# 5 2022 VIL STEREOTYPE HOLDNINGER TIL LIVS // BIG TESTER UT FUTURECEM // FRA KUM TIL SKY Hyperloop âogIPOAfremtidsvisjon?realistiskâgasellestĂ„lgigantTEMAINFRASTRUKTUR pĂ„VVS-mesterJanMayen ForentreprenĂžrer,arkitekter,byggherrer,rĂ„dgivereogkonsulenter nyheter AKTUELT
PROSJEKTBAD inneholder: | ELI MÞbel, ADA servant, EIRA servantbatteri, PIA speil + SOL led-lampe | MATS duslÞsning + FRIDA dusjsett + DIS dusjbatteri, sluk | | VITO toalett + TECE sisterne | LUNA hÄndklestang/knagg + VikingBad hÄndkle | LUNA toalettrullholder + toalettbÞrste | | fliser pÄ vegg: MATE BRILLO 25x40 cm | fliser pÄ gulv + dusjsonen: EPOQUE LYS GRà 20x20 cm | PROSJEKTBAD Enkelt, trygt og lÞnnsomt!
Bygge ditt salgskonsept Skape mersalg og Ăžke fortjenesten Forenkling og effektivisering Hvordan kan vi hjelpe DEG med Ă„ selge mer pĂ„ mindre tid, og Ăžke fortjenesten? VikingBads produkter egner seg perfekt til store og byggeprosjekter.smĂ„ VĂ„rt mĂ„l er Ă„ vĂŠre din langsiktige samarbeidspartner Vi skreddersyr tilvalgshefter etter dine Ăžnsker! Les mer baderomsprosjektompĂ„ ALTvikingbad.no/proff FRA EN LEVERANDĂR
SKANN FOR Ă SE VĂ RE VIDEOER OM VARMEJAKKER MILWAUKEE HEATED GEAR BRUK I ALLE FORHOLD MED MESTMILWAUKEEÂźâSAVANSERTE VARMEJAKKER. VĂR FORBERDT PĂ ALT MED MILWAUKEEÂź VARMEJAKKER VANN & BESTANDIGVIND TOUCHBETJENINGSENSITIV 8 TIMER KONTINUERLIGMEDVARME VARMESONER5 FLEECEFĂRTHERMAL USBLADERLOMME HOLD DEG OPPDATERT MED MILWAUKEEÂź HOLD MEDOPPDATERTDEGVĂ RE NYHETSMAIL WWW.MILWAUKEETOOL.NO
âVANNLEKKASJENSTOPPSPARMILJĂET
Les mer waterguard.nopÄ En vannlekkasje kan fort koste dyrt, bÄde for deg og miljÞet. Med Waterguard sikrer du hjem mot vannskader, og gjÞr det bÄde tryggere og mer miljÞvennlig.
Mer 2000ennÄrs erfaring. Lett-Tak har siden 1980 konstruert og installert bÊrekraftige taksystemer skreddersydd etter kundens Þnsker. Vi har 2000 Ärs erfaring, og vÄre svÊrt dyktige montÞrer monterer ca. 1.200 kvadratmeter tak pr. dag. Vi har levert totalt 8 millioner kvadratmeter tak. Vi kan tak. Velg trygghet, kvalitet og over 40 Ärs erfaring. Velg Lett-Tak. taksystemer til haller | nÊringsbygg | undervisningsbygg | boligprosjekt | helsebygg onkatttel-. LE T T-TAK
Fugepistol med justerbar KRAFTOVERFĂRINGOPTIMALPĂ FĂRINGOGPROFESJONELTRESULTAT Tec7-produktene finnes hos byggevare-, jernvare-, flis-, vvs-, el- og fargeforhandlere tec7.no MULTIGUN Ă rsabonnement I Norge: kr. 608,Utenfor Norge: kr.895,LĂžssalg eksl.porto: kr.79,Teknisk information OpplĂžsning: 300 dpi. Magasin format: 210x297 mm. Satsflate: 185x270 mm. Utgiver: Byggfakta DOCU AS. Organisasjonsnummer: NO946158070 - MVA Trykk: V-TAB Vimmerby. Forsidefoto: Kjetil Rasmussen ISSN 1893-935X (trykt-utg.) ISSN 1893-9368 (online) 37. Ă„rgang. Byggfakta Docu Elisabeth Von Hubschs gate 6, 1534 Moss Telefon: 69 91 24 www.byggfakta.no,00red@byggfaktamedia.no Ansvarlig PĂ„l Engeseth redaktĂžr 95 84 97 11, ple@byggfakta.no RedaktĂžr BjĂžrn Laberg 93 60 05 bjorn.laberg@byggfaktamedia.no18 Freelance Odd Borgestrand journalist 90 62 00 28, odd@borgestrand.no Freelance Trond Schieldrop journalist 93â40â02â88 ts@caldera.no KunderĂ„dgiver Emil Hertzberg -Media 45 50 12 95, emil.hertzberg@byggfakta.no KunderĂ„dgiver Kristen Sandvold -Media 95 72 10 68, ksa@byggfaktamedia.no KunderĂ„dgiver Solveig Storlien -Media 92 26 09 26, sgs@byggfaktamedia.no Markeds- Simen Kristoffer Madsen koordinator 93â64â77â86, simen.madsen@byggfakta.no Layout Svenska Media Docu AB, +46 651-150 50 Annonsemateriell sendes til: annonse@byggfaktamedia.no Materiellfrist Byggfakta nr. 6: 20. september. Hovedtema Byggfakta-del: Rehabilitering. Hovedtema VVS aktuelt-del: VVS dagene. Internett-adressen: nyheter.byggfakta.no nyheter
