Tuba Luba 5 Lesebok 1 (nob) by Tell forlag

Ebba Sporstøl

Bokmål

TUBA LUBA

LESEBOK 1

5 TELL FORLAG

MP LA R

NG S

ER I

Ebba Sporstøl

LA R

Tuba Luba Lesebok 1

Bokmål

5 TELL FORLAG

© Tell forlag as 2005 Tegninger: Harald Aadnevik Omslagsdesign og grafisk formgiving: Lisa Wagle Trykk: PDC Tangen Alle henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag a.s, Nilsemarka 5C, 1390 Vollen, tlf. 66 78 09 18 e-mail: tell@tell.no www.tell.no ISBN 82-7522-268-0

LA R

Bokmålsutgave

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forord

LA R

Ferien er slutt. Du skal begynne på det femte skoleåret ditt. Fremdeles må du arbeide mye med leseleksene for å kunne lese raskt og sikkert og samtidig forstå det du leser. Jo mer du øver, jo bedre blir du. Du må øve hver dag. Det trenger ikke å ta ikke så lang tid. Men du må konsentrere deg og bare tenke på leseleksa når du jobber med den.

Her kommer noen gode tips om hvordan du bør trene: veorda først. Hvis du ikke klarer å lese dem alene, må du få hjelp. • Les øveorda Hvis du ikke forstår hva orda betyr, må du spørre noen eller slå dem opp i et leksikon eller i ei ordbok. Husk at det er mange ord på norsk som du ennå ikke kjenner fordi du ikke har hatt bruk for dem. • Se godt på illustrasjonene. De kan fortelle mye om innholdet i den teksten du leser. • Les leseleksa inni deg. Les sakte og tenk på innholdet i det du leser. Spør deg selv om du har forstått hva teksten handler om. • Les stykket høyt for deg selv. Snubler du i et ord, stopper du opp og sier ordet flere ganger, slik at du kan lese det uten stopp neste gang du møter ordet. • Lukk boka og finn ut om du kan fortelle kort hva du har lest. • Les stykket høyt en gang til så fint du kan. Lat som om du har publikum som sitter og hører på deg. tykket minst en gang for en voksen. • Les stykket • Svar på spørsmålene og gjør oppgavene.

I denne leseboka vil du de fleste stedene finne oppavene og spørsmålene på hver sin side av et oppslag. Da gjelder både oppgavene og spørsmålene begge sidene (hele oppslaget). Når de står på den samme sida, gjelder de bare denne sida. «Øve, øve jevnt og ofte. Det er hemmeligheten til å bli en god leser!» Lykke til med et nytt skoleår! Ebba Sporstøl Ålesund, mai 2005

Innhold

Forord • 3 Simon og jakten på hobbyen • 5 Planter og blomster • 14

LA R

Ravnejenta • 17 Fisken • 23 Mørkets mester • 31

I skumringslandet • 35 Romerriket • 44 Celers siste kamp • 49

Pompeii, byen som forsvant 60

Eventyr • 66 Eventyrkongen • 68

Molbohistorier • 91

Telegrafen • 92 Hullet • 93 Buksene • 94 Hummeren • 95 De fremmede beina • 96

Keiserens nye klær • 78 Den flygende koffert • 85

Hesten og det tunglastede eselet • 55 Eselet og hunden • 56 Det musikalske eselet • 58

Tre eselhistorier • 55

En flodhest i huset • 98

Nisser i norgeshistorien • 108

Det første møtet • 108 Da ostehøvelen ble til • 113

Julens lysbærende tre – en legende • 116 Det var ikke min skyld • 118

Simon og jakten på hobbyen

LA R

Øveord: hobbyer dinosaurer fniste

Simon satt på pulten og prøvde å gjøre seg usynlig. Han hadde krøpet sammen og stirret stivt ned i skriveboka. Det var mandag morgen, og det lå an til å bli en skikkelig dårlig uke. Ute pøsregnet det, han var klissvåt på sokkene, og som om ikke det var nok, hadde Gunnar, læreren hans, begynt dagen med å spørre klassen hvilke hobbyer de hadde.

«Spille fotball!» ropte de tøffe guttene på bakerste rad rad. Ballett!» skrek Huong. «Ballett!» «Dinosaurer!» vrælte Anders. «Synge i kor!» brølte Benito. «Løpe etter gutter!» hylte Ingeborg og Cecilie mens de fniste henrykt. Oppgaver: Skriv de orda som er egennavn. Skriv hva alle egennavn er like i. Spørsmål: Hvordan var været denne dagen? Hvilke hobbyer leste du om ? Hva het gutten som sang i sangkor?

«Hei, da roer vi oss ned litt!» lo Gunnar. «Det virker som om alle i klassen har flere hobbyer, og det er kjempebra. Det er veldig fint for både voksne og barn å ha fritidsaktiviteter og hobbyer. Da har man alltid noe å glede seg til. Mange synes for eksempel at det er lettere å få ryddet på rommet sitt eller gjort matteleksa hvis de kan se fram til å få holde på med hobbyen sin etterpå.»

«Noen hobbyer kan man lære mye av. For eksempel har Anders, som interesserer seg for dinosaurer, sikkert lært mye om hvor og når dinosaurene levde på jorda. Andre hobbyer er fine fordi man holder seg i form. Det gjelder for eksempel Huong, som driver med ballett, og mange av dere som spiller fotball. Til i morgen vil jeg at alle skal skrive ei side i skriveboka si om hobbyen sin,» sa Gunnar.

øyde med forn fornøyde Alle i klassen virket veldig fornøyde den hjemmeleksa. Alle utenom Simon. «Jeg lurer på om jeg er Norges eneste 5.-klassing uten en hobby,» tenkte han.

Oppgaver: Skriv fire av de orda som er verb. Skriv fire av de orda som er substantiv. Skriv hva disse orda er like i: skjedd, sjiraff, skikkelig. Skriv hva orda kanskje og forskjellig er like i. Skriv det du vet om disse orda: gjemmer/gjemte, klemmer/klemte. Skriv tre ord som passer til denne regelen: «Vi skriver som regel ikke mer enn én m i slutten av et ord.»

Øveord: fritidsaktiviteter

LA R

Simon følte seg skikkelig dum. Han hadde tenkt og tenkt, men hadde ikke klart å komme på en eneste hobby. Han syntes ikke noe særlig om fotball, kunne ikke synge, syntes det å samle på frimerker hørtes kjempekjedelig ut, og han hadde i alle fall ikke noe særlig til overs for dinosaurer. Det virket som om alle de andre i klassen hadde minst tusen hobbyer hver, mens han ikke hadde noen.

Øveord: strutteskjørt Tyrannosaurus takbjelkene treverket psykolog helsjekk spurtet opp nullpunktet krise

LA R

Simon småløp hele veien hjem. Han ville helst ikke snakke med noen av de andre i klassen. Tenk hvis de fant ut at han ikke hadde noen hobby! Så flaut! Huong kom sikkert til å skrive minst to sider om ballettdansere med strutteskjørt og tåspissko. Anders kom kanskje til å tegne en kjempestor Tyrannosaurus i skriveboka si og ramse opp nifse fakta om hva de forskjellige dinosaurene spiste til middag. Benito kom til å legge ut om sangkoret sitt, og at han skulle bli popstjerne. Det gjaldt bare å bli oppdaget av en eller annen, pleide han å si.

«Jeg må bare finne opp en bra hobby til i morgen, slik at jeg har noe å skrive om,» tenkte Simon. Jeg kan ikke skrive: «Min hobby er å gjøre minst mulig!»

Læreren hadde sagt at en hobby var noe man likte å drive med når man hadde fri. Noe man kunne glede seg til å holde på med etter skolen. Simon sukket tungt. Det han likte aller best å gjøre etter skolen, var å ligge på ryggen på det store gulvteppet i mormors mormors sstue og titte opp i takbjelkene. Noen ganger syntes han at han kunne se rare dyr gjemme seg i treverket. En gang hadde han sett en elefant med åtte bein og en annen gang en snål sjiraff. Men skrev han det, ville han vel bli sendt til psykolog og fått helsjekk av hjernen. Simon spurtet opp siste bakken. Humøret var på nullpunktet!

Bra han ikke kom til tomt hus. Han måtte ha hjelp, ikke i kveld, men akkurat kkurat NÅ! Øyeblikkelig hjelp var det noe som het. «Mormor, det er helt krise! Du må hjelpe meg!» ropte han fra gangen mens han slengte fra seg skolesekken og sparket av seg de våte joggeskoene.

«Å du store min, hva har skjedd?» sa mormor og kom løpende ut fra kjøkkenet. Hun hadde forkle på seg og var rød i ansiktet. Simon var på gråten. Han snakket som en foss om leksa til i morgen. neste i klassen som ikke hadde noen hobby. Han var den eneste «Du må hjelpe meg å finne på noe!»

Spørsmål: Hvorfor følte Simon seg skikkelig dum? Hvorfor var ikke Simon fornøyd med hjemmeleksa? Hva skulle Benito bli hvis han ble «oppdaget»? Hva slags dyr syntes Simon han så i takbjelkene? Hva hadde mormor på seg da hun kom ut i gangen?

Mormor smilte bredt og gav ham en god klem. «Nå, det der kan vel neppe regnes for krise! Slapp av, vi skal finne på en skikkelig bra hobby til deg!»

LA R

Mormor og Simon satt ved kjøkkenbordet og koste seg med nybakte boller og kakao. «Mormor baker verdens beste boller,» tenkte Simon. Forresten er alt hun baker, verdens beste. Pappa pleide å si at han hadde vært ualminnelig heldig med valg av svigermor. «Ikke bare har jeg funnet en svigermor med et svært hus hvor det er plass til meg, min kone og mine to skrikerunger, men hun sørger for at vi ikke sulter i hjel også. Stadig vekk står det fat fulle av de deiligste kaker på kjøkkenbenken direkte fra min svigermors komfyr. Heldigere svigersønn finnes ikke.» Mormor ble alltid så blid når pappa kom med den leksa. Men pappa hadde rett: Mormor var god til det med baking!

Øveord: svigermor skrikerunger Speideren karate

Det var varmt, og det luktet godt på kjøkkenet til mormor. Simon slappet av, men tankene fortsatte å kverne om denne forbaskede hobbyen. «Synd ikke bollespising og kakaodrikking er en hobby,» tenkte han.

«Hva med å begynne å samle på noe? Kanskje du kunne spare på frimerker, klistremerker, servietter eller noe sånt?» foreslo mormor Simon sukket og «Da jeg var liten, sparte jeg på nøkkelringer!» nøkkelring ristet på hodet. «Hva med å begynne i Speideren eller bli med på fotballtrening? Eller hva med et tegnekurs?» Simon syntes den ene ideen var verre enn den andre. Tenk om han aldri fant seg en bra hobby! Simon følte seg skikkelig håpløs. Absolutt alle han kjente, hadde hobbyer. Broren hans, Karsten, var kjempeflink i karate. Han hadde en stilig karatedrakt med rødt belte til. pilte ishockey med noen fra jobben hver tirsdag og fredag. Pappa spilte Mamma elsket store puslespill med mange små biter. Når hun var ferdig med ett spill, limte hun det opp på en svær papplate, og så kjøpte hun seg et nytt. Hun hadde helt dilla!

Oppgaver: Skriv fire av de orda som har språklyden kj på plass først. Skriv fem av de orda som er sammensatte ord. Skriv antonymer til disse orda: aldri, mange, begynne. Skriv fem av de orda som er verb.

LA R

Øveord: perfekte kransekaker muffins forkle

«Skulle ønske det var en hobby å sitte her og spise nybakte boller,» sa Simon. Da måtte mormor le. «Jeg tror dessverre ikke det teller som en hobby!» sa hun og rusket Simon i håret. «Med mindre ...»

«Simon, jeg har en idé!» ropte mormor. «Jeg tror jeg har funnet den perfekte hobbyen for deg!»

Mormor smilte henrykt og reiste seg opp fra kjøkkenbordet. «Simon, hva med å bake boller som hobby? Eller kr kransekaker eller muffins? Du er jo alltid så flink til å hjelpe meg!» Mormor tok ned den store, tunge kokeboka fra hylla, og i nederste skuffen i kjøkkenbenken hentet hun et rent forkle. Simon spratt opp. Selvfølgelig! Det var genialt! Han gav mormor et smellkyss på kinnet! «Simons hobby er oppfunnet, je, je! Simons hobby er kakebaking, je, je! krigsdans på gulvet, Simons hobby er superbra, je, je!» Simon tok en liten kr mens han skrålte på sangen sin: «Je, je, kakebaking, je, je!» Han følte seg ti kilo lettere! At han ikke hadde tenkt på dette selv! Spørsmål: Hva hadde mormor samlet på da hun var liten? Hva slags hobby hadde broren til Simon? Når spilte faren til Simon ishockey? Hva ble Simons hobby?

«Vi begynner med en gang,» sa mormor. «Jeg har lovet moren din en porsjon sjokolademuffins til klubben hennes i kveld, kanskje du kan bake dem!» Simon smilte fra øre til øre. Han hadde hjulpet mormor med å lage sjokolademuffins mange ganger før, og de hadde blitt kjempegode hver eneste gang.

Øveord: porsjon konsentrasjon vellykket tidspress hjulvispen

LA R

«Hobbybakeren slår til, klar til tjeneste!» jublet han. Mormor ristet på hodet. Simon var visst blitt helt vill. Ro deg ned, unge mann. Det må konsentrasjon og god tid til «Ro hvis kakene skal bli vellykket. Det er første bud. Det blir aldri noe greie på kaker som blir laget under tidspress.» Simon sluttet å tulle. Nå var det alvor. Her skulle det jobbes!

Mormor hjalp ham å finne oppskriften i den store kokeboka, og Simon fant fram en stor miksebolle og alt som skulle opp i røren. adde desilitermålet og hjulvispen. Han visste akkurat hvor mormor hadde Simon måtte smile litt; tenk, han som hadde vært så redd for å ikke finne seg en god hobby! Her var hobbybakeren allerede i gang.

Simon pisket egg og sukker med hjulvispen og smeltet sjokolade i mikrobølgeovnen. Dette gikk som en drøm! Han helte forsiktig røren opp i små papirformer, satte dem på et steikebrett og skjøv brettet inn i steikeovnen. Nå skulle muffinsene muffinsene sstå i ovnen en stund.

Mens han ventet på at de skulle bli stekt, kunne han gjøre skriveleksa si. «Hobbyen min er å bake,» skrev Simon og tegnet en stor, mørkebrun muffins i skriveboka. Så skrev han oppskriften på hvordan kakene skulle lages. Han husket til og med å sette punktum og stor bokstav. Han var skikkelig fornøyd med seg selv. Mormor var enig. Leksa var bra og ordentlig gjort. Han hadde allll grunn til å være stolt av seg selv.

Oppgaver: Skriv orda som har språklyden kj på plass først. Skriv fire ord som har med baking å gjøre. Skriv fire av de orda som er verb, og som har med rydding å gjøre.

Øveord: «kjøle seg ned» rist imponert

LA R

Etter 30 minutter ringte klokka på ovnen, og mormor kunne hjelpe Simon med å ta ut de ferdige muffinsene. De luktet herlig og var akkurat passe stekt. «De ser perfekte ut, Simon!» sa mormor. Kakene fikk kjøle seg ned på ei rist. Så la mormor muffinsene i to store kakebokser. Den ene boksen skulle klubbvenninnene til mor få til kaffen, den andre skulle Simon ta med seg på skolen i morgen og dele med elevene i klassen. Simon var stolt som en hane. Gjett om Gunnar og de andre i klassen ville bli imponert. Det var garantert ingen andre i klassen som hadde spiselige hobbyer.

Mormor kom med tusj og et tegneark. «Hvis du har tenkt å fortsette denne hobbyen din, må du ha en plass å være. Nede på kjøkkenet hos dere passer det ikke å være for hobbybakere. o ganger i uka. Du kan få bruke mitt kjøkken, men ikke mer enn to Du må selge kakene dine til noen, slik at du får penger til å handle alt du trenger for å lage kakene.

Spørsmål: Hva er første bud for at kaker skal bli vellykket? Hva gjorde Simon med eggene og sukkeret? Hva gjorde Simon mens han ventet på at muffinsene skulle bli stekt? Hvor lenge stod muffinsene i steikeovnen? Hvem skulle spise muffinsene i kakeboksene?

Øveord: rotehus «rimelig penge» romstere flirte «i det vide og brede»

LA R

Det er ikke gratis å bake kaker. Når du baker, blir det en del rot og oppvask. Du må rydde og vaske etter deg. Jeg vil ikke finne meg i at det ser ut som et rotehus når du er ferdig. Nå skriver jeg ordensreglene. Godtar du dem, kan du fra nå av si at du har en hobby, nemlig kakebaking.» «Du høres nesten ut som Kari på skolekjøkkenet, men jeg tror jeg skal klare å gjøre som du forlanger,» sa Simon. «Da har vi en avtale,» sa mormor og så veldig fornøyd ut. «Jeg kjenner flere som helt sikkert vil kjøpe kaker av deg, for en rimelig penge, vel og merke.»

Morgenen etter våknet Simon helt av seg selv. Han både gruet og gledet seg til hva Gunnar og de andre i klassen kom til å si om hobbyen hans! De kom nok i alle fall til å bli fornøyde med å få smake på den! Simon hørte storebroren å kjøkkenet og mamma som maste om romstere rundt nede på at han måtte spise skikkelig frokost. Simon kledde raskt på seg og gikk ned til de andre.

Nede på kjøkkenet satt Karsten på kjøkkenbenken og dinglet med de lange beina. «Simon, smak på mormors sjokolademuffins, de er helt utrolige, altså! Kjempegode til frokost! Den dama kan bake, altså!» Simon kjente han rødmet. «Det er ikke mormor, a han til Karsten. «Jeg har nemlig men jeg som har bakt dem,» sa baking som hobby!» Karsten flirte og hoppet ned fra kjøkkenbenken. «Jøss, broren min er jo en mesterkokk! Så tøft!»

En time senere satt Simon på pulten og gruet seg. Tenk hvis de andre i klassen ikke syntes det var noe stilig med muffinsbaking likevel! Huong hadde lest opp en lang fortelling om ballettdansing, og Anders farlige dinosaurer. hadde lagt ut i det vide og brede om farli Ole hadde satt opp ti punkter om hvordan man ble en god målmann. Akkurat nå var det Kari og Eli som fortalte om frimerkeklubben de var med i. Simon hørte ikke helt etter. Han hadde sommerfugler i magen. Han var nervøs og spent. Ville de andre bare le når han satte i gang med å fortelle om bakingen sin? Oppgaver: Skriv minst fem av de orda som er adjektiv. Lag skjemaet for gradbøyning av adjektiv og gradbøy de adjektivene du har skrevet.

Øveord: smaksprøve hoie all right refrenget

LA R

Endelig var det Simons tur. Han pustet dypt og begynte å lese det han hadde skrevet om muffinsbaking. Da han var ferdig med å lese, var det helt stille i klasserommet. Benito stirret på Simon med store øyne, og gjengen på bakerste rad glante litt dumt på ham. Simon skyndte seg å åpne kakeboksen han hadde i sekken, og sa: «Her kommer en smaksprøve på min hobby.» Noen begynte å hoie og klappe. «Tøft, altså, kjempegreier!» Gunnar hjalp ham med å dele ut en muffins til hver.

Gunnars stemme skar igjennom bråket: «Stille, folkens! Dette var jo en smakfull hobby, Simon! Den må du gjerne dele med oss flere ganger!» Alle i klassen pratet og lo med munnen full av sjokolademuffins. «Simons hobby smaker helt klart best av alle!» fniste Ingeborg og Cecilie. Simon smilte fra øre til øre. Det var visst ikke noen oen i klassen som var uenige i det. De var enige om at kakebaking var en all right hobby! Simon seg lykkelig ned på plassen sin. Jammen var det kjekt å ha en hobby! Den hobbyvisa med det teite refrenget: «Har du en hobby, trenger du ikke å kjede deg mer,» hadde kanskje ikke helt gått ut på dato likevel!

Spørsmål: Hva spiste Karsten til frokost? Hvor mange punkter hadde Ole satt opp for trening til å bli målmann? Hvem fortalte om frimerkeklubben de var med i? Hva syntes Ingeborg og Cecilie om Simons hobby?

Planter og blomster Det vokser planter, blomster og trær overalt på jorda. Noen steder er det bare noen bitte små planter som nesten ikke synes, andre steder er det så tett med store planter og trær at mennesker og dyr nesten ikke kan komme seg fram.

LA R

Menneskene er helt avhengige av plantene for å leve. Vann og planter holder liv i oss. Hver dag spiser vi planter. ra hvete, rug og havre. Brød er laget av korn. Korn er frøene fra Til middag spiser vi poteter eller ris. Poteter og ris er planter. De fleste spiser frukt i løpet av dagen. Det kan være en banan, et eple eller en appelsin. Krydderet vi har i maten vår for at det skal smake godt, kommer fra urter og trær. Te, kaffe, kakao og saft kan vi heller ikke lage uten plantene. Til og med sukker får vi fra sukkerplanter eller sukkerrør.

Øveord: avhengige krydderet urter sukkerrør T-skjorta sengetøyet parfyme

T-skjorta dii og sengetøyet ditt er laget av bomullsplanten. Mange har fine klær som er laget av lin. Lin er en plante. Arket du akkurat nå leser på, er laget av et tre, kanskje et grantre fra Hedmark? Blyanter, aviser og bøker er laget av trær. Fra de vakre rosene eller fiolene får vi parfyme. Tannpastaen vår har smak fra en plante som heter mynte. Dyr, fugler og insekter finner mat fra blomstene og trærne. trærn I havet og i vannet gror det også planter som fiskene spiser. Plantene hjelper til og med til å rense lufta vi puster inn. Uten plantene kan mennesker og dyr ikke leve her på jorda.

Oppgaver: Skriv fem av de orda som er substantiv, og som har dobbeltkonsonant i seg. Skriv fem av de orda som er verb. Skriv de orda som er egennavn. Skriv åtte av de orda som er substantiv, og som har flertallsform. Skriv de substantivene du har funnet, i ubestemt form entall.

I riktig gamle dager var folk helt avhengige av å vite mye om de forskjellige ville plantene. Plantene gav dem mat, drikke, klær og medisiner. Plantene ble samlet inn i løpet av sommeren og høsten. Alt ble lagret og gjemt til den lange, kalde vinteren.

LA R

Det var de kloke, legekyndige konene som samlet planter eller urter som skulle brukes til medisiner. I dag kan vi gå på apoteket og kjøpe medisiner hvis vi trenger det. I riktig gamle dager måtte folk stole på at de kloke konene hadde det de trengte hvis noen skulle bli syke. Både blomster, blader og røtter ble brukt. Plantene måtte samles inn på bestemte tider på dagen.

Øveord: gjemt legekyndige apoteket stole på guder rådde over befalte gudinnen rike

Unge jenter var med de gamle konene for å lære. Det tok mange år å lære alt om plantene og om hvilke sykdommer de forskjellige plantene skulle brukes mot. Det fantes ingen bøker å slå opp i. Den gangen var det svært få i Norge som skrev bøker, og det var ingen trykkerier. Nesten ingen kunne lese. Derfor måtte folk pugge og huske det andre fortalte dem.

I riktig gamle dager trodde folk på mange forskjellige guder. Det var guder for liv og død, for krig og kjærlighet, for visdom og klokskap. Gudene rådde over vær og vind, trodde himmel og jord. Menneskene måtte gjøre det de trodd gudene udene befalte. Gjorde de ikke det, kunne alt gå galt. Gudene ville straffe menneskene ved å sende død og all verdens ulykker over dem. Derfor gjorde menneskene sitt ytterste for at gudene skulle stå på deres side og hjelpe dem gjennom livet. De kvinnene som var legekyndige, hadde gått i tjeneste hos gudinnen Eir. Hos henne hadde de lært hva som skulle til for å skille mellom liv og død. Gudinnen Eir var en vennlig og god gudinne. Plukket og brukte man planter som kom fra hennes rike, ville syke mennesker bli friske.

Spørsmål: På hvilke områder på jorda tror du det er minst planter og trær? Hva slags trær får vi frukt fra? Hvilke to planter får vi klær fra? Hvordan fikk folk i riktig gamle dager medisiner? Hva slags guder trodde folk på den gangen?

Gudinnen Eir, som var legekunstens gudinne, hadde lært de kloke konene hvordan plantene kunne brukes til medisiner som gjorde syke mennesker friske. I Eirs rike vokste de nyttige og gode plantene.

LA R

I gudinnen Hels rike vokste de dødelige og farlige plantene. Gudinne Hel var dødsrikets hersker. De kloke konene plukket planter fra Hels rike også. De plantene var veldig giftige. Plantene ble tørket og knust til pulver. Dette dødelige pulveret ble godt gjemt. Ingen fikk vite at de hadde slikt pulver. Ingen fikk vite når de brukte pulveret. Men noen ganger ble det brukt for å drepe mennesker.

Øveord: dødelige dødsrikets giftige pulver budsendt krevde helbrede

De kloke konene var dyktige og visste mye om sykdommer. De reddet mange mennesker fra å dø ved hjelp av plantene sine. Når krigere ble såret i kamp, ble konene budsendt for å stelle dem. riger fra å dø, gav kongen eller høvdingen Klarte de å redde en kriger dem store belønninger.

Alle gudene som folk trodde på, krevde å få gaver. Fikk de ikke gaver, mente mange at gudene straffet menneskene. Derfor holdt folk store fester til ære for gudene flere ganger i året. Ingen ville bli uvenner med gudene.

De kloke konene fortalte at gudinnen Eir ofte viste seg for dem. Gryta de kokte De sa at de så henne inne i røyken fra bålet. G medisinene i, hang alltid lenge over et rykende bål. Det var når Eir viste seg, at de kloke konene fikk rede på hvilke planter de skulle bruke for å helbrede menneskene fra de forskjellige sykdommene.

Oppgaver: Skriv de orda som er adjektiv. Skriv fem av de orda som er verb. Skriv setninger med disse orda: kloke/klokke, viste/visste, vite/hvite.

Spørsmål: Hva het legekunstens gudinne? Hvorfor hadde folk fester for gudene?

Ravnejenta Torill Thorstad Hauger er en kjent norsk forfatter. Hun har skrevet mange spennende bøker med handling fra vikingtida. Du kan låne alle bøkene hun har skrevet, på biblioteket.

LA R

En av bøkene heter «Ravnejenta». Ravnejenta var ei veldig spesiell jente. Hun levde for tusen år siden. Håret var kullsvart, og hun var brun i huden. Hun vokste opp på gården til en mektig jarl. Jarlen hadde mange treller på gården sin. Mange av dem hadde han tatt til fange eller kjøpt da han var på vikingtokt langt nede i Middelhavet et sted.

Øveord: handling vikingtida spesiell kullsvart jarl treller vikingtokt trollkvinne respekt

En av trellene het Kumba. Hun hadde stor makt på gården selv om hun var en trell. Kumba var ei trollkvinne. Det trodde i hvert fall alle trellene på gården. Kumba var veldig klok. Alle spurte henne til råds når det var noe spesielt på ferde. Hun kunne det meste om planter planter og g medisiner. Hun visste råd for de fleste sykdommer og var flink til å stelle sår og skader som krigerne til jarlen fikk.

Da Ravnejenta ble født, fikk Kumba ordre om å passe på den lille jenta. Ingen fikk vite hvem moren og faren hennes var. Det var en godt bevart hemmelighet. Men jarlefrua hatet den lille jenta. Hun ville ikke se henne for sine øyne. Jarlesønnen, som var like gammel som Ravnejenta, Ravnejenta, ffikk ikke leke med henne. Det hendte likevel at de snek seg til å være sammen. Når jarlefrua oppdaget det, sendte hun de glefsende hundene sine etter henne.

Kumba passet godt på Ravnejenta. De andre trellene var slemme mot henne. Selv om de hadde stor respekt for Kumba, ertet og plaget de Ravnejenta når Kumba ikke passet på. Oppgaver: Skriv de orda som beskriver hvordan Ravnejenta så ut. Skriv de orda som er adjektiv. Lag skjemaet for gradbøying av adjektiv og gradbøy de adjektivene du har skrevet. Spørsmål: Hvor kan du låne bøker helt gratis? Hvor lenge er det siden Ravnejenta levde? Hvorfor visste ikke Ravnejenta hvem som var foreldrene hennes?

Øveord: fjellgeit skakk og skjev «lagt ut til ulvene» skilte seg ut trellungene fostret rovfugl kvasse klør blindt raseri

LA R

Ravnejenta var svært forskjellig fra alle andre barn. Hun var liten og tynn, og ansiktet hennes lignet på et ravnehode. Hun hadde fått en skade i hofta si da hun var bitte liten. Derfor haltet hun litt når hun gikk. Likevel løp hun som en vind og klatret som ei fjellgeit i de høye fjellene rundt jarlegården. Hun var en mester med pil og bue, og øynene hennes var skarpe som øynene til en villfugl. Når hun var ute i skog og mark, fløy en tam ravn over henne. Fuglen varslet henne om alle farer som truet.

Nå skal du lese litt fra boka om Ravnejenta:

«Kom deg vekk,» ropte de til Ravnejenta når hun løp rundt, skakk og skjev og ulik de andre. – «Du er bare i veien. Ei jente som deg skulle vært lagt ut til ulvene!»

Da knyttet hun hendene og løp. Gav seg ikke før hun nådde eg bak skjørtene hennes. fram til Kumba og fikk gjemt seg Hun svelget gråten. Hun visste så altfor godt at den som skilte seg ut, måtte tåle slikt. Men gikk noen av de andre trellungene løs på henne med nevene, tok hun igjen.

«Stygge Ravnejenta,» kalte de henne. «Du har ikke noen mor. Det er ravnene som har fostret deg høyt oppe i fjellet!» Så kastet de stein på henne og spyttet. De holdt hverandre i de puffet og dyttet henne og skrek: hendene og løp rundt i ring mens d «Ravnejente, Ravnejente, vis klørne dine nå. Hakk og klor!» Da ble hun som en rovfugl.

Hun kjente munnen bli til et skarpt nebb og fingrene til kvasse klør. Svarte fjær vokste ut på hele kroppen. Hun flakset rundt i blindt raseri. Ville klore ut øynene på dem alle sammen, klore dem til blods. Hun slo og slo helt til hun kom løs.

Oppgaver: Skriv fem av de orda som er verb. Skriv hvilke av disse orda som er adjektiv: skarpt, snakke, skrek, stygge, skakk, skjev. Lag skjemaet for gradbøying av adjektiv og gradbøy de fire adjektivene du har skrevet.

LA R

Så kom dagen da Håvard tok henne ved hånden og Øveord: leide henne oppover de bratte liene. Opp til den øde, legeplanter gamle garden som ble kalt Ravnegarden fordi den lå høyt helbrede oppe under berghammeren hvor ravnene holdt til. «Her må du bo helt alene,» sa Håvard. «Hvorfor må jeg være her helt alene, Håvard?» gråt Ravnejenta. Håvard så alvorlig på henne. «Det er fordi jarlen har dratt i viking,» sa han. «Og han skal være ute i tre lange år.» Fra den dagen måtte Ravnejenta alltid være på vakt. Jarlefrua ønsket livet av henne.

Kumba lærte Ravnejenta alt hun kunne om legeplanter, og om hvordan hun laget medisiner av dem. Hun lærte henne også hvordan hun kunne helbrede syke mennesker og stelle sårene til krigerne. Krigerne var stadig i kamper, og mange av dem ble stygt skadet. f hver dag. dyktigere for Ravnejenta lærte fort. Hun ble dyktigere og dyktigere Kumba var svært fornøyd med henne.

Spørsmål: Hvordan ble munnen til Ravnejenta da hun ble rasende? Hvordan ble fingrene hennes da hun ble sint? Hvorfor måtte Ravnejenta bo alene? Hva lærte Ravnejenta av Kumba?

LA R

Øveord: røvet trollkvinne kalk hveste

Da Ravnejenta var elleve, tolv år gammel, ble hun røvet av krigerne på nabogården. Der bodde en mektig høvding. Jarlen og denne høvdingen hadde alltid vært bitre fiender. De hadde kjempet mot hverandre så lenge folk kunne huske. Høvdingsønnen, Tord, hadde nå blitt fryktelig syk. Ingen klarte å gjøre ham frisk. Men høvdingen hadde hørt om Ravnejenta. helbrede Det ble fortalt at hun var en trollkvinne som kunne kunne helbrede syke mennesker. Derfor røvet han henne. En mørk natt stormet noen av krigerne hans inn i huset der Ravnejenta lå og sov helt alene. Hun ble dratt ut, en sterk kriger satte henne foran seg på hesten, og etter et vilt ritt var de framme på tunet på høvdinggården. Ravnejenta skulle gjøre høvdingsønnen frisk igjen.

Ravnejenta ble ført inn i rommet hvor Tord lå. Ansiktet hans an skalv som et aspeløv enda det var var blekt som kalk. Han så varmt i rommet at Ravnejenta nesten ikke fikk puste.

Høvdingen tok Ravnejenta hardt i armen og hveste: «Hans død blir din død, husk det.» Ravnejenta ble låst inne på rommet sammen med Tord. Hun fikk ikke komme ut. Det stod alltid vakt på utsiden. Ravnejenta ville gjerne hjelpe den syke gutten. Hun forsøkte flere medisiner på Tord i uka som kom, virket. Gutten hadde feberfantasier og var men ingenting ingenting virket. sykere enn noen gang. Høvdingen var rasende. Oppgaver: Skriv orda som har bokstaven ø i seg. Skriv hvilke av orda du har skrevet, som er verb. Skriv orda som er egennavn.

Han minnet henne på hva han hadde sagt: «Hvis sønnen min mister livet, skal du også miste det. Trolljente!»

Øveord: feberfantasier Da visste ikke Ravnejenta annen råd enn å kalle på gudinnen Eir. gudinnen legeplanter tilkalt

LA R

Hun gråt og bad om hjelp, men det tok lang tid før gudinnen viste seg i dampen som drev fra gryta. Så plutselig stod hun der. Det hvite håret hang helt ned på livet som en kappe, og hun e kloke øynene hadde alle slags legeplanter hengende i beltet. De hennes så rett på Ravnejenta, hun visste hvorfor hun var blitt tilkalt. Med langsomme skritt gikk hun bort til senga der Tord lå.

Spørsmål: Hvorfor ble Ravnejenta røvet av høvdingen på nabogården? Hvem var Tord? Hvorfor var det vakt på utsiden av rommet til Tord? Hvordan så Eir ut?

Hun bøyde seg over gutten, strøk med den ene hånden over kinnet og pannen hans. Lyttet til pusten og strøk med den andre hånden over brystet der hjertet banket. Hun rynket brynene og stod lenge i dype tanker.

Øveord: ljoren nesler håndbaken

LA R

Så tok hun en plante fra beltet og rakte den til Ravnejenta. Like etter forsvant hun i den grå røyken som drev opp mot ljoren. Dette var planten hun skulle bruke! Ravnejenta hvisket fram en takk mellom leppene. Den gode gudinnen Eir! Legekunstens gudinne! Enda en gang hadde hun hjulpet henne, nå som hun var i så stor nød.

Ravnejenta kjente denne planten. Hun hadde funnet den høyt, høyt oppe på en fjellhylle. Kumba og hun hadde vært ute og sanket planter. Det hadde vært langt ut på høsten. Kumba hadde plutselig fått øye på den vakre blomsten som tittet fram i en fjellsprekk. latret som ei fjellgeit opp til fjellhylla og Ravnejenta hadde klatret fått tak i planten. De hadde tørket og knust planten til pulver. Det pulveret hadde Ravnejenta i det hemmelige rommet i posen sin.

En hel måned etter at Ravnejenta var kommet til høvdinggarden, åpnet Tord øynene. Han fulgte henne med blikket der hun gikk fra senga bort til ildstedet og tilbake igjen. Lenge lå han slik, det var bare øynene som beveget seg i det bleke ansiktet. Hun stod med ryggen til og rørte i ei gryte full av tørkede nesler. Dampen drev rundt ansiktet. Hun tørket den våte pannen med håndbaken. Så vendte hun seg mot ham: «Er du redd meg du også?» Han svarte ikke. I stedet sa han: «Er det sant det de sier om deg, at du ble født høyt der oppe hos ravnene?»

Hvis du lurer på hvordan det gikk med Ravnejenta og Tord og jarlesønnen, kan du u lese boka. Den er fryktelig spennende!

Oppgaver: Skriv orda som har konsonanten h på plass først. Skriv orda du har skrevet, som er substantiv. Skriv fem av de orda som er verb.

Spørsmål: Hvordan forsvant Eir? Hvor hadde Ravnejenta funnet planten hun skulle bruke? Hva hadde hun gjort med planten etter at hun hadde funnet den?

Fisken

LA R

Her kommer et utdrag av ei bok som heter «Fisken». Forfatteren er Erlend Loe. Hovedpersonen i boka heter Kurt. Kurt eier en truck som han bruker på jobben. Han er veldig glad i å kjøre truck. Kurt jobber på kaia. Hver eneste dag kommer det store skip inn til kaia. Skipene har med seg masse varer som Kurt og trucken hans kjører inn på et stort lager.

Øveord: utdrag hovedpersonen truck arkitekt yngste

Kurt har en stor bart. Han har en kone som heter Anne-Lise. Hun er arkitekt og tegner hus hele dagen. Han har tre barn. Den eldste er ei jente på elleve år. Hun heter Helena. Hun er veldig tynn. Derfor blir hun kalt tynne Helena. Helena synes det er helt greit. Lille-Kurt er to år yngre. Han ble kalt Kurt etter faren sin fordi han var veldig lik ham. Lille-Kurt er kjempeglad i brus. Så av og til kaller de ham Bruse-Kurt. Men det liker ikke Kurt. Da vil han heller bli kalt Lille-Kurt. Det yngste barnet er også en gutt Han har fått navnet Bud. Det navnet har han fått fordi Anne-Lise hadde sett en tv-serie fra Amerika. I Amerika er det mange gutter som heter Bud. Dermed bestemte Anne Lise at gutten skulle ha det navnet.

Kurt og trucken drar ned til kaia hver eneste dag. Kurt stortrives på jobben. Han har verdens beste jobb, synes han. ha Men en en dag hendte det noe spesielt.

Oppgaver: Skriv åtte av de orda som er substantiv. Skriv fem av de orda som er egennavn. Skriv fem av de orda som er adjektiv. Lag skjemaet for gradbøyning av adjektiv og gradbøy de adjektivene du har skrevet. Spørsmål: Hva heter forfatteren som har skrevet boka «Fisken»? Hvor jobber Kurt? Hvorfor kaller Anne-Lise Lille-Kurt for Bruse-Kurt? Hvorfor fikk den yngste sønnen navnet Bud?

LA R MP SE EK

Kurt og trucken hadde kjørt de siste varene inn på lageret, og han var klar til å dra hjem. Kurt hoppet ned fra trucken. Han ville strekke litt på beina og få seg litt frisk luft. Det var sunt å gjøre det etter å ha sittet stille i trucken hele dagen. Nå skal du lese litt fra boka «Fisken»:

Så får han øye på noe svart og stort langt borte på kaia. Så langt borte pleier det nesten aldri å ligge noe. Men nå å ligger det noe der, og det som ligger der er stort og svart. Det kan ikke være en kasse. Det er en fisk. Det er en kjempesvær fisk som ligger på kaia. Øveord: Den er så stor at Kurt håper den ikke er levende. lageret strekke på Hvem kan ha glemt en så stor fisk? Noen må ha glemt den. beina Kurt blir liten når han står ved siden av fisken. Det er den største fisken Kurt har sett i hele sitt liv.

Oppgaver: Skriv orda som har språklyden kj på plass først. Skriv synonymer til disse orda: tynn, enorm, snakker, gaver, akkurat nå, farende. Skriv setninger med disse orda: setter/seter, fine/finne, luke/lukke, koke/kokke.

Kurt går inn på kontoret til sjefen på kaia og forteller ham om den store fisken han har oppdaget. Sjefen vil ikke ha en svær fisk liggende på kaia. Siden Kurt er veldig glad i fisk, blir de enige om at Kurt skal ta med seg den kjempesvære fisken hjem.

LA R

Kurt henter trucken sin og kjører bort til fisken som han nettopp har fått. Det er en enormt stor fisk. Og svart som bare det. Den ligger med lukkede øyne på kaia. Kurt snakker til den og dytter den i siden, men den reagerer ikke. Den er helt sikkert død. Fisker tåler ikke å være på land. Da dør de.

Øveord: sjefen enormt reagerer telefonkiosk

Kurt kjører trucken sin inntil fisken og løfter den opp. Han er redd for at fisken skal bli for tung, men trucken klarer det fint. Så kjører Kurt hjemover. Han smiler og er svært glad. gave. Det er jo ikke hver dag at han får slike kjempestore fisker i g Men en hva skal han gjøre med den? Det lurer han på. Hva skal han bruke en så stor fisk til? Kurt er ikke sikker. Han finner vel på noe bare han får tenkt seg litt om.

På veien stopper Kurt ved en telefonkiosk for å ringe hjem og be noen koke poteter. Hvis det skal smake skikkelig godt med fisk, er det viktig å ha poteter til, mener Kurt. Det er Anne-Lise som hører at Kurt kommer med fisk. tar telefonen, og hun blir glad når hun hører

Spørsmål: Hva ligger på kaia? Hvordan ser fisken ut? Hvorfor dør fisker når de blir liggende på land? Hvorfor stopper Kurt ved telefonkiosken og ringer hjem?

Øveord: overrasket garasjen

LA R

Hun lover å sette over potetene med en eneste gang. Lille-Kurt står på kjøkkenet med munnen full av brus når han ser faren komme kjørende med den store, svarte fisken. Han blir så overrasket at all brusen spruter ut av munnen hans og oppover kjøkkenskapet og utover bordet. Anne-Lise kommer farende inn på kjøkkenet, og hun kaller Lille-Kurt for Bruse-Kurt og sier at han er en gris med brus. «Kan det virkelig være nødvendig å drive og drikke all den ekle brusen?» sier Anne-Lise. «Ja,» sier Lille-Kurt. Så peker han på trucken som kommer kjørende oppover mot huset.

Mens potetene koker, står hele familien ute og ser på fisken. «Var den dyr?» spør Bud. Kurt rister på hodet. «Hva kostet den?» spør Bud. «Den var helt gratis,» sier Kurt. «Men hvor skal vi ha den?» lurer den tynne Helena. «Det er ikke plass i fryseboksen, og ikke i kjøleskapet.» «Vi kan ha den i garasjen,» sier Lille-Kurt.

Oppgaver: Skriv hva disse orda er like i: skjærer, skjedd, kikker og kjøper. Skriv orda som har vokalen æ i seg. Skriv sju av de orda som vokalen ø i seg. Skriv de orda du har skrevet, som er verb. Skriv setninger med disse orda: spise/spisse, hylle/hyle, sammen/samen, os/oss, skall/skal.

LA R MP

Øveord: steindød porsjoner kikker

Men det er ikke plass i garasjen heller. Fisken må være ute på gresset. «Er den død?» spør Bud. «Den er steindød,» sier Kurt. «Steindød og helt gratis.» Anne-Lise gir Kurt en god klem og sier hun synes han er flink som har fått den store fisken i gave.

Kurt tar en skarp kniv og skjærer et stykke av fisken. Så steker han fiskestykket i en stekepanne inne på kjøkkenet. Så spiser de middag. Fisk og poteter. Fisken er kjempegod. Og den tynne Helena forsyner seg to ganger og det har aldri skjedd før. Hun som er så tynn, pleier nesten ikke å spise noen ting. Men nå spiser hun to porsjoner med fisk. «Skal vi ha denne fisken til middag i morgen også?» spør hun. «Denne fisken skal vi ha til middag hver dag,» sier Kurt.

Om kvelden når Helena og Bud og Lille-Kurt har lagt seg, stu og kikker ut på fisken som sitter Kurt og Anne-Lise i stua ligger på gresset ute i hagen.

Spørsmål: Hva skjer med Lille-Kurt når han ser faren komme kjørende? Hvor mye kostet fisken? Hva har Helena aldri gjort før?

LA R

«Den er virkelig utrolig stor,» Øveord: sier Anne-Lise. Kurt nikker. utrolig «Vi har mat i mange måneder,» sier han. Så reiser han seg tung og går bort til bokhylla for å hente sparegrisen. ryggsekkene Det er ganske mange penger i den, for de har vært skynde seg flinke til spare. Noen penger hver uke i mange år. Kurt rister på sparegrisen og kjenner at den er tung. «Jeg tror jeg har fått en idé,» sier han. «Få høre,» sier Anne-Lise. «Kanskje vi ikke trenger å jobbe på en stund,» sier han. Så forklarer Kurt at grunnen til at han er truckfører og drar på jobb hver dag, er at han må tjene penger slik at familien kan spise mat og kjøpe klær og slike ting som de trenger. Og grunnen til at Anne-Lise er arkitekt og tegner hus hver eneste dag, er akkurat den samme. Hun må tjene penger slik at de kan kjøpe mat. Men nå har de jo mat. isk. De har jo klær alle sammen. De har en kjempestor fisk. Da trenger de vel ikke å jobbe? «Hva tror du om det?» spør Kurt. «Det synes jeg høres kjempefint ut,» sier Anne-Lise. «La oss reise et sted,» sier hun. «La oss ta med fisken og barna og sparegrisen og bare reise,» sier Anne-Lise. «Og trucken,» sier Kurt. «Ja, trucken må med,» sier Anne-Lise. «Men hvor skal vi reise?» spør Kurt. s Anne-Lise, «Det er det sammen hvor det er,» er,» sier «bare det er utrolig langt vekk.»

Og når Bud og den tynne Helena og Lille-Kurt våkner neste morgen, står ryggsekkene allerede pakket og stablet på taket av trucken, og Kurt sier at alle må skynde seg, for nå skal de reise til et sted som ligger langt unna. Og til frokost er det fisk og brus. Så reiser de. Fisken foran, så trucken med bagasjen og hele familien.

Oppgaver: Skriv hva disse orda er like i: skynde, bagasje, skjære, porsjoner, kanskje, skjønner. (Tips: Si alle orda og lytt etter språklydene.) Skriv de tre orda du har skrevet, som er verb. Skriv de orda som står etter disse adjektivene: kjempestor og kjempefin. Skriv hva de orda du har skrevet, er like i.

Øveord: fester

LA R

«Får jeg styre?» spør Bud. Men Kurt sier at det ikke kommer på tale at Bud skal styre, for han er jo så altfor liten. Anne-Lise sitter på fanget til Kurt og kikker på en globus. Plutselig peker hun på et stort land et stykke unna Norge. Hun peker på Amerika. «Kan vi dra dit?» sier hun. «Er det langt?» undrer Kurt. «Det ser ikke langt ut,» sier Anne-Lise. «Å ja! La oss dra til Amerika,» sier hun. «Hvorfor ikke?» sier Kurt og styrer mot havet. «Slikt kan man gjøre når man har fri fra jobben og en kjempestor matpakke.» Kurt kjører trucken ned til havet. De dytter fisken ut i vannet og fester trucken på toppen av den. Lille-Kurt løper til en butikk på stranda og kjøper litt brus.

Så seiler de. Vinden fører dem rett til Amerika, og de har kjempefint vær hele tiden. Den tynne Helena sitter og soler seg.

Spørsmål: Hva henter Kurt fra bokhylla? Hvorfor jobber Kurt og Anne-Lise hver dag? Hva spiser familien til frokost? Til hvilket land reiser de? Hva kjøper Lille-Kurt i butikken på stranda?

Og Bud står på taket av trucken og vinker til alle båtene som kjører forbi. «Vet du hvor vi skal?» sier Anne-Lise til Bud. Bud rister på hodet. «Vi skal til det landet hvor navnet ditt kommer fra,» sier hun. «Det er ditt land, på en måte.» Bud blir svært stolt når han får høre det, og gleder seg til å komme til Amerika.

Øveord: blir stolt kokeapparat måper

LA R

Til frokost og middag og kvelds skjærer Kurt av noen biter av fisken og koker dem på et kokeapparat. Fisken smaker bedre og bedre. Og den tynne Helena spiser to porsjoner til nesten hvert måltid. Lille-Kurt er redd for at han har kjøpt for lite brus. Det tar tross alt noen dager å reise over havet. Men akkurat da han er i ferd med å drikke den siste flasken med brus, kommer de til New York. «Flaks,» sier Lille-Kurt.

fis New York er en kjempestor by. Og fisken er en kjempestor fisk. g når de kjører rundt i gatene, er det nesten ingen som Og gidder å snu seg etter fisken. Kanskje folk i New York er vant til å se store fisker. Eller kanskje de har andre ting å tenke på. Og alle husene er høyere enn husene i Norge. Anne-Lise sitter i trucken og måper og skjønner ikke at det er mulig å bygge så store hus.

Fisken og Kurt og Anne-Lise og tynne Helena og Lille-Kurt og Bud reiser til mange ange forskjellige land. Men hva de opplevde der, må du lese om i boka «Fisken» av Erlend Loe.

Oppgaver: Skriv orda som er navn på to land og en by. Skriv hva de orda du har skrevet, like i. Skriv setninger med disse orda: byge/bygger, dit/ditt, hele/helle. Spørsmål: Hvor mye brus har Lille-Kurt igjen da de kommer til New York?

Mørkets Mester Eventyret Mørkets Mester er skrevet av Martin Nygaard. Det står i en samling med eventyr som han har kalt «Godteposen». Her kommer et av eventyrene, som heter «Drømmedrops».

Øveord: fortvilet gjengjeld avtale

Da hørte han en mørk stemme som sa: «Hva som helst?» Even snudde seg etter stemmen, men han kunne ikke se noe. «Ja,» sa Even. «Hva som helst, for jeg er så fryktelig mørkredd.»

LA R

Det var en gang en gutt som het Even. Han var så mørkredd at han alltid hadde med seg en lommelykt. Men en kveld han var på vei hjem gjennom skogen, tok batteriet slutt, og det ble mørkt rundt ham. Even satte seg rett ned og ropte fortvilet: «Hvis jeg bare får lys i lommelykten min, så skal jeg gjøre hva som helst!»

«Jeg kan gi deg lys i lommelykten din,» sa stemmen. «Men da må du gjøre noe til gjengjeld.» u skynder deg.» «Det er greit,» sa Even, «bare du Stemmen ble enda mørkere. «Du skal samle inn alt lyset som finnes, og gi det til meg.» «Det er i orden,» sa Even. «Fort deg nå så jeg får lys i lommelykten min igjen.» «Da er det en avtale,» sa stemmen, og det ble lys i lommelykten.

Gutten sprang hjem og la seg i senga. Den natta drømte han at alt var mørkt og trist i verden. Det var en fæl drøm, stemmen vekket ham: mø men det ble ikke bedre da den mørke

Oppgaver: Skriv antonymer til disse orda: mørket, slutt, redd, samle inn, fæl. Skriv fire av de orda som er substantiv, og som har noe med lys å gjøre. Spørsmål: Hvorfor hadde Even alltid med seg en lommelykt? Hva måtte Even love for å få lys i lommelykta si?

«Du husker vel avtalen vår, Even?» «Hvilken avtale?» sa Even og gned seg i øynene. «Avtalen du gjorde med meg i skogen, mot at du fikk lys i lommelykten din. Du har vel ikke glemt det?» Even husket avtalen og snudde seg mot stemmen. «Æsj, jeg kan ikke se deg engang. Hvorfor skal jeg holde en avtale med noen jeg ikke kan se?»

LA R

«Du har lovet å samle alt lyset i verden og gi det til meg.» Even kjente en usynlig hånd klemme øreflippen hans. «Men, men, hvordan skal jeg samle lyset da?» pep han og forsøkte å komme løs. «Du bare retter lommelykten mot det som lyser og trykker på knappen,» sa stemmen og slapp taket.

Øveord: øreflippen horisonten

Even slo på lyset i rommet og kledde seg. Han tok lommelykten fra bordet og rettet den mot taklampa. Forsiktig trykket han på knappen og så hvordan lyset le søkk mørkt i rommet. ble suget inn i lommelykten til det ble Skjelvende gikk Even ut av huset. Han pekte med lommelykten på solen som så vidt var kommet over horisonten i øst. Like lett som lyset på rommet hadde forsvunnet, ble solens lys suget inn i lommelykten til det ble like mørkt ute som midt på natta.

Da Even så hva han hadde gjort, holdt han lommelykten fram og ropte: «Er det nok nå? Skal du ikke komme og ta lommelykten med alt lyset?» «Nei,» hørte han stemmen si. «Du må ta lyset fra bilene og gatelysene og.»

Even gjorde som stemmen sa til det ble enda mørkere i byen enn det hadde vært ute i skogen. «Nå da, nå er det vel mørkt nok for deg,» sa han og gråt. «Ja,» sa stemmen. «Det er akkurat sånn jeg vil ha det.»

Oppgaver: Skriv antonymer til disse orda: suget inn, glemmer, gir. Skriv 10 av de orda som har bokstaven h på plass først. Skriv de orda du har skrevet, som er verb. Skriv de orda du har skrevet, som er spørreord.

Da kjente Even at lommelykten ble tatt ut av hendene hans. Like etter hørte han en ondskapsfull latter som fjernet seg. Even hørte mennesker som famlet rundt i mørket. Mange jamret seg og noen bannet. Men midt i alt bråket hørte han en gammel mann som sa: «Det må være Mørkets Mester som står bak dette.»

Øveord: fjernet seg famlet rundt jamret lokke erte åsryggen

LA R

Da reiste Even seg. «Nei, det er jeg som har gjort det, med lommelykten min.» Snart kjente Even en vennlig arm rundt skuldrene sine. «Så det er deg han har brukt for å stjele lyset.» «Ja,» sa Even. «Han truet meg til det, og nå angrer jeg veldig på det jeg har gjort.» «Ikke vær lei deg,» sa den gamle mannen. «Mørkets Mester har lurt deg, men nå skal vi lure ham. Om ikke lenge står månen opp, og det har han sikkert glemt. La oss lage et stort bål og lokke ham fram.»

ang med å sanke Even og den gamle mannen gikk i gang løv og kvister. De tente et fint lite bål som lyste opp rundt dem. For å erte Mørkets Mester enda mer danset de rundt bålet og sang sanger om sol og lys og glede, selv om de var triste og lei seg over at det var så mørkt. Da kom Mørkets Mester smygende bak en sort kappe som han holdt mot lyset fra bålet. Han strakte fram lommelykten og skulle til å suge inn lyset da månen stod opp over åsryggen bak ham. De hørte et skrik fra Mørkets Mester da han fikk månelys på seg.

LA R MP

Han vred seg som en orm og prøvde å dekke seg til med kappen. Even skyndte seg til å ta lommelykten fra ham.

Øveord: intense lysredd

«Her inne er alt lyset,» sa Even til den gamle mannen. «Kanskje jeg kan slippe det ut igjen ved å trykke knappen den andre veien.» Even rettet lykten mot himmelen og trykket på knappen så stjernelyset sprutet ut. «Hurra!» ropte den gamle mannen og hoppet av glede. «Du fikk det til.» yset tilbake i gatelyktene, i husene, i bilene og til Even sendte lyset slutt slapp han hele solens intense lys opp på himmelhvelvingen.

Mørkets Mester hadde det fryktelig under kappen. «Jeg gjør hva som helst for å komme vekk fra lyset,» ba han. «Hva som helst?» sa Even og husket godt da det var han som gav et så stort løfte. «Ja, hva som helst, for jeg er så fryktelig lysredd,» sa Mørkets Mester.

g med med til et mørkt sted», sa Even. «Jeg skal ta deg «Men først må du love å aldri mer ta lyset vekk fra oss mennesker – er det en avtale?» «Det er en avtale,» sa Mørkets Mester. Even sa farvel til den gamle mannen, og tok Mørkets Mester med seg ned i sin egen kjeller. Og der nede, i den aller mørkeste kroken, sitter han fremdeles.

Spørsmål: Hva gjorde Mørkets Mester for å beskytte seg mot lyset fra bålet? Hva måtte Mørkets Mester love Even?

I Skumringslandet Historia nedenfor er hentet fra boka «Den store fullmåneboka». Den inneholder mange skumle fortelinger, eventyr og dikt. Historia «I Skumringslandet» er skrevet av Astrid Lindgren.

Øveord: meccanoen skumre forrige

LA R

Av og til ser mor så bedrøvet ut. Det er bare mitt ben som gjør henne bedrøvet. Jeg har hatt vondt i benet et helt år nå. Så lenge har jeg ligget her i sengen min. Jeg kan ikke gå et eneste skritt. Mor er så bedrøvet på grunn av benet. En gang hørte jeg hun sa til far: «Du, jeg tror aldri Gøran kommer til å gå mer.» Det var naturligvis ikke meningen jeg skulle høre det. Hele dagen ligger jeg i sengen og leser eller tegner eller bygger med meccanoen min. Når det tar til å skumre, kommer mor inn og sier: «Skal vi tenne lampen nå, eller vil du ha skumring, som du pleier?» Og da sier jeg at jeg vil ha kumring, som jeg pleier. Mor går ut på kjøkkenet igjen. skumring, Og akkurat da banker herr Liljekvast på vinduet. Herr Liljekvast hører til Skumringsfolket. Han bor i Skumringslandet. Det kalles også Landet Som Ikke Er. Hver kveld følger jeg med herr Liljekvast til Skumringslandet.

Jeg skal aldri glemme første gangen han hentet meg. Det var forresten akkurat den dagen mor sa det om at jeg aldri ville gå mer. Det gikk slik til: Det var i skumringen. Borte i krokene var det helt mørkt. Jeg ville ikke tenne lampen, for jeg hadde akkurat hørt at mor sa det der til far ute på kjøkkenet, og jeg lå og tenkte på om jeg virkelig aldri ville gå mer, og jeg tenkte på fiskestangen som jeg hadde fått på den forrige fødselsdagen min, og som jeg kanskje aldri skulle få bruke, og – ja, det kan vel hende jeg gråt litt.

Oppgave: Skriv orda som er adjektiv. Spørsmål: Hvorfor lå Gøran i senga hele dagen? Hvorfor ville ikke Gøran tenne lys når det begynte å skumre? Hva hadde Gøran fått forrige gang han hadde bursdag?

LA R

Da hørte jeg det banket på vinduet. Vi bor i fjerde etasje i et hus ved Karlbergsveien, så derfor ble jeg forundret. Hvem i all verden kunne banke på vinduet? Jo, det var herr Liljekvast og ingen annen enn herr Liljekvast. Han gikk rett gjennom vinduet, enda vinduet var lukket. Det var en bitte liten mann i en rutete dress og med en høy, svart hatt på hodet. Han tok av seg hatten og bukket. Jeg bukket også så godt jeg kunne der jeg lå i sengen. «Mitt navn er Liljekvast,» sa han. «Jeg titter gjennom vinduene her i byen for å se om det fins noen barn som vil følge med til Skumringslandet. Kanskje du vil?» «Jeg kan ikke følge med noen sted,» sa jeg, «for jeg har vondt i benet mitt.» Men da kom herr Liljekvast bort til meg og tok meg i hånden. «Det gjør ingenting,» sa han. «Det gjør ingenting her i Skumringslandet.» Øveord: g så kløv vi rett gjennom vinduet uten å åpne det. Og vindusgesimsen På vindusgesimsen stanset vi og så oss omkring.

Oppgaver: Skriv orda som har språklyden j på plass først. Skriv orda som har språklyden ng i seg. Skriv ordet som har språklyden kj på plass først. Skriv hvilken ordklasse det ordet du har skrevet, hører til. Skriv setninger med disse orda: tom/tomme, alltid/aldri, spis/spiss.

LA R

Øveord: værhanen forreste

Hele Stockholm lå i skumringen, en myk, blå skumring. Ingen mennesker var å se på gatene. «Nå flyr vi,» sa herr Liljekvast. Og det gjorde vi. «Jeg skal bare snakke et par ord med værhanen,» sa herr Liljekvast. Men værhanen var ikke der. «Han er ute på skumringstur,» sa herr Liljekvast. «Han flakser omkring her i strøket for å se om det fins noen barn som trenger å komme til Skumringslandet. Kom så flyr vi videre.» Vi landet i Kronobergsparken. På trærne der vokste det røde og gule sukkertøy. «Spis,» sa herr Liljekvast. Og det gjorde jeg. Jeg har aldri smakt så gode sukkertøy. «Har du lyst til å kjøre trikk?» spurte herr Liljekvast. «Det kan jeg ikke,» sa jeg. «Jeg har aldri forsøkt.» «Det gjør ingenting,» sa herr Liljekvast. «Det gjør ingenting i Skumringslandet.» opp på den forreste Vi fløy bort i Sankt Eriksgatan og steg s plattformen på trikken. Det var ingen mennesker på trikken, ingen vanlige mennesker, mener jeg.

Spørsmål: Hvordan kom herr Liljekvist inn på rommet til Gøran? Hva heter byen som herr Liljekvast og Gøran fløy over?

LA R

Øveord: vislet holdeplasser landjorden

Men det satt fullt opp med små underlige menn og damer. «De tilhører skumringsfolket alle sammen,» sa herr Liljekvast. Det satt en del barn der også. Jeg kjente igjen ei jente som gikk i klassen under meg den gangen jeg gikk på skolen. Jeg husker at hun alltid pleide å se så snill ut. Det gjorde hun nå også forresten. «Hun har vært lenge hos oss i gang trikken. Skumringslandet,» sa herr Liljekvast. Jeg satte i gan Det gikk så lett som ingenting. Den suste fram så det vislet og pep om den. Vi stanset ikke ved noen holdeplasser, for det var ingen som skulle av. Alle reiste bare fordi det var moro, og ingen skulle av på noen bestemt holdeplass. Jeg kjørte nedover Västerbro, og da hoppet trikken av sporet og satte kursen rett ned mot sjøen. Plutselig dukket trikken ned i vannet. «Hei, hvordan skal dette de gå?» skrek jeg. «Det gjør ingenting i Skumringslandet.» Trikken kjørte nesten bedre på vannet. Det var moro å styre den. Vi landet et stykke ovenfor Norrbro, og der hoppet trikken opp på landjorden igjen. Ennå kunne vi ikke se noen mennesker. Det var så rart med de tomme veiene og den underlige blå skumringen.

Oppgaver: Skriv orda som har konsonanten b på plass først. Skriv det ordet du har skrevet, som er et substantiv. Skriv orda som har språklyden ng i seg. Skriv orda som har diftong i seg.

Herr Liljekvast og jeg steg ut av trikken ved slottet. Hvem som kjørte den siden, vet ikke jeg. «Nå går vi opp og hilser på kongen,» sa herr Liljekvast. «La gå,» sa jeg. Jeg trodde naturligvis at det var den vanlige kongen, men det var det ikke. Vi gikk inn gjennom en port og oppover en trapp og inn i en stor sal.

Øveord: ryggraden presentere

LA R

Der satt en konge og en dronning på to gullstoler. Kongen var kledd i gull og dronningen i sølv. Og øynene, nei, ingen kan beskrive øynene deres. Når de så på meg, kjentes det som ild og is langs ryggraden. Herr Liljekvast bøyde seg dypt og sa: «Å, kongen av Skumringslandet, å, dronning av Landet Som Ikke Er, får jeg lov å presentere Gøran Petterson fra Karlbergsveien.» Kongen talte til meg. Det hørtes ut som en stor foss, men jeg husker ikke noe av det han sa. tod det en hel rad Rundt omkring kongen og dronningen stod med hoffmenn og hoffdamer. Plutselig begynte de å synge. Og det var en sang som ingen hadde hørt maken til i Stockholm by. Da jeg hørte den, kjentes det som enda mer is og ild langs ryggraden.

Spørsmål: Hvem var passasjerer på trikken? Hvorfor stoppet ikke trikken på noen holdeplasser? Hvor stoppet Gøran trikken og gikk av? Hva følte Gøran da kongen og dronningen så på ham? Hva gjorde hoffmennene og hoffdamene?

Øveord: hoffet steg inn mysost

LA R

Kongen nikket og sa: «Slik synger vi i Skumringslandet. Det er slik vi synger i Landet Som Ikke Er.» En stund etter stod herr Liljekvast ute på veien igjen. «Nå er du presentert ved hoffet,» sa herr Liljekvast. Og så sa han: «Nå drar vi til *Skansen. Har du lyst til å kjøre buss?» «Jeg vet ikke om jeg kan,» sa jeg. For jeg tenkte at det var vanskeligere enn å kjøre trikk. «Det gjør ingenting,» sa herr Liljekvast. «Det gjør ingenting i Skumringslandet.» Og vips stod det en rød buss der, og jeg steg inn og satte meg ved rattet og tråkket på gasspedalen. Jeg kunne kjøre helt fint. Jeg kjørte fortere enn noe menneske har og jeg tutet så det låt som en sykebil.

gjort,

Kjersti danset med meg. Tenk at jeg kunne danse så flott, jeg med mitt ben! Etter dansen spiste vi masse gode saker som stod dekket på et bord. Flatbrød og mysost og reinsdyrsteik og jeg vet ikke hva. Det smakte godt, for jeg var sulten. Men jeg ville gjerne se litt mer av Skansen, og herr Liljekvast og jeg gikk videre. Oppgaver: Skriv de tre orda som er spørreord. Skriv fem av de orda som er verb, og som står i fortidsform. Skriv ti av de orda som har konsonanten b på plass først. Skriv de orda du har skrevet, som er substantiv.

* Skansen er et kjent sted i Stockholm med dyrepark, museum og fornøyelsespark. ** Stuer på svensk er det samme som gamle hus eller hytter på norsk.

Når du kommer inn gjennom porten til Skansen, har du Älvrosgården på høyre hånd. Det er en koselig gammel gård med **stuer i to rekker og ett hyggelig tun mellom. En gang i tiden lå disse stuene i Härjedalen. Da herr Liljekvast og jeg kom til Älvrosgården, satt det ei jente på trappen. Vi gikk bort og hilste. «God dag, Kjersti,» sa herr Liljekvast. Kjersti hadde så underlige klær. «Hvorfor har hun slike klær?» spurte jeg. «De hadde slike klær i Härjedalen før i tiden, da Kjersti bodde der,» sa herr Liljekvast. «Hun hører til skumringsfolket.» skumringsfolket.» et hørtes musikk inne i en av stuene, og Kjersti bød oss Det stige inn. Der inne var det tre spillemenn som spilte fele og mange mennesker som danset. Ilden brant på peisen. «Hva slags folk er dette?» sa jeg. «De bodde i Älvrosgården i gamle dager alle sammen,» sa herr Liljekvast. «Nå treffes de her og har det moro i skumringstimen.»

LA R

Da kom en elg ruslende. Øveord: «Hva skal det bety?» spurte jeg. «Hvor kommer den fra?» innestengt «I Skumringslandet er alle elger fri,» sa herr Liljekvast. «Ingen elg står innestengt i Landet Som Ikke Er.» «Og det gjør ikke noe,» sa elgen. Jeg var ikke det spor forbauset over at den kunne snakke. Ved restauranten, der far og mor og jeg pleide å drikke kaffe om søndagene da jeg ikke hadde vondt i benet, kom to søte bjørnunger tassende. De slo seg ned ved et bord, og de skrek høyt at de ville ha brus. Og da kom en kjempestor brusflaske farende gjennom luften og landet på bordet foran bjørnungene. De drakk av flasken i tur og orden. Etterpå tok den ene av dem og helte masse brus over hodet på den andre. Men enda han ble så våt, så bare lo han og sa: «Det gjør ingenting i Skumringslandet.» enge omkring og så på alle dyrene, Herr Liljekvast og jeg gikk lenge som spaserte rundt akkurat som de ville. Det var ingen mennesker å se, ingen vanlige mennesker, mener jeg. Til slutt spurte herr Liljekvast om jeg ville se hvor han bodde. «Ja takk,» sa jeg. «Da flyr vi til Blockhusodden,» sa han. Det gjorde vi.

Spørsmål: Hvordan kom Gøran og herr Liljekvast seg til Skansen? Hvorfor hadde Kjersti slike underlige klær? Hva lekte de to bjørnungene med?

Som sagt, så gjort. Vi fløy over det skogkledde Djurgården*, og høyt over byen, der lysene nå begynte å tennes i alle hjem. antes noe så vakkert som Jeg hadde aldri visst at det fantes denne byen under mine føtter.

Oppgaver: Skriv setninger med disse orda: haler/haller, gul/gull, tenne/tente, begynne/begynte. Beskriv herr Liljekvast (se også bildene på sidene 36, 37 og 38).

*Djurgården er en bydel i Stockholm.

LA R

Der ute på Blockhusodden, helt atskilt fra andre hus, Øveord: lå en liten, liten gulmalt villa med syrinhekk omkring. syrinhekk En kunne slett ikke se huset fra veien. En liten sti gikk fra duftet verandaen og ned til sjøen. Der nede var det ei brygge, skogkledd og ved brygga lå det en båt. Hele huset og båten og alt sammen var naturligvis mye mindre enn vanlige hus og båter. For herr Liljekvast var jo så liten. «Det var et hyggelig lite sted dette her,» sa jeg. «Hva heter det?» «Det heter Villa Liljero,» sa herr Liljekvast. Syrinene duftet så godt, og sola skinte, og vannet skvulpet mot stranden, og det lå en fiskestang på brygga. Ja, sola skinte, det var vel rart. Jeg tittet ut gjennom syrinhekken, og jeg så at der utenfor var det ennå samme skumring. «Sola lyser alltid over Villa Liljero,» sa herr Liljekvast. ret rundt. Fiskene biter bestandig «Syrinene blomstrer året utenfor brygga. Vil du komme hit ut og fiske av og til?» «Å ja, det vil jeg gjerne,» sa jeg. «Det får bli en annen dag,» sa herr Liljekvast. «Skumringstimen er snart forbi. Vi må fly hjem til Karlbergsveien.»

LA R

De holder på å grave en T-bane under Karlbergsveien. Øveord: Far har noen ganger båret meg bort til vinduet for at jeg skulle mekanismen få se de store gravemaskinene som graver opp grus og stein. rødøyde «Vil du grave opp litt grus med en gravemaskin?» spurte vide herr Liljekvast da vi var hjemme i Karlbergsveien. trengs «Jeg tror ikke jeg forstår meg på mekanismen,» sa jeg. «Det gjør ingenting,» sa herr Liljekvast. «Det gjør ingenting her i Skumringslandet.» Det skal være både sant og visst at jeg klarte mekanismen. Det var så lett så. Jeg øste opp den ene skuffen med grus etter den andre og tippet den av på en lastebil som stod ved siden av. Det var så gøy. Men plutselig fikk jeg se noen rare, rødøyde, små menn, som tittet fram fra en hule langt der nede i jorden. «Det er de underjordiske,» sa herr Liljekvast. e har store vide haller der «De tilhører også skumringsfolket. De nede, og de hallene lyser av gull og diamanter. Dit skal du få bli med en annen gang.» «Men tenk om de graver like inn i hallene deres,» sa jeg. «Det gjør ingenting,» sa herr Liljekvast, «det gjør ingenting i Skumringslandet. De underjordiske flytter hallene sine når det trengs.»

Etterpå fløy vi rett gjennom det lukkede vinduet vårt, og så datt jeg ned i sengen min. «Vi treffes i skumringstimen,» sa herr Liljekvast. Og så var han borte. Akkurat da kom mor inn og tente lampen.

Det var første gang jeg traff herr Liljekvast. Men han kommer hver dag og henter meg til Skumringslandet. Å, det er et vidunderlig land! Det er så herlig å være der. Det gjør slett ingenting om du har vondt i et ben. For i Skumringslandet kan du fly.

Spørsmål: Når på året blomstret syrinene som vokste rundt Villa Liljero? Hva gjorde alle gravemaskinene I Karlbergsveien? Hvordan så de underjordiske ut? Når ville herr Liljekvast komme igjen?

Romerriket

LA R

Øveord: latin fontener byggverket

Colosseum

Roma er hovedstaden i Italia. For 2000 år siden var også Roma en stor og berømt by. Da var byen hovedstaden i det enorme Romerriket. Romerne hersket over nesten hele Europa og over flere land i Asia og Afrika. Alle som ville være med i styre og stell, måtte lære seg latin. Det var det språket romerne snakket og skrev.

Turister som kommer til Roma i dag, kan vandre rundt i byen e flotte bygninger, templer og spennende torg i dagevis og se med fontener og statuer fra den tida Romerriket var det mektigste riket i verden. Et av de mest besøkte stedene er en kjempebygning som heter Colosseum. Det var et slags stort teater. Da det var ferdig i år 80, altså for nesten to tusen år siden, mente folk at det var det flotteste og vakreste byggverket i hele det romerske riket.

Oppgaver: Skriv setninger med disse orda: romerne/rommene, hele/helle. Skriv hva disse fire orda er like i: vakreste, flotteste, kjekkeste, mest berømte. Lag skjemaet for gradbøying av adjektiv. Skriv orda ovenfor på riktig plass i skjemaet. Skriv de andre formene av orda.

I dag er det meste av det berømte byggverket ødelagt. Likevel står så mye igjen at det ikke er vanskelig å tenke seg hvordan det var der da keiser Titus hadde åpningsfest for femti tusen mennesker.

Øveord: keiser

LA R

Keiseren ville at alle innbyggerne i Roma skulle ha det kjekt og morsomt. «Folk som er mette og fornøyde, lager ikke bråk,» tenkte keiseren. Han trengte alle soldatene sine til å holde ro og orden rundt omkring i det enorme riket sitt. Derfor var det viktig at romerne var fornøyde og syntes godt om keiseren sin. Da ville ingen klage, og ingen ville blande seg opp i hva keiseren og soldatene hans holdt på med.

Colosseum ble bygd for at folk skulle ha et flott sted å gå til når de ville ha fest og moro. Et sted hvor det var underholdning av alle slag.

Spørsmål: Hva heter hovedstaden i Italia? Hvilket språk snakket og skrev folk som ville være med i styre og stell i det store Romerriket? Hvor mange mennesker kom til Colosseum på åpningsfesten?

Selve bygningen var på fire etasjer. Publikum strømmet inn gjennom åtti porter. Ved hjelp av trapper og korridorer kom de fram til plassene sine på tribunene rundt en svær scene. Det lignet på en moderne fotballbane. Et kjempeseil eller en baldakin kunne rulles ut over tribunene og gi publikum skygge eller beskyttelse mot regn. Her satt alle godt og hadde det bra på alle måter. Billettene var gratis. Keiseren spanderte.

Øveord: tribunene baldakin gladiatorer enorm arenaen forvirret

LA R

Da Colosseum var ferdig, inviterte keiseren til en åpningsfest som varte i 100 dager. Der fikk folk se det de likte aller best. Det var ville dyr som sloss mot gladiatorer, eller gladiatorer som sloss mot hverandre til en av dem ble drept.

I månedsvis hadde dyretemmere og jegere samlet inn dyr fra alle kanter av riket. Dyra var rovdyr. Det er dyr som ar løver, tigere, leoparder, lever av å spise kjøtt. Det var bjørner, hyener og ulver. Til og med krokodiller og flodhester klarte de å få fram til Roma. Dyra ble fraktet i store bur.

Alle dyra ble stengt inne i en enorm kjeller under den store scenen eller arenaen. Der var det mange forskjellige rom både for dyr og mennesker. Når dyra skulle ut på scenen for å slåss, ble de heist opp i heiser og sluppet ut gjennom lemmer i golvet. golvet. Dyra yra var sultne og forvirret. De var redde og tenkte nok bare på å finne et sted hvor de kunne gjemme seg vekk. Men ute på den svære plassen var det ingen gjemmesteder. Der var det bare skarpt lys, ekkel menneskelukt og ville brøl fra publikum. Hvis flere dyr ble sluppet ut samtidig, for de ofte i strupen på hverandre. Menneskene på tribunene ropte og skrek og veddet om hvilke dyr som kom til å bli drept først. Det dyret som vant, måtte slåss mot en gladiator. Gladiatoren var både godt trent og hadde gode våpen.

Oppgaver: Skriv orda som har bokstavene gj på plass først. Skriv det ordet du har skrevet, som er substantiv. Skriv de åtte orda som er navn på dyr. Skriv setninger med disse orda: skrek/skrekk, måte/måtte, hyle/hylle, rike/rikke.

Øveord: innvielsesfesten arrangere slavene

LA R

Dyret ble som regel drept etter en kort stund, til vill jubel fra tilskuerne. I løpet av de hundre dagene innvielsesfesten varte, ble det drept 5000 dyr. Det var nok ikke alle romerne som likte å se på dette, men de kunne lite gjøre for å stoppe slaktingen av dyra. Keiseren og hans folk mente fullt og fast at slik underholdning ville folk ha. Det hadde de bare godt av. Bare folk fikk se nok blodige kamper, holdt de fred med hverandre og lot keiseren styre Roma som han ønsket.

Men hva var en gladiator? Det var en mann som enten var tatt til fange i kriger eller en forbryter som var dømt til døden. Det kunne også være en slave som var blitt solgt til folk som levde av å arrangere kamper. Slavene måtte gjøre som eieren deres befalte.

Spørsmål: Hvor mye kostet det å komme inn på Colosseum under åpningsfesten? Hvordan kom de ville dyrene opp fra kjelleren til scenen? Hva veddet folk på tribunene om? Hva var en gladiator?

Alle som skulle bli gladiatorer, gikk på en slags skole hvor de lærte å slåss. De lærte også alle reglene som de måtte følge ute på en arena. Det var gladiatorskoler mange steder i det store Romerriket.

LA R

Der det var skoler, ble det også arrangert kamper. Folk kom for å se på. De veddet om hvem som ville vinne og hadde det moro. De som vant, ble hyllet som helter. De kunne vinne mange penger, og var keiseren til stede, kunne han gi seierherren friheten. En gladiator som vant mange kamper, ble litt av en kjendis. Folk ville se ham og hilse på ham. Han kunne til og med bli bedt hjem til de rike i selskap. Derfor var det mange sterke menn som gjerne ville slåss og bli berømte. Gladiatorene fikk ofte på seg en slags soldatuniform. De fikk et stort skjold, hjelm på hodet og et kort sverd. et skulle bli mer spennende, ble noen utstyrt Men for at det med et nett som de kunne fange motstanderen sin i. Noen fikk en fork, det var et våpen som lignet på en stor gaffel. Alle triks var tillatt, men flykte fra kampen kunne de ikke.

Øveord: arrangert hyllet helter kjendis fork

Spørsmål: Hva lærte de som skulle bli gladiatorer, på en gladiatorskole? Hva kunne seierherrene vinne? Hva slags utstyr hadde gladiatorene? Hva er en fork?

Celers siste kamp Historia nedenfor er en novelle fra boka «De som skal dø» av den danske forfatteren Jørgen Munch Rasmussen. En novelle er ei kort fortelling.

Øveord: novelle overlevde friheten Gallia utallige fø en familie

LA R

I et hjørne av det store rommet satt gladiatoren Celer. Han satt med ryggen mot den kjølige steinmuren, øynene var lukket, men han sov ikke. Han tenkte på framtida. Hvis han overlevde kampene i dag, ville han kanskje få friheten. Da kunne han reise hjem til Gallia som en fri mann og slå seg ned som bonde der.

Celer var både berømt og populær Han hadde vunnet alle kamper han hadde deltatt i. Han var en liten, kraftig mann på omtrent tretti år. Det var ikke mange gladiatorer som ble så gamle. En gang hadde han visst vært en vakker mann, men nå hadde han utallige sår, arr og skrammer i ansiktet og på kroppen. Han hadde brukket nesen flere flere ganger, anger, og overleppen var skjev etter et kraftig kutt. På venstre hånd manglet han lillefingeren, og han haltet.

Kom han til å finne igjen landsbyen han kom fra, hvis han kom tilbake til Gallia, tro? Det var så lenge siden han hadde blitt tatt til fange og solgt til gladiatorskolen her i Roma. Han hadde snart glemt hvordan foreldrene og søsknene hans så ut. Kanskje de ikke levde lenger. Var pengene penge han hadde gjemt unna, nok til å kjøpe seg så mye jord at han kunne fø en familie? Han hadde lenge drømt om en søt kone og mange barn. Slike tanker tenkte Celer mens han ventet på sin neste kamp.

Oppgaver: Skriv setninger med disse orda: sann/sand, vinn/vind, kalt/kaldt, henne/hende. Skriv de seks orda som har konsonanten b på plass først. Skriv de orda du har skrevet, som er verb. Skriv disse verbene i nåtidsform: glemte, gjemte.

LA R

I dag var det nittini dager siden keiseren hadde åpnet Øveord: Colosseum, nittini dager med fest og moro for publikum. bronsehjelmen Celer var trøtt og lei. I dag skulle den største av alle kampene dekorert kjempes oppe på den store, varme arenaen. fryktinngytende De femti tusen brølende menneskene på tribunene skulle få barske en kjempeavslutning på festdagene som de sent ville «satte liv på spill» glemme. Keiseren hadde gjemt det beste til slutt. opptøyer Celer hørte treneren rope nede i korridoren. uerfarne Alle gladiatorene skulle gjøre seg klare. Tiden for kampen var kommet. Celer tok en stor slurk av vannkrukken, rettet på den fine uniformen sin og satte den blanke bronsehjelmen på hodet. Han var klar. Oppe på arenaen gjallet trompetene, og en av dommerne ropte: «Gladiatorkamper til døden!» Straks strømmet gladiatorene inn, over femti stykker. undt arenaen. De var et flott syn der de marsjerte rundt Sola blinket i de blanke hjelmene. Skjoldene, som var dekorert med skarpe, klare farger, tok seg godt ut i det skarpe lyset, og de nypussede våpnene så fryktinngytende ut. Publikum klappet og jublet begeistret. Mange av damene kastet blomster ned til de barske mennene. Alle hadde sine favoritter. De ropte og heiet på den de likte best. tilfreds tilbake på silkeputene. Stemningen var høy. Keiseren lente seg tilfred

Det var svært sjelden at keiseren satte så mange gladiatorers liv på spill. Men det hadde vært opptøyer i byen. Ryktene gikk om at noen hadde forsøkt å myrde keiseren. Derfor var det svært viktig at denne kampen mellom de beste gladiatorene i riket ble vellykket. Likte publikum det de fikk se, ble keiseren populær. Folk ville snakke begeistret om kampene og rose keiseren. Ingen ville ønske en populær keiser død.

