Høvåg menighetsblad 2018

Nyheter fra Høvåg kirke og Høvåg bedehus

•78. årgang

•

Nr. 1/2018

•

April 2018

FOTO: TERJE SKJERDAL

Det er mange påskeliljer å se på kirkegården i disse dager. Påskeliljen er et kraftfullt symbol på oppstandelsen.

Garness kommer til Høvåg 29. april

Giro i bladet

FRÅ PRESTEGARDEN

Helgenen «Nei – det er kona mi.»

Det går nedover med mange ting, (Heldig med den.) og ikkje minst med religionskunnskapen. Men ver på vakt, du kan bli Men han var ikkje ferdig.

«Hvem tror do at det er?» testa når du minst ventar det.

Eg tok eit ekstra tak rundt Eg stod utanfor huset og måka snø då Høvågruta kom snøskuffa. Nok no. køyrande. Fred og in«Eg veit ikkje. gen fare, skulle ein tru, Veit du?» men etter kvart som Han smilte sjølvbussen kom nærare, sikkert tilbake. gjekk den saktare og «Ja, jeg vet.» saktare, til slutt stod Eg såg bakover i den og brumma berre bussen og skimta ein halvmeter utanfor passasjerar som gjerdet. Intenst bøygd hadde slutta å tasta over snøskuffa lét eg på mobilane sine først som eg ikkje såg og som no strekte den, men det var for seg mot det som Kven er dette? seint, sjåføren ville ha skjedde på utsida kontakt. av køyretøyet.

«Kan do fortelle meg hvem som Eg forstod teikninga. Sjåføren er på det bildet,» ropa han ned til hadde ikkje tenkt seg vidare før meg. han hadde fått eit svar.

Det var ein av våre nye landsmenn. en helgenkatalogen min Eg forstod ikkje stort, her var vel er ganske tynn. I farten ikkje noko bilete, og dessutan er kunne eg berre koma på det ikkje slik at ein berre kan byrja to: St. Georg og St. Mikael. å prata med folk som står med snø Det var berre å hoppa i det.

«St. Mikael?» til langt oppetter halsen.

Det gjorde susen. Sjåføren gliste Men sjåføren heva stemma endå breitt, rekte fram handa så lang den meir.

«Hvem er det som er på det bil- var, tommelen opp.

Bussen brumma av garde. Testen det,» sa han og peika mot husvegbestått. gen.

I ettertid har eg kika på helgenørst då forstod eg kva han glansbiletet; det står St. Raphael på meinte, det var dovindauget, det, ikkje St. Mikael. Motorduren der me ein gong har hengt frå bussen berga meg, sjåføren kan opp eit gjennomsiktig glansbilete ikkje ha høyrt kva eg sa. med ein helgen på. Ein presang frå Godt det ikkje var ein prøve om våre katolske vener, sannsynlegvis. statsborgarskap.

Som altså har fått plass på do.

Sjåføren av Høvågruta køyrer forbi huset vårt mange gonger for dagen, no ville han vita kva for ein helgen som er på biletet.

Eg hadde ikkje peiling.

Terje «Eg veit ikkje,» sa eg.

Skjerdal «Men er ikke do prest?» repliserte redaktør og mannen bak rattet. prestemann

M

F

Som vanlig har vi lagt ved en giro i årets første nummer av menighetsbladet. Det er frivillig om du vil bruke giroen, men vi er svært takknemlige for alle bidrag til bladet.

Høvåg menighetsblad lages av frivillige, men vi trenger støtte til trykking og utsendelse av bladet (ca. 25.000 kroner i året).

Skulle giroen ha falt ut av bladet, kan du bruke kontonummeret som står i feltet helt nederst på denne sida.

På forhånd takk for gaven!

Nye “Høvåg-prester” Vi kan melde om at ikke mindre enn to prester med tilhørighet til Høvåg har fått geistlige stillinger i området i det siste.

Jens Olai Justvik (55) fra Åmland er ansatt i fast stilling som sokneprest i Tveit. Han har vært vikarprest samme sted siden i fjor vår.

Frode Fjeldbraaten (44) er ansatt som sokneprest i Lillesand. Han har vokst opp i Høvåg (flyttet hit da han var fem år), men bor nå på Søm. Han kommer fra en stilling som spesialprest i Kristiansand domprosti, der han har hatt ansvar for menighetsutvikling på Justvik. Han kommer til å ha enkelte gudstjenester i Høvåg framover, og debuterer med speidergudstjeneste i Kirkeparken 17. juni.

• Nyhetsblad for Høvåg kirke og Høvåg bedehus, Lillesand kommune. Tre utgaver i året.

• Opplag: 1000. Blir sendt til alle husstander i soknet. For å få bladet tilsendt utenbygds, ta kontakt med Karin Alfsen (kalfs (kalfsen@online.no).

• Redaksjon: Redaktør Terje Skjerdal Skjer (terje.skjerdal@nla.no, tlf. 911 94 995), Karin Alfsen, Harald Avtjern, Johan Berglihn, Håkon Lilleholt, Signe Lilleholt og Fredrik Nagell-Dahl.

• Bladet baseres på frivillige gaver. gav Postgiro: 0530.46.54505

2

Høvåg menighetsblad 1/2018

GARNESS • Høvåg bedehus • Søndag 29. april kl. 18 GARNESS består av tvillingsøstrene Ingelin Reigstad Norheim og Hildegunn Garnes Reigstad fra Frekhaug utenfor Bergen. 29. april kommer de til Høvåg for å holde konsert.

Sammen med deres faste keyboardist Torjus Vierli vil de blant annet fremføre sanger fra deres siste album, Canyons and Mountaintops. Låtmaterialet avspeiler platetittelen: Her favnes livets opp- og nedturer, og sentrale tema er selvbilde, relasjoner, tro, tvil og Guds uendelige kjærlighet.

Høvåg menighetsblad 1/2018

I tillegg kommer konserten til å inneholde flere salmer og bedehussanger. Tvillingduoen elsker nemlig å gi gamle og kjære sanger en skikkelig «bli ny»-runde. Søstrene, som skrev sine første sanger som 5-åringer og som «alltid» har stått på scenen, spiller selv gitarer og trommer.

Sammen med Vierlis evne til å male dype og fargerike lydbilder med sitt smakfulle tangentspill, vil dette bli vellyd for både øret og hjertet.

Garness har tidligere gitt ut to plater til gode kritikker, The Good or Better Side of Things

(2008) og juleutgivelsen Barnet i krybben (2009). Duoen ble for alvor kjent for det norske folk da NRK i 2013 sendte en timeslang konsert med dem på lille julaften. Programmet ble et av de mest sette på TV den julen.

I tillegg til å turnere som Garness, har de i perioder opptrått med artister som Sigvart Dagsland, Odd Nordstoga og Marit Larsen. De har bakgrunn fra Oslo Gospelkor, også som solister.

Velkommen til konsert!

www.garnessmusic.com

3

FRA DE INDRE BYGDER

Livet og dompapen For oss som tror at Gud har skapt alt i oss og rundt oss, er selve livet en gave.

Livet har vi fått, ikke som fortjent. Livet blir en vandring mot Gud igjen og det som er fullkomment og godt. Det er en fin måte å se livet på som også gir et perspektiv på vår vandring videre.

Mens vi lever, er, er det fint å leggee merke til alt det andre han har skapt. pt.

Menneskene som vi møter på vår vei, blomstene rundt ndt oss, det uendelig store tore havet, havet, vinden som blåser i trærne og fuglene som oppsøker oss. Det gir glede å legge merke til alt vi møter. Noe ser vi ofte, mens noe annet møter vi sjeldent – og noe støter vi på bare en gang i livet.

D

ompapen er en slik liten medskapning vi kan møte hver vinter. Stille og forsiktig kommer den lille flokken flyvende og slår seg ned i nærheten av husene, eller på fuglebrettet. Nesten alltid består den av like mange hanner som hunner. Egentlig ganske romantisk. De streifer rundt og leter etter mat nå vinterstid. Innimellom får de tid til litt småflørting, for det er viktig for disse fuglene som holder sammen hele livet.

Om sommeren lever de et stille og anonymt liv inne i skogen, travelt opptatt med reir, unger og mat. Få mennesker ser dem da.

Vinterstid kan det være vanskelig for fuglene å holde varmen. Isolasjonsevnen nedsettes når fjærene blir gamle og slitte, og derfor må dompapen, som andre vinterfugler, felle de gamle fjærene og

4

erstatte dem med nye.

Dette skjer på sensommeren og tidlig på høsten når det er lett å skaffe rikelig med føde.

Prosessen med å skifte fjær kaller vi for myting, og den krever mye energi.

Energiomsettingen øker og fuglene må spise mer enn vanlig. Det passer derfor godt g at det m er rikelig med bær og frø på denne d tiden.

Det er viselig inn innrettet.

Når så vinteren kommer og kulda setter s inn, kommer dompapene streifende rundt med nye fjær. Hannene med sine røde bryst, og hunnene i sort, grått og hvitt. Det kan være morsomt å se på fargevariasjonene. Dompapene kan fort bli 8-10 år gamle, og jo eldre hannene blir, jo mørkere blir rødfargen. Jo eldre hunnene blir, jo større blir kontrastene mellom sort og hvitt. Det er morsomt at dompapene blir finere jo eldre de blir.

S

lik går nå dompaplivet og menneskelivet – sommer, høst, vinter og vår. Det gjelder å få med seg det som skjer på vår vandring mot Gud, for det er også noe av livet.

Faren er, for å sitere Owe Wikstrøm, at livet er nogot som pågår medan man syslar med nogot annat.

Her, i etasjen over store våpenhus, ligger tårnrommet.

Begeistring for tårnrommet I forrige menighetsblad meldte vi at Riksantikvaren har godkjent ombygging av tårnrommet i kirka. Seinere har menighetens årsmøte (5. mars) gitt råd om å starte prosessen.

Det siste er at prosjektet er sendt ut på anbud. Flere firmaer har meldt sin interesse og har vært på befaring i kirka.

Kathrine, presten vår, er begeistret. Dette har hun drømt om lenge.

Stort behov

Jan Thorvald Kjøstvedt

– Rommet er på nesten 50 kvadratmeter! Nå holder vi søndagsskole for de yngste i et knøttlite rom innenfor sakristiet, ca. 6 kvadratmeter.

De eldste barna bruker store våpenhus, der også dåpsfolka holder til. Det vil bli kjempefint om den ene søndagsskolegruppa kan flytte opp i tårnrommet. Der kan vi også servere kirkekaffe. Andre

dager vil trosopplæringen ha bruk for rommet. På «Lys våken» før jul spiste 27 barn pizza ved to små bord i våpenhuset!

– Men søndagsskolen kan dere vel ha i bedehuset?

– Vi har jo prøvd det, men svært få barn vil gå fram og tilbake dit. Nå har vi søndagsskole i kirkebygningen under nesten hele gudstjenesten, med veldig god oppslutning.

De søndagene det ikke er gudstjeneste, er de på bedehuset. Vi vil gjerne at barna skal bli glad i begge bygningene, sier Kathrine.

Må skaffe penger Men et stort hinder må passeres før tårnrommet står der i ny skikkelse. Menigheten må skaffe pengene som trengs. Tore Gullaksen, som er rådgiver på bispedømmekontoret og har mye erfaring med finansiering av slike prosjekt, orienterte menigheten på årsmøtet. Han var ikke i tvil. Dette klarer Høvåg menighet.

Håkon Lilleholt Høvåg menighetsblad 1/2018

Her skal Fredrik ha kontor.

FOTO: TERJE SKJERDAL

Nytt bedehusstyre etter årsmøtet 14. mars: Fredrik Nagell-Dahl, Kjell Ribe, Helge Reme, Lene Selseng Røinaas, Nils Harald Ribe (vara), Elise Ueland og Monica Gislefoss. Tor Borgar Kvås og Børre Skaar (vara) var ikke til stede da bildet ble tatt. Styret konstituerer seg 4. april.

Fredrik Nagell-Dahl skal ha kontortid på bedehuset to dager i uka.

Bedehuset får «adm.leder» Fredrik Nagell-Dahl ansettes i fast stilling ved Høvåg bedehus.

Han skal ta seg av administrative oppgaver og ha ansvar for den daglige driften.

Det har lenge vært et ønske å få en lønnet stilling til bedehuset, og på årsmøtet 14. mars ble forslaget presentert for forsamlingen av Helge Reme fra styret.

– Vi foreslår å ansette en medarbeider som kan følge opp alle de praktiske og administrative oppgavene på huset, sa Reme.

Han kunne samtidig opplyse at styret hadde en bestemt person i tankene, nemlig Fredrik Nagell-Dahl. Årsmøtet gav sin fulle støtte til forslaget, og responderte med applaus.

Høvåg bedehus har et høyt aktivitetsnivå med arrangementer mange dager i uka. Underetasjen leies ut til Tripp-Trapp-Tresko barnehage og til menighetskontor.

Det er mye praktisk som skal følges opp.

Høvåg menighetsblad 1/2018

– Jeg kommer til å bruke stillingen blant annet til å lage ansvarslister, skaffe folk til ulike oppgaver og generelt å drive huset, forklarer Fredrik Nagell-Dahl til menighetsbladet.

Hvor stor stillingen vil bli, er ikke avklart, men NagellDahl antyder 40–50 prosent.

Styret kommer til å gjøre den formelle ansettelsen seinere i april.

Særdeles aktiv De som har noe kjennskap til bedehuset, vil vite at Fredrik Nagell-Dahl har vært særdeles aktiv i det som foregår på huset i mange år. Han har sittet i styret i ti år, de siste tre åra som leder. Han er også ofte å se på scenen, gjerne bak saksofonen eller pianoet.

De administrative oppgavene som han allerede utfører som frivillig, antyder han til å ha et omfang på ca.

40 prosent stilling.

Når han går inn som lønnet medarbeider, passer det godt inn hans egen livssituasjon, siden han fra 1. januar ikke har hatt fast stilling an-

dre steder. Han var tidligere ansatt som grafisk designer i Kalenderforlaget, men mistet stillingen ved nyttår på grunn av nedskjæringer. For tiden arbeider han i en midlertidig deltidsstilling som grafisk designer i Børscompagniet i Kristiansand.

Selvfinansiert Hvorvidt Fredrik fortsetter som styreleder etter ansettelsen, var uavklart da menighetsbladet gikk i trykken.

I og med at Høvåg bedehus er en stiftelse, er det ingenting formelt i vegen for at daglig leder også kan være styreleder, selv om Fredrik helst ønsker seg at en annen person i styret kan overta styrevervet. Bedehusstyret vil som tidligere ha det overordnede ansvaret for driften.

Stillingen vil bli lønnet over bedehusets budsjett.

Etter å ha nedbetalt det nye bedehuset som ble oppført i 2004, har stiftelsen god økonomi.

I tillegg til husets egen drift, støtter bedehuset ulike misjonsprosjekter utenlands.

I 2017 ble mer penger tildelt

disse prosjektene enn noen gang tidligere.

Felles kontor med kirka – Hvilke framtidstanker har du for Høvåg bedehus?

– Jeg har lyst til å få flere folk delaktige i det som skjer.

Vi er flinke til å samles på bedehuset, men vi kan gjerne nå lenger ut. Jeg ønsker med denne stillingen å bidra til å gjøre bedehuset til en plass der folk har lyst å gå, der ingen er redd for å komme, sier Fredrik Nagell-Dahl.

Han ønsker å gå tett sammen med kirka, blant annet med felles menighetstur.

Den nye «daglige lederen» for bedehuset vil bli å finne i kontorfellesskap med menighetskontoret i underetasjen på bedehuset. Han kommer antakelig til å ha kontortider mandag og torsdag, for å samkjøre det med menighetskontorets åpningstider.

Og for alle som måtte lure, kan vi bekrefte at Fredrik er i slekt med Trond Nagell-Dahl fra Beat for beat på NRK. De to er firmenninger.

Terje Skjerdal

5

Gud beveger seg – i dag!

I februar i fjor dro «morrabønnegjengen» til den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud, «Sammen for hans ansikt».

Noen hadde vært der før, noen av oss var nye. Vi opplevde inspirerende dager med fokus på Gud og hva han gjør i dag. Vi dro hjem med ei bok som ble anbefalt, «Strømmer av nåde» av Roy Godwin, fra retreatstedet Ffald-yBrenin. Dette stedet, «in the middle of nowhere» i Wales, opplever at Gud beveger seg, fordi de søker Hans nærvær, ber Ham om å velsigne, og trekker seg tilbake for å se hva Han vil gjøre.

På vei hjem fra Grimerud var det en kollektiv forståelse av at vi at ønska noe «mer». Det var ikke lenger nok å møtes morra og kveld på tirsdag, så vi avtalte å møtes kl. 6 neste lørdag. Og siden har vi gjort det. Klokka 6-8 lørdag morra er det bibel, bønn og lovsang i et hjem i bygda, med påfølgende frokost for dem det passer for. (Og her er plass til flere, så ta kontakt med Kjell, Kjellfrid, Johan eller Stina hvis du vil være med!)

Bestilte billetter til Wales Både konferansen og boka tente noe i oss, og vi ble nysgjerrige på hva dette er. Vi bestemte oss for å bestille billetter, og ei langhelg i mars tok vi avgårde, til Wales. Da hadde vi vært på Grimerud (denne gang med Roy Godwin fra Wales som hovedtaler) igjen et par uker før, der kapasiteten var sprengt.

De måtte stenge påmeldinga, og bygde i hui og hast på et ekstra rom i låven

som «møtelokale» med overføring fra hovedsalen. Det er håp for landet vårt, når bønnekonferanser er overbooka ...

Vi ble igjen oppgløda. Flere av oss reiste hjem med bedre helse enn vi hadde når vi dro. Vi opplevde sterke møter med mennesker. Igjen var fokuset på Guds nærvær. «Søk Hans ansikt, ikke bare Hans hender», ble det sagt. Hvor fort er det ikke å spørre Gud om å fikse små og store ting, i stedet for å bare ønske å være sammen med Ham …?

Nydelig sted Vi dro til Wales og møtte et nydelig sted, med enda mer nydelige mennesker.

Vitnesbyrdene fra denne lille gården i en avsides dal er mange, og sterke.

Ffald-y-Brenin var et godt sted å være. Gud var til stede med sin fred og sitt nærvær. Tilbake på hytta skulle vi forsøke å oppsummere hva vi hadde opplevd. Ingen av oss hadde hatt «de store opplevelsene» som vi hadde hørt om fra andre, men nærværet hadde vi alle opplevd. Og nærværet var det samme som det vi har hjemme. På bønnemøtene på bedehuset på tirsdagene, i hjemmene når vi samles der – og overraskelsen var egentlig ikke så stor, for Gud er jo den samme! Gud ønsker å være sammen med oss.

Det er en økt bevissthet i dag på at Gud ønsker relasjon, ikke religion. Gud ønsker «en utvida familie» – der mennesker blir sett og møtt, godtatt som de er, har noen å stå sammen med i livets opp- og nedturer.

Ffald-y-Brenin i Wales – et nydelig sted, og et godt sted å være. (Begge bilder: Johan Berglihn)

To av de fem fra Høvåg som dro til Wales i mars: Stina Olsen og Kjellfrid Ribe.

Gud beveger seg i verden i dag. Vi ser det i undergrunnsmenighetene i Kina, i Wales. Vi ser det i Kristiansand med «Damer i byen». Og det skjer ting i bygda vår også. Vi hadde en flott menighetsweekend på Havglimt i fjor.

Nye kommer til. Mennesker blir helbreda.

På Grimerud i februar snakka de om at «tida er nå». Er du klar? Er vi villige til «å betale det det koster» når Gud beveger seg i blant oss?

