Tannstikka
NYHET
Begynner å REPARERE sensitive tenner på
2 MINUTTER*
32 % mer effektiv rengjøring** og samtidig skånsom mot emaljen.
Klinisk bevist langvarig lindring av ising.***
Unik NovaMin®-teknologi.
Opplev neste generasjons tannkrem.
Bestill prøvetuber via QR-koden.
*Klinisk bevist lindring av ising innen 3 dager.
**Vs Sensodyne Repair & Protect Deep Repair.
***Ved kontinuerlig bruk.
Varemerke eies av eller lisensieres til Haleon.
©2026 Haleonkonsernet eller dets lisensgiver.
PM-NO-SENO-25-00026 11/25
Forsidefoto: Peter Figueiredo
[ Innhold ]
05
06
Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening
Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere. NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønnsog arbeidsvilkår for yrkesgruppen.
Utgiver
Norsk Tannpleierforening
Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo
Besøksadresse (etter avtale)
Kirkegata 15, 0153 Oslo Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no
Abonnement kr. 600,- pr. år, utland kr. 700 Gratis for medlemmer
Redaktør: Lily Kalvø lily@zoome.no 917 95 050
Fagansvarlig:
Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 951 33 580
Annonser: Linda Ludmann,NTpF E-post: post@tannpleier.no Tlf. 904 74 117
Neste materiellfrist: 10. april 2026
Design: XIDE v/Cathrine Fuglei Opplag: 1240
Trykk: Merkur Grafisk AS
Merkur
På høring: Refusjon for laboratorieprøver
Regjeringen foreslår at private aktører må dekke kostnadene for laboratorieprøver. NTpF advarer mot økt egenandel, forsinket diagnose og større helseforskjeller.
Lederen
Kravene til tannhelsetjenesten skjerpes, med press på bemanning, beredskap og arbeidsvilkår. NTpF mener tannpleierkompetansen må brukes smartere.
08 Styre- og administrasjonsnytt
Her er sakene som styret og administrasjonen i NTpF har arbeidet med siden sist.
12
16
18
Visjonene og målene
Studentforeningene i NTpF er på plass ved fire studiesteder. Her forteller studentlederne hva de vil løfte frem – og hva de vil jobbe for framover.
Unio-konferansen og ISDH
Vi oppsummerer hovedtemaene fra Unio-konferansen før jul, og gir en smakebit på sommerens store ISDH-fagkonferanse i Milano.
Rotkaries hos eldre
Anne Breiviks doktorgradsarbeid gir ny kunnskap om hvordan rotkaries hos eldre kan forebygges – og hvorfor tannpleiere er nøkkelpersoner i dette arbeidet.
20 Grønnere arbeidshverdag
NTpF ha r bidratt til en ny veileder med enkle miljøtiltak for tannklinikken. Målet er å gjøre det lett for klinikker å komme i gang med en miljøvennlig drift.
22 Forebygging i praksis
En ny studie viser hvilke forebyggende tiltak tannpleiere bruker for eldre pasienter – og hva som gjør arbeidet krevende i klinisk praksis.
26
Bedre samhandling – bedre tannhelse for eldre
CORAL-prosjektet viser hvorfor bedre samhandling mellom hjemmetjenesten og tannhelsetjenesten er avgjørende for at eldre skal få tannhelsehjelpen de har rett på.
30 Bærekraft i tannklinikken
En ny oversiktsartikkel viser at tannklinikker skaper store mengder plastavfall og mikroplast – og etterlyser bedre rutiner og mer bærekraftige løsninger i klinisk praksis.
32 NTpF på workshop på Sommarøy
Tannpleierens rolle i forebygging og samarbeid i kommunene ble løftet frem.
34 Kontaktinfo
Her finner du kontaktinfo til HTV-ene, sentralstyret og lokalavdelingene
NTpF PRESISERER
Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.
Fire nye studentforeninger i NTpF
ett felles mål
Fremtiden bygges nå
Denne utgaven av Tannstikka handler mye om fremtiden slik den formes akkurat nå: studentene som viser engasjement, forskningen som gir oss mer presise svar og pasientgruppen som vil prege tannhelsetjenesten stadig mer. Studentforeningene i NTpF er i startfasen. På side 12–15 møter du fire studentledere fra fire studiesteder:
Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Innlandet. Engasjementet deres er stort. De snakker blant annet om økt synlighet, faglig stolthet og fellesskap – og om behovet for likhet mellom studiestedene, gode lærere og trygge praksisplasser. Det er lett å kjenne igjen en viktig drivkraft her: ønsket om å bidra, og om å være med og forme profesjonen de snart skal inn i.
Det at studentene organiserer seg i NTpF er en investering i tannpleiernes fremtid
rotkaries hos eldre, og som samtidig viser hvor sentral tannpleierrollen er i praksis: Tannpleiere er tett på pasientene, veileder, vurderer risiko og tilpasser tiltakene etter pasientens behov. Det er nettopp her tannpleierkompetansen blir tydelig, i møtet mellom fag og virkelighet. Forebygging handler ikke bare om å gi gode råd, men også om gjennomføring, spesielt når pasienten er skrøpelig og har et sammensatt sykdomsbilde.
Det at studentene organiserer seg i NTpF er en investering i tannpleiernes fremtid. For når studenter blir hørt tidlig, gir det mer kraft i det som skal bygges videre, både lokalt og nasjonalt. I denne utgaven går én tematikk igjen, på tvers av flere saker og vinklinger: forebygging. Dette er et arbeid som allerede gjøres hver dag, og som blir enda viktigere fremover.
Har du på hjertet?
Jeg vil gjerne høre fra deg! Send inn tips og innspill til 91795050 lily@zoome.no
På side 18 og 22 løfter vi fram forskning som gir ny kunnskap om
På side 26 ser vi nærmere på hvorfor samhandling er avgjørende for at eldre skal få tannhelsehjelpen de har rett på. CORAL-prosjektet peker på behovet for bedre samarbeid og tydeligere strukturer mellom tannhelsetjenesten og kommunale tjenester. Innholdet i denne utgaven minner oss om noe viktig: Tannhelsetjenestens fremtid formes i høy grad av menneskene som står i faget. Studentene som tar ansvar tidlig, tannpleierne som gjør forebygging til en reell del av helsehjelpen og kunnskapen som gjør oss tryggere på hva som faktisk virker.
Når Tannhelseutvalgets forslag skal bli til konkret politikk, blir både forebygging, samhandling og tannpleierkompetanse helt avgjørende.
Med vennlig hilsen
REDAKTØR
Lily Kalvø
NTpF advarer: Kan gi dyrere tannbehandling
Regjeringen vil endre refusjonsordningen og la private aktører betale laboratorieprøver selv. NTpF frykter økt egenandel, forsinket diagnose og større helseforskjeller.
TEKST: Lily Kalvø FOTO: NTpF
Laboratorieundersøkelser av blodprøver, kreftprøver og andre analyser koster staten over fire milliarder kroner i året, ifølge Helsedirektoratet og høringsnotatet. I dag betaler staten for analysene –uavhengig av om prøvene tas i offentlig helsevesen eller hos private aktører. Nå vil regjeringen spare rundt 400 millioner kroner ved å la aktører uten offentlig avtale betale laboratorieundersøkelsene selv. Saken har vært ute på høring, og forslaget møter kritikk fra flere hold. Blant annet fryktes det at presset på den offentlige helsetjenesten kan øke.
LABORATORIEPRØVER ER NØDVENDIG HELSEHJELP
I tannhelsetjenesten brukes laboratorieprøver når det er faglig nødvendig – som ved mistanke om alvorlig sykdom, ved infeksjoner i munnhulen og for å stille riktig diagnose og gi riktig behandling og helsehjelp. Dette kan være prøver for å vurdere bakterieflora og finne riktig behandling ved alvorlig periodontitt, biopsier ved mistanke om kreft og prøver av cyster og svulster i kjeve og munnhule.
Leder i Norsk Tannpleierforening (NTpF), Ann-Elin Instebø, mener forslaget kan få alvorlige konsekvenser for pasientene i tannhelsetjenesten. 70 prosent av tannhelsetjenesten i Norge driftes i dag privat.
– Nesten hele den voksne befolkningen får tannhelsehjelp i privat sektor, fordi det ikke finnes et reelt offentlig alternativ. Når refusjon for nødvendige laboratorieprøver fjernes i privat tannhelsetjeneste, mister pasientene en rettighet uten å ha noe annet tilbud. Ellers i helsetjenesten finnes det offentlige alternativer som pasientene kan henvises til.
Nok en gang viser det seg at tannhelsetjenesten blir glemt av myndighetene, og at munnen ikke er en del av kroppen, understreker hun.
BEKYMRET: Synne Antonsen, tannpleier og NTpF-styremedlem, mener laboratorieprøver må være tilgjengelige – uavhengig av pasientens økonomi.
og dermed en større økonomisk belastning, slik at noen kan velge å avstå fra at prøvene tas. Dette kan igjen føre til forsinket diagnose og alvorlig sykdom.
Nok en gang viser det seg at tannhelsetjenesten blir glemt av myndighetene
HØYERE EGENANDEL OG STØRRE FORSKJELLER
NTpF mener forslaget kan føre til at pasientene får en økt egenandel
– Det vil også føre til sosiale helseforskjeller, da noen har råd til å betale for slike prøver, mens andre ikke. I verste fall kan dette føre til at alvorlig sykdom oppdages for sent, og at det blir en økt belastning på helsevesenet ellers, sier Ann-Elin Instebø.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng har uttalt at innspillene i høringen skal vurderes, og at forslaget kan bli justert før politisk behandling. T
Nytt år, ny vår og nye krav til tannhelsetjenesten
Et nytt år er i gang. Lyset vender tilbake, dagene blir lengre, og med det kommer følelsen av en ny start. For oss som tannpleiere er dette også et naturlig tidspunkt for å løfte blikket. 2026 blir et år som vil sette retning for tannhelsetjenesten langt utover de kommende månedene, og valgene som tas, vil få betydning for både fag, arbeidsvilkår og pasienttilbud. Da er det viktig at vi som profesjon er tydelige, engasjerte og til stede.
Behovet for helsepersonell preger hele helsetjenesten, og tannhelsetjenesten er intet unntak, verken i offentlig eller privat sektor. Mange av dere kjenner allerede på økt arbeidspress og krevende rammer i hverdagen.
Skal vi møte framtidens behov, må kompetansen brukes smartere. Tannpleiere er en sentral del av løsningen, gjennom forebygging, oppgavedeling og pasientnær oppfølging. Det forutsetter at tannpleierkompetansen anerkjennes, tas i bruk og videreutvikles, ikke bare i festtaler men i faktisk politikk og i arbeidshverdagen. Her må vi stå sammen for å sikre at framtidens tannhelsetjeneste har nok dyktige og motiverte tannpleiere.
Samtidig kan vi ikke lukke øynene for at verden rundt oss er urolig og uforutsigbar. Helseberedskap står derfor høyere på dagsorden enn på lenge. Tannhelsetjenesten er en del av den samlede helsetjenesten, og både offentlig og privat sektor sitter på kompetanse og kapasitet som kan bli avgjørende i kriser, enten det er pandemier, naturkatastrofer, krig, konflikt eller internasjonal uro. For at dette skal fungere, må tannhelsetjenesten ha tydelige roller, realistiske rammer og være en naturlig del av beredskapsplanene. Som tannpleiere har vi både kunnskap og ansvar, og vi må bidra til at beredskap ikke blir et teoretisk tillegg, men noe som er praktisk, gjennomførbart og forankret i virkeligheten vi jobber i. 2026 er også året for hovedoppgjør i offentlig sektor, der hele tariffavtalen skal forhandles. For mange av dere handler dette om mer enn kroner og øre. Det handler om hvorvidt det er mulig å stå i jobben over tid. Lønn må gjenspeile ansvar, kompetanse og forventninger, men gode arbeidsvilkår, håndterbar arbeidsbelastning og rom for faglig utvikling er minst like viktig. Hovedoppgjøret er derfor et helt sentralt virkemiddel for å sikre rekruttering, stabilitet og en bærekraftig tannhelsetjeneste.
Dette året handler om mer enn budsjetter, beredskapsplaner og tariffavtaler. Det handler om oss som profesjon
Dette året handler om mer enn budsjetter, beredskapsplaner og tariffavtaler. Det handler om oss som profesjon. Om viljen til å stå sammen, bruke stemmen vår og engasjere oss i utviklingen av faget og tjenesten. Hver tannpleier som tar ordet, stiller spørsmål, deler erfaringer og tar initiativ i hverdagen, bidrar til å styrke både profesjonen og tannhelsetjenesten som helhet.
La 2026 bli året med ambisjon og samhold. La oss påvirke, utfordre og forme en tannhelsetjeneste som er rustet for framtiden, en tjeneste som gir gode rammer for oss som jobber i den, og som vi kan være stolte av, hver eneste dag.
Norsk Tannpleierforening er sterk fordi dere er der, at dere er kompetente og engasjerte. I tiden som kommer trenger vi hverandre mer enn noen gang. Sammen står vi sterkere både i arbeidslivet, i helsepolitikken og i utviklingen av tannhelsetjenesten.
Med vennlig hilsen
Hvitere tenner kan gi pasientene dine selvtillit til å smile mere.
Et hvitere smil kan gjøre livet ditt lysere
Opalescence bleking er ute på et oppdrag for å gi pasientene dine lysere, hvitere smil slik at de kan vise seg fra sin beste side og få en god følelse, og gjøre gode dager enda bedre. Som verdensleder i profesjonell tannbleking,1 har Opalescence gjort over 100 millioner smil lysere.1 Det er mange bedre dager.
Lær mere om våre blekeløsninger på ultradent.eu/smilewithpurpose og gi asientene dine flere gode grunner til å smile.
INNSPILL TIL
STATSBUDSJETTET
2026
NTpF har sendt innspill til Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet for 2026. Vi løftet blant annet behovet for:
• Styrking av kapittel 770 med øremerkede midler til helsefremmende arbeid, primærforebygging og oppgavedeling
• Kompensasjon til fylkeskommunene for rettighetene til aldersgruppen 25–28 år, samt at oppgavedeling mellom tannpleiere og tannleger legges til grunn i ressursplanleggingen
• Utvidet støtte til utdanning, videreutdanning og forskning på tannpleierfeltet
• Tydeligere integrering av tannhelse i folkehelsepolitikken og i befolkningsrettede tiltak
NORDENTAL 2025: God stemning på NTpF-standen under konferansen. Her er Ann-Elin Instebø sammen med Gry Jakhelln, Benthe Sogn og Slavica Pejic Durasovic.
NORDENTAL 2025
Konferansen ble en stor suksess, med mange besøkende på standen vår. Også i år hadde vi premieutdeling, og flere heldige vinnere fikk tannpleiersekk med innhold.
– Det er alltid hyggelig når tannpleiere tar turen innom for en prat, og vi setter også stor pris på alle andre som besøker oss for å bli bedre kjent med NTpF som organisasjon, sier NTpF-leder Ann-Elin Instebø.
HØRINGSSVAR: TILSKUDD TIL FELLESFORMÅL
NTpF har svart på høringen om forslag om avvikling av tilskudd til fellesformål. Vi var tydelige på at ordningen var positiv, men mente det var urimelig at NTpF ikke var omfattet. Dersom ordningen skulle videreføres, måtte NTpF inkluderes.
Resultatet ble at ordningen ble avviklet.
WEBINARER
«GJØR KLOKE VALG»
NTpF er blitt en del av «Gjør kloke valg», og forslagene våre er nå ute på høring.
Flere lokalforeninger har i løpet av høsten arrangert webinarer og invitert medlemmer fra hele landet. Tannlegeforeningen (NTF) arrangerte også et webinar om stønadspunkt 6a og takst 501, som de delte med oss slik at våre medlemmer fikk tilgang. Vi takker NTF for godt samarbeid.
Foto: Privat
SPENNENDE MEDLEMSREISE TIL NORD-NORGE
Gry Jakhelln og Ann-Elin Instebø gjennomførte en medlemsreise til Nord-Norge og besøkte tre klinikker i Alta, én klinikk i Nord-Troms, samt studentklinikken og kompetansesenteret i Tromsø.
I Alta møtte de medlemmene ute på klinikkene, mens medlemmene i Nord-Troms var samlet på Sonjatun tannklinikk. De hadde også møte og lunsj på Taket kafé i Sørkjosen, og i Tromsø ble det arrangert et medlemsmøte på Yonas Pizza.
Reisen ble avsluttet med to dager på Sommarøy i regi av Helsedirektoratet og prosjektet «"Kommunal tannpleier».
MEDLEMSMØTER: Gry Jakhelln og NTpF-leder Ann-Elin Instebø under medlemsreisen i Nord-Norge, her i Alta.
NY PENSJONSORDNING OG NY HOVEDAVTALE
Mot slutten av året ble KS og Unio enige om ny pensjonsordning for perioden
1.1.2026–31.12.2027. Avtalen innebærer blant annet nye pensjonsregler for arbeidstakere med særaldersgrense.
I starten av desember ble det også enighet om ny Hovedavtale for perioden 1.1.2026–31.12.2029, der tillitsvalgtes rettigheter til opplæring og permisjon ble styrket.
MØTE I HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET (HOD)
Rett før jul deltok Gry Jakhelln og Ann-Elin Instebø i et møte i Helse- og omsorgsdepartementet om helsepersonellplanen frem mot 2040.
– Vi fremmet tannpleiere som en særlig viktig yrkesgruppe og pekte på at behovet for vår kompetanse vil være stort fremover, spesielt innen helsefremmende og forebyggende arbeid, forteller Gry.
TILLITSVALGTSAMLING PÅ GARDERMOEN
Fra 10. til 11. desember ble også årets siste samling for tillitsvalgte gjennomført på Gardermoen.
Temaet var opplæring i lov- og avtaleverk.
Totalt deltok 20 tillitsvalgte fysisk, i tillegg til 10 deltakere på Teams.
Jubilanter
60 ÅR
Hilde Helland
Eli Karin Sveen
Mary Ann Vangsnes
50 ÅR
Camilla Adolfsen
Ragnar Håkstad
Lisbet Johansen
Jill Knutsen
Trine Kristiansen
Jenny Maria Larsson
Maryam Nadirpour
Marianne Tabita Solstad
Grethe Bøhn Stueland
40 ÅR
Hanne Merethe Bekken
Marita Bjørkelund
Ida Helene Fredriksen
Lise Longva Nesheim
Aina Nilsen
Margaret Njoki
Sofia Resander
STUDENTSTEMMER: Studentlederne holdt innlegg under organisasjonssamlingen i Pressens hus. Her er Hroar-William Wiik Adelsten, Oda Sølberg Hoel, Christine Ongkiehong Jakobsen og Vicky Lam.
ORGANISASJONSSAMLING
TONEANGIVENDE: Nestleder i Unio, Cecilie Woll Johansen (t.v.) åpnet organisasjonssamlingen i Pressens hus. Her sammen med NTpF-leder Ann-Elin Instebø.
I PRESSENS HUS
I slutten av november hadde NTpF en organisasjonssamling i Pressens hus i Oslo med HTV, lokallagsledere og studentledere. Styret og administrasjonen deltok også. Det var to flotte dager, fullspekket av innhold
Samlingen ble åpnet av nestleder i Unio, Cecilie Woll Johansen.
– Vi hadde et inspirerende foredrag av Anne-Gerd Samuelsen som snakket om arbeidsglede, og et flott foredrag fra studentlederne våre som snakket om etableringen og hvordan det er å være student i dag. I tillegg hadde vi gruppearbeid om lokalavdelingenes fremtid, og hvordan vi skal skape engasjement blant medlemmene, forteller Ann-Elin Instebø.
MØTE I HELSEDIREKTORATET OM «NØDVENDIG TANNHELSEHJELP»
I slutten av januar deltok NTpF i møte i Helsedirektoratet om definisjon av nødvendig tannhelsehjelp og tannregulering. Dette er et oppdrag Helsedirektoratet har fått som følge av Tannhelseutvalgets forslag om universell rett til nødvendige tannhelsetjenester, samt rett til nødvendig tannregulering for barn og unge.
POLITISK DIALOG: Under representantskapsmøtet og Unio-konferansen på Sundvolden fikk Therese Sandåker Bugaarden, nestleder i NLF, Katrine Kvisgaard,leder NLF og Ann-Elin Instebø, leder i NTpF en samtale med statsminister Jonas Gahr Støre.
REPRESENTANTSKAPSMØTE OG UNIO-KONFERANSE
NTpF deltok på representantskapsmøtet og Unio-konferansen på Sundvolden hotell. Sammen med Logopedforbundet fikk de en kort samtale med statsminister Jonas Gahr Støre.
– Vi tok opp hvordan mindre forbund lettere kan nå frem til politikerne. Statsministeren var tydelig på at terskelen for å be om møter i hans parti skal være lav. Selv om dette ikke alltid samsvarer med vår erfaring, opplever vi likevel at NTpF i økende grad blir sett og hørt.
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2027
Mot slutten av året sendte NTpF også innspill til statsbudsjettet for 2027. Våre hovedprioriteringer er:
• Økt satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid, også innen tannhelsetjenesten og ved bruk av tannpleiere
• Flere studieplasser på tannpleierutdanningene
• Styrking av videre- og etterutdanning for tannpleiere
• Bedre rammer for klinisk veiledning og praksisplasser
• Konkurransedyktige lønns- og arbeidsforhold
• Innlemming av tann- og munnhelse i nasjonale helse- og folkehelsesatsinger
• Investering i kommunale helsetjenester og øremerking av midler til tannpleiere i kommunene
BRANSJEPROGRAM FOR SYKEHJEM OG HJEMMESYKEPLEIE
NTpF deltar i en samarbeidsgruppe om bransjeprogram for sykehjem og hjemmesykepleien, sammen med KS, NAV, Unio, YS og LO. De andre Unioforbundene som er med i tillegg til oss, er Norsk Sykepleierforbund og Norsk Ergoterapiforbund.
Målet er å redusere sykefravær og frafall i tjenesten gjennom forebyggende tiltak tilpasset de ulike og unike utfordringene i disse to bransjene.
I oppstartsfasen brukes tjenestedesign. Det betyr at man først ønsker å utforske og forstå hverdagen i tjenestene før tiltak utvikles. Det vil blant annet gjennomføres observasjon av vakter og dybdeintervjuer med både ansatte og ledere.
Tiltakene som utvikles, skal testes i praksis for å se hva som fungerer godt, hva som ikke treffer, og hvilke behov som eventuelt ikke blir dekket. Det vil også ses på samhandling med andre instanser som jobber tett på sykehjem og hjemmesykepleien, for å sikre at tiltakene er relevante og treffsikre.
I neste utgave..
NTpF inviterte medlemmer, samarbeidspartnere og foredragsholdere til to lærerike og sosiale dager på Gardermoen 5. og 6. februar. Over 250 deltakere fikk oppleve interessante foredrag, en stor dental utstilling, kulturelle innslag og årets festmiddag.
I neste utgave kommer det en fyldig reportasje med både faglige og sosiale høydepunkter fra konferansen.
Markeringsdager
FEBRUAR
4. feb: Verdens kreftdag
6. feb: Samefolkets dag
11. feb: Internasjonal dag for kvinner og jenter i vitenskap
20. feb: : Verdens sosialrettferdighetsdag
28. feb: Sjeldendagen (siste dag i februar)
MARS
8. mars: : Den internasjonale kvinnedagen
14. mars:: Verdens søvndag (fredag i uke 11)
20. mars: Verdens munnhygienedag (World Oral Health Day)
21. mars: Verdensdagen for Downs syndrom
22. mars: Verdens vanndag
APRIL
2. april: Verdens autismedag
7. april: Verdens helsedag
22. april: Jordens dag
24. april Verdens immuniseringsuke (markeres denne uka)
28. apri Verdensdagen for sikkerhet og helse på arbeidsplassen
FOTO Tarjei Krogh
Om studiet, yrket og veien videre
Studentlederne i NTpF vil gjøre tannpleierstudentene mer synlige og styrke profesjonen. Dette er målene de jobber for nå.
TEKST: Lily Kalvø FOTO: Peter Figueiredo
NTpF har fått fire studentforeninger – i Bergen, Innlandet, Oslo og Tromsø. Tannstikka møter fire engasjerte ledere som vil synliggjøre studentene og være med og forme tannpleiernes fremtid. Idet fotografen og jeg kommer
inn i rommet i Pressens hus, er de samlet rundt et bord, midt i en diskusjon. HTV-er, lokallagsledere, NTpF-styret og administrasjonen er også med på organisasjonssamlingen denne dagen.
De fire lederne svarer på de samme spørsmålene. Svarene peker i samme retning – men med ulike erfaringer fra hvert studiested. Nå blir vi bedre kjent med hver av dem. Her er det de vil løfte frem, og sakene de mener blir viktigst fremover.
GODE SAMTALER: Studentlederne diskuterte viktige tema under organisasjonssamlingen i Pressens hus. Fra venstre: Christine Ongkiehong Jakobsen, Vicky Lam, Hroar-William Wiik Adelsten og Oda Sølberg Hoel.
STUDENTPIONERER: Engasjementet er på plass – nå skal studentforeningene vokse videre. På bildet fra venstre: Vicky Lam, Ann-Elin Instebø, Hroar-William Wiik Adelsten, Oda Sølberg Hoel og Christine Ongkiehong Jakobsen
CHRISTINE ONGKIEHONG
JAKOBSEN
Leder i Norsk
Tannpleierforening Student
Bergen
Christine er tredjeårsstudent i Bergen og fant tannpleierutdanningen da hun lette rundt på Samordna opptak etter en praktisk utdanning.
– Jeg har alltid vært interessert i tenner, men trodde først at tannlegeutdanningen var eneste mulighet. Da jeg innså at det fantes et alternativ for meg i tannhelsetjenesten som tannpleier, begynte jeg å gråte av glede. Dette siste året har jeg blitt enda sikrere på at jeg har valgt riktig yrke. Hun tok initiativ til å danne studentforeningen, og opplever lederrollen som både overkommelig ved siden av studiene og veldig gøy. Fremover vil hun at foreningen skal jobbe for mer synlighet for studiet og yrket – og mer likhet mellom studiestedene.
Christine er overbevist om at tannpleiere blir viktigere i fremtiden: – Tannpleiere er jo fremtiden!
Rådet hennes til andre studenter er å ikke være redd for å ta ansvar i en studentforening, men samtidig være sikker på at man har overskudd i hverdagen. Hun gleder seg til å se hva studentorganisasjonen får til videre.
«Tannpleiere er jo fremtiden!»
ODA SØLBERG HOEL
Leder i Norsk
Tannpleierforening Student Tromsø
Oda er sisteårsstudent ved Universitetet i Tromsø. Hun valgte tannpleierfaget litt tilfeldig, men har alltid vært helseinteressert og trivdes godt med å jobbe med mennesker. Tannpleierutdanningen virket derfor spennende – blant annet fordi hun får muligheten til å hjelpe folk i alle aldre. – Jeg tenkter at en studentforening vil bidra til et godt og inkluderende studentmiljø, og ha stor betydning både sosialt og faglig. Å ta på meg et lederverv var en mulighet til å bidra og være en stemme for studentene. I tillegg synes jeg det er spennende å få nye utfordringer og erfaringer.
For Oda er økt synlighet en av de viktigste sakene fremover. Hun mener dette bygger yrkesstolthet for både studenter og yrkesaktive.
– Dette er også viktig med tanke på hvordan vi blir oppfattet i samfunnet og internt i helsevesenet. Jeg tror økt synlighet vil øke forståelsen for hvor viktig rolle tannpleiere spiller og vil gi en bedre utnyttelse av vår kompetanse i møte med fremtidens helseutfordringer, sier hun, og utdyper: – Tannpleiere vil få en mer sentral rolle i helsevesenet fremover, spesielt innen helsefremmende og forebyggende arbeid. Det at det stadig blir mer fokus på sammenhengen mellom generell og oral helse gir vår yrkesgruppe en naturlig plass i tverrfaglig samarbeid hvor vi kan bidra mer aktivt med vår kompetanse. Samarbeidet med NTpF sentralt opplever hun som veldig bra. – De er tilgjengelige, støttende
og flinke til å lytte til studentenes perspektiver. Det er en trygghet å ha en forening som ser oss studenter og inkluderer oss i viktige faglige diskusjoner, og det gir også en større tilknytning til yrket vi skal inn i.
Rådet hennes til andre studenter er enkelt: Bare kast deg ut i det – du lærer mye underveis og får et verdifullt nettverk.
«Mitt beste råd er å bare kaste seg ut i det.»
HROARWILLIAM WIIK ADELSTEN Leder
i Norsk
Tannpleier-
forening Student Innlandet
Hroar-William er tredjeårsstudent ved Universitetet i Innlandet, campus Elverum, og valgte utdanningen fordi han trives med praktisk arbeid, og har
en interesse for odontologi.
Hroar-William engasjerte seg i studentforeningen fordi han opplever at studiestedet har hatt utfordringer i flere år, uten at det har blitt tatt ordentlig tak i. Han beskriver et studentmiljø som er lite eksisterende og begrenset, med lav studentsynlighet.
– Vi sliter med overdigitalisering av et praktisk profesjonsyrke, knappe ressurser, få samarbeidspartnere (i form av andre odontologiske studier på stedet) og mangel på lærere med viktige kvalifikasjoner, som for eksempel periospesialist i studiet.
Det største problemet er likevel at de ikke har pasientbehandling i Elverum. Det mener han er uhørt, og noe han vil jobbe videre med for å få på plass. Han peker også på at lite fysisk oppmøte gjør det vanskelig å bygge relasjoner, og at det er stor variasjon mellom studiesteder.
– Jeg ønsker et mer likt studieløp nasjonalt, slik at vi får tilegnet samme kunnskapen og blir like kvalifiserte når vi er ferdige.
Studentforeningen i Elverum jobber
nå med å verve og motivere studentene, og med å etablere foreningen slik at den kan få driftes fremover med nye kull. De vil også bli mer synlige – og få en godt etablert klinikk på campus.
– Vi prøver også å gjøre oss mer synlige, da de fleste som studerer på Elverum ikke engang vet at vi eksisterer, forteller han.
Studentlederen ser for seg en fremtid der tannpleiere blir mer synlige, og får en større stemme i folks hverdag, politikken og i andre samfunnsdebatter.
– Samfunnet trenger flere tannpleiere som jobber aktivt med helsefremmende arbeid og forebygging. Dette vil minske bruken av ressurser for å drive med behandlinger som ofte kan koste mye.
Han beskriver samarbeidet mellom studentforeningene og NTpF sentralt som ekstremt positivt.
– NTpF er rask i kommunikasjonen og behjelpelig med den minste lille ting vi lurer på. De viser stor interesse for at vi skal etablere oss sterkt og videreutvikle oss! For vi er et stort bindeledd mellom generasjonene som skal praktisere vårt fremtidige yrke.
Til nye studenter har han en klar oppfordring:
– Ikke vær redd for å prøve deg i studentforeningen. Kanskje du er akkurat den stemmen vi trenger for å nå ut til flere! Vi er så nyetablerte at dette er en stor arena for å få innblikk og påvirkning i en oppstartsprosess. Det å engasjere seg viser at man er handlekraftig og motivert til arbeidslivet og samfunnet senere. Samtidig løfter han frem en tydelig oppfordring til ferdigutdannede tannpleiere om å ta imot studenter og si fra dersom det ikke legges til rette for dette lokalt.
– Vi trenger trygge praksisplasser som kan arbeide systematisk med studenter, og selvfølgelig gode
DELTE ERFARINGER: Vicky Lam, Hroar-William Wiik Adelsten og Oda Sølberg Hoel.
motiverte veiledere som kan dele viktige erfaringer og kunnskaper med oss. Vi er så få! Vi må samarbeide, motivere og etablere gode relasjoner for å bygge oss opp og frem i samfunnet, sier han.
«Vi er så få! Vi må samarbeide, motivere og etablere gode relasjoner for å bygge oss opp og frem i samfunnet.»
VICKY LAM
Leder i Norsk
Tannpleierforening Student Oslo
Vicky studerer tannpleie ved Universitetet i Oslo og er opprinnelig utdannet tannhelsesekretær, med erfaring fra privat praksis. Hun ønsket en større rolle i møtet med pasientene, særlig innen diagnostikk, forebygging og veiledning. Tannpleierutdanningen ble derfor et naturlig valg.
– Jeg ønsker å være den personen som hjelper pasienter med å forstå
sin egen orale helse, forebygge skader og føle seg trygge og ivaretatt i behandlingssituasjoner, forteller hun. Vicky har engasjert seg i studentforeningen fordi hun er opptatt av kvalitet, fellesskap og medvirkning.
– Tannpleierkullene er små sammenliknet med tannlegekullene, og det kan medføre at vi lettere havner i bakgrunnen. For meg er det viktig at tannpleierstudentenes stemme faktisk blir hørt – både på instituttet og i det større fagmiljøet.
Som leder ønsker hun å skape et inkluderende og trygt studentmiljø, styrke det faglige og sosiale fellesskapet, og sørge for at studentene kan påvirke studiehverdagen.
Studentforeningen i Oslo ble etablert i april i fjor og er fortsatt i en oppbygningsfase. Vicky trekker fram synlighet og faglig stolthet, studentmedvirkning, og faglig fellesskap og nettverk som de viktigste satsningsområdene.
– Vi vil vise studenter, helsepersonell og befolkningen hvem tannpleierne er, og hvilken kompetanse vi faktisk sitter med. Vi er ikke tannleger og heller ikke tannhelsesekretærer – vi er tannpleiere, med vår egen faglige identitet.
Hun ser for seg at behovet for tannpleiere vil øke, blant annet på grunn av flere eldre og sterkere
fokus på forebygging. Dette gjør tannpleieren til en nøkkelperson i primærhelsetjenesten.
– Tannpleiere er superstjerner når det kommer til å identifisere risikofaktorer, jobbe helsefremmende og kommunisere på en måte som kan bidra til å redusere sosiale helseforskjeller. Jeg ser for meg at tannpleiere vil bli enda mer integrert i helsestasjoner, sykehjem, skolehelsetjenesten og i tverrfaglige team sammen med annet helsepersonell.
Samarbeidet med NTpF sentralt beskriver hun som konstruktivt og inkluderende.
– De viser genuin interesse for studentenes perspektiver og legger til rette for at vi kan bidra i viktige prosesser. Vi blir tatt på alvor, får veiledning når vi trenger det og blir utfordret til å utvikle oss som organisasjon. Sammen brenner vi for å styrke tannpleierprofesjonen.
Til andre studenter er rådet å hoppe inn i det – du trenger ikke være ekspert for å bidra. Engasjement gir et større faglig og sosialt nettverk, og muligheten til å påvirke både studiehverdagen og profesjonens utvikling.
Hun vil også løfte frem hvor viktig det er å heie på tannpleierstudentene.
– Vi er fremtidens forebyggere, rådgivere og helsearbeidere.
Vicky håper flere klinikker og profesjonsutøvere fortsetter å holde dørene åpne for praksis, hospitering og samarbeid.
– Det gir studentene tryggheten og erfaringen vi trenger for å møte arbeidslivet som kompetente og trygge tannpleiere, sier Vicky Lam.
«Vi er fremtidens forebyggere, rådgivere og helsearbeidere.»
Unio-konferansen 2025
Samfunnssikkerhet og motstandskraft
Hvordan bygger vi et samfunn som tåler kriser?
Unio-konferansen 2025 samlet tillitsvalgte, eksperter og politiske ledere på Sundvolden Hotel 1.–2. desember. Blant bidragsyterne var Unio-leder Steffen Handal og statsminister Jonas Gahr Støre.
Konferansen tok for seg hvordan man styrker samfunnets beredskap – ikke bare gjennom forsvar, men gjennom sterke velferdstjenester, kvalifisert arbeidskraft og et levende demokrati.
Blant høydepunktene var:
• Fokus på beredskap i fredstid og i kommunene, med et blikk på hvorfor offentlig sektor må ha robuste tjenester og kompetanse for å møte uforutsette utfordringer
• Demokratisk beredskap, og hvorfor tillit, åpenhet og kunnskap er like viktig som fysisk sikkerhet
• Norges rolle i NATO og forholdet til EU ble diskutert, med fokus på hvordan internasjonale forhold kan få betydning for tryggheten lokalt
• Konferansen viste tydelig at samfunnets evne til å stå imot kriser ikke bare handler om beredskapsplaner, men om mennesker. Godt utdannet personell, sterke fellesskap og velfungerende offentlige tjenester er en del av beredskapen – også for tannpleiere og andre som bidrar i velferdsstaten hver dag
SAMFUNNSSIKKERHET PÅ AGENDAEN: Ann-Elin Instebø, Gry Jakhelln, Monica Garshol, Karin Johnsen, Benthe Sogn og Slavica Pejic Durasovic.
ISDH i Milano 2026
NTpF deler ut 10 stipend til medlemmer som vil delta på konferansen i Milano. Melder du deg på innen 30. mars 2026, får du også rabattert earlybird-pris.
Den internasjonale tannpleiekonferansen International Symposium on Dental Hygiene (ISDH) arrangeres i Milano, Italia, 9.–11. juli 2026.
ISDH arrangeres annethvert år av International Federation of Dental Hygienists (IFDH), og er et globalt faglig møtested for tannpleiere, klinikere, undervisere og forskere med fokus på utvikling, forebygging og praksis innen oral helse.
Temaet for 2026 er «Oral Health and General Health: Prevention & Progress», med vekt på sammenhengen mellom munnhelse og generell helse gjennom forebygging, forskning og god klinisk praksis i alle livets faser.
Konferansen byr på et bredt faglig program, nettverksmuligheter og oppdatert kunnskap for alle som ønsker å følge internasjonale trender i faget.
Påmelding skjer her: https://tannpleierforeningen.no/om-foreningen/internasjonalt-arbeid/
Foto: Privat
TOD Y TODAY ST RT
Nyheter
Det er aldri for sent å begynne å rengjøre mellom tennene. TePe EasyFit™ er en ny konisk interdentalbørste som passer mellomrom av ulike størrelser – noe som gjør det enklere for pasientene dine.
[ Tannpleiere som tar videreutdanning ]
T
Om tannpleiere som tar videreutdanning
Dette er en serie hvor vi intervjuer tannpleiere som tar, eller har tatt, videreutdanning. Vi ønsker å synliggjøre bredden i fagkompetansen - og inspirere og motivere alle tannpleiere. God lesning!
Tips oss gjerne: lily@zoome.no
Forebygging av rotkaries hos
eldre
Anne Breiviks doktorgradsarbeid gir ny kunnskap om forebyggende tiltak som er direkte relevante for tannpleieres arbeid med eldre pasienter.
TEKST: Lily Kalvø
FOTO: Linda Lundsbakken
Forebygging av oral helse hos eldre blir stadig viktigere, ettersom flere lever lenger og bevarer egne tenner i alderdommen.
– Formålet med forskningsprosjektet mitt har vært å øke kunnskap om forebygging av rotkaries hos eldre i Norge, da det er gjort lite forskning på dette området i en norsk kontekst. Jeg ønsker å bidra med ny kunnskap, noe som er viktig både for fremtidens tannhelsetjeneste og ikke minst for den
aldrende befolkningen, forteller hun. Dette er bakteppet for Anne Breiviks doktorgradsarbeid. Gjennom tre studier har hun undersøkt hvordan rotkaries kan forebygges hos eldre, og hvilke faktorer som påvirker risiko og behandlingsbehov. Forskningen er tydelig praksisrettet og særlig relevant for tannpleiere.
– Tannpleiere er nøkkelpersoner i forebygging. Kunnskap om rotkaries og hvordan vi kan redusere risiko, er helt avgjørende i møte med en aldrende befolkning.
Anne Breivik
• Har nå en postdoktor stilling ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Rogaland F
• Stipendiat ved Seksjon for folkehelse, Institutt for folkehelse og idrettsvitenskap, Universitetet i Innlandet
• Utdannet tannpleier ved Universitetet i Bergen i 1995. Hun arbeidet i Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland i en årrekke, frem til 2019
• Anne tok en master i folkehelsevitenskap før hun startet på doktorgradsutdanningen
DISPUTASDAGEN: Anne Breivik under disputasen for doktorgraden høsten 2025. Arbeidet hennes gir ny innsikt i forebygging av rotkaries – et stadig viktigere fagområde for tannpleiere.
ET STERKT ENGASJEMENT FOR ELDRE PASIENTER
Som klinisk tannpleier hadde Anne et sterkt engasjement i arbeidet med eldre pasienter på sykehjem. Erfaringene viste tydelig hvor viktig god munnhelse er – og hvor utfordrende oppfølgingen kan være. Engasjementet for eldre pasienter ble etter hvert også drivkraften bak doktorgraden. I 2019 begynte hun som øvingslærer ved tannpleierutdanningen ved Universitetet i Innlandet, samtidig som hun tok en master i folkehelsevitenskap. Derfra var veien kort til videre forskning.
KOMBINERTE STUDIENE MED UNDERVISNING
– I utgangspunktet skulle doktorgraden ta fire år, men jeg gjennomførte den på litt over tre år. Jeg hadde samtidig 20 prosent undervisningsplikt på Tannpleierutdanningen ved INN. Det har derfor vært en veldig hektisk
periode, hvor jeg har måttet sjonglere forskning med undervisning. Veldig lange arbeidsdager, inkludert jobbing hver helg, har kostet mye tid og krefter. Men var vel verdt innsatsen, understreker Anne.
– Jeg har også hatt veldig dyktige veiledere med på laget, som jeg ikke kunne klart meg uten. Dette har vært helt avgjørende, da de besitter mye kunnskap og er dyktige tannhelseforskere.
TRE STUDIER – KLARE FUNN
Doktorgradsarbeidet består av tre studier som belyser forebygging av rotkaries fra ulike perspektiver.
En laboratoriestudie viste at biofilm lettere fjernes fra emalje enn fra rotoverflater, selv ved bruk av tannkrem og vann. Dette understreker hvor sårbare rotoverflater er, og hvor viktig målrettet munnhygiene er hos eldre.
En befolkningsstudie basert på data fra Tromsø7 viste at røyking er en risikoindikator for rotkaries, at menn har høyere risiko enn kvinner, og at rotkaries henger sammen med redusert oral helserelatert livskvalitet.
I den tredje studien kartla Breivik hvilke forebyggende tiltak tannpleiere i Norge utfører overfor eldre pasienter, både i offentlig og privat tannhelsetjeneste.
KUNNSKAP TIL BRUK I PRAKSIS
Funnene gir et tydelig budskap: Forebygging av rotkaries må prioriteres – og tannpleiere har en avgjørende rolle. På spørsmål om hvordan tannpleiere kan bruke denne kunnskapen i pasientbehandlingen, svarer hun: – Studien gir viktig informasjon til tannhelsepersonell og tannpleiere som kan brukes til å implementere individrettede og målrettede
forebyggende tiltak for eldre pasienter i tannhelsetjenesten. Den bekrefter også hvor viktig tannpleierkompetansen er i møte med en aldrende befolkning, sier Anne Breivik. T
Les mer om studien der tannpleierne deltok på side 22.
FOm doktorgraden
Det overordnede målet for avhandlingen har vært å øke kunnskapen om forebygging av rotkaries blant eldre i Norge. Dette er viktig for å styrke kunnskapsgrunnlaget og planlegge fremtidens ressursbehov i tannhelsetjenesten.
Tre studier er gjennomført:
Laboratoriestudie (NIOM):
Studien undersøkte kvantitativt mengden biofilm som akkumulerte på rotoverflater sammenlignet med emaljeoverflater. Det ble også undersøkt om mer biofilm ble fjernet fra emalje enn fra rotoverflater ved bruk av vann og tannkrem. Resultatene viste at mer biofilm ble fjernet fra emalje enn fra rotoverflater.
Tverrsnittstudie (Tromsø7): Studien undersøkte risikoindikatorer for rotkaries og sammenhengen mellom rotkaries og oral helserelatert livskvalitet, basert på data fra Tromsø7-undersøkelsen.
Tverrsnittstudie blant tannpleiere: Studien kartla forebyggende tiltak utført av tannpleiere overfor eldre pasienter i offentlig og privat tannhelsetjeneste, samt hvilke utfordringer tannpleiere opplever i det forebyggende arbeidet.
En grønnere tannklinikk – steg for steg
NTpF har bidratt til en ny veileder med enkle miljøtiltak for tannklinikken. Målet er å gjøre det lett for klinikker å komme i gang med en miljøvennlig drift.
Veilederen «Tips og triks til enkle miljøtiltak på tannklinikken» er laget i samarbeid med Den norske tannlegeforening (NTF), Plandent, Tannhelsesekretærenes Forbund (THSF), Norsk Tannteknikerforbund (NTTF) og flere aktører i tannhelsetjenesten,
Den gir praktiske eksempler, nyttige tips og inspirasjon til hvordan hele tannhelseteamet i både offentlige og private klinikker kan ta små steg mot en grønnere drift. Det dreier seg om små, men viktige grep i hverdagen for å redusere klimaavtrykk, spare ressurser og bidra til en mer bærekraftig drift.
VEILEDEREN TAR FOR SEG
KONKRETE TEMAER SOM:
• Kartlegging av klinikkens forbruk og energibruk
• Smarte innkjøp og miljøvennlige materialer
• Reduksjon av avfall og riktig håndtering av hansker og engangsutstyr
• Tiltak for energi- og ressursbesparelser
• Motivasjon og teamarbeid for grønnere vaner
• «Bærekraft handler ikke bare om miljø, men også om helse, trivsel og økonomisk ansvar
Les mer: www.tannlegeforeningen.no/ fag-og-politikk/miljo-og-baerekraft.html
– Som tannpleiere har vi en viktig rolle i å fremme miljøbevisst praksis og gode vaner både på klinikken og hos pasientene», sier Ann-Elin Instebø, leder i Norsk Tannpleierforening. T
God jobb og fin fritid?
Ja takk, begge delar!
Hos oss får du det urbane side om side med den villaste naturen – og ein fin jobb på ein av dei flotte tannklinikkane våre. Alt du treng, og gode kollegaer på kjøpet.
PS: Vi søker tannpleiar i Stranda og Molde. Sjekk korleis Monica og kollegaene har det på klinikken i Hareid på m mrfylke.no/jobbitannhelse
Arthur, 73
Eldre
Zara, 61
Kreftbehandling
Anna, 54
Polyfarmasi
Carole, 45 Kroniske sykdommer
Jane, 49
Overgangsalder
Munntørrhet er en akselerator for karies
1 av 5 voksne pasienter lider av munntørrhet 1
Blant eldre og de som tar visse medisiner, øker dette til
2 av 5 1
Munntørrhet er en akselerator for karies
Karies kan utvikle seg raskt når spyttproduksjonen er lav. Munntørrhet kan føre til:
Redusert buffer kapasitet
Redusert naturlig rensing
Økt bakterievekst
Nedsatt remineralisering
Anbefal Duraphat ® 5mg/g for å beskytte dine pasienter med munntørrhet mot karies.
Økt karies progresjon
Referanser: 1. Danish Dental Association 2018. 2. Delivering better oral health - an evidence-based toolkit for prevention, DHSC, 2021. Duraphat (natriumfluorid), tannpasta 5 mg/g Indikasjoner: Forebygging av dental karies hos ungdom og voksne (≥16 år), særlig blant pasienter som er utsatt for flere typer karies (koronal og/eller rotkaries). Dosering: Skal kun brukes av voksne og ungdom ≥16 år. En 2 cm lang stripe (gir 3-5 mg fluor) påføres tannbørsten for hver tannpuss. Tennene pusses grundig 3 ganger daglig, etter hvert måltid, vertikalt, fra tannkjøttet til tannspissen. Administrering: Skal ikke svelges. Grundig pussing tar ca. 3 minutter. Utvalgt sikkerhetsinformasjon: Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes av barn eller ungdom <16 år. Høyt fluorinnhold. Et økt antall potensielle fluorkilder kan gi fluorose. Før bruk bør det foretas en vurdering av samlet fluorinntak (dvs. drikkevann, salter som inneholder fluor, andre legemidler med fluor). Samtidig bruk av fluortabletter, -dråper, -tyggegummi, -gel eller -lakk og vann eller salt tilsatt fluor, skal unngås. Ved beregning av anbefalt mengde fluoridioner (0,05 mg/kg pr. dag fra alle kilder og maks. 1 mg pr. dag) må mulig svelging av tannpasta tas med i beregning (hver tube inneholder 255 mg fluoridioner). Inneholder natriumbenzoat som kan forårsake lokal irritasjon. Inneholder også spearmint smakstilsetning med allergener som kan forårsak allergiske reaksjoner. Graviditet/Amming: Skal ikke brukes ved graviditet og amming, med mindre en grundig nytte-/risikovurdering er utført. Bivirkninger: Sjeldne: Hypersensitivitetsreaksjoner, ikke kjent: brennende følelse i munnen. Overdosering/Forgiftning: Akutt intoksikasjon: Fluorid: Toksisk dose er 5 mg fluor/kg kroppsvekt. Symptomer: Fordøyelsesproblemer som oppkast, diaré og abdominalsmerter. Kan være dødelig i svært sjeldne tilfeller. Behandling: Ved svelging av en betydelig mengde, skal det omgående utføres tarmskylling eller fremtvinges brekninger. Det må tas kalsium (store mengder melk) og pasienten må holdes under medisinsk observasjon i flere timer. Akutt intoksikasjon: Mentol: Kan forårsake kramper ved inntak av store mengder, spesielt hos småbarn og barn. Kronisk intoksikasjon: Fluorose: Tannemaljen vil få et misfarget eller flekkete utseende når en fluordose >1,5 mg/dag absorberes
Denne artikkelen bygger på den tredje delstudien i Anne Breiviks doktorgradsarbeid om forebygging av rotkaries hos eldre. Studien er publisert som fagfellevurdert vitenskapelig artikkel i det internasjonale tidsskriftet Acta Odontologica Scandinavica, og er tilpasset redaksjonelt for Tannstikka.
Forebygging i praksis – tannpleiernes arbeid med eldre
Hva gjør tannpleiere i det forebyggende arbeidet for eldre pasienter, og hvilke utfordringer møter de i klinisk praksis? En ny studie gir innsikt i tannpleiernes erfaringer.
F
Kort om studien (kontekst i doktorgraden)
Flere eldre beholder sine egne tenner langt inn i alderdommen, noe som øker behovet for målrettet forebygging av karies. Rotkaries er en hyppig tilstand blant eldre og kan utvikle seg raskt dersom forebyggende tiltak ikke tilpasses pasientens helsetilstand og evne til egenomsorg.
Tannpleiere har en sentral rolle i det forebyggende arbeidet, men til nå har det vært begrenset kunnskap om hvordan dette faktisk utføres ute i klinisk praksis, og hvilke utfordringer tannpleiere opplever i møte med eldre pasienter. Denne problemstillingen var bakgrunnen for den tredje delstudien i Anne Breiviks doktorgradsarbeid om forebygging av rotkaries hos eldre.
STUDIEN I DOKTORGRADSARBEIDET
Mens de to første studiene belyser biologiske forhold knyttet til biofilm og risikofaktorer for rotkaries i en eldre befolkning, retter altså denne studien
søkelyset mot tannpleiernes forebyggende praksis.
Studien omfattet 365 tannpleiere fra både offentlig og privat tannhelsetjeneste i Norge. Respondentene svarte på et elektronisk spørreskjema om forebyggende tiltak rettet mot eldre pasienter og utfordringer knyttet til forebyggende arbeid.
Delstudien gir dermed et bilde av tannpleiernes egenrapporterte praksis og erfaringer.
SLIK SVARTE TANNPLEIERNE
Funnene viser at tannpleiere er aktive i det forebyggende arbeidet rettet mot eldre pasienter, og at forebygging er en etablert del av tannpleierrollen, både i offentlig og privat tannhelsetjeneste. Tannpleierne gir blant annet individuell veiledning i munnhygiene, med råd som er tilpasset den enkelte pasientens behov ut fra funksjonsnivå og generell helsetilstand.
Tannpleiere har en sentral rolle i det forebyggende arbeidet, men til nå har det vært begrenset kunnskap om hvordan dette faktisk utføres ute i klinisk praksis
• Delstudien i doktorgradsarbeidet
• Studien inngår som den tredje delstudien i Anne Breiviks doktorgradsarbeid om forebygging av rotkaries hos eldre. Mens de øvrige studiene dokumenterer biologiske og befolkningsbaserte risikofaktorer, retter denne studien søkelyset mot tannpleiernes forebyggende praksis og erfaringer i klinisk hverdag.
F
Anne Breivik
• Utdannet som tannpleier ved Universitetet i Bergen (1995)
• Mange års erfaring fra Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland
• Stipendiat i folkehelse ved Universitetet i Innlandet
• Tok doktorgrad høsten 2025. Tema var forebygging av rotkaries hos eldre
• Har en postdoktor stilling ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Rogaland
TEKST: Lily Kalvø FOTO: Privat
Studien gir et praksisnært bilde av forebyggende arbeid blant tannpleiere
UTFORDRINGER I DET
FOREBYGGENDE ARBEIDET
Samtidig viser studien at tannpleiere opplever flere utfordringer i det forebyggende arbeidet for eldre pasienter.
Tannpleierne rapporterer at pasientenes helsetilstand og funksjonsnivå kan
Funn fra studien
• Tannpleiere i Norge utfører et bredt spekter av forebyggende tiltak for eldre pasienter. Dette er en integrert del av tannpleiernes kliniske praksis, både i offentlig og privat tannhelsetjeneste
• Veiledning i munnhygiene, tannrens og scaling er blant de vanligste generelle tiltakene. Når det gjelder rotkaries, rapporteres munnhygieneinstruksjon og fluorlakk som de mest brukte forebyggende tiltakene
• Analyser i studien viser tydelige forskjeller mellom tannpleiere i offentlig og privat praksis. Tannpleiere i offentlig tannhelsetjeneste rapporterte oftere utfordringer enn kollegene i privat sektor. Dette kan skyldes organiseringen i tannhelsetjenesten, hvor de offentlige tannpleierne ofte behandler de mest skrøpelige pasientgruppene, som for eksempel de som bor på sykehjem eller de som mottar hjemmesykepleie
• Arbeidet oppleves ofte som krevende, bl.a. på grunn av pasientenes helsetilstand og funksjonsnivå. Rammebetingelsene i arbeidslivet påvirker også muligheten for systematisk forebygging
gjøre det vanskelig å gjennomføre forebyggende tiltak etter intensjonen. De opplever brukere med redusert evne til egenomsorg, sammensatte sykdomsbilder og generell skrøpelighet. Dette kan påvirke både gjennomføringen av tiltak og pasientenes mulighet til å følge anbefalinger over tid.
De rapporterer også at forebygging kan være tidkrevende, og at rammebetingelsene i klinisk praksis kan begrense hvor systematisk forebyggende tiltak kan gjennomføres.
FOREBYGGING I PRAKSIS
– ET REALISTISK BILDE
Studien gir et praksisnært bilde av forebyggende arbeid blant tannpleiere. Funnene viser at tannpleiere i stor grad utfører forebyggende tiltak, men at arbeidet ofte må tilpasses pasientens situasjon og rammebetingelsene tannpleierne arbeider innenfor.
Sett i sammenheng med de øvrige studiene i doktorgradsarbeidet, bidrar denne studien til å belyse hvordan en biologisk sårbarhet for rotkaries og klinisk forebygging henger sammen i praksis.
Studien synliggjør tannpleiernes sentrale rolle i det forebyggende arbeidet for eldre pasienter. Samtidig peker funnene på at forebygging av rotkaries hos eldre er komplekst og ofte krevende arbeid.
Ved å rette søkelyset mot tannpleiernes egenrapporterte tiltak og utfordringer, bidrar studien med et viktig praksisperspektiv til forskningen på forebygging av rotkaries hos eldre. Kunnskapen fra denne delstudien kan brukes som grunnlag for en videre diskusjon om hvordan forebyggende arbeid best kan støttes gjennom ram-
mebetingelser, kompetanseutvikling og realistiske forventninger til klinisk praksis. T
Referanse
Vitenskapelig referanse
Breivik A, Kopperud SE, Khan Q, Mulic A, Stein L. «Preventive measures and perceived challenges in delivering oral health care for elderly patients: a survey of dental hygienists in Norway.» Acta Odontologica Scandinavica, 2025.
Rammebetingelsene i den kliniske praksisen kan begrense hvor systematisk forebyggende tiltak kan gjennomføres
Les hele studien
Den fullstendige vitenskapelige artikkelen, inkludert metode, analyser og referanser, er tilgjengelig i PubMed Central:
https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/ PMC11758680/
UTDRAG TABELL 2. FOREBYGGENDE TILTAK.
Mucosal-Plaque
Saliva test if indicated hyposalivation
Application of fluoride varnish
or never
Fluoride gel in trays
Professional tooth cleaning
(38)
(196)
(195) 16.7 (39)
(1)
(233)
(215)
(19)
(64)
(2)
(129)
(3)
Tabellen viser at både offentlige og private tannpleiere utfører en rekke forebyggende tiltak for eldre pasienter over 65 år. Hygieneinstruksjon og profesjonell tannrengjøring ble hyppigst gjennomført i begge grupper.
UTDRAG TABELL 4. UTFORDRINGER I FOREBYGGINGSARBEIDET
dental service (n=234) Private dental services (n=131) Total (n=365) P
(130)
(104)
Lack equipment To great exent
less extent
Lack professionals
To great exent To less extent
Mobility challenges
(77)
(117)
(117)
(42)
(25)
(8)
(12)
(119)
(31)
(100)
(129)
(223)
Utdrag av tabell 4 i artikkelen som viser ulike utfordringer i forebyggingsarbeidet. Tabellen viser at redusert fingerferdigheter var den mest opplevde utfordringen (84%) hos både offentlige og private tannpleiere. Funnene viser videre at offentlige tannpleiere i mye større grad enn de private opplevde utfordringer (på nesten samtlige områder).
Derfor må samhandlingen styrkes
Mange eldre får ikke tannhelsehjelpen de har rett på. CORAL-prosjektet viser hvorfor samhandling er avgjørende, og hva som kan gjøres.
TEKST: Anne Thea Tveit Sødal, seniorforsker
Ifølge befolkningsanalyser fra Statistisk sentralbyrå vil det i løpet av det neste tiåret være flere eldre personer (65+ år) enn barn og unge (0-19 år) i befolkningen, og antall innbyggere over 80 år forventes å mer enn doble seg innen 2050.
Denne endringen vil føre til flere personer med behov for helse- og omsorgstjenester i årene som kommer, samtidig som det vil være færre i yrkesaktiv alder. For å ivareta en bærekraftig helsetjeneste vil det derfor være avgjørende å jobbe med helsefremmende og forebyggende tiltak for å sørge for en mest mulig sunn aldring i befolkningen. God ivaretakelse av oral helse er vesentlig for sunn aldring.
FÅR PROBLEMER MED Å IVARETA
SIN ORALE HELSE
Alderdommen preges for mange av flere sykdommer som kan føre til funksjonssvikt og mer behov for hjelp i hverdagen. Med økende alder øker også risikoen for å ha flere sykdommer samtidig.
Dette har ofte en negativ innvirkning på funksjonsevne, livskvalitet og den psykisk helse, noe som også kan føre til redusert kapasitet til å ivareta egen orale helse.
I slike perioder kan daglig munnstell bli vanskeligere å ivareta, og for mange kan det bli for krevende å opprettholde kontakten med tannhelsetjenesten. En slik situasjon kan raskt føre til et stort behandlingsbehov og store plager.”
ET SYSTEMPROBLEM
TANNPLEIERE OFTE MØTER
Dette er ikke først og fremst et individuelt problem hos brukeren, men et systemproblem. Når hjemmetjenesten og tannhelsetjenesten ikke samhandler godt nok, svekkes muligheten for forebygging, kontinuitet og tidlig innsats.
Konsekvensen er ofte at tannpleiere møter pasientene først når behovet er blitt akutt, med omfattende behandlingsbehov og begrenset handlingsrom for forebyggende tiltak.
For å unngå dette er det avgjørende med god samhandling mellom tannhelsetjenesten og annet helsepersonell som har jevnlig kontakt med pasienten.
LOVVERK OG ANSVAR FOR TANNHELSETJENESTER
Personer som mottar hjemmesykepleie minst én gang i uken i over tre måneder har rett til gratis offentlige tannhelsetjenester. Etter Lov om tannhelsetjenesten har den offentlige tannhelsetjenesten ansvar for å gi vederlagsfri, oppsøkende og nødvendig tannhelsehjelp til denne gruppen.
Det daglige munn- og tannstellet er det Helse- og omsorgstjenesten som har ansvar for, etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
Per i dag er det mange hjemmeboende eldre med kommunale hjemmetjenester som ikke får den tannhelsetjenesten de trenger fordi samarbeidet mellom tjenestene ikke er tilstrekkelig.
Når hjemmetjenesten og tannhelsetjenesten ikke samhandler godt nok, svekkes muligheten for forebygging, kontinuitet og tidlig innsats
HOLDNINGER OG KOMPETANSE I HJEMMETJENESTEN
I CORAL-prosjektet har forskerne undersøkt holdninger til oral helse og faktorer som påvirker daglig munnstell gjennom spørreundersøkelser og fokusgruppeintervjuer blant ansatte i hjemmetjenesten.
Spørreundersøkelsen viste at de fleste hadde positive holdninger til oral helse og forebygging av karies, periodontal sykdom og orale soppinfeksjoner.
CORAL-prosjektet
• CORAL (Connecting ORAL health- and home care services for patients receiving home care in Norway) er et forskningsprosjekt som undersøker hvordan tannhelsetjenester for hjemmeboende eldre kan organiseres bedre
• Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd og ledes av Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ). Flere partnere fra akademia, både i Norge og utlandet, deltar, i tillegg til aktører fra offentlig og privat sektor samt brukerorganisasjoner i Norge.
• Prosjektet startet i november 2020 og er planlagt avsluttet ved utgangen av 2027
• Målet er å utvikle ny kunnskap om behov og organisering av tannhelsetjenester for eldre som mottar helsehjelp i hjemmet, og å utvikle og teste en modell for samhandling mellom tannhelsetjenesten og hjemmetjenesten
Samtidig rapporterte en høy andel at de var usikre på om de klarte å fjerne tilstrekkelig med plakk.
Utdanningsnivå og opplæring i oral helse og munnstell var assosiert med mer positive holdninger og større tro på forebyggende tiltak.
– OPPLÆRING ET FELLES ANSVAR
Utdanningsnivå blant ansatte i hjemmetjenesten er varierende,
F
CORAL og tannpleierrollen
Tannpleiere har spisskompetanse på forebygging. CORAL-prosjektet peker på strukturelle løsninger som kan styrke tannpleierens rolle i kommunehelsetjenesten. Bedre samhandling og kommunikasjon legger grunnlag for tidligere innsats, mer systematisk forebygging og færre akutte pasientforløp.
fra ufaglærte til personer med høy utdanning. I tillegg til å vektlegge undervisning om oral helse i aktuelle utdanninger, er det derfor viktig at hjemmetjenesten og tannhelsetjenesten samarbeider om opplæring ute i tjenesten. Dette vil bidra til at alle ansatte er godt rustet til å møte utfordringer i sin arbeidshverdag.
Eldre har i dag flere gjenværende tenner og oftere kompliserte restaureringer enn tidligere generasjoner, noe som krever en øket grad av kunnskap om daglig munnstell blant omsorgspersoner.
FAKTORER SOM PÅVIRKER
MUNNSTELLET
Gjennom fokusgruppeintervjuer med ansatte i hjemmetjenesten identifiserte CORAL-prosjektet faktorer på både individ- og organisasjonsnivå som påvirker utførelsen av munnstell, blant annet knyttet til ansvar, kunnskap, tid, utstyr og rutiner.
Intervjuene avdekket samtidig varierende ansvarsbevissthet rundt rundt ivaretakelse av oral helse. Samarbeidet mellom
hjemmetjenesten og tannhelsetjenesten opplevdes som fragmentert og utilfredsstillende. Kommunikasjonen mellom tjenestene foregår i dag ofte via telefon, brev, e-post og møter, noe som både er tidkrevende og ikke alltid like systematisk. Studien indikerer at det er behov for å utvikle nye samarbeidsmodeller som knytter hjemmetjenesten og tannhelsetjenesten tettere sammen.
BRUKER MYE TID – OFTE AKUTTRETTET BEHANDLING
Som en del av CORAL-prosjektet er det også gjennomført en spørreundersøkelse blant tannhelsepersonell for å undersøke eksisterende praksis, egenvurdert kunnskap og utfordringer i møtet med eldre pasienter med hjemmetjenester. Resultatene tyder på at tannhelsetjenester for eldre med hjemmetjenester er tidkrevende, og oftere sikter mot å behandle akutte problemer og lindre enn å bevare eller forbedre pasientenes orale helse.
Tannhelsepersonell rapporterte at det ofte går med mye tid til å hente inn nødvendig informasjon om pasientenes sykdommer og medikamentbruk. Funnene peker på behov for bedre kommunikasjon om pasientenes helsestatus på tvers av tjenestene, noe som kan styrke det tverrfaglige samarbeidet og bidra til at brukere i hjemmetjenesten oppsøker tannhelsetjenesten før problemene blir akutte.
BEHOV FOR NYE SAMARBEIDSMODELLER
Både undersøkelser blant ansatte i hjemmetjenesten og ansatte i tannhelsetjenesten viser altså at det trengs nye løsninger og strukturer for å bedre samhandlingen mellom tjenestene.
Et av målene i CORAL-prosjektet er å utvikle og teste en vitenskapelig modell for samhandling mellom den kommunale hjemmetjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.
For å sikre en samhandlingsmodell som både er relevant for brukergruppen og som kan tas i bruk i tjenestene, ble både brukere og fagpersoner involvert i utviklingsarbeidet. En arbeidsgruppe med hjemmeboende eldre, ansatte i hjemmetjenesten og tannhelsetjenesten deltok i en samskapingsprosess som ga verdifull innsikt i de ulike perspektivene.
SYNCORAL - EN DIGITAL INTERVENSJON
Funn fra CORAL-prosjektet viser at mange eldre med rettigheter i den
offentlige tannhelsetjenesten ikke er kjent med disse.
Samtidig preges dagens praksis av mangelfullt samarbeid og lite systematisk digital informasjonsutveksling mellom hjemmetjenesten og tannhelsetjenesten. Dette bidrar til at tannhelsehjelp ofte først gis når problemene har blitt akutte.
For å styrke samhandlingen er den digitale intervensjonen SYNCORAL utviklet. Løsningen skal integreres i eksisterende journalsystemer og består både av et system som gir brukere av hjemmetjenesten informasjon om rett til gratis tannbehandling til rett tid, samt et verktøy som legger til rette for bedre koordinering og kommunikasjon mellom tjenestene.
Syncoral testes nå i to kommuner, i samarbeid med leverandører av journalsystemene i hjemmetjenesten og tannhelsetjenesten. Videre arbeid i prosjektet vil evaluere erfaringene fra piloteringen og vurdere grunnlaget for en storskala implementering dersom tiltaket gir ønsket effekt. T
Funn fra CORAL viser at mange eldre med rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten ikke er kjent med disse
Referanser Statistisk sentralbyrå. (2024). Nasjonale befolkningsframskrivinger 2024. Hentet fra https://www.ssb.no
Lovdata. (1983). Lov om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven). Hentet fra https:// lovdata.no
Lovdata. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Hentet fra https://lovdata.no
Hassan, H.I., Ansteinsson, V.E., Dalbak, E.T. et al. Oral healthcare beliefs among home care services personnel; a cross-sectional study in south-eastern Norway. BMC Health Serv Res 24, 1090 (2024). https://doi.org/10.1186/s12913024-11534-7
Henni, S., et al. (2023). Factors influencing home health care providers' performance of oral health care for older people: A qualitative study. International Journal of Older People Nursing. https://doi.org/[legg til DOI]
Uhlen-Strand, MM., Hovden, E.A.S., Schwendicke, F. et al. Dental care for older adults in home health care services - practices, perceived knowledge and challenges among Norwegian dentists and dental hygienists. BMC Oral Health 23, 222 (2023). https://doi.org/10.1186/s12903023-02951-x
Hellesø, R., Henni, S.H., Korzeniewska, L. et al. Perspectives of user groups in the co-creation of a targeted dental care service intervention for older adults receiving home healthcare: an explorative study. BMC Health Serv Res 25, 999 (2025). https://doi.org/10.1186/s12913-02513156-z
Denne artikkelen har tidligere vært publisert i Tidende. Vi har innhentet tillatelse til å gjenbruke artikkelen , og har bearbeidet den redaksjonelt for Tannstikka.
Foto: Margit Hågå
Miljøpåvirkning av polymeravfall
i tannklinikker:
– En oppfordring til bærekraftig klinisk praksis
Plast og engangsartikler er en stor del av klinikkhverdagen, men gir store avfallsmengder og forurensning. En ny oversiktsartikkel peker på behovet for bedre rutiner og bærekraftige løsninger.
TEKST: Gussgard AM, Hågå M, Jokstad A.
Den omfattende bruken av engangsartikler i tannhelsetjenesten har ført til et dramatisk økt forbruk av syntetiske polymerer (inkludert plast), forsterket under COVID-19-pandemien. Dette medfører både betydelige avfallsmengder og utslipp av nano- og mikropartikler i behandlingsrom
F
Klinisk hovedbudskap
• Tannklinikker skaper betydelige mengder polymeravfall, hvorav mye er plast og engangsartikler, som påvirker miljøet gjennom kjemiske nedbrytningsprodukter og nano- og mikropartikler.
• En bærekraftig klinisk praksis innebærer riktig sortering og håndtering av polymeravfall.
og avløpsvann. Problemet utgjør en dobbelt utfordring: mulig helserisiko for både pasienter og klinikere, og en betydelig belastning på miljø og avfallssystemer.
Det haster å utvikle bærekraftige løsninger uten at det påvirker negativt arbeidshygiene og pasientsikkerhet. Dette krever målrettet forskning, politiske tiltak og tydeligere retningslinjer for å redusere miljøpåvirkningen, samtidig som pasientsikkerhet og smittevern ivaretas.
BESTE KLINISKE PRAKSIS OG FORSTÅELSE
Gjeldende praksis for avfallshåndtering i tannklinikker er ofte mangelfull, med begrenset sortering og lite resirkulering av polymerbasert avfall. Litteraturgjennomgangen reiser tvil
om dagens protokoller er tilstrekkelige for å håndtere utfordringene knyttet til polymerforbruk og global miljøpåvirkning. Klinikker bør innføre bedre avfallskartlegging, følge strengere rutiner for sortering og resirkulering, og vurdere alternativer til plastbaserte engangsprodukter. I tillegg bør innkjøpsstrategier i større grad vektlegge bærekraft, slik at reduksjon, gjenbruk og resirkulering integreres i den kliniske hverdagen. Det er nødvendig å utvikle og ta i bruk miljøvennlige materialer som er tilpasset munn- og tannhelsepraksis.
FUNN OG BETYDNING
Gjennomgangen avdek ket store kunnskapshull knyttet til polymeravfall og mikroplast i tannhelsetjenesten, og tallene som foreligger er alarmerende. Utslipp av nano- og mikropartikler er påvist både i luft og avløpsvann i behandlingsrom, men konsekvensene for helse og miljø er ikke fullstendig kartlagt.
Dette understreker behov for avfallsreduksjon, resirkulering og utvikling av bærekraftige alternativer for å redusere miljøbelastningen fra tannhelsesektoren.
En gjennomsnittlig norsk tannklinikk skaper årlig opptil 883 kg plastavfall alene fra engangsartikler, mens mengden under pandemien steg til ca. 1654 kg på grunn av ekstra verneutstyr. I studentklinikker er avfallsmengden enda høyere, som for eksempel i Bergen og i Tromsø. Tannlegestudenter påpeker at det må innarbeides bærekraftig klinisk praksis i odontologisk grunn- og videreutdanning (7). T
BETYDELIG MENGDE
AVFALL: Registrering av avfallskvalitet og kvantitet i universitetstannklinikken tilknyttet UiT Norges arktiske universitet.
FOm orginalartikkelen
Den systematiske gjennomgangen «Polymer waste and pollution in oral healthcare clinics: a systematic review», analyserte 30 internasjonale studier som inkluderte avfallskartlegging, målinger av luft- og vannforurensning, samt laboratorieforsøk på lekkasje fra avfallsdeponier.
Data ble hentet fra ulike kliniske situasjoner globalt og analysert etter PRISMA- og SWiM-retningslinjene. Funnene viser betydelig variasjon i avfallsmengder, fra 81 til 384 g polymeravfall per pasient per dag, samt påvisning av nano- og mikropartikler i både klinikkluft og avløpsvann.
Store kunnskapshull og metodologiske ulikheter gjør metaanalyse vanskelig. Artikkelen «Polymer waste and pollution in oral healthcare clinics: a systematic review», er publisert i BDJ Open (doi: 10.1038/s41405-02500342-8) med åpen tilgang under CC BY 4.0-lisens.
For referanser : https://www.nature. com/articles/s41405-025-00342-8
INSPIRERENDE:
Workshop på Sommarøy i Troms ga både faglig påfyll og flotte naturopplevelser. Gry Jakhelln, Natalya Elstad og Solveig Dybvik Krogh.
Forebygging som gir resultater
Hvordan
kan
kommunene utvikle bærekraftige tannhelsetjenester for eldre og personer med omsorgsbehov?
TEKST: Gry Jakhelln FOTO: Privat
I forbindelse med prosjektet Kommunal tannpleier i regi av Helsedirektoratet var Tannpleierforeningen invitert til å delta på en avsluttende workshop på Sommarøy i Troms.
Her ble tannpleierens rolle i forebyggende arbeid og samarbeid med andre faggrupper løftet frem. KomTann og flere pilotprosjekter viser at tannpleiere kan spille en nøkkelrolle i kommunen.
KOMTANN – ERFARINGER
FRA PILOTKOMMUNER
Målet med KomTann-prosjektet er å styrke samarbeidet mellom kommunene og tannhelsetjenesten, slik at eldre og personer med omsorgsbehov får bedre oppfølging av munnhelsen. Prosjektet har særlig fokus på fire områder:
• Tjenestemottakernes munnhygiene, munnhelse og rettigheter
• Ansattes kompetanse, arbeidsrutiner og kunnskap om rettigheter
• Samarbeid mellom kommunen, tannhelsetjenesten og private aktører
• Økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene
MUNNHELSE OG FOLKEHELSE
HENGER SAMMEN
Fagsamlingen belyste hvordan flere av de samme risikofaktorene – som kosthold, tobakk, alkohol, stress og hygiene – påvirker både generell helse og munnhelse.
Derfor ble det lagt vekt på forebygging og samarbeid på tvers av faggrupper. Tannpleieres kompetanse og praksiserfaring ble løftet frem som svært viktig i dette arbeidet.
EKSEMPLER FRA PRAKSIS
Deltakerne fikk også høre om erfaringer fra tidligere og pågående prosjekter, blant annet i Hamar, Mariestad og TAIK (Kommunal tannpleier).
Eksemplene viste hvordan tannpleiere kan bidra i kommunale tjenester, også utenfor tannklinikken.
IMPLEMENTERING KREVER FORANKRING
Det ble pekt på at det kan være krevende å få nye tiltak til å fungere i praksis. Forskning viser at mange innovasjons- og utviklingsprosjekter i offentlig sektor gir liten effekt hvis de ikke er godt nok forankret. Derfor ble det lagt vekt på varig implementering – forankret på tre nivåer: på arbeidsplassen, i organisasjonen og i samfunnet.
Avslutningsvis ble det trukket frem at KomTann-prosjektet legger vekt på samskaping, og på kontinuerlig testing og evaluering. Målet er å sikre varige endringer i praksis og bærekraftige løsninger som varer over tid. T
DELTOK PÅ WORKSHOP: Nina Boltland Moen, Linda Jenssen, Linn With, Ann-Elin Instebø og Gry Jakhelln..
FKommunal tannpleier –prosjektet
• Initiert av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet
• Pilotprosjektet i Nordland startet opp høsten 2023 og varte ut 2025
• Evaluering: Senter for omsorgsforskning Nord skal levere en sluttrapport i løpet av 2026
Aspirator tube Bio: 72 % lavere klimaavtrykk sammenlignet med tilsvarende fossilt Orsing-produkt.
Beregnet etter Cradle to Grave og basert på totalt GWP, inkludert biogene utslipp og arealbruksendringer (LULUC).
Sammen for en bærekraftig fremtid
Hos Orsing mener vi at hvert steg mot bærekraft teller. Derfor tilbyr vi både bio- og ikke-bio-produkter som hjelper tannklinikker med å redusere sitt klimaavtrykk. Våre bio-produkter er laget av fossilfri plast, Green PE, et biobasert materiale fra fornybare ressurser som sukkerrør. Slik bidrar vi til lavere CO₂-utslipp og en sunnere planet, samtidig som vi tilbyr høykvalitetsløsninger med fokus på ytelse, rimelighet og miljøansvar.
Hovedtillitsvalgte NTpF
AGDER
Inger Samnøy 97 77 89 26 inger.samnøy@agderfk.no
INNLANDET
Maria Verezubova 61 27 05 90 marver@innlandetfylke.no
ROGALAND
Maritha Jensen Normann 51 44 51 80 maritha.jensen.normann @throg.no
TELEMARK
Julie Caroline B. Adsen 94 97 55 44 julie.caroline.b.adsen@ telemarkfylke.no
AKERSHUS
Anne Mette Manikov 94 80 50 85 jannemettem@afk.no
MØRE OG ROMSDAL
Monica Garshol 93 00 77 88 monica.garshol@mrfylke.no
TROMS
Gørill Figenschaug 95 81 53 60 gorill.figenschau@tromsfylke.no
VESTLAND
Ann-Elin Instebø 92 82 74 84 ann.elin.instebo@vlfk.no
BUSKERUD
Nabiha Gulzar 93 26 48 90 mail: nabihag@bfk.no
N ORDLAND
Kari-Anne Bakken Hatlen 97 10 55 71 karhat@nfk.no
TRØNDELAG
Elise Taylor Spets 99 16 36 88 elispe@trondelagfylke.no
ØSTFOLD
Jenny Maria larsson 46 48 26 17 jennylar@ofk.no
FINNMARK
Karin Johnsen 99 36 85 16 karin.johnsen@ffk.no
OSLO
Pia Janssen 92 23 59 79 pia.janssen@hel.oslo. kommune.no
VESTFOLD
Benthe Sogn 90 66 7 3 17 benthe.sogn@vestfoldfylke.no
Norsk Tannpleierforenings styre 2023–27
LEDER
Ann-Elin Instebø 928 27 484 leder@tannpleier.no
STYREMEDLEM
Slavica Pejic Durasovic 97 88 35 52 s.p.djurasovic@odont.uio.no
1. VARAMEDLEM
Alida Hodzic 48 05 87 02 Alida.Hodzic@uib.no
NESTLEDER
Benthe Sogn 906 67 317 benthe.sogn@vestfoldfylke.no
STYREMEDLEM
Synne Antonsen 92 65 72 57 synne.b.antonsen@ gmail.com
2. VARAMEDLEM
Mari Skeie Danielsen 40 88 51 79 tannpleierdanielsen@ gmail.com
STYREMEDLEM
Anne-Mai Nilssen 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com
STUDENT BERGEN
Christine Ongkiehong Jakobsen epost: ntpf.student. bergen@gmail.com
STUDENT OSLO
Vicky Lam Epost:ntpfstudentoslo@ gmail.com
STUDENT ELVERUM
Leder: Hroar-William Wiik Adelsten E-post: adelsten_3@ hotmail.com
STUDENT TROMSØ
Leder: Oda Sølberg Hoel E-post: osolberghoel@ gmail.com
NTpFs lokalavdelingsledere 2026 NTpFs administrasjon
KONTORLEDER
LINDA LUDMANN 90 47 41 17 post@tannpleier.no FAGANSVARLIG
Gry Jakhelln 95 13 35 80 gry.jakhelln@tannpleier.no
AGDER:
Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com
Mobil: 90 36 13 12
BUSKERUD
Kontaktperson: Mursal Kodamani mursalk@hotmail.com
Mobil: 95 30 07 14
FINNMARK
Leder: Kathrine Mikalsen kathrinemikalsen@gmail.com
Mobil: 92 22 39 15
MØRE OG ROMSDAL
Leder: Ida Eriksson E post: ida.beate.eriksson@mrfylke.no
Mobil: 98 87 92 63
NORDLAND
Leder: Camilla Grønning camillavg@hotmail.no
Mobil: 90 78 66 01
OSLO OG AKERSHUS
Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com
Mobil: 97 88 35 52
ROGALAND
Leder: Saba Gerani
Ntpf-rogaland@hotmail.com
Mobil: 95 88 25 67
TRØNDELAG
Leder: Annicken F. Due Tvete annickentvete@hotmail.com
Mobil: 97 02 81 56
TELEMARK
Leder: Kristin Holtan Saga kristinsaga@hotmail.com
Mobil: 90 8 52 98
TROMS
Nina Mari Nilsen nina.mari.nilsen@tromsfylke.no
Mobil: 41 26 42 05
VESTFOLD
Leder: Sarune Tuft ntpfavdvestfold@gmail.com
Mobil: 48 42 91 77
VESTLAND
Leder: Line Farnes line.pallesen@gmail.com
Mobil: 90 07 79 90
INNLANDET
Line Kalland line.kalland@innlandetfylke.no
Mobil: 90 55 07 85
ØSTFOLD
Ikke aktivitet for øyeblikket
Returadresse: Norsk Tannpleierforening NTpF Postboks 446 Sentrum N-0104 Oslo
Bli medlem i Norsk Tannpleierforening (NTpF)
Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere.
NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønns- og arbeidsvilkår for yrkesgruppen.
Vi arbeider med lønns- og arbeidsforhold og fagpolitiske oppgaver som påvirker tannpleiernes arbeidshverdag.
Meld deg inn via nettsiden vår https://blimedlem.tannpleier.no/ eller bruk QR koden
Vil du komme i kontakt med oss? Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo post@tannpleier.no 90 47 41 17
