KBBL 1 2020 40 sider

BO magasinet NR. 1

/

2020

Medlemsblad for

KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

Deilig å være dansk SIDE 30–31

tema: samvirketanken i en ny tidsalder

Full fart for Valen!

SIDE 10–11

SPAR PENGER SOM KBBL-MEDLEM! Vi utfører alle typer rørleggertjenester,og er også totalleverandør av komplette bad og våtrom.

Hos oss finner du rørlegger og butikk på samme sted!

La oss hjelpe deg med installasjon av varmepumpe, gulvvarme, utstyrsmontering og serviceoppdrag.

Vi kommer gjerne hjem til deg på befaring.

Kom innom, eller kontakt oss for et godt tilbud.

DINE MEDLEMSFORDELER:

• Inntil 7% rabatt på timesats dagtid • Inntil 15% rabatt på synlige produkter baderom og sanitærutstyr • 20% rabatt på rør og deler • 3% bonus (med aktivert medlemskort)

MEDL EMSK ORT Jan Jo hansen Medlem snr: 1 8 5024 Gyldig til: 03 /20

Kortnr:

505 6 00 37 0

VELKOMMEN TIL VÅR BUTIKK I INDUSTRIVEIEN 4B Du finner oss også på Facebook og bademiljo.no

BADEMILJØ ØIVIND LYSTAD AS 71 57 25 10

firmapost@olystad.no Industriveien 4B, 6517 Kristiansund

NESTE UTGAVE: MAI 2020 KONTAKT OSS PÅ TLF: 71 20 12 00 bomagasinet.no

ANNONSÉR I BOMAGASINET OG TREFF MEDLEMMENE I DITT BOLIGBYGGELAG NESTE UTGAVE AV BOMAGASINET KOMMER I MAI!

Spisestuestol Skandia Junior Design: Hans Brattrud

www.fjordfiesta.com

5 % BONUS PÅ HELE KJØPET

Som medlem i KBBL får du medlemsbonus hos Montér.

Bonus er kroner rett inn på din bonuskonto.

Montér har alt du trenger til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

TRENGER DU HJELP FOR Å KOMME I GANG – KOM TIL OSS I MONTÉR. VI FINNER LØSNINGER FOR DEG Aktiver medlemskortet - og registrer dine betalingskort! 5 % bonus på alle varer også tilbudsvarer.

For ytterligere informasjon om medlemsfordelene gå inn på fordelerformedlemmer.no, eller finn ditt nærmeste Montér varehus med bonusavtale: monter.no/kundeservice-side/boligbyggelagene.

Du får mer hos Montér

tema i dette nummeret: samvirketanken i en ny tidsalder nummer 1 februar

2020

kbbl.no

Leder

Visste du at?

OPPFØLGING OG DOKUMENTASJON I BORETTSLAG

KBBL har egen app for sine medlemmer! Last den ned fra App Store eller Google play og du har medlemskortet og fordelene dine lett tilgjengelig i lomma.

anders marthinussen

KBBL tilbyr nå et nytt HMS system til boretts­ lagene. Det å ha retningslinjer for beboere, be­ søkende og innleide leverandører i å opptre og følge opp helse, miljø og sikkerhetskrav redu­ serer risiko for skader og i ytterste konsekvens liv. Det er heldigvis slutt på tunge system med permer som har gamle og utdaterte dokument i papirformat. I Bomagasinet får du beskrevet en brukeropplevelse fra en tillitsvalgt.

kan sørveststormene oppleves fra sofaen mens solnedgangene i havet kan nytes på terrassene mot vest. Bli med inn og se det flotte resultatet.

Vær og klima har vært et stort tema i år, det har vært våtere, mildere og sterkere vind enn tidligere. Man trenger ikke å være fornekter av klimaendringer for å registrere at hus og bygg blir påvirket. Her ute i havgapet «dusjes» veg­ gene med saltvann fra nordvest og sørvest og vindusvasken kan oppleves som rimelig bort­ kastet når man omsider kommer seg ut mellom vindskiftene. På samme måte som for HMS system kan KBBL tilby et nettbasert verktøy for å håndtere vedlikeholdsplaner. Det ligger nok mer sentrale planer her enn vindusvask, men viktig at slik som oppfølging av både tak, rør og ventila­ sjon følges opp. Her er en glimrende mulighet.

Like før jul ble Storskarven Borettslag klart til innflytting, med nydelig beliggenhet i Brunsvika

Innhold faste spalter

Enda mer sjønært og med minst like fin og sentral beliggenhet finner vi Valen borettslag på Skorpa. Byggene har nå kommet opp med tak, og opparbeidelse av tomter, lekeplasser er snart sluttført i felt 1. Det jobbes med særdeles stilfulle og funksjonelle boliger for felt 2 som vi gleder oss til å presentere. Vel vitende om at den nye barneskolen for bydelen blir ligg­ ende bilfritt 5 minutters gange unna håper vi at barne­familier og gjerne med besteforeldre skal finne sammen i et boligområde med særpreg og nærhet til natur og utsikt.

Tema ............................................................ 13

Innholdet i dette Bomagasinet henviser i stor grad til nye digitale løsninger, og jeg må nevne at også medlemskortet nå er digitalt i appen.

Litt paradoksalt å melde om dette i en papirut­ gave, men samtidig håper jeg du setter pris på at noe fortsatt er ved det gamle og hygger deg med Bomagasinet mens regnet og ruskeværet fortsetter ute.

Full fart for Valen .................................. 10

Anders Marthinussen

Liker å engasjere seg .......................... 34

Mattipset .................................................. 22 Kryssord & Sudoku .............................. 25 Jusspalten ................................................ 26

Personlig økonomi ............................... 28 nyheter

Inn med frisk luft ........................................ 6 Nytt fra administrasjonen .................... 8

Ildsjeler hyllet med veinavn ............. 12 Lokale medlemsfordeler ................... 29 Det er deilig å være dansk i Kristiansund .......................................... 30 HMS-systemet i lomma ..................... 32

Bli heldigital du også ........................... 36 Slik sikrer du din økonomiske trygghet ..................................................... 37

»

Velg en du har tillit til ........................... 38

MEDLEMSBLAD FOR KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

kristiansund boligbyggelag

Langveien 16, 6509 Kristiansund.

nr. 1, 2020

Tlf: 71 58 74 00 Fax: 71 58 74 01

ansvarlig redaktør

E-post: firmapost@kbbl.no Hjemmeside: www.kbbl.no

Adm. Dir. Vidar Solli, Kristiansund Boligbyggelag AL

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

medarbeidere i dette nummeret

annonser

TIBE Molde AS Liv Berit Bach, Tina Helen S. Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde Otterlei og Ingrid Kvande.

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

Ålgård Offset, Ålgård

utgitt av

E‑post: bomagasinet@tibe.no

trykk M

1

Ø M E R KE T ILJ

24

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

8 Trykksak 6

4

VISSTE DU AT LOKALE ILDSJELER HAR GITT NAVN TIL VEIER PÅ SKORPA?

Bomagasinet nr. 1, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

5

INNEKLIMA • Inneklima omfatter alle fysiske og kjemiske forhold som påvirker oss inne.

• Godt inneklima er viktig for helse, trivsel og læringsevne.

• Dårlig inneklima kan gi nedsatt funksjon og livskvalitet.

• Et godt inneklima er spesielt viktig for alle som sliter med astma, allergi eller overfølsomhet.

Inneklimaets fem faktorer: 1. Termisk miljø. Romluftstemperatur, omgivende flaters temperatur, luftfuktighet, lufthastighet og trekk, påkled­ ning og aktivitetsnivå.

2. Atmosfærisk miljø. Gasser/damper, lukter og partikler i luf­ ta vi puster inn. For eksempel: Bakterier, pollen, muggsopp,

husstøvmidd og rester av dødt stoff som hudavfall, flass, middrester. Kjemiske stoffer som avdamping fra rengjø­ ringsmidler og lim. Stekeos og lukt fra matlaging.

3. Aktinisk miljø. Naturlig lys/elektrisk belysning. Lysstyrke, blending, reflekser. Radongass fra grunnen. Elektriske og magnetiske felt.

4. Akustisk miljø. Lyd og lydoppfattelse; støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid.

5. Mekanisk miljø. Gulv (sklisikkerhet), innredningens tilpas­ ning til brukerne, påvirkning fra de fysiske omgivelser.

Ergonomi, sittestillinger og utforming av arbeidsplassen.

Kilde: Norges astma- og allergiforbund.

Inn med frisk luft!

Godt inneklima gir bedre helse, så sjekk statusen på ventilasjonsanlegget og finn ut hva som eventuelt kan gjøres av forbedringer. Kanskje kan litt vedlikehold være nok. ingrid kvande

istock

I den kalde årstiden kan det være fristende å skalke alle luker, ventiler og annet for å holde på varmen i huset. Men pass på at du ikke stenger for mye. Selv om det er kaldt ute må man slippe luft inn i boligen. Hvis ikke kan resultatet bli fukt og råte, og det er skadelig både for helsa og huset.

eller kjøkkenhette øker ventilasjonsbehovet. Da må ventilasjonen forseres, det vil si at ventila­ sjonsmengden økes til det nye behovet.

Leilighetsbygg kan ha eget anlegg for hver boenhet – individuelle anlegg – som i prin­ sippet utføres på samme måte som anlegg i småhus. Man kan også ha et sentralt anlegg som dekker flere boenheter.

tre ventilasjonstyper

Det er tre alternativer når det gjelder ventila­ sjon: naturlig avtrekk, mekanisk avtrekk og balansert ventilasjon. Naturlig ventilasjon virker ved at de drivende kreftene som i hovedsak skaper luftbevegelser ved naturlig ventilasjon, er termisk oppdrift og vindsug ved munningen av ventilasjonskanalene over tak. Vindtrykk ved friskluftsinntakene kan også bidra. Friskluft blir tilført gjennom ventiler og utettheter i byg­ ningskonstruksjonen.

Avtrekksventilasjon er basert på at vifter suger avtrekkslufta ut av rommene. Friskluft tilføres gjennom ventiler og utettheter i bygningskon­ struksjonen. Systemet er i prinsipp det samme som ved naturlig avtrekk, med den forskjellen at hoveddrivkraften er fra en avtrekksvifte.

Ved balansert ventilasjon sørger vifter for både tilførsel og avtrekk av omtrent like store mengder ventilasjonsluft. Innvendige kanaler fordeler frisklufta rundt i bygningen. Frisklufta tilføres rommene gjennom tilførselsventiler.

Systemet gir mulighet for å overføre varmen i avtrekkslufta til tillufta i en varmegjenvinnings­ enhet på en enkel måte. Ved bruk av baderom

– Da ser vi på hvilken type ventilasjon det er og hvordan tilstanden er for anlegget. Deretter foreslår vi tiltak utifra behovet og budsjettet bo­ ligselskapet har til rådighet. Mange vil også at vi gjør de nødvendige tiltakene, sier Storsæther.

