Page 1

Porteføljee


Portefølje Tor-Odd Engen ◆ Bachelor i Mediedesign Høgskolen i Gjøvik 2013


Design

Tor-Odd Linholt Engen (torodd.engen@gmail.com)

Trykk Innbinding

Flisa Trykkeri Bjørns bokbinderi

Papir

Multidesign original white 150g

Skriftsnitt

Fedra Serif A, Fedra Sans

Takk Til

Ole Lund Ole E. Wattne Eivind Arnstein Johannesen Aud Gloppen Jesper Egemar Vera Pahle Helne Jenssen Veronika Burian Ole Christian Bergan OCĂˆ-Norge Marius Hole Live Andrea Sulheim


1.

Plakatdesign

s.7

2.

Avisdesign

s.17

3.

Bokserie

s.41

4.

Embalasje

s.57

5.

Kalligrafi

s.75

6.

Skriftdesign

s.85

7.

Ă…rsrapport

s.97

8.

Tidsskrift

s.133

9.

Informasjonsarkitektur

s.155

10. Veifinning

s.169


01

Plakatdesign Brief Du skal lage et selvportrett. Ta utgangspunkt i refleksjonene du har gjort rundt begrepet identitet og sjangeren selvportrett slik du opplever den i kunst- og kulturhistorien.   Du står fritt til å velge teknikk og uttrykk. Det kan være foto, collage, skulptur, tegning – eller kombinasjoner av disse eller andre teknikker.   Portrettet skal ha et sterkt grafisk uttrykk og en tydelig identitet. Det må kunne fungere på avstand såvel som på nært hold.   Selvportrettet skal være i form av en plakat. På plakaten skal det også være en tittel. Velg et ord (eller maks. tre) som innholdsmessig skaper synergi sammen med illustrasjonen. Nesten alle ord kan fungere, men adjektiver og substantiver gir kanskje størst effekt? Du kan velge å bruke språklige virkemidler som humor og/eller kontrast. Tittelen skal synes godt på avstand og være uttrykksmessig integrert i plakaten. Tenk på tittelen som en logo.


01 Plakatdesign ▸ Selvportrett Semester Veileder Prosjekttype Format Verktøy Skriftsnitt

Vår 2013 Jesper Egemar Individuelt 500mm × 700mm (inkl. paspatur) Gouache- og spraymaling Egyptienne F

Min løsning

I de sosiale mediers tidsalder har det etter hvert blitt svært vanlig å avfotografere sitt eget speilbilde. For denne oppgaven valgte jeg å benytte samme prinsipp, men ved hjelp av en malepensel i stede for en mobiltelefon.   Idéen var å lage et maleri av meg selv, som igjen maler bildet. Utgangspunktet er et fotografi, tatt i froskeperspektiv gjennom en glassplate, for å gi intrykk av at motivet blir sett gjennom en bordplate.   Ordet «autograf» kommer fra greske autos (selv) og grafein (å sktive/tegne), noe som gjør det til et velegnet ord for å underbygge idéen bak protrettet.   For å skape en bakgrunn som fremstår noe diffus og ufokusert benyttet jeg maskeringer og spraymaling. Deretter malte jeg resten av bildet med pensel for å skape kontrast mellom bakgrunn og hovedmotivet.


10

plakatdesign  ◆ selvportrett


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

11


Prosess

12

plakatdesign  ◆ selvportrett


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

13


Selvportrett, 75%

14

plakatdesign  ◆ selvportrett


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

15


02

Avisdesign Brief Redesign ei fritt valgt avis. Følgende elementer skal formgis: Logo, forside, side 2-3 (som vanligvis inneholder leder, kommentarer etc), nyhetsoppslag med hovedsak og flere undersaker. + Oppslag med et eller flere av følgende temaer: 1) Kultur 2) Featurestoff 3) Sport.


02 Avisdesign ▸ Universitas Semester Veileder Prosjekttype Format Bilder Verktøy Skriftsnitt

Vår 2013 Aud Gloppen Individuelt 280mm × 400mm Ikke Egne Adobe Photoshop. Adobe Illustrator, Adobe Indesign Interstate, Charter ITC

Min løsning

I denne oppgaven valgte jeg å redesigne norges største studentavis, «Universitas». Avisen har flere gode designmessige kvaliteter, men jeg ønsket å ta den i en annen retning enn den som er i dag. Det grafiske uttrykket i dagens løsning fremstår veldig «tungt» med store versaler i logoen og reklamefyllte forsider. Derfor valgte jeg å utvikle et mildere magasinpreget design, med en nedtonet fargepallett, luftigere sideoppsett og fengende billedbruk.    Først og fremst har jeg fokusert på god tekstflyt i brødtekst, siden dette gir et bedre helhetsinntrykk av hvert oppslag og innbyr til lesing. Jeg valgte en mere aktiv bruk av 4 spalter for hovedsaker og overskrifter i antikva (bortsett fra nyhetsdelen).   Et problem med dagens layout er at sitater ofte ligger mellom to spalter og forstyrrer brødteksten, derfor har jeg latt sitater stå innenfor èn spalte og kun bryte opp brødteksten vertikalt.   Logoen har jeg endret til å stå i minuskler av Charter black italic. Designet på titlene til de ulike seksjonene i avisen er basert på den redesignede logoen.   

Kildeprofil

ISOnewspaper26v4

Farger

C: 17  M: 60  Y: 43  K: 61 C: 7  M: 38  Y: 50  K: 33 C: 40  M: 16  Y: 4  K: 55 C: 25  M: 13  Y: 0  K: 28 C: 17  M: 7  Y:55  K: 53 C: 10  M: 4  Y: 34  K: 30 C: 3  M: 18  Y: 63  K: 13 C: 2  M: 9  Y: 36  K: 4 C: 3  M: 1  Y: 18  K: 4


20

Avisdesign  ◆ universitas


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

21


22

Avisdesign  ◆ universitas


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

23


24

Avisdesign  ◆ universitas


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

25


26

Avisdesign  ◆ universitas


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

27


Dagens løsning

Stressa?

BOLIGKRISA

Vi gir deg tipsene som berger eksamen Kultur, side 14 til 16

– Flytt nå! Etter jul blir det kaos, varsler Utleiemegleren.

Nyhet, side 4 og 5

Høyere utdanning

2

| KOMMENTAR | redaktør: Magnus Lysberg magnusly@universitas.no 943 66 089

Gabriel Steinsbekk redaksjonsleder: gabriest@universitas.no 936 59 898 Skjalg Bøhmer Vold

fotosjef:

Benjamin Edward Oliver

desksjef:

Heljar Havnes

nettredaktør: magasinredaktør:

|

årgang 66, utgave 33

|

www.universitas.no

|

D

„ Ingen av partiene har fulgt opp lovnaden i sine alternative statsbudsjett.

Høyresidas privatskolebløff Nyhet, side 6 og 7

FOTO: HANS DALANE-HVAL

Opprettelsen av studentombudet er første steg på en lang vei mot solide rettigheter for studentene.

Lovnader

Reportasje, side 18 til 21

onsdag 21. november 2012

„ Høyre og Frp har gjentatte ganger lovet økt stipend til privatskolestudenter.

FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER/TORGEIR HAUGAARD

VIL LAGE

SPIONBACHELOR

Peder D. Stabell

MENINGER

Bli med på pilotskole over Oslo Norges største studentavis

onsdag 21. november 2012

Nyhet, side 8

et koster å være privatskolestudent.

Ikke bare forsvinner omtrent hele studielånet til husleie – dagens studiefinansiering fører i tillegg til at studenter ved private høyskoler sitter igjen med et ekstra lån på opptil en kvart million kroner. BI-studentene har derfor jobbet lenge for at halvparten av studielånet som dekker skolepengene gjøres om til stipend, et forslag både Høyre og Frp har gitt sin uttalte støtte til. I disse dager legger opposisjonen fram sine alternative statsbudsjetter, men støtten er ingen steder å finne. Universitas har bedt Kunnskapsdepartementet (KD) beregne hvor mye det vil koste å øke stipendet til studenter ved private høyskoler tilsvarende halvparten av skolepengene. Både Høyre og Frps talsmenn er overrasket over beregningene fra KD. At prislappen er høy, er ingen overraskelse. Det kommer kanskje heller ikke som en overraskelse at Frp går tilbake på lovnadene sine når de blir presentert for regnestykket. Partiets sedvanlig sympatiske Tord Lien innrømmer å ha undervurdert kostnadene ved å gi studenter ved private institusjoner billigere utdanning. Men det bør overraske at partiene ikke er klar over kostnadene til forslagene de har lagt frem. Det har ikke kostet Universitas mye å be om en enkel beregning fra departementet. Når høyresiden går ut med sin støtte til privatskolestudenter, må man kunne forvente at partiene er villige til å prioritere de tiltakene de støtter – og vite hva de koster. Budsjettforslagene viser derimot slepphendt politisk håndverk; deres utdanningspolitiske talsmenn vet ikke hva tiltaket koster. Beløpet er 329 millioner kroner. Det er ikke så mye penger i statsbudsjettet, men det er mye i utdanningssektoren – og for å få til dette forslaget må partiene prioritere utdanningsbudsjettet hardt. BI-studentene har gjort et godt lobbyarbeid ved å få støtte fra politisk hold for sine krav. Men budsjettforslagene fra høyresiden tyder på at studentene fremdeles har en jobb å gjøre.

Den som venter på noe godt har verneombudet og fagforeninger i ryggen hvis noe går dem i mot, har studenter i dag til nød Studentparlamentet (Sp).

KOMMENTAR Thorbjørn K. Borlaug, debattredaktør

D

Det er ikke studentpolitikernes jobb å verne om våre rettigheter. Som daværende Sp-leder i Bergen, Synnøve Skaar, sa i 2010: «Dette krever kompetanse på et helt annet nivå enn de studenttillitsvalgte har mulighet til å tilegne seg på kort tid». Rektor Ole Petter Ottersen kan fornøyd «krysse av nok et løfte fra programmet», som han for noen uker siden skrev på bloggen sin. Det har tatt litt vel god tid, og ombudet blir ikke akkurat virksomt timene etter nyttårsrakettene har lagt seg. I praksis må vi vente til mars med å kunne skryte at vi i hovedstaden har Norges første studentombud, og det vil ta enda lenger tid å bygge opp et mandat og å utforme ombudsrollen.

en første sovjetiske satellitten faller ned, og den første amerikanske satellitten blir skutt opp. Michael Jackson, Michelle Pfeiffer og Prince blir født. Året er 1958, og Gunnvald Gussgard og Jon Gundersen foreslår for første gang å opprette et studentombud ved Universitetet i Oslo (UiO). I løpet av 2013, 55 år senere, blir forslaget en realitet. Behovet for et studentombud er dessverre svært tydelig til stede. Bare de siste to årene har Universitas kunnet avsløre seksuell trakassering, tvilsom håndtering av eget regelverk og praksisproblemer ved blant annet odontologisk fakultet og medisinsk fakultet. Dårlig dømmekraft og svake systemer går utover studentene. Der ansatte ved universitetet

«

Det nye student­ ombudet vil få en omfattende jobb med å fortolke man­ datet og utforme sin egen rolle.

»

Vi er altså ikke helt i mål. For et par år siden var daværende hovedverneombud ved UiO, Mette Børing, positiv til et studentombud. Men

ØYEBLIKKET

av Hans Dalane-Hval

STUDENTHELSETJENESTEN tilbakebetaling av helseutgifter over 200 kr prioritert legehjelp på dagen ved akutt sykdom bestill time på sms spesialist på vanlige studentproblemer

NYHET! NÅ HAR VI LEGEKONTOR I SENTRUM

| NYHET |

4

www.sio.no/helse

- din fastlege i studietiden!

onsdag 21. november 2012

nyhetsredaktør: Ingvild Sagmoen ingvild.sagmoen@universitas.no 454 45 774

Universitas er en avis for og av studenter. Universitas er et nyhetsog debattorgan for lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Universitas skal drive kritisk og uavhengig journalistikk, og være partipolitisk nøytral. Universitas arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Daglig leder: Monica Reigstad monica.reigstad@universitas.no 22 85 33 36 Annonseansvarlig: geir.dorp@universitas.no Besøksadr.: Postadr.: Epost: Web:

Geir Dorp 22 85 32 69

Moltke Moes vei 33

Boks 89 Blindern, 0314 Oslo universitas@universitas.no www.universitas.no

Fisketrommer: Har det noe å si for trommelyden om man fyller den med vann og har en gullfisk oppi? Dette er et av spørsmålene radioprogrammet Abels Tårn stiller i Realfagskantinen på UiO. Av hensyn til dyrevelferd brukes en gummihai som stand-in. Her med Guro Tarjem.

| NYHET |

onsdag 21. november 2012

BOLIGKRISA

NYHET Misvisende studie­ beskrivelser ved NTNU BLIR LURT: Flere studenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige uni-

versitet (NTNU) kritiserer instituttene for vage studiebeskrivelser og for teoritunge fag. Studentavisa Under dusken har vært i kontakt med flere studenter som opplever at studiebeskrivelsen ved NTNUs nettsider ikke gir en bra nok beskrivelse av fagene som blir tilbudt. For flere blir konsekvensen at studiet er ganske annerledes enn hva de så for seg før de begynte, og at studiene oppleves som mer krevende enn de forventet. – Da jeg studerte engelsk trodde jeg at vi skulle bruke det mer praktisk, men teorien tok mye over, sier en anonym student til Under dusken. Eli Fyhn Ullern, fakultetstillitsrepresentant på SVT-fakultetet, forteller at de jobber med å forbedre emnebeskrivelsene.

BOLIGKRISA

– Flytt nå!

| NYHET |

4

onsdag 15. august 2012

BOLIGKRISEN HAR BLITT PERMANENT:

NYHET Får tak over hodet

BOLIGNØD: I løpet av helga har over 100 studenter oppsøkt boligkrise-

tilbudet «Tak over hodet» i Trondheim. Det skriver Universitetsavisa. Tilbudet garanterer trønderstudentene en seng under tak de første ukene rundt semesterstart for 125 kroner natta. Ifølge prosjektleder Tove Lill Karlsen er pågangen lik fjorårets, og det topper seg rundt dagene for immatrikuleringen. Innlosjeringen skjer på et gammelt sykehjem. Hvert år er det så vidt det holder, men det holder hvert år, sier Karlsen.

Vil internasjo­ nalisere studenter i Norge

Kan miste godkjenningen FOR DÅRLIG:

INTERNASJONALISERING:

BI-rektor Tom Colbjørnsen mener alle norske studenter bør internasjonaliseres, melder utrop.no. Colbjørnsen skriver på sin rektorblogg at studenter som ikke reiser på utveksling må internasjonaliseres i Norge. Internasjonale forhold blir stadig viktigere, og dette må gjenspeiles i studiene, blant annet i form av mer undervisning på engelsk, og tilbud om fellesgrader med utenlandske skoler. Bare to prosent av verdens beste studenter reiser på utveksling, mens omtrent 85 prosent av norske studenter tar hele studiet sitt i Norge, skriver rektoren.

13.september skal det avgjøres om Atlantis medisinske høgskole får fortsette å utdanne studenter. Da skal Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) behandle saken. Ifølge en rapport fra NOKUT oppfyller skolen bare tre av 18 krav for å bli godkjent. Uten godkjenning kan ikke skolen lenger tilby «høyere utdanning» eller kalle seg «høyskole», og studentene mister muligheten til å få støtte fra Lånekassen. Rapporten kritiserer skolen for å tilby studier som i liten grad kvalifiserer til yrkeslivet, for dårlig oppfølging av studentene og lav kvalitet på nettstudiene. Atlantis tilbyr studier i ernæring og medisinfag i Oslo, og har rundt 1000 studenter, hvorav halvparten tar studiene over internett.

Universitas nr. 12, 1987

ɚ

UNIVERSITAS FOR 50 ÅR SIDEN Herr redaktør. Hadde det ikke ligget under min verdighet, hadde jeg tryglet om spalteplass for følgende: Jeg har skrevet et privat brev til en eller annen Johan E. M. og prøvd å gjøre rede for hvorfor hans artikkel i Universitas nr. 2, «Gudløshet og skikkelighetsfilosofi» var frasefylt, usakelig, logisk usammenhengende og faglig misledende.

TRIVSEL: Ferdige masterstu-

ropia, studentavisa i Tromsø, ble tirsdag formiddag dømt for brudd på god presseskikk i Pressens faglige utvalg (PFU). Dommen kom etter at lederen ved institutt for arkeologi og sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø hadde klaget inn avisa. Klagen gjaldt saken «Visual Culture Studies, what are you not telling us?». Utvalget begrunner dommen med at Utropia ikke har gitt instituttet imøtegåelsesrett i saken som omhandler forhold ved instituttet. – Jeg husker selv jeg var lite kyndig på det presseetiske området som ung student. Derfor er det viktig at vi er tydelige, sa utvalgsmedlem Line Noer Borrevik under behandlingen av saken.

Universitas nr. 3, 1962

ɚ

UNIVERSITAS FOR 50 ÅR SIDEN Samtidig gikk det av stabelen et gigantisk ball i Velferdsbygget, hvor stemningen ikke var mindre høy, og hvor man blant annet ved tilføring av visse attributter søkte å gjøre «AIR II» til det helstøpte kunstverk man gjerne vil ha. Da dette forsøket ble en fiasko, hygget man seg videre med dans og drikk. Universitas nr. 9 , 1962

28

Avisdesign  ◆ universitas

»

onsdag 29. august 2012

„ Det langsiktige målet til NSO er å heve dekningsgraden til 20 prosent. „ 15 000 står i studentboligkø, 4200 bare i Oslo. „ Studentboligkøen i Oslo er nesten doblet siden 2006, da 2350 studenter sto i boligkø.

Frustrerende: Benjamin Decker er veldig fornøyd med å bo i Norge. Men boligsituasjonen gjør tilværelsen vanskelig.

Halvorsen uenig i. Siden den rødgrønne regjerin­ studentene. Det må bygges minst – Vi har vår del av ansvaret, og gen kom til makten har det blitt 1500 nye studentboliger hvert år. det har vi tatt. Men det er ikke slik bygget 1000 nye studentboliger Berdal ønsker også et høyere at det følger en studentbolig med i året. Berdal mener det er alt for statstilskudd på studentboligene. hver studieplass, og det er gjen­ lite. I dag står regjeringen for 33 pro­ nom det private boligmarkedet I dag finnes det studentboliger sent av kostnadene, mens sam­ flest studenter må finne et sted å til 13,84 prosent av studentene i skipnadene må dekke resten. Ber­ bo. Norge. NSO har som mål å heve dal ønsker at regjeringen skal øke Selv om kunnskapsministe­ dekningsgraden til 20 prosent. sin andel til 50 prosent. universitas@universitas.no ren er fornøyd med regjeringens – Behovet for studentboligbyg­ studentboligpolitikk, vil hun nå ging er adskillig større enn dagens kjempe for at regjeringen skal 1000, hvis vi skal oppnå målet om doble studentboligutbyggingen studentboliger til 20 prosent av dersom den blir gjenvalgt. – SV fikk gjennomslag for å bygge 1000 boliger i 2005, og jeg skal kjempe for at vi får gjennom­ slag for å bygge 2000 i 2013, sier Halvorsen. Krever flere studentboliger – Situasjonen er vanskelig. Vi har 15 000 studenter i kø på landsba­ sis, 4200 bare i Oslo. Når det ikke finnes studentboliger må stu­ dentene over på et privatmarked som koker. Mange bor dyrt, og må derfor arbeide mye deltid eller ha støtte hjemmefra for at regne­ stykket skal gå opp. Det går på be­ kostning av tid brukt på studiene, sier Øyvind Berdal, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

– Det er forferdelig, sier Ana Rita Silva. Hun synes det er ille at hennes syv uker gamle datter Julia må tilbringe noen av sine første leveuker i en mugginfis­ tert kjeller. Mange studenter sliter med å finne bolig. Noen må ty til despe­ rate løsninger. Da Benjamin Dec­ ker kom til Oslo sammen med kjæresten Ana Rita Silva og dat­ teren Julia, måtte de ta til takke med en muggen kjellerleilighet. Den tyske lingvistikkstudenten ved Universitet i Oslo har stått i boligkø hos SiO i over fire må­ neder. Og med de høye utleiepri­ sene på det private leiemarkedet klarte de ikke å finne en passen­ de bolig innenfor deres økono­ miske rammer. – Det er masse mugg i kjelleren, og det er veldig fuktig. Det er ek­ stra vanskelig fordi det er en kald kjellerleilighet, så det blir for kaldt å lufte hele tiden. Jeg har prøvd å fjerne så mye mugg som mulig selv. Men jeg får jo bare fjernet det som ligger på overfla­ ten, og det virker som det er malt over muggen enkelte steder, sier Decker.

– Lettere å finne bolig i Berlin Etter en lang og intensiv bolig­ jakt har det tyske paret fortsatt ikke lykkes med å finne et pas­ sende sted å bo. – Det er utrolig vanskelig å finne bolig i Oslo. Vi har sett på massevis av leiligheter, men det eneste som var bra nok var for dyrt. Selv langt utenfor sentrum er de fleste leilighetene mye dy­ rere enn det vi har råd til, sier Decker. Selv om paret har stått i bo­ ligkø hos SiO i over fire måneder har de ikke fått noe svar på hvor de er i boligkøen. – Det er frustrerende. For hvis vi ikke får bolig gjennom SiO i løpet av vinteren må vi finne ny bolig nå, men hvis vi får student­ bolig må vi vente til vi får plass der. Det er stressende å ikke vite hvor vi er i køen. Decker, som tidligere har stu­ dert i Berlin, mener det var langt enklere å finne bolig der som stu­ dent, sammenlignet med Oslo. – Jeg stortrives i Norge gene­ relt. Men på grunn av boligsitua­ sjonen har jeg en dårligere livs­ situasjon nå enn det jeg hadde da jeg bodde i Tyskland, sier Decker. geirmoln@universitas.no

Verdensledende E- learning; 2 års gruppeundervisning Kontakt oss i dag og finn ut hva våre frisører KAN gjøre for deg. inklusiv klinikk med pasientbehandling Er vi best – så er vi best! kun kr.12000

Frederikke bygget

15 % rabatt på behandling

helseoslo.no

for studenter

| NYHET |

onsdag 29. august 2012

BOLIGKRISA Studentrekrutterer Vil du rekruttere flere gode studenter til UiO? Liker du å formidle? UiO søker deg som vil rekruttere nye studenter.

Vi tilbyr  Erfaring fra UiOs strategiske rekrutteringsarbeid  Variert erfaring fra muntlig kommunikasjon  Fleksibel arbeidsordning  Lønnet opplæring i bl.a. presentasjonsteknikk  Kursbevis og attest Du er student, utadvendt og liker å snakke i forsamlinger. Arbeidsperioden er fra januar til april med mulighet for skolebesøk allerede fra november 2012. Du skal ikke jobbe hver dag, men får tildelt min. 6 skolebesøk og/eller reise på 3–5 messer. Vi ser primært etter noen som har mulighet til å være på messe- og skolebesøksturné minimum en uke i strekk (helst flere) fra uke 2-6. OBS! Det vil være lønnet og obligatorisk opplæring på dagtid 23.-25.oktober samt én dag i uke 1 2013. Lønn: Fra 715,- til 1715,- per skolebesøk og 1429,- per døgn på messer. Lønnet opplæring over tre dager i uke 43. Kostgodtgjørelse etter statens satser og dekket reise- og hotellutgifter. Søknadsfrist er søndag 16. september. Send kortfattet søknad med cv til skolebesok@admin.uio.no. Les mer om hva stillingen innebærer på tiny.cc/studentrekrutterer.

7

BOLIGKRISA

Fjerner husgaranti Internasjonale studenter kommer ikke lenger først i studentboligkøen i SiO. De bør ikke prioriteres i ubegrenset antall, mener Velferdstinget i Oslo og Akershus.

Dagens tildelingsreglement: „ I Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er det etter gjeldende reglement en boliggaranti for internasjonale studenter. „ SiO garanterer for boliger til internasjonale studenter som det er inngått avtaler mellom SiO og utdanningsinstitusjonene om. „ Alle øvrige internasjonale studenter på studieprogram prioriteres ved tildeling av nye singelboliger.

„ Internasjonale studenter deles inn i to grupper: De som det etter avtale med utdanningsinstitusjonene tilknyttet SiO er reservert bolig for, og de som ikke har en slik avtale. „ Sistnevnte gruppe har fortrinnsrett i tildelingsreglementet, slik at internasjonale studenter garanteres bolig. Det er denne fortrinnsretten som nå mest sannsynlig fjernes.

Nye regler: Leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus, Birgit Skarstein, mener boliggarantien for internasjonale studenter bør falle under utdanningsinstitusjonenes ansvar.

uTVEKSlINGSMESSE TIRSdaG 4. SEPTEMBER Kl.10.00-15.00

TROND-VIGGO TORGERSEN KRISTOPHER SCHAU

BOLIGPOLITIKK

ROCKEFELLER, TORSDAG 6. SEPTEMBER Bill. kr. 250,- + bill.avg. 18 år leg. Forsalg: www.rockefeller.no, Posten, Narvesen, 7-Eleven, tlf. 815 33 133.

tekst: Ingvild Sagmoen foto: Skjalg Bøhmer Vold

Utenlandske studenter skal nå sidestilles med førsteårsstuden­ ter utenbys fra i studentbolig­ køen til Studentsamskipnaden i Oslo og Akerhus (SiO). Det vedtok Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) denne uka. Endringene i tildelingsregle­ mentet for studentboliger be­ tyr at internasjonale studenter ikke lenger alene står først i køen når ledige boliger skal for­ deles. VT vil legge ansvaret for å gi studenter fra utlandet tak over hodet over på utdannings­ institusjonene. – Vi mener det er riktig å prioritere internasjonale stu­ denter i køen, men ikke i et ube­ grenset antall og fullstendig til fortrengsel for øvrige førsteårs­ studenter, sier Birgit Skarstein, leder i VT.

Vil flytte ansvaret bolig. Poenget er at SiO må slippe I tildelingsreglementet deles dette ansvaret, SiO er bare et internasjonale studenter inn i verktøy. Ansvaret bør og skal ligge to ulike grupper: De som det er på institusjonene, sier Skarstein. reservert bolig for etter avtale med utdanningsinstitusjonene, – Boliggaranti et og de som ikke har en slik avtale. kvalitetsstempel SiO har i dag Leder for Stu­ slike avtaler med dentparlamentet tre institusjoner: ved UiO, Morten Universitetet i Bakke Kristof­ Oslo (UiO), Han­ fersen, er usikker delshøyskolen på hva endringen BI og Høgskolen i tildelingsregle­ i Oslo og Akers­ mentet vil inne­ hus. Endringene Stian Lågstad, informasjonsansvarlig bære. i Velferdstinget i Oslo og Akershus i regelverket be­ – Jeg har forstå­ tyr at ansvaret else for argumen­ for de internasjo­ tene, med tanke nale studentenes boliggaranti på at norske førsteårsstudenter i flyttes fra Studentsamskipnaden i dag ikke har mulighet til å skaffe Oslo og Akershus (SiO) til utdan­ seg bolig. Samtidig er det jo et ningsinstitusjonene. kvalitetsstempel både for SiO og – Vi ønsker en forutsigbar bolig­ UiO at vi har internasjonal bolig­ situasjon. Vi ønsker at institu­ garanti, sier han. sjonene skal inngå avtaler og Kristoffersen har tro på at UiO binde seg opp mot SiO for å sikre nå vil fikse avtaler om boliggaranti de internasjonale studentene en også for de internasjonale studen­

«

Fellesvaskeriene er roten til alt vondt.

