SIDE 30–31
tema: hverdagsøkonomi
Nordmenn er verdensmestre i oppussing, og alle verdensmestre trenger et støtteapparat.
• Dyktige fagfolk som gir gode råd
• Bare produkter av høy kvalitet
• Konkurransedyktige priser og gode tilbud
• Formidling av de beste håndverkerne om du vil ha jobben gjort fiksferdig
• Tilhengerutlån eller hjemtransport
• Praktiske tjenester som gratis takog vindussjekk
• Fleksible betalingsløsninger
Har du tenkt på at boligen din er viktig for et godt liv og god helse?
Ja, boligen er utgangspunktet for våre liv, det er et sted å leve, et sted å komme hjem til, et sted å samles og et sted å være trygg.
Vi har gjennom mange år sett at fellesskapet rundt boligen er viktig for trivsel og trygghet og for å motvirke ensomhet. En god nabo, et godt nabolag, gode møteplasser og et sted å være aktiv er viktige faktorer for trivsel og tilhørighet.
I disse dager har vi gleden av å innvie et nytt borettslag, Moy Terrasse borettslag, i Grimstad. 16 nye leiligheter står klare og nye beboere gleder seg til å flytte inn. Prosjektet er populært, og neste byggetrinn ligger ute for salg nå. I dette prosjektet har vi lagt ekstra stor vekt på fellesskapet og de mulighetene gode fellesrom og fellesfunksjoner gir. Vi har
rett og slett bygd et eget hus for fellesskap, hobbyer og aktivitet!
Å flytte i leilighet kan være en overgang for mange. Plassen er kanskje mindre enn du er vant med fra en enebolig og du må sortere på hva du tar med deg.
Da er det litt luksus å likevel kunne ta del i ei ekstra fellesstue hvor du kan invitere til bursdagsfeiring eller ha venner på besøk. Eller en liten hybel til overnattingsgjester, et hobbyrom eller et trimrom for dine aktiviteter. Drivhus og sykkelbod gir også rom for aktiviteter der du kan møte dine naboer og bli godt kjent.
Gode boliger og gode bomiljøer gir god trivsel og bedre folkehelse. Vårt ønske er at våre prosjekter skal gi alle en bedre boligopplevelse. Vi tenker at dette er sosial bærekraft i praksis!
En god nabo, et godt nabolag, gode møteplasser og et sted å være aktiv er viktige faktorer for trivsel og tilhørighet.
MEDLEMSBLAD FOR ARENDAL BOLIGBYGGELAG
nr. 1, 2023
ansvarlig redaktør
Disponent Per Selås, Arendal Boligbyggelag
arendal boligbyggelag
Malmbryggen, Vestregate 2, 4836 Arendal.
Tlf: 37 00 54 50
E-post: post@arendal.bbl.no
Hjemmeside: arendalbbl.no
redaksjonell produksjon
og grafisk utforming
TIBE Molde AS
Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde
Tlf: 71 20 12 00
E-post: bomagasinet@tibe.no
medarbeidere i dette nummeret
Per Selås, Lise Bakke Upsahl og Ingrid Kvande.
utgitt av
BS Media AS, Postboks 452 Sentrum, 0104 Oslo
annonser
Tlf: 71 20 12 00
E-post: annonse@tibe.no
trykk
Ålgård Offset, Ålgård
Over 80 tillitsvalgte hadde meldt seg på seminaret «Hvordan skape verdiøkning og gode boligopplevelser i borettslag og sameier»
Det ble en flott kveld med påfyll for både hode og mage på Clarion Hotel Tyholmen. Det var tydelig at både tillitsvalgte og boligbyggelagets ansatte satte pris på å kunne møtes. Noen kom for å treffe gamle kjente og noen kom for å bli bedre kjent. Felles for alle var at de hadde sitt boligselskap i fokus. Verdien av å få mer kompetanse innenfor kjerneområder som styrets oppgaver og plikter i forhold til vedlikehold, hva som er beboers ansvar, og hva som er styrets ansvar og ikke minst hvilke tiltak styret kan gjøre for å sikre best mulig drift av boligselskapet, er stor. Det er også et tema som virkelig engasjerte de tillitsvalgte.
Kveldens første foredragsholder var Advokat Line Bjerkek, fra Norske Boligbyggelags Landsforbund. Hun innledet med at vedlikehold er styrets viktigste oppgave. Styret skal forvalte boligselskapets verdier og sikre at disse ikke reduseres. I dette ligger det også at styret skal forvalte eiendomsmassen til det
beste for flertallet av boligeiere. Videre gikk hun gjennom lovverket som underbygger dette. Bjerkek påpekte også at styret ofte består av beboere uten spesialkompetanse, men som gjør en viktig innsats for fellesskapet. Det er derfor ofte nyttig å hente inn ekstern hjelp i vurderinger knyttet til f.eks. vedlikehold.
Styret skal også prioritere og ta beslutninger, og i forhold til nødvendig vedlikehold, kan styret avgjøre dette uten behandling på årsmøte eller generalforsamling. Dette kan de gjøre for å sikre at manglende vedlikehold ikke gir alvorlige følgeskader, eller at vedlikeholdet blir unødvendig dyrt fordi det har blitt utsatt for lenge. I forhold til hvordan vedlikeholdet skal finansieres kan f.eks. Arendal Boligbyggelag hjelpe styret med de ulike alternativer som her finnes.
EN GOD VEDLIKEHOLDSPLAN GIR FORUTSIGBARHET OGSÅ FOR FREMTIDIGE BEBOERE Arild Aasen, leder av prosjektutvikling nybygg hos Sørmegleren, delte en meglers perspektiv på viktigheten av et godt
vedlikehold i forhold til boligens verdi og forutsigbarhet for beboere og potensielle kjøpere. Forutsigbarhet har blitt enda mer viktig i et boligmarked som preges av store renteendringer og kostnadsøkninger. Et godt vedlikehold i boligselskapet er et godt salgsargument. Det er ikke bare de store vedlikeholdene som fasade eller våtromsrehabilitering som er viktig. Men også de mindre tingene – som at inngangspartiet er innbydende, ryddig og pent, bidrar til et godt førsteinntrykk for potensielle boligkjøpere.
Aasen viste påpekte også den positive prisveksten Arendal opplevde i 4. kvartal i 2022, og trendene er enda gode. Likevel understreket også Aasen viktigheten av en god plan for vedlikehold slik at man kan forberede beboere og fremtidige kjøpere på en best mulig måte om hva som kommer av kostander osv. Aasen avsluttet også med å påpeke at enkelte vedlikeholdstiltak, som f.eks. fasadeisolering eller utskiftning av vinduer også kan være energibesparende tiltak. Tidligere hadde dette lite relevans for prisen på en bolig, men i dagens marked
med galopperende strømpriser, er dette mer etterspurt. Aasen avsluttet med å minne om at et godt vedlikehold er med på å skape gode bomiljø, som både eksisterende beboere og fremtidige beboere kan trives i. Det er en påstand vi i Arendal Boligbyggelag stiller oss bak også!
Ommund Edvard Noddeland og Christer Rasmussen, fra Boligbyggelagets egen tekniske avdeling, rundet av kveldens faglige innhold. De kom blant annet med den gode nyheten om at teknisk avdeling nå er utvidet med en ny ansatt innenfor byggteknisk rådgivning. Atle Thomassen styrker laget ytterligere og er allerede i godt i gang med ulike vedlikeholdsprosjekter. Teknisk avdeling er alltid tilgjengelig for styret med rådgivning og sin tekniske kompetanse, kontakt dem gjerne!