Det er ikke nødvendig å reise vekk for å oppleve Guds nærvær – Han kommer til deg ved kjøkkenbordet hvis du ber Ham om det, Han er ikke bare til stede på konferansene. Han er midt i blant oss – fordi Han er i oss, og vi er i Ham. Må Guds velsignelse bre om seg i bygda vår, så flere får lære Ham å kjenne, som den Han virkelig er.

Inspirert hilsen fra «morrabønnegjengen», ved Stina Olsen

Kristin Dahl stod for det musikalske sammen med andre lokale musikere: Torbjørn Alfsen, Christian Seneger, Einar “Wallen” Mjåland FOTO: HÅKON LILLEHOLT og Runar Nørsett.

Biskopen overrasket Søndag 18. mars gjestet biskop Stein Reinertsen bedehuset.

«Midt i livet»-komiteen hadde utfordret han med spørsmålet «Har kristendommen et relevant budskap å komme med»?

Sjølsagt måtte svaret bli ja. Men han overrasket likevel. Han begrunnet svaret med en rekke sitater fra kjente ateister.

Først den amerikansk-jødiske psykiateren Irvine David Yalom. I boka «Existential psychotherapy» har han kommet fram til at svært mange av hans klienter har slitt med det han kaller eksistensiell smerte. Han nevner fire kjennetegn: livet mangler mening, vi mangler frihet til å leve livet slik vi gjerne vil, i siste instans er vi ensomme og døden er uunngåelig.

Hvis kristendommen kan si noe godt og riktig om disse dype spørsmålene, må den være relevant, også for sekulære mennesker, mente biskopen.

Blir ikke kvitt synden Foredraget rommet mye spennende om alle de fire punktene, men mange av oss vil særlig huske hvordan han belyste den manglende friheten.

Han siterte ateisten Bjørn Stærk som Høvåg menighetsblad 1/2018

- Midt i livet-kveldene skal ta opp temaer som er aktuelle for mange, uansett ståsted. I dag syns jeg vi har lyktes svært godt, sa Stephan Kokai fra arrangementskomiteen da han takFOTO: HÅKON LILLEHOLT ket biskopen for foredraget. i boka «Å sette verden i brann» sier at han misunner kristne begrepet synd.

Han forklarer: «Det tok oss et par generasjoner å bli kvitt Gud og glemme den kristne teologien. Men vi er ikke i nærheten av å bli kvitt synden, skylden, angeren, boten, tilgivelsen, frelsen og nåden. Vi har bare glemt hvordan vi skal snakke om det.»

Skyld fant biskopen godt beskrevet av kristiansanderen Jens Bjørneboe: Akk, vi må bøye oss i skam og si: Rettferdigheten, Gud, den frykter vi!

Hvem er et menneske som ikke vet: Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Så til en av Stærks konklusjoner: «Kristne hadde både synd og frelse.

Vi post-kristne har synd uten frelse.

Synd uten tilgivelse. Synd uten nåde.

Det må det bli trøbbel av [...] Skyld er

som gjeld. Enten betaler du det du skylder, eller så er kreditoren snill og stryker gjelda. Ellers går du konkurs. Du har bare disse tre utveiene: Tilbakebetaling, gjeldsslette, konkurs.»

Verdens viktigste setning Biskopen fortsatte: Synd og skyld hindrer oss i å leve livet slik vi gjerne ville.

Daglig påfører vi hverandre sår. Noen ganger blir det så vanskelig at forholdet låser seg. Når vi taler om synd, fokuserer vi på hva vi gjør eller ikke gjør mot andre mennesker. Vi trenger nåde og tilgivelse. En japansk forfatter har sagt det slik: «Det jeg misunner dere kristne mest, er tilgivelsen. Jeg har ingen som kan tilgi meg.»

Biskopen rundet av denne delen av foredraget med at «Jeg tilgir deg!» er verdens viktigste setning. Tilgivelsen setter mennesker fri.

Håkon Lilleholt

7

SERIE: Tidligere Høvåg-prester

Tidligere i denne serien: • Hans Jacob Grøgaard (1811–22) • Thorstein Alarich Christensen (1864–82) • Svend H • Sigurd Andreas Svendsen (1976–88) • Steinar Nordlie (1988–91) • Einar Ekerhovd (1992–2004)

Peder Olaf Amlie (1858-19 Presten Olaf Amlie – han sløyfet ofte «Peder» – var fargerik og kontroversiell og vanskelig å sette i bås. Han hadde en mangfoldig livshistorie, og gjorde seg særlig bemerket ved et nært samarbeid med Thomas Ball Barratt, som «brakte pinsebevegelsen til Norge, og var dens sentrale skikkelse og ubestridte leder i første halvdel av 1900-tallet» (Norsk biografisk leksikon).

A

mlie ble født i Kristiania 16. mars 1858 av foreldre Marie og Thomas. Like etter konfirmasjonen i 1874, skriver han i kallsboka, dro han til Göteborg for å studere til ingeniør.

Han tok slutteksamen der i 1879.

Deretter studerte han brobygging, jernbanebygging og veibygging i Aachen i Tyskland i ett år. Høsten 1880 kom han hjem og fikk seg jobb, men fant nok ikke helt roen i rollen som ingeniør. Etter «indre kamp med mig selv» begynte han å lese til eksamen artium. I 1884 var han i mål, og reiste så til Sandefjord. «Her lærte jeg min hustru at kjende og blev forlovet med henne 1885,» skriver han. Den kommende hustru het Valborg (1865-1939) og var datter av prost Lange. Var det kontakten med denne familien som fikk Amlie til å påbegynne studier i teologi?

Eller hadde han allerede bestemt seg? I 1889 tok han embetseksamen, og et halvt år senere praktikum – begge med laud.

I mars 1890 stod bryllupet. En uke etter dro de nygifte til Island, hvor brudgommens far drev med hvalfangst. I september kom de tilbake til Norge. Amlie ble utnevnt til personellkapellan for soknepresten i Jakobs menighet i Kristiania, og ordinert i Vor Frelsers kirke (domkirken). I 1895 døde soknepresten, og Amlie avanserte til konstituert kallskapellan. Året etter tilbrakte han igjen månedene mars-oktober på Island sammen med sin hvalfangerfar. Valborg blir hjemme i Kristiania med tre små barn. I 1897 er han i Berlin,

8 8

på vei til Galatz i Romania for å «se jødemissionen»; Israelsmisjonen har nylig startet arbeid der. Der får han budskapet om at faren er død, omkommet på sjøen sammen med 32 andre. Amlie drar straks hjem. To måneder senere dør hans mor «af sorg».

De neste årene må han «stelle med fars efterladenskaber» – med forretningene hans? Først i 1903 er han tilbake som prest. Han «bestyrte forskjellige embeder i Kristiania stift» til han ble sokneprest i Høvåg sommeren 1906.

Imens har ekteparet Amlie fått et barn annethvert år: Valborg (med mellomnavnet Lange) i `91, Ester i `93, Thomas i `95, Kåre i `97 og Rakel i `99. I 1903 blir yngstejenta Astrid født.

Hendelser i 1908 skal bli bestemmende for resten av Amlies liv: Torsdag 13. og fredag 14. februar har Thomas Ball Barratt møter i Høvåg kirke sammen med presten. Amlie hadde på forhånd skrevet brev til kirkeministeren og spurt om han kunne slippe til «en venn» på talerstolen, og fått ja (kilde: Laura Barratt, sitert i Per Kjetil Farstad: «Pinsemusikken», 2014).

Men Amli hadde, taktisk nok, unnlatt å nevne hvem vennen var.

Barratt og den fremvoksende pinsebevegelsen ble sett på med stor mistenksomhet av mange.

mennesker ble prestegården til Prosten forbød slike møter i H (Farstad 2014), neste ukene hold rekke møter i Kr Amlie deltok p dem. Parallelt va debatt i Chri Tidende og F vennen. Både og teologisk in angrepet, og fle til myndigheten en stopper for v en. Avisene tillo nyme innlegg, o skarpt stilling m og Amlie. Barra kritikken.

H

Sokneprest i Høvåg 1906–28

I

følge Per Kjetil Farstads ferske bok «Pinse i sør», som utførlig skildrer det som nå skjer, har Barratt og Amlie allerede vært personlige venner i 20 år, og Amlie hadde selv «opplevd å

bli møtt av Gud under Barratts møter i Oslo i 1907». Solveig Barratt Lange skriver i sin bok om Barratt fra 1962 at Amlie senere ble «døpt i den Hellige Ånd og ild hjemme på prestegården».

Farstad rapporterer at i forkant av møtene i Høvåg var Barratt og Amlie i Stryn i Nordfjord og hadde møter «som resulterte i høye rop og tungetale» og ble innrapportert til Justisdepartementet. I Høvåg varte fredagsmøtet i 5 ½ time, ifølge et svært kritisk avisinnlegg. For anledningen var det installert lamper, orgel og talerstol i kirken. Både Amlie og Barratt talte, det var sang og bønn om Den hellige ånd og vitnesbyrd og en «liden prøve» på tungetale, og Barratt og noen andre «svinset» rundt og talte hviskende med enkeltpersoner. Amlies 13-årige datter vitnet om sin «Ilddaab og Tungemaalsgaver», «applauderet af sin Faders Glædesudtryk og hallelujaraab». Et ukjent antall

vordan Høvåg-f til dett høvdinger har f dan flere forel sine barn å bli av Amlie, og sen Randesund. Dett ha hatt sammen at Amlie i 1910 ble ski giftet seg på nytt med bestyrerinde» Anna A 1885). Gjengifte var uh tiden. Det fortelles om hvis han satt på kon noen han ikke likte g veien, kunne han åpne hytte med neven mot skal ha brukt hvite h kontoret – han var litt fi dette anekdotisk stoff, trerer det avstanden m og menighet? Amlie fo kallsboken at bedehus grad holdt seg borte fra for andre skulle det i regndråpene til før fol hjemme. Noe av denne til prest og kirke eksis uavhengig av hvem so rollen som prest.

Men Amlie hadde o i Høvåg. Mange fikk oppvåkning i 1908 (Fa På prestegårdsloftet h

Høvåg menighetsblad 1/2018 Høvåg menighetsblad 1/2018

Holst Jensen (1882–91) • Ludvig Larsen (1933–46) • Nils Andreas Flatøe (1947–57) • Yngvar Støren Castberg (1957–75)

941)

med ned i ettermøte. d å ha flere Høvåg kirke , men de dt Barratt en ristiansand. på flere av ar det intens istianssands Fædrelandsmøteform nnhold ble ere henstilte e om å sette virksomhetot flere anoog tok selv mot Barratt att svarte på

stilte folk seg te? Gamle ortalt hvorldre nektet konfirmert ndte dem til te kan også nheng med lt, og i 1917 d sin «husAndersen (f. hørt på den m Amlie at ntoret og så gå forbi på e vinduet og t dem. Han hansker på fin på det. Er , eller illusmellom prest rteller selv i folket i stor a kirken, og ikke mange lk holdt seg e avstanden sterte trolig m bekledde

også venner en åndelig rstad 2014). har jeg selv

funnet korrespondanse mellom ham og en mann på Åkerøya, hvor et trettitalls personer praktiserte alternativ nattverdfeiring – en tydelig avstandsmarkering til statskirken. Amlie spør om hvordan dette foregår, og får grundig svar. Tonen er svært respektfull, ja, kjærlig. De er brødre i Herren, kjenner de, men Åkerøymannen ber innstendig om at Amlie ikke må fortelle noen om brevvekslingen. Jeg har også blitt fortalt av en eldre Høvåg-mann at Amlie flere ganger møtte opp på tvangsauksjon, kjøpte opp møbler og gjenstander, ja, ifølge min kilde hele gården, og gav alt tilbake til familien som eide det. For dette ble han «en elsket mann». Jeg skulle ønske dette kunne verifiseres!

M

en for Amlie må det ha vært tungt å takle de negative reaksjonene etter møtene med Barratt, ikke minst siden dette nesten sammenfaller i tid med skilsmissen.

Ifølge folketellingen i 1910 bor han alene i prestegården sammen med «husbestyrerinde» Anna og ei tjenestejente. Kone og barn er dratt tilbake til Kristiania: Ifølge avisannonser opptrer fru Valborg Amlie stadig med sang på kristelige møter i hovedstaden. De neste årene søker Olaf Amlie en rekke stillinger på Østlandet (og i Arendal), men får ingen av dem.

Derfor blir han værende i Høvåg i hele 22 år. Han beskriver disse årene i den håndskrevne kallsboken. Selv har jeg bare lest deler av dette. Det kan også nevnes at han oversatte to bøker av en viss pastor J. Paul, Berlin, «Faderens forjættelse» (1909) og «Guds Aand» (1912), noe som viser at han fortsatt identifiserte seg med karismatisk kristendom. I 1928 innvilges han avskjed i nåde, 70 år gammel.

Når han og fru Anna flytter fra prestegården, har de med seg sine to barn: Egil (f. 1920) og Laila (f.

1922).

Kathrine T. Skjerdal

Høvåg menighetsblad 1/2018 Høvåg menighetsblad 1/2018

Olaf Amlie i potetåkeren utenfor prestegården i 1911. Kan det være hans kommende kone, husbestyrerinde Anna Andersen, som står ved siden av?

Karikaturtegning fra bruduljene i februar 1908, da Høvåg kom i medienes søkelys.

Sokneprest Amlie (til venstre) informerer kirkeminister Berget om at han vil invitere “en venn” til å tale i Høvåg kirke, men unnlater å nevne at vennen er pinsevennpioneren Thomas Ball Barratt (til høyre).

9 9

Fra påske til pinse Den påsken Jesus døde, den påsken vi som kristne regner som den første, hadde jødene allerede feiret denne høytiden i mer enn tusen år.

Det var forfedrenes utvandring fra Egypt 12-1400 år før vår tidsregning (– en nokså rund tidsangivelse – de lærde strides om når dette egentlig skjedde), som var utgangspunktet for påskefeiringen til Jesu samtidige.

For jødene var dette den helt store høytiden. Da kom de fra øst og vest, syd og nord, for å være med på det som skjedde i Jerusalem. Ja, de kom ikke bare fra de israelske landområdene. Allerede på denne tiden bodde det nemlig jøder over store deler av den kjente verden, og fra alle disse stedene var det mennesker som ville være med og feire høytiden i Jerusalem.

Så det var anselige folkemengder som kom til jødenes hellige by for å feire påske. Den jødiske historieskriveren Josefus forteller om en påske på keiser Neros tid (54–68), hvor det ble slaktet så mange påskelam at det må ha vært over 2 millioner jøder i byen. Mange mistenker nok Josefus for å overdrive litt; likevel, Jerusalems befolkning var svært mye større under påskehøytiden enn den var ellers i året.

Det å få komme sammen og feire at de en gang ble et fritt folk, at de i sin tid «dro ut av trellehuset», betydde naturligvis noe helt spesielt for Jesu samtidige – særlig fordi de var under romersk okkupasjon.

Forventning Og nettopp fordi de var under okkupasjon, var det en sterk forventning i høytiden om at Messias skulle tre fram.

Hvem var Messias? Hos det jødiske folk hadde det til alle tider vært en forventning om at det en dag skulle tre en person inn på historiens arena, en person med helt uvanlige dimensjoner og kapasiteter, men som samtidig var et vanlig menneske.

Denne personen bærer i Det gamle testamentet betegnelsen «Messias», et hebraisk uttrykk som betyr «den salvede».

Profeten Jesaja sier det slik: Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, i ham har jeg min glede.

Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal føre retten ut til folkeslagene.

(Jes 42,1)

10

Og det var nettopp dette med «retten», at Messias skulle sørge for at rettferdighet vant fram, som var årsaken til at mange så seg rundt i håp om at jødenes konge, han som skulle løfte romeråket av folkets skuldre, skulle dukke opp. Derfor løp folket Jesus i møte da han ridende på et esel kom via Betania, over Oljeberget og ned skråningen mot Kedrondalen noen dager før påske.

Ryktene om at han var på vei spredte seg tydeligvis fort i folkemengden som var samlet på tempelplassen og andre steder i byen. En hel del løp sikkert gjennom byporten mot øst, og kikket oppover Oljebergets skråning. Da de så opptoget som var på vei, tok det ikke lang tid før Tempelplassen var tømt for folk som bega seg over Kedronbekken og oppover mot øst for å møte ham. At det var mange som

løp ham i møte, vitner fariseernes lakoniske utsagn om: «Der ser dere at ingenting nytter.

All verden løper etter ham.» (Joh 12,19b) Folkemengden viftet med palmegreiner og ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! (Joh 12,13)

Forvirret For Jesu disipler måtte det være spesielt å være vitne til at mesteren deres, han som de hadde fulgt i tykt og tynt i flere år, fikk en slik mottagelse da han kom til hovedstaden. Ikke desto mindre må det ha vært en sjokkartet opplevelse å være med på arrestasjonen og folkemengdens taktfaste Høvåg menighetsblad 1/2018

Av Harald Avtjern

Hva var det som skjedde på pinsedag? Det var den Evig Allmektige som i løpet av sekunder hadde gjennomstrømmet den usikre disippelflokken med sine mektige krefter.

av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.» (Apg 2,1–4) Så fortsetter beretningen om en flokk disipler som er alt annet enn forvirret. Med kraft og myndighet stod de fram. Den tidligere så feige Peter, han som til og med hadde bannet på at han ikke kjente Jesus da han ble utfordret i øversteprestens hage, holdt en pinsepreken som førte til at 3000 mennesker lot seg døpe på en og samme dag.

Pinsekraft

«Korsfest! Korsfest!» bare fem dager senere. Alt var snudd på hodet.

Så vi må regne med at disippelflokken som satt i Markus hjem i tiden etter påske, var en forvirret flokk. En flokk med mange tanker: Hosiannarop, begeistring … Korsfest, korsfest! … Oppstandelse, bortrykkelse.

Masse inntrykk om hverandre.

Hele historien hadde endt med minner som hadde bleknet og 12 menn som etter hvert hadde gått hver til sitt og havnet i forskjellige aktiviteter for å tjene til livets opphold, om det ikke hadde skjedd noe mer.

Pinse Men det skjedde noe mer. Pinsen kom.

Høvåg menighetsblad 1/2018

Pinsen var en viktig fest i den jødiske kalenderen. Ikke helt på høyde med påsken, riktignok, men likevel en av de tre høytidene som jødenes hellige skrifter foreskrev skulle feires med pilegrimsferd til Jerusalem. Igjen var mange mennesker kommet til den hellige byen; igjen var det fest og glede. Denne gangen var det loven, Moseloven, den som ble gitt av Herren på Sinai, som ble feiret.

Denne spesielle pinsen, bare en god måned etter den dramatiske påsken med Jesus, var det overfylt i Markus hjem. Det var ikke bare de 11 disiplene som var der, men hele 120 mennesker var samlet. Vi leser følgende i Apostlenes gjerninger: «Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som

Hva var det som hadde skjedd? Hva var det som hadde skapt forandringen? Den Hellige Ånds kraft! Det var den Evig Allmektige som i løpet av sekunder hadde gjennomstrømmet den usikre disippelflokken med sine mektige krefter.

Dermed var forvandlingen et faktum.

Spørsmål og usikkerhet var som blåst bort.

Fylt av kraft og autoritet sørget disiplene for at troen på at Jesus som den lovede Messias, ble brakt til hele den daværende kjente verden i løpet av noen tiår.

Kristendommens historiske fundament blir dermed ikke bare påske og ikke bare pinse. Den er påske og pinse i total harmoni. Gamle jødiske høytider med nytt innhold. Dypt sammenvokst og intimt forbundet med sitt jødiske opphav, vokste kristendommen fram. Egentlig ikke en ny religion, men en fornyet måte å praktisere jødedommen på – en tro for alle mennesker til alle tider.

De første kristne betraktet seg slett ikke som konvertert til en ny tro. Tvert imot følte de at de hadde funnet stjernen og kjernen i sin egen tro: Jesus fra Nasaret, Kristus, Messias.

Natanael sa det slik den gang han møtte Jesus: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»

Det er ham også vi har funnet. Han som ikke bare var det jødiske folks Messias, men som er hele verdens frelser.

11

Inspirasjonsdag for damer i alle aldre Lørdag 14. april Kl. 11.30: Lunsj. “Spis for 100” Kl. 12.30: Møte.

Tale: Marianne Braseth, leder ved Skjærgårdsheimen og en inspirerende forkynner.

Lovsang: “Kvartetten” Velkommen!

Vår- og somm For mer informasjon og detaljer om programmet, samt kontaktpersoner:

APRIL Søndag 8. B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Rino Rudsli. Sang: Johan Berglihn. Søndagsskole.

Lillesand kirke kl. 11.00: Barnetimegudstjeneste v/ Tore Thomassen Lørdag 14. B kl. 11.30: Inspirasjonsdag for damer i alle aldre Søndag 15. K kl. 11.00: Konfirmantenes gudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal Fredag 20. Møglestuhallen: Extra UNG, 5.–8. trinn. Turneringer, lek, spill, kafé, underholdning og andakt.

Trosopplæringssamarbeid med Junior-KRIK og Ungdomsarbeid i Lillesand. Registrering fra kl. 17.45.

Søndag 22. B kl. 17.00: Kveldsmøte. Tale: Trond Andersen. Sang: Evangeliesenteret, Bibel og friluft.

Torsdag 25. B kl. 17.00: Vårrengjøring på bedehuset Søndag 29. B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Sven Gunvaldsen.

Sang: Janne Fjellvang, Ann Kristin Wigardt og Heidi Natvig.

Høvågheimen kl. 16.00: Tur på hjul.

B kl. 18.00: Konsert med Garness (les mer side 3) MAI Lørdag 5. K kl. 11.00: Konfirmasjonsgudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Sang: Shine K kl. 13.00: Konfirmasjonsgudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Sang: Shine Søndag 6. K kl. 19.30-21.00: Åpen kirke med kveldsmat Torsdag 10. Lillesand kirke kl. 11.00: Felles gudstjeneste for Høvåg og Lillesand (Kristi himmelfartsdag) Søndag 13. B kl. 11.00: Vitnemøte. Sang: Shine. Søndagsskole.

Torsdag 17. K kl. 10.30: Festgudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal.

12

Høvåg menighetsblad 1/2018

erprogram

K = kirka B = bedehuset

Se www.hovag.org og kalenderen som ble delt ut til alle husstander i januar.

Søndag 20. K kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal (pinsedag). Søndagsskole.

Torsdag 24. Høvåg skole kl. 18.00: Fuglesangtur v/fugleforeningen i Aust-Agder Søndag 27. B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Edle Louise Bergan.

Sang: Kvartetten. Søndagsskole.

B kl. 19.00: Bibel, bønn og lovsang.

JUNI Søndag 3. K kl. 11.00: Gudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Sang: Kvartetten: Søndagsskole/Varme hjerter.

Høvågheimen kl. 16.00: Tur på hjul Søndag 10. B kl. 11.00: Familiemøte ved Hjertegruppa. Miniklang deltar. Avslutning for søndagsskolen. Grilling og aktiviteter etter møtet.

Søndag 17. K kl. 11.00: Gudstjeneste i Kirkeparken v/Frode Fjeldbraaten sammen med speiderne.

Faste aktiviteter Bønn: Hver tirsdag kl. 6.00 (ikke juli) (B) Bønn, lovsang og bønn for syke: Hver tirsdag hele året kl. 19.30 (B) Babysang: Hver torsdag tom. 19. april.

Etter skoletid: Starter opp igjen til høsten.

Miniklang: 9. april, 23. april og 7. mai kl. 18.00-19.00 (B) Gutteklubben: Starter opp igjen til høsten.

Jenteforening: 17. april og 15. mai 14.30-16.00 (B) Sisters: 16. april, 30. april, 14. og 28. mai kl. 19.30-21.00.

Push: Stort sett hver lørdag t.o.m. 9. juni (B). Se Facebook.

KRIK 16+: 8. april, 22. april, 6. mai og 27. mai kl. 19.00 (Høvåghallen).

70+: Siste gang før sommeren: 25. april kl. 11.30-13.30 (B) Mer informasjon på www.hovag.org og i den utsendte kalenderen.

JULI Søndag 8. Åkerøy bedehus kl. 13.00 (merk klokkeslettet!): Sommergudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal i samarbeid med velforeningen.

Søndag 15. K kl. 11.00: Sommergjestenes gudstjeneste v/sokneprest Frode Fjeldbraaten. Kirkekaffe i Kirkeparken.

Søndag 29. Kjerkebrygga kl. 18.00: Olsokgudstjeneste v/prost Steinar Floberg, som ros på gammelt vis fra Lillesand. Bygdekvinnelaget selger grøt. Trekkspill: Oddleiv Sandvik.

Arr.: Menigheten, Kystlaget og Bygdekvinnelaget.

AUGUST Søndag 5. K kl. 11.00: Misjonsgudstjeneste v/prost Steinar Floberg Søndag 19. K kl. 11.00: Familiegudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Minikonfirmantene er med.

Høvåg menighetsblad 1/2018

13

Earling Nikolaisen til Høvåg Han er omtalt som et stort musikalsk talent. 10. april begynner Earling Nikolaisen som organist i Høvåg.

Den nye organisten har allerede tjuvstartet i den nye stillingen, og spilte til høytidsgudstjenesten på første påskedag. Sammen med trompetist Anders Skjerdal skapte han høytidsstemning med kraftfulle arrangementer til påskesalmene.

Earling Nikolaisen kommer fra tilsvarende stilling i Lillesand. Som mange kjenner til, ikke minst gjennom reportasjer i LillesandsPosten, har det vært en konflikt mellom Nikolaisen og kirkeverge Hans Egil Hansen, som til sist førte til at Nikolaisen sa opp stillingen.

Imidlertid valgte han å søke da stillingen ble lyst ut på

FOTO: TERJE SKJERDAL

Earling Nikolaisen inntok orgelkrakken i Høvåg på påskedag 1. april, en ukes tid før han formelt begynner i stillingen. Trompetist Anders Skjerdal til høyre. nytt, samtidig som han også søkte på organiststillingen i Høvåg, som ble lyst ut etter at Marina Wikstad sluttet før jul.

LEDIG STILLING

Vikariat ungdomsleder Høvåg Arbeidsgiver: Lillesand kirkelige fellesråd S llingsstørrelse: Ca. 50 % • Har ansvar for ungdomsklubben PUSH på lørdagskvelder.

Arbeidet består i planlegging, lre elegging og gjennomføring av kveldene og ev. arrangementer i sammenheng med ungdomsarbeidet (eksempelvis weekender og turer.)

• Bidrar i konfirmasjonsundervisning i samarbeid med kateket og prest.

• Tar ansvar for gudstjenester i kirka og formiddagsmøter på bedehuset spesielt lre elagt for ungdom.

• Følger opp Skolelaget.

Ungdomsarbeidet er et samarbeid mellom Den norske kirke og bedehuset i Høvåg. S llingen u ormes i samarbeid med styret for bedehuset og menighetsrådet i Høvåg. Personen som anse es vil samarbeide med allerede ansa ungdomsleder i 20 % s lling. Kirkevergen følger opp det prak ske rundt selve s llingen. En del helgearbeid må påberegnes.

Vikariatet er på ca e år. Oppstart: 15. august 2018.

Utfallet av søknadsprosessene er at Solveig Vindholmen er ansatt i stillingen i Lillesand sokn (80 %), mens Earling Nikolaisen har takket ja til å bli organist i Høvåg sokn (40 %). Han skal da hovedsakelig spille til gudstjenester og arrangementer i Høvåg, i tillegg til å delta i gravferdsturnusen, som vil

si at han tidvis også kommer til å spille i Lillesand. Nikolaisen er også student og studerer utøvende musikk ved Universitetet i Agder.

Vi ønsker Earling Nikolaisen hjertelig velkommen til Høvåg, og gleder oss til mye god musikk framover.

Terje Skjerdal

Ungdomslederstillingen endres Ungdomsleder Ivar Marvik ble i august 2017 ansatt i 80 % vikariat for Linda Ribe Stokke som gikk ut i barselpermisjon.

Marvik tok over Ribe Stokkes arbeid som var hovedansvar for ungdomsarbeidet i menigheten som innebærer «etter skoletid», skolelaget, konfirmantarbeid, bo hjemmeleir, men med stor hovedvekt på PUSH på lørdagskveldene.

Linda Ribe Stokke skal i utgangspunktet komme tilbake i sin stilling i august dette året, men i en mulig mindre stillingsprosent. Ivar Marvik går ut av vikariatet for ungdomslederstillingen i mai, og menighetsrådet og bedehusstyret har derfor lyst ut en halv stilling for å få ungdomsleder i 70-80 % totalt sett.

Se stillingsannonse til venstre.

Det er krav om troskap mot Den norske kirkes læregrunnlag.

Ved lse ng kreves fremlagt poli a est iht kirkeloven §29.

Søknadsfrist: 15. april 2018 kirkekontoret.lillesand@lillesand.kommune.no

14

Høvåg menighetsblad 1/2018

Døpt 21.01.18 18.02.18 04.03.18 01.04.18

Live Løvland Oline Lillevåje Severin Flottorp Gyldenøhr Beckmann Adrian Glasø Tomé

Jordfestet 15.12.17 16.01.18 17.01.18 20.02.18 28.02.18 02.03.18 15.03.18 16.03.18 20.03.18 23.03.18

Arvid Emil Hamre Sonja Judith Sørensen Dagfinn Kvaase Olav Kråkedal Lauritz Kvalbein Hildur Camilla Bjørnholmen Jørgen Fredrik Ording Else Aagot Kjøstvedt Magny Tveit Judith Magnhild Gausland

Konfirmanter i Høvåg kirke lørdag 5. mai 2018 Kl 11.00 Vegard Brekka Idild Stene Haaland Olai Martinius Justvik Alf Kevin Byremo Kristiansen Isak Ambrosius Krossen Tilde Andrea Lien Henriette Sevaldson

Kl 13.00 Hans Petter Erdvig Filip Isaksen Marie Kjøstvedt Anine Lie Enona Schlytter Malmstein Mathias Ribe Nilsen Hanne Ribe Mathias H.V. Ribe Maren Aga Svendsen Helene Ribe Vatne

Giverkontoer for menigheten i Høvåg Ungdomsarbeider: 2913.10.13874 Høvåg menighetsråd: 2913.50.02397 Høvåg bedehus: 2913.10.19546 For inntektsåret 2018 kan en få skattetrekk for gaver inntil 40.000 kr (i 2017 var det 30.000 kr).

Takk for gaven!

Høvåg menighetsblad 1/2018

Menigheten i Høvåg består av Høvåg menighet (Den norske kirke) og Høvåg bedehus (fri stiftelse).

DEN NORSKE KIRKE Høvåg menighet Menighetskontoret i Høvåg Adr.: Høvåg bedehus hovag-menighet@lillesand.kommune.no Ekspedisjonstid: mandag og torsdag 10.00–14.00.

489 55 788

Kirkekontoret i Lillesand Adr.: Storgata 2

kirkekontoret@lillesand.kommune.no

Mobil og epost Adm.leder Anne Berit Repstad Sokneprest Kathrine T. Skjerdal Organist Earling Nikolaisen Kirketjener Kjellfrid Ribe Ungdomsleder Ivar Marvik (vikar) Trosopplærer Gunhild Krossnes Prost Steinar Floberg Kateket Helgi Person Jacobsen Kirkeverge Hans Egil Hansen

anne.berit.repstad@lillesand.kommune.no 900 23 331 kathrine.tallaksen.skjerdal@lillesand.kommune.no 901 81 561 earling.nikolaisen@lillesand.kommune.no kjellfridribe@gmail.com 975 22 675 ivar.ungdomsleder@gmail.com 454 89 144 gunhild.krossnes@lillesand.kommune.no 474 19 620 steinar.floberg@lillesand.kommune.no 488 99 317 helgi.jacobsen@lillesand.kommune.no 936 51 755 hansegil.hansen@lillesand.kommune.no 489 44 985

37 26 81 81

Høvåg menighetsråd Leder Stina Olsen stinaolsen@yahoo.no 906 37 683 Øvrige medlemmer: Jens Olai Justvik, Eirin Engesland, Solfrid Leisegang, Johan Berglihn og Rolf Venheim.

Kontakt med presten Presten kommer hjem og holder nattverd dersom det er ønske om det.

Samtale og besøk i hjemmet kan avtales.

Forbønn Ønsker du forbønn, er du velkommen til å kontakte forbønnsgruppa, v/ Kjell Ribe: tlf. 37 27 20 52 eller epost forbonn@ribeselektro.no. Et bønneteam kan komme hjem til syke etter nærmere avtale. Edle Bergan (tlf. 977 86 811) har erfaring med samtale/veiledning/forbønn.

HØVÅG BEDEHUS Bedehusstyret Leder Fredrik Nagell-Dahl fndahl@gmail.com 928 98 093 Øvrige medlemmer: Lene Selseng Røinaas, Helge Reme, Kjell Ribe, Monica Gislefoss, Elise Ueland, Tor Borgar Kvås, Nils Harald Ribe (vara) og Børre Skaar (vara).

Det nye bedehusstyret konstitueres med leder og andre verv 4. april.

Leie av Høvåg bedehus til private arrangement Utleieansvarlig Tone Reme tone.reme@outlook.com

913 47 225

www.hovag.org 15

B-BLAD

Ev. retur til: Menighetsbladets ekspedisjon v/Karin Alfsen, 4770 Høvåg Trykk: Synkon Media, Birkeland Neste nummer kommer i august.

Påskespill for niende gang

FOTO: TERJE SKJERDAL

Glede etter at Jesus (Finn Erik Espegren) står opp igjen etter tre dager i graven.

Etter framføringer i ni år på rad må vi kunne si at påskespillet i Høvåg kirke har blitt en godt etablert tradisjon. Årets spill ble for første gang framført på en lørdag – 17. mars – to uker før påske. Mange var møtt fram for å få en gjennomgang av de dramatiske hendelsene i forkant av høytiden.

Nytt av året var ellers at hovedrollen som Jesus ble besatt av en ny

skuespiller; Finn Erik Espegren.

Tidligere har Jens Olai Justvik spilt denne rollen.

Ellers medvirket en rekke barn og voksne fra bygda i ulike roller. Konfirmantene deltok også, slik de har gjort de siste åra.

Til neste år vil det altså bli et aldri så lite jubileum for påskespillet. Har du ikke fått med deg spillet tidligere, så oppfordrer vi deg om å møte opp. Det er helt gratis!

www .hovag .org

Nyheter fra Høvåg kirke og Høvåg bedehus

•

78. årgang

•

Nr. 2/2018

•

September 2018

Sommer­ gjestene strømmet til Se side 4-5

FOTO: TERJE SKJERDAL

FRÅ PRESTEGARDEN

ANDAKT

Joggenederlag

Fra september til allehelgens

Eg likar best å jogga om kvelden, når sola kastar lange skuggar og teiknar ein olympisk meister på veg langsetter Kjerke­ kilen. Då er eg uslåeleg.

Når eg kjem til Kassen­ kanalen, hender det at eg løftar hendene over hovu­ det og spurtar den siste distansen før brua. Eg vinn, kvar gong.

Men det som går opp, må ned att, som det heiter på amerikansk.

Eg var på veg inn på grusvegen mot Røynevar­ den ein kveld då eg brått forstod at eg ikkje var ålei­ne. Ein mann litt fram­ om jogga på ein spesiell måte, han hoppa side­ lengs, først den eine ve­ gen, så den andre, medan han veiva med armane i store rørsler, opp og ned.

Det såg i grunnen nokså dumt ut. Eg ville forbi, så fort som mogleg. Det skulle bli lett match. Eg sette inn eit ekstra gir.

M

byrja å pressa seg på.

Dette kunne bli frykteleg flautt. Kunne ikkje sakka farten no. Stoppa det opp, ville eg framstå som ein tosk.

Stien vart brattare.

Fysikken min var på to­ legrensa. Hjartet hamra i turbotempo. Det ein­ aste eg sprang på no, var viljen.

Men mannen var like hakk i hæl som før. Og endå verre: Han heldt fram med å snakka – no med trenarstemme: «Dette er bra! Kom igjen!»

Endeleg kunne eg skim­ ta masta på Røynevarden.

Hovudet mitt var tomt, det einaste eg visste var at ein fot måtte framfor den andre til eg var på toppen, elles kom eg for alltid til å vera ein lort.

Eg kom til toppen. Leg­ gane og låra var som stok­ kar. Eg runda stolpen på toppen og byrja å jogga ned att, automatisk. Orka ikkje snu meg etter man­ nen. «Skal du ikkje ta ein pause?» høyrde eg han ropte frå toppen. «Nei!» høyrde eg meg sjølv gaula. Han kom ikkje et­ ter. Eg var fri.

en trur du ikkje at han hengde seg på!

Og ikkje berre det – han byrja å samtala. Lurte på om eg jogga ofte, om eg var herifrå, om kvar eg skulle. Det var ein utan­ g joggar framleis bygds kar. Eg svara med om kvelden. Men einstavingsord, pusta litt ser eg nokon, så ekstra for å markera at snur eg. dette ikkje var tida for ein samtale.

Ved foten av Røyne­ vardsstien gav eg på. No skulle eg bli kvitt han.

Terje Ikkje tale om. Mannen Skjerdal var som ein klegg. redaktør og Eg kjende mjølkesyra prestemann

E

Røde lønneblader og gule ospeblader. Frisk luft etter et regn­ skyll. Eplemos og grønnsaker fra torvet. Håpløp og tiltakslyst etter en lang sommerferie. Jeg liker september! Søndag 16. skal vi feire bugnende høsttakkefest i kirka.

Men vi vet hva som kommer: Senhøsten. Sur vind, vått regn, noen usle brune blader på trærne, og så dette mørket som spiser seg inn på dagene og gjør dem kortere og kortere.

D

a. Da kommer allehelgensdag. Allehelgensdag han­ dler om død og sorg. Og om håp og kjærlighet og gode forbilder. I vår allehelgensfeiring på første søndag i november har to gamle merkedager smeltet sammen: allehel­ gensdag, opprinnelig 1. november, og alle sjelers dag, opprin­ nelig 2. november. I Høvåg gir vi rom til begge merkedagenes hovedinnhold ved å ha to gudstjenester i kirka: Formiddagsgudstjenesten er en lys og forventningsfull him­ melfest hvor vi takker for alle dem som har tråkket opp gode stier for oss slik at også vi kan finne frem, alle dem som med sin tro og sine liv har pekt på Jesus og blitt gode forbilder og veivisere for oss.

Allehelgenskvelden er sorgens kveld. Langsomt leser vi nav­ nene på dem vi har mistet det siste året, og tenner lys for hver enkelt. Vi hører bibelord og dikt, og hviler i musikken. I år har denne minnegudstjenesten mer form av å være konsert. De som har mistet noen siste år, får en spesiell invitasjon, men alle er vel­ kommen. Når siste tone toner ut, tenner mange lys på gravene.

Innimellom, på ettermiddagen, tar vi med både alvoret og det lyse himmelhåpet til Høvågheimen, og feirer gudstjeneste der.

H

vordan møter man noen som har mistet noen? Tiden rundt allehelgensdag er en gyllen anledning til å snakke om det. Derfor inviterer Diakoniutvalget til tema­ kveld om sorg og håp 28. oktober. Denne kvelden vil men­ nesker fra Høvåg fortelle hver sin sterke historie om å miste.

Og selveste Tove Houch kommer! I årevis har vi brukt hennes enkle, sterke dikt på minnegudstjenesten på allehelgensdag.

Vi drømmer om at Høvåg – lokalsamfunn og menighet – skal bli enda bedre til å ta vare på dem som har ny eller gammel sorg i livet sitt. Denne kvelden skal gi oss innsikt og inspirasjon til dette.

God høst!

Kathrine Tallaksen Skjerdal Sokneprest i Høvåg

• Nyhetsblad for Høvåg kirke og Høvåg bedehus, Lillesand kommune. Tre utgaver i året.

• Opplag: 1000. Blir sendt til alle husstander i soknet. For å få bladet tilsendt utenbygds, ta kontakt med Karin Alfsen (kalfsen@online.no).

• Redaksjon: Redaktør Terje Skjerdal (terje.skjerdal@nla.no, tlf. 911 94 995), Karin Alfsen, Harald Avtjern, Johan Berglihn, Håkon Lilleholt, Signe Lilleholt og Fredrik Nagell-Dahl.

• Bladet baseres på frivillige gaver. Postgiro: 0530.46.54505

2

Høvåg menighetsblad 2/2018

Rolf Venheim viser rundt i tårnrommet, som skal forvandles til et nyttig og fint forsamlingslokale.

FOTO: HÅKON LILLEHOLT

Nå skal det snart bygges Etter en særdeles vellykket inn­ samling i sommer er det avklart at ombyggingen av tårnrommet i Høvåg kirke blir en realitet.

Det er en svært fornøyd representant for menighetsrådet som tar oss med opp i rommet over «Store våpenhus».

Dette rommet på over 40 kvm står i dag nærmest ubenyttet. Det skal nå innre­ des, og det kan bli et flott og interessant tilskudd til kirken, og bli til glede for mange og for varierte formål, blant an­ net for søndagsskole, konfirmanter og andre.

Tillatelse fra Riksantikvaren er i orden, og startkapitalen er sikret.

«Sommergjestenes kirkesøndag» gav nærmere 20.000 kroner i offer. Etter gudstjenesten kom det virkelige gjen­ nombruddet: en melding om at en per­ son vil gi 500.000 til formålet!

– Med 150.000 kroner fra Fellesrådet i tillegg har vi nå den økonomiske sik­ kerheten som menighetsrådet har sagt vi må ha før vi setter i gang, opplyser Rolf Venheim, som har stått i bresjen for planene om ombygging.

Høvåg menighetsblad 2/2018

– Hvor mye vil dette koste?

– Det vet vi ikke før vi har fått inn anbud på arbeidet. Vi har fått en anty­ dning om at det bygningsmessige kan koste i størrelsesorden 6–700.000 kro­ ner. Så kommer inventar og prisstign­ ing i tillegg. Men dette er svært usik­ kert. Vi har engasjert ingeniør Walter Jacobsen fra Arendal til å gjøre et grun­ dig forarbeid. Han driver et enkeltper­ sonforetak med 30 års erfaring på blant annet bygge- og anbudsbeskrivelser, og han arbeider med tilsvarende prosjekt, blant annet i Grimstad.

Trappa for bratt

Rolf Venheim opplyser at konsulenten skal foreslå alternative trappeløsninger som kan tilfredsstille kravene til sikker­ het ved brann. Trappa som blir brukt i dag er svært bratt, smal og vanskelig å gå i. Den vil være farlig i en nødsitu­ asjon. Mulighetene innendørs er beg­ renset av de bærende konstruksjonene, og Riksantikvaren har derfor akseptert ei utendørs branntrapp på veggen mot kirkeparken. Men den løsningen vil me­ nighetsrådet helst unngå.

– Ei trapp på denne veggen vil bli

skjemmende, mener Venheim.

– Jeg håper vi kan få til en løsning inne i våpenhuset. En idé er å lage ei nødtrapp eller en stige ved utgangen av det store våpenhuset. Jacobsen skal også undersøke om det kan klare seg med bare ei trapp, hvis den gjøres ves­ entlig breiere og mindre bratt enn den vi har. I så fall må lettveggen på den siden som vender mot toalettene flyttes, forteller han videre.

Skal se takbjelkene

– Hva tenker dere om innredningen i tårnrommet?

– Riksantikvaren har krevd at de bærende konstruksjonene må være syn­ lige. Det mener vi kan bli veldig fint.

Vi ønsker at vi også skal kunne se kon­ struksjonene videre oppover i tårnet.

Derfor har vi bedt Jacobsen beregne to store «vinduer» i isolerglass i taket, mellom bjelkene.

Menighetsrådet vil ganske snart oppnevne byggekomité. Walter Jacob­ sen har sagt han vil arbeide raskt, og så snart forarbeidet er gjort, vil anbuds­ dokumentene bli sendt ut.

Håkon Lilleholt

3

ALLE FOTO: TERJE SKJERDAL

Rolf Løvland (piano) og Jan Bjøranger (fiolin) spilte både salmer og populærmelodier som “Nocturne”.

Stjernespekket gudstjeneste en Sommergjestenes gudstjeneste er alltid et høydepunkt, men årets arrangement kommer til å gå inn i menighetens historiebøker.

I forkant av gudstjenesten 15. juli var det annonsert at en av landets mest avholdte filosofer, Henrik Syse, også kjent som søndagsskolelærer i en menighet i Oslo, skulle ha dagens preken. Det i seg selv kunne lokke mange til kirke denne nydeli­ ge sommerdagen.

Men noen dager før gudstjenesten ryk­ tedes det at også de musikalske kreftene skulle komme til å bli noe utenom det vanlige. Ingen ringere enn Rolf Løvland og utvalgte solister skulle fylle kirka med musikk.

Allerede en halvtime før gudstjenesten

4

fyltes parkeringsplassene utenfor kir­ ka og bedehuset med kjøretøyer, og i Kjerkekilen gled båtene innover i lang rekke.

Benkene i kirka fyltes inntil ytter­ kantene på galleriet. De sist ankomne måtte først nøye seg med ståplasser, men på grunn av det store hjerterom­ met som også hadde ankommet Høvåg kirke denne dagen, kunne de etter hvert klemmes inn mellom sommer­ brune kirkegjengere.

Festreise

Så begynte gudstjenesten, en festreise fra preludium til postludium. Fra Rolf Løvlands tangenter trillet den ene kjen­ te melodien etter den andre. Allerede i velkomsthilsenen fant prest Frode Fjeldbraaten det høvelig å informere

oss om at vi var på gudstjeneste. Det var en nyttig påminnelse – skjønt, musikerne trakterte instrumentene på en slik måte at selv om flere av melodiene kom fra nyere grand prix-historie, var det ingenting som tydet på at vi var på en sangkonkurranse, men snarere på en direkteoverføring av Salmer til alle tider.

Rolf Løvland var ikke alene. Han hadde med seg to glitrende solister: Jan Bjøranger på fiolin og Therese Drangsholt Gabrielsen på fløyte. Framheves må også Lillesands nye kantor, Solveig Vindhol­ men, som har spilt med Rolf Løvland tidligere og fikk orgelet i vakker sam­ klang med de andre instrumentene.

Henrik Syse skuffet heller ikke. I en munter preken ispedd vitser fra søndags­ skolebladet talte han over historien om enken som ofret alt hun hadde i tem­ Høvåg menighetsblad 2/2018

En engasjert Henrik Syse framkalte både munterhet og alvor hos forsamlingen.

Kirkekaffeansvarlige: Tone Sandvand Dahlen, Astrid Isefjær, Gladys Johannessen, Asborg Ege, Ellen Olsen , Nann Hæstad og Martha Arntzen.

dte med en halv million i kollekt pelkista (Markus 12). «Det er ikke gavene Jesus taler om, men hjerte­ laget,» forkynte Syse.

Rekordstor ofring

Om det var Syses preken som gjorde utslaget, er ikke godt å si, men da klokker Kirsti Espegren informerte om at dagens kollekt skulle gå til om­ byggingen av tårnrommet, førte det til en rekordstor ofring.

– Menigheten er i gang med å samle inn penger til ombyggingen, og det står igjen cirka en halv mil­ lion kroner til vi når målet, sa Espe­ gren forsiktig, før kollektposene gikk rundt.

Opptellingen etterpå viste et beløp på nesten 20.000 kroner, som er langt over en vanlig kollekt, selv på gode Høvåg menighetsblad 2/2018

dager.

Men det skulle ikke stoppe der.

Etter gudstjenesten tok en av de frammøtte kontakt med presten og sa at han ønsket å gi et beløp til op­ pussingen av tårnrommet, nærmere bestemt 500.000 kroner.

Om det ikke allerede var åpen­ bart, var det nå for alvor klart at denne søndagen skulle gå inn i Høvåg kirkes historie som en av de mest spesielle.

Ute strålte sola og kirkekaffen var servert. Kan det tenkes en mer per­ fekt kirkesøndag, midt i Blindleia, midt i juli?

Nei, mente de frammøtte, og stoppet igjen i Kirkeparken – lenge, lenge.

Terje Skjerdal

Innsamlingen til tårnrommet • Høvåg menighetsråd har mottatt en stor pengegave fra den engelske veldedighetsstiftelsen AKO Foundation. I styret for stiftelsen sitter blant annet investor Nikolai Tangen. Han oppfordrer andre bedrifter til også å gi en gave til bygging av rom i tårnfoten.

• Menighetsrådet er svært takknemlig for gaven.

• Lillesand kirkelige fellesråd har bevilget kr 150.000.

Utover dette har menighetsrådet mottatt eller fått tilsagn om ca kr 30.000.

• Menighetsrådet har fått et prisestimat som gjør at prosessen nå kan gå videre.

• Les mer side 3.

Anne Berit Repstad 5

SERIE: Tidligere Høvåg-prester

Tidligere i denne serien: • Hans Jacob Grøgaard (1811–22) • Torstein Alarich Christensen (1864–82) • Svend Holst Jensen (1882–91) • Peder Olaf Amlie (1906–28) • Ludvig Larsen (1933–46) • Nils Andreas Flatøe (1947–57) • Yngvar Støren Castberg (1957–75) • Sigurd Andreas Svendsen (1976–88) • Steinar Nordlie (1988–91) • Einar Ekerhovd (1992–2004)

Johannes Messel (1897-1959)

Johannes Messel, opprinnelig Mesel, ble født i Halse ved Mandal i 1897 av foreldrene Kristen og Gunhild. Han vokste opp i enkle kår. Faren var sag­ bruksarbeider. Familien flyttet siden til byen (Mandal), og endret da navnet til Messel.

Han studerte teologi ved Menighets­ fakultetet i Oslo, og hadde bl.a. den kjente teologen Ole Hallesby som lærer. Etter teologisk embetseksamen i 1926 ble han utnevnt til stiftskapel­ lan i Agder bispedømme. Like før jul i 1928 kom han til Høvåg som bygdas nye sokneprest. Han og fru Birgit En­ gel Johanne (f. Jenssen 1902 i Lyngdal) var helt nygifte.

M

essel omtales som «en virk­ som og dyktig prest» som under visitasen i 1929 holdt en utmerket tale (minneord i Høvåg menighetsblad 3/59). Sønnen Kåre be­ krefter at han var en omtykt prest og en god forkynner, med noe høykirkelig profil og noe konservativt bibelsyn.

I kallsboken skriver Messel selv at kirkesøkningen er god. «Heller ikke så få nye kommer til kirke. Til soknepre­ stens bibellesninger og møter rundt om i skolekretsene er søkningen meget god.» (1930-1931) Likevel ønsker han seg mer av åndelig liv, og ber om vek­kelse. Og vekkelsene kom, både i 1932 og 1933, ifølge kallsboken, begge ganger gjennom tilreisende emissærer.

Soknepresten var med på flere av mø­ tene.

I Messels tid i Høvåg ble det første menighetsstevnet holdt: 26. juni 1932

Endelig kom regnet 6

opplevde i Høvåg var en hovedårsak til at de ikke ble lenger, for de trivdes godt i Høvåg, forteller Kåre.

F

Sokneprest i Høvåg 1928–33 på Isefjær. Det var vellykket, styr­ ket samholdet, og ble starten på en mangeårig tradisjon. Høsten 1932 ble dessuten den store restaureringen av kirka vedtatt av menighetsmøtet. Al­ tertavla var på den tiden overmalt, prekestolen var plassert over alter­ tavla, og kirken hadde benkegavler fra århundreskiftet med rosetter. Nå ble altertavla tilbakeført og prekesto­ len flyttet til nåværende plass, og de «moderne» benkene erstattet av kopier av 1700-tallsbenkene.

I 1931 rammet tragedien – to ganger: I januar døde presteparets ukegamle sønn Kristen Vilhelm av et maveonde, og i april døde datteren Gunvor av influensa og lungebetennelse, bare 15 måneder gammel. Den store sorgen de

ra 1933-1946 var Messel sokneprest i Sand og Sauda i Ry­ fylke. Under kirkestriden med NS i 1942 ble han avsatt, og fikk ingen lønn av de nazistiske myndighetene resten av krigen. Men fru Birgit sa at de aldri hadde det så godt som da. Me­ nigheten tok seg av presten og hans voksende familie med penger og mat­ gaver. Etter de to de mistet i Høvåg, fikk familien fem barn: Karsten Willy (f. 1932), Jostein (f. 1935), Gunnar (f.

1937), Kåre (f. 1939) og Vidar (f. 1946 eller 1947).

Kåre husker at faren hver morgen holdt de klassiske språkene ved like ved å lese bibeltekstene på original­ språkene gresk og hebraisk. Han var også en ivrig bidragsyter til forskjellige teologiske tidsskrift. I 1936/37 hadde han permisjon for å foreta en studie­ reise i USA for å studere de norsk­ ættede kirkene. Senere studerte han kirkeliv i Italia.

Fra 1946 var han sokneprest i Flekke­ fjord. 1. påskedag 1959 fikk han hjer­ teinfarkt i Flekkefjord kirke. Kåre og Birgit var i kirken, og undret seg over at han ikke kom ut fra sakristiet etter prekenen. Han ble sendt til sykehu­ set i Kristiansand, men på den tiden hadde de ikke utstyr til å behandle in­ farktpasienter. I Høvåg menighetsblad 3/59 ble det trykket et vakkert minne­ ord om ham.

Kathrine T. Skjerdal

(Høvåg menighetsbl

ad sept. 1947)

Etter den beste/ver­ ste tørkesommeren i manns minne, eller vel så det, begynte det endelig å regne i midten av august. Vi har blitt minnet flere ganger i det siste på tørkesommeren 1947. Her er hva me­ nighetsbladet skrev den gangen:

Høvåg menighetsblad 2/2018

BEGGE FOTO: TORBJØRN ALFSEN

Høvåg menighetsblad 2/2018

7

Dekksluka som forsvant Kan vi be vår Far i himmelen om absolutt alt? Det virker sånn.

Historien begynner med seilbåten, en Colin Archer-skøyte på 35 fot, som min bror Tormod og Jeg skulle seile hjem fra Kristiansand til Høvåg i vin­ teropplag innerst i Kvåsefjorden. En fin kveldstur på noen timer, en fin ok­ toberkveld for to år siden.

Det var maks vær, får en si, med vestlig frisk bris. Vi heiste seil ved munningen av Otra. Det bar strake veien forbi Dvergsøya (visste du forresten at hollenderne kalte øya Tversøya, siden den på gamle sjøkart lå kinkig til ved innseilingen til Kris­ tiansand).

Da vi passerer Torsøya merker jeg at klyveskjøtet napper i dekks­ luka forut. Vi har renovert dekket i Kristiansand, men ikke satt på plass beslag som skulle skalke luka (laget av mahogni).

Så ut i Kvåsefjorden, i gode bølger, roper Tormod et varsko, for nå har skjøtet på klyveren lempa hele greia på sjøen. Den driver på siden av oss dypt i vannet. Jeg griper båtshaken og kommer meg fram på dekk. Motoren starter, og vi gjør et forsøk på å nærme oss luka i vannet. Men med seil oppe overstyrer vi motoren så båten ikke er mulig å få nær luka som vi hold­ er øye med i sjøen. Så får vi ned alt av seil, og da skal vi vel lykkes med bergingen. Men vi har forflyttet oss så

mye at luka er vekk. Det er i tillegg blitt en del mørkere. Vi kjører rundt og speider etter den, men ingenting er å se. Sørgelig! (De på land må vel ha lurt på hvilken tullinger som styrer rundt i sjøen på denne måten.) Vi gir opp. Min bror Tormod sier at jeg sik­ kert finner den i ei vik i morra.

Dagen derpå tenker jeg at Far i him­ melen vet godt hvor luka er (enfoldig som jeg er, så ber jeg en bønn om å finne den). Jeg tar turen i vikene da­ gen etterpå, men forgjeves.

Tiden går, og jeg glemmer hele greia; luka ligger vel i Hirtshals eller Hanstholm.

Så i sommer padler jeg innom min gode venn Øystein Nilssen i Ulvøy­ sund. Vi sitter ved bryggekanten

og prater o Ragnhild ko teller histori og Øystein det den?»

Oppetter f «Er det m forbauselse.

«Jo da, de jeg plukket ikke var rek Kan det h førte den 3-4 trange sund Her er det en plass, så tak be til og spø Jeg ville ba

Olsok 2018: På veg mot Kassenkanalen. Prost Steinar Floberg har blitt rodd helt fra Lillesand. Roere er Sol Mathea og Tønnes Chr. Due-Tønnessen.

FOTO: TERJE SKJERDAL

om løst og fast, og kona ommer også ned. Jeg for­ ien om dekksluka til dem, sier de magiske ord: «Er

fjellet ved sjøbua står luka. mulig?» utbryter jeg i stor . en drev inn til bua her og den opp. Jeg så jo at det kved,» sier Øystein. ha vært Guds finger som 4 nautiske mil og inn det det til sjøbua hos Øystein? n del faktorer som skal på kk til Skaperen som vi kan ørre om alt. are gi Gud den æren!

Johan Berglihn

Johan Berglihn og Øystein Nilssen med dekksluka som plutselig dukket opp igjen etter to år.

«Gjør alle folkeslag til mi Like før Jesus vendte tilbake til Faderen – etter at han hadde dødd for menneske­ hetens synder, og vendt tilbake til livet – ga han disiplene et oppdrag.

Oppdraget kjenner vi som mis­ jonsbefalingen. Den lyder slik: «Jeg har fått all makt i him­ melen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disi­ pler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28,17b– 20)

Alle etniske grupper

Oppdraget er, som vi ser, å gjøre alle folkeslag til disipler.

Det greske uttrykket som ligger bak vårt norske «alle folkeslag», betyr «alle etniske grupper».

Det betyr at det for eksempel ikke holder å bringe evangeliet til India. India er langt mer enn ett folkeslag. En undersøkelse i 1991 viste at det er 4635 et­ niske grupper i dette landet alene. Alle disse må få tilbudet om frelsen i Jesus. Tilsvarende må det ha vært Jesu mening at alle etniske grupper i alle land i verden skal få tilbudet.

Matteus forteller om en epi­

sode hvor Jesus var alene med disiplene på Oljeberget. Da stilte disiplene dette spørsmålet til Mesteren: «Hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»

(Matt 24,3). Dette ble utgangs­ punktet for en lengre tale hvor Jesus gjorde rede for mye av det som har med endetiden å gjøre.

Blant annet svarte han helt pre­ sist på disiplenes spørsmål.

