Tannhelsetjenesten styrkes i innsatsen mot vold

Hvordan kan tannhelsetjenesten lettere avdekke pasienter som er utsatt for vold? Dette er tema i en svensk utredning.

Det svenske sosialdepartementet utreder nå hvordan tannhelsetjenestens oppgave med å avdekke og dokumentere forekomsten av vold kan forbedres og få et sterkere fokus. Prosjektet fokuserer hovedsakelig på menns vold mot kvinner, samt vold i andre nære relasjoner,

600 ANSATTE FIKK OPPLÆRING

Den offentlige tannhelsetjenesten i Region Uppsala i Sverige er langt framme når det gjelder å vurdere og avdekke om pasienter er utsatt for vold. De har kurset alle sine ansatte.

Opplæringen er gjennomført i samarbeid med NCK (Det nasjonale hjelpesenteret for kvinner), Nationellt Centrum för kvinnofrid og et kunnskaps- og ressurssenter. Sistnevnte har et myndighetsoppdrag for å spre og øke kunnskapen om menns vold mot kvinner – samt utvikle gode metoder for hvordan en skal ta hånd om voldsofre.

I Uppsala ble opplæringen gjennomført våren 2021. 600 ansatte fikk opplæring gjennom NCKs «Nettkurs om vold».

Dette har den svenske utredningen fokus på:

• Evaluere tannhelsetjenestens evne til tidlig oppdagelse, behandling og dokumentasjon av skader forårsaket av menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

• Evaluere om tannhelsetjenesten har tilstrekkelig kunnskap om tannhelsetjenestens ansvar for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.

• Evaluere om tannhelsetjenesten i tilstrekkelig grad samarbeider med annen helse- og sosialtjeneste, når det gjelder omsorg og støtte til personer utsatt for vold.

• Analyse av hvordan støtte og erstatning for tannskader til ofre for vold i nære relasjoner kan forbedres.

Tannhelsetjenesten Kan

Yte Aktiv Hjelp

Loven gir i dag tannhelsetjenesten muligheten til å yte støtte og hjelp dersom en voldsutsatt person er villig til å ta imot informasjon.

– I slike situasjoner yter vi hjelp der og da, på klinikken. For eksempel ved å umiddelbart kontakte Kvinnofridslinjen (en nasjonal hjelpetelefon), forteller Kristin Markman. Hun er tannpleier og koordinator for munnhelse ved den offentlig tannhelsetjenestes hovedkontor, og ansvarlig for denne opplæringen.

Bruker Sp Rreskjema

Før et besøk i den offentlige tannhelsetjenesten skal et spørreskjema besvares. Hensikten er å få et overblikk over pasientens helsetilstand. I mai 2022 fikk spørreskjemaet et tilleggsspørsmål om hvorvidt pasienten har vært utsatt for trusler eller vold i nære relasjoner.

– Nå er dette blitt ren rutine. Vi stiller spørsmålet muntlig, i en naturlig sammenheng der vi først spør om pasienten

De fleste pasienter ser på spørsmålet om vold som naturlig, og for personalet er det viktig å inkludere dette i manualen for å ha en rutinemessig håndtering synes det er ubehagelig å gå til tannlegen og om han/hun har skadet tennene sine. Deretter kommer spørsmålet om hvorvidt pasienten har opplevd vold knyttet til dette.

– De fleste pasienter ser på spørsmålet om vold som naturlig, og for personalet er det viktig å inkludere dette i manualen for å ha en rutinemessig håndtering, forklarer Markman.

M Rketall

Antallet personer som svarer bekreftende på spørsmålet om hvorvidt de har vært utsatt for vold, er lavt – cirka én prosent.

– Studier fra NCK viser at 90 prosent av voldsofrene svarer nei første gang de får spørsmålet. Derfor gjentar vi alltid spørsmålet ved neste besøk, og det er alltid med i helseerklæringer. Noen ganger er det viktig å gradvis bygge opp tillit for at pasienten skal åpne seg, sier Kristin Markman.

Emnet er belastet og utsatte mennesker er ofte i et følelsesmessig dilemma om hvorvidt de skal stå frem og fortelle at de blir utsatt for vold og trusler i en nær relasjon. Det er en betydelig underrapportering, og vold er ikke alltid lett å avdekke. – Det kan også være vanskelig når en ledsager er med, pasienten ikke snakker språket eller når han/hun har en funksjonshemming. Derfor bruker vi alltid en selvstendig og uavhengig telefontolk ved behov. Vi har også bildestøtte som vi kan bruke dersom det ikke er mulig å kommunisere muntlig, forteller Markman.

Tannpleierens Perspektiv

– Er de ansatte komfortable med å stille spørsmålet om vold?

– De begynner å bli vant til det. Jeg pleier å sammenligne dette med spørsmålet om pasienten røyker, som det i starten var sensitivt å spørre om, men som i dag blir ansett som helt naturlig. Som helsepersonell har vi et ansvar for å spørre og hjelpe pasienten.

– Dessuten må vi bestandig ha pasientens samtykke for å sende en bekymringsmelding til kommunens sosialtjeneste, forklarer Kristin Markman.

Vil Ke Voldsofres

KOMPENSASJON FOR TANNPLEIE

Alle klinikker innen den offentlige tannhelsetjenesten i Region Uppsala er omfattet av NCKS-utdanning, og denne er komplettert med den offentlig tannhelsetjenestens egen opplæring som har mer fokus på tannhelsetjenestens spesifikke rolle i denne sammenhengen. Kurstiden er totalt tre til fire timer.

– Men vi mangler diskusjonene! Derfor prøver jeg å besøke så mange klinikker jeg kan – fordi det er uvurderlig å møtes ansikt til ansikt og svare på spørsmål og få innsyn i tankene til personalet. Kunnskaper på dette området er sentralt for å kunne stille spørsmål om vold.

Grunnkurset følges opp i høst med repetisjoner og eventuelt tilleggsopplæring.

– Hva skal regjeringens utredning skal komme frem til?

-- Vi ser gjerne at den setter voldsofres situasjon på dagsorden, og foreslår at denne gruppen får økt økonomisk kompensasjon for tannpleie, avslutter Kristin Markman. Utredningen skal rapporteres 30. november 2023. T