Tuba Luba 4 Lesebok 2 by Tell forlag

Ebba Sporstøl

Tuba Luba

Bokmål

Lesebok 2

TELL FORLAG

ER I

EM PL AR

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 1

Ebba Sporstøl

Lesebok 2

MP LA R

Tuba Luba

VU RD

IN GS

EK SE

Illustratør: Harald Aadnevik

4 Bokmål

TELL FORLAG

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 2

© Tell forlag as 2005 2. opplag 2006 Tegninger: Harald Aadnevik Omslagsdesign og grafisk formgiving: Lisa Wagle Trykk: PDC Tangen Alle henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag a.s, Nilsemarka 5C, 1390 Vollen, tlf. 66 78 09 18 e-mail: tell@tell.no www.tell.no ISBN 82-7522-255-9

VU RD

IN GS

EK SE

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

MP LA R

Bokmålsutgave

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 3

Forord

MP LA R

Boka du nå skal begynne på, er full av spennende historier. Noen av dem handler om ting som kan skje i virkeligheten, noen forteller om ting som bare kan hende i drømmene våre eller i eventyrene, og noen gir deg opplysninger om ting som har hendt lenge før du ble født. Nå som du har arbeidet så lenge med ord og setninger, begynner du å bli en flink leser. Du har kanskje oppdaget at det er mange måter å lese på.

EK SE

Når du skal lese noe som du bør huske, noe du skal lære noe av, må du lese sakte og være sikker på at du forstår orda og virkelig skjønner det du har lest. Du må lese gjennom teksten mange ganger, lukke boka og gjenfortelle historia for deg selv. Klarer du det, har du øvd godt nok.

IN GS

Har du blitt en av dem som synes det er så kjekt å lese bøker at du leser når du skal kose deg eller slappe av? Da ligger du kanskje på senga di eller på golvet, eller krøller deg sammen i en god stol og lar boka ta deg med på spennende eventyr. Noen ganger kan ei bok bli så nifs at du nesten ikke tør å lese videre, men likevel må du fortsette for å få vite hvordan historia slutter. Noen sier at de blir kloke av å lese bøker. Det er skrevet bøker om alt mellom himmel og jord. Alle vil finne ei bok som passer akkurat til dem. Jeg vet at de som er glade i å lese, aldri behøver å kjede seg så lenge de har noe å lese i.

VU RD

Jeg håper at denne leseboka kan lære deg noe du ikke visste fra før, at du vil synes det er kjekt å øve deg og arbeide med lesestykkene slik at du blir enda bedre til å lese, og at du vil kose deg med denne boka og andre bøker. God fornøyelse!

Ebba Sporstøl Ålesund, desember 2004

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 4

Innhold Byen brenner • 5 Marit Nicolaysen • 22 Fra Svein og Rotta gjennom solsystemet • 23

MP LA R

Reven som ble husdyr • 31 Bjørnen og biene • 36 Æsops fabler • 39 Æsop på reise • 40 Gjetergutten • 42

Reven og ravnen • 46 Hunden og kjøttbeinet • 48 Gåsa og gullegget • 49 Den syke løva • 50

IN GS

Nordavinden og sola • 51

EK SE

Løva og musa • 44

Stine Marie rømmer • 53

Sjøuhyrer og kjempeormer • 70

Midgardsormen • 72 Eventyrsagaen • 76

VU RD

Nessie, sjøormen i Loch Ness • 85

Skibladner • 88

17. mai i Norge • 92 16. mai • 100

Nye venner • 101 Alf Prøysen • 118

Teskjekjerringa og sankhansbålet • 119

Skogtur-vers • 125

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 5

Byen brenner Ingeborg ligger i senga si og hører på praten og latteren inne fra stua.

Øveord: forrige konfirmert New York

MP LA R

Storebror Johan kom hjem i ettermiddag. Johan er sjømann og har reist jorda rundt. Hele familien stod på kaia og tok imot båten som endelig kom tilbake til Ålesund etter fem lange år ute. «Han drog i forrige århundre,» sa far og lo. Det var sant. Da Johan seilte av gårde i 1899, var han akkurat konfirmert. Johan hadde vært liten og spinkel. Nå var året 1904, og Johan var blitt en stor, voksen kar. Verken mor eller far kjente ham igjen med en gang.

IN GS

EK SE

Da de gikk hjemover, hadde Johan sett seg forundret rundt og sagt: «Nei, så små alle husene er, og så trangt det er her. Husene ligger jo nesten oppå hverandre. Det ser ut som om en eller annen kjempe har tatt en neve med hus og bare slengt dem utover hulter til bulter!» «Å, slik har det vært i mange år,» sa far. «Det er bare du som har blitt voksen siden sist du var her!» «Ja,» hadde Johan sagt, «dere skulle ha sett gatene i New York. Det er gater det! De er så rette og breie at fire hester med vogn kan kjøre ved siden av hverandre og likevel ha god plass. Her er det vel knapt plass til én hest med kjerre! Nei, tenk at jeg har glemt dette!»

VU RD

Johan har med seg ei stor kiste. I kista er alt han eier og har her i verden. Ingeborg smiler når hun tenker på kista. Øverst i kista var det flere presanger.

Oppgave: Skriv tre av de orda som har språklyden kj på plass først. Spørsmål: Hva heter byen Ingeborg bor i? Hva heter byen som hadde så breie gater? 5

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 6

IN GS

EK SE

MP LA R

«Jeg trodde vi kom hjem til jul, men skipet ble Øveord: skadet i en storm utenfor kysten av Afrika. forsinket Derfor ble vi en hel måned forsinket.» porselensdokke Så delte Johan ut gavene som de skulle ha hatt på julaften. gjett om Å, det hadde vært så spennende. misunnelige Presangene var fra flere steder i verden: silkestoff til mor stemmesurret forvirret fra Kina, sigarer til far fra Cuba, tromme til lillebror Egil strime lys fra Elfenbenskysten. Den aller beste presangen var til påkledd Ingeborg. Det var ei nydelig porselensdokke fra Paris. Dokka har ekte, mørkt, krøllete hår og vakker rød silkekjole. Ingeborg smiler ut i mørket. Tenk den hadde hun fått! Hun gleder seg til i morgen. Da er det lørdag, og de vil få fri en time tidligere fra skolen. Venninnene hennes skal få være med hjem og se på den fine dokka. Gjett om de kommer til å bli misunnelige! Ingeborg sukker fornøyd og sovner fra stemmesurret i stua.

VU RD

«Ingeborg, Ingeborg, du må våkne!» Stemmen til mor kommer langt borte ifra. Ingeborg vil ikke våkne. Mor rister i henne og roper igjen: «Skynd deg! Du må stå opp med en gang!» Ingeborg åpner øynene og setter seg forvirret opp i senga. Det er mørkt i rommet. Det kommer en strime lys fra stua. Mor står over henne. Hun er fullt påkledd med kåpe og hatt. «Er det ikke midt på natta?» spør Ingeborg forvirret. Skulle mor ut nå?

Oppgave: Hvilken måned og hvilken ukedag kom Johan hjem? Skriv hele datoen: ukedagen, nummeret på dagen, måneden og året. Spørsmål: Hvor kom presangen til mor fra? Hvilket land kom tromma til Egil fra? 6

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 7

Øveord: klaprer vognhjul vrinsker triver gisper

MP LA R

«Klokka er halv tre, skynd deg, jenta mi. Det er brenner nede i byen. Du må få på deg klærne. Vi har ingen tid å miste. Vi kan brenne inne! Det blåser orkan ute, og vinden kommer rett mot oss!» Far står borte ved senga til Egil og drar på ham klærne. Han har det fryktelig travelt. Egil, som ikke skjønner noen ting, hyler og spreller. Han vil slett ikke bli kledd på midt på natta. «Vi må komme oss vekk mens det ennå er tid!» sier far. Han er også fullt påkledd med hatt og frakk.

EK SE

Nå er Ingeborg blitt lysvåken. Hun hopper ut av senga og prøver å få på seg klærne i en fart. Men det blir bare tull. Mor må hjelpe henne til slutt. Nå hører hun høye smell, taksteinene klaprer på taket. Hele huset rister. Vinden uler rundt hushjørnet. I gata utenfor er det vognhjul som ramler mot brosteinene, og hester som vrinsker. Det er hyl og skrik overalt!

VU RD

IN GS

Storebror Johan kommer stormende inn. «Dette går aldri bra! Vi kommer til å miste alt vi har. Ta med dere så mye dere kan bære. Jeg var oppe på loftet og fikk tak i den gamle barnevogna. Vi stapper den full!» Mor blir stående midt på gulvet og se seg forvirret rundt. Hva skal hun ta med? «Klær og mat!» roper Johan og far. Ingeborg ser porselensdokka på kommoden. Den skal i hvert fall ikke brenne opp. Hun triver dokka og stapper den innenfor kjolen. Plutselig blir det lysere i rommet. Ingeborg titter ut av vinduet. Hun gisper! Oppgaver: Skriv de verbene som forteller hva Ingeborg hørte. Skriv fem av de orda som er sammensatte ord. Spørsmål: Hvor mye var klokka da Ingeborg ble vekket? Hva hadde far på seg? Hvorfor hørte ikke Ingeborg biler ute i gata? Hvor gjemte Ingeborg dokka? 7

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 8

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

Alle husene nederst i bakken står i lys lue! I det samme dundrer det på utgangsdøra. «Kom dere ut! Kom dere ut! Dere har ingen tid å miste! Hele byen brenner!» Mor slipper det hun har i hendene, tar tak i Ingeborg og Egil og drar dem ut i gangen. «Hørte dere, vi må av sted med en gang. Nå må dere være flinke. Vi må holde godt fast i hverandre. Vinden er hard i natt!» Mor river opp utgangsdøra. Akkurat da er det som om hele stormen kommer rett inn i gangen til dem. De mister nesten pusten. De må holde seg fast i rekkverket på trappa for ikke å blåse over ende. Far kommer rett bak dem. «Hold fast i hverandre og ikke slipp!» roper han. Johan kommer til sist.

Øveord: lys lue dundrer

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 9

Øveord: gnister sur røyk full fyr tviholder

MP LA R

Han har kista si på skulderen, og barnevogna drar han etter seg med den andre hånda. Far tar vogna og setter Egil opp i den. Ingeborg tar tak i håndtaket sammen med mor. Stormen river og sliter i dem. Gnister og sur røyk fra brannen fyker mot dem. «Vi må snu!» brøler Johan bak dem. «Vi kommer til å gå rett inn i brannen. Ser dere ikke at alle husene nede i gata står i full fyr?» Mor og far stopper. «Hva skal vi gjøre?» gråter mor og tviholder på Ingeborg. De klarer nesten ikke å stå oppreist i de harde vindkastene.

VU RD

IN GS

EK SE

Det strømmer folk ut fra alle de andre husene. Den smale gata er snart full av folk som ikke vet hvor de skal ta veien. Den sterke vinden kommer rett mot dem. Planker og takstein farer gjennom lufta.

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 10

Gnistene har blitt til ildtunger som setter fyr på flere hus, og røyken blir tettere og surere. Veien ut av byen er sperret! «Vi må over fjellet! Følger vi stien, klarer vi det!» roper en eller annen. Som på kommando snur hele flokken og skynder seg innover! Bak dem brøler stormen og flammene.

Øveord: ildtunger kommando skynder seg stormkastene kjerrer byfjellet kronglete til beins

EK SE

MP LA R

Nå har de vinden i ryggen. Det blåser like hardt og fælt. Ingeborg synes stormkastene dytter dem framover. Med vinden følger masse gnister. Gnistene setter fyr på klærne deres. Stadig er det noen som må stoppe og feie vekk små ildtunger som har satt seg fast i klærne. Gnistene brenner hull i jakker og bukser, skjørt og kåper. Røyken fra brannen bak dem svir i øynene. Mange hoster og harker.

IN GS

Mange gråter. Småbarna hyler. Alle er fryktelig redde. De fleste bærer eller sleper på et eller annet. Mange har kjerrer og barnevogner. I kjerrene sitter det gamle og syke mennesker som ikke klarer å gå selv. Ingeborg snubler og holder stadig på å ramle, men mor holder godt tak i henne. Johan prøver å hjelpe henne han også. Han har fortsatt den store kista på skuldrene. Den er tung å dra på, men Johan slipper den ikke.

VU RD

Endelig har de kommet fram til stien som går over byfjellet. Her er det ikke mange hus. Det blir lettere å puste. Stormen dreier litt utover mot sjøen. Det er stappmørkt oppover fjellsida. Hvordan skal de klare å finne veien i mørket? Det nytter ikke å få med seg barnevogner eller kjerrer oppover den smale, kronglete stien. Egil må ut av vogna. Far tar et godt tak i ham og lover å bære ham om en liten stund. Oppgaver til sidene 10 og 11: Skriv orda som har noe med brann å gjøre. Skriv fem av de orda som er verb. Skriv ti substantiver som passer til bildet på side 11. Spørsmål til sidene 10 og 11: Hvorfor klarer ikke Johan å hjelpe Ingeborg? Hva tar mor med fra barnevogna? 10

28-09-09

11:51

Side 11

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

Mor triver tak i et teppe, resten må stå igjen. Er de heldige, når ikke brannen fram hit. De kan komme tilbake og hente vogna og tingene sine om noen dager. Den store flokken med folk deler seg. Noen begynner å kravle oppover den bratte stien, men mange er altfor dårlige til beins. De vil aldri klare den bratte skråningen. 11

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 12

Øveord: overbeviser krigsdansen veiver ildhaugen askehaug nedbrent

MP LA R

De velger å ta stien som går til byparken. De håper at brannen ikke har nådd dit. De vil vente i parken til det lysner av dag. Mor har mest lyst til å gå til parken, men far og Johan overbeviser henne om at fjellet er tryggere. Det er hardt å gå oppover. Ingeborg snubler flere ganger. Hun har slått hull på strømpene. Hun blør på knærne. Men det nytter ikke å stoppe. Bak dem presser folk på. Ingen sier noe. Alle har mer enn nok med å holde øynene på stien.

IN GS

EK SE

Plutselig hører de rop og skrik. En mann lenger oppe i køen danser rene krigsdansen. Han veiver med armene og slår rundt seg. Alle stopper og glaner. Det brenner på den ene sida av jakka hans! Flere kommer til og begynner å slå på jakka for å kvele ilden. Mannen stikker hånda fort ned i lomma og drar ut en bunke med papir han har der. Det er full fyr i papiret. Papiret er pengesedler! Han har sikkert stappet pengene i lomma da han rømte ut av huset sitt! En gnist har havnet samme veien. Mannen tramper og hopper på den lille ildhaugen for å kvele flammene. Men ilden lar seg ikke stoppe. Snart er det bare en askehaug igjen av pengesedlene. Heldigvis får folk slukket ilden i jakka. Ilden har ikke skadet mannen.

VU RD

Ingeborg snur seg og stirrer nedover fjellsida. Vinden river og sliter i henne. Hun må holde seg fast i Johan, som står bak henne. Fra der hun står, er det utsikt over nesten hele byen. Det er brennende hus overalt. Flammene står høyt til værs. Gnistene fyker til alle kanter, røyken velter tjukk og svart opp fra husene som allerede er nedbrent.

Oppgaver: Skriv fem av de orda som har diftong i seg. Skriv fem av de verbene du finner i første avsnitt. Spørsmål: Hvorfor fortsetter en del av flokken til byparken? Hva er det som brenner i lomma til mannen? 12

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 13

Øveord: brannbåten pøser sjøkanten krabbe over ende marsjen

MP LA R

Sprøyta på brannbåten pøser vann på de brennende husene som ligger i sjøkanten. Det ser ikke ut som det hjelper stort. Lenger ute ser hun flere fiskeskøyter på vei ut fra havna. Johan dytter henne videre! «Skynd deg! Vi er ikke trygge her heller!» roper han inn i øret hennes. Ingeborg snur seg og snubler videre oppover i mørket. De nærmer seg toppen. Stormen river og sliter i dem. Her oppe er det ingenting som tar av for den sterke vinden. Det siste stykket må de nesten krabbe for ikke å bli slått over ende. Oppe på toppen setter folk seg ned tett sammen. De må hvile en liten stund etter den harde marsjen.

VU RD

IN GS

EK SE

Under dem ligger den brennende byen.

Oppgaver: Skriv de orda som har bokstaven ø i seg. Skriv det ordet du har funnet i svaret på oppgaven over, som er verb. Skriv de orda du har funnet i svaret på oppgaven over, som har diftongen øy i seg. Spørsmål: Hva er på vei ut av havna? Hvorfor må folk stoppe og hvile? 13

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 14

Øveord: mareritt folkens mumler tross alt skynder husly stappfullt

MP LA R

Det er som et mareritt av verste slag. Stormen kaster gnistregnet fra tak til tak. Brannen nærmer seg parken. Mange gråter. Her er alt håp ute. Det ser ikke ut til at et eneste hus blir spart fra flammene. Alle som sitter oppe på fjellet, vet at de har mistet alt de eier her i verden. Men så reiser en mann seg og roper: «Nei folkens, nå må vi videre. Vi har mistet hus og hjem, men vi er i live alle sammen. Ingen er skadet! Det er det viktigste! Kom igjen! Vi finner nok snart et sted hvor vi kan få tak over hodet!» Alle kommer seg på beina. De voksne mumler: «Mannen har jo rett! Vi har tross alt vært heldige!»

IN GS

EK SE

De krøker seg sammen i vinden og fortsetter å gå. Brannen forsvinner bak dem. Heldigvis begynner snart stien å gå nedover igjen. Her verken ser eller lukter de brann. Det varer ikke lenge før de får øye på de første husene. De skynder seg bort for å be om husly i det første og beste huset de ser. Men det er visst mange som har kommet før dem. Huset er stappfullt av folk som har rømt fra byen. Det er ikke plass til flere, verken der eller i nabohusene.

Ingeborg har lyst til å legge seg rett ned og bare sove. Hun er sulten og veldig tørst. Nå orker hun ikke å gå et skritt til.

VU RD

Det kommer enda flere mennesker. Noen kommer fra stien over fjellet, andre kommer på veien fra byen. Alle er trøtte og slitne. Alle leter etter et sted hvor de kan få komme inn og hvile seg.

Oppgaver: Skriv fem av de orda som er substantiv. Skriv alle formene av de substantivene du har funnet. Bruk bøyningsskjemaet. Spørsmål: Hvorfor fikk de ikke komme inn i husene på den andre sida av fjellet? Hvor kommer alle menneskene fra? 14

28-09-09

11:51

Side 15

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

VU RD

IN GS

Far sier de må forsøke å gå litt til. Han vet at det er flere hus og små bondegårder lenger innover. Der er det sikkert plass til dem. Ingeborg orker nesten ikke å flytte beina. Støvlene gnager på hælene og kniper på tærne. Såret på kneet verker. Johan skjønner hvor sliten hun er. Han tar et godt tak rundt skulderen hennes og sier: «Bit tennene sammen! Du klarer litt til. Hadde det ikke vært for denne kista, skulle jeg ha båret deg et stykke, men jeg klarer ikke begge deler. Kista slipper jeg ikke av syne, skjønner du.» Ingeborg lener seg tungt mot Johan. Hun mumler: «Jeg skal klare litt til!» Oppgaver: Skriv de orda som har vokalen æ i seg. Skriv hva de orda du har funnet, er like i. Skriv de orda som har vokalen ø i seg. Skriv de orda du har funnet, som er verb. Spørsmål: Hvorfor klarer Ingeborg nesten ikke å gå? Hva ville Johan ha gjort dersom han ikke hadde kista å bære på? 15

Øveord: hælene tærne kneet slipper av syne lener seg

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 16

Snart kommer de til et lite veikryss. Den ene veien går nedover mot sjøen. På en høyde ovenfor ligger en stor, hvit kirke. I kirken må det da være plass til dem! Sammen med flere andre setter de kursen dit.

Øveord: uthvilte forvirret ukjente skitne

IN GS

EK SE

MP LA R

Kirken er åpen. Den store, tunge døra står på gløtt. Folk presser på for å komme inn. Det er mange som har kommet før dem. En prest står og peker ut ledige benker og ber folk om å finne seg en plass. Mor og far finner en ledig benk nederst i kirken. Egil, som har sovnet på skuldra til far, blir varsomt lagt ned. Mor setter seg og drar Ingeborg ned på benken. «Legg hodet i fanget mitt og forsøk om du også får sove,» sier mor. Ingeborg krøller seg sammen. Det er deilig å legge seg selv om benken er hard. Det er kaldt og fuktig i rommet. Det lukter sur røyk og svette. Mor sier at de må bli her noen timer og hvile seg. Når de er uthvilte, skal de fortsette jakten på et hus som har plass til dem. Ingeborg hører ingenting. Hun har allerede sovnet.

VU RD

Ingeborg sover i flere timer. Da hun våkner, er det blitt lyst ute. Ingeborg setter seg forvirret opp på den vonde, harde benken hun ligger på. Med det samme skjønner hun ikke hvor hun er. Rundt henne er det mange ukjente mennesker. Noen sover, men de fleste bare sitter der og stirrer rett ut i lufta. De er bleke og skitne i ansiktet. Mor sitter ved siden av henne med lukkede øyne. Ingeborg kjenner henne nesten ikke igjen.

Oppgaver: Verbene skjønner, begynner, sover, kjenner står i nåtidsform. Skriv disse verbene i fortidsform. (Hva skjedde i går?) Skriv fem av de orda som er adjektiv. Skriv fem av de orda som er substantiv. Spørsmål: Hvor i kirken setter Ingeborg og familien seg? Hva ligger Ingeborg på? 16

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 17

MP LA R

Hun er bustete på håret og har svarte striper i ansiktet. Øveord: Kåpa hennes er full av flekker. Ingeborg fryser. bustete Gråten presser på. Hvorfor er de her? havresuppe Mor slår øynene opp og ser på henne. kresen «Nei, er du våken?» Hun drar Ingeborg inn til seg og vannbøtter klemmer henne godt. Ingeborg kjenner seg bedre klump med en gang. «Far og Johan har dratt til byen. De vil prøve å få tak i mat til oss. Stormen har gitt seg litt, men vi må være her en stund til. Jeg har lovt Johan å passe godt på kista hans. Det må du hjelpe meg med,» sier mor. Hun er hes og rar i stemmen.

IN GS

EK SE

I det samme går døra opp, og noen roper at de har havresuppe å by på. Folk kommer seg på beina og stiller seg i kø. Mor går også. Hun ber Ingeborg sitte stille og passe på Egil og kista. Hun er snart tilbake med en kopp med varm havresuppe. «Vi deler,» sier mor. Ingeborg tar en stor slurk. Egil, som også har våknet, får en liten slurk! Han griner på nesa. Dette smakte ikke godt. Men mor truer ham til å ta litt til. Her nytter det ikke å være kresen! Til slutt drikker mor resten. «Det gjorde godt,» sier hun og tørker seg rundt munnen.

VU RD

Suppa får liv i folk. Noen begynner å børste på klærne sine. Andre rister tepper, og noen ordner med kurver og kister. Noen kommer inn med vannbøtter. Mor har ikke stort å ordne med, men hun retter på håret, knepper igjen jakka til Egil og børster på kåpa til Ingeborg. «Men i all verden, hva har du under kjolen, Ingeborg? Det er en stor klump her!» Oppgaver: Skriv fem av de orda som er adjektiv. Skriv åtte av de orda som er verb. Spørsmål: Hvordan ser mor ut? Hvorfor har far og Johan dratt til byen? Hvor mange kopper med suppe kommer mor med? 17

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 18

Øveord: silkekjolen kveldingen ullteppe keiser Wilhelm bukselomma høytidelig

MP LA R

Ingeborg begynner å le! Tenk at hun har glemt dokka fra Paris! Hun stappet den jo under kjolen da de rømte i natt. Mor hjelper henne med å få fram dokka. Den er nesten like fin. Den flotte silkekjolen er litt krøllete, og det svarte håret er nesten like bustete som mors. Men ellers har den ikke tatt skade. Ingeborg klemmer dokka inntil seg. Hun lover seg selv at denne dokka skal hun aldri miste.

