å se i Adrian Posepilt, Puppan te pappa, Påfuglen, Petra Von Kants Bitre Tårer, Doppler og Det er bedre å kappe det av enn å gå gjennom livet. I Brødrene Karamasov spiller hun karakterene Katerina og Rakitin. Christian Ruud Kallum Christian Ruud Kallum var ferdig utdannet ved KHiO i 2014. I 2015 kom han til Trøndelag Teater og debuterte i Påfuglen. Senere har han vært å se på scenen i blant annet Hamlet, Doppler, Nøtteknekkeren, Tvillingenes Dagbok og Hedda Gabler. For sin rolle i Doppler ble Christian Ruud Kallum nominert til årets mannlige medspiller. I Brødrene Karamasov spiller han Fjodors mellomste sønn, Ivan. Ida Cecilie Klem Ida Cecilie Klem var ferdig utdannet fra KHiO i 2009. Hun har arbeidet ved flere store teatre. I 2016 kom hun til Trøndelag Teater hvor hun spilte i forestillingene Larmen og Vreden og Juleevangeliet – The Smash Hit Musical. I Brødrene Karamasov spiller hun karakterene Lise og Khoklakova. Petter Winther Petter Winther var ferdig utdannet ved KHiO i 2015. Siden har han spilt i ulike forestillinger, blant annet var han på turné med ICLONI av Lisa Lie som besøkte Trondheim under Bastardfestivalen i 2016. Brødrene Karamasov blir Petters første forestilling på Trøndelag Teater, og her spiller han Smerdjakov, Fjodors mulige sønn.

9


1.3. Fjodor Dostojevskij Fjodor Dostojevskij var en russisk forfatter som levde mellom 1821 og 1881. Han ble født i Moskva i Russland, der faren hans var sykehuslege. I 1843 tok han eksamen ved den militære ingeniørskolen i St. Petersburg. Han fikk en stilling som ingeniøroffiser, men tok kort tid etter avskjed med jobben for heller å jobbe med litteratur. I 1849 ble Dostojevskij dømt til døden for revolusjonær virksomhet. Henrettelsen blir imidlertid ikke gjennomført. I stedet blir Dostojevskij benådet og dømt til ti års fangenskap i Sibir. Dette skal ha preget hans forfatterskap siden. I flere av bøkene hans (Brødrene Karamasov inkludert) skriver han om de evige spørsmålene rundt menneskets vesen, moralens grunnlag, Guds eksistens, skyld og forsoning og lidelsens mening. Personene i hans romaner befinner seg ofte i en psykologisk spenning som utløser alle motstridende krefter i deres ubevisste sjelsliv (Børtnes 2014). Dostojevskijs store romaner, slik som Idioten og Brødrene Karamasov, står slik i en særstilling i 1800-­‐tallets realistiske litteratur. På samme tid i Norge skrev deriblant Henrik Ibsen sine moderne, realistiske drama. I kontrast til datidens realistiske og mer klassiske litteratur går Dostojevskij dypere inn i historiene han forteller ved å utbrodere karakterenes indre sjeleliv. På denne måten gir han de ulike karakterene et komplekst uttrykk og en stor troverdighet.

10


2.0. Forestillingen

2.1. Handlingsreferat Forestillingen Brødrene Karamasov starter med at Fjodor Karamasovs tre sønner har kommet hjem. Handlingen foregår i en liten by i Russland på midten av 1800-­‐tallet. Dmitrij, Fjodors eldste sønn fra hans første ekteskap, har tatt avskjed fra det militære og vendt hjem for å prøve å få tak i en arv han mener han skal ha. Ivan, hans mellomste sønn fra hans andre ekteskap har bodd hjemme hos faren noen måneder etter å ha avbrutt studier. Fjodors yngste sønn Aljosja, også fra hans andre ekteskap, har nettopp bestemt seg for å bli munk i et kloster i nærheten av farens hjem. I første scene får vi også presentert noen av de andre karakterene i stykket; Smerdjakov, Rakitin, Grusjenka og Lise. Etterhvert som stykket utvikler seg blir vi bedre kjent med de tre brødrene, og det etableres en konflikt mellom Dmitrij og Fjodor. Mye av grunnen til dette er fordi de er forelsket i den samme kvinnen, Grusjenka. Dette til tross for at Dmitrij er forlovet med Katerina Ivanovna. Gjennom stykket får vi vite at Dmitrij har lånt tre tusen rubler av Katerina som han har brukt opp på festing med Grusjenka, og han ønsker derfor å få penger av Fjodor slik at han kan gi pengene tilbake til Katerina. Gjennom hele stykket diskuterer Ivan de store spørsmålene i livet. Han er deriblant glødende opptatt av religiøse og moralske spørsmål, slik som om Gud finnes eller ikke, og hvorfor det finnes så mye ondskap i verden hvis Gud skulle finnes. Vi får etterhvert også vite at Ivan er forelsket i Katerina Ivanovna, Dmitrijs forlovede, selv om deres forhold ikke utspiller seg i noen særlig synlig grad. Aljosja, Fjodors yngste sønn, er på mange måter en mellommann mellom de ulike karakterene i stykket, da han brukes som sendebud og samtalepartner for de fleste i stykket. Fader Sosima, Aljosjas læremester og åndelige far som han står nært, dør etterhvert. Under dødsvaken sier Sosima til Aljosja at han må gå ut av klosteret, noe han gjør. Kjærlighetskonstellasjonene mellom Fjodor, Dmitrij og Grusjenka, Ivan og Katerina, og Aljosja og Lise er sentrale i stykkets handling. Likevel er det mordet på Fjodor som får mest å si for

11


handlingens utvikling. Mordet er et vendepunkt i historien og bidrar til en ny retning i handlingen mellom de ulike personene i stykket. Etter mordet på Fjodor blir Dmitrij beskyldt for å ha stått bak, og det er dette skyldspørsmålet handlingen etterhvert dreier seg om. Vi får senere vite at det er Smerdjakov som er den egentlige morderen, og at han gjorde dette mye på grunn av at han har sett opp til, og blitt påvirket av, Ivan og hans overbevisning om at ”alt er lov”. Gjennom forestillingen har man fått flere hint om at Smerdjakov muligens også kan være sønn av Fjodor. Smerdjakov tilstår til slutt mordet til Ivan, der han også prøver å beskylde Ivan for at det var hans skyld at han utførte mordet. Dette gjør at Ivan sitter i en klemme, hvor han enten må bestemme seg for å beskytte seg selv (og slik også Smerdjakov) eller Dmitrij. Etter samtalen med Ivan tar imidlertid Smerdjakov livet sitt. På grunn av alt dette får Ivan vrangforestillinger, noe som blant annet vises gjennom et møte Djevelen. Mot slutten av stykket innrømmer Ivan hva han har gjort til Aljosja, og spør samtidig: ”Var det kanskje noen som ikke ønsket fars død?”. I kontrast til dette avsluttes stykket med begravelsen til Ilja, som også er en bi-­‐fortelling i stykket, en fortelling om en sønn som kjempet for og elsket sin far.

12


2.2. Karakterer Aljosja Aljosja, spilt av Vetle Bergan, er den yngste sønnen til Fjodor. Aljosja utdanner seg til å bli munk, og forlover seg i løpet av stykket med Lise, som sitter i rullestol. Aljosja er en trofast lytter og han dømmer ikke. Han er snill, kjærlig og vis og på mange måter stikk motsatt av sin far. Fjodor Fjodor, spilt av Hildegunn Eggen, er far til Dmitrij, Ivan og Aljosja. Fjodor er godseier, og en egosentrisk ranglefant og horebukk som gjerne spiller offer om han kan høste sympati. Han har vært gift to ganger, første gang med moren til Dmitrij og andre gang med moren til Ivan og Aljosja. Fjodor var i utgangspunktet ingen rik mann, men fikk gjennom sitt første ekteskap med seg eiendom og en liten formue i medgift. I tillegg er Fjodor kjent for å være en god forretningsmann, til tross for flere sene kvelder på landsbyens utesteder og blant nattens piker. Grusjenka Grusjenka, spilt av Stine Fevik, er landsbyens fristerinne. Da hun var yngre ble hun forelsket i en polsk offiser som forlot henne. Etter dette la hun den store kjærligheten på is, og bega seg ut i hemningsløse elskovsstunder med landsbyens menn. Hun har et nært forhold til både Fjodor og Dmitrij, som begge er hodestups forelsket i henne. Djevelen Djevelen, også spilt av Stine Fevik, dukker opp i løpet av forestillingen i møter med Ivan. Gjennom stykket fremfører Djevelen flere anekdoter som Ivan har skrevet. Djevelen sier: “Jeg har med hensikt fortalt deg din egen anekdote (...) og jeg gjorde det, så du en gang for alle skulle miste troen på meg”. På djevelsk vis lurer Djevelen Ivan inn i tvilen, og får ham til å tenke at om Djevelen kun forteller hans egne anekdoter så eksisterer den kanskje bare inne i hans

13


eget hode. Djevelens møte med Ivan skildrer denne tvilen og viser Ivans fortvilelse og etterhvert sinnsforvirrelse. Dmitrij Dmitrij, spilt av Andreas Stoltenberg Granerud, er Fjodors eldste sønn fra første ekteskap. Etter at moren til Dmitrij forlot sin mann, og senere døde, ble Dmitrij i en alder av tre år flyttet fra den ene familien til den andre. Han har vokst opp i troen om at han hadde en stor arv som ventet på ham, og har derfor levd et liv i sus og dus. På grunn av dette har han i løpet av livet opparbeidet seg en stor gjeld. Til tross for stor gjeld og utskeielser har Dmitrij en sterk moral og bestreber seg alltid til å gjøre det som er riktig, selv om han som regel ikke klarer det. Han er forlovet med Katerina, men forelsket i Grusjenka. Katerina Katerina, spilt av Kathrine Thorborg Johansen, er forlovet med Dmitrij. På samme tid er hun forelsket i hans bror, Ivan. For noen år siden havnet faren hennes i pengetrøbbel, der han ikke klarte å betale ned gjelden sin. Dmitrij hjalp familien hennes ut av knipa, og etter dette har hun stått i takknemlighetsgjeld til ham. Til tross for Dmitrijs krumspring, med blant annet Grusjenka, blir Katerina værende hos ham. Rakitin Rakitin blir også spilt av Kathrine Thorborg Johansen. Rakitin er en kynisk og sarkastisk karakter. For sofistikert til å ha en egen tro, men tar gjerne til seg filosofiske teorier. Aljosja anser Rakitin som en venn, men Rakitin liker egentlig ikke ingen. Han føler seg truet av Aljosjas moralske kompass og har derfor som mål å sette Aljosja i situasjoner som kan være med på å korrumpere ham. Ivan Ivan, spilt av Christian Ruud Kallum, er Fjodors mellomste sønn. Ivan er en intellektuell poet, filosof og ateist. Han har skrevet en del avhandlinger der han argumenterer for hvorfor det ikke

14


finnes en Gud, og samtidig hvordan menneskeheten aldri hadde klart å komme seg videre, hadde det ikke vært for den samme Guden. Han lar seg ikke stoppe av tøffe tider, og er en opportunist som griper de mulighetene som byr seg i jobbmarkedet. Det eneste stedet han ikke tør å satse er i kjærligheten. Ivan er nemlig håpløst forelsket i Dmitrijs forlovede Katerina, og hun i ham, men ingen av dem tør å ta det første steget. Khoklakova Khokhlakova er mor til Lise, og spilles av Ida Cecilie Klem. Khokhlakova sier selv hun er en “erfaren sjelelege”. Hun er en velstående og ambisiøs dame med mange idéer og jern i ilden, blant annet eier hun noen gullgruver hun trenger noen til å drive. Khoklakova fremstår som en noe overfladisk og selvsentrert person. Og selv om hun ønsker Lise alt godt, så er det ikke alltid like lett å være Khoklakovas datter. Lise Lise, også spilt av Ida Cecilie Klem, sitter i rullestol. Hun har ikke alltid sittet i rullestol, og både hun og moren håper på at hun snart blir ”frisk” igjen så hun kan gå. Lise er forelsket i Aljosja, de blir i løpet av forestillingen forlovet. Smerdjakov Smerdjakov, spilt av Petter Winther, er sønnen til den åndssvake Stinke-­‐Lisa. Smerdjakov har vokst opp i tjenerboligen hos to av Fjodors tjenere da hans mor døde under barsel. Han har aldri fått bekreftet å være sønnen til Fjodor, men alt peker mot det. Blant annet betalte Fjodor Smerdjakovs utdanning i Moskva. Smerdjakov jobber nå som kokk hos Fjodor.

15


2.3. Relasjonskart

16


2.4. Forestillingens tematikk I forestillingen Brødrene Karamasov tar Skjelbred utgangspunkt i spørsmålene og temaene Dostojevskij åpner for i boken sin, deriblant kjærlighet, om det finnes en Gud og hva skyld er. Forestillingen er ikke knyttet til 1800-­‐tallets Russland, den holdes i stedet mer tidløs. Temaene som tas opp i Dostojevskijs litteratur er på mange måter også tidløse og passer derfor like godt inn i dag som da det først ble skrevet. På lik linje med boken har forestillingen en polyfon1 struktur. Det polyfone kommer også til uttrykk i de mange ulike retningene historien og handlingen tar, samt gjennom alle de komplekse og sammensatte karakterene. Stykket inneholder også mange sceniske virkemidler som utfordrer publikums tankemønster og henger på mange måter sammen med forestillingens polyfone struktur. Brødrene Karamasov er et stykke som gir publikum en hel del å tenke på. Det tar opp viktige tema og viser mennesket i sin helhet. På mange måter får man et innblikk i det virkelige liv. Man får se ulike mennesker, med hver sine personlighetstrekk og moralske kompass, som tar valg og går i hver sin retning i historien. Gjennom forestillingen tas det opp store og eksistensielle spørsmål, hvor Ivan står for mesteparten av dem. Han spør deriblant om det kan finnes en Gud når så mange grusomme og ondskapsfulle ting skjer i verden. Spørsmålet om skyld er også sentralt, og åpner for publikums egne tolkninger. Er det slik at den som har gjort noe galt er den som har skylda, eller kan det være at det er noen andre som står bak, uten å ha utført den spesifikke handlingen selv? I forestillingen er det Smerdjakov som begår mordet på sin far. Likevel kan man spørre seg om det kun er hans feil eller om for eksempel Ivan kan ha like mye skyld i drapet på grunn av sine religiøse og moralske overbevisninger samt sterke påvirkningskraft. Spørsmål om det er riktig å

1 Polyfoni er et begrep som er hentet fra musikken og betyr flerstemmighet (Bjerkestrand 2013). Polyfoni som litterært begrep er fremhevet og analysert av den russiske litteraturteoretikeren Mikhail Bakhtin, som også har skrevet mye om Dostojevskij og hans polyfone litterære verker.

17


sone en annens straff for selv å få tilgivelse for egne tidligere synder er også et spørsmål forestillingen reflekterer over.

2.5. Scenografi/univers Scenografien i Brødrene Karamasov er en sammensetning av organisk og uorganisk, klassisk og moderne og ekte og uekte. Skjelbred er både regissør og scenograf, og tar oss med inn i et polyfont univers fylt med motsetninger. Forestillingen spilles på Gamle Scene, en fredet gammel barokkscene, som i fjor feiret 200 års jubileum. Skjelbred har valgt å male scenegulvet neonrosa for å skape en kontrast til følelsen av det klassiske og litt pompøse som man kanskje får når man kommer inn i salen. På scenen brukes flere aluminiumsplater med mønster som flyttbare vegger. Disse endrer farge i forhold til lyset og kan både se ut som om de er laget av sølv, gull eller glass. Etterhvert dukker det også opp en tarm av stoff. I tillegg brukes det en barokk-­‐inspirert benk som for det meste bæres rundt av karakteren Ivan. Kanskje er dette en måte å symbolisere hvordan han bærer andres laster på sine skuldre, eller føler skyld for en handling han ikke selv har utført. På samme måte som med spillestilen prøver Skjelbred å skape et rom som uttrykker mer enn bare en ting, og ved å blande det organiske med det uorganiske skaper han et interessant og mer helhetlig bilde i både spillet og universet spillet tar sted i. De sceniske virkemidlene som blir brukt underbygger den polyfone tematikken og bidrar til å gi publikum en opplevelse av en sprikende og sammensatt historie, samt også karakterenes komplekse følelsesliv.

2.6. Kostymer og sminke Som nevnt tidligere er ikke forestillingen lagt til et 1800-­‐talls Russland, men er mer tidløs. Dette kommer spesielt godt frem i valg av karakterenes kostymer. Kostymene, parykkene og sminken er en blanding av tidløs puddelrock, emo og glam-­‐stil. Parykkene til damene i forestillingen er store og krøllete, mens mennenes parykker består av rett hår i ulike lengder og farger. Sminken er preget av tung sminke rundt øynene for alle karakterene bortsett fra Smerdjakov som

18


åpenbart skiller seg ut med dus, glitrende sminke under øynene. Flere av karakterene har også mye glitter i sminken sin, slik som Aljosja med sminkede kinnbein og Lise/Khokhlakova med glitrende øyelokk. I tillegg er kvinnenes lepper store og fyldige, og de har fått sminket på lange øyevipper, noe som fremhever det feminine. Den mørke, tunge sminken på mennene spesielt gjør at de ser trøtte og slitne ut. Kanskje er dette meningen for å få frem at de bærer på vanskelige tanker og følelser, og etterhvert også føler skyld for mordet på sin far. Kostymene i Brødrene Karamasov er en sammensetning av feminine snitt, lange og flagrende jakker og tettsittende former. Karamasov-­‐familien har for det meste mørke klær, mens de kvinnelige karakterene har sterke farger. Dette kan kanskje ha en sammenheng med at Karamasov-­‐familien er en familie med mange mørke sider og hemmeligheter. Bruken av de sterke fargene i de kvinnelige kostymene kan uttrykke at de er ettertraktet og ønsket av mennene. I løpet av forestillingen blir flere av de lange draktene borte og erstattet av korte jakker. Kanskje er dette fordi de gjennom stykket gjør en reise fra start til slutt og de tar valg som får mye å si for fremtiden deres. Livene og meningene deres forandres, og man kan si at kostymene forandres i takt med dette. I forhold til stoffvalget i klærne så er det alt fra glatt stoff som skinn og lær til teppe-­‐stoff og fløyel, som i kjolen til Katerina. Det oransje fløyelsstoffet i kjolen hennes endrer farge i forskjellig lys. Dette kan kanskje si publikum noe om Katerinas personlighet og væremåte. Hun er dratt mellom Dmitrij og Ivan, og det kan virke som hun synes det er vanskelig å velge mellom dem. Slik vi tolker det er hun også opptatt av å fremstå selvsikker og trygg, noe som hun etterhvert sliter med å få til. En annen ting som er spesielt ved karakterenes kostymer er skoene de bruker. Mange av karakterene bruker sko med veldig høye hæler. Siden gulvet på Gamle Scene er skrått gjør dette valget av skotøy det veldig krevende for skuespillerne, og skaper slik en ekstra hindring for dem. Dette kan være med å underbygge den motstanden de opplever gjennom stykkets handling, både fra andre og i seg selv. Det gjøres også et poeng ut av de høye hælene i de scenene hvor for eksempel Katerina mister balansen når hun lyver, og slik underbygges det ytterligere hvor vanskelig det er å holde seg på beina i vanskelige situasjoner.

19


2.7. Visuelle og auditive virkemidler Det er Skjelbred som har ansvaret for det auditive i forestillingen. Han skaper et variert lydbilde ved å blande ulike sanger, lydeffekter, film-­‐musikk osv. Bakerst i hjørnet står det instrumenter som skuespillerne spiller på i løpet av forestillingen, både i form av bakgrunnsmusikk og sanger som fremføres. Gjennomgående for lydene er at man aldri helt kan vite hva man skal forvente. Det ene øyeblikket er det populære sanger fra 80-­‐tallet, og i det neste er det indisk musikk, Pink Panther eller lyden av at noen har sex. I tillegg brukes det en del dyrelyder, slik som lyden av en katt som murrer. I en scene der Fjodor, Ivan og Aljosja diskuterer Guds eksistens og andre store spørsmål brukes det også prompelyder som en kontrasterende effekt. Et slikt lydbilde blandet med kaoset på scenen skaper den samme følelsen man får av å lese boken, nettopp fordi det er så mye som skjer på en gang. Dostojevskijs bok er full av anekdoter og omveier med et levende språk, noe som gjenskapes både i scene-­‐ og lydbildet med en fellesnevner om at ingenting er forutsigbart. Det skapte lysbildet passer godt med forestillingens polyfone tematikk og gir scenebildet et ekstra hint av det sammensatte og konstrastfulle. Det neonrosa gulvet og platene av aluminium endres stadig ved hjelp av lysbruken. Også kostymene endrer farge foran øynene på publikum når lyset skifter fra skarpe og sterke farger til et dunkelt og mørkt scenerom. Som publikum er det spennende å observere når gulvet forandres fra rosa til rødt, platene forandres fra å være sølvfarget til å bli gullfarget, eller røyk fyller salen og en av karakterene går mot et hvitt lys. Det at scenebildet og de visuelle virkemidlene forandrer seg, og at en og samme ting kan skifte farge og se annerledes ut, gir ikke bare et inntrykk av et spennende scenebilde. Slik vi tolker det kan det si noe om selve historien og karakterene. Kontrastbruken kan deriblant være med på å fortelle og understreke at selve historien og temaene som tas opp gjennom stykket tar ulike retninger. Det kan også være med på å vise at karakterene i stykket er komplekse og sammensatte vesener som kan forandre seg og endre mening raskt. De ulike lysskiftene gir scenerommet en dybde og en kompleksitet som i tillegg til å være veldig interessant bidrar til å

20


utvikle og skape forestillingens visuelle profil. Det brukes også kontraster i lysbildet som perfekt akkompagneres av rekvisittene, noe som utgjør enda et spennende element.

2.8. Dramaturgi Brødrene Karamasov har ingen klassisk aristotelisk dramaturgi2, og stykket gir inntrykk av å være mer postdramatisk enn dramatisk. Mens det dramatiske teatret som regel fokuserer på og vektlegger et element mer enn et annet til enhver tid i forestillingen, gjør det postdramatiske det simultant ved at elementene er til stede samtidig (Gladsø 2005). Selv om det finnes en sentral handling med Fjodor og sønnene hans, går vi hele tiden sideveier og følger flere ulike historier på samme tid. Slik vi ser det er historiene også likestilte, og vi tenker derfor at forestillingen følger en likestilt/simultan dramaturgi. Ikke bare er det historiene som er likestilte og simultane, men også de andre sceniske virkemidlene. Innholdet i tekstene, lyd, lys, musikk og fysiske bevegelser er i konstant samhandling med hverandre og det legges ikke mer vekt på den ene eller den andre delen. Selv om teksten er et viktig element i denne forestillingen for å få fortalt historien, spiller de andre elementene likeså mye inn. Simultanitet viser til nettopp dette; en tilstedeværelse av flere budskaper, bilder, fiksjonsunivers etc, samtidig i en forestilling (Gladsø 2005). Som diskutert tidligere så blir Guds eksistens tatt opp som et sentralt spørsmål i forestillingen, og det blir nøye håndtert ved at vi får flere svar og sider av saken. Man kan derfor si at også dette er å betrakte som et simultant element i forestillingen. I Brødrene Karamasov ser vi mye bruk av simultanitet. De synlige elementene på scenen, som den fysiske kroppen og de sceniske virkemidlene opptrer samtidig og med hverandre. De blir også komplementert av blant annet lyd-­‐ og lyseffekter og musikk. Publikum får også bli med på 2 En aristotelisk dramaturgi har klare rammer og regler som innebærer at historien fortelles lineært fra start til slutt. Historien inneholder deriblant et anslag, en eksposisjon, et vendepunkt, et klimaks og en avrunding/avslutning. Med sine faste rammer og regler har denne modellen forblitt en standardmodell for dramaets dramaturgi.

