__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

BO

Du har forkjøpsrett på

95.000 boliger

i en rekke boligbyggelag over hele landet SIDE 34

magasinet NR. 2

/

2020

Medlemsblad for

SKIEN BOLIGBYGGELAG

tema: å gå

Finn stolpene OG FÅ TRIM SOM GEVINST

SIDE 32–33

NYE PROSJEKTER LEGGES SNART UT FOR SALG: ALVESTATUNET, SNIPETORPGATA OG KLOSTERØYA VEST SIDE 6–7 FØLG OSS GJERNE!


Trenger du mültilpasset solskjerming eller nytt gulv? Vi er fagfolk og har utvalget og løsningene.

Skien 415 34 701 - Porsgrunn 415 34 707


tema i dette nummeret: å gå nummer 2 mai / juni

2020

skien.bbl.no

Innhold faste spalter

Tema ............................................................ 13

Leder

Mattipset .................................................. 22

marianne hegna

Kryssord & Sudoku .............................. 25 Jusspalten ................................................. 26 Personlig økonomi ................................ 28

Digitale møter og gå turer Denne våren har vært så spesiell at det er vanskelig å ta alt innover seg. Covid 19 viruset har satt sitt preg på arbeidssituasjonen i Skien Boligbyggelag også. Vi har jobbet «som vanlig» enten på hjemme-kontor eller i våre lokaler. Kontoret vårt har vært stengt for kunder og besøkende, men heldigvis er det mange måter å holde kontakt og kommunisere på. Vi har hatt god dialog ved å benytte telefon, e-post og digitale teamsmøter. På denne måten har vi kunnet yte service og svare på henvendelser fra styremedlemmer, styreledere, medlemmer, utbyggere, entreprenører og andre samarbeidspartnere.

mulig måte, og å ikke bidra til at våre medlemmer utsettes for unødig smittefare. Vi planlegger flere nye boligprosjekter og det er gledelig at vi har solgt nok til byggestart på Lerken og på Lindemans på Falkum. Det er viktig i disse tider at vi også er med og bidrar til å holde samfunnet i gang. Entreprenørene er Telemarkhus AS og Seltor AS og med Skien Boligbyggelag som utbygger er det solide og trygge leverandører. Du kan lese mer om våre boligprosjekter i dette magasinet. Du kan også få tips til morsomme gåturer i nær­ miljøet for hele familien. Laster du ned appen Stolpejakten kan det by på mye moro for liten og stor.

Våren er også tid for generalforsamlinger og i år har det blitt avholdt flere generalforsamlinger ute i friluft eller digitalt. Våre styrer og medlemmer er tilpasningsdyktige og kreative og har stått på for å få gjennomført general­ forsamlingene. All honnør til dem. Styret i Skien Boligbyggelag har besluttet å avholde årets generalforsamling digitalt. Dette for å kunne ivareta smittevernreglene på en best

Er du interessert i maraton eller rulleskøyter? Tor Erik Aas og Bjørn Erik Gravklev tar gåingen til et høyere nivå og inspirerer oss til å være i bevegelse.

nyheter

Nye prosjekter legges snart ut for salg.......................................... 6 Europacup om fem år .............................. 8 To nye prosjekter er godt i gang .... 10 Klosterøya Vest ..................................... 12 Tar gåingen til et høyere nivå .......... 30 Finn stolpene – trim som gevinst ..... 32 Forkjøpsretten gjelder 95.000 boliger......................................... 34 Lokale medlemsfordeler ................... 35 Megleravdelingen: Trygghet viktig for kjøperne............ 36

God lesning og God sommer!

» STYRET I SKIEN BOLIGBYGGELAG HAR BESLUTTET Å AVHOLDE ÅRETS GENERALFORSAMLING DIGITALT Mattipset: Ut på tur med primus! – s. 22

nr. 2, 2020

ansvarlig redaktør Direktør Marianne Hegna, Skien Boligbyggelag

skien boligbyggelag

redaksjonell produksjon

og grafisk utforming Cappelensgate 11, 3717 Skien. Postadr.: Postboks 156, 3701 Skien TIBE Molde AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde Tlf: 35 50 45 00 Tlf: 71 20 12 00 Fax: 35 50 45 45 Fax: 71 20 12 01 E-post: firmapost@skien.bbl.no Hjemmeside: www.skien.bbl.no E‑post: bomagasinet@tibe.no

medarbeidere i dette nummeret

annonser

Tlf: 71 20 12 00 Ole Bjørn Ulsnæs, Sylvia Erin Aarli, Fax: 71 20 12 01 Gunn-Heidi Kittilsen, Tage Le E-post: annonse@tibe.no

utgitt av

trykk

BS Media AS Postboks 452 Sentrum. 0104 Oslo

Ålgård Offset, Ålgård M

24

1

Ø M E R KE T ILJ

8 Trykksak 6

4

MEDLEMSBLAD FOR SKIEN BOLIGBYGGELAG

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

3


Medlemsfordeler

VI TAR HÅNDVERKSJOBBENE! Byggmester Rune Holm Tangen

Utbedringer eller reparasjoner – mindre eller større? Vi leverer byggservice-, entreprenør-, og skadeutbedringstjenester for bygg og eiendom til borettslag, sameier, privatpersoner og virksomheter! Vi har maskinkjører, rørlegger, snekkere, vaktmester, malere, brannvernleder, byggmester og ingeniør

Vi har sertifisert montør fra Norsk Varme!

Piperehabilitering Ovnsmontering Peisombygging Bygging av nye peiser BO-SERVICE AS • Borgestadbakken 2 • 3712 Skien • Tlf: 478 03 080 - 915 18 008 • Faks: 35 91 10 10 • E-post: post@bo-service.no • www.bo-service.no


Et trygt valg – hele livet

5 % BONUS PÅ HELE KJØPET

Som medlem i Skien Boligbyggelag får du medlemsbonus hos Montér. Bonus er kroner rett inn på din bonuskonto. Montér har alt du trenger til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

TRENGER DU HJELP FOR Å KOMME I GANG – KOM TIL OSS I MONTÉR. VI FINNER LØSNINGER FOR DEG Aktiver medlemskortet - og registrer dine betalingskort! 5 % bonus på alle varer også tilbudsvarer. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene gå inn på fordelerformedlemmer.no, eller finn ditt nærmeste Montér varehus med bonusavtale: monter.no/kundeservice-side/boligbyggelagene.

Du får mer hos Montér


 TERRASSEHUS: De seks terrasseleilighetene blir på 165 kvm og ligger høyere i terrenget enn leilighetene mot Snipetorpgata.

Nye prosjekter legges snart ut for salg

I tillegg til de to prosjektene som er sparket i gang, jobber SBBL med en rekke nye prosjekter. Alvestadtunet og Snipetorpgata 13 A er de som har kommet lengst, men det er flere gode utbyggingsprosjekter i køen. ole bjørn ulsnæs

3d illustrasjon

Snipetorpgata 13 A er et komplett SBBLprosjekt, mens Alvestadtunet bygges av Viktoria­hus, som har valgt SBBL som forretningsfører. Det betyr at medlemmene har forkjøpsrett i begge prosjektene. eneboliger på klyve

Alvestadtunet består av 15 eneboliger i idylliske omgivelser på Klyve. Boligene blir mellom 100 og 140 kvadratmeter og får tre soverom og to bad. – Det er det første borettslaget med eneboliger på Klyve og vi tror virkelig at dette er

6

et prosjekt som blir populært blant medlemmene våre, sier leder for privatavdelingen i SBBL Gunn-Heidi Kittilsen. – Og salgsprisen blir hyggelig. Det vil si at prisene starter under fire millioner kroner og med gunstig finansiering 50 % innskudd og 50 % fellesgjeld med nedbetalingstid på 40 år og avdragsfrihet i de første 20 år. Byggingen er i gang, og eneboligene skal være innflyttingsklare i annet eller tredje kvartal 2021. – Vi tror at dette blir interessant for mange. Alvestadtunet er en solrik tomt, som ligger

sentralt med gangavstand til barnehage, skole og dagligvareforretninger. Det er også et godt turterreng i området, sier Kittilsen. sentrumsnært i skien

– Nederst i Snipetorp, ved foten av Brekke­ parken, planlegger vi å bygge noen av Skiens mest spennende leiligheter. Prosjektet er til-passet område og glir fint inn i allerede eksister­ende­bebyggelse og har virkelig alt: beliggenhet,­sol, utsikt, romslige planløsninger og fine uteplasser, sier Marianne Hegna fornøyd. Prosjektet består av kun 12 boliger fordelt på


 ETABLERT STRØK: Nederst i Snipetorp, ved foten av Brekkeparken, planlegges noen av Skiens mest spennende leiligheter.

ANDRE PROSJEKTER DET JOBBES MED OG HVOR MEDLEMMER I SBBL HAR FORKJØPSRETT ER:

 ENEBOLIGER: Alvestadtunet består av 15 eneboliger i idylliske omgivelser på Klyve.

«Skiens mest spennende leiligheter»

to hus mot gata og terrasseleiligheter trukket tilbake fra gata. I hvert av gatehusene blir det tre leilig­ heter, to på rett over 100 kvadratmeter og en toppleilighet på 85 kvadratmeter. De seks terrasseleilighetene blir på 165 kvm og ligger høyere i terrenget enn leilighetene mot Snipetorpgata. Det betyr gode solforhold i alle boligene. – Dette blir attraktive boliger med garasje­ kjeller og heis til boligene. I gå avstand til alle byens fasiliteter kan du ikke bo bedre. ••

• • • • • • • • •

orsgrunn Vest P Glassmestergården Nytt prosjekt i Prestegårdsgate Elveløkka Klosterøya Vest Byggetrinn 4 og 5 Pilerødtunet 1 og 2 Ulefoss Amdtman Aalsgate 39 c Follestad brl Solsiden Terrasse på Stathelle

Mer informasjon finner du på våre nettsider skien.bbl.no her kan du også registrere deg om du er interessert i noen av prosjektene.

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

7


Daglig leder i Gjerpen HK Skien, Marius Norli har som mål at det skal spilles internasjonal håndball i Skien om noen år.

8


EUROPACUP OM FEM ÅR – Målet er at det skal spilles internasjonal håndball i Skien i løpet av fem, seks år. Det er et hårete mål, men det er det vi jobber mot, sier Marius Norli. ole bjørn ulsnæs

– Det hadde vært veldig moro å fylle Skiens­ hallen og få opp igjen håndball­interessen i byen. Marius er ny daglig leder for Gjerpen HK Skien, som er Gjerpen IFs satsing på elite­ håndball. 24-åringen er den eneste ansatte i organisasjonen, men han er leder for det som i norsk sammenheng er en mellomstor bedrift med tett oppunder 30 ansatte. Det er fire i trene­rapparatet, 14 spillere som er lønnet, og flere på amatørkontrakter. ærlighet og struktur

Marius er fornøyd med jobben i Gjerpen, selv om det har vært krevende. Elitelaget har rykket ned, og det har vært veldig store utskiftninger i klubben. – Slik jeg ser det, har det vært lite fokus på åpenhet og ryddighet i organisasjonen. Nå har klubben et nytt styre, og jeg er ny i min rolle.

«Jeg er stolt av å kunne si at vi er i ferd med å lykkes» Skjelettene er ryddet ut av skapene, og vi styrer klubben etter en ny tankemåte. Det jobber vi med å formidle til sponsorene våre. – Hvilke prinsipper tar du med deg inn i klubben? – Jeg vil absolutt si at jeg jobber med en helt ny struktur i klubben. Det skal være en rød tråd i arbeidet med alle de tre lagene i organisasjonen, og jeg er opptatt av at vi skal ha en åpenhet innad i klubben. Her skal alle være gode kolleger, og det må ikke forekomme intriger mellom ulike ledd i foreningen. Vi er ærlige overfor media og sponsorer. Styrelederen snakker rett fra levra, og sånn må det være om vi skal lykkes. yngst i landet

– Jeg begynte i Gjerpen da jeg var 23, og jeg tror jeg er den yngste daglige leder i idretten

her i landet. Jeg har ennå ikke møtt noen på min egen alder eller yngre. – Jeg er en veldig idrettsinteressert gutt og har drevet med fotball i alle år. Det er det som er min primæridrett, men jeg måtte gi meg etter at jeg ødela kneet mitt under en skitur for fire år siden. Marius har en master i idrettsvitenskap med administrasjon og ledelse som fordypning. Mens han gikk på skole, var skiensgutten leder for volleyballklubben i Bø, han satt i Bø Idrettsråd og var aktiv i studentpolitikken. Parallelt med studiene i Bø tok Marius en utdanning på Norges Idrettshøyskole, også det innen idrettsadministrasjon. – Jeg har blitt veldig glad i det administrative idrettsarbeidet. Det startet på skolen i Bø da vi skulle stå for et idrettsarrangement. Sammen med en kamerat rigget vi til Bø Open. Vi dro skikkelig til og arrangerte det som til da var tidenes største sandvolleyballturnering med over 1000 deltakere. Det var utgangspunktet for at jeg ble kontaktet av Gjerpen med spørsmål om jeg ville ha denne jobben. Og det ville jeg, selv om jeg var midt oppe i arbeidet med masteroppgaven.

av å kunne si at vi er i ferd med å lykkes. Vi har tatt tak i problemene og løst utfordringene etter hvert. – Hvor er du, og hvor er Gjerpen HK Skien om tre år? – Jeg jobber fremdeles med idrettsadministrasjon om tre år, og klubben har stabilisert seg i norsk håndballs toppnivå. Det blir krevende, men jeg føler at vi er på god vei selv om vi nå

et yrkesliv som administrator

Marius er klar på at han ser for seg et yrkesliv som idrettsadministrator. Jobben byr på utford­ ringer, og i Gjerpen HK Skien er det ikke to dager som er like. – Du leder en gruppe som skal yte maksimalt. Hva gjør du for å bidra til det? – Min jobb er å legge til rette. Vi driver topp­ idrett, og vi lever av prestasjonene våre. Når vi ikke målene våre, kommer konsekvensene. Nå har vi rykket ned, og det kommer av at vi ikke var gode nok. Målet er selvfølgelig å rykke direkte opp kommende sesong. Nå skal vi stabilisere klubben etter noen turbulente år med økonomiske utfordringer og store utskiftninger i administrasjonen og spillergruppa. Jeg er stolt

 Gjerpen IF satser høyt.

har rykket ned ett nivå. Vi jobber for å ha kontinuitet i styret og spillergruppa. I den satsingen er sponsorene svært viktige. – Vi er veldig takknemlige for at SBBL har støttet oss i noen år og ønsker å være med videre. Vi er det eneste toppserietilbudet for kvinnelige håndballspillere i Telemark, og langsiktighet er avgjørende for at vi skal nå målene framover. ••

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

9


To nye prosjekter er godt i gang – Vi er glade for at markedet responderer positivt på våre nye prosjekter. Det gode salget gjør at vi kan sette i gang med bygging. På Tollnes har håndverkerne vært i sving en stund, og på Falkum regner vi med byggestart rett over sommeren, sier Gunn-Heidi Kittilsen. ole bjørn ulsnæs

3d illustrasjon

PÅ BEFARING: Administrerende direktør i SBBL Marianne Hegna, leder for privat­ avdelingen Gunn-Heidi Kittilsen og leder nybygg og tekniske tjenester Sven Yngve Larsen er fornøyde med framdriften i byggingen av borettslaget Lerken på Tollnes.

10


 FALKUM: I Lindemans Falkum skal det bygges en enebolig, tre tomannsboliger og 18 leiligheter.

– Lindemans Falkum har blitt en enda større suksess enn vi ventet oss. Det kommer nok av at markedet var modent for kombinasjonen av småhusbebyggelse og en blokk med garasjekjeller og heis til alle boenhetene. På Tollnes har entreprenøren startet arbeidene, og boligene skal stå står ferdig 2. kvartal 2021. tomannsboligene ble solgt først

– Vi la ut prosjektet for salg i mars, og på få uker hadde vi solgt nok boliger til å beslutte byggestart. Nå jobber vi med prosjektering sammen med Seltor, som er entreprenør i prosjektet. Byggestart er planlagt i august. Byggetiden er beregnet til 18 måneder, så kjøperne kan flytte inn ved juletider 2021. I Lindemans Falkum er det ulike boliger med­ en enebolig, tre tomannsboliger og 18 leiligheter i et åtte etasjers signalbygg, som har fått navnet Lindemans hjørne. – Stor variasjon i boligtypene gjør at vi når en variert kjøpegruppe, understreker Kittilsen. – Noen ønsker å bo i store leiligheter med hage, og andre foretrekker signalbygget. Kjøperne er godt kjent med bydelen og velger Falkum på grunn av kvalitetene med nærhet til Lundedalen, gode turmuligheter og kort vei til sentrum. midt mellom skien og porsgrunn

På Tollnes skal det bygges 14 boenheter i syv tomannsboliger. Boligene blir romslige og praktiske med to bad, to stuer, tre soverom og terrasser både på bakkeplan og over carporten.

– Selv om det er kort vei både til Skien og Porsgrunn, er Tollnes et rolig og idyllisk sted å bo. Her er flotte turområder, og om sommeren kan du høre lerketriller fra trærne langs elva. Dette er et område der vi har flere borettslag allerede, sier Kittilsen. Byggene har høy standard, og bygges som smarthus. Inneklima, låser og annet kan enkelt styres fra et panel i huset eller fra en app på mobilen. Smarthus-løsningen kan utvides med det du ønsker, som for eksempel alarm, calling-anlegg eller solskjerming. sikrer arbeidsplasser

– Vi er utrolig stolte av at vi har solgt nok til å iverksette disse to prosjektene. Vi sikrer arbeidsplasser i området og er opptatt av at vi bruker lokale entreprenører. Seltor bygger på Falkum, og Telemarkhus setter opp boligene på Tollnes. Det er selskap med lang fartstid i vårt område, og de er kjent for å ha dyktige medarbeidere, sier Kittilsen. SBBL har et ønske om å bruke lokale leverandører og har erfaring med at entreprenører fra distriktet er konkurransedyktige på pris og kvalitet. flere byggetrinn

Både Lindemans Falkum og Lerken på Tollnes er byggetrinn én i prosjektene. På Tollnes kommer det ett byggetrinn til, slik at det totalt blir bygget 30 boenheter. På Falkum er det store arealer ned mot Lundedalen, så her blir det utbygging i flere år framover. ••

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

11


– Nå planlegger vi nye leiligheter på

Klosterøya Vest – Neste byggetrinn på Klosterøya Vest planlegges for salg ut i markedet i august, sier Gunn-Heidi Kittilsen fornøyd. – Det blir 29 nye leiligheter med utsikt ut mot Hjellevannet. ole bjørn ulsnæs

 UTSIKT: Leder for privat­ avdelingen og prosjekt­utvikler, Gunn-Heidi Kittilsen viser utsikten beboerne får. Boligene i neste byggetrinn får utsyn mot Hjellevannet.

 NESTE: Slik blir det første bygget i neste byggetrinn.  OVERSIKT: Tegningen viser hvordan Klosterøya Vest blir når utbyggingen er ferdig.

Fram til nå er det bygget 150 leiligheter i syv forskjellige bygg i Skiens flotteste boligprosjekt, og med det er utbyggingen kommet halvveis. – Nå går vi i gang med byggetrinn fire, som består av tre bygg. Vi går ut i markedet med salg av leiligheter i det første bygget i august, sier Kittilsen. utsikt mot hjellevannet

Hun lover en utbygging av flotte leiligheter med takterrasse.. – Byggetrinn 4 får en fantastisk beliggenhet med fritt utsyn til Hjellevannet. Nå prosjekterer vi frontleiligheter igjen, understreker Kittilsen. – Området er allerede utviklet med badestrand, brygger og flotte uteområder. Kommunen er ferdig med behandlingen av reguleringsplanen, og vi søker om rammetilattelse i løpet av våren/forsommeren. – Vi har hatt en god kommunikasjon med kommunen og politikerne om den videre utviklingen av området. Nå er formalitetene på plass, og over sommeren er vi klare til å lansere

12

dette byggetrinnet. Børve og Borchsenius er arkitekter bak dette byggetrinnet også. Det betyr at utformingen tilpasses eksisterende bebyggelse, men samtidig utvikles prosjektet for å møte nye ønsker og behov. – I dette byggetrinnet legger vi opp til felles­ arealer, der beboerne kan samles for møter og andre arrangement. Det er en ny trend, men den er ikke nyere enn at vi har tilsvarende felles­ arealer i eldre borettslag i Skien også. Leilighetene bygges med garasjekjeller, og det er satt av en parkeringsplass til hver leilighet. identitet

– Vi er stolte av identiteten vi har klart å ta vare på i dette store prosjektet. Damene på siloen, eller egentlig det gamle renseanlegget, symboliserer på mange måter denne identiteten. Det er skienskunstneren Marit Benthe Norheim som har laget skulpturene som henger på siloen og over inngangspartiene til de nyeste boligene. Det skaper stolthet og egenart, sier Kittilsen. ••


tema: å gå

Hvordan går det? Du holder det gående? Eller kanskje det rusler og går? Rent språklig bruker vi «hvordan går det» om «hvordan har du det», og det kan vi holde fast ved. For hvordan – eller mer spesifikt – hvor mye vi går, påvirker hvordan vi har det både fysisk, mentalt og emosjonelt. ingrid kvande

13


Hverdagsturer gjør godt for kropp og hjerne. 30 minutter rask gange tre ganger i uken gir blant annet bedre hukommelse.