IN GS

EK SE

I kveldingen kommer Johan og far tilbake. De er svært alvorlige. Byen er et fælt syn. Nesten alle husene er brent ned, hele 850 hus er borte. 10 000 mennesker har mistet hjemmene sine. «Men vet du, Ingeborg,» sier far, «skolen ble reddet. Alle nabohusene er vekk, men skolen står. Jeg hørte at folk pøste på masse melk fra meieriet tvers over gata. De reddet skolen med melk! Har du hørt på maken?» Far og Johan har med seg et brød og et ullteppe. En båt fra Molde hadde kommet inn med ferskt brød fra bakerne i byen. Det var flere båter på vei med mer hjelp. Noen hadde hørt at selveste keiser Wilhelm av Tyskland hadde sendt flere båter fulle av mat og klær, medisiner og andre ting folk trenger. Skipene vil være i byen i løpet av et par dager. Selv om det ser fælt ut nå, vil nok byen bli fin igjen.

VU RD

«Nå Johan, vil jeg vite hva du har i den kista du sleper rundt på!» sa mor. «Ingeborg og jeg har passet godt på den i dag.» Johan drar fram en nøkkel fra bukselomma. Han låser høytidlig opp kista. På toppen er det klær. Under klærne er det fire bøker. Nederst ligger et stort skrin. I skrinet er det mange penger.

Spørsmål: Beskriv dokka fra Paris. Hvor mange hus brant ned i Ålesund 1904? Hva het keiseren som sendte flere skip til Ålesund? Hvordan klarte folk å redde skolen i byen? 18

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 19

MP LA R

Øveord: forsikringen slektninger strømmet inn

IN GS

EK SE

Pengene hadde Johan tjent mens han reiste jorda rundt som matros. «Jeg har spart og spart. Nå har jeg nok til å begynne en liten butikk. I bøkene her har jeg lest om hvordan det skal gjøres. Far og jeg skal bygge et nytt hus sammen. I første etasje skal det være butikk. I andre etasje skal dere bo, og jeg skal ha et rom på loftet. Far kommer til å få penger på forsikringen han har på huset som brant. På veien til og fra byen i dag har vi planlagt alt sammen.»

Ingeborg, mor og Egil drar noen dager senere inn til en gård hvor de har slektninger. Slektningene har et lite rom til dem. Det eneste de har med seg, er klærne de går og står i og porselensdokka fra Paris. Far og Johan går tilbake til byen. De vil begynne arbeidet med det nye huset så fort som mulig.

VU RD

Nyheten om den store brannen i Ålesund ble kjent over hele landet og i store deler av Europa. Alle ville hjelpe folk i Ålesund. Det strømmet inn mat, klær og penger.

Oppgaver: Skriv de ni orda som har bokstaven b på plass først. Skriv de orda du fant, som er verb. Spørsmål: Hvordan skal det huset bli som Johan og far skal bygge? Hva skjedde da nyheten om brannen i Ålesund ble kjent? 19

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 20

MP LA R

Øveord: håndverkere trehus skiferplater murhus bre seg rekordtid

IN GS

EK SE

Det kom mange murere, snekkere og andre håndverkere til byen i løpet av våren. De gikk i gang med å bygge byen opp igjen. Det ble bestemt at ingen fikk bygge trehus inne i byen. Alle hus skulle være i mur med skiferplater på takene. En brann i et murhus ville ikke bre seg slik den hadde gjort i de gamle trehusene.

Den nye byen ble bygd på rekordtid. I løpet av to år ble det ferdig 306 hus. Det ble en moderne by med breie gater og murhus i tre og fire etasjer. Alle fikk innlagt vann og toalett. Det var langt fra alle hus i Norge som hadde det den gangen.

VU RD

Far og Johan fikk satt opp et hus akkurat slik de ønsket seg. Ett år etter den fæle brannen kom mor, Ingeborg og Egil tilbake til byen. Leiligheten de flyttet inn i, var stor og lys, mye finere enn den som brant.

Oppgave: Skriv hva slags håndverkere du tror må til for å bygge et hus. Spørsmål: Hvordan skulle de nye husene i byen være? Hvor mange hus klarte folk å bygge opp igjen på to år? 20

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 21

Johan åpnet butikken sin. På ei hylle over døra stod kista hans til pynt. Den stod i butikken i over 70 år. Johan var overbevist om at ei kiste som hadde overlevd ei reise rundt jorda og kommet uskadd fra en storbrann, måtte bringe hell og lykke.

MP LA R

I dag står kista på bymuseet i Ålesund. Dokka fra Paris står også på ei hylle i et glasskap. Den har blitt passet godt på i alle disse åra. Det er oldebarnet til Ingeborg som eier dokka nå.

Øveord; oldebarnet bymuseet

VU RD

IN GS

EK SE

Etter brannen begynte folk rundt omkring i Norge å si «ikke siden Ålesund brant». Med det vil de si: «Det er det største som har skjedd siden Ålesund brant,» eller «Det er det verste jeg har hørt siden Ålesund brant,» eller «Jeg har ikke vært så sliten siden Ålesund brant.» Heldigvis har det aldri vært en så stor brann i Norge siden Ålesund brant i 1904!

Oppgave: Skriv hva orda kiste, hus, dokke, hylle er like i. Spørsmål: Hvorfor trodde Johan at kista ville bringe hell og lykke? Hvem eier dokka til Ingeborg nå? 21

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 22

Marit Nicolaysen Marit Nicolaysen ble født i Oslo i 1953. Hun har gått mye på skole. Hun har studert både i Oslo, Paris og Lisboa. Før hun begynte å skrive bøker, arbeidet hun som journalist, lærervikar, sekretær, guide og servitør i en restaurant.

MP LA R

Marit har hatt mange hobbyer også. Først og fremst var hun en lesehest. Hun leste alt hun kom over. Hun har danset jazzballett, spilt teater og drevet med kickboksing og taekwondo. Kjæledyr har hun visst alltid hatt. Da hun var yngre, hadde hun et marsvin og en dvergkanin. Senere fikk hun seg ei rotte som het Halvorsen.

Øveord: studert guide servitør jazzballett kickboksing taekwondo hetterotter ideene hospitalet rafting

IN GS

EK SE

Nå har familien hennes to hetterotter som heter Hogg og Svarten. Disse rottene gav henne ideene til bøkene om Svein og rotta. Fordi Marit har rotter som husdyr, kan hun gi mange gode råd til den som vil ha rotter til kjæledyr. Det er bare å lese bøkene hennes. Fordi hun har to sønner, har hun nok også god greie på hva barn liker å leke, hva de snakker om, og hva de drømmer og fantaserer om. Det er mange barn i Norge som leser bøkene om Svein og rotta Halvorsen.

VU RD

Marit har skrevet ni bøker om de to: Kloakkturen (Svein og rotta 1) Svein og rotta på feriekoloni Svein og rotta i Syden Svein og rotta på hospitalet Svein og rotta går for gull Svein og rotta på rafting Svein og rotta gjennom solsystemet Svein og rotta og det store gavekaoset Svein og rotta på hesteryggen

I tillegg til disse bøkene har hun skrevet to bøker for ungdom og to for voksne. 22

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 23

Fra Svein og Rotta gjennom solsystemet Øveord: universet kretser kuleformet glødende gass uendelighet bestrødd funklende

MP LA R

Svein er omtrent så gammel som deg. Han eier ei rotte som kalles Halvorsen. Halvorsen bor i et bur, men om ettermiddagene og kveldene er han med Svein rundt omkring. Rotta sitter som oftest på skulderen til Svein når de to farter rundt. Svein er stadig på farten. Han har alltid noe på gang og havner oppi mange rare situasjoner.

VU RD

IN GS

EK SE

På skolen hadde vi om universet. «Vi vandrer til daglig rundt på et kuleformet romskip som kretser i bane rundt en glødende kule av gass. Alt som skiller oss fra rommets farer, er et tynt lag med luft. Og når mørket faller på, kan vi stirre inn i uendeligheten – en uendelighet bestrødd med funklende stjerner,» leste frøken.

Oppgaver: Skriv ord som har noe med verdensrommet å gjøre. Skriv åtte av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Spørsmål: Hvem var Halvorsen? 23

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 24

Øveord: rundreise galakse råkjøring store fri milliarder

IN GS

EK SE

MP LA R

«Hvor er romskipet?» spurte Max. «Jeg ser ikke noe romskip, jeg.» «Du ser det hele tiden,» sa frøken. «Du tenker bare ikke over det. Jorda er romskipet vårt.» «Hæh?» Max så ut som om han hadde falt ned fra månen. «Hør her Max, og alle dere andre,» sa frøken, og så på oss over brillene. «Dere tror at dere sitter stille på stolene deres, men der tar dere grundig feil. Egentlig er vi alle ute på en rundreise. På 24 timer snurrer jorda rundt seg selv, med oss om bord, og med en fart på 800 km i timen. Samtidig tar vi en runde rundt sola med en fart på 100 000 km i timen. Og som om ikke det var nok, snurrer vi rundt sentrum av vår galakse med en hastighet på 900 000 km i timen.» «Tøft!» ropte Max. «Det kaller jeg råkjøring! En gang ble vi stoppet av politiet og fikk bot enda faren min bare kjørte i 100 km i timen.» «Ja vel,» sa frøken og kremtet. «Hva er en galakse?» spurte jeg. «Ja, hva er en galakse? Er det noen som vet det?» spurte frøken. Silje rakk opp handa. Silje rekker alltid opp handa, for hun kan veldig mye. Og så er hun pen. Og snill. Og spiller fotball i store fri.

VU RD

«Ja, Silje.» «Det er alle stjernene som er rundt oss. De er liksom samlet i en gruppe, og det er millioner eller milliarder av dem, og utenfor er det tomt, men lenger ut er det andre stjerner som også hører sammen i grupper, og så er det mørkt og tomt igjen,

Oppgave til sidene 24 og 25: Skriv de orda som er egennavn. Spørsmål: Hvor mange timer bruker jorda på å snurre rundt seg selv? Hva er en galakse? 24

28-09-09

11:51

Side 25

IN GS

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

VU RD

og sånn fortsetter det og fortsetter det, og vi vet ikke når det stopper.» «Ganske riktig, Silje,» sa frøken. «En galakse er en stjerneøy i et hav av tomt rom. Vår galakse heter Melkeveien og består av to hundre milliarder stjerner. Det er et tall som vi ikke klarer å tenke oss Alt er så stort ute i verdensrommet.» «Men så går det dødsfort og,» sa Max. Han lå utover pulten sin som om han trente til svømmeknappen. «900 000 km i timen!» «Ja,» sa frøken. Hun la boka på kateteret. «Det er noe å tenke på. Nå kan dere ta fram bøkene deres. Vi skal tegne planeter.» Spørsmål: Hva heter vår galakse? 25

Øveord: Melkeveien dødsfort

engang.

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 26

MP LA R

Øveord: solsystem romvesener skallet hvisket James Bond

VU RD

IN GS

EK SE

«Og dem som bor der?» spurte jeg. «Hvis du tror det bor noen der. Men det spørs. Det er veldig kaldt eller veldig varmt på de andre planetene i vårt solsystem,» sa frøken. «Og så er det dårlig med luft å puste i.» «Men hvis det ikke er mennesker som bor der, men romvesener, så gjør vel ikke det noe. Kanskje de som bor der, ikke bryr seg om det. Kanskje de liker at det er veldig varmt eller veldig kaldt, og kanskje de ikke trenger luft. Jeg har sett romvesener på film,» sa jeg. «Og de er jo ikke som oss.» «Noen mener at det kan være liv på Mars,» sa frøken. «Forskerne håper på en romreise så de kanskje får svar.» Hun snudde seg mot tavla og tok krittet. Jeg så bort på Dan. Han hadde sett romvesener mange ganger. Og du kunne liksom se det på’n. Han så ofte litt fjern ut, som om han egentlig var på en annen planet, og det bare var skallet hans som stod igjen her på jorda. «Har du sett noen i det siste?» hvisket jeg. «I går,» hvisket han. «En bitteliten, grønn en. Så ut som et insekt, men lurte ikke meg. Fløy inn til James Bond og trur’u han våkna eller?»

Oppgaver: Skriv hvilken regel vi bruker når vi skriver orda grønn og grønt. Skriv de orda som er egennavn. Spørsmål: Hva skal elevene i klassen tegne? Hvem hadde sett romvesener mange ganger? 26

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 27

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

«Glefsa i seg det derre grønne minimonstret. Øveord: Svupp, og jeg så bare vingen som stakk ut av minimonsteret munnen hans. Og litt grønt slim.» utenomjordiske James Bond er rotta til Dan. James Bond spiser fluer er digg utenomjordiske vesener som kommer for å ta over kloden stankelbein vår, og har reddet jorda sikkert 100 ganger. FA-cupen Halvorsen spiser bare daue fluer. Halvorsen elsker daue fluer. Halvorsen klager ikke hvis han får ei flue i suppa. Fluer er digg. Og dessuten er Halvorsen lat. Han bryr seg katta om grønne menn eller grønne stankelbein fra andre planeter. Alt han bryr seg om, er nok mat og at Liverpool slår Manchester United i FA-cupen. «I vårt solsystem er sola i sentrum, og ni planeter beveger seg rundt sola,» fortsatte frøken. «Innerst og nærmest sola er Merkur. Så kommer Venus ...» Frøken tegnet. «... og jorda.»

Oppgave: Skriv setninger med orda reddet/redet, rota/rotta, spiser/spisser. Spørsmål: Hva heter rotta til Dan? Hvor mange planeter er det i vårt solsystem? 27

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 28

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

«Jeg er sulten,» sa Max. Øveord: «Vi skal snart spise,» sa frøken. kloakken «Vi skal bare tegne planetene først.» sjokoladepålegg «Planeter er gørr,» stønnet han. antydning Silje snudde seg mot han. «Det synes ikke jeg,» sa hun. verken «Jeg synes det er kjempespennende.» «Det synes jeg og,» sa jeg. Max så surt på meg, men sa ikke noe. Silje så bort på meg og smilte. En gang hadde hun kysset meg på kinnet. Det var da hun var hjemme hos meg for å hilse på Halvorsen, etter at jeg hadde besvimt i kloakken. Jeg bøyde meg over boka og tegnet. «Sånn,» sa frøken og børstet krittet av fingrene. «Når dere er ferdige med å tegne, kan dere ta fram matpakkene, og så skal jeg lese for dere.» Jeg tok matboksen opp av sekken og åpnet den mens jeg så på Silje. Det lå en stor, rund appelsinskive oppå den ene brødskiva. «Sola,» sa hun og smilte. På den andre skiva lå det en bit av et eple. «Og månen.» Jeg så ned på maten min. To brødskiver med sjokoladepålegg. Ikke antydning til verken måner eller planeter. «Det fins brune stjerner,» sa Silje og så på skivene mine. «De er ikke sterke nok til å lyse.»

Oppgaver: Skriv fem av de orda som er sammensatte ord. Skriv den regelen vi bruker når vi skriver orda kinn og kyss. Spørsmål: Når hadde Silje kysset Svein på kinnet? Hva hadde Silje på brødskivene sine? 28

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 29

Øveord: ljuge mutteren interessert hvisket fniste vortesvin modell sykehjemmet astrofestival forminsker

EK SE

MP LA R

«Vet det,» sa jeg uten å se på henne. Det er lettere å ljuge når en ser en annen vei. «Det var det jeg tenkte på da muttern …. eh, da jeg smurte matpakka mi.» «Jeg visste ikke at du også var interessert i universet, Svein.» «Jeg? Håh. Du skulle bare visst. Jeg er veldig interessert i … i … stjerner, for eksempel.» Det var ikke bare ljug. Beckham for eksempel. Og Solskjær, van Nistelroy og Figo. Og mange, mange flere. «Kanskje vi kan …» «Dere skal ikke prate nå,» sa frøken og så strengt på oss. «Dere vil vel at jeg skal lese for dere når dere spiser?» «Kan hva da?» hvisket jeg. «Snakker med deg senere,» hvisket Silje. Jeg nikket og satte tenna i den brune stjerna mi.

VU RD

IN GS

«Jeg har en kjempeidé,» sa Silje. Vi stod i gangen borte ved doene. Camilla og Monica fløy ut og inn i den andre enden og fniste. «Pigg av, Camilla vortesvin!» ropte jeg. Silje og jeg gikk ut på trappa isteden. «Kommer du?» ropte Dan. «Blir du med og spiller?» «Snart!» ropte jeg tilbake. «Jeg skal bare ... noe leksegreier ...» «Vi lager en modell av Solsystemet på jordet nedenfor sykehjemmet,» sa Silje. Jeg har vært på astrofestival og vet hvordan jeg skal gjøre det. Vi bare forminsker alt sammen ti milliarder ganger.» «Greit for meg,» sa jeg. Døra til gangen åpnet seg på gløtt. Jeg hørte fnisinga til vortesvinet.

Oppgaver: Skriv åtte av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Skriv de orda som har bokstavene h/H på plass først. Spørsmål: Hva slags stjerner var Svein virkelig interessert i? Hva skulle de lage en modell av? 29

28-09-09

11:51

Side 30

IN GS

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

VU RD

«Jeg kan ikke i kveld,» sa Silje. «Jeg skal på trening. Øveord: Har begynt på taekwondo, skjønner du. taekwondo Men i morgen?» «Okei.» «Du kan ta med deg en, og så tar jeg med meg Ida, men ikke si det til noen andre. Det skal være hemmelig. Lover du det?» «Ja.» Silje løp ned trappa og bort til Ida som satt på huska. Dan vinket på meg. «Kommer!» ropte jeg. «Skal bare …» Jeg reiv opp gangdøra. Camilla og Monica løp hylende nedover mot doene. Jeg gikk for å spille fotball. Hvordan det går med Svein og rotta på jakten etter små grønne menn fra Mars og med tøflene til bestemoren på pleiehjemmet, kan du lese om i boka Svein og rotta gjennom solsystemet. Forfatteren av boka heter Marit Nicolaysen. 30

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 31

Reven som ble husdyr

MP LA R

Dyrlegen bråbremset så støvføyka stod. Midt på den humpete gårdsveien lå en liten rødbrun bylt. Dyrlegen hoppet ut av bilen for å sjekke hva det var han nesten hadde kjørt over. Det var en liten reveunge som lå der helt stille i solsteiken. Ungen kunne ikke være mer enn noen dager gammel. Dyrlegen fant ingen skader på den. Han så seg rundt for å se om revemor var i nærheten. Det var ikke bra at reveungen lå slik midt i sola. Dyrlegen fant ut at mora måtte være skadet eller skutt. Hun ville aldri gått fra ungen på en slik plass. Derfor tok han forsiktig opp ungen, la den på et teppe bak i bilen og kjørte hjem med den.

Øveord: støvføyka humpete jubel

VU RD

IN GS

EK SE

Hjemme hos dyrlegen ble det vill jubel over å få en rev i huset. De tre barna til dyrlegen hadde sommerferie.

Oppgaver til sidene 31 og 32: Skriv fem av de orda som er sammensatte ord. Skriv fem av de orda som er verb. Spørsmål: Hvorfor tok dyrlegen reveungen med seg i bilen? Hvilken årstid var det da dyrlegen fant reveungen? 31

28-09-09

11:51

Side 32

IN GS

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

VU RD

De hadde nok kjedet seg litt, men nå fikk de travle dager med å mate og passe på ungen. Den vokste fort og ble litt av en lekekamerat. Barna gav reven navnet Fox. Snart var den helt tam og fulgte etter barna som en hund. Barna lekte og koste seg med Fox. Den fikk masse god mat og vokste og ble større for hver uke som gikk. Dyrlegen var nok litt bekymret for at barna skulle bli for glad i reven. En dag måtte de slippe reven fri. Det er ikke riktig å holde et vilt dyr i fangenskap. Men foreløpig skulle den få være hos dem. Da sommerferien var over, ble barna borte hele formiddagen. Dyrlegen ville ikke at reven skulle være hjemme alene. Derfor fikk Fox være med i bilen når dyrlegen drog rundt på gårdene for å ta seg av syke husdyr. Dyrlegen syntes det var hyggelig å ha selskap av Fox på turene rundt i bygda. 32

Øveord: kjedet seg bekymret fangenskap husdyr

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 33

Fox satt i forsetet og fulgte med på veien. Han kom med små bjeff og pip. Dyrlegen var helt sikker på at Fox kjente igjen veien og gjerne ville fortelle ham det. Han klødde Fox bak øret og sa «flink gutt!».

EK SE

MP LA R

Når dyrlegen kom fram til gården han skulle besøke, fikk Fox en hundelenke på seg. Så ble den lenket fast til støtfangeren på bilen. Fox var tross alt en rev. Dyrlegen kunne ikke ta sjansen på at Fox skremte høner og gjess som gikk rundt på gårdsplassen. Men den gjorde aldri de tamme dyra noe. Selv om de kom helt opp til bilen, lå den helt stille og bare så på dem. Dyrlegen var veldig stolt av Fox. Den fikk alltid ei brødskive med leverpostei eller noe annet godt som belønning for fin oppførsel.

Øveord: hundelenke gjess oppførsel friheten tungt hjerte fjernet

VU RD

IN GS

Slik gikk vinteren. Fox og dyrlegen ble godt kjent i bygda. Alle bøndene syntes det var trivelig å få besøk av dem. Men en dag ut på våren fant dyrlegen ut at han måtte gi Fox friheten tilbake. Det var ikke riktig å holde den flotte reven i fangenskap. Med tungt hjerte fraktet dyrlegen Fox langt ut i skogen. På en plass han aldri hadde vært før, fjernet han lenka, gav Fox en stor saftig biff og snek seg av sted. Fox koste seg med biffen og merket ikke at dyrlegen forsvant. Dyrlegen håpet at reven fant seg til rette i skogen og ble kjent med noen andre rever. Det var tomt i huset. Alle savnet Fox. Men de mente at reven tross alt hadde det bedre ute i naturen. Det var der den hørte hjemme.

Oppgaver: Skriv fire av de orda som er adjektiv. Skriv fire av de orda som har konsonanten k på plass først. Spørsmål: Hva gjorde dyrlegen med Fox hver gang han kom fram til en gård? Hvorfor tok dyrlegen Fox ut i skogen og forlot den der? 33

28-09-09

11:51

Side 34

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

IN GS

EK SE

Men så en dag begynte det å gå rykter i bygda. Flere av bøndene hadde mistet verdifulle dyr. Høner, kyllinger, gjess og fasaner forsvant sporløst. Enten var det en stortyv som var løs, eller så var det en stor, kraftig rev som herjet rundt på gårdene om nettene. Lensmannen hadde fått inn meldinger om at en siamesisk katt med fire unger, femten kyllinger og ti fasaner var forsvunnet. Flere bønder gikk vakt om nettene med børsa skuddklar, men ingen klarte å få fatt i den frekke tyven!

VU RD

Dyrlegen begynte å få en stygg mistanke om hvem den frekke tyven kunne være. Det var bare gårder der han og Fox hadde vært på besøk, som hadde mistet dyr. Fox hadde aldri gjort noen skade, men den gangen hadde han vært god og mett. Han hadde ikke trengt å skaffe seg mat. Han hadde fått alt han trengte og mer til! Oppgaver: Skriv fire av de orda som har bokstaven b på plass først. Skriv fire av de orda som har bokstaven d på plass først. Spørsmål: Hvorfor fikk dyrlegen mistanke om at det var Fox som var tyven? 34

Øveord: rykter siamesisk børsa skuddklar mistanke

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 35

Øveord: bortskjemt matveien skarve forlatt motstand

MP LA R

Fox var stor, sterk og klok. Han var godt kjent på gårdene. Dyrlegen ble svett og varm ved tanken på hva han hadde stelt i stand! Reven måtte selvfølgelig ha mat. Så bortskjemt som den var blitt i matveien, tok den nok ikke til takke med noen skarve skogmus eller en tynn hare. Fox ville nok skaffe seg bedre mat enn som så. Den visste godt hvor den kunne finne det!

EK SE

Dyrlegen ble fortvilet. Hva skulle han gjøre nå? Han orket ikke tanken på at noen skulle skyte Fox. Han måtte fange reven igjen og aldri slippe den løs. Dyrlegen regnet med at han kunne lokke til seg Fox med en biff. Han kjøpte den største og saftigste han kunne få tak i. Så drog han ut i skogen til det stedet han hadde forlatt Fox om våren. Her la han biffen på en trestubbe og begynte å rope på Fox.

IN GS

Det varte ikke lenge før Fox dukket opp. Bifflukta og stemmen til dyrlegen hadde lokket den fram. Den kastet seg over kjøttet og stod helt stille da dyrlegen kom med halsbåndet. Den gjorde ingen motstand. Dyrlegen fikk sette på halsbåndet uten vanskeligheter. Det var nesten som om Fox synes det var godt å bli husdyr igjen. Det hadde nok vært travelt å skaffe seg mat på egen hånd.

VU RD

Fra denne dagen forsvant ikke ei eneste høne eller gås fra gårdene. For alt jeg vet, bor reven hos dyrlegen og familien hans den dag i dag, og får servert en stor porsjon kjøttkaker til middag uten at den behøver å anstrenge seg det aller minste!

Oppgave: Skriv de fire orda som har språklyden kj på plass først. Spørsmål: Hvordan klarte dyrlegen å lokke til seg Fox igjen? 35

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 36

Bjørnen og biene

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

En ung og modig hannbjørn hadde akkurat våknet etter en lang, deilig middagslur i solsteiken. Han var sulten og bestemte seg for å finne noe godt å spise. Etter å ha gjespet og klødd seg både lenge og vel ruslet han nedover skråningen nedenfor hiet sitt og forsvant inn i skogen. Snart kom han til ei slette hvor det lå et lite tjern. Rundt tjernet lå det mange råtne trestammer. Bjørnen gikk fra den ene stammen til den andre. Han stakk snuta si godt ned i barken på hver eneste stamme. Han lette visst etter noe. Plutselig stoppet han og snuste opp i lufta. Bjørnen hadde fått teften av noe godt. Han hadde kjent duften av honning. Det var akkurat det han hadde håpet å finne. Det tok ikke lang tid før han hadde funnet ut hvor den deilige lukta kom fra. Bjørnen satte kursen rett mot en morken trestamme. Han begynte å snuse ivrig opp og ned på stammen. Etter en lang og grundig undersøkelse fant han et lite hull. Det var nok der den herlige lukta kom fra. Hullet var selvfølgelig altfor lite til at bjørnen kunne få tak i noe som helst av herligheten som skjulte seg under barken. Dermed satte han i gang med å rive og slite i trestammen med de spisse klørne sine. Veden var så morken at treflisene føk om ørene på ham. Snart var hullet stort nok til at han kunne stikke labben inn og forsyne seg av de nydelige honningflakene som lå der. Oppgaver: Skriv ord som har noe med bier å gjøre. Skriv minst fem av de orda som er adjektiv. Skriv fem av de orda som er sammensatte ord. Spørsmål: Hvordan undersøkte bjørnen de råtne trestammene? Hvordan fikk bjørnen tak i honningen? 36

Øveord: gjespe tjern teften duften herligheten skjulte morken

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 37

Men det var ikke bare honning som kom fram i dagslyset. Et bol med bier holdt også til her under barken. De ble illsinte over å få bolet sitt ødelagt. Slik en frekkhet fant de seg aldeles ikke i. Som på kommando satte hele bisvermen seg i bevegelse og gikk til angrep på den frekke bjørnen.

MP LA R

Bjørnen, som var ung og dum, brydde seg ikke det minste om angrepet. «Bare kom!» tenkte han, «ingen kan bite gjennom den tykke pelsen min!»

Øveord: illsinte angrep rasende innmari smerte beskytte

EK SE

Bjørnen satt på baken og slikket i seg honningen mens de rasende biene surret rundt ham. Han merket ikke noe til stikkene de gav ham. Men plutselig landet en av biene på den svarte, våte snuta hans. Bien stakk til av alle krefter. Det skal jeg hilse og si at bjørnen kjente. Han hoppet til og slo etter bien med den store labben sin. Det stikket gjorde innmari vondt!

VU RD

IN GS

Men han hadde ikke før blitt kvitt den ene bien, før det kom en til. Den stakk minst like ille! Før bjørnen visste ordet av det, hadde enda en funnet veien inn i øret hans. Det stikket var så vondt at bjørnen satte i et brøl av smerte. Nå hadde biene skjønt hvor de skulle stikke. Bjørnen gav opp alt som het honning. Han hoppet og spratt. Han stupte kråke og rullet seg rundt for å bli kvitt biene. Men det var ikke råd å slippe unna. Svermen av bier var rundt ham hele tida. De stakk ham på snuta, i ørene og i øynene. Der hadde ikke bjørnen noen tjukk pels som kunne beskytte ham. Til slutt klarte ikke bjørnen mer.

Oppgaver: Skriv minst åtte av de orda som har bokstaven b/B på plass først. Skriv minst fem av de orda som er substantiv. Spørsmål: Hvor stakk biene bjørnen så han kjente det? 37

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 38

MP LA R

Øveord: stormløp svermet trasket fristende lærepenge

IN GS

EK SE

Nå var han blitt helt fra seg og stormløp ned til det lille tjernet. Der stupte han uti med et kjempeplask. Han dukket under vann. Her nede i vannet kunne ikke biene nå ham. Det visste han. Bjørnen holdt seg under vann så lenge han klarte. Til slutt måtte han ha luft og stakk forsiktig hodet opp. Men biene var ikke ferdige med ham ennå. De svermet over tjernet, og da bjørnesnuta kom fram, stakk de ham enda en gang. Bjørnen måtte bare forsvinne under vannflata igjen. Da han for andre gang stakk hodet opp, var biene forsvunnet. Bjørnen ble liggende lenge i vannet før han våget å gå på land. Men til slutt snek han seg opp og trasket langt vekk fra den fristende honningen og de grusomme biene.

VU RD

Inne i skogen gravde han fram noen saftige røtter. De smakte ikke så godt som honning, men han ble mett av dem. Langt ut på kvelden kom han tilbake til hiet. Snuten og ørene verket. I dag hadde han fått en lærepenge som han ikke kom til å glemme på en stund.

Oppgave: Skriv fem av de orda som er verb. Spørsmål: Hva spiste bjørnet til kveldsmat? 38

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 39

Æsops fabler

MP LA R

Det finnes mange fortellinger, eventyr, sagn og fabler. De fortelles i mange forskjellige land og på mange forskjellige språk. De eldste historiene er mange tusen år gamle. De handler ofte om dyr som oppfører seg slik mennesker gjør. Dyra krangler, er sjalu og forsøker å lure hverandre. De snakker sammen og lærer av hverandre. Noen dyr gjør dumme ting og får kloke råd av et annet dyr.

Øveord: sagn fabler sjalu kloke råd slave dommere generaler

EK SE

En mann som het Æsop, var spesielt flink til å fortelle fabler. Han levde i Hellas for nesten tre tusen år siden. Han var slave hos en rik mann. Æsop var god til å huske og til å fortelle historier han hadde hørt. Det var alltid mange som kom og ville høre på når han fortalte. Æsop var en klok og vis mann som også hjalp folk med å løse vanskelige saker som verken dommere eller generaler hadde noen løsning på.

VU RD

IN GS

Æsops fabler ble fortalt videre fra mann til mann, fra bestemødre til barnebarn, og etter som årene gikk, ble de spredd over hele verden. Lenge, lenge etter at Æsop var død, ble historiene skrevet ned. Vi som lever i dag, kan lese dem, og akkurat som alle menneskene som har hørt fablene før oss, kan vi også lære noe av Æsops fabler.

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 40

IN GS

EK SE

MP LA R

Æsop på reise

VU RD

Den rike herremannen som Æsop var slave hos, skulle en gang ut på en reise. Herremannen samlet sammen alt han måtte ha med seg på turen. Så bad han slavene sine om å ta hver sin bør på ryggen. Alle skyndte seg å velge det letteste de kunne få tak i. Æsop stod rolig og ventet til alle hadde valgt, så gikk han bort og tok en stor kurv med brød på ryggen. Kurven var nesten en av de tyngste børene. De andre slavene lo av ham. «Folk sier du er så klok,» sa de, «men nå skulle de ha sett hvor klok du er, du som frivillig tar den tyngste børa du kan få!» Æsop svarte ikke. Han tok bare den tunge kurven på ryggen og ruslet i vei etter de andre. De andre som hadde lettere bører, var langt foran ham. 40

Øveord: herremannen bør børene frivillig tunge

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 41

EK SE

MP LA R

Etter et par timer stoppet de for å hvile og spise. Øveord: Herremannen bad Æsop komme med kurven sin. skamfulle Han tok flere brød ut av kurven og gav til slavene. Da de hadde spist og gikk videre, var kurven til Æsop mye lettere. Noen timer senere hvilte de igjen, og slavene fikk mer brød fra kurven Æsop bar. Denne gangen tok herremannen de siste brødene og delte ut. Nå var kurven helt tom og veide ingenting. Resten av veien gikk Æsop først med den tomme kurven sin på ryggen. De andre slavene strevde med sine bører. Børene var ikke blitt det minste lettere. Da så slavene skamfulle på hverandre og sa: «Folk som mener at Æsop er en klok mann, har nok rett likevel. Æsop er den klokeste av oss alle sammen!»

VU RD

IN GS

Ordtak: «Den som ler sist, ler best.»

Oppgaver til sidene 40 og 41: Skriv de orda som har språklyden ng i seg. Skriv seks av de orda som er substantiv. Skriv ordtaket som passet til teksten Skriv den regelen som passer til ordet tom. Spørsmål til sidene 40 og 41: Hvilken bør valgte Æsop? Hva fikk slavene å spise på turen? 41

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 42

Gjetergutten

MP LA R

En gutt gikk oppe i en ås og gjette sauer. Det var en svær flokk sauer. Gutten måtte passe godt på. Oppe i fjellene var det flokker med ulver som kunne komme og angripe sauene. Litt lenger nede i dalen arbeidet det alltid mange folk på jordene. Hvis ulveflokken angrep sauene oppe i åsen, kunne gjetergutten rope om hjelp, og folk ville komme og hjelpe ham. Det var trygt og godt å vite for gutten. Sauene gikk fredelig rundt og beitet. Det skjedde aldri noe. Den ene dagen var akkurat lik den forrige. Gjetergutten kjedet seg forferdelig.

Øveord: gjette jordene gjetergutten hjelpe beitet forrige kjedet seg trakt staur ergerlige herjet

IN GS

EK SE

En dag fant han ut at han ville ha litt moro med folkene nede i dalen. Gutten stilte seg opp på en stor stein, tok hendene som en trakt foran munnen og ropte så høyt han kunne: «Hjelp, hjelp! Ulvene tar sauene!» Folk stoppet opp nede på jordene og lyttet. Da de hørte ordet ulv, kastet de fra seg det de hadde, tok med seg stokker og staur og løp oppover til gutten og saueflokken så fort de kunne. Svette og varme kom de og ville hjelpe gjeteren med å forsvare sauene mot ulvene. Gutten holdt på å le seg i hjel over at han hadde klart å narre dem slik. De hjelpsomme folkene ble både sinte og ergerlige på gutten som hadde lurt dem.

VU RD

To ganger til klarte gutten å narre alle på samme måten. Han ropte og skrek at ulvene herjet i saueflokken. Han trengte hjelp. Folk kom løpende oppover de bratte bakkene for å hjelpe. Oppgaver til sidene 42 og 43: Skriv de orda som har bokstavene hj/Hj på plass først. Skriv de orda som har diftong i seg. Skriv de orda som betyr nesten det samme som ordet sint. Spørsmål til sidene 42 og 43: Hva slags dyr holdt til oppe i fjellene? Hva tok folk med seg når de skulle jage bort ulvene? 42

28-09-09

11:51

Side 43

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

IN GS

Hver gang lo gutten seg skakk av hvor lett det var å lure dem. Hver gang ble folk rasende på ham, men gjeteren brydde seg svært lite om det.

VU RD

En dag kom virkelig ulvene. En stor flokk sultne ulver gikk til angrep på sauene. Ulvene lot seg ikke skremme av den enslige gjeteren. Han måtte få hjelp før alle sauene ble drept. Gjetergutten hoppet opp på den store steinen og hoiet og skrek: «Hjelp, HJELP! Ulvene kommer!» Men ingen mennesker kom. Samme hvor mye han skrek, var det ingen som brydde seg om ropene hans. «Æsj! Det er bare gjetergutten som narrer oss igjen,» sa de til hverandre. Den dagen drog ulvene av sted med de beste sauene i flokken.

Ordtak: «Den som lurer andre, kan selv bli lurt.» 43

Øveord: angrep hoiet

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 44

Løva og musa

MP LA R

Ei stor løve lå i solsteiken og sov. Plutselig kom ei lita mus løpende. Hun hadde det så travelt at hun ikke så den store løva. Hun løp rett over ham. Løva våknet og ble rasende over å bli vekket midt i middagsluren. Lynkjapt slo løva kloa i den lille musa. Han skulle akkurat til å klemme til og knuse den lille urokråka, da musa pep så ynkelig og bad så pent for livet sitt: «Å kjære herr løve, la meg få leve! Jeg har små unger som venter på meg. Hvis du slipper meg fri, lover jeg å hjelpe deg en annen gang!»

Øveord: solsteiken lynkjapt urokråka lite krek

VU RD

IN GS

EK SE

Løva brølte av latter. «Skal du hjelpe meg? Det er det dummeste jeg har hørt. Hvordan skal et slikt lite krek som deg kunne hjelpe meg?

Oppgaver til sidene 44 og 45: Skriv de to orda som har språklyden skj på plass først. Skriv fem av de orda som er sammensatte ord. Skriv de orda som har bokstaven ø i seg. Skriv de orda du har funnet, som er verb. Spørsmål til sidene 44 og 45: Hvorfor så ikke musa løva? Hvordan klarte jegerne å fange løva? 44

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 45

MP LA R

Men la gå! Siden du ber så pent, skal jeg slippe deg for denne gangen!» Så lot løva musa løpe. Ikke lenge etter kom det jegere ut på sletta der løva holdt til. Jegerne var på jakt etter ei levende løve. Keiseren ville ha ei løve i dyreparken sin. Han ville betale jegerne godt hvis de klarte å fange en. Mennene satte opp et svært garn i det høye gresset. Ei mørk natt gikk løva i fella og ble fanget i garnet. Løva rykket og slet for å komme seg løs, men jo mer han strevde, jo mer viklet han seg inn i garnet. Til slutt satt løva så fast at han nesten ikke kunne røre seg.

IN GS

EK SE

Løva ble så fortvilet. Han satte i et brøl. Han brølte så høyt at den lille musa hørte det helt nede i musehullet sitt. Musa skjønte at løva var i vanskeligheter. Hun husket løftet sitt og pilte av sted for å finne løva. Det var ikke vanskelig slik som han bar seg. «Hva er det som har skjedd med deg?» spurte musa. «Jeg sitter fast i garnet. Jegerne har fanget meg, og i morgen kommer de nok til å drepe meg!» snerret løva og brølte høyere enn noen gang.

VU RD

Da satte musa i gang med å gnage på knutene på garnet. Hun arbeidet fort med de spisse tennene sine. Det varte ikke lenge før løva var fri. Slik frelste den lille musa livet til den store vennen sin, løva.

Ordtak: «Liten hjelp er også hjelp!» 45

Øveord: keiseren viklet seg inn snerret frelste

28-09-09

11:51

Side 46

Reven og ravnen

IN GS

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

VU RD

En ravn hadde fått tak i en stor, deilig ostebit. Ravnen satte seg godt til rette på ei grein og ville kose seg med ostebiten. En rev kjente den deilige lukta av ost og kom luskende bort til treet som ravnen satt i. Reven satte seg ned rett under greina hvor ravnen satt. Reven gav seg til å rose ravnen i høye toner. Oppgaver til sidene 46 og 47: Skriv de orda som er adjektiv. Skriv seks av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Skriv de orda du har funnet, som er verb. Skriv ordspråket som passer til historia «Reven og ravnen». Spørsmål til sidene 46 og 47: Hvor satt reven? Hva var det ravnen manglet for å bli konge? 46

Øveord: rose høye toner

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 47

MP LA R

«Nei og nei så heldig jeg er som får se Øveord: en så vakker fugl. skinnende Har du sett på maken til flotte, svarte fjær. lynsnart Så skinnende blanke de er! tomnebbet Så nydelige øyne du har! vett og forstand En slik vakker fugl som du er, burde være konge over alle fuglene om bare stemmen din er like vakker som du selv. Men siden jeg aldri har hørt deg synge, kan du nok ikke det! Stemmen din er nok ikke noe å skryte av!»

IN GS

EK SE

Ravnen ble så stolt og kry over all rosen. Han trodde hvert ord. Han ville vise reven at han også hadde en vakker stemme. Dermed satte han i gang med å skrike «Ra-e, ra-e». Men akkurat da han åpnet nebbet, mistet han den deilige ostebiten. Reven, som satt like under, snappet lynsnart biten som kom dalende. Han slukte osten med en gang. Den smakte like godt som han hadde håpet. Reven slikket seg om munnen, strakte seg og sa til ravnen som satt tomnebbet på greina: «Du har nesten alt som skal til for å være konge. Det eneste du mangler er vett og forstand!»

Det er et ordspråk som ravnen burde ha lært:

VU RD

Ordtak: «Du skal ikke tro alt du hører!»

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 48

Hunden og kjøttbeinet

EK SE

MP LA R

Det var en gang en hund som var heldig og fant et stort, saftig kjøttbein. Hunden tok kjøttbeinet i munnen og for av sted. Han ville gjemme beinet på et trygt sted. For å komme til gjemmestedet måtte hunden over ei bro. Halvveis over broa stoppet hunden og så ned i vannet. Der fikk han øye på speilbildet sitt. Hunden trodde det var en annen hund som stod der nede. Den hunden hadde også et stort kjøttbein i munnen. «Det kjøttbeinet der skal bli mitt!» tenkte hunden. Han begynte å knurre og så plutselig glefset han ned i vannet. Dermed mistet han det store, deilige kjøttbeinet han hadde. Slik er det ofte her i verden. Vil en ha alt, får en ingenting.

Øveord: saftig gjemme speilbildet

VU RD

IN GS

Ordtak: «En vet hva en har, men ikke hva en får.»

Oppgaver: Skriv ordtaket som passer til historia «Hunden og kjøttbeinet».

Skriv fem substantiver som passer til bildet. 48

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:51

Side 49

Gåsa og gullegget

Øveord: fantastisk gullegg sur og grinete overbevise ei gås/ mange gjess

IN GS

EK SE

MP LA R

Det var en gang ei kone og en mann som eide ei fantastisk gås. Gåsa la et gullegg hver eneste dag. Kona og mannen solgte eggene, og for pengene de fikk, levde de godt. De bodde bra og spiste seg mette hver eneste dag. Men kona syntes etter hvert at bare ett egg var for lite. Hun ville ha mer penger, slik at hun kunne få det like flott som kongen. Hun ble sur og grinete og maste om at hun ville ha alle gulleggene nå, nå med en gang. Hun ville at mannen skulle slakte gåsa slik at de slapp og vente så lenge på eggene. Det var klart at den dumme gåsa hadde magen full av gullegg. Mannen var ikke så sikker på at det var sant, men til slutt lot han seg overbevise og slaktet gåsa. Da de åpnet gåsa, så hun ut akkurat som alle andre gjess. De fant ikke et eneste gullegg. Fra den dagen ble det slutt på de gode dagene.

VU RD

Ordtak 1: «Man vet hva man har, men ikke hva man får.» Ordtak 2: «Mye vil ha mer.»

Oppgaver: Skriv ordtakene som passer til historia «Gåsa og gullegget».

Skriv fire verb som passer til bildet.

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 50

Den syke løva Løva blir ofte kalt dyrenes konge. En gang var ei løve blitt altfor gammel til å jakte sammen med de andre løvene. Løva lå inne i hula si og jamret seg. Han sa at nå bar det mot slutten. Han hadde nok ikke mange dagene igjen her på jorda.

Øveord: jamret seg bar det mot slutten underlig mistenkelig

IN GS

EK SE

MP LA R

Snart visste alle dyra at kongen deres lå for døden. Alle ville besøke ham i hula for siste gang. En dag dukket reven også opp. Han ville, som alle de andre, besøke den gamle løva før den døde. Reven så seg godt om, så satte han seg ned utenfor inngangen. Han ropte inn til løva: «Hvordan har du det i dag, kjære konge?» «Å, takk som spør, men jeg har det så dårlig, så dårlig!» jamret løva. «Men vil du ikke komme inn og prate litt med meg? Det er så mye hyggeligere å snakke sammen når vi ser hverandre!» «Ja, jeg er enig i at det hadde vært koselig,» sa reven. «Men jeg ser så mange spor etter dyr som har gått inn i hula, men jeg ser ingen spor som går ut igjen. Det synes jeg er både underlig og mistenkelig!» Så gikk reven sin vei uten å ha hilst på den syke løva.

VU RD

Ordtak: «Bedre føre var enn etter snar.»

Spørsmål: Hvilket dyr blir ofte kalt dyrenes konge? Hvorfor gikk ikke reven inn i hula til løva? 50

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 51

IN GS

EK SE

MP LA R

Nordavinden og sola

VU RD

Nordavinden og sola kranglet om hvem av dem som var den sterkeste. Ingen av dem ville gi seg. «Jeg er sterkere enn deg!» sa nordavinden. «Nei, nå må du gi deg,» sa sola. «Alle vet da at jeg er sterkest!» De trettet både lenge og vel. Ingen av dem ville gi seg. Plutselig dukket det opp en mann nede på veien. Han hadde en tykk, god vinterfrakk på seg. Sola foreslo at de skulle forsøke å få frakken av mannen. Den som klarte det først, var den sterkeste. Nordavinden syntes det var et godt forslag. Det var da ingen kunst å få frakken av mannen. Nordavinden ville forsøke seg først. Han blåste seg opp og sendte et iskaldt, kjempesterkt vindkast rett mot mannen.

Øveord: sterk/sterkere/ sterkest vinterfrakk iskaldt tviholdt

Mannen knepte fort igjen alle knappene på frakken. Han tviholdt på den. Han var redd frakken ville blåse av ham. 51

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 52

Han krøp sammen i den voldsomme vinden. Neimen om han ville gi slipp på den gode frakken sin i dette været! Nordavinden sendte den ene vindkula etter den andre mot mannen, men jo mer han blåste, jo hardere holdt mannen på frakken. Til slutt var nordavinden helt utslitt. Han orket ikke å blåse mer.

EK SE

MP LA R

Nå var det sola sin tur til å forsøke. Sola begynte å sende varme, deilige solstråler mot mannen. Mannen slapp taket i frakken og knepte opp alle knappene. Sola varmet enda mer. Mannen ble så varm. Han trengte ikke tykk vinterfrakk i denne gode varmen. Dermed tok mannen av seg frakken, brettet den sammen og hengte den over armen. Dermed hadde sola vist at den var den sterkeste av dem.

Øveord: vindkula hengte

VU RD

IN GS

Ordtak: «En kommer lengst med det gode.»

Oppgaver til sidene 51 og 52: Skriv komparativ- og superlativformene av adjektivet sterk. Skriv alle formene av substantivet knapp. Skriv verbet blåser i fortid. Skriv noen adjektiver som beskriver hvordan vinden var. Skriv noen adjektiver som forteller hvordan solstrålene var. Spørsmål til sidene 51 og 52: Hva kranglet nordavinden og sola om? Hva gjorde mannen da det begynte å blåse? 52

28-09-09

11:52

Side 53

IN GS

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

Stine Marie rømmer

VU RD

Stine Marie gledet seg. I dag skulle bestemor komme hjem fra sykehuset. Bestefar og hun hadde vasket hele huset. De hadde kjøpt blomster og bakt sjokoladekake. Bordet var dekket med de fineste kaffekoppene. Alt var gjort klart. Når Stine Marie kom hjem fra skolen, ville bestemor være tilbake. Bestefar skulle hente henne klokka elleve. De to ukene bestemor hadde vært borte, hadde vært lange og kjedelige. Nå håpet Stine Marie at alt skulle bli som før. Stine Marie bodde hos bestemor og bestefar. Det hadde hun gjort siden hun var bitte liten. Moren hennes var død. Faren bodde i et annet land. Det var lenge siden hun hadde hørt fra ham. 53

Øveord: sjokoladekake elleve

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 54

Stine Marie hadde det godt. Besteforeldrene var foreldrene hennes. Hun husket verken moren eller faren sin. «Man kan ikke savne noe man aldri har hatt,» sa bestefar.

Øveord: verken kennel plasserte schæfertispa avtalen hvile forstyrre

IN GS

EK SE

MP LA R

Snart ble Stine Marie ti år. Hun ønsket seg en hund. En hund som bare var hennes. Stine Marie var flink med hunder. Naboen drev en kennel. Stine Marie var ofte der og hjalp til. Det var mye arbeid med hundene. Spesielt i ferier var det mange hunder der. Folk drog på ferier til steder hvor hunder ikke kunne være med. Da plasserte de hundene i kennel. «Vi driver feriehotell, adgang kun for hunder,» sa Berit og Bjørn, som eide kennelen. «Hundene er barna våre,» sa de når Stine Marie lurte på hvorfor de ikke hadde barn. «Dessuten låner vi jo deg hver dag.» Det var sant. Stine Marie var der så ofte hun kunne. Nå var det ekstra travelt der. Den ene schæfertispa, Stella, hadde fått sju valper. De var så søte! Spesielt den minste av dem. Det var den valpen Stine Marie ønsket seg til fødselsdagen.

VU RD

Bestemor kom hjem. Hun satt på plassen sin i stua da Stine Marie kom fra skolen, akkurat slik avtalen var. Det var godt å ha henne hjemme igjen. Men hun var ikke blitt helt frisk ennå. Hun måtte hvile mye. Bestefar og Stine Marie listet seg rundt for ikke å forstyrre henne. Oppgaver: Skriv fem av de orda som har bokstaven å i seg. Skriv de orda du har funnet, som er verb. Fortell hva en kennel er.

Skriv tallet 11 med bokstaver. Spørsmål til sidene 53 og 54: Hvor lenge hadde bestemor vært borte? Hvor mange valper hadde schæfertispa fått? 54

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 55

Stine Marie var nok skuffet over at bestemor ikke orket å være sammen med dem slik som før, men bestefar trøstet henne med at bare bestemor fikk noen dager til på seg, ville hun bli frisk som en fisk. Stine gjorde leksene og forsvant ned til Berit og Bjørn og hundene hver ettermiddag. Det var best at bestemor fikk fred.

Øveord: valpene lovet bort bråstoppet

EK SE

MP LA R

I kennelen var det nok å gjøre. Valpene begynte å bli store, og Stine Marie fikk leke så mye hun ville med dem. Det var stadig folk innom for å se på valpene. Det var mange som ville kjøpe en valp, men Berit ville ikke selge noen før de kunne klare seg uten moren sin. Tre av valpene var lovet bort til noen snille mennesker. Men det var en god stund til de ville få dem med seg.

VU RD

IN GS

En ettermiddag da Stine Marie kom hjem til middag, var det to fremmede damer på besøk. Hun så dem gjennom vinduet. De satt i stua og snakket med bestemor og bestefar. Stine Marie hadde vært veldig stille da hun låste seg inn. Ingen hadde sett eller hørt at hun kom. Akkurat da hun skulle gå inn i stua og hilse på, hørte hun navnet sitt. Stine Marie bråstoppet. Hun listet seg bort til døra. Det var ikke pent å lytte, men nå ble hun veldig nysgjerrig. Hvorfor snakket de to fremmede damene om henne?

Oppgaver: Substantivet dame står i to forskjellige former i teksten. Skriv de to formene. Skriv fire av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Skriv fem verb som forteller hva valper kan gjøre. Spørsmål: Hva gjorde Stine Marie hver ettermiddag? Hvordan visste Stine Marie hvem som var på besøk hos bestefar og bestemor? 55

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 56

«Du trenger ro nå når du er syk. Med en vilter tiåring i huset får du ikke den roen du trenger for å bli frisk,» sa den ene damen. «Kanskje noen andre kan ta seg bedre av Stine Marie enn dere kan akkurat nå!»

MP LA R

Stine Marie stivnet. Hva var det damen sa? Var det hun, Stine Marie, som var skyld i at bestemor ikke ble helt frisk? Skulle de flytte henne til noen fremmede mennesker? Skulle hun ikke få bo sammen med bestemor og bestefar mer? Tusen spørsmål for gjennom hodet på Stine Marie.

Øveord: vilter tiåring stivnet skyld i hjelpsom «tenkte så det knaket» stukket av

EK SE

Hun ble stående og lytte en stund til, men hun skjønte ikke helt hva de voksne snakket om. Bestefar snakket høyt og ivrig. Stine Marie hadde hørt nok. Hun listet seg inn på rommet sitt og la seg på senga. Nå måtte hun tenke!

VU RD

IN GS

Bestemor ville bli fortere frisk hvis Stine Marie ikke var der, hadde damene sagt. Hun som hadde forsøkt å være snill og hjelpsom hver dag. Dette forstod hun ikke helt, men en ting var i hvert fall sikkert: Flytte til noen vilt fremmede mennesker, ville hun ikke. Men hun visste at hvis de voksne bestemte seg for noe, var det vanskelig å få dem til å forandre mening. Hva skulle hun gjøre? Stine Marie tenkte så det knaket. Hun husket en film hun hadde sett om en gutt som hadde stukket av og gjemt seg fordi han trodde at ingen brydde seg om ham. Moren og faren hans hadde blitt veldig redde. De hadde skjønt hvor dumme de hadde vært, og da gutten kom tilbake, hadde de forandret seg, og gutten hadde fått det kjempebra. Skulle hun prøve det samme tro? Ville det virke slik for henne også? Ville de dumme damene forstå at hun ikke ønsket seg noen ny familie? Ville bestemor bli bra hvis hun holdt seg unna noen dager?

Oppgaver: Skriv to av de orda som har språklyden skj på plass først. Fortell hva du gjør når du tenker så det knaker. Spørsmål: Hva gjorde Stine Marie på rommet sitt? 56

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 57

Akkurat da stakk bestefar hodet inn og sa at det var middag. Stine Marie så nøye på ham. Så han ikke litt trist og lei seg ut? Hva var det han gikk og tenkte på? Stine Marie gikk ut på kjøkkenet. Hun måtte prøve å late som om hun verken hadde sett eller hørt de to damene som hadde vært der.

Øveord: verken gjemmested taushet oppgitt halvparten fornøyd

MP LA R

Bestefar og Stine Marie spiste alene. Bestemor måtte legge seg igjen. De spiste i taushet. De hadde plutselig ikke noe å snakke om, syntes Stine Marie. Hun hjalp bestefar med å rydde kjøkkenet før hun forsvant inn på rommet sitt.

VU RD

IN GS

EK SE

Nå hadde hun bestemt seg. Hun måtte forsvinne noen dager. Bestemor ble ikke bedre med henne i huset. Stine Marie tenkte på filmen om gutten som rømte. Han hadde planlagt alt på forhånd. Det ville hun gjøre også. Hun hadde allerede et bra gjemmested i tankene. Hun hadde vært der flere ganger sammen med Bjørn og Berit. Først måtte hun lage ei liste over ting hun måtte ha med seg. På skrivebordet lå noen tegneark. Hun tok et av dem og begynte å skrive: lommelykt, kniv, fyrstikker, mat, vannflaske, sovepose ... Snart hadde hun hele arket fullt. Det ble mye. Stine Marie ble sittende og se på lista. Hvordan skulle hun klare å finne fram alt dette uten at bestefar merket det? Hva skulle hun ha alle tingene i? Klarte hun å bære så mye? Uff, at dette skulle være så vanskelig! Stine Marie stirret oppgitt på lista. Her var det bare å stryke halvparten. Til sist ble hun fornøyd. Hun fant fram den store tursekken oppe på loftet og la sakene hun ville ha med, på plass. Sekken ble tung, men ikke verre enn at hun skulle klare å få den med seg.

Oppgaver: Skriv fem av de verbene som har dobbeltkonsonant i seg. Skriv hva orda klump og tung er like i. Skriv ei liste over minst fem ting du tror Stine Marie hadde lagt i sekken. Spørsmål: Hvorfor strøk Stine Marie halvparten av tingene hun hadde skrevet på lista? Hvor var tursekken hennes? 57

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 58

Øveord: klump i halsen påkledd ytterjakka godt synlig

MP LA R

Til slutt låste hun opp det lille skrinet hvor hun hadde sparepengene sine. Hun hadde fire hundre kroner. Hun hadde spart til hunden hun ønsket seg. Men det fikk ikke hjelpe. Hun måtte ha penger med seg. Stine Marie dyttet sekken under senga. Hun var klar. I natt skulle hun forsvinne. Da bestefar kom inn til henne og gav henne godnattklemmen, fikk hun en stor klump i halsen og holdt på å begynne å gråte. Hun hadde ikke lyst til å reise fra ham.

EK SE

Stine Marie lå og lyttet ut i mørket. Hun hørte bestefar inne i stua. Skulle han ikke snart legge seg? Stine Marie lå fullt påkledd under dyna og ventet. Hun hadde planen klar. Bare det ble stille i huset, skulle hun dra.

VU RD

IN GS

Endelig! Stine Marie tittet bort på vekkerklokka. Den var over to. Nå var det på tide å komme seg av gårde. Hun stod opp, fikk på seg joggeskoene og ytterjakka. Rullet dyna sammen slik at det så ut som om hun fortsatt lå under den. Sjekket at brevet som hun hadde skrevet til bestefar og bestemor, lå godt synlig på skrivebordet. Til sist drog hun forsiktig sekken fram fra gjemmestedet under senga. Hun åpnet vinduet så stille hun kunne og slapp sekken rett ned i blomsterbedet. Så klatret hun etter og landet mykt ved sida av sekken. Hun krøkte seg godt sammen. Hadde noen hørt henne? Hun tittet bort på soveromsvinduet til bestemor og bestefar, vinduet stod på gløtt, men alt var stille. Hun hadde klart å komme seg ut uten at noen hadde hørt henne! Forsiktig skjøv hun vinduet inntil, fikk sekken på ryggen og snek seg over plenen, tok snarveien gjennom hekken og løp ned til hovedveien.

Oppgaver: Skriv de orda som har bokstaven ø i seg. Skriv de orda du har funnet, som er verb. Spørsmål: Hvordan kom Stine Marie seg ut av huset? Hvor hadde Stine Marie gjemt sekken? 58

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 59

EK SE

MP LA R

Øveord: kjøpesenteret snikingen

IN GS

Om knapt en time gikk nattbussen til Oslo. Den bussen skulle hun være med. Bussen gikk fra busstasjonen nede ved kjøpesenteret.

VU RD

Hun håpet at bakdøra på bussen var ulåst. Mens sjåføren gjorde alt klart til avgang, kunne hun snike seg inn uten at han merket det. Hun visste at flere av guttene i klassen hadde klart det. De hadde til og med fortalt hvordan de gjorde det. Hun hadde syntes guttene hadde vært bra teite som holdt på med den snikingen. Men det var vel forskjell på folk? Hun gjorde ikke dette for moro skyld. Stine Marie fikk øye på bussen. Den stod med motoren i gang. Hun lurte seg nærmere og stoppet opp bak en parkert bil. Hun speidet rundt. Ingen passasjerer var kommet. Ingen sjåfør var å se.

Oppgave: Skriv alle formene av substantivet sjåfør. Spørsmål: Når gikk nattbussen til Oslo? 59

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 60

Han var sikkert inne på stasjonen. Stine Marie løp krumbøyd bort til bakdøra, satte seg på huk og dyttet hardt på døra. Den gled lydløst opp! Stine Marie var ikke sen om å komme seg inn. Hun presset døra igjen, fikk av seg sekken og krabbet fort under setet nærmest utgangen bak og drog sekken etter. Nå var det bare å vente.

Øveord: krumbøyd blindpassasjer stoppested passasjerer midtgangen drog kjensel på gjaldt

IN GS

EK SE

MP LA R

Endelig begynte bussen å kjøre. Sjåføren hadde ikke oppdaget at han hadde en blindpassasjer om bord. Stine Marie hadde det fælt under setet. Det var varmt og trangt. Hun ble kvalm av den støvete lufta som strømmet ut av noen rør under setene. På første stoppested kom det på mange passasjerer. Stine Marie så beina som kom nedover midtgangen. Da smøg hun seg fort fram og satte seg opp på setet. De som kom på, trodde at hun hadde sittet der hele tida. Det håpet hun i hvert fall. Stine Marie krøp sammen bak stolryggen foran, slik at sjåføren ikke skulle se henne i speilet. Ingen så på henne eller snakket til henne. Stine Marie stirret ut av vinduet. Det var mørkt ennå. Hun satt klar med sekken på fanget. På neste stoppested skulle hun av. Det var ikke langt igjen. Hun drog kjensel på en del hus som de kjørte forbi.

VU RD

Bussen sakket farten og svingte inn foran en butikk. Dette var nok busstoppestedet som var nærmest veien hun skulle bruke videre. Nå gjaldt det å komme seg av uten at noen la merke til henne! Stine Marie kom seg fram og ned i trappa foran bakdøra. Den gled sakte opp. Stine Marie hoppet ned. Hun holdt på å løpe rett på en mann med en stor koffert. Oppgaver: Skriv minst åtte av de orda som har bokstaven ø i seg. Skriv de orda du skrev, som er verb. Skriv fem av de orda som er sammensatte ord. Skriv hva det betyr at «en drar kjensel på noen». Skriv synonymet. Spørsmål: Når satte Stine Marie seg opp på setet i bussen? Når ville Stine Marie gå av bussen? 60

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 61

EK SE

MP LA R

Sjåføren kom ut av døra. Han ropte et eller annet. Øveord: Men Stine Marie stoppet ikke for å høre skogholtet hva han sa. Hun pilte bak bussen, for over veien stammen og inn i skogholtet på den andre sida. gjemmested Der gjemte hun seg bak et stort tre. baklyktene Hun presset seg inn til stammen og tittet forsiktig fram. vente seg til Ingen kom etter henne. Bussen stod ikke lenge stille. Den rullet ut på veien igjen, og fra gjemmestedet sitt så Stine Marie baklyktene som forsvant bak svingen lenger framme. Stine Marie drog et lettelsens sukk. Nå var det verste gjort! Hun kom seg ut på veien og begynte å gå. Gatelysene viste vei. Ved den første sideveien dreide hun av. Veien var smal og mørk. Her var det ingen hus og ingen lykter. Veien forsvant liksom inn i mørket. Stine Marie fant fram lommelykta fra sekken og tente den. Lysstrålen rakk ikke langt. Mørket stod som en vegg på begge sider av veien. Det så skummelt ut.

IN GS

Stine Marie så på klokka. Det var nok fremdeles ei stund til det lysnet. Hun slo av lommelykta og stirret lenge innover i den mørke skogen. Når øynene vente seg til mørket, ville hun se bedre. Det hadde hun lest et eller annet sted, men det stemte ikke. Hun så fortsatt ingenting. Hvordan skulle hun finne veien?

VU RD

Hun måtte bare innrømme at hun var mørkeredd. Ikke for sitt bare liv våget hun å fortsette inn i det mørket. Hun måtte vente til det lysnet. Stine Marie så seg rundt etter et sted hvor hun kunne gjemme seg så lenge. Ikke langt fra veien så hun en svær stein.

Oppgaver: Skriv den setningen som er spørresetning. Skriv alle formene du finner i teksten, av substantivet vei. Spørsmål: Hvor gjemte Stine Marie seg? Hvorfor trengte ikke Stine Marie lommelykta med en gang hun begynte å gå? 61

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 62

IN GS

EK SE

MP LA R

Steinen lå for seg selv ute på jordet. Øveord: Stine Marie skyndte seg bort og undersøkte den. jordet På den ene sida var det ei lita hule under steinen. skjult Her ville hun være skjult fra veien. skjulestedet Hun bestemte seg for å bli her en stund. hovedveien Stine Marie rullet ut liggeunderlaget og soveposen. stillheten gjemmestedet Nå kjente hun plutselig hvor kaldt det var. Hun krøp ned i posen og rullet seg helt inn under steinen. kvitre Så var det bare å vente igjen. Hun måtte for all del ikke sovne! Det var ennå langt igjen til skjulestedet. Hun skulle være langt vekk fra hovedveien før folk våknet. Stine Marie var sint på seg selv. Tenk å være så pysete at hun ikke torde å fortsette! «Du kan rote deg vekk i mørket!» sa hun trøstende til seg selv. Hun ble liggende og se opp på den mørke himmelen. Ingen måne, ingen stjerner var det å se. Det var nok derfor det var så stappmørkt. Så stille det var. Bare duren fra en og annen bil brøt stillheten. Stine Marie begynte å glippe med øynene. Det var så kjedelig å ligge her i mørket og vente. Hun tittet på klokka igjen. Viserne hadde nesten ikke flyttet seg siden sist hun så på dem. Vondt lå hun også, men hun fikk bli hvor hun var. Så snart det lysnet, ville hun fortsette til gjemmestedet hun hadde tenkt ut. Stine Marie lukket øynene. Hun måtte ikke sovne. Kanskje tida gikk fortere hvis hun ikke bare stirret opp på himmelen?

VU RD

Stine Marie sovnet. Det ble lyst. Fuglene begynte å kvitre. Stine Marie sov. Støyen fra bilene på hovedveien ble verre og verre, men Stine Marie sov. Plutselig satte hun i et skrik. Noe vått og kaldt slikket henne i ansiktet.

Oppgaver: Skriv et synonym til ordet gjemmested. Skriv de orda som har to m-er inne i seg. Spørsmål: Hvorfor fortsatte ikke Stine Marie inn i skogen? Hvorfor var det så stappmørkt? 62

28-09-09

11:52

Side 63

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

VU RD

IN GS

Stine Marie satte seg opp med et rykk. Over henne stod Stella, schæfertispa, og peste med tunga langt ut av kjeften. Stine Marie skjønte ingenting. Det var lyst, og her lå hun og sov. Hun som hadde planlagt å være langt inne i skogen på denne tida av døgnet. Nå hadde Stella funnet henne. Da var ikke Bjørn og Berit langt unna. Stine Marie forsøkte å komme seg ut av soveposen. Men Stella hoppet og spratt rundt henne og gjødde av full hals. Stine Marie hysjet og bad Stella om å roe seg ned, men ingenting nyttet. Plutselig var Bjørn der. Han kom løpende for å sjekke hvorfor Stella gjødde slik. Han bråstoppet og stirret på Stine Marie i soveposen. Øveord: «Hva i all verden gjør du her klokka sju om morgenen? skjønte gjødde Hvordan har du kommet deg hit? sjekke

Oppgaver: Skriv alle spørreorda i teksten. Skriv fem av de orda som er verb. Skriv to av de orda som har språklyden skj på plass først. Spørsmål: Hvor mye var klokka da Stine Marie våknet? 63

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 64

Øveord: verre bekymret luftet hunder hikstet innrømme

EK SE

MP LA R

Hvorfor ligger du her i en sovepose?» Bjørn var verre enn Stella med maset sitt. Han satte seg ned og drog Stine Marie fram fra steinen. «Er alt i orden med deg?» Han så veldig bekymret ut. Der kom Berit løpende. Hun hadde fire hunder i bånd. De drog i båndet og svinset rundt Stine Marie. Alle ville hilse på henne, alle på en gang. Endelig roet de seg. Berit var like forskrekket som Bjørn over å finne Stine Marie her så tidlig om morgenen. «Si meg en ting, du har nå vel ikke rømt hjemmefra? Bestemor og bestefar vet ikke at du er her, vet de vel?» spurte Berit og så veldig alvorlig ut. Da begynte Stine Marie å gråte. Hun gråt fordi hun var glad for å bli funnet, og hun gråt fordi hun ikke hadde klart å komme seg til gjemmestedet hun hadde tenkt ut. Berit klappet og strøk på henne og bad henne fortelle alt sammen. Men først ville hun ringe bestefar og fortelle at Stine Marie var ute og luftet hunder sammen med dem.

VU RD

IN GS

Stine Marie hikstet og gråt. Berit og Bjørn klappet og strøk på henne. Stella ville absolutt slikke henne i fjeset. Det var hennes måte å trøste på. Endelig klarte Stine Marie å snakke. Hun fortalte om damene som hadde vært på besøk. Hun innrømmet at hun hadde lyttet ved døra. Hun hadde rømt for å vise damene at hun ikke ville flytte fra bestemor og bestefar. Det hun ikke hadde skjønt, var at bestemor ikke ble frisk igjen. Damene hadde sagt at det var fordi Stine Marie bråkte slik.

Oppgave: Skriv synonymer til orda fjeset, å rømme og tenke ut. Spørsmål: Hvem ville Berit ringe til? Hvor mange hunder hadde Berit med seg? 64

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 65

Stine Marie pleide aldri å bråke. Både bestefar og bestemor hadde sagt mange ganger at takket være Stine Marie holdt de seg unge og spreke. Stine Marie begynte å gråte igjen.

Øveord: takket være nysgjerrig planlagt holde seg skjult forestille seg oppstyr

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

Bjørn var veldig nysgjerrig på hvor hun hadde tenkt å gjemme seg. Hundene ville ha funnet henne. De som løp her hver morgen, ville ha kjent lukten av henne. Akkurat slik som Stella hadde gjort nå i morges. Da smilte Stine Marie. Hun skulle lenger inn i skogen. Hun hadde tenkt seg helt inn til speiderhytta. Så langt inne pleide ikke morgentrimmen deres å gå. Ingen brukte speiderhytta på hverdager. Hun hadde planlagt at hun skulle holde seg skjult i tre dager. Men det hun ikke hadde tenkt på, var mørket. Hun hadde ikke kunnet forestille seg at det skulle være så vanskelig å finne fram i mørket. Berit gav henne en kjempeklem og sa at hun var glad for at hun ikke hadde klart å komme lenger. Hun var også veldig glad for at de ikke visste at hun hadde rømt. Da hadde de jo blitt fryktelig redde for at det kunne ha hendt henne noe. Politiet, Heimevernet, Røde Kors og alle naboene hadde helt sikkert dratt ut for å lete. Aviser, tv og radio hadde etterlyst henne. Det hadde blitt et voldsomt oppstyr. Men det verste av alt hadde vært at bestemor nok hadde blitt syk igjen. Hun hadde ikke tålt å høre at Stine Marie hadde rømt. Hun hadde blitt veldig lei seg for at ikke hun og bestefar hadde passet skikkelig på henne. Det hadde heller ikke Stine Marie tenkt på.

Oppgaver: Skriv åtte av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Skriv de orda du fant, som er verb. Spørsmål: Hvor hadde Stine Marie tenkt å holde seg skjult? Hvem hadde lett etter Stine Marie hvis hun hadde klart å rømme? 65

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 66

Stine Marie fortalte alt om flukten. Bjørn og Berit fikk høre alt hun hadde tenkt og lurt på siden den ettermiddagen hun hadde lyttet på de to damene som var på besøk. Verken Berit eller Bjørn så det minste forundret ut. Stine Marie stoppet opp i fortellingen sin og så mistenksomt på dem. Visste de om disse damene som hadde vært i stua den dagen?

Øveord: mistenksomt invitere omsorg Barnevernet kommune fosterforeldre

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

«Nå er det vår tur til å fortelle og forklare,» sa Berit. «Bestemor vil bli frisk igjen, men hun må ta det helt med ro og hvile. Det er helt sant. Men det er selvfølgelig ikke din skyld, Stine Marie. Det var besteforeldrene dine som inviterte de to damene fra Barnevernet på besøk. Jobben til de to damene er faktisk å passe på at alle barna som bor her i kommunen, får den omsorgen og det stellet vi voksne mener barn skal ha. De skal hjelpe barn som av forskjellige grunner ikke har det så godt.» «Jammen jeg har det jo kjempebra!» ropte Stine Marie. «Ja visst, har du det!» sa Bjørn. «Men nå skal du få høre hva besteforeldrene dine og Berit og jeg har diskutert i det siste. Vi ville være helt sikre på at dette lot seg gjøre før vi spurte hva du mente om saken. Det er visst på høy tid vi forteller hemmeligheten vår. Berit og jeg har bedt om å få være fosterforeldre for deg! Fordi bestemor ikke er så sprek lenger, kan hun og bestefar tenke seg å reise til Spania om vinteren slik at bestemor slipper kulda her i Norge. Men de synes ikke det er rett å ta deg med dit ned. Du skal vokse opp i Norge og være sammen med vennene dine her.» «Som du vet, har ikke vi barn,» fortsatte Berit. «Vi har blitt veldig glade i deg.

Oppgaver: Skriv de orda som er egennavn. Skriv hva alle egennavn er like i. Skriv ti av de orda som har bokstaven d/D på plass først. Skriv de orda du fant, som er substantiv. Spørsmål: Hvem hadde invitert Barnevernet på besøk? Hvorfor ville bestemor reise til Spania om vinteren? 66

28-09-09

11:52

Side 67

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

IN GS

Vi synes det er så kjekt å ha deg på besøk. Vi tror at du liker deg godt hos oss og hundene. Vi foreslo for besteforeldrene dine at du kan bo hos oss når de er i Spania. Vi vil gjerne få være reserveforeldrene dine. Bestefar og bestemor stoler på oss, men først ville de sjekke om dette var lovlig. Derfor kontaktet de Barnevernet.»

VU RD

«Bestemor hadde veldig dårlig samvittighet og syntes det var fælt at hun og bestefar måtte få hjelp av andre til å passe på deg,» sa Berit. Hun fortalte at damene fra Barnevernet hadde forsøkt å trøste bestemor og forklart at slike ting kunne skje både unge og gamle. «Det var nok det du hørte da du stod der og lyttet!» sa Berit og rusket Stine Marie i håret. Stine Marie ble sittende helt stum. Hun tenkte så det knaket. Nå forstod hun hvorfor bestemor og bestefar hadde vært så rare og stresset de siste dagene. Jammen var det godt å høre at de ikke ville bli kvitt henne. Innerst inne visste hun jo det, men hun måtte innrømme for seg selv at hun hadde vært usikker på dem. De hadde jo oppført seg rart og vært så hemmelighetsfulle. 67

Øveord: reserve kontakte foreslo lovlig reserve samvittighet rusket stum stresset

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 68

Øveord: datteren valset spetakkel herved gruble innbille høytidelig

IN GS

EK SE

MP LA R

Berit og Bjørn satt stille og ventet. Stine Marie skulle få tenke i fred. Endelig så hun opp. Bjørn så på henne. Han så veldig spent ut. «Kan du tenke deg å bo hos oss? Eller vil du heller bli med besteforeldrene dine til Spania?» Stine Marie var ikke i tvil. Hun ville ikke reise fra klassen og vennene sine. Hun ville ikke reise fra Berit og Bjørn og hundene heller. Bestefar og bestemor kom til å være borte tre til fire måneder i året. Det var lenge. Men med Berit og Bjørn som reserveforeldre ville tida sikkert gå fort. De var så snille og greie. Hun hadde det alltid så kjekt sammen med dem. «Ja, takk! Hvis dere vil ha meg, vil jeg gjerne være datteren deres!» sa Stine Marie alvorlig. Berit og Bjørn spratt opp og begynte å danse omkring. Alle hundene satte i å bjeffe og hoppe og sprette. Bjørn drog Stine Marie ut av soveposen og løftet henne opp og valset rundt med henne. Maken til spetakkel! «Nei, nå må vi som nettopp har blitt foreldre, oppføre oss skikkelig!» ropte Berit og lo. Bjørn satte Stine Marie forsiktig ned på bakken. «Nå ble vi veldig, veldig glade! Takk for at du vil være hos oss.» Berit avbrøt ham og sa: «Vi lover herved å oppføre oss skikkelig og gi deg godt stell! Men det er noe du må love oss også!»

VU RD

«Du må love at du ikke rømmer fra oss!» sa Berit. «Hvis det er noe du lurer på eller er lei deg for eller tenker på, må du spørre oss. Det er bedre å spørre en gang for mye enn å gå rundt og gruble og innbille seg masse dumme ting!» Stine Marie lovet høytidelig at hun heretter skulle spørre når det var noe hun lurte på. «Du må gi et løfte til,» sa Bjørn. Oppgaver: Skriv fem av de orda som er substantiv. Skriv synonymer til orda bra, handle, glad. Spørsmål: Hva gjorde Bjørn da Stine Marie svarte ja på spørsmålet hans? 68

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 69

EK SE

MP LA R

«Du må love å passe på og stelle den minste valpen Øveord: til Stella for oss. Den er så liten og puslete puslete at vi har bestemt oss for å beholde den. matmor Men som du vet, er det mye arbeid med en hund. evigheter Så tar du den jobben og samtidig finner et bra mersmak navn til den, er valpen din!» Nå var det Stine Maries tur til å sette i gang en krigsdans. Klart hun ville stelle valpen! «Jeg har navnet klart! Jeg synes den skal hete Stima!» ropte Stine Marie og gav Berit og Bjørn en kjempeklem. «Ok. Da har vi en avtale. Valpen får navnet Stima. Du er matmor for den!» sa Bjørn. «Men nå er det på tide at vi kommer oss hjem. Bestefar og bestemor venter nok på oss. Vi henter dem, og så spiser vi frokost sammen alle fem,» sa Berit. «Senere i dag skal jeg til byen å kjøpe maling og gardiner. Datteren vår skal ha et pent rom når hun er hos oss. Kanskje du vil være med og bestemme hva vi skal kjøpe, Stine Marie?»

VU RD

IN GS

Alle kom seg inn i varebilen og satte kursen hjemover. Stine Marie satt lykkelig mellom Berit og Bjørn. Hun syntes det var evigheter siden hun lå under bussetet og grudde seg til dagene hun måtte være i skogen alene. Jammen var det godt at hun ikke hadde våget å gå innover på den mørke skogsveien. Hun var sikker på at hun aldri ville rømme mer! Det hadde ikke gitt mersmak!

Oppgaver: Skriv fem av de orda som er substantiv. Skriv tre av de orda som er sammensatte ord. Spørsmål: Hva ville Stine Marie kalle valpen? Hva slags bil hadde Berit og Bjørn? 69

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 70

Sjøuhyrer og kjempeormer

MP LA R

Så lenge mennesker har seilt på de sju hav, har det blitt fortalt historier om forferdelige, svære sjøuhyrer som lever langt nede i dypet av vann og sjøer. Det var sjelden monstrene ble sett, men av og til dukket et av dem opp og viste seg for folk. Det fæle vesenet gikk til angrep på både båter og mannskapet om bord. Noen skuter ble dratt ned i dypet og forsvant sporløst. Noen ganger ble sjømennene halt ut av skipet og spist av kjempeormen. Skipet ble liggende og drive tomt for folk. Slike skip ble kalt spøkelsesskip.

Øveord: de sju hav monstrene sporløst drive sagn myter fjordene vitenskapsmenn

IN GS

EK SE

Det er også mange eventyr, sagn og myter om kjempesvære ormer som lever i de store skogene eller dypt inne i junglene. Noen av disse historiene er mange hundre år gamle. Her fortelles det om mennesker som slåss med disse grusomme, kjempestore ormene, og om hvordan de av og til klarte å drepe dem.

VU RD

Noen mener det finnes sjøormer i dag også. Folk påstår de har sett sjøormer i de samme sjøene og fjordene som er nevnt i eventyr og sagn. De er helt sikre på at de ikke har sett syner. I sjøene hvor sjøormene har dukket opp, har vitenskapsmenn lett overalt.

Oppgaver: Orda sjøuhyrer, sjøormer og monstre betyr nesten det samme. Skriv hva vi kaller slike ord som betyr nesten det samme. Skriv de orda som har bokstavene sj på plass først. Skriv minst fem av de orda som er adjektiv. Spørsmål: Hva slags skip ble kalt spøkelsesskip? Hvor lenge har vi hatt fortellinger om sjøormer og monstre som lever i sjøer og i havet? 70

28-09-09

11:52

Side 71

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

EK SE

Det har til og med blitt brukt miniubåter til å undersøke hele sjøen, men ingen sjøorm har blitt fanget eller oppdaget.

IN GS

Nesten hver eneste sommer kan vi lese i avisene om folk som har sett sjøuhyrene lys levende. Noen har til og med fotografert det de har sett. Men dessverre har ingen klart å ta et skikkelig bilde som virkelig viser ormen. Fotografiene kan være av hva som helst. De fleste bildene viser voldsomme bevegelser i vannet. Hva som har laget disse bølgene, er det ingen som kan forklare.

VU RD

På land har det heller ikke blitt fanget noen kjempeormer. Er dette bare tull og tøys, eller har folk virkelig sett disse uhyrene?

Øveord: miniubåt Spørsmål: Hva ser vi på de fleste bildene som folk sier de har tatt av sjøuhyrene? 71

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 72

Midgardsormen

MP LA R

For to tusen år siden trodde folk i Norge på mange forskjellige guder. Den mektigste av dem alle var Odin. Han hadde en sønn som het Tor. Han ble ofte kalt Tor med hammeren. Tor eide en hammer som var så tung at ingen andre kunne løfte den. Når Tor skulle løfte denne hammeren, tok han på seg styrkebeltet sitt og et par jernhansker. Da ble han dobbelt så sterk som før.

Øveord: styrkebeltet jernhansker jotun sjøjotun

EK SE

Det er mange historier om den gangen Tor sloss med Midgardsormen. Midgardsormen var et kjempesvært sjøuhyre, en orm som hadde vokst seg så diger at den lå som en ring rundt jorda og bet seg selv i halen.

IN GS

Tor var på besøk hos en jotun som het Hyme. En jotun var et slags troll som alltid var i krig med mennesker og guder. Tor hadde skapt seg om til en ung mann slik at Hyme ikke kjente ham igjen. Tor bad Hyme ut på fisketur. Hyme, som var en sjøjotun, ville gjerne være med. Han visste ikke at det var selveste Tor med hammeren som ville ha ham med ut på havet. Han sendt Tor av sted for å finne agn. Tor gikk raskt til den store flokken med okser som Hyme eide. Tor så seg ut den største og kraftigste av oksene og skar hodet av den. Hodet tok han med seg ned til sjøen.

VU RD

Han fikk Hymes båt på vannet. Hyme hoppet om bord, og Tor begynte å ro. Han rodde så hardt at båten for som en pil utover havet. Hyme ropte og skrek at Tor måtte stoppe før de nådde ut der Midgardsormen holdt til. Oppgaver: Fortell hva vi gjør med en hammer. Skriv seks av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Spørsmål: Hva het den mektigste guden som folk trodde på for to tusen år siden? Hvem var Hyme? Hva var Midgardsormen? 72

28-09-09

11:52

Side 73

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

VU RD

IN GS

Men det var nettopp dit Tor ville. Så fort han var framme, kastet han ut fiskesnøret med det svære oksehodet på. Det varte ikke lenge før ormen slukte agnet. Tor reiste seg opp i båten og begynte å dra uhyret opp gjennom sjøen. Tor hadde på seg styrkebeltet sitt og hadde kjempekrefter. Ormen strittet voldsomt imot, men da tråkket Tor hull i båten slik at han stod med beina på sjøbunnen. På den måten fikk han enda bedre tak. Det varte ikke lenge før ormens skrekkinnjagende hode stakk opp av sjøen. Tor stod klar med hammeren sin og skulle akkurat til å slå den i hjel, da Hyme ble så skremt av det fæle synet at han skar over snøret. Den svære ormen sank tilbake i dypet igjen. Havet stod i kok, uhyret forsvant og viste seg ikke mer. Da ble Tor helt vill av raseri. Han slo Hyme over bord med et eneste slag og vasset innover med den ødelagte båten. Tor, som hadde tatt de guddommelige kreftene sine i bruk, var blitt kjempehøy og svær der han fosset inn mot land. Hyme skjønte omsider hvem han hadde tatt med seg på fisketur! 73

Øveord: fiskesnøre strittet imot skrekkinnjagende dypet guddommelige

28-09-09

11:52

Side 74

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 75

Øveord: eldgamle uthogde forskremt kvad glemmeboka onde krefter

MP LA R

Hvordan denne eldgamle historia egentlig ender, vet ingen i dag. Det er funnet flere svært gamle, uthogde steiner med bilder av guden Tor på. Bildene viser akkurat det samme. Tor har trampet tvers igjennom en båt. Han står med begge føttene på havbunnen. Midgardsormen har tatt oksehodet Tor brukte som agn. Tor står med løftet hammer klar til hogg. Hyme sitter liten og forskremt bakerst i båten. Noen mener at Midgardsormen var i ferd med å ødelegge hele jorda og ble stoppet av Tor i siste sekund. Til sist ble ormen drept av Tor etter en voldsom kamp.

EK SE

I mange land er det myter og sagn om guder som slåss med ormer eller drager. Alle historiene ender med at uhyrene som truer jorda, blir drept av en stor, sterk gud. Så hvorfor skulle ikke historien om Tors kamp mot Midgardsormen ende på samme måten?

VU RD

IN GS

I hundrevis av år har bilder og kvad om denne kampen overlevd. Kvad er dikt som ble laget for å huske viktige ting som skjedde. Fordi historia aldri har fått gå i glemmeboka, vet vi helt sikkert at dette var noe vikingene og folk som levde før dem, virkelig trodde på. Tor beskyttet menneskene og tok kampen opp med alle onde krefter som ville ødelegge jorda for dem. Det måtte det være trygt og godt å tro på?

Oppgaver: Skriv fem av de orda som er adjektiv. Fortell hva vi mener når vi sier at noe har «gått i glemmeboka». Spørsmål: Hva viser mange av bildene av guden Tor på de gamle steinene som er funnet? Hva er et kvad? 75

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 76

Eventyrsagaen

MP LA R

Vera Henriksen er en kjent norsk forfatter som har skrevet mange bøker med handling fra vikingtida. Hun skriver mest bøker for voksne, men boka «Eventyrsagaen» er skrevet for barn. Hun skrev boka sammen med fire av barnebarna sine. Boka handler om en flokk vikinger fra Norge på reise i Gardarike. I dag kaller vi det riket for Russland.

Øveord: vikingtida Gardarike kryss og tvers villige god betaling lindorm fabeldyr

IN GS

EK SE

På et kart over Russland vil du se alle de store elvene som renner på kryss og tvers over hele landet. Disse elvene brukte vikingene. Skipene deres hadde ingen problemer med å ta seg fram. Elvene er store og breie og er mange, mange mil lange. Når elva ikke rant lenger, drog vikingene skipene sine over land til neste elv. Det er som regel ikke så langt mellom elvene. Som oftest var det en landsby midt imellom. Folk i landsbyene var alltid villige til å hjelpe til med å få skipene flyttet fra den ene elva til den neste. Mot god betaling la de store tømmerstokker under båtene, og ved hjelp av stokkene rullet de skipene over tørt land.

Han som denne historien handler om, heter Olve. Han levde for nesten tusen år siden. Olve hadde reist mye og sett mange fremmede land. Han hadde alltid spennende historier å fortelle når han kom hjem til gården sin i Norge.

VU RD

Her skal du få høre historia om den gangen han møtte en lindorm. En lindorm var en kjempesvær slange eller et dragelignende fabeldyr. Olve og vennene hans holdt på å dra skipene sine den siste biten over tørt land. Oppgaver: Skriv de orda som har bokstaven s/S på plass først. Skriv de orda du har funnet, som er substantiv, verb og adjektiv. Spørsmål: Hva heter forfatteren som har skrevet boka «Eventyrsagaen»? Hva kalles Gardarike i dag? Hvordan klarte vikingene å få skipene sine over fra en elv til en annen? 76

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 77

Nå skal du få lese Olves fortelling:

Vi halte og drog, vi bar stokker så svetten silte.

MP LA R

Og vi ble mer og mer slitne. Da var det at vi begynte å legge merke til ormene. Først noen få, så flere, så mange. De brydde seg ikke det minste om oss, og det rare var at de krøp i samme retning alle sammen. «Har du sett ormer te seg slik før?» Kjetil vendte seg mot Yngvar. Yngvar ristet på hodet. «Nei.» «Kanskje de skal møtes et sted,» foreslo jeg. «Hvorfor i all verden skal ormer møtes?» spurte Sote.

Øveord: te seg ta en rast

VU RD

IN GS

EK SE

«La oss ta en rast og tenke på det,» foreslo Kjetil. Alle var slitne og syntes det var et godt forslag. Og da vi hadde satt oss ned, fikk vi for alvor se hvor mange ormer det var. Det var store ormer og små ormer, tynne ormer og tykke ormer, grå ormer og svarte ormer og brune ormer og gule ormer. Der var til og med ormer med siksak-tegning på ryggen.

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 78

EK SE

MP LA R

Sote sa: «Jeg skulle gjerne vite hvor ormene skal hen.» Øveord: «Hvorfor det?» spurte jeg. nysgjerrig Og Holmstein den vise sa: «Har du ikke hørt om ormekonge katten som ble drept fordi den var så nysgjerrig?» betenkt «Jeg bryr meg ikke om katter,» sa Sote likeglad. listige «Kanskje ormene skal til ormekongen,» la han til. østover stokk og stein «Hva slags ormekonge?» spurte Kjetil. hvislende Det var tydelig at Sote hadde fått han med på leken. «En diger lindorm, vel, din dumming. Det kunne vært artig å få se den.» «Lindormer er fryktelig farlige,» sa Holmstein betenkt. «Jeg har ikke tenkt å dra den i halen. Og slanger er listige – kanskje jeg kunne lære noe av dem.» Yngvar sa: «Jeg er fryktelig nysgjerrig, jeg også. La oss følge ormene og se hvor de kryper hen. Men noen av oss må bli ved skipene.»

VU RD

IN GS

Det endte med at femten–tyve mann satte av sted. Blant dem var Yngvar, Sote, Kjetil, Valdemar og jeg. Resten ble igjen ved skipene. Ormene krøp østover, gjennom skogen. Det gikk over stokk og stein. Og skogen ble tettere og tettere. Til slutt var den så tett at vi nesten ikke kunne komme fram. Da lysnet det plutselig foran oss, Yngvar gjorde tegn at vi skulle stanse. Og da vi stod stille alle sammen, kunne vi høre en underlig hvislende lyd. Yngvar snek seg frem til skogkanten. Der ble han stående å stirre – lenge. «Maken har jeg aldri sett,» mumlet Yngvar da han kom tilbake.

Oppgaver: Skriv adjektivene som beskriver ormene. Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Spørsmål: Hvor mange drog av sted for å se på ormekongen? Hvordan ble skogen de gikk igjennom? 78

28-09-09

11:52

Side 79

IN GS

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

VU RD

«Dere kan gå frem, en av gangen, men pass på at dere verken blir sett eller hørt!» Jeg skal si jeg var spent da det ble min tur! Jeg kikket forsiktig frem bak et tre. Og jeg var nær ved å rope av forundring. Vi var kommet til en åpen plass, og på den lå ormene tett i tett, alle med hodet mot midten av plassen. Der, på midten, var det en stor søyle, den skinte som pureste gull. Og oppover søylen kveilet en diger orm seg – det kunne ikke være annet enn en lindorm. Den var blå på ryggen og gul på magen og tykk som stammen på en gammel eik. 79

Øveord: forundring søyle pureste gull kveilet seg eik

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 80

IN GS

EK SE

MP LA R

Og den var så lang at den Øveord: kunne ha lagt seg i ring rundt hele tunet her på gården. tunet Hodet løftet den stolt i været, og den hadde krone på utspilt – det glimtet i en stor, blåhvit stein. I en ring rundt nakkehud lindormen lå åtte store ormer med løftet forkropp og ærbødigste utspilt nakkehud. troskap usle «Sh-sh-sh-sh-sh,» sa lindormen. undersåtter «Sh-sh-sh-sh,» sa de åtte store ormene og bøyde seg så nedlatende hodet rørte jorden. «Sh-sh-sh-sh,» svarte alle småslangene og trykket seg flate mot marken. Den store slangen nikket verdig. «Sh-sh-sh-sh-sh-sh,» svarte det fra alle kanter. Og noe merkelig skjedde. Jeg hørte ikke annen lyd enn sh-sh-sh. Likevel var det som om ord formet seg inne i hodet mitt – jeg skjønte hva ormene sa. De sa: «Vi bøyer oss i støvet for Hans Majestet kong Lindorm. Ham skylder vi våre liv, og ham sverger vi vår aller ærbødigste troskap. Hans ønsker er vår lov.» «Og har så våre usle undersåtter noe å fortelle fra året som gikk?» spurte kong Lindorm nedlatende. «Jeg mener, noe som er verdt å høre?» En liten slange kom krypende frem til sirkelen foran kongen. Den buktet og vred seg i dyp ærbødighet, og jeg ventet spent på hva den hadde å si.

VU RD

Da var det en som grep meg i skulderen – det var Geir. «Nå får du gi deg,» hvisket han. «Nå er det min tur.» «Jeg hører på ormene,» sa jeg. «Jeg skjønner hva de sier.» Geir glemte seg. «Har du mistet det lille vettet ditt, nå?» sa han høyt. Jeg måtte trekke meg tilbake, men gikk ikke lenger enn at jeg kunne følge med. Oppgaver til sidene 79 og 80: Skriv adjektivene som beskriver hvordan Kong Lindorm så ut. Skriv to av de verbene som forteller om hvordan den lille slangen oppførte seg foran lindormen. Skriv synonymet til ordet orm. Spørsmål til sidene 79 og 80: Hvor var alle ormene samlet? Hva hadde lindormen på hodet? 80

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 81

Kong Lindorm hadde hørt Geir – han hvislet. «Ta mennesket der borte!» Det som hendte, gikk så fort at vi ikke kunne få gjort noe for å hjelpe ham.

EK SE

MP LA R

De nærmeste ormene kom som et lyn, klamret seg til armene og beina på Geir, hang som klaser så tunge at de fikk ham overende. De fikk dradd sverdet hans ut av sliren og tatt det fra ham. Og så var det som et teppe av ormer både under og over ham. De over holdt ham fast, og de under buktet seg og fraktet ham frem til kong Lindorm. Yngvar og de andre hadde sneket seg forsiktig frem nå, også de fulgte med i det som foregikk.

Øveord: klaser sliren kveilene trell ydmyke hvislet

VU RD

IN GS

Kong Lindorm løsnet hodet og de øverste kveilene fra stangen. Så bøyde han seg helt ned til Geir og stirret ham inn i øynene. «Nå er du kong Lindorms trell,» hvislet han. Så løftet han hodet og kveilet seg rundt søylen igjen. Ormene slapp Geir, og han reiste seg langsomt opp. En kort stund var det som om han svaiet, så rettet han seg og stod støtt. Og han sa: «Min herre, herlige kong Lindorm, hva befaler du meg, din ydmyke trell, å gjøre?» Han snakket langsomt og litt hest, og han liknet ikke stort på den stolte Geir vi kjente. «Før ham til de andre trellene,» hvislet kong Lindorm. To av de store ormene krabbet foran og viste vei, og Geir fulgte etter – det var mest som om han gikk i søvne.

Oppgaver: Skriv de orda som har språklyden ng i seg. Skriv hvilke ordklasser de orda du har funnet, hører til. Skriv de orda som har diftong i seg. Spørsmål: Hvordan klarte ormene å fange Geir? Hvor mange slanger eller ormer førte Geir bort fra plassen med kong Lindorm? 81

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 82

Øveord: nølte rydning befri kontakt med grublet oppstyr

MP LA R

«Ikke la oss miste ham av syne!» hvisket Yngvar. Jeg undret meg litt hva den lille slangen hadde å fortelle, jeg nølte litt. Men den var ikke å se. I alt oppstyret hadde den visst krabbet tilbake til sin plass. Vi tok oss frem gjennom skogen så stille vi kunne. Og ormene var opptatt med sitt igjen, de hørte oss ikke. Et stykke fra den åpne plassen stanset slangene og Geir på en rydning hvor det var flere hull i jorden. «Grav deg et hull!» hvislet den ene slangen. «Med hva?» spurte Geir. «Bruk hendene,» hvislet den andre slangen. Og Geir tok til å grave. Da vi ville løpe fram og befri ham, var det som om vi møtte på en usynlig vegg.

IN GS

EK SE

Kameratene til Geir kom ikke forbi den usynlige veggen. De fikk heller ikke kontakt med Geir. Han så dem simpelthen ikke. De måtte bare gi opp. De klarte ikke å hjelpe ham! Ormen måtte ha en mystisk makt over Geir. Den hadde gjort noe med Geir da den stirret ham inn i øynene. Yngvar og mennene hans grublet og diskuterte lenge. De måtte få drept lindormen. Klarte de ikke det, ville trolldommen aldri slippe taket i Geir. Han ville bli trell og fange hos lindormen til evig tid. Omsider kom de frem til at ild var det eneste som kunne ta livet av ormen. Dermed gikk de straks i gang med å samle tørre kvister. De bar kvistene så nær ormeplassen som de torde.

VU RD

Vi laget ild og tente på noen kraftige greiner. Så løp vi frem, kastet de brennende greinene inn fra skogkanten og prøvde å få dem til å forme et bål. Det ble et veldig oppstyr på plassen.

Oppgaver: Skriv hva som må til for å lage et bål. Skriv setninger med orda vil/ville, slipe/slippe, hul/hull. Spørsmål: Hva skulle Geir bruke for å grave et hull i bakken? Hvem hadde fått en mystisk makt over Geir? 82

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 83

EK SE

MP LA R

Øveord: favnen full spraket tørrgran

VU RD

IN GS

Noen ormer ble truffet av ilden og brant opp, men de aller fleste prøvde å trekke seg unna – de vred og snodde seg og nå krøp de så visst ikke i samme retning. Kong Lindorm hvislet ikke lenger, han freste: «Slukk ilden! Slukk ilden!» «Hvordan, herre?» hvislet den største av slangene. Vi fortsatte å kaste tørre kvister på bålet, og slangene virket så forvirret at Yngvar våget seg til å løpe frem med favnen full av greiner. Tett etter fulgte vi andre. Bålet flammet opp, det spraket så vi knapt kunne høre ormen mer. De fleste ormene flyktet, men noen stoppet opp, snudde og krøp rett inn i ilden. Det var som om en usynlig makt drog dem inn i flammene. Karene strevde fælt med å skaffe nok kvister til det store bålet. Men da noen klarte å hogge ned ei stor tørrgran, ble det virkelig fart på bålet. Med ett oppdaget de at lindormen hadde krøpet ned fra søylen sin og krøp sakte, sakte mot bålet. Yngvar brølte til alle at de for all del ikke måtte se kong Lindorm inn i øynene. Ormen buktet og krøp mot ilden. Det var som om en usynlig kraft drog den mot bålet. 83

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 84

VU RD

IN GS

EK SE

Yngvar og mennene hans fant tilbake til plassen hvor Geir ble holdt fanget. Nå var det ingen usynlig vegg som stengte for dem. Geir og flere andre menn som også var blitt tatt til fange, kom opp fra en mengde hull i bakken. Da lindormen døde, forsvant makten den hadde over trellene sine. De var fri fra trolldommen.

Øveord: overdøvet flammehav øredøvende glohaug smuldret

MP LA R

Den kom nærmere og nærmere, nå var det bare noen fot igjen. Den freste ikke lenger, den skrek – så høyt at den overdøvet lyden fra flammene. Og så kastet den seg inn i flammehavet. Det lød et øredøvende brak da den sprakk, flammene skjøt ut i alle retninger, og de som stod nærmest, fikk svidd hår og skjegg. Så sank bålet sammen til en glohaug. Det var som om ilden hadde brukt opp alle kreftene sine. «Se på lindormens søyle!» ropte Kjetil. Vi snudde oss, alle sammen. Ilden hadde ikke rørt søylen. Likevel smuldret den opp for øynene på oss. Til slutt var det bare en lav haug igjen. Og da vi gikk bort for å se, fant vi ikke annet enn gul aske.

Resten av fortellingen kan du lese i boka Eventyrsagaen. Yngve og mennene hans opplevde utrolig mange underlige og spennende eventyr på reisen i Gardarike for snart tusen år siden. Oppgaver: Skriv de orda som har diftong i seg. Skriv de orda som har bokstaven ø i seg. Skriv de orda du fant, som er verb. Skriv ord som har noe med bål å gjøre. Spørsmål: Hva skjedde med søylen lindormen hadde kveilet seg rundt? Hvordan klarte Yngve og mennene hans å redde Geir? 84

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 85

Nessie, sjøormen i Loch Ness

MP LA R

Loch Ness er en av de dypeste innsjøene i Storbritannia. På det dypeste er den 270 meter. I denne sjøen lever en stor sjøorm eller et monster. Noen er helt sikre på at ormen finnes et sted nede i dypet. Mange mener det bare er innbilning. Det som er helt sant, er at det er funnet helleristninger som er 1500 år gamle nede ved sjøen. Der er det hogd inn en sjøorm på steinen. Det er også skrevet ei historie om en bonde som i siste liten ble reddet fra å bli mat for sjøormen. Han svømte i sjøen da han ble angrepet av ormen. Redningsmannen hans klarte å forstyrre ormen så mye at bonden kom seg unna og inn på land.

VU RD

IN GS

EK SE

Først for 70 år siden begynte det å gå rykter om sjøormen igjen. Det hadde blitt bygd en helt ny vei langs sjøen. Mange turister kjørte den nye veien langs det store, mystiske vannet. En ettermiddag var et eldre ektepar på vei hjem langs sjøen. De kjørte sakte. De brukte god tid til å studere den vakre sjøen og kveldssola som speilet seg i vannflata. Plutselig fikk de øye på et enormt dyr som pisket opp overflata og svømte av sted med store bølgende bevegelser. Monsteret hadde store tagger på ryggen. Det svømte på tvers av sjøen og ble borte like fort som det hadde dukket opp. Ekteparet fortalte om det de hadde sett, til en journalist. Avisa brukte nesten hele første sida til å fortelle om sjøormen. Journalisten gav ormen navnet Nessie.

Oppgaver: Skriv alle orda som er brukt istedenfor ordet sjøorm. Skriv de fire orda som har bokstaven g på plass først. Skriv hvilke ordklasser de orda du har funnet, hører til. Spørsmål: Hvor dyp er Loch Ness? Hva var hogd inn på steinen som er 1500 år gammel? Hvordan så ryggen til sjøormen ut? 85

Øveord: innsjøene innbilning helleristninger hogd gå rykter vannflata tagger journalist

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 86

Øveord: gjørme gipsavtrykk eksperter studerte inntørket flodhestfot skapning observert

MP LA R

Dette var spennende stoff. Alle de store avisene i Storbritannia sendte journalister til sjøen. Alle ville vite mer om ormen. Men ingen fikk så mye som et lite glimt av uhyret som ekteparet hadde sett. Så en dag ble det oppdaget svære fotavtrykk i gjørma nede i vannkanten, ikke langt fra stedet hvor sjøormen var blitt sett. Fotsporene viste at det måtte være et kjempestort dyr med fire føtter som hadde vært på land. Folk strømmet til Loch Ness i håp om å få et glimt av den svære ormen, men de måtte dra skuffet hjem igjen. Ingen orm viste seg.

EK SE

De svære forsporene ble fotografert og tatt gipsavtrykk av. Dette ble sendt til London hvor flere eksperter studerte både bildene og avtrykkene. Etter en måned kom svaret: Sporene var en kjempestor bløff. Sporene var laget av mennesker ved hjelp av en inntørket flodhestfot. Mange ble skuffet over nyheten, men de fleste fikk seg en god latter! Jammen var det godt gjort å lure så mange!

VU RD

IN GS

Årene gikk. Det var lenge mellom hver gang noen trodde de hadde fått et glimt av sjøormen. Så begynte meldingene om mystiske bevegelser i Loch Ness å finne veien til avisene igjen. I løpet av en kort stund kom det over fire tusen meldinger fra folk som hadde sett ormen. Meldingene var svært like: En orm med et lite hode og tagger langs nakken og nedover ryggen ble observert på omtrent samme sted i sjøen gang etter gang. Noen fikk også tatt bilder av ormen før den forsvant ned i dypet. Det var ikke tvil om at det var en stor, ukjent skapning i Loch Ness!

Oppgaver til sidene 86 og 87: Skriv fem av de orda som er adjektiv. Skriv navnet på fire ting som ble brukt for å undersøke sjøen fra topp til bunn. Skriv fem av de orda som er sammensatte ord. Skriv hvilke ord de sammensatte orda du fant, er satt sammen av. Spørsmål: Hvor ble gipsavtrykkene av fotsporene sendt? 86

28-09-09

11:52

Side 87

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

IN GS

EK SE

Endelig ble det bestemt at hele sjøen skulle undersøkes fra ende til annen. Forskere og eksperter kom fra mange kanter opp til strendene langs Loch Ness. Nå skulle ingenting være uprøvd. Miniubåt, ekkolodd, undervannskameraer og sonarer ble tatt i bruk. Båter ble lagt tett i tett tvers over sjøen med et svært garn etter seg. Var det en orm der, ville den bli oppdaget og i beste fall fanget. Den kunne simpelthen ikke slippe unna!

Øveord: uprøvd ekkolodd sonarer leketøysubåt fjernstyring lettlurt suvenirer

Men ingen orm ble verken fanget eller sett. Da hele sjøen var undersøkt på kryss og tvers uten resultat, mente ekspertene at det var lite sannsynlig at det var en orm der. De fant heller ingen forklaring på bølgene som av og til hadde blitt sett ute i sjøen.

VU RD

Noen år senere tilstod en gammel mann, rett før han døde, at det var han som hadde laget sjøormen som så mange folk hadde sett. Han hadde laget en leketøysubåt og limt på et hode og en taggete nakke. Så hadde han kjørt båten ved hjelp av fjernstyring tvers over vannet. Folk hadde latt seg bløffe gang etter gang. Den gamle mannen hadde fått seg mang en god latter over hvor lettlurte folk var! Men turistene fortsetter å komme til Loch Ness. Det kan kanskje være en sjøorm nede i dypet likevel. «Det er mer mellom himmel og jord enn vi forstår,» sier de og kjøper med seg suvenirer fra Loch Ness for å ha et minne om sjøormen Nessie! 87

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 88

Skibladner

MP LA R

Når folk skulle ut og reise for 150 år siden, brukte de stort sett hest og kjerre. Men så kom damplokomotivet og toget til Norge. Folk syntes denne rare maskinen gikk fryktelig fort. Folk var til og med litt redd for toget. Det var nifst at en vogn kunne bevege seg uten at det var en hest foran.

Øveord: kjerre damplokomotivet maskinen vogn moderne kjemperaskt

VU RD

IN GS

EK SE

Det første toget gikk fra Oslo til Eidsvoll. Reisen tar en halv time med moderne tog. I 1854 tok det fire timer. Det syntes folk var kjemperaskt. Folk som skulle videre til Hamar og Lillehammer, måtte fortsette med hest og vogn. Det ville ikke folk finne seg i lenger. Hesten gikk så sakte i forhold til toget.

Spørsmål: Hvor gikk jernbanen i Norge i 1854? 88

28-09-09

11:52

Side 89

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

EK SE

Eidsvoll ligger ved enden av Norges største innsjø. Innsjøen heter Mjøsa. I gamle dager var det mange båter på Mjøsa. Ingen av dem var særlig raske. Men i 1856 kom et stort, nytt skip på Mjøsa. Det var et dampskip. Det hadde store skovlhjul på sidene som drev skipet framover. Det var Norges hurtigste båt. Båten var fin og hvit. Den lignet på en svane, sa folk. Derfor kalte de den Mjøsas hvite svane.

IN GS

De som hadde bygd denne flotte båten, ville ha et skikkelig navn på ei så fin skute. De tenkte seg om både lenge og vel. Til sist ble de enige om å kalle båten Skibladner.

VU RD

Det var egentlig navnet på båten til en gud som het Frøy. Det er mange sagn fra den tida da folk trodde på de gamle gudene. Et av sagnene forteller om båten Skibladner. Båten kunne seile både på land og på hav. Den kom seg fram overalt. Båten var så stor at Frøy kunne ta med seg alle de andre gudene på seiltur. Når båten ikke var i bruk, kunne Frøy brette den sammen og putte den i lomma! Smart, ikke sant?

Spørsmål: Hva heter Norges største innsjø? Hva het guden som eide en båt som het Skibladner? 89

Øveord: dampskip skovlhjul hurtigste skikkelig Skibladner Frøy gudene

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 90

Det var veldig fint om bord. De som hadde råd til å kjøpe de dyreste billettene, fikk sitte i fine rom som ble kalt salonger. Der kunne de sitte i gode lenestoler i rød fløyel.

EK SE

Det ble servert middag i en fin spisesal. Det var hvite linduker på bordene. Passasjerene spiste på porselenstallerkener og drakk av krystallglass.

IN GS

I mange år var Skibladner en av de fineste og raskeste båtene i Norge. Folk skrøt av at de hadde reist med den båten. Båten ble pusset og stelt. Lenge var den Mjøsas hvite svane.

VU RD

Men så ble jernbanen bygd videre oppover til Lillehammer. Det kom nye tog. De togene kunne kjøre mye raskere enn Skibladner. Da ville ikke folk reise med båten mer. De hadde ikke tid. Båten ble satt på land, og der lå den i mange år. Den råtnet opp, malingen forsvant. Den var ingen hvit svane lenger.

Spørsmål: Hvorfor ble Skibladner satt på land? 90

Øveord: gullbokstaver skutesida stasjon salonger lenestoler servert linduker porselenstallerkener krystallglass

MP LA R

Mjøsas hvite svane ble døpt Skibladner. Navnet ble malt med gullbokstaver på skutesida. Fra nå av syntes folk at turen til Lillehammer gikk som en røyk. De tok toget fra Oslo til Eidsvoll. På Eidsvoll stasjon var det bare noen få meter til brygga hvor Skibladner lå og ventet på dem. Båten var nesten like rask som toget. De store skovlene på utsida av båten var som to store visper som drev båten framover.

28-09-09

11:52

Side 91

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

VU RD

IN GS

EK SE

Heldigvis fant noen ut at hvis de pusset og stelte båten og fikk den så fin som da den var ny, ville turistene reise med den. Turister har god tid. Båten ble reparert, pusset og malt. Den ble nesten så fin som da den var ny. Hver dag hele sommeren seiler båten fra Eidsvoll til Lillehammer og tilbake igjen. Folk må bestille plass i god tid. Det er alltid så mange som vil være med. Alle får middag om bord. Det er laks med jordbær til dessert. Skibladner, Mjøsas hvite svane, er den eldste hjulbåten i verden som seiler med passasjerer. Kunne du ha lyst til å ta deg en tur?

Øveord: turistene dessert passasjerer

Spørsmål: Hvem reiser med Skibladner i vår tid? 91

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 92

17. mai i Norge I Norge er 17. mai fridag og en av de største festdagene vi har. Slik har det ikke alltid vært. Du vet sikkert at det er grunnloven vår som vi lager fest for hver eneste 17. mai.

MP LA R

112 menn fra hele landet var samlet på Eidsvoll fra februar til 17. mai i 1814 for å lage en grunnlov for Norge. De arbeidet hardt og hadde mange diskusjoner. Det var ikke lett å lage en grunnlov.

Øveord: fridag diskusjoner forbudt

VU RD

IN GS

EK SE

Men hva er en grunnlov? Hva var det de 112 mennene gjorde? De laget lover og regler for hvordan folk i Norge skulle leve og oppføre seg mot hverandre. Alle som bor og lever i Norge, må følge den loven. Når alle gjør det, blir landet trygt og godt å bo i. I den boka som heter Norges Grunnlov, kan folk lese hva som er lov, og hva som er forbudt her i landet.

Oppgaver: Finn Eidsvoll på kartet. Eidsvoll ligger ved Norges største innsjø. Skriv hva innsjøen heter. Spørsmål: Hvor i Norge ble grunnloven vår laget? Hvor mange menn var med på å lage Norges Grunnlov? 92

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 93

MP LA R

Hva står det så i denne boka? Der står regler for det meste. Det viktigste tror jeg må være at alle mennesker skal behandles likt. Det skal ikke være forskjell på folk. Gjør noen noe galt, skal alle få samme straff for den samme forbrytelsen. Hvis en som er rik, gjør noe galt, kan han ikke betale for å slippe unna straff for det han har gjort. Alle som lever og bor i Norge, har samme regler og lover som de må følge. Til og med kongen og dronningen må det.

EK SE

Ingen kan herske over andre. Ingen kan kaste folk de ikke liker, i fengsel. Det er domstolene som skal dømme folk. Dommeren må følge Norges Grunnlov. Alle har lov til å skrive og si fra om saker de er uenige i. Ingen bestemmer hvilken religion folk skal ha. Alle får tro på det de vil.

IN GS

Dette er en flott lov. Dessverre er det mange land i verden som ikke har slike fornuftige og rettferdige lover. Hvorfor laget disse mennene på Eidsvoll denne loven akkurat i 1814? Hvorfor hadde vi ikke en slik lov fra før?

VU RD

I over 400 år var Norge en del av Danmark. Kongen av Danmark bestemte det meste både i Norge og i Danmark. Kongens ord var lov. Det var mange kriger rundt omkring i Europa hvor de danske kongene var med. Noen ganger vant de, og noen ganger tapte de. I 1814 ble det endelig slutt på en lang krig. Den danske kongen hadde holdt med dem som tapte. De som vant, straffet kongen av Danmark ved å ta fra ham Norge.

Spørsmål: Hvem skal dømme folk som har gjort noe straffbart? 93

Øveord: behandles herske domstolene religion

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 94

Kongen av Sverige, som hadde hjulpet dem som vant, skulle få Norge som takk for hjelpen. Nordmennene hadde ingenting de skulle ha sagt. Men i noen måneder var Norge fritt. Det var da de kloke mennene på Eidsvoll skyndte seg å lage Norges Grunnlov. «Et land som har en egen grunnlov, vil kanskje få bestemme mer over seg selv,» tenkte de.

Øveord: hjulpet takk for hjelpen union togstasjon statue speider Christiania

MP LA R

Slik gikk det også. Norge gikk i union med Sverige 4. november 1814. Å være i union ville si at Sverige bestemte over oss. Men fordi Norge hadde grunnloven sin, kunne ikke den svenske kongen bestemme så mye som den danske kongen hadde gjort.

EK SE

Den første svenske kongen her i landet het Karl Johan. Du vet kanskje at det er ei gate i Oslo som heter Karl Johans gate. Den gata er den fineste og lengste gata i Oslo. Gata går fra Norges største togstasjon og opp til Slottet hvor kongen bor.

IN GS

Denne flotte gata er kalt opp etter kong Karl Johan. Foran Slottet står det en stor statue av ham. Den viser Karl Johan som sitter på en svær hest og speider utover byen. Byen het forresten Christiania den gangen. Den svenske kongen bestemte over Norge i mange år, men de fleste i Norge syntes de hadde det ganske fritt likevel.

VU RD

Mange nordmenn hadde lyst til å feire 17. mai og lage fest for Norges Grunnlov, men det likte ikke de svenske kongene.

Oppgaver: Skriv hvilken årstid måneden mai hører til. Skriv hvilken årstid måneden november hører til. Skriv de orda som er egennavn. Skriv hva alle egennavn er like i. Skriv hva hovedstedene i Sverige og i Danmark heter. Spørsmål: Hva het Oslo i 1814? Hva betyr å «være i union med»? Hva heter Oslos fineste og mest kjente gate? 94

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 95

EK SE

MP LA R

Øveord: festdag studenter kommanderte

De syntes Norge heller burde feire 4. november fordi det var på den dagen landet ble en del av Sverige.

IN GS

Selv om mange hadde lyst til å lage en festdag 17. mai, ble det dårlig med feiring. Folk visste ikke riktig hvordan de skulle feire dagen. Noen studenter i Trondheim prøvde seg, men det ble det ikke noe greie på. Det var bare noen voksne, unge menn som tullet litt rundt i gatene om kvelden. Ingen barn fikk være med på den festen.

VU RD

En ung mann som het Henrik Wergeland, og som var fra Eidsvoll, ergret seg over at ikke alle i Norge ville være med på feiringen. Henrik Wergeland studerte til prest i Christiania. Men han likte bedre å skrive dikt og historier. Han laget flere 17. mai-sanger og 17. mai-dikt. Hver 17. mai forsøkte han på mange forskjellige vis å få folk til å feire dagen. Men den svenske kongen ville ikke ha noen fest. Han kommanderte soldatene han hadde i Christiania, til å slå hardt ned på dem som prøvde seg. Spørsmål: Hvor kom Henrik Wergeland fra? 95

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 96

Øveord: dampskipet avhengige festningen Constitutionen beundre

MP LA R

Den 17. mai i 1829 kom det første dampskipet tøffende inn fjorden til Christiania. Folk hadde aldri sett et dampskip før. Det var noe helt nytt og veldig spennende. Tenk nå trengte ikke sjøfolkene være avhengige av vinden for å komme seg fram på havet. Skipet la til kaia nedenfor den store festningen i byen. Skipet het Constitutionen. Det betyr rett og slett grunnloven.

VU RD

IN GS

EK SE

I løpet av ettermiddagen samlet det seg hundrevis av folk på kaia. Alle ville studere og beundre det nye skipet som kom seg fram ved hjelp av en dampmaskin.

Oppgave: Skriv synonymer til ordet båt. Spørsmål: Hvor la det nye skipet til kai? Hva betyr ordet Constitutionen? 96

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 97

Vårsola skinte. Folk var i godt humør og pratet og lo. Plutselig var det en ung mann, noen mente det var Henrik Wergeland, som begynte å rope høyt og tydelig: «Hurra for Constitutionen! Hurra for Constitutionen!» Det kunne forståes på to måter: Ropte han hurra for skipet eller for grunnloven?

EK SE

MP LA R

Et slikt rop likte folk! De fleste satte i gang med å rope hurra for Constitutionen sammen med den unge mannen. Plassen ble for liten nede ved dampskipet. Henrik Wergeland og vennene hans drog syngende og huiende ut i gatene med hele flokken etter seg. Oppe på Stortorget samlet de seg igjen. Det kom stadig flere mennesker som ville være med på moroa. Det skjedde ikke stort annet enn at folk sang og ropte hurra, men to menn i flotte uniformer syntes dette så riktig skummelt ut. «Gjorde folk opprør mot kongen, mon tro?»

Øveord: huiende uniformer opprør general stattholder et rapp sabel kommanderte spetakkel kampens hete

IN GS

Det var kongens general og stattholder som begynte å bli veldig nervøse. Begge to skulle sørge for at kongens lover og regler ble ordentlig fulgt opp i Norge. De likte ikke at det hadde samlet seg så mange folk på torget. Dette ville de to ha slutt på! Derfor kommanderte de ut både politi og soldater. Soldatene kom stormende på svære hester for å jage folk fra torget. Da ble det bråk og spetakkel!

VU RD

Henrik Wergeland hoppet opp og ned foran hestene og brølte «Hurra for Constitutionen!» Han fikk seg et rapp over ryggen av en sabel. Men han ble ikke såret. Det var bare frakken hans som ble ødelagt. Heldigvis ble heller ingen andre alvorlig skadet i kampens hete.

Oppgave: Skriv de orda som er verb, og som forteller hva folk gjorde i gatene og på torget. Spørsmål: Hvem likte ikke at det samlet seg så mange mennesker? 97

28-09-09

11:52

Side 98

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

IN GS

Folk kalte dette for det store torgslaget. De fleste var rasende på svenskene som hadde sendt soldater mot dem. De hadde ikke gjort noe galt, syntes de, men fra den dagen kan en si at nordmennene begynte å feire 17. mai og Grunnloven hvert eneste år!

Øveord: torgslaget Sildesalaten

VU RD

I 1844 gikk det første skikkelige 17. mai-toget gjennom Christiania. Det var mange tusen mennesker med flagg og faner som marsjerte av sted. Flagget folk viftet med, ble kalt Sildesalaten. Dette navnet fikk det fordi det oppe i det venstre hjørnet var et lite svensk flagg. Dermed ble det mange farger på flagget, like mange som i en sildesalat! Vi var en del av Sverige, og derfor måtte en del av flagget være svensk. I 1873 fikk Bjørnstjerne Bjørnson en god idé. Han ville at barna skulle få gå i sitt eget tog på 17. mai. Bjørnstjerne Bjørnson var en stor dikter. Spørsmål: Hvorfor ble det norske flagget kalt Sildesalaten? 98

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 99

Øveord: nasjonalsang forresten blomsterkranser ljomer

MP LA R

Han skrev teksten til sangen «Ja, vi elsker», som den dag i dag er Norges nasjonalsang. Folk hørte gjerne på det han hadde å si, så når han ville ha et eget barnetog 17. mai, ble det slik. Bjørnson ville at alle barna skulle ha sitt eget flagg med i toget. Det flagget skulle ikke ha noe svensk merke i hjørnet. Det skulle bare være norsk. Jammen fikk han det til også. De barna som ikke hadde råd til å kjøpe et flagg, fikk flagget gratis.

EK SE

Den gangen var det forresten ikke et barnetog, men et guttetog som marsjerte av sted med de nye norske flaggene. Tenk det var bare gutter som fikk gå i tog! Jentene fikk ikke lov til å være med i toget før elleve år senere. Da gikk de med blomsterkranser i håret istedenfor flagg i hånda! Det er godt verden har forandret seg!

VU RD

IN GS

I 1905 ble Norge fri fra Sverige. Vi kunne feire 17. mai så mye vi ville. Det har vi også gjort siden. 17. mai er fridag i Norge slik at flest mulig skal få tid til å være med på festen. Vi har flagg og musikk. Vi har hurrarop og 17. mai-sanger. Vi pynter oss med fine klær og spiser god mat. Gater og hus pynter vi med norske flagg og grønne kvister. Vi synger «Ja, vi elsker» og «Norge i rødt, hvitt og blått» så det ljomer. Russen surrer rundt og finner på masse tull og tøys. En slik 17. mai vil vi ha. Men det er rart å tenke på at denne festdagen startet med at noen ropte hurra for en dampbåt som het Constitutionen femten år etter at Norges Grunnlov var ferdig skrevet på Eidsvoll.

Spørsmål: Hvem har skrevet teksten til «Ja, vi elsker»? 99

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 100

16. mai

Der på stolen ligger klærne, blanke sko og nye plagg. Underskjørt med hvite blonder, bunadskjorte og et flagg jeg skal bruke når det bare vil bli morgen.

EK SE

Mor har vasket meg i håret uten at jeg sa det grann, hun har skrubbet meg og gnikket i et hav av såpevann, for jeg skal jo skinne som en sol i morgen.

MP LA R

Jeg har krøpet under dyna og har lagt meg musestill. Jeg skal skynde meg å sove, men får det ikke til, for jeg gleder meg så veldig til i morgen.

IN GS

Solen blinker ute ennå, det er tidlig, tidlig kveld. Jeg kan høre fuglekvitter, men har lagt meg likevel, for jeg må jo være uthvilt til i morgen.

VU RD

Når jeg ligger under dyna, kan jeg dikte meg en sang, som er god og glad å synge og kan gjentas gang på gang. Det er fint vi har en dag som den i morgen. Tenk om alle land på jorden kunne ha en frihetsdag, sånn at alle barn fikk leke, le og svinge sine flagg. Tenk om alle hadde 17. mai i morgen. Ingebjørg Dahl Sem

100

28-09-09

11:52

Side 101

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

Nye venner

IN GS

Mikkel løper nesten hele veien hjem fra skolen. Han har det travelt med å komme seg hjem i dag. Pappa har kjøpt en kjempebra, ny datamaskin. I formiddag skulle noen komme og installere Internett. Mikkel har brukt Internett på skolen noen ganger. Læreren har vist ham mange tøffe nettsider. Nå skal det bli gøy å prøve dem ut hjemme!

Øveord: installere Internett nettsider hinderløype isopor

VU RD

Gangen hos Mikkel ser ut som ei hinderløype. Pappa har pakket ut den nye datamaskinen. Esker, plastikkbiter, bølgepapp og isopor ligger strødd utover. Mikkel vrenger av seg jakka og slenger ranselen bort i en krok. Han klatrer over eskene og baner seg vei mellom isoporhaugene.

Oppgaver til sidene 101 og 102: Skriv de orda som forteller noe om data. Skriv hvilke to ting orda slenger og vrenger er like i. Skriv hvilke to ting orda skjerm og beskjed er like i. Spørsmål: Hva var datamaskinen pakket inn i da den kom fra butikken. 101

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 102

MP LA R

Der, på pappas kontor, lyser den nye datamaskinen mot ham fra skrivebordet! Den ser tøff ut! Der står den ferdig, klar til bruk. Pappa skal bruke datamaskinen i jobben sin, men han har lovt at Mikkel skal få bruke maskinen når pappa ikke trenger den.

EK SE

«Hei, Mikkel! Er du klar for å surfe litt på Internett?» spør pappa. Mikkel skjønner ikke helt hva han mener. «Det kalles surfe når du bruker Internett på forskjellige nettsider,» sier pappa og viser Mikkel hvordan han åpner Internett.

VU RD

IN GS

Det er ikke vanskelig. Her er det jammen mye å velge mellom. «Det er mange gode og spennende sider, men dessverre er det veldig mange dårlige også. Her gjelder det å ikke sløse bort tida på søppel og tøys!» sier pappa. Han plukker ut de stedene som er beregnet på barn på Mikkels alder. De sidene ser artige ut! Pappa viser også hvordan han kan skrive ut de sidene han vil spare på. Mikkel prøver seg alene, og pappa synes han lærer fort. Etter en stund foreslår han at Mikkel surfer litt på egen hånd. «Jeg lager middag til oss, mens du øver deg,» sier han Øveord: og forsvinner ut på kjøkkenet. surfe beregnet artige skrive ut

Spørsmål: Hva betyr det å surfe på Internett? 102

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 103

Øveord: chatte kribler skynder seg snøskuter

MP LA R

Mikkel skriver inn noen av Internett-adressene han har fått av læreren. Sidene spretter opp på skjermen, en etter en. På en av sidene finner han noen morsomme vitser, og et annet sted har barn sendt inn tegninger og små historier. Mikkel finner en ny side hvor han kan skrive inn beskjeder og spørsmål til andre. Er han heldig, kan han få svar fra noen med en gang. Det kan være noen som er inne på den samme siden som han akkurat nå. Det kalles «å chatte», hadde læreren fortalt. Det å chatte eller «prateskrive» med noen har han aldri vært med på. Det virker kjempegøy, men litt nifst også! Best å være forsiktig, man kjenner tross alt ikke dem man skriver til, tenker han.

VU RD

IN GS

EK SE

«Hei! Jeg heter Hassan og er 10 år. Er det noen som vil chatte med meg?» står det plutselig på Mikkels skjerm. Mikkel kjenner det kribler i magen. Skal han våge å svare? Han tenker seg om noen få sekunder. Ja! Han tar sjansen! «Hei! Jeg heter Mikkel og er også ti år. Jeg vil gjerne chatte litt med deg,» skriver han, og meldingen hans kommer opp med en gang. «Jeg liker å gå på skøyter. Hva liker du?» blinker det på skjermen. Mikkel blir varm i hodet. Dette er jo kjempespennende! Han skynder seg å skrive ned svaret sitt til Hassan: «Jeg har akkurat fått skøyter, men er ikke flink til å stå på dem ennå. Jeg liker å kjøre snøskuter med pappa.» Mikkel og Hassan sender mange meldinger til hverandre.

Oppgave: Skriv de orda som har språklyden skj på plass først. Spørsmål: Hva kalles det når to skriver beskjeder til hverandre på Internett og får svar med en gang? Hva er Hassan flink til? Hva liker Mikkel best å gjøre? 103

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 104

Mikkel forteller Hassan at han bor i Kautokeino i Finnmark. Hassan skriver tilbake at han bor i Lørenskog i nærheten av Oslo.

MP LA R

Hassan virker veldig grei. Han lover å gi Mikkel noen tips om hvordan man blir god på skøyter. Mikkel lover å ta med Hassan på snøskutertur hvis han noen gang kommer til Kautokeino i vintermånedene. Mikkel har det så kjekt foran skjermen. Tenk at han kan «snakke» med en vilt fremmed gutt som bor 200 mil unna!

EK SE

Mikkel hopper nesten i stolen da pappa står i døra og sier: «Si meg, er du blitt tunghørt? Nå har jeg ropt på deg flere ganger. Middagen er servert, unge mann!» «Jeg må bare si «ha det» til Hassan,» sier Mikkel forfjamset. Han og Hassan avtaler at de skal fortsette praten neste dag etter skoletid.

VU RD

IN GS

Mikkel har mye å fortelle pappa ved middagsbordet. Han snakker som en foss om alt han og Hassan har fortalt hverandre. Pappa synes det høres flott ut. «Men nå må du ikke glemme at de virkelige vennene dine er her. Du kan chatte litt med Hassan hver dag, men ikke i timevis. Du skal gjøre lekser, treffe venner og være ute i frisk luft. Slik er det sikkert med Hassan også. Dere får bli enige om en fast tid når dere møtes på nettet i morgen,» sier far og ser nesten morsk ut. Mikkel blir sur og synes pappa er veldig streng. Men etter å ha tenkt seg om må han innrømme at pappa som vanlig har rett!

Oppgaver: Skriv de orda som er egennavn. Skriv hva alle egennavn er like i. Skriv de orda som har språklyden kj på plass først. Spørsmål: Hvor bor Hassan? Hvor bor Mikkel? Når kan Hassan få kjøre snøskuter? 104

Øveord: vilt fremmed tunghørt forfjamset morsk

28-09-09

11:52

Side 105

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

IN GS

EK SE

Mikkel skynder seg hjem fra skolen. Heldigvis er datamaskinen ledig. Pappa er opptatt med andre ting. Mikkel logger seg inn på Internett i en fart. Hassan sitter klar og venter på ham. «Så treig du er! Nå har jeg ventet på deg i ti minutter,» skriver Hassan. «I morgen skal jeg løpe enda fortere, da slår jeg deg lett!» svarer Mikkel og ler for seg selv. Det er litt morsomt å tenke på at han skal springe om kapp med en som bor så langt unna!

VU RD

Hassan og Mikkel snakker sammen over Internett en times tid. Mikkel husker hva han lovet pappa. Han forteller Hassan om løftet han har gitt. Hassan synes det er litt dumt, men skjønner at Mikkel må gjøre som faren hans har bestemt. Likevel er det mye de rekker å fortelle hverandre på én time. De oppdager at de har mange ting felles.

Oppgave: Skriv synonymer til orda morsomt og snakke. Spørsmål: Hvem er raskest til å logge seg inn av Hassan og Mikkel? 105

Øveord: logger treig løftet

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 106

Begge er ti år og går i fjerde klasse. Begge synes gym er det beste faget på skolen. Begge har brune øyne og svart hår. Begge synes pizza og jordbæris er det beste i verden.

Øveord: fylke Akershus Finnmark Pakistan favoritt Barneombudet lover og regler

EK SE

MP LA R

Mikkel og Hassan oppdager også at de er forskjellige. Mikkel bor alene med pappa i et stort hus i Finnmark, Norges nordligste og største fylke. Hassan bor i en liten leilighet sammen med foreldrene sine og lillesøsteren Shallini, i Lørenskog i Akershus, et av Norges minste fylker. Hassan er født i Norge, men foreldrene hans kommer fra Pakistan. Mange av Hassans slektninger bor fortsatt i Pakistan. Hassan har bare møtt dem én gang da han var i Pakistan på ferie for snart to år siden. Mikkel ser heller ikke slektningene sine så ofte. De bor i Sør-Norge. Det er veldig langt og dyrt å reise dit fra Kautokeino.

IN GS

Det er så koselig å prate med Hassan. Mikkel synes nesten det er som om Hassan er i samme rom som ham, og ikke to hundre mil unna.

I dag har pappa laget Mikkels favorittmiddag, hjemmelaget pizza med reinsdyrkjøtt og masse deilig ost på toppen. Mikkel har mye å fortelle om den nye vennen sin i dag også. Han forteller om alt de har felles. «Sånn som du prater, høres det ut som om du har kjent Hassan i mange år og ikke i noen få dager!» ler pappa.

VU RD

«Hassan virker kjempehyggelig og er sikkert en grei gutt. Men du må huske å være litt forsiktig når du er på Internett. Har du hørt om SMART-reglene?» spør pappa. Det har ikke Mikkel. «Det er Barneombudet som har laget de reglene til alle barn som bor i Norge. Barneombud fikk vi for noen år siden. Et barneombud skal passe på at de som styrer og bestemmer i Norge, også sørger for at barna har det godt og trygt. Det finnes mange lover og regler som gjelder barna her i landet. 106

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 107

Barneombudet skal sørge for at alle de reglene blir fulgt opp, og at ingen voksne utnytter barn på noen måte. Da Internett kom, var det dessverre noen voksne som lurte barn på forskjellige måter. Da Barneombudet oppdaget det, laget han SMART- reglene.»

MP LA R

Da Mikkel og pappa hadde spist en kjempeporsjon med pizza og satt til livs en like stor porsjon jordbæris, bestemmer pappa at de skal finne disse SMART-reglene. De står på Barneombudets hjemmeside. Pappa har funnet adressen i ei avis. Pappa er mye raskere enn Mikkel på Internett, så det varer ikke lenge før reglene dukker opp på skjermen.

Øveord: utnytter porsjon hjemmeside passord offentlig aksepter datafiler virus chatterommet

EK SE

SMARTE REGLER FOR Å HA DET GØY PÅ INTERNETT:

Sørg for aldri å gi bort fullt navn, mobilnummer eller noen form for passord. Det er akkurat det samme som å gi bort nøkkelen til huset ditt!

IN GS

Møter med chattevenner kan være farlig. Gi alltid beskjed til foreldre eller andre voksne og møt nettvennen din sammen med venner eller en voksen. Møt alltid på et offentlig sted! Aksepter aldri e-post fra folk du ikke kjenner eller stoler på. E-post og datafiler kan innholde både stygge meldinger og virus som kan ødelegge datamaskinen din.

Rop på hjelp hvis det skjer noe nifst eller ekkelt når du surfer på Internett.

VU RD

Tenk klart også når du er alene. Hold deg på fellesområdene i chatterommet og gå ut derfra hvis du ikke liker det som skjer der. Kilde: Barneombudets hjemmeside. http://www.barneombudet.no

Oppgave: Skriv det ordet du får når du bruker bokstavene på plass først i alle punktene i SMART–reglene. Spørsmål: Hvem har laget regler for hvordan barn bør oppføre seg på Internett? Hvor har faren til Mikkel funnet adressa til Barneombudet? 107

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 108

Dette er gode og viktige regler, synes Mikkel. Dette må han vise læreren i morgen. Det hadde vært fint å lage kopier av SMART-reglene til alle i klassen. Pappa hjelper Mikkel med å skrive ut en kopi av reglene. De henger reglene opp på korktavla over datamaskinen.

EK SE

MP LA R

Mikkel og Hassan diskuterer skøyteløp, snøskutere og hvem av dem som er raskest til å løpe. De chatter sammen hver dag på Internett. De har det kjempemorsomt. De synes at de kjenner hverandre godt, og at de er bestevenner. Mikkel synes det er dumt at Lørenskog er så langt unna. Det hadde vært gøy å løpe om kapp med Hassan i virkeligheten også. Dessuten kunne han godt ha tenkt seg et besøk i den skøytehallen Hassan skriver så mye om. I Kautokeino kan Mikkel bare gå på skøyter når det er vinter og kaldt.

Øveord: diskuterer skøytehallen konvolutt gjette nysgjerrig

VU RD

IN GS

En dag etter middag trekker pappa fram en lang, blå konvolutt. «Jeg har en overraskelse til deg!» sier han og ser veldig lur ut. «Hvis du tar oppvasken alene nå med en gang, skal du få vite det.» Mikkel prøver å gjette hva det kan være. Men han kan ikke komme på en eneste ting som har noe med en slik blå konvolutt å gjøre. Hva er det pappa har funnet på nå? Han er så nysgjerrig at han holder på å sprekke.

Han skyller tallerkener og bestikk i superfart og får alt på plass i oppvaskmaskinen. Oppvaskkluten farer over komfyren og benken.

Oppgave: Skriv åtte av de orda som er verb. Spørsmål: Hvem vil Mikkel gi SMART-reglene til? Hva må Mikkel gjøre før han får høre hva overraskelsen er? 108

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 109

Pappa ler av ham og påstår han kunne fått plass i Guinness Rekordbok med den farten. Snart er kjøkkenet blåst. Pappa er fornøyd med jobben og ber Mikkel sette seg ned ved kjøkkenbordet.

IN GS

EK SE

MP LA R

Så åpner han konvolutten og drar fram to flybilletter. Mikkel holder pusten av spenning. Hvor skal de? «Her er to billetter til Oslo, én billett til hver av oss. Jeg synes du og jeg har fortjent en liten ferie nå. Vi skal være borte éi uke. Vi får bo hos tante Inga-Lill og onkel Harald på Lillestrøm. Det er ikke langt fra Oslo til Lillestrøm. Bare knappe halvtimen med toget.» «Jippi,» roper Mikkel. Han har aldri kjørt med tog. «Men, det beste er,» sier pappa og ser lur ut, «Lillestrøm og Lørenskog er like i nærheten av hverandre. Kanskje du og Hassan kan møtes!» Mikkel jubler og hopper opp og ned i sofaen. Han gir pappa en kjempeklem. Snakk om overraskelse! Han skulle ønske de kunne reise med en gang. «Det er bare ei uke til vi skal reise. Du får pakke kofferten så lenge og smøre deg med tålmodighet!» sier pappa og rusker ham i håret.

Øveord: Guinness Rekordbok smøre seg med tålmodighet

Mikkel forter seg inn til datamaskinen og sender melding til Hassan om at han snart kan vente seg besøk fra Kautokeino. Hassan synes det er en flott nyhet. Han gleder seg til besøket allerede.

VU RD

Pappa ber Hassan om han kan få telefonnummeret til faren hans. Han vil gjerne snakke med ham om hvor guttene kan treffes. Pappa og faren til Hassan snakker lenge sammen. Oppgaver: Skriv hvilket fylke Kautokeino ligger i, og hvilket fylke Lillestrøm ligger i. Finn stedene på kartet. Skriv de orda som er egennavn. Spørsmål: Hvor lang tid tar det med tog fra Lillestrøm til Oslo? Hvorfor er det mulig for Hassan og Mikkel å møtes når Mikkel er på besøk på Lillestrøm? Hvorfor vil faren til Mikkel ha telefonnummeret til Hassans far? 109

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 110

De blir fort enige om et møtested. De blir også enige om at familien til Hassan og pappa skal være sammen med dem den første gangen de møtes. Her skal alt være trygt og sikkert!

MP LA R

Noen dager senere sitter pappa og Mikkel på flyet til Oslo. Mikkel synes turen til Oslo er lang. Det er nok fordi han er så spent. Når en venter på noe hyggelig, går tida alltid sent! Tenk om de ikke finner Hassan! Tenk om flyet blir veldig forsinket! Tusen dumme tanker surrer rundt i hodet på Mikkel. De skal møtes på en pizzarestaurant på Lillestrøm allerede i ettermiddag. Tenk om de ikke finner den restauranten!

Øveord: restaurant bagasjebåndet bagasjeutleveringen motorvei

EK SE

Endelig lander de på Gardermoen. Den store flyplassen ligger utenfor Oslo. Flyplassen er full av folk som haster hit og dit. På bagasjebåndet er det fullt av kofferter og bager. Det tar sin tid å få tak i bagasjen.

VU RD

IN GS

Plutselig hører de noen som roper navnene deres, og der, rett utenfor bagasjeutleveringen, får de øye på en liten dame som hopper opp og ned og vifter med en plakat hvor det står: «Velkommen!» Det er tante Inga-Lill. Tante har bilen parkert på parkeringsplassen utenfor inngangen. De får bagasjen inn i bilen, og snart svinger de ut på motorveien til Lillestrøm. «Jammen er den veien bred og fin i forhold til det vi har hjemme,» tenker Mikkel og ser seg rundt med store øyne. Tante og pappa prater og ler i forsetet.

Oppgaver: Skriv fire av de orda som er sammensatte ord. Skriv fem av de orda som er verb, og som har dobbeltkonsonant i seg. Skriv fem av de orda som er substantiv, og som har dobbeltkonsonant i seg. Spørsmål: Hvordan kommer Mikkel og faren hans videre fra Gardermoen? 110

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 111

Øveord: nettvenner opphisset beroliger offentlig sted skeptisk sommerfugler i magen

MP LA R

De har mye å snakke om. Pappa forteller at Mikkel skal møte nettvennen sin, Hassan, i ettermiddag. «Han kan da ikke møte nettvenner, det kan være farlig! Tenk om denne Hassan ikke er den han sier han er!» sier tante Inga-Lill opphisset. Mikkel blir rød i ansiktet. Det står i SMART–reglene at man skal være forsiktig, men dette har han ikke tenkt på. Hassan kan da ikke være noen annen enn den han er på Internett? Men pappa beroliger dem. Hassan er helt sikkert den han sier han er. Hassan og Mikkel kommer nok til å få et hyggelig møte på restauranten i ettermiddag.

IN GS

EK SE

«Du har helt rett i at det kan være farlig å møte nettvenner. Barn skal aldri møte slike venner alene. Men jeg skal være med Mikkel i ettermiddag. Faren til Hassan kommer også. Vi skal møtes på en restaurant. Det er jo et offentlig sted. Både Hassan og faren hans virker greie og ærlige. Jeg har snakket med dem på telefonen. Men skulle det vise seg at de ikke er dem de sier de er, kan Mikkel og jeg gå igjen. Du kan være helt trygg, Inga-Lill!» sier far. Tante virker fortsatt litt skeptisk, men innrømmer at pappa har fulgt alle reglene for et slikt møte.

VU RD

Tante Inga-Lill har pyntet og stelt til de skal komme. Hun vet ikke det beste hun kan gjøre for dem, men likevel synes Mikkel klokka går så forferdelig sakte. Han bare venter på at pappa og han kan dra av sted. Endelig reiser pappa seg og sier det er på tide å dra. Restauranten er ikke så langt unna huset til tante. Hun har vist dem veien. Mikkel har sommerfugler i magen.

Oppgaver: Skriv det ordet som er verb, og som har bokstaven p på plass først. Skriv fem av de orda som er substantiv. Spørsmål: Hvorfor liker ikke tante Inga-Lill at Mikkel møter Hassan? Hvorfor synes Mikkel at tida går så sakte? 111

28-09-09

11:52

Side 112

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

IN GS

Jammen er det rart å skulle møte en han synes han kjenner så godt for første gang! Mikkel er glad for at pappa er med. Det hadde vært nifst å komme hit helt alene. Han tar et ekstra godt tak rundt presangene han har med til Hassan og lillesøsteren hans, Shallini.

VU RD

Pappa snakker med en av servitørene. Han smiler og peker mot et vindusbord lenger inne i restauranten. Der sitter det fire mennesker og ser rett mot dem. De ser ut som om de venter på noen. Plutselig reiser en mørk gutt med grønn kaps seg og løper mot dem. Det må være Hassan! «Du må være Mikkel! Så kult at du har kommet! Jeg har gledet meg slik! Velkommen hit!» sier Hassan ivrig. Han rekker fram hånda og hilser høytidelig både på Mikkel og på pappa. Mikkel glemmer helt at han er nervøs. Hassan er akkurat Øveord: servitørene slik han trodde han var. Hassan drar ham med seg til kaps bordet hvor moren og faren og lillesøsteren hans sitter. Oppgave: Skriv minst ti ord som passer til bildet. Spørsmål: Hvor sitter Hassan og familien hans? Hva har Hassan på hodet? 112

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 113

Øveord: verste overrekke sitteunderlag skøytehallen hviler garantert beroliger skaller ishockeykølle

MP LA R

Mikkel må hilse ordentlig på dem også. Mikkel og Hassan ser på hverandre. Så spruter de ut i latter. De har vært så spente begge to. Men nå er det verste gjort. Begge er akkurat slik de hadde sagt at de var. Så begynner de å prate i munnen på hverandre. Pappa avbryter dem og vil vite hva slags pizza de vil ha. Han bestiller til alle sammen. Så ber han Mikkel overrekke presangene han har med. «Vi får ta en ting av gangen,» sier han og smiler til Hassans familie.

VU RD

IN GS

EK SE

Mikkel gir Hassan og Shallini hver sin gave. Hassan river ivrig av papiret. Han holder opp et lite skinn. «Det er skinn av en reinsdyrkalv,» forklarer Mikkel. «Du kan bruke det som sitteunderlag når du hviler deg i skøytehallen. Du blir garantert ikke kald i baken med det under deg!» Det ser ut som om Hassan liker presangen. Moren hans stryker forsiktig over det blanke, myke skinnet og sier at hun synes det er for fint til å sitte på. Hun synes Hassan burde henge det på veggen på rommet sitt. Pappa beroliger henne med at det tåler å bli brukt! Shallini får et par skaller med store dusker på. «Skaller er myke som tøfler. Bruker du dem ute når det er snø og kaldt, kommer du ikke til å fryse på beina. Det kan jeg love deg!» sier Mikkel ivrig. Shallini synes skallene er flotte. Hun vil ha dem på seg med en gang. Hassan dukker under bordet og kommer fram med ei ishockeykølle. «Denne er til deg!» sier han litt sjenert og gir kølla til Mikkel. «Å, så stilig! Tusen takk, jeg har aldri hatt ei slik kølle før!» stammer Mikkel. «Snakk om fin presang!» Pizzaen kommer på bordet. De prater og koser seg. Både de voksne og barna har mye å snakke om. Snart føler de det som om de har kjent hverandre bestandig. Oppgaver: Skriv adjektivene som beskriver det skinnet Hassan får. Skriv fem av de orda som er verb. Spørsmål: Hva slags skinn får Hassan av Mikkel? Hva får Shallini av Mikkel? 113

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 114

Øveord: flyr av gårde ishockey kompis sightseeing turister

MP LA R

Dagene flyr av gårde som en røyk! Mikkel skulle ønske han kunne holde dagene igjen. Han og Hassan møtes i skøytehallen hver dag. Hassan er kjempegod på skøyter, og han er flink til å spille ishockey. Han lærer Mikkel mange lure triks. Mikkel får skikkelig opplæring i å bruke kølla han har fått. Etter noen dager synes Mikkel han har blitt ganske flink. Det skal bli gøy å vise kameratene hjemme i Kautokeino hvor god han har blitt. «Tenk at du måtte helt til Lørenskog for å lære å gå på skøyter! Jeg måtte få en kompis fra Kautokeino før jeg fikk meg et skikkelig sitteunderlag!» flirer Hassan. Han har hatt med seg reinsdyrskinnet hver dag. Han sitter på det i alle pausene.

VU RD

IN GS

EK SE

Pappa og tante Inga-Lill er litt lei seg for at Mikkel ikke har tid til å være sammen med dem. Men den nest siste dagen synes de Mikkel må være med inn til Oslo på sightseeing. De vil gjerne ha med Hassan også. De er turister hele dagen. De er oppe på Slottet og ser på gardistene som passer på kongen. De handler i butikkene på Karl Johans gate. De besøker både Vikingmuseet og Kon-Tiki-museet.

Oppgaver: Skriv de orda som er egennavn. Skriv de orda som har diftong i seg. Spørsmål: Hva kalles soldatene som holder vakt foran Slottet? Hvilke museer besøker de? 114

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 115

EK SE

MP LA R

Øveord: treningskamp treneren innbytter «helt bak mål»

Hassan og Mikkel liker det de ser. Jammen har Norge en fin hovedstad!

VU RD

IN GS

Siste dagen er Mikkel med Hassan på treningskamp. Treneren lar Mikkel få være med på laget som innbytter. Mikkel har for lite trening til å gjøre noe særlig nytte for seg. Kameratene til Hassan er altfor raske for ham. Men det er gøy å få prøve seg. Hassan drar ham med seg slik at han ikke føler seg «helt bak mål». Hadde han fått øvd seg noen dager til, skulle han nok fått til mye mer. Slik er det med alt: Trening og enda mer trening må til hvis en skal bli virkelig god i noe! Kameratene til Hassan er kjempegreie. Treneren synes Mikkel er modig som vil være med. «Neste gang du kommer hit på besøk, må du bli litt lenger.

Oppgave: Skriv andre former av disse adjektivene: greieste, viktigste, kjekkeste. Spørsmål: Hvorfor er ikke Mikkel så god til å spille ishockey som de andre på laget? 115

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 116

Jeg tror vi kan få en god spiller ut av deg!» sier han og gir Mikkel et klapp på skulderen.

Øveord: overraskelse

MP LA R

Etter kampen vil Hassan ha med seg Mikkel hjem. Han bor bare noen minutter fra ishallen. Mikkel ser på klokka. Han burde ta bussen hjem til tante og pappa. De venter nok på ham nå. Men Hassan sier at han kan ringe og si at Mikkel blir litt forsinket. Mikkel er ikke vanskelig å overtale. Han har jo mest lyst til å være sammen med Hassan den siste kvelden.

EK SE

Deilig matlukt strømmer mot dem når de kommer inn i gangen. Moren til Hassan åpner døra og sier: «Velkommen Mikkel!» Hun ser ikke det minste overrasket ut over at Mikkel er med. Hassan ler og skyver Mikkel inn i stua. Der er det pyntet til fest. Og hvem andre enn pappa, tante Inga-Lill og onkel Harald er gjester. «Overraskelse, overraskelse!» roper Hassan og hopper rundt Mikkel.

IN GS

Det blir en koselig kveld. Foreldrene til Hassan har gjort alt for at de skal hygge seg og bli enda bedre kjent. De skravler og ler og spiser deilig mat. Det er lenge siden Mikkel har hatt det så kjekt. Mikkel og Hassan synes det er trist at ferien er slutt, men de har datamaskinen. De skal fortsatt chatte sammen hver dag.

VU RD

Tidlig neste dag er Mikkel og pappa tilbake på Gardermoen. Mikkel er trøtt og litt lei seg. Han sovner nesten før flyet har tatt av.

Oppgaver: Skriv to av de orda som er substantiv, og som har bokstaven d på plass først. Skriv to av de verbene som forteller hva de gjør i selskapet hos Hassan. Spørsmål: Hvem sitter i stua hjemme hos Hassan? Når reiser Mikkel tilbake til Finnmark? 116

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 117

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

Men plutselig er han lys våken. Øveord: Han setter seg opp i setet og sier: testet «Pappa, vet du, Hassan og jeg har glemt det viktigste! hengt sammen Vi har ikke fått løpt om kapp. som erteris Nå får vi aldri testet hvem av oss som løper fortest!» Pappa rister på hodet og sier: «Si meg, hvordan er det mulig at dere ikke fikk tid til det? Dere har jo hengt sammen som erteris hele uka. Men jeg har en løsning på det problemet. Vi inviterer Hassan til Kautokeino i påsken. Da kan dere kanskje få tid til å løpe om kapp der i stedet!» Mikkel hopper i setet av glede: «Du er verdens greieste pappa! Jippi!» Mikkel kan nesten ikke vente med å komme hjem til datamaskinen slik at han kan fortelle Hassan at de skal møtes i Kautokeino i påsken. Nå har de mye å chatte om i tida framover.

Oppgaver: Skriv de orda som har bokstaven g på plass først. Skriv andre former av adjektivene fortest og greiest. Spørsmål: Hva er det Mikkel og Hassan har glemt? Hvor skal Hassan reise i påsken? 117

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 118

Alf Prøysen Alf Prøysen har skrevet mange viser, sanger, dikt og bøker for barn. Noen voksenbøker har han også skrevet. Prøysen ble født i Ringsaker i Hedmark fylke. Han ble født i 1914 og døde i 1970.

MP LA R

De mest berømte bøkene hans er nok de fire bøkene om teskjekjerringa. Denne kjerringa var som kjerringer flest, men av og til ble hun plutselig lita som ei teskje. Prøysen gir ingen forklaring på hvorfor dette skjedde, men han forteller mye om hvor smart og oppfinnsom hun måtte være for å klare seg når hun var så bittelita.

Øveord: viser kjerringa truende normal størrelse

EK SE

Når kjerringa var lita, forstod hun hva dyr og fugler sa. Noen ganger fikk hun hjelp av dyra, andre ganger kunne de være både truende og farlige. Likevel kom hun alltid hjem i god behold. Alltid når hun hadde det som verst som teskjekjerring, ble hun til ei helt alminnelig kjerring igjen.

VU RD

IN GS

Kjerringa synes det var flaut at hun av og til ble så lita som ei teskje. Derfor var det bare mannen hennes som visste at hun var forskjellig fra andre kjerringer. Ingen andre fikk høre hemmeligheten hennes. Mannen var ofte redd for at det skulle hende kjerringa hans noe. Han ble alltid kjempeglad når han kom hjem og fant kjerringa på kjøkkenet i normal størrelse. Han fikk sjelden vite hvor kjerringa hadde vært, og hva hun hadde gjort mens han hadde vært på jobben.

De fire bøkene om teskjekjerringa heter: Kjerringa som ble så lita som ei teskje. På eventyr med teskjekjerringa. Teskjekjerringa i eventyrskauen. Teskjekjerringa på camping. 118

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 119

EK SE

MP LA R

Øveord: grenda forfjamsa åssen

Teskjekjerringa og sankthansbålet

VU RD

IN GS

Hver sankthanskveld bruker det å være fest med bål og fyrverkeri i den grenda der teskjekjerringa bor. Der møtes gamle og unge og barna med for å more seg og ha det gøy. Det er bare to i hele grenda som aldri er der, og det er teskjekjerringa og mannen hennes og veit du hvorfor det? Jo, mannen hennes har bursdag akkurat på sankthanskvelden, og den dagen er det han som bestemmer. Og han har ikke lyst til å gå på fest der det er mange folk, for han er så redd for at kjerringa skal bli så lita som ei teskje, for da vil han bli så forfjamsa at han ikke visste verken ut eller inn. Men i år har kjerringa vært på festen! Nå skal du høre åssen det gikk for seg. Oppgaver til sidene 119 og 120: Skriv et synonym til ordet kjerring. Skriv et substantiv og et verb som har språklyden kj på plass først. Skriv de orda som har språklyden ng inne i seg. Spørsmål til sidene 119 og 120: Hvilken dag hadde mannen til teskjekjerringa bursdag? Hvorfor ønsket mannen seg noe av det dyreste de hadde i butikken? Hva slags penger hadde kjerringa med seg i butikken? 119

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 120

Øveord: pønsket ut fått solstikk pipa sølvbeslag ekspeditør bjella

MP LA R

Det begynte kvelden før sankthanskvelden ... Kjerringa hadde vært på butikken. På hjemveien hadde hun pønsket ut en plan om hvordan hun skulle få lurt mannen sin med på festen. Hun hadde klart å spare noen penger. Disse sparepengene ville hun bruke til presang til mannen sin. Han skulle få akkurat det han ønsket seg. Mannen trodde kjerringa hadde fått solstikk da hun kom og sa at han skulle få en flott presang på bursdagen sin. Han trodde ikke helt på at hun hadde penger verken til det ene eller andre. Derfor ønsket han seg noe av det dyreste som var i butikken.

IN GS

EK SE

«Ja, har du så mange penger at du kan kjøpe den fine pipa med sølvbeslag som ligger i butikken, skal jeg love deg noe igjen,» sa han. «Jeg tar deg på ordet,» sa kjerringa og spratt opp. «Og det du skal love meg igjen, er at du og jeg går på sankthansfesten og ser på bålet og fyrverkeriet.» Jo da, mannen lovet det, han, og tidlig neste morgen gikk teskjekjerringa på butikken med lommene fulle av enøringer og toøringer og femøringer og tiøringer. «Jeg skal ha den pipa som ligger i vinduet,» sa kjerringa da det ble hennes tur. «Å, så synd,» sa ekspeditør’n. «Den solgte jeg nok til han Johan Bakken i går.» «Ja, da får jeg skynde meg dit,» sa kjerringa og for ut av døra så bjella klang.

VU RD

Hun tok den raskeste veien opp dit hvor Johan Bakken bodde.

120

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 121

Det var bare kona hans som var hjemme. Hun ville mer enn gjerne ha solgt den pipa til kjerringa, men hun hadde allerede gitt bort pipa til noen barn som skulle ha basar. Barna skulle kjøpe raketter for pengene de fikk inn på basaren. Kjerringa ble helt fra seg. Hun måtte og ville ha tak i denne pipa, koste hva det koste skulle!

MP LA R

Teskjekjerringa fikk rede på hvor basaren var. Det var langt oppe i Blåsterfjell. Kjerringa drog av gårde i full fart. Hun var helt utslitt da hun kom fram dit. Men det verste var at basaren var slutt, og ungene holdt på å samle sammen papir og treull og pappesker. Alt skulle opp på fjelltoppen hvor sankthansbålet skulle være.

Øveord: basar «koste hva det koste skulle» treull fikk rede på

VU RD

IN GS

EK SE

«Hvem vant pipa?» peste kjerringa, hu var så sliten at tunga hang langt ut av munnen hennes. «Pipa?» sa den største gutten. «Ja, den fine pipa med sølvbeslaget,» sa kjerringa. «Å, den,» sa gutten. «Jo, den vant broren min, men så var’n så dum at han skulle prøve å røyke, og han ble så dårlig, og så ble’n så sint at han festa pipa på en stokk aller øverst på bålet.» «Går det an å ta den ned igjen?» sa kjerringa. «Er du sprø?» sa gutten. «Det går ikke an å ødelegge det fine bålet, det er stablet så fint opp at hvis noen rører ved det, raser det fra hverandre. Nei, den pipa skal vi ha moro med. Men nå har jeg ikke tid til å snakke med deg mer, nå må jeg hjem å hente fyrstikker og tenne på bålet.» Kjerringa ble helt fortvilet. Hun fortet seg opp til bålet for å se om hun kunne få tak i pipa.

Oppgaver: Skriv ett av orda som har diftongen øy i seg. Gradbøy adjektivene høy, lett, stor, sint. Spørsmål: Hva prøvde den gutten som vant? Hvor var det blitt av pipa? 121

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 122

EK SE

MP LA R

Ingen folk var kommet ennå. Bålet var høyt og fint. Det var fullt av gamle madrasser, møbler og klær. Øverst på bålet på en stokk var pipa bundet fast i en hyssing. «Jeg må prøve å finne en staur,» tenkte kjerringa, men akkurat da ble hu så lita som ei teskje! Og nå ble kjerringa glad! «Heisan!» sa hu. «Nå skal det ikke vare lenge før teskjekjerringa skal greie å hente pipa uten å ødelegge bålet!» Rask som ei mus svinsa kjerringa inn i bålstabelen og begynte å krabbe seg oppover. Det gikk ikke så fort, hu krabba på knærne bortover madrassen og satte fast stakken sin i ei madrassfjør så hu måtte slite lenge før hu kom seg løs. Og etterpå fikk hu et svare strev med å klatre oppover et stolbein, for det var så glatt at hu glei nedover gang på gang, men hu greide det da tilslutt.

VU RD

IN GS

Kjerring krabbet og krøp gjennom gamle klær, kom seg forbi en kommodeskuff og etter mye strev nærmet hun seg toppen. Hun ble helt forskrekket da hun tittet ned. Hun hadde aldri trodd at et sankthansbål kunne være så høyt. Det var kommet mye folk også, og alle stod og glante på bålet og ventet på at det skulle tennes. «Ja, her gjelder det å rappe seg,» tenkte kjerringa og tok den siste kneiken, det var nokså lett, for det var en trekkspillbelg som hu kunne gå oppover som hu gikk i ei trapp. Og så stod hu ved stokken, og på toppen av stokken var pipa bundet fast. «Åssen skal jeg komme dit nå da?» tenkte kjerringa, men så fikk hu se bord av ei tjæretønne som lå ved sida, og da tok hu litt tjære på hendene sine og heiste seg opp. Oppgaver: Skriv ordet som har diftongen au i seg. Gradbøy adjektivene gammel, liten, lenge, glatt. Spørsmål: Når ble kjerringa så lita som ei teskje? Hvorfor tok kjerringa tjære på fingrene? 122

Øveord: hyssing staur bålstabelen madrassfjør rappe seg trekkspillbelg åssen bord av ei tjæretønne

28-09-09

11:52

Side 123

Øveord: fælen flammetunger klamre seg fast

IN GS

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

VU RD

Bålet rugget litt på seg, og stokken lente seg litt på skrå. Og da hu så seg bakover, ble hu helt fælen! Der hadde ungene tent bålet! Små flammetunger slikket seg oppover madrassen og den gamle stolen, folk jublet og ungene skreik: «Bare vent til flammene kommer til stokken på toppen!» «Jeg skjønner ikke hvorfor det skal bli så morsomt,» tenkte kjerringa, «Jeg må i hvert fall skynde meg så jeg kommer opp til pipa.» Og opp kom kjerringa, og så klamra hu seg fast til pipeskaftet med begge hender. Ungene skreik: «Nå er det ikke lenge før flammene kommer til stokken, da skal dere få se fyrverkeri! 123

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 124

Øveord: sjal oppom

MP LA R

Vi har bundet en rakett til stokken!» «Oi,oi,oi,» sa kjerringa og klamra seg fast, og dermed smalt det, og kjerringa og pipa og stokken og raketten for opp imot den røde kveldshimmelen! Men da ble det stille på bakken. «Jeg synes det var noen på stokken, jeg,» sa ei tynn dame med sjal. «Det så ut som ei lita dokke,» sa ei dame som var enda tynnere og hadde to sjal.

EK SE

«Å nei, det kan da ikke være mulig, det lell!» sa det bak de to damene, og det var teskjekjerringmannen som akkurat kom fra jobben og hadde svingt oppom for å se på bålet. Nå slengte han seg på sykkelen sin og var hjemme på en-to-tre. «Å, jeg får håpe du er hjemme, jeg får håpe du er hjemme,» sa han og skalv på handa da han åpnet døra.

Forfatter: Alf Prøysen

IN GS

Der stod kjerringa på kjøkkenet og pynta bløtkaka, og på bordet i stua lå pipa med sølvbeslag. «Gratulerer med dagen,» sa kjerringa. «Kom og spis nå, og etterpå skifter du på deg rein skjorte, og så går vi og danser rundt sankthansbålet.»

VU RD

Vil du lese mer om teskjekjerringa, har Alf Prøysen skrevet flere bøker om denne kjerringa som av og til kunne bli så lita som ei teskje. Historia om sankthansbålet finner du i boka som heter På eventyr med teskjekjerringa. Oppgaver til sidene 123 og 124: Gradbøy adjektivet tynn. Skriv de orda som har språklyden kj på plass først. Skriv de orda som har språklyden skj på plass først. Forklar forskjellen mellom orda sjal og skjerf. Spørsmål til sidene 123 og 124: Hvem hadde tent bålet? Hvem sa at det satt ei lita dokke på raketten? 124

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 125

Ut og plukke blomster ut og plukke bær, bli med ut i skogen og se hvor fint det er. Her er klatretrærne, fiskebekker og grønne sletter til å stupe kråke på.

MP LA R

Skogtur-vers

EK SE

Først så må vi hilse pent på gamle trær. De har kjempeføtter med rare kroketær, som kan bli til gjerde rundt en bondegård hvor stall og fjøs med kongle-hest og kuer står.

IN GS

Skogen den er huset til mange rare dyr. Heisan, der er jammen en morsom ekornfyr med kulrunde øyne og bustehalen opp, som spiser konglefrokost i en furutopp.

VU RD

Hvis vi går litt stille får vi kanskje se en harepus som spretter så fort den kan av sted. Og maur ser vi sikkert, de jobber alltid de og trekker barnålpinner inn i tua si. Her er bekken, skal vi lage båt av bark? Eller kanskje grave opp feite meitemark? Krok og snøre har vi, det vi mangler nå, er den store fisken som vil bite på.

125

ombr.3 lese 2, 4. kl

28-09-09

11:52

Side 126

Blomster, blomster, blomster, sikkert hundrevis. Lilla og oransje og rosa og turkis, blått og fiolett og gult og rødt og hvitt. Flere farger enn i maleskrinet mitt.

EK SE

Prestekrage, gullsko, sukkertopp, fiol spiser ikke annet enn regn og sommersol. Blåklokke og smørblomst, løvetann – det er merkelige blomsternavn å finne her.

MP LA R

Lyngen borti bakken er veldig blåbær-blå. —- Så rart, nå er jo munnen blitt blåbær-blå den og! Men bringebær og jordbær dem plukker vi i spann. Å komme hjem med ingenting går ikke an.

IN GS

Prestene kan ikke ta prestekrager på. Og gullsko er nok fine, men de er altfor små. Blåklokka vet ikke hvor mye klokka er, og løvetanna tygger ikke bringebær.

VU RD

Nå er vi blitt slitne, da må vi reise hjem. vi lovte jo å komme til middag klokka fem. Og midt på bordet setter vi bærspann og bukett, og så skal vi fortelle alt som vi har sett. Sidsel Mørck

126

28-09-09

11:52

Side 127

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

ombr.3 lese 2, 4. kl

127