Issuu

INNHOLD

- Å se arbeidet i Nepal har endret vårehjerter! 6

Der forfølgelsen er ekstrem – Jesus har vært med hele veien. Det er mitt vitnesbyrd!

Jeg var en kriminell,fylt av hat og ødelagt innvendig - men så møtte jeg Jesus

Rune forteller:Nåden kansellerer ingen.................................................side 03

Lederen: Jeus i sentrum - i bibelen........................................................side 04

Elevene løp inn nesten 38 000...............................................................side 05

1400 okale får misjonstrening av nasjonale evangelister side 18

Dette er min hjelpetjeneste side 20

Rekord i nye bibeloversettelser side 22

Gud hører den desperates bønn side 24

Sabu i Bangeladesh.................................................................................side 28

UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING

REDAKSJONEN

Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Glenn Tønnessen, Harald Mydland, , Rune Edvardsen, Sten Sørensen.

ABONNEMENT

Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377

Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425

Rune forteller

Nåden kansellerer ingen

Hvor skjer dine Guds-opplevelser? Skjer de bare i kirken eller blant kristne venner? Mange venter på deg.

Gud elsker å elske deg. Han elsker å kunne hjelpe deg. Gud blir aldri lei deg. Han heier på deg og har ryggen din når du faller. Men Han vil ha den samme relasjonen med alle de som ikke kjenner Han.

Han kjenner dem, men vi har ikke fortalt dem om Hans ønske. Gud venter på våre vitnemål om Han. Han venter på at vi som kjenner Han skal dele Gud med våre medmennesker. Gud er ikke et system eller en kultur eller levemåte. Han er selve livet som vi synger i sangene våre. Gud skapte livet. Han er livet, og Han gir liv.

DET

ER LETT Å TRO

Det er så lett å finne tro, og det er lett å tro når en forstår hva troens budskap er. Det er så enkelt, for det er bare Gud som gir liv. Bare Han kan tilgi og rense. Bare Han har mandat og makt over liv og død. Guds største ønske er å dele dette med mennesker.

Det kan være mange filter eller påvirkning som hindrer folk å finne tro. Mange går glipp av å se det enkle siden «markedsføringsavdelingen» gjør det så vanskelig. Vår oppgave er å gjøre det så lett som mulig å møte Mesteren!

På baksiden av disse filtrene står Gud med fundamentet om at Hans kjærlighet er for alle. Nåden kansellerer ingen!

We gonna do something about it.

JESUS I SENTRUM – I BIBELEN

Bibelen består av 66 bøker. Det er ei stor bok. Den består av 39 bøker i GT og 27 bøker i NT. Det går an å se på alle fortellingene som går i mange retninger. Men et enda viktigere perspektiv: Bibelen peker fra første til siste side mot én person: Jesus Kristus.

Hør hva Jesus sier til personer som kjente

Skriften godt, men de hadde glemt det viktigste, hvem det hele handler om: «Dere gransker skriftene fordi dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg!» Joh 5, 39.

«Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.» Luk 24, 27.

Hele Bibelen peker mot Kristus!

Jesus er Bibelens kjerne og stjerne. Jeg syns Hebr 1, 1 – 2 er et viktig ståsted når vi leser Bibelen: «Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.»

La oss se hvordan vi kan lese om Jesus i Bibelen. Han er løftene i GT:

• Han er kvinnens sæd som skal knuse slangens hode 1 Mos 3,15.

• Han er den sanne Abrahams sønn, Isak, som bærer veden opp på fjellet. Kristus bar sitt eget kors og ble ofret for oss. 1 Mos 22, 1 – 14.

• Han er den lidende tjeneren i Jes 53 som bar våre synder og sykdommer på seg. Se også Salme 22.

• Han er oppfyllelsen av alle profetiene og ofrene i GT og forbereder veien for sitt komme.

I evangeliene er han:

• Ordet som tok bolig iblant oss. Joh 1, 14.

• Guds lam som bærer all verdens synd. Joh 1, 29.

• Nåden og sannheten. Joh 1, 17.

• Oppstandelsen og livet. Joh 11, 25.

I brevene er han:

• Ikke en ny religion, men en oppstanden Frelser. Apg 4, 17 – 18.

• Kristus i oss – håpet om herlighet. Kol 1, 27.

• Større enn Moses, større enn prestene, større enn alle ofrene. Hebr 3, 1 – 6

I Åpenbaringen er han:

• Lammet som ble slaktet, men som nå troner. Åp 5, 6 + 9.

• Kongen, seiersherren som skal komme igjen. Åp 19, 11 – 16.

NT viser at Jesus er oppfyllelsen av Guds plan.

Når Jesus er sentrum, får alt annet sin rette plass:

Lesningen av Bibelen blir Kristus-sentrert, ikke bare moral eller historie.

Troen blir forankret i hvem Jesus er og hva han har gjort, ikke i vår egen innsats.

Menigheten får retning: «For jeg vil ikke vite av noe annet blant dere uten Jesus Kristus og ham korsfestet. 1. Kor 2,2.

La oss aldri mistet sentrum – hverken i troen, i menigheten eller i Skriften.

kristne grunnskole i Tønsberg ble grunnlagt i

ELEVENE LØP INN NESTEN

38 000 KRONER!

De 91 elevene ved Elihu Kristne grunnskole sprang for Dina-senteret under årets misjonsløp.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Elihu kristne grunnskole i Tønsberg feirer i år sitt 30-årsjubileum. Det markerte de blant annet med et eget maratonløp under skolens årlige trivselsuke.

Elevene løp runder som var sponset av familie og venner, og innsatsen ble belønnet med et imponerende resultat: hele 37 900 kroner ble samlet inn til Dinastiftelsen sitt arbeid.

– Vi har aldri fått inn så mye penger før. I fjor ble det samlet inn 15 000 kroner, men i år var givergleden ekstra stor. Mange har latt seg berøre av arbeidet ved Dina-senteret, og derfor traff vi nok en nerve da vi valgte å støtte det i år, sier rektor ved skolen, Monica Persson.

- I uke 43 skal vi ha en uke med fokus på menneskeverd, så da vil vi også gjerne høre mer om Ingen Utelatt og det nye senteret i Uganda, legger hun til.

Maratonløpet ble både en fest og en påminnelse om at små skritt kan sammenlagt lede til store forandringer.

Elevene ved Elihu kristne grunnskole var med på å løpe et marathon til inntekt for Dina-stiftelsen.

Elihu

1996 og har i dag 91 elever.

Bakerste rad f.v.: Rebecca Andersen, Eline Andersen, Alexander Hjorteland, Samuel Gavin, Martin Fergestad, Daniel Skjæraasen, Pauline Jensen. Fremste rad f.v.: Johannes Aasland, Ganesh Pariyar, Andreas Persson.

UNGE VOKSNE BRUKTE HØSTFERIEN TIL EN MISJONSREISE:

- Å SE ARBEIDET I NEPAL HAR

ENDRET VÅRE HJERTER!

Under høstferien reiste et team på 9 fra Ingen Utelatt ung til Nepal for å besøke arbeidet til feltleder Ganesh og hans kone Saru i Pokhara. Det ble en innholdsrik uke der det norske ungdomsteamet fikk være med på å vitne og be for lokalbefolkningen. Her kan du lese gruppeleder Daniel Skjæraasen sin dagsrapport der han beskriver både inntrykk og «unorske» opplevelser fra den 10 dagers lange turen:

DAG 1 OG 2:

Teamet reiste 35 timer for å komme fra Gardermoen til hotellet i Pokhara. Allerede på den 11,5 timer lange flyturen til Bangkok fikk vi delt evangeliet med en nordmann på flyet!

Deretter ble det en 11 timers busstur ulikt noe annet vi har opplevd fra Katmandu til destinasjonsbyen Pokhara i Nepal. Kjøreturen skulle egentlig tatt 6-7 timer, men grunnet mye trafikk og smale veier ble det en del timer ekstra. Men gjengen var likevel ved godt mot og det var ikke dårlig stemning på bussen. Samtidig fikk vi god tid til å bli kjent med feltleder Ganesh, som hentet oss.

DAG 3

Etter frokost på hotellet dro vi til Rock House, som

drives av Ganesh og hans kone Saru. Der fikk vi en varm velkomst, på lik linje med en kvinnelig journalist fra Kina, som også var der for første gang. Det at vi alle fikk like varm velkomst, gjorde inntrykk på oss. Det var ikke bare oss nordmenn som ble behandlet bra, men alle! Andreas og Daniel fra teamet vårt holdt en andakt, og en ung blind gutt tok imot Jesus. Det var sterkt! Etterpå kjørte vi ut av byen og opp til en elv der 4 personer ønsket å døpe seg. Det var spesielt å se. Deretter fikk de som ønsket det, bade i elva, noe som var litt av en opplevelse! Dagen ble avsluttet på et hyggelig spisested som var eid av en lokal pastor.

DAG 4

Vi var blitt forespeilt en lengre gå tur opp til en landsby i fjellene, noe vi alle gledet oss til. Først var det en kjøretur på litt over en time, så gikk vi 6,5 timer til

En blind gutt kom til tro på det første møte teamet deltok på i kirken i Rock House. Her besøker teamet felleskapet til de blinde som feltleder Ganesh har startet

fots opp til en landsby. Gå turen skulle egentlig tatt ca. 3 timer, men vi stoppet og vitnet for så mange underveis at turen tok dobbel så lang tid.

Vi hadde med oss papir utgaver av Introkurset "Det Nye Liv", som vi egentlig skulle dele ut da vi kom opp til landsbyen. Men fordi vi var så ivrige på vei opp, leverte vi ut alle kursene før vi nådde toppen! Det var virkelig overraskende hvor åpne de lokale var som vi stoppet og snakket med - ikke bare om evangeliet, men generelt. Vi fikk bla.a. pratet og be for et fattig par som bodde langs veien opp. Det er ikke sikkert de tok imot Jesus der og da, men praten var god, og vi fikk en fin bønnestund. Den åpenheten som folk møtte oss med, uten skepsis, ville man nok ikke opplevd i Norge.

Da vi var nede i Pokhara igjen, inviterte Ganesh og familien oss hjem på en deilig og smakfull Biryani middag.

DAG 5

I dag var det en flere timers lang talent konkurranse for ungdom på Rock House senteret. Det var flere nepalske musikk og danseinnslag. Teamet fra Norge deltok med fire innslag: en oppvarmingslek, hentelek, dans og skuespill. Det ble mye latter, og det var gøy å se hvor engasjerte folk var. Dagen ble avsluttet med Hot Pot på en kinesisk restaurant.

DAG 6

Denne formiddagen dro vi til Vhalam Church og deltok på gudstjeneste. Kirken lå vakkert til nede i en dal, så man måtte gå et stykke fra nærmeste bebyggelse. Bygget var overraskende fint og relativt moderne, og det var spesielt å få se hvordan de som

nesten ikke har noen ting, helhjertet priste Gud under møtet. Der var det også to fra teamet vårt som delte om hvorfor misjon er viktig. Vi ble spontant spurt om å spille norsk lovsang, og samlingen ble avsluttet med bønn og dans på utsiden av kirken. Både dansingen og gleden forsamlingen viste var unorsk, og det var rørende å se at til tross for mangel på materialistiske goder, var de både glade og takknemlige.

På ettermiddagen besøkte vi arbeidet der kvinner som er reddet fra menneskehandel får opplæring i et håndverk, så de kan bli økonomisk selvstendige. De stylet oss alle opp, og Ganesh fikk tak i noen kulturelle klær fra Nepal som vi hadde på oss da vi dro for å spise middag.

DAG 7

Nå begynner besøket i Nepal å nærme seg slutten. Dagen startet med å besøke et felleskap for blinde som Ganesh driver. Flere i gruppen trekker frem dette besøket som det som gjorde mest inntrykk under turen. Vi fikk be

Her får reisteamet prøve seg på et bad i kraftfulle elven etter dåp.

Her blir 4 personer døpt i elva utenfor Pokhara by.

og lovsynge med dem, og det rørte oss dypt å se hvor helhjertet de var i troen sin, til tross for begrensninger, fattigdom og deres enkle livsstil.

Under dette besøket var det en i teamet som kjente på at vi skulle be spesielt for en gutt på 17 år. Vi la alle hendene på ham og ba flere ganger. Han fortalte at han fikk et sterkt møte med Guds fred da vi ba for han. Det var også en annen blind jente der som ikke var troende enda, hun trengte litt mer tid, men hun sa at hun kjente en god følelse da vi ba for henne.

På slutten av dagen fikk vi ta en båt over innsjøen ved Pokhara, og dro opp til et fantastisk utsiktspunkt over byen med Nepals majestetiske og berømte

fjell i bakgrunnen. Hvem vet, kanskje vi så Mount Everest?

Kvelden ble avsluttet med middag i Rock House, farvelgaver og bønn.

DAG 8

I dag måtte vi allerede begynne på hjemturen. Det var heldigvis ikke så stor kø på veien tilbake til Katmandu som da vi kom, og nå tok turen kun 7 timer. Det var en viktig dag på grunn av en stor hindu festival, så det var få biler på veiene. Vi fikk en rolig kveld med middag og en siste team samling på hotellet.

DAG 9 OG 10

Etter nøyaktig en uke i Nepal dro vi til flyplassen og startet på hjemturen. Alt gikk veldig fint,

inkludert en 6 timers mellomlanding i Bangkok. Deretter fløy vi 12 timer og 20 minutter til Gardemoen.

TILBAKEBLIKK

Før vi reiste hadde vi i teamet pratet om at kanskje denne turen ville gjøre mer inntrykk på oss enn på de som vi ønsket å hjelpe i Nepal. Den betraktningen stemte ganske godt. Det vi fikk bidratt med av økonomiske gaver, bønn og støtte har helt sikket gjort en forskjell for flere, men for vår del har det å se arbeidet som går ut fra kirken i Rock House senteret, og at de gjør det så enkelt, men når så mange, endret våre hjerter!

Det var strømbrudd flere ganger, utstyr som ikke alltid fungerer, varme og fuktighet som gjør det ubehagelig, og ingen kjøreplan, men allikevel faller det meste på plass. Det var en tankevekker for oss nordmenn.

Nå er det folk i teamet som er fast bestemt på å dra tilbake til Pokhara og kanskje bli der en lengre periode, for å hjelpe.

I løpet av uken er det blitt knyttet sterke bånd oss imellom, vi har alle fått delt vår troshistorie, og vi er også blitt bedt for. Det å få oppleve noe så stort sammen har forsterket opplevelsen av Guds godhet og betydningen av felleskapet med hverandre!

blir

på

vis på en skjønnhetssalong som blir drevet av kvinner som er reddet fra menneskehandel.

Her er reiseteamet på vei opp til landsbyen Ghandruk, 2000 meter over havet.

Her

teamet stylet opp

Nepalsk

Reiseteamet

DE STERKESTE OG MEST OVERRASKENDE

INNTRYKKENE FRA NEPAL

Eline Andersen (18):

Dette var seriøst den beste uken i hele mitt liv! På turen snakket vi litt om den begrensingen av forskjell vi kan gjøre som en gruppe nordmenn, men wow, det Nepal og menneskene der har gjort for meg, er livsforvandlende! Gjennom samtaler med både de lokale og menneskene på turen, har Gud gjort så mye i hjertet mitt. Mange sannheter som tidligere var blitt glemt, ble jeg minnet om. Aldri i livet har jeg tenkt over velsignelsen av å kaste dopapir i doen, dusje uten insekter, kjøre på asfaltert motorvei eller i det heletatt ha en vei i nærheten av huset! Jeg har kommet tilbake til Norge og forstår ikke hvordan vi kan klage over noe som helst.

Aleksander Hjorteland (20):

Noe av det som gjorde mest inntrykk på meg var hvor mye nestekjærlighet som var blant folkene i Nepal. På tross av omstendighetene og den lave levestandarden, virket stort sett alle glade og fulle av liv, med masse kjærlighet for hverandre. De var til freds med det de hadde. Men allikevel så sultne på mer av Jesus. De var veldig gjestfrie og tok alle godt imot. Det var fantastisk å se gleden de hadde i Jesus. I tillegg var det veldig inspirerende å se hvordan feltleder Ganesh og familien, sammen med Rock House, brukte alt de hadde for å tjene Jesus. Alle midler tilgjengelig brukes for å bygge felleskap og dele evangeliet.

Andreas Persson (26):

Det som gjorde sterkest inntrykk var gavmildheten til feltleder ekteparet Ganesh og Saru, enten de spanderte på oss eller hjalp de fattige gjennom tjenesten sin. Noe av det som overasket meg var å se hvor mottakelige innbyggerne var. Den ene dagen gikk vi en lang fjelltur opp til landsbyen Ghandruk, og spurte folk vi møtte på om de ville ha en gave. Videre forklarte vi at det var en bok om Jesus, og ingen sa nei! Det hadde nok ikke skjedd i Norge!

På turen møtte vi et ekteparet med en del utfordringer. Da vi var ferdig med å be og fortelle om de gode nyhetene, gikk Ganesh bort til kona og la en hånd på skulderen hennes, med en dyp medlidenhet i øynene. Akkurat som om det skulle vært Jesus selv. Jeg må innrømme at jeg hadde en liten kritisk tanke om at ekteparet kanskje «gjorde til» historien for å få penger. Men gjennom Ganesh viste Gud meg at Hans kjærlighet ikke gransker med kritiske øyne, men viser en oppriktig medfølelse - noe også jeg/vi burde gjøre i møte med mennesker.

Rebecca Andersen (16):

De sterke inntrykkene startet tidlig i turen, da vi gikk ut av flyplassen og så hvor dårlig infrastruktur de hadde. Folk sov på gaten og i skur. De hadde så lite, men da

Her deler teamet ut Introkurset "Det Nye Liv" på nepalsk til mennesker de møter underveis.

Her er reiseteamet fra Norge på senteret Rock House i Kathmandu, som drives av Stiftelsen Ingen Utelatt sin feltleder Ganesh og hans kone Saru.

vi snakket med dem om evangeliet, møtte alle sammen oss med et stort smil. Det overrasket meg hvor glade de kristne der var. De hadde funnet glede i Jesus på en annen måte enn vi nordmenn kan forstå.

Samuel Ivan Bruff Gavin (16):

Turen var helt fantastisk og trosstyrkene, det var ingenting jeg ville endret på. Vi fikk møte utrolig mange gode kristne mennesker, og mennesker som trengte å bli sett. Vi fikk være med på å evangelisere for lokal befolkningen, og spre Guds kjærlighet i Nepal.

Men jeg tror det som rørte mest med meg var hvor lite folkene i Nepal hadde. Vi gjorde et søk og fant ut at en gjennomsnittlig månedslønn i Nepal lå på 2300

kr i måneden, tjue ganger mindre enn den norske gjennomsnittslønnen! Det som var så sterkt med dette var ikke bare at de hadde lite, men alt de gav til andre. Hvordan alle sammen gikk opp til kollekten og ga til menigheten selv når de har det vi ville kalt for ingenting. Det satte spor i meg.

Martin Fergestad (18):

Turen til Nepal var en øyeåpnende opplevelse. Det som overrasket meg mest var nok den utrolig store gjestfriheten. Her har vi i Norge noe å lære! Det som ga det sterkeste inntrykket var nok det å kunne sitte på første rad og være øyevitne til at noen fikk sitt første ordentlige møte med Gud, det var en utrolig vakker ting.

Reiseteamet ber for en mann mens de er på vei opp til landsbyen Gandruk.

Her får en husgruppe for blinde besøk av teamet fra Norge. Foto: privat

- Folk hadde så lite, men da vi snakket med dem om evangeliet, møtte alle sammen oss med et stort smil, forteller Rebekka Andersen (16).

- Dette var seriøst den beste uken i hele mitt liv, sier Eline Andersen(18) etter misjonsturen til Nepal.

Stine Tabita Joreid er ikke i tvil om at hun har hatt en følgesvenn hele livet, selv når troen sviktet.

– JESUS HAR VÆRT MED HELE VEIEN. DET ER MITT VITNESBYRD!

Jenta fra Vennesla har kjent på livets oppturer og nedturer. Hun vokste opp i et hjem preget av utfordringer, sykdom og tap, men ser i dag hvordan Jesus aldri forlot henne – selv da hun ikke selv trodde. En tur til Ingen Utelatt sitt nye omsorgssenter i Uganda skulle også vise seg å bli livsforvandlende.

Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre

Våren 2023 var Stine Tabita Joreid en av over 20 som reiste på tur med Damer i Byen og Kristiansand Bibelskole til Stiftelsen Ingen Utelatt sitt nye omsorgssenter i Uganda for barn med funksjonsnedsettelser. Selv har hun jobbet 13 år med barn med spesielle behov på Krossen skole i Kristiansand.

- Det var en livsforvandring, den turen kommer jeg aldri noen gang til å glemme. Og den har virkelig endret meg og måten jeg lever på, forteller hun.

UTFORDRENDE OPPVEKST

Gjennom egne opplevelser har Stine Tabita fått stor sympati for de som kan føle seg utelatt av forskjellige årsaker.

- Jeg vokste selv opp i et hjem med kristne verdier på Vennesla, utenfor Kristiansand. Jeg gikk på søndagsskole og trodde på Gud da jeg var liten, forklarer hun.

- Jeg har en fantastisk Pappa som ofte fikk meg med. Han lærte meg mye, og det gjør han fortsatt. Og mamma

Reisefølget som Stine Tabita var på tur med til Uganda i 2023.

betydde veldig mye for meg mens jeg hadde henne. Det samme gjelder lillebroren min, som jeg fikk da jeg var 15 år, og er en stor inspirasjon i livet mitt. Og det er jeg evig takknemlig for!

Men ting endret seg da hun ble eldre. Familien var til tider preget av utrygghet og uforløste konflikter. Foreldrene hennes var aldri gift, og Stine Tabita flyttet mellom ulike hjem, deriblant huset til sin bestemor.

- Jeg følte meg ofte annerledes. Grunnet en intoleranse var det mye jeg ikke kunne spise, og jeg måtte gå på en super streng diett. Det var vanskelig som barn. Jeg tror jeg hadde et sterkt behov for å bli sett, men det ble ikke alltid sånn.

ØKENDE FRYKT

I ungdomstiden begynte hun å feste og leve et liv langt fra det hun hadde trodd på som barn. Hun søkte trygghet i relasjoner, men opplevde stadig å bli skuffet. Frykten for mørket, døden og det åndelige vokste. Det

var flere gode minner fra ungdomstiden, men det var kontrastfylt.

– Jeg ble veldig redd. Brukte alt for mange timer til å se på skrekkfilmer. Det var som om noe i meg visste at det var mer mellom himmel og jord enn det jeg kunne se. Det gav grobunn for en enorm frykt. Så jeg tok avstand fra Gud. Jeg ville leve mitt eget liv og prøve å glemme alt som hadde med Gud å gjøre. Jeg var så redd at noen ganger måtte jeg holde meg for ørene om noen snakket om Gud, legger hun til.

TIDLIGERE MUSLIM VISTE VEI

Et uventet møte på Snapchat ble vendepunktet.

– En tidligere muslimsk kollega la ut bilde av en bibel. Jeg ble veldig overrasket, og spurte henne: «Leser du i Bibelen nå?» Hun svarte at hun hadde blitt kristen, men kunne ikke si det til familien. Så inviterte hun meg med på et møte til Damer i byen i Kristiansand. Var det noe jeg lengtet etter, så var det en kristen

Teamet fra Kristiansand var med på en møteserie i slummen i Kampala mens de var på besøk i Uganda.

venninne, og jeg sa ja til å bli med.På møtet ble det spurt om noen ville ta imot Jesus.

– Jeg kjente så sterkt at det skulle jeg. Så jeg rakk opp hånda og ble helt overveldet, og jeg begynte å gråte. Jeg bare visste at noe hadde forandret seg og at livet kom til å bli bedre.

Etter møtet får Stine Tabita god oppfølging. Hun ble med i en bibelgruppe, troen ble sterkere, og gamle sår leges.

- Jeg opplevde at Gud begynte å rydde opp i livet mitt. Festingen, til og med banningen, alt det gamle ville jeg bytte ut med noe nytt – jeg fikk et nytt ønske om å leve annerledes.

TUR

ÅPNER NYE DØRER

Men det har ikke alltid vært lett å stå fram som kristen.

Jeg har alltid vært redd for å være annerledes. Det har fulgt meg siden barndommen. Å si høyt at jeg var kristen, det satt langt inne. Men Gud har gitt meg mer frimodighet, særlig etter at jeg fikk mulighet til å reise og besøke den nye omsorgsbyen til Ingen Utelatt i Uganda.

Det gjorde spesielt stort inntrykk å få være med og redde to barn med spesielle behov ut av forferdelige

forhold i slummen.

- Den turen åpnet opp mange nye dører i livet mitt. Det gjorde så sterkt inntrykk. I Norge får disse barna så mye hjelp, men i Uganda, og helt sikkert mange andre steder i verden, blir de ofte gjemt vekk. Likevel så jeg en glede og styrke i barna – og i de voksne som jobbet med dem – som var helt utrolig. Jeg ble så inspirert. Vi klager på bemanning i Norge, men der fikk jeg se hva som er mulig, selv med lite, sier hun og legger ikke skjul på at hun ble imponert.

ALLTID NÆR

I dag når hun ser tilbake forstår hun mer av hvordan Gud alltid har vært nær.

– Selv når jeg var langt borte, så virket Gud i meg. Han brukte mennesker rundt meg, og han kalte på meg. Jeg kjempet vilt imot, jeg knyttet til og med hendene på møtene jeg ble invitert med på og kjente hjerte dunket, jeg gråt som bare det, men frykten hindret meg. Men Han ga seg ikke. Han kom akkurat når han skulle. Guds timing er perfekt! Jeg kjenner at jeg ikke er alene. Jeg kjenner meg så elsket, jeg kjenner meg sett, jeg har en som aldri gir meg opp.

– Jesus har vært med hele veien. Det er mitt vitnesbyrd. Og jeg håper andre kan få erfare det samme.

Her får Stina Tabita en ny venn på besøk i en dyrepark i Uganda.

DER FORFØLGELSEN ER EKSTREM

I India: Glenn Tønnessen, Ingen Utelatt

India, denne enorme nasjonen med høyeste innbyggertall i verden, opplever en sterk forfølgelse av bl.a kristne. Det gjør at vi finner nasjonen på en liten hyggelig 11. plass på Åpne Dørers «World Watch List 2025» - verdens forfølgelsesliste - noe som betyr en ekstrem forfølgelse. Nasjonens hinduistiske styresmakter holder et sterkt grep.

Samtidig finner veldig mange mennesker veien til Jesus gjennom frimodige kristne som deler verdens beste budskap, nemlig evangeliet om Jesus.

Tidligere i år besøkte vi landets nordvestre del noen dager, tett på Kashmir/Pakistan, hvor det var krig i dagene før vi skulle reise inn dit. Vi vurderte hva vi skulle gjøre, men vi reiste i tro. På veien dit kom beskjeden om våpenhvile, og vi kunne slappe mer av.

Vi reiste til denne delen av hindu-nasjonen for å dokumentere og rapportere om noe av det som skjer hvor forfølgelsen er størst, og vi ville se hvordan kristne levde der, og hva den sterke forfølgelsen betydde for dem.

Vi ble oppmuntret av å høre og se resultatene av våre evangelisters arbeid.

Den unge gutten Naseeb var en av dem som gjorde stort inntrykk på oss. I 2017, da han var 10 år gammel, fikk han svarte flekker på hele kroppen. Moren tar da gutten sin med til det som dem beskriver som ett av de beste medisinske sentre i India.

- Etter 10 måneder på senteret fikk jeg beskjed om at føtter og hender må amputeres. Jeg var spedalsk, og kroppen var i ferd med å bli spist opp. Det luktet av sårene, forteller Naseeb meg.

Men mor og sønn hadde andre planer, dro hjem igjen

Naseeb var spedalsk, men fikk sitt liv forandret. Her sammen med Glenn Tønnessen.

og oppsøkte vår evangelist Ram’s kirke, selv om de på dette tidspunkt ikke var kristne.

- Etter forbønn stoppet blødningene, jeg begynner å gå litt og troen på Jesus begynner å vokse. Etter hvert var jeg helt helbredet, og både jeg og min mor kom til tro på Jesus og ble døpt der, avslutter Naseeb.

Etter hvert kom også hans far og to søsken til tro.

Her følger bilder av mennesker vi møtte, alle med sterke frelses-historier slik som Naseeb:

Troens Bevis - November

Mennesker kommer til tro i stort antall både i India (se side 14.-16.) og mange andre nasjoner hvor våre evangelister virker. Den spedalske Naseeb ble frelst med «hele sitt hus».

Evangelistene vi sender ut gjør forskjellen i mange menneskers liv, slik som Naseeb. Med våre midler sender vi evangeliet ut gjennom evangelistene.

På vegne av de som fremover skal komme til tro på Jesus: Tusen takk for din gave.

Din gave bringer mennesker til tro.

1400 LOKALE FÅTT

MISJONSTRENING AV

NASJONALE EVANGELISTER!

I Himalaya samler nå et evangelist team flere nye troende til ledertrening. Her utrustes de til å gå ut som lysbærere i områder der Jesus ennå ikke er kjent.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Foto: Evangelist teamet i Himalaya

I løpet av 40 intense dager skal 38 studenter fra Arunachal Pradesh, Sikkim, Darjeeling, Kalimpong, Jalpaiguri – samt Bhutan og Nepal – utrustes til tjeneste.

Gjennom årene har feltlederen for dette evangelist teamet i Himalaya stått i frontlinjen for å bygge opp nye ledere og sende dem til unådde områder.

Resultatet er imponerende: en rekke menigheter har blitt plantet, og lokalsamfunn er blitt forvandlet av

mennesker som lever ut Guds kjærlighet i relasjonen med andre.

Per i dag er det over 1400 som er sendt ut i misjonstjeneste i denne regionen som følge av opplæringen til lederen for det lokale Ingen Utelatt teamet!

En av dem som ble sendt ut er pastor Anjay. Da han kom til denne ledertreningen for flere år siden, hadde han verken penger eller støtte. I desperasjon solgte han gifteringen sin for å kunne delta.

38 lokale troende blir i år utrustet til tjeneste på lederseminaret i Himalaya.

– Jeg solgte ringen, men jeg fant mitt kall, fortalte han. Under kurset fikk han en ny bekreftelse på tjenesten sin og kunnskap om hvordan han kunne dele evangeliet med andre. I dag er han pastor for en voksende menighet i et område som tidligere var helt unådd for den kristne tro.

Nå er han en av flere som har plantet menigheter i

helt unådde områder i Himalaya som følge av denne opplæringen.

– Hver eneste student som fullfører treningen blir en lysbærer for evangeliet, erklærte Stiftelsen Ingen Utelatt sin lokale feltleder under åpningsseremonien på lederseminaret.

En ung kvinne som har deltatt på misjonstreningen deler evangeliet med lokale gjennom Stiftelsen Ingen Utelatt sitt Introkurs "Det Nye Liv".

En ny troende blir døpt i Himalaya.

- DETTE ER MIN HELPETJENESTE!

Da hovedbygget på Dina-senteret i Kongo brant ned i slutten av august, fikk arkitekt Jan Willy Jensen en epost fra Rune Edvardsen. Innen fire dager var tegningene til det nye bygget på senteret levert! Norsk arkitekt

foto:

- Jeg fikk en epost fra Rune Edvardsen kl.12:30 på natten, med spørsmål om jeg kunne tenke meg å tegne den nye bygningen som skulle erstatte den som nettopp var brent ned på Dina-senteret, forklarer Jan Willy Jensen.

Han startet med en gang og fikk formet et nytt bygg innen 3-4 dager.

- Jeg kom opp med en ny, praktisk planløsning over to etasjer. Det har doblet kapasiteten. Det er nå plass til 100 barn, i motsetning til de 54 i det gamle bygget, forklarer arkitekten. Det nye bygget er nå under oppbygning.

Etter over 30 år i jobb, pensjonerte han seg i 2019. Men som 75-åring er han fremdeles aktiv og har stadig nye prosjekt gående. Han er også arkitekten som stod bak designet da Sarons Dal Arena og Kirken i Dalen (i samme bygg) ble renovert i 2018.

- Det var da jeg først ble kjent med Rune

Edvardsen. Siden har jeg fulgt med på omsorgsbyen som er bygget i Uganda. Der har jeg sett ut ifra bilder hvordan bygningsarbeidet har utartet seg. Jeg kunne bl.a. se at de brukte maskiner for å lage murstein til bygningene, for å spare midler. Det gav meg inspirasjon til hvordan en kunne gjøre det rimeligst mulig i Kongo, men med god kvalitet, forklarer han.

- I Kongo handlet det om en planløsning som skulle møte både praktiske og sosiale behov for jentene som bor på senteret, og det har vi nå løst på en god måte, fremhever han.

Jan Willy har vært med å designe og renovere en rekke kirke-og menighetsbygg i Norge. Det er noe som han har sett på som en tjeneste gjennom hele livet, ved siden av sin vanlige jobb, og har ikke tatt betalt for det.

- Min far var en dyktig bibellærer i mange år, og jeg har en lillebror som er pastor. Jeg har fått en hjelpetjeneste, og er fornøyd med det!

Jan Willy Jensen utenfor hjemmet sitt i Arendal.

Tekst og

Bente Rognmo Thakre

Her er

jeg.

Send meg! Julekampanjen 2025

Årets julekampanje er i gang!

Julen handler om gaver, men midt mellom glitter og gavestress minner vi om den største gaven –Jesus, håpet for hele verden.

I år handler julegaven om å støtte lokale misjonærer som bringer håpet videre der de bor – i landsbyer, byer og områder der evangeliet aldri har blitt delt.

Med 120 kroner i måneden kan du gjøre det mulig for en lokal misjonær å nå mennesker med budskapet om kjærlighet og tro.

Sammen sier vi: Her er vi. Send oss! For verden trenger håp, mer en noensinne, og håpet trenger noen som går.

«Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg!» Bli med på årets julekampanje for Stiftelsen Ingen Utelatt.

Gi din gave i dag – og vær med å sende håpet videre.

REKORD I NYE

BIBELOVERSETTELSER

Samtidig som bibelen oversettes til stadig flere språk, er det fremdeles land der bibellesning er straffbart eller farlig.

Oversettelse av Bibelen skyter fart verden over – og millioner får nå tilgang til Skriften på sitt eget morsmål.

Tekst: Bente Rognmo Thakre/Christian post

En stille revolusjon er i gang. Rundt om i verden får stadig flere mennesker for første gang lese Bibelen på sitt eget språk. Bare det siste året har 118 nye bibeloversettelser blitt publisert – i snitt én hver tredje dag. Det er rekord.

Bak tallene står organisasjonen Wycliffe Bible Translators, som på FNs internasjonale oversettelsesdag 30. september kunne vise til historisk fremgang. 23 av oversettelsene var komplette bibler, mens 95 var Det nye testamentet. Dette betyr at 197 millioner mennesker nå har hele Bibelen tilgjengelig på

sitt hjertespråk – like mange som bor i Brasil.

– I århundrer har milliarder levd uten et eneste vers på sitt eget språk. Men nå skjer det noe helt ekstraordinært, sier James Poole, leder for Wycliffe bibel oversettere.

– Vi ser en fremgang i bibeloversettelse som vi aldri har sett maken til.

Oversettelse gir ikke bare tilgang til tro – den kan også redde språk fra å dø ut. I Papua Ny-Guinea har oversettelse til det truede Label-språket ført

til at språket nå blomstrer. I Uganda har bibeltekster blitt brukt til leseopplæring, med positive ringvirkninger for både skolegang og helse.

I Togo og Benin har oversettelsen av hele Bibelen til Ifè-språket gitt dypere forståelse av troen.

– Ofrene i Det gamle testamentet ligner på tradisjonelle ofringer i vår kultur. Når folk leser om dette i 3. Mosebok, forstår de bedre hva det betyr å følge Kristus, sa Kaleb Edoh, som ledet oversettelsesarbeidet før han gikk bort.

- Selv om fremgangen er stor, gjenstår det mye arbeid. Men fortsatt mangler én av fem mennesker Bibelen på sitt språk.

Topp 6 land der Bibelen er vanskeligst å få tak i

1. Somalia

I Somalia er Bibelen forbudt ved lov. Det er ulovlig å trykke, importere eller dele den. Landets dype fattigdom og islamske lovgivning gjør situasjonen ekstrem.

2. Afghanistan

Siden Taliban tok makten i 2021, er all bibeltilgang nærmest umulig. Digitale bibler er farlige å lese, og mange kristne lever skjult i frykt for fengsel eller død.

3. Jemen

I Jemen regnes enhver spredning av evangeliet som blasfemi – straffbart med døden. Færre enn en tredjedel av landets få kristne har tilgang til Bibelen.

4. Nord-Korea

Her er Bibelen ikke bare forbudt – den er fryktet. Regimet ser kristen tro som en trussel mot statens ideologi. Å eie en bibel kan føre til fengsel eller dødsstraff.

5. Mauritania

Som en islamsk republikk forbyr landet både trykking, import og deling av kristne skrifter. Selv digital tilgang overvåkes, og å bli avslørt som kristen kan koste livet.

6. Eritrea

Kalt «Afrikas Nord-Korea», med hard kontroll på trosfriheten. Selv blant kristne er bibelbruk strengt overvåket, og mange huskirker drives i hemmelighet.

Flere med alvorlige restriksjoner

Blant landene med «alvorlige» begrensninger finner vi Bhutan, Saudi-Arabia, Pakistan, Kina, og Aserbajdsjan. Selv i land med kristen majoritet – som Armenia og Brasil – finnes det utfordringer. I Armenia er distribusjonen av bibler svak, og i Brasils fattigste områder må mange prioritere mat fremfor bøker.

Kilde: Christian Post

En kvinne leser i hemmelighet fra bibelen for en annen kvinne.

GUD HØRER DEN DESPERATES BØNN!

Flavia delte sitt utrolige vitnesbyrd tirsdag kveld i stevneuka. Opplevde Guds ubeskrivelige kjærlighet.

Tekst: Harald Mydland

Flavia er født og oppvokst i Sverige. Hun har argentinsk mor og far fra Uruguay. Foreldrene kom som politiske flyktninger til Sverige i begynnelsen av 1970-tallet.

Hennes gravide mor ble kastet ut av hjemmet da hun møtte Flavias far. De giftet seg, og måtte flykte fra Argentina på grunn av diktaturet. Hennes farfar hadde hørt om Olof Palme. Derfor valgte de Sverige, og slo seg ned i en forstad utenfor Stockholm.

Flavias far bar på mye indre problemer, og kom med i et kriminelt miljø. Hun var bare tre år første gangen faren havnet i fengsel. Dette fortsatte til Flavia var voksen. Hennes mor ble sittende med to barn, i et fremmed land, men ønsket ikke å gi opp.

PAPPA FENGSLET FOR KRIMINALITET

- Jeg utviklet en overlevelsesstrategi i disse årene. 11 år gammel var jeg på vei hjem fra skolen. Jeg merker i atmosfæren at noe ikke stemmer. Like før hjemmet så jeg mange politibiler parkert. Det var politihunder og et helikopter som svevet over bakken.

- Pappa kommer ut av blokka i jern. Jeg forstår at han er tyven som nå er tatt av politiet. Jeg hadde blitt lurt og mitt hjerte brast. Et helvete brøt ut! Mamma var gravid med hennes tredje barn, og kjente seg sveket. Hun begynte med alkohol og stoff.

- Jeg måtte ta mammarollen som 11 åring. Ta hånd om henne og min lillebror. Pappa fikk en lang fengselsstraff og ble utvist fra Sverige. Vi prøvde bare å overleve. Vi måtte flytte rundt fra det ene stedet til det andre, fortalte Flavia.

SENDT TIL URUGUAY

- Vi skulle ikke fortelle noen om hva som skjedde hjemme. Det var et ikke-tema. Mamma drakk og var suicidal. Jeg reddet henne fra døden tre ganger. Jeg tenkte bare på å være sterk og overleve.

- Da jeg var fylt 16 år gammel kolliderte mamma. Min storebror hadde utviklet en kriminell karriere for å kunne forsørge oss alle. Plutselig kom han med to billetter for min lillebror og jeg til Uruguay. Jeg ble sjokkert! Jeg kjente meg trygg trass i kaoset i Sverige.

- Men neste dag satt jeg på flyet sammen med lillebror. Vi kom til farmor i Uruguay, som var blitt enke. Jeg utviklet spisevegring, som egentlig var et rop om hjelp, og å bli sett. Jeg ble der i halvannet år, tok hand om lillebror, og forsøkte å overleve, fortalte Flavia.

SVIKTET PÅ NYTT

-Pappa kom ut av fengslet og jeg tenkte at nå skulle han ta hand om oss. Men han ville leve livet. Igjen ble jeg sviktet og såret. Jeg bestemte meg for ikke å spise og drikke før jeg fikk reise hjem igjen til Sverige.

- På flyet hjem til Stockholm tenkte jeg at nå skal jeg begynne å leve mitt liv Jeg kommer hjem til Sverige, og det er «jeg mot verden». Der omgikk jeg bare kriminelle og rusmisbrukere. Etter seks år i en håpløs relasjon med en mann, avbrøt jeg forholdet.

- Min neste mann var en sterkt belastet kriminell. Han var leiemorder, og liknet min far. Sammen med min storebror og denne mannen flyttet vi til Spania. Min

bror flyttet til Uruguay, og jeg ble alene med denne mannen.

GUD. HJELP MEG!

Mannen begynte å utagere ved å mishandle Flavia, psykisk og fysisk. Han truet, slo og låste henne inne. Han truet med å myrde henne og grave henne ned. En nabo hjalp henne med å kjøpe billett til Sverige. Men etter tre måneder var mannen i Sverige for å hente henne tilbake.

- Min første tanke var å reise tilbake til Uruguay. Jeg reiste dit for å overleve. Etter noen måneder får jeg se på tv at min mann har blitt myrdet med 13 skudd i hodet.

Det var en underlig følelse. Et menneskelig forsvant, men det ble min frihet.

- 31 år gammel kom jeg hjem igjen til Sverige. Jeg var hel tom, uten kraft. Hadde ingen håp og muligheter. For første gang så jeg opp mot himmelen og sa: «Gud, om du fins. Hvem du enn er. Hjelp meg!»

GUD BESVARTE BØNNEN

- Jeg fikk bo hos en kusine i en liten leilighet. Gud hørte ropet! På den andre siden av Atlanterhavet har en ung mann fått en gave til å spille fotball. Her er sterk i troen og ber Gud åpne dører slik at han kan tjene Gud.

- Han kom til Sverige for å prøvespille i ulike fotballag. Mannen havner hjemme hos min kusine. Første gang han ser meg, hører han Guds røst si: «Der er ditt oppdrag!» Vi begynte å bygge relasjon, og dagene gikk.

- Han ba meg være hans tolk, og vi utviklet et vennskap. Han så meg. Inntil da hadde jeg grått og sagt til meg selv: Hvorfor ser ingen meg, og mitt hjerte! Han ga meg en trygghet jeg før ikke hadde opplevd. Han hadde ingenting materielt å tilby, men møtte noe på innsiden av meg, minnes Flavia.

TOK IMOT JESUS

Mannen sa: «Vi skal gifte oss en dag og få barn». Og det skjedde. I to år forkynte han kun med sine handlinger, slik Gud hadde bedt han om å gjøre.

- Han så meg, tok hånd om meg, elsket meg og bekreftet meg. Han fortalte at han kjente en mann som kunne hjelpe meg. Hans navn er Jesus! Han kunne hjelpe meg og frelse meg. Plutselig forstod jeg, og sa ja til Jesus! Mannen ledet meg i frelsesbønnen.

- Nå kan jeg si at jeg har erfart Guds ekstravagante kjærlighet. Jeg har gjennomgått en åndelig hjertetransplantasjon. Gud byttet ut mitt steinhjerte og gav meg et nytt hjerte av kjøtt. Jeg forstod at det jeg hadde opplevd var vaksinen som alle i min omkrets behøvde.

Flavia oppfordret til sist alle til å ta imot den samme ekstraordinære kjærligheten i Jesus Kristus som hun selv har opplevd. I dag er hennes far og to brødre frelst. Det samme er mange i hennes tidligere omgangskrets.

Gå til stevnet.no for å se møtene fra Stevnet 2025.

Flavia Perez delte sin sterke historie på tirsdagen under Sommerstevnet i juli.

Betz Assefa var en tidligere gangster og kriminell i Sverige. Nå står han sammen med Sebastian Stakset for å nå ungdomsgenerasjonen med Jesus:

- JEG VAR EN KRIMINELL, FYLT AV HAT OG ØDELAGT INNVENDIG – MEN SÅ MØTTE JEG JESUS

Jeg vokste opp midt i krig og vold, bar på dype traumer og fylte tomrommet med sinne, penger og kriminalitet. Jeg hadde gitt opp alt håp. Så møtte Jesus meg i et fengsel. Dette er min historie.

Jeg heter Betz, og hvis du hadde møtt meg for noen år siden, ville du sett en hard type. En som var kald. Uten empati. Klar for å skade – og bli skadet. Men det du ikke hadde sett, var gutten på innsiden. Han som bare trengte kjærlighet.

Jeg vokste opp i Etiopia, midt i en brutal borgerkrig. Jeg så døde kropper i gatene før jeg var tre år gammel. Vi flyktet videre til Sudan, og derfra til Sverige. Men mørket jeg hadde vokst opp med, forlot meg ikke. Det fulgte meg som en skygge.

I Sverige opplevde jeg rasisme, mobbing og utenforskap. Jeg følte meg aldri hjemme. Jeg ble sint. Hard. Voldelig. Jeg begynte å slåss som 10-åring, bar våpen på skolen og skrev lister over folk jeg ville hevne meg på. Men innerst inne? Jeg var knust.

Tomheten i meg måtte fylles, så jeg fylte den med hat, med hevn, med rus, med penger. Samtidig som jeg ble millionær som 17-åring ble jeg mer deprimert enn noensinne. Jeg trodde penger skulle gi meg fred. Men det gjorde bare tomrommet dypere.

Sverige før han kom til tro mens han var fengslet.

Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre

Etter hvert ble det fengsel. Jeg ble satt i isolasjon. Men det var der jeg møtte en prest som banket på celledøren min hver fredag. I starten syntes jeg han var en idiot. Men han sluttet ikke å komme. Og en dag slapp jeg ham inn.

Han fortalte meg om Jesus – om mannen på korset som døde for to forbrytere. Og én av dem sa: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.» Den setningen traff meg rett i hjertet. Tenk at Jesus tenkte på ham. På en banditt.

Tenk om han kunne tenke på meg også?

Men jeg gikk ut av fengselet og falt tilbake. Jeg prøvde å ta livet mitt flere ganger. Jeg var sikker på at Gud hadde gitt meg opp. Men Gud hadde ikke gitt opp meg. En natt, i en kjeller, med våpen og alkohol rundt

meg, skrek jeg ut: «Gud, jeg orker ikke mer!» Og da eksploderte noe i rommet. Ikke bokstavelig – men i hjertet mitt. Jeg så et bilde av meg selv slik Gud så meg.

Og han sa:

«Gi meg alt. Jeg skal gi deg livet tilbake.»

Der og da kapitulerte jeg. Jeg ga Jesus alt. Ikke bare problemene mine, men hele meg. Og Han ga meg et nytt liv. Jeg ble fri – fra hat, fra rus, fra frykt. Jeg fikk tilbake freden, gleden og kjærligheten jeg hadde lengtet etter hele livet.

I dag er jeg gift. Jeg har en nydelig datter. Jeg taler om Jesus, den eneste som kunne redde en som meg. Så hvis du leser dette og kjenner på håpløshet – vit at det er håp. Det er en som ser deg. Som elsker deg. Og som aldri gir deg opp. Han heter Jesus.

Betz Assefa deler vitnesbyrdet sitt på nattåpent i Kvinesdal sentrum under Stevneuken i juli.

SABUJ I BANGLADESH

Sabu er en av Stiftelsen Ingen Utelatt sine ca. 1300 evangelister i 21 land. Her kan du få et kjapt innblikk i hans personlige kall og hvem han møter på sin ferd.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Etter å ha fullført bibelskolen, følte jeg en dyp overbevisning om å dele evangeliet hvor enn Gud ville sende meg.

Leksjonene jeg lærte om Kristi kjærlighet og verdien av fellesskap har formet hvordan jeg tjener i dag. Jeg har for tiden tjent gjennom en samfunnsutviklingsskole som støtter barn og familier fra svært utfordrende bakgrunner.

Hver dag får jeg muligheten til ikke bare å undervise, men også snakke om håpet vi har i Kristus, hans dype kjærlighet til hvert menneske, og hvordan Guds hjerte slår for fellesskapet.

Jeg har lagt merke til at når folk ser ekte omsorg og medfølelse, begynner hjertene deres å åpne seg.

Sakte, men sikkert dukker det opp dører for forvandling. Samtaler om Jesus, som en gang virket umulige, skjer nå

naturlig. Jeg tror Gud er i arbeid med å berøre liv, bryte ned murer og plante frø som en dag vil bære mye frukt. En av de største gledene i min tjeneste er å se hvor ivrige barna er etter å høre bibelhistorier. Mange kommer fra vanskelige bakgrunner, men når vi samles, lyser øynene deres opp av nysgjerrighet og håp.

De lytter oppmerksomt, stiller spørsmål og reflekterer dypt. Jeg tror disse historiene sår troens frø i hjertene deres, frø som vil vokse til en sterk kjærlighet til Jesus.

Enda mer oppmuntrende er hvordan disse barna tar det de lærer og deler det med foreldrene sine hjemme. Noen har fortalt meg at familiene deres nå hører om Jesus for aller første gang gjennom sine egne barn.

Det minner meg daglig om at evangeliet er for alle, og at et barns åpne hjerte kan være en av de mest fruktbare grunnene for at Guds sannhet skal slå rot.

En evangelist i Bangladesh formidler evangeliet til en gruppe barn.

FINNMARKSTURNÉ

9.-16. november 2025

Hans Martin Skagestad Arthur Robertsen Glenn Tønnessen

Søndag 9. nov kl.18.00

Smyrna Pinsemenighet Kirkenes

Mandag 10. nov kl. 18.00

Sion Båtsfjord

Tirsdag 11.nov kl. 16.00

Betel Tana

Onsdag 12. nov kl. 19.00

Filadelfia Vadsø

Torsdag 13. nov kl. 18.00

Nesseby Menighetshusforening,

Fredag 14. nov kl. 19.00

Sion Lakselv

Lørdag 15. nov kl. 18.00

Sion Kautokeino

Søndag 16.nov kl. 11.00

Bykirka Hammerfest

Søndag 16. nov kl. 17.00

Filadelfia Alta

– VÆR MED Å BE FOR ARBEIDET!

1) Nepal:

- Be for de 23 evangelistene vi støtter – om frimodighet, beskyttelse og gjennombrudd i tjenesten.

- Be også for Rock House og alt arbeidet som skjer der, at det skal bære frukt og lede mange til Jesus.

2) Himalaya:

- Be for de 42 evangelistene som arbeider i Himalaya – om utholdenhet, visdom og indre stryke i møte med krevende forhold og åndelig motstand.

- Be om at mange i disse utilgjengelige områdene skal få høre evangeliet og ta imot Jesus, og at nye fellesskap og menigheter skal vokse fram.

3) Be for de mange som er rammet av flommen i både Nepal og Himalaya – at hjelpen når frem, og at kirken får være et lys i mørket.

4) Be for arbeidet i Norge. Hver helg utover høsten reiser våre evangelister og unge forkynner ut til ulike menigheter i hele Norge. Vær med å be om at mennesker skal få et møte med Jesus, og om vekkelse i landet.

5) Be for Rune Edvardsen og Hans Martin Skagestad.