Løsning der man slipper å gjøre stor endring i boligen. tiltak

tegn på dårlig ventilasjon

– Vi merker det ganske godt når vi kommer inn i en bolig om det er godt inneklima eller ikke.

Typiske tegn på dårlig ventilasjon er generelt dår­ lig luftkvalitet i boligen, lange perioder med sje­ nerende matlukt eller andre lukter, mye dugg på vinduene og fuktige bad med dugg på speilene i lange perioder, sier Roger Storsæther i KBBL. helseskadelig

Han sier at dårlig inneklima er skadelig for helsen, og som derfor er noe alle må ta på alvor.

– Dårlig inneklima forverrer plager for de med astma, allergi og annet. Det er mange plager som er knyttet til dårlig inneklima og feil bruk av boligen, alt blir tyngre når lufta er tung, sier Storsæther.

Tiltakene er ulike alt ettersom hvilken type ven­ tilasjon man har. – Dersom det er et gammelt anlegg med naturlig ventilasjon er den beste løsningen å oppgradere til balansert ventilasjon eller det vi kaller dagens standard, men det kan også være nok med en løsning der man slipper å gjøre store endringer i boligen. Dersom det er et mekanisk anlegg, kan det være så enkelt at det mangler rengjøring. Som alt annet må ventilasjonsanlegg også vedlikeholdes, sier Storsæther. ••

befaring

Han forteller at de på teknisk avdeling i KBBL gjerne kan bestilles befaring for å sjekke hvor­ dan det står til med ventilasjonen, om styret i Boligselskapet ønsker dette. De har et ganske fast opplegg for en slik befaring.

 Roger Storsæther. Foto: Ingrid Kvande

Bomagasinet nr. 1, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

7

nytt fra administrasjonen

Ledelse, stab og utvikling

vidar l. solli Administrerende direktør Tlf. 902 04 259 vidar@kbbl.no

NY LEDER AV

FORVALTNINGSTJENESTENE

heidi sæther Eiendomsutvikler Tlf. 952 04 699 heidi@kbbl.no

Regnskap

inger øksenvåg Leder regnskap og forvaltning Tlf. 71 58 74 04 inger@kbbl.no

Den 1. januar i år gikk Britt Stokke, mangeårig teamleder av forvaltningsavdelingen i KBBL, over i en ny rolle som rådgiver, samtidig som hun overlot roret i avdelingen til Liv Berit Bach.

I forvaltningsavdelingen er det fire kunde­ rådgivere, og alle har ansvar for sine boretts­ lag. Selv om styremedlemmer i borettslag byttes ut med jevne mellomrom, har KBBL historikken og kontinuiteten.

Britt har personlig med seg enorme mengder av erfaring, og kjenner KBBL og boligselskapene ut og inn ved å ha jobbet i boligbyggelaget siden 1977. Men det er hel­ ler ingen nykommer som tar over jobben hennes. Liv Berit Bach begynte i KBBL første gang i 2004, og har i årenes løp vært innom de fleste avdelinger i organisasjonen. Du kan lese mer om Liv Berit på sidene 34 og 35. ••

brynjar jacobsen Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 19 brynjar@kbbl.no

karianne h. strand Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 07 karianne@kbbl.no

iren gimnes Regnskapsmedarbeider Tlf. 71 58 74 13 iren@kbbl.no

Forvaltning og medlem

liv berit bach Teamleder forvaltning Tlf. 926 03 616 livberit@kbbl.no

britt stokke Seniorrådgiver Tlf. 971 77 679 britt@kbbl.no

anita larsen

GENERALFORSAMLING MANDAG 8. JUNI Kristiansund Boligbyggelag har lagt årets generalforsamling til Thon Hotell. Dato for å sende inn saker til behandling er 1. april.

Kunderådgiver forvaltning Tlf. 71 58 74 24 anita@kbbl.no

8

tina helen s. otterlei

joakim øksenvåg

Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 71 58 74 02 tinahelen@kbbl.no

Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 71 58 74 22 joakim@kbbl.no

nytt fra administrasjonen

Tekniske tjenester

johan h. grønvik

TID FOR ÅRETS

Teknisk sjef Tlf. 952 48 631 johan@kbbl.no

VIKTIGSTE MØTE!

pål sæther Alle borettslag skal ha generalforsamling, og alle sameier skal ha års­ møte. Fra slutten av februar og ut april er det tid for disse møtene, og man får mye ved å delta: det er informativt, det er en mulighet til å påvirke bosituasjonen og det er sosialt. hva blir tatt opp :

Under en generalforsamling behandles for­ melle saker som fastsetting av styrehonorar, valg av styre, godkjenning av årsoppgjør, i til­ legg til andre saker som berører alle beboere, som f. eks rehabiliteringsplaner. hvordan melde inn saker :

Du melder inn saker til generalforsamlingen gjennom å kontakte styret. Det er styret som sender ut innkalling og sakspapirer, og dette kommer mellom 8 og 20 dager før møtet. hvorfor bør du møte :

Generalforsamlingene i boligselskapene er en mulighet til å ha innvirkning på sin egen bosituasjon og å holde seg orientert om sta­ tusen på boligselskapet man er en del av. hvem kan møte :

I boligselskaper har alle andelseiere møterett.

Dette gjelder også om flere eier en andel sammen. I tillegg har andelseiers ektefelle og samboer, styremedlem, forettningsfører og leietaker rett til å møte. I midlertidig har

andelseier stemmerett, i tillegg til at alle med møterett kan stille med en fullmakt som til­ svarer en stemme. hvor er møtene ?

KBBL har møterom tilgjengelig i Langveien 16, og der kan de som ønsker benytte seg av disse. Her er det første mann til mølla prinsippet. Noen holder møtene privat hos seg, mens en tredje variant er å leie lokaler f. eks på et hotell. Uansett møtelokale er det fint å kombinere møtet med noe sosialt – f. eks å spise middag sammen etterpå. Så kan den gode praten fortsette og man blir kjent på en annen måte. hvorfor bli med i styret :

Under generalforsamlingen velges nytt styre for neste periode. Vanligvis er de som blir valgt spurt om de er villige til å bli med før generalforsamlingen. Ved å være med i styret lærer man virkelig mye om borettslaget man bor i. I tillegg lærer man mye annet nyttig.

Det er en fin erfaring å ha med seg, og noe som ser bra ut på CV-en. ••

Byggmester og takstmann Tlf. 922 43 567 pal@kbbl.no

roger storsæther Byggmester og takstmann Tlf. 480 05 744 roger@kbbl.no

bjørn blakstad Ingeniør og takstmann Tlf. 950 78 386 bjorn@kbbl.no

Sameiet KBBL Servicesentral

nils tormod tyrhaug Driftsleder Tlf. 971 35 975 firmapost@kbblservicesentral.no

per gunnar iversen Servicemedarbeider Tlf. 907 36 654 per@kbblservicesentral.no

gabbe kantor Servicemedarbeider Tlf. 917 09 643 gabbe@kbblservicesentral.no

viggo ørnvik Servicemedarbeider Tlf. 905 00 103 viggo@kbblservicesentral.no

KBBL Boligbygg AS

arnulf roaldsøy

 Generalforsamlingene i boligselskapene er en mulighet til å ha innvirkning på sin egen bosituasjon.

Byggeplassleder Tlf. 915 64 744 arnulf@kbbl.no

Bomagasinet nr. 1, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

9

Full fart for Valen!

Utbyggingen av Valen borettslag er i full gang, og i høst vil fire bygg med ti topp moderne leiligheter stå ferdig. ingrid kvande

– Vi har god framdrift nå. Byggene ble levert som delvis elementbygg slik at vi fikk reist de rimelig raskt, sier Erik Schalde. Han er daglig leder i Trio-Hus, som er totalentreprenør for prosjektet.

Borettslaget vil bestå av fem bygningskrop­ per med til sammen 13 leiligheter av varierende størrelse; fra 75 til 92 kvm. Utbyggingen skjer over to byggetrinn, og de ti leilighetene i første byggetrinn er klare over sommeren. første etter broa

Som følge av at man vedtok å bygge ut bo­ liger på Skorpa, ble det bygd ny bro mellom

10

Bentneset og Meløya, og den ble offisielt åpnet av ordføreren i slutten av september 2017. Den forrige broa var blant annet for liten til at en stor brannbil kunne kjøre over, og i tillegg til å være dimensjonert for store kjøretøy, har den nye broa også gang- og sykkelfelt.

– Valen borettslag er det første vi møter når vi kommer over den nye broa, og det er veldig synkront og fint laget til. Byggene er tegnet av arkitektfirmaet Niels Torp, og det er lagt vekt på at dette skal være moderne og praktiske boliger med gode uterom. Slik sett er Valen borettslag en fin inngangsport til det flotte området, me­ ner Bjørn Blakstad i KBBL.

 Status per 8. februar.

AP

DSK KYSTLAN BADEPLASS

STEINVARD E

T

U STIKK

FRILUFTSOMRÅDE Nordsiden av Skorpa er et idyllisk friluftsområde, med bade­ plasser og sportsfiskeplasser. Faktisk er 2/3 av øya et rekreasjons­område for alle. En av aktivitetene man kan gjøre på Skorpa, er å gå på tur i det berglendte kystlandskapet mot storhavet.

StikkUT-posten på Pikhaugen på Skorpa hadde 2172 besøk av 1492 personer i fjor. På Pikhaugen er det en steinvarde, man kan se rester fra okkupasjonstida og nyte flott utsikt over havet, mot Håskjæran og Tustna.

Foto: Eiendomsmegler1

Les om veinavn på Skorpa eneste borettslag med naust ?

Som beboer på Skorpa lever man spesielt tett ved havet, og de mulighetene det gir for sjøliv og fiske. For å kunne utnytte sjølivet skal det bygges flere naust på vestenden av øya, og et av naustene eies av Valen borettslag.

– Det blir et naust på 30 kvm med strøm og vann tilknyttet Valen borettslag, og det er absolutt et pluss for andelseierne å ha et slikt lite hus ved sjøen. Det gir mange muligheter, mener Blakstad. bra for byen

På Skorpa blir det en god balanse mellom na­ turområder og private boligområder. 2/3 av øya

er og skal fortsette å være et rekreasjonsom­ råde for hele Kristiansund. Som et element i dette vil Valen borettslag være et boligområde med funksjonelle boliger og nærhet til naturen, havet og byen.

Erik Schalde i Trio-Hus mener et utbyggings­ område som Skorpa er nødvendig hvis en by skal utvikle seg.