I de første kampene sloss alle mot alle. Noen unge, uerfarne gladiatorer ble drept. Celer sloss mot den svære kjempen Herculius.

Oppgaver: Skriv sju av de orda som har diftong i seg. Skriv de orda du har skrevet, som er substantiv. Skriv seks av de orda som har bokstaven ø i seg. Skriv setninger med disse orda: nåde/nådde, visste/viste, hvile/ville.

Øveord: blylodd nybegynner be om nåde

LA R

Herculius hadde nett med blylodd i kantene og en trefork. Celer hadde sverd og skjold. Celer var sikker på at han kom til å vinne. Han visste at Herculius ikke hadde slåss med nett så veldig lenge. Celer trodde at han hadde for lite trening. Men Herculius var ingen nybegynner. Han var mye dyktigere enn Celer hadde regnet med. Flere ganger klarte han nesten å få kastet nettet over Celer. De små blyloddene banket mot skjoldet hans.

Da Celer var uoppmerksom et lite øyeblikk, stakk Herculius voldsomt etter ham med treforken. Han traff ikke. Men det var nære på. Forken var bare noen millimeter fra halsen til Celer. Celer bråsnudde, kastet seg framover og skulle akkurat stikke sverdet i motstanderens bryst da Herculius kastet nettet. Han traff Celer og ilbake, strammet raskt nettet til. Celer forsøkte å løpe tilbake, men han var for sein! Han snublet og falt. Treforken lynte i sola. Celer klarte å vri seg unna ved å gjøre et kast med kroppen. Treforken ble stående og dirre i den varme sanden som dekket hele arenaen. Selv om Celer hadde unngått forken, hadde han likevel fått en lang flenge i siden. Celer kom seg fri fra nettet. Publikum brølte av begeistring. Dette likte de! å beina igjen og kjempet videre. Celer rullet rundt, kom seg på Plutselig snublet Herculius i en grop i sanden. Celer for fram og stakk etter ham med det sylskarpe sverdet. Han traff beinet og laget et dypt sår. Blodet silte. Da kastet Herculius treforken av all kraft mot Celer. Den suste forbi øret hans og traff muren like ved keiserens plass. Nå hadde ikke Herculius noe å forsvare seg med. gav opp og strakte armen Beinet var hardt skadet. Han ga i været for å be om nåde. Dommeren stoppet straks kampen og så spørrende på keiseren. Keiseren reiste seg, la armene i kors og så ned på de to gladiatorene. Keiseren bestemte over liv og død. Han ville helst la Herculius leve.

Spørsmål: Hva slags utstyr hadde gladiatorene med seg inn på arenaen? Hva slags våpen hadde Celer og Herculius? Hva var hele arenaen dekket med? Hvorfor gav Herculius opp kampen?

Han hadde kjempet tappert og modig. Men keiseren måtte forsøke å finne ut hva publikum mente. Nå var det viktig å ta den rette avgjørelsen. Det ble dødsstille på tribunene. Alle ventet på keiserens avgjørelse.

LA R

Keiseren vendte tommelen ned. Det likte publikum. «Drep ham!» hylte de. Celer gjorde det. Slik var regelen. Når keiseren hadde dømt en gladiator til døden, måtte motstanderen drepe ham. Han hadde ikke noe valg. Celer var lei seg. Han hadde likt Herculius godt. Det var bare på arenaen de hadde vært motstandere. Der hadde de slåss på liv og død.

Øveord: avgjørelsen avgjørende uovervinnelig armmusklene krumsabel

De siste avgjørende kampene skulle begynne. Keiserens menn hadde valgt ut de ti beste gladiatorene og bestemt hvem som skulle kjempe mot hvem. Navnene deres ble lest opp. Publikum klappet og ropte begeistret over det de fikk høre. ot Flamma. Til nå hadde ikke Celer Celer skulle kjempe mot tapt en eneste kamp. Han var ikke redd for noen, unntatt Flamma. Keiseren hadde kjøpt ham for en stor pengesum. Keiseren mente at Flamma var uovervinnelig. Flamma var et hode høyere enn Celer. Armmusklene hans så ut som tau. Overkroppen var enorm, og beina var så kraftige at han liksom rullet framover når han gikk. Flammas våpen var krumsabel og sverd. av signalet, og kampen var i gang. Trompetene gav

Celer var usikker. Han fant ikke ut hvordan han skulle angripe. Men Flamma nølte ikke. Han var ikke usikker. Han svingte vilt med sabelen samtidig som han stakk med sverdet. Celer ble forvirret. Celer gikk bakover. Han holdt skjoldet høyt foran seg. Plutselig traff Flamma skjoldet.

Oppgaver: Skriv disse verbene i nåtidsform: dømte, skjønte, begynte, vant, bestemte. Skriv hvilken regel som gjelder når du bøyer verbene ovenfor. Skriv antonymer til disse orda: vinne, høyt, brøle, usikker, gi, trist. Lag skjemaet for bøying av substantiver og skriv disse substantivene i alle former: kjempe, slag, våpen, skjold, hode, hjelm.

LA R

Slaget var så hardt at Celer nesten mistet det. Øveord: I det samme stakk Flamma med sverdet. albuen Celler klarte å ta imot det slaget også, men denne gangen tvert imot mistet han balansen. Han ble kastet bakover og taktfast landet i sanden. ravende Lynraskt rullet han seg rundt. Det reddet ham. ubevegelig Flammas sabel var bare millimeter fra skulderen hans. Celer klarte å hogge Flamma i armen like over albuen. Flamma brølte som et vilt dyr, og nok en gang måtte Celer dra seg unna. Celer hadde ikke en sjanse til å komme nær ham. Han ble tvert imot jaget rundt hele arenaen. Publikum skrek og lo. Keiseren gned seg i hendene og ventet bare på at Celer skulle falle om. Flamma ville vinne. Det hadde han jo visst hele tida! Celer fortsatte å trekke seg unna. Flamma blødde voldsomt fra kuttet i armen. Celer skjønte at dette ville gjøre Flamma svak. an måtte bare vente. Med ett stanset Flamma. Han Han begynte å svaie fra side til side. Celer nærmet seg forsiktig med sverdet klart til hugg. Flamma hadde krefter igjen. Han hevet sabelen høyt og kastet seg mot Celer. Idet han falt framover, klarte Celer å stikke ham. Publikum ble helt ville.

«Drep ham! Drep ham!» skrek folk til Celer. «Drep, drep, drep!» ropte de taktfast. røtt han var. Celer merket plutselig hvor trøtt Det var forferdelig varmt. Svetten silte nedover ryggen hans. Det føltes som den venstre armen var helt død. Flamma var farlig fremdeles. Nå måtte han ta ham! Flamma kom seg på beina igjen og kom ravende mot Celer. Flamma svingte igjen sabelen. Celer løp fram og traff ham over hånden. Sabelen fløy gjennom lufta og landet ti meter Celer unna. Flamma kastet den svære kroppen sin mot Celer. en Celer hadde sverdet sitt klart. Denne gangen Men traff han Flamma med et dødelig stikk. Et kort øyeblikk stod han og svaiet før han falt bakover og ble liggende ubevegelig i sanden.

Spørsmål: Hva betydde det at keiseren vendte tommelen ned etter en gladiatorkamp? Hvorfor var Celer redd for kjempen Flamma? Hva brukte Celer for å avverge hugg og slag fra Flamma?

Et brøl av begeistring skyllet over den dødstrøtte og sårede Celer. «Celer, Celer, du er den beste! Celer, Celer er vår helt!» Keiseren vinket nådig mot Celer. Han skulle komme fram til keiserens plass. Keiseren gav ham en pung med gullmynter og et nydelig utskåret tresverd. Tresverdet var tegnet på at Celer nå hadde vunnet friheten. Han var endelig fri til å gjøre akkurat det han ville.

Øveord: utskåret kasernen utnytte frigitte uovervinnelige

LA R

Kampene var slutt. Celer hinket over til kasernen, det var huset hvor gladiatorene bodde. Han satte tresverdet i et hjørne av rommet sitt og la seg på den smale sengen. Lenge lå han og stirret på tresverdet mens han tenkte på hva han skulle gjøre. Hvis han ville, kunne han allerede i morgen dra til Ostia og ta et skip til Gallia. Drømmen om frihet hadde blitt virkelighet.

ens den var der. Nå var det om å gjøre å utnytte sjansen mens Altfor mange frigitte gladiatorer hadde sløst bort pengene sine på få dager. Så hadde de meldt seg frivillig og blitt gladiator igjen. Celer ropte på en av slavene og bad ham komme med mat og vin. Han fikk stelt sårene sine og ble liggende på sengen og drikke og spise helt alene. Han tenkte på framtida. Jo mer han tenkte, jo mer usikker ble han. n helt alminnelig frigitt slave som så Utenfor arenaen ville han være en mange andre. Om noen uker ville folk ha glemt Celer som vant alle kamper han var med i. Gikk han tilbake og ble gladiator igjen, ville han fortsatt være den berømte, uovervinnelige sverdkjemperen Celer som kvinnene drømte om, og mennene snakket beundrende om. Valget var i grunnen enkelt, tenkte Celer idet han sovnet.

Neste dag meldte han seg igjen til kampene kampen i Colosseum.

Oppgaver: Skriv hva disse orda er like i: tenkte, vinket, hinket, enkelt. Skriv de tre orda ovenfor som er like i at de er verb. Skriv setninger med disse orda: spise/spisse, matt/mat, vin/vinn, sine/sinne. Spørsmål: Hva fikk Celer av keiseren? Hvor satte Celer sverdet han hadde fått? Hvilken by måtte Celer dra til hvis han ville gå om bord i et skip til Gallia?

Tre eselhistorier

LA R

Eselet er et dyr som ofte er med i eventyr og fabler fra hele verden. Det gjelder for eksempel «Æsops fabler» fra Hellas, eventyrsamlingen «Tusen og en natt» fra Arabia og «Panchatantra» fra India. Noen av disse historiene er over 2000 år gamle. Av nyere historier gjelder det for eksempel «Brødrene Grimms eventyr» fra Tyskland og eselet Tussi i bøkene om Ole ed i Norge dukker eselet opp i Thorbjørn Egners Brumm fra England. Til og med «Kardemomme by». I de fleste historiene er eslene litt dumme og veldig sta.

Nedenfor følger tre eselhistorier. De to første er fra «Æsops fabler» og er oversatt av Mentz Schulerud. Den siste er fra den indiske fabelsamlingen «Panchatantra» og er oversatt av Alf Kjetil Walgermo.

Hesten og det tunglastede eselet

Det var en mann som hadde et esel og en hest. Hesten esten var en fin og stolt fullblods araberhingst med skinnende, sort hud. Eselet var lite og grått. Når mannen drog til markedsplassen for å selge korn og andre varer, tok han begge dyra med seg. På eselets rygg lastet han alle de sekker og kurver han kunne få plass til, han hengte på poser med korn og niste, gaver til slektninger, ja alt han skulle ha med seg. Hesten hadde ingenting å bære, in herre, som red stolt på ham. unntatt sin

Øveord: fullblods araberhingst uanstrengt segne avvisende lasset

En dag da eselet diltet av gårde med en ekstra tung bør på ryggen, så han på hesten som gikk så uanstrengt ved siden av ham. Eslet var så lei seg og følte seg uvel. «Vil du ikke hjelpe meg litt?» spurte han hesten. «Jeg ber deg ikke om at du skal overta det hele, men om at du kunne ta en liten del, så skal jeg nok klare resten. Jeg holder på å segne under denn denne børen!» «Jeg har mitt å gjøre, og du har ditt,» svarte hesten avvisende. «Jeg verken kan eller vil interessere meg for dine saker.» Eselet vaklet videre, men snart ble det for mye for ham. De tynne eselbena sank under ham, og han segnet utmattet ned på veien. Mannen steg fort ned fra hesten. «Vi kan ikke etterlate deg her,» sa han ergerlig, «og jeg kommer til å miste mine beste kunder hvis jeg venter til du kommer til krefter igjen.» Han så på hesten. «Du får bære lasset resten av veien!»

LA R MP

Til hestens forferdelse flyttet han alle de tunge sekkene og kurvene over på hesteryggen, så løftet han det lille eselet opp og la det over salen. «Om jeg bare hadde hjulpet deg da du bad om det!» sa hesten til eselet. «Nå må jeg bære både deg og hele lasset.» Men eselet lå godt og kunne hvile seg, helt til de var framme.

Ordtak: «Svikt ikke en venn i nødens stund.»

Eselet og hunden

Det var en mann som hadde adde et esel og en liten hund. Eselet fikk skikkelig stell. Det fikk nok mat, både korn og høy og rikelig med vann. Men hele dagen måtte det arbeide hardt og bære tunge bører med ved fra skogen. Om natten stod det bundet på stallen. Det var sjelden eselet fikk gode ord og klapp fra mannen. Den lille hunden hadde det helt annerledes. Han slapp å arbeide og kunne løpe fritt omkring, leke med pinner og kjøttbein, hoppe og danse. Han var en mester til å hoppe opp og slikke eieren på hånden. Hver gang han gjorde det, fikk han en godbit og ble klappet og kjælt med. Om kveldene fikk hunden sitte på fanget og ble klødd bak øret. Eselet ble så sjalu på hunden som fikk leve et slikt slaraffenliv. «Hvorfor får ikke jeg leve på den måten, jeg også?» spurte den seg selv. «Jeg kan da gjøre alle de kunstene hunden kan, ja faktisk enda flere. Hvorfor får aldri jeg noen godbiter, og hvorfor klapper han aldri meg?»

Øveord: godbit slaraffenliv

LA R MP

Så en kveld, da mannen og den lille hunden spiste kveldsmat sammen, rykket eselet hodet ut av grimen, sparket opp stalldøren og travet rett inn i huset.

Øveord: grimen klossmajor pryl kong Salomo «Jørgen hattemaker»

Der begynte det å ape etter alle kunstene som den lille hunden pleide å gjøre. Eselet hoppet og danset rundt på gulvet, rullet rundt på ryggen med bena i været og viftet med den lange, duskete halen fra side til side. annens stol og satte seg Til slutt hoppet han rett opp i mannens med et bums på fanget hans. Mannen var stum av forbauselse, der han satt fastklemt under eselet og så at bord og stoler, mat og tallerkener for veggimellom.

Endelig fikk han pusten igjen og brølte: «Kom deg vekk, din klossmajor!» Den lille hunden hadde krøpet vettskremt sammen borti et hjørne med halen mellom bena.

«Det er visst ikke så enkelt med mange ting som det ser ut for,» tenkte eselet sørgmodig for seg selv. Det var tilbake i stallen og stod godt bundet slik det pleide. Eselet hadde jo trodd at det skulle bli belønnet fordi det var likeså flink som hunden – i stedet hadde det fått pryl og bank. Og i stedet for en godbit fra mannens bord hadde det fått straff: ingen kveldsmat i det hele tatt. Ordtak: Det er forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker.

Det musikalske eselet

LA R

Det var en gang en mann som vasket tøy for folk. Han eide et esel. Eselet var gammelt og magert. Om dagen måtte eselet bære tunge lass med vasketøy, men om natten kunne han rusle omkring som han ville. En natt møtte eselet en sjakal. De ble venner og vandret rundt på leting etter mat. De fant en hage full av modne agurker. De gikk inn og spiste så mange de orket. Natten etter gikk de dit igjen og spiste så mange agurker som de klarte. Natt etter natt vendte de tilbake til hagen, og hver gang spiste de seg mette. Snart ble eselet lubbent og følte seg verken gammelt eller svakt.

Øveord: sjakal lubbent «eselskryt»

En natt var eselet så lykkelig etter at det hadde spist, at det sa til sjakalen: «Hør her kjære venn, fullmånen lyser på himmelen, en mild bris vifter i luften, det er en deilig natt. Jeg har lyst til å synge.» «Det må du ikke kjære kamerat, ikke gjør det, vær så snill,» sa sjakalen. «Det fører bare til ulykke. Bøndene kommer til å høre deg. Vi er tyver her. Det er best for tyver å være stille.» «Min kjære venn,» sa eselet, «det er så deilig her, og jeg er så glad. Jeg må synge en vakker sang.» «Nei, kamerat,» sa sjakalen, «ikke syng. Dessuten er ikke stemmen din særlig pen.» a eselet. «Du liker ikke musikk.» «Du er misunnelig,» sa «Det har du rett i, kamerat,» sa sjakalen. «Men bare du kan like sangen din. Hvis du synger, kommer bøndene til å høre deg, og så kommer de øyeblikkelig for å belønne deg. Det er ikke sikkert du blir glad for den belønningen. Så det er best du ikke synger.» «Du er en tosk, en stor tosk. Tror du ikke jeg kan synge vakre sanger? Nå skal du høre ...» for å skryte. h Og så løftet eselet eselet hodet «Ja vel, kamerat,» sa sjakalen. «Du får synge så mye du vil, men jeg går utenfor hagen og venter på deg så lenge.» Eselet begynte å synge. Bøndene hørte den høye skrytingen og skjønte straks at det var et esel i hagen.

LA R

Øveord: møysommelig

De skyndte seg dit med store stokker i hendene. Eselet skrøt fremdeles da de begynte å slå ham. De slo ham så hardt at han falt over ende. Bøndene tok en tung stein og bandt fast rundt halsen på ham. Så gikk de sin vei. Eselet ble liggende en stund, så kjempet han seg møysommelig på bena. Langsomt begynte han å gå. Sjakalen ventet utenfor hagen da eselet kom slepende på den tunge steinen. a sjakalen, «jeg ser at bøndene gav deg «Kjære kamerat,» sa en stor belønning for sangen din. Gratulerer!» «Kjære venn,» sa eselet, «jeg angrer på at jeg ikke hørte på ditt kloke råd.»

Ordtak: «Ingen blir klok uten skade.»

Pompeii, byen som forsvant

LA R

Overalt i Italia finnes det ruiner, bygninger, statuer og byggverk fra den tida da Romerriket var det største og mektigste riket i verden. Rundt omkring i dette riket var det mange store og vakre byer. En av dem het Pompeii. I dag er byen øde og tom, den ligger der som en spøkelsesby. Ingen bor der mer. På dagtid fylles byens gater av turister som vandrer rundt og ser på restene av det som en gang var en travel og spennende by.

Øveord: ruiner statuer offentlige amfiteater fotgjengere bugnet av svovel skyggefulle

For snart 2000 år siden hadde byen hundrevis av flotte hus, bygninger, offentlige bad, butikker og et enormt amfiteater med plass til 20 000 mennesker. Det var gater på kryss og tvers. Trafikken i gatene var stor. Vogner trukket av hester, kjerrer med esler foran, bærestoler som ble båret av slaver, øvplagen kunne kunne og fotgjengere fylte gatene. Støyen og støvplagen av og til være ganske plagsom.

Pompeii ligger ved foten av fjellet Vesuv. I den lune, varme skråningen opp mot toppen av fjellet ble det dyrket vindruer, korn og grønnsaker. Frukttrærne bugnet av frukt av alle slag. Det var ofte små jordskjelv i byen, men siden det sjelden skjedde noe annet enn at murveggene fikk sprekker, og ting falt ned fra hyllene inne i husene, brydde ikke folk seg s stort om det. Av og til kom det røyk fra toppen av fjellet, og det luktet svovel over hele byen, men heller ikke det bekymret folk.

24. august i år 79 var en ekstra varm dag. De rike og mektige menneskene i byen holdt seg i ro i de skyggefulle hagene eller inne i de kjølige husene. Arbeidere, kjøpmenn, tjenere og slaver svettet i varmen.

Oppgaver: Skriv åtte av de orda som er adjektiv. Lag skjemaet for gradbøyning av adjektiv og gradbøy de adjektivene du har skrevet. Skriv de to orda som hvert av disse sammensatte orda er satt sammen av: kjøpmennene, jordskjelv, byggverk, bærestoler, frukttrærne, skyggefulle, støvplagen.

Øveord: forum jurister graffiti haglskurer skrekkslagne smugene

LA R

De arbeidet og slet slik de pleide å gjøre hver dag. Bakerne hadde brød og kaker i de svære bakerovnene. Kjøpmennene satte nye varer på plass i hyllene. På torget midt i byen kom bøndene inn fra jordene med grønnsaker, frukt og kjøtt. Fiskehandlerne kom med fersk fisk. I amfiteateret trente gladiatorene til ettermiddagens kamper. I de store flotte bygningene som lå rundt den store plassen de kalte forum, var det også liv og røre. I en av bygningene var rettssalen, og en rettssak var på gang. Dommere og jurister hadde nok å gjøre med å avhøre folk og diskutere lovene. I templene forberedte prestene seg til den store offerfesten som snart skulle feires. I sidegatene klippet frisørene håret på kundene sine. Håndverkerne laget krukker og kar. Smedene svettet over det varme jernet som skulle bli tilil våpen og verktøy. Noen ungdommer risset graffiti inn på noen søyler utenfor den store badebygningen. En flokk studenter var på vei til det store biblioteket. Her var det oppbevart hundrevis av bokruller som folk kunne studere og lese i.

Plutselig begynte bakken å skjelve. Sola forsvant. Himmelen ble mørk. Lufta ble fylt av gulaktig støv. Vesuv, det store fjellet, var fullstendig forandret. Ut fra toppen veltet det svart røyk, en brennende, rød elv rant nedover fjellsida. Små, hvite steiner sprutet ut som haglskurer, og det buldret og braket fra toppen. Skrekkslagne mennesker strømmet ut i gatene. De ropte og skrek. Esler, hester, kjerrer og vogner stengte nesten de smale smugene. Hovedgaten ned til byporten ble full av folk som ville flykte ut av byen. Kjøpmennene forsøkte å få tak i ine utenfor butikkene og få dem inn under tak. varene sine Benker veltet og flotte statuer ramlet over ende.

Spørsmål: I hvilket land ligger byen Pompeii? Hvor mange mennesker var det plass til i amfiteateret i Pompeii? Hvor kom den ekle svovellukta fra? Hva gjorde noen ungdommer på søylene utenfor badebygningen?

Øveord: ildmasser uutholdelig forgiftet lava overlevende fruktbare urørt statsmann øyenvitne

LA R

De hvite steinene fortsatte å hagle ned. Aske og ildregn falt tettere og tettere over den vakre byen. Stanken fra den svarte røyken ble verre og verre. Elva av ildmasser ble bredere og bredere. Hus raste sammen, taket på de store bygningene knakk og falt ned. Varmen ble helt uutholdelig, og giftige gasser forgiftet mennesker og dyr som ikke hadde kommet seg ut av byen. Mange forsøkte å gjemme seg inne i husene sine, men den forferdelige heten tok livet av dem alle sammen.

Tre timer senere begynte det å stilne av. Pompeii var borte. Byen var blitt begravd under et fire meter tykt teppe av lava, stein og aske. Noen få mennesker kom tilbake da lufta igjen var klar og ren, og bakken var kjølnet. De prøvde å finne igjen familie og venner som hadde forsvunnet. Noen gravde seg også tter eiendelene sine. Men bakken åpnet ned i asken på jakt etter seg og de falt ned i dype sprekker. Folk ble levende begravd. De overlevende drog sin vei. Ingen ville bygge en ny by ved foten av fjellet Vesuv. Vesuv var en livsfarlig nabo.

Etter som århundrene gikk, forsvant alle spor etter byen. Der det før hadde vært et yrende liv, var det nå tomt og stille. forsvunnet. Folk snakket ofte sammen om den vakre byen som hadde fors Byen yen ble aldri glemt. Det var mange som drømte om å dra dit og grave etter alle de kostbare tingene som lå begravd under lavaen. Fjellsidene ble grønne og fruktbare igjen. Der byen hadde ligget, vokste det høyt og frodig gress. Sporene etter byen hvor det hadde bodd tjue tusen mennesker, ble svakere og svakere.

I over 1500 år fikk Pompeii ligge urørt under det tykke laget av aske, lava og stein. stein. På å den andre siden av Napoli-bukta hvor byen lå, hadde en romersk statsmann vært øyenvitne til det forferdelige vulkanutbruddet i år 79.

Oppgaver: Skriv minst åtte av de orda som er adjektiv. Skriv setninger med disse orda: bakken/baken, finne/fine, hete/hette. Spørsmål: Hva skjedde med de menneskene og dyra som ikke hadde kommet seg ut av Pompeii? Når kunne innbyggerne komme tilbake til Pompeii for å lete etter folk som var forsvunnet? Hvorfor ble ikke Pompeii glemt fullstendig etter som årene gikk?

LA R

Alt han hadde sett, beskrev han i to brev som han sendte til keiseren i Roma. De to brevene er på museum i dag.

LA R

De som hadde styrt og stelt i byen Pompeii, hadde i mange år vært tvunget til å sende rapporter om alt som skjedde i byen. Keiseren forlangte å få vite hva som foregikk. I rapportene hadde disse embetsmennene notert hva slags hus og bygninger som ble bygd, hvem som ble dømt i rettssalen, hvem som vant gladiatorkampene, hva folk eide, og hva de betalt i skatt. Til og med vannforsyningene til byen hadde de rapportert om. Alle disse rapportene ble oppbevart i store arkiver. Mange av disse arkivene finnes fremdeles. På grunn av alle rapportene og de to brevene vet vi som lever i dag, utrolig mye om byen som ble begravd i år 79.

Øveord: rapporter embetsmennene arkiver arkeologene avdekket

I 1860 begynte utgravingene av byen. De første husene vdekket, så neste uskadde ut. Arkeologene arkeologene avdekket, fant fargerike veggmalerier, vaser, krukker og skrin og forskjellige møbler. Mat stod på bordene, og klær lå i store kleskister, men så fort sollyset og lufta slapp til, begynte murene å smuldre bort, fargene falmet på veggmaleriene og klærne ble til støv. Den harde lavaen, som hadde pakket hele byen inn den varme augustdagen i år 79, hadde ikke sluppet tilil verken luft, lys eller regn. Lavaen hadde fungert på samme måten som om byen hadde blitt stappet inn i en kjempediger hermetikkboks. Heldigvis klarte arkeologene bare å grave ut en liten del av byen i 1860. Senere fortsatte utgravingene, men da hadde arkeologene blitt flinkere til å bevare de gjenstandene og husene de fant, slik at ting verken ble ødelagt eller smuldret bort.

om et kjempesvært museum hvor alle som I dag er byen som er interessert, får se hvordan folk i denne delen av Romerriket bodde, og hva de hadde av møbler, verktøy, våpen og klær. Hvor de handlet, og hva de gjorde på fritida. Vi får se hvor og hvordan maten deres ble laget. Vi kan besøke de store offentlige svømmehallene hvor folk badet, tok dampbad og fikk massasje. Fontener med drikkevann er plassert rundt i byen.

