Skien 3 2018 40 sider

Page 1

BO magasinet NR. 3

/

FERIEBOLIG I SPANIA SIDE 11

2018

DELINGSØKONOMI SIDEN 1946 SIDE 5

Medlemsblad for

SKIEN BOLIGBYGGELAG

tema: delingsøkonomi

ET GODT STED Å VÆRE SIDE 38

Villmarkseventyr i Gulsetmarka SIDE 30–31

PROSJEKTENE STÅR I KØ SIDE 8

FØLG OSS GJERNE!


PLANER OM Å PUSSE OPP BADET?

÷23% på baderomstilbehør

÷23% på rør- og rørdeler ordinær pris

÷15% på timepris

Rabatt gis ikke på nedsatte varer eller varer på kampanje. * Bonus gjelder ikke ved fakturerte varer og arbeid.

5% bonus på alle kontante

varekjøp!*

Bonus gis på alle kjøp i butikken med aktivert medlemskort ved betaling med bankkort eller kontanter. Husk å trekke medlemskortet i bankterminalen slik at bonus blir registrert.

2

PORSGRUNNSVN. 304 – 3740 SKIEN Tlf 35 91 35 00 • Vakttelefon 952 87 000 firmapost@rorleggern.no www.rorleggern.no


tema i dette nummeret: delingsøkonomi nummer 3 september

2018

skien.bbl.no

Innhold

Leder

faste spalter

marianne hegna

Tema ............................................................... 13 Mattipset ..................................................... 20 Reisetipset ................................................ 22 Kryssord & Sudoku ................................. 25

For en herlig sommer vi har hatt!

Jusspalten ................................................... 26 Personlig økonomi .................................. 28

Vi gleder oss over at de aller fleste har hatt sol i ferien sin, akkurat slik vi ønsket oss. Dette er sommeren hvor de som hadde gressklipperjobben har gått i pluss, grønne plener ble fort langsomtvoksende og gulbrune. Nå er det bare å glede seg til kalde klare dager med litt mer klær på kroppen. Det kan være godt å ta tilbake hverdagen, mange av oss er ikke skapt for +30 grader i flere uker på rad.

deler på utgiftene. I fremtiden vil det nok bli mer delingsøkonomi, ikke bare deling av bil og hengere som du kan lese om lenger ut i bladet, men også i form av delte boformer og nye måter å bo på. Det er bare oss selv som setter begrensningene, derfor er det spennende å følge med i boligutviklingen og hva dere som medlemmer ønsker at vi skal bygge. Akkurat nå var det boligene i Bakkane som ble godt mottatt, vi gleder oss over godt salg her. Dette blir et hyggelig lite borettslag på ni boliger. Byggingen starter i oktober. Vi bygger for medlemmene og dere som medlemmer har forskjellige behov. Noen ønsker seg leiligheter med heis og parkeringskjeller slik vi har på Klosterøya og andre er mer klar for rekkehus eller to- mannsboliger.

Nå som høsten setter inn er det tid for å sjekke medlemsfordelene våre. Vi har gode rabatter til forestillinger i Ibsenhuset. Her er det mye som skjer i ukedagene og i helgene. Sjekk nettsidene våre eller vår App «SBBL» der får du info om forestillingene, prisene og andre fordeler du har som medlem. En tur for å bade i Fritidsparken eller bare slappe av på Spa og velvære kan vel også friste.

Kos dere med Bomagasinet og les den flotte historien om vårt medlem Kine som stortrives i Gulsetmarka hvor hun ligger ute under åpen himmel.

I denne utgaven av Bomagasinet har vi fokus på delingsøkonomi. I borettslagsmodellen er dette grunntanken. Vi deler på godene og

nyheter

Delingsøkonomi siden 1946 ................. 5 Borettslag er delingsøkonomi i praksis .......................................................... 6 Prosjektene står i kø ................................ 8 Vi heier på Gjerpen ................................. 10 Feriebolig i Spania ................................... 11 Villmarkseventyr i Gulsetmarka .... 30 SBBLs megleravdeling ........................ 32 Har røykvarsleren din gått ut på dato? ...................................................... 34 Lokale medlemsfordeler ..................... 37 Et godt sted å være .............................. 38

God høst!

» HUSK Å SJEKKE MULIGHETEN FOR GODE KJØP GJENNOM DITT MEDLEMSKAP I SBBL.

nr. 3, 2018

ansvarlig redaktør Direktør Marianne Hegna, Skien Boligbyggelag

skien boligbyggelag

Cappelensgate 11, 3717 Skien. Postadr.: Postboks 156, 3701 Skien Tlf: 35 50 45 00 Fax: 35 50 45 45 E-post: firmapost@skien.bbl.no Hjemmeside: www.skien.bbl.no

redaksjonell produksjon og grafisk utforming TIBE Reklamebyrå AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E‑post: bomagasinet@tibe.no

medarbeidere i dette nummeret Ole Bjørn Ulsnæs, Sylvia Erin Aarøli, Gunn-Heidi Kittilsen

annonser

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

utgitt av

trykk

BS Media AS Postboks 452 Sentrum. 0104 Oslo

Ålgård Offset, Ålgård M

24

1

Ø M E R KE T ILJ

8 Trykksak 6

4

MEDLEMSBLAD FOR SKIEN BOLIGBYGGELAG

Reisetipset: Tenerife: 30 tips! – side 22

Bomagasinet nr. 3, 2018 medlemsblad for skien boligbyggelag

3


VI TAR JOBBEN! Vi vil bidra til å gjøre hverdagen enklere for deg. Det skal være enkelt å bruke Boservice og vi skal hjelpe deg med å løse oppgaver rundt drift og vedlikehold av eiendommen.

BYGGSERVICE

SESONGTJENESTER

FASTAVTALER

Større eller mindre utbedringer som løpende oppstår for deg som privat person eller for borettslag og sameier. Som f.eks Tømrer, rørlegger, maler, elektro m.m.

• • • • • • • •

Vi påtar oss gjerne ansvaret for det løpende vedlikehold, og oppfølging av din bygningsmasse. Vi tar også ansvaret for periodevise inspeksjoner av ulike bygningsdeler eller andre funksjoner i forbindelse med bygg og eiendom.

Kontakt Vidar på tlf. 915 18 008

Kontakt Geir på tlf 413 26967

ENTERPRISE

SKADE OG FORSIKRING

Vi gir fastpris på prosjekter ved direkte forespørsel, og vi opererer i det åpne anbudsmarkedet som eksempel: • Fasadeutbedring • Vindusutskiftning • Balkongrehabilitering • Boder, garasjer, oppussing bolig innvendig og utvendig m.m.

Bo-service skal tilby tjenester i forbindelse med skader, uavhengig om dette dekkes av forsikring eller ikke. Dette kan være skader som: • Vannskader • Innbrudd • Hærverk • Andre skader

Kontakt Vidar på tlf. 915 18 008

Kontakt Vidar på tlf. 915 18 008

Snørydding Strøing Soping Soping/vask av garasjeanlegg Gressklipping Opparbeiding av utearealer Tre felling og beskjæring Annet stell av uteområder m.m.

Tjenesten kan omfatte: Renholdtjeneste - Vaktmestertjenester Internkontroll / HMS, Brannvern - Lekeplasser - Tilstandsvurderinger/ vedlikeholdsplaner - Fyringsenheter - Tak sluk, takrenner, nedløp m.m. Kontakt Geir på tlf 413 26967

ENKLERE HVERDAG

BO-SERVICE AS • Borgestadbakken 2, 3712 SKIEN • Tlf: 478 03 080 • E-post: post@bo-service.no • www.bo-service.no

4


 Siden 1946: Delingsøkonomi er ikke noe nytt for oss, sier administrerende direktør i SBBL Marianne Hegna. Det har vi drevet med siden vi bygget de første boligene i 1946.

Delingsøkonomi siden 1946 – SBBL startet å bygge borettslagsleiligheter i 1946. Grunntanken rundt den satsingen var at flere skulle få anledning til å skaffe seg bolig gjennom å dele på kostnadene. Det var delingsøkonomi på sitt aller beste, og vi driver fremdeles boligbyggelaget etter de samme, gode prinsippene, sier administrerende direktør i SBBL Marianne Hegna. ole bjørn ulsnæs

Grenland er det området i landet med flest borettslagsleiligheter i forhold til folketallet. Det betyr at delingsøkonomien står sterkt i vårt distrikt. – Den nye delingsøkonomien innebærer også å dele på tingene sine. Folk går sammen om ordninger der de deler på driller, biler og alt mulig annet – gjerne gjennom facebookgrupper, sier Hegna. stordriftsfordeler

– Delingsøkonomi er i praksis å utnytte stordriftsfordeler. Når det skal bygges, får en bedre priser når en går sammen med andre. Det gjeld­er også priser på tjenester som felles internett og kabel-TV, forsikringer, renhold, vedlikehold og alt annet som følger med når en har en bolig. Felleskostnader er en form for deling, understreker Hegna. I tillegg har borettslaget mulighet til å dele

andre ting. Fremtidens deling kan til og med omfatte deling av bil – dersom beboerne i laget ønsker slike ordninger. – Det er opp til borettslagene å dele. Det er ikke noe vi i administrasjonen bestemmer. Og vi vet at noen lag deler på bilhenger, verktøy og andre ting som lånes ut. Dugnader er også en viktig fellesaktivitet. Det kan ikke kalles delingsøkonomi, men det er en viktig del av samarbeidet i et borettslag. – Finansieringen av et borettslag består av innskudd og fellesgjeld. Det er delingsøkonomi på flere plan, sier direktøren. Det er også slik at vi er så store at vi får bedre betingelser på lån enn private aktører. SBBL har spesielt gode betingelser gjennom vår avtale med Sparebank 1. Tryggheten ved å bo i borettslag er også viktig. Gjennom sikringsordningen er alle beboere sikret mot å måtte betale for naboen dersom felleskostnadene ikke blir betalt. – Alle

borettslag som er tilknyttet SBBL, er med i denne forsikringsordningen. Det er en trygghet når en deler felleskostnader, understreker Hegna. – En blir aldri ansvarlig for naboens andel i fellesøkonomien. medlemsfordeler

Medlemmene i SBBL har gode rabatter og bonuser på det meste som behøves til bolig og oppussing. Noen medlemsfordeler er ­forhandlet fram sentralt og gjelder alle borettslagsmedlemmer i hele landet. Andre fordeler er regulert mellom SBBL og lokale forretninger. – Kulturtilbudene er blant de mest populære, men vi er godt fornøyd med at fordelene omfatter veldig mange av de tingene en trenger til boligen og til fritidsaktiviteter – ikke minst en ferieleilighet i Spania. Jeg vil absolutt si at medlemsfordelene våre også er delingsøkonomi i praksis, avslutter Marianne Hegna. ••

Bomagasinet nr. 3, 2018 medlemsblad for skien boligbyggelag

5


Fellesbod: Vi deler på ganske mye i borettslaget vårt, sier borettslagsleder Jarle Wetterhus. Vi har en bilhenger til utlån og i malingsboden henger en høytrykkvasker til felles bruk. Det står alltid klar maling til utvendig vedlikehold, og den som ser nøye etter vil se på hylla i bakgrunn at borettslaget har popkornmaskin til utlån.