– Det er utrolig artig å se at det endelig ble satt i gang bygging på Skorpa, og at det blir gjort på en så hensynsfull måte. Utbyggingsområder er nødvendig for en by hvis det skal bli utvik­ ling. At det er store områder der man kan få ny bebyggelse er viktig, mener Schalde. ••

 Erik Schalde i Trio-Hus og Bjørn Blakstad i KBBL.

Bomagasinet nr. 1, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

11

ILDSJELER HYLLET MED VEINAVN

I 2018 fikk de nye gatene på Skorpa navn. Veinavnene er en hyllest til to aktive personer som har satt spor etter seg på Skorpa: Johanne Sandvik og Signe Tømmervåg. ingrid kvande

Johanne Sandviks vei er hovedveien nord for Felt 1, uten boligadresser, og Signe Tømmervågs vei er internveien i Felt 1, med boligadresser. samlende og engasjert

I kommunens sakspapirer blir Johanne Sandvik beskrevet på denne måten: «Allerede som 14-åring måtte hun ut i arbeid. Det ble som hushjelp på gårdene i nærheten. Senere var hun i Flemma på større gårder, og hun trivdes godt. Hun kom til Skorpa som hushjelp

12

og traff Anders som hun giftet seg med i 1943. Sammen drev de gården og man­ nen var dessuten ute på fiske. Johanne var en dame med stor omsorg og rettferdig­ hetssans og hun hadde god humor. Hun var engasjert i samfunnsdebatten og var med i politikk og i bondekvinnelaget. Hun var også aktiv med i menighetspleien, kirken og misjonen stod hennes hjerte nær. Hun var kreativ og likte å holde på med håndarbeid, og sydde klær til barna da de var små. Hun var sportsinteressert og fulgte særlig med i fotball. Hun var et samlende punkt på øya i alle år, sammen med Signe Tømmervåg, Ingeborg Sandvik og sin mann Anders Sandvik. Hun kokte rømmegrøt til St. hansfeiringen til velfor­ eningen hvert år, helt til det siste. Også kom hun til alle nybakte, unge mødre med «sendamat». Ei engasjert og aktiv dame i lokalmiljøet, misjonsforeningen og Senterpartiet. Det er vel ikke mange som kan skilte med sterkere tilknytning til Skorpa enn Johanne Sandvik. Stemmer som flere sier her at hun var både aktiv

i politikken og ellers i samfunnslivet.

Hun hadde et stort hjerte for de sva­ keste i samfunnet og har betydd mye for mange.» klippfiskkjerring med sans for sang

I likhet med Johanne Sandvik var Signe Tømmervåg et samlende punkt på Skorpa. Hun jobbet som klippfiskkjer­ ring på Skorpa, noe som har vært et viktig arbeid og et kjennetegn på øya.

Da kong Harald og dronning Sonja besøkte Kristiansund i 1992, var Signe Tømmervåg utvalgt til å møte det nye kongeparet, og hun ble presentert som en av de ekte klippfiskkjerringene.

Den hardtarbeidende klippfiskkjerring på Skorpa døde i 1999. Da var hun 94 år.

Gjennom hele livet hadde hun et spesielt forhold til sang og musikk.

– Jeg sang faktisk fra jeg satte føttene på gulvet i femtida om morgenen og ofte til sent på kveld, uttalte Signe Tømmervåg til Tidens Krav i et intervju da hun var 90 år. ••

tema: samvirketanken i en ny tidsalder

Boligsamvirke

– SOSIAL BÆREKRAFT I PRAKSIS! terje heggem

istock

Boligsamvirkene i Norge var helt avgjørende for å løse boligmangelen etter krigen. I vår tid med sterkt fokus på bærekraft, trekkes boligbyggelagene igjen frem som en modell til etterfølgelse.

I et langsiktig perspektiv bidrar boligsamvirke til økonomisk bærekraft som kommer fremtidige generasjoner til nytte. medlemmene skyter inn

Gjennom medlemskap i boligbyggelagene fikk folk flest i etterkrigs-Norge tilgang på bolig.

Samtidig sto myndighetene for en sosial boligpolitikk som forholdene til rette for at flest mulig

kunne få bolig – uavhengig av hvor mye en tjente.

Et samvirkeforetak kan ikke hente inn investorer, men det er medlemmene i boligbyggelaget som skyter inn penger hvert år – og som dermed gir virksomheten kapital. All avkastning pløyes tilbake til i virksomheten – og bidrar derfor til et langsiktig perspektiv – eller økonomisk bærekraft som også kommer kommende generasjoner til gode. nettverk

Ketil Krogstad, spesialrådgiver i NBBL, påpeker at boligbyggelagene eies av medlemmene under

deres demokratiske innflytelse. I tillegg forvalter boligbyggelagene bygninger, boområder og bomiljøet for de samme medlemmene. Dette innebærer at det etableres nettverk med inkludering og samhandling rundt boligadferd – dette er sosial bærekraft i praksis, mener Krogstad. bærekraftig

Det langsiktige perspektivet med boligene og organiseringen, er også miljømessig bærekraftig.

Bygningsmassen vedlikeholdes og boligvelferd prioriteres i et langsiktig perspektiv – med mål om lav ressursbruk og lav miljøbelastning. ••

13

Deler kompetansen som er i borettslaget Ofte kan naboen noe du selv ikke kan. Da er hjelpa nær – hvis du vet om det. Deling av kompetansen blant boende i et borettslag har et nesten ubegrenset potensiale. terje heggem

jens h. lyngstad

Delingsøkonomien handler også om organisering, og i den digitaliserte verden åpner det seg helt andre muligheter til å ha oversikt og få tilgang på kompetansen hos naboene.

Og blir teknologien for vanskelig, kan også det løses. Slik som i Tiriltunga borettslag i Molde. Da Telenor lanserte sin nye løsning T-WE der du fikk tilgang både til lineært TV og strømmetjenester, var det mange som følte det var problematisk å ta det i bruk. Men noen kunne! Magnar Voll, pensjonist og med et langt yrkesliv i teknologiens verden, hadde full oversikt – og inviterte kunnskapstørste naboer til sosial samling – og opplæring.

sosialt rom

– Her i Tiriltunga har vi et sosialt rom som egnet seg utmerket til sosial samling med tilhørende kurs, forteller Magnar Voll – som også er nestleder i borettslaget. – Vi valgte bevisst å dele kurset i to grupper slik at det ikke ble for mange deltagere; en større gruppe kunne fort oppleves som en barriere i forhold til å stille spørsmål. Det grafiske grensesnittet som benyttes, kan oppleves som krevende også for yngre, sier Magnar Voll – og understreker at det korte kurset også var viktig sosialt; absolutt et bidrag til et godt naboskap.

En av de som mottok delt kompetanse, var Magne Blomsnes (80). – Jeg hadde sett på den nye boksen fra Telenor ei stund, og lurt på hva jeg skulle gjøre, la den ligge eller forsøke meg. Så kom beskjeden at Magnar ville dele sin kompetanse med oss andre. Etter kurset gikk jeg direkte hjem og satte i gang. Og fikk det til – utrolig nok!

Tiriltunga borettslag har ikke begrenset seg til overføring av teknologi-kunnskap; de har også etablerte en egen kveld i uka for de som vil strikke. Her får nybegynnere verdifulle råd fra de erfarne. et stort potensial

 Lærevillig Magne Blomsnes og ekspert Magnar Voll.

14

Rolf Eidsæter – direktør i MOBO – som er overbygningen til Tiriltunga borettslag – tror at det ligger et stort potensiale i kartlegging og systematisering av den kompetansen som ligger hos de boende i et borettslag.

– Utfordringen er å sette dette i system slik at det blir brukervennlig. Det har vist seg at enkelheten er avgjørende, og det finnes flere eksempler på at designet for komplisert, faller mulige brukere bort. Det er også viktig at tjenesten kommer på riktig tidspunkt; tiden må være moden for det. Bildelingstjenester – at man kan eie biler i en samvirkemodell for så å dele – er en god løsning i fremtiden, men tiden kanskje ikke er inne ennå. Når bærekraft, miljø og økonomi ved bilhold blir enda mer fokusert, vil bildeling blir enda mer aktuelt. Man blir mer villig til å avgi frihet som mange føler ved å eie bilden selv til fordel for å tenke mer bærekraftig, mener direktøren i boligbygget. delt nok ?

Magne Blomsnes er stolt over nyvunnet teknologi-kompetanse. Kan han tenke seg å dele sin kompetanse med andre i borettslaget?

– Jeg har vært styreleder i et borettslag i 10 år, og føler at jeg på mange måter har stilt meg til disposisjon og kanskje delt nok allerede.

Men hjelp med ny teknologi; det er et veldig verdifullt bidrag, sier Magne med et lunt smil.

I Tiriltunga borettslag har de allerede fått kompetansedeling til å fungere; et bidrag både til det sosiale miljøet og en forenkling for boende som vil utvikle seg uten at det koster noe annet enn tid. Blant de boende i de 84 leilighetene skjuler det seg mye kompetanse som kan deles! ••

 Magnar Voll har kurset sine naboer i T-WE, Magne Blomsnes lærte mye!

Fellesarealet i Tiriltunga – nå også sted for kompetanseoverføring innen digital TV.

15

Samvirke

VELKOMMEN TIL TIL FREMTIDEN Kanskje du tilhører de som tror at selskaper som Facebook, Uber og Amazon vil redde vår fremtid – og at deres plattformer er den eneste løsning. Men kanskje er ikke deres tanker så helt nye; kanskje er ikke de digitale plattformer i prinsippet egentlig så nyskapende likevel. terje heggem

kaja bruskeland og elen sonja klouman

Er det bare snakk om keiserens nye klær. For svaret kan være så enkelt som samvirke – den modellen FN nå mener er den mest bærekraftige formen for organisering av fremtidens verdiskapning. Velkommen tilbake til fremtiden?

De fleste av oss kjenner samvirkemodellen best gjennom boligbyggelagene og landbrukssamvirket – initiativ med utgangspunkt i behovet for å få til en effektiv oppbygging av etterkrigs-Norge.

innenfor jordas bæreevne. Og da vil nye former for samarbeid bli avgjørende. Det vil trolig være nødvendig å flytte makt og innflytelse tilbake til de som faktisk utfører arbeidsoppgavene. Den digitale økonomien gjør det mulig at flere selv danner nettverk. Derfor er samvirke-modellen – der medlemmene både er eiere og deltakere i driften, spesielt egnet til å løse bærekraftutfordringene. spesielt godt egnet

hensyn til bærekraft

– Nå står vi foran kanskje enda større utfordring­er; vi må ha forretningsmodeller som tar hensyn til bærekraft, sier Hilde Wisløff Nagell – som arbeider i Tankesmia Agenda blant annet med slike problemstillinger.

