Naturlig Avis fra RIR nr 1 2024

NATURLIG AVIS

Nr 1 | 24

Fjerning av fremmede arter

Side 5

Disse artene er forbudt

Side 7

Er det så farlig?

Side 8

Jakten på hagerømlingene

Les mer på side 4

SIKKERHET FØRST – KAN DU HJELPE?

RIR jobber systematisk med sikkerhet for ansatte og besøkende ved våre anlegg. Trafikk med store kjøretøy og tunge maskiner utgjør et betydelig skadepotensial. For å redusere risiko har vi skriftlige rutiner på det meste, slik vet ansatte hvordan en skal opptre for å unngå å skade seg selv eller andre.

Ute i lokalsamfunnet, i sentrum av kommunene, i byggefelt og på stikkveiene opererer renovasjonsbilene. Den samme risikoen og det samme skadepotensial utgjør disse der de opererer. Dette ansvaret må sjåførene håndtere alene. De kan ikke regne med at publikum opptrer som en ansatt med opplæring.

Mange steder er det ikke tilrettelagt for å kjøre store biler. Det mangler snuplass, slik at veier må rygges inn. Det er smalt, møteplass finnes ikke. Noen steder er det så bratt at veien ikke er forsvarlig å kjøres med våre biler om vinteren.

For å redusere risikoen for uhell, skade og ulykker, så må vi gjøre tiltak. Ett tiltak er vinterordning med midlertidige samleløsninger for avfallsbeholderne. Vi er særlig sårbare for rygging med enmannsbetjente biler. Et annet sted i landet har det skjedd dødsulykke med renovasjonsbil i en slik situasjon. Det er vårt største mareritt. Vi ønsker

utgitt av Romsdalshalvøya

Interkommunale

Renovasjonsselskap IKS

Ettertrykk tillatt ved kildehenvisning

alternative løsninger alle steder vi i dag må rygge. Det kan gjøres med å fase ut avfallsbeholdere pr. husstand og erstatte disse med samleløsninger.

I en overgangsperiode så kan en samleløsning med avfallsbeholdere virke tungvint, men slik går seg ofte til etter en stund. Noen kunder må kanskje ha hjelp eller spesialordninger. Det bør kunden, pårørende, kommunale tjenester eller RIR i fellesskap finne løsninger for.

Hvis ditt nabolag ønsker en samleløsning, så vil RIR gjerne høre fra deg. Om vi hjelper hverandre med å finne gode og sikre løsninger, ja, da går det meste mye enklere.

Utvidet åpningstid i Rauma

Gjenvinningsstasjonen i Rauma har fått ny åpningstid. I tillegg til å være åpen tirsdag og torsdag som tidligere, er den fra april også åpen kl. 10­14 den første lørdagen i måneden hele året.

Rydde en strand i år?

Frode Erlandsen daglig leder

redaksjon

Ansvarlig redaktør: Frode Erlandsen

Redaksjonskomité: RIR

Tekst og foto: Iver Gjelstenli, Tonje Sætre, Arne Buseth

Layout og trykk: EKH Grafisk

Vi har muligheten til å ta imot avfall fra ryddeaksjoner i strandsonen. Om du planlegger en slik aksjon kan du ta kontakt på forhånd for å avtale hvordan avfallet skal håndteres.

Registrerer gjerne aksjonen i Hold Norge rent sin ryddeportal i tillegg, på www.ryddnorge.no

kontakt

Adresse: Årøsetervegen 56, 6422 Molde

Tlf: 71 21 34 50

e-post: rir@rir.no facebook: fb.me/rir.no

RØMLINGER FRA NORSKE HAGER

I norsk natur finnes en rekke planter som regnes som «fremmede», arter som er spredt av mennesker til områder der de ikke hører naturlig hjemme.

Fremmedartlista teller 1300 arter, av disse er det 150 det regnes som svært uheldig å miste kontrollen på.

– Det skjer mye spredning av slike arter via hager, forteller Michael Eklo hos Statens naturoppsyn.

En rekke plantearter som ikke lenger er lov å innføre eller plante eksisterer fortsatt i hager rundt omkring.

– Som hageeier er det viktig at du er bevisst på hvilke arter du har, og hva du kan gjøre for å hindre at de sprer seg.

Har du overtatt en hage med ukjente vekster, eller rett og slett har glemt hva du har plantet, kan du få hjelp av «Artsoraklet»

– Artsorakelet er en app til telefonen som kan hjelpe deg å finne ut hvilken plante du har foran deg, forteller Eklo. Appen er bildebasert, så du kan ta bilde av planten og få forslag til hvilken art det kan være. Deretter kan du gå inn i fremmedartlista og lese mer om arten og hvordan den sprer seg.

Spredning kan skje ved å gi bort planter til andre hageeiere, eller med at du ikke har god kontroll på hvor du kaster plantene. Plantene kan også spre seg ved hjelp av fugler eller vind som tar med seg frø. Noen planter har lange rotsystem som kan krype under gjerder, og nye skudd dannes fra rot.

Dumpes hageavfallet i vegkanten kan det bli dratt med når vegvesenet klipper kanter, og bli spredd på den måten. Det viktigste du kan gjøre for å unngå spredning er derfor å levere plantene til et godkjent mottak, som RIR sine gjenvinningsstasjoner.

Fremmede arter må håndteres separat fra annet hageavfall, og transporteres på en måte som minimerer risikoen for spredning langs vegen.

– Å fjerne plantene bør skje på et tidspunkt der frøene ikke er modne, sier Eklo. Pass også på å ikke miste rotdeler. Noen planter kan spire fra noe så lite som en kvist

Plantene må pakkes i tette sekker, eller om det er større busker dekkes tett til på henger før de kjøres til gjenvinningsstasjonen. Pass på at du ikke mister noe langs veien under transport. På gjenvinningsstasjonen skal de ikke leveres sammen med annet hageavfall, men som restavfall som skal sendes til forbrenning.

Vanlig hageavfall skal komposteres og bli til jordforbedringsmiddel. Denne jordforbedringen brukes blant annet i hager og parker. Det er derfor veldig viktig at det ikke kommer fremmede arter inn i komposten.

Hvordan startet det?

Innføring av fremmede arter har foregått helt siden 1700­tallet, drevet av et ønske om å vise fram det unike, det spesielle. Arter ble tatt ut av sitt naturlige miljø der det er en sunn konkurranse, og plassert i et miljø uten de vanlige konkurrentene.

De fremmede artene konkurrerer med våre arter om lys og næringsstoffer, og kan presse ut den stedegne floraen. Noen arter danner så tette bestander at de konkurrerer ut alt annet.

I dag har vi kunnskapen om de uheldige konsekvensene av slik spredning, og muligheten til å gjøre noe med det.

OBS!

Når det nærmer seg midtsommers og tid for å brenne bål, husk at også St. Hans­bålet kan bidra til å spre arter om du ikke er forsiktig.

Artsorakel

Artsorakel er en app fra Artsdatabanken som gir deg navnet på dyret, planten eller soppen du har tatt bildet av. Appen forteller deg også hvor sikker eller usikker den er på svaret den har gitt deg.

Appen er basert på kunstig intelligens, og en modell som er trent til å kjenne igjen bilder av arter. Hvor gode svar Artsorakel gir deg, er avhengig av bildene den har hatt å trene på, og kvaliteten på bildene du gir den. Den har ikke alltid rett, men blir stadig flinkere til å kjenne igjen arter.

Du kan ta bilder med appen, eller laste opp bilder du allerede har liggende på telefonen, og be appen identifisere det den ser. Deretter kan du lese mer om arten på artsdatabankens nettsider. Du kan også velge å registrere artsobservasjonen din.

(kilde: artsdatabanken.no)

FREMMEDE ARTER

Dette er arter som opptrer på andre steder enn de naturlig hører hjemme. Ved spredning kan de utgjøre en trussel mot det stedegne biologiske mangfoldet.

Som hageeier er det viktig at du bidrar til at disse artene ikke sprer seg der de ikke hører hjemme. De skal ikke komposteres, dumpes i naturen eller leveres som vanlig hageavfall.

1

2

Pakk plantene godt inn i gjennomsiktige avfallssekker før du drar hjemmefra.

Kast sekkene uåpnet i containeren for brennbart restavfall å gjenvinningsstasjonen.

I VÅRT OMRÅDE GJELDER DET SÆRLIG DISSE ARTENE:

HAGELUPIN

DISSE ARTENE ER FORBUDT I NORGE

Plantene nedenfor bør du være ekstra oppmerksom på: Det er forbudt å innføre, sette ut eller omsette disse 28 artene

Alaskakornell (Swida sericea)

Balsampoppel (Populus balsamifera)

Alpegullregn (Laburnum alpinum)

Blomstermispel (Cotoneaster monopyrenus)

Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus)

Grønnpil (Salix x fragilis)

Hagelupin (Lupinus polyphyllus)

Hybridslirekne (Reynoutria xbohemica)

Høstberberis (Berberis thunbergii)

Jærlupin (Lupinus perennis)

Kanadagullris (Solidago canadensis)

Filtarve (Cerastium tomentosum)

Gravbergknapp* (Phedimus spurius)

Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzium)

Kjempegullris (Solidago gigantea)

Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis)

Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)

Parkslirekne (Reynoutria japonica)

Prydstorklokke (Campanula latifolia macrantha)

Rynkerose (Rosa rugosa)

Sandlupin (Lupinus nootkatensis)

Sibirbergknapp* (Phedimus hybridus)

Gullregn (Laburnum anagyroides)

Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)

Sølvarve (Cerastium biebersteinii)

Tromsøpalme (Heracleum persicum)

Vasspest (Elodea canadensis)

Smal vasspest (Elodea nuttallii)

*Forbudet gjelder ikke innførsel, utsetting og omsetning til eller på grønne tak. For utsetting på grønne tak i kommuner med forekomst av naturtypen åpen grunnlendt kalkmark, kreves det imidlertid tillatelse.

(kilde: miljodirektoratet.no)

Ingbjørn Hanset med ferdig siktet RIRkompost, et jordforbedringsmiddel av høy kvalitet laget av hage­ og parkavfall.

HVA SKJER MED HAGEAVFALLET?

Som med annet avfall ønsker RIR også å «gjenvinne» hageavfallet best mulig.

Det er en av grunnene til at det er så viktig å holde fremmede arter utenfor det vanlige hageavfallet.

Hos RIR blir hageavfall som gress, løv kvister og greiner kompostert. Det blir kvernet og lagt i ranker til kompostering. I denne prosessen stiger temperaturen, ofte opp mot 70 grader i mange uker. Det er et krav at komposten må holde minst 55 grader i minst 4 uker for å sikre hygienisering knyttet til frø, formeringsdyktige plantedeler, plantesykdommer og parasitter.

Vi måler jevnlig temperatur i rankene og de snus etter behov, omtrent hver 14. dag for å tilføre oksygen til prosessen.

Den aktive komposteringsfasen varer i 10­20 uker. Når temperaturen kommer ned under 40 grader anses komposten som ferdig modnet. Hvis vi forsøker å plante i kompost som ikke er ferdig kompostert, vil planten mistrives eller dø av oksygenmangel. Hensikten med ettermodning er altså å være sikker på at komposten er helt ferdig og stabil.

Det ferdige produktet er et næringsrikt jordforbedringsmiddel som kan brukes som gjødsel, eller blandes ut med annen mer næringsfattig jord. Dette jordforbedringsmidlet er helt fritt for tilsetningsstoffer, og er et klimavennlig alternativ til torvbaserte jordprodukter.

Det kan uskadeliggjøre planteskadelige nematoder, rotråtebakterier, sopp og ulike sykdommer i gressplener. Siden jordforbedringsmidlet

medvirker til å gi et godt vekstmedium for planter og til et sunt mikroliv i jorda, herunder meitemark, vil det også indirekte medføre til friske sterke planter. Sunne planter er mer motstandsdyktige mot sykdommer, insektangrep og andre skadegjørere.

På gjenvinningsstasjonene våre er det mulig å kjøpe jordforbedringsmiddel i 20­liters sekker. Det også mulig å komme til anlegget vårt i Årødalen med egen henger og hente i løs vekt. Avtal gjerne på forhånd, så hjelper vi til å med å laste.

Har du behov for større mengder, kan vi levere enten i storsekk eller større lass med lastebil. Les mer om dette på nettsiden vår, eller ta kontakt for bestilling.

Selv på vinteren er det høy varme i kompostrankene. Når komposten snus tilføres oksygen som hjelper til å holde temperaturen oppe.

Er det så farlig?

Hvor stor betydning har det egentlig om det havner litt asbest eller farlig avfall i containeren?

Alle containere med restavfall som kommer inn til RIR blir tømt i en hall. Der jobber det mennesker som grovsorterer avfallet med gravemaskin før det sendes videre inn i et ettersorteringsanlegg. Dette er mennesker vi gjerne vil at skal komme hjem fra jobb like friske som da de dro.

Av og til finner vi avfall som absolutt ikke hører hjemme i restavfallet. Der­

spør arne

som vi finner asbest stopper arbeidet helt opp. Da dekker vi til avfallet med presenning, sperrer av området, og tilkaller ekstern ekspertise for sanering. I verste fall kan arbeidet på sorteringsflaten stoppe helt opp i flere timer, eller dager, før vi kommer tilbake i normal drift.

Som oftest finner vi ut hvor avfallet kommer fra, slik at vi kan sende regning til riktig mottaker for dette ekstraarbeidet. I motsatt fall får slike hendelser konsekvenser for alle kunder, med at prisene går opp.

Brannfarlig avfall oppdager vi ikke alltid før vi starter å kverne. Plutselig smeller det, og vi har et branntilløp. I 2023 hadde vi 33 slike småbranner. Som oftest skyldes det batterier, spraybokser eller gassbeholdere. Heldigvis har det gått bra, og vi har unngått store skader, men det er ingen selvfølge at det går så bra i framtiden.

Så for å svare på det innledende spørsmålet: ja, det er faktisk så farlig, og det angår oss alle. Benytt de ordningene som finnes for levering av farlig avfall. For husholdningskunder er det faktisk helt gratis.

Spørsmål: Kan glass fra et gammelt glassrekkverk kastes i glassdunken?

Svar: Nei, herdet glass slik som du kan finne f.eks. i dører og rekkverk er av en annen type enn emballasjeglass. Det har vanligvis høyere smeltepunkt, og kan skape store problemer om det kommer inn i smelteovnen sammen med det gamle syltetøyglasset. Kom heller til gjenvinningsstasjonen med det, så tar vi forsvarlig hånd om det.

Lurer du på noe? Lurer du på noe som gjelder kildesortering og som du tror andre kan ha interesse for? Spør Arne Buseth hos RIR. Send epost til: rir@rir.no

Når det tar fyr, rykker industrivernet ut for å slukke og rydde opp. Selv når det går bra blir driften hindret i lengre tid.