Dette er både interessant og spennende, og mye ligner på byene vi bor i i dag. Menneskene den gangen var kanskje ikke så forskjellige fra oss? Turistene som strømmer til Pompeii, blir forundret over hvor mange likheter de finner med våre moderne byer.

LA R

Hvis du vil se mange fine bilder fra Pompeii og lese ei spennende historie om ei lita jente og faren hennes som bodde i byen den gangen, kan du lese ei bok som heter «Byen under asken, Pompeii». Den hører til en bokserie som heter «Jeg var der» (Cappelen forlag). Du finner boka på biblioteket.

Øveord: likheter sølvgjenstander middagsservise

I denne boka får du se bilder fra et av de største og flotteste husene arkeologene har funnet. Her bodde en rik mann som het Menander. Nede i kjelleren hans stod det mange kister. Noen av dem inneholdt 118 sølvgjenstander som hørte jestene som hadde vært i til et middagsservise. Kanskje gjestene selskap hos Menander, hadde blitt servert mat og drikke på dette serviset. Hva skulle Menander bruke alle sølv- og gullmyntene til som lå i en av de andre kistene? Hvem brukte alle de vakre smykkene som lå i et stort treskrin? Her er det mye å undre seg over.

Spørsmål: Hvorfor vet vi så mye om hvordan det var å bo i Pompeii? Hvorfor ble mange av husene i Pompeii og tingene som var der, ødelagt i 1860? Hva fant arkeologene i huset til Menander?

Eventyr

LA R

De mest kjente eventyrene våre har blitt til lenge, lenge før menneskene skrev bøker. Ingen vet hvem som har diktet dem. Ingen vet nøyaktig hvor de kom fra. Ingen vet når historia skjedde. Det vi vet, er at eventyrene ble holdt i live ved at folk fortalte dem til hverandre, om igjen og om igjen i hundrevis av år. På den måten ble de husket.

Øveord: tjenestefolk på folkemunne hukommelsen opprinnelig gavmilde glemmeboka eldgamle

I gamle dager bodde det alltid mange sammen, familie og tjenestefolk. Om kveldene samlet de seg foran peisbålet og snakket om løst og fast, ofte ble det fortalt eventyr, gamle historier som mange hadde hørt før. Fortelleren måtte fortelle eventyret nøyaktig slik det alltid hadde blitt fortalt. Det var alltid noen som passet på at ingenting ble glemt eller forandret. Slik lærte barna eventyrene utenat, og når de ble voksne, kunne de gjenfortelle historiene til sine barn. Slike historier som «levde på folkemunne» i hundrevis av år, ble kalt folkeeventyr. Folk fortalte dem etter hukommelsen. Eventyrene vandret land og strand rundt. Folkeeventyrene ble opprinnelig fortalt til alle, både voksne og barn. Noen av historiene var bare til underholdning. Det var fortellinger folk kunne le av og kose seg med. Men de fleste eventyrene ble fortalt for at a folk, både unge og gamle, skulle lære noe av det som skjedde i fortellinga.

I eventyrene gikk det alltid ille med dem som var slemme, med dem som aldri hadde noe å gi bort, eller som aldri hjalp andre mennesker. Med de snille, hjelpsomme og gavmilde var det motsatt; de fikk alltid en belønning til slutt.

Heldigvis ble omsider eventyrene samlet og skrevet ned. Samlingene ble til eventyrbøker. Hadde de ikke blitt det, hadde nok mange av eventyrene gått i glemmeboka. I dag sitter dessverre ikke familiene sammen i mørke kvelder og forteller hverandre eldgamle historier.

Oppgaver: Skriv synonymer til ordet eventyr. Skriv disse verbene i nåtidsform: hjalp, fortalte, rakk, skjedde. Skriv fem av de orda som er adjektiv.

LA R

De mest kjente eventyrsamlerne i Norge het Peter Christian Asbjørnsen og Jørgen Moe. De levde for mye over hundre år siden. De to reiste rundt og fikk gode eventyrfortellere til å fortelle dem spennende historier. Mens eventyret ble fortalte, skrev både Asbjørnsen og Moe ned det de fikk høre. De eventyrene de rakk å samle og skrive ned, kom første gang ut som bok i 1841. Siden har eventyrene blitt en del forandret. De har blitt modernisert, sier vi. Godt er det, for ellers tror jeg både du og jeg hadde hatt vanskeligheter med å forstå dem. Språket vårt har forandret seg ganske mye siden 1840.

Et eventyr er ei fortelling hvor alt kan skje, ingenting er umulig. Slike historier vil vi fortsatt ha. Det diktes eventyr, mange eventyr i vår tid også. Men nå vet vi hvem forfatterne er, og vi kan ventyrene akkurat slik de ble skrevet første gangen. lese eventyrene Da kalles de ikke folkeeventyr, men kunsteventyr.

En forfatter som er kjent over hele verden for eventyrene sine, er H.C. Andersen. Vi kjenner mange av dem godt fordi de blir lest høyt av foreldre, lærere og skuespillere. Mange av eventyrene har blitt til teaterforestillinger og filmer. Selv om de er kunsteventyr, blir de fortalt om igjen og o om igjen, akkurat som folkeeventyrene.

Spørsmål: Hva er et folkeeventyr? Når og av hvem ble de mest kjente eventyrene våre nedskrevet? Hva er et kunsteventyr?

Øveord: modernisert kunsteventyr teaterforestillinger

Eventyrkongen

Øveord: svinedreng fyrtøyet studere skomaker vitenskapsmann bortskjemt

LA R

I 1805 i byen Odense i Danmark kom en liten gutt til verden. Han døde sytti år senere som en berømt dikter. Fremdeles leser folk eventyrene han har skrevet. Eventyrene er oversatt til mange språk og blir lest og fortalt om igjen og om igjen. Du har sikkert hørt flere av dem: Tommelise, Svinedrengen, Piken med fyrstikkene, Den grimme ælling (Den stygge andungen), Keiserens nye klær, Snødronningen, Fyrtøyet og mange, mange flere. Forfatteren heter H.C. Andersen. Bokstavene H.C. står for Hans Christian.

Hans Christian vokste opp i et bitte lite hus i utkanten av byen. Faren hans var skomaker. Hans Christian hadde alltid ønsket å få studere. Det var så mye spennende og forunderlig i verden som han gjerne skulle ha lært noe om. Fattige mennesker hadde ikke råd til å gå på skole den g gangen. Det et var bare rike familier som sendte barna sine på skikkelige skoler. Faren til Hans Christian hadde ikke hatt noe valg. Han hadde blitt skomaker slik som faren hans før ham hadde vært. Som skomaker tjente han så vidt nok til mat og klær, noe ekstra ble det sjelden råd til. Likevel hadde han bestemt seg for at sønnen hans skulle få det bedre enn ham. slik at han kunne bli Han skulle få gå på skole og studere sl en vis og klok mann. Kanskje han kunne bli en berømt vitenskapsmann en dag.

Hans Christian ble svært bortskjemt. Faren visste ikke det beste han kunne gjøre for ham. Så fort faren hadde tid, leste han eventyr fra «Tusen og en natt», spilte skuespill, laget leker til ham og var det litt penger til overs, gikk den lille familien plassene helt bakerst, i teater. De hadde bare råd til de dårligste plassen men det spilte ingen rolle. Hans Christian var i en annen verden når han fikk se og høre skuespillerne oppe på scenen.

Oppgaver: Skriv navnene på eventyrene som er nevnt i teksten, i alfabetisk rekkefølge. Skriv disse verbene i nåtidsform: spilte, fortalte, bestemte, drømte, begynte, gjemte. Skriv hvilken rettskrivingsregel du bruker når du forandrer verbene ovenfor fra nåtidsform til fortidsform.

LA R

Dessverre døde faren hans lenge før Hans Christian Øveord: ble gammel nok til å begynne på skolen. Nå ble det «de gode slutt på de gode dagene. Moren hans måtte ut og vaske for folk. dagene» Pengene hun fikk for det, holdt knapt til mat til dem begge. kostymer Hans Christian måtte bli igjen hjemme alene. fattigskolen Han lekte med lekene sine, sydde dokkeklær eller religion kostymer og spilte teater med dokkene faren hadde laget til ham. Da han ble gammel nok, fikk han gå på noe man kalte fattigskolen. På timeplanen stod det skriving, regning og religion. Hans Christian lærte ikke stort. Han satt og drømte seg bort og diktet opp historier og skuespill. Gutten vokste seg høy og tynn som en flaggstang. Han holdt seg alltid for seg selv, var aldri sammen med andre barn. På skolen ertet og plaget de andre barna ham. hristian gjemte seg Han var så forskjellig fra dem. Hans Christian hjemme i en krok og gråt. Moren hans forsøkte nok å hjelpe, men hun forstod seg ikke på ham. Han var ikke slik som andre gutter.

Spørsmål: I hvilket år døde H.C. Andersen? Hvilket yrke hadde faren hans? Hva slags skole gikk Hans Christian på? Hvorfor lærte ikke Hans Christian noe på skolen?

Folk i den lille byen snakket om Hans Christian. «Hva i all verden skulle det bli av en slik underlig skrue?» spurte de seg. Han satt for det meste med dokkene sine, sydde klær til dem og diktet underlige historier. De syntes synd på moren hans som hadde en slik forunderlig sønn.

Øveord: underlig skrue forunderlig konfirmeres skridende skredderlære bekymringer

Nå mente moren at det var på tide at Hans Christian lærte seg et yrke slik at han kunne klare seg selv. Hun var blitt gammel og sliten og orket ikke å arbeide så mye lenger. Fordi han var glad i å sy, ville hun at han skulle begynne i skredderlære. Men det ville ikke Hans Christian. Han ville til København, som er hovedstaden i Danmark.

LA R

Da han skulle konfirmeres, fikk moren sydd om farens gamle frakk til en fin dress, og han fikk ordentlige støvler for første gang i sitt liv. Hans Christian var stolt og glad for dressen og støvlene. Han ville at alle skulle se hvor fin han var i de nye klærne. Derfor hadde han trukket de lange støvlene utenpå buksene, og fordi støvlene knirket så voldsomt, måtte alle se på ham der han kom skridende oppover kirkegolvet.

Moren kunne ikke begripe hva han ville gjøre i den store byen. Hans Christian svarte at han ville bli berømt. Han hadde lest om mange før de ble berømte, kjente og merkelige menn som før hadde slitt og sultet i den store byen. De hadde hatt det både vondt og fælt, men så plutselig en dag hadde alle visst hvem de var, og alle sorger og bekymringer forsvant. Slik ville det gå med ham også, mente han.

Moren gråt og bar seg over sønnen som hadde så mange rare tanker og underlige ideer. Han kunne ikke være riktig klok!

Oppgaver: Skriv ordet fakler i entall, ubestemt form og bestemt form. Skriv orda som er egennavn. Skriv orda som har bokstaven æ i seg. Skriv hvilke ordklasser de orda du har skrevet, tilhører. Skriv synonymene til substantivet historie og til verbet gråte.

LA R

Øveord: spå i kort og i kaffegrut postvogna ukjent oppsøkte innflytetsesrike

Hans Christian hadde bestemt seg; til København skulle han, koste hva det koste ville. Dag og natt maste han, han tagg og bad om å få reise, og til slutt måtte moren hans gi seg. Men før hun slapp ham av sted, hentet hun en gammel kone som kunne spå i kort og i kaffegrut. Den gamle, kloke kona fortalte moren at sønnen hennes kom til å bli en berømt mann. hele Danmark. Han kom til å bli beundret og sett opp til over hele Når han en gang kom tilbake til Odense, ville hele byen være pyntet til fest med lys og fakler, og folk ville stå tett i tett og rope hurra og klappe for ham.

Fjorten år gammel forlot Hans Christian Odense. Moren hadde avtalt med mannen som kjørte postvogna, at gutten skulle få sitte på helt til København. Hun pakket sammen en liten bylt med klær og gav ham litt nistemat. jerte vinket hun ham av gårde. Med tungt hjerte

Den første tida i København ble tung og vanskelig. Ingenting ble slik som han hadde drømt om. Han var ensom og ukjent i den store byen. Men fordi han hadde lest at alle som ville bli berømt, måtte lide og ha det vanskelig før de ble oppdaget, gav han ikke opp. Han oppsøkte alle de innflytelsesrike menneskene i med byen etter tur. Merkelig nok tok alle seg tid til å snakke sn ham, og flere var villige til å hjelpe ham. En berømt ballettdanser gav ham timer i dans, en sanger ville lære Spørsmål: Hvordan klarte moren til Hans Christian å skaffe sønnen klær til konfirmasjonen? Hvorfor ville moren til Hans Christian at han skulle bli skredder? Hva reiste Hans Christian med da han drog til København?

ham å synge, en kjent dikter betalte undervisning for ham slik at han skulle lære seg å skrive riktig. Direktøren på et stort teater lot ham prøve seg som skuespiller. Men han ble ikke god nok til verken å danse, synge eller spille teater.

Øveord: direktøren loslitte stipend hebraisk sinke lærdommen

LA R

Hans Christian var fortsatt en underlig skrue. Han gikk rundt i de loslitte klærne sine med en stor hatt som ramlet nedover ørene. Den store nesa hans stakk fram under hatten. Han så nesten ut som et fugleskremsel. Han bodde på et lite rom oppe på et loft. Det eneste som var bra med det rommet, var utsikten og gatelyktene som brant til langt på natt. Fordi de lyktene lyste opp rommet hans, kunne han spare på stearinlyset som han hadde ved senga si. Når det var fullmåne, fikk han ekstra godt lys. Han har skrevet eventyr som heter «Den gamle gatelykten» ånen så». Det var gatelyktene og månelyset og «Hva månen som skinte inn i rommet hans, som gav ham ideen til de historiene.

Det gikk flere år før han skjønte at det var eventyrene hans som skulle gjøre ham berømt. Han begynte med å skrive skuespill, dikt og romaner for voksne. Ingen syntes han var særlig flink til å dikte. Teaterdirektøren, som han var blitt godvenner med, skjønte at Hans Christian kunne n god forfatter bare han fikk hjelp. Direktøren, bli en som het Collin, klarte å skaffe ham et stipend. Dette stipendet betydde at han fikk gratis plass på et universitet.

Der lærte han å skrive skikkelig dansk, han lærte gresk og hebraisk grammatikk, matematikk og mye annet rart. Hans Christian syntes alt var vanskelig og følte seg fryktelig dum. Han var en sinke i forhold til de andre elevene, tod på og sakte, men sikkert kom lærdommen inn. men han stod

Oppgaver: Skriv hva en ballettdanser, en sanger, en skuespiller, en dikter gjør. For eksempel: en ballettdanser danser. Skriv hva de orda som forteller hva personene ovenfor gjør, er like i. Skriv hva disse verbene er like i: drømt, brant, skinte, begynte, fortalte. Skriv verbene ovenfor i nåtidsform.

Han fikk bo gratis hos en av lærerne mot å være barnevakt for de fem barna hans. Hans Christian fortalte eventyr for barna. Han diktet et nytt til hver gang han skulle passe dem. Barna hadde aldri hørt så mange spennende, rare og sørgelige historier. De kunne sitte musestille i timevis mens Hans Christian fortalte. Heldigvis skrev han ned alle disse eventyrene og gjemte på dem.

Øveord: underholdt invitert lys levende

LA R

Teaterdirektør Collin fortsatte å hjelpe Hans Christian. Han var ofte hjemme hos Collin og den store familien hans. De tok imot ham som om han hørte til familien. Så fort han dukket opp, kom barna i huset løpende og bad så pent om et eventyr. Hans Christian sa aldri nei. Han samlet alle rundt seg, de minste fikk sitte på fanget. Barna ble aldri lei av å høre de underlige historiene. atte seg ned for å høre. Det rare var at de voksne i huset også satte Eventyrene passet like godt for små som for store.

Collin hadde mange venner. De kom ofte på besøk. På den tida var verken kino, radio, tv eller musikkanlegg funnet opp. Folk hadde god tid på kveldene. Derfor samlet gode venner og familie seg og underholdt hverandre på forskjellig vis. Folk som kunne fortelle historier, spille på et instrument eller synge, var populære populær gjester.

Ryktene om den underlige eventyrfortelleren spredte seg snart over hele byen. Tenk, hjemme hos Collin satt en mann og fortalte historier som ingen hadde hørt maken til før! Plutselig var Hans Christian blitt en kjent mann. Han ble invitert hjem til alle de rike og mektige menneskene som bodde i København. Til og med kongen ville ha ham og prinsesser. på besøk på slottet. Der fikk han hilse på ekte prinser pri Eventyrene hans handlet ofte om konger og dronninger, og tenk, nå fikk han møte dem lys levende.

Spørsmål: Hvordan klarte Hans Christian å spare på stearinlyset sitt? Hva måtte han lære da han kom på universitetet? Hvorfor fikk han bo gratis hos en av lærerne på universitet? Hva slags historier fortalte Hans Christian hjemme hos Collin?

LA R MP SE EK GS

ferdige.

Hans Christian fikk alle eventyrene sine trykt og samlet i bøker. Det kom ut en eventyrbok hvert eneste år fra nå av. Folk skyndte seg til bokhandlene for å kjøpe bøkene så fort de var Det varte ikke lenge før folk i Tyskland, England, Frankrike og i mange andre land også leste eventyrene. Bøkene av H.C. Andersen ble kjent over hele Europa. De ble oversatt til 35 forskjellige språk. Dikter Dikteren H.C. Andersen kunne nå reiste til utlandet. Han reiste og besøkte mange spennende steder. Overalt hvor han kom, samlet det seg store menneskemengder. Folk møtte opp for å få et glimt av den berømte mannen. Akkurat slik du ville ha gjort hvis det kom en kjendis til det stedet du bor.

Oppgaver: Skriv orda i de elleve første linjene som har dobbeltkonsonant i seg. Skriv de orda du har skrevet, som er verb. Skriv setninger med disse orda: møte/møtte, fine/finne, rike/rikke. Skriv antonymer til disse orda: rik, fælt, store, sjelden.

Øveord: trykt bøker oversatt

LA R

Hans Christian skrev og skrev. Hver jul i 37 år kom det en Øveord: bok av H.C. Andersen til bokhandlene. ære Fattiggutten Hans Christian var blitt berømt. flokket seg Han hadde nådd målet sitt. Selv ikke i sine villeste drømmer godhjertet hadde han trodd at han ville nå så langt. bispegården Han hadde slitt og strevd, sultet og frosset, akkurat slik det hadde stått i boka han leste som 14-åring: Alle berømte ælt før det gikk dem vel i livet! mennesker måtte først lide og ha det fælt

Men likevel var han ikke lykkelig. Hans Christian hadde vunnet ære og berømmelse over hele Europa. Han kunne gå i selskap til hvem han ville. Han opplevde at folk jublet og klappet når han viste seg i byen. Han fikk lese om seg selv i avisene. Han tjente penger nok til å bo i et fint hus, kjøpe pene klær og spise akkurat det han hadde lyst på.

oe som manglet. Han lengtet slik etter Men likevel var det noe å få sin egen familie. Hans Christian drømte om en kjæreste. Men han fikk aldri noen. Han var for spesiell og underlig. Folk ble ikke helt klok på ham, i hvert fall ikke damene! Barna derimot flokket seg rundt ham hvor han kom. De syntes ikke han var verken rar eller underlig. De så bare en snill og svært godhjertet mann.

h fylt 70 år, Christian hadde Noen måneder etter at Hans Christian bad borgermesteren i Odense så pent om han ikke kunne komme på besøk til den byen han var født i. Folk i byen ville så gjerne gjøre litt stas på ham og vise hvor stolte de var av ham. Selvfølgelig ville H.C. Andersen komme. En kald desemberkveld vendte han tilbake til byen. Selveste biskopen hentet ham. Bispegården var det fineste huset i byen, og der skulle selvfølgelig H.C. Andersen bo. Bare det beste var godt nok for den berømte gjesten. Spørsmål: Hvorfor gikk ikke folk på kino eller så på tv om kveldene den gangen H.C. Andersen gikk rundt og fortalte eventyr? Hvor mange språk ble eventyrene til H.C. Andersen oversatt til? Hvor bodde H.C. Andersen da han besøkte Odense? Hans Christian fikk oppfylt de fleste av drømmene sine, men det var én ting han ikke fikk: Hva var det? Hvorfor inviterte kongen H.C. Andersen til slottet sitt?

LA R MP SE EK GS IN

Neste dag var det fest i byen. Skolebarna hadde fått fri. Husene var pyntet med flagg og bannere. Den berømte mannen ble kjørt rundt i åpen vogn for at alle skulle få se ham. Gatene var tettpakket med folk. I byens rådhus var det taler og musikk, og borgermesteren gjorde ham til æresborger av Odense. Om kvelden samlet folk seg og gikk i fakkeltog. Det lange toget stoppet utenfor Bispegården. Innbyg Innbyggerne ville hylle byens store dikter enda mer. De ropte og jublet for Hans Christian, som stod ute på balkongen og vinket og hilste til mengden.

Oppgaver: Skriv orda som har bokstaven v på plass først. Skriv orda du har skrevet, som er verb. Skriv setninger med disse orda: ville/hvile, visste/viste, være/verre.

Øveord: bannere tettpakket fakkeltog æresborger hylle noen

Øveord: var rørt oppfyllelse

LA R

Det var lys og fakler overalt. Hele byen var opplyst. Folk hadde satt lys i alle vinduer. Alt til ære for den store dikteren som hadde vokst opp i deres by. H.C. Andersen var både rørt og svært takknemlig for den flotte festen folk hadde stelt i stand til ham. Dette var nok den lykkeligste dagen i livet hans. Spådommen den gamle, kloke kona hadde fortalt moren hans for over femti år siden, var gått i oppfyllelse: Gutten skulle komme tilbake som en stor og berømt mann, og hele byen skulle være opplyst!

Kommer du til Odense i dag, skjønner du fort at folk i byen fortsatt er veldig stolte av at H.C. Andersen ble født i deres by. Det lille huset han vokste opp i, er museum, men for å få vist fram alle tingene og minnene etter dikteren, er det satt opp en er er klærne han gikk i, stor bygning ved siden av det lille huset. Her kofferten han brukte på reisene sine, møblene han hadde i leiligheten, og skrivebøkene han skrev alle eventyrene sine i. Det er et flott museum. Folk som kommer hit, får lære mye om livet til den store eventyrkongen, mannen som i over 150 år har gledet millioner av mennesker med historiene sine.

Spørsmål: Hva gjorde folk i Odense til ære for H.C. Andersen? Hva blir det lille huset dikteren vokste opp i, brukt til i dag?

Keiserens nye klær av H.C. Andersen

LA R

For mange år siden levde det en keiser som var så glad i å pynte seg. Han brukte nesten alle pengene sine på nye klær og pynt av alle slag. Han brydde seg ikke om soldatene sine, om å gå i teater eller om å kjøre tur i skogen, han ville ikke noe annet enn å vise fram de nye klærne sine. Han hadde en drakt for hver time på dagen, og akkurat som en sier om en konge at han er i kongens råd, så sa folk om keiseren: «Han er i klesskapet!»

Øveord: tilreisende bedragere vevere egenskap dugde embetet vevstoler skjelne

I den store byen som han bodde i, var det riktig hyggelig og morsomt. Hver dag kom det mange tilreisende til byen. En dag kom det to bedragere. De gav seg ut for å være vevere og sa at de kunne veve de herligste stoffer som noen kunne tenke seg. Ikke alene var fargene og mønstrene usedvanlig vakre, toffene, hadde også den men de klærne som ble sydd av stoffene, forunderlige egenskap at de ble usynlige for alle dem som ikke dugde i embetet sitt, eller som var utrolig dumme.

«Det var da noen herlige klær,» tenkte keiseren. «Hvis jeg har på meg dem, kan jeg jo finne ut hvem det er som ikke duger i arbeidet sitt her i landet, jeg kan skjelne de kloke fra de dumme! Jo, det stoffet må dere straks veve til meg!» mange penger med det Så gav han de to bedragerne bedragerne mange samme for at de skulle begynne å veve. De to bedragerne satte opp to vevstoler og lot som om de arbeidet, men på veven hadde de ingenting. Rett som det var forlangte de den fineste sike og det prektigste gull. Alt de fikk, puttet de i sine egne lommer, og så arbeidet de videre på de tomme vevene til langt ut på natten.

Oppgaver: Skriv synonymer disse orda: tøy, arbeid, fantastisk, «god forstand». Skriv antonymer til disse orda: dumme, redd, morsomt, vakker. Skriv hva disse orda er like i: hjerte, gjerne, gjøre, jeg, gikk. Skriv de orda du har skrevet, som er verb. Skriv setninger med disse orda: gul/gull, fine/finne, viste/visste.

LA R MP SE

Øveord: «forunderlig kraft» minister

«Nå skulle jeg gjerne vite hvor langt de har kommet med tøyet!» tenkte keiseren. Men han var likevel litt urolig i hjertet da han kom på at den som var dum eller ikke passet sitt embete, ikke kunne se stoffet. Riktignok mente han at han ikke behøvde å være redd for seg selv, men han ville likevel sende av sted noen andre først for å se hvordan det gikk. Alle mennesker i byen visste hvilken forunde forunderlig kraft tøyet hadde, og alle var ivrige etter å få se hvor dårlig eller dum naboen var. «Jeg vil sende min gamle, ærlige minister av sted til veverne,» tenkte keiseren. «Han kan best se hvordan tøyet tar seg ut, for han har god forstand, og ingen passer bedre i sitt embete enn

ham!»

Den gamle, skikkelige ministeren gikk inn i salen hvor de to bedragerne satt og arbeidet ved de tomme vevstolene. evare meg!» tenkte den gamle ministeren og sperret «Gud bevare øynene opp. «Jeg kan jo ikke se noen ting!» Men det sa han ikke. De to bedragerne bad ham komme nærmere og spurte om det ikke var vakkert mønster og nydelige farger. Så pekte de på de

Spørsmål: Hvordan var det stoffet de to fremmede veverne kunne lage? Hvor ble det av pengene til silken og gullet som de to bestilte? Hvorfor var keiseren redd for å gå inn til veverne og se på stoffet?

Øveord: «sperre opp øynene» duger (til noe) trevl frydet seg

LA R

tomme vevstolene, og den gamle ministeren fortsatte å sperre opp øynene, men han kunne ikke se det grann, for det var jo ingenting. «Å, Herregud!» tenkte han. «Kan det virkelig tenkes at jeg er dum? Det har jeg aldri trodd, og det må ingen få vite! Duger jeg kanskje ikke i mitt embete? Nei, det går ikke an at jeg forteller at jeg ikke kan se tøyet!» «Nå, De sier ikke noe om det?» sa den ene veveren. «Å, det er nydelig! Aldeles herlig er det!» sa den gamle ministeren og kikket gjennom brillene. «For et mønster, og for noen farger! Ja, jeg skal si til keiseren at jeg liker det veldig godt!» «Nå ja, det gleder oss,» sa de to veverne, og så sa de navnene på fargene og de merkelige mønstrene. Den gamle ministeren hørte godt etter så han kunne fortelle gjorde han. det samme når han kom hjem til keiseren, og det gjorde

Nå forlangte bedragerne flere penger og mer silke og gull som de skulle bruke til vevingen. Alt sammen stakk de i sine egne lommer, det kom ikke en trevl på veven. Men de fortsatte som før med å veve og veve på de tomme vevstolene. Snart sendte keiseren en annen flink embetsmann i vei for å se hvordan det gikk med vevingen, og om ikke tøyet snart var ferdig. Det gikk med ham som an så og så, men ettersom det ikke var noe på med ministeren, han de tomme vevene, kunne han ikke se noe. «Ja, er det ikke et vakkert stoff?» sa de to bedragerne og viste og forklarte det nydelige mønstret, som slett ikke var der. «Dum er jeg ikke,» tenkte mannen. «Det er altså det gode embetet mitt jeg ikke duger til? Det var da merkelig! Men det må ingen få greie på!» Derfor roste han tøyet og forsikret dem om at han frydet seg som han ikke så,, og over de vakre fargene og det nydelige mønsteret. «Ja, det er aldeles herlig!» sa han til keiseren.

Oppgaver: Lag skjemaet for bøying av substantiv og skriv disse substantivene på riktig plass i skjemaet: menn, øynene, et hjem, salen, lommene.

Alle menneskene i byen snakket om det nydelige tøyet. Og så ville keiseren se det selv mens det ennå var på veven. Sammen med en hel flokk utvalgte menn, og blant dem var også de to gamle, flinke embetsmennene som hadde vært der før, drog han av sted til de to bedragerne som nå vevde av alle krefter, men uten en trevl eller tråd.

Øveord: utvalgte tiltaler betraktet

LA R

«Ja, er det ikke praktfullt!» sa de to flinke, gamle embetsmennene. «Se her, Deres Majestet, for noen mønstre, for noen farger!» Og så pekte de på den tomme veven, for de trodde at de andre kanskje kunne se tøyet. «Hva for noe?» tenkte keiseren. «Jeg ser ingenting! Det er da forferdelig! Er jeg dum? Duger jeg ikke til å være keiser? Dette er det skrekkeligste som kunne hendt meg!» «Ja, det er meget vakkert!» sa keiseren. «Det tiltaler meg g betraktet den tomme veven. meget!» Han nikket tilfreds og

Spørsmål: Hvorfor sa ikke den gamle ministeren at han ikke så tøyet? Hvor mange embetsmenn så på tøyet før keiseren bestemte seg for å se selv? Hva sa begge de to gamle embetsmennene til keiseren?

Øveord: meget vevjunkere kavalerer benklærne behage slepet

LA R

Han ville ikke si at han ikke så noe. Hele følget han hadde med seg, så og så, men fikk ikke noe mer ut av det enn de andre. Men de sa akkurat som keiseren: «Ja, det er meget vakkert!» Og så rådet de ham til å sy klær av dette fine stoffet og bruke dem for første gang under det store opptoget som snart skulle finne sted. «Det er praktfullt, yndig, bedårende!» gikk det fra munn til munn. De var så inderlig fornøyd med det, alle sammen. Keiseren gav hver av bedragerne et ridderkors til å henge i knapphullet og tittelen vevjunkere. Hele natten før den formiddagen da opptoget skulle være, satt bedragerne oppe og hadde seksten lys tent. Folk kunne se at de hadde det travelt med å få keiserens nye klær ferdige. De lot som om de tok tøyet av veven, ynål de klippet i luften med store sakser, de sydde med ssynål uten tråd og sa til slutt: «Se, nå er klærne ferdige!»

Keiseren kom selv bort med sine fornemste kavalerer, og de to bedragerne løftet armene i været som om de holdt noe, og sa: «Se! Her er benklærne! Se, her er jakken! Her er kappen!» Og slik fortsatte de. «Det er lett som spindelvev. En skulle tro en ikke hadde noenting på kroppen, men det er nettopp det som er det fine med dette stoffet!»

a alle kavalerene, men de kunne ikke se noe, «Ja,» sa for det var jo ikke noe. «Vil nå Deres keiserlige majestet behage å ta klærne av?» sa bedragerne, «så skal De få på Dem de nye her borte foran det store speilet.» Keiseren tok av seg klærne, og bedragerne oppførte seg som om de rakte ham de nye, stykke for stykke, de tok ham om livet, og lot som om de bandt noe fast: snudde og vendte seg foran speilet. Det var slepet, og keiseren snud «Å nei, hvor de kler ham! Så praktfullt som de sitter!» sa de alle sammen. Oppgaver: Skriv fire av de orda som er adjektiv. Lag skjemaet for gradbøying av adjektiv. Gradbøy de adjektivene du har skrevet.

LA R MP SE EK GS IN ER

«Og for et mønster! For noen farger! Det er en meget kostbar drakt!»

«Utenfor står de og venter med tronhimmelen som skal bæres over Deres majestet i opptoget!» sa overseremonimesteren. «Ja, nå er jeg ferdig,» sa keiseren, «sitter de ikke godt?» Og så vendte han seg enda en gang foran speilet for å late som om han så nøye på stasen han hadde på seg.

Øveord: tronhimmelen seremonimesteren

Spørsmål: Hva tror du keiseren virkelig så i speilet da han stod og speilet seg? Hvor mange lys brant den natten klærne ble sydd?

Øveord: makeløs

LA R

Kammerherrene som skulle bære slepet, famlet med hendene bortover gulvet som om de tok slepet opp. De gikk og holdt i bare luften og håpet at ingen skjønte at de ikke så noen ting. Og så gikk keiseren i opptog under den vakre tronhimmelen, og alle menneskene på gaten og i vinduene sa: «Å nei, så makeløs keiserens nye klær er! For et vidunderlig slep han har! Og så nydelig som de sitter!» Ingen ville la seg merke med at de ingenting så, for da dugde de jo ikke i embetet sitt, eller de var svært dumme. Ingen av keiserens klær hadde gjort slik lykke som disse! «Men han har jo ingenting på seg!» sa et lite barn. «Å, Herregud, hør på den uskyldiges røst!» sa faren, og den ene hvisket til den andre hva det lille barnet hadde sagt. «Han har jo ingenting på seg, er det et lite barn som sier, oe på seg!» «Han har jo ikke noe på seg!» han har jo ikke noe ropte til slutt hele folket. Og det grøsset i keiseren, for han syntes de hadde rett, men han tenkte som så: «Nå må jeg holde ut gjennom hele opptoget!» Og så rettet han seg opp og gikk enda stoltere, og kammerherrene gikk der og bar på slepet som slettes ikke fantes.

Spørsmål: Hva skulle kammerherrene bære i opptoget? Hvem var det som først sa at keiseren ikke hadde noe på seg? Hvorfor fortsatte keiseren å gå selv om alle sa: «Han har ikke noe på seg!»?

Den flygende koffert av H.C. Andersen

(Oversatt av Odd Bang-Hansen)

LA R

Det var en gang en kjøpmann som var så rik at han kunne brolegge hele gaten og nesten et lite smug med sølvpenger. Men han gjorde det ikke, for han visste andre måter å gjøre penger på. Hvis han gav fra seg en skilling, fikk han en daler igjen. En slik kjøpmann var han – og så døde han.

Øveord: brolegge smug skilling og daler levde lystig rundkast maskeradeball «kastet flyndre» slåbrok tyrkernes land

Nå fikk sønnen alle disse pengene, og han levde lystig, gikk på maskeradeball hver natt, laget papirdrager av pengesedler og kastet flyndre bortover sjøen med gullpenger istedenfor stein, så pengene fikk da bein å gå på, og det gjorde de også. Til slutt eide han ikke mer enn fire skilling og hadde ingen andre klær enn et par tøfler og en gammel slåbrok. Nå brydde ikke vennene hans seg noe om ham mer, lenger. ettersom de ikke kunne gå på gaten sammen lenger. Men en av dem som var snill, sendte ham en gammel koffert og sa: «Pakk sammen!» Ja, det var vel og bra, men han hadde ikke noe å pakke, så han satte seg selv i kofferten. Det var en rar koffert. Straks en bare trykket på låsen, så kunne kofferten fly. Og det gjorde den – vips, fløy den med ham opp gjennom skorsteinen, høyt over skyene, lenger og lenger bort. Det knakte or at den skulle gå i bunnen, og han var redd for i stykker, for da hadde han nok gjort et staselig rundkast! Trøste og bære!

Og så kom han til tyrkernes land. Kofferten gjemte han i skogen under noe vissent løv, og så gikk han inn i byen. Og det kunne han godt gjøre, for hos tyrkerne gikk jo alle kledd som han – i slåbrok og tøfler.

Oppgaver: Skriv de orda i teksten som vi ikke bruker så mye i språket vårt. Skriv hva det betyr at «pengene fikk bein å gå på». Spørsmål: Hvor fikk den rike gutten alle pengene sine fra? Hvorfor forsvant alle vennene til den rike gutten?

LA R

Øveord: tyrkerguden havfruer

Så møtte han en barnepike med et lite barn. «Hør her, du tyrkerdame,» sa han, «hva er det for et stort slott som ligger der like ved byen? Vinduene sitter så høyt oppe!» «Der bor kongens datter,» sa hun. «Hun har blitt spådd at hun skal bli så ulykkelig over en kjæreste, så derfor får ingen komme inn til henne uten at kongen og dronningen er med.» «Takk!» sa kjøpmannssønnen, og så gikk han ut i sskogen, atte seg i kofferten, fløy opp på taket og krøp inn av satte vinduet til prinsessen. Hun lå på sofaen og sov, og hun var så vakker at kjøpmannssønnen måtte kysse henne. Hun våknet og ble ganske forskrekket, men han sa at han var tyrkerguden som var kommet gjennom luften til henne, og det syntes hun var fint. Så satt de ved siden av hverandre, og han fortalte historier om øynene hennes: De var de skjønneste, mørkeste sjøer, og tankene hennes svømte i dem som havfruer.

Og så fortalte han henne om pannen hennes: Den var som et snøfjell med de praktfulleste saler og bilder, og så fortalte han om storken som kom med de søte små barna. Jo, det var noen fine historier! Så fridde han til prinsessen, og hun sa ja med det samme.

Oppgaver: Skriv alle de formene av verbet være som du finner i teksten. Skriv setninger med disse orda: svømme/svømte, gammel/gamle, tøffel/tøfler, seddel/sedler.

LA R

«Men De må komme her på lørdag,» sa hun. Øveord: «Da er kongen og dronningen her hos meg til te. fornemt De kommer til å bli stolte over at jeg får tyrkerguden. moralsk Men pass på at De kan fortelle et riktig fint eventyr, brudegave for det er mor og far så forferdelig glad i. Mor vil ha et som dypsindig er fornemt og moralsk, og far vil ha et muntert et til å le av!» belærende «Ja, jeg har ikke med meg noen annen brudegave enn stamtreet et eventyr!» sa han. Og så skiltes de. Men prinsessen fyrtøy gav ham en sabel som var besatt med gullpenger, «være på den grønne gren» og den hadde han god bruk for. Nå fløy han sin vei, kjøpte seg en slåbrok, og satt ute i skogen og diktet på et eventyr. Det måtte være ferdig på lørdag, så det var ikke lett. Så var han ferdig, og så var det lørdag.

Kongen, dronningen og hele hoffet ventet med te hos prinsessen. Han ble så fint mottatt! ss et eventyr!» sa dronningen, «Vil De så fortelle oss «et som er dypsindig og belærende.» «Men det må være til å le av!» sa kongen.

– Det var en gang en bunt fyrstikker som var så veldig kry av seg, fordi de var av en slik fin familie, sa de. Stamtreet deres, det vil si det store furutreet som alle var en liten pinne av, hadde vært et stolt, gammelt tre i skogen. Nå lå fyrstikkene på hyllen mellom et fyrtøy og en erngryte og fortalte om sin ungdom. gammel jerngryte «Ja, da var vi på den grønne gren,» sa de. «Ja, da var vi sannelig på den grønne gren! Hver morgen og aften fikk vi diamantte, det var duggen, og hele dagen hadde vi solskinn når solen skinte, og alle småfuglene måtte fortelle eventyr for oss. Vi merket godt at vi var rike, for løvtrærne hadde klær på seg bare om sommeren, men vår familie hadde råd klær både sommer og vinter. til å ha grønne klær

Spørsmål: Hva hadde det blitt spådd om den vakre prinsessen i slottet? Hvem trodde prinsessen hun skulle gifte seg med? Hva skulle gutten gjøre når han møtte kongen og dronningen? Hvordan fikk gutten penger til å kjøpe seg en slåbrok? Hva gjorde gutten mens han ventet på at det skulle bli lørdag?

LA R

Øveord: revolusjonen stamfaren stormast «simpelt folk» torvkurven

Men så kom vedhuggerne. Det var den store revolusjonen, og vår familie ble spredt. Stamfaren vår fikk plass som stormast på et stort, flott skip som kunne seile verden rundt, hvis det ville. De andre grenene kom andre steder, og har nå den oppgaven å tenne lyset for simpelt folk. Så derfor er det fornemt folk dere har fått her i kjøkkenet!»

«Ja, med meg er det noe ganske annet!» sa jerngryten, yrstikkene lå ved siden av. «Helt fra jeg kom ut i verden, som fyrstikkene er jeg skurt og kokt så mange ganger! Jeg har ansvaret for det solide og er strengt tatt den første her i huset. Min eneste glede er å ligge her ren og fin etter middagen og føre en fornuftig samtale med kameratene mine her på hyllen. Men når jeg ser bort fra vannbøtten, som av og til kommer en tur ned i gården, så lever vi innendørs hele tiden. Den eneste som kommer med nyheter her, er torvkurven, men den snakker så kritisk om regjeringen og folket.

Oppgaver: Skriv fire av de orda du synes det er vanskelig å forstå i teksten. Skriv ord som beskriver hvordan jerngryta ser ut etter middagen. Skriv navnet på noen trær som ikke er grønne om vinteren. Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Skriv setninger med disse orda: sine/sinne, renne/rene, flotte/flåte.

Ja, her forleden dag var det en gammel krukke som falt ned og slo seg i stykker av bare forskrekkelse! Den er ganske frisk i sine uttalelser, det skal jeg si dere!»

Øveord: flintsteinen gnistret ildtangen medlem

LA R

«Nei nå snakker du altfor mye!» sa fyrtøyet, og stålet slo mot flintsteinen så det gnistret. «Nå vil vi ha en munter aften!» Slik fortsatte praten mellom de forskjellige tingene på det lille kjøkkenet. Fyrstikkene fortsatte å skryte av hvor mye finere og mer fornemme de var enn alle de andre sakene de stod sammen med. Men til slutt ble alle enige om at de ville gjøre noe morsomt akkurat denne kvelden. Ildtangen tok seg en dans. Den var helt fenomenal til å sparke bena høyt opp i luften. Den danset så det gamle stoltrekket borte i kroken sprakk da det fikk se det. Til slutt fant kjøkkentingene ut at de ville snu opp ned på jorde de det, kunne alle tingene få den hele kjøkkenet. Gjorde plassen de ønsket seg til fast oppholdssted. Tingene på kjøkkenet ble modigere og modigere. «Ja, kom nå, så holder vi leven og spetakkel!» sa de alle sammen. I det samme gikk døren opp. Det var tjenestepiken. Tingene stod helt stille. Ingen sa et mukk. Men det var ikke en av tingene som ikke tenkte på hva den ville ha gjort. eg, skulle det ha blitt «Ja, hadde det vært opp til meg, en morsom aften her i kjøkkenet,» tenkte de. Fyrstikkene tenkte bare på hvor fine og fornemme de var. Piken tok fyrstikkene, gjorde opp varme med dem. Gudbevares som de spraket og brant i lys lue! «Nå,» tenkte de, «kan da alle se at vi er de fornemste her! For en glans vi har, og for et lys» – og så var de brent ut

som «Å, for et fint eventyr», sa dronningen. «Det var akkurat so jeg eg var der i kjøkkenet hos fyrstikkene. Ja, nå skal du få datteren vår.» «Ja visst!» sa kongen. «Du skal få datteren vår på mandag.» De gledet seg til å få et nytt medlem av den kongelige familie. Så ble bryllupet bestemt. Kvelden før ble hele byen lyst opp av mange fakler, og boller og kringler ble delt ut til folk.

Spørsmål: Hva skjedde med stamfaren til fyrstikkene? Hva er den eneste gleden til jerngryta? Hva ble alle tingene på kjøkkenet enige om? Hva skjedde med fyrstikkene til slutt?

LA R

Gateguttene satt i trærne og ropte hurra og pep med to fingre i munnen. Alt var så praktfullt. «Ja, jeg får vel også gjøre noe,» tenkte kjøpmannssønnen, og så kjøpte han raketter, knallperler og alle slags fyrverkeri som tenkes kunne, la det i kofferten og fløy opp i luften med det. Ritsj, ratsj, hvor det gikk! Som det futtet og freste! Alle tyrkerne hoppet i været da de fikk se det, og tøflene fløy om ørene på dem. Maken til luftsyn hadde de aldri sett før. Ja, nå skjønte de jo at det var tyrkerguden selv som skulle ha prinsessen.

Så snart kjøpmannssønnen kom ned i skogen med kofferten sin, tenkte han: «Nå får jeg ta meg en tur inn i byen for å høre hvordan det har tatt seg ut.» Og det var jo rimelig at han hadde lyst til det. Nei, som folk snakket og fortalte! Hver evige en han et på sin egen måte, men fint hadde det vært spurte, hadde sett det for dem alle sammen. «Jeg så tyrkerguden selv,» sa den ene. «Han hadde øyne som skinnende stjerner og et skjegg som et skummende vannfall!» «Han fløy i en ildkåpe!» sa en annen. «De nydeligste englebarn tittet fram fra foldene!» Jo, det var nydelige ting han fikk høre, og dagen etter skulle han ha bryllup. Nå gikk han tilbake til skogen for å se etter kofferten sin. Men hvor var den? Kofferten var brent opp. Øveord: En gnist fra fyrverkeriet var blitt igjen, den hadde satt fyr på, gateguttene og kofferten var bare aske. Han kunne ikke fly lenger, praktfullt kunne ikke komme inn til sin brud. knallperler luftsyn

Hun stod hele dagen på taket og ventet. Hun venter ennå, og han går verden rundt og forteller eventyr, men ingen av dem er så muntre lenger som det han fortalte om fyrstikkene.

Oppgaver: Skriv disse tre verbene i nåtidsform: skjønte, brente, fant. Skriv substantivet fakler i ubestemt form entall. Skriv adjektivet gamle i hankjønn entall. Skriv hvilken rettskrivingsregel som passer til de tre oppgavene.

Spørsmål: Hvordan plystret gateguttene? Hva gjorde folk i byen kvelden før bryllupet?

Molbohistorier

LA R

Øveord: halvøy Jylland Kattegat molboene enfoldige godtet seg fryder seg

På et kart over Danmark, for eksempel i et atlas, vil du se ei halvøy på østkysten av Jylland i Kattegat. Den heter Mols. Mols er blitt berømt fordi folk syntes innbyggere der var så underlige og spesielle. Jeg tror ikke du finner noen slike menneskene på øya i dag. Men i riktig gamle dager bodde molboene på øya. De skal ha vært både snille og greie mennesker, de e var. lettlurte d men du verden hvor dumme og lettlurte «De er enfoldige,» sier vi når vi ikke vil si rett ut at vi synes noen er skikkelig dumme. Ordet enfoldig høres penere ut enn ord som dum og idiot, synes du ikke det? Folk syntes menneskene på øya var virkelig enfoldige!

I 1773 bodde det en lege ute på Mols. Han var ikke bare dyktig til å hjelpe syke mennesker, han var flink til å skrive også. Han skrev ned alle de underlige historiene om molboene og fikk gitt ut ei bok om dem. Boka kom ut i 1775. Den ble fort kjent og veldig populær. Folk lo og godtet seg over alt det tåpelige de enfoldige molboene kunne si og gjøre. Det rare er at de samme historiene finnes i andre land også. Det er bare stedet og menneskene som er forskjellige. Det er kanskje derfor molbohistoriene også i vår tid er populære, og at folk fortsatt fryder seg og ler av dumskapen de hører om? Det er et ordspråk som heter: «På seg selv kjenner man andre.» Jeg tror folk kjenner seg litt igjen i de sprø’ historiene, hva tror du?

Telegrafen

Øveord: telegrafstolper ilbud «noterte seg bak øret» håndverkssvenn utgått

LA R

En gang kom det noen fremmede menn ut til Mols. De hadde med seg en mengde høye stolper som de satte opp tvers over øya. Da molboene spurte hva stolpene skulle brukes til, fikk de beskjed om at det var telegrafstolper, og bare de nå ble ferdige, kunne de sende ilbud langt av gårde ved hjelp av telegrafen. Dette noterte en gammel molbo seg bak øret. Han hadde en sønn som var bortreist. Nå var den gamle mannen bekymret for hvordan sønnen klarte seg blant fremmede folk. Sønnen hadde hatt dårlige støvler da han reiste. Nå hadde den gamle mannen fått laget et par nye støvler til sønnen sin. Fine og blanke stod støvlene der og bare ventet på at sønnen skulle komme hjem. Da mannen hørte at han ved hjelp av telegrafen kunne sende ilbud langt av gårde, bestemte han seg for å sende støvlene ved hjelp dette nye vidunderet. Om kvelden gikk han derfor bort til en av stolpene og hengte opp de nye støvlene sammen med et brev. Så gikk han sakte hjemover mens han undret seg over den nye oppfinnelsen.

Litt senere kom en fattig håndverkssvenn forbi. Han oppdaget straks de flotte støvlene som hang på stolpen. «En skulle nesten tro det var en gave til meg fra Vårherre,» sa gutten til seg selv. støvler var fillete og nesten utgått. Hans egne støvler Han hadde lenge ønsket seg nye, men støvler var kostbart å anskaffe. Han hadde ingen penger til overs til slik luksus. Han var derfor ikke sen om å hente ned de flotte

støvlene og dra dem på seg. De gamle, utslitte støvlene hengte han opp i stolpen i stedet, og drog glad og fornøyd videre.

LA R

Neste morgen kom den gamle molboen tilbake for å se om telegrafen hadde fått sendt av gårde støvlene. Da han så de gamle, fillete støvlene som hang der, ble han glad og ropte: «Det kan man kalle rask levering. Der har sønnen min mottatt de nye støvlene og allerede sendt de gamle, utslitte tilbake. Og jammen trengte han nye støvler, de gamle var det ikke mye igjen av!»

Øveord: utslitte tilfelle brønn

Hullet

En gang skulle molboene grave seg en brønn. De gravde og gravde, og snart var brønnen dyp nok. Det var blitt en stor haug med jord der all jorda fra brønnen var blitt lagt. Molboene studerte haugen og klødde seg i hodet. Hva i all verden skulle de gjøre med all den jorda? Den kunne ikke ligge der og flyte. Det så både rotete og stygt ut. En av karene fikk en god idé. «Jeg har det, jeg har det,» ropte han. «Vi graver bare et hull et annet sted og kaster jorda oppi det.»

Buksene

LA R

Dette syntes alle de andre var et kjempebra forslag, Øveord: men litt etter ble likevel en av dem litt usikker og fogden spurte forsiktig: fornemste «Jammen, hva skal vi gjøre med den jorda som blir til overs når vi har gravd det nye hullet?» Den klokeste av molboene svarte: «Det er da greit nok. Vi graver bare det nye hullet dobbelt så stort. Da vil det bli plass til jorda fra begge haugene.»

Da kongen meldte at han vville komme på besøk til Mols, kalte fogden, den fornemste mannen på øya, alle innbyggerne sammen. Fogden mente de trengte et kurs i hvordan de skulle oppføre seg når selveste kongen kom for å hilse på dem.

Han bad alle stille seg opp og høre godt etter hva han sa. Det var mange ting de burde kjenne til når de fikk en så fornem gjest på besøk. Men tida var knapp, og de klarte neppe å lære alt så fort. Fogden hadde derfor funnet ut at alle sammen bare skulle se på ham og gjøre nøyaktig det samme som han gjorde.

Øveord: verdige majesteten bukseselene sige Ebeltoft

LA R

Da kongens flotte vogn stoppet utenfor tinghuset, gikk fogden med verdige skritt fram til vognen og bukket dypt for majesteten. Men akkurat idet han bøyde seg framover, røk bukseselene hans tvert av. Buksene begynte sakte, men sikkert å sige. Folkene som stod oppstilt klare til å gjøre nøyaktig det samme som fogden, bøyde seg også i dype bukk mens buksene deres sakte gled nedover.

Hummeren

En gammel molbo hadde hørt at det var kommet et norsk skip til havnen i Ebeltoft. Siden det ikke var lange eien dit, bestemte han seg for å gå ned til havna og hilse veien på nordmennene. Han hadde aldri sett en nordmann før, og var nysgjerrig på hvordan de så ut de som bodde så langt nord i verden.

Øveord: landgangen mannskapet småvokste «tår over tørsten»

LA R

Da han kom fram, fikk han straks øye på det norske skipet. Landgangen lå ute, og den gamle molboen gikk om bord. Det var ikke en sjel å se noe sted. Mannskapet hadde akkurat gått i land, men det krøp noen hummer omkring på dekket. De hadde rømt fra en kurv de var oppbevart i. Molboen trodde det var noen av mannskapet. Han bøyde seg ned og gav en av dem hånda og sa: «God dag, god dag, veslefar, hyggelig å hilse på deg!» Men hummeren bet seg fast i den framstrakte hånda. Han bet så hardt at den stakkars molboen hylte av smerte. Da han endelig hadde fått trukket til seg hånda igjen og stod og gned for å få liv i den, sa han: «De er småvokste, disse nordmennene, men håndfaste er de, det skal være sikkert!»

De fremmede beina

En molbo var på vei hjem fra Ebeltoft. Han hadde vært i byen i et viktig ærend og var fint kledd. Før han drog fra byen, hadde han vært innom et vertshus og fått seg en tår over tørsten. Sola stekte, og han var litt tung i hodet, derfor fant han ut at han ville sette seg i veikanten og hvile litt. Det varte ikke lenge før han sovnet i solsteiken. Mens han sov, kom en fattig håndverkssvenn forbi. Da han så molboens fine, nye strømper og sko, fikk han lyst yttehandel. Hans egne strømper var skitne til å gjøre en byttehandel. og fulle av hull, og skoene hang knapt sammen. Forsiktig drog han strømper og sko av den sovende molboen, og satte på ham sine egne utslitte strømper og sko. Så vandret håndverkssvennen fornøyd videre.

En stund etter kom en mann kjørende. Da han så molboen ligge der med beina langt ut i veibanen, ropte han: «Trekk til deg beina, ellers kjører jeg over dem dem!»

LA R MP SE

Molboen våknet og løftet på hodet mens han kikket ned på beina sine. Han husket han hadde gått av sted om morgenen med nye strømper og fine sko, derfor ble han rolig liggende og sa: «Bare kjør du, gammel’n, det der er ikke mine bein!»

En flodhest i huset

Øveord: vaskeekte midt suppehue

av Ole Lund Kirkegaard

LA R

«Mikkel,» ropte Line og drog lillebroren sin i stortåa, «du skal stå opp din sjusover!» Mikkel gryntet dypt under dyna. «Du må stå opp og gå på skolen,» sa Line. «Mmm ...» sa Mikkel og sov videre. Mikkel var veldig flink til å sove, spesielt om morgenen. «Ja, ja,» sa Line, «gjør som du vil.» Hun gikk bort til vinduet og trakk gardinet til side. Utenfor var det sommermorgen med fuglesang. Og biler fulle av folk som skulle på arbeid. Hun så ned i hagen og der – midt på gressplenen – fikk hun øye på en flodhest! En riktig stor, vaskeekte flodhest som stod og spiste gress. «Mikkel,» ropte Line, «nå må du våkne. Det står en flodhest nede på gressplenen.» «Mmmm ...» sa Mikkel. «Det ligger 30 soldater under senga mi også.» a hun, «Nei, det gjør det ikke, ditt suppehue,» sa «men du kan jo komme og se flodhesten selv.» «Mmmm ...» sa Mikkel. «Da henter jeg far isteden,» sa Line og løp ut av døra. «Høh,» tenkte Mikkel. «Det er selvfølgelig noe hun sier for å få meg ut av senga.» Men for sikkerhets skyld stakk han et øre ut fra dyna for å høre om det skulle være noe flodhestlyder fra hagen. Faren til Line og Mikkel het hr. Madsen. Han stod og barberte om styrtende. seg da Line kom «Det er en flodhest nede på gressplenen,» ropte hun. «En ordentlig, levende en.» «Den må vi se på,» sa hr. Madsen og slo av barbermaskinen. «Er den stor?» «Den har visst vanlig flodheststørrelse,» sa Line. «Nesten som en elefant.»

Oppgaver: Skriv to av de orda som har språklyden skj skrevet med bokstavene sj på plass først. Skriv navnene på de fire dyra du har lest om på sidene 98 og 99. Skriv de orda som har konsonanten m på plass først. Skriv de orda du har skrevet, som er verb.

Øveord: sjiraffer møkkete

opp.»

LA R

«Vi må se nærmere på den,» sa hr. Madsen. «Ellers pleier det jo å være katten og hønene til naboen som løper rundt der nede.» Han gikk sammen med Line inn på barneværelset. «Ja,» sa han da han hadde kikket ned i hagen, «det er ganske riktig en flodhest. Den kan ikke komme fra naboen, for han har visst aldri hatt noen flodhest.» Mikkel stakk det søvnige hodet sitt fram fra dyna. «He, he,» sa han, «det står vel et par sjiraffer oppe i vasken også, da.» «Det tror jeg ikke,» sa hr. Madsen, «men det står i hvert fall en flodhest midt på gressplenen. Line gå og se etter om det er noen sjiraffer i vasken.» Line løp ut på badet. «Nei, der ligger det bare et møkkete såpestykke som Mikkel kastet fra seg i går kveld.» «Pøh,» sa Mikkel, «dere sier alt det tullet bare for å få meg til å stå

Spørsmål: Hvilken årstid var det? Hvem var hr. Madsen? Hvorfor hadde ikke hr. Madsen skjegg? Hvorfor trodde ikke Mikkel på at Line og hr. Madsen så en flodhest ute i hagen?

LA R

«Jeg henter mor,» sa Line, «så får hun også se flodhesten.» Øveord: Mikkel trakk dyna over hodet. Men nå var han endelig våken vaskeekte – for tenk om det virkelig stod en ordentlig, vaskeekte flodhest vennlig nede i hagen. zoologisk Moren deres – fru Madsen – kom løpende. «Hvor?» ropte hun. «Åja! den tramper ned gresset.» «Nei da, nei da,» sa hr. Madsen, «den bare spiser det. Den er jo – om jeg så må si – en levende gressklipper. Den går av seg selv – og er meget praktisk. Man behøver ikke å skyve den en gang.» Hr. Madsen likte ikke å slå gressplenen, så han så svært fornøyd ut. «Hvis vi beholder den,» tenkte han, «så slipper jeg å slå plenen.» Mikkel krøp ut av senga og gikk bort til vinduet. Han var sur ennå. «Jøss!» ropte han da han så flodhesten, «se på den, da! Den ligner jo på et kjempebrød!» å en liten buss,» sa Line. «Jeg synes heller den ligner på «Det gjør den vel ikke,» sa Mikkel, «det er vel ingen buss som har slik farge.» «Se, nå går den!» ropte hr. Madsen. «Var det ikke det jeg sa, man behøver ikke skyve den gressklipperen der!» Han gned seg i hendene. «Vi løper ned og ser på den,» ropte Mikkel. «Ja, vi må hilse på den,» sa hr. Madsen. Og så løp hele familien ned i hagen. De nærmet seg flodhesten forsiktig. en er farlig,» sa fru Madsen og holdt «Kanskje den seg på god avstand fra dyret. Flodhesten løftet hodet og så vennlig på dem. Så spiste den videre. «Ja, riktig,» sa hr. Madsen, «bare slå mer gress, du gamle venn.» «Jeg lurer på hvor den kommer fra,» sa Line. «Kanskje fra zoologisk hage,» sa fru Madsen. «Sludder,» sa hr. Madsen, «det er da ingen dyrehage her i byen.» «Jammen,» sa fru Madsen, «det må jo være noen som eier den.» «Kanskje den bare eier seg selv,» sa Mikkel.

100

Oppgaver: Skriv fem verb som forteller hva flodhesten gjør eller kan gjøre. Skriv hvilken ordklasse disse orda hører til, og hvilken form de har: syklene, hekkene, bussene, stemmene. Skriv orda over i bestemt form entall. Skriv setninger med disse orda: damen/dammen, spisse/spise, hele/helle, sliper/slipper.

Øveord: absolutt vill tilstand

LA R

«Jammen, hvis det er noen som savner den,» sa fru Madsen, «så kan vi ikke bare beholde den uten videre. Vi blir nødt til å undersøke saken.» «Må vi absolutt det?» sa hr. Madsen, som slett ikke ville miste den nye gressklipperen sin. «Ja, så sannelig må vi det,» sa fru Madsen. «Dere må ta syklene deres og kjøre rundt og spørre folk om de savner en flodhest.»

n sint damestemme. «Hva i all verden er det De har der?» ropte en Det var kona til naboen som stod og kikket over hekken. «Det kalles en flodhest,» sa hr. Madsen. «En flodhest,» ropte den sinte damen, «men man kan da ikke ha flodhester løpende rundt sånn i vill tilstand!» «Den løper slett ikke rundt i vill tilstand,» sa hr. Madsen. «Den slår gress. De eneste dyrene jeg kjenner som løper rundt i vill tilstand, er de elendige hønene deres!» et frekkeste jeg har hørt!» ropte nabokona. «Det er det «Jeg roper på mannen min.» «Osvald!» hylte hun. «Kom hit, Osvald, hører du!»

Spørsmål: Hvorfor ble hr. Madsen så glad da han så flodhesten? Hvorfor kunne ikke familien Madsen beholde flodhesten?

101

Øveord: turteldue avskyelig andpusten stut

LA R

«Ja, ja,» pep naboen. «Nå kommer jeg, min turteldue.» Naboen var en blek, liten mann, som ikke var mer enn halvparten så høy som kona si. «Hva er det, min turteldue,» pep han. «Har du sett hva de har funnet på der inne nå?» hylte nabokona, som nå hadde hisset seg så mye opp at ansiktet hennes var blitt rødt som en fullmoden tomat. «Har du sett det avskyelige dyret der?» «Ja, avskyelig,» pep naboen, «det ligner jammen en flodhest.» «Det er en flodhest, din klovn,» ropte nabokona, «og den ser skummel ut også.» «Ja, vemmelig,» sa naboen, «og klumpete.» «Det heter ikke klumpete, din idiot,» sa nabokona. «Det heter klossete. Og forresten skal jeg bestemme hva det dyret er.» «Jada, jada, min due,» sa naboen forskrekket. «Det heter turteldue,» ropte hun. «Løp inn og ring politiet.» urteldue,» pep naboen og løp inn «Ja, min du… jeg mener turteldue,» i huset sitt for å ringe. «Er det politiet?» pustet han. «Det er det,» sa en dyp stemme. «Naboen min har blitt gal,» pep han andpusten. «Det var da ikke bra,» sa den dype stemmen. «Han har en flodhest som løper rundt i hagen hans,» pep naboen. «Ja, men det var da hyggelig,» sa den dype stemmen. «Han har vel ikke lov til det,» sa naboen og var på gråten. kke noe i veien for det,» sa den dype stemmen. «Det er nok ikke «En flodhest er et husdyr akkurat som alle andre husdyr.» «Ja, men hva skal jeg gjøre?» sa naboen. «Min kone er rasende.» «Så gi henne et glass kaldt vann,» sa den dype stemmen. «Det pleier å hjelpe. Adjø!» Litt etter kom naboen løpende ut av huset med et glass kaldt vann. «Her,» stønnet han. «Det er fra politiet.» «Hva skal jeg med vann,» skrek hun og sslo til glasset. «Du er en stut, Osvald.»

102

Oppgaver: Skriv orda som har språklyden j på plass først. Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Skriv fem av de orda som er adjektiv.

«Ja, kjære Maren,» pep naboen. «Det heter turteldue,» ropte nabokona. «Kommer ikke politiet og arresterer hele familien Madsen og det store, klumpete dyret deres?» «Det heter klossete,» pep naboen.

Øveord: klossete kragen grønnsakhandleren

LA R

«Her bestemmer jeg hva som skal sies!» skrek nabokona. «Kommer de – eller kommer de ikke?» «Ikke,» pep naboen. «Kom,» sa nabokona og tok den lille enger.»» enger. mannen sin etter kragen. «Vi går inn. Jeg holder ikke ut lenger.»

«Nå, det var det,» sa hr. Madsen «Så, nå tar dere syklene deres og drar rundt og hører om noen mangler en flodhest,» sa fru Madsen. «Vi kan ikke bare beholde den slik uten videre.» «Far,» sa Mikkel, «kan vi ikke kalle flodhesten for Maren etter nabokona?» Hr. Madsen lo høyt. «Selvfølgelig, gutten min,» sa han, «selvfølgelig.» Og så tok hr. Madsen og begge barna syklene sine og or å høre om noen savnet en flodhest. syklet rundt i byen for Og i hagen stod den nye Maren og spiste gress med små, fornøyde grynt. Mikkel kjørte først til grønnsakhandleren. «Savner du en flodhest,» sa han til grønnsakshandleren, som stod bak en diger haug med grønnsaker. «Nei,» sa grønnsakhandleren surt. «Men jeg savner en kasse epler. Noen har stjålet den.» «Men altså ingen flodhest,» sa Mikkel. a grønnsakhandleren. «Nei, sier jeg jo,» sa «Hva skal vel jeg med en flodhest? Dette er en grønnsakhandel.» «Den er fin,» sa Mikkel. «Ja,» sa grønnsakhandleren og så vennligere ut. «Det er en ganske pen butikk.» Spørsmål: Hvor rød ble nabokona i ansiktet? Hvorfor ville ikke politiet arrestere familien Madsen? Hva burde naboen gi til kona si for å roe henne ned? Hva ville Mikkel kalle flodhesten? Hva savnet grønnsakhandleren?

103

Øveord: selskapsdyr ølkjører dyrehandler

LA R

Den neste Mikkel besøkte, var kjøpmannen. «Mangler du en flodhest,» sa Mikkel til kjøpmannen. «Jeg kunne ha brukt for en til å stå bak disken og hjelpe meg,» sa kjøpmannen og smilte. «Ja, men har du hatt en flodhest som har løpt sin vei,» sa Mikkel. «Neei, men jeg hadde en gang en katt som forsvant,» sa kjøpmannen. «Den er fin,» sa Mikkel. «Jahha». sa kjøpmannen, «det var en ganske pen katt.» Mikkel møtte ingen som manglet en flodhest. Han møtte en gammel dame som gjerne ville ha en flodhest til selskapsdyr, for den lille hunden hennes var død. Og han møtte en ølkjører som gjerne ville ha en flodhest til å trekke ølvognen sin, fordi hesten hans var blitt så gammel at den snublet i sine egne bein. Men det var ingen som manglet en flodhest.

Hr. Madsen og Line møtte heller ikke noen som savnet en flodhest. r. Madsen møtte en slakter som gjerne ville Hr. selge flodhestkjøtt, og Line hadde møtt en dyrehandler som gjerne ville ha en flodhest. Men han hadde dessverre bare et fuglebur å ha den i.

Da alle sammen var kommet svette og trette hjem, sa hr. Madsen: «Nå skal dere se her – jeg har vært på biblioteket og lånt en bok om flodhester.» Han lente seg mot Maren og begynte å lese. ye gress,» sa han. «De elsker, sannelig «Flodhester spiser mye min hatt, å bade! Det må vi gjøre noe med.» «Det ordner jeg,» sa Mikkel. Han styrtet av sted og kom tilbake litt etter med en stor plastbalje. «Pøh, den kan da ikke Maren bade i,» sa Line, «du er ikke riktig klok!» Mikkel så litt skuffet ut. «La oss se,» sa hr. Madsen. «Hva med badekaret? Den kan få et kveldsbad i badekaret,» sa hr. Madsen, s litt mer gress.» den slå «men først må den Så gikk han inn for å sove middag. Oppgaver: Skriv navnet på de yrkene som er nevnt på side 104. Skriv de orda som har vokalen ø i seg. Skriv de orda du har skrevet, som hører til ordklassen verb.

104

«Mor,» sa Line, «Maren skal bade i kveld.» «Jaha,» sa fru Madsen, «det var da fint». «I badekaret,» sa Mikkel. «Det var da f..., hva er det du sier – i badekaret?» sa fru Madsen. «Det sier far,» sa Line. «Faren deres er det sprøeste menneske jeg kjenner,» sa fru Madsen og smilte. «Det er nok derfor jeg liker ham så godt.»

Øveord: sprøeste hekken hveste fnyste

LA R

Da det ble kveld, og mørket senket seg over byen, listet naboene seg ut i hagen, og bort til hekken for å se om det store dyret gikk og slo gress ennå. «Hihi,» sa naboen. «Den er borte.» «Det skal du ikke være så sikker på, lille Osvald,» sa nabokona. «Hør, det er noen som ler der borte!» «Ja,» pep naboen, «det er noen som ler.» «Det er akkurat det jeg har sagt, din apekatt,» sa nabokona. «Kom, vi må undersøke saken.» Og så gjorde de noe naboer sjelden gjør: ekken og listet seg bort til huset og De krøp gjennom hekken kikket inn gjennom vinduene. Ja, hva synes dere? Det var ingen i spisestuen – og heller ikke på kjøkkenet. Men da de to naboene kom til baderomsvinduet, så de noe merkelig. Midt i badekaret lå Maren og plasket i vann, mens familien stod omkring henne og lo. «Det er da utrolig hva de menneskene der kan more seg over,» hveste nabokona. naboen. «Ja, de må være gale,» pep pep naboen. «Jeg holder det ikke ut lenger,» fnyste nabokona, «det er helt utrolig hva folk kan more seg over nå for tiden!» «Utrolig, ja,» pep naboen og begynte å smile. «Er du også begynt nå!» skrek nabokona. «Du skal på hodet i seng, din idiot!» «Ja, på hodet,» pep naboen.

Spørsmål: Hvorfor ville den gamle damen ha en flodhest som selskapsdyr? Hva hadde hr. Madsen tatt med seg fra biblioteket? Hva mente Mikkel at flodhesten kunne bade i? Hvorfor krøp naboene gjennom hekken og inn i Madsens hage? Hvem var på badet hos familien Madsen?

105

LA R MP SE EK GS

Og så drog nabokona med seg den lille mannen sin hjem i mørket – mens latteren brakte løs på badet hos familien Madsen.

Da Line og Mikkel kom på skolen neste dag, så læreren litt sur ut. «Hvorfor kom dere ikke på skolen i går?» spurte han. «Fordi vi har fått en flodhest,» sa Line. «Som heter Maren,» sa Mikkel. «Hva er det for noe tøys,» sa læreren. «Det er helt sant,» sa Line. «Ja, i går fikk den bade i badekaret vårt,» sa Mikkel. «Nå vil jeg ikke høre noe mer tull om flodhester,» sa læreren. En gutt som satt ved siden av Mikkel, hvisket: Øveord: «Får jeg være med deg hjem og se på den?» brakte løs «Klart det,» sa Mikkel.

Oppgaver: Skriv disse verbene i nåtidsform: begynte, kjente, gikk. Skriv fire av de orda som er adjektiv.

106

«Ikke noe mer flodhestvrøvl nå,» ropte læreren, «ellers skal jeg gi dere flodhester, jeg!» «Det behøver du ikke,» sa Mikkel, «vi har jo en allerede!» Læreren ble helt rød i ansiktet, men han sa ikke noe mer.

Øveord: ubehøvlet

LA R

Da læreren gikk hjem fra skolen, kom han forbi naboens hage. «Har De hørt det?» sa nabokona som stod ved hekken. «De har fått en avskyelig flodhest borte hos Madsens!» «AH, dere med alt dette flodhesttøyset deres!» sa læreren. «For en ubehøvlet person,» freste nabokona. «Ja, ubehøvlet,» sa naboen. «Osvald, snakk ordentlig ellers må du legge deg.» «Ja, min turteldue,» pep naboen. Imens stod nesten alle barna fra skolen presset sammen på badet hos familien Madsen og ble oversprøytet med vann fra Maren, som plasket fornøyd i badekaret. «Du snakker,» sa en liten gutt. «En sånn ønsker jeg meg til fødselsdagen min!»

Og det kan jo du også gjøre.

107

Nisser i norgeshistorien De to historiene som følger, er hentet fra boka «Nisser i norgeshistorien» av Frid Ingulstad.

LA R

Det første møtet

Øveord: urnissene dvergene villkattskinn værhår underjordiske vier temperament ertelystne hjulbeint barmfager

For ti tusen år siden levde urnissene. De var mindre enn dagens nisser, og de var barn av dvergfolk og i slekt med dvergene. Men selv om de var små, var de kjempesterke. De hadde langt hvitt skjegg, digre ører og ildrødt hår, og om vinteren brukte de pelslue av villkattskinn. essuten hadde de værhår, akkurat som katter. De svære ørene Dessuten tjente til å fange opp lyden av fottrinnene til de underjordiske. Når urnissene ikke sov under åpen himmel, holdt de til i huler, hauger eller under jorden. Den gangen fantes det ikke mennesker i Norge. Det var et land som bestod av snø, is, fjell og daler, og vier, lyng og busker var omtrent det eneste som vokste her. rnissene så annerledes ut enn dagens nisser, Selv om urnissene hadde de mange av de samme egenskapene og lignet dem av temperament. De var ertelystne, fulle av påfunn, skøyerstreker og godt humør, men kunne også være rampete.

En av urnissene var en hjulbeint og artig kar som het Storetå. Han var litt skeiv å se til, og den ene tåa var dobbelt så lang som de andre, dessuten hadde han store, røde hender og flisehår. an var gift med Gunnhild Flatnese. Hun var barmfager, Han hoftebrei og hadde hår på haken. Særlig vakker var hun ikke, men Storetå var like forelsket som da de giftet seg for 60 år siden. Til tross for at de levde et fritt og lykkelig liv, følte de seg ofte ensomme, men en dag fikk de helt uventet selskap.

108

Oppgaver: Skriv fem av de orda som har konsonanten g/G på plass først. Skriv hvilke ordklasser de orda du har skrevet, hører til. Skriv minst fem av de orda som er adjektiv. Lag skjemaet for gradbøying av adjektiv og skriv de adjektivene du har skrevet, i alle former.

Øveord: vantro stammet fra hamle opp med klamret pilkoggeret runer

LA R

Storetå og Gunnhild var på vei hjem etter å ha plukket enerbær for å lage øl. Da stanset Storetå brått, skjøv katteskinnslua litt tilbake og klødde seg i det ildrøde håret. «Det kommer noen,» utbrøt han forundret. Gunnhild Flatnese bråstoppet og stirret vantro framfor seg. Et stykke bortenfor kom noen underlige vesener. De var tobeinte som dem selv, var digre som troll og hadde pels som skitne isbjørner. «Noen skumle vesener!» hvisket hun. «Jeg tror det må være kjenninger av Huldra,» sa hun etter at den første forskrekkelsen hadde gitt seg. «Bortsett fra halen og pelsen likner de litt.» Storetå nikket. Han kjente at han begynte å dirre i knærne. Selv om han var sterk som nøkken og like slu som bergfolkene han stammet fra, kunne han umulig hamle opp med troll som var ti ganger så høye som han selv. «Kom!» hvisket han. «Vi gjemmer oss i hulen.» I neste øyeblikk la de på sprang. De var bare så vidt kommet innenfor den digre hulen og dekket inngangen med greiner, vier og lyng, da de hørte trampende føtter rett utenfor.

Gunnhild Flatnese grep armen til Storetå og klamret seg inntil ham. «Er det kjøttetere, tror du?» Storetå rynket pannen så den så ut som barken vokst opp, grep hadde vokst på de nye trærne som hadde klubben i den ene hånden og pilkoggeret i den andre. Da skvatt de begge. De skumle vesenene snakket! Det var verken bjørnebrøl, ulveul eller kattugleskrik, det liknet nesten på deres eget språk.«Se!» hørte de en av dem utbryte. «Det er hugget ut runer i fjellveggen.»

Spørsmål: Hvor lenge er det siden urnissene levde? Hvordan så Norge ut på den tida? Hvem lignet de skumle vesenene på? Hva slags våpen tok Stortå tak i da han så de ukjente vesenene?

109

LA R

De tunge fortrinnene kom nærmere. Øveord: «Ja, så sannelig. GARDVORDR,» stavet han. forfedres «Det er våre forfedres navn på nissen. Noen mener at det begitt finnes slike vesener i dette landet. Jeg håper de snøblind ikke er farlige,» sa han og grøsset. pinneved «Farlige?» gjentok en av de andre, han hørtes redd ut i stemmen. Da brøt en annen stemme inn, en lys, nesten som en nissekonestemme: «Ungene orker ikke mer, de er sultne og fryser. Vi skulle aldri ha begitt oss ut på den lange vandringen over isen. Hvis vi ikke snart finner ly for vinden og kulden, er det ute med oss alle, i hvert fall de minste.» Da hørte Storetå og Gunnhild Flatnese en unge som gråt. Gråten var så sår og hjelpeløs at Storetå, som var like myk på bunnen som han var barsk å se til, glemte seg helt, rev greiner og lyng til side og ropte: «Ungene kan få komme inn til oss!» I det samme gikk det opp for ham hva han hadde gjort, og da han kikket opp på de digre, skumle vesenene og oppdaget at pelsen ikke satt fast på kroppen, men var hengt utenpå, ble han så redd at han straks gjorde seg usynlig. Gunnhild Flatnese skyndte seg å gjøre det samme. «Hva er det?» hørte de et av vesenene utbryte. «Så jeg ikke nettopp to små underjordiske med røde toppluer, eller er jeg blitt snøblind?»

«En liten hule!» lød et begeistret utrop. I neste øyeblikk ble Storetås og Gunnhild Flatneses hjem forvandlet til et overfylt bjørnehi. Små og store vesener ålte seg inn og la seg på gulvteppet deres, slik at både bord, seng og stoler ble knust til pinneved, og blåbærpaien, som de skulle hatt til aftens, forsvant under en av de digre kroppene. Selv krøp Storetå og Gunnhild Fla Flatnese sammen ammen lengst inne i hulen og våget nesten ikke å puste av frykt for at de fremmede skulle høre dem. «Vi må få i oss noe varmt,» sa den ene. «Jeg tenner bål utenfor og koker suppe,» svarte den andre.

Oppgaver: Ordet tenner kan bety to ting. Skriv to setninger som viser det. Ordet klubben kan bety to ting. Skriv to setninger som viser det. Skriv de orda som har konsonanten k på plass først. Skriv de orda du skrev, som er verb. Skriv dem i fortidsform.

110

Storetå og Gunnhild Flatnese kikket skremt på hverandre. Hva mente de?

LA R

Til deres store forundring så de at den ene begynte å slå to steiner mot hverandre rett utenfor huleinngangen. Før de visste ordet av det, stod noe gult og rødt til himmels, det lyste nesten som solen. I det samme begynte det å knitre og sprake i en haug med kvist, og ikke lenge etter kjente de noe som varmet helt inn i kroken tilil dem, omtrent som kveldssolen en het sommerkveld.

Øveord: forundring neglesprett forfrossen pløsete

Først klamret Gunnhild og Storetå seg til hverandre, men Gunnhild hadde neglesprett på tærne og en forfrossen lillefinger, og da hun kjent varmen komme sigende utenfra, gled et salig smil over de pløsete leppene hennes. «Kanskje vi kan få nytte av nykommerne,» hvisket hun inn i øret på Storetå. Da de fremmede endelig var ferdige med å spise, agt seg for natten og falt i søvn, hvisket Storetå: hadde lagt «Det er synd på ungene, Gunnhild, de burde hatt noe over seg. Skal vi prøve om vi kan slepe med oss reinsdyrskinnet vi fant i fjor vinter og bre over ungene?» Da de digre vesenene våknet neste morgen, utbrøt den ene: «Hvem i all verden har lagt et reinsdyrskinn over ungene?»

her settes inn illustrasjon vedlagt markert med sidenummer ikke scannet

Spørsmål: Hva heter nisse på gammelnorsk? Hvorfor ble ikke Storetå og Gunnhild Flatnese oppdaget av de fremmede? Hva la Storetå og Gunnhild over ungene?

111

Øveord: oppglødd forgjeves skreppa

LA R

«Reinsdyr?» kom det oppglødd fra en av de andre. «Da har vi hatt hellet med oss. Finnes det rein, klarer vi å overleve.» «Da var ikke ferden over isen forgjeves likevel,» lød et lettet sukk fra en av krokene. «Men hvem har brakt skinnet inn hit?» spurte en av de lyse stemmene. «Jeg tror det må ha vært en nisse,» svarte en annen og lo. Storetå skottet bort på kona si og blunket med det ene øyet. «Der fikk jeg en idé,» hvisket han lurt. «Vi følger etter dem. Tar jeg ikke helt feil, varer det ikke lenge før de trenger hjelp igjen.» «Dessuten kan vi kanskje få nytte av dem,» sa Gunnhild for annen gang. Storetå flirte lurt. «Litt moro kan vi kanskje også få. Når jeg er ertelysten, og du er opplagt til noe fanteri.»

Så snart de digre vesenene brøt opp, slengte Storetå skreppa på ryggen, tok kona Gunnhild i hånden, så la de i vei så fort de små beina kunne bære dem. Dette var det første møtet mellom nisser og mennesker, og siden har de fulgt hverandre, på godt og ondt, gjennom alle år.

her settes inn ilusttrasjon vedlagt med sidenummer ikke scannet

Oppgaver: Skriv setninger med disse orda: niser/nisser, hat/hatt, spise/spisse, viste/visste, ene/ende. Skriv orda som har konsonanten b på plass først. Skriv det ordet du har skrevet, som er substantiv. Spørsmål: Hvorfor ble de fremmede så glade da de så reinsdyrskinnet? Hva for en idé fikk Storetå?

112

Da ostehøvelen ble til

LA R

Som alle nisser er husnissene fulle av påfunn og skøyerstreker, og elsker å narre folk og lage ablegøyer. Når menneskene ikke er hjemme, benytter de anledningen til å skli på rekkverket ned til første etasje, leke gjemsel på kjøkkenet, klatre i stueplantene eller henge eller gynge på pendelen på bestefarsklokka. Men husnissene kan også være til nytte. Før i tiden hjalp de til på kjøkkenet, blåste på ilden, passet på at maten ble riktig kokt og vugget gråtende barn. De passet også på at marken ikke spiste opp skinkene på stabburet. Noen ganger hender det at husnissene gjør menneskene en tjeneste, uten at de egentlig hadde tenkt det, og uten at menneskene er klar over det.

Øveord: ablegøyer benytter anledningen pendelen stabburet sparsommelig gått ut på dato mjød skjemmende smilerynker ungkarsnissene

En slik hendelse fant sted julen 1725. Oline, kona til Nisse-Ola, un er gjerrig. er svært sparsommelig. Noen synes hun Når det kommer gjester på besøk, skynder hun seg å gjemme unna de beste matvarene og setter fram noe som har gått ut på dato i stedet. Nisse-Ola får verken lov til å spise seg mett eller drikke mjød uten at den er vannet ut. Mjøden er «styggsterk som rottekrutt», sier Oline og sender Nisse-Ola et stygt blikk. Som alle andre gjerrige nisser har o har ikke på langt hun fått et skjemmende drag i ansiktet ansiktet og nær så mange smilerynker som andre nissekoner. Ungkarsnissene i Ungkarsfurua i Gudbrandsdalen synes synd på Nisse-Ola fordi han har så gjerrig kjerring. Hver jul gir de ham en skreppe full av matvarer for at han skal slippe å være sulten. Den gjemmer Nisse-Ola i et hemmelig skap i verkstedboden sin.

Oppgaver: Skriv orda som har språklyden j på plass først. Skriv det ordet du har skrevet, som er verb, og som passer til reglen om forenkling av dobbeltkonsonant. Skriv verbet i nåtid og fortid. Skriv setninger med disse orda: fine/finne, slipe/slippe, seter/setter. Spørsmål: Hvordan kunne husnissene være til nytte? Hvorfor fikk Nisse-Ola mat av ungkarsnissene hver jul?

113

Før i tiden var Oline enda verre. Da ergret hun seg så fælt over alle som skar tykke skiver med kniv av den fine geitosten hennes. Når det kom noen, gjemte hun geitosten under senga.

LA R

Nisse-Ola syntes dette var leit. Han var oppdratt til å være gjestfri og by alle som kom, på både øl og mat. Lenge prøvde han å godsnakke med Oline og forklare henne hvor dumt det var å være gjerrig, men til ingen nytte. Geitosten ble gjemt under senga hver gang noen kom. Da forstod Nisse-Ola at han måtte finne på noe som fikk gjestene til å skjære litt tynnere skiver av osten. Da ville de kanskje få smake litt likevel.

Øveord: geitosten gjestfri høvlet høvelsponene blid i målet

Som alle vet, er Nisse-Ola hobbysnekker. Ofte sitter han i kjelleren, der han snekrer og grubler på problemer. Nå ble han opptatt av osteskjæringsproblemet. En dag han stod og høvlet planker til ski for barnebarna, stirret han på de fine høvelsponene som kom ut av høvelen. Da fikk han en idé. Han ropte på Oline og bad henne komme ned i kjelleren med en geitost. ed geitosten?» «Komme ned i kjelleren med Stemmen til Oline lød bråsint oppe i nissestua. «Jeg skal vise deg noe!» ropte Nisse-Ola opp til henne. «Noe du vil like.» Oline er ikke bare gjerrig, men hun er også nysgjerrig. Nisse-Ola hørtes så glad ut i stemmen, syntes hun. Dessuten hadde han sagt at det var noe hun ville like. Ikke lenge etter kom hun klatrende ned den bratte kjellertrappen seg straks han hørte med geitosten i hånden. Nisse-Ola snudde sn henne og snappet fra henne osten. Deretter la han høvelen over den og drog. Til både hans og Olines store glede kom det tynne, fine osteskiver opp fra høvelen. Nisse-Ola lo. «Hva skal vi kalle denne høvelen?» spurte han. «Den må vi kalle nisseostehøvel,» svarte Oline og var endelig blid i målet. Etter den dagen ble nisseostehøvelen et vanlig redskap i alle nissehjem.

114

Oppgaver: Beskriv hvordan en ostehøvel ser ut. Skriv de orda som har diftong i seg. Skriv seks av de orda som er sammensatte ord. Skriv synonymer til disse orda: gruble, snike seg, fornøyd, husvert redskap, undre seg.

LA R

To hundre år senere – julen 1925 – manglet Nisse-Ola en julegave til husverten sin, Thor Bjørklund. Enda de bodde gratis i stallen hans, fikk han ikke lov av Oline å gi bort noe som var mye verdt. Nisse-Ola var fornøyd med mannen han bodde hos, smørøye på rømmegrøten fikk han hver julekveld, dessuten var Bjørklund snill mot hesten, derfor ville han gjerne gi ham noe fint. I dager og netter grublet han på hva han skulle finne på. Da fikk han endelig en idé. Kanskje Thor Bjørklund også kunne trenge en ostehøvel? Han kunne bare gjøre noen små forandringer, slik at oppfinnelsen hans passet bedre for menneskehender. Som sagt, så gjort. I stedet for å skyve høvelen, laget han et håndtak til å trekke høvelen over osten. Deretter pakket han den fint inn i sekkestrie, knyttet en stor rød sløyfe rundt, eg inn i storstua til husverten og la pakken under juletreet. snek seg Thor Bjørklund ble så begeistret for gaven at han straks søkte Patentstyret om patent på ostehøvelen, og det fikk han. Men det stod ingenting i patentbrevet om at det var Nisse-Ola som hadde ideen for to hundre år siden. «Det gjør ikke meg noe,» tenkte Nisse-Ola: «Jeg synes det er fint at jeg har gitt menneskene noe som gjør eg måtehold og få osten til å vare lenger.» at de kan lære seg

I dag eier de fleste nordmenn en ostehøvel, men det er få som vet at de kan takke norske Nisse-Ola for at den eksisterer.

Øveord: mye verdt sekkestrie Patentstyre patent måtehold eksisterer

Spørsmål: Hvor ble geitosten gjemt når det kom gjester til Nisse-Ola og Oline? Hva gjør Nisse-Ola i kjelleren? Hvorfor gikk Oline ned i kjelleren selv om hun ikke hadde lyst? Hva het husverten til Nisse-Ola i 1925?

115

Julens lysbærende tre - en legende

LA R

Da det ble kjent i verden at Messias skulle bli født på jorda, la tre trær ut på vandring til Betlehem. Det var i denne byen Messias skulle komme til verden. Det første treet var et fikentre, det andre var et oliventre, og det siste var et grantre. I tusen år eller mer vandret de, for de ville være fremme i god tid før det store underet skulle skje. Underveis hendte det avv og til at trærne stoppet opp for å hvile. Da viste de fram gavene de bar med seg. Fikentreet hadde store, søte og saftige frukter, og oliventreet bugnet av nydelige oliven. De to trærne var svært fornøyde med seg selv og gavene de skulle gi. «Men du da? Hva har du med til den store Messias? Vi kan ikke se at du bærer på noe som helst,» ik sa de to stolte trærne til grantreet. Grantreet svarte ikke.

Øveord: Messias fikentre oliventre bugnet på god fot skarve

va skulle det vel svare? Det visste jo så godt at konglene Hva det bar, ikke var noe å sette fram på menneskers bord.

Fikentreet og oliventreet hadde aldri vært noen særlig gode venner. Men nå ble de plutselig på god fot med hverandre. De to var jo så mye bedre og så mye mer verdifulle enn det stakkars grantreet. «Tenk, det var bare et skarve nåletre med noen tørre kongler. Grantreet bøyde seg skamfullt. Hvem ville vel ha slike?» Grantreet De hadde jo så rett.

Da de hadde vandret lenger enn langt gjennom hundrevis av år, stod de endelig foran døra til stallen hvor Messias nettopp var blitt født. Nå var endelig det store øyeblikket kommet da de skulle få komme fram til krybben hvor det lille barnet lå. Her skulle de få overrekke gavene de hadde med seg.

116

LA R MP SE

Fikentreet gikk først og la fruktene sine i fanget til Maria. Aldri hadde treet hatt så nydelige frukter som dem det gav fra seg i dag. Så var det oliventreets tur. Det la alle fruktene sine i fanget til Josef slik at han kunne presse deilig olivenolje ut av bærene. Heller ikke dette treet hadde noensinne hatt så saftige bær. Både Maria og Josef takket de to trærne så mye for gavene. «Gavene vil komme tilil stor nytte,» sa de.

Så var det grantreet som skulle fram. Det følte seg så inderlig fattig der det stod med de tørre konglene sine. Treet bøyde seg dypt for Maria og sa: «Jeg har ingen spiselige frukter å gi, men kan jeg være til noe nytte, gir jeg hele meg selv.» «Om du ikke bærer frukt, så skal du fra nå av bære lys for Barnet,» sa Maria. Hun tok et vokslys og festet det på en av grantre grantreets greiner. Slik gikk det til at nettopp grantreet ble julens lysbærende tre.

Øveord: inderlig lysbærende

117

Det var ikke min skyld

Øveord: femkroningen mynten metallet

av Aase Foss Abrahamsen

LA R

Ellen stoppet og holdt en blank femkrone foran seg. «Også en femmer for det!» Hun lo og hoppet videre. «Jeg stakk jo bare bort i kiosken og kjøpte et blad til henne.» Hun kastet femkroningen opp i luften, tok et skritt framover og fanget den med begge hender. Nina gikk ved siden av og rykket så irritert i båndet til Vai at han av og til slang inn mot beinet hennes. Uflaks at det ikke var henne fru Nilsen ropte på. Hun hadde ofte handlet for henne uten å få noe. Det hadde vært søren så bra med en femmer. Hun hadde vært med ned til kiosken, så fru Nilsen kunne vel sagt at de skulle dele. Ellen kastet mynten opp i luften igjen, og sola blinket i metallet. Nina hoppet og dyttet til den, så den plutselig skiftet retning, falt ned på veien og trillet utover. Ellen lynsnart etter ...

118

Oppgaver: Skriv den ene tingen disse orda er like i: kiosken, kjøpte, kjenner, kjører. Skriv de tre orda ovenfor som er verb. Skriv orda i teksten som har språklyden ng i seg. Skriv åtte av de orda som er verb, og som har dobbeltkonsonant i seg.

LA R

Øveord: førerrommet hikstet slapt utstrakt virret

Da hylte det i bremser. En lastebil skled med hjul som ikke gikk rundt, inn mot fortauet. En dame og en mann hoppet ut av førerrommet og lot bildørene stå åpne. Damen gråt og ropte på Gud. Satte seg på huk og så på Ellen som lå halvveis bak bilen. Slo hendene for ansiktet. Nina stod stille og stirret. Kunne ikke se hele Ellen, bare beina. førerromme Men hun så at mannen løftet henne opp og løp til førerrommet, ort og sjanglende som om han holdt på å falle. Ansiktet hans fort var hvitt og skjegget sort, og Nina grøsset ved å se på ham, men kunne ikke la være.

«Jeg kunne ikke noe for det. Jeg så henne ikke før det var for seint,» hikstet han. «Jeg vet ikke om hun lever. Hun ligger så slapt. Vi må til sykehuset med en gang. Kjør du! Fort!» Han klatret opp i førerhuset med Ellen i armene. Satte seg stivt og så rett fram – over Ellen som lå utstrakt med bakhodet mot den ene armen hans. Nina stod og stirret på de to som virret fram og tilbake som på en film. Ble fortsatt stående da de satt i bilen. Spørsmål: Hvor hadde Ellen fått femkroningen fra? Hvorfor dyttet Nina til femmeren? Hva slags bil var det som måtte bråstoppe?

119

LA R

Øveord: forresten forskrekket eksemflekk

Ville løpe bort for å se på Ellen. Få henne til å svare. Ta på henne i hvert fall. Men beina ville ikke flytte seg. Hun ville skrike. Men det kom ingen lyd. Bare Vai pep ved siden av henne. Hun hadde strammet båndet hans så det gjorde vondt. Damen så et øyeblikk redd på Ellen igjen og bet seg i leppen. Startet bilen med et rykk, men fikk øye på Nina og rtover. over. rullet vinduet fort ned mens den trillet bort bortover. bo «Hvis du kjenner denne jenta, løp hjem til henne og si at vi kjører til sykehuset.»

Hun kjørte videre uten å vente på svar og uten å rulle vinduet opp igjen. Nina stirret etter bilen og svelget. Stod på samme sted og holdt i Vais bånd. Han hadde lagt seg ned og så etter bilen, han også. Alt var som før bilen kom. Hadde det forresten vært noen bil der? «Kanskje har jeg drømt,» tenkte hun. kke når jeg drømmer. Det bare hender noe. «Jeg tenker ikke Jeg er jo ikke forskrekket. Gråter ikke. Står bare her og holder i Vais bånd.» Hun ristet langsomt på hodet og klorte på en eksemflekk som klødde på albuen. Frøs og skalv. Ellen kunne ikke være død? Ikke så fort?

120

Oppgaver: Skriv sju av de orda som har konsonanten s på plass først, og som er verb. Skriv disse verbene i nåtidsform: hjalp, kjente, brente, snudde. Skriv antonymer til disse orda: stive, rolig, over, etter, fort, gråter, opp, rask.

Øveord: idet hvinte gjerdene

LA R

Ennå hadde hun ikke flyttet på seg. Men nå lente hun ryggen mot gjerdet bak seg, før hun slengte Vais bånd fra seg og gikk nølende ut på veien. Femmeren lå på den andre siden, like ved noen støvete steiner. Idet hun bøyde seg for å ta den opp, sved det inni hånden som om hun hadde brent seg, hun trakk den fort tilbake og grøsset. Snudde lynsnart og for bort til Vai. rt hun kunne, oppover langs gjerdet. Grep båndet hans og løp så fort Merket hun tisset på seg. Kjente det renne varmt nedover på begge lårene, men bare løp. Måtte bare bort fra veien. Bort fra femmeren og hylingen av bremsene som hvinte inni hodet. Bort fra skrikingen fra damen. Men noen løp visst etter henne og ville holde henne igjen? Hun kunne høre dem like bak. De bøyde seg over gjerdene og ut mellom trærne. Grep etter henne for å holde henne igjen. Derfor måtte hun se rett fram hele tiden. Torde ikke se seg tilbake. Ikke stoppe heller, selv om hun merket at Vai trakk i båndet og ville hvile. Hun drog ham med seg. Det slakke halsbåndet holdt på å gli over hodet på ham, men hun merket det ikke. Måtte ha ham med seg. Torde ikke være alene.

Spørsmål: Hva var det Nina klødde på? Hvorfor klarte ikke Nina å plukke opp femmeren? Hvorfor løp Nina så fort og langt enda hun var sliten?

121

LA R

Da hun ikke orket mer, snudde hun hodet så vidt og forstod at Øveord: ingen var etter henne likevel. Seg andpusten rett ned på magen seg ned og så at de var kommet bort fra veien og inn i skogen. hold i siden Vai lå og peste med tungen ut av munnen ved siden av henne, olabuksen og hun knep øynene sammen. La hånden under seg og kjente halvvåte hjertet dunke fort. Hadde hold i siden også. avsky Hele tiden hørte hun bilen bremse like ved, og damen ropte på Gud. Hun sparket og grafset i lyngen under seg med begge hender. Fikk stive tyttebærblad mellom fingrene og jord under neglene. Men det hjalp å sparke, og hun pustet roligere etter hvert. Kjente det luktet skog, og at det var vått i mosen ... Ellen kunne ikke være død så fort. Hun lå jo bare stille i armene på mannen. Blødde ikke. Likevel ville hun ikke gå tilbake til veien. Ikke tilbake til noen. noe Hun hadde dyttet til femmeren. Foreldrene til Ellen, hva ville de si? Men Ellen var jo ikke ... Tankene hennes gikk i hverandre. Underbuksen var våt og kald og klistret seg ekkelt til magen. Hun drog ned glidelåsen og kjente at olabuksen også var våt og luktet vondt. Alt var vondt ... Med ansiktet helt ned i mosen begynte hun å gråte. Hadde ikke gjort det før. Hadde bare tenkt på å komme bort. un plutselig forferdelig trøtt, og tårene rant i ett. Nå var hun Snufsende krabbet hun opp igjen, vrengte av seg begge buksene og kastet underbuksen så langt fra seg hun kunne. Ble så kvalm av lukten at hun holdt på å kaste opp. Noe surt var helt oppe i munnen, men hun svelget det ned igjen. Svelget om og om igjen mens hun trakk den stive, halvvåte olabuksen på seg igjen og rynket nesen i avsky. adde hun også, som om oppkastet satt Vondt i brystet hadde hele veien fra magen og opp.

Vai reiste seg. Gikk bort og snuste på den våte underbuksen, men lusket videre. Gravde med forlabbene og snuste ned i lyngen her og der. Båndet slepte bak ham og hengte seg av og til fast i en busk eller rot, men Nina orket ikke reise seg og

122

Oppgaver: Skriv åtte av de orda som har vokalen å i seg. Skriv hvilken språklyd du hører på plass først i disse orda: gikk, gjort, igjen, jeg, hjem. Skriv de to orda ovenfor som verb. Skriv sju av de orda i teksten som har diftong i seg.

Øveord: diltende rapte bilbremser einerbusk bark kvae

vignet: hunden som snuser

LA R

ta det av ham. Hun lå bare på siden, støttet seg på den ene albuen, gråt lavt og så på alt han gjorde. Han var akkurat som han pleide. Det var ikke hun. Hun var rar inni seg. Ikke akkurat lei seg. Ikke redd heller nå. Bare tom. Og så frøs hun forferdelig. Godt at Vai var sammen med henne ... «Vai!» Hun satte seg opp og kastet fra seg noe mose hun holdt i hånden. Vai kom diltende, la seg ned med forlabbene over beina hennes og slikket seg rundt munnen. «Ellen er ikke død, tror du vel? Hun blødde ikke. Gråt ikke. Og jeg dyttet bare til femmeren for gøy. Hun forstod vel det?» Nina bøyde seg over Vai og snakket ned i pelsen hans. Fikk hår i munnen og prøvde å spytte dem ut. Men før hun fikk gjort det, veltet alt det sure seg i henne og kom fossende. Hun lå på knærne med hodet ned i lyngen, istet og kastet opp til det ikke var mer inni henne. gråt og ristet Det dunket inni hodet som når hun hadde feber, men det hjalp å få alt ut. Hun rapte flere ganger, gned seg rundt munnen og frøs forferdelig. Solen holdt på å gå ned, lyste bare i striper mellom trærne her og der.

Nå kom tårene igjen. Lyden av bilbremser også. De skrek både inni henne og mellom trærne. Ikke høyt, men som trist musikk. eg skjelvende, ristet på skuldrene og knappet jakken. Hun reiste seg Bare de ikke hadde gått ved veien akkurat da bilen kom! Vai så opp på henne som om han spurte hva de skulle gjøre, men hun svarte ikke. Gikk bare frysende omkring. Så på underbuksen som hadde hengt seg opp i en lav einerbusk, og sparket den bort til en tørr rot. Flekket noe bark av en gran ut og stivnet, det var skåret i. Rev løs litt kvae som hadde piplet u og bet i den. Grøsset av den sterke smaken. Tok opp en stein, men slengte den bort til einerbusken. Spørsmål: Hvor har Nina løpt? Hvorfor hang Vai seg fast i busker og røtter? Hvilken tid på døgnet var det? Hva smakte Nina på som hadde slik sterk smak?

123

LA R

Vai fulgte henne med spørrende øyne en stund. Øveord: Så bøyde han hodet og begynte å slikke labbene. sperret opp Nina subbet videre og ble mer og mer trøtt. Gråt hele tiden. «Inne ved Storevann er det en hule. Egil og jeg har sittet der en gang det regnet. Skal vi gå dit?» Hun visste ikke om hun snakket til seg selv eller til Vai også. Men det var godt å snakke og høre en stemme, selv om det var hennes egen. Stemmen var ikke forandret. Ellers var ingenting som det pleide, ikke skogen, ikke stien, ikke hun selv. Trærne stod høye og stille. Stien lå som en mørk stripe. Og hun selv hadde både tisset på seg og kastet opp. vignet: Nina De fulgte stien hele tiden nå, og Nina fortsatte å snakke. trasker av sted «Ellen,» sa hun plutselig høyt, «jeg visste ikke at femmeren skulle trille ut i veien. Den bare trillet. Du vet vel det?» g støttet seg til et tre, forskrekket over Hun stoppet brått og det hun hadde sagt. Sperret øynene opp, så i den retningen hulen lå, og hørte noe. En stemme? Hun gikk nølende et par skritt til. Tok tak i noen grankvister med den ene hånden. Holdt pusten og lyttet. Kjente hjertet dunke hardt. Vai stoppet også. Var redd og holdt halen mellom beina. Jo, det var en stemme, og den ble høyere og høyere. ina. Jeg er her ved Storevann også, «Jeg er ikke bare død, Nina. og jeg vet at femmern trillet,» hørte hun ... langt borte, men nær likevel. «Det er Ellen!» Nina hvisket og torde nesten ikke puste. Klemte den ene hånden hardt om kvisten og ventet. Løftet den andre til munnen. «Er du her ved Storevann?» prøvde hun å rope, men det ble bare en hvisking. Ingen svarte. Vai fortsatte bortover og fikk det til å knekke i noen tørre kvister.

«Hysj, Hysj, Vai!» Vai merket på Ninas stemme at han måtte være stille, og stoppet. Men det var ikke mer å høre, og de gikk videre. Nina måtte av og til bøye seg og skyve greiner til side. Små trær og busker hadde vokst siden hun var her med Egil, storebroren, men hun husket veien. Oppgaver: Lag skjemaet for bøying av substantiv og skriv fem av de orda som er substantiv, i alle formene. Skriv ti av de orda som har konsonanten t på plass først. Skriv tre av de orda som er adjektiv.

124

Øveord: tvinnet oppreist forkullete

LA R

Egil og hun hadde spist i hulen. Spist ... Nina var ikke kvalm lenger, men sulten. Det rumlet i magen og luktet surt av munnen hennes. Brant nede i halsen så hun gapte og prøvde å trekke pusten dypt inn. Hva skulle hun gjøre med mat? Det hadde hun ikke tenkt på. Hadde bare tenkt på at hun ikke ville tilbake til veien med femmeren. Alt det var ikke mer. Hun ville ikke tenke på det i hvert fall. Men noen kunne likevel godt komme hit. Hvis de kom, kunne hun fortelle dem at Ellen var i hulen. Hun var ikke bare død. De kunne gå dit å høre selv.

Hun gikk saktere etter hvert. Sparket i gamle, brune blad og pinner. Brakk av en liten kvist som hun delte i mindre og mindre biter og kastet fra seg etter hvert. Av og til drog hun i den våte olabuksen. Det harde stoffet gnagde mot den bare huden. a hun et lommetørkle der det gjorde vondest, En gang la men det gled ned i buksebeinet og ut. Hvorfor hadde hun tisset på seg? Hadde ikke gjort det på mange år. Kaste opp hadde hun vel gjort fordi hun hadde løpt så fort ...

Vai trasket like ved siden av henne nå. Løp ikke fornøyd fram og tilbake som han pleide. Av og til så han opp for å spørre om de ikke snart skulle gå hjem. nufset og var så trøtt at hun sjanglet. Men Nina merket det ikke. Hun ssnufset Lommetørklet var vått, så hun tørket seg under nesen med hånden eller slikket snufset vekk med tungen.

Stien gikk helt fram til hulen. Da de var like ved, stoppet Nina og tvinnet på flettene. Hulen var annerledes enn hun husket. Den var bare et stykke av fjellet som stakk fram. Innerst så trang at ingen kunne sitte oppreist. Egil og hun hadde jo sittet der og spist. Hadde den også forandret seg? Hun svelget og gikk bort til den. Noen hadde brent bål like utenfor. Aske, forkullete trebiter og

Spørsmål: Hvem trodde Nina at hun hørte stemmen til? Hvordan oppførte Vai seg da han ble redd? Hva hadde Nina og storebror Egil gjort i hulen? Hvorfor tror du Nina hadde tisset på seg og kastet opp?

125

Øveord: sotete tullet i surr hutrende kilte inn torde

LA R

sølvpapir fra en sjokolade lå i en haug mellom sotete steiner. Vai begynte å rote med den ene labben i asken og snuste på papirbitene. Tok dem i munnen og gikk til side for å undersøke om det var sjokolade på. Nina la seg på fjellet. Veltet seg rundt på siden og trakk beina opp til magen. Frøs og lurte på om det ville være bedre å ta av seg den våte buksen, men orket ikke.

«Ellen,» hvisket hun. «Vai og jeg vil sove her i natt, og vi kommer aldri til å gå over veien mer. Vi skulle ikke ha gått der i dag heller. I hvert fall skulle vi ikke ha tullet med den femmeren. Ikke vær redd, Vai,» sa hun til Vai som stod og pep og så på henne. Han forstod ikke hvorfor hun hadde lagt seg ute når det var kvelden. Redd? Hvorfor trodde hun at Vai var redd? Fordi hun var det selv? ille kaste noe av seg. Hun veltet seg rundt som om hun ville Alt ble vanskelig når hun begynte å tenke i stedet for å sove. Tankene gikk i surr, og hun så mye hun ikke ville se foran seg. Hutrende krøket hun seg enda mer sammen og kilte hendene inn mellom knærne. Buksen var våt og kald helt ned dit. Vai kom bort og la seg tett inn til henne. Slikket litt på den ene fletten før han la hodet ned på forlabbene. Han var myk og varm, rykket seg så tett mot ham hun kunne. og Nina trykket «Ikke vær redd, Vai,» mumlet hun. «Vi skal ikke gå til veien mer.» Vi kunne da ikke noe for at Ellen løp etter femmeren akkurat da bilen kom. «Det er sant, og jeg er her i hulen når du vil snakke med meg.» Ellens stemme like inn i øret var det siste Nina hørte før alt ble borte for henne ...

Det var mørkt da Nina våknet av at Vai knurret. Han reiste seg ikke. Torde rde aldri det når han hørte uvante lyder i mørket. Løftet bare hodet og stirret.

126

Oppgaver: Skriv de fire orda som er egennavn. Skriv det du vet om egennavn. Lag skjemaet for gradbøying av adjektivet. Skriv disse adjektivene i alle former: vondest, best, våt, mindre, surt, saktere. Skriv disse verbene i nåtidsform: brente, fortalte, begynte, gikk.

LA R

Øveord: seg sammen gisp

Nina tok hardt om ham i halvmørket. Kjente de stive hårene reise seg på ryggen hans. Knurringen stoppet, men kroppen dirret svakt. Hun var ikke virkelig våken, men satte seg brått opp. Skalv og torde ikke legge seg ned igjen. Syntes hun hørte noen som ropte langt borte. Var det damen og mannen fra lastebilen? Kunne de være kommet helt inn hit? «Nina!» Hun seg sammen i lettelse. Det var Egil. varet kom så lavt at det nesten ble til et gisp. «Ja.» Svaret En hard klump holdt lyden tilbake i halsen, men hun prøvde igjen. Nå ble alt gråt. «Nina!»

Spørsmål: Hvorfor tok Vai gammelt sølvpapir til side og undersøkte det? Hvorfor trodde Nina at Vai var redd? Hva var det siste Nina hørte før hun sovnet? Hvordan var lyset da Nina bråvåknet?

127

Ropet kom nærmere fra. Vai rev seg løs fra armene hennes, for opp og ble borte i mørket. Nina bøyde seg framover. La ansiktet mot knærne og gjemte det med begge hender. Lot gråten komme som den ville. Kunne plutselig slippe løs alt som hadde samlet seg inni henne.

LA R

Hvordan det gikk med Nina i ukene framover, kan du lese om i boka «Det var ikke min skyld» av Aase Foss Abrahamsen.

128

129

LA R

130

LA R

131

LA R