SLIK BYGGFAKTA OPPFATTER situasjonen, er det ikke gitt signaler fra myndighetene om Ä sette inn ekstraordinÊre tiltak for det stadig mer usikre prosjektmarkedet. Dette gjÞr at de fleste aktÞrene mÄ belage seg pÄ Ä jobbe knallhardt for Ä skaffe seg oversikt over markedet, for Ä sikre sine markedsandeler og omsetning.
Antallet utsatte prosjekter Ăžker kraftig ple@byggfakta.noLeder
FRA BYGGFAKTAS
PROSJEKTDATABASEN HAR REGISTRERTE utsettelser pÄ hele 10 968 prosjekter, til en samlet verdi av 2 376 milliarder kroner. Til sammenligning lÄ tilsvarende utsettelsestall for 2021 pÄ 8 815 prosjekter, til en samlet verdi pÄ 1 678 milliarder kroner. StÞrst Þkning i prosjekt utsettelser var det i mÄnedene mai og juni, slik figuren under viser. HÞye materialpriser og usikkerheten skapt av krigen i Ukraina er nok en viktig Ärsak til denne utviklingen.
PĂ„l ansvarligEngeseth,redaktĂžr
TALL prosjektdatabase viser at det nÄ er adskillig flere utsatte prosjekter i bygg- og anleggsmarkedet, sammenlignet med bÄde 2020 og 2021. Tallene viser at Þkningen i antall utsettelser til nÄ i Är ligger pÄ hele 41,6 prosent av prosjektverdien, sammenlignet med samme tidspunkt siste Är.
IRONISK NOK ER DET er stÞrst prosentvis Þkning av prosjektutsettelser innen kategorien «kraftforsyning». Her er Þkningen allerede er 53 prosent over fjorÄret. Andre kategorier som opplever store utsettelser er for eksempel innen kategoriene industri, fritidsbygg, samt anlegg og vei, vann- og avlÞpsprosjekter. Figuren under viser tallverdiene de tre siste Ärene.
s 46 s 14 Nr. 5ââ 2022 BIG tester FutureCem S 10 Gammelt betongbygg nĂ„dde passiv husnivĂ„ S 14 Bygger BIG-hovedkontor med FutureCem S 20 Kontrastfylte teglfasader pĂ„ Fornebu S 24 IPOA â gaselle og stĂ„lgigant S 32 Eliaden â enquete S 36 Elektrokvinnen 2022 S 40 Vil stereotype holdninger til livs S 42 â Regjeringen svartmaler! S 44 â Anleggsfolk er ogsĂ„ vanlige folk S 46 Hyperloop â fremtidsvisjon i stĂžpeskjeen? S 52 Vegvesenet «ansetter» Spot Innovative Hyperloop â Det gĂ„r for tregt s 82 «Til syvende og sist handler det om Ă„ tilrettelegge arbeidsdagen bedre for jenter» s 40 TEMA BYGG MED STĂ L, MUR OG BETONG AKTUELT INFRASTRUKTUR FASTE SPALTER innhold 8 Innehold âą Nyheter pĂ„ nett S 28 Tallknuser S 56 SINTEF fagstoff S 86 Nyttebilen S 88 Produktnyheter Komplett og tett tak pĂ„ 1 dag. taksystemer til haller, nĂŠringsbygg, undervisningsbygg, boligprosjekt, helsebygg kontakt oss for ditt neste prosjekt. onkatttel LE T T TAK innhold s 61
SFS intec AS/ Fjellboveien 3 / NO-2016 Frogner T +47 67 92 14 40 / www.sfsintec.biz/no 25 Ă„rs erfaring i âalleâ miljĂžer Syrefast A4 for tĂžft norsk klima Testet og godkjent for brann og seismiske laster Stort utvalg av hodetyper DenMultiMontiÂźoriginale Kontakt oss for mer informasjon betongskrue
FASADE MED SOLCELLER
EKSTRA UTFORDRENDE Sofienberg skole er en ungdomsskole i bydelen GrĂŒnerlĂžkka i Oslo, og bestĂ„r av to bygninger som er bundet sammen med et mellombygg. Betongbygget fra 1970 som nĂ„ er rehabilitert, er i fire etasjer pĂ„ vel 2600 m2. PĂ„ bygget er langfasadene blitt revet i sin helhet pĂ„ grunn av utettheter og kuldebroer.