21


en reise inn i flere ulike deler av historien, ved at vi følger de ulike karakterene inn i deres personlige liv og drama. Deriblant følger vi Fjodor og Dmitrijs historie med Grusjenka, Aljosjas historie med Zosima, Ivans historie med Smerdjakov, Dmitrijs historie med Katerina, Ivans historie med Katerina og Aljosjas historie med Ilja. Publikum blir på denne måten invitert til å tenke dobbelt ved at de må rette sin oppmerksomhet mot hvert av elementene og de ulike historiene, samtidig som de skal tolke totaliteten (Lehmann 2006). I de fleste scenene brukes det også både fysisk bevegelse og stemme, lyd og musikk. Dette gjør at tilskuerne kan bli nødt til å velge hva de vil fokusere på der det skjer mye på en gang, og slik danne sin egen tolkning og persepsjon av handlingen. I tillegg til det likestilte og simultane ved forestillingen finner man også innslag av en episk/metafiksjonell spillestil og dramaturgi, som er en form for teater som peker på seg selv som fiksjon. Det er flere eksempler i forestillingen på akkurat dette. Deriblant når Djevelen kommer ut før pause og begynner en lang anekdote hvor hun henvender seg til publikum, samtidig som arbeidslyset på scenen skrus på og publikum kan se scenerommet på en annen måte enn når scenelyset er slått på. Ved at man åpent viser teatermekanismer som lyskastere, sceneskift og lignende blir det lettere å påpeke teatrets teatralitet og dermed også bevisstgjøre publikum, noe som er målet med det episke/metafiksjonelle (Gladsø 2005). I det episke/metafiksjonelle universet skal skuespilleren framstille og kommentere den rollen de spiller ved å henvende seg direkte til publikum for å kommentere handlinger, valgmuligheter, løsninger og konsekvenser av rollens aktiviteter. Teksten kan også brukes som et distanseringsgrep, ved at man legger inn episke tekstbrudd. I forestillingen blir dette også gjort, for eksempel ved at teatrets ”fjerde vegg” blir omtalt av en av karakterene. I tillegg til at Smerdjakov i en scene gjør dette enda tydeligere ved at han banker på en fiktiv fjerde vegg. Gjennomgående er det også at musikken blir brukt som et kommenterende fiksjonslag, ved at musikken bryter kommenterende inn i en handling eller situasjon. Alle disse distanseringsgrepene skal bidra til at tilskueren ikke lar seg rive med følelsesmessig, men heller bevisstgjøres og betrakter det hele som i et ”planetarium” (Gladsø 2005).

22


Gjennom forestillingen er det også deler som kan minne om absurdisme, deriblant en scene hvor to av karakterene i stykket begynner å snakke på flere ulike dialekter og gjør mange rare handlinger. På mange måter kan denne scenen minne om Ionescos absurde teater hvor man møter det språklige sammenbruddet som endeløse remser av trivielt hverdagsprat, og som etter hvert går over i meningsløse dialoger der karakterene snakker forbi hverandre og gjentar seg selv i det uendelige (Gladsø 2005). Likevel er det det simultane og metafiksjonelle ved forestillingen som skiller seg ut i det dramaturgiske aspektet, og som vi synes bidrar til å skape et spennende univers med mange ulike historier, budskap og perspektiver.

23


3.0. Avslutning I dette skolematerialet har vi tatt for oss forestillingen Brødrene Karamasov og sett på de ulike aspektene ved den. Vi har skrevet litt om boken som forestillingen baserer seg på, samt om bokens forfatter, Fjodor Dostojevskij. Bakgrunnsmaterialet ser på forestillingen som fenomen og trekker frem de ulike elementene som utgjør den. Deriblant har vi tatt tak i forestillingens handling og tematikker, auditive og visuelle virkemidler, forestillingens ulike aktører og skuespillere, samt forestillingens dramaturgi og form. Brødrene Karamasov har fått både terningkast 3 og 5 av anmelderne. Adresseavisens anmelder Ole Jacob Hoel, som ga forestillingen en tre-­‐er, skrev: ””Brødrene Karamasov” vil veldig mye og skal mange steder” (Hoel 2017). Dette er vi enige i. I motsetning til Hoel synes vi imidlertid at det at forestillingen vil mye er noe positivt, og som tilfører forestillingen den kompleksiteten og ektheten den fortjener. Boken har en polyfon struktur, og det samme har forestillingen. Den går i mange retninger og tar opp flertydige temaer som kan tolkes på mange forskjellige måter. Selv om det er mye som skjer og en del sidesprang som kanskje kan være vanskelig å forstå og tolke, er Dostojevskijs evne til å ta opp menneskets indre sjeleliv og drama fullstendig tilstede gjennom dramatiseringen. Dette er på mange måter en forestilling der det ikke finnes noen riktige eller gale svar. Man må se den selv for å gjøre seg opp en mening.

