Tuba Luba 5 Oppgavehefte 2 by Tell forlag

Ebba Sporstøl

Tuba Luba Oppgavehefte 2

Bokmål

TELL FORLAG

ER I

EM PL AR

EBBA SPORSTØL

Oppgavehefte 2

ER I

NG SE

Bokmål

PL AR

Tuba Luba

Illustratører: Harald Aadnevik og Kari Sortland

TELL FORLAG

© Tell forlag as 2006 Tegninger: Harald Aadnevik og Kari Sortland Omslagsdesign og grafisk formgiving: Lisa Wagle Trykk: PDC Tangen Alle henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag a.s, Nilsemarka 5C, 1390 Vollen, tlf. 66 78 09 18 e-mail: tell@tell.no www.tell.no

PL AR

Utdrag fra ordliste er hentet fra: Alf Erling Knappen og Arnold Thoresen: Ordliste for barneskolen, Bokmål, 5. utgave, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 2005. Ordlista følger ny rettskrivingsreform 2005. Utdragene gjengis etter tillatelse fra forlaget. ISBN 82-7522-272-9 ISBN 978-82-7522-272-3

ER I

NG SE

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Bokmålsutgave

Forord

PL AR

Forord

Når du begynner å arbeide med dette heftet, • har du lært om ordklassene substantiv, verb, adjektiv og personlige pronomener. • Du kan reglen for hvordan kort å-lyd skrives, og • du vet ganske mye om reglene for dobbeltkonsonant, og når vi må forenkle den. • Du kan reglen for hvordan du skriver språklydene kj , skj og j, og • du vet hva et synonym og et antonym er.

Alt dette skal du fortsette å arbeide med. Dessuten skal du lære mer om både verb og pronomener, og du vil bli kjent med ordklassen tallord.

NG SE

Kan du den norske grammatikken godt, blir det lettere å lære fremmede språk. Dessuten blir du bedre til å snakke med og forklare ting for andre mennesker når du kan ditt eget språk ut og inn. Vi sier ofte: «Han kan få sagt det, han!» eller «Hun er skåret for tungebåndet». Jeg håper du finner morsomme oppgaver i denne boka også. Illustratørene Harald Aadnevik og Kari Sortland har tegnet mange gøyale tegninger, som skal hjelpe deg til å forstå oppgavene bedre.

ER I

Når du skal løse oppgavene i dette heftet, må du skrive svarene i ei skrivebok. Oppgaveheftet skal nemlig brukes av flere enn deg, og derfor kan du ikke sette så mye som en strek i det. For at du og læreren din skal finne ut hvilke oppgaver og spørsmål du har svart på, bør alltid sidetallet på den sida du jobber med. Oppgavenummeret og delnummeret må også stå klart og tydelig i skriveboka. Bli enig med læreren om hvordan du skal gjøre det. Som nevnt kan du ikke skrive i dette oppgaveheftet. Derfor må du enten selv tegne de skjemaene du skal fylle ut, i skriveboka di. Eller få læreren din til å kopiere skjemaene fra ressurspermen. Dere kan også hente skjemaene fra Internett på www.tell.no. Lykke til med ny bok! Ebba Sporstøl Ålesund, januar 2006

VU NG SE

ER I PL AR

Innhold

PL AR

Tallord • 26

Eiendomspronomen • 36 Mer om verb • 49

Tegneserier • 80

Innhold

Husker du? • 6

ER I

NG SE

Litt av hvert • 89

VU NG SE

ER I PL AR

Husker du?

Oppgave A: 1 Se på bildet på side 6. Skriv så mange ord du kan finne som passer til bildet, og som tilhører de ordklassene du har lært. 2 Lag et skjema med disse ordklassene eller kopier skjema 1 i ressurspermen: substantiv (fellesnavn og egennavn) verb adjektiv personlig pronomen. Skriv de orda du har skrevet, i rutene under de ordklassene som passer til.

PL AR

verb våkne

adjektiv blå

Morn morn

Kjell Lund

ER I

NG SE

Det var en gang en liten mann – en bittebitte bittebitte liten mann – han våknet alltid tidlig, han, og straks han våknet, sa han, han: Godmorn godmorn godmorn godmorn godmorn godmorn godmorn og morn morn morn morn morn morn morn morn morn og morn og morn og morn mornmorn og morn mornemorn og morn mornmorn mornmorn!

Oppgave B: 1 Les diktet. 2 Skriv det personlige pronomenet i diktet.

personlig pronomen han

substantiv ei seng

Husker du?

Eksempel:

Oppgave C: 1 Skriv dette ordtaket og forklar hva det betyr: «Morgenstund har gull i munn.» 2 Fortell hvem Ole Lukkeøye og Jon Blund er. 3 Fortell hva du sier og gjør de første minuttene etter at du har våknet. 7

Kryssord. 1

Oppgave A: Løs kryssordet. (Du kan enten tegne det i boka di eller kopiere kryssord 1 i ressurspermen.) Skriv løsningsordet som du finner i den loddrette raden som er merket med tykk strek. Løsningsordet er navnet på ei vise av Alf Prøysen.

2 3

Husker du?

PL AR

5 6 7 8

9 10

ER I

NG SE

Personlig pronomen, 3. person entall, hankjønn. Årstid. Noe vi bruker når vi grer håret vårt. Vi drikker av den. Personlig pronomen, 1. person entall. Fortidsform av verbet sitte. Personlig pronomen, 1. person flertall. Noe vi kan ha på hodet. Antonym til ordet dag. Personlig pronomen, 2. person flertall. Personlig pronomen, 3. person entall, hankjønn eller hunkjønn.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

Oppgave B: 1 Se på registeret i ei sangbok. Skriv navnet på de fire første sangene som har bokstaven d/D på plass først. Skriv dem i alfabetisk rekkefølge. 2 Skriv de orda du har skrevet, under de ordklassene som passer til. Bruk det samme skjemaet som på side 7 (skjema 1 i ressurspermen). 3 Skriv det første verset i en av de sangene du har valgt. 4 Sett gul strek under substantivene. 5 Skriv verset en gang til, men nå skal du bytte ut alle substantivene med et annet substantiv, slik at verset blir helt forandret. Du må passe på de personlige pronomenene. Kanskje du må forandre dem også. 8

Oppgave A: 1 Skriv setninger med de to orda som står ved siden av hverandre. 2 Skriv de to orda som både er substantiv og verb. 3 Skriv ei liste over ting vi kan ha på hodet.

spiser/spisser halen/hallen

PL AR

Husker du?

vil/vill hater/hatter koper/kopper mater/matter

baker/bakker

NG SE

Oppgave B: Skriv setningene med det ordet som mangler.

hjemme/gjemme

Ole har det alltid travelt. Han er nesten aldri _________.

skjære/kjære

Det var vanskelig å ___________ opp brødet med den gamle kniven.

kjenne/skjenne

Vi ________ alt vi hadde fått beskjed om.

ER I

jorde/gjorde

Det var lett å ________ igjen tegningene som hang på veggen.

Vi måtte ______ om alt var i orden med gamle

sjekke/kjekke

fru Jensen.

Oppgave C: 1 Skriv alle verbene i ordparene. 2 Skriv det verbet som har fortidsform. 3 Skriv de andre verbene i fortidsform.

Oppgave D: Skriv alt du vet om setninger.

1. 2. 3. 3. 3.

person person person person person

entall: entall: entall: entall: entall:

jeg heter _____ på engelsk. du heter ____ på engelsk. han heter _____ på engelsk. hun heter ______ på engelsk. den/det heter _____ på engelsk.

ER I

NG SE

Oppgave C: Bildediktat. Skriv orda som passer til bildene.

Oppgave B: 1 Skriv det engelske alfabetet. 2 Skriv det norske alfabetet. 3 Skriv hva de to alfabetene er ulike i.

PL CA R

1. person flertall: vi heter _____ på engelsk. 2. person flertall: dere heter _____ på engelsk. 3. person flertall: de heter ________ på engelsk.

Oppgave D: 1 Skriv orda i alfabetisk rekkefølge. 2 Skriv ordet som har dobbeltkonsonant i seg. 3 Skriv ordet som har diftong i seg. 4 Skriv orda som har språklyden skj på plass først. 5 Skriv orda som har språklyden j på plass først.

Husker du?

Oppgave A: 1 Skriv setningene med de personlige pronomenene på engelsk. 2 Skriv flere former av norske personlige pronomener enn dem du ser til høyre (skjema 2 i ressurspermen).

Oppgave E: 1 Lag skjemaet for bøyning av substantiv (side 31) eller kopier skjema 3 i ressurspermen. 2 Skriv substantivene som du fant i svaret på oppgave C. Skriv dem inn i skjemaet. 3 Skriv inn alle formene av substantivene.

Oppgave A: Skriv orda i hver gruppe i alfabetisk rekkefølge.

1 2 3

Husker du?

PL AR

furu gran bjørk eik hassel einer selje ask Pluto Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Venus Merkur Europa Asia Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Oseania Antarktis London Roma Berlin Paris Wien Praha Oslo København Stockholm Helsingfors

NG SE

Oppgave B: 1 Skriv hva orda som står i rekkene fra 2 til og med 4, er like i. 2 Skriv hva orda i rekke 2 er like i. 3 Skriv hva orda i rekke 3 er like i. 4 Skriv hva orda i rekke 4 er like i. 5 Skriv hva orda i rekke 1 er like i. 6 Skriv noen faktasetninger om en av byene i rekke 4. 7 Skriv ei liste med navn på noen store byer i Norge.

ER I

Spørsmål: 1 Hvilke fire byer er det bilder fra? 2 Hvilke land er de fire byene hovedsteder i?

Oppgave C: 1 Skriv fire jentenavn som har bokstaven E på plass først. 2 Skriv fire guttenavn som har bokstaven M på plass først. 3 Skriv navnene i alfabetisk rekkefølge.

adjektiver kram snø

PL AR

Eksempel: sammensatte ord snøballer

vinterklær stillongs

verb å måke

Nå skal vi ut og leke, vil du være med. Nei. Jo

ER I

Lekediktet

NG SE

Oppgave B: Skriv et dikt om snø hvor du bruker noen av orda du har skrevet. Skriv en fin overskrift. Husk korte setninger, og at ikke alle dikt har rimord på plass sist.

vent litt a, jeg skal bare, få på meg støvla først.

Husker du?

Oppgave A: 1 Lag skjemaet nedenfor slik at du får plass til minst sju rader under hverandre, eller kopier skjema 4 i ressurspermen. I skjemaet skal du skrive fire adjektiv som beskriver hvordan snø kan være. 2 Du skal skrive minst sju sammensatte ord hvor første delen av ordet er snø. 3 Skriv minst fem navn på klesplagg som brukes når det er kaldt vintervær. 4 Skriv minst fire verb som forteller hva vi kan gjøre med snø.

Jan Erik Vold

Oppgave C: Les diktet og skriv det i skriveboka di. Lag en fin illustrasjon til.

Oppgave A: 1 Les diktene. 2 Skriv et dikt du liker godt. Det kan være et av de tre diktene under, eller et annet dikt du kjenner. Husk at et dikt skal skrives akkurat slik dikteren har skrevet det.

Spøkelser

Spøkelser, spøkelser, små og store spøkelser! På loftet, i kjeller’n, i trapper og i ganger de uler og synger på spøkelses-sanger Uhu – uhu, uhu – uhu ...

PL AR

Husker du?

Vi kan lage dikt om alt mellom himmel og jord. Noen dikt går på rim, mange dikt har ikke rim i det hele tatt. I noen dikt blir det samme ordet gjentatt mange ganger, i andre dikt kan du finne ord du aldri har sett før. Noen diktere skriver sørgelige, alvorlige dikt, andre skriver dikt om glede, mange skriver om kjærlighet og forelskelse. Vi kan skrive dikt om absolutt alt.

er Frimerk t på frimerker.

le v kilo. Jeg sam v meg et hal ga på Pappa er ikke l m a s Jeg er mer. Siv Wideberg frimerk

NG SE

De flakser og flyr gjennom spøkelses-slottet, jeg gjemmer meg bort i det innerste kottet – Uhu – uhu, – uhu – uhu ...

ER I

Men her sitter jeg i pysjamas-skjorte, og hele spøkelses-slottet er borte – Uhu – uhu, uhu – uhu ...

Anne-Lise Gjerdrum

Rosalie

hatt Rosalie s hatt har en fjær so m kan Rosalie kile. s hatt har lett fo Rosalie r å smile. s hatt er bob len av knis de full o og smi g latter lehull. Bjørn R ønning e

Oppgave B: 1 Skriv hvilke ting det er skrevet om i diktene. 2 Skriv hvilken ordklasse alle orda du har skrevet, hører til. 3 Skriv navnet på forfatterne til diktene i alfabetisk orden. (Bruk etternavnet på forfatterne.) 4 Skriv fem linjer om hvordan katter kan være, for eksempel: Katter kan være snille og pene. 5 Skriv fire linjer om hvordan biler kan være. 13

PL AR

Det finnes mange forskjellige typer ordbøker, for eksempel rettskrivningsordbøker, som inneholder lister over de orda vi bruker mest i språket vårt. De rettskrivningsordbøkene du bruker i barneskolen, har om lag 10 000 ord. På side 15 ser du et eksempel fra en side i en av dem. Elever på videregående skole bruker ordbøker som har opp til 65 000 ord.

Fakta om rettskrivningsordbøker:

De viser hvordan orda skal skrives. Vi kan slå opp i dem for å finne ut hvordan orda bøyes. Vi kan slå opp i dem for å finne ut hva orda betyr. Vi kan slå opp i dem for å finne synonymer til orda.

• • • •

NG SE

Ordlisteord/ordbokord Sidetall Sidetallet er 26.

ER I

Spalter Denne sida har to spalter. Det er to rekker med ord som står loddrett under hverandre.

Ledeord Denne sida har to ledeord. Orda står øverst på sida. Orda her er: dessert og dovne (seg).

Ledeorda forteller at det på denne sida bare er ord som har bokstaven d på plass først. De første orda på sida har vokalen e på plass nummer to. De siste orda på sida har vokalen o på plass nummer to.

Husker du?

Ei ordbok er en samling ord i alfabetisk rekkefølge.

Hvordan finner du fram? Du finner fram på samme måte som når du skal ordne og skrive ord i alfabetisk rekkefølge.

Ordbok/ordliste

ledeord

sidetall

ER I

NG SE

PL AR

Husker du?

spalter

Oppgave A: Skriv minst fem av orda i spalten fra ordboka. Skriv et lite dikt hvor du bruker de orda du har skrevet.

ER I

NG SE

PL AR

Husker du?

Spørsmål: 1 Alle orda er like i at de har konsonanten j på plass først. Hvilke vokaler har plass etter konsonanten j? 2 Hva er et jubileum? 3 Hva er du når du er jålete? 4 Hvilket ord er navnet på en høytid? 5 Hvilke ord er navnet på to sommermåneder. 6 Hva er ledeordet til denne spalten? 7 Hva er synonymene til ordet juks? 8 Hva er ordet jubileum i bestemt form flertall?

Oppgave B: Skriv tøysespørsmål med noen av orda i spalten fra ordboka, for eksempel: Hvorfor har vi ikke jul i juli?

Meg selv om tjue år Tenk deg at du er hos ei ekte spåkone. I krystallkula si kan hun se inn i framtida. Hun kan se hvordan akkurat du har det om tjue år. Da er du omtrent så gammel som foreldrene dine er nå. Spåkona forteller deg:

10 11

PL AR

NG SE

ER I

4 5 6 7 8

Hvor i verden du bor. Hvordan huset du bor i, ser ut. Hva barna dine heter, hvor gamle de er, og hva slags skole de går på. Hva slags jobb du har. Hvor du handler, og hva du kjøper. Hvordan du lager mat. Hva du spiser til middag. Hva du leser, og hva slags musikk du hører på. Hva du ser på tv. (Eller kanskje det er funnet opp noe annet som folk heller ser på når de har fri?) Hva slags kjøretøy du bruker (bil, buss, helikopter eller noe helt annet). Hvor du reiser på ferie (på jorda, på månen eller på andre planeter). Hvordan helsa di er. (Kanskje det er funnet opp noen vidundermedisiner?)

Husker du?

1 2 3

Oppgaver: 1 Skriv ei liste over de svarene spåkona gir deg. 2 Skriv ei historie om deg selv om tjue år. Du kan bruke ord og opplysninger fra svarene på oppgaven over. 17

Setninger Hvis det ikke er avstand mellom orda i en setning, blir det vanskelig for andre å lese det du har skrevet. Oppgave A: Her kommer noen setninger som ikke har mellomrom mellom orda. Skriv setningene slik de skal være.

Vi så den gamle bilen.

PL AR

Entyvhartattsykkelenmin. Pånyttårsaftenskytervioppraketter. Kjærestentilbrorenminersnill. Skjærastjaleisølvskjefrabestemor

Sjørøverenseiltetileiødeøyforåfinneenskatt.

Oppgave B: Her er det mellomrom mellom orda i setningene, men orda står i en rekkefølge som ikke gir mening. Stokk om orda og skriv dem i riktig rekkefølge.

NG SE

liker sjokolade med ikke Eva kirsebær inni. Eva liker ikke sjokolade med kirsebær inni. en Vi film gikk spennende kino på og så. klarte å finne De til hytta ikke veien.

ER I

mat i fylt kjøleskapet Mor god hadde masse.

Oppgave C: 1 Lag skjemaet nedenfor eller kopier skjema 1 i ressurspermen med disse ordklassene: verb substantiv (fellesnavn og egennavn) adjektiv personlig pronomen. 2 Skriv orda i oppgaven ovenfor under de ordklassene som passer til. Noen ord passer ikke til de fire ordklassene.

verb

Husker du?

Visådengamlebilen.

substantiv

adjektiv

personlig pronomen

Oppgave D: Skriv ei liste over mat du gjerne vil ha i kjøleskapet.

Diktet under begynner med ett ord i den første linja. I den andre linja er det to ord, i den tredje linja tre ord, i den fjerde linja fire ord, og i den siste linja er det bare ett ord.

Biler, store, små. Kjører, suser, triller. Overalt ser vi biler. Biler.

PL AR

Husker du?

Oppgave A: 1 Skriv et dikt etter samme mønster om bøker. 2 Skriv et dikt etter samme mønster. Du velger selv hva du vil skrive om.

Bare jeg tenker ... Bare jeg tenker sol, tenker jeg varme, tenker jeg lys, tenker jeg fregner, tenker jeg ei badestrand, full av brune kropper.

EM NG SE

Oppgave B: Til høyre ser du et annet mønster å lage dikt etter. Skriv et dikt etter dette mønsteret. Du velger selv hva du vil skrive om.

ER I

Oppgave C: De to tekstene under har det samme innholdet, men likevel er de svært forskjellige. Skriv hvorfor vi kan kalle den nederste teksten for et dikt. Diktet er skrevet av Inger Hagerup.

Måker

Måker rundt en pram. «Unnskyld, måker, i dag har vi ikke mat til dere, men kanskje i morgen.» «Mat! Mat!!» skjeller måkene på måkespråket.

Måker rundt en pram Unnskyld, måker, i dag har vi ikke mat til dere. Men kanskje i morgen ——Mat! MAT!! skjeller måkene på måkespråket.

Oppgave D: Skriv diktet. Pass på at du skriver det akkurat slik det står.

Skriv egne dikt.

PL AR

Husker du?

Oppgave A: • Skriv ord som passer til bildet. Du må finne ord som er substantiv, verb og adjektiv. • Skriv et dikt etter samme mønster som diktet øverst på side 19.

ER I

NG SE

Oppgave B: • Skriv et dikt på minst seks linjer etter mønsteret «Bare jeg tenker» ... (Se side 19.) Tittelen (overskriften) er «Ridetur», og den første linja er «Bare jeg tenker hest».

Oppgave C: • Skriv et dikt som passer til bildet. Mønsteret velger du selv. Tittelen skal være «Hunden og katten». Tenk ut hva diktet skal handle om, før du begynner å skrive. Skriv hvilke ord du vil bruke.

Oppgave D: • Skriv et tøysedikt som passer til bildet. Mønsteret velger du selv. Tittelen skal være «Dragina på tur». Tenk ut hva diktet skal handle om, før du begynner å skrive. Skriv hvilke ord du vil bruke.

Dikt.

Oppgave A: Skriv ord som passer til bildet. Du må finne ord som er substantiver (fellesnavn og egennavn), verb, adjektiver og personlige pronomener (side 18 eller skjema 1 i ressurspermen). Skriv et dikt med tittelen «Snømannen og løven». Mønsteret velger du selv.

ER I

NG SE

PL AR

Husker du?

Oppgave B: Skriv ord som passer til bildet. Du må finne ord som er substantiver (fellesnavn og egennavn), verb, adjektiver og personlige pronomener (side 18 eller skjema 1 i ressurspermen). Skriv et dikt med tittelen «Dyrenes konge». Mønsteret velger du selv. 21

NG SE

PL AR

Husker du?

Likt og ulikt.

ER I

Her ser du bilde av to som er på reise. Mannen til høyre heter Brutus. Han reiser i år 1005 e.Kr. Mannen til venstre heter Karsten. Han er på ferietur i år 2005 e.Kr. (e.Kr. betyr etter Kristus). Begge har kommet fram til Roma.

Brutus har brukt tre måneder på reisen. Han har gått på beina hele veien. Han har stort sett overnattet ute. Av og til har han fått husly i et kloster. Maten har han tigget. Brutus håper å få slippe inn i slottet der paven bor. Karsten kom med fly. Han har brukt tre timer. Han bor på et fint hotell et stykke utenfor Roma. Karsten har spist en deilig frokost. Nå skal han på sightseeing i den berømte byen. Det er så mye han vil se. Han skal til Vatikanet der paven bor, og han skal se Colosseum. 22

NG SE

PL AR

Husker du?

Turutstyr: lærsandaler joggesko shorts kappe vandrestav vann i skinnpose drikkeflaske med vann tørket kjøtt sportsdrikk/liten appelsinjuice. T-skjorte sjokolade matboks med kjøleelement kaps kjortel kart og kompass cd-spiller solkrem mobiltelefon fotoapparat tørket kjøtt

ER I

Oppgaver (til sidene 22 og 23): 1 Se på lista med turutstyr. Skriv to lister. I den ene skriver du hvilke av tingene Karsten har med seg, i den andre skriver du hvilke av tingene Brutus har med seg. 2 Skriv hvordan Brutus klarte å finne veien til Roma uten kart og kompass. 3 Skriv hva Brutus gjorde når han ville høre musikk og sang. 4 Hva gjør Karsten? 5 Skriv hvilket personlig pronomen som står mange ganger i teksten på side 22. 6 Skriv adjektivene og verbene i teksten. 7 Skriv hva som er likt for Karsten og Brutus. 8 Se på kartet og skriv hvilke land du må kjøre igjennom hvis du skal bruke bil fra Norge til Roma. 9 Skriv ei historie om turen til Karsten eller om turen til Brutus.

«Kle på eller av setninger.»

Vi har korte setninger, og vi har lange setninger. Har vi et substantiv eller et personlig pronomen og et verb, har vi nok ord til å lage en kort setning.

PL AR

Eksempel: «Kari løper.» eller «Hun løper.» Disse to setningene kan være kjedelige. Vi får ikke vite så mye.

Hvis vi «kler på» setningen «Kari løper» med flere ord fra de andre ordklassene, blir setningen mer spennende å lese. Dessuten får vi vite litt mer.

«Lille Kari løper kjempefort.» Her har vi «kledd på» setningen i begge ender. Vi kan gjøre enda mer ut av denne setningen:

«Lille Kari løper kjempefort oppover den bratte bakken.»

NG SE

Oppgave A: «Kle på» setningene nedenfor på begge sider. 1 Mannen kjører. 2 Stian leser. 3 Jentene sykler.

4 Hunden bjeffet. 5 Kråka skrek. 6 Løva brølte.

ER I

Oppgave B: Nå skal du «kle av setningene», det vil si at du skal ta bort alle orda som du ikke trenger. Du skal sitte igjen med et substantiv eller et personlig pronomen og et verb, for eksempel: Den gamle, blå bilen bråkte forferdelig. Bilen bråkte.

1 Den lille gutten gråt så sårt. 2 Den svarte hesten haltet på det venstre bakbeinet. 3 En lang slange med sikksakkmønster på ryggen buktet seg fram i det meterhøye gresset. 4 Den store golvklokka som stod ved døra, slo tolv tunge slag. 5 Alle elevene, både de store og de små, begynner skoledagen presis klokka åtte. 6 Det gamle huset nederst i veien på venstre side brant ned til grunnen i natt. Oppgave C: Skriv en kort og en lang setning om ranselen din og om et kjæledyr. 24

Ordbokstrening.

PL AR

ER I

NG SE

Husker du?

Oppgaver: 1 Skriv alfabetet. 2 Skriv alle konsonantene i alfabetisk rekkefølge. 3 Skriv alle vokalene i alfabetisk rekkefølge. 4 Skriv den bokstaven alle orda i spalten har på plass først. 5 Skriv den vokalen alle orda i spalten har på plass etter den første bokstaven. 6 Skriv de bokstavene som har plass etter bokstav nummer to i spalten. 7 Skriv navnet på minst to legemsdeler du finner i spalten. 8 Skriv navnet på et verktøy du finner i spalten. 9 Skriv et synonym til ordet handelsmann. 10 Skriv to personlige pronomener i 3. person entall. 11 Forklar hvor langt halvveis er. 12 Skriv det ordet i spalten som har diftongen ai i seg. Skriv hvilken ordklasse ordet hører til. 13 Skriv de orda i lista hvor de tre første bokstavene er ham. 14 Skriv det ordet som betyr å kjøpe opp, samle, lagre. 15 Skriv tre forskjellige forklaringer på hva ordet hake kan bety. 16 Skriv setninger eller ei historie som inneholder fire av orda i spalten. 17 Skriv hvilket ledeord denne spalten har.

PL AR

Tallord

ER I

NG SE

tre edje r t o t re én e and t førs

Tallord er ord som viser til et tall. Det er to typer tallord. Grunntall kaller vi den typen tall som forteller oss hvor mange eller hvor stort antall det er av noe. Ordenstall kaller vi den typen tall som forteller oss hvilken plass noe har når vi ordner ting i rekkefølge.

PL AR

Tallord

Premieliste fra skolens svømmekonkurranse

NG SE

Trine ble nummer én og fikk førstepremie. Jon ble nummer to og fikk andrepremie. Are ble nummer tre og fikk tredjepremie. Kari ble nummer fire og fikk fjerdepremie. Line ble nummer fem og fikk femtepremie. Pål ble nummer seks og fikk sjettepremie. Olav ble nummer sju og fikk sjuendepremie. Nina ble nummer åtte og fikk åttendepremie. Kristin ble nummer ni og fikk niendepremie. Peder ble nummer ti og fikk tiendepremie.

FAKTA Tallord er slike ord som nevner tall. Det er to slag av dem:

ER I

Grunntall: én, to, tre, fire, fem, seks, sju, åtte, ni, ti, elleve, tolv, tretten, fjorten, femten ... tjue, tjuesju, tretti, førti, sytti, hundre osv.

Ordenstall: første, andre, tredje, fjerde, femte, sjette, sjuende, åttende, niende, tiende, ellevte, tolvte, trettende, fjortende, femtende, ... tjuende, tjuesjuende, trettiende, førtiende, syttiende, hundrede osv. Ordenstallende kan vi også skrive med grunntall + punktum (første trinn = 1. trinn). Oppgaver: 1 Skriv disse grunntallene med bokstaver: 1, 2, 7, 8, 11, 12, 13, 14, 20, 27, 30, 70, 80, 88. 2 Skriv disse ordenstallene med bokstaver: 1., 2., 8., 11., 12., 13., 14., 30., 70. 27

Oppgave A: Skriv alle tallorda i teksten. Du skal ordne dem i grunntall og ordenstall.

NG SE

PL AR

I går var det skøytedag på skolen vår. Alle var med. Elevene på første, andre og tredje trinn gikk tre ganger rundt banen. Elevene på fjerde og femte trinn måtte gå fire runder. De som går på sjette og sjuende trinn, gikk fem runder. Alle fikk diplom. På slutten av dagen var det skikkelig skøyteløp. Alle som ville være med i løpet, stilte opp til felles start. Den som kom først i mål, ble skolemester. Ole Kristian på sjette trinn vant. Han var suveren vinner og fikk førstepremien. Det var en sølvpokal og tre kinobilletter. Nummer to ble Trine. Hun fikk en sølvskje og to kinobilletter. Peder Ole fikk tredjepremie. Han også fikk en sølvskje, men bare én kinobillett.

Oppgave B: Skriv alle tallorda i teksten, både de som er skrevet med tall, og de som er skrevet med bokstaver.

De fineste dagene i året

ER I

De fineste dagene i året er 17. mai, 24. desember og fødselsdagen min, som er 15. mars. Den tjuefjerde desember og den femtende mars får jeg alltid mange gaver. Bestefar fylte seksti år 28. februar. Da hadde han stor fest. Tenk, det var over sytti gjester. Han fikk tjue presanger og tretten blomsterbuketter. Det var mye god mat, minst ti store kaker og hundre karbonadesmørbrød. Likevel var det litt kjedelig. Det pleier å være mer gøy i mitt bursdagsselskap. I år skal jeg be alle i klassen, det blir tjuefem gjester. Jeg gleder meg til den femtende!

Tallord

Skøyteløp

Oppgave C: Skriv et dikt om ski eller skøyter. Forsøk om du kan få med noen tallord.

Oppgave: Skriv tallene i riktig rekkefølge og med bokstaver. Skriv hva alle tallene er like i.

Når ble du født?

Hvor gammel er du?

Hvor mange søsken har du?

Hvor mange elever er det i klassen din?

Hvor høy er du?

Hvilket nummer bruker du i sko?

Hvor mange bøker har du i hylla di?

Hvor mye er klokka nå?

Hvilken dato er det i dag?

NG SE

Tallord

Spørsmål: Skriv datoer og klokkeslett med tall, alle de andre tallorda skriver du med bokstaver. Svar med full setning:

PL AR

10 Hvor mange skoletimer har du i uka?

11 Hvis alle i klassen din er ti år, hvor mange år er dere til sammen? 12 Hvor gammel er du om seksti år?

ER I

13 Hvilket årstall begynte du på skolen?

14 Tror du et stort fly koster mer eller mindre enn én million kroner?

15 Tror du Norges høyeste fjell er mer eller mindre enn tusen meter?

19 47

0 6 29

PL AR

Tallord

Spagetti

ER I

NG SE

Oppgave A: 1 Skriv ei liste med minst fem substantiver som passer til bildet. Foran hvert substantiv skriver du et adjektiv som passer til substantivet og til bildet. (For eksempel: «Åpen munn».) 2 «Kle på» setningene under slik at de blir morsommere og mer spennende. • Hermansen spiser spagetti. • Spagettien vrir seg. • Spagettien tvinner seg rundt brillene. 3 Skriv flere setninger som passer til bildet.

Oppgave B: Skriv verbene i fortid.

spretter

sklir

spreller

plasker

kommer

liker bukter snor seg rister hopper gir seg Oppgave C:

Skriv et tøysedikt hvor du bruker alle verbene. Bruk dem i den formen du vil. Klarer du å få med deg noen av substantivene og adjektivene du fant i svarene på oppgave A over, blir det et flott dikt.

Oppgave D: 1 Skriv hvordan du koker spagetti. 2 Skriv hvordan du spiser spagetti uten å søle og uten å slurpe den i deg. 30

1 – det er hvert enkelt menneske for seg, i hele verden fins bare 1 meg. Hender og føtter – av dem har vi 2, 2 må det være av votter og sko.

Året har 4 forskjellige tider, himmelen har fire forskjellige sider.

Hva kan det være med 7-tallet da? Uka har 7 dager – det passer bra. Skolen har fri 8 uker hver sommer, vi gleder oss alltid til ferien kommer.