Svaret han ga var dette: «Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vit­ nesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme» (Matt 24,14). Også i denne sammen­ hengen benyttet han det greske uttrykket som på norsk betyr «alle etniske grupper». Det han sa var dermed at når alle etni­ ske grupper har hørt evange­ liet, kommer enden.

Fullføre misjonsoppdraget

Det merkelige er at det skulle gå nesten 2000 år av kirkens historie før man for alvor be­ gynte å fokusere på dette med etniske grupper. Det var først på 1970-tallet at temaet ble satt

konkret på dagsordenen. Etter dette har man laget lister og kartlagt etniske grupperinger over hele verden. Disse over­ siktene, som tar hensyn til etno-kulturelle og sosiologiske realiteter – elementer som hin­ drer folk i å få tak i evangeliet – har blitt bedre og bedre med årene.

Alle disse dataene gjør at vi nå har et klarere bilde enn vi noen gang har hatt på hva som står igjen av misjonsop­ pdraget. Vi har enorme meng­ der med data fra alle avkroker av verden, og har rett og slett en solid oversikt over hva som skal til for å «fullføre oppdrag­ et». I dag ser vi at det er en re­ alistisk mulighet at oppdraget kan bli fullført om ikke så altfor lenge – en visjon de færreste vågde å drømme om for bare et par-tre tiår siden. For første gang i menneskehetens historie kan alle etniske grupper nås med evangeliet!

Engasjerte kristne

En helt sentral forsker på dette

området var Ralph Win­ ter, som fram til sin død i 2009 var leder for US Center for World Mission.

Han satte opp en oversikt hvor han beregnet hvor mange engasjerte kristne det har vært ned gjennom århundrene sammenlignet med navnekristne og ikkekristne.

Han kom fram til at antall ikke-kristne og navnekristne i forhold til engasjerte kristne har min­ ket gjennom hele kirkens historie. År hundre var for­ holdet 360 for hver engas­ jerte kristen. På 1500-tallet var forholdet 85 for hver en­ gasjerte kristen. I 2010 var det bare 7 navnekristne/ ikke-kristne for hver en­ gasjerte kristen. I dag er tal­ let sunket til 5. Det betyr at hvis alle engasjerte kristne i verden vinner 5 mennesker hver, vil alle mennesker på jorda være vunnet for him­ melen.

I dette lyset er det tra­

Figuren illustrerer andelen av verdens befolkning som regnes som bekjennende kristne gjennom århundrene. I år 2010 var hver sjuende verdensinnbygger bekjennende kristen.

10

Høvåg menighetsblad 2/2018

ine disipler» Av Harald Avtjern

gisk at under 2 prosent av alle ressurser verdens kristne bruker på virksomhet i innog utland, brukes på å nå de etniske gruppene som enda ikke har hørt evangeliet forkynt på sitt språk.

Mange skal komme til tro

Så kan man spørre – vil det bli mange som kommer til å ta imot evangeliet om Jesus?

Ja, om vi leser i Johannes åpenbaring ser det slik ut.

Der finner vi bl.a. dette: «Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto fo­ ran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palme­ greiner i hendene. 10 Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet» (Åp 7,9–11).

En skare så stor at ingen kunne telle dem – det må være mange! Vi vet at det høyeste tallet de greske matematik­ erne hadde navn på i det første århundre da dette ble skrevet, var en milliard. Det må bety at mange milliarder forventes å bli frelst.

Mange milliarder kristne var en utopi på den tid Jo­ hannes skrev dette. Da fan­ tes det nemlig ikke mer enn 0,2 milliarder mennesker på jorda. Menneskeheten nådde ikke den første milliarden før rundt år 1800. Men så har det økt fort. I løpet av vel 200 år har antall mennesker i verden vokst fra 1 til 7,5 milliarder.

Det betyr at det først er i vår tid at Johannes visjon kan bli virkelighet.

Samtidig er det først i vår tid at kirken for alvor har satt fokus på å vinne mennesker i alle etniske grupper. Og som om ikke det var nok, så er det

først i vår tid at vi har teknologi til å nå milliarder av mennesker på jorda med evangeliet. Nå har vi elektrisitet, reisemuligheter og kommunikasjonsteknologi som ikke fantes i tidligere tider.

Momentum for å vinne men­ nesker for himmelen

Det siste som er verd å nevne i denne sammenhengen, er at vi i vår tid opplever et enormt mo­ mentum for dette med å vinne mennesker for himmelen. Aldri tidligere i kirkens historie har så mange mennesker tatt imot Jesus som nå. Et par eksempler: I Kina var det ikke mange kristne i 1949, da Mao satte seg som mål å fjerne de kristne fra landet. Han sa at de skulle plasseres på Kinas statsmuse­ um i Beijing. Det har gått helt annerledes enn Mao tenkte.

Forskerne forteller oss at Kina vil være den nasjon i verden med flest kristne i 2050.

Et annet eksempel er Af­ rika, hvor det var 8,7 mil­ lioner kristne ved overgangen til 1900-tallet. I dag har kon­ tinentet passert 500 millioner kristne, og forventes å nå 1 mil­ liard mennesker som tror på Jesus i 2050.

Alt dette viser at vi lever i en helt spesiell tid i menneskehet­ ens og kirkens historie. Vi har muligheter til å spre evange­ liet til alle etniske grupper på jorda i vår levetid, samtidig som antall mennesker som le­ ver på planeten og teknologien vi disponerer, gjør det mulig å vinne milliarder. Ingen tidlige­ re gene­rasjon siden Guds me­ nighet ble etablert for 2000 år siden har kunnet drømme om dette.

Fullføringen av misjonsopp­ draget som Jesus ga før han dro herfra, er en realistisk mulighet i overskuelig framtid!

Høvåg menighetsblad 2/2018

FRA DE INDRE BYGDER

Tanker på veien Det er sommertid, og jeg rusler med hendene på ryggen oppover grusvei­ en mot Kornbrekke.

Stadig møter jeg biler.

Jeg hilser, men ofte får jeg ikke svar. Flere gang­ er møter jeg syklister i trange kondomdresser som har det svært travelt.

Jeg stopper opp og hilser, men sjelden har de tid til å hilse tilbake. Og san­ nelig møter jeg en gjeng løpende for livet. De må være jaget av et eller an­ net uhyre. Jeg sier hei, men de orker ikke å svare.

De fortsetter pesende vi­ dere for å berge livet.

«Carpe diem» har fått en renessanse. Vi skal oppleve, trene, jobbe, rekke mest mulig, sky­ nde oss og oppleve mest mulig. Få med oss ting i livet. Langsomhet er et utdøende begrep. Det å gå med hendene på ryg­ gen er snart et forsvunnet symbol på å være til stede i seg selv. Langsomt van­ dre rundt og tenke over livets mening.

S

tadig oftere, og uten sjenanse, velger jeg å hoppe over, å gi blaffen, å ignorere, å droppe, å ikke bli ferdig, å unngå og si rett ut «jeg vil ikke». Jeg legger meg heller på sofaen uten skam. Jeg gir blaffen i op­ plevelseshysteriet og ef­ fektiviteten. Jeg vil hylle vanligheten og søke de små opplevelsene.

Dostojevskij sa det slik: Man må elske livet mer enn dets mening. Det er godt sagt og verd å dvele ved. Livet går så fort, og når mennesker blir satt på sidelinjen i livet, hva er det da de lengter etter?

Jo, hverdagene og de små opplevelsene.

Sjelden lengter de etter å gå på sirkus eller å være med

Hurtigruta. Enda sjeldne­ re ønsker de en siste mil på sykkel.

Dostojevskijs ord må forståes ikke bare med hodet, men med hele kroppen. Det å leve er vik­ tigere enn alt man foretar seg. La uvesentligheter være uvesentlig. Jeg le­ ver nå, derfor går jeg her på veien med hendene på ryggen og ser på alle som skynder seg av sted.

Men, for det er det jo alltid et men, hvis alle var som jeg? Hvordan ville det da bli? Horder med mennesker, unge som gamle, vandrende stille rundt, reflekterende over livet. Elske livet mer enn det man gjør i sine tilmålte stunder. Jeg ser at det ville bli temmelig komisk, og lite ville bli gjort i samfunnet.

M

en alt har jo sin tid. Vi kan lese hos de gamle romerne om ordet otium.

Det kan vel for noen og enhver være godt å ta en hvil og ta en pause fra alle de store planene, og i stedet søke nyanser og fordypinger. Så ender denne refleksjonen på veien som de pleier å gjøre. «Den gylne mid­ delveien», etter gamle Ari­stoteles.

Jeg rusler trassig videre på veien og tenker som så: «Bare den som svøm­ mer mot strømmen, kom­ mer til kildene».

Jan Thorvald Kjøstvedt

11

Velkommen til familiesamling Kjære alle 2- og 3-åringer med familie!

Velkommen til middag onsdag 10. oktober kl.

17.00 på bedehuset.

Bamsetog til kirka.

Samlingsstund med fortelling, utforsking og sang ca. kl. 18.00 i kirka.

Tema: Aftenbønn.

Ta med kosedyr!

Meny: Pasta bolognese og brød.

Dessert: Is med sjokoladesaus.

50 kr. per voksen.

Påmelding til kathrine.tallaksen.skjerdal@ lillesand.kommune.no eller sms 901 81 561.

Bli med og skap en hyggelig og god stund i kirken for alle barn og unge i Lillesand.

Et tilbud for barn i alle aldre!

Høstprogram For mer informasjon og detaljer om programmet, samt kontaktpersoner: SEPTEMBER Søn 16. K kl. 11.00: Høsttakkefest v/sokneprest Kathrine Tallaksen

Skjerdal og Bygdekvinnelaget. Sang: På Tvers. 50-årskonfir mantene deltar. Søndagsskole/Varme hjerter.

Lør 22. Indresund fra kl. 7.00: Fuglemerkingstur med fugle foreninga i Aust-Agder. Oppmøte ved parkeringsplassen.

Søn 23. B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Berit Iversen Drivdal.

Sang: Mette og Roger Sørensen. Søndagsskole.

Søn 30. B kl. 11.00: Vitnemøte. Sang: Shine. Søndagsskole.

OKTOBER HØSTFERIE I HØVÅG FØRSTE UKA I OKTOBER Søn 7. K kl. 11.00: Gudstjeneste v/sokneprest Frode Fjeldbraaten.

Søndagsskole.

K kl. 19.30-21.00: Åpen kirke med kveldsmat.

Ons 10. B kl. 17.00: Familiesamling for 2- og 3-åringer med

familie. Middag på bedehuset, fakkeltog, og gudstjeneste

i kirka (ca. kl. 18.00).

Lør 13. Lillesand kirke kl. 12.00: Barnetimen med Tore Thomassen.

5-7-åringer fra Høvåg er spesielt invitert.

Søn 14. B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Tom Jarle Istad

Kristiansen. Sang: Gospelkoret Exodus. Søndagsskole.

Tors 18. B kl. 19.30: Møte ved Norsk Luthersk Misjonssamband.

Tale: Asbjørn Vegge. Sang: Anne Line Eidjord.

Fre 19. B kl. 19.30: Møte ved Norsk Luthersk Misjonssamband.

Tale: Asbjørn Vegge. Sang: Frikstad Musikkor.

Søn 21. K kl. 11.00: Familiegudstjeneste med utdeling av fireårs bok. Påmelding til sms 474 19 620 (Gunhild Krossnes).

Søn 28. B kl. 11.00: Familiemøte. Tale: Kåre Skuland. Sang: Miniklang.

K kl. 19.00: Temakveld om sorg og håp. Tove Houck leser

egne dikt. Sterke livsfortellinger fra Høvåg.

NOVEMBER Tors 1. B kl. 19.30: Møte ved Normisjon.

Lør 3. B kl. 12.00: DEN STORE BEDEHUSBASAREN

DEN NORSKE KIRKE

12

Høvåg menighetsblad 2/2018

met 2018

K = kirka B = bedehuset

Se www.hovag.org og kalenderen som ble delt ut til alle husstander i august.

Søn 4. K kl. 11.00: Allehelgensgudstjeneste v/sokneprest

Kathrine Tallaksen Skjerdal. Søndagsskole/Varme hjerter.

Høvågheimen kl. 16.30: Gudstjeneste v/sokneprest

Kathrine Tallaksen Skjerdal.

K kl. 18.00: Minnegudstjeneste/konsert v/sokneprest Kathrine

Tallaksen Skjerdal og Earling Nikolaisen.

Søn 11. B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Helge Flatøy. Sang:

Johan Berglihn. Søndagsskole.

Søn 18. K kl. 11.00: Gudstjeneste v/prost Steinar Floberg. Sang:

Søm kirkekor. Søndagsskole/Varme hjerter.

B kl. 11.00: Midt i livet-kveld med Espen Albert.

Lør 24. B kl. 11.30: Inspirasjonsdag for damer i alle aldre.

Søn 25. B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Kai Anders Johansen.

Sang: Kvartetten. Søndagsskole.

Lillesand kirke kl. 11.00: Barnetimegudstjeneste.

B kl. 19.00: Bibel, bønn og lovsang.

DESEMBER Lør 1. K kl. 18.00: Lys våken-leir for 10- og 11-åringene. Overnatting i

kirka. Påmelding på sms til 474 19 620 (Gunhild Krossnes).

Søn 2. K kl. 11.00: Familiegudstjeneste v/sokneprest Kathrine

Tallaksen Skjerdal. Lys våken-barna deltar.

K kl. 19.30-21.00: Åpen kirke med kveldsmat.

Ons 5. K kl. 17.00: Julevandring for 4-åringer sammen med voksen.

K kl. 18.30: Julevandring for 5-åringer sammen med voksen.

Påmelding til Gunhild Krossnes, sms 474 19 620.

Søn 9. B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Tønnes Chr. Due-Tønnessen.

Sang: Shine. Søndagsskole.

Høvåghallen kl. 19.00: KRIK Søn 16. K kl. 16.00: Vi synger jula inn. På Tvers og Høvåg Brass m.fl. deltar.

Man 24. Høvågheimen kl. 12.30: Juleevangeliet leses.

K kl. 14.30: Familiegudstjeneste v/sokneprest Kathrine

Tallaksen Skjerdal.

K kl. 16.15: Gudstjeneste v/spr. Kathrine Tallaksen Skjerdal.

Tirs 25. K kl. 12.00: Høytidsgudstjeneste v/sokneprest Kathrine

Tallaksen Skjerdal.

Høvåg menighetsblad 2/2018

Faste aktiviteter Bønn: Hver tirsdag kl. 6.00 (B) Bønn, lovsang og bønn for syke: Hver tirsdag hele året kl. 19.30 (B) Babysang: Hver torsdag kl. 10.30 fra 13. sept til 29. nov (B) Etter skoletid: Annenhver mandag fra 8. okt til 3. des (B) Miniklang: Annenhver mandag kl. 18.00-19.00 t.o.m. 17. des (B) Gutteklubben: Annenhver mandag kl. 18.00-19.30 (Høvåg skole) Jenteforening: Annenhver tirsdag kl. 14.30-16.00 t.o.m. 27. nov (B) Sisters: Annenhver mandag kl. 19.30-21.00 t.o.m. 26. nov Push: Hver lørdag t.o.m. 15. des (B). Se Facebook.

KRIK 16+: Annenhver søndag t.o.m. 9. des (Høvåghallen) 70+: Siste onsdag i måneden kl. 11.30-13.30 (B) Mer informasjon på www.hovag.org og i den utsendte kalenderen.

Damer i Høvåg «Spis for 100» stod det på plakaten da damer i Høvåg og omegn fylte Høvåg bedehus lørdag formiddag 14. april. Damer fra bygda sør­ get for et innholdsrikt lunsjbord og gode vel­ komstord. Det falt lett å prate og stemningen var god. I møtesalen etterpå var det livsnær og praktisk bibelundervisning ved Marianne Braseth, leder ved Skjærgårdsheimen. De som ville, kunne tenne lys, sette seg i en stol og bli bedt for, og plukke med seg en papirblomst med bibelord på. Jeg fikk med hjem et ord fra Den gode gjeteren: «Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod» (Joh 10,10).

I notatene fra talen leser jeg også: «Han gir den trette kraft» (Jes 40,29) og «Kom til meg … jeg vil gi dere hvile» (Matt 11,28). Jeg kan velge å ta meg tid. Sammen med Jesus i Bibelen lærer jeg å kjenne Guds karakter. Gud er bare god.

Jeg gjenkjenner Guds stemme til meg direkte, gjennom Guds ord. Han gir også tanker eller bilder. Når vi kommer sammen, kan vi dele liv og Guds gode tanker for hverandre slik at vi bygges opp. Jes 50,4 sier det slik: «Herren Gud har gitt meg disiplers tunge så jeg kan styrke den trette med et ord. Morgen etter morgen vek­ker han mitt øre så jeg kan høre på disiplers vis.»

Lørdag 24. november kl 11.30 blir det ny in­ spirasjonsdag for damer i alle aldre. Takk til den lokale komiteen i Kvinner i Nettverk som inviterer oss!

Kvinner i Nettverk er en felleskristen stif­ telse. Det blir Nordisk kvinnekonferanse 25.– 28. oktober i Filadelfia Kristiansand, Q42. Der blir det rift om plassene og det er påmelding.

Signe Lilleholt

13

To ungdomsledere dette året Linda Ribe Stokke (20 %) og Øyvind Wallann (50 %) er nå i full gang med ungdomsarbeidet i menigheten i Høvåg.

De er ennå i oppstarts­ fasen og holder på å fordele arbeidsop­ pgavene seg imel­ lom. Linda skal ha hovedansvar for “Sisters” og mye av det administrative arbeidet med å plan­

legge ting som skjer på Push, samt å få tak i talere og andre delaktige til lørdag­ skveldene. Hun skal også lede en Pushkveld i måneden. “Et­ ter skoletid”, som er et tilbud for 5.-7. klasse, skal de mest sannsyn­ lig også dele på. Øyvind skal ha hovedansvaret for Push og lede to Pushlørdager i måneden, han skal også være med i skolelaget hver fredag på Høvåg

skole. Øyvind har også planer om å vi­ dereføre en guttegrup­ pe lik som “Sisters”, med det sørlandske navnet “Brådårs”.

Vi er veldig held­ ige som har to så fine ungdomsarbeidere i Høvåg, disse må vi alle være med å støtte opp om! Dersom du vil være med å gi en pengegave til ung­ domsarbeidet, kan du bruke denne kontoen: 2913.10.13874.

Fredrik Nagell-Dahl

Linda Ribe Stokke er tilbake fra morspermisjon og skal jobbe i 20 %.

Øyvind Wallann er ansatt i 50 prosent stilling fra i høst.

Han kommer fra Tromsø og har bodd i Lillesand i tre år.

Konfirmantene ble vist fram

Slik ser det nye konfirmantkullet ut som nå begynner konfirmantforberedelsene sine. De ble vist fram på en “catwalk” i gudstjenesten 9. september, der hver enkelt konfirmant ble presentert med navn, bosted og interesser.

14

Høvåg menighetsblad 2/2018

Døpt

15.04.18 Tomine Blålid-Augland 20.05.18 Lorentz Drangsholt 03.06.18 Filip Aamland Forberg 03.06.18 Ellen Sofie Anthonsen Fredheim 03.06.18 Teodor Mosfjeld Skeie 17.06.18 Magnus Leinonen-Skomedal 15.07.18 Johannes Solheim Jørgensen 05.08.18 Eirin Jensen Mykjåland 05.08.18 Magnus Ueland

Menigheten i Høvåg består av Høvåg menighet (Den norske kirke) og Høvåg bedehus (fri stiftelse).

DEN NORSKE KIRKE Høvåg menighet Menighetskontoret i Høvåg Adr.: Høvåg bedehus hovag-menighet@lillesand.kommune.no Ekspedisjonstid: mandag og torsdag 10.00–14.00.