»

GEoRG SVERdRuPS huS (uB)

tene som per i dag ikke har det. boligene, fellesvaskerienes fram­ – Det er vanskelig å si hvordan tid og beliggenhet for nye boliger endringen vil gå utover de inter­ heftig debattert. nasjonale studentene uten avtale. – Fellesvaskeriene er roten til Men jeg regner med at det blir alt vondt, utbrøt Stian Lågstad, omtrent det samme som når nor­ informasjonsansvarlig i VT. ske studenter reiser på utveksling, Det ble foreslått å fase ut felles­ altså at noen vil finne seg bolig, vaskeriene på sikt, og erstatte mens andre vil slite, avhengig av dem med egne vaskemaskiner i hvor ressurssterk man er. felleskjøkken eller private bad, men dette punktet fikk ikke gjen­ Ny boligpolitikk nomslag. Det fikk derimot mange Boligkrisa for studenter i Oslo av forslagene om plassering av og Akershus var bakteppet da nye boliger. Velferdstinget denne uken debat­ – Studentboliger skal ligge i terte og vedtok sin boligpolitikk. nærheten av campus, eller ha – Debatten dreide seg om hvilke god tilgang på kollektivtransport, tiltak vi kan gjøre for å møte bolig­ helst begge deler, sier Skarstein. situasjonen i ly av omstendighe­ En samlet innstilling blir videre tene i dag. Det handler om hva vi levert til SiO, som skal behandle kan gjøre for de som står i boligkø, den i to omganger, først i bolig­ og de som allerede bor i student­ styret og deretter i hovedstyret. boligene, forteller Skarstein. Ifølge Marianne Rustberggaard, styreleder i SiO, vil hovedstyret Godkjenner endringene mest sannsynlig godkjenne Utover endringer i tildelings­ endringene. Disse vil da gjelde fra reglementet, ble blant annet 1.januar 2013. ingvild.sagmoen@universitas.no maksimum botid i student­

SØK INNEN 15. SEPTEMBER

uIo.No/STudIER/uTlaNd

UNIVERSITAS: 29. AUGUST 2012 | NYHET |

onsdag 15. februar 2012

7

Dro grunnet misnøye – nå er han tilbake COMEBACK: Trond Bakke hadde

fått nok og forlot jobben som viseadministrerende direktør i SiO (Studentsamskipnaden i Oslo) i februar 2006, etter over 20 år i organisasjonen. I 2006 skrev Universitas om flere SiO-ledere som dro i misnøye. I intervjuet fra samme år uttalte Bakke at det var best for alle å skille lag.

– Jeg var uenig med forretningsmessige disposisjoner, og hvordan SiO skulle drives videre, og når nestleder er uenig med leder, er det uheldig. Vi tenkte rett og slett ulikt, sa Trond Bakke den gangen. Trond Bakke startet deretter jobben som bolig- og velferdssjef i Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (OAS).

– Jeg ville fortsette å jobbe med tilbud til studenter, da var det naturlig for meg å gå over til OAS, sa han. 1. januar i fjor ble SiO og OAS slått sammen til en felles studentsamskipnad, etter tre års planlegging. I dag er Trond Bakke boligdirektør i SiO, som han forlot seks år tidligere.

Bakke sier i dag at det var både fordeler og ulemper med sammenslåingen av SiO og OAS. – Fordelen var at større samskipnader kan gi et bredere og mer variert velferdstilbud. Ulempen kan være at kontakten mellom institusjonene og studentskipnaden ikke kan være like tett, og at det kan være mer krevende for utdannings-

10 | NYHET |

onsdag 5. september 2012

BOLIGKRISA

BOLIGKRISA

institusjonene å ivareta det strategiske planansvaret, sier han. Bakke mener nå at sammenslåingen av SiO og OAS gir et likere og bredere tilbud til studentene. nyhetsredaksonen@universitas.no

SIO FÅR UNDER EN FJERDEDEL AV STUDENTBOLIGENE DE SØKTE OM:

Storkoser seg: Kristin Halvorsen og Fabian Stang åpnet tirsdag over 200 nye boliger på Sogn studentby.

– Oslo er i bolignød Tapere: – Med tanke på antall studenter er Oslo en av taperne i år, mener leder i Velferdstinget Oslo og Akershus Birgit Skarstein. Her utenfor Schultz gate 7, som skal restaureres for 2,6 millioner.

ter er en studentby. det, sier Lisbeth Dyrberg. med mange. De fleste samskipna– Studentboliger er en samStatssekretær Kyrre Lekve i KD dene søker om mer enn de får innfunnsinvestering, og gir mennes- mener SiO kommer godt ut av det. vilget, kommenterer Lekve. VT-leder Skarstein mener likeker mulighet til å studere i Oslo. – Vi veier de ulike prosjektene Byen trenger studenter, sier han. opp mot hverandre, og føler vi vel KD i større grad burde se på har prioritert Oslo og Akershus, boligsituasjonen i Oslo. – Vi har per i dag ingenting å gi i dag. Med tanke på antall stu- Føler Oslo er prioritert sier Lekve. I pressemeldingen fra denter er Oslo en av taperne i år, – Behovet for studentboliger i Oslo KD heter det at «omtrent 2/3 av studentene. Det håper jeg både mener Skarstein. Hun er svært er stort, så vi er glade for alt vi får, studentboligtilskuddene er gitt til staten og kommunen tar med seg videre, sier Skarstein. bekymra for høsten som kommer, sier administrerende direktør i pressområder». foto: Helle Gannestad nyhetsredaksjonen@universitas.no og mener departementet bør prio- SiO, Lisbeth Dyrberg. Hun søkte – Men om det er tilstrekkelig ritere Oslo i større grad enn i dag. opprinnelig om støtte til mer enn med 164 studentboliger til Oslo i – Når det ikke er studentboliger fire ganger så mandenne omgang, nok, må man ut i det private leie- Trenger studenter ge boliger som hun er et godt spørsStudentboliger markedet. Oslo er dyrt å bo og Nestleder i Rødt og representant fikk innvilget. mål, sier Kyrre leve i. Det gjør at de med dårligst i Oslo-bystyre, Bjørnar Moxnes, Dyrberg mener Lekve. „ Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) søkte om økonomi står i fare for å bli ut- mener også at dagens situasjon er likevel at departestøtte til 729 studentboliger i konkurrert eller falle fra studiene, dramatisk for studentene. mentet ser behoIngenting 2012, og fikk innvilget 164. fordi de ikke har råd til å bli boen– Nesten hele stipendet går med vet i storbyene og å gi „ Totalt 242 millioner kroner de, sier Birgit Skarstein, leder for til å betale for å bo. Mange studen- pressområdene. Statssekretær er delt ut, og SiO får 41,1 Velferdstinget i Oslo og Akershus ter må bruke tid på deltidsjobb. – Vi har fått til Lekve forstår limillioner av disse. (VT). Ikke fordi de vil, men fordi de må det som var vår førkevel Skarsteins „ I praksis betyr dette finanMandag offentliggjorde for at det skal gå rundt, sier han. steprioritet, nemlig frustrasjon: siering av to prosjekter: Kunnskapsdepartementet (KD) Moxnes mener staten og kommu- bygging av boliger Kyrre Lekve, statssekretær i Kunn– Mange står Trondheimsveien 25 skal bli til 154 nye studentboliger, mens fordelingen av midler til alle nen må ta ansvaret for å få flere i Trondheimsveien, i kø, og når vi skapsdepartementet Schultz gate 7 skal restaureres. studentsamskipnadene i landet. studentboliger i Oslo. sier Dyrberg. bygger studentStudentsamskipnaden i Oslo og – Tilgang på rimelige boliger er „ I fjor søkte 20 135 studenter I fjor sto 4000 boliger fremom bolig gjennom SiO. Akershus (SiO) søkte om midler en forutsetning for at studenter studenter i boligkø. Med årets over, vil vi lett kunne fylle dem Omtrent 4000 stod i kø ved til 729 studentboliger. De fikk kun kan bruke tida effektivt på studier, støtte kan SiO få plass til 154 flere opp, sier Lekve. semesterstart i fjor høst. penger til 164. mener Moxnes. studenter. Dyrberg ønsker seg Når SiO får innvilget mindre „ SiO disponerer 7726 – Oslo er et pressområde. 164 Bystyremedlem Elvis Chi Nwo- imidlertid mer: enn en fjerdedel av det de søkte boliger, som gir plass til studentboliger gjenspeiler over- su (Ap) mener man bør ta høyde – Det blir ikke nok før vi kan til- om, er ikke det uvanlig. ca 10 000 studenter. hode ikke det behovet som er her for at hovedstaden på mange må- by studentbolig til alle som ønsker – Det er en skjebne SiO deler

Det mener lederen for Velferdstinget i Oslo og Akershus. Hun er bekymra for at studenter med dårlig råd, og får støtte fra flere Oslo-politikere. BOLIGMANGEL

tekst: Thorbjørn Kringlebotn Borlaug

«

De fleste skipnadene søker om mer enn de får innvilget.

»

Kristin krymper krisa «

å samarbeide med stat, kommune utenfor byen. Hadde jeg fått en bo­ og SiO, sier Grape. lig som disse, hadde jeg trodd jeg var kommet til himmelen. Fornøyd ordfører – Uten studenter ville Oslo vært en Billig bolig kjedeligere og mindre framtidsret­ Medisinstudenten Ingunn Sæter tet by. Studentene løfter byen og Flasnes flytta fredag inn i en av de terte at Regjeringen allerede har de trenger et sted å bo, sa ordfører nye boligene. BOLIGKRISE bygd mange studentboliger, men Stang. – Jeg synes boligene er kjempe­ tekst: Axel Geard Nygaard mener at det kan være rom for for­ – Prisene kan bli voldsomme og fine. Praktisk innreda og lette å bedringer. skal det være noe hold i utrykket sette personlig preg på, sier hun. foto: Patrick da Silva Sæther – I denne perioden har vi lovet Hun forteller at hun selv ikke Fabian Stang, ordfører i Oslo «lik rett til utdanning», må vi ha ri­ – Gratulerer med ny kåk, sa ord­ flere boliger og det holder vi, men melige boliger til studentene. har hatt så store problemer med å fører Fabian Stang (H) i sin vi må også sette oss nye ambisiøse Ordføreren var fornøyd med å skaffe seg bolig, men er godt for­ tale under åpningen av de nye mål, sa hun. kunne åpne nye boliger og han øn­ nøyd med den hun har fått tildelt. boligene. De fem nye husene fortsatt betaler 70 % av regninga sker at Oslo skal være en attraktiv – Det fine med studentbolig er i Sogn studentby vil gi i alt 232 Et samarbeidsprosjekt for studentboligene. studieby. at jeg slipper å jobbe ved siden av, nye ettromsleiligheter og en to­ – Det er gledelig at Halvorsen vil I sin tale understreket kunn­ – Jeg håper ingen gir opp på hvis jeg spiser litt billig. romsleilighet. Boligene tilhører jobbe for å bygge 2000 student­ skapsministeren viktigheten av å grunn av boligmangel. Ettromsboligene er på mellom Studentsamskipnaden i Oslo og boliger årlig, sier nestleder i Vel­ samarbeide med Oslo kommune Han fortalte videre at det var 15–19 kvadratmeter og har eget Akershus (SiO). ferdstinget i Oslo og Akershus, og at dette samarbeidet kunne bli enda hardere da han var student. kjøkken og bad. Leia vil være på Også kunnskapsminister Kris­ Signy Grape. enda bedre. – Jeg studerte her i byen, men mellom 4100 og 4900 kroner i må­ tin Halvorsen (SV) var til stede Hun mener likevel at det kun er – Dette er et utrolig godt ek­ jeg fikk ikke studentbolig. Jeg neden. nyhetsredaksjonen@universitas.no ved åpningen. Ministeren poeng­ en god start ettersom studentene sempel på hva man kan få til ved leide privat og pendlet fra en hybel

233 nye studentboliger på Sogn studentby ble tirsdag åpnet av kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Hadde jeg fått en bolig som disse hadde jeg trodd jeg var kommet til himmelen.

»

Ledig plass på kurs og grupper høsten 2012 SiO tilbyr ulike kurs og grupper som kan gjøre studiehverdagen din enklere. Les mer på www.sio.no/kursoggrupper

Lenge siden siste tannsjekk ? IBSEN TANNKLINIKK Moderne klinikk sentralt i Oslo sentrum. Her brukes det samme prisliste som tannhelsetjenesten på Blinderen (SIO) dvs. 20 % rabatt. Vi utfører alle typer tannbehandling. Akutte pasienter får time på dagen. Tannbleking til kun 2500,-kr Skånsom og effektiv. Du får garantert en positiv opplevelse hos oss ! Ibsen tannklinikk Pilestredet 17, 0164 Oslo V/tinghuset, vis a vis Sentrum parkeringshus Tlf: 222 00 662 info@ibsentannklinikk.no • www.Ibsentannklinikk.no

UNIVERSITAS: 15. FEBRUAR 2012

UNIVERSITAS: 5. SEPTEMBER 2012

Lenge siden siste tannsjekk ? IBSEN TANNKLINIKK Moderne klinikk sentralt i Oslo sentrum. Her brukes det samme prisliste som tannhelsetjenesten på Blinderen (SIO) dvs. 20 % rabatt. Vi utfører alle typer tannbehandling. Akutte pasienter får time på dagen. Tannbleking til kun 2500,-kr Skånsom og effektiv. Du får garantert en positiv opplevelse hos oss ! Ny flytte-floke: Flytt før jul, er beskjeden fra ekspertene. Leiemarkedet i Oslo skal bli enda hetere i 2013. Her er guttene i Anders flyttebyrå i aksjon.

Fra nyttår blir det boligkrise-reprise. Utleiemegleren varsler om kaos, og oppfordrer studenter til å skaffe ny bolig snarest.

Universitas nr. 13, 1987

Når det ikke finnes studentboliger må studentene over på et privatmarked som koker.

| NYHET |

Arbeidsoppgaver  Holde foredrag om studier og livet rundt studiene  Bemanne UiOs stand, og snakke med potensielle studenter på utdanningsmesser og skoler  Rekruttere flere gode studenter til UiO

denter ved Universitetet i Oslo (UiO) er minst fornøyde med lærestedet sitt, skriver Aftenposten. Studentene ved Norges handelshøyskole er landets mest fornøyde, ifølge en undersøkelse gjennomført av forskere ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Forskerne har tatt for seg ferdig utdannede masterstudenter ved syv av åtte norske universiteter, og spurt kandidatene hvor fornøyde de er med lærestedet sitt. UiO havner nederst på lista med et tall på rundt 80 prosent som svarer at de er fornøyde. Studiedirektør Monica Bakken sier til Aftenposten at det er gledelig at alle lærestedene skårer høyt.

UNIVERSITAS FOR 25 ÅR SIDEN

„ Norsk studentorganisasjon (NSO) krever at det bevilges penger til 1500 nye studentboliger i statsbudsjettet for 2013. „ Det finnes studentboliger til 13,84 prosent av dagens studenter.

UNIVERSITAS: 15. AUGUST 2012 6

Søknadsfrist 9. september 2012

Minst fornøyde ved UiO

sier Halvorsen til Universitas. I 2006 sto 2350 studenter i bolig­ kø i Oslo, i år er det 4200, kan du si deg fornøyd med den utviklingen? – Jeg må se på de tallene før jeg kommenterer det. Det er et presset boligmarked i Oslo og de andre store byene, og derfor har vi også bevilget mange av studentboligene hit. Kan du si deg fornøyd når bolig­ situasjonen er blitt betraktelig for­ Fornøyd med egen innsats verret siden 2006? BOLIGKØ På tross av en re– Vi har gitt stutekst: Geir Molnes kordhøy studentdentene hundre boligkø er kunnprosent gjennomfoto: Ketil Blom skapsminister slag for sine boDet har vært lang studentboligkø Kristin Halvorsen ligkrav, og vi har rundt studiestart i Oslo i mange fornøyd med den bygget langt flere år. Men på våren har vanligvis rødgrønne regjestudentboliger enn noen hybler blitt ledige. Slik er det ringens innsats. før, sier Halvorsen. ikke nå lenger. – Vi har doblet – I tidligere år har vi hatt ledige studentboligutbygØnsker å doble boliger uten venteliste i deler av gingen siden Bonutbyggingen vårsemesteret. Det har vi ikke devik-regjeringen. Statssekretær i hatt de senere årene, sier Trond Og vi har innfridd KunnskapsdeparBakke, boligdirektør i Student- studentenes krav tementet (KD), samskipnaden i Oslo og Akershus om å bygge 1000 Ragnhild Setsaas, Øyvind Berdal, leder i Norsk (SiO). nye studentboliger har tidligere sagt til Studentorganisasjon. TV2 at det ikke er Han påpeker at køene er blitt årlig. Jeg er forbetydelig lengre de siste årene, og nøyd med at vi har regjeringens ansvar at forskjellen er stor sammenlig- bygget så mange å skaffe studenter net med tidligere år. flere studentboliger, et sted å bo. Det er

«

Se www.rodekors.no/bedrift for mer informasjon

DÅRLIG PRESSESKIKK: Ut-

Studentboligkøen i Oslo er nesten doblet siden 2006. Likevel er kunnskapsminister Kristin Halvorsen fornøyd med regjeringens studentboligpolitikk.

5

Muggen start på livet

Regjeringen har forpliktet seg til å bygge 1000 nye studentboliger i året siden Soria Moria-avtalen i 2005.

Kristin er fornøyd med egen politikk Fornøyd: På tross av at boligkrisa har blitt permanent er kunnskapsminister Kristin Halvorsen fornøyd med regjeringens politikk.

UNIVERSITAS FOR 25 ÅR SIDEN

Røde Kors søker studentpraktikant i næringslivsseksjonen

Studentavis dømt i PFU

| NYHET |

onsdag 15. august 2012

nyhetsredaktør: Ingvild Sagmoen ingvild.sagmoen@universitas.no 454 45 774

re å få tak i et sted å bo nå enn å være en del av krisen etter nyttår.

Ikke rom i SiO Studenter som ønsker seg et nytt sted å bo kan imidlertid se langt etter studentbolig. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) har Bør flytte før nyttår stengt dørene for i år, og det FLYTTEKAOS Nikolaos Farmakis, kommunika- ser ikke ut som om det blir noe tekst: Anders Ballangrud sjonssjef i Utleiemegleren Forvalt- ledig med det første. foto: Patrick Da Silva Sæther – Vi har vesentlig flere på venning, følger nøye med på situasjoVed semesterstart i høst var nen. Han spår at det kommer til teliste enn hva vi har kapasitet til. studenter i Oslo vitne til et overå bli hektisk i leiemarkedet etter De fleste på søkelisten vår vil ikke opphetet og hektisk leiemarked få tilbud om bolig med det første. nyttår. preget av få boliger og rekord– Det blir kaos etter nyttår. Da Det er lang ventetid, forteller dihøye priser. Hele 4000 personer kan det hende vi er i gang med en rektør for Studentboligene i SiO, sto i studentboligkø. ny boligkrise, sier Farmakis. Trond Bakke. Utover høsten har kaoset Han oppfordrer studenter på roet seg, men mye tyder på at flyttefot til å gjøre noe med det nå Må leie privat krisen vil gjenoppstå i måne- fremfor å vente. Det står per dags dato nesten dene etter nyttår. – Flytt nå. Det er mye enkle- 1500 personer i kø for student-

bolig, hvorav 327 ønsker bolig før nyttår. Med så mange søkere og lang ventetid på studenthyblene kan mye tyde på at studentene må finne seg i å være en del av det

«

Det blir kaos etter nyttår. Da kan det hende vi er i gang med en ny boligkrise.

»

Nikolaos Farmakis, kommunikasjonssjef i Utleiemegleren Forvaltning

kommende flytteraidet. – Muligheten for å få bolig i løpet av våren er tilstede, men vi kan ikke love mye ledig før som-

meren. De fleste studenter på flyttefot nå i vinter må nok dessverre basere seg på det private markedet, sier Bakke. Bakke stiller seg bak Farmakis om at nyåret vil bringe med seg nytt boligkaos. – Mye tyder på at det blir hektisk i leiemarkedet også i januar, sier boligdirektøren. Frykter stadig prisøkning Selv om prisene på leiemarkedet for tiden er stabile, frykter Farmakis en stadig dyrere hovedstad. –Det er ikke snakk om noen boligkrise akkurat nå. Men prisene på leiemarkedet i Oslo vil stige fremover, spesielt når kaoset begynner. Oslo vil bli dyrere og dyrere på sikt. anderbal@universitas.no

Tips til studenter på boligjakt: „ Vær tidlig ute. „ Fortell familie, venner og bekjente at du er på boligjakt – mange kjellere står tomme fordi folk ikke gidder å leie dem ut. „ Let etter noen å bo i kollektiv med. „ Se utover – mange gode leiligheter utenfor byen står tomme. „ Utnytt kollektivtransport – litt reisetid gir større valgmuligheter. „ Husk skikkelige avtaler som regulerer alt fra strøm, rydding, varmtvann etc. Kilde: Nikolaos Farmakis, Utleiemegleren

Ibsen tannklinikk Pilestredet 17, 0164 Oslo V/tinghuset, vis a vis Sentrum parkeringshus Tlf: 222 00 662 info@ibsentannklinikk.no • www.Ibsentannklinikk.no

NYHET!

50 % RABATT PÅ HÅRKLIPP Motta et stempel for hver frisørtime og få hårklipp til halv pris på frisørtime nr 5. Klippekortet får du ved første time. Kom inn og bestill time eller ring 22 46 08 05

5


Forside, 90%

Jonas Alaska

Terrorfrykt

Sprengt kapasitet

Gründer-NM

«Jeg har aldri vært spesielt god med damer»

Full alarm på Universitetet i Oslo, grunnet miniradio

Studenthelsetjenesten må avvise psykisk syke

Norske studenter skaper sine egne arbeidsplasser

kultur

side 48

nyhet

Norges største studeNtavis | årgang 67, utgave 8

side 4

nyhet

| www.universitas.no

side 4

nyhet

side 8

| fredag 5. april 2013

DANKER UT

DARWIN Vil kunstig evolusjon oppheve skillet mellom menneske og maskin? mellomfag

s. 18

Driver dank

Eksamensstryk

Less is less

Overfakturert i 10 år

Det ferske magasinet Dank kan utfordre noen fordommer mot skatere. De har nemlig blitt høykulturelle.

6 av 10 sykepleierstudenter ved HiO stryker i ungdomsskolematte. Dette er en økning på 50%, siden 2005.

Omstendighetene rundt vårens studentvalg ved Tromsø gjenspeiler tendenser som prger studentkulturen i ishavsbyen.

Studentsamskipnaden i Oslo får omsider tilbakebetalt for overfakturert strøm på Kringsjå studentby.

kultur

s. 8

nyhet

s. 6

signert s. 2

kommentar

s.2

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

29


Leder, 90%

2

universitas 12.04.2013

kommentar redaktør simen.tallaksen@universitas.no redaksjonsleder nordis.tennes@universitas.no fotosjef desksjef nettredaktør

Ikkje alle studentkrav er legitime.

simen tallaksen 480 36 044 Nordis tennes 922 21 231 Ketil Blom Håken Lid Mikael Lunde

Dental destruksjon kommentar

meninger

ingrid e. daae, Idé- og debattredaktør

Selektiv åpenhet

D

enne uken fikk Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) en erstatning på nesten 20 millioner kroner av Hafslund, etter at det i vinter kom frem at energiselskapet har overfakturert Kringsjå studentby for strøm siden 2003. Dette er gledelige nyheter både for SiO og for studentene som vil ha pengene sine tilbake. Universitas har brukt mye spalteplass på strømkaoset, men først nå kommer det frem at det ikke bare er beboere på Kringsjå som har betalt for festlighetene. SiO har nemlig dekket de økte utgiftene ved å sette opp husleia ved nesten alle studentboliger i perioden. Dermed har beboere på for eksempel Bjølsen vært med på å betale den urettmessig høye strømregningen på Kringsjå. Resultatet er et salig kaos: 25 000 leietakere er rammet av feilen – et tall boligdirektør Tom Olstad har problemer med å redegjøre for hvor lenge han har sittet inne med. Fordelingen av regningen gjør tilbakebetaling til et komplisert regnestykke, og SiO har bare juridisk ansvar for de som har betalt for mye siden 2009. Det er fremdeles usikkert hvem som skal få tilbakebetalt penger, og hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Saken skal nå avgjøres av tillitsvalgte studenter i Velferdstinget. Informasjonen til studentene har vært begredelig, men samme dag som denne utgaven av Universitas gikk i trykken, sendte SiO ut en pressemelding og la ut et innlegg på sine nettsider med informasjon om saken. I beste fall har man ventet med å informere studentene før det har foreligget en tydelig oversikt over situasjonen. I verste fall har informasjonen vært bevisst begrenset, og medieoppslagene har vært brukt som en nyttig brekkstang mot Hafslund. SiO skriver på sine nettsider at de ønsker å oppleves som åpne og tilgjengelige for studentene og sine omgivelser. Likevel er ikke organisasjonen omfattet av offentlighetsloven, noe som gjør det vanskelig for både journalister og studenter å få innblikk i samskipnadens interne arbeid. Vi håper Velferdstinget kommer frem til en fornuftig løsning for tilbakebetaling. Etter dette håper vi de samme tillitsvalgte vil debattere samskipnadens forhold til offentlighetsloven. I beste fall har man ventet med å informere studentene før det har foreligget en tydelig oversikt over situasjonen. I verste fall har informasjonen vært bevisst begrenset, og medieoppslagene har vært brukt som en nyttig brekkstang mot Hafslund. Informasjonen til studentene har vært begredelig, men samme dag som denne utgaven av Universitas gikk i trykken, sendte SiO ut en pressemelding og la ut et innlegg på sine nettsider med informasjon om saken. I beste fall har man ventet med å informere studentene før det har foreligget en tydelig oversikt over situasjonen. I verste fall har informasjonen vært bevisst begrenset, og medieoppslagene har vært brukt som en nyttig brekkstang mot Hafslund. I beste fall har man ventet med å informere studentene før det har foreligget en tydelig oversikt over situasjonen. I verste fall har informasjonen vært bevisst begrenset, og medieoppslagene har vært brukt som en nyttig brekkstang mot Hafslund.Etter dette håper vi de samme tillitsvalgte vil debattere samskipnadens forhold til offentlighetsloven. universitas er en avis for og av studenter. Universitas er et nyhets- og debattorgan for lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Universitas skal drive kritisk og uavhengig journalistikk, og være partipolitisk nøytral. Universitas arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale oppfordres til å kontakte redaksjonen.

30

Avisdesign  ◆ universitas

Daglig leder: katrine.myra@universitas.no

Katrine Myra 22 85 33 36

Annonseansvarlig: geir.dorp@universitas.no

geir dorp 22 85 32 69

Besøksadresse: Postadresse: Epost: Web:

Molkte Moes vei 33 Boks 89 Blindern, 0314 osLo universitas@universitas.no www.universitas.no

J

eg hater måker, sa Odd Børretzen. Måsar skrik og skal ha, skal ha, og Børretzen var ikkje åleine om dei negative kjenslene. Me bør unngå å gjera oss til ein tilsvarande forhatt flokk.

Fredag morgon kunne me høyra Øyvind Berdal, leiar i Norsk studentorganisasjons (NSO), krevja rimelegare tannhelse for studentar i NRK Dagsnytt. Ei undersøkjing frå 2011 viser at berre 6 av 10 studentar har vore hjå tannlegen siste året, og NSO meiner det er prisen som held studentane ute av tannlegekontora. Dei føreslår difor å utvida ordninga med 75 prosent rabatt på tannlegebesøk for 19– 20-åringar til også å gjelda studentar. Berdal vende seg direkte til Jonas Gahr Støre: Dette bør helse- og omsorgsministeren prioritera. Men bør han eigentleg det? Tannlegebehandling er den einaste helsetenesta som i dag ligg utanfor den offentlege refusjonsordninga. Ei tannpine vert fort ei økonomisk kattepine, og Helse- og omsorgsdepartementet ser no på moglege modellar for refusjon av tannlegeutgifter. Men Støres statssekretær Kjell Erik Øie, som måtte svara på utspelet til NSO, tvilte på at studentar står i noko særstilling i denne saka. Men Støres statssekretær Kjell Erik Øie, som måtte svara. det har han heilt rett i. Slik hjelp bør gå til dei som har størst tannplager og dårlegast råd, uavhengig av kva dei driv med til dagleg. Statistikk frå SSB for folket generelt syner ein klår samanhang mellom kva ein tener og kor ofte ein går til tannlegen, og tala til NSO er ikkje oppsiktsvekkjande med tanke på den økonomiske, Men Støres statssekretær Kjell Erik Øie, situasjonen studentar flest er i. Faktisk er studentar litt flinkare til å gå

Less is less En slapp og livløs studentkultur er veien til en intetsigende studentpresse. signert Frithjof eide Fjeldstad redaktør i Utropia, studentavisa i Tromsø

Omstendighetene rundt vårens studentvalg ved Universitetet i Tromsø gjenspeiler tendenser som preger studentkulturen i ishavsbyen. Bare fastsettingen av valgperioden viste seg å være en utfordring. Studentparlamentet (SP) kjente nemlig ikke sitt eget reglement på dette området, noe som medførte hele tre endringer før endelig dato var satt. Videre ble førstekandidat på Moderat liste, Daniel Sørdahl, ansatt som prosjektleder for koordineringen og gjennomføringen av valget. Dette mens han drev valgkamp for sin egen liste. Han er nå nyvalgt leder for neste periodes SP og studentråd/arbeidsutvalg(!). Som lyn fra klar himmel ble dessuten

til tannlegen enn dei det er mest naturleg å samanlikna seg med – folk som har inntekter under 165 000 kroner. samanlikna med mange andre i denne gruppa er me som studentar for privilegerte å rekna. Me er stort sett unge og friske. Me har høgare utdanning, ein faktor som korrelerer sterkt med medvit rundt eiga helse og dermed færre plager. SiO-studentar kan dessutan gå relativt rimeleg til samskipnaden sin eigen tannlege. 400 kroner kostar ein sjekk der, eller 33,50 per månad om ein tek sikte på eit besøk i året. Det er om ein har behov for vidare behandling det vert ordentleg dyrt, men tanntrøbbel er òg eit av dei helseproblema det er enklast å førebyggja sjølv. De spørst om ikkje det er kvar einskild av oss, og ikkje Gahr Støre, som bør tenkja gjennom prioriteringane.

« Innimellom bør ein stikka fingeren i jorda og vurdera om måla ein set seg fortener merksemd» dette er ikkje første gong NSO krevjer rimelegare tannhelse for studentar. Responsen frå Helse- og omsorgsdepartementet tyder ikkje på at dei kjem til å verta høyrde denne gongen heller. Det same kan seiast om andre saker organisasjonen jobbar for. Skuffinga er like stor kvart einaste år når statsbudsjettet vert lagt fram: Det vart ikkje løyva midlar til elleve månader studiestønad denne gongen heller, og studenten er stadig like daud. ein skal ikkje alltid gje seg fordi ein ikkje vert skikkelig høyrd. Innimellom bør ein likevel stikka fingeren i jorda og vurdera både om måla ein set seg er realistiske, og om dei fortener merksemd. Som heltidsstudentar har me allereie putar sydd opp under armane våre enn folk dei fleste andre stader evnar å førestilla seg.

Utropias nåværende nyhetsredaktør Magnus Sparre, som har hatt ansvaret for dekningen av det samme valget, nylig konstituert som Sørdahls nestleder. Mer: I forbindelse med avviklingen av et fakultetsvalg, hvor det skulle velges representanter til SP, tok like så godt velferdspolitisk ansvarlig en urne spontant med seg under armen for å sanke inn stemmer på egenhånd. Betegnelsen på dette er fiksing. dette genererer intetsigende journalistikk i lengden, og stadig verre forhold. Alt dette er bare bruddstykker av en studentkultur som går igjen på flere plan i Tromsø. Vårt intime akademiske miljø er preget av baksnakking, kameraderi, enkeltpersoner med for mange hatter, liten grad av kontinuitet og ikke minst en Peer Gynt-attitude – man er seg selv nok, og snerrer indignert ved hver minste antydning til kritikk. Det er undertegnedes formening at dette i stor grad har med størrelsen å gjøre. Små, interne og lukkede grupperinger fører fort til fjas og fokuset forsvinner fra oppgaven(e). Mens man i Oslo har så store miljøer at den enkelte fort forsvinner i mengden, har vi i Tromsø et intimitetstyranni som går på legitimiteten løs. Forholdene rundt


12.04.2013 universitas

3

kommentar

illustrasjon: Øyvind Halland

Nso gjer ein viktig jobb med å synleggjera studentar og behova me som gruppe har, og det skal dei halda fram med. Men for å unngå at studentar endar opp som dei forhatte måsane til Børretzen må organisasjonen velja sine slag – og tannhelse bør ikkje vera eitt av dei. Men for å unngå at studentar endar opp som dei forhatte måsane til Børretzen må organisasjonen velja sine slag.

responsen frå Helse- og omsorgsdepartementet tyder ikkje på at dei kjem til å verta høyrde denne gongen heller. Skuffinga er like stor kvart einaste år når statsbudsjettet vert lagt fram: Det vart ikkje løyva midlar til elleve månader studiestønad denne gongen heller, og heiltidsstudenten er stadig like daud. Skuffinga er like stor kvart einaste år når statsbudsjettet vert lagt fram.

studentpolitikken og den øvrige studentkulturen i Tromsø tilbakeviser jazzens regel «less is more». Med full kraft.

viste seg å være en utfordring. Studentparlamentet (SP) kjente nemlig ikke sitt eget reglement på dette området, noe som medførte hele tre endringer før endelig dato var satt. Ansatt som prosjektleder for koordineringen og gjennomføringen av valget. Han er nå nyvalgt leder for neste periodes SP og studentråd/arbeidsutvalg(!). Det er undertegnedes formening at dette i stor grad har med størrelsen å gjøre. Små, interne og lukkede grupperinger fører fort til fjas og fokuset forsvinner fra oppgaven(e). Mens man i Oslo har så store miljøer at den enkelte fort forsvinner i mengden, har vi i Tromsø et intimitetstyranni som går på legitimiteten løs. Det er undertegnedes formening at dette i stor grad har med størrelsen å gjøre. Det er undertegnedes formening.

alt dette er bare bruddstykker av en studentkultur som går igjen på flere plan i Tromsø. Vårt intime akademiske miljø er preget av baksnakking, kameraderi, enkeltpersoner med for mange hatter, liten grad av kontinuitet og ikke minst en Peer Gyntattitude – man er seg selv nok, og snerrer indignert ved hver minste antydning til kritikk. Det er undertegnedes formening at dette i stor grad har med størrelsen å gjøre. Små, interne og lukkede grupperinger fører fort til fjas og fokuset forsvinner fra oppgaven(e). Mens man i Oslo har så store miljøer at den enkelte fort forsvinner i mengden, har vi i Tromsø et intimitetstyranni som går på legitimiteten løs. Forholdene rundt studentpolitikken og den øvrige studentkulturen i Tromsø tilbakeviser jazzens regel «less is more». Med full kraft.

Me er stort sett unge og friske. Me har høgare utdanning, ein faktor som korrelerer sterkt med medvit rundt eiga helse og dermed færre plager. SiO-studentar kan dessutan gå relativt rimeleg til samskipnaden sin eigen tannlege. 400 kroner kostar ein sjekk der, eller 33,50 per månad om ein tek sikte på eit besøk i året. Men tanntrøbbel er òg eit av dei helseproblema det er enklast å

øyeblikket

førebyggja sjølv. De spørst om ikkje det er kvar einskild av oss, og ikkje Gahr Støre, som bør tenkja gjennom prioriteringane. Dette bør helse- og omsorgsministeren prioritera. Det vart ikkje løyva midlar til elleve månader studiestønad denne gongen heller, og heiltidsstudenten er stadig like daud. Det er kvar einskild av oss, og ikkje Gahr Støre. debatt@universitas.no

av kjetil blom

debatt@universitas.no

følg oss På papir hver onsdag, på nett hele tiden

omstendighetene rundt vårens studentvalg ved Universitetet i Tromsø gjenspeiler tendenser som preger studentkulturen i ishavsbyen. Bare fastsettingen av valgperioden

facebook.com/universitasoslo twitter: @universitas www.universitas.no

enderløs kjærlighet: Årets første vårtegn er dette uadskillelige andeparet, som hvert år på denne tiden trekker tilbake til Fredrikkeplassen og Blindern Studenterhjems fontene. Hva skal de hete? Skriv ditt navneforslag til på Twitter, og bruk #enderligvår

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

31


Nyhetsoppslag, 90%

4

universitas 12.04.2013

nyheter nyhetsredaktør mathias.vedeler@universitas.no

Mathias vedeler 415 29 011

Avviser Avviseropptil opptil5050s Selv om Studenthelsetjenesten utvider, har de ikke kapasitet til å behandle alle som ber om hjelp. foto: Agnes harriet lindberg

Denne utløste terrorfrykt En gjenstand i heisen på Domus Nova utløste terrorfrykt mandag denne uken. Den skyldige? Denne Tivoli-radioen. «bombetrusler» tekst: Hans J. Skjong

Det er ikke bare bare å være arrangør for Menneskerettighetsuka (mRu) ved det juridiske fakultetet på Universitetet i Oslo. Et i utgangspunktet uskyldig ønske om å la jusstudentene lytte til opplesninger av historisk forbudte tekster, som Agnar Mykles «Sangen om den røde rubin», gikk mandag helt galt. En student som tok heisen på Domus Nova mandag morgen, mente Tivoli- radioen koblet til en mp3-spiller i heisen var mistenkelig. Studenten ringte Teknisk avdeling (ta) ved UiO for å advare mot «faren». ta sendte straks ut en sikkerhetsrådgiver på befaring og varslet gårdeier og vaktsentralen. ikke merket Kvelden før hadde arrangørene teipet fast Tivoli-radioer i taket i to av heisene. I tillegg var det klistret opp plakater som forklarte bakgrunnen for installasjonen. Men arrangørene hadde ikke regnet med at lydinstallasjonen skulle bli fjernet umiddelbart. – Det var tross alt en radio, og det kom lyd ut av den. Jeg syns det

er interessant at et studenttiltak blir møtt i verste mening, sier Lindberg. En student som tok heisen på Domus Nova mandag morgen, Teknisk sjef ved UiO forklarer fjerningen: – Rundt klokken 10.25 fikk vi en bekymringsmelding fra en student som melder fra om en mistenkelig radio med ledninger i heisen. Disse radioene var ikke merket, og nå er radioene satt opp et annet sted, sier Trygve Sogn. Frykter plakatfjerning Da mRu-leder Agnes Harriet Lindberg kom til Domus Nova mandag morgen var vaskepersonalet i ferd med å rive ned de forklarende plakatene. Hun tror plakatene var blitt tatt ned da varsleren ringte Teknisk avdeling noen timer senere. – Dette tyder helt klart på dårlig kommunikasjon hos Teknisk avdeling siden vaskepersonalet ikke hadde fått beskjed om å la dem stå, sier Lindberg. Hun tror plakatene var blitt tatt ned da varsleren ringte Teknisk avdeling noen timer senere. – Har Teknisk avdeling gjort en god nok jobb med å opplyse om hvorfor disse radioene var i heisen, Trygve Sogn? – Det har jeg ingen kommentar til. Vi har en god dialog med instituttet og Det juridiske fakultet, sier han. «Terror-radioen» er nå ufarliggjort og har fått et nytt hjem i læringssenteret i andre etasje på Domus Nova. Det var tross alt en radio, og det kom lyd ut av den. hansjskj@universitas.no

Universitas presiserer Leder: Marit Eskeland I forrige nummer ble Trygve Wyller, dekan ved Det teologiske fakultet, sitert på at fakultetsledelsen «ønsket en relativt liberal praksis, men vi ser nå at det ikke lar seg gjøre med dagens krav til gjennomføring ». Dette var en kommentar til studiegjennomføringen på masternivå, og ikke en generell kommentar til statistikken over studenter som har blitt fratatt studieretten ved fakultetet, slik det kunne framstå i saken «Kastet ut 4800 studenter» universitas@universitas.no

32

Avisdesign  ◆ universitas

psykisk helse tekst: Kaja Storrøsten foto: Jonny F. Stovner

Hver uke ringer studenter til Studenthelsetjenesten med ønske om psykologisk hjelp. Hittil i år har gjennomsnittlig 28 studenter blitt avvist hver uke, forteller lederen ved Studenthelsetjenesten Marit Eskeland. Noen uker avvises opptil 50 studenter. Hos Studenthelsetjenesten er du ikke avhengig av å ha en legehenvisning for å få psykologhjelp. – Det gjør at det ikke er en faglig sterk vurdering av hvem som får time eller ikke, sier Eskeland, og utdyper at det er noe av ulempen ved et lavterskeltilbud. – Hvorvidt du får akuttime eller ikke avhenger hvordan du opplever situasjonen, sier Eskeland. – Hva gjør dere med dem som avvises? – Vi har ingen venteliste, så vi ber folk ta kontakt senere. Vi forteller også at man kan kontakte fastlege som kan gi muligheter for å få henvisning til private psykologer. Dessuten at studentrådgivningen her kan være behjelpelig med støtte.

«Vi har ingen venteliste, så vi ber folk ta kontakt senere» Krever styrke Nina Emilie Ørbech ble diagnostisert med bipolar lidelse da hun var 19 år, og er forfatteren bak boken «Hei Verden. Jeg er psykisk syk.» Hun holdt foredraget «Om å være psykisk syk» på Høgskolen i Oslo 5. mars. Ørbech mener studenter som oppsøker hjelp, er sterke. – Det er beundringsverdig, de som faktisk tør å ta det steget og oppsøke hjelp. Jeg skulle ønske det var en enkel sak for alle å få hjelp og fortelle hvordan de har det. Det å slite med psykiske lidelser er mer naturlig enn man tror. – Hvordan tror du de som sliter psykisk, opplever å bli avvist? – Jeg tror du blir ganske motløs av å bli avvist når du oppsøker hjelp. Det er ganske tøft å gå til en person og dele livet sitt. Og det å få avvisning for sin historie er jo veldig sårt. utvider tjenesten Eskeland i Studenthelsetjenesten erkjenner at mottakelsen for de som trenger hjelp på helsestasjonen per i dag ikke er god nok. – Vi jobber med mottakssystemet og prioriteringen av pasienter framover. Her vil vi lære mer om hvem som ikke får time hos oss og om behovet for alternative tilbud, sier hun. Eskeland mener det allerede er en forbedring i tilbudet. I årets budsjett har de utvidet tjenesten med fem nye ansatte.

– Vi har nå ansatt tre nye behandlere, en rådgiver og en psykomotorisk fysioterapeut. Disse vil starte i jobben fortløpende i løpet av våren, sier hun. Eskeland mener likevel det er stort behov for enda flere ressurser og ansatte i Studenthelsetjenesten. Dette inkluderer også å gi råd for hvordan man takler problemene. økende etterspørsel I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse oppgir 14 prosent av studentene at de har alvorlige psykiske symptomplager. Eskeland har inntrykk av at antallet studenter som ukentlig må avvises, øker. – Vi skal jo være et supplement til det offentlige. Selv med de nye stillingene vil vi ikke ha kapasitet til å ta imot alle som henvender seg til oss. Eskeland oppfordrer studentene som kontakter dem om ikke å gi opp etter første forsøk. Dette inkluderer også å gi råd for hvordan man kan takle problemene.z – Selv om det i perioder er vanskelig å få


12.04.2013 universitas

5

nyheter

0studenter studenteri uka i uka

Psykologi-studenter gir gratistimer Trenger du noen å snakke med om kjærlighetssorg eller stryk på eksamen? Nå skal psykologistudentene øve seg på deg. studentvelferd tekst: Kjersti Salomonsen

Fra og med mars kan studenter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) få veiledningstimer fra psykologistudenter på profesjonsstudiet ved UiO. – Dette er en vinn-vinn situasjon, sier Fanny Duckert, dekan på SV-fakultetet. – Psykologistudentene får erfaring og bachelorstudenter får et hjelpetilbud. Psykologistudentene vil dessuten få god veiledning av erfarne klinikere fra studiet, legger Duckert til. Ifølge en informasjonsside på Universitetets hjemmeside kan studenter komme og snakke om alt fra tvil rundt studievalg og stryk på eksamen, til kjærlighetssorg og uventet graviditet. «Krangel med venner eller familie», vil også kunne være samtaletema. Dekan Duckert tror at dette kan bli en fast ordning, hvis prosjektet viser seg å fungere bra i prøveperioden.

– Det kan være tøft å være fersk student på vårt store universitet. Vi vet at en viktig faktor i frafall fra studier er mistrivsel. En hjelp kan være noe så enkelt som å ha noen å snakke med om utfordringer ved å være student, også i livet utenfor studiene, sier Duckert. – Er det vanskelig å få psykologisk hjelp hos studenthelsetjenesten i dag? – Ja. Det kan være veldig lange køer for å få time, og i perioder er det vanskelig å slippe til i det hele tatt, sier hun. Tilbudet vil gjelde for førsteårs bachelorstudenter på SV-fakultetet. På informasjonssiden om tilbudet presiserer fakultetet at tilbudet ikke kan ansees som en terapitime hos psykolog. «Ved behov» vil studentene som møter opp bli henvist videre til, nettopp, studenthelsetjenesten. Pilotprosjektet vil i første omgang gjelde i perioden 18. mars til midten av juni 2013. Det vil bli mulig å bestille time ved å ringe eller møte opp hos SV-infosenter. k.r.salomon@universitas.no

«tar selvkritikk»: Studenthelsetjenesten i SiO erkjenner at håndteringen av dem som ber om hjelp, ikke er god nok.

time, ber vi studentene om å ta kontakt og fortelle oss om sine utfordringer, så vil vi hjelpe så godt som overhodet mulig. Dette inkluderer også å gi råd for hvordan man kan takle problemene på andre måter.

mange andre er det ganske tøft å gå til en person og dele livet sitt. Og det å få avvisning for sin historie er jo veldig sårt på mange måter. Dette inkluderer også rådgiving.

trenger hjelp raskt

Krever styrke

Nina Emilie Ørbech ble diagnostisert med bipolar lidelse da hun var 19 år, og er forfatteren bak boken «Hei Verden. Jeg er psykisk syk.» Hun holdt foredraget «Om å være psykisk syk» på Høgskolen i Oslo 5. mars. Ørbech mener studenter som oppsøker hjelp, er sterke. – Det er beundringsverdig, de som faktisk tør å ta det steget og oppsøke hjelp. Jeg skulle ønske det var en enkel sak for alle å få hjelp og fortelle hvordan de har det. Det å slite med psykiske lidelser er mer naturlig enn man tror. – Hvordan tror du de som sliter psykisk, opplever å bli avvist? – Jeg tror du blir ganske motløs av å bli avvist når du oppsøker hjelp. For min del og

Nina Emilie Ørbech ble diagnostisert med bipolar lidelse da hun var 19 år, og er forfatteren bak boken «Hei Verden. Jeg er psykisk syk.» Hun holdt foredraget «Om å være psykisk syk» på Høgskolen i Oslo 5. mars. Ørbech mener studenter som oppsøker hjelp, er sterke. – Det er beundringsverdig, de som faktisk tør å ta det steget og oppsøke hjelp. Jeg skulle ønske det var en enkel sak for alle å få hjelp og fortelle hvordan de har det. Det å slite med psykiske lidelser er mer naturlig enn man tror. Eskeland mener likevel det er et svært stort behov for enda flere ressurser og ansatte i Studenthelsetjenesten. universitas@universitas.no

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

33


Nyhetsside, 90%

6

universitas 12.04.2013

nyheter

Stryker i ungdomsskolematte

gravalvorlig: Studentrådsleder på sykepleierutdanningen, Ingrid Korneliussen, forteller at studentene er enige i strenge regnekrav.

6 av 10 sykepleierstudenter ved HiO stryker i ungdomsskolematte. Siden 2005 har strykandelen på medikamenteksamen økt med 50 prosent.

tekst Lars thorvaldsen tekst ingrid evensmo foto skjalg Bøhmer vold

– Matematikken i denne prøven er på ungdomsskolenivå, og mange oppgaver løses med et enkelt divisjons- eller multiplikasjonsstykke. Det sier matematikkprofessor ved Universitetet i Oslo Tom Louis Lindstrøm, etter å ha løst sykepleierstudentenes medikamenteksamen fra januar i år. Eksamenen er felles for flere av sykepleierutdanningene i Oslo, men det er ved Høgskolen i Oslo (HiO) at strykandelen nå skyter i været. Siden 2005 har strykandelen økt dramatisk med hele 50,3 prosent. I 2010 strøk 65,4 prosent av fulltidsstudentene ved HiO på testen, noe som er ny rekord. ra 2009 til 2010, økte strykandelen med 5,2 prosentpoeng. – Det som er problemet er å finne ut hva det spørres om, men noen av oppgavene er enkle, omtrent som ti delt på fem. Men det er veldig relevant kunnskap som testes, sier Lindstrøm. Eksamenen er en del av det første året ved sykepleierutdanningen. Doseringen av medikamenter kan i verste fall bety forskjellen mellom liv og død, og studentene må levere en feilfri eksamen for å stå. grusom og vanskelig Studentrådsleder ved Avdeling for sykepleierutdanningen, studentene har forståelse for at det stilles strenge krav til prøven. Hun mener at det ikke bør være noen skam i å stryke, til tross for at regnestykkene ikke er spesielt vanskelige.

34

Avisdesign  ◆ universitas

– På medikamenteksamen kan en ikke ha en liten kommafeil en gang, fordi en kommafeil ute i praksis kan ta livet av folk. Eksamenskriteriene er veldig strenge, men sånn må det være, sier hun. – Mange synes prøven er grusom og vanskelig. Det er mye hysteri rundt medikamenteksamen, men det er matteoppgaver som egentlig er ganske enkle. Jeg tror mange får panikk når de tenker at det er legemidler det er snakk om, kombinert med at man må ha alt rett, sier hun. Studentene får fem sjanser per år på prøven, i tillegg til at de får bruke kalkulator. Med det er tidspunktet som er problemet, ifølge Korneliussen. – Mitt inntrykk er at de fleste studentene har hovedfokus på anatomieksamen som er i samme tidsrom. Anatomieksamen har et mye større pensum og mange forelesninger på flere timer. Fokuset på denne eksamen blir mye større og folk legger legemiddelregningen litt til side, og kommer derfor for sent i gang, sier hun. usikre elever Sykepleierstudentene har praksis i alle årene av sin bachelorutdanning. Annette Bernt er praksisveileder på Radiumhospitalet og opplever at mange tredjeårsstudenter som kommer er usikre. – Når du har eksamenen første året, tar det litt tid før du får praktisert teorien du lærer, og vi ser at veldig mange er svært usikre når de kommer hit, sier hun. Tredjeårsstudentene er de som får mest ansvar, men mange av dem får likevel ikke lov til å dosere medikamenter alene. Bernt er oppgitt over utviklingen og mener studentene burde ha mer regning.

– Denne prøven har man første året av utdanningen, og det er altfor lite. Det bør være en slik test hvert år. Grunnlaget til tredjeårsstudentene, som snart skal stå på egne ben, blir kanskje litt tynt, sier hun.

strykprosent blant fulltidsstudenter ved sykepleieren på Hio:

dekanen bekymret Kari Toverud Jensen, dekan ved Avdeling for sykepleierutdanning på HiO, ser poenget til Bernt, og forteller at det har vært diskutert å dele medikamentregningen over flere deler utover studietiden. Foreløpig er dette imidlertid ikke igangsatt. Dekanen, som også er påtroppende HiOarektor, medgir at hun er bekymret over utviklingen. Hun mener at et synkende karakternivå for utdanningen kan være en av årsakene. – Mitt inntrykk er at de fleste studentene har hovedfokus på anatomieksamen som er i samme tidsrom. Anatomieksamen har et mye større pensum og mange forelesninger på flere timer. Fokuset på denne eksamen blir mye større og folk legger legemiddelregningen litt til side. – Jeg er bekymret over at folk stryker, men det er en gjennomgående trend på denne testen at folk stryker mye. Mange bruker nok mye energi på testen og det kan selvfølgelig være problematisk for den enkelte student. Vi ser at karakternivået på opptaket har sunket noe de siste årene, og det kan være noe av årsaken, sier hun. – Er det mange studenter som faller fra på grunn av denne eksamenen? – Det er cirka 40 studenter per år som faller fra og må vente et år for å ta den på nytt. Noen av disse kommer tilbake. lars. thorvaldsen@universitas.no

Her er noen av spørsmålene 1.

En pasient blir behandlet med 1/2 tablett Sifrol 3 ganger per døgn. Tablett Sifrol har styrken 0,7 mg per tablett. Hvor mange mg virkestoff får pasienten per døgn?

2.

Til en pasient er det ordinert depotplaster Exelon 4,6 mg/24 timer. Plasteret blir satt på kl. 08.35, men fjernes samme døgn kl. 17.25. Hvor mange mg virkestoff har pasienten fått i dette tidsrommet?

3.

En pasient behandles med dråper Cipralex 10 mg/ ml. Maksimal døgndose Cipralex er 20 mg. (1 ml = 20 dråper). Hvor mange dråper tilsvarer maksimal døgndose Cipralex?

4.

Et barn behandles med mikstur Phenamin 2 mg per døgn fordelt på 2 doser. Mikstur Phenamin har styrken 0,4 mg/ml. Hvor mange ml Phenamin skal barnet ha per dose? Svar: 1. 1,05 mg/døgn 2. 1,69 mg 3. 40 dråper 4. 2,5 ml/dose

eksamensstryk


Annonse, 90% av opprinnelig størrelse

12.04.2013 universitas

7

annonse

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

35


Kulturoppslag, 90%

8

universitas 12.04.2013

kultur kulturredaktør marenorstavik@universitas.no featureredaktør jorgenbrynhildsvoll@gmail.com

Maren ørstavik 480 08 403 Jørgen Brynhildsvoll 980 56 586

intellektuell dank Det ferske magasinet Dank kan utfordre noen fordommer mot skatere. De har nemlig blitt høykulturelle. Eller har de alltid vært det? av mikaEl lunDE Hvis du velger deg ut en tilfeldig person ved en institusjon for høyere utdanning, er vel sjansene så som så for at han eller hun er en ihuga skater. Starter du derimot i den andre enden, ser ligningen ganske annerledes ut. – Jeg tror alle i min krets som skater enten studerer eller planlegger å gjøre det, sier Jørn Aagaard. Selv går han grafisk design på Westerdals. Kyndigheten derfra har han brukt til å tegne ut det ferske magasinet Dank, den første reinspikka, norske skateblekka som har vært å finne i Narvesen-hyllene på flere år. Snekret sammen, fra idé til trykkeriavtale, av studenter. Magasinet kan kanskje ta knekken på noen fordommer. – Mange skatere ser vel kanskje ikke ut som noen som tar høyere utdanning. Heller noen som driver dank, sier Jørn. Magasinet deres illustrerer at det er fullt mulig å gjøre begge deler. Eksklusivt på trykk – Skating er et bra utgangspunkt for å bli interessert i for eksempel film, musikk og kunst, siden skating alltid er fremstilt sammen med noe, sier Eirik Traavik, bachelorstudent på internasjonale studier ved UiO og redaktør i Dank. Det kan forklare hvorfor skating og kultur går hånd i hånd.