Kvelden ble avsluttet med en deilig middag, der gode samtaler, erfaringsutvekslinger og ulike problemstillinger ble drøftet mellom tillitsvalgte og også boligbyggelagets ansatte. Vi i Arendal Boligbyggelag takker for en flott kveld, og vi gleder oss til neste gang vi møtes. ••
teknisk avdeling i arendal boligbyggelag kan hjelpe styret med:
• Langsiktig vedlikeholdsplan
• Prosjektledelse
• Helse, Miljø og Sikkerhet – HMS plan
• Vannsjekken
• Drift av eiendom – Driftsavtale
• Teknisk rådgivning
• Forsikringsskader
Ta kontakt for en uforpliktende prat! Mer informasjon: arendalboligbyggelag.no
Wendy Morstad og Kirsti Anita Olsen forlot henholdsvis Østlandet og Vestlandet og flyttet til det "blide Sørland".
Bomagasinet møter Wendy Morstad og Kirsti Anita Olsen en litt grå ettermiddag i felleshuset på Moy Terrasse. Her er det lyst og flott, perfekte forhold for en sosial prat ved det store spisebordet. Både Morstad og Olsen overtok hver sin leilighet på Moy Terrasse 15. januar i år, og de har ikke angret på at valget falt på Moy. Ingen av dem er fra Sørlandet opprinnelig, men begge er de enige om at det «blide Sørland» allerede har rukket å sjarmere dem.
FLYTTET FRA MOSS
Olsen, som opprinnelig er fra Moss, hadde sett seg om etter ny leilighet en stund. Hun ønsket seg noe helt nytt, og større. Letingen foregikk først i hjembyen Moss, men p.g.a. høye priser og lite utvalg av passende leiligheter fant hun ikke noe der. Etter en samtale med familiemedlemmer som holdt til i
Grimstad, begynte Olsen å lete sørover. En dag dukket Moy Terrasse opp, og Olsen var bokstavelig talt «solgt». Her ville hun bo! Nærmest usett ble leiligheten kjøpt, og etter en visning en solrik maidag var hun heldigvis like fornøyd med valget sitt.
FRA VEST TIL SØR
Wendy Morstad flyttet fra enebolig på Vestlandet til hyggelig leilighet i Grimstad. Selv har hun barn som studerer i Kristiansand. Hun har også feriert på Sørlandet som ung, og har mange gode minner herfra. Nå prøver hun å samle så mange familiemedlemmer som mulig på Sørlandet, og med leilighet med to soverom og et felleshus med gjesterom, er ikke besøk noe problem, forteller hun.
Både Morstad og Olsen trekker frem Moy Terrasse sine gode kvaliteter som årsaken til
at de falt for prosjektet. Prisen på leilighetene er bra, leilighetene har HTHkjøkken, enstavsparkett og to soverom for å nevne noe. Dette er mye leilighet for pengene, forteller de to. Begge er de enige i at tidens renteøkning var en strek i regningen, dette gir også økte felleskostnader. For oss som bor alene er økonomi viktig, vi ønsker jo å ha en så prisgunstig bolig som mulig, påpeker Morstad.
Ellers er det det flotte felleshuset med tilhørende drivhus som får damenes oppmerksomhet. Allerede er det planlagt tomater og agurker i drivhuset, og de har identifisert borettslagets selvutnevnte «rododendron ekspert» slik at det skal ikke stå på grønne fingre frem mot våren. Her kan nok beboerne glede seg til en videre forskjønnelse av uteområdet i tiden fremover. Både felleshuset
og drivhuset var en av hovedårsakene til at jeg valgte Moy Terrasse, forteller Morstad. Der er Olsen helt enig, og legger til at det var dette hun fortalte venner og bekjente om da hun skulle presentere sin nye bolig. Detaljer om leiligheten kom i annen rekke, det er hele pakken som er genial! sier Olsen.
SMART MED FELLESHUS
Felleshus er mer vanlig nå enn før, og det er veldig fint. De som kjøper her (på Moy Terrasse) søker kanskje fellesskap, og her har vi alle muligheter til det, forteller Morstad. Ja, jeg gleder meg allerede til hele syklubben kommer ned på besøk, da skal vi låne fellesstua! legger Olsen entusiastisk til. Morstad er selv allerede i gang med å planlegge bursdagsfeiring i felleslokalene, og booke overnatting til besøk som kommer i påskeferien. Vi må ha på plass et bookingsystem, slår damene fast,
som for øvrig begge har tatt ansvar og er valgt inn i styret i det nye borettslaget.
SUPER BELIGGENHET
Både Morstad og Olsen er helt enige om at beliggenheten på Moy er helt super med solrik og sentral beliggenhet i forhold til Arendal og Grimstad og E18 som har avkjørsel rett i nærheten. Likevel er området stille og rolig. Nå gleder de seg til å bli bedre kjent med nærområdet med flotte turmuligheter og å prøve restauranter og lokale butikker.
Jeg tror du har møtt to damer som setter pris på hva Moy Terrasse, Grimstad og nærmiljøet har å by på! avslutter Morstad. Det må vi i Bomagasinet si oss enige i. Vi ønsker alle de nyinnflyttede beboerne på Moy Terrasse hjertelig velkommen til lokalområdet, borettslaget og også Arendal Boligbyggelag. ••
DEN 16. FEBRUAR GIKK STARTSKUDDET, OG SALGSSTART FOR BYGGETRINN 2
PÅ MOY TERRASSE VAR I GANG!
16 nye leiligheter ble lagt ut for salg i byggetrinn 2. Alle disse leilighetene har tilgang på det flotte felleshuset med trimrom, hobbyrom, fellesstue, kjøkken og soverom. Det er også noen få, innflytningsklare leiligheter til salgs på byggetrinn 1.
Mer informasjon finner du på: moyterrasse.no ••
Flere eneboliger i kjede ligger nå for salg på Påskedagsheia. Etter hvert kommer også leiligheter til salgs i dette flotte området. Påskedagsheia bygges ut sammen med OBOS Block Watne og BRG Bolig, eneboliger, leiligheter og eneboliger i kjede. Til nå er 3 ulike byggetrinn lansert, og i tiden fremover kommer enda flere boliger for salg. Påskedagsheia ligger sentralt til på Nedenes med kort vei til turområder, butikker, barnehage og skole. Kort vei til E18 er det også. Eneboligene har blant annet fire soverom, carport og to bad, mens leilighetene som etter hvert lanseres vil variere i størrelse og pris.
Følg oss gjerne på Facebook for siste oppdatering om byggeprosjekter og andre nyheter! Eller arendalboligbyggelag.no ••
tema: hverdagsøkonomi
Sparing, å passe på kronene, å holde hardt på lommeboka…
For de fleste av oss er ikke dette ord og uttrykk som fremkaller de bredeste smilene. Vi henger kanskje litt med hodet bare med tanken. Men i år må de fleste av oss gjøre nettopp dette. Holde på hundrelappene. Holde på bankkortet. Vi tjener kanskje det samme, men levekostnadene er økt, og da må vi tenke oss enda bedre om i måten vi bruker pengene våre.
Da er det godt å få no en råd fra en ekspert på området. Marie Olaussen har gått opp løypa for oss, og har allerede tre års erfaring
som supersparer. Hun har gått fra null kontroll til full kontroll. Og det var visst ikke så vanskelig, skal vi tro Marie.
NBBLs nye sjeføkonom Hilde Karoline
Midsem tror den siste renteøkningen fra Norges Bank kommer i mars, og dersom det slår til, vil den økonomiske situasjonen stabilisere seg etter sommeren. Som vi vet er det vanskelig å spå om fremtiden, men etablerer du nye økonomivaner nå, har du uansett gjort deg selv en god tjeneste for livet.
tema: hverdagsøkonomi
Marie Olaussen har gått fra å ha tom konto ved månedsslutt til å spare fire tusen kroner i fond hver måned – med nærmest samme lønn! Hvordan er det mulig? Marie deler sine gode råd med Bomagasinets lesere.