24


4.0. Skolemateriale 4.1. Forarbeid Oppgave 1. a) Sitt sammen i grupper eller alene og finn: a) Hvem har skrevet Brødrene Karamasov? b) Når ble Brødrene Karamasov skrevet? c) Hva/hvem handler Brødrene Karamasov om? d) Hvem har regissert forestillingen? b) Sitt sammen i grupper og diskuter: a) Hvilket tema er det boken tar opp slik dere forstår det? b) Hva tror dere skapte så stor debatt ved boken da den ble skrevet? c) Er det noen likhetstrekk mellom stykkets tematikk og dagens samfunn? Lignende spørsmål som i oppgave 1a) kan også brukes i starten av timen med en Kahoot. Link: https://play.kahoot.it/#/k/dea865c6-­‐9227-­‐4417-­‐ba60-­‐aadf46cdc651 I slutten av timen tenker vi også at vi kan oppsummere det vi har vært gjennom med en Kahoot. Link: https://play.kahoot.it/#/k/ccf3f321-­‐5826-­‐4437-­‐a896-­‐acd453876c49 Oppgave 2. Del klassen inn i grupper på 4-­‐5. Be dem så om å velge et utdrag fra manus (se vedlegg). Ut fra dette utdraget skal de lage 3 stillbilder. Disse stillbildene skal vise en utvikling fra starten til slutten av tekstutdraget (i den aktuelle scenen). (Her er disse spørsmålene viktige: Hva skjer i

25


handlingen? Hva starter det med? Er det noe som forandres/utvikles? Hvordan avsluttes scenen?) Oppgave 3. Del klassen inn i grupper på 4-­‐5. Be dem så om å velge et utdrag fra manus (se vedlegg). Når de har gjort dette får de utdelt et ark (eller læreren kan si det høyt eller skrive på tavlen) hvor dette står: 1. Ut fra det tekstutdraget dere har valgt skal dere diskutere hva dere mener er tematikken i forestillingen og/eller i den aktuelle scenen som er valgt. Når dette er gjort skal dere lage et stillbilde som skal symbolisere dette temaet. Når dette er gjort skal alle gruppene vise sitt stillbilde etter tur. Dette kan gjøres ved at en gruppe viser, og så får resten gjette hvilket tema gruppen vil symbolisere. Så kan gruppen få lov til å si litt om hva de har tenkt, før man går videre til neste gruppe som gjør det samme osv. 2. Ut fra det utdraget dere har valgt skal dere diskutere om det finnes et dilemma, problem eller en utfordring i den aktuelle scenen som er valgt. Når dette er gjort skal dere lage et stillbilde hvor dere skal vise dette dilemmaet/problemet/utfordringen. Denne gangen må dere også ha med en eller flere replikker. Replikkene skal sies høyt fra en eller flere av dere, og dere bestemmer selv hva dere vil ta med fra tekstutdraget. På samme måte som sist skal alle gruppene få vise sitt stillbilde etter tur. Kanskje kan man her diskutere litt i stedet for å gjette. Spørsmål som kan være aktuelle: Hva er det som blir vist? Hva sier dette oss? Kan dette sammenlignes med noe som skjer i dagens samfunn? Har vi selv vært oppi en lignende situasjon? osv.

26


3. Ut fra det utdraget dere har valgt skal dere diskutere om handlingen eller situasjonen i den aktuelle scenen er noe som kunne ha skjedd i dagens samfunn. I så fall, på hvilken måte? Og hva? Når dette er gjort skal dere lage et stillbilde som viser hvordan dere tolker at dette kan sammenlignes med i dag. Det er valgfritt om dere vil bruke lyd/replikker, men denne gangen skal dere legge til en bevegelse per person. Igjen skal alle gruppene få vise sitt stillbilde etter tur. Her er det også fint å ha en liten diskusjon rundt det som er blitt vist. Oppgave 4. Velg deg et tekstutdrag fra manus (se vedlegg) og skriv et dikt eller en sangtekst ut fra det tekstutdraget du velger. Diktet/sangteksten trenger ikke å inneholde ordrett det som står i tekstutdraget, men kan også bare brukes som inspirasjon. Dette kan man bruke 10-­‐15 minutter på før alle skal dele det de har skrevet med de andre elevene i klassen, enten i par eller grupper.

4.2. Etterarbeid Oppgave 1. a) For deg selv, finn en av karakterene du så på scenen. Skriv et brev eller dagbokinnlegg som den personen. b) Skriv en kort tekst om en av karakterene i historien. Hva gjorde at du ble fascinert av karakteren? c) I forhold til det forarbeidet som er gjort til forestillingen så dannet du deg kanskje noen meninger. Innfridde forestillingen til de tankene du hadde da du kom? På hvilken måte? Og om de ikke gjorde det, hva var det som var annerledes?

27


Oppgave 2. a) Hvilken sjanger mener du forestillingen Brødrene Karamasov har? b) Hva kjennetegner denne typen sjanger? c) Skriv en anmeldelse av Brødrene Karamasov. Oppgave 3. For læreren: Del klassen inn i tre. Når du har gjort dette sier du at den ene delen av klassen skal være Aljosja, den andre delen Ivan og den tredje delen Dmitrij. Hver enkelt elev i klassen får så et ark fra læreren hvor det øverst på arket står ”Hvis du (Aljosja, Ivan eller Dmitrij) skulle ha skrevet et brev til hvem som helst (fra stykket), hvem ville du ha skrevet til? Skriv ned navnet på vedkommende på dette papiret og skriv brevet”. På denne oppgaven kan man bruke 10-­‐15 minutter. Når alle er ferdige med å skrive kan alle Aljosja-­‐ene, alle Ivan-­‐ene og Dmitrij-­‐ene gå sammen og dele sine brev med hverandre. Etter alle har gjort dette kan det være fint hvis læreren tar en liten refleksjonsrunde. (Mulige refleksjonsspørsmål: Hvem var det flest ville skrive til (på hver av gruppene)? Hva ville de si i brevene sine? Var det en fellesnevner ved brevene?) Oppgave 4. Alle elevene får utdelt et ark hver. Oppgaven går så ut på at de skal skrive ned spørsmål til karakterene i stykket. Spørsmålene kan være til en eller flere av karakterene i stykket, og man kan skrive så mange man vil. Dette kan man bruke 3-­‐5 minutter på. Når alle er ferdige med dette deler læreren inn alle sammen i par (to og to). Parene skal så bestemme seg for hvem som er 1 og 2. Når de har gjort dette får de i oppgave at 1 skal stille alle sine spørsmål til 2, mens 2 skal svare i rolle (man skal altså svare som den som spørsmålet angår). Etter at 1 er ferdig med sine spørsmål, byttes rollene om. Dvs. at det nå er 2 som skal spørre sine spørsmål og 1 som skal svare i rolle.

28


Oppgave 5. Velg deg en sang som ble brukt i stykket og skriv om hvorfor du tror at akkurat denne sangen ble brukt i forestillingen eller den gitte scenen. Del med sidemannen når du er ferdig. Oppgave 6. Klassen deles inn i grupper på 4-­‐5 (eller mindre). De skal så bruke fem til ti minutter på å la alle få si noe om hva de syntes om forestillingen. Alt de sier må begrunnes (altså hvis en sier ”den var bra” må personen også si hvorfor hun/han syntes at den var bra). Når alle er ferdige med dette skal gruppen sammen finne et felles tema for forestillingen. Ut fra dette temaet skal de så lage en liten dramatisering. Oppgaven går ut på å følge disse dogmene: 1. Ta utgangspunkt i temaet deres 2. Visningen skal inneholde et lydspor/musikk 3. Visningen skal inneholde en eller flere replikker 4. Visningen skal inneholde en fysisk bevegelse eller aktivitet 5. Visningen skal vare i maks fem minutter Denne oppgaven får de bruke 15 minutter på, før alle gruppene skal vise hva de har jobbet med for resten av klassen.

29


4.3. Mål fra læreplanen

Norsk VG1 Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: -­‐ lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner -­‐ bruke norskfaglige kunnskaper og begreper i samtaler om tekst og språk -­‐ bruke fagkunnskap og fagterminologi fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner og presentasjoner om skole, samfunn og arbeidsliv -­‐ kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner -­‐ bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner -­‐ mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner Skriftlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -­‐ lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål -­‐ skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster -­‐ tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv -­‐ bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster -­‐ vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier

30


-­‐ gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål -­‐ skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål med bruk av ulike språklige virkemidler -­‐ innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett Språk, litteratur og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -­‐ beskrive grammatiske særtrekk i norsk og sammenligne med andre språk -­‐ beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger -­‐ gi eksempler på flerspråklighet og drøfte fordeler og utfordringer i flerspråklige samfunn -­‐ drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster -­‐ gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har -­‐ tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster

31


5.0. Kilder

5.1. Litteratur Gladsø, Svein, Gjervan, Ellen K., Hovik, Lise og Skagen, Annabella (2005). Dramaturgi – Forestillinger om teater. Oslo, Universitetsforlaget. Lehmann, Hans-­‐Thies (2006). Postdramatic theatre. Oversatt av Karen Jürs-­‐Munby. London og New York, Routledge.

5.2. Internett Bjerkestrand, Nils E. (2013). Polyfoni -­‐ musikk. Lastet ned 15. mars 2017 fra https://snl.no/polyfoni_-­‐_musikk. Børtnes, Jostein (2014). Fjodor Dostojevskij. Lastet ned 6. mars 2017 fra https://snl.no/Fjodor_Dostojevskij. Børtnes, Jostein (2016). Brødrene Karamasov. Lastet ned 16. Mars 2017 fra https://snl.no/Br%C3%B8drene_Karamasov

32


6.0. Vedlegg

33


6.1. Scene 6

34


35


36


6.2. Scene 12

37


6.3. Scene 20

38


39


40


6.4. Scene 35

41


42


43


6.5. Scene 47

44


45


46


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.