NG SE

9 måneder ligger en baby i magen før den blir født ut i lyset og dagen.

6 bein har mange bitte små dyr, fluer som surrer og maur som kryr.

Sansene våre til sammen er 5, vi opplever alt som er rundt oss med dem.

10 fingre har vi å hjelpe oss med, det er veldig lurt når vi regner litt det.

ER I

Sidsel Mørck

Oppgave B: 1 Lag skjemaet for bøyning av substantiv eller kopier skjema 3 i ressurspermen. 2 Skriv fire av substantivene i diktet og sett dem inn i skjemaet. 3 Skriv alle formene substantivene kan ha.

Entall ubestemt form bestemt form

ubestemt form

(en/ei/et)

(mange)

(den/det)

Flertall bestemt form (alle)

Oppgave C: O Husker du eventyret om de tre Bukkene Bruse? Skriv eventyret slik du husker det. H

Tallord

Bukkene Bruse på brua er 3, eventyr har ofte 3-tallet med.

PL AR

Tall-vers

Oppgave A: 1 Skriv alle tallene i diktet med bokstaver. 2 Skriv det tosifrede tallet du får når du legger sammen ett tall fra hvert vers. Skriv tallet med bokstaver. 3 Skriv navnene på de månedene du har sommerferie. 4 Skriv hvilket nummer de har i rekken av måneder i året. Skriv tallet med bokstaver. 5 Skriv navnene på de sju dagene i uka. 6 Skriv navnene på de fire årstidene. 7 Skriv hva de fem sansene våre heter. 8 Skriv navnet på et lite dyr som har seks bein, og som skrives med diftongen au i seg. 9 Skriv de personlige pronomenene du finner i diktet. 10 Skriv navnet på fingrene våre. 11 Skriv diktet i boka di.

Oppgave A: Skriv videre på historia.

ER I

NG SE

PL AR

Natt til lørdag oppdaget en nattevakt at det var knust ei rute i den store kiosken på Jernbanetorget. Inne i kiosken observerte han fire gutter som var i full gang med å forsyne seg med sjokolade og sigaretter. Ingen av dem så vaktmannen på utsiden. Nattevakten ringte med en gang til politiet. Mens han ventet på at politiet skulle komme, holdt han vakt utenfor. Plutselig kastet guttene tre tunge sekker ut av det knuste vinduet. Noen minutter senere kom en mindre sekk. Vaktmannen, som stod presset opp til veggen utenfor, skyndte seg å dra sekkene rundt hjørnet på kiosken. Tyvene var nok ferdige med jobben. Vaktmannen regnet med at de snart ville komme ut samme veien som de stappfulle sekkene. Han skulle neimen ikke la dem slippe unna så lett. Akkurat da ...

Oppgave B: Lag skjemaet for ordklasser eller kopier skjema 5 i ressurspermen. Skriv orda i teksten over som er substantiv, verb, adjektiv, personlig pronomen og tallord, og sett dem inn i skjemaet.

Substantiv/ egennavn

Tallord

Guttegjeng tatt på fersk gjerning

Verb

Adjektiv

Personlig pronomen

Tallord

Oppgave C: 1 Skriv hva disse orda er like i: gjengen, gjerning og Jernbanetorget. 2 Skriv de orda i teksten som har dobbeltkonsonant i seg. 32

Kryssord. 2 5

3 6

Oppgave A: Løs kryssordet.(Du kan enten tegne det i boka di eller kopiere kryssord 2 i ressurspermen.)

10 13

14 16 18 21

17 19

23 25

Tallord

PL AR

Loddrett: 2 Antonym til ordet geip. 3 Bindeord. 4 Antonym til ordet skakk. 6 Synonym til ordet klokke. 7 Synonym til ordet spasere. 8 Synonym til ordet presang. 10 Ubestemt artikkel, hunkjønn. 12 Høytid. 16 Antonym til ordet glatt. 17 Ytterst på foten. 19 Alle hus har det. 20 Mikkel ... 21 Tallordet på plass før to. 23 365 dager.

ER I

NG SE

Vannrett: 1 Blir vann i kuldegrader. 4 Reise på en hest. 5 Vi har vann eller saft i den. 8 Nåtidsform av verbet gav. 9 Vi har det i ei ruse. 11 1. bokstav og 12. bokstav i alfabetet. 13 Tallordet før elleve. 14 Hodeplagg. 15 Nåtidsform av verbet var. 17 Antonym til ordet gi. 18 Antonym til ordet inn. 20 Synonym til ordet ukokt. 22 Det du gjør med en kjelke. 24 Bunt med frø til fuglene om vinteren. 25 Årstid.

Oppgave B: 1 Tegn skjemaet for bøyning av substantiv eller kopier skjema 3 i ressurspermen. 2 Skriv fire av løsningsorda i kryssordet som er substantiv. 3 Sett dem inn i skjemaet for bøyning av substantiv og skriv dem i alle former.

ER I

NG SE

PL AR

Tallord

Oppgave A: 1 Skriv hva vi kaller de to orda som står på samme linje som sidetallet. 2 Skriv synonymer til de to orda som står på samme linje som sidetallet. 3 Skriv hvilket av de to orda som både er verb og substantiv. 4 Skriv hva ordet kjip betyr. 5 Skriv to sammensatte ord med ordet kjole. 6 Skriv to setninger hvor du bruker orda. 7 Skriv to synonymer til ordet kjerring. 34

Oppgaver (fortsettelse fra forrige side): 8 Skriv tre synonymer til ordet kjennskap. 9 Skriv sidetallet på ordboksida med bokstaver. 10 Skriv et annet ord for kjøttmeis. 11 Fortell hva et klask er. 12 Skriv alle formene av substantivet kjøpmann. 13 Skriv de sammensatte orda som har dobbeltkonsonant i seg.

PL AR

Tallord

Oppgave B (til side 34): Skriv noen faktasetninger om kjøttmeis. (Slå opp i ei fuglebok eller finn opplysninger på Internett.)

NG SE

Oppgave A: Skriv tallene med bokstaver. Skriv to ting som tallene du har skrevet, er like i.

ER I

Spørsmål: 1 Hvor mange år er det siden du ble født? 2 Hvor mange uker er det til påskeferien? 3 Hvor gammel er Norges grunnlov? 4 Hvor gammel er skolen du går på?

jeg finner ingen gammel dame

Oppgave B: Skriv teksten slik at den får stikk motsatt mening.

Tante Berte er veldig ung. Hun bor i et hus sammen med bare ungdommer. I det huset er det alltid liv og røre fra morgen til kveld. Det er aldri stille. Ungdommene ser aldri på tv. De synes programmene er kjedelige og uinteressante. De forsøker å lage god middag hver dag. De har hver sin tur til å handle inn og lage mat. Oppgave C: Skriv orda som er antonymer i teksten over og i din tekst (eksempel: ung/gammel). 35

PL AR

Eiendomspronomen

Nei! Den er ikke din! Den er v책r!

ER I

NG SE

Slipp! Den er min!

Orda min din hans hennes sin vår deres er eiendomspronomen. Et eiendomspronomen er et pronomen som viser hvem eller hva som eier noe eller har noe. Et eiendomspronomen viser tilbake på ett eller flere substantiver eller ett eller flere personlige pronomener.

PL AR

NG SE

Oppgave A: 1 I teksten er alle eiendomspronomenene merket med svart. Skriv eiendomspronomenene. 2 Skriv de personlige pronomenene i teksten.

Oppgave B:

ER I

Skriv av historia med riktige personlige pronomener og eiendomspronomener.

Per og Eva kan ikke bli enige om noen ting. ______ krangler nesten alltid. «Det er _______ hund,» sier Eva, selv om hun vet at Trofast tilhører hele familien. «Du vet at Trofast ikke er ______ hund, og i dag er det _______ tur til å gå tur med _______,» svarer Per. «Nå må ________ holde opp med å krangle,» sier mor og peker på far: «I dag tror ________ sannelig at det er _______ tur til lufte Trofast. Kom så går _________ en skikkelig kveldstur!»

Eiendomspronomen

Les: • Jeg eier en hund. Hunden min er fem år. • Har du en hund? Hvilken farge har din hund? • Jenny eier en hund. Hun er snill mot hunden sin. Hunden hennes er gul. • Jan eier også en hund. Han er glad i hunden sin. Hunden hans er gammel. • Vi eier en hund. Hunden vår heter Bonso. • Eier dere en hund? Hva heter hunden deres? • De burde ikke fått lov til å ha hund. Hunden deres har det ikke godt.

PL AR

Les: • Her er sykkelen min. Her er boka mi. Her er huset mitt. Her er bøkene mine. • Her er sykkelen din. Her er boka di. Her er huset ditt. Her er bøkene dine. • Hun vasker sykkelen hans/hennes. Han leser i boka hans/hennes. De bor i huset hans/hennes. Han vasker klærne hans/hennes. • Hun vasker sykkelen sin. Han leser i boka si. De bor i huset sitt. Han vasker klærne sine. • Her er sykkelen vår. Her er boka vår. Her er huset vårt. Her er bøkene våre. • Her er sykkelen deres. Her er boka deres. Her er huset deres. Her er bøkene deres.

NG SE

Oppgave: Skriv setningene nedenfor og sett inn et eiendomspronomen som passer til det personlige pronomenet på plass først i setningene.

Jeg må låse sykkelen ______.

Jeg må ta på meg buksa ______.

ER I

Jeg må vaske håret ______.

Jeg må ta fram bøkene ______. Du må låse sykkelen ______.

Du må ta på deg buksa _____. Du må vaske håret ______. Du må ta fram bøkene ______. Han må låse sykkelen ____.

Eiendomspronomen

Eiendomspronomenet viser hvem eller hva som eier eller har noe, og bøyes etter eiendommens kjønn og tall.

Han må ta på seg buksa ___. Han må vaske håret _____. Han må ta fram bøkene ____.

Oppgave A: Skriv av skjemaet. Eiendomspronomener Personlige pronomener

Entall

Flertall

hankjønn

hunkjønn

intetkjønn

sykkelen min

boka mi

huset mitt

bøkene mine

2. person

sykkelen din

boka di

huset ditt

bøkene dine

3. person

han

sykkelen hans

boka hans

huset hans

bøkene hans

3. person

hun

sykkelen hennes boka hennes huset hennes bøkene hennes

1. person

sykkelen vår

boka vår

huset vårt

bøkene våre

2. person

dere

sykkelen deres

boka deres

huset deres

bøkene deres

3. person

sykkelen deres

boka deres

huset deres

bøkene deres

boka si

han, sykkelen sin hun, de

PL AR

jeg

Eiendomspronomen

1. person

huset sitt

bøkene sine

Oppgave B: Skriv de siste setningene med riktig eiendomspronomen.

ER I

NG SE

Jeg har en sykkel. Det er sykkelen _________. Vi har et hus. Det er huset ___________. De har mange sykler. Det er syklene ___________. Hun eier en båt. Det er båten ____________. Du har en bok. Det er boka ____________. Dere har mange bøker. Det er bøkene ___________.

Oppgave C: Skriv diktet med eiendomspronomener som rimer på orda på plass sist i de første verselinjene.

Lillebror, ikke grin, du kan låne bamsen _____.

Lillebror, hvis du går, får du ikke smake kaka _______.

Lillebror, kom hit litt, du kan få en bit av eplet _____.

Lillebror, ikke stans, før du finner mamma’n ________.

Lillebror, se på Britt, hun skal klippe håret _____.

Lillebror, leksene må leses før middag, sier læreren _________. 39

PL AR

Les: Eiendomspronomenet står bak substantivet: Der står sykkelen min. Eiendomspronomenet står foran substantivet: Det er min sykkel. Eiendomspronomenet står alene: Den er min. Oppgave A: Skriv alle eiendomspronomenene i teksten.

ER I

NG SE

Hytta vår er gammel. Oldeforelderne mine bygde den for sytti år siden. Faren min må alltid reparere noe når vi er der i feriene våre. «Faren deres får ikke slappet av i det hele tatt,» sa moren min. «Jeg liker ikke denne jobbingen hans i ferien. Han går i den røde kjeledressen sin hele tida.» «Du må passe på helsa di!» sa hun. «Pass på din, så skal jeg nok passe på min,» sa faren min. «Ingen blir syke av å jobbe på fridagene sine,» sa han og ble litt sur. «Det er til ditt eget beste,» sa mor og ble enda surere. «Foreldrene våre er noen furtekopper,» sa søsteren min og jeg i kor. «Nei, jeg må bare passe på den gamle faren deres!» sa moren vår og gav faren vår et smellkyss. «Er det den unge mannen din du snakker om?» lo faren vår. Han var ikke sur mer og tok en dans med mor. Foreldrene våre er både tullete og rare. Hvordan er dine foreldre?

Oppgave B: Skriv setningene med de eiendomspronomenene som du mener passer til.

Eiendomspronomen

• Eiendomspronomenet står som regel bak et substantiv i bestemt form. • Eiendomspronomenet står foran et substantiv i ubestemt form når vi vil understreke hvem som eier substantivet. • Eiendomspronomenet kan stå helt alene.

Hvem har lånt ballen ______? Hvorfor har du tatt av deg vottene ______? Hvem har tatt boka _______? Kari har hengt opp kjolen ______. Jeg fant pengene _______. De fant kofferten ______ på loftet. Katten ______ mjauet hele dagen. I huset _______ er det bare rot. Nede i dammen lå prammen ______. Oppgave C: Skriv svarene på de tre spørsmålene i oppgave B. 40

Vi bruker eiendomspronomenene sin si sitt sine når eiendommen tilhører den eller de (3. person) som utfører handlingen. Vi bruker eiendomspronomenene hans hennes deres når eiendommen tilhører en annen eller andre.

eier eier eier eier eier eier eier eier

PL AR

Hvem Hvem Hvem Hvem Hvem Hvem Hvem Hvem

skjorta? skjerfet? sjokoladen? hjelmen? kjeksen? kikkerten? syklene? bøkene?

Ola vasket skjorta si. Ola tok skjerfet hennes. Nina spiste opp sjokoladen hans. Nina brukte hjelmen sin. Ola gjemte kjeksen sin. Nina lånte kikkerten hans. Syklene deres var låst. Mor fant bøkene deres.

1 2 3 4 5 6 7 8

Eiendomspronomen

Oppgave A: Nina og Ola er søsken. Kan du finne ut hvem av dem som eier skjorta, skjerfet, sjokoladen, hjelmen, kjeksen, kikkerten, syklene og bøkene? Er det Nina eller Ola eller kanskje begge to? Svar på spørsmålene med full setning.

ER I

NG SE

Oppgave B: Bildediktat. Skriv substantiver som passer til bildene. Substantivene skal skrives i ubestemt form flertall.

Oppgave C: Skriv om setningene slik at du får et eiendomspronomen på plass sist i setningene.

Jeg har en mobil. Jeg har en sykkel. Han har en bil. Vi eier ei hytte. Hun har en genser. De eier ein campingvogn. Dere har en båt.

Mobilen er min.

Røverne leter

NG SE

Hvor er sekk og spann? Hvor er spekk og and? Hvor er Kasper? Hvor er Jesper? Hvor er Jonatan? Hvor er stol og bord? Hvor er syd og nord? Hvor er pengene vi stjal fra våres oldemor? Jeg er sikker på vi hadde dem i fjor?

ER I

Thorbjørn Egner

PL AR

Hvor er posene med aprikosene? Hvor er syltetøy og boksen med ansjosene? Hvor er kosteskaft? Hvor er hostesaft? Hvor er strikken til de lysegrønne hosene? Jeg er sikker på jeg hadde dem i går?

Hvor er koppen min? Hvor er stroppen min? Hvor er hullene som var på strømpelesten min? Hvor er nål og tråd —- og min hatt av strå? Hvor er hempa som jeg hadde bak på vesten min? Jeg er sikker på jeg hadde den i går.

Eiendomspronomen

Hvor er buksa mi? Hvor er skjorta mi? Hvor er munnspillet mitt med fire toner i? Hvor er Jespers hatt? Hvor er ditt og datt? Hvor er pungen som jeg hadde fire kroner i? Jeg er sikker på jeg hadde den i går.