betongbygg nÄdde passivhusnivÄ Solenergi, passivhus og ombruk har vÊrt noen nÞkkelord i rehabiliteringen av et eldre betongbygg pÄ Sofienberg skole i Oslo. NÄ er rehabiliteringen ferdig, og resultatet er blitt et moderne skolebygg med egen energiproduksjon.
svÊrt lite energi og nÄr kravene til passiv husnivÄ pÄ klimaskallet. Den rÞde fasaden har integrerte solceller pÄ den sÞrvendte fasaden, og det er et solcelleanlegg pÄ taket. Totalt skal solcelleanlegget produ
Gammelt
Betongbygget fra 1970 som nÄ er rehabilitert, er i fire etasjer pÄ vel 2600 m2 Foto: Cato a. MÞrk/MultiConsult
av BjĂžrn LaBerg pĂ„ nett â BĂŠrekraftselementene er det som har vĂŠrt spesielt i dette prosjektet. Solenergi, passivhusnivĂ„ og ombruk av enkelte mate rialer er det som har vĂŠrt ekstra utfordrende, og det er blitt et bra skolebygg, sier opp dragsleder Petter Skattum i Multiconsult, som er prosjekteringsgruppeleder.
10 Tema âą Nyheter
â De nye fasadene bestĂ„r av fasadeelementer med prefabrikkerte platekledninger som er koblet sammen pĂ„ byggeplass og heist pĂ„ plass i fasaden. Gavlveggene har blitt etterisolert pĂ„ utsiden. PĂ„ nordsiden har det blitt montert noen nye vinduer mens pĂ„ sĂžrsiden er det integrerte solceller i ny fasade, forklarer Anders LĂžkke i Oslobygg. Den nye fasaden gjĂžr at bygget bruker
â BĂŠrekraftmĂ„lene i Oslo kommune er ambisiĂžse. Det er noe vi i Oslobygg KF strekker oss etter, ogsĂ„ i rehabiliterings prosjekter. I dette prosjektet har vi satset bĂ„de pĂ„ lavere energiforbruk ved vesentlig bedre isolerte fasader og tak, samt ener giproduksjon ved solcelleanlegget, sier prosjektleder Anders LĂžkke i Oslobygg.
OMBRUK AV MATERIALER
â Engasjementet fra de som har deltatt i nyheter.11 byggfakta.no âą Tema prosjektet har vĂŠrt stort. Blant annet viser dette mulighetene for bruk av solenergi pĂ„ fasader, og at ombruk av tekniske installas joner er mulig i et rehabiliteringsprosjekt, sier Petter Skattum i Multiconsult.
En del materialer som ytterdĂžrer, port, belysning, radiatorer og kabelfĂžringer er brukt videre i det rehabiliterte skolebygget.
Skolebygget har fÄtt ny rÞd fasade med integrerte solceller.
Foto: Cato a. MĂžrk/MultiConsult
sere rundt 42MWh Ă„rlig. I tillegg er deler av bygget etterisolert.
â Det har blitt et flott bygg som er godt synlig i nĂŠrmiljĂžet, og brukerne virker veldig fornĂžyde, sier Anders LĂžkke.
For more information nicklas.stenqvist@bekaert.com or www.bekae Save on time and cost, gain on safety and crack control For more information nicklas.stenqvist@bekaert.com or www.bekaert.com/dramix DramixÂź Adding steel ïŹber reinforcement to your concrete structures leads to a signiïŹcant increase of ductility and load bearing capacity. Other advantages include: Timesaving construction - eliminate or reduce mesh and speed up your construction time Cost-e cient reinforcement - use less steel and optimize your ïŹoor thickness Safer job-site conditions - save room at the job-site and reduce manually handling risks
Bygger medhovedkontorBIG-FutureCem
NÄr det danske arkitektkontoret BIG nÄ bygger nytt hovedkontor i KÞbenhavn, blir det sju etasjer hÞye bygget stÞpt med miljÞvennlig FutureCem-sement.
Hà PER BYGGET SKAL INSPIRERE Finn NÞrkjÊr, partner i BIG, hÄper er flere tiltakshavere og aktÞrer innen bygg og anlegg skal fÄ Þynene opp for alternative
14 Tema âą
Av BjÞrn LaBerg Nyheter pÄ nett
CO2-besparende sementen for stĂžpning i stor skala.
denne innovative betonglĂžsningen, som reduserer CO 2-avtrykket med opptil 30 prosent. Produktet har vist seg Ă„ matche tradisjonell sement i nesten alle styrke klasser. Arkitektkontoret BIG tok selv kontakt med Unicon og har sammen med LM Byg utviklet, testet og tilpasset den Prosjektet er forelĂžpig det stĂžrste i Danmark, hvor den CO2-besparende sementen brukes i betongblan dingen. FutureCem er en ny sementtype med lavere CO2 avtrykk som produseres av Unicon sitt sĂžsterselskap, Aalborg Portland. I 2020 lanserte Aalborg Portland
BIGs nye hovedkontor i KÞbenhavn blir 27 meter hÞyt, fordelt pÄ sju etasjer og stÞpes med FutureCem. Foto: BIG / AlexAnder BoeGh nyheter.15 byggfakta.no ⹠Aktuelt
Foto:BIG / DaGens ByGGerI
STOR POST I CO 2 -REGNSKAPET LM Byg har entreprisen pĂ„ rĂ„bygget ved BIGs nye kontorprosjekt som nĂ„ reiser seg i NordhavnâĂ konvertere til bĂŠrekraftige bygg og anleggsprosjekt er en kjempeoppgave som industrien mĂ„ ta i fellesskap. Betong er en stor post i bransjens CO2-regnskap, og som entreprenĂžr innen grunnarbeid og rĂ„bygg, har LM Byg bĂ„de mulighet og ambisjon til Ă„ bidra positivt til den grĂžnne omstillingen. Dette gjĂžr vi blant annet ved Ă„ dele vĂ„r kompetanse, kunnskap og erfaring og utvikle nye lĂžsninger i samarbeid med for retningspartnere, produsenter, byggherrer og resten av bransjen, sier administrerende direktĂžr i LM Byg, Per Semmling.
â Da vi startet denne prosessen var ikke FutureCem engang et ferdig utviklet produkt, og nĂ„ bygger vi Danmarks stĂžrste prosjekt innen det CO2-besparende betongmaterialet. BIG har en agenda for hedonistisk bĂŠrekraft i bygg, hvor du ikke bare gagner miljĂžet, men ogsĂ„ Ăžker livskvaliteten for mennesker. Dette gjelder selvfĂžlgelig ogsĂ„ vĂ„rt eget hovedkontor. Jeg er glad for at Unicon, LM Byg og vĂ„re andre samarbeidspartnere har «kjĂžpt» BIGs visjon, og vĂŠrt med pĂ„ Ă„ utvikle og skape noe helt unikt underveis. Det viser hva vi nett
BANEBRYTENDE Ib BÊlum Jensen er teknologisjef i Unicon. Han har stÄtt i spissen for Ä videreutvikle FutureCem og Ä «modne» produktet for byggingen av BIGs hovedkvarter.
Slik blir det nye BIG-bygget tenkt seende ut nÄr det stÄr ferdig. En sammenhengende 140 m lang spiral av grÞnne terrasser slynger seg langs fasaden hele veien rundt bygget og har en dobbel funksjon som rÞmningsveitrapp.
â Unicon ble kontaktet av BIG angĂ„ende samarbeid allerede i 2019. Det var lenge fĂžr LM Byg var valgt som entreprenĂžr, og det i seg selv er ganske uvanlig. PĂ„ dette tids og mer bĂŠrekraftige byggematerialer.
Illustrasjon: BIG kan gjĂžre sammen. Dette er uansett et stort steg i riktig retning mot en mer bĂŠrekraftig byggenĂŠring, sier Finn NĂžrkjĂŠr.
De overlappende gulvene skaper en «kaskade» av sammenhengende plan og stÞttes av de 20 meter lange, 100 tonns plass-stÞpte fasadebjelkene.
16 Tema ⹠Nyheter pÄ
Tverrsnitt av hvordan arkitektene i BIG ser for seg det nye hovedkontoret i KĂžbenhavn. Illustrasjon: BIG â BIG har en agenda for hedonistisk bĂŠrekraft i bygg, hvor du ikke bare gagner miljĂžet, men ogsĂ„ Ăžker livskvaliteten for mennesker, sier Finn NĂžrkjĂŠr, arkitekt og partner i BIG. Illