Page 1

Nr. 1 Juni, 2016 PASIENTHISTORIER

8 GRUNNER TIL AT DET

ALT HAR EN

SPØRSMÅL OG SVAR:

– SLIK BLE BARNEDRØMMEN

KAN VÆRE VANSKELIG Å

OVERGANG – OGSÅ

EKSPERTENE SVARER PÅ

OPPFYLT

BLI GRAVID

OVERGANGSALDEREN

SPØRSMÅL OM FRUKTBARHET

et magasin fra Medicus


EVERY DETAIL IN IVF, ORCHESTRATED FOR LIFE

After more than 60 years of continuous innovation, we know how important it is to consider every single detail throughout the IVF cycle. From a woman’s first hormonal treatment, to her last – each individual regimen must be perfectly orchestrated to ensure the best chance of having a successful pregnancy. Which is why Merck is the only manufacturer to produce a drug portfolio and new innovative technologies (GERI and GAVI) that spans the entire IVF cycle. We know families are built upon the smallest of details. Merck AB, Box 3033, 169 03 Solna Tel. 08-562 44 500

Dedicated to the details that matter


Noen ord fra redaktøren Vi ved Medicus ønsker å hjelpe kvinner og par, enten de opplever vanskeligheter med å bli gravid eller problemer knyttet til sin gynekologiske helse. Derfor har vi laget magasinet Mirakel.

Mirakel er et magasin produsert og distribuert av Medicus med samarbeidspartnere. Informasjonen

Det viktigste vi gjør skjer selvsagt i det daglige arbeidet i våre klinikker i Trondheim og Oslo. Vi tror likevel at vi gjennom å dele kunnskap i Mirakel kan nå lengre, og hjelpe flere. Dette magasinet laget for både allmennleger, gyneko­ loger og deg som ikke er helsepersonell, men som ønsker å lære mer. Vi ønsker å heve kunnskap om faglige tema som eggløsning slik vi gjør i seksjonen «Eggsperten» eller dele kunnskap om vanskelige spørsmål knyttet

til sædkvalitet slik vi gjør i spalten «Spør Steven». Vår dyktige gynekolog Inger Øverlies spalte, setter i denne utgaven fokus på kvinnens overgangsalder og hvordan man med relativt enkle grep kan heve livskvaliteten i overgangsalderen. Vi kommer til å gi ut dette magasinet to ganger i året. Vi skal balansere mellom artikler som er interessante både for deg som kan mye om temaet og deg som kan mindre. Vi satser på kvalitet, både i det faglige innholdet og i layout. Leseropplevelsen er viktig for at magasinet skal lykkes med å gi læring og inspirasjon. Det vil bli trykte utgaver på mange av landets legekontorer, og det også være tilgjengelig på nett. Vi håper du liker det, og oppfordrer til å kontakte oss for kommentarer, innspill, ris og ros. Bare slik kan vi utvikle magasinet til et enda mer spennende og nyttig verktøy for å hjelpe flest mulig!  Kjære alle par som har vært så åpne og delt deres historie, ansatte ved Medicus, annonsører og alle som har hjulpet oss med intervjuer, tekst, layout og produksjon: Tusen takk for at dere har bidratt til å gjøre Mirakel mulig! 

i magasinet er ment å gi personer og helseper­ sonell med interesse for kvinnehelse og fruktbar­ het økt kunnskap om disse temaene. Likevel må ikke magasinet anses å erstatte konsultasjon hos helsepersonell.

Magnus Finset Sørdal Daglig leder, Medicus og redaktør i Mirakel. magnus.sordal@medicus.no


Les Siri, Ivar-AndrĂŠ og Martins historie pĂĽ side 8


Om Mirakel Mirakel: et magasin av Medicus Medicus.no/mirakel Mirakel er et gratis magasin som gis ut av Medicus. Du kan bestille flere eksem­ plarer, eller tegne deg på et gratis abon­ nement ved å sende e-post til mirakel@ medicus.no (du betaler kun porto). Trondheim: Beddingen 8, 7042 Trondheim Telefon: +47 73 87 14 70 Oslo: Bogstadveien 51, 0366 Oslo Telefon: +47 22 46 76 30 Annonsering og redaksjonelt innhold: Magnus Finset Sørdal  Daglig leder, Medicus og redaktør i Mirakel.  magnus.sordal@medicus.no +47 918 88 118. Produsert og publisert av The List Media AS co/DIGS, 30 Olavtryggvasons gate 30  7011 Trondheim, Norway tel: +47 472 76 680 editorial@thelist.is Design The List Media AS og Headspin Communication Nedre Bakklandet 58C, 7014 Trondheim tel: +47 938 62 000 firmapost@headspinadvertising.no Tekst HvabeHager tel: +47 97 62 08 18 tekst@hvabehager.no Bidragsytere Wil Lee-Wright, Andrew Natt, Magnus Finset Sørdal, Terje Sørdal, Inger Øverlie, Steven Mansell, Luka Petric, Ida Lee-Wright, Camilla Hager, Sara Husby, Liv Ragnhild Sjursen, Studio Elle Melle og alle ansatte ved Medicus Printing Multiart Silk 150g Skipnes, Travbaneveien 6, 7044 Trondheim Tel: 73 82  63 00  Cover Illustrasjon av Headspin Communication

Innhold 6 10 12 15 20 26 28 30 32 36

Pasienthistorier – tre par deler sine historier 8 grunner til at det kan være  vanskelig å bli gravid Barneønske – fra soverom til laboratorium Eggsperten – Dr. Terje Sørdal svarer på spørsmål om eggløsning Gir ikke opp – Malin og Tommy deler sin historie om sine forsøk Kombinerer moderne teknologi med hjertevarme Ingers spalte: Alt har en overgang – også overgangsalderen.  Den viktige støttespilleren – intervju med lederen av Ønskebarn   Den emosjonelle karusellen – råd fra terapeut Mari Heger Spør Steven: Svar på det du lurer på om mannlig fruktbarhet


6

7

Etterlengtede Liam kom på første forsøk

Historie

#1

For 11 måneder siden ble Elisabeth Salberg Moe mamma til lille Liam. Det var takket være kjæresten Ann Kristin Rønnings ønske om at hun skulle få oppleve å være gravid - og god hjelp fra Medicus. Familie: Elisabeth, Ann Kristin og Liam Foto: Mirakel

– Det har jo vært en prosess, dette. Vi var tidlig inne på tanken, for så å slå det fra oss igjen. Men beslutningen om et barn til vokste gradvis på oss, og plutselig sjekket vi alternativer og priser, forteller Ann Kristin. Utelukket å vente lenge For Ann Kristin, som har tre barn fra et tidligere forhold, var det viktig at også Elisabeth fikk oppleve det å gå gravid. – Elisabeth har alltid vært klar på at hun ønsker seg egne barn, og det skal ikke være annerledes fordi om vi er et like­ kjønnet par, forteller hun. Paret visste at de kunne få hjelp på Rikshospitalet, men hadde samtidig hørt skrekkhistorier om lang ventetid. Medicus kom de over gjennom en venninne av Elisabeths mor. – Det var utelukket for oss å vente lenge. På Medicus kom vi raskt i gang, med prøver og hormonbehandling fra januar til april 2014. Selve insemineringen

ble gjort i september, forklarer Elisabeth. De to var heldige, og lyktes på første forsøk. Sæden som ble inseminert kom fra en sædbank i Danmark, og deler av prosessen bestod av å velge øyenfarge og lignende fra en database. – Den delen ble jo veldig annerledes for meg også, en helt annen prosess enn den jeg kjente til fra tidligere, sier Ann Kristin. Ønsker at flere skal vite om tilbudet Elisabeth og Ann Kristin beskriver proses­ sen som utelukkende positiv. – Mye skjedde av seg selv, og det har være lite problemer underveis. Vi fikk hele tiden gode beskrivelser av det som skulle skje, og behagelig oppfølging. Det var spennende, men vi følte oss hele tiden godt ivaretatt, forteller Ann Kristin. Hun innrømmer at hun var spent på hvordan det ville bli å få enda et barn inn i familien – Noen tanker har det jo vært, som hva jeg vil føle for dette barnet, og om det ville føles som min unge. I ettertid sitter begge igjen med kun gode følelser. – Det er noe vi virkelig ønsket. Den telefonen jeg fikk da de fortalte at jeg var gravid… Det var helt magisk, jeg var jo et nervevrak, sier Elisabeth. Til par som vurderer å søke hjelp med å få barn, har de ett råd: – Om dere virkelig ønsker barn, er det ikke noe å tenke på. Få vet om tilbudet Medicus har, så jeg prøver å spre ordet hver gang jeg har mulighet. Fortsatt spør folk oss om vi reiste til Danmark, men sannheten er at Medicus har det samme tilbudet i Trondheim, avslutter Elisabeth.


PASIENTHISTORIER

der var veldig hyggelige, forteller Trine. Hun husker egguttaket som vondt og skummelt, men også spennende. Det viste seg imidlertid at det bare var mulig å bruke ett av eggene de tok ut. – Vi ble så klart skuffet. Det er jo min­ dre sjanse for befruktning når man bare har ett egg. Men ett forsøk ble det, og så dro vi hjem og ventet. Det var en helt spesiell følelse, minnes hun. Paret opplevde at de fikk god støtte hos Medicus underveis. De hadde mange spørsmål og ringte ofte til klinikken. – På Medicus var de alltid blide og imøtekommende. De husket hvem jeg var, forsto frustrasjonen, og hadde alltid et svar, forteller Trine.

Historie

#2 Ett egg – én sjanse Det var mange følelser i sving da Trine og Lars Harald Ogden Helland skulle gjøre et prøverørsforsøk hos Medicus. Spesielt siden de fikk vite at de bare hadde én sjanse. Familie: Trine, Lars Harald og Nora

Foto: Personlig

– Når jeg tenker tilbake, husker jeg så klart frustrasjonen, men likevel står det for meg som en god opplevelse. Det var noe spennende og rart som jeg ikke har opplevd før, forteller Trine. Paret tok kontakt med Medicus høsten 2010. De hadde forsøkt en stund på egen hånd, og vært til utredning hos fastlegene sine, men hadde hørt om lange ventelister i det offentlige helsevesenet. Da de fikk anbefalt Medicus av noen bekjente, kontaktet de dem i stedet.

– Vi kom kjapt i gang hos Medicus, selv om vi bor i Oslo, og vi fikk raskt den infor­ masjonen vi trengte for å starte proses­ sen her, sier Trine. Både skummelt og spennende Den innledende fasen med prøver og hor­ monkurer ble gjort i Oslo, og da alt var klart for å hente ut egg første gang, ventet en ukes opphold i Trondheim. – Det føltes ikke som å komme på et sykehus, og både menneskene og lokalene

Sterke følelser i sving Egget ble hentet ut en ettermiddag, og morgenen etter skulle de få beskjed om befruktningen hadde gått bra. – Det var mange sterke følelser i sving den kvelden. Vi var litt lei oss, og sov ikke så godt om natta. Men så ringte de på morgenen og sa det vi håpet aller mest: Egget var befruktet. Inntrykkene fra uken i Trondheim står fremdeles som veldig sterke for Trine. – Jeg husker alt fra sprøytestikkene til Medicus-kringlen vi fikk. Jeg var veldig følsom, og gråt og hisset meg opp for de minste ting. Da paret kom hjem til Oslo, ble det 14 dager med venting. Så kunne Trine ende­ lig ta en blodprøve for å se om hun var gravid. – Å sitte og vente på svaret var forfer­ delig! Men da vi fikk vite at den var positiv, var det bare å slippe jubelen løs. I juli 2011 kom Nora til verden, og i ettertid har paret også fått et barn til på egen hånd. – Det er utrolig at vi klarte det med bare ett egg! Det viser at det ikke trenger å være en så lang og vanskelig prosess som man ofte hører om, forteller Trine.


8

9

En naturlig prosess – selv med hjelp Historie

#3

Etter to mislykkede prøverørsforsøk, var Siri Årstadvold og Ivar-André R. Pedersens ønske om å bli foreldre større enn noen gang. Medicus ble løsningen for dem – Vi ble kjærester i 2008, og bestemte oss for å prøve å bli gravide i 2011. Etter å ha prøvd selv i ett år uten resultat, ble vi henvist til St. Olavs Hospital, forteller Siri. På nyåret i 2014 var Siri sykemeldt etter tunge hormonbehandlinger som hadde resultert i to mislykkede prøverørsforsøk. Paret ønsket å prøve på nytt, og det raskt. På grunn av lange ventelister på St. Olavs Hospital begynte de å se seg om etter alternative løsninger, og de fant frem til Medicus på nettet. – Vi rakk akkurat et forsøk hos Medicus før sommeren, og satte inn et befruktet egg i starten av juni 2014. Martin ble født den 3. mars i 2015, sier Siri. Møtt med vennlighet og profesjonalitet Hos Medicus følte de seg ivaretatt fra første stund. – For oss var det jo en påkjenning bare å være i en sånn situasjon, men Medicus la veldig til rette for at vi skulle føle oss komfortable, sier Ivar-André. De fikk stort sett forholde seg til det samme personalet gjennom hele proses­ sen, og fikk oppfølging av en sykepleier som var tilgjengelig både på telefon og sms for spørsmål. – De ansatte utstråler vennlighet og profesjonalitet, og de viste at de brydde seg og ville oss godt. Det er viktig når man er i en så sårbar situasjon, forteller han. Et høydepunkt som Siri minnes godt, var da de satt på et rom og ventet etter egg uthentingen. Plutselig banket det på døren. – Da var det bioteknikeren som stakk hodet innom. Hun sa hun gjerne ville hilse på oss, og se ansiktene bak eggene og sædcellene som hun jobbet med, forteller Siri lattermildt.

Kvier seg ikke for å prøve igjen Noe av det vanskeligste i en slik prosess er at andre vet svaret på om du får frem­ tiden du ønsker deg eller ikke, før du vet det selv, forteller paret. Men også her var Medicus til god hjelp. Befruktningen skjedde en fredag, og allerede søndag ringte bioteknikeren for å oppdatere dem på celledelingen. – Da vi skulle få satt inn det befruktede egget, fikk vi se det først. De hentet det opp på storskjerm, og vi så at det hadde delt seg i åtte allerede. Det er ikke mange som får se barna sine på et så tidlig stadium, flirer Ivar-André. Siri og Ivar-André har ikke noen forklaring på hvorfor det gikk så bra på første forsøk hos Medicus, men at det ble så vellykket, gjør at de ikke kvier seg for å eventuelt sette i gang med en ny runde. – Det å skulle bli gravid er en naturlig ting som mange tar for gitt, og det kan oppleves som en skuffelse å ikke få det til. Men etter hvert ble det en naturlig ting for oss også, selv om vi måtte ha hjelp. Det hadde nok noe med den åpne hold­ ningen som vi møtte hos Medicus å gjøre, avslutter Ivar-André. Vil du hjelpe andre gjennom å dele din historie? Ta kontakt med redaktør Magnus Finset Sørdal på magnus.sordal@medicus.no

Familie: Siri, Ivar-André og Martin Foto: Personlig


KAPITEL TITEL

QR kode for nettsiden

barnloshet.no

MEN/010/04/2016

En guide på nett om ufrivillig barnløshet og assistert befruktning

Ferring Legemidler AS Nydalsveien 36B, 0484 Oslo | Postboks 4445 Nydalen, 0403 Oslo Tlf: 22 02 08 80 | Faks: 22 02 08 81 ANNONSE


8

10 11 10 11

Høy alder hos kvinnen

grunner til at det kan være vanskelig å bli gravid

Nedsatt sædkvalitet

Eggløsningsforstyrrelser

Tette eggledere eller egglederskade

1

2

3

4

Alder er normalt den viktigste faktoren når det gjelder fruktbarhet hos kvinnen. Med tiden oppstår det genetiske forandringer i eggene slik at andelen normale egg synker. Da kan det være vanskeligere å bli gravid, og flere av graviditetene vil stoppe opp på grunn av genetiske feil. Fruktbarheten synker fra kvinnen er 35 år, og enda mer fra hun er 40.

Nedsatt sædkvalitet hos mannen er en av de vanligste årsakene til at et par ikke blir gravid. Det kan være at antallet sædceller er for lite, svømmeevnen er for dårlig, formen er unormal eller den er genetisk unormal. Også alderen til mannen spiller inn her, etter fylte 45 år øker andelen genetisk unormale sædceller.

Noen kvinner har sjeldne eller ingen eggløsning. Det kan skyl­ des overvekt, undervekt, stress eller en genetisk årsak slik som hos kvinner med PCOS. PCOS er en tilstand som kjennetegnes av mange små eggsekker (follikler) i eggstokkene, uregelmessige og sjeldne menstruasjoner og økt nivå av mannlige kjønnshormoner. For å sjekke om man har eggløsning kan man ta blodprøver gjennom en syklus eller teste med eggløsningstester. Eggløsningen skjer som regel 12 dager før neste menstruasjon starter. Hvis nødvendig kan mange relativt enkelt behandles med en tablettkur.

Skadede eller blokkerte eggledere er en annen mulig årsak til at par kan oppleve vanskeligheter med å bli gravid. Dette kan komme som følge av infeksjonssykdommer som klamydia. Utfordringen her er at egget som slippes ved eggløsning ikke vil møte sædcellene. Eggledernes jobb er som du forstår av navnet, å lede egget nedover og er stedet der egget møter sædcellene. Det er lurt å få sjekket egglederne når du er hos gynekologen. Det gjøres ved hjelp av en ultralydundersøkelse med kontrastmiddel.


FAGLIG FAKTA KAPITEL TITEL

Lei av å prøve, vente og teste, uten at noe skjer? Det kan være mange grunner til at du ikke blir gravid, og noen vil kanskje overraske deg.

For tidlig overgangsalder

Kroppsvekt og livsstil

Muskelknuter og polypper

Endometriose

5

6

7

8

Noen kvinner er genetisk disponert for å komme tidlig i overgangsalderen (menopausen). De vil ofte få kortere syklus og større blødninger i tiden før menopausen inntrer. Det har betydning for eggstokkenes kapasitet og funksjon, og dermed muligheten til å bli gravid. Det er mulig å finne ut om dette gjennom hormon­ prøver på syklusdag 1 eller 2 og måling av hormonet AMH (Anti-Müller Hormon), som måler eggreserven.

Kvinner som er under- eller overvektige (19 < BMI > 35) kan grunnet hormonelle endringer slite med å bli gravid på grunn av ingen eller sjelden eggutvikling og eggløsning. Etter normalisering av kroppsvekten vil syklusen som regel normaliseres. Noen vil likevel trenge hjelp for å bli gravide. Alle kvinner som forsøker å bli gravide bør ta tilskudd med folsyre for å beskytte fosteret mot misdannelser. Fysisk aktivitet kan redusere stress og gi bedre selvfølelse, noe som kan være viktig i en prøveperiode. Husk at det bare er flaks når noen blir gravide med en gang. Gi deg selv 12 måneder før du begynner å bli bekymret. Faktorer som sunt og variert kosthold, lavt eller ingen bruk av tobakk og alkohol er også bra for «prøvere».

Muskelknuter og polypper kan oppstå i livmoren og livmorhulen. Noen ganger kan det ha innvirkning på sjansen for å bli gravid. Gynekologen kan undersøke livmoren ved hjelp av ultralyd, og livmorhulen ved hjelp av vannskanning.

Endometriose er en tilstand hvor samme type celler som de i livmorsslimhinnen (endometriet) vokser utenfor livmoren, i bukhinnen, på eggstokkene eller andre steder. Endometriose irriterer bukhinnen og skaper et miljø som er ugunstig for et befruktet egg. Endometriose i eggstokken er ofte knyttet til nedsatt eggkvalitet. Endometriose kan føre til sammenvoks­ ninger og til tette eggledere, og gjøre det vanskelig å bli gravid.


12 13

Barneønske fra soverom til laboratorium


ARTIKKEL

Tekst: HvabeHager Illustrasjon: Headspin Communication

Årsaken til at dere ikke blir gravide kan

H

ar dere prøvd, men ikke lykkes i å fremkalle de to etterlengtede strekene på graviditetstesten? Dere er ikke alene. Omtrent 10 % av par i frukt­ bar alder vil oppleve vanskeligheter med å bli gravid. Når er det på tide å søke hjelp? Hva slags hjelp finnes, og hvordan går man frem? Du har sikkert mange spørsmål. Her får du forhåpentligvis svar på mange av dem.

Hva kan man gjøre selv? Riktig timing – når er det? Ikke alle er klar over at det kun er et par dager i syklus hvor kvinnen kan be­ fruktes. Å ha sex like ofte gjennom hele måneden er derfor ikke nødvendig – det gjelder heller å treffe på riktig tidspunkt, nemlig eggløsningen. Første steg er å finne ut når disse dagene er. – Eggløsning er den månedlige proses­ sen der ett eller flere modne egg er klare for befruktning, og slippes fra en av egg­ stokkene. Det er kun én eggløsning per syklus, og i en vanlig syklus på 28 dager, skjer den 12 dager før menstruasjon. Ikke midt i, på dag 14, som du kanskje har lært tidligere. Det forteller Terje Sørdal, gyne­ kolog og medisinsk ansvarlig ved Medicus. Egget må bli befruktet innen et døgn, men heldigvis kan mannens sædceller leve og være befruktningsdyktige i flere dager, og kan i den tiden “vente” på at egget løsner. Egget kan derimot ikke

like gjerne ligge hos mannen som hos kvinnen – noen ganger hos begge. vente, og sædcellene må være til stede når det løsner. Derfor bør dere ha sex før selve eggløsningen. I en normal syklus på 28 dager vil det være tilstrekke­ lig å ha samleie på dag 12 og 14. Ved kort syklus litt tidligere og ved lang syklus litt senere. – Har dere fått positivt utslag på eggløsningstesten, kan det være nok å ha sex den dagen, sier Sørdal. Eggløsningstesten blir positiv før eggløsningen, så sædcellene vil ha god tid til å komme på plass i enden av egglederne til egget løsner. Finn eggløsning med hjemmetest Eggløsningstesten han viser til er et nyttig verktøy for mange som er i prøvefasen. For mens noen kvinner kjenner det på kroppen og vet når eggløsning er, merker andre ingenting. Dersom syklusen varierer, er det ikke alltid så greit å vite når riktig tidspunkt er. Eggløsningstestene gjøres hjemme på badet, hvor en strips i morgenurinen måler hormonnivået og gir utslag når en eggløsning er på gang. – Det finnes ymse eggløsningstester, så sørg for å velge en med god kvalitet. De med smilefjes er lettest å tolke, mens de med streker kan gi et litt tvetydig svar, mener Sørdal.

Ta tempen på syklusen Kroppens temperatur påvirkes av hor­ monene i syklus, og et basaltermometer kan også fortelle deg noe om syklus. Fordi temperaturen øker først etter eggløsning, kan den ikke brukes til å planlegge samleie. Det du derimot kan bruke den til, er å bli kjent med syklus, finne ut om du mangler eggløsning eller om fasen etter eggløsning og før menstruasjon er lang nok til at egget kan feste seg (minst ti dager). Ikke så greit å huske på når forrige men­ struasjon var? Det trenger du heller ikke. Det finnes en rekke apper på telefonen, hvor du kan holde oversikt over menstru­ asjonsdager og utslag på eggløsningstest. Se også Eggsperten på neste side, der Terje Sørdal svarer på flere spørsmål om eggløsning. Livsstil kan spille inn Flere livsstilsfaktorer spiller inn på fertiliteten. Overvekt hos både kvinner og menn kan påvirke, og undervektige kvinner er også mindre fertile. Faktorer som røyk og stress kan også virke inn. Det er ikke nødvendig å pålegge seg strenge restriksjoner, men en alminnelig, sunn livsstil med variert kost, fysisk aktivitet og moderat forbruk av alkohol og tobakk er anbefalt.

Når skal vi gå videre? Hvis et par opplever vanskeligheter med å bli gravid, anbefaler vi å gjøre en såkalt utredning. Det er aktuelt når dere har


Lett å sjekke fruktbarheten Man trenger ikke lenger å vente til det er snakk om en eventuell utred­ ning av barnløshet, for med den nye tjenesten Fruktbarhetssjekk, er det mulig å finne ut noe om sin egen fruktbarhet på et tidligere stadi­ um. Tjenesten kan sees på som en utredning light, og tilbudet er for både par og single som vil vite hvordan det står til. Både unge og voksne kvinner og menn kommer til Medicus for å få utført en slik sjekk. Noen fordi de vil planlegge, andre fordi de er bekymret eller har grunn til å tro at de har nedsatt fertilitet. En del er kvinner som nærmer seg 40, som ikke har partner og vurderer å reise til utlandet for å bli gravid med sæddonor. Per i dag tilbys ikke assistert befruktning til enslige i Norge.

hjelpe dem med å bli det.

likevel behandlingsmetoder som ofte kan

å se hvorfor et par ikke blir gravide, har vi

– Men selv i tilfellene hvor vi ikke klarer

14 15

prøvd aktivt i 12 måneder. Utredning betyr at vi gjør undersøkelser av en rekke faktorer som har betydning for fertiliteten. Hvorfor akkurat 12 måneder? Ser vi på statistikken, ser vi at 25 % lykkes den første syklusen de prøver, 57 % etter 5 måneder, og etter 12 måneder har 85 % fått det til på egen hånd. De neste to årene er det kun 5 % som blir gra­ vide selv. Er dere to kvinner er det også naturlig å begynne så snart dere finner ut at dere ønsker å bli gravide. Lesbiske par blir også utredet, slik at vi kan vel­ ge riktig behandlingsmetode, forteller Sørdal. Når et par sliter med å bli gravide, er «Hvorfor?» det første spørsmålet, men også «Er dette normalt?» – Det spørsmålet kommer igjen og igjen, enten det er snakk om blodprøver, ultralyd, eggledertest eller noe annet. Om svaret er nei, at noe er unormalt, går vi videre med et enda viktigere spørsmål, nemlig å finne ut hva vi kan gjøre med det, forklarer Sørdal.

Hvorfor blir vi ikke gravide? Årsaken til at dere ikke blir gravide kan like gjerne ligge hos mannen som hos kvinnen – noen ganger hos begge. Hos kvinnen kan årsaken være eggleder­ skade, eggløsningsforstyrrelser, nedsatt eggstokkfunksjon eller andre typer hor­ monforstyrrelser. Hos mannen er årsak­ en ofte nedsatt sædkvalitet. I omtrent hvert femte tilfelle har vi det vi kaller uforklarlig barnløshet. – Men selv i tilfellene hvor vi ikke klarer å se hvorfor et par ikke blir gra­ vide, har vi likevel behandlingsmetoder som ofte kan hjelpe dem med å bli det, poengterer Sørdal. Se også 8 grunner til at du ikke blir gravid, på side 10-11. Fastlegens rolle Mange par velger å oppsøke fastlegen sin, mens andre går direkte til en gynekolog eller fertilitetsklin­ ikk. Vi har snakket med Doktor Rog­ er Kahn, allmennpraktiserende lege i Trondheim. Kahn opplever ofte at par rådfører seg med han når de prøver å bli gravide. Noen kommer for en konsultasjon, mens andre velger en mer lavterskel­ variant og spør om råd via telefon eller e-post. – Usikkerheten og angsten er det

som går igjen. De lurer på hva som skjer fremover, hva sjansene er for å bli gra­ vide og om det er noe galt med seg eller partneren, forteller han. Henviser raskt videre Kahn pleier å snakke med parene for å finne ut blant annet hvor lenge de har prøvd og om de har vært til utredning tidligere. Hvis det foreligger et veldefinert barneønske, er han rask med å henvise videre, som oftest til et privat tilbud. – Vi kan gjøre noen forundersøkelser selv, men når det finnes så gode tilbud i

– Usikkerheten og angsten er det som går igjen. De lurer på hva som skjer fremover, hva sjansene er for å bli gravid og om det er noe galt med seg eller partneren.


KAPITEL TITEL

Har du spørsmål til Eggsperten? Send dem til eggsperten@medicus.no

Terje Sørdal er gynekolog og medisinsk ansvarlig ved Medicus, og har hatt fruktbarhet og barnløshet som sitt spesialfelt

Q&A

i mer enn 25 år. Daglig får han spørsmål om eggløsning fra nysgjerrige og bekymrede kvinner. Dette er noen av dem.

Eggsperten svarer Q Nå har jeg målt eggløsningstest i 12 dager fra mensen starter, men jeg har aldri fått positiv eggløsningstest. Syklusen min er 30 dager. Hva kan være feil?

A Dersom du har en syklus på 30 dager må du huske på at selve eggløsningen normalt skjer 12 dager før neste mens, i en 30 dagers syklus betyr det på syklus­ dag 18. Eggløsningstesten vil da slå ut på syklusdag 16. Det hender at syklusene kan variere på noen dager, og det er helt nor­ malt, for eksempel i ditt tilfelle mellom 28 - 32 dager. Positiv eggløsningstest vil da også variere fra dag 14 til dag 18. Dersom du starter med å måle fra dag 14 bør du få med deg LH-toppen uansett. En LH-topp vil si at konsentrasjonen av hormonet LH blir så høyt at det utløser eggløsning. Hvis dere er sammen på dag 14, 16 og 18 bør forholdene ligge vel til rette for befrukt­ ning av egget som kommer.

Q Jeg og min partner har forsøkt å bli gravide i 6 måneder. Jeg får positive utslag på eggløsningstesten i flere dager etter hverandre når jeg begynner å måle på den tiende syklusdagen. Jeg kan vel ikke ha mer enn en eggløsning? Og hvorfor blir vi ikke gravide?

A Noen kvinner har det vi kaller ustabil LH. Det betyr at eggløsninghormonet top­ per seg flere ganger gjennom syklusen, før selve eggløsningen egentlig skal skje. Om egget som utvikler seg utsettes for eggløsningshormon mens det ennå ikke er modent, kan det bli skadet og ikke være i stand til å gå i eggløsning eller bli normalt befruktet. Det finnes effektive medikamenter for å kontrollere LH-hor­ monet, men de brukes bare i forbindelse med IVF-behandling. For å finne ut om det er slik hos deg bør du oppsøke gynekolog for å få sjekket hormonverdi­ ene dine igjennom en syklus.

Q Jeg og samboeren min har prøvd å bli gravide i 10 måneder. Jeg sluttet på p-piller da vi begynte å prøve, og syklusen min har vært uregelmessig siden da. Den kan variere fra 31 til 65 dager. Er det normalt, og hva gjør vi? Bør vi vente de 12 månedene før vi søker hjelp for å sjekke status?

A Jeg synes ikke at du skal vente et år. Ure­ gelmessig syklus kan komme av flere år­ saker, som undervekt, overvekt og stress. Noen er genetisk disponert, som gjennom PCOS som gjør at hormonene er i ubal­ anse. Du har åpenbart et problem med tilstrekkelig antall eggløsninger og bør få hjelp med det. Såkalt enkel stimulering med Femar (Letrozol) eller Pergotime (clomifencitrat) kan være en god løsning kombinert med ultralydoppfølging av eggutviklingen, samt eggløsningssprøyte når eggsekken er 17-20 mm. Da vil du rimelig sikkert få eggløsning innen 24-36 timer, og deretter vet dere hva dere har å gjøre!


16 17

# 1 Hvem er dere? Vi starter med å danne oss et bilde av dere og dere situasjon

# 2 Blodog sædprøver

gjennom utfylling av et nett­ basert skjema.

Vi tar blodprøver for å lære mest mulig om kvinnens syklus samt avdekke eventuelle smittsomme sykdommer. I tillegg tar mannen en sædprøve.

byen, som Medicus, så vet jeg at parene blir godt ivaretatt, sier allmennlegen. Sørdals beste tips til fastlegen er å ikke la paret gå å vente for lenge. – De er ofte utålmodige og frustrerte. Har de prøvd i 12 måneder er det ikke grunn til å vente lenger. I tillegg kan det være greit å huske på at de ofte er for­tvilte og bekymret, men her tror jeg generelt fastlegene er veldig flinke i møte med pasientene.

Utredningen – en effektiv metode for å finne svar Om dere vil finne ut hvorfor dere ikke blir gravide, kan vi utrede for å finne ut hvorfor.

Ulike klinikker opererer litt ulikt, og på Medicus har vi utviklet en grundig, men effektiv metode. – Metoden er utviklet for at par skal komme raskt i gang. Det skal være kort vei fra paret tar det første steget til prosessen er startet og en pasientvert tar kontakt. Slik kan utredningen begynne allerede på første menstruasjonsdag, forklarer Sørdal. Utredningen tilpasses etter dere, og tar hensyn til faktorer som hist­ orien og hvor lenge dere har prøvd. På bakgrunn av det vi finner ut, kan vi gi råd om hvilken behandlingsmetode som vil gi akkurat dere størst sjanse for å lykkes.

– De er ofte utålmodige og frustrerte. Har de prøvd i 12 måneder er det ikke grunn til å vente lenger.


KAPITEL TITEL

# 3 Konsultasjon og veien videre Her møtes vi og går igjennom alle prøvesvar, samt at vi gjør under­ søkelse av kvinnens livmor, egg­ stokker og eggledere. Her legges også planen for veien videre.

Stegene i Medicus’ utredning 1. Hvem er dere? Vi starter med å danne oss et bilde av dere på bakgrunn av et pasientopp­ lysningsskjema dere fyller ut og sender inn via nettsiden vår. Har dere vært gjen­ nom utredning eller behandling før, vil vi gjerne ha tilsendt informasjon fra disse undersøkelsene også. 2. Blod- og sædprøver Vi sender dere et brev med rekvisisjoner for blodprøver dere skal ta. Kvinnen skal ta fire blodprøver i løpet av en menstru­ asjonssyklus slik at vi kan lære mest mulig om hennes hormonnivåer og generelle helsetilstand. I tillegg tar vi en prøve

for smittsomme sykdommer. Er syklusen uregelmessig, tilpasser vi ut ifra det. Blodprøvene kan tas på ditt lokale lege­ kontor, sykehus eller hos oss. Partner skal også ta prøve for smittsomme syk­ dommer, og er partneren mann tar han også en sædprøve. 3. Konsultasjon og veien videre Vi samler alle prøvesvar og en av våre gyne­ kologer går igjennom resultatene sammen med dere her på klinikken. Vi gjør også en ultralydundersøkelse av kvinnens livmor og eggstokker samt sjekker om egglederne er lukkede eller åpne. Deretter oppsummerer vi alle prøvesvar og undersøkelser, og nå kan vi som regel si noe om hva årsaken kan være til at dere ikke har blitt gravide. Ikke

minst kan vi gi anbefalinger til hva dere kan gjøre for å lykkes. Om utfordringene ligger i manglende eggløsning eller uregelmessig syklus, kan en tablettkur være alt som skal til. Noen ganger er det snakk om assistert befrukt­ ning, mens i andre tilfeller anbefaler vi at dere prøver litt mer på egen hånd. Fra vi setter i gang til dere har alle svar, tar det rundt seks uker. I de tilfellene vi ikke finner noen synlig årsak, kaller vi det uforklarlig barnløshet. Men også i disse tilfellene er det ofte mulig å behandle. Så, hva om utredningen viser at dere trenger hjelp?


18 19

– De fleste som prøver å bli gravide på egen hånd, blir det i løpet av det første året. For de som tar skrittet og søker hjelp, er det også lyse utsikter

Behandlingsmuligheter

Basert på utredningen velger vi en pas­ sende behandlingsmetode. Her får du en enkel forklaring på de ulike metodene og hva de innebærer. Den vanligste metoden er IVF, men også de andre metodene brukes mye. Enkel stimulering Dette er en tablettkur som går over noen dager, og er den enkleste måten vi hjelp­ er på. En slik kur kan være effektiv hvis kvinnen har problemer med eggløsning. IUI – Inseminasjonsbehandling Har vi ikke funnet årsaken til barnløshet­ en, eller om paret ikke ønsker prøverørs­ behandling, kan vi foreslå IUI. Da insem­ inerer vi rensede sædceller direkte i livmorhulen. IVF – Prøverørsbehandling Ved IVF-behandling henter vi egg fra kvinnens eggstokker og de beste sæd­ cellene fra sædprøven. Vi befrukter egget i en skål, før vi tilbakefører ett embryo til livmoren. ICSI – Prøverørsbehandling med mikroinjeksjon Denne behandlingen er nesten lik IVF, men tas i bruk når sædcellene trenger litt ekstra hjelp for å kunne befrukte egget, som ved lav sædkvalitet eller hvis eggene ikke har blitt befruktet under tidligere IVF-forsøk. TESE/TESA – Operativt sæduttak Hos menn som ikke har sædceller i sædvesken, henter vi sædcellene ut fra bi­ testikkel eller testikkelvev. Deretter befrukter vi med ICSI.

Behandling med donorsæd For lesbiske par eller par der sædkvaliteten er for dårlig, bruker vi donorsæd for å gjennomføre IVF eller IUI.

det gode nyheter. De fleste som prøver å bli gravide på egen hånd, blir det i løpet av det første året. For de som tar skrittet og søker hjelp, er det også lyse utsikter.

FER – Tilbakeføring av tinte embryo Hvis vi har gode embryo fra tidligere forsøk, kan vi fryse ned disse og sette de tilbake senere. Kvinnen slipper da å gå gjennom en ny runde med stimulering og egguthenting.

– De aller fleste som kommer til oss for behandling, blir gravide og får barn, opp­ lyser Sørdal. Og de som ikke blir gravide, prøver vi å hjelpe videre til andre gode løsninger som adopsjon eller eggdona­ sjon, legger han til.

De fleste blir gravide Selv om så mange som 10 % av par i fruktbar alder sliter med å bli gravide, er


Vi søker gynekolog – både i Trondheim og Oslo Medicus er i en spennende utvikling og nå ønsker vi å knytte til oss flere gynekologer, både i Trondheim og Oslo. Hos oss fins det muligheter for engasjerte, hyggelige og faglig dyktige gynekologer som ønsker å være med på laget. Du blir med og hjelper: par som ønsker å bli gravid – gjennom utredning og behandling kvinner som kommer for gynekologiske undersøkelser legemiddelfirma å gjennomføre kliniske studier av høy etisk og faglig kvalitet Vårt behov for tiden er på deltid, men åpninger på sikt for fulltid er svært aktuelt. Ta kontakt med daglig leder Magnus Finset Sørdal for en uforpliktende prat. 918 88 118 • magnus.sordal@medicus.no

ANNONSE


20 21

Gir ikke opp En drøy halvtimes kjøretur fra Trondheim, bor den tilsynelatende vanlige familien Wangberg PettersenJakobsen. Det mange ikke vet, er at de i løpet av de siste fem årene har hatt flere opp- og nedturer enn de fleste andre småbarnsfamilier.

F

ra de lyse stueveggene smiler familiens midtpunkt, fire år gamle Nathalie, ned mot oss. Snart skal mamma Malin Wangberg Pettersen og pappa Tommy Jakobsen i gang med det som blir deres sjuende runde med prøverørsbehan­ dling. Er det denne gangen lillesøster eller lillebror endelig skal komme? Kvitt sprøyteskrekken – De siste rundene har endt med negative tester eller avbrutte forsøk. I tillegg mistet vi en gang nå i år. Det skjedde 1. januar, så det ble en dårlig start på 2016, kan du si. Nå er vi snart klare for et nytt forsøk, og da skal vi prøve frys. Det var sånn vi fikk Nathalie i 2012, så vi har absolutt troen, forteller Malin. Frys (FER) er tilbakesetting av em­ bryoer som tidligere har vært frosset ned. Fordelen med denne behandlings­ måten er at Malin slipper å gå gjennom hele behandlingen med stimulering og egguthenting på nytt. I forkant av den første runden med prøverørsbehandling i 2011, ble Malin og Tommy grundig utredet. Alt som kunne svømme og befruktes, ble testet. – Alt så bra ut under utredningen og ultralydene, men den første gangen er egentlig mest prøving og feiling. Det tok vel fem måneder før vi kom i gang med behandlingen. Før det måtte jeg ta blod­ prøver over flere sykluser, med samme protokoll hver gang, forklarer Malin. For henne betyr det ti dager med hormonstimulering, i form av en ny sprøyte hver dag, etterfulgt av to ultralyd­


PASIENTHISTORIER

Nathalie skal bli storesøster – det tar bare litt lengre tid. undersøkelser. Hjemme er det Tommy som gjør klar sprøytene, før Malin setter dem. Alltid i magen, dette har de gjort før. – Jeg er ikke redd for sprøyter lenger, for å si det sånn, ler Malin. Øl og Clearblue Siden 2011, da paret først bestemte seg for å prøve assistert befruktning, har mye dreid seg om sykluser og sprøyter. For Malin kan det innimellom bli litt for mye. – Jeg går inn i en boble, og klarer ikke la være å tenke på det, innrømmer hun. For Tommy er det annerledes, men også han kjenner at det tar på. – Etter at vi mistet i januar ventet noen tøffe uker, både fysisk og psykisk. Malin fikk jo fødselsrier og alt. I tillegg var det selvsagt mye følelser, både håp og skuf­ felse. Du får jo en litt annen innstilling etter å ha mislyktes noen ganger, men jeg har nok i større grad enn Malin funnet roen. Det nok forskjeller mellom kvinne og mann, og ofte blir jeg mer som en psy­ kisk støtte. Malin sliter for eksempel med å planlegge ferier og reiser, i tilfelle det skal skje noe, forklarer Tommy. Malins foreldre eier et hus i Spania. Dit har familien reist etter hver tilbakesetting. Det er også der Malin har tatt de fleste av graviditetstestene. – Jeg klarer ikke vente, og tester allerede sjette «rugedag». Egentlig skal testen tas 14 dager etter tilbakesettingen, men det har jeg ikke tålmodighet til, forteller hun. Det er blitt noen graviditetstester de siste årene. Heldigvis også mye latter. – Disse testene koster jo en del i Norge, men i Spania er det billigere. Likevel kan det fort gå like mye av feriebudsjettet til Clearblue som til øl. Vi varierer mellom tre apotek, slik at de ansatte ikke skal kjenne oss igjen, sier Tommy lattermildt. Tur/retur Trondheim med nedsatt sædkvalitet I Malin og Tommys tilfelle er det nedsatt sædkvalitet som er årsaken til at paret ikke klarer å bli gravide på egen hånd. Det er noe de tidlig aksepterte. – Jeg har et avslappet forhold til

akkurat det, det er bare noe vi må godta. Jeg føler meg absolutt ikke udyktig, for å kalle det det, og det finnes alltid en for­ klaring, forteller Tommy. I tilfeller hvor sædkvaliteten er svært nedsatt, befruktes eggene ved hjelp av mikroinjeksjon (ICSI). Metoden går ut på at en utvalgt sædcelle injiseres inn i egget. Innen det skjer er det imidlertid flere punkter paret må gjennom. Etter at Malin har gått gjennom den ti dager lange stimuleringsperioden, settes det en eggløsningssprøyte. Da tar det ikke mer enn rundt 36 timer før paret må til klinikken for egguthenting. På klinikken skal de, i tillegg til å hente ut egg, levere sædprøve. Disse dagene kjennetegnes av at Malin tar noen tabletter hjemme, mens Tommy tar ansvar for sin del. Deretter set­ ter de seg i bilen med kurs for Trondheim. – Det der er et opplegg hver gang. Vi har bare en time på oss før vi må levere sædprøven, og den skal i tillegg holdes varm, inntil kroppen. Vi er ikke blitt stop­ pet av politiet foreløpig, men den dagen det skjer blir et syn, med Malin bedøvet i passasjersetet og meg bak rattet med en kopp sæd under genseren, ler Tommy. Fremme på klinikken skifter Malin, før hun trilles inn på operasjonsrommet. Der henter IVF-legen og hans medhjelper ut eggene fra eggstokkene. Takker Medicus for at de ikke gir opp – Jeg gruer meg aldri til egguthentingen. Det gjør ikke vondt, og settingen har etter hvert blitt veldig naturlig, til tross for at gynekologen har på hodelykt og jeg ligger der med beina i været, forteller Malin. Etter selve uthentingen, er det labora­ toriet som tar hånd om eggene. Når de har tilpasset seg sitt nye miljø i laborato­ riets inkubatorer, blir eggene befruktet. Sædprøven undersøkes og renses, og kun de beste sædcellene blir brukt til å befrukte eggene. De befruktede eggene dyrkes så i kontrollerte forhold, og allerede dagen etter egguthentingen er det mulig å se om eggene er riktig be­ fruktet. Likevel dyrkes de videre til dag to eller tre.

Tekst: HvabeHager Bilder: Studio Elle Melle

I tilfeller hvor det utvikler seg flere gode embryoer enn det som skal settes tilbake, kan de fryses ned og oppbevares for senere bruk. Det var det som skjedde da Nathalie ble født for fire år siden. Selv om det har blitt noen nedturer, har Malin og Tommy aldri vurdert å gi opp. – Men det er mye som skjer i hodet underveis i prosessen, og hadde det ikke vært for støtten og oppfølgingen vi får fra klinikken, ville det vært tøffere. De ansatte på klinikken har på mange måter blitt som en del av familien. De gleder seg sammen med oss når det går bra, og de bretter opp ermene når vi ikke lykkes, for­ teller Malin, som får støtte fra Tommy: – Vi vet at vi en dag kommer til å lykkes, og for oss er det ikke aktuelt å prøve en annen klinikk eller på sykehuset. Vi føler oss hjemme på Medicus, og kommer til å prøve så lenge vi har midler til det. Levende bevis på at det er mulig Nå skal Malin snart inn til ultralyd igjen, og da bestemmes også datoen for når neste runde starter. Da venter en ny omgang med tilbakesetting. Selve inngrepet tar bare fem minutter, og går ut på at IVF-­ legen, ved hjelp av et tynt kateter, fører embryoet tilbake til livmoren. Alle kvinner som har gått gjennom prøverørsbehandling får støttebehandling med progesteron etter egguthenting. Dette er nødvendig for at det skal kunne oppstå graviditet som følge av behand­ lingen. Ventetiden før graviditetstestene kan tas, er det vanskeligste med hele pro­ sessen, synes Malin. – Du går og venter på bekreftelse eller avkreftelse på om det du ønsker aller mest i hele verden skal skje. Det blir lange dager, men det kan aldri bli rutine. Jeg er en fighter, og vi vet at det er fullt mulig – vi fikk jo Nathalie, sier Malin. Når dette magasinet går i trykken, er Malin og Tommy mest sannsynlig i gang med en ny runde prøverørsbehandling. Det kan bli den åttende, eller det kan bli den siste. Se stegene i behandlingsprosessen på neste side.


22 23

Steg

#1 Hormonstimulering og ultralydundersøkelser – Jeg er ikke redd for sprøyter lenger, for å si det sånn, ler Malin. Ved prøverørsbehandling stimuleres kvinnen med hormoner slik at hun utvikler flere enn det ene egget hun normalt utvikler i hver syklus. I løpet av denne perioden som normalt tar 10 - 14 dager møter kvinnen til to ultralydundersøkelser. Dette gjøres for å kunne følge eggutviklingen og even­ tuelt juste-re hormondosen. Når kvinnen har et tilstrekkelig antall store eggposer, setter hun en eggløsningssprøyte.


PASIENTHISTORIER

Steg

#2 Egguthenting – Jeg gruer meg aldri til egg­ uthentingen. Det gjør ikke vondt, og settingen har etter hvert blitt veldig naturlig, til tross for at gynekologen har på hodelykt og jeg ligger der med beina i været, for­ teller Malin. Ca 36 timer etter at eggløsningssprøyten settes, er det tid for egguthenting. Da møter paret opp på klinikken og her henter gynekologen ut eggene fra kvin­ nens eggstokker. Eggene undersøkes og plasseres i dyrkningsskåler. Sædprøven undersøkes og renses. Ved normal sæd­ kvalitet overføres et gitt antall sædceller til dyrkningsskålen der egget ligger. Der­ som sædkvaliteten er svært nedsatt, blir eggene befruktet ved hjelp av at emby­ rologen velger ut en sædcelle og fører denne inn i egget ved hjelp av noe som kalles mikroinjeksjon (ICSI).


24 25

På laboratoriet: dyrkning og vurdering av embryoutvikling – De gleder seg sammen med oss når det går bra, og de bretter opp ermene når vi ikke lykkes, forteller Malin. De befruktede eggene dyrkes i laboratori­ et. Dagen etter egguthentingen, 17 til 20 timer etter befruktningen, er det mulig å se om eggene uttrykker riktig befrukt­ ning. De befruktede eggene (embryoet) dyrkes videre til dag 2 eller 3. Celle­ delingen er nå kommet i gang, og det er mulig å se kval­­itetsforskjeller på de ulike embryoene. Hvis det utvikler seg flere gode embryoer enn det som skal settes tilbake, kan disse bli fryst ned og oppbe­ vart for senere bruk.

Steg

#3


PASIENTHISTORIER

Steg

#4 Tilbakesetting – Vi vet at vi en dag kommer til å lykkes, og for oss er det ikke aktu­ elt å prøve en annen klinikk eller på sykehuset. Vi føler oss hjemme på Medicus, og kommer til å prøve så lenge vi har midler til det. Tilbakesetting av embryoet skjer normalt to eller tre dager etter egguthentingen. Tilbaksettingen er smertefri og skjer ved at gynekologen fører embryoet tilbake i kvinnens livmor ved hjelp av et tynt kateter. Normalt settes det tilbake ett embryo per forsøk, men etter individuell vurdering og avtale med paret det også sette inn to.

“Rugetid” og graviditetstesting – Du går og venter på bekreft­ else eller avkreftelse på om det du ønsker aller mest i hele verden skal skje. Det blir lange dager, men det kan aldri bli rutine. Jeg er en fighter, og vi vet at det er fullt mulig – vi fikk jo Nathalie, sier Malin. Alle kvinner som har gjennomgått prøverørsbehandling får støttebehan­ dling med hormonet progesteron etter egguthenting. Progesteronstøtten er helt nødvendig for at det skal kunne oppstå graviditet som følge av behandlingen. Etter 14 dager tar kvinnen en blodprøve for å bekrefte eller avkrefte graviditet. Viser blodprøven at det er en graviditet, avtales det tid for en graviditetsultralyd på klinikken. Ved negativt resultat gjøres en nøye evaluering av forsøket og paret får råd og en plan for eventuell videre behandling.

Steg

#5


26 27 26 27

Kombinerer moderne teknologi med hjertevarme God fertilitetbehandling kombinerer moderne teknologi og tett emosjonell oppfølging. Derfor har vi ved Medicus integrert samtaler med terapeut i behandlingsprosessen samt lansert flere innovative løsninger på vårt IVF-laboratorium.

M

edicus var først i Norden til å implementere EEVA-testen på vårt IVF-laboratorium i februar 2015. Testen hjelper embryologene å velge ut de riktige em­ bryoene for tilbakesetting. I tillegg har vi implementert magnetisk spermseleksjon (MACS) og moderne arbeidsstasjoner fra CellCura. Vi har også siden 2013 hatt terapeut med spesiell kompetanse innen assistert befruktning med på laget for å gi den beste emosjonelle behandlingen.

EEVA – Høyteknologisk embryoutvelging Eeva-teknologien (Early Embryo Viabil­ ity Assessment), basert på banebryt­ ende forskning fra Stanford University i California, ble introdusert på Medicus i februar 2015. En av de største utfordringene med å bli gravid gjennom IVF, er prosessen med å velge riktig embryo. Tidligere har embryo­logen vært avhengig av mikroskop i arbeidet med å velge ut hvilket embryo som settes tilbake i kvinnens livmor. Em­ bryoet studeres da på gitte tidspunkt, over en periode på noen dager. Ved å ta i bruk Eeva får embryologen bistand fra et høyteknologisk redskap i arbeidet med å identifisere hvilke embryoer som har størst utviklingspo­ tensial. Eeva er også det første og eneste systemet som er godkjent av amerikanske FDA for embryoutvelgelse. Måten dette gjøres på, er ved at Eeva-systemet tar bilde av embryoene hvert 5. minutt. Deretter registrerer systemet når de befruktede embry­ oene deler seg videre til 2-celle, 4-celle og 8-cellestadiet. Resultatet er en video

HIGH

HIGH

LOW

LOW

LOW

LOW

med informasjonen som kan benyttes til å vurdere utviklingspotensialet til hvert enkelt embryo, samt en rangering av embryoene basert på en rekke viktige kriterier. På denne måten vet embryo­ logen mer om hvilke av embryoene som har utviklet seg normalt. Enten det er pasientens første IVFbehandling, eller om hun har hatt flere behandlinger tidligere, er Eeva-teknolo­ gien nyttig. Ved å gi kunnskap om små, men viktige forskjeller i tidlige stadium i embryoets utvikling, vil Eeva gi embryo­ logen objektiv informasjon om embry­ oets videre utviklingspotensiale.

ligger i systemet kan føre til større sann­ synlighet til å lykkes med behandlingen.

CellCura – Innovative arbeidsstasjoner

Sikkerhet og sporing Ved hjelp av CellCura-stasjonene, som består av to enheter med store skjermer og et avansert datasystem, har embryo­ logen til enhver tid god kontroll på alle prosedyrer i en IVF-prosess. Med et unikt sporingssystem sikres full åpenhet og sys­ temet holder styr på hvert embryo gjen­ nom hele prosessen. Alle par samt alt av materiale tildeles en strekkode for sikker sporing og for å minimere risikoen for at feil skjer. Dette systemer minner om

CellCura er en høyteknologisk arbeids­ stasjon, utviklet i nært samarbeid med ledende embryologer fra hele verden. Løsningen gir et sikrere miljø, samtidig som det hjelper embryologen i arbeidet. Medicus er den første klinikken i Norden til å ta i bruk denne løsnin­ gen. Studier fra Universitetssykehuset I Leuven viser at bruk av teknologien som

3D-avbildning av embryo Ved å gå bort fra de tradisjonelle mikroskopene, hvor alt sees ’live’ og i løpet av en kort periode, kan våre em­ bryologer ta bilder av embryoet i flere avgrensede (fokale) plan. Det resulterer i at vi får en serie av høyoppløslige bilder som inneholder verdifull informasjon om den interne “kroppsbygningen” av em­ bryoet (morofologien) og embryoet kan settes tilbake i skapet i løpet av svært kort tid. Bildene kan studeres og diskuteres med kollegaer i ettertid.


FRAKAPITEL MEDICUS TITEL

1.

2.

3. Øverst fra venstre: 1. Embryologen jobber i avanserte arbeidsstasjoner 2. Befruktning av egget 3. Terapeut Mari Heger bistår par med de emosjonelle aspektene 4. Med EEVA-teknologien identifiseres em­ bryoer med størst utviklingspotensiale 5. Innovative arbeidsstasjoner fra CellCura . Motsatt side: Eeva gir embryoene en skåre basert på hvordan de har utviklet seg. 4.

5.

et såkalt “witnesssystem” som er vanlig i for eksempel England, hvor reglene for kontroll er enda strengere.

MACS – fjerne sædceller som holder på å dø Ved Medicus har vi også tatt i bruk en teknologi for magnetisk spermseleksjon, MACS (Magnetic Activated Cell Sorting), i vårt laboratorium. Utstyr og medier som benyttes i MACS-prosedyren er CE-god­ kjent, og metoden er allerede i bruk hos en rekke anerkjente IVF-klinikker i Europa. Bakgrunnen for MACS, er at Miltenyi Biotec GmbH har utviklet magnetiske Anexin V-proteiner som kan benyttes til å skille døende sædceller fra normale sæd­ celler. Dette gjøres på et så tidlig stadie at det ikke vil være mulig for embryologen å se det i et mikroskop. Gjennom å benytte MACS slipper embryologen å behandle egget med sædceller som er dømt til å dø, men får i stedet disse ryddet unna. MACS-teknologien sørger for at unor­ male sædceller holdes tilbake ved hjelp av en magnet, mens de normale sædcellene

passerer uhindret gjennom og samles opp. De normale sædcellene brukes der­ etter til å befrukte eggene. Det hender at flere egg enn forventet blir unormalt befruktet, eller flere riktig befruktede egg utvikler seg til dårlige embryoer. Samtidig opplever noen kvin­ ner gjentatte spontanaborter eller kjem­ iske graviditeter, mens andre sliter med å bli gravide til tross for at de har fått tilbakeført høykvalitets embryo flere ganger. Om årsaken til dette er sædceller i celledød, vil MACS kunne bistå embry­ ologen ved utvelgelsen av de friske sæd­ cellene.

Samtaler om de emosjonelle aspektene ved behandlingen Å gå gjennom behandling med assistert befruktning kan føre med seg mange spørsmål og følelsesmessige reaksjoner. Det kan være at man får behov for å hol­ de motivasjonen og håpet oppe. Derfor tilbyr vi også samtaler med en terapeut med spesiell kompetanse på de emos­ jonelle aspektene par kan møte når de går gjennom prøverørsbehandling.

Disse samtalene kan være nyttig for å • forberede og normalisere emosjonelle utfordringer under behandling • ivareta parforholdet, forstå hveran­ dres reaksjoner i prosessen • motta enkle verktøy for å håndtere prosessen på best mulig måte • støtte i vanskelige valg og etiske dilem­ maer • holde motivasjonen og håpet oppe. I tillegg til kompetent personale og lang erfaring, tror vi at kombinasjonen av moderne teknologi og god emosjonell oppfølging gir trygge, fornøyde og mange gravide pasienter!

Ser medicus.no for mer informasjon.


28 29

Spalte

Inger Øverlie

Alt har en overgang – også overgangsalderen


SPALTE

Inger Øverlie har jobbet Faktaboks Overgangsalderen starter ofte med uregelmessige menstruasjoner, og subjektive plager som hetetokter og nedstemthet. Den kan inntreffe lenge før menopause.

«

D

u har reddet livet mitt», sa en pasient til meg en gang. Kvinnene som kommer til meg, opplever typiske plager i forbindelse med overgangsalderen. Det begynner som regel med uregelmessig menstruasjon og hetetokter, men de kan også kjenne på nedstemthet, humør­ svingninger og hjertebank. Disse plagene må vi ta mer på alvor. Hele 25 % av kvinner i overgangs­ alderen har så store plager at det går ut over livskvaliteten. Kvinnene jeg be­ handler, forteller om bølger av varme som slår inn over dem mens de holder et foredrag på jobb, for eksempel, og det opplever de som helt forferdelig. De blir svette og røde i ansiktet, mister konsen­ trasjonen, og føler behov for å kle av seg og åpne vinduer. Slike opplevelser går så klart ut over selvfølelsen. Hetetoktene kan også gjøre at du våkner helt gjennomvåt om natten, og det kan være så ille at du må opp og skifte sengetøy. Noen føler seg i tillegg nedstemte, og gråter for den minste ting uten at de helt forstår hvorfor. Noen klager over influensalignende plager, de mangler overskudd og føler seg ikke vel. Hormonbehandling fjerner disse symp­ tomene raskt. Flest positive sider ved hormonbehandling Mange av kvinnene som kommer til meg, ønsker behandling og vet at det går an å få hormoner. Samtidig har mange av dem hørt at det kan være farlig, og at det kan øke risikoen for blodpropp, brystkreft og hjerte- og karsykdommer. En kvinne sa til meg at hun ikke forteller til venninnene sine at hun får behandling, fordi hun er redd de vil si «Hva, er du gæren, du kan dø av det!».

Frem mot menopause, vil eggstokkene dine produsere stadig mindre av hormonene østrogen og progesteron, til slutt så lite at menstruasjonen opphører. Når du ikke har hatt menstruasjon på 12 måneder, har du gått inn i menopause. Overgangsalderen starter som regel etter at du fyller 45 år, og gjennomsnittsalderen for menopause er 52 år. Omkring 1 % av norske kvinner kommer i overgangsalderen før de fyller 40 år, såkalt tidlig overgangsalder.

Men utallige studier viser at risikoen for slike komplikasjoner er veldig liten om man begynner med hormonbehandling når man kommer i menopause, altså når man er rundt 50 år. Faktisk er det flere positive sider ved hormonbehandling enn negative. Enkel behandling med plaster Hormonene kan nemlig ha en beskyt­ tende effekt på hjerte og blodkar. Des­ suten har kvinner økt risiko for ben­ skjørhet etter overgangsalderen, men østrogen reduserer risikoen og kan ha en langvarig, positiv effekt på benmassen om man får langtidsbehandling (mer enn fem år). Det er heller ikke slik at korttidsbe­ handling (under fem år) øker risikoen for brystkreft, slik mange tror – faktisk avtar brystkreftrisikoen etter at man har stop­ pet behandlingen. Jeg anbefaler de fleste av mine pasienter som har store plager å starte med horm­ onbehandling, og da gjerne transdermal behandling. Det vil si at de får et plaster

som gynekolog siden 1990. Hun har lang klinisk praksis, og har forsket på hormonendringer og subjektive plager i overgangsalderen. Inger jobber ved Medicus Oslo på Majorstuen. som festes på huden slik at hormonene kommer direkte inn i blodet, uten å gå gjennom leveren og mage- og tarmsys­ temet. På den måten påvirkes ikke andre hormoner i kroppen som for eksempel testosteron, og det reduserer risikoen for blodpropp. Plagene forsvinner i løpet av dager Om du plages med hetetokter, er hor­ montilskudd absolutt mest effektivt. Når du starter behandlingen, vil hete­ toktene forsvinne i løpet av dager. Det hjelper også på tørre slimhinner og re­ duserer risikoen for urinveisinfeksjoner, noe som også kan inntreffe i overgangs­ alderen. Noen kvinner blir nedstemte og da anbefaler jeg absolutt å forsøke med hormontilskudd før annen behand­ ling. Mange føler at «de blir seg selv igjen» kort tid etter at de begynner med tilskudd. Enkelt kan man si at hvis humøret ikke bedrer seg av dette, bør du tenke på om det kan være andre år­ saker til nedstemtheten enn overgangs­ alderen. I tillegg til hormonbehandling, vil det også hjelpe deg om du gjør enkle endringer i hverdagen og livsstilen din. Å spise sunt og regelmessig, slutte å røyke, og ikke minst holde deg i fysisk form, kan redusere for eksempel hetetokter. For mange kvinner er ikke overgangs­ alderen noe problem, og mange kommer gjennom den uten store plager. De fleste sier faktisk i etterkant at den ikke var så ille som fryktet. For overgangsalderen er nettopp det – en overgang. Du kommer «tilbake» til den du var. Men som i så mange andre overgangsfaser i livet, kan man trenge litt hjelp til å komme seg gjen­ nom det.


30 31

Intervju

Randi Ramnefjell

Den viktige støttespilleren

S

å mange som 10% av par i fer­ til alder sliter med å få barn. For mange er det vel så tøft å takle sorgen og usikkerheten, som savnet etter et «ønskebarn». Det vil Randi Ramnefjell og interesseorga­ nisasjonen Ønskebarn hjelpe dem med å takle. – Ønskebarn er et talerør for alle ufri­ villig barnløse i Norge. Vi er deres stemme, i tillegg til en møteplass – et sted hvor folk

kan komme i kontakt med likesinnede. Det sier Randi Ramnefjell, som har vært ansatt i den norske interesseorganisasjo­ nen siden 2003.

– Et lavterskeltilbud

Ønskebarn, eller Foreningen for Ufrivillig Barnløse (FUB) som foreningen het da den ble stiftet i 1982, har for lengst vokst til å bli en respektert aktør i norsk politikk, i media og i fagmiljøene. For Ramnefjell er

det likevel det mellommenneskelige as­ pektet som veier tyngst. – Den største, og kanskje viktigste delen av jobben, er å snakke med folk. Samtaler er viktige, og her er det likemannsprin­ sippet som gjelder. Styret i Ønskebarn er ikke helseutdannet, men vi er likemenn, forklarer Ramnefjell. Hun tror at terskelen ofte kan være lavere for å snakke med organisasjoner


KAPITEL TITEL INTERVJU

Hvorfor medlem i Ønskebarn? Ditt medlemskap støtter Ønskebarn i sitt arbeid med å synliggjøre og hjelpe menneskene som ønsker å få barn, men som ikke får det til.

som Ønskebarn, enn med for eksempel leger og klinikker. – Det blir ikke den samme avstanden som ved en helsesjekk. Mange ringer oss og vet ikke hvor de skal begynne. Inter­ nett er en møteplass for mange, men hos oss får ufrivillig barnløse også det fysiske møtet som jeg tror har en viktig funksjon.

En bauta gjennom 13 år

Vi jobber opp mot myndighetene på politisk nivå, deltar i debatter, intervjuer i media og er en deltaker i den offentlige diskusjonen rundt tema som eggdonasjon, assistert befruktning, generelle lover/ regler/rettigheter/forpliktelser osv. Vi deltar også på kurs og konfe­ ranser der vi utveksler kunnskap og erfaring med internasjonale miljøer og søsterforeninger.

Da organisasjonen ble stiftet for mer enn 30 år siden, sto den på egne ben, driftet av entusiastiske pasienter. I 2003 mottok de statlige midler for første gang, og det var også da Ramnefjell ble ansatt. 13 år etter er tiden inne for å gi stafettpinnen videre. – I løpet av sommeren går jeg av med pensjon, og vi er allerede i gang med å finne en etterfølger. Jobben i Ønskebarn har vært utrolig meningsfull og givende, samtidig som det til tider har vært utfor­ drende i arbeidet med etiske saker, sier hun. Eggdonasjon er blant sakene Ramnefjell og Ønskebarn lenge har jobbet for. I 2012 sa Bioteknologirådet ja til eggdonasjon, men forslaget ble aldri gjennomført politisk. Det til tross for at mer enn 20 andre europeiske land, inkludert Sverige og Danmark, tillater det. I fjor anbefalte et flertall i Bioteknologirådets på nytt at eggdonasjon skal bli lovlig i Norge. – Eggdonasjon er en viktig sak for Ønskebarn, og en sak vi har jobbet mye med, blant annet gjennom diskusjoner med fagpersoner og Bioteknologirådet. Jeg skulle gjerne satt et fotavtrykk etter meg, men det rekker jeg ikke. Noe må imidler­ tid skje snart. Norge er i dag et av få land som ikke tillater eggdonasjon, sier hun.

et bindeledd mellom pasient og klin­ ikk. Særlig de private klinikkene strek­ ker seg lenger, og stiller villig opp på temakveldene og seminarene våre. Det er vi veldig takknemlige for. Hun setter spesielt stor pris på at flere av de private klinikkene har et bredere til­ bud, med større fokus på oppfølging av de ufrivillig barnløse. – Det er noe Ønskebarn lenge har et­ terspurt. Medicus var vel klinikken som var først ute med å tilby familieterapeut/ pasientvert, noe som er et kjempebra tilbud. Tett oppfølging og coaching gjør pasientene bedre rustet til å takle sorg og ventetid, fastslår Ramnefjell.

Imponert over privatklinikkene

– Alle kjenner noen

Ramnefjell skryter av det tette samarbei­ det organisasjonen har med det norske fagmiljøet. – Vi ser absolutt viktigheten av å være

Sist, men ikke minst, jobber vi også mye med likepersonsarbeid og ønsker å være noe for dem som sliter med utfordringene med at ønskebarnet aldri kommer eller opplevelser/erfaringer man har gjort seg i forbindelse med kunstig befruktning, adopsjon, fosterhjem, utenlandsforsøk etc.

I dag er det færre som melder seg inn i Ønskebarn enn tidligere. Den største grunnen tror Ramnefjell er den økte mengden informasjon på internett.

– Nå finner folk mye av informasjonen selv, men vi er likevel avhengig av støtte for å være store og sterke og for å få støtte fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familie­ direktoratet). Mange støtter saken, og ser at det er et generelt helseproblem. Alle kjenner noen som strever med å få barn, og vi ønsker oss flere støttemedlemmer. Det finnes flere typer medlemskap i Ønskebarn. Et personlig medlemskap koster 400,–, og inkluderer medlemsblad fire ganger i året, invitasjon til tematreff samt tilgang til et lukket forum med mer enn 500 000 spørsmål og svar. I tillegg er det mulig å tegne partnermedlemskap til 50,– samt støttemedlemskap til 200,–. Ramnefjell tror at verdien av å møte like­ sinnede er stor.

Like tøft for menn

– Det er viktig å få luftet tanker i et luk­ ket miljø, for det er fremdeles mye tabuer rundt dette med ufrivillig barnløshet. Ikke alle synes det er like lett å være åpen om en privatsak. Ufrivillig barnløshet er de­ finert som en kvinnesykdom, men sann­ heten er at kun en tredjedel av årsakene finnes hos kvinnen. En tredjedel ligger hos mannen, mens den siste har såkalt ukjent årsak eller er en kombinasjon. Likevel er det ofte sett på som «kvinnens feil», noe det er forbundet en god del skam og skyld med, forklarer Ramnefjell. Hun tror likevel at opplevelsen menn får når de hører at de ikke klarer å gjøre partneren gravid, er vel så tøff. – Ofte har de ikke engang tenkt tanken. Jeg tror den eldste, sørgende mannen jeg har snakket med om sorgen ufrivillig barnløshet gir, var 74 år. For oss er det viktig å gi råd, og å fortelle om mulighe­ tene som finnes. Vi ønsker at folk, tidlig i prosessen, skal tenke over hvor langt de er villige til å gå samt hvor mye penger de er villige til å bruke. Vær to om det, og ikke vær redd for å søke hjelp, avslutter Ramnefjell.


32 33

Intervju

Mari Heger

Den emosjonelle karusellen


INTERVJU

Å skulle søke hjelp for å bli gravid er for mange et stort steg. Det krever litt modning, men når avgjørelsen først er tatt, er det ikke bare sprøyter og medisinsk behandling som venter. I alle fall ikke på denne klinikken. Alle par som kommer for behandling får også tilbud om emosjonell vei­ ledning. De fleste takker ja. Det gir dem hjelp til å takle vanskelige tanker og følelser, noe de fleste støter på i løpet av prosessen.

M

ari Heger, terapeut på Medi­ cus, er utdannet sosionom, coach og mental trener. Hun er en av dem som møter og følger opp parene som skal i gang med eller som allerede er under behandling. Hennes rolle er å skape trygghet og gi veiledning og støtte. I tillegg til sin faglige bakgrunn, har Heger personlig erfaring i bagasjen. Hun har selv blitt gravid ved hjelp av assistert befruktning, og har kjent på kroppen hva det innebærer. Starter med det mentale – Det er viktig å starte den mentale pro­ sessen tidlig. Noen synes det er uprob­ lematisk å gå i gang med behandling, mens for andre kjennes det kjempe­ tungt, sier Heger. I oppstartsamtalen begynner de med å kartlegge den mentale helsen og med å bli kjent med med paret og historien. For mens noen har prøvd lenge, har andre nylig har satt i gang. – Noe av det første vi gjør er å hjelpe dem med å snu tanken om at behovet for prøverør er et nederlag, til at det er mid­ del for å få det man ønsker seg. Det er to ganske ulike utgangspunkt, understreker Heger. En balansegang mellom håp og realisme Hun forteller at noen har optimistisk tro på at behandlingen vil fungere på første forsøk. Andre har vært gjennom flere runder, og tør ikke lenger å håpe. Innledningsvis er målet å finne balansen

der de bevarer både håpet og realismen. – Vi ser på status her og nå, og paret får reflektere rundt forventningene til seg selv og partneren. Vi ser at mange har lett for å distansere seg fra følelsene og heller fokusere på prosessen. Det er nok lettere å forholde seg til det praktiske, men det å sette ord og tanker på selve barneønsket, hvorfor har de søkt hjelp, er utrolig nyttig i motgang, sier hun. Forklaringen ligger i at par som mo­ biliserer ressursene i nettopp det sterke barneønsket, er bedre rustet til å komme seg gjennom nedturer. Har alltid tenkt helhetlig Selv om Medicus’ tilbud om terapi er rel­ ativt nytt, har tanken bak vært med hele veien. Klinikkens filosofi er at nesten alle som går gjennom fertilitetsbehandling kan ha nytte av en eller annen form for terapi. – Fertilitetsbehandling handler om så mye mer enn medisiner og metoder. Det påvirker ikke bare kroppen, men også psyken i stor grad. Det sier Terje Sørd­ al, gynekolog og medisinsk ansvarlig ved Medicus. Med 25 års erfaring fra ferti­ litetsbehandling, vet hva han snakker om. Sørdal har alltid vært bevisst på helhet­ en, og har ønsket å ivareta hele menne­ sket. Men det er først etter at Medicus tilknyttet seg terapeuter og fikk kom­ petansen til å uttrykke det, at han virke­ lig innså hvor viktig det var. I 2013 inngikk klinikken et samarbeid med Tone Bråthen, som er terapeut spesialisert på ufrivil­

Terapeutens 5 beste råd 1. Bli bevisst egne forvent­ ninger og snakk ærlig og åpent med partneren. 2. Skriv tanker og følelser i en dagbok, det hjelper å få det ned på papir. 3. Ikke lev som om du allerede er gravid eller planlegg ut fra at du vil bli det i nærmeste fremtid – si ja til ting! 4. Fyll hverdagen med det som gir deg påfyll og energi. 5. Skill mellom det du kan påvirke og det du ikke kan påvirke.

lig barnløshet. I to år pendlet Bråthen Oslo-Trondheim for å ha samtaler med par i både Trondheim og hovedstaden. Hun tilbyr fortsatt denne hjelpen til Medicus’ par i Oslo. Kvinner kjenner på skyldfølelse Selv om det er individuelle forskjeller, er det noen generelle trekk som går igjen hos kvinner som sliter med å bli gravid, som det å kjenne seg mindre kvinnelig. Følelsen av å ikke fungere eller å være inkompetent går ofte utover selvfølelsen. Noen bekymrer seg også for at partneren skal bli lei av et barnløst forhold, og heller gå videre. – Mange synes det blir vanskelig å opp­ rettholde forholdet med venninner og familiemedlemmer som er gravide. Det kan bli tøft å forholde seg til, noe som gjør at de heller unngår slike situasjoner. Det igjen kan føre til dårlig samvittighet og skyldfølelse, forteller Heger. – Du er ikke svømmerne dine Mannen på sin side, kan føle at det blir stilt spørsmål ved maskuliniteten dersom


34 35

problemet ligger hos han. Han kan føle seg frustrert fordi han ikke lever opp til den vante rollen som problemløser eller beskytter for partneren. Flere forteller at de synes deler av behandlingen, som å levere en sædprøve, er ydmykende. De gruer seg til å få svaret. – Du må huske på at du ikke er svøm­ merne dine, du er så himla mye mer. Det er ikke antall svømmere som avgjør hvor mandig du er, pleier Heger da å poeng­ tere. Hun forteller at akkurat den opplys­ ningen fører til at mange slapper litt mer av. De ser poenget hennes. Samliv og sexliv slipper sjelden helt unna i prosessen, og mange beskriver en hverdag med rutinesex, nederlag og press. Da er det ikke rart om både lysten og evnen forsvinner. – Det er klart at det kan bli kraftige spenninger, og kjenner man på at det blir et stort stressmoment, er det viktig å få hjelp fort, sier Heger. Hun mener og at det det er lurt å huske på at nåsituasjonen er en unntakssituasjon. Kommunikasjonen er viktig Felles for de fleste par, er at de vil kjenne på en grad av stress og vanskelige følel­ ser mens de gjennomgår behandling. Ventetiden for å finne ut om de er blitt gravide, om forsøket har lyktes, kan være utålelig. De som kjenner aller mest på det, er de som går gjennom ett eller flere mis­ lykkede forsøk. – Det er sjelden at det ikke hjelper å snakke åpent og ærlig om følelsene med partneren. Det er kjempeviktig at de er åpne seg i mellom. De må tørre å fortelle

hva de har behov for og hvordan de har det. Det er jo alltid viktig, da, smiler Heger, men som understreker hvor avgjørende det er i en slik prosess. Åpenhet gir større forståelse Som terapeut har hun erfart at folk er for­ skjellige når det kommer til hvor mye de ønsker å dele med venner og familie, men hun er ikke i tvil om at et støtteapparat rundt er viktig. – De fleste som er ferske, vil ikke si det til noen. Vi anbefaler dem likevel å dele med minst én person hver, sier Heger. Flere beskriver det som at de mister egenskaper de har hatt tidligere, som at de ikke klarer å være like engasjerte, om­ sorgsfulle eller til stede som før. I sånne tilfeller hjelper det å ha delt hva man går gjennom med de rundt seg, slik at de kan ha en større forståelse for hvorfor det er sånn. Hjelp til å modne alternativene – For de som har prøvd mange ganger uten å lykkes, jobber vi parallelt med å modne tanken på alternativene. Til å begynne med kan det være skummelt å skulle vurdere donorsperm, eggdonasjon eller adopsjon. Mange mister håpet, og da

– Det er sjelden at det ikke hjelper å snakke åpent og ærlig om følelsene med partneren

– Det er ikke antall svømmere som avgjør hvor mandig du er

jobber vi mye med å kartlegge og bevisst­ gjøre grunnverdiene. Motivasjonen som fikk dem til å søke hjelp i utgangspunktet, er også det som vil hente frem kreftene, sier Heger Fokuser på det du kan påvirke – Vi prøver å få folk til å innse at de ikke kan påvirke resultatet. Det du kan påvirke, er hvordan du håndterer prosessen og sorgen, og det å stå i det. Noen setter livet på vent. De våger ikke ta et glass alkohol, sier nei til turer og jobbmuligheter, i til­ felle de er gravide når det skal skje. Da er det viktig å huske på at du ikke er gravid ennå. Lev fornuftig og husk at det er nå du lever. Fyll dagene med det som gir deg energi, er Hegers beste råd. Ser man positivt på det, gir en slik pro­ sess også parene en mulighet til komme enda nærmere hverandre. – Noen par opplever en ekstrem mes­ tringsfølelse, selv om de ikke har lyktes i å bli gravide. Det å stå i det er også en mestring. Når vi kan takle dette, kan vi klare det meste, sier de. Og det å stå i det er ofte nøkkelen til å lykkes, for heldigvis lykkes de aller, aller fleste til slutt.


Er du interessert i å prøve et nytt prevensjonsmiddel?

Er du kvinne over 18 år kan du være kandidat for å bli med i en ny studie som skal sammenlikne effekten og sikkerheten til en ny p-ring med naturlig østrogen, med en kjent p-pille som allerede er på markedet. Prevensjonen og alle undersøkelser er gratis, og du vil få tett oppfølging i studieperioden. Studien varer i 7-12 måneder. Undersøkelsen gjennomføres i henhold til de krav som blir stilt av norske og internasjonale myndigheter, og er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk og Statens legemiddelverk.

Hvis du er interessert eller ønsker mer informasjon, ta kontakt med: Kirkeparken Spesialistpraksis, Fredrikstad anitahelgesen@outlook.com

Sex og samfunn, Oslo sissel@sexogsamfunn.no

Medicus AS, Trondheim liv@medicus.no

Medicus AS, Oslo stine@medicus.no

Norsk Helseklinikk AS, Lierskogen eli@norskhelseklinikk.no

Flattum Legesenter, Hønefoss mariya@ossumgronert.no

ANNONSE

Spesialistsenteret på Straume kathe.aase@gmail.com Forusakutten AS, Stavanger ragnhild@forusakutten.no Gynekolog Storesund, Haugesund post@gynekologstoresund.nhn.no


36 37

Ingen sædceller Q Mannen min har fått diagnostisert ”ingen sædceller ved ejakulasjon” . Er det likevel mulig for han å bli far?

Q&A

A

Spør Steven Steven Mansell er embryolog og har en doktorgrad i mannlig fruktbarhet fra Universitetet i Dundee. Han har også hatt en forskerstilling ved UC i Berkley, California før han kom til Medicus hvor han jobber med assistert befruktning. I spalten «Spør Steven» svarer han på alle spørsmål du måtte ha om mannlig fruktbarhet. Har du spørsmål til Steven? Send e-post til sporsteven@medicus.no

Fraværet av sædceller ved ejakulasjon, også kjent som azoospermia, rammer et sted mellom 0-10 % av alle menn som søker fertilitetsbehandling. Tilstanden er forårsaket enten av en defekt i spermpro­ duksjonen (ikke-obstruktiv azoospermia), eller en defekt i røret som frakter sæd fra testiklene til penis (obstruktiv azoo­ spermia). Selv om dette kan være en tøff diag­ nose å få, behøver det ikke nødvendigvis å bety at disse mennene ikke kan bli fedre. I dag finnes det en rekke avanserte tek­ nologier innen assistert befruktning som kan hjelpe disse parene med å få egne barn. Begrensningen er om hvorvidt det er noen sædproduksjon i testiklene. En måte å sjekke dette på er ved operativt sæduttak (TESE). TESE går ut på at embryologen under­ søker små biter av testikkelvevet. Om det finnes bevegelige sædceller kan disse injiseres i egget ved hjelp av prøverørs­ behandling med mikroinjeksjon (ICSI). Studier av barn født etter ICSI, ved hjelp TESE eller ejakulert sperm, har ikke vist noen forskjell i forekomsten av medfødte misdannelser. I visse tilfeller kan årsaken til azoo­ spermia være grunnet genetiske abnor­ miteter. I disse tilfellene bør man være klar over at genetiske defekter vil bli gitt videre til guttebarn. Så, på et generelt grunnlag kan mannen din fortsatt bli far, gitt at det finnes sæd­ celler i testiklene.


SPØRSMÅLKAPITEL OG SVAR TITEL

Truse vs. boxershorts Q Det er forventet av dagens moderne mann at han tar vare på utseendet sitt. For å imponere det motsatte kjønn, inngår mange også et kompromiss når det kommer til type undertøy. Blant annet ved å droppe de løstsittende, komfortable boksershortsene for noe litt mer, tja, støttende. Men, har det egentlig noen betydning for fertiliteten at «familiejuvelene» kommer i klem?

A Testiklene er utrolige organer. For hvert hjerteslag produserer de omtrent 1200 sædceller. Deres primære mål er å pro­ dusere sædceller som gjør at genene våre, selve byggesteinene, kan videreføres til neste generasjon. For å produsere sædceller med maksimalt tempo, er tes­ tiklene avhengige av å holdes ca 2-3 grad­

er kaldere enn resten av kroppen. Heldig­ vis for mannen, har kroppen hans utviklet seg til å kunne opprettholde denne temperaturforskjellen. Dette ved at tes­ tiklene befinner seg på utsiden av krop­ pen, gjennom vaskulær varmeveks­ ling samt at skrotalveggen evner å trekke seg sammen. Om noen av disse kjølemekan­ ismene svekkes, eller kroppen periode­vis utsettes for økt skrotal varme, har det vist seg å kunne redusere spermproduks­ jonen. Oppvarming av testiklene har til og med blitt testet som et potensielt mannlig pre­ vensjonsmiddel. Det er likevel langt fra bevist at det finnes en sammenheng mel­ lom svekket spermproduksjon og tettsit­ tende undertøy.

boksere. Men, det er også utført studier som indikerer at det ikke er noen sam­ menheng mellom spermkvalitet og type undertøy. Som du kanskje skjønner, er det ikke alltid like lett å vite hvilket råd man skal gi til potensielle fedre. Poenget er at det ikke finnes noe avgjørende bevis på at det å bruke tettsittende under­ tøy er skadelig for spermproduksjonen og spermiens kvalitet. Det finnes like­ vel sterke bevis for at det å overopphete tes­ tiklene gir redusert spermproduksjon. Mitt råd til potensielle fedre er derfor: Unngå å sitte lenge av gangen, hyppig bruk av badstu samt lange, varme bad. Og når det kommer til undertøy… Prioriter komforten!

Når det er sagt, så har en rekke små stud­ ier faktisk vist en reduksjon i spermkon­ sentrasjon og spermiens bevegelighet hos menn som hadde på seg tettsittende undertøy, sammenlignet med løstsittende

Kosttilskudd og anabole steroider Q Sommeren er like rundt hjørnet, noe som betyr at mange menn valfarter til treningssenteret med mål om den perfekte sommerkroppen. For å bli større, raskere, oppfordres vi til å innta all verdens proteinshaker, piller og kosttilskudd. Har de innvirkning på fertiliteten?

A Når det kommer til effekten proteinshaker og andre ikke-anabole kosttilskudd har på menns fertilitet, er de vitenskapelige

bevisene få og svake. Mye på grunn av at disse undersøkelsene ikke finnes ennå. Det er likevel usannsynlig at det å inn­ ta protein av høy kvalitet har noen inn­ virkning på spermkvaliteten. På den andre siden, har den negative effekten av å innta anabole steroider vært kjent i en årrekke. For selv om mus­ kelmassen øker, har anabole steroider også en rekke uønskede bieffekter. Dette inkluderer akne, hårtap, aggressivitet, endret sexlyst, gynekomasti (også kalt mannebryster) og en reduksjon av stør­ relsen på testiklene. Infertilitet hos menn som inntar anabole steroider er svært vanlig, og karakteri­ seres som oligozoospermia (lite sperm

ved ejakulasjon) eller asthenozoospermia (trege sædceller eller sædceller som ikke beveger seg). Det er rapportert om bedring av frukt­ barheten etter opphør av bruk, men det finnes ingen garanti for at det skjer. Så, om du ønsker å opprettholde fruktbar­ heten OG bygge muskler, tren og få i deg en balansert diett. Og hvis du må, sørg for at proteintilskuddet du får i deg er av høy kvalitet. For du vil vel ikke ende opp med mannebryster… ?


38 39

Medicus menneskene Terje Sørdal

Inger Øverlie

Gynekolog og medisinsk ansvarlig

Gynekolog, Dr. med. (Medicus Oslo)

Solveig Tingulstad

Erik Færø

Gynekolog

Gynekolog

Ellen Jendal

Finn T. Johnsen

Gynekolog

Gynekolog

Øystein Sørdal

Sandra Møller

Lege, Phd

Helsesekretær

Ulrikke Stavnes

Ann Kristin Michael

Helsesekretær

Resepsjonsansvarlig

Anne Jørum

Mari Fevaag Heger

Sykepleier

Terapeut og personalleder

Kari Mette Lyngmo

Magnhild Elisabeth Hage

IVF-koordinator

IVF-sykepleier

Siv Glømmen

Vera Tingulstad

Jordmor og IVF-sykepleier

Helsesekretær

Kristin Risum

Liv Finset Sørdal

Helsesekretær (Medicus Oslo)

Studiekoordinator

Steven Mansell

Aleksej Stevanovic

Embryolog, PhD

Embryolog, PhD

Tone Bråten

Randi Magnus Sommerfelt

Tilknyttet familieterapeut (Medicus Oslo)

Embryolog, PhD og ansvarlig for laboratoriet

Magnus Finset Sørdal

Aneta Zawistowska-Molenda

Daglig leder

Renholder


Medicus info Vi er Spesialister i gynekologi og assistert befruktning. Vi er også et av Norges mest erfarne senter innen klinisk forskning. Vi vet At dyktige fagfolk og moderne utstyr kombinert med personlig oppfølging og tiltrettelegging er oppskriften på god behandling. Ved å være vennlige og serviceinnstilte, fleksible og tilgjengelige, skaper vi trygghet og god atmosfære for deg som kommer hit. Vi ønsker  være kjent som de fremste spesialistene innen gynekologi og assistert Å befruktning i Norge. Men viktigst av alt, ønsker vi at du som kommer hit skal føle deg ivaretatt og oppleve at du får den beste behandlingen hos oss.

Oslo Vår beliggenhet i Oslo er på Majorstuen, Bogstadveien 51, 4. etasje. Inngang fra Kirkeveien.

Trondheim Vår beliggenhet i Trondheim er i kjøpesenterbygget på Solsiden. Inngang fra utsiden av senteret, Beddingen 8, 7042 Trondheim.

www.medicus.no


Mirakel - Issue 1  
Mirakel - Issue 1  
Advertisement