Borettslag er DELINGSØKONOMI I PRAKSIS – Vi deler på ganske mye i boretts­ laget vårt. Det mest praktiske er at vi har en bilhenger som alle beboerne kan låne, forteller Jarle Wetterhus. ole bjørn ulsnæs

Wetterhus er leder i Kapittelberget borettslag med 62 boenheter. – Hengeren står i en fellesgarasje som alle beboerne har tilgang til. Organiseringen rundt utlånet er veldig enkel. Det er ikke noen form

6

for reservering. Står hengeren i garasjen, er den ledig. Da er det bare å skrive navnet sitt på listen på veggen og bruke hengeren. grill i fellesbod

Borettslaget har hatt ordningen i 10–12 år, og den har fungert godt. Det har selvfølgelig vært noen småreparasjoner på hengeren i løpet av årene, og som Wetterhus sier: Det er vel ingen som har en gammel henger der alle lysene virker. Som i de fleste borettslag er det to årlige dugnader i Kapittelberget brl. også. På vårparten ryddes det opp etter vinterens brøyting og strøing. – Vi har ganske bra frammøte på

dugnadene. I tillegg til å jobbe med uteområdene leier vi inn container, slik at beboerne kan få kastet det de trenger å bli kvitt, forklarer Wetterhus. – Det er også en ting det er praktisk å samarbeide om. Borettslaget har en grill som er tilgjengelig for alle, og i en fellesbod står det alltid maling til utvendig vedlikehold av vegger, vinduer og garasjedører. – Og så har vi forsøkt å få i stand et «byttetelt». Det har ikke helt fungert etter hensikten, men vi har i alle fall en ordning der folk kan sette ski, skøyter og slike ting inn i fellesgarasjen slik at andre beboere kan hente om de har bruk for utstyret.


fellesskap og trygghet

Borettslaget på Bratsberg har hjelp til plenklipp­ ing. Det var en beboer som ble pensjonist, som kjøpte en gressklipper og registrere et firma. – Noen må klippe fellesarealene, og vi kan jo like gjerne kjøpe den tjenesten fra en beboer i vårt eget lag som fra et eksternt selskap. Vi har tidligere brukt noen skoleelever, men det var ikke helt problemfritt. Nå fungerer plenklipp­ ingen fint, og det er på en måte også en form for delingsøkonomi. Slik har borettslag fungert bestandig, selv om begrepet delingsøkonomi er nytt. Det å bo i borettslag handler om å dele mye mer enn økonomi. Borettslaget er et fellesskap

og en trygg ramme rundt alle beboerne. – I borettslaget vårt har vi en uformell facebook-gruppe. Den åpner for utveksling av tanker og ideer, og det er jo ikke slik at alle initiativ må komme fra styret, sier Wetterhus. – Før St. Hans var det noen utenfor styret som brukte gruppen til å samle folk til en midtsommerfeiring på fellesplenen med litt grilling og leker for ungene. Det ble vellykket, og det kom 15-20 stykker som hadde det trivelig. Facebook er glimrende til slik uformell kommunikasjon, og så sørger noen av beboerne for at de som ikke er på Facebook, også får informasjonen. Om ikke det er delingsøkonomi, så er det både deling og samarbeid i praksis. ••

 St. Hans: Fellesskap handler om mer enn økonomi. Bildet er fra årets St. Hansfeiring. Foto: Privat

Bomagasinet nr. 3, 2018 medlemsblad for skien boligbyggelag

7


PROSJEKTENE STÅR I KØ Skien BBL har mange prosjekter på gang. Det er ikke bare på Klosterøya det bygges nye leiligheter. På Bakkane er syv av ni boliger solgt på halvannen måned, og nå legges det planer for nye boliger på Falkum og Kongerød. Samtidig jobber SBBL med en reguleringsplan for Gulsetsenteret og området rundt. ole bjørn ulsnæs

8

– På Bakkane har vi hatt stor suksess med en ny boligtype, forteller leder av privatavdelingen i SBBL Gunn-Heidi Kittilsen. Boligene har egen hage på utsiden og en smart løsning med takterrasse for å utnytte sollyset. Byggene får et moderne preg, og det er lenge siden det er solgt noe tilsvarende i Skien. høy standard og god plass

– To bad, to stuer, tre soverom, carport og parkering rett ved inngangsdøren. Det har truffet i markedet, og da konkluderer vi med at denne boligtypen er populær. Bakkane er et attraktivt område, men vi har flere tomter, så vi kan bygge

tilsvarende boliger på Falkum og på Kongerød. – De som har kjøpt boliger i Bakkane, er ikke småbarnsforeldre. Det er voksne folk som er ferdig med eneboligen og ikke ønsker å gå i gang med runde nr. 2 med oppussing. De er kresne når det gjelder beliggenhet og standard, forklarer leder for nybygg og tekniske tjenester Sven Yngve Larsen. – Kjøperne ønsker seg rom til besøk av barnebarn og en bolig som er så stor at far og mor har plass til å dyrke sine interesser. tar med suksessen til falkum og kongerød

– Dette er en idé og et konsept vi kommer til å jobbe med framover. På Falkum og Kongerød er


 Erfaringer: Vi hatt stor suksess med en ny boligtype i Bakkane. Erfaringen tar vi med oss til nye prosjekter, forteller leder av privatavdelingen i SBBL Gunn-Heidi Kittilsen og leder for nybygg og tekniske tjenester Sven Yngve Larsen.  Bakkane: Egen hage på utsiden og takterrasse har falt i smak hos kjøperne.

tomtearealene våre godt egnet for denne typen boliger. Vi er ganske sikre på at det blir bygget noe lignende der, forklarer Kittilsen. – Så om det er flere som kan tenke seg en tilsvarende bolig, så er det bare å gi oss beskjed. reguleringsplan for gulset

Nå har boligbyggelaget blitt engasjert av Skien kommune for å lage en områdereguleringsplan for Gulset lokalsenter. Det er en overordnet plan for hva som skal gjøres med senteret på Gulset og området rundt. Planen skal oversendes kommunen til førstegangs behandling i oktober. Vi har hatt mange samtaler med beboerne i området og registrerer at det er stor enighet

om hvordan Gulset skal utvikles videre. Alle vil ha et pulserende sentrum i bydelen, og det gir oss et godt grunnlag for vårt arbeid. – Planen skal si noe om hvordan trafikkforholdene skal være, hvor det skal parkeres, hvilke områder som skal bebygges og med hvilke typer boliger, forteller Larsen. – Vi jobber sammen med kommunen, Norgesgruppen, og Telemarkhus. I områdereguleringsplanen skal boligutvikling og handel smeltes sammen i en attraktiv løsning. SBBL har en opsjon på tomtekjøp i området og har klare ønsker om å bygge leiligheter der. – Da snakker vi om leiligheter tilsvarende de vi bygger på Klosterøya med god utsikt, heis og parkeringskjeller, understreker Kittilsen. ••

BOLIGENE HAR EGEN HAGE PÅ UTSIDEN OG EN SMART LØSNING MED TAKTERRASSE.

 Gulset: SBBL er engasjert av Skien kommune for å lage en områdereguleringsplan for Gulset lokalsenter.

Bomagasinet nr. 3, 2018 medlemsblad for skien boligbyggelag

9


SBBL-støtte: Annick Lipman holder banneret som markerer at Gjerpenspillerne Melanie Bak, Katinka Lillevik og Iben Ruud har SBBL med på laget når de skal skyte klubben til topps i eliteserien.

Vi HEIER på Gjerpen I Skien Boligbyggelag gleder vi oss til høstens håndballsesong, og vi heier ekstra hardt på Gjerpen. Vi er stolte av Gjerpen-jentene og har gått inn som sponsorer for å bidra til at Skien igjen blir Norges håndballhovedstad. ole bjørn ulsnæs

– Det er en støtte vi er veldig glade for, sier trener Christoffer Martinussen. – Jentene i laget er ekstremt fokuserte og dedikerte. De jobber for å bli bedre hver eneste dag. Det

10

ligger mange timers treningsinnsats bak hvert eneste mål vi scorer, og da betyr det veldig mye for oss at pub­likum og virksomheter er med på å støtte oss. optimistisk trener

Treneren er optimistisk foran sesongen og mener at det unge Gjerpenlaget er på vei mot noe. – Det er utfordrende å drive toppidrett, og vi må ha gode støttespillere for å kunne hevde oss i toppen. – Vi heier på Gjerpen, sier leder for privatavdelingen i SBBL Gunn-Heidi Kittilsen. – Ikke bare fordi vi er sponsor, men vi ønsker å være med på å fremme denne idretten som mange av våre medlemmer er engasjert i. Vi er stolte av å ha et håndballag i eliteserien, og aller helst vil vi heie dem helt til toppen. Det håper

vi at vi kan bidra til – ikke minst med å skape mer engasjement rundt kampene. Gjerpen får en tøff start på årets sesong. Laget møter seriefavorittene på rekke og rad fra start av. – Først er det Storhamar i Hamar 1. september, deretter Vipers hjemme i egen hall 12. september, og så kommer Larvik til Skien 16. september. Da håper vi at mange folk finner veien til hallen. Det blir gøy, og vi gjør ikke annet enn å gå «all in» i disse kampene, så får vi se hva det holder til, sier trener Christoffer Martinussen. felles verdier

Skienslaget har trent godt etter sommer­ferien, og treneren skryter av treningshverdagen og hvordan jentene har taklet den. – Det er ikke


Nå kan du søke om å leie våre ferieboliger

i Spania i 2019

noe å si på hvor vi ligger rent ­fysisk. Vi skal i hvert fall ikke bli tatt på fysikken. Hvis vi skal spille den hurtige håndballen vi ønsker, må det fysiske ligge til grunn, legger Martinussen til. – Lagidrett, glede og engasjement – det er stikkordene for verdiene som er felles for SBBL og for Gjerpen Håndball, fastslår Kittilsen. – Vi krysser fingrene for en skikkelig spennende håndballsesong, og våre medlemmer vil få rabatterte billetter på flere av Gjerpens hjemmekamper. Følg med på vår Facebookside, eller kontakt oss direkte dersom du er interessert i å være tilskuer. ••

SBBL har to ferieboliger i Spania, og nå er tiden inne for å planlegge ferien neste år. Nå kan du bestille din feriebolig for 2019. ole bjørn ulsnæs

Medlemmer av Skien Boligbyggelag får mulig­ heten til å velge uker først. Fristen er 1. november for å søke om leie i uke 14 til 52, og du får svar på søknaden kort tid etter søknads­ datoen. Når alle søkerne har fått tildelt uker, er det førstemann til mølla for leie av ledige uker. Ved å gå inn på våre nettsider skien.bbl.no vil du lett kunne bestille den eller de ukene du vil reise. Frem til 1. november vil alle ukene stå som ledige på kalenderen, denne oppdateres fortløpende etter tildeling 1. november. Vi har to flotte ferieboliger som våre med-

lemmer kan leie. De ligger på Costa Blanca, som har over 300 soldager i året. I Guardamar er det en stor leilighet med åtte sengeplasser, og i Rojales ligger et hus med seks sengeplass­ er. Begge boligene har wifi og er utstyrt med det meste. SBBL-medlemmer får leie disse til en ekstra gunstig pris. Den norske vaktmesteren gjør oppholdet enkelt og bekvemt. Transport til og fra flyplass­ en eller mat stående klar i kjøleskapet ved ankomst – det fikser vaktmesteren. Det er trygt og enkelt å leie ferieboligen av oss. Om du er spent på hvordan det er å ­feriere på denne måten, så er SBBLs ferie­ boliger et godt sted å starte. ••

Bomagasinet nr. 3, 2018 medlemsblad for skien boligbyggelag

11


• • • • • • •

MARKISER SCREEN PERGOLA PERSIENNER PLISSÉGARDINER LAMELLGARDINER RULLEGARDINER

ALT TIL FORDELAKTIGE PRISER

GRATIS IR VARME

Solskjerming

Gjelder ved kjøp av terrassemarkise eller balkonginnglassing før 30.04.18

Vi har siden 1959 levert utvendig og innvendig solskjerming til tusenvis av hjem. Vi kan solskjerming og våre ansatte hjelper deg mer enn gjerne med råd og vink. Ring oss i dag så avtaler vi gratis og uforpliktende befaring hjemme hos deg. Vi tar med farge og vareprøver. Våre dyktige montører vil komme og montere hos deg når varene er klare. Vi leverer kun skreddersøm til din bolig.

