Statusrapporten for villaksen 2025 –kritisk situasjon 3
Ny invasjon av pukkellaks på gang – møtes av nye og mer omfattende tiltak 4-5
Tidenes strengeste laksereguleringer i elvene 6-7
Statens naturoppsyn intensiverer oppsynet for villaksen 8-9
Jakten på elvemuslingen i Mandalselva fortsetter 10-12
Det er viktig å ta vare på kantvegetasjonen langs vassdragene. Her fra den kalka Tjøst heimsåna i Suldal.
Endelig avgjort – villaksenteret på Sørlandet blir i Mandal 13
TEFA-seminaret
våren 2025 i Kristiansand 14-16
Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. pH-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere.
Tips om stoff, fagrapporter o. l. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN 0808-4882
år er det nok en gang pukkellaksår. Dessverre har dette blitt en tradisjon hvert oddetallsår, i hvert fall siden 2017. I år er mange av elvene i nord godt «rustet» på forhånd med ulike typer feller på plass, og forhåpentligvis mannskap til å drive disse. I skrivende stund (medio juni) er det for tidlig å si sikkert hvor omfattende årets invasjon av pukkellaks vil bli. Men de første individene er allerede fanget i Nord-Norge. Imidlertid er det planlagt tiltak i rekordmange elver både i Troms og Finnmark for å at ut pukkellaksen, det blir spennende å se hvor gode resultater det er mulig å oppnå her. Når denne lederen skrives medio juni er det fremdeles vårflom i nord på grunn av store snømengder, noe som har gjort det vanskelig å få på plass de ulike fellene hittil.
Statusrapporten for villaks for 2025 fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) ble nylig publisert. Her framgår det med sørgelig tydelighet at krisen for villaksen bare blir verre og verre. Og det påpekes igjen at de største truslene mot vår fantastiske villaks er rømt laks og lakselus. 2024 er i henhold til statusrapporten det dårligste året for villaksen i moderne tid, og her er det verdt å minne om at det nest verste året var 2023. Situasjonen er dessverre dramatisk. Dette følges opp i form av enda strengere reguleringer av laksefisket i både elv og sjø i 2025 fra Miljødirektoratet. Også fisket i mange av de kalkede elvene rammes av nye reguleringer, eksempelvis i form av reduserte kvoter eller fisketid.
Statens naturoppsyn (SNO) har for tida et tydelig fokus på villakskrisen, og har intensivert oppsynet rettet mot ulovlig fiske etter vill laksefisk både i
sjø og elv langs hele kysten.
Bakgrunnen er selvsagt den kritiske situasjonen for villaksen. I denne utgaven kan du lese mer om hvordan SNO jobber, også i samarbeid med Kystvakten, men også om politiets juridiske vurderinger og oppfølging i rettsvesenet av slike saker.
Ellers kan det synes som om kampen om hvor det nasjonale laksesenteret på Sørlandet skal ligge er endelig avgjort, i hvert fall i forhold til hvilket senter som får støtte via statsbudsjettet. Her er det senteret ved Mandalselva som har vunnet fram, på bekostning av Kvåsfossen, selv etter anke fra sistnevnte. Dette ble endelig bekreftet av klima- og miljøminister Bjelland Eriksen i Stortingets spørretime tidligere i vår.
Du kan i bladet også lese om jakten på elvemusling i Mandalselva. Miljø-DNA viser at den skal finnes der, men den var ikke å finne i en ny kartlegging våren 2025. Imidlertid ble det funnet ørekyte i nye deler av vassdraget, dessverre ikke en god nyhet. Men forskerne har fortsatt ambisjoner om å fortsette jakten på elvemuslingen!
Og som vanlig en liten oppfordring til abonnentene! Husk at det er fritt for alle å abonnere på bladet, også for interesserte privatpersoner, og dette er gratis. Så tips gjerne de du tror kan ha interesse av et digitalt abonnement på pH-status, påmeldingslinken finner man her
Statusrapporten for villaksen 2025 –kritisk situasjon
Nylig kom den årlige statusrapporten for villaksen i Norge fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL).
Hovedkonklusjonen her er at det står stadig dårligere til for laksen i elvene våre. De viktigste årsakene er lakselus og rømt laks, samt klimaendringene.
Nylig kom den årlige statusrapporten for villaksen i Norge fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). Hovedkonklusjonen i rapporten er at det står stadig dårligere til for laksen i elvene våre. Hovedårsakene er lakselus og rømt laks, i tillegg til klimaendringene
Dårlig start på årets sesong i mange av kalkingselvene
Når vi har passert midten av juni så er fangstene i mange av kalkingselvene til nå skuffende. Dette er ekstra bekymringsfullt når statusrapporten fra VRL viser at de to foregående åra (2023 og 2024) er de to åra med lavest innsig av villaks til norske elver i moderne tid.
Her er sjøaureforkjemper Knut Ståle Eriksen fra NJFF Rogaland med laks på kroken i den kalkede Espedalselva i Ryfylke. Også her har fangstene gått tilbake de siste åra, og fisket har startet dårlig også i 2025.
Forseth om kalkingselvene
Leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Torbjørn Forseth. Foto: NINA.
Leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Torbjørn Forseth, skriver følgende i en kommentar til pHstatus: «Etter mange år med positiv utvikling og gode tilstander i de kalkede vassdragene i Agder og Rogaland ble 2024 en nedtur, med kraftig redusert innsig av mellom- og storlaks som ga mye lavere høstbart overskudd enn vanlig i disse vassdragene. Heldigvis ble fisket også redusert slik at det ble nok gytefisk igjen etter fiskesesongen.
En viktig årsak til at 2024 ble så mye dårligere enn foregående år er at forholdene for laksen i havet ble dårligere. Noe av dette kan trolig knyttes til pågående klimaendringer. Vi kan jo håpe på det blir bedre i år, men også i Sør-Norge og i de kalkede elvene må man være forberedt på å tilpasse fangsten og fiskereglene til at det kan komme mindre laks i årene som kommer. Det blir viktigere enn noen gang at det bare høstes av et overskudd».
Akuttiltak også i 2025?
Den 23. juni i fjor hastevedtok Miljødirektoratet stenging av alt laksefiske i mer enn tretti elver. Allerede i april i år vedtok Miljødirektoratet innstramminger i fisket kommende sesong i mange vassdrag, inkludert seks av kalkingselvene som får kortere fisketid eller strengere kvoter, mens Modalselva fortsatt blir stengt for alt fiske. Spørsmålet er hva direktoratet vil gjøre i år hvis det dårlige fisket fortsetter videre utover i sesongen.
Statusrapporten for villaks for 2025 kan du lese her
Ny invasjon av pukkellaks på gang – møtes av nye og mer omfattende tiltak
Siden 2017 har hvert oddetallsår i Norge vært synonymt med en stadig mer omfattende invasjon av pukkellaks. Dette er en art som ikke hører hjemme i landet, og det jobbes derfor aktivt fra myndigheter og lokale elveforvaltere for å fjerne den fra elvene før den rekker å gyte. I år er satsingen på tiltak større enn noensinne!
Allerede nå i midten av juni ser man at det igjen blir en større eller mindre invasjon av pukkellaks. Man har begynt å få store fangster av denne fisken i fjordene helt nord i landet, men den første pukkellaksen er allerede tatt også i elver så langt sør som i Gaula.
Den uønskede og fremmede arten pukkellaks kommer i store mengder særlig til elver i Finnmark annethvert
Pukkellaks fanget i sjøen eller kort tid etter at den har kommet opp i elva er en flott matfisk. Arten er likevel svartlistet og uønsket i Norge. Foto: NJFF Troms.
år, og hadde også et betydelig innsig i Troms i 2023. Den dør og råtner etter å ha formert seg. Norge har nå selvproduserende bestander av pukkellaks. Det ble dokumentert utvandring av yngel til havet i fjor, men det er uvisst hvor mye av denne som har overlevd og vil komme tilbake til elvene i år
Pukkellaksen skal stoppes i over 60 nordnorske elver i sommer
Miljødirektoratet skriver i en pressemelding nylig at dobbelt så mange elver får statlig finansierte feller og tiltak som for to år siden.
Pukkellaks i store stimer i 2023. Foto: Malin Solheim Høstmark/Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
I pressemeldingen fra Miljødirektoratet sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen: «Vi har et ansvar for å stanse pukkellaks fra å etablere seg i norske elver, og for å forhindre at den sprer seg videre til andre land. Vi har styrket innsatsen enda mer siden forrige pukkellakssesong, og i år planlegges det feller i dobbelt så mange elver som i 2023. Arbeidet gjennom sommeren vil bli krevende, særlig for alle som står på i elvene, dag og natt. Samtidig har jeg tro på at vi sammen vil klare å stanse pukkellaksen fra å spre seg videre, slik at vi kan gi både villaksen og naturmangfoldet i elvene våre bedre beskyttelse».
Tiltakene utvides til å også dekke Vest-Finnmark og store deler av Troms
I pressemeldingen forteller direktør for Miljødirektoratet, Hilde Singsaas: «De fleste statlig finansierte fellene var effektive under pukkellaksinvasjonen i 2023, og lokale frivillige stoppet opp mot hundre prosent av pukkellaksen i mange av elvene. Nå vil vi bruke erfaringene fra 2023 til å
gjøre tiltakene under årets invasjon enda mer effektive» Pukkellaksen kommer til norske elver annethvert år, og i år er det forventet store mengder i Nord-Norge. I 2023 finansierte staten tiltak mot pukkellaks fra Sør-Varanger til Hammerfest. I år utvides tiltakene til å også dekke VestFinnmark og store deler av Troms.
Statlig innsats i dobbelt så mange elver
Lokale foreninger, Miljødirektoratet og Statsforvalteren i Troms og Finnmark med samarbeidspartnere har brukt de to siste årene til å forberede seg på å stoppe mest mulig av pukkellaksen med feller og annet utstyr. Miljødirektør
Hilde Singsaas sier i pressemeldingen: «Staten fullfinansierte i 2023 tiltak i rundt 30 ekstra utsatte elver. I år dekker staten utstyr og bemanning i 63 elver. Det er også planlagt mange lokale initiativ, som er veldig viktige for å stoppe invasjonen».
Av de 63 elvene der staten bidrar får 53 elver fiskefeller. I syv elver skal pukkellaksen fjernes med not, og i tre elver skal den stoppes og sorteres ut i fisketrapper.
Direktør i Miljødirektoratet, Hilde
Singsaas. Foto: Geir Mogen.
Uklart hvor mye som kommer
Det er først i de senere årene at pukkellaksen har kommet i stort antall til elvene i Nord-Norge. Totalt ble det for to år siden fanget eller observert nesten en halv million pukkellaks.
Erfaringer fra andre deler av verden viser at mengden som kommer til elvene kan svinge mye og være uforutsigbar.
Seksjonsleder Anders Tandberg hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark sier følgende om årets oppgang: «Pukkellaksen som kommer i år stammer trolig fra elver hvor vi ikke fikk stoppet oppgangen i 2023. Vi vil i sommer sette ut feller i nye elver og forbedre uttaket i elvene som allerede har feller. Vi mener vi er godt forberedt, men det er en stor og kompleks operasjon». Han påpeker videre at naturgitte forhold, som regn og flom, kan gjøre det vanskelig å holde fellene intakte, mens snøsmelting og vårflom kan hindre montering av fellene. Det siste vet vi allerede blir tilfelle i år, på grunn av store snømengder i nord.
Evalueringen etter 2023-sesongen viser at det er nødvendig å få bedre resultater i de største elvene, eksempelvis kom mesteparten av pukkellaksen seg forbi fella i Tana.
Jeger- og fiskerforbundet krysser fingrene for årets sesong!
Bladet har også fått en kommentar fra Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) ved rådgiver Øyvind Fjeldseth. Han
skriver i en epost til pH-status: «NJFF håper at innsatsen i 2023 gir seg utslag i et mer redusert innsig av pukkellaks nå i 2025. Det er uansett bra at myndighetene har bevilget midler til å utvide og forbedre innsatsen for å redusere påvirkningen særlig i Finnmark, men også redusere faren for at arten får godt fotfeste både der og videre sørover i landet. Det er særlig positivt at en har økt antall vassdrag med kraftfulle tiltak og at en har jobbet godt med å forbedre effektiviteten i Tanavassdraget. Skal en lykkes i Øst-Finnmark, så er en avhengig av at en får redusert gytingen i Tanavassdraget. Det krysser vi fingrene for at en vil lykkes godt med i 2025. Det er også positivt at en i større grad tester ut gode metoder for et mer automatisert uttak av arten ved hjelp av KI-løsninger. NJFF vil arbeide aktivt for at det settes av tilstrekkelig med midler i statsbudsjettet til økt innsats også i andre utsatte vassdrag enn de 63 som nå er prioritert, da vi tror denne kampen vil måtte intensiveres i årene fremover».
Røkting av felle for pukkellaks. Foto: Øyvind Fjeldseth, NJFF.
Uttak manuelt og ved bruk av kunstig intelligens
Laksen vil også i år sorteres manuelt ved de aller fleste pukkellaksfellene. Men i fellene ved Repparfjordelva, Vestre Jakobselv og Skallelva skal det testes prototyper på maskiner, som ved hjelp av kunstig intelligens (KI) sorterer ut pukkellaksen fra atlantisk laks og annen fisk automatisk. KI-systemene som testes ut i tre pukkellaksfeller, baserer seg på bildegjenkjenning for å bestemme om fisken er pukkellaks eller annen fisk, og dermed om fisken skal få slippe forbi fella eller ikke. Hvis teknologien fungerer, vil det bli aktuelt å bruke slike systemer i mange elver i 2027, sier Anders Tandberg hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Les mer og se oversikt over elver med pukkellaksfelle på Miljødirektoratets temaside om pukkellaks
Tidenes strengeste laksereguleringer i elvene
Som antydet i pH-status nummer 1/2025 foreslo Miljødirektoratet innstramminger i fisket kommende sesong i mange vassdrag, også mange av kalkingselvene våre. I begynnelsen av april kom de endelige fiskereguleringene fra direktoratet, som berører hele 42 vassdrag. Seks kalkingselver får kortere fisketid eller strengere kvoter, mens Modalselva fortsatt holdes stengt for alt fiske.
I begynnelsen av april kom de endelige fiskereguleringene for årets laksefiske fra Miljødirektoratet, og tidenes mest begrensede elvelaksefiske ble dermed vedtatt. Reguleringene berører hele 42 vassdrag. Seks kalkingselver får kortere fisketid eller strengere kvoter, mens Modalselva fortsatt holdes stengt for alt fiske. Det er også verdt å merke seg at selveste Rauma igjen stenges for alt fiske. Dette på tross av at elva nå er fri for lakseparasitten Gyrodactylus salaris og derfor burde hatt en økende laksebestand.
Tre av de dårligste åra i historien etter 2021 I pressemeldingen som fulgte reguleringene sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen: «Det er alvor for den norske villaksen. I løpet av min levetid er antallet villaks i Norge halvert. Når vi nå begrenser årets fiske, er det til det beste for både laksen og alle som bruker lakseelvene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet, fulgte opp med følgende kommentar: «Etter at vi siden 2021 har hatt tre av de dårligste lakseårene historisk sett, ser vi oss nødt til å ha strenge begrensninger i fisket i år. Dette gjør vi for å kunne sikre laksen som nasjonal ressurs for fremtiden».
Fiskebegrensninger i 42 elver Miljødirektoratet sendte i januar ut forslag til endringer i reglene for hvor og når det er lov til å fiske og ikke, og mottok 95 innspill fra berørte parter. Nå har direktoratet vedtatt endringer i de gjeldende bestemmelsene for laksefisket i elver (se oversikt for de berørte kalkingselvene nederst i saken).
Det er innført strenge restriksjoner på fisket i 2025, også i flere av kalkingselvene. Den kalkede Modalselva i Vestland fylke er fortsatt stengt for alt fiske sesongen 2025.
Det blir endringer i 42 elver, sammenlignet med reglene som gjaldt i fjor. I 37 av disse blir det innstramninger enten i fisketid, kvoter eller begge deler, og fem vassdrag blir helt stengt for fiske.
I 2024 var det særlig innsiget av større laks som sviktet. Derfor er det i de nye reguleringene innført et maksmål på 65 cm på avlivet laks, mens større laks skal gjenutsettes. Dettegjelder eksempelvis for tre av de fire berørte elvene i Agder, mens Otra ikke får innført maksmål i år.
Her er kalkingselvene hvor Miljødirektoratet strammer inn eller stenger laksefisket:
• Agder: Tovdalselva, Mandalselva og Lygna får reduserte kvoter. Otra får redusert fisketid og kvote.
• Rogaland: Suldalslågen får redusert kvote. Vikedalselva får redusert fisketid.
• Vestland: Modalselva åpnes ikke for fiske.
Reguleringene i detalj (L = Laks. Ø = Sjøaure)
Agder Kristiansand 021.Z Otra L:15.06-17.08 Ø:15.0617.08 Døgnkvote per fisker: 1 laks. Døgnkvote per fisker: 1 sjøørret. Fiske kun i hovedvassdraget. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Agder Kristiansand 020.Z Tovdalselva L:01.0631.08 Ø:01.06-31.08 Døgnkvote per fisker: 1 laks. Sesongkvote per fisker: 5 laks. Det er ikke lov å avlive laks større enn 65 cm Døgnkvote per fisker: 2 sjøørret. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
31.08 Ø:01.06-31.08 L:01.06-15.09 i sone 4. Ø:01.0615.09 i sone 4. Døgnkvote per fisker: 1 laks. Sesongkvote per fisker: 5 laks. Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm. Døgnkvote per fisker: 1 sjøørret. 50 m opp- og nedstrøms ved støpte terskler for opp- og nedvandring. Inkludert Kosåna, ellers fiske kun i hovedvassdraget. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Agder Lyngdal 024.Z Lygna L:15.06-31.08 Ø:15.06-31.08
Døgnkvote per fisker: 1 laks. Sesongkvote per fisker: 5 laks. Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm. Døgnkvote per fisker: 1 sjøørret. Ikke åpnet: mandag, tirsdag. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak
Rogaland
Rogaland Suldal 036.Z Suldalslågen L:20.07-30.09
Døgnkvote per fisker: 1 laks. Det er ikke tillatt å avlive vill laks. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Rogaland Vindafjord 038.Z Vikedalselva (Vindafjord) L:01.07-15.08 Døgnkvote per fisker: 1 laks. Ikke åpnet: mandag, tirsdag. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Vestland
Vestland Modalen 064.Z Modalselva – stengt for alt fiske etter anadrom fisk.
Laksefiske i øvre del av Otra, ved Vigeland. I denne elva ble fiskestarten utsatt fra 1. juni til 15. juni for å begrense fisket.
Statens naturoppsyn intensiverer oppsynet for villaksen
Redaktøren traff Stian Philip Andersen fra Statens naturoppsyn (SNO) under en oppsynstur til Lysefjorden og Lyseelva. SNO øker nå oppsynsaktiviteten på bakgrunn av den kritiske situasjonen for villaksen.
Andersen jobber mye patruljebasert i båt, og da gjerne i samarbeid med andre. Han fokuserer patruljene mest i nordlige Ryfylke/Rogaland, mens kollega Knut Henrik Dagestad har hovedfokus på søndre del av Ryfylke samt Jæren. Områdene de dekker overlapper noe. I tillegg til fiskeoppsyn i sjø besøker begge jevnlig elvene i distriktet på oppsyn.
Sesong inndelt etter villfiskens atferd Aktiviteten gjennom året styres i stor grad av villfiskens atferd. Om våren fra 1. mars er det fokus på oppfølging av nedsenkingspåbudet for garn. Da skal alle garn senkes minst 3 meter under overflaten, særlig av hensyn til sjøauren som ofte slipper seg ut av elvene om våren
og da er sårbar for beskatning. Det er i tillegg lokale fredningssoner utenfor de fleste lakseelvene, ofte med strengere regelverk bl.a i forhold til garnfiske, men også dorging. SNO har et særlig fokus på disse sonene.
Inndraging av ulovlig satt flytegarn i Ryfylke. Bilde: SNO.
Stian Philip Andersen i Statens naturoppsyn, på fiskeoppsyn i Lyseelva i Ryfylke juni 2025.
Strengere straffer for ulovlig laksefiske!
Straffenivået for ulovlig fiske etter vill laksefisk er de siste åra skjerpet. Før jul i fjor falt eksempelvis dommen i rettssaken mot Magnus Stangeland, mangeårig stortingspolitiker fra Senterpartiet. Han ble da i Hordaland tingrett dømt til 18 dagers betinget fengsel samt en bot på 20.000 kr, samt inndraging av redskap. Bakgrunnen for dommen var at Stangeland hadde fisket ulovlig med flytegarn og fått en (1) laks! Påtalemyndigheten ville inndra fiskeredskapene, samt to båter verd over 400.000 kroner. Retten sa som nevnt ja til å inndra fiskeredskapene, men ikke båtene. Dette siden det ikke ble bevist at formålet var å fange laks ulovlig. Hadde det blitt bevist, kunne båtene ha blitt inndratt.
Anmeldelse og inndraging i pinsen
Da pH-status traff SNO i pinsen, hadde de allerede vært på en oppsynsrunde i fjordene lengre nord i Ryfylke. Det endte med et anmeldt forhold av ulovlig fiske med flytegarn samt to inndragninger av garn der eieren ikke er kjent.
Andersen forteller at SNO vil prioritere tips høyt i sitt arbeid, og vil etter beste evne følge opp slike med rask respons. SNO vil for øvrig prioritere økt tilsynsinnsats i år, både i fredningssoner utenfor elvene, men også ellers. Bakgrunnen er den kritiske situasjonen for villaksen, som nå er rødlistet.
Kystvakten har også fokus på ulovlig fiske. Andersen påpeker at SNO har et svært godt samarbeid med både Kystvakten og politiet.
Politiet følger opp!
Politiadvokat Erik W. Rand i Sør-Vest politidistrikt skriver følgende i en epost: «Politiet i Sør-Vest er kjent med at villaksen har status «nært truet» i henhold til rødlisten.
Straffenivået ved overtredelse av bestemmelser av vern til laksen er skjerpet de senere år, i samsvar med den økte trusselen mot villaksbestanden. Dette gjelder særlig forsettlige overtredelser, men også uaktsomme overtredelser rammes av lovens straffebestemmelser.
Høyesterett har mer generelt uttalt i 2011 at det må anvendes en streng aktsomhetsnorm for bestemmelser til vern av miljøet. Videre har Høyesterett uttalt samme år i en annen avgjørelse at det i miljøsaker må det av allmennpreventive grunner generelt reageres strengt.
Det er relativt nylig avsagt to tingrettsdommer som gjelder overtredelse av regelverket til vern av villaksen. Den siste er fra november 2024, hvor to personer ble dømt i Haugaland- og Sunnhordland tingrett for fiske i munningsfredningssone til hhv 30 og 24 dager betinget
fengsel, kr 10.000 i bot, tap av retten til å fiske med garn i tre år og inndragning av fiskeredskap. Dommen er ikke rettskraftig, etter ny behandling i Gulating lagmannsrett 23.05.25. Påtalemyndigheten anket til lagmannsretten med påstand om ubetinget fengsel og delvis verdiinndragning av båten som ble brukt til ulovlig fiske. Lagmannsretten forkastet påtalemyndighetens anke, og tok bort boten for den ene av de domfelte.
Statsadvokaten i Hordaland, Sogn og Fjordane har anket dommen til Høyesterett 4. juni 2025. Statsadvokaten viser bla til at det behov for rettsavklaring av straffenivået ved overtredelse av lakse- og innlandsfiskeloven, etter skjerpede strafferammer trådt ikraft 01.07.2020. Statsadvokaten fremhever at tilstanden for den norske villaksen er alvorlig og det ulovlige fisket er en betydelig trusselfaktor, jf. Prop 79L (2019-2020) pkt 2.1. Høyesterett har pr i dag ikke tatt stilling til anken. Foreleggspraksis er også skjerpet i Sør-Vest politidistrikt. En fisker som handlet i strid med nedsenkingspåbudet to ganger i løpet av kort tid vedtok ved annen gangs overtredelse forelegg på kr 12.000, og i tillegg delvis verdiinndragning av båt og motor som ble brukt til lovbruddet med kr 10.000. Gulating lagmannsrett har uttalt i 2018 i en sak gjeldende overtredelse av kulturminnevern at gjentatt overtredelse kort tid etter ilagt forelegg gjør den nye overtredelse mer graverende».
Statens naturoppsyn på oppdrag i Lysefjorden i Ryfylke i juni 2025.
Tips om ulovlig fiske kan rettes til:
Tipsside Rogaland:
Tipsside nasjonalt:
Jakten på elvemuslingen i Mandalselva fortsetter
De siste åra har det pågått en spennende jakt på den sagnomsuste elvemuslingen i Mandalselva. Nye undersøkelser i vår ga ingen funn, men forholdene var krevende.
Av Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester
Den som leter finner, sier et gammelt ordtak. Og ildsjelene i Mandal har aldri gitt opp å finne igjen den sagnomsuste elvemuslingen. Og nå ser det ut til at de har lykkes med det. Kraftig positive utslag på miljøDNA ble funnet i 2023, og jakten er i gang. (Se også artikkel i ph-STATUS 2024).
Mandalselva ble, som de andre Sørlandsvassdragene, hardt rammet av forsuringen, og kalking ble satt i gang i 1997. Fra 2003 ble laks igjen fisket regelmessig i elva, men laksen kan ha vært i elva hele tiden. Elvemuslingen er avhengig av vertsfisk for larvestadiet og i Mandalselva er laksen vertsfisk. Undersøkelser fra andre nærliggende,
store laksevassdrag viser at et antall eldre muslinger har overlevd på ett eller flere ukjente steder i elva, og da den nødvendige vertsfisken kom tilbake, startet rekrutteringssyklusen til elvemuslingen opp igjen. I mange tiår var laksestammen på et svært lavt nivå, men trolig nok til at elvemuslingen kunne opprettholde en viss rekruttering. Dessuten lever elvemuslingen svært lenge, opptil hundre år og mer. Denne utviklingen er kjent fra en rekke større og mindre vassdrag som eksempelvis Sokna (Sandaas og Enerud 2018) og Bjerkreim (Sandaas og Enerud 2020) i Rogaland, Tovdalselva i Agder (Sandaas og Enerud 2019) og Kampåa (Sandaas og Enerud 2012) i Nes kommune i Viken fylke. Elvemuslingen ble gjenfunnet i Bjerkreimselva i Rogaland så sent som høsten 2020 (Sandaas og Enerud 2020).
Positive utslag på miljø-DNA I 2023 bevilget Flerbruksplanen for Mandalselva midler til en miljø-DNA undersøkelse. Vannprøver ble tatt på fire punkter i hovedelva og i fire sidegrener mellom Lauvdal og Møll bro. Analysene ble utført av NINA. Resultatene kom like over nyttår (NINAs Prosjektnotat 529). Kort fortalt viser alle 4 prøvene (doble prøver) fra
Elfiske i Mandalselva og Høyeåna 29.05.2025 vist som antall fisk fordelt på lengdeklasser i mm.
Mandalselva, samt den fra Høyeåna, kraftig positive utslag for elvemusling. Signalene er såpass sterke at vi med rimelig sikkerhet kan si at levende elvemusling må finnes i elva, at antallet muslinger må være betydelig (uten å anslå antall) og at muslinger finnes fordelt over hele strekningen fra Øyslebø og ned til Møll bru. Vi har grunn til å tro at muslingene finnes oppstrøms Øyslebø, kanskje opp til Lauvdal.
Mandalselva er et nasjonalt laksevassdrag, men er påvirket av en rekke kraftstasjoner. Vannføringen er preget av brå endringer og vannføringsnivåer som bl.a. bestemmer hvor elvemuslinger kan lever og overleve. Laveste vannføring definerer hvor i elva og på hvilket areal elvemuslingene kan etablere seg som livskraftig bestand i vassdraget. Fisken flytter seg umiddelbart ved endringer, mens elvemuslingen står fast der den er. Laveste vannføring vil dermed definere elvemuslingens maksimale, tilgjengelige habitat.
Høyeåna ble grundig undersøkt med vannkikkert 9. og 10.08.2024 (Sandaas og Enerud 2024). Grunnet den nedbørsrike sommeren, hadde Mandalselva på tidspunktet altfor stor vannføring til at det var mulig og forsvarlig å vade i elva. Totalt 1500 m elevstrekning Høyeåna ble vadet og nøye undersøkt. Sannsynligheten for å finne muslinger ble imidlertid sterkt redusert pga.
at 80-95% av substratet var dekt av en tykk matte med grønnalger. Levende muslinger eller tomme skall/ fragmenter, ble ikke funnet.
Nye undersøkelser våren 2025 Kristi himmelfartsdag 29.05.2025 var forfatteren tilbake sammen med Jørn Enerud for å jakte videre på elvemuslingene i Mandalselva og Høyeåna. Lokale krefter hadde bidratt til at vi var forespeilet minstevannføring eller der omkring 29. og 30. mai. Slik ble det dessverre ikke. På fallende vannføring, fra ca. 58 til 44 m3, gjennomførte vi 29. mai elfiske og innsamling av laksunger på 4 stasjoner, 3 i Mandalselva og en i Høyeåna. Hensikten var å lete etter infeksjon med muslinglarver (glochidier) på ungfiskens gjeller før disse slipper seg løs. Frislippet går over ca. 14 dager og begynner når vanntemperaturen blir 13-14 plussgrader. Temperaturen varierte fra 11,5 grader i Mandalselva til 14,5 grader i Høyeåna. Stasjonene var lagt til de strekningene som hadde gitt best utslag på miljøDNA prøvene fra 2023. Øverste stasjon var ved Fyglestveit, neste ved Toppøya og den nederst i stryket nedstrøms Øyslebøfossen. I Høyeåna la vi stasjonen i stryket nedstrøms badekulpen ved opparbeidete rasteplassen der. Totalt samlet vi inn og undersøkte 107 laksunger mellom 48 og 110 mm. Dessverre fant vi ikke infeksjon med muslinglarver på ungfisken.
Grønnalger og tusenblad dekker det meste i Høyeåna. Foto: Kjell Sandaas, 2024.
I Høyeåna fanget vi ørekyter Phoxinus phoxinus som ikke er kjent fra vassdraget fra før. Utover laksunger fikk vi trepigget stingsild Gasterosteus aculeatus. Og en stor gulål Anguilla anguilla. I stryket nedstrøms Øyslebøfossen har ørekytene tydeligvis også etablert seg. Grunneier opplyste at han tidligere på våren hadde funnet 4-5 strandete ørekyter langs land. Dette var nytt for ham. Ørekytene kan ha kommer nedstrøms fra innsjøer høyere oppe i Høyeåna.
Tettheten av yngel syntes å være god uten at vi gjennomførte tetthetsberegninger. Overfisket areal (1 omgang) var i størrelsesorden 400-500 m2. Tettheten av ettåringer var svært lav og toåringer ble kun observert/ fanget et par ganger, men det var rikelig med yngel.
Så venter vi bare på minstevannføring………..
Litteratur
Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver - informasjon fra prosjektet Reetablering av laks på Sørlandet. Brosjyre 24 sider. (Utdrag fra DN utredning 2003-5. Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver. Reetableringsprosjektet 1997-2002).
Sandaas, K. & Enerud, J. 2012. Elvemusling i Kampåa 1998-2009. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, rapport. Sandaas, K. og Enerud, J. 2018. Utbredelse og bestandsstatus hos elvemusling Margaritifera margaritifera i Sokna. Soknedal kommune, Rogaland fylke 2018. 12 sider.
Sandaas, K. og Enerud, J. 2019. Elvemusling Margaritifera margaritifera i Tovdalselva i 2018 og 2019. Birkenes kommune, Agder fylke. Rapport, 5 sider.
Sandaas, K. og Enerud, J. 2020. Funn av elvemusling Margaritifera margaritifera i Bjerkreimselva i 2020. Eigersund kommune, Rogaland fylke. Notat, 4 sider.
Sandaas, K. og Enerud, J. 2021. Elvemusling Margaritifera margaritifera i Mandalselva i 2021. Agder fylke. Rapport, 12 sider.
Sandaas, K. og Enerud, J. 2024. Elvemusling Margaritifera margaritifera i Mandalselva i 2021 - 24. Lindesnes kommune, Agder fylke. Rapport, 15 sider.
Endelig avgjort – villaksenteret på
Sørlandet blir i Mandal
Fredag 11. april publiserte Klima- og miljødepartementet sin beslutning der Miljødirektoratets avslag på autorisasjonssøknad til Nasjonalt Villakssenter Kvåsfossen opprettholdes. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) bekreftet avslaget i Stortingets spørretime i mai.
Som tidligere omtalt (pH-status nr 1, 2025) vedtok i vinter Miljødirektoratet at Mandalselva Villakssenter A/S skal være det autoriserte nasjonale villakssenteret på Sørlandet.
Kvåsfossen Villakssenter A/S protesterte på dette vedtaket, og saken ble oversendt til Klima- og miljødepartementet for klagebehandling.
Det er nå imidlertid endelig avgjort at Kvåsfossen mistet autorisasjon som nasjonalt besøkssenter og dermed 2,3 millioner kroner i årlig støtte, som i stedet nå går til Mandalselva villakssenter. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) bekreftet i mai i Stortingets spørretime at Miljødirektoratets beslutning om ikke å gi Kvåsfossen autorisasjon som nasjonalt villakssenter skal bestå. I stedet valgte direktoratet å autorisere villakssenteret ved Mandalselva i Laudal som nasjonalt villakssenter fremfor Kvåsfossen.
Mandalselva villakssenter.
TEFA-seminaret våren 2025 i Kristiansand
TEFA (Tverrfaglig Etatsgruppe For Forsuringsspørsmål i Agderfylkene)
arrangerte det tradisjonelle fagseminaret om kalking og sur nedbør i mars i år.
Stedet var som vanlig Dyreparken
Hotell i Kristiansand. Selve seminaret ble arrangert onsdag 12. mars, med et mer uhøytidelig kveldsmøte tirsdag 11. mars med påfølgende middag og sosialt samvær.
TEFA-seminaret ble, tradisjonen tro, holdt på Dyreparken safarihotell i Kristiansand.
Kveldsseminaret 11. mars besto av et «Muntert foredrag ved Frode Kroglund og venner». Frode Kroglund fortalte her med litt skjemt og litt alvor om bakgrunnen for og historikken rundt kalkingsvirksomheten i Agder, forskningen som ligger til grunn og mye mer. I tillegg bidro seniorrådgiver Pål Alfred Larsen ved Statsforvalteren i Agder med et informativt innlegg om årets fiskereguleringer for laksefisk. Kvelden ble avrundet med en felles middag og sosialt samvær.
TEFA-seminaret
Årets seminar hadde fokus på aktuelle tema innen forsuring og kalking, med siste nytt fra sur nedbør og tiltaksovervåking. Andre tema i år var statusen for villaksen, overlevelse og livstrategier for sjøørreten og vannforvaltningsplanen, for å nevne noe. Under kan du lese litt mer fra noen av de aktuelle foredragene.
Frode Kroglund på feltarbeid ved Storelva, her lesing av PIT-data. Foto: Privat.
Åpningen av seminaret var ved seksjonsleder Anne Fløgstad Smeland ved Statsforvalteren i Agder. Hun fortalte at revisjon av vannområdeplan for Agder pågår nå. I den forbindelsen nevnte hun at hele 91 % av vassdragene i fylket er påvirket av sur nedbør! Kalking er et derfor et svært viktig tiltak, og en stor suksess. Fisken er tilbake som en følge av kalkingen, og hun påpekte at det er viktig å huske på dette. Kalking er i tillegg også naturrestaurering, det er slett ikke bare fisken som kommer tilbake, mange andre arter trenger også god vannkvalitet. Det vil være behov for kalking i mange år fortsatt – og dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Derfor er det svært viktig å opprettholde bevilgningene. I Agder i 2025 behøver man 44 millioner til kalk forutsatt normale nedbørsmengder, og kommer det mer enn normalt med nedbør stiger kostnadene ytterligere. Derfor er det helt nødvendig å stå på framover for nødvendige midler til kalking framover!
Forsuring og kalking
I et felles foredrag fra Statsforvalteren og Miljødirektoratet ble det orientert om status fra ulike vassdrag og kalkingsprosjektene. Innledere var Martin Hagen Ring (Statsforvalteren i Agder) samt Helge Tjøstheim (Miljødirektoratet).
Martin Hagen Ring påpekte at det er en tradisjon på TEFA med en årlig gjennomgang av status for kalkingen i Agder fra Statsforvalteren. Han fortalte at alle de store elvene i fylket kalkes i dag, med totalt ca 30 doserere. Alle
Anne Fløgstad Smeland, seksjonsleder ved Statsforvalteren i Agder, foresto åpningen av årets TEFA-seminar.
anleggene kalker for laks med ett unntak, i Valle kalkes det for bleke. Når det gjelder innsjøkalking er omfanget trappet en del ned fra tidligere. Veien videre sett fra Statsforvalteren vil i henhold til Hagen Ring være å få på plass kalking av oppvekstområder i sidevassdrag, samt oppfølgende biologiske undersøkelser i innsjøer. I tillegg ser man for seg et økt behov for vedlikehold av kalkingsanlegg. Og kanskje også et trangere budsjett og påfølgende økt behov for prioritering.
Seniorrådgiver Helge Tjøstheim gjennomgikk status og orienteringer fra Miljødirektoratet. Tjøstheim opplever at engasjementet for kalking og forsuring i Agder er igjen stigende. Noe som er viktig og svært positivt. Nytt
Helge Tjøstheim fra Miljødirektoratet presenterte de nasjonale føringene innen kalkingsvirksomheten i Norge.
av 2025 er at Miljødirektoratet har gjort om på den generelle budsjettstrukturen, en struktur som muliggjør ytterligere frigivninger av økonomiske midler gjennom året. Kalkingsbudsjettene de siste årene har vært relativt stabile, men sårbar enkelte år. Det arbeides med å sikre et bedre handlingsrom i kommende budsjett.
Den gamle tilskuddsordningen for kalking er og borte og erstattet av en ny felles ordning som omfatter vannmiljøtiltak, kalking og anadrom laksefisk. En av de positive følgene av dette er at det skal gi ordningen større fleksibilitet.
Kalkingsbudsjettet for 2025 var på 81 millioner, samt at det er sikret ytterligere 2 millioner til årets kalking. Grunnet den nye budsjettstrukturen er midler til kalking ikke lenger øremerket, men inngår nå i en del av en større pott.
Det kan være stor variasjon i driftskostnader mellom tørre og våte år. I Agder er behovet ca 35 millioner i tørre år, 45 millioner i middels år, og hele 55 millioner i våte år. Dette er til nå jevnet ut via fondsmidler. Men det minker med midler i fondet, dette kan bli et problem på sikt.
Hvordan står det til med laksen i Agder i 2025?
Rådgiver Martin Rognli Johansen, Statsforvalteren i Agder, fortalte om hvordan står det til med laksen i Agder i 2025. Svaret er – det er ikke godt å si! Statsforvalteren har blant annet ansvar for midtsesongevaluering i lakseelvene, innsamling av fangstadata fra elvene med mer. Men også oppdrettssaker ift utslipp etter forurensingsloven. Statsforvalteren fordeler dessuten tilskudd til lokale fisketiltak, og har ca 1 million til dette formålet.
Rådgiver Martin Rognli Johansen, Statsforvalteren i Agder, oppdaterte salen om statusen for villaksen i Agder.
Rognli Johansen fortalte at det er mye smålaks i Agder, og at laksen i fylket utgjør ca 10 % av norsk villaks på vektbasis. Det er imidlertid vanskelig å overvåke elvene via druvtelling eller kamera på grunn av dårlig sikt. Sur nedbør er åpenbart en stor trussel fortsatt, her må man kjempe for kalking videre. Klimaendringer utgjør også en trussel mot laksen.
Han spurte også om lakselusa er en større trussel på Sørlandet enn man tror? Den kan tenkes at smolten fra Sørlandselvene følger strømmen nordover – får den da på seg lus?? Rognli Johansen påpekte at laksen i Agder kan være mer påvirket av lus enn man tenker. Uansett er det en overraskende lik utvikling år for år i Agder sammenlignet med Norge for øvrig. Når det gjelder forvaltning av elvene i 2025 vil Statsforvalteren i Agder være føre var, dette innebærer lave fangstkvoter ved start og eventuell økning ved godt innsig. Men her vil det være behov for overvåking i tillegg. En løsning kan være bruk av sonar, og det er konkrete planer å teste ut dette. Vi vet ikke hvordan det står til med laksen i Agder i 2025, men vi må være realistiske og løsningsorienterte avsluttet Rognli Johansen
Sjøaurens liv i kystbekkene på Sørlandet Forsker Tormod Haraldstad (NORCE LFI) fortalte om et spennende prosjekt for å kartlegge overlevelse og livsstrategier for sjøørreten på Sørlandet i kystvassdragene. Han fortalte at vi i Agder finner 10 større elver med sidevassdrag men mer enn 200 kystnære sjøaurevassdrag. Noe data på sjøauren langs kysten finnes, et eksempel er Havforskningsinstituttets strandnotserie, en serie som går over mer enn 100 år. Men for Agders del ser man i denne serien en nedadgående trend i fangsten av sjøaure de siste åra. I kilenotfisket har man fått større sjøaurer, med et snitt på 2,2 kg på sjøaure fanget i denne redskapstypen. Fangstene viser i tillegg en svakt nedadgående trend for sjøaurefisket i elvene i Agder. Dette kan være et resultat av fangstbegrensinger i elvene på sjøaure, men også en reell nedgang i mengde sjøaure. Det er i dag et omfattende og populært fiske etter sjøaure i sjøen, men det er ikke kjent hva som tas der.
Haraldstad påpekte at lakselus et problem i Vest-Agder der det finnes lakseoppdrett i sjøen, men ikke i øst der det ikke finnes oppdrettsanlegg.
I prosjektet har man overvåking av to kystvassdrag (Kristiansand – Tvedestrand), ingen av disse har innsjøer i anadrom strekning. I bekkene finner man primært 0+ og 1+, pluss noen få stasjonære eldre hanner. Hovedutvandringen av sjøaure fra de to vassdragene er om våren og høsten, mens det er lite utvandring om vinteren. Det kan imidlertid forekomme noe utvandring av sjøaure på sommeren.
Sjøoverlevelsen for førstegangsvandrere ligger på mellom 30 og 40 %, men kan være helt opp til 50 %, dette er mye høyere sjøoverlevelse enn hos sjøaure på Vestlandet. Ca 1/3-del av den utvandrende sjøauren returnerer først etter to år i sjøen, mens 2/3-deler returnerer første høsten. Det synes å være ulike strategier for utvandring. Tidlig utvandrende sjøauresmolt blir ofte to år i sjøen før første gangs oppvandring, men er da kortere i bekken om høsten enn de som vandrer senere ut. Sent utvandrende sjøauresmolt kommer ofte tilbake etter kun en sommer i sjøen, og oppholder seg lengre i bekken om høsten Haraldstad konkluderte med at lange tidsserier av denne typen vil være viktig for å få kunnskap om hvordan sjøauren har det uten akvakultur. Dette er eksempelvis kunnskap som vil være svært relevant inn i trafikklyssystemet som i dag regulerer norsk oppdrettsnæring.
Mange flere tema!
Utover de foredragene som er gjengitt ble det holdt mange andre gode og informative foredrag om viktige tema som det dessverre ikke ble plass til å omtale i denne artikkelen.
Små kystnære vassdrag er svært viktige for sjøauren, både på Sørlandet og her i Fana, nær Bergen.