Eiendom

Eier

PL AR

Eiendomspronomen

Oppgave A (til forrige side): 1 Skriv det eiendomspronomenet som er galt stavet. 2 Lag skjemaet nedenfor eller kopier skjema 6 i ressurspermen. Skriv eiendomspronomenene på riktig plass i skjemaet. 3 Skriv de personlige pronomenene i diktet. 4 Skriv det spørreordet du ser i alle versene. 5 Skriv egennavnene i diktet. 6 Skriv rimorda. 7 Skriv et synonym til ordet hoser. 8 Det er to verb som er brukt i alle versene: er og hadde. I det siste verset er det et verb til, skriv det. 9 Skriv tittelen (overskriften) på diktet med blå farge på konsonantene og rød farge på vokalene.

Entall

1. person 2. person 3. person

3. person

1. person 2. person

intetkjønn

ER I

3. person

hunkjønn

NG SE

hankjønn

Flertall

Oppgave B: 1 Skriv ti substantiver som passer til bildet av de tre røverne (se forrige side). Minst tre av substantivene skal ha dobbeltkonsonant i seg. 2 Lag skjemaet for bøyning av substantiv (s. 31) eller kopier skjema 3 i ressurspermen. Skriv de substantivene du har funnet som har dobbeltkonsonant i seg, inn i skjemaet og bøy dem i alle former. 43

PL AR

Her sitter en flokk med molboer. De sitter i en ring med beina innover og hviler seg. Når de skal reise seg opp, finner de ikke igjen sine egne bein. De tror at de ikke kan reise seg før de har funnet ut hvem som eier de forskjellige beina. Akkurat nå kommer det en mann forbi som vil hjelpe dem.

Oppgave A: 1 Skriv minst ti substantiver som passer til bildet. 2 Skriv et tallord som passer til bildet. 3 Skriv resten av historia om de stakkars molboene.

Eksempel: Jeg – min

din

hans

hennes

sin

sitt

vår

NG SE

min

Oppgave B: Skriv de personlige pronomenene som hører til eiendomspronomenene.

deres

ER I

Oppgave C: 1 Skriv eiendomspronomenene i alfabetisk rekkefølge. 2 Skriv de personlige pronomenene i alfabetisk rekkefølge.

Oppgave D: Skriv spørresetningene med det eiendomspronomenet du synes passer.

Hvor er beina _______? Hvor er hatten ________? Hvor er støvlene _______? Hvor er buksa _____? Hvor er katten _______? Hvor er skjerfet _______?

Oppgave E: Skriv setningene med det personlige pronomenet du synes passer.

Eiendomspronomen

Beina

_____ har mistet buksa mi. _______ fant igjen bøkene våre. ______ leter etter blyanten sin. _____ kommer aldri til å finne pengene deres. ____ må holde orden på sakene dine. _______ slo hull på begge knærne sine. _______ gjemmer alltid dagboka si. ____ glemte nøklene mine. _______ husker alltid bursdagen min. 44

Steinalderdikt I steinalderen lagde man alt av stein dyr og tøy og inventar kyr av granitt, bukser av flint og steinsåper og badekar

PL AR

Eiendomspronomen

I steinalderen spilte man fotball med steinalderfotball av stein så steinalderfotballspillere fikk vondt i sine bein

Det fantes ingen dataspill eller drops eller saft og vann Prøv selv og spør din morfar om da han var steinaldermann Jakob Martin Strid oversatt av Erlend Loe

ER I

NG SE

Oppgave A: 1 Skriv de to eiendomspronomenene i diktet. 2 Skriv orda i diktet som har diftong i seg. 3 Skriv hvilket tegn som mangler i diktet. 4 Diskuter hvorfor dikteren har utelatt tegnet. 5 Les det siste verset. Skriv navnet på flere ting som ikke fantes i steinalderen. 6 Skriv flere vers som begynner på samme måten som det siste verset: Det fantes ingen...

Oppgaver B: Skriv setningene med det eiendomspronomenet du synes passer.

Her er steindyret _______. Hvordan er flintbuksene _________? Vil du prøve den nye steinaldersåpa ________? Vi spilte det nye steinalderspillet _________. Morfar fortalte fra ungdomstida ______ i steinalderen. Mormor hadde ikke steinaldersko i ungdomstida _______. Måkene tok en sei til steinalderfrokosten ________. Steinalderlaget likte steinalderdraktene _______ og steinalderballen _____ svært godt. Hvordan er det med beina _______ etter steinalderfotballkampen? 45

PL AR

Huset vårt er utleid til en familie. Senga di står under vinduet. Kjolen hennes henger i skapet. Skjorta hans ligger i kommodeskuffen. Hjelmen din ligger ute på trappa. Trærne i hagen deres blåste over ende. Pultene våre er gamle. Gutten hadde lua si på seg. Jenta brukte ikke kjolen sin på skolen. Kjeltringene gikk aldri ut uten mobiltelefonene sine.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

NG SE

Oppgave B: 1 Skriv eiendomspronomenene i setningene ovenfor. 2 Lag skjemaet for bøyning av eiendomspronomen (side 43) eller kopier skjema 6 i ressurspermen. Sett de eiendomspronomenene du har funnet, inn i skjemaet og bøy dem i alle former.

ER I

Oppgave C: Skriv setningene med et annet eiendomspronomen som du synes passer. Eksempel: Ole tok sykkelen min. Ole tok sykkelen hennes.

Ole maler huset vårt. Mor har kjøpt kjedet hennes. Karl brukte mobiltelefonen din. Ester har solgt bilen sin. Katrine seiler med båten vår. Mikael ror den gamle prammen deres. Ivar kjøpte den største hytta vår. Aina reparerte sykkelen hans.

Eiendomspronomen

Oppgave A: «Kle på setningene» ved å sette til adjektiver. Skriv de nye setningene. Eksempel: Sykkelen min er låst. Den gamle, skranglete sykkelen min er låst.

Oppgave D: 1 Skriv egennavnene i setningene ovenfor i alfabetisk rekkefølge. 2 Skriv alle verbene i setningene ovenfor. 46

Kryssord. Løs kryssordet. (Du kan enten tegne det i boka di eller kopiere kryssord 3 i ressurspermen.) 1 2 3 4 5

PL AR

7 8 9 10

11 12 13

NG SE

14 15

Eiendomspronomen

Oppgave A: Skriv løsningsordet som du finner i den lodrette raden som er merket med tykk strek.

ER I

Vannrett: 1 Innpakkede tørre kaker. 2 Vi ser film der. 3 Det pumper blodet gjennom kroppen vår. 4 Eiendomspronomen 2. person entall. 5 Personlig pronomen 2. person entall. 6 Synonym til ordet åker. 7 Eiendomspronomen 1. person entall. 8 Politiet beskytter seg med det. 9 Noe å drikke av. 10 Lur som en ... 11 Klesplagg for jenter. 12 Vi tenker med den. 13 Klesplagg med snipp. 14 Insekt med seks bein. 15 I en stol med meier kan vi ... 16 Antonym til ordet ja.

Oppgave B: 1 Skriv de eiendomspronomenene du kjenner. 2 Skriv de personlige pronomenene du kjenner.

Oppgave A: Skriv videre på historia om greven og jakten på det ukjente spøkelset.

ER I

NG SE

PL AR

Det var en gang en greve som hadde en svært sjelden hobby. Han samlet på spøkelser. I det store, gamle slottet hans var det mange rom. I hvert eneste rom hadde han sperret inne et spøkelse. Han hadde de merkeligste spøkelser i samlingen sin. Mange av dem var svært sjeldne. Hver natt klokka tolv kom alle spøkelsene ut av rommene sine. Da klarte ikke greven å holde dem innesperret lenger. Men det rare var at ingen spøkelser forlot slottet. De bare flagret gjennom de lange korridorene og holdt et forferdelig spetakkel helt til dagslyset kom. Greven var så stolt av spøkelsene sine. Men en kveld oppdaget han at det var kommet et ukjent spøkelse inn på loftet. Det var et spøkelse han verken hadde sett eller hørt om. Greven bestemte seg for at det skulle fanges, koste hva det koste ville. Han gjorde seg i stand slik han pleide når han skulle ut og fange spøkelser.

Eiendomspronomen

Spøkelsessamleren

Oppgave B: 1 Skriv adjektivene i teksten. 2 Skriv eiendomspronomenene i teksten. 3 Skriv de personlige pronomenene i teksten. 4 Skriv verbene i teksten i nåtidsform. 5 Skriv synonymer til disse orda: rom, spøkelse, korridorer, oppdage, flagre, merkelige, innesperret. 6 Skriv disse substantivene i bestemt form flertall: rom, lem, hjem, dam. 48

RD NG SE

ER I PL AR

Mer om verb

Dette vet du om verb: • •

PL AR

ER I

NG SE

Oppgave A: 1 Skriv fem verb i nåtid som passer til bildet på side 49. 2 Skriv de samme verbene i fortid. 3 Skriv tre verb som forteller hva hunder kan gjøre, og hva katter kan gjøre. Eksempel: Hunder kan løpe fort. 4 Skriv fem verb som forteller hva gutter og jenter kan gjøre. Eksempel: Gutten og jenta kan lese og skrive. 5 Skriv ei historie om en hund, en katt, ei jente og en gutt. Du kan godt bruke noen av de verbene du har skrevet.

Mer om verb

•

Verb er ord som er like i at de forteller hva noen eller noe gjør, eller hva som skjer. Den måten verbet skrives på, forteller oss når noe skjer, skjedde eller kommer til å skje. Det som skjer nå, kaller vi nåtid, det som har skjedd, kaller vi fortid.

Oppgave B: 1 Skriv hva Else kan gjøre med pensel og farger. 2 Skriv hva Per og Unni kan gjøre når de spiller teater. 50

På bildet ser du en som jogger. Han er flink til å jogge. Akkurat nå jogger han. I går jogget han.

PL AR

• Infinitivsformen jogge forteller hva de gjør, men ikke når de gjør det. • Nåtidsformen og fortidsformen jogger og jogget forteller også når det skjer.

Mer om verb

Du ser tre forskjellige former av verbet jogge: jogge jogger jogget

Vi kan sette verbet jogge inn i et skjema med de formene vi nå kan: nåtid jogger

NG SE

infinitiv å jogge

fortid jogget

Bildediktat Skriv verbene som passer til bildene. Bruk infinitivsformen. 3

ER I

9 8

12 11

De fleste verbene i infinitiv har vokalen e på plass sist. Noen korte verb kan ha andre vokaler på plass sist.

PL AR

Oppgave A: Her ser du elleve verb i nåtid. Skriv de samme verbene i infinitiv med infinitivsmerket å på plass foran verbet.

Eksempel: hopper å hoppe

1 svarer 2 sover 3 skjelver 4 glir 5 blør 6 går 7 gjemmer 8 kjenner 9 kommer 10 kikker 11 skinner

Oppgave B: Her ser du tolv verb i infinitiv med infinitivsmerket å på plass foran verbet. Skriv de samme verbene i fortid. Husk forenkling av dobbeltkonsonant!

Eksempel: å ro rodde

NG SE

1 å spa 2 å snu 3 å gli 4 å sjekke 5 å gjemme 6 å gjøre 7 å kikke 8 å kile 9 å skjønne 10 å skjule 11 å skyte 12 å skylle

infinitiv å spa å snu

ER I

Oppgave C: Lag skjemaet eller kopier skjema 7 i ressurspermen. Skriv de tolv verbene i oppgaven ovenfor i skjemaet. Skriv dem i infinitiv, nåtid og fortid.

nåtid spar

fortid spadde

Oppgave D: Skriv verbene som passer til alle bildene på denne sida, i infinitivsform. Skriv setninger

Mer om verb

hoppe, danse, tegne, lese, svare, spørre osv. ta, gli, snu, sy, blø, gå osv.

Oppgave A: Orda under hører til forskjellige ordklasser. Lag skjemaet eller kopier skjema 8 i ressurspermen. Skriv orda i ruta ved den ordklassen som passer til.

springer min vi vakker løp tauene toget skipene sjokket våre mitt andre ett gikk kirke tretten hjorten hinket gjorde jorde jeg vi gjemme største kjøre dere deres sju sjette du sjekket skjærer vinker kjekk fælest penere

PL AR

Mer om verb

Substantiver: Verb:

Adjektiver: Tallord:

Personlige pronomener:

NG SE

Eiendomspronomener:

Oppgave B: Skriv verbene som har infinitivsform med infinitivsmerket å på plass foran verbet. Eksempel: stoppe – å stoppe

ER I

Hansen er på biltur i en øde dal. «Nå må jeg stoppe,» tenker Hansen. Han er sulten og trøtt. Han må sove. Hansen ser et sted han kan hvile, men ikke spise. Hva skal han gjøre? Spise eller sove? Han klarer ikke å bestemme seg. Han stopper bilen, legger setet bakover og sovner med en gang. Han drømmer om biff og salat. Tenk om han kunne bli mett av å drømme! Når Hansen våkner, er han ikke trøtt, bare vill av sult. «For en stund siden var jeg både trøtt og sulten. Nå er jeg bare sulten. Jeg vil spise biff og salat som i drømmen,» tenker Hansen. Men det er ingen kafé å finne i den øde dalen. Oppgave C: Slå opp i ordboka og finn verb som har bokstavene gj og bokstaven p på plass først. Skriv de verbene du har funnet. Skriv den ene tingen alle disse verbene er like i.

Oppgave A: Skriv verb som rimer, og skriv hvilken form av verbet disse «rimverbene» har.

1 tegne 5 skjønne

2 hoppe

3 gå

6 gjette

4 hinke

7 kjøre

8 love

2 Geir elsker å _______.

3 Aina er glad i å ________.

1 Ella hater å _______.

PL AR

Mer om verb

Oppgave B: Bildediktat Skriv setningene med det verbet som passer til. Skriv verbet i infinitivsform.

ER I

NG SE

4 Øyvind liker ikke å ______. 5 Omar er glad i å ______. 6 Fakkelen sluttet å ________.

8 Babyen liker å _________. 9 Maria liker å ________.

7 Ola må ut for å ______.

10 Bikkja begynner å ______. 11 Tigerkatt holder på å _____. 12 Eline begynner å _______.

Infinitiv kan brukes i setninger slik substantiver blir brukt. Eksempel: Det er sunt å løpe. = Løping er sunt. Oppgave C: Skriv de infinitivene med infinitivsmerket på plass foran som kan erstatte disse substantivene: 1 dansing 2 trimming 3 synging, 4 leking 5 sykling. Skriv setninger der du har erstattet substantivene over med infinitiv og infinitivsmerke.

Oppgave A: 1 Her ser du fem setninger. De er delt i to. Du må finne ut hvilke deler som passer sammen. Skriv setningen slik de skal være. 2 Skriv de verbene som har infinitivsform.

PL AR

pizza, brus og frukt. når faren hans blir sint. finner du under matta. flere tusen kroner. før klokka elleve om kvelden.

Oppgave B: Les teksten. Finn verbene og skriv dem i infinitiv med infinitivsmerket på plass foran.

NG SE

Molboene skulle en gang ut og seile. Båten de skulle bruke, var nesten full av vann. Alle ville bli våte på beina hvis de gikk om bord. Så hva skulle de gjøre? Men når nøden er størst, er hjelpen nærmest. Alle satte seg ned for å tenke. Endelig fikk en av dem en god idé: «La oss bore et hull i båten. Da vil vannet renne ut.» Det var et fornuftig og godt råd, mente alle molboene, og de begynte med en gang å bore et stort hull i båten. Men det ble ikke noen seiltur på molboene den dagen.

ER I

Oppgave C: Skriv historia med alle verbene i nåtid.

Den lille øgla gikk en tur i skogen. Der snuste den på blomster og trær. Den visste ikke hva trærne het, men den gav dem rare navn som den fant på. Av og til gjemte den seg i det høye gresset og spionerte på de andre dyra. De lekte og hadde det hyggelig sammen. Noen ganger kom den lille øgla fram fra gjemmestedet sitt. Den spurte om å få leke sammen med dem. Men da løp alle dyra sin vei. Den lille øgla stod igjen og gråt. Oppgave D: Skriv verbene i historia om øgla i infinitiv med infinitivsmerket på plass foran.

Mer om verb

Emil må alltid løpe sin vei Nøkkelen til garderoben Til sammen ble det samlet inn Gamle Olsen pleier å legge seg Turid var i butikken for å kjøpe

Infinitivsmerket å kan bare skrives på plass foran et verb i infinitiv.

PL AR

1 gjetter 2 kjøpte 3 tenke 4 henge 5 svinge 6 skjønte 7 syklet 8 sparker 9 vinke 10 begynne 11 gjemme 12 skjønne 13 hørte 14 stopper 15 styrte 16 seilte 17 veie 18 målte

Les diktet flere ganger. Når du leser, tror jeg ikke du hører forskjell mellom infinitivsmerket å og bindeordet og. Det er synd, fordi de to orda skal brukes helt forskjellig.

NG SE

På fiskefabrikken lager man fisk av fiskemel og gjær Det er viktig at de tåler vann og holder i all slags vær

Om fisk

Fiskerne seiler dem ut —— til Kattegat blant annet —lærer dem å svømme og slipper dem ut i vannet

ER I

Jakob Martin Strid oversatt av Erlend Loe

Oppgave B: 1 Skriv alle verbene i diktet. 2 Skriv det verbet som har infinitivsform. 3 Skriv det ordet som har plass foran dette verbet. 4 Skriv hva vi kaller dette ordet, og hvilken regel som gjelder. 5 Skriv de verbene som har bindeordet og på plass foran. 6 Skriv hvorfor disse verbene ikke kan ha infinitivsmerket å på plass foran.

Mer om verb

Oppgave A: Skriv de verbene som har infinitivsform. Skriv dem med infinitivsmerket å på plass foran.

Oppgave C: Skriv flere vers til diktet. For eksempel: «På en kjeksfabrikk lager man ...» «På en tannbørstefabrikk lager man ...»

Og eller å? Infinitivsmerket å kan bare stå foran verb i infinitiv. Bindeordet og binder sammen ord og setninger av samme slag, for eksempel to eller flere substantiver, verb, adjektiver, pronomener osv.

sove tenke spise lære

PL AR

jente jeg spiller leste hvitt

Mer om verb

gutt du synger tegnet svart

Oppgave A: Skriv de verbene som står i infinitiv. Skriv infinitivsmerket på plass foran disse verbene.

NG SE

1 tenke 2 svømme 3 leste 4 kjørte 5 skjære 6 skjønne 7 springe 8 jogger 9 tygger 10 kjempet 11 hinke 12 begynne 13 synge 14 sitter 15 sove 16 skrive Oppgave B: Skriv ordparene. Bind sammen to og to ord med bindeordet og, eller sett infinitivsmerket å der du kan bruke det.

ER I

spilte ____ sang, ligger ______ leser, du _____ jeg, styggeste ______ peneste, seineste _____ raskeste, boka ____ spillet, stolen _____ pulten, kua ______ grisen, mitt ______ ditt, trollet ______ heksa, hus _____ hytter, pølse _______ brød, begynte ______ male, begynte ________ klatre, pleide _______ øve, satt _____ leste

Oppgave C: Skriv setningene med bindeordet og eller infinitivsmerket å.

De drog til stranda for _____ bade. De begynte _______ svømme med en gang. De svømte _____ svømte. De ble ikke trøtte _____ slitne. Til slutt ble de så sultne at de måtte gå opp for ____ spise. De både spiste _____ drakk lenge. De spiste brødskiver med egg ____ leverpostei ____ drakk cola ____ saft. Til slutt gikk de til kiosken ___ kjøpte is _____ sjokolade. Så solte de seg både lenge ______ vel. 57

NG SE

PL AR

Mer om verb

Oppgave A: 1 Skriv to og to av de substantivene du ser bilde av, og bind dem sammen med bindeordet og. Eksempel: hus og hytte, himmel og hav, vinter og vår. 2 Skriv de samme substantivene i ubestemt form flertall og bind dem sammen med bindeordet og.

pen ____ vakker,

høy ____ lav,

stille ___ rolig,

lett ____ enkel,

ER I

Oppgave B: Skriv ordparene med bindeordet og på plass mellom orda.

yngste ___ eldste, vått _____ tørt.

Oppgave C: 1 Skriv hvilken ordklasse orda hører til. 2 Skriv alle orda i superlativ. Oppgave D: Skriv ordparene med bindeordet og på plass mellom orda. Skriv hvilke ordklasser disse orda hører til.

du ____ jeg, mitt ____ ditt, 58

han ____ hun, vi ____ dere, dem ____ oss, hennes _____ hans, vårt _____ deres.

Oppgave A: Skriv de verbene som står i infinitiv. Skriv infinitivsmerket på plass foran disse verbene.

PL AR

Oppgave B: 1 Skriv de orda over som er verb, i fortid. 2 Skriv de orda som er substantiv.

Mer om verb

1 satt 2 hatt 3 katt 4 ringe 5 svømme 6 klatre 7 leste 8 hylle 9 hyle 10 bake 11 bakke 12 soper 13 sopper 14 mate 15 matte 16 spise 17 spisse 18 gikk 19 sjekker 20 skjelve 21 skjenne 22 kjempe 23 kjører 24 kjente

NG SE

Oppgave C: 1

Skriv to substantiver med bindeordet og på plass mellom substantivene.

Skriv to adjektiver med bindeordet og på plass mellom adjektivene.

Skriv to personlige pronomener med bindeordet og på plass mellom de personlige pronomenene.

Skriv to eiendomspronomener med bindeordet og på plass mellom

ER I

eiendomspronomenene.

Skriv to verb i nåtidsform med bindeordet og på plass mellom verbene.

Skriv to verb i fortidsform med bindeordet og på plass mellom verbene.

Skriv to ordenstall (med bokstaver) med bindeordet og på plass mellom

ordenstallene.

Oppgave D: Skriv et dikt som begynner slik: Jeg sov og jeg drømte om ...

å _________

svømte

å ________

sykler

å ________

kjørte

å _________

glemte

å ________

brente

å _______

kjøper

å _______

kjente

å ________

PL AR

leste

NG SE

Oppgave B: 1 Skriv verbene. 2 Skriv det verbet som står i infinitiv. 3 Skriv infinitivsmerket på plass foran dette verbet.

ER I

Ove hoppet og spratt av glede. Han hadde vunnet en flott sykkel. Navnet hans stod i avisa. Ove hadde kjøpt fire lodd på en fotballkamp. Nå hadde han vunnet førstepremien. Sykkelen kunne han hente på politistasjonen. Snakk om flaks!

Du har nå sett at bindeordet og kan brukes mellom: • • • • • 60

Mer om verb

Oppgave A: 1 Skriv verbene i infinitiv. Skriv infinitivsmerket på plass foran disse verbene. 2 Sett strek under de verbene du har skrevet, som passer til regelen om forenkling av dobbeltkonsonant.

to to to to to

substantiver adjektiver pronomener verb som har nåtidsform og fortidsform setninger

Oppgave A: Skriv antonymer som passer til orda, og bind dem sammen med bindeordet og. Eksempel: liten og stor 1 kald

2 ung

7 tung

8 mørkt

3 vakker

4 sterk

9 ryddig

5 skitten

10 trøtt

6 snille

11 vanskelig 12 tynn

PL AR

Mer om verb

Spørsmål: Hva er alle orda like i? Oppgave B: Eksempel: pen og vakker 2 løpe

7 tenke

3 hoppe

8 spaserer

9 roper

12 sauer

4 klappe

5 sniker

10 fest

1 helg

Skriv synonymer som passer til orda, og bind dem sammen med bindeordet og.

6 kjøre

11 bikkjer

NG SE

Oppgave C: Skriv de orda som er verb, i infinitiv. Skriv infinitivsmerket på plass foran disse verbene. Oppgave D:

ER I

Skriv setningene og sett inn bindeordet og eller infinitivsmerket å.

Mannen gikk rundt og skrek _____ ropte. Politiet kom ______ arresterte ham. Jeg har med meg både såpe ______ håndkle. Jeg dusjer ______ bader. Gubben begynte _______ hamre. Han hadde både hammer ______ sag. Det er godt _______ være frisk ______ ikke syk. Noen er både syke _____ gamle. Ole vil begynne ________ sykle hele året. Kari bader i havet både sommer _____ vinter. Karsten vil lære _____ spille golf. Han må ha både køller _______ baller med seg. 61

Oppgave A: Skriv videre på historia.

Jenta som ingen kunne skremme Det var en gang ei jente som drog ut i verden Mer om verb

øst til vest. Men hun møtte aldri noe eller noen som skremte henne. Da jenta nesten hadde gitt opp, møtte hun ei heks som lovte henne et skikkelig grøss. Jenta ble med heksa hjem til heksestua, var den stappfull av monstre,

hekseborgen. Da heksa og jenta kom inn i

PL AR

for å bli skremt. Hun reiste fra sør til nord og fra

vampyrer, troll, spøkelser og onde ånder. De

ulte og skrek. De skar tenner og raslet med

knokler. De var høyt og lavt. Stua var mørk og

skummel. Dører og vinduer hang og slang. Det

NG SE

ulte og pep. Spindelvev og rotteskitt lå i alle

kroker. Her var så skummelt og uhyggelig at det kunne gå kaldt nedover ryggen på noen og

ER I

enhver.

Oppgave B:

Skriv hvor mange ganger du ser bindeordet og i teksten.

Skriv orda som er bundet sammen med bindeordet og.

Skriv hvilke ordklasser de orda du har skrevet, hører til.

Skriv det ordet som har plass etter infinitivsmerket å.

Skriv hvilken ordklasse og form ord på plass etter infinitivsmerket å har.

Skriv reglen for når vi kan bruke infinitivsmerket å.

Oppgave A: 1 Skriv numrene på alle setningene du kan svare JA på. 2 Skriv svarene med full setning på de spørsmålene du kan svare NEI på. Eksempel: Vi kan ikke skyte med hostekuler.

13 Kan en bukk bukke?

forkjølet?

14 Kan vi spise en automat?

Kan vi skyte med hostekuler?

15 Kan vi synge en sang?

Kan vi smøre oss med lattersalver?

16 Kan en tv-seer se?

Kan vi strikke en strikk?

17 Kan en radiolytter lytte?

Kan vi spinne garn?

18 Kan vi ringe med en ring?

Kan vi padle over et vann?

19 Kan vi seile i en appelsinbåt?

Kan vi tøyse med tøy?

20 Kan vi ringe med ei blåklokke?

Kan vi drikke jubelbrus?

21 Kan vi klappe røde hunder?

Kan vi barbere bort melkebarten?

22 Kan vi lukke ei luke?

PL AR

23 Kan vi finne gjøkegg i et gjøkur?

10 Kan vi varme oss ved vriompeisen?

24 Kan vi fiske med en fiskestang?

11 Kan vi knyte en knute? 12 Kan vi ha vann i ei skravlebøtte?

25 Kan vi sy med en barnål?

NG SE

ER I

Mer om verb

Kan vi drikke hostesaft når vi er

Oppgave B: 1 Skriv verbene i setningene over som har infinitivsform. 2 Skriv hva slags setninger du ser. 3 Skriv navnet på det tegnet som alltid har plass sist i slike setninger. 4 Forklar hvordan en kan få en melkebart. 5 Forklar hva vi mener når vi sier: «Han er en vriompeis.» 6 Forklar hva barnåler er. 7 Forklar hva røde hunder er.

Sykkel

PL AR

Mer om verb

Det er vår. Snøen er borte. Sykkelen kommer fram fra kjelleren. Der har den stått i hele vinter. Den er skitten, litt rusten, kjeden mangler olje, og den har fått rust på styret. Annie er i full gang med vårrengjøringen av sykkelen sin.

ER I

NG SE

Oppgave A: 1 Skriv hvordan Annie kan klargjøre sykkelen sin om våren. 2 Skriv hva du kan gjøre med en sykkel. 3 Skriv to og to substantiver som passer til en sykkel, og som passer sammen. Eksempel: styre og lykt, hjul og eiker. 4 Skriv navnet på et verktøy du kan bruke når du skal vedlikeholde eller reparere sykkelen din. 5 Skriv adjektiver som forteller hvordan sykkelen ser ut. 6 Skriv synonymer til ordet sykkel. 7 Skriv hva du bør ha på hodet når du er ute og sykler. 8 Skriv hvilke trafikkregler alle som sykler, bør kjenne til. 9 Skriv navnet på ulike typer sykler.

Oppgave B: Skriv teksten og sett inn bindeordet og eller infinitivsmerket å.

Far står på trappa _____ ser på Annie ____ Oskar. De er flinke til ___ sykle. De sykler fram ____ tilbake på gårdsplassen. De skal være med på en sykkelkonkurranse. De trener på _____ stoppe på millimeteren. De øver seg på ___ balansere over smale planker. De må sykle i åttetall _____ i store buer. Trafikkreglene har de også øvd _____ trent mye på. Vinner de, får de flotte premier, både penger _______ ei reise til London står på premielista. 64

Fortsettelse fra forrige side

Oppgave C 1: 1 Skriv alle verbene i teksten øverst på side 64. 2 Skriv alle verbene i fortidsform.

Oppgave A: Bildediktat. Skriv to ord som passer til hvert bilde. • Det ene ordet skal være et substantiv i ubestemt form entall. • Det andre ordet skal være et verb i infinitiv med infinitivsmerket å på plass foran. Eksempel: en jeger, å jakte. 1

NG SE

ER I

Oppgave B: Sett strek under alle orda du har skrevet, som har dobbeltkonsonant i seg. Oppgave C 2: Verbet å gifte seg og substantivet gift (det som er giftig) har ingenting med hverandre å gjøre. Skriv to setninger hvor du bruker substantivet gift i den ene og verbet å gifte seg i den andre.

Mer om verb

PL AR

Oppgave D: Skriv et dikt om en sykkel. Diktet kan begynne slik: Når jeg tenker på tippoldefars sykkel, tenker jeg ...

Monsterfest

NG SE

PL AR

Mer om verb

Det er fest i Monsterlandet. Alle monstrene samles til monstermat og monsterunderholdning hver fullmånenatt. Monstermaten lager de sammen i ei kjempestor monstergryte. Akkurat på denne fullmånefesten skal de lage monsterkaus med gallepudding til dessert. På ei kjempefjøl ligger edder og galle, pytonslangekjøtt, paddespytt, brennesler, flasker med flaggermusblod, spindelvev, fluelort, snegler, froskelår, galleblærer og lever, hvite fluesopper og ei bøtte med myrvann.

ER I

Oppgave A: 1 Skriv en oppskrift på monsterkaus. Bruk noen av de tingene som ligger på fjøla du ser på bildet. (Eksempel: 1 kg spindelvev, 2 kg fluesopp.) 2 Skriv en oppskrift på gallepudding. Du kan selv finne ut hva du skal lage den av, eller du kan bruke noe av det som er på fjøla. 3 Skriv et program for kvelden. Når og hvor skal monstrene spise, og hva skal skje etter at de har spist? Hva skal de underholde hverandre med? La ordet PROGRAM være overskrift. 4 Beskriv et av de monstrene som er med på festen. 5 Skriv fem egennavn i alfabetisk orden som passer til monstre. 6 Skriv verb som passer til hvordan rampete monstre spiser (for eksempel: slafser, slurper osv.). 7 Skriv fem adjektiver som beskriver hvordan maten ser ut. 8 Skriv fem setninger hvor du bruker disse uttrykkene: skrekk og gru, bloddryppende, gå kaldt nedover ryggen, en klam hånd, ekle og motbydelige. 66

Bindeordet og binder sammen to eller flere verb i infinitiv.

Du har lært: Infinitivsmerket å kan bare stå foran verb i infinitiv. Vi begynner å le. Eli hater å rydde.

PL AR

ER I

NG SE

Jeg liker å stupe og hoppe. Vi begynner å smile og le. Ola er glad i å lese og jogge. Eli hater å rydde og vaske. Jens vil ligge og lese. Han kan både spille og synge. Nå må Kai rydde og vaske.

Mer om verb

Spørsmål A: (Svar med full setning.) 1 Hva liker jeg? 2 Hvilken form har verbet som forteller hva jeg liker å gjøre? 3 Hva begynner vi å gjøre? 4 Hva er Ola glad i? 5 Hva hater Eli?

Jeg liker å bade. Ola er glad i å lese.

Spørsmål B: (Svar med full setning.) 1 Hva liker jeg? 2 Hvilken form har verbene som forteller hva jeg liker å gjøre? 3 Hva begynner vi å gjøre? 4 Hva er Ola glad i? 5 Hva hater Eli? 6 Hva vil Jens gjøre? 7 Hvilket ord bruker vi når vi skal binde sammen to eller flere verb som har infinitivsform?

PL AR

Oppgave A: 1 Skriv setningene med infinitivsmerket å eller bindeordet og. 2 Forklar hvorfor du velger infinitivsmerket å eller bindeordet og.

Forklaring: To verb, ett verb i infinitiv.

Per og Pål

Forklaring: To egennavn.

farger ____ tusj

Forklaring: To substantiver.

hopper ____ spretter

Forklaring: To verb i nåtid.

gå ________ løpe

Forklaring:

begynte _____ gråte

Forklaring:

forsøkte ____ rømme

Forklaring:

satt ______ drømte

Forklaring:

vakker ____ berømt

Forklaring:

begynte ___ kjøre

Forklaring:

ER I

hans _____ hennes stod ____ pratet

Forklaring:

du ______ jeg

fem _____ seks

NG SE

orket ______ gå

Liker å tegne

Forklaring: Forklaring:

greier _____ male

Forklaring:

sluttet ____ snakke

Forklaring:

synger ____ danser

Forklaring:

sokker _____ sko

Forklaring:

Mer om verb

Du har lært: Infinitivsmerket å kan bare stå foran verb i infinitiv. Bindeordet og binder sammen ord og setninger av samme slag, for eksempel to eller flere substantiver, verb i samme tid og form, adjektiver, pronomener, tallord osv.

Oppgave B: Velg fem av ordparene og skriv et dikt med dem.

Tryllekunstneren Elevene sitter i gymsalen ______ venter. En berømt tryllekunstner har lovet _____ komme på besøk. Det sies

i løse lufta. Han er ekspert på _____ trylle fram kaniner ___ hvite rotter.

Mens elevene venter, synger _____ traller de. Plutselig kommer fem kaniner

____ fire rotter fram på scenen. Elevene verken ser eller hører noe fra

PL AR

Han får ting til ____ forsvinne sporløst

Mer om verb

at tryllekunstneren er superflink til ____ trylle.

NG SE

tryllekunstneren. Dyra er både søte ____ pene, men hvor er tryllekunstneren?

Elevene roper ____ plystrer. Med ett hører de en stemme: «HJELP, HJELP! Jeg har tryllet bort meg selv.

ER I

Jeg har glemt hvordan jeg tryller meg tilbake. Kom ____ hjelp!»

Oppgave A: 1 Skriv setningene over med infinitivsmerket å eller bindeordet og. 2 Skriv historia ferdig. Hvordan går det med tryllekunstneren? Oppgave B: Skriv substantiver som passer til tegningen. Lag skjemaet for bøyning av substantiv (side 31) eller kopier skjema 3 i ressurspermen. Bøy de substantivene du har skrevet, i alle former.

Oppgave C: Skriv trylleord som en tryllekunstner kan bruke. 69

Oppgave A: Her er ei rekke med verb i fortid. Skriv dem i infinitiv.

PL AR

Oppgave B: 1 Skriv det verbet i fortid som passer til regelen om at vi bare kan ha én m i slutten av et ord. 2 Skriv verbet å svømme i nåtid. 3 Skriv de tre verbene som har språklyden skj på plass først. 4 Skriv de verbene du fant i oppgaven ovenfor, i infinitiv. 5 Skriv hva de tre verbene er like i når de har infinitivsform. 6 Skriv hvilken regel som passer når de tre verbene står i fortidsform.

NG SE

Oppgave C: Skriv antonymene som passer. Bind sammen orda med bindeordet og. Eksempel: stor og liten

ER I

1 høyt 2 sorg 3 liv 4 sterk 5 barn 6 åpen 7 sommer 8 alltid 9 regn 10 kald 11 mørk 12 dag

Oppgave D: Velg fem av orda i oppgave C. Skriv fem setninger med de fem orda.

Mer om verb

1 svømte 2 tømte 3 forsvant 4 kjente 5 vant 6 vekte 7 gjemte 8 lagt 9 rant 10 brente 11 skjente 12 kom 13 fant 14 skinte 15 skilte 16 falt 17 begynte 18 fortalte 19 tente

Oppgave E: Et hus har brent ned. Du er journalist. Skriv fem spørsmål som du kan stille brannmesteren i forbindelse med brannen.

Oppgave A: Skriv orda etter bindeordet og. Skriv hvilke ordklasser orda hører til.

Ord: kaldt Grete

Eksempel: varmt og kaldt Hans og Grete 5 6 7 8

dine og mine fire og fem sprang og ropte bake og smake

nektet å synge flink til å skyte begynner å brenne klarte ikke å vente sluttet å spise klarte å treffe

7 8 9

Ordklasse: verb

orker ikke å sykle gikk for å fiske gidder ikke å spille

Spørsmål: 1 Når bruker vi bindeordet og? 2 Når bruker vi infinitivsmerket å?

ER I

1 2 3 4 5 6

begynte å regne

Ord: regne

NG SE

Eksempel:

Oppgave B: Skriv orda etter infinitivsmerket å. Skriv hvilke ordklasser orda hører til.

PL AR

sitter og leser sau og ku bord og stol du og jeg

Mer om verb

1 2 3 4

Ordklasse: adjektiv substantiv

Oppgave C: Skriv setningene med infinitivsmerket å eller bindeordet og.

På fritidsklubben kaster de på blink ______ spiller biljard. Ingen klarer ______ treffe blinken. Ingen klarer ______ vinne biljardspillet. Karsten _____ Kai er like gode til ______ spille biljard. De spiller ____ spiller, men det blir alltid uavgjort. En kveld begynner to jenter i klubben. De heter Inger ____ Ina. De er kjempegode til _______ kaste på blink. Snart er de best av alle. Men de får alltid samme poengsum. Ina klarer ikke _____ slå Inger. Inger vinner ikke over Ina. Dermed har fritidsklubben to vinnere i biljard ______ to vinner i pilkasting. 71

NG SE

PL AR

Mer om verb

Oppgave A: Skriv resten av historia om udyret i bassenget. Husk tittel (overskrift). Bruk gjerne noen av de orda du skal skrive, som svar på oppgave B nedenfor.

ER I

Det er siste svømmetimen før ferien. Elevene i 5 B står klare på bassengkanten. De skal vise læreren hvor flinke de har blitt til å stupe. «Innta plassene, ferdig ...» roper læreren. Akkurat da dukker et kjempehode opp av vannet. Kjeften er full av vann som blir blåst ut. Dessverre treffer vannspruten læreren midt i ansiktet. Spruten er så kraftig at han blir blåst over ende.

Oppgave B: 1 Skriv minst ti substantiver i bestemt form entall som passer til bildet. 2 Skriv minst åtte verb i infinitiv som passer til bildet. 3 Skriv minst sju adjektiver som passer til bildet. 4 Skriv to egennavn, ett som passer til vesenet i bassenget, og ett til læreren. 72

Opppgave A: Kryssord. Løs kryssordet. Du kan enten tegne det i boka di eller kopiere kryssord 4 i ressurspermen. Skriv løsningsordet i den lodrette raden som er merket med tykk strek. 1 2 3

PL AR

5 6 7

8 9 10

11 12

NG SE

13 14

ER I

Noe du kan kaste piler på. Eiendomspronomen, 1. person entall. Dyr med lang hals. Bygning med klokketårn. Synonym til ordet føle. Antonym til ordet gråte. Når du ikke sier noe, er du ...

1 2 3 4 5 6 7

Mer om verb

8 9 10 11 12 13

Synonym til ordet båt. Når du ikke er våken, ... du. Klesplagg som mange menn bruker. Faren til far. Noe som vokser i skogen om høsten. Et dyr med horn som lever i skogen. 14 Årstid.

Oppgave B: 1 Skriv de løsningsorda i kryssordet som er verb. Skriv dem i infinitiv. 2 Skriv fem av de løsningsorda i kryssordet som er substantiver. 3 Lag skjemaet for bøyning av substantiv (side 31) eller kopier skjema 3 i ressurspermen. Skriv de fem substantivene du har funnet, i alle former. 73

Oppgave A: Bildediktat (sidene 74 og 75). Skriv orda som passer til bildene. 1 Skriv de orda som er substantiver, i bestemt form entall. 2 Skriv de substantivene som har dobbeltkonsonant i seg, i bestemt form flertall. 3 Skriv ei tĂ¸ysehistorie med noen av orda i bildediktaten. 4 Skriv de orda som er verb, i infinitivsform med infinitivsmerket ĂĽ pĂĽ plass foran. 1

PL AR

Mer om verb

NG SE

13 12

16 15

ER I

19 23

25 26

30 33

32 31

PL AR

Mer om verb

NG SE

ER I

6. 7.

49 55

53 54

NG SE

PL AR

Mer om verb

Oppgaver: 1 Skriv ti substantiver, fem adjektiver og fem verb som passer til bildet. 2 Finn på egennavn til mannen som sykler, til gutten og jenta nederst i venstre hjørne og til gata. 3 Skriv fortsettelsen på historia. Bruk de orda du har skrevet.

ER I

Det har forsvunnet mange sykler i den lille byen. Både voksne og barn har mistet sykkelen sin. Alle syklene som er blitt borte, har vært låst med ordentlige låser. Alle er blitt tatt midt på lyse dagen. Ingen har sett eller hørt noe mistenkelig. Sykkeltyveriene er meldt til politiet, men politiet har ingen spor å gå etter. Hvem er den mystiske tyven? Akkurat nå oppdager jenta og gutten på bildet en mann som kommer syklende nedover hovedgata. Sykkelen har en stor kurv framme på styret. Den kurven er helt lik den moren til barna har på sykkelen sin! Fargen på sykkelen er lysblå. Det er den samme fargen som på sykkelen til moren deres. Rundt stanga på sykkelen er det refleksbånd. Det er det bare sykkelen til moren deres som har! Hun syklet til jobben i morges. Er sykkelen hennes blitt stjålet av den mannen de ser nå? Hva skal de gjøre for å avsløre sykkeltyven? 76

Oppgave A: Finn orda i ordlista som passer til bildene. Lag skjemaet for bøyning av substantiv (side 31)eller kopier skjema 3 i ressurspermen. Skriv orda inn i skjemaet og bøy dem.

ER I

NG SE

PL AR

Mer om verb

Oppgave B: 1 Finn fem verb i ordlista og skriv dem i infinitivsform. 2 Skriv synonymer til ordet skjelett. 3 Skriv synonymer til ordet skille. 4 Skriv synonymer til ordet skisse. 5 Skriv synonymer til ordet båt. 6 Skriv et synonym til uttrykket å «bruke munn». Oppgave C: Skriv ei tøysehistorie eller et dikt hvor du bruker de seks orda som passer til bildene. Begynn slik: En mann i bare skjorta ...

ER I

NG SE

PL AR

Det var en gang en gjerrigknark som gjemte alle pengene sine under et tre i hagen. Hver fredagskveld gikk han til treet og grov pengene opp igjen. Så satte han seg i gresset og så på alle pengene. Lenge og vel satt han der og beundret pengene og gledet seg ved synet av dem. Det deiligste han visste, var å se på rikdommen og fryde seg over hvor rik han var. En kveld fulgte en tyv etter ham. Gjerrigknarken ante ikke at noen hadde oppdaget gjemmestedet hans. Så fort gjerrigknarken var ute av syne, grov kjeltringen opp alle pengene og forsvant sporløst. Neste fredagskveld, da gjerrigknarken kom slik han pleide for å glede seg over skatten sin, fant han bare et tomt hull. Han satte i et hyl så voldsomt at alle naboene kom springende. De skjønte at noe fælt hadde skjedd. Gjerrigknarken lå på kne over det tomme hullet. Han rev seg i håret og hylte og skrek. Så måtte han fortelle naboene om alle pengene som var blitt borte. Hver fredagskveld hadde han vært ved hullet og sett på alle pengene. Han la ut om hvor deilig synet av pengene hadde vært. «Tok du aldri med deg noen av pengene for å bruke dem?» spurte naboene forundret.

Mer om verb

Gjerrigknarken og pengene

«Nei, hvorfor skulle jeg det? Jeg hadde jo så stor glede av å se på dem!» «Da kan du jo komme og se på hullet fortsatt,» sa den ene naboen, «det har du akkurat like stor nytte av. Ubrukt rikdom er til liten nytte!» Fra Æsops fabler

NG SE

PL AR

Mer om verb

Oppgave A: 1 Skriv fem spørsmål til historia. Bruk spørreorda hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor. 2 Skriv ordtaket som passer til historia. 3 Forklar hva en gjerrigknark er. 4 Finn minst sju verb i teksten, og skriv dem i infinitivsform. 5 Skriv de personlige pronomenene. 6 Skriv synonymer til disse orda: tyv, fryde seg, springe, skjule. 7 Skriv hvem som fortalte denne historia første gang. 8 Skriv navnet på en tegneseriefigur som er en gjerrigknark. 9 Skriv orda som har språklyden j (bokstavene j, gj, hj) på plass først. 10 Skriv de verbene som har infinitivsform med infinitivsmerket å på plass foran.

ER I

Oppgave B: Skriv ei fortelling om hva du ville ha gjort hvis du var kjemperik.

Oppgave C: Skriv fortellinga om «Gjerrigknarken» om til en sketsj. (Hva sier gjerrigknarken når han beundrer pengene sine? Hva tenker tyven? Osv.)

Oppgave D: Skriv ordtakene slik de skal være. Orda som mangler, er: Hattemaker, hører, kommer, får. 1 2 3 4

Du skal ikke tro alt du _____________. Man vet hva man har, men ikke hva man ________________. En ___________________ lengst med det gode. Det er forskjell på kong Salomo og Jørgen ________________. 79

• •

PL AR

ER I

NG SE

•

Tegneserier slik vi kjenner dem, har vært i Norge i hundre år. I mange tusen år har folk malt eller tegnet bilder som forteller historier. I steinalderen tegnet folk slike historier ved hjelp av figurer som de risset inn på veggene i fjellhuler. I Egypt er veggene i gravene til konger og dronninger dekket av bilder som forteller historier fra den gangen de levde på jorda. I kirker er det glassmalerier som viser hendelser fra Bibelen. I Bayeux i Frankrike finnes et teppe som ble brodert i England rundt år 1070. Broderiet forteller om et stort slag mellom vikingkongen Harald Hardråde og Vilhelm Erobreren i år 1066. Den første tegneseriefiguren i verden var en gutt som ble kalt «Den gule gutten». Tegneserien om denne gutten dukket opp i en avis i USA i 1896.

• • •

Foto: GV-Press

Tegneserier

Bildet nederst pĂĽ side 80: Bilde fra Egypt med hieroglyfer som forteller historier. Bildet Ă¸verst: En helleristning fra steinalderen. Et reinsdyr er risset inn i fjellet. Bildet nederst: Del av Bayeuxteppet fra Frankrike.

Foto: Topfoto/Scanpix

ER I

NG SE

Foto: Ragnar Ness/GV-Press

PL AR

Tegneserier

Tegneserievers

PL AR

Tegneserier

Ha’kke ti’ sa Hakkespett og snudde seg fra Snurre Sprett mens Luckey Luke og Langbein stod og lente seg mot hesten B-gjengen må flytte seg sa Donald til Fantomet så Onkel Skrue kommer fram til tegneseriefesten! Og Tin-Tin tok en tikke-takke-klokke opp fra lomma Han skjønte Supermann og Rosa Panter’n hadde bomma som ikke hadde funnet Knoll og Tott før åtte De satt jo der i Tarzans skog på Tom og Jerrys potte i hytta der hvor Knøttene og Daffy spilte fele og Pusur satt med Ole Brumm og klunka ukulele Men Sniff og Ole Dole Doff de ville være ute For det er dette verset og sa Snipp og Snapp og Snute

NG SE

Nils-Fredrik Nielsen

ER I

Oppgaver:

Skriv overskriften Tegneserievers så fint du kan med store bokstaver. Bruk blå farge på konsonantene og rød farge på vokalene. I dette diktet er det navn på mange tegneseriefigurer.

Skriv navnene i alfabetisk orden. I diktet er det navn på to musikkinstrumenter.

Skriv hvilke instrumenter det er. 4

Skriv verbene som er brukt i diktet.

Skriv de verbene som har dobbeltkonsonant i seg, i nåtid.

Skriv navnene på de tegneseriefigurene som er brødre.

Skriv rimorda i diktet.

Fakta om tegneserier En tegneserie er ei fortelling vist med bilder. Det må være minst to ruter med bilder som henger sammen. I vår tid har de fleste tegneseriene tekst. Teksten kan stå i «snakkebobler» eller i rammer. I noen tegneserier står teksten under rutene med bilder. Bildene som står etter hverandre og forteller ei lita historie, kalles ei stripe.

NG SE

PL AR

Tegneserier

Ei stripe er sjelden på mer enn fem til seks bilder. Når det er mange striper som forteller ei lang historie, blir det et tegneseriehefte eller et tegneseriealbum. I tegneserier er det alltid mange lyder, men vi hører ikke lydene, vi ser dem. Det er lyder for snorking, smelling, hyl og skrik osv. De skrives som spesielle symboler.

ER I

Oppgave A: 1 Skriv hvilken tegneseriefigur du ser på forrige side. 2 Se på symbolene for lyder på denne sida. Skriv hvilke lyder symbolene står for. 3 Lag flere symboler for lyder og skriv hvilke lyder de står for. Se i et tegneseriehefte eller finn på noen selv. Eksempel: VRÆÆÆL! = en som hyler fordi han er sint.

Oppgave B: Skriv ei historie som passer til bildet over.

Hvor kommer tegneseriene fra?

PL AR

Tegneserier

De fleste tegneseriene kommer fra USA. Mange av dem er mellom femti og sytti år gamle. Den eldste, som heter Knoll og Tott, er hundre år gammel. Mange utenlandske tegneserier som kommer ut i Norge, blir oversatt til norsk. En tegneserie som heter Blondie, er oversatt til 33 forskjellige språk. Etter Japan er Norge det landet i verden som har det største salget av tegneserieblader og tegneseriealbum i forhold til folketallet.

NG SE

De første norske tegneseriene ble trykt i magasiner og julehefter. Den aller første serien kom i 1912 og heter Kari, Per og Søren på bytur. Den mest kjente norske tegneserieforfatteren i dag er nok Frode Øverli med Pondus. Denne serien blir utgitt i et eget månedshefte og finnes i en rekke aviser. I Norge er det også laget serier om historiske hendelser og om mange av de kjente eventyrene våre.

ER I

Oppgave A (til side 85): 1 Se på bildene. Skriv navnene på de tegneseriene du kjenner navnet på. 2 Skriv hvilken av seriene du tror er eldst. 3 Velg en av figurene og beskriv den. 4 Fortell om den tegneserien du liker best. 5 Skriv hva du tror sersjanten sier til Billy i ruten på plass sist i den øverste stripen. 6 Skriv hvilket yrke Billy har. 7 Fortell det du vet om Fantomet. 8 Skriv hva den snakkeboblen i ruta på plass til venstre i stripa om Fantomet betyr. 9 Skriv hva du tror skjer etter at Fantomet møter vakten. 10 Tegneserien om Hårek er på nynorsk. Skriv de orda som skiller seg fra bokmål, og skriv hva de betyr på bokmål. 11 Skriv hva vi kaller den tida Hårek levde i. 12 Skriv navnene på noen helt nye tegneserier du kjenner til. 84

PL AR

Tegneserier

@KFS/Distr. Bulls

ER I

NG SE

@KFS/Distr. Bulls

O Oppgave B: Lag din egen tegneseriestripe. • Du kan klippe ut figurer fra kjente serier og sette dem sammen på en ny måte. Kanskje onkel Skrue møter Hårek, eller Fantomet og Tarzan skal ut i jungelen sammen for å finne B-gjengen. Lag tekst som «snakkebobler eller skriv under bildene. • Du kan tegne dine egne figurer og lage tekst til dem.

PL AR

pengebingen til onkel Skrue. Da Barks ikke klarte å finne på flere kjeltringstreker til B-gjengen, kom Magica fra Tryll, en mektig heks som på død og liv ville ha tak i den første tiøringen onkel Skrue hadde tjent. Tiøringen hadde en magisk kraft som hun ville eie. Så langt har hun ikke klart å lure til seg den lille mynten. Fetteren til Donald Duck er heldige Anton, anda som alltid har flaks. Han er en av ideene til Barks. Det gjelder også Petter Smart med den lille hjelperen. Barks ville ha spesielle innbyggere i byen sin. Han skapte verdens rikeste mann, verdens mektigste heks, verdens heldigste mann og verdens flinkeste oppfinner.

ER I

NG SE

Carl Barks het en av de dyktigste tegnerne som har arbeidet for Walt Disney. Selv om Andeby, Donald Duck og nevøene hans, Ole, Dole og Doffen, eksisterte før Carl Barks kom inn i bildet, er det han som har formet dem slik de er i dag. De andre skikkelsene vi kjenner fra Donald Duck-bladene, er det Barks som har skapt. Det var han som lot onkel Skrue ta morgenbad i pengebingen sin. Han lot Donald Duck og Ole, Dole, Doffen reise verden rundt for å ordne opp med skurker og kjeltringer som var ute etter pengene til onkel Skrue. Donald Duck og guttene har til og med vært i Norge. Barks har også skapt B-gjengen, som herjer i Andeby. Denne gjengen er på evig jakt etter pengene i

Tegneserier

ANDEBY

Donald Duck er kjent på mange språk. Men han heter ikke det samme overalt.

Norsk: Donald Duck Tysk: Donald Duck Samisk: Vulle Vuojas Fransk: Donald Duck Dansk: Anders And

Italiensk: Paperino Finsk: Aku Anka Portugisisk: Pato Donald Engelsk: Donald Duck Svensk: Kalle Anka

ER I

NG SE

PL AR

Tegneserier

Oppgaver (til sidene 86 og 87): 1 Skriv egennavnene til «folk» som bor i Andeby. 2 Skriv de egennavnene du fant, i alfabetisk rekkefølge. 3 Skriv hva alle egennavn er like i. 4 Skriv de adjektivene som står i superlativ. 5 Skriv de andre adjektivene i teksten. 6 Skriv alle de adjektivene du har funnet, i positiv, komparativ og superlativ. (Skjema 9 i ressurspermen.) 7 Skriv egennavn på steder og land i teksten. 8 Skriv orda som har språklyden ng i seg. Sett strek under de orda du har skrevet, som er sammensatte ord. 9 Skriv orda i teksten som har dobbeltkonsonant i seg. 10 Skriv orda som har språklyden j på plass først. 11 Skriv orda som har språklyden kj på plass først. 12 Skriv et synonym til ordet illustratør. 13 Beskriv hvordan Donald Duck ser ut. 14 Skriv hva Donald Duck heter på samisk og på svensk. 15 Skriv hva det engelske ordet duck betyr.

Oppgave A: 1 Skriv en vits eller ei kort fortelling som du kan godt. 2 Lag en tegneserie på minst fire bilder til den vitsen eller fortellinga du har skrevet. 3 Skriv replikker under bildene eller i snakkebobler.

PL AR

Alle leser tegneserier, både voksne, ungdom og barn. Det er laget serier som passer til oss alle. Det er serier som vi ler av, det er spenningsserier, og det er serier som vi kan lære noe av, såkalte opplysningsserier.

ER I

NG SE

Oppgave B: 1 Fortell hva du gjør med et tegneseriehefte etter at du har lest det. 2 Skriv hvilke hefter du ville ha kjøpt hver uke hvis du fikk 250 kroner å handle for. 3 Tegn symboler i forskjellige snakkebobler hvor du viser at en tegneseriefigur brøler i sinne, truer en annen og skriker voldsomt fordi han er redd. 4 Skriv hvor du kan få kjøpt tegneserier.

Vi har mange verb som forteller hvordan vi bruker stemmen vår. Slike ord kalles anføringsord. Når vi skriver historier eller fortellinger, er det lurt å variere disse verbene. Her kommer en del av dem:

Tegneserier

I vår tid lages det tusenvis av tegneserier. Vi finner dem i aviser, ukeblader, egne hefter, album, egne bøker – ja, til og med i skolebøker.

si, hyle, brøle, mene, vræle

rope,

hviske,

skrike,

mumle,

påstå,

true,

Oppgave C: 1 Skriv setninger som viser hvordan verbene (anføringsorda) ovenfor blir brukt. Eksempel: «sa han sakte,» «hvisket hun stille» osv. 2 Alle verbene ovenfor står i infinitiv. Skriv dem i fortid.

fnyse,

Litt av hvert

NG SE

PL AR

Litt av hvert

Senger

ER I

Om nettene ligger de fleste mennesker i Norge og sover i sin egen seng. Vi vet ikke når de første sengene kom til Norge. I egyptiske kongegraver er det funnet senger som ligner på dem vi har nå. De er nærmere 4000 år gamle. På den tida var det nok bare konger som sov i senger. Vanlige folk sov ofte i ei grop i bakken. I bunnen av gropa la de greiner, mose, siv eller noe annet som var mykt å ligge på. De som drev jakt, hadde kanskje et varmt skinn over seg. Da det ble vanlig med senger mange tusen år seinere, var det sjelden ei seng til hver. De fleste måtte dele senga med andre.

Oppgave: Velg bilde av en av sengene. Skriv faktasetninger om senga. 89

Oppgave: Forklar hva de sammensatte orda betyr. Her er mange ord du kanskje ikke kjenner. Les forklaringene nederst på sida, men gjør dine forklaringer mye kortere.

sengebenk sengeteppe

sengebunn sengetøy

sengeforlegger sengehest sengekant sengetid sengekammer sengestolpe

NG SE

PL AR

Litt av hvert

Eksempel: Du skal forklare hva en sengebunn er. Du leser i forklaringen: «I mange senger er det lagt planker i bunnen. Disse plankene kalles sengebunn. Oppå sengebunnen blir det lagt en madrass.» Ditt korte svar: «Bunnen i ei seng kalles sengebunn.»

•

• • 90

•

Vi har puter, dyne og laken i senga. Det kalles sengklær eller sengetøy. Det er ofte kaldt på gulvet. Mange legger et lite teppe ved senga. Det kalles sengeforlegger. Små barn kan ramle ut av senga, eller sengetøyet kan falle på gulvet. Noen setter opp en slags grind i senga slik at tøyet eller barnet holder seg på plass. Det kalles sengehest. Når noen sier at de har god sengeplass, betyr det at de har god plass til overnattingsgjester. De har senger som de ikke bruker, og som står klare til gjester. Et soverom ble kalt sengekammer. Det lå som regel ved siden av kjøkkenet. Mange legger et pent teppe over sengetøyet om dagen. Det kalles et sengeteppe.

• •

ER I

Forklaringer: • I gamle dager hadde ikke alle plass til senger. De lå i en sengebenk. Om dagen satt folk på den eller satte fra seg ting på den. Sengebenken var som regel på kjøkkenet. Sengklærne var gjemt under et lokk. • Noen senger har stolper i hvert hjørne for å holde senga sammen. Disse stolpene ble kalt sengestolper.

* slumre = sove rolig og lett

Liten voggevise

Astrid Lindgren

PL AR EM KS

NG SE

Sov alle, sov alle susende skoger mot det blå. Sov også, drøm også slumrer* du og nå. Trærne i skogen sover gren ved gren, vent litt, så sover du òg min venn.

Litt av hvert

Sov alle, sov alle bølger på store havet nå. Sov alle, sov alle havets vinder nå. Bølger og vinder lekte seg og lo, nå har de alle snart gått til ro.

ER I

Diktet «Liten voggevise» er fra boka Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren. Pippi sang voggevisa for seg selv og herr Nilsson hver kveld. Det var nok litt vanskelig å synge med hodet under dyna og

føttene på puta, men Pippi klarte jo det meste.

Oppgaver: 1 Skriv to–tre korte setninger om hva diktet handler om. 2 Skriv substantivene og adjektivene i voggevisa. 3 Du skal bytte ut alle substantivene og adjektivene i visa med andre substantiver og adjektiver. Da får du et helt nytt dikt. Pass på at orda du velger, rimer på ordet som kommer på linja under. Skriv den nye visa. 4 Beskriv sengene til Pippi og apen, herr Nilsson. Bruk noen av de sammensatte orda på side 90. 91

Oppgave A: • Lag skjemaet for bøyning av verb eller kopier skjema 7 i ressurspermen. • Skriv verbene i setningene inn i skjemaet og bøy dem i infinitiv, nåtid og fortid. infinitiv

nåtid

fortid

å ligge

ligger

lå

• • • • • • • •

Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi

kan kan kan kan kan kan kan kan

spise frokost på senga. re opp ei seng kjøpe ei seng. selge den. vaske den. male den. kaste den. hogge den opp og brenne den.

PL AR

ligge i ei seng. legge oss i senga. sove i den. drømme i den. snorke i den. leke i den. lese på senga. sitte i den eller på den. krabbe under den. hoppe i den. gjemme oss i den.

kan kan kan kan kan kan kan kan kan kan kan

Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi

NG SE

• • • • • • • • • • •

ER I

Oppgave B: 1 Skriv setningene over i fortidsform uten verbet kan. Eksempel: Vi lå i senga. Vi la oss i senga. Osv. 2 Skriv de personlige pronomenene. 3 Se på bildet. Skriv hvordan vi kan se hva mannen i senga gjør akkurat nå. 4 Tegn to «snakkebobler» og skriv på «tegneseriespråk» hva mannen i senga sier når han har en fæl drøm, og hva han sier når han ikke får sove. 5 Skriv hvilken ordklasse ordet seng hører til. Skriv alle formene ordet kan ha. 6 Vi har mange slags senger: himmelseng, etasjeseng, køyeseng, dobbeltseng, barneseng, halmseng, gulrotseng. Velg tre av sengetypene og forklar hva slags senger det er. 7 Skriv orda for substantivet seng og verbet å sove på engelsk. 8 Skriv hva vi mener når vi bruker disse ordspråkene: «Den som sover, synder ikke.» «Dette må jeg sove på.» 9 Skriv hva vi mener når vi bruker disse uttrykkene: «Hun må holde senga noen dager.» «Han er sengeliggende.» «Vi har god sengeplass.»

Litt av hvert

Senger

PL AR

ER I

NG SE

Oppgave B: 1 Gi en kort beskrivelse av senga på bildet. Bruk mange adjektiver. 2 Fortell hvor senga står: i rommer til noen, på et hotell, hytte, cruisebåt? 3 Gi de to guttene navn. Skriv hvor gamle de er. 4 Skriv ei forklaring på hvorfor de har «putekrig».

Oppgave C: 1 Beskriv senga og de to jentene som ligger der. Bruk mange adjektiver. 2 Gi de to jentene navn og skriv hvor gamle de er. 3 Fortell hvem som eier senga, og hvem som er på besøk. Er de alene i huset, er de barnevakt, på leirskole? Du bestemmer. 4 Skriv en liten sketsj om hva de to jentene snakker om.

Oppgave D: Fortell om din drømmeseng. Du kan få akkurat den senga du vil ha, og innrede den akkurat som du vil.

Litt av hvert

Oppgave A: 1 Skriv substantiver, verb og adjektiver som passer til bildet. 2 Skriv et navn på gutten. 3 Skriv setninger med orda du har skrevet. Setningene skal bli til ei lita fortelling om hvorfor den lille gutten ligger i senga midt på dagen med klærne på. Han er veldig lei seg. Jeg tror han gråter. I fortellinga kan du også forklare hva som har skjedd.