Kirkekontoret i Lillesand Adr.: Storgata 2

kirkekontoret@lillesand.kommune.no

489 55 788

37 26 81 81

Vigde

Mobil og epost Adm.leder Anne Berit Repstad anne.berit.repstad@lillesand.kommune.no 900 23 331 Ida Emilia Sareneva Aasen Sokneprest Kathrine T. Skjerdal kathrine.tallaksen.skjerdal@lillesand.kommune.no 901 81 561 og Jan Ferenc Brunner Organist Earling Nikolaisen earling94@hotmail.com Silje Jønsrud og Kirketjener Kjellfrid Ribe kjellfridribe@gmail.com 975 22 675 Jens Mortvedt Kirketjener Johan Berglihn

johan.berglihn@icloud.com

917 29 352 Karen Sofie Brath Molberg og Kirketjener Maritha Bull

bullmap@hotmail.com

476 65 694 Hermann Smerud Ungdomsleder Øyvind Wallann (50 %) oywallann@hotmail.com 936 04 489 Janicke Eide og Ungdomsleder Linda R. Stokke (20 %) lindaribe.stokke@lillesand.kommune.no 988 04 186 Erik Thonhaugen gunhild.krossnes@lillesand.kommune.no 474 19 620 (vigde i Sandviga, Lillesand) Trosopplærer Gunhild Krossnes steinar.floberg@lillesand.kommune.no 488 99 317 Prost Steinar Floberg Inger Celine Torp Larsen og Per Kristian Pöcher Kateket Helgi Person Jacobsen helgi.jacobsen@lillesand.kommune.no 936 51 755 Anjielica Dela Paz Castro og Kirkeverge Hans Egil Hansen hansegil.hansen@lillesand.kommune.no 489 44 985

21.04.18

30.06.18

04.08.18

11.08.18

18.08.18

24.08.18

Øyvind Dybdahl Reiersen

Jordfestet 28.12.17 09.05.18 30.05.18 16.06.18

22.06.18 27.07.18 10.08.18 24.08.18

Ragnar Edvardsen Gerd Josephsen Mette Dragvik Sordal Jon Gjeruldsen (urnenedsettelse; bisatt fra Oddernes kirke 17.01.18) Sverre Larsen Ole Hellevik Knut Knutsen Thorleif Winge

Giverkontoer for menigheten i Høvåg Ungdomsarbeider: 2913.10.13874 Høvåg menighetsråd: 2913.50.02397 Høvåg bedehus: 2913.10.19546 For inntektsåret 2018 kan en få skattetrekk for gaver inntil 40.000 kr (i 2017 var det 30.000 kr).

Takk for gaven!

Vil du heller vippse?

VIPPS-koden til Høvåg menighet er: 121218 Høvåg menighetsblad 2/2018

Høvåg menighetsråd Leder Stina Olsen stinaolsen@yahoo.no 906 37 683 Øvrige medlemmer: Jens Olai Justvik, Eirin Engesland, Solfrid Leisegang, Johan Berglihn og Rolf Venheim.

Kontakt med presten Presten kommer hjem og holder nattverd dersom det er ønske om det.

Samtale og besøk i hjemmet kan avtales.

Forbønn Ønsker du forbønn, er du velkommen til å kontakte forbønnsgruppa, v/ Kjell Ribe: tlf. 908 45 790. Et bønneteam kan komme hjem til syke etter nærmere avtale. Edle Bergan (tlf. 977 86 811) har erfaring med samtale/veiledning/forbønn.

HØVÅG BEDEHUS Bedehusstyret Leder Fredrik Nagell-Dahl fredrik@hovagbedehus.no 928 98 093 Øvrige medlemmer: Lene Selseng Røinaas, Helge Reme, Kjell Ribe, Monica Gislefoss, Elise Ueland, Tor Borgar Kvås, Nils Harald Ribe (vara) og Børre Skaar (vara).

Leie av Høvåg bedehus til private arrangement Utleieansvarlig Tone Reme tone.reme@outlook.com

913 47 225

www.hovag.org 15

B-BLAD

Ev. retur til: Menighetsbladets ekspedisjon v/Karin Alfsen, 4770 Høvåg Trykk: Synkron Media, Birkeland Neste nummer kommer i desember.

Konfirmanter i Høvåg 5. mai 2018

FOTO: TERJE SKJERDAL

Bak: Vegard Brekka, Maren Aga Svendsen, Sukanya Tednes, Tilde Andrea Lien, Idild Stene Haaland, Olai Martinius Justvik, Mathias H.V. Ribe, Hans Petter Erdvig og Filip Isaksen.

Midten: Isak Ambrosius Krossen, Alf Kevin Byremo Kristiansen, Enona Schlytter Malmstein, Marie Kjøstvedt og Mathias Ribe Nilsen.

Framme: Ungdomsleder Ivar Marvik, Henriette Sevaldson, Hanne Ribe, Helene Ribe Vatne, Anine Lie og sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal.

www.hovag.org

Nyheter fra Høvåg kirke og Høvåg bedehus

•78. årgang

•

Nr. 3/2018

•

Desember 2018

Lyser opp i vintermørket Kirka og bedehuset har fått nytt lysanlegg (se side 3)

FOTO: TERJE SKJERDAL

JULEANDAKT

FRÅ PRESTEGARDEN

Bygdebok Eg vil gjerne slå eit slag for bygdeboka, bind 4, som akkurat er komen ut. Og det er ikkje berre på grunn av biletet av prestefamilien på side 123.

For oss som er relativt nye i bygda, finst her svaret på ein god slump med spørsmål om nærområdet, pluss opplysningar om uavklarte familieforhold.

Etter å ha lese litt på kryss og tvers i boka, kan ein ikkje unngå å bli slått av korleis dei ulike greinene i bygda flettar seg inn i einannan. Skal tru om det i det heile er sjølvstendige individ å oppdriva i denne bygda?

S

tundom vert det spøkefullt sagt at ein ikkje kan rekna seg som høvding før ein har budd her i tre generasjonar. Det kan ta litt tid å skjøna at dette eigentleg ikkje er ein spøk, men fullt alvor. Eg har såleis ikkje noko håp om å bli godteken som høvding med det første.

Og det tykkjer eg faktisk er heilt greitt. Di meir eg blar i boka, di meir vert det tydeleg at kvar enkelt flik av Høvåg, akkurat som Roma, ikkje vart bygd på ein dag. Det skulle berre mangla at dei som har vore her i generasjonar, har større hevd på lokalidentiteten enn dei av oss som akkurat har rodd i land.

D

et er populært i vår tid å tenkja at røter ikkje er så viktige. Ein skal kunna velja fritt kven ein vil vera, utan å bli hemma av fordums ballast. Tanken er kanskje god – men kva hjelper det eigentleg å kutta banda til fortida? Skal ein koma vidare, er det betre å vera medviten om kvar ein kjem frå, tenkjer no eg.

Så lat oss slå eit slag for bygdeboka. Ein fin julepresang er det òg.

Terje Skjerdal redaktør og prestemann

Velkommen i kaoset, Jesus Småfolk i Betlehem hadde to rom i huset sitt. Det ene rommet var familiens oppholdsrom. I enden av dette rommet, noen trinn ned, stod dyrene om natten. Man hadde kanskje et esel, ei ku og noen sauer. Det andre rommet var et gjesterom.

Arkitekturen oste av gjestfrihet! Ikke eget bad, ikke eget kjøkken, ikke skille mellom soverom og stue, ikke engang eget fjøs, men gjesterom, det måtte man selvsagt ha!

Arkeologene har ikke funnet noe herberge i Betlehem.

Alle de tilreisende av Davids ætt som kom til den lille byen i juleevangeliets dager, måtte finne innkvartering hos privatpersoner, fortrinnsvis hos slektninger.

U

ndre meg på hva de sa, folket i Betlehem, da den høygravide Maria dukket opp med forloveden Josef? Ristet de avvisende på hodet og lukket døren, slik de gjør i julespillene og julefilmene? Eller følte de ansvar, og strakk seg så langt de kunne for å finne en løsning?

Den som vil, kan gå på detektivjakt i de historiske kildene og finne en opplysning her og en antydning der, og prøve å pusle sammen et bilde av det som skjedde den gangen. Her er noen biter: Fødselskirken (ferdig år 339) er bygget over en grotte hvor Jesus ifølge gammel tradisjon ble født. Noen bolighus på den tiden var bygd i forlengelsen av små grotter. Et mulig scenario er derfor slik: En familie i Betlehem hadde allerede fullt gjesterom da Maria og Josef dukket opp. Huset sydet av

lyder og kroppslukt. Kvinnene skumpet borti hverandre mens de prøvde å lage mat raskt nok til å mette alle de sultne magene. Kunne Maria og Josef spørre om husrom et annet sted? Nei, det var fullt overalt.

Et dirrende øyeblikk. Marias bedende øyne mot en overarbeidet vert og vertinne. Og så: «Velkommen inn!» Et barn ble sendt ut for å hente friskt høy.

Lo de glad mot hverandre da noen foreslo at en av krybbene kunne bli barneseng?

Så gikk en tid – noen dager, kanskje? Og så ble barnet født.

Og så kom gjeterne, oppskjørtet og ivrige etter møtet med englene. «Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte,» leser vi i juleevangeliet (Lukas 2,18).

I

kke vet jeg hvordan akkurat du har det nå før jul. Kanskje har du alt på stell og hvilepuls? Eller kanskje du er som meg: Kjenner deg litt igjen i vertskapet i Betlehem? Livet er litt for fullt noen ganger. Så mye å gjøre, så mange mennesker som fortjener omsorg og oppmerksomhet, så mange tanker og følelser. Kanskje er det ikke spesielt mye plass til Jesus oppi alt det andre. Det er da vi kan slå ut med armene og si: «Velkommen i kaoset, Jesus!» Midt i livet vårt, slik det er, der vil Jesus bo.

Kathrine T. Skjerdal sokneprest i Høvåg

• Nyhetsblad for Høvåg kirke og Høvåg bedehus, Lillesand kommune. Tre utgaver i året.

• Opplag: 1000. Blir sendt til alle husstander i soknet. For å få bladet tilsendt utenbygds, ta kontakt med Karin Alfsen (kalfsen@online.no).

• Redaksjon: Redaktør Terje Skjerdal (terje.skjerdal@nla.no, tlf. 911 94 995), Karin Alfsen, Harald Avtjern, Håkon Lilleholt, Signe Lilleholt, Johan Berglihn, Fredrik Nagell-Dahl og Vibeche Grødum.

• Bladet baseres på frivillige gaver. Postgiro: 0530.46.54505

2

Høvåg menighetsblad 3/2018

Om du kommer kjørende i bil eller spaserer etter mørkets frembrudd så vil du legge merke til at kirka i Høvåg har fått flombelysning som pynter opp det gamle kirkestedet. En lysmast med tre ledlamper er montert. Den trekker minimalt med strøm, og gir fasaden av kirka og deler av askekrona et flott lysskinn. Den er sponset og montert av Ribes Elektro. Vi takker så mye for gaven som er gitt til Høvåg menighet!

Johan Berglihn

Høvåg menighetsblad 3/2018

Også bedehuset har fått bedre lys, med tre nye lyspunkter på parkeringsplassen (sponset av SG Armaturen). Til glede for alle som skal komme seg fra bilen til bedehuset på et kveldsarrangement i vintermørket!

FOTO: TERJE SKJERDAL

3

Grunnesund Pigekor imponerte med vakre julesanger på engelsk.

FOTO: TERJE SKJERDAL

Kirka ble fylt av juletoner Tradisjonen tro ble jula sunget inn i Høvåg kirke søndag ei uke før jul.

Denne gangen var ikke færre enn 80 aktører i sving for å framføre et bredt spekter av julemelodier – fra “Det lyser i stille grender” til “Rudolf er rød på nesen”. Utenfor var det ikke så mye

vinterstemning å spore, men inni kirka kunne man ikke unngå å komme i den rette stemningen.

De mest langveisfarende utøverne var Grunnesund Pigekor, som hadde tatt vegen fra Lillesand. De framførte tre glitrende nummer fra sin advents-

konsert, og i Høvåg kirke kunne man altså høre dem aldeles gratis.

De andre som velvillig stilte opp, var Høvåg Brassband, Miniklang og På Tvers.

Enda en vellykket bedehusbasar Den store årlige basaren på Høvåg bedehus ble et vellykket arrangement i år også (3. november). Bedehuset var fullt av folk hele dagen som både fikk kost seg med mat og drikke fra kafeen og de mange gevinstene som ble loddet ut.

Resultatet ble kr 113.200,–, og av overskuddet valgte bedehuset å gi kr 15.000,- i gave til Høvåg Brassband. Ungdomslederstillingen, som driftes kun av innsamlede midler, fikk kr 30.000,- i tllskudd.

Glad vinner: Nora Nagell-Dahl.

Høvåg Brassband ved leder Mette Hafsett Nilsen fikk 15.000 kroner av overskuddet. Senere i måneden arrangerte de kulturkveld og tiårsjubileum på bedehuset.

4

Høvåg menighetsblad 3/2018

Nyttårsfest for hele familien 31. desember kl 18-01 på bedehuset. Påmelding inn 29. desember. Ta med mat og drikke til felles buffet (middag og kake/dessert). Komiteen stiller med kaffe.

Program: Middag, leker som passer for hele familien, kaffe og kaker/dessert, brettspill, fri lek, film for de av barna som vil være oppe til midnatt, fyrverkeri (ta med selv). Festen avsluttes etter fyrverkeriet.

Barna fikk holde det lille barnet.

FOTO: TERJE SKJERDAL

Julevandring for barnehagene Alle bygdas tre barnehager deltok i en julevandring rundt kirka og bedehuset 14. desember. Barna var innom tre stasjoner (keiser Augustus, de tre vise menn og gjeterne), før de endte opp ved krybben med det nyfødte Jesus-barnet.

Påmelding til Finn Erik Espegren innen 29. desember (995 73 883).

Hilsen komiteen ved familiene Espegren, Skjerdal, Målen og Haugli Kjære deg som har barn fra 0-1 år!

Høvåg menighet inviterer til

babysang

på Høvåg bedehus Varighet: 9 torsdager fra kl. 10.30-12.00 Oppstart: 7/2 Avslutning: 11/4. Ikke uke 8 Pris: 100 kr

Gjetere

Bli med og opplev en trivelig sangstund med barnet ditt og de andre som er med!

Her blir det aftenbønner, sanger og regler, lek og latter, ro og nærhet. Vi blander godt, gammelt stoff med spennende, nye ting.

Søsken er også velkommen.

Ta med nistepakke – vi serverer kaffe og te.

Si gjerne fra om du kommer.

Sauer på marken Høvåg menighetsblad 3/2018

Hilsen Gunhild Krossnes, trosopplærer 5

SERIE: Tidligere Høvåg-prester

Tidligere i denne serien: • Hans Jacob Grøgaard (1811–22) • Torstein Alarich Christensen (1864–82) • Svend Holst Jensen (1882–91) • Peder Olaf Amlie (1906–28) • Johannes Messel (1928–33) • Ludvig Larsen (1933–46) • Nils Andreas Flatøe (1947–57) • Yngvar Støren Castberg (1957–75) • Sigurd Andreas Svendsen (1976–88) • Steinar Nordlie (1988–91) • Einar Ekerhovd (1992–2004)

Oluf Martinius Christiansen (1852-1932)

Men han er ikke så glad i kirka! Den er «liden» og «ikke meget tiltalende».

Han om det! Til sist ønsker han «Kraft fra Herren til at tjene denne kjære Menighed til Velsignelse, saaledes som mit Hjerte begjærer.»

Christiansen ble født 23. oktober 1852 i Christiania, og gikk på Nissens latinskole. Han tok artium i 1873, teologisk embetseksamen i 1876, og praktikumseksamen året etter, alt med karakteren laud. I 1876 giftet han seg med Karen Hansen, datter av brukseier H. Hansen i Nydalen utenfor Christiania. Interessant nok var hun seks år eldre enn ham. Fra 1877-83 var han prest i Stokke i Vestfold (personellkapellan og avslutningsvis konstituert sokneprest).

Fra 1883-91 var han kallskapellan i Nes på Romerike. I 1891-94 var han sokneprest i Høvåg.

N

T

il Høvåg hadde han med seg stor sorg: «I vort Ægteskab har vi havt 8 – otte – Børn, hvoraf de 4 – fire – ere døde i ung Alder.» (Christiansen selv i kallsboken.) Hans tid i Høvåg ble kort. Ifølge en notis i Aftenposten ved hans 75-årsdag «blev han sykelig» her.

Men han rakk å skrive meget pent om bygda og menighetslivet, særlig i visitasrapporten til visitasen i oktober 1892 ved den profilerte biskop Heuch.

Ordvalg og fremstilling sier noe om hans egne verdier. Christiansen har skrevet rapporten inn i kallsboken: De økonomiske forholdene er nokså gode og solide. Her er ikke store kapitaler samlet på enkelthender. Nesten hvert eneste hus har minst én av sine kjære på sjøen. Folk er nøysomme, arbeidsomme og hederlige. Orden og sømmelighet hersker gjennomgående

Sokneprest i Høvåg 1891–94 overalt, og avholdssaken har «ikke liden Udbredelse». Kirkesøkningen er gjennomgående meget god, og folks deltakelse i og arbeid for menigheten er «ikke lidet levende». Det er gudstjeneste hver søndag og helligdag. Her er også emissærer og organisasjonsliv i sving. De samarbeider godt med presten. Her er misjonsengasjement og kvinneforeninger, det samles inn betydelige summer til hedningemisjonen, sjømannsmisjonen og Israelsmisjonen.

Her er ikke partier eller sekter, og Christiansen gleder seg over at folk slutter inderlig opp om presteembedet.

otisen i Aftenposten gir en kort oversikt over hans videre tjenestesteder: Etter at han flyttet tilbake til Østlandet, «gjenvandt han sin helbred, og han virket saa i forskjellige stillinger, ogsaa her i Oslo, bl.a. i Trefoldighet, i Fagerborg, i Gamle Akers menigheter, ved Bodsfængselet og ved de kommunale sykehuser.»

Fra 1901-11 var Christiansen prest i Hof i Vestfold. Fra 1911-25 var han prest i Nes i Ringsaker i Hedmark.

Han stod altså i jobb til han var 73 år gammel! 71 år gammel ble han enkemann.

D

e fire barna som levde opp, var: Margit/Marget Johanne (1878-1962), gift med Nils Rogstad Brun, bosatt i Våler.

Reidar Thoralf/Thorolf (1886-1971), gift med Karin Lundblad, bosatt i Oslo.

Gudrun Solveig (f 1887) Gunnar Eigil/Egil (1890-1979), gift med Margreth Franziska Goldemund.

Han var statsarkivar på Hamar fra 1921-61, hadde ulike verv og skrev flere bøker om historiske emner.

Kathrine T. Skjerdal

Nye hjemmesider Tidligere i høst fikk menigheten i Høvåg nye hjemmesider.

De gamle hjemmesidene var ganske utdaterte, og det var på tide med en oppdatering både på innhold og design.

På www.hovag.org finner du all den informasjonen du trenger om hva som skjer i menigheten, både i kirke og på bedehus.

Den nye malen på hjemmesidene skal også fungere mye bedre på både mobil og på nettbrett. Sidene er utarbeidet av Agrando i samarbeid med administrasjonslederne Anne Berit Repstad og Fredrik Nagell-Dahl.

www.hovag.org 6

Høvåg menighetsblad 3/2018

Nærmeste nabo til kirka

– Føles som å komme hjem Det hjelper å være glad i historie når en bor i et over 200 år gammelt hus, der attpåtil Gabriel Scott trådte sine barnesko.

