Verdensrommet som pdf

VERDENSROMMET PÅ

SPACE_LVBK_001-005_Norwegian_Edt.indd 1

2 MINUTTER

12/05/15 13:16

Originalens tittel: Space in 30 Seconds © Ivy Press, Lewes, England Norsk utgave © 2015 Libretto forlag Oversatt av Tom Thorsteinsen ISBN 978-82-7886-281-0 Trykt i Kina

SPACE_LVBK_001-005_Norwegian_Edt.indd 2

12/05/15 13:16

VERDENSROMMET PÅ

2 MINUTTER

CLIVE GIFFORD I SAMARBEID MED DR. MIKE GOLDSMITH

SPACE_LVBK_001-005_Norwegian_Edt.indd 3

12/05/15 13:16

Innhold DET YTRE SOLSYSTEMET 48

Verdensrommet: Hva finnes det der ute?

6

THE BIG BANG – det store smellet Ordliste

10

Universet oppstår

12

Universet utvider seg Lysår

8

Ordliste

50

Jupiter

52

Saturn

54

Uranus og Neptun 14

Kometer

56

58

16

Sammenbruddet

HVA MER FINNES DET DER UTE? 60

18

Ordliste

62

STJERNER 20

Melkeveien

Ordliste

Galakser

22

En stjerne blir født

24

Forskjellige slags stjerner Supernovaer

Sorte hull 26

64

66 68

Liv på andre planeter?

70

28

En død i stillhet

30

SOLEN OG DE INNERSTE PLANETENE 32

Ordliste Solen Merkur Venus

34 36 38 40

Jorden og Månen Mars

42

44

Asteroider og dvergplaneter

SPACE_LVBK_001-005_Norwegian_Edt.indd 4

46

12/05/15 13:16

UNIVERSET KARTLEGGES Ordliste

72

74

Optiske teleskoper Radioteleskoper

76 78

Teleskoper i verdensrommet

80

Raketter 82 Romsonder

84

Vektløshet

86

Romdrakter

88

Den internasjonale romstasjonen Norsk romforsking Stikkordregister

90

92 94

Svar pĂĽ oppgavene

SPACE_LVBK_001-005_Norwegian_Edt.indd 5

96

12/05/15 13:16

?

det der ute s e nn fi a hv t: e m m ro ns e rd Ve er .. . p å 2 m in u t t

mener Når vi snakker om «verdensrommet», av vi ofte «universet». Universet består r alt vi kan berøre, føle, sanse, måle elle oppdage. Det omfatter alt som lever, alle planetene, stjernene, skyer av støv og tomrommet mellom alt dette.

Verdensrommet er så ufattelig stort at det er umulig for oss mennesker å utforske det direkte.

Men gjennom de siste hundreårene har astronomer og forskere tatt store skritt på veien mot å forstå verdensrommet. De har benyttet vitenskapelige instrumenter for å samle opplysninger om fjerne planeter, stjerner og sorte hull.

6

For å kunne undersøke planetene, månene og andre himmellegemer i vårt eget solsystem, er det blitt sendt ut innretninger som kalles romsonder, på lange oppdagelsesferder. I august 2012 landet en robot på størrelse med en bil, kalt Curiosity Rover, på planeten Mars etter en ferd på 563 millioner kilometer fra Jorden.

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 6

12/05/15 13:04

Den skulle bruke minst to år på å utf orske Jordens nærmeste nabo blant plane tene, og sender bilder og informasjon tilbake til Jorden ved hjelp av radiobølger.

Denne boken tar opp mange viktige ting som har med verdensrommet å gjøre. Den er inndelt i kapitler om hvordan universet oppsto og kanskje vil forsvinne, om forskjellige former for stjerner, om Solen og planetene som utgjør solsystemet vårt, om galakser og om hvordan menneskene utforsker verdensrommet.

kan Hvert tema har sin egen side, der du tter. lese det viktigste i løpet av to minu Dessuten finner du et "Kort sagt" som tteskall. presenterer det aller viktigste i et nø sjansen til å Du blir også gitt oppdrag der du får lder i oppdage noen av prinsippene som gje , her hjemme verdensrommet, helt på egen hånd på Jorden.

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 7

7

12/05/15 13:04

g n a B g i B The e smellet det stor

Gjennom århundrene ha

r mennes

kene stirret opp på nattehimm elen og undret seg over hvordan universet oppsto, hvilken form det har og hvor stor t de t kan være. Det er blitt presentert mange slags teorier om hvordan det hele skjedde. I dag er de fleste kosmologer – de som studerer verden srommet – enige om en teori som kalles Big Ba ng. Men de er ikke like sikre på hvordan un iverset kan komme til å forsvinne igjen, en ga ng langt inn i fremtiden.

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 9

12/05/15 13:04

Big Bang Ordliste Astronom – Forsker som studerer Solen, Månen, stjernene, planetene og resten av verdensrommet.

Atom – Den minste bestanddelen i et grunnstoff som kan delta i en kjemisk prosess.

Big Bang – Den plutselig eksplosjonen som mange forskere mener skapte universet.

Big Chill – Den store frosten – En teori om hvordan universet kan komme til å forsvinne, når alle stjernene visner hen og dør.

Big Crunch – Det store sammenbruddet – En teori om hvordan universet kan komme til å forsvinne ved at alt faller sammen i ett konsentrert punkt.

Big Rip – Den store revnen – Teorien om at universet kan forsvinne ved at alt blir revet fra hverandre.

Ekspansjon – At noe vokser seg større.

Galakse – En gruppe stjerner, støv og gass-skyer som også kan inneholde planeter. Vår galakse kalles Melkeveien. Den består av vår sol og dens planeter, i tillegg til mange andre stjerner. Alle stjernene vi er i stand til å se uten et teleskop, tilhører Melkeveien.

Gravitasjon – Tyngdekraft – en kraft som trekker gjenstander i verdensrommet mot hverandre.

Rundt Jorden trekkes alt mot planeten vår, slik at ting faller mot bakken når du slipper dem.

Grunnstoff – En enkel kjemisk substans som består av bare én type atomer, og ikke kan deles opp til enklere bestanddeler.

10

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 10

12/05/15 13:04

Kjerne – Den sentrale delen av et atom, som inneholder det meste av atomets masse.

Solsystemet – Solen, planetene og alt annet som beveger seg i bane rundt Solen.

Lokal gruppe – Galaksehop – samlingen av galakser som vår galakse er en del av.

Teleskop – Vitenskapelig instrument som samler lys eller andre signaler fra verdensrommet og gir oss mulighet til å studere fjerne himmellegemer.

Lysår – Avstanden lyset tilbakelegger i løpet av ett år.

Masse – Mengden av materie som noe inneholder.

Materie – Alt i universet som har masse og tar opp plass.

Mørk materie – En form for energi som forskerne mener utgjør over 70 prosent av universet, uten å vite nøyaktig hva den består av.

Tetthet – Tyngde i forhold til størrelse, f.eks. at en liten mengde er ekstremt tung.

Universet – Hele verdensrommet og alt som finnes i det, herunder Jorden, de andre planetene og stjernene.

11

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 11

12/05/15 13:04

Universet oppstår ... på 2 mi nu tte r

er ubegripelig stort. Forsøk tenke deg, gang det med en å forestille deg det aller største du kan av hvor stort det er! milliard, likevel er du ikke i nærheten ker en teori som kalles «Big Bang» Forskere som studerer universet, bru lare hvordan universet oppsto.

– Det store smellet – når de skal fork

Universet består av alt som finnes. Det

lig utvidelse av et lite punkt. Alt Det store smellet var en utrolig plutse og herunder verdensrommet, energien utviklet seg fra dette lille punktet, i universet. Det oppsto krefter som materien – alt det fysiske som finnes g Bang» fantes det ingenting. Dette «Bi Før n. tide og ften kra gde tyn s. f.ek tå. er det nokså vanskelig for oss å fors Innen det var gått tre sekunder etter Big Bang var de tre enkleste grunnstoffene oppstått: hydrogen, helium og litium.

De første stjernene oppsto mellom 50 og 150 millioner år senere, deretter oppsto galaksene. Rundt ni milliarder år etter Big Bang ble Solsystemet og Jorden skapt.

Hvor gammelt er universet?

Kort sagt Universet oppsto antakelig med et «Big Bang»

• Det er 13 700 millioner år gammelt! Forestill deg dets historie presset sammen til ett år på Jorden: • Big Bang skjedde i det første sekundet av 1. januar.

• Jorden oppsto i september, og den første dinosauren dukket opp på julaften.

• Menneskene dukket opp sent på kvelden på nyttårsaften.

De gamle romere meldte seg fire sekunder før midnatt.

12

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 12

12/05/15 13:04

De første stjernene ble dannet

The Big Bang inntraff

Galaksene dukket opp Solsystemet oppsto

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 13

12/05/15 13:04

Universet utvider seg ... på 2 minu tter

Helt siden Big Bang har universet fortsatt med å utvide seg, ekspandere,

og gjør det ennå. Hvordan oppdaget forskerne dette?

I 1929 studer te astronomen Edwin Hubble galaksene ved hjelp av det største teleskopet som fantes den gangen. Han oppdaget at grupper av galakser var i ferd med å fjerne seg fra andre grupper av galakser.

Forestill deg slike gruppe r av galakser som rosiner i en bolledeig. Når deigen hever seg, bevege r rosinene seg vekk fra hv erandre. På samme måten beveger fjerne ga laksehoper seg lenger ve kk fra vår egen gruppe av galakser. Jo len ger borte de befinner se g, desto raskere skjer dette.

På 1990-tallet kom forskerne til at verdensrommet ikke utvidet seg i en bestemt hastighet, men at farten var i ferd med å øke (akselerere).

Mange forskere mener at dette skyldes ‘mørk materie’ – en mystisk kraft som utgjør over 70 prosent av universet.

Oppdrag: Lag et univers som vokser Kort sagt Universet utvider seg stadig!

1. Blås litt luft inn i en stor ballong, og fest en klype eller strikk over tuten slik at luften ikke slipper ut.

2. Tegn ti spiraler på ballongen med en tusjpenn.

3. Blås opp ballongen til omtrent to tredjedelers størrelse, og legg merke til hvordan avstanden mellom spiralene øker.

4. Blås ballongen helt opp, og se hvordan avstandene fortsetter å øke. Spiralene flytter seg ikke på ballongen. Det er ballongen som blir større, akkurat på samme måte som verdensrommet utvider seg.

14

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 14

12/05/15 13:04

Når universet utvider seg, Det finnes milliarder av galakser i universet

blir det større avstand mellom grupper av galakser

Utvidelsen skyter fart

Mørk materie kan få utvidelsen til å gå raskere

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 15

12/05/15 13:04

Lysår

... på 2 mi nu tte r avstanden mellom legemene utrolig raskt, 299 792 kilometer i i verdensrommet. Lyset beveger seg – ttelige 9 460 730 472 580 kilometer sek undet. I løpet av et år blir dette ufa omtrent 9, 4 trillioner kilometer. er kilometer.

Derfor er ett lysår omtrent 9,4 trillion målestokk? Universet er DIGERT og Hvorfor bruker vi lysets hastighet som , er så store at å bruke kilometer rett avstandene mellom alt som finnes i det og slett er upraktisk.

Et lysår er en måleenhet som beskriver

Den nærmest galaksen, Andromeda, er hele 21 000 000 000 000 000 000 kilometer borte – dette tallet kan skrives som 21 milliarder milliarder eller 21med 18 nuller etter. Slike tall har så mange siffer at det er vanskelig å forstå hva de egentlig innebærer. Derfor bruker astronomene heller lysår, og sier at Andromeda befinner seg 2,3 millioner lysår borte.

Oppdrag: Hvor langt er året DITT?

Kort sagt Ingenting kan bevege seg hurtigere enn lyset.

Det er så langt som du vil bevege deg om du løper 24 timer i døgnet, 365 dager i året, for full fart.

1. Mål hvor fort du løper en 100-meter.

2. Divider 100 med dette tallet, for å finne ut hvor mange meter du løper i sekundet.

3. Multipliser dette tallet med 60, så med 60 en gang til, så med 24, deretter med 365.

4. Divider svaret med 1000 for å finne ut hvor mange kilometer du løper på et år – et DU-år.

16

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 16

12/05/15 13:04

Lyset sendes avgårde

Solen vår

Lyset beveger seg

21 0

00 0

00 0

00 0

00 0

00 0

00 k

m

299 792 km i sekundet

Andromeda

2,3 millioner lysår senere når lyset fram til den nærmeste galaksen

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 17

12/05/15 13:04

Sammenbruddet ... på 2 minutter

Kommer universet til å forsvinne en gang? Det er det faktisk ingen som vet. Om universet fortsetter med å utvide seg, kan det inntreffe en stor nedkjøling – «Den store frosten». Galaksene ville fjerne seg så langt fra hverandre at de til slutt ikke inneholder nok materie til at nye stjerner kan oppstå.

De stjernene som allerede finnes, vil slippe opp for brennstoff og langsomt slukne. Universet kan bli mørkere og kaldere, helt til det blir

veldig mørkt og kaldt.

En annen og mer voldsom ende på universet kalles "Den store revnen". Dette er en teori som sier at utvidelsen av universet fortsetter, men at den så begynner inne i galaksene, deretter i stjernene, slik at alt til slutt revner og faller fra hverandre. Så vil den fortsette i planetene og til slutt i de enkelte atomene. Alt vil bli revet fra hverandre som følge av denne utvidelsen.

Alt dette lyder uhyggelig, men ta det med ro! Ingen forskere spår at noe slikt vil skje med det aller første. Det ligger i så fall milliarder av år inn i fremtiden.

Det store sammenbruddet Kort sagt Universet kan ende med nedkjøling, med å bli revet fra hverandre eller med å bryte helt sammen.

Tidligere fantes det en utbredt teori om at universet kom til ende med "Det store sammenbruddet".

Tanken var at universet bare kunne utvide seg til et visst punkt, før tyngdekraften ville gjøre at det trakk seg sammen igjen, akkurat som en strikk.

Slik ville alt som finnes i universet, nærme seg hverandre helt til alt brøt sammen i ett, utrolig konsentrert punkt.

18

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 18

12/05/15 13:04

Den store revnen alt rives fra hverandre

Slutten?

Det store sammenbruddet universet kollapser

Den store frosten - universet blir kaldt og mørkt

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 19

12/05/15 13:04

20

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 20

12/05/15 13:04

Stjerner Stjernene er gigantiske

kuler av gass

varme. De minste m so ld vo ed m r ne en br som så store som Solen, er kanskje en tiendedel re hundre ganger så mens de største kan væ av stjerner på nattestore! Vi kan se tusenvis en dette er bare en himmelen fra Jorden, m t stjerner som ørliten brøkdel av antalle rne mener det finnes i universet. Forske iarder av dem. finnes milliarder på mill

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 21

12/05/15 13:04

Stjerner Ordliste Astronom – Forsker som studerer Solen, Månen, stjernene, planetene og resten av verdensrommet.

Atom – Den minste bestanddelen i et grunnstoff som kan delta i en kjemisk prosess.

Atomkjerne – Sentrum i et atom, inneholder det meste av atomets masse.

Bane – Buen som en planet følger rundt en stjerne eller en annen planet.

Diameter – En rett linje fra den ene siden av en sirkel, gjennom sentrum og til den andre siden.

Galakse – En gruppe stjerner, støv og gasskyer som også kan inneholde planeter. Vår galakse kalles Melkeveien. Den består av vår sol og dens planeter, i tillegg til mange andre stjerner. Alle stjernene vi er i stand til å se uten et teleskop, tilhører Melkeveien.

Gravitasjon – Tyngdekraft – en kraft som trekker gjenstander i verdensrommet mot hverandre.

Rundt Jorden trekkes alt mot planeten vår, slik at ting faller mot bakken når du slipper dem.

Hvit dverg – Liten stjerne som er død og har stor tetthet.

Kjernefysisk fusjon – Når kjernene i atomer blir forenet til en større kjerne, noe som frigjør energi.

Kjernefysisk reaksjon – Når kjernene i atomer blir endret fra ett grunnstoff til å bli et annet.

Lysår – Avstanden lyset tilbakelegger i løpet av ett år.

Masse – Mengden av materie som noe inneholder.

Materie – Alt i universet som har masse og tar opp plass.

Nøytron – Ørliten partikkel som utgjør en del av kjernen i et atom.

Nøytronstjerne – Stjerne med ekstremt høy tetthet, et av de siste stadiene i en stjernes levetid.

22

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 22

12/05/15 13:04

Oriontåken – En av stjernetåkene som ligger nærmest Jorden.

Planetarisk tåke – Når noen stjerner dør, kan det oppstå en tåke med regelmessig form.

Kjernen blir deretter til en hvit dverg før stjernen til slutt slukner helt.

Protostjerne – Fortettet materie som etter hvert kan utvikle seg til å bli en regulær stjerne.

Rød dverg – En liten stjerne som ikke er spesielt varm.

Rød kjempe – En stor stjerne som nærmer seg slutten av sin levetid, og som gir fra seg et rødaktig lys.

Supernova – Stjerne som plutselig lyser mye sterkere og gir fra seg store mengder energi, fordi den eksploderer og er i ferd med å dø.

Tetthet – Tyngde i forhold til størrelse, f.eks. at en liten mengde er ekstremt tung.

Tilsynelatende (apparent) størrelse – Hvor sterk en stjerne ser ut til å være, sett fra Jorden.

Trykk – Kraften eller vekten av noe som presses mot noe annet.

Universet – Hele verdensrommet og alt som finnes i det, herunder Jorden, de andre planetene og stjernene.

Solsystemet – Solen, planetene og alt annet som beveger seg i bane rundt Solen.

Stjernebilde – En gruppe stjerner som danner et bilde på himmelen og har fått navn etter dette.

Stjernetåke – Stor sky av støv og gass. Noen slike danner stjerner.

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 23

12/05/15 13:04

En stjerne blir født ... på 2 mi nu tte r

Stjernetåker er gigantiske skyer av

støv og gass som finnes

er danner stjerner. over alt i universet. Noen stjernetåk

Oriontåken er den stjernetåken som befinner seg nærmest Jorden, rundt 1340 lysår unna. Den er over 24 lysår bred – det utgjør over 227 millioner millioner kilometer!

En lokal supernova (se side 28) eller en annen stjerne som passerer i nærheten, kan få tåken til å begynne å trekke seg sammen på grunn av seg sin egen tyngdekraft. Etter hvert som delene blir mindre og trekker til mer støv og gass, får de høyere tetthet og temperatur før det oppstår en masse som kalles en protostjerne.

Kjernen begynner så å falle sammen, får høyere trykk og temperatur og det utløses en kjernefysisk fusjon. Det betyr at hydrogenatomene forenes til å bli heliumatomer, samtidig som store mengder energi blir frigjor t. Protostjernen blir til en stjerne.

Oppdrag: Let etter stjerner Kort sagt Stjerner blir født på store fødestuer som kalles stjernetåker.

Et stjernebilde er stjerner som tegner en mønster på nattehimmelen. De flytter på seg gjennom året.

Finn et stjernekart på internett, http://www. astronomi.no/kart.php, skriv det ut, og forsøk å finne tre stjernebilder på himmelen en mørk kveld.

24

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 24

12/05/15 13:04

Eksplosjon!

Deler av stjernetåken krymper

De danner protostjerner

En stjerne blir født

Det oppstår en kjernereaksjon

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 25

12/05/15 13:04

Forskjellige slags stjerner

... på 2 mi nu tte r

r og lysstyrke,

peratu Stjernene har forskjellig størrelse, tem sett fra Jorden.

re, lig stjerne. Andre er mind itt sn om nn gje ke ns ga Solen vår er en Orion er en telgeuse i stjernebildet mange er mye større. Be vår er, e befunnet seg der Solen dd ha e us lge te Be Om . kjempestjerne som Jupiter! rt solsystem så langt ut ville den ha slukt alt i vå Andre stjerner er enda større. Sirius i stjernebildet Store Hund er den største stjernen vi kjenner til. Den antas å være 3,4 millioner kilometer i diameter – over to tusen ganger så stor som Solen.

Stjerner brenner med forskjellige tem peraturer. Astronomene grupperer stjernene i klasser som kalles spektra lklasser etter hvor varme de er.

Type 0 er den varmeste, med overfla tetemperaturer på over 30 000 grader Celsius. Det er temmelig var mt! Det er bare én av tre millioner stjerner som er av denne typen, og de lyser ekstremt sterkt. Stjernen Cygnus 0B2-12, som befinner seg 500 0 lysår unna oss, lyser 6 millioner ganger sterkere enn Solen.

Kort sagt Noen stjerner er større, varmere og lyser sterkere enn andre.

Hvor sterkt lyser de?

Stjerner kan også klassifiseres etter hvor sterkt de tilsynelatende lyser når vi ser dem fra Jorden.

Dette kalles også «apparent» lysstyrke.

Solen er da selvsagt den mest lyssterke stjernen, etterfulgt av Sirius, som lyser klarest på nattehimmelen, fulgt av Canopus og Arcturus.

26

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 26

12/05/15 13:04

Type 0 er den varmeste stjernen Solen vår er type G – den er middels varm

Solen har en Type M-stjerner er de

temperatur på 5500˚C

vanligste. De er de minst varme. Betelgeuse har en temperatur på 3200˚C

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 27

12/05/15 13:04

Supernovaer ... på 2 minutter

Stjerner dør på forskjellig vis. Den mest dramatiske kalles en supernova. En slik oppstår når en stor stjerne ikke lenger har nok brennstoff til å opprettholde den kjernefysiske reaksjonen i sitt sentrum.

Kjernen bryter brått sammen under trykket fra tyngdekraften, og det oppstår en ufattelig varme – opptil 100 milliarder grader Celsius! med og kaster materie ut i verdensrommet Kjernen i en supernova slår tilbake kan en kilometer i sekundet. På ett sekund hastigheter på fra 15 000 til 40 000 en liten stjerne gjør i løpet av hele sin supernova utløse like mye energi som å lyse med en styrke som tilsvarer 10 levetid. Noen supernovaer fortsetter flere måneder. milliarder normale stjerner, gjennom

Supernovaer er ganske sjeldne begivenheter, men hold øynene åpne når du stirrer opp mot stjernehimmelen, så kanskje du oppdager en. I 2011 ble den 10 år gamle kanadiske skolejenta Kathryn Aurora Gray den yngste som noen gang har oppdaget en supernova, som oppsto rundt 240 millioner lysår borte i en galakse som kalles UGC3378.

Oppdrag: Supernova-effekten Kort sagt En supernova er en voldsom eksplosjon som river en stjerne i filler.

Se hvordan energien fra kjernen i en supernova presser bort de ytterste lagene i en stjerne: 1. Slipp en fotball og en tennisball ned på en hard overflate, en av gangen, og merk deg hvordan de spretter.

2. Deretter holder du tennisballen (stjernens ytterste lag) oppå fotballen (stjernens kjerne) og slipper dem samtidig.

3. Tennisballen kommer til å sprette unna med stor kraft, akkurat slik de ytterste lagene av en stjerne blir slengt vekk av kjernen i en supernova.

28

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 28

12/05/15 13:04

Kjernen i stjernen faller sammen

Materie slynges ut i verdensrommet

Supernovaen produserer enorme mengder energi

Materien som blir igjen, danner restene av en supernova

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 29

12/05/15 13:04

Når en stjerne dør i stillhet

... på 2 mi nu tte r

Det er ikke alle stjerner som ender som

voldsomme supernovaer.

dre enn halvparten av Solens masse, min har som r rne stje er r rge dve e Rød ner i sitt indre. Slike stjerner dør i men likevel har kjernefysiske reaksjo kere, etter hvert som de slipper stillhet ved gradvis å krympe og bli ble opp for brennstoff.

Stjerner med mellom halvparten og åtte ganger Solens masse, slukner på mer kompliserte måter.

i sitt nstoff i form av hydrogen en br r fo p op er pp sli de Etter hver t som de og svulmer opp til å bli rø m, liu he tte ny be å de er indre, begynn er en sky sine ytterste lag og dann d me g se de er itt kv tt kjemper. Til slu hvit dverg. k tåke. Kjer nen kalles en som kalles en planetaris består r med ekstrem tetthet og ne er stj å sm er er erg dv Hvite nt så stor som typisk hvit dverg er omtre En . on rb ka av g eli ak ds t hove m Solen. Den vil langsom so sse ma e my e lik r lde Jorden, men inneho om flere milliarder år. bli avkjølt og slukne gjenn

Nøytronstjerner Kort sagt Noen stjerner krymper og dør i stillhet, mens andre svulmer opp før de avkjøles.

Hvite dverger har høy tetthet, men nøytronstjerner er enda tettere. De oppstår av en supernova som etterlater seg en ufattelig tett kjerne av nøytroner.

En teskjefull av en nøytronstjerne kan veie over en million tonn. En nøytronstjerne kan være mindre enn 20 kilometer i diameter, men inneholde like mye masse som hele vårt solsystem!

30

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 30

12/05/15 13:04

Stjernen svulmer opp og blir en rød kjempe

Den blir til en sky som kalles en planetarisk tåke Den er liten og med høy tetthet

Kjernen i stjernen danner et hvit dverg

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 31

12/05/15 13:04

32

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 32

12/05/15 13:04

e n e t e n a l p e t s r e n n i e d g o n e l So Solen er en middels stor stjerne som beveger seg gjennom verdensrommet. Dens gravitasjonskraft holder åtte planeter, deres måner og andre himmellegemer på plass rundt Solen i elliptiske (ovale) baner.

De fire planetene som befinner seg nærmest Solen, er Merkur, Venus, Jorden og Mars. Disse planetene har harde overflater, og kalles derfor de terrestriske eller jordliknende planetene.

Sammen med Solen, asteroider, kometer, støv, gass, meteoritter og en dvergplanet utgjør de det indre solsystemet.

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 33

12/05/15 13:04

Solen og de innerste planetene

Ordliste

Akse – En tenkt linje gjennom sentrum av en gjenstand, f.eks. en planet, som gjenstanden roterer rundt.

Asteroider – Små, faste himmellegemer som beveger seg rundt Solen.

Astronom – Forsker som studerer Solen, Månen, stjernene, planetene og resten av verdensrommet.

Astronomisk enhet – Måleenhet som tilsvarer 149,6 millioner kilometer, omtrent som avstanden mellom Jordens sentrum og Solens sentrum.

Atmosfære – Blandingen av gasser som omgir en planet.

Atom – Den minste bestanddelen i et grunnstoff som kan delta i en kjemisk prosess.

Bane – Buen som en planet følger rundt en stjerne eller en annen planet.

Canyon – En dyp dal eller kløft med bratte fjellsider.

Diameter – En rett linje fra den ene siden av en sirkel, gjennom sentrum og til den andre siden.

Dvergplanet – Et stort himmellegeme, som f.eks.

Pluto, som går i bane rundt Solen, men ikke er stor nok til å bli kalt en planet.

Fotosfæren – Soloverflaten som er synlig for oss.

Gravitasjon – Tyngdekraft – en kraft som trekker gjenstander i verdensrommet mot hverandre.

Rundt Jorden trekkes alt mot planeten vår, slik at ting faller mot bakken når du slipper dem.

34

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 34

12/05/15 13:04

Kromosfæren – Den innerste delen av Solens atmosfære.

Lava – Glovarm, flytende stein som strømmer ut fra en vulkan.

Masse – Mengden av materie som noe inneholder.

Kjernefysisk reaksjon – Når kjernene i atomer blir endret fra ett grunnstoff til å bli et annet.

Romsonde – Ubemannet romfartøy som innhenter informasjon og sender den tilbake til Jorden.

Rotasjon – At en gjenstand beveger seg rundt et sentrum eller en akse.

Konveksjonssone - Den delen av en stjernes indre der energi overføres ved strømmer av masse.

Solsystemet – Solen, planetene og alt annet som beveger seg i bane rundt Solen.

Koronaen – Det ytterste laget av Solens atmosfære.

Strålingssone - Den delen av en stjernes indre der energi overføres ved stråling.

Krater – Et stort hull i bakken, ofte etter at en stor gjenstand har falt ned fra verdensrommet, f.eks. en asteroide. Et krater kan også være resultatet av et vulkanutbrudd.

Teleskop – Vitenskapelig instrument som samler lys eller andre signaler fra verdensrommet og gjør oss i stand til å studere fjerne himmellegemer.

35

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 35

12/05/15 13:04

Solen

... på 2 m in ut te r et. Dens enorme masse

Solen er stjernen i midten av Solsystem

netene, asteroidene og andre skaper gravitasjonen som holder pla Den gir oss var me og lys. himmellegemer på plass i sine baner.

I sin kjerne er Solen et gigantisk atomkraftverk. Hvert sekund skjer det kjernefysiske reaksjoner der inne. Over 600 millioner tonn hydrogenatomer blir fusjonert til helium, samtidig som det avgis kolossale mengder energi.

Denne energien sendes gjennom Solens indre og ytre lag til overflaten – fotosfæren. Over fotosfæren ligger kromosfæren og den ytre atmosfæren, koronaen. Her kan temperaturen komme opp i 1 til 2 millioner grader Celsius – temmelig varmt!

Oppdrag: Ta mål av Solen Mål Solen ved hjelp av et stykke papp, en knappenål, hvitt papir og en linjal. Husk at du aldri må stirre direkte på Solen!

1. Lag en hull med en knappenål, midt i pappstykket, og hold det slik at sollyset skinner gjennom hullet og ned på papiret. Forsøk å øke avstanden mellom pappen og papiret for at bildet skal bli så stort som mulig (en meter eller mer er ideelt).

Kort sagt Solen gir lys og varme til vårt solsystem.

2. La en venn måle diameteren av bildet på papiret og avstanden fra knappenålshullet til papiret. Sett tallene inn i likningen nedenfor: Diameter av Solen på papiret x 149,600,00 km (Avstand fra Jorden) Avstand fra = Diameteren av Solen i kilometer hullet til papiret Hvor nær det riktige svaret kom dere?

36

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 36

12/05/15 13:04

I fotosfæren ligger temperaturen i gjennomsnitt rundt

I Solens kjerne kan

5500–5700˚C

temperaturen komme opp i 15 millioner ˚C

Konveksjonssonen

Strålingssonen

Kjerne

Kromosfæren er Solens indre atmosfære Den ytre atmosfæren, koronaen, strekker seg flere millioner kilometer ut i verdensrommet

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 37

12/05/15 13:04

Merkur

... på 2 mi nu tte r Merkur er planeten som er nærmest

Solen. I gjennomsnitt

ter fra Solen. Merkur er den bef inner den seg 57,9 millioner kilome minste planeten i vår t solsystem. år rundt Solen, derfor er et n re tu på n øg dd jor 88 Merkur bruker bare en. så langt som et år på Jord el ed rd fje en re ba ur rk på Me

Alle planetene roterer rundt sin egen akse, og en omdreining kaller vi et døgn. På Jorden er et døgn nesten 24 timer langt, men på Merkur, som roterer svært langsomt, tar en omdreining nesten 1400 timer – det er over 58 jorddøgn. Derfor består et år på Merkur av mindre enn to Merkur-døgn.

