Tuba Luba 1-2 Lesehefte B

EBBA SPORSTØL

RD VU

TubaLESEHEFTE LubaB

AR

PL

EM

KS

E GS IN ER

Bokmål

TELL FORLAG

1

2

3

4

5

6

7

I ER RD VU

R

LA MP SE

K SE NG

EBBA SPORSTØL

1-2 IN ER RD

VU GS

Tuba Luba SE

EK

LESEHEFTE B Bokmål

R LA MP TELL FORLAG

1

IN ER RD

VU Alle henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag a.s, Slemmestadveien 416, 1390 Vollen, tlf. 66 78 09 18 e-mail: post@tell.no www.tell.no ISBN 978-82-7522-383-6 Bokmålsutgave Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

R LA MP

Tegninger: Ragnhild Heggdal: side 6, 12, 13, 15, 17, 18, 19, 22, 23, 24, 26, 28, 32, 34, 36, 37, 38, 45, 47, 48, 50, 51, 55, 56, 66, 67, 70, 71, 74, 80, 81, 86, 87, 88, 89 Harald Aadnevik: side 7, 8-9, 10, 11, 14, 16, 20-21, 25, 26, 29, 30-31, 33, 35, 39, 40-41, 42, 43, 44, 46, 49, 52-53, 57, 58, 59, 61, 62-63, 64, 65, 68, 69, 72-73, 75, 76, 77, 78, 79, 82, 83,84 Ingse Revold: side 48, 54, 60, 85, 87, 88, 89 Stina Langlo Ørdal: side 2, 6, 7 Omslagsdesign og grafisk formgiving: Marianne Eidal, Rim design Trykk: 07 Gruppen AS

SE

EK

GS

© Tell forlag as 2010

VU

FORORD

IN ER RD

Her er det andre leseheftet ditt. Det skal du først og fremst arbeide med hjemme.

I det første leseheftet – Lesehefte A – ble du kjent med fem bokstaver og fikk lære hvordan bokstavene ble til ord, og hvordan orda ble til små setninger. I dette heftet skal du ta i bruk sju nye bokstaver. Disse bokstavene blir du først godt kjent med på skolen. Du skal løse mange oppgaver i oppgaveheftet, og du skal øve mye sammen med læreren din. Derfor kjenner du allerede de nye bokstavene når de dukker opp i leseheftet.

GS

I det første leseheftet brukte du bokstavene o l a s e og helord som vi, ser, her, er, og. Disse helorda har bokstaver du ikke hadde arbeidet med, derfor skulle du bare lære å kjenne dem igjen. I Lesehefte B møter du de samme helorda, og i tillegg kommer noen nye. De nye bokstavene du skal ta i bruk, er: i b m r f u k.

SE

EK

Når du skal øve hjemme, håper jeg du har en voksen som kan høre på deg og hjelpe deg hvis noe er vanskelig. Du bør lese leksa di fem ganger. Når du har gjort det, kan du lukke igjen boka og fortelle historien med dine egne ord. Når du leser for noen, skal du lese høyt, tydelig og sakte, slik at de hører og forstår alle orda du leser for dem.

Lykke til med arbeidet!

Ebba Sporstøl. Ålesund, april 2010

R LA MP

Jeg håper du vil øve og trene mye på å lese tekstene i boka og gjenfortelle dem med dine egne ord.

IN ER RD

VU

INNHOLD

3 4 6 8 11 20 22 30 33 40 52 58 62 72 89

side 90

R LA MP

SE

EK

4

side side side side side side side side side side side side side side side

GS

Forord Innhold Repetisjon Bokstaven i/I Diftongen ei Bokstaven b/B Stor og liten høyde Bokstaven m/M Egennavn Bokstaven r/R Bokstaven f/F Diftongen ai Bokstaven u/U Bokstaven k/K Rimord Veiledning til Tuba Luba 1-2 Lesehefte B

IN ER RD VU

R LA MP SE EK GS

5

Disse bokstavene ble du kjent med i Lesehefte A.

IN ER RD

VU

o O Ollo

l L Lollo

GS

R LA MP

SE

EK

a A Ala

s S Sala

e E Else 6

e

Les setningene fem ganger.

Tell hvor mange ganger du ser ordet vil.

Skriv antallet pĂĽ linja.

Sett strek under bokstaven e i orda nederst pĂĽ sida.

Ă˜veord: vil

Ollo vil lese

VU

Ollo vil lese.

IN ER RD

Ollo ser Lolo og Asle.

Se, her er sel!

Ollo ser sel og los.

EK

GS

Se, her er esel!

Ollo ser esel og oase.

Ollo ser is og cola.

R LA MP

SE

Se, her er is!

lesebok esel sel is cola los oase Les og sett strek.

Vi ser __________vil.

(punktum) 7

IN ER RD VU

R LA MP SE EK GS

8

i

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling. Sett rødt kryss på tegninger av ting som har språklyden i på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven i.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS 9

i

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven i.

Tell hvor mange ganger du ser bokstaven e.

Skriv antallet pĂĽ linja.

Ă˜veord: Lise, lia

Ollo ser Lise

VU

Ollo ser og ser.

Ollo vil lese.

IN ER RD

Her er Lise.

Lise har is.

Lise er i lia.

Les, Ollo!

EK

GS

Her er Lise.

Ollo ser Lise.

Lise er i lia.

Ser Ollo Lise?

Ollo ser is og Lise.

SE

Ser vi Lise og Ollo?

Vi ser ______e.

10

R LA MP

Les, Ollo!

(punktum)

i

Les setningene fem ganger.

Sett strek under diftongen ei/Ei. Skriv diftongen ei fire ganger på linja.

Øveord: leie, lille, ei

Lise i lia

VU

IN ER RD

Lise og lille Ole er i lia.

Ole har sele.

Lise vil leie lille Ole.

R LA MP

Lise sa: «Le, Ole!» Lille Ole og Lise lo.

SE

EK

GS

Lille Ole og Lise har is.

Lise og lille Ole har solo.

Lise vil leie lille Ole. Lille Ole sa: «Ei, ei, ei!»

ei _____________________________.

Skriv diftongen ei.

11

i

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven i.

Skriv ordet lei fire ganger på linja.

Øveord: lei

Lise vil sile

VU

Her er Lise og lille Ole. Lise vil sile.

Lille Ole vil sile.

Lise sa: «i i i iiii!»

Lille Ole lo og sa: «iii iii!»

sile

IN ER RD

GS R LA MP

SE

EK

Her er Ola og Ala. Ala vil sile.

Ola vil sile.

Ala slo Ola. Ala er lei!

Ola sa: «Ei ei!»

lei _______________________.

12

(Skriv ordet lei.)

i

Les setningene fem ganger.

Skriv ordet is fem ganger på linja.

Øveord: en

En

VU

Her er Lise og Else.

IN ER RD R LA MP

SE

Lise sa: «Vi ser en sele.

Vi ser en los.

Vi ser en sil.»

EK

GS

Else sa: «Vi ser en sel.

Vi ser en is.

Vi ser en cola.»

is ________________________.

(Skriv ordet is.)

13

i

Les setningene fem ganger.

Sett strek under diftongen ei.

Skriv ordet seil to ganger pĂĽ linja.

Husk at bokstaven l har stor høyde.

Ă˜veord: los, seil, seile

En los

IN ER RD

VU

Her er en los.

En los ser seil.

En los ser en sei.

En los ser en sel.

GS

R LA MP

SE

EK

Vi ser en sel og en sei.

Vi ser seil og los.

Vi vil seile.

seil ______________________.

14

(Skriv ordet seil.)

i

Les setningene fem ganger.

Sett ring rundt bokstaven e/E.

Ă˜veord: cola

Alle ser

IN ER RD

VU

Her er sel.

Her er sei.

Ola ser sel og sei.

GS

Her er esel.

Her er sal.

Lise ser sal og sel.

Her er Laos.

Her er Oslo.

Asle ser Laos og Oslo.

Her er sil.

Her er is.

Leo ser sil og is.

R LA MP

SE

EK

Her er solo.

Her er cola.

Else ser solo og cola.

Oslo RĂĽdhus

15

i

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven i.

Skriv ordet lei tre ganger pĂĽ linja.

Ă˜veord: Asia, lei

Oase i Asia

VU

IN ER RD

Vi er i Asia.

Vi er i en oase.

Vi ser sola.

R LA MP

Her er alle lei sola.

SE

Her er esel.

Her er sol.

Vi er i en oase.

EK

GS

Vi ser Ali og Sili.

Ali og Sili er her.

Ali og Sili ser sola.

lei _______________________.

16

(Skriv ordet lei.)

i

Les setningene fem ganger.

Sett ring rundt diftongen ei.

Skriv S/U (sant eller usant).

Ă˜veord: ei

S/U

IN ER RD

VU

Vi ser en sei.

________

Ser vi is og solo?

________

Vi ser ei sol.

________

GS

________

SE

EK

Ser vi en sil?

________

Ser vi sel og esel?

________

Her er en los.

________

Her er en oase.

________

Vi er i Oslo.

R LA MP

17

i

Les setningene fem ganger.

Sett ring rundt diftongen ei.

Sett strek under bokstaven a/A.

Ă˜veord: sei

Sola

VU

IN ER RD

Asle er lei.

Asle ser sel og sei.

Asle vil se sola.

18

R LA MP

Alle i Oslo ser sola.

Se, her er sola!

Alle lo.

SE

EK

GS

Se, her er sola!

Sola er i Oslo.

Asle lo.

i

Les setningene fem ganger.

Sett ring rundt diftongen ei.

Skriv ordet leie to ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: leie

Asle og Lise

VU

IN ER RD

Her er Asle og Lise.

Asle ser 4 seil.

Lise ser en los.

R LA MP

SE

EK

GS

Asle vil seile.

Lise vil leie Asle.

«Se, her er 2 sei», sa Lise.

leie ______________________.

(Skriv ordet leie.)

19

IN ER RD VU

R LA MP SE EK GS

20

b

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling. Sett rødt kryss på tegninger av ting som har språklyden b på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven b.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS 21

b

Les setningene fem ganger.

Sett kryss under bokstaven b/B. Skriv ordet bie fire ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: bil, biebol

Bia

VU

IN ER RD

Eli har en bil.

Eli og Ola er i lia.

Eli og Ola ser ei bie.

Bia vil bo i bol.

R LA MP

SE

EK

GS

Bia ser biebol.

Her vil bia bo.

bie______________________.

22

(Skriv ordet bie.)

b

Les setningene fem ganger.

Sett kryss under bokstaven b.

Skriv ordet bol tre ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: bie, bol

Eli og Ola i lia

VU

IN ER RD

Eli ser biebol.

Ola ser biebol.

Her er 50 biebol.

Eli vil se alle biebola.

GS

R LA MP

Eli og Ola ser alle biebola i lia.

SE

EK

«Se her er ei bie!» sa Ola. «Bia vil bo i bol.»

bol_______________________.

(Skriv ordet bol.)

23

b

Les setningene fem ganger.

Sett strek under diftongen ei.

Skriv ordet ball to ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: ball, bleie, ha

Bil og ball

VU

IN ER RD

Lille Ole har en bil.

Lille Ole har bleie.

Lise har en ball.

Lise ser lille Ole.

GS

SE

EK

Lise vil leie lille Ole. «Ball, ball!» sa lille Ole. Lille Ole vil ha en ball.

R LA MP ball_____________________.

24

(Skriv ordet ball.)

b

Les setningene fem ganger.

Sett kryss under bokstaven b/B. Skriv ordet bolle to ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: bolle, vil ha

Bolle og is

VU

IN ER RD

Her er Ola og Eli. Vi ser Lolo og Sala.

Vi ser Asle og Else.

Her er lille Ole og Lise.

GS R LA MP

«Bolle, bolle», sa lille Ole. Alle ler.

SE

EK

Alle vil ha cola.

Alle vil ha is.

Alle vil ha en bolle.

bolle_____________________.

(Skriv ordet bolle.)

25

b

Les setningene fem ganger.

Sett kryss under bokstaven b/B. Skriv diftongen ei fem ganger pĂĽ linja.

Ă˜veord: bleie, biebol

Vi vil se

VU

IN ER RD

Her er lille Ole. Lille Ole har bleie.

Lille Ole har sele.

Ser vi ei bleie?

R LA MP

Her er ei bie.

Bia vil bo i bol.

Bia ser 5 bol.

Ser vi 5 biebol?

SE

EK

GS

Her er Asle og Eli. Asle og Eli har en ball.

Ser vi en ball?

ei______________________.

26

(Skriv diftongen ei.)

b

Les setningene fem ganger.

Sett kryss under bokstaven b/B. Skriv ordet boa tre ganger på linja.

Pass på stor og liten høyde.

Øveord: boa

Bie og boa

VU

IN ER RD

Ala ser en boa.

Ala ser ei bie.

Ala ser boa og bie.

«Ai, ai, ai!» sa Ala. «SS sss!» sa en boa.

«ZZZ zzz!» sa bia.

R LA MP

SE

EK

GS

En boa sa: «Ssssss SSSSS.» Ei bie sa: «ZZZZ zzzz.»

«Se, se, se!» sa Ala.

Vi ser Ala, ei bie og en boa.

boa_____________________.

(Skriv ordet boa.)

27

b

Les setningene fem ganger.

Sett kryss under ordet et.

Skriv ordet bli tre ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: oase, et

Bol og oase

VU

IN ER RD

Ei bie ser et bol.

«Her vil vi bo», sa ei bie.

Vi ser ei bie i et bol.

EK

GS

Et esel ser en oase.

«Her vil vi bo», sa et esel.

Vi ser Ala, Ola og Lolo.

R LA MP

Ala ser Ola og Lolo.

Ala vil bli her.

SE

Vi ser et esel i en oase.

bli_______________________.

28

(Skriv ordet bli.)

b

Les setningene fem ganger.

Sett kryss under diftongen ei.

Skriv ordet leie to ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: leie

Alle vil leie

VU

IN ER RD

Her er Else, Eli og Lolo.

Alle vil leie lille Ole. «Ei, ei, ei!» sa lille Ole. Lille Ole vil leie Ala.

GS R LA MP

Else ser Eli. Else vil leie Eli.

SE

EK

«Ai, ai, ai!» sa Ala. Ala vil leie lille Ole.

Her ser vi Eli og Else.

Vil Eli og Else leie Lolo?

leie_____________________.

(Skriv ordet leie.)

29

IN ER RD VU

R LA MP SE EK GS

30

m

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling. Sett rødt kryss på tegninger av ting som har språklyden m på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven m.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS 31

m

Les setningene fem ganger.

Sett kryss under bokstaven m/M. Skriv ordet lam tre ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: mamma, male

Mamma og Ole

VU

IN ER RD

Her er mamma og lille Ole. Lille Ole vil male.

«Mal, mal, mal!» sa lille Ole.

EK

GS

Mamma maler en bil.

«Se lille Ole, her er en bil», sa mamma.

«Mal, mal, mal!» sa lille Ole.

R LA MP

SE

Mamma maler et lam.

«Se lille Ole, her er et lam», sa mamma

Lille Ole ser et lam og en bil.

«Ei, ei!» sa lille Ole og lo.

lam_____________________.

32

(Skriv ordet lam.)

m

Les setningene fem ganger.

Sett kryss under bokstaven m/M. Skriv egennavnet Mia tre ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord:

Emma, Emil, Mia, lama

Alle vil male

VU

IN ER RD

Her er Emma og Emil.

Vi ser Asle og Mia. Alle vil male.

EK

GS

Emma vil male et lam.

Emil vil male ei bie.

Alle lo og sa: «Mal bie, mal boa, mal lam og mal lama!

Mal, mal, mal!»

R LA MP

SE

Mia vil male en boa.

Emil vil male en lama.

Mia___________________.

(Skriv egennavnet Mia.) 33

m

Les setningene fem ganger.

Sett kryss under bokstaven m/M. Skriv ordet om fem ganger pĂĽ linja.

Ă˜veord: om

Alle vil lese

VU

IN ER RD

Mali er i Laos.

Mali vil lese om et esel.

Mali vil lese om sol og esel.

EK

GS

Emil er i Oslo.

Emil vil lese om en sel.

Emil vil lese om sol og sel.

Vi vil lese om Mali i Laos.

Vi ser Emil i Oslo.

I Moss ser vi mamma.

R LA MP

SE

Mamma er i Moss.

Mamma vil lese om en bil.

Mamma vil lese om sol og bil.

om______________________.

34

(Skriv ordet om.)

m

Les setningene fem ganger.

Sett kryss under bokstaven m/M. Skriv ordet mobil to ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord:

mobil, lomma

Mobil i lomma

IN ER RD

VU

Her er mamma.

Mamma er i Oslo.

GS

Mamma har bil i Oslo.

Mamma har mobil.

Mamma har mobil i lomma.

R LA MP

SE

EK

«MMM MMM», sa en bil i Oslo.

«LA-LA-LA LA-LA-LA», sa en mobil i lomma.

«Bla, bla, bla, bla», sa mamma i en mobil.

Mamma har mobil i lomma.

Mamma har bil i Oslo.

mobil___________________.

(Skriv ordet mobil.)

35

m

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven m/M. Skriv ordet mase tre ganger på linja.

Øveord: bamse, mase

Lille Ole og bamse

IN ER RD

VU Her er Moa. Mamma og lille Ole er her.

En bamse er her.

GS

SE

EK

Lille Ole ser en bamse.

Lille Ole vil ha en bamse.

R LA MP

«Bamse, bamse, bamse», sa Ole. «Mase, mase, mase», sa mamma.

Her er lille Ole og en bamse.

mase____________________.

36

(Skriv ordet mase.)

m

Les setningene fem ganger.

Skriv S/U (sant eller usant).

S/U Vi er i Oslo. ________

VU

Oslo R책dhus

IN ER RD

Emil er her. ________ Ole og Eli ser oase. ________

EK

GS

Vi ser en sel. ________ Alle vil lese. ________

SE

R LA MP

Vi ser en ball. ________ Ser vi et esel her? ________ Ser vi ei bie her? ________ Ole ser ei sol. ________ 37

m

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven b.

Skriv egennavnet Emil to ganger pĂĽ linja.

Husk stor og liten høyde.

Ă˜veord: bolle, bamse

Mamma, Emil og Mia

VU

IN ER RD

Mamma er her.

Emil er her.

Mia er her.

EK

GS

Mamma har en sil og en bolle.

Emil har en bil og en bamse.

Mia har en ball.

R LA MP

SE

Mamma ser Emil og Mia. Emil ser en bil.

Mia ser en bamse.

Emil___________________.

38

(Skriv egennavnet Emil.)

m

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven m/M. Skriv ordet bolle to ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: bolle, cola, mase

Mase-Mia

VU

IN ER RD

Mia og mamma er i Oslo.

Mia vil ha en is.

Mia vil ha en bolle.

Mia vil ha en cola.

R LA MP

SE

EK

GS

«Mase, mase, Mase-Mia!» sa mamma.

Mamma lo.

«Her er en is», sa mamma.

Mase-Mia lo.

«MMMMM, is», sa Mia.

bolle____________________.

(Skriv ordet bolle.)

39

IN ER RD VU

R LA MP SE EK GS

40

r

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling. Sett rødt kryss på tegninger av ting som har språklyden r på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven r.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS 41

r

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven r/R. Skriv bokstaven r fem ganger på linja.

Øveord: rir, mil, smiler, ler

Ali rir

VU

IN ER RD

Ali bor i en oase.

Ali har et esel.

Ali har en sal.

Ali rir.

R LA MP

Ali rir og rir.

Ali smiler og ler.

SE

Her ser vi Ali. Sola er her.

Ali er i en oase.

EK

GS

«Ri, ri, ri!» sier Ali. Ali rir og rir.

Ali rir 2 mil.

r_______________________.

42

(Skriv bokstaven r.)

r

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven r/R. Skriv ordet ris fire ganger pĂĽ linja.

Ă˜veord: ha, masse, ris

Rama

VU

IN ER RD

Rama bor i Asia.

Rama vil ha masse ris.

Alle vil ha ris.

I Asia vil alle ha ris.

Vil vi ha ris?

R LA MP

SE

EK

GS

Rama vil ha ris.

Her ser vi Rama.

Vi ser masse ris.

ris_______________________.

(Skriv ordet ris.)

43

r

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven b.

Skriv ordet bor tre ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: Arabia, leser, biler

Arabia

VU

IN ER RD

Ali bor i Arabia.

Ali bor i en oase.

Her er Ali i Arabia.

R LA MP

Ser vi Arabia her?

SE

Ali ser sola.

Ali ser et esel.

Ali ser biler.

EK

GS

Ali leser om sola.

Ali leser om et esel.

Ali leser om biler.

bor_____________________.

44

(Skriv ordet bor.)

r

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven r/R. Skriv ordet lei tre ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord:

Lom, Moss, Roma, lei

Sola er her

VU

Vi ser sola i Oslo.

Vi ser sola i Lom. Vi ser sola i Moss.

IN ER RD

Oslo Rådhus

EK

GS

Her er sola i Laos.

Her er sola i Arabia.

Her er sola i Roma.

R LA MP

SE

Alle vil ha sol i Oslo, Lom og Moss.

Alle er lei sola i Arabia.

lei_______________________.

(Skriv ordet lei.)

45

r

Les setningene fem ganger.

Sett strek under ordet som.

Skriv ordet som tre ganger pĂĽ linja.

Ă˜veord: som

Her bor vi

IN ER RD

VU

Her er Ali som bor i Arabia.

Her er Sala som bor i Mali.

Vi ser Ola som bor i Lom.

R LA MP

Vi ser Siri som bor i Moss.

SE

Vi ser Leo som bor i Oslo.

EK

GS

Her er Maria, som bor i Roa.

som_____________________.

46

(Skriv ordet som.)

r

Les setningene fem ganger.

Sett strek under ordet som.

Skriv ordet ler tre ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord:

leser, ror, eier

Som

IN ER RD

VU

Her er Sara som leser.

Her er Are som ror.

Her er Mia som ler.

R LA MP

SE

EK

GS

Her er Ola som rir.

Her er Leo som eier en bil.

Her er en bil som er rosa og lilla.

ler_______________________.

(Skriv ordet ler.)

47

r

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven b.

Skriv ordet reir tre ganger pĂĽ linja.

Ă˜veord: meiser, reir, sebra

Vi ser

IN ER RD

VU

Vi ser et esel som bor i en oase.

Vi ser 2 lam som bor i lia.

Vi ser bier som bor i bol.

Vi ser 2 meiser som bor i et reir.

R LA MP

SE

EK

GS

Her er en sebra som bor i Mali.

Her er en sel som bor i Oslo.

Vi ser en lama som bor i Lom.

reir______________________.

48

(Skriv ordet reir.)

r

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven r.

Skriv ordet sier tre ganger på linja.

Øveord:

zoo, sier, boller

IN ER RD

VU

Mor, Leo og Siri er i en zoo.

Leo ser en sebra.

Siri ser et esel.

Alle ser en boa.

R LA MP

Mor vil ha solo.

Siri vil ha cola.

Leo vil ha is.

Alle vil ha boller.

SE

EK

GS

«Her er en bamse!» sier mor.

«Her er en rar lama!» sier Leo. Alle ser en sel som vil ha sei.

sier______________________.

(Skriv ordet sier.)

49

r

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven b.

Skriv ordet eier tre ganger pĂĽ linja.

Ă˜veord: ransel, eier

Lille Ole og Mia

VU

IN ER RD

Her er lille Ole som har bleier.

Lille Ole eier baller og bamser.

Her er Mia som har rosa ransel.

Mia eier biler og bamser.

GS

R LA MP

Alle smiler og ler.

Alle vil ha boller og solo.

SE

EK

Her er mor som har Mia og Ole. Mor har boller og solo.

eier_____________________.

50

(Skriv ordet eier.)

r

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven m/M. Skriv ordet som tre ganger på linja.

Øveord:

mil, roser, mer

Ror, ror, ror

VU

IN ER RD

Vi ser mor og Ole. Vi ser mor som ror.

Mor ler.

EK

GS

Ole vil ro.

Vi ser Ole som ror Ole vil ro ei mil.

Mor og Ole ror og ror.

Mor og Ole ror ei mil.

Mor ler.

Ole smiler.

R LA MP

SE

Mor roser Ole. «Bra, Ole», sier mor.

Ole vil ro mer.

som_____________________.

(Skriv ordet som.)

51

IN ER RD VU

R LA MP SE EK GS

52

f

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling. Sett rødt kryss på tegninger av ting som har språklyden f på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven f.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS 53

f

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven f/F. Skriv bokstaven f fem ganger på linja.

Øveord: fele, far, fire, fem

Eier

IN ER RD

VU

Lille Ole ser ei fele.

Far eier fela.

Lille Ole ser fire baller.

Lille Ole eier alle.

EK

GS

Lille Ole ser fem biler.

Far eier en bil.

Lille Ole ser fem bamser.

Lille Ole eier alle.

R LA MP

SE

Lille Ole ser fire bleier.

Lille Ole eier alle.

«Fire, fem», sier lille Ole. «Bra, Ole!» sier far.

f______________________.

54

(Skriv bokstaven f.)

f

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven f.

Skriv ordet for tre ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord:

om, foler, og

IN ER RD

VU

Mormor og Leo Mormor leser for Leo. Mormor leser om rosa esler.

Leo ser et rosa esel.

EK

GS

Leo smiler og ler.

«Les mer!» sier Leo. Mormor leser om foler som smiler.

Ole ser en fole som smiler.

Mormor leser. Leo ser seler, foler, esler og lam.

R LA MP

SE

«Les mer!» maser Leo. Mormor smiler og leser.

Mormor leser og leser.

Mormor leser om rare seler og lam som ramler.

for____________________.

(Skriv ordet for.)

55

f

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven f/F. Skriv ordet feil tre ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: firfisler, feil

Emil leser

VU

IN ER RD

Her er far og Emil.

Emil leser om firfisler.

Emil leser feil.

R LA MP

SE

EK

GS

«Farao», sier Emil.

Far ler.

Emil leser om rare firfisler.

Far roser Emil.

Emil leser bra.

feil_______________________.

56

(Skriv ordet feil.)

f

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven f/F. Skriv ordet ferie to ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: sommer, ferie, for

Rar firfisle

VU

IN ER RD

Her er sommer og sol.

Emil har ferie.

Emil ser ei firfisle.

EK

GS

Firfisla er rar.

Emil ler.

«Far, her er ei rar firfisle!» sier Emil.

R LA MP

SE

Far ser firfisla.

«For ei rar firfisle!» sier far.

Far har mobil.

«Emil, se her har vi firfisla», sier far.

Emil ser ei rar firfisle i en mobil.

ferie_____________________.

(Skriv ordet ferie.)

57

f

Les setningene fem ganger.

Sett strek under diftongene ei og ai.

Skriv diftongen ai fire ganger på linja.

Øveord: ai, felle, blir, flirer

Rare Fia

IN ER RD

VU

Her er Mia og Emil.

Mor leser for Mia og Emil.

Mor leser om Fia, som er rar og morsom.

EK

GS

Fia eier 9 roser.

I ei rose ser Fia fem bier.

«Ai, ai, her er biebol!» sier Fia.

Mor leser og leser.

Mia og Emil flirer og ler.

R LA MP

SE

Fia ramler.

Ai, ai, ai, slemme bier!

Her er ei felle!

Fia blir ei bie.

ai______________________.

58

(Skriv diftongen ai.)

f

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven f.

Skriv ordet film tre ganger pĂĽ linja.

Husk stor og liten høyde.

Ă˜veord:

film, Brasil, samba, fotball

Samba

VU

IN ER RD

Emma ser film.

Emma ser film om Brasil.

Brasil har sol og sommer.

Alle i Brasil vil ha samba.

R LA MP

Alle vil ha Romario.

Alle vil se Romario.

SE

EK

GS

Alle i Brasil vil ha fotball.

I Rio bor Romario.

Romario er bra i fotball.

Emma vil reise.

Emma vil ha fotball og samba.

Emma vil ha sommer og sol.

film______________________.

(Skriv ordet film.)

59

f

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven f.

Skriv ordet biff tre ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: pizza, mais, biff

Alle vil ha

VU

Ola leser:

IN ER RD

R LA MP

SE

Ola bor i Oslo.

Ola vil ha is.

Ola vil ha cola.

EK

GS

I Roma vil alle ha pizza.

I Brasil vil alle ha mais.

I Laos vil alle ha ris.

I Arabia vil alle ha biff.

Alle vil ha is og cola i Roma, Brasil, Laos og Arabia.

biff_____________________.

60

(Skriv ordet biff.)

f

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven f/F. Skriv ordet lei fire ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord:

ferie, solbriller, mobber, lei seg

Ferie og solbriller

VU

IN ER RD

Her er sommer og sol.

Alle har ferie.

Emma har ferie.

Emma har solbriller.

EK

GS

«Bra solbriller, Emma», sier mor.

«Rare briller», sier lille Ole. Alle ler.

R LA MP

SE

«Emma er rar med solbriller», ler Mia. «Rare Emma som har rare solbriller», sier Emil.

Emil lo.

Alle ler mer og mer.

Alle mobber Emma som har rare solbriller.

Emma blir lei seg.

lei_____________________.

(Skriv ordet lei.)

61

IN ER RD VU

R LA MP SE EK GS

62

u

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling.

Sett rødt kryss på tegninger av ting som har språklyden u på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven u.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS 63

u

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven u.

Skriv ordet mus fire ganger pĂĽ linja.

Ă˜veord: mus, lur, mur

Mus

IN ER RD

VU

Her er ei mus.

Musa er lur.

GS

Musa bor i en mur.

Musa vil ha mais.

Musa ser masse mais.

R LA MP

SE

EK

Her er masse mus.

Alle vil ha mais.

Alle mus er lure.

mus_____________________.

64

(Skriv ordet mus.)

u

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven u/U. Skriv ordet ule fire ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: familie, bror, uler, reir

Flere mus

IN ER RD

VU

Her er flere mus.

Her er en musefamilie.

EK

GS

Vi ser en musefar.

Vi ser en musemor.

Her er lille musebror.

R LA MP

SE

Lille musebror uler.

«UUUU! UUUUU!» Lille musebror er sur og lei.

Lille musebror ser et musereir.

Musebror ser masse mus.

«UUUU! UUUU!» uler musebror. ule______________________.

(Skriv ordet ule.)

65

u

Les setningene fem ganger.

Sett strek under ordet mus.

Skriv ordet felle to ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: millioner, bare, felle, lure

Musefelle

IN ER RD

VU

Mormor er sur.

Mormor er lei mus.

«Her er millioner mus!» sier mormor.

R LA MP

SE

EK

GS

Morfar bare ler.

«Her er bare fem mus», sier morfar.

Morfar har musefeller.

Morfar vil lure alle mus som mormor ser.

felle_____________________.

66

(Skriv ordet felle.)

u

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven u/U. Skriv ordet lurer to ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: fella, smell, uff, lurer

Mus i fella

IN ER RD

VU

Smell!

«Ai ai, vi har mus i fella!» sier morfar.

«Uff!» sier mormor.

«Vi ser i fella», sier morfar.

R LA MP

SE

EK

GS

Morfar ler.

«Se, her er fire mus i fella.»

Morfar smiler og ler.

«Uff og uff», sier mormor.

Mormor ser fire mus i ei felle.

«Bra, morfar!» sier mormor.

«Her er en morfar som lurer alle mus», sier mormor og ler.

lurer____________________.

(Skriv ordet lurer.)

67

u

Les setningene fem ganger.

Sett strek under de orda som har diftongen ei i seg.

Skriv ordet bur fire ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: eier, bur, lei seg

Ulf og Muffe

IN ER RD

VU

Ulf eier ei mus.

Ulf eier et bur som er rosa.

Her bor Muffe.

Muffe er ei rar mus.

SE

EK

GS

Muffe er lei seg.

Muffe vil reise fra Ulf. Muffe vil bo i en musefamilie.

R LA MP

Ulf blir lei seg.

Ulf vil ha Muffe.

Muffe vil ha en musefamilie.

bur______________________.

68

(Skriv ordet bur.)

u

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven u/U. Skriv ordet bor fire ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: lur, et, samme

Muffe og Mille

IN ER RD

VU

Ulf ser lille Mille.

Lille Mille er ei mus.

Ulf er lur.

SE

EK

GS

Vil lille Mille bo i et rosa bur?

Lille Mille vil bo i samme bur som musa Muffe.

Muffe vil bo i samme bur som Mille.

R LA MP

Muffe smiler og ler.

Muffe og Mille bor i et rosa bur.

«Her bor vi bra!» sier Muffe og Mille.

«Vi er en musefamilie.»

Ulf eier 2 rare mus som bor i et bur.

bor______________________.

(Skriv ordet bor.)

69

u

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven u.

Skriv ordet ull fire ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: reiser, buss, brus, leier

Farmor

IN ER RD

VU

Farmor reiser med buss fra Moa. Farmor reiser til Marius og Emma som bor i Sula.

GS

Marius og Emma ser en buss.

«Her er farmor!» seier Marius og Emma.

Farmor har med boller og brus.

R LA MP

SE

EK

Farmor ser Marius og Emma.

Marius og Emma leier et lam som har masse ull.

ull_______________________.

70

(Skriv ordet ull.)

u

Øveord: framme, surrer, millioner, maur

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven u.

Skriv ordet flue tre ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

I lia

IN ER RD

VU

Farmor, Emma og Marius er i lia.

Sola er framme.

«Bra med sommer og sol», sier farmor.

EK

GS

«Her surrer millioner fluer», sier Emma.

«Her er millioner maur», sier Marius.

«Her surrer millioner bier», sier farmor.

«Her bor ei mus», sier Marius.

R LA MP

SE

Alle ler.

«Vi vil ha boller og brus», sier farmor.

«Har vi millioner boller?» sier Emma.

flue______________________.

(Skriv ordet flue.)

71

IN ER RD VU

R LA MP SE EK GS

72

k

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling. Sett rødt kryss på tegninger av ting som har språklyden k på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven k.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS 73

k

Øveord:

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven k/K.

rusler, kommer, liker, leke, med, klem

Kua i lia

VU

IN ER RD

Farmor, Emma og Marius rusler i lia.

Bak farmor kommer ei ku.

SE

EK

GS

Marius liker ikke kuer.

Farmor ler.

«Kua vil bare leke med oss», sier farmor.

Marius vil ikke leke med kua.

Farmor liker kuer.

R LA MP

Kua fikk en klem.

Kua fikk en bolle.

Kua liker farmor.

Kua vil kose med farmor.

Emma og Marius lo.

«For ei rar ku», sa Emma.

«Ei ku som liker kos og boller.»

74

k

Øveord:

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven k/K. Skriv ordet ku fire ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

kafé, kaffe, kakao, koser seg, klokka

Kaffe og kakao

VU

IN ER RD

«Her er en kafé», sier farmor.

Farmor vil ha kaffe.

Marius og Emma vil ha kakao.

Alle vil ha kaker.

Alle koser seg.

GS

R LA MP

SE

EK

Kua er ikke her.

Kua liker ikke kaffe og kaker.

Kua liker bare boller.

Kua rusler i lia.

Klokka fire reiser farmor.

Farmor fikk klem.

Marius og Emma liker farmor, som vil rusle i lia.

ku_______________________.

(Skriv ordet ku.)

75

k

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven k/K.

Øveord:

baker, smaker, krem, kokos

Baker Karuso

VU

IN ER RD

«Bake, bake kaker!» sier Karuso.

Karuso baker og baker.

Karuso baker kaker som smaker.

GS

Alle vil smake.

UMM, UMMM for en smak!

Ummm, slike kaker vil vi ha!

Alle fikk smake.

Alle sa: «Ummmmm U M! For en baker Karuso er!»

76

R LA MP

Kaker med krem, kaker med melis, kaker med kokos.

Ummm for en smak.

SE

EK

Bake, bake kaker.

Karuso baker og baker.

k

Øveord:

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven a/A. Skriv ordet baker to ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

elsker, sukker, fiskeboller, fiskekaker

Liker ikke kaker

IN ER RD

VU

Karuso baker kaker.

Karuso baker og baker.

Karuso liker ikke kaker.

GS

Karuso baker kaker.

Alle elsker kaker med melis og kokos og krem.

Karuso er lei kaker.

Karuso liker ikke kaker.

Karuso liker fiskeboller.

Karuso elsker fiskekaker.

R LA MP

SE

EK

«MMM UM», sier alle som elsker kaker.

«Uff og uff!» sier Karuso og sukker.

Karuso baker og baker, kremkake, meliskake og kokoskake.

baker____________________.

(Skriv ordet baker.)

77

k

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven b/B. Skriv ordet ikke tre ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord:

eier, sauer, flokk, bæ

Sko

VU

IN ER RD

Her er Blakken.

Her er Blakken som Kari eier.

Her er Kari.

Her er Kari som rir Blakken.

SE

EK

GS

Blakken og Kari har sko.

Kari har 2 sko.

Blakken har 4 sko.

«Sko, sko Blakken», sier Kari.

R LA MP

Her er sauer og lam.

Her er en flokk sauer som Kari eier.

Sauer og lam har ikke sko.

Sauer har ull.

«Bæ, bæ, lille lam», sier Kari.

ikke______________________.

78

(Skriv ordet ikke.)

k

Ă˜veord:

Les setningene fem ganger.

Skriv ordet okser to ganger pĂĽ linja.

Husk stor og liten høyde.

rusler, okser, furu, bekk, koser seg

Sommer i lia

VU

IN ER RD

Her er sommer og sol.

I lia rusler sauer og lam.

Her er kuer og okser.

Kari eier alle.

R LA MP

SE

EK

GS

Kari rir i lia.

Kari ser om alle er her.

Kari ser og ser.

Alle er her.

Bak ei furu ser Kari fire okser.

I en bekk ser Kari fem kuer.

Sauer og lam koser seg i sola. okser____________________.

(Skriv ordet okser.)

79

k

Øveord:

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven f/F.

millioner, museer, kirker, kafeer, kul

IN ER RD

VU

Ferie i Roma Mor og Eli er i Roma.

Mor og Eli har ferie.

Mor og Eli er i Roma ei uke.

Eli ser fem firfisler.

Mor liker alle kafeer som er i Roma.

R LA MP

SE

EK

GS

I Roma er millioner biler.

I Roma er museer.

I Roma er 100 kirker.

I Roma er rare broer.

I Roma vil mor og Eli ha pizza.

Eli liker is og cola.

Mor liker kaffe og kaker.

Her er sol og sommer.

«Vi har bra ferie i Roma», sier mor.

«Kul ferie!» sier Eli og ler.

80

k

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven k.

Øveord:

morsom, kule

IN ER RD

VU

Film fra Roma Mor og Eli har film fra Roma.

Far og Ola ser film fra Roma.

EK

GS

«Her er fem firfisler som Eli fikk se», sa mor.

«Her er mor som har rare solbriller!» sa Eli. Far og Ola lo.

«Mor er morsom!

Mor har kule briller!» sa Ola.

R LA MP

SE

«Her er Eli som fikk is», sa mor.

«Her er mor som fikk kaffe og kaker», sa Eli. «Her er broer og millioner biler.

Vi liker oss i Roma», sa Eli og mor i kor.

«Vi vil se Roma vi og!» sa Ola. «Ok, vi reiser om fem uker», sa far og lo.

81

k

Les setningene fem ganger.

Sett strek under diftongen ai.

Skriv ordet boks tre ganger pĂĽ linja.

Husk stor og liten høyde.

Ă˜veord:

makrell, kai, fisker, boks, fiskekrok, sluker

Sei og makrell

IN ER RD

VU

Her er ei kai.

Ola fisker fra kaia.

Ola har reker i en boks.

Sei og makrell liker reker.

Ola vil lure flere fisker.

En makrell sluker ei reke.

Ola har 2 fisker.

R LA MP

SE

EK

GS

Ola har ei reke i en fiskekrok.

En sei sluker reka.

Ola har en fisk.

Ola fisker og fisker.

Ola fikk 9 fisker.

Ola fikk fire makreller og fem seier.

boks_____________________.

82

(Skriv ordet boks.)

k

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven o/O. Skriv ordet skal tre ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord:

laks, bekk, bro

Laks

IN ER RD

VU

Ola ser laks i en bekk.

Ola ser ei bro.

Ola vil fiske fra broa.

Ola vil fiske laks.

Ola fisker og fisker.

Ola fikk ikke laks.

R LA MP

SE

EK

GS

Ola har en fiskekrok.

Ola har reker i en boks.

Ola vil ha en laks.

Ola eier ei fiskebok.

Ola leser: «Laks vil ha fluer.

Skal vi fiske laks, bruker vi fluer.»

Laks liker ikke reker!

skal______________________.

(Skriv ordet skal.)

83

k

Les setningene fem ganger.

Skriv ordet like tre ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord:

Kabul, friske, slik

IN ER RD

VU

Er vi like?

Sofia bor i Lima.

Maria bor i Roma.

Ram bor i Kabul.

Romario bor i Rio.

EK

GS

Ali bor i Arabia.

Selia bor i Laos.

Ola bor i Oslo.

Kari bor i Moss.

Alle vil leke.

Alle vil lese.

Alle vil smile og le.

Slik er vi like.

R LA MP

SE

Ikke alle har mor og far.

Ikke alle bor bra.

Ikke alle er friske.

Alle er vi ulike.

like______________________.

84

(Skriv ordet like.)

k

Les orda øverst på sida.

Skriv orda som passer til bildene, på riktig plass.

Bruk linjene.

Les alle setningene som passer til bildene.

rir ror leker baker leser

Vi ser Ola som ____________.

IN ER RD

VU

(Les og skriv på riktig plass.)

EK

GS

Vi ser Kari som ____________.

R LA MP

SE

Her er lille Ole som ________.

Her er Emma som _________.

Vi ser Maria som __________.

85

k

Les orda øverst på sida. Skriv orda som passer til bildene, på riktig plass.

Bruk linjene.

Ett av bildene mangler ordet som passer til. Skriv det ordet på linja ved bildet.

Les alle setningene som passer til bildene.

is sel esel ku bok

VU

_____________.

IN ER RD

Vi ser 2

(Les og skriv på riktig plass.)

Vi ser en ______________.

GS

SE

EK

Her er et ______________.

R LA MP

Her er ei ______________.

Her er ei _____________.

Vi ser ei _______________.

86

k

Les setningene fem ganger.

Skriv S/U (sant eller usant).

IN ER RD

VU

S/U Vi ser en rosa bil. ________

Her er et lam. ________

GS

Ser vi en buss her? ________

SE

EK Vi ser ei flue som surrer. ________

R LA MP

Vi ser fire baller.

_________

Her er fem mus. ________ 87

k

Les setningene fem ganger.

Skriv S/U (sant eller usant).

S/U

IN ER RD

VU

Her er ei bie.

Her er ei flue.

GS

Her er fire fisker.

SE

EK Vi ser Emma som leser.

R LA MP

Ser vi farmor som ler?

Ser vi Ali som bor i en oase?

88

k

Les setningene fem ganger.

Si rimord som passer til bildene.

Finn flere ord som rimer.

Øveord: rime

Emma og Leo har ferie

IN ER RD

VU

«Vi har ferie.

Vi vil ikke leke, vi vil ikke lese, vi vil rime», sa Emma.

R LA MP

«Bra!» sa Emma.

«Vi baker kremkaker som smaker.»

SE

EK

GS

«Ok», sa Leo. «Her er ei mus som er lur, og som bor i et bur.»

«Rim, lim, slim», sa Leo. «Mil, bil, smil», sa Emma.

Emma og Leo sa ikke mer.

89

VEILEDNING TIL TUBA LUBA 1-2 LESEHEFTE B

VU

IN ER RD

Tuba Luba er en læremiddelserie for norsk på barnetrinnet og foreligger komplett fra første til sjuende trinn.

Lesehefte B er en enhet i en ny utgave av Tuba Luba for den grunnleggende lese- og skriveopplæringen. Det nye opplegget for begynnerundervisningen har fått samletittelen Tuba Luba 1-2 og vil til sammen omfatte åtte enheter samt en felles ressursperm. Et viktig skille fra tidligere utgaver av Tuba Luba på dette nivået er at elevene kommer tidligere i gang med bokstavinnlæringen, og at Tuba Luba 1-2 er et sammenhengende opplegg for første og andre trinn under ett.

De åtte elevheftene omfatter fire lesehefter og fire oppgavehefter (arbeidshefter), som til sammen dekker innlæringen av de 24 mest brukte bokstavene på norsk. (Vi venter med c, q, w, x, z til 3. trinn.)

Lesehefte B er beregnet til bruk på slutten av 1. trinn og/eller på begynnelsen av 2. trinn. Læreren må bestemme når elevene er klare for å ta de enkelte enhetene i bruk.

• Bruk minst to uker på arbeidet med ny bokstav.

Bokstaven bør ikke tas i bruk i tekster før elevene har arbeidet grundig med den. Arbeid mye muntlig og bruk oppgaveheftet til skriftlige øvinger.

• I begynnelsen bør ikke elevene ha mer enn én leselekse i uka, men en bør øke antallet lekser etter hvert. Etter jul på 1. trinn bør målet være én leselekse per leksedag. Elevene bør ikke ha mer enn én side per gang.

Leselekser

SE

EK

GS

Elevene skal i hovedsak arbeide med leseleksene hjemme, men de bør gjennomgås grundig på skolen på forhånd. Elevene skal være godt kjent med orda i teksten, det vil si at elevene skal forstå hva orda betyr, og de skal kunne lese dem. Elevene bør ikke ha ukjent tekst som hjemmelekse. I tillegg til at man øver inn teksten, bør man også arbeide med språkutvikling, språkforståelse og språkstimulering.

Forslag til arbeidsmåter

• Elevene bør arbeide med utgangspunkt i de grunnleggende begrepene i Magne Nyborgs begrepsinnlæringsmodell. Disse begrepene ble presentert i første del av Lesebok A/Oppgavehefte A og brukes blant annet til å beskrive og analysere bokstavene og sifrene. I Tuba Luba 1 Ressursperm av Herdis Øyehaug Karlstad er det et grundig opplegg for innlæring av hvert enkelt begrep.

• Begrepene som trengs for å analysere en ny bokstav, bør være innlært før en starter arbeidet med den aktuelle bokstaven.

• Før elevene arbeider med den aktuelle bokstaven i leseheftet, anbefaler jeg at den er gjennomgått og innarbeidet ved hjelp av det tilsvarende oppgaveheftet. Normalt vil en slik gjennomgåelse ta ca. to uker.

• Deretter starter arbeidet med den samme bokstaven i leseheftet. I Lesehefte B er det minst tolv sider med tekst for hver ny bokstav. En har da svært god tid til å arbeide med automatiseringen av den neste nye bokstaven i oppgaveheftet før elevene møter den i teksten. Det tar tid å automa-

90

R LA MP

Framgangsmåte og tidsforbruk

VU

IN ER RD

tisere en bokstav. Skal elevene lese flytende, må alle bokstavene i teksten være så godt innlært at elevene ikke må stoppe opp fordi de har glemt enkelte bokstaver.

• En måte å løse dette på i den praktiske undervisningen er å bruke halve tiden til gjennomgåelsen av ny bokstav i oppgaveheftet, og resten av tiden til forberedelse og etterarbeid med den foregående bokstaven i tekstene i leseheftet.

• Under gjennomgåelsen av leseleksen på skolen bør teksten alltid være tilgjengelig på tavla, på overhead, på smartboard eller lignende. Læreren og elevene leser teksten sammen på forskjellige måter: hviske, rope, lese bare verbene eller bare substantivene, ulike grupper leser hver for seg, lese nedenfra og oppover, lese setningene baklengs, plukke ut ord fra setningene osv. Læreren leser alene, men leser en del feil, elevene lytter og finner ut hva som ble lest feil.

• Læreren og elevene snakker om illustrasjonene, og om hva teksten handler om. Fordi ordvalget nå i begynnelsen er svært begrenset, er det viktig at læreren forteller «historien» slik den kunne ha vært om en hadde hatt fritt ordvalg. Er det stedsnavn i teksten, bør læreren vise hvor stedet er på kartet.

• Barna bør stimuleres og oppmuntres til å lære nye ord og uttrykk.

• For å bli gode lesere trenger elevene mye lesetrening.

Foreldrene må øve og følge opp barnet, bli «personlige lesetrenere». Barnet trenger ca. 15 minutter lesetrening sammen med en voksen per dag.

• Eleven bør bli «hørt» i leseleksa hver dag på skolen og få en kommentar på hvordan han/hun har jobbet med leksa.

Hva skal elevene lære?

EK

GS

• Tekst som omfatter alle bokstavene, skal ikke leses av elever som ikke har begynt å lese. Teksten (instruksjonen) i det grønne feltet øverst på sida er beregnet til lærer og til foreldrene som skal hjelpe eleven med leksene.

• Øveord skal ikke pugges eller skrives. Dette er ord som inneholder bokstaver som elevene ennå ikke har lært (helord), eller som elevene trenger enten en forklaring på betydningen av, eller på hvordan de skal leses (for eksempel esel, sele, oase, sel).

• I lesetekstene møter elevene bare helord og ord med bokstaver som er innlært. Det gir ofte noen rare setninger, noe som gir anledning til å diskutere hvordan de burde ha vært.

R LA MP

SE

• I tillegg til det som er nevnt ovenfor, skal elevene etter hvert vite hva en bokstav er (symbol for en språklyd), og hva et ord og en setning er. De skal dessuten lære at en setning alltid har en stor bokstav på plass først og et punktum på plass sist. De vil også finne stor bokstav på plass først i egennavn. Punktum er et tegn som betyr stopp (en bitte liten stund). De skal vite forskjellen på hvordan en leser en fortellersetning og en spørresetning.

• I løpet av 2. trinn skal alle vite hva en konsonant er (en bokstav som har forskjellig bokstavnavn og språklyd), og hva en vokal er (en bokstav som har samme bokstavnavn og språklyd).

• De bokstavene som elevene skal lese eller skrive, skal være grundig gjennomgått og innlært. Noen ganger blir imidlertid enkelte bokstaver tatt i bruk før de er innlært. Da opptrer de enten som sym-

91

VU

IN ER RD

boler for bestemte oppgavetyper (S og U for orda sant og usant), som helord, eller som nødvendige enkeltord i en tekstsammenheng.

Innlæring av ny bokstav

Beskrivelse av de sju bokstavene i Lesehefte B Ved hjelp av begrepsinnlæringsmodellen Husk at hvert begrep som brukes, skal være skikkelig gjennomgått og forklart på forhånd. Vi beskriver her de små trykkbokstavene. Når vi snakker om liten høyde, snakker vi om høydeforskjellen i forhold til bokstavene b d f h k l t. Disse har stor høyde i forhold de andre bokstavene i alfabetet. Bokstavene g j p y har i tillegg til liten høyde også en del av bokstaven på plass under linja.

De sju bokstavene som blir gjennomgått i Lesehefte B, – i, b, m, r, f, u og k – er beskrevet nedenfor.

GS

• Når elevene skal lære en ny bokstav, bør det skje etter et fast mønster. Utgangspunktet bør være at barna får se konkrete ting som har navn med den aktuelle bokstaven på plass først. (Ved innlæringen av bokstaven o/O kan det for eksempel være en osteskjærer, en ostebit, en liten figur av en okse.) Kjente sanger, eventyr og sagn bør også brukes.

• Tren på hvordan man sier språklyden, finn ut hvilke form- og stillingsdeler bokstaven består av, og på hvordan den blir skrevet. Her er bokstavkortene til god hjelp, og jeg anbefaler at hver elev har et sett til disposisjon. Kortene kan også brukes til å repetere bokstavene, til å legge ord osv. Bokstavkortene kan kjøpes i en konvolutt som inneholder ni sett.

• La elevene få en liten smaksprøve med noe som har den aktuelle bokstaven på plass først, for eksempel en bananbit når bokstaven b læres, rosiner for bokstaven r, fruktsalt for bokstaven f, urtedrops ved bokstaven u, karamell ved bokstaven k osv.

• Elevene bør også lære om og hvorfor bokstaven er en konsonant eller en vokal. I leseboka er rød farge brukt som symbol for vokal og blå farge som symbol for konsonant. Her bør også bokstavkortene brukes ved at elevene fargelegger bokstavene sine med de samme symbolfargene. Husk å presisere at bokstaven er en vokal eller konsonant, den er IKKE en rød eller blå bokstav.

• Bruk arbeidsoppgavene i oppgaveheftet til skriftlig trening.

R LA MP

SE

EK

92

Bokstaven i har plass på linja. Den har liten høyde.

Den har to deler: en rettlinja form i loddrett stilling og en liten rund form som har plass over den rettlinja formen. Bokstaven i er en vokal fordi den har samme språklyd og bokstavnavn.

Bokstaven b har plass på linja. Den har stor høyde.

Den har to deler: en rund form og en rettlinja form i loddrett stilling. Den rettlinja formen har plass på venstre side av den runde formen. Bokstaven b er en konsonant fordi den har forskjellig språklyd og bokstavnavn. Den heter «BE», men språklyden er «b».

Bokstaven m har plass på linja. Den har liten høyde.

Den har tre deler: en rettlinja form som har loddrett stilling og to bueformer. Den rettlinja formen har plass på venstre side av de to bueformene. Bokstaven m er en konsonant fordi den har forskjellig språklyd og bokstavnavn. Bokstaven heter «EM», men språklyden er «m».

VU

IN ER RD

Bokstaven r har plass på linja. Den har liten høyde.

Den har to deler: en rettlinja form i loddrett stilling og en bueform som vender nedover, og som har plass oppe på den rettlinja formen. Bokstaven r er en konsonant fordi den har forskjellig språklyd og bokstavnavn. Bokstaven heter «ER», men språklyden er «r».

Bokstaven f har plass på linja. Den har stor høyde.

Den har tre deler: en bueform som vender nedover, en rettlinja form i loddrett stilling og en rettlinja form i vannrett stilling. Bokstaven f er en konsonant fordi den har forskjellig språklyd og bokstavnavn. Bokstaven heter «EF», men språklyden er «f».

Bokstaven u har plass på linja. Den har liten høyde.

Den har to deler: en bueform der åpningen vender oppover, og en rettlinja form som har loddrett stilling. Bueformen har plass på venstre side av den rettlinja formen. Bokstaven u er en vokal fordi den har samme språklyd og bokstavnavn.

Bokstaven k har plass på linja. Den har stor høyde.

Den har tre deler: den ene delen har rettlinja form i loddrett stilling og de to andre delene har rettlinja form i skrå stilling. Bokstaven k er en konsonant fordi den har forskjellig språklyd og bokstavnavn.

Bokstaven heter «KÅ», men språklyden er «k».

vil få bedre leseforståelse og forhåpentlig oppnår vi at elevene viser leseglede!

Husk at ting tar tid! Det er de små detaljene som er viktige. Skal elevene bli dyktige lesere, må de trene mye og ofte. Ingenting kommer av seg selv!

R LA MP

SE

EK

GS

Husk at en bør bruke to skoleår på innlæringen av bokstavene. En har derfor god tid og har alle muligheter til å arbeide mye og grundig med hver enkelt bokstav. Gi elevene mye språktrening, arbeid med språkstimulering og legg vekt på at elevene blir språkbevisste.

Når det grunnleggende arbeidet er ordentlig gjort, forrbygger vi lese- og skrivevansker, elevene

93