36

Avisdesign  ◆ universitas

Nisjen deres er å gi leserne dype, fyldige artikler og flust med gode bilder fra denne kulturen. Snevert nok til at de hadde giddi å lese det selv. Og forhåpentligvis akkurat så salgbart at de ikke taper penger på det. – Det er et magasin anno 2011, som er tilpasset websituasjonen, sier markedssjef og assisterende redaktør Aksel Overskott, som tar en master i historie ved UiO.

De legger ikke skjul på at det er ganske smalt. Men det er også hele poenget. – Det er sikkert mange som synes vi skulle skrevet om veldig mye annet, sier Eirik. Viktigere for dem enn å nå ut til absolutt alle er et enkelt konsept: Dypdykk.

«Skating er et bra utgangspunkt for å bli interessert i for eksempel film, musikk og kunst, siden skating alltid er fremstilt sammen med noe»

– Ideen ble til på lesesalen. Seksjon D på Sophus Bugge på Blindern, sier Aksel. Opprinnelig var tanken med Dank å lage en hjemmesnekra fanzine å dele med kompisene. – Skatemiljøet er ikke så stort, og vi har vært med der i 10–15 år. Vi kjenner de som har noe de skulle sagt, fortsetter Aksel. I de fleste andre brettmagasiner er skatesakene pakket inn i snowboard- og surfestoff, og det er langt ifra så smalt som det gutta bak Dank ønsket seg. Norge manglet et godt brettmagasin. Så de fant ut at de rett og slett skulle ta ansvar. – Vi innså at det var litt bortkastet å lage noe som bare er tull, sier Eirik. Det første magasinet ble lansert forrige uke, og i august kommer neste og siste utgave for året. Slår det an, blir det kanskje tre-fire av dem neste år. – Vi satser på å gå i null.

DypDykk Den første saken i Dank tar for seg en proffskater som også er kunstner. En kombo som ikke er så fjern. – Det er en trend i skatemiljøer at det blir mer og mer interesse for musikk og kunst, Kulturen er en hjørnestein i magasinet – og for skatemiljøet generelt. For skating er per definisjon kreativt, mener de. Og Dank skal dekke selve denne kulturen. Ikke bare hvilke triks som som er nye og kule.

EgnE prEmissEr


12.04.2013 universitas

9

kultur

«Vi innså at det var litt bortkastet å lage noe som bare er tull, sier Eirik. Opprinnelig var tanken med Dank å lage en hjemmesnekra fanzine å dele med kompisene. For å kunne skrive om skating på egne premisser»

Masterskater: Aksel Overskott er masterstudent ved UiO, og redaktør for Dank.

Vi har deltidsjobber og studielån ved siden av. Det er ikke for å tjene penger at vi gjør det her, sier Aksel. sosial grEiE Så, er det skaterne som har blitt intellektuelle, eller er det motsatt? Det har egentlig ikke gutta noe svar på. – Kulturinteressen i miljøet har alltid vært der, men den er nok enda større nå, sier Aksel. Opprinnelig var tanken med Dank å lage en hjemmesnekra fanzine å dele med kompisene. For å kunne skrive om skating på egne premisser. – Skatemiljøet er ikke så stort, og vi har vært med der i 10–15 år. Vi kjenner de som har noe de skulle sagt, fortsetter Aksel. Opprinnelig var tanken med Dank å lage en hjemmesnekra fanzine å dele med kompisene. For å kunne skrive om skating på egne premisser. I de fleste andre brettmagasiner er skatesakene pakket inn i snowboard- og surfestoff, og det er langt ifra så smalt som det gutta bak Dank ønsket seg. Norge manglet et godt brettmagasin. Så de fant ut at de rett og slett skulle ta ansvar. – Vi innså at det var litt bortkastet å lage noe som bare er tull, sier Eirik. Opprinnelig var tanken med Dank å lage en hjemmesnekra fanzine å dele med kompisene. For å kunne skrive om skating på egne premisser.

dank er det første norske skatemagasinet som har funnet veien til Narvesen-hyllene på flere år

Det første magasinet ble lansert forrige uke, og i august kommer neste og siste utgave for året. Slår det an, blir det kanskje tre-fire av dem neste år. – Vi satser på å gå i null. Vi har deltidsjobber og studielån ved siden av. Det er ikke for å tjene penger at vi gjør det her, sier Aksel. – Det er en trend i skatemiljøer at det blir mer og mer interesse for musikk og kunst, Kulturen er en hjørnestein i magasinet – og for skatemiljøet generelt. For skating er per definisjon kreativt, mener de. Og Dank skal dekke selve denne kulturen. Ikke bare hvilke triks som som er nye og kule.

er langt ifra så smalt som det gutta bak Dank ønsket seg. Norge manglet et godt brettmagasin. Så de fant ut at de rett og slett skulle ta ansvar. – Det er litt kult, synes jeg, at skatere har blitt mer realistiske. En drømmer om å skate, men brenner for andre ting også, sier Jørn. Opprinnelig var tanken med Dank å lage en hjemmesnekra fanzine å dele med kompisene. For å kunne skrive om skating på egne premisser. Skating er nemlig først og fremst en sosial greie for de fleste. Derav magasinets tittel. Man møtes etter jobb og skole for å henge ute i sola og drive dank. mikaellu@universitas.no

liDEnskap De legger ikke skjul på at det er ganske smalt. Men det er også hele poenget. – Det er sikkert mange som synes vi skulle skrevet om veldig mye annet, sier Eirik. Viktigere for dem enn å nå ut til absolutt alle er et enkelt konsept: Dypdykk. En annen grunn til at skatere får seg en grad, er at det rett og slett er rimelig problematisk å tjene bra med spenn på skating her til lands. Klimaet gjør at snowboard er en mye større industri. I de fleste andre brettmagasiner er skatesakene pakket inn i snowboard- og surfestoff, og det

skatEboarDmagasinEt Dank Nystartet norsk magasin om skating. Første utgave kom ut i 31. mars. Lages av bl.a. Eirik Traavik (redaktør og UiO-student), Jørn Aagård (grafisk design og Westerdalsstudent) og Aksel Overskott (markedssjef og UiO-student). Fokus på dyperegående artikler om skating og folk som driver med skating. Og fine bilder.

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

37


Anmeldelser 90%

10

universitas 12.04.2013

anmeldelser Marie de rosa 412 58 848

anmelderredaktør mtrosa@universitas.no

Rabiat hevntokt «Det finnes faktisk grenser for hvordan man kan oppføre seg mot lyrikere». Det tar Nina Faber i Erlend Loes «Vareopptelling» konsekvensen av. roman forfatter tittel forlag

erlend Loe «vareopptelling» Cappelen damm

erlend Loes «Vareopptelling» er blitt lansert som et oppgjør med kritikerstanden, med utgangspunkt i en aldrende lyriker som drar på hevntokt etter labre anmeldelser og knekt stolthet. Men boken kan også leses som et oppgjør med forfattermyten, en avkledning av forlagsbransjen og dens avgreininger. Det er blitt en fortelling breddfull av nervekrympende humor; sår, spenningsmettet og ydmykende. Nina Faber tilhører en type forfattere man gjerne ikke ser så ofte, men som lever i beste velgående i rødvinsmytene. En sentral lyriker på 1970-tallet, riktignok noe på siden av datidens revolusjonære trend med sine skriverier om mønsteret i øyenstikkervinger. Men kritikkene hadde vært gode, i hvert fall fra de kritikerne hun lå med i «en fantastisk tid hvor grensene mellom de som skrev og de som kritiserte hadde vært deilig utydelige». Nå er hun tilbake etter mange år på avveier med alkoholmisbruk og kanskje en kjæreste i Istanbul. Hun har kolonihagehytte på Sogn i Oslo og fornyet kontakt med sin forlegger. Diktsamlingen «Bosporos» skal gi henne ei ny framtid. Men nå er det andre kritikere, og de får hun ikke ligge med. De er ikke nådige med Fabers impresjonistiske variasjoner over utsikten fra leiligheten i Istanbul. Opplesningen på bokhandelen på Blindern blir avlyst under påskudd av «vareopptelling», og en ekstra stygg anmeldelse av en ung jypling i studentavisen Universitas blir tuen som velter hele lasset for Nina. Hun blir en lyrikkens Hold Brillan. Hun raider bokhandelen, et fatalt besøk som driver henne videre etter

den unge student-anmelderen, mot Litteraturhuset og lanseringen som skal være selve høydepunktet. Det blir en dans i fornedrelse. Javisst finnes det grenser for hvordan man kan oppføre seg mot lyrikere. Erlend Loe trår på sin måte godt over den grensen i en rødmusset og frodig beskrivelse av Nina Faber. Hun har åpenbart nytt godt av «deilig utydelige» grenser både når det gjelder menn og meninger, og til alt overmål er sønnen, som hun har sporadisk kontakt med, unnfanget på Hydra. Loe tangerer med andre ord mange virkelighetsnære personligheter og historier fra forfatter- og forlagslivet, men når «Vareopptelling» blir aktuell også som bitende sarkasme, er det fordi Loes observante bilder av nåtidas forlagsliv føles friskere og skarpere. Fabers utagerende forsvar på lyrikkens vegne finner sin parallell i pinlighetshumor à la «Klovn». I en stramt redigert kortroman på under 130 sider gir Loe en fortettet og detaljrik innføring av miljøer, tidsskiller og en utglidende personlighet, og slik blir «Vareopptelling» en elegant rutsjebane inn i forsmedelsen og sammenbruddet. Men gjennom sylskarpe litterære stikk gjør Loe dessuten fornedrelsen til noe mer enn en drivkraft. Med sine lette tastetrykk er «Vareopptelling» også en alvorspreget analyse av den overstadige skamfølelsens logikk. i likhet med mange av Loes figurer er også Faber en avsporing. Tidvis fascinerende, irriterende, men også gjenstand for medfølelse. Den unge kritikeren Roger Kulpe er et sannsynlig ekko av en Erlend Loe selv som kritiker for studentavisen Under Dusken, eller av overmodige musikkritikere som avfeier etablerte artister med setninger som «Hold kjeft, drittkjerring». Kulpe har alt dette i seg når han foretar et karaktermord på Faber uten tanke for mottakerens følelser. Fabers irrasjonelle oppgjør med Kulpe er bokens

erlend Loe tar i «Vareopptelling» et oppgjør med krtikerstanden

høydepunkt ved siden av besøket hos vennen og psykologen Lars (som hun også har ligget med), en absurd sparring mellom to mennesker som ikke lenger aner hva de driver med. Det gjør derimot Erlend Loe. «Vareopptelling» forfører med rabiat fortellerlyst, men essensen speiler selvrettferdigheten og et liv av knuste forestillinger. I en stramt redigert kortroman på under 130 sider gir Loe en fortettet og detaljrik innføring av miljøer, tidsskiller og en utglidende personlighet, og slik blir «Vareopptelling» en elegant rutsjebane inn i forsmedelsen og sammenbruddet. Men gjennom sylskarpe litterære stikk gjør

Loe dessuten fornedrelsen til noe mer enn en drivkraft. Med sine lette tastetrykk er «Vareopptelling» også en alvorspreget analyse av den overstadige skamfølelsens logikk. og en utglidende personlighet, Oslo og fornyet kontakt med sin forlegger. og slik blir «Vareopptelling» en elegant rutsjebane inn i forsmedelsen og sammenbruddet.

Gudmestad har slått sine pjalter sammen med to karer fra Storbritannia: Teenage Fanclubs og eksentrikeren Robyn Hitchcock.

de som går noe utenfor dette. Den kjappe «Eric» har det mest fengende refrenget når de synger «no, you’re never ever ever gonna be satisfied with somebody else», mens «Superhero» er sangen som setter dypest spor.

en sentral lyriker på 1970-tallet, riktignok noe på siden av datidens revolusjonære trend med sine skriverier om mønsteret i øyenstikkervinger. Men kritikkene hadde vært gode, i hvert fall fra de kritikerne hun

De store harmoniers halvtime plate tittel artist plateselskap:

You Love it Here i Was a King sounds Familyre

Norske følelser møter britiske helter på I Was A Kings beste album til nå.

i Was a Kings selvtitulerte fra 2009 brakte med seg en type fanskare som man nærmest må regne med å få når man omgås folk i det amerikanske plateselskapskollektivet Sounds Familyre: Artister som Danielson, Sufjan Stevens og likesinnede hvilte over Oslobandet. Resultatet har vært et par finfine utgivelser, som i lys av You Love It Here kanskje allikevel ikke helt hadde funnet formen hos sine uSa-inspirasjoner. steget fra 2010s Old Friends og opp til You Love It Here er både mentalt og transkontinentalt, og det føles som de har kommet hjem, nå når Frode Strømstad og Ole Reidar

38

Avisdesign  ◆ universitas

i den lune innpakningen ligger det glohete harmonier og venter. «Food Wheels» er perfekt lydspor til lange kjøreturer på Sørvestlandet, mens avslutteren “Indiana”, er ekstatisk allsangspop med tunge mengder koring og gleden over det som føles som et glødende samarbeid. selv om de fleste låtene holder seg godt innenfor det som kan klassifiseres som «midtempo», er de største høydepunktene

gjennomgående er allikevel den tilfredsstillende følelsen av perfekte, samstemte øyeblikk og låter som varer lenge etter at albumet har stoppet. Den polerte lyden kan kanskje fornærme de som likte DIY-uttrykket, men Robert Pollard gir fortsatt ut fjortenfemten album i året som kan stille akkuratden tørsten. dagmgr@universitas.no


12.04.2013 universitas

11

anmeldelser

Tragisk magi om barnesoldater Dette drømmende karakterportrettet om den brutale hverdagen som afrikansk barnesoldat ble Oscar-nominert for beste utenlandske film i år. film tittel genre manus & regi

lå med i «en fantastisk tid hvor grensene mellom de som skrev og de som kritiserte hadde vært deilig utydelige». Nå er hun tilbake etter mange år på avveier med alkoholmisbruk og kanskje en kjæreste i Istanbul. Hun har kolonihagehytte på Sogn i Oslo og fornyet kontakt med sin forlegger. Diktsamlingen «Bosporos» skal gi henne ei ny framtid. I en stramt redigert kortroman på under 130 sider gir Loe en fortettet og detaljrik innføring av miljøer, tidsskiller og en utglidende personlighet, og slik blir «Vareopptelling» en elegant rutsjebane inn i forsmedelsen. m.steinkjer@universitas.no

«rebell» drama Kim Nguyen

«rebell» er rystende på en helt annen måte; og dumper oss rett inn i hverdagen til ungjenta Komona (Rachel Mwanza). «Grand Tigre»-rebeller stormer inn i landsbyen hennes, og plaffer vilt rundt seg med maskingevær. Komona blir strigråtende tvunget til å drepe sine egne foreldre, før hun bortføres sammen med en bunt jevngamle barn. Hun er tolv år gammel. Komona fraktes med båt til rebellenes leir, får sko, opplæring og en aK-47-rifle som er hennes «nye mamma og pappa». Ungene blir slått med stokker, maten deres er tørre kjeks, og de sendes ut i jungelen for å krige med militærstyrkene. Komona er den eneste av barna fra landsbyen som overlever, så rebellene er overbevist om at hun er en heks som vil hjelpe dem å vinne borgerkrigen. Godt hjulpet av magisk melk fra trærne, som får henne til å se spøkelser på høylys dag. Som belønning utnevnes jenta til rebellgeneralens krigsheks, og blir utstyrt med et magisk maskingevær. Som «hellig» slipper hun den brutale behandlingen de andre barnesoldatene utsettes for, og blir beskyttet av den milde albinosoldaten «Magikeren» (Serge Kanyinda). Etter et voldsomt oppgjør med en horde statssoldater bestemmer Komona seg for å rømme sammen med «Magikeren». De vil gifte seg, men lykken blir kortvarig. Filmen er spilt inn på location i Den demokratiske republikken Kongo, men er faktisk en canadisk produksjon - regissert av halvt vietnamesiske, halvt franskkanadiske Kim Nguyen. Han beskriver filmen som en moderne gresk tragedie, og jobbet med manuset i ti år. Intervjuet barnesoldater, gjorde mye research og reiste rundt i den tredje verden

for å få en følelse av miljøet. Alt sånt er beundringsverdig, og kommer godt til syne i filmen. Han skaper noen virkelig sterke øyeblikk, og utnytter landskapet i Kongo maksimalt. Nguyen kjører en dokumentarisk stil, med amatører i alle roller og håndholdt kamera, men filmen er samtidig fortalt subjektivt gjennom øynene til Komona, og troen på magi er et veldig viktig element. Så vi får en litt unødig fortellerstemme og impresjonistiske drømmescener med hvitmalte spøkelser. Jeg får unektelig en følelse av at «Rebell» er laget med tanke på filmpriser og et bredt arthouse-publikum. Skulle du ha vist de horrible traumene barnesoldater går igjennom uten å blunke, ville «Rebell» blitt i sterkeste laget for de aller fleste av oss, og aldri i verden appellert til det konservative Oscar-akademiet. Så voldsomhetene er diskré antydet av hensyn til det brede lag av publikum, enten det involverer kastrasjon med barberblad, barnedrap med machete eller voldtekt som krigsstrategi. Ingen grunn til å få virkeligheten for tett innpå seg. Jeg vet ikke om det er en positiv ting at «Rebell» ønsker å skåne publikum fra krigens virkelige redsler, og vil berolige oss med en betryggende beretning om hvordan det gode i mennesket triumferer til slutt. Personlig hadde jeg fortrukket mer om den kompliserte politiske dynamikken som skaper barnesoldater, og mindre fokus

på magisk realisme med hvitmalte spøkelser - uansett hvor stor del overtro fortsatt har i livene til mange i den tredje verden. Vi får heller aldri vite hvor handlingen utspiller seg, annet enn et mytisk sted i Afrika. Godt hjulpet av magisk melk fra trærne, som får henne til å se spøkelser på høylys dag. Som belønning utnevnes jenta til rebellgeneralens krigsheks, og blir utstyrt med et magisk maskingevær. Som «hellig» slipper hun den brutale behandlingen de andre barnesoldatene utsettes for, og blir beskyttet av den milde albinosoldaten «Magikeren» (Serge Kanyinda). Etter et voldsomt oppgjør med en horde statssoldater bestemmer Komona seg for å rømme sammen med «Magikeren». De vil gifte seg, men lykken blir kortvarig. Sånt gjør at «Rebell» mister litt av kraften, men det står i alle fall ikke på skuespillerne. De er alle amatører som gjør autentiske, troverdige prestasjoner, og best av alle er hovedrolleinnehaver Rachel Mwanza, som ble oppdaget på gata i den demokratiske republikken Kongo. Personlig hadde jeg fortrukket mer om den kompliserte politiske dynamikken. Dette er en veldig krevende rolle for en ung jente uten tidligere filmerfaring, og det er med god grunn at Mwanza ble tildelt Sølvbjørnen i Berlin som beste kvinnelige skuespiller. Hun er helt fabelaktig her, og gjør egenhendig «Rebell» gripende, tankevekkende og vel verdt å se. esvenningsen@universitas.no

«rebell» er fortalt gjennom øynene til Komona (Rachel Mwanza) som 12 år gammel blir tvunget til å drepe sine egne foreldre før hun blir en av barnesoldatene

En trygg havn konsert artist tid sted

Big Bang 13.06.13 amfiscenen, Hovefestivalen

Øystein Grenis krafttrio er fortsatt blant landets mest potente rockeband, men de har gjort mer minneverdige konserter enn denne.

- Jeg har verdens kuleste jobb!, utbryter en begeistret Øystein Greni fra scenen i amfiet. Vi er omtrent midtveis i konsert som har begynt fordømt bra, med en gåsehudfremkallende versjon av «Wild Birds» som genererer allsang i huet og ræva. Det er ingen grunn til å tvile på at ordene er oppriktige.

«Saturn Freeway» sliter Greni med vokalen, og ikke bare på de høye partiene, kor fra publikum får meg nesten til å glemme Og fra og med «Heaven And Stars Above» starter en udramatisk, men merkbar nedtur.Og fra og med «Heaven And Stars Above» starter en udramatisk, men merkbar nedtur.

Bigbangs urklassiske rock pensles ut med kraft og klasse. De er først og fremst et velsmurt kollektiv, men frontmannen griper gladelig sjansen til å skinne som gitarist på låter som «Where The World Comes To An End». På en litt daff tapning av i den utgangspunktet vidunderlige sommerhymnen

dansere entrer scenen. Et kor fra publikum får meg nesten til å glemme hvor banal «Cigarette» er. Rytmeinstrumenter fordeles utover området foran scenen. At viljen til å overraske og involvere sine fans er genuin, tar jeg for gitt, men påfunnene truer med å ødelegge flyten i konserten. De er først og

fremst et velsmurt kollektiv. At viljen til å overraske og involvere sine men frontmannen griper gladelig sjansen til å skinne som gitarist på en låt som «Where The World Comes To An End». mariusasp@universitas.no

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

39


03 Bokserie

Brief Formgi en av de tre tenkte seriene under. Lag minimum 3 bind. Velg selv format og papir til omslaget. Forside: Omslagene må ha forfettar, tittel og forlagslogo. Rygg: Forfatter, tittel, forlagslogo. Bakside: En kort baksidetekst, ean-kode, isbn-nummer og forlagslogo. Klaffer: Infomasjon om forfatteren + foto. Dersom det er snakk om pocketbøker plasserer de denne infoen på baksida. Klassikerserie: Velg 3 bøker fra den klassiske litteraturen. Serien kan gjerne være påkosta.


03 Bokserie ▸ Mark Twain Semester Veileder Prosjekttype Format Illustrasjoner Verktøy Skrift

Vår 2013 Aud Gloppen Individuelt 130mm × 200mm Egne Adobe Illustrator, Adobe InDesign Baskerville

Min løsning

For denne oppgaven valgte jeg å redesigne 3 skjønnlitterære klassikere av Mark Twain. Disse bøkene er utgitt en rekke ganger, men som oftest enkeltvis og ikke som serie.   Min målsetting for oppgaven var å skape en serie med et særegent og formsterkt uttrykk ved hjelp av illustrasjoner, ornamentikk og kontrastfull fargebruk.   Illustrasjonene skal skape stemning, i tillegg til å formidle essensen av hver enkelt fortelling.   Ornamentikken på omslagene er inspirert av ornamentene fra permen på førsteutgaven av «The Adventures of Tom Sawyer» fra 1876. I en kommersiell sammenheng skal disse være foliepreget.  

Kildeprofil

ISO coated v2 (ECI)

Farger

C: 2  M: 0  Y: 22  K: 0 C: 72  M: 51  Y: 0  K: 0 C: 100  M: 100  Y: 40  K: 77 C: 0  M: 50  Y: 100  K: 0 C: 0  M: 0  Y:0  K: 100 C: 0  M: 75  Y: 100  K: 0 C: 35  M: 100  Y: 70  K: 0


44

Bokserie  ◆  mark twain


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

45


46

Bokserie  ◆  mark twain


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

47


48

Bokserie  ◆  mark twain


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

49


Skisser og produksjon av prototyper

50

Bokserie  ◆  mark twain


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

51


52

Bokserie  ◆  mark twain

w w w. penguincl assics .com

For more than sixty-five years, Penguin has been the leading publisher of classic literature in the English-speaking world, providing readers with a global bookshelf of the best works throughout history and across genres and disciplines. We focus on bringing together the best of the past and the future, using cutting-edge design and production as well as embracing the digital age to create unforgettable editions of treasured literature. Penguin Classics is timeless and trend setting. Whether you love our familiar blackspine series, our Penguin Classics Deluxe Editions, or our Penguin Enriched eBook Classics, we bring the writer to the reader in every format available.

a penguin book

• litter ature

Penguin Classics

w w w. penguincl assics .com

Deluxe edition

He would now have comprehended that work consists of whatever a body is obliged to do, and that play consists of whaterver a body is not obliged to do. And this would help him to understand why construcing artificial flowers or performing on a tread-mill, is work, whilst rolling nine-pins or climbing Mont Blanc is only amusement. There are wealthy gentlemen in England who drive fourhorse passenger-coaches twenty or thirty miles on a daily line, in the summer, because the privilege costs them consideralbe money; but if they were offered wages for the service that would turn it into work, then they would resign.

Mark Twain

Tom Sawyer

The Adventures Of

Mark Twain

On Nov. 30, 1835, the small town of Florida, Mo. witnessed the birth of its most famous son. Samuel Langhorne Clemens was welcomed into the world as the sixth child of John Marshall and Jane Lampton Clemens. Little did John and Jane know, their son Samuel would one day be known as Mark Twain - America’s most famous literary icon.

Mark Twain

The Adventures of Tom Sawyer, 80%

The Adventures Of

Tom Sawyer


w w w. penguincl assics .com

For more than sixty-five years, Penguin has been the leading publisher of classic literature in the English-speaking world, providing readers with a global bookshelf of the best works throughout history and across genres and disciplines. We focus on bringing together the best of the past and the future, using cutting-edge design and production as well as embracing the digital age to create unforgettable editions of treasured literature. Penguin Classics is timeless and trend setting. Whether you love our familiar blackspine series, our Penguin Classics Deluxe Editions, or our Penguin Enriched eBook Classics, we bring the writer to the reader in every format available.

a penguin book

• litter ature

Penguin Classics

w w w. penguincl assics .com

Deluxe edition

We catched fish, and talked, and we took a swim now and then to keep off sleepiness. It was kind of solemn, drifting down the big still river, laying on our backs looking up at the stars, and we didn’t ever feel like talking loud, and it warn’t often that we laughed, only a kind of low chuckle. We had mighty good weather, as a general thing, and nothing ever happened to us at all, that night, nor the next, nor the next.

Mark Twain

Huckleberry Finn

The Adventures Of

Mark Twain

On Nov. 30, 1835, the small town of Florida, Mo. witnessed the birth of its most famous son. Samuel Langhorne Clemens was welcomed into the world as the sixth child of John Marshall and Jane Lampton Clemens. Little did John and Jane know, their son Samuel would one day be known as Mark Twain - America’s most famous literary icon.

Mark Twain

The Adventures of Huckleberry finn, 80%

The Adventures Of

Huckleberry Finn

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

53


54

Bokserie  ◆  mark twain

w w w. penguincl assics .com

For more than sixty-five years, Penguin has been the leading publisher of classic literature in the English-speaking world, providing readers with a global bookshelf of the best works throughout history and across genres and disciplines. We focus on bringing together the best of the past and the future, using cutting-edge design and production as well as embracing the digital age to create unforgettable editions of treasured literature. Penguin Classics is timeless and trend setting. Whether you love our familiar blackspine series, our Penguin Classics Deluxe Editions, or our Penguin Enriched eBook Classics, we bring the writer to the reader in every format available.

a penguin book

• litter ature

Penguin Classics

w w w. penguincl assics .com

Deluxe edition

Tom, Huck, and Jim set sail to Africa in a hot air balloon, where they survive encounters with lions, robbers, and fleas to see some of the world’s greatest wonders, including the Pyramids and the Sphinx. Like Huckleberry Finn and Tom Sawyer, Detective, the story is told using the first-person narrative voice of Huck Finn.

Mark Twain

Tom Sawyer Abroad

Mark Twain

On Nov. 30, 1835, the small town of Florida, Mo. witnessed the birth of its most famous son. Samuel Langhorne Clemens was welcomed into the world as the sixth child of John Marshall and Jane Lampton Clemens. Little did John and Jane know, their son Samuel would one day be known as Mark Twain - America’s most famous literary icon.

Mark Twain

Tom Sawyer Abroad, 80%

Tom Sawyer Abroad


04

Emballasje Brief Utforming av emballasje til en serie med kjøkkenartikler. Skap et felles formspråk på 4 pakninger. Tekst (hhv på hver pakning): Kjøkkensaks, Hvitløkspresse, Potetskrelle, Klokke Visuelle premisser: Du står fritt til å bruke form, farger, størrelse, valører, retning, tekstur og posisjon Utfordringer: Tilpasning av visuelle grunnelementer på ulike formater. Forholdet mellom samhørighet og variasjon.


04 Emballasje Semester Veileder Prosjekttype Formater: Timer Potetskrelle Hvitløkspresse Saks

Høst 2012 Ole Christian Bergan Individuell

Illustrasjoner Verktøy Skriftsnitt

Egne Adobe Illustrator Univers

Min løsning

For denne oppgaven valgte jeg å lage en emballasjeserie med enkle, to-fargede illustrasjoner, inspirert av gamle propagandaplakater. Dette formuttrykket valgte jeg for at pakningene skal kunne vekke oppsikt blandt tilsvarende produkter i en butikkhylle.

Kildeprofil

ISO coated v2 (ECI)

Farger

70mm × 70mm × 70mm 30mm × 30mm × 180mm 50mm × 70mm × 190mm 30mm × 100mm × 240mm

C: 0  M: 27  Y: 100  K: 0 C: 0  M: 88  Y: 98  K: 0 C: 95  M: 71  Y: 0  K: 31 C: 9  M: 8  Y: 12  K: 0 C: 0  M: 91  Y: 82  K: 39 C: 2  M: 12  Y: 46  K: 0 C: 44  M: 0  Y: 90  K: 37 C: 3  M: 5  Y: 19  K: 0


60

Emballasje


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

61


62

Emballasje


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

63


64

Emballasje


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

65


66

Emballasje


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

67


Emballasjen trykkes og skjæres hos OCÈ Oslo

68

Emballasje


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

69


Embalasje for potetskrelle, 100%

45 761 76123 618212

70

Emballasje


Embalasje for hvitløkspresse, 100%

45 761 76123 618212

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

71


Embalasje for kjøkkensaks, 100%

45 761 76123 618212

72

Emballasje


Embalasje for Timer, 100%

45 761 76123 618212

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

73


05 Kalligrafi

Brief Benytt to ulike skrifttyper og to ulike skrive­verktøy. (F.eks. bredpenn og rissefjær.) Finn to tekster som du ønsker å sette sammen til et tekstbilde. Den ene teksten bør være rundt 50-60 ord. Legg vekt på kontrast. I alle arbeider er det viktig å legge vekt på gode bokstavformer og rytme i skriften, samt luft, marger og komposisjon i forhold til formatet. Vær nøye med riktig pennevinkel og riktige pennestrøk i forhold til den skrifttypen man har valgt. Bruk gjerne farger. De ferdige arbeidene må være på papir av god kvalitet.


05 Kalligrafi ▸ Tekstbilde med kontrast Semester Veileder Prosjekttype Format Verktøy

Vår 2012 Helene Jenssen Individuelt 350 × 820 (uten paspatur) Bredpenn, pensen, gouache maling

Min løsning

Jeg valgte å sette sammen en komposisjon bestående av en illustrasjon og et sitat fra filmen “Pulp Fiction”   Oppgaven er utført med bredpenn og pensel med gouache maling. Sitatet er skrevet med engelsk grunnskrift og kontrast­teksten er inspirert av en skrift, designet av Julian Waters.   Høyde/breddeforholdet er 2.35:1, som forøvrig er det samme størrelsesforholdet som filmformatet i Pulp Fiction.


78

kalligrafi  ◆  tekstbilde med kontrast


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

79


Skisser og prosess

80

kalligrafi  ◆  tekstbilde med kontrast


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

81


Kalligrafi, 70%

82

kalligrafi  ◆  tekstbilde med kontrast


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

83


06

Skriftdesign Brief Se etter inspirasjon for en ny individuell skrift. Bestem deg for hva du vil at teksten skal brukes til og hvordan den skal brukes. Skal den fungere i bøker, magasiner, web eller annet? Studentene vil bli bedt om å skisse noen bokstaver på forhånd.   I begynnelsen av kurset vil studentene jobbe med de strukturelle elementene som kontrast, koblinger, strektykkelse og kurver på papir for så senere digitalisere bokstavene ved bruk av FontLab. Til slutt vil studentene sitte igjen med et utvalg bokstaver slik at de så kan designe resten av alfabetet.


06 Skriftdesign Semester Veileder Prosjekttype Verktøy

Vår 2013 Veronika Burian Individuell FontLab Studio 5

Min Løsning

Skriften jeg designet i dette prosjektet er en gammelantikva for bruk i mengdetekst. Skriften er basert på en analyse av størrelsesforhold, proporsjoner og strekkontrast blandt skrifttyper som er velkjent for god leselighet.   Linholt Serif er en form for hybrid av en kalligrafisk og konstruert skrift. Dette gjenspeiles i forskjellen mellom seriffene og selve bokstavformen. Bokstavene har solide og kantete seriffer, mens det vinklede pennepreget og endestrøkene på minusklene har et større slektskap til håndskrift.   Skriften har middels høy strekkontrast, for å bevare hårstrekene når punktstørrelsen kommer ned mot 7 pt.


A C

LINHOLT serif

8% 18%

X

49% B

25%

D A C X

B D

88

skriftdesign


Strekkontrast Grunnstrek:hårstrek = 4:1

Ulike seriffer

Differensiering av beslektede bokstavformer

Håndskriftspregede pennestrøk

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

89


Versaler, 50pt VERSALER

A

B

C

D

E

Anna

Bernhard

Caesar

David

Edith

F

G

H

I

J

Fredrik

Gustav

Harald

Ivar

Johan

K

L

M

N

O

Karin

Ludvig

Martin

Nils

Olivia

P

Q

R

S

T

Petter

Quintus

Rikard

Sigrid

Teodor

U

V

W

X

Y

Ulrik

Enkelt-V

Dobbelt-V

Xerxes

Yngling

Æ

Ø

Å

Ærlig

Østen

Åse

Z Zakarias

90

skriftdesign


Minuskler, 50pt MINUSKLER

a

b

c

d

e

Anna

Bernhard

Caesar

David

Edith

f

g

h

i

j

Fredrik

Gustav

Harald

Ivar

Johan

k

l

m

n

o

Karin

Ludvig

Martin

Nils

Olivia

p

q

r

s

t

Petter

Quintus

Rikard

Sigrid

Teodor

u

v

w

x

y

Ulrik

Enkelt-V

Dobbelt-V

Xerxes

Yngling

z

æ

ø

å

Zakarias

Ærlig

Østen

Åse

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

91


Diakritiske tegn, 50pt DIAKRITISKE TEGN

`

´

¨

ˇ

˜

.

,

:

;

Punktum

Komma

Kolon

Semikolon

«

»

Grav aksent

ˆ

Cirkumfleks

Akutt aksent

Hake

Tøddel

Tilde

SKILLETEGN Skilletegn, 50pt

Kort tankestrek

Lang tankestrek

Sjevron start

Sjevron slutt

ff-ligatur

fi-ligatur

fl-ligatur

ffi-ligatur

LIGATURER Ligaturer, 50pt

92

skriftdesign

Bindestrek


8/10,5pt Typografi er utforming og behandling av skrift, bokstaver og andre grafiske elementer i trykkerfaget og i grafisk design. Begrepet brukes også om den visuelle formen på trykt tekst.

10/12,5pt Typografi er utforming og behandling av skrift, bokstaver og andre grafiske elementer i trykkerfaget og i grafisk design. Begrepet brukes også om den visuelle formen på trykt tekst.

12/14,5pt

Typografi er utforming og behandling av skrift, bokstaver og andre grafiske elementer i trykkerfaget og i grafisk design. Begrepet brukes også om den visuelle formen på trykt tekst.

14/17pt

Typografi er utforming og behandling av skrift, bokstaver og andre grafiske elementer i trykkerfaget og i grafisk design. Begrepet brukes også om den visuelle formen på trykt tekst.

16/19,5pt

Typografi er utforming og behandling av skrift, bokstaver og andre grafiske elementer i trykkerfaget og i grafisk design. Begrepet brukes også om den visuelle formen på trykt tekst.

18/22.5pt

Typografi er utforming og behandling av skrift, bokstaver og andre grafiske elementer i trykkerfaget og i grafisk design. Begrepet brukes også om den visuelle formen på trykt tekst.

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

93


Skisser

94

skriftdesign


Veiledning

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

95


07

Årsrapport Brief Design av årsrapport med integrert informasjongrafikk. Årsrapporten skal formidle essensen av kundens identitet, være unik, skape begeistring og oppmerksomhet i markedet samt. være relevant og meningsfylt for brukerne. Den skal også være troverdig og ærlig i forhold til hvem kunden faktisk er.


07 Årsrapport ▸ Gjøvik glassverk Semester Veileder Prosjekttype Format Illustrasjoner Verktøy Skriftsnitt

Vår 2012 Vera Pahle Individuell 200mm × 270mm Egne Adobe Illustrator, Adobe InDesign Håndtegnet skrift, Scala, Scala Sans

Min Løsning

Gjøvik glassverk har vært identitetsbærer for Gjøvik by siden Gjøvik fikk bystatus i 1861. En viktig del av glassverkets filosofi er å legge historie og håndtverk i sine produkter, i tillegg har de en policy som sier at alle som har vært i kontakt med Gjøvik glassverk skal ha hatt en positiv opplevelse.   For å ivareta glassverkets verdier valgte jeg å utarbeide et håntverkspreget uttrykk. for årsrapporten. Dette er gjennomført ved å håndtegne overskrifter, mellomoverskrifter, informasjonsgrafikk og illustrasjoner.   Gjennom hele årsrapporten møter leseren en fortellerperson som introduserer de ulike kapittlene og legger til litt historie og interessante faktaopplysninger om Gjøvik Glassverk. Dette gjenspeiler glassverkets filosofi samtidig som det gjør årsrapporten til lystigere lesestoff, som ikke bare er rettet mot aksjonærer og styremedlemmer.   Papirkvaliteten er også avgjørene for å underbygge konseptet for årsrapporten. Materien er trykky på 80g Syklus (avisliknende papir), omslaget på 300g akvarellpapir med svært røff tekstur. Glassverklogoen på forsiden er håndmalt i gull.

Kildeprofil Farger

ISOnewspaper26v4 C: 30  M: 50  Y: 75  K: 10


100

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

101


102

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

103


104

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

105


106

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

107


Prosess og skisser

Design/Illustrasjon Tor-Odd Engen Trykk: Høgskolen i Gjøvik Gjøvik Glassverk AS Brennerigt. 1-3 2815 Gjøvik

108

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk


Omslag, 100%

ÅRSRAPPORT 2012 ◆ GJØVIK GLASSVERK tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

109


Materie, 100%

Vi ønsker med denne rapporten å åpne våre dører og invitere deg inn i vår virksomhet som i over 200 år har ivaretatt norske håndtverkstradisjoner. Selvsagt har vi lyst til å vise frem regnskapene (som aldri har sett bedre ut), men vi ønsker også å ta et tilbakeblikk på høydepunktene fra året som har gått. For vier ikke til bare for aksjonærene. Vår oppgave er også å skape verdier for kunder, ansatte, samarbeidspartnere og samfunnet rundt oss. På de neste sidene kan du lese mer om vår historie og hvordan våre produkter blir laget. Vi vil også presentere enkelte samarbeider vi er spesielt stolte av.

110

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk


4 5

Nøkkeltall Produksjonsutvikling

8 15 16 17

Historie og milepæler Strategi, visjon og verdier Konsernsjefen Virksomhetsstyring

19 20 20

Glassproduksjon Arrangementer Workshops

16 20 21 22

Styrets beretning Resultatregnskap Balanse Kontantstrøm

23

Noter

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

111


Materie, 100%

Driftsinntekter Særavgifter til staten

2 776 655 -760 321

2 475 246 -670 488

1 056 000 -590 000

Resultat før av- og nedskrivinger (EBITDA) Driftsresultater (EBIT) Resultat før skatt (EBT)

1 457 900 678 620 678 620

1 178 000 493 257 493 257

310 000 250 000 250 000

4%

3,5%

2,5%

11 139 300 6 817 400 235 400

10 863 300 7 132 400 103 000

9 355 000 7 994 000 53 000

13,9%

9,2%

7,8%

7 33% 6%

7 33% 6,5%

7 33% 4,4%

14 500 65% 1

15 500 61% 3

17 400 58% 19

Antall enheter

2500

1900

1700

Antall enheter

2200

1400

1250

EBIT margin (%) *

Totalkapital Langsiktig gjeld Egenkapital

Egenkapitalsandel (%) **

Antall årsverk Kvinneandel Sykefravær

Energiforbruk, kwh *** Gjennvinningsgrad **** Ulykker *****

* EBIT margin

** Egenkapitals-andel

*** Energiforbruk

**** Gjennvinningsgrad

***** Ulykker

EBIT Margin: EBIT/ Driftsinntekter Egenkapitalandel: Egenkapital/Totalkapital

Pis inctatur aspero voluptibus consequ iatur?Da consequi rernatur sit vitae. Hitia pe.

Henger nøye sammen med produksjonsmengde og type produkter produsert.

Prosentgrad av gjennvinning i henhold til materialforbruk og avfall.

Antall ulykker som følge av maskinelle feil.

4

112

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk


Enheter produsert Enheter solgt

Pyntegjenstander: 15% Glasskunst: 10%

Workshop: 37.5%

1. Produksjon og salg Grafen sammenlikner og viser utviklingen av produksjon i forhold til salg for de siste 5 år. 2. Produksjonsfordeling 2012 Diagrammet viser fordelingen mellom produktgruppene ut ifra produserte enheter for 2012. Vinglass: 25% Telys-bolle: 50%

Selskap: 25% Glass: 37.5%

3. Salgsfordeling 2012 Diagrammet beskriver fordelingen av salg mellom de ulike inntektskildene

5

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

113


Materie, 100%

I 1899 utvandret Sverre Braastad fra Gjøvik til Frankrike. For å ære hjembyen Gjøvik lanserte Braastad, Braastad XO Gjøvik Edition i 2011. Samtidig lanserte også Gjøvik Glassverk en ekslusiv konjakkglass serie i et begrenset opplag. Disse glassene bærer Antoine Braastad sin signatur. Glassene ansees som det optimale konjakkglass på grunn av sitt særegne design. Glassene ble lansert på Gjøvik Glassverk 1. september. En morsom detalj er at Braastad XO Gjøvik Edition ble laget av destilerte dråper fra 1861, som er samme år som Gjøvik fikk bystatus. Dette kan du lære mer om på de neste sidene.

114

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

115


Materie, 100%

gjøvigs glasværk startes gjøvigs glasværk startes Glassverket etableres av Caspar Glassverket Kauffeldt. etableres På dette av Caspar Kauffeldt. På dette tidspunktet produseres det tidspunktet kun taffelglass. produseres det kun taffelglass.

glassverket starterglassverket produksjonstarter av farget produksjon glass av farget glass Den spesielle fargen Gjøvikblå Den spesielle (ogsåfargen kjent som Gjøvikblå koboltblå), (også kjent som koboltblå), ble nasjonalt kjent somble et nasjonalt varemerkekjent for produkter som et varemerke fra Gjøvik. for produkter fra Gjøvik. Gjøvikblå ble fremstilltGjøvikblå av kobolt ble fra fremstillt Blåfargeverket av kobolt i Modum. fra Blåfargeverket i Modum.

gjøvig Den 19 endte o

ca. 150 personer tjener ca. 150 tilpersoner sitt levebrød tjener i glassverket til sitt levebrød i glassverket Et gryende industrisamfunn Et gryende vokste industrisamfunn fram rundt nedre vokste fram rundt nedre Gjøvik gård etter at Caspar Gjøvik Kauffeldt gård etter utvidet at Caspar sin virksomhet Kauffeldt utvidet sin virksomhet til også å omfatte garveri, til også farveri, å omfatte vadmelstamp, garveri, sagbruk farveri, vadmelstamp, og mølle. sagbruk og mølle.

wexel hansen kauffeldt wexel tar hansen over kauffeldt tar over I 1930-årene overlot Caspar I 1930-årene Kauffeldt overlot stadigCaspar større Kauffeldt stadig deler av Gjøvigs Glasværk delertilavsinGjøvigs sønn Wexel. Glasværk til sin sønn Wexe

8

116

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk


glassverket startesglassverket opp igjen startes opp igjen Glassovnene tennes påGlassovnene ny. Denne gang tennes på ny. Denne gang i Brennerigata som Gjøvik i Brennerigata Glassverk. som Gjøvik Glassverk. gs glasværk stenges gjøvigs glasværk stenges 9. august døde Caspar Den 19.Kauffeldt. august døde Med Caspar han Kauffeldt. Med han også Gjøvik-perioden endte iogså norskGjøvik-perioden glasskunst. i norsk glasskunst.

gjøvik får bystatusgjøvik får bystatus Før Wexel Hansen Kauffeldt Før døde Wexeli Hansen 1856, testamenterte Kauffeldt døde hani 1856, testamenterte han sin formue til offentlige formål sin formue undertilforutsetning offentlige formål at Gjøvik under forutsetning at Gjøvik fikk bystatus innen 5 år. fikk bystatus innen 5 år.

g større el.

9

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

117


Materie, 100%

118

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk


Glass er smeltet kiselsyreholdig kvarts-sand som blir varmet opp til ca. 1100 grader til det blir flytende. Glasset blir deretter formet og avkjølt. Opp gjennom tidene har forberedelser, eksperimenter og bearbeidelser gjort at man har tilsatt både organiske og uorganiske stoffer for å fullende glasset og dets potensiale. Det gjør at mulighetene for designglass og funksjon blir tilnærmet ubegrenset. Man ser resultatet av tradisjonsrik og fantasifull proffesjon, kunstart og livsstil hos Gjøvik Glassverk. For å nå så høye temperaturer går det med enorme mengder brensel og i 1707 kom en lov som forbød glassproduksjon i Danmark av hensyn til skogen og torvmyrene. Det var antakeligvis Skandinavias første miljøvernlov. På 1700-tallet fulgte det stor prestisje med å eie et glassverk, og Kong Christian VI ville gjerne bygget et. De norske glassverkene ble imidlertid anlagt på steder der det var lett tilgang på ved, gode fløtningsforhold og muligheter for å frakte både råmaterialer og ferdige produkter.gram omtales, og til notene fra side 55 som bl.a. omtaler forhold som lønn, bonuser, styrehonorarer og utbytte, avtaler mellom nærstående parter etc. Fra 1994 blir det igjen blåst kvalitetsglass i Gjøvik. Glasspusterne bruker fremdeles stort sett de samme metoder som for 200 år siden. Ovnene er riktignok blitt bedre, og glassmenget kjøpes ferdigblandet, men i produksjonen bruker glassblåserne de samme enkle midler: sin egen pust, sentrifugalkraften og enkelt håndverktøy. Dette er et krevende håndverk som krever kunnskap og lang erfaring.

200-års jubileum ble feiret i festlig lag. Det ble holdt foredrag, presentasjon av glasskolleksjon og kvelden ble absluttet med god mat og underholdning i Vitensenterets lokaler.

11

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

119


Materie, 100%

Glass er smeltet kiselsyreholdig kvarts-sand som blir varmet opp til ca. 1100 grader til det blir flytende. Glasset blir deretter formet og avkjølt. Opp gjennom tidene har forberedelser, eksperimenter og bearbeidelser gjort at man har tilsatt både organiske og uorganiske stoffer for å fullende glasset og dets potensiale. Det gjør at mulighetene for designglass og funksjon blir tilnærmet ubegrenset. Man ser resultatet av tradisjonsrik og fantasifull proffesjon, kunstart og livsstil hos Gjøvik Glassverk. For å nå så høye temperaturer går det med enorme mengder brensel og i 1707 kom en lov som forbød glassproduksjon i Danmark av hensyn til skogen og torvmyrene. Det var antakeligvis Skandinavias første miljøvernlov. Glasset blir deretter formet og avkjølt. Opp gjennom tidene har forberedelser, eksperimenter og bearbeidelser gjort at man har tilsatt både organiske og uorganiske stoffer for å fullende glasset og dets potensiale. På 1700-tallet fulgte det stor prestisje med å eie et glassverk, og Kong Christian VI ville gjerne bygget et. De norske glassverkene ble imidlertid anlagt på steder der det var lett tilgang på ved, gode fløtningsforhold og muligheter for å frakte både råmaterialer og ferdige produkter.

Det er mulighet for å være tilstede ved workshops i vår glasshytte for utprøving av ideer. Vi arbeider frem produktene i fellesskap med våre dyktige designere og glassblåsere. Din smak setter standard.

Bærekraftprogrammet griper inn i alle virksomhetsområder fra kvalitetssikring og tradisjonelle miljøtiltak til produksjon, investeringer og distribusjon

12

120

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk

Caspar Kauffeldt kjøpte Gjøvik gård på sørsiden av Hunnselva i 1804. På nordsiden leide han et stort areal av Hunn gård til selve glassverket som startet produksjonen i 1807. En god del av det som nå er Gjøvik sentrum ligger på den gamle glassverkstomta. I dag er det bare Kauffeldtgården og hovedbygningen på Gjøvik gård som står igjen fra glassverkstiden. Caspar Kauffeldt etablerte det første privateide glassverket i Norge og var en av Norges industripionerer. Gjøvikverket er kanskje mest kjent for det blå glasset. Kobolt fra Blaafarveverket på Modum ble blandet i glassmassen og ga en fin dypblå farge. Blåfargen var moderne fordi den passet godt sammen med de mørke treslagene og bronsen som var populære på den tiden. Utover i 1830-årene overlot Caspar Kauffeldt mer og mer av glassverksdriften til sin sønn Wexel Hansen Kauffeldt. Driften ble etterhvert vanskeligere med stadig større konkurranse fra utlandet. De utenlandske glassverkene utviklet bedre metoder for å holde jevn varme i smelteovnene og for mer nøyaktig blanding av mengen. Gjøvikglass er egentlig 1800-talls glass fremstilt med 1700-talls teknologi. Da glassovnene sluknet i 1843, ble de ikke tent igjen. Samme året døde Caspar Kauffeldt, 70 år gammel. Dermed var første epoke i Gjøviks industrihistorie over. Da Wexel Hansen Kauffeldt døde, testamenterte han sin formue til offentlige formål under den forutsetning at Gjøvik fikk bystatus innen 5 år. Han fikk ønsket sitt oppfylt; Gjøvik ble by i 1861. På 1700-tallet fulgte det stor prestisje med å eie et glassverk, og Kong Christian VI ville gjerne bygget et. De norske glassverkene ble imidlertid anlagt på steder der det var lett tilgang på ved, gode fløtningsforhold og muligheter for å frakte både råmaterialer og ferdige produkter.gram omtales, og til notene fra side 55 som bl.a. omtaler forhold som lønn, bonuser, styrehonorarer og utbytte, avtaler mellom nærstående parter etc.


Glass er smeltet kiselsyreholdig kvarts-sand som blir varmet opp til ca. 1100 grader til det blir flytende. Glasset blir deretter formet og avkjølt. Opp gjennom tidene har forberedelser, eksperimenter og bearbeidelser gjort at man har tilsatt både organiske og uorganiske stoffer for å fullende glasset og dets potensiale. Det gjør at mulighetene for designglass og funksjon blir tilnærmet ubegrenset. Man ser resultatet av tradisjonsrik og fantasifull proffesjon, kunstart og livsstil hos Gjøvik Glassverk. For å nå så høye temperaturer går det med enorme mengder brensel og i 1707 kom en lov som forbød glassproduksjon i Danmark av hensyn til skogen og torvmyrene. Det var antakeligvis Skandinavias første miljøvernlov. På 1700-tallet fulgte det stor prestisje med å eie et glassverk, og Kong Christian VI ville gjerne bygget et. De norske glassverkene ble imidlertid anlagt på steder der det var lett tilgang på ved, gode fløtningsforhold og muligheter for å frakte både råmaterialer og ferdige produkter.gram omtales, og til notene fra side 55 som bl.a. omtaler forhold som lønn, bonuser, styrehonorarer og utbytte, avtaler mellom nærstående parter etc. Fra 1994 blir det igjen blåst kvalitetsglass i Gjøvik. Glasspusterne bruker fremdeles stort sett de samme metoder som for 200 år siden. Ovnene er riktignok blitt bedre, og glassmenget kjøpes ferdigblandet, men i produksjonen bruker glassblåserne de samme enkle midler: sin egen pust, sentrifugalkraften og enkelt håndverktøy. Dette er et krevende håndverk som krever kunnskap og lang erfaring. Caspar Kauffeldt kjøpte Gjøvik gård på sørsiden av Hunnselva i 1804. På nordsiden leide han et stort areal av Hunn gård til selve glassverket som startet produksjonen i 1807. En god del av det som nå er Gjøvik sentrum ligger på den gamle glassverkstomta. I dag er det bare Kauffeldtgården og hovedbygningen på Gjøvik gård som står igjen fra glassverkstiden. Caspar Kauffeldt etablerte det første privateide glassverket i Norge og var en av Norges industripionerer.

13

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

121


Materie, 100%

Når Vikersund skulle arrangere VM i skiflyging 22. februar i år, fikk Gjøvik Glassverk æren av å levere første, andre og tredjepremie både til den individuelle og lagkonkurransen. Seks av de største potpourrikrukkene vi lager ble inngravert med logoen for arrangementet før de ble midlertidig stillt ut på VM-festen. Verdensrekordholder Johan Remmen Evensen endte på andre plass bak Robert Kranjec. Tidligere har Glassverket levert premier til både ski-NM på Gjøvik og verdenscupen i Telemark på Hafjell.

122

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

123


Materie, 100%

Vi har tidligere uttrykt en positiv holdning for å beholde grunnavgiften for engangsemballasje. I forbindelse med de betydelige endringene vi har opplevd de siste to årene, i kombinasjon med at drikkevarebransjen og forbrukermønstrene har forandret seg vesentlig, vil det være i vår interesse at grunnavgiften for engangsemballasjeopphører. Vår holdning er uavhengig av de valg som CCEs nå gjennomfører. Miljøargumentet har de siste årene blitt sterkt svekket, all den tid ølbokser nå dominerer markedet, og pantes i minst like høy grad som gjenbruksflasker. Videre er returandelen for gjenvinningsflasker som for eksempel Olden, også høy. For vår del er ikke bilene lenger fulle av flasker og kasser som skal tilbake til bryggeriene. Lokalproduksjon og dermed kortreiste produkter er viktig miljømessig, og kan godt ivaretas uten grunnavgift. Det er ikke slik at innføringen av mer gjenvinningsemballasje, utover ølbokser og vann, er ensbetydende med at det må føre til grossistdistribusjon. I mange land har man både direkte distribusjon og gjenvinningsemballasje. Vi har klart å bevare både CB og Borg, og dermed lokal produksjon, i tillegg til Hansa i Bergen, og for vår del hindret en situasjon der det ble mer transport over lengre strekninger, som lenge var miljømessig fryktet. Fjerning av grunnavgiften vil gjøre ølbokser og vannflasker rimeligere, og således mer konkurransedyktig vis-a-vis grensehandel og smugling.

Hansa Borg skal løpende ha et program som bidrar til videreutvikling av konsernets til glede for alle dets interessegrupper. Bærekraftsprogrammet har som formål å sette alle strategiske initiativ i bedriften inn i et bærekraftighetsperspektiv. Dette betyr at alle utviklingsprosjekter skal finne sin naturlige plass i virksomhetens overordnede bærekraftighetsfilosofi. For Gjøvik glassverk betyr en slik tilnærming at det er vår plikt å sikre at alle ressurser anvendes optimalt, og å bidra til at ressurser ikke ødes i uproduktiv aktivitet. Fokus skal være at siste brukte krone alltid brukes der den gir best

16

124

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk


Med henvisning til Regnskapslovens bestemmelser bemerkes det at årsoppgjøret er avlagt under forutsetningen av fortsatt drift. Dette er basert på konsernets resultatprognoser for inneværende år og de langsiktige prognosene for de kommende år. Det har ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets slutt som er av vesentlig betydning for å vurdere konsernets stilling og resultat. Konsernet hadde driftsinntekter i 2011 på 1.062 MNOK, som er en reduksjon fra 1.167 MNOK i 2010. Reduksjon og nedtrapping i løpet av 2010 i samarbeidet med CocaCola Drikker er hovedårsaken til reduksjonen i driftsinntekter. Driftsresultatet er 28,4 MNOK i 2011 mot 50,0 MNOK i 2010, som er en reduksjon på 21,6 MNOK. I 2010 ble regnskapet belastet med engangseffekten av overgangen til innskuddsbasert pensjonsordning på 29,1 MNOK, så den reelle reduksjon er på 50,7 MNOK. Nedgangen skyldes tilbakegangen i det norske ølmarkedet, pressede marginer samt investering i markedsrelaterte aktiviteter og gjennomføring av utviklingsprosjekter i konsernet. Netto finansposter i 2011 ble 11,7, sammenlignet med 2010 en reduksjon på 3,7 MNOK. Resultat før skattekostnad er 16,7 MNOK mot 34,6 MNOK i 2010. Svekkelsen på 17,9 MNOK skyldes et redusert driftsresultat på 21,6 MNOK og en reduksjon i finanskostnadene på 3,7 MNOK.

Konsernet hadde i 2011 603 årsverk (651 i 2010). Antall ansatte pr. 31.12.2011 var 532 (562 i 2010). Samarbeidet med de ansattes organisasjoner er godt og preget av gjensidig respekt og god dialog. Gjennom etablerte samarbeidsfora bidrar ansattes representanter til å løse konsernets utfordringer på en konstruktiv måte. Gjøvik Glassverk er en IA-bedrift (Inkluderende Arbeidsliv). Konsernet har som «policy» at forskjellsbehandling grunnet kjønn, etnisk opprinnelse eller nedsatt funksjonsevne ikke skal forekomme. Det betales lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn eller funksjonsevne. På operatørnivå er avtalene kollektive og avtalebestemmelsene gjelder for begge kjønn. Funksjonærgruppene er individuelt avlønnet basert på kompetanse og erfaring. For samme stillingskategorier er det tilnærmet lik lønn uansett kjønn. Totalt i konsernet er kvinneandelen av de ansatte 12.8 % (14,0 %). Konsernet har tradisjonelt vært mannsdominert. En bevisst holdning til rekruttering og avansement av kvinner skal bidra til en jevnere kjønnsfordeling.

Sykefraværet var i 2011 på totalt 6,46 % (6,4 % i 2010). Dedikerte ressurser er satt av for oppfølging av sykefraværet i bedriften. En stor del av langtidsfraværet skyldes sykdommer eller skader som ikke er relatert til arbeidet. Bedriften jobber aktivt for å få langtidssyke tilbake i jobb. Blant kvinnelige medarbeidere er sykefraværet 5,6 % (6,6 % i 2010) mens det blant menn er 6,6 % (6,3 % i 2010). Det har ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året. For å redusere antall mindre alvorlige skader blir det fokusert på bruk av verneutstyr og sikker het ved håndtering av kjemikalier. Bedriftens vernetjeneste er aktivt involvert i dette

17

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

125


Materie, 100%

arbeidet. Gjennomsnittlig alder har økt det siste året. 72 ansatte er 58 år eller eldre. Av disse er 31 funksjonærer og 41 operatører.

Utviklingen i det globale og nasjonale kredittmarkedet og nedgangskonjunkturen i økonomien for øvrig, vil kunne påvirke konsernets resultatutvikling. Et risikoelement er en økning av antall konkurser innenfor storhusholdningssegmentet. Det er også for 2012 forventninger til en generell nedgang i konsumet i dette segmentet, som følge av myndighetens innskrenkning av skjenketid i en rekke kommuner og avgiftsøkninger utover konsumprisindeks. Innenfor disse rammene, og til tross for gjentagende økte avgifter som vil medføre en ytterligere økning i grensehandelen, forventer konsernet en forsiktig positiv resultatutvikling, basert på en svak volumvekst, bærekraftig verdiskaping, stram kostnads- og aktivitetskontroll og videreføring av konsernets strategi

Det er ikke forventet noen vesentlige driftsendringer som følge av enringer i kontrakts forhold med våre kunder leverandører eller våre strategiske samarbeidspartnere. Andre forhold som kan påvirke driften i 2012 er heller ikke kjent. ant. enheter Husholdningsglass Glasskunst Pyntegjenstander Selskaper Workshops Andre inntekter Totalt

755 165 450 30 40 75 1515

875 250 625 50 60 125 1 985

netto salgsinntekter i NOK 866 336 247 524 618 811 247 524 371 286 123 762 2 575 246

971 829 277 655 694 163 277 655 416 498 138 832 2 776 655

Konsernet hadde driftsinntekter i 2011 på 1.062 MNOK, som er en reduksjon fra 1.167 MNOK i 2010. Reduksjon og nedtrapping i løpet av 2010 i samarbeidet med Braastad er hovedårsaken til reduksjonen i driftsinntekter. Driftsresultatet er 28,4 MNOK i 2011 mot 50,0 MNOK i 2010, som er en reduksjon på 21,6 MNOK. I 2010 ble regnskapet belastet med engangseffekten av overgangen til innskuddsbasert pensjonsordning på 29,1 MNOK, så den reelle reduksjon er på 50,7 MNOK. Nedgangen skyldes tilbakegangen i det norske ølmarkedet, pressede marginer samt investering i markedsrelaterte aktiviteter og gjennomføring av utviklings prosjekter i konsernet. Netto finansposter i 2011 ble 11,7, sammenlignet med 2010 en reduksjon på 3,7 MNOK. Resultat før skattekostnad er 16,7 MNOK mot 34,6 MNOK i 2010. Svekkelsen på 17,9 MNOK skyldes et redusert driftsresultat på 21,6 MNOK og en reduksjon i finanskostnadene på 3,7 MNOK.

18

126

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk


Konsernet driver sin virksomhet i tråd med de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten og har nødvendige tillatelser for utslipp til vann og luft. Det er løpende dialog med myndighetene knyttet til et noe høyt nivå for utslipp av organisk materiale. Det utføres kildesortering av avfall og konsernets deltar i alle relevante retur- og gjenvinningsordninger. Konsernet bruker ikke helse- eller miljøfarlige kjemikalier i produktene og det blir ikke helse- og eller miljøfarlig avfall når produkter destrueres. Innen bryggerivirksomheten selges en vesentlig del av produktene i returemballasje som returneres til produsentene. Glasssbransjen har en felles beholdning av emballasje som skal bidra til å redusere transport av returemballasje ved at tomgodset returneres til nærmeste produsent. All enveisemballasje som omsettes av konsernet blir samlet inn av selskapet Norsk Resirk som driver panteordningen for gjenvinnbart glass.

Gjøvik glassverk skal løpende ha et program som bidrar til videreutvikling av konsernets til glede for alle dets interessegrupper. Bærekraftsprogrammet har som formål å sette alle strategiske initiativ i bedriften inn i et bærekraftighetsperspektiv. Dette betyr at alle utviklingsprosjekter skal finne sin naturlige plass i virksomhetens overordnede bærekraftighetsfilosofi. For Gjøvik glassverk betyr en slik tilnærming at det er vår plikt å sikre at alle ressurser anvendes optimalt, og å bidra til at ressurser ikke ødes i uproduktiv aktivitet. Fokus skal være at siste brukte krone alltid brukes der den gir best avkastning.

Morselskapets årsresultat i 2011 var 20,0 MNOK som i sin helhet avsettes til utbytte. Morselskapets egenkapital var på balansedatoen MNOK 142,1 hvorav MNOK 32,9 var fri egenkapital. Konsernets egenkapitalandel ved årsskiftet er 17,5 %.

Gjøvik 27. november 2012

Steffen Csirmaz Adm. dir.

Jonas A. Bakkelund Styreleder

Tone Øverli Nestleder

Jan Henning Kleven Økonomiansvarlig

19

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

127


Materie, 100%

Driftsinntekter Særavgift til staten Sum driftsinntekter

3 536 976 -760 321 2 776 655

3 145 734 -670 488 2 475 246

45 243 2 012 150 15 298 25 344 2 098 035

47 198 1 897 377 13 645 23 769 1 981 989

Driftsresultat

678 620

493 257

Resultat før skattekostnad

678 620

493 257

210 909

159 115

459 711

334 142

Varekostnad Lønn og sosiale kostnader Av- og nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader

Skattekostnad Årsresultat

20

128

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk

1 2 3

4


Utsatt skattefordel Varemerke Sum immaterielle eiendeler

0 4 560 000 4 560 000

0 4 780 000 4 780 000

Bygning og tomt Maskiner, inventar og transportmidler Sum varige driftsmidler

3 453 000 460 000 3 913 000

3 433 000 494 000 3 927 000

63 000 559 000 622 000

63 000 594 000 657 000

9 095 000

9 364 000

Varebeholdning

124 000

103 000

Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer

1 877 000 43 300 1 920 300

1 371 000 25 300 1 396 300

Sum omløpsmidler

2 044 300

1 499 300

SUM EIENDELER

11 139 300

10 863 300

Aksjekapital Overkursfond Sum inskutt egenkapital

124 000 144 000 268 000

124 000 144 000 268 000

Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital

235 400 235 400

103 000 103 000

Sum egenkapital

503 400

371 000

Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Sum avsetning for forpliktelser

2 545 000 3 769 000 6 314 000

2 842 000 3 919 000 6 761 000

Sum langsiktig gjeld

6 817 400

7 132 400

Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

1 345 000 622 000 1 967 000

35 000 418 000 453 000

Sum gjeld

8 784 400

7 585 400

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

9 287 800

7 956 800

Aksjer i andre selskaper andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler

21

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

129


Materie, 100%

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivinger Endring i konsernmellomværende Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

678 720 0 0 0 -223 500 -532 000 145 000 68 220

493 257 0 0 0 -335 000 -158 700 55 340 54 897

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

55 000 -176 000 -121 000

143 000 -197 000 -54 000

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Innbetaling på langsiktige fordringer Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld Endring i konserngjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

578 000 63 000 -698 000 0 -57 000

0 134 000 -123 000 0 11 000

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter

-109 780

11 897

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt

231 000 121 220

57 000 68 897

I tillegg har selskapet følgende trekkmuligheter Ubenyttet kassekreditt

500 000

500 000

22

130

årsrapport  ◆  gjøvik glassverk


08

Tidsskrift Brief Oppgaven gikk ut på å redesign av et eksisterende vitenskapelig tidsskrift. Utfordringen i prosjektet lå i utvikle et nytt design som forholdt seg til internasjonale sjangerkonvensjoner som gjelder for denne typen tidsskrift der den grafiske formen skulle signaliserer at det aktuelle tidsskriftet er et veletablert og anerkjent akademisk tidsskrift. Å utvikle et design basert på et tidsriktig og tiltalende formspråk som i tillegg har høy grad av praktisk funksjonalitet og brukervennlighet. Vi skulle også differensiere på en enkel måte fra nummer til nummer og årgang til årgang, i tillegg til å fokusere på detaljtypografi.


08 Tidsskrift ▸ Uniped Semester Veileder Prosjekttype Format Bilder Verktøy Skriftsnitt

Vår 2011 Ole Lund Gruppe med: Jim Henrik Bakke 180mm × 250mm Ikke Egne Adobe Photoshop, Adobe Indesign Scala, Scala Sans.

Vår løsning

Uniped er et anerkjent akademisk tidsskrift. Layouten lever derimot ikke opp mot innholdet.   Dette ønsket vi å ta fatt i, ved å foreta en liten renovasjon, typografisk og designmessig. Omslagene trenger et mere moderne og fengende uttrykk, mens materien trenger oppstramming. Siden akademiske tekster som oftest inneholder mange fotnoter og annen metainformasjon, valgte vi å bruke et usymmetrisk satsspeil, der brødteksten ligger til høyre og en smalere spalte til venstre er satt av til overnevnt tilleggs­informasjon.   Brødteksten er satt i antikvaversjonen av Scala, mens titler og fotnoter er satt i Scala Sans. Alle akronymer er satt i kapitèler, hengende punktuering sørger for en optisk rett høyrekant og renessansetall hjelper til med å skape god tekstflyt. Typografiske grep som dette i kombinasjon med gode justerings- og orddelingsregler gir et ryddigere og mere elegant tekstbilde og sørger for en bedre leseopplevelse.

Kildeprofil Farger

ISO coated v2 (ECI) C: 0  M: 100  Y: 100  K: 0 C: 2  M: 32  Y: 100  K: 0 C: 56  M: 23  Y: 100  K: 4


136

tidsskrift ◆ uniped


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

137


138

tidsskrift ◆ uniped


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

139


140

tidsskrift ◆ uniped


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

141


142

tidsskrift ◆ uniped

Å bekjempe lav selvfølelse

melanie fennell

Pedagogiske miljøer og barns subjektskapning

elisabeth nordin-hultman

BokanMeldelser

Pidgin Latin

bjørn berland

Nytt paradigme - også for kvalitetsikring?

jon haakstad

MagasInartIkkel

«Servert på sølvfat»? Studiekvalitet i høyere utdanning - slik studenter ser det

wenche m. rønning, kristel bye johansen og liv finbak

Forskning og håndverk

steinar bøyum

«Ikke-teknologiske» emners «ikke-relevans»: en undersøkelse av nye sivilingeniørstudenters opplevelse av teamarbeid

ingunn hybertsen lysø, jonas a. ingvaldsen og ola edvin vie

Kriterier og skjønn i evaluering: En kasusstudie

vidar gynnild

FagFellesvurderte artIkler

Kultur for kvalitet - fortsatt på vent?

UNIPED

79

78

68

56

48

40

25

5

3

leder

Innhold

2013 ∙ årgang

35 nr. 1

årgang

35 ∙

nummer

1 ∙ 2013

tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk

unIPed

tema: studieteknikk

Omslag, Nr. 1, 2013. 100%

ISSN - 1500-4538


Å bekjempe lav selvfølelse

melanie fennell

Pedagogiske miljøer og barns subjektskapning

elisabeth nordin-hultman

BokanMeldelser

Pidgin Latin

bjørn berland

Nytt paradigme - også for kvalitetsikring?

jon haakstad

MagasInartIkkel

«Servert på sølvfat»? Studiekvalitet i høyere utdanning - slik studenter ser det

wenche m. rønning, kristel bye johansen og liv finbak

Forskning og håndverk

steinar bøyum

«Ikke-teknologiske» emners «ikke-relevans»: en undersøkelse av nye sivilingeniørstudenters opplevelse av teamarbeid

ingunn hybertsen lysø, jonas a. ingvaldsen og ola edvin vie

Kriterier og skjønn i evaluering: En kasusstudie

vidar gynnild

FagFellesvurderte artIkler

Kultur for kvalitet - fortsatt på vent?

UNIPED

79

78

68

56

48

40

25

5

3

leder

Innhold

2013 ∙ årgang

35 nr. 2

årgang

35 ∙

nummer

2 ∙ 2013

tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk

unIPed

tema: digital skolehverdag

Omslag, Nr. 2, 2013. 100%

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

143

ISSN - 1500-4538


144

tidsskrift ◆ uniped

Å bekjempe lav selvfølelse

melanie fennell

Pedagogiske miljøer og barns subjektskapning

elisabeth nordin-hultman

BokanMeldelser

Pidgin Latin

bjørn berland

Nytt paradigme - også for kvalitetsikring?

jon haakstad

MagasInartIkkel

«Servert på sølvfat»? Studiekvalitet i høyere utdanning - slik studenter ser det

wenche m. rønning, kristel bye johansen og liv finbak

Forskning og håndverk

steinar bøyum

«Ikke-teknologiske» emners «ikke-relevans»: en undersøkelse av nye sivilingeniørstudenters opplevelse av teamarbeid

ingunn hybertsen lysø, jonas a. ingvaldsen og ola edvin vie

Kriterier og skjønn i evaluering: En kasusstudie

vidar gynnild

FagFellesvurderte artIkler

Kultur for kvalitet - fortsatt på vent?

UNIPED

79

78

68

56

48

40

25

5

3

leder

Innhold

2014 ∙ årgang

36 nr. 1

årgang

36 ∙

nummer

1 ∙ 2014

tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk

unIPed

tema: didaktikk

Omslag, Nr. 1, 2014. 100%

ISSN - 1500-4538


Å bekjempe lav selvfølelse

melanie fennell

Pedagogiske miljøer og barns subjektskapning

elisabeth nordin-hultman

BokanMeldelser

Pidgin Latin

bjørn berland

Nytt paradigme - også for kvalitetsikring?

jon haakstad

MagasInartIkkel

«Servert på sølvfat»? Studiekvalitet i høyere utdanning - slik studenter ser det

wenche m. rønning, kristel bye johansen og liv finbak

Forskning og håndverk

steinar bøyum

«Ikke-teknologiske» emners «ikke-relevans»: en undersøkelse av nye sivilingeniørstudenters opplevelse av teamarbeid

ingunn hybertsen lysø, jonas a. ingvaldsen og ola edvin vie

Kriterier og skjønn i evaluering: En kasusstudie

vidar gynnild

FagFellesvurderte artIkler

Kultur for kvalitet - fortsatt på vent?

UNIPED

79

78

68

56

48

40

25

5

3

leder

Innhold

2015 ∙ årgang

37 nr. 1

årgang

37 ∙

nummer

1 ∙ 2015

tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk

unIPed

tema: sosiale medier

Omslag, Nr. 1, 2015. 100%

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

145

ISSN - 1500-4538


146

tidsskrift ◆ uniped

ISSN 1500-4538

opplag: 9000

AIT Otta AS

tRykk oG iNNbiNdiNG

Jim Henrik Bakke jim.h.bakke@gmail.com

Tor-Odd Engen torodd.engen@gmail.com

GRafisk desiGN oG layoUt

Avdeling for humanoria, idrett og samfunnsvitenskap, Høgskolen i Lillehammer Postboks 952 2604 Lillehammer

adResse

Konsulent Siri-Hilde Rusten siri.rusten@hil.no Telefon: 61 28 82 60

Henvendelser om abonnement og enkelteksemplar:

Kjærstin Åstveit kjerstin.astveit@uhr.no

kontaktperson i UHR

Dosent Roar C. Pettersen roar.pettersen@hiof.no

Førsteamanuensis Marit Allern marit.allern@sv.uit.no

Professor Helge Strømsø h.i.stromso@ped.uio.no

Professor Vidar Gynnild vidar.gynhild@plu.ntnu.no

Professor Olga Dysthe olga.dysthe@iuh.uib.no

Redaksjonskomité: Seksjonsleder Hans Erik Lefdal (leder) hans-erik.lefdal@umb.no

Rådgiver Sigrun Dancke Skaare sigrun.skaare@hil.no

Redaksjonsmedlem:

Professor Yngve Nordkvelle yngve.nordkvelleæhil.no

Redaktør:

RedaksjoN

Tidsskriftet finansieres av universitetene, statlige og vitenskaplige høgskoler gjennom Universitets- og høgskolerådet.

Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. Tidsskriftet inneholder en avdeling for fagvurderte (refereed) artikler av kompetente forskere utenfor redaksjonen. Det vil bli opplyst i tidsskriftet hvorvidt artiklene er fagvurdert.

Utgitt første gang 1978

Nummer 2/2010, Årgang 33

Uniped

e-post: j.elisabeth.pedersen@uit.no

forfatteren er universitetslektor ved tannpleierutdanningen Institutt for klinisk odontologi. Det helsevitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø.

• Fleksibel utdanning • Voksenpedagogikk • Tannpleie

Nøkkelord

UNIPED | årgang 33 | nummer 2 | 2013

3

innledning I dagens samfunn er fleksible studier via Internett og samlinger på campus utbredt. Stadig flere voksne i yrkeslivet ønsker å utvikle egen kompetanse og ta videreutdannelse. Denne typen studietilbud skaper nye studiemuligheter for folk som bor i utkantstrøk, har familie og ønsker å ta utdanning samtidig som de bor hjemme. Fordi det stadig blir flere fleksible studier, er det viktig å få mer kunnskap om denne typen studieform (Grepperud 2005). I denne studien vil jeg fokusere på hvordan læringen i gruppearbeidet på nett fungerer i læringsgruppene i et fleksibelt tilrettelagt studium i tannpleie ved et universitet i Sverige, og jeg diskuterer her utfordringer og muligheter. Som grunnlag for denne artikkelen belyser jeg empirien via teorier fra voksenpedagogikk. Jeg er også interessert i hvordan tilretteleggingen fra læreren påvirker de faglige og sosiale læringsprosessene i gruppearbeid, men det er spesielt nettstudentenes opplevelse av læringen faglig og sosialt

Sammendrag Med utgangspunkt i en casestudie belyses, analyseres og diskuteres det gjennom artikkelen hvordan læringsprosesser løses, struktureres og oppleves av voksne studenter i et fleksibelt tilrettelagt studium i tannpleie. Egne erfaringer som fleksibel student og pedagog trekkes inn i diskusjonen. Studentene opplevde bearbeidingen av litteraturen i læringsgruppene på nett kombinert med utprøvingen av kunnskapene i praksis som en god læringsprosess med et godt læringsutbytte sosialt og faglig. Betraktninger mellom det sosiokulturelle læringssynet, sosial synlighet og tradisjonell pedagogikk må derfor ses som mulige utviklingspotensialer for en utdanningsmodell som fungerte godt. Det var viktig for studentene å kunne få delta i en fleksibel utdanning.

Jorun Elisabeth Pedersen

Glimt fra den voksne tannpleierstudent i fleksibel utdanning, sett i lys av teori om voksenpedagogikk

Materie, 100%


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

147

UNIPED | årgang 33 | nummer 2 | 2013

lige, individuelle spørreskjemaet fordi studentene var opptatt med praktiske studier på campus i den perioden spørreskjemaet ble lagt ut på Fronter. Flere av studentene hadde lest introduksjonen til undersøkelsen og spørsmålene, og hadde tenkt gjennom dette på forhånd. Den ene skriftlige besvarelsen ga imidlertid verdifull informasjon om student-enes opplevelse av arbeidet i nett-læringsgruppen, og ble brukt som en pilot både i forberedelsen til fokus-gruppeintervjuet og som grunnlag til datainnhentingen.

4

1 Jeg fikk svar fra én informant på det skrift-

Metode I utgangspunktet valgte jeg to kvalitative, metodiske tilnærminger til studiet: Individuelt skriftlig intervju over læringsportalen, delvis standardisert, men med åpne spørsmålsstillinger/emner1, samt at jeg i møtet med studentene gjorde et delvis strukturert fokusgruppeintervju (Kvale 2004). Undersøkelsen ble utført høsten 2005 på en fleksibel tannpleierutdanning ved et universitet i Sverige. Totalt var det 21 studenter i klassen da jeg utførte undersøkelsen. Jeg hadde gruppeintervju i ca. 90 minutter med seks voksne kvinnelige tannpleierstudenter som hadde deltatt i forskjellige læringsgrupper. Alder varierte fra 26 til 49 år. Av seks studenter i gruppeintervjuet, gikk fire på halv studieprogresjon (to på full studieprogresjon). De fleste hadde arbeid ved siden av studiet, og alle hadde familie (med barn). Tre av studentene i gruppeintervjuet hadde praksis fra tannhelsetjenesten ved at de arbeidet som tannhelsesekretærer. To hadde en annen kulturell bakgrunn enn den svenske, og alle hadde bosted i forskjellige distrikter rundt om i Sverige. Studentene benyttet læringsportalen (lms) First Class når de arbeidet hjemmefra. Inntakskriterier til studiet på 180 ECTs er generell studiekompetanse eller realkompetanse og noen utvidelser på naturvitenskapelige fag. Jeg brukte et lite strukturert intervju, styrt av analysen av det individuelle, skriftlige intervjuet og teoretiske forstudier. Intervjuguiden var delt opp i fire hovedtemaer: gruppeprosessene, IKT‘s rolle, læringen, tilrettelegging og veiledning. I denne artikkelen er det mest læringsdelen det refereres til. Videokamera ble brukt under intervjuet og samtalen ble så transkribert. Ifølge Kvale (2004) er fordelen med videoopptak at den nonverbale kommunikasjonen blir gjort synlig (ibid.). Dette bidro til at hovedpunkter i analyseringen og tolkningen av meninger kunne bli bedre. Jeg fikk mye informasjon ved å bruke fokusgruppen, og opplevde metoden som fruktbar fordi studentene utdypet beskrivelser av hendelser eller erfaringer som de hadde felles. Det ga trygghet at gruppen var såpass liten, samtidig som ulike synspunkter kom frem. De intervjuede beskrev hvordan de opplevde det jeg spurte etter, og intervjuer fremsatte fortetninger og tolkninger av det de intervjuede sa. Slik fremkom en umiddelbar bekreftelse eller avkreftelse av intervjuers fortolkning i et selvkorrigerende intervju. Analysen av det transkriberte intervjuet ble sendt ut til gruppen, og jeg fikk tilbakemeldinger på tolkningene.

jeg ønsker å vite noe om. Jeg har valgt å gjøre denne undersøkelsen fordi jeg selv har deltatt i fleksible studier som student og fordi vi har planer om oppstart av et fleksibelt studium i tannpleie. Jeg er også blitt motivert til å undersøke dette fordi det er viktig for kvinner å kunne ta utdanning samtidig som de har omsorgsoppgaver (Roos 2002).

jorun elisabeth pedersen

UNIPED | årgang 33 | nummer 2 | 2013

5

Dette sier noe om at studentene opplever at det aller viktigste formålet ved gruppearbeid –det å få ulike innspill til løsninger av læringsmålet med gruppearbeidet – foregikk i gruppen. Gruppearbeidet oppleves også som viktig for å få diskutert forståelsen av kunnskapene via spørsmålsstillinger og svar for noen. Dette sier også noe om hvordan den sosiale interaksjonen oppleves. Studiebrevet (til hvert emne/tema i semesteret er det laget et hefte) styrte spørsmål og svar, samt sammensetning til en rapport, i en ganske tradisjonell undervisningsmetode. Det kom også frem at det kunne være forskjell på gruppene i form av at noen grupper ikke kommuniserte så mye. Det kunne være grupper der det bare var noen få i gruppen som stilte spørsmål og diskuterte. Det kunne også være grupper der noen deltakere ikke leverte oppgavene til rett tid. De som eventuelt hadde opplevd å være i slike grupper, ville ikke si noe mer om dette. Det var kommentert at enkelte studenter sikkert hadde funnet andre arenaer til å diskutere og tolke sine nye kunnskaper i, på morsmålet sitt. De mest aktive i diskusjonen i fokusgruppen var de med forkunnskaper fra tannhelsetjenesten og en av de uten forkunnskaper.

Kvinne, 27 år: «Styrken i læringsprosessen er at man kan delta i andres arbeid og se hvordan andre har oppfattet svaret på et spørsmål, og derav kan vurdere om man har forstått kurslitteraturen på rett måte.» Kvinne, 49 år: «Ja, man vil ha en plass å diskutere på, hele tiden. Man stiller spørsmål. Selv om det ikke er jeg som stiller spørsmålet, så er det kanskje noen andre som stiller noen begavede spørsmål. Kanskje det kommer frem noe som man ikke hadde tenkt på.» Kvinne, 34 år: «Da får man diskusjonene i dataen, som man ellers får i klasserommet kanskje. Så man må jo ha noen andre å prate med.»

diskusjon om voksenpedagogiske læringsprosesser Studentene var først og fremst fornøyd med at de kunne få delta i et (fleksibelt) desentralisert studieforløp og at de fikk delta i læringsgruppene. Jeg gir her sitater fra diskusjonene i intervjuet som sier noe om dette:

Studentene gjennomførte studiet på forskjellige måter og hadde ulike bakgrunner. Det at jeg selv har vært fleksibel student og er lektor ved en tannpleierutdanning ble positivt, fordi jeg kjente igjen nettstudentenes studiesituasjon og derfor kunne leve meg inn i deres diskusjoner og beskrivelser og følge opp med spørsmål. Jeg har prøvd å ivareta deltakernes integritet og anonymitet ved å ikke synliggjøre betroelser som kan tilbakeføres til enkeltpersoner og være til skade for dem. Studentene ble informert om studiets formål, hvordan materialet skulle brukes, at deltakelsen var frivillig og at de kunne avbryte deltakelsen når de ville. Alle ga sitt informerte samtykke, og én avbrøt deltakelsen mot slutten av intervjuet fordi hun måtte hente barn.

glimt fra den voksne tannpleierstudent i fleksibel utdanning


148

tidsskrift ◆ uniped

6

UNIPED | årgang 33 | nummer 2 | 2013

Kvinne, 49 år: «Et spørsmål er da. Om man ikke har noe utgangspunkt, da! Når man har lest i boken, så tolker man den og tror man har fått meningen med seg, men ofte så må man endre på meningene når det tilkommer nye dimensjoner på kurset. Eller i mitt tilfelle, jeg er tannhelsesekretær, så kan jeg ha lært meg noe på jobben. Men så kommer jeg hit

Forkunnskaper fra helsetjenesten De med forkunnskaper fra tannhelsetjenesten og andre relevante fagfelt, opplevde læringen som en positiv prosess der de fikk dypere forståelse for hvorfor de utførte handlinger. Jeg prøvde å spørre om hvordan innlæringen skjer, og siterer her et svar fra en av de med forkunnskaper som viser både hvor vanskelig det er å svare på slike spørsmål, kanskje fordi vi ofte ikke er så bevisste på hvordan vår innlæring skjer (jf. Rønning), og litt av omstillingen man må gjennom når man lærer:

Fellestrekket er at de alle var drevet av en sterk studiemotivasjon, primært rettet mot arbeidslivet og jobbsituasjonen, enten det dreide seg om å skape seg en «livsvending» gjennom utdanningen eller få «påfyll» i forhold til jobben. Utbyttet syntes å overstige belastningene med å studere, og det kom frem at det å studere ga mersmak, særlig blant nykommerne i akademia. Som avhandlingen underbygger er det en viktig sammenheng mellom studentenes opplevelse av mening og deres evne og vilje til å agere strategisk. Derfor bør også studie- og læringsstrategier forankres i studieinnholdet, og det bør ha en fagdidaktisk forankring. Dette stiller krav om at det «å lære å lære» trekkes inn i undervisningen, og det stiller krav til at studieinnholdet må oppleves meningsfullt for disse studentene. (Rønning 2009)

Rønning m.fl. har også i sin studie sett på voksne, fleksible studenters bruk av læringsstrategier og tilnærminger til læring i høyere utdanning:

Et annet interessant resultat var at ingen av disse studentene syntes å ha et metakognitivt perspektiv på sin studieaktivitet. Stilt overfor spørsmålet om hvordan de arbeidet i forhold til oppgaven og hvilke studiestrategier de brukte, var svarene svevende og eksponerte lav bevissthet om disse forholdene. De hadde med andre ord visse problemer med å sette ord på sin «tause kunnskap». Hvilken konsekvens dette har for selvregulering, der det skulle være nødvendig, kan en spekulere på. Dette er også en indikasjon på at utdanningssystemet i liten grad lærer elever og studenter å reflektere over sin læring i termer som kan videreformidles og/eller analyseres av dem selv eller andre (forskere, lærere). (Rønning 2009)

Metakognitive ferdigheter omkring egen læring Rønning m.fl. (2009) har gjort en undersøkelse om voksenstudenters bevissthet rundt metakognitive læringsstrategier, og jeg velger å la henne komme til med sine formuleringer:

jorun elisabeth pedersen

UNIPED | årgang 33 | nummer 2 | 2013

7

Dette sier noe om at de uten forkunnskaper både kulturelt og faglig har større utfordringer enn de andre. Dette underbygges også av Rønnings studie, som også fant at nye studerende hadde større utfordringer i sin læringstilnærming og brukte mer reproduserende læringsstrategier enn meningsbærende læringsstrategier. De hadde en større sone for utvikling, som Vygotskij ville sagt. Det er dessuten viktig for voksenstudenten å få diskutert og reflektert over kunnskapene sammen med medstudenter (ibid.). Da jeg spurte om studentene fikk reflektert over og bearbeidet de nye kunnskapene seg imellom, kom det frem ulike synspunkter. Flere trakk inn at de ikke alltid klarte å følge opp og få tid nok til å lese nok, og derav få reflektert over kunnskapene sammen med medstudenter. Flere mente at det var krevende med såpass mange innleveringer i løpet av et kurs, og at det kunne være en årsak til at de i perioder ikke fikk fordypet seg nok i litteraturen og reflektert sammen med medstudenter. Noen mente at det varierte fra kurs til kurs, og at noen kurs ikke var så krevende som andre.

Intervjuer: «Er det noen her som ikke har noen bakgrunnskunnskap som kan si noe om hvordan læringen oppleves?» Kvinne, 41 år: «Ja, for min del, så er alt nytt» (Slår ut med armene, kroppsspråk tyder på at det er en vanskelig situasjon å stå i.) Kvinne, 36 år: «Du mener hvordan det oppleves … Ja, det er vanskelig. Det er en vanskelig oppgave. Det er et stort og bredt fagområde. Både sosialt og psykologisk og med pasientene.»

Dette illustrerer hvordan teori og handling blir samkjørt. Det illustrerer også at det er individuelle forskjeller ut fra bakgrunnskunnskap på hvordan studentene opplever innlæringen. Sitatet illustrerer også den omstillingen som må til når man lærer nye kunnskaper som ikke stemmer med det man har lært før, og at det for henne oppleves berikende selv om det var litt vanskelig. En av de med forkunnskaper (fra et utenomvestlig land) mente at det var nok å lese i studiebrevet, lese litteraturen, og så utarbeide rapporten, fordi den ga gode nok retningslinjer for det man skulle lære seg. Hun mente også at svarene ble begrunnet tilstrekkelig i litteraturen. Kan man ut fra dette anta at hun ikke følte så stort behov for å delta i diskusjoner og tolkninger med medstudenter? Det virket som om hun følte at læringen uansett var en prosess hun selv måtte utføre og beherske. Eller kanskje språkvanskeligheter kunne spille en rolle for henne og at det skapte vanskeligheter i de skriftlige kommunikasjonene med læringsgruppen på nett? Noen av studentene uten forkunnskaper mente at det var krevende å være uten forkunnskaper, noe som følgende sitat illustrerer:

på samlingen til forelesninger og kliniske studier, og da må jeg forandre på den lærdommen. (Ler. Nikking fra flere.) Fordi her gjør man det ikke på samme måte. Men det syns jeg ikke har vært så vanskelig fordi jeg forsøker liksom … ja, men det er kanskje på grunn av bakgrunnen min.»

glimt fra den voksne tannpleierstudent i fleksibel utdanning

Materie, 100%


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

149

8

UNIPED | årgang 33 | nummer 2 | 2013

Intervjuer: «Hvordan klarer dere å se teori og praksis i sammenheng?» Kvinne, 26 år: «Det skjer det som står i bøkene. (Ler.) Det er så innbakt. Hvordan man jobber og hva som kan hende.» Intervjuer: «Da forstår jeg det slik at dere sier at teori og praksis på en

kobling mellom teori og praksis Neste sitat illustrerer godt at studenten opplever å se teori og praksis i sammenheng:

Det kom frem at disse prosessene også måtte handteres i læringsgruppen, ogat det kunne være en utfordring for studentene å klare dette. Personlige tilpasningsevner og ulike forutsetninger er en individuell sak som fordeler seg ulikt også hos de voksne som i andre aldersgrupper. Dette var også mitt inntrykk, men det kunne vært interessant å undersøke nærmere om studiestrategier til de som har svakere bakgrunnskunnskaper har innvirkning på frafallet i starten av studiet eller om det er andre sosiale faktorer som spiller inn på dette.

Voksne studenter er primært meningsorienterte, uansett tidligere utdanningsbakgrunn. De med svakere bakgrunnskunnskaper (teori) og studieferdigheter (studiestrategier) jobber tyngre for å «henge med», men de klarer det og utvikler seg i positiv retning etter hvert som studiet skrider frem. I tråd med de optimistiske røster hva angår særlig realkompetansestudenters skjebne i akademia (artikkel V), ser det ut for at studiets relevans, studentenes målrettede motivasjon og pågangsmot kompenserer for mangler i det formelle kunnskapsgrunnlaget. (Rønning, 2009)

Problemløsing og studiestrategier Merriam og Caffarella (1999) vektlegger erfaringslæring og kollektive undersøkelser av problemer og utfordringer som viktig i voksnes læring. I denne utdanningsmodellen er det lagt til rette for dialog i læringsgruppene i arbeidet med å finne de riktige svarene på spørsmålene. Det er klart at det for noen er en utfordring i forhold til å ta imot kritikk fra sine medstudenter. Den akkomodative erkjennelse kan oppleves frigjørende og myndiggjørende, og slik noen studenter forklarte denne omstillingsprosessen ble den opplevd som positiv. Det kan imidlertid oppleves frustrerende og sterkt energikrevende når man må endre på tidligere forståelsesmåter. Dette kom også frem hos flere av de nettstudentene som ikke hadde forkunnskaper om faget; de opplevde innlæringen som vanskelig, krevende og noen ganger frustrerende. Det kom frem at disse prosessene også måtte handteres i læringsgruppen, ogat det kunne være en utfordring for studentene å klare dette. Personlige tilpasningsevner og ulike forutsetninger er en individuell sak som fordeler seg ulikt også hos de voksne som i andre aldersgrupper. Her viser Rønnings studie også noe av det samme – at det er individuelle forskjeller i studiestrategier:

jorun elisabeth pedersen

UNIPED | årgang 33 | nummer 2 | 2013

9

fordeler og ulemper ved kommunikasjon over nett Grepperud (2005) diskuterer den kritiske tenkningens nivåer og erfaringer ved didaktikk, fleksibel utdanning og teknologi. Her viser han til tidligere undersøkelser som analyserer nettbasert kommunikasjon ut fra et mål om kritisk tenkning. Grepperud definerer kritisk tenkning som nivå 1) «gjensidig utveksling av informasjon og kunnskap» og nivå 2) «konstruksjon/utvikling av ny kunnskap/felles enighet». Konklusjoner på de undersøkelsene Grepperud viser til, var at kommunikasjonene i hovedsak var knyttet til det laveste nivået. Grepperud legger vekt på at IKT som kommunikasjonsmediator må forstås som en ramme som definerer muligheter og begrensninger. Anonymiteten, usynligheten og studentens praktiske ferdigheter ved bruk av skriftlig elektronisk kommunikasjon samt språklige formuleringsevner spiller nok inn på aktiviteten og hvilken grad av kritisk tenkning man kan klare å oppnå i en læringsportal.

Sitatet illustrerer hvordan den boklige lærdommen utvikles gjennom handlinger i praksis jf. problemløsningssirkelen. Problemløsningssirkelen har vært i bruk av mange pedagoger for å undersøke hvordan refleksiv problemløsing og læring skjer både kollektivt og individuelt. Figur 1 har jeg laget ut fra Pettersens (1993) modell av problemløsningssirkelen i grupper. Den er igjen utledet av Deweys idealmodell for problemløsning. I modellen har jeg tilføyd yrkespraktisering, fordi praktisering av kunnskapene via internpraksis på tannklinikk ved universitetet (ved samlinger/nærtreff) og eksternpraksis i offentlig tannhelsetjeneste er vektlagt i den fleksible utdanningen jeg undersøker. Ifølge studieplanen til det fleksible studiet jeg undersøkte, er oppgaver med deltakerstyring og problemorientering en av undervisningsformene. De legger også stor vekt på at det skal være et samspill mellom de teoretiske studiene og praksislæringen. Ifølge Illeris kan prosjektarbeidet være en arena for læring som utvikler overskridende læring (akkomodativ erkjennelse) og flere gyldige forklaringer (divergent erkjennelse) (ibid.). Studentene opplevde de nettbaserte læringsgruppene som en positiv læringsarena der de etter hvert klarte å se teori og praksis i sammenheng. De fikk gradvis prøve ut det de lærte i teorien i praksis på pasienter. Det at noen av studentene hadde erfaringer fra faget, kunne gi innspill til de som ikke hadde det. Studentene opplevde ulike innspill til løsninger av oppgavene samt refleksjoner og diskusjoner over løsningene.

måte går hand i hand. Slik som dere opplever det i læringen deres.» Kvinne, 26 år: «Ja, for eksempel nå, så har vi lest om periodontitt (tannløsningssykdommer), og nå har vi kliniske studier på campus (i fire uker), så nå skal vi, det vi har lest, skal vi nå anvende, både mot pasientene og i pasientenes munn.»

glimt fra den voksne tannpleierstudent i fleksibel utdanning


150

tidsskrift ◆ uniped

10

tabell 1 Graden av undervisningsmessig kopling til teamarbeid (innhold, mål og metode) og fakultet

UNIPED | årgang 33 | nummer 2 | 2013

x

x

Metode x

x

x

iøs (svt)

Mål

ivt x

ime

Innhold

nt

den voksne studenten Knowles (1970) legger vekt på dialog studentene imellom og med lærerne. For nettstudentene var det viktig at de kunne stille spørsmål til lærerne underveis i gruppearbeidet. Læreren kunne på denne måten oppklare faglige spørsmål for studentene. Knowles (1970) diskuterer at den voksne opplever seg selv som et selvstyrende menneske. Det kom som tidligere nevnt tydelig frem at studentene hadde vurdert sine ressurser opp mot hvilke utfordringer de kunne støte på og at de var høyt motivert for studiet.

Det kommer her tydelig frem i sitatet at nettlæringsgruppen er åpen på å kritisere hverandres produkter og at det er en viktig del av gruppearbeidet. På den annen side kan en slik åpenhet være vanskelig å handtere for noen. Det kan være vanskelig å ta imot kritikk og kanskje endre på tidligere forståelsesmåter. Fordi alle studentene arbeider med de samme spørsmålene/problemstillingene og skal sette dette sammen i en rapport, forutsetter det at de må kritisere hverandres produkter. På den annen side gir jo dette et incitament til å diskutere og reflektere over løsningene.

Kvinne, 27 år: «Styrken er at man tør å si hva man synes om ulike arbeid og at man både kan ta og gi kritikk om noe som ikke føles bra i det arbeidet som man sammen har gjort. Det er bra om man er ydmyk og tar hensyn til de andre i gruppen og deres ønskemål for å kunne lære seg så mye som mulig. Svakheten kan være om noen er ekstra følsom og ikke kan eller vil ta til seg kritikken, og den/de personen(e) synes at det de skriver eller sier er rett.»

Det kom frem at læringsgruppen på nett kunne være sårbar dersom den ikke fungerte tilfredsstillende og sterk dersom alt fungerte. De fleste i fokusgruppeintervjuet hadde opplevd at gruppene fungerte godt og kommuniserte godt. Det var viktig for studentene å støtte hverandre ved å dele informasjon og kunnskaper og gjøre arbeidsoppgavene skikkelig og levere til rett tid. Det var også kommentert at ulike studieforutsetninger gjorde at det kunne være en utfordring å finne en arbeidsmåte som fungerte for hele gruppen slik at de fikk best mulig læringsutbytte. Sitatet nedenfor illustrerer noen av utfordringene:

jorun elisabeth pedersen

ikke ta inn konteksten i form av hjemmet, sosial klasse, bosted eller kulturell bakgrunn, selv om jeg er klar over at dette er viktige bakgrunnsvariabler for hvordan den voksne mestrer læringen.

2 For å begrense artikkelens omfang, kan jeg

UNIPED | årgang 33 | nummer 2 | 2013

11

Sitatet viser også at utfordringene til voksenstudenten ofte er at innlæringen må samkjøres med et liv som gjerne inneholder omsorgsoppgaver og utfordringer som ligger utenfor selve studiesituasjonen.2 Det var også flere av de voksne studentene som benyttet seg av sitt erfaringsgrunnlag fra tannhelsefeltet som ressurs for ny læring. Noen kunne også bruke erfaringer fra andre fagfelt de hadde vært innom i løpet av livet sitt. Dette har nok hatt betydning for valg av utdanning, og deres motivasjon for læringen var knyttet opp mot deres fremtidige yrkesutøvelse. Det at den voksne i noen grad er i stand til å bedømme og evaluere sitt læringsbehov, burde kanskje gitt rom for å gi voksenstudentene enda mer frihet i innlæringen. Studentene opplevde at de fikk det meget travelt fordi det var mange innleveringer og tentamener. Man kan si at de fikk strukturert sin innlæring gjennom en nær kontroll av at de hadde de riktige kunnskapene via tentamener. Stillaset rundt studentene var sterkt. Det er mulig dette tar bort noe av hensikten med det konstruktivistiske læringssynet. Kanskje noe av undersøkelsen, utforskningen og refleksjonen over nye kunnskaper forsvinner i travelheten. Nettstudentene diskuterte seg imellom at travelheten ble meget høy i perioder. Diskusjonene og refleksjonene kunne bli noe redusert ved travelheten i denne formen for egenstudier og gruppearbeid. ette har nok hatt betydning for valg av utdanning, og deres motivasjon for læringen var knyttet opp mot deres fremtidige yrkesutøvelse. Det at den voksne i noen grad er i stand til å bedømme og evaluere sitt læringsbehov, burde kanskje gitt rom for å gi voksenstudentene enda mer frihet i innlæringen. Det at studentene kun brukte skriftlig tekst og ikke kollektive telefonmøter mellom studentene der hjemme, virket nok også inn. Innenfor den konstruktivistiske pedagogikken betrakter man erfaringen til voksenstudenten som betydningsbærende og bruker den aktivt i diskurser mellom studentene og med læreren. Går studentene glipp av dette, risikerer de å miste noe vesentlig.

Kvinne, 26 år: «Ellers kan man sitte hjemme og prate med samboeren eller noen andre, og se på hva som er arbeidsomt. Men den personen forstår jo ikke hva man prater om. Det å ha så mange baller i luften som vi har, med reiser, bosteder, pugging, tentamener, få tak i litteratur, ja, alt det der. Og så de lange periodene vi må være borte fra familien i praksisukene (fire uker).»

Den voksne har større evner enn barnet til å vurdere konsekvensene av sine handlinger. Det kom også frem at det var mange som hadde sluttet, og studentene mente at en årsak kunne være at utfordringene med studiene ble for høye i forhold til det enkelte kunne makte. Jeg gir her et sitat som sier noe om studentsituasjonen, som nok har innvirkning på hvordan studentene mestrer læringen:

glimt fra den voksne tannpleierstudent i fleksibel utdanning

Materie, 100%


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

151

12

UNIPED | årgang 33 | nummer 2 | 2013

Beyer, Karin (1992): Det er ikke tænkning det hele. I Hansen, Bjarne Gorm, m.fl. (red.) 2001: Voksenliv og læreprocesser i det moderne samfunn. København: Gyldendal Uddannelse Brookfield, Stephen D. (1986): Understanding and facilitating Adult Learning. San Francisco: Jossey-Bass Grepperud, Gunnar (2005): Fleksibel utdanning på universitets- og høgskolenivå; forventninger, praksis og utfordringer. Avhandling for dr.phil.-graden. Universitetet i Tromsø, 2005 Illeris, Knud (2004): Voksenuddannelse og voksenlæring. 1. utgave. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag Knowles, Malcolm S. (1970): The Moderen Practice of Adult Education. I Illeris, Knud og Berri, Signe (red.) 2005: Tekster om voksenlæring. 1. utgave. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag Kvale, Steinar (2004): Det kvalitative forskningsintervju. 6. opplag, 1. utgave, 1997. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Merriam, Sharan B. og Caffarella, Rosemary S. (1999): Learning in Adulthood: A comprehensive Guide. Higher and Adult Education Series, 2. utgave. San Francisco: Jossey-Bass Mezirow, Jack (2000): Å lære å tenke som en voksen. I Illeris, Knud og Berri, Signe (red.) 2005: Tekster om voksenlæring. 1. utgave. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag Pettersen, Roar C. (1993): PBL – konsept, modell, metode: En introduksjon til problembasert læring. 2. utgave. Fredrikstad: Østfold vernepleierhøgskole Roos, Gunilla (2002): Studiecentra Hälsingland. Rønning, Wenche M. (2009): Akademia som læringsarena – utfordringer og mestring. En studie av voksne, fleksible studenters bruk av læringsstrategier og tilnærminger til læring i høyere utdanning. Doktoravhandling. Trondheim: NTNU, Institutt for pedagogikk Thagaard, Tove (2002): Systematikk og innlevelse. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Vygotskij, Lev S. (2001): Tenkning og tale. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

litteraturliste

jorun elisabeth pedersen

Forfatter: Elisabeth Nordin-Hultman Forlag: Pedagogisk forum 2004. Pris: 249 kr. ISBN: 978-65-1234-456-7

UNIPED | årgang 33 | nummer 2 | 2013

13

Viktig bok om det pedagogiske miljøet. «En viktig bok», sier Turid Thorsby Jansen i det norske forordet til boka. Det er ei bok som setter spørsmål ved våre etablerte teorier og praksis, og som får oss til å se dem med nyt blir. Elisabeth Nordin-Hultman, barnepsykolog og universitetsadjunkt ved lærerhögskolan Stockholm, hevder at barnehagens organisering og aktivitets- og materialtilbudene ofte kommer i strid med våre velmente målsetninger, og ikke minst med barnas egentlige behov. Hun mener førskolelærerne arbeider relasjonsorientert, regel- og dagordensorientert, men i mindre grad greier å se hvilken rolle det pedagogiske miljøet spiller. Og i boka Pedagogiske miljøer og barns subjekstskaping er det nettopp disse problemstillingene hun skriver om, basert på studier av svenske og engelske barnehager og småskoleklasser. Nordin-Hultmans bok er tredelt. I første hoveddel, «Forskjellige syn på barn og pedagogiske miljøer», inviterer hun til en revurdering av vante oppfatninger og til å «forstå det velkjente på en ny måte». I dette kapitlet redegjør hun for bokens kunnskapsteoretiske perspektiv - en postmoderne synsvinkel. Andre del av boka har fått tittelen «Perspektiv på tid og rom i pedagogiske miljøer». Her stiller hun spørsmål om hvordan de pedagogiske rommene er iscenesatt for at barnehagebarna og de minste skolebarna skal kunne lære og utvikle seg. Hvordan er de innredet og utrustet? Hvilke budskap gir de om hva som er mulig og hva som ikke er det? Hun viser hva hun har sett gjennom egen forskning, og hun setter praksisens innhold i et historisk perspektiv. I tredje del av boka, «Perspektivering av relasjonen mellom barn og omverdenen», spør hun blant annet hvorfor vi ser en så sterk tendens til å individualisere barn væremåte og det som skjer i barnehager og

aNmEldT av: aUd ElI KrIsToffErsEN

Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping

bokaNMeldelseR


152

tidsskrift ◆ uniped

Å tenke er å kommunisere med seg selv, og man er ikke alltid klar over at man hører etter. En del av våre indre samtaler er riktignok veloverveide, velformulerte og under en viss bevisst kontroll. Andre glir inn i bakgrunnen, litt som småprating i andre enden av rommet under et selskap. Noen tanker er vi så vant med at de kommer helt automatisk, og uten at vi bryr oss om å legge merke til dem. Disse budskapene, tungrodde gamle tankevaner, kan ifølge kognitive terapeuter være opphav til psykiske lidelser. De kan vekke følelser og forårsake handlinger som kanskje har vært bra for oss en gang i tiden, men som nå er malplasserte, i veien for oss.

UNIPED | årgang 33 | nummer 2 | 2013

Forfatter: Melanie Fennell Oversetter: Petter Røen Forlag: Tapir akademisk forlag Pris: 282 kr. ISBN: 123-45-6789-101-2

14

aNmEldT av: marTIN bUll gUdmUNdsEN

Å bekjempe lav selvfølelse

klasserom? Hvorfor er det i så ensidig utstrekning barna som observeres og som skal utsettes for tiltak og endringer? Og hvordan kan vi rive ned pedagogikken og de pedagogiske miljøene fra pidestallen der de befinner seg som «den etablerte faktoren», slik at vi i større grad kan gjøre dem til gjenstand for refleksjon, forandring og utvikling, spør hun. Nordin-Hultman utfordrer oss gjennom å styre blikket vårt mot det pedagogiske miljøet, det materiellet vi finner der, og organiseringen av tid og rom. Hun utfordrer oss også gjennom å forstå det pedagogiske miljøet på en ny måte, ved at hun inntar et postmoderne syn på barns identitets- og subjektskaping. Skal barns ulikheter få ha sin plass i barnehagen og skolen, er det en forutsetning at også de pedagogiske miljøene preges av flere og varierte handlings- og arbeidsmuligheter der tid og rom ikke er for sterkt regulert. Vi står nå foran en ny barnehagelov hvor det foreslås en ny bestemmelse som skal gi barn rett til medvirkning i barnehagen. I forhold til å implementere denne nye bestemmelsen i barnehagenes hverdag, er Elisabeth Nordin-Hultrnans bok et meget spennende bidrag. Hun sier at det pedagogiske rommet speiler vårt syn på barn. Organiseringen av tid, rom og materiale sier noe om hvordan vi mener et barn er og hva det skal gjøre i barnehagen. Når barns medvirkning nå skal diskuteres og gjennomføres i alle barnehagene, er organiseringen av tid, rom og materialer et godt utgangspunkt for å se på vår egen praksis. Rommet har sitt eget språk og sin egen kode, og dette språket og denne koden er mye mer mektig enn det verbale og det skrevne. Derfor mener jeg det samme som Turid Thorsby Jansen, dette er en viktig bok! Forhåpentligvis vil den bidra til en samtale om disse viktige spørsmålene, en samtale vi alle må få ta del i.

bokanmeldelser

UNIPED | årgang 33 | nummer 2 | 2013

15

Lav selvfølelse skyldes dermed at vi har vent oss til å bombardere oss selv med kritiske tanker, at vi setter oss standarder og leveregler som er umulige å leve opp til, og at de grunnleggende tankene vi har om vårt eget verd er negative. Vi er svake, stygge, inkompetente, eller bare rett og slett dårlige mennesker. Men mot disse tankene kan vi føre krig. De gjemmer seg godt (automatiske og inngrodde som de er), men hvis vi finkjemmer tankestrømmen kommer de til syne. Da kan vi spørre oss: Er dette korrekt? Rettferdig mot oss selv? Og ikke minst, kan de gamle tankene erstattes med nye, som vil være bedre for oss? Å bekjempe lav selvfølelse veileder leseren, skritt for skritt, i krigføringen mot sine egne dårlige tankevaner. Det er en selvhjelpsbok. Kognitiv terapi er en familie av grundig utarbeidede metoder, som har gitt gode resultater når man har forsket på virkningen av dem. Melanie Fennell har skrevet en tilgjengelig bok om hvordan man kan bruke disse metodene på seg selv. (Tilgjengelig så vidt jeg kan se; men jeg har selv studert psykologi såpass lenge at jeg har mistet litt kontakt med hvordan det er å ikke kjenne feltet.) Tonen er vennlig, sympatisk, varm: «Det er helt i orden at du har problemer. Du kan gjøre noe med dem. Skal vi se på dem sammen?» Begrepene er passe forenklet, uten å bli utvannet. Og eksemplene, et knippe historier om folk som av ulike grunner har lav selvfølelse, gjør det lett å forstå hvordan metodene, skjemaene, og kontrollspørsmålene kan anvendes i praksis. Bare ved å lese gjennom boka kan du få et par nye ideer om deg selv. For å få skikkelig utbytte i kampen mot lav selvfølelse må metodene imidlertid jobbes systematisk med. Du må derfor ha vilje og krefter til dette arbeidet, og samtidig en del selvinnsikt til å begynne med. Hvis du er alvorlig plaget av lav selvfølelse, kanskje til og med deprimert, bør du antagelig oppsøke profesjonell hjelp i tillegg. Det anbefaler boka også. Man overvinner sin lave selvfølelse ved å undergrave den. Man endrer sine vante tanker ved å legge seg til nye vaner. Dette er budskapet i kognitiv terapi, og i Fennells bok. Noen ganger trenger man hjelp av en terapeut, men ofte kommer man langt på egen hånd. Dette er en ganske nøktern selvhjelpsbok; budskapet om å balansere det negative bildet med positive tanker er noe ganske annet enn det naive slagordet ”tenk positivt!”. Skaff den hvis du trenger den eller hvis du er nysgjerrig (eller hvis du er terapeut selv, den kommer med mange nyttige teknikker). Bruk den hvis du tror den kan gi deg noe. Og lykke til med arbeidet.

bokanmeldelser

Materie, 100%


09

Informasjonsarkitektur


09 Informasjonsarkitektur ▸ FormAkademisk Semester Veileder Prosjekttype Bilder Verktøy Skriftsnitt

Vår løsning

Høst 2012 Ole E. Wattne Gruppe med: Christer Johnsrud, Jim Henrik Bakke og Christine Svendsrud Ikke Egne Adobe Photoshop. Adobe Illustrator, Scala, Scala Bold

FORMakademisk var i utgangspunktet en veldig ustrukturert webside og det ble unødvendig vanskelig å finne frem til artikler. Nettsiden baserte seg på et stort slipp av artikler noen få ganger i året, og for å skape større interesse rundt siden så endret vi opplastningsfrekvensen til løpende opplastning av enkeltartikler heller enn månedlig publisering av artikkel­samlinger slik det er i dag. Planen for artikkelstrukturen er at hver artikkel som lastes opp tilegnes visse nøkkelord som brukeren senere kan benytte seg av for å enkelt kunne finne tilbake til artikkelen og finne lignende artikler.


les våre

FORM AKADEMISK Søk i siden...