– Vi trenger nye arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet – og den er nødt til å foregå

16

Utviklingen av digital en digital økonomi skaper nye muligheter for å ta i bruk samvirkemodellen som organisasjonsform. I et plattformsamvirke eies og kontrolleres den digitale plattformen av brukere av plattformen. Dagens forståelse av delingsøkonomien kan være en perfekt match til samvirke-organiseringen. I plattformsamvirket kan vi i bruk ledig kapasitet ved å tilby

BAKE

eller leie ut en uutnyttet ressurs. Det kan dreie seg om deling av tjenester, eiendeler eller kompetanse – i hovedsak mellom privatpersoner.

 – Samvirkemodellen er spesielt godt egnet i arbeidet med å nå våre bærekraftsmål, sier Hilde Nagell i Tankesmia Agenda.

mellom ideelle organisasjoner og andre kommersielle selskap, sier Hilde Wisløff Nagell. godt utgangspunkt

den tredje modell

I prinsippet er det historisk velkjente felles brukog eierskap innen eksempelvis landbruket, ikke så forskjellige fra det som i dag oppleves som «nytt»; eksempelvis delingstjenester innenfor bil og overnatting. I et plattformsamvirke eies og kontrolleres imidlertid selve plattformen av brukerne.

– Vesentlig i denne sammenheng er at samvirke ikke har profitt/kapitalavkastning som et mål, men skal ivareta medlemmenes økonomiske interesser gjennom deltagelsen i virksomheten. Men samvirke er heller ikke en veldedig stiftelse. Det plasserer samvirke som en interessant tredje organisasjonsmodell

De som bor i borettslag, kjenner samvirketanken – og organisasjonsformen. De har derfor et meget godt utgangspunkt for å videreføre dette inn i en digital økonomi. Et plattformsamvirke kan defineres som en virksomhet som opererer via digitale plattformer for samhandling eller utveksling av goder og/eller tjenester, og som følger de internasjonale anerkjente samvirkeprinsippene – som blant annet en kjenner fra borettslagene. ett medlem

– en stemme

For de som allerede er medlemmer og bor i borettslag, kan samvirkemodellen og plattformsamvirket overføres til en rekke områder.

Det er opp til deltakerne å samle seg rundt et felles prosjekt; de samme brukerne vil eie også virksomheten – og fortjenesten deles etter den innsatsen hver enkelt legger ned. Alle beslutninger tas av brukerne etter avstemming der hver enkelt bruker/medlem har bare sin egen stemme – og ikke kan ta kontroll ved å ha majoritet (som eksempelvis i et aksjeselskap). uante muligheter

Grensen for hva som kan bli gjenstand for plattformsamvirke begrenses bare av fantasien – og behovet! For det må jo være et behov og interesse for medlemmene i deling av valgte produkt eller tjenester. Samvirkeplattformen passer både til aktivitet innenfor hobby og non-profitt, men også der delingsøkonomien innebærer økonomisk aktivitet og er en del av en profesjonell økonomi. ••

17

SAMVIRKE PÅ LAG MED

FNS BÆREKRAFTSMÅL!

Samvirker bidrar til bærekraft på tre områder: økonomisk, sosialt og miljømessig. terje heggem

Bærekraft kan defineres på mange ulike måter.

FN vedtok i 2015 i alt 17 bærekraftsmål – som skal være førende også for norsk utviklingspolitikk frem mot 2030. Disse deles ofte inn i tre dimensjoner for utvikling; som må sees i sammenheng; økonomiske forhold, sosiale forhold og miljøforhold. FNs globale mål for bærekraftig utvikling, er sammenfattet i SDG (Sustainable Development Goals).

De tre områder der samvirker bidrar til bærekraft er: • som økonomiske aktører skaper de jobber, inntekter og livsgrunnlag for mange mennesker.

• som sosialt organiserte virksomheter bidrar de til utjevning og mer rettferdig fordeling og en mer rettferdig fordeling.

• som demokratiske institusjoner kontrolleres de av medlemmene og er forankret i lokalsamfunn.

Boligsamvirket i Norge har i dag over en million medlemmer – og disponerer over en halv million boliger. Boligbyggelagenes form

18

er bærekraftig på en måte som skiller dem fra andre aktører. FNs bærekraftsmål handler nemlig like mye om økonomisk og sosial bærekraft som klima og miljø, og er dermed i kjernen av boligbyggelagenes virksomhet.

NBBL har sammenfattet boligsamvirkets bidrag til en bærekraftig utvikling i tre hovedpunkt: Fremtid • Delingsøkonomi – felles tjenester og lavere forbruk • Klima og miljøvennlige boliger • Forvalte verdier for fremtiden Fellesskap • Gode bomiljø og boområder • Deltakelse som fremmer sosial inkludering • Boligløsninger i alle livsfaser Frihet • Overskudd går tilbake til fellesskapet • Flere får muligheter til å eie • Lavere terskel inn på boligmarkedet

bærekraft i genene

Mange vil oppfatte at boligbyggelaget og bærekraft er som hånd i hanske. Boligbyggelagene har bærekraft i sine gener på en unik måte som skiller de fra andre aktører på boligmarkedet ved å være samvirke.

I sin reneste form er samvirke selvstyrte organisasjoner hvor formålet er hjelp til selvhjelp.

Det betyr å skaffe medlemmene en plass og bo, overskuddet bygger nye boliger og driften av borettslag og sameier utgjør en enorm demokratisk aktivitet til gode for samfunnet. overskudd tilbake

Det er bruken av overskuddet som først og fremst skiller boligbyggelagene fra andre boligutviklere. Ellers opererer boligbyggelagene i et konkurranseutsatt marked; er avhengig av å finne gode tomter, utvikle attraktive boliger, finne kjøpere til boligene – og ha et overskudd som pløyes tilbake til virksomheten. Det gir økonomisk bærekraft ved å sikre at kapitalen kommer dagens og fremtidige generasjoner av medlemmer til nytte. ••

UTRYDDE FATTIGDOM

UTRYDDE SULT

GOD HELSE

GOD UTDANNING

LIKESTILLING MELLOM KJØNNEN E

RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD

REN ENERGI FOR ALLE

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

INNOVASJON OG INFRASTRUKTU R

MINDRE ULIKHET

BÆREKRAFTIGE BYER OG SAMFUN N

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

STOPPE KLIMAENDRINGEN E

LIV UNDER VANN

FRED OG RETTFERDIGHET

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

LIV PÅ LAND

19

Ny medlemsfordel:

NÅ FÅR DU MEDLEMSFORDELER HOS Norges ledende tannlegekjede Nå får alle aktiverte medlemmer 5 % bonus på alle behandlinger hos Colosseum Tannlege og i tillegg 10 % rabatt på tannsjekken. frank gudbrand mo

boligbyggelagenes partner

Hos Colosseum Tannlege får du alt fra tannsjekken og ordinær tannbehandling til tannbleking, usynlig tannregulering for voksne, ordinær tannregulering og andre spesialisttjenester. norges eldste og ledende tannlegekjede

Den første klinikken ble opprettet av en tannlege for over 30 år siden. I dag er Colosseum Tannlege Norges ledende leverandør av tannhelsetjenester, med 35 tannklinikker som alle tilbyr det beste innen tannhelse. Dine medlemsfordeler gjelder på alle. et fullverdig tannhelsetilbud for familien

Hos Colosseum Tannlege finner du allmenntannleger, tannpleiere og spesialister innen

20

ordinær tannregulering, kirurgi og rotfylling.

Som det største fagfellesskapet i Norge kan vårt tannhelsepersonell ha dialog på klinikkene rundt større behandlinger for å sikre at våre pasienter alltid får den beste behandlingen for akkurat deres utfordring. colosseum academy

Alle tannleger, spesialister og tannpleiere i Colosseum Tannlege etterutdannes kontinuerlig gjennom Colosseum Academy. Dette er Norges mest avanserte senter for videreutdanning av tannleger med en unik, praktisk videreutdanning som simulerer en realistisk behandlingssituasjon for deltagende tannleger. ••

5 % bonus på alt.

10 % rabatt på tannsjekken.

For å få rabatt må fysisk medlemskort eller i medlemsapp fremvises. For å få bonus må medlemmet ha aktivert sitt medlemskort og betale med sitt registrerte betalingskort.

Tilbudet gjelder alle medlemmer, også de som betaler for barn eller barnebarn.

Les mer og bestill time på colosseum.no

Ny medlemsfordel:

KJØREOPPLÆRING FOR BBL-MEDLEMMER Wright Trafikkskole har inngått en avtale med BBL og Boligbyggelagenes medlemsfordeler. Nå får alle BBL medlemmer 5 % bonus på alle produkter innenfor såkalte lettere klasser. frank gudbrand mo boligbyggelagenes partner

5 % bonus får medlemmene på trafikalt grunnkurs, personbil, tilhenger, moped og MC. Tilbudet gjelder alle medlemmer, også de som betaler for barn eller barnebarn.

Wright Trafikkskole er Norges desidert største tilbyder av trafikkopplæring med totalt over 40 avdelinger spredt rundt omkring i landet. Heimdal Trafikkskole i Trøndelag som er eid av Wright Trafikkskole inngår også i denne avtalen med sine 6 avdelinger. bonus og rabatt

For å få bonus må du ha aktivert ditt medlemskort.

Du må betale med et registrert bankkort i betalingsterminalen på trafikkskolen. Ved kjøp på nett må medlemskortnummer (9 siffer) registreres i eget felt på betalingssiden. Det er foreløpig kun mulig å kjøpe på nett hos Wright Trafikkskole – ikke hos Heimdal trafikkskole. For å få eventuell rabatt må medlemskortet fremvises.

5 % bonus med aktivert medlemskort på trafikalt grunnkurs, personbil, tilheng­er, moped og MC. Betal med registrert betalingskort i betalingsterminalen for å få bonus, eller registrer medlemskortnummer (9 ­siffer) ved bestilling/betaling på nett.

Tilbudet gjelder alle medlemmer, også de som betaler for barn eller barnebarn.

Se wright.no/fordel

Se wright.no/fordel for bestilling og avdelingsoversikt. ••

21

en

ken w

es

ken

rs

k

ok

se l a n de

Jeg foretrekker kysttorsk – Hovedingrediensen er skinn- og benfri torskefilet, og jeg har et stort hjerte for kysttorsken, sier kokken Ken Wessel Andersen. – Jeg foretrekker kysttorsken, selv om også skrei er en fantastisk råvare. Og fisken er på sitt alle beste på denne tiden av året. ole bjørn ulsnæs

 TALLERKEN: Andersen foretrekker å ha få ting på tallerkenen, men smaken fra hver ingrediens skal stå tydelig fram. Jo enklere jo bedre, sier kokken.

