Issuu on Google+

Ebba Sporstøl

7

GS

IN ER

RD

VU

Tuba EK

Luba MP

SE

Oppgavehefte 2

BOKMÅL

R LA

TELL FORLAG


I ER RD VU

R

LA MP SE

K SE NG


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 1

Ebba Sporstøl

Tuba Luba 7 ER

RD

VU

Oppgavehefte 2

AR PL EM

KS

SE

G IN BOKMÅL TELL FORLAG


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 2

© Tell forlag as 2008 Tegninger: Harald Aadnevik Omslagsdesign og grafisk formgiving: Lisa Wagle Trykk: 07 Gruppen AS Alle henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag a.s, Nilsemarka 5C, 1390 Vollen, tlf. 66 78 09 18 e-mail: tell@tell.no www.tell.no ISBN 978-82-7522-333-1

VU

Bokmålsutgave

ER

RD

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

AR PL EM

KS

SE

G IN

2


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 3

Forord

RD

VU

Forord

Alle mennesker har et språk. Språket er bygd opp av ord, tusenvis av ord. Vi bruker ord når vi tenker, og når vi drømmer. Vi bruker ord når vi er glade, når vi er triste, sure eller rasende. Orda vi velger å bruke, kan sette vennene våre i godt humør, eller vi kan irritere dem grenseløst. Den som behersker språket, og som vet å velge de rette orda, sier vi har ordet i sin makt. Noen ganger kan et menneske som er flink til å tale og skrive, være farligere enn en person med gevær.

ER

Du har for lengst lært deg litt engelsk. Det er greit å kunne et «verdensspråk», et språk som svært mange mennesker over hele verden forstår. To mennesker med forskjellige språk kan likevel kommunisere hvis de begge kan noen ord engelsk. Men det er ikke enkelt å snakke engelsk hvis du ikke vet hvordan engelskmennene bruker orda sine i setninger og i uttrykk. Da kan det ofte oppstå misforståelser.

G IN

AR PL EM

KS

SE

Jo bedre du kjenner ditt eget språk og vet hvordan du skal bruke det riktig, jo enklere blir det å forstå hvordan andre språk er bygd opp, hvordan orda blir satt sammen til setninger. I denne boka skal du lære mer om å analysere orda vi bruker. Du skal lære å finne de forskjellige måtene vi kan bruke et ord på, hvilke oppgaver et ord kan ha i en setning. Et ord fungerer på ulike måter alt etter hvilke andre ord det står sammen med. Når du har lært deg å analysere setninger, vil den kunnskapen komme til nytte når du skal skrive og lese norsk. Du vil bli mer oppmerksom på hvordan du snakker med og til andre, og du kan forbedre språket ditt. Analysekunnskapen vil også være til stor hjelp hvis du vil lære flere fremmedspråk, for eksempel spansk, tysk, fransk og arabisk. Derfor håper jeg at du vil jobbe godt og mye med grammatikken i ukene framover. Enten du tror meg eller ei, det kommer til nytte. Lykke til med arbeidet! Ebba Sporstøl Ålesund, august 2008

3


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 4

ER

RD

VU AR PL EM

KS

SE

G IN


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 5

Innhold

Forord • 3 Litt av hvert • 6 Innhold

VU

Imperativ • 12

Setningsledd og analyse • 15

Subjekt • 18 Objekt • 22

ER

RD

Verbal • 17

Subjektsform og objektsform • 27

Rapportskriving • 34 Reklame • 36 Uselvstendige verb • 40 Predikativ • 42

Adverbial • 59 Litt av hvert • 64 Dansk • 68 Ordbilder • 71 Janteloven • 76 Repetisjon • 80

AR PL EM

Svensk • 54

KS

Indirekte objekt • 48

SE

G IN

Mer om analyse • 30

Bilder til friskriving • 90 Ordliste med uvanlige ord • 95 Dette har vi lært! • 103 5


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 6

ER

RD

VU

Litt av hvert

Litt av hvert

AR PL EM

KS

SE

G IN

6


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 7

Sommerfuggel i Vinterland Æ så dæ i går i gata, da byen lå kald og stor Æ så du va ny i livet, æ så du va ny i nord Og mora di bar en koffert, med alt det ho eide i Og du gikk og bar på hennes drøm, om en gang å få bli fri

ER

RD

VU

Litt av hvert

Refreng: Og du ga mæ et smil, Sommerfuggel i Vinterland Ingen får ta fra dæ, Fargan du viste mæ Å, må drømmen du bær bli sann, Sommerfuggel i Vinterland

SE

Refreng

G IN

Og mora di bær på minna, om alt det ho har forlatt Ho vet ikke om ho ser igjen, han som de tok ei natt Nu hold ho dæ fast i handa, så gjør ho dæ varm og go Ho håpa de e velkommen hit, så såran engang ska gro

Refreng

AR PL EM

KS

Æ håpe vi tar imot dæ, æ håpe du slepp å frys Æ vet du kan gi oss farge, og latter og liv og lys Æ så dæ i går på gata, da byen lå kald og stor Æ så du var ny i livet, og æ så du var ny i nord

Halvdan Sivertsen

Oppgaver: 1 Les og syng sangen «Sommerfuggel i Vinterland». 2 Forfatteren Halvdan Sivertsen har brukt dialekten sin i denne sangen. Skriv minst åtte av de orda som er dialektord. 3 Skriv det andre verset på bokmål. 4 Tenk deg at du er journalist og intervjuer moren og den vesle jenta Sivertsen skriver om. Skriv historien de forteller deg. 5 Skriv en forklaring på hva vi mener med dette ordtaket: «Ha sommerfugler i magen.» 7


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 8

Je mene at `n drakk vatn

Alle nordmenn snakker og forstår norsk. Men norsk språk høres ikke likedan ut på Sørlandet, Vestlandet, Østlandet og i Nord-Norge. De som snakker norsk i Stavanger, snakker annerledes enn folk som snakker norsk i Bodø. Folk som er fra Hamar, snakker ikke norsk slik som dem som bor på Voss. Folk fra Stavanger, Bodø, Hamar og Voss snakker forskjellige dialekter. Likevel forstår de stort sett hverandre. Dialektene har mange like ord, mange flere enn ulike.

RD

VU

Litt av hvert

Dialekter

Æg meine ikkje det

ER

Noen diktere skriver på dialekt, slik som Halvdan Sivertsen har gjort i visa «Sommerfuggel i Vinterland». Men vi som ikke er diktere, må skrive nynorsk eller bokmål. Vi må skrive orda likt enten vi bor i Tromsø eller i Kristiansand. Vi må bruke de sammen rettskrivingsreglene og den samme grammatikken. Det gjør vi for at det skal være enkelt å lese bøker, ukeblad, aviser, tekster på tv osv. Tenk om alle skulle få velge sin egen måte å skrive orda på, da hadde det blitt nesten håpløst å lese raskt, effektivt og med forståelse.

G IN

Han fleipa og tulla, scoret mål og likte å tyne keeperne når de slapp inn skudd eller headinger

Skaterne har alltid et nytt prosjekt på gang. Filmer skal lages, konkurranser skal vinnes og nye triks skal nailes.

AR PL EM

KS

SE

Språket vårt forandrer seg hele tiden, gamle ord forsvinner og nye kommer til, et levende språk vil alltid fornye seg. Norsk har fått mange ord fra utlandet, og vi får stadig nye. Vi tar i bruk de nye orda og gjør mange av dem til våre ved å uttale og skrive dem på norsk.

Oppgaver: 1 Skriv hvilken dialekt som blir snakket der du bor. 2 Skriv hva du sier på din dialekt når du bruker de personlige pronomenene jeg og oss. 3 Se på snakkeboblene og skriv og forklar de engelske orda som står der. 4 Skriv og forklar med norske ord hva tv, dvd og iPod er. 5 Skriv hva slags ytterjakke og langbukse du har på deg i dag. (Hvilke ord brukte du da du kjøpte klærne i butikken?) 8


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 9

Språket vårt forandrer seg hele tiden. Se på denne gamle annonsen som sto i en avis i 1906. Slik skriver ingen i dag, mye har forandret seg på hundre år.

«Sett deg opp i kørja og la ballongen gå»

rivate

Nogle p

er g n i n g i et av ia i løb ngopst

Ballo

ER

RD

VU

Litt av hvert

ristian K a r f retagne agtes fo de Uge. erede s s e n r e e r t n æ i indev autiken deltage i n o r e A De for der ønsker at i lde sig r e e n m o n s a r e n P gen, ka ureau, n i n g i t s b Op nnonse . 2546 A n e d l f Hero r nærs 7, Tel o d v a l h p , s 2 g Stortin mellem Kl. 1 g ed med hver Da le kan finde st . fta rsonlig cesco Cetti mere A e p e d e egn Fran te Undert Aèrona

KS

SE

G IN

AR PL EM

Oppgaver: 1 Les den gamle annonsen fra 1906. 2 Skriv de orda som ingen bruker lenger. 3 Skriv annonsen slik den ville ha sett ut i en avis dag. 4 Finn ut og skriv hva som er spesielt med alle substantivene i annonsen. 5 Skriv en sms hvor du melder deg på en tur med ballongen. Bruk dialekten din i meldinga. 6 Skriv ord for minst ti ting (maskiner, apparater, klær, sport osv.) som ikke fantes for hundre år siden. 7 Se på snakkeboblene. Skriv et av orda som er dialektord, og ett som ingen bruker mer. «Om jeg hadde et aeroplan, langt jeg ville fly»

9


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 10

Drageløperen • • • • • •

Forfatteren av boka Drageløperen heter Khaled Hosseini. Hosseini skriver på engelsk. Hosseini ble født i Kabul i 1965. I 1980 fikk han og familien hans politisk asyl i USA. Hosseini er utdannet lege. Drageløperen er Hosseinis første roman.

VU

Fakta om boka:

RD

Litt av hvert

Fakta om forfatteren:

Ord å lære originaltittel oversetter forlag

ER

• Originaltittelen på boka er The Kite Runner. • Boka kom ut i Norge i 2006. • Boka ble oversatt til norsk av Elisabet W. Middelthon. • Schibsted Forlag ga ut boka i Norge. • Boka er filmatisert. • Boka er oversatt til mange språk. • Boka er kjent og berømt over hele verden.

SE

G IN

Boka handler om:

AR PL EM

KS

Hovedpersonen i boka heter Amir. Han er tolv år gammel. Moren hans døde da han ble født. Faren hans er både rik og mektig. Faren og Amir bor i en stor villa. Tjenere steller for dem. Sønnen til en av tjenerne heter Hassan. Hassan og Amir er like gamle og har vokst opp sammen. Hassan hjelper alltid Amir. Amir ønsker av hele sitt hjerte å vinne den årlige drageturneringen. Han vil vinne for at faren hans skal bli stolt av ham. Faren synes Amir er en pyse. Amir liker best å lese og dikte historier. Historiene skriver han ned. Faren mener at gutter skal være tøffe og harde. De skal trene mye, slik at de kan være blant de beste i alle slags idrettskonkurranser.

På neste side får du en liten smakebit fra boka. Amir er med i årets store drakekonkurranse. Her gjelder det å kutte ned alle de andre drakene. Eieren av den draken som blir alene igjen på himmelen, er vinneren. Konkurransen har nå holdt på i flere timer. Det er bare to draker igjen. Amir holder på å vinne. Hassan løper sammen med ham og gir gode råd. 10

Drageløperen er skrevet av Khaled Hosseini og er oversatt til norsk av Elisabet W. Middelthon. Den norske utgaven er utgitt av Schibsted Forlag.


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 11

ER

RD

VU

Litt av hvert

Folkemassen følte at det nærmet seg slutten. Ropet «Kutt den! Kutt den!» ble sterkere, slik romerne ropte at gladiatorene skulle drepe, drepe! «Du er nesten der, Amir agha! Nesten der!» gispet Hassan. Så kom øyeblikket. Jeg lukket øynene og løsnet grepet om snoren. Og så … jeg behøvde ikke å høre ropet fra mengden for å vite det. Jeg behøvde ikke å se heller. Hassan skrek, og armen hans lå rundt halsen min. «Bravo! Bravo, Amir agha!» Jeg åpnet øynene og så den blå draken spinne vilt, akkurat som et dekk som løsner fra en bil i fart. Jeg blunket, forsøkte å si noe. Ingen ord kom ut. Plutselig svevde jeg, så ned på meg selv ovenfra. Svart skinnjakke, rødt skjerf, falmede jeans. En tynn, litt gusten gutt, liten til å være tolv år gammel. Han hadde smale skuldre og en antydning til mørke ringer rundt de bleke, hasselbrune øynene. Brisen rusket i det lysebrune håret. Han så opp på meg, og vi smilte til hverandre. Så skrek jeg, og alt var farge og lyd, alt var levende og godt. Jeg kastet den ledige armen om Hassan, og vi hoppet opp og ned, begge lo, og begge gråt. «Du vant, Amir agha! Du vant!» «Vi vant! Vi vant!» var alt jeg kunne si

KS

SE

G IN

AR PL EM

Oppgaver til sidene 10 og 11: 1 Skriv fem spørresetninger om boka og forfatteren. 2 Finn ut og skriv i hvilket land byen Kabul ligger. 3 Se på avsnittet «Boka handler om» (side 10). a Skriv tre av de orda som er adverb. b Skriv tre av de orda som kan være adjektiv. 4 Finn ut og skriv hva det vil si at noen får politisk asyl. 5 Skriv hva Amir sammenligner den blå draken med når den begynner å spinne. 6 Beskriv Amir. 7 Se på teksten på denne sida. a Skriv fire av de orda som er adverb. b Skriv to av de orda som er preposisjoner. 8 Skriv en forklaring på verbet å gispe. 9 Skriv en forklaring på hva en gladiator er. 10Skriv hva som er likt med et publikum på en fotballkamp og et publikum som ser på et drageløp. Fra side 158 i Tuba Luba 7 Lesebok 2 vil du finne et større utdrag av Drageløperen.

11


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 12

Imperativ

Eksempler: Gi akt! Hør her! Les et eventyr for oss! Forsyn dere med mer kake!

RD

VU

Imperativ

Når verbet har en befalende form, kaller vi det imperativ. Imperativformen bruker vi når vi befaler, oppfordrer eller anmoder (ber) noen om noe.

Stopp tyven!

Kos dere på turen! Skyt, Ole! Treff mål neste gang! Send meg smøret, vær så snill! Kast ikke søppel!

ER

Alle orda som står på plass først i setningene, er et verb. Verbene på plass først i setningene er gi, hør, les, forsyn, kos, skyt, send, treff, kast. Verbene har imperativform, som ofte er infinitivsformen uten en e på plass sist.

G IN Oppgave B: Skriv setningene og sett inn et verb i imperativ. ____ døra etter deg! ____ hendene før du spiser! ____ kjeft! ____ meg hundre kroner, vær så snill! ____ hvem som kommer hit i kveld! ____ pent i boka di! ____ hva jeg sier! ____ deg opp når kongen kommer! 12

Oppgave C: Gjør om setningene slik at verbet står i imperativ. Husk utropstegn på plass sist.

AR PL EM

Oppgave A: Finn og skriv de seks verbene som har imperativform: rope, gikk, syng, vinn, spis, sykler, svømte, stopp, begynte, gjemte, les, stup.

KS

SE

Verb i imperativ bruker vi ofte i befalende setninger eller imperativsetninger. På plass sist i imperativsetninger bruker vi utropstegn (!).

Du skal komme inn. Du skal sette deg. Du skal slå av tv-en. Du skal stå opp. Du må stoppe å gråte. Du må gjøre leksene dine. Du må skynde deg. Du må vaske hendene. Vil du kjøpe en sjokolade til meg?


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 13

Oppgave D: 1 Finn og skriv verbene som står i imperativ. 2 Skriv de verbene du har funnet, i infinitiv.

ER

RD

VU

Imperativ

Fru Olsen gikk glad og fornøyd nedover gata. Plutselig bråstoppet en syklist foran henne. «Gi meg veska di!» Han røsket til seg veska og forsvant som et olja lyn. «Stopp tyven!» hylte fru Olsen rasende. «Skal bli!» brølte naboen hennes, som akkurat kom forbi. Søk! Han var ute og luftet bikkja. «Finn tyven!» befalte naboen. «Søk!» Hunden lot seg ikke be to ganger. Den forsvant rundt hjørnet i full fart. Der sto tyven og undersøkte veska. «Stans! Kom hit!» kommanderte naboen. «Ikke løp! Stå stille, din lømmel! Hiv hit veska til fru Olsen!» Hunden knurret og flekket tenner. Den hoppet opp og dyttet kjeltringen over ende. Snakk om uheldig tyv! Han hadde møtt politihunden Rex på treningstur.

SE

G IN

AR PL EM

KS

Oppgave E: 1 Skriv forslag til kommandoord du kan bruke til en hund. 2 Skriv ord folk roper og skriker på en fotballkamp. 3 Skriv verb i imperativ som tannlegen bruker å si. 4 Skriv imperativsetninger som en stresset og masete mor sier til sønnen sin fem minutter før skolebussen går.

13


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 14

ER

RD

VU

Imperativ

Finn feilene!

SE

G IN

Ivar skal begynne på kjørekurs. Han er sytten år og håper at han skal få lappen på attenårsdagen sin. Han har spart penger lenge. Det er kostbart å skaffe seg sertifikat. Han håper at han ikke trenger så mange kjøretimer. Hvilken kjøreskole skal han velge? Nå har han vært og snakket med en kjørelærer.

AR PL EM

KS

Oppgave A: 1 Se på reklameteksten i vinduet. Her er det mange feil, både når det gjelder rettskrivingsregler og grammatikk. Skriv teksten slik den skulle ha vært skrevet. 2 Finn verbene som er brukt, og skriv dem i alle tidene du kan. 3 Den personen som har skrevet plakatene, har ikke peiling på når en skal bruke bindeordet (bestemmerordet) og, og når en skal bruke infinitivsmerket å. Skriv regelen som skal brukes. 4 Se på trafikkskiltene i vinduet. Skriv en forklaring på hva skiltene betyr. 5 Vi sier: «Han kan ta lappen når han blir atten år». Skriv en forklaring på hva vi mener med ordet «lappen». 6 Skriv en forklaring på hva disse orda betyr: dialekt, skriftspråk, talespråk.

Oppgave B: Forklar disse orda for en som holder på å lære norsk: personbil, lastebil, varebil. 14

lære Ord å dialekt råk skriftsp åk talespr


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 15

Setningsledd og analyse

VU

Setningsledd og analyse

• Setninger består av setningsledd, som er enkeltord og/eller samlinger av ord. • Når vi leter etter de forskjellige setningsleddene en setning er bygd opp av, sier vi at vi analyserer setningen. • Setningsleddene har ingen fast plass i setningene. Plassen de står på, kan likevel gi setningen ulike meninger.

ER

RD

Dette vet du: • Vi har ulike setninger avhengig av meningen: fortellersetninger, spørresetninger, befalende setninger. • Vi har to typer setninger: helsetning og leddsetning. • Du vet at alle orda hører til bestemte ordklasser.

G IN

Eksempel: Du vet at ordet bil hører til ordklassen substantiv (bil, bilen, biler, bilene).

SE

Hvor er din bil parkert? Bilen står i garasjen. Vi vil ikke ha gamle biler. Flytt alle bilene nå!

AR PL EM

KS

Ordet bil skifter plass og form i de forskjellige setningene, men ordet hører til substantivene, uansett hvor det står. I de fire setningene har substantivet bil forskjellige oppgaver. Når vi analyserer setningene, finner vi hvilken oppgave ordet bil har i hver av dem. Du skal nå lære å finne de forskjellige setningsleddene, du skal lære å analysere setninger.

15


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 16

Deskal ulike harforskjellige forskjellige oppgaver eller Nå du setningsleddene lære deg å finne de setningsleddene. funksjoner i setningene. Vi analyserer denne setningen: Jenta går. jenta går. Jenta går.

VU

Vi vil først finne ut hva som skjer, eller hva som blir gjort, i setningen. Vi spør: Hva skjer i setningen? Svar: går. Ordet går har oppgaven som verbal.

ER

RD

Setningsledd og analyse

Ord: Setning:

Verbalet er et setningsledd som forteller hva som skjer.

SE

V

G IN

Oppgave A: Skriv orda som har oppgaven som verbal. Eksempel: «Toget kjører.» Du spør: «Hva blir gjort?» Svar: «kjører». Du skriver: Toget kjører. (V = verbal)

AR PL EM

KS

Guttene spiller. Sjåførene kjører. Kokkene koker og steker. (Her skjer to ting.) Rottene gnager. Elevene skriver og leser. Mennene prater og ler. Barna hopper og spretter. Else syr gardiner og puter. Per klipper og syr sofatrekk.

Oppgave B: Skriv hvilken ordklasse orda som er verbal, hører til.

16


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 17

Verbal • Verbalet (V) er et setningsledd som forteller hva som skjer (handling), eller hvordan noe er (tilstand). • En setning må som regel ha minst to setningsledd, ett av dem må være et verbal. • De orda som er verbal, hører som regel til ordklassen verb. Verbal

VU

RD

Oppgave A: 1 Finn ordet eller orda som har oppgaven som verbal i setningene. Husk: Spør hva som skjer, eller blir gjort, i setningen. 2 Skriv hvert verbal sammen med bokstaven til den setningen som passer til.

ER

a Kåre danser. Verbalet: danser Oppgave B: b Else har danset. Verbalet: har danset Skriv hvilken ordklasse orda c Alle sang og danset. Verbalet: sang og danset som er verbal i setningene, d Lillebror sykler. Verbalet: hører til. e Sola skinte. Verbalet: f Onkel fisker. Verbalet: g Mor har ringt. Verbalet: h Bestefar hadde sovnet. Verbalet: Oppgave C: i Elevene jobbet og slet. Verbalet: 1 Skriv en fortellersetning til hver bilde. j Babyer hyler og skriker. Verbalet: Skriv V over verbalet i setningene dine. k Ola og Gry har reist. Verbalet: 2 Skriv en spørresetning til hvert bilde. l Katten og hunden rømte. Verbalet: Skriv V over verbalet i setningene. m Nå går vi og bader. Verbalet:

AR PL EM

KS

SE

G IN

Oppgave D: Skriv verbalet i disse setningene: a Lise stupte elegant ned i bassenget. b Alle som så henne, klappet begeistret. c Hun svømte og dykket som en fisk. d Da hun hadde svømt, solte hun seg.

17


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 18

Subjekt Subjektet (S) forteller hvem eller hva som gjør noe i setningen. En setning må som regel ha minst to setningsledd: verbal og subjekt. Subjektet kan bestå av flere ord som hører til ulike ordklasser. Når du skal finne subjektet i setningen, må du alltid gå ut fra verbalet.

Når du har funnet verbalet, kan du finne det ordet eller de orda som forteller hvem eller hva som gjør noe i setningen. Da har du funnet subjektet.

VU

Subjekt

• • • •

RD

Ordet eller orda som er subjekt, kan høre til forskjellige ordklasser. De mest vanlige er substantiv, pronomen og bestemmerord (determinativ). Eksempel: Setning: Gutten leser. Hva skjer? Hvem leser? S

V

Gutten leser.

G IN

Du skriver:

Svar: leser Ordet leser er verbal (V). Svar: gutten Ordet gutten er subjekt (S).

ER

1 Spør: 2 Spør:

SE

Oppgave A: 1 Skriv setningene nederst på sida. 2 Analyser setningene.

• Finn først verbalet: skriv bokstaven V over ordet/orda som er verbal i

KS

V

hver setning. Eksempel: Gutten leser.

• Finn så subjektet: skriv bokstaven S over ordet/orda som er subjekt V

AR PL EM

S

i hver setning. Eksempel: Gutten leser. 3 Skriv hvilke ordklasser orda som er subjekter i setningene, hører til. a b c d e f g h i j k 18

Jenta løper. Vi spiser. Per sykler. Hun skriver. Kåre og Else spiller og synger. Du kan se huset. Filmen får du ikke se. Vi har gått langt. Gjengen har løpt fra politiet to ganger. Naboen vår så dem. Av Kari fikk hun ei spennende bok.


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 19

Subjekt og verbal

1 Spør: 2 Spør:

ER

Eksempel: Han går.

Hva skjer? Hvem går?

Svar: går Svar: han

Ordet går er verbal (V). Ordet han er subjekt (S).

G IN S

Du analyserer og skriver:

V

Han går.

Oppgave B: 1 Skriv alle orda som er verbal i setningene nedenfor. 2 Skriv hvilken ordklasse de verbalene du har skrevet, hører til. 3 Skriv skjemaet for bøying av verb og sett alle orda inn i skjemaet. Bøy dem i de formene og tidene du har lært.

a b c d e f g h i

Jenta leser. Karsten jogger. Klassen går på tur. Går alle på tur? Spiser alle klokka elleve? Vi reiste med bil og fly. Ole og Frida sov halve dagen. De våknet til middag. Både brev og pakker blir sendt med fly.

AR PL EM

KS

SE

Oppgave A: 1 Skriv setningene nedenfor. 2 Analyser setningene. • Finn først verbalet: Skriv bokstaven V over ordet/orda som er verbal i hver setning. • Finn så subjektet: Skriv bokstaven S over ordet/orda som er subjekt i hver setning.

Oppgave C: 1 Skriv alle orda som er subjekt i setningene. 2 Skriv hvilke ordklasser de orda du har skrevet, hører til.

19

Subjekt

RD

VU

Dette vet du: • Det setningsleddet som er verbal, kan bestå av ett eller flere ord. • Verbalet består alltid av ord som hører til ordklassen verb. • Det setningsleddet som er subjekt, kan bestå av ett eller flere ord. • Subjektet er som regel ett eller flere ord som hører til ordklassene substantiv, pronomen og bestemmerord (determinativ). • Når du skal analysere en setning, finner du først verbalet, det vil si det ordet eller de orda som forteller hva som skjer eller blir gjort i setningen. Så bruker du verbalet og spør: hvem + verbalet. Svaret du får, er subjektet i setningen.


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 20

a b c d e f g

Kari sover. Hun drømmer. Romfareren kjører bil. Bilen står stille på månen. Kari strever og strever. Ingenting fungerer. Sjåføren roper og skriker.

h Romfarer Kari kan ikke kjøre. i Nå må Kari våkne. j Langt om lenge står hun opp.

ER

RD

VU

Subjekt

Oppgave A: 1 Skriv og analyser setningene. • Finn først verbalet: skriv bokstaven V over ordet/orda som er verbal i hver setning. • Finn så subjektet: skriv bokstaven S over ordet/orda som er subjekt i hver setning. S V Eksempel: Arne leser.

G IN

Oppgave B: Her mangler verbal. Finn ord som du synes passer som verbal, og skriv setningene. Oppgave C: Se på orda du har brukt som verbal i svaret på oppgave B. Skriv hvilken ordklasse de hører til.

AR PL EM

KS

Månen ____________. Cato og Albert _____________. Hestene __________. Vi ___________. Brannmannen _____________. Gamle bøker __________.

SE

a b c d e f

Oppgave D: 1 Her mangler subjekt. Finn ord som du synes passer som subjekt, og skriv setningene. 2 Se på orda du har brukt som subjekt. Skriv hvilke ordklasser de hører til. a b c d e f

20

________ brenner. ________ har rømt. _____ og ______ hadde dratt sin vei. _______ vil lese høyt. Leste ______ for lavt? _______ hadde gått tom for bensin.


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 21

Oppgave A: Skriv setningene. Analyser setningene. Skriv V over verbalet og S over subjektet. Husk at det er flere ord i hver setning som du ikke skal analysere. S

V

Finn alltid orda som er verbal, først. Eksempel: Biltyven stakk av.

ER

RD

VU

Subjekt

1 Kjeltringen stjal smykkene mine. 2 Jeg ringte til politiet. 3 To politikonstabler kom med en gang. 4 De lette gjennom hele huset. 5 Nede i kjelleren fant de smykkene. 6 I matboden sov tyven.

SE

G IN

Oppgave B: 1 Skriv alle orda som er verbal i setningene. 2 Skriv hvilken ordklasse de verbalene du har skrevet, hører til. 3 Skriv skjemaet for bøying av verb og skriv verbene i alle de formene og tidene du har lært. 4 Skriv alle orda som er subjekt i setningene. 5 Skriv hvilke ordklasser de orda du har skrevet som er subjekt, hører til.

AR PL EM

KS

Oppgave C: Skriv hvert av de orda i setningene øverst som verken er verbal eller subjekt. Finn ut hvilke ordklasser disse orda hører til. Skriv navnene på disse ordklassene loddrett og skriv hvert av orda utenfor den ordklassen som passer til. Eksempel: Substantiv: smykkene Adverb: nede Osv. Oppgave D: Skriv en spennende historie om den trøtte tyven. ( Oppgave E: Skriv et tøysedikt om en «sprø drøm».

Er ordet «nede» preposisjon eller adverb?

21


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 22

Objekt

Dette vet du: • Setninger kan ha mange setningsledd. • Når vi analyserer en setning, finner vi de forskjellige setningsleddene. • Du har blitt kjent med setningsleddene verbal og subjekt. • Mange setninger har også et setningsledd som blir kalt objekt.

RD

VU

Objekt

• Objektet (O) er det setningsleddet som forteller oss noe mer om verbalet og subjektet. • Når vi skal finne objektet, bruker vi spørreorda hva eller hvem. • Objektet kan bestå av flere ord.

ER

Objektet er som regel ord som hører til ordklassene substantiv, pronomen og bestemmerord (determinativ). Vi skriver bokstaven O over setningsleddet som er objekt.

G IN

Eksempel: Kari fikk en sjokolade.

KS

SE

Vi analyserer setningen: 1 Vi finner først verbalet. Vi spør hva som blir gjort, eller hva som skjer i setningen. Vi ser etter et verb. Vi finner ordet fikk. Vi skriver bokstaven V over ordet fikk.

AR PL EM

2 Vi finner subjektet. Vi spør: «Hvem fikk?»Vi får til svar: «Kari». Ordet Kari er subjekt. Vi skriver bokstaven S over ordet Kari.

3 Vi finner objektet. Vi spør: «Hva fikk Kari?» Vi får til svar: «en sjokolade». Orda en sjokolade er objekt. Vi skriver bokstaven O over orda en sjokolade.

Når vi har analysert setningen: «Kari fikk en sjokolade», ser den slik ut: S

V

O

Kari

fikk

en sjokolade.

Vi finner objektet ved å spørre: hva/hvem + verbal + subjekt = objekt 22


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 23

Oppgave A: 1 Skriv setningene. 2 Analyser setningene. 3 Skriv bokstaven V over verbalet, bokstaven S over subjektet og bokstaven O over objektet. S

V

O

Eksempel: Aud leste brevet. Objekt

Aud leste brevet. Øystein kokte kaffe. Jegeren skjøt en hjort. Vi så en morsom film. Alle smakte på den deilige sjokoladekaka. Skal vi spise middag? Har du sendt pakka? Jeg leste ei kjedelig bok. Sverre og Erna så en spennende film.

ER

RD

VU

a b c d e f g h i

G IN

Oppgave B: 1 Skriv orda som er objekt i setningene. 2 Skriv hvilke ordklasser disse orda hører til.

SE AR PL EM

KS

Oppgave C: 1 Skriv orda i setningene som ikke er objekt. 2 Skriv hvilke ordklasser de orda hører til.

Oppgave D: Skriv setningene og sett inn ord som kan være objekt. a Karsten spiser ______ . b Ingen vil ha ________. c Hvem har tatt _________? d Alice sparket _________. e De kjøpte _________. f Tante stekte _______. g ____ har hun sendt. h Politiet stoppet ________. i Liker du denne ________? j _______ ville han kjøpe.

23


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 24

Verbal, subjekt, objekt

Objekt

Dette vet du: Når du skal analysere en setning, finner du • først setningsleddet som er verbal (V), • deretter setningsleddet som er subjekt (S), • så setningsleddet som er objekt (O).

RD

VU

Setningsleddet verbal forteller hva som skjer/hender/blir gjort. Subjektet forteller hvem som gjør noe i setningen: hvem + verbal. Objektet forteller mer om verbalet og subjektet. objekt = hva + verbal + subjekt

ER

Oppgave A: 1 Skriv setningene. 2 Analyser setningene nedenfor. Alle setningene har verbal og subjekt, noen av dem har også objekt. 3 Skriv bokstaven V over verbalet, bokstaven S over subjektet og bokstaven O over objektet.

G IN

S

V

O

Eksempel: Hunden tygger kjøttbein.

AR PL EM

Gjengen pratet og lo. Hilde og jeg skal spille kort. Du kan få hundre kroner. Bestemor strikket en flott genser. Vaktmesteren har brent de bøkene. Liker du tegneserier? Skal du spise frokost? Fredrik lukket vinduene og låste døra. Jeg kokte ris og stekte kjøtt. Hun spiste både salat og dessert.

KS

SE

a b c d e f g h i j

Spørsmål Se på setningene ovenfor. Svar på spørsmålene nedenfor med full setning. 1 Til hvilken ordklasse hører orda som er verbal i setningene? 2 Til hvilke ordklasser hører orda som er subjekt i setningene? 3 Til hvilke ordklasser hører orda som er objekt i setningene? 4 Hvor mange spørresetninger er det? 5 Hva slags type setning er setningene a, b og c? 24


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 25

Oppgave B: 1 Skriv navnet p책 to typer setninger. 2 Skriv en setning til hvert bilde. Setningen skal ha verbal, subjekt og objekt.

Objekt

ER

RD

VU AR PL EM

KS

SE

G IN Oppgave C: Velg en av tegningene. Skriv en kort historie som passer til. 25


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 26

a b c d e

Nisser barberer seg ikke. Troll vasker seg ikke. Vi har hørt og lest mange eventyr. Derfor vet vi alt om nisser og troll. Theodor Kittelsen tegnet troll og nøkker. f Asbjørnsen og Moe samlet gamle eventyr.

g Noen tror verken på troll eller hulder. h Tror du på huldra? i Mange er flinke til å fortelle historier. j Kjenner du en flink forteller? k Fortelleren må øve seg. l Alle barn elsker å høre eventyr. m Trollunger hadde Kari lest om.

ER

RD

VU

Objekt

Oppgave A: 1 Skriv setningene. 2 Analyser setningene. 3 Skriv bokstaven V over verbalet, bokstaven S over subjektet og bokstaven O over objektet.

AR PL EM

KS

SE

G IN Oppgave B: 1 Tre av setningene har ikke objekt. Skriv bokstaven foran de tre setningene. 2 Skriv alle orda som er subjekt i setningene. 3 Skriv hvilke ordklasser orda hører til. Oppgave C: 1 Finn fem ord som er substantiv i setningene fra a til m. Skriv sammensatte ord hvor du bruker substantivene du har funnet. 2 Finn fem av de orda som er verb. Skriv verbene i preteritum perfektum. Oppgave D: Skriv navnet på ti eventyrskikkelser i alfabetisk rekkefølge. 26


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 27

Subjektsform og objektsform Når det personlige pronomenet står som subjekt i setningen, sier vi at det har subjektsform.

Jeg leste ei spennende bok. Du så ikke sykkelen min. Han hogg ned et tre. Hun har hatt to katter. Den tok alle pølsene. Vi har spist ei sjokoladekake. Dere bakte gode boller. De forsvant med alle pengene.

ER

SE

G IN

a b c d e f g h

RD

VU

Subjektsform og objektsform

Oppgave A: 1 Skriv setningene. 2 Analyser setningene 3 Skriv bokstaven V over verbalet, bokstaven S over subjektet og bokstaven O over objektet.

KS

Oppgave B: 1 Skriv orda som er subjekt i setningene. 2 Skriv hvilken ordklasse orda du har skrevet, hører til.

AR PL EM

Orda som er brukt som subjekt i setningene, er personlige pronomener. Vi sier at de har subjektsform. Oppgave C: Skriv setningene og sett inn personlig pronomen som kan være subjekt. Bruk forskjellige pronomener i hver setning. a ______ datt og slo seg. b ______ åt opp alle plantene. c ______ serverte den gamle damen kaffe. d ______ gikk en lang tur. e ______ ble tatt for smugling. f ______ danset som en svane. g ______ vokste opp overalt. h ______ skjedde svært raskt.

Fortsettes neste side.

27


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 28

Oppgave D: 1 Skriv setningene. 2 Analyser setningene. 3 Skriv bokstaven V over verbalet, bokstaven S over subjektet og bokstaven O over objektet.

VU

a b c d e f g h

Kari klemte meg. Læreren så deg. Noen har sett henne. Alle heiet på ham. Bikkja tok den. Ingen oppdaget oss. Alle så dere. Patrick kjente dem.

ER

RD

Subjektsform og objektsform

Når det personlige pronomenet står som objekt i setningen, sier vi at det har objektsform.

G IN

KS

SE

Oppgave E: 1 Skriv orda som er objekt i setningene. 2 Skriv hvilken ordklasse orda du har skrevet, hører til. Orda som er brukt som objekt i setningene, er personlige pronomener. Vi sier at de har objektsform.

1. person entall subjektsform: objektsform:

jeg meg

AR PL EM

Oppgave F: Tegn av skjemaet og skriv inn pronomenene.

2. person du deg

3. person

han hun den det ham henne den det

flertall subjektsform: objektsform: 28

vi oss

dere dere

de dem


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 29

Verbal, subjekt, objekt Oppgave A: 1 Skriv setningene. 2 Analyser setningene. 3 Skriv bokstaven V over verbalet, bokstaven S over subjektet og bokstaven O over objektet.

ER

RD

G IN

Oppgave D: Skriv setningene og sett til et ord som kan stå som objekt.

AR PL EM

KS

SE

Oppgave C: 1 Skriv to setninger til hvert bilde. 2 Analyser setningene du har skrevet. Skriv verbalet og subjektet.

Oppgave B: 1 Skriv orda som er personlige pronomener. 2 Ett av pronomenene har objektsform. Skriv det ordet. 3 Skriv det verbet som står i preteritum perfektum. 4 Skriv en spørresetning til hver av setningene. Eksempel: Hvem har spist middag? 5 To av orda er bestemmerord (determinativer). Skriv dem.

a Katarina har lest _______. b Hun har strikket ______________. c Hvem har lånt ___________? d Henning Mankell har skrevet _________. e Hunden har skremt ________. f Politiet hadde kjørt _______ til fengselet. g Han likte ikke __________________. 29

Subjektsform og objektsform

Vi har spist en deilig middag. Elise hadde laget potetstappe og kokt pølser. Tor satte fram en stor salatbolle. Det sto ketchup på bordet. Alle ville smake pølser og potetstappe. Vi spiste opp alt sammen. Kai tok oppvasken. Noen av oss hvilte middag.

VU

• • • • • • • •


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 30

Mer om analyse Dette vet du: Verbalet i en setning kan være mer enn ett verb. V

S

VU

Subjektet i en setning kan være mer enn ett ord. S

V

Eksempel: De tre løvene brølte og knurret.

RD

Mer om analyse

Eksempel: Han ligger og leser.

Objektet i en setning kan være mer enn ett ord. S

O

V

Eksempel: Hun leste ei tykk, spennende bok.

ER

G IN

Husk rekkefølgen og spørsmålene du kan bruke når du analyserer: 1 Finn først verbalet 2 Spør: hva/hvem + verbal = subjekt 3 Spør: hva/hvem + verbal + subjekt = objekt

KS

SE

Oppgave A: 1 Skriv setningene. 2 Analyser setningene. 3 Skriv bokstaven V over verbalet, bokstaven S over subjektet og S

V

O

bokstaven O over objektet. Eksempel: De kjøpte klær og sko.

30

AR PL EM

a Jeg traff en kjekk gutt. b Hunden sto og bjeffet. c Det store skipet var fylt med passasjerer. d Lene og broren hennes gikk. e Vi måtte male dører og vinduer. f Har du kjøpt middagsmat? g Fotballaget skal velge ny kaptein. h Liker du jordbær med fløte? i Alle skrivebøkene samlet læreren inn. j Muldyret og eselet dro det tunge lasset. k Det tykke, grønne skjerfet tok Sebastian. l Ingen av oss så mannen med skjegget. m Hun løp bort til dem.


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 31

Oppgave B (til teksten nederst på side 30): 1 Skriv orda som er adjektiv. 2 Skriv orda som er substantiv. 3 Skriv orda som er verb. 4 Skriv orda som er personlige pronomener i subjektsform. 5 Skriv orda som er personlige pronomener i objektsform. 6 Skriv hva slags setninger det er. Mer om analyse

VU

ER

RD

Oppgave C: Skriv en historie hvor du bruker orda som passer til bildene.

AR PL EM

KS

SE

G IN Oppgave D: Skriv setningene og sett inn personlige pronomener i objektsform. a Jeg gikk og la ____. b Han ga ______ en ring. c Vi fikk _____ en god latter. d Hun klemte _____ lenge og vel. e Du skulle ikke ha skremt _____ slik! f De kjøpte huset av ______. g Dere kan synge den sangen som _____ kan så godt. h Hun møtte _______.

31


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 32

Stille kom ugla seilende over muren. Endelig! Der kom den! Han hadde speidet etter den i hele ettermiddag. I nebbet hang en bitte liten skinnpose. Fra gluggen i det vestre tårnet tittet Caspar nervøst ned i gården. Var det andre enn ham som hadde oppdaget ugla? Det hadde begynt å skumre. Det var allerede mørkt nede ved den store porten. Vaktene sto og halvsov. Ugla hadde kurs rett mot tårnet.

ER

RD

VU

Mer om analyse

Skriv historier

KS

SE

G IN Oppgave B: Skriv faktasetninger om ugla.

32

AR PL EM

Oppgave A: 1 Skriv en overskrift til denne fortellingen. 2 Skriv fire egennavn du kan bruke i uglehistorien. 3 Skriv noen punkter om hvem Caspar er; hvorfor er han i borgen, hvor kommer ugla fra, hva har ugla i posen, hvorfor er Caspar så spent på om noen andre har sett fuglen, hva skal skje når Caspar har fått skinnposen? 4 Bruk punktene du har skrevet, og skriv historien.


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 33

ER

RD

VU

Mer om analyse

Sofia var på besøk hos farmor. Farmor hadde bedt henne gå opp på loftet og hente noen esker med gamle bilder. Loftet var stort. Lyset kom inn gjennom et støvete takvindu. Hvor skulle hun begynne å lete? Her var haugevis av esker og kister. Sofia så seg rådvill omkring. Der borte, i et mørkt hjørne, sto ei kiste full av klistremerker av alle slag. Det var ei reisekiste, en slik som sjøfolk brukte i gamle dager. Oldefar hadde vært sjømann. Sofia visste at han hadde vært innom havner over hele verden. Kanskje hadde denne kista vært hans. Sofia dro den bort til takluka. Kista var ikke låst. Forsiktig åpnet hun lokket. Den var stappfull av rare ting.

SE

G IN AR PL EM

KS

Oppgave A: Tenk deg at Sofia roter rundt i kista. Hun tar opp forskjellige ting. Her er noen eksempler: et sverd, prospektkort fra fjerne land og steder, gamle bøker, ei dagbok. Til slutt finner hun ei gammel lampe. Den er helt svart. Sofia lurer på om det kan være ei sølvlampe. Hun spytter på den og begynner å gni på lampa med genseren. 1 Skriv en overskrift som du synes passer til historien om Sofia. 2 Skriv teksten slik at du har begynnelsen på en fortelling. 3 Fortell hva som skjer videre.

Oppgave B: Les eventyret om Aladdin og den vidunderlige lampen fra Tusen og en natt. Skriv et kort referat av eventyret. 33


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 34

Oppgave A: Lag en rapport fra vinterferien. Bruk de uferdige setningene nedenfor og fyll ut med ord du selv finner på, eller bruk noen av orda i ramma. Du forandrer formen på orda slik du vil ha dem. Du må skrive slik at innholdet i rapporten henger sammen. Du bestemmer selv om du vil skrive en tøysete eller en ordentlig rapport.

VU

Vinterferien

RD

Rapportskriving

Rapportskriving

I år dro vi på ferie til .…………………….

ER

Antarktis, hytta til tante, seiltur på Nilen, Mexico, New York, Påskeøya, Geilo, Bloksberg, luksushotell

fly, tog, buss rakett, sopelime, flygende teppe

Jeg måtte dele rom med …………………..

bikkja til Donald, tante Tutte, skilpadda Krål, James Bond, Alice i Eventyrland, farfar, tre kvelerslanger, fetter Anton

KS

SE

G IN

Vi reiste med …………………………........

Maten var …………………………………

Om dagen pleide vi å ……………………..

34

trimme, rydde, lese arabisk, snakke russisk, lære magedans, gå på fektekurs, ri ville elefanter

AR PL EM

Før frokost måtte vi ……………………….

deilig, fæl, vidunderlig, grusom, fantastisk, strålende, pyton

slåss med B-gjengen, svømme to mil, hoppe i høyet, danse ballett, vaske håret


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:57

Side 35

kokte vi pølser, plukket vi kokosnøtter, bakte vi sjokoladekaker, stekte vi hestehaler

Vi fikk lov til å……………………………..

bygge sandslott, pusse diamanter, klatre i heissjakten, lese spennende bøker, sove

VU

Alle ble sinna på meg fordi jeg …………...

ER

RD Vi var bortreist …………………………….

G IN

Neste år …………………………………....

solgte bikkja, spiste opp katta, støvsugde, forsov meg, ødela bildøra

to dager, ei uke, en måned

reiser vi ikke på ferie, bestiller vi chartertur til månen, drar vi sammen med klassen, går vi i hi

AR PL EM

KS

SE 35

Rapportskriving

Når vi var ferdige, ………………………


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 36

Reklame betyr å skape interesse for noe. De som har noe å selge, må reklamere for varene sine. Folk får vite at varene fins, og at noe er til salgs. Reklamere for ting har folk gjort veldig lenge på forskjellig vis. Men det er først de siste hundre åra vi har fått den typen reklame som vi kjenner til.

Reklame ser og hører vi overalt: i aviser, på tv, i radioen, i ukeblader, på kino, på plakater, i brosjyrer, i postkassene våre, på stadion, i svømmehallen, på buss, på tog, på fly ...

Reklame lages ofte av folk i reklamebyråer. Det første reklamebyrået i Norge startet i 1878 i Christiania.

Reklam eplakat er kom på moten r un og berø mte nor dt 1900. Kjen te ske mal Edvard ere som Munch, Theodo og Erik r Kittel Werens se kiold te plakate gnet sli n r. ke

ER

RD

VU

Reklame

Reklame

AR PL EM

KS

SE

G IN Oppgave A: 1 Skriv fem spørresetninger med utgangspunkt i teksten. 2 Finn ut når Munch, Kittelsen og Werenskiold levde. Oppgave B: 1 Skriv de orda i de gamle annonsene som har en annen skrivemåte enn den vi har i dag. 2 Skriv hvilke ting det er reklame for. 3 Alle annonsene sto i aviser for fra 50 til 100 år siden. Skriv hvorfor de ikke var på tv. 36


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 37

Kjøtt til middag

ER

RD

VU

Reklame

Se på de to annonsene for kjøtt. Annonsene er fra 1955 og fra 2008. I 1955 tjente folk ca. 500 kroner i måneden. I 2008 tjente de mer enn 12 000 kroner i måneden.

G IN

AR PL EM

KS

SE

Oppgaver: 1 Skriv to ting de to annonsene for kjøtt, er like i. 2 Skriv to ting annonsene er ulike i. 3 Sammenlign prisene for kjøtt. Finn ut om det var dyrt eller billig å ha kjøtt til middag i 1955. 3 Lag to matteoppgaver til hver av de to annonsene for kjøtt.

Spørsmål: 1 Hva reklameres det for i annonsen til høyre? 2 Hvor tror du de fleste gifte kvinner arbeidet i 1950-årene etter at de hadde giftet seg? 3 Hvem tror du hadde ansvaret for alt husarbeidet i 1950-årene? 4 Hvem har ansvaret for hus og hjem i dag?

37


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 38

G L A Billig! S Kjøp nå! KUPP d u b l Ti RD

VU

Reklame

I vår tid møter vi reklame overalt

ER

Oppgave A: 1 Skriv navnet på fem ulike typer steder hvor du helt sikkert kommer til å se reklame for en eller annen ting. 2 Skriv hva slags reklame du ser på og leser. 3 Skriv hvor ofte du ser på reklame. 4 Skriv hva slags reklame du gjerne vil ha, og som du helt sikkert kommer til å lese eller se på. 5 Noen reklamer legger vi merke til med en gang. Reklamefolkene bruker forskjellige knep eller virkemidler for å få oss til å se og lese. Skriv hva du tror er viktige «knep» for å få folk til å se og lese reklame. 6 Ta med en avis og et ukeblad på skolen og klipp ut all reklamen. • Finn ut hva det blir reklamert mest for. • Skriv hvilken aldersgruppe de fleste annonsene er beregnet for. • Finn ut om noen av annonsene lover oss noe, gir oss løfter.

KS

SE

G IN

AR PL EM

Oppgave B: Tenk deg at du er ansatt i et reklamebyrå. Du får i oppgave å finne et spennende navn på en helt ny hårsjampo. Du skal også skrive en tekst hvor du forteller hvor fantastisk den nye sjampoen er. Du må ha med hvor sjampoen kan kjøpes, og prisen på den.

1

1

38


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 39

Rebus

VU

Reklame

Katrine har fått en presang. Hun takker pent for den. Løsningsorda i de tre rebusene forteller hva hun sier. Her får du bruk for navn på ordklasser og tegn. (Rebusene finnes som kopieringsorginal i ressurspermen.) 1 Ordet skjegg er et .................. 2 Ordet ofte er et .................. 3 Ordet kjedelig er et .................. 4 Orda og, eller, men, for er .................. 1

RD 2

3

4

ER

G IN

5 Orda har gått er verb i presens .................. 6 Orda meg, deg, oss er .................. 7 Ordet gikk er verb i .................. 5 6

Ordet gynger er verb i .................. Orda over, under, i er .................. Orda før, da, når er .................. Tegnet ! er et .................. Ordet faklene er substantiv i .................. Ordet skjenne er verb i .................. Orda vakker og stygg er .................. 8 9 10

11 12 13

?

AR PL EM

KS

8 9 10 11 12 13 14

SE

7

14

Oppgaver: 1 Lag forslag til et takkekort hvor du skriver løsningsorda. 2 Skriv et dikt på kortet hvor du forteller hva du skal bruke gaven til. 39


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 40

Uselvstendige verb

Dette vet du: Vi må alltid ha ett eller flere verb når vi skal lage en setning.

VU

De fem viktigste uselvstendige verbene bøyes slik:

RD

Uselvstendige verb

Uselvstendige verb er verb som ikke gir noen mening når de står alene i en setning. De viktigste uselvstendige verbene er være, bli, hete, synes og kalles.

preteritum

er

var

har vært

hadde vært

å bli

blir

ble

har blitt

hadde blitt

å hete

heter

het (hett)

har hett

hadde hett

å synes

synes

syntes

har syntes

hadde syntes

å kalles

kalles

kaltes

har kaltes

hadde kaltes

infinitiv å være

ER

presens

presens perfektum

preteritum perfektum

SE

G IN

AR PL EM

KS

Eksempler: Maria svømmer. Denne korte setningen gir mening. Vi får høre om Maria som svømmer. Maria har vært ... Her mangler det noe. Vi får ikke vite hva «Maria har vært». Ser vi på verbet har vært, vet vi at det heter være i infinitiv. Verbet være er et uselvstendig verb. De uselvstendige verbene må ha hjelp av ord fra andre ordklasser for å gi mening. Maria har vært på svømming. Maria har vært grei. Maria har vært bortreist.

Her ser vi at det uselvstendige verbet være sammen med andre ord lager en setning som gir mening. 40


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 41

De uselvstendige verbene må ha hjelp av ord fra andre ordklasser for å gi mening.

Oppgave A: Skriv setningene og sett til ord slik at du får en setning som gir mening. Uselvstendige verb

Bikkja kalles _________. Jenta var _________. Jeg syntes _________. Alle ble _________. Byen heter _________. Ingen har vært _________. Noen kaltes _________. Pelle har blitt _________. Hvem hadde vært _________. Istanbul har hett _________. Det har blitt _________. De er _________.

ER

RD

VU

G IN

a b c d e f g h i j k l

Hagia Sophia Moskeen, Istanbul

SE

Foto: Siephoto/Masterfile/SCANPIX

AR PL EM

KS

Oppgave B: 1 Skriv setningene og sett strek under de verbene som er uselvstendige verb. 2 Velg tre av de uselvstendige verbene og bøy dem i alle tider du kjenner. 3 Skriv de orda som er mengdeord (bestemmerord). 4 Skriv et personlig pronomen som står i subjektsform. 5 Skriv et personlig pronomen som står i objektsform. a Katten kaltes Mirre. b En gang het gata Pilestredet. c Endelig var plommene modne. d Vi har vært i Spania, vi reiste med fly. e Ingen har blitt sinte, så langt. f Mange synes at de mobbet oss. g Bestemor syntes kaffen smakte godt. h Klassen dro på skitur, skiføret var flott. i Det må en kalle flaks. j Gjengen sparket fotball, plutselig ble ballen borte.

41


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 42

Predikativ Predikativ (P) er et setningsledd som først og fremst brukes når vi har verbal med et av de uselvstendige verbene være, bli, hete, synes, kalles. Predikativet er det ordet eller de orda som gjør at de uselvstendige verbene får mening.

RD

VU

Predikativ

Dette vet du: • Du har lært å analysere setninger. • Du har lært å finne setningsleddene verbal, subjekt og objekt. • Predikativ er det ordet eller de orda vi må skrive etter et uselvstendig verb når vi analyserer setningen. Vi forkorter ordet predikativ med bokstaven P.

S

V

P

G IN

Han heter Knut.

ER

Eksempel:

SE

• Verbet som er verbal i setningen, er et uselvstendig verb (hete). • Verbet gir ingen mening alene, det trenger hjelp av ordet Knut. • Ordet Knut er predikativ (P).

S

V

P

O

AR PL EM

KS

Oppgaver: 1 Skriv setningene. 2 Analyser setningene. 3 Skriv bokstaven V over verbalet, bokstaven S over subjektet, bokstaven O over objektet og bokstaven P over predikativet. Eksempel: Vi kalte filmen Dråper. 4 Sett strek med rød farge under de uselvstendige verbene. a b c d e f g h i j 42

Bikkja var en valp. Alle er ferdige. Ingen ble redde. Fjellet heter Snøhetta. Vi har vært på kino. Læreren synes det var bra. Tromsø kalles Nordens Paris. Mor ble i dårlig humør. Er du ferdig nå? Bestemor har blitt syk.

k Bandet har blitt berømt. l Banen var sleip og gjørmete. m Sliten var han. n Den lengste elva heter Nilen. o Vi har vært i Spania. p Viktoria ble best igjen. q Hvem hadde vært der? r Istanbul har hett Konstantinopel. s Ingen hadde blitt borte. t Alle blir sure og sinte.


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 43

Dette kan du: • Du kan analysere og finne fram til: verbal subjekt objekt predikativ. • Du finner objektet ved å spørre hva/hvem + verbal + subjekt. • Du finner predikativet ved å finne det ordet eller de orda som gir det uselvstendige verbet mening.

ER

RD

VU

Predikativ

Oppgave A: 1 Skriv setningene. 2 Analyser setningene 3 Skriv bokstaven V over verbalet, bokstaven S over subjektet, bokstaven O over objektet og bokstaven P over predikativet. 4 Skriv de orda som er uselvstendige verb.

G IN

Anders gjør aldri lekser. Vi var på skolen. Kine ble lei seg. Turistene kjøpte mange postkort. Alle likte pizza. Ole stakk av med sykkelen. Ingen har vært på hytta. Bestemor heklet et kjempelangt skjerf. Det skjerfet ville ingen bruke. De kalte katta Primula.

k Jeg var så mørkeredd. l Nå har jeg fått ny seng. m Alle ville være med. n Har du vært på kino? o Gjengen stjal bilen. p Kameraten til Oskar kom ikke. q Jeg synes det er dumt. r Noen vinner aldri. s Hvem eier denne nøkkelen? t Veien var isete og glatt.

AR PL EM

KS

SE

a b c d e f g h i j

Oppgave B: 1 Skriv de uselvstendige verbene du fant, i preteritum perfektum. 2 Skriv de orda som er mengdeord. 3 Skriv de orda som er preposisjoner. 4 Skriv de orda som er egennavn. Skriv dem i alfabetisk rekkefølge.

43


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 44

En varm augustnatt fikk to hus som lå nede ved Hanskesjøen, et mystisk besøk. En mørkkledd person ringte på og forsvant like fort som han hadde kommet. På dørmattene lå det igjen en stor, hvit konvolutt. Det bodde bare ett menneske i hvert av de to husene. Begge to åpnet utgangsdøren sin da det ringte på. Det eneste de fikk øye på, var brevet. Fullmånen hadde akkurat steget som en stor, gul ost over sjøen og kastet et trolsk lys over landskapet. Veien nedenfor var øde og tom, ikke et menneske, ikke en bil. De to som bodde i husene, fikk problemer med å sove mer den natta.

ER

RD

VU

Predikativ

Et brev

G IN

AR PL EM

KS

SE

Oppgaver: 1 Skriv brevet som lå på dørmattene. Brevet skal være på minst 15 linjer. Bruk disse orda i brevet: hjelp, forbrytelse, sannheten, rettferdighet, belønning, farlig, utvalgt, politiet, skjønne, eksperter. 2 Analyser disse to setningene: Veien nedenfor var øde og tom. Begge to åpnet inngangsdøren sin. 3 Skriv to ord i teksten som hører til hver av disse ordklassene: verb, substantiv, adjektiv, personlig pronomen, preposisjon, adverb. 4 Skriv de setningene som inneholder bindeordet og. Forklar hvorfor vi bruker bindeordet og i setningene. 5 Skriv setningen som inneholder infinitivsmerket å. Forklar hvorfor vi bruker infinitivsmerket å i setningen. 6 Skriv ord med språklyden skj på plass først som kan brukes i brevet. Tips: Sjekk ordlista, husk at språklyden skj også kan skrives med bokstavene ski/sky/sj. 7 En person som akkurat har begynt å lære norsk, spør deg om hva ordet konvolutt betyr. Skriv en forklaring på ordet konvolutt. 8 Finn synonymer til disse orda: porto, korrespondere, korrespondanse.

44

Ord å lære porto korrespondere korrespondanse


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 45

Her er en samling med positive ord: snill, kjekk, hyggelig, gavmild, omtenksom, hjelpsom, pliktoppfyllende, arbeidsom, ordentlig, spandabel, veloppdragen, flink, dyktig, omgjengelig, punktlig, høflig.

ER

RD

G IN

Oppgave B: Skriv setningene ferdig. Bruk fire positive ord og fire negative ord.

SE

Alle liker et menneske som er ___________. Ingen liker en person som er ___________.

KS

Oppgave C: Skriv setningene. Sett inn ord som gir mening.

AR PL EM

a b c d e f

Alle synes hun er ________, hun vil ikke dele med noen. Ingen orker å sitte ved siden av henne, hun er _________. Guttungen tar ikke imot gode råd, han er så ___________. Hun er alltid så __________ på folk som får noe nytt. Han spiste opp all maten vi skulle ha, han var så _______. Henne kan du alltid stole på, hun er så _______________.

Oppgave D: 1 Skriv hva orda med grå bakgrunn øverst på sida er like i. 2 Velg seks av disse orda. Tegn opp skjemaet for gradbøying. Sett orda du valgte, inn i skjemaet og skriv dem i alle formene. 45

Predikativ

VU

Oppgave A: 1 Skriv setninger med åtte av de positive orda. Skriv både fortellersetninger, spørresetninger og befalende setninger. Eksempel: Den mannen er svært punktlig og arbeidsom. Hva heter den punktlige og arbeidsomme mannen? Vær punktlig og arbeidsom i denne jobben! 2 Skriv antonymer til disse orda: uhøflig, unøyaktig, gjerrig, udyktig, uoppdragen, uordentlig, ubetenksom, uhyggelig, ekkel, slem, lat, grådig.


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 46

a b c d e f g h

Veien går nær vannet. Hun kan ennå rekke treninga. Peder lå lenge våken den kvelden. Plutselig smalt det i tv-en. Etterpå gikk vi tur i parken. Ingen kan løpe så fort som en gepard. Den gamle kista var gjemt godt på loftet. Vi gikk sjelden på konsert.

RD

VU

Predikativ

Oppgave A: I hver setning er det et adverb. Skriv adverbene.

ER

Oppgave B: Skriv fire setninger som passer til bildet. Hver setning skal ha et adverb i seg.

G IN

Oppgave C: Skriv setningene nedenfor og sett inn adjektiver som passer til.

KS

SE

Vi så på en _____ film på kino. Filmen handlet om ______ dyr og ______ skoger. Det var _____ lyd og _____ musikk. Publikum spiste ______ sjokolade og ____ chips. Alle syntes at det var en __________ film.

AR PL EM

Oppgave D: Skriv setningene nedenfor og sett inn preposisjoner som passer til. Gundersen bestemte seg ______ å selge huset sitt. Han gikk _____ huset, _____ kjelleren og _____ loftet. Han ryddet ____ alle skap og skuffer. Så bestilte han annonser _____ Internett og ___ lokalavisa. Oppgave E: Skriv setningene nedenfor og analyser dem. a b c d 46

Sykkelen er helt ny. Svaret var galt. Byen heter Wien. Ble maten god?

e f g h

Babyen kalles Gullet. Læreren fikk blomster. Politiet skrev ut en bot. Det synes alle.


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 47

Mer om objekt Dette kan du: Du kan analysere denne setningen: S

V

O

Martin maler hele huset. Du har funnet objektet ved å spørre: hva + verbal + subjekt. Objekt

VU

Bestefar reparerte bilen. Hun kjøpte aviser og ei pocketbok. Oppgavene gjorde vi raskt. Skriver du en melding? Alle bør vaske hendene.

ER

G IN

a b c d e

RD

Oppgave A: Skriv setningene. Analyser dem.

S

V

P

Dronningen vår heter Sonja.

KS

SE

Du kan analysere denne setningen også:

Du vet at du må ha et predikativ når du har et uselvstendig verb. De viktigste uselvstendige verbene er: være bli hete synes kalles.

a b c d e f g h

Alle ble redde. Han var i dårlig humør. Sussi kalles katten vår. Er du ferdig nå? Erna vasket hendene. Bakeren solgte alle kakene. Folk syntes de var gode. Inger kjøpte boller.

AR PL EM

Oppgave B: Skriv setningene. Analyser dem.

47


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 48

Indirekte objekt Det indirekte objektet (IO) er et setningsledd som forteller hvem som har nytte av eller tar skade av det som skjer eller blir gjort.

Når vi analyserer denne setningen, finner vi at ordet viste er verbal, ordet far er subjekt, orda noen bilder er objekt. Men vi har et ledd til: Ole. Dette leddet forteller til hvem far viste bildene.

ER

RD

VU

Indirekte objekt

Far viste Ole noen bilder.

G IN

Når vi analyserer, skriver vi det slik: S

V

IO

O

Far viste Ole noen bilder.

SE

For å finne det indirekte objektet kan vi spørre: Til hvem (eller for hvem) + verbal + subjekt + objekt.

48

Tante lånte meg et skrivebord. Patrick ga henne en flott gave. Elevene ville gi læreren en blomst. Jeg lånte ham to hundre kroner. Nå skylder han deg mange penger. Nils ga Nina et brev. Fikk du mange presanger? Den yngste heter Lone. Læreren har lovet dem en tur. Anne ville skaffe oss billetter. Vi vil være med på festen. Helge ga Trine en kjempeklem.

AR PL EM

a b c d e f g h i j k l

KS

Oppgave: Skriv setningene. Analyser dem.


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 49

Variasjon Når du skal fortelle eller skrive en historie, er det viktig å variere orda. Bruker du de samme orda om igjen og om igjen, blir fortellingen ofte kjedelig og uinteressant. Er du flink til å bruke synonymer, blir fortellingen straks bedre og mer interessant.

VU

Indirekte objekt

Oppgave A: Skriv synonymer til disse verbene: snakke forstå oppdage løpe kjenne klikke titte sitte

RD

ER

Oppgave B: 1 Skriv verb som du kan bruke om noe du synes er morsomt, eller når du er glad. Eksempel: danse. 2 Skriv fem setninger hvor du bruker verbene du fant som svar på oppgaven ovenfor. Du skriver setninger der innholdet er positivt og hyggelig. Pass på å variere ordvalget i setningene. Sørg for at du begynner setningene på ulike måter.

SE

G IN

AR PL EM

KS

Oppgave C: 1 Skriv verb som du kan bruke når du synes noe er sørgelig, eller når du er lei deg. Eksempel: sukke. 2 Skriv fem setninger hvor du bruker verbene du fant som svar på oppgaven ovenfor. Du skriver setninger der innholdet er sørgelig og trist. Her må du også forsøke å begynne alle setningene på ulike måter.

Oppgave D: 1 Skriv et dikt. Bruk verbene du har funnet. Forsøk om du kan få fram kontraster, motsetninger, for eksempel mellom sorg og glede. 2 Skriv forklaringer på disse orda: interessant, kontraster, variasjon. 3 Skriv setningene. Analyser dem. a b c d e

Eksamenen var så vanskelig. Jeg fikk ingen presanger. Så dere noen kjente? Alle i klassen var vemmelige. Generalen ga soldatene mye ros.

f g h i

Gjestene satt og drakk sjokolade. Olsen skaffet alle nye fotballsko. Er alle ferdige? Den yngste jenta heter Karoline. 49


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 50

God mat For fire tusen år siden laget folk som jobbet på pyramidene i Egypt, smørbrød til lunsj. De smørbrødene som vi spiser, – en skive brød, smør og pålegg – er laget etter nesten samme oppskrift. Egypterne for fire tusen år siden hadde ikke akkurat slikt brød som vi har, de brukte et flatbrød som ligner på de pitabrødene vi kjenner. Oppskriften på smørbrødene for fire tusen år siden er: pitabrød, litt purreløk, litt salat, noen skiver agurk (gjerne syltede agurker), hvitløk og naturell yoghurt.

ER

RD

VU

Indirekte objekt

Pitabrød

G IN

Oppgave B: Analyser setningene:

AR PL EM

KS

SE

Oppgave A: 1 Skriv en oppskrift på et smørbrød som du liker veldig godt. 2 Skriv hva du vil ha i matpakka som du har med på skolen. 3 Skriv noen adjektiver som beskriver en matrett du liker veldig godt. 4 Skriv adjektiver som du vil bruke om noe du hater å spise. 5 Planlegg et festmåltid til bestevennene dine. Du skal beskrive hvordan maten skal være. Du skal lage ei liste over hva du må kjøpe inn. Du får kjøpe inn akkurat det du vil. Det skal være nok mat og drikke. Alle skal bli gode og mette.

a Egypterne likte god mat og drikke. b De bakte pitabrød. c Brødet ble servert med både salat, agurk, løk og yoghurt. d Kongen kaltes farao. e Faraoen bygde pyramider og satte opp store steinblokker. f Arbeiderne slepte og dro store steinblokker. g Farao skaffet dem mat og drikke. 50


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 51

Matpakkespisevise Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat. Den øverste skiven var med syltetøy, den satt fast på papiret som med vinden fløy. Indirekte objekt

VU

Så skulle jeg starte med nummer to, men den var spist fra før, fordi den var så god.

RD

I to halve hadde jeg delt skive tre, da den ene var spist, var den andre falt ned.

ER

Den fjerde var med majones og tomat, majonesen var klemt ut, tomaten var flat.

G IN

Den osten jeg hadde på skiven til sist, satt fast under den forrige, som jeg hadde spist.

SE

Nei, det er ikke morsomt å spise sin mat, når den ligger i pakke, og ikke på fat.

Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen

KS

Oppgave B: Analyser setningene: a Jeg har fått ny matboks. b Mor ga meg en stor matpakke. c Ingen spiste nista si. d Vi ble ikke mette. e Ole ga læreren et eple. f Læreren lærte elevene matpakkevisa.

AR PL EM

Oppgave A: 1 Skriv tre gode grunner for at alle skoleelever får gratis varm lunsj på skolen hver skoledag. 2 Skriv preposisjonene som er brukt i Matpakkespisevise. 3 Skriv om visa (forandre den) slik at maten som er i matpakka, smaker kjempegodt, og slik at du er veldig lei deg når alt er spist opp.

51


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 52

• Tunga er en viktig del av kroppen. • Tunga gir oss beskjed om hvordan maten smaker: surt eller søtt, vondt eller godt, dårlig eller friskt. «Å, så godt maten smakte!» «Æsj, dette er det verste jeg har smakt!» • Vi bruker tunga når vi snakker. • Uten tunge er det ikke mulig å få til alle de forskjellige språklydene språket er satt sammen av. • Ingen ville forså hva vi sier hvis vi mangler tunge. • Vi er veldig uhøflige hvis vi rekker tunge til folk. • I gamle dager kunne folk bli straffet ved at tunga ble skåret av.

ER

RD

VU

Indirekte objekt

Tunga vår

AR PL EM

KS

SE

G IN

Ordtak om tunga: a Det smaker som å stikke tunga ut av vinduet. b Holde tunga rett i munnen. c La tunga løpe. d Jeg har det på tunga. e Han har en giftig tunge. f Onde tunger påstår at ... g Være tunga på vektskålen. h Det løsnet tungebåndet hennes. i Være vel skåren for tungebåndet. j Vi hørte mange tungemål.

Forklaring på ordtakene: a Det er flaut, eller det smaker ingenting. b Konsentrere seg om å få til noe, holde balansen, beholde fatningen. c La skravla gå om alt og ingenting. d En vet at en kan svaret på noe, for eksempel et spørsmål, men så klarer en ikke å komme på det. e Være spydig og si ekle, vemmelige ting som kan såre en annen. f Folk som er fiendtlig innstilt til en person, kommer med sladder. g Det som gjør utslaget i en sak, som gjør at en vinner over en annen. h Det skjer noe som får folk til å fortelle en hemmelighet eller tilstå noe. i En person som står fram og snakker i vei om det meste, som «aldri er i beit for svar», som er «rapp i kjeften». j Vi hørte mange forskjellige språk. 52


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 53

Spørsmål: 1 Hvilket ordtak kan passe til bildet av soldaten som må treffe målet? 2 Hvilket ordtak passer på dama som skravler i vei om alt og ingenting?

ER

AR PL EM

KS

SE

G IN

Oppgave B: Analyser disse setningene. a Lille Ida rakte tunge til meg. b Vi hørte mange tungemål.

c Sjokoladekaka var kjempegod. d Tunga er i munnen. e Kokken serverte oss deilig middag. 53

Indirekte objekt

RD

VU Oppgave A: 1 Skriv en setning med et av ordtakene som forteller det samme som dette: «Folk ropte og skrek på fransk, spansk, tysk, norsk og engelsk, men politiet forsto ikke hva de sa.» 2 Skriv hvilket ordtak du kan bruke her: «Jeg har hørt at han har lurt til seg alle de pengene ved å svindle folk.» 3 Skriv om denne setningen og bruk et ordtak: «Jeg hadde pugget navnet på alle hovedstedene i Europa, men da læreren spurte om hovedstaden i Polen, klarte jeg ikke å komme på det, enda så godt som jeg visste svaret!» 4 Finn ut hva vi mener når vi sier «smaksløkene mine», når noe er «smakfullt», og når vi får en «smakebit».


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 54

Svensk I natt jag drömde

VU

Svensk

I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut, jag drömde det var fred på jord och alla krig var slut. Jag drömde om en jättesal där statsmän satt i rad. Så skrev dom på ett reversal och reste sej och sa:

RD

«Det finns inga soldater mer, det finns inga gevär, och ingen känner längre till det ordet militär.» På gatorna gick folk omkring och drog från krog till krog. Och alle drack varandra till och dansade og log.

ER

I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut, jag drömde det var fred på jord och alla krig var slut. Ed McCurdy/Cornelis Vreeswijk

Ordliste:

G IN

förut jättesal reversal krog log

før svær sal dokument kro/kafé smilte

AR PL EM

KS

SE

Her er en kjent sang eller vise. Sangen er skrevet på svensk. Norsk og svensk er to språk som har mange ord felles. Derfor forstår vi svensk ganske godt når vi hører det. Det kan være vanskeligere å lese svensk fordi svenskene bruker litt andre bokstaver. Noen svenske ord ligner norske ord, men kan betyr noe helt annet.

Oppgave A: Skriv sangen slik den blir når du bruker norske ord. 54


11-11-08

14:58

Side 55

Svensk

ER

RD

VU G IN

Foto: Göran Assner, Johner!Scanpix

TL 7 oppg. 2 10. korr

Svensk:

SE

Her er noen svenske ord som ikke finnes på norsk, eller som betyr noe helt annet:

Oppgave C: På bildet ser du noen som danser rundt en maistang. Skriv faktasetninger om denne svenske skikken.

butikk høflig kino seng jente spørre De fæl, stygg iskrem briller gutt søt, hyggelig morsom kjedelig toll såpe

AR PL EM

Oppgave B: Skriv vitsen «Glasögon» på norsk.

KS

Glasögon - Varför har ni tre par glasögon? - Jo, ett par har jag när jag läser, ett par när jag arbetar och ett par när jag letar efter dom två andra.

affär artig bio bädd flicka fråga Ni ful glass glasögon pojke rar rolig tråkig tull tvål

Norsk:

55


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 56

Preposisjoner Dette vet du: Preposisjonene er alle de små, men viktige orda, som forteller oss hvor en ting eller en person er i forhold til en annen ting eller person.

VU

av om på ved med under over mellom gjennom foran framfor bak til fra før etter hos blant uten mot langs for i

RD

Preposisjoner

Her er de preposisjonene vi bruker mest:

Eksempler: Han står bak meg. Ballen for gjennom vindusruta. Mannen sitter i bilen.

ER

AR PL EM

KS

SE

G IN

Oppgave A: Skriv ti setninger om det du ser på bildet. Alle setningene skal ha minst én preposisjon i seg.

56


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 57

Dette vet du: • En preposisjon står som regel alltid sammen med et annet ord. • Som oftest står en preposisjon foran et substantiv eller et pronomen. • Noen ganger står preposisjonen foran et verb i infinitiv.

VU

Preposisjoner

Oppgave B: Skriv alle preposisjonene og ordet som kommer etter.

ER

RD

Karsten sykler til skolen hver dag. Han er alltid nøye med å ha hjelm på hodet. Han sjekker alltid at bremsene er i orden. Mange mobber ham litt for det. Noen sier det er teit å bruke hjelm. Karsten har en venn som sitter i rullestol. Vennen ville alltid være så tøff. «Hjelmer er bare til for pingler!» pleide han å si. En dag bråstoppet en bil. Bak bilen kom vennen til Karsten. Han klarte ikke å stoppe. Han for gjennom lufta. Ambulansen kom med hylende sirener. Legene sa: «Hadde han enda hatt hjelm på hodet!»

AR PL EM

KS

SE

G IN

Oppgave C: Du er journalist. Du er vitne til ulykken. Skriv en kort avisreportasje om det som hendte. 57


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 58

Adverb

VU

Adverb

Dette vet du: • Adjektivene forteller noe om substantivene. • Adverb er de små orda som forteller oss noe mer om verbet i setningen. • Adverbet kan fortelle på hvilken måte vi gjør noe. • Adverbet forteller når noe skjer. • Adverbet kan fortelle hvor noe skjer.

Kåre våknet tidlig.

RD

Eksempler: Eva synger pent.

De sitter inne.

• Tidsadverb:

• Gradsadverb:

raskt, nydelig. da, når, aldri, alltid, ofte, sjelden, tidlig, plutselig, snart, straks, i går, i dag. her, der, hit, dit, fram, tilbake, hvor, vekk, ned, opp, bort, hjem, hjemme, av sted. ganske, litt, nokså, svært, veldig, temmelig, altfor, mye, helt, riktig, ordentlig.

SE

G IN

• Stedsadverb:

ER

Noen av de mest brukte adverbene er: • Måtesadverb: pent, stygt, høyt, langt, langsomt, fort, flott, bra, fælt, godt,

AR PL EM

KS

Oppgave A: Skriv setningene og sett inn et adverb som du synes passer. Kampen begynner _______. De koser seg _______. Denne sykkelen var _______. Stikk ______ og hent penger. Dommeren blåste _______ i den avgjørende kampen. Det var en ________ god kamp. Hun spiller ______ på piano. Det kom _____ noen regndråper.

Oppgave B: Skriv fire setninger som passer til bildet. a I setning én skal du bruke et stedsadverb. b I setning to skal du bruke et tidsadverb. c I setning tre skal du bruke et måtesadverb. d I setning fire skal du bruke et gradsadverb. 58


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 59

Adverbial

ER

RD

VU

Adverbial

Dette kan du: • Når du analyserer, finner du hvilken oppgave de forskjellige setningsleddene har i en setning. • Du finner først verbalet ved å finne ut hva som blir gjort, eller hva som skjer. Du spør: «Hva skjer, eller hva blir gjort?» • Så finner du subjektet ved å finne ut hvem eller hva som gjør noe i setningen. Du spør: «Hvem eller hva + verbalet = subjektet.» • Så finner du ut om det er et objekt i setningen. Objektet forteller noe mer om verbalet og subjektet. Du spør: «Hva + verbalet + subjektet = objektet.» • Du ser så etter om det er et indirekte objekt i setningen. Det indirekte objektet forteller hvem som har nytte av, eller som tar skade av, det som skjer, eller blir gjort. Du spør: «Til hvem + verbalet + subjektet + objektet = det indirekte objektet.» • De viktigste uselvstendige verbene er være, bli, hete, synes og kalles. • Predikativet er det setningsleddet som gjør at de uselvstendige verbene får mening.

SE

G IN

AR PL EM

KS

En setning kan inneholde enda flere setningsledd. Hvis setningsleddet verken er verbal, subjekt, objekt eller predikativ, er det som regel et adverbial. Adverbial (A) er et setningsledd som sier noe om hvor, når, hvor ofte, hvor mye og hvor lenge handlingen foregår. Spørsmål: 1 Hvor er målet når en spiller basketball? 2 Hvordan skal en treffe målet? 3 Hvor lenge varer en omgang? 4 Hvor kan en spille basket? 5 Hvordan ser en basketballbane ut?

Fortsettes neste side.

59


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 60

Vi merker setningsleddet adverbial med en A.

Eksempler: A

V

S O

Hver onsdag ser vi film. S

V

(hvordan: hvor ofte)

A

Filmen begynner klokka seks. Adverbial

V

O

A

VU

S

(når)

Vi møter hele gjengen på kinoen. S

V

(hvordan: hvor mye)

RD

Billetten koster femti kroner S

V

A

Forestillingen varer i to timer. V

(hvordan: hvor lenge)

A

ER

S

(hvor)

A

De to timene går fort.

(hvordan: hvor lenge)

G IN

Oppgave B: Skriv setningene og analyser dem: Sofia kjøpte to nye jakker i går. Utenfor butikken møtte hun Sindre. Sindre fikk se de to jakkene. De snakket sammen i ti minutter. Plutselig kom sola fram. Det ble så varmt. Etter en stund gikk de på kafé. (to adverbialer) h Kafeen het Smak.

AR PL EM

a b c d e f g

KS

SE

Oppgave A: 1 Se på eksemplene. Skriv alle setningsleddene som er adverbialer. 2 Skriv hvilke ordklasser orda i setningsleddet adverbial hører til. 3 Skriv en spørresetning til hver av de seks setningene. Bruk spørreordet i parentesen.

i Kafeen var helt full. j Endelig fikk de et bord. k De bestilte salat og cola. l Kelneren serverte dem en god lunsj. m Lunsjen kostet hundre og ti kroner. n Sofia og Sindre diskuterte regningen lenge. o De hadde så vidt nok penger.

Kafe Smak 60


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 61

VU

Adverbial

Oppgave C: 1 Skriv de adverbialene du fant som svar på oppgave B (side 60). 2 Skriv hvilke ordklasser orda i adverbialene hører til. 3 Skriv de tre uselvstendige verbene som er brukt i setningene i oppgave B. 4 Skriv hvilken form alle verbene i setningene har. 5 Skriv de personlige pronomenene du ser i setningene. 6 Skriv hvilke setningsledd vi må ha i en helsetning. 7 Skriv en liten sketsj: Sofia og Sindre diskuterer hvordan de skal klare å betale regningen de har fått for lunsjen.

positiv fort

G IN

Eksempel:

ER

RD

Oppgave D: Noen adverb kan vi gradbøye akkurat som adjektivene. Tegn skjemaet for gradbøying av adverb og skriv alle formene disse adverbene kan ha: fort, lenger, sjelden, gjerne, mer, godt, flere, kaldest, vondt.

komparativ

superlativ

lenger

AR PL EM

KS

SE

oftest

Oppgave E: Se på setningene i oppgave B side 60. 1 Bind setningene b og c, d og e, i og j sammen med en konjunksjon. Du får nå tre setninger. 2 Skriv hva slags setninger du får. 3 Skriv hvilken kommaregel du må bruke.

61


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 62

Det kan være flere adverbialer i en setning. I noen setninger bruker vi ord som disse som adverbial: kanskje, neppe, dessverre, heldigvis, altså, nettopp. I andre setninger kan adverbialet inneholde en preposisjon.

RD

VU

Adverbial

Dette vet du: Adverbial er setningsledd som sier noe mer om hvor, når, hvorfor og hvordan handlingen foregår. Vi spør slik: hvor/når/hvorfor/hvordan + verbalet + subjektet + objektet. Oppgave A: Skriv setningene og analyser dem.

ER

Den gamle mannen sover godt. Gitte spiller gitar hver dag. I morgen skal vi reise på ferie. Hver eneste søndag spiste vi middag hos bestemor. e Utenfor butikken så jeg en mystisk person. f Ofte ga far oss frokost på senga.

g Heldigvis oppdaget vi brannen med en gang. h Likevel måtte vi hoppe ut av vinduet. i Dessverre brant hele huset opp. j Vi hørte ikke brannbilen. k Gjengen skal møtes på hjørnet i kveld. l Cato kan løpe veldig fort. m Bussen stoppet rett utenfor museet.

KS

SE

G IN

a b c d

AR PL EM

Oppgave B: Skriv seks setninger som passer til bildet. Alle setningene skal ha et setningsledd som er adverbial.

Viktoria park Åpen

0700–2300

Bilkjøring forbudt

62


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 63

Oppgave A: Skriv setningene og analyser dem: Husk: Verbal = V Subjekt = S Objekt = O Adverbial = A Indirekte objekt = IO Predikativ = P (uselvstendige verb)

Adverbial

Familien vår skal bygge ei hytte ved sjøen. Heldigvis går bilveien helt fram til tomta. Derfor kan vi kjøre alle materialene med lastebil. Tre snekkere skal sette opp hytta på fire uker. Så skal vi male og rydde. Til sommerferien skal alt være i orden. Vi skal være på den nye hytta i fjorten dager. Alle gleder seg til ferien.

RD

VU

a b c d e f g h

ER

Oppgave B: 1 Skriv substantivene som er brukt i setningene i oppgave A. Skriv substantivene i entall bestemt form. 2 Skriv orda som er verb. Skriv dem i presens perfektum. 3 Skriv orda som er personlige pronomener. 4 Skriv orda som er preposisjoner. 5 Skriv orda som er adverb.

AR PL EM

KS

SE

G IN

Oppgave C: Skriv ti setninger som beskriver hytta på bildet.

Oppgave D: 1 Skriv ordtakene med riktig preposisjon. 2 Skriv kommaregelen som er brukt i de to første ordtakene. Når sola går ned ____ vest, arbeider den late best. Når en snakker ___ sola, skinner den. Den som kommer først _____ kverna, får først malt. En skal ikke gå _____ bekken _______ vann.

63


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 64

Litt av hvert

Oppgave A: 1 Skriv setningene. Sett inn de eller dem. 2 Analyser setningene.

VU

Kjersti og Kine er bestevenninner. ______ går på sjuende trinn. Jeg kjenner _____ godt. ______ går i klassen min. I går var ______ på svømmetrening. Jeg traff _______ etter treninga. _____ var slitne. Ingen av _____ ville bli med på kino. I ettermiddag skal ingen av _____ trene. _____ har blitt uvenner. Dermed kunne jeg be en av _____ med på kino. Jeg spurte Kine. Hun ville møte meg klokka sju.

ER

RD

Litt av hvert

Dette vet du: De personlige pronomenene har subjektsform og objektsform. I tredje person flertall er subjektsformen de og objektsformen dem.

G IN

KS

SE

Dette vet du: • Infinitivsmerket å kan bare stå foran verb i infinitiv. • Bindeordet og binder sammen ord og setninger av samme slag, for eksempel to eller flere substantiver, verb, adjektiver, pronomener osv. Bindeordet og binder sammen to eller flere verb i infinitiv.

klarer_____ gå lå _____ drømte sitter _____ ler gikk ___ gråt orket _____ spille står _____ venter begynner _____ lese hilser _____ forsvinner prøver _____ tegne 64

AR PL EM

Oppgave B: 1 Skriv setningene med riktig bruk av infinitivsmerket å eller bindeordet og. 2 Forklar hvorfor du valgte infinitivsmerket å eller bindeordet og.

å/og


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 65

Litt av hvert

ER

RD

VU G IN

Oppgave A: Skriv setningene. Sett inn bindeordet og eller infinitivsmerket å.

AR PL EM

KS

SE

Har Ole sjans eller? Jeg står nede ved kinoen ____ venter. Det er mørkt ______ stille. Jeg er ute i god tid. Ingen Kine er ___ se. Jeg vet ikke om Kine pleier _____ være presis. Tenk om hun ikke torde _____ komme. Det var nesten for godt til _____være sant at Kine hadde sagt ja til ______ møte meg. Jeg håper det ikke bare er tull ____ tøys. Pene ____ søte jenter bør en passe seg for, har broren min sagt. Men Kine er ikke bare søt ____ pen, hun er tøff ____ real også. Jeg venter ____ venter. Klokka går saktere ____ saktere. Det kommer flere ____ flere folk.

Oppgave B: 1 Skriv slutten på historien ovenfor. Avslutningen må være på minst ti linjer. Varier språket. 2 Skriv de fire første setningene av historien. Analyser setningene. 65


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 66

Hva vet du om 17. mai?

• Vi feirer 17. mai til minne om at Henrik Wergeland døde i 1845. • Vi feirer 17. mai fordi Norges grunnlov var ferdig 17. mai i 1814. • De 112 mennene som laget Grunnloven, satt sammen på slottet i Christiania. • De 112 mennene som laget Grunnloven, satt sammen på Eidsvoll. • Den svenske kongen var konge i Norge i 1815. • Norge har hatt en konge som het Karl Johan. • I det første 17. mai-toget i Christiania i 1870 var det bare gutter som fikk lov til å gå. • Norges nasjonalsang heter «Norge i rødt, hvitt og blått». • Norge har hatt et flagg som ble kalt «Sildesalaten». • I november 1905 fikk Norge en dansk prins til konge. • I 1944 feiret folk i Norge 17. mai fordi det var et jubileumsår. • I 1945 var Harald 7. konge i Norge.

ER

RD

VU

AR PL EM

KS

SE

G IN

Foto: Kai Jensen/Scanpix

Litt av hvert

Oppgave A: Les opplysningene du får i setningene. Noen er riktige, andre er helt gale. Skriv de faktasetningene du mener er riktige.


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 67

Litt av hvert

ER

RD

VU AR PL EM

KS

SE

G IN

Sola skinner fra skyfri himmel. Gradestokken viser 15 grader. Det er perfekt 17. mai-vær. Arild er på plass i trappa på rådhuset. Her har han flott utsikt over gata hvor 17. mai-toget vil passere om noen få minutter. Foreldrene hans står litt lenger nede. Mor undrer seg over at det er så mye folk langs gata i år. Det pleier vanligvis å være god plass akkurat her. «Det er jo bra at så mange vil feire i år,» sier far. Der hører de musikken. Flaggborgen med politimesteren i spissen kommer fram nede i krysset. Nå er det ikke lenge før Arild kan begynne å hoie og rope til de teite klassekameratene som gidder å gå i tog. Læreren ville ha ham som var så høy og sterk, til å bære fana i år, men han hadde blånektet. Noe så barnslig og dumt ville han ikke være med på. Arild venter spent på å få se hvem læreren har fått til å ta den jobben. Etter flaggborgen kommer drilljentene. De er jammen flotte å se på. Der er skolekorpset i sine nye uniformer. Arild må innrømme at de er ganske stilige. Sjuende trinn har plass etter korpset. Arild strekker hals for å se ekstra godt. Nå ser han toppen av skolefana. Rektor bærer den! Det var rart! Han ser ikke en eneste sjuendeklassing. Han oppdager ikke noen andre elever heller. Etter rektor kommer det ingen. Oppgave B: Skriv resten av historien. 67


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 68

Dansk

Dansk

Norsk

bange

redd

brusebad

dusj

dreng

gutt

grim

stygg

morgenmad

poteter like

ER

kartofler lide

le

frokost

G IN

lunsj

rar

søt, hyggelig

rede håret

gre håret

sjovt

morsomt

skægt

gøy

halvtreds

femti

SE

frokost

Foto:Tu

AR PL EM

KS

e Fiig / SCANP IX

Foto: Thomas Nykrog/Scanpix

grine

RD

VU

Dansk

Vi har mange norske ord som er ganske like på dansk, men her er noen danske ord som ikke finnes på norsk, eller som betyr noe helt annet:


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 69

Svantes lykkelige dag Se, hvilken morgenstund. Solen er rød og rund. Nina er gået i bad. Og jeg spiser ostemad. Livet er ikke det værste man har og om lidt er kaffen klar.

RD

VU

Dansk

Blomstene blomstrer op. Der går en edderkop. Fuglene flyver i flok når de er mange nok. Lykken er ikke det værste man har og om lidt er kaffen klar.

ER

Græsset er grønt og vådt. Bierne har det godt. Lungerne fråtser i luft. Åh, hvilken snerleduft! Glæden er ikke det værste man har og om lidt er kaffen klar.

AR PL EM

Tekst og musikk: Benny Andersen

KS

Nu kommer Nina ud, nøgen med fuktig hud, kysser mig kærligt og går ind for at re’ sit hår. Livet er ikke det værste man har og om lidt er kaffen klar.

SE

G IN

Sang under brusebad. Hun må vist være glad. Himlen er temmelig blå. Det kan jeg godt forstå. Lykken er ikke det værste man har og om lidt er kaffen klar.

Oppgaver: 1 Les eller syng sangen «Svantes lykkelige dag». 2 Skriv ti danske ord fra sangen og oversett dem til norsk. 3 Oversett disse setningene: • Christian er en rar dreng. • Jeg fik stekte kartofler til morgenmad. • Fotboldkampen kostet halvtreds kroner. 4 Finn ut hva de to statuene på side 68 heter.

69


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 70

Prinsessen på ærten Der var en gang en prins. Han ville have sig en prinsesse, men det skulle være en rigtig prinsesse. Så rejste han hele verden rundt, for at finde sådan en, men alle vegne var der noget i vejen. Prinsesser var der nok af, men om de var rigtige prinsesser, kunne han ikke ganske komme efter, altid var der noget, som ikke var så rigtigt. Så kom han da hjem igen og var så bedrøvet, for han ville så gerne have en virkelig prinsesse.

VU

Dansk

av H.C. ANDERSEN

RD

En aften blev det da et frykteligt vejr; det lynede og tordnede, regnen skyllede ned, det var ganske forskrækkeligt! Så bankede det på byens port, og den gamle konge gikk hen for at lukke op.

ER

Det var en prinsesse, der stod udenfor. Men Gud hvor hun så ud av regnen og det onde vejr! Vandet løb ned af hendes hår og hendes klæder, og det løb ind af næsen på skoen og ud ad hælen, og så sagde hun, at hun var en virkelig prinsesse!

SE

G IN

«Ja, det skal vi nok få at vide!» tænkte den gamle dronning, men hun sagde ikke noget, gik ind i sovekamret, tog alle sengklæderne af og lagde en ært på bunden af sengen. Derpå tog hun tyve madrasser, lagde dem oven på ærten, og så endnu tyve edderdunsdyner oven på madrasserne. Der skulle nu prinsessen ligge om natten.

KS

Om morgnen spurgte de hende, hvorledes hun havde sovet. «Oh, forskrækkeligt slet!» sagde prinsessen. «Jeg har næsten ikke lukket mine øjne den hele nat! Gud ved, hva der har været i sengen? Jeg har ligget på noget hårdt, så jeg er ganske brun og blå over min hele krop! Det er ganske forskrækkeligt!»

AR PL EM

Så kunne de se at det var en rigtig prinsesse, da hun gennem de tyve madrasser og de tyve edderdunsdyner havde mærket ærten. Så ømskindet kunne der ingen være, uden en virkelig prinsesse. Prinsen tog hende da til kone, for nu vidste han, at han havde en rigtig prinsesse, og ærten kom på Kunstkammeret, hvor den endnu er at se, dersom ingen har taget den. Se, det var en rigtig historie.

Oppgaver 1 Les eventyret. 2 Skriv ti ord som skrives forskjellig fra norsk. 3 Skriv hele eventyret på norsk. Bruk dine egne ord. 4 Finn ut hva forfatteren av eventyret heter. 70


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 71

Ordbilder Vi bruker ord på mange forskjellige måter. Forfattere bruker ofte ordbilder eller språklige bilder når de vil beskrive noe.

Smykkeskrinet

VU

Ordbilder

Sjå byen strålar til alle kantar med lysa strøydde som diamantar. Det skin smaragd og det glør rubin som er det velta eit smykkeskrin.

ER

RD

Sjå lys-reklamar med fargar spelar. Trafikk-signala er kronjuvelar frå kongekroner i mange land og gatelyktene perleband.

G IN

Og måtte vi ikkje gå og sove, så vart vi rike, det skal eg love. Vi sanka skatten og gjekk omkring med edelsteinar på kvar den fing.

Arnljot Eggen

SE

Oppgave A: Les diktet og skriv de ordbildene dikteren har brukt for å beskrive byen.

«Være tørr bak ørene.» Han «ble stum som en østers». «Legge hodet i bløt.» «Bli tatt ved nesen.» Hun «mistet både munn og mæle». «Bite i seg noe.» «Bite tennene sammen.» «Det er en smakssak.» Hun bare «trakk på skuldrene». «Du er sparket» eller «har fått sparken». «Bli tatt på sengen.» Han har blitt «ført bak lyset». Det var bare «tåkeprat». Der «tråkket han i salaten». «Late vannet.»

AR PL EM

• • • • • • • • • • • • • • •

KS

Faste språklige bilder: I de fleste språk er det mange språklige bilder som er en viktig del av språket, og som brukes ofte. Her er ei liste med noen ordbilder som blir mye brukt på norsk:

Oppgave B: 1 Les ordbildene eller de faste språklige bildene som står på lista. Velg ut fem av dem og skriv en forklaring på hva vi mener når vi bruker dem. 2 Skriv et språklig bilde i lista som passer til tegningen over. 71


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:58

Side 72

Når vi kjenner og kan snakke et språk veldig godt, kan vi tøyse og tulle med et ord, vri og vrenge på det. Betydningen av ordet kan bli noe helt annen enn det ordet egentlig betyr. Les denne gamle sangen: Alle rister ruster, alle rister ruster, kontorister ruster ei, kontorister ruster ei sier jeg til deg.

Alle hjerter banker, alle hjerter banker, vaffelhjerter banker ei, vaffelhjerter banker ei, sier jeg til deg. Refreng:

VU

Ordbilder

Alle hjerter banker

RD

Alle lamper lyser, alle lamper lyser, gutteslamper lyser ei. gutteslamper lyser ei, sier jeg til deg.

Og derfor denne melo-melo-melodi er blitt mitt svermeri hi-hi. Og derfor denne melo-melo-melodi er blitt mitt svermeri.

Alle bier summer, alle bier summer, amfibier summer ei amfibier summer ei, sier jeg til deg. Refreng.

SE

Refreng.

Alle bølger bruser, alle bølger bruser, hetebølger bruser ei, hetebølger bruser ei, sier jeg til deg.

KS

Alle seler svømmer, alle seler svømmer, bukseseler svømmer ei, bukseseler svømmer ei, sier jeg til deg.

G IN

Refreng.

ER

Alle busser ruller, alle busser ruller, busseruller ruller ei, busseruller ruller ei sier jeg til deg.

Refreng.

Refreng.

AR PL EM

Ukjent forfatter

Oppgave A: Skriv forklaring på 1 hvorfor vaffelhjerter ikke kan banke, 2 hvorfor busseruller ikke kan rulle, 3 hvorfor bukseseler ikke kan svømme, 4 hvorfor kontorister ikke kan ruste, 5 hva en gutteslamp er, 6 hva amfibier er, 7 hva en hetebølge er.

Oppgave B: Skriv setninger med disse ordbildene: • Ta beina på nakken. • Ha hjertet i halsen. • Ha sommerfugler i magen. • Ha lopper i blodet. • Ha maur i baken. Oppgave C: Dikt flere vers på visa «Alle hjerter banker».

72


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 73

Når du skal beskrive en person, kan du bruke ordbilder, som med et fremmedord kalles metaforer. Eksempel: • Håret hans var rødt som ei gulrot. • Nesa hennes var langt som et kosteskaft. • Hodet hans var stort som ei vannbøtte.

Oppgave A: Skriv ordbildene (de språklige bildene) du finner i teksten nedenfor.

ER

RD

KS

SE

G IN

Utdrag fra boka Pike med perleøredobb av Tracy Chevalier. Oversatt av Ragnhild Eikli

AR PL EM

Oppgave B: Vi har mange faste ordbilder som ofte kan fortelle mer om hva vi mener, enn lange forklaringer. Men skal vi bruke disse bildene, må vi kjenne dem godt. I uttrykkene nedenfor mangler disse orda: hodet, finger, øret, tå, hals, beina, øye, fot, magen.

Skriv uttrykkene ferdig. • • • • •

Ha et godt _____ til. Ta ______ på nakken. Holde _____ kaldt. Gå på med krum ___ . Stå på god ___ med.

• • • •

Vende det døve ____ til. Ha en ___ med i spillet. Måle en fra topp til_____. Ha sommerfugler i ____.

73

Ordbilder

VU

Kvinnen så forblåst ut, til tross for at det var en vindstille dag. Hatten satt på skjeve, slik at bitte små krøller stakk ut og falt ned i pannen hennes som bier, som hun utålmodig viftet vekk flere ganger. Kvinnens ansikt så ut som et ovalt serveringsfat. Øynene hennes var to lysebrune knapper, en farge jeg sjelden hadde sett på lyshårete personer. Stemmen var som skinnende, nypusset messing. Mannen som fulgte etter henne, snakket formanende til henne. «Catharina,» sa mannen rolig, stemmen var lav og mørk som treverket i bordet jeg arbeidet på. Han sa navnet hennes som om han hadde kanel i munnen. Mannen så på meg med øyne grå som havet. Ansiktet var langt og kantet og hadde et rolig uttrykk som sto i sterk kontrast til hans kones, som blafret som et lys. Han hadde verken skjegg eller bart, og det likte jeg, for det ga ansiktet et rent uttrykk. Han hadde en svart kappe over skuldrene, hvit skjorte og fin kniplingskrage. Håret, som stakk fram under hatten, hadde samme farge som røde mursteiner vasket av regn.


11-11-08

14:59

Side 74

VU

Ordbilder

@KFS/Distr.Bulls

TL 7 oppg. 2 10. korr

RD

Oppgave A: 1 Beskriv nesa og hjelmen til Hårek ved hjelp av ordbilder. 2 Skriv en forklaring på ordet primitiv.

ER

Vi bruker ofte adjektiv når vi lager ordbilder. Eksempel: «Det var lette oppgaver.» Egentlig kan ikke en oppgave være lett. Adjektivet lett forteller noe om vekt. Vi kan ikke veie en oppgave. Når vi bruker lett her, betyr det at oppgaven ikke er vanskelig. En sekk eller en pakke kan være lette når vi tenker på at vi skal bære dem.

G IN

• ei mørk stemme, ei dyp stemme, ei varm stemme • en sur kommentar, et surt svar • en lang ball • en stor seier • et kjølig smil • grønne fingre • onde hensikter • et hjertelig møte

AR PL EM

KS

• en dårlig nyhet, en stor nyhet, en god nyhet • en liten takk, en stor takk • en fersk avis • en varm hilsen, et varmt smil, et varmt håndtrykk • et kaldt blikk, et varmt blikk, et skarpt blikk, et tomt blikk • et slapt håndtrykk

SE

Oppgave B: Skriv adjektivene i uttrykkene nedenfor.

Oppgave C: Velg seks av de adjektivene du fant i svaret på oppgave B. Skriv adjektivet sammen med et konkret substantiv. Nå skal adjektivet ikke være med på å lage et ordbilde. Eksempel: adjektivet lang eller langt. Sammen med substantivet kjepp får vi vite noe om lengden på kjeppen. Sammen med substantivet hår får vi vite noe om lengden på håret. Du skriver: lang kjepp, langt hår. 74


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 75

Beskrivelse

ER

RD

Scanpix, Johannes Vermeer:Pike med perleøredobb,1665

AR PL EM

KS

SE

G IN

Pike med perleøredobb er dette bildet kalt. Det er malt av den nederlandske maleren Johannes Vermeer i 1665. For noen år siden ble det skrevet en roman om jenta på bildet. Ingen vet hvem hun var, men damen som har diktet om henne, Tracy Chevalier, har brukt fantasien (se side 73). Sammen med fakta om hvordan folk levde i Nederland for 350 år siden, ble det en spennende fortelling. En filmskaper likte boka så godt at han laget film av den. Filmen ble vist i mange land. Både boka og filmen heter Girl with a pearl earring på engelsk.

Oppgave B: Skriv et dikt om jenta på bildet. Prøv om du kan bruke noen ordbilder. 75

Ordbilder

Oppgave A: Beskriv den gamle fiskeren: skjegget og håret hans, ansiktet og klærne hans. Bruk noen ordbilder i beskrivelsen din. Skriv et dikt eller en fortelling om fiskeren.

VU

©Skagens Museum/Michael Ancher: Fisker Lars Gaihede, 1880

Fisker Lars Gaihede heter dette bildet. Det er malt av en av skagensmalerne, Michael Ancher, i 1880.


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 76

Janteloven

Tv, aviser og ukeblader viser og skriver om kjente mennesker, berømte folk og kjendiser. Hvis noen av dem gjør feil, blir syke eller blir utsatt for sørgelige ting, kaster mediene seg over kjendisene og skriver side opp og side ned om det de har gjort eller blitt utsatt for. Disse menneskene må ikke tro at de er noe bedre enn andre folk. De blir ofte hengt ut, mobbet, for det som har skjedd. Da kan noen si: «De bør kjenne Janteloven! Dette er til pass for dem!»

RD

VU

Janteloven

Aksel Sandemose var en dansk-norsk forfatter. Moren hans var norsk, faren var dansk. Han vokste opp på Jylland, men flyttet som voksen til Norge. Han har skrevet mange bøker, den mest kjente av dem heter En flyktning krysser sitt spor. I den boka har han laget en slags lov. Loven kalte Sandemose for «Janteloven» (side 77).

ER

Noen liker heller ikke at venner og bekjente gjør det bedre enn dem, at de tjener mer penger, bor i finere hus, kjører flottere bil, blir nevnt i mediene osv. Da sier de: «Si meg, hva innbilder han seg? Han tror vel ikke han er noe bedre enn andre folk?»

G IN

AR PL EM

KS

SE

Sandemose skrev mye om dette. Til slutt kom han fram til ti punkter som handler om hva mennesker som skiller seg ut fra vanlige, alminnelige folk, bør vite.

Oppgave: Skriv en replikk til hver av personene på bildet. 76


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 77

Janteloven lyder slik:

Janteloven

Du skal ikke tro du er noe. Du skal ikke tro du er like meget (god) som oss. Du skal ikke tro du er klokere enn oss. Du skal ikke innbilde deg at du er bedre enn oss. Du skal ikke tro du vet mer enn oss. Du skal ikke tro du er mer enn oss. Du skal ikke tro du duger til noe. Du skal ikke le av oss. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

RD

VU

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

ER

Oppgave A: 1 Alle punktene i Janteloven er veldig negative. Velg to av punktene, skriv dem om slik at de blir positive. Eksempel: Punkt 10: «Du skal tro at du kan lære andre noe.» 2 Skriv hva du ville ha sagt og gjort hvis en av bestevennene dine hadde vunnet en stor konkurranse og blitt berømt over hele Norge. 3 Skriv hvordan du liker å få hjelp fra en i klassen/gruppa til noe du ikke skjønner. 4 Skriv hvordan du føler deg når en hel gjeng ler av deg hvis du har sagt eller gjort noe dumt. 5 Skriv hvordan du føler deg hvis du kan gjøre noe som ingen av vennene dine får til. 6 Skriv hva du vil gjøre hvis en av vennene dine ble syk og måtte være borte fra skolen i to måneder. 7 Diskuter om Janteloven kan føre til at noen gjør det dårligere enn de egentlig kunne greie.

AR PL EM

KS

SE

G IN

Oppgave B: Diskuter punkt åtte i Janteloven. 77


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 78

Fleip eller fakta? Dinosauren og månen

Den går i vannet og forsvinner. Månen ser den før den dør. Og kloden faller mens den spinner. Tiden trekker for sitt slør.

VU

To hundre millioner år, bevare meg vel som tiden går.

RD

Janteloven

En dinosaur går på jorden en liten en på fire tonn. Den strever med å følge moren hvorfor må hun løpe sånn?

ER

Men månen er den samme selv om raketter drar opp dit og tar med litt tilbake hit. Månen er den samme og noen kommer dit og andre ei. Men ikke synes jeg at jeg har det travelt med å dra dit spør du meg.

To hundre millioner år, bevare meg som tiden går.

Skrevet av Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen

AR PL EM

Men månen er den samme raketten setter dit sin kos og brenner oljen til eksos. Månen er den samme rakettens motor drives av vår venn. Som takk for hjelpen kommer dinosauren opp til himmelen.

KS

SE

G IN

Den dinosaurusen som vi kjenner, blir forvandlet jevnt og trutt i jordens dyp helt til den ender opp som olje helt til slutt.

Oppgaver 1 Mye av det som står i visa, er fakta og helt sant. Skriv noen faktasetninger om dinosaurer ut fra de opplysningene du finner i diktet. 2 Skriv en liten tøysefortelling om hvordan du hadde hatt det sammen med den lille dinosauren om du hadde levd på jorda for 200 millioner år siden. 78


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 79

Bildediktat med sammensatte ord 6

3

2

1

20

24

SE

21

18

17

16

G IN

14

19

15

ER

13

11

10

12

RD

7

9

23

22

27 26

AR PL EM

KS

25

28

29

32 30

31

33

Oppgaver: 1 Skriv sammensatte ord som passer til bildene. Skriv orda i bestemt form entall. Skriv nummeret p책 bildet foran orda du skriver. 2 Velg fem av orda og skriv setninger med dem. Du skal ha b책de leddsetning og helsetning. Eksempel: Da kattungen s책 musa, ble den kjemperedd. 79

Bildediktat

VU

8

5

4


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 80

Repetisjon Språklyden o

VU

Oppgave A: Her mangler enten vokalen u eller o. Skriv orda slik de skal være.

SE

G IN

katt__nge geiteb__kk r__mpetr__ll sykkelp__mpe kr__kke snøsk__ffe j__ksemaker l__mmelykt r__mskip

ER

RD

Repetisjon

Dette kan du: Vi skriver språklyden o med vokalene o eller u. Når språklyden o er kort, blir den av og til skrevet med vokalen u.

b_ksel__mme bærpl__kker s__kkerbit d__mrian t__nge l__kter ulls__kker fengselsd__m elg__kse jent__nge

råte/rotte håpe/hoppe trål/troll våger/vogger såpe/shoppe

80

AR PL EM

KS

Oppgave B: 1 Skriv det ordet i oppgave A som både kan være verb og substantiv. 2 Skriv alle formene det ordet kan ha. 3 Lag en gåte som passer til det ordet som er svar på oppgaven ovenfor, når det er brukt som substantiv. 4 Skriv regelen som du bruker når språklyden o skrives med vokalen u.

Oppgave C: 1 Skriv setningene nedenfor og finn ordet som mangler blant orda til venstre. 2 Analyser setningene. a Utenfor gatekjøkkenet oppdaget vi en stor, feit _______. b Alle begynte å ________ opp og ned på veien. c En ropte høyt: «Dette er ikke et __________!» d Alle sa i kor: Vi __________ ikke å __________ på dette gatekjøkkenet mer.»


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 81

Språklyden æ Dette kan du: Vi skriver språklyden æ med vokalene æ eller e. Vi skriver som regel språklyden æ med vokalen e når æ-lyden kommer foran to konsonanter. Repetisjon

VU

ER

RD

Vi skriver språklyden æ med vokalen æ • foran konsonanten r i noen ord. Eksempel: ærend, gevær, bær, militær. • i ord som kommer av ord med vokalen å i seg. Eksempel: færre, færrest (få), tær (tå), væpne (våpen), væte (våt).

Oppgave A: Her mangler enten vokalen e eller æ. Skriv orda slik de skal være.

gev__r p__rle kj__rre h__rske d__r h__r hv__r kj__ledegge h__l

AR PL EM

KS

SE

G IN

p__re stj__rne t__rning t__r lin__rle gj__rde forr__der f__rre __rend

Oppgave B: Skriv regelen du bruker når du skriver språklyden æ med vokalen e.

Oppgave C: Her ser du noen faste uttrykk. Finn ordet som mangler, og skriv uttrykket. her og __, på kryss og ____, fjern og ____, vind og ____, smi mens _____ er varmt, ____ varer lengst, legge siste hånd på _____. 81


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 82

Språklydene kj og skj

___ole ___iste ___ysset ___egg ___ørt ___øleskap ___ikkert ___ylling ___ilpadde ___yskraper ___øyter ___efte ___elett

ER

RD

VU

Repetisjon

Oppgave A: Her mangler enten språklyden kj eller språklyden skj. Skriv orda slik de skal være.

G IN

Oline bor i sjuende ______. Du kan ha med tjue kilo _____ på flyet. Vi har ingen ______ til bilen. Mor la en _____ på såret. Det var svært trang ______ mellom rekkene. I USA er det mange bomulls_________.

KS

SE

Oppgave B: Skriv orda som passer til. Alle orda har bokstavene -asje på plass sist.

___orte ___erf ___irke ___ikkert ___edelig ___angle ___ørøver ___ynde seg ___uler ___ipper ___alu ___ino ___iosk

AR PL EM

Oppgave C: Skriv substantiv som ender på sjon, og som passer til disse verbene: produsere, diskutere, kollidere, ekspedere, operere, invitere, demonstrere, illustrere, organisere. Eksempel: produsere blir produksjon. Velg fire av verbene ovenfor og skriv en forklaring på hva orda betyr. Oppgave D: Skriv synonymer til disse orda. (Synonymene skal ha språklyden kj på plass først.): titte, trøttende, ringe (med kirkeklokker), handle (eller shoppe). Oppgave E: Skriv disse orda i alfabetisk rekkefølge: kjøre, kinn, kjempe, kjerr, kjæreste, kiosk, kino, kime, kylling, kjøtt, kjake. 82


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 83

Språklyden j Språklyden j kan skrives på fire måter: med konsonantene j, gj, g, hj på plass først.

ER

RD

VU

__eit __eipe __ørne __erde __erne (i hodet) __obb __ennom __øre __erte __ubel __ekk

SE

G IN

__ente __eger __elpe __ift __eksel __ørne __ul (på bil) __elm __yse __errig __est

Repetisjon

Oppgave A: Her mangler språklyden j. Skriv orda. Sjekk gjerne i ordboka om du har skrevet riktig.

Oppgave C: 1 Lag nye ord ved å føye endingene -lig eller -isk til disse orda: gikt, hjerte, jord, gyse, jøde. 2 Skriv rimord til disse orda. Rimorda skal ha språklyden j på plass først: synge, vest, øre, sjette, kneip, risp, smerte, sild, rift, nyse, mage, myter, hakke, visp.

Oppgave D: Skriv hele setninger med disse orda: hjemme/gjemme, jorde/gjorde, gjerne/hjerne, jul/hjul, gjerde/gjære, jorde/gjorde.

AR PL EM

KS

Oppgave B: Se på orda i oppgave A. • Skriv de orda som er verb. • Skriv det ordet som er adjektiv. • Skriv det ordet som er preposisjon.

Oppgave E: Skriv sammensatte ord hvor disse orda skal være med: gjest, hjul, jul, jungel, gjennom, jakke, hjerte, hjelpe, hjerne, gynge, hjemme. Eksempel: hjørnekast, hushjørne. 83


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 84

Stum d For spesielt interesserte: Vi har en del ord som skrives med konsonanten d på plass sist eller inne i ordet. Når vi leser disse orda, uttaler vi ikke konsonanten d. Vi sier at d-en er stum. Repetisjon

bord

Vi bor i Norge

ER

RD

bor

VU

Spørsmål: Skriv hva orda i snakkeboblene er ulike i?

G IN

Fiskene puster med gje_ _er. Der er et høyt fje_ _. Nå er det seint på kve_ _ . Hun ho_ _t meg fast. Hunden er ikke vi_ _. Ole sendte meg en me_ _ ing. Lillebror kan te_ _e til ti. Maleren hadde et stygt fa_ _ fra stigen. Det har vært en mi_ _ vinter. Alle ka_ _er ham Biggen.

AR PL EM

KS

SE

Oppgave A: Noen av orda i setningene mangler enten bokstavene ll eller ld. Skriv setningene med riktig bruk av disse bokstavene.

• • • • • • • • • •

Oppgave B: Noen av orda i setningene mangler enten bokstavene nn eller nd. Skriv setningene med riktig bruk av disse bokstavene. • • • • • • • • 84

Jorda er ru_ _. Vi bør spise su_ _ mat. Kari fortalte en usa_ _ historie. I barnehagen har de sa_ _kasser. Jørgen se_ _te et brev til Julie. Han måtte sky_ _e seg på jobben. Hanne hadde et fast hå_ _trykk. Ingen klarte å fi_ _e nøklene til bilen.

• Onkel var nødt til å bi_ _e hu _ _en. • Vi pleier å te_ _e på peisen med en gang. • Det blåste en varm vi_ _. • Det er mange la_ _ i verden. • Farmor har en stor vannka_ _e • Det er sy_ _ på den gamle hesten.


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 85

Å eller og? Oppgave A: 1 Skriv regelen for når du bruker infinitivsmerket å. 2 Skriv teksten og sett inn bindeordet og eller infinitivsmerket å.

ER

RD

VU

Repetisjon

En av de mange hundene dommer Miller eide, het Buck. Hunden likte ___ ligge ___ slappe av i skyggen når han var sliten av ___ leke på den grønne plenen. Buck var dommerens yndlingshund ___ favoritt. Buck følte seg som en konge over de andre hundene, ___ over Millers eiendom. Han løp hvor han ville ____ gjorde som han hadde lyst til. Hunden var ikke bortskjemt, men glad ___ oppvakt ____ stolt. Buck hadde tykk ___ varm pels. Han beveget seg lett ___ smidig. Høsten 1897 ble det funnet gull i Klondyke i Alaska, ___ mange menn dro dit for ___ finne gull ___ bli rike. For ___ komme seg fram over de snødekte viddene ___ de frosne myrene, måtte de ha sterke trekkdyr, hunder med tykk pels, sterk rygg ____ gode bein. Gullgraverne i Alaska var villige til ___ betale godt for en hund som Buck.

SE

G IN

Fra boka «Når villdyret våkner» av Jack London.

KS

Oppgave B: Skriv teksten og sett inn bindeordet og eller infinitivsmerket å.

AR PL EM

a Anne liker ___ spille piano ___ synge. b Alle var lei av __ gå ____ vente på filmen som aldri kom. c Vi ble gående _____ prate ___ glemte ___ kjøpe middag. d Du lovte ___ hjelpe til med ____ gjøre i stand til festen. e Han glemte _____ lukke vinduene ___ låse døra. f Petter ligger på sofaen ____ leser. g Hun var hos tannlegen _____ plomberte to hull.

Oppgave C: Analyser setningene i oppgave B. 85


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 86

Ordklasser substantiv verb adjektiv pronomen preposisjoner

• bestemmerord (determinativer) eiendomsord, mengdeord • konjunksjoner • subjunksjoner • adverb • interjeksjoner

VU

Oppgave A: Skriv navnet på alle ordklassene under hverandre (loddrett) på venstre side av boka di. Skriv orda nedenfor på plass i riktig ordklasse.

under

tidlig

hurra

hvis

bak

hjertebank

ute hjørnet

kanskje noen

skipet

dine

vi

gjennom de

gjengen

fæle

foran hjalp

oss

æsj

sjette for

grusomme

eller

men da når

hver

være

sykler åtte mitt

SE

oppover

svømmer

G IN

vakre

ER

RD

Repetisjon

• • • • •

mindre

kikke

hvem au

alltid norsk

over fordi

jeg

hauker

Norge

nei

AR PL EM

KS Oppgave B: 1 Tre av orda ovenfor kan være både verb og substantiv. Skriv de tre orda. 2 Skriv alt du vet om de tre orda når de er substantiv. 3 Ordet gjennom kan også høre til i to forskjellige ordklasser. Skriv de to ordklassene. 4 Skriv alle formene ordet fæle kan ha. 5 Skriv et lite dikt hvor de fire første orda i rammen er med. 6 To av orda er synonymer. Skriv de to orda. 7 To av orda er antonymer. Skriv de to orda. 8 Et ord er et sammensatt ord. Skriv ordet. Skriv en forklaring på ordet. 86


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 87

Analyse Oppgave A: Skriv setningene og analyser dem. verbal = V, subjekt = S, objekt = O, indirekte objekt = IO predikativ = P (uselvstendige verb), adverbial = A

ER

RD

k Gjengen syntes det var bra. l Bussen kjørte gjennom byen. m De satt og hørte på musikk til langt på natt. n Hybelen var lang og smal. o Olsen ga meg to hundre kroner. p Under trappa finner du et kott. q I kottet står støvsugeren. r På taket sitter en flokk med spurver.

G IN

AR PL EM

KS

SE

Oppgave B: 1 Skriv hvordan du finner objektet i en setning. 2 Skriv fire uselvstendige verb. 3 Disse orda er ofte adverbial i en setning: ikke, kanskje, dessverre, heldigvis, nettopp. Skriv setninger hvor du bruker disse orda som adverbial. 4 Skriv en forklaring på hva predikativ er. 5 Skriv fem setninger til bildet og analyser setningene du har skrevet.

87

Repetisjon

Bestemor satt og skrev brev. Jeg kjøpte meg en ny sykkel. Bak hekken lå alle barna og spionerte. Hvem fikk presanger til fødselsdagen? Alle grudde seg til eksamen. I fire uker var vi borte. Kari møtte hele klassen på kino. Ingen ville være med på festen. De kalte bikkja Buster. En gang har Leningrad hett Stalingrad.

VU

a b c d e f g h i j


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 88

Tegnsetting

VU

Repetisjon

Dette vet du: • Alltid stor bokstav etter punktum. • Du har lært å skille mellom tegnene komma, punktum, utropstegn og spørretegn. • Direkte tale skilles ut med anførselstegn (hermetegn, «snakketegn»). Oppgave A: Skriv setningene med alle tegn og store bokstaver som mangler.

RD

ER

jon spiller fotball mange timer hver dag blir du ikke lei spør mor hun blir trøtt av å vaske møkkete treningstøy jeg kommer aldri til å gi meg roper jon sint nå har jeg fått nok sier mor bestemt fra nå av får du vaske alt tøyet ditt selv da det har gått to uker har jon bare illeluktende tøy i treningsbagen det finnes ikke rene klær i skapet mer.

KS

SE

G IN

Komma

AR PL EM

Dette vet du: • Komma ved oppramsing. • Komma mellom to sideordnede setninger. • Komma når leddsetningen kommer før helsetningen. • Komma foran konjunksjonene men og for, ofte foran eller og og. Oppgave B: Skriv setningene og sett komma på riktig plass. • • • • • •

Sola skinner og det er godt og varmt. Alle er ute og bader men jeg ligger i senga mi. Jeg har vondt i magen ryggen og halsen og jeg verker i hele kroppen. Når jeg snur på hodet går alt helt rundt. Hvis jeg ligger helt stille med øynene igjen er jeg ikke så svimmel. Nå er jeg så lei men hva skal jeg gjøre for å bli frisk igjen?

Fortsettes neste side.

88


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 89

Oppgave C: Skriv beskjeden under to ganger. Skriv først komma før ordet ikke, så setter du komma etter ordet ikke. Skriv hva forskjellen er for mannen som venter på dommen. En gang for lenge siden sendte en konge denne beskjeden til tjeneren sin: «Heng ham ikke vent til jeg kommer.» Kongen glemte å sette komma. Det kan stå på to forskjellige steder. Repetisjon

VU

RD

Oppgave D: Skriv setningene to ganger. Sett komma, og skriv en forklaring på hva forskjellen er.

ER

a Mindre bra hus til salgs. b Mannen tilkalte dyrlegen og politiet og elgen ble avlivet.

KS

SE

G IN Oppgave E: Skriv de kommareglene som er brukt i setningene nedenfor.

e f g h i j

AR PL EM

a b c d

Da vi kom fram til hytta, hadde Anne vært der i to timer. Dersom du er i god form, kan du få være med på turen. Det luktet fælt av den gamle, sure, blålilla melka. Karlsen sier han vil ha den båten, men han klarer ikke å hente den før om en uke. Brannalarmen gikk, og alle gjestene sprang ut. Skal vi spille fotball, eller skal vi gå på kino? I dag skinner sola, og alt ligger til rette for en båttur. Du må gjøre det, for jeg kan ikke. «Du må bli med nå,» sa politimannen. Var det en spøk, eller var dette virkelig sant?

89


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 90

Bilder til friskriving

• Se godt på bildet du skal skrive om. Les teksten som passer til. • Tenk ut en overskrift som forteller noe om historien du vil skrive. • Skriv ned ei liste eller lag et tankekart hvor du skriver: • navn på personene du vil ha med, • ord som kan beskrive hvordan hovedpersonene ser ut, • og som forteller om hvordan du mener hovedpersonen er (smart, dum, klok, rolig osv.), • ord som forteller om stedet der handlingen skal foregå.

ER

RD

VU

Bilder til friskriving

Tips og råd Bildene på sidene 92–94 er beregnet til å inspirere deg til å skrive fortellinger, historier og sketsjer. Men inspirasjon er ikke nok. Skal det bli bra, krever det tid og noen kunnskaper om hvordan du bygger opp en historie. Fordel historieskrivingen over flere uker. Her er noen tips:

AR PL EM

KS

SE

G IN «Har de tenkt å brenne ned alle husene?» «De brente ned tretten gårder i går!»

Det var som en uvirkelig drøm. En bølge av lyder steg opp mot det klare måneskinnet. Folk løp gråtende, skrikende, ropende gjennom gater og smug. Hunder bjeffet, høner kaklet, småbarn illskrek av redsel. Som om soldatene stakk kniver i dem.

90


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 91

Oppgave: Bruk bildet og teksten under bildet på side 90 og opplysningene i rammene under og skriv en fortelling. Overskriften skal være: FLUKTEN

ER

TIDSPUNKTET FOR HANDLINGEN: år 1679 seinsommer natt

KS

OPPLYSNINGER OM KARSTEN: 15 år mørkhåret brunbarket liten av vekst sterk snartenkt modig jobber i gruvene

OPPLYSNINGER OM RØROS: elva Glomma begynner her foss grenser til Sverige mange innbyggere gruvedrift kopper mange brune trehus nakent landskap gruvedriften viktig inntektskilde for kongen i Danmark/Norge kongen bor i København

AR PL EM

OPPLYSNINGER OM SARA: 14 år lyshåret bleik tynn høy av vekst klok forsiktig jobber som gjeter

SE

G IN

ORD DU KAN BRUKE: spioner overfall svenske soldater hester ingen måne klart og fint vær overraskende angrep hus blir påtent hus brenner ned gjemmer seg flykter sniker seg vekk varsler kongens soldater kommer belønning

91

Bilder til friskriving

RD

VU

NAVN: Røros Glomma Sara Karsten Sverige


11-11-08

14:59

Side 92

Gjennom de øde skogene løp en kvinne for livet. Tett inntil seg holdt hun et lite barn. Hun hadde surret barnet godt inn i et teppe for å beskytte det mot nattekulden. I mørket kunne hun høre hundeglam, våpenstøy og rop fra krigerflokken som forfulgte henne. De hadde lett etter henne i flere dager. Hvis de klarte å fange henne, ville alt håp være ute for henne og det nyfødte guttebarnet hennes.

ER

RD

VU

Bilder til friskriving

TL 7 oppg. 2 10. korr

AR PL EM

KS

SE

G IN

Det var en gang en mann som eide et esel. I mange år hadde eselet båret kornsekker til mølla for ham, men nå var eslet blitt gammelt og skrøpelig. Det orket ikke å bære de tunge sekkene mer.

92


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 93

Ulven hadde fått et bein i halsen og holdt på å bli kvalt. Han lovet gull og grønne skoger til den som kunne få beinet opp av strupen hans, men ingen torde. Så kom en trane.

Bilder til friskriving

RD

VU ER

Musene var samlet til årets stor musemøte. De diskuterte så fillene føk om hva de skulle gjøre med sin store fiende, katten. Det var ikke lett å bli enig om en god plan.

AR PL EM

KS

SE

G IN 93


11-11-08

14:59

Side 94

ER

RD

VU

Bilder til friskriving

TL 7 oppg. 2 10. korr

G IN

TIPS:

AR PL EM

KS

SE

Johan tok tak i Petters jakke, dro ham med seg og kastet ham hardt ned på ryggen i snøfonna. Der satte han seg opp på magen hans og begynte å gni snø og isklumper mot ansiktet hans med begge hender. Petter var stiv av skrekk, klarte ikke å få ham bort, gråt ikke, sparket bare med beina, stirret fortvilet opp på det flirende fjeset til Johan og syntes ikke han fikk puste.

• Du bør samle på skriftlige arbeider som du har arbeidet mye og godt med. • De historiene du er fornøyd med, bør du samle i ei skrivebok eller i en perm. • Har du skrevet dikt eller små vers, bør de også få plass i denne samleboka. • Skriv historiene, diktene og versene på data eller skriv med tusj og din fineste skrift. • Pass på at du har fine overskrifter, har marg og avsnitt, og at du ikke bruker for liten skrift.

94


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 95

Ordliste med uvanlige ord

G IN

Oppgave A: Skriv historien, men bytt ut alle orda med svart skrift med vanlige norske ord.

KS

SE

Ola og Kari insisterte på å være med i det gigantiske showet. Det var idrettslaget som arrangerte det hele. Ola og Kari var optimister og svært engasjerte i sang og musikk. De visste at de kunne vinne over de snørrhovne kjendisene. Kari komponerte en ny sang. Ole funderte litt, så konstruerte han en ny dans. Dessverre ble det hele en gedigen fiasko. Kari fikk kusma, og Ole mistet gebisset.

1 sjenert 2 klappe 3 kort melding

AR PL EM

Oppgave B: Tegn av skjemaet under. Løs rebusen. Bruk ord som kan stå i stedet for orda under. Bruk ordlista på sidene 96–101. Løsningsordet finner du ved å lese bokstavene loddrett i de fire rutene på plass først. Løsningsordet er synonym til ordet unge.

4 ikke ta parti Løsningsordet er: ________________________________

95

Uvanlige ord

ER

RD

VU

På sidene 96 til 101 finner du en liste med vanskelige ord, ord vi ikke bruker så ofte. Noen av disse orda kaller vi fremmedord. Det er ord som vi opprinnelig har fått fra utlandet, og som føles fremmede når det gjelder uttale, rettskrivning eller bøying. Noen av fremmedorda har vi fornorsket. Da kalles de ofte lånord, men likevel er de litt annerledes enn de vanlige norske orda. Lista inneholder også noen uvanlige norske. Det er ord som ikke inngår i det vi kan kalle dagligtalen eller hverdagsspråket. For eksempel: Endelig var manuskriptet til boka ferdig. = Endelig var hele historien skrevet, endelig var den teksten som skal bli sidene i boka, på plass. Journalister både i aviser og på tv bruker mange fremmede ord. Skal du bruke slike ord, må du være helt sikker på at du vet hva de betyr. Meningen kan fort bli noe helt annet.


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 96

Uvanlige ord abstrakt

noe som bare kan fattes gjennom tanken, antonymet er konkret

akkompagnere

spille på et instrument sammen med noen som for eksempel synger handling som har et bestemt formål, og som vekker oppmerksomhet

VU

sykdom som gjør at noen ikke vil spise og derfor blir veldig tynne

anoreksi

applaudere

arbeidsledig

som ikke har arbeid

tilstelning, konsert, fest ordne og fikse alt som skal til for å holde en fest, et møte, en konsert

SE

arrangere

en sjef som har folk som arbeider for seg

G IN

arrangement

klappe i hendene for noe som er bra

ER

arbeidsgiver

RD

Uvanlige ord

aksjon

noe en bestemmer seg for

bestikke

gi noen en gave eller penger for å oppnå noe, for å få fordeler

besværlig

veldig anstrengende

betvile

ikke å tro på det som blir sagt, tvile på om noe er sant

bevilge

bestemme å bruke penger (kommunen bevilger penger til svømmeundervisning)

blyg

sjenert, usikker når en er sammen med andre

brøkdel

en svært liten del av noe

bøddel

en person som har til yrke å ta livet av en som er dømt til døden for en forbrytelse.

AR PL EM

96

KS

beslutning


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 97

definere

fortelle hva noe betyr, (for eksempel: «definer hva du mener med ordet mobbing».)

desertør

en som rømmer fra militærtjenesten

desperat

være så fortvilet at en er villig til å gjøre hva som helst for at ting skal bli bedre

dialog

samtale mellom to personer

eksistere

elegant

finnes, være til

G IN

ekstrem

forstyrre, uroe noen, slik at personen ikke klarer å konsentrere seg om det han eller hun holder på med

ER

RD

distrahere

Uvanlige ord

reise sammen med en gruppe mennesker til samme sted i et bestilt fly

VU

charterreise

veldig spesiell, ytterliggående

fin(t) og smakfull(t)

SE

engasjere seg

være veldig interessert i noe og jobber med det. («Hun er så engasjert i svømming.»)

entré

lite rom man kommer først inn i i et hus.

eskorte

vakt eller følge som passer på, for eksempelpolitieskorte

etui

en spesiell eske til å ha ting i, (for eksempel brilleetui)

favorisere

foretrekke noe(n) framfor noe annet eller noen andre («farmor favoriserer lillesøsteren framfor storebroren»)

fiasko

noe som er fullstendig mislykket

fingerspissene

å kunne noe til fingerspissene, kunne noe svært godt

AR PL EM

KS

emigrant

en person som flytter fra hjemlandet sitt til et fremmed land

97


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 98

forgude

elske og beundre noe svært høyt

fundere

tenke over ting

en bestemt oppgave

gebiss genial

kunstige tenner

gigantisk

hedersgjest

veldig stor en person som viser ukjente rundt (turister blir vist rundt og får opplysninger om kjente steder, bygninger osv.) forsøke å få gratis skyss med for eksempel en bil

G IN

haike

veldig flink og oppfinnsom

ER

guide

RD

VU

Uvanlige ord

funksjon

den viktigste og mest verdsatte gjesten, en person en vil gjøre ekstra stas på

SE

ta livet av en som har blitt dømt til døden

horisont

en linje langt borte som for eksempel skiller mellom himmel og hav, synsrand

immun

uimottakelig for smitte

imponere

vekke stor oppmerksomhet og bli beundret for noe

innvandrer

en person som flytter til et fremmed land og bosetter seg der

AR PL EM

KS

henrette

insistere

stå fast på noe

inspirere

bli inspirert: få lyst og ideer til å gjøre noe spesielt, for eksempel til å skrive, male, lage musikk

intens

veldig kraftig, «det var en intens lyd.»

98


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 99

intervju

stille en person spørsmål en listig plan som er tenkt ut for å skade andre

intrige

kadaver

dyrelik

kelner

person som serverer mat på en restaurant eller på et hotell

konkret

en bok, et musikkstykke, et maleri som aldri går av moten (for eksempel en melodi som blir spilt år ut og år inn)

G IN

komponere

striper i sjøen etter en båt eller skip som seiler

ER

klassikere

RD

kjølvannet

skape eller lage for eksempel musikk

noe som er tydelig og lett å forstå, antonymet er abstrakt

SE

motsetning («den ene var sur, den andre blid.»)

korrektur

det å lese og finne feil i en tekst

korrigere

rette på en feil

kritikk

det å si ifra om ting man er misfornøyd med; også: omtale eller vurdering av bøker, film, musikk o.a.

kritisere

si ifra om det som er galt eller dårlig,

kurere

helbrede, gjøre noe godt igjen

kusma

sykdom som gjør at en blir svær hoven i ansiktet og får høy feber.

landmerke

en spesiell ting eller merke som gjør at det blir lettere å kjenne seg igjen ute i naturen

AR PL EM

KS

kontrast

99

Uvanlige ord

person som hører til i en folkegruppe som lever på Grønland og i områdene rundt Nordpolen.

VU

inuitt


11-11-08

14:59

Side 100

legitimasjon

papir, kort med bilde som viser hvem man er, for eksempel et pass eller et bankkort

meny

en liste med for eksempel matretter som serveres på en restaurant eller kafé

millennium

tusenår

miniatyr

et lite kopi av en ting som i virkeligheten er mye større, (en globus er en miniatyr av jordkloden)

mote

det som er populært akkurat nå, spesielt når det gjelder klær

nederlag negativt

niese

som er vanskelig, som en ikke finner løsning på, antonymet er positivt sønnen til broren eller søsteren din

G IN

nevø

det å tape, for eksempel i en kamp

ER

RD

VU

Uvanlige ord

TL 7 oppg. 2 10. korr

datteren til broren eller søsteren din

SE

være nøytral: ikke ta parti for noen, ikke holde med verken den ene eller den andre

opptøyer

bråk, (gate)uro, det at en folkemengde slåss og protesterer

optimist

en som tror og håper på at alt skal gå bra selv om det ser ille ut. En som ser lyst på livet. Antonymet er pessimist

organisere

planlegge og gjennomføre noe. (Læreren organiserer timene for elevene.)

originaler

ting som det ikke fins maken til

parykk

løshår som en kan sette på hodet omtrent som ei lue

parykkmaker

person som lager parykker

periskop

kikkert på et langt rør som gjør at en kan se hva som skjer på overflaten fra en ubåt

AR PL EM

100

KS

nøytral


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 101

porsjon

en forsyning med mat nok til en person.

positiv

være positiv til noe. like noe og være villig til å gjøre noe for det

propaganda

forsøk på å påvirke folks meninger gjennom å drive voldsom reklame, ofte uten at opplysningene er sanne opptog som beveger seg sakte framover

prosesjon

residens

stor, fin bygning, for eksempel et slott tenke ut hvordan ting skal gjøres, eller forsøke å finne ut hva som kan ha skjedd

KS

restaurant

ta fram og bruke når en trenger det, reservere billetter, bestille billetter

SE

resonnere

fortelle kort om noe som har skjedd på en kamp, møte eller lignende

G IN

reservere

melding om noe som har skjedd, eller om hvordan noe er

ER

referere

RD

rapport

Uvanlige ord

en som alltid tror alt vil gå galt, en som ser mørkt på livet. Antonymet er optimist

VU

pessimist

et sted man kan gå og få servert mat

tilbaketur, tilbakevending, tilbakesending

smug

en veldig trang gate. Gjøre noe i smug = gjøre noe en ikke vil at andre skal kjenne til

AR PL EM

retur

utrivelig og overlegen snørrhoven standpunkt

det en mener i en sak

tiltalende

trivelig og positivt

tolke

forsøke å forstå hva som blir sagt eller skrevet; oversette muntlig fra et språk til et annet

101


11-11-08

14:59

Side 102

tragisk

veldig trist

tumult

uroligheter, slagsmål

utvandrer

en som flyter fra sitt eget land og bosetter seg i et annet land

vag

usikker. (Hvis det du sier er vagt, vet man ikke helt hva du mener.)

vegetasjon ørske

planteliv; det som vokser på et sted (busker, planter og trær osv.) det at en er surrete og ikke helt klar i hodet

ER

åpenhjertet

RD

VU

Uvanlige ord

TL 7 oppg. 2 10. korr

det å fortelle akkurat hva en mener

AR PL EM

KS

SE

G IN

102


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 103

Dette har vi lært! Vokalene • aei ouy æøå • Vokalene er like i at de har samme bokstavnavn og språklyd. • Vokal betyr å «ha lyd selv».

RD

VU

Dette har vi lært!

Konsonantene • b c d f g h j k l m n p q r s t v w x z • Konsonantene er like i at de har forskjellig bokstavnavn og språklyd. • Konsonant betyr medlyd.

ER

Diftongene • To vokaler som lager en ny språklyd, kalles diftong. • Diftongene er ei, øy, au og ai.

Sammensatte ord • Et sammensatt ord er satt sammen av flere ord. • Det skal skrives som ett ord.

AR PL EM

KS

SE

G IN

Alfabetet • Alfabetet er et system vi bruker for å ordne bokstavene våre i en bestemt rekkefølge. • Det norske alfabetet kan vi skrive med både små og store bokstaver. • Det å skrive ord alfabetisk eller i alfabetisk orden eller rekkefølge, betyr at vi skriver ei liste med ord der bokstavene på plass først i orda er ordnet i samme rekkefølge eller orden som bokstavene i alfabetet. • Ordet alfabetisere betyr det samme. • Når vi skal skrive flere ord i alfabetisk orden, og orda har samme bokstav på plass først, ordner vi dem etter den bokstaven som kommer på plass i alfabetet etter den første bokstaven, etter den andre bokstaven osv.

Spørreord/spørretegn • Når vi skal lage spørsmål, bruker vi spørreorda hvem, hva, hvor, hvilken, hvordan og hvorfor. • Spørretegnet skal alltid stå på plass sist i spørresetningene. • Spørretegnet ser slik ut: ?

103


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 104

Dobbeltkonsonant • Det er som oftest en vokal på plass før en dobbeltkonsonant. • Det er som oftest en vokal på plass etter en dobbeltkonsonant når dobbeltkonsonanten står inne i ordet.

• I ord som har dobbeltkonsonant inne i seg, er det som regel en vokal foran og etter dobbeltkonsonanten.

VU

• Dobbeltkonsonanten blir som regel forenklet når vi legger til enda en konsonant ved bøyning av et verb, et substantiv eller et adjektiv.

RD

Dette har vi lært!

• En dobbeltkonsonant har som oftest plass etter en kort vokal.

ER

Alltid/aldri • Vi skriver alltid to l-er i ordet alltid. • Vi skriver aldri to l-er i ordet aldri.

G IN

En m/to m-er • Vi skriver som regel ikke mer enn én m i slutten av et ord. Eksempel: kom • Vi kan ha to m-er inne i et ord. Eksempel: kommer

SE

Lang å-lyd • Når språklyden å er lang, skrives den som regel med bokstaven å. Eksempel: såpe

AR PL EM

KS

• Når den lange språklyden å står foran konsonantene v og g, skriver vi den som regel med bokstaven o. Eksempel: vogn, sove • UNNTAK: Vi bruker bokstaven å hvis ordet kan forveksles med et annet ord, for eksempel love med låve. Kort å-lyd • Når språklyden å er kort, skrives den som regel med bokstaven o. Eksempel: troll • UNNTAK: Den korte språklyden å skrives med bokstaven å når den stammer fra et ord der språklyden å er lang og skrives med bokstaven å, for eksempel blå - blått. Kort o-lyd • Når språklyden o er kort, blir den av og til skrevet med vokalen u. Eksempel: bukk

104


TL 7 oppg. 2 10. korr

Språklyder • Vi skriver • Vi skriver • Vi skriver • Vi skriver • Vi skriver

11-11-08

14:59

språklyden språklyden språklyden språklyden språklyden

Side 105

kj med bokstavene kj, ki eller ky. skj med bokstavene skj, ski, sky eller sj. nk med bokstavene nk. ng med bokstavene ng. j med bokstavene j, gj, gi, gy eller hj.

ER

Antonymer/synonymer Antonymer er ord som betyr det motsatte. Eksempel: mørk – lys Synonymer er ord som betyr det samme eller nesten det samme. Eksempel: pen – vakker

G IN

Og eller å? • Infinitivsmerket å kan bare stå foran verb i infinitiv.

SE

• Bindeordet og binder sammen ord og setninger av samme slag, for eksempel to eller flere substantiver, verb, adjektiver, pronomener osv. • Bindeordet og binder sammen to eller flere verb i infinitiv.

AR PL EM

KS

Kommaregler 1 Vi setter komma mellom ord ved oppramsing. Mellom de to siste orda bruker vi bindeordet og, ikke komma. 2 Vi setter ofte komma mellom setninger som bindes sammen med konjunksjonene og og eller. Vi setter alltid komma mellom setninger som bindes sammen med konjunksjonene men og for. 3 Når leddsetningen står foran en helsetning, skal det være komma etter leddsetningen.

Setninger • En setning som kan stå alene og gi mening, kalles en helsetning. Eksempel: Vi leser ei bok. To helsetninger som er likverdige, kan bindes sammen med konjunksjonene og eller men for. Vi setter som regel komma foran konjunksjonene. • En setning som ikke kan stå alene og gi mening, kalles en leddsetning. Leddsetninger må alltid stå sammen med en helsetning. Eksempel: Når vi får ferie, stenger skolen vår.

105

Dette har vi lært!

RD

VU

• Vi skriver språklyden æ med bokstavene æ eller e. Eksempel: gevær, verre • Vi skriver som regel språklyden æ med vokalen e når æ-lyden kommer foran to konsonanter. • Vi skriver språklyden æ med vokalen æ foran konsonanten r i noen ord. Eksempel: ærend, gevær, bær, militær. i ord som kommer av ord med vokalen å i seg. Eksempel: færre, færrest (få), tær (tå), væpne (våpen), væte (våt).


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 106

Ordklasser Substantiv

• Egenavn er navn på et menneske, et dyr, et land, en by osv. • Egennavn er like i at de har stor bokstav på plass først. • Egennavnene hører til substantivene.

RD

VU

Dette har vi lært!

• Substantiv er navn på ord som er like i at du kan se på dem, ta på dem, peke på dem, føle på dem, tenke på dem, fotografere dem eller filme dem. • Substantiv er et latinsk ord. Det betyr navnord.

Et substantiv har som regel fire former. Det kan bøyes i entall og flertall og i ubestemt og bestemt form.

ER

• Substantiv har tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. • Mennesker og dyr har ofte en artikkel foran som viser om det er en hann (en gutt) eller en hunn (ei jente).

G IN

• Et substantiv i hankjønn har ordet en foran i ubestemt form entall, og ender på en i bestemt form entall. • I flertall ubestemt form ender et hankjønnsord på er og i bestemt form på ene.

SE

KS

• Et substantiv i hunkjønn har ordet ei foran i ubestemt form entall, og ender på a i bestemt form entall. • I flertall ubestemt form ender et hunkjønnsord på er og i bestemt form på ene.

AR PL EM

• Et substantiv i intetkjønn har ordet et foran i ubestemt form entall, og ender på et i bestemt form entall. • I flertall ubestemt form ender et intetkjønnsord på er, eller det har ingen endelse. • I flertall bestemt form ender det på ene eller a.

106


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 107

Verb • Verb er ord som er like i at de forteller hva noen eller noe gjør, eller hva som skjer.

VU

Dette har vi lært!

• Den måten verbet skrives på, forteller oss når noe skjer, skjedde eller kommer til å skje. • Det som skjer nå, kaller vi nåtid, det som har skjedd, kaller vi fortid. Det latinske ordet for nåtid er presens. Det latinske ordet for fortid er preteritum.

RD

• Infinitiv er den formen av verbet vi finner i ordbøker og ordlister. • Infinitiv forteller om selve handlingen uten å fortelle noe om når den skjer. • Infinitivsmerket å kan stå på plass foran verbet i infinitiv.

ER

• De fleste verbene i infinitiv har vokalen e på plass sist. • Noen korte verb kan ha andre vokaler på plass sist.

G IN

• Infinitivsmerket å kan bare skrives på plass foran et verb i infinitiv.

KS

SE

• Vi lager preteritum av infinitivsformen. • For de fleste verbene lager vi preteritum ved å bruke endelsene a, et, te, de, dde. De kaller vi svake verb.. Ved noen svake verb forandrer vokalen seg i preteritum. • Noen verb har ingen endelse i preterium. De kaller vi sterke verb. Ved mange sterke verb forandrer vokalen seg i preteritum.

AR PL EM

• Perfektum er en fortidsform av verbet. • Perfektum bruker vi som oftest når vi forteller om noe som har hendt. Tidspunktet, altså når det skjedde, spiller ingen rolle.

• Presens perfektum består av to verb, et hjelpeverb og et hovedverb. • Som regel bruker vi hjelpeverbet å ha i presens (har) sammen med hovedverbet i fortidsformen perfektum. • Perfektum er et latinsk ord som betyr det som er ferdig eller fullført. • Presens perfektum viser til noe som har skjedd før en annen handling i nåtid. • Preteritum perfektum består av to verb, et hjelpeverb og et hovedverb. • Som regel bruker vi verbet å ha i preteritum (hadde) sammen med hovedverbet i fortidsform. • Preteritum perfektum viser til noe som har skjedd før en annen handling i fortid.

107


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 108

• Når verbet har en befalende form, kaller vi det imperativ. Imperativformen bruker vi når vi befaler, oppfordrer eller anmoder (ber om) noen om noe.

VU

Adjektiv

• Adjektivene forteller noe om substantivet.

RD

Dette har vi lært!

• Uselvstendige verb er verb som ikke gir noen mening når de står alene i en setning. De viktigste uselvstendige verbene er være, bli, hete,synes og kalles. • De uselvstendige verbene må ha hjelp av ord fra andre ordklasser for å gi mening.

• Adjektivet har en form som passer til formen på substantivet.

ER

Vi gradbøyer adjektivet i tre former: positiv, komparativ og superlativ. Vi bruker formene for å sammenligne noe. Komparativ er større enn positiv, superlativ er størst. Eksempel: pen, penere, penest Noen adjektiver forandrer seg når vi gradbøyer dem, for eksempel gammel, eldre, eldst. • Noen adjektiver må vi gradbøye ved hjelp av orda mer og mest, for eksempel kjent, mer kjent, mest kjent.

Ordet adverb er latinsk og betyr til verbet. Det vil si at adverbet ofte forteller noe om verbet i setningen. Adverbet kan fortelle hvordan, på hvilken måte, vi gjør noe. Adverbet kan fortelle når og hvor noe skjer.

AR PL EM

• • • •

KS

Adverb

SE

G IN

• • • •

• Adverbet har ingen fast plass i setningen. • Vi bruker ulike adverb når noe er i ro, og noe er i bevegelse. • Mange adverb skrives som adjektivet i entall intetkjønn.

• Måtesadverb gir oss svar på hvordan noe skjedde, på måten det ble gjort på. • Gradsadverb står ofte sammen med et annet adverb eller et adjektiv og gir oss svar på i hvor høy eller liten grad noe skjedde eller ble gjort. • Tidsadverb gir oss svar på når noe skjer eller blir gjort. • Stedsadverb gir oss svar på hvor noe skjer eller blir gjort.

108


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 109

Pronomen • Ordet pronomen er latinsk og betyr «i stedet for navn» eller «i stedet for substantiv». • Pronomener står i stedet for ett eller flere substantiv(er).

RD

VU

Dette har vi lært!

Personlig pronomen • Orda jeg du han hun den det vi dere de er personlige pronomener. • Personlige pronomener bøyes etter kjønn (hankjønn, hunkjønn, intetkjønn) og tall (entall, flertall). • Et personlig pronomen står i stedet for et eller flere substantiver i entall eller flertall. • Personlige pronomener bøyes etter kjønn, tall og person (1. person, 2. person, 3. person).

ER

G IN

• Vi har flere former av de personlige pronomenene: jeg, meg, du, deg, han, ham, hun, henne, det, den, vi, oss, dere, de, dem.

Preposisjon

KS

SE

• Når det personlige pronomenet står som subjekt i setningen, sier vi at pronomenet har subjektsform. • Når det personlige pronomenet står som objekt i setningen, sier vi at pronomenet har objektsform.

AR PL EM

• Ordet preposisjon er latinsk og betyr i forhold til. • Preposisjonene forteller som regel hvor en person eller ting er i forhold til en annen person eller ting. • Preposisjoner er en egen ordklasse. • Noen preposisjoner forteller om tid, andre om sted. • Noen vanlige preposisjoner: bak, foran, gjennom, i, over, på, til, under osv. • En preposisjon står som regel sammen med et annet ord. • Som oftest står en preposisjon foran et substantiv eller et pronomen. • Noen ganger står preposisjonen foran et verb i infinitiv.

Interjeksjon • Interjeksjoner er småord som vi bruker som utrop. Disse småorda kan ikke bøyes. Eksempel: Æsj! Hurra! Bravo! Ja. Nei.

109


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 110

Bestemmerord (determinativer)

VU

• Eiendomsordet viser hvem eller hva som eier eller har noe, og bøyes etter eiendommens kjønn og tall. • Eiendomsordet står som regel bak et substantiv i bestemt form. • Eiendomsordet står foran et substantiv i ubestemt form når vi vil understreke hvem som eier substantivet. • Eiendomsordet kan stå helt alene.

ER

RD

Dette har vi lært!

Eiendomsord • Orda min din hans hennes sin vår deres er eiendomsord. • De hører til ordklassen bestemmerord (determinativer). • Et eiendomsord er et ord som viser hvem eller hva som eier noe eller har noe. • Et eiendomsord viser tilbake på ett eller flere substantiver eller ett eller flere personlige pronomener.

G IN

• Vi bruker eiendomsorda sin si sitt sine når eiendommen tilhører den eller de (3. person) som utfører handlingen. • Vi bruker eiendomsorda hans hennes deres når eiendommen tilhører en annen eller andre.

Konjunksjoner

AR PL EM

KS

SE

Mengdeord • Ord som all/alt/alle, hver/hvert/enhver, mange, ingen, noen/noe, en/ei/et forteller om antallet eller mengden. • Disse orda kaller vi mengdeord. • De hører også til ordklassen bestemmerord (determinativer). • Mengdeorda kan stå alene eller sammen med et substantiv. • Noen bøyes etter formen (kjønn og tall) på det substantivet de viser til.

Konjunksjonene og, eller, men, for binder sammen ord og setninger av samme slag.

Subjunksjoner

Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger. De subjunksjonene vi bruker mest er: da, når, at, om, enda, etter at, dersom, hvis, før, mens, for at, fordi, siden, selv om, så snart, så lenge

110


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 111

Da eller når? • Subjunksjonen da bruker vi når vi skal fortelle om noe som skjedde én bestemt gang. • Subjunksjonen når bruker vi når vi skal fortelle om noe som skjer flere ganger i fortid eller nåtid, eller om noe som vanligvis skjer. • Subjunksjonen når bruker vi også når vi skal fortelle om det som skal skje i framtida. Dette har vi lært!

VU

Tallord

RD

• Tallord er ord som viser til et tall. Tallord er ikke en egen ordklasse. Det er to typer tallord:

ER

• Grunntall kaller vi den typen tall som forteller oss hvor mange eller hvor stort antall det er av noe. • Grunntallene er mengdeord, som hører inn under ordklassen bestemmerord (determinativer).

G IN

AR PL EM

KS

SE

• Ordenstall kaller vi den typen tall som forteller oss hvilken plass noe har når vi ordner ting i rekkefølge. • Ordenstallene hører inn under ordklassen adjektiv.

111


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 112

Setningsledd og analyse

Verbal

VU

• Verbalet (V) er et setningsledd som forteller hva som skjer (handling), eller hvordan noe er (tilstand). • En setning må som regel ha minst to setningsledd, ett av dem må være et verbal. • De orda som er verbal, hører som regel til ordklassen verb.

Subjekt

Subjektet (S) forteller hvem eller hva som gjør noe i setningen. En setning må som regel ha minst to setningsledd: verbal og subjekt. Subjektet kan bestå av flere ord som hører til ulike ordklasser. Når du skal finne subjektet i setningen, må du alltid gå ut fra verbalet.

Objekt

SE

G IN

• • • •

ER

RD

Dete har vi lært!

• Setninger består av setningsledd, som er enkeltord og/eller samlinger av ord. • Når vi leter etter de forskjellige setningsleddene en setning er bygd opp av, sier vi at vi analyserer setningen. • Setningsleddene har ingen fast plass i setningene. Plassen de står på, kan likevel gi setningen ulike meninger. • De ulike setningsleddene har forskjellige oppgaver eller funksjoner i setningene.

AR PL EM

KS

• Objektet (O) er det setningsleddet som forteller oss noe mer om verbalet og subjektet. • Når vi skal finne objektet, bruker vi spørreorda hva eller hvem. • Objektet kan bestå av flere ord. • Det indirekte objektet (IO) er et setningsledd som forteller hvem som har nytte av eller tar skade av det som skjer eller blir gjort.

Subjektsform og objektsform

• Når det personlige pronomenet står som subjekt i setningen, sier vi at det har subjektsform. • Når det personlige pronomenet står som objekt i setningen, sier vi at det har objektsform.

Predikativ • Predikativ (P) er et setningsledd som først og fremst brukes når vi har verbal med et av de uselvstendige verbene være, bli, hete, synes, kalles. • Predikativet er det ordet eller de orda som gjør at de uselvstendige verbene får mening.

112


TL 7 oppg. 2 10. korr

11-11-08

14:59

Side 113

Adverbial • Adverbial (A) er et setningsledd som sier noe om hvor, når, hvor ofte, hvor mye og hvor lenge handlingen foregår. • Det kan være flere adverbialer i en setning. • I noen setninger bruker vi ord som disse som adverbial: kanskje, neppe, dessverre, heldigvis, altså, nettopp. I andre setninger kan adverbialet inneholde en preposisjon. Dette har vi lært!

ER

RD

VU AR PL EM

KS

SE

G IN 113


Tuba Luba 7 Oppgavehefte 2