Temperaturen på Merkur kan nå så høy t som til 427 grader Celsius der solvarmen tref fer direkte. Der hvor sols trålene ikke tref fer, kan temperaturen synke til under 170 min usgrader Celsius.

Store deler av Merkurs overflate er dek ket av kratere av forskjellig størrelse. Astronomene mener at Mer kur ble truffet av tusenvis av asteroider like etter at Solsystemet ble dannet.

Oppdrag: Lag kratere!

Kort sagt Lille Merkur kan bli både glovarm og iskald.

Bland hvetemel og litt vann i en bolle, slik at du får en seig blanding som ikke renner. Fyll et stort brett eller en stekepanne med denne blandingen og sett den utendørs.

Still deg rett over pannen og slipp runde ting av varierende størrelse (som klinkekuler eller golfballer) fra forskjellige høyder. Se hvordan det oppstår store og små kratere, avhengig av hva du slipper og høyden de faller fra.

38

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 38

12/05/15 13:04

Merkur roterer svĂŚrt

PĂĽ siden som

langsomt

vender mot Solen er det kokende varmt

Merkur er dekket av kratere

PĂĽ siden som vender vekk fra Solen er det iskaldt

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 39

12/05/15 13:04

Venus

... på 2 minutter Venus er planeten som er nest nærmest Solen, og er omtrent like stor som Jorden. Den er den varmeste planeten i Solsystemet.

Venus bruker 224,7 jorddøgn på en runde rundt Solen, og det er ganske raskt. Men når den skal rotere rundt sin egen akse, er Venus temmelig treg. Det tar den hele 243 jorddøgn å fullføre en rotasjon. Dermed er altså et døgn på Venus lenger enn et år!

Overflaten på Venus har en gjennoms nittlig temperatur på rundt 462 grader Celsius – det er mer enn nok til å smelte bly.

Det er ikke mange pusterom heller, siden atmosfæren er som et tykt teppe som holder all varmen på plass. Atmosfæren på Venus består av 96 prosent karbondioksid, 3,5 prosent nitrogen, litt svovel og nesten ikke noe oksygen eller vanndamp – som skal til for at det skal finnes liv.

rflaten med en kraft som er Den tykke atmosf æren trykker mot ove Jorden. Selv om vi kunne 90 ganger større enn atmosf æren på ige gassene, ville trykket overleve ferden ned gjennom de gift på overflaten presse oss flate.

På besøk på Venus Kort sagt Venus er ekstremt varm og har en giftig atmosfære.

Den tykke, giftige atmosfæren gjør det vanskelig for astronomene å studere overflaten på Venus fra Jorden.

Romsonder som Magellan, Venus Express og Veneraserien har nådd fram til Venus og studert planeten ved hjelp av instrumenter som kan se gjennom giftskyene.

De fant en livløs overflate, full av vulkaner, kratere og sletter av lava.

40

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 40

12/05/15 13:04

Den tykke og giftige atmosfæren gjør Venus kvelende het

Atmosfæren er 90 ganger tykkere enn på Jorden

Venus har vulkaner, Romsonder kan studere

kratere og lavasletter

Venus på nært hold

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 41

12/05/15 13:04

Jorden og Månen ... på 2 mi nu tte r

Jorden bef inner seg i gjennomsnitt 149

597 870,7 kilometer fra

isk enhet, AU, en måleenhet som Solen. Dette tallet kalles 1 astronom empel ligger Jupiter ca. 5,2 AU fra brukes innenfor Solsystemet. For eks Solen. nnom verdensrommet på den 939,9 Planeten vår holder høy hastighet gje Samtidig roterer Jorden rundt sin kilometer lange turen rundt Solen. utter og 4 sekunder. Det er denne egen akse – det tar 23 timer, 56 min t og dag. omdreiningen som gjør at vi har nat Jorden heller i en vinkel på 23,5 grader i forhold til banen rundt Solen. Det er denne helningen som gir oss årstidene. Den halvkulen av Jorden som heller mot Solen, har sommer, mens den andre halvkulen har vinter. Etter hvert som Jorden følger sin bane, endrer årstidene seg.

Jordens atmosf ære omgir planeten og beskytter den mot mye av den skadelige strålingen fra Solen. Atmosf æren holder jordoverflaten var m og gjør det mulig å leve her.

Jordens eneste måne er i gjennomsn itt 0,0026 AU eller 384 400 kilometer bor te. Den er merket av hun drevis av kratere og flatere områder som kalles hav.

Kort sagt Du bor på et himmellegeme som suser gjennom verdensrommet i over 107 000 km/t.

Oppdrag: Lag et kart over Månen Lån en kikkert eller et teleskop, og vent til en klar natt. Da kan du lage ditt eget kart over Månen, der du tegner inn alt du ser av kratere, hav og fjellformasjoner.

42

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 42

12/05/15 13:04

Jorden heller i forhold til sin bane rundt M책nen har kratere

Solen

og sletter som kalles hav

Den delen av Jorden som heller inn mot Solen, har sommer

Den delen av Jorden som heller bort fra Solen, har vinter

Jordaksen

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 43

12/05/15 13:04

Mars

... på 2 mi nu tte r systemet – den er bare litt

Mars er den nest minste planeten i Sol

på Den har ingen hav eller sjøer av vann over halvparten så stor som Jorden. mye landjord som vår planet. Det overflaten, og har der for omtrent like e ørkener, fulle av krater og sletter. meste av dette likner steinfylte, støvet en av de mest n Mars skry te av å ha no ka r te nk pu se vis på n Me isk canyon som i Solsystemet: en gigant ne ne me no fe de ge re rp et sæ anen, Olympus Mons, og lk vu e rst stø n de is, er kalles Valles Marin s Hellas Planitia. kjempekrater som kalle

Sammenliknet med disse kjempene er de to månene som går rundt Mars, ganske små. Deimos og Phobos er ikke kulerunde, de likner mest på to store poteter.

Phobos er den største, med en diameter på bare 27 kilometer.

Forskerne har studert overflaten på Mars ved hjelp av teleskoper og romsonder som har landet på planeten. De har kommet til at atmosfæren på Mars er svært tynn og at den består av 95 prosent karbondioksid. Mars har også polområder dekket av is som består av frosset karbondioksid. Det er også funnet frossent vann der.

Oppdrag: En reise til Mars Kort sagt Vår nærmeste nabo, Mars, kan by på ørken, is, vulkaner og kratere.

En bemannet romferd til Mars kan ta over tre år.

Hvordan vil en slik reise bli opplevd av romfarerne?

Forsøk å sette opp en liste over de utfordringene de vil måte på en så lang reise. Velg fem personlige eiendeler du selv vil ta med deg på turen. Husk at det meste av plassen om bord i romfartøyet vil måtte fylles med forsyninger av mat og vann som skal vare hele ferden.

44

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 44

12/05/15 13:04

Olympus Mons er den største vulkanen i hele solsystemet

Phobos Valles Marineris er stort nok til å nå på tvers av hele USA

Deimos

Den sørlige polarisen

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 45

Hellas Planitia er et enormt krater

12/05/15 13:04

Asteroider og dvergplaneter ... på 2 mi nu tte r

er eller en blanding av dette, e finnes i et asteroidebelte som er som går i bane rundt Solen. Mange slik ligger mellom Mars og Jupiter. Det en gigantisk, smultringformet ring som eroider som er større enn en kilometer antas å inneholde over en million ast

Asteroider er klumper av stein, metall

i diameter.

Man tror at dette er rester etter dan nelsen av Solsystemet – masse som aldri ble til noen planet.

Det finnes også asteroider andre steder i Solsystemet. Trojanerne er asteroider som finnes langs Jupiters bane rundt Solen. Det finnes også asteroider nærmere Jorden, innenfor banen som Mars følger rundt Solen.

klassifiser t som den niende Da Pluto ble oppdaget i 1930, ble den den degradert til å være planeten i Solsystemet. Men i 2006 ble er som er kuleformet, går i en dvergplanet. Dette er himmellegem nok til å kunne skyve bor t all bane rundt Solen, men ikke er store vei. annen masse som befinner seg i deres

Kort sagt Asteroider er klumper av stein og metall.

Dvergplaneter er for små til å bli kalt planeter.

Oppdrag: Følg med romsondene.

To romsonder, Dawn og New Horizons, er på vei mot to dvergplaneter og skal komme fram i løpet av 2015. Besøk deres nettsted: http://solarsystem.nasa.gov/missions.

Klikk deg fram til dvergplanetene ved hjelp av menyen.

Finn ut hvilke som får eller har fått besøk, og hvilken asteroide Dawn allerede har vært forbi.

46

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 46

12/05/15 13:04

Asteroidebeltet

Solen Merkur Venus Jorden Mars

Jupiter

Saturn

Her er trojanerne

Uranus

Neptun

Pluto

Pluto er en dvergplanet

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 47

12/05/15 13:04

Det ytre solsystemet Utenfor Mars og asteroidebeltet ligger det ytre solsystemet. I dette enorme omr책det av

verdensrommet finnes fire gigantiske gassplaneter: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, og deres mange m책ner. Det finnes ogs책 et stort antall kometer her. Utenfor Neptun finnes det noen mindre himmellegemer og dvergplaneter som Pluto, Haumea og Eris. Denne delen av Solsystemet er s책 fjernt fra Solen at det er isnende kaldt bestandig.

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 49

12/05/15 13:04

Det ytre solsystemet

Ordliste

Akse – En tenkt linje gjennom sentrum av en gjenstand, f.eks. en planet, som gjenstanden roterer rundt.

Diameter – En rett linje fra den ene siden av en sirkel, gjennom sentrum og til den andre siden.

Astronomisk enhet – Måleenhet som tilsvarer 149,6 millioner kilometer, omtrent avstanden mellom Jordens sentrum og Solens sentrum.

Ekvator – En tenkt linje rundt midten av en planet, like langt fra begge polene, de to punktene som utgjør enden av aksen planeten dreier seg rundt.

Atmosfære – Blandingen av gasser som omgir en planet.

Atomkjerne – Sentrum i et atom, inneholder det meste av atomets masse.

Bane – Buen som en planet følger rundt en stjerne eller en annen planet.

Coma – Skyen av støv og gass som er samlet rundt kjernen av en komet.

50

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 50

12/05/15 13:04

Gravitasjon – Tyngdekraft – en kraft som trekker gjenstander i verdensrommet mot hverandre. Rundt Jorden trekkes alt mot planeten vår, slik at ting faller mot bakken når du slipper dem.

Grunnstoff – En enkel kjemisk substans som består av atomer av bare én type, og ikke kan spaltes til enklere bestanddeler.

Komet – En masse av is, støv og gass som går i bane sundt Solen.

Kuiper-beltet – Et område av Solsystemet utenfor Neptun, der det finnes kometer.

Masse – Mengden av materie som noe inneholder.

Oort-skyen – Et område forskerne mener finnes langt utenfor Kuiper-beltet, der det kan finnes kometer.

Romsonde – Ubemannet romfartøy som innhenter informasjon og sender den tilbake til Jorden.

Rotasjon – At en gjenstand beveger seg rundt et sentrum eller en akse.

Solsystemet – Solen, planetene og alt annet som beveger seg i bane rundt den.

Teleskop – Vitenskapelig instrument som samler lys eller andre signaler fra verdensrommet og gjør oss i stand til å studere fjerne himmellegemer.

51

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 51

12/05/15 13:04

Jupiter

... på 2 mi nu tte r Vær trygg: Jupiter er kjempesvær. Den er

den største planeten i Solsystemet, og har en diameter på run dt 143 000 kilometer. Den er så stor at om man legger sammen alle de and re planetene, vil de utgjøre bare 40 prosent av Jupiters masse.

Til å være så diger, roterer Jupiter rundt sin egen akse i alvorlig høy fart, rundt 43 000 kilometer i timen.

Jupiter er en gigant av gass, for det meste av hydrogen og helium. Mange forskere mener den har en liten, hard kjerne av stein. Jo nærmere sentrum, desto mer flytende blir gassene.

r, og den største er "Den store, røde I atmosf æren raser det kraftige storme som blåser i 500 kilometer i timen. flekken", som er en storm med vind år. Den var ierer i størrelse, men er i Den er blitt sett fra Jorden i over 300 rre 12 000 kilometer i omfang – langt stø øyeblikket rundt 20 000 kilometer x enn hele Jorden.

Oppdrag: Finn vekten din på planetene Vekt er et mål på hvor sterkt gravitasjonen eller tyngdekraften påvirker en gjenstand. For å finne ut hvor mye du vil veie på en annen planet, må du gange vekten din på Jorden med tallet i tabellen nedenfor.

Kort sagt Giganten Jupiter består for det meste av gass.

Merkur Venus Jupiter Saturn

0,38 0,91 2,54 1,08

Mars Neptun Uranus Pluto

0,38 1,19 0,91 0,06

52

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 52

12/05/15 13:04

Jupiter har ringer – men ikke så flotte som

Jupiter består for det meste

Saturns

av gass

Callisto Europa Io

Jupiters største måner heter Io, Europa,

Den røde flekken er

Ganymedes og Callisto

Ganymedes

en stor og voldsom storm Jupiters diameter er rundt 11 ganger Jordens Jorden

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 53

12/05/15 13:04

Saturn

... på 2 mi nu tte r Saturn er den nest største planeten

i Solsystemet. Det er plass

Planeten består for det meste av til over 760 jordkloder inne i Saturn. e grunnstoffene i universet. hydrogen og helium – to av de lettest n er som har lavest tetthet, de ne te ne pla av n de er rn Satu le vann. Det betyr at den vil m so tt te så t en os pr 70 bare om karet var stort nok! fly te lett i badekaret ditt,

Både Jupiter, Uranus og Neptun er omgitt av ringer, men det er Saturn som har de største og flotteste. Ved hjelp av romsonder og vitenskapelige instrumenter har forskerne kommet til at ringene består av milliarder av små partikler av stein, is og støv, som holdes i bane av Saturns gravitasjon.

Oppdrag: Ta en spasertur i Solsystemet

Kort sagt Saturn er enorm, men så lett at den kan flyte i vann!

Du trenger en stor slette – kanskje en fotballbane – og ni baller.

Først plasserer du ballen som skal være Solen. Ved hjelp av skritt som er en halv meter lange, bruker du tabellen nedenfor til å finne ut hvor mange skritt du skal ta mellom hver planet. Gå gjennom hele Solsystemet så langt som til Saturn – og videre til Uranus og Neptun om du har plass til det.

Skalaen du bruker, er én meter pr. 20 millioner kilometer. Det virkelige Solsystemet er ufattelige 20 milliarder ganger større enn din modell!

Merkur Mars Uranus

3m 11,5 m 143,5 m

Venus 5,5 m Jupiter 39 m Neptun 225 m

Jorden 7,5 m Saturn 71,5 m

54

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 54

12/05/15 13:04

Solen

Saturn bruker 29,5 år på en runde rundt Solen

Over 60 måner går i bane rundt Saturn

Titan er den største månen - der finnes det kanskje vann

Saturn har enorme ringer

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 55

12/05/15 13:04

n u t p e N g o s u n a r U .. . p å 2 m in u tt e r

det tar sollyset over fire timer ker åtte minutter på å nå fram til å nå fram til denne planeten. (Det bru ttar bare en liten brøkdel av oss på Jorden). Uranus og Neptun mo ig kalde, med temperaturer under energien fra Solen. Der for er de veld kelig kaldt! minus 210 grader Celsius. Det er skik tun, med de kraftigste Det raser voldsomme stormer på Nep temet. Det er anslått vindstyrker vindstyrkene som finnes i hele Solsys kere enn et jetfly beveger seg på på opptil 150 0 kilometer i timen – ras Jorden.

80 Uranus bruker 84,2 år på sitt omløp rundt Solen, Neptun trenger ytterligere sdag. år på turen. Så på Neptun ville du måtte vente 164 år mellom hver fødsel

Neptun er så langt bor te fra Solen at

Uranus er vippet over på siden, med en vinkel på 97,86 grader. Ved polene varer sommer og vinter i 42 år, før planeten har fullført et halvt omløp og vender den andre siden til Solen.

Mange måner Kort sagt Uranus og Neptun er bitende kalde planeter med mange måner.

Uranus og Neptun har mange måner. De senere årene har man oppdaget stadig flere, etter hvert som teleskopene er blitt kraftigere og romsonder har nådd fram til denne delen av solsystemet.

Ved siste telling hadde Uranus 27 måner, Neptun har 13, herunder Triton, som er den kaldeste månen i hele solsystemet. Den har en overflate av frossent nitrogen, karbondioksid og is av vann.

56

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 56

12/05/15 13:04

Denne siden vender mot Solen, og har sommer

Uranus er grønnaktig og Neptun blåaktig på grunn av metangassen i atmosfærene

Denne polen vender bort fra Solen. Her er det vinter

Begge disse planetene er iskalde

Neptun Uranus

Det raser voldsomme stormer med høye vindstyrker

Neptun og Uranus har mange måner

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 57

12/05/15 13:04

Kometer

... på 2 mi nu tte r Du kan tenke på kometer som skitne

snøballer som suser gjennom

in som utgjør en fast kjerne. De verdensrommet! De består av is og ste noen hundre meter opptil 40 var ierer i størrelse – de kan være fra llegemer som går i bane rundt Solen, kilometer i diameter. Dette er himme dler det ikke om stort mer. og gjennom det meste av ferden han

De fleste kometene befinner seg i de aller fjerneste delene av Solsystemet.

Kuiper-beltet er et område som stre kker seg langt utenfor Neptuns ban e og videre i 25 AU (25 ganger distansen mellom Jorden og Solen). Langt, langt utenfo r Kuiper-beltet ligger kanskje Oor t-sk yen, ca. 50 000 AU fra Solen.

En stjerne som passerer, kan bringe kometen ut av kurs og sende den mot Solen. Når den kommer rundt 6 AU fra Solen vil solvarmen varme opp kometkjernen. Noe av isen blir til gasser som danner en stor sky rundt kjernen, kalt en coma. Den kan bli 1000 ganger større enn kjernen.

Komethaler Kort sagt Kometer er baller av is og støv som går i store baner rundt Solen.

Deler av kjernen fordamper til gasser, mens støv trekkes ut fra kjernen. Sammen kan dette danne en lang hale som alltid vender bort fra Solen – eller faktisk to haler.

Kometen Hyaktake ble oppdaget i 1996, og har en hale som anslås til å være 550 millioner kilometer lang – over tre ganger avstanden mellom Jorden og Solen.

58

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 58

12/05/15 13:04

Kometbane

Oort-skyen

Kuiperbeltet

Kometens kjerne og coma

Solen

Neptun Uranus

Saturn

Komethalen peker bort fra Solen Jo nĂŚrmere Solen kometen kommer, desto lenger blir halen

SPACE_LVBK_006-059 Norwegian_Edt.indd 59

12/05/15 13:04

s e n n i f r e m Hva de t de r ut e? nes det et

lsystem fin Utenfor vĂĽr t so

let i grupper m sa r, e rn e tj s andre n enormt antall n slike tror ma e o N r. se k la a g som kalles er, i tillegg til rn e tj s v a r e rd a li m inneholder mil fenomener – so e sk ti s y m re d planeter og an Det raser en t. u r e p ip sl s ly intet sorte hull, der et idt Jorden er d rv o v h m o tt a b heftig de det finnes liv. r e d t e rs e iv n u ter, eneste stedet i pü andre plane v li r e t e d t a s Kan det tenke langt der ute?

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 61

12/05/15 13:13

Finnes det noe mer der ute?

Ordliste

Astronom – Forsker som studerer Solen, Månen, stjernene, planetene og resten av verdensrommet.

Bane – Buen som en planet følger rundt en stjerne eller en annen planet.

Eksoplanet – Planet i et annet solsystem enn vårt.

Grunnstoff – En enkel kjemisk substans som består av atomer av bare én type, og ikke kan spaltes til enklere bestanddeler.

Kritisk radius – Område rundt et sort hull som markerer at alt innenfor vil bli slukt av det sorte hullet.

Galakse – En gruppe stjerner, støv og gasskyer som også kan inneholde planeter. Vår galakse kalles Melkeveien. Den består av vår sol og dens planeter, i tillegg til mange andre stjerner. Alle stjernene vi er i stand til å se uten et teleskop, tilhører Melkeveien.

Lokal gruppe – galaksehop – samlingen av galakser som vår galakse er en del av.

Gravitasjon – Tyngdekraft – en kraft som trekker gjenstander i verdensrommet mot hverandre. Rundt Jorden trekkes alt mot planeten vår, slik at ting faller mot bakken når du slipper dem.

Solsystemet – Solen, planetene og alt annet som beveger seg i bane rundt Solen.

Lysår – avstanden lyset tilbakelegger i løpet av et år.

Melkeveien – Vår egen galakse, et system av stjerner som omfatter Solen og planetene.

Sort hull – Et område i verdensrommet der intet slipper ut, selv ikke lys, fordi gravitasjonen er ekstremt høy.

62

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 62

12/05/15 13:13

Supernova – En stjerne som plutselig lyser mye kraftigere og gir fra seg en enorm mengde energi, fordi den eksploderer og er i ferd med å dø.

Tetthet – tyngde i forhold til størrelse, f.eks. at en liten mengde er ekstremt tung.

Universet – Hele verdensrommet og alt som finnes i det, herunder Jorden, de andre planetene og stjernene.

Teleskop – Vitenskapelig instrument som samler lys Utenomjordisk – Ikke fra IMAGE DETAILS : xxx xxxx xx eller andre signaler fra Jorden. xxxxxx verdensrommet og gjør oss i stand til å studere fjerne himmellegemer.

63

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 63

12/05/15 13:13

Melkeveien ... på 2 mi nu tte r

Den galaksen som Jorden tilhører, kal ler vi Melkeveien.

Det er en spiralformet galakse som er mellom 100 000 og 120 000 lysår bred og omtrent 1000 lysår tykk.

For å gi deg en idé om hvor stor den er, kan vi tenke oss at den blir forminsket til størrelsen av en fotballb ane. Da vil hele vår t solsystem være som et sandkorn på 2 millimete r.

Slik planetene beveger seg rundt Solen, beveger vårt solsystem seg rundt sentrum av Melkeveien. Det bruker mellom 225 og 230 millioner år på én omdreining.

Melkeveien tilhører en samling galakser som kalles Den lokale gruppen. Den omfatter Andromedatåken, Triangulam-galaksen og ytterligere førti galakser – noen av disse er oppdaget først nylig. Den lokale gruppen har en diameter på rundt 10 millioner lysår.

Kort sagt Vår sol er bare én av kanskje 200 milliarder stjerner i Melkeveien.

Oppdrag: Telle stjerner La oss anta at det finnes 200 milliarder stjerner i Melkeveien – ja, 200 000 000 000! Hvor mange år vil det ta å telle dem alle sammen om vi teller en stjerne hvert sekund? Noen tips for å hjelpe deg: Bruk en kalkulator. Finn ut hvor mange stjerner du kan telle i løpet av et døgn.

Multipliser dette tallet med 365,25 (da har du tatt hensyn til at det er skuddår hvert fjerde år).

64

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 64

Svar på side 96

12/05/15 13:13

Melkeveien er en spiralformet galakse

I midten finnes det et enormt tett, sort hull Solen v책r

V책rt solsystem g책r i bane rundt sentrum av Melkeveien

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 65

12/05/15 13:13

Galakser

... på 2 mi nu tte r Universet inneholder et stort antall

galakser. Hver av dem er

r og planeter. De fleste er det en diger samling av gass, støv, stjerne er så langt bor te. umulig å oppdage fra Jorden, fordi de eien er Andromedatåken. Den En av de nærmeste naboene til Melkev eholder opptil 800 milliarder er kanskje 220 000 lysår bred og inn stjerner.

0 i høy hastighet – over 14 ien ve lke Me t mo i ve på Andromeda er løs av den grunn. Selv i vn sø ke ik i Bl . et nd ku se kilometer i sene lliarder år før de to galak mi tre er ov ta t de vil n denne farte finner hverandre.

Astronomene plasserer galakser i sto re grupperinger, basert på hvilken form de har. Både Melkeveie n og Andromeda er spiralformet.

Andre galakser er elliptiske – ovale – eller runde.

Linseformede galakser ser ut som flat e skiver, ofte med en utbuling på midten. Galakser som ikke har noen tydelig form, kalles irregulære. De har antakelig mistet sin form på gru nn av gravitasjonen fra andre galakser.

Kort sagt En galakse er en stor samling av gass, støv, stjerner og planeter.

Oppdrag: Galakseformer Finn bildenettstedet til NASA: http://www.nasaimages.org, velg ‘Universe’, og se den forbløffende samlingen av bilder av fjerne galakser.

1. Forsøk å finne to spiralformede galakser i tillegg til Andromeda og Melkeveien.

2. Er galaksen M87 irregulær, elliptisk eller linseformet?

66

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 66

3. Er M104 Sombrero-galaksen irregulær, spiralformet eller elliptisk?

12/05/15 13:13

Elliptisk galakse

Spiralformet galakse

Linseformet galakse

IrregulĂŚr galakse

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 67

12/05/15 13:13

Sorte hull

... på 2 minutter Ingen har noensinne sett et sort hull. Dette er et punkt i verdensrommet der gravitasjonen er så sterk at den trekker til seg alt av materie, gass, lys – absolutt alt. En masse med ekstremt høy tetthet på et lite område skaper en utrolig kraftig gravitasjon.

Så vidt vi vet er det ingenting som kan unnslippe fra et sort hull.

Det finnes et område ru ndt et sort hull der lys ik ke slipper ut.

Grensen for dette område t kalles kritisk radius. Al l energi eller materie innenfor den kr itisk radius vil ubønnhør lig bli trukket inn i det sorte hullet.

Forskerne mener at det finnes mange slags sorte hull. I sentrum av galaksene finnes det supermassive sorte hull. Andre sorte hull kan oppstå etter at en supernova etterlater seg en stor kjerne med enorm tetthet. Denne store kjernen fortsetter med å falle sammen inn i seg selv, til tettheten blir så enorm at et sort hull oppstår.

Kort sagt Sorte hull trekker alt inn i seg – selv lyset!

Hvordan se et sort hull?

Om det ikke unnslipper det minste lys fra et sort hull, hvordan kan vi da se dem? Godt spørsmål!

Astronomene leter etter sorte hull ved å måle hvilken virkning de har på andre himmellegemer i nærheten. For eksempel er det oppdaget sorte hull ved å observere at gass og støv fra en stjerne blir trukket inn i det sorte hullet.

68

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 68

12/05/15 13:13

Hele planeter kan forsvinne i det sorte hullet

Det sorte hullet har en enorm gravitasjon

Materie, gass og lys blir trukket mot det sorte hullet

Alt innenfor kritisk radius blir slukt av det sorte hullet

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 69

12/05/15 13:13

Liv på andre planeter? ... på 2 mi nu tte r

et? Det er det ingen som

Finnes det liv der ute i verdensromm

jemmet solsystemet uten å kan si sikkert. Astronomene har fink ene som har gjort at det er liv finne tegn til dette. Men de grunnstoff . på Jorden, finnes overalt i universet rt universet er, er det da trolig Når vi tenker på hvor fantastisk sto e er det eneste stedet der det at en liten planet i en eneste galaks finnes liv?

Universets enorme utstrekning gjør det svært vanskelig å lete etter tegn til liv. Men det finnes organisasjoner som analyserer radiosignaler for å finne tegn til intelligent liv. Noen har også forsøkt å fortelle om at vi finnes her på Jorden. Radiosignaler som sier det viktigste om Jorden og menneskene er blitt sendt ut i verdensrommet.

Noen av dem som leter ett er utenomjordisk liv, er bli tt begeistret over oppdagels en av eksoplaneter – pla neter som sirkler rundt andre stjern er enn Solen. Hittil er de t funnet rundt 700 slike planeter . Kan det tenkes at noen av dem har de betingelsene som er nødv endige for at liv kan opps tå?

Oppdrag: Ta kontakt!

Kort sagt Det er ikke oppdaget liv der ute – ennå!

Tenk deg at du skal lage et bilde som skal sendes ut i verdensrommet for å komme i kontakt med andre former for liv. Hvilke ting vil du ta med? Hvordan vil du fremstille dette?

De der ute kommer ikke til å forstå norsk! Tenk deg symboler, tegn og bilder som kan vise dem hvordan menneskene og Jorden ser ut og hvor i universet vi finnes.

70

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 70

12/05/15 13:13

Det er 42 sk책lformede antenner, hver 6 meter i

Antennene mottar

diameter

radiosignaler fra verdensrommet

6 meter

Antennene peker i Allen-teleskopene lytter etter

stadig nye retninger

radiosignaler fra verdensrommet

mot himmelrommet

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 71

12/05/15 13:13

Å kartlegge universet Før teleskop e

tb

le oppfunne forskerne s t, visste vær t lite om s t je rnene og planetene.

Fra 150 0 -ta llet begynte bruke telesk de å oper for å st u dere disse himmellege mene i deta lj. På 190 0 tallet ble mennesker, romsonder og vitenskapelig ins trumenter s endt ut i verdensrom met for førs te gang i historien. I dag kan tele skoper og romsond er gi oss utr olig detaljer te o pplysninger om planeter og måner i hele solsystemet .

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 73

12/05/15 13:13

Universet kartlegges Ordliste Antenne – Utstyr laget av ledninger eller metall som kan motta eller sende radiosignaler.

Astronom – Forsker som studerer Solen, Månen, stjernene, planetene og resten av verdensrommet.

Atmosfære – Blandingen av gasser som omgir en planet.

Bane – Buen som en planet følger rundt en stjerne eller en annen planet.

Bærerakett – Den nederste delen av en rakett, sørger for at et romfartøy oppnår tilstrekkelig hastighet før den løsner og faller til bakken.

Galakse – En gruppe stjerner, støv og gasskyer som også kan inneholde planeter. Vår galakse kalles Melkeveien. Den består av vår sol og dens planeter, i tillegg til mange andre stjerner. Alle stjernene vi er i stand til å se uten et teleskop, tilhører Melkeveien.

Geostasjonær bane - At en satelitt ser ut til å stå stille i verdensrommet i forhold til et punkt på Jorden.

Eksoplanet – Planet i et annet solsystem enn vårt.

Gravitasjon – Tyngdekraft – en kraft som trekker gjenstander i verdensrommet mot hverandre. Rundt Jorden trekkes alt mot planeten vår, slik at ting faller mot bakken når du slipper dem.

Forbrenning – Den kjemiske reaksjonen når brennstoff forenes med oksygen slik at det oppstår varme og lys.

Nøytronstjerne – En stjerne med ekstremt høy tetthet, et av de siste stadiene i en stjernes levetid.

Forsterker – Utstyr som gjør lyder eller radiosignaler sterkere og tydeligere.

Okular - Den delen av et teleskop eller mikroskop som er nærmest øyet

74

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 74

12/05/15 13:13

Optisk teleskop – Teleskop som samler lys og gjør at himmel-legemer ser mye større ut.

Radiobølge – Elektromagnetisk bølge med lang bølgelengde, brukes til kommunikasjon på Jorden, men sendes også ut fra mange himmellegemer.

Refraksjonsteleskop – Teleskop med linser som bøyer og fokuserer lyset slik at bilder fra verdensrommet ser større ut.

Satellitt – Innretning som sendes opp i verdensrommet for å bevege seg rundt Jorden, Månen eller en annen planet.

Brukes til kommunikasjon, forskning og andre oppgaver.

Sort hull – Område i verdensrommet der intet slipper ut, selv ikke lys, fordi gravitasjonen er ekstremt høy.

Speilteleskop – En type teleskop som bruker glatte, buede speil til å samle og fokusere lyset, og slik får bilder fra verdensrommet til å virke større.

Supernova – En stjerne som plutselig lyser mye kraftigere og gir fra seg en enorm mengde energi, fordi den eksploderer og er i ferd med å dø.

Teleskop – Vitenskapelig instrument som samler lys eller andre signaler fra verdensrommet og gjør oss i stand til å studere fjerne himmellegemer.

Universet – Hele verdensrommet og alt som finnes i det, herunder Jorden, de andre planetene og stjernene.

Vektløshet – Å være uten vekt – det som skjer når tyngdekraften forsvinner.

Solcellepanel – Utstyr som omgjør solstråler til energi.

75

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 75

12/05/15 13:13

Optiske teleskoper ... på 2 minutter

Optiske teleskoper samler lyset fra verdensrommet gjennom en åpning som kalles apertur. De første teleskopene som ble oppfunnet, var refraktor-teleskoper, der et bilde blir dannet av en linse. De oppfatter langt mer lys enn det menneskelige øyet er i stand til. Lyset går gjennom en konveks linse (som er tykkest på midten). Denne avbøyer lyset slik at det samles i et punkt (fokus) inne i teleskopet. En annen linse i teleskopet sprer det fokuserte bildet ut til å bli et forstørret bilde.

le kunne rre åpninger og linser vil stø at et ag pd op ne er Forsk ær t tunge, r. Men store linser var sv me e en em eg ell mm hi re forstør . En ny form nde farger i ytterkantene re yr rst fo ga og e lag å e vanskelig og fokuserer buede speil som samler av elp hj d ve et lag ble p for telesko store. per kan bli forbløffende lyset. Slike speiltelesko speil som består av 36 deler med Teleskopene Keck 1 og 2 på Hawaii har teleskopene har utrolig styrke, en samlet diameter på 10 meter. Disse er millioner av lysår bor te. Ved og kan oppdage himmellegemer som t oppdaget mange eksoplaneter – hjelp av Keck-teleskopene er det blit stjerner. planeter som går i bane rundt fjer ne

Kort sagt Optiske teleskoper forstørrer fjerne himmellegemer.

Oppdrag: Lag et teleskop For å lage et enkelt teleskop trenger du to forstørrende linser av plast, den ene større enn den andre. Hold en linse i hver hånd og still dem på linje, med den største linsen foran den mindre.

Sikt mot en gjenstand – et gatelys om kvelden er ideelt – og se gjennom dem. Juster avstanden mellom de to linsene til det du studerer blir skarpt og tydelig.

76

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 76

12/05/15 13:13

Lyset slippes inn gjennom åpningen

Lyset reflekteres av sekundærspeilet Det tredje speilet dirigerer lyset mot okularet

Lyset treffer primærspeilet, som sørger for å fokusere det mot sekundærspeilet

Okular

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 77

12/05/15 13:13

Radioteleskoper ... på 2 mi nu tte r

erikansk radiotekniker Tidlig på 1930-tallet oppdaget en am en. at det kom radiosignaler fra Melkevei

et fra en radiokilde som ble kalt Det lød som susing eller støy, og stamm et sor t hull. Andre radiosignaler Sagittarius A*, som vi i dag mener er roterende nøytronstjerner som stammet fra gass i verdensrommet, fra ovaer. kalles pulsarer og fra restene av supern

Ved å studere radiosignalene fra slike kilder kan astronomene lære noe om kildenes egenskaper, bevegelser og hva de består av.

Radioastronomi er nyttig fordi signalene ikke påvirkes av dagslys, skydekke eller regn. Radiobølger går også tvers gjennom støvskyer og kan brukes til å studere varme, støvete skyer i verdensrommet.

Mange radioteleskoper bruker en serie med små tallerkenformede antenner som er koblet sammen.

Kort sagt Radioteleskoper samler radiosignaler fra fjerne himmellegemer.

Kjempeantenner Noen radioteleskoper består av en eneste, kjempestor tallerken eller parabolantenne. Arecibo-teleskopet på Puerto Rico har en diameter på utrolige 305 meter.

Innen 2016 vil det være overgått av en ny antenne i Kina. Den skal hete FAST og være 500 meter bred.

Overflaten blir like stor som 25 fotballbaner! FAST vil bli tre ganger så følsom som antennen på Puerto Rico.

78

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 78

12/05/15 13:13

Skålen samler radiobølger og retter dem mot antennen

En mottaker oppdager radiobølgene

En forsterker gjør radiobølgene sterkere

Signalene som mottas, lagres i en datamaskin til bruk for forskerne

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 79

12/05/15 13:13

Romteleskoper ... på 2 mi nu tte r

Om du bruker et optisk teleskop på Jor den, er du nødt til å

stir re gjennom jordatmosf æren, som både kan spre lyset og sperre for andre bølger. Teleskoper ute i verden srommet kan skape skarpe bilder av svært fjer ne deler av universet. De kan arbeide døgnet rundt, ikke bare om natten, slik de må på Jorden .

Hubble-teleskopet ble sendt opp i 1990. Det har tatt over 700 000 bilder av verdensrommet og sendt dem tilbake til Jorden. I 1994 fulgte det en komet som kolliderte med Jupiter.

Hubble-teleskopet har vis t oss ting i universet som aldri før var blitt sett. Det bidro til å oppdage kjempestore so rte hull og tok bilder av eksoplaneter fo r første gang. Et av de me st berømte bildene fra Hubble kalle s «Det ultradype feltet».

Det er sammensatt av data som ble samlet i 2003-2004, og viser over 10 000 galakser, enkelte så fjerne som 13 milliard er lysår unna – altså lys som ble sendt ut mindre enn en milliard år et ter at universet oppsto.

Kort sagt Romteleskoper viser skarpe bilder av universet på tvers av tid og avstand.

Et øyeblikksbilde av tiden Det kan ta mange millioner eller milliarder av år før lyset fra fjerne stjerner og galakser når fram til Jorden.

Dette betyr at bildet vi har av et fjernt himmellegeme er som en historietime. Det viser legemet slik det var millioner eller milliarder år tidligere.

80

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 80

12/05/15 13:13

Hubble-teleskopet går i bane 560 km over jordoverflaten

Teleskopet tar bilder

Lyset slippes inn her

Bildene overføres digitalt til en satellitt

Dataene overføres til en mottaker på bakken

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 81

12/05/15 13:13

Raketter

... på 2 mi nu tte r nne Jordens tyngde-

Det kreves enorme krefter for å overvi

et. Til dette brukes store

mm kraft og sende et fartøy ut i verdensro raketter.

ne. drivstoff til å bren få n ka m so n ge sy f finnes det ikke ok f og et kjemisk stof of st iv I verdensrommet dr et eg tt si otorer ha med seg det hele Derfor må rakettm ed drivstoffet før m s de an bl e tt .

De sygen. store mengder gass r tå ps som produserer ok op t de r de , vil renningskammer ttens eksosåpning, ke ra brennes i store forb av ut t af kr strømmer med stor Når disse gassene tt retning. bevege seg i motsa en tt ke ra gs in yt sk ut Noen bæreraketter består av flere trinn. Når brennstoffet i ett trinn er oppbrukt, faller trinnet vekk og reduserer samtidig rakettens vekt.

Oppdrag: Send opp en rakett Kort sagt Bæreraketter gir kraft til fartøyer som skal ut i verdensrommet.

1. Blås opp en lang ballong og hold åpningen tett ved hjelp av en klesklype.

2. Tre en lang tråd gjennom et sugerør. Fest røret langs ballongen med tape.

3. Fest den nederste trådenden til gulvet med tape. La en venn holde den andre enden av tråden så høyt opp som mulig. Dytt ballongen ned og fjern klesklypen.

4. Utskyting!

82

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 82

12/05/15 13:13

Raketten har med seg drivstoff og oksygen Allerede 168 sekunder etter utskytingen er en Saturn V-rakett 67 km over Jorden Drivstoff

Drivstoffet blandes med oksygen og antennes

Oksygenkilde

Gasser strømmer hurtig ut av dysen ForbrennningsKraften fra gassene

kammer

som presses ut, gir raketten oppdrift

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 83

12/05/15 13:13

Romsonder ... på 2 mi nu tte r

Noen romsonder har gått i bane rundt andre planeter eller

landet på dem eller på månene deres.

Andre har fløyet forbi asteroider eller kometer, og i 2014 landet den eur opeiske romsonden Rosetta på en komet, etter å passer t både planeten Mars og flere asteroider. Den har sendt oss skarpe bilder underveis.

De fleste romsonder er på en reise uten ende, og vender aldri tilbake til ikke Jorden. Siden de ikke har med seg mennesker, kan de dra dit mennesker kan overleve og sende tilbake informasjon - til de til slutt blir ødelagt. i 2006 Men noen få romsonder vender tilbake. Deler av sonden Stardust kom tilbake komet. en til etter å ha blitt sendt opp i 1999. Den hadde med seg prøver av halen ha Ferden til fartøyet Mars Exploration Rover B var særlig vellykket. Etter å landet på Mars i januar 2004 var det forventet at det skulle sende tilbake informasjon gjennom 90 Mars-dager. Fartøyet hadde seks hjul, var drevet av solkraf t og fortsatte å virke over 30 ganger så lenge som ventet!

Oppdrag: Spørsmål om romsonder Kort sagt

Oppsøk nettstedet http://saturn.jpl.nasa.gov/mission/ quickfacts og svar på disse spørsmålene: 1. Hva var navnet på romsonden som ble sendt til Saturn?

Romsonder utforsker solsystemet.

2. Hvor mange slike sonder må til for å utgjøre samme vekt som Titan-raketten som sendte den opp?

3. Hvor mange dager etter oppskytingen kom sonden fram til Saturn? Glem ikke skuddårene!

84

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 84

Svar på side 96

12/05/15 13:13

Kameraene hjelper med å finne

Dette er Mars

veien på Mars

Exploration Rover B

Solcellepaneler gir elektrisk kraft

Sondens elektronikk holdes varm i denne kassen gjennom den bitende kalde Marsnatten

Robotarmen kan grave i bakken og undersøke dypere i grunnen

Hjulene av stål finner feste og driver sonden fremover

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 85

12/05/15 13:13

Vektløshet ... på 2 mi nu tte r

er ute i verdensrommet, romstasjonen. fartøyer som f.eks. den internasjonale

Noen astronauter tilbringer lange per iod ombord i

nneskekroppen. På Jorden virker Dette gir særlige utfordringer for me n ute i verdensrommet opplever tyngdekraften på skjelettet vår t, me astronautene at de er vektløse.

Vektløsheten skyldes at fartøyet faller fritt gjennom verdensrommet.

Dette gjør også at skivene i astronautenes ryggrad utvider seg, slik at de blir litt høyere.

I et romfartøy er det ikke mulig å spise på vanlig måte. Maten ville svevd omkring, forstyrret instrumentene og laget et fryktelig søl.

Derfor spiser astronautene mat som er pakket på en spesiell måte. De bruker også høyteknologiske toaletter, der avfallet fjernes med en luftstrøm. Astronautene dusjer i en forseglet beholder, og etterpå blir vannet suget vekk av en luftstrøm.

Oppdrag: Knytt milepælene til riktig astronaut Kort sagt I verdensrommet opplever mennesker å være vektløse.

86

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 86

Første menneske i rommet, 1961

John Glenn

Første kvinne i rommet, 1963

Susan J. Helms and James S. Voss

Lengste samlede opphold i rommet

Sergei Krikalev

Første spasertur i rommet, 1965

Valentina Tereshkova

Lengste tur utenfor romfartøyet: 8 timer, 56 minutter, 2001

Jurij Gargarin

Eldste astronaut: 77 år, 1998

Alexei Leonov

Svar på side 96

12/05/15 13:13

Hun blander tørket mat med vann

Han presser drikke direkte inn i munnen

Om du slipper den, kommer maten din til å fly sin vei!

Astronauter kan bli 5 cm høyere i løpet av en romferd

Han vasker håret med en sjampo som ikke må skylles ut etterpå

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 87

12/05/15 13:13

Romdrakter ... på 2 minutter

Verdensrommet er ikke noe levelig sted for mennesker. Ørsmå partikler, kalt mikrometeoritter, kan fyke forbi med tilstrekkelig kraft til å trenge gjennom menneskekroppen. Det finnes ikke luft til å puste i.

I solen blir man kjempevarm, mens skyggen er iskald.

Moderne romfar tøyer ha r med seg luft, slik at as tronautene kan gå i vanlig klær. Under utsk ytingen og på turer uten for romfar tøyet må de ha på seg spesielle dr akter.

Først tar de på seg et plagg med stor oppsugingsevne (en bleie for voksne) siden det ikke finnes toaletter ute i verdensrommet. Så tar de på seg vannavkjølt undertøy. Deretter følger en elektrisk brynje som inneholder alle de elektriske kretsene og ledningene til radioen og utstyret som overvåker astronautens helsetilstand.

Ytterdrakten er hvit for å reflektere varmen fra Solen. Den er tykk, for å hindre skader fra partiklene som fyker forbi. På ryggen har den en sekk med utstyr som gir oksygen og strøm til de elektriske delene i romdrakten.

Kort sagt En romdrakt inneholder alt som skal til for at astronauter skal kunne overleve i verdensrommet.

På spasertur i verdensrommet Astronauter kan forlate romfartøyet og ta en tur ute i verdensrommet. Der gjennomfører de eksperimenter, fanger inn satellitter eller undersøker og reparerer romfartøyet.

Oftest er astronautene sikret med et tau fra romfartøyet. Men i 1984 ble det tatt i bruk en rakettdrevet motor som gjorde at de kunne fly fritt i verdensrommet utenfor fartøyet.

88

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 88

12/05/15 13:13

Hjelmen har lys, digitalt kamera og en radio for å holde kontakten med

Astronautene bruker

resten av mannskapet

hansker som har små varmeelementer i hver fingertupp

Astronautene bruker avanserte bleier når de er ute i verdensrommet

Romdrakten har en beholder med vann som kan drikkes ved hjelp av en slange gjennom hjelmen

Støvlene har myke såler, så de ikke skal ødelegge sårbare deler av romfartøyet

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 89

12/05/15 13:13

Den internasjonale romstasjonen ... på 2 minutter Den internasjonale romstasjonen er den største romstasjonen som er blitt sendt opp. Den er fire ganger så stor som den russiske Mirstasjonen fra 1986. Etter 1998 er den blitt bygd opp, bit for bit, ved hjelp av 100 romferder fra Jorden. Den er stor nok til å bli sett fra Jorden med det blotte øye.

Hver rger for elektrisk kraf t. sø ler ne pa lle lce so av r ller.

Kjempestore vinge inneholder 32 80 0 solce og r, sto er et tm ra ad kv vinge er over 30 0 lig om for mannskapet, trimrom og rike Inne i stasjonen finnes det oppholdsr eksper imenter. Det finnes lagerrom med arbeidsplasser der det kan gjøres der romfartøy på besøk fra Jorden kan for utstyr og forsyninger, og en dokk koble seg til romstasjonen. vitenskapelige eksper imenter på Det utføres hundrevis av spennende ningene av vektløshet på romstasjonen. Noen kan handle om virk handler om studier av mennesker og materialer, mens andre hold i verdensrommet Jorden der nede eller om hvordan opp virker på menneskene.

Fakta om Den internasjonale romstasjonen Bygget av: USA, Russland, Japan, Canada og EU Lengde: 74 meter Bredde: 100 meter Hastighet gjennom rommet: Ca. 27 700 km/t.

Første mannskap: tilbrakte 136 dager på stasjonen i 2000.

Levetid: Antakelig fram til ca. 2020.

90

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 90

12/05/15 13:13

Solcellepaneler leverer strøm

Astronautene bor i en boligmodul

Astronautene utfører sine eksperimenter i en egen modul

Eksperimentmodulene er knyttet til boligmodulen med korridorer

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 91

12/05/15 13:13

Norsk romforskning

… på 2 min utt er

Selv om Norge aldri har sendt mennesker opp i verdensrommet, drives det likevel svært nyttig romforskning også her i landet.

Norge har sendt opp satelitter som brukes til å overvåke skipstrafikken i norske og internasjonale farvann, for eksempel for å unngå kollisjoner mellom skip. De kan også brukes til å oppdage oljeutslipp. Flere satelitter er under planlegging.

Det norske selskapet Telenor har i ma nge år eid og drevet kommunikasjonssatellitter i geosta sjonær bane. Disse satellittene har fått navnet Thor. Det er disse sat elittene som gjør det mulig for oss å snakke i mobiltelefon, være på interenett og overføre bilder fra hele verden til våre tv-apparater .

Fakta om norsk romforskning Kort sagt Norske forskere er også med på å utforske verdensrommet.

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 92

Det er Norsk Romsenter som står for den viktigste romforskningen i Norge. På deres hjemmeside, www.romsenter.no, finner du mange spennende opplysninger om virksomheten som Norge driver på dette området.

12/05/15 13:13

Stikkordregister Akse 34; 50 Antenne 74 Asteroider 4; 34; 46 Astronom 10; 22; 34; 62; 74 Astronomisk enhet 34; 50 Atmosfære 34; 50; 74 Atom 10; 22; 34 Atomkjerne 22; 50 Bane Big Bang Big Chill Big Crunch Big Rip

22; 34; 50; 62; 74 4; 9; 10; 12; 14 10 10 10

Canyon Coma

34 50

Diameter Dvergplanet

22; 34; 36; 50 34

Eksoplanet Ekspansjon Ekvator

62; 74 10 50

Forbrenning Forsterker Fotosfæren

74 74 34

Galakse Gravitasjon Grunnstoff

10; 22; 62; 74 10; 22; 34; 50; 62; 74 10; 50; 62

Kjerne 10 Kjernefysisk fusjon 22 Kjernefysisk reaksjon 22; 34 Komet 50 Koronaen 34 Krater 34 Kritisk radius 62 Kromosfæren 34 Kuiper-beltet 50; 58 Lava Lokal gruppe Lysår

34 10; 62 4; 10; 16; 22; 62

Masse Materie Melkeveien Mikrometeoritt MMU Mørk materie

10; 22; 34; 50 10; 22 5; 10; 22; 62; 64; 66; 74; 78 74 74 10

Nøytron 22 Nøytronstjerne 22; 74

94

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 94

12/05/15 13:13

r

Oort-skyen 50; 58 Optisk 7 4 Oriontåken 22; 24 Planetarisk tåke 22 Protostjerne 22 Radiobølge Romsonde Rotasjon Rød dverg Rød kjempe

74 34; 50 34; 50 22 22

Satellitt 74 Solcellepanel 74 Solsystemet 7; 10; 12; 22; 34; 36; 38; 40; 42; 44; 46; 49; 50; 52; 54; 56; 58; 62; 70; 73 Sort hull 62; 74 Speilteleskop 74 Stjernebilde 22 Stjernetåke 22 Supernova 22; 28; 62; 74 Teleskop Tetthet Trykk

10; 34; 50; 62; 74 10; 22; 62 22

Utenomjordisk 62 Vektløshet

5; 74; 86

95

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 95

12/05/15 13:13

e n e v a g p p o å p r e g in n Løs Side 64: Tell stjernene

Side 86: Milepæler

Svar: 60 x 60 x 24 = 86 400 stjerner pr. dag

Første menneske i verdensrommet: Jurij Gagarin, 1961

86 400 x 365,25 = 31 557 600 stjerner pr. år.

Første kvinne i verdensrommet: Valentina Teresjkova, 1963

Divider 2 000 000 000 med 31 557 600 = 6337,62 år!

Lengste opphold i verdensrommet: til sammen 803 dager, fordelt på seks turer: Sergej Krikalev, 1988-2005

Side 84: Romsonder 1. Cassini 2. 175

Første spasertur i rommet: Alexej Leonov, 1965.

3. 15. oktober 1997 til 30. juni 2004. 2451 dager, som er 6 år, 8 måneder og 16 dager.

Lengste spasertur i rommet: 8 timer, 56 minutter, 2001: Susan J. Helms og James S. Voss Eldste astronaut: John Glenn, 77 år, 1998

96

SPACE_LVBK_060-096_Norwegian_Edt.indd 96

12/05/15 13:13