Marie Olaussen er utviklingsredaktør i Tønsbergs Blad, og de siste årene har mange blitt kjent med henne gjennom Instagramkontoen: hvordan_bli_rik. Hun har også gitt ut to bøker. Begge bøkene handler om personlig økonomi, og de er skrevet på morrakvisten før ungene våknet.
Fra å bruke alle pengene til forbruk, sparer hun i dag fire tusen hver måned, og hun vet akkurat hvordan hun bruker lønna si. Det er imponerende å ha så god kontroll
over sin personlige økonomi som Marie. Tidligere var hun som mange av oss – det forsvant mye penger uten at hun tenkte over det. En hundrelapp til boller og kaffe her, en ekstratur til butikken der, og vips så var lønna brukt opp, og det var ikke penger igjen til uforutsette hendelser.
For Marie startet snuoperasjonen tidlig i 2019. Hun hadde levert bilen sin til
EU-kontroll og oppdaget plutselig at hun faktisk ikke hadde penger til å hente bilen – hun kunne ikke betale regningen.
– Det var flaut da jeg ble klar over dette. Jeg hadde fast heltidsjobb og bodde sammen med de to barna mine, og likevel var kontoen tom? Jeg kjente det veldig på kroppen, og bestemte for at dette ikke kunne fortsette. Jeg måtte ta meg sammen. Jeg hadde «nettbankangst» på denne tiden, og vegret meg for å sjekke hvordan det stod til på kontoen.
Nå gikk jeg inn for å få oversikt over hvordan jeg brukte opp pengene mine.
OVERSIKT
Og nettopp oversikt over inntekter og utgifter er første steg på veien til kontroll over økonomien.
– Mat og småkjøp var det jeg kastet vekk mest penger på. Jeg planla ingenting når det gjelder matinnkjøp. I nettbanken så jeg at jeg hadde vært åtte ganger i uka på butikken på det meste. Hvis du ikke er så bevisst at du bare kan kjøpe 1 liter melk og gå ut igjen, blir det fort noen hundrelapper hver gang du er innom butikken, og da går pengene veldig fort, mener Marie.
FRA SLØSING TIL SPARING
Etter å ha fått oversikt over– og struktur på handlevanene, kunne hun ta sitt første sparesteg og begynne å sette til side penger.
– Alle har ulike utgangspunkt, men en hundrelapp i måneden vil hjelpe på vei mot en bufferkonto. Jeg investerte mine første 100 kroner i fond i 2019, og begynte å lære om det. Det var en helt syk følelse den sommeren da jeg satte inn hele 400 kroner! Jeg følte meg veldig vågal. Nå setter jeg av 4 000 kroner hver måned, og det går av seg selv. Dette var penger jeg sløste vekk tidligere, for korrigert for vanlig lønnsvekst, har jeg samme lønn i dag som i 2019, forteller Marie.
SETTER AV TIL SPARING MED EN GANG
Marie har funnet en måte å spare på som fungerer bra for henne.
– Målet for de fleste er å sitte igjen med penger ved slutten av måneden. For å kunne klare det, sparer jeg til meg selv først. Dvs. at jeg setter av penger til den mer langsiktige sparingen med en gang jeg har fått lønn, og
så skal jeg leve for det som er igjen resten av måneden. Det er bedre enn å tenke at jeg skal spare det som blir igjen, for uten en plan bruker jeg sannsynligvis opp pengene.
DROPPESPARE TIL NOE MORSOMT
Hvordan får man så penger til sparing? For de aller fleste handler det om å bruke pengene annerledes enn i dag.
– Jeg er opptatt av småkjøpene; alle de gangene vi trekker kortet. Et kjøp på under 150 kroner virker lite der og da, når man ikke ser helheten. I stedet for å kjøpe en kaffe, putter jeg 44 kroner på droppesparekontoen (se mer om det på neste side). Å se at kontoen vokser gjør at jeg blir veldig bevisst på å sette av de pengene, og ikke la de gå til annet forbruk. Pengene på droppesparekontoen kan jeg bruke på noe større og langvarig som jeg kan se fram til.
Gleden over å se at pengene man tjener ikke forsvinner ut i tåka er motiverende, og gleden ved å spare er også noe Marie formidler på sin Instagramkonto, og som følgerne hennes setter pris på.
– Jeg får god respons fra folk. De setter pris på at jeg forteller om hverdagsøkonomi på en positiv måte, og ikke vifter med pekefingeren. At det lystbetont gjør folk glade. Jeg formidler at sparing kan være enkelt når man har oversikt, og jeg har fått tilbakemeldinger fra følgere som nå sparer 600 kroner i måneden bare ved å kutte ut noen abonnementer. Man trenger kanskje ikke Netflix, HBO og alt av strømmetjenester samtidig. Det viser at det ikke trenger å være så vanskelig å spare bare man er bevisst, mener Marie.
PRIORITER OG OPPLEV MESTRING
I løpet av sparereisen til Marie har hun gjort seg opp noen erfaringer.
– I starten ble jeg så entusiastisk at jeg
« jeg hadde vært åtte ganger i uka på butikken på det meste »
gapte over litt for mye. Jeg har blitt så flink, tenkte jeg, og dermed skulle jeg gjøre alt samtidig – både spare til ungene, komme i gang med pensjonssparing etc. Men jeg fant ut at jeg måtte prioritere og bryte ned i mindre mål. Et råd til alle er å betale ned på en ting om gangen. Har du kredittkortgjeld på flere kort, så ta ett og ett kort om gangen. Da ser du at det minker, og hjernen opplever mestring. Men du må selvfølgelig betale ned minimumsbeløpet hele tiden, slik at du unngå renter og purregebyrer.
MENTALE TRIKS
– Et annet tips er å lære seg å være fornøyd med færre ting. Der er jeg ikke helt i mål selv, og minner meg på akkurat dette med et mentalt triks. Jeg har laget meg bakgrunnsbilder på telefonen der det står: «Jeg har nok» og «Jeg jakter på tusenlappene», for jeg vet at småpengene teller. Det er de det blir tusenlapper av.
TA GREP
I en tid der boliglånet har blitt dyrere og prisene har økt, er det mange som opplever tøffere økonomiske tider enn før. Marie oppmuntrer til å ta tyren ved hornene, og ikke late som om det ikke skjer.
– Ser du at det kan bli en krevende vår, er det veldig lurt å ta grep med en gang. Ta kontakt med banken og drøft den økonomiske situasjonen. Kanskje kan du få avdragsfrihet i 3 måneder for å få litt pusterom mens du planlegger og får oversikt. Og hvis du har en stor betalt regning, kan du kanskje be om å få dele opp betalingen i tre deler. Du vil få forståelse for dette hos de fleste kreditorene. De vil heller ha pengene sine i tre omganger enn å ikke få de i det hele tatt.
Marie har jobbet med økonomien sin siden 2019, og får mye mer ut av lønna si enn før snuoperasjonen.
– Etter fire år er det meste systematisert her. Jeg vet akkurat hvor mye jeg kan bruke, og jeg har ikke nettbankangst lenger. Faktisk så er jeg inne nettbanken hver morgen for å se hvor mye penger jeg har. Da har jeg oversikt, og vet at det ikke skjer noe uventet. Jeg trekker sparepengene på en fast dato og vet hva jeg kan bruke resten av måneden. Pengene som kommer inn er allerede fordelt på forhånd, og jeg slipper å tenke noe mer på det.
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.
BE BANKEN OM LAVERE RENTE. Har du boliglån, er du en attraktiv kunde hos norske banker. Bankene konkurrerer om oss, og du trenger ikke være spesielt trofast mot banken din. Sjekk Forbrukerrådets nettside finansportalen.no for å se hvordan banken din ligger an. Fra denne siden, som sammenligner prisene i alle bankene i landet, kan du be om lavere rente på lånet ditt. Du kan også bytte bank direkte dersom banken sier nei.
BRY DEG OM SMÅPENGENE. For mange er kjøp under hundrelappen regnet som “småkjøp”, og går under radaren i hverdagen. Har du mange nok strikkeprosjekter, tyggispakker, snusbokser, energidrikker eller gamingabonnement, blir det store penger av det i lengden. Lag deg en sparekonto og sett over pengene du IKKE bruker på hverdagsvaner du bryter. Vi kaller det «droppesparing». Spar pengene du dropper å bruke.
PLANLEGG INNKJØP OG MATLAGING. Det er dessverre fortsatt ekstremt høyt matsvinn i Norge. Vi kjøper mat som aldri blir spist. Lag en oversikt over all maten du har hjemme, se i tørrmatskuffene, i kjøleskapet og i fryseren. Planlegg ukens måltider og skriv ei handleliste som kompletterer det du allerede har fra før. Frys ned rester eller spis det til lunsj dagen etter.
TA VARE PÅ DET DU HAR. Reparer klær, les vaskeanvisningen, luft ullklærne, fjern flekker før de setter seg, puss skoene dine.
KJØP BRUKT. Tall fra finn.no viser at 70 prosent av oss var positive til å få en brukt julegave i 2022. Let etter klær og utstyr i bruktbutikker og på nett. Sett opp et søk etter det du trenger.
SELG ELLER LEI UT DET DU IKKE TRENGER. Har du sportsutstyr, hageutstyr eller verktøy du ikke bruker selv i en periode, er det et stort bruktmarked der ute. Selg det eller legg det inn i appen Hyglo eller hos finn.no for å tjene penger på utleie. Er du tøff og har et annet sted å være i mellomtiden, lei ut boligen din på AirBnb. Du kan også leie ut et rom i boligen din mens du selv er hjemme.
TA GREP OM STRØMFORBRUKET. Skru ned innetemperaturen med en til to grader. For hver grad du senker temperaturen, kutter du oppvarmingskostnadene med fem prosent. Dusj kortere, dropp karbad, pass på at du har e-faktura på regningene for å slippe fakturagebyr, ikke vask opp for hånd, det krever mer varmtvann enn å kjøre en oppvaskmaskin. Har du gamle tetningslister, kan du fint bytte disse selv.
De to styrelederne Amir Khaled Abunajem og Hans
Kristian Stubberød er samstemte når det gjelder økonomi. En gjennomtenkt og langsiktig vedlikeholdsplan er det viktigste verktøyet for å holde fellesutgiftene nede.
ole bjørn ulsnæs
Vi har utfordret Abunajem og Stubberød til å dele sine tanker om økonomistyring i en tid med renteøkning og prisstigning på mange områder. Begge er klare på at privatøkonomien er beboernes ansvar. De er like enige om at langsiktig økonomistyring er viktig for å holde fellesutgiftene så lave som mulig.
GJENNOMFØRT OPPGRADERINGER
Amir Khaled Abunajem overtok i fjor jobben som leder i Sameiet Lundetoppen, som har 35 boenheter fordelt på to boligblokker. Hans Kristian Stubberød har lengre fartstid som leder i Sollia Borettslag. Det består av 96 eneboliger.
– Vi har nylig gjennomført en oppgradering av parkeringsplassen vår, forteller Abunajem. – Massene er skiftet, plassen asfaltert igjen, og vi har satt opp seks ladepunkter for elbiler. Sameiet har god økonomi. Tidligere styrer har gjort gode valg opp gjennom årene, slik at det var penger på bok. Vi må likevel
øke felleskostnadene noe, men takket være langsiktig økonomistyring blir likevel ikke økningen så høy.
SATT AV MIDLER
Situasjonen hos Stubberød er den samme. Borettslaget har gjort noen store jobber de siste årene. Blant annet er samtlige dører og vinduer i alle husene byttet. Likevel er fellesgjelden ikke så høy, og felleskostnadene relativt lave.
– I alle år er det satt av penger til framtidig vedlikehold. Det viktige er at borettslaget har hatt noen penger på bok, og så har vi dekket inn resten av kostnadene gjennom fellesutgiftene. Vedlikeholdsbehovet kommer uansett. Om alt må lånes, kommer fellesutgiftene til å øke mye.
– Er det mer krevende å være borettslagsleder når strømmen er dyr, og rentene går opp?
– Nei, vi kan ikke si det, svarer Stubberød. Borettslaget vårt består av eneboliger.
Kostnader knyttet til hver enkelt bolig må hver enkelt beboer ha kontroll på. Det vi i styret kan gjøre, er å holde fellesutgiftene så lave som mulig.
– Felleskostnadene har vi god kontroll på. Vi er ikke gjeldfrie, men lånegjelden er ikke så høy. Derfor er felleskostnadene våre relativt lave.
FELLESKOSTNADER
– Vi er i samme båt, understreker Abunajem. – Det er alltid utfordrende å holde felleskostnadene nede, men jeg tror og mener at om man har en fornuftig, bærekraftig og framtidsrettet økonomi, er fellesutgiftene under kontroll.
– Som sagt, det gjelder å ha en langtidsplan for vedlikehold. Det spiller direkte inn på økonomien, legger Stubberød til. – Det er alfa og omega. Det må settes av penger til framtidig vedlikehold hver eneste måned. Det prinsippet gjelder enten en bor i enebolig, sameie eller borettslag. ••
ØKONOMI
Amir Khaled Abunajem og Hans Kristian Stubberød er enige om at langsiktighet og økonomikontroll er nøkkelen til å holde fellesutgiftene nede.
« I alle år er det satt av penger til framtidig vedlikehold »
– Skrei er verdens beste råvare. Det slår kokk og fiskehandler Tom Oldrup fast. Fisken kan tilberedes på mange måter. Eggesmør og gulerøtter kan byttes ut med annet tilbehør.
Folk flest er veldig tradisjonelle når fisken skal tilberedes, men Tom Oldrup er ikke redd for å tilberede rotnorsk skrei på nye måter. – Det er det som er morsomt. Om du kommer på en god ide, tester ut ideen, og det funker, så er det bare å kjøre på. Da har du et alternativ når fisken skal tilberedes.
KORT SESONG
Skreien er en fantastisk råvare. Den kommer fra Barentshavet til norskekysten for å gyte. Det skjer fra slutten av januar til april. – Du får ikke noe bedre enn det, vet du, så det gjelder å bruke skreien når den er tilgjengelig. Fisken kan tilberedes på mange måter. Når vi har tilgang til en så fantastisk råvare, er det bare å prøve seg fram med nye grønnsaker.
Fiskemåltidet Tom tilbereder, består av kokt skrei, stekte poteter og en miks av stangselleri, purreløk og tomater. Her er fiskehandlerens oppskrift på et annerledes skreimåltid, som er kjapt å tilberede:
POTETENE:
Kokte poteter presses sammen og stekes i panna. – Det er for å få en annen type stekte poteter med en crispy overflate og myk innside. Det blir litt ekstra i forhold til vanlig stekte poteter, forklarer Tom.
GRØNNSAKENE:
I panna steker han stangselleri og purreløk, som er kuttet i biter. – Det skal bare frese i panna til de blir litte granne myke, omtrent
er viktig å ha i alle ingrediensene i sin tur. Rekkefølgen og tiden er avgjørende.
FISKEN:
Skreien trekkes på helt vanlig vis, omtrent i 15 minutter. – Fisken er spiseklar når du kan løfte ut ryggbeinet med fingrene, tipser Tom.
Han legger opp grønnsakene og de stekte potetene på tallerkenen først. Så legges fisken oppå grønnsakene, og stekesmøret fra panna helles over som sky.
Som en finish legger han på to skiver sitron, som er grillet. – Det er fullt mulig å bruke naturell sitron, men grillingen gjør at
KOKK:
sitrussmaken kommer mer frem. Har du ikke grill, kan skivene tørrstekes i panna. Målet er å forsterke duften og smaken fra sitronen.
– Dette er kjapt og enkelt, fastslår kokken. – Stangselleri, purre og tomater gir litt annerledes smaker enn vi er vant med. Litt reinere, på en måte, og så er det så flotte farger. Det er morsomt å prøve ut med nye varianter. Da får vi nye smaker inn i tradisjonelle retter.
FISKEENTUSIAST
Tom er kjent som fiske-ekspert i Skien og har jobbet med mat i hele sitt yrkesaktive liv. Han er utdannet kokk ved Sandefjord kokk- og stuertskole og har erfaring fra restaurantbransjen. Nå har han ansvaret for fiskedisken hos Meny Saga og omtaler seg som «Fiskehandleren i Skien». ••
TomOldrupoppfordrertilåprøveutnyeskrei-retter. SITRON: En runde på grillen eller i en tørr stekepanne forsterker den gode sitron-smaken. FERDIG: Fisken er klar til servering når det er mulig å plukke ut beinet. GRØNNSAKER: Stangselleri, purreløk og tomater er glimrende tilbehør til skrei.
Prisveksten, eller inflasjonen, er en stor usikkerhetsfaktor i økonomien akkurat nå, og situasjonen i utlandet har påvirket prisutviklingen mye. Nordmenn vil oppleve et tøft første halvår, men så kan det stabilisere seg.
Det mener Hilde Karoline Midsem. Hun er ny sjeføkonom i Norske Boligbyggelags Landsforening (NBBL), og var på plass i nyjobben den 1. november i fjor.
Etter å ha utdannet seg til samfunnsøkonom ved NTNU i Trondheim, jobbet hun i Statistisk Sentralbyrå (SSB) i nesten åtte før veien gikk til Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). I seks år jobbet hun i NHO med analyse og makroøkonomi opp mot sjeføkonom Øystein Dørum.
– Jeg har jobbet med makroøkonomi i mange år, men ikke spesifikt med boligmarkedet. I NHO jobbet jeg bredt med norsk økonomi, og i NBBL blir det mer bransjespesifikt. Man kommer tettere på en bransje når man snevrer inn, og det var en naturlig vei å gå for meg. Nå gjør jeg meg kjent med boligmarkedet og byggebransjen, og det er spennende, sier Midsem.
Hun bor på Kjelsås i Oslo sammen med familien, og er en tur på sin elsykkeltur unna kontoret.
– Elsykkel er fantastisk. Med den tar det meg 20 minutter ned til jobben, og takket være piggdekk kan jeg sykle hele året.
LAVE STEMNINGSINDEKSER
Sykkelturen er sikkert også fin for å klarne tankene i en urolig økonomisk tid, som mange opplever for tiden. Midsem forklarer oss hva som karakteriserer utviklingen i økonomien akkurat nå.
– Alle stemningsindekser er rekordlave, både fra næringslivet og når husholdningene vurderer utsiktene til egen økonomi. Samtidig viser volumindikatorene at det er høy aktivitet i norsk økonomi. Den faktiske utviklingen i bruttonasjonalproduktet (BNP) har vært normal i høst. Arbeidsledigheten er unormalt
lav, og vi må 12 år tilbake for å finne tilsvarende. Det er likevel klare indikasjoner på at aktivitetsveksten i økonomien vil avta og at arbeidsledigheten vil øke litt de neste månedene. Når bedrifter blir spurt om de mangler arbeidskraft, er det stadig færre som sier at det er tilfellet, og vi ser at antallet utlyste stillinger går ned. Høy inflasjon og økte renter ventes å dempe aktiviteten fremover. Det er det korte bildet, påpeker Midsem og tilføyer at inflasjonen er den høyeste på 40 år.
FOLK HAR BRUKT SPAREPENGER
Hun mener bruk av sparepenger trolig er grunnen til at det fortsatt har vært høy aktivitet.
– I 2020 og 2021 var forbruket begrenset på grunn av pandemien, samtidig beholdt de fleste jobb og inntekt. Det medførte at man kunne spare mer og vi vet at sparingen var
rekordhøy disse årene. De siste månedene har folk flest hatt mindre kjøpekraft, men likevel har vi sett en vedvarende vekst i etterspørsel etter varer og tjenester. Det gjelder også prognosene for i år. Både Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå antar at inntekter i reelle verdier skal falle i år, men at konsumveksten holder seg på plusssiden. Det tufter på at forbrukerne har oppsparte midler.
INFLASJONEN VIKTIGST FRAMOVER
Midsem mener det er mye som er usikkert framover, og at den viktigste risikofaktoren er hva som skjer med inflasjonen.
–Det siste året har prisveksten vært den høyeste på 40 år. Konsumprisindeksen (KPI) gått litt ned siden toppen i oktober, men den underliggende prisveksten har fortsatt oppover. Årsaken er at kostnadene øker på noen områder, og dette
« inflasjonen er den høyeste på 40 år » HILDE KAROLINE MIDSEM er sjeføkonom i NBBL. Hun forteller at alle stemningsindekser er rekordlave. Samtidig er det høy aktivitet i norsk økonomi. (Foto: Nadia Frantsen)
veltes gradvis over på andre. De fleste forventer at dette skal fortsette en stund til. Jeg tror at prisveksten holder seg høy i første halvår i år, men så gradvis begynne å avta, forteller sjeføkonomen.
RENTETOPP I MARS
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har varslet at Norges Bank mest sannsynlig vil øke renten i mars, men at dette kan bli siste renteheving.
– Arbeidsledigheten og prisutviklingen er viktig for hva Norges Bank faktisk gjør. BNPtallene vært litt sterkere enn Norges Bank trodde i desember, mens prisveksten er omtrent som de antok. Det er derfor gode sjanser for at det blir en økning i mars, sier Midsem.
VIL FORTSATT ØKE
Selv om den siste renteøkningen skulle komme allerede i mars, betyr ikke det at det ikke blir mer krevende utover våren og sommeren.
– Folk vil nok oppleve at kostnadene vil fortsette å øke ettersom det tar litt tid før de siste renteøkningene slår for fullt inn i folks boliglånsrenter. Men forutsigbarheten vil bety mye, så hvis signalene fra Norges Bank slår til, vil det gjøre mye med folks oppfatning av egen økonomi, mener Midsem. Hun påpeker at det som skjer i utlandet også er av stor betydning.
– En viktig årsak til den høye inflasjonen kom utenfra. I forbindelse med pandemien var det en kraftig rekyl i vareetterspørselen, og flaskehalser presset prisene opp. Værmessige forhold har også bidratt, og Russlands invasjon av Ukraina satte fart på råvareprisene. I de siste månedene har vi sett tegn til at flaskehalsene løsner opp, og at prisene på viktige råvarer er på vei ned. Det er mindre forsinkelser i leveranser, som gjør at vi får dempet det som har vært det viktigste bidraget til prisveksten. Det er viktig for at vi skal få dette under kontroll.
For mange er utviklingen i boligprisene viktig – både de som eier bolig, de som ønsker
seg inn i boligmarkedet og for utbyggerne.
– I august i fjor nådde boligprisene en topp, siden falt prisene 7 prosent fra august til desember på landsbasis. På grunn av den kraftige veksten tidligere, var boligprisene i desember fremdeles 15 prosent høyere enn før pandemiens inntreden i februar 2020. De var heller ikke lavere enn i desember 2021, men de nærmer seg det nivået.
Boligprisene påvirkes av utviklingen i folks inntekter, rentenivået og tilgang på finansiering.
– Forventningen om svak utvikling i folks inntekter kombinert med kraftig renteøkning, gjør at de aller fleste prognosemakere antar at boligprisene skal falle framover, men det er veldig få som tror på et krakk. Jeg forventer at boligprisene når en bunn mot sommeren eller høsten i år, og at prisene da vil være tilbake på nivået to år før. Jeg tenker vi kan se for oss en nedgang på rundt 4 % i årsgjennomsnitt i 2023. Det er omtrent på linje med det Norges Bank antar, mens SSB forventer litt sterkere prisnedgang enn det.
DET BYGGES FÆRRE BOLIGER
Litt nedgang i boligprisene er fint for de som skal inn på boligmarkedet. Midsem mener at utfordringen nå, er at nyboligsalget har falt.
– Igangsettingen av nye boliger har vært flat og ligger an til å falle litt år. Lønnsomhetsutviklingen i byggenæringen har vært dårlig på grunn av høye byggekostnader. Etter at ytterligere renteøkninger ble annonsert, er det grunn til å være bekymret for etterspørselen etter nye boliger. Incentivene for å sette i gang byggeprosjekter blir da lavere, noe som påvirker boligmarkedet på lengre sikt. ••
« det er veldig få som tror på et krakk »Med høy prisstigning blir hver krone mindre verdt. For å få ned inflasjonen settes Norges Bank opp renten. HILDE KAROLINE MIDSEM er sjeføkonom i NBBL. (Foto: Nadia Frantsen)
Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.
Merk konvolutten med Kryssord 1-2023 eller Sudoku 1-2023. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde. Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.
Innsendingsfrist 31. mars 2023
LØSNING KRYSSORD NR. 4, 2022
Vinnere kryssord 4/2022: Aase Birgitte Wilhelmsen, ARENDAL Bjørn Drabløs, ÅLESUND Janne Thorvaldsen, SKIEN
Vinnere sudoku 4/2022: Erling Todal, TUSTNA Kari Cecilie Tvedt, FÆRVIK Tone Austvik, MOLDE Jeg
Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.
Navn
Adresse
Postnr./Sted
kryssord sudoku
Du kjenner på en gryende irritasjon; Nytt år og nye felleskostnader. Enda høyere enn i fjor, og året før der igjen. Alle kostnadene øker, hvorfor må også felleskostnadene øke? Det blir for mye!
Tanken er gjenkjennbar, men vet du egentlig hvorfor felleskostnadene øker, og er det noe du som boligeier, eller styret, kan gjøre for å unngå plutselige og store økninger i felleskostnadene?
HVA ER FELLESKOSTNADER?
Både borettslag og sameier må drives og forvaltes. Det er en bygningsmasse som må vedlikeholdes, det er veier å strø og måke, kanskje en vaktmester som gjør forefallende arbeid, det skal være strøm til belysning i fellesarealer osv. En stor fordel ved det å bo i flermannsboliger og borettslag og sameier, er at ansvaret for bygningsmassen og driften av denne er gjøres i fellesskap, og av styret. Dette gjør at du slipper å sette i verk store vedlikeholdsprosjekter på egen hånd, og at kostnadene ofte er en god del lavere enn om du eide en enebolig. Du nyter rett og slett godt av stordriftsfordeler ved det å bo tettere og sammen med andre.
Som boligeier har du ansvaret for vedlikeholdet av overflatene inne i din egen bolig, men alt som er bærende konstruksjoner, tak, fasade, grunnmur, balkonger, vinduer og ytterdører er boligselskapets ansvar. I tillegg kommer kostnader til kommunale avgifter,
renter og avdrag på fellesgjeld, kostnader til forretningsfører osv. Det er disse kostnadene du betaler for gjennom felleskostnadene.
KAN STYRET ALENE BESLUTTE ØKNING I FELLESKOSTNADEN?
Ja, både i borettslag og sameier kan styret fastsette felleskostnadene uten å spørre generalforsamlingen/årsmøtet. Dette er også det mest praktiske. Styrets viktigste oppgave er å sikre at økonomien i boligselskapet er sunn og god, og at eiendomsmassen vedlikeholdes og driftes slik at verdiene opprettholdes. Reglene om erstatningsansvar for styret kan komme til anvendelse mot et styret som bevisst lar være å gjennomføre helt nødvendig vedlikehold, og dette for eks. leder til alvorlig personskade.
Det er anledning til å ta felleskostnadene opp til vedtak i årsmøte/generalforsamling, men dersom man stemmer nei til økningen medfører det en form for vingeklipping av styret, slik at styret ikke kan utføre de oppgaver de er satt til å gjøre. Det logiske for styret vil derfor være å trekke seg, dersom økning av felleskostnadene til dekning av helt nødvendige vedlikehold ikke får flertall i årsmøte/generalforsamling.
Det er likevel en del boligselskaper som har det som praksis at man årlig vedtar felleskostnadenes størrelse. I noen tilfeller fungerer dette greit, for eks. fordi man har en god vedlikeholdsplan, og god oversikt
over økonomien god tid i forveien. Dersom det oppstår et uventet behov for økning av felleskostnadene, kan man ofte få problemer med å øke felleskostnadene fort nok og mye nok til å dekke behovet. Det er bare generalforsamling/årsmøte som kan omgjøre et tidligere vedtak fra generalforsamling/årsmøte, og man må derfor innkalle til nytt møte. Jeg vil anbefale disse boligselskapene å fremme en sak til vedtak som tilbakefører myndigheten til å fastsette felleskostnadene til styret.
Boligselskapet kjøper varer og tjenester i akkurat samme marked som alle andre. Når prisstigningen er høy, slik den er nå, så må felleskostnadene økes for å holde tritt med kostnadsøkningen. Hovedinntekten til boligselskapet består av felleskostnadene. Dersom felleskostnadene ikke økes, vil det lede til at boligselskapet ikke kan betale sine krav etter hvert som de forfaller.
Noen styrer blir litt for ivrige i tjenesten, og tror de gjøre en god jobb om de holder felleskostnadene nede for enhver pris. Dette er en misforståelse. Styret skal selvfølgelig gjøre fornuftige og gode vurderinger, og ikke sløse, men nødvendig vedlikehold må gjennomføres og andre faste kostnader betales, selv om kostnadene blir store.
Dersom man venter for lenge med å gjennomføre nødvendig vedlikehold blir gjerne
kostnadene også større enn nødvendig, for eks. fordi vannskader får tid til å utvikle seg til større og alvorlige skader. Denne typen «struping» av felleskostnadene og vedlikeholdet over tid, vil lede til at man kan få plutselige og store hopp i felleskostnadene, når et nytt styret tar tak i vedlikeholdet, eller det oppstår en akutt skade som følge av manglende vedlikehold.
Det er også anledning for styret til å kreve inn felleskostnader som er litt høyere enn de konkrete kostnader pr måned, slik at man både sikrer seg likviditet gjennom året, og samtidig bygger seg opp en buffer til å ta uforutsette kostnader eller bygger opp et vedlikeholdsfond. I sameier kreves samtykke av årsmøtet for å etablere fond, men det er nok med alminnelig flertallsvedtak.
VARSLING OM ØKNING I FELLESKOSTNADENE
I dag betaler de fleste felleskostnader via automatiske avtaler med banken. Man trenger litt varsel for å sikre at man får endret avtalen med banken, men dette går normalt ganske raskt. Boliglovene beskriver en månedlig betaling av felleskostnader og man kan derfor endre beløpet med 1 måneds varsel. Som regel vil man imidlertid gi beskjed med enda lengre varsel enn dette, for eks. i god tid før årsskiftet, i forbindelse med budsjettarbeidet. Forretningsfører vil kunne trenge noe tid for å forberede og administrere endringen, sende informasjon
til boligeierne, og evt. fakturaer til de som fortsatt benytter det. Boligeierne bør informeres godt om endringen og hvorfor denne kommer. Det skaper bedre etterlevelse og forståelse for at kostnadene øker.
ER DET NOE JEG ELLER STYRET KAN GJØRE FOR Å HOLDE FELLESKOSTNADENE PÅ ET FORNUFTIG NIVÅ?
Styret kan for det første arbeide godt med sine innkjøp, og forhandle på pris. Dette innebærer å innhente flere tilbud på arbeid som skal utføres, og materialer som skal kjøpes. Det er også ofte mulig å forhandle litt med bankene om rentevilkår. Tidligere gode vilkår har en tendens til over tid å bli helt vanlige vilkår, så det kan lønne seg med jevnlige forhandlinger med bankene, og evt. vurdere refinansiering dersom det er mulig.
Kostnader til vanlige og nødvendig vedlikehold, har man som boligeier liten innflytelse på. Men i saker om større utbygginger eller endringer som trenger vedtak på generalforsamling/årsmøte, kan du benytte stemmeretten din og stemme imot forslag som du mener er for dyre. Blir det imidlertid vedtatt med tilstrekkelig flertall, må du finne deg i å betale økte felleskostnader.
Noen oppgaver er egnet til å utføres på dugnad, og det kan boligselskapet spare noe på. Her må man imidlertid være klar over at styret må vurdere risikoen ved oppgavene som skal utføres, slik at boligeierne
ikke utsettes for unødvendig fare gjennom arbeidet, som for eks. å male fasaden uten nødvendig sikring.
Som boligeier kan du også bidra ved å bruke fellesarealene pent, og ta hensyn til de rundt deg. Feil bruk eller stor slitasje som følge av ubetenksomhet, vil lede til kostnader som dere alle må betale for. Sier du fra til styret dersom du ser mindre vedlikeholdsmangler kan det også være til hjelp for styret, slik at man kan iverksette vedlikeholdet på et tidlig tidspunkt, og på den måten unngå større kostnader.
Dersom boligselskapet har arealer på fellesareal som kan være egnet til utleie, så kan det være en mulighet for å skaffe ekstra inntekter. Dette kan være tidligere vaktmesterleiligheter, overskudd av parkeringsplasser, del av eiendommen som kan benyttes til riggområde, små næringslokaler osv. Om styret kan beslutte dette eller om det må vedtas på generalforsamling/årsmøte med 2/3 flertall, vil avhenge av om inngåelse av leiekontrakten anses som innenfor eller utenfor vanlig forvaltning av eiendomsmassen, eller om man skal gjøre noen bygningsmessige endringer for å sette lokalene i stand. ••
Flere spår at 2023 vil bli et meget godt reiseår på tross av dårligere økonomiske tider. Mange har spart til en langhelg eller ferie gjennom pandemien, og nå skal de endelig på tur.
hotell for medlemmer pixabay.com
Hotell for medlemmer har 360 000 hoteller tilgengelig og forventer å legge til over 100 000 nye hotellavtaler i løpet av året. Nytt er at vi lister miljøsertifiserte hotell under ikon «Green hotel».
Her er eksempler på populære reisemål.
MARRAKECH, MAROKKO
Marrakech er en fascinerende by med enestående historie. Byen er full av tradisjoner og kultur, dufter og farger. Marrakech er en perfekt destinasjon for reisende som er ute etter et unikt eventyr til en gunstig pris. Norwegian har direkteruter til Marrakech fra Oslo.
Vi tilbyr mange hundre hotell i Marrakech til gode priser, f. eks det 4 stjerners miljøsertifiserte hotellet: Red Hotel Marrakech.
SPLIT, KROATIA
Split er en fantastisk destinasjon som har noe å tilby alle. Byen er fylt av historiske severdigheter, deilig kystlinje, vakker natur og en unik kultur. Utenfor Split kan en ta ferje til mange flotte øyer som Hvar, Brac eller Vis. Både SAS og Norwegian har direkteruter til Split.
Vi har mange hoteller i Split, som det popu
lære 4stjerners Centro di Centri Rooms. Det ligger i et historisk hus innenfor det UNESCOvernede Diokletianspalasset. Passer godt for par som reiser uten barn.
LONDON, ENGLAND
London er en av de mest populære destinasjonene i verden, og har noe å tilby alle. Kanskje du ønsker å se en Premier League kamp? I London holder en rekke lag til, og Hotell for medlemmer tilbyr tilgang til å kjøpe billetter til de fleste kamper. Både SAS og Norwegian har direkteruter til London.
Vi har over 1 000 hoteller i London. Et 4stjerners, ofte rimelig, miljøsertifisert hotell er Novotel London West i nærheten av Apollo Theatre. Hotellet er heller ikke så langt fra stadion til Chelsea og Fulham.
TEL AVIV, ISRAEL
Tel Aviv er en spennende by som tilbyr sine besøkende en rekke opplevelser. I Tel Aviv er det kilometer med flotte strender og et levende natteliv. Byen er en av de beste destinasjonene å besøke i Midtøsten, og er et ideelt reisemål for alle som ønsker å oppleve et mangfold av kultur, historie og
gastronomi. Norwegian har direkteruter til Tel Aviv fra Oslo.
Et hotell som anbefales er 4stjerners Link Hotel & Hub som ligger meget sentralt. ••
2 % BONUS:
Som medlem i boligbyggelaget får du 2 % bonus ved bestilling av overnatting hos Hotell for medlemmer. I tillegg er det veldig gode priser med prisgaranti.
1. Logg inn på: fordelerformedlemmer.no.
2. Finn ditt boligbyggelag
3. Logg inn på Min side
4. Velg "Medlemsfordeler"
5. Klikk på Hotell for medlemmer
Et nytt år er ofte tiden for blanke ark og ønske om forandring for mange. Kanskje er et av dine nyttårsforsett å pusse opp et rom du har utsatt en stund eller gi nytt liv til et gammelt møbel? Her har Flügger samlet sine beste råd og innsyn i fargetrendene for 2023,.
Vi Nordmenn har i mange år vært nokså tilbakeholdne og forsiktige med fargebruken i hjemmene våre. Inntil for et par år siden var det hvite, grå og beige nyanser som toppet statistikken over foretrukne farger i de norske hjem. Nå ser man derimot et skifte hvor fler og fler introduserer mer farge i hjemmet.
PERSONLIG STIL OG FARGER
– Farger omringer oss hver eneste dag, og påvirker hvordan vi oppfører oss, hva vi føler og hva vi gjør. Hvilken innvirkning farger har på oss psykologisk kan være noe flere har begynt å tenke over etter vi tilbragte såpass mye tid i hjemmene våre under pandemien, sier Susanne Dahl, Markedskoordinator hos Flügger. Trendene for 2023 er mer lekne og fargesterke enn man har sett på lang tid.
– Trendbildet introduserer pasteller og nyanser av neonfarger i større grad, inspirert av 70, 80 og 90tallet. Her er alt lov, og man kan gjerne bruke ulike farger på tak, vegg og interiør, sier Alice Marie Voora, fargekonsulent i Flügger Haugesund.
I Flüggers fargekart Interior Color Collection finner man alt fra helt klare, fargesterke nyansene, til mer nedtonede og duse farger. – Den største trenden av de alle er at man velger de fargene som man trives med og som tilfører hverdagen en god energi, fortsetter fargekonsulent Alice. – Mange velger fremdeles nyanser av beige, grått og varme ferskenfarger, og hvis det er det man liker er det også det man skal velge i hjemmet sitt, sier hun.
–Husk at dersom du ønsker å introdusere trendfargene hjemme, trenger ikke det bety at et helt rom må males. Her kan man prøve seg frem med en kontrastvegg i en spennende farge eller gi et møbel nytt liv med noen strøk maling. Det er bare fantasien som setter grenser, avslutter fargekonsulenten. ••
Som medlem i Arendal boligbyggelag får du alltid 15 % rabatt og 5 % bonus på alle Flügger og Fiona produkter. Besøk din lokale Flügger butikk eller bruk rabattkoden bbl i Flüggers nettbutikk.
« Her er alt lov, og man kan gjerne bruke ulike farger på tak, vegg og interiør »
Montér har alt du trenger til ditt bygge- og oppussingsprosjekt. Som medlem i Arendal Boligbyggelag får du alltid 5% medlemsbonus.
I tillegg får du 5% medlemsrabatt* på det du handler.
For å få rabatt må du fremvise ditt medlemsbevis.
For å få bonus betal med et av betalingskortene du har registrert på Arendal Boligbyggelag Min side.
Gå inn på Arendal Boligbyggelag sin app for å finne ditt nærmeste Montér byggevarehus.
*Rabatt gjelder ikke kampanjevarer
Arendal BoligbyggelagVi synes juniormedlemskap og gavemedlemskap er en skikkelig god idé.
Derfor slipper alle våre medlemmer under 18 år å betale medlemskontingent. Betal kun 300 kroner ved innmelding, og så er det bare å lene seg tilbake å se at mottakeren får bedre og bedre ansiennitet. Medlemskapet gir et fortrinn i boligmarkedet og over 30 andre fordeler!
For innmelding gå til arendalbbl.no
Våre medlemmer får bonus og rabatter hos en rekke leverandører og nettbutikker.
Bonusen får du når du betaler med et registrert bankkort. Kortet registrer du enkelt via Min Side.
Les mer om dine medlemsfordeler på arendalbbl.no
HARTVIG OLSEN, ARENDAL
5 % bonus. 5–10 % rabatt på ordinære priser
varer
Medlemspris på en rekke forestillinger
ARENDAL FARVEHANDEL
5 % bonus på alt Kampanjepriser
5 % bonus, 15 % rabatt
2 % bonus på alle dine forsikringer. 50 % startbonus på første bil. Medlemspris på innboforsikring
5 % bonus på alle varer 15 % rabatt på utvalgte varer
5 % bonus på alle varer. 15 % rabatt på utvalgte varer
4 % bonus på alle varer 10–30 % rabatt
5 % bonus på tjenester Gratis innledende samtale med advokat
2 % bonus på ditt strømforbruk. Gode medlemspriser
12 % rabatt på ordinær pris Bestilles via «Min side»
AS
4–7 % BONUS I FØLGENDE NETTBUTIKKER:
Apotekhjem.no Brilleland.no Bubbleroom.no Devold.com
Rabatt gjelder på ordinære priser, mens bonus gjelder på alle kjøp – også tilbudsvarer.
Fremvis digitalt medlemsbevis for å få rabatt. For å få bonus betal med registrert betalingskort. Registrer ditt kort på: mitt-arendal.bbl.no/minside
Eurodel.com
Lampegiganten.no Lekia.no Lindex.com
Dere kan likevel få hjelp av juridisk rådgiver, mot en timepris. Vi hjelper også gjerne med et forsikringstilbud, om dette er aktuelt.
Eirik kom til Arendal Boligbyggelag fra stillingen som studentombud og juridisk rådgiver ved Universitetet i Agder. Tidligere har han også jobbet i Forbrukerrådet. Eirik er utdannet jurist, med en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen, og skal i Arendal Boligbyggelag jobbe med juridisk rådgivning både til ansatte og ledelse i boligbyggelaget og overfor styrene i boligselskapene.
GLEDER SEG
– Jeg ser frem til å bistå styrene i boligselskapene innen et spennende felt som har forgreininger til både selskapsrett, tingsrett og kontraktsrett, forteller Mo. Jeg gleder meg til å komme enda bedre i gang, sier Eirik Mo.
VIKTIG ALLEREDE
– En juridisk rådgivningstjeneste har vært etterlyst av våre tillitsvalgte, forteller daglig
leder i Arendal Boligbyggelag Per Selås. Vi er stolte over å ha Eirik Mo med på laget. Vårt håp er jo at saker som oppstår i boligselskapene kan løses før de blir konflikter. Juridisk rådgivning er et viktig supplement i våre tjenester til boligselskapene. Eirik har nettopp begynt, men han er allerede en viktig bidragsyter både for ansatte i boligbyggelaget og også for de styrene som har tatt kontakt. Nå gleder vi oss til veien videre!, legger Selås til.
Han har også en god nyhet for alle boligselskaper med IF Totalforsikring.
– Dette er en skikkelig gladnyhet! Alle som har IF Totalforsikring får inntil 15 timers gratis juridisk rådgivning, og da er det enkelt å be om juridisk hjelp, forteller Selås.
– De fleste som sitter i styret i et sameie
eller borettslag vil før eller siden møte på en juridisk problemstilling. Det kan være endring av vedtekter, seksjoneringer, utfordringer med parkering og gjesteparkering eller konflikter mellom leverandører og beboere. Da kan det være greit med litt juridisk rådgivning på veien. Med disse 15 gratis timene håper vi også at styrene kan tillate seg å hente inn juridisk hjelp også til mindre avklaringer, slik at boligselskapene på sikt kan forebygge større konflikter og også skape større trygghet i styrearbeidet, avslutter Selås.
SLIK FUNGERER DET
Flere boligselskaper forvaltet av Arendal Boligbyggelag har allerede fått hjelp via disse 15 gratis timene via IF, og tilbakemeldingene er svært positive.
Disse 15 timene gjelder rådgivning fra jurist hos Arendal Boligbyggelag eller IF, om
saker som har betydning for borettslagets eller sameiets rettigheter og forpliktelser.
DET KAN VÆRE:
• Veiledning om relevante lover og regler
• En sparringspartner for styret i boligselskapet
• Vurdering av borettslagets eller sameiets rettslige posisjon i en sak, og veiledning i hvordan saken kan håndteres videre
• Bistand til formulering av brev eller epost
• Gjennomgang av kontrakter
• Boligselskaper uten IF Totalforsikring, eller rådgivning utover områdene som er inkludert i IF sin forsikring, faktureres på timesbasis.
NOEN UNNTAK
De 15 gratis timene kan ikke brukes i forbindelse med saker hvor det foreligger en tvist,
dvs. der enten dere eller motparten deres har lagt frem et skriftlig krav som den andre bestrider. I en slik situasjon vil boligselskapet få dekning av rettshjelpsforsikringen (dersom dere er IF Totalkunder).
Det er også noen saker juridisk rådgiver ikke kan hjelpe dere med i forbindelse med disse 15 gratis timene, som f.eks. inndriving av gjeld og fordringer, immaterielle rettigheter osv.
Beskjeden fra juridisk rådgiver Eirik Mo er klar: Det er bare å ta kontakt! ••
Kontakt vår juridiske rådgiver
Eirik Mo:
Epost: jurist@arendal.bbl.no
Telefon: 37 00 54 61
Neste generasjons hjemmelader som passer for alle biler og hjem
Stilren, smart og enkel å bruke. Liten, kompakt og full av kraft og teknologi. Leveres i fem farger.
Forutsetninger for tilbudet
• Plass i sikringsskapet
• Overspenningsvern / Har du ikke overspenningsvern monterer vi for fastpris: 2450 kr inkl. mva
• Ladeboksen forutsatt montert på husvegg
• Tilstrekkelig kapasitet i det elektriske anlegget
Sikringsskapet, ditt aller viktigste skap. Sikringsskapet skal sørge for at hele husstanden trygt skal kunne bruke elektriske installasjoner og apparater. Prisen inkluderer hovedsikring, 8 kurser og arbeid.
• Tillegg for overspenningsvern = 1500 kr inkl. mva
• Ekstra kurser utover de 8 i tilbudet = 900 kr inkl. mva per stk.
• Kjøring inntil 50 km tur/retur