Balkonginnglassing Ønsker du å tilbringe mer tid på din balkong? Da er kanskje en balkonginnglassing noe du bør investere i. Våre glassfoldedører er rammeløse dører som åpnes og lukkes i sidene slik at du får optimal utnyttelse av din terrasse. Utvid sesongen slik at du kan få sommerfølelsen store deler av året. Ta kontakt for en gratis og uforpliktende befaring. Ring i dag og du vil få en rask og effektiv oppfølging fra en av våre ansatte.

Celcius 12

CELCIUS AS Hegdalveien 63, 3261 Larvik Sentralbord: 815 20 033 Mail: kundeservice@celcius.no www.celcius.no


tema: delingsøkonomi

fr

tro

e

for sm

nd? tiansu

sser?

? teltet

pa

ty ar

Kris

tp

r en k veld? g fo n i ok

Behov

i ing

me d

tt na

Lei eu

Leie hund e

m m es

priv at ov er

Få noen ti l å ta

Finne

et tt

til Stavanger? und s e g au H a

Delingsøkonomi Ny teknologi har gjort delingsøkonomi mulig. Digitale plattformer legger til rette for at underutnyttede ressurser, dvs. varer og tjenester, kan settes i sirkulasjon ved å matche dem med de som ønsker eller trenger slikt.

13


Arne Krokan er professor i sosiologi ved NTNU og har en doktorgrad i medievitenskap. Han har skrevet flere bøker om digitale tjenester og delingsøkonomi. Den siste, Deling plattform tillit, kom ut i sommer.


Et tegn på samfunnsendring I motsetning til for bare ti år siden, er de største selskapene på verdensbasis i dag plattformselskaper. Delingsøkonomi flytter mange oppgaver fra institusjoner til privatsfæren, og skaper også nye monopolister. ingrid kvande

Delingsøkonomi defineres som «System av desentraliserte nettverk og markedsplasser som setter underutnyttede ressurser i sirkula­ sjon ved å matche dem med som disponerer ressursene med dem som ønsker eller trenger slikt». de to største

De største og mest kjente aktørene innen de­ lingsøkonomien, er Uber og Airbnb. Sistnevnte er verdens største tilbyder av rom for overnatt­ ing, mens Uber tilbyr transport – i konkurranse med drosjenæringen. Felles er at tjenestene til­ bys og bestilles gjennom en app/et nettsted der man både kan søke informasjon, se referanser, booke og betale. Ingen tredjepart er involvert.

astrid hexeberg

komponenter i delingsøkonomi

Han sier at det er flere faktorer som inngår i delingsøkonomi – eller plattformøkonomi. – For det første må det være en plattform – en infrastruktur slik at det er lett å gjøre mar­ kedsplassen tilgjengelig. Så må det være en mekanisme som gjør at du kan matche behovet til den som skal handle. Videre må det være en måte å overføre penger på, og en ratingmeka­ nisme som gjør at man kan ha nytte av andre personers erfaringer. På Ebay (auksjonsnettsted) får de med høy rating bedre betalt. Man er villig til å betale en slags forsikringspremie. Erfaringene formidles gjennom plattformen. Dette er nettverkseffekter – andre personers erfaringer er nyttige for meg, forklarer Krokan.

plattformøkonomi bedre ord

Arne Krokan er professor i sosiologi ved NTNU, og har skrevet flere bøker om digitale tjenester og delingsøkonomi. Den siste, «Deling platt­ form tillit», kom ut i sommer. – Plattformøkonomi er en bedre betegnelse enn delingsøkonomi. Det handler om hvordan man forstår infrastrukturen som gjør det mulig. Mange har irritert seg over begrepet delings­ økonomi, for det har ordet deling i seg, og dette handler ikke om deling slik folk flest forstår ordet, sier Krokan.

the winner takes it all

Han mener det å bygge plattformen er det en­ kleste, fordi teknologien er så lett tilgjengelig i dag. Å skape vekst er vanskeligere, og helt nødvendig for å lykkes. – Man må ha både høner og egg – polere ideen og få markedet om bord. Airbnb, som i starten hadde mange konkurrenter, hjalp husvertene med å lage fine presentasjoner av leilighetene slik at det ble attraktivt for vertene å velge akkurat deres plattform.

Størrelse gjør det også enkelt for kundene. – Det er en fordel at finn.no er så store i Norge Det senker transaksjonskostnaden for meg. Jeg slipper å lete gjennom så mange nett­ sider eller plattformer. Likedan dersom jeg er i en stor by og skal ha taxi. I stedet for å forholde meg til 25 ulike taxiselskaper, går jeg inn på Uber for å finne det jeg skal ha, i dette tilfellet transport, forklarer Krokan og legger til at det åpnes mange muligheter når plattformen har blitt så dominerende. – På Airbnb er det f. eks ikke bare overnatt­ ing som formidles. Her er det mange ekstra­ tilbud som matlagingskurs, omvisninger etc. Og plattformen kan brukes til alt. New York Times har skrevet at Airbnb kan bli fremtidens jobbformidler. Det blir som Amazon, verdens største selskap, som startet som bokhandel på nett, og i dag selger alt mulig, sier Krokan. samfunnsendring

For sosiologen Krokan er det mange aspekter ved delingsøkonomi og det digitale som er interessant. – Det er først og fremst at man skaper flek­ sible organisasjoner med lave transaksjons­ kostnader og nettverkseffekter. Før vi begynte å bygge fabrikker, før den industrielle revolusjon, hadde vi ikke hierarkiske organisasjoner.

15


Verdens største tilbyder av rom for overnatting. Dette er en tosidig markedsplass der tilbyder av rom og den som trenger overnatting møtes. All kontakt foregår via plattformen airbnb.com, som dermed formidler tillit, som er sentralt i delingsøkonomien. Airbnb er en plattform som blir mer attraktiv jo flere som tilbydere som er med, og vekst og volum er derfor sentralt for suksess.

Har du en tilhenger til overs i helga? Det er ingen grunn til å la den stå ubrukt. På leieting.no kan de som har noe å leie ut møte folk som er interessert i å leie. «Lei det du trenger – Tjen penger på det du eier»

Da var det mange små bedrifter, og varer ble omsatt på torget. Etter hvert som man ble spe­ sialisert i arbeidet, var det fornuftig å organisere annerledes. Henry Ford kom med samlebånd­ et og hierarkisk organisasjon. Den mangler imidlertid fleksibilitet. En plattformøkonomi har både lave transaksjonskostnader og i til­ legg høy fleksibilitet. Nå skapes en annen type organisasjoner og annen måte å produsere på. Det gjør noe med arbeidslivet. Man trenger ikke ansatte på samme måte, sier Krokan. organisatorisk innovasjon

Professoren forteller at i Sverige har Falun kommune organisert de ansatte gjennom plattform, og at man på nyby.no kan hanke inn frivillige ressurser til bruk i offentlig sektor. – Hvis vi ser 10 år fram i tid kan du tenke deg hvilke oppgaver man kunne fått gjort dersom man fikk opplæring. For hva skal offentlig sek­ tor egentlig gjøre? Produktivitetskommisjonen

16

Har du en dritlekker kjole, men den henger bare i skapet? Den kan du leie ut på fjong.co. Selskapet drives av norske kvinner, og folk har tro på ideen, for de fikk inn hele 8 millioner på crowdfun­ ding i vår.

Gjennom couchsurfing kan du bo gratis hos andre folk. «Stay with Locals and Meet Travelers» er slagordet til couchsurfing. Her kan du spare penger og samtidig dyrke sosialt samvær med lokalbefolkningen og andre reisende dit du kommer.

(oppnevnt av regjeringen) slo fast at i 2033 ville det være flere over 65 år enn under. De sa også at dersom vi fortsetter å drifte offentlig sektor som nå og skal yte det samme som nå, må folk i år 2060 betale hele 60 % skatt. Uten organisatorisk innovasjon vil ikke regnestykk­ ene gå opp i framtiden. Vi må gjøre noe an­ nerledes. En maskin må ta over det den kan, mener Krokan.

I et land med mer enn 100 elbilprodusenter er det ikke umulig, tror Krokan. – En av de kinesiske bilene, Byton, ble vist i Norge i sommer, og det er en datamaskin på hjul, som vil koste 350.000,– når den kom­ mer på markedet. Den vil bli solgt direkte fra fabrikk. Til sammenligning koster en Tesla 800.000,–. optimalisering av konsum

europa er forbigått

Utviklingen innen delingsøkonomi går fort. I Norge vokser delingsøkonomien med 60 % årlig, men vi blir likevel små. – I dag er bare 4 % av verdiene i plattform­ ene i Europa. Det er Kina, India og USA som dominerer. I Europa er vi i ferd med å bli koblet av. Kineserne har vedtatt å bli verdensledende på kunstig intelligens innen 2030. De har også vedtatt at innen 2020 skal halvparten av solgte biler være selvkjørende.

Delingsøkonomi er også et bidrag til sirku­ lærøkonomi – å holde ressurser i sirkulasjon lengst mulig. – Mens den industrielle økonomien har gått ut på å optimalisere produksjonsprosessen, er delingsøkonomien heller en optimalise­ ring av konsum. Hvis drillen din er ledig, så hvorfor ikke leie den ut? Slik kan man utnytte ressursene bedre – man kan produsere min­ dre og bruke mindre ressurser. Men det får også konsekvenser for vekst, og kan dermed


Uber er et alternativ til drosje eller annen transport. Gjennom en app kan man be­ stille bil og betale for reisen. Her møtes de som har lyst til å kjøre bil og tjene noen kroner på det, og de som har behov for transport fra A til B.

Nimber er en sosial leveringstjeneste der folk kan hjelpe noen andre og tjene noen kroner. Dersom du har en gitar som skulle vært transportert fra Molde til Oslo, kan du legge ut forespørsel på Nimber, og så får gitaren kanskje haik med en som skal samme veien.

få dramatiske konsekvenser for økonomien, mener Krokan.

Bilkollektivet er for de som ikke er avhengig av bil daglig, men har behov for bil av og til. Her melder man seg inn, og kan da bestille bil akkurat når man trenger det. Man betaler en pris per kjøretur, og prisen inkluderer alle utgifter til bilhold. Bilkollektivet er Norges største bilpool med over 700 bruker, 4.500 husstander og bedrifter som medlem. Bilkollektivet fikk prisen som årets samvirkeforetak 2017.