– Jeg er langsundsgutt og er oppvokst med å fiske fra bryggene i området. Onkelen min er kystfisker, og for meg er det kysttorsken som rager høyest. Forklaringen ligger mye i at kysttorsken er stasjonær, og også smaken er lokal. Den varierer ut fra grunnforholdene der fisken har levd. Nå er fisket av kysttorsk regulert i Skagerak, men profesjonelle fiskere kan fremdeles fiske på arten. Oppskriften og framgangsmåten kan også brukes til annen hvit fisk. marinbiolog og matentusiast

Ken Wessel Andersen er oppvokst med mat.

Bestefaren hadde konditori i Langesund, og han har vokst opp med god tilgang til fisk. Av utdannelse er han marinbiolog, men Andersen har også gått i kokkelære på Bagatelle hos Eyvind Hellstrøm, Terje Næss og Lise Finckenhagen.

Nå jobber han som lærer og driver cateringselskapet Kens Gourmet-mat på fritiden. Kundene er vennegjenger og andre som ønsker en proff som tilbereder måltidet hjemme.

– I dag tenkte jeg at jeg skulle lage noe som er superenkelt, og siden jeg er langesundspatriot, har jeg satt sammen en middag basert på torsk med stekt blomkål og salat. Det passer godt nå som fisken er på sitt aller beste, sier Andersen.

22

 SALAT: Ingrediensene i salaten har ligget i isvann en stund. Da blir salaten crispy.

mattipset

SALT: God olivenolje, salt og rett i ovnen. Mer skal ikke til.

i ovnen med en skive sitron

– Torsken bakes i ovnen med litt olivenolje, salt og en skive sitron oppå. Enklere kan det ikke bli, sier kokken. 10 minutter på 60 °C er nok for disse filetene, men det varierer med tykkelsen.

– Fisken er ferdig når det begynner å piple ut noe som ligner på melk. Det er et protein som heter albumin, og all fisk er ferdig tilberedt når en ser at albuminet pipler ut.

Fisken stekes sammen med skiver av torskerogn som er kokt på forhånd. Det er garnityret. sausene

 SAUS: Rett før servering har Andersen på sausen.

– Jeg har laget to sauser bare for å vise at det er mulig å variere. Den enkleste sausen består bare av finhakket sjalottløk og choritzopølse kuttet i bitte små biter. Bitene er varmet i en kasserolle i god olivenolje til choritzoen har sluppet krydder og smaker. Det er hele sausen.

Alternativet er en eple/smørsaus. Andersen starter med å finhakke en sjalottløk. I kjelen heller han over ca. 2 dl eplemost med god syrlighet og koker dette til nesten all eplejuicen er borte. 250 gram usaltet smør piskes inn før sausen smakes til med salt, pepper og saften fra en sitron for å heve syren. – Dette blir som en klassisk fransk hvitvinssaus, men basert på norske epler. Den er rask å tilberede, og sausen egner seg like godt på en hverdag som til en søndagsmiddag. Og dette er en grunnsaus. Det betyr at en kunne hatt oppi gressløk, persille eller basilikum. Det hadde vært supergodt alt sammen.

TIPS: KOKKENE FINHAKKER IKKE LØKEN BARE FORDI DET TAR SEG FINT UT I MATEN. SMÅ BITER OG MANGE KUTTFLATER BIDRAR TIL AT EN FÅR MEST MULIG SMAK OG AROMA FRA RÅVARENE.

grønsaker og salat

Andersen er opptatt av å bruke mest mulig av råvarene, og som grønnsak bruker han blomkålstilken. Den er først brunet i panna og så satt inn i ovnen på 175 °C i ca. 20 minutter. I panna har han en god klatt med smør, olje og litt vann.

Det gjør at blomkålen både dampes og stekes samtidig. Og når vannet er fordampet, ligger næringsstoffer og vitaminer igjen i panna.

– Underveis har jeg øst fettet over blomkålen et par ganger. Det gir hele blomkålen den gode stekesmaken.

Salaten består av de ingrediensene kokken hadde tilgjengelig. Denne gangen var det fennikel skåret i tynne skiver, gulrot i strimler og en endive-salat. I tillegg hadde han urter som koriander, erteskudd og kjørvel i salaten.

– Det er bare å bruke det en har tilgjengelig, understreker Andersen. – Det viktigste er å legge salaten i isvann en periode. Rett før servering tørkes salaten, og så har jeg over en god olivenolje og salt og vender rundt slik at det sprer seg til hele salaten. ••

23

Tenk på

LOMMEBOKA OG MILJØET OG KJØPT BRUKT PC Å anskaffe seg brukt PC gir økonomisk gevinst samtidig som man sparer miljøet, uten at det trenger å påvirke maskinenes kvalitet, ytelse, holdbarhet eller pålitelighet. it marked

PC'er inneholder blant annet edelmetaller, tungmetaller, plastikk og gummi. Avhengig av modell fører én bærbar PC til et produksjonsutslipp på mellom 300 kg og 800 kg CO2, mens stasjonære passerer 1 tonn. I løpet av sin levetid går hele 78 % av all ressursbruk en PC benytter i sin levetid til produksjonen av selve PC'en. Vi sparer derfor miljøet for ressursbruk, avfall og utslipp hvis man heller velger renovert og brukt.

Ved å kjøpe en brukt PC kan man spare opptil 75 % av nyprisen. Ikke bare sparer man penger når man kjøper brukt PC, men ofte får man en kraftigere PC med bedre prosessor, mer RAM og lagringsplass for samme beløp som hvis man ville kjøpt ny PC. Her er det vinn-vinn.

IT Marked sine PC'er blir kategorisert, inspisert, oppgradert og testet. Produktene blir nøye

24

kontrollert og undersøkt av fagpersoner. PC'ene leveres med en ny installasjon av operativsystemet Windows 10 Proffesional. sikkert og trygt

IT Marked selger renoverte PC-er som har blitt overhalt og oppgradert på utsiden og på innsiden. Alle PC'er er slettet etter strenge ISO Sertifiserte prosesser og sletteløsningen er godkjent av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

Dette for at du skal føle deg helt trygg. it marked

Hos IT Marked får du som medlem i ditt Boligbyggelag 5 % bonus på alle kjøp i tillegg til eksklusive kampanjer. Vær smart og klikk deg inn på www.itmarked.no/fordel og gjør en trygg handel.

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 1-2020 eller Sudoku 1-2020. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 31. mars 2020.

LØSNING KRYSSORD NR. 4, 2019

Vinnere kryssord 4/2019: Milda Anne Lervik, Molde Alida Garberg, Kristiansund Petter S. Sporsheim, Oslo Vinnere sudoku 4/2019: Olav Strand Rønning, Skien Erling Røinaas, Færvik Knut Kjenndalen, Eydehavn

Lett

3 2

Middels

4

5

2 5 3 2 5 8 2 4 4 9 7 6 2 4 7 8 2 5 4 6 9 7 5 9 8 7 6 3 2 8 4 6 1 9 5 7 9 1 5 7 8 3 2 4 6 4 7 6 2 9 5 3 1 8

6 8 1

9

2 3

1

8 5 9 2 3 5 8 1 6 7 6 2 5 6 4 3 7 1 3 5 6 9 1 4 2 6 4 2 9 1 3 7 8 5 1 5 3 4 7 8 9 2 6 7 8 9 5 2 6 1 3 4

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

25

jusspalten

26

DELINGSKULTUREN STYRKES GJENNOM BOLIGSAMVIRKET Delingsøkonomi har vært grunnlaget for mange samvirker. I dag forbinder vi ofte delingsøkonomi med bildeling og overnattingstjenester. Derfor er det positivt at også andelseiere i borettslag får mulighet til å ta del i de fordelene delingsøkonomien gir, blant annet gjennom de nye reglene for kortidsutleie.

Fra nyttår kunne også andelseiere i borettslag benytte seg av muligheten til å drive korttidsutleie via plattformer som AirBnb og andre, i inntil 30 dager i året uten å spørre styret. De nye reglene om korttidsutleie utgjør en endring i de ellers ganske strenge reglene for utleie i borettslag, hvor man som utgangspunkt alltid må søke styret om tillatelse til utleie.

Som en følge av delingsøkonomien har det utviklet seg en praksis for utlån av enkeltrom eller hele boligen for kortere tid via plattformer som AirBnb og lignende. Det ligger mange fordeler i delingsøkonomien, som også borettslag bør kunne benytte seg av. Et borettslag er i utgangspunktet et uttrykk for delingsøkonomi i den forstand at man deler ansvar for vedlikehold og drift av eiendommen man bor i, og på denne måten kan oppnå bedre priser på tjenester, og et helhetlig og godt vedlikehold av eiendommen. I mange borettslag og sameier ser vi også en dreining mot å dele flere tjenester og goder, som for eksempel etablering av felles forsamlingslokaler, hobbyverksted, bildeling, også videre. Det lønner seg å bo sammen i et boligselskap.

Med de nye reglene gis andelseiere i borettslag rett til å leie ut på døgn- og ukesbasis opp til 30 dager i året. Det er kun eiere som bor i boligen som gis mulighet til å leie ut på dags- eller ukesbasis. Dette betyr for eksempel at kommuner og andre juridiske personer som eier boliger ikke får lov til å drive med korttidsutleie. Taket på 30 dager gjelder enten eier leier ut hele boligen eller deler av boligen, og bor i resten av boligen mens utleien foregår. Det er ikke nødvendig å søke styret om samtykke til

korttidsutleie. Lovens bestemmelse finner du i borettslagslovens § 5–4. begrensningen i adgangen til utleie i bo ­ rettslag har sammenheng med samvirke ­ prinsippene borettslagsloven bygger på

Av formålsparagrafen i borettslagslovens § 1–1 følger at borettslaget er et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til egen bolig i samvirkeforetakets eiendom.

Dette gir seg utslag i at en leilighet i et borettslag først og fremst skal være bolig for eieren. Dette innebærer at utleieadgangen er begrenset og tydelig lovregulert. Det er også satt begrensninger i hvem som kan eie andel i et borettslag. Et firma har bare anledning til å kjøpe en bolig i noen få og lovregulerte tilfeller.

Et borettslag skiller seg på denne måten fra et eierseksjonssameie. Bor du i et eierseksjonssameie, kan et firma fritt kjøpe boligen, og det er tilnærmet fritt frem for utleie av hele boligen.

Dette gjør at boliger i borettslag ikke er utsatt for samme press fra investormarkedet, og at boligene i større grad bebos av eieren selv.

Dette vil kunne ha betydning for bomiljøet, da det er en tendens til at boligselskaper med stor grad av utleie preges av stor grad av innflytting og utflytting og kortere botid. Dette har igjen betydningen for både eiernes og leietakernes engasjement i boligen og bomiljøet. ••

av line bjerkek advokat, nbbl

27

personlig økonomi

De ti bud

FOR «WANNABE-MAKROØKONOMER» Inspirert av Dario Perkins gir jeg dere her en smule sarkastisk hakkespettbok med opp­ skriften for å lykkes som makroøkonom. Folk flest er imidlertid ikke makroøkonomer. Dere får dermed en verktøykasse for å avsløre makro­ økonomers tåkeprat. Noe vi alle bedriver fra tid til annen. Også undertegnede.

1. prognoser er vanskelig og bør unn­ gås , om mulig Blir du allikevel presset, så pass på å legg prognosene rett over eller under konsensusforventningen. Deretter så kan du beholde differansen og justere prognosen opp eller ned etterhvert som konsensus endres.

siste tiden, så si at du forventer at boligprisveksten dempes. Og vice versa.

5. bruk tommelfingerregel ved sjokk i økonomien

8. bli en kremlinolog

Når det skjer sjokk i økonomien, for eksempel slik som Korona-viruset, presidentvalg, handelskrig, terror osv. vil mange spørre hva det betyr for norsk økonomi. Da må du ha et estimat som er høyt nok til å være relevant, men ikke så stort at du ser dum ut dersom det viser seg å være feil. En tommelfingerregel kan være å legge til eller trekke fra 0,3 % på BNP.

For å være relevant makroøkonom må du ha en formening om sentralbankens rentebane.

Du analyserer sentralbankens uttalelser på samme måte kremlinologene studerte sovjetisk politikk. Hva ligger mellom linjene? Du ender imidlertid opp med å legge deg ganske nær sentralbankens egen prognose, for det er tross alt de som setter renten. Men pass på at dine prognoser enten ligger litt over eller under slik at du ikke fremstår som «for konsensusorientert». Hvis du bommer, så har du to muligheter 1) Si at sentralbanken gjør en stor feil, 2) Sentralbanken har endret reaksjonsmønster.

6. det kommer en nedtur, men ikke med en gang

2. bnp-prognoser er unntaket BNP-prognoser er enklere. Og du blir sjelden holdt ansvarlig på samme måte som for boligpris- og aksjemarkedsprognoser. I gamle dager så antok vi at BNP-veksten gikk mot en langsiktig trendvekst. Men i dag som veksten har vært stabil i lang tid, forutsetter vi bare at den holder seg nær dagens nivå. Midlertidig avvik kan du alltids forklares med dårlig vær e.l.

3. mestre kunsten å «lyve» med statistikk Det finnes tre typer løgn; løgn, forbannet løgn og statistikk. Bearbeider du dataene nok med doble akser, trunkerte akser, ulike tidslag, gjennomsnitt osv. kan du forme inntrykket av datamaterialet til å passe din agenda. Og hvis det mot formodning ikke er mulig, utvid historikken til å inneholde de store utslagene fra finanskrisen, og vips så ser alt korrelert ut.

4. tenk mean reversion Har for eksempel boligprisene steget mye den

28

økonomer frihet til å mene nesten hva som helst, og som vi vet er det fint lite som kan fullstendig utelukkes.

Å spå resesjoner er vanskelig. Og de få som treffer er gjerne alltid negative. En klokke som har stoppet viser som kjent rett tid to ganger i døgnet. Men du vil naturligvis ikke bli tatt med buksa ned når resesjonen faktisk kommer.

Derfor må du alltid huske på å påpeke risikoen for en resesjon, men si at den sannsynligvis er minst 18 måneder frem i tid. Kommer den før, så har du advart. Tar det lenger tid så blir dette en løpende prognose, hele tiden 18 måneder frem i tid. Dette er tilsvarende tippekupongens helgarderinger.

7. alternativscenario gir synlighet Det er flere måter å stikke seg ut i mengden uten å risikere altfor mye. En av de mest vanlig metodene er å lage et alternativscenario.

Ved å si at det er 40 % sannsynlighet for at boligmarkedet faller 40 % i løpet av få år, så skaper du wow-effekt samtidig som at du har ryggen klar. For ditt hovedscenario er jo tross alt at dette IKKE skjer. Alternativscenarier gir

9. det er lettere å være bull enn bear Både boligpriser og aksjemarkedet stiger mesteparten av tiden. Du bør derfor ha en meget god grunn for å spå fall. Det vet alle. Derfor er de fleste optimister. Hvis du har flaks og treffer på en krakkspådom kan du imidlertid bli genierklært. Utfordringen er imidlertid at de fleste som treffer forblir negativ altfor lenge, typisk også gjennom hele den påfølgende oppturen.

10. til slutt. hvis alt feiler, skyld på irrasjonelle markeder … … og sentralbanken. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

HUSK!

Last ned pen! ­medlems­ap

MEDLEMSFORDELER

Medlemsfordeler i KBBL 2020 Som medlem får du tilgang til en rekke gode medlemsfordeler. Det skal lønne seg å være medlem i KBBL! Medlemskortet må være aktivert for å få bonus og rabatt.

Her er en oversikt over medlemsfordelene, disse finner du også på www.kbbl.no/fordel

sparebank 1 nordvest

eiendomsmegler1

malia

Gunstig bilfinansiering og 0,10 prosentpoeng lavere rente enn bankens beste/laveste rente i prislisten på boliglån. Søk elektronisk via www.kbbl.no/fordel

Beboerfordel: Vi dekker 2 måneders felleskostnader etter gjennomført salgsoppdrag. Gjelder for boliger forvaltet av KBBL, og begrenset til kr 4000 pr. mnd.

18–25% rabatt på alle varer, for eksempel maling, tapet, gulv og annet nødvendig oppussingsutstyr.

maxbo kristiansund

neas

odin

Inntil 25 % rabatt på veiledende leverandørpriser.

Ved kampanjer gis KBBLs medlemmer alltid beste pris. Borettslag tilbys proffkunderabatt.

Gode rabatter på tv, bredbånd og strøm for både borettslag og enkeltmedlemmer.

20% rabatt på leie av alle våre maskiner og personløftere, inkl. alt annet småutstyr i vår utleiepark.

glassmester solbjør

advokatfirmaet øverbø gjørtz

jon sæter as

15 % rabatt på speil/interiørglass

15 % rabatt på timepris Borettslag tilbys 10% rabatt Gratis første konsultasjonstime.

10 % rabatt på bygningsventiler, sentralstøvsugere, takstiger, snøfangere, pipeplattformer, ventilasjon, takrenner og nedløp.

20 % rabatt på balkonginnglassing 25 % rabatt på isolerglass, vinduer og dører

20 % rabatt på beslag og takhatter

west elektro

kredittkort for medlemmer

atlanterhavsbadet

10% rabatt på elektromontør + svakstrøm

Bonus i nettbutikker

15 % rabatt på badebutikken Klor

15% rabatt på belysning

Reiseforsikring og uhellsforsikring

15 % rabatt på enkeltbilletter

20% rabatt på standardmateriell

Prisgaranti

15% på bursdagspakken

it marked

montér røsand

thon hotels

5% bonus

5% bonus*

12 % rabatt

3% bonus*

dekkteam

bademiljø øivind lystad

hth kjøkkenforum

Min 42 % rabatt på lagerførte dekk og felger

Inntil 7% rabatt på timesats dagtid

Medlemmene får den beste rabatten som er oppnåelig under kampanjeperioder.

Inntil 15% rabatt på synlige produkter, baderom og sanitærutstyr.

10% rabatt på Spekva, Stein, Marbré, Ka Skyvedører 15% rabatt på HTH gruppe 5, 6, 7 + Implast

10 % rabatt på dekkhotell

20% rabatt på rør og deler

20% rabatt på HTH gruppe 1, 2, 3 og 4

10 % rabatt på bilpleie

3% bonus*

2% bonus*

forsikring for medlemmer

hotell for medlemmer

nokas

Medlemspriser

Medlemspriser

5 % bonus

2 % bonus på nett

2 % bonus

Medlemspris kr. 379 per måned

hurtigruten

colosseum tannlege

Medlemspriser

5 % bonus

5 % bonus

10 % rabatt

Alle rabatter gjelder på ordinære priser. * Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

 Claude og Hedda valgte mørk kjøkkeninnredning i sin flotte leilighet.

 Claude og Hedda trives godt i Storskarven borettslag i Brunsvika.

Claude og Hedda har bodd store deler av livet i Århus i Danmark. For tre år siden flyttet de til Kristiansund, der datteren allerede bodde, og bosatte seg på Innlandet. Nå har de fått seg et nytt rede i Storskarven borettslag i Brunsvika. tett på naturen

– Da vi kom fra Danmark, flyttet vi fra bylivet til Kristiansund, som bergtok oss med naturen, sier Hedda.

I den splitter nye leiligheten i Brunsvika har

de havet så å si som nærmeste nabo.

– Det er enestående at vi har naturen så tett på. Det er første gangen vi har bodd et sted der vi er så nær elementene. Vi ser havet, og når vi går ut på verandaen når det er ruskevær kjenner vi det, sier Hedda og kikker mot horisonten med Stavneset fyr rett ut. hobbygartner og fisker

Det er veranda på begge sider av den flotte leiligheten. På den ene har Claude allerede

planlagt å drive med litt gartnervirksomhet.

– Til våren skal jeg dyrke persille og timian og kanskje litt grønnsaker i pallekarmer på verandaen på baksiden av bygget. Her er det lunt og fint, og vi har god plass til den slags.

Det ser jeg fram til.

Han driver også med litt annet potensielt «matauk». – Jeg har fått meg en fiskekamerat her i byen, og vi driver med litt stangfiske i nærområdet, smiler Claude lunt. trives godt i bygget

Storskarven borettslag består av seks leiligheter i toetasjes bygg i Brunsvika. Hedda og Claude ser mange fordeler med den nye leiligheten.

– Nå har vi alt på ett plan. Vi merker at synet ikke er som før, og da er det fint å ha minst mulig trapper. Det er også passe størrelse på blokken, og her er det både barnefamilier og noen eldre, så det er en fin miks. Naboene virker veldig sympatiske. Det er skapt fine ytre rammer for sosialt fellesskap, og vi håper at vi

 Tett på havet!

Det er

deilig å være dansk

i Kristiansund

Etter tre år i Kristiansund er Claude og Hedda like bergtatt av naturen på Nordmøre. Og nå har de flyttet slik at de er enda nærmere elementene. ingrid kvande

klarer å utnytte det på en god måte. Kanskje skal vi skape et felles sted der vi kan grille sammen eller noe, sier de to.

Folk hjelper hverandre merker jeg, og det liker jeg godt, sier Hedda. føler vi ferierer

nytt kapittel

Claude og Hedda var hhv. 67 og 65 år da de flyttet fra Danmark og tok fatt på et «nytt liv».

– Vi ser på livet som at det består av ulike kapitler, og dette er et nytt kapittel for oss. Vi har også bodd i Tyskland, så vi har vært på far­ ten før. Vi grudde oss ikke til å gjøre dette, det gjelder bare å tørre å gå litt ut av komfortsonen.

Vi er opptatt av å få det beste ut av resten av livet, og da gjelder det å skape relasjoner. Det er fint både for oss og de vi har relasjon med: Kunsten å gledes med andre, sier Hedda elegant. masse kulturtilbud

Både Hedda og Claude liker å benytte seg av kulturelle tilbud, og de har for lengst oppdaget at det er mye som skjer i Kristiansund.

– Det er masse kultur her også om man bare oppsøker det. Vi har selvsagt Operaen, det er lesegruppe på biblioteket, det er trenings­ grupper etc. Fotofestivalen Nordic Light er jeg bergtatt av, og så er det masse frivillighet her.

En fordel med leilighet er at den er lettstelt og enkel å drifte. – Vi er glade for at vi ikke har stor hage lenger. Vi liker å reise, så vi ville ha noe med lite forpliktelser.

De to har blant annet vært mye i Østen, og ikke sjelden får de også feriefornemmelse i sin nye hjemby.

– Det slår oss ofte hvor fint det er her. To gan­ ger har vi tatt bussen over Atlanterhavsveien med billetten «Travel like the locals». Vi kunne kjørt vår egen bil, men når vi sitter på med buss kan vi begge se ut gjennom vinduene. «Travel like the locals» har vi brukt til Smøla også. Vi har hoppet på ulike busser, og vært litt spent på om bussen kom. Men det gjorde den! Det er et veldig godt konsept!, mener Hedda.

med oss matpakke og går ut. StikkUT er en fin måte å komme seg ut, for turene er så godt beskrevet. Vi tar de grønne turene, sier Hedda.

De to har imidlertid lært seg at hvis det er fint vær må de gå tur NÅ, og ikke nøle.

– Dersom det er fint vær om formiddagen kan vi ikke utsette turen til ettermiddagen. Da kan været ha forandret seg. Så vi bruker yr.no mye. Været skifter hurtig her, og det har vi inn­ rettet oss etter, smiler de nye nordmøringene. ••

går tur mens det er finvær

I likhet med resten av befolkningen i Møre og Romsdal liker også Claude og Hedda å gå på StikkUT-tur.

– Det er kort vei til turterrenget her, og vi tar

 Fargerike blomster hos et fargerikt ektepar.

Bomagasinet nr. 1, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

31

Med digitalt HMS-system er det lett å ha oversikt over oppgavene.

HMS-SYSTEMET i lomma!

Med det nye digitale HMS-systemet kan styreleder Steinar Angell ta vernerunden med mobilen, og rap­ portere direkte inn i systemet. Det er også enkelt å ha kontroll, for han får en sms når en oppgave snart forfaller. ingrid kvande

– Jeg har ønsket et enklere HMS-system, og nå har jeg fått det. Det som står i permer blir

32

fylt opp og blir bare stående, sier styreleder i Borettslaget Måseveien 20, Steinar Angell. varsel på sms

– Det er så lett å forsømme seg når vi ikke får melding eller varsel om tidsfrister, så dette har vi bruk for. Med dette systemet får vi f. eks sms når det er noe som skal gjøres i løpet av den neste 14-dagers perioden. Da er det enkelt å legge det inn blant andre arbeidsoppgaver man har og dermed kunne planlegge bedre, forteller Angell. fargekoder ala trafikklys

Inne på systemet er det fargekoder, og det som

er utført eller lenge til neste gang man skal gjøre noe med, er merket grønt, mens det som er gult og rødt er oppgaver som venter eller som burde vært utført.

– Slike fargekoder er vi vant med fra trafikk­ lys, så det er brukervennlig, tydelig og lett å forholde seg til, mener Angell. trenger bare telefonen

Systemet kan brukes både på smarttelefon, nettbrett og pc. Man kan faktisk ta med tele­ fonen når man går vernerunde. Dersom man kommer over en skade kan man enkelt ta bilde av skaden med mobiltelefonen, og så kan man gjøre det samme når skaden er utbedret.

 Skjermdump fra det digitale HMS-systemet.

gir trygghet

Angell fikk demonstrasjon av programmet under KBBLs tillitsvalgtskonferanse i november, og ble interessert.

– Vi betaler en årlig avgift for å ha tilgang til sys­ temet, og en av grunnene til at vi valgte dette, er kontroll. I stedet for gjennomgang av mappesys­ temet en gang i året, fordeler vi oppgavene gjen­ nom året og tar de til rett tid. Det gir oss trygghet på at ting blir gjennomført, mener Angell.

 Styreleder Steinar Angell i borettslaget Måseveien 20.

HMS-systemet.

– Flere ønsker å skifte system allerede nå, og da tar vi et møte med styrelederen i et par timer for å avdekke behov, legge inn opplysninger om boretts­ laget og hva som er av oppgaver. I Borettslaget Måseveien 20 er det f. eks både skyvedør og heis, mens det er ingen lekeapparater. Da blir det tatt hensyn til det i systemet slik at programmet er så relevant som mulig, forteller Tyrhaug. alt på en plass

slutt med perm

– Fra 1. januar 2020 kuttet vi ut HMS-permen fra NBBL. Det betyr at den ikke lenger blir oppdatert av oss. Den blir også faset ut av NBBL. Digital versjon er det nye nå, sier Nils Tormod Tyrhaug i KBBL Servicesentralen. system tilpasset behovene

Tyrhaug forteller at de har fått mange henvendel­ ser fra borettslag som er interessert i det digitale

Han mener det er mange fordeler med et digitalt system, og at man vil bli fort vant til det.

– Alt er samlet på et sted i styreportalen, og det er et veldig brukervennlig system. Oppgaver som skal godkjennes eventuelt delegeres ligger der, og da er det enkelt å passe på at man overholder fristene. Mange vil nok også være glad for at man slipper et lass med papir. Innlogging er også enkelt – det er det samme som på styreportalen, sier Tyrhaug. ••

 Nils Tormod Tyrhaug jobber blant annet med HMS. I år fases permen ut.

Bomagasinet nr. 1, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

33

 Liv Berit Bach er ny leder av forvaltningsavdelingen i KBBL. Foto: Ingrid Kvande

Liker å engasjere seg Ved årsskiftet tok Liv Berit Bach over som leder av forvaltningsavdelingen i KBBL, og hun ser fram til å ta fatt på nye oppgaver. På fritida går det bare i ball for Bach. ingrid kvande

Liv Berit Bach bor 200 meter unna Kristiansund Stadion. Og det er jo bra, for da sparer hun mye tid på transport mellom hjemmet og fritids­ arenaen – eller sitt andre hjem. fotballfamilie

Liv Berit er en del av en aktiv familie med tre barn på 10, 14 og 16 år, som alle spiller fotball.

Hun har hatt mange ulike verv i fotballen i man­ ge år, fra foreldrekontakt og trener i barneidrett­ en til bl.a. mangeårig styremedlem i KBK. Men hun har ikke spilt selv, for det var håndballen som var hennes idrett. Men fotballdommer har hun vært – som sin far. Det var han som fikk henne med på livet i og rundt stadion.

– Jeg lærte meg å steke vafler i KFK-kiosken

34

som lita jente, jeg klippet gresset med traktor på gamle Gressbanen og var ballhenter på A-lagstreninger. Siden har jeg egentlig aldri forlatt KFK-banen og Kristiansund Stadion.

Jeg har lett for å bli med på det jeg synes er artig, og er vel en engasjert og aktiv bypatriot som elsker positivt engasjement – og fotball, sier Bach. kvinnefotball

Spesielt har hun involvert seg i KBK fordi det er et inkluderende Nordmørsprosjekt. Derfor har hun sittet i styret i KBK, vært i mange år i ledergruppa for kamparrangement i klubben, og nå sist tok hun vervet som administrativ leder i KBK Kvinner.

– Her starter vi på null. Vi begynte i desem­ ber, og de første oppgavene er å danne en spil­ lergruppe, lage en ny organisasjon og finansiere prosjektet. Det er en krevende, men fantastisk takknemlig oppgave, for dette er noe som alle ønsker velkommen. Engasjementet er stort, og vi møter JA! overalt. Min viktigste oppgave er å sørge for at engasjementet vises i antall kroner, for å bevise at nærmiljøet vårt ønsker å løfte damefotballen opp og frem. For en satsing koster, og damene fortjener både oppmerksom­ het og midler nå, mener Bach. ny jobb

Resultater er viktig også i jobben hun gjør i KBBL – der hun ble ansatt for første gang i

 Liv Berit og dame-kollegaene i bryllup til KBBLs Tina Helen i august 2019.

 En aktiv Liv Berit på KBK-kamp, ser ut på smilet som om det ble seier den dagen!

En favorittaktivitet: sjø, fiske og bryggeliv på hytta på Årsund, her med minstejenta Ellen Karin.

SEKS FAVORITTER: Bok: Leser altfor lite for tiden. Jeg foretrekker krim og historiske romaner, men strikker heller litt hvis jeg har en halvtime for meg selv og tid til en kaffe i godstolen. Da klarer jeg samtidig å delta i (de mange) samtalene i familien. Det er verre hvis jeg går inn i bok-bobla.

Musikk: Pop og rock. Nr. 1 på bucketlisten over kon­ sertopplevelser er Coldplay. Men det spørs om det toget har gått?

Film: Jeg er ganske lite kritisk på valg av filmer, men er lite glad i monster og skrekk. Jeg ser mest serier, for jeg sovner lett under lange filmer.

Reisemål: Til nå: trolig den lille bilfrie øya Lopud i Kroatia. Sommerferiene våre har de siste årene bestått av en god del fotballturnerin­ ger – det er den tiden av livet vi er i nå. Jeg velger å tro at favorittreisemålet har jeg ikke opplevd ennå, og jeg har mange steder jeg drømmer å reise til!

2004. Hun har ikke sett seg tilbake etter hun ble KBBL-er igjen i 2007 etter en tid «ute» i en annen jobb. Ved årsskiftet tok Liv Berit over som leder for forvaltningsavdelinga etter Britt Stokke, som gikk over i en annen stilling. bred erfaring

– Gjennom årenes løp har jeg vært innom nes­ ten alle avdelinger i KBBL. Jeg har god oversikt over boligbyggelagets tjenester og oppgaver, men gleder meg allikevel over at jeg stadig lærer noe nytt. Markedsføringsoppgaver og medlemstjenester blir med meg over i ny jobb sammen med forvaltningskonsulentene våre.

Da kan teamet samlet gi enda bedre tjenester for våre kunder.

Mat:

forenkling frigjør tid

I tiden fremover vil det handle mye om mo­ dernisering og forenkling, også i forvaltnings­ tjenestene.

– Vi som et lite og lokalt boligbyggelag må kjempe ganske hardt for å henge med i utvik­ lingen. Vi må jobbe frem moderne og effektive tjenester for kundene, som samtidig er lite kostnadskrevende. lokal og tilstede

Samtidig er det svært viktig å opprettholde god service og å kunne gi gode rådgivingstjenester.

Vi ønsker å være lokal og tilstede, og vi vil at dette skal merkes på servicegraden til kundene i hverdagen, avslutter Liv Berit Bach. ••

Lammelår – det er og blir en favoritt.

Hobby: Fotball, åpenbart – men uten fotballsko. En gang i livet har jeg lyst å ha et lite drivhus og hage som hobby, men det får bli når jeg blir «voksen». Ellers liker jeg å gå på turer, men ikke turer hvor man tar tiden, sjekker pulsen og skal bli mest mulig svett. Jeg er mest glad finværsturer som har innlagt pause på toppen, med kaffe på termos og en sjokolade på deling. En hobby jeg burde ha hatt er trening, men det får bli neste uke, neste måned, neste år...

Bomagasinet nr. 1, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

35

Bli

heldigital du også!

Stadig flere bruker KBBL-Appen på smarttelefonen sin som digitalt med­ lemskort. Telefonen har man stort sett bestandig med seg, og det er derfor enklere å legge frem sitt digitale medlemskort. ingrid kvande

Medlemskortet i KBBL er et verdifullt kort som gir deg rabatter og bonus hos de KBBL har samarbeidsavtale med. får rabatter og bonus

55 % av alle som er medlem i KBBL har aktivert medlemskortet sitt (Det gjøres inne på ­www. kbbl.no. Velg «Aktiver medlemskortet under menypunktet «Medlemskap»). Når medlems­ kortet er aktivert, får man rabatter hos KBBLs samarbeidspartnere. Alle som legger inn bank­ kort etter at de har aktiverer medlems­kortet får også bonus hos de samarbeidspartnerne som tilbyr det. full oversikt

Tina Helen S. Otterlei i KBBL mener en heldigi­ tal løsning, dvs. å bruke KBBL-Appen og legge inn bankkortene sine for automatisk registre­ ring, er det absolutt enkleste.

– Inne på Appen finner du oversikt over alle medlemsfordeler, og du kan også gå inn og sjekke hvor mye du har i oppspart bonus. Når betalingskort er lagt inn på Appen og du viser ditt digitale medlemskort når du betaler, slipper du å tenke på noe mer. Da kommer rabatter og bonuser automatisk. Enkelt og greit! kan legge inn flere bankkort

En god nyhet er at du nå kan legge inn kreditt­ kort på Appen.

– Hvis du har flere betalingskort og har glemt hvilket du har lagt inn på KBBL-kortet, er ikke det lenger noe problem. Du kan registrere flere bankkort på Appen, og nå er det også mulig med kredittkort! Har man lagt inn ett eller flere bankkort er man heldigital, og får det man skal ha. I tillegg sparer man miljøet ved å redusere produksjon av plastkort. Og telefonen har man jo som regel med seg, sier Otterlei. ••

NYHET: BETALING MED Neste gang du skal betale medlemskontingenten i KBBL kan du gjøre det via Vipps. Dermed er det enda enklere å betale medlemskapet.

36

Etter at du har fått melding og har åpnet Vipps, ser du hvem fakturaen kommer fra (KBBL), beløpet (kr 300,– pr. år) og dato (15. mars 2020) for når beløpet blir trukket fra din konto.

Ved å trykke «Vis regning» får du opp hele fakturaen slik at du kan kon­ trollere at alt er riktig. Hvis alt ser ok

ut trykker du «Godkjenn», og dermed er årets medlemskontingent betalt!

Vipps er en populær tjeneste, og hele 75 % av landets befolkning har Vipps. De av KBBLs medlemmer som ikke har Vipps, vil få tilsendt faktura, og for de som har avtalegiro går alt sin vante gang. ••

SLIK SIKRER DU ØKONOMISK TRYGGHET Halve befolkningen har brukt penger på noe de visste at de ikke hadde råd til. Til tross for at penger alene ikke nødvendigvis gjør oss lykkeligere, betyr økonomisk trygghet i hverdagen at du slipper mange bekymringer og kan konsentrere deg om det som er viktig i livet ditt.

– Jeg tror mange av oss har opplevd at vi har latt det stå til og brukt penger på noe vi skjønte var dumt eller bortkastet. Hvis beløpene er små og det bare skjer unntaksvis, er det ingen krise. Når det begynner å bli en dårlig vane bør imidlertid varsellampene blinke, sier autorisert finansiell rådgiver Øystein Aandahl i SpareBank 1 Nordvest. om å bruke penger man ikke har

En forbrukerundersøkelse utført av Respons Analyse for SpareBank 1 viser at 11 % eller 437.000 personer har ofte eller flere ganger handlet uten å ha råd til det. Ytterligere 37 % har unntaksvis gjort det samme. Å bruke penger på noe man verken tren­ ger eller har råd til, er ikke noe rådgiveren i SpareBank 1 Nordvest vil anbefale. sparing som god vane

Han mener at en sunn hverdagsøkonomi ­handler om økonomisk trygghet.

– Et forbruk som er tilpasset inntekt, og med sparing som en god vane, virker som en forsikring mot bekymringer og nedstemthet.

Trygg økonomi handler mest om gode vaner og rutiner i din økonomiske hverdag, sier Øystein Aandahl.

her er forbrukerøkonomens fem beste tips til en sunn hverdagsøkonomi :

1) Oversikt. Du må vite hva du bruker penger på for å kunne gjøre de smarte grepene i økonomien din og få mer ut av pengene dine.

Gå gjennom transaksjonsoversikten for konto­ ene dine for de siste 3–6 månedene, for å se hva pengene har gått til.

2) Plan for pengene. Når du har oversikt over hva du bruker pengene på, er det mye let­ tere å lage et budsjett for hvordan du vil bruke pengene fremover og hvor mye du kan spare.

Her må du ta med alle utgiftene som kommer i løpet av en vanlig måned, og husk å sette av penger til alle de andre utgiftene som du vet kommer i løpet av et år – som ferie, NRK-lisens, bilservice, gaver, tannlege osv.

3) Stopp lommetyvene. Finn ut hvor mye du bruker på småutgifter som taxi, små­ godt, take away, uteliv, skjønnhet og velvære, spill, småmåltider, kjøpekaffe, kjøpevann, snus osv. Kutter du ned på småsløsingen, kan du spare mye!

4) Spar smart. Sett deg konkrete spare­ mål – noen kortsiktige og noen langsiktige. Er du ung, sparer du for eksempel til bolig i BSU, langsiktig pensjonssparing gjør du i aksjefond, pensjonskonto eller IPS, og en økonomisk buf­

fer sparer du i bank. Overfør et fast beløp som automatisk trekkes hver måned. Prøv også mikrosparing, der du sparer et lite beløp hver gang du bruker kortet. Ingen angrer på at de har spart penger!

5) Snakk sammen om økonomi. Ikke la ansvaret for familieøkonomien være et «one man show». Husk at to hoder tenker bedre enn ett. Når dere er enige om felles mål og hvordan dere skal nå dem, vil det øke mestringsfølelsen og styrke samholdet. ••

 Øystein Aandahl, autorisert finansiell rådgiver i SpareBank 1 Nordvest.

Bomagasinet nr. 1, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

37

MEDLEMSFORDEL Alle boende KBBL-medlemmer får rabatt tilsvarende to måneders husleie oppad begrenset til kr 8000,–

Velg en du har

tillit til

Eiendomsmegleren skal selge det som sannsynligvis er det dyreste du eier.

Det er derfor viktig å velge en som har kunnskap om markedet, og som er villig til å gi det lille ekstra for at du skal bli fornøyd. ingrid kvande

Eiendomsmegler Gunnar Andreas Kjønnøy og Eiendomsmeglerfullmektig Morten Boxaspen Høvik jobber i Eiendomsmegler 1, som er mar­ kedsleder i Kristiansund og omegn.

ulike eiendommer. Vi må være «på» hele tiden, og alt dette er noe som driver meg. Jeg kunne nok ikke hatt en 8–16-jobb, slår Kjønnøy fast. du bør ha tillit

Ifølge megleren starter et godt boligsalg først og fremst med to ting: å prise boligene riktig og å få folk på visning.

– Vi som eiendomsmeglere er opptatt av at de som skal selge boligen sin får et seriøst og riktig bilde av boligmarkedet og hva de kan oppnå av priser. Vi merker at kundene også innretter seg og, er flinke til å danne seg et inntrykk av prisnivået, sier Kjønnøy.

For å lykkes som eiendomsmegler er man avhengig av å gjøre en god jobb for kunden, og Kjønnøy mener at alle boligselgere må ha den eiendomsmegleren som kan gi best mu­ lig resultat.

– Du bør ha tillit til eiendomsmegleren din.

Du må velge en som er proaktiv og tilgjengelig og som kan vise at han har god oversikt over markedet. Da har du gode forutsetninger for å få en bra salgsprosess.

perfekt jobb for meg

gjør hverandre gode

Han har jobbet som eiendomsmegler siden 2013, og kunne ikke tenkt seg noe annet.

– Jobben min er også en hobby. Jeg synes jeg har en virkelig interessant jobb, og at eiendom er en svært spennende bransje.

I denne jobben har vi varierte arbeidsdager, og vi er hele tiden på farten. I forbindelse med boligsalg møter vi mange forskjellige folk og ser

Selv om meglerne er mye «alene» sammen med boligselgeren, har de likevel støtte av hverandre og kan utveksle erfaringer og bygge kompetanse.

– Vi i Eiendomsmegler 1 har et godt salgs­ team som jobber for å gjøre hverandre gode, og det er absolutt et pluss og en av grunnene til at vi gjør det så godt, tror Kjønnøy. ••

riktig prising

 Eiendomsmegler Gunnar Andreas Kjønnøy og Eiendomsmeglerfullmektig Morten Boxaspen Høvik i Eiendomsmegler 1, som er markedsleder i Kristiansund og omegn.

Bomagasinet nr. 1, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

39

DITT HJEM I FOKUS

Hos Malia på Storkaia finner du alt av interiør, maling og verktøy til oppussingen!

Maxwear fra Golvabia

RT MSKO MEDLE hansen Jan Jo 50 24 snr: 18 Medlem /20 til: 03 Gyldig

Kortnr:

0 37 0 50 5 60

r seg! e n n lø t – de

Med KBBLs medlemskort får du inntil 25% RABATT

– din lokale fargehandel og malingsekspert Kristiansund, Arnulf Øverlandsgate 14 Tlf. 71 67 25 40 • Åpningstider: 9–18 (9–15) www.maliakristiansund.no

Følg oss på Facebook