Sider_fra_Nordmenn_mot_nordmenn

Halvor A. Hartz

Nordmenn mot nordmenn

– skyld, ansvar eller heder?

Halvor A. Hartz

Nordmenn mot nordmenn

-skyld, ansvar eller heder?

Oppslaget på innsiden av permen er det ikoniske bildet der kursavdelingen til BA IV på Haglebu står oppstilt. Bildet viser det kurset som startet 15. april 1945. Oppstillingsplassen er der hvor det i dag står permanent campingvogner på Haglebu Feriesenter, helt i nord-kanten av Haglebuvannet. Fotograf er Roy Dahl fra Drammen som var en av kursdeltakerne. Bildet ble første gang publisert i Drammens Tidende og Buskerud Blad den 23. mai 1945. Siden publiseringen skjedde i strid med instruksen som kursleder løytnant Peter F. Holst hadde gitt, grep han inn og beslagla negativet som han sendte videre til sin tidligere foresatte major Paul M. Strande. Negativene til dette bildet og til bildene på side 165 og 295 befant seg blant mye annet som Strandes barnebarn Jarl Magnus Henriksen arvet, og som han har tatt vare på og skannet til bruk i denne boka.

Utgiver: E-forlag, 2024

ISBN: 978-82-93057-41-3

Skrift: Minion pro 11 pkt

Papir: G-print 130g

Trykk: Erik Tanche Nilssen AS

5

fra 2 SS

Polizei Schi Jäger Kompanie (Krad)

Forord

I de siste ukene av andre verdenskrig kjempet nordmenn mot nordmenn i dødelige trefninger i Buskerud. Det var tilhengerne av førerstat og diktatur som sto mot de som kjempet for demokrati og rettsstat. I fortellingene om de unge mennene som tok opp kampen og risikerte livet for et fritt Norge er de blitt framstilt som de skyldige for konsekvensene av en kamp de aldri bad om å få. Ved å granske primærkilder og sammenholde nyere forskning er det omsider grunnlag for å plassere ansvaret der det hører hjemme, og løfte fram og hedre de som hedres skal.

I 2020 utga jeg boka Modum og Sigdal under andre verdenskrig. Under research og skriving ble jeg kjent med hendelsene som fant sted i Eggedalsfjellene helt på slutten av krigen, og hvor Haglebuslaget er den mest kjente trefningen.

Det som slo meg da jeg sjekket det som var av tilgjengelige omtaler av denne spesielle hendelsen, der 16 unge menn mistet livet bare dager før tyskerne kapitulerte, var at det framsto som om Hjemmestyrkene hadde opptrådt både klanderverdig og ulovlig. I bøker, magasiner, aviser og i elektroniske media (Wikipedia og leksikon) framsto det som om ledelsen, særlig sjefen for basen på Haglebu løytnant Peter F. Holst, var en krigshisser, mulig krigsforbryter og ansvarlig for at det kom til kamp. Videre satt jeg igjen med et inntrykk av at den angripende styrken besto av en gruppe intetanende menn som ikke kunne forestille seg at de skulle komme i kamp med motstandsmenn. Medlemmene av Hirden har fortalt at de på en «fjelltur» havnet i et lumskt bakhold. Dessuten hadde det festet seg et inntrykk av at det var Hjemmestyrkene som angrep. På midten at 1990-tallet oppsto det en heftig debatt i avisene i Buskerud etter at det ble publisert fortellinger i bøker, blader og aviser der hendelsene i Buskerud i krigens siste fase fikk en annen fremstilling enn den som veteranene fra Hjemmestyrkene hadde fortalt. Disse fortellingene satte de som hadde ledelsen av Hjemmestyrkene den gang i et dårlig lys. De gamle frihetskjemperne tok til motmæle, men etter hvert gikk disse ut av tiden. I årene som fulgte fortsatte det å komme en stor strøm av filmer, bøker, magasiner og etter hvert også fortellinger på elektroniske media om disse hendelsene. Kildene for mange av publikasjonene var ofte det som kritikerne hadde skrevet. På den måten har det i ettertiden etablert seg en generell oppfatning av at de som kjempet mot nazistene i Eggedalsfjellene i 1945 var de egentlig skyldige for at trefningene fant sted.

Ingen kan påberope seg å ha den endelige og sanne historien om hendelsene i Eggedalsfjellene de siste dagene av andre verdenskrig. De som deltok den

gangen opplevde det på kroppen. Men det de opplevde var en flik av det store bildet, ingen hadde eller har en komplett oversikt over alt som skjedde. Den enkeltes historie fortelles gjennom vedkommendes subjektive oppfatning av hva som skjedde ham, og det han så rundt seg. Moderne forskning om vitners opplevelse av en situasjon viser at det er mye som påvirker oppfatningen til den enkelte. Det kan skyldes at situasjonen var stressende, at hukommelsen er selektiv, eller at vedkommende av forskjellige årsaker har behov for å vektlegge enkelte ting, og utelate andre.

Siden boka jeg ga ut i 2020 ikke skulle handle spesielt om Haglebuslaget, kunne jeg ikke følge opp alle de løse trådene som jeg fant, knyttet til den hendelsen. Men interessen for å dykke dypere ned i historien, og forsøke å finne svarene på hva som egentlig hadde skjedd, var blitt vekket. Var sjefen på Haglebu, løytnant Peter F. Holst, virkelig en potensiell krigsforbryter med ansvaret for at kampene fant sted? Var hans befals-kolleger fra den gang, som fram til sin død gjorde sitt beste for å forsvare hans handlinger, på ville veier, eller forsøkte de å pynte på det som hadde skjedd?

Disse spørsmålene gnagde meg, nok til at den gamle etterforskeren våknet til live. Med nesten 40 år i politi- og lensmannsetaten hadde jeg opparbeidet meg en viss kompetanse i etterforskingsfaget, og jeg bestemte meg for å undersøke påstandene nærmere. Her kan vi trygt benytte uttrykket «Cold-Case», siden hendelsene ligger nesten 80 år tilbake i tid.

Etter hvert som jeg gikk løs på landssviksakene til deltakerne på fiendens side fikk jeg en følelse av at argumentene som var blitt benyttet av de oppnevnte forsvarerne til alle dem som ble dømt for landssvik etter kampene i Eggedalsfjellene hadde vunnet fram, og med årene blitt til historiske fakta. Som for eksempel at de egentlig ikke visste hva de var med på, og at de var blitt dømt etter tvilsomme bestemmelser fordi lovene var bestemt i London med tilbakevirkende kraft. Dessuten påsto talsmennene for de dømte nazistene at det ikke var krigstilstand mellom Norge og Tyskland, noe som skulle vise at dommene for landssvik var ulovlige. Det ble også skapt et inntrykk av at løytnant Holst og styrken hans handlet i strid med forskjellige bestemmelser og ordrer, og at Holst personlig hadde henrettet en krigsfange og sluppet unna med det.

Det viste seg at den sentrale rollen som medlemmene av Germanske SS i Drammen hadde spilt før og under kampene, var kommet i bakgrunnen. Selv om personene med det egentlige ansvaret var blitt dømt på alle punkter etter krigen, var skylden etter hvert som årene gikk gradvis glidd over på de som forsvarte seg. Ett eksempel på at begrepsbruken hadde endret seg var at en av de aktive nazistene som tok initiativet til å spore opp Hjemmestyrkene i Eggedalsfjellene i ettertid har blitt omtalt som «idrettslederen». Begrepet skaper en forestilling om at det her dreier seg om en ufarlig fyr som driver frivillig idrettsarbeid. Erling Nilsen rolle var ikke som idrettsleder. Han var frivillig medlem av Germanske SS Norge, innrullert i SS-Storm Buskerud og ansatt ved NS-politiet i Drammen.

Åstedet for hendelsene er «kaldt». Fornærmede og mistenkte er alle døde for lenge siden, det samme er vitnene. Forresten viste det seg at ikke alle aktørene var døde. En av dem som var blitt arrestert og torturert av de mistenkte (og senere domfelte) var Reidar Juvet fra Eggedal. Han var i live og lot seg intervjue. Det viste seg også at en av de skyldige (men ikke domfelt) også var i live. Den tidligere SS-soldaten i 2/SS-und-Polizei-Schi-Jäger-Kompanie (Krad) Jostein Berge levde i beste velgående i Hamar. Han også lot seg villig intervjue. Disse to tidsvitnene var viktige kilder når jeg skulle forsøke å finne ut hva som virkelig førte til arrestasjonene, torturen, og til at 16 unge menn måtte bøte med livet.

En lang rekke med mennesker har bidratt med opplysninger av interesse. Mange er annenhånds «vitner», altså folk som har snakket med dem som var involvert på en eller annen måte i det som skjedde under krigen. Blant dem er barn av de to militære sjefene som sto overfor hverandre på Haglebu, SS-Unterscharführer Helge Staff og løytnant Peter F. Holst.

Mange av dem som hadde mer eller mindre sentrale roller i forbindelse med hendelsene i Eggedalsfjellene har til nå bare framstått med navn, uten at vi har fått vite mer om hvem de var og hvordan de havnet der. Jeg har lagt ned mye arbeid i forsøk på å finne ut mer omkring disse personene. Det viste seg at Peter F. Holst hadde en svært spesiell og spennende historie som ikke har vært fortalt før. Det samme med kurslederen på Djupsjøen sersjant Reidar Volden og deltager på oppklaringspatruljen Nils Aamotsbakken. Jeg har kunnet skrive separate biografier om disse krigsheltene med detaljer som viste seg å være ukjent også for deres nærmeste familie. Mange andre har jeg skrevet separate biografier om, men som blir for omfattende til at de kan få plass i denne boka. Her har jeg bare har kunnet gi en kort beskrivelse av dem, for at boka ikke skal bli for omfattende.

Helt siden kampene på Haglebu har det hersket forvirring om hvem fienden var. Grunnen til dette kan være at det ble observert og slått fast at det var tyske soldater og norske SS-krigsfrivillige i den angripende styrken. Det har også blitt slått fast at det var Hird i nærheten, men siden de aldri kom fram til angrepsmålet sitt har disse kommet i bakgrunnen og ikke alltid blitt regnet med som en del av angrepsstyrken. Jeg har kunnet slå fast at SS-styrken var en «ny» styrke som hadde oppstått i februar 1945, etter at tyske (og østerrikske) soldater fra SS-Ordnungspolizei og norske soldater fra Waffen-SS var smeltet sammen til en avdeling. Hird-avdelingen som kom fra Hird-fylkingen i Buskerud, var siden 9. februar 1945 blitt organisert som alarmenheter, Hirdens Alarmenhet. Initiativtakerne som var ansatt i norsk NS-politi var i liten grad til stede under kampene den 26. april, men var sterkt deltagende i dagene før og etter.

Det viste seg etter hvert at de aller viktigste kildene i jakten på å finne ut hva som virkelig skjedde var å finne i arkivene. I Arkivverkets hvelv på Sognsvann oppbevares saksdokumentene i straffesakene mot alle dem som ble etterforsket for landssvik for sine handlinger under krigen. Ved å gå gjennom

samtlige dokumenter i sakene til alle de norske statsborgerne som ble domfelt for å ha deltatt på fiendens side i Eggedalsfjellene, var det mulig å danne seg et temmelig detaljert bilde av forløpet. Ved å utvide søket, og i tillegg gjennomgå sakene til dem som ikke var blitt domfelt for å ha deltatt, men som av ulike årsaker hadde kommet seg unna, kom det for dagen nye viktige brikker til puslespillet. Ved også å ta for meg straffesakene til dem som hadde hatt en indirekte forbindelse til hendelsene, kom det fram interessante opplysninger som bidro til å kaste nytt lys over det som hadde skjedd. Men spesielt opplysende var det å granske sakene til sentrale norske nazister som satt i ledende posisjoner i Drammen, der initiativet til aksjonene ble tatt, og planene for aksjonene lagt. Det er stor forskjell på innholdet i de enkelte landssviksakene. Noen saker savner de aller fleste dokumentene, mens andre inneholder dokumenter med mange ekstra-opplysninger. Landssviksakene er bygget opp og redigert på samme måte som straffesakene ble ordnet da jeg begynte i lensmannsetaten tidlig på 1970-tallet. Av erfaring visste jeg at viktige og avgjørende opplysninger kunne ligge i vitne- og siktede-forklaringer, der den avhørte omtaler andre forhold enn det den konkrete saken dreier seg om. Jeg er også i stand til å fornemme når flere mistenkte har samkjørt sine forklaringer, og framstiller et forhold annerledes enn slik den utspilte seg i virkeligheten. Faktisk har jeg funnet forklaringer der mistenkte sier rett ut at han sammen med andre siktede i saka har vært med på å skape alternativ virkelighet, for at de skulle få kortere straffer.

Ved utstrakt bruk av Google har jeg kommet over en rekke aktuelle publikasjoner som ikke ville væt mulig å spore opp før vi fikk gode søkemotorer for nett-søk. Masteroppgaver og fagoppgaver fra universiteter med relaterte emner har på den måten blitt lett tilgjengelige. Jeg har kommet over en rekke private arkiver som folk har gjort meg oppmerksom på og gitt tilgang til, etter at det gjennom bokutgivelsen min ble kjent at jeg var interessert i den slags. På den måten fikk jeg også tilgang til lydopptak av personer som var sentrale den gang, der de forteller om sin deltagelse. Søk i Nasjonalbiblioteket på nett gir et enormt tilfang av opplysninger i bøker, aviser og magasiner som har omtalt de aktuelle hendelser og personer.

For å komme så nær hendelsene som mulig, i et forsøk på bedre å forstå situasjonene, har jeg oppsøkt de aktuelle stedene der begivenhetene fant sted. Jeg har besøkt slipplasser og gått de aktuelle rutene som de involverte gikk og studert stillingsområdene. Mange av posisjonene som Hjemmestyrkene benyttet på Haglebu er blitt ryddet og merket. og dermed lett tilgjengelige. Jeg har gått på ski mellom Haglebu og Vassfaret, som var strekningen befal og ordonnanser i Base Elg måtte gå for møte hverandre. Jeg har gått retrett-ruta til Hjemmestyrkene fra Haglebu til Rustadstølen på ski, på samme årstid som de gikk. Fiendens framrykningsrute fra Medalen til Buin og videre fram til Haglebuvannet har jeg også gått i april-snø. Den marsjruta som Hirden skulle gått, fra Buin og fram til Ruglandseter har jeg gått på ski, for å få et inntrykk av hvor realistisk en slik marsjrute ville vært.

I et forsøk på å forstå den spente situasjonen i Drammen den siste krigsvinteren – selve arnestedet for aksjonene mot Hjemmestyrkene - har jeg trålet gatene i byen og deltatt på flere av de historiske byvandringene der gaiden Odd Myklebust på en svært levende måte forteller om hvor motstandsmenn og fiender holdt til, og omgikk hverandre i bykjernen. Kjell Haavik Nilsen ved Vikersund Bad har vist meg rundt i bygningene i det som var leiren og kasernene til 2/SS-und-Polizei-Schi-Jäger-Kompanie (Krad) i de månedene de holdt til i Buskerud. Jeg har oppsøkt alle de stedene der SS-kompaniet gjennomførte razziaer og aksjoner hvor det falt motstandsmenn, Bråtavollen, Øyvatn, Vikersund, Espetjern, Vesle Nykjua og Haglebu. I tillegg til å oppsøke Greencellene og cellene i Modum har jeg besøkt et stort antall celler andre steder, særlig i Distrikt 14.2, Ringerike og Hallingdal. Sjefen for Hjemmestyrkene på Haglebu Peter F. Holst flyktet i 1941 med familien til Sverige og videre til England. Jeg har gått flyktning-ruta fra Øyeren til Sverige. Holst gjennomgikk diverse kurser i Storbritannia. Blant annet ble han kurset på Kompani Linges kurssted i Glenmore Lodge Skottland, (Special Training School 26), som jeg også har besøkt.

Det skinner igjennom at mange av vurderingene som er gjort av personer som har skrevet om hendelsene i de siste månedene av krigen i Buskerud har begrensede kunnskaper om militær strategi, taktikk og terminologi. Selv har jeg noe kunnskap om dette i form av at jeg har befalsskole (BSIS 1969/70), plikttjeneste i Brigade Nord, en rekke repetisjonsøvelser fram til 1991, forskjellige spesialkurs, kompanisjefkurs, kurs i feltetterretning og frit-fall ved Hærens fallskjermjegerskole, kurs for sjefer ved Forsvarets E-tjeneste Lutvann og stabskurs ved Forsvarshögskolan i Stockholm. I mine mange utenlandsoppdrag har jeg arbeidet i militære operative staber både i FN-oppdrag og NATO-oppdrag (Balkan og Afghanistan).

Som nevnt har jeg tilnærmet meg dette stoffet som etterforsker. En etterforsker har plikt til å etterforske både til gunst og ugunst for siktede. Jeg har forsøkt å forholde meg til dette mantra når jeg har trålet gamle saker, fulgt gamle spor og intervjuet mange mennesker. Likevel vil noen kunne hevde at boka er mer et forsvarsskrift for Peter F. Holst og de som kjempet sammen med ham. Siden dette ikke skal opp for noen formell domstol, så kan jeg leve godt med at noen oppfatter det slik.

Noen ganger har jeg oppfattet meg selv som en privat gjenopptagelseskommisjon, med omvendt fortegn. I dette tilfellet er de som jeg peker på som skyldige for at trefningene fant sted dømt til lange fengselsstraffer. Siden historiens dom etter hvert har pekt ut frihetskjemperne som de skyldige er det de som har krav på at saken blir gjenopptatt, noe jeg her gjør et forsøk på. Etter å ha arbeidet med dette mer eller mindre i tre år har jeg konkludert med at de fleste og viktigste av de negative påstandene som har etablert seg om avgjørelsene tatt av løytnant Peter F. Holst og hans befalskolleger ikke stemmer. Det er mitt håp at mange vil stille spørsmål ved mine vurderinger og konklusjoner. Jeg hevder ikke at jeg sitter med den endelige

fortellingen. Alle typer kommentarer som er begrunnet i historiske fakta er velkomne.

Jeg vil benytte anledningen til å takke noen fagpersoner for nyttig hjelp og bistand. Historikerne Ole Kolsrud (pensjonert fra Arkivverket) og Frode Færøy (førsteamanuensis ved Forsvarets museer) som har korrigert, justert og oppmuntret meg under arbeidet. Så vil jeg takke Inger Lise Uhlen (Uhlen tekst og foto) for skrivehjelp, korrektur og inspirasjon. Så kunne jeg nevnt mange titalls gode mennesker som har vært samtalepartnere og bidratt med fortellinger og innspill. Men av frykt for å glemme noen må jeg la det være, og heller vise til kildelisten bak i boka hvor mange av dem er nevnt.

Oktober 2024,

Halvor Hartz

1 Opptakten

Til å være i slutten av april er det en kald morgen. Klokka er kvart over ti, og sola som nå står høyt på himmelen har trengt vekk nattekulda og begynner å tære på snøen som fortsatt ligger her oppe på 800 meter. I flatbygdene er bøndene i gang med våronna og i bakkene ned mot Kirkebygda i Eggedal er det stort sett bart.

I hver sin ende av Haglebuvannet står to menn med kikkert og gransker terrenget foran seg nøye. De er begge militære sjefer, og leder nå hvert sitt improviserte kompani. De har mye til felles disse to, som begge er i tyveårene. De har vokst opp i Oslo, kjenner gatene i hovedstaden ut og inn og har konkurrert i skiløypene i Nordmarka. De er dyktige skiløpere, på skolen har de gjort det bra, og begge er oppvakte og tilhører de få som i Norge før krigen fikk anledning til å ta høyere utdannelse. Fedrene deres har begge offiserbakgrunn.

Et annet trekk de har felles, sin unge alder til tross, er at de er høyt utdannede krigere. Begge har blitt påkostet krigsskole, blitt offiserer og har fått kommando over andre soldater. De fem årene som har gått siden tyskerne overfalt Norge den 9. april 1940, har de brukt til kamp og til å forberede seg på det som skulle møte dem på slagmarken denne dagen. De har fulgt sitt indre moralske kompass som har pekt ut retningen for hva de skal kjempe for.

Disse to unge norske mennene skal denne dagen sloss på liv og død mot hverandre, ved breddene av Haglebuvannet. Lengst sør i vannet, ved utløpet, er det en steinsatt demning. SS-Untersturmführer Helge Staff, 26 år gammel, tar ned kikkerten og gir ordre til tre av lagførerne sine om å ta med sine menn, marsjere over demningen og angripe «bandittene» fra vestsiden av vannet, slik de har planlagt. Banditter er i nazistenes vokabular alle som kjemper mot dem. Staff har, etter at han møtte til tjeneste 9. april 1940,valgt å iføre seg fiendens uniform. Han har meldt seg som frivillig til Waffen-SS og gjort fronttjeneste mot Stalins arméer i Finland. I Helge Staff så tyskerne et godt offisers-emne og sendte ham til den prestisjefylte SS-offisersskolen i Bayern, SS-Junkerschule Bad Tölz. Pliktoppfyllende, dyktig, og sterk tilhenger av den nazistiske ideologien, gjennomførte han den harde utdannelsen med glans og var godt rustet til å lede sine menn i strid denne dagen. Som profesjonell offiser er Staff fast bestemt på å følge ordren om å angripe og nedkjempe motstandsmennene som han har foran seg. Selv om de han nå angrep med sine SS-soldater var hans egne landsmenn.

I motsatt ende av vannet, helt i nordenden, foran ei hytte som lå et stykke oppe i lia mot den mektige Haglebunatten, står løytnant Peter F. Holst og speider mot fienden. I kikkerten ser han avdelingen som går på rekke over

Peters familie i kamp mot nazismen i Storbritannia og Tyskland

I London fortsatte Johan Holst sin motstand mot tyskerne og gikk inn i den norske forsvarsstaben. Der bygget han i løpet av krigen opp det som senere er kjent som Forsvarets Sanitet. Peters mor, Sophie Holst, kom med i kvinnekorpset som de norske myndighetene opprettet. Hærens Kvinnekorps besto av tett innpå 200 kvinner som ble innrullert av de norske myndighetene til å gjøre militære oppgaver som kunne frigjøre menn til aktiv krigstjeneste. Regjeringen innførte i 1942 verneplikt for norske kvinner som befant seg i Storbritannia. De ble kalt K-soldater, ble uniformert og gitt opplæring i de fleste militære disipliner. 18 Sophie Holst ble fenrik i Kvinnekorpset og kom i pakt av sin tjeneste tidlig tilbake til Norge, rett etter tyskernes kapitulasjon. 19 Karin klarte også å bli K-soldat og gjorde kontortjeneste i uniform, enda hun ennå ikke var 16 år. Tjenesten medførte at hun ble innkvartert i telt. Da hun måtte gjennom en blindtarmsoperasjon, ble hun etterpå eksportert til Sverige der hun bodde hos familie til krigen var slutt. Storesøster Gudrun gjorde tjeneste som sykepleier ved det norske feltsykehuset i Cupar i Skottland. 20

Peter Fredrik Holst sin kusine Wanda Hjort Heger, en ekte krigshelt som gjennom sitt utrettelige arbeid med å spore opp nordmenn i tyske fangeleirer gjorde det mulig å berge livet til utsultede og alvorlige syke fanger.

Mens Peter F. Holst sammen med foreldre og søsken var i aktivitet i Storbritannia, kjempet hans jevnaldrende kusine en kamp for nordmenn som satt i fange- og konsentrasjonsleirer i Tyskland. Wanda Marie Hjort, senere gift Heger, var ett år eldre enn Peter og like aktiv motstander av nazismen som fetteren. Peters tante Anne Cathrine Holst var gift med høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjort og sammen hadde de seks barn, den eldste var Wanda.21 Wanda Hjorts farmor tilhørte en adelsslekt i Tyskland med store jordeiendommer. Begge søstrene til faren, Johan Bernhard Hjort, var gift med tyske grever. Den ene, grev Rüdiger von der Goltz, hadde en høy stilling i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NDSAP. Adolf Hitler var fadder til ett av barna deres. 22 Etter å ha tatt klart avstand fra NS, som han hadde vært med å stifte, ble Wandas far, Johan Bernhard Hjort, 21. oktober 1941 arrestert av Gestapo og satt i fangenskap på Grini. I tillegg til at han hadde publisert en juridisk betenkning som okkupanten ikke kunne godta, hadde Gestapo fått med seg at hans svoger med familie, Johan Holst, hadde rømt til England. Hjort var mistenkt for å ha hatt befatning med rømningen. 23 Ved hjelp av familien von der Goltz som hadde direkte forbindelse med SS-sjefen Heinrich Himmler, ble Johan Bernhard Hjort løslatt fra Grini mot at hele familien godtok en form for husarrest hos familien Goltz i Tyskland. Ved å bruke sin posisjon, hun brukte nå bevisst

mellomnavnet von der Marwitz, kunne Wanda reise rundt i Tyskland og oppsøke de mange fangeleirene og skaffe rede på hvor de norske fangene satt. 24 Beskyttelsen som Goltz ga henne gjorde at hun kunne registrere alle de norske fangene hun kunne komme over. På den måten hadde norske myndigheter og Det Internasjonale Røde Kors god oversikt over hvor de kunne finne fangene da De hvite bussene fikk anledning til å evakuere og berge livet til mange norske tysklandsfanger våren 1945.

Kurs og krigsskole

Peter F. Holst ble først innrullert i den norske brigaden i Skottland. Han var oppsatt på å komme i aktiv tjeneste så raskt som mulig, og da var ikke den norske brigaden rette sted. Brigaden ble holdt i beredskap i tilfelle det skulle komme til en alliert invasjon i Norge, noe som ikke så ut til å skje med det første. Peter kom seg derfor på spesialkurs i regi av NORIC 1 (Kompani Linge).

Peter F. Holst viste mot og rak holdning i spørsmålet om legitimiteten for de norske styrkene i forhold til britiske myndigheter. Siden NORIC 1 var under direkte britisk ledelse var den norske regjeringen i London blitt holdt utenfor planlegging av kompaniets aksjoner i Norge. Dette ble satt på spissen i januar 1942 da tolv medlemmer av NORIC 1 nektet å reise på oppdrag dersom norske myndigheter ikke ble involvert og kunne godkjenne oppdragene. I England var slik obsternasighet helt uhørt og de tolv norske operatørene ble internert i seks uker, til forholdet ble klarlagt og en avtale mellom Storbritannia og Norge inngått. 25 Peter reagerte ved å søke seg over i det norske fallskjermkompaniet. 26

Peters militære rulleblad viser at det i denne tiden var en hektisk aktivitet hvor han gjennomgår forskjellige spesialkurs og tilegner seg avanserte militære ferdigheter. Når han ikke var på kurs, var han i aktiv tjeneste, enten i den norske brigaden i Skottland eller i en britisk avdeling i England.

Sommeren 1942 tok norske eksilmyndigheter i London initiativ til å etablere Hærens Krigsskole (KS) i eksil. Myndighetene så behovet for å utdanne befal til den norske hæren som på et tidspunkt skulle settes inn i frigjøringen av Norge. Det kom stadig ungdommer til England som brant etter å få bli med i kampen for et fritt Norge. Av i alt 239 søkere var Peter blant de 74 ungdommene som fikk plass i det som skulle bli det eneste kullet fra Hærens Krigsskole (KS) som i skolens 250-årige historie ble uteksaminert utenfor Norges grenser. Selve skolen lå i et fasjonabelt strøk i London, i 15 og 21 Kensington Palace Gardens, hvor nr. 15 var selve skolen, mens nr. 21 var kasernen. 27

Kandidatene ble fordelt på tre klasser. Peter havnet i klasse C som var for dem som ikke hadde befalsskole. Kadettene gjennomgikk et heftig studium hvor krigsskolens vanlige pensum ble tilpasset omstendighetene. Den praktiske delen av opplæringen fant sted i britiske hæravdelinger, hovedsakelig i panseravdelinger (Armoured Division). Blant annet fikk kadettene opplæring

hytter og seterbuer ikke skulle få problemer med NS-myndighetene, gjorde de det til en vane å bryte seg inn i bygningene som de skulle benytte.

Kursene i BA IV

Det første kurset som ble holdt i regi av BA IV ble ledet av løytnant Holst. Det var et befalskurs på Rustadstølen som begynte den 7. februar 1945. Et tilsvarende kurs ble arrangert på Djupsjøen i tiden 6. til 27. mars 1945 for 40 mann fra D-14.1 under ledelse av Holst. Av de tilsammen 70 elevene som deltok på kursene på Rustadstølen og Djupsjøen var 43 fra D-14.1 og resten fra D-14.2. Kursene var programmert med forskjellige leksjoner i militære ferdigheter og med mye praktisk trening utendørs. Til kursene ble det utarbeidet detaljerte dagsedler. Elevene ble pålagt selvstudier i den lille fritida de hadde etter at de hadde fått instruksjoner i opptil 11 timer om dagen. Det var ventet at det ville være mange turister som ville søke opp i fjellene i påsken, og derfor ble det ikke arrangert kurs i disse dagene. Påsken i 1945 startet med Skjærtorsdag den 29. mars og sluttet med Andre påskedag mandag 2. april.

Kursvirksomheten ble tatt opp igjen etter påske, og den 15. april ble det startet opp befalskurs på alle tre kursstedene, henholdsvis Djupsjøen, Rustadstølen og Haglebu. Det viste seg at det ved en feiltagelse var innkalt dobbelt så mange som planlagt til befalskurset på Haglebu. Dermed møtte det innpå 80 elever i stedet for 40 på Haglebu, og da måtte det improviseres for å få innkvartert alle. Det totale antallet personer i BA IV var dermed 180 mann. 130 av elevene på disse kursene var fra D-14.1, resten fra D-14.2 i tillegg til noen fra Oslo Milorg Distrikt 13. Medregnet stab og instruktører var det da snaut 40 mann på Djupsjøen, ca. 40 på Rustadstølen og hele 100 mann og en kvinne på Haglebu. Det var disse kursene som ble avbrutt da fienden gikk til angrep 26. april på Djupsjøen og Haglebu. I tillegg til befalskurs og kampskole ble det gitt spesialopplæring for personell som skulle betjene radiosambandet. Fire sambandsmenn bodde vinteren 1944/45 sammen i forskjellige hytter i Eggedal, der de trente på å bruke morsealfabetet og koding av meldinger. De fire var Jan Backer-Owe, Ivar Johansen, Erik Eriksen og Ole A. Strand, alle fra D-14.1.51 Sambandsmennene flyttet litt rundt, og etter at de først hadde holdt til på ei hytte i Neddalen flyttet de på nyåret til ei hytte ved Hornsjøen, der de fikk selskap av Knut Hjallen fra D-14.2 Hallingdal. Knut Hjallen var slippleder da sambandsmennene også ble satt til å ta i mot to flylaster med våpen og utstyr som landet på Hornsjøen på en og samme natt. Hjallen var veteran fra felttoget i 1940 og var aktivt med i Milorg i Hallingdal. Da tyskerne kom til Nesbyen i oktober 1944, i aksjonen som resulterte i razziaen ved Øyvatn, kom Hjallen – med dekknavnet Karl Colt - så vidt unna ved å stikke av i mørket etter å ha trukket pistolen. 52 Sambandsmennene hadde mer eller mindre levd for seg selv hele vinteren, men

ble etter påske trukket opp på fjellet der de gikk inn i BA IV som radiooperatører. 53 Lederne i de berørte Milorg-distriktene som hadde svært skeptiske til hele konseptet med Base Elg, så nå nytten av de profesjonelt opplagte kursene som basen kunne tilby mannskapene deres. De Milorg-jegerne som var så heldige å komme på kursene som BA IV tilbød, ble svært begeistret for opplegget.

Etter at de i årevis hadde måttet tørrtrene i skogene på hjemstedene uten egne våpen, kunne de nå endelig boltre seg med moderne geværer og automatvåpen, samtidig som de hadde rikelig tilgang på ammunisjon. Og de var svært imponerte av instruktørene som hadde utdannelsen sin fra England og som ga dem knallhard og realistisk militær trening

En gang i midten av mars 1945 kom sjefen for Base Elg, major Paul M. Strande, på inspeksjon i BA IV. 54 Der fikk han se hvordan løytnant Holst gjennomførte kurs for personell fra D-14.1 på Djupsjøen. 55 Holst var blitt kjent for ikke å spare på effektene og for å holde svært realistiske øvelser. En dag satt major Strande i ei av hyttene på Djupsjøen og dikterte noen brev. Der satt også sersjant Reidar Volden som skrev på maskin. Plutselig føyk dørene opp og tre mann kastet seg over majoren, mens tre andre heiv seg over sersjanten. Det hele gikk fort og realistisk for seg, og de fikk begge to ublid behandling. De kjempet i mot det beste de klarte, men kunne ikke hindre at de ble nedkjempet og bundet fast. Det var så voldsomt at major Strande forsøkte å få tak i pistolen sin for å skyte varselskudd. Øvelsen som løytnant Peter F. Holst hadde regissert ble avsluttet med at de to befalingsmennene ble båret ut og lagt i snøen til stor munterhet for kurselevene. Som takk fikk Holst en kraftig reprimande av Strande for ikke å ha varslet om øvelsen på forhånd. Rommet de hadde vært i fikk hard medfart, møbler og papirer lå strødd. Verre var det for sjefen for Base Elg, major Strande. Han hadde fått knekt et ribbein, forstuet en tommel og slått opp en gammel skade i skulderen. 56

Bemanning i BA IV

Oppgavene til løytnant Holst var etter hvert blitt så omfattende at han måtte delegere. Det var stor aktivitet på alle tre kursstedene og det strømmet på med flyslipp, samtidig som det skulle organiseres forsyninger til alle. Tilgangen på utdannede instruktører og offiserer fra England dekket ikke behovet, og han var nødt til å knytte til seg dyktige folk som allerede befant seg i Norge. Instruktørene på de to første kursene var Peter F. Holst og Asbjørn Thon, som begge hadde utdannelse fra England. Av øvrige instruktører kunne han benytte fenrik Sigurd Løvskogen som hadde befalsutdannelse fra før krigen og i tillegg erfaring fra felttoget. Løvskogen ble før kursene den 15. april overført fra Rustadstølen til Haglebu. Sersjant Reidar Volden som fikk ansvaret for kurset på Djupsjøen hadde befalsutdannelse fra kystartilleriet og hadde deltatt i senkningen av Blücher. Volden hadde også gjennomgått tre ukers befalskurs i Vassfaret rett før han kom til BA IV. Med seg som hjelpeinstruktører hadde han Carl Otto Lyche, Peter Widding og Egil Namork. 57 Leif Levorsen som hadde fått grundig utdannelse i Sverige hadde ansvaret for undervisnin -

standsbevegelsen. Milorg hadde trappet opp likvideringen av farlige nazister, og sendte ut tydelige signaler om at hvis ikke nazistene sluttet å jakte på Milorg så levde de farlig. Arne Kvam Horgen så seg alltid over skuldra og turte ikke å gå noen steder uten pistol. Likevel kastet han seg med krum hals inn i arbeidet med å avsløre landsmenn.

Den 40 år gamle familiefaren Erling Nilsen hadde før krigen hatt vanskeligheter med å skaffe seg arbeid. Fordi han var aktivt medlem i NS fikk han da krigen kom prøve seg som fotballtrener, både i Bergen og Trondheim, men sluttet da det viste seg at nesten alle fotballspillere boikottet NS-ledet idrett.

Han meldte seg i 1943 som frivillig til Waffen-SS og var et halvt år på rekruttskole i Sennheim og Graz. Han ble syk og sendt hjem til Norge uten at han hadde gjort aktiv tjeneste ved fronten. I Norge ble han tatt opp i Germanske-SS og ble tilsluttet SS-Storm Buskerud. I følge Quislings direktiver var alle som var tilsluttet SS-Stormen vernepliktige. Erling Nilsen var en dreven soldat. Allerede før opplæringen ved Waffen-SS i Tyskland var han veteran. Etter gjennomført førstegangstjeneste i Hans Majestet Kongens Garde før krigen ble han mobilisert i den norske hæren da tyskerne angrep 9. april 1940. Erling

I april 1945 var det svært gode fly-forhold og det kom rekord-mange laster med våpen og militært utstyr til Hjemmestyrkene. Bildet viser berging av slipp i Base Elg.

Nilsen skaffet seg kamperfaring som infanterist i krigen mot de tyske invasjonsstyrkene i Valdres. Han ønsket seg inn i politiet, men var ikke kvalifisert. Fordi han var aktiv nazist fikk han likevel en fot innenfor politiet i Drammen. I februar 1945 ble han ansatt i en administrativ stilling som reisekontrollør. Men Nilsen slo seg ikke til ro med kontorarbeid, han ønsket å være operativ. Som SS-Stormmann og ansatt ved politiet var han såpass innafor at han fikk lov til å delta aktivt i jakten på Milorg. Som SS-Stormmann ble han også omfattet av mobiliseringsorderen av 9. februar 1945 og deltok på ettervinteren 1945 på forskjellige kontroller og razziaer i Drammensområdet.

Det var altså disse to dedikerte nazistene, Erling Nilsen og lensmann Arne Kvam Horgen, som i midten av april 1945 var på jakt i Eggedal. Om natta hørte de flydur i retning Tempelseter og Djupsjøen. De var sikre på at lyden måtte skrive seg fra allierte fly som kom med våpen til Hjemmestyrkene. Det betydde at det måtte ligge motstandsmenn i området som tok i mot våpnene. Motstandsmenn var i deres vokabular «banditter» som skulle bekjempes med alle midler. Tilbake i Drammen søndag 22. april rapporterte Erling Nilsen om sine observasjoner til politiløytant Dagfinn Henriksen.

Allerede dagen etter, mandag 23. april, møttes politiløytnant Dagfinn Henriksen, SS-Stormmann Erling Nilsen og hird-sjef i Drammen Andreas Østgaard på Hotel Royal. Der diskuterte de hva de skulle foreta seg. Henriksen bestemte seg nå for å ta et endelig oppgjør med «bandittene». De kom fram til at de måtte aksjonere øyeblikkelig mot Milorg-styrkene som tok i mot slipp og forberedte seg på å ta over makten her til lands. Og det var viktig for dem å vise at de kunne gjøre det uten å blande inn tyskerne. Aksjonen som de nå planla skulle bli kjent som Eggedalsrazziaen, en aksjon som kom til å gjøre et stort innhugg blant de mange eggedølingene som var med i Milorg.

I 1933, som 16-åring, meldte Dagfinn Henriksen seg inn i NS. Han var født i Eidanger og før krigen arbeidet han som bud ved Norges Statsbaner (NSB), senere fikk han stilling som telegrafist ved Krøderen stasjon. Dagfinn Henriksen var med i den første kontingenten av nordmenn som søkte seg som frivillig til Waffen-SS. I nesten to år tjenestegjorde han som SS-Schütze i 5. SS-Division Wiking. I kampene mot Den Røde Armé gjorde han seg fortjent til Jernkorset av 2. grad, og SS-æresdolk, foruten såret-merket og Øst-medaljen.4 I 1943 giftet han seg med Ada Lieblein og flyttet inn i Schwenckegata 5 i Drammen hvor de året etter fikk en datter. Hjemmet ble innredet med møbler som han tok fra husene til drammensere som hadde måttet flykte fra hjemmene sine. Quisling hadde besluttet at frontkjempere og deres familie skulle særbehandles når boene etter de gassede jødene skulle fordeles. 5 Da satt Henriksen i stillingen som organisasjonsleder i ungdomspartiet til Nasjonal Samling i Vest-Viken. Han hadde også blitt utpekt som bystyreformann i Drammen. 6 Henriksen var et sentralt medlem av Germanske SS-Norge hvor han var rulleført som SS-Neststormfører i SS Storm-Buskerud. I sitt virke i Germanske-SS viste han stor iver og la ned mye innsats i å fremme organisasjonens posisjon i befolkningen, og jobbet hardt for å verve nye medlemmer.

fylking 1/8 . De talte i overkant av 50 mann, nesten alle hird-soldatene var fra Buskerud. I den ene troppen var de fleste mannskapene fra Drammensområdet, mens soldatene i den andre troppen kom hovedsakelig fra Ringerike, Modum, Numedal og Krødsherad. 9

Alle hird-soldatene hadde militær grunnopplæring, og etter mobiliseringen i februar hadde de fått et tre ukers oppfriskningskurs i våpenbruk. Fem av hird-soldatene var veteraner fra Østfronten der de hadde kjempet på tysk side i Waffen-SS. Gjennomsnittsalderen i avdelingen var like i underkant av 40 år, den eldste var 59 og den yngste 21 år. Andreas Østgaard ga før de reiste fra Helseheimen tydelig ordre til alle i HAE, og spesielt til fungerende troppssjef Julius Bråten, om at det var han og ingen andre som hadde full kommandomyndighet over alle fra Hirden som deltok. Verken SS-avdelingen eller HAE hadde noen form for radiosamband. De var henvist til å bruke ordonnanser. I tillegg kunne de benytte seg av lyssignaler skutt opp med signalpistoler for å kalle på forsterkninger og for å signalisere andre enkle manøvrer. Nærmeste trådsamband var hustelefonen på gården Medalen.

SS-avdeling til Djupsjøen

SS-Hauptwachtmeister Pop Luggers tropp som var gitt oppdraget med å aksjonere mot kurset på Djupsjøen besto av en blanding av drevene tyske politisoldater og unge norske SS-menn. Den norske 18-år gamle SS-Unterscharführer Per Johan Mathisen var en av lagførerne. Med i denne avdelingen var blant andre de norske SS-mennene Guttorm Sivertsen og Kåre Øystein Hansen. 10 Lugger hadde med seg Knut Larsen som kjentmann. Han var blant dem som var arrestert i Eggedal to dager før og som nå ble tvunget til å vise vei. Larsen var ille tilredt etter å ha blitt banket av NS-folk og torturert av Gestapo. Troppen til Lugger kjørte med en buss som var rekvirert fra Schøyen busselskap i Oslo til gården Sandum ved Noresund. 11 Der startet de oppstigningen til fots mot Djupsjøen torsdag 26. april klokka 5.30.

På Sandumseter, to kilometer og 500 høydemeter fra startpunktet, kom SS-mennene over Torkel Bjøre (27) fra Snarum. Sammen med sin forlovede hadde han tatt seg en pause fra den grå krigshverdagen for å tilbringe noen fine dager på fjellet. SS-mennene stormet rommet til det unge paret med kommandobrøl og « Hände hoch ». Med våpnene pekende mot seg ble Bjøre tvunget til å kle på seg og følge med dem som kjentmann. Nazistene mistenkte Torkel Bjøre for å være motstandsmann, og behandlet han deretter. Lugger forlangte at han skulle føre dem til Hotell Norefjell. Bjøre forsto at SS-soldatene var ute for å spore opp folk fra motstandsbevegelsen. Han førte dem derfor ut på en omvei slik at turen tok tre timer i stedet for en. 12 De fant ikke noe av interesse på hotellet, men Pop Lugger tvang Bjøre med videre mot Djupsjøen. På turen måtte han bære ei 25 kilo tung kasse med maskingeværammunisjon. Bjøre

merket seg at 18 år gamle Per Mathisen var spesielt aggressiv. Den norske SS-soldaten hadde vært sentral i mishandlingen av Milorg-jegerne under aksjonen på Nykjua 10. mars, og til og med skutt og drept en av dem. Den stakkars skamslåtte Knut Larsen måtte høre Mathisen skryte av at han hadde skutt banditter før, og at han så fram til å skyte flere.13 Alle hyttene som de kom over på sin veg mot Djupsjøen ble omringet og stormet. Mathiesen var ergerlig på tyskerne fordi det alltid var de som stormet hyttene, selv ble han henvist til å være sikring. Dermed ble han fratatt muligheten til å skyte «banditter.» Bjøre forsto av prat og handling at disse SS-folkene ikke nøyde seg med å finne våpenlager, de var på menneskejakt. Det kom tydelig fram av måten de snakket på og på iveren de la for dagen i arbeidet med å finne motstandsmennene som de visste befant seg i fjellet.

Da SS-avdelingen kom fram til Djupsjøen gikk de straks i gang med å ransake hyttene i området. Av frykt for bombefeller sendte Pop Lugger de to motvillige veiviserne Larsen og Bjøre foran seg inn i hyttene. Sjefen for Hjemmestyrkene på Djupsjøen, sersjant Reidar Volden, hadde i henhold til forsvarsplanen for BA IV fulgt ordren fra Holst til å flytte avdelingen sin til Jøsliseter. Derfor ble det ikke rare fangsten for SS-mennene da de kom fram til Djupsjøen. Det eneste de fant som lignet på våpen var et Stengun-magasin. I tillegg fant de noen patroner og ei liste hvor det sto en rekke dekknavn som

Kart over de to angrepsmålene for Hirdens Alarmenhet og 2/SS.u.Pol.Schi.Jg.Kp.(Krad), Djupsjøen og Haglebu.

Haglebu

Angrepsmålene til HAE SS 26. april 1945

Djupsjøen

Sandum

Buin

10 km

Norefjell

med «bandittene». I alt hadde Gestapo 14 «banditter» fra Eggedal og tre fra Fiskum til «behandling». Fra natt til fredag 27. april til søndag 29. torturerte gestapistene i Bergstien 55 motstandsmenn dag og natt.

Tidlig søndag 29. april var det blitt Knut Larsens tur enda en gang, med slag og dynking i badekaret i Bergstien. Han kom under behandling av SS-Scharf ü hrer Ernst Nickerl og hans norske medhjelper Kristen Gunneng. Nickerl slo løs på Larsen med en meter-lang bjørkestokk. Larsen ble truet til å fortelle alt han visste om aktivitetene på Djupsjøen og Haglebu. Etter hvert deltok også Klötzer i torturen, kjent under tilnavnet «Bøddelen i Bergstien».

Kristen Gunneng var ansatt som tolk i Bergstien 55. Han lot seg rive med og utviklet seg til en ivrig torturist. Bildet viser en side i medlemsboka hans for Nasjonal Samling.

Under Klötzers kyndige ledelse ble Larsen kledd naken, bakbundet og lempet oppi et badekar fylt med møkkete og iskaldt vann. Bruk av badekar som torturmiddel var blitt innført fra Frankrike der en tjenestemann i Gestapo hadde blitt introdusert for denne fryktelige torturmetoden. 26 Det fine med denne metoden var, syntes torturistene, at den ikke etterlot noen merker på offeret. Metoden var livsfarlig og kunne føre til hjertestans, og den krevde også dødsoffer. 27 Gestapistene urinerte i badekaret for å ydmyke fangen. 28 Gang på gang ble Knut Larsen dukket under, helt til han besvimte. Behandlingen ble avsluttet med at han ble lagt på gulvet under en glovarm dusj. Til stede under torturen var også Åmot-kvinnen Haldis Randine Warhuus (20), som ropte og skreik at han bare hadde å tilstå. Selv om hun formelt bare arbeidet som tolk for Gestapo i Drammen, deltok hun aktivt i gestapistenes avhør.

Samtidig skulle også den 19 år gamle skogsarbeideren fra Eggedal, Olav Klev, få gjennomgå. 29 Torturistene var skikkelig forbannet for at flere av deres våpenbrødre var blitt drept på Haglebu sist torsdag. Siden de ikke hadde klart å finne en eneste en av de «bandittene» som ga dem kamp, så var det Klev som fikk unngjelde. SS-Oberscharführer Erwin Heinrich Doose ledet torturen,

Gisle Skansen, som hadde et lengre opphold i Tyskland, påsto han hadde funnet opp rakettvåpen og var aktiv i Storm-SS Buskerud. Siste krigsvinteren var han tolk for Gestapo i Drammen der han tok aktivt del i tortur.

godt hjulpet av den 22 år gamle Kongsberg-gutten Gisle Skansen som arbeidet som tolk for det tyske sikkerhetspolitiet. Begge slo Olav over alt på kroppen, Doose slo med en batong. Han kunne i mishandlingen dra god nytte av sin yrkesbakgrunn fra før krigen, siden han i det sivile var slakter i hjembyen Kiel. 30 Orgien endte opp i baderommet, der flere av Klevs sambygdinger de siste dagene hadde blitt utsatt for nesten-drukninger. Med hendene bundet på ryggen ble han senket ned i badekaret som var fylt med iskaldt sølevann og piss. Doose og Skansen holdt Klev under vannet til han ikke klarte mer, og lot han få snappe luft før de trykte han under igjen. Slik drev de på, med å holde hodet hans suksessivt under og over vann. Hver gang han hadde hodet over vann ble han truet på livet. Sjefen Klötzer og kjæresten hans Haldis Randine Warhuus, var som nevnt også på jobb denne morgenen, opptatt med å torturerte Knut Larsen. De ga sitt besyv med i form av kjeftbruk og anklager, også mot Klev. 31 Etter at torturistene i Bergstien var ferdige med Olav Klev ble han satt på Grini sammen med Konrad Klev og Knut Larsen. 32

Etter å ha ligget hardt skadd i fire døgn i en kummerlig seterbu ved Svangtjern i ei skogshytte ved navn Svarteli, ble de to sårede Milorg-jegerne Harald Medalen og Erling Larsen evakuert. 33 Mandag den 30. april ble de hentet ned til bygda og kjørt til doktor August Pahle på Ål hvor de fikk behandling. Turen gikk så tilbake til Nesbyen der de ble lagt inn på prestegården. Der ble de to sårede innkvartert på et rom i 2. etasje, i forståelse med sokneprest Salmund Djuvik som bodde på gården. Distriktslege Ole Glesne kom og behandlet dem, mens den daglige pleie ble utført av to damer, begge med navnet Barbro. 34 Barbro Dokken som hadde tjeneste i prestegården sto for det daglige stellet, mens Barbro Tyribakken ble innkalt som hemmelig forsterkning. Noen dager etter at fienden hadde avsluttet den andre Eggedalsrazziaen var ledelsen i BA IV klar for å fortsette oppdraget sitt. Den 5. mai dro løytnant Peter F. Holst sammen med staben sin fra Rustadstølen tilbake til Haglebu, klare for å starte opp nye kurs. Før de forlot Rustadstølen hadde Holst hørt på radio at Adolf Hitler og Joseph Goebbels hadde begått selvmord i bunkeren i Berlin. Han hadde også opplevd sin 23-års fødselsdag, og gitt sin nestkommanderende, Leif Levorsen, ordre om å gjøre klar for å starte opp nye kurs på Rustadstølen.

Løytnant Holst ga Sverre Jansson fra Slipplag 2, oppdraget med å hente ned liket av Øyvind Normann Jørgensen som var blitt gjemt på Trøgaset den dagen styrken trakk seg tilbake etter kampene på Haglebu. Jansson organiser-

Øverstkommanderende for de tyske styrkene i Norge, general Böhme, hadde godtatt at norske Milorg-jegere ble innrømmet status som stridende. Forutsetningen var at de bar synlig tegn, og at de var under ansvarlig kommando. Den 7. mai kom ordren gjennom Milorgs kommandolinjer at tiden var kommet, og armbindet som viste at de tilhørte de lovlige Hjemmestyrkene (HS), kom på alle Milorg-jegernes arm. Fra alle kanter kom nå Milorg - den skjulte norske hær som offisielt het Hjemmestyrkene - fram fra sine tilholdssteder. Sammen med mer enn 40 000 menn og kvinner i Milorg kunne de som i all hemmelighet hadde fått utdannelse i England, og kommet til Norge for å bistå med å stable en undergrunnshær på beina, også tre fram. Noen hadde kommet til Norge på oppdrag for Kompani Linge (NORIC 1), andre på oppdrag fra Forsvarets Overkommando. Enkelte gikk rett inn i Milorg-avdelingene, andre fikk spesielle oppdrag, enten av FO eller Milorg-ledelsen. I løpet av natt til onsdag 9. mai ble telegrafstasjoner, bruer, kraftstasjoner og andre viktige objekter besatt av væpnede vakter fra Milorg. Dette ble gjort for å forhindre sabotasje fra tyskerne og norske NS-styrker. Det viste seg til alles lettelse at tyskerne satte sin ære i å holde seg strengt til kapitulajonsdiktatet, og de ødela verken norsk eller tysk eiendom.

Quislings justisminister Sverre Riisnæs unngikk å bli straffet for sine ugjerninger under krigen. Det er aldri slått fast om han var utilregnelig eller om han simulerte. Her bæres han ut av rettssalen etter et mislykket forsøk på å framstille ham for retten.

De siste dagene av krigen var Førergarden til Quisling i full oppløsning. I maidagene 1945 forsøkte den 28 år gamle SS-Hauptsturmführer Olav T. Lindvig, med erfaring fra Østfronten, å samle de norske medlemmene av SS-skijegerbataljon for å sette dem inn i forsvaret av toppene i Nasjonal Samling. Disse toppene var føreren Vidkun Quisling, politiminister Jonas Lie, justisminister Sverre Riisnæs og sjef for Statspolitiet og Hirden, Henrik Rogstad. Med unntak av Quisling hadde disse barrikadert seg på Skallum gård i Bærum. Quisling takket nei til initiativet og kjørte til politistasjonen i Møllergata 19 der han overga seg. Henrik Rogstad skjøt seg. Jonas Lie, som ville kjempe til siste slutt, ble frarøvet denne muligheten da han døde den 11. mai av en blanding av stress og medikamenter. Ironisk nok overlevde bare han som i minst grad hadde levd opp til SS’ forventninger, justisminister Sverre Riisnæs. Under den etterfølgende landssviksaken ble han erklært sinnssyk. Forsøkene på å sette de norske væpnede NS- og SS-styrkene inn mot Milorg strandet på grunn av manglende oppslutning. Dermed ble de norske SS-soldatene i Vikersund og medlemme -

ne av SS-Stormen i Buskerud spart for flere punkter i tiltalen mot seg under landssvikoppgjøret. 52

Da tyskerne kapitulerte valgte HSSPF Wilhelm Rediess, å skyte seg. Dette skjedde 8. mai på Skaugum, altså samme sted som Reichskommissar Josef Terboven dagen etter sprengte seg selv og liket av Rediess i en bunker. S ammen med 74 andre SS-menn fra Sipo forsøkte sjefen for Gestapo i Norge, SS-Oberführer Heinrich Fehlis å gjemme seg blant de internerte soldatene fra Wehrmacht, men de ble avslørt og pågrepet. Det blomstret aldri opp noen undergrunns-krig ledet av fanatiske SS-Silberfuchs-sabotører. Da de ble gitt muligheten til å dimittere, valgte selv de mest svorne norske SS-soldatene å akseptere at krigen var over. Selv ikke de mest ihuga norske NS- og SS-medlemmer gjorde alvor av sine uttalelser om å kjempe for nazismen til siste mann. Det viste seg at lufta hadde gått helt ut av dem da tyskerne la ned våpnene sine, og bare unntaksvis forsøkte noen å unndra seg arrestasjon.

Ved kapitulasjonen hadde flertallet av de norske medlemmene av SS-enhetene reist hjem eller rømt til skogs. De aller fleste overga seg eller ble i løpet av få dager arrestert av politiet eller Milorg på sine hjemsteder, uten nevneverdig dramatikk. Det samme ser ut til å ha skjedd med medlemmene av Hirden. Det ser ut som om de bare ventet på at den aller største frihetsrusen og hevngjerrigheten skulle legge seg. De fleste steder hadde de allerede levert inn våpnene sine til tyske depoter på ordre fra sine offiserer. Noen tidligere frontkjempere og enkelte medlemmer av Hirdens Alarmenhet, Hirdens Bedriftsvern og Stapo, samt en del norske ansatte i tyske Sipo, forsøkte å skjule seg blant tyske tropper for å slippe unna pågripelse. Dette trekket hjalp imidlertid ikke. Med noen få unntak ble de avslørt og pågrepet, eller utlevert av tyskerne.

Lørdag 4. mai gjorde gestapistene i Bergstien 55 det vanskelig for de som etter kapitulasjonen skulle etterforske sakene mot dem, ved å brenne arkivmaterialet som befant seg i bygningen. 53 Klaus Grossmann og Kristen Gunneng kom opp fra Skien for å delta i brenningen av kompromitterende arkiv og sletting av bevis.

Søndag 6. mai, da folk over hele landet gjorde seg klar til å sende det norske flagget til topps for første gang på fem år, holdt gestapistene avskjedsfest i Bergstien 53, residensen til sjefen for ADSt Drammen. Det var en forsamling av hardbarkede torturister og nazister som nå måtte innse at slaget var tapt. Mange av dem hadde med seg kjærester eller kone som alle ble deltagere og vitne til denne makabre sammenkomsten, bokstavelig talt på fallrepet. 54 Vert på avskjedsfesten var sjefen Otto Hans Klötzer og hans elskerinne Haldis Randine Warhuus, en blond skjønnhet fra Modum. Flere av de andre tyske gestapistene var til stede med sine norske kjærester. Ernst Nickerl hadde med sin Randi Bakke, Kari Halvorsen kom med Erich Witte og Maximillian Bruckner var i følge med Asta Gjellebekk.

Grete Baltzersen var invitert av Zoik, og Kramheier var der sammen med kjæresten Edith Kind. Til stede var også tyskerne Erwin Doose, Josef Reismüller, Egon Blettner, Trumpfheller, Beitel og Hans Otto Seifert.

riere i Norske Skogindustrier hvor han ble salgssjef. Stillingen gjorde at han var mye på reise, og han var på vei hjem da ulykken skjedde. Fem personer omkom i en voldsom trafikkulykke som inntraff fire kilometer sør for Oppdal lørdag 22. juni 1968. Helge Staff var på vei nordover og hadde med seg Verner Bratbakk, en vernepliktig soldat i bilen. I Tanemsvingen ved Mjøen kom en bil med sju ungdommer i altfor høy fart over i motgående kjørefelt, og bilene kolliderte front mot front. Helge Staff og hans passasjer omkom momentant, det samme gjorde tre av ungdommene i den andre bilen. 80

Selv om kommandantene som sto mot hverandre på Haglebu overlevde krigen, skulle de begge likevel få korte liv. Peter F. Holst døde av hjernesvulst bare 61 år gammel, mens Staff omkom i trafikkulykke i en alder av 49. Sjefen for Base Elg, Paul M. Strande, overlevde dem begge med god margin og gikk ut av tiden i 2006, 96 år gammel. Han hadde da hatt en lang og vellykket karriere i det norske forsvaret med internasjonale oppdrag i NATO, og ble pensjonert i 1972 med generals rang.

Helt siden andre verdenskrig var slutt og fram til i dag har det blitt publisert et utall av artikler og bøker om store og små hendelser som fant sted i de fem dramatiske årene da Norge var i krig med Nazi-Tyskland og deres medløpere. Det har kommet mange heltefortellinger, men også historier om svik fra årene da krigen krevde mye av så mange. Mange fortellinger er skrevet av de som deltok, andre har skrevet historier de er blitt fortalt. Ikke alle hendelser er blitt like grundig undersøkt, og noen er fortalt med tanke på å gi et annet inntrykk enn det som faktisk skjedde. Ny innsikt og nye funn rokker ved vedtatte sannheter. Historien vil derfor aldri bli endelig slått fast en gang for alle.

Det er viktig for de som skal forstå historien og lære av den at de kan være trygg på at den er rett fortalt, og ikke manipulert. Hvis ikke kan historien bli brukt av folk som søker makt på falske premisser. I Russland har Putin sikret seg støtte for angrepskrig i store deler av befolkningen ved å omskrive historien både til det russiske og ukrainske folket. Putins fortelling er at han skal de-nazifisere nabolandet Ukraina, og benytter dette falsum som argument for å angripe et demokrati. For at fremtidige generasjoner skal lære av historien er det viktig at den blir fortalt så riktig som mulig og at folket kjenner den, slik at de ikke kan manipuleres.

Omtalen av hendelsene på Haglebu der nordmenn sto mot nordmenn har gjennom de 80 årene som er gått siden nazistene ble slått vært preget av steile fronter. Det har gjennom årene festet seg et inntrykk av at sjefen for de norske Hjemmestyrkene på Haglebu, Peter F. Holst, var ansvarlig for at kampene inntraff og for at så mange måtte dø. Det faktum at det var nazistenes skyld og ansvar har kommet i bakgrunnen, og for en stor grad blitt glemt. Det er forfatterens håp at denne boka kan bidra til at demokratiforkjemperen, krigeren og krigshelten Peter Fredrik Holst og alle hans menn kan få den hedersplassen i historien som de fortjener.

10 Vurderinger og

kommentarer

Det har helt siden krigen vært framsatt påstander som rammer omdømmet til Peter F. Holst. Mange av påstandene framstår som anklager for avgjørelser han tok da han var sjef for underbase BA IV i Base Elg. Dette stiller Holst og hans menn i et dårlig lys.

Det sirkulerer mange helt åpenbare og uriktige framstillinger omkring Base Elg, og hendelsene i Eggedalsfjellene de siste ukene av krigen. Disse fortellingene lever i beste velgående i et vell av bøker, tidsskrifter og nettsteder. Uriktige fortellinger gjentas til stadighet når det skal refereres til Haglebuslaget og andre hendelser i tilknytning til kampene. De vanligste påstandene er:

• Peter F. Holst oppgir uriktig og svært overdrevet tall på fiendens falne og sårede.

• Det var fienden som senket de falne Milorg-jegerne i Haglebuvannet.

• Ingen i SS-avdelingen og Hirdens Alarmenhet forsto alvoret, eller hadde noen anelse om at det befant seg fiender i området.1

• Oppklaringspatruljen som Hjemmestyrkene sendte ut hadde klare ordrer om å skyte dersom fiendtlige styrker truet eller kom for nær.2

• Peter F. Holst handlet i strid med klare pålegg (og paroler) fra London og Hjemmefronten.3

• Valget til løytnant Peter F. Holst om ikke å evakuere basen var i strid med gjeldende direktiver.

• Peter F. Holst kunne stanset kampene på Haglebu dersom han hadde fulgt ordre fra London.

• Hirden deltok ikke i Haglebuslaget.

• Peter F. Holst var krigshisser som provoserte fram kamp.

• Peter F. Holst er en mulig krigsforbryter.

• Tildeling av St. Olavsmedaljen med ekegren til Peter F. Holst var tvilsom, siden han er holdt ansvarlig for at kampene fant sted. Ingen av de andre som kjempet med ham fikk samme anerkjennelse.

• Det var ikke krigstilstand mellom Norge og Tyskland, dermed var alle de norske SS og hird-soldatene som ble dømt for deltagelse på Haglebu uriktig dømt.4

• Offiserene i Base Elg er ansvarlige for motsetningene som oppsto mellom dem og de lokale Milorg-lederne.

• Peter F. Holst er ansvarlig for at kampene på Haglebu fant sted, og dermed ansvarlig for at 16 menn mistet livet.

De to første påstandene er riktige. Antallet falne fiender ble av Peter F. Holst oppgitt til 29, og sårede til omlag 30. Holst oppga disse tallene i en redegjørelse

ne på Haglebu. Da journalist og forfatter Eirik Veum ga ut sine bøker fra 2012 og utover, benyttet han fullt navn på nordmenn som hadde gått i tysk tjeneste, og på de som var blitt dømt for landssvik og for å ha bistått fienden. Dette var første gang navnene på landssvikerne ble offentliggjort i stor stil. I boka «Nådeløse nordmenn, Hirden» fra 2013, har han en bred omtale av Eggedalsrazziaen den 24. april og kampene 26. april 1945. Hele 15 sider av boka er satt av til temaet. Han lister opp navnene på 53 medlemmer av Hirden som deltok der, i tillegg til en rekke nordmenn som var med i SS-avdelingen. Eirik Veums framstilling er den første kjente publiserte beskrivelsen av hendelsene i Eggedal og Haglebu som baserer seg på gransking av landssviksakene. Historiker Solhjell sin publisering var basert på enkelte landssviksaker. Med bakgrunn i dommene mot mange av de domfelte Hird-mennene som deltok har Veum satt sammen en detaljert fortelling, sett fra ståstedet til de som kjempet i Hirden.

Også Eirik Veum tar for god fisk mange av fortellingene til de som ble domfelt. Her må man ta i betraktning at de domfelte forståelig nok pyntet på fortellingen om sin egen medvirkning i kampen mot sine landsmenn. Dette hadde de rett til med status som siktet og tiltalt, og naturlig nok ønsket de seg så kort fengselsstraff som mulig. Av fotnotene til Veum kan det se ut som om han har holdt seg kun til domsbøkene, og ikke supplert med politiforklaringene som følger straffesakene. Veum har en annen forklaring på hvem som tok initiativet til Eggedalsrazziaen, som han mener kom fra politimesteren på Ringerike. Det stemmer antagelig ikke, siden politimester Landerud var blitt skutt og alvorlig skadet en uke tidligere. 77 Bortsett fra noen unøyaktigheter om personalia, skiller ikke fortellingen til Veum seg vesentlig fra denne forfatterens framstilling av hendelsesforløpet. Denne forfatteren har i tillegg til dommene også benyttet politiavhørene av mistenkte, siktede og vitner, slik de ble funnet i landssviksakene på Arkivverket, tidligere Riksarkivet.

I Kåre Olav Solhjells bok « Krigsår i Hallingdal » omtaler han Base Elg og Haglebuslaget. Det var hans framstilling som utløste den kraftige avisdebatten om disse to temaene og som er omtalt et annet sted. Som profesjonell historiker har Solhjell gjort grundig forarbeid, og boka har et stort noteapparat. Siden notene ikke er nummerert er det vanske -

Historiker Kåre Olav Solhjell fra Gol lar seg intervjue av journalist Arne Lindahl i Fremtiden i 1994 om funn han hadde gjort under arbeidet med boka Krigsår i Hallingdal. I artikkelen kommer det fram at han kan tilby sannheten om Haglebuslaget.

lig å ettergå mye av det han skriver. På side 413 har han en lengere utlegging som gir inntrykk av at det var stor motstand blant de «menige» mot Holsts holdning til kamp. Solhjell siterer « Ein av de menige som var med» som sier at «Ola Lien (dekknavn for Holst) vart kritisert av alle som var der». Siden det er mange av de tilstedeværende som i skrift og tale har sagt at de støttet Holst sin holdning så kan ikke dette utsagnet være riktig.

I 1999 henvender Paul M. Strande seg til Solhjell og ber om å bli opplyst om hvem det var av de tilstedeværende hjemmefrontsoldatene som var til stede på Haglebu og som kom med denne kritiske uttalelsen om løytnant Holst. I sitt svar til Strande skriver Solhjell at akkurat denne rapporten var anonym. 78 Her burde Solhjell i det minste opplyst leserne av boka si at dette var en anonym kilde, hvis det i det heletatt var riktig av ham å ta med dette sitatet. I omtalen av Erland Bergs oppklaringspatrulje er det flere opplagte fakta-feil. Likevel skriver Solhjell at kilden hans er patruljeførerens rapport.

Solhjell hevder at det antagelig er Holst som nevner tallet 29 først når antallet falne fiender omtales. I 1995 var det kjent at tallet 29 (eller 25) stammet fra Hjemmestyrkenes avlyttingssentral i Drammen (Tally 1 og 2), noe historikeren burde opplyst leserne om. Solhjell omtaler de falne norske SS-soldatene som «hirdmenn,» og det er feil, fordi de var SS-soldater. Han skriver også at Holst iverksatte «ei slags rettsak» mot en av fangene (Zachariassen) uten å vise til kilde som kan vise at Holst deltok i noe slikt. Det virker som om Solhjell ikke har forstått at det ikke ble tatt mer enn en fange, siden han skriver at det var tre fanger og at en av dem ble henrettet. I 2002 kommer tredje bind i historien om Nore og Uvdal ut, med Kåre Olav Solhjell som forfatter. Selv om Eggedalsfjellene ikke ligger verken i Nore eller Uvdal forteller han på nytt sin versjon av hendelsene der. Denne gangen noe mer nyansert enn fem år tidligere, men likevel med en slagside mot befalet i Base Elg. 79

Historiker og daværende leder for Norges Hjemmefrontmuseum Arnfinn Moland har en kort beskrivelse av Haglebuslaget i sin bok « Over Grensen » som kom ut i 1999. 80 Der skriver han at han som overga seg tilhørte Hirdens Alarmenheter. På dette tidspunkt, i 1999, var det ikke alminnelig kjent at SS-avdelingen som Zachariassen tilhørte, 2/SS u.Pol.Schi.Jg.Kp (Krad), var en ny SS-avdeling som oppsto som et resultat av sammensmeltingen av to tidligere avdelinger, en tysk og en norsk. Moland nevner ikke antallet falne, kanskje beleilig, for ikke å provosere de som ønsket at tallet på falne fiender på 27 eller 29 gjerne kunne bestå?

Boka som Alf Tollefsen utga i 2015, omtaler på en svært grundig måte en gruppe personer fra Drammen, og som hadde hatt en spesielt aktiv rolle i motstandskampen i Buskerud. Gruppa er av Tollefsen omtalt som « Slipplag 2 fra Nykjua ,» som også er tittelen på boka. Dette navnet er også brukt i denne boka der personer fra dette laget omtales. Tollefsen har satt seg grundig inn i kildematerialet, også i Riksarkivet. Fortellingen om hva som førte til kampene på Haglebu og hvordan de foregikk, er detaljerte, og mye av det han skriver har ikke tidligere vært publisert. Også Tollefsen skriver at SS-mann Hermann Ju -

gun maskinpistoler som personlig våpen. Avdelingen hadde med håndgranater og i hvert lag var det en Panzerfaust, et håndholdt rakettvåpen.

Ved å sammenligne de tre avdelingene som kom i kamp torsdag 26. april 1945 er det rimelig å anta at det var SS- avdelingen som hadde høyest stridsevne. Først og fremst fordi den enkelte mann hadde grundig tysk soldatopplæring, og under andre verdenskrig var det den beste. Svakheten til SS-avdelingen, i likhet med Hjemmestyrkene og HAE, var at den ikke var øvd som avdeling. SS-avdelingen hadde ikke med ski, og de slet med å ta seg fram i vår-snøen, noe som reduserte evnen til å manøvrere. Det er vel også lov å anta at motivasjonen hos soldatene til å risikere livet nå som de visste at krigen var tapt og slutt hvilken dag som helst var gjennomgående lav, både hos de tyske og norske soldatene som kjempet på fiendens side.

Drøye halvparten av 2/SS u.Pol.Schi.Jg.Kp (Krad) deltok i angrepene mot hjemmestyrkene i BA IV torsdag 26. april 1945. Avdelingen som ble satt inn mot Djupsjøen var på mellom 30 og 40 SS-soldater. Siden denne styrken ikke kom i kamp foreligger det få politiavhør som kan fortelle om de som deltok. Dermed har det bare vært mulig å slå fast identiteten på noen få av dem. Det var omlag 50 SS-soldater, norske og tyske, som utgjorde styrken som angrep på Haglebu. Her har det vært mulig å finne navnene på mange av deltagerne. Ved å studere de mange siktede- og vitneavhørene i landssviksakene til de norske soldatene, går det an å danne seg et bilde av hvem som var med i kampene. På samme måte er det mulig å etablere identiteten til mange av dem som ble sendt ut fra Helseheimen som forsterkning etter at kampene var over. Arbeidet med å identifisere deltagerne har også avslørt at et betydelig antall har klart å komme seg unna straffeforfølgning ved å forklare seg uriktig og fortelle at de befant seg på et annet sted akkurat da kampene fant sted. 97

27 SS-soldater er plassert helt sikkert på enten vest- eller østsiden av Haglebuvannet torsdag 26. april 1945, som en del av den angripende styrken. 19 av dem var norske og åtte fra Tyskland, eller fra områder i Europa kontrollert av tyskerne. Tre av de 19 norske unngikk straff for deltagelsen i angrepet på sine landsmenn, enten fordi de snakket usant eller holdt tilbake opplysninger. I tillegg har åtte av de norske SS-soldatene i 2/SS u.Pol.Schi.Jg.Kp.(Krad) gitt forklaringer på hvor de befant seg denne dagen som ikke lar seg kontrollere. Minst 23 - og inntil 33 - SS-soldater som deltok i kampene på Haglebu er det ikke gjort sikkert rede for. Blant dem er de åtte som ikke har latt seg kontrollere. 98 Av de mellom 23 og 33 som det ikke er gjort rede for er mellom seks og 11 norske, gitt at halvparten av styrken var norsk.

Deltakerne på kurset som ble angrepet var unge norske motstandsmenn som var innrullert i en lokal Milorg-avdeling og var hjemmehørende i søndreog midtre deler av Buskerud. Dette var svært motiverte menn som av sine lokale sjefer var tiltenkt lederoppgaver. Det var rift om å få komme på kurs, der de kunne øve med ekte våpen og få opplæring av profesjonelle instruktører. Mange av dem var ettersøkt og måtte leve i dekning. Det går fram av samtidige beretninger at flere lengtet etter å ta et væpnet oppgjør med fienden.

Den norske styrken på Haglebu var organisert slik at to av instruktørene var troppssjefer og basesjefen løytnant Peter F. Holst var kompanisjef. Den ene troppssjefen, Sigurd Løvskogen, var utdannet offiser og hadde relevant erfaring fra felttoget i 1940, den andre, Kjell Langum, hadde skaffet seg militær utdannelse i Base Elg. Løytnant Holst var en svært godt utdannet militær fagmann og en leder med omfattende og variert stridserfaring. Styrken var bevæpnet som en lett infanteriavdeling, med armérifler, halvautomatiske karabiner, og maskinpistoler, uten støttevåpen. Hvert av de seks lagene var oppsatt med maskingevær og avdelingen hadde håndgranater. De hadde også rakettvåpenet Bazooka, et våpen som ikke var spesielt anvendbart i den type ildkamp som fant sted på Haglebu. Våpnene som var tilgjengelige i BA IV var slippvåpen. Når de kom i slipp var de innsatt med fett for sikker lagring. For at våpnene skulle bli funksjonsdyktige måtte dette fettet kokes ut av våpendelene. Det viste seg under kampene at ikke alt fettet hadde latt seg fjerne, noe som førte til funksjonsfeil, særlig på hel- og halvautomatiske våpen. Det vil si US-karabiner, Stengun maskinpistoler og Brengun maskingevær.

Josef Hansen var en av veteranene fra Østfronten som kjempet mot Hjemmestyrkene på Haglebu. Hansen ble ved fronten skadet både fysisk og mentalt, og hadde flere saker på seg for fyll og kroppskrenkelse. Under angrepet på Haglebu var han satt opp med rakettvåpenet Panzerfaust. Etter å ha sonet landssvikdommen han fikk, blant annet for mishandling av arrestanter i Vikersund, arbeidet han en tid som drosjesjåfør i Asker der han gikk under navnet Torturisten.

I likhet med motstanderne, 2/SS u.Pol.Schi. Jg.Kp (Krad) og Hirdens Alarmenhet, hadde heller ikke kursavdelingen øvd som avdeling. Kurskompaniet hadde fordelen av å være i forsvar, noe som i teorien skal kreve at angriperen er tre ganger så stor i antall for å lykkes. Denne avdelingen hadde også fordel av radiosamband siden det var direkte tale-samband mellom kompanisjefen og de to troppene. Avdelingen var utstyrt med ski, noe som var avgjørende for evnen til manøvrering og forflytning i høyfjellet hvor det i slutten av april fortsatt lå mye snø som gjorde det vanskelig å ta seg fram til fots.

Etterretning og angrepsplan

Da nazistene planla å angripe to norske treningsleirer i Eggedalsfjellene torsdag 26. april 1945, hadde de svært gode etterretningsopplysninger. HAE og norsk nazi-politi hadde to dager før, under Eggedalsrazziaen, arrestert 14 medlemmer av motstandsbevegelsen som alle i større eller mindre grad had -

deltagere på fiendens side at det hadde falt sju SS-menn og to hird-soldater.184 Så lenge de levde holdt talsmennene for Base-Elg fast på at det på fiendens side var 29 falne og 30 sårede. Kan grunnen til at de gamle offiserene fra Base Elg ikke aksepterte det rette tallet være at det var lettere å leve med denne forestillingen? At det var mindre smertefullt å miste sju av sine egne når fienden mistet så mange flere? De benyttet heller aldri anledningen til å fortelle hva de gjorde med sine falne kamerater. I alle fortellingene etter krigen het det seg at tyskerne senket de falne i Haglebuvannet. Kan det være at det var forbundet med så mye smerte å måtte ta ansvaret for at de selv måtte senke sine falne kamerater under isen og etterlate dem der, at det var like greit at myten om at det var tyskerne som hadde gjort det fikk leve videre?

Konklusjoner

Peter F. Holst oppgir uriktig og svært overdrevet tall på fiendens falne og sårede Tallet på falne fiender som Peter F. Holst angir i sine rapporter er feil. Historikeren Kåre Olav Solhjell har rett når han i 1995 skriver at tallet som offiserene i Base Elg har operert med i det offentlige ikke er riktige. Da Peter F. Holst skrev sine rapporter i 1945 og en artikkel i 1946 kan han ha vært i god tro når han skriver at 29 fiender hadde falt. Det er mulig at han ikke fikk annen dokumentasjon så lenge han levde, han gikk bort i 1983. Men de andre befalingsmennene fra Base Elg som aktivt deltok i ordskiftet om hendelsene på Haglebu hadde tilgang på dokumentasjonen som viste at det var ni falne fiender, og ikke 29 eller 27 som de hevdet så lenge de levde.

Forestillingen om at det var fienden som senket de falne Milorg-jegerne i Haglebuvannet er antagelig feil

Peter F. Holst og hans befal korrigerte ikke den alminnelige oppfatningen om at det var fienden som senket de falne Milorg-jegerne i Haglebuvannet. Det er to fortellinger om hvem som hadde kontroll på fem av de falne Milorg-jegerne som hadde falt i kampene på vestsiden av Haglebuvannet. Den ene forklaringen som fremkommer av vitneforklaringen til Konrad Klev, går ut på at det var fienden som senket dem i vannet. Den andre går ut på at det var Peter F. Holst som beordret de fem gjemt under isen for at fienden ikke skulle kunne identifisere dem og iverksette represalier mot deres familier. Rolf Langum var i alle år talsmann for Hjemmestyrkene som kjempet sammen med Holst på Haglebu. Langum og Holst burde fortalt offentligheten omstendighetene omkring hvordan de fem falne som ble hentet opp av Haglebuvannet hadde havnet der, enten det var dem selv eller fienden som hadde gjort det.

Soldatene i SS-avdelingen og Hirdens Alarmenhet forsto at det befant seg fiender i området 185

Avdelingen som Jostein Berge tilhørte, 2/SS u.Pol.Schi.Jg.Kp (Krad) hadde de siste månedene før Haglebu angrepet og nedkjempet flere celler med motstandsmenn som hadde satt seg til motverge med våpen. Avdelingen hans hadde så sent som 10. mars måttet ta tap i et slikt sammenstøt.186 Han og de andre SS-mennene var i en militær formasjon under kommando, oppsatt med armégeværer, halv- og helautomatiske våpen, herunder maskingevær med 1000 skudd til hver MG. De hadde også håndgranater og til og med rakettvåpen. At de ikke trodde de skulle støte på norske motstandsmenn er usannsynlig.

To dager før 2/SS u.Pol.Schi.Jg.Kp (Krad) og Hirdens Alarmenhet marsjerte mot Haglebu for å angripe Hjemmestyrkene ble en patrulje fra samme Hird-avdeling beskutt rett nedenfor Medalen. SS-soldat Bjarne Tøndel forklarer til politiet etter krigen at hans avdeling under veis til Eggedal ble fortalt at de «skulle ut å lete etter ca. 50 norske hjemmefrontfolk.» 187 Hirdmann Halvor Woll var to dager tidligere med på razziaen i Eggedal der han uttalte: « Det ligger 25 på skauen her inne og de skal vi ta, døde eller levende!» 188 Det var selvsagt kjent blant hird-soldatene at de var blitt beskutt av Hjemmestyrkene. De visste at de selv var soldater i en militær, uniformert formasjon. De var under kommando og rykket fram i offensive formasjoner, slik de hadde lært under militær grunnopplæring og repetisjonskurs. De var oppsatt med armérifler, noen med hel- og halvautomatiske våpen, hadde utdelt minst 30 patroner hver og hadde håndgranater. Lederen av HAE, Andreas Østgaard, som var initiativtaker til hele operasjonen, hadde tilgang på all etterretning og hadde deltatt i planleggingen av selve angrepet. At de ikke trodde de skulle støte på norske motstandsmenn er usannsynlig.

Oppklaringspatruljen som Hjemmestyrkene sendte ut hadde ikke ordre om å skyte dersom fiendtlige styrker kom for nær 189 Historiker Kåre Olav Solhjell framstiller sammenstøtet mellom oppklaringspatruljen og HAE som om Berg og Aamotsbakken hadde lagt seg i et bakhold med ordre om å skyte noen. Erland Bergs oppklaringspatrulje hadde i oppdrag fra løytnant Holst å observere og skaffe flest mulig opplysninger om fiendens styrke og bevegelser. En oppklaringspatrulje skal verken røpe seg eller skyte. Da de likevel ble oppdaget skjøt de i selvforsvar, og det er noe annet enn å ha ordre om å skyte. Det er ingen holdepunkter for å påstå at oppklaringspatruljen ledet av Erland Berg hadde i oppdrag å skyte. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at Berg og Aamotsbakken hadde lagt seg i bakhold for å kunne skyte hird-soldater.

Kilder

BØKER, FAGOPPGAVER O.L.

Altern, Håvard, Vikersund kurbad gjennom 100 år, 2018, eget forlag

Amundsen, Sigmund, og Jacob Bragstad, Vestoppland Infanteriregiment nr. 6, 2000

Andenæs, Johannes, Okkupasjonstidens likvidasjoner i rettslig belysning, 1947

Bakke, Bjørn, Haglebuslaget, 2023

Bakke, Vidar, Moinger i fangenskap 1940 – 1945, Gamle Modum 2018

Berg, John, Krigsskolen i London 1942-1943, eget forlag 2000

Birknes, Jon, Milorg D-17, 1952

Bogen, Olav Christoffer, Fremst i fylkingen, Germanske SS i Norge, masteroppgave UiO 2008

Breidlid, Olav mfl. Hæren etter andre verdenskrig, 1990

Breitman, Richard, Official Secrets, Hill and Wang, 1999

Brenden, Geir m fl, Norske offiserer i Waffen SS, Historie og Kultur, 2013

Brenden, Geir og Thomassen, Arne Håkon, Hitlers norske skijegere, Forlaget historie og kultur, 2013

Browning, Christopher R., Helt vanlige menn, Dreyer 2021

Busch, Tor, Krigsforbryteren, oppgjøret med Gerhard Flesch, Museumsforlaget 2022, Christensen, Dag, Hemmelig agent i Norge, 2010

Curilla, Wolfgang, Die deutsche Ordnungspolizei im westlichen Europa 1940-1945, Frdn. Schöning, 2020

Emberland, Terje, Himmlers Norge, Aschehoug 2012

Fosse, Knut, Motstandskampen i Modum og Sigdal, 1984

Gylseth, Christopher Hals, Gestapos hemmelige terrorplan, 2013

Hansson, Knut M., Kurér og fange, Cappelen 1992

Harsson, Bjørn Geir og Hurum, Per Chr., Med Milorg D-14.2 på skauen, 1944-45, 1995

Hartz, Halvor A., Modum og Sigdal under andre verdenskrig, E-forlag 2020

Hauge, Jens Christian, Frigjøringen, 1994

Heger, Wanda Marie, Hver fredag ved porten, 1987-2005

Hitland, Geir, Bjørn West – Historiske spor i Matrefjellene, 2024

Hytta, Lidvard og Tufte, Einar, «Bjørn» Leif Levorsen,1994

Jensen, Tom B., mfl. Parti og plakat NS 1933 – 1945, 1988

Jørgenvåg, Olav, Fra fenrik til fører, 2017

Kolloen, Ingar Sletten, Under krigen 3: Hvis vi overlever, 2023

Korsnes, Kjetil og Dybvig, Olve, Wehrmacht i Norge, UiT 2018

Kolsrud, Ole, En splintret stat, Universitetsforlaget 2004

Kraglund, Ivar og Moland, Arnfinn, Norge i krig Nr. 6,1984

Kristiansen, Tom, Hærføreren Otto Ruge, Aschehoug 2019

Lie-Jensen, Knut, HS-på Eiker, ukjent årgang (ca, 1980), på Hjemmefrontmuseet og kopi hos forfatter

Lindahl, Magnus, Okkupert, 2023

Løiten, Magne, Eggedalsrazziaen, 2017

Moland, Arnfinn, Milorg 1941-43, NHM 1991

Moland, Arnfinn, Over grensen?, Orion 1999

Myklebust, Odd, Den ukjente krigshelten, 2021 og FB 16.09.22

Myklebust, Odd, Eiker i krig, 2004

Nielsen, Thomas, Bak de tyske linjer, 1992

Norli, Kåre, Solhov - Drolsums hjerte, 2007

Nøkleby, Berit, Gestapo, tysk politi i Norge 1940-45, 2003

Nøkleby, Berit, Josef Terboven, Gyldendal 1992

Nøkleby, Berit, Politigeneral og Hirdsjef, Aschehoug 2010

Olsen, Per Kristian, Jevnet med jorden, Aschehoug 2019

Oslo politikammer, Polititidende, 1943

Pettersen, Stig Arild, Erling Lorentzen, Vilje og motstand, Cappelen Damm 2016

Rougthvedt, Bernt, Norges verste nazister, 2016

Ruge, Otto, Felttoget, erindringer fra kampene april juni 1940, Aschehoug 1989

Siversten, Aage G., Rinnanbanden, infiltrasjonen, torturen, oppgjøret, Kagge 2023

Skre, Rolv R., Bjørn West i aktiv innsats, 1946

Skretteberg, Richard, Rød Stjerne over Modum, 2023

Solhjell, Kåre Olav, Krigsår i Hallingdal, 1995

Solhjell, Kåre Olav, Bygdehistorie for Nore og Uvdal III, 2000

Statistisk sentralbyrå Sundhetstilstanden, 1942-1944

Storm-Bjerke, Helge, Klar til kamp, Gyldendal 1953

Strande, Paul M., Fallskjermer over Vassfaret, Gyldendal 1977

Stubbraaten, Per, Base Elg, fagoppgave UiO 1972

Svane, Sivert, Hjelpeaksjonen under paratyfoid A-epidemien i Kirkenes 1943-44, Tidsskrift for den norske legeforening utgave 20, 2000

Tollefsen, Alf, Slipplag 2 fra Nykjua, 2015

Veum, Brenden, Dalen, Deres ære vår troskap, 2017

Veum, Eirik, Nådeløse nordmenn Gestapo, Kagge forlag 2015

Veum, Eirik, Nådeløse nordmenn Hirden, Kagge forlag 2013

Veum, Eirik, De kalte dem rottejegere, 2022

Wold, Henning, Milorg D-14.3, H. ovedoppgave UiO 1982

Øien, Erik, Viktoriagruppa, Masteroppgave UiO 2019

UPUBLISERTE SKRIFTER

KK Kameratklubben av 1934, privat trykksak hos Pernille Holst Argel

Michelet, Christian Fredrik og Hans Peter, Lange Linjer, ukjent år og forlag, hos Pernille Holst Argel

Hartz, Halvor, Motstandsmannen Reidar Volden, upublisert 2022

Hartz, Halvor, Nils Aamotsbakken- motstandsmann og bauta, https://cmodum.no/annen-verdenskrig-1940-1945/

Hansen, Sissel, brev 2019, privat, kopi hos forfatteren

Horn, Ahlert, dagbok, nedtegning den 15.5.45

AVISER OG TIDSSKRIFTER

Bygdeposten, diverse artikler

Dagbladet, diverse artikler

Drammens Tidende og Buskerud Blad, diverse artikler

Fremtiden, diverse artikler

Hallingdølen, diverse artikler

Militærhistorie (magasin), Haglebu 1945, nr. 5, 2016

Norsk Militært Tidsskrift 7. Hefte 1964

Prospekt Nordic Country Club, hos Hilde Bergan, Haglebu

Vi Menn, diverse utgaver

Vår Tid (nr. 4 1946), s 242 til s 250

Årbok for Øvre Eiker, 1990

LYDOPPTAK FORETATT AV ANDRE ENN FORFATTEREN

Intervju med bla Jan Backer-Owe, (udatert ca. 2005)hos Magne Løiten, kopi hos forfatteren

Intervju med Nils Aamotsbakken, (udatert ca. 1995) med Olav Sørensen, kopi hos forfatteren

INTERVJUER OG SAMTALER FORETATT AV FORFATTEREN

Berge, Jostein, soldat i 2/SS u.Pol.Schi.Jg.Kp(Krad) og deltager i kampene 26. april, 2019 (lydopptak)

Brandt, Inger, Drammen, datter av Christoffersen som eide hytta Ambassaden Haglebu, 2023

Gabrielle, Magdalon Mowinckels datter, 2023

Grøterud, Harald, broren til Arne Grøterud som ble skutt i Vikersund, 2018

Hasselknippe, Bjørn, sønn av distriktssjef D-14.2 Oskar Hasselknippe, samtaler 2024

Henriksen, Jarle Magnus, korrespondanse med barnebarn til Paul M. Strande, 2024

Holst, Pernille, datter av Peter F. Holst, 2021 og 2023

Johansen, Gerd Volden, datter av sersjant Reidar Volden, intervju 2020

Juvet, Reidar, Milorg-jeger 14.1, arrestert 24. april 1945 under Eggedalsrazziaen, 2019 (lydopptak)

Medalen, Helje, sønn og nevø av deltakere i BA IV, diverse samtaler, 2020 - 2024

Nordeng, Nils, Milorg-jeger D-14.2 og ordonnans for O-sjef Otto Pahle, intervju, 2024 Staff, Thomas, sønn av Helge Staff, telefonintervju, 2024 Aamotsbakken, Roar, nevø av Nils og Anker Aamotsbakken, intervju 2022

REGISTRER, ANALOGE OG DIGITALE

Base-Elg, database drevet av Jan Warberg, https://base-elg.no/ Kjesäter-kartoteket https://media.digitalarkivet.no/db/contents/43434 Norsk fangeleksikon, analog og digital https://fanger.no/ Polititidende (PT) 1940-1950

Stiftelsen norsk okkupasjonshistorie, sno.no

Våre falne https://www.vg.no/spesial/2015/vaare_falne

NORSK HJEMMEFRONTMUSEUM (NHM)

Kopi av rapportene fra lyttetjenesten i D-14.1, Tally 1 Sak drapet på Gunnar Spangen, samlet hos NHM 288/6 MP2

FORFATTERENS DIGITALE ARKIV

Under research-arbeidet med boka Modum og Sigdal under andre verdenskrig og denne boka, skannet og registrerte jeg det meste av det skriftlige materiale jeg kom over. I fotnotene er dokumenter som jeg har skannet og registrert. Tilgang kan på anmodning gis elektronisk.

RAPPORTER OG DOMMER SLIK DE ER NEVNT I FOTNOTENE

Navn Ark.nr Pol. distr

Andersen, Severin 959 Oslo

Arvesen, Oskar F 403/45 Ring

Bang, Harald Olav 30/45 Ring

Becher, Øivind 319 Drm

Bekkevold, Kåre J 1302 Drm

Bjercke, Leif Kristian 1134 Drm

Bjørlo, Einar Ring

Bjørnsgård, Helge 8200 Gudbrd

Blomen, Erik W 111-112 Kongsv

Bottolfs, Anders 369/45 Ring

Braskerud, Håkon Boks 58 Kongsv

Brastad, Hans 1149 Drm

Brastad, Per Drm

Bratteteig, Sverre M 122745 Ring

Brock, Reidar 3441 Dom

Brunsvik, Odd 144 Drm

Brunvær, Kåre

Bure, Hans Andersen 47/45 Ring

Dahl, Rasmus Gøde S 317/45 NJarlsb

Dahlen, Peder 4131 Drm

Edgren, Olaf Arne 1363 Oslo

Ellila, Karl Aleksander 217/45 Ring

Eriksen, Ernst Birger Haugsu

Finholdt, Thora A L104 Ringerike

Fjellanger, Egil K Z 438/45 Ring

Foss, Ole Nilsen 312 Drm

Fredriksen, Kjell G 139a Oslo

Flått, Gunvald Idar 1778 Inntrønd

Følstad, Torstein

Gjesvik, Fridtjof A Ring

Gjølberg, Egil Ark 433 Moss

Glosli, Arne Olav 109 Kongsv

Gregersen, Hans Kjell 1640 Telemark

Gunneng, Kristen 72 Drm

Navn Ark.nr Pol. distr

Gunnestad, Martin 306 Drm

Guntvedt, Tor 691/45 Namdal

Guntvedt, Tor 700 Oslo

Gurandsrud, Erling 104 Drm

Gurandsrud, Rolf 95 Drm

Gustavsen, Ivar Ring

Halvorsen, Arvid 245/5 Ring

Halvorsen, Solborg 245/5 Ring

Hansen, Alf William 62 Drm

Hansen, Josef Eman. 439/45 Ring

Hansen, Kåre Øystein Drm

Hasselknippe, Finn 344 Vestopl

Hasselknippe, Leif 989 Vestopl

Heggtveit, Nils 33 Drm

Helgerud, Ole 335/45 Kgsb

Hellum, Hans 87 Drm

Henriksen, Dagfinn

Hoel, Reidar Egil H 4135 Oslo

Hoff, Ole Kristoff. 294/45 Ring

Holt, Bergsvein 156 Drm

Holthe, Finn 2109 Trondh

Holthe, Per Ingar Bok58/36 Helgl

Homlekjær, Finn H. R. 233/45 Ring pkm

Horgen, Arne Kvam 452 Drm

Hovde, Karl Trulsen 228/45 Ring

Hovde, Kristian 239/45 Ring

Hvidtsten, Leif 428745 Ring

Hylseth, Kolbjørn 147 Inntrdl

Høiberg, Alf 773 Drm

Høie, Charles Henry 2155 Rogaland

Ibsen, Johan R. 194/45 Hord

Irgens, Olaf Johan 4301 Oslo

Jakobsen, Erling E.K. 3490 Oslo

Jahnsen, Gjert 7/46 Ring

rud tilhørte en norsk avdeling innen Germanske-SS (GSSN) som bestod av ikke-tyske SS-grupper. Avdelingen var formelt en underavdeling av NS, men i realiteten var den en del av det tyske militærog ordensvesen Schutzstaffel (SS). Germanske SS Norge ble opprettet 21. juli 1942. Medlemsskapet var individuelt og det ble stilt blant annet rasemessige krav til aøkeren.4

STAPO - Statspolitiet. Opprettet i 1941, utelukkende som politisk- og antiterrorpoliti. Underavdeling av (norske) SIPO. Ledet av Karl Alfred Nicolai Marthinsen frem til denne overtok kommandoen av hele SIPO 31. juni 1944. Se SIPO

2/SS-und-Polizei-Schi-Jäger-Kompanie (Krad) - Den fulle betegnelsen på SS-kompaniet i Vikersund etter sammensmeltingen 15. februar 1945. Forkortelsen skrives slik: 2/SS u.Pol.Schi.

Jg.Kp(Krad). Før sammensmeltingen og da SS-kompaniet ankom Vikersund vinteren 1944, var betegnelsen slik: 2.Polizei-Krad-Schützen-Kompanie Norwegen, forkortet til 2.Pol.Krad-Schützen-KpNor.5 Omtales i boks også som SS-kompaniet (fra Vikersund). Formelt ett av seks kompanier som etter sammensmeltingen i februar 1945 utgjør SS-und-Polizei-Schijäger-Bataillon 506 (mot).

Silberfuchs – se Werwolf

Vikersund Bad - Under andre verdenskrig ble kurbadet omtalt som Helseheimen. Privat kursted i Vikersund sentrum som ble rekvirert av tysk ordenspoliti ved årsskiftet 1943-44

Wehrmacht - Egentlig hele det regulære tyske militærvesen (hær, flåte og flyvåpen). Imidlertid stort sett brukt som betegnelse for den tyske hæren, hvis egentlige betegnelse var Wehrmacht Heer, Werwolf – (Varulv) Silberfuchs Hemmelig tysk terrororganisasjon som skulle drive sabotasje mot allierte styrker ved en eventuell invasjon i Norge.

3 Benyttet noen forkortelser og forklaringer som Sigurd Bakke Styrvold benyttet i sin masteroppgave 2009

4 https://no.wikipedia.org/wiki/Germanske-SS_Norge

5 Dette er forfatterens forkortelse, benyttet for å slippe å gjenta den lange benevnelsen for mange ganger

Navnregister

Skrivemåte;

Måten navn på omtalte personer skrives på varierer ofte. Jeg har bestrebet meg på å benytte skrivemåten som personen selv benytter, ofte funnet på skjemaer og søknader som vedkommende selv har fylt ut. Likevel vil det være mange tilfeller hvor slike dokumentere ikke har vært tilgjengelig. Da har jeg benyttet skrivemåten som er funnet i offisielle dokumenter, dåpsattester, rettsbøker og etterlysninger framfor aviser, bøker og magasiner.

Alfabetisk liste over alle personnavn med referanse til de sidene de forekommer

DN = Dekknavn, alias

A

Agder, Elling, 18,56,57,88

Alexandersen, Arvid, 264 Alm, Finn, 264

Amalie, kokke, 109,110

Andenæs, Johannes, 239 Andersen, Erling, 67-69 Andersen, Finn Reidar, 17 Andersen, hird-soldat, 36 Andersen, John, 88 Andersen, Kjell Anders, 18,56,87,89 Andersen, Knut, 181 Andersen, Ovar, 87 Andersen, Per L., 213 Andresen, Severin, 272 Arheim, Finn, 20 Arne, Egil, 250 Arntzen, Sven, 316 Ask Henriksen, Thormod, 264 Askvig, Bernhard, 39 Aubert, Knut, 154,158,207,248,264

B

Backer-Owe, Jan, 100,151,196,213,220,265

Bae, Per Henrik, 45 Bakke, Bjørn, 210,264,301,307, Bakke, Gunnar, 131,132,154,264,271

Bakke, Randi, 177

Baltzersen, Grete, 177

Bang, Anders Juel, 46,67,68,152,153,172,204

Bang, Harald Olaf, 262 Bay, Lillema, 178

Bay, politifullmektig, 203

Bayerl, Hans, 30,205,206

Becher, Øivind, 145,262

Beheim, Sverre, 103

Beichmann, Johan, 73

Bekkevold, Kåre, 31,116

Beldrop, Otto, 56

Berg, Erland, 146,147,151,153,181,209,215, 216,247,255,264

Berg, Kjell, 264

Berg, Ole, 73,134

Berg, Trygve, 264

Berg, Åsmund, 215

Berge, Jostein, 9,153,154,164,209,215,216, 247,255,271

Bergendahl, Erik Sigfried, 62,64,220

Berntsen, Harald, 144

Berntsen, Kåre, 155,158,207,264

Besserud, Knut, 126-128,147,167

Biller, Johan, 62,63

Bjerke, Arnold, 264

Bjerke, Leif, 178

Bjerknes, Oddvar, 264

Bjertnes, Lars, 130

Bjøre, Torkel, 140,142

Bjørlo, Einar, 145,150,245,262

Bjørnsgård, Helge, 157, 271

Bjørnvik, Henning, ,271,201

Blettner, Egon, 30,177

Blindheim, Svein, 191 Borgersen, Kåre, 67,69

Bormann, Martin, 242

Braskerud, Håkon, 67,152,164

Brastad, Per, 145,246,262

Bratbakk, Verner, 186

Breie, Lars, 89, 257

Brenden, Geir, 220

Bretvik, Arne, 158,264

Brock-Moe, Henrik Andreas, 31,40,88,178

Brogan, pilot, 92

Bruckner, Maximillian, 30,177

Brugrand, Odd Helge, 216

Brunes, Kristian, 99,154,264,271

Brunsvik, Odd, 51,125,132,145

Brunvær, Kåre, 46,67,156,157,253

Brynhildsen, Oddvar, 21,121,124

Bräuer, Roland, 35,49,57,60,66,134,138,139, 163,164,173

Brørby, Lorang,70

Bråten, Julius, 25,38,128,130,137,138,140, 145,147,149,150,173,174,262

Bråten, Lars, 168,169

Bråthen, Finn Brede, 55

Bråthen, Frank, 207

Bull-Hansen, Kjell, 25

Bure, Hans A., 25,128,145

Buschenhagen, Erich, 240,241

Bye, Johan, 102

Bye, Kjell, 102

Bye, Torbjørn, 179

Büschel, Franz, 153,155,271

Bøgh-Henriksen, Per, 91

Böhme, Franz, 114,174-176,224,237

Børtnes, Brynhild, 160

Båsen, Gudbrand G., 98,129

Båsen, Helge, 199

Båsland, Odd, 264

C

Christensen, Darre, 264

Christensen, Rudolf A. «Ruddi», 62-65

Christiansen, Hermann, 96

Christiansen, Paal, 74

Christoffersen, Hans, 264 Christoffersen, Yngvar, 98

Curilla, Wolfgang, 206

D

Dahl, Harry, 253

Dahl, Jens G. E., 69,70

Dahl, Rasmus, 51,116,145,262

Dahl, Roy, 212,264

Dahle, Ole Harald, 272

Dahle, Magnus, 87,88

Dahle, Odd Harald, 246

Dahlen, Peder (Per), 19,37,38,66

Dahlsbotten, Konrad, 25

Dalen, Torgeir L., 216,217

Dalevold, Asbjørn, 96,102 Dam, Willy, 264

Dannevik, Christian, 264

Deinboll, Peter, 93 Djupvik, Salmund, 171 Dobson, Albert, 80

Dokken, Barbro, 171

Dokken, Gudbrand, 87

Doose, Erwin, 17,20,30,57,87,133,134,164, 169,171,177

Drewitz, Hans, 31,57

Dönitz, Karl, 174,224

Dønnum, Ole, 21

E

Edvardsen, Olav, 96,98

Edwards, Peter G. R., 80 Eggen, Tomas, 264 Ellila, Karl Alexander, 35 Elvehjem, Arne, 17,121

Elvestad, Roar, 21 Eng, lensmann, 17 Enger, Trygve, 67

Engh, Olaf Abel, 264

Enoch, John Cyril, 80 Eriksen, Erik, 100,107,213,264

Eriksen, Erik Marinius, 19 Eriksen, Erling, 222,264

Eriksen, Ernst, 152,271

F

Faigert, Thomas, 250

Falkenhorst, Nicolaus von, 29, 114 Fauske, hird-soldat, 36

Fehlis, Heinrich, 30,57,113,126,177,241

Fehmer, Siegfried W., 19,30,206

Finnerud, Eilif, 87

Fischer, Synnøve Stray, 247 Fjellanger, Egil K. Z., 135 Flaathen, Egil, 264 Flått, Gunnvald, 42 Flaaum, Knut, 155,157,207,264

Foss, Ole Nilsen, 25,145,149,262

Franz, Hermann, 33,220,266,269

Fredriksen, Kjell G., 172,203,204,272

Fretheim, Trygve, 264

Frøvold, Halvdan, 129

Fuhre, Ingvar, 56

Fulford, Georg, 65 Furubotn, Peder, 55 Fyrand, Harald Olav, 128,145,262

Følstad, Torstein, 62,272

G

Gabler, Eirich, 56

Gabrielsen, Johan, 21 Gamborg-Nilsen, Knut, 18,21,25,51,125,132, 164,168,178,208

Gerhardsen, Einar, 248

Gilch, Michael, 67,153,164,271

Gjellebekk, Anna, 177

Gjestland, Arne, 93

Gjesvik, Fridtjof, 128,143,145,150,173,262

Gjølberg, Egil, 157,216,271

Gjømle, Ole Andreas, 125-127,145,147,262

Gladheim, Lauritz, 168

Glesne, Birger, 264

Glesne, Nils T. N., 24

Glesne, Ole, 171

Goebbels, Joseph, 171

Goltz, Rüdiger von der, 78,79

Gram, Gregers, 19

Gran,Tore, 181

Graver, Øystein, 58

Gregersen, Hans Kjell, 152,153,164,172,271

Grieg-Smith, Sven-Erik, 251

Grieg, Nordal, 73

Grossmann, Klaus, 16-22,27,31,38,56-58, 87-89,116,177,238,239

Grünert, Erich, 153,155,204,271

Grythe, Svein, 154,265

Grønvold, Sigurd, 21

Grøterud, Arne, 24,61

Gundhus, Magne, 103

Gunneng, Kristen, 19,20,23,30,40,42,57,87, 170,177,178

Gunnestad, Martin, 142,262

Guntvedt, Bjarne, 67

Gurandsrud, Erling, 36,145,173,244,262

Gurandsrud, Rolf, 51,125,126,142,145, 148,149,263

Gustavsen, Ivar, 128

Gaarder, Thomas, 109,110,265

H

Haga, Levor, 110

Hagen, Alex, 91

Hagen, Johan, 67

Halle, Frode, 44

Halvorsen, Kari G., 172,177

Hanche, Morten, 181

Hansen, Alf William, 125,145,263

Hansen, Erland, 20

Hansen, Herman, 238,239

Hansen, Jonn G., 62

Hansen, Josef E., 46,65,157,229,271

Hansen, Karsten, 24,55

Hansen, Kjell Winther, 24

Hansen, Kåre Øystein, 67,68,140

Hansen, Waldemar, 107,265

Hansson, Knut Mørch, 74,76

Hansson, Michael S. Mørch, 74

Hansson, Paul, 265

Hasselknippe, Finn, 153,271

Hasselknippe, Leif, 154,211,248,271

Hasselknippe, Oskar, 58,90,94-97,181,182, 198,199,201,204,220

Haug, David, 21

Haug, Harald, 67,69

Hauge, Jens Christian, 22,83,84,99,182,183, 191,193,199,215,234,235,248

Haugen, Asbjørn, 102 Haugerud, Rolf, 62

Haugland, Knut, 202

Heger, Wanda Marie Hjort, 78

Heier, Thorvald, 56

Heieren, Reidar, 56

Helgerud, Ole, 125,145,263

Helgerud, Trygve, 137

Hellerud, Leif, 56

Hellum, Hans, 145,263

Henriksen, Dagfinn, 14,25,40,51,113, 123-139,164,167,169,178,185,245,260

Herstad, Knut, 102,103,159,172

Hesstvedt, Knut, 181

Heyerdahl-Larsen, Lasse, 73

Hilden, Gunnar, 181,265

Himmler, Heinrich, 29-32, 78,114,241

Hitland, Geir, 251

Hitler, Adolf, 15,29,30,35,42,78,114,171,174, 237,242

Hiaasen, Ole E., 21

Hjallen, Herbrand, 87,96

Hjallen, Knut, 88,96,100

Hjort, Johan Bernhard, 78

Hoel, Egil Reidar, 44,163,164,216,253

Hoel, Magne, 66-69,165,166,168

Hoffmann, Rudolf, 67

Hollerud, Kristian, 168

Holm, Harald Wrede, 240

Holmen, Hans, 155,265

Holst, Anne Cathrine, 78

Holst, Gudrund, 71,78

Holst, Johan Martin, 71,73,76-78

Holst, Karin, 71

Holst, Peter Fredrik d.e., 71

Holst, Peter Fredrik. De fleste sidene.

Holst, Sophie, 71,78

Holt, Bergsvein, 145,263

Holt, Gunnar, 213

Holth-Larsen, Bjarne, 86

Holth, Harald, 155,158,207,208,265

Holthe, Per Ingar, 272

Holtskog, Gard, 106

Homdrom, Ingolf, 239

Horgen, Arne Kvam, 40,52,121-123

Horgen, Arthur J. W., 17,121

Horn, Ahlert, 17,22,99,107,160,180,181, 188-194,199,200,202,204,212,235

Hornemann, løytnant, 205

Horner, Josef, 153,155,271

Hovde, Ole Karl T., 145,263

Huitfeldt, Tønne, 298,311

Hvidsten, Leif, 272

Hvila, Knut, 130

Hylseth, Kolbjørn, 142,245,263

Hytta, Lidvard, 196,236

Høeg, Peder, 21

Høiberg, Alf O., 145,263

Høie, Charles Henry, 272

Høllo, Svein, 98

Haakon, VII Konge av Norge, 35

Haavik, Hans, 180

I

Illing, Rudolf, 30

Ingebrigtsen, Rolf, 21

Ingvoldstad, Arne, 58

Irgens, Olaf, 67

Isachsen, Erna, 25

Isachsen, Otto, 25

Isøy, Odd, 25

J

Jacobsen, Erling K. J., 19,20,25,31,40,51,116

Jahns, Eilif, 265

Jahnsen, Gjert, 157,271

Jansson, Jan, 208

Jansson, Per, 103,108,265

Jansson, Sverre, 62,171,172,208

Jensen, Hans, 18

Jensen, Knut Lie, 155,265

Johann, Karl, 67

Johannessen, Johan Arnt, 45

Johannessen, Sigvart A., 263

Johansen, Irving, 155,206,271

Johansen, Ivar, 100,159,206,265

Johansen, Reidar, 18,58

Johansen, Rolf Kristian, 18,58

Johnsen, Ragnvald Jørgen, 238,239

Jorde, Hans, 87

Juvet, Einar, 130

Juvet, Gulbrand, 130,165

Juvet, Reidar, 9,130,133

Jørgensen, Adler, 62,63

Jørgensen, Arnt, 265

Jørgensen, Hans, 168,169

Jørgensen, Øyvind N.,155,156,158,159,171, 206,215,265

K

Karlsen, Kåre, 128,144,149,263

Karlsen, Aage, 265

Kastner, Rudolf, 67,153,154,271

Kaugerud, Thormod, 129

Keiser, Hans K. S., 138,145,147,173,231,263

Keiser, Jens Olaf, 128,130,143,145,172,263

Kind Edith, 77

Kjernås , Reidar, 127

Kjernås, Trygve, 130

Kjølen, Asbjørn, 25

Kjølstad, Knut, 215

Kjørstad, Hans Jørgen, 125,263

Klemmetsen, Bjarne E., 157,158,207-209,265

Klev, Konrad, 168,169,208,254

Klev, Olav, 168-171

Kleven, Halvard, 196

Klötzer, Otto Hans, 22,25,27,30,124, 133-135,164,166-171,177,208

Knudson, Olaf, 130 Knutsen, Borgar Arne, 18,58

Knutson, Svein, 57

Kodalen, Sigurd, 129,130

Kodalen, Steinar, 129,130

Kolloen, Ingar Sletten, 221

Krauss, Werner, 24,66

Kristiansen, Jens, 127

Kristiansen, Johan, 18,58,127

Kristoffersen, Kåre, 155,265

Krog, Arnfinn, 222 Krokli, Olaf, 202,207,265

Krollikowsky, Hans, 61,63

Kramheier, 177

Kvale, Knut, 179

Kvammen, Birger M., 44,165

Kvanlid, Emil, 96

Kvear, Ole, 125,263

Kveseth, Jan, 265

Kvinnesland, Thorleif, 182

Kvislen, Asle, 145,263

Kaalstad, Halvor, 265 Kaarhus, Arne, 265

LLammer, Hans, 242

Landerud, Ole Olsen, 40,218

Langseth, Christian Ø., 125,145,172,263

Langum, Kjell, 102,103,107,153,155,157,159, 181,208,209,229,265

Langum, Rolf, 102,103,107,131,132,155,159, 181,183,184,188,200,204,205,209,210, 213,222,237,254,265

Langum, Thor S., 102

Larsen, Einar, 25

Larsen, Erling, 156,159-160,171,206,265

Larsen, Knut, 127,135,140-142,169-171

Larsen, Per, 107

Larsen, Willy J. F., 204

Lau, Arnfinn Henry, 17

Lauritsen, Leif, 265

Leib, Karl, 43

Lerberg, Martin, 25,128,145,148,149,263

Levorsen, Einar, 102

Levorsen, Leif, 89,93-96,98,101,151,152,166, 171,181,196,197,236

Lie, Jonas, 29,38,39,124,129,176

Lieblein, Ada, 123

Lien, Knut, 145,263

Lind, Hans, 25

Lindahl, Magnus, 221,234

Lindgaard, Sverre, 22

Lindheim, Kåre, 39,133

Lindvig, OlavT., 176,179

Lorentzen, Egil, 72

Lorentzen, Erling, 86,89

Lossius, Johan, 272

Lugger, Pop, 46,67,138-140,152

Lundesgaard, Ørnulf, 294

Lyche, Carl Otto, 101

Lysenvoll, kjøpmann, 110

Løiten, Magne, 222,278,309,310,314

Løkkeberg, Jan Thorleif, 272

Løvdok, Yngvar, 17,121

Løvskogen, Sigurd, 95,96,101,107,131,154, 157,159,181,265

M

Madsen, Einar, 86

Magnes, Frank, 216,217

Marken, Hallgrim, 131

Marthinsen, Karl Alexander, 22,38,226,284

Martinsen, Henry, 155,265

Martinsen, Sverre, 265

Marwitz, Maria von der, 79

Mathisen, Per Johan, 46,62-70,140,141

Mathismoen, Tollef,110

Medalen, Harald, 131,154-160,171,206,265

Medalen, Helje, 131,142,144,207

Medalen, Kristian, 146,155,159,307,265

Medalen, Lars, 142

Medalen, Nils, 144

Mehren, Nils C., 145

Mehren, Ole C., 145,147,172,263

Meisingseth, Knut, 272

Melgaard, Per Ørnulf, 265

Meyer, Alf M., 105,252

Meyer, Kurt, 62,64

Meyer, Otto, 109,110,155,158,159,209,265

Meyn, Wilhelm, 67,69

Michelet, Christian F., 71,72

Midtskogen, Paul, 155,265

Mjølid, Halgrim, 110,152

Moe, Dagfinn, 157,206

Moe, Martin, 67

Moe, Olaf Edvard, 265

Moen, Arne, 265

Moell, Per Arthur, 46,66

Moen, Borgvald, 213

Moland, Arnfinn, 219,238,239,252

Morio, Erwin, 19

Mowinckel, Johan Ludwig, 109,265

Mowinckel, Magdalon, 109,110.159,165,265,265

Mowinckel, Thorolf, 109,265

Moxnes, Halvor, 67,68,153,155,172,204,271

Munthe-Kaas, Hugo, 91,256

Myhrene, Arne, 265

Myklebust, Odd, 10,192

Müller, Konrad, 45

Myrvold, Arve, 61

Mølsted, Arne, 151

Mølsted, Gunnar, 62,64,,65,102,132, 154,155,265

Mørk, Rolf, 154,155,157,265

Møyen, Knut, 72,96

N

Namork, Egil, 101 Narum, Ole, 19

Neiden, Hjalmar, 40 Nesthavet, Kristoffer, 207 Neumann, Hans Henrik, 242 Nickerl, Ernst, 20,21,30,88,168,170,177

Nicolaisen, Johan, 74 Nielsen, Ragnvald Roscher, 240,241

Nilsen, Bjarne, 24,62-65,103 Nilsen, Einar, 65 Nilsen, Erling, 8,14,40,52,121126,132,133,145,149,185

Nilsen, Erling (Kilde Mil Historie), 217

Nilsen, Johannes, 207 Nilsen, Kjell Haavik, 10 Nilsen, Tollik, 154,265

Nilssen, Leif S. J., 21,116

Nordhagen, Erland, 96

Nordlie, Jens Erik, 83,193,235,253

Nordtømme, Margrete, 18,57 Nygaardsvold, Johan, 109

O

Olav, kronprins, 80,138,183,195,196,201

Olbjørn, Egil, 39 Olsen, Arne, 21 Olsen, Arthur, 26,161 Olsen, baker, 110 Olsen, Erling, 19,58 Olsen, Kåre, 265 Olsen, Martin, 89,90,93,102 Olsen, Otto Cock, 214 Olsen, Rolv, 214,216,217,304,316

Olufsen, Arne, 265

Onsager, Ragnhild, 73 Opheim, Arne, 72 Ornum, Alf, 25 Ovestad, Knut, 138,145,263

Ovestad, Peter, 125,145,245,263

P

Pahle, August, 171

Pahle, Otto, 93-97,109 Palm, Erik, 154,265

Paul, Ernst, 46,153,156,205,271

Paulsen, Nils, 145,263

Pedersen, Kjell, 24,62-65,103

Persmoen, Erik, 87

Pettersen, Arne, 265

Pettersen, Asbjørn, 24,65

Pettersen, Kåre, 55 Piepereit, Max, 46,63,64,67,157,217,271

Poulsson, Kåre, 96

Prytz, Torolf, 197

Putin, Vladimir, 186

Q

Quisling, Vidkun, 14,22,23,29,35,37,38,43, 90,176,196,214,240-243

R

Raeder, Erich, 29

Rasmushaugen, Amund, 87,96

Rediess, Wilhelm, 29,32,33,37,38,43,44,113, 116,177,220,236,237,249,266,269

Reggestad, Arne, 128,145,263

Reinhard, Helmuth, 17

Reismüller, Josef, 21,22,30,177

Rendulic, Lothar, 43

Resch, Henrik Georg, 21 Ribbentrop, Joachim, 242

Riisnæs, Sverre, 22,176

Rishovd, Erik Andreas, 19,37,38,51,116, 137,138

Rishovd, Olaf Ellefsen, 25,263

Risnes, Harald, 250,251

Rogstad, Henrik, 176

Rogstad, Henry, 265 Roosevelt, Franklin D., 182

Rosvold, Herman Julian, 206,217,220

Rosvold, Kåre, 66,152,153,172,206,207, 220,271

Ruge, Otto, 72,73,197,240

Rust, Alf, 130 Ruth, Alf, 102

Ryen, Halvard, 244

Rygh, Erik, 265

Rygh, Gotfred, 110

Røed, Knut Sigurd, 143,245,263

Røren, Arne, 265

Raaen, Gunnar, 22

S Salomonsen, Ivar, 39

Samuelsen, Einar, 65

Sandborg, Thomas, 51

Sanden, Olav, 19,58

Sandersen, Oddvar, 89,90

Schiedermair, Rudolf, 241

Schive, doktor, 87

Schive, Jacob, 73,77

Schnabel, Edvin, 46

Schönfelder, Rolf, 57

Seem, Bjørn, 272

Seem, Kaare, 272

Seidel, Paul Arthur, 163

Seifert, Otto Hans, 17,30,177,179

Seufert, Josef Heinrich, 252

Sevre, Gunbjørg, 110

Shetelig, Kaare, 117

Shetelig, Tore, 216

Sivertsen, Guttorm, 66,140,272

Skalland, Helge, 222

Skansen, Gisle, 31,40,51,171,206

Skau, Per Kristian, 155

Skinnes, Gunnar Ole V., 128,145,263

Skinstad, Gunnar K., 55

Skistad, Arne, 107,265

Skredsvig, Christian, 130

Skretteberg, Richard, 222

Skui, Odd, 45

Slåtto, Ivar, 145,263

Slåtto, Nils, 19,37

Snersrud, Eivind Olsen, 200-202,211,234

Solhjell, Kåre Olav, 202,213-216,218,219,234, 254,255

Spangen, Gunnar Asmund,17,20

Spiller, Thomas Hans, 20,31,40

Sponås, Mats, 313,317

Sporrenberg, Jakob, 163 Staff, Berthe, 47 Staff, Erling H. M., 47 Staff, Helge, 9,13,45-52,60,66,69,138,139, 144,149-152,156,157,164,179,184-186, 205,227,230,231,232,236,271

Staff, Ivar Andreas, 47,48

Stang, Axel, 124

Stangby, Bjørn A. , 265

Stokke, Hans, 23

Strand, Ole A. 100,107,222,265

Strand, Ole Hans, 99,121,190,200

Strande, Paul Magnus, 84,85,90-101,180, 181,183,186,193-202,205,213,219,235,256

Strobel, Frantz, 46

Styrvold, Bernt, 44,61,64,153,164,271

Stømner, Gustav, 238,239

Støvern, Håvard, 306,307

Sund, Nils,103

Sundeid, Gunnar, 138,263

Svare, meieribestyrer, 110 Svendsen, Harald, 87,96 Svennevig, Kjell Jørgensen, 116

Sveås, Rolf, 265

Sætesdal, Gunnar, 86

Sødahl, Harald Normann, 173

Sønsteby, Gunnar, 72

Sørensen, Einar Kr. , 263

Sørensen, Olav, 270,306,315

Sørum, Per, 19,116, 263

Saatvedt, Rolf, 87,96,110,181

TTallakasen, Johan Edvard, 17,19,121

Tandberg, Bernhard, 87,110

Tandberg, Leif, 155,265

Tandberg, Olav, 87 Tarald, veiviser, 95

Teig, Rolf Hjalmar, 272

Teige, Anton, 128,130,168

Teige, Bjørn, 168 Teigen, Arnfinn, 87,88 Teigen, Paul, 110,152

Terboven, Josef, 14,15,22,23,29-35,43,55, 73,113-115,126,177,226,241

Thomas, Harald (Nielsen),244,245

Thomassen, Arne Håkon, 220

Thon, Asbjørn, 96,101,104,107,159,160,181, 196,2134,257,265

Thoresen, Gunnar, 168

Thoresen, Kjell, 265

Thorne, Andrew, 174,175,248

Thorud, Nils, 168

Thorvaldsen, Jonny, 155,158,207,265

Throndsen, Hans Jacob W., 18,58

Thronsen, Thorvald, 37,43,66,125,173,174

Tidemand-Johannessen, Fridtjof, 76

Tokerud, Alfred, 69,70

Tollefsen, Alf, 208,219,220

Tolpinrud, Åge, 18

Torstenson, sorenskriver, 244

Tronstad, Leif, 73

Trumpfheller, 30,177

Tufte, Paal, 154,246,265

Tveiten, Oskar, 102

Tveiten, Truls, 23

Tveten, Torbjørn B. S., 272

Tyribakken, Barbro, 171

Tyribakken, Olav, 87

Tyribakken, Truls, 110

Tøndel, Bjarne, 152,164,255,271

Tørrisplass, Halgrim, 160

Tørrrisplass, Hans, 214

U

Ubbe, Trygve Stein, 154,181,265

Ugelstad, Rolf, 45

Ulateig, Egil, 202,215,251,252

Urdal, Knut, 106,107,156,159,265

Utengen, Kåre, 263

V

Vamstad, Berthe, 47

Vestland, Konrad, 66-68

Veum, Eirik,204,216-218,221,238,291,292

Vibe, hird-soldat, 36

Vik, Arnfinn, 44,45

Vogt, Herman, 181,182,193,194

Volden, Reidar Kristian, 9,20,97-101, 125-127,141,152,181,256

W Wagner, Carl Herman, 250

Wahlmann, Olaf, 45 Walmsnes, 204

Wam, Andreas, 62

Warhuus, Haldis Randine, 27,31,40,134,170, 171,177

Watnås, Ole Isaksen, 24

Weil, Willhelm, 179 Weiner, Ernst, 17

Wibe, Arne, 18,56,87,88

Widding, Peter, 101

Wigley, Henry Thomas, 92

Wiig-Christoffersen, Christian Ø., 125,142, 263

Wilson, John Skinner, 195

Witte, Erich, 30,168,177

Woll, Halvor Johannes, 40,52,125,127-132, 145,242,255,263

Wrensch, Brigitte Ursula, 27,30

Waaler, Øistein, 154

Y

Yri, Erling, 172,173,263

Z

Zachariassen, Tom Henry, 70,153,156,172, 219,221,237-240,257,271

Zimmermann, Heinz, 152,164,206,271

Zoik, 177

Zöpke, 30

Øen, Bjarne, 83,182

Ørpen, Tormod, 60

Østenengen, Lars, 131,145,263

Østenfor, Nub, 87,88

Østgaard, Andreas, 14,25,38,40,113, 123-140,144,145,148-151,169,173,174, 185,226,230,231,236,243-246,255,257, 260

Øverby, Hans, 22

Aadde, Leif, 157,172,206,271

Aamotsbakken, Anker, 145,155,265

Aamotsbakken, Nils, 9,146,153,200, 240,255,265

Aas, Peter Lauritz, 57

Aasen, Leiv B. , 119

Aasen, Martin P., 121

Aaserud, Hans, 138,144,263

Aasland, Olav, 130

Aasmundrud, Leif, 155,265

Fotnoter

Kapittel 1

1

Busch 2022, s 177.

2 Blumenpflücken (tysk for «blomsterplukking») var  en aksjon i det det okkuperte Norge under andre verdenskrig, iverksatt av Gestapo i 194445, med det formål å diskreditere den norske motstandsbevegelsen. Tyske politifolk sammen med norske nazister drepte fremtredende norske borgere og skulle få det til å se ut som om det var motstandsmenn som sto bak.

3 Nøkleby 2003, s 62.

4 Gestapo er en av fire avdelinger under det tyske sikkerhetspolitiet, og formelt var det tyske Sicherheitsdienst (SD) som opprettet kontoret i Drammen (Aussendienstelle Drammen).

5 Odd Myklebust, byvandring i Drammen 2023.

6 Politirapport av 29. mai 1945 av J. Knutzen, siktet-avhør av Gamborg-Nilsen, HAH Arkiv 939.

7 Knappen 1998, s 256.

8 Knappen 1998, s 218.

9 Arnfinn Henry Lau er ikke å finne i liste over NS-medlemmer i Buskerud, utarbeidet av Erstatningsdirektoratet i 1948, heller ikke i Liste 1, PT eller Veums bøker.

10 Politiløytnant Brynhildsens rapport av 13.10.1944, HAH Arkiv942 og Knappen 1998, s 207.

11 Knappen 1998, s 209.

12 Identitet ukjent.

13 Hartz 2020, s 79.

14 Politiforklaring Kristen Gunneng 25.10.1945.

15 Werwolf-organisasjonen er omtalt i et annet avsnitt i denne boka.

16 Politiforklaring Kristen Gunneng 25.10.1945.

17 Hendelsen er beskrevet i Knappen 1998, s. 179. Det virker som den drepte sjåføren ikke er kjent under annet navn enn Johan.

18 Erik Marinius Eriksen, f 14.04.1908, Det digitale fangeregisteret.

19 I følge Knappen var det den norske tolken Erik Pedro de Riis Nagel som skjøt, og ikke Gunneng. Denne versjonen er gjentatt av Finn Pet tersen i Alltid huske aldri glemme , 2002. Politiavhør Gunneng 25.10.45, sammen med tolk Erik Pedro Nagell.

20 Anmeldelse av 18. mai 1945 fra Erik Eriksen, HAH Arkiv 1157.

21 Doose var som følge av skudd-skaden ute av tjeneste fram til 20. februar 1945, HAH Arkiv 1250.

22 Politirapport udatert av J. Knutzen, siktet-avhør av Erling K. J. Jacobsen, HAH Arkiv 108.

23 Politiavhør av Erling K. J. Jacobsen 03. januar 1946, HAH Arkiv 108.

24 Thomas Spiller, f.28.08.1996, faren til tolken Thomas Hans Spiller.

25 Veum 2022, s 458.

26 Politirapport av 29. mai 1945 av J. Knutzen, siktet avhør av Gamborg-Nilsen, HAH Arkiv 939.

27 Brev av 12. januar 1945 fra distriktssjef for Statsbanene i Drammen, HAH Arkiv 939.

28 Politirapport av 4. juni 1945 av Erland Hansen, egenrapport sak Gamborg-Nilsen, HAH Arkiv 939.

29 Knappen 1998, s 259.

30 Forklaring av 25. oktober 1945, Kristen Gunneng

31 Ibid.

32 Veum 2022, s 459.

33 Navnet på kompaniet er skrevet slik det fremstår på kompaniets stempel i soldatboka til Finn Hasselknippe, HAH Arkiv 805.

34 Veum 2022, s 502. Veum navngir motstandsmennene Sverre Beheim, Kristoffer Strand og Helge Reistad som i følge lokale kilder ikke er riktig.

35 LS-sak Olaf Ellefsen Rishovd, HAH Arkiv 1180 og Veum 2013, s 721.

36 Knappen 1998, s 164.

37 Klaus Grossmann var på dette tidspunkt ikke ansatt ved ADSt Drammen, han var 5. februar overført til Skien.

38 Veum 2015, s 439 – 440.

39 Politiforklaring Ole Foss 8. juni 1945 RA/S-3138-14/D/Da/L0030/0004, HAH Arkiv 1176.

40 Eidsivating lagmannsretts dom av 2. april 1946, HAH Arkiv 959.

41 Kjell Bull-Hansen 31.05.1923 var leder av et aksjonslag i Milorg i Oslo som utførte en rekke spesialoppdrag. Dro til Sverige 29. desember 1944 og kom tilbake til Norge med illegale oppdrag da han ble arrestert på toget. Våre falne VG.

42 Knappen 1998, s 167.

43 Politiavhør av Martin Lerberg 5. desember 1945 av politibetjent R. Bøhn.

44 Myklebust 2004, s 200.

45 Tally protokoll.

1 Nøkleby 2010, s 27

2 Emberland 2012, s 133

3 Pangermanisme er  en politisk og kulturell idé som oppstod tidlig på 1800-tallet og som søker å samle alle nasjoner eller folk som hører til den germanske stammen . Etter hvert skulle denne tenkningen ikke bare inkludere folketyskere, men også befolkningen i Norden og Nederland. For pangermanismene kom nasjonalstaten i bakgrunnen.

4 Sivertsen 2023, s 203

5 Sivertsen 2023, s 35

6 Nøkleby 2003, s 139

7 Egon Max Otto Blettner, f. 6. 11.1912 i Bruschal, SS-Satffelscharführer, ADSt Drammen fra 1. desember 1944. til krigens slutt, https://media. digitalarkivet.no/view/144617/321

8 Browning 2015, s 176

9 Browning 2015, s 177

10 Emberland 2012, s 153

11 Emberland 2012, s 158

12 Korsnes og Dybvig 2018

13 Organisasjonskart «Wehrmachtbefalhaber Norwegen».

14 Nøkleby 2003, s 34

15 Ibid.

16 Emberland 2012, s 180

17 Nøkleby 2003, 132

18 Teksten er funnet i stempel benyttet 19.03.45 i soldatboka til Finn Hasselknippe. På dette tidspunktet het kompaniet noe annet, men det er åpenbart at stempelet stammer fra tiden før sammensmeltingen 15. februar 1945, HAH Arkiv 805.

19 Curilla 2020, s 95

20 Krad=motorsykkel, Schützen=beskyttelse, Kompanie=kompani.

21 https://www.lexikon-der-wehrmacht.de/Gliederungen/Polizei-Regimenter/PR27.htm

22 Curilla 2020, s 95. Benevnelsen på kompaniet er hentet fra stempel i soldatboka til Finn Hasselknippe, HAH Arkiv 805.

23 Curilla 2020, s 96

24 Nøkleby 1984, s 84

25 Dom av 16.10.46 fra Holmestrand herredsrett i sak mot Odd Brunsvik.

26 Wikipedia

27 Statsadvokat hos Riksadvokaten Jens Chr. Mellbye, meddelelse til statsadvokatembetene; HAH Arkiv 1200.

28 Udatert kopi av befaling utstedt av Ministerpresidenten og øverste Hirdsjefs, Quisling. Kopi hos forfatteren, utstedt etter de alliertes invasjon på kontinentet, HAH Arkiv 1201.

29 Jørgenvåg 2017, s 370

30 Eidsivating lagmannsretts dom av 1. oktober 1946.

31 Eidsivating lagmannsretts dom av 7. oktober 1947 mot Andreas Østgaard, HAH Arkiv 908.

32 Kolsrud 2004, s 233

33 Likvidert av Hjemmefronten 8. februar 1945.

34 Veum 2012, s 27

35 Rougthvedt 2016, s 111

36 Veum 2022, s 88

37 Rougthvedt 2015, s 17-18. Askvig ble etter krigen dømt til 12 års straffarbeid.

38 Østlund 1997 bruker fornavnet Olaf, rett navn er i følge domsbøkene Ole Olsen Landerud, han var født 17.03.1907.

39 Østlund 1997, s 355

40 Veum 2012, s 343

41 Trigg 2018, s 14-15

42 Wikipedia

43 Brenden med flere 2013, s 93

44 Veum 2017, s 269

45 Kopi av Særskilt belæring underskrevet av Gunnvald Flått 15.09.1944, HAH Arkiv 1202.

46 Politiavhør av Gjert Jahnsen av 12.02.46.

47 Politiavhør av Helge Andersen 12. september 1945, HAH Arkiv 1079.

48 Emberland 2012, s 608

49 Thronsens brev til Kansellisjef Ørnulf Lundesgaard 20.11.1944, HAH Arkiv 918.

50 Rediess dagsbefaling 20. februar 1945, vedlegg 4.

51 Politiforklaring av 1. oktober 1946, avhør av siktede Bernt Styrvold.

52 Brenden, 2013, s 276-283

53 Soldathåndboka til Finn Hasselknippe signert 19. mars 1945 og underskrevet av kompanisjef Bräuer, HAH Arkiv 805.

54 Diplom av 30. mars 1945 utstedt til Arnfinn Vik og underskrevet av Franz.

55 Grøterud 2018, intervju.

56 Etterretningsrapport fra Milorg, HAH Arkiv 139.

57 Adressekatalog for Oslo 1939.

58 Aftenposten 03.10.38

59 Aftenposten 16.05.38

60 Brenden, Natedal, Thoresen 2013, s 322

61 Aftenposten 16.11.48 og Aftenposten 10.11.1950 indikerer at faren kaptein Erling Staff er motstander av NS.

62 Aftenposten 08.04.41 og 28.04.41

63 Brenden og Natedal 2017, s 268

64 SS-graden Unterscharführer tilsvarer sersjant eller korporal.

65 Brenden og Natedal 2017, s 268

66 Brenden og Natedal 2017, s 269

67 Brenden og Natedal 2017, s 96

68 Brenden og Natedal, 2013, s 322

69 120 falt og 23 døde i sovjetisk fangenskap.

70 Politiavhør av Olav B .Thorstensen, HAH Arkiv 498.

71 Ibid.

72 Aftenposten 19.03.45

73 Politiforklaring Hans Kjell Gregersen, HAH Arkiv 852.

74 Politiforklaring Leif Hvidsten, HAH Arkiv 860.

75 PT 1949

76 Bilder av arresterte norske medlemmer av de sammensmeltede SS-kompaniene tatt i dagene etter kapitulasjonen tyder på at de har samme uniform som på bilder tatt før sammenslåingen. På dette stadium av krigen var det stor mangel på uniformstoff så det er lite trolig at de kunne koste på seg nye uniformer i anledning sammensmeltingen 15. februar samme år. Jostein Berge opplyste at de hadde tysker-hjelm utdelt, men de benyttet bare feltlue når de var ute på oppdrag.

77 https://no.wikipedia.org/wiki/Germanske-SS_Norge

78 Bogen 2008, s 26. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23732/1/ Fremstxixfylkingen.pdf

79 Eidsivating lagmannsretts dom av 9. desember 1946 i sak kom Ernst Nickerl, Erling Jacobsen og Kristen Gunneng.

80 Siktede-avhør av Dagfinn Henriksen 8. oktober 1945, HAH Arkiv 898.

81 Se eget avsnitt om Silberfuchs og Werwolf.

Kapittel 3

1 Politirapport fra Skotnes og Tufte av 18.12.45, avhør av Erich Gabler.

2 Curilla 2020, s 94

3 Østlund 1997, s 261

4 Politirapport fra Skotnes og Tufte av 18.12.45, avhør av Erich Gabler.

5 Etterforsker i landssvikpolitiet Paal Tufte ser ut til å mene at skytteren kan ha vært (Zug)Wachtmeister Karl Johann, jfr. påskrevet tekst på kopi av 18.12.45, HAH Arkiv205. Politirapport av Paal Tufte 01.03.1946, HAH Arkiv 107, s 32. I følge Josef Kosch sin politiforklaring 01.03.1946 var det Herman Hilpolt som skjøt Heieren, HAH Arkiv 107.

6 Vidar Bakke, Moinger i fangenskap 1940 – 1945, Gamle Modum 2018.

7 Brev Sissel Hansen, 2019

8 Ingen positiv bekreftelse på at Vikersundkompaniet var med på denne aksjonen. Pettersen 2016 og Halvard Kleven skriver at i tillegg til soldater fra Wehrmacht på Gol deltok det tyske politisoldater. Når Gross -

mann gjennomførte razziaer benyttet han 2. Pol.-Krad-Schützen-Kompanie som holdt til i Vikersund.

9 Knappen 1998, s 209

10 Politiavhør av Kristen Gunneng 25. 10.1945.

11 Tollefsen 2015, s 188

12 Arnt Berget, Gamle Modum 2006, s 22–25.

13 Tollefsen 2015, s 175

14 Hartz 2020, s 80

15 Politiavhør av Kristen Gunneng 25. 10.1945, HAH Arkiv 1255.

16 Østlund 1997, s 304

17 Østlund 1997, s 305

18 Audun Knappen i avisartikkel, udatert, benytter han antallet 30 til 40 mann, HAH Arkiv 140.

19 Arne Frode Ingvoldstad, f 18.07.1926, landssviksak avgjort med forelegg 9 måneders fengsel, PT 21B 48.

20 Birknes 1952, s 194

21 Antagelig var også 6/SS und Polizei-Schi-Jäger-Kompanie (Krad), som hadde sin forlegning i Turnhallen i Skien, med på aksjonen.

22 Politiavhør 07.09.45 av Olav B .Thorstensen, HAH Arkiv 498.

23 Olav Kindbergs fortelling fra 2003, HAH Arkiv 1062, og Birknes 1952, s 194.

24 Politiavhør 07.09.45 av Olav B. Thorstensen, HAH Arkiv 498. SS-Jeger Rolf Hjalmar Teig var med på denne utrykningen i følge dommen mot Teig, HAH Arkiv 960.

25 Bernt Olav Styrvold deltok i aksjonen i Krødsherad.

26 Harsson og Hurum 2004, s 257

27 Tollefsen 2015, s 257

28 Hendingsforløpet er beskrevet hovedsakelig basert på intervju av vitnet og bror Harald Grøterud, juni og august 2018. Harald er født 6. februar 1921.

29 Det er flere Grøterud-gårder i Modum, dette er G.nr. 85, bnr. 2 og 5.

30 Datoen er satt i forhold til at Arne Grøterud døde to dager etter hendelsen, og hans dødsdato er 23.2.45.

31 Politirapport av 25.06.46 av P. Tufte.

32 Tollefsen 2015, s 263

33 Tollefsen 2015, s 265

34 Ibid.

35 Kallenavnet til Rudolf Amandus Christensen er i litteraturen skrevet med en «d», Rudi. I følge hans sønn ble han kalt for Ruddi som han skrev med to «d-er».

36 Sverre Janssons egenrapport, HAH Arkiv 225.

37 Politirapport fra Paal Tufte av 12.06.46, forklaringen til Ruddi Christensen.

38 Politiforklaring av Styrvold 27.10.45, HAH Arkiv 498

39 Ibid.

40 Ibid.

41 Ibid. I en annen forklaring opplyses det at Bergendahl brukte Mauser.

42 Mølsted, 1945, brev til Kjell og Rolf Langum.

43 Jacobsen, Politiavhør av 07.09.45, forklaringen til Einar Nilsen.

44 Jacobsen, Politiavhør av 07.09.45, forklaringen til Einar Samuelsen.

45 Jacobsen, Politiavhør av 07.09.45, forklaringen til Asbjørn Pettersen.

46 Politiavhør 07.09.45 av Olav B Thorstensen, HAH Arkiv 498.

47 Tollefsen 2015, s 268 – 300

48 Kåre Ø. Hansens politiforklaring av 20.2.46

49 Ibid.

50 Østlund 1997, s 351

51 Harsson og Hurum 1995, s 38

52 Udatert vitneavhør fra lensmannen i Jevnaker i straffesaken mot H. Braskerud.

53 Kåre Ø .Hansens politiforklaring av 20.2.46.

54 Politibetjent Kolbjørn Sørlies skisse lagt fram i Drammen byrett 17.11.47.

55 Andr. Paleruds rapport av 27.6.45, vitneavhør av Erling Andersen.

56 Drammen byretts dom av 17.11.47 i straffesak mot Kåre Ø. Hansen.

57 Politibetjent Tuftes rapport avhør av 21.03.46 av H. Braskerud.

58 Drammen byretts dom av 17.11.47 i straffesak mot Kåre Ø. Hansen.

59 Politibetjent Kolbjørn Sørlies rapport av 8.3.48.

60 Politibetjent Tuftes rapport avhør av 21.03.46 av H. Braskerud.

61 Drammen byretts dom av 17.11.47 i straffesak mot Kåre Ø. Hansen.

62 Udatert vitneavhør fra lensmannen i Jevnaker i straffesaken mot H Braskerud.

63 Ibid.

64 Drammen byretts dom av 17.11.47 i straffesak mot Kåre Ø. Hansen.

65 Berge 1994, s 5, HAH Arkiv 1012.

66 Veum 2017, s 309

Kapittel 4

1 Kameratklubben av 1934, s 2 og 3.

2 Berg 2000, s 32

3 Michelet med flere.

4 Disse medlemmene av Kameratklubben 34 var i følge Christian Fredrik Michelet med på frivillig våpenopplæring: Peter F. Holst, Pål Christensen, Otto Grieg Tidemand, Egil Lorentzen, Johan Fredrik Thaulow foruten C. F. Michelet. Egil Lorentzen var søskenbarnet til Kompani Linge-operatøren Erling Lorentzen, som omtales andre steder i denne boka.

5 En franktirør er en krigsdeltaker som ikke er uniformert og dermed ikke beskyttet av krigens regler.

6 Kristiansen 2019, s 32

7 Michelet med flere, s 131

8 Kristiansen 2019, s 32

9 Ruge 1989, s 122

10 Kristiansen 2019, s 157

11 Hansson 1992, s 58

12 https://www.fanger.no/persons/43329.

13 Billedkunstner, arrestert for motstandsarbeid i kommunistisk regi, fange fra 18.02.41 til 09.07.43.

14 Kjesäter-kartoteket https://media.digitalarkivet.no/db/contents/43434.

15 Polititidende (PT) 80 A/1943 for Johan Holst og PT 81 A/1943 for Peter Holst.

16 Astaref: RA/RAFA-5942/F/L0042 Saksarkiv nr 42: Norges Luftfartstyre, passasjerlister, 1941-1945.

17 Moland 1991, s 14

18 https://snl.no/K-soldater

19 Fortalt til Pernille Holst Argel av Karin Holst 11.01.2023

20 Ibid. I advokat Arne Jørgen Wiiks fortelling om sin krigsinnsats (udatert kopi hos forfatteren) tjenestegjorde Karin Holst ved det norske feltsykehuset i Cupar nord for Edinburgh, HAH Arkiv 1140.

21 Pernille Holst Argel intervju 2021.

22 Kolloen 2023, s 174

23 Heger, 1984-2005, s 12

24 Kolloen 2023, s 174

25 Jensen og Ulstein 1948, s 21

26 Generalløytnant Tønne Huitfeldts nekrolog over Peter F. Holst, HAH Arkiv 882.

27 Berg 2000, s 12

28 Generalløytnant Tønne Huitfeldts nekrolog over Peter F. Holst, HAH Arkiv 882.

29 Søk på nett gjør denne hendelsen mest sannsynlig, andre kjente flystyrt i Lancashires passer ikke: https://www.peakdistrictaircrashes.co.uk/ crash_sites/pennines/avro-anson-n4919-wolfhole-crag/, https://www.yorkshire-aircraft.co.uk/aircraft/yorkshire/york44/n4919.html.

30 Generalløytnant Tønne Huitfeldts nekrolog over Peter F. Holst, HAH Arkiv 882.

31 Storm-Bjerke 1953, s 143

32 Christensen 2010, s 144

Kapittel

5

1 Stubbraaten 1972, s 78

2 Njølstad 2000, s 769

3

Njølstad 2007, s 189. Hauges reise til London varte fra 12. juli til 28. august 1944

4 Kraglund 1984, s 76

5 Kraglund 1984, s 75

6 Aftenposten 29.03.96 Stay Behind var et antall hemmelige nettverk opprettet under den kalde krigen for å kunne operere bak fiendens linjer i en situasjon hvor hele eller deler av Norge var blitt okkupert.

7 Njølstad, s 700

8 Strande 1977, s 21. Stubbraaten 1972, s 79 skriver at oppdraget ble gitt vinteren 1944.

9 Henholdsvis britisk (SOE) og amerikansk (OSS) etterretningsorganisasjon.

10

Strande 1977, s 44

11 https://snl.no/Paul_Magnussen_Strande

12 Breidlid 1990, s 561 og 562

13 Kilden er Paul M. Strandes barnebarn Jarle Magnus Henriksen fortelling i milforum.no og privat korrespondanse med ham, 2023/24.

14 Pettersen 2016, s 98

15 https://codenames.info/operation/firecrest/

16 Beretningen om hendelsene på Øyvatn og hendelsene som fulgte er i hovedsak hentet fra Einar O. Hanseruds fortelling gjengitt på hjemmesidene til Nes Historielag.

17 Våre falne https://www.vg.no/spesial/2015/vaare_falne/?personId=21129.

18 Våre falne https://www.vg.no/spesial/2015/vaare_falne/?personId=10214.

19 Politiforklaring av 25.10.45, avhør av Kristen Gunneng, HAH Arkiv 1255.

20 Solhjell 1995, s 406

21 Pettersen 2016, s 108

22 Stubbraaten 1972, s 79

23 Halvard Kleven foredrag 19.07.15, HAH Arkiv 924.

24 Operasjonsoversikt Base Elg av 30. januar 1946, HAH Arkiv 954.

25 Strandes tjenesteuttalelse, gjengitt i Fallskjermer over Vassfaret, HAH Arkiv 151.

26 Da disse flyene ble brukt i bombeoppdrag over kontinentet var de bemannet med første- og andrepilot. Under slippoppdrag var det bare en pilot om bord.

27 Christensen 2010, s 158

28 https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Deinboll og https://www.vg.no/spesial/2015/vaare_falne/?personId=12702.

29 V-1 står for Vergeltungswaffen nr 1, som er tysk og betyr gjengjeldelsesvåpen. I Hitler og Goebbels retorikk ble bombene sendt mot befolkede områder som en gjengjeldelse for de alliertes bombing av tyske byer.

30 Holsts egenrapport av 15.06.45, HAH Arkiv 517.

31 Ibid.

32 Stubbraaten 1972, s 87

33 Holsts egenrapport av 15.06.45, HAH Arkiv 517.

34 Hytta 1994, s 91

35 Holsts egenrapport av 15.06.45, HAH Arkiv 517.

36 Halvard Kleven foredrag 19.07.15, HAH Arkiv 924.

37 Holsts egenrapport av 15.06.45, HAH Arkiv 517.

38 Ibid.

39 Halvard Kleven foredrag 19.07.15, HAH Arkiv 924.

40 Ibid.

41 Moland 1991, s 18

42 Holsts egenrapport av 15.06.45, HAH Arkiv 517.

43 Strande 1977, s 139

44 Dagbladet 5. april 1990, HAH Arkiv 1019.

45 Holsts egenrapport av 15.06.45, HAH Arkiv 517.

46 Løvskogen ble overført til Haglebu 15. april.

47 Halvard Kleven foredrag 19.07.15, HAH Arkiv 924.

48 Fosse 1984, s 84

49 Fosse 1984, s 85

50 Holst rapport av 15. juni 1945, HAH Arkiv 953 (Det foreligger to forskjellige rapporter fra Holst datert 15.06.1945).

51 Bygdeposten 17. april 1990.

52 Solhjell 1995, s 405

53 Ivar Johansen, Drammens Tidende 2. juni 1984.

54 Strande 1977, s 145

55 Strande 1977, s 151

56 Ibid.

57 Halvard Kleven foredrag 19.07.15, HAH Arkiv 924.

58 Ibid.

59 Rapport av 28.05.1980 om intervju med Rolf Langum foretatt av AK, antagelig Audun Knappen, kopi mottatt fra Alf Tollefsen desember 2021.

60 Thor Skarra Langum f 14.01.1927, arrestert 28.10.44 som gissel.

61 Rapport fra «Arnfinn» til «Moe», Ole H. Strand, HAH Arkiv 146

62 Ibid.

63 Sverre Janssons egenrapport av 5. november 1984

64 Knut Herstads egenrapport, HAH Arkiv 123

65 Halvard Kleven foredrag 19.07.15, HAH Arkiv 924

66 Ibid.

67 Hartz 2020, s 174

68 Strande 1977, s 80

69 SIS=MI6 (Special Intelligence Service) er britenes militære etterretningsorganisasjon, SOE var en britisk organisasjon under andre verdenskrig etablert for å spionere, drive sabotasje og oppklaring i tysk-okkuperte områder.

70 Hans Sæthre, svar til forfatter på Face book 24.07.24, HAH Arkiv 1238.

71 Holsts egenrapport av 15.06.45, HAH Arkiv 517.

72 Ibid. Noen steder står det at Holst reiste til Drammen 13. mai. I dagboka til Horn står det at han møtte Holst i Drammen 9. mai.

73 Antagelig SCR 300 https://olive-drab.com/od_electronics_scr300.php.

74 Holsts egenrapport av 15.06.45, HAH Arkiv 517

75 Ibid.

76 Ibid.

77 https://tidsskriftet.no/2000/12/medisinsk-historie/hjelpeaksjonen-under-paratyfoid-epidemien-i-kirkenes-1943-44.

78 Nekrolog i Aftenposten 30. juli 2004.

79 Urdal egenrapport av 7. januar 1944, Bakke 2023, s 13.

80 Holsts egenrapport av 15.06.45, HAH Arkiv 517.

81 Holst fortelling Vår Tid 1946, HAH Arkiv 152.

82 Bygdeposten 17. april 1990.

83 Holst fortelling Vår Tid 1946, HAH Arkiv 152

84 Ibid.

85 Tollefsen 2015, s 346

86 Bakke 2023, s 72

87 Holsts egenrapport av 15.06.45, HAH Arkiv 517.

88 Holsts melding av 17.04.45, HAH Arkiv 953.

89 Erling Eriksens fortelling Hjemmefrontmuseet Fossesholm, HAH Arkiv 510

90 Intervju med Helje Medalen 2022.

91 Prospektet Norsk Country Club, 1939, hos Hilde Bergan, Sigdal.

92 https://www.fanger.no/persons/43629.

93 Intervju med Magdalon Mowinckels datter Gabrielle januar 2023. I følge Bakke 2023 var Thorolf Mowinckel på Haglebu av helsemessige årsaker.

94 Intervju med Magdalon Mowinckels datter Gabrielle januar 2023 var navnet på husholdersken Amalie og fra Åmot. I følge Bakke 2023, s 15, var navnet på husholdersken Matti, men påpeker at hans kilde Rolf Langum er usikker på dette.

95 Bjørn Bakke på lydopptak.

96 Intervju på lydopptak med Nils Aamotsbakken.

97 Halvard Kleven foredrag 19.07.15, HAH Arkiv 924.

98 Ibid.

99 Gunnar Raaens rapport av 1945, HAH Arkiv 143

Kapittel 6

1 Nøkleby 1992, s 294

2 NS-avisen Folk og Land publiserte i 1999 en artikkel om norske frontkjempere som planla å kidnappe Terboven for å unngå at han skulle lykkes med å fortsette krigen i Norge. Helge Staff og SS-kompaniet i Vikersund skulle være en utførende avdeling i denne planen. http://www. sno.no/files/documents/1999_2.pdf.

3 Kåre Johannes Bekkevolds politiforklaringer, HAH Arkiv 1268 og 1270.

4 Olsen 2019, s 41

5 Olsen 2019, s 304

6 Korsnes og Dybvig 2018, s 46

7 Hauge 1994, s 80

8 Øien 2019, s 42-43

9 Odd Brunsvik politiforklaring, HAH Arkiv 973 og Bekkevold 1268. Listen over medlemmer av Silberfuchs fra Buskerud er ikke utfyllende.

10 Retten frifant Nilssen på dette punktet i tiltalen, Landssviksak RA-S3138-14.

11 Øien 2019, s 42-43

12 Politiavhør av 18.02.46 Rasmus Gøde Søegaard Dahl, HAH Arkiv 969.

13 Rett betegnelse er Hjemmestyrkenes ledelse, betegnelsen Milorg er beholdt fordi det var denne betegnelsen som ble benyttet av mannskapene under og etter krigen.

14 Skissen som ble utarbeidet for angrepet på lytteposten på Sysle er datert 2. mars 1945. Det er derfor antatt at ordren om å utarbeide angrepsplanene ble mottatt i februar samme år. I 9. april-meldingen fra FO til HS omtales ordren om å forberede ildoverfallene i punkt 5 og 6, gjengitt hos Fosse, s 87.

15 Forfatteren har kopier av planene til Milorg 14.11 (Modum og Sigdal) for angrep mot tre objekter i sitt område, inklusive angrep mot forlegningen til 2/SS u.Pol.Schi.Jg.Kp (Krad) på Vikersund Bad.

Kapittel 7

1 https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arthur_Johan_Wilhelm_Horgen.

2 Dom i landssviksak mot Arne Kvam Horgen, HAH Arkiv 983.

3 Veum 2022, s 297

4 http://www.sno.no/files/documents/118240.pdf.

5 Kolloen 2023, s 90

6 Landssviksak mot Dagfinn Henriksen, HAH Arkiv 906.

7 Dagfinn Henriksen ble løslatt etter å ha sonet mindre enn seks år av de 20 årene han ble dømt til å sone.

8 Veum 2015, s 440

9 Ivar Lie-Jensens rapport, HAH Arkiv 1022.

10 Dom 02.04.46 Eidsivating lagmannsrett, HAH Arkiv 959, dom 02.04.46

Eidsivating lagmannsrett, HAH Arkiv 959, Politiforklaring av 19.06.46, HAH Arkiv 1188, Høyesteretts dom av 10.10.47, HAH Arkiv 992, Holmestrand herredsretts dom av 16.10.46, HAH Arkiv 976, politirapport fra Reidar Volden av 23. 07. 45, siktede-avhør. Dagfinn Henriksen, HAH Arkiv 408, Dom 02(09).04.46 Eidsivating lagmannsrett RA/S-313814/D/Da/L0030/0004, HAH Arkiv 1177.

11 Hartz 2023, Biografi Reidar Kristian Volden, s 5.

12 Politiforklaringen til Kristen Gunneng 25. oktober 1945, HAH Arkiv 1255.

13 Den ene drosja ble kjørt av den 39 år gamle sjåføren Karl Aass.

14 Landssviksak Odd Brunsvik, HAH Arkiv 973.

15 Vitneavhør Olav B. Thorstensen, HAH Arkiv 408, og Dagfinn Henriksens forklaring av 22. september 1945, HAH Arkiv 1259.

16 Politiforklaringen til Dagfinn Henriksens av 22. september 1945, HAH Arkiv 1259.

17 Landssviksak Odd Brunsvik, HAH Arkiv 973.

18 Fosse 1983, s 124. Mot slutten av krigen ble antall tropper i Milorg i Sigdal og Eggedal utvidet fra tre til seks, derfor beskrives troppen til Besserud som tropp tre med seks i parentes.

19 Knut Besseruds forklaring av 24. juli 1945, HAH Arkiv 1259 s 7.

20 Intervju med Volden 1980, HAH Arkiv 1014.

21 Vitneavhør Olav B. Thorstensen, HAH Arkiv 408 HAH.

22 Veum 2013, s 732

23 Politiforklaring Dagfinn Henriksen, HAH Arkiv 408.

24 RA/S-3138-14/O/Da/L0019/0004 Avhør av 23. juni 1945 av vitnet Karl Aas, HAH Arkiv 973.

25 Politiforklaring Dagfinn Henriksens av 22. september 1945, HAH Arkiv 1259.

26 RA/S-3138-14/O/Da/L0019/0004 Avhør av 23. juni 1945 av vitnet Karl Aas, HAH Arkiv 973

27 Politiforklaringen til Julius Bråten av 26.januar 1946 og Eidsivating lagmannsretts dom av 9. april 1946 HAH Arkiv 1182, RA/S-3138-13/Dc/ L0010/0001 Martin Lerbergs politiforklaring 5.12.45, HAH Arkiv 1181,

28 Bråtens politiforklaring av 20. juni 1947, HAH Arkiv 1229

29 Rapport fra politibetjentene J. Knutzen og J. Hansen av 18. september 1945 avhør av Gudbrand Båsen, HAH Arkiv 1219.

30 Politiforklaringen til Julius Bråten av 26.januar 1946, HAH Arkiv 1182.

31 Politiforklaring Jens Olaf Keiser av 6. august 1946.

32 Politiforklaring Jens Olav Keiser, HAH Arkiv 981.

33 Politiforklaring Lars Østenengen 15.11.45. Han forteller at han var i patruljen som 24. april marsjerte til Medalen for å arrestere en mann. Han nevner ikke noe om skyte-episoden med forpatruljen fra Hjemmestyrkene, HAH Arkiv 1100.

34 Rapport fra politibetjentene J. Knutzen og J. Hansen av 18. september 1945 avhør av Gudbrand Båsen, HAH Arkiv 1219.

35 Vitneavhør Olav B. Thorstensen, HAH Arkiv 408.

36 Siktedeavhør av Odd Brunsvik i landssviksak, HAH Arkiv 973.

37 Vitneavhør Olav B. Thorstensen, HAH Arkiv 408.

38 Benådningssøknad Dagfinn Henriksen, HAH Arkiv 907.

39 Vitneavhør Olav B. Thorstensen, HAH Arkiv 408.

40 Rapport fra politibetjentene J. Knutzen og J. Hansen av 26. oktober 1945 avhør av Ernst Erwin Doose, HAH Arkiv 1219.

41 Kristen Gunneng forklaring 15.10.45 2 24, Veum 2014, s 444.

42 Forfatterens intervju med Reidar Juvet i 2020.

43 Rapport fra politibetjentene J. Knutzen og J. Hansen av 26. oktober 1945, avhør av Ernst Erwin Doose.

44 Erwin Doose forklarer til politiet etter krigen at SD ikke var kjent med at Hirden hadde fått bistand fra politikompaniet i Vikersund og rykket ut til Eggedal natt til 26. april, HAH Arkiv 1167. Dette kan ikke stemme da flere navngitte tjenestemenn i Bergtien 55 deltok i avhørene av de arresterte eggedølingene. Men det kan tenkes at Doose ikke var informert, siden han ble opptatt en tid med hendelsene ved Fiskum.

45 Politirapport av 30. mai 1945 av politikonstabel J. Marås, HAH Arkiv 855.

46 Egenrapport Milorg-deltager arkivet Fossesholm, HAH Arkiv 510.

47 Nøkleby 2017, s 215

Kapittel 8

1 RA/S-3138-14/D/Da/L0039/0010, HAH Arkiv 1186.

2 Eidsivating lagmannsretts dom av 7. oktober 1947 i sak Andreas Østgaard, HAH Arkiv 908.

3 Intervju med Rolv Olsen 2024, som kjente Bråten personlig gjennom sin far Otto Cock Olsen.

4 Landssviksak Julius Bråten, HAH Arkiv 418.

5 Landssviksak Ole A. Gjømle, HAH Arkiv 476.

6 Landssviksak Rasmus Gøde Søegaard Dahl, HAH Arkiv 958.

7 Politikonstabel Gylders rapport av 15.01.46, siktede-avhør av Helge Staff.

8 Politiavhør av 01.08.1946 av Bjarne Tøndel, HAH Arkiv 1055.

9 Liste over kjente hird-soldater som deltok er ført opp i vedlegg 2.

10 Politiavhør 21.05.1946 av Kåre Øystein Hansen, gjenkjent av Bjøre på fotokonfrontasjon, HAH Arkiv 462.

11 Etterretningsmelding til Områdesjef 14.11 datert 26.04.1945, HAH Arkiv 156.

12 Politiavhør 21.05.1946, HAH Arkiv 462.

Ibid.

14 Kopi av dagseddel 26.04.45, hos Otto Myrvold.

15 Holsts egenrapport av 25.05.1945.

16 Julius Bråtens politiforklaring av 26.januar 1946.

17 Landssviksak mot Rolf Gurandsrud, HAH Arkiv 959.

18 Holmestrand herredsretts dom av 31. januar 1946, HAH Arkiv 1231.

19 Karl Trulsen Hovdes landssviksak, HAH Arkiv 107.

20 De fleste hird-soldatene forklarer til politiet at de hadde veldig lite patroner. Siden noen av de som var satt opp med Krag-rifler forklarer at de var oppsatt med 30 patroner kan en anta at dette var standard mengde ammunisjon for hird-soldater på skarpt oppdrag.

21 Landssviksak Einar Bjørlo, HAH Arkiv 990.

22 MG-ener er militær betegnelse på en soldat som har ansvaret for lagets maskingevær, som skytter og bærer. MG-toer er en soldat som har ansvaret for å bistå MG-eneren, som å bære ammunisjon, enten i belter eller i magasin, og bistå med å mate MG-en med ammunisjon under skyting.

23 Eidsivating lagmannsretts dom av 19.11.1946, HAH Arkiv 808.

24 Politiavhør av 01.08.1946 av Bjarne Tøndel, HAH Arkiv 1055.

25 Eidsivating lagmannsretts dom av 10.06.1947 side 36, HAH Arkiv 890.

26 Landssviksak Jens Olaf Keiser, HAH Arkiv 981.

27 Landssviksak Fridtjof Gjesvik, HAH Arkiv 1001.

28 Landssviksak Julius Bråten, HAH Arkiv 107.

29 Ibid.

30 Landssviksak Jens Olaf Keiser, HAH Arkiv 981.

31 Landssviksak Per Brastad, HAH Arkiv 991.

32 Ifølge dommen mot Rolf Gurandsrud (HAH Arkiv 959) ble han ved bilene under Eggedalsrazziaen, men den 26. går han sammen med Østgaard.

33 Rettsreferat Buskerud Blad 13. november 1945, Rasmus Dahls politiforklaring, HAH Arkiv 958. Mer troverdig at laget er nest ytterst, siden lagfører Dahl forklarer dette, HAH Arkiv 958, rettsreferat i Buskerud Blad 13. november 1945, politiavhør av 19.06.1946, HAH Arkiv 1188, landssviksak Halvor Johannes Woll, HAH Arkiv 897, landssviksak Rolf Gurandsrud, HAH Arkiv 959, landssviksak Ole A. Gjømle, HAH Arkiv 476, RA/S-3138-13/Dc/L0010/0001 Martin Lerbergs politiforklaring 5.12.45, HAH Arkiv 1181.

34 Landssviksak Julius Bråten, HAH Arkiv 107, landssviksak Jens Olav Keiser, HAH Arkiv 981, landssviksak Julius Bråten, HAH Arkiv 101, politiforklaring av Knut Ovestad 14. november 1945, landssviksak Fridtjof Gjesvik, HAH Arkiv 1001.

35 1176 RA/S-3138-14/D/Da/L0030/0004, HAH Arkiv, RA/S-3138-13/Dc/ L0010/0001 Martin Lerbergs politiforklaring 5.12.45, HAH Arkiv 1181, Eidsivating lagmannsretts dom av 9. april 1946, HAH Arkiv 1182, RA/ S-3138-14/D/Da/L0020/0007, HAH Arkiv 1186. RA/S-3138-14/D/Da/ L0039/0010, HAH Arkiv 1187. Mehren påsto selv – og ble trodd av retten – på at han ble igjen ved bilene. Ingen andre av de som ble ved bilene bekrefter dette. HAH Arkiv 1189 RA/S-3138-15/D/Da/L0040/0001.

36 I tillegg til de 51 som positivt er identifisert som deltakere i HAE-avdelingen og som kom til Eggedal 26.04.45, er det fire navngitte HAE-soldater som sannsynligvis var med, men som forfatteren ikke positivt har kunnet plassere i avdelingen. Grunnlaget for plasseringene er beskrivelser i dommene og forklaringer i landssviksakene.

37 Olav Sørensen 1995, Intervju med Nils Aamotsbakken.

38 Ibid.

39 Ibid.

40 Erland Bergs patruljerapport, gjengitt i Strande 1977, s 154-156. Berg rapporterer om ett skudd fra fienden.

41 Olav Sørensen 1995, Intervju med Nils Aamotsbakken.

42 Julius Bråtens politiforklaring av 26.januar 1946.

43 Ole Andersen Gjømle, f. 24.04.1904, fra Flesberg, dømt til 8 års tvangsarbeid etter krigen.

44 Veum 2013, s 734

45 Olav Sørensen 1995, Intervju med Nils Aamotsbakken.

46 Landssviksak Rolf Gurandsrud, HAH Arkiv 959.

47 RA/S-3138-14/D/Da/L0030/0004, HAH Arkiv 1177.

48 Denne hendelsen ble av Kåre Olav Solhjell i boka «Krigsåra i Hallingdal» beskrevet som: «Dessuten ble to hirdmenn skutt i bakhold under ei patrulje (sic.)», jfr. avisen Fremtiden 25.04.1995.

49 Norske SS-sympatisører som skulle være bindeleddet mellom de germanske folk og lede oppbyggingen av det storgermanske sambandet. Medlemmene ble kurset og var etter Quislings bestemmelse en del av rikets væpnede styrker og organisert i stedlige avdelinger kalt SS-Stormer.

50 Landssviksak Rasmus Gøde Søegaard Dahl, HAH Arkiv 958.

51 Landssviksak Jens Olaf Keiser, HAH Arkiv 981.

52 Landssviksak Julius Bråten, HAH Arkiv 107.

53 Håvard Støverns fortelling fra 1995 operer med 50 mann som krysset demningen, HAH Arkiv 511.

54 Sverre Janssons egenrapport av 5. november 1984.

55 Lydopptak med Jan Backer-Owe ca. 2005, kopi hos forfatteren.

56 Halvard Kleven foredrag 19.07.15, HAH Arkiv 924.

57 Intervju med Reidar Volden 23. mai 1980.

58 Håvard Støverns fortelling fra 1995, HAH Arkiv 511.

59

60

61

Politiforklaring med skisse av 8. mars 1948 fra Kolbjørn Sørlie, avhør av Håkon Braskerud, HAH Arkiv 481.

Politirapport fra Paal Tufte av 21. mars 1946, siktede-avhør av Håkon Braskereid, HAH Arkiv 487.

Politiavhør av 01.08.1946 av Bjarne Tøndel som sier at Leif Hasselknippe også var med i dette laget. Det stemmer ikke, HAH Arkiv 1055. Herman Rosvold var ikke i skijeger-BN, HAH Arkiv 995, 996, 997. Politiavhør av 01.08.1946 av Bjarne Tøndel, HAH Arkiv 1055. Kjell Gregersen, f. 16.05.1924, fra Brevik, ble dømt til 1 år og 6 måneders tvangsarbeid etter krigen.

62 Bernt Olav Styrvold, f. 11.02.1928 fra Lardal, ble dømt til 7 års tvangsarbeid etter krigen.

63 Brødrene Finn og Leif Hasselknippe, som begge var frivillige i SS-skijegerbataljon, var fettere av motstandsmannen Oskar Hasselknippe, distriktsleder for Milorg D-14.2. Finn var skriver og deltok ikke på Haglebu, Eidsivating lagmannsretts dom av 19.11.1946, HAH Arkiv 808.

64 Tollefsen 2015, s 360

65 Politikonstabel Gylders rapport av 15.01.46, siktede-avhør av Helge Staff.

66 Håvard Støverns fortelling fra 1995, s 5, HAH Arkiv 511.

67 Forfatterens intervju med Jostein Berge 2019

68 Ibid.

69 Tollefsen 2015, s 350

70 Eidsivating lagmannsretts dom av 19.11.1946, HAH Arkiv 808.

71 Kristian Medalen er bestefaren til mannen med samme navn som i 2024 driver Haglebu Feriesenter.

72 Bjørn Bakke i lydopptak med bla Backer-Owe, henviser til Rolf Langums innstilling til medalje for medvirkning i forsterkningsstyrken hvor Otto Meyer deltok.

73 Lydopptak med Jan Backer-Owe ca. 2005, kopi hos forfatteren.

74 Kjell Langums rapport av 24. mai 1945, Bakke 2023, s 42 og 48.

75 Holst i Vår Tid nr. 4 1946, s 248.

76 Ikke å finne i troppslistene til Knappen, s 313, HS 1413 nr. 340230. Muligens organisert i staben.

77 Fenrik Løvskogens rapport, udatert men antagelig skrevet samtidig med Kjell Langums rapport i slutten av mai 1945. Arrestantene som omtales er tre mann som hadde kommet til Haglebu og som ikke var godt nok identifisert og var derfor holdt i vaktarrest av løytnant Holst.

78 Politiavhør av Gjert Jahnsen 12. februar 1946.

79 Militærhistorie Haglebu 1945, 2019 s 14 og politiavhør av Gjert Jahnsen 12. februar 1946.

80 https://www.youtube.com/watch?v=ENc2ZDgkv7Q

81 Politiavhør av Gjert Jahnsen 12. februar 1946.

82 Intervju med Rolf Langum fra 1980, antagelig gjort av Audun Knappen, HAH Arkiv 950.

83 Alf Tollefsen i epost til forfatteren 18. april 2022.

84 Tollefsen 2015, s 354. Enkelte kilder opplyser at det var tyskerne som la de falne nordmennene i Haglebuvannet. Dette er antagelig feil. Tollefsen har førstehånds opplysninger fra de som gjennomførte senkningen, dermed er versjonen med at det var nordmenn som foresto dette den mest sannsynlige versjonen.

85 Tollefsen 2015, s. 354

86 Område 14.12 Nedre Eiker, HAH Arkiv 1022

87 Ibid.

88 Fra Vestfossen, HAH Arkiv 1022

89 Bakke 2023, s. 220 og s. 263

90 Halvard Kleven foredrag 19.07.15, HAH Arkiv 924.

91 På dette tidspunkt var de i alt minst 13 mann, Bakke 2023, s. 221.

92 Ivar Johansen 1985, Bakke 2023, s. 260. På dette tidspunkt var de i alt minst 13 mann, Bakke 2023, s. 221.

93 Ivar Johansen 1985, Bakke 2023, s. 260.

94 Forfatterens intervju med Magdalon Mowinckels datter Gabrielle januar 2023.

95 På dette tidspunkt var de i alt minst 13 mann, Bakke 2023, s. 221.

96 Hans Tørrisplass i Hallingdølen, publisert 21.04.2018.

97 Forkortelse av det engelske ordet schedule, og betyr rute eller programmert tidspunkt.

98 Graden sersjant på Asbjørn Thon benyttes av Holst i sin rapport av 28. desember 1945, HAH Arkiv 234, andre steder benevnes han med graden fenrik.

99 Asbjørn Thons brev til Rolf Langum av 1998, HAH Arkiv 516.

100 Ibid.

101 I intervju med Drammens Tidende 2. mai 2002 slår Rolf Langum fast at det som er skrevet om at det var England som startet og stoppet slaget er feil. «Det var det helt og holdt vi som gjorde».

102 Strande, s 162

103 Geir Hitland notat av 11. juni 2024, HAH Arkiv.

104 Udatert rapport fra Gunnar Raaen, HAH Arkiv 143.

105 Lyttestasjonene var hhv Tally 1 (tyske linjer) og Tally 2 (norske linjer).

106 Myklebust 2004, s 200

107 Lie-Jensen ca 1980, s 122-123

1 Vitneavhør av Sipo tilsatt Hermann Wernisch av 28. november 1945, HAH Arkiv 839. Major Paul Arthur Seidel, f. 17.05.1895, https://media. digitalarkivet.no/view/144603/437

2 Tally side 986, melding kl 09.26 fra Hauptmann Scheide.

3 Tally generelt, blant annet melder en offiser fra 1/SS und Polizei-Schi-Jäger-Kompanie (Krad) om havarerte kjøretøy.

4 Domsboken fra hovedforhandling, Eidsivating lagmannsrett 5.februar 1948.

5 Forfatterens intervju med Jostein Berge i 2019. Leif Aadde var også såret, men var antagelig evakuert ned til bygda, siden han var på østsiden av vannet da han ble truffet.

6 I følge Løiten 2017 var Klötzer og Doose blant de tyske offiserene som var i Eggedal umiddelbart etter kampene. Av loggen fra lyttetjenesten Tally går det fram at Klötzer og Henriksen var i Eggedal fra 27. til 29. april.

7 Tally datoene 28. og 29. april.

8 Brenden og Thomassen 2013, s 302.

9 Birger Magne Kvammen, f 05.05.1919, ble etter krigen dømt til 4 års tvangsarbeid.

10 Fra Tally.

11 Reidar Egil Håkon Hoel, f. 19.03.1898, fikk redusert straff fordi han begrenset skadeomfanget etter aksjonen på Haglebu ved ikke å brenne ned gårdene til de som var mistenkt for å være motstandsmenn.

12 De to falne hird-soldatene var allerede tatt ned fra fjellet av HAE.

13 I litteraturen er det ofte hevdet at fienden satte inn 2000 mann i ettersøkingen etter Haglebuslaget. Hvis det ikke var flere styrker enn de tre SS-kompaniene, to fra MG-Bataillon 13 og ett fra Panzergrenadierregiment Nordland må tallet være under det halve. Disse tyske kompaniene besto normalt av mellom 100 og 150 operative befal og menige.

14 TAB er forkortelse for Territorialabschnittsbefehlshaber. I dette tilfellet er TAB fra Infanteriregiment (IR) 710. Rapport fra politibetjentene J. Knutzen og J. Hansen av 26. oktober 1945, avhør av Ernst Erwin Doose, HAH Arkiv 1219.

15 Halvard Kleven, Motstandsbevegelsen i Ytre Nes den siste krigsvinteren, Nes Historielag 2015.

16 Halvard Kleven foredrag 19.07.15, HAH Arkiv 924.

17 Hytta 1994, s 112

18 Holsts rapport av 15. juni 1945, HAH Arkiv 953.

19 Tollefsen 2015, s 362

20 Vitneforklaring Jørund Medalen av 30. november 1945.

21 Løiten 2017, s 50-51

22 Olav Klev står oppført som medlem av Milorg hos Knut Fosse 1984, men ikke Erik Bråten. Ingen av dem står på navneliste over deltagere på kurset på Haglebu.

23 Disse tre er ikke nevnt i fangeregisteret og bare Jørgensen er nevnt i lista til Løiten.

24 Politibetjent Erland Hansens rapport av 26. februar 1946, HAH Arkiv 951.

25 Holsts rapport av 15. juni 1945, HAH Arkiv 953.

26 Nøkleby 2003, s 64

27 Nøkleby 2003, s 69

28 Opplyst av Odd Myklebust.

29 Politibetjent Erland Hansens avhør av Olav Klev 17. september 1945, HAH Arkiv 1219.

30 Veum 2015, s 442

31 Politibetjent Erland Hansens avhør av Olav Klev 17. september 1945, HAH Arkiv 1219

32 Løiten 2017, s 70 og 76

33 Hans Tørrisplass, Hallingdølen, publisert 21.04.2018.

34 Halvard Kleven foredrag 19.07.15, HAH Arkiv 924.

35 Rolf Langums notat av 24.10.94, HAH Arkiv 1102.

36 Knut Herstads egenrapport, HAH Arkiv 123.

37 Sverre Jansson skriver i sin krigspensjonssøknad at han reiste til Drammen med buss den 13. mai.

38 Kåre Rosvold nektet for å ha vært til stede på Haglebu og unngikk å bli dømt for dette.

39 Politiavhør (dato ukjent) av vitnet SS-jeger Olav Thorstensen, s 4

40 Politiavhør (dato ukjent) av vitnet SS-jeger Olav Thorstensen, s 5

41 Veum 2013, s 736

42 Ibid.

43 Politiavhør av Ole A. Gjømle og Chr Langseth, HAH Arkiv 476.

44 Politiavhør av A. Østgaard av 26. oktober 1945.

45 Julius Bråtens politiforklaring av 26.januar 1946.

46 PT nr. 12 B 48.

47 Fordelingsfører i Hirden tilsvarer regimentsjef i den norske hæren.

48 Julius Bråtens politiforklaring av 26.januar 1946

49 Korsnes og Dybvig, 2018

50 Thorn var øverstkommanderende i fram til 7. juni da kong Haakon VII returnerte og Norge igjen var suverent.

51 Hauge 1994, s 125

52 Rougthvedt 2016, s 104

53 Knappen 1998, s 253

54 Rolf Langums notater 19. april 1995, HAH Arkiv 1127.

55 Rolf Langum skriver David Henriksen, men ingen med dette navnet er dømt for landssvik. Rett navn er nok Dagfinn Henriksen, aktiv NS-politimann i Drammen.

56 Politiforklaringen til Åse Skansen 9. juli 1945, HAH Arkiv 1217.

57 Rolf Langums notater 19. april 1995, HAH Arkiv 1127.

58 Norli 2007, s 26

59 Politirapport av Finn Petersen, vitneavhør av Otto Littich 24. august 1945, HAH Arkiv 408.

60 Kriminalassistent Harald Wibeto sitt avhør av Helge Staff 19. august 1947, HAH Arkiv 1233.

61 Berget, Bombefelle på Vikersund Bad, Gamle Modum 2006, s 52. Berget opplyser det var 25 kg dynamitt, Ottar Hæhre at det var seks kilo plastisk sprengstoff.

62 Altern 2018, s 115

63 Telegram FO av 8. mai 1945

64 En annen kilde oppgir 13. mai som dagen Holst reiste til Drammen. I Horns dagbok omtaler han ankomsten under datoen 9. mai, og dermed antagelig den beste tidfestingen, mens Tollefsen, s 364 opererer med 7. mai.

65 Holsts rapport av 15. juni 1945, HAH Arkiv 953.

66 Strandes brev av 31. mai 1945 til Holst, HAH Arkiv 885.

67 Fotografi av staben utenfor «Ambassaden» på Øren med navnene på alle unntatt to som er ukjent.

68 Holsts rapport av 15. juni 1945, HAH Arkiv 953.

69 Aftenposten nekrolog 18.08.1979 og 15.10.1958, 40 års jubileum for flyvere utdannet ved Hærens flyveskole på Kjeller se kopi.

70 Wold hovedoppgave UIO 1982, s 27

71 Østlund 1997, s 167

72 Wold hovedoppgave UIO 1982, s 80

73 Østlund 1997, s 319

74 Begge er fra Oslo, begge gikk flyskolen på Kjeller og de er født samme år, Øen ble uteksaminert etter Vogt. https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarne_%C3%98en

75 Wold hovedoppgave UIO 1982, s 132

76 Sitat fra Jens Christian Hauge.

77 Generalløytnant Tønne Huitfeldts nekrolog over Peter F. Holst, HAH rkiv 882

78 PT 1949

79 Forfatterens intervju med Thomas Staff 2024

80 Aftenposten 24.06.1968

Kapittel 10

1 Lindahl 2023, s 304 og 305

2 Lindahl 2023, s 305

3 Lindahl 2023, s 306

4 Rolv Olsen med flere.

5 Horns dagbok 15.5.45.

6 Offisiell betegnelse var Battledress, Serge, Pattern 37/39, bereten var General Service Cap.

7 Horns dagbok 27.4.45.

8 Holsts rapport av 15. juni 1945, HAH Arkiv 953.

9 Holsts brev av 10. april 1964 til Rolf Langum, HAH Arkiv 885.

10 Myklebust 2021 og Facebook 16.09.22.

11 Ukjent avis, artikkel fra 27. april 1965, faksimile hos forfatteren.

12 Horns dagbok, HAH Arkiv 952.

13 Peter F. Holst var rulleført og mobiliseringsdisponert i Infanteriregiment nr. 4.

14 Faksimile av engelskspråklig avis, HAH Arkiv 952.

15 Ahlert Horns dagbok.

16 Gratulasjonstelegrammet fra London 4. mai 1945. Regjeringen Nygaardsvold var generelt skeptisk til militære aksjoner i Norge, siden det kunne gå ut over sivile og at verdifull infrastruktur kunne bli ødelagt. Dette til irritasjon for briter og amerikanere, som satte inn store menneskelige og materielle ressurser på å ødelegge infrastruktur som fienden benyttet, Kolloen, s 109.

17 Attest fra Strande datert 31. mai 1945.

18 Avisfaksimile juni 1945, HAH Arkiv 885.

19 http://www.sno.no/files/documents/101697.pdf.

20 Bakke 2023, s 213

21 Intervju md Jan Backer-Owe, lydopptak, uttalelsen kommer i det 15. minutt.

22 Kleven 2015, HAH Arkiv 924.

23 Hytta 1994, s 124

24 Strandes rapport til FO av 10. mars 1945, pkt. f, HAH Arkiv 953.

25 https://www.wikiwand.com/no/Torolf_Prytz_jr.

26 Bakke 2023, s 213

27 Solhjell 1995, s 409

28 Ibid.

29 Rapport av 30. januar 1946, HAH Arkiv 954.

30 Strande 1977, s. 109

31 Intervju med Gunnar Raaen, transkribert av Tor Dag Kongsrud 19. mars 1980, HAH Arkiv 1008.

32 Fosse 1984, s 86

33 Drammens Tidende 7. april 1964, HAH Arkiv 885.

34 Drammens Tidende 11. april 1964, HAH Arkiv 885.

35 Denne forfatteren har skrevet en biografi om Nils Aamotsbakken som er publisert digitalt på https://cmodum.no/annen-verdenskrig-1940-1945/#haglebu.

36 Holsts brev av 10. april 1964 til Rolf Langum, HAH Arkiv 885

37 I en periode var den norske hær-ordningen slik at infanteriregimentene ble benevnt Kombinerte regiment.

38 Amundsen og Bragstad 2000, s 326-327

39 Bakke 2023, s 209, major Strandes brev av 3. februar 1947.

40 Avisinnlegg i Fremtiden, HAH Arkiv 1187.

41 Bakke 2023, s. 211

42 Intervju med Pernille Holst 2021.

43 Listene over de falne på de fem gravplassene i Norge hos forfatteren, formidlet av Mats Sponås.

44 Eidsivating lagmannsrett dom 19.11.1946, HAH Arkiv 808.

45 Veum 2017, s 404

46 Norsk Militært Tidsskrift, 7. hefte 1964, s 492

47 https://www.youtube.com/watch?v=z-Cf_WW8kzc&t=544s

48 Holst, egenrapport ukjent år, s 248

49 Hornemann representerer Territorialabschnittsbefehlshaber (TAB) og ble under aksjonen etter kampene på Haglebu antagelig sekondert til ADSt i Bergstien 55, Tally 1 protokoll side 982. Rapport fra politibetjentene J. Knutzen og J. Hansen av 26. oktober 1945, avhør av Ernst Erwin Doose.

50 Curilla 2020, s. 112 «...wobei die Deutschen 5 Tote und 7 Verlezte hatten.»

51 Bakke 2023, s 224

52 Politiavhør av Gjert Jahnsen 12. februar 1946.

53 Hermann Rosvold var ikke i Skijeger-BN, det var broren Kåre som unngikk å bli dømt for å ha deltatt på Haglebu.

54 Myklebust 2004, s 220 opplyser at nummeret på laget som hentet de falne var Milorg ID 230 210.

55 Fra Rolf Langums notat av 24.10.1994 operer med 12. mai som dagen sanitetslaget hentet de falne, HAH Arkiv 1102.

56 Lie-Jensen, s 185, kopi av tjenesteloggen til gruppe 3 hvor det står at andre lag av 2.-Tropp reiste til Haglebu kl. 5.00 den 11. mai og returnerte samme dag kl. 24.00. Da er det mest sannsynlig at dette er rett dato, de andre kildene operer med avvikende datoer.

57 Rolf Langums notat av 24.10.1994, HAH Arkiv 1102

58 I Bjørn Myhres fortelling fra 1979 står det at sanitetslaget fra Nedre Eiker hentet de falne den 9. mai, HAH Arkiv 987.

59 Fra Rolf Langums notat av 24.10.1994 HAH Arkiv 1102.

60 Ibid.

61 Bakke 2023, s 223

62 Løvskogens rapport udatert, Langums rapport datert 24.05.45 i Drammen, Bergs rapport er udatert.

63 Holst 1946, Vår Tid, HAH Arkiv 152.

64 Buskerud Blad 23. mai 1945, HAH Arkiv 1064.

65 Peter F. Holsts brev til Ahlert Horn datert 25. mai 1945, Bakke 2023 s 205.

66 Konvolutt, brev og negativ hos Jarl Magnus Henriksen, barnebarn av Paul M. Strande.

67 Drammens Tidende & Buskerud Blad 9. juni 1984.

68 Ibid.

69 Fremtiden 25. april 1995 m.fl.

70 Hallingdølen 16. februar 1995, HAH Arkiv 151.

71 http://www.sno.no/files/documents/108457.pdf

72 https://no.wikipedia.org/wiki/Folk_og_Land

73 Vi Menn 28. juli 1965

74 Vi Menn uke 51/52 2020

75 Tollefsen 2015, s 349

76 Veum m.fl. 2017, s 272

77 Politimester Ole Olsen Landerud ble forsøkt likvidert av Hjemmestyrkene den 19 april. Han ble truffet i hodet med overlevde.

78 Bakke 2023, s 212

79 Solhjell 2000, s 240-243. Feil navn på sjef 2.-Tropp, og Peter F. Holst får nokså konsekvent fornavnet sitt stavet som Petter.

80 Moland 1999, s 254

81 Intervju med Jan Backer-Owe, lydopptak.

82 Stempel benyttet av avdelingen i Vikersund viser følgende tekst: 2. Pol.-Krad-Schützen-Kompanie-Norwegen

83 Brenden Thomassen 2013, s 282

84 Rediess dagsbefaling 20. februar 1945, vedlegg 1.

85 Hartz 2020, s 75, etterretningsrapport fra Milorg-område 14.11.

86 Veum 2017, s 268

87 Skretteberg 2023, s 96

88 Lindahl 2023, s 301

89 Kolloen 2023, s 416

90 Forfatteren kjenner navnene til kilden for disse opplysningene (sekundærkilden) og primærkilden.

91 Løiten 2017, s 115

92 Navnene på alle medlemmene av Milorg 14.121 og 14.122 er slått opp på veggene i museet på Fossesholm, HAH Arkiv 1025 og 1026.

93 Bakke 2023, s 239-242

94 Bakke 2023, s 226

95 Eidsivating lagmannsretts dom av 7. april 1947 mot Ole Foss, Alf Høiberg, Rolf Gurandsrud, Christen Ørnulf Wiig-Christoffersen, Alf Hansen og Hans Hellum, HAH Arkiv 959.

96

Politikonstabel Arne Haugans rapport av 01.08.1946, avhør av SS-soldat Bjarne Tøndel, HAHA Arkiv 1301.

97 Forfatterens oppstilling, vedlegg 3.

98 Utgangspunktet for disse tallene er at det var mellom 50 og 60 SS-soldater ved Haglebu denne dagen.

99 Politirapport av 26. oktober 1945 fra J. Knutzen og E. Hansen avhør av Erwin Doose, HAH Arkiv 1219.

100 http://www.sno.no/files/documents/118277.pdf

101 Hirden gjennomgikk en rekke omorganiseringer som gjør begrepsbruken uklar.

102 Politiavhør av Ole A. Gjømle og Chr Langseth, HAH Arkiv 476

103 Gjengitt i Paul M. Strandes foredrag i Oslo Militære Samfund 16. mars 1964, omtalt i Norsk Militært Tidsskrift Nr. 7, 1964, HAH Arkiv 1214. Deler av meldingen gjengitt av Fosse 1984, s 87.

104 Holst egenrapport 25. mai 1945

105 Hauge 1985, s 54

106 Kåre Olav Solhjell skriver også at Holst står under kommando fra London, gjennom sjef Base Elg, Hallingdølen 16.2.1995, HAH Arkiv 151

107 Pettersen 2016, s 122

108 Notat av 11. juni fra Geir Hitland

109 Hauge 1994, s 56

110 Drammens Tidende og Buskerud Blad 20. juli 1970.

111 Rolf Langum i Drammens Tidende 02.05.2000.

112 § 86 i Den borgerlige Straffelov av 1902 er gjengitt i sin helhet i vedlegg 6 bakerst i boka.

113 Hytta 1994, s 112. Halvard Kleven foredrag 19.07.15, HAH Arkiv 924, har en noe mer dramatisk framstilling av denne hendelsen, der hevdes det at Levorsen truet Holst ved å presentere pistolen sin.

114 Busch 2022, s 177

115 Olav Sørensen 1995, Intervju med Nils Aamotsbakken.

116 Kjell Langums rapport av 24. mai 1945, Bakke 2023, s 44

117 Veum, Brenden, Dalen 2017, s 273

118 Etter Ahlert Horns forespørsel til SL om hvordan de skulle forholde seg til fanger fikk han 20. september 1944 til svar at fanger ikke skulle tas. Horns oppsummeringsrapport, NHM, s 37, HAH Arkiv 1279.

119 Moland 1999, s 254

120 Moland 1999, s 125-126

121 Veum 2022, s 542

122 Veum 2022, s 543

123 Moland 1999, s 180

124 Veum 2022, s. 441-442

125 Forfatterens intervju med Jostein Berge 9. september 2019.

126 Tollefsen 2015, s 351

127 Forsvarsminister Jens Christian Hauges brev til Riksadvokaten, mai 1947.

128 Professor Johs. Andenæs, «Okkupasjonstidens likvidasjoner i rettslig belysning», november 1947.

129 Blant andre Rolv Olsen, talsmann for NS-barna, i samtaler med forfatteren.

130 Kristiansen 2019, s 130

131 Moland 1999, s 22

132 Kristiansen 2019, s 126

133 Kristiansen 2019, s 167

134 Avisen Fritt Folk førsteside onsdag 9. april 1942

135 Avisen Nationen onsdag 9. april 1942

136 Kristiansen 2019, s 223

137 Nøkleby 2003, s 188

138 Nøkleby 2003, s 192

139 Moland 1999, s 23

140 Karlsen 2020, s 207

141 Flyvebladet «TIL HIRDEN», antagelig fra 1945, HAH Arkiv 1137.

142 https://no.wikipedia.org/wiki/Det_norske_landssvikoppgj%C3%B8ret

143 https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1948&paid=3&wid=a&psid=DIVL880&pgid=a_1093

144 Riksadvokat Sven Arntzens redegjørelse av 23. mai 1945, HAH Arkiv 1064.

145 I tillegg er det i denne paragrafen tolv andre beskrivelser av bistand til fienden som også rammes. Teksten i denne lovparagrafen er gjengitt i sin helhet i vedlegg 6.

146 Erling Gurandsrud ble løslatt fra Gulskogen Tvangsarbeidsleir etter at han hadde sonet to år av straffen.

147 Eidsivating lagmannsretts dom av 7. april 1946 og Høyesteretts anke 10. oktober 1947, HAH Arkiv 959.

148 Harald Thomas Nielsen f 13.11.1879 i Tvedestrand. Sorenskriveren benytter selv ikke patronymet Nielsen, men skriver seg bare som Harald Thomas, som om Thomas er etternavnet.

149 Skoger var under krigen selvstendig kommune, men er i dag en del av Drammen bykommune.

150 Dom fra Holmestrand herredsrett av 16.10.46 i sak mot Odd Brunsvik, 21.03.46 mot Einar Bjørlo, og 31.01.1946 dom mot Knut Sigurd Røed.

151 Holmestrand herredsretts dom 27. mars 1946, HAH Arkiv 1010.

152 Holmestrand herredsretts dom 21. mars 1946, HAH Arkiv 990.

153 Ibid.

154 Knut Sigurd Røed ble løslatt fra tvangsarbeidet etter å ha sonet halve straffen, HAH Arkiv 1231.

155 Eidsivating lagmannsretts dom av 7. oktober 1947 mot Andreas Østgaard, HAH Arkiv 908.

156 Faksimile fra avisen Nidaros 8. oktober 1947 fra SNO, HAH Arkiv 1084.

157 Paal Tuftes avhør av Ole Harald Dahle 10. mai 1946, HAH Arkiv 1082.

158 Politiavhør av Ole Harald Dahle av 31. juli 1945, HAH Arkiv 1082.

159 Paal Tuftes avhør av Ole Harald Dahle 10. mai 1946, HAH Arkiv 1082.

160 Vedlegg 3

161 Rettsbok fra Sør-Hedmark forhørsrett av 20. juni 1945, HAH Arkiv 1081.

162 Forfatterens intervju med Jostein Berge 9. september 2019.

163 Forelegg fra politimesteren i Hamar av 10. september 1946, HAH Arkiv 1081.

164 Påtegning fra politimesteren i Hamar av 22. juli 1947 og påtegning av 7. juli 1948 av advokat Synnøve Stray Fischer i landssviksak mot Jostein Berge F.nr.250, HAH Arkiv 1081. Synnøve Stray Fischer var selv aktiv i motstandsarbeid under krigen og måtte i april 1944 flykte til Sverige, https://www.fanger.no/persons/11918

165 Drammens Tidende 20.11.1946.

166 https://snl.no/borgerkrig

167 SACEUR, forkortelse for Supreme Allied Commander Europe, de alliertes øverstkommanderende.

168 Nielsen 1992, 1992, s 40

169 https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Risnes

170 Wikipedia bruker tallet 117 på antallet falne fiender: https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Risnes

171 Nielsen 1992, s 225

172 Moland 1999, s 247

173 Skre 1946, s 102

174 Nielsen 1992, s 181

175 Nielsen 1992, s 208

176 Mats Sponås, Messenger-melding 12.01.24.

177 http://www.vestafjells.no/bjornwest/biografier/risnes.html

178 Ulateig 1996, s 165.

179 Busch 2022, s 184. Seufert, Josef Heinrich, f. 11. august 1908 i Köln, ble dømt til døden ved Eidsivating lagmannsrett 9. april 1947 for tre drap. Høyesterett gjorde om dommen til livsvarig. Seufert rømte fra fengselet i 1952 og har ikke blitt sporet opp siden.

180 Moland 1999, s 245 -250

181 Brenden og Thomassen 2013, s 290

182 Notat, antagelig fra en etterforsker i landssvikpolitiet, HAH Arkiv 106.

183 Stubbraaten 1972, s 85

184 Eidsivating lagmannsrett dom av 19.11.1946.

185 Lindahl 2023, s 304 og 305

186 Razzia som 2/SS-und-Polizei-Schi-Jäger-Kompanie (Krad) gjennomførte mot Slipplag 2 på Vesle Nykjua i Finnemarka hvor to tyske soldater i kompaniet falt.

187 Bjarne Tøndels politiforklaring, opptatt av politikonstabel Arne Haugan 01.08.1946, HAH Arkiv 1301.

188 RA/S-3138-14/O/Da/L0019/0004, Avhør av 23. juni 1945 av vitnet Karl Aas.

189 Lindahl 2023, s 305

190 Lindahl 2023, s 306

191 Lindahl 2023, s 309-310

192 Intervju med Reidar Volden 1980.

193 Ukjent avis, artikkel fra 27. april 1965, faksimile hos forfatteren.

194 Pettersen 2016, s 108

195 Veum med flere 2017, s 273

196 Lindahl 2023, s 311

197 Rolv Olsen med flere.

Tidligere publikasjoner

«Modum og Sigdal under andre verdenskrig», lokalhistorie, E-Forlag, 2020.

«Samarbeid eller samrøre?»

Norsk politi og militære sammen om politiopplæring i Afghanistan, NUPI rapport, Security in Practice - 2009.

«Safeguarding a Viable Peace», ett kapittel om lov og orden i boken The Quest for a Viable Peace utgitt av United States Institute for Peace, Washington, juni 2005.

«Principles and Guidelines for UNCIVPOL», New York 2001.

«CIVPOL – the UN Instrument for Police Reform», medforfatter, Peacekeeping Magazine, London 2000.

«Håndbok for CivPol Personell» Justisdepartementet 1998 og 2000.

«Experiences from UNPROFOR-UNCIVPOL», ett kapittel i boken “UN-Peacekeeping in Trouble: Lessons Learned from the Former Yugoslavia”, Vadset/Biermann, Ashgate, Brookfield, USA, 1998.

«Sivilt ordensvern», fagoppgave, PHS 1992.