Tuba Luba 5 Lesebok 2 by Tell forlag

Ebba Sporstøl

Bokmål

TUBA LUBA

LESEBOK 2

5 TELL FORLAG

ER I

EM PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:40

Side 1

Ebba Sporstøl

LESEBOK 2

GS EK

BOKMÅL

PL AR

Tuba Luba

5 TELL FORLAG

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:40

Side 2

ISBN 82-7522-274-5 ISBN13 978-82-7522-274-7 Bokmålsutgave

GS EK

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag a.s, Nilsemarka 5C, 1390 Vollen, tlf. 66 78 09 18 e-mail: tell@tell.no www.tell.no

PL AR

Tegninger: Harald Aadnevik og Kari Sortland Omslagsdesign og grafisk formgiving: Lisa Wagle Trykk: PDC Tangen

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:40

Side 3

Forord

PL AR

Jeg håper du liker å lese, og at du koser deg når du leser ei god bok eller surfer på Internett. Det er skrevet om det meste her i verden. Du vil alltid finne ei bok eller noe på Internett som handler om ting som akkurat du synes det er spennende å lese om. Når du bruker denne leseboka, får du den daglige lesetreningen som du må ha, for at du skal bli en bedre leser. Hvis du klarer å svare på spørsmålene, kan du selv kontrollere at du virkelig har forstått det som står i teksten. Ved å løse oppgavene får du trening i både å lese og skrive.

Øv deg på å lese høyt. Gjenfortell teksten i leseboka med egne ord. Lær deg nye ord og uttrykk. Spør deg selv om det var noe å lære av det du nettopp har lest. Øv minst 20 minutter hver dag, og slapp av med en god bok etterpå.

• • • • • •

GS EK

Jo mer du trener, jo bedre blir du! Det gjelder både for idrett og for lesing. Derfor anbefaler jeg dette treningsopplegget:

I denne leseboka vil du møte en annen skrifttype enn den du kjenner fra lesebøker du tidligere har brukt i norskserien Tuba Luba. Den nye skrifttypen heter Times, og den er mye brukt i både aviser og bøker. Derfor er det viktig at du kjenner den.

Lykke til med treningen! Ebba Sporstøl Ålesund, februar 2006

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:40

Side 4

Innhold Birkebeinerrennet • 5

PL AR

Tai-Mi, Tamar og Trines søster • 15 Under en svart paraply • 27 Egypt, faraoenes land • 40 Uroksen • 46 Faraos utvalgte sønn • 48

Rasmus på loffen • 56 Sagn fra nord til sør • 73

Veiviseren • 73

Fuglen på Stetind • 77 Den uheldige frieren • 79 Ormene i Vartdal • 84 Jostedalsrypa • 85

GS EK

Sølvskatten på Smøla • 81

Huldra og gullpengene • 90

Røverne på Tjuvenborgen • 93

Jenta i Tusseboligen • 95

Det store Vindfjelltrollet • 98

Historier fra Vestlandet • 100

Den tjukke skodda • 100 Vossinger på byferd • 100 Til gjestebud – bli hjemme • 101 Italienerne på Røst • 102

Jafs. Flukten fra Villmarka Zoo • 107 Forbuden frukt smaker best • 116 Mannen som rodde til Danmark etter korn • 124 Trolltegneren Theodor Kittelsen • 139 Walt Disney • 145 Pondus • 152 Årets tider • 154 4

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:40

Side 5

GS EK

PL AR

Birkebeinerrennet

Fjellet mellom Rena og Lillehammer vrimler av folk. Elleve tusen skiløpere er på vei over fjellet, alle med sekk på ryggen. De er med i årets Birkebeinerrenn. Her er folk i alle aldre, fra 16 til 85 år. Noen er med i rennet for første gang, andre har vært med utallige ganger. Hele 58 kilometer skal de gå fra start til mål. De som går raskest, kalles eliteløpere. De farer av gårde fra Rena klokka åtte om morgenen. Fra tre til fire timer senere skal de komme seg over fjellet og ned til Lillehammer. Alle vil gjøre sitt ytterste for å komme først over målstreken. De som ikke har det så travelt, starter litt senere. Men når det kommer til stykket, har de jammen hastverk de også. De har ikke all verdens tid. Skal de få utdelt deltagerbevis, kan de ikke bruke mer enn fra fem til seks timer. Derfor har alle trent og gått mye Øveord: på ski i løpet av vinteren. eliteløpere Birkebeinerrennet er nemlig ikke en tur for deltagerbevis nybegynnere! 5

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:40

Side 6

Øveord: arrangert topptrente birkebeinere velberget

PL AR

I dag er det sur vind, og løypa er isete og hard, men det ser ikke ut til å skremme noen fra å gjennomføre løpet. Langs løypa er det matstasjoner hvor de kan få noe å drikke og litt å bite i. Det er folk fra Røde Kors ute for å ta seg av dem som kan komme til å skade seg, eller som trenger annen hjelp. 1200 mennesker har jobbet for å få til dette rennet. Det er mye som må gjøres for å få et slikt kjempearrangement vel i havn.

GS EK

Det første Birkebeinerrennet ble arrangert i 1932. I dag er det en av de største og mest berømte skirarrangementene i verden. For eliteløperne er turen over fjellet en av vinterens store utfordringer. Alle er topptrente og har det beste utstyret som finnes.

For 800 år siden gikk to birkebeinere, som rennet er oppkalt etter, samme ruta, bare motsatt vei. Men de hadde verken superski eller spesialklær. De hadde ingen hjelpere som stod klare med mat og drikke. De hadde ingen som fortalte dem om de var på rett vei. Ingen stod klare til å stelle såre bein eller behandle frostskader. De hadde bare seg selv å stole på og en enorm vilje til å komme seg velberget over fjellet og ned på den andre siden. Men gode skiløpere må de ha vært! De to som kjempet seg fram en januarnatt i 1206, bar på en liten gutt på knappe to år. Spørsmål til sidene 6 og 7: 1 Hvem tar seg av folk som skader seg? 2 Når ble det første Birkebeinerrennet arrangert? 3 Hvor mange menn drog over fjellet i 1206? 4 Hvor mye veier sekken som deltagerne i rennet har med? 5 Hva er sekken symbol på? 6

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:40

Side 7

Denne lille gutten skulle senere bli konge i Norge under navnet Håkon Håkonsson.

Øveord: borgerkrig

PL AR

Hvordan de to mennene fikk gutten med seg, vet vi ingenting om, men han lå ikke godt innpakket i en pulk. De to mennene skiftet kanskje på å bære ham. For at han ikke skulle fryse i hjel, lå han nok skjult under kappene deres, eller surret fast på ryggen til en av mennene. Sekken på 3,5 kilo som deltagerne i Birkebeinrennet bærer, er symbol på den lille gutten som de to mennene bar med seg over fjellet mellom Lillehammer og Rena.

GS EK

Det var borgerkrig i Norge da de to mennene var på vei over fjellet i 1206. Krigen hadde rast i mange år. Det var kongesønner som kriget om hvem som skulle regjere. Alle kongens sønner hadde den gangen like stor rett til å bli konge når faren døde. Kongene hadde som regel mange sønner, men sønnene hadde sjelden samme mor. Dermed ble det mye krangel og strid om hvem som skulle styre landet. Flokker med krigere samlet seg om den kongesønnen eller høvdingen de likte best. Alle sloss mot alle over hele landet, og ingen kunne føle seg trygge. I 1182 hadde kong Sverre og birkebeinerne klart å

Oppgaver til sidene 6 og 7: 1 Skriv fem ord som er adjektiv. 2 Skriv fire verb som har dobbeltkonsonant i seg. 3 Skriv fire ord som er sammensatte ord. 4 Skriv de orda som er egennavn. 5 Skriv disse substantivene i ubestemt form entall: mennene, sønnene, krigerne.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:40

Side 8

Øveord: kongemakten bjørkenever baglerne bagall tilhengere blusset opp

GS EK

PL AR

ta makten over det meste av Norge. Sverre hadde startet kampen om kongemakten sammen med en flokk fillete, fattige bønder. De surret bjørkenever rundt leggene for ikke å fryse om vinteren. Derfor hadde de fått navnet birkebeinere. De hadde slåss og kjempet mot krigere som ble støttet av biskopene og prestene. Disse krigerne ble kalt baglerne. Den første lederen deres hadde vært biskopen i Oslo, Nikolaus Arnesson. Som biskop hadde han en høy bispestav som ble kalt bagall. Fra den staven kom navnet bagler. Da Sverre døde, hadde han vært konge i over tjue år, men fred i landet hadde det ikke vært. Han hadde ikke klart å få ro i områdene rundt Oslofjorden. Sønnen, Håkon Sverresson, ble konge etter faren. Han hadde nesten lyktes med å få slutt på urolighetene, men døde etter å ha vært konge i bare to år.

Ett par uker etter dødsfallet ble det født en liten gutt som kong Håkon var far til. Moren til gutten het Inga. Hun håpet at det ikke ville bli kjent blant folk hvem som var faren til gutten. Fikk baglerne rede på det, ville de gjøre alt for å få tak i gutten og sørge for at han ble drept. Som sønn av kong Håkon hadde han førsteretten til å bli konge når han ble voksen. Birkebeinerne hadde ingen ny leder som kunne fylle plassen etter kong Håkon. Dermed fikk baglerne mange nye tilhengere på Østlandet, og borgerkrigen blusset opp igjen. Spørsmål til sidene 8 og 9: 1 Hvorfor ble mennene kalt birkebeinere? 2 Hvorfor ble mennene kalt baglere? 3 Hvilken tid på året var det?

02-05-06

14:40

Side 9

GS EK

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

Birkebeinerne bestemte seg for å samle seg hos høvdingen i Nidaros. Rykter om at baglerne hadde oppdaget hvem den lille gutten på gården Folkisberg i Østfold var, satte fart i planen. Nå hastet det å få gutten i sikkerhet. De hadde ingen tid å miste. Det var tett oppunder jul. Det var ingen som frivillig la ut på en så lang reise i mørket og kulda. Det mest fornuftige ville være å vente til våren, men da kunne det være for sent. Den lille gutten og moren hans måtte vekk. En sen kveld kom de seg av sted. Inga og gutten ble kjørt med hest og slede. Oppgaver til sidene 8 og 9: 1 Skriv de orda som er egennavn. 2 Skriv antonymer til disse orda: sen, kveld, født, fattig. 3 Skriv disse adjektivene i superlativ: lang, høy, liten, mye.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 10

De ble tett fulgt av en flokk med birkebeinerkrigere. Planen var å komme seg usett oppover Gudbrandsdalen før baglerne oppdaget at gutten var vekk.

Øveord: usett dagsetapper kloster

GS EK

PL AR

Den sterke kulda gjorde at de ikke klarte så lange dagsetapper. Heldigvis var det mange bønder som hjalp dem underveis. De skaffet dem tak over hodet slik at de fikk varmet seg og sovet noen timer. Det ble sørget for at det alltid var uthvilte hester til dem. De våget ikke å stoppe lenge av gangen. Baglerne hadde speidere overalt som kunne røpe skjulestedet deres. Julaften kom de fram til Hamar. Her var det både domkirke og et stort kloster med mange munker og prester. De fleste av dem var nok på baglernes parti.

Spørsmål til sidene 10 og 11: 1 Hvorfor klarte ikke birkebeinerne å reise så langt som de hadde planlagt? 2 Hvilken dag kom de til Hamar? 3 Hvorfor drog de videre uten slede?

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 11

Øveord: helgefred dagsreise sinket

PL AR

Jula var svært hellig for folk den gangen. Det var viktig at det ble holdt helgefred. Folk la alt arbeid til side, og det skulle være fred og ro. Men birkebeinerne tok ikke sjansen på å stoppe lenge. Her var for mange fiender. De fortsatte til Lillehammer. Der holdt de seg i skjul på en liten gård til julehøytida var over. De fant det best ikke å bryte helgefreden.

GS EK

En ettermiddag kom det beskjed om at en stor flokk baglere var sett på vei nordover. De var ikke mer enn én dagsreise unna. Birkebeinerne skyndte seg å bryte opp. Nå var gode råd dyre. De kunne ikke fortsette den vanlige veien gjennom Gudbrandsdalen. Baglerne kunne holde større fart enn dem og ville komme til å ta dem igjen. Sleden med Inga og barnet sinket dem. Dermed bestemte de seg for å dra uten sleden. De måtte også velge en annen vei. Det var en vei over fjellet fra Lillehammer til Rena i Østerdalen. Veien var grei nok om sommeren, men ingen fornuftige mennesker ville bruke den midtvinters. Men birkebeinerne hadde ikke noe annet valg. De skjønte at hestene kom til å slite hardt i dypsnøen, og de kom til å bli tvunget til å ta mange pauser. Det var ikke engang godt å si om de kunne komme fram med livet i behold.

Oppgaver til sidene 10 og 11: 1 Skriv alle stedsnavnene på plassene birkebeinerne kom til. 2 Skriv hva alle egennavn er like i. 3 Skriv fire ord som har diftong i seg.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 12

Øveord: rådslagning pilkogger

GS EK

PL AR

To av de beste mennene i flokken, Torstein Skevla og Skjervald Skrukka, var gode skiløpere, og i tillegg kjente de veien. De meldte seg frivillig til å dra i forveien med kongesønnen. Med ski på beina ville de komme seg mye raskere fram enn hestene. Etter en rask rådslagning ble birkebeinerne enige om at dette var den beste løsningen. Gutten ble lagt i en varm, god skinnpose og bundet fast under kappa til Torstein. Skjervald tok en pose med mat, en god bue og et pilkogger, begge hadde skarpe sverd. Så la de i vei; Torstein først, tett fulgt av Skjervald. Det så nesten ut som det gikk to menn på ett par ski. Snøen lå dyp, og kulda gjorde det tungt å puste. Skjervald, som gikk sist, lyttet og speidet etter ulv. De tok bare korte pauser uten å sette seg ned. Kulda tvang dem til å holde seg i bevegelse. De tygde tørt kjøtt og drakk litt mens de gikk. Det var hardt å komme seg oppover. Her var det ingen spor å følge.

Torstein og Skjervald byttet på med å brøyte seg fram i dypsnøen. Utpå natta klarnet det opp. Et svakt månelys gjorde det lettere å finne veien. Heldigvis hadde de klart å holde riktig kurs så langt. Da de nådde toppen av den lange stigningen, var de så utkjørte at de hadde mest lyst til å legge seg ned begge to. Men gutten begynte å bli urolig og smågråt litt under kappa. De tvang seg til å fortsette. Spørsmål til sidene 12 og 13: 1 Hvorfor kunne Torstein og Skjervald ikke sette seg ned? 2 Hva spiste de på turen over fjellet? 3 Hva hjalp dem å finne veien utpå natta? 4 Hvorfor var de så redde for å miste hverandre av syne? 12

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 13

Øveord: «briste eller bære» velberget bebodd

GS EK

PL AR

De trøstet seg med at nå var den verste delen unnagjort. Verre kunne det ikke bli! I de bratte åssidene nedover til Rena satte de utfor i stor fart. Nå fikk det briste eller bære. De mistet ikke hverandre av syne et øyeblikk. Skulle de komme velberget fram til folk, var de helt avhengige av hverandre en god stund til. Tidlig på morgenen nærmet de seg bebodd område. Både Torstein og Skjervald var godt kjent på gårdene omkring. Her var det ingen baglere. Alle i området var tro mot birkebeinerne. Da de to skiløperne dundret på døra på den første gården de kom til, og bad om hjelp, ble det et voldsomt oppstyr. Folkene på gården ville nesten ikke tro at de to karene hadde gått over fjellet om natta og kommet velberget fram. Da de oppdaget at de hadde med seg et lite barn, gav de seg ende over. De kunne ikke fatte hvordan de to birkebeinerne hadde funnet veien i uværet, og hvordan de hadde hatt krefter til å komme seg fram i dypsnøen. Torstein og Skjervald fikk hvile seg litt, låne tørre klær og uthvilte hester, slik at de kom seg videre allerede etter noen timer.

Oppgaver til sidene 12 og 13: 1 Skriv ni ord som har konsonanten k/K på plass først. 2 Se på orda du fant. Skriv de av orda som er substantiv. 3 Skriv fire ord som har diftong i seg. 4 Skriv tre ord som har vokalen æ i seg. 13

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 14

Øveord: «de red det remmer og tøy kunne holde» strabasiøse bragden

PL AR

Forspranget de hadde fått ved å kjempe seg over fjellet, måtte de beholde for enhver pris. Kjentfolk viste dem veien nordover. De red det remmer og tøy kunne holde. Sent på kvelden, to dager senere, kom de fram til Nidaros. De ble tatt vel imot av kong Inge, høvdingen i Nidaros. Endelig kunne Torstein og Skjervald hvile ut etter den strabasiøse turen. De hadde brakt gutten i sikkerhet slik oppdraget deres hadde vært.

GS EK

Gutten fikk navnet Håkon etter faren sin. Han vokste opp og ble Norges konge i 1217. Håkon Håkonsson ble en av de dyktigste kongene Norge har hatt. Han ordnet fred mellom birkebeinerne og baglerne. Han laget nye lover. Den viktigste av dem var at den eldste sønnen til kongen alltid skulle ha rett til å bli ny konge etter faren. Norge vokste til et stort rike under Håkon Håkonsson, et rike som var mye større enn Norge er i dag.

Men turen over fjellet fra Lillehammer til Rena, som de modige og viljesterke karene Torstein Skevla og Skjervald Skrukka hadde gått, har for alltid fått en plass i norgeshistorien. Selv etter 800 år snakker og undrer folk seg over den bragden.

Spørsmål til side 14: 1 Hvor mange dager brukte Torstein og Skjervald på turen fra Rena til Nidaros? 2 Hvem ble Håkon oppkalt etter? 3 Hva var den viktigste loven Håkon laget? Oppgave til side 14: 1 Skriv hva adjektivet større er i positiv form. 14

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 15

Tai-Mi, Tamar og Trines søster

GS EK

PL AR

Her skal du lese fra ei boka som heter Tai-Mi, Tamar og Trines søster. Boka er skrevet av den norske forfatteren Berit Brænne og er utgitt i 1975.

Korea heter landet der Tai-Mi bor. Men de menneskene som bor der, kaller det for Landet hvor det er stille om morgenen, og det vil vi også kalle det. Det er et pent land. Det ligner litt på Norge. Det er høye fjell og grønne daler, det er snø der om vinteren, og det ligger ute ved havet slik Norge gjør. Men ellers er alt annerledes. Menneskene som bor der, er gule i huden og har skrå øyne og glatt, svart hår. De ligner nesten kinesere. Maten de spiser, er helt annerledes enn vår. Spørsmål til side 15: 1 I hvilken verdensdel ligger Korea? 2 Hva er Norge og Korea like i? Oppgave til side 15: 1 Skriv adjektiver som beskriver landskapet i Korea. 15

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 16

GS EK

PL AR

Istedenfor brød spiser de ris, og det beste de vet til Øveord: middag, er småhakkede grønnsaker med sukker og salt gårdstun og sennep og eddik på. Den maten kaller de kimtshikk. fløyelsbløt Husene deres er også annerledes enn våre, iallfall de husene som er ute på landet og i de små landsbyene. Ofte bor hele familien, far og mor og barn og bestefar og bestemor og onkler og tanter, sammen i lave, firkantete hus med et lite gårdstun i midten. Alle familiemedlemmene har et stort kjøkken sammen, og ellers har de hvert sitt boområde i de fire lengdene av huset. Inne i rommene er det nesten ingen møbler, bare noen lave bord, for de sitter på gulvet når de spiser. Alle tar skoene av seg når de kommer inn, så ikke gulvet skal bli skittent. Om dagen leker barna sammen i gårdsrommet eller ute på markene. Og om natten sover de på myke matter som de ruller ut på gulvet.

Og nå kan du kanskje tenke deg hvordan Tai-Mi har det hjemme i sitt eget land, og hvordan hun ser ut. Tai-Mi er liten og nett med skrå øyne og sort, silkeglatt hår. Huden hennes er fløyelsbløt og ligner det fine, gule som er i stemorsblomstene. Og navnet hennes, det passer svært godt til Tai-Mi, for Mi betyr «den gode og vakre», og god og vakker er hun.

Spørsmål til sidene 16 og 17: 1 Hvordan var sengene i den lille landsbyen Tai-Mi bodde i? 2 Hvor lå landsbyen Tai-Mi bodde i? 3 Hvorfor gikk Tai-Mi fra den lille landsbyen hun bodde i? 4 Hva het hunden? 16

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 17

Øveord: stabbet

PL AR

Egentlig har Tai–Mi tre navn. Hun heter Tai-Mai-Ja. Tai er etternavnet hennes, Mi er fornavnet, og Ja er slektsnavnet, for slik er navnene bygd opp i Korea. Men vi kaller henne bare Tai-Mi, for det er lettere å si. Tai-Mi har det godt og vet ikke om annet enn den vakre dalen med gården til familien sin, og om alle de voksne som er glade i henne.

GS EK

Men det var noe som var trist i Landet hvor det er stille om morgenen. Det var nemlig krig der, og det var vondt for menneskene. Det holdt på det ene året etter det andre i lange tider, og der krigen kom, ble menneskene fattige, og det var mye leit. Bare høyt oppe mellom fjellene hvor Tai-Mi bodde, hadde det vært fredelig og godt hele tida. Men en dag kom krigen dit også. Og Tai-Mi ble alene.

Tai-Mi kunne ikke riktig huske hvordan det hadde gått for seg, for hun var jo så liten ennå, ikke mer enn fire år. Hun husket bare at hun stabbet gjennom snøen. Det var tidlig på morgenen, og det var virkelig stille. Hun hørte ikke noen stemmer og så ingen mennesker, bare en stor hund som hun kjente. Den kom hufsende i lange sprang bortover markene, og Tai-Mi ble svært glad da hun så den, for det var en snill hund. Chang het den.

Oppgaver til sidene 16 og 17: 1 Skriv substantiver som er navn på dem som bor sammen med Tai-Mi. 2 Skriv adjektiver som beskriver Tai-Mi. 3 Skriv fem ord som har dobbeltkonsonant i seg. 4 Skriv synonymer til disse orda: stabbe, fredelig, springe. 5 Skriv to ord som har vokalen ø i seg. 17

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 18

Øveord: trasket lurvete «teften av noe»

GS EK

PL AR

Og Chang danset rundt henne og logret med halen og så ut som han var glad for å møte noen, han også. Og så trasket Tai-Mi og Chang videre sammen. Det ble en lang tur for Tai-Mi. Hele dagen gikk de, og ingen steder møtte de noen mennesker. Hun ble sulten og trett, og hun frøs også, for hun hadde ikke fått på seg sko, og føttene ble svært kalde når hun tråkket i snøen. Rett som det var, måtte hun sette seg ned og varme dem. Da la den store hunden seg også ned, og hun puttet føttene inn i den lurvete pelsen til de ble varme igjen. Men hun kunne ikke sitte lenge, for hun hadde så lite klær på seg at hun frøs på kroppen også. Og så måtte hun traske videre. Noen ganger løp Chang fra henne. Det var som om han fikk teften av noe. Han snuste fram og tilbake, og så satte han av sted med snuten ned i bakken. Tai-Mi greide slett ikke å holde følge med ham, selv om hun løp så fort hun kunne. Chang kom langt, langt foran. Da gråt Tai-Mi og ropte på ham, for det var så fælt å være alene på den lange, fremmede veien. Men når Chang hørte at Tai-Mi gråt og ropte, kom han tilbake med en gang og sa «voff, voff!» og slikket henne i ansiktet og på de nakne føttene, akkurat som om han ville trøste henne. Og slik fulgtes Tai-Mi og Chang hele dagen, helt til det ble kveld, og solen forsvant bak fjellene.

Spørsmål til sidene 18 og 19: 1 Hvorfor frøs Tai-Mi? 2 Hvordan klarte hun å bli varm igjen? 3 Hvordan trøstet Chang Tai-Mi? 18

02-05-06

14:41

Side 19

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

Øveord: byksende bakkekam baklengs

GS EK

Da ble Tai-Mi stående på veien og se seg om. Det ble så kaldt da solen var vekk, og det tok til å skumre. Hun visste slett ikke hvor hun var, og snart ble det natt. Hun ville gjerne sove et sted, for hun var trett. Men det var ingen steder her hvor hun kunne sove. Da snudde Tai-Mi og begynte å gå tilbake den samme veien hun var kommet. Men i det samme kom Chang byksende. Han hadde vært borte en liten stund bak en bakkekam. Nå løp han rundt henne og bjeffet og danset bortover veien og tilbake igjen, om og om igjen, det var akkurat som om han ville fortelle henne noe. Og til slutt tok han tak med tennene i klærne hennes og gikk baklengs og drog i henne.

Oppgaver til sidene 18 og 19: 1 Skriv setninger med disse orda: viste/visste, pute/putte, sete/sette, snile/snille. 2 Skriv orda som har bokstaven d/D på plass først. 3 Skriv de orda du har skrevet, som er verb og substantiver. 4 Skriv orda Korea, Asia, Chang, Tai-Mi i alfabetisk rekkefølge. 5 Skriv et ord som har vokalen å i seg, et ord som har vokalen ø, og et ord som har vokalen æ i seg. 19

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 20

Øveord: fortøyd forstavnen jumpet

GS EK

PL AR

Da forstod Tai-Mi at Chang ville vise henne noe. Hun tok tak i pelsen hans og skyndte seg dit han ville – nemlig opp på bakketoppen. Og rett der nede på den andre siden var en stor, bred elv som fløt stille gjennom dalen. Tai-Mi ble stående og se på elven. Det lå noen små fiskebåter fortøyd langs bredden, og langt borte i bakkene på den andre siden så hun en klynge med hus. Men Tai-Mi så ingen bro, og hun var for trett til å gå oppover langs elven og lete. Hun gikk bare ned til båtene og så på dem, og Chang løp foran og snuste på hver båt de gikk forbi. Det lå litt snø i de fleste av dem, så de hadde visst ikke vært brukt på en stund. Men så kom de til en det ikke var noe snø i, den så fin og tørr ut, og det lå noen gamle klær og et seil i forstavnen. Båten lå nesten helt oppe på land, slik at det gikk an å hoppe opp i den, og Chang stanset og så på Tai-Mi som om han ville si: «Ser ikke den bra ut?» Tai-Mi krabbet opp i båten. Hun syntes det måtte være godt å ligge der i bunnen hvor det var tørt, for føttene hennes var kalde, og det gjorde så vondt i dem. Chang jumpet etter. Han snuste litt rundt mens Tai-Mi krabbet inn under de gamle klærne. Så fant han seg en god, lun plass ved siden av henne, og snart sov de begge to.

