Tuba Luba 4 Lesebok 1 by Tell forlag

Ebba Sporstøl

Tuba Luba

Bokmål

Lesebok 1

4 TELL FORLAG

ER I

EM PL AR

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 1

Ebba Sporstøl

MP LA R

Tuba Luba 4. klasse • Lesebok 1

VU RD

IN GS

EK SE

Illustratør: Harald Aadnevik

Bokmål

TELL FORLAG

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 2

© Tell forlag as 2004 Vignettene på sidene 67, 72, 88, 90, 93og 97 er tegnet av Ragnhild Heggdal, alle de øvrige illustrasjonene er tegnet av Harald Aadnevik Omslagsdesign og grafisk formgiving: Lisa Wagle Repro og trykk: PDC Tangen Alle henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag a.s, Nilsemarka 5C, 1390 Vollen, tlf. 66 78 09 18 e-mail: tell@tell.no www.tell.no ISBN 82-7522-253-2

MP LA R

Bokmålsutgave

VU RD

IN GS

EK SE

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 3

Forord

MP LA R

Velkommen til 4. klasse! Jeg håper du liker å lese. Jeg håper du synes lesing er nyttig. Jeg håper du synes lesing er gøy! Jeg håper du ikke tror at du har blitt så flink at du ikke kan bli bedre! Alle som vil bli mester i noe, øver hver dag. De øver om igjen og om igjen på ting som de allerede kan veldig godt, men som de vil bli enda bedre i. Slik må du også tenke! Øv godt på leseleksa hver dag. I år som i fjor leser du gjennom leksa fem ganger. Her skal du få noen råd:

EK SE

1 Les alle øveorda. Finn ut hva orda betyr, og hvordan du skal lese dem. 2 Les gjennom leksa to ganger for deg selv. Hvis det er ord du ikke får til, øver du deg på dem. 3 Les leksa høyt for deg selv. 4 Så leser du så fint du kan. Ta en pause ved punktum og spørretegn. Bruk stemmen slik at folk forstår det du leser. Er det spennende eller trist, morsomt eller uhyggelig? 5 Lukk boka og fortell det du leste for deg selv. Hvis du ikke husker det, har du ikke lest godt nok! 6 Den femte gangen du leser igjennom leksa, leser du høyt for en voksen. 7 Svar på spørsmålene og gjør oppgavene.

La den voksne lese leksa høyt for deg. Les leksa i kor sammen med den voksne. Øv på orda som er vanskelige. Du og den voksne leser annenhver setning to ganger. Les alt alene tre ganger. Ikke gi deg!

VU RD

1 2 3 4 5 6

IN GS

Hvis du synes det er vanskelig å lese, kan du avtale med læreren din at du øver deg godt på bare en del av leksa. Sitt sammen med en voksen når du øver:

Lykke til med treningen! Ebba Sporstøl Ålesund, juni 2004

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 4

Innhold På´n igjen • side 5 Biltur • side 11 Ørnefjær • side 17

MP LA R

Guds gjøgler • side 34 Oppfinnelser • side 43 Leonardo da Vinci • side 44 Sykkelen • side 49

EK SE

Thomas Alva Edison • side 54 Film • side 60 Charlie Chaplin • 62 Philip Newth • 67

Roald Dahl • side 72

IN GS

Matilda – Litt av en robot • side 68

Fra Charlie og sjokoladefabrikken • side 75

Amelia Earhart • side 80 Stuegrisen • side 87

VU RD

Fødselen i Betlehem • side 100 Erle og julesnøen • side 101 Tørris og Fjellvind • side 108

28-09-09

10:43

Side 5

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

På’n igjen

VU RD

IN GS

Velkommen til 4. klasse! Da jeg var like gammel som du er nå, syntes jeg det var så fælt å begynne på skolen igjen etter den lange, deilige sommerferien. Hvordan skulle jeg holde ut et helt år til? Moren min sa at et år går som en røyk. «Bare ta fram kalenderen og tell skoledagene, så skal du se at du har nesten like mange fridager som skoledager!» Takk og pris, hun hadde rett! Du skal ha 190 skoledager i 4. klasse. Høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie og mai måned med alle fridagene skal du også ha før en ny, lang sommerferie tar til! Jammen er ferier en flott oppfinnelse! Jeg har forresten hørt at noen elever synes det er kjekt å gå på skolen! De synes at ferie og fridager er kjedelige! De synes det er mer gøy å være sammen med alle klassekameratene sine. De synes til og med det er moro å lære nye ting. 5

Øveord: begynne røyk kalenderen oppfinnelse forresten

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 6

Pippi Langstrømpe møtte opp på skolen siste dagen før ferien. Hun fikk ikke ferie hvis hun ikke hadde noe å ta seg fri fra. Det var lurt tenkt, synes jeg. Skal jeg være helt ærlig, og det skal man jo være, må jeg innrømme at det er kjedelig ikke å ha noe å gjøre.

MP LA R

Tenk om du ikke fikk lov til å gå på skolen. Tenk om du måtte ut og tjene penger i stedet. Uten penger fikk du ikke mat. Du hadde ikke råd til å gå på skolen. Det er mange barn i verden som har det slik.

Øveord: ærlig innrømme tjene gratis har lært har gjort begynte

Skolen i Norge er helt gratis. Du er til og med nødt til å møte på skolen hver dag. Mat får du også, selv om du ikke har tjent en eneste krone.

IN GS

EK SE

Første dagen i 4. klasse delte læreren ut et ark og sa: «Jeg vil at alle skriver noen få setninger om noe dere har lært i sommer.» Alle så på læreren. Dette kan vel ikke være riktig? Han skulle vel ha sagt: «hva dere har gjort i ferien.» Men læreren holdt på sitt: «Skriv noe om hva dere har lært!»

VU RD

«Vi har hatt ferie, altså,» sa Espen. «Vi lærer vel ikke noe når vi ikke er på skolen?» sa Stine. «Dere la vel ikke igjen hodet deres på pulten da dere tok ferie?» spurte læreren. «Klart dere har lært noe. Jeg har lest i avisa om barn som har gått på skole i sommer.» «Ja,» sa Oliver. «Det har jeg gjort! Jeg har gått på musikkskole og spilt fiolin i ei hel uke! Jeg lærte masse om musikk!» Da skjønte barna i 4. klasse hva læreren mente. De fleste begynte å skrive.

Spørsmål: Hva skulle barna klassen skrive om? Hvem hadde vært på musikkskole? 6

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 7

Ole skrev ingenting. Han hadde brukket beinet i ferien og ligget på sykehus i flere uker. Læreren var nede og hvisket noe til ham. Snart var Ole også i gang med å skrive.

Dette har barna i 4. klasse lært i ferien:

MP LA R

Læreren samlet inn alle arkene. «Gjett om jeg er nysgjerrig på hva dere har lært,» sa han. «I morgen skal vi snakke om det dere har skrevet.»

Patrick, Adrian, Odin, Helene og Silje har vært på fotballskole. Ole Gunnar Solskjær besøkte dem en hel dag. De har lært mange nye triks og blitt mye flinkere til å få mål.

EK SE

Elisabeth har vært på fiskeskole. Hun har lært mye om fiskeplasser og om ulike typer agn som de forskjellige fiskesortene liker. Hun har blitt flink til å rense fisk.

IN GS

Tuva og Trine har trent mye på ballettskolen. De har lært mange nye dansetrinn og blitt enda flinkere til å danse.

Fredrik, Magnus, Katrine og Lisell har vært på idrettsskole. De har trent på løp, hopp og ballkast. De har lært mye om hvordan de skal trene. De har blitt så gode at de skal ta idrettsmerket i sølv i høst.

VU RD

Karianne og Nils har vært på rideskole. De har lært mye om hvordan hester skal stelles og blitt veldig gode til å ri. Nå skal de begynne å spare til sin egen hest. Kåre har vært i England i en by som heter York. Den byen ble grunnlagt av norske vikinger. Det er et stort, spennende vikingmuseum der. Kåre har vært der flere ganger. Han har lært mye om hvordan vikingene levde for tusen år siden.

Oppgaver: Skriv fem ord som er like i at de er egennavn. Hva heter byen som ble grunnlagt av norske vikinger? 7

Øveord: hvisket nysgjerrig triks agn idrettsmerket grunnlagt museum

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 8

Erik har vært på togmuseet på Hamar. Der har han sett mange gamle tog. Han har lært mye om hvordan togene ble brukt for hundre år siden.

MP LA R

Aleksandra har vært på Lillehammer. Der har hun besøkt et museum som heter Maihaugen. Hun har sett filmer som var laget for nesten hundre år siden. De filmene er uten lyd og farger. Hun har lært mye om hvordan man laget filmer i gamle dager.

Øveord: helleristninger risset inn datamaskinen lynfort i forhold til

Marcus har vært på biltur. Utenfor Sarpsborg i Østfold fylke har han sett helleristninger. Det er merkelige bilder som folk risset inn i fjell eller på store glatte steiner. Han har lært at folk laget slike bilder for 6000 år siden.

VU RD

IN GS

EK SE

Johannes har vært i Tyskland. Der var han på et museum som viste fram den første datamaskinen som er laget. Maskinen er kjempestor og må ha to store rom for å få plass til alle delene. Johannes har lært at de datamaskinene som vi bruker i dag, tar mye mindre plass og arbeider lynfort i forhold til den første maskinen.

Spørsmål: I hvilken by er det et togmuseum? Hva er helleristninger? 8

28-09-09

10:43

Side 9

Emre og Umut har vært i Bodø. Der var de på flymuseum. De så noen av de første flyene som kom til Norge. De har lært at de første flygerne var veldig modige som fløy av sted med disse små, rare flyene.

Øveord: kolliderte livsviktig hjemmelaget veteranbiler utlendinger sí (si) = ja no (nå) = nei gracias (grathias)= takk hola (åla) = hei buenos días (boenås dias) = god morgen

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

EK SE

Ole har syklet om kapp med fetteren sin. Han glemte å se seg for og kolliderte med en buss. Ole har lært at det er livsviktig å bruke hjelm og se seg godt for når han er ute i trafikken med sykkel.

IN GS

Arissa har plukket mange planter og blomster i sommer. Farmoren kokte plantene i ei stor gryte. Plantene ble til ei suppe. Oppi suppa la hun grått, hjemmelaget ullgarn. Ullgarnet fikk flott farge etter å ha vært en stund i den kokende plantesuppa. Arissa har lært at blomster og planter kan brukes til mange forskjellige ting.

VU RD

Stian og Håkon har vært på et stevne for veteranbiler på Lillehammer. De har sett mange rare, gamle biler og kjørt i en bil som er 92 år. De har lært at de første bilene kom til Norge for hundre år siden. Sofie og Sara har vært utlendinger i sommer. De har kjørt bil helt til Spania. De har lært noen spanske ord: Sí, no, gracias, hola, buenos días.

Oppgaver: Skriv fem ord som er like i at de er egennavn. Hva er alle egennavn like i? 9

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 10

Anne og Dag har vært hos mormor og morfar. Mormor hadde kjøpt datamaskin og har lært å bruke Internett. Hun har funnet ut at hun har mange slektninger i USA. Mange av dem ville gjerne bli kjent med mormor. Anne og Dag har lært at mange nordmenn drog til USA for hundre år siden. De var utvandrere fra Norge og innvandrere til USA.

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

Læreren var svært fornøyd med klassen: «Vet dere at det meste av det som dere har lært, skal vi arbeide med i 4. klasse på en eller annen måte. Jeg håper dere tar vare på bilder, kart, billetter, suvenirer og andre ting som dere har tatt med dere fra turene deres.» «Du har ikke fortalt hva du har lært i sommer, lærer!» sa Ole. «Lærere lærer vel ikke noe i ferien!» sa Marcus. «Vi lærer så lenge vi lever, heldigvis,» sa læreren. «Jeg har vært i Oslo. Der var jeg på Teknisk museum og så på mange ting som folk har funnet opp. Jeg har sett og lært om dampmaskiner, telefoner, radioer, tv-er, lyspærer og mange andre ting. Jeg har lært at det er mange kloke og oppfinnsomme mennesker som har levd før oss.»

Øveord: Internett utvandrere innvandrere oppfinnsomme

Oppgaver: Skriv fire substantiver og skriv en, ei eller et foran. Skriv hvor mange ganger du ser ordet vært og ordet lært. Spørsmål: Hva har du lært i sommer? Hva er en innvandrer? 10

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 11

Biltur

MP LA R

I Stasjonsveien er det en lang kø av biler hele dagen. Bilene kjører fort. De har det travelt. De spyr ut eksos. Husene i Stasjonsveien er gamle og stygge. De fleste husene er tomme. Menneskene som bodde i husene en gang, er borte. Trafikkstøyen og eksosen jaget dem vekk.

Øveord: stasjon eksos trafikkstøyen mødrene venninnene

EK SE

For femti år siden var Stasjonsveien ei koselig gate. Det bodde mange barn der. Barna behøvde ikke å være redde for trafikken. Det var nesten ingen biler i gata. Lufta var klar og ren. Barna kunne leke hvor de ville. De store barna gikk på skolen. De små barna var hjemme sammen med mødrene sine.

VU RD

IN GS

En sommerdag i august lekte Else og venninnene hennes ute i hagen. Sola varmet. Det var tørt og fint på bakken.

Spørsmål: Hvorfor trengte ikke barna å være redde for trafikken? Hvem passet på barna som ikke var på skolen? 11

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 12

Øveord: lov dokkene kjedet seg kjøringen selvfølgelig travelt brødskiver lasteplanet sjåfør

MP LA R

Derfor hadde jentene fått lov til å ta ut dokkene og dokkevognene. Jentene kledde av og på dokkene. De trillet tur, laget mat i dokkehuset og hadde det veldig kjekt. Elses lillebror på fem år fikk lov til å leke sammen med jentene. Han het Fredrik. Fredrik pleide å finne på mye rart. Derfor syntes jentene det var fint å ha ham med.

EK SE

Fredrik kjedet seg. Han var lei av dokkene. Fredrik satt foran dokkehuset og lurte på hva han skulle finne på. Plutselig fikk han øye på den lille, røde lastebilen til faren sin. Bilen stod parkert rett foran kjellerdøra. Faren var veldig stolt av bilen sin. Nå var han nok ferdig med kjøringen for dagen.

IN GS

Fredrik så lenge på bilen. Han hadde fått en idé. Han ropte på jentene: «Vil dere være med på biltur?» Det ville de. De skulle selvfølgelig bare leke at de drog på tur med den lille, røde bilen.

VU RD

Alle fikk det veldig travelt. Dokkene skulle være med. Derfor måtte jentene pakke en masse klær. Man drog ikke på tur uten mat og bagasje. Else løp inn til mor og fikk fire brødskiver med sukker på og en flaske med solbærsaft. Fredrik hentet de små stolene i dokkehuset. Jentene skulle sitte på lasteplanet. Derfor måtte de ha noe å sitte på. Fredrik skulle sitte inne i bilen. Han skulle være sjåfør. Bilen var åpen og nøkkelen stod i. For femti år siden var det sjelden at noen stjal biler. Derfor var det ingen som låste bilene sine. Spørsmål: Hva het lillebroren til Else?

Hvorfor var ikke bilen låst? 12

28-09-09

10:43

Side 13

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

VU RD

IN GS

Endelig var alt klart. Jentene satt på lasteplanet med masse saker og ting. De skulle jo på langtur. Dokkene var godt inntullet i tepper. Fredrik sa: «BRRRR, brrrrr, BRRR,» og vred på rattet. Han nådde ikke ned til pedalene, men det gjorde ikke noe. Jentene ropte og skrek. De lot som om bilen kjørte veldig fort. Slik lekte de en lang stund. Fredrik begynte å bli lei av å lage motorlyd. Han kjedet seg. Var det noe mer han kunne finne på nå som han var sjåfør? Fredrik så seg om. Det var ei stang nede på gulvet. «Håndbrekket må av når vi kjører,» sa far alltid. Det hadde Fredrik glemt. Selvfølgelig måtte håndbrekket av. Fredrik klarte å få det løs. Øveord: Så fortsatte han med å rope: «BRRRRRRR!» nådde Men det varte ikke lenge før det ble kjedelig igjen. Hva var det for noe mer far gjorde når han var ute og kjørte, mon tro? Fredrik fikk øye på nøkkelen som stod i tenningslåsen. Spørsmål: Hva gjorde jentene bak på lasteplanet? Hva var det Fredrik klarte å få løsnet? 13

pedalene kjedet seg håndbrekket tenningslås

28-09-09

10:43

Side 14

IN GS

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

VU RD

Den hadde han ikke prøvd! Fredrik var sjåfør. Han kjørte jentene på tur. Han kunne styre. Han kunne dra i håndbrekket. Da kunne han sikkert kjøre bilen et lite stykke på ordentlig! Han lente seg fram og vred nøkkelen forsiktig om. Ingenting skjedde. Fredrik vred en gang til. Nå tok han hardere i. Da hørte han et lite «br br» fra motoren. Jentene hørte ingenting. De sang og skrålte bak på lasteplanet. Dette var spennende! Øveord: Tenk, han hadde nesten fått liv i motoren! ordentlig Fredrik reiste seg opp for å få enda bedre tak i nøkkelen. sang og skrålte lasteplanet Spørsmål: Hva kunne Fredrik gjøre med bilen? Hvorfor hørte ikke jentene hva Fredrik gjorde? 14

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 15

Han vred og holdt nøkkelen hardt nede. Da ble det liv i motoren! Den satte i et brøl, og bilen gjorde et kjempebyks framover. Det gjorde Fredrik også. Han ble slengt mot rattet. Han traff hornet slik at bilen begynte å tute. Bilen hoppet framover.

Øveord: kjempebyks hornet hulter til bulter sokkelesten hakk i hæl

MP LA R

Jentene på lasteplanet ramlet av stolene sine. De ble kastet hulter til bulter. Gjett om de ble redde! De hylte som stukne griser. Bilen fortsatte å bykse framover. Så traff den kjellerdøra med et smell. Fredrik ble kastet bakover i setet. Så ble alt stille!

VU RD

IN GS

EK SE

Hva hadde skjedd? Der kom far løpende i bare sokkelesten med mor hakk i hæl. Far rev opp døra på førerhuset. Der lå Fredrik. Han blødde fra et stort kutt i panna. Jentene var like hele, men satte i gang å hyle igjen da de fikk øye på mor. Fredrik ble båret inn på kjøkkenet.

Spørsmål: Hva kolliderte bilen med? Hva hadde skjedd med Fredrik? 15

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 16

Mor vasket bort blodet og satte en stor plasterlapp på såret. Fredrik kviknet snart til igjen.

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

Far visste ikke hva han skulle si. Han var både glad og sint på en gang. Han var glad fordi ingen av barna hadde blitt hardt skadet. Han var sint fordi Fredrik hadde ødelagt bilen. Den så nemlig ikke fin ut etter kollisjonen med kjellerdøra. Men mor sa at far heretter fikk låse bilen skikkelig. De hadde en biltyv i familien! Da begynte Fredrik å hyle! Han hylte og hylte! Han var ingen biltyv! Tyver kom i fengsel. Dit ville ikke han! Da lo mor og far. Politiet skulle ikke få vite hva han hadde gjort.

Øveord: kviknet til kollisjonen heretter biltyv

Spørsmål: Hvorfor var far sint? Hvorfor måtte far låse bilen heretter? 16

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 17

Ørnefjær

MP LA R

Det er tidlig på morgenen. Både mennesker og dyr sover ennå. Det er et kaldt drag i lufta. Høsten nærmer seg. Ut fra ei hule i fjellet kommer en gutt smygende. Han har stort, bustete hår og er kledd i skinn. Han har ingen sko. I hånda har han et spyd, og han har piler og bue. Han ser seg godt rundt. Så løper han i full fart oppover fjellsida. Han stopper ikke før han er oppe på ei flat slette.

Øveord: kaldt drag bustete usynlig høvdingen stammen forsvare seg skalldyr

VU RD

IN GS

EK SE

Der kryper han sammen, prøver å gjøre seg usynlig. Gutten heter Ørnefjær. Han er sønnen til høvdingen. Stammen han hører til, er ikke så stor. Men de er mange nok til å kunne forsvare seg mot villdyra og mot folk fra andre stammer. De lever av å fange fisk og skalldyr i havet og dyr på land.

Oppgave: Ørnefjær lever i steinalderen. Det er mange tusen år siden vi hadde steinalder i Norge. Skriv noen setninger om hvordan folk i steinalderen levde. Hva spiste de, hva slags klær hadde de på seg, hvor bodde de, hvordan jaktet de? Spørsmål: Hvilken årstid tror du det er? Hvem er faren til Ørnefjær? 17

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 18

Øveord: krumbøyd sanket sunket i jorda opphisset krigere grublet humlebol førstemann

MP LA R

Ørnefjær løper krumbøyd over sletta. Snart er han inne i skogen. Her sniker han seg framover og forsøker å holde seg skjult bak de svære trærne. Han vil ikke bli oppdaget av noen. Han er ute på et farlig oppdrag. Storesøsteren hans, Embla, er forsvunnet. Ørnefjær mener at det er hans skyld. Han skulle ha passet bedre på henne.

EK SE

Embla hadde vært borte i mange dager. Hun bare forsvant en dag kvinnene var ute og sanket honning. Folk i stammen hadde lett etter henne, men hun var som sunket i jorda. De voksne mente at skogguden hadde tatt henne.

VU RD

IN GS

Men Ørnefjær vil ikke gi seg så lett. I går kveld hadde noen av mennene kommet tilbake fra jakt. De hadde snakket opphisset om noen rare dyr de plutselig hadde oppdaget på ei lita slette. Men før de hadde klart å komme inn på dyra, hadde det dukket opp en flokk fremmede krigere som hadde jaget dyra vekk. Ørnefjær har grublet og tenkt i hele natt. Embla hadde løpt i forveien den dagen hun forsvant. Hun visste om et stort humlebol. Bolet var i toppen av det høye eiketreet i utkanten av den store sletta. Hun ville være førstemann dit, hadde hun sagt. Eika var ikke langt unna sletta der mennene hadde oppdaget de rare, fremmede dyra. Kanskje de krigerne som hadde voktet dyra, hadde tatt Embla med seg?

Spørsmål: Hvor var humlebolet Embla visste om? Hvem kunne ha tatt Embla med seg? 18

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 19

Ørnefjær er god til å følge spor. Han vil se om han kan finne noen tegn som kan føre ham til de underlige dyra. Han hadde ikke fortalt noen hvor han hadde tenkt seg. Han regnet med å være tilbake før sola hadde kommet midt på himmelbanen sin.

