Ned i myra: Dvale - utstillingshåndbok

Ned i myra: Dvale

HOLD DET VÅTT !

Hva ser du for deg når du tenker på ordet myr? Kan du mane frem en temperatur, en lukt, en lyd, en følelse?

Et dypdykk ned i myras økosystem binder sammen kunstnerne, stedene, bidragsyterne og fortellingene i Ned i myra: Dvale. Myra er det motsatte av noe avgrenset. Den er flytende og fast, et samarbeidende økosystem som består av mineraler, næringsstoffer, planter, bakterier og så mye mer. Et levende minnemedium, hvor synlige og usynlige historier blir oppbevart – over tusener av år. Et hybridarkiv som blir ansett som en portal mellom verdenene til de levende og ikkelevende. Myrarkivene kan fortelle oss om kjente og ukjente kulturhistorier gjennom forskjellige tidsaldre så vel som endringer i klimaet.

Akkurat som torvmosen sprer sine sporer over land og vann, vil et foranderlig nettverk av myrlandskapsforbindelser oppstå og bli mangfoldiggjort, med lærdom og forankring. Med redskaper som har rotfeste i lokalkunnskap og vaner, låner utstillingsprosjektet fra, og forsterker, forskningspraksiser og kunstnerisk arbeid; den biologiske, historiske og samtidige sammensetningen av disse torvmyrene som har blitt besøkt, luktet på og lyttet til.

NED I MYRA, LAG PÅ LAG, PÅ LAG …

Ned i myra: Dvale er først ut av tre kapitler som til sammen vil utgjøre Down in the Bog - Thinking with Peatlands som helhet. Fokuset på myrområder

har flere intensjoner, inspirasjoner og parallelle forbindelser. Hjerterytmen til prosjektet følger en grunntone som er sammenvevd med tråder som Ensayos – et internasjonalt, nomadisk og feministisk forskningsprosjekt –har spunnet gjennom sitt langsiktige arbeid med bevaring av myrområder i Patagonia og andre steder i verden.

I Dvale låner vi varsomt torvmyrene som veivisende kart og kompass, for å skape krysspollinerende møter mellom kunst, miljøspørsmål og folk. En kunnskap forankret i kroppen – husk at våre egne vannholdige kropper står i direkte forhold til vannets kretsløp. Gjennom å se nærmere på historiske, kulturelle og samtidige forandringer i nærmiljøene rundt oss her i Sápmi / Nord-Norge, Estland og andre utvalgte steder, presenterer Dvale en rekke kunstneriske arbeider som er basert på ulike kulturhistorier, multisensoriske praksiser, musikk- og instrumentkulturer, queer økologi og feminisme. Narrativer og formater som stimulerer sansene; lukt, lyd og levende bilder, er stikkord for arbeidene som presenteres i utstillingen.

Prosjektet er en pågående prosess som vil ta form lag på lag, akkurat som torvmyra. Ved siden av arbeidene i utstillingen er det lagt opp et program av samtaler, konserter og workshops som tilrettelegger for (gjen-)læring og forbinder oss med myras kulturer.

HVA ER IKKE MER BÆREKRAFTIG NÅ ENN Å TENKE SAMMEN MED MYRER?

I 2021 lanserte FNs miljøprogram rapporten «Economics of Peatlands

Conservation, Restoration and Sustainable Management» som konkluderte med nødvendigheten av å bevare myr- og torvområder for å opprettholde klima og legge til rette for allerede eksisterende og enorme arkiv av karbonlager. Nylig har Miljødirektoratet foreslått å forby nedbygging av myr1, og Stortinget har bedt Regjeringen om å presentere et lovforslag om byggeforbud på myr. Siden juni 2020 har Norge hatt forbud mot nydyrking av myr. Utvinning av torv er vedtatt utfaset innen 2025. I Romssaerklæringen2, Tromsø kommunes gjeldende politiske plattform, står det at det ikke skal tillates nye felt med fritidsbebyggelse i områder med myr, fjære og matjord. Myra er et viktig habitat for rødlistede arter, den lagrer CO2, brukes til rekreasjon og sanking. Den er et livsviktig reservoar av vann.

Behovet for vern av myr og andre økosystemer har blitt synlig- og tilgjengeliggjort for folk flest av NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) i samarbeid med Nrk da de nylig publiserte en oversikt over nedbyggingen av norsk natur gjennom de siste fem årene3. En slik oversikt har aldri blitt vist samlet før.

Et luktminne kiler meg i nesen akkurat nå. Det aktiveres når jeg tenker på en varm dag på myra nært der jeg bor. Fyller lungene mine med luften, full av molekyler, som forteller usynlige historier om hva som er og har vært til stede der. En omfavnende komposisjon av ren nytelse. Merkelig, ufortolket informasjon – en direkte kringkasting fra bærene, blomstene. Sødme. Noe animalsk. Funky, lortete. Attraktivt. Vått.

MEN HVA ER EGENTLIG EN MYR?

International Peatland Society er en organisasjon som er dedikert til ansvarlig og klok forvaltning av våtmark og torv. De beskriver den slik: «Myr er et landliggende våtmarksøkosystem som i bløtlagt tilstand forhindrer plantemateriale i å brytes ned fullstendig, med den konsekvens at produksjonen av organisk materiale overstiger mengden som blir nedbrutt, hvilket fører til en akkumulasjon av torv. I kaldere klima består torvmyra i hovedsak av torvmose/kvitmose, starrgress og busker, som er hovedbestanddelene når torv blir til, mens i varmere klima er det graminoider og trevirke som bidrar med mesteparten av den organiske materien.»4

- OG HVORFOR ER DE VIKTIGE?

En av de viktigste oppgavene, fra dagens perspektiv, er myras evne til å lagre CO2. Noen steder er torvmyrer fremdeles uregulert; de blir gravd opp, drenert (gjør dem våte igjen!) og gjort til degraderte habitater sammenlignet med viktigheten de har for miljøet som helhet. Drenerte våtmarker utgjør nå anslagsvis 5% av de årlige drivhusgassutslippene forårsaket av menneskelig aktivitet. Den Europeiske Unionen strekker seg etter å bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. I EUs grønne giv (European Green Deal) har det siden 2022 vært satt juridisk bindende målsetninger om å gjenopprette økosystemer, og forslaget omfatter torvmyrer. Avtalen krever at medlemslandene skal gjenopprette 70% (endret til 50% i 2023) av våtmark som har blitt drenert og benyttet til jordbruk; halvparten av disse gjennom

restaurering av våtmark. Historisk sett har drenering av våtmark vært viktig i forbindelse med utvidelse av jordbruksareal, og for å skape plass til infrastruktur og boligområder. Dette har ryddet vei for torvutvinning, en aktiv utvinningsvirksomhet i for eksempel Estland; et av de få landene i Europa som fremdeles utvinner og eksporterer torv som en ikke-bærekraftig ressurs. Gjenopprettelsen av myrområder, delvis gjennom arbeidet som blir lagt ned av Estonian Fund for Nature, er et nøkkelmoment i Estlands klimahandlingsplan, av den enkle grunn at alle hektarene med åpne torvbrudd forårsaker CO2-utslipp i industriell skala.

MIDLERTIDIG HVILENDE PÅ

EN HAUG – SAMMENFILTRET I TREVIRKE, GRØNT OG BRUNT

Det er nå mars måned. Lyset har kommet tilbake og hvert døgn som kommer gir mer av dagens evighet enn nattens mørke. På denne tiden av året her i Sápmi/Nord-Norge, er verden utenfor døren fremdeles dekket av is og snø. Noen steder kalles denne årstiden for «Fool’s spring»; det veksler konstant mellom å være glatt, vått, snødekt, solfylt, kaldt og varmt. Siden myra fortsatt er dekt av snø, bruker Ned i myra: Dvale fantasien som utgangspunkt - i det vi ikke kan se med det blotte øye - for å fôre dette formidable verktøyet for indre og ytre forandring og gi drømmene næring. De multisensoriske kunstverkene, konsertene og samtalene kan gi oss språk, uttrykk og forestillinger som kan hjelpe oss med å ta til oss lærdom fra torvmyrene som vi ennå ikke kan se.

Tromsø Kunstforening / Romssa

Dáiddasiida fyller snart 100 år og på grunn av renovering av dens faste hjem i Muségata 2, flyttet den i oktober 2023 til midlertidige lokaler i tidligere Hvilhaug sykehjem. Når lokalene, som opprinnelig ble bygget med sosial omsorg som formål, skulle tilpasses ny bruk som rom for kunst, la de vekt på å ivareta lokalenes sosiale kvaliteter. Dagligstua som har blitt til utstillingsrom har beholdt linoleumsgulvet sitt, og blitt lappet sammen der det var hull. Innredningen er utført i samarbeid med Materialbanken for Kreative Prosjekter og gjenbruk er en gjennomgående verdi Omsorgskonteksten står også sentralt for arbeidet med Ned i myra: Dvale. Hva kan manes frem ved å beskjeftige seg med kunst i en slik bygning? Resonnerer den tidligere konteksten fremdeles? Spor etter den tidlige bruken er til stede. Arkitekturen har en menneskelig målestokk; dette er bygd for å bli brukt, å være nyttig, og å romme omsorg. Dette klinger bra med grunnrytmen til utstillingsprosjektet som helhet. Å fremme ivaretagelse og omsorg for et mangfold av økosystemer integrerer seg i historien til lokalene og kan derfor – lik en myk vibrasjon fra våren som er på vei – bli en melodi som nynnes i dvalen. Omsorgen vil bre om seg, for kropper, for land og vannområder, for mennesker, og for det annet-enn-menneskelige som vil bli gitt en stemme.

Da konturene for utstillingens fysiske form skulle planlegges, var grunntanken å starte med gjenbruk av det som allerede var til stede etter forrige utstilling, og skape en varsom overgang fra en utstilling til den neste. Intensjonen

var også å forestille seg dagligstuens tidligere bruk og igjen la lyset strømme gjennom rommet. Det brilliante tekniske teamet til denne utstillingen har gitt Ned i myra: Dvale støtte til å ta form på elegant og lekent vis innenfor de materielle begrensningene og romlige mulighetene som er gitt av selve arkitekturen, det eksisterende trevirket fra forrige utstilling og dens farger i grønt og brunt.

TENK DYPT.

Et utvalg plakater er inkludert i utstillingen for å bygge en grensekryssende imaginær bro som retter oppmerksomheten mot dagens våtmarksproblematikk. Plakatene av Randi Nygård, Søssa Jørgensen og Geir Tore Holm er bestillingsverk laget for å brukes av miljøvernsorganisasjoner som del av deres kommunikasjonsarbeid relatert til myrområder. Prosjektet vil også vokse i takt med utstillingsrekkens neste kapitler hvor nye plakater vil komme til. Idéen er inspirert av arbeidet Näe looduses liitlast! 5 av de estiske kunstnerne og grafiske designerne Villu Järmut og Enn Kärmas. Her blir Estlands «Myr- og Fosforittkriger» fra ‘80tallet adressert og belyst av to plakater fra en tid da miljøaktivister og billedkunstnere sto sammen i opposisjon mot fosforittutvinning og myrdrenering. En parallell og velkjent historisk protest fra denne regionen er Alta-aksjonen i Sápmi / Nord-Norge, hvor samiske kunstnere og miljøforkjempere protesterte mot oppdemningen av Altaelva. I dag pågår fremdeles viktige protester rettet mot gruvedrift, dumping av gruveavfall i fjordene, og vindkraftutbygging over

hele landet. Grepet med å sidestille historiske og helt nye plakater har som hensikt å forankre en dypere lærdom. Tenk Dypt er en oppfordring til engasjement fra kunstner Geir Tore Holm. Dvale ønsker å ære det viktige arbeidet som har blitt gjort tidligere i lignende miljøkamper.

The Gift of Scent – skapt av Ensayos’ Smell the Peatlands kollektiv, var en duftgave til Turba Tol Hol-Hol Tol, den chilenske paviljongen ved den 59. Veneziabiennalen. Turba Tol Hol-Hol Tol var et kollektivt prosjekt med mange aktører, kuratert av ensayista og grunnlegger av Ensayos, Camila Marambio. Utstillingen var et eksperimentelt bevaringskonsept, en våt fiksjon med intensjon om å støtte eksisterende øko-kulturelle bevaringsinitiativ i de patagoniske våtmarksområdene i Argentina og Chile. Gjennom å bygge videre på dette bidraget har Ensayos videreforedlet duftverk som presenteres sammen med lyd og tekst. En helt ny bok, Odorant Peatlands / Turberas Olorosas som inneholder fire duftampuller samt et hefte med tekster, er også inkludert. Duftverkene representerer våtmarkene og torvmyrene i Karokynká, Tierra del Fuego; Bog Hollow, New York; Bogerudmyra, Oslo; og Minjerribah, Quandamooka. The Gift of Scent fortsetter å gi, og belyser nødvendigheten av å ivareta torvmyr.

Om vi lar oss synke ned i undergrunnen, omgitt av røtter, torv, eldgamle steiner, bein, tekstiler og jord – finnes det kanskje også øyne som ser. Nende juured läbivad kivi, av kunstneren Laura Põld, er et stille nikk fra denne

grenseløse, drømmeaktige, parallelle verdenen; et sted fylt av portaler, hvor det levende glir over i det ukjente. Forestill deg hvordan bakterier, bein og mineraler – som alle, her og nå, er viktige bestanddeler i kroppen din – er direkte beslektet med disse parallelle, underjordiske landskapene.

Vi stiger opp fra undergrunnens omfavnelse, for å tilbringe tid utendørs, på en torvmyr for eksempel, i nærkontakt med jorda, noe som har en påvist antidepressiv effekt. Den blir forårsaket av duften fra en substans som kalles geosmin, produsert av bakterier i jorda og gjenkjent av den menneskelige nese som duften av våt jord. Soo (Myr) er en digital reproduksjon av et originalt grafisk arbeid fra 1966 av den avdøde kunstneren, Concordia Klar. Det er her for å feire myras skjønnhet og minne oss om det komplekse fellesskapet vi deler med alle andre levende organismer.

Det audiovisuelle samarbeidet Land Bodies, Decomposing Mass kan kanskje åpne opp bakken og bringe frem mer klarhet. Legg deg ned en stund og la deg synke ned i myra. En hypnotiserende stemme holder deg i handa og et veiledende narrativ tar deg med over, inni og under torvmyra som kunstnerne Ingrid Bjørnaali, Maria Simmons og Fabian Lanzmaier har besøkt.

La oss gå tilbake til begynnelsen av denne teksten og vie oppmerksomhet til dagens torvutvinningsindustri. Hvordan har det seg at millioner av tonn med estisk torv ender opp i drivhus i

Nederland? Masseproduksjonen av orkidéer er et eksempel på systematisk omplassering av eldgammel torv. I filmen Thirst fra Kristina Normans Orchidelirium Trilogy, får vi et blikk inn i blomsterindustrien og dens bidrag til å forstyrre livgivende hydrologiske sykluser. Fra orkidéens perspektiv synliggjør Norman et større nettverk av konsekvenser skapt av det kapitalistiske maskineriet, hvordan det mates av vårt begjær og bygger opp en overflodsfantasi for å dekke over konsekvensene av masseproduksjon.

Å beskytte globale myrområder lokalt er hovedfokus for The Venice Agreement. Denne avtalen er den eneste av sitt slag, og representerer en forpliktelse fra våtmarksforvaltere verden over til å endre retning når det gjelder effektiv bevaring av våtmarker og myrområder. Den ble utviklet under et to dagers møte og er bygget på Ensayos og Wildlife Conservation Society Chile sitt transdisiplinære arbeid, med støtte fra Greifswald Mire Centre. The Venice Agreement ble signert under en historisk sammenkomst, den 2. juni 2022, på Verdens myrdag. Down in the Bog - Thinking with Peatlands vil ta del i oppfølgingsmøtet som finner sted 2. juni 2024, for å integrere relevante nye funn i sine andre og tredje kapittel: utstillingen Sporulation i juni og symposiet Thinking with Peatlands i september. Symposiet blir kuratert av Camilla Fagerli og Karolin Tampere og tar sikte på å respondere til lagvise sammentreff, spørsmål, kontekster og steder, som i skrivende stund er i dvale; sakte sammenpresset til minner og andre former som for øyeblikket er ukjente. Vi vil igjen besøke stedet der sporene har

blitt spredd, for å invitere dem til å slå rot og vokse dypere. Tenkningen sammen med myra kommer til å skje mens vi går på, og i nærheten av den, og henvender seg til historiske og pågående kamper på Rávdnjevággi/Finnheia og Sállir/ Kvaløya her i Romsa / Tromsø. Gjennom samtaler, feltopptak, musikk, og forskningspraksiser vil symposiet fokusere på lokale problemstillinger fra et globalt perspektiv.

Forestill deg den første duften som stiger inn i neseborene dine en morgen når kroppen din glir gjennom en tilsynelatende bunnløs innsjø. Det øverste vannlaget er behagelig temperert etter en dag med intens omsorg fra solstrålene. Den første, forførende duften av dette vannet som sakte har blitt varmet opp; våt, treaktig, jordlig, med innslag av mose, mineraler og dyp. Frisk.

I dvale, gjemt og beskyttet av snøen. Hvilende, tilhørende, drømmende, synkende. Mens alle sover, mens alle jobber. Shhhh.

Karolin Tampere er en kunstner og kurator bosatt Romsa/Tromsø, Sápmi. Hun er interessert i samarbeid og sosialt engasjerte kunstpraksiser, lyd og lytting. Siden 2004 har hun bidratt til Sørfinnset skole/ the nord land og i 2003 startet hun og Åse Løvgren det pågående samarbeidet Rakett. Karolin er siden 2011 del av Ensayos og for tiden del av Ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Tromsø Kunstakademi, UiT - Norges arktiske universitet og Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen. Hun er tilknyttet forskningsgruppen Worlding Northern Art (WONA) ved UiT .

1 https://www.miljodirektoratet.no/ aktuelt/nyheter/2023/desember-2023/ foreslar-forbud-mot-nedbygging-avmyr#:~:text=%22Stortinget%20ber%20 regjeringen%20legge%20frem,og%20 utbygging%20av%20samfunnskritisk%20 infrastruktur.

2 Den politiske plattformen for den politiske styringen av Tromsø kommune perioden 2023-2027 av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet.

https://tromso.arbeiderpartiet.no/nyheter/ romssa-erklringen-presentert/

3 https://www.nrk.no/dokumentar/xl/nrkavslorer_-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pafem-ar-1.16573560

4 https://peatlands.org/peatlands/ 5 Näe looduses liitlast! ble vist som del av utstillingen Art in the Age of the Anthroposcene ved KUMU, Tallinn, Estland, 2023. Kuratert av Linda Kaljundi, Eha Komissarov, Ulrike Plath, Bart Pushaw, Tiiu Saadoja og Karin Vicente, kurator for bærekraftig praksis. https:// kumu.ekm.ee/en/syndmus/art-in-the-ageof-the-anthropocene/

CONCORDIA KLAR

SOO (MYR). (1966).

EESTI KUNSTIMUUSEUM

DIGITAL REPRODUKSJON AV LITOGRAFI

Soo (Myr) er en digital reproduksjon av det originale, grafiske verket fra 1966 av den avdøde kunstneren Concordia Klar. Det befinner seg her for å feire torvmyras skjønnhet, og for å minne oss på hvordan vi er del av en kompleks sammenfiltring med alle andre levende organismer.

OM KUNSTNEREN

Concordia Klar (1938–2004) var en estisk grafiker som ble uteksaminert ved the Estonian State Art Institute i 1963 og kort tid etter ble hun interessert i surrealistiske idéer. Natur og kvinner har vært viktige motiver i hennes billedspråk. Mindre kjent var at hun også var poet. «Min mor var en naturelsker og brukte mye tid i skogen og på myr, hvor hun sanket bær og sopp. Myras sjel er tilstede i dette trykket, i sitt intrikate uttrykk av merkelige former og mystisk atmosfære.»

Denne reproduksjonen av Soo (Myr) er produsert med tillatelse fra hennes datter, Maria-Kristiina Ulas.

ENN KÄRMAS, VILLU JÄRMUT

NÄE LOODUSES LIITLAST! (SE PÅ NATUREN SOM EN ALLIERT!) (1987)

MILLINE ON JÄRGMINE SUUTÄIS? (HVA SKAL VI BITE I NESTE GANG?) (1988)

OFFSET-TRYKK AV ORIGINALE PLAKATARBEIDER

Med tillatelse fra kunstnerne og

The Estonian Art Museum

Disse to plakatene slår an tonen for utstillingsprosjektet gjennom å gi oss et historisk glimt fra kunst- og miljøvernsaktivismen i Estland. På ’70 og ’80-tallet skapte miljøforkjempere og billedkunstnere en politisk bevegelse for å stoppe pågående ødeleggelser av naturmangfold i Estland. Først, i det som har blitt kalt «myrkrigene», mot den sovjetiske sentralmaktens massive planer om å drenere enorme myrområder, og senere også i «fosforittkrigene», mot utgravingen av store fosforittgruver. Bevegelsen klarte å sikre vern av 30 myrområder og satte gruveplanene på hold. Fosforitt blir ofte brukt som kunstgjødsel, og fosfor fra steinfosfat blir også brukt som konserveringsmiddel i mat, til brødmel. Konteksten for disse plakatene er som følger, i Villu Järmuts egne ord i en email-samtale i forkant av denne utstillingen: «Plakaten "Milline on järgmine suutäis?" med bilder av halve rugbrød ble laget i en tid da det estiske folket var bekymret for muligheten for at Sovjet-makten skulle starte

utvinning av fosforitt og åpne nye gruver i områdene rundt Toolse, Muuga og Viru. Plakaten viser et standpunkt mot miljøforurensning.»

En parallell og bedre kjent protest fra vår egen region i nord er Altaaksjonen, hvor samiske kunstnere og miljøaktivister protesterte mot utbyggingen av vannkraftverket i Altaelva.

OM KUNSTNEREN

Enn Kärmas og Villu Järmut jobbet i tandem som grafiske designere på 1980-tallet. De var blant de mest produktive og lekne plakatdesignerne og jobbet med iscenesatte fotografier og fotomontasje som medium. Plakatkunst hadde en viktig posisjon i den estiske kunstscenen på 1980-tallet. Dette gav dem muligheten til å utforske mediets yttergrenser, og til å bruke den todimensjonale overflaten til å gå i dialog med andre kunstformer så vel som innovative trender innenfor dem, hvilket ellers bare kunne bli adressert i begrensede kretser i Sovjet-Estland. Sammen har de designet omtrent 140 plakater.

Enn Kärmas and Villu Järmut Näe Looduses Liitlast! (See the Nature as Your Ally!) (1987), Estonian Art Museum

GEIR TORE HOLM SMIEHTA ČIEKŊALIT / MÕTLE SÜGAVALT (TENK DYPT)

RANDI NYGÅRD

LA MYRA PUSTA VATN

SØSSA JØRGENSEN MYE MER MYR

PLAKATER (2024) OFFSET-TRYKK

Kunstnerne har blitt invitert til å lage nye plakater inspirert av Näe looduses liitlast! i anledning Down in the Bog - Thinking with Peatlands, de to utstillingene ved Tromsø Kunstforening og EKKM – Estonian Contemporary Art Museum. Dette er et samarbeid med miljøorganisasjonen Sabima, som er en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge, og som jobber for å stanse tapet av naturmangfold. Sabima lobbyerer for å lage nye juridiske avtaler for å beskytte norske våtmarker bedre enn dagens gjeldende reguleringer gjør. De har for tiden en pågående kampanje for å spre engasjement og kunnskap om myr i den bredere offentligheten. Sabima får fritt bruke disse plakatene etter behov, i aviser og sosiale medier. Dette plakatprosjektet er initiert av Randi Nygård i dialog med Karolin Tampere. Det er forankret i Randis langvarige forskning og utveksling med organisasjonen Sabima. Prosjektet fortsetter ved EKKM i juni hvor designere bosatte i Estland har blitt invitert til å respondere på samme oppdrag. Å inkludere gamle og nye plakater i denne utstillingen er en gest som tar sikte på en dypere

forankring av lærdom gjennom å fortsette samarbeidstradisjonen mellom miljøforkjempere og billedkunstnere, og å beære arbeidet og engasjementet i forhold til miljøkamp i fortiden så vel som i samtiden.

OM KUNSTNERNE

Randi Nygård er interessert i representasjoner av myras iboende verdi. Hun mener at et poetisk tankesett er nødvendig hvis vi skal bli bedre på representasjon når det kommer til forvaltning og lovgivning som berører planter, dyr og økosystemer. Det poetiske blikket er, slik hun ser det, er inneforstått med at ordene, tallene og systemene våre aldri helt kan omfavne alt som lever og vibrerer rundt oss, og at vi er nødt til å være åpne for det vi ikke helt kan forstå, men som vi likevel noen ganger kan fornemme, i tillegg til vitenskapelige fakta. En av Nygårds metoder går ut på å la seg overraske av poetiske oppdagelser gjort av forskere, slik som at lukten av furutrær kan skape skyer og få det til å regne, at myra puster vann, eller at det er en sammenheng mellom tennene og minnene våre.

Søssa Jørgensen har sin utdanning fra Kunstakademiet i Trondheim (1995), og har også en mastergrad i landskapsarkitektur fra NMBU, Ås. Hun er interessert i relasjonene mellom mennesker og dyr, både i daglig praksis og teori. På gården Øvre Ringstad, som både er et hjem, et prisme og en kontekst for å engasjere seg i sitt kunstneriske virke, interagerer hun med sine dyr: en langtids fordypning i utøvelse og nysgjerrighet bygget

på disse relasjonene. Parallelt med individuelt arbeid som inkluderer video, todimensjonale arbeider, lyd og performance, kommuniserer hun og skriver om samtidskunst. Søssa har over flere tiår samarbeidet med sin medkunstner Yngvild Færøy med lydarbeider, radio og podcasts som kunstnerisk uttrykksform. Da hun startet Balkong med sin partner Geir Tore Holm i 1993, ble hjemmet deres utstillingsarena. Spørsmål om hva kunst kan være og i hvilke kontekster den kan bli inkludert i ble sentrale for deres arbeide med kunst som praktisk dialog. I 2003 etablerte de, sammen med kunstnere fra Thailand, Sørfinnset skole / the nord land, i Gildeskål, Nordland.

Geir Tore Holm ble uteksaminert fra Kunstakademiet i Trondheim i 1995. Sammen med Søssa Jørgensen etablerte han Sørfinnset skole / the nord land i Gildeskål, Nordland, i 2003. Geir Tore Holm var prosjektleder for etableringen av Kunstakademiet i Tromsø - UiT, i 2007. Fra 2009, og fram til forsvaret av sin doktorgradsoppgave i 2017, var han stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid ved KHiO – Statens Kunstakademi, med prosjektet Poetikk for estetikk i endring. Han er mottaker av Statens Garantiinntekt for kunstnere, og ble tildelt John Savio-prisen i 2015. Sammen med Lars Mørch Finborud har han kuratert den retrospektive utstillingen om Nils-Aslak Valkeapää/ Áillohaš ved Henie Onstad Kunstsenter i Oslo, 2020.

Skisse til plakat, Randi Nygård, 2024

ENSAYOS

THE GIFT OF SCENT (2022–2023)

Gjennom lyd, tekst og luktverk, presenterer Ensayos et pågående forskningsprosjekt, som tar for seg reversering av utryddelse, flerartslig dialog og hukommelse. Arbeidet belyser nødvendigheten for global beskyttelse av myrområder.

Fra vår begrensede loddretthet og persepsjon erfarer vi vanligvis bare et lite fragment av myra, dens våte overflate. Myrene og våtmarkene i Australia, Nord-Amerika og Norge har forskjelligartede økologier, kulturelle betydninger og nivåer av bevaringsstatus. Disse stedene og deres forbindelser har blitt undersøkt som del av Ensayos sine besøksopphold sammen med kunstnere, urfolksaktivister og forskere. Som resultat av dette kreative feltarbeidet har tre internasjonale Ensayos ”belger” tryllet frem luktgaver fra hver sine lokale myrområder som opprinnelig var bidrag til til en flersanselig opplevelse som del av utstillingen Turba Tol Hol-Hol Tol i den chilenske paviljongen under den 59. Veneziabiennalen i 2022.

Myrene består av mange dufter, gjensidige handlinger og livsformer som vi ikke har tilgang til. Vi gir deg disse duftgavene som en invitasjon til et spekulativt dypdykk i myra – til å lukte og tenke sammen med de skjulte lagene, den lagrede materien, og de livlige mellomartslige relasjonene som gjør myrområder til viktige steder for øko-kulturell miljøarv.

A Gift of Scent [Minjerribah/ Terrangeri] 2022

Lyd, 14 min

Av Karolin Tampere. Redigert i samarbeid med Caitlin Franzmann.

Komponert med lydopptak fra Denise Milsteins intervju med Sonja Carmichael, Freja Carmichael og Caitlin Franzmann. Feltopptak av Leecee Carmichael, Caitlin Franzmann, Randi Nygård og Lawrence English. Ytterligere feltopptak av Nigel Jacket, Andrew Spencer og Lars Edenius (xeno-canto.org). Stemmene til Ernst Risan og Guro Risan. Diktet av Caitlin Franzmann er lest av Amaara Raheem. Musikk: Vera Dvale. Miksing og mastring: DJ Sotofett. Ensayos.

jalo gaba 2022

glassbeholder, ungaire-siv, røkelse Beholder: Sonja Carmichael og Caitlin Franzmann med Jarred Wright. Røkelse: Skapt i samarbeid, gjennom samtaler, delt forskning og bidrag fra Sonja Carmichael, Freja Carmichael, Leecee Carmichael, Renee Rossini, Caitlin Franzmann, Glynn Carmichael, Jasper Coleman og Ira.

En rykende portal som bærer på kunnskap fra fuktige torv-arkiver, omfavnet av en salt, kjølig bris. En blanding av helbredende essenser som sakte brennes og overbringer en gave av wallum-duftende signaler til kommende generasjoners vitale trekroner.

A Gift of Scent [Bog Hollow, Amenia, New York] 2022

Lyd, 14 min

Av Karolin Tampere. Redigert i samarbeid med Caitlin Franzmann.

Komponert med lydopptak fra Denise Milsteins intervju med Christy Gast og agustine zegers.

Feltopptak av Randi Nygård og Karolin Tampere. Ytterligere stemmer, Ernst Risan and Guro Risan.

Musikk: Vera Dvale. Miksing og mastring: DJ Sotofett. Ensayos.

Damp and Rich 2022 glassbeholder, lukt Lukt: Christy Gast og Agustine Zegers. Glassbeholder: Jarred Wright.

Damp (Fuktig)

En fullstendig, kroppslig nedsenkning i et vått økosystem av vitale, vannholdige moser og vannmettet flora. En invitasjon til å forestille seg de ujevne konturene til Sphagnum capitula som perfekt designet bærenett. En oppfordring til å dryppe, helle, lekke, glippe, skli og bli sleip.

Rich (Rik)

Et tett maskeverk med toner av musk, malt, medisin, tjæreaktig kvae og utsondringer som binder torvmyrlivet sammen gjennom aromatiske molekyler som den produserer i sine fordøyelses- og rotsystemer. De er bundet sammen av en syrlig tone som etterligner den unikt lave pH-verdien i myra som gjør denne rikdommen mulig.

A Gift of Scent [Bogerudmyra, Oslo, Norway] 2022

Lyd,12 min

Av Karolin Tampere. Redigert i samarbeid med Caitlin Franzmann.

Komponert med lydopptak fra intervju med Randi Nygård. Feltopptak av Søssa Jørgensen, Randi Nygård og Karolin Tampere. Ytterligere feltopptak av Lars Edenius, Stein Ø. Nilsen, Magnus Wadstein, Dag Österlund (xeno-canto.org)

og Jennifer Jerret (NPS & MSU Acoustic Atlas). Ytterligere stemme Guro Risan. Dikt av Randi Nygård, lest av Ernst Risan. Musikk: Vera Dvale. Miksing og mastring: DJ Sotofett.

Ensayos.

Wolves in the Mire 2022 glassbeholder, lukt Lukt: Randi Nygård og Simon Daniel Tegnander Wenzel. Glassbeholder: Jarred Wright.

Når vi presser fingrene våre ned i myra, stiger en sterk duft opp mot oss, en duft av hav, våt jord, tørket gress, tang, furu og regn. Vi kjenner hint av våt ull og andre dyr, som hund eller ulv. Lukten er frisk, jordlig, mørk, harpiksaktig, fruktbar og rik.

Peatlands are ancestors (Myra er våre formødre), 2022 vinyl på vegg Ensayos.

Bog is Good, ¡Vivan las Tuberas! Hol-Hol Tol, 2022 Plakater

Designet av: Christy Gast, Camila Marambio og Rosario Ureta i samarbeid med WCS-Chile. Ensayos.

Odorant Peatlands / Turberas Olorosas (2024) Publikasjon

Denne boken representerer våtmarkene og myrene i Karokynká, Tierra del Fuego; Bog Hollow, New York; Bogerudmyra, Oslo; og Minjerribah, Quandamooka Country. Utgaven inkluderer fire duftflasker samt tekster av Camila Marambio og agustine zegers, Hsuan L. Hsu og Kashina.

OM KUNSTNERNE

Elisa Jane Carmichael er en Ngugikvinne som tilhører Quandamookafolket (Moreton Island/Mulgumpin og North Stradbroke Island/Minjerribah, Queensland). Hennes visuelle praksis utforsker skjønnheten i naturen og omgivelsene, og henter inspirasjon fra hennes kulturelle identitet og arv. Freja Carmichael er en Ngugi-kvinne og kurator som tilhører Quandamookafolket (Moreton Bay, Australia). Gjennom det siste tiåret har hun jobbet sammen med andre First Nation-kunstnere, lokalsamfunn, kunstsentre og nasjonale og internasjonale kunstorganisasjoner med utstillinger, dokumentasjon, forskning og skriveprosjekter. Carmichaels arbeid er dedikert til samarbeidende kuratoriske tilnærminger og å fremme og utveksle First Nation kunnskap om og praksiser med fletting og veving av naturlige fibre.

Sonja Carmichael er en Ngugikvinne som tilhører Quandamookafolket fra North Stradbroke Island i

Queensland. Hun jobber med flettede og vevde kurver og skulpturer av naturlige fibre, og har revitalisert tradisjonelle veveteknikker. Arbeidet hennes er basert på hennes families dype kulturelle forbindelser til land og hav i Minjerribah. Hun henter inspirasjon fra de mange historiene knyttet til tradisjonell Quandamookaveving og utforsker også moderne materialer og teknikker - spesielt glemte "spøkelsesgarn" og fiskelinerfor å uttrykke sine bekymringer rundt bevaring av natur og miljø. Carmichael er aktiv i sitt samfunn som pådriver for regenereringen av Quandamookaveving, og viderefører kulturell kunnskap og ferdigheter gjennom workshops, utstillinger og feltundersøkelser.

Jarred Wright er en glasskunstner fra Christchurch, Aotearoa, som for tiden bor i Meanjin (Brisbane), Australia. Han er en vitenskapelig glassblåser som jobber i kjemi-, nanoteknologi- og mikrobiologiindustrien. Han er påvirket av de, for oss ufornemmelige, organiske formene som oppstår i naturens mikrokosmos og hvordan smeltet glass i sin amorfe faste men flytende form kan etterligne dette nøyaktig. Alt arbeidet hans er formet for hånd (og munn) og smeltet på tradisjonelt vis.

Caitlin Franzmann er en kunstner basert i Brisbane, Australia. Hun lager installasjoner, soniske opplevelser, performancer og sosiale praksiser som fokuserer på stedsbasert kunnskap og kroppslig forankret praksis. Hun utdannet seg opprinnelig som byplanlegger, og jobbet i flere år med å utvikle retningslinjer og strategisk planlegging. Siden 2010

har hun jobbet med Ensayos, et kollektivt forskningsinitiativ fokusert på økopolitiske spørsmål som påvirker Tierra del Fuego og andre øygrupper.

agustine zegers er en kunstner, forfatter og et bakteriesamfunn født i Chile. zegers’ arbeider studerer og - samtidig - ser ut til å lage en minnemarkering for de svært komplekse koblingene mellom eksistens og gjensidig avhengighet blant de av oss som bor på denne jorden som levende og ikke-levende materie. Gjennom tekster, forestillinger og luktinstallasjoner konstruerer zegers tankevevninger som foreslår en oppfatning av kroppen, ikke som en enhet, men som en mangfoldighet. Ved å integrere epistemologier fra queerteorier i sine kunstneriske metoder, mobiliserer zegers omsorgsstrategier som når mikroskopiske dimensjoner ved å involvere bakteriekolonier, aromatiske molekyler eller matinntak i sine kunstneriske prosjekter.

Camila Marambio er en kurator, forsker og forfatter som gleder seg over å fortelle sirkulære historier. I 2010 grunnla hun Ensayos, et kollektivt forskningsinitiativ fokusert på økopolitiske spørsmål som påvirker Tierra del Fuego/Karukinka og andre øygrupper. Siden 2011 har Marambio eksperimentert med performance og skaper egne og kollaborative arbeider som engasjerer seg i menneskelig og ikke-menneskelig helse og helbredelse.

Rosario Ureta er en allsidig designer utdannet ved Universidad Católica de Chile. Hun jobber med grafisk design for utadrettede vitenskapelige prosjekter. Hun er designer ved Museo del Hongo

(soppmuseet) og samarbeider med Ensayos Tierra del Fuego i Chile. Hun jobbet med den visuelle identiteten til den chilenske paviljongen under den 59. internasjonale Venezia-biennalen og tok del i den kollektive utformingen av The Venice Agreement, en erklæring for beskyttelse av myrområder, signert på TBA21–Academy's Ocean Space i 2022.

Simon Daniel Tegnander Wenzel jobber med performance, video, duft, lyd og installasjon. Drevet av nysgjerrighet og et ønske om å lære nye ferdigheter gjennom taus kunnskap, ser han på eldgamle tradisjoner og alternativ teknologi og bruker personlig erfaring og fabulering, for å engasjere seg i naturlige materialer og deres kulturelle betydning. Ved å gi rom for lekenhet og dissosiasjon i sitt arbeid, ønsker Wenzel å skissere strategier for motstand og en legemliggjøring av kunnskap som kan utfordre personlige, miljømessige og normative strukturer i et vestlig bysamfunn.

Randi Nygård, bio på s. 12

Wolves in the Mire, Randi Nygård og

Simon Daniel Tegnander Wenzel (2022).

Foto: Christy Gast

INGRID BJØRNAALI

MARIA SIMMONS

FABIAN LANZMAIER

LAND BODIES, DECOMPOSING MASS (2023) VIDEOINSTALLASJON

22 MIN 33 SEK

Land Bodies, Decomposing Mass er et audiovisuelt samarbeid mellom

Ingrid Bjørnaali, Maria Simmons og Fabian Lanzmaier, med fokus på myr og fortolkninger av den gjennom ulike opptaks- og 3D-teknologier. I boken ‘Glitch Feminism' skriver Legacy Russels om teknologiens glitching som vitne om en potensiell motstand fra mangfoldet som utgjør en biotop mot å bli redusert til binær kode. Kunstnerne lar derfor de teknologiske lesningene være som de er og omfavner alle mistolkninger. Teksten i voiceoveren er basert på forskning, myter og feltnotater fra deres myrbesøk. Teksten er også inspirert av tekster skrevet av Anna Tsing, Karen Barad og Espen Sommer Eide, fra bøkene 'Arts of Living on a Damaged Planet' og 'Spectres 1: Composing Listening/Composer L'ecoute'. Lyden består av redigerte feltopptak fra fysiske myrer samt lyder produsert av synthesizer. Kunstnerne møttes og startet dette samarbeidet på Mustarinda-residensen i Finland og ved BEK i Bergen.

Arbeidet er støttet av Fond for Lyd og Bilde, Canadian Council of the Arts, UKAI Projects og Bergen senter for elektronisk kunst.

OM KUNSTNERNE

Ingrid Bjørnaali er en multidisiplinær kunstner basert i Oslo. Gjennom verktøy som fotogrammetri, ofte brukt i forbindelse med kartlegging, arkivering og digitalisering av antroposentriske steder og monumenter, bruker Bjørnaali programvarene til å undersøke spesifikke biotoper i intime nærlesninger. Arbeidene hennes utforsker menneskets sameksistens med andre arter, så vel som teknologiens utilstrekkelighet når det gjelder å forstå fysisk materie. Bjørnaali har en MFA fra Kunsthøgskolen i Oslo og “Time and Space Arts” ved Taideyliopiston Kuvataideakatemia i Helsinki.

Fabian Lanzmaier er en musiker og lydkunstner som bor i Wien. I sitt stedspesifikke og ofte samarbeidsbaserte arbeid utforsker han lyd i kombinasjon med andre medier som performance, skulptur, lys og video. Han benytter audiosyntese til å utforske aspekter ved lyders tekstur og struktur så vel som deres tilstedeværelse i et rom. I sitt nyere arbeid eksperimenterer han med oppfattelser og idéer rundt naturlig / kunstig lyd, flytende og tvetydige miljøer.

Maria Simmons er en kanadisk symbiontisk kunstner som undersøker miljøers potensialitet gjennom skapelsen av hybride skulpturer og installasjoner. Hennes arbeid omfavner smitte som en form for samarbeid. Hun samler på søppel, dyrker gjær, og aler opp fruktfluer. Hun lager kunst som spiser seg selv.

Stillbilde fra Land Bodies, Decomposing Mass (2023) Ingrid Bjørnaali, Maria Simmons, Fabian Lanzmaier.

LAURA PÕLD

NENDE JUURED LÄBIVAD KIVI (RØTTENE DERES

GJENNOMSYRER STEINEN)

TUFTET ULL, JUTE, TAU, (2022–2023)

Svevende rundt, hevet fra underverdenen - fins øyne omgitt av jord, steiner og røtter som følger deg uansett hvor du beveger deg. Nende juured läbivad kivi ble opprinnelig produsert som scenografi for danseforestillingen «Artefactourism: rumors and ruins» i 2022. Siden den gang har den blitt presentert i Põlds konstellasjoner av utstillinger og installasjoner. I Down in the Bog: Hibernation har Põlds verk rollen som døråpner, mot lekne drømmeaktige parallelle verdener, steder med portaler, der det levende forsvinner inn i det ukjente. Ta et øyeblikk og forestill deg hvordan bakteriene, knoklene og mineralene i kroppen din står i direkte relasjon til og kommer fra slike tvetydige landskap.

OM KUNSTNEREN

Laura Põld er en kunstner, lærer og kurator som bor i Tallinn og Wien. Hun jobber for tiden som gjesteforeleser ved the Estonian Academy of Arts, Department of Installation and Sculpture. Põld studerte keramikk ved the Estonian Academy of Arts i Tallinn (BA), maleri ved the University of Tartu (MA), og skulpturelle konsepter og keramikk ved the University of Art and Design, Linz (MA). Laura Põld arbeider med en interdisiplinær håndverk- og skulpturbasert

praksis. Arbeidene hennes utforsker håndverkshistorie, miljøhistorie, fundamentale menneskelige og merenn-menneskelige ferdigheter og behov, inkludert samfunn, sikkerhet og husly. Hennes ofte storskala installasjoner tar enten over eller opptrer forstyrrende i det tildelte lokalet og dets historiske og politiske kontekst. Ved å omfavne nevrodiversitet viser Põlds praksis også en forpliktelse til å fostre oppmerksomhet og inkludering når det kommer til mangfoldige perspektiver i kunstfeltet.

Utsnitt fra Laura Põld, Nende juured läbivad kivi, 2022-2023.

KRISTINA NORMAN

THIRST – FRA THE ORCHIDELIRIUM

TRILOGY, (2022)

VIDEO LOOP, 14 MIN 23 SEK

Copyright Rühm Pluss Null

Filmen Thirst er en post-human koreografi for fordrevne planter og maskiner. Tørsten etter luksus og overflod er kraften som driver det kapitalistiske maskineriet. Ømtålelige våtmarker i Estland dreneres for å utvinne torv og nabolagene rundt sitter igjen med tørre brønner og mangel på drikkevann. Millioner av tonn med estisk torv ender opp i enorme drivhus i Nederland hvor torv er en nødvendig komponent i jordsubstratet som phalaenopsis-orkidéer dyrkes i. Mens de masseproduserte orkidéene kan ses på som en patetisk etterligning av det som en gang var overklassens ekstravaganse, er de nå en forbruksvare som er tilgjengelig for nesten alle. Men kundene som kjøper de billige orkidéene har virkelig konsumert en luksusvare, om vi tar i betraktning de massive, usynlige ressursene som blir brukt under produksjonsprosessen.

Thirst er én episode av Kristina Normans filmtriologi, Orchidelirium, opprinnelig et bestillingsverk for den estiske paviljongen ved den 59. Veneziabiennalen. Verket byr på mangfoldige måter å reflektere over kolonialismens arvegods på. Den undersøker glemte sammenhenger mellom Øst-Europa og den globale sørlige halvkule, som postsosialistiske staters ofte ukomfortable gjenoppdagelse av sin egen kolonialistiske forhistorie. Med interesse

for hvordan den kolonialistiske fortiden virker i samtiden, utforsker de tre filmene nykolonialismens mekanismer i en tidsalder preget av akselererende kriser, mens den samtidig hinter til muligheter for å yte motstand.

OM KUNSTNEREN

Kristina Norman (f. 1979, bor og arbeider i Tallinn) er en interdisiplinær kunstner som arbeider med videoinstallasjoner, skulpturer, prosjekter i byrom, så vel som dokumentarer og performance. Hun interesserer seg for problemstillinger knyttet til kollektiv hukommelse og glemsel, bruk av offentlige rom til minnesmerker, men også det politiske systemets subtile sfære som overskrider grensene for det offentlige og det private. I 2009 representerte hun Estland under den 53. Veneziabiennalen med prosjektet After-War. Prosjektet var en studie av konflikten rundt flyttingen av et sovjet-monument i Tallinn og Normans offentlige intervensjon på stedet der dette monumentet tidligere hadde stått ble ett av de mest debatterte kunstverkene i det igjen selvstendige Estland. I 2022 representerte Norman Estland ved den 59. Veneziabiennalen med den økokritiske utstillingen Orchidelirium. An Appetite For Abundance, en duo-utstilling med Bita Razavi, kuratert av Corina Apostol. Normans eksperimentelle filmtriologi, et bestillingsverk for den estiske paviljongen, byr på flerfoldige måter å reflektere over kolonialismens arvegodt fra et spesifikt Østeuropeisk perspektiv.

Kristina Norman. Stillbilde, Thirst fra Orchidelirium film triologi (2022) copyright: Rühm Pluss Null.

THE VENICE AGREEMENT

PROTECTING GLOBAL PEATLANDS LOCALLY PLAKAT, (2022)

The Venice Agreement ble signert under en historisk samling 2. juni 2022, og representerer en forpliktelse fra myrområdeforvaltere fra hele verden til å endre banen for den økologiske og kulturelle forvaltningen av våtmarksområder til effektiv bevaring. Ved å ta en nedenfra og opp-tilnærming som anerkjenner lokale initiativ som sentrale samarbeidspartnere i den internasjonale prosessen med bevaring av myrområder, setter The Venice Agreement en ny standard for verdivurdering og praksis for å beskytte og gjenopprette planetens torvområder på lokalt nivå.

The Venice Agreement verdsetter det faktum at velferden til mennesker og myrområder er dypt forbundet, og at gjennomtenkte, ansvarlige handlinger kan beskytte og gjenopprette dette unike forholdet for kommende generasjoner. Samtidig anerkjenner avtalen spesifikke behov for å oppnå effektiv beskyttelse for myrområdene. Derfor er det viktig å skape: en aktiv lokal-til-global koordinering, et flerlags samarbeid, umiddelbar og effektiv beskyttelse av sunne myrområder og et nytt rammeverk for anerkjennelse av den kulturelle, åndelige og historiske verdien til myrområder. Som Dr. Bárbara Saavedra understreker, "Venice Agreement inviterer oss til å oppløse de kulturelle, økonomiske og sosiale barrierene, og til å anta det åpenbare økologiske faktum at vi alle

er avhengige av naturen, og det etiske og praktiske behovet for å ta vare på myrområder." fordi, som pastor Houston Cypress (som kaller våtmarkene i Everglades sitt hjem) sitert under avslutningsseremonien, "... myrområder er våre formødre»)

The Venice Agreement ble utviklet under et todagers møte på TBA 21s Ocean Space, og springer ut fra det tverrfaglige arbeidet til Ensayos og WCS-Chile, støttet av Greifswald Mire Centre. Camila Marambio fra Ensayos kuraterte prosjektet med støtte til design og organisering av Bárbara Saavedra, Nicole Püschel og Antonieta Eguren fra WCS-Chile, og Susanne Abel og Jan Peters som deltok fra Succow Foundation / Greifswald Mire Centre.

Down in the Bog - Thinking with Peatlands skal delta i det andre internasjonale møtet for Venice Agreement den 2. juni 2024.

Last gjerne ned og del plakaten www.turbatol.org/venice-agreement.html

PÅ GRENSEN – NED I MYRA (TRERIKSRØYSA 2023)

TRYKKSAK 2024

BIDRAGSYTERE:

GEIR TORE HOLM

HILDE HAUAN JOHNSEN

SØSSA JØRGENSEN

MAGNUS SKEI HOLMEN

CAITLIN FRANZMANN

RANDI NYGÅRD

DENISE MILSTEIN

SIMON DANIEL TEGNANDER

WENZEL

Design: Caitlin Franzmann

Redaktør: Karolin Tampere

Denne publikasjonen bygger på refleksjoner fra På grensen – Ned i Myra (Treriksrøysa 2023), en femdagers fjelltur. Organisert som en del av Ensayos#6, vandret gruppen over landegrenser i Sápmi for å undersøke grenseområdene med tanke på geografi, geologi, geopolitikk, biotoper, språk, lovgivning og poesi. Ensayistene

var sammen på leting etter dyrespor, migrasjonsruter for folk, dyr, planter og elver. Hva er grenser og hva vil det si å krysse dem? Disse spørsmålene har igjen fått ny oppmerksomhet. I noen kontekster sies det at grenser er til for å krysses. Hva med dem som gjør dette uten å vite om det? Planter, frø, dyr: på land, til vanns og i lufta? Det er i marginene (de marginale sonene) at nye biotoper utvikles, hvor planter og annet liv blir utfordret, styrket, omformet. Det er her fremtiden finner sted.

Trykksaken publiseres den 4. april som del av workshopen i Riso-trykking med bokplattformen MONDO Books.

Stillbilde fra video, Magnus Skei Holmen, 2023

PROGRAM

Med inviterte bidragsytere og gjester vil utstillingen tidvis være et rammeverk for konserter, samtaler og måltider. Et sted for å dele temaer og lytteopplevelser som åpner opp og knytter oss til kjente og ukjente historier fra myrområder og deres kulturer.

Merk: oppdatert informasjon sjekk

Tromsø Kunstforening / Romssa Dáiddasiidas nettside, facebook eller instagram

22.3.24

18-21 VELKOMMEN TIL ÅPNINGEN AV

NED I MYRA: DVALE

25.03.24 15-17

ARTIST TALKS I SAMARBEID MED KUNSTAKADEMIET I TROMSØ - UIT

«Kunst, Økologi og Fortryllelse» av Caitlin Franzmann og «Forsøk på å iscenesette et landskap» av Laura Põld Sted: The Black Box, Kunstakademiet i Tromsø, Grønnegata 1, Romsa/Tromsø

04.4.24 KL. 15-19

POWER TO THE PEATLANDS!

ET KURS I RISO-TRYKKING I SAMARBEID MED MONDO BOOKS

Lær deg risoprinting mens du forsvarer myra med slagord-estetikk! Et utvalg flyers, logoer eller bilder som produseres under denne workshopen vil bli foreslått til bruk av miljøorganisasjoner som jobber med myrområder.

Interessert? Ta kontakt: post@ tromsokunstforening.no / emnelinje: Riso-verksted 4.4.24. Begrenset med plass.

09.4.24

PRESENTASJON VED PIRET PUNGAS KOHV, KULTURGEOGRAF FRA ESTONIAN FUND FOR NATURE

Historisk har myrer blitt sett på som stygge, ubrukelige, farlige og derfor uønskede (bortsett fra til brensel). Dette synet på myrområder har sakte endret seg. Men hvordan og hvorfor? Piret vil fokusere på noen øyeblikk i denne endringens historie ved å berøre spørsmål om natur og nasjonal identitet, turisme og økonomi med utgangspunkt i dagens Estland.

Digitalt arrangement.