Så hvordan går du? Kort? Langt? Ofte? Sjeldent? Bratt? Flatt? Sakte? Raskt? De fleste går mesteparten av livet. Fra man tar sine første skritt til man vandrer – til de evige jaktmarker eller bare – videre. Myndighetene anbefaler at «Alle mennesker bør, helst hver dag, være fysisk aktive i til sammen minst 30 minutter. Intensiteten bør være minst middels, for eksempel en rask spasertur. (Aktivitetshåndboken, Helsedirektoratet). Ifølge en NIH-rapport oppfyller om lag 20 % av befolkningen gjeldende anbefalinger for fysisk aktivitet, og denne andelen er noe høyere blant kvinner. aktivt valg

Dagens samfunn er tilrettelagt slik at det er enkelt for oss å velge vekk gåing. Å kjøre er blitt standarden. Som art er vi programmert til å ta det rolig når vi kan, spise til det er tomt for mat etc. Det var slik man klarte seg når maten måtte fanges eller plukkes, og ikke kunne kjøpes på supermarkedet. Da gjaldt det å spise når man hadde mat, og det var nødvendig å rasjonere med kreftene, for det kunne bli lenge til neste

14

servering. Derfor, når alt er tilrettelagt for at man ikke trenger å bevege seg, må vi selv ta aktive valg om bevege oss – å ikke sitte stille. Det er mange helsemessige fordeler ved å gå. Fysisk aktivitet kan både forebygge sykdommer og være en behandling av sykdom ved at det (i samråd med lege) kan erstatte legemidler og redusere behovet for medisiner. verdens beste mosjon

Johan Kaggestad, kjent trener og ekspertkommentator, har skrevet boka «GÅ». Han kaller gåturer verdens beste mosjon, og sier at rask gange gir større helsegevinster enn løping. At det er så enkelt og lett tilgjengelig bidrar til at gåing kommer på toppen av pallen. De aller fleste kan å gå, det krever svært lite utstyr, og man kan regulere intensiteten ved å gå fortere eller saktere, og ved å gå i variert terreng. Sammenlignet med løping, som også krever lite utstyr, er gåing også skånsomt for muskler og ledd. flere år

Den populære hypokonderlegen og foredragsholderen Ingvard Williamsen har sagt om

trening at man sannsynligvis forlenger livet ved å jogge, men ikke mer enn tiden man har brukt til å jogge. Så man må i alle fall like å jogge, mener han (Torp, NRK, 2016). Sannsynligvis liker joggerne å jogge, for fysisk aktivitet øker

«Å gå tur er menneskets beste medisin» hippokrates (460 - 377 f. kr.)

nemlig nivået av hormoner som gir godt humør (endorfiner) i kroppen. (Mer om det senere). Kanskje er det noen som ikke har tålmodighet eller interesse av å bevege seg for å forlenge livet i antall år – for som Williamsen også sier, så skal man være klar over at det er i siste delen


Synes du folk er blide på tur? Det er ikke tilfeldig: Fysisk aktivitet øker verdien av "lykkehormoner" i kroppen.

av livet at det eventuelt blir forlenget. Kan hende gjelder det også gåing. Uansett kan det være hyggelig å være klar over at gåing likevel kan gi lengde, nærmere bestemt gjøre noe med den opplevde varigheten av livet.

registrere mange flere detaljer og nyanser, kroppen er i direkte kontakt med underlaget og man er en del av omgivelsene. Mens en biltur er transport, er gåturen en opplevelse. hjernetrim

mer lengde til årene

I hvert fall om vi skal tro Erling Kagge. Han har blant annet gått til Sydpolen, Nordpolen og Mount Everest så han vet et og annet om å gå. I boka «Å GÅ – ett skritt av gangen» skriver han: «Livet varer lenger når du går. Å gå forlenger øyeblikkene». I motsetning til om man kjører bil der all naturen bare suser forbi, mener han at det å bevege seg i et roligere tempo gir en annen tilstedeværelse, og altså lengre øyeblikk. Selv de som ikke har gått så langt som Kagge kan være med på den tanken. I sakte fart får sanseapparatet mulighet til å

For å gå trenger vi utholdenhet, styrke, bevegelighet og balanse. Men for å kunne bevege oss, er hjernen aller viktigst. Hjernen er nemlig ikke bare kjekk å ha når vi skal løse kryssord, pugge salmevers og huske hvor vi la bilnøklene. Den viktigste funksjonen til hjernen er å koordinere kroppens bevegelser. I boka «Hjernesterk» skriver den svenske legen og psykiateren Anders Hansen at det viktigste du kan gjøre for hjernen din er å røre på deg. Han mener det er logisk at hjernen, som er nødvendig for at kroppen skal bevege seg, også blir påvirket av at kroppen beveger seg. For det blir den.

«Livet varer lenger når du går. Gåing forlenger øyeblikkene»

«Gåing er verdens beste mosjon»

Fysisk aktivitet handler om å gi hjernen forutsetninger for å fungere så godt som mulig.

Erling Kagge i boka «Gå – ett skritt av gangen»

skriver tidligere topptrener Johan Kaggestad i sin bok «GÅ»

Det mener psykiateren Anders Hansen i boka «Hjernesterk»

15


Visste du at

Når man er ute i naturen er effekten av fysisk aktivitet enda bedre.

Fysisk sett har vi omtrent samme kropp og hjerne nå som for 10.000 år siden, men vi beveger oss mye mindre – i snitt 5-6000 skritt om dagen. Men fremdeles er det noen som beveger seg på «gamlemåten»: Amishfolket går 18000 steg om dagen, og Hadzafolket i Tanzania tar 15-17.000 steg om dagen. Kilde: Anders Hansen, Hjernesterk

Hansen mener at fysisk aktivitet handler om å gi hjernen forutsetninger for å fungere så bra som mulig.

uttelling etter 5-6 uker. Men selv en times gåtur i uka beskytter mot depresjon. stresshåndtering

konsentrasjon og hukommelse

Og det er ikke så mye bevegelse som skal til for at hjernen skal fungere enda bedre. Forskning har bevist at 45 minutter med rask gang tre ganger i uka bedrer evnen til konsentrasjon. Et annet forskningsresultat viste at 30 minutter rask gange tre ganger i uka i ett år gjorde at Hippocampus (område i hjernen forbundet med hukommelse) vokste med 2 %. Hippocampus krymper naturlig med 1 % i året etter en topp midt i tyveårene. Undersøkelser har vist at man kan lære opptil 20 % flere gloser dersom man er fysisk aktiv før eller under innlæringen, sammenlignet med å hvile. Så om du har planer om å lære deg spansk i sommer – ta deg en gåtur!

Fysisk aktivitet gjør også at man tåler stress bedre. Når vi opplever fare begynner hjertet å slå fortere og pumper blod ut i musklene, binyrene skiller ut kortisol, og kroppen er klar til kamp eller å rømme unna den farefulle situasjonen. Etter at faren er over går kortisolnivået ned igjen, og kroppen roer seg. Dette er en naturlig stressmekanisme som var viktig for å overleve på savannen for titusener av år siden. I dag utsettes mange for annen type, mer langvarig stressbelastning, der det stadig skilles ut ekstra kortisol over lang tid. Dette tærer på kroppen. Ved fysisk aktivitet stiger også kortisolnivået i kroppen, men når aktiviteten er over synker kortisolnivået og blir lavere enn det var før treningen startet. Dette gjør at man blir bedre på å håndtere stress når man er fysisk aktiv.

velbefinnende

De fleste har sikkert opplevd at de føler seg bedre etter å ha vært fysisk aktive. Grunnen til det er at fysisk aktivitet gir økte verdier av «lykke»-hormoner (dopamin, seratonin og noradrenalin). Best effekt er det hvis man løper 45 minutter tre ganger i uka. Da har man full

16

naturen

Når folk er i naturen, er effekten av fysisk aktivitet enda bedre enn om man går i urbant miljø. Den amerikanske forskeren Gregory N. Bratman har vist at gåtur i natur har en målbar positiv effekt på negative tanker. Etter en tur i

grønn natur i 90 minutter ble blodgjennomstrømmingene i de delene av hjernen som gir størst aktivitet ved bekymringer og tanker (subgenual prefrontal cortex) lavere. Dette ble bevist ved hjernescanning. Deltagerne ga også selv uttrykk for at de hadde færre bekymringer og negative tanker etter gåturen i naturen. folk liker friluftsliv

I Norge har vi god tilgang på natur, og folk ønsker også å være mer ute. I Natur- og miljøbarometeret fra TNS Gallup i 2014 kom det fram at to av tre nordmenn ønsker å være mer ute, og at de først og fremst ønsker å gå på tur og være i frisk luft. For å senke terskelen for at folk kan gå i naturen, er det et ønske fra myndighetene at ingen skal ha mer enn 500 meter fra der de bor til et sammenhengende nettverk av turstier. hverdagsturene

Da snakker vi ikke om de store signatur-turene, men om hverdagsturene som gjør at folk får de nødvendige minuttene med gåing som betyr så mye for helse og velvære. Som f. eks 30 minutter rask gange tre ganger i uka, som – etter det vi har lest her – gjør hjernen to år yngre på ett år. ••


IKKE GÅ GLIPP AV BONUS! Nå må du registrere dine betalingskort. av frank gudbrand mo, bbl pivotal

Nyhet: Bonus kun med bruk av betalingskort, debet- og kredittkort For at du fortsatt skal få bonus hos alle våre gode samarbeidspartnere må du registrere dine betalingskort på «Min side». Boligbyggelagenes medlemsfordeler har nå endret rutinen for å få registrert bonus på varer og tjenester. Det er ikke lenger mulig for deg som medlem å registrere bonus med bruk av medlemskortet. Bonus vil kun oppnås når medlemmene betaler med et registrert betalingskort. Debetkort og kredittkort som medlemmet har registrert på ‘’Min side’’ sparer opp bonus ved betaling. Dette innebærer også at oppsparing av bonus ved kontant betaling bortfaller. Hvordan få rabatt og bonus:

1. For eventuell rabatt må du identifisere deg med medlems

kortet i medlemsappen eller et gyldig fysisk medlemskort.

2. For å få bonus må du betale med registrert betalingskort ORT

MEDLEMSK

Jan Johansen 50 24 Medlemsnr: 18 /20 Gyldig til: 03

0 37 0 Kortnr: 50 5 60

(bankkort/ kredittkort) i betalingsterminalen. På den måten utføres betaling og bonus registreres i en og samme transaksjon.

3. På ‘’Min side’’ på web eller i din medlemsapp kan du legge til

betalingskort. Dette kan gjøres frem til midnatt samme handelsdag, for oppsparing av bonus.

17


Dugnad

Dugnad er frivillig, ubetalt arbeid som blir gjort i fellesskap. Store norske leksikon

Dugnadsinnsats skaper turglede Løypegruppa i Skien Turlag legger ned oppunder 4 000 dugnadstimer hvert år for å merke og holde i orden turstiene i skogsområdene rundt byen. Og de er ikke alene om å jobbe for turgåere. Tilsvarende arbeid gjøres av DNT-medlemmer over hele landet. ole bjørn ulsnæs

Løypegruppa består av et 40-talls medlemmer. De fleste er pensjonister og har det til felles at de trives med å jobbe sammen ute i skogen, hygge seg i pausene og skryte og juge litt. Mange har vært med i turistforeningen lenge, men noen melder seg til innsats når de blir pensjonister og ønsker å ha noe å drive med. merking og vedlikehold

Skien Turlag er et lokallag i Den norske Turistforening, og Løypegruppa er en av gruppene i foreningen. – Turstiene gror ikke fram av seg selv. De må opparbeides og vedlikeholdes, sier leder av turlaget Odin Langslet. – Vi merker og vedlikeholder et løypenett på omtrent 400 kilometer. De fleste løypene er lett tilgjengelige i skogs- og fjellterreng relativt nær byens sentrum. Vi forsøker også å etablere nye stier der det er mulig. Å jobbe dugnad er både sosialt og trivelig. Trim og frisk luft får du i tillegg. Skien Turlag tilbyr – når aktiviteten ikke er

18

ole bjørn ulsnæs og finn evensen

hindret av faren for koronasmitte - organiserte turer for foreldre med barnevogn, aktiviteter for unger, turopplegg for turvante og lavterskeltilbud for dem som bare ønsker seg en kortere tur i lett terreng. gode tilbakemeldinger

– Vi får ofte melding fra brukerne av løypene om at noe bør gjøres. Det kan være at det har rast ut noen steiner, eller at det har falt et tre over en sti. Da rykker vi ut og ordner opp, forteller Langslet. I tillegg til gode tilbakemeldinger fra brukerne er det stiansvarlige som holder oppsyn med at stiene er ryddet og klare. De passer også på at bruene er i orden. Arbeidet pågår om våren og om høsten, og det er fast dugnad hver tirsdag. Noen ganger tas også helgene i bruk for å få gjort unna arbeidet. – Vi er ca. 15 deltakere på dugnadene, sier Åsmund Myhre, som leder Løypegruppa. Han er klar på at det ikke er nødvendig å være spesielt nevenyttig for å delta i arbeidet.

– Det viktigste er å ha glede av å være ute i naturen. Vi sier selvfølgelig ikke nei til folk med fagkunnskap, men vi har bruk for alle. – Hva har dere igjen for å drive dugnadsarbeid? – Det viktigste er at vi er glade i naturen og liker å se folk ute på tur. Vi vet at mange må ha en viss tilrettelegging for å komme seg ut. Derfor er det viktig å merke og rydde løyper. Noen steder er det behov for en bru over en bekk. Det gir oss veldig mye å kunne gjøre denne jobben, sier Myhre. – Det er en slags formidlingsglede i arbeidet, fyller Langslett inn. får skryt

– Ofte, når vi er ute og jobber, kommer det mennesker som takker oss for jobben og skryter av innsatsen vi gjør. De positive til­bakemeldingene jeg og dugnadsgjengen får fra turgåere, er spesielt hyggelig. Ofte sier folk at uten denne innsatsen hadde de ikke kom­met seg ut på tur, forteller Myhre, som


BRU: Odin Langslet, Torbjørn Gurholt, Asbjørn Heimdal og Jostein Groven har bygget ny bru over en av de mange bekkene i området.

Pausene er alltid trivelige, mener dugnadsarbeiderne.

DUGNAD: Leder av Skien turlag Odin Langslet (til venstre) og leder for Løypegruppa Åsmund Myhre er fornøyde med de mange hyggelige tilbakemeldingen de får fra turgåerne.

Erfaring gjør jobben enklere.

også har fått Skien kommunes kulturpris for sitt dugnadsarbeid gjennom mange år. De to pensjonistene er enige om at fellesskapet og de sosiale møtene er det viktigste. – Vi blir en sammensveiset vennegjeng som jobber mot et felles mål. Vi kombinerer turliv med arbeid, og pausene er alltid trivelige. Noen er spesielt flinke til å juge, og de underholder oss andre. krevende arbeid noen ganger

Det hender at Løypegruppa gyver løs på krevende oppgaver. Det kan være å rydde opp etter at stormen har blåst ned trær over stiene, eller når det skal bygges ei bru langt fra nærmeste vei. – Noen steder er det mye gangtid for å komme dit vi skal jobbe. Og det hender vi sliter med å få inn materialer. I fjor måtte

vi bruke pram for å fløte inn materialer til ei bru. Tidligere felte vi gjerne trær på stedet og bygde på den måten. Nå bruker vi impregnerte materialer eller kebony i vernede områder. – Vi forsøker alltid å gjøre arbeidet så enkelt som mulig, ikke minst fordi vi er opptatt av at inngrepene i naturen skal være minimale, understreker Langslet. – Men det vi bygger, skal være holdbart og sikkert. Alt arbeid gjøres på dugnad, og materialer blir betalt av foreningen eller finansiert gjennom søknader til Sparebankstiftelser og andre fond. I gjennomsnitt bruker Løypegruppa omtrent 50.000 kroner årlig på å vedlikeholde løypenettet på 400 kilometer. Det er utvilsomt billig om en regner folkehelsegevinst per investert krone. ••

19


Blanca bordlampe Markskløjd Messing

Nyheter og trender

Belysning 2020 Vi blir mer modige i fargevalgene hjemme, både når det kommer til interiøret og fargene på veggene. Lampehuset mener at lamper er rommets smykke og er like viktige som innredningen, og det kan vi vel langt på vei være enig i. frank gudbrand mo

noen utvalgte trender

Lamper i varme metallfarger som messing, treverk og natur er en trend som er kommet for å bli. Gjerne i en litt røffere stil. Gode eksempler på dette er Blanca bordlampe, Branch taklampe, Kling vegglampe og Polly taklampe gull, Aruba taklampe, Java taklampe, Pose bordlampe Markslöjd. Lamper som gir rommet en wowfaktor og henger langt ned fra taket er en stor trend. Her trekker Lampehuset frem Andrew taklampe Markslöjd, Soleil taklampe Markslöjd, Vernon taklampe og Castor taklampe som gode eksempler. Lamper hvor pæren er i fokus har kommet mer og mer. Da velger man en LED dekorpære med enten røykfarget,

bbl pivotal (lampehuset)

opal eller klart glass. Gode eksempler her er Pelle gulvlampe, Varys taklampe og Kling gulvlampe. Geilo taklampe er en ny, lettere og mer moderne variant av de mer tradisjonelle taklampene i glass og metall.

lightson plug & play

utebelysning

philips hue outdoor

– Her er det viktig å tenke på hvilken stemning og lyseffekt man ønsker. Det er viktig å tenke på belysning for ditt behov, men også ta hensyn til dine naboer. Hva er vel ikke mer irriterende enn en sterk utelampe som lyser rett inn i stuen? Tenk derfor antall lamper og spredning av lys, i stedet for hvor sterk lyskilde du kan ha i hver lampe.

– smartbelysning til din uteplass!

– Med det lettvinte og flotte belysningssystemet fra LightsOn kan du enkelt og raskt installere og få en vakker opplyst hage på bare en time eller to. Her finner lamper til utemiljøet tilpasset nordisk klima, sommer som vinter.

Philips Hue er et system for trådløs belysning, som du kan bruke til å raskt kontrollere lyset og skape rett stemning utendørs. Få liv ute med verdens beste nettverksbelysning. Du kan enkelt styre utebelysningen via app på din smartenhet eller ved å bruke trådløse Hue brytere. Her er det utallige muligheter med lysstyrke og fargekombinasjoner. ••

Lampehuset er Norges største og ledende faghandel innen belysning. Lampehuset hjelper deg med å finne riktig belysning og unike lamper til ditt hjem eller hage. Ved handel på lampehuset.no må du oppgi ditt medlemskortnummer (9 siffer) ved betaling for å få bonus. Du får 5 % bonus når du betaler med et registrert betalingskort. Mer informasjon kan dere finne her: www.lampehuset.no/inspirasjonute

20


Vernon taklampe

Andrew taklampe Markslöjd

Soleil taklampe Markslöjd

«Lamper som gir rommet en wowfaktor og henger langt ned fra taket er en stor trend»

Polly taklampe

Maison golvlampe

Pose bordlampe Markslöjd

LightsOn Plug&Play

21


odd

n

ken

v

in

le

k

ok

slåtted

a

Litt forberedelse gjør turmaten enkel – Når du skal på tur og ønsker å trå til med litt mat, så gjelder det å gjøre noen enkle forberedelser. Da blir det lett og kjapt å få seg et godt måltid ute i skogen, sier Oddvin Slåttedalen. ole bjørn ulsnæs

Oddvin trives ute i naturen og kombinerer gjerne skogsturen med et godt måltid ved bålet eller primusen. Pensjonisten har jobbet med matfag hele sitt yrkesliv, først som kokk og kjøkkensjef og seinere med opplæring av nye generasjoner med kokker. kjøtt og grønnsakspakker

Kokken er klar på at matlagingen starter på kjøkkenet hjemme. – Først skjærer jeg litt kjøtt i strimler. I dag har jeg brukt kalkunkjøtt, men det er ikke så viktig. Bruk det kjøttet du har tilgjengelig. Svin og storfe er like bra, sier Slåttedalen. Kjøttet marineres med litt olje før

22

det saltes og pepres. Litt urter setter en ekstra spiss på smaken. – Grønnsakspakkene kan også varieres. Her har jeg kuttet poteter i tynne skiver og delt opp gulerøtter, løk, sommerkål og litt hvitløk selvfølgelig. Til slutt salter jeg grønnsakene og har litt olje og litt vann i aluminiumsformen. Kjøttet og grønnsakene legges i hver sin aluminiumsform med lokk eller pakkes inn i aluminiumsfolie. Det er praktisk både for transporten i sekken og for matlagingen. på bål i sesongen

– Tidlig på året, når det er lov å ten-

ne bål, tilbereder jeg maten rett på bålet. Når kjøttet er strimlet opp og grønnsakene kuttet i passe små biter, går det raskt å få maten ferdig. I den perioden jeg ikke kan tenne bål, steker jeg kjøttet på primusen. Jeg har en liten, kjekk bålpanne jeg pleier å ha med meg. Grønnsakene kan også stekes i panna, og skal en gjøre det virkelig lekkert, er det bare å ta med en skvett hvitvin og ha over. Når vinen er kokt ut, er maten ferdig. – Poenget er at litt forberedelser gjør matlagingen lettvinn når vi er ute i skauen. Forberedelser er alltid viktig når en skal lage mat. ••


mattipset mattipset

 PRIMUS: Her er det strimler med kalkun som blir dagens turmat.

GRØNNSAKER: Kutt grønnsaker i små biter før du drar hjemmefra.

«Poenget er at litt forberedelser gjør matlagingen lettvinn når vi er ute i skauen.» SERVERING: Om du velger å ha med egen tallerken eller ei. Turmaten kan bli et herremåltid!

FISKETIPSET Oddvin Slåttedalen er glad i å fiske. Når han tar med seg fiskestanga på tur, har han også med noen urter i sekken. – Nyfisket ørret er alltid godt, og fisken smaker enda bedre om en bruker litt friske urter når den stekes. – Det er det lille som skal til for å sette en ekstra spiss på fisken. Estragon og sitrontimian passer glimrende til fersk ørret. Men det er bare å bruke de urtene en har for hånden. Gressløk, persille, salvie og vårløk passer også godt. Urtene drysses over fisken mens den stekes i panna. – I tillegg til urtene krydrer jeg fisken med salt og pepper. Men det er viktig å ikke ødelegge fisken med for mye salt, påpeker kokken.

23


småstoff

Gangbarhet – fire faktorer spiller inn Gangbarhet er et mål på hvor vennlig et område er å gå. Den amerikanske byplanleggeren Jeff Speck har skrevet boka «The Walkable City», og har en teori om «walkability» eller gangbarhet. Den går ut på at fire faktorer må være tilstede for at et område, en vei eller en gate skal ha god gangbarhet: 1 2

Nyttig. Gåturen skal være nyttig, dvs mer nyttig enn å bruke andre transportmiddel. Trygt. Det må være trygt å gå, både reelt og opplevd

3 Komfortabelt. Det må være komfortabelt å gå. 4 Interessant. Den fjerde fakturen som spiller inn på gangbarhet er at turen skal være interessant, i betydningen lite kjedelig.

Gåing som transportform Statens vegvesen har utarbeidet en nasjonal strategi for fremme gåing som transportform og hverdagsaktivitet. Denne er en del av Nasjonal Transportplan. Formålet er å tilrettelegge for gående, og gjøre det mer attraktivt å gå.

Visste du at Gåing utgjør en stor andel av befolkningens reiser, men hver reise til fots er ganske kort. På reiser over en kilometer er det flere som bruker bil enn som går. Det er på korte turer vi går mest. På reiser under 500 meter er 80% gangturer. Nesten halvparten av alle turer til fots er under 1 kilometer og 81% er under 3 kilometer. Folk i byene går mest, kvinner går mer enn menn og de med lavest inntekt går mer enn høyinntektsgrupper.

Kilde: Nasjonal gåstrategi, Statens vegvesen

24

VISSTE DU AT Av de nordiske landene er det Sverige som har høyest gangandel med 24 prosent. Danmark har lav andel reiser til fots, men til gjengjeld høy andel syklende. Samlet sett går og sykler vi i Norge mindre enn befolkningen i Sverige og Danmark.

Kilde: Nasjonal gåstrategi, Statens vegvesen


kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku. Merk konvolutten med Kryssord 2-2020 eller Sudoku 2-2020. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde. Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 30. juli 2020.

LØSNING KRYSSORD NR. 1, 2020

Vinnere kryssord 1/2020: Anfred Endresen, Haugesund Astrid Flem, Kristiansund Anton M. Bøifot, Trondheim Vinnere sudoku 1/2020: Torunn Børresen, Skien Borghild S. Hostad, Molde Bjørn Harald Hamre, Arendal

Lett

Middels

Jeg har løst det! Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av. Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

25


jusspalten

SKIKK OG BRUK FOR FELLESAREALER Som beboer i et borettslag eller sameie har man tilgang på en rekke fellesfunksjoner. Men hvilke grenser gjelder for bruk av fellesarealer, og hvordan sikrer vi at bruken fungerer optimalt mellom beboerne?

I borettslagenes ungdom ble det bygget mange boligselskaper med fellesvaskeri, felles forsamlingsrom, redskapsboder og liknende. Å dele på bruken av fellesarealet var nødvendig i en tid med boligmangel og trange økonomiske kår. Etter hvert som velstanden økte ble vi mindre interessert i å dele tjenester med naboen, og mange av fellestjenestene ble faset ut, arealene ble omgjort til andre formål eller boliger. Nå kan det se ut til at trendene igjen er i ferd med å snu, og å dele tjenester i boligselskaper blir igjen vurdert som et gode. Det bygges forsamlingslokaler, gjesteleiligheter, trimrom, felles sykkelverksted og liknende i både nye og

26

gamle prosjekter. Delingsøkonomien skaper etterspørsel etter nye tjenester som kan deles, til det beste for naturen, bomiljøet og den enkeltes økonomi. Derfor er det viktig å sikre at bruken av disse også forløper seg mest mulig problemfritt. når en ulempe er unødvendig

Bruken av fellesarealer skal ikke skape unødvendig eller urimelig ulempe eller skade for de andre beboerne, men når er egentlig en ulempe unødvendig? Jeg skal prøve å gi et eksempel. Nyere bygg har ofte atkomst via svalganger som gjerne markedsføres som

en ekstra balkong. Utformingen er imidlertid ulik, og plassering av stoler og bord her kan være til hinder for ferdsel, for eksempel for rullestolbrukere eller for ambulansepersonell som skal hente en pasient. Som utgangspunkt er dette et fellesareal, som du som eier ikke har eksklusiv råderett over på samme måte som boligen. Mange vil allikevel tenke at det skaper et godt bomiljø dersom folk sitter ute her og gjerne prater sammen. Estetisk kan det også være fint med blomster og litt møbler i et ellers tomt areal. I disse tilfeller anbefales det at boligselskapet gjør en felles vurdering og gir retningslinjer for hvordan svalgangen kan


Hvordan man skal oppføre seg er regulert i borettslagslovens § 5-1 og § 5-11: «Kvar andel gir einerett til å bruke ein bustad i laget og rett til å nytte fellesareal til det dei er tenkte eller vanleg brukte til, og til anna som er i samsvar med tida og tilhøva.»

møbleres, og gir veiledning om plassering av møbler, slik at det sikres den nødvendige passasje for funksjonshemmede og syketransport. De færreste ønsker å sperre for helt nødvendig passasje, men trenger kanskje veiledning i hvor grensen skal gå. Som du ser av reglene i loven er vurderingstemaene skjønnsmessige, hvor blant annet tidens gang er et element i vurderingen. Det betyr at oppførsel som tidligere ble vurdert som uvanlig kanskje ikke lenger er det, fordi både samfunnet og teknologien har forandret seg. Regler om at vasking og rulling av tøy skal skje på dagtid fremstår som utdatert i en tid der de fleste jobber på dagtid og har egen vaskemaskin i leiligheten. konkrete bestemmelser om felles arealene

I tillegg kan boligselskapet vedta ordensregler som gir nærmere bestemmelser om oppførsel på fellesarealene. Noen lager også egne regler for spesielle områder i boligselskapet, som parkeringsregler, regler for bruk av utleieleilighet eller fellesrom. Dette kan være hensiktsmessig ved spesialrom som verksted og forsamlingslokaler. Det vil gjøre det lettere for beboerne å sikre god bruk som hindrer konflikter og unødvendige slitasje på rommene. I borettslag ligger fullmakten til å vedta ordensregler til styret, mens den i eierseksjonssameier er lagt til årsmøtet. Ordensregler skal ikke hindre god trivsel,

men legge til rette for at trivselsfaktoren blir så høy som mulig. De må derfor heller ikke være for inngripende i den enkelte eiers liv. Det gjelder å finne en god balanse, mellom hensynet til den enkelte og hensynet til fellesskapet. Det er derfor lovhjemmelen til å vedta ordensregler er begrenset til å vedta «vanlige» ordensregler. Reglene bør holde seg innenfor det folk flest oppfatter som fornuftig og regler som man finner i ordensregler i andre boligselskap. følge gjeldende regler

Uansett hvilken eierform du bor i må du følge de reglene som gjelder hos deg. Både de generelle regler som er nedfelt i lov, og de mer spesifikke for ditt boligselskap nedfelt i ordensreglene. Dersom du ikke følger dette vil det være et mislighold av dine plikter som boligeier, som kan få konsekvenser for deg. Reglene både i loven og i ordensreglene er laget for at samspillet mellom beboerne skal fungere best mulig. Hvis du holder deg innenfor disse, vil du bidra til bedre bomiljø og mer effektiv og hensiktsmessig bruk av fellesarealene der du bor. Tenk på det neste gang du bruker den felles takterrassen eller tar deg en tur i den felles sykkelboden der du bor. ••

«Andelseigaren skal fare fint med bustaden og fellesareala. Bruken av bustaden og fellesareala må ikkje på urimeleg eller unødvendig vis vere til skade eller ulempe for andre andelseigarar.»

Tilsvarende finner vi i eierseksjonslovens § 25: «Seksjonseieren har enerett til å bruke sin bruksenhet. Seksjonseieren har også rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet til eller vanligvis brukes til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.»

«Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte.»

av line bjerkek advokat, nbbl

27


personlig økonomi

Hvem skal staten redde i Koronaens tid? Statlige redningspakker må legge grunnlaget for en ny, inkluderende vekst Koronakrisen har gitt en økonomisk bråstopp vi ikke har sett maken til i nyere tid. Ekstraordinære kriser krever ekstraordinære løsninger. Derfor har det vært riktig å sette statskassen på vidt gap. Alternativet hadde blitt enda dyrere, og de sosiale og økonomiske konsekvensene enda større. Men det betyr ikke at alle kostnader bør dekkes i felleskap. Redningspakkene bør følge et sett med prinsipper for hvorfor, hvem, hvordan og en planlagt exit-strategi. Et overordnet prinsipp bør være at staten redder arbeidsplasser og selskap, ikke nødvendigvis aksjonærene. Flyselskapet Norwegian er et godt eksempel. Kravstore aksjonærer krevde bidrag både fra kreditorer og staten. «Prøvde» de seg? Eller forstod de rett og sett ikke hvordan en markedsbasert økonomi skal og må fungere? I selskap med høyrisikabel kapitalstruktur, slik som Norwegian, måtte aksjonærene vannes ut og obligasjonseierne ta over selskapet før det offentlige kunne bidra. Flyene vil fortsatt gå gitt at etterspørselen kommer tilbake. Alternativet er konkurs eller statlig overtagelse dersom

28

det handler om et samfunnskritisk selskap. Håndteringen av bankkrisen tidlig på 90-tallet er et eksempel til etterfølgelse. Da måtte staten ta over og drifte Norges tre største forretningsbanker, aksjonærene tapte alt. Nå vil kanskje noen innvende at økonomiske kriser skapt av pandemier er annerledes fordi de rammer uskyldige. Det er dessverre en sannhet med modifikasjoner. Båtprodusenten som gikk konkurs i 2008 følte seg neppe ansvarlig for amerikanske subprimelån eller en global finanskrise. Økonomisk nedturer rammer alltid vilkårlig og uskyldige. Det betyr imidlertid ikke at alle skal skånes. Eier du oppsiden, så eier du også nedsiden. Store selskap bør ha en kapitalstruktur til å håndtere gode og dårlige tider. Hvis ikke så må vi faktisk tillate konkurs. Det er dette som er kapitalisme. Kapitalismen seiersgang skyldes i stor grad at dyktighet belønnes. De som lykkes får beholde fortjenesten. De som mislykkes tar tap. Det gir gode incentiver, muligheter til å etablere seg for nye generasjoner, og skaper grunnlaget for økt produktivitet – kapitalismens grunnleggende mantra. Men vi beveger oss inn i farlig farvann dersom vi har kapitalisme på vei opp og høylytte krav fra om sosialisme på vei ned.

Amerikanerne kaller det crony capitalism. Det er ingen dugnad, men en konserverende økonomisk politikk som undergraver vekstpotensialet på lang sikt. I boligbyggelagene og samvirkeforetak så vet vi derimot at en ekte dugnad kommer «de mange» til gode. I krisetider skal staten selvfølgelig stille opp både for husholdninger og privat næringsliv. Vi er avhengige av at frisøren og rørleggeren på hjørnet klarer seg gjennom krisen. Det vil sikre økonomiens vekstkraft og sørge for at vi kommer oss raskere gjennom krisen. Nå som den største brannslukkingen er unnagjort bør derfor det overordnede målet være hvordan myndighetene kan legge grunnlaget for en sterk og inkluderende vekst. Det betyr at vi redder arbeidsplasser og selskap, men ikke nødvendigvis aksjonærer. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl


PLANER OM Å PUSSE OPP BADET?

÷23% på baderomstilbehør

÷23% på rør- og rørdeler ordinær pris

÷15% på timepris

Rabatt gis ikke på nedsatte varer eller varer på kampanje. * Bonus gjelder ikke ved fakturerte varer og arbeid.

5% bonus på alle kontante

varekjøp!*

Bonus gis på alle kjøp i butikken med aktivert medlemskort ved betaling med bankkort eller kontanter. Husk å trekke medlemskortet i bankterminalen slik at bonus blir registrert.

PORSGRUNNSVN. 304 – 3740 SKIEN Tlf 35 91 35 00 • Vakttelefon 952 87 000 firmapost@rorleggern.no www.rorleggern.no

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

29


 ASFALT: Prosjektleder Bjørn Erik Gravklev har finni tilbake til gleden ved å trene, og for to år siden fant jeg fram rulleskøytene igjen.

TAR GÅINGEN

til et høyere nivå

De aller fleste av oss er ganske fornøyde med at vi i det hele tatt får gått oss en tur. To av kollegene i SBBL tar treningen litt lenger og bruker fritiden til å løpe i skogen og gå på rulleskøyter. ole bjørn ulsnæs

30

– Jeg løper – over alt, sier leder for Bedrifts­ avdelingen Tor Erik Aas (56). – Det betyr at jeg har sprunget veldig mye på asfalt og har deltatt på 10 helmaraton de siste 10 årene i tillegg til halvmaraton og milløp. Prosjektleder Bjørn Erik Gravklev (49) foretrekker rulleskøyter når han er ute og trener. – Jeg hadde et ganske langt «treningsopphold» på 20–25 år, men nå er jeg i gang igjen. Nå har jeg finni tilbake til gleden ved å trene, og for to år siden fant jeg fram rulleskøytene igjen. løper i gulsetmarka

– På denne tiden av året liker jeg best å løpe i Gulsetmarka, forteller Aas. – Der er det helt fantastisk flott, og turene går gjerne fra Åletjern til Trytetjern, Tvittingen, Ulvsvann, Omdalsmyr og over alt på nettet av stier. Turistforeningen har merket så bra at det er lett finne fram. Når jeg ikke er i opptrening til løp, er jeg ute og


 I SKOGEN: På denne tiden av året liker jeg best å løpe i Gulsetmarka, forteller Tor Erik Aas.

springer tre ganger i uka, så det blir noen mil hvert år. langs gangveiene

– Jeg prøver å være ute tre, fire ganger i uka, sier Gravklev. – Og så tar jeg gjerne en løpetur innimellom. Jeg bruker hele byen, for det er så fine gang- og sykkelstier i hele Grenland. Jeg legger ofte turen fra Gulset til Porsgrunn og det hender at jeg går over Klyve, Borgestad og oppover mot avkjøringen til Svanstul. Mulighetene er mange, og det gjelder å finne løyper med lite trafikk og gode forhold. Det er i det hele tatt mange fine plasser der det er asfaltdekke, som jeg er avhengig av på grunn av de små hjulene. litt over gjennomsnittet

– Dere har tatt treningen til et høyt nivå. Hva har dere igjen for innsatsen? – Jeg vil ikke si at det er høyt nivå, men vi lig-

ger kanskje litt over gjennomsnittet, svarer Aas. – Jeg har vært med på mange løp, og det å ha et mål for opptreningen er veldig all right. Og for min del er det maratonløp som er målsettingen. I år er dessverre alt avlyst, så da gjelder det

«Jeg sitter åtte timer hver dag foran PC’en, så da er det godt å komme seg ut en times tid» bare å vedlikeholde formen. Uansett så angrer en aldri på en løpetur. Dørstokkmila kan være lang noen ganger, men når en kommer seg ut, er det alltid deilig. Det er velvære, egentlig. Jeg sitter åtte timer hver dag foran PC’en, så da er det godt å komme seg ut en times tid.

– Da jeg var yngre, drev jeg med både fotball og ski, forteller Gravklev. – Nå har jeg trent ganske bra de to siste årene, og om etter­ middagen har jeg lyst til å komme meg ut for å lee på kroppen. Det er ordentlig moro å ta en løpetur eller en tur på rulleskøyter. Det gir meg en glede, ikke minst fordi jeg kjenner at jeg kommer i god form. – Hva gjør dere i vinterhalvåret? – Da finner jeg fram piggskoene. Jeg løper hele året. Om vinteren blir det mye løping mellom Skien og Porsgrunn for der er det godt brøytet. – Jeg går mye på ski om vinteren, sier Gravklev. Han begynte som prosjektleder i SBBL for et halvt år siden. Før det jobbet han som byggmester. – Jeg sitter mer foran PC’en i den nye jobben. Det merker jeg godt, så treningen er viktigere enn noen gang å holde seg i form. ••

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

31


«De siste dagene har vi fått omtrent 100 nye deltakere hver dag»

 Artig med stolpejakt! Og når man har funnet stolper, må det selvfølgelig dokumenteres.

32


 STOLPER: Eli Sæterdal tar gjerne med seg hunden Bamse på jakt etter stolper.