EK SE

MP LA R

Ikke langt fra eika oppdager han noe hvitt som henger fast på ei grein. Ørnefjær tar det hvite forsiktig løs fra greina. Det hvite ser nesten ut som fugledun. Det er godt og mykt å ta på. Snart finner han flere hvite dundotter. Han finner spor i mosen også. Her har det gått mange dyr. Mosen er tråkket helt ned. Slike spor har han aldri sett før. Ørnefjær blir ivrig. Han er på rett vei! De merkelige dyra har vært her. Det er ikke lenge siden. Det er han helt sikker på. Han føler at dyra vil føre ham til Embla. Ørnefjær speider ivrig etter neste spor. Der borte i lysningen ser han flere! Der er det greiner som er brukket. Ørnefjær løper videre.

Øveord: himmelbanen fugledun dundotter speider lysningen brukket

VU RD

IN GS

Han blir så ivrig at han glemmer å se seg for. Der! Der borte ser han dyra. Det er en stor flokk med helt hvite dyr.

Oppgaver: Skriv fem av de orda som har diftongen ei i seg. Skriv fire av de orda som er verb. Skriv seks substantiver som passer til bildene av sauene. Spørsmål: Hva slags spor finner Ørnefjær? Hvor finner han den første dundotten? 19

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 20

MP LA R

Ørnefjær bråstopper og blir stående bom stille og bare glo. Skulle du ha sett noe så rart! Dyra løper ikke sin vei. De fortsetter med å ete gress. Bare ett av dyra gløtter opp og gir fra seg noen rare lyder: «MEHE…. MEEEHEEE.» Ørnefjær ler. For en underlig lyd fra et dyr! Han ser at dyra har myk og god pels. Han har aldri sett noe lignende. Den pelsen må gi god varme!

IN GS

EK SE

Ørnefjær bestemmer seg for å felle et av dyra. Hvis han tar et av de minste, klarer han nok å bære det hjem til boplassen. Når krigerne ser dyret, vil de bli med ham tilbake og hjelpe ham med å finne Embla. Faren hans, høvdingen, vil forstå at det ikke er skogguden, men fremmede krigere som har tatt Embla.

VU RD

Ørnefjær løfter spydet, sikter på et av de minste dyra, og sender spydet av sted med stor kraft. Den skarpe pilspissen borrer seg inn i brystet på dyret. Dyret ramler over ende og blir liggende. Ørnefjær er svært fornøyd med det kastet! Han løper bort til det døde dyret. Resten av flokken blir litt urolig og flytter seg et stykke vekk, men ingen av dem flykter. «Så underlige dyr!» tenker Ørnefjær. Han legger seg på kne foran dyret og stikker hendene ned i den myke pelsen. Dette blir noe å komme hjem med! Oppgaver: Beskriv hvordan de fremmede, rare dyra ser ut. Skriv fire av de orda som er verb. Spørsmål: Hvilket av dyra bestemmer Ørnefjær seg for å drepe? Hva slags våpen dreper han dyret med? 20

Øveord: bråstopper gløtter opp lignende felle boplassen skogguden pilspissen borrer over ende

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 21

Ørnefjær tar tak i dyret og slenger det opp på skulderen. Det er heldigvis ikke så tungt. Ørnefjær retter seg opp og ser seg rundt. Han blir stiv av skrekk! Han er ikke alene lenger. Ut av skogen kommer tre fremmede krigere mot ham. De sikter truende på ham med spydene sine.

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

Ørnefjær kaster fra seg dyret og bråsnur. Her er det bare én ting å gjøre: å løpe sin vei det forteste han kan! Men ut av skogen kommer det krigere fra alle kanter. Ørnefjær er omringet! Han har gått rett i fella. Så dum han var! Tenk å glemme de fremmende krigerne.

Øveord: stiv av skrekk truende bråsnur omringet fella

Oppgaver: Skriv fem av de orda som er substantiver. Skriv to setninger som passer til bildet. Spørsmål: Hvorfor kan ikke Ørnefjær løpe sin vei? 21

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 22

En av krigerne kommer fram, tar armene hans og bender dem bak på ryggen. Krigeren surrer sterke skinntråder rundt håndleddene hans. Så blir Ørnefjær dyttet framover. Krigerne snakker lavt sammen, men Ørnefjær forstår ikke ordene. Ørnefjær er redd. Hva vil de gjøre med ham? Mens de går, får Ørnefjær tid til å se på de fremmede.

MP LA R

Krigerne er lysere i håret enn folket hans er. De har skinnklær som han selv, men de har en slags trøye som ikke er laget av skinn. Spydene deres er lengre og spissere enn hans. I ei reim rundt livet har de flintkniver. Ørnefjær er barbeint. De har myke skinnsko med såler under.

Øveord: bender håndleddene trøye flintkniver ulmer svartbrente stubber bundet liggende

EK SE

Plutselig kjenner Ørnefjær sur røyklukt. Det ulmer og brenner rett framfor dem. Han oppdager flere mennesker som slår med store kvister mot bakken. Det er bare noen svartbrente stubber igjen.

IN GS

Ørnefjær får seg en kraftig dytt i ryggen. Krigeren sier noe. Ørnefjær forstår at han må få opp farten. Han snubler av sted. Heldigvis går veien nedover nå. Det er ikke lett å gå med hendene bundet på ryggen. Så dukker det opp flere mennesker. Det er mange barn og kvinner blant dem. Barna kommer løpende. De glaner og peker på Ørnefjær.

VU RD

Ørnefjær får ikke mye tid til å se seg om på den store plassen de har kommet inn på. To krigere tar tak i ham og nesten bærer ham bortover. De dytter ham inn i ei hytte. Der blir han liggende på gulvet. Oppgaver: Skriv fem av de orda som er sammensatte ord. Skriv seks av de orda som har bokstaven d/D på plass først. Spørsmål: Hvordan er de fremmede krigerne kledd? Hvor kommer den sure røyklukta fra? 22

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 23

Det er halvmørkt. Det lukter stramt og vondt der inne. Det verker i håndleddene.

EK SE

MP LA R

Ørnefjær har lyst til å gråte. Han er redd. Han er sinna på seg selv. Han, høvdingens sønn, burde ikke latt seg fange. Han svelger klumpen i halsen. Høvdingsønner gråter ikke! Med ett kommer en gammel mann inn i hytta. Han har med seg en bolle med vann som han holder mot munnen til Ørnefjær og lar ham drikke. Han sjekker repene rundt håndleddene hans. Han sier noe som Ørnefjær ikke forstår. Så løsner han litt på repene. De strammer ikke mer! Ørnefjær ser takknemlig på ham. «Hva vil dere med meg?» spør Ørnefjær. Men den gamle rister på hodet og forsvinner ut.

Øveord: stramt verker håndleddene sjekker repene takknemlig beiteplasser innhegning

IN GS

Skinnet som dekket åpningen på hytta, drar han ikke for. Nå kan Ørnefjær se alt som skjer på den store plassen. Det er mange mennesker der. Alle arbeider. Bare de aller minste barna løper rundt og leker. Alt er så forskjellig fra det han er vant til. Folket hans har mange boplasser. De flytter etter reinsdyra. Når dyra finner seg nye beiteplasser, flytter menneskene etter. De bor i huler og har ikke så mange ting som folket her har.

VU RD

Ørnefjær har aldri sett så mye rart. En flokk med de hvite, myke dyra blir jaget inn på plassen. De blir stengt inne i en innhegning. Fem kvinner dukker opp med store, spisse kniver. De drar ut ett av dyra, presser det ned på bakken og begynner å kutte i den myke pelsen. Store, hvite dotter faller på bakken.

Oppgaver: Skriv fem av de orda som er adjektiver. Skriv åtte av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Spørsmål: Hvordan lukter det inne i hytta? Hva gjør den gamle mannen? 23

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 24

MP LA R

Kvinnene arbeider raskt. Haugen med hvite dotter vokser rundt dyret. Så får de dyret på beina. Ørnefjær må le da han ser det nakne, rare dyret som kommer fram fra haugen. De har tatt pelsen fra dyret uten å drepe det! Det var smart! Ørnefjær oppdager plutselig enda ei ung jente. Hun har en sekk på ryggen. Jenta bøyer seg ned og begynner å plukke opp alle de hvite dottene.

EK SE

Ørnefjær tror han ser syner! Det er da Embla som går der blant kvinnene? Hun har fremmede klær på seg. Håret er annerledes, men Embla er det! Han får lyst til å rope, men plutselig snur Embla snur seg mot hytta og ser rett på ham. Hun legger fingeren over munnen og rister forsiktig på hodet. Så bøyer hun seg raskt og fortsetter å plukke.

IN GS

Ørnefjær skjønner ingenting. Her går Embla blant de fremmede som om hun hører til her. Så vidt han kan se, er det ingen som passer på henne. Hvorfor rømmer hun ikke? Er hun her frivillig? Har hun dratt fra dem og slått seg ned her?

VU RD

Ørnefjær har tusen spørsmål han gjerne skulle ha hatt svar på med en gang. Men Embla vil tydeligvis ikke vise de andre at hun kjenner ham. Han får smøre seg med tålmodighet og vente. Ørnefjær sovner. Sola går ned, og det blir stille på den store plassen. Ørnefjær bråvåkner. Han er ikke alene. Det er noen i hytta! Det er stappmørkt.

Oppgave: Skriv fem av de orda som er verb.

Øveord: haugen plukke blant annerledes så vidt frivillig slått seg ned tålmodighet

Spørsmål: Hva har Embla på ryggen? Embla ser ikke akkurat slik ut som da hun forsvant. Hva er forskjellig? 24

28-09-09

10:43

Side 25

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

EK SE

Før øynene hans har vendt seg til mørket, legger noen ei hånd over munnen hans og hvisker inn i øret hans: «Hysj! Det er meg, Embla!» Ørnefjær får lyst til å hyle av glede, men Embla presser hånden hardt mot munnen hans.

VU RD

IN GS

«Ikke si et ord!» hvisker Embla. «Hør godt etter: Jeg er her helt frivillig. Jeg har vært her så lenge at jeg kjenner språket deres. Kona til høvdingen og jeg er gode venner. Vi traff hverandre noen dager etter at vi kom tilbake fra vinterboplassen vår. Vi har møtt hverandre i hemmelighet mange ganger. Hun og folket hennes har vært her en stund. De kommer fra et sted langt borte. De har vært på vandring lenge. Der de kommer fra, var det alltid krig og ufred. De ble stadig utsatt for overfall fra andre stammer. Mange ble drept i kamper. Her håpet de å få leve i fred. De ble svært skuffet da de oppdaget oss. De vil ikke ha mer ufred.

Oppgave: Skriv fem substantiver som passer til bildet. Spørsmål: Hvorfor kan Embla språket til folket Ørnefjær er fange hos? 25

Øveord: språket vinterboplassen hemmelighet vandring ufred utsatt skuffet

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 26

EK SE

MP LA R

De vil ikke gjøre oss noe. Bare kona og sønnen til høvdingen Øveord: vet hvem du er. De vil slippe deg fri nå i natt. angre Du skal gå tilbake og fortelle far, høvdingen, soloppgang det du nå har fått høre. Folket her har mye å lære oss. boplassen Hvis vi lar dem i fred, kommer vi aldri til å angre på det. svikte noen Høvdingen for dette folket vil møte far under den store eika. Han vil være der ved soloppgang om to dager. Jeg blir med og hjelper til. Jeg kan språket deres. Si til far at jeg aldri kommer tilbake hvis han nekter å møte. Jeg har mye å fortelle, men nå må du komme deg av sted. Sønnen til høvdingen vil følge deg et stykke på vei. Du kan stole på ham. Han vil ikke gjøre deg noe vondt. Du må gjøre akkurat som jeg har sagt, hvis ikke får du aldri se meg igjen!» Embla tar hånda vekk, kutter reimene Ørnefjær er bundet med, og hjelper ham på beina. Embla tar et godt tak i ham. Hun leier ham ut av hytta. De stopper opp og lytter. Men alt er stille og rolig. Både mennesker og dyr sover. Embla drar ham til baksida av hytta. Der står skogen tett og mørk.

IN GS

De kommer inn på en smal sti. Embla går først og viser vei. Ørnefjær følger tett etter. På åsen ved boplassen møter de sønnen til høvdingen. Embla sier han heter Dag. Dag ser lenge på Ørnefjær. Så nikker han. Han legger begge hendene på skuldrene til Ørnefjær. Ørnefjær gjør det samme med Dag. De vil være venner. Dag har en sekk med seg. Den gir han til Ørnefjær.

VU RD

Så begynner Dag å gå. Han gir tegn til Ørnefjær om å følge etter. «Dag må være tilbake her før noen oppdager at du er borte,» sier Embla. «Husk nå alt jeg har sagt! Svikt meg ikke!» Dag går fort. Ørnefjær må nesten løpe for å holde følge. Oppgaver: Skriv de tre orda som er egennavn. Skriv fem av de orda som har bokstaven b/B på plass først. Spørsmål: Hvor møter de Dag? Hvordan viser Dag og Ørnefjær at de vil være venner? 26

28-09-09

10:43

Side 27

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

IN GS

EK SE

Turen tilbake går raskt unna. Snart er de ved den store eika hvor de skal møtes igjen om to dager. Dag ser lenge på ham og sier sakte på Ørnefjærs språk: «Glem ikke løftet ditt!» Ørnefjær ser forbauset på ham. Hvordan har han lært seg språket hans? «Embla,» sier han og smiler. Han hilser og forsvinner lydløst inn i skogen igjen.

VU RD

Ørnefjær sniker seg stille ned stien. Snart står han foran inngangen til hula hvor hele stammen sover. Vakthundene på utsiden reiser seg og piper. De snuser ivrig på sekken han bærer. Sekken! Den har han nesten glemt. Han titter nysgjerrig ned i den. Dag har gitt ham den myke, hvite pelsen til dyret han drepte! Nå har han noe å vise far, høvdingen, i morgen. Ørnefjær lister seg inn og finner soveplassen sin innerst i hula. Han våkner av at høvdingen roper på ham. Høvdingen er sint. Han vil vite hvor Ørnefjær har vært. Han har vært lenge borte. De har vært redde for ham. Tenk om skogguden hadde tatt ham også. Spørsmål: Hvem holder vakt foran inngangen til hula? Hvor er soveplassen til Ørnefjær? 27

Øveord: forsvinner lydløst vakthundene nysgjerrig soveplassen

28-09-09

10:43

Side 28

EK SE

Ørnefjær reiser seg fort opp og gnir søvnen ut av øynene. Han ser seg litt forvirret rundt. Han burde ha vært oppe før alle våknet. Han har forsovet seg. Høvdingen forlanger en forklaring på hvor han har vært.

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

VU RD

IN GS

Men Ørnefjær husker løftet sitt. Han forter seg bort til faren. Han må få ham med seg ut slik at ingen hører hva han har å si. Høvdingen skjønner at Ørnefjær har noe viktig å fortelle. Han tar Ørnefjær i armen og drar ham med seg bort til svaberget helt nede ved sjøen. Berget er fullt av tegninger som folket deres har hogd inn gjennom mange år. Det er bilder av dyra de driver jakt på. Ørnefjær har med seg sekken med det hvite skinnet. Han drar fort fram skinnet, gir det til faren og begynner å fortelle. Faren sitter helt stille og lytter til Ørnefjærs fortelling. Ørnefjær prøver å huske alt han har sett og hørt. Spørsmål: Hvor går Ørnefjær og faren for å snakke? Hva er hogd inn i fjellet nede ved sjøen? Hva gir Ørnefjær til høvdingen? 28

Øveord: gnir søvnen ut av øynene forsovet seg svaberget skinnet

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 29

MP LA R

Øveord: skjegget summer seg klok tale bringe lykke

IN GS

EK SE

Høvdingen klør seg i skjegget og klapper på det myke skinnet. Han tenker lenge. Så retter han seg opp, ser skarpt på Ørnefjær og sier: «Hva mener du, krig eller vennskap?» Ørnefjær ser forbauset på faren. Det er visst første gang han har blitt spurt om råd. Ørnefjær summer seg, ser faren rett i øynene og sier: «Vi må møte dem og snakke med dem. De virker fredelige og vennlige, men de har mange krigere. De er nesten like mange som vi er. Går vi til krig mot dem, vil mange bli drept. De har mye å lære oss. Jeg sier vennskap.» Ørnefjær ser spent på faren. Har han sagt for mye?

VU RD

Høvdingen nikker: «Det var klok tale. Jeg vil møte dem. Du og to krigere skal være med. Ingen andre! Vi må ha med gaver. Du holder deg her til vi skal dra.» Høvdingen reiser seg. Han tar det hvite skinnet og forsvinner. Ørnefjær blir sittende igjen. Han tar en skarp stein og begynner å hogge i fjellet. Han vil hogge et bilde av det hvite dyret. Det vil bringe dem lykke.

Oppgave: Skriv de fire orda som har diftong i seg. Spørsmål: Hvem skal være med på møtet ved eika? 29

28-09-09

10:43

Side 30

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

IN GS

Endelig er tida inne! Ørnefjær, høvdingen og to krigere er på vei til den store eika. Det er like før soloppgang. Ørnefjær er spent og redd. Tenk om han har tatt feil! Tenk om de går rett i ei felle!

VU RD

På toppen av den bratte bakken dukker plutselig Embla opp. Hun har ventet på dem. Høvdingen er glad over å se henne i live. Under den store eika skimter de tre mennesker. Embla går først og viser vei. Det er en eldre kvinne, en kriger og Dag som venter på dem. Ørnefjær blir skuffet. Hvor er høvdingen for folket deres? Dag kommer fram og hilser. Embla oversetter det han sier til deres språk: Høvdingen er syk og gammel. Han orket ikke å gå så langt. Oppgave: Skriv seks verb som passer til bildet. Spørsmål: Hvor mange krigere har Dag med seg? 30

Øveord: skimter oversetter orket

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 31

Det er han, Dag, som snart skal bli den nye høvdingen. Derfor møter de ham. Kvinnen som er med, er moren til Dag. Hun heter Abu. Det var Abu Embla hadde truffet først. Det er hun som har tenkt ut fredsplanen. Abu har stor makt. Folket deres lytter til henne.

Øveord: fredsplanen tamme svir av forsyne seg

EK SE

MP LA R

De setter seg under eika. De gir hverandre gaver. Høvdingens gave er et flott ulveskinn. Dag gir bort enda et hvitt skinn, større og finere enn det Ørnefjær fikk med seg. Embla forklarer hvorfor Dag og folket hans ikke vil og kan flytte. De har store flokker med tamme dyr. Dyra gir dem mat og klær. De svir av skogen, hakker opp jorda og legger frø i den. I løpet av sommeren vokser det opp store planter med korn som de lager noe de kaller brød av. Derfor må de holde seg på det samme stedet hele året.

VU RD

IN GS

De snakker lenge sammen. Til slutt blir de enige om at de ikke skal forstyrre hverandre. De skal møtes tre ganger i året og bytte skinn og mat. Tamdyra skal ingen fra Ørnefjærs stamme røre. Dyra de fanger i dyregravene sine, skal ingen fra Dags stamme forsyne seg av. Abu har tenkt på det meste.

Spørsmål: Hvem har tenkt ut fredsplanen for de to stammene? Hvor mange ganger i året skal de to stammene møtes? 31

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 32

Abu har fått det som hun vil. Men hun har mer på hjertet. De må ha noe som gjør at de verken kan eller vil bryte avtalen de nå er blitt enige om. Embla forteller at Abu har hatt speidere ved boplassen deres lenge. Hun lokket Embla med seg. Abu vet mye om dem. Høvdingen blir både sint og redd over det han får høre.

Øveord: ha noe på hjertet verken avtalen speidere trell uskadde vinterboplassen

IN GS

EK SE

MP LA R

Abu vil at Dag skal få Embla til kone. Det vil binde folkene deres sammen. Høvdingen farer opp. Embla skal så visst ikke flytte fra dem. Han, høvdingen, har for lengst bestemt hvem som skal få henne til kone. Abu roer høvdingen ned. Da Ørnefjær drepte et av dyra deres, ble han tatt til fange. Han fikk gå tilbake til folket sitt fordi han var høvdingens sønn. De kunne ha beholdt ham som trell. Stammen deres er sterkere og større enn deres. Det er mange treller hos dem. Krigerne passer godt på trellene. Det er ikke lett å rømme. Abu vil ikke ha dem som fiender. Derfor kom både Embla og Ørnefjær uskadde tilbake.

VU RD

Embla vil gjerne ha Dag til mann. Hun liker ham og folket hans. Hun har lært mye som også kan komme hennes folk til nytte. Som kona til Dag vil hun få stor makt. Høvdingen gir seg. Han vet at når Embla har bestemt seg for noe, er hun ikke til å rikke. Embla vil være hjemme hos dem til de skal dra til vinterboplassen. Hun vil at de skal lage en stor fest for Dag og Abu og folket deres. Embla vil vise Abu at folket hennes også har noe å lære bort. Oppgaver: Skriv seks av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Skriv verb som passer til bildet på neste side. Spørsmål: Hvem vil Embla ha til mann? 32

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 33

Hun vil vise fram alle de vakre krukkene de har, og de flotte skinnfellene som holder dem varme om nettene. «Vi har mye å være stolte av,» sier Embla De skilles som venner. De skal møtes til fest om noen dager. Abu og Dag går tilbake til boplassen i skogen. Høvdingen, Embla og Ørnefjær drar ned til boplassen ved sjøen.

MP LA R

Høvdingen forteller om avtalen han har gjort. Noen av krigerne hisser seg opp og vil heller slåss. Men da de får høre at de fremmede har holdt øye med dem i hele sommer uten at de har oppdaget det, blir de tause og skamfulle.

EK SE

Så blir det fest. Krigerne har felt flere store villsvin. Kvinnene har hentet fisk og skjell fra sjøen. De har sanket bær og røtter i skogen. Plassen foran hula er feiet og ryddet.

Øveord: skinnfellene stolte av avtalen hisser seg opp tause skamfulle vennskapet

VU RD

IN GS

Gjestene kommer med gaver. Alle får spise seg gode og mette. De synger og danser til langt på natt. Ørnefjær, Embla og Dag er glade for at folkene deres ser ut til å trives sammen. Nå er det opp til dem å sørge for at vennskapet og freden varer.

