De første bøndene og byborgerne.

DE FØRSTE BØNDENE

DE FØRSTE MENNESKENE FIKK MAT VED Å JAKTE OG SAMLE. DE FULGTE DYRENES VANDRINGER OG FLYTTET FRA STED TIL STED. FOR 10 000 ÅR SIDEN BLE DET SLUTT MED DENNE LIVSSTILEN. FOLK BEGYNTE Å DYRKE OPP JORDA FOR Å DYRKE SPISELIGE VEKSTER. DE BEGYNTE OGSÅ Å TEMME DYR SOM DE FIKK KJØTT FRA. DE TOK I BRUK VEKSTER OG DYR SOM VAR VILLE I NATUREN. DISSE MENNESKENE BLE NÅ BOFASTE OG BYGDE SEG HUS OG LANDSBYER.

Jegere og samlere

I MIDTØSTEN FANTES DET BYGG, HIRSE OG HVETE I VILL TILSTAND. DE FØRSTE BØNDENE BEGYNTE Å DYRKE DISSE VILLE VEKSTENE. MAN BEGYNTE Å DYRKE KORN MED GENFEIL – DET VIL SI DER DET MODNE KORNET IKKE LØSNET FRA AKSET. NÅ KUNNE MAN HØSTE STØRRE MENGDER KORN. NÅR JAKTUTBYTTET BLE MINDRE, SÅ STARTET MAN MED Å DYRKE KORN I STEDET. DET VAR KVINNER SOM SANNSYNLIGVIS BEGYNTE Å DYRKE JORDA FØRST. DET VAR DE SOM SAMLET INN PLANTER OG VEKSTER.

Det var kvinner som var de første jordbrukerne.

ENKELTSTÅENDE FAMILIER TRAKK SEG UT AV JEGERSAMFUNNET OG BGYNTE Å DYRKE KORN. TIL Å BEGYNNE MED KOMBINERTE DE JAKT, SANKING AV VEKSTER OG DYRKING AV KORN. TIL Å BEGYNNE MED DREV MAN MED SVIBRUK. MAN SVIDDE FØRST AV ET GRESSOMRÅDE SOM MAN SÅDDE KORN I. NÅR JORDA BLE UTPINT, SÅ FLYTTET MAN TIL ET NYTT OMRÅDE. DE FØRSTE ÅKRENE BLE PLØYD OPP MED GEVIR. FOR 6000 ÅR SIDEN TOK MAN I BRUK PLOGEN FOR FØRSTE GANG.

Svibruk

Egyptisk plog

BØNDENE FANGET OGSÅ INN VILLE DYR OG TEMMET DEM. DE FØRSTE DYRENE SOM BLE TEMMET VAR KYR, ESEL, GRIS, SAU OG GEIT. SAU OG GRIS VAR DE FØRSTE HUSDYRENE SOM BLE TEMMET. GRISEN BLE TEMMET FOR 9000 ÅR SIDEN. FOR 8500 ÅR SIDEN TEMMET MAN DET FØRSTE KVEGET.

KORNET BLE HØSTET OG DERETTER MALT. DET FERDIGE KORNET BLE BRUKT TIL BRØDBAKING OG ØLBRYGGING. POTTEMAKERKUNSTEN BLE UTVIKLET SLIK AT MAN KUNNE LAGRE KORN OG ANDRE MATVARER.

Mel

Øl

I JORDBRUKSAMFUNNET BLE DET EN KLARERE ARBEIDSFORDELING MELLOM MENN OG KVINNER. MENNENE ARBEIDET UTE PÅ ÅKRENE OG GJETTE DYRA. KVINNENE ARBEIDET I HUSET OG TOK SEG AV FJØSSTELLET.

Landsby

Gjeter

JORDBRUKERNE TOK OGSÅ I BRUK NYE REDSKAPER SOM SIGD OG HAKKE. FOR 9000 ÅR SIDEN TOK MAN I BRUK HJULET SLIK AT MAN KUNNE FRAKTE TING OVER STØRRE AVSTANDER.

Sigd

Hakke

Hjulet

ETTER AT ISEN FORSVANT, SÅ BLE DET GRADVIS TØRRERE PÅ KLODEN. I NORD AFRIKA OG MIDT ØSTEN BLE DET FOR TØRT TIL Å DRIVE JORDBRUK I ENKELTE OMRÅDER. DERFOR BEGYNTE MANGE BØNDER Å DRIVE JORDBRUK LANGS ELVER SOM NILEN, EUFRAT, TIGRIS OG INDUS. HVERT ÅR BLE OMRÅDER LANGS DISSE ELVENE SATT UNDER VANN OG VANNET ETTERLOT SEG ET FRUKTBART LAG AV SLAM. DERMED FIKK MAN STORE OG GODE AVLINGER.

Det ble gradvis tørrere.

Nord Afrika og Midtøsten

Nilen

Flom

Store avlinger

ELVENE BLE BRUKT SOM TRANSPORTÅRE FOR Å FÅ FRAM GODS OG PASSASJERER. LANDSBYENE BLE BYGD I OMRÅDER SOM LÅ UTENFOR FLOMOMRÅDENE. BØNDENE GIKK SAMMEN OM Å BYGGE STORE DAMMER FOR Å TA VARE PÅ VANNET I TØRKEPERIODENE. KANALER OG OVERRISLINGSANLEGG BLE BYGD FOR Å SPRE VANNET UTOVER ÅKRENE. DET BLE OGSÅ BYGD SVÆRE LAGER FOR Å TA VARE PÅ OVERSKUDDSKORNET.

Passasjerbåt på Nilen

Babylon

Vanningskanal

FOR 11000 ÅR SIDEN BLE JORDBRUKET DEN VIKTIGSTE NÆRINGSVEGEN I MIDTØSTEN. DETTE FØRTE TIL STORE FORANDRINGER I MENNESKETS TILVÆRELSE. FØR HADDE MENNESKENE VÆRT JEGERE OG SAMLERE. NÅ BLE DE BOFASTE BØNDER. AT MENNESKENE BLE JORDBRUKERE VAR DEN FØRSTE REVOLUSJONEN I MENNESKETS HISTORIE. DEN ANDRE REVOLUSJONEN VAR DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJON.

Jegere og samlere

De første jordbrukere

SAKTE MEN SIKKERT SPREDTE JORDBRUKET SEG UTOVER KLODEN VÅR. DE FØRSTE BØNDENE HOLDT TIL I SYRIA OG IRAK. FRA MIDTØSTEN SPREDTE JORDBRUKET SEG TIL EUROPA. FOR 8000 ÅR SIDEN BEGYNTE MAN Å DYRKE JORD I HELLAS. SÅ SPREDTE JORDBRUKET SEG TIL LANDENE SOM LÅ LANGS DONAU OG RHINEN. TIL DE SØRLIGSTE OMRÅDENE I NORDEN KOM JORDBRUKET FOR 6000 ÅR SIDEN.

TIL INDUSDALEN KOM JORDBRUKET FOR 5700 ÅR SIDEN. I KINA BEGYNTE MAN Å DYRKE HIRSE FOR 6000 ÅR SIDEN SAMTIDIG SOM MAN BEGYNTE Å DYRKE RIS I SØRØST ASIA. I DEN SØRLIGE DELEN AV AFRIKA BEGYNTE MAN MED JORDBRUK FOR 3500 ÅR SIDEN. I AMERIKA BEGYNTE MAN MED JORDBRUK FOR 4000 ÅR SIDEN. LITT SENERE BEGYNTE MAN Å DYRKE MAIS OG POTETER I SØR AMERIKA.

DE FØRSTE BYENE

DA MENNESKENE BEGYNTE Å DYRKE JORDA, SÅ BLE DET OVERSKUDD AV MAT. DERMED ØKTE BEFOLKNINGEN. FOLK BOSATTE SEG I LANDBYER, SOM OVER TID UTVIKLET SEG TIL STORE BYER. I BYENE DUKKET DET OPP NYE YRKESGRUPPER SOM HANDELSMENN OG HANDVERKERE. ETTER HVERT BEGYNTE BYENE Å HANDLE SEG I MELLOM.

DE ELDSTE BYENE I VERDEN FINNER VI I JERIKO I JORDAN OG CATAL HUYUK I TYRKIA. JERIKO BLE BYGD FOR 10000 ÅR SIDEN. BYEN BLE BYGD VED EN VANNKILDE. VANNET VAR VIKTIG FOR BØNDENE SOM BEGNYNTE Å HOLDE HUSDYR OG DYRKE KORN. JERIKO LÅ VED EN VIKTIG HANDELSRUTE SOM GJORDE JERIKO TIL EN RIK BY.

Jeriko

Jeriko i dag

Rester av Jeriko

DERFOR BLE DET BYGD EN TRE METER TYKK OG FEM METER HØY MUR RUNDT JERIKIO. INNENFOR MURENE VAR DET BYGD MANGE RUNDE MURHUS LAGET AV SOLTØRKET LEIRE. PÅ DET MESTE BODDE DET 2000 MENNESKER INNENFOR MURENE. JERIKOS MURER BLE FLERE GANGER ØDELAGT AV JORDSKJELV.

Gamle Jeriko

CATAL HUYUK LÅ I TYRKIA. BYEN FIKK SINE INNTEKTER FRA JORDBRUK OG HANDEL. HER BLE DET DYRKET FRUKT OG GRØNNSAKER OG HOLDT KVEG. DET BLE UTVUNNET OBSIDIAN I NÆRHETEN AV CATAL HUYUK. OBSIDIAN BLE BRUKT TIL Å FRAMSTILLE VERKTØY OG VÅPEN. FOR 8500 ÅR SIDEN BODDE DET 5000 MENNESKER I BYEN. MENNESKENE BODDE I FIRKANTEDE HUS MED INNGANG GJENNOM TAKET. NÅR BYEN ANGREPET, SÅ BLE STIGENE NED TIL HUSENE TRUKKET INN OG LUKENE STENGT.

CATAL HUYUK

Husene i Catal Huyuk

HUSENE I CATAL HUYUK HADDE OPPHOLDROM MED SITTEBENKER, EN GRUE OG BAKEROVNER. HANDVERKERNE I BYEN LAGDE VÅPEN, KLÆR OG KOKEKAR AV LEIRE. DISSE TINGENE BLE BYTTET BORT I MAT FRA BØNDENE. NÅR EN AV INNBYGGERNE DØDE, SÅ BLE SKJELLETET LAGT I EN AV BENKENE I HUSET. KRANIET BLE DEKKET AV GIPS OG SKJELL DEKKET ØYNENE.

Inne i et hus

FOR 6000 ÅR SIDEN TOK MAN I BRUK METALL I MIDTØSTEN. DA TOK MAN I BRUK BRONSE SOM VAR EN LEGERING AV TINN OG KOPPER. BRONSEN BLE BRUKT TIL Å FRAMSTILLE VÅPEN OG REDSKAP. FRAMSTILLINGEN AV BRONSE SATTE OGSÅ FART I HANDELEN. BRONSE GJORDE DET MULIG Å BYGGE STORE SKIP SLIK AT MAN KUNNE SEILE OVER LENGRE HAVSTREKNINGER. DERMED BLE LANDENE I MIDTØSTEN OG NORD EUROPA KNYTTET TETTERE SAMMEN.

Bronsealderen

Skip fra bronsealderen

MANGE AV JORDBRUKSSAMFUNNENE SOM LÅ LANGS DE STORE ELVENE I MIDTØSTEN BLE ETTER HVERT RIKE. DE BLE FRISTENDE MÅL FOR ØRKENFOLKENE SOM HOLDT TIL UTE I ØRKENEN. DERMED MÅTTE BONDESAMFUNNENE ETABLERE ET FORSVAR MED PROFESJONELLE KRIGERE.

DET BLE OGSÅ GRUNNLAGT NYE RELIGIONER. FOLK BEGYNTE Å TILBE GUDER SOM SKULLE SIKRE DEM ET GODT LIV I DETTE LIVET OG I TIDEN ETTER DØDEN.

Egyptisk kvinne tilber en gud.

JORDBRUKET SKAPET ET OVERSKUDD SOM DANNET GRUNNLAGET FOR ANDRE YRKESGRUPPER. INGENIØRER, ARKITEKTER OG BYGNINGSARBEIDERE BYGDE TEMPEL, HUS, VANNINGSANLEGG OG FORSVARSVERKER. HANDTVERKERE LAGDE REDSKAPER, VERKTØY, MØBLER, PYNTEGJENSTANDER, KLÆR, SKO OSV. HANDELSMENN SOLGTE VARER SOM BLE PRODUSERT I DISTRIKTET OG INNFØRTE TING SOM DE MANGLET.

HĂĽndtverkere

Bygningsarbeidere i Det gamle Egypt

Handelsmenn

DET VAR OVERSKUDDET AV KORN SOM VAR OLJEN I DETTE SAMFUNNET. DERMED BLE DET UTVIKLET ET SKATTESYSTEM FOR Å DRIVE INN DETTE KORNET. DET BLE OGSÅ BYGD UT EN ADMINISTRASJON TIL Å DRIVE DISSE LANDBRUKSSAMFUNNENE. DET BLE LAGET LOVER FOR Å REGULERE LIVET I DISSE JORDBRUKSSTATENE. EMBETSMENN STYRTE DETTE SAMFUNNET. ØVERST STOD KONGEN OG PRESTENE.

Korn

Egyptiske prester

DET VAR VIKTIG AT MENNESKENE I DISSE SAMFUNNENE KUNNE SNAKKE OG KOMMUNISERE SAMMEN. DERFOR BLE DET UTVIKLET SKRIFTSPRÃ…K OG TALLSYSTEM.

Sumerisk skrift

Skole

FAMILIEN KOM TIL Å SPILLE EN VIKTIG ROLLE I IDSSE JORDBRUKSAMFUNNENE. GÅRDSBRUKENE, HANDVEKSBEDRIFTENE OG BUTIKKENE GIKK I ARV FRA FAR TIL SØNN. DET MONOGAME EKTESKAPET VAR EN GRUNNSTEN I DETTE SAMFUNNET. SLAVER GJORDE MYE AV DET TUNGE ARBEIDET. KRIGSFANGER, FORBRYTERE OG GJELDSSLAVER BLE SLAVER.

EN REKKE BYER SLO SEG SAMMEN OVER TID TIL ET LITE KONGERIKE. ETTER HVERT SLO DISSE SMÃ… KONGERIKENE SEG SAMMEN TIL EN STOR STAT.

Assyria