NYTTIGE ORD OG UTTRYKK:

plattformøkonomien dominerer

NTNU-professoren mener delingsøkonomi er det første symptomet på samfunnsendring der markedene og organisasjonene endres. – På 10 år har det skjedd mye. I 2008 hadde vi fått iPhone, men ikke iPad. Fem av de seks største selskapene i verden var da industrisel­ skaper. Nå er det bare plattformselskaper som Amazon, Apple, Google etc. på topplisten, og de vokser mest i verden. – Det er ingenting som tyder på at utvik­ lingen kommer til å gå saktere enn den har gjort. Det spørs hvor mye reguleringer som henger igjen. På 60-tallet måtte han ha løyve for å kjøpe seg bil. For å kjøre drosje må du i dag ha løyve med visse krav. Reguleringer beskytter det gamle mot det nye, i hvert fall inntil videre, sier Krokan. ••

Tillitsøkonomi og plattformøkonomi: Andre utrykk for delingsøkonomi. Transaksjonskostnader: De ressurser som går med til å gjennomføre en handel. Før plattformene kom har de vært lavest når handelen har vært organisert i bedrift. I dag kan dette ses på som beskrivelse av selve kjøpsprosessen: søkekostnader, informasjonskostnader, forhandlingskostnader, beslutningskostander, evalueringskostnader. Tillit: Kreves for at delingsøkonomi skal fungere. Når folk ikke kjenner hverandre, vil tillit forvaltes av plattformen, f. eks Airbnb. Tillit kan oppnås blant annet gjennom åpenhet og deling av erfaringer.

Nettverkseffekt: Jo flere som er del av nettverket, jo større nytte har vi av den. Nettverkseffekt oppstår når mine handlinger skaper en fordel for andre personer uten at dette er intendert av meg. Eksempel på dette er rating og referanser. Metcalfs lov: Nytten av å være en del av et nettverk øker eksponentielt med nettverkets størrelse. Matteuseffekten: Vinneren tar alt. Fortjenesten aktørene i den digitale økonomien kan regne med øker, og øker med antall brukere. Den største plattformen er den som står igjen, og den har nærmest en monopolsituasjon.

17


Har over

5500 biler til utleie

Nabobil.no har 5.500 biler for utleie på sin webside. Skal du leie bil gjennom denne ordningen, oppretter du en bruker på nettsiden og søker etter bil ved å legge inn ulike ønsker om størrelse, tidspunkt, sted og andre ønsker. Søket resulterer i en liste med tilgjengelige biler sammen med en prisoversikt. Da er det bare å kon­ takte eieren for å avtale henting av bilen. – Vi mener at nabobil.no er et godt alternativ til vanlig bilutleie fordi leietakerne har bilene tilgjenge­ lig i sitt nabolag og slipper å hente på en flyplass, togstasjon eller ved et kontor i sentrum. I de store byene i Norge har vi nå en så stor tetthet av biler at alle finner en aktuell bil i nærheten, sier August Grønli i nabobil.no. Det er vanlige bileiere som leier ut bilene sine gjennom nabobil.no. Det betyr at bredden i tilbudet tilsvarer bredden i den norske bilparken med alt fra små el-biler til store varebiler. – Vår visjon er at tjenesten vi leverer, kan føre til at folk kan kvitte seg med sin egen bil, eller at folk utsetter eller dropper kjøp av egen bil. Det kan være en god løsning å kombinere bruk av kollektivtransport med å leie bil når det er behov for det, sier Grønli. Generelt ligger nabobil.no lavere i pris enn regulære bilutleieselskap, men prisene varierer selvfølgelig med alder og størrelse på bilene. ••

18

ole bjørn ulsnæs


– VI HADDE BRUK FOR BIL MED HENGERFESTE – Vi var fem venner som skulle på tur med campingvogn. Alle hadde bil, men ingen hadde hengerfeste. Derfor leide vi bil av Øystein, sier Marie Grue fra Skien. – Vi kikket etter leiebiler, men fant fort ut at det var rimeligere å låne bil gjennom nabobil.no enn hos de tradisjonelle utleiebyråene. Øysteins bil med firhjulstrekk og hengerfeste passet bra til vårt formål, og den var ledig når vi skulle feriere, så da valgte vi den. Når en skal leie bil gjennom nabobil.no, så krysser en av for det utstyret en ønsker at bilen skal ha, hvilken periode en ønsker bil og en anslått kjørelengde. Da får en treff på de bilene som passer søket, og biler i nærheten av hjemstedet kommer opp først. – Det var en kjekk måte å skaffe bil på. Øystein svarte på henvendelsen med en gang, og det var kort vei for oss å hente bilen. Vi tastet inn 200 kilometer som kjørelengde, men bilen vi leide hadde kjørelengde på 800 kilometer, så da slapp vi garantert å betale kjøretillegg. I tillegg til avtalt pris dekket leietakerne drivstoffutgifter og bompenger. – Vi leier gjerne bil igjen dersom vi har behov for det, avslutter Marie. ••

Det er god økonomi i å leie bil – Lei bil ved behov. Da får du akkurat den bilen du har bruk for i de periodene du trenger bil. Dessuten er det god økonomi, sier Øystein Hagen. Drosjeeier Øystein Hagen leier ut sin Nissan X-Trail gjennom nettstedet www.nabobil.no. De som er på jakt etter bil, får treff på bilen om de legger inn søkekriterier som firehjulsdrift, hengerfeste, sykkelstativ og takboks. står mye stille

– Jeg har flere drosjer i virksomheten min, så jeg får kjørt nok bil på jobb, sier Hagen. Dette

er en bil jeg må ha fordi jeg trenger en bil med firehjulstrekk og hengerfeste når jeg reiser på hytta og setter ut båten. I tillegg leier jeg ut hus og leiligheter som en del av næringsvirk­ somheten min og må ha en bil som kan trekke en tung henger til det bruket. Men den står mye stille, og da kan jeg like godt tjene noen kroner på utleie. Bilen blir leid ut noen ganger i året, og Hagen er glad for at han kan hjelpe noen gjen­ nom nabobil-ordningen. – Det er ikke tvil om at folk må redusere bruken av privatbil og finne andre løsninger som kollektivtilbud og sykkel. Antall privatbiler må ned. Når jeg leier ut en bil som kan trekke tunge tilhengere eller løse andre transport­

behov, så er det mitt lille bidrag til et grønnere samfunn. Drosjekusken er klar på at husstandene må klare seg med færre biler og heller løse ekstra­ ordinære behov ved å leie bil i kortere perioder. Det er både økonomisk og miljøvennlig. fortjeneste?

– Er det penger å tjene på utleievirksomhet? – Nei, bilen er ikke nok utleid til at det blir fortjeneste på virksomheten, men det kommer inn noen kroner som er med på å dekke kostna­ dene. Det er jo bra, sier Hagen. – I større byer der kunde­grunnlaget er større, er det kanskje mulig å sitte igjen med noe, men da må bilen være utleid oftere enn det jeg klarer. ••

19


Dugnad, samarbeid og friske grønnsaker hentet rett fra åkeren – det er stikkordene for Århus andelsgård. Andelshaverne går sammen om økologisk dyrking av grønnsakene, urtene og bærene de har bruk for gjennom sesongen. ole bjørn ulsnæs

– Prinsippet for en andelsgård er felles avling, felles risiko, direktekontakt med bonden og gjennomsiktig økonomi, forteller daglig leder for andelsgården i Skien Tove Hoppestad. – Vi er 150 andelshavere fordelt på enkeltper­ soner og familier. En andel tilsvarer en persons forbruk av grønt gjennom sesongen fra april til snøen kommer, og en familieandel skal forsyne en familie. For å lykkes med avlingen har a­ ndelsgården en gartner, men det er forventet at andels­

20

eierne deltar på dugnad gjennom sesongen. Dugnadsarbeidet kan være alt fra luking til arbeid i pr-gruppa eller annet som kreves for å få en andelsgård til å fungere. Årsmøtet bestemmer hva som skal dyrkes, og det er stor åpenhet for å forsøke nye sorter. – Vi sender ut en høstemelding hver uke med informasjon om hva som kan høstes, og hvor mye som kan høstes, forteller Hoppestad. – Selve innhøstingen er tillitsbasert. Det betyr at andelshaverne høster det de har bruk for til seg selv eller familien. – I tillegg til matauken er andelsgården en god møteplass. Og jeg har en oppfordring til alle borettslag som har grønne områder. Beboerne kan gå sammen om å dyrke urter, grønnsaker eller noe annet spiselig på felles­ arealet. Det er ikke slik at alle må være med, men de beboerne som ønsker noe slikt, kan få både gode råvarer og et godt fellesskap, sier Hoppestad. grønnkålchips og grønnsaker med dipp

– På denne tiden av året passer det fint å bruke de ferske, flotte grønnsakene til litt kosemat,

sier Tove Hoppestad. Vi har så utrolig mange gode råvarer tilgjengelig nå. chips av grønnkål

Hoppestad foretrekker å lage chips av grønnkål. Den smaker utrolig godt og er mye sunnere enn potetchipsen. – Denne chipsen blir man avhengig av. Tørketiden kan variere ut fra av hvor mye væske som finnes i grønnkålen. Du trenger: • Frisk grønnkål • Sesamfrø • Olivenolje • Maldonsalt Skyll grønnkålen nøye, og bryt bladene av fra stammen. Hakk bladene grovt, og legg dem i en bolle. Drypp over olje, og strø på sesamfrø og litt salt. Så masserer du bladene med hend­ ene til de begynner å bli myke. Tørk dem i ovn med varmluft på 100 grader C i ca. 15 min. Ta kålen ut når den er sprø. Spis som chips, eller strø på suppe eller salat. ••


mattipset

Rotgrønnsaker med dipp Rotgrønnsaker deles opp og spises rå sammen med en rømmebasert dipp eller en tzatziki. – Det er så mange gode rotgrønnsaker å velge i, mener Hoppestad. – Bruk det du l­iker, og sett sammen et fat til kos foran TV’en eller ute på verandaen i en lun høstkveld. – Jeg vil anbefale budalsnepe. Det er en nepe fra Røros-kanten som vi dyrker på an­ delsgården. Andre typer nepe kan selvføl­ gelig også benyttes. Og så er gulerøtter godt. Hoppestad anbefaler også knutekål. Den finnes både som rød og hvit kål og har kom­ met i de fleste butikkene nå. Kålrota er spe­ sielt god på denne tiden. – Mange synes at reddiker er for sterkt, men det er bare å la dem stå til de blomstrer. Da gror det fram noen frøbelger som kan spises. Blomkål og agurk er godt med dipp. Det er også spisskål, men jeg skulle ønske at utvalget av kål var større i butikkene. For å pynte på fatet legger Hoppestad på en ringblomst hun plukket i åkeren. Den setter farge til rotgrønnsakene og er spiselig. Dipp • 1 beger rømme • Urter som gressløk, dill og oregano (bergmynte). Bruk friske urter eller tørk­ ede, smak deg til. Tzatziki • 1 stk slangeagurk • 2 båter hvitløk • 1 beger gresk yoghurt • salt og pepper Del agurken i to, og bruk en skje for å skrape ut kjernen. Riv deretter agurken grovt på et rivjern. Finhakk hvitløksfeddene. Bland agurk og hvitløk inn i yoghurten, og smak til med salt og pepper.

21


8

22

Tenerife: 30 tips! Mange ønsker å forlenge sommeren eller forkorte vinteren med en tur til sydligere strøk. Som en av kanariøyene er Tenerife et populært turmål, og øya byr på mer enn sol og strender. ingrid kvande

1: Fisk og kanaripoteter På Tenerife er det godt utvalg av fersk fisk på omtrent alle restauranter. Prøv det sammen med spesialiteten papas arrugadas: kanari­ poteter, med mojo. 2: Klimaet Gjennomsnittstemperaturen på Tenerife er 24 grader. Her unngår man sprengvarme om sommeren og kan få en pause fra norsk is og kulde om vinteren. 3: Kikke på stjernene Tenerife er kjent for sin flotte stjernehimmel, og fjellplatået Las Cañadas inne i Teide nasjo­ nalpark er et populært sted å dra til for å se på stjern­ene, enten man kjører selv eller booker seg inn hos selskaper som byr på nattlige eks­ kursjoner.

22

4: Paragliding Ettersom Tenerife har høye fjell, ligger forhold­ ene også til rette for paragliding. På sørsiden av øya er det tilbud flere ganger daglig. De som melder seg på blir hentet og transportert opp i fjellet, før man svever sakte, men sikkert ned mot havet og lander på stranda Playa de Enrada like ved La Caleta.

7: Teide nasjonalpark Besøk Teide, Spanias høyeste fjell. Teide er 3718 moh, og er den tredje høyeste vulkanen i ver­ den. Å nye den flotte utsikten herfra, medfører lite anstrengelse. Det går nemlig gondolbane til like under toppen. For å gå helt opp, må man søke på forhånd. Teide nasjonalpark er den mest besøkte nasjonalparken i Europa.

5: Vindsurfing Tenerife er et populært reisemål for de som er glad i vann- og vindsport. I El Medano er det gode forhold for kiting og brettseiling, og her samles de aktive året rundt. Her er det også fin strand og flotte serveringssteder for de som bare vil kikke på.

8: Badelandet Siam Park Badelandet Siam Park er kåret til verdens beste vannpark, og har både et rikt utvalg av aktivitet­ er og et stort bassengområde som innbyr til avslapning mellom slagene. Her er det noe for både barn, foreldre og besteforeldre.

6: Karneval Når det ukelange karnevalet starter i Santa Cruz 40 dager før påske hvert år, står byen på hodet. Karnevalet er blant de største i verden.

9: Vandring i fjellet/høyden Turnettet er stort på Tenerife: her er det 900 kilometer med sti. I mai hvert år arrangeres Tenerife Walking Festival der man kan melde seg på en rekke guidede turer.


reisetipset

10

10: Las Teresitas Utenfor hovedstaden Santa Cruz ligger Las Teresitas. Denne stranda ligger utenfor turist­ stripa i sør, og er også en av de få strendene med gylden strand. 11: Yoga Her kan du gjøre yoga på stranda. Vil du ha in­ struktør? Sjekk for eksempel yoga_vibe_tenerife. 12: Golf Med sitt gode klima er Tenerife også attraktivt for golfspillere, og golfbanene er mange. 13: Jogge Her kan man jogge i shorts hele året. På sør­ siden kan man legge joggeturen til de milelange strandpromenadene. 14: Mascadalen Vandre nedover den vakre Mascadalen! Start i den lille fjelllandsbyen Masca, nord for Los Gigantes og gå ned til havet. Husk mat og drikke på turen, for her er det ingen butikker. Beregn tre timer hver vei.

er også Michelinrestauranter i Los Gigantes og Santa Cruz.

18: Lokal vin I den nordlige delen av Tenerife produseres det vin, og her man kan være med på en vintur. En typisk vinrute starter i byen Tacoronte.

26: Anagafjellene Ca. en time i bil fra La Laguna og hovedsta­ den og Santa Cruz, ligger Anaga som er et fjellmassiv med spisse egger, mange juv og frodig laurbærskog. Anaga landsbygdpark er utgangspunkt for mange turer.

19: Grottetur Besøk grotten Barranco los Arcos i La Orotava. Dette må gjøres med guide, f. eks fra Tenerife Vertikal. 20: Verdensarven La Laguna San Cristóbal de La Laguna, eller bare La Laguna, er den den største byen på Tenerife og var tidligere hovedstaden på øya. Byen på 550 moh ble grunnlagt i 1496. Gamlebyen står i dag på UNESCOs verdensarvliste.

27: Leie bil og kjøre rundt Den beste måten å oppleve Tenerife er med bil. Da kan man kjøre rundt øya og også opp i høyden. 28: Los Gigantes Besøk Los Gigantes på vestsiden av øya og se de enorme klippene som stuper opptil 800 meter rett ned i havet.

21: Klatrepark i skogen Hele familien kan være med på mer eller min­ dre luftige opplevelser i den store klatreparken Forestal Park Tenerife ved Santa Cruz.

29: Puerto de la Cruz Havnebyen på nordsiden av Tenerife var tid­ ligere den største feriebyen på øya. Her er ­klimaet litt kaldere, og turistene har derfor trukket til sørsiden av øya. Men Puerto de la Cruz er f­ avoritten til mange.

22: La Orotava På nordsiden av øya er det flere historiske byer, og La Orotava er en av de. I gamlebyen er det herskapelige hus, barokk-kirker og store parker.

15: Santa Cruz Hovedstaden og storbyen på Tenerife med 250.000 innbyggere, byr på det man kan for­ vente i en storby. Her er butikker, restauranter, operahus, teater og alt man måtte behage.

23: Pyramidene i Guimar Pyramidene i Guimar er en park med seks pyramider. Thor Heyerdahl er æresborger av Guimar etter sitt arbeid med disse pyramidene.

16: Variert og frodig natur Variasjonen er stor. Tenerife er den grønne øya med høye fjell, dype daler, lavastrømmer, måne­ landskap, grønne skoger og sorte strender.

24: Bananfarm Selv om landbruk er mindre viktig enn før, er det fremdeles mange bananplantasjer langs kysten. Det finnes 18 typer bananer på kanariøyene.

17: Delfin- og hvalsafari Det er både delfiner og ulike typer hval rett utenfor øya Tenerife, og ved å melde seg på safari har man mulighet for å komme i nær­ kontakt.

25: Michelinrestaurant For den som er ute etter kulinariske opp­ levelser, er Tenerife også interessant. Her er det nemlig flere Michelinrestauranter. Siste tilskudd er restaurant Nub i La Laguna. Det

7

5

30: Loro Parque Til dyreparken Loro Parque i Puerto de la Cruz kommer millioner av turister hvert år for å se på dyr. I fjor ble dyreparken kåret til det «best Zoo in the World» av Trip Advisor. 30

4


BESTILL BUNAD

– til livets høydepunkter

Sjå vårt store utval av bunader og finn din næraste forhandlar på solhjell.no

WWW.SOLHJELL.NO Nordmøre

Romsdal

Vest-Telemark

Rogaland

Aust-Agder

Leveringstid på bunader er 6 - 8 veker.

Til treverk som skal bevares i generasjoner. Wood Tex fra Flügger. En ny generasjon trebeskyttelse.

15054 33/18

Husk at du som medlem alltid får 20 % rabatt og 5 % bonus* hos Flügger farve.

24

* Bonus oppnås med aktivert medlemskort.

15054_bbl_ads_bomagasinet_180x128mm_no.indd 1

21/8/18 8:19 PM


kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku. Merk konvolutten med Kryssord 3-2018 eller Sudoku 3-2018. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde. Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 22. oktober 2018.

LØSNING KRYSSORD NR. 2, 2018

Vinnere kryssord 2/2018: Anfred Endresen, 5529 HAUGESUND Merete Ildahl, 4818 FÆRVIK Astri M. Hagen, 3735 SKIEN Vinnere sudoku 2/2018: Siv Wulff, 6590 TUSTNA Marit A. Nerland, 6413 MOLDE Lene Gloppen, 5537 HAUGESUND

Lett

Middels

Jeg har løst det! Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av. Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

25


jusspalten

26


REGLER FOR KORTIDSUTLEIE PÅ TRAPPENE Korttidsutleie via Airbnb og lignende har blitt et velkjent fenomen i mange boligselskaper. For mange boligeiere er dette en god mulighet til å tjene litt ekstra når man likevel er bortreist. I tillegg til de økonomiske fordelene, vil en bedre utnyttelse av boligmassen være fornuftig i et miljømessig perspektiv. Men når et stort antall boliger leies ut på hotellignende vilkår får dette konsekvenser for bomiljøet i boligselskapet. Som i mange andre land har Airbnb blitt et politisk tema, og regjeringen har nå kommet med forslag til hvordan dette skal reguleres. hva menes med korttidsutleie ?

Med kortidsutleie tenkes det normalt på utleie på døgn- eller ukesbasis. I følge Kommunaldepartementet er de nye reglene for kortidsutleie ikke ment å gjelde sammenheng­ ende utleie i mer enn 30 dager. For slike tilfeller kommer de alminnelige reglene om utleie til anvendelse. ikke adgang til fulltids kortidsutleie

Både borettslagsboliger og seksjoner med bo­ ligformål skal hovedsakelig benyttes til bolig. Utleie på døgn- eller ukesbasis har mer preg av hotellvirksomhet, og er etter NBBLs oppfatning er å anse som næring. Driver man korttidsutleie i stort omfang, vil bruken av boligen derfor ikke hovedsakelig være til boligformål. NBBL mener derfor at fulltids kortidsutleie ikke er tillatt etter dagens regelverk. Men på dette området her­ sker det ulike oppfatninger og vi ser behovet for klarere regler. eierseksjoner : nbbl foreslår

60-dagers

grense

I sameier er utgangspunktet at eier står fritt til å leie ut boligen. Dette er en av de grunnleggende rettighetene man har som seksjonseier, og en av hovedforskjellene mellom sameier og borettslag. Det er derfor i sameiene problemene med inten­ siv kortidsutleie har oppstått. Fra regjeringens side er det derfor foreslått at det skal være tillatt med kortidsutleie i maksimalt 90 dager per år. Begrensningen skal ikke gjelde dersom seksjonseier kun leier ut deler av bolig­ en (for eksempel ett rom) eller låner ut boligen vederlagsfritt. Begrensningen på 90 dager er et utgangs­ punkt, og det foreslås at det skal kunne vedtekts­ festes andre regler. Grensen skal ikke være lavere

enn 60 dager. Det er foreslått en maksgrense på 120 dager, alternativt at det ikke skal være noen begrensning på korttidsuteleien i det hele tatt. NBBL mener at grensen bør ligge på 60 dag­ er. Dette er på nivå med det vi oppfatter å være innenfor dagens regelverk. Vi er opptatt av å sikre et best mulig bomiljø for beboerne i boligselskap­ ene, og utstrakt «hotellvirksomhet» i boligene er ikke forenelig med det. En 60-dagersgrense vil heller ikke ramme Airbnb-utleiere flest da tall derfra viser en gjennomsnittlig utleie på 26 dager per år. borettslag : forslag om

30-dagersgrense

I borettslag er utgangspunktet at eier selv skal bruke boligen som egen bolig. Adgangen til utleie er derfor begrenset. I følge Kommunaldepartementet så oppleves dagens regler for rigide, og det er ønskelig med regler som uttrykkelig åpner for denne typen utleie. Det er derfor foreslått at andelseier som bor i boligen selv skal kunne overlate bruken av bo­ ligen til andre på døgn eller ukesbasis i opptil 30 dager per år. Slik NBBL ser det, så innebærer ikke forslaget noen realitetsendring i forhold til dagens regler. Det følger av borettslagsloven § 5–4 at en an­ delseier som selv bor i boligen kan overlate deler av boligen til andre. Det er imidlertid ikke noe vilkår at andelseieren selv er tilstede i boligen når utleien skjer, og etter det vi kjenner til, praktiseres regelen slik at utleie aksepteres når eier er borte i forbindelse med ferie o.l. En uttrykkelig regel om dette kan likevel være fornuftig for å hindre usikkerhet blant styremedlemmer og andelseiere om hva som faktisk gjelder. Når dette skrives er regjeringens forslag ute på høring og det blir spennende å se hvilke regler vi til slutt ender opp med. Men det virker å være bred politisk vilje til å gjøre noe med dette, og ­boligselskapene er forhåpentligvis snart bedre rustet i kampen for et godt bomiljø. ••

av elisabeth aas nilsen advokat, nbbl

27


personlig økonomi

Spennende høst i boligmarkedet Renteøkninger, høy boligbygging og lavere befolkningsvekst kan gi motvind i boligmarkedet. NBBLs ­boligmarkedsbarometer viser ­allikevel fortsatt optimisme. Boligmarkedsbarometeret tar for seg befolk­ ningens forventninger til tre faktorer; bolig­ prisene, rentene og arbeidsmarkedet. Disse gir oss et godt temperaturmål på stemningen i boligmarkedet. Det heteste tema akkurat nå er den kom­ mende renteøkningen. Trykker sentralbanksjef Øystein Olsen på «atomknappen» når han – ­etter all sannsynlighet – øker renta i s­ eptember? Rentenedgangen har vært en viktig faktor for den sterke boligprisoppgangen. Det er delte meninger om boligprisene tåler den kom­ mende renteoppgangen. doblet rente innen tre år ?

Etter renteøkningen i september ser Norges Bank for seg to renteøkninger per år, frem til utgangen av 2021. Det betyr i så fall at ­beste bolig­lånsrente dobles innen tre år, fra to ­prosent i dag til fire prosent. Det er betydelig. Etter finanskrisen i 2008 har mange andre land redusert gjeldsveksten, mens gjelden i norske husholdninger har økt langt mer enn inntektene. Våre husholdninger har i snitt 230

28

prosent gjeld i forhold til inntekt. Tredje høyest i hele OECD. Det er nå 7 år siden forrige renteøkning, og bortimot 350.000 nye boligeiere som aldri har opplevd renteøkning. Er de forberedt? ja , faktisk . åtte av ti forventer økt rente

Til tross for at Norges Bank stadig har utsatt renteøkningen viser Boligmarkedsbarometeret at befolkningen har forstått at renten skal opp. Riktignok er det noen «djevler i detaljene». Troen på økt rente er lavest blant de yngste, typisk de som er mest utsatt i en renteoppgang pga høy belåning. Men alt i alt så blir det en ventet renteøkning. En moderat renteøkning går greit for de fleste. Utfordringen er ringvirkningene i ­makro. Vi betaler boliglånene våre, men kutter ned på annet forbruk. Når vi slutter å handle, så rammer det næringslivet, som igjen må ­redusere bemanning. Og der ligger risikoen. Inntektsbortfall. Strammer Norges Bank inn for mye, rammes realøkonomien. en motvekt i norsk økonomi

Jeg skal imidlertid ikke male fanden på vegg­en. Renten øker ikke uten grunn. Den stiger pga sterk utvikling i norsk økonomi. Arbeidsledigheten faller og sysselsettingen øker. Samtidig viser Boligmarkedsbarometeret stor jobbtrygghet. Kun seks prosent er bekym­ ret for å miste jobben. Det er viktig. For svært

få gjør en så stor investering som boligkjøp dersom de frykter for å miste jobben. kan boligprisene stige allikevel da ?

Med en motvekt i norsk økonomi, så er de kanskje mulig at boligprisene kan øke allikevel. La oss ta en titt på historien. Siden bankkrisen tidlig på 90-tallet og frem til i dag har vi opplevd fire perioder med renteoppgang. Felles for alle periodene er at økt rente har gått hånd i hånd med høyere boligpriser. Hvorfor? Fordi den positive påvirkningen fra sterk økonomi har trumfet den negative effekten av høyere rente. seks av ti forventer stigende boligpriser

Nå viser Boligmarkedsbarometeret at 58 pro­ sent av befolkningen forventer stigende bolig­ priser det kommende året. Kun seks prosent tror at boligprisene skal falle. Befolkningen er dermed fortsatt optimister og tror at boligpris­ ene skal stige til tross for renteoppgangen. Andelen er imidlertid litt lavere nå enn før sommeren. Og historien viser at stemningen i markedet svinger raskt. Vi går en spennende tid i møte. ••

christian f. bjerknes rådgiver, nbbl


KOM I FORM MED VANNTRENING SBBL og Skien fritidspark har gleden av å introdusere et nytt og fantastisk godt tilbud til alle medlemmene i SBBL.

SPESIALTILBUD:

VANNTRENING Velkommen til en morsom og sosial treningsøkt som passer for alle. Vi trener både styrke og kondisjon og treningen tilpasses til ditt nivå. Det varme vannet øker blodsirkulasjonen og øker produksjonen av endorfiner som er kroppens lykkehormon!

SBBL-PRIS: kun kr. 100,-

I vannet er du vektløs og trening i vann gir mindre belastning på sener og ledd. Du vil føle deg vel både underveis i treningen, og etterpå. Når du trener eller beveger deg i vannet bruker du mange og store muskelgrupper, som gir høy energiomsetning. Du vil merke stor forskjell ved at du får mer energi og overskudd. Og du vil føle deg vel, både under og etter treningen. Fengende musikk.

VELVÆRE

gå Etter treningen kan du gen lin vde GRATIS i velværea . nd stu lle sti en e og nyt ne Unn deg en av våre sun tjent småretter og en velfor forfriskning.

Kom og prøv da vel! Se skienfritidspark.no for mer info

Bomagasinet nr. 3, 2018 medlemsblad for skien boligbyggelag

29


 Gaustatoppen: Kine Andersens første utfordring gikk til Gaustatoppen. Her er to av hennes egne bilder fra turen.

5 Gulsetmarka: Kine har hatt mange overnattinger ute i Gulsetmarka.

30


Villmarkseventyr

i Gulsetmarka – Jeg er et vinterbarn og har alltid likt meg ute om vinteren, sier Kine Andersen. I vinter har hun tatt den interessen et langt skritt videre. Gulsetjenta har lagt turene innover i marka og overnattet ute under åpen himmel. ole bjørn ulsnæs

utfordringer i gulsetmarka

ole bjørn ulsnæs/privat

Sport og aktivitet har alltid interessert Kine. Tidligere var det snowboard og longboard som trakk, men nå har hun fått smaken på turer og overnatting ute i friluft. – Det er først i år jeg har begynt å dra så mye på tur, og jeg liker best naturen om vinteren. skutertur til gaustatoppen

Interessen ble vekket med en fottur opp til Gaustatoppen i 2015. – Jeg fikk bare lyst til å dra på tur. Det var i midten av oktober, så det var lite gjennomtenkt. Jeg har ikke billappen, så da tok jeg skuteren og kjørte fra Skien. Det var veldig glatt på veien opp. Foreldrene mine var litt bekymret, men jeg VILLE på den turen. Og det ble så vellykket at jeg har hatt lyst til å fortsette med dette. Etter en fem timers tur på skuter gikk 27-åringen opp til toppen og overnattet under en stjerneklar himmel. – Jeg feilberegnet tiden det tok å kjøre opp til fjellet på glatta, og jeg hadde aldri vært på en sånn tur før, så jeg visste ikke helt hva jeg hadde gitt meg ut på. Sekken var full av tøy så jeg ikke skulle fryse da jeg kjørte skuter, så den veide 25 kilo. Jeg hadde med meg for lite å spise og for lite å drikke. Alt var egentlig veldig dårlig planlagt. – Men å se soloppgangen fra toppen av fjell­ et var helt magisk. Det var mestringsfølelsen – at jeg klarte turen til tross for alle utfordring­ ene – som gjorde at jeg fikk lyst til å fortsette å overnatte ute aleine. Det er ikke noe som kan sammenlignes med følelsen av å stå på topp­ en der – aleine på toppen av det store fjellet. Jeg var redd, og turen gikk oppover i mørket, men det var en helt spesiell opp­levelse å vinne over frykten og få til det jeg ville. Etter turen til Gaustatoppen fant Kine ut at hun hadde flotte turområder rett utenfor leiligheten hun kjøpte på Øvre Maihaugen for fire år siden.

– Nå bruker jeg Gulsetmarka, reiser ut aleine og tar det som en utfordring og tester grenser og se hva jeg tåler. Jeg har både frosset, vært sulten og gjort meg mange erfaringer og på den måten blitt flinkere for hver tur. Det er gøy, og jeg har sett at en ikke trenger det flott­ este og dyreste utstyret for å ha en fin tur. Det gjelder å gjøre det beste ut av det en har, og en lærer fort hva som fungerer. I vinter har Kine ikke hatt med seg sovepose. Målet er å pakke med seg minst mulig, og hun sover i en jervenduk. Den er laget for jegere og friluftsfolk som er mye ute i naturen. – Er det et mål å klare seg ute om vinteren uten sovepose? – Ja, på en måte. Når jeg først gjør ting, så liker jeg å gjøre det litt ekstremt. Jeg har forsøkt litt forskjellig, og på de siste turene har jeg hatt med en hengekøye for å sove i. Jervenduk og hengekøye har egentlig vært det mest komfortable. Kine satte som mål å ha minst 50 utenetter i løpet av 2018. Hun ligger litt etter skjemaet med ca. 20 overnattinger ute, 15 av dem i vintersesongen. – Jeg har ikke rukket flere turer. Det er en del annet jeg må gjøre også, men jeg tror jeg skal klare målet mitt likevel. – I vinter var det mye snø, så jeg kunne bare ta på meg skiene rett utenfor døra her og legge i vei innover i marka. Det er det ikke alle som kan, og det er en av grunnene til at jeg trives så godt på Gulset. I vinter gikk turene til Åletjern og videre innover i marka. – Jeg har sovet mange netter på Fantekjerringkollen og i området rundt Åletjern. Der er det kjempefint. Målet er ikke å gå lengst mulig, men å komme seg ut i naturen og sove ute. Bilder fra turene legges ut på Instagram, og gjennom den publiseringen har Kine møtt mange nye venner med samme interesse. Det er slik hun møter likesinnede, for i marka er det ikke så mange andre på nattestid. ••

 Tett ved: Kine Andersen bor på Maihaugen og kan spenne på seg skien rett utenfor døren når hun skal på tur i marka.

Bomagasinet nr. 3, 2018 medlemsblad for skien boligbyggelag

31


GOD RESPONS: – Vi brukte EiendomsMegler 1 «Effekt» da vi solgte vår bolig, forteller Venche Skogen. Anbefalingen fikk vi av eiendomsmegler Isabell Heidenreich-Riis, og resultatet var at vi fikk en god pris.

SKAL DU SELGE BOLIGEN?

Det er ingen grunn – Ikke vent om du tenker på å selge boligen din. Høsten nærmer seg, og folk er tilbake på jobb etter den varme sommerferien. Det betyr at de er klare for forandring – og ny bolig, sier Bodil Edin. ole bjørn ulsnæs

Prisutviklingen gjennom sommeren har vært god, og det ser ut til å fortsette utover mot høstmånedene. Det er bare en av grunnene til at dette er et bra tidspunkt for salg. – Det kan være smart å utnytte det fine sommerlyset når bildene skal tas. Nå er hagene flotte og fargerike og uteområdene på sitt fineste. Det gir gode bilder til salgsoppgaven, understreker Edin. Hun leder enheten i EiendomsMegler 1, avd, borettslag som har ansvaret for salg av boliger i Skien BBL.

EiendomsMegler 1 er SBBL-medlemmenes egen eiendomsmegler, og de får 5000 kroner i rabatt på boligsalget. EiendomsMegler 1 er et naturlig valg for medlemmer, sier Edin. – Vår avdeling samarbeider tett med SBBL, som har bygget og forvaltet boligene i mange år. Vi kjenner borettslagene og leilighetene, og vi kjenner markedet. Det betyr at vi også kjenner kjøperne og vet hvordan vi skal gå fram for å oppnå best mulig pris. Mange kunder stikker innom lokalene i

Vi hjelper deg! Vurderer du å selge din bolig, ta kontakt med oss på tlf. 35 50 45 00. Vi gir deg gratis verdivurdering.

32

tone darrud

mona harstad

bodil edin

lene aanerød haugen

inger varøy

Eiendomsmegler MNEF Fagansvarlig

Eiendomsmegler MNEF

Avdelingsleder/ Eiendomsmegler MNEF

Eiendomsmegler MNEF

Oppgjørsansvarlig/ Eiendomsmegler MNEF


Megleravdeling

– VI SAMARBEIDER MED FINN.NO «Effekt» er et unikt samarbeid mellom EiendomsMegler 1 og FINN. Det betyr at boligene selges av Norges største eiendomsmegler på landets største markedsplass.

til å vente Cappelensgate for å sjekke ledige boliger. Om ikke drømmeboligen er tilgjengelig akkurat da, følger meglerne markedet tett og tar kontakt når en aktuell bolig kommer på salg. Det er en viktig tjeneste for kjøper og en fordel for selgerne. Kanskje meglerne i EiendomsMegler 1 har oversikt over ­potensielle kjøpere til nettopp din bolig. Prisene har hatt en god utvikling i sommer. De fleste boligene er solgt til summer i nærheten av prisantydningene.

– For boligselgerne betyr dette samarbeidet at de får flere på visning. Det øker sjansen for at flere blir med på budrunden, og at prisen blir best mulig, forklarer eiendomsmegler Isabell Heidenreich-Riis. Finn.no analyserer markedet og vet hele tiden hvem som kikker på boligannonser i området der du selger. Kunnskapen om hvem som er interessert i din type bolig, brukes til å matche boligannonsene med de riktige kjøperne. – Fram mot visning kan selgerne følge med på en webside som viser statistikk for nettopp sin boligannonse. Statistikken viser at de som bruker «Effekt», har høyere trafikk enn andre boligselgere, sier Heidenreich-Riis. – Om vi tar en rekkehusleilighet som vi solgte på/i Gråten, så viste statistikken at «Effekt»-visningene ga en trafikkøkning på oppunder 40 prosent. – Vi vet at når boligannonsene treffer riktige folk til riktig tid, så kan det gjøre en stor forskjell. Det kan komme flere på visning, og salgssummen kan bli høyere, avslutter eiendomsmegleren. ••

Det er viktig for både selgere og kjøpere. Meglerne gjør en realistisk prisvurdering av boenhetene. Da vet alle hva de kan forvente seg i salgsprosessen. – I tillegg til at de fleste boligene selges til prisantydning, ser vi at enkelte salgsobjekt i populære områder går langt over takst. Det gjelder spesielt rekkehus på Bratsberg og Gulset, og vi ser at kjøperne gjerne ønsker godt oppussede boliger der de kan flytte rett inn. ••

mona ruud

monica zimmermann

hanne holmberg

Salgssekretær

Salgssekretær

Eiendomsmegler MNEF

isabell heidenreich-riis Eiendomsmeglerfullmektig

tone lillefjære Eiendomsmegler MNEF

Bomagasinet nr. 3, 2018 medlemsblad for skien boligbyggelag

33


Har røykvarsleren din gått ut på dato?

Når sjekket du røykvarsleren sist? Moderne røykvarslere er optiske, og oppdager røykpartikler i lufta på et tidlig tidspunkt.

SLIK ØKER DU BRANNSIKKERHETEN HJEMME HOS DEG SELV Annenhver nordmann frykter at det skal brenne hjemme, men er likevel dårlig forberedt ved brann. Det går fram av en undersøkelse TNS Gallup har gjort for forsikringsselskapet If, Norsk brannvernforening og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). redaksjonen/if

viktig å øve

– De fleste vet ikke at røykvarslere, brann­ slukkere og brannslanger har holdbarhetsdato og må kontrolleres jevnlig, sier Jan Olav Nilssen, ansvarlig for skadeforebygging i If. Han peker på at det er viktig å øve på brann, uansett om du bor i en enebolig eller i en blokkoppgang i et borettslag.

34

– Hvis det skulle begynne å brenne, stiller du sterkere hvis du har tenkt gjennom og øvd på hva du bør gjøre, sier Nilssen. ha nok røykvarslere

Den viktigste funksjonen til røykvarslere er å vekke deg hvis det skulle begynne å brenne. – Følgene hvis det begynner å brenne mens

du sover kan bli mye større enn hvis du er våken. All røyk er giftig, og røykvarsleren får deg til å våkne før det er for sent. Derfor er det viktig å ha tilstrekkelig med røykvarslere i boligen din, understreker Nilssen Minimumskravet fra myndighetene er minst én røykvarsler i hver etasje hvis du bor i ene­ bolig, rekkehus eller flermannsbolig. I leilig­


heter er det krav om én eller to røykvarslere inni boenheten, avhengig av størrelsen på leilig­ heten. I likhet med andre boliger skal varslingen kunne høres med minst 60 desibel i alle rom. – I praksis betyr det at det aldri kan være mer enn en dør mellom deg og røykvarsleren. Dette tror jeg ikke mange er klar over. Vi i If anbefaler derfor røykvarslere i alle oppholds- og soverom. Bruk røykvarslere som er optiske og kan kobles sammen, gjerne trådløst. Piper én, piper alle, sier Nilssen. test jevnlig

Røykvarslere bør plasseres mest mulig midt i taket, og ikke i hjørner eller for nær vegg, på grunn av hvordan røyken beveger seg. – Røykvarslere går ut på dato, og skal skiftes ut hvert tiende år. Så det kan være nyttig å gjøre en datosjekk samtidig med at du tester røykvarslerne og bytter batterier. Datoen står inni røykvarsleren, sier han. Røykvarslerne som er i handelen i dag er optiske. De oppdager røyken ved hjelp av sensorer som ser røykpartikler i lufta på et tidlig tidspunkt, noe som er viktig ved de skumle ulmebrannene. – Det er lurt å rengjøre røykvarslerne med jevne mellomrom med forsiktig støvsuging. Det hindrer at støv og skitt setter seg i dem, sier han. I to av boligens rom bør du ikke bruke vanlig røykvarsler: Bad og kjøkken. Damp fra dusjen og matos fra baconsteking vil garantert gi utslag og falske alarmer. – Men på kjøkkenet er komfyrvakt viktig. Den kan kutte strømmen til komfyren hvis maten svir seg og du får det brannvesenet kaller tørrkoking. Alle kan glemme en kjele på plata. Hvis du legger inn en ny kurs på kjøkkenet eller gjør en nyinstallasjon, er det krav om at du må ha komfyrvakt. Jeg anbefaler at du skaffer deg det uansett. En stor del av brannene i norske hjem begynner nemlig på kjøkkenet, sier brannsikker­ hetseksperten. De fleste komfyrvakter krever installasjon av en elektriker, men det finnes også produkter i handelen som du kan montere selv. Komfyrvakt ble påbudt som fastinstallasjon i alle nye boliger fra 2011. sjekk datoen

Brannslukkerens viktigste oppgave er å skape en rømningsvei ved å slå ned flammene. Derfor sier lovverket at det skal være minst én brannslukker i hver boenhet – helst plassert nær soverommene. Brannslukkere er egnet for å slukke mindre branntilløp i en tidlig fase. Får brannen tak, er slukking en oppgave for brannvesenet. – Vi i If anbefaler å ha flere slukke­apparater – pulverapparater med 6 kilo pulver av god kvalitet. Gjerne ett i hver etasje, slik at du får rask tilgang hvis det begynner å brenne. Plasser slukker i eller nært soverommet der

det er voksne. Et godt tillegg kan være en boks med slukkespray på kjøkkenet. Pass på at den er egnet for kjøkken, det vil si at sprayen kan slukke brann i fett, sier Nilssen. Brannslukningsapparater skal kontrolleres av fagfolk hvert femte år, og ha full service hvert tiende år. Produksjonsdatoen står nederst på produktet. pulvertrikset

DSB anbefaler at du vender pulverslukkere opp ned én gang i kvartalet og legger øret inntil. Lytt etter lyden av pulver som sildrer nedover. Dette er en fin kontroll, som samtidig motvirker at pulveret forsteiner seg. I tillegg bør du sjekke at pilen står på grønt og at plomberingen er intakt. Hver tredje husstand har fortsatt husbrannslange. Selv om de fleste velger slukkeapparater med pulver eller skum, sidestiller lovverket brannslange med slukkeapparater så lenge brannslangen når alle rom i boligen. – Det er viktig å teste brannslangen årlig, for å se at den virker. Slangen skal være fast og rund, ikke flatpakket. Da er den vanskeligere å få vann gjennom, sier Jan Olav Nilssen, ansvarlig for skadeforebygging i If.

Ettersyn og bytte av batteri i røykvarslere er viktig, under streker ekspert på brannforebygging i forsikringsselskapet If, Jan Olav Nilssen

øv på brann , avtal møteplass

Én av tre har opplevd brann eller nesten-brann nært innpå seg. Men få har brannøvelse. Det viser en undersøkelse forsikringsselskapet If har gjennomført. – Brannøvelse handler ikke bare om evakuering, men like mye om å ha tenkt igjennom hvordan man kan forhindre branner, og hva man skal gjøre hvis røykvarsleren uler, sier Sigmund Clementz, kommunikasjons­ rådgiver i If. – Det er viktig både å avtale hvem som har ansvar for hvilket barn i tilfelle brann, og bli enige om et fast møtested utenfor boligen. Det gjelder enten du bor i enebolig eller blokk. Bor du i en leilighet er det viktig at du har satt deg inn i branninstruksen. Der står det hvordan du skal oppføre deg hvis det begynner å brenne, sier han. De som bor i blokker og borettslag øver svært sjelden på brann. 76 prosent av de som bor i blokk sier at de aldri har vært med på en felles brannøvelse i borettslagets regi der de bor nå. Av de som bor i sameier, svarer 64 prosent det samme. Det viser en spørreundersøkelse som TNS Gallup gjorde for forsikringsselskapet If for noen år siden. – I en boligblokk kan det være beboere som trenger hjelp til å komme seg ut hvis det brenner. Det er gjennom øvelser man finner ut om teoretiske branninstrukser fungerer i praksis, Clementz. – Mange styrer er nok usikre på hvordan en brannøvelse avholdes, hvilke elementer som bør trenes på og hvilket nivå de skal legge seg på. Samtidig tror jeg det er mange som under­ vurderer hvor viktige slike øvelser faktisk er, sier han. ••

Sigmund Clementz, kommunikasjonsrådgiver i If.

branner i norge

– I fjor ble verdier for over 1,8 milliarder kroner skadet i brann i privatboliger i Norge, viser tall fra Finans Norge. – I 2017 omkom 25 personer i brann i Norge, viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Året før var tallet 39 omkomne. brannvernuka

– Den årlige Brannvernuka i september – i uke 38 – arrangeres av Brannvernforeningen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og forsikringsselskapet If, sammen med de fleste av landets brannvesen og el-tilsyn. – Uka avsluttes med Åpen brann­ stasjon på over 300 steder over hele landet lørdag 22. september. Sjekk din lokale brann­stasjon her: if.no/brannvernuka

Bomagasinet nr. 3, 2018 medlemsblad for skien boligbyggelag

35


Adgangskontroll Brannvern – Gravering ● Alarm ● Barnesikring ●

Ulefossvn. 40, 3730 Skien Tlf. 35 52 79 90 Faks: 35 52 79 91

NESTE UTGAVE: NOVEMBER 

HBM AS 959 43 270 Klyvevn. 9 3740 Skien

BYGG- OG SNEKKERTJENESTER

• MALING • TEPPER • GULVBELEGG • FLIS • VÅTROMSERTIFISERT

KONTAKT OSS PÅ Tlf: 71 20 12 00 www.bomagasinet.no

• BYGG- OG SNEKKERTJENESTER • MALING • TEPPER • GULVBELEGG • FLIS • VÅTROMSERTIFISERT

HBM AS 959 43 270 Klyvevn. 9 3740 Skien

ANNONSÉR I BOMAGASINET

OG TREFF MEDLEMMENE I DITT BOLIGBYGGELAG NESTE UTGAVE AV BOMAGASINET KOMMER I NOVEMBER!

Spisestuestol Skandia Junior Design: Hans Brattrud

www.fjordfiesta.com

36


HUSK! lemsAktiver med kortet ditt!

Et tr

ygt

valg

- he

le liv

et

MEDLEMSFORDELER

Medlemsfordeler

for deg som er medlem i sbbl Som medlem kan du gjøre deg nytte av en rekke lokale avtaler med faste rabatter og spesialtilbud. Dessuten kan du oppnå store rabatter ved å benytte deg av landsdekkende avtaler for bbl-medlemmer. Se oversikt over dine fordeler på www.skien.bbl.no.

dekkspesialisten Bøleveien 63 B

Tlf. 35 52 72 90

5% bonus på alle kjøp

falkum bilvask www.alltidrenbil.no

Tlf. 91 11 91 19

Gode rabatter og abonnement for bilvask

15–50% rabatt på dekk, felg og tilbehør

rørlegger’n as Porsgrunnsvn. 304

Tlf. 35 91 35 00

elektro 4 Borgeveien 5

Tlf. 35 90 01 00

30% rabatt på el-materiell 7,5% rabatt på timepris

carlsen fritzøe – aasland Kjørbekkdalen 5

Tlf. 35 50 31 50

5% bonus på alle kjøp

2% bonus på alle kjøp

fargerike c. christoffersen Skien tlf. 415 34 701

Porsgrunn tlf. 415 34 707

3% bonus på alle kjøp

15% på timepris

15% på maling/jernvare

10% rabatt på lagerførte produkter

23% på rør, rørdeler og baderomstilbehør

25% på trelast

15% rabatt på Baron og Baronesse maling

kaba møller undall as

g-max herkules

10–25% rabatt

Tlf. 35 90 50 20 5% bonus på alle kjøp

actic gym og bad Tlf. 35 50 09 49

934 14 600

Mnd. rabatt på årsavtale

10% på ordinære varer

mesterlys auensen elektriske

power

teater ibsen

Tlf. 35 52 00 88

Tlf. 21 00 40 00

Billettene reserveres på tlf. 35 90 50 40

5% bonus på alle kjøp

5% bonus på alle varer i utvalgte butikker

20% på lysrør og lyspærer

Rabatter på billettprisene på utvalgte forestillinger i 2017. Fordelskortet må vises.

5% på lamper, interiør og gaver

sparebank 1 telemark

omsorgstjenesten as

Tlf. 02610

Tlf. 35 10 02 50

Lavere rente – ingen gebyr!

10% rabatt i 6 mnd på alle tjenester

ibsenhuset Billettene reserveres på tlf. 35 90 54 90 Grupperabatt til våre medlemmer på de forestillinger som har denne priskategori (inntil 2 bill. pr. medlem). Skien disponerer 14–16 forestillinger i løpet av året. Hvilke forestillinger dette er ser du på våre nettsider www.skien.bbl.no

grenland minilager Skien tlf. 35 52 14 01

Porsgrunn tlf. 92 44 41 09

10–15% rabatt


I badstua: Roger Myra og Jane Helen Stareng trives godt i Velværeavdelingen i Skien Fritidspark.

ET

GODT STED Å VÆRE

– Badeland med Velværeavdeling er et fantastisk anlegg. Det må jeg få si. Vi har et av de største badeanleggene i Norge og et av de fineste også, sier Bård Egil Bakstad. ole bjørn ulsnæs

ole bjørn ulsnæs/skien fritidspark

Og badebetjenten mener å ha dekning for sin litt ubeskjedne påstand. – Vi har jo vært rundt og besøkt noen av de andre kollegene. Det er mange fine badeanlegg, men vi er i toppen. Det vil jeg påstå. velværeavdelingen

I tillegg til det store badeanlegget har Skien fritidspark sin egen Spa & Velværeavdeling. Her er det badstuer, boblebad og ulike spabehandlinger. – Dette er en «ro-i-sjelen-avdeling», og vi har mange faste gjester i Velværeavdelingen, forteller Bakstad. – Det er gjester som møtes

5 Boblebad: Et glass i boblebadet kan være en fin opplevelse. Velværeavdelingen tilbyr øl og vin sammen med alkoholfrie alternativer.

38

sosialt, prater og drikker kaffe, bruker tilbudene våre og har det veldig fint her. Badstugjengen er et godt eksempel. Det er en gjeng herrer, der mange har brukt anlegg­ et helt siden det ble åpnet. De har årskort og møtes mandager, tirsdager og torsdager etter vanlig arbeidstid. – Mange kombinerer et bad med et besøk i Velværeavdelingen, andre kommer bare for å tilbringe tid her, sier Bakstad. – Det er også en god løsning å kombinere et besøk i treningssenteret med badstue etterpå. Velværeavdelingen har 18-årsgrense. Det kommer av at gjestene kan få kjøpt øl og vin.

I tillegg har vi en enkel og velsmakende meny med småretter, vår populære «smak av velvære», og ønsker du en klassisk burger eller en pizza, får du selvsagt det også. Avdelingen holder åpent til klokka 22.00, og det er mange som møtes over et rolig glass og en matbit i kveldstimene. Sommerstid serveres grillbuffé ute på terrassen, og det har vært livemusikk ved enkelte anledninger. Trivselen står i fokus. syv badstuer

Badstubading er på mange måter det sentrale i Velværeavdelingen. – Vi har syv ulike badstuer, alle med musikk, forteller Bakstad og ramser

 Massasje: – En god massasje fremmer helse og velvære, øker blodsirkulasjonen og er avspennende, sier massør Gina Lerbrekk.


L SFORDE MEDLEM en tt

badebille Rabatt på fredag mandag– lingen lværeavde 2 for 1 i ve ag kl. 12–22 sd on hver

5 Mat: Velværeavdelingen har 18-årsgrense. Gjestene kan få kjøpt øl og vin, og velge mat fra en meny med småretter.

5 Sosialt: I tillegg til badstubad, boblebad og andre tilbud er det sosiale aspektet viktig. Mange bruker Velvære­ avdelingen til vennetreff.

opp: steambadstue, finsk sauna, aromabadstue, to infrarøde badstuer, teppidarium og røtharium. – Mange av gjestene begynner i en badstue og går hele runden fra teppidariumet, som ikke er så varmt, til de heteste badstuene. Mellom badstubadingen kan gjestene kjøle seg ned i dusjen eller nyte et tropisk regn med oljer. I tillegg til badstuene er det boblebad i avdelingen. behandling

Massasje regnes som en av verdens eldste behandlingsformer og brukes ofte for avspenning og økt velvære, men like gjerne for å oppnå en terapeutisk virkning. Målet med massasje er å minske smerte og muskelspenninger og å gi avspenning gjennom å mykgjøre vev og muskler. – En felles grunntanke i all massasje er at det fremmer helse og velvære, at det øker blodsirkulasjonen og er avspennende, sier massør Gina Lerbrekk, som har en rekke ulike tilbud på «menyen». Manikyr og ansiktsbehandling er et relativt nytt tilbud i Velværeavdelingen. Natalia Næss står for tjenestene. Hun er utdannet sykepleier og hudpleier og har make-up kurs og nødvendig kunnskap om hudprodukter og oljer. – Når en bestiller behandlinger, er adgangen til Velværeavdelingen gratis, presiserer Bakstad. ••

MÅ HIT FIRE DAGER I UKA – Det er for velvære og trivsel at jeg kommer hit. Jeg får abstinenser om jeg ikke er her fire dager i uka, sier Roger Myra. Han stresser ned på benken i en av badstuene i Velværeavdelingen i Skien Fritidspark og svett­er. – Det er en investering i helse, istemmer Jane Helen Stareng fra benken over. Jeg har gått i badstua fast i alle år, og det å få åpnet porene, svette ut og slappe av – det er gull verdt. Stareng mener at badstubadingen forebygg­er sykdommer – spesielt de livs­ stilsrelaterte plagene mange har i dag. – Her har jeg mange badstuer å velge mellom, og det å komme hit og strekke seg ut er alfa og omega for meg. – Har dere noen favorittbadstu? – Jeg starter som regel i steambadstua, sier Stareng. Da kommer svetting­en fort i

gang. Og så går jeg videre til den infrarøde badstua. Jeg sitter lengst der, for i den føler jeg at effekten når lenger inn i kroppen og påvirker leddene på en god måte. Da blir jeg smidigere. Jeg kan komme hit og være skikkelig stiv, men når jeg går herfra så er jeg smidig igjen. Myra foretrekker også å starte i steambadstua, men han er også glad i å gå videre til den finske badstua. – Men det er ikke bestandig en tåler varmen like godt. Det er derfor vi er i Tepidariumet i dag. Tepidarium er en avspenningsbadstue med farget lys. Temperaturen er ikke så høy, og lyssettingen skifter hvert femte minutt mellom spektralfargene rødt, gult, grønt og blått. ••

Bomagasinet nr. 3, 2018 medlemsblad for skien boligbyggelag

39


MEDLEMSFORDELER HOS CARLSEN FRITZØE

FÅ GODE TILBUD

OG 2% BONUS PÅ ALT!

I TRYGGE HENDER BLANT EKTE FAGFOLK

Modernisere hele huset, bygge ny terrasse eller bare pusse opp et rom? Hos Carlsen Fritzøe får du alt du trenger av trelast, byggevarer, verktøy, maling og mye mer. Du får gode råd og svar på dine spørsmål fra betjeningen med kunnskap, og vi kan hjelpe deg med alt fra planlegging og beregning til transport og finansiering. Trenger du en flink håndverker, har vi navn og nummer til de beste i ditt distrikt.

I trygge hender blant ekte fagfolk! Husk å vise frem medlemskortet for å få rabatt og bonus. Vi hjelper deg å aktivere fordelskortet. Medlemsrabatt gjelder ikke varer på tilbud eller til fast lavpris.

CF0064_SKI_Annonse_210x262_Medlem_BBL.indd 1

SKIEN - Aasland - Kjørbekkdalen 5, 3735 Skien Tlf.: 35 50 31 50 - Åpent: 7-18 (9-15) BAMBLE - Havna - Skolegangen, 3960 Stathelle Tlf.: 35 96 88 00 - Åpent: 7-17 (9-14)

22.08.2017 10.06


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.