Vibeche Grødum og familien har nå bodd i Scott-huset i tre år, også kjent som «den gamle prestegården». Huset fungerte som prestegård i en periode fram mot 1886, da Svend Holst Jensen, Gabriel Scotts far, fikk bygd den nye prestegården.

Akkurat som på Gabriel Scotts tid er det nå en barnefamilie som bor i huset. De to yngste barna, Tobias (4. kl) og Linnea (1. kl), er omtrent så gamle som Gabriel var da han kom til Høvåg.

For Vibeche føles det som å «komme hjem» når hun har landet i Høvåg sammen med familien.

De flyttet til Høvåg fra Kongsberg, der de vokste opp og har bodd mesteparten av livet. Riktignok er Vibeche født i Kristiansand; hun har sørlandsrøtter og hennes far kommer fra Tveit.

– Å komme til Høvåg føles som å komme hjem. Vi har bygd to hus før vi flyttet hit, men der bodde jeg bare på vent, på en måte. Det føles veldig endelig å komme hit, forteller Vibeche.

Blir boende Vi møter henne midt i førjulsstria, men det er lite som vitner om stress. I ovnen er det fyr. Huset er julepyntet.

Mannen Morten er bortreist mesteparten av denne måneden, han arbeider i et oljerelatert firma i Aserbajdsjan (en måned på, en måned av).

Med mindre noe uforutsett skjer, blir familien boende her, like ved Høvåg kirke.

De setter pris på den trygge oppveksten som bygda kan tilby, og på aktivitetstilbudet Høvåg menighetsblad 3/2018

FOTO: TERJE SKJERDAL

– Et helt fantastisk sted å bo på, sier Vibeche Grødum (40) på vegne av seg selv og familien. Hunden heter naturligvis Scott. for både barn og voksne.

Selv er Vibeche aktiv i Gabriel Scott Selskabet og historielaget, i tillegg til å skrive på oppgaven sin. I høst har hun tatt tre eksamener ved BI. Hun må le litt når hun ser seg selv utenfra, sammen med «pensjonistene». Selv er hun så vidt passert 40. Nylig var hun på middelaldertur med mor og eldre mennesker. Slikt trives hun med.

Kjenner seg igjen i Scott Vibeche kan allerede skryte av å være forhenværende redaktør for Treskoposten (Gabriel Scott Selskabet). Interessen for Gabriel Scott kom for øvrig først da hun flyttet til Høvåg. Nå har hun lest en god del av hans bøker, og hun er veldig fascinert av det omfattende forfatterskapet hans. Øverst på lista kommer «Helgenen» (1936) og «Stien» (1925). Begge bøkene har tro og religiøsitet som grunntemaer.

– Gabriel Scott ser Gud i alt; i hvert tre og hver stein.

Nei, det er ingen tvil om at

han var religiøs. Han får meg til å føle at Gud er noe helt fantastisk, sier Vibeche, og hun anbefaler flere å lese mer av ham.

På direkte spørsmål sier hun at hun kjenner seg igjen i sørlandsdikteren. Han stiller de store spørsmålene, hvorfor er det så mye vondt? Han gir noen svar, men han tilkjennegir også tvil.

Et sentralt tema for Scott er det tilsynelatende misforholdet mellom de gode intensjonene og menneskenes mer mangelfulle handlinger.

En ekte tro bør følges av genuine handlinger.

– Men er ikke kristendommens budskap det motsatte, at når mennesker kommer til kort, så slår nåden inn?

– Ja, og det er bra, så lenge intensjonen er god. Når hovedpersonen i «Fergemannen» (1952) ligger på dødsleiet og ser tilbake på alt det vonde han har gjort, så kan han stole på nåden.

Men nåden kan ikke være noen unnskyldning for å ikke prøve å gjøre genuint gode handlinger, framholder

Vibeche.

Tidligere skapkristen Oppveksten hennes i Kongsberg var ikke i et utpreget kristent miljø. Søndagsskole gikk hun litt på, men det var ikke vanlig å gå i kirka på en vanlig søndag.

– I vanskelige situasjoner har jeg alltid lent med mot Gud, enten ved å gå i kirka eller ved å be, men det er ellers lite utpreget kristenkultur i Kongsberg. Ikke fordi folk er anti-kristne, men vi er bare ikke oppdratt på samme måte, sier hun.

Hun omtaler seg selv og mannen Morten som tidligere «skapkristne», og i Høvåg faller det lettere å uttrykke troa mer direkte. Familien deltar gjerne i det som skjer i kirka og på bedehuset. For noen dager siden spilte Vibeche Maria i julespillet for barnehagene.

Og nylig har hun blitt med i redaksjonen for menighetsbladet, så bli ikke overrasket om du ser signaturen hennes i bladet framover.

Terje Skjerdal

7

Lars Iver, Nelly Andrea, Natanael Iver, Nikoline og Lene Wennerberg går snart inn i sitt fjerde år som utsendinger for Misjonsalliansen og Høvåg

Julehilsen fra Ecuador Da begynner det å bli varmere i været og julelysene begynner å blinke i vinduene til naboene. Den oppblåsbare snømannen er også på plass, så julestemningen begynner å komme seg.

Med jula kommer også juleposten hvor man forteller hvordan året har vært. Her hos oss kan vi fortelle at vi fortsatt trives veldig godt. Vi trives faktisk så godt at vi har forlenget oppholdet med ett ekstra år (så får vi se om det blir enda mer etter det...).

Barna trives Livet her i Ecuador er, som i Norge, preget av flest hverdager, og dagene synes av og til å gå veldig fort. Barna trives og gjør det bra på skolen.

(12) går nå i 7. klasse og liker spesielt godt matte og engelsk. Etter skolen er hun med på karate to dager i uken og gitar én gang.

Natanael Iver (9) går i 4. klasse og liker spesielt godt gym og en-

8

gelsk. Han spiller fotball fire ganger i uken etter skolen, i tillegg til at han spiller hver dag i gata etter leksene er ferdig gjort.

Nikoline (7) går i 3. klasse her og liker spesielt godt gym og matte. Etter skolen er hun med på karate tre dager i uken. I tillegg har alle barna «Globalskolen», som er norsk, KRLE, og samfunnsfag via nettet.

Dette arbeider vi som regel med i helgene. Hjemme i huset pleier barna å bruke bakgården til å hoppe på trampolina, spille fotball (hovedsakelig Natanael Iver), slappe av i hengekøye, leke og kose med kattene og leke med vann. Det at barna har det bra, gjør også at vi voksne kan slippe å bekymre oss for dem.

Ledertrening Vi jobber fortsatt på kontoret sammen med ei norsk og ti nasjonale kollegaer. Her er Lars Iver mest involvert i kirkearbeidet og et stipendprogram vi har for universitetsstudenter fra kirkene vi arbeider sammen med. Gjennom dette arbeidet får kirkeledere og studentene blant annet ledertrening

og opplæring i hvordan planlegge og gjennomføre prosjekter. Utrustningen har krevd en del arbeid på lørdags formiddager.

På fritiden er Lars Iver involvert i ungdomsarbeidet i menigheten Arca de Noé. I tillegg har han dette året fulgt opp en kirke i et område som heter Isla Trinitaria (der Misjonsalliansen startet sitt arbeid i 1994). Dette er spennede og utfordrende, og vær gjerne med å be for Lars Iver i dette.

På kontoret er Lene mest involvert i oppfølgingen av fadderarbeidet, som ei lokal kollega har hovedansvaret for. I tillegg er det litt informasjon som skal sendes til Norge, og det er det også Lene som er mest involvert i.

Vi jobber tett med de nasjonale kollegaene våre. Fra neste år skal vi bare være oss to norske på jobben, så da skal Lene inn i det nasjonale styret, som Norges representant. På fritiden er Lene med i et fotballag med andre mødre fra skolen til barna. Der er det mye tøys, en del trening og seriøse turneringer, som gjerne blir avholdt i helger.

Kino eller stranda

I tillegg til jobb o også fritid. De hel innebåret fotballk har vi gjerne bru og å gå i kirka på Vi går på kino ell (det er «kaldt» fr så da er vi ikke så I sommer hadd vennefamilie fra N veldig koselig fo små. Her i Ecuad ca. en gang i mån vi å dra på litt len pleve landet. I se heldige at vi fikk ferie til Curacao, e har det beste livet flere ganger.

Dette var en av ønsket å reise ut s kunne oppleve sp ting sammen. Sa at det skulle væ fullt enn bare å r kunne bety en for vil også at barna s har det like bra so sett, men at vi like

Høvåg menighetsblad 3/2018

FRA DE INDRE BYGDER

På kirkegården

g menighet i Guayaquil i Ecuador.

og skole har vi jo gene som ikke har kamp eller jobb, kt på å slappe av å søndags morgen. ler drar til stranda ra juni til oktober, å mye på stranda). de vi besøk av en Norge, og det var or både store og or er det langhelg neden, og da pleier ngre turer for å opptember var vi så k dratt på ei ukes ei karibisk øy. «Vi !», har barna uttalt

grunnene til at vi som familie; det å pennende og nye amtidig ønsket vi ære mer meningseise, at vi kanskje rskjell for flere. Vi skal se at ikke alle om oss økonomisk evel ikke er så an-

ECUADOR

nerledes. I tillegg tror vi jo at Gud vil ha oss her, og at han har en mening med livene våre her og at han bruker oss.

Til Høvåg i mars I mars kommer vi hjem til Høvåg på ferie, så da gleder vi oss masse til å treffe dere! Både barna og vi voksne savner å være med vennene våre.

Avlutningsvis vil vi takke så mye for forbønn, som vi vet at mange av dere er med på. Vær gjerne med å be om at Gud fortsatt skal bruke oss alle fem. Be gjerne om at han må styrke oss som familie.

Be spesielt for narkotikaproblematikken og for familiene i områdene vi jobber i.

Mange varme klemmer fra oss her i Ecuador: Lars Iver, Lene, Nelly Andrea, Natanael Iver og Nikoline Dersom dere vil følge oss i hverdagen, så får dere litt innblikk gjennom instagramprofilen vår @wennerbergiecuador eller Facebook: Fam Jensen Wennerberg

Høvåg menighetsblad 3/2018

Det er alt lenge siden sommeren.

Den var et mareritt for bøndene, men for de ferierende var den en drøm. Jeg minnes alle turene fra de indre bygder og ut til kirkegårdene, både den gamle og den nye. Tørken og varmen gjorde det nødvendig med vanning.

Det var noe godt og vakkert ved det å gå der og vanne gravene g til mine kjære, minnes dem og tenke over mitt eget liv.

Mens jeg gikk der med vannkannene fram og tilbake mellom gravene og vannkilden, så jeg navnene til folk jeg vanligvis ikke tenker på, både fra familie og bygdefolk. Det ga mange minner fra ei tid som er forbi.

Ofte ble jeg grepet av vemod.

Minnene om mine kjære ble så sterke. Besteforeldre, oldeforeldre, mor, far, tanter og onkler, en sønn, en fetter, ei kusine og de gamle bygdefolkene som bodde her før oss. De levde sine liv slik som jeg nå lever, de vannet sine graver slik jeg gjør nå, og de delte sin kjærlighet til sine slik jeg gjør nå.

Vemodet slo meg mange ganger som svarte fugler, og de fløy ikke bort før jeg var langt borte fra kirkegården. Vemodet har to følgesvenner som heter lengsel og minner. Det er oftest i overganger i livet, når vi bryter opp for å endre retning, at vemodet banker på dørene våre. Dette trefølget grep meg hver gang jeg gikk der med vannkannene og så gravstøttene til folk jeg har kjent.

Vemodet først, så lengselen etter det som var, og til sist alle minnene.

M

emento mori, husk at du skal dø.

Det er vel det eneste som er sikkert i livene våre. Om en stund står min gravstein der, og da håper jeg at den vil gi noen hyggelige minner til dem som da går og vanner på sine graver.

Livet er det mest dyrebare vi har, og det er få av oss som ønsker å dø. Alle vil leve litt til, og

som ung ønsket vi oss alle et evig liv sammen med våre kjære. Men slik er det ikke. Døden møter oss alle.

Kommer det noe etter døden?

Vi er jo så vante med at etter noe kommer noe annet, noe følger alltid etter.

Den kristne læren lærer oss at de som tror p på Gud skal få et evig liv sammen med han etter døden.

Da skal vi treffe våre kjære igjen.

Det er jo for oss helt ubegripelig. Men det er det mye som er. Tenk bare på at et bitte lite granfrø kan bli til et stort tre opptil 40 meter høyt. Eller tenk på universet som hele tiden utvider seg, og for ikke å snakke om stjernenes avstander. Det er mye som er vanskelig i vår tankeverden.

F

or meg var det naturlig å tenke på kirkens lære da jeg gikk på kirkegården, den ligger jo like ved kirken. Kirketårnet er høyt, ja, så høyt at vi ikke kan unngå å se det.

Vemodet ble ikke mindre av disse tankene, hva med de som ikke vil tro på Gud? Hva med alle de menneskene som ligger her på kirkegårdene i Høvåg?

Er kirkens lære sannhet?

Jeg tror at de fleste mennesker grunner på disse fundamentale spørsmålene, kanskje oftere jo eldre man blir. Hvor kommer jeg fra, hvor går jeg og hva er meningen med livet?

En tur på kirkegården vil garantert gi deg noen tanker som du ikke kommer på i en hektisk hverdag.

Det står en benk der og den er til å sitte på.

Ta deg tid til en tur dit.

Jan Thorvald Kjøstvedt

9

I begynnelsen skapte Gud h «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». Slik lyder de majestetiske åpningsordene i vår Bibel.

Men, hvordan står disse ordene seg i dag? Dette skal vi se litt på i det følgende.

Mange vil nok si at ordene er helt utdaterte. Også blant bibelfortolkerne er det mange teologer som betrakter Bibelens skapelsesberetning som en mytisk fortelling med røtter i kulturene til det gammeltestamentlige Israels naboer. De mener derfor at dagens vitenskapelige verdensbilde ikke kan presses inn i teksten.

Imidlertid er det forunderlige med Bibelens skapelsesberetning at den er fullstendig tidløs. Den kommuniserte budskapet om Gud som verdens skaper på en måte som folk på Jesu tid kunne forholde seg til. Og den kommuniserer det samme budskapet til dagens mennesker på en utmerket måte.

En astrofysiker finner Jesus Den canadiske astrofysikeren Hugh Ross var slett ingen kristen, men forteller hvordan han allerede som 16-åring begynte å lure på om det står noen bak universet, rett og slett fordi forskningen viser at det har en begynnelse – og det som har en begynnelse må ha en begynner.

Fra han var 16 til han ble 19 leste han gjennom de hellige bøkene til verdens store religioner for å finne svar. Da han leste Bibelens skapelsesberetning, var hans første reaksjon at det som står her, stemmer med moderne astrofysikk.

Som 19-åring skrev han derfor navnet sitt bak i en Gideon-bibel som en markering av at han ga livet sitt til Jesus. Da han kom til Caltec (kjent teknologisk prestisjeuniversitet i California) som forsker åtte år se-

10

nere, ble han kjent med andre kristne. Her ble han overrasket over at en del kristne mente at verden var blitt til på seks dager for 6000 år siden. Dette var ikke på noen måte det han hadde funnet i sitt bibelstudium.

Begynnelsen Hvordan kan vi så forstå det som står i Bibelens første kapittel om vi ser det i lys av vår tids naturvitenskaplige erkjennelse?

Beretningen åpner kort og konsist med å slå fast at Gud i begynnelsen skapte universet, eller «himmelen og jorden», som teksten sier. De gamle israelittene hadde ikke begrepet «univers» i sitt vokabular, men uttrykket «himmelen og jorden» er gjennomgående det som beskriver skaperverket i sin totalitet.

Fra Aristoteles på 300-tallet f.Kr. og fram til første halvdel av forrige århundre harmonerte dette dårlig med den generelle oppfatningen. Da trodde man nemlig at universet var evig. Men nå, i vår tid, er de aller fleste forskere samstemte om at det finnes en absolutt begynnelse på verden rundt oss, slik Bibelen sier.

Den 1. dagen (vers 2–5) Videre sier bibelteksten: Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: «Det skal bli lys!»

Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag (1 Mos 1,2-5).

Her endres synsvinkelen.

Fra å betrakte universet fra et «utenfor-perspektiv», hvor det sies at hele kosmos ble skapt, befinner vi oss nå ved jordas overflate. Å forstå denne endringen i referanserammen er helt avgjørende for å forstå rekkefølgen i skapelsesakten.

Jorda beskrives som øde og tom, og den er dekket av vann.

I denne mørke vannverden

sier Gud at det skal bli lys – og slik blir det.

I Job 38 snakker Gud om da han «grunnla jorden». I den sammenheng sier han bl.a.: da jeg kledde havet med skyer og svøpte det i skodde (Job 38,9).

Altså var jorda en vannverden som var dekket med skyer.

Det er akkurat dette bildet forskningen gir av jorda tidlig i dens historie. Hele jordoverflaten var dekket med vann, og atmosfæren som omga kloden var 200 ganger så tykk som i dag – lyset kunne derfor ikke trenge gjennom. En markant begivenhet var kollisjonen som førte til at månen ble til.

Forskerne forteller oss at en klode på størrelse med planeten Mars kolliderte med jorda, og som en følge av kollisjonen ble månen til. Et resultat av kollisjonen var at størstedelen av jordas tykke atmosfære forsvant ut i rommet. Jordas atmosfære ble dermed langt mer gjennomskinnelig. «Og det ble lys» (vers 3).

Bibelen lar oss forstå at dette skjedde den første skapelsesdagen. Betyr det at begivenhetene fant sted innenfor en 24-timers periode? Neppe. Det hebraiske ordet for dag (YOM), oversettes forskjellig på forskjellige steder i Bibelen. Det kan bety en 24-timers periode eller perioden med dagslys. I kap. 2,4 heter det «… på den tid Gud hadde laget jorden og himmelen», og så inkluderes hele skapelseshistorien. Også her er det YOM som benyttes, men her benyttes det åpenbart om en lengre periode. Det kan derfor like gjerne være lengre tidsperioder som menes, når det snakkes om dager i forbindelse med at Gud skaper.

Den 2. dagen (vers 6–8) Her snakkes det kort og godt om at Gud skiller «vann fra vann» – vannet som er på jordoverflaten skilles fra vannet som er over («over hvelvingen»). Om vi ser dette i lys av Job 37–38, som omtaler det som skjedde den andre ska-

pelsesdagen på en langt mer detaljert måte, forstår vi at det er vannets kretsløp som skapes. Det vil si vannet som fordamper og samler seg i skyene, for så å regne eller snø ned på jorda igjen.

Den 3. dagen (vers 9–13) «Det tørre landet skal komme til syne», heter det

Høvåg menighetsblad 3/2018

himmelen og jorden De seks skapelsesdagene fremstilt i et glassmaleri i First Presbyterian Church i Oklahoma City i USA. Det gir mening å se de seks dagene som påfølgende tidsepoker. tredje dagen, var at det vokste fram vegetasjon på landjorda. Tidligere mente man at dette ikke kunne stemme – sjødyrene kom før plantene, mente man. Imidlertid har bildet endret seg. I 2009 ble det publisert en forskningsrapport i den velrenommerte britiske forskningsjournalen Nature som slo fast at man hadde funnet isotoper (varianter av grunnstoff) som viste at planter har eksistert på landjorda i rikt mål 200 millioner år før de første sjødyrene.

I 2011 kom en ny forskningsrapport som viste at man hadde funnet biter av fossiler fra planter på landjorda som viser at vegetasjonen eksisterte 600 millioner år før de første dyrene. Igjen ser vi at ordene i Bibelens skapelsesfortelling står seg godt, om man ser den i lys av forskningen.

Den 4. dagen (vers 14–19)

i vers 9. Og det er akkurat dette forskerne forteller oss at skjedde. Så sent som på 1950-tallet trodde geologene at kontinentene alltid hadde vært der. Men fra 50-tallet og framover har man forstått at kontinentene først oppstod etter hvert. Det er ikke lenge siden man fant ut at fram til jorda var halvparten så

gammel som den er nå, var den fullstendig dekket av vann.

Men så, relativt plutselig, fikk vi store mengder fri oksygen i jordas atmosfære. Dette førte til at landområdene steg opp over havoverflaten og forholdsvis raskt økte kontinentenes størrelse fra nesten ingenting til å utgjøre nærmere 30 % av jordas overflate.

Det andre som skjedde den

Høvåg menighetsblad 3/2018

«Det skal bli lys på himmelhvelvingen», sies det i vers 15.

Dette betyr ikke at Gud skapte lyset den fjerde dagen. Lyset som sådan ble skapt allerede idet himmel og jord ble til. Det som skjer her, er at skapninger på jordas overflate for første gang kan se objektene på himmelhvelvingen som lyset kom fra. En rekke dyr er avhengig av å se sol og måne for å navigere. Det som skjer denne dagen, forbereder dermed det som skal skje den femte og sjette skapelsesdagen, da dyrene gjorde sitt inntog i skaperverket.

Igjen er det oksygenøkning som gjør at sol og måne blir synlig. Med lavt oksygeninnhold i atmosfæren er den svært disig. Når oksygennivået stiger, klarner den.

Her er det snakk om en senere oksygenøkning enn den som

Av Harald Avtjern

skjedde den tredje skapelsesdagen og som var ansvarlig for at kontinentene steg opp av havet (oksygennivået sank igjen etter dette). Det som skjer nå, er at oksygennivået stiger til 8 % av jordas atmosfære.

Dette er minimumsnivået som dyr må ha for å leve.

Den 5. dagen (vers 20–23) «Vannet skal myldre av levende skapninger! Fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen», sies det i vers 20. Det er sjødyr og fugler som skapes den femte skapelsesdagen. Og det er akkurat dette forskerne forteller oss at skjedde. Så snart oksygennivået nådde 8 %, nærmest eksploderte verdenshavene med all slags fisk og sjødyr.

Også fuglene ble skapt denne dagen.

Den 6. dagen (vers 24–31) Den siste skapelsesdagen skapes dyrene som lever på landjorda – inklusiv pattedyrene, og mennesket. Igjen ser vi at rekkefølgen Bibelen forteller at skapningene framtrer på, stemmer godt med det forskerne mener å vite.

Beretningen står seg godt Som vi har sagt noen ganger, så står den bibelske skapelsesberetning seg godt om man sammenholder den med forskningen. Om man forstår at fra første skapelsesdag er referanserammen jordas overflate, og at ordet for dag like gjerne kan oversettes med tidsepoke, er det en forbløffende samstemthet mellom moderne naturvitenskap og Bibelens beretning.

Mange vil sikkert betakke seg for denne tilnærmingen til Bibelens åpningskapittel – men det er jo fasinerende å se hvordan flere av utsagnene i skapelsesberetningen som har blitt benektet av tidligere tiders forskere, nå er i harmoni med slik forskningen forstår virkeligheten.

11

Jule- og vinter Juletrefest 1

Juletrefest 2

For mer informasjon og detaljer om programmet, samt kontaktpersoner: Se ww

Høvågheimen søndag 6. januar kl 17.00.

Høvåg bedehus fredag 4. januar kl 17.30.

DESEMBER Mandag 24. Høvågheimen kl. 12.30: Juleevangeliet leses. Grøt.

K kl. 14.30: Familiegudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Julespill med sanger fra ”Like til Betlehem”.

K kl. 16.15: Julaftensgudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Ola Balstad på trompet.

Tirsdag 25. K kl. 12.00: Høytidsgudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal.

God bevertning. Juletregang. Andakt v/diakon Kristin Haugen.

Arr.: Menighetsrådet, Bygdekvinnelaget, Sanitetsforeningen, menighetsrådet, Vi over 60 og Høvågheimen.

På bedehusets juletrefest kan vi love vakker julemusikk, pepperkaker, mandariner, god mat, gang rundt juletreet, en liten andakt, og selvfølgelig får vi besøk av nissen!

JANUAR Tirsdag 1.

Fredag 4.

Søndag 6.

Søndag 13.

Lørdag 19.

Søndag 20.

Bli m med ed og skap en hyggelig hyyggelig og god stund d i kirken for alle barn og unge i Lillesand og Høvåg. Et tilbud for barn i alle aldre!

Søndag 27.

FEBRUAR Søndag 3.

Fredag 8.

Søndag 10.

Onsdag 13.

Torsdag 14.

Fredag 15.

Krøllegudstjeneste

Søndag 17.

K kl. 18.00: Nyttårsgudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Sang og musikk v/fam. Nagell-Dahl. Bønnegruppa ber for det nye året.

B kl. 17.30: Menighetens juletrefest.

K kl. 11.00: Gudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal.

Søndagsskole og Varme hjerter.

Høvågheimen kl. 17.00: Juletrefest.

B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Kristin Berge. Sang: Shine.

Søndagsskole.

K kl. 19.30: PUSH-gudstjeneste (åpen for alle) K kl. 11.00: Gudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal.

Søndagsskole og Varme hjerter.

Lillesand kirke kl. 11.00: Barnetimen med Tore Thomassen. 5-7-åringene fra Høvåg er spesielt invitert.

B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Harald Avtjern. Sang: Janne Fjellvang, Ann Kristin Wigardt og Heidi Natvik. Søndagsskole.

K kl. 11.00: Familiegudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Barnas misjonsdag. Miniklang deltar.

K kl. 19.30-21.00: Åpen kirke med kveldsmat B kl. 19.00: Medarbeiderfest for frivillige medarbeidere i kirke og bedehus.

B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Edle Louise Bergan. Sang: Kvartetten. Søndagsskole.

B kl. 17.00: Familiesamling for 2- og 3-åringer med familie (barn født i 2016 og 2017).

B kl. 19.30: Møte v/Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Tale: Åge Solsvik. Sang: Bernt Jørgen Beckmann.

B kl. 19.30: Møte v/NLM. Tale: Åge Solsvik. Sang: Flekkerøyguttane.

K kl. 11.00: Gudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal.

Bibeldagen markeres.

Til alle barn som fyller 2 og 3 år i år!

Velkommen til middag og Krøllegudstjeneste med utdeling av Krølleboka onsdag 13. februar.

Middag kl. 17 på bedehuset, fakkeltog og gudstjeneste ca. kl. 18 i kirka. 50 kr per voksen.

Påmelding innen mandag 11. februar på www.hovag.org.

12

Høvåg menighetsblad 3/2018

program

K = kirka B = bedehuset

ww.hovag.org og kalenderen som blir delt ut til alle husstander ved nyttår.

VINTERFERIEUKE Søndag 24. B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Terje Hystad. Søndagsskole.

MARS Lørdag 2.

Søndag 3.

Søndag 10.

Onsdag 13.

Søndag 17.

Onsdag 20.

Søndag 24.

Onsdag 27.

Lørdag 30.

Sønadg 31.

APRIL Onsdag 3.

Lørdag 6.

Søndag 7.

Onsdag 10.

Torsdag 18.

Fredag 19.

Søndag 21.

B kl. 10.00-15.00: Bo hjemme-leir for 7-9-åringer.

Påmelding: Se www.hovag.org.

Lillesand kirke kl. 12.00: Barnetimen med Tore Thomassen. 5-7-åringene fra Høvåg er spesielt invitert.

K kl. 11.00: Mukulamesse v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Bo hjemmeleirbarna er med.

B kl. 19.00: Midt i livet-kveld med psykolog Odd Haugstad.

B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Lars Iver Wennerberg.

Sang: Turid Westermoen, Astrid Schmidt og Sveinung Larsen. Søndagsskole.

B kl. 19.00: Bedehusets årsmøte.

K kl. 11.00: Konfirmantenes gudstjeneste. Årsmøte for Høvåg menighet etter gudstjenesten.

K kl. 18.00: Påskeskole for 6-åringer. Påmelding, se www.hovag.org.

B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Einar Ekerhovd.

Sang: Mette og Fredrik Nagell-Dahl. Søndagsskole.

K kl. 18.00: Påskeskole for 6-åringer.

B kl. 19.30: Undervisningskveld med Harald Avtjern.

B kl. 10.00: Seminar med Viggo Klausen.

B kl. 19.00: Venners venner-fest.

B kl. 11.00: Familiemøte med Viggo Klausen.

K kl. 18.00: Påskeskole for 6-åringer.

Lillesand kirke kl. 12.00: Barnetimen med Tore Thomassen. 5-7-åringene fra Høvåg er spesielt invitert.

Miniklang synger.

K kl. 18.00: Påskespill. (Enkelte scener kan virke skremmende for de minste barna.)

K kl. 19.30-21.00: Åpen kirke med kveldsmat Høvågheimen kl. 17.00: Påskeskole for 6-åringer.

K kl. 18.00: Skjærtorsdagsgudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal.

K kl. 19.00: Pasjonsgudstjeneste v/prost Steinar Floberg.

K kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste v/sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal (påskedag).

Faste aktiviteter: Bønn: Hver tirsdag og lørdag kl. 6.00-7.00 (B) Bønn, lovsang og bønn for syke: Hver tirsdag kl. 19.30 (B) Babysang: Hver torsdag kl. 10.30 fra 7. februar til 11. april (B) Etter skoletid: Annenhver mandag 13.15-15.30 fra 14. jan. (B) Miniklang: Annenhver mandag kl. 18.00-19.00 fra 14. jan. (B) Gutteklubben: Annenhver tors. kl. 18.00-19.30 fra 17. jan. (Høvåg skole) Jenteforening: Annenhver tirsdag kl. 14.30-16.00 fra 5. feb. (B) Sisters: Annenhver mandag kl. 19.30-21.00 fra 9. jan.

PUSH: Hver lørdag kl. 19.30. Se program på Facebook.

KRIK 16+: Annenhver søndag kl. 19.00-21.00 fra 20. jan. (Høvåghallen) 70+: Siste onsdag i måneden 11.30-13.30 (B) Mer informasjon på www.hovag.org og i den utsendte kalenderen.

Lars Iver Wennerberg kommer hjem på ferie fra Ecuador i mars og skal tale på bedehuset, slik han gjorde i fjor vinter.

Les julehilsen fra Ecuador side 8.

Viggo Klausen kommer.

Bla om og les mer.

Vil du eller ditt barn være med på påskespillet? Ta kontakt med Kathrine T. Skjerdal (tlf. 901 81 561).

Høvåg menighetsblad enighetsblad 3/2018

13

Lillesand kirkelige fellesråd søker:

Organist i Høvåg sokn, 40 % stilling

Snarlig tiltredelse ønskes.

Arbeidsoppgaver: • Planlegge og gjennomføre gudstjenester, kirkelige handlinger og institusjonsandakter i samarbeid med prest • Planlegge, lede og utvikle menighetenes kirkemusikalske virksomhet • Rekruttere og følge opp frivillige musikere • Bidra i menighetens trosopplæringsarbeid • Samarbeide med kantor i Lillesand og utføre oppgaver i hele fellesrådsområdet knyttet til ferieavvikling og liknende • Samarbeide med stab og frivillige om utvikling av menigheten Kvalifikasjoner: • Godkjent kirkemusikalsk utdanning, eller annen relevant musikkutdanning/realkompetanse.

• Musikalsk faglig dyktig • Engasjement for gudstjenesten, menighetsarbeid og trosopplæring • Interesse for musikalsk mangfold og tverrfaglig samarbeid • Gode samarbeidsevner • Beherske norsk skriftlig og muntlig • Politiattest i henhold til kirkeloven § 29 Personlige egenskaper vil bli vektlagt.

Det forutsettes god kjennskap til norsk gudstjenestetradisjon og liturgi. Vi søker en medarbeider som er åpen og allsidig i forhold til musikalske og kulturelle uttrykk.

Den som blir ansatt, må være medlem av Den norske kirke og være lojal til Den norske kirkes grunnverdier og visjon.

Tjenestested er Høvåg kirke, Lillesand kirke, Vestre Moland kirke og Justøy kapell. Denne stillingen har hovedvekt på Høvåg sokn. Det er 6 måneders prøvetid på stillingen.

For nærmere informasjon: Kirkeverge Hans Egil Hansen: 489 44 985. Fullstendig utlysningstekst: www.hovag.org Utfylt søknadsskjema sendes til: hansegil.hansen@lillesand.kommune.no innen 15.01.2019.

En innholdsrik helg med Viggo Klausen Lørdag 30. mars og søndag 31. mars får vi besøk av Viggo Klausen på Høvåg bedehus. Han skal være med og lede tre forskjellige arrangementer hos oss denne helgen.

Lørdag 31. mars kl. 10.00: Seminar «Tro i hjemmet» Hva kan vi som foreldre, besteforeldre, faddere og øvrig familie gjøre på hjemmearenaen i hverdagen som hjelper barna og ungdommene til å reflektere over trosspørsmål og finne sitt ståsted for videre i livet?

Hvordan kan vi være relevante og tydelige samtidig som vi skaper den nødvendige friheten og tryggheten barna og de unge trenger for å jobbe med eksistensielle spørsmål og trosspørsmål? Seminaret er ikke beregnet for barn, men vi har eget opplegg for barn nede i kjelleren/ søndagsskolerommet.

Lørdag 31. mars kl. 19.00: Venners venner-fest En fin kveld i koselig lag med venner, god mat og god musikk! Denne kvelden vil du treffe folk du vanligvis treffer på bedehuset og i kirka, men også mange av deres venner som du kanskje ikke kjenner så godt.

Det vil bli servert god mat, og det vil bli god tid til å prate sammen.

Kvelden byr også på en spennende historie som blir fortalt av Viggo Klausen med artige bilder til og humor og alvor hand i hand. Historien blir fargelagt av sanger og god musikk i et stort spekter av stilarter spilt av Viggo Klausens faste orkester – så her blir det noe for enhver Viggo Klausen er ansatt i Misjonskirken UNG som smak. Opplegget denne kvelden er beregnet for voksne og er ikke sær- omreisende barne- og familieforkynner. Han har besøkt lig barnevennlig. menigheter i de fleste kirkesamfunn i Norge, og også reist internasjonalt. Han utarbeider stadig nytt materiell for Søndag 31. mars kl. 11.00: Familiemøte barn og tweens, foreldre, besteforeldre, ledere og forkynViggo Klausen taler. Miniklang deltar. nere. Viggo bor på Hånes i Kristiansand.

14

Høvåg menighetsblad 3/2018

Døpt 09.09.18 16.09.18 07.10.18 21.10.18 21.10.18 31.10.18 18.11.18 18.11.18 18.11.18

Leah Victoria Skau-Zielinski Jon William Nordibø Pia Katrine Titlestad Solberg Håkon Kjøstvedt Selma Homleid Andresen Debbie Doolarie Håkonsen Mats Nagel Fossheim Julie Elisabeth Fossheim Oskar Thonhaugen Heldal

Jordfestet 19.09.18 02.10.18 11.10.18 22.11.18

Mass Scheie Therese Finsådal Sven Olav Sivertsen Erkki Aatos Viena

Earling har sagt opp Organist Earling Nikolaisen har valgt å si opp sin stilling fra 14. februar 2019.

Menighetsrådet takker Earling for tiden han har tjenestegjort i Høvåg sokn.

Stilling er nå lyst ledig med søknadsfrist 15. januar 2019 (se utlysing på forrige side).

Giverkontoer for menigheten i Høvåg Ungdomsarbeider: 2913.10.13874 Høvåg menighetsråd: 2913.50.02397 Høvåg bedehus: 2913.10.19546 For inntekståret 2018 kan en få skattetrekk for gaver inntil 40.000 kr.

Takk for gaven!

Vil du heller vippse?

VIPPS-koden til Høvåg menighet er: 121218 Høvåg menighetsblad 3/2018

Menigheten i Høvåg består av Høvåg menighet (Den norske kirke) og Høvåg bedehus (fri stiftelse).

DEN NORSKE KIRKE Høvåg menighet Menighetskontoret i Høvåg Adr.: Høvåg bedehus hovag-menighet@lillesand.kommune.no Ekspedisjonstid: mandag og torsdag 10.00–14.00.

489 55 788

Kirkekontoret i Lillesand Adr.: Storgata 2

kirkekontoret@lillesand.kommune.no

Mobil og epost Adm.leder Anne Berit Repstad Sokneprest Kathrine T. Skjerdal Kirketjener Kjellfrid Ribe Kirketjener Johan Berglihn Kirketjener Maritha Bull Ungdomsleder Øyvind Wallann (50 %) Ungdomsleder Linda R. Stokke (20 %) Trosopplærer Gunhild Krossnes Prost Steinar Floberg Kateket Helgi Person Jacobsen Kirkeverge Hans Egil Hansen

anne.berit.repstad@lillesand.kommune.no 900 23 331 kathrine.tallaksen.skjerdal@lillesand.kommune.no 901 81 561 kjellfridribe@gmail.com 975 22 675 johan.berglihn@icloud.com 917 29 352 bullmap@hotmail.com 476 65 694 oywallann@hotmail.com 936 04 489 lindaribe.stokke@lillesand.kommune.no 988 04 186 gunhild.krossnes@lillesand.kommune.no 474 19 620 steinar.floberg@lillesand.kommune.no 488 99 317 helgi.jacobsen@lillesand.kommune.no 936 51 755 hansegil.hansen@lillesand.kommune.no 489 44 985

37 26 81 81

Høvåg menighetsråd Leder Stina Olsen stinaolsen@yahoo.no 906 37 683 Øvrige medlemmer: Jens Olai Justvik, Eirin Engesland, Solfrid Leisegang, Johan Berglihn og Rolf Venheim.

Kontakt med presten Presten kommer hjem og holder nattverd dersom det er ønske om det.

Samtale og besøk i hjemmet kan avtales.

Forbønn Ønsker du forbønn, er du velkommen til å kontakte forbønnsgruppa, v/ Kjell Ribe: tlf. 908 45 790. Et bønneteam kan komme hjem til syke etter nærmere avtale. Edle Bergan (tlf. 977 86 811) har erfaring med samtale/veiledning/forbønn.

HØVÅG BEDEHUS Bedehusstyret Leder Fredrik Nagell-Dahl fredrik@hovagbedehus.no 928 98 093 Øvrige medlemmer: Lene Selseng Røinaas, Helge Reme, Kjell Ribe, Monica Gislefoss, Elise Ueland, Tor Borgar Kvås, Nils Harald Ribe (vara) og Børre Skaar (vara).

Leie av Høvåg bedehus til private arrangement Utleieansvarlig Tone Reme tone.reme@outlook.com

913 47 225

www.hovag.org 15

B-BLAD

Ev. retur til: Menighetsbladets ekspedisjon v/Karin Alfsen, 4770 Høvåg Trykk: Synkron Media, Birkeland Neste nummer kommer til påske.

Suverene håpløpvinnere

Øystein Nilssen viste oss rundt og fortalte historier fra Ulvøya.

FOTO: TERJE SKJERDAL

FOTO: TERJE SKJERDAL

Høstens håpløp gikk av stabelen 11. september og ble vunnet av Stine Thorvaldsen Smith (dameklassen) og Hakeem Teland (herreklassen). Løpet arrangeres av I.L. Høvdingen og menigheten i Høvåg i fellesskap. Inntektene går til Misjonsalliansens arbeid i Ecuador (se side 8). Vi gratulerer!