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 34

Guds gjøgler

MP LA R

Sirkus er ingen ny oppfinnelse. Det har alltid vært folk som har reist rundt og underholdt andre mennesker. Konger, keisere og hertuger hadde alltid gjøglere når de hadde fester på slottene sine. Her skal du få høre en legende om en gjøgler eller klovn som reiste rundt i Italia for lenge, lenge siden.

Øveord: underholdt hertuger legende Sorrento portrommene sjonglerte eggfrukter kunder

EK SE

I byen Sorrento i Italia bodde en liten gutt som het Giovanni. Han hadde verken mor eller far. Klærne hans var bare filler, han måtte tigge mat, og om natten sov han i portrommene. Likevel var han lykkelig, for han kunne noe som ingen andre kunne. Hver dag stod han ved siden av boden til signore Baptista, som solgte frukt og grønnsaker. Der viste Giovanni kunstene sine. Han sjonglerte med sitroner og appelsiner, epler og eggfrukter, til og med gresskar.

VU RD

IN GS

Mange mennesker kom for å se på, og da Giovanni var ferdig, handlet de hos signore Baptista. Giovanni fikk en bolle varm suppe av kona til signore Baptista. Baptista fikk kunder, Giovanni fikk mat. Det var en fin ordning. En dag kom et sirkus til byen. Giovanni ble aldri trett av å se på alle de dyktige artistene. De sang og danset, og så hadde de så vakre klær.

Oppgaver: Skriv åtte av de orda som er substantiver. Skriv fem av de orda som er verb. Skriv tre av de orda som er adjektiver. Spørsmål: I hvilken by bodde Giovanni? Hva sjonglerte Giovanni med? 34

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:43

Side 35

«Jo,» sa Giovanni til seg selv, «dette er noe for meg.» Da forestillingen var slutt, gikk Giovanni rett til sjefen for sirkuset, mesteren som de kalte ham, og snakket med ham. «Nei,»sa mesteren, «jeg har ikke bruk for en fillefrans! Gå et annet sted og tigg!»

Øveord: fillefrans kunststykker nudler artistene opptre

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

«Men det er mye jeg kan gjøre,» sa Giovanni. «Jeg kan hjelpe til med å pakke ned alle tingene og ta dem opp igjen. Jeg kan passe på eselet. Å, mester, jeg kan gjøre kunststykker også.» Giovanni satte i gang med å sjonglere. Mesteren så på. «Det var sannelig ikke verst!» sa han. «Hvis du holder på en stund, blir det riktig bra. Men jeg gir deg ikke penger! Et sted å sove og en bolle nudler, det er alt du kan få. Men du får jo være sammen med de fineste artistene i Italia!» «Flott!» sa Giovanni. «Gå og hent sakene dine. Vi reiser om en time,» sa mesteren. Så sa Giovanni farvel til signore og signora Baptista. Fra nå av skulle han reise rundt i landet og vise fram kunstene sine. Ikke lenge etter gav mesteren ham en fin drakt som han skulle opptre i.

Oppgave: Skriv minst seks substantiver som passer til bildet. Spørsmål: Hva skulle Giovanni få som lønn av mesteren? 35

28-09-09

10:44

Side 36

IN GS

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

VU RD

Snart kom det mange for å se på kunstene til Giovanni. Han malte seg som en klovn i ansiktet. Like før forestillingen skulle begynne, sprang han fram foran sceneteppet, bukket dypt, åpnet en fargerik veske, rullet ut en matte, og vips var han i gang. Han sjonglerte med tryllestaver og tallerkener. Oppgave: Skriv minst seks adjektiver som passer til bildet. Spørsmål: Hvordan malte Giovanni seg i ansiktet? 36

Øveord: sceneteppet fargerik

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 37

Øveord: fiolett gyllen kryss og tvers klovnefjeset kvittet seg med skinnende tilskuerne

MP LA R

Så la han tallerkenene på toppen av tryllestavene og snurret dem rundt. Køller og ringer og brennende fakler kastet han opp lufta. Til slutt kastet han med baller: en rød, en oransje og en gul. Han kastet flere baller: en grønn, en blå, en fiolett. Det så ut som om han tryllet fram selveste regnbuen. «Nå kommer himmelens sol!» ropte han. Han tok opp en skinnende, gyllen ball og kastet den høyere og høyere, fortere og fortere. Folk jublet og klappet!

EK SE

Giovanni ble berømt, og det varte ikke lenge før han sa farvel til sirkusartistene og drog ut på egen hånd. Han reiste rundt i Italia, på kryss og tvers. Draktene hans ble finere og finere. Men klovnefjeset kvittet han seg aldri med.

IN GS

Alle ville se kunstene hans. Hertuger og prinser inviterte ham til slottene sine. Giovanni viste alltid de samme kunststykkene: først tryllestavene, så tallerkenene, køllene, ringene og brennende fakler. Etterpå baller i alle farger, akkurat som en regnbue og til slutt Solen, den gylne, skinnende ballen som han kastet høyere og høyere. Tilskuerne lo og klappet og jublet. Alle steder Giovanni var, ble det glede og latter. Alle ble i godt humør av å se på Giovannis kunster.

VU RD

Det gikk mange år. Giovanni hadde gjort mange mennesker glade og lykkelige. Han hadde hatt et godt liv. Men da Giovanni ble gammel, ble det slutt på de gode dagene. Oppgave: Skriv verb som forteller hva Giovanni gjorde med tryllestavene, tallerkenene, køllene, ringene, faklene og ballene. Spørsmål: Giovanni fikk finere og finere klær, men hva ville han ikke kvitte seg med? 37

28-09-09

10:44

Side 38

IN GS

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

Folk stanset ikke lenger for å se på ham. «Det er bare den gamle klovnen som gjør kunstene sine. Vi har sett alt sammen før,» sa de.

VU RD

Giovanni ble trist til sinns. Likevel fortsatte han med kunststykkene sine. Men en dag glapp Solen ut av hendene hans, og regnbuen styrtet i bakken. Folk rundt ham lo. Men de lo ikke av begeistring.

Øveord: trist til sinns begeistring

Oppgave: Skriv fem verb, fem adjektiver og fem substantiver som passer til bildet. Spørsmål: Hva skjedde da Giovanni ble gammel? 38

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 39

Til slutt gjorde folk noe grusomt: De tok grønnsaker og steiner og kastet på ham! Gamle Giovanni måtte komme seg unna så fort han orket.

MP LA R

Nede ved stranda vasket Giovanni av seg klovnemasken. Han pakket ned tryllestaver og tallerkener, køller, ringer og baller, og til slutt den fine drakten. Han skulle aldri gjøre kunststykker mer.

Øveord: orket klovnemasken portrom høyden

De få pengene han hadde, ble snart brukt opp. Klærne hans ble til filler, og han måtte tigge til seg mat. Han sov i portrom, slik han hadde gjort da han var barn. «Det er på tide å gå hjem,» sa den gamle mannen trett. Giovanni satte kursen mot Sorrento.

VU RD

IN GS

EK SE

Ei kald vinternatt kom han omsider fram. Vinden blåste kraftig, og regnet var iskaldt. På høyden over byen fikk han øye på kirken. Giovanni gikk dit. Det var mørkt og stille overalt. Kirkedøra var ikke låst. Giovanni åpnet den og kom seg inn. Våt og kald krøp han sammen i et hjørne. Han var svært trett, og snart sov han.

Oppgaver: Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Sett rød strek under vokalene i de orda du har skrevet. Spørsmål: Hva måtte Giovanni gjøre for å få mat da han ikke hadde flere penger igjen? Hvor gikk Giovanni da han ville hjem? 39

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 40

Giovanni ble vekket av musikk. Levende lys strålte og lyste opp hele kirken. Kirken var full av mennesker som sang. Giovanni kunne nesten ikke tro sine egne øyne. Alt var så vakkert. Prester, munker og mennesker fra byen gikk gjennom kirken og opp til en stor billedstøtte av en mor med barnet sitt. Alle hadde lys og gaver i hendene. Gavene la de foran moren og barnet.

Øveord: munker billedstøtte det hellige barnet forundret sørgmodig kirketjeneren

EK SE

MP LA R

«Hva skal dette bety?» spurte Giovanni en dame som stod ved siden av ham. «Å, gamle mann, det er jo fødselsdagen til det hellige barnet. Derfor kommer folk med gaver til ham.» Giovanni stirret forundret på alt som hendte. Men snart var den vakre sangen over. Så ble kirken stille og mørk igjen. Men rundt moren med barnet skinte alle lysene folk hadde tent.

IN GS

Giovanni gikk nærmere den store billedstøtten. Barnet, som moren holdt, virket så alvorlig, så sørgmodig. «Å, hellige mor,» sa Giovanni. «Jeg skulle ønske jeg også hadde noe å gi. Barnet ditt ser så alvorlig ut, selv om han har fått så mange vakre gaver. Men vent litt! En gang fikk jeg jo folk til å smile.»

VU RD

Giovanni åpnet vesken sin og tok ut den gamle drakten. Han malte seg i ansiktet, så han ble klovn igjen. Han bukket, rullet ut den lille matten og begynte å gjøre kunstene sine. Først kom tryllestavene. Så tallerkenene. Etterpå balanserte han tallerkenene på toppen av tryllestavene. Til slutt tok han køllene og ringene. Akkurat da kom kirketjeneren for å låse dørene for natta. Han så hva Giovanni gjorde og ble helt skrekkslagen! Oppgaver:

Skriv fem av de orda som er verb. Skriv de fem orda som er substantiver med bokstaven m/M på plass først. Spørsmål: Hva ble Giovanni vekket av? Hvilken kveld tror du det var? 40

28-09-09

10:44

Side 41

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

IN GS

Slike kunster passet seg ikke å gjøre i en kirke! Kirketjeneren styrtet av gårde etter presten. «Kom, kom – det er noen som vanhelliger kirken! Kom med en gang!» Men Giovanni verken hørte eller brydde seg om kirketjeneren.

Øveord: vanhelliger

VU RD

«Og nå,» sa Giovanni og smilte opp mot barnet: «Først den røde ballen, så den oransje, deretter den gule, og den grønne, blå og fiolette.» Rundt i ring og opp i lufta for alle ballene, og snart lignet de en regnbue. «Til slutt skal jeg trylle fram himmelens sol!» Den skinnende ballen for opp og rundt og rundt, høyere og høyere. Giovanni hadde aldri vært så dyktig i hele sitt liv. Høyere og høyere, fortere og fortere. Oppgave:

Skriv fem ord som passer til bildet. Spørsmål: Hva skulle Giovanni trylle fram til slutt. 41

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 42

MP LA R

Et bluss av farger fylte lufta. Det var fantastisk! Hjertet til Giovanni hamret av glede! «Jeg gjør det for deg, lille barn! For deg!» ropte Giovanni. Da plutselig gikk det gamle hjertet i stå. Giovanni falt død om på gulvet.

Fra en gammel historie gjenfortalt av Tomie de Paola

VU RD

IN GS

EK SE

Presten og kirketjeneren kom styrtende inn. De bøyde seg over Giovanni, og presten sa: «Den stakkars klovnen er død. Må hans sjel få hvile i fred.» Men kirketjeneren rykket bakover. Med vidåpen munn stirret han på billedstøtten av jomfru Maria og barnet. «Se!» sa han og pekte. «Se!» Barnet satt og smilte, med den skinnende ballen i hånda.

Øveord: et bluss hjertet i stå sjel

Oppgave: Skriv fem adjektiver, fem verb og fem substantiver som passer til bildet. Spørsmål: Hvem kom styrtende inn i kirken? 42

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 43

Oppfinnelser Du har sikker lest om Petter Smart i «Donald Duck». Petter Smart finner opp de forunderligste ting. Noen ganger er han heldig med oppfinnelsene sine, andre ganger går alt helt galt.

MP LA R

Det finnes mange oppfinnere i virkeligheten også. Så lenge menneskene har vært på jorda, har det vært folk som har funnet opp ting, ting som har gjort livet litt lettere for menneskene.

Øveord: forunderligste oppfinnelsene ilden oppdagelsen redskaper villdyra temmet slede Mesopotamia

EK SE

Ilden har alltid vært på jorda. Den viktigste oppdagelsen menneskene har gjort, er hvordan de kunne bruke og lage ild. Menneskene fikk lys og varme fra ilden. De kunne koke og steke mat på ilden. Ilden kunne brukes når de skulle lage redskaper som de trengte. Dyra klarer seg uten ild, men det gjør ikke menneskene. Ilden skremmer villdyra. Der det er store bål, holder villdyra seg borte.

VU RD

IN GS

Menneskene har alltid laget forskjellige våpen og redskaper. De bygde seg hytter og hus. De laget båter og store flåter for å komme seg fort fram. De laget klær så de slapp å fryse. De temmet dyr så de fikk husdyr. De dyrket opp jorda til åkrer med nyttige matplanter. Til slutt fant de opp hjulet. Mange sier det er den viktigste oppfinnelsen som er gjort. Ingen vet når og hvor hjulet ble oppfunnet. Det er funnet noen veldig gamle tegninger av en slede med to rundinger på siden i Mesopotamia i Irak. Tegningen er over 5000 år gammel.

Spørsmål: Hva kan skremme villdyra vekk? Hvor er det funnet tegninger av noen rundinger som kan være hjul? 43

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 44

Leonardo da Vinci

MP LA R

Det har alltid vært folk som har vært klokere og mer oppfinnsomme enn andre. Vi kjenner ikke navnene på alle som har gjort viktige oppdagelser. Det har vært så mange. Men en av de mest berømte vi kjenner til, het Leonardo da Vinci. Han levde til han ble 67 år. Da han døde, hadde han funnet opp og laget så mange forskjellige ting at det virket som han hadde levd ti liv i stedet for ett.

Øveord: liv enebarn bortskjemt spillopper fantestreker kunstmaleren

EK SE

Han ble født i Italia i 1452. Faren hans var en rik mann. Leonardo var enebarn og ble nok litt bortskjemt, men det sies at han var klok og snill. Ingen klarte å bli skikkelig sinna på ham, enda han var en mester i å finne på spillopper og fantestreker.

VU RD

IN GS

Leonardo var svært glad i å tegne og male. Da faren hans oppdaget hvor god han var, fikk han gå i lære hos den flinkeste kunstmaleren i byen. Denne maleren var dyktig til mange andre ting også. Han mente det var viktig å lære seg matematikk og musikk. Jo mer man visste, jo flinkere maler ble man. Så Leonardo fikk ikke bare maleundervisning, han lærte mye som han senere skulle få bruk for.

Oppgaver: Skriv to av de orda som er substantiver, og som som har flertallsform. Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Spørsmål: Når og hvor ble Leonardo da Vinci født? 44

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 45

Øveord: dagbok dessverre forutså kjevhendt arabisk speilskrift fyrster ansatt verdenskrigen

MP LA R

Hvordan kan vi som lever nå, vite så mye om en mann som levde for fem hundre år siden? Leonardo skrev dagbok. Det ble mange dagbøker i årenes løp. I dagboka skrev han ikke bare hva han hadde gjort og vært med på. Han noterte også ting han tenkte på, og tegnet det han ville lage. Alle disse dagbøkene gjemte han på. Mange av bøkene har dessverre forsvunnet, men likevel er det en god del igjen. Leonardo forutså flere ting som vitenskapsmennene først klarte å lage 450 år senere.

IN GS

EK SE

Mange av sidene i Leonardos dagbøker er det nesten umulig å lese. Det var nok en del ting han ikke ville at andre skulle lese. Derfor skrev han med hemmelig skrift. Først to hundre år senere fant noen ut av hemmeligheten hans. Leonardo var kjevhendt. Derfor var det lettere for ham å skrive fra høyre mot venstre, akkurat som på arabisk. Holder man boka opp foran et speil, kan man lese det han har skrevet. Leonardo skrev speilskrift. Smart, ikke sant? Forresten lærte han seg å skrive med høyre hånd også. Han syntes det var greit å kunne begge deler.

VU RD

Det levde mange fyrster og småkonger i Italia på Leonardos tid. De var stadig i krig med hverandre. Leonardo ble ansatt hos en av disse fyrstene. Her fant han opp mange fæle våpen som ligner på dem som ble brukt i den andre verdenskrigen 450 år senere.

Oppgaver: Skriv fem av de orda som er verb. Skriv fire av de orda som har diftong i seg Spørsmål: Hvordan kan vi vite så mye om Leonardo da Vinci? Hva slags skrift brukte Leonardo når han skrev hemmelige notater? 45

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 46

Leonardo da Vinci fant opp en dykkerklokke, slik at folk kunne arbeide under vann uten å drukne. Han laget broer som kunne flyttes dit det var bruk for dem.

MP LA R

I de gamle, trange byene ble det ofte trafikkork. Det var altfor mange mennesker og hester som skulle fram på samme tid. Derfor laget Leonardo tegninger til en «trafikkmaskin» med veier som går over hverandre på broer. Men ingen har klart å bygge slike veier før i vår tid. Nå har alle store byer et slikt system!

Øveord: dykkerklokke trafikkork system propellen modell hjelperne fiasko

Leonardo laget også tegninger til store undervannsbåter, men dem ødela han etter en stund. Menneskene var altfor slemme mot hverandre til at de fortjente en slik hemmelighet, mente han.

EK SE

Han studerte hvordan fuglene fløy i lufta. Slik skulle menneskene også gjøre en gang, mente han. Han laget skisser som ligner på helikoptrene vi har i dag.

IN GS

Leonardo klarte ikke å finne opp en motor. Derfor fikk han ikke flyet sitt opp i lufta. Han fant opp propellen. Det hadde ingen gjort før. Men fordi det ikke fantes noen motor til å dra den rundt, var han like langt.

VU RD

Han tenkte seg at føreren av et fly skulle ligge under propellen i et slags rør og ro flyet framover. Det fortelles at han laget en modell av flyet. Han fraktet den i dypeste hemmelighet opp på taket på den høyeste bygningen i byen. Ingen av hjelperne hans våget å prøve flyet. Derfor gjorde han det selv. Flyturen ble en fiasko, og Leonardo gjorde ikke flere forsøk.

Oppgave: Skriv minst fire av de orda som har språklyden ng i seg. Spørsmål: Hvorfor ødela han tegningene sine av undervannsbåter? Hvorfor fikk ikke Leonardo propellflyet sitt opp i lufta? 46

28-09-09

10:44

Side 47

IN GS

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

Leonardo var også svært nysgjerrig på hvordan menneskene så ut under huden, og på hvordan skjelettet, musklene, leddene, hjertet og hjernen virket. Han fant ut det meste ved å studere døde mennesker.

Øveord: nysgjerrig leddene bevoktet

VU RD

Det som Leonardo er mest berømt for, er maleriene han malte. Han regnes fortsatt for å være en av de dyktigste kunstmalere som har levd. Bildene hans henger strengt bevoktet på forskjellige museer i dag. Hvert bilde er verdt mange millioner kroner. Et av verdens mest berømte bilder er malt av Leonardo da Vinci. Det heter «Mona Lisa».

Oppgave: Skriv minst ti ord som passer til bildet. Spørsmål: Hva heter et av de mest berømte maleriene i verden? 47

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 48

MP LA R

Øveord: Louvre skuddsikkert boltet sluser

EK SE

Her ser du en tegning etter maleriet «Mona Lisa». Leonardo da Vinci brukte fire år på å male det. Han var ferdig med det i 1507.

IN GS

Kongen av Frankrike kjøpte bildet og hengte det opp i Louvre. Den gangen var Louvre et slott, nå er det museum. Der henger bildet den dag i dag bak skuddsikkert glass, godt boltet fast i veggen. Kommer du til Paris, kan du også få se bildet av damen med det gåtefulle smilet. Men du må beregne deg god tid. Køen av mennesker som vil se bildet, er alltid lang, uansett dag eller årstid.

VU RD

Da Leonardo da Vinci ble gammel, ble han lam i begge armene, men han var like klar i hodet. Rett før han døde i 1519, tenkte han ut en kanal med svære sluser, slik at de store skipene kunne seile fra havet og oppover de lange elvene. Det gjør båtene i dag etter Leonardos modell. Her er en tegning etter et bilde som Leonardo da Vinci tegnet av seg selv da han var 60 år gammel. Bildet henger i det kongelige slott i Torino.

Oppgaver: Ordet lam kan bety to ting. Skriv de to tingene. Skriv fire av de orda som har språklyden ng i seg. Spørsmål: Hvor kan du se maleriet «Mona Lisa»? 48

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 49

Sykkelen

Øveord: kjøretøy trehest forhjul ramme

MP LA R

I Frankrike for 200 år siden laget en mann et rart kjøretøy med to hjul. Han kalte kjøretøyet for sykkel. Den så ut som en trehest med to hjul på. Den hadde ingen pedaler, bremser eller styre. Folk satt på trehesten og sparket seg framover med beina.

VU RD

IN GS

EK SE

Årene gikk, og andre oppfinnere laget sykler som etter hvert begynte å ligne på de syklene vi har i dag. I 1870 kunne folk få kjøpt sykler for første gang. Sykkelen hadde et stort forhjul og et lite bakhjul. Et sete var festet høyt oppe på ei ramme. Det var bare de aller modigste som våget å sykle på disse syklene. Sykkelen hadde nemlig ikke bremser. Når folk ville stoppe, måtte de hoppe av i fart. Sykkelen ble kalt veltepetter.

Oppgave: Skriv tre substantiver som har med sykkel å gjøre. Spørsmål: Når og hvor ble den første sykkelen laget? Hva manglet de første syklene som ble solgt? 49

28-09-09

10:44

Side 50

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

VU RD

IN GS

EK SE

En varm søndag ettermiddag i august i 1876 var to gamle damer ute og gikk på en smal kjerrevei. De var på vei hjemover. De to damene hadde vært på besøk nede i bygda. De bodde på en av de øverste gårdene oppe i lia. Veien slynget seg forbi åkrer og grønne enger. Damene gikk og småpratet og koste seg i det fine været. Plutselig fikk de øye på en merkelig skikkelse. Skikkelsen kom svevende over en kornåker. Den hadde kurs rett mot dem! Skikkelsen gikk ikke. Den svevde høyt over bakken. Den var hvit og hadde ingen bein. Den hadde en forferdelig fart. Den var lydløs. Uhyret kom nærmere og nærmere. Damene klamret seg til hverandre og hylte av skrekk. De var sikre på at deres siste time var kommet! Ingen av dem våget å se på dette forferdelige som var på vei mot dem. De gamle damene hylte og hylte: Øveord: kjerrevei «Hjelp…HJELP…HJELP!»

Oppgave: Skriv de seks orda som har bokstaven h/H på plass først. Spørsmål: Hvordan var været denne dagen? 50

enger skikkelse uhyret siste time forferdelige

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 51

Til slutt var det ikke mer pust igjen i noen av dem. De tittet forsiktig opp, sikre på at nå, nå kom spøkelset og tok dem! Men uhyret var vekk. Det var ikke et spor å se noe sted.

MP LA R

Sola skinte og fuglene kvitret. Alt var som det pleide å være. De to vettskremte damene så på hverandre. Hadde de sett et spøkelse, eller var det bare innbilning? De skalv som aspeløv og hadde vondt i halsen av all skrikingen. De klarte ikke å stå på beina, så skjelvende var de. De seg ned på en stor stein i veikanten.

IN GS

EK SE

Damene så seg godt rundt en gang til, men spøkelset var og ble borte! De begynte å prate i munnen på hverandre. Dette var noe av det verste de hadde opplevd. Etter en lang hvilepause på steinen og mye diskusjon ble de enige om at de hadde sett et mystisk vesen. Vesenet hadde vist seg for dem selv om det var midt på lyse dagen. Det hadde heldigvis ikke gjort dem noe. Men hvorfor hadde akkurat de to sett denne mystiske skikkelsen? Var det et dårlig varsel? Kom det til å skje noe forferdelig i bygda?

VU RD

De to damene visste ikke hva de skulle tro. Til slutt ble de enige om at de ikke skulle fortelle noen om det de hadde opplevd. Det skulle være en hemmelighet mellom dem inntil videre. De to gamle damene holdt godt på hemmeligheten. Ingen fikk høre hva de hadde opplevd. Oppgaver: Skriv tre av de orda som har diftongen ei i seg. Skriv fire av de orda som er verb. Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Spørsmål: Hvor satt damene og hvilte seg? 51

Øveord: vettskremte hverandre innbilning skalv som aspeløv seg ned hvilepause diskusjon dårlig varsel

28-09-09

10:44

Side 52

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

EK SE

Det varme, fine sommerværet holdt seg. Folkene på nabogården inviterte alle i bygda til sommerfest. Eldstesønnen var kommet hjem. Han hadde gått på skole inne i den store byen, Christiania. Nå var han ferdig med eksamen, og det måtte feires.

IN GS

Eldstesønnen stod på tunet og tok imot gjestene. Fordi det var så varmt, hadde han ikke jakke på seg. Han hadde en fin, hvit skjorte og svarte bukser. Han hilste pent på de to damene og ønsket dem velkommen.

VU RD

Tunet var fullt av gjester. Alle ville hilse på gutten som hadde vært i byen. Gjestene tok plass rundt et langt bord under noen store, gamle trær. Bonden på gården holdt tale for sønnen sin. Han var veldig stolt av ham. Det var ikke mange i bygda som hadde vært i Christiania. Sønnen hadde lært og sett mye.

Oppgave: Skriv minst ti ord som passer til bildet. Spørsmål: Hvor hadde sønnen på gården gått på skole? Hva hadde sønnen på gården på seg? 52

Øveord: inviterte eldstesønnen Christiania tunet gjestene skjorte

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 53

Nå skulle gjestene få se noe helt nytt som sønnen hadde kjøpt med seg fra byen. Det var en ny oppfinnelse som kom helt fra Frankrike. Bonden bad alle om å se oppover mot låven.

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

Å skrekk og gru! Der kom spøkelset farende igjen! Damene holdt på å besvime. Men så kjente de igjen sønnen på gården. Han satt oppe på noe med et stort og et lite hjul under. Han kom i voldsom fart og kjørte rett ut i havreåkeren. Snart så de bare den hvite skjorta hans idet han forsvant nedover bakken. Han svevde av sted uten bein! De to damene så på hverandre. De var veldig glade for at de ikke hadde fortalt noen om spøkelset de hadde møtt. Det de hadde sett, var en sykkel som ble kalt velosiped eller veltepetter.

Øveord: låven havreåkeren svevde velosiped

Spørsmål: Hvor var sykkelen funnet opp? Hva slags planter var det i åkeren? 53

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 54

Thomas Alva Edison

MP LA R

Når det blir mørkt om kvelden, slår du på lyset. Du kan få det lyst og trivelig på et blunk. Får du lyst til å høre musikk, kan du bare trykke på noen knapper. Musikken kommer akkurat slik du vil ha den. Har du lyst til å oppleve noe spennende som ikke kan skje i virkeligheten, kan du ta deg en tur på kino og få være med på fantastiske ting. For litt over hundre år siden visste ikke folk hva ei lyspære var. Musikk og levende bilder som kom ut av en maskin, var trolldom.

Øveord: et blunk virkeligheten fantastiske kjedelig lesehest laboratorium

IN GS

EK SE

Mannen som fant opp lyspæra, kinematografen (kino) og grammofonen pluss ett tusen og nitti ting til, het Thomas Alva Edison. Han ble født i 1847 i USA. Han ble bare kalt Al. Al var helt umulig på skolen. Han klarte ikke å sitte stille så lenge av gangen. Det ble for kjedelig. Det skjedde jo ingenting i timene.

VU RD

Etter tre måneder fikk ikke Al lov til å gå på skolen lenger. Læreren var helt utslitt av alt han fant på. Heldigvis hadde moren hans vært lærer. Hun lærte Al å lese og regne. Etter en stund skjønte lille Al at det var mye spennende å lære her i verden. Snart ble han litt av en lesehest. Han var ikke mer enn ti år da han begynte å finne opp ting. Moren hans lot ham lage et laboratorium i kjelleren. Der nede smalt og gnistret det rett som det var. Al kom mer enn en gang opp fra kjelleren med hull i genseren og sot i håret. Oppgaver: Skriv ordet vi bruker for en som er veldig glad i å lese. Skriv tre av de orda som har dobbeltkonsonant i seg, og som er substantiver. Skriv minst fem ord for ting som bruker strøm, og som du ser i stua og på kjøkkenet. Spørsmål: Når og hvor ble Thomas Alva Edison født? Hvor mange forskjellige ting fant Edison opp? 54

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 55

Det ble dyrt å holde på med alle eksperimentene. Moren hans kunne ikke å gi ham så mange penger. Al skaffet seg en jobb. For pengene han tjente, kjøpte han bøker og utstyr til laboratoriet i kjelleren.

MP LA R

Al fikk jobb på et lokaltog, et tog som gikk fram og tilbake mellom to byer. Toget hadde en egen vogn for bagasje. Al ble godvenner med konduktøren på toget, og fikk lov til innrede vognen som han ville. Snart hadde Al et lite verksted hvor han kunne arbeide med alle oppfinnelsene sine.

Øveord: eksperimentene lokaltog konduktøren innrede perrongen stasjonsmesteren telegrafist utlært utdannet trege forbedringer

IN GS

EK SE

En dag han stod på perrongen og ventet på toget, oppdaget han at den lille sønnen til stasjonsmesteren satt på toglinja og lekte. Plutselig kom toget susende inn mot stasjonen. Al hoppet ut i sporet, fikk tak i gutten og heiv seg ut til siden akkurat idet toget kom rasende inn. Hadde ikke Al gjort det, hadde den lille gutten blitt drept. Al hadde reddet livet hans! Stasjonsmesteren visste ikke hvordan han skulle få takket Al. Han var ingen rik mann. Men hvis Al ville, kunne han lære ham opp til å bli telegrafist. Når han ble ferdig utlært, skulle stasjonsmesteren sørge for at han fikk en god jobb.

VU RD

Al ville gjerne bli telegrafist. Han takket ja til tilbudet. Han lærte fort. Det varte ikke lenge før han var ferdig utdannet og fikk sin første jobb. Maskinene som sendte og tok i mot signaler, var trege og sene. Al klarte selvfølgelig å finne på mange forbedringer. Nå kunne folk sende telegrammer og meldinger mye raskere enn før. For den oppfinnelsen fikk han mange penger. Oppgaver: Skriv fire av de orda som har språklyden ng i seg. Skriv hva orda tog, vogn, lov, over er like i. Spørsmål: Hvem ble Al godvenner med? Hvem lærte opp Edison til å bli telegrafist? 55

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 56

MP LA R

Øveord: heltid visste råd grublet invitert

EK SE

Nå kunne han bli oppfinner på heltid. Han leide seg en liten fabrikk og satte i gang. Han hadde så mange ideer at han ikke klarte alt alene. Men han visste råd. Han ansatte mange dyktige folk som prøvde ut alt han fant på. En gang holdt han på med 45 oppfinnelser på en gang.

IN GS

En dag Al snakket i en telefon, fikk han ideen til et apparat som kunne ta opp lyd og sende lyden ut etterpå. Al grublet og tenkte og forsøkte om og om igjen. Til slutt fant han løsningen. Alle han kjente ble invitert inn på verkstedet.

VU RD

Edison tok plass ved apparatet, tok en mikrofon og sa: «Mary hadde et lite lam med pels så hvit som snø.»

Oppgaver: Skriv de orda som har bokstaven p på plass først. Skriv de orda du har skrevet som er substantiver. Spørsmål: Hva sa Edison da han tok opp stemmen sin for første gang på en maskin? 56

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 57

MP LA R

Tilhørerne lo og lurte nok på om Edison fleipet med dem. Men Edison tok tak i en sveiv på apparatet og sveivet rundt noen ganger. Han trykte på en knapp. Ut av apparatet kom Edisons stemme klar og tydelig: «Mary hadde et lite lam med pels så hvit som snø.» Tilhørerne måpte. Det var ikke til å ta feil av: Det var Edisons stemme! En slik maskin var en sensasjon. Edison jobbet videre med maskinen. Snart var grammofonen med musikkplater på til salgs. Folk i hele verden ville kjøpe denne fantastiske maskinen.

IN GS

EK SE

Edison tjente mange penger, men pengene ble straks brukt på nye oppfinnelser. Han hadde ikke tid til å bruke penger på seg selv. Han hadde nesten ikke tid til å gå hjem og sove. Han ville finne opp en glødelampe som kunne gi lys til folk. Edison hadde femti mennesker som jobbet med å finne opp den første lyspæra. Han hadde glassblåsere som laget selve pæra. De klarte å blåse 150 stykker om dagen. Det som skulle holde på lyset inne i pæra, var det verre med. Det fikk de ikke til. Edison og folkene hans prøvde ut 1600 forskjellige tråder før de kom fram til en type som holdt. Den første lyspæra lyste i 40 timer. Folk gav seg over. Enda en stor oppfinnelse fra Edison!

VU RD

En journalist spurte bekymret om Edison ikke slet seg helt ut slik han arbeidet. Han hadde nesten ikke tid til å spise, og mosjon fikk han aldri. Edison bare blåste av spørsmålet! «Kroppen min har bare til oppgave å bære hjernen min!» sa han. Oppgaver: Skriv de orda som har bokstaven f/F på plass først. Skriv de orda du har skrevet som er verb. Spørsmål: Hvor mange lyspærer klarte glassblåserne å lage på en dag? Hva gjør en journalist? 57

Øveord: måpte sensasjon grammofonen glødelampe glassblåsere journalist mosjon hjernen

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 58

MP LA R

Øveord: sikringer kinematografen filmstudio kinolokalene

IN GS

EK SE

Edison skjønte fort at han måtte finne opp en maskin som kunne lage lyspærer. Han måtte lage ledninger, sikringer, kontakter og alt det andre som skulle til for at folk skulle få elektrisk lys. Han satte folkene sine i gang. De arbeidet dag og natt, og snart hadde de løsningen klar. Femti år etter hadde alle de store byene i verden elektrisk lys, både ute i gatene og inne i bygningene.

VU RD

Edison hadde flere ideer. Han laget symaskiner, trikker, biler og lokomotiver som gikk på elektrisk strøm. Han gjorde telefonen og skrivemaskinen mye raskere og bedre. Edison jobbet fra morgen til langt på natt hele uka. Men av og til tok han seg fri, og da ville han ha det gøy! Det var kanskje derfor han fant opp kinematografen, apparatet som kunne gjengi levende bilder. Han bygde verdens første filmstudio hvor de første filmene ble spilt inn. Det gikk ikke mange årene før det ble bygd filmstudioer flere steder i verden. Folk strømmet til kinolokalene for å bli underholdt, og det gjør folk fremdeles. Oppgave: Skriv fem adjektiver som forteller hvordan en film kan være. Spørsmål: Skriv navnene på fire ting som Edison fant opp. 58

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 59

Det er utrolig hvor mange ting vi kan takke Edison for. Han sluttet aldri å arbeide. Edison hadde alltid en idé til nye oppfinnelser. Han fikk gullmedaljer og priser fra hele verden. Folk kalte ham et geni. «Tull og tøys! Et geni er to prosent godt vett og nittiåtte prosent slit og hardt arbeid,» sa Edison.

EK SE

MP LA R

Edison sluttet aldri å arbeide. Da han var 83 år, fikk han se et helikopter for første gang! «Det var akkurat slik jeg mente det kunne gjøres!» ropte han begeistret. En liten stund etterpå kom han med forslag om hvordan helikopteret kunne bli enda bedre og sikrere.

VU RD

IN GS

Edison døde i 1931, 84 år gammel. Folk i USA sørget over ham. I avisene stod det med store, svarte bokstaver: «Lyset har sloknet.»

Øveord: gullmedaljer geni prosent

Spørsmål: Hvor gammel var Edison da han døde? 59

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:44

Side 60

MP LA R

Øveord: Paris forestilling fantastisk lerretet rampegutt vannslangen tuten

Film

EK SE

For litt over hundre år siden fikk folk i Paris se film for første gang. Det var elleve filmer i én forestilling. Hver film varte bare ett minutt. Det var ingen lyd på filmen. Folk syntes det var helt fantastisk å få se levende bilder. Det var både spennende og skummelt.

IN GS

På en av filmene så ut det som om toget kom ut av lerretet og kjørte rett på dem som satt i salen. De ble helt vettskremte. Folk for opp av stolene og stormet mot utgangen. Her gjaldt det å komme seg i sikkerhet.

VU RD

En annen av filmene viste en gartner som stod og vannet plenen. Bak ham kom en rampegutt snikende. Gutten ville tøyse litt med gartneren. Han tråkket på vannslangen, og vannet forsvant. Gartneren klødde seg i hodet og tittet inn i tuten på vannslangen. Akkurat da tok gutten foten vekk. Gartneren fikk vannspruten rett i fjeset. Det syntes folk var så morsomt at de hylte av latter. Noen kjøpte til og med ny billett for å få se det enda en gang. Oppgave: Skriv tre av de verbene som forteller hva rampegutten gjorde. Spørsmål: Hvor fikk folk se film første gang? Hvor lenge varte den første filmen som ble vist? 60

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 61

De som laget filmapparater, og de som spilte inn filmer, ble flinkere og flinkere. Snart klarte de å lage filmer som varte i nesten én time. Skuespillerne sa ingenting på disse filmene. Folk måtte gjette seg til hva som ble sagt. Det tok flere år før filmfolkene klarte å få lyd på filmen. Filmer uten lyd kaller vi stumfilmer.

Øveord: filmapparater skuespillerne gjette stumfilmer munter

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

For at det ikke skulle bli for stille og kjedelig, satt det en mann og spilte piano i kinosalen. Når filmen var trist, spilte pianisten sørgelig musikk. Når det var noe morsomt som skjedde, spilte han munter musikk. Når det var fryktelig spennende, spilte han skummel musikk.

Oppgaver: Skriv et ord som betyr det samme som trist. Skriv et ord som betyr det samme som morsom. Skriv et ord som betyr det samme som spennende. Spørsmål: Hva er en stumfilm? Hvorfor spilte man piano i kinosalen? 61

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 62

Charlie Chaplin En av de første og kanskje mest berømte filmstjernene i verden het Charlie Chaplin. Folk lo seg skakke av alt det rare han gjorde på film. Han var skuespiller og klovn på en gang.

Øveord: filmstjernene lo seg skakke scenen tjene gategutt boder arrestere mester

IN GS

EK SE

MP LA R

Charlie Chaplin ble født i London. Både moren og faren hans var skuespillere. De reiste rundt og spilte teater over hele England. Charlie og broren hans var med overalt. Moren deres lærte dem å lese og skrive. Hun leste eventyr for dem og lærte dem å danse. Hun var nøye med at de oppførte seg ordentlig. Charlie var veldig glad i moren sin. En dag forsvant faren deres. Moren ville ikke fortelle hvor han var blitt av. Moren arbeidet på et teater. Der klarte hun å tjene nok penger til seg selv og de to guttene sine. Men en kveld da hun stod på scenen og sang, mistet hun stemmen. Det kom bare noen pip. Hun fikk ikke fram en tone mer.

VU RD

Hun måtte slutte å synge og spille teater. Ingen kunne bruke en skuespiller uten stemme. Uten jobb klarte hun ikke å skaffe nok penger til mat og klær. Selv om Charlie ikke var mer enn sju år, måtte han ut i byen for å tjene penger. Han ble gategutt i London. Han gikk rundt sammen med andre gategutter som var like fattige som ham. Guttene stjal fra boder på torget og fra folk på gata. Politiet løp ofte etter dem og forsøkte å arrestere dem. Tyver ville de ikke ha i gatene. Charlie ble etter hvert en mester i gjemme seg for politiet. Politiet fikk aldri tak i Charlie og kameratene hans. Oppgaver: Skriv tre av de verbene som forteller hva moren lærte Charlie. Skriv to verb som forteller hva moren til Charlie gjorde på teateret. Spørsmål: Hvilket yrke hadde moren til Charlie? Hvorfor måtte hun slutte å synge? 62

28-09-09

10:45

Side 63

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

IN GS

Når guttene kom fram fra gjemmestedene sine, samlet de seg rundt Charlie. Han var allerede en flink skuespiller som kunne herme og ape etter hvem som helst. Ingenting var så kjekt som å spille teater for guttegjengen. Charlie laget forestillinger for dem titt og ofte.

VU RD

Moren til Charlie ble fryktelig syk. Hun lå på sykehus i flere måneder. Da måtte Charlie og storebroren bo på et barnehjem. Charlie hatet å bo der. Han savnet moren sin forferdelig. Det eneste som var bra med barnehjemmet, var at han fikk nok mat hver dag.

Oppgave: Skriv ti ord som passer til bildet. Spørsmål: Hvem spilte Charlie teater for? Hvor måtte Charlie bo da moren hans ble syk? 63

Øveord: gjemmestedene skuespiller teater guttegjengen barnehjem

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 64

Øveord: kjøttbutikken andpusten pengepung trikken gullmynter ordentlig

MP LA R

Det hadde han ikke fått hjemme hos moren den siste tida før hun ble syk. Han hadde ofte vært sulten, fryktelig sulten. Han hadde mer enn én gang presset nesa mot vinduet til kjøttbutikken og sett på de deilige pølsene og de store biffene. Ofte hadde han stått utenfor bakeriet og kjent på den deilige lukta som strømmet ut. Heldigvis ble moren frisk igjen. Hun klarte å skaffe litt penger. Det var nok til at Charlie og broren hans kunne få bo sammen med henne igjen.

IN GS

EK SE

Den lille familien flyttet inn i et lite rom på loftet i et gammelt hus midt i London. En dag kom storebroren løpende hjem. Andpusten og helt fra seg av glede slengte han en stor, tykk pengepung på bordet. «Den er til deg!» ropte han til moren. «Jeg satt på trikken, og plutselig kjente jeg at jeg satt på noe hardt. Det var denne pengepungen jeg hadde satt meg på. Trikken var nesten tom. Jeg så meg godt rundt, men jeg så ingen som lette etter pengene sine. Derfor tok jeg pungen og løp hjem til deg!» Moren åpnet forsiktig den store, tunge pungen.

VU RD

Pungen var full av gullmynter. Moren tømte pengene ut over bordet og telte dem. For disse pengene kunne de leve bra i lang tid framover. Hun så på guttene sine og sa at de måtte levere pengene på politistasjonen. Hun var en ærlig og ordentlig dame! Men etter en stund ombestemte hun seg. De beholdt pengene. Guttene lovte å ikke fortelle til noen hvor pengene kom fra. Oppgaver: Skriv seks av de orda som er verb. Skriv fem av de orda som har bokstaven p/P på plass først. Spørsmål: Hva hadde de tenkt å gjøre med alle pengene? 64

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 65

Nå fikk Charlie begynne på skolen. Der likte han seg godt. Læreren hans oppdaget hvor flink han var til å lese høyt, og hvor godt han spilte teater. Charlie ble sendt rundt i alle klassene på skolen. Han leste og spilte teater for de andre elevene. Han ble kjempepopulær.

EK SE

MP LA R

Pengene fra pungen tok slutt. Charlie måtte slutte på skolen. Moren klarte å skaffe ham jobb på et omreisende teater. Han ble skuespiller. Han tjente penger som han delte med moren sin. Så fort han ble voksen, reiste han til USA. I USA hadde man akkurat begynt å lage filmer. Charlie klarte å få en liten rolle. Han spilte så bra at han fikk hovedrollen i den neste filmen. Han ble berømt over hele USA. Det ble laget mange filmer med Charlie Chaplin. Alle ville se de filmene han var med i.

IN GS

I de første filmene spilte han en fattig landstryker. Landstrykeren prøvde å se ut som en helt vanlig mann. Han hadde en liten bart. Han hadde en hatt som var litt for liten. Jakka var for trang og buksa for stor. Skoene var fire nummer for store. Han svingte rundt med en spaserstokk. Han smilte sjelden. Han snublet i sine egne bein.

VU RD

I disse landstrykerfilmene gikk Charlie med føttene utover. Han vagget av sted. Skoene var jo for store. Han måtte gå slik. Han ble rene eksperten etter hvert. Mange har forsøkt å herme etter ham, men det som ser så lett ut, er vanskelig å få til. Oppgave: Skriv adjektivene som beskriver hvordan landstrykeren så ut. Spørsmål: Hvor drog Charlie da han ble voksen? Hvilken rolle spilte Charlie i de første filmene? 65

Øveord: populær omreisende hovedrollen landstryker spaserstokk vagget eksperten herme etter

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 66

Landstrykeren var alltid uheldig. Han kom opp i den ene ulykken etter den andre. Han flyktet fra politiet i alle filmene. Folk lo og moret seg over hvor god landstrykeren var til å lure politimennene. Han spilte så bra at folk gav seg levende over! Hvor tror du han hadde lært det?

EK SE

MP LA R

Chaplin ble rik og berømt. Hvor han gikk og stod, stoppet folk opp og stirret. Alle ville hilse på ham, og alle ville ha autografen hans. Han reiste over hele verden. En gang kom han til Oslo også. Det var ikke ofte det kom filmstjerner på besøk den gangen. Folk var helt ville. Alle ville se ham. Det var nesten flere mennesker på Karl Johans gate enn det er på selveste 17. mai. Chaplin gikk ut på balkongen på hotellet hvor han bodde, og vinket og kastet slengkyss. Folk ropte og jublet.

IN GS

Charlie Chaplin spilte og laget filmer til han ble en gammel mann. Han giftet seg og fikk etter hvert åtte barn. Han bygde seg et flott hus i Sveits. Han ble så rik at han kunne kjøpe hva han ville.

VU RD

Chaplin sendte penger hjem til moren sin så lenge hun levde. Mange av pengene han tjente, gav han bort til barnehjem og skoler for fattige barn. Pengene skulle brukes til mat og klær. Charlie Chaplin glemte aldri hvordan det hadde vært å være en fattig gategutt i London.

Oppgave: Skriv verbene som forteller hva Chaplin gjorde i Oslo.

Øveord: gav seg levende over autografen Karl Johans gate kastet slengkyss jublet

Spørsmål: Hvorfor tror du han var så god til å spille landstryker på flukt fra politiet? 66

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 67

Philip Newth

Øveord: språket illustratør gods situasjoner illustrert

MP LA R

Philip Newth er fra England. Han har bodd i Norge siden 1964. De første årene han bodde i Norge, kunne han ikke norsk. Det var ikke lett å skaffe seg jobb i Oslo uten å kunne språket. Derfor hadde han mange forskjellige jobber. Det han hadde mest lyst til, var å skrive bøker. Han er veldig flink til å tegne. Han er illustratør. Derfor ble den første boka hans ei bildebok. Den var laget for blinde barn. Det hadde aldri noen gjort før. Boka heter «Rulle på eventyr». Senere har det blitt mange bøker. Hittil har det blitt 40 stykker.

EK SE

Flere av historiene som Philip Newth skriver, foregår i England. Han har skrevet ei spøkelsesbok som heter «Spook». Spøkelset holder til på et ekte, gammelt engelsk gods. «Pytonslanger i eddik og stekte elefantsnabler» er ei bok om mat. Her får vi høre om hva slags mat folk har laget og spist i gamle dager.

VU RD

IN GS

Han har skrevet fem bøker om roboten Matilda. Matilda er en robot som gjør mye rart, og som til stadighet roter seg og Sam opp i mye trøbbel og mange spennende situasjoner. Sam er navnet på jenta som eier Matilda. Etter hvert har det blitt fem bøker om roboten Matilda. Det er spennende bøker. Det er bøker som man både ler og grøsser av. Akkurat slik bøker skal være, spør du meg! Newth skriver bøker på norsk. «Jeg skriver norsk, men tenker på engelsk,» sier han. Han har skrevet og illustrert bøker både sammen med kona Mette og datteren Hege. Barne-tv-serier har det også blitt både i Norge og i England.

Oppgaver: Skriv fire av substantivene i ubestemt form entall og flertall. I entall skriver du enten en, ei eller et foran. Spørsmål: Hvilket land kommer Philip Newth fra? Hvem eier roboten Matilda? 67

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 68

Matilda – Litt av en robot Matilda er en robot. En robot er en maskin som nesten kan oppføre seg som et menneske. Her skal du få lese litt om det som skjer i boka «Matilda – Litt av en robot». Bøkene om Matilda er skrevet av Philip Newth.

Øveord: robot overmakten ubønnhørlig prosessoren

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

«NEI!» hylte Sam. Hun kjempet imot av alle krefter, men overmakten ble for stor. De to robotkonstablene slepte henne ubønnhørlig nedover gangen mot den store ståldøra. Bak døra stod selveste Mesterprosessoren, maskinen som ingen mennesker noen gang hadde sett, og som Sam fryktet mer enn noe annet.

Oppgaver: Skriv et verb som har språklyden kj på plass først. Skriv fire av de orda som er substantiver. Skriv alle formene til de substantivene du har skrevet. Spørsmål: Hva er en robot? Hva heter forfatteren som har skrevet bøkene om roboten Matilda? 68

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 69

Øveord: herskesyke overvåket staten samfunnet slaver lovbryter givakt gispet uformelig tentakler

MP LA R

Mesterprosessoren var bygget av roboter, for å styre alle andre roboter, også robotpolitiet som holdt streng orden rundt i byen. Den herskesyke Mesteren overvåket alle døgnet rundt, kontrollerte staten og samfunnet og hadde gjort alle mennesker til slaver som ikke lenger våget å smile eller snakke sammen på gata. «Jeg vil ikke til Mesteren!» skrek Sam. «Jeg har ikke gjort noe galt! Jeg kom bare litt for sent på skolen!» «Ti stille!» sa en konstabel. «Du kommer alltid for sent. Mesteren må straffe deg.» Sam kjempet fortvilet imot, men døra åpnet seg, og hun ble dyttet inn i det enorme rommet.

VU RD

IN GS

EK SE

«Lovbryter Samuelina Bergen, Mester,» sa den andre konstabelen i stram givakt. Sam gispet av frykt. Mesteren var mer uhyggelig enn hun hadde forestilt seg. Den var minst tjue meter høy, hadde store, rødglødende øyne og en uformelig kropp med et virvar av tentakler som viftet truende mot henne med hissende lyder. «Jeg h-har ikke gjort noe g-galt!» stotret Sam. Med dyp, buldrende stemme svarte Mesteren: «Du kommer ofte for sent til skolen. Det er ulovlig. Lovbrytere må straffes.» Mesteren vagget langsomt mot henne med så tunge skritt at hele gulvet ristet. «Det er urettferdig å straffe meg,» hvisket Sam. Hun skalv av skrekk. Ståltentaklene viftet raskere. Mesteren bøyde seg over henne, og hun kjente den ekle stanken av svidde ledninger: Oppgaver: Skriv minst seks av de orda som er adjektiver. Skriv fem av de orda som er verb. Spørsmål: Hvorfor skulle Sam straffes? Hva kjente Sam stanken av? 69

28-09-09

10:45

Side 70

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

IN GS

«Straffen er … du skal våkne. DU … SKAL VÅKNE … Du … må … våkne!» gjentok den tynne pipestemmen, og endelig våknet Sam fra den fæle drømmen. Hun stirret ut i mørket. Hjertet hamret, og hun var gjennomvåt av svette. Det tok tid før hun klarte å snakke. «For første gang er jeg glad du vekket meg, Liverpool!» «Det er den sjuende gangen jeg prøver å vekke deg.» Roboten trillet resolutt mot senga. «Jeg gjentar: Stå opp, Samuelina, ellers kommer du for sent til skolen. I dag igjen.» «Du skal kalle meg Sam!» sa Sam ergerlig.

VU RD

Hun satte seg langsomt opp og kjente at halsen var sår, og at armene, beina og hodet verket. Var det på grunn av drømmen? «Hvor mange ganger skal jeg si det, Liverpool?» Oppgaver: Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Sett rød strek under alle vokalene i de orda du har skrevet. Spørsmål: Hvorfor var Sam glad for at roboten vekket henne? Hvor mange ganger hadde roboten forsøkt å vekke Sam? 70

Øveord: resolutt

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 71

Øveord: jernhjerne diskutere programmert mislikte gjennomsiktig meteorologene sitrer vibrere

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

«Du heter det du heter,» pep roboten. «Jernhjerne,» mumlet Sam. Egentlig synes hun det var tåpelig å diskutere med en liten robot som så ut som en fotball på fire hjul. Far hadde gitt den navnet etter et engelsk fotballag som var veldig berømt for hundre og femti år siden. Selvfølgelig var det ikke robotens skyld at den vekket henne, for den var programmert til akkurat det, og til å utføre alle slags oppgaver i leiligheten. Men hun mislikte den masete maskinen med musestemmen. «Du skal få lys,» sa roboten. Det mørke vindusglasset ble plutselig forvandlet til vanlig gjennomsiktig glass, og sola lyste opp de lyse veggene på soverommet. Sam måtte blunke flere ganger. «Det blir fint vær hele dagen. I morgen også,» sa Liverpool. «Meteorologene melder at de sender regnvær over byen klokken tre og seks i natt.» «Jeg sitrer av spenning,» sa Sam surt og datt tilbake i senga. Hun følte seg elendig. «Nå må du stå opp, lille venn,» sa Liverpool. Sam kunne ikke fortelle Liverpool at hun følte seg syk. Det fantes ingen unnskyldning for å bli syk. Roboten ville øyeblikkelig melde fra til mor og far. Hun måtte ta seg sammen. Men før hun kom så langt, begynte et blått lys å blinke på roboten, og senga begynte å vibrere, kraftigere og kraftigere.

Oppgaver: Skriv tre av de substantivene som står i bestemt form entall. Skriv de substantivene du har skrevet, i alle de fire formene. Skriv en, ei eller et foran. Spørsmål: Hva var den lille roboten oppkalt etter? Hva slags stemme hadde roboten? 71

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 72

Roald Dahl

MP LA R

Alle som liker å lese fantastiske, sprø og makabre historier, bør lese bøkene til Roald Dahl. Han har skrevet bøker for både voksne og barn. I alle bøkene hans skjer det som oftest mange usannsynlige og uhyggelige ting. Noen av bøkene er rene grøssere, andre handler om snåle og svært spesielle personer eller underlige vesener.

Øveord: makabre grøssere vesener pensjonatskoler spanskrør jagerpilot

VU RD

IN GS

EK SE

Roald Dahl ble født i England i 1916. Da han døde i 1990, var han blitt en berømt forfatter som var kjent over store deler av verden. Foreldrene til Roald Dahl var norske. Faren hans kom fra Sarpsborg, og moren kom fra Oslo. De flyttet til England før Roald ble født. Roald vokste opp i England og lærte å snakke både engelsk og norsk. Faren hans døde da han var tre år. Moren ble boende i England, men drog ofte hjem til Norge på ferie sammen med barna sine. Roald ble godt kjent her i landet. Moren til Roald hadde mange penger. Derfor sendte hun barna sine til dyre pensjonatskoler, slik alle rike foreldre i England gjorde. Roald ble elev på en ren gutteskole. Det var et forferdelig sted. De store guttene skulle oppdra de små. Det skjedde med slag og spark og det som verre var. Guttene mobbet hverandre og kunne aldri være trygge. Men det aller verste var å bli sendt til rektor. Han straffet guttene ved å slå dem gule og blå med et spanskrør. Roald hatet ham dypt og inderlig. Moren forstod nok ikke hvor fælt han hadde det. Han måtte gå på den skolen i flere år. Da Roald ble voksen, drog han til Afrika. Han hadde fått jobb i et engelsk firma. Den andre verdenskrigen begynte da han var 24 år, og Roald Dahl ble jagerpilot i det britiske flyvåpenet. Oppgave: Skriv de orda som er egennavn. Spørsmål: Hvor kom foreldrene til Roald Dahl fra? Hvor gammel var Roald Dahl da den andre verdenskrigen begynte? 72

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 73

En dag han var ute på tokt over Den libyske ørken, ble flyet hans skutt ned. Roald ble hardt skadet, men overlevde. Han fikk ikke lov å fly mer etter den ulykken. I stedet begynte han å skrive bøker.

Øveord: Den libyske ørken overlevde ble gift feige vidunderligste sjokolade

EK SE

MP LA R

Roald Dahl skrev først bøker for voksne. Da han ble gift og fikk barn, begynte han å skrive barnebøker. Han fortalte godnatthistorier til de fire barna sine. De historiene ble til bøker. En av de første bøkene var «Charlie og sjokoladefabrikken». Senere kom bøkene «Danny og den store fasanjakten», «Heksene», «SVK», «Matilda» og mange flere. Roald Dahl frydet seg mest når han klarte å gi folk et skikkelig grøss. Det klarte han ganske ofte! Bare for barn har han skrevet 22 bøker. Mange av dem har blitt til film.

VU RD

IN GS

Roald Dahl skrev ikke bøker for at barn skulle lære noe. I bøkene hans er det likevel slik som i mange eventyr. De som oppfører seg realt, og som er modige når det trengs, går det bra med. De som er feige og slemme, går det ille med. Slik er det også i boka «Charlie og sjokoladefabrikken», som handler om fem barn som skulle få lov til å komme inn i Willy Wonkas sjokoladefabrikk. De fem heldige ville få se alle de mystiske maskinene i fabrikken, som laget verdens vidunderligste sjokolade. For å komme inn i fabrikken måtte de finne én av fem gullbilletter. Billettene var gjemt inne i sjokolader som ble laget på fabrikken. De fem heldige barna skulle få lov til å ta med seg foreldrene sine. De skulle få være en hel dag på sjokoladefabrikken. Folk kjøpte sjokolade som gale. Alle ville fryktelig gjerne få komme inn i den mystiske fabrikken. Oppgaver: Skriv fem av de orda som er verb. Skriv verbet som har språklyden kj på plass først. Spørsmål: Hvor var billettene gjemt? Hvorfor var det så mange som kjøpte sjokolade? 73

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 74

VU RD

IN GS

EK SE

På de neste sidene kan du lese litt fra boka.

Oppgaver: Skriv fire adjektiver som beskriver Charlie Bucket. Skriv åtte substantiver som passer til bildet. Spørsmål: Hva er Umpa-Lumpaene? 74

Øveord: lojal pålitelig utsultet bortskjemte trassige adlyder

MP LA R

Til slutt ble alle de fem billettene funnet. En av de heldige vinnerne var Charlie Bucket. Han var slik alle helter i bøker skal være: ærlig, lydig, lojal, pålitelig, modig, god, snill og utsultet. De fire andre barna, to gutter og to jenter, var selvfølgelig bortskjemte, slemme, trassige, ulydige, ekle og vemmelige. De var vant til å få alt de pekte på. I boka får vi hilse på de ukjente fabrikkarbeiderne som kalles Umpa-Lumpaer. De er bitte små og snakker på rim. Vi får vite hva som hender med barna når de ikke adlyder Willy Wonka.

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 75

IN GS

EK SE

Charlie og bestefaren hans har begynt på rundturen i sjokoladefabrikken. Sammen med de andre vinnerne og foreldrene deres har de nå kommet til Oppfinnelsesrommet … «Ikke rør noe!» ropte Willy Wonka. «Og velt for all del ikke noe av det som er her!» Charlie Bucket så seg om i det veldige rommet han befant seg i. Akkurat slik hadde han alltid forestilt seg et heksekjøkken! Rundt omkring stod det svære metallkjeler og boblet og kokte på store ovner, det suste i kasseroller og braste i stekepanner og dampet av kjeler, noen underlige maskiner klasket og plasket, og overalt gikk det rør og ledninger langs tak og vegger. Hele rommet var fylt av damp og vidunderlige, søte dufter.

MP LA R

Fra Charlie og sjokoladefabrikken

VU RD

Willy Wonka var enda mer opphisset enn før, og det var tydelig at dette rommet var det han var mest stolt av i hele fabrikken. Han trippet og spratt omkring blant kasseroller og kjeler og maskiner og apparater, akkurat som et barn som hadde fått så Øveord: mange julegaver at han rundturen ikke visste hva han metallkjeler skulle åpne først. Han kasseroller løftet lokket av ei diger braste gryte og snuste ned i apparater den.

Oppgave: Skriv de orda som er verb, og som forteller hva som skjer på «heksekjøkkenet». Spørsmål: Hvordan luktet det inne i det svære rommet? 75

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 76

MP LA R

Så løp han bort og dyppet fingeren i en tønne med noe Øveord: seigt, gult i og smakte på det. Deretter danset han tvers kjempeovn over gulvet til en av de store maskinene og skrudde på et kaklet av fryd halvt dusin knotter og håndtak, først den ene veien og så evigvarende den andre. Etterpå kikket han spent inn gjennom simpelthen glassdøren på en kjempeovn, gned seg i hendene og formelig kaklet av fryd over hva han så der inne. Så sprang han bort til enda en maskin, den var liten og skinnende blank og sa hele tiden «fut-fut-fut-fut-fut-fut», og hver gang den sa «fut-fut-fut-fut-fut-fut» dryppet det en stor, grønn marmorkule ut av den og ned i en kurv på gulvet. I hvert fall lignet det en marmorkule.

VU RD

IN GS

EK SE

«Evigvarende munnpropper!» ropte Willy Wonka stolt. «Det er noe helt nytt! Jeg oppfant dem bare for å hjelpe dem som har lite lommepenger. En slik evigvarende munnpropp kan du putte i munnen og suge og suge og suge og suge og suge på, uten at den noen gang blir mindre!» «Akkurat som tyggegummi!» ropte Violet Beauregarde. «Det er slett ikke som noen tyggegummi!» sa Willy Wonka. «Tyggegummi er til å tygge på, og hvis du prøver å tygge på en av disse evigvarende munnproppene, vil du knekke tennene dine. Men deilige er de! Og hver uke skifter de farge! Og så blir de aldri mindre! De forsvinner simpelthen aldri! ALDRI! ALDRI! I hvert fall tror jeg ikke at de gjør det. Hvert sekund blir en av dem prøvet inne i Prøverommet ved siden av. Der står det Umpa-Lumpaer og suger på dem.

Oppgaver: Skriv fire av de orda som er sammensatte ord. Skriv fem av de orda som er verb. Spørsmål: Hvordan så maskinen som sa «fut-fut-fut-fut-fut-fut» ut? Hvor lenge vil en evigvarende munnpropp vare? 76

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 77

MP LA R

Øveord: opphisset karamell glinsende silkemykt

VU RD

IN GS

EK SE

Nå har de suget og suget og suget og suget et helt år uten stans, og den er like god som ny!» «Men her borte,» fortsatte Willy Wonka og spratt opphisset over gulvet bort til den motsatte veggen. «Her borte holder jeg akkurat på å finne opp en helt ny karamell.» Han stanset foran en diger kasserolle. Kasserollen var fylt med tykk, seig og fiolett sirup som boblet og kokte. Da han stod på tærne, kunne vesle Charlie så vidt se opp i den. «Det er Hårkaramell!» ropte Willy Wonka. «Du tar bare en bitte liten bit av den, og nøyaktig en halv time senere begynner det å vokse ut et helt nytt glinsende, tykt og silkemykt og vakkert hår over hele hodet ditt! Barter også! Og skjegg!» «Skjegg?» ropte Veruca Salt. «Hvem i all verden bryr seg om å få skjegg!» «Det vil da kle deg veldig godt!» sa Willy Wonka. Oppgaver: Skriv de tre adjektivene som forteller om sirupen som boblet og kokte i den digre kasserollen.

Skriv de fire adjektivene som forteller om håret som vokser ut hvis du tar en liten bit av en Hårkaramell. Spørsmål: Hva så Charlie da han stod på tærne? Hvordan virker en Hårkaramell? 77

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 78

Øveord: skjegg plenklipperen flintskallet

for

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

«Dessverre er ikke blandingen helt som den skal være ennå. Jeg har gjort den litt for sterk. Den virker altfor fort. Jeg forsøkte den på en Umpa-Lumpa inne i Prøverommet, og straks begynte det å gro ut et tykt, svart skjegg på haken hans. Det vokste tvers over gulvet, akkurat som et tykt teppe av hår! Det vokste fortere enn vi klarte å klippe det! Til slutt måtte vi bruke plenklipperen for å holde det nede! Men jeg skal nok snart få til den riktige blandingen. Og da er det ingen unnskyldninger verken piker eller gutter til å gå rundt og være flintskallet!»

Oppgave: Skriv de to adjektivene som forteller hvordan skjegget som vokste ut på en av Umpa-Lumpaene, så ut. Spørsmål: Hva måtte Willy Wonka bruke for å få klippet skjegget som vokste så fort på Umpa-Lumpaen i Prøverommet? 78

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 79

Øveord: diskutere gjestene vidunderligste fabelaktigste

MP LA R

«Men Willy Wonka!» sa Mike Teve. «Gutter og piker er da virkelig ikke …!» «Jeg vil ikke diskutere med deg, gutten min!» ropte Willy Wonka. «Kan ikke sløse bort tiden med slikt! Men hvis dere vil komme med meg, skal jeg vise dere noe jeg er fryktelig stolt av! Men vær for all del forsiktige! Velt ikke noe! Kom ikke for nær inntil det som står her!» Willy Wonka førte gjestene sine bort til en diger maskin som stod nøyaktig midt i Oppfinnelsesrommet.

EK SE

Det var en kjempesvær maskin Willy Wonka viste fram. Maskinen var en tyggegummimaskin. Da Willy Wonka hadde trykket på en masse knapper, begynte den svære maskinen å riste og hoppe. Etter en stund spratt det opp en liten skuff på siden av maskinen. Der lå det en liten, grå plate som skulle være den vidunderligste og fabelaktigste tyggegummien i hele verden.

IN GS

Jenta som het Violet Beauregarde, og som alltid tygde på en tyggegummi, snappet til seg tyggegummiplata og stappet den i munnen før noen fikk sukk for seg. Willy Wonka bad henne om å spytte den ut med en gang, men Violet forsatte å tygge. Etter en liten stund begynte jenta å forandre seg. Først ble nesa hennes blå, så hele ansiktet.

VU RD

Hva som skjedde videre med henne, kan du lese om i boka «Charlie og sjokoladefabrikken».

Oppgaver: Skriv de adjektivene som forteller noe om tyggegummien. Finn fire av de orda som er sammensatte ord. Spørsmål: Hvor var den digre tyggegummimaskinen? 79

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 80

Amelia Earhart

MP LA R

I 1898 ble det født ei lita jente i Kansas i USA. Jenta fikk navnet Amelia Earhart. Da hun ble født, var telefonen, grammofonen, lyspæra og filmkameraet oppfunnet. Tog hadde det vært lenge. Noen få, rare biler hadde begynt å kjøre omkring. Fly var det ingen som hadde hørt om.

Øveord: forskjell derimot underskjørt sko med snøring buksedrakt skammelig snekre

IN GS

EK SE

Det var stor forskjell på gutter og jenter på den tida. Guttene fikk lov å leke ute i skog og mark, klatre i trær og bade i sjøen om sommeren. De fikk selvfølgelig gå i bukser og gode sko. Jentene derimot måtte gå i kjole med flere underskjørt under. Sommer som vinter hadde de lange svarte strømper og sko med snøring og vonde hæler. Det var ikke lett å løpe og hoppe i slike klær. Men jenter fikk ikke lov til å løpe og klatre i trær. De skulle leke stille og rolig med dokkene sine. De fleste måtte hjelpe til i huset og passe mindre søsken.

VU RD

Heldigvis syntes moren til Amelia at jenter skulle få leke akkurat slik guttene gjorde. Derfor fikk Amelia og søsteren hennes bruke buksedrakt når de ikke var på skolen. Folk synes det var både rart og skammelig at jenter gikk i bukser. Faren til Amelia lærte henne å bruke hammer og sag. Han syntes det var bra at jenter kunne snekre litt. Da Amelia var blitt ni år, snakket alle om to brødre som het Wright. De hadde klart å få et fly med motor opp i lufta.

Oppgave: Skriv orda som har med klær å gjøre. Spørsmål: Når og hvor ble Amelia født? 80

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 81

De hadde greid å holde flyet på vingene i mange minutter. Amelia lurte og grublet lenge på hvordan det føltes å fly. Det ville hun så forferdelig gjerne prøve. Men ingen hun kjente, kunne fortelle henne hvordan et fly så ut.

MP LA R

Til slutt fant Amelia ut at hun ville lage en rutsjebane fra toppen av låvetaket ned på gressbakken. Hun fikk hjelp av bestevenninnene sine. De holdt plankene mens Amelia spikret dem fast. Amelia skulle få føle hvordan det var å fly gjennom lufta!

Øveord: rutsjebane bestevenninnene mønet rulleskøytene

VU RD

IN GS

EK SE

Endelig var rutsjebanen ferdig. Den startet oppe på mønet av låven og endte på plenen et godt stykke bortenfor. Amelia hadde funnet ei trekasse. Under kassa spikret hun fast rulleskøytene til søsteren sin.

Oppgaver: Skriv hvilke ordklasser orda love og låve er. Skriv hva de to orda love og låve betyr. Spørsmål: Hvorfor laget Amelia en lang rutsjebane? 81

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 82

EK SE

MP LA R

Kassa skulle være flyet deres. Øveord: Ingen av de andre jentene landingen torde å prøve rutsjebanen og pent og pyntelig flyet. Det så altfor skummelt mekanikerne ut! Men Amelia var ikke redd. Hun halte og drog kassa opp på låvetaket, balanserte bort til kanten, fikk vogna på plass og satte utfor. Hun suste nedover i voldsom fart. Amelia hylte av fryd! Dette var gøy! Vogna bråstanset da den nådde gressbakken. Amelia ble kastet ut av vogna. De andre jentene trodde hun hadde brukket både armer og bein, men Amelia kom seg opp. Hun hadde slått seg fælt, men det hadde hun ikke tid til å bry seg om. Hun sa bare: «Jeg må forsøke en gang til, landingen var for dårlig!»

IN GS

Hun fikk laget rutsjebanen enda lengre, klatret nok en gang opp på låvetaket og satte utfor. Denne gangen gikk det enda fortere, men nå rullet kassa pent og pyntelig bortover bakken og stanset stille og rolig. Amelia var overlykkelig. Slik måtte det være å fly! Hun bestemte seg der og da. Når hun ble gammel nok, skulle hun lære seg kunsten å fly.

VU RD

I årene som kom, ble flyene bedre og bedre. Mange menn lærte seg å fly. Flyene begynte å gjøre nytte for seg. Amelia drog ut til den lille flyplassen så ofte hun kunne. Hun gjorde seg kjent med flygerne og mekanikerne. Når hun snakket med dem, fikk hun lære mye om flymaskinene. Oppgaver: Skriv fire av de orda som er sammensatte ord. Skriv fire av de orda som er substantiver. Skriv de fire formene disse substantivene har. Skriv ord som har med fly å gjøre. Spørsmål: Hvorfor snakket Amelia så ofte med flygere og mekanikere? 82

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 83

MP LA R

Men det kostet mange, Øveord: mange penger å lære å fly. universitetet Amelia sluttet på universitetet New York hun hadde begynt på. kompass Hun ville heller jobbe for å tjene penger til flytimer. Foreldrene hennes var nok litt lei seg for det. Men de skjønte nok at det ikke nyttet å stoppe henne. Datteren deres var sta som et esel! Hadde hun bestemt seg for noe, gjennomførte hun det, samme hva de sa!

EK SE

Amelia lærte fort. Hun var aldri redd. Hun syntes alt som hadde med fly å gjøre, var spennende. En dag hadde hun lært nok til at hun kunne fly alene. Det var ikke mange jenter som fløy den gang. Derfor ble hun snart berømt.

IN GS

På denne tida var det bare små fly. Det var ikke plass til flere enn tre-fire mennesker om bord. Flyene fløy ikke langt, men en dag klarte en mann som het Charles Lindbergh, å fly tvers over Atlanterhavet. Han hadde startet i New York og landet i Paris. Han hadde brukt 33 1/2 time på turen.

VU RD

Amelia bestemte seg straks for at det ville hun også gjøre. Men det var ikke bare å starte og sette av sted. Hun måtte bli en enda bedre flyger for å klare det. Hun øvde og øvde. Hun lærte så mye som mulig om kart og kompass. Uten kart ville hun ikke finne veien over havet. Hun måtte også lære mye om hvordan vær og vind påvirket flyet.

Oppgaver: Skriv tre av de orda som har diftong i seg. Skriv fire av de orda som er verb. Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Spørsmål: Hvorfor sluttet Amelia på universitetet? Hvem var den første som klarte å fly over Atlanterhavet? 83

28-09-09

10:45

Side 84

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

VU RD

IN GS

Mange forsøkte å gjøre som Charles Lindbergh, men de fleste måtte gi opp. Noen kom aldri tilbake. Flyet deres hadde styrtet i havet. Men Amelia lot seg ikke skremme. Hun hadde bestemt seg! Dette ville og skulle hun klare. Endelig var alt klart. Været var bra, flyet hun skulle bruke, var sjekket og kontrollert av mekanikerne. Alt var i tipp topp stand. Hun var så godt forberedt som det gikk an å bli. Hun hadde lært hvordan hun skulle finne veien over havet. Hun kunne mye om vind og vær. Nå var det ingen vei tilbake! Det var ikke varme om bord i Men hun kledde seg godt. Det eneste hun tok med seg, var en kam, en tannbørste og en boks tomatjus. Mer tålte ikke flyet av bagasje. Bensinen veide for mye. Flyet kom til å bruke mye bensin på den lange veien. Skulle flyet klare å komme seg opp i lufta, var det ikke mulig å ta med mer. Oppgave: Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Spørsmål: Hvorfor kunne ikke Amelia ta med seg så mye bagasje? 84

Øveord: styrtet kontrollert forberedt tomatjus

flyet.

28-09-09

10:45

Side 85

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

VU RD

IN GS

Amelia startet turen over Atlanterhavet helt nord i Canada. Øveord: Den første delen av turen gikk greit. Været var bra, Canada og flyet oppførte seg akkurat slik det skulle. forskrekkelse Men plutselig fløy Amelia rett inn i et voldsomt uvær. overskyet Flyet begynte å riste og hoppe. Lynet gikk i sikksakk, og vinden gjorde sitt beste for å rive det vesle flyet i stykker. Amelia fant ut at hun måtte høyere opp, opp over skyene. Der ville lufta være roligere. Hun presset flyet oppover og oppover. Det ble roligere, men etter en liten stund merket hun at vingene ble så tunge. Amelia tittet ut og oppdaget til sin forskrekkelse at vingene var fulle av is. Før hun fikk sukk for seg, begynte flyet å falle. Rett før flyet nådde vannet, klarte hun å rette det opp igjen. Lenge måtte hun fly rett over bølgene. Hun fikk ikke flyet høyere opp. Isen på vingene måtte tine først. Det var overskyet og mørkt. Hun kunne ikke snu. Hun ville ikke klare finne veien tilbake til flyplassen i mørket. Det var bare å fortsette og håpe på bedre vær. Oppgave: Skriv ord som har med været å gjøre. Spørsmål: Hvor startet turen over Atlanterhavet? 85

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 86

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

Endelig begynte det å lysne. Nå fikk Amelia sjekket Øveord: instrumentene sine. Til sin store glede fant hun ut at hun instrumentene var på rett kurs. Men da hun kontrollerte bensinmåleren, kontrollerte så hun at det nesten ikke var bensin igjen! bensinmåleren Det måtte være hull i bensintanken! reservetanken Hun koblet inn reservetanken og håpet at hun nådde jordet kyr land før den også var tom. Etter enda en time i lufta fikk hun øye på flere fiskebåter. Da skjønte hun at hun nærmet seg land. Hurra! Hun hadde klart å komme seg over havet! Amelia studerte kartet nøye og fant ut at hun var kommet til kysten av Irland. Hun rakk ikke å finne en flyplass å lande på før bensintanken var tom! Amelia gikk ned på det første og beste jordet hun fant. Flyet landet trygt et lite stykke fra en flokk kyr. En mann kom løpende mot henne. Han bare gapte av forbauselse da han så henne og flyet. Amelia lente seg ut av flyet og sa: «Hallo, jeg er akkurat kommet over fra Canada!»

Oppgave: Skriv hva orda kyr, kyst, skyer, lyn, fly er like i. Spørsmål: Hvorfor hadde ikke Amelia tid til å finne en flyplass å lande på da hun kom fram til Irland? 86

28-09-09

10:45

Side 87

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

Stuegrisen

Øveord: fasonger direkte skikkelige

VU RD

IN GS

En gang for lenge siden var det krig i Norge. Nesten alle landene i hele verden var i krig med hverandre. Da krigen hadde vart i tre år, begynte det å bli vanskelig å få tak i mat. Spesielt vanskelig var det for folk som bodde i byene. Poteter var nesten det eneste folk fikk kjøpt. Folk spiste poteter i alle fasonger: potetkaker, potetlomper, potetbiff og potetsuppe. Av og til fikk de tak i litt fisk, og om sommeren plukket folk bær og sopp og nøtter. Det var ingen som direkte sultet, men alle lengtet etter skikkelige kjøttkaker eller en saftig steik til middag. I familien Stenersen var det fire barn: Reidar, Arne, Astri og Randi. De bodde midt i byen i en liten leilighet. Oppgaver: Skriv orda som har med mat å gjøre. Skriv de orda som er egennavn. Spørsmål: Hva slags mat var det vanskelig å få tak i under krigen? 87

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:45

Side 88

Rett over gata var det en stor park. Her lekte alle barna i gata både sommer og vinter. Nå var sletta hvor de pleide å sparke ball, blitt pløyd opp til en stor potetåker. Men ellers merket ikke barna så mye til krigen.

Øveord: potetåker kjøkkenbordet ordentlig skinkesteik medisterkaker balkongen dampet ut

IN GS

EK SE

MP LA R

Rett etter påske samlet mor og far Stenersen alle barna rundt kjøkkenbordet. Mor og far hadde allerede begynt å tenke på jula. I år ville de ha ordentlig julemat med skinkesteik, ribbe og medisterkaker med tykk, brun saus. Barna fikk nesten vann i munnen med tanken på all den deilige maten. Men hvordan skulle de få tak i slik mat? «Jo,» sa far. «Jeg kjenner en bonde som har en grisunge til salgs. Hvis vi kjøper den og gir den mye og god mat, vil den bli til en stor, feit gris. Til jul kan vi slakte den og lage pølser, skinker, steiker og kjøttkaker.» Det hørtes helt fantastisk ut! Ungene ville reise av sted og kjøpe grisen med en gang. «Flott,» sa mor, «men vi kan ikke gjøre det uten at dere hjelper til. Hver dag må vi skaffe mat til grisen. Det blir ikke lett, men hvis alle hjelper til, tror jeg det skal gå bra. Dessuten må dere gå tur med grisen hver dag. Det eneste stedet vi kan ha den, er på balkongen. Men der får den ikke nok mosjon.»

VU RD

Tidlig neste søndag drog hele familien Stenersen av sted for å hente julegrisen. Barna hadde gledet seg hele uka. De reiste med tog. Det var ikke så ofte de gjorde det. Toget dampet ut fra stasjonen og tok dem med langt ut på landet. De kjørte forbi mange bondegårder og stoppet på mange stasjoner. Mor hadde med niste til dem. Det var ingenting å få kjøpt på toget. Etter to timer var de framme. Oppgaver: Skriv de orda som har språklyden kj på plass først. Skriv de orda som er adjektiver. Skriv navnet på de to høytidene som er nevnt i teksten. Spørsmål: Når begynte familien Stenersen å tenke på jula? Hvordan kom familien Stenersen seg til bondegården? 88

28-09-09

10:46

Side 89

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

IN GS

Bonden stod på stasjonen og ventet på dem med hest og kjerre. Det var nesten ingen som hadde bil under krigen.

VU RD

Barna var veldig spente på hvordan grisungen deres så ut. Derfor fikk de gå inn i grisehuset med en gang de kom til gården. I grisehuset var det tre digre grisepurker som hadde minst tolv unger hver. Bonden sa at de kunne velge hvilken unge de ville ha. Mor og far forsvant inn på kjøkkenet og overlot til Astri, Arne, Reidar og Randi å bestemme. Alle fire fant fort hver sin grisunge og begynte å krangle om hvem som var søtest. Men omsider fant de ut at de ville ta den minste av alle ungene. Bonden ble nok litt Øveord: forundret over valget. Han gav far seks egg på kjøpet. stasjonen De fikk låne ei stor kasse av bonden. Kassa ble fylt med grisepurker deilig, mykt høy og så bar det tilbake til byen med grisen. hver Oppgaver: Skriv et av de substantivene som står i bestemt form entall. Skriv ordet du fant, i alle de fire formene av substantivet. Spørsmål: Hvor mange griser var det i grisehuset? 89

overlot høy

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 90

Øveord: potetskrell tilgav drog nysgjerrig luktet yngst slet seg

MP LA R

Barna klarte ikke å bli enige om hva grisen skulle hete. Mor bestemte til slutt at de fikk kalle den Nasse. Alle ble glad i den søte, rare, lille grisen. De første ukene fikk grisen bo på barneværelset. Nasse skulle sove i kassa si. Men ofte havnet den oppe i senga til en av barna. Hver søndag drog de ut i skogen for å finne røtter og noen spesielle planter. Nasse likte både røttene og plantene. Av og til kokte mor en slags grøt til den av potetskrell og vann. Det luktet fælt, men mat skulle jo Nasse ha. Mor snufset og gråt litt over hvor skittent det ble i leiligheten, og hun syntes det var flaut med griselukta, men Nasse var så søt at hun tilgav den snart.

IN GS

EK SE

Arne, Reidar, Astri og Randi hadde hver sin dag til å gå tur med Nasse i parken. Men som regel drog de av sted alle fire. Det var alltid så morsomt å gå tur med grisen. De hadde et hundehalsbånd og ei lang lenke på ham. De kunne ikke slippe ham løs. Tenk om han rømte fra dem! Så lenge han var liten, var det lett å passe ham, men han ble større og sterkere for hver dag som gikk. Han var nysgjerrig og stakk trynet sitt bort i alt han kom i nærheten av. Ut på sommeren, da potetene på løkka begynte å vokse, ville han alltid dit. Han luktet mat på lang avstand. Astri, som var yngst, klarte til slutt ikke å holde ham. Han var for sterk for henne. Han slet seg og satte kursen rett mot potetåkeren.

VU RD

Astri løp det forteste hun kunne og klarte å komme foran ham. Hun stilte seg opp med armene rett ut og beina langt fra hverandre for å stoppe den svære grisen.

Oppgaver: Skriv de orda som har diftong i seg. Skriv seks av de orda som er sammensatte ord. Skriv fem av de orda som er verb. Spørsmål: Hva måtte barna alltid ta på Nasse når de skulle lufte ham i parken? Hvorfor klarte Nasse å slite seg løs da Astri gikk tur med ham? 90

28-09-09

10:46

Side 91

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

IN GS

Nasse stoppet ikke, han bøyde bare hodet og løp mellom beina på Astri slik at hun havnet på ryggen hans. Hun fikk seg en skikkelig ridetur baklengs på griseryggen. De andre barna holdt på å le seg i hjel. Astri hylte og lo om hverandre! Dette var jo kjempegøy! Det syntes visst Nasse også. Han glemte hele potetåkeren og løp rundt med Astri på ryggen. Hun ramlet av til slutt. Nasse stoppet, ruslet bort til henne og dyttet til henne med grisetrynet sitt. Det var som om han ville sjekke om hun var helt i orden. Fra da av fikk barna en ridetur med Nasse så ofte de ville.

VU RD

Nasse var blitt altfor stor til å være inne i leiligheten. Han måtte holde seg på balkongen. Han gryntet fornøyd hver gang noen kom ut og holdt ham med selskap. «Han oppfører seg som en stor, snill hund,» sa far. «Det er da ikke normalt for en gris å oppføre seg slik!» «Nei, Nasse er en stuegris!» mente Randi.

Spørsmål: Hva gjorde Nasse da Astri falt ned fra ryggen hans? Hvorfor måtte Nasse være på balkongen? 91

Øveord: baklengs leiligheten normalt

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 92

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

Det var flere av naboene som Øveord: hadde dyr på balkongen sin. fåreribbe En familie hadde humret kaniner, og en annen hadde myndighetene høner. Vaktmesteren hadde i mils omkrets skaffet seg to sauer. De gikk ute på plenen foran blokka i et langt tau. «Nå slipper jeg å klippe plenen i sommer, og til jul får jeg fåreribbe,» sa vaktmesteren og humret fornøyd. Men ingen av disse dyra kunne måle seg med Nasse. Det var alle barna enige om. Reidar, som var eldst, syntes det var litt flaut på skolen. Læreren gikk rundt og snuste og luktet og kunne ikke begripe hvorfor det luktet gris i klasserommet. Reidar sa ingenting om Nasse. Tenk om læreren sladret til myndighetene! Det var egentlig ikke lov å ha husdyr i en blokkleilighet! Nasse fortsatte å vokse og trengte mye mat. Familien Stenersen strevde og slet for å skaffe nok. «Nå har vi snart gravd opp alle røtter og planter i mils omkrets,» klaget Arne. De måtte stadig lenger og lenger inn i skogen for å finne noe som Nasse kunne spise. «Men nå er det snart slutt,» trøstet mor. «De siste ukene trenger dere heller ikke å gå så lange turer med Nasse. Han bør holde seg i ro slik at han blir skikkelig god og fet.» Hva var det mor snakket om? De siste ukene?

Oppgaver: Skriv navnet på de dyra som er nevnt i teksten. Skriv alle formene av de substantivene du har skrevet. Spørsmål: Hva slags husdyr hadde naboene til familien Stenersen? Hvorfor syntes Reidar det var flaut å gå på skolen? 92

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 93

Øveord: se betuttet ut fortsatt verken arve klær etter lokket grønnsåpe salmiakk slakteren

MP LA R

De husket hvordan de hadde snakket om deilig julemat i påsken, men det var før de fikk Nasse. Mor hadde vel ikke tenkt at de skulle spise Nasse som de var blitt så glade i? Barna så betuttet på hverandre. De ville neimen ikke spise sin beste venn! Mor og far ville sikkert ombestemme seg. De likte Nasse godt de også og lo ofte av alt det rare grisen fant på. Men barna ble enige om at de måtte gjøre alt mor bad dem om i ukene framover. Hun måtte for all del ikke bli lei alt arbeidet hun hadde med Nasse.

EK SE

I slutten av oktober kom høsten for fullt. Det var ikke det minste moro å gå tur med Nasse når regnet pøste ned. Barna hadde for dårlige klær og støvler. Mor fikk ikke kjøpt verken støvler eller klær til barna. Det var nesten ingenting å få kjøpt i de få butikkene som fortsatt var åpne. Slik var det under krigen. Det var verst for Reidar og Randi. De hadde ingen de kunne arve klær etter. «Hadde jeg bare hatt noe jeg kunne bytte med, noe som folk ville ha,» sa mor og sukket.

IN GS

Turene med Nasse ble kortere og kortere. Nå var han så svær at de nesten ikke klarte å få ham oppover trappene etter lufteturene. Reidar og Randi drog i halsbåndet. Arne og Astri dyttet på bak. Mor stod på toppen av trappa og lokket med potetskrellsuppa hans.

VU RD

En dag tidlig i november var ikke Nasse på balkongen da barna kom hjem fra skolen. Mor var rød i øynene og så litt lei seg ut. Hele leiligheten luktet av grønnsåpe og salmiakk. Mor hadde vasket hele dagen. Hvor var Nasse? «Kjære dere,» sa mor, «slakteren hentet ham i formiddag. Oppgaver til sidene 93 og 94: Skriv fire av de orda som har bokstaven æ i seg. Skriv fire av de orda som har bokstaven ø i seg. Skriv fire av de orda som er adjektiver. Skriv hva orda kjøpe, kjenne, kjekle, kjefte er like i. Spørsmål: Hvorfor fikk ikke barna nye klær? Hvorfor var det blitt så vanskelig å få Nasse oppover trappa? 93

28-09-09

10:46

Side 94

IN GS

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

VU RD

Det nærmer seg jul, og vi kjøpte jo grisen for å få litt ekstra mat utover vinteren. Det har dere vel ikke glemt? Nå var Nasse blitt stor og feit nok. Vi kunne ikke ha ham her lenger. Hvordan tror dere vi skulle klare å skaffe mat til ham når snøen og kulda kommer. Ikke kunne han bo på balkongen stort lenger heller. Han hadde kommet til å fryse i hjel. Gled dere nå til jul og all den deilige julematen vi skal spise!»

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 95

Da klarte ikke barna mer. De begynte å gråte alle fire. De hulket og skrek og styrtet inn på barneværelset og smelte døra igjen etter seg. Tenk at deres snille, gode mor kunne sitte der og snakke om hvor godt Nasse, deres beste venn, ville smake på julaften! Tenk at de hadde en så grusom mor! De ville heller sulte enn å spise Nasse.

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

I dagene som kom, hadde mor det fryktelig travelt. Hun stod på kjøkkenet hele dagen og laget mat. Hun hadde fått en dame til å komme og hjelpe seg. De laget pølser og medisterkaker og sylteflesk og la kjøttstykker ned i baljer med grovt salt i. Ingen hadde fryseboks den gangen. Den var ikke funnet opp. Men folk visste råd for hvordan de kunne oppbevare mat lenge uten at den ble ødelagt. Barna gikk bleke og stille rundt.

Øveord: grusom sylteflesk baljer grovt salt fryseboks oppbevare

Oppgave: Skriv minst seks ord som passer til bildet Spørsmål: Hvorfor la ikke mor maten i fryseboksen? 95

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 96

De var nok glade for at de slapp å gå tur i griseværet, og det var deilig å ligge lenge på søndagsmorgenen. Ingen planter skulle lenger hentes i skogen.

Øveord: griseværet fiskekakene spilloppene nynnet begripe alle kunstens regler stearinlysene elektriske

EK SE

MP LA R

Middagene var som de hadde vært: poteter og kålrot i alle fasonger. Til søndagsmiddagen kom fiskekakene på bordet. Ingen snakket om Nasse lenger. Ingen så noe til all maten mor laget på kjøkkenet heller. Ingen av barna gledet seg til julaften. De savnet Nasse og alle spilloppene hans. Mor vasket og ryddet og gjorde alt i stand til jul slik hun pleide. Hun gikk rundt og nynnet på julesanger og var hemmelighetsfull. Reidar, Randi, Arne og Astri kunne ikke begripe hvordan hun kunne ha glemt Nasse så fort.

IN GS

Siste søndagen før jul drog far og guttene av sted for å finne juletre. Snøen var kommet, og det var vanskelig å finne treet de ville ha. De måtte lete lenge før de fant et tre alle var fornøyde med. Guttene tenkte på Nasse og maten hans. Mor hadde rett. Her var ikke mye de kunne ha brukt til grisemat.

VU RD

Lille julaften ble treet pyntet etter alle kunstens regler. Lys på treet manglet de. Det var ikke mulig å få tak i de små, hvite stearinlysene de pleide å ha på juletreet. Slik var det under krigen. Elektriske juletrelys var ikke funnet opp.

Oppgave: Skriv minst fire av de sammensatte orda som har orda jul eller jule på plass først. Spørsmål: Hvorfor hadde de ikke lys på juletreet? 96

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 97

Mor la juleduker på både stuebordet og kjøkkenbordet. Det var grønne einekvister i krukker og vaser. Filleryene på gulvene var nyvaskete, og vedovnen i stua var svart og blank av ovnspussen mor hadde gnidd den inn med. Det luktet jul i hele leiligheten.

MP LA R

Julaften formiddag var lang å komme igjennom. Astri, Arne, Randi og Reidar både gledet og gruet seg til kvelden. Ute var det mørkt og trist. All snøen var forsvunnet igjen. Men inne var det godt og varmt og koselig. Mor var veldig hemmelighetsfull. Barna hadde streng beskjed om å holde seg i stua. Far spilte julesanger på pianoet. Han fortalte eventyr. Timene sneglet seg av gårde, men endelig begynte det å lukte mat.

Øveord: einekvister filleryene ovnspussen beskjed skinkesteik fårekjøtt ripsgele eggedosis

VU RD

IN GS

EK SE

Så kom det barna hadde gruet seg til. Mor sa «vær så god». Bordet var fint dekket med det fineste serviset og pyntet med grønne kvister. Barna satte seg stille ned. Alle fire hadde bestemt seg for at de ikke skulle spise middag samme hvor sultne de var. Men mor kom ikke inn med skinkesteik og medisterkaker. Hun kom inn med et stort fat med fårikål! Far og barna jublet om kapp! Ingen skjønte noen ting. Fårikålen smakte deilig. Far kunne ikke skjønne hvordan mor hadde fått tak i fårekjøtt! Til og med ordentlige pepperkorn hadde hun funnet. «Å, jeg hadde noe å bytte med,» sa mor og smilte lurt. Siden det var julaften, fikk de dessert også. Det var ripsgele med eggedosis. Barna trodde ikke sine egne øyne. Eggedosis hadde de ikke smakt på to år! Egg var ikke å få kjøpt. Hvordan hadde mor klart det? «Å,» sa mor, «jeg hadde noe å bytte med!» Etter at alle hadde spist seg stappmette, gikk de rundt juletreet. De sang alle versene i julesangene. Det var litt dumt at de ikke hadde lys på treet, men barna syntes det var fint likevel. Oppgaver: Skriv orda som har med mat å gjøre. Skriv fem av de orda som er verb. Spørsmål: Hva hadde barna gruet seg til? Hva fikk de til dessert? 97

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 98

Øveord: bærende fortjent putetrekk marsipangriser sigarer avlang gispet gliste

MP LA R

Ingen hadde ventet seg presanger i år. Både mor og far hadde klaget i hele høst over at det ikke var noe å få tak i i butikkene. Mor forsvant ut på gangen. Hun ble borte lenge. Omsider kom hun tilbake. Hun kom bærende med den store kleskurven sin og satte den midt på gulvet. Den var full av klær. Astri, Arne, Randi og Reidar så på mor. Hvorfor drog hun kleskurven inn i stua på julaften? «Julenissen har vært her. Han satte igjen denne kurven i entreen,» sa mor.

IN GS

EK SE

Reidar sa at nå måtte mor slutte å tøyse. Hun måtte være klar over at her var det bare store barn som ikke trodde på julenissen lenger. «Ja,» sa mor og ble plutselig alvorlig. «Jeg har fire kjekke, snille, hjelpsomme barn som har fortjent en julepresang. Det var ikke råd å få tak i papir, så jeg har pakket gavene inn i putetrekk, dem må jeg ha igjen!» Så delte hun ut to putetrekk til hver. Hvordan hadde mor fått tak i gaver? «Å, alt går når en har noe å bytte med!» lo mor. Barna fikk hver sin bok. Reidar og Randi fikk tykke, gode støvler. Astri og Arne fikk ullgensere i klare, fine farger. Alt så nesten nytt ut. Til slutt drog mor fram en kakeboks. Inne i boksen lå det fire marsipangriser, én til hver.

VU RD

Far fikk også en liten pakke. Han fikk to digre sigarer! Far spratt opp og gav mor en kjempeklem. Så stakk han hånda i lomma og drog fram en avlang eske. Han bukket dypt for mor og gav henne esken. Mor tok forsiktig av lokket. «Å, så nydelig!» gispet hun. Hun holdt opp et perlekjede. «Hvor har du fått tak i det?» «Jeg hadde også noe å bytte med,» gliste far. Men nå ville Randi vite hva mor og far mente når de sa: «Jeg hadde noe å bytte med.» «Jo,» sa mor og satte seg ned. «Takket være Nasse har jeg kunnet lage pølser, skinker og medisterkaker. Oppgave: Skriv minst fire av de orda som er adjektiver. Spørsmål: Hvorfor var ikke gavene pakket inn i papir? Hva var det i esken mor fikk av far? 98

28-09-09

10:46

Side 99

IN GS

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

VU RD

Både far og jeg forstod veldig godt at dere ikke ville klare å spise den maten. Dere var jo blitt så glade i grisen. Men når det er krig og dårlig med mat, nytter det ikke å være bløthjertet. Vi måtte slakte Nasse. Da fikk vi noe som mange mennesker gjerne ville ha, nemlig julemat. Det var ikke noen vits i å selge maten. Det hjelper ikke å ha penger når det ikke er noe å få kjøpt. Derfor bytter folk med hverandre. Jeg hadde kjøtt og ville ha klær. Så byttet jeg med en dame som hadde klær, men ikke kjøtt. Alt dere har spist i kveld, og alle presangene skaffet vi på den måten.» Barna gav seg over! Takket være Nasse hadde de fått en julaften de sent kom til å glemme. Oppgave: Skriv minst ti ord som passer til bildet. 99

Øveord: bløthjertet takket være

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 100

Fødselen i Betlehem

Øveord: undertrykte manntall skattefogden regnskap folketellingen krybberom

Keiser Augustus i Roma, han var en meget mektig mann. «Hva er de undertryktes antall? Skriv alle inn i manntall.

MP LA R

Tell dem opp, og bring meg så et tall jeg vet jeg kan stole på. Send skattefogdens regnskap til kong Herodes, slik keiseren vil.»

De har meget langt å gå, og de er veldig trette nå. Maria vet at hun snart skal føde, og bak ser dere solen gløde.

EK SE

Alle drar til sitt barndomshjem. Og Josef reiser til Betlehem. Han går så langt kreftene rekker. Maria rir, og Josef trekker.

IN GS

Så når de fram til Betlehem, men der er det ikke plass til dem. «Fullt overalt,» slik lyder meldingen. Og grunnen til det er folketellingen.

VU RD

Josef forsøker overalt, men hver eneste dør er lukket igjen. Hva hjelper det at de kom fram til slutt? Nå skal Maria snart føde sin gutt. Da ser Josef en stall som står full av kalver og kyr og får. Der føder Maria, så svøper hun inn i et klede den nyfødte gutten sin. Vi feirer julen i alle hjem for Jesus, som fødtes i Betlehem. Vuggen hans var et krybberom. Stjernen skal lyse så mild og så stum. Fra «Barnas Bibel på vers og rim»

100

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 101

Erle og julesnøen

EK SE

MP LA R

Øveord: etasje leiligheten i det fjerne snirkler splitter nye lengter etter gangveien

VU RD

IN GS

Erle speider ivrig ut av vinduet på kjøkkenet. Erle bor sammen med moren sin i 7. etasje i en høyblokk rett utenfor byen. Fra kjøkkenvinduet i leiligheten kan Erle se lysene fra byen i det fjerne og motorveien som snirkler seg langs fjorden. Inne på soverommet står Erles splitter nye rattkjelke. Erle venter og lengter etter snøen slik at hun kan få testet den nye, flotte kjelken. Det er tidlig på morgenen, men det er likevel nesten ingen biler på motorveien og ingen barn som løper over plassen foran blokka mot gangveien til skolen. I dag er det selveste julaften. Erle sukker tungt. Ute er det mørkt og trist. Ingen deilig, hvit snø har kommet i natt heller. Selv om det er i dag det er julaften, hadde Erle og moren hennes latt som om det var julaften i går.

Oppgave: Skriv tre av de orda som har språklyden kj i seg. Spørsmål: Hva har Erle stående på rommet sitt? 101

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 102

EK SE

MP LA R

De hadde spist marsipan og drukket julebrus, og mamma hadde laget juleribbe og små, hvite pølser til middag. Til dessert hadde de hatt jordbær og is. Etterpå spilte mamma julesanger på pianoet, og Erle fikk åpne alle presangene sine. «Dette er vår julekveld. Nå er jeg bare mammaen til Erle,» hadde mamma sagt. Men i kveld må Erle dele henne med mange andre. Erles mamma må nemlig jobbe selv om det er julaften. Heldigvis kan Erle være med henne. Erles mamma jobber på et aldershjem. I dag skal Erle og mamma hjelpe til med å lage julefest for dem som bor på aldershjemmet.

IN GS

«Kommer du, vi er sent ute!» roper mamma fra gangen. Hun har stresset for å bli ferdig med alt hun skal ha med seg til festen i kveld. Flere poser med kakebokser fulle av kokosmakroner og pepperkaker står klare. Mamma er rød i ansiktet etter alt strevet. Erle gjør seg klar på null komma niks. Hun har pakket trillekofferten sin full av de nye lekene hun fikk på «late-som-julaften» i går. Sammen får de alle pakkene og posene inn i heisen og ut i bilen. Det er ikke lange veien til aldershjemmet, Øveord: og snart svinger de inn på parkeringsplassen juleribbe foran den store bygningen. aldershjem

VU RD

Inne på aldershjemmet er det pyntet til jul. I den store dagligstua står det et stort, flott juletre. Det er blomster og levende lys overalt. Erle triller den lille kofferten sin inn i peisestua.

stresset kokosmakroner parkeringsplassen peisestua

Oppgaver: Skriv de sammensatte orda der ordet jul eller jule er en av delene. Skriv orda for de julekakene du kan navnet på. Spørsmål: Hvor arbeider moren til Erle? 102

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 103

Øveord: parkerer beundrer grønn jul dumt smykkeskrinet ballettdanserinne lokket gyngestolen fotsid

MP LA R

Hun parkerer kofferten ved den gamle sofaen hun pleier å ligge på når hun er med mamma på jobb. Erle åpner kofferten sin. Hun beundrer alle de fine presangene hun har fått. Den fineste gaven av alle, den nye rattkjelken som hun fikk av mormor og morfar, står igjen hjemme. Det er nok lenge til hun kan prøve den. Mamma har sagt at det er spådd grønn jul i år. Det vil ikke komme snø før etter nyttår en gang. Det synes Erle er kjempedumt. Snøen hører med til jula. Det skal være hvit jul. Tenk om hun kunne være ute nå med den nye rattkjelken sin. Bakken utenfor aldershjemmet er akkurat passe lang og bratt, og det kommer aldri biler der.

EK SE

Erle sukker litt og finner fram det nye smykkeskrinet sitt i stedet. Smykkeskrinet er rosa. Når man åpner lokket, spretter en liten ballettdanserinne på beina og snurrer rundt på tåspissene. I lokket på smykkeskrinet er det et speil som danserinnen kan speile seg i.

VU RD

IN GS

Plutselig knirker det i gyngestolen foran peisen. Erle skvetter til. Hun har ikke lagt merke til den gamle mannen som sitter og gynger og koser seg foran peisbålet. Han har stor mage og hvitt, langt skjegg, akkurat som julenissen. Han har på seg en fotsid, rød badekåpe og store filttøfler. «Det er rart at han ikke har pyntet seg slik alle de andre på aldershjemmet har gjort i dag,» tenker Erle. «Kanskje han er syk.» Hun går bort og stiller seg foran gyngestolen. Den gamle mannen ser veldig snill og koselig ut.

Oppgaver: Skriv tre av de orda som er sammensatte ord. Skriv de orda som de sammensatte orda er delt inn i. Spørsmål: Hvorfor kan ikke Erle prøve rattkjelken sin? Hvordan ser den gamle mannen ut? 103

28-09-09

10:46

Side 104

IN GS

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

VU RD

«Jeg heter Nessin Eluj, og kommer fra et land langt, langt borte,» sier den gamle mannen med mørk, brummende stemme. Erle må smile. Det var et veldig rart navn, synes hun. «Jeg heter Erle,» sier hun, og forklarer Nessin at hun er med mamma på jobb, og at hun har feiret julaften dagen før. «Det er derfor jeg allerede har åpnet alle julepresangene mine.» «Jaså, jaså! Har du vært snill jente slik at du fikk alt du ønsket deg, da?» brummer Nessin Eluj. Øveord: brummende allerede

Oppgave: Skriv ti ord som passer til bildet.

104

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 105

Øveord: smiler bredt runger snøengler skynder seg matsalen ripssaft

MP LA R

Erle smiler bredt, og forklarer Nessin at hun har vært flink og hjulpet mamma med å bake kaker til menneskene på aldershjemmet. «Det eneste jeg har skrevet på ønskelisten min som jeg ikke fikk, var masse deilig snø,» ler Erle. Den gamle mannen smiler bredt og ler så det runger i veggene. «Der jeg kommer fra,» sier han, «er det snø hele året, og barna kan lage snøengler og snølykter midt på sommeren!» Det synes Erle høres veldig flott ut.

«Mamma sier at vi ikke får snø før nyttår,» sier Erle trist. «Det har de sagt i værmeldinga på tv.» «Vel, vel, julenissen pleier å gi snille barn det de ønsker seg til jul,» sier Eluj Nessin med et lurt smil om munnen. «Du har nok ikke truffet den ordentlige julenissen ennå, du!»

EK SE

Da ringer det i bjella fra matsalen, og det betyr at julegrøten er klar. «Kom, så går vi og spiser!» roper Erle, og drar Nessin i armen. «Nei gå du, jeg kommer om en liten stund. Jeg vil bare varme meg og slappe av en liten stund til foran peisen,» sier Nessin og blunker til Erle.

VU RD

IN GS

Erle skynder seg seg inn i matsalen. Der får hun deilig julegrøt med mandel i og rød ripssaft. Grøten går ned på høykant. Erle ser mot døra. Nå må Nessin komme!

Oppgave: Skriv de sammensatte orda som har ordet snø på plass først. Spørsmål: Hvordan visste moren til Erle at det ikke kom snø før etter nyttår? Hva fikk Erle å spise i matsalen? 105

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 106

MP LA R

Det er snart ikke mer julegrøt igjen. Erle lurer på om han Øveord: har sovnet og glemt hele grøten. Det er nok best hun går lommetørkle inn og henter ham. Erle skynder seg inn i peisestua. broderte Men der er ingen Eluj. Gyngestolen foran peisen er tom, gulltråd og peisbålet har brent ned. Det var da merkelig! speilvendt Hvor kan han ha gjort av seg? Erle løper inn i matsalen og henter mamma. «Du må hjelpe meg å finne Nessin Eluj. Han får ikke julegrøt hvis han ikke kommer nå!» forklarer Erle. «Han satt her foran peisen og varmet seg for en liten stund siden. Han kan da ikke bare ha blitt borte!»

IN GS

EK SE

«Nessin Eluj?» sier mamma. «Vi har da ingen her som heter Nessin Eluj. Det var da et rart navn, forresten!» Erle forklarer at han kommer fra et land langt borte, og i det landet snør det hele året. «Han satt her i gyngestolen og slappet av foran varmen fra peisen. Han var litt sliten, tror jeg!» forklarer Erle ivrig. «Nei, nå tuller du fælt, Erle! Den peisen har da ikke virket på mange år, og vi har ingen her som heter Nessin. Kom og spis litt pepperkaker i stedet!»

VU RD

Erle har ikke lyst på pepperkaker. Hun lurer på hvor den gamle mannen tok veien. Hun setter seg på sofaen og tar opp det rosa smykkeskrinet sitt. Plutselig får hun øye på noe som stikker ut av smykkeskrinet. Erle åpner forsiktig lokket. Der ved beina til ballettdanserinnen ligger et lommetørkle av silke med broderte snøkrystaller og et navn sydd med gulltråd: «NESSIN ELUJ». Erle jubler. Nå kan mamma få se at hun ikke tøyser! Erle skal akkurat til å lukke igjen skrinet og rope på mamma da hun får øye på noe i speilet på lokket. I speilet kan Erle lese navnet som står på lommetørklet speilvendt. NESSIN ELUJ blir til J-U-L-E-N-I-S-S-E-N ! Oppgave: Skriv fem av de orda som er verb. Spørsmål: Hva var det som ikke hadde vært i orden på mange år? Hva slags kaker kunne Erle få å spise? 106

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 107

EK SE

MP LA R

Øveord: tett i tett gledeshyl takknemlig

IN GS

Erle blir varm i kinnene. Det er selveste julenissen hun har snakket med! Ikke rart at mamma ikke visste hvem den gamle mannen var. Erle bestemmer seg for at lommetørkleet skal være hennes store hemmelighet. Mamma vil nok ikke tro på henne likevel. Erle går bort til vinduet i peisestua. Kanskje hun kan få et glimt av julenissen.

VU RD

Erle setter i et gledeshyl. Utenfor snør det tett i tett! Det snør ekte julesnø! Det er hvitt overalt! I morgen blir det akeføre. Erle sender en takknemlig tanke til Nessin Eluj. Det er ham hun kan takke for all snøen! «Snille barn pleier å få det de skriver på ønskelista,» hadde han sagt.

Oppgave: Skriv de tre orda som har bokstaven g på plass først. Spørsmål: Hva pleier «snille barn» å få på julaften? 107

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 108

Tørris og Fjellvind

MP LA R

Historien du nå skal lese, skjedde for over hundre år siden. Tørris bodde på Bårdsgården sammen med foreldrene sine, to småsøsken og farmor og farfar. De bodde langt fra folk. Dalen de bodde i, ble kalt Storlidalen. De hadde mange dyr på gården. Lita het hunden deres. Tørris var svært glad i den hunden. De hadde en hest også. Om vinteren fikk den stå mye i ro. Skulle de ut og kjøre, brukte de et reinsdyr til å dra sleden. Reinsdyret hadde Tørris funnet som liten kalv. Tørris hadde stelt godt med den vesle kalven. Kalven vokste og trivdes på gården. Den ble etter hvert helt tam. De gav den navnet Fjellvind.

Øveord: skjedde reinsdyr langsetter islagte stortrives skinnfellen snøstormen

EK SE

Vi går inn i fortellingen da far og Tørris er på vei nedover dalen for å møte Bogga. Bogga er kokke på prestegården, som ligger nederst i dalen. Når hun en sjelden gang har fri, kommer hun på besøk til Storlidalen. Alle på gården gleder seg til besøkene hennes.

IN GS

Fjellvind løper lett og fort. Føret er fint og fast, bare med litt nysnø over. Far holder seg i et tau som er bundet til den lille, smale sleden. Det går så det suser nedover lia og langsetter det islagte Bårdsvannet. Tørris stortrives. Han sitter med nesetippen så vidt over skinnfellen og ser på den kraftige kroppen og de svære, flotte hornene til Fjellvind.

VU RD

Plutselig begynner det å blåse opp. Sola forsvinner og himmelen blir mørk. Det varer ikke lenge før snøstormen er over dem. Den kommer som sluppet ut av en sekk! De bør komme seg i hus så fort som mulig. Oppgaver: Skriv de adjektivene som forteller hvordan Skriv de adjektivene som forteller hvordan Skriv de adjektivene som forteller hvordan Skriv fem av de orda som er sammensatte Spørsmål: Når skjedde denne historia? Hvem hadde funnet reinsdyrkalven? 108

sleden ser ut. kroppen til Fjellvind ser ut. føret er. ord.

28-09-09

10:46

Side 109

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

IN GS

EK SE

Men far bestemmer seg for å fortsette til plassen de har avtalt å møte Bogga. De kan ikke svikte henne nå! De holder seg på det islagte vannet. Det er nok lunere oppe i skogen, men det er lettere for Fjellvind å løpe på isen enn i dypsnøen oppe i skogkanten. Tørris myser framover. En tett vegg av snø kommer drivende mot dem. Snart ser han ingenting foran seg uten Fjellvind.

VU RD

«Tror du vi finner Bogga?» roper Tørris. «Jeg håper da det,» sier far, «hun har vel så mye vett at hun holder seg her i skogkanten og ikke vaser seg ut på isen. Vi får kauke iblant så hun hører oss.» Men far og Tørris verken hører eller ser noe til Bogga. Nå kommer de til det vanskeligste stedet på sletta – den delen som er så fin om sommeren med mange slags lyngblomster og bær. Nå er den bent fram farlig. Hver eneste vinter har det gått flere snøras der, helt oppe fra Styggfonna på toppen av fjellet, over sletta og langt ut på isen. Far myser utover. Sletta står i kok.

Oppgave: Skriv ord som beskriver været og føret. Spørsmål: Hvordan ser den farlige sletta ut om sommeren? 109

Øveord: lunere dypsnøen skogkanten drivende vaser kauke lyngblomster bent fram

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 110

Øveord: hoier avtar hodesjal andpusten drønn kvekker fjellkammen

MP LA R

Far bestemmer seg for at de ikke skal snu før de har gjort alt for å finne Bogga. De ser ikke hånda for seg, og det er stor fare for at de kjører rett forbi henne uten å oppdage det. Tørris og far roper og hoier hver sin gang. Far kjører langsomt nå. Vinden hyler verre enn noen gang. Plutselig avtar vinden noen få sekunder, og de hører et svakt rop. Far stopper Fjellvind. Tørris og far roper i kor alt de orker. De får svar oppe fra fjellsida. Far snur og får Fjellvind til å gå rett oppover. Sleden hopper og spretter. De skjønner at de er midt i området der raset fra Styggfonna har gått. De roper og skriker. Plutselig ser de en mørk skygge oppe i fjellsida.

IN GS

EK SE

«Pass opp, her kommer jeg!» skriker det, og der kommer Bogga med flagrende stakker, hvit av snø fra topp til tå og med runde, røde kinn innenfor et digert hodesjal. Hun bremser farten med den lange skistaven og lener seg andpusten over sleden. «Nå ble jeg vel glad,» gisper hun, «kommer dere virkelig for å møte meg?» «Vi gjør så,» smiler far, «men hva driver du med her oppe? Hadde du tenkt deg opp til toppen?» «Ikke akkurat,» svarer Bogga, «men jeg tenkte at så lenge jeg holdt meg til skråningen, var jeg sikker på ikke å rote meg ut på isen.» Far skjønner det. Men fjellet er svært farlig akkurat her. Nå må de komme seg bort så fort som mulig!

VU RD

Far og Tørris og Bogga er så vidt kommet ned skråningen da de hører et kraftig drønn bak seg. Tørris kvekker til og setter i et rop. Alle tre skjønner straks at det er fonna som faller ut oppe på fjellkammen. Oppgaver: Skriv et verb som har språklyden kj plass først. Skriv to verb som har bokstaven s på plass først. Skriv de adjektivene som forteller hvordan Bogga ser ut. Spørsmål: Hva slags klær har Bogga på seg? 110

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 111

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

Om et øyeblikk vil den brase nedover bratthenget. Øveord: Hvor stor fonna er, og hvor langt den vil gå, vet ingen. bratthenget Men at det haster med å komme seg unna, er brennsikkert. klovene Fjellvind har også hørt braket. Han reiser seg på bakbeina, lynraskt kaver med klovene i lufta og skriker høyt og hest. klamre Bogga, som henger etter, holder på å stupe på nesa over meiene sleden. Far griper rundt den ene armen hennes og slenger tviholder bakser henne oppi, tar lynraskt skiene av henne – og i neste tømmene øyeblikk setter reinsdyret av sted i en slik fart at de tre i smått om senn sleden må klamre seg fast. Det nytter ikke å styre. stagget Fjellvind farer rett fram, over sletta og utover isen, vekk fra det fryktelige bulderet som kommer etter ham. Men enda reinsdyret flyr som en vind, greier de ikke å komme klar av raset. Plutselig kjenner de et hardt støt mot sleden, og snøen velter opp i den og dekker ryggen til Fjellvind. Det er nesten som om noen hadde brukt en diger spade og kastet snø over dem. Tørris feier snøen vekk fra ansiktet, stirret bakover, men kan ikke få øye på far. «Far!» skriker han. «Jeg er her. Hold dere fast!» brøler far. Han sitter på huk med føttene på meiene og tviholder i sledekanten. Bogga griper hardt rundt Tørris og gjemmer ansiktet hans i skautet sitt. En liten stund kjennes det som om de er kommet ut i sjøgang. Sleden slingrer fra den ene kanten til den andre, og Fjellvind bakser i de strømmende snømassene og strever med å holde seg på beina. Han skriker i ett sett, mens det braker rundt dem. Tørris holder pusten og venter bare at sleden skal velte. Med ett er raset over. Bogga, som holder tømmene, får smått om senn stagget den ville farten, og Fjellvind står stille. Da er de langt ute på isen. Far går fram og stryker det svettevåte dyret over ryggen. «Du var flink nå,» sier han. «Uten deg hadde vi ikke greid oss.» Oppgaver: Skriv fem av de orda som har bokstaven b/B på plass først. Skriv fem av de orda som er substantiver. Spørsmål: Hva gjør Fjellvind da han hører braket av snøen? Hva legger Bogga over ansiktet til Tørris? 111

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 112

Øveord: utslåtte begravd havnet ufyselige seletøyet snøskavl

MP LA R

Alle tre er både utslåtte og skjelvende. Det hadde vært nære på. De kunne ha blitt begravd i snømassene alle sammen. Heldigvis hadde de vært i utkanten av raset. De skuffer vekk all snøen som har havnet oppe i sleden, børster vekk snøen fra klærne og sjekker om noe er blitt borte. Skiene til Bogga er forsvunnet, men far har heldigvis sine. Bogga og far blir enige om at de må komme seg inn til skogkanten igjen.

IN GS

EK SE

Tørris og Bogga setter seg i sleden. Far går bak og støtter den. Stormbygene kommer like tette som før. Far må gå med bøyd hode. Han gløtter opp av og til for å se seg om. Nå må de da snart være tilbake i skogkanten? Men minuttene går, og de er fremdeles ute på isen. Far og Bogga begynner å bli skikkelig redde. Stormen øker på. Far må nesten henge på den ene sida av sleden for at den ikke skal blåse over ende. Fjellvind stopper helt, snur hodet og ser på dem. Et reinsdyr pleier å legge seg ned når det stormer. Han kan ikke skjønne hvorfor de skal streve videre i det ufyselige været. Far er enig. Dette går ikke lenger. Enten går de i ring, eller så er de så langt ute på isen at de ikke kommer til å finne land på lenge.

VU RD

Han går fram til Fjellvind, tar tak i seletøyet og for hver snøskavl de kommer til, stopper han og kjenner etter med skistaven sin hvor dyp skavlen er. Endelig finner han en skavl han er fornøyd med. Her vil han grave ei snøhule til dem. De kan ikke fortsette lenger i dette været. Far har en spade i sleden. Den får han bruk for nå. Han graver seg innover i skavlen. Oppgaver: Skriv fem av de orda som er sammensatte ord. Skriv fem av de orda som er verb. Skriv tre av de orda som har diftong i seg. Spørsmål: Hvem har mistet skiene sine? Hva gjør far for å måle hvor dype snøskavlene er? 112

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 113

EK SE

MP LA R

Øveord: skinnfellene i le tviholder lemper snøbenk

IN GS

Bogga hjelper ham. Hun bruker skistaven sin til å grave med. Tørris ligger fortsatt godt innpakket i skinnfellene i sleden. Nå blåser det verre enn noen gang. Selv om sleden står i le bak skavlen, vogger sleden fram og tilbake og holder på å velte flere ganger. Tørris tviholder på skinnfellene. Han er redd for at han skal blåse ut av sleden og bli borte for far og Bogga.

VU RD

Endelig roper far at hula er ferdig. Tørris kan komme inn. Bogga hjelper ham ut av sleden, rister skinnfellene godt og lemper dem inn i hula. Skiene og fars sekk blir også sendt inn. Så krabber Tørris inn, og til slutt kommer Bogga krypende. Inne i hula har far laget en snøbenk til å sitte på. Bogga legger det ene skinnet opp på benken, og det andre legger hun utover gulvet med den tørre sida opp. Nå kan de sitte lunt og godt.

Oppgaver: Skriv fem av de orda som er verb. Skriv om de verbene du har funnet, står i nåtid eller fortid. Spørsmål: Hva graver Bogga med? 113

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 114

Øveord: talglys lammeskinn

MP LA R

Far har krabbet ut igjen. Han løsner sleden, setter den på skrå foran huleinngangen og spar masse snø over den. Det blir som en liten gang inn til hula. Dessuten holder snøen sleden på plass slik at den ikke blåser bort. Fjellvind legger seg ned rett utenfor. Han har tykk og god pels og fryser ikke. Det siste far gjør før han går inn i hula igjen, er å henge et teppe over huleåpningen. Det blir mye lunere inne i hula, men det blir også helt mørkt der inne.

VU RD

IN GS

EK SE

Før far går inn, børster og rister han av seg snøen så godt han kan. Det er om å gjøre å holde seg tørr. Blir de våte, kommer de til å fryse. Det kan være farlig. Far setter seg godt til rette og åpner sekken. «Vi må ha lys her,» sier far. Han finner fram et talglys, setter det fast i veggen og tenner det. Jammen blir det koselig i hula. Så drar far fram tørre sokker, ulltrøyer og ei tykk bukse. Til slutt kommer ei lita jakke av lammeskinn. Bogga slår hendene sammen og sier: «Du verden, du har nå tenkt på alt: spade, lys og tørre klær!»

Oppgaver: Skriv navnene på de tingene far drog opp fra sekken. Til hvilken ordklasse hører de orda du har skrevet? Spørsmål: Hvorfor fryser ikke Fjellvind? Hvorfor blir det så mørkt inne i hula? 114

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 115

Øveord: verken gav lærepenge kofter underskjørt gjestebud nynner

MP LA R

Far forteller at han alltid har denne sekken med seg når han er ute og kjører om vinteren. En gang da han var gutt, kom han ut i en slik snøstorm som den de har nå. Han måtte grave seg ned i snøen med bare hendene. Han hadde verken spade, lys, tørre klær eller mat med seg. Det ble en lang og kald natt. Det gav ham en lærepenge han aldri hadde glemt. Etter det var sekken alltid med.

EK SE

Far og Bogga får av seg våte sokker og kofter. Det er deilig å få tørt tøy på seg. Far skifter også bukse. Bogga tar av seg det svære, tunge skjørtet som hun har på seg. Under har hun to tykke underskjørt som er helt tørre. Tørris, som har begynt å fryse på ryggen, får på seg jakka av lammeskinn. Den varmer godt!

IN GS

Så kommer det melk og brød og stekt flesk opp fra sekken. Bogga har også en sekk. I den er det kaker og lefser med smør. Hun har tatt kakene med som presang til alle på gården.

Det smaker godt med mat. Det blir nesten som et gjestebud, synes Tørris. Det eneste han savner, er noe varmt å drikke, men det går ikke an å lage bål inne i hula.

VU RD

Selv om de nå er tørre og varme, må de holde seg våkne. Far og Bogga sitter på benken og danser med føttene mens de nynner på sanger de kan. De forteller historier, klapper takten med hendene og gjetter gåter. Oppgaver: Skriv seks av de substantivene som står i flertall. Skriv substantivene som forteller hva slags mat de har med seg. Spørsmål: Hvor mange underskjørt har Bogga på seg? Hva er jakka som Tørris får på seg, laget av? 115

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 116

MP LA R

Øveord: skinnfellen sovepose dansefest halling spørrende bjeffer

IN GS

EK SE

Tørris synes det er moro å høre på dem, men til slutt sovner han. De voksne pakker ham inn i skinnfellen på gulvet og lar ham sove. Skinnet blir som en sovepose. Den holder ham god og varm. Bogga og far fortsetter å prate. De verken kan eller må sovne. De har ikke flere skinn å bre rundt seg. Sovner de, kan de fryse i hjel. Av og til kryper far bort til huleåpningen for å sjekke om været bedrer seg. Men det ser ikke ut som om stormen vil gi seg med det første.

VU RD

Tørris sover og drømmer at han er på dansefest med mor og far og Bogga. Bogga danser halling og svinger seg så alle underskjørtene hennes står rett ut. Men med ett er han lys våken. Det er en lyd som har vekket ham, langt borte fra. En lyd som nesten går i ett med stormen, men som er annerledes likevel. Han setter seg opp og ser rett på far. «Hva var det?» spør han. Far lytter også, mens Bogga ser spørrende på ham. Nå hører de det igjen. Det er et dyr som bjeffer – eller uler, eller noe midt imellom. «VUVUVUVUUUUUU,» sier det ute i stormen. «Hva er det, far?» spør Tørris igjen.

Oppgave: Skriv fem av de verbene som er i nåtid. Spørsmål: Hva gjør Bogga og far for å holde seg våkne? Hva er det som vekker Tørris? 116

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 117

«Jeg vet ikke,» svarer far, «jeg hørte det nettopp nå.» Det er stille en stund. Så kommer det igjen, litt nærmere! Bogga sitter med trillrunde øyne. «Nei, hva er dette for noe?» roper hun. «Det kan nå vel aldri være vargen!» «Jeg er ikke sikker,» sier far, «men den er i alle fall ikke langt unna!» Tørris grøsser.

Øveord: nettopp trillrunde vargen i alle fall bygda vargjegeren kofta blafrer gjerne

EK SE

MP LA R

Det hadde vært en hel flokk av dem nede i bygda tidligere i vinter. Vargjegeren Mattis hadde skutt to av dem, resten var forsvunnet oppover mot Dovre. Men de kunne komme tilbake. En fæl tanke slo ned i Tørris: Fjellvind lå utenfor, og vargen tok reinsdyr! Der er det uhyggelige ulet igjen, og far lytter. «Jeg tror ikke det er varg,» sier han etter en stund, «men jeg får se etter for sikkerhets skyld.» «Å, nei vel!» roper Bogga, «sett at det er en hel flokk.» «Det er bare ett dyr,» sier far, «og en ensom ulv våger ikke å gå på folk.»

IN GS

Far tar på seg kofta og vottene. Bogga og Tørris ser på ham og tier. De vet at det ikke nytter å stoppe ham. «Dere trenger ikke å være redde,» smiler han, «kanskje det bare er en rev.» Tørris nikker. Men han vet at det ikke er rev. Revene uler aldri på den måten.

VU RD

Far forsvinner. Lyset blafrer når han skyver teppet til side foran åpningen. Så blir det helt stille. De hører ikke annet enn stormen. Så snart far er borte, krabber Tørris bort til åpningen. Han vil så gjerne være med for å hjelpe far. Tenk om det er en ulv der ute! Da hadde det vært bedre å være to. Bogga kommer etter og titter over skulderen hans. Hun vil vite om Fjellvind er urolig. Tørris ser bort der Fjellvind er.

Oppgaver: Skriv regelen for hvordan du skriver orda votter, stoppe, Bogga, flokk, flotte. Skriv hvilken ordklasser orda hører til. Skriv et annet ord som betyr det samme som varg. Spørsmål: Hvor hadde ulveflokken tatt veien? 117

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 118

MP LA R

Øveord: villdyr udyret styrte ut trakt kauke

IN GS

EK SE

Han ligger helt stille. Når Bogga hører det, sier hun: «Da er det i hvert fall ingen varg der ute. Hadde det vært villdyr i nærheten, ville aldri Fjellvind ha ligget så rolig.» I det samme hører de far rope og huie et stykke unna. Tørris og Bogga svarer så høyt de kan. I det samme kommer det uhyggelige ulet igjen: «Vuvuuuuuu!» Omtrent fra den samme kanten brøler far! Tørris lytter med åpen munn. Slåss far med udyret?

VU RD

Tørris kommer seg på beina og vil styrte ut for å hjelpe far. Men Bogga tar et godt tak i buksebaken hans. Tørris skal ikke ut, nei! Hun krabber forbi Tørris og blir stående og lytte. Så setter hun hendene for munnen som en trakt og begynner å kauke og rope. De hører et svakt rop fra snøkavet et sted bak hula. Bogga fortsetter å hoie så høyt hun klarer. Tørris vil fram og ut, men Bogga holder ham fast. «Hjelp meg heller med å rope!» sier hun. Oppgaver: Skriv navnene på de klærne du ser på bildet. Skriv fire av de orda som har diftong i seg. Skriv verbene som har dobbeltkonsonant i seg. Spørsmål: Hvorfor er Bogga så sikker på at det ikke er ulv ute i snøkavet? 118

28-09-09

10:46

Side 119

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

IN GS

Tørris setter i å brøle av sine lungers fulle kraft. Plutselig kommer far snublende ut av fokket. Han har noe tungt i armene. «Takk skal dere ha. Hadde dere ikke ropt slik, hadde jeg ikke funnet tilbake!» gisper han. Bogga og Tørris rygger bakover og slipper far inn i hula. Han setter den tunge bylten fra seg på gulvet og begynner å koste snøen av den. Tørris stirrer. Han ser bare en svart snute og et par sorte prikker til øyne inne i alt det hvite.

VU RD

Den lille bylten begynner å vifte sakte med halen. Noen lurvete, gulbrune hår kommer til syne. Da skjønner Tørris hva det er. Han setter i et hyl av glede: «Det er Lita, hunden vår!» Far forteller at Lita satt og hylte som en månesyk skrubb.

Oppgave: Skriv hva det betyr at noen «roper med sine lungers fulle kraft». Spørsmål: Hva er det som hjelper far til å finne tilbake til hulen? Hvordan hylte Lita? 119

Øveord: lungers fulle kraft fokket gisper bylten lurvete månesyk skrubb

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:46

Side 120

IN GS

EK SE

MP LA R

Det er ikke rart at de ikke kjente igjen stemmen hennes. Øveord: Bogga setter seg på huk og børster snøen forsiktig bort. hardpakket «Stakkars deg! Du må ha gått langt. Du kan jo nesten ikke henne stå på beina!» Øynene til Lita er fulle av hardpakket snø. hendene Tørris begynner å gni henne med de varme hendene sine. pistrer Lita pistrer og piper. Hun slikker Tørris på hendene. logrer lepjer Far tetter igjen inngangen til hulen og koster bort snøen fra klærne. Så kommer han også og hjelper til med å få Lita stilnet tørr og varm. Han finner et par tørre votter i sekken og gnir Lita forsiktig med dem. Lita er stiv og støl. Hun ser på dem med rødkantete øyne og logrer forsiktig. Hun vil nok fortelle dem hvor fælt hun har hatt det ute i stormen. Far tror han skjønner hvorfor Lita har havnet ute i dette været. Hun har stukket av for å følge sporet etter Fjellvind. Så har hun gått seg vill akkurat som dem. De fortsetter å gni Lita helt til pelsen er tørr og hun er god og varm. Bogga heller litt melk i en kopp. Lita lepjer i seg en god del. Til slutt legger Lita seg ned tett inn til Tørris. Han har tullet seg inn i skinnfellen igjen. Han løfter Lita inn på magen sin og bretter godt over dem begge. Snart sover de godt begge to.

VU RD

Tørris våkner av at far rister forsiktig i ham. Far ber ham komme seg på beina. Stormen har stilnet litt. De skal forsøke å finne veien hjem før natta kommer. Tørris holder godt på Lita. Hun skal ikke ut før far har gjort alt klart. Far spenner Fjellvind foran sleden. Bogga lemper ut skinnfellene og sekkene. Så går hun ut. Etter en stund roper far at Tørris også skal komme ut med Lita. I en fart får far Tørris opp i sleden sammen med Bogga. Han må ikke bli våt og kald. Oppgaver: Skriv ti av de orda som har bokstaven ø i seg. Sett brun strek under de orda du har funnet som er verb, lilla strek under de orda som er adjektiver, og gul strek under de orda som er substantiver. Spørsmål: Hva gnir far Lita med slik at hun skal bli tørr og varm? 120

28-09-09

10:46

Side 121

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

VU RD

IN GS

EK SE

Far bretter fellene over dem, spenner på seg skiene og sier til Lita: «Vær flink, Lita, finn hjem!» Lita virker helt i orden etter at hun hadde fått mat og hvile. Hun gir seg til å snuse opp i lufta, tasser hit og dit og gjør sitt beste for å finne den riktige retningen. Men etter en liten stund kommer hun tilbake og vimser rundt beina til far. Hun har ikke funnet noen spor å gå etter. Far klapper og godsnakker med henne. Tørris myser framfor seg. Det ser ganske håpløst ut. Selv om vinden har gitt seg litt, snør det like mye. Det er ikke mange meterene de kan se foran seg. Bare Lita får teften av noe hjemmefra, vil hun finne veien. Men foreløpig har hun ikke gjort det. «Før dere kom ut, syntes jeg at jeg så fjellet bak Bårdsgården,» sa far. «Vi kjører et stykke i den retningen jeg mener det var, så får vi se.» Far har så visst ikke mistet motet. Lita løper foran Fjellvind med snuta i været. Av og til snur hun seg og ser på far. Det er akkurat som om hun spør: «Tror du vi er på rett vei nå?» Oppgave: Skriv minst ti ord som passer til bildet. Spørsmål: Hva tror far han har sett i snøkavet? 121

Øveord: tasser vimser godsnakker myser teften av mistet motet

4. kl. lese ombrekn.4

28-09-09

10:47

Side 122

MP LA R

Med ett setter Lita i et voldsomt bjeff, øker farten og forsvinner inn i snøkavet. Hun har tydeligvis oppdaget et eller annet. Snart kommer hun tilbake i full fart. Hun danser rundt beina til far. Det er ikke tvil, hun har oppdaget noe viktig. Far roser henne: «Flink bisk! Vis oss hva du har funnet!»

IN GS

EK SE

I det samme skimter Tørris et svakt lys. Det er et gløtt mellom to byger. Så er det vekk. Men han hadde sett det! Far og Bogga stirrer framover de også. Der er det igjen! Nå er de ikke i tvil. Lyset må være de tre talglysene som mor og farmor alltid setter i vinduet når noen er ute i styggvær. Nå står de der og skinner og viser veien. Far styrer rett på – inn mot land og oppover bakkene til Bårdsgården. De er hjemme!

Hvis du vil vite mer om Tørris og familien hans og om alle dyrene på gården, kan du lese bøkene Berit Brænne har skrevet om Tørris og livet på Bårdsgården:

VU RD

«Tørris. Gutten fra Storlidalen» «Tørris og Fjellvind» «Tørris gror til»

Oppgaver: Skriv de orda som er egennavn. Skriv hva alle egennavn er like i. Skriv navnet på forfatteren som har skrevet bøkene om Tørris. Spørsmål: Hvem pleier å sette lys i vinduet i styggvær? Hvem får øye på lysene først? 122

Øveord: gløtt byger talglysene styggvær

28-09-09

10:47

Side 123

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

123

28-09-09

10:47

Side 124

VU RD

IN GS

EK SE

MP LA R

4. kl. lese ombrekn.4

124