Brukernavn Passord

NYHETER

finn din

ARTIKKEL

skribent?

BIDRA

ta

OM

Hjem

KONTAKT View page in English

10.04.2009

STRIDEN OM TYPOGRAFIENS SJEL

NYLIGE TWEETS Tor Svendsen @Torsve @formakademisk redder dagen!

Registrer deg

Irene Vang @irene_vang Nettopp publisert #masteroppgaven på @formakademisk! LES LES!

Glemt passord?

Johan Holt @holt1 Spennende artikkel, http://bit.ly.me @formakademisk! #design Wenche Heim @heimwenche @formakademisk! Hva må til for å bli publisert på siden deres? Hans Sivertsen @hansern Fantastisk side @formakademisk, gratulerer med oppgraderingen! via Twitter

TYPOGRAFI Facebook

Twitter

Striden om typografiens sjel – Max Bill versus Jan Tschichold

Rannem, Øyvin

LES NÅ

10.04.2009

LAST NED PDF

KOMMENTARER

(4)

SAMMENDRAG Den korte og følelsesladede debatten mellom den tyske typografen og designeren Jan Tschichold og den sveitsiske arkitekten og designeren Max Bill fra 1946 berører noen sentrale estetiske og funksjonelle aspekter ved typografi og grafisk design. Foranledningen for debatten var at Tschichold i løpet av krigsårene 1940–45 hadde vendt seg mot sine tidligere standpunkter og gått til angrep på funksjonalismen og «den nye typografien». Isteden tok

RELATERTE ARTIKKLER Jan tschicholds designfilosofiske rundtkast

Rannem, Øyivin

2010

TYPOGRAFI

Raskere typografi

Rannem, Øyvin

2008

TYPOGRAFI

Larsen, Kine

2011

TYPOGRAFI

Typografi og web standarder

NYHETER

Striden om typografiens sjel Øyvin Rannem

Publisert 10.04.2009 Sammendrag Den korte og følelsesladede debatten mellom den tyske typografen og designeren Jan Tschichold og den sveitsiske arkitekten og designeren Max Bill fra 1946 berører noen sentrale estetiske og funksjonelle aspekter ved typografi og grafisk design.

TYPOGRAFI

Vurdering for læring i teknologi og design Ezra Fitz Publisert 10.05.2013

les mer...


Web, desktopversjon, 100%

les våre

FORM AKADEMISK Søk i siden...

Brukernavn Passord

NYHETER

finn din

ARTIKKEL

skribent?

BIDRA

ta

OM

Hjem

KONTAKT View page in English

10.04.2009

STRIDEN OM TYPOGRAFIENS SJEL

NYLIGE TWEETS Tor Svendsen @Torsve @formakademisk redder dagen!

Registrer deg

Irene Vang @irene_vang Nettopp publisert #masteroppgaven på @formakademisk! LES LES!

Glemt passord?

Johan Holt @holt1 Spennende artikkel, http://bit.ly.me @formakademisk! #design Wenche Heim @heimwenche @formakademisk! Hva må til for å bli publisert på siden deres? Hans Sivertsen @hansern Fantastisk side @formakademisk, gratulerer med oppgraderingen! via Twitter

TYPOGRAFI Facebook

Striden om typografiens sjel – Max Bill versus Jan Tschichold

Rannem, Øyvin

LES NÅ

10.04.2009

LAST NED PDF

KOMMENTARER

SAMMENDRAG Den korte og følelsesladede debatten mellom den tyske typografen og designeren Jan Tschichold og den sveitsiske arkitekten og designeren Max Bill fra 1946 berører noen sentrale estetiske og funksjonelle aspekter ved typografi og grafisk design. Foranledningen for debatten var at Tschichold i løpet av krigsårene 1940–45 hadde vendt seg mot sine tidligere standpunkter og gått til angrep på funksjonalismen og «den nye typografien». Isteden tok

RELATERTE ARTIKKLER Jan tschicholds designfilosofiske rundtkast

Rannem, Øyivin

2010

TYPOGRAFI

Raskere typografi

Rannem, Øyvin

2008

TYPOGRAFI

Larsen, Kine

2011

TYPOGRAFI

Typografi og web standarder

Forside. På forsiden vil brukeren finne nyeste artikkel. Her er det mulighet for å lese hele artikkelen, laste den ned som PDF, kommentere og rangere. I Bunnen av siden er det også mulig bla i relaterte artikler.

158

Informasjonsarkitektur  ◆  Form akademisk

(4)

Twitter


Web, desktopversjon, 100%

les våre

FORM AKADEMISK Søk i siden...

Brukernavn

skribent?

finn din

NYHETER

ARTIKKEL

BIDRA

ta

OM

KONTAKT

Hjem > Artikkel > Striden om typografiens sjel >

19.10.2012 øyvin rannem

STRIDEN OM TYPOGRAFIENS SJEL

MAX BILL VERSUS JAN TSCHICHOLD

TYPOGRAFI 2012©FORMakademisk

Passord Registrer deg Glemt passord?

KOMMENTARER

(4)

NYLIGE TWEETS Tor Svendsen @Torsve @formakademisk redder dagen! Irene Vang @irene_vang Nettopp publisert #masteroppgaven på @formakademisk! LES LES! Johan Holt @holt1 Spennende artikkel, http://bit.ly.me @formakademisk! #design

ØYVIN RANNEM

Striden om typografiens sjel – Max Bill versus Jan Tschichold

Wenche Heim @heimwenche @formakademisk! Hva må til for å bli publisert på siden deres?

Sammendrag Den korte og følelsesladede debatten mellom den tyske typografen og designeren Jan Tschichold og den sveitsiske arkitekten og designeren Max Bill fra 1946 berører noen sentrale estetiske og funksjonelle aspekter ved typografi og grafisk design. Foranledningen for debatten var at Tschichold i løpet av krigsårene 1940–45 hadde vendt seg mot sine tidligere standpunkter og gått til angrep på funksjonalismen og «den nye typografien». Isteden tok han den tradisjonelle, symmetriske typografien i forsvar og gav den en fornyelse og en kvalitetsheving. Artikkelen tar for seg debatten og kommenterer de ulike standpunktene i lys av den senere faghistorien, og fokuserer spesielt på hvordan ideologi og tidsavhengig tankegods kan påvirke argumenter om funksjonalitet og estetikk.

Hans Sivertsen @hansern Fantastisk side @formakademisk, gratulerer med oppgraderingen! via Twitter

Facebook

Twitter

Nøkkelord: Jan Tschichold, Max Bill, Die neue Typographie, typografi, funksjonalisme.

Jan Tschicholds historiske helomvending En gang på slutten av året 1945 holdt den tysk-sveitsiske typografen og designeren Jan Tschichold (1902–1974) et foredrag til medlemmer av Verbandes schweizerischer Graphiker under tittelen Konstanter i typografien der han bl.a. sa: Den nye typografien [Die neue Typographie] er fremdeles ikke blitt avløst [überholt], men den har vist seg ubrukelig til annet enn reklame og aksidens1. For boken, og særlig den litterære, er den stort sett fullstendig ubrukelig (Tschichold 2000:71, min oversettelse).

Dette må sies å være et svært overraskende utsagn fra en mann som hadde vært den nye typografiens fremste fanebærer, og som bare noen år tidligere i kompromissløse vendinger og i mange ulike sammenhenger hadde fremhevet og begrunnet denne funksjonalistiske stilen som den eneste logiske og mulige løsningen for et moderne og tidsmessig typografisk design (Se f.eks. Tschichold 1928.) Utsagnet avfødte en kort og følelsesladet debatt i tidsskriftet Schweizer Graphische Mitteilungen i 1946 mellom Tschichold og Max Bill (1908–1994). Sistnevnte var en av de førende skikkelsene i den sveitsisk-nasjonale videreføringen av funksjonalismen, den såkalte sveitsertypografien. Debatten gjør på mange måter opp status for typografien etter annen verdenskrig, og berører spørsmål som er sentrale i typografi og grafisk design. Men den gir også innsikt i, og forklaring på, en av de mest berømte og konsekvensfylte helomvendinger i typografiens og grafisk designs historie. Christopher Burkes Tschichold-biografi som kom i 2007 (Burke 2007) skapte ny interesse omkring personen og fenomenet Jan Tschichold.

Relaterte artikkler Jan tschicholds designfilosofiske rundtkast

Rannem, Øyvin

2010

TYPOGRAFI

Raskere typografi

Rannem, Øyvin

2008

TYPOGRAFI

Larsen, Kine

2011

TYPOGRAFI

Typografi og web standarder

Lese artikkel Dersom en bruker ønsker å lese en artikkel på nett, vil tekstformateringen fremstå som på bildet over. Relaterte artikler ligger i bunnen av siden.

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

159


Web, desktopversjon, 100%

les våre

FORM AKADEMISK Søk i siden...

finn din

NYHETER

ARTIKKEL

OM

KONTAKT

Registrer bruker

Profil

NYLIGE TWEETS Fyll ut skjemaet for å registrere deg.

Passord

Glemt passord?

BIDRA

ta

Hjem > Registrer bruker >

Brukernavn

Registrer deg

skribent?

Brukernavn*

H.Fossheim

Passord*

∙∙∙∙∙∙∙∙∙∙

Gjenta passord*

∙∙∙∙∙∙∙∙∙∙

Fornavn*

Hermann

Etternavn*

Fossheim

E-post*

h.fossheim@gmail.com

Tor Svendsen @Torsve @formakademisk redder dagen! Irene Vang @irene_vang Nettopp publisert #masteroppgaven på @formakademisk! LES LES! Johan Holt @holt1 Spennende artikkel, http://bit.ly.me @formakademisk! #design Wenche Heim @heimwenche @formakademisk! Hva må til for å bli publisert på siden deres?

Registrer

Hans Sivertsen @hansern Fantastisk side @formakademisk, gratulerer med oppgraderingen! via Twitter

Facebook

Registrere ny bruker For å få mulighet til å bidra som skribent, lagre artikler i favoritter eller få beskjed om nye publikasjoner må en oprette en ny brukerkonto. Det gjøres via «registrer bruker» knappen på venstre side.

160

Informasjonsarkitektur  ◆  Form akademisk

Twitter


Web, desktopversjon, 100%

les våre

FORM AKADEMISK Søk i siden...

Brukernavn Passord Registrer deg Glemt passord?

finn din

NYHETER

ARTIKKEL

ta

skribent?

BIDRA

OM

KONTAKT

Hjem > Artikkel > Artikkelsøk

Artikkelsøk ÅR

SPRÅK

2008 2009 2010 2011 2012

Dansk Engelsk Norsk Svensk

(30) (35) (39) (36) (29)

TEMA (28) (69) (62) (10)

FORFATTER

Arkitektur Didaktikk Digitale medier Grafisk design Industridesign Informasjonsgrafikk Interaksjonsdesign Landskapsdesign Teknologi Typografi Urbanisme Utdanning

(19) (12) (20) (14) (11) (19) (14) (17) (13) (15) (6) (9)

Austin, Thomas Banet, Kim Bredesen, karl Boyd, Michelle Courie, Amanda Carlsen, Kendall Cox, Willhelm Danielsen, Kine Daunty, Jonas Dal, Jim Dent, Harvey Duke, Jonah

NYLIGE TWEETS

(1) (1) (3) (1) (1) (5) (1) (2) (4) (2) (3) (1)

Irene Vang @irene_vang Nettopp publisert #masteroppgaven på @formakademisk! LES LES! Johan Holt @holt1 Spennende artikkel, http://bit.ly.me @formakademisk! #design Wenche Heim @heimwenche @formakademisk! Hva må til for å bli publisert på siden deres? Hans Sivertsen @hansern Fantastisk side @formakademisk, gratulerer med oppgraderingen!

Søkeord: 2010

Resultater: (39)

Tor Svendsen @Torsve @formakademisk redder dagen!

via Twitter TITTEL

Alternative theoretical and methodological approaches for exploring higher education in Art and Crafts

Marte S. Gulliksen

30.02 2010

TYPOGRAFI

Magnus Rönn

12.03 2010

ARKITEKTUR

Erlend Vinje

05.11 2010

UTDANNING

Else M. Halvorsen

09.08 2010

UTDANNING

Connecting motional form to interface actions in web browsing: Investigating through motion sketching

Jon Olav Eikenes

30.10 2010

INTERAKSJONSDESIGN

Designing tangible interaction using short-range RFID

Kjetil Nordby, Andrew Morrison

15.01 2010

INTERAKSJONSDESIGN

Bengt Andersen

04.05 2010

URBANISME

Barbro Sjøberg

03.12 2010

UTDANNING

Jørn Georg Knutsen, Andrew Morrison

06.11 2010

INTERAKSJONSDESIGN

Arkitekturundervisning og restaurasjonstenkning Baseskoledebatten i media – hvem mener hva og hvorfor? Baseskoler og viktige lærerkompetanser. Hva mener lærerne?

Eksklusive fellesskap: Et kritisk blikk på nyurbanismen i lys av Kentlands, USA Handledning i dialog som slöjdpedagogisk undervisningsmetod Have You Heard This? Designing Mobile Social Software Jan tschicholds designfilosofiske rundtkast

Øyvin Rannem

2010

Facebook

Twitter

TYPOGRAFI

Artikkelsøk I artikkelsøk kan brukeren legge til ulike søkeord og enkelt finne frem til artikler om et spesielt tema eller av en bestemt forfatter.

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

161


Mobilversjon, 100%

Søk HOVEDSIDE

NYHETER

Striden om typografiens sjel Øyvin Rannem

Publisert 10.04.2009

162

Artikkelsøk Om FormAkademisk

Sammendrag Den korte og følelsesladede debatten mellom den tyske typografen og designeren Jan Tschichold og den sveitsiske arkitekten og designeren Max Bill fra 1946 berører noen sentrale estetiske og funksjonelle aspekter ved typografi og grafisk design.

TYPOGRAFI

NYHETER

Hjem

Kontakt oss MINE SIDER

Logg Inn/Registrer

les mer...

Striden om typografiens sjel Øyvin Rannem

Publisert 10.04.2009 Sammendrag Den korte og følelsesladede debatten mellom den tyske typografen og designeren Jan Tschichold og den sveitsiske arkitekten og designeren Max Bill fra 1946 berører noen sentrale estetiske og funksjonelle aspekter ved typografi og grafisk design.

TYPOGRAFI

Vurdering for læring i teknologi og design

Vurdering for læring i teknologi og design

Ezra Fitz

Ezra Fitz

Publisert 10.05.2013

Publisert 10.05.2013

Forside for mobilversjon.

Meny

Nyeste artikkel vil alltid legges øverst på hovedsiden. Eldre artikler blir forflyttet nedover på siden.

Ved å trykke på menyknappen øverst i venstre hjørne, får brukeren tilgang til menyen. Her er det mulig å søke i alt tilgjengelig innhold, finne fram til en spesifikk artikkel, logge inn og registrere ny bruker.   Menyknappen vil alltid ha samme plassering, uavhengig av hvilken side som vises.

Informasjonsarkitektur  ◆  Form akademisk


Mobilversjon, 100%

Søk HOVEDSIDE

LOGG INN

NYHETER

NYHETER

Hjem

Striden om typografiensArtikkelsøk sjel

Striden om typografiens sjel

Øyvin Rannem

Publisert 10.04.2009

h.fossheim ○○○○○○○○○○○ Registrer deg Glemt passord?

Logg inn

Øyvin Rannem

Om FormAkademisk

Publisert 10.04.2009

Sammendrag Kontakt oss Den korte og følelsesladede debatten mellom MINE SIDER den tyske typografen og designeren Jan Tschichold og den sveitsiske arkitekten og Herman Fossheim designeren Max Bill fra 1946 berører noen sentrale estetiske og funksjonelle aspekter ved Mine artikler typografi og grafisk design.

Sammendrag Den korte og følelsesladede debatten mellom den tyske typografen og designeren Jan Tschichold og den sveitsiske arkitekten og designeren Max Bill fra 1946 berører noen sentrale estetiske og funksjonelle aspekter ved typografi og grafisk design.

Favoritter les mer...

Vurdering for læring i teknologi og design Ezra Fitz Publisert 10.05.2013

Varsler

TYPOGRAFI

Last opp artikkel

Vurdering for læring i teknologi og design

Innstillinger

Publisert 10.05.2013

Ezra Fitz

Logg inn/Registrer

Inlogget bruker

Registrerte brukere kan logge inn eller tilbakestille passord, nye brukere kan oprette en brukerkonto.

En innlogget bruker får, fra menyen, tilgang til opplastede artikler/favoritter, varsler, artikkelopplasting og konto­ innstillinger.

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

163


Mobilversjon, 100%

Arkitektur ARTIKLER

ÅR

ARTIKLER

2005 (30) 2006 (35)

Digitale medier (8)

2007 (39)

Grafisk design (23)

2008 (45)

Industridesign (19)

Informasjonsgrafikk (6)

2009 (62)

2010 68)

Interaksjonsdesign (11)

2011 (67)

Teknologi (5)

2012 (72)

164

Språk

Typografi (15)

Tekst og bilde

2013 År

TEMA

Didaktikk (12)

Tema

Forfatter

Resultat

År

Språk

Tema

Forfatter

Resultat

Artikkelsøk

Temasøk

Funksjonen for artikkelsøk hjelper brukeren å finne frem til spesifikke artikler ved hjelp av klassifiserte nøkkelord.

Hvis brukeren ikke er ute etter en bestemt artikkel, men derimot ønsker å lese om f.eks typografi (som vist i skjermbildet), er det her mulig å gjøre et temaprioritert søk på «typografi» og deretter bla i alle publikasjoner om dette temaet.

Informasjonsarkitektur  ◆  Form akademisk


Mobilversjon, 100%

ARTIKLER

FORFATTER A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Austin, Thomas (0) B Banet, Kim (1) Bredesen, Karl (2) Boyd, Michelle (2) C Courie, Amanda (0) Carlsen, Kendall (1) Cox, willhelm (0) År

Språk

Tema

Forfatter

RESULTAT

ARTIKLER

A

Resultat

Striden om typografiens sjel Øyvin Rannem

Publisert 10.04.2009 les mer...

TYPOGRAFI

Jan tschicholds designfilosofiske rundtkast Øyvin Rannem

Publisert 10.04.2009 les mer...

TYPOGRAFI

Alternative theoretical and methodological approaches År ●

Språk

Tema

Forfatter

Øyvin Rannem

TYPOGRAFI

Publisert 10.04.2009

Resultat

les mer...

Forfattersøk

Søkeresultat

På lik linje med temasøket, kan brukeren søke i artikler på en bestemt forfatter. Dersom søket gir for mange treff, kan resultatet begrenses ved å legge til flere søkeord. Tallene i parentesene representerer potensielle treff, basert på de nøkkelordene som er angitt i det aktuelle søket.

Under knappen «resultat» vises alle artikler som samsvarer med søket. De sorte prikkene som vises på «År» og «Tema» er indikatorer for hvilke kategorier som er inkludert i søket.

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

165


Dagens løsning.

166

Informasjonsarkitektur  ◆  Form akademisk


Skisser

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

167


10

Veifinning Brief Det hevdes at CC Gjøvik sine brukere finner senteret uoversiktlig og vanskelig å orientere seg i. Senterledelsen har en visjon om at alle deres designløsninger skal reflektere et sosialt akseptert, ærlig og seriøst senter. Prosjektet gikk ut på å analysere kjøpesenterets anlegg og det eksisterende veifinnings- og skilt­ systemet. Deretter skulle det designes et helhetlig innendørs og utendørs veifinnings- og skiltsystem for CC Gjøvik. Systemet skulle også inneholde eventuell støtteinformasjon til brukerne i form av veifinning i brosjyrer, på touchscreens og på web, og skulle følge prinsipper for universell utforming. På bakgrunn av brukerscenarios skulle vi visualisere vårt system, prototyper på skilt og annet materiale vi fant nødvendig.


10 Veifinning ▸ CC-Gjøvik Semester Veileder Prosjekttype Bilder Verktøy Skriftsnitt

Vår løsning

Vår 2013 Ole E. Wattne Gruppe med: Christer Johnsrud, Emina Avdic og Magnus Mauland Christer Johnsrud Adobe Photoshop. Adobe Illustrator, Adobe InDesign FF DIN Bold

CC Gjøvik har en ulønnsom etasjefordeling, dette kommer av at senteret består av flere forskjellige bygninger som har blitt bygget sammen. Det vi tidlig bestemte oss for var derfor å gå vekk fra etasjene og basere vår løsning på en sektorinndeling istedenfor. Vi valgte å dele senteret inn i fem sektorer for at besøkende skal ha et mindre areal å forholde seg til. For å forsterke disse sektorene videre har vi benyttet oss av farger som går igjen i skilter og vegger igjennom senteret for å tydeliggjøre for gjestene hvilket område de befinner seg i.   Etter å ha gjennomført flere leslighetstester endte vi opp med skriften DIN. Ut i fra denne skriften laget vi også piktogrammene.

Kildeprofil Farger

ISO coated v2 (ECI) C: 0  M: 90  Y: 30  K: 0 C: 0  M: 60  Y: 100  K: 0 C: 50  M: 90  Y: 0  K: 0 C: 100  M: 20  Y: 0  K: 0 C: 75  M: 0  Y: 100  K: 0


Piktogrammer basert på DIN BOLD

taxi

172

Veifinning  ◆ CC-Gjøvik

bank


Skriftvalg SKRIFTTYPE

DIN Regular ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 012456789 .,-!%*@&()?+«»

DIN Bold ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 012456789 .,-!%*@&()?+«»

Fargepallett og sektrikoner

FARGER OG FIGURER FOR HVER SEKTOR

C: 0 M: 90 Y: 30 K: 0

C: 0 M: 60 Y: 100 K: 0

C: 50 M: 90 Y: 0 K: 0

C: 100 M: 20 Y: 0 K: 0

C: 75 M: 0 Y: 100 K: 0

74

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

173


Målsatt retningsskilt med 1. piktogram x = 40 mm

1/4 x 1/4 x

Toalett > 1,125 x

1,625 x

3x

0,875 x

2, 5x 1x

1/2x

1, 5x

1/4 x

Målsatt retningsskilt med 3. piktogrammer

1/4 x

< Toalett Toalett > 1,125 x

1/4 x 1/4 x

3x

1,125 x

1,625 x

1,625 x

0,875 x

3x

2, 5x

0,875 x

1x

1, 5x

1/2x

1/2x

0,425x

1/2x

0,425x

Målsatt retningsskilt med 1. piktogram, uten tekst 1/4 x 1/4 x

1,625 x

>

3x

2, 5x

1/2x

Hvis × = 45 mm, er leseavstanden 30 m.

174

Veifinning  ◆ CC-Gjøvik

1/2x

1x

1, 5x

1/2x


Retningsskilt for senter, 15% av opprinnelig størrelse

Toalett > Til senteret > < Toalett Minibank senteret < bank Til Toalett > Informasjon < Toalett

< Parkering

A

Retningsskilt for parkeringshus, 15% av opprinnelig størrelse

A Parkering > B < < C <

Parkering Parkering > C Parkering > B Parkering Parkering D

D Parkering Parkering > < E E Parkering Parkering > < C F Parkering Parkering > < G G Parkering > tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

175


176

Veifinning  ◆ CC-Gjøvik


Oversiktskart, 30% av opprinnelig størrelse

Oversiktskartet viser de forskjellige sektorene og hvilke butikker som finnes innenfor hver av de. Store butikkjeder er merket med logo på kartet, dette gir også kundene et referansepunkt ved navigering. I forhold til betrakningsvinkel, må skilte vende mot vest.

Reversert betraktningsvinkel vinkel av kartet til venstre.

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

177


Veifinningsapplikasjon for CC-Gjøvik

magnus mauland » høgskolen i gjøvik » strategisk design » gjøvik glassverk

Her kan kunden enkelt finne fram til ønsket butikk ut i fra de tilgjengelige kategoriene.

Applikasjonen vil være tilgjengelig fra dedikerte veifinningsstasjoner rundt i senteret.

178

Veifinning  ◆ CC-Gjøvik


magnus mauland » høgskolen i gjøvik » strategisk design » gjøvik glassverk

Det er også mulighet for å gjøre et manuelt butikksøk.

Veifinningsapplikasjonen kan også lastes ned og brukes på den mobile enheten som best utfyller kundens behov.

tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

179


180

Veifinning  ◆ CC-Gjøvik


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

181


182

Veifinning  ◆ CC-Gjøvik


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

183


184

Veifinning  ◆ CC-Gjøvik


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

185


186

Veifinning  ◆ CC-Gjøvik


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

187


Prosess for redesign av senterkart

188

Veifinning  ◆ CC-Gjøvik


tor-odd engen  ◆  bachelor i mediedesign  ◆  høgskolen i gjøvik 2013

189


Portefølje  

Portefølje fra Høgskolen i Gjøvik

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you