13.4.24

KONSERT MED ELINA WAAGE MIKALSEN

Elina er en samisk-norsk interdisiplinær kunstner og musiker fra Romsa/Tromsø, Sápmi. I sin lydpraksis blander hun ofte feltopptak, stemme, elektronikk og hjemmelagde instrumenter for å skape lydlandskap som eksisterer et sted mellom fantasi og virkelighet; et sted hvor usagte historier og kosmologier legger seg lagvis over oss, eller kanskje er det et forheng som blir dratt til side. Det er de emosjonelle og narrative egenskapene til lyd som interesserer henne, og hvordan lyd kan fungere som en tidsmaskin som får tiden til å kollapse, men også setter både fortid og fremtid i bevegelse. De siste to

årene har hun vært gjestekunstner ved Borealisfestivalen for eksperimentell musikk, hvor hun fokuserer på samiske lyttemåter, lydbaserte praksiser og eksperimentelle tilnærminger.

27.4.24

INTERNASJONAL LANSERING AV PUBLIKASJONEN ODORANT PEATLANDS / TURBERAS OLOROSAS AV ENSAYOS

Denne boken representerer våtmarkene og myrene i Karokynká, Tierra del Fuego; Bog Hollow, New York; Bogerudmyra, Oslo; og Minjerribah, Quandamooka Country. Utgaven inkluderer fire duftflasker som representerer hvert sted, samt tekster av Camila Marambio og agustine zegers, Hsuan L. Hsu og Kashina.

Digitalt arrangement. Simultan engelsk/ spansk oversettelse. Merk: Registrer deg via ensayostierradelfuego.net

11.5.24

KONSERT MED KANTELESPILLEREN EVA VÄLJAOTS

Eva er en estisk folkemusiker som spiller forskjellige typer kannel – et eldgammelt strengeinstrument som er utbredt i finno-ugriske kulturer. Hennes fremførelser benytter seg av et bredt repertoar av spilleteknikker som får fram kannelens varierte klangfarger. I 2022 gav Eva Väljaots ut sitt debutalbum, Hundinuiaõis * Bulrush Bloom. Samme år ble hun nominert som beste soloartist ved den estiske folkemusikk-prisutdelingen, Etnokulp.

Hundinuiaõis * Bulrush Bloom består av selvskrevet musikk som hun fremfører på forskjellige kanneler, inkludert hiiu kanneler/jouhikko.

12.5.24

SISTE UTSTILLINGSDAG!

2.6.24

VENICE AGREEMENT - BESKYTT GLOBALE MYROMRÅDER LOKALT

HOLD AV DATOEN!

27–29.9.24 THINKING WITH PEATLANDS – ET SYMPOSIUM

Kuratert av Camilla Fagerli og Karolin Tampere.

Gjennom samtaler, vandring, lytting, musikk og forskningspraksis vil symposiet fokusere på lokale spørsmål med et globalt perspektiv, på og ved nærliggende myrområder i Rávdnjevággi/Finnheia og Sállir/ Kvaløya.

Følg med via Tromsø kunstforenings nettside eller sosiale medier for nærmere informasjon.

KOLOFON

Tromsø Kunstforening / Romssa

Dáiddasiida er den eldste kunstinstitusjonen i Nord-Norge og fortsatt et sentralt visningssted for samtidskunst i regionen. Vi legger vekt på å presentere et program som omfatter og kombinerer internasjonalt etablerte kunstnere, yngre kunstnere og utstillinger med en forankring spesielt i vår egen region. I 2024 fyller vi 100 år og på grunn av oppussing av vårt opprinnelige hjem i Muségata holder vi for tiden til i midlertidige lokaler på Hvilhaug - en tidligere omsorgsbolig. Vi huser den kunstnerdrevne

bokhandelen Mondo Books og

Materialbanken for Kreative Prosjekter (MBKP) hvor du kan donere og hente ulike gjenbruksmaterialer gratis i bytte mot historier.

Adresse: Tromsø Kunstforening, Mellomvegen 82, 9007 Romsa/Tromsø Åpningstider: Onsdag til søndag 12:00-17:00, gratis inngang, kaffe og te Følg med via www.tromsokunstforening.no

TAKK TIL:

Alle involverte kunstnere, bidragsytere og samtalepartnere i prosjektet Down in the Bog -Thinking with Peatlands: Stor takk for tilliten og for at dere blir med på denne reisen.

Alle ansatte ved Tromsø Kunstforening / Romssa Dáiddasiida, med spesiell takk til leder Camilla Fagerli og produsentene James Lee og Ruth Alexander Aitken.

Det formidable tekniske teamet som har bygget og bidratt til utviklingen av utstillingsdesignet: Amalie Holthen & Robert Julian Badenhope Hvistendahl ved Materialbanken for Kreative Prosjekter, Mihaly Stefanovicz, Markus Fredriksen og Kaja Boudewijn.

The Estonian Art Museum: Sirje Helme, IvarKristjan Hein og kunstnerne Villu Järmut & Enn Kärmas for tillatelse til nytrykk av plakatene Näe looduses liitlast og Milline on järgmine suutäis? Maria-Kristiina Ulas for tillatelse å reprodusere trykket Soo (Bog) av Concordia Klar.

Takk til mine veiledere anne szefer karlsen og Hilde Hauan Johnsen for inspirerende samtaler, omsorg og feedback.

Research assistanse: Maria Helen Känd og Evelyn Raudsepp ved EKKM (Estonian Museum of Contemporary Art), Piret Pungas-Kohv ved Estonian Fund for Nature, Linda Kaljusti (kurator Art in the Anthropocene ved KUMU), Camilla Fagerli ved Tromsø Kunstforening / Romssa Dáiddasiida og FRAME - Rehearsing Hospitalities - en research reise til Tallinn i 2023.

Takk Ensayos og alle ensayistas for over et tiår med vennskap, arbeid og læring nedsunket i verdens kontekster og steder <3

NED I MYRA: DVALE

Redaktør: Karolin Tampere

Tekstene som beskriver verkene og kunstnerne er inkludert med tillatelse fra kunstnerne og tidvis redigert for å tilpasses denne publikasjonen.

Grafisk design, utstillingsguide: Joana Machado

Grafisk design, utstillingsplakat og sosiale medier: Joakim Bartsch, arc Gestaltung

Oversettelser engelsk/norsk: Terje Øverås med Camilla Fagerli

Korrektur: Camilla Fagerli

Trykkeri: Lundblad media AS

Trykket utgave: 150

Denne utstillingsguiden finnes også tilgjengelig som PDF på www.tromsokunstforening.no

Prosjektet er støttet av Norsk Kulturfond Tromsø Kunstforening - Romssa

Dáiddasiida mottar driftsstøtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet, Troms fylkeskommune og Tromsø kommune

Samarbeidspartner: Sabima

Tampere er tilknyttet forskningsgruppen Worlding

Northern Art (WONA) ved UiT - Norges Arkiske Universitet. Prosjektet er del av hennes pågående forskning som del av Ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Tromsø Kunstakademi, UiT - Norges Arktiske universitet og Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen.

Ned i myra: Dvale er det første av tre kapitler i prosjektet Down in the Bog: Thinking with Peatlands, et mangefasettert utstillingsprosjekt i prosess komponert av Karolin Tampere.

Ned i myra: Dvale er en utstilling og et sted for å dele kunnskap og lære om myrområder rundt i verden og deres behov for vår beskyttelse og omsorg. De utstilte arbeidene søker sammen med et live og diskursivt program å gi poetisk, fantasifull og drømmeaktig næring til de mer robuste lagene i vår bevissthet, kunnskap og omsorg. Sammen inviteres vi til å lære av myras økosystem.

Down in the Bog - Thinking with Peatlands vil fortsette med sitt andre kapittel Sporulation som presenteres hos EKKM (Estonian Contemporary Art Museum) i Tallinn fra 14.6 - 1.9.2024, for siden å vende tilbake til Tromsø med det tredje og dypeste laget. Det tre dagers symposiet Thinking with Peatlands kurateres i samarbeid med Camilla Fagerli og vil informeres av, og komponeres i dialog med de to forestående kapitlene. Noter datoen: 27.-29. September 2024, og følg med for mer informasjon.