Spørsmål til sidene 20 og 21: 1 Hvordan fant Tai-Mi båten som hun sovnet i? 2 Hvilken tid på døgnet var det da Tai-Mi våknet? 3 Hvorfor sa Tai-Mi «bestefar» til den gamle mannen i båten? 20

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 21

Øveord: kvakk

GS EK

PL AR

Da Tai-Mi våknet, var det mørk natt, og båten seilte nedover med henne. Først lå hun helt stille. Så tittet hun opp og fikk øye på en gammel mann som satt bak i båten og småsov. Chang knurret ganske lavt ved siden av henne. Han hadde nok også sett den gamle mannen, og Tai-Mi ble sittende og titte på mannen en stund. Han så snill ut, og hun våget å snakke til ham. «Bestefar,» sa hun, for Tai-Mi kalte alle gamle menn for bestefar. Den gamle mannen kvakk og stirret på Tai-Mi. En liten stund så det ut som om han trodde at han drømte, for han bare stirret med åpen munn og rystet på hodet. I det samme stakk Chang hodet opp og sa «voff!» liksom han ville si: «Du får ikke lov til å gjøre Tai-Mi noe, jeg passer på henne, jeg!»

Oppgaver til sidene 20 og 21: 1 Skriv de orda som har bokstaven b/B på plass først. 2 Skriv de orda du har skrevet, som er substantiver og adjektiver. 3 Skriv disse verbene i fortidsform: ligge, gå, finne, sitte, komme. 4 Gradbøy adjektivene gammel og liten.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 22

GS EK

PL AR

Men den gamle mannen tenkte så visst ikke på å gjøre Tai-Mi noe. Da han var kommet seg av forskrekkelsen, krabbet han forover i båten og løftet Tai-Mi opp og så på henne. «Nei, nei, nei, hvor kommer du fra, vesle stakkaren?» spurte han. Chang knurret litt. Men den gamle mannen la hånden sin på hodet hans og klappet ham. Så tok han Tai-Mi på fanget og snakket til henne igjen. «Hvor kommer du fra, lille blomst?» spurte han. For slik sier de til små piker i Landet hvor det er stille om morgenen. Tai-Mi kunne ikke svare på det, for hun visste ikke navnet på det stedet hun kom fra, og ikke visste hun hva mor og far het annet enn far og mor. Hun visste bare at hun selv het Tai-Mi og var fire år gammel, og at de voksne var blitt borte. Den gamle mannen så nøye på henne. «Har du ikke et navn til?» spurte han. Men det visste ikke Tai-Mi, så hun kunne ikke svare på det heller. «Ja, ja,» sa han og rystet på hodet, «jeg tror ikke du er fra vår grend. Du har nok gått langt, og du er nok en av de barna som har blitt alene i morgenstillhetens land.» Han tok de røde føttene hennes i hånden sin og varmet dem. Så tullet han henne inn i en stor kappe og fant fram ris i en bolle og gav henne. Og hele tida mumlet han med seg selv og småskjente på dem som hadde gjort det så vanskelig i landet deres. Spørsmål til sidene 22 og 23: 1 Hva visste Tai-Mi om seg selv? 2 Hvordan så føttene til Tai-Mi ut? 3 Hva gav den gamle mannen Tai-Mi å spise? 4 Hvilket dyr hørte Tai-Mi i det fjerne? 22

Øveord: grend småskjente

02-05-06

14:41

Side 23

GS EK

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

«Ja, ja,» sa han til slutt, «spis nå godt, lille Tai-Mi. Måtte den ringe maten jeg gir deg, bekomme deg vel.» Og Tai-Mi spiste lenge, for risen smakte godt, og hun hadde ikke fått mat siden kvelden før hun gikk hjemmefra. Chang fikk også en liten skål, og han logret med halen. Han forstod nok at den gamle mannen var en snill mann, og nå knurret han ikke lenger. Da de hadde spist, satt Tai-Mi og så på det mørke vannet som gled forbi, og de små lysene fra husene inne på land. Langt oppe i fjellene hørte hun en ulv hyle, men her i båten hos den gamle mannen var det trygt, og hun var svært glad for at hun slapp å traske rundt i snøen lenger.

Øveord: ringe maten bekomme

Oppgaver til sidene 22 og 23: 1 Skriv fem ord som har dobbeltkonsonant i seg? 2 Skriv substantivet føttene i bestemt form entall. 3 Skriv orda som har vokalen ø i seg.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 24

Øveord: seilduk koften

GS EK

PL AR

Hun fikk vite at den gamle mannen het Sin-Yun, men hun kalte ham bestefar, for det var hun mest vant til, og han lignet en bestefar med det lange, hvite skjegget og de store, rynkete hendene. Da det var gått en liten stund, ble Tai-Mi søvnig igjen og la hodet ned på knærne. «Du skal sove,» sa gamle Sin-Yun. Han så seg om i båten for å finne et sted hvor Tai-Mi kunne ligge godt. Så reiste han seg og tok vekk en luke under setet han satt på. Der inne var det som et slags kott, stort nok til at Tai-Mi kunne få plass. Han tok en seilduk og noen gamle klær og la dem i bunnen for at det skulle bli mykt og lunt for henne. Så krabbet Tai-Mi inn, og Sin-Yun la den store koften over henne. Og snart sov hun. Sin-Yun styrte båten videre nedover elven. Men snart begynte han å se seg om etter et sted å legge til, for han var også trett. Han hadde allerede seilt i mange timer før han fant Tai-Mi, og han skulle seile enda lenger, helt til havet, hadde han tenkt. Det ville kanskje ta to eller tre dager til. Men det fikk ikke hjelpe om turen ble lang. Gamle Sin-Yun hadde tid nok, og nå ville han sørover, for der han kom fra, var det ikke godt å være lenger.

Spørsmål til sidene 24 og 25: 1 Hvor og hvordan laget Sin-Yun i stand en soveplass til Tai-Mi? 2 Hvorfor hadde Sin-Yun dratt av sted i båten sin? 24

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 25

Øveord: kimtshikk ødemarken

GS EK

PL AR

Sin-Yun hadde ingen slektninger mer, og kaldt og trist var det blitt inne mellom fjellene. Han hadde ikke lyst til å være alene en lang og hard vinter i ødemarken. Ute ved havet hadde han hørt at det skulle være så mye bedre på alle vis. Derfor hadde han satt seg i den lille båten sin og dratt av sted med det han eide, litt klær, noen sølvpenger og noen krukker med ris og kimtshikk og vin.

Sin-Yun myste rundt i mørket. Der skimtet han ei lita øy midt ute i elven. Det var en god plass å legge til for natta. Dette skriver forfatteren Berit Brænne i boka si:

Si-Yun tente opp bål og kokte opp varm drikke til TaiMi og seg selv. Det var viktig å få noe varmt å drikke i den kalde vinternatten. Den gamle mannen var bekymret for hvordan han skulle klare å skaffe nok mat til dem. Den store hunden trengte mye, og han hadde svært lite. Tai-Mi måtte ha klær. Hun var altfor tynnkledd. Oppgaver til sidene 24 og 25: 1 Skriv adjektivene som beskriver hvordan Sin-Yun så ut. 2 Skriv adjektivene som forteller hvordan soveplassen til Tai-Mi ble. 3 Skriv hva orda Tai-Mi og Sin-Yun er like i. 4 Finn fem verb som har dobbeltkonsonant i seg. 25

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 26

Øveord: tynnkledd

PL AR

Den gamle mannen hadde fått mange bekymringer. Til slutt kom han til at det sikkert var en mening med at den lille jenta hadde lagt seg i båten hans. Han fant ut at han sikkert fikk hjelp underveis.

GS EK

Det fikk han rett i. Han møtte flere hjelpsomme, snille mennesker som gav bort både klær og mat til Tai-Mi. Chang klarte å skaffe seg mat selv. Hver natt når de la til land for å sove, gikk hunden på jakt og kom ofte hjem med en kanin som Sin-Yun stekte på bålet. Det ble mat til dem alle tre. Sin-Yun fikk også litt fisk på kroken han hadde ute mens de seilte nedover elva. Den gamle mannen, hunden og Tai-Mi seilte helt til havet. Men det som skjedde på den lange turen dit, og hvordan det gikk med lille Tai-Mi, må du lese i boka «Tai-Mi, Tamar og Trines søster» av Berit Brænne.

Spørsmål til side 26: 1 Hvordan fikk hunden Chang mat nok? 2 Hvor langt seilte Sin-Yun? Oppgaver til side 26: 1 Skriv de substantivene som har dobbeltkonsonant i seg. 2 Skriv egennavnene i alfabetisk rekkefølge. 3 Skriv fire av verbene.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 27

Under en svart paraply

PL AR

Her kommer novellen Under en svart paraply skrevet av den norske forfatteren Beate Audum.

Øveord: novellen gærent

GS EK

Det var hans egen skyld! Jo, det mener jeg. For hvorfor skulle han på død og liv være så annerledes? Ta nå stemmen hans, for eksempel. Viskelær! Selv om han kom fra et annet sted, kunne han vel snakke skikkelig i det minste. Men ikke han, nei. Han bare hviska. Hva? ropte vi. Hele tiden. Hva og hva og hva. Før han begynte å snakke til og med. Som et lite tegn. Vi forsøkte jo bare å hjelpe.

Han hadde det med å stå og stirre i bakken, akkurat som han hadde dårlig samvittighet. Men han gjorde aldri noe direkte gærent, så egentlig hadde han ikke noe å stå sånn og stirre for. Han skulle ikke ha gjort det! Vi fikk ikke ordentlig taket på ham på den måten. Aldri ville han være med på noe heller. Ikke det at vi ba ham om det, akkurat, men han kunne jo yte litt sjøl også, ikke sant? Kanskje han hadde fått være med, da, hvis han hadde spurt, mener jeg. Og snakka høyt nok. Og ikke bare stått der og hviska. Jeg veit ikke. 27

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 28

Øveord: uforståelig komisk paff

PL AR

Han hadde så enormt lange bein. Og når han stod sånn bøyd og stirra ned i bakken, og sa et eller annet uforståelig, hadde han på en måte verken øyer eller stemme. Da ble det liksom bare beina igjen. Og noe skal man vel prate om, ikke sant? Men det ble kanskje litt mye av det gode. Oppstyr, egentlig! Og det hadde ikke vært nødvendig. Jeg tenkte på det da jeg så at han subba bortover fortauet. Han var så skjelven i knærne at han kunne ha snubla i en krittstrek. Men jeg lo sammen med de andre. Det var jo temmelig komisk også.

GS EK

Jeg var faktisk den eneste som ble kjent med ham etter hvert. Det kom av den gangen i parken. Han satt der på en benk i striregnet og hadde en svær, svart paraply over seg. Jeg ble ganske paff, for her på våre kanter er det ikke vanlig med paraply for folk under femti. Han hadde ikke sett meg, og jeg lurte på om jeg skulle stikke igjen, men så kunne jeg ikke dy meg. Jeg lista meg inn på ham bakfra og ropte: «Hallo!» Det var alt. Ikke ett eneste vondord. Men paraplyen gjorde liksom et hopp, så jeg skjønte at han skvatt.

Spørsmål til sidene 28 og 29: 1 Hvorfor syntes alle at Karl var så rar? 2 Hvordan var været den første gangen jeg-personen snakket ordentlig til Karl? 3 Hvor satt Karl da jeg-personen snakket til ham for første gang? 28

02-05-06

14:41

Side 29

GS EK

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

Øveord: åssen

Da sa jeg: «Hei, Karl!» Og slengte meg ned på benken ved siden av ham. Han svarte ikke, bare flytta seg litt vekk. «Åssen går det?» spurte jeg. Siden det ikke var noen kjente i nærheten, kunne vi like godt slå av en prat. Jeg fikk ikke noe svar. Så ble det til at jeg satt og så ned i bakken jeg også, da, uten å vite hva jeg skulle si. Men jeg gikk ikke. Da hørte jeg plutselig en slags tynn, fin musikk ved siden av meg. Det var ikke så mye toner, det var mer

Oppgaver til sidene 28 og 29: 1 Skriv de orda som er personlige pronomener. 2 Skriv fem av de verbene som har fortidsform. 3 Skriv fem av de orda som er adjektiv.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 30

Øveord: tverrsnudde

PL AR

som et mønster. Som en haug med fingertupper som tromma et mønster inn i hodet på meg. Og hele kroppen. Til slutt sa jeg: «Fin låt.» «Ja,» sa Karl. «Fin-fin,» sa jeg. Da flytta Karl seg nærmere, sånn at jeg også kom under paraplyen, og da ble mønsteret enda tydeligere.

GS EK

Jeg veit ikke hvor lenge vi satt sånn og hørte på regndråpene, men plutselig ble jeg nervøs for at noen skulle oppdage oss. Derfor reiste jeg meg og sa: «Du får ha det.» «Ha det,» sa Karl. Jeg løp av gårde, men nede i veien tverrsnudde jeg, for jeg kom på noe. «Det er høl i kirkegårdsgjerdet!» ropte jeg. Nå satt jeg på benken igjen. «Vi kan smyge oss dit inn etter at det er blitt mørkt.» Karl bare trakk på skuldrene. «Ta med deg paraplyen,» sa jeg. «Vi møtes på bussholdeplassen kvart over åtte.»

Jeg var spent på om han ville være der. Han hadde jo ikke sagt noe. Men han kom. Fem over åtte var jeg på plass. Ti over kom han.

Spørsmål til sidene 30 og 31: 1 Hvor kom musikken fra? 2 Hvor var gjerdet med hull i? 3 Hvor skulle de møtes?

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 31

Øveord: kapellet gravstøttene

GS EK

PL AR

Kirkegården var like rundt hjørnet. Hullet var lett å finne for den som visste hvor det var. Vi satte oss på trappa til kapellet, og slo opp paraplyen. Det var rart å sitte der i mørket og se utover gravstøttene, mens regnet tromma mønsteret sitt over hodene våre. «Gjett hva jeg tenker på,» sa jeg. Karl rista på hodet. «At du og jeg er de eneste levende her inne.» «Ja,» sa han. «Synes du det er ekkelt?» «Nei.»

Oppgaver til sidene 30 og 31: 1 Skriv alle formene ordet gjerde kan ha. 2 Skriv tre av de orda som er sammensatte ord.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 32

Etter dette begynte jeg å leve to slags liv. Ett med Karl og ett med de andre. Det letteste hadde vel vært å leve med alle sammen på en gang, men det gikk ikke. Dessuten ble det mer spenning på den andre måten.

PL AR

«Ikke jeg heller.» Så hørte vi på regnet, og jeg frøs litt. Men det gjorde ikke noe. «Kommer du i morgen også?» spurte jeg. «Ja,» sa Karl.

GS EK

Femte gangen vi møttes under paraplyen, begynte Karl å prate. Han sa at han ville reise til en øde øy, og gå på jakt og fiske og spise ville bananer. «Aleine?» spurte jeg. «Ja,» sa Karl. «Men hvor skal du bo, da?» «I en hule.» Han tok noe opp av lomma. «Og ved siden av huleåpningen skal jeg grave ned denne skatten,» sa han. «Den skal beskytte meg mot alle farer.» Jeg så på det han hadde i hånda. Det ligna på en bruskork i mørket. «Gull?» spurte jeg. «Verdt en million,» sa Karl.

Spørsmål til sidene 32 og 33: 1 Hvor drømte Karl om å reise? 2 Hva hadde Karl i lomma? 3 Hva maste «jeg-personen» om?

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 33

Øveord: jubileum gedigent arve

GS EK

PL AR

Jeg bøyde meg fram for å se enda bedre, men Karl hadde alt puttet korken i lomma igjen. «Det var bare noe jeg fikk i fjor,» sa han. «Der jeg bodde før.» «Få se!» «Nei.» Da kom jeg på noe. «Kanskje du kan gi meg den på trettenårsdagen min,» sa jeg. «Det er til onsdag.» Karl svarte ikke. «Det er nesten som et jubileum.» Jeg ville ikke gi meg. «Det første året som slutter på –ten.» Da sa Karl at han ikke hadde sett det på den måten. Han ble tretten like etter at han hadde flytta fra det andre stedet, og hadde bare tenkt på det som et gedigent ulykkestall. Jeg visste ikke hva jeg skulle si til det, så jeg fortsatte å mase: «Gir du meg skatten?» Men Karl sa: «Nei, Katrine. Men jeg lover at du skal få arve den.»

Oppgaver til sidene 32 og 33: 1 Skriv de orda som er tallord. 2 Skriv fire av de orda som er sammensatte ord. 3 Skriv disse verbene i nåtidsform: gjorde, begynte, kom.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 34

Det begynte å gå rykter! «Katrine og Langbein er sammen!» Jeg ble stiv av skrekk, og nekta, så klart. Men det nytta ikke. De andre ville ha bevis.

GS EK

PL AR

Neste gang det regna, var vi fire stykker som gikk sammen bort til bussholdeplassen. Jeg gikk og ba inni meg hele veien: «Ikke vær der, Karl. Vær så snill. Hold deg hjemme!» Men jeg kunne ha spart meg. Jeg så ham på lang avstand. «Løp!» tenkte jeg. «Bruk de lange beina dine og kom deg av gårde!» En av de andre sa: «Neimen, der har vi’n jo. Med paraply og greier.» Jeg trodde jeg skulle dø. «Kliner dere under den, ’a, Katrine?» «Hold munn,» sa jeg.

Øveord: egla kamuflert

Da Karl oppdaga oss, begynte han å stirre ned i bakken, som vanlig. Og da de andre egla seg innpå ham, sa han ikke et ord. Men da de ville knabbe paraplyen for å se om det «kanskje var et kamuflert våpen,» retta han seg opp og skreik: «Katrine!»

De andre snudde seg brått og ble stående og glo på meg. En av dem gliste ekkelt! «Hva var det vi sa?»

Spørsmål til sidene 34 og 35: 1 Hvilket «kallenavn» hadde de andre på Karl? 2 Hva smelte Katrine paraplyen til Karl i? 3 Hvorfor syntes Katrine at hun måtte være ekkel mot Karl? 34

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 35

Øveord: beviset stusslig

GS EK

PL AR

Jeg så på dem, og jeg så på Karl. Så gikk jeg rett bort og tok paraplyen. «Helt ufarlig!» sa jeg. «Ikke noe våpen.» Jeg lot som om jeg undersøkte den nøye. «Bare søpla!» Nå torde jeg ikke se på Karl. Jeg bare smelte paraplyen så hardt i stanga til busskiltet at den brakk. «Vi går,» sa jeg. De andre nikka. De hadde fått beviset sitt. Jeg snudde meg ikke. Det er fint å vite at du hører til hos noen, og jeg var sammen med de andre nesten hele tiden. Allikevel ble det ganske stusslig.

Oppgaver til sidene 34 og 35: 1 Skriv orda som har konsonanten h/H på plass først. 2 Skriv de orda du har skrevet, som er personlige pronomener.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 36

Øveord: barfrost hjerteklapp

PL AR

Å leve bare ett liv, mener jeg. Av og til tok jeg meg en tur på kirkegården og satt helt alene på kapelltrappa. Men jeg slutta med det etter hvert. Det var for kaldt. Barfrost.

GS EK

En dag fikk jeg et brev i posten. Nedi konvolutten lå det noe hardt. Jeg tok en rask kikk, og fikk hjerteklapp. Skatten! Jeg skulle akkurat til å bli kjempeglad, men så hørte jeg en stemme inne i hodet: «Nei, Katrine.» Det var Karl. Og han fortsatte: «Men jeg lover at du skal få arve den.» Arve, arve, arve … Hva hadde hendt? Jeg ble så kvalm at jeg måtte gå og legge meg. Konvolutten la jeg under hodeputa. Skatten ville jeg ikke se. Men jeg kunne kjenne den. Tydelig. Jeg er sikker på at jeg kunne ha kjent den gjennom tjue dyner, og til slutt skar den seg gjennom puta, nesten, og inn i hjernen på meg. «Karl,» tenkte jeg. «Jeg måtte gjøre det den gangen. Skjønte du ikke det?» Så sovna jeg. Nei, forresten, før jeg sovna, mumla jeg for meg sjøl, flere ganger:

Spørsmål til sidene 36 og 37: 1 Hvorfor sluttet Katrine å gå til møteplassen? 2 Hvem ringte til Katrine? 36

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 37

Øveord: summetonen

GS EK

PL AR

«Det var hans egen skyld.» Jo, det mener jeg. Men egentlig var jeg ikke sikker. Da jeg våkna igjen, var det telefon til meg. «Hallo, Katrine.» Jeg fikk sjokk, og ropte: «Hvorfor er du ikke død?» Det bare datt ut av meg. «Død?» sa Karl. Han skjønte ingenting. «Du sa jeg skulle arve skatten,» sa jeg. «Dårlig gjort å skremme meg sånn.» «Møt meg på bussholdeplassen om en halv time,» sa Karl. «Jeg skal vise deg noe.» «Du sa jo …» sa jeg igjen. «Dårlig gjort!» Der stod jeg med summetonen i øret. Så gikk jeg for å ta på meg tøyet.

På vei bort mot holdeplassen ble skrittene mine mindre og mindre. Jeg tenkte på forrige gang jeg hadde gått her, sammen med de andre, og grudd meg. Til slutt stoppet jeg helt og gikk over gata. Jeg ville heller ta en tur i parken. Da hørte jeg noen som kom løpende, noen som ropte: «Vent, Katrine!» Men jeg ville ikke vente. Jeg ville vekk. Uten at det nytta, selvfølgelig. Jeg løp ikke fort nok.

Oppgaver til sidene 36 og 37: 1 Skriv nåtidsformen av disse verbene: kjente, skjønte, smelte, skremte. 2 Skriv hvilken regel du brukte da du skrev verbene ovenfor i nåtidsform. 3 Skriv nåtidsformen av disse verbene: gikk, fått, snudde, skulle.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 38

GS EK

PL AR

Så begynte jeg å grine. Øveord: Jeg satte meg rett ned på fortauet og gråt og gråt. hulke fingertuppene Jeg kjente at Karl tok hånda mi og la noe i den, men jeg fortsatte å grine. Jeg hørte han sa: «Se!» Men jeg satt med hodet mellom knærne og holdt på å hulke meg i hjel. Da tok Karl fingrene mine bort på det som lå i hånda mi, og med fingertuppene kjente

Spørsmål til sidene 38 og 39: 1 Hva hadde Karl vunnet? 2 Hvor mange gullmerker hadde Karl?

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 39

Øveord: sprint idrettsmerke er’ke

GS EK

PL AR

jeg noe hardt. Noe som hadde lignet på en kork, hvis det ikke hadde vært så knudrete. «Jeg vant det på søndag,» sa Karl. «Hundre meter sprint.» Da måtte jeg kikke, og så et idrettsmerke. I gull. Karl satte seg ned ved siden av meg og sa: «Maken til det du fikk i posten. Nå har jeg ett derfra og ett herfra. Og flere skal det bli.» Han smilte. «Du vet, det går ganske fort med meg som har så lange bein!» «Mmmm.» Jeg ville smile tilbake, men måtte gi opp. Isteden pressa jeg fjeset mot knærne, så hardt at det svei i nakken. «Ikke grin’ a, Katrine,» sa Karl, og la hånda si på ryggen min. «Neivel,» hiksta jeg, mens tårene silte. «Jeg skal kjøpe en ny paraply til deg.» «Det er’ke så nøye,» sa Karl. Men jeg hadde bestemt meg.

Oppgaver til sidene 38 og 39: 1 Skriv de orda som har vokalen å i seg. 2 Skriv de orda du skrev, som er verb. 3 Skriv to verb som har konsonanten h på plass først.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 40

Egypt, faraoenes land

PL AR

Egypt er et av de eldste riker i verden. Her regjerte faraoene i hundrevis av år. Landet var rikt og mektig. Det hersket orden og system. Verdens lengste elv, Nilen, renner gjennom landet. Takket være slam eller gjørme, som ble liggende igjen etter at elva oversvømte landet én til to ganger i året, ble landet svært fruktbart. Som regel var det alltid rikelig med mat til alle innbyggerne i landet.

GS EK

Øveord: regjerte slam fruktbart

Spørsmål til sidene 40 og 41: 1 Hva heter verdens lengste elv? 2 Hva slags landskap har Egypt i øst og vest? 3 Hvorfor strevde epypterne slik for å skjule inngangen til gravene sine?

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 41

Øveord: vanningskanaler monumenter obelisker gravkamre amuletter

GS EK

PL AR

Egypterne hadde veltrente soldater som voktet grensene i sør og nord. I øst og vest var det store, øde ørkenområder som stoppet fremmede folk som ville inn i landet. Egypterne hadde derfor lange perioder med fred og kunne bruke tid og krefter til å bygge vanningskanaler, templer, svære monumenter, obelisker og ikke minst gravkamre til de rike og mektige i landet. Egypterne var overbevist om at det ventet dem et liv etter døden. Derfor var det viktig for dem å få med seg eiendelene sine inn i den nye verdenen. Jo mer de eide, jo større måtte gravkammeret være. Når en av de rike menneskene døde, ble smykker, klær, møbler, vogner og mat båret inn i graven. Den døde ble balsamert, det vil si at den døde kroppen ble behandlet slik at den aldri skulle kunne råtne og bli borte. Den døde ble til en mumie. Mumien ble surret inn i lange strimler med linstoff. Mellom lagene ble det lagt amuletter av gull og sølv som skulle beskytte den døde mot alle farer på vei til dødsriket. Graven ble forseglet og inngangen skjult slik at ingen skulle komme inn og forstyrre den døde. Gravrøvere var det mange av, og derfor ble det gjort store anstrengelser for å sikre seg mot at graven ble plyndret.

Oppgaver til sidene 40 og 41: 1 Skriv hvilke ordklasser disse orda hører til: rik, mektig, gull, sølv. 2 Skriv de orda som har vokalen ø i seg. 3 Skriv de orda du har skrevet, som er substantiver.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 42

Øveord: steinkolossene titalls

GS EK

PL AR

Faraoene, som levde i stor luksus og hadde mange eiendeler, anstrengte seg mer enn noen for å skaffe seg et sikkert gravsted. Noe av det første de gjorde når de begynte sin regjeringstid, var å dra ut i ørkenen for å finne plassen de ville gravlegges på. De eldste faraoene, som levde for over 3000 år siden, bygde store pyramider som skulle skjule gravkammeret deres. Tusenvis av arbeidere bygde i årevis på disse steinkolossene. De slepte og drog på kjempesteiner på flere tonn og la stein på stein tett inntil hverandre mange titalls meter til værs. Vitenskapsmenn har i årevis undret seg på hvordan de gamle egypterne klarte dette, men ennå har ingen helt løst den gåten.

Spørsmål til sidene 42 og 43: 1 Hva var faraoene veldig opptatt av å få ordnet med en gang de begynte å regjere? 2 Hvor mye kunne steinene til gravkamrene veie? 3 Hva er papyrus? 4 Hva er hieroglyfer? 42

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 43

Øveord: relieffer papyrusruller granittblokker hungerkatastrofe

GS EK

PL AR

De gamle egypterne hadde et rikt skriftspråk. De fleste innbyggerne kunne både lese og skrive. De hadde diktere som skrev dikt og eventyr, og malere som malte og dekorerte templer og palasser. Faraoenes gravkamre ble dekorert med innskrifter, relieffer og malerier. Det var et eget yrke å være skriver. Skriverne hadde for eksempel til oppgave å føre regnskap over det som ble høstet på åkrene og slaktet av dyr, hvor mange meter Nilen steg under flommen, og hvor mange meter med lintøy som ble vevd. Noe av alt dette er risset inn på potteskår, men det finnes også godt bevarte papyrusruller som de som kan tyde hieroglyfene, de skrifttegnene som ble brukt, kan lese den dag i dag. Papyrus er en plante som vokser langs elvebredden av Nilen. Av planten ble det laget papir. De gamle egypterne var eksperter på det.

Egypterne som lever i dag, synger sanger og forteller eventyr og sagn som er flere tusen år gamle. Mange av sagnene er risset inn med hieroglyfer på store granittblokker og er fortsatt lesbare.

Her skal du få lese et sagn som er over 3000 år gammelt. Det handler om en stor hungerkatastrofe i Egypt. Nilen hadde ikke flommet over markene og jordene på over sju år. Oppgaver til sidene 42 og 43: 1 Skriv navn på yrker i det gamle Egypt. 2 Skriv de orda som har diftong i seg. 3 Skriv substantivet flommen i entall ubestemt form. 4 Skriv hvilken regel som gjelder for ordet du skrev.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 44

Øveord: stattholderne kilder offergaver «åpenbarte seg» hungersnøden forsømt

GS EK

PL AR

Dermed kom heller ikke det fruktbare slammet. Ingenting ville gro i den tørre jorda. Det ble stor matmangel og folk holdt på å sulte i hjel. Den farao som da regjerte, skrev derfor et bekymret brev til en av stattholderne sine. Denne mannen holdt til på et sted som het Elefantineøya. Det var stedet der man trodde Nilen hadde sine kilder, det var der man mente elva begynte. I brevet legger farao ut om hvor forferdelig tørken er og forteller om alle lidelsene innbyggerne ble utsatt for på grunn av matmangelen. Til slutt i brevet spør han: «Hvor er Nilens kilder? Hvilken Gud er det som våker over dem?» I tempelet på øya var det flere hellige bøker, og der stod det at Nilen kom fra en kilde mellom to svære klipper, og at den guden som våket over dem, het Knum. Han holdt til i et tempel. Der mottok han offergaver fra folk som ville stå på god fot med ham. Straks farao hadde fått disse opplysningene, skyndte han seg til Knums tempel og ofret og bad til guden. Da ble Knum blidgjort, og han åpenbarte seg for farao og sa at hungersnøden var kommet fordi man hadde forsømt å dyrke ham. «Men nå,» fortsatte Knum, «vil jeg la Nilen stige igjen, og dens vann skal aldri mer slippe opp, men

Spørsmål til sidene 44 og 45: 1 Hvorfor grodde det ingenting på åkrene? 2 Hvor trodde man at elva Nilen hadde sine kilder? 3 Hva het guden som farao gav rike gaver til?

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 45

PL AR

Øveord: segne ibenholt

GS EK

det skal flyte ut og oversvømme hele landet. Urter, busker og trær skal segne under byrden av sine frukter, og alle vekster skal bli hundretusen ganger flere. Ditt folk skal bli mettet, ja sannelig, låvene skal bli fylt på ny. Egypts land skal stå fullt av moden grøde, og det skal bli mer fruktbart enn noensinne.» Som takk for dette løftet gav farao store rikdommer til Knums tempel og befalte at hver jordbruker, hver fisker og hver jeger i riket måtte betale en bestemt skatt til tempelet. Hvert år sendte farao kostbare gaver av gull, elfenben, ibenholt, røkelse og edelstener.

Oppgaver til sidene 44 og 45: 1 Skriv fire ord som er sammensatte ord 2 Skriv hva disse orda er like i: jeger, fisker, jordbruker. 3 Skriv to av de orda som er personlige pronomener.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 46

Uroksen

PL AR

Egypterne hadde mange forskjellig guder. Noen av disse gudene tok bolig i dyr og fugler. Derfor tilba folk disse dyra som guder. Når prestene fant et dyr som de mente var en gud i dyreskikkelse, ble dyret plassert i det tempelet som var bygd for guden. Det var templer for kattegudinnen Bast, for krokodilleguden Sebek, for hunde- og sjakalguden Anubis og ikke minst for falkeguden Horus. I templene arbeidet mange prester og prestinner, som skulle sørge for at guden fikk mat og stell.

Øveord: tilba prestinner fornemste urokser skjelettfunn kjennetegn

GS EK

Den fornemste av egypternes mange hellige guder var Apis-oksen. Det var en gud som het Pta, og som hadde bolig i en utvalgt okse eller tyr. Disse oksene var ville og farlige å komme ut for. De ble kalt urokser og er utdødd for mange hundre år siden. Men ut fra skjelettfunn og beskrivelser av denne oksetypen vet vi at det var et svært dyr. Den kunne bli nesten to meter høy. Den hadde rett rygg, langstrakt hode og store horn med svarte spisser som var buet og bøyd innover. Den var svart med et hvitt mønster langs ryggen.

De gamle egypterne hadde over tjue kjennetegn på hvordan oksen som guden tok bolig i, skulle se ut.

Spørsmål til sidene 46 og 47: 1 Hvor høye kunne de hellige oksene bli? 2 Hva gjorde egypterne med en hellig okse når den døde? 3 Hvilken del av oksen brukte de gamle faraoene for å vise sin makt?

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 47

Øveord: balsamert etterfølgeren forgylt

PL AR

Når en slik okse døde, ble den balsamert og plassert i en svær og flott utsmykket kiste. Kisten ble så oppbevart i tempelet. Så snart en av disse utvalgte oksene døde, startet jakten på å finne den nye oksen som guden hadde flyttet inn i. Dette var en farlig og vanskelig oppgave. Når de egyptiske prestene endelig hadde funnet etterfølgeren, ble den ført til tempelet ved Nilens bredd i en forgylt båt, og det ble holdt store fester over hele landet til ære for den nye Apis.

GS EK

De gamle faraoene hadde mange ting som var symboler på deres makt. Et av disse maktsymbolene var en pisk laget av halen til en av disse oksene. Farao burde også vinne over og mestre en villokse. Farao var mektigere enn alle skapninger i sitt rike.

Oppgaver til sidene 46 og 47: 1 Skriv navn på fire egyptiske guder i alfabetisk rekkefølge. 2 Skriv fem substantiver i bestemt form flertall. 3 Skriv adjektivene som bekriver oksen Apis.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 48

Faraos utvalgte sønn

PL AR

Her kommer et utdrag av en bok som handler om en mektig farao som het Ramses. Boka er skrevet av den franske forfatteren Christian Jacq og er oversatt til norsk av Birgit Tønnesson. I Norge har boka fått tittelen Ramses, lysets sønn.

Øveord: fryktinngytende fått ferten av olmt

GS EK

Den ville tyren stod og stirret på den unge Ramses, ubevegelig. Dyret var fryktinngytende. Bein så tykke som stolper, lange hengende ører, stivt skjegg på underkjeven og svart og brun pels. Den hadde akkurat fått ferten av den unge gutten. Ramses var tryllebundet av tyrens horn. De satt tett sammen og endte i skarpe spisser som ville rive i stykker kjøttet på enhver motstander. Gutten hadde aldri sett en så svær tyr. Ramses vek et skritt tilbake. Halen på den ville tyren pisket i luften, og den stirret olmt på den fremmede som hadde trengt inn på dens territorium. Den unge gutten hadde håpet at de høye sivene ville skjule ham, men tyrens kastanjebrune øyne slapp ham ikke. Ramses skjønte at han ikke kunne unnslippe. Likblek snudde han seg langsomt mot sin far.

Spørsmål til sidene 48 og 49: 1 Hvem var faren til Ramses? 2 Hvor gammel var Ramses? 48

02-05-06

14:41

Side 49

GS EK

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

Seti, farao av Egypt, med tilnavnet «den seierrike tyren», holdt seg ti-tolv skritt bak sønnen. Han var en vis og klok mann. Han ble tilbedt og dyrket av folket som en gud. Seti var en fryktet og beundret hersker. Han styrte landet med jernhånd og forlangte mye av sine undersåtter.

Øveord: tilbedt jernhånd undersåtter

Den fjortenårige Ramses hadde allerede en voksen manns kropp, men det var første gang han møtte sin far. Hittil var han blitt oppdratt i palasset av en kongelig huslærer som skulle lære ham alt han trengte å vite om styre og stell i landet. Som kongesønn ville han snart få en høy stilling ved hoffet.

Oppgaver til sidene 48 og 49: 1 Skriv åtte ord som passer til bildet. 2 Skriv adjektivene som beskriver den ville tyren. 3 Skriv setninger hvor du bruker disse orda: spiser/spisser, vill/vil, møte/møtte. 49

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 50

GS EK

PL AR

Men nå hadde Seti hentet ham ut av skolen mens Øveord: han satt og skrev hieroglyfer, og tatt ham med seg gjennomborende blikk langt ut på landet. Ingen hadde sagt et ord. vakle Da veien ble helt uframkommelig, hadde farao og sønnen hans steget ned av vognen som ble trukket av to hester, og begitt seg inn i det høye sivet. Her inne hadde de altså møtt på den rasende tyren. Ramses var ikke sikker på hvem som var mest skremmende: farao eller tyren. «Han har fått øye på meg,» sa Ramses med en stemme som han forsøkte å gjøre rolig. Han ville ikke vise farao at han var redd. «Så mye desto bedre.» Dette var de første ordene han hørte fra farens munn. Det lød som en dom. «Den er fryktelig stor, den …» «Og du da, hva er du?» Spørsmålet forbauset Ramses. Tyren krafset rasende i bakken med venstre forbein. «Er du feig eller er du en kongesønn?» Seti stirret med et gjennomborende blikk på ham. «Jeg liker å slåss, men …»

«Et ordentlig mannfolk driver seg selv til det ytterste, en konge går enda lenger. Kan du ikke det, kommer du ikke til å herske, og vi vil aldri sees igjen. Ingen prøver må få deg til å vakle. Trekk deg tilbake om du vil, men går du ikke, må du fange den.» Spørsmål til sidene 50 og 51: 1 Hvor var Ramses da han ble hentet? 2 Hva slags dyr trakk vogna med farao og sønnen hans? 3 Hvorfor var tyren så irritert? 4 Hvordan hadde Ramses vunnet over motstanderne sine? 50

02-05-06

14:41

Side 51

GS EK

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

Ramses mannet seg opp og møtte farens blikk. «Du sender meg jo i døden.» «Dette er første prøve du blir satt på. Vil du bli farao og hersker etter meg, må du ikke vike unna fienden. Du må møte dine fiender som en tyr, en tyr som ingen kan overvinne. Prøv nå eller forsvinn!» Tyren ustøtte et brøl. Den var nå mektig irritert på menneskene som våget å forstyrre den. Ramses gjorde seg klar. Med bare nevene hadde han allerede vunnet over motstandere som var mye tyngre og sterkere enn ham. Han hadde greid det ved hjelp av grepene og triksene som læreren hans hadde lært ham.

Øveord: «mannet seg opp»

Oppgave til sidene 50 og 51: Skriv seks verb som passer til bildet. Skriv verbene både i nåtid og fortid. 51

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 52

Øveord: renneløkke manøvrere hanskes med hårlokken

PL AR

Men hvordan skulle han gå fram mot et uhyre av en slik størrelse? Seti rakte sønnen et langt rep med renneløkke. «Den har styrken sin i hodet. Hvis du fanger den ved hornene, vil du vinne.» Gutten skjønte at det var håp om at han kunne vinne over tyren.

På den kunstige sjøen ved palasset hadde han øvd seg på å manøvrere båter. En del av øvelsene hadde vært å hanskes med tauverk. Han hadde blitt ganske god til å kaste lasso etter hvert.

GS EK

«Så snart tyren hører den hvislende lyden av lassoen din, vil den kaste seg over deg,» sa faren. «Da må du treffe, du får ikke en ny sjanse.» Ramses forsøkte å tenke ut hvordan han skulle kaste for å få lassoen rundt hornene på tyren. Her måtte han være sikker på å treffe ved første forsøk. Han var en flott, ung mann på over 170 cm, all treningen læreren hans tvang han til å være med på, hadde gitt ham sterke muskler. Nå blåste han irritert vekk den lange hårlokken som ble holdt sammen av et bånd ved øret. Hårlokken var et symbol på at han var av kongelig blod, men at han fremdeles ikke var voksen nok til en plass ved hoffet. Den dagen han ble funnet verdig, kunne han kutte vekk hårlokken som alltid var i veien. Spørsmål til sidene 52 og 53: 1 Hvor hadde Ramses øvd seg på å kaste lasso? 2 Hvor høy var Ramses? 3 Hvorfor falt Ramses? 52

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 53

Han hadde mast mange ganger om å få prøver som ville bevise at han var dyktig nok, men han hadde ikke tenkt seg at farao personlig ville innfri ønskene hans på så brutalt vis.

Øveord: tirret overrumplet

GS EK

PL AR

Nå var tyren så tirret av menneskelukten at den ikke ville vente lenger. Ramses strammet tauet. Når dyret var fanget, måtte det kjempekrefter til for å holde det fast. Ettersom han ennå ikke hadde slike krefter, var han nødt til å overgå seg selv, om så hjertet skulle briste. Nei, han ville ikke skuffe farao. Ramses svingte med lassoen, og tyren styrtet løs på ham med hornene senket.

Overrumplet av dyrets fart hoppet Ramses to skritt til siden, og med høyre arm kastet han ut lassoen. Den virvlet rundt som en slange og landet på tyrens rygg. Idet Ramses kastet, gled han på den gjørmete bakken og falt akkurat da hornene holdt på å spidde ham. De streifet så vidt brystet hans, men han blunket ikke. Han ville se døden i øynene.

Oppgaver til sidene 52 og 53: 1 Skriv fem substantiver som har dobbeltkonsonant i seg. 2 Skriv disse verbene i nåtidsform: fått, tvang, gitt, gled. 3 Skriv tre adjektiv som beskriver hornene til tyren. 4 Skriv disse verbene i fortidsform: gjemmer, snur, går, treffer. 5 Se på ordet tauet. Skriv alt du vet om det ordet.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 54

Øveord: tverrvendte verdighet pruste kvegrasen

GS EK

PL AR

I sinne ruste tyren videre bort til sivet og tverrvendte i ett sprang. Ramses var kommet seg på beina og så tyren rett i øynene. Han ville gjøre motstand til det siste og vise Seti at en kongesønn kunne dø med verdighet. Villldyrets sprang ble brått avbrutt. Nå var det Farao som kastet repet, og han hadde truffet. Han strammet tauet rundt dyrets horn. Vill av raseri svingte tyren hodet fram og tilbake. Den tok så hardt i at det var fare for at den ville knekke nakken, men klarte likevel ikke å gjøre seg fri. Seti hadde vendt tyrens voldsomme styrke mot den selv. «Grip den i halen,» befalte han. Ramses løp fram og tok tak i halen som nesten var hårløs, bare med en dusk i enden, samme slags hale som farao bar i beltet som tegn på at han eide tyrens kraft. Nå som dyret var overvunnet, falt det til ro og nøyde seg med å pruste og brumme. Farao slapp den løs, men sa først til Ramses at han skulle stille seg bak ham. «Denne kvegrasen lar seg ikke temme. En tyr som denne vil gå gjennom ild og vann og er lur nok til å gjemme seg bak et tre for å overraske fienden.» Tyren snudde hodet og så et øyeblikk på motstanderen sin.

Spørsmål til sidene 54 og 55: 1 Hvor skulle Ramses ta tak i tyren? 2 Hvor skulle Ramses stå når Seti slapp løs tyren? 3 Hvorfor skar farao hårlokken av Ramses? 4 Hvor hadde farao kniven han skar med?

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 55

Øveord: territorium «sluttet en pakt» lærslire etterfølger

GS EK

PL AR

Den visste at den var maktesløs overfor Farao og luntet tilbake til sitt territorium. «De er sterkere enn den!» «Vi er ikke lenger fiender; vi har sluttet en pakt.» Seti trakk fram en kniv fra en lærslire, og med en rask og presis bevegelse skar han av hårlokken, barnelokken til Ramses. «Far …» «Barndommen din er slutt. I morgen begynner livet, Ramses.» «Jeg maktet jo ikke å drepe tyren!» «Du har vunnet over frykten, den største av alle fiender på visdommens vei.» «Finnes det mange andre?» «Helt sikkert flere enn ørkenens sandkorn.» Et spørsmål brant på Ramses’ lepper: «Skal jeg forstå at det er slik at du … har valgt meg til din etterfølger?» «Tror du mot er nok til å styre et folk?»

Ramses måtte gjennom mange flere prøver. Han hadde flere brødre som også ønsket å bli farao etter Seti. På gamle papyrusruller er det skrevet ned hvordan faraoenes etterfølgere måtte gjøre seg verdige til å få den ansvarsfulle tittelen. Det var ikke nok å være en sønn av en farao.

Oppgaver til sidene 54 og 55: 1 Skriv disse verbene i fortidsform: gjemmer, snur, går, treffer. 2 Skriv tre ord som er personlige pronomener. 3 Skriv hva ordet etterfølger betyr.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 56

Rasmus på loffen

GS EK

PL AR

Rasmus på loffen er skrevet av den svenske forfatteren Astrid Lindgren, som du sikkert kjenner fra bøker som Pippi Langstrømpe, Emil fra Lønneberget og Ronja Røverdatter. Boka handler om niåringen Rasmus som rømmer fra et barnehjem, og som treffer lofferen Oskar. De to opplever mange merkelige og spennende ting sammen. Boka ble utgitt i 1957 og er oversatt til norsk av Jo Tenfjord. Det har blitt hørespill av boka. Det ble sendt i radioen for noen år siden i «Lørdagsbarnetimen for de store». Det er også laget film av boka.

Øveord: barnehjem går på loffen på rømmen landstryker

Når man er en liten barnehjemsgutt med stritt hår, som ingen vil ha, da kan man nesten like gjerne være død, synes Rasmus. Men så får han en idé. Man kan rømme fra barnehjemmet, gå ut i verden på egen hånd og finne ut om noen vil ha en. Når de ikke har noen annen å velge, ja, da må de ta meg, tror Rasmus. Nå går det ikke akkurat slik som Rasmus hadde tenkt. Det hender så mangt når man går på loffen.

Rasmus var heldig. Allerede den første dagen han var på rømmen, traff han Oskar Landstryker. Oskar visste

Spørsmål til sidene 56 og 57: 1 Hva vil det si å være «på loffen»? 2 Hva er en landstryker? 3 Hvorfor hadde Rasmus rømt fra barnehjemmet?

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 57

Øveord: høydott

GS EK

PL AR

alt om hvordan de kunne få mat og tak over hodet mens de vandret rundt. Rasmus var overlykkelig over å ha funnet en voksen som brydde seg om ham, og som snakket med ham og fortalte eventyr. Han hadde hatt det trist og leit på barnehjemmet. Ingen hadde brydd seg om ham. Ingen ville ha ham. Derfor stakk han av. Rasmus hadde aldri hatt det så bra enda de vandret fra sted til sted og ikke bodde fast noen steder. Han savnet ikke barnehjemmet og den strenge bestyrerinnen, frøken Høk, som alltid kjeftet og smelte, og som aldri hadde sagt et vennlig ord. Nå håpet han at han kunne få gå sammen med Oskar resten av livet. Hver eneste natt sov de i høyet inne på låver de fant langs landeveien. Oskar kjente dem alle og visste hvilke låver de kunne sove trygt i. Astrid Lindgren skriver:

Rasmus våknet i grålysningen. Han våknet av en forferdelig stemme som sa: «Jo, her ligger han.» Han så to politikonstabler stå der bare noen meter borte, og han så Oskar sette seg lysvåken opp i høyet. Men mer så han heller ikke for Oskar slengte lynsnart en høydott over ham. Hjertet hans tok til å dunke som en hammer.

Oppgaver til sidene 56 og 57: 1 Skriv ordet barnehjemmet i ubestemt form entall. 2 Skriv to setninger hvor du bruker disse orda: låve/love. 3 Skriv alt du vet om de to orda låve/love. 57

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 58

Øveord: ei brur hundevakta «så sitt snitt til» trille tømmene

GS EK

PL AR

«Nå kommer lensmannen og tar meg! Nå skal jeg tilbake til Høken.» «Hva er dette for noe?» hørte han Oskar spørre. «Det skal du få vite siden,» sa en av konstablene. «Du får bli med.» Oskar ble sint. «Jeg kan vel i fredens navn få vite hvorfor. Jeg har ikke gjort noe.» «Alle landstrykere skal inn til forhør. Litt fort nå!» Oskar ble enda sintere. «Å, dra til sjøs! Her ligger jeg og sover, uskyldig som ei brur, og så kommer dere og drar meg opp midt i hundevakta! Pass dere så jeg ikke blir sint for alvor!» Men han veltet seg langsomt rundt nede i høyet for å komme seg på beina, og samtidig så han sitt snitt til å hviske til Rasmus: «Ligg stille, ikke rør deg!» Og så gikk konstablene med Oskar mellom seg. De tok Oskar fra ham. Ikke noe kunne være verre enn det. De bare forsvant med ham, og Rasmus visste ikke engang hvor.

Rasmus kikket gjennom dørsprekken og så Oskar gå opp i en trille. En av konstablene satte seg ved siden av ham og tok tømmene. Den andre satt i baksetet. Mannen på gården og en gårdsgutt stod ved siden av og så på, og

Spørsmål til sidene 58 og 59: 1 Hvorfor kom de to konstablene og hentet Oskar? 2 Hvorfor så ikke politikonstablene Rasmus? 3 Hvem stod i kjøkkenvinduet da Oskar ble ført bort? 4 Hva hadde forsvunnet på Sandø? 58

02-05-06

14:41

Side 59

GS EK

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

Øveord: ynkelige avreisen hestehovene forhørte

i kjøkkenvinduet stakk kona og jentene fram nysgjerrige fjes for å se den ynkelige avreisen til Oskar. Nå smattet han på hesten, han som kjørte, og så bar det i vei. Hestehovene klampet mot veien. Det var en forferdelig lyd i Rasmus’ ører – nå fikk han vel aldri se Oskar mer. Fortvilet kastet han seg ned i høyet og prøvde å kvele hulkene.

Mens Rasmus lå slik, kom det noen inn i fjøset under høyloftet. Det var to jenter som snakket ivrige sammen, om Oskar og et innbrudd som var begått på en plass som het Sandø. Det var forsvunnet en masse penger. Derfor forhørte lensmannen Oskar. Oppgaver til sidene 58 og 59: 1 Skriv minst seks ord som er personlige pronomener. 2 Skriv seks verb som har fortidsform. 3 Skriv seks ord som har dobbeltkonsonant i seg. 4 Skriv en spørresetning fra teksten. 59

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 60

Øveord: festningen skilling forvisset jevne dilten fange ved

PL AR

Hvis Oskar var tyven, ville han bli sendt på straff på festningen, sa den ene jenta. Rasmus ble mer og mer fortvilet. Han måtte finne ut hvor lensmannen holdt til. Så måtte han snakke med ham og forklare ham at Oskar ikke hadde tatt en eneste skilling. Det var det samme hvordan det gikk med ham selv. Oskar måtte reddes!

GS EK

Stille åpnet han låvedøra og forvisset seg om at det ikke var noen i nærheten. Og så sprang han som besatt ned låvebrua og bortetter veien i den retningen trilla var forsvunnet. Han løp så lenge han orket. Siden prøvde han å lunke av sted i den jevne dilten Oskar hadde lært ham. Hvor langt det var til lensmannen, visste han ikke, han håpet å møte noen han kunne spørre. Men det var folketomt på veien så tidlig. Til slutt kom likevel en gammel kone ut fra en skogsvei. «Det er akkurat som i eventyrene,» tenkte Rasmus, «der kommer det alltid en gammel kone når en skal spørre etter veien til drakeborgen eller noe sånt.» Denne kona bar et fange ved på ryggen og gikk svært krumbøyd. Ikke før hun var helt borte ved Rasmus, la hun merke til ham, men da løftet hun så pass på hodet at han kunne se de gamle, trøtte øynene under skautet.