Oppgave: Her er tre illustrasjoner fra tre kjente bøker. Skriv tekster til bildene. Du kan velge om du vil lage dikt, sketsj, fortelling eller beskrivelse av det du ser på bildene. Du må ha med de orda som står ved bildene. Du kan forandre formen og rekkefølgen på orda. Det er ikke nok med bare én setning.

PL AR

Litt av hvert

Bilde 1

ER I

NG SE

Bilde 2

Bilde 3

Bilde 1 vikingtid veldig syk koma flere uker reddet av plantemedisin gudinna Eir høvdingsønn Ravnejenta legekyndig frisk som en fisk skinnfell trau mjød

Bilde 2 hengekøye snorker sover svært tungt natt røvere lei maset tilbake røverhuset skuespill lykkelige kvitt henne stolte av husholderske Bilde 3 senga pyjamas hele dagen syk drømmer våken forundre herr Liljekvast Skumringslandet eventyr ingen smerter ettermiddag skumringstimen

Oppgave A: 1 Skriv minst ti substantiver og adjektiver som passer til senga på bildet. 2 Skriv også adjektiver som beskriver rommet senga står i, og mannen som ligger i senga. 3 Skriv verb som forteller hva mannen tenker og gjør. 4 Skriv et egennavn som passer

PL AR

forlate den gode senga. Han er like lei seg hver eneste gang.

ER I

NG SE

Ei natt da han ikke kan sovne, får han en kjempegod idé. Han vil bygge senga om til ei reiseseng som kan brukes på land, på vann og i luft. Den skal kunne ta seg fram overalt. Ingenting skal kunne stoppe senga når han er ferdig med den. Mannen tror han vet hvordan han kan gjøre den store, brede, deilige senga si om til verdens smarteste, raskeste og beste seng.

Oppgave B: Hvordan tror du den reisesenga som mannen planlegger å lage, kommer til å se ut? Lag en tegning av denne senga og beskriv den med dine egne ord.

Litt av hvert

På bildet ser du ei helt alminnelig seng, det vil si helt alminnelig er den ikke. Den er nemlig ualminnelig stor, bred og myk. Mannen som ligger i senga, liker senga si så godt at han helst ikke vil gå ut av den. Han skulle gjerne hatt den med seg når han drar på jobb, og når han går på besøk til alle de gode vennene sine. Men han kan ikke slepe rundt på ei stor, bred seng. Det er altfor tungvint. Dessuten er den for stor til at han kan ta den med seg på buss, båt og fly. Så hver morgen må mannen

PL AR

Litt av hvert

Framkomstmidler i eventyrverdenen

ER I

NG SE

Mennesker har alltid drømt om å komme godt til lands som til vanns? Det var seg fort fram, både til lands og til vanns. kongen som ønsket seg et slikt skip. Verden er full av historier og eventyr som Belønningen til den som klarte å lage skipet, var prinsessa og det halve handler om hvordan folk ved hjelp av kongeriket. Takket være sju hjelpere magi forflytter seg fra sted til sted. Noen fikk Askeladden belønningen. av historiene har en sørgelig slutt, men de fleste ender godt. Vi kan lese om skip og • Den danske eventyrforfatteren H.C. Andersen lot en mann reise båter, tepper, kofferter, kjempefugler, langt og lenger enn langt i en flygende vinger, luftballonger, fisker og trollmenn koffert. Dessverre brant kofferten opp. som i eventyrverdenen bringer folk akkurat dit de ønsker. Det ble ingen lykkelig slutt på det eventyret. • Du har kanskje hørt om guden Frøy • Forfatteren Ole Lund Kirkegaard gav som hadde en båt som kunne Hodja fra Pjort et flygende teppe, slik seile både på land og hav. Når båten at han kunne komme seg rundt i verden. Teppet var selvfølgelig magisk. ikke var i bruk, brettet Det tok Hodja med akkurat dit han Frøy den sammen og puttet den i ønsket. Han rullet det bare ut og sa lomma til neste gang han trengte den. «fly», og så fløy det. • Husker du eventyret om Askeladden som fikk laget en båt som gikk like

PL AR

Litt av hvert

Oppgaver:

Skriv navn på framkomstmidler som folk og dyr reiser med i

NG SE

eventyrverdenen.

Skriv hva slags framkomstmiddel du vil la folk reise med i et eventyr om en ekspedisjon til fremmede riker.

Skriv egennavnene i teksten på side 96 i alfabetisk rekkefølge.

Skriv hvordan mange eventyr slutter.

Skriv hvordan du ville ha skrevet den siste setningen hvis du skulle

ER I

dikte et eventyr.

Skriv minst to synonymer til ordet eventyr.

Skriv hvorfor du tror så mange eventyr begynner med

«Det var en gang ...» Skriv en kort versjon av eventyret «Prinsessen på erten» med dine egne ord.

Bildediktat. Skriv substantivene som passer til bildene, i ubestemt form flertall. 3

PL AR

6 7

NG SE

16 17

ER I

Litt av hverty

ER I

NG SE

PL AR

Litt av hvert

Oppgaver (til side 98): 1 Skriv sammensatte ord som passer til bildene 5, 8, 9, 11, 12, 15, 16, 23 og 24. 2 Skriv orda som har språklyden j på plass først. 3 Ett av orda i bildediktaten kan være både verb og substantiv. Skriv hvilket ord det er. 4 Skriv de seks orda som har språklyden kj på plass først. 5 Skriv de fem orda som har språklyden skj på plass først. 6 Skriv setninger til bildene 5, 7, 13, 14, 15, 21 og 22. Alle setningene skal ha et verb i infinitivsform. Eksempel: Brannmennene er flinke til å slukke branner. 7 Skriv minst to ting som orda til bildene 4, 20 og 23 like i. 8 Skriv hvilket ord du har funnet i bildediktaten som passer til regelen: Språklyden å på plass før konsonantene v og g skrives med vokalen o. 9 Gjør substantivet som passer til bilde nummer 14, om til et verb i infinitivsform. 10 Skriv ei gåte som passer til bilde nummer 2. 11 Skriv tre setninger. Du skal bruke orda jern, hjerne og gjerne i den formen du ønsker. 12 Skriv to setninger. Du skal bruke orda jul og hjul i den formen du ønsker.

Bildediktat. Skriv substantivene som passer til bildene, i ubestemt form flertall. 2

RD 27

25 24

29 28

ER I

100

PL AR

NG SE

Litt av hverty

PL AR

Oppgave A: Bytt ut egennavnene med personlige pronomener. Skriv disse setningene slik de da blir:

ER I

NG SE

Kari og Per kysser og kysser. Petter har brukket beinet. Fia, Helge og Halvor er ute og jakter. Trine har et sår på kinnet.

Oppgave B: Bytt ut substantivene eller de personlige pronomenene med eiendomspronomener. Skriv setningene slik de da blir. Du må skrive noen av dem litt om: Pers sykkel er rød. Karis jeep er helt ny. Kortstokken er klassens. «Kjeksen eier jeg,» sa Ole. Den vekta eier verken jeg eller du. De pengene eier vi.

101

Litt av hvert

Oppgaver (til side 100): 1 Skriv orda som er navn på dyr, i alfabetisk orden. 2 Skriv synonymer til ordet baby. 3 Skriv de tre orda som er like i at de er navn på noe som kan spises. 4 Skriv ni av de orda som har språklyden j på plass først. 5 Skriv seks av de orda som har språklyden skj på plass først eller i seg. 6 Skriv fem av de orda som har språklyden kj på plass først. 7 Skriv ei gåte som passer til bilde nummer 30. 8 Skriv verb i infinitivsform som passer til bildene 13, 15, 16, 17, 18 og 20.

Sommervers

PL AR

Litt av hvert

Ebba Lind

ER I

NG SE

Oppgave: 1 Skriv rimorda i diktet. 2 Skriv orda som passer til bildene. 3 Skriv ditt eget sommerdikt. Bruk orda du har skrevet. 4 Skriv om tre ting du vet kommer til å skje i sommerferien. 5 Skriv om tre ting du ikke skal gjøre i sommerferien i år. 6 Lag skjemaet på side 52 eller kopier skjema 7 i ressurspermen. Skriv disse verbene inn i skjemaet og bøy dem i alle former: bade, svømme, sykle, kjøre, skinne og grille. 7 Skriv din egen sommerværmelding. Den må være på minst fire setninger. 8 Skriv hva du vil ta med deg på stranda av mat og drikke, klær og utstyr når du skal være der fra morgen til sent på kveld.

God sommer!

102

Litt av hvert

Sommer’n er blå med røde og hvite blomster på og julivind og solens skinn og grønne trær og bare tær! Ja, sommer’n er blå med rød’ og hvite blomster på.

Dette har vi lært! Vokalene: a e i o u y æ ø å Vokalene er like i at de har samme bokstavnavn og språklyd. Vokal betyr å «ha lyd selv».

PL AR

To vokaler som lager en ny språklyd, kalles diftong. Diftongene er ei, øy, au og ai.

Dette har vi lært!

Konsonantene: b c d f g h j k l m n p q r s t v w x z Konsonantene er like i at de har forskjellig bokstavnavn og språklyd. Konsonant betyr medlyd.

NG SE

Alfabetet er et system vi bruker for å ordne bokstavene våre i en bestemt rekkefølge. Det norske alfabetet kan vi skrive med både små og store bokstaver. Det å skrive ord alfabetisk eller i alfabetisk orden eller rekkefølge betyr at vi skriver ei liste med ord der bokstavene på plass først i orda er ordnet i samme rekkefølge eller orden som bokstavene i alfabetet. Ordet alfabetisere betyr det samme. Når vi skal skrive flere ord i alfabetisk orden, og orda har samme bokstav på plass først, ordner vi dem etter den bokstaven som kommer på plass i alfabetet etter den første bokstaven, etter den andre bokstaven osv.

ER I

Et sammensatt ord er satt sammen av flere ord. Det skal skrives som ett ord.

Når vi skal lage spørsmål, bruker vi spørreorda hvem, hva, hvor, hvilken, hvordan og hvorfor. Spørretegnet skal alltid stå på plass sist i spørresetningene. Spørretegnet ser slik ut: ?

Det er alltid en vokal på plass før en dobbeltkonsonant. Det er alltid en vokal på plass etter en dobbeltkonsonant når dobbeltkonsonanten står inne i ordet. En dobbeltkonsonant har som oftest plass etter en kort vokal. I ord som har dobbeltkonsonant inne i seg, er det som regel en vokal foran og etter dobbeltkonsonanten.

103

Dobbeltkonsonanten blir som regel forenklet når vi legger til enda en konsonant ved bøyning av et verb, et substantiv eller et adjektiv. Vi skriver alltid to l-er i ordet alltid. Vi skriver aldri to l-er i ordet aldri.

PL AR

Når språklyden å er lang, skrives den som regel med bokstaven å.

Når den lange språklyden å står foran konsonantene v og g, skriver vi den som regel med bokstaven o. UNNTAK: Vi bruker bokstaven å hvis ordet kan forveksles med et annet ord, for eksempel love med låve.

skriver skriver skriver skriver skriver

språklyden språklyden språklyden språklyden språklyden

kj med bokstavene kj, ki eller ky. skj med bokstavene skj, ski, sky eller sj. nk med bokstavene nk. ng med bokstavene ng. j med bokstavene j, gj, gi, gy eller hj.

ER I

Vi Vi Vi Vi Vi

NG SE

Når språklyden å er kort, skrives den som regel med bokstaven o. UNNTAK: Den korte språklyden å skrives med bokstaven å når den stammer fra et ord der språklyden å er lang og skrives med bokstaven å, for eksempel blå - blått.

Antonymer er ord som betyr det motsatte.

Synonymer er ord som betyr det samme eller nesten det samme. Ei ordbok er en samling ord i alfabetisk rekkefølge.

Dette har vi lært!

Vi skriver som regel ikke mer enn én m i slutten av et ord. Vi kan ha to m-er inne i et ord.

104

Ordklasser Substantiv Substantiv er navn på ord som er like i at du kan se på dem, ta på dem, peke på dem, føle på dem, fotografere dem eller filme dem. Substantiv er et latinsk ord. Det betyr navnord.

PL AR

Dette har vi lært!

Egenavn er navn på et menneske, et dyr, et land, en by osv. Egennavn er like i at de har stor bokstav på plass først. Egennavnene hører til substantivene.

Et substantiv har som regel fire former. Det kan bøyes i entall og flertall og i ubestemt og bestemt form.

Substantiv har tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Mennesker og dyr har ofte et kjønn som viser om det er en hann (en gutt) eller en hunn (ei jente).

NG SE

Et substantiv i hankjønn har ordet en foran i ubestemt form entall, og ender på en i bestemt form entall. I flertall ubestemt form ender et hankjønnsord på er og i bestemt form på ene.

ER I

Et substantiv i hunkjønn har ordet ei foran i ubestemt form entall, og ender på a i bestemt form entall. I flertall ubestemt form ender et hunkjønnsord på er og i bestemt form på ene.

Verb

Et substantiv i intetkjønn har ordet et foran i ubestemt form entall, og ender på et i bestemt form entall. I flertall ubestemt form ender et intetkjønnsord på er, eller det har ingen endelse. I flertall bestemt form ender det på ene eller a.

105

Infinitiv er den formen av verbet vi finner i ordbøker og ordlister. Infinitiv forteller om selve handlingen uten å fortelle noe om når den skjer. Infinitivsmerket å/Å kan stå på plass foran verbet i infinitiv. De fleste verbene i infinitiv har vokalen e på plass sist. Noen korte verb kan ha andre vokaler på plass sist.

PL AR

Adjektiv Adjektivene forteller noe om substantivet.

Adjektivet har en form som passer til formen på substantivet.

NG SE

Vi gradbøyer adjektivet i tre former: positiv, komparativ og superlativ. Vi bruker formene for å sammenligne noe. Komparativ er større enn positiv, superlativ er størst. Noen adjektiver forandrer seg når vi gradbøyer dem, for eksempel gammel, eldre, eldst. Noen adjektiver må vi gradbøye ved hjelp av orda mer og mest, for eksempel kjent, mer kjent, mest kjent.

Pronomen

ER I

Ordet pronomen er latinsk og betyr «i stedet for navn» eller «i stedet for substantiv». Orda jeg du han hun den det vi dere de kalles pronomener. Pronomener står i stedet for ett eller flere substantiv(er).

Personlig pronomen Orda jeg du han hun den det vi dere de er personlige pronomener. Personlige pronomener bøyes etter kjønn (hankjønn, hunkjønn, intetkjønn) og tall (entall, flertall). Et personlig pronomen står i stedet for et eller flere substantiver i entall eller flertall.

Dette har vi lært!

Infinitivsmerket å kan bare skrives på plass foran et verb i infinitiv.

Personlige pronomener bøyes etter kjønn, tall og person (1. person, 2. person, 3. person). Vi har flere former av de personlige pronomenene: jeg, meg, du, deg, han, ham, hun, henne, det, den, vi, oss, dere, de, dem.

106

Eiendomspronomen Orda min din hans hennes sin vår deres er eiendomspronomen. Et eiendomspronomen er et pronomen som viser hvem eller hva som eier noe eller har noe. Et eiendomspronomen viser tilbake på ett eller flere substantiver eller ett eller flere personlige pronomener.

•

Eiendomspronomenet står som regel bak et substantiv i bestemt form. Eiendomspronomenet står foran et substantiv i ubestemt form når vi vil understreke hvem som eier substantivet. Eiendomspronomenet kan stå helt alene.

NG SE

Tallord

Tallord er ord som viser til et tall. Det er to typer tallord. Grunntall kaller vi den typen tall som forteller oss hvor mange eller hvor stort antall det er av noe.

ER I

Ordenstall kaller vi den typen tall som forteller oss hvilken plass noe har når vi ordner ting i rekkefølge.

107

KDette har vi lært!

• •

PL AR

Eiendomspronomenet viser hvem eller hva som eier eller har noe, og bøyes etter eiendommens kjønn og tall.