Shiné –tradisjonell tibetansk meditasjon
Aase-Hilde Brekke /
Lobsang Drolma

Lobsang Drolma
Buddhismen oppstod i India for omtrent 2500 år siden, og har i dag bortimot 520 millioner følgere blant annet i Sør-Asia, Sør Øst-Asia og i Himalayaregionen, Tibet og Mongolia. Buddhistisk tankegods spredte seg tidlig fra det indiske subkontinentet til ulike områder, og også til Parthia – det gamle persiske riket i Øst-Iran4, hvor det foregikk en kulturutveksling med den greske kulturen under hellenismen. I moderne tid førte innvandring både fra Kina og Japan til USA fra 1860-årene til at buddhismen kom til Vesten. Både blant kunstnere og åndelig søkende var det i Vesten en interesse for ulike østlige kulturer og meditasjonsformer fra 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den tibetanske dødeboken5 ble publisert i 1927 i England og har senere blitt oversatt og spredt over hele verden. Sammen med at flere lærte innsiktsmeditasjon (vipassana) fra 1950-årene og en akademisk interesse for buddhismen, samt kunst- og kulturutveksling i 1960- og 1970-årene, ble buddhismen etter hvert kjent i et bredt lag av befolkningen i vestlige land. Etter at Dalai Lama måtte flykte på grunn av den kinesiske okkupasjonen av Tibet i 1950, spredte også tibetansk buddhisme seg til mange land, og etter hvert også til Norge.
Buddhismen har en omfattende filosofisk litteratur, mange metoder og en rik ritualpraksis. Denne boken gir deg noen glimt av den store intellektuelle og åndelige arven fra Tibet. Bön er den opprinnelige religionen i Tibet, som fortsatt praktiseres av et mindretall. Tibetansk buddhisme har innlemmet flere elementer fra Bön, med et tantrisk (skt.: tantra: tråd, vev; doktrine), ritualistisk og sjamanistisk preg, selv om det innen buddhismen antas at guddomer har en symbolverdi. Innføringen av buddhismen til Tibet skjedde på flere måter og over flere perioder, og kan beskrives utenfra, fra et vestlig religionsvitenskapelig perspektiv, et kulturhistorisk og historisk per-
spektiv, eller innenfra fra den tibetanske tradisjonens egne beskrivelser, som også innebærer et mytologisk og mystisk, eller hemmelig/skjult perspektiv, ofte beskrevet metaforisk og poetisk. En gjenganger i den tibetanske virkelighetsbeskrivelsen er å beskrive et fenomen, ut fra en ytre, en indre og en hemmelig/skjult virkelighet. Et eksempel på dette er prinsessen Yeshe Tsogyal (f. 757, d. 817) som har blitt kalt den tibetanske buddhismens mor, ettersom hun oppdaget en hemmelig lære (tib.: terma), som hun formidlet til Pedmasambhava. Han var en indisk tantrisk mester og kalles også «Den andre Buddha», og får æren for å ha innført buddhismen til Tibet på slutten av det 8. århundre. Yeshe Tsogyal betyr «det seirende visdomshavet» eller «visdomssjøens dronning» og har høy status for sin innsikt i dharmaen – den buddhistiske læren. Klosteret Samye ble opprettet ca. år 775 av den tibetanske kongen Trisong Detsen, og fra dette klosteret startet de første offisielle oversettelsene av buddhistisk litteratur fra det indiske ritualspråket sanskrit til tibetansk. I nesten 1000 år ble disse tekstene bevart i Tibet. Tibet var en selvstendig nasjon frem til den kinesiske okkupasjonen i 1950. Mange høyerestående lamaer (lærere) ble drept, eller måtte rømme fra Tibet, og Dalai Lama flyktet til Dharamsala, i Nord-India, i eksil. Under invasjonen ble uvurderlige kulturhistoriske skatter ødelagt, hvor 6000 av Tibets 12 000 klostre ble brutalt jevnet med jorden. Heldigvis ble en del skrifter smuglet ut og bevart, også i eksilsamfunnet i India, og en sterk muntlig og rituell tradisjon er overlevert og bevart. Som følge av okkupasjonen ble 1, 2 millioner tibetanere drept, eller døde. Den rike tibetanske kulturen står i dag i fare for å bli utslettet på grunn av den vedvarende okkupasjonen og undertrykkelsen. Et av forsøkene som den kinesiske regjering har for å utrydde den tibetanske kulturen, er å frarøve barn og unge det tibetanske språket, deres tilhørighet og kulturelle identitet: Over en million barn er bortført fra foreldrene sine og plassert på internatskoler langt borte fra sine familier.6 Med stadige brudd på menneskerettighetene og overvåkningen av den religiøse praksisen i klostrene i Tibet, hviler det et stort ansvar på vestlige buddhister om å ta vare på den buddhistiske læren og bevare den etter beste evne. Det er også for å anerkjenne den store kulturhistoriske og åndelige arven fra Tibet og for å bidra til at det tibetanske folk ikke blir glemt, at denne
Shiné/Shamatha
I dette kapittelet forklares hva mindfulness er, meditasjon, og til slutt forklares symbolikken i Shiné-meditasjon.
Mindfulness
Mindfulness er et grunnleggende element i buddhistisk filosofi og praksis og er beskrevet i mange tekster og sammenhenger. Det engelske begrepet mindfulness er ofte oversatt til «oppmerksomt nærvær» på norsk, som kan dekke noe av begrepets innhold, men ikke alt. Som nevnt tidligere er det engelske ordet mindfulness oversatt fra sanskrit: smriti, og betyr å huske på14. Det du skal huske på, er å holde fokuset på et objekt. På tibetansk kalles mindfulness dranpa (tib.). Når vi mediterer, er mindfulness oppmerksomheten vi trenger for å holde fokuset på meditasjonsobjektet vårt, som for eksempel pusten.
Mindfulness er regnet som den første av De syv kvalitetene i opplysningen, nirvana (s. 167). I det øyeblikk man erkjenner alle tings tomhet (skt.: shunyata), er man i kontakt med nirvana-kvaliteten. Det vil si erkjennelsen av våken bevissthet, som ikke er personlig, men hinsides egoets grenser. Denne kvaliteten i sinnet beskrives ofte som et åpent himmelhvelv: grenseløst og tomt. Når denne erkjennelsen inntreffer, endres alle perspektiver på en selv og på livet.
I Lojong-praksisen15, som bruker setninger og utsagn som meditasjonsobjekt, kan mindfulness også knyttes til å bli bevisst på å holde fokus, være årvåken og pliktoppfyllende.16 Lojong ble utviklet av Atiśa (982–1054), som var en meditasjonsmester fra Bengal som tilhørte mahaynabuddhismen.
Oppdag bevisstheten du hadde før du ble født – før opplevelsen av «jeg» som en adskilt størrelse oppstod.
Lojong-trening17
Vi tar utgangspunkt i, og mediterer på, det som kalles De fire fundamentene eller De fire oppmerksomhetsområdene:
1. Mindfulness på kroppen og pusten
2. Mindfulness på tanker og følelser
3. Mindfulness på sinnet
4. Mindfulness på virkelighetens natur
Dette er en systematisk metodikk hvor man gradvis undersøker og vier oppmerksomheten først til kroppen og pusten, så til tanker og følelser, så til ens eget sinn/sinnet, og til slutt til virkelighetens natur. Man starter altså med en gradvis progresjon med det som er sansbart og et konkret objekt for meditasjon å forholde seg til: kroppen og pusten. Så går man videre til å vie oppmerksomhet til tanker og følelser. De to første trinnene er det man kaller meditasjon med et objekt. Så blir meditasjonspraksisen mer abstrakt, og du skal fokusere på sinnet i seg selv. Det kalles meditasjon uten objekt. Det samme gjelder «virkelighetens natur», som også er en objektløs meditasjon. Les mer om buddhistisk filosofi i kapittelet DE TO (2) sannhetene (s. 73).
For å få et godt utbytte av de to siste trinnene i mindfulnesstreningen kreves det at du har et stabilt og rolig sinn. Derfor kan vi regne de to første trinnene å være best egnet for nybegynnere. De to neste trinnene
I dette kapittelet presenteres buddhismens opprinnelse og filosofiske innhold, forståelsen av personligheten, kropp og sinn, hva en Boddhisattva er, og hvordan visdom forstås.
Viktigheten av å ha et godt teoretisk fundament for å forstå hvorfor en skal meditere, hvordan og når, understrekes i buddhistisk undervisning. Grunntankene i buddhismen og buddhistisk psykologi presenteres derfor i dette avsnittet. Tekstene kan benyttes som utgangspunkt for refleksjon og ettertanke.
Buddhismen oppstod i kjølvannet av de indiske religiøse tradisjonene34 og starter med historien om prinsen eller fyrstesønnen Siddhartha Gautama (ca. 563–483 f.vt.), som var født ved grensen mellom dagens Nepal og India. Han ble også kalt Siddhartha Shakyamuni, som var navnet på klanen han tilhørte. Gautama var navnet på adelsslekten han kom fra. Han forlot sitt slott og sin familie da han var 29 år gammel og la ut på en vandring som hjemløs eneboer – en samana (skt.). Han søkte etter å finne svaret på lidelsens gåte og stilte fire store spørsmål:
1. Hva er lidelse?
2. Hvordan oppstår lidelse?
3. Hva er årsaken til lidelse?
4. Hvordan komme ut av lidelsen?
Prins Siddharta oppgav sin rikdom og sitt aristokratiske liv og viet seg til intensive studier i yoga og meditasjon i over seks år, og fikk til slutt en dyp innsikt i disse spørsmålene. I en alder av 35 år oppnådde han oppvåkningen, og av sine tilhengere fikk han fra da av tittelen Buddha, som betyr en som har våknet eller den våkne.
Verbet budh betyr å våkne og å begripe. Buddha var altså et menneske, ingen gud, men en mester som oppnådde nirvana, som regnes som en
mental tilstand. Nirvana eller nibbanna (pali) betyr bokstavelig å dø ut eller å slukke/utslokking. Nirvana er ikke et fysisk sted, en himmel, men en mental tilstand av ro, harmoni og fred. Uro, ufred, forvirring, de negative emosjonene og lidelse har dødd ut og er slukket. Å oppnå nirvana, buddhatilstanden, er buddhismens høyeste mål.
Buddhas første tale ble holdt for fem asketer, i Hjorteparken i nærheten av Varanasi i Benares. Han underviste så for kvinner og menn, og tok ikke hensyn til klasseskiller eller sosial status. Mange fortellinger og legender ble etter hvert nedskrevet om Buddhas liv, om hva han sa og om hvordan han underviste sine følgesvenner.35 Han proklamerte Middelveien, hvor han tok avstand fra sin tidligere ekstreme innsats for å få åndelig innsikt. Han hadde meditert og utført yoga i seks år, og til slutt praktiserte han så streng askese at han bare spiste ett riskorn om dagen. Buddha mente etter å ha nådd oppvåkningen at den ekstreme asketiske livsførselen hadde ført ham bort fra det viktigste, nemlig å nå en åndelig oppvåkning og endelig befrielse fra lidelsens sirkel, samsara (skt.: hjul): rekken av fødsel og død. Buddha døde i provinsen Uttar Pradesh i India, 80 år gammel.
Buddhismen, eller buddhadharmaen/dharma, eller Buddhas lære, tilbyr metoder for å oppnå varig indre fred og likevekt. Lidelsen skapt av våre negative emosjoner og våre falske forestillinger om oss selv og omverdenen kan endres. Perspektivene kan endres og transformeres. Vi har et etisk ansvar for oss selv og omgivelsene våre. Frigjøringen eller «frelsen» ligger i menneskets sinn og kommer ikke utenfra. Slik kan buddhismen også beskrives som en ikke-teistisk (gr.: theos, gud) religion, fordi troen på en skapergud er ikke en del av det ideologiske fundamentet.
Frigjøringen eller «frelsen» ligger i menneskets sinn og kommer ikke utenfra.
Avalokiteshvara mantra (Digital Thangka).
I dette kapittelet får du en gjennomgang av hele Shiné-praksisen, øvelser, og tips og råd.
Nedenfor oppsummeres forberedelser før meditasjonen, selve Shinémeditasjon og avslutningen. Forberedelsene før meditasjon kan forklares som en støtte til meditasjonens «hvorfor». Slå opp på sidehenvisningene om du er i tvil om hva punktene nedenfor innebærer.
Forberedelser før meditasjon (s. 212)
Etabler et godt sted å være
Sett av tid
Yogaøvelser
Sitteposisjonen
Forberedende praksiser (s. 212)
Analytisk meditasjon
Bønn, dedikasjon og motivasjon
Forberedende pusteøvelser og visualiseringer
Hvordan sette sammen De ni stadiene og De fem områdene med de 32 navigasjonspunktene å huske på (s. 214)
De fem feilene
De åtte antidotene/motgiftene
De seks kraftfulle områdene
De fire mentale måtene å engasjere seg på
De ni stadiene
Avslutning (s. 217)
«Shiné – tradisjonell tibetansk meditasjon» er både en bok for deg som er nybegynner og for deg som har praktisert meditasjon tidligere. Du blir kjent med sentrale begreper fra buddhistisk filosofi, betydningen av ulike nivåer av mindfulness, og en vei inn til å erfare sinnets klare lys – din grunnleggende buddhanatur. Shiné handler først og fremst om å utvikle et klart fokus, en vedvarende konsentrasjon og en indre fred. Stillhet i ditt sinn.
Om forfatteren
Boken er skrevet av Aase-Hilde Brekke fra Nordland, som er opplært av autentiske tradisjonsbærere fra Tibet. Brekke har studert buddhisme siden 1992, både i Norge, Europa og i India. Da hun studerte tibetansk rituell maskedans i eksilklostre i India i 1996, fikk hun en minnerik audiens hos Dalai Lama! I 2013 skrev hun boken «Mindfulness In Daily Life», på vegne av sin læremester Tulku Lobsang Rinpoche. Han har skrevet en hilsen i «Shiné – tradisjonell tibetansk meditasjon».
Brekke har en bachelor i religionsvitenskap og en master i drama og teater. Hun stiller ut billedkunst internasjonalt og forsker på kunst og kulturarv.