Spørsmål til sidene 60 og 61: 1 Hvor kom Oskar til å bli sendt hvis han var en tyv? 2 Hva hadde den gamle kona gjort i skogen? 3 Hva hadde den gamle kona på hodet? 4 Hvem kjørte melkevogna? 60

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 61

Øveord: mismodig melkevogn

GS EK

PL AR

«Jeg undres på hvor lensmannen bor,» stammet Rasmus. Det kom et mistenkelig glimt i de gamle øynene. «Ja, jeg har lov til å ta ved i skogen,» sa hun og løftet forklarende en krokete, giktbrudden pekefinger. «Jeg har lov. Lensmannen legger seg ikke i det.» Og så skyndte hun seg forbi ham, snudde seg bare noen ganger og brummet: «Jeg har lov!» Mismodig fortsatte Rasmus bortover veien. Slik svarte ikke koner i eventyrene. Men det varte ikke lenge før en melkevogn tok ham igjen. Den som kjørte, var en gutt, ikke stort eldre enn han selv. Det var en hyggelig fyr, han stanset uten videre hesten og spurte: «Vil du sitte på?»

Oppgaver til sidene 60 og 61: 1 Skriv seks ord som er sammensatte ord. 2 Skriv de orda som de sammensatte orda du har skrevet, er satt sammen av. 3 Skriv minst fire av de orda som er personlige pronomener. 4 Skriv to ord som har vokalen æ i seg. 61

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 62

GS EK

Men lensmannen var nok ikke kommet ut av det gule huset sitt ennå, for da melkevogna skramlet forbi arresten, satt Oskar på en benk utenfor, godt bevoktet av de samme konstablene som hadde hentet ham. Rasmus torde ikke rope og ikke stanse. Han ble med melkevogna helt til meieriet.

Der takket han gutten for skyssen og smatt tilbake til plassen han hadde sett Oskar. Oskar satt ikke på benken lenger. Men Rasmus hørte stemmen hans. Vinduet i arresten stod åpent. Rasmus gjemte seg i en hekk som vokste rett under vinduet.

«Ser jeg ut som to maskerte menn, hva?» hørte han stemmen til Oskar, og den var sint. «Det er søren meg ikke enkelt å være landstryker i dette landet, vi får skylden for allting!»

Spørsmål til sidene 62 og 63: 1 Hvor bodde lensmannen? 2 Hvor gjemte Rasmus seg? 3 Hva hadde Oskar spist sist torsdag? 4 Hvor mange menn var ettersøkt for ranet? 62

Øveord: arresten bevoktet

PL AR

Rasmus klatret takknemlig opp på setet ved siden av gutten. Det var velsignet godt å slippe og gå, og her kunne han kanskje få vite det han ville. «Lensmannen, jo han bor på stedet her framme,» sa gutten. «Dit jeg skal med mjølka. Jeg skal vise deg det, for vi kjører like forbi arresten, og bak den bor han i et gult hus.»

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 63

Øveord: kvartet skreppa kasjotten lumpen

GS EK

PL AR

«Ta det rolig, Oskar,» sa en stemme som vel var lensmannens. «Vi vil jo bare vite hva De gjorde nå sist torsdag.» «Sist torsdag ... da spiste jeg erter og flesk.» »Var det alt?» spurte lensmannsstemmen. «Ja, jeg fikk ingen pannekaker etterpå!» «Jeg mener, var det alt De gjorde den dagen?» spurte lensmannsstemmen tålmodig. «Åssen skal jeg huske det? En landstryker husker bare det han spiser. Og holder ikke greie på dagene. Men jeg er i hvert fall sikker på at jeg IKKE kledde meg ut som to maskerte menn og stjal penger, for ennå har jeg aldri kvartet for så mye som to øre.» «Vi får vel tro det da,» sa lensmannsstemmen. Lensmannen spurte og grov om Oskar hadde sett noen mistenkelige personer i det siste. Men til sist sa han at Oskar skulle slippes fri. Litt etter kom Oskar ut fra arresten. Han kom ut med skreppa på ryggen. Rasmus smøg seg etter, og så fort de var ute av syne for lensmannen, kom han fram og stakk hånda si inn i Oskars og sa: «Ble du skuffet nå, hva?» Oskar smilte bredt. «Nei, der har vi deg jo, kompis. Jeg trodde du ville gi deg i vei på loffen helt alene, når jeg kom i kasjotten.» «Å, nei, så lumpen er jeg vel ikke. Og jeg visste at du snart kom ut igjen, for du var jo uskyldig.»

Oppgaver til sidene 62 og 63: 1 Skriv antonymer til disse orda: tålmodig, svar, brei, uskyldig. 2 Skriv alt du vet om ordet skyssen. 3 Lag setninger med disse orda: skyss/kyss, skjenner/kjenner, gjorde/jorde, godt/gått. 63

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 64

Øveord: slyngler

PL AR

«Det kunne du vel ikke være så sikker på. Det var Sandø-innbruddet de ville få på meg, og det var sist torsdag det hendte. Da kjente jo ikke vi hverandre engang.» «Nei, men nå kjenner jeg deg,» sa Rasmus alvorlig. «Så det vet jeg.» «Tenk om lensmenn kunne være like gløgge,» sa Oskar og la armen sin rundt skuldrene på Rasmus. «Men lensmenn, de tror at alle landstrykere er slyngler, akk-akk-akk-ja!»

GS EK

Oskar og Rasmus satte seg på en benk og spiste opp de siste smørbrødene de hadde igjen, og så planla de hva de skulle gjøre resten av dagen. Oskar hadde fått greie på at frøken Høk på barnehjemmet ikke hadde meldt fra om en gutt som hadde forsvunnet. Da kunne Rasmus være trygg en stund til. Oskar forklarte at her som det var mange hus, pleide han å gå rundt og spille for folk. Det hendte at de gav ham penger for musikken. Nå kunne Rasmus synge mens han spilte på trekkspillet. Det syntes Rasmus var en strålende idé. Oskar visste om en snill, gammel dame som het fru Hedberg. Hun likte musikken hans og pleide å gi ham femti øre. Det var en god plass å starte konsertene. Huset lå inne i en gammel hage i utkanten av det lille stedet.

Spørsmål til sidene 64 og 65: 1 Hva mente Oskar at alle lensmenn trodde om landstrykere? 2 Hva slags instrument spilte Oskar på? 3 Hvor lå huset til fru Hedberg? 4 Hva vil det si å synge offentlig? 64

02-05-06

14:41

Side 65

GS EK

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

De fulgte hagegangen opp mot huset. Det lå der så stille med nedrullete gardiner. En skulle nesten ikke tro det var liv der inne. «Hun er vel aldri død, vesle fru Hedberg,» sa Oskar. Helt stille var det. Muntert spurvekvitter på verandaen var alt som hørtes. «Vi får sørge for at det blir litt liv i stua,» sa Oskar og trakk fram trekkspillet. «Nå setter vi i gang.» Rasmus svelget og tok sats. Dette var første gangen han skulle synge offentlig.

Øveord: nedrullete offentlig

Oppgaver til sidene 64 og 65: 1 Skriv alt du vet om ordet stjal. 2 Skriv hva disse orda er like i: snill, stille, god. 3 Skriv fem ord som har vokalen ø i seg. 65

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 66

Øveord: forkle «fine hus» forstyrres ærbødigste

PL AR

«Hver skog har nok sin kilde, hver eng sin vesle blomst ...» Å, så nydelig det låt, Rasmus syntes de sang som engler, Oskar og han. «Hvert hjerte har sin hem’lighet …»

Lenger kom de ikke. For akkurat da føk et rullgardin til værs, og ut av det åpne vinduet stakk hushjelpa til fru Hedberg hodet ut. Rasmus gikk i hvert fall ut fra at det var hushjelpa, for hun var kledd i slik blå kjole og hvitt forkle som hushjelper i fine hus pleier å ha.

GS EK

«Her kan dere ikke synge,» sa hun. «Fruen er syk og må ikke forstyrres. Vekk med dere!» Oskar lette på lua. «Min ærbødigste hilsen til fru Hedberg. Hils henne fra Paradis-Oskar og si at hun må komme seg, gjør det!» Hushjelpa svarte ikke. Hun trakk bare rullgardinet ned. «Det var et troll,» sa Oskar. «Før hadde frua ei snill hushjelp som bød på kaffe, hvor har hun blitt av?» Rasmus var dypt skuffet. Han hadde gledet seg til at fru Hedberg kanskje ville gi dem en hel femtiøring. Selv Oskar følte seg snytt.

Spørsmål til sidene 66 og 67: 1 Hva slags klær hadde hushjelpa til fru Hedberg? 2 Hvor mange penger hadde Rasmus håpet å få? 3 Hva het den gamle damen og hushjelpen hennes? 4 Hvor mange dører åpnet Rasmus? 66

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 67

Øveord: ytterdøra kraftanstrengelse

PL AR

Oskar ristet på hodet og sa de fikk forsøke et annet sted og ville gå med en gang. Men Rasmus var blitt så tørst og ville inn i huset for å be om litt vann. Det kunne ikke den sinna hushjelpa nekte å gi ham, selv om fru Hedberg var syk. Oskar ville vente ute imens, og bad Rasmus om å skynde seg. Rasmus løp opp trappa og banket på ytterdøra. Men da han ikke fikk noe svar, fortsatte han inn i gangen.

GS EK

Rasmus fikk ikke svar da han banket på en av de tre dørene i gangen. Han åpnet derfor døra forsiktig og tittet inn. Der satt en gammel dame i en lenestol, og hun stirret på ham som om hun hadde sett et spøkelse. Den jenta som akkurat hadde jagd dem vekk, stod ved siden av, og hun glodde også så underlig på ham. Rasmus ble ille ved. «Jo, jeg undres på om jeg kunne få litt vann,» sa han usikkert. Den gamle damen tok ikke øynene fra ham. Hun satt der som om hun var lammet, men så gjorde hun liksom en kraftanstrengelse og sa: «Anna-Stina, gi gutten litt vann!»

Hun som het Anna-Stina, virket ikke særlig villig, men hun forsvant ut på kjøkkenet, og Rasmus ble alene med fru Hedberg – for den gamle damen kunne vel ikke være noen andre enn henne. Oppgaver til sidene 66 og 67: 1 Skriv hva disse orda er like i: vei, trapp, dør, gang. 2 Skriv fire ord som er personlige pronomener. 3 Skriv alt du vet om ordet troll. 4 Skriv antonymer til disse orda: syk, gammel, forsiktig, litt. 67

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 68

GS EK

PL AR

Rasmus vridde på seg. Hvorfor glodde hun sånn Øveord: på ham, hun så jo helt vettskremt ut? Og hvorfor fornemt plysj lå hun ikke til sengs når hun var dårlig? skatoll «Er De svært syk?» sa han til slutt da han ikke fløyelsforheng klarte blikket fra de stirrende øynene lenger. «Nei, jeg er ikke syk.» Svaret kom som om hun nesten ikke klarte å få det fram. Var hun ikke syk? Hvorfor løy jenta og sa at hun var det? Nå kom Anna-Stina tilbake med vann i en øse som hun meget mutt rakte ham. Det var friskt, godt vann, og han drakk i store slurker. Og mens han drakk, gikk øynene på oppdagelsesferd rundt i rommet. Dette var et ordentlig hjem, et fint og fornemt hjem, og noe slikt hadde han aldri sett på nært hold. Der var en sofa trukket med rød plysj, å, så fint det var! Og lenestoler som også var trukket i rød plysj og et rundt bord av noe blankt, fint tre, og et skatoll med beslag som så ut akkurat som gull. Teppet på gulvet var mykt og skimret i mange farger, det hang et mørkegrønt fløyelsforheng for døra som gikk inn til rommet ved siden av, og like ved gikk en nydelig trapp opp til andre etasje. Men det forhenget var det noe underlig med. Det rørte på seg, sannelig gjorde det ikke det. Rasmus lot øynene gli ned mot gulvet. Fram under kanten av forhenget stakk det en sko, en herresko av noe slags lyst skinn med en kant av svart Spørsmål til sidene 68 og 69: 1 Hvilken farge var det på lenestolene og sofaen i stua? 2 Hvorfor stirret den gamle damen og Rasmus på fløyelsforhenget? 3 Hva drakk Rasmus vann av? 4 Hvordan var øynene til fru Hedberg? 68

02-05-06

14:41

Side 69

GS EK

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

Øveord: «gjøre seg et ærend»

lakk nederst. Underlige vaner folk hadde i sånne fine hus! Det stod en fyr bak forhenget, det var tydelig. Egentlig var jo ikke det noe Rasmus trengte å bry seg med. De holdt kanskje på å leke gjemsel her inne. Men det som skremte ham, var øynene til fru Hedberg. Han hadde aldri sett øyne så fulle av redsel. Fru Hedberg stirret mot forhenget som om noe farlig lurte bak det. Anna-Stina syntes kanskje synd på fru Hedberg fordi hun var så redd for skoen, for nå gjorde hun seg et ærend bort til døra, og i forbifarten rettet

Oppgaver til sidene 68 og 69: 1 Skriv disse verbene i nåtidsform: drakk, forsvant, rakte, gjemte, glodde. 2 Skriv disse substantivene i ubestemt form flertall: teppet, blikket, forhenget, gulvet, kjøkkenet. 3 Skriv synonymer til disse orda: syk, redd, skjule, stirre, en fyr. 69

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 70

hun på forhenget, så det skjulte skoen. Eller kanskje Anna-Stina ikke ville at Rasmus skulle få rede på at det stod en fyr bak forhenget.

GS EK

PL AR

Noe av redselen han så hos fru Hedberg, kom over ham selv. Her var det noe uhyggelig som holdt på å skje, det kjente han på seg. Og han lengtet etter å komme vekk fra det fine rommet med de nedrullete gardiner og stirrende skremte øyne og ukjente redsler bak forhenget. Han ville ut i solskinnet til Oskar. «Takk for vannet,» sa han og gav Anna-Stina øsa. Han gikk mot døra. «Må du gå alt? Du kunne kanskje ...» Det var den fortvilte stemmen til fru Hedberg han hørte bak seg. Rasmus snudde seg og så på henne. «Hva kunne jeg kanskje?» «Nei, det var ingenting ... Det er best du går.» Rasmus gikk, full av undring og uro. Kanskje hun hadde ment at han skulle hjelpe henne på et eller annet vis? Han fortalte Oskar om det og spurte hva han trodde. «Du finner vel ikke på noen røverhistorier nå?» spurte Oskar. «Nei du, det er noe nifst der inne, det er jeg sikker på.»

Øveord: «få rede på» «undring og uro»

Spørsmål til sidene 70 og 71: 1 Hvorfor ble Rasmus plutselig redd og ønsket seg ut i sola? 2 Hvordan kunne Rasmus komme seg usett inn i huset? 3 Hva var Rasmus ekspert på?

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 71

Øveord: «lås og slå» lønnetre

GS EK

PL AR

De fortsatte å gå, men da de var kommet ut av syne for villaen, bestemte Oskar seg for at de måtte forsøke å finne ut hva som skjedde inne i huset til den stakkars fru Hedberg. De snudde og snek seg tilbake, men denne gangen kom de inn på baksiden av huset. Alt var stille og rolig. Ikke en lyd hørtes fra huset, ingen viste seg i vinduene. Der de stod, kunne de ikke finne ut noe som helst. Rasmus mente de måtte spionere på dem. De måtte komme seg usett inn. Oskar forklarte at det kunne ikke han som var landstryker gjøre. Ble han oppdaget, kom han til å havne bak lås og slå med en gang. Men Rasmus kunne. Han var ekspert på å klatre i trær. Han hadde funnet ut at han kunne komme seg inn gjennom et vindu i andre etasje fra et lønnetre som vokste helt inn til veggen.

«Du skremmer livet av meg,» sa Oskar. «Det er jo livsfarlig, jeg tør ikke la deg gjøre det.» «Det er den eneste måten,» sa Rasmus. «Bare hjelp meg opp i lønnen.» Rasmus var redd for mange ting her i verden. Han var redd for juling og redd for folk, han hadde vært redd for Høken og redd for å komme i slagsmål med de store gutta på barnehjemmet og redd for at lærerinnen på skolen ikke skulle like ham og straffe ham på en eller annen måte. Han var redd for å være alene i mørket, redd for ensomhet, i det hele tatt, redd, redd. Oppgaver til sidene 70 og 71: 1 Skriv en forklaring på hva du er når du er ekspert. 2 Skriv fem ord som har språklyden j på plass først. 3 Skriv hvilke av de orda du har skrevet, som hører til ordklassen verb.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 72

PL AR

Men når det gjaldt å klatre, hoppe, dykke eller balansere høyt over bakken, var han ikke redd i det hele tatt. Derfor hørte han ikke på protestene til Oskar. «Hjelp meg bare opp i lønnen har jeg sagt!» Oskar måtte gi seg. Rasmus klatret som en apekatt opp i treet, balanserte på ei tykk grein fram til det lille vinduet og forsvant inn. Oskar stod igjen og var redd.

Øveord: protestene

GS EK

Vil du vite hva som skjer inne i villaen til fru Hedberg, og hvordan det går med Rasmus og Oskar, må du lese boka Rasmus på loffen. Det er mye spennende som skjer videre, du har bare fått en liten smakebit.

Spørsmål til side 72: 1 Hva var Rasmus ikke redd for? 2 Hva heter boka du nå har lest fra? Oppgaver til side 72: 1 Skriv disse verbene i nåtidsform: forsvant, fått, stod. 2 Skriv fire ord som har dobbeltkonsonant i seg. 72

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 73

Sagn fra nord til sør

GS EK

Veiviseren

PL AR

I riktig gamle dager var det ikke mye fattigfolk kunne gjøre i de lange, mørke vinterkveldene. De hadde knapt med lys, lys var dyrt, og penger var det lite av. Det eneste fornuftige de kunne gjøre, var å snakke sammen. De fortalte hverandre sagn og eventyr. Uforklarlige ting og hendelser ble til historier om nisser og troll, huldrer og underjordiske. Det meste menneskene undret seg over, ble forklart ved hjelp av slike historier. Nå skal du få lese en del sagn og historier som har gått på folkemunne i generasjoner.

Øveord: sagn uforklarlige folkemunne generasjoner

Den historia du skal lese nå, er et gammelt samisk sagn som er gjenfortalt av J. Qvigstad i boka Lappiske eventyr og sagn. Sagnet om veiviseren ble kjent over store deler av verden i 1987 da den samiske regissøren Nils Gaup laget film om det. Nils Gaup ble invitert til Hollywood, hvor filmen ble vist for folk fra hele verden. Den handler om hvordan et fremmed folk, sjudene, med vold trenger seg inn i samenes land, og om hvordan den unge gutten Agin tvinges til å ta opp kampen mot overmakten. Filmen er kjempespennende, og du kan leie den på video. Spørsmål til side 73: 1 Hvorfor kunne ikke folk arbeide på kveldene om vinteren? 2 Hvem laget filmen «Veiviseren»? Oppgaver til side 73: 1 Skriv minst fem ord som er adjektiv. 2 Skriv verbet gjøre i fortidsform. 73

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 74

Øveord: gjette kareltsjuder mørkeskodda simle never joiket

GS EK

PL AR

Det var en gang en fjellsame som holdt til på Sørøya i Finnmark. Han hadde bare selskap av reinflokken sin. En høstdag da han var ute og gjette, ble han overrasket av kareltsjuder (russere). De var på røvertokt og ville ha ham til å vise dem veien til handelsstedene. Fjellsamen var en luring. Han lovet å hjelpe karelerne. Han fortalte at han kjente til et stort handelssted ikke så langt unna. Akkurat denne kvelden ble det feiret et stort bryllup der. Samen visste at det var kommet mange gjester til gårds. Derfor var det nok best at de ventet til det ble mørkt før de drog av sted. Karelerne syntes forslaget hans var fornuftig og ble enige om å vente. Utover kvelden kom mørkeskodda og la seg over fjellene. Karelerne begynte å bli redde, men samen sa at mørkeskodda var bra. Nå kunne de komme seg usett ned i bygda. Samen hadde ei simle som het Heilo. Før skodda dekket alt, tok han den fast med lassoen. Han sanket også sammen litt never. Neveren bant han sammen til en bunt. Da det var blitt mørkt, samlet han karelerne og sa at nå var det på tide å dra. Selv gikk han foran og leide Heilo etter tømmene. Karelerne fulgte tett etter ham. Mens han gikk, joiket han: «Heilo viser karelerne veien til under fjellet.»

Spørsmål til sidene 74 og 75: 1 Hva ville karelerne gjøre på handelsstedene? 2 Hva het simla som samen fanget inn? 3 Når tente samen på neverbunten?

02-05-06

14:41

Side 75

GS EK

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

Øveord: tømmene skar nedstigningen

Da de kom til stien som førte ned fra fjellet, tente samen på neverbunten og bandt den til enden av tømmene. Han bad karelerne følge den brennende fakkelen. Det var mørkt som i en sekk. De så ikke hånden for seg. Stien gikk nedover et skar som ble brattere og brattere. Samen fortalte karelerne at nedstigningen ville bli veldig vanskelig. De måtte ikke miste lyset fra fakkelen, veien var akkurat der han gikk med den. De måtte heller ikke gi lyd fra seg. Folk fra bygda måtte ikke høre dem.

Oppgaver til sidene 74 og 75: 1 Skriv seks verb som har fortidsform. 2 Skriv orda som er egennavn. 3 Skriv setninger med disse orda: hvile/ville, viste/visste. 4 Skriv disse verbene i nåtidsform: tente, brente, bant, begynte, fortalte, kjente, ble, hadde. 75

02-05-06

14:41

Side 76

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

GS EK

Stien ble etter hvert så bratt at det ikke var mulig å gå lenger. Da kastet samen seg til side i en bergsprekk han visste om. Han lot Heilo fortsette ned skaret med fakkelen i tømmene. Karelerne fulgte etter. Slik ramlet de utfor fjellskrenten og slo seg i hjel. Samen gikk opp på fjellet igjen og fant en annen vei ned til bygda der det ble holdt bryllup. Han hadde buen med, og straks han åpnet døra til festlokalet, skjøt han tre piler inn i huset. Pilene gikk inn i veggen over brudens hode. Han sa: «Her holder dere gledesfest, mens døden svever over hodene deres.» Gjestene mente samen var blitt gal, for ingen forstod hva han mente.

Øveord: bergsprekk fjellskrenten gledesfest

Spørsmål til sidene 76 og 77: 1 Hvorfor ramlet ikke samen utfor stupet? 2 Hvem ble med samen tilbake til skaret hvor han hadde lurt karelerne i døden? Oppgaver til sidene 76 og 77: 1 Skriv de orda som er sammensatte ord. 2 Skriv disse verbene i nåtidsform: visste, trodde, skjedde, kjente, skar. 76

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:41

Side 77

Øveord: skaret

GS EK

PL AR

Samen fortalte bryllupsgjestene hva som hadde hendt, og hva han hadde gjort, men det var langt fra alle som ville tro på ham. De fleste gjestene fortsatte å spise bryllupsmaten og festet videre. Men de som trodde på samen og historien hans, sov lite den natten. Da det ble morgen og lyst, ble alle sammen med samen opp til skaret for å se om karelerne virkelig hadde slått seg i hjel. De fleste karelerne var døde, men noen av dem var fremdeles i live og kjente igjen veiviseren. De knyttet nevene mot ham, skar tenner og kalte ham en skurk som hadde ført dem rett i døden. Det har gått mange år siden dette skjedde, men fremdeles kan de som har vært oppe i skaret de siste årene, fortelle at det finnes rester av mennesker der oppe. Stedet kalles den dag i dag for Russeflåget (flå kan bety plyndre).

Fuglen på Stetind

Det sagnet du skal lese nå, er skrevet av Øystein Gravrok.

For mange år siden var det en kjempestor fugl som bygde reir på toppen av Stetind i Nordland. Fuglen la egg og begynte å ruge ut unger. Fra folket som bodde under fjellet, røvet den store fuglen kyr og sauer så vel som mennesker for å fø ungene sine. Trær og båter tok den også for å bygge reir. En gammel same, som bodde i Stefjorden, hadde sett seg lei på alle ugjerningene fuglen stelte i stand. Han ville få slutt på alle plyndringene og utrustet seg med proviant, en stor kniv, tau og kaffekjele. Så krøp han inn i et saueskinn, som han sydde igjen innenfra.

Øveord: ruge ut ugjerningene utrustet proviant

02-05-06

14:42

Side 78

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

GS EK

Fuglen fikk snart øye på ham der han hadde plassert seg innerst i Stefjorden. Den store fuglen grep tak i saueskinnet med samen i, og så bar det til topps. Da fuglen var kommet vel opp på fjelltoppen, skar samen hull på skinnet. Han var tørst og ville først koke kaffe, men da han skulle hente vann der på toppen av fjellet, ble det til gull, og han fikk ingen kaffe. Men samen hadde ikke glemt sitt egentlige oppdrag. Han tente raskt på det digre fuglereiret. Da flammene blusset opp, ble den store fuglen redd for ungene sine og fløy ned til sjøen, vætet vingene, fløy opp til toppen igjen og forsøkte å slukke brannen i reiret. Men i stedet for brannslukking tok det fyr i vingene, og den store fuglen stupte ned i sjøen som en ildkule og forsvant. Den gamle samen fant fram et tau og firte seg ned fra fjellet. Siden har ingen sett den store fuglen. Spørsmål til sidene 77 og 78: 1 I hvilket fylke ligger Stetind? 2 Hva slags skinn krøp samen inn i? 3 Hva fikk samen i stedet for vann?

Øveord: oppdrag blusset opp ildkule

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 79

Den uheldige frieren Dette sagnet finner du i Norske Folkesagn av Andreas Faye.

Øveord: på flukt sjømerke skipsleia møya

GS EK

PL AR

På Helgelandskysten ligger Torghatten, et fjell som har et digert hull tvers igjennom. Hvordan i all verden er det blitt et hull i fjellet? Omtrent 35 kilometers sjøvei sør for Torghatten ligger øya Leka med Lekamøya – en 126 meter høy og eiendommelig fjellknaus, som sett fra sørøst tar seg ut som en kvinneskikkelse med lange skjørt på flukt sørover. Den er derfor et kjent sjømerke for skipsleia, og sjøfolk tar alltid hatten av for Lekamøya når de drar forbi.

Spørsmål til side 79: 1 Hvor ligger Torghatten? 2 Hvor ligger Leka 3 Hva ligner den 126 meter høye fjellknausen på?

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 80

Øveord: jutul fridde forhekset forsmådde frieren

GS EK

PL AR

På øya Hestmona nord for Torghatten ligger et fjell som på avstand ligner en rytter med en stor kappe over seg. Dette fjellet var en gang i tiden en jutul. På Leka levde det på samme tid en jomfru som jutulen ble forelsket i og fridde til, men hun ville ikke ha ham. Alle de budene han sendte, forhekset hun til stein, og de ble til skjær på øyas nordside. Til slutt ble jutulen lei, tok buen sin og skjøt etter henne. Den veldige pila traff Torghatten og gikk tvers gjennom fjellet. Da mistet pila så mye fart at den ikke rakk helt fram. Den dalte ned ved Lekamøyas føtter på nordsida av øya, og der ligger den fremdeles som en stor flat stein. Så skapte de to – den forsmådde frieren og jenta han var forelsket i – hverandre om til stein.

Torghatten Hvis du kommer til Torghatten, kan du gå gjennom hullet i fjellet. Hullet er 160 meter langt, 35 meter høyt og 15–20 meter bredt. Det er også mulig å gå helt opp på toppen. De som har tatt denne turen, sier det er en spennende og flott tur.

Spørsmål til side 80: 1 Hva ble alle budene som ble sendt til jomfruen på Leka, omskapt til? 2 Hva traff jutulen da han skjøt etter jomfrua?

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 81

Sølvskatten på Smøla

Øveord: velståande

PL AR

Denne historia er hentet fra boka Folkeminne frå ytre Nordmøre, særleg Smøla. Her er den gjengitt på nynorsk.

På sørsida av Smøla ligg det ei øy som heiter Kråkværet. Her har det budd folk i lange tider. Folket på øya har hatt ord på seg for å vere rike og velståande. Dei var særleg stolte av to sølvkanner dei hadde. Det fanst ikkje maken til slike kanner, i alle fall ikkje på ytre Nordmøre.

GS EK

På 1700-talet levde det ein sjørøvar som heitte Johannes Blank. Folk visste ikkje heilt korleis han såg ut. Han gjekk alltid med ei svær skinnlue dregen langt ned i ansiktet. Lua hadde han på seg sommar som vinter. Nokon hadde høyrt at hovudet hans var rundt som ei kule og utan hår og skjegg, og derfor hadde han fått namnet Blank. På det eine kinnet hadde han eit stygt arr. Det hadde han fått på eit røvartokt til Finnmark. Ein kveld fekk Blank høyre nokre fiskarar snakke saman om dei vakre sølvkannene på Kråkværet. Blank stod gøymd bak ei rorbu og lytta. Ingen oppdaga han i mørket. Der og da bestemte Blank seg for at dei to kannene skulle bli hans. Spørsmål til side 81: 1 Når levde Johannes Blank? 2 Kvifor visste ikkje folk korleis Blank såg ut? 3 Kor mange sølvkanner fanst det på Kråkværet? 81

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 82

Øveord: fare på ferde endevende tjæredunk fyrtøyet

GS EK

PL AR

Ein dag da alle mannfolka på Kråkværet var ute på fiske, fekk kvinnfolka sjå ein framand båt som kom seglande med kurs rett mot øya. Ingen dei kjende, hadde ein slik båt. Kvinnene ana at her var det fare på ferde. Her kom det nokon som ikkje ville dei vel. Dei tok derfor dei to sølvkannene og alt sølvet sitt og sprang ned til ein stor sprekk i fjellet på nordsida av øya. Dei stakk alt sølvtøyet ned i sprekken og dekte godt over med jord og stein. Dei var ikkje før ferdige med å gøyme sølvtøyet, før den ukjende båten la til land. Ut av båten hoppa sjølvaste Johannes Blank. Han hadde skinnlua dregen langt nedover ansiktet og ein lang kniv i beltet. Ungane sprang vettskremde av stad og gøymde seg. Blank gjekk rett opp til husa og endevende dei på jakt etter sølvet. Han fann sjølvsagt ikkje ein einaste sølvting. Kvinnene sa at dei var vanlege fattigfolk. Dei hadde ikkje så mykje som ei teskei av sølv. Men Blank ville ikkje tru dei. Han truga dei med kniven og kravde at dei skulle finne fram sølvet til han. Kvinnene heldt fram med å nekte: «Her finst korkje sølv eller gull.» Til slutt vart Blank rasande. Han for ned til båten og kom tilbake med ein tjæredunk, tømde noko av tjæra inntil veggen på eit av husa og skreik: «Dersom de ikkje gir meg sølvet, set eg fyr på husa dykkar. Eg begynner med dette huset!» Han drog fram fyrtøyet og ville tenne på. Da måtte kvinnene gi seg. Det var inga anna råd. Blank måtte få sølvet dei hadde gøymt.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 83

Øveord: lensmann bergkløft saumfor

GS EK

PL AR

Så snart skatten var på plass i båten, segla Johannes Blank vekk med alt sølvet som fanst på øya. Men han var ikkje komen så langt før han borte ved ein stad som heiter Rosvoll, fekk auge på ein båt. Båten kom rett mot han. Kva for ein båt var det? Johannes Blank var ikkje i tvil. Det var lensmannsbåten. No var det best å vere føre var enn etter snar! Blank la til ved ein stor holme, tok sølvskatten og hoppa på land. Her var han godt kjend. Han sprang opp til ei bergkløft han visste om, stakk alle sølvsakene nedi og kasta jord og stein over. Da lensmannen stoppa han og saumfor båten ei stund etterpå, fann han ingen ting og måtte la Johannes Blank gå fri.

Det som var det rare, var at Blank aldri drog tilbake til Rosvoll og henta sølvskatten. Kvifor han ikkje gjorde det, er det ingen som veit. I alle år etter har vaksne og barn leita etter sølvkannene frå Kråkværet. Alle bergsprekkar og steinrøysar på holmane ved Innsmøla er endevende, men ingen har til no funne sølvskatten. Men kven veit: Kanskje dukkar han opp ein dag?

Spørsmål til sidene 82 og 83: 1 Kvar var alle mannfolka på Kråkværet? 2 Kvifor gøymde kvinnene dei to sølvkannene? 3 Kva skulle Blank bruke tjære til? 4 Kvifor henta ikkje Blank sølvskatten han hadde gøymt? 83

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 84

Ormene i Vartdal Denne historia er hentet fra boka Sagn fra Vartdalssoga 2.

PL AR

I gamle dager var det så yrende fullt av orm på Vartdalsstranda på Sunnmøre at verken folk eller fe kunne være trygge for ormebitt om sommeren. Da sendte vartdalingene bud på en trollkyndig finne for å bli kvitt udyrene. Han kom og gav beskjed om at alle mann fra Festøy til Flåvik måtte kjøre fram hvert sitt lass med knusktørr ved til et kjempebål. Det kom ved fra alle gårdene, bortsett fra to, Rome og Volle.

Øveord: trollkyndig finne knusktørr mane fram urer fjære lindormen

GS EK

All veden ble lagt i en kjempehaug, og finnen tente på den tørre, fine veden. Snart stod ilden himmelhøyt fra bålet. Da begynte finnen å mane ormene fram. Og fra alle kanter kom de, fra urer og huler, fra stein og rot, fra fjell og fjære. Noen hadde bitt seg i halen og kom rullende som hjul. Andre kom med blodsprengte øyne og var så sinte at de sprutet. Alle som en måtte inn i ilden. Det var som om en usynlig kraft drog dem inn i flammene. Til slutt hørtes et fryktelig brak fra fjellet bak Masdal. Straks etterpå så de noe som kom farende ut fjorden, langs land. Det var lindormen, en menneskeetende kjempedrage. Da ble finnen vettskremt. Ormen kom på land og ville ta ham, men han sprang tre ganger Spørsmål til sidene 84 og 85: 1 Hvorfor sendte folk på Vartdalsstranda bud etter finnen? 2 Hva var det som gjorde at alle ormene måtte inn i bålet. 3 Hva er en lindorm? 4 Hvor mange ganger klarte finnen å løpe igjennom ilden? 5 Hvorfor forsvant ikke ormene fra to av gårdene? 84

02-05-06

14:42

Side 85

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

*(klove = kløft)

Jostedalsrypa

GS EK

gjennom ilden. Lindormen greide å følge etter to ganger, men den tredje gangen brant den opp. Sagnet forteller at det aldri har vært orm i Vartdal etter dette, unntatt på de to gårdene som ikke ville skaffe ved. Lindormen hadde ligget i Masdalsfjellet. Da han brøt seg ut, laget han ei dyp kløft i berget, og slik ble Masdalsklova* til.

Denne historia er hentet fra boka Segner frå Sogn 2 av Olav Sande.

For flere hundre år siden herjet en grusom pest i Europa. Pest er en forferdelig smittsom sykdom. For sju hundre år siden visste ingen noe som helst om pest. Ingen hadde hørt om bakterier. Ingen visste hvordan smittsomme sykdommer spredte seg fra menneske til menneske. Ingen kjente til medisiner som kunne stoppe pesten. Folk visste bare at pesten kom og gjorde både fattige og rike syke. De fleste som ble smittet av pesten, døde etter en kort stund.

Øveord: pest

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 86

Pesten ble kalt svartedauden. Svartedauden hadde skylden for at hundretusener av folk døde.

GS EK

PL AR

Pesten kom til Norge sommeren 1349. Folk prøvde på alle vis å beskytte seg mot smitten. Noen av de rikeste og gjeveste folkene i Sogn bestemte seg for å flykte til fjells, langt fra folk. I fjellet var det ren og klar luft. Ingen fremmede la veien dit. De forlot gårdene som slekta deres hadde levd på i uminnelige tider og drog opp i Jostedalen. Der hadde de et håp om at de kunne slippe unna den smittsomme sykdommen. I den borgjemte dalen bosatte de seg, bygde nye hus og forsøkte å drive gårdsbruk. De hadde gjort avtale med folk som bodde nede ved fjorden, at de ikke fikk komme på besøk til dem før faren var over. Ville noen skrive til dem, måtte de legge brevene sine under en bestemt stein. Denne spesielle steinen ligger tett inntil veien fra Jostedalen til Luster. Steinen har siden blitt kalt Brevsteinen. Under steinen kunne de som overlevde nede ved sjøen, finne brev fra dem som levde i dalen. Men uansett hvor omtenksomme og forsiktige folkene i dalen var, kom svartedauden til Jostedalen også, og der herjet den slik at alle døde, alle bortsett fra ei lita jente. Folk nede ved sjøen skjønte at noe var galt fatt da det begynte å komme store flokker med kyr ned til bygda.

Øveord: svartedauden beskytte uminnelige bortgjemte omtenksomme

Spørsmål til sidene 85, 86, 87: 1 Når kom svartedauden til Norge? 2 Hvorfor klarte ikke folk å stoppe pesten? 3 Hva var Brevsteinen? 4 Hvilken årstid var det da de tre mennene fra Sogn drog til Jostedalen for å sjekke hvordan det stod til med folket der? 5 Hvorfor skvatt husdyra unna da de tre mennene kom? 86

02-05-06

14:42

Side 87

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

GS EK

Ingen kom og spurte etter de verdifulle dyra. Da det heller ikke kom flere brev under steinen, drog tre menn fra Sogn opp i Jostedalen for å se hvordan det stod til. De mente pesten hadde rast fra seg. De kunne trygt dra på besøk til folkene i dalen. De tre mennene drog oppover seint på høsten. Det var et trist syn som møtte dem. Åkrene stod gjengrodde. Høyet stod ute i såter. Husene så øde og tomme ut. Det kom ikke røyk fra et eneste hus. Ikke et menneske var å se. Det gikk noen sauer og noen få kyr og beitet. Dyra skvatt unna så fort mennene nærmet seg. De var visst ikke vant til mennesker.

Øveord: verdifulle gjengrodde såter

Oppgaver til sidene 85, 86, 87: 1 Skriv orda som har diftong i seg. 2 Skriv tallorda i teksten. Et av dem er skrevet med tall, de andre med bokstaver. 3 Skriv orda som har bokstaven j/J i seg. 4 Skriv de orda du har skrevet, som er verb.

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 88

Øveord: huldrefolket filtret høysåte

PL AR

Da det begynte å mørkne, hadde mennene bare én gård igjen å undersøke. De hadde lite håp om å finne noen i live. Her så det like øde og tomt ut som på alle de andre plassene de hadde vært. Men med ett fikk en av dem øye på spor etter mennesker på den sølete stien ned til huset. Forsiktig listet de seg framover. De ville ikke ta noen sjanser. Det kunne være huldrefolket som hadde satt spor etter seg. Huldrefolket var det ingen spøk å møte.

GS EK

Plutselig fikk de øye på en skikkelse nede ved skogkanten. Det var ei lita jente med langt, lyst hår. Håret var filtret sammen. Det så ut som hun hadde ei høysåte på hodet. Hun var tynn og spinkel. Klærne hun hadde på seg, var skitne og fillete. På ryggen hennes hang det masse hvite fjær. Da jenta fikk øye på de tre mennene, ble hun redd og flyktet inn i bjørkeskogen. Akkurat som husdyrene de hadde oppdaget før på dagen, hadde hun nok ikke sett folk på lang tid. Dette var ingen huldrejente. Huldrejenter var vakre å se til. Mennene bestemte raskt at det var best at bare en av dem løp etter. De kunne skremme vettet av henne.

Spørsmål til sidene 88 og 89: 1 Hva tror du er grunnen til at mennene trodde at det kunne være spor etter hulder? 2 Hva satt fast på ryggen til jenta? 3 Hvordan hadde jenta overlevd? 4 Hvorfor ble jenta kalt Jostedalsrypa? 88

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 89

Øveord: ospeløv rypa

GS EK

PL AR

Den yngste av dem satte etter jenta inn i skogen. Jenta løp som en vind og var ikke lett å fange. Men til slutt klarte han å ta henne igjen. Hun skalv som et ospeløv og så forskremt på ham. Han snakket rolig til henne mens han holdt henne forsiktig fast. Da satte hun i å gråte. Hun gråt og gråt; sårt og lenge. Til slutt roet hun seg og begynte å snakke med lav stemme. Men mannen skjønte ikke et ord. Det eneste han forstod var: «Mor – vesle rypa.» Mannen bar den lille jenta tilbake til gården der de to andre ventet på dem. De to hadde i mellomtiden vært inne i huset og funnet bare døde mennesker. I den ene senga var det fullt av rypefjær og rester av mat. Da moren til den vesle jenta hadde blitt syk, hadde hun nok lagt jenta ned i senga med de varme fjærene og lagt ned mat slik at hun verken skulle sulte eller fryse i hjel. Fjærene hadde klistret seg fast på ryggen hennes. Som et under hadde ikke jenta fått pesten. Hun hadde overlevd på maten moren hadde satt fram til henne før hun døde.

Mennene tok jenta med seg hjem. De kalte henne Jostedalsrypa fordi moren hadde kalt henne vesle rypa, og stukket henne ned i senga som var full av rypefjær. Hun vokste opp og ble ei sterk og flott jente. Hun giftet seg og fikk en stor familie. Slekta hennes ble kalt Rypeslekta. Oppgaver til sidene 88 og 89: 1 Skriv de adjektivene som er brukt for å beskrive jenta. 2 Skriv hva det betyr «å skjelve som et ospeløv». 3 Skriv de sammensatte orda. 4 Skriv disse verbene i nåtidsform: skjønte, blitt, begynte, bestemte, skremte, hang. 89

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 90

Huldra og gullpengene Denne historia er hentet fra boka Folket og fjellet av Samson Bjørke.

GS EK

PL AR

På ei seter inne på Hardangervidda, ikke langt fra Bergen, gjorde folk seg klare til å forlate setra og dra ned til bygda med buskapen. Det var en stor flokk med kyr, sauer og geiter og flere hester som skulle flyttes. Sommeren var slutt. Høsten stod for døra. Her inne på fjellet kunne verken dyr eller folk overleve vinterstid. Da de var klare til å dra, bestemte en av karfolkene seg for å bli igjen noen dager. Han het Halvor og hadde hørt at huldrefolket pleide å flytte inn på setra når menneskene flyttet ut. Dette ville han forsøke å finne ut om var sant. Så snart alle hadde forsvunnet og setra var øde og forlatt, begynte Halvor å koke seg graut til kveldsmat. Rett som det var stod ei vakker jente ved siden av ham. Hun hadde grønne klær og langt utslått hår. Halvor skjønte straks hva slags folk hun tilhørte, og sa til henne: «Jeg er vel i veien for deg, jeg?» Å ja, han var nok det, og ville han flytte seg med sakene sine, var det snilt av ham. De skulle hjelpe ham med flyttinga, sa hun. Ja, Halvor var villig til å flytte. Men først ville han koke grauten ferdig. Han rørte rundt i gryta av alle krefter, samtidig som han nappet tre hår ut av hodet på huldrejenta. Håret tvinnet han sammen til en ring.

Øveord: buskapen verken utslått

02-05-06

14:42

Side 91

Når han så gjennom denne ringen, kunne han se hele huldreflokken. Det var mange menn og kvinner og en hel del kyr og andre husdyr. Da grauten var ferdig, samlet Halvor sakene sine sammen og ville bære dem ut. Han hadde tenkt å overnatte borte under en berghammer like ved setra. Men før han visste ordet av det, var alt sammen kommet på plass under berghammeren. Halvor kunne bare krype under fellen. Halvor sov godt den natta. Tidlig søndags morgen listet han seg bort til setra for å se hvordan det stod til. Da hørte han huldrefolket snakke om ham og hvor snill han hadde vært som hadde flyttet ut for deres skyld. Som takk ville de sørge for at buskapen hans alltid ville trives, ingen ulykker eller skader skulle ramme flokken. En gammel huldrekall slo i bordet og sa: «Om sønnen til Halvor vil ha dattera mi til kjerring, så skal han få henne og ei skjeppe gullpenger i tillegg.»

Øveord: berghammer «krype under fellen» huldrekall skjeppe*

* Skjeppe er et kar som tar 20 liter. Et målekar

GS EK

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 92

Øveord: aldeles avvise tomsete

PL AR

Da Halvor kom hjem, fortalte han sønnen sin om huldrejenta han kunne få til kjerring, og om gullet som fulgte med hvis han giftet seg med henne. Men sønnen ville aldeles ikke ha ei hulder til kone verken med eller uten gull. Fra den dagen fikk Halvor aldri problemer med dyra sine. Sønnen derimot, fikk aldri skikk på sine, og det ble smått for ham på andre måter også.

GS EK

Huldreråd Du kan aldri være helt sikker – kanskje møter du ei hulder på din vei. De som har greie på huldrer, gir disse rådene: • Du skal helst ikke snakke med huldra. • Du må aldri spise av det huldra gir deg, for det kan være farlig. • Det er farlig å avvise ei hulder, for da kan du enten bli fattig, tomsete eller ulykkelig gift. • Hvis du er i ferd med å bli forhekset av ei hulder, skal du spise bærene på einerbusken. De har nemlig et lite kors på seg. • Hvis du møter ei hulder, kan du verne deg med korsets tegn.

Spørsmål til sidene 90, 91, 92: 1 Hvorfor ville Halvor være igjen på setra? 2 Hva gjorde han for å få se hele huldreflokken som var kommet til setra? 3 Hvorfor gikk det så dårlig med sønnen til Halvor? Oppgaver til sidene 90, 91, 92: 1 Skriv synonymer til disse orda: kjerring, ei skjeppe, vakker, buskap, forsvinne, trives. 2 Skriv setninger med disse orda: felle/fele, flytte/flyte, setter/seter. 92

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 93

GS EK

PL AR

Røverne på Tjuvenborgen

Denne historia er hentet fra boka Norske folkesagn av Andreas Faye.

På Vikerfjell på Ringerike ligger det et fjell som heter Tjuvenborg. Dette navnet har det fått fordi tyver og røvere holdt til her for flere hundre år siden. Det er bare en bratt sti som går opp dit. Fjellet er derfor lite tilgjengelig, og Tjuvenborg passer bra som skjulested. For å gjøre stedet enda sikrere mot inntrengere bygde tyvene en mur. Mat fikk de ved at de stjal kuer som gikk og gresset omkring. En gang bortførte de til og med budeia og tok henne med til Tjuvenborg. Hun fikk ikke forlate røverne. Hun tenkte og tenkte på hvordan hun kunne unnslippe.

Øveord: tilgjengelig gresset budeia

Spørsmål til side 93: 1 Hvor er Ringerike? 2 Hvorfor bygde røverne en mur? 93

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 94

Øveord: luren giftemålet brudesølv forkle skorsteinen unnslippe

GS EK

PL AR

Hun blåste i luren som hun hadde fått med seg, hver eneste dag. Hun håpet at noen kunne høre henne og forstå at hun trengte hjelp. Men det var altfor langt til folk. Ingen kom for å befri henne. En dag fant en av tyvene ut at han ville gifte seg med henne. Da fikk hun en ny idé. Hun lot som om hun var fornøyd og glad for giftemålet. Dagen før bryllupet skulle stå, sa hun at hun ville gå ned til en gård og stjele brudesølvet. Tyvene lot henne dra, men på en betingelse, hun måtte love at hun ikke skulle snakke med noen. «Nei da,» sa hun, det skulle hun ikke gjøre. Da budeia kom inn på gården, tok hun med seg et hvitt forkle, et rødt tøystykke og ei saks. Bonden som bodde i huset, våknet, men hun snakket ikke til ham, bare til skorsteinen. Hun fortalte at hun var tatt til fange, og at hun skulle klippe opp det røde tøystykket og strø det etter seg, så de kunne finne henne. Når bryllupsgjestene hadde drukket seg fulle og var falt i søvn, skulle hun vifte med det hvite forkleet. Alt dette lå bonden og hørte på, men hun gjorde som hun hadde lovet, og snakket bare til skorsteinen. Så gikk hun opp til borgen igjen. Bonden og noen naboer snek seg etter henne, og da hun viftet med forkleet, stormet de oppover stien. Tyvene våknet av alt bråket, og da de skjønte at de ikke kunne unnslippe, kastet de seg utfor stupet. Endelig kunne budeia dra hjem igjen. Spørsmål til side 94: 1 Hva blåste budeia i hver eneste dag? 2 Hva brukte budeia saksa og det hvite forkleet til? 3 Hvem snakket budeia til? 94

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 95

Jenta i Tusseboligen

Øveord: utkjørt

Denne historia er skrevet av Johan-Christian Frøstrup.

GS EK

PL AR

Det var en gang en jeger som gikk på fuglejakt i heiene like ovenfor Valle i Setesdal. En dag gikk jegeren og kikket opp i tretoppene. Da skjedde det noe underlig. Plutselig befant han seg i et hus, uten at han ante hvordan han var havnet der. Han hadde aldri sett maken til dette huset. Det var så mange rom, så mange lange ganger og mange dører at han ikke klarte å telle dem. Han gikk rundt i huset så lenge at han til slutt var helt utkjørt. Han så ikke et eneste menneske, og veien ut av huset klarte han ikke å finne.

Spørsmål til side 95: 1 Hva slags jakt var jegeren ute på? 2 Hvordan havnet mannen i det underlige huset? 95

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 96

Øveord: tussefolket bordenden

GS EK

PL AR

Til slutt kom han til et rom hvor han syntes han hørte stemmer. Han åpnet døren og kikket inn. Der satt ei lita jente helt alene. «Hvem bor her?» spurte jegeren. «Det er tussefolket,» svarte hun. «Huset er laget slik at ingen kan se det før man er kommet inn i det, og er man først kommet inn, er det vanskelig å komme ut igjen. Slik gikk det med meg,» sa jenta bedrøvet. Jegeren ble forskrekket og spurte jenta om hun ikke kunne vise ham veien ut. «Det vil jeg, men da må du love meg å komme tilbake og ta meg med.» Det lovet han. «Følg etter meg,» sa jenta. «Når jeg peker på en dør, må du åpne den. Der vil du se tussene som sitter til bords og spiser. Han som sitter ved bordenden, er kongen. Han er større og taprere enn alle de andre. Du vil kjenne ham igjen med det samme. Så skal du ta børsa di og sikte på ham, men bare sikte, ikke skyte! Da vil tussene bli så forskrekket at de vil jage deg ut straks du løfter børsa i været. På den måten vil du bli satt fri og kan gå tilbake til gården din. Men husk meg! Du må komme tre torsdager på rad, på den tredje vil jeg også bli fri og kan følge med deg hjem.»

Spørsmål til sidene 96 og 97: 1 Hvem satt alene i et av rommene? 2 Hva skulle jegeren gjøre når han fikk se tussekongen? 3 Hvilken ukedag skulle jegeren komme tilbake til tusseboligen? 4 Hvordan kom jegeren seg ut av huset? 96

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 97

Øveord: hakk i hæl løftet svikte befri sorgtunge

GS EK

PL AR

Så viste hun ham den rette døren, jegeren åpnet og gikk inn i rommet. Og ganske riktig, der satt tussene og spiste. Jegeren løftet børsa og siktet på den største tussen som satt øverst ved enden av bordet. Alle reiste seg forskrekket opp. Jegeren løp ut med tussefolket hakk i hæl. Plutselig var han igjen på heia og kunne komme seg hjem som en fri mann. Den første torsdagskvelden gikk han igjen til tusseboligen. Han gjorde akkurat det samme den neste torsdagskvelden. Men den tredje og siste torsdagen kom han ikke. Ingen i Setesdal vet hvorfor han ikke holdt løftet sitt. Kanskje han trodde at han måtte gifte seg med jenta hvis han reddet henne fra tussene? Uansett hvordan det nå var eller ikke var, så var det dårlig gjort å svikte jenta som hadde hjulpet ham. Tre eller fire år senere var jegeren igjen på heia. Da hørte han med ett stemmen til ei ung jente. Jenta gråt og klaget over at hun var alene og ikke kunne komme tilbake til hjemmet sitt. Jegeren kjente straks igjen stemmen. Den tilhørte jenta som han hadde gitt sitt løfte til. Han kikket til alle kanter, men kunne ikke se annet enn fjell og trær. Og så inderlig han enn ønsket det, så kunne han ikke befri den sorgtunge jenta fra tussene. Hun var borte for alltid.

Oppgaver til sidene 96 og 97: 1 Skriv hva disse orda er like i: kikket, gitt, gifte seg, gikk, skyte. 2 Skriv orda som har språklyden j på plass først. 3 Skriv hvilke ordklasser de orda du har skrevet, hører til. 4 Skriv orda som har bokstaven ø i seg. 97

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 98

Det store Vindfjelltrollet Denne historia er hentet fra boka Det store eventyret av Helle Andersen.

GS EK

PL AR

En gang for mange hundre år siden bodde det et stort og stygt troll høyt oppe på Vindfjell i Vestfold. Her oppe, langt, langt inne i fjellet, levde trollet i fred og ro. I flere hundre år hadde han vært her, helt alene. Hit torde verken mennesker eller dyr komme og forstyrre ham. Det eneste de våget, var å speide forsiktig opp mot toppen for å prøve å få et lite glimt av det store trollet de var så redde for. Fra toppen av Vindfjell hadde trollet et eventyrlig utsyn over bølgende åser og fjell, blinkende vann og dype skoger. Nede i Lågen kunne han se laksen sprette høyt. Og langt der ute kunne han attpåtil se havet! «Å, så godt jeg har det,» sukket trollet tilfreds i det han røsket opp et grantre for å klø seg på magen. Livet var bare godt. Men så en dag hørte han et forferdelig leven. Hvor kom det fra? Han speidet i nord og sør, øst og vest. Han fikk ikke greie på noen verdens ting. Han tok et langt skritt nedover fjellsiden for å se bedre. Jo, ganske riktig! Der nede ved Styrvoll holdt en masse mennesker på å hamre og banke. Hva i all verden skulle dette være godt for? Det gikk vinter og vår, og menneskene holdt fortsatt på med levenet sitt. Trollet fulgte nøye med på hva som skjedde. Et stort, rart hus så det ut som om det skulle bli der nede. Noe sånt hadde han aldri sett før. En urolig følelse bredte seg i den digre trollmagen, og beina skalv. Han holdt seg fast i tretoppene for ikke

Øveord: torde eventyrlig utsyn

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 99

Øveord: over ende trollrike dugg for sola kløvd i to

PL AR

å gå over ende. Smått om senn skjønte trollet hva som var i ferd med å skje. Noen av menneskene hadde klatret opp på toppen av huset og festet et stort kors. Det var en steinkirke menneskene hadde bygd. Såpass visste han, at en kirke, nei, det passet ikke i hans trollrike.

GS EK

Nå var ikke trollet bare redd, men rasende også! Han stod og pustet og peste så det blåste en kraftig vind nedover dalen. Nå skulle de få med ham å bestille! Han grep den aller største steinen han kunne få øye på, og illsint og med et raseri han aldri før hadde kjent, løftet han armen så høyt han kunne over hodet for å kaste steinen mot kirken. Men idet trollet skulle kaste sitt livs lengste kast, steg sola opp på himmelen. Og aldri hadde sola varmet så godt som på denne dagen. Dette tålte ikke trollet. Med ett var han borte, som dugg for sola. Men steinen trillet i full fart nedover fjellsiden. Nedover og nedover bar det, inntil den ble liggende ved foten av Vindfjell, ved Svartvannsetra. På veien ble steinen kløvd i to, og slik kan du finne steinen den dag i dag. I over 800 år har Styrvoll kirke ligget der den alltid har ligget, fredelig og godt ved Lågen.

Spørsmål til sidene 98 og 99: 1 I hvilket fylke ligger Vindfjell? 2 Hvilken elv så trollet fra toppen av fjellet sitt? 3 Hvordan skjønte trollet at det skulle bli en kirke ved foten av fjellet hans? Oppgaver til sidene 98 og 99: 1 Skriv tallordet 800 med bokstaver. 2 Skriv orda som har diftong i seg. 3 Skriv orda som har bokstaven d inne i seg eller på plass sist. 4 Skriv orda som er egennavn. 5 Skriv seks av de orda som er adjektiver. 99

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 100

Historier fra Vestlandet Disse historiene er hentet fra boka Norge rundt med eventyr av Jo Tenfjord.

PL AR

Den tjukke skodda – ei historie fra Rogaland

Øveord: sjøulker kullseilet «satt på rekka»

GS EK

En kveld satt to gamle sjøulker og fortalte historier. En av dem var fisker. Han fortalte: «Å ja, jeg har vært ute for mye. Kullseilet* har jeg gjort mange ganger. Noen ganger ble jeg berget, noen ganger ikke.» «Pytt,» svarte den andre. «Du skulle bare ha vært med den gangen på Doggerbank da vi lå der i den tjukke skodda. Skodda var så tjukk at jeg satt på rekka og støttet meg på skoddeveggen. Men best som det var, letta skodda så fort at jeg datt rett i sjøen!»

*Velte med en seilbåt.

Vossinger på byferd - ei historie fra Hordaland

I sterk nordavind kom noen vossinger seilende til Bergen. Da de tok til å nærme seg land, begynte de å diskutere seg imellom om hvordan de skulle saktne farten på båten. De mente at det ikke var noen annen råd enn at de måtte prøve å holde båten tilbake. Så sprang en av dem fram i stavnen på båten, knyttet hendene hardt rundt den og drog bakover alt han orket. Og holdt fast gjorde han til båten rente på land, så det ordentlig svei i fingrene på ham. 100

Øveord: vossinger stavnen

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 101

Til gjestebud – bli hjemme – ei historie fra Møre og Romsdal

Øveord: gjestebud

GS EK

PL AR

Det var en gang en kone og en mann som var bedt i gjestebud, men bare en av dem kunne gå hjemmefra. De hadde småbarn og dyr som måtte passes. Men de ble ikke enige om hvem av dem som skulle dra. Begge ville så gjerne av sted. Til slutt ble de enige om at de kunne spørre fjellet. Hun skulle spørre først: «Skal jeg være hjemme, eller skal jeg i gjestebud?» ropte hun. «I gjestebud!» svarte fjellet. Så ropte han: «Skal jeg i gjestebud, eller skal jeg bli hjemme?» «Bli hjemme!» svarte fjellet. Og slik fikk kona slippe hjemmefra og gå i gjestebud, mens mannen måtte bli hjemme.

101

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 102

Italienerne på Røst Dette utdraget er hentet fra historieboka Fra istid til oljealder av Ivar Libæk og Øivind Stenersen.

Øveord: adelsmann handelsskip Holland

GS EK

PL AR

Vi vet ikke så mye om hvordan vanlige folk levde i Norge for fem-seks hundre år siden. Men litt vet vi, takket være dagboka til en italiensk adelsmann som het Pietro Querini. Querini var med et stort handelsskip fra Venezia. De var på vei nordover for å selge vin til Nederland. Det var langt utpå høsten, og en dag blåste det opp til en forferdelig storm, slik det ofte gjorde på den tiden av året. Det var ikke enkelt å styre ei svær seilskute med 68 mann om bord under slike forhold. De mistet kursen og ante ikke hvor de var. Skuta rullet fra side til side og holdt på å gå under i de svære bølgene.

Til slutt kunne de ikke gjøre noe annet enn å gå i livbåtene. Det var en stor og en liten båt. Querini valgte den største båten. De fikk med seg litt vin og tørket kjøtt og noen klær. Det var bitende kaldt, og kaldere og kaldere ble det jo lenger nordover de kom. De to båtene kom vekk fra hverandre i mørket. Folkene i den ene båten så ikke land noe sted før de etter flere dager så ei øy med høye fjell. Brenningene gikk høyt, og de skjønte at hvis de ville

Spørsmål til sidene 102 og 103: 1 Hva slags skip var det som drog ut fra Venezia? 2 Hvorfor spiste sjøfolkene snø? 3 Hvorfor var det så få igjen av de 48 sjøfolkene som hadde gått i livbåten?

102

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 103

Øveord: brenningene

GS EK

PL AR

komme seg inn på tørt land, måtte båten bli slått i stykker. Men de var desperate av sult og vannmangel og tok sjansen på å ro inn til øya. Det var stupbratte fjellsider, og det var uråd å komme seg på land, men til slutt oppdaget de ei lita strand og kom seg inn dit. Det lå snø helt ned i vannkanten. Snøen spiste sjøfolkene begjærlig. Snøen slukket tørsten. Av de 48 karene som hadde gått i livbåten, var det bare elleve stykker igjen. De andre var døde av sykdom og kulde. De som var igjen, forstod fort at øya var ubebodd. Båten deres var blitt helt ødelagt av skjærene de hadde rodd over på vei inn til land.

Oppgaver til sidene 102 og 103: 1 Skriv mist fem ord som har vokalen ø/Ø i seg. 2 Skriv alle egennavnene. 3 Gradbøy disse adjektivene: kald, sulten, tørr, fort. 4 Skriv fire sammensatte ord. 103

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 104

Øveord: fjæresteinene fordele

GS EK

PL AR

De måtte bli på øya enten de ville eller ikke. De fant et sommerfjøs helt nede i fjæresteinene. Der fikk de tak over hodet. De laget bål ved å slå stykker av båten. De spiste skjell og muslinger som de fant i vannkanten. Likevel innså de at det å overleve vinteren her ute, ville bli forferdelig vanskelig. Heldigvis hadde noen fiskere inne på den store øya Røst i Lofoten oppdaget røyken fra bålet deres. Normalt sett skulle det ikke være folk på lille Sandøy på denne tida av året. Derfor bestemte fiskerne seg for å reise ut for å undersøke hvor røyken kom fra. De ble nok svært forskrekket da de fant de utsultede og forfrosne italienske sjøfolkene inne i det gamle sommerfjøset. De kunne ikke snakke sammen siden italienerne ikke skjønte norsk, og fiskerne fra Røst kunne selvfølgelig ikke italiensk. Men karene fra Røst forstod at her var det noen som måtte ha hjelp fort. Inne på Røst bodde det 120 mennesker. De elleve italienerne ble fordelt rundt hos de forskjellige familiene. Det var ikke enkelt å få en gjest inn i huset på den tida av året. De hadde lite med både mat og klær. Men de delte det de hadde med de fremmede mennene fra Italia. Siden Pietro Querini og mennene hans ikke hadde noen båt lenger, måtte de være på Røst i over tre måneder. Det var ikke råd å komme seg derfra før våren kom.

Spørsmål til sidene 104 og 105: 1 Hva gjorde italienerne for å få ved til bålet? 2 Hvorfor reiste fiskerne ut til den lille øya Sandøy? 3 Hvor mange mennesker bodde på Røst? 4 Hva pleide Querini å gjøre om kveldene hjemme i Venezia? 104

02-05-06

14:42

Side 105

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

GS EK

Hjemme i Venezia bodde Querini i et stort, flott hus med mange tjenere. Han spiste mat på tallerkener av porselen og sov i en god seng i et nydelig soveværelse. Han hadde skapene fulle av flotte og elegante klær. Han hadde malerier på veggene og lyttet til musikk om kveldene. På Røst måtte han leve svært enkelt. I dagboka si skrev han at husene var laget av tre og var runde. Det var bare et eneste rom hvor hele familien spiste og sov. Lyset kom inn gjennom en trang åpning i taket. Om vinteren dekket de åpningen med et veldig fiskeskinn, som var laget slik til at det lille dagslyset som var, slapp igjennom. Det var kaldt i rommet. Menneskene gikk i tykke ullklær om dagen, men om natten lå de uten klær.

Øveord: fiskeskinn

Oppgaver til sidene 104 og 105: 1 Skriv disse verbene i nåtidsform: skjønte, gikk, satt, glemte. 2 Skriv minst seks ord som er adjektiver. 3 Skriv fem substantiver som har dobbeltkonsonant i seg. 105

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 106

Øveord: herdet ensformige tørrfisk overlevd

GS EK

PL AR

For å venne barna til kulden ble de nyfødte barna lagt nakne under gluggen en liten stund hver dag. Slik ble de herdet og ble ikke så fort syke i kulda. Querini ble nok lei den ensformige kosten. De spiste fisk hver eneste dag til alle måltidene. Det var tørrfisk laget av torsk eller kveite. Riktignok ble fisken krydret og satt til litt smør, men det var også alt. Folk var svært gjestfrie. De var snille og vennlige mot hverandre. Han syntes de var pene med den lyse huden og det gylne håret. Da våren kom, drog fiskerne helt til Bergen med mange tønner fisk som de solgte til handelsmenn fra Tyskland, England og Skottland. Som betaling fikk de varer som de trengte for å leve der oppe i nord. Alt dette har Querini fortalt om. Han og de få sjøfolkene som hadde overlevd den forferdelige turen nordover, ble med fiskerne fra Røst sørover i mai. De kom til Bergen med en av de åpne fiskebåtene som ble brukt på reisen sørover. Derfra fikk de skyss med et stort skip hjem til Italia. Querini skrev at han aldri ville glemme den vinteren han hadde oppholdt seg i Norge. Takket være dagbøkene fra denne turen, vet vi i dag en del om livet på et fiskevær i Lofoten i 1432. Folkene på Røst glemte nok heller ikke så fort den fine adelsmannen fra Italia som hadde levd sammen med dem hele vinteren. Spørsmål til side 106: 1 Hva spiste menneskene på Røst i 1432? 2 Hvor kom kjøpmennene fra som kjøpte tørrfisk fra Røst? 3 Hva slags bøker skrev Querini? 106

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 107

Jafs. Flukten fra Villmarka Zoo

GS EK

PL AR

Castro er en cubansk amazonpapegøye. Dyrebutikken han bor i, er i ferd med å bli solgt på opphørssalg, og Castro er redd for hva som vil skje med ham. Det ene dyret etter det andre har forsvunnet fra dyrebutikken. Det er noe mystisk som foregår. Castro bestemmer seg for å rømme fra dyrebutikken jo før jo heller. Storebroren Aron har stukket av for mange uker siden. Castro har lengtet etter ham og undret seg over hvor det er blitt av ham. I dag har han plutselig sett Aron på tv. Han er havnet i Villmarka Zoo. Aron vil fly dit og befri ham. Sammen vil de ha større sjanse til å klare seg ute i det fri. Han lurer seg ut av buret og kommer seg ut av dyrebutikken. Han oppdager at han nesten har glemt å fly.

Det du nå skal lese om papegøyen Castro, er hentet fra boka Jafs. Flukten fra Villmarka Zoo av Endre Lund Eriksen.

Øveord: amazon opphørssalg

Styrt Castro har flydd i flere timer. Han hvilte seg på en grein i et tre. Vingene prikket, og det svei i musklene. Det var ikke lett å fly med for korte vinger og for stor mage.

Spørsmål til side 107: 1 Hva slags papegøye er Castro? 2 Hvordan får Castro rede på hvor storebroren Aron er? 3 Hva heter forfatteren som har skrevet Jafs. Flukten fra Villmarka Zoo? 107

02-05-06

14:42

Side 108

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

GS EK

Nå hadde sola for lengst gått og lagt seg, og en trøtt kløe stakk i øynene. I alle retninger var det trær, men når han nå bøyde seg og så opp mellom greinene, kunne han se den hvite tv-masten som lyste som et fyrtårn mot den mørkeblå himmelen. Rundt masten lå stjernene strødd, de glitret. Halvmånen la et grått lys over fjellet og skogen og skrenten under. Castro ristet vingene, bet nebbet sammen, og for tusende gang hev han seg ut. Han slo med vingene alt han kunne. For en gangs skyld hadde han flaks: et kraftig vindpust blåste plutselig nedenfra, og han ble løftet opp på en bølge av luft. Han kom så høyt at han kunne titte over tretoppene. Midt i den mørke skogen lyste dyreparken som et perlekjede. Spørsmål til sidene 108 og 109: 1 Hva fikk Castro øye på da han så opp mellom greinene? 2 Hvor var dyreparken? 3 Hva var det på toppen av gjerdet rundt dyreparken? 108

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 109

Øveord: yttergjerdet raspet eimen putret mold raget vagt jorddunger grafselyd

GS EK

PL AR

Lyktestolper skinte langs yttergjerdet, og parken midt i var opplyst av kraftige lyskastere. Castro kunne skimte en stille karusell og en taus trampoline, men ikke en sjel var å se. Castro ble så lykkelig at han helt glemte hvor sliten han var. Han fosset fram med jublende vingeslag. Plutselig kjentes det som om vingene glapp taket på lufta, han prøvde å flakse hardere, men mistet høyde, og seig. Yttergjerdet dukket brått opp like foran han, med strittende piggtråd. Så vidt det var fikk han kavet seg over, men piggtråden raspet i stjerten. Det siste han kjente var at han falt, fort. Alt var svart. Eimen av jord putret i neseborene. Nebbet lå begravd. På tungen kjente han smaken av mold. Magen verket etter krasjet, vingene lå vridd i et kaos. Han presset øynene opp. Foran han raget et høyt nettinggjerde, som skinte i lyset fra lyskasterne.

Han løftet hodet, så seg fort rundt. Det var gjerder på alle sider. Han hadde havnet i buret til et dyr! Det kjentes som en klo hogg tak i nakken hans. Lyskasterne inni parken kastet bare et vagt lys inn i buret, og alt han klarte å se, var pyramidelignende jorddunger på alle kanter. En grafselyd hørtes bak han. Han stivnet. Var det et vortesvin? Eller en grevling? Oppgaver til sidene 108 og 109: 1 Skriv disse substantivene i bestemt form entall: trær, gjerder, dyr, tretoppene. 2 Skriv disse verbene i nåtidsform: glapp, bet, kom, skinte, lå. 3 Skriv disse adjektivene i komparativ form: mørk, kraftig, stille, grå. 109

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 110

Øveord innbilning spjæret sund værhårene svartpelset

PL AR

Forsiktig vred han hodet bakover. Han så ingenting. Kanskje det bare var innbilning? Nei, der hørte han det igjen, en krass krafsing, like foran han, under jorda liksom. Bare noen få centimeter foran han dirret jordskorpa. Og plutselig spjæret den sund.

GS EK

Mogens Et bittelite hull åpnet seg, og jord ble ryddet til sides. En spiss, rosa snute boret seg opp, og sniffet rundt seg så værhårene dirret. Castro rygget unna. «Fytti katta!» pep en tynn stemme. Snuten boret seg lenger opp, og fram kom et spisst, svartpelset hode. Det så seg om fra side til side, før snuten stoppet omtrent i Castros retning. Oppå hodet, gjemt i den moldete pelsen, glinset to små prikker. «Hvem i huleste er du?» sa dyret. Nå så Castro at det var en muldvarp. Han hadde sett et tv-program om muldvarper en gang. «Jeg heter Castro,» sa han. «Og jeg heter Mogens. Og bare så du vet det: det er jeg som bor her. Hva i svarteste gjør du her?» «Unnskyld,» sa Castro forsiktig. «Det var ikke meningen å lande i buret ditt. Jeg leter etter broren min, Aron. Vet du hvor han er?»

Spørsmål til sidene 110 og 111: 1 Hva slags dyr kom fram fra hullet? 2 Hvordan visste Castro hva slags dyr han så? 3 Hvem bygde Mogens hi til?

110

02-05-06

14:42

Side 111

GS EK

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

Øveord tafse kråkesølv

Morgens snøfta så jordspruten stod framfor han. «Jeg er OPPTATT! Jeg bygger hi til dama mi!» Han trakk hodet kjapt under jorda, og begynte straks å tafse og grave der nede. Castro listet seg forsiktig fram, og kikket ned i hullet. Han kunne så vidt se noen småsteiner med glitrende kråkesølv, ellers var det helt mørkt. «Beklager at jeg forstyrrer,» sa han høflig. «Men kanskje jeg kunne få snakke med dama di? Hvis ikke hun er like opptatt.» Mogens stakk hodet opp fra et hull litt lenger bort. «Den der var ikke morsom!» freste han. Oppgaver til sidene 110 og 111: 1 Skriv setninger med disse orda: spisst/spist. 2 Skriv det du vet om de to orda over. 3 Skriv antonymer til disse orda: åpne, lande, dame, stoppe. 4 Skriv synonymer til disse orda: rydde, smal, se, kjapp.

111

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 112

Øveord ha’kke skimte argt realistisk

PL AR

Castro hadde ikke ment å være morsom. «Jeg mente det helt snilt,» sa han. Morgens snøftet: «Ser det ut som jeg har dame, eller? Har du kanskje sett en?» «Nei!» «Jeg ha’kke noen. Ennå!»fortet han seg å legge til.

GS EK

Inni pelsen kunne Castro skimte øynene, som skinte som to små lys. «Men jeg bygger verdens største hi, og alle damer liker hi, ikke sant?» Før Castro rakk å svare, sloknet lysene, og Mogens sank sammen mot kanten av hullet. «Jeg får meg aldri dame, jeg!» klynket han. Castro tasset bort til Mogens. Den lange panna lå i store rynker. «Du får sikkert dame til slutt,» sa Castro oppmuntrende. Panna til Mogens knyttet seg. «Jeg bor faktisk i en dyrehave!» sa han argt. «Det er gjerder på alle sider. Når jeg graver tunneler, stanger jeg før eller siden hodet i en murvegg. Jeg tror det er veldig lite realistisk at en dame kommer seg inn her!» «Det kan jo hende at menneskene setter inn en muldvarpdame til deg.» Lysene tentes på ny i øynene til Mogens. Men så sloknet de igjen.

Spørsmål til sidene 112 og 113: 1 Hvorfor kom ingen «damemoldvarper» inn i buret til Mogens? 2 Hvorfor visste ikke Mogens noe om Aron? 3 Hva slags dyr bodde i naboburet?

112

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 113

Øveord eim snøfting

GS EK

PL AR

«Det er selvfølgelig veldig lite sannsynlig,» sa Mogens surt, «og jeg gjør meg ingen forhåpninger. Men jeg må jo være forberedt på alt!» Han krabbet bakover i hullet. «Så nå MÅ jeg jobbe! Hiet må bli ferdig!» «Vent litt!» ropte Castro. Mogens stoppet, og myste utålmodig mot Castro. «Unnskyld at jeg maser,» sa Castro. «Men er du helt sikker på at du ikke kjenner Aron? Han er en cubansk amazonpapegøye, og du ville nok ha lagt merke til han hvis du så han.» Mogens sukket. «Hvis jeg skal være ærlig ...» Stemmen hadde fått den triste klangen igjen. «... så har jeg ikke hilst på noen av de andre dyrene. Jeg holder meg mest for meg selv.» «Å,» sa Castro. Han klarte ikke å skjule hvor skuffet han var. «Det eneste jeg vet,» sa Mogens, «er at han ikke bor i naboburet. Der bor det en jerv. Man kan pinadø kjenne stanken helt hit! Kjenner du det?» Castro sniffet, men kjente bare en eim av mold. «Du får ha lykke til!» sa Mogens. «Og det trenger du! Men bare ikke ha forhåpninger om at det går bra! Da blir du bare skuffet.» Han dukket under. Snøfting og iherdig grafsing hørtes, og jord sprutet opp fra hullet.

Oppgaver til sidene 112 og 113: 1 Hvilken form har disse adjektivene: største, mest, lysest. 2 Hvilken form har disse verbene: går, bor, setter, skinner. 3 Skriv de fire verbene ovenfor i fortidsform.

113

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 114

Øveord febrilsk å dale lyngklase lyngriset

PL AR

Castro brettet vingene ut, det stakk litt i dem. Men han hadde bare litt igjen nå, så var han hos Aron. Han bet nebbet sammen, viftet vingene i gang, og lettet. Da han bakset over gjerdet, ropte Mogens der nedefra: «Castro! Hold deg for all del unna jerveburet!» «Hvor er det, da?» «Jeg ser deg jo ikke, men det høres ut som om du er rett over det.» Akkurat da snublet vingene i lufta. Castro veivet febrilsk, men kroppen hadde allerede begynt å dale.

GS EK

Jippi Han landet midt i en lyngklase. Med vingen først. Smertene hakket gjennom han. «Au!» kvapp det ut av han, men han fortet seg å bite nebbet sammen. Det var nok best å være helt stille. Han lyttet. Alt han hørte, var hjertet som bumpet og slo i brystet. Han åpnet øynene. Mørke busker og kratt snodde seg rundt han. Over han lyste hundrevis av stjerner. Akkurat nå trengte han veldig et stjerneskudd. Lyngriset kilte han i nakken. Han torde ikke å rikke seg. En liten lyd, og jerven ville være over han på sekundet. Hvis han da ikke for en gang skyld hadde vært heldig.

Spørsmål til sidene 114 og 115: 1 Castro bet nebbet sammen. Hva sier vi hvis vi skulle bruke uttrykket om et menneske? 2 Castro snublet i vingene. Hva sier vi hvis vi skulle bruke uttrykket om et menneske? 3 Hva slags stemme hørte Castro? 114

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 115

Øveord: pistrete værhår

GS EK

PL AR

Han kunne jo ha landet utenfor jerveburet. Det krafset i gresset. Sniffelyder hørtes. Brått gled en mørk snute over Castro. Det stakk tynne, pistrete værhår ut fra den, de dirret. «Har du falt ned fra himmelen?» spurte en hes jentestemme. Castro torde ikke si et pip. «Er du død?» Castro holdt nebbet lukket. «Det er alminnelig høflighet at man svarer når folk spør!» «Jeg er ikke død,» sa Castro spakt. «Er du helt sikker?» «Ja.» «Ja.» «Bra.» Det var visst ikke jerven han hadde havnet hos. Han hadde sett et tv-program om en jerv. Jerver kaster seg over alt og alle, og jafser i seg til de er stappe mett. Og enda litt etter det. Castro kremtet. «Du kjenner ikke tilfeldigvis en som heter Aron?» Castro skimtet to rader med hvite, kvasse tenner. Det var visst jerven likevel. Sekundet etter kjente han tennene og kjeften lukke seg rundt han, og han tenkte: Nå dør jeg.

Oppgaver til sidene 114 og 115: 1 Skriv adjektivene som beskriver jerven. 2 Skriv et synonym til ordet kjeften. 3 Skriv setninger med disse orda: luke/lukke, vist/visst, man/mann, hvile/ville, hake/hakke.

115

02-05-06

14:42

Side 116

GS EK

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

Forbuden frukt smaker best

Klokka var bare seks. Simon lå lys våken i senga. Han lå og ventet på at kanonene på festningen skulle begynne å skyte. I dag var det 17. mai, og hele byen skulle vekkes av kanondrønn. Smellene fra kanonene ville sørge for at ingen forsov seg. Simon syntes det var en flott måte å starte dagen på. Slik hadde alle 17. mai-er begynt, trodde han. Alle 17. mai-er var like. Det var det som var så fint! Han visste akkurat som på julaften hva som skulle skje utover dagen.

Øveord: kanondrønn

Spørsmål til sidene 116 og 117: 1 Hvorfor kom ikke Simon til å forsove seg? 2 Hvordan kunne Simon vite nesten alt som kom til å skje denne dagen? 3 Hva sa Karsten at han visste alt om?

116

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 117

GS EK

PL AR

Programmet var klart fra A til Å. Han kunne fortelle Øveord: hva han kom til å få av mat, hva han kom til å se og lekset opp militærparader høre, og hvor han skulle, alt kom til bli akkurat som året før, nesten i hvert fall. Det var like kjekt hvert år. Det hadde han trodd storebror Karsten også mente, men i går hadde han og mor kranglet noe aldeles forferdelig. Karsten hadde ropt at i år hadde han ikke tenkt å gå i det barnslige toget. Ingen i klassen hans hadde tenkt å stille opp. De gjorde ikke det på ungdomsskolen. Det var ikke som på barneskolen. Og han skulle aldeles ikke være med på middagen hos farmor og farfar. Det med 17. mai var bare tull og tøys. Det eneste som var bra med dagen, var at det var en fridag. Mor hadde lekset opp om hvor heldige vi var som hadde en så spesiell nasjonaldag. De fleste land feirer sine dager med militærparader. Svenskene feirer nesten ikke sin dag i det hele tatt. De er misunnelige på oss som klarer å få alle med på feiring av dagen med barnetog, musikk og moro fra morgen til kveld. Karsten lo bare rått. Det der hadde han hørt hundre ganger før. Ingen skulle tvinge ham til å være med! Mor kunne si akkurat hva hun ville! Han kunne alt om 1814, Eidsvollsmennene, krigen og barnetogene! Men det hjalp ikke. Han syntes det var bånn i bøtta.

Oppgaver til sidene 116 og 117: 1 Skriv minst fem ord som forteller noe om 17. mai. 2 Skriv minst ti substantiver som passer til bildet på side 116. 3 Skriv ordenstallet 17. med bokstaver. 4 Skriv datoen vi feirer julaften på, med ordenstall.

117

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 118

Øveord: smellbongbonger «forbuden frukt» forfjamset okkupert

GS EK

PL AR

Akkurat da de kranglet som verst, hadde mormor kommet ned. Hun kom med kransekaka de skulle ha på kaffebordet. Simon hadde hjulpet henne med den. Kaka var et syn med norske flagg og smellbongbonger i rødt, hvitt og blått. Mormor hadde satt kaka fra seg på kjøkkenbordet. Hun hadde sett fra Karsten til mor og så hadde hun sagt: «Forbuden frukt smaker best! Hvis du hadde blitt arrestert for å ha gått i 17. mai-tog, Karsten, da hadde det vært tøft å snike seg til å gjøre det! Hvis det ble forbudt å feire nasjonaldagen vår, da hadde du sikkert savnet alt sammen; både barnetoget, korpsmusikken, flaggene, ja, til og med middagen hos farmor og farfar! Da hadde du kanskje forsøkt å lage til alt dette i all hemmelighet.» Karsten hadde blitt litt forfjamset over at mormor blandet seg inn i krangelen. Hun pleide aldri å legge seg opp i noe som helst. «Vi lever da i et fritt land! Alle kan vel velge om de vil feire eller ikke!»

«Ja, i dag kan vi takk og pris velge, men det er ikke så mange årene siden vi ikke kunne det. Da det var krig i Norge, og landet var okkupert og fullt av fremmede soldater, var det meste forbudt. De som gjorde opprør, ble fengslet, og noen ble til og med skutt. Derfor var det farlig ikke å følge alle påbud og regler som kom Spørsmål til sidene 118 og 119: 1 Hva mener vi når vi sier: «Forbuden frukt smaker best»? 2 Hvordan var kransekaka pyntet? 3 Når var det forbudt å feire 17. mai? 4 Hvor gammel kan mormor være? (Krigen varte fra 1940 til 1945.) 118

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 119

GS EK

PL AR

fra dem som bestemte i landet. Det var blant annet for- Øveord: budt å feire 17. mai. Den dagen skulle ties i hjel. Men ties i hjel mimre folk ville ikke glemme. De gjorde opprør på mange forskjellige måter.» Mormor hadde satt seg ned ved kjøkkenbordet. Hun hadde sett på Karsten og sagt: «Jeg er ikke så gammel at jeg har begynt å mimre, men nå fikk jeg jammen lyst til å fortelle deg om en 17. mai som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg var sju år og gikk i første klasse. Jeg gikk på en liten skole med bare to lærere, frøken Andreassen hadde småskolen, mannen som hadde storskolen, har jeg glemt navnet på, jeg husker bare at han var stor og streng og kunne bli veldig sint.

Oppgaver til sidene 118 og 119: 1 Skriv minst ti substantiver som passer til bildet. 2 Skriv minst fem ord som er personlige pronomener. 3 Skriv tallorda. 4 Skriv disse verbene i nåtidsform: glemte, fortalte, begynte, bestemte. 119

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 120

Øveord: søndagskjolen tversoversløyfe kjoleforkle

GS EK

PL AR

Det året var 17. mai på en onsdag, og vi skulle på skolen akkurat som vanlig. Men i stedet for det vanlige hverdagstøyet hadde mor funnet fram søndagskjolen min. I tillegg knyttet hun ei stor, rød silkesløyfe i håret mitt. «Forbud eller ikke, det er en spesiell dag i dag,» sa hun. «Det akter jeg ikke å glemme!» Hun så litt engstelig ut da hun vinket meg av sted. Jeg husker hvor fin jeg syntes jeg var der jeg gikk. På skolen kom jammen de andre jentene også med store røde hårsløyfer. Flere av guttene hadde hvite skjorter med blå tversoversløyfer. Da frøken kom, hadde hun også penkjolen på. Vi kjente henne nesten ikke igjen. Hun pleide alltid å ha et svart kjoleforkle utenpå klærne. Men i dag var hun pyntet til fest. Hun sa at vi skulle slippe å ha skriving og regning denne dagen. Det var en spesiell dag som vi måtte lære litt om, sa hun. Siden så mange hadde pyntet seg, regnet hun vel med at vi visste en del. Hun fortalte om Grunnloven, og om hvordan den hadde blitt feiret i Norge før krigen. Vi syntes det var som et eventyr. Spesielt likte vi å høre om barnetoget, hvor folk ropte og skrek hurra så det ljomet. Det hadde vi aldri gjort, og vi kunne tenke oss å forsøke det med en gang. Vi bestemte oss for å gå i tog i det første friminuttet. Vi hadde glemt at det var forbudt, og at folk ble straffet

Spørsmål til sidene 120 og 121: 1 Hva pleide «frøken» å ha på seg på vanlige dager? 2 Hva fortalte «frøken» om? 3 Hvor gikk 17. mai-toget? 4 Hva serverte «frøken» til elevene sine? 120

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 121

Øveord: skjennepreken straffelekse

PL AR

for slikt. Lærerne så vi ingenting til. Men frøken hadde fortalt om hvordan det skulle gjøres. De store elevene ordnet opp og fikk alle til å stille opp, to og to, og vi satte i gang med å marsjere. Noen begynte å synge, og da ble det enda kjekkere å gå. Vi gikk rundt skolen flere ganger. Det var et flott tog, og vi ble bedre og bedre til å gå i takt for hver runde. Til sist ble vi veldig modige og ropte hurra for 17. mai og Norge så det hørtes langt nede i veien.

GS EK

Det skulle vi nok ikke ha gjort! Døra ble revet opp, og læreren kom stormende ut. Han var rød i ansiktet og brølte til oss. Alle stoppet, og vi så redde bort på den rasende mannen. Han for bort til oss jentene og lugget og drog hårsløyfene av oss og ropte at dette kunne ikke passere ustraffet. Frøken kom løpende og ville vite hva som foregikk, men fikk beskjed om å ta oss med inn øyeblikkelig. Hun burde vite hva hun hadde satt i gang. Stakkars frøken kunne ikke annet. Hun trøstet og klappet og sa at det ikke var noe å bry seg om. Hun hentet fram vafler med blåbærsyltetøy fra en boks under kateteret og sa at siden det var 17. mai, skulle vi fortsette å kose oss. Så da vi gikk hjem, syntes vi tross alt at vi hadde hatt en strålende dag. Elevene hos læreren hadde fått enda en skjennepreken og straffelekse.

Oppgaver til sidene 120 og 121: 1 Tegn det norske flagget. 2 Skriv antonymer til disse orda: ustraffet, stoppe, trøste. 3 Skriv hva disse orda er like i: stoppet, flott, tog, opp, boks.

121

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 122

Øveord: motarbeidet okkupasjonsmakten

PL AR

Mor ble rasende da hun hørte at læreren hadde tatt sløyfa mi fordi jeg hadde gått i tog. Far og hun snakket opphisset sammen etter at vi barna hadde lagt oss, men jeg forstod ikke hva det var som stod på. Men at det hadde noe med krigen å gjøre, skjønte jeg. Spørre kunne jeg ikke. Mor pleide alltid å si at jo mindre vi barn visste om hva de voksne snakket om nå for tida, jo bedre var det.

GS EK

Neste dag var det ingen frøken på skolen da vi kom. I stedet satt en streng og sur dame der, som sa at hun skulle passe på oss resten av året. Frøken Andreassen kom vi ikke til å se mer. Vi skjønte ingenting. Men de store elevene visste beskjed. Politiet hadde hentet frøken om natta. Hun var blitt arrestert og sendt av gårde til et fengsel utenfor Oslo. Flere andre fra byen var blitt tatt samtidig. De hadde motarbeidet okkupasjonsmakten og oppfordret folk til å gjøre opprør mot den. Jeg var så lei meg. Hadde vi ikke gått i tog og ropt hurra, ville hun ikke blitt arrestert. Jeg følte meg veldig skyldig. Men mor trøstet og sa at det var flott det vi hadde gjort. Det var jo det frøken hadde bedt oss om. Hun var en modig dame som det stod respekt av. Hun klarte seg sikkert!

Spørsmål til sidene 122 og 123: 1 Hvem tror du står på balkongen på bildet på side 123? 2 Hvorfor hadde «frøken» i blitt arrestert? 3 Hva betyr ordet okkupasjon? 122

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 123

PL AR

Jeg vet ikke om hun gjorde det. Vi så henne aldri igjen. Hun kom ikke tilbake til byen vår etter krigen. Men glemt blir hun ikke. Det slår meg hver gang jeg ser barnetoget 17. mai; barna har det nok moro, men så kjekt som vi hadde den gangen da vi gikk i det forbudte toget, har de det nok ikke. Det er derfor jeg sa til Karsten at «forbuden frukt smaker best!»

GS EK

Simon lå i senga og tenkte på mormors fortelling. Han bestemte seg for å rope ekstra høyt i toget i dag! Nå bor vi i et fritt land! Alle kan velge hvordan de vil feire dagen i dag!

Oppgaver til sidene 122 og 123: 1 Skriv et synonym til ordet lærerinne. 2 Skriv fire verb som har vokalen ø i seg. 3 Skriv to adjektiv som forteller noe om damen som kom i stedet for frøken Andreassen. 4 Skriv fire ting du vet helt sikkert at du skal gjøre 17. mai. 123

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 124

Mannen som rodde til Danmark etter korn

Øveord: Napoleon uovervinnelig krigsskip

GS EK

PL AR

For to hundre år siden var det stadig kriger i Europa. I Frankrike styrte og bestemte den berømte Napoleon. Han drømte om at Frankrike skulle bli det største og mektigste av alle riker i verden. Derfor startet han krig mot det ene landet etter det andre. Napoleons soldater vant over de fleste, og Frankrike ble stadig større og mektigere. Napoleon trodde til slutt at han var uovervinnelig. Men ett land var fortsatt større og mektigere enn Frankrike. Det var England. Det landet måtte Napoleon vinne over for enhver pris. Den dansk-norske kongen ville gjerne hjelpe Napoleon med å vinne akkurat den kampen. Norge var en del av Danmark på den tida. Derfor kom vårt land også med i krigen mot England. Engelskmennene var best på sjøen. Der kunne ingen slå dem. De hadde mange krigsskip og flinke sjøfolk. Engelskmennene bestemte seg for å stoppe alle skip. Ingen skip skulle få seile inn med varer og mat, verken til havner i Frankrike eller i DanmarkNorge. Ingen båter fikk slippe inn til Norge. Ingen båter kom seg ut. Engelske skip stengte alle havner. Det gjorde de for at Napoleon ikke skulle få varene han trengte for å fortsette krigen. Spørsmål til sidene 124 og 125: 1 Hvem var Danmark-Norge i krig med for 200 år siden? 2 Hva het franskmennenes leder på den tida? 3 Hvorfor ble det stor matmangel i Norge? 4 Hva het datteren til Terje Vigen? 124

02-05-06

14:42

Side 125

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

GS EK

Nordmennene var helt avhengige av å få korn og annen mat fra Danmark. De engelske krigsskipene var alltid på vakt. Det var ikke mange skip som klarte å snike seg forbi dem. I Norge ble det matmangel etter noen måneder. Det var særlig fattigfolk som sultet.

I en liten by på sørlandskysten bodde det en sjømann som het Terje Vigen. Han var en stor og sterk mann som seilte på de sju hav. Han giftet seg med kjæresten sin, og da de fikk ei lita jente som het Anna, ble det slutt på de lange turene verden rundt. Øveord: Terje var så glad i den lille datteren. Han stullet og matmangel stelte med henne og hadde ikke hjerte til å være lenge «de sju hav» borte fra henne av gangen.

Oppgaver til sidene 124 og 125: 1 Skriv egennavnene i teksten. 2 Skriv hva alle egennavn er like i. 3 Skriv egennavnene du fant, i alfabetisk orden. 125

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 126

Derfor ble han fisker. Da trengte han ikke å være så lenge borte. Han lengtet alltid hjem til kone og barn. Den lille familien levde godt og hadde det bra. De var langt fra rike, men syntes ikke de manglet noe.

PL AR

Da krigen kom til Norge, ble det slutt på de gode og lykkelige dagene. Det ble uår i landet. Kornhøsten slo feil. Sommeren var kald og regnfull. Fisket var også dårlig. Fiskerne kom ofte tilbake med nesten tomme båter. Folk sultet over hele Norge. Flere og flere døde av sult. Kongen av Danmark-Norge ville sende korn, men ingen båter slapp gjennom engelskmennenes sperringer.

Øveord: uår kornhøsten

GS EK

Terje slet og strevde fra morgen til kveld med å skaffe mat nok til den lille familien sin. Men de måtte gå sultne til sengs mer enn en gang. Lille Anna ble tynnere og blekere for hver dag som gikk. Den lille jenta, som hadde vært så blid og livlig, lå til sist stille og slapp i senga. Hun orket ikke å leke mer. Til sist så ikke Terje noen annen utvei. Hans siste håp var å komme seg over til Danmark. Der var det korn. Noen få hadde hatt flaks og klart å lure seg forbi engelskmennene. Terje grublet og tenkte. Han kom fram til at han måtte ta sjansen. Han ville ro over Skagerrak til Danmark. Der ville han kjøpe kornet han trengte, og ro Spørsmål til sidene 126 og 127: 1 Hvorfor var det så lite korn å få tak i i Norge? 2 Hvem ville sende korn til Norge? 3 Hvorfor fjernet Terje masta i sjekta han lånte? 4 Hvor mange tønner korn kjøpte Terje i Danmark? 126

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 127

Øveord: sjekte tønner rug

GS EK

PL AR

hjem igjen så fort som råd var. Klarte han å gjennomføre dette, ville de ha mat nok til over vinteren. Som tenkt, så gjort. Terje lånte en liten sjekte, fjernet masten og seilet. Et seil var for synlig. Et seil ville fort bli oppdaget av de engelske vaktskipene som lurte overalt langs norskekysten. Tidlig en morgen tok Terje farvel med kona si og lovet å være tilbake i løpet av ei uke. Så la han i vei. Terje rodde fort. Han rodde dag og natt. Sjekta var liten, og ingen oppdaget den i de høye bølgene. Han kom vel fram, og fikk kjøpt tre tønner med rug. Tønnene ble surret godt fast. Terje tok fatt på den lange turen hjem.

Oppgaver til sidene 126 og 127: 1 Skriv to adjektiv som beskriver hvordan sommeren hadde vært. 2 Skriv fire adjektiv som beskriver hvordan lille Anna så ut før og etter at hun ble syk. 3 Forklar hvor Skagerrak er. 127

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 128

Øveord: sikten kommandorop livbåt brenningene

GS EK

PL AR

Tre netter og tre dager rodde han. Tidlig på morgenen den fjerde dagen skimtet han land. Ingen engelske skip var å se. Han hadde klart det! Bare noen hundre meter til, og han kunne gå i land med den dyrebare lasten sin. Plutselig kom havtåka sigende og skjulte alt. Sikten var lik null. Men Terje var glad til. Han visste hvor han skulle ro. Nå var det ingen som ville oppdage ham i tåkehavet. Han tok fatt på det siste stykket inn mot land. Han var sliten og trøtt. Armene verket, og hendene var fulle av blemmer. Men hva gjorde det; han kom hjem med korn! Han kom med kornet som skulle gjøre Anna frisk og rask igjen. Kona og barnet skulle ikke sulte mer. Terje rodde enda raskere. Han lengtet slik etter å se dem igjen. Men med ett kom et vindpust, så ett til og skodda lettet. Da oppdaget Terje til sin store forferdelse at rett foran ham lå et krigskip med seilene oppe. Det hadde vært gjemt i skodda akkurat som båten hans. Terje hadde kjempefart og holdt på å ro rett inn i det. I siste liten klarte han å svinge unna, legge om kursen og komme seg vekk fra skipet. Men dessverre var det for seint, vaktene om bord hadde oppdaget ham. Terje hørte kommandorop og en livbåt med femten mann om bord ble satt på sjøen. Terje satte kursen rett inn i brenningene som slo mot land. Han håpet han Spørsmål til sidene 128 og 129: 1 Hvorfor hadde ikke Terje oppdaget krigsskipet? 2 Hvor mange menn kom etter Terje? 3 Hva gjorde offiseren med sjekta til Terje? 4 Hvor gammel var sjefen om bord i krigsskipet? 128

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 129

Øveord: overmakten bad om nåde hvinte overmannet kommandanten «kry som en hane»

GS EK

PL AR

kunne klare å komme seg opp på stranda før engelskmennene fikk tatt ham igjen. Men overmakten ble for stor. Noen få meter fra land var de engelske matrosene over ham. Offiseren som hadde kommandoen, tok ei åre og slo den av all kraft i bunnen av båten. Det hjalp ikke at Terje skrek og bad om nåde. Slaget fra åra laget et stort hull i bunnen, sjøen kom inn som en foss og fylte sjekta med vann, og snart forsvant den i dypet med de tre korntønnene. Terje ville ikke gi seg. Han rev seg løs fra mennene som forsøkte å ta ham, og stupte rett i sjøen. Han dukket og svømte og dukket og svømte. Det var bare noen meter igjen. Han hadde en sjanse til å unnslippe. Men livbåten med de femten matrosene tok ham nok en gang igjen. Kulene hvinte over hodet på ham. Matrosene slo etter ham med årene sine. Overmakten ble for stor, han ble overmannet til sist. Terje ble fisket opp og tatt om bord i krigsskipet. Kommandanten var en ung mann på bare atten år. Han var kry som en hane. Det var den første turen hans som sjef om bord, og han syntes han var litt av en kar som hadde tatt Terje til fange, og senket sjekta hans.

Oppgaver til sidene 128 og 129: 1 Skriv ei værmelding om været den siste timen Terje hadde igjen til land. 2 Skriv hva ordtaket «kry som en hane» betyr her. 3 Skriv disse verbene i fortidsform: ro, gjøre, sette, skrike, svømme. 4 Skriv disse verbene i infinitivsform med infinitivsmerket på plass foran: stupte, kom, slo. 129

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 130

Øveord: bad om nåde marinefartøy «bak lås og slå»

PL AR

Terje falt på kne og bad om nåde. Han fortalte om kone og barn som ventet på ham. Han fortalte om sulten og nøden. Han fortalte at lille Anna og kona ville sulte ihjel uten ham. Men ingen bønner hjalp, den unge kommandanten viste ingen nåde. Han betraktet Terje med et foraktelig blikk, snudde ryggen til ham og gav matrosene ordre om å ta Terje med ned under dekk. Terje Vigen havnet i engelsk «prison» eller fengsel. Der satt han i flere år. Han ble gammel og grå i håret av å tenke på familien som satt hjemme og ventet på ham, og på kornet som skulle redde dem fra sultedøden.

GS EK

I 1814 tok krigen endelig slutt. Napoleon og danskekongen hadde tapt. Engelskmennene straffet Danmark ved å ta fra dem Norge. Etter mer enn 400 år med dansk styre og danske konger skulle Norge fra nå av være en del av Sverige. Norge fikk svensk konge. Den første av dem het Karl Johan.

Et svensk marinefartøy ble sendt til England for å hentet alle de norske fangene som satt bak lås og slå. Svenskene hadde hjulpet engelskmennene. De hadde vært på samme parti. Siden Norge nå var en del av Sverige, slapp fangene fri. Nå var ikke nordmennene lenger fiender.

Spørsmål til sidene 130 og 131: 1 Hva er det engelske ordet for fengsel? 2 Hvor lenge hadde Norge vært sammen med Danmark? 3 Hvorfor slapp Terje fri fra fengselet? 4 Hva het den første svenske kongen Norge fikk? 130

02-05-06

14:42

Side 131

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

Øveord: verken fellesgrav «leger alle sår»

GS EK

Terje ble satt i land i hjembyen. Han tok seg ikke tid til å snakke med noen, men tok raskeste veien hjem til det lille huset sitt. Der fant han verken kone eller barn. Det bodde noen vilt fremmede mennesker i huset. Kona og lille Anna var borte. Så vidt de fremmede visste, var de døde begge to for flere år siden. De hadde sultet i hjel den første krigsvinteren. Begge hadde blitt lagt i en fellesgrav på kirkegården. Det var så mange fattigfolk som døde den vinteren. Kommunen hadde ikke hatt råd til noe annet. Terje holdt på å bli gal av sorg. Alt han hadde hatt å leve for, var tatt fra ham. Men tiden leger alle sår, er det noe som heter.

Oppgaver til sidene 130 og 131: 1 Skriv en beskrivelse av Terje Vigen slik du ser ham på tegningen over. 2 Skriv alle egennavnene i alfabetisk rekkefølge. 3 Skriv en forklaring på hva uttrykket «bak lås og slå» betyr. 4 Skriv setninger med disse orda: leger/legger, hat/hatt, slipe/slippe. 131

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 132

Øveord: lommekjent «slått til pinneved» lord

PL AR

Det ble gode tider igjen i Norge. Jern, tømmer og klippfisk ble solgt til utlandet. Nå var det ingen som stoppet de norske handelsfartøyene. Sjøfolkene fikk nok å gjøre. Skutene drog igjen av sted med norske varer og kom tilbake med korn og andre matvarer.

GS EK

Terje ble utnevnt til los. Han var lommekjent langs kysten. Ingen kunne gjøre en bedre losjobb enn han. Han var pålitelig og påpasselig. De andre losene hadde stor respekt for ham. Men de undret seg over hvorfor han alltid var så trist og lei. Det var sjelden han snakket med folk. Han holdt seg mest for seg selv. Ofte ble han både rasende og sint. Da visste folk at det var best å holde seg langt unna. Årene gikk. Terje begynte å bli en gammel mann. En måneskinnsnatt med sterk vind oppdaget plutselig losen som hadde vakt, ei engelsk seilskute som kom drivende inn mot kysten. Masten var knekt, og storseilet var ødelagt. Skuta kom snart til å bli slått til pinneved på de farlige skjærene hvis den ikke ble stoppet. Losene visste råd. De fikk losbåten ut. Terje Vigen var med. Han kom seg om bord i den engelske skuta, fikk kontroll over roret og styrte sikkert og rolig inn mot land. Skuta og menneskene om bord var reddet. Eieren, en lord, kom løpende mot Terje. Bak ham fulgte en flott dame i silkekjole og fløyelskåpe. Hun hadde et lite barn på armen.

Spørsmål til sidene 132 og 133: 1 Hva slags yrke fikk Terje? 2 Hvordan så seilskuta som kom drivende i måneskinnet, ut? 3 Hvem var den engelske lorden? 4 Hva hadde Terje sverget på? 132

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 133

Øveord: sverget

GS EK

PL AR

Lorden slo Terje på skulderen og sa: «Klarer du å få oss trygt på land, skal jeg gjøre deg like rik som du er fattig nå!» Terje Vigen slapp roret. Ansiktet ble hvitt. Mannen som stod foran ham, var kjent. Her stod han som hadde ødelagt livet hans. Her stod kommandanten fra krigsskipet, han som hadde gitt ordre om å ødelegge sjekta med det dyrebare kornet. Her stod mannen Terje Vigen hadde sverget på å drepe om han noen gang kom til å møte ham igjen. Terje visste med en gang hva han ville gjøre. Han la roret hardt over og satte kurs inn mot stranda, mot

Oppgaver til sidene 132 og 133: 1 Skriv en forklaring til uttrykket «å bli slått til pinneved». 2 Skriv de orda som har språklyden skj på plass først. 3 Skriv antonymer til disse orda: aldri, ofte, upålitelig, gammel. 4 Skriv formene av verbet å gjøre. 133

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 134

Øveord: «smake sin egen medisin» farvann hustru

GS EK

PL AR

den stranda han hadde håpet å komme i land på da den engelske lorden var etter ham. Terje lo, men det var en ond latter, nå skulle lorden få smake sin egen medisin. Skuta kom inn i brenningene og ble kastet fra side til side. Den unge kona til lorden hylte i redsel, tviholdt på barnet og skrek: «Anna, barnet mitt!» Da var det som om Terje Vigen våknet av en vond drøm. Han fikk kontroll over båten og styrte den inn i rolige farvann og lot skuta kjøre på grunn. Lorden var vettskremt. Han holdt rundt kone og barn. De trodde deres siste time var kommet. Nå ropte han lettet: «Vi synker ikke, skipet står trygt på grunnen!» «Å ja, vær De trygg! Det står godt på en sunket sjekte med tre tønner korn om bord!» Da forstod lorden hvem som var redningsmannen deres. Han husket med ett nordmannen som hadde tryglet og bedt om nåde. Han husket hvor stolt han hadde vært da han stoppet og ødela sjekta som smuglet korn. Riktignok var det ikke rare fangsten, men det hadde vært hans første oppdrag. Han husket den fortvilte gråten fra fangen da han ble slept under dekk. Lorden falt på kne. Han skjønte at Terje verken hadde tilgitt eller glemt det som skjedde den gangen. Lorden bad om nåde. «Spar min hustru og min datter, de har ikke gjort deg noe vondt. De er det kjæreste jeg har her på jorden! Sparer du dem, skal du få alt du ber om!»

Spørsmål til sidene 134 og 135: 1 Hva het datteren til lorden? 2 Hva skulle Terje få hvis han sparte kona og barnet til lorden? 3 Hvorfor sparte Terje den lille familien? 134

02-05-06

14:42

Side 135

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

Øveord: hånlig ladyen

GS EK

Terje lo hånlig. Grep barnet og svingte det rundt. Deretter tok han tak i den unge ladyen og lettet henne opp med den andre armen. «Nå vet du hvordan det er når det kjæreste du har, blir tatt fra deg. Du tok mine. Ingen nåde viste du da jeg tryglet og bad.» Terje strøk den lille jenta forsiktig over håret, og løftet ladyen inn på land. Han klarte ikke å gjøre noen av dem vondt. Han hadde fått sin hevn, ikke en slik han hadde planlagt i alle de vonde årene som var gått siden forrige gang de møttes, men lorden hadde fått føle hvordan det ville være å miste det kjæreste en hadde. Terje hadde plutselig skjønt at uansett hva han gjorde, ville han aldri få sin lille Anna og den kjære kona si tilbake.

Oppgaver til sidene 134 og 135: 1 Skriv åtte verb som passer til bildet ovenfor. 2 Skriv alle formene verbene du fant, kan ha. 3 Skriv fire ord som er eiendomspronomener. 135

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 136

Den engelske lorden og familien hans kom seg i land ved Terjes hjelp. Han reddet dem alle. Ryktene gikk snart i den lille byen om hva som hadde hendt. Terje Vigen ble de aldri kloke på.

GS EK

PL AR

Skuta ble reparert og kunne vende tilbake til England med lorden, den unge, vakre kona hans og lille Anna, som så ut som en liten prinsesse. Før de forlot byen, hadde de vært på besøk hos Terje og takket ham for redningen. Terje nektet å ta imot belønningen lorden ville gi ham. Det var lille Anna som hadde reddet dem. Hun som hadde det samme navnet som hun som hadde sultet i hjel.

Spørsmål til sidene 136 og 137: 1 Hvorfor ville ikke Terje ha noen belønning fra lorden? 2 På hvilken kirkegård finnes en gravstein med navnet Thærie Wiighen på? 3 Hva heter dikteren som har skrevet diktet «Terje Vigen»? 136

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 137

Øveord: regler «sju hav»

PL AR

Fra den dagen var Terje Vigen svært forandret. Han som alltid hadde vært så trist og lei, både lo og spøkte med folk. Barna i byen drog gjerne på besøk til den lille stua han bodde i. Terje hadde så mange spennende historier å fortelle og så mange regler og leker å lære bort. Han ble aldri lei av å leke med dem. De som hadde kjent ham da han som ung sjømann seilte på de sju hav, mente han var blitt som en ungdom igjen. Terje hadde på et vis fått hevnen sin. Nå kunne han tenke på andre ting. Nå ville han bare huske de hyggelige dagene han hadde hatt sammen med lille Anna.

GS EK

Kommer du til Fjære kirke utenfor Grimstad, kan du finne en gammel gravstein nederst på kirkegården hvor det står «Thærie Wiighen» og to årstall; året han ble født, og året han døde.

Denne historia har Norges mest berømte dikter, Henrik Ibsen, laget et langt dikt om på hele 43 vers. Diktet heter Terje Vigen. Henrik Ibsen bodde i Grimstad fra 1844 til 1850. Mens han levde der, fikk han høre mange historier om de modige sjøfolkene som hadde rodd til Danmark over Skagerrak under krigen mot Napoleon fra 1807 til 1814 for å hente korn. Kornet reddet mange fra å sulte i hjel. Historiene om alle disse farlige ferdene ble fortalt og Oppgaver til sidene 136 og 137: 1 Skriv ti adjektiv som forteller noe om menneskene på bildet på side 136. 2 Skriv tallorda, både dem med tall og bokstaver. 3 Skriv navnene på hav du har hørt navnene på. Skriv navnene i alfabetisk rekkefølge.

137

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 138

Øveord: generasjon forrykt

GS EK

Der bode en underlig gråsprægt en på den yderste nøgne ø; han gjorde visst intet menneske mén hverken på land eller sjø;

PL AR

diskutert hos familiene langs sørlandskysten. Det gikk med disse historiene som med eventyr og sagn, de ble aldri glemt fordi de eldste i familien fortalte dem til de yngste om igjen og om igjen, generasjon etter generasjon. Ibsen skrev et spennende dikt om en av dem som ikke hadde hellet med seg. Navnet på den uheldige sjømannen fant han på Fjære kirkegård. Mange har lest, og mange leser fortsatt, diktet om Terje Vigen. På den måten husker vi den gangen da tre tønner korn var skillet mellom liv og død. Henrik Ibsen begynner diktet sitt slik:

dog stundom gnistred hans øjne stygt, helst mod uroligt vejr, og da mente folk, at han var forrykt, og da var der få, som uden frygt kom Terje Vigen nær.

(Bokstavrett gjengitt efter «Henrik Ibsen. Salmede digterverker», Gyldendal 1930.)

Oppgave til side 138: 1 Skriv disse orda slik vi skriver dem i dag: vejr, uden, øjne, nøgne ø.

138

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 139

Trolltegneren Theodor Kittelsen

Øveord: påstod

GS EK

PL AR

Ingen i Norge tror at det lever troll dypt inne i de store skogene eller langt oppe i fjellene. Selv om ingen av oss tror på troll, vet alle hvordan trollene ser ut. Det har vi visst i over hundre år. Trollet er kjempesvært og digert. Det har lang, klumpete nese, ofte bare ett øye og på hodet gror det småtrær og mose. Trollet ser verken snilt eller koselig ut. Mannen som først tegnet ekte, norske troll slik vi kjenner dem, het Theodor Kittelsen. Han var den eneste som kunne tegne troll fordi han hadde sett dem på nært hold. Det påstod han i hvert fall selv.

139

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 140

Øveord: illustrasjoner kunstner samarbeide groteske

GS EK

PL AR

Folkeeventyrene som Asbjørnsen og Moe hadde samlet og skrevet ned, skulle trykkes for andre gang. Den første gangen eventyrene kom ut, hadde det ikke vært penger til bilder i bøkene. Det var verken enkelt eller billig å trykke bøker med illustrasjoner for hundre år siden. En ung maler som het Erik Werenskiold, tegnet bildene til den første eventyrboka. Det ble en flott bok, og folk ville gjerne ha flere av samme slaget. Men det var mye arbeid, og Werenskiold mente han måtte ha med flere illustratører. Han var blitt kjent med en ung kunstner fra Kragerø, som kunne tegne og male de underligste vesener. Maleren var Theodor Kittelsen. Den mannen ville Werenskiold gjerne samarbeide med.

Kittelsen skulle være med på å illustrere eventyrene som handlet om troll og dyr. De første tegningene av troll som Kittelsen leverte til Asbjørnsen, ville ikke Asbjørnsen ha med i bøkene. Trollene var så fæle og uhyggelige at barna kom til å bli vettskremte og få mareritt om natta hvis de fikk se slike forferdelige skikkelser. Det hjalp lite at Kittelsen påstod at slik så troll ut. Han som hadde sett dem, måtte da vite det! De to ble enige til slutt. Kittelsen gjorde trollene sine litt mindre groteske. De var fortsatt stygge og skremmende å se til, men både voksne og barn likte det de fikk se. Spørsmål til sidene 140 og 141: 1 Hva skulle Kittelsen først og fremst tegne i eventyrbøkene til Asbjørnsen og Moe? 2 Hvor kom Kittelsen fra? 3 Hvorfor var Theodor Kittelsen så god til å tegne troll? 140

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 141

GS EK

PL AR

Øveord: karikaturer egenskaper

Kittelsen tegnet og malte mye. Han var en mester til å tegne karikaturer av folk. Det vil si at han tegnet dem litt komiske og overdrev egenskaper de hadde. Var nesa litt stor, tegnet han den dobbelt så lang, var munnen liten og smal, tegnet han den enda mindre og smalere. Da han var ung gutt, tjente han litt penger på slike tegninger.

Oppgaver til sidene 140 og 141: 1 Skriv seks av de orda som er adjektiver. 2 Gradbøy de adjektivene du har skrevet. 3 Skriv ord som beskriver hvordan trolla til Kittelsen så ut. 141

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 142

Øveord: folkeskolen urmaker

PL AR

Hadde Kittelsen levd i dag, tror jeg han hadde vært blant de beste til å tegne figurer som passet inn i tegneserier. Han tegnet nemlig dyr som lignet på mennesker lenge før Donald, Mikke Mus og gjengen i Andeby var funnet opp. Kittelsens tegninger ble trykt i blader og aviser. De kom ut i København. Han hadde tegnet padder og gresshopper, ugler, snegler, mus og rotter, tordivler og marihøner. Alle figurene var tegnet i slike situasjoner at folk kjente seg igjen. Og folk likte dem og ville gjerne ha mer, men Kittelsen gjorde ikke noe mer ut av det. Han hadde så mye annet han heller ville bruke tida si på.

GS EK

Theodor Kittelsen ble født 1857 og døde i 1914. Han vokste opp sammen med sju søsken. Da faren hans døde, var Theodor bare elleve år. Moren hans slet og strevde for å skaffe mat og klær til den store barneflokken. Theodor visste tidlig at han var god til å tegne og ønsket mer enn noe å få lære mer. Men det var ikke mulig for moren å oppfylle det ønsket. Hun hadde ingen penger til overs til skolegang. Han måtte begynne å arbeide og forsørge seg selv da han var ferdig med folkeskolen, som det het den gangen.

Han fikk arbeid hos en urmaker i Arendal, der han

Spørsmål til sidene 142 og 143: 1 Hva slags dyr tegnet Kittelsen? 2 Hvor gammel ble Kittelsen? 3 Hvorfor kunne ikke Kittelsen fortsette på skolen? 4 Hva slags yrke begynte Kittelsen i?

142

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 143

PL AR

lærte å reparere klokker. På fritida tegnet Theodor. Han fikk solgt noen av tegningene, andre gav han bort til venner og kjente. Urmakeren, som skulle lære ham opp, var lite fornøyd med ham. Theodor hadde tankene sine helt andre steder enn blant tannhjul og skruer.

Øveord: tannhjul

GS EK

En rik og mektig mann i byen fikk tilfeldigvis se noen av tegningene til Theodor. Han syntes de var spesielle og svært gode, og mente det var for galt at en så dyktig tegner ikke skulle få gå på skole og studere kunst. Han ville hjelpe ham. Han skaffet Theodor penger slik at han kunne reise ut i verden og studere. Først drog han til Kristiania, siden til München og Paris. På kunstskolene lærte Theodor mye. I utlandet ble han kjent med andre norske kunstnere. Det var mange fra Norge både i München og Paris. Alle som ville bli til noe, studerte ved skolene der. Theodor følte seg ikke helt hjemme blant dem. Han hadde lite penger og

Oppgaver til sidene 142 og 143: 1 Skriv seks av de orda som har språklyden ng i seg. 3 Skriv de orda som er tallord. 4 Skriv de orda som er egennavn.

143

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:42

Side 144

Øveord: kunstmuseer nøkken

GS EK

PL AR

både sultet og frøs. Han lengtet hjem. Han ble utenlands i tre år, men da måtte han reise hjem. Hjelpen fra den snille mannen i Arendal hadde tatt helt slutt. Uten penger var det ikke råd å bli i utlandet. I Norge fikk Kittelsen heldigvis mange oppdrag, slik at han kunne leve av å være maler og kunstner, men han ble aldri noen rik mann. Han fikk ikke betalt stort for bildene sine. I dag er bildene hans verdt mange penger. Flere av bildene henger på kunstmuseer, og de som er så heldige å eie bilder av ham, vil bli rike hvis de selger dem. I eventyrbøkene til Asbjørnsen og Moe vil du finne de fleste av de berømte tegningene han laget av troll og dyr. Han har laget malerier og tegninger fra svartedauden. De bildene kan vi se i kunstbøker og i bøker der han har illustrert tekster. Han malte nøkken og det vakre bildet av Kvitebjørn Kong Valemon. Han har laget så mye som vi som lever i dag, kjenner svært godt og ikke ville vært foruten. Se på vitsetegningene hans og sammenlign dem med tegningene i heftene vi leser. De kan fortsatt konkurrere med de beste.

Fakta om Theodor Kittelsen er hentet fra: Odd Hølaas: Th. Kittelsen, Den norske Faun. Gyldendal Norsk Forlag 1957

Spørsmål til side 144: 1 Hvor lenge var Kittelsen i utlandet? 2 Hvor kan du se bildene til Kittelsen? Oppgaver til side 144: 1 Skriv to av de orda som har språklyden j på plass først. 2 Skriv fire substantiver som har flertallsform. 3 Skriv setninger med disse orda: fine/finne, rike/rikke, hvile/ville. 144

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:43

Side 145

Walt Disney

GS EK

PL AR

De fleste barn som bor i Norge, leser tegneserier og ser tegnefilmer. Det er ikke mer enn hundre år siden de første tegneseriene dukket opp. De første seriene var korte. Det var egentlig vitser som ble tegnet istedenfor å bli fortalt. Seriene var beregnet for voksne. Den første «stripen» ble trykket i en avis i New York i USA i 1896. Den handlet om en tegneseriefigur som ble kalt Den gule gutten. Folk likte disse stripene, og det varte ikke lenge før de fleste aviser og ukeblader hadde faste sider med tegneseriestriper. Her i Norge ble det også laget serier. Men de fleste ble kjøpt fra utlandet. Flere av tegneseriefigurene er berømt over hele verden, og seriene om dem er oversatt til mange språk. Noen av de mest kjente tegneseriefigurene er Mikke Mus og Donald Duck. Musa Mikke og anda Donald ble funnet opp av Walt Disney. Disney ble født for over hundre år siden, i 1901. Han og familien hans flyttet fra storbyen Chicago og ut på landet da han var fire år gammel.

Øveord: tegneserier beregnet stripen Chicago

145

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:43

Side 146

Øveord: etterligne reklamebyrå eksperimenterte

GS EK

PL AR

Faren hans kjøpte en bondegård med mange forskjellige husdyr. Walt syntes det var spennende med alle dyra. Han fikk være med og stelle og passe dem. Han var flink til å etterligne dyrelyder, og han likte å tegne de forskjellige dyra. Som voksen gikk han på tegneskole. Han ville ikke bare ha tegning som hobby. Han ville leve av å tegne. Sammen med en god venn startet han et reklamebyrå. Om kveldene eksperimenterte de med tegnefilm. Filmene var i svart-hvitt og uten lyd, men Walt ville ha film med både lyd og farger. Etter mange forsøk fikk

Spørsmål til sidene 146 og 147: 1 Hvordan fikk Disney ideen til Mikke Mus? 2 Hvem fant på navnet Mickey Mouse?

146

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:43

Side 147

Øveord: livlige manuset privatdetektiv

GS EK

PL AR

de det til. Figurene som var med på filmene, var tre små griser og en kanin som het Oswald. Selv om folk likte filmene, var det ikke så mye penger å tjene på dem. Disney skjønte at han måtte komme med noe nytt. Men hva i all verden skulle han finne på? På skrivebordet hans stod et bur med hvite mus. Walt satt ofte å studerte de små musene. Mer enn én gang fikk han seg en god latter av spilloppene musene gjorde. En kveld musene var ekstra livlige, fant han ut at han ville tegne en av dem. Men den hvite musa så kjedelig ut på tegnearket. Derfor laget han ei mus med store svarte ører og en knallrød kortbukse. Da kona til Walt Disney så den musa, foreslo hun at den skulle hete Mickey Mouse. I Norge har musa fått navnet Mikke Mus. Folk likte musa godt. De likte den så bra at Disney bestemte seg for å lage en tegnefilm i farger med Mikke i hoverollen. Disney diktet historiene og laget manuset til filmen. Han bestemte at Mikke skulle være privatdetektiv. I begynnelsen bodde Mikke i Museby, men senere flyttet han over til Andeby. Han ble onkel til to gutter som heter Tipp og Topp. Kjæresten hans fikk navnet Minni Mus. Den tynne pipete musestemmen som Mikke skulle ha, var ikke lett å få til.

Oppgaver til sidene 146 og 147: 1 Skriv de orda som er egennavn. 2 Skriv hva alle egennavn er like i. 3 Skriv sju verb som har fortidsform. 4 Skriv sammensatte ord med ordet tegne på plass først. 5 Skriv fem av de orda som er adjektiver.

147

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:43

Side 148

Det endte med at Walt Disney selv gav Mikke stemme. Disney hadde ikke glemt gamle kunster. Som liten hadde han jo vært kjempegod til å herme etter dyra på gården.

Øveord: effekter ansette produsere

GS EK

PL AR

Filmene om Mikke var noe helt nytt, her var både lyd og farger. Disney hadde funnet opp mange nye effekter for å få liv og fart i figurene. Folk likte det de så. De strømmet til kinoene for å se filmene om Mikke. Nå tjente Disney og vennen hans penger. De fikk råd til å ansette flere folk og bruke mer penger på filmene. Etter hvert ble det mange tegnere som jobbet på kontoret. Det var hundrevis av tegninger som måtte lages til hver eneste film, en kjempejobb som ingen klarte alene. Nå delte de mange dyktige tegnerne på den jobben.

Fordi Disney hadde ansatt så mange tegnere til å hjelpe seg, klarte han å produsere enda flere filmer i året. Folk fortsatte med å stå i kø for å se filmene. Stadig flere kjøpte serieheftene om Mikke. Alt dette tjente han mange penger på. Disse brukte han på nye filmer. Men det var grenser for hvor mange historier han og hjelperne hans klarte å lage om den lille musa. Etter to år gikk de tom for ideer. De måtte dikte opp nye figurer som Mikke kunne bli kjent med. Dermed dukket Donald Duck opp. Spørsmål til sidene 148 og 149: 1 Hvorfor måtte Disney ha så mange tegnere til å hjelpe seg? 2 Hvorfor kom Donald Duck inn i tegneseriene om Mikke? 3 Hva er forskjellen på den første Donald-figuren og den som blir tegnet i dag? 4 Hva slags klær har Donald Duck på seg? 148

02-05-06

14:43

Side 149

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

Øveord: i motsetning til matrosdress populær

GS EK

I motsetning til Mikke Mus var Donald ganske dum og svært hissig. Han eksploderte når han ble sinna, dessuten oppførte han seg veldig barnslig. I begynnelsen så ikke Donald slik ut som vi kjenner ham fra Donald-bladene i dag. Han hadde langt nebb og svarte føtter. Men matrosdressen han fikk på seg i de første filmene, har aldri blitt forandret. Donald ble minst like populær som Mikke Mus. Disney fortsatte å tjene penger. Han hadde ikke tid til å bruke penger på seg selv. Arbeidet med filmene var så spennende at han brukte all sin tid og det meste av pengene på stadig nye prosjekter.

Oppgaver til sidene 148 og 149: 1 Skriv minst åtte av de orda som er adjektiver. 2 Skriv setninger med disse orda: flotte/flåte, sammen/samen, hvile/ville, sprekke/spreke, leser/lesser. 3 Skriv antonymer til disse orda: dum, hissig, sint, populær, aldri.

149

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:43

Side 150

Øveord: replikkene medarbeidere innbyggerne

PL AR

De mest kjente eventyrene som Disney hadde hørt og lest som liten gutt, ble til flotte filmer. Du har sikkert sett flere av dem: Snøhvit og de sju dvergene, Pinocchio, Askepott, Lady og Landstrykeren, Jungelboka, Aristokattene, Peter Pan og hva de nå heter alle sammen. Etter hvert ble filmene gjengitt i hefter som tegneserier. Heftene ble oversatt og solgt over hele verden. I over femti år har barna i Norge kjøpt og lest Donald-bladene. Mange sier at de lærte seg å lese ved å se på tegningene og replikkene i heftene. Mange har klær og leker med figurer fra Andeby eller fra filmene som Disneys medarbeidere har laget.

GS EK

Rundt om i verden er det bygget flere store fornøyelsesparker hvor folk kan vandre rundt og «hilse» på innbyggerne fra Andeby. Her kan de besøke slottet fra filmene om Askepott og Snøhvit. Scener fra eventyr og sagn fra hele verden finnes det også. I Disney World i Florida finnes øya til Robinson Crusoe, en stavkirke fra Norge og et tempel fra Japan. Her er utrolig mye å se og oppleve både for store og små. Folk kan gå her fra morgen til kveld uten å få med seg alt. Det var slik Walt Disney ville ha det. Folk skal få en følelse av at de er på besøk i en eventyrverden. De skulle få oppleve noe helt annet i parkene hans enn det de gjør til hverdags. Spørsmål til sidene 150 og 151: 1 Hvor mange år har Donald-bladene blitt solgt i Norge? 2 Hva heter fornøyelsesparken i Florida? 3 Hvor gammel var Disney da han døde? 150

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:43

Side 151

GS EK

Foto fra Disneyland Resort Paris. @Disney.

PL AR

Walt Disney døde i 1966. Mange trodde at de populære filmene og tegneseriene ville forsvinne med ham. Men slik gikk det ikke. Det kommer stadig nye blader og filmer. Nye opplevelsesparker blir bygget. Alle tegnerne og medarbeiderne i DISNEY fortsetter å arbeide slik Walt Disney hadde bestemt at de skulle gjøre. Det ser ikke ut til at verken barn eller voksne blir lei Donald og Mikke. Begge er nå over sytti år gamle, men de er spreke som aldri før. Han som skapte dem, lever ikke mer, men glemt blir han ikke. Han lever på et vis videre gjennom innbyggerne i Andeby.

151

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:43

Side 152

Pondus

GS EK

PL AR

Den tegneserien som følger, er laget av den norske tegneserieforfatteren Frode Øverli. Han begynte å tegne Pondus i 1996. Det har blitt mer enn 1300 striper med Pondus så langt. Øverli forteller at han begynte å tegne serier da han gikk på ungdomsskolen. Han startet med å kopiere de tegneserieheltene han likte best. Øverli sier at det tar ca. tre timer bare å tegne éi stripe. I dag finnes Pondus i sju land. Det er de nordiske landene, Tyskland, Tsjekkia og Nederland.

Pondus er hovedpersonen i serien. Han er bussjåfør. Om kveldene sitter han foran tv-en, som han kaller «kopekassen». Det han helst ser på, er fotballkamper. Han vil gjerne se disse kampene sammen med bestevennen sin, Jokke. Begge to er selvfølgelig eksperter på fotball. Popkorn er en annen ting Pondus kan mye om. Han kan finne ut nøyaktig hvor gamle popkornene er. Pondus forsøker å hjelpe sønnen sin, Påsan, med «matteleksene». Men verken Pondus eller Påsan er genier eller «skolelys», så det går sjelden bra. Det kommer stadig nye striper med Pondus, familien og bestevennen Jokke. Pondus er blitt svært populær både blant voksne og litt større barn.

152

02-05-06

14:43

Side 153

GS EK

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

153

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:43

Side 154

PL AR

Årets tider

GS EK

Så kommer sommeren, og sommeren er en liten grønn gutt som kommer trillende ut av skogen med trillebåren sin og setter muntre farger alle steder, rødt og hvitt og gult og blått – han henger moreller på greiner og fyller lufta med fugler og sang, og i gresset putter han gresshopper og tykke humler. Han gir menneskene tynne sandaler og nakne armer – og på badestrendene legger han brune piker og brune gutter bortover i rekke og rad. Det er sommer det.

Arild Nyquist

154

02-05-06

14:43

Side 155

GS EK

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.

02-05-06

14:43

Side 156

GS EK

PL AR

omb les 2 5. kl 3. korr.