Finn stolpene, og få trim som gevinst Stolpejakten har blitt en suksess i andre deler av landet, og de siste årene har også folk i vårt distrikt fått øynene opp for trimleken. Stolpejakt er orientering på lavterskelnivå, der deltakerne følger kart og registrerer at de har funnet stolpene. ole bjørn ulsnæs

Årets stolpejakt ble fort en suksess. Det kan godt tenkes at det har sammenheng med korona­ situasjonen, som har gjort at folk må finne nye aktiviteter. På tre uker hadde 1762 stolpejegere registrert seg i Skien, og de hadde rukket å finne fram til 38105 stolper. Stolpen som hadde flest besøk de første tre ukene, står på Gulset mellom Svenskehusene og Gulsethallen. urban aktivitet

– Dette er en herlig kombinasjon av sport, folkehelse, kultura og friluftsliv. Stolpene i Skien er plassert i sentrumsnære områder og på Gulset, så dette er en ganske urban aktivitet, forteller Eli Sæterdal. Hun er sekretær i Skien Orienteringsklubb og ansvarlig for Stolpejakten i Skien. – Vi har også noen stolper ute i Gulsetmarka, så det er mulig å få seg en skogstur på kjøpet.

ulike vanskelighetsgrader

Deltakerne trenger et kart for å finne stolpene, og det enkleste er å laste ned en app til smart­ telefonen. Når det er gjort, er det bare å legge i vei og finne stolper, som har forskjellige farger. De blå stolpene er enklest å finne, og de kan nås med sykkel og av personer i rullestol. Grønne stolper er også enkle å finne, og røde stolper er noe vanskeligere. Sort farge betyr at det er mer krevende å finne fram. Alle stolpene har en kode, som kan skannes med mobil­ telefonen. støttes av skien boligbyggelag

Stolpejakten startet på Gjøvik og har nå spredt seg til praktisk talt hele landet. I vårt område er det orienteringsklubbene som samarbeider om stolpejakten. – Det er gratis å delta. Det praktiske arbei-

det og kostnadene med å sette ut og passe på stolpene tar orienteringslagene seg av. Derfor er det godt at SBBL og andre støtter oss, sier Sæterdal. – Vi hadde ikke hatt mulighet til å gjøre dette uten støtte fra sponsorer og myndigheter

100 nye deltakere pr. dag Sæterdal er veldig godt fornøyd med responsen. – Det har gått over all forventning. De siste dagene har vi fått omtrent 100 nye deltakere hver dag, så det er tydelig at folk liker dette tilbudet. Orienteringsklubbene har flere motivasjoner for å delta i prosjektet. Det viktigste er selvfølgelig å bidra til en bedre folkehelse. – Vi ønsker å få folk ut å gå, og dette er en veldig flott måte å bli kjent med nye områder i byen. I tillegg er vi opptatt av rekruttering, avslutter Sæterdal. ••

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

33


Forkjøpsretten gjelder

95.000 boliger ole bjørn ulsnæs

Skedsmo Drangedal

Indre Østfold, Skedsmo, Ullensaker, Rælingen, Nannestad, Eidsvoll, Lørenskog, Moss, Våler, Vestby, Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble, Midt-Telemark, Nome, Larvik, Sarpsborg, Marker, Rakkestad, Indre Østfold, Skiptvedt, Aremark, Halden, Haugesund, Karmøy, Etne, Tysvær, Vindafjord, Larvik, Arendal, Alstadhaug, Brønnøy, Hemnes, Herøy, Lurøy, Nesna, Rana, Sømna, Vefsn, Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gran, Lunner, Molde, Hustadvika, Aukra, Vestnes, Sykkylven, Ålesund, Kongsvinger, Nord-Odal, Skarnes, Hønefoss, Jevnaker, Gol, Sokna, Flå, Tyristrand, Krokkleiva, Nesbyen, Verdal, Levanger, Frosta, Inderøy/Mosvik, Steinkjer, Namsos, Snåsa, Namdalseid, Halden, Sarpsborg, Kristiansund, Kongsberg, Narvik, Alta, Lakselv, Kautokeino, Kirkenes, Sør-Varanger, Oppdal, Surnadal, Sunndal, Molde, Tingvoll, Averøy, Kristiansund, Hattfjelldal, Grane, Alstahaug, Vefsn, Kragerø, Drangedal, Nordkapp, Indre Østfold, Skedsmo, Ullensaker, Rælingen, Nannestad, Eidsvoll, Lørenskog, Moss, Våler, Vestby, Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble, Midt-Telemark, Nome, Larvik, Sarpsborg, Marker, Rakkestad, Indre Østfold, Skiptvedt, Aremark, Halden, Haugesund, Karmøy, Etne, Tysvær, Vindafjord, Larvik, Arendal, Alstadhaug, Brønnøy, Hemnes, Herøy, Lurøy, Nesna, Rana, Sømna, Vefsn, Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gran, Lunner, Molde, Hustadvika, Aukra, Vestnes, Sykkylven, Ålesund, Kongsvinger, Nord-Odal, Skarnes, Hønefoss, Jevnaker, Gol, Sokna, Flå, Tyristrand, Krokkleiva, Nesbyen, Verdal, Levanger, Frosta, Inderøy/Mosvik, Steinkjer, Namsos, Snåsa, Namdalseid, Halden, Sarpsborg, Kristiansund, Kongsberg, Narvik, Alta, Lakselv, Kautokeino, Kirkenes, Sør-Varanger, Oppdal, Surnadal, Sunndal, Molde, Tingvoll, Averøy, Kristiansund, Hattfjelldal, Grane, Alstahaug, Vefsn, Kragerø, Drangedal, Nordkapp, Indre Østfold, Skedsmo, Ullensaker, Rælingen, Nannestad, Eidsvoll, Lørenskog, Moss, Våler, Vestby, Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble, Midt-Telemark, Nome, Larvik, Sarpsborg, Marker, Rakkestad, Indre Østfold, Skiptvedt, Aremark, Halden, Haugesund, Karmøy, Etne, Tysvær, Vindafjord, Larvik, Arendal, Alstadhaug, Brønnøy, Hemnes, Herøy, Lurøy, Nesna, Rana, Sømna, Vefsn, Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gran, Lunner, Molde, Hustadvika, Aukra, Vestnes, Sykkylven, Ålesund, Kongsvinger, Nord-Odal, Skarnes, Hønefoss, Jevnaker, Gol, Sokna, Flå, Tyristrand, Krokkleiva, Nesbyen, Verdal, Levanger, Frosta, Inderøy/Mosvik, Steinkjer, Namsos, Snåsa, Namdalseid, Halden, Sarpsborg, Kristiansund, Kongsberg, Narvik, Alta, Lakselv, Kautokeino, Kirkenes, Sør-Varanger, Oppdal, Surnadal, Sunndal, Molde, Tingvoll, Averøy, Kristiansund, Hattfjelldal, Grane, Alstahaug, Vefsn, Kragerø, Drangedal, Nordkapp, Indre Østfold, Skedsmo, Ullensaker, Rælingen, Nannestad, Eidsvoll, Lørenskog, Moss, Våler, Vestby, Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble, Midt-Telemark, Nome, Larvik, Sarpsborg, Marker, Rakkestad, Indre Østfold, Skiptvedt, Aremark, Halden, Haugesund, Karmøy, Etne, Tysvær, Vindafjord, Larvik, Arendal, Alstadhaug, Brønnøy, Hemnes, Herøy, Lurøy, Nesna, Rana, Sømna, Vefsn, Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gran, Lunner, Molde, Hustadvika, Aukra, Vestnes, Sykkylven, Ålesund, Kongsvinger, Nord-Odal, Skarnes, Hønefoss, Jevnaker, Gol, Sokna, Flå, Tyristrand, Krokkleiva, Nesbyen, Verdal, Levanger, Frosta, Inderøy/Mosvik, Steinkjer, Namsos, Snåsa, Namdalseid, Halden, Sarpsborg, Kristiansund, Kongsberg, Narvik, Alta, Lakselv, Kautokeino, Kirkenes, Sør-Varanger, Oppdal, Surnadal, Sunndal, Molde, Tingvoll, Averøy, Kristiansund, Hattfjelldal, Grane, Alstahaug, Vefsn, Kragerø, Drangedal, Nordkapp, Indre Østfold, Skedsmo, Ullensaker, Rælingen, Nannestad, Eidsvoll, Lørenskog, Moss, Våler, Vestby, Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble, MidtTelemark, Nome, Larvik, Sarpsborg, Marker, Rakkestad, Indre Østfold, Skiptvedt, Aremark, Halden, Haugesund, Karmøy, Etne, Tysvær, Vindafjord, Larvik, Arendal, Alstadhaug, Brønnøy, Hemnes, Herøy, Lurøy, Nesna, Rana, Sømna, Vefsn, Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gran, Lunner, Molde, Hustadvika, Aukra, Vestnes, Sykkylven, Ålesund, Kongsvinger, Nord-Odal, Skarnes, Hønefoss, Jevnaker, Gol, Sokna, Flå, Tyristrand, Krokkleiva, Nesbyen, Verdal, Levanger, Frosta, Inderøy/Mosvik, Steinkjer, Namsos, Snåsa, Namdalseid, Halden, Sarpsborg, Kristiansund, Kongsberg, Narvik, Alta, Lakselv, Kautokeino, Kirkenes, Sør-Varanger, Oppdal, Surnadal, Sunndal, Molde, Tingvoll, Averøy, Kristiansund, Hattfjelldal, Grane, Alstahaug, Vefsn, Kragerø, Drangedal, Nordkapp, Indre Østfold, Skedsmo, Ullensaker, Rælingen, Nannestad, Eidsvoll, Lørenskog,

Nome

Larvik Nordkapp

Indre Østfold

Vefsn

Flå

Oppdal

Alta Vindafjord

Ullensaker

Vefsn Vestby

Levanger

Frosta

Gjøvik Vestre Toten

Lurøy

Karmøy

Alle medlemmene i Skien Bolig­ byggelag har forkjøpsrett, men den rettigheten gjelder ikke bare boliger i vårt område. Forkjøpsretten gjelder i en rekke boligbyggelag over hele landet, og totalt har medlemmene i SBBL forkjøpsrett til 95 000 boliger.

Skiptvedt

Kirkenes

Sarpsborg Skien

Lørenskog Hustadvika Aremark

34

Arendal

Gran Molde Rælingen Halden Tingvoll

Kragerø

Marker Våler Kongsvinger Indre Østfold

21 boligbyggelag i hele Norge tilbyr felles forkjøps­rett. Dette betyr at du med medlemskap i ett av boligbygge­ lagene kan bruke din ansiennitet også til å oppnå forkjøpsrett på boliger i de andre boligbygge­lagene i ordningen. Les mer på skien.bbl.no ••


HUSK!

itt lemskortet d Aktiver med um n to n n bankko ved å legge in min side» og å« meret ditt p på atisk bonus du får autom kjøpet ditt.

Et tr

ygt

valg

- he

le liv

et

Medlemsfordeler i Skien BBL 2020 Som medlem kan du gjøre deg nytte av en rekke lokale avtaler med faste rabatter og spesialtilbud. Dessuten kan du oppnå store rabatter ved å benytte deg av landsdekkende avtaler for bbl-medlemmer. Se oversikt over dine fordeler på skien.bbl.no.

carlsen fritzøe

fargerike

elektro 4

2% bonus på alle kjøp

3% bonus på alle kjøp

30% rabatt på el-materiell

15% på maling/jernvare

10% rabatt på lagerførte produkter

7,5% rabatt på timepris

25% på trelast

15% rabatt på Baron og Baronesse maling

dekkspesialisten

sparebank1 telemark

montér

eiendomsmegler1

5% bonus på alle kjøp

Lavere rente – ingen gebyr!

5% bonus på hele kjøpet med aktivert medlemskort. Gjelder også tilbudsvarer.

Medlemmer i Skien BBL får gratis verdivurdering og kr 5000 i rabatt ved boligsalg.

rørlegger’n as

skien fritidspark

grenland minilager

omsorgstjenesten as

5% bonus på alle kjøp

Medlemspris på de fleste aktiviteter.

10–15% rabatt

10% rabatt i 6 mnd på alle tjenester

PORSGRUNNSVN. 304 - 3736 SKIEN

Tlf. 35 91 35 00

Vakt: 952 87 000

www.rorleggern.no

15% på timepris 23% på rør, rørdeler og ­baderomstilbehør

teater ibsen

ibsenhuset

Billettene reserveres på tlf. 359 05 040

Rabatt på utvalgte forestillinger. Grupperabatt på de forestillinger som har denne priskategori. Hvilke forestillinger du får rabatt på finner du på vår hjemmeside www. skien.bbl.no

Rabatter på billettprisene på utvalgte forestillinger i 2019. Medlemskortet må vises.

Billetter reserverer du på telefon 359 05 490 eller klikk deg inn på forestillingene på hjemmesiden vår og bestill online

gresvig

tilbords

flügger farve

lampehuset

itmarked.no

polarkraft

advokatfirmaet legalis

5% bonus

5% bonus

5% bonus

5% bonus

5% bonus

Medlemsstrøm

5% bonus på advokattjenester

Alle rabatter gjelder på ordinære priser. * Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.


 TRYGGHET: – Vi er rådgivere og skaper trygghet gjennom hele prosessen, understreker Heidenreich-Riis. Hun er i full gang med salget av Lindemans Falkum.

Megleravdelingen:

Trygghet viktig for kjøperne Eiendomsmegler 1 Telemark er desidert størst på salg av nye boligprosjekter i vårt område. Kombinasjonen av meglererfaring og en ansvarlig utbygger som SBBL betyr trygghet og forutsigbarhet for boligkjøperne. ole bjørn ulsnæs

– Eiendomsmegler 1 Telemark er megler­ avdeling for SBBL, og vi har lang erfaring med prosjektsalg, understreker eiendomsmegler Isabell Heidenreich-Riis.

Eiendomsmegler 1 Telemark sørger også for at de som velger å flytte inn i en leilighet, får solgt sin gamle bolig. – Vi er rådgivere og skaper trygghet gjennom hele prosessen, understreker Heidenreich-Riis.

trygghet

– Vi er en trygg aktør, og kjøperne ser at boretts­lagsmodellen fungerer bra. Selvfølgelig er kjøperne opptatt av trygghet når de skal investere i ny bolig. Når de velger å kjøpe i prosjekter som Skien Boligbyggelag står bak, vet de at de er godt ivaretatt. Prosjektene blir ferdigstilt til avtalt tid, kjøperne vet hva de får, og ikke minst er kostnadene avklart fra starten av.

byggingen er i gang

– Alle prosjektene vi har for salg, er igangsatt. Det er vi litt stolt av, sier Heidenreich-Riis. – Det nyeste prosjektet som er lagt ut i markedet, er Lindemans Falkum, og det er mitt første prosjekt. Under eiendomsmeglerstudiet skrev jeg oppgave om prosjektsalg, så dette blir spennende. – Det er litt annerledes å jobbe med prosjekter, for vi selger jo ikke en ferdig bolig kjøperne

kan se. Vi selger en boligdrøm basert på 3dbildene vi har laget ut fra arkitekttegningene og informasjonen i prospektene. prosjektene

Lindemans Falkum er et spennende prosjekt som er veldig godt mottatt i markedet. – På det første informasjonsmøtet solgte vi fem av tomannsboligene, og det er spesielt. Boligene varierer veldig, så her er det noe for alle, sier Heidenreich-Riis. – I Siljan har vi solgt tre store eneboliger i det siste byggetrinnet i Blåbærsvingen borettslag. Dermed er det prosjektet sluttsolgt og ferdig bygget ut, sier eiendomsmegler Tone Darrud.

Vi hjelper deg! Vurderer du å selge din bolig? Vi gir deg gratis verdivurdering.

skien megleravdeling tlf. 35 50 45 00

36

tone darrud

mona harstad

bodil edin

Eiendomsmegler MNEF Fagansvarlig 901 83 801

Eiendomsmegler MNEF 996 96 337

Avdelingsleder/ Eiendomsmegler MNEF 900 20 154


GODE PRISER I EN ROLIG PERIODE – Vi merker at det er rolig om dagen, men likevel får selgerne gode priser for boligene som legges ut i markedet. Selv om vi er inne i en litt unormal periode, så er folk på jakt etter bolig. Det er ikke noe usikkerhet i borettslagsmarkedet, sier Isabell Heidenreich-Riis. – Vi har mange potensielle kjøpere og legger til rette for smittesikre visinger. Derfor anbefaler vi folk å legge ut boligene sine for salg. De boligene vi har omsatt, er solgt til gode priser. Så ta kontakt med oss for å få råd om boligsalg. Vi kjenner markedet. ••

«Vi kjenner markedet»

DIGITAL VERDIVURDERING – MØT MEGLEREN PÅ FACETIME Megleravdeling

I borettslaget Lerken på Tollnes er det fremdeles ledige boliger. Byggingen er godt i gang, og fem av tomannsboligene er i skrivende stund solgt. – Det er stor interesse fra nærområdet, så vi regner med at resten av boligene blir solgt før de er ferdige, sier Darrud. På Klosterøya skal det også bygges flere boliger. 150 leiligheter er solgt, og med det er prosjektet omtrent halvveis. – Vi vet at det er folk som venter på at vi skal bygge videre på Klosterøya, forteller Darrud. SBBL jobber med prosjektering av de neste byggetrinnene på Klosterøya Vest. Det vil komme leiligheter i varierende størrelser med gode planløsninger. ••

Eiendomsmegler 1 Telemark er først ute med digital verdivurdering i samarbeid med Sparebank 1. Løsningen er et tiltak for å minimere risikoen i disse koronatidene, og digital verdivurdering er godkjent som verdigrunnlag for søknad om lån. – Rent praktisk foregår det slik at jeg ringer opp boligeieren på facetime. Så går eieren rundt i boligen med telefonen slik at jeg får sett boligen skikkelig. Jeg sørger for å få sett de tingene jeg pleier å se etter ved en fysisk befaring. Vi har lang erfaring og vet hva vi skal se etter, og hva som er avgjørende for boligens verdi. Inntrykket fra den digitale befaringen sammenholdes med kunnskapene eiendomsmegleren har om beliggenhet, solforhold, hvor populært området er, og alle andre forhold som har betydning for verdisettingen. – Vi er eksperter på borettslagsleiligheter, så denne løsningen fungerer godt, sier Darrud. ••

pernille holmern

inger varøy

Eiendomsmeglerfullmektig 406 04 342

Eiendomsmegler 977 76 067

hanne holmberg Eiendomsmegler MNEF 970 47 628

isabell heidenreich-riis Eiendomsmegler 900 65 025

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

37


Hold deg underholdt. Med T-We fra Telenor kan du skreddersy din helt egen TV- og strømmetjeneste. Velg blant et stort utvalg av kanaler og strømmefavoritter og få alt samlet på ett sted. Les mer om hvordan du velger inn HBO Nordic og annet populært innhold inn i TVabonnementet ditt på telenor.no/tv Hold deg underholdt med TV- og strømmetjenesten T-We fra Telenor.

38

telenor


Medlemmer i Skien Boligbyggelag får ekstra fordeler hos oss.

Full frihet for borettslag og sameier Hvorfor skal noen få bestemme hvilken bredbånds- og tv-pakke hver beboer skal ha, bare fordi man bor i borettslag eller sameie? Med Altibox kan dere få full frihet. Vi ser ingen grunn til at alle må ha samme løsning. Inngår dere avtale med Altibox, blir et av markedets mest fleksible internett- og tv-utvalg tilgjengelig for hver enkelt beboer. Det er bare å velge og vrake. Og: med Altibox’ nye og banebrytende tv-løsning får hver og én mulighet til å velge sitt eget innhold.

Les mer og kontakt oss på altibox.no/boligselskap

ALTIBOX LEVERES AV

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

39


MEDLEMSFORDELER HOS CARLSEN FRITZØE

FÅ GODE TILBUD

OG 2% BONUS PÅ ALT!

I TRYGGE HENDER BLANT EKTE FAGFOLK

Modernisere hele huset, bygge ny terrasse eller bare pusse opp et rom? Hos Carlsen Fritzøe får du alt du trenger av trelast, byggevarer, verktøy, maling og mye mer. Du får gode råd og svar på dine spørsmål fra betjeningen med kunnskap, og vi kan hjelpe deg med alt fra planlegging og beregning til transport og finansiering. Trenger du en flink håndverker, har vi navn og nummer til de beste i ditt distrikt.

I trygge hender blant ekte fagfolk! Husk å vise frem medlemskortet for å få rabatt og bonus. Vi hjelper deg å aktivere fordelskortet. Medlemsrabatt gjelder ikke varer på tilbud eller til fast lavpris.

SKIEN - Aasland - Kjørbekkdalen 5, 3735 Skien Tlf.: 35 50 31 50 - Åpent: 7-18 (9-15) BAMBLE - Havna - Skolegangen, 3960 Stathelle Tlf.: 35 96 88 00 - Åpent: 7-17 (9-14)

Profile for Tibe

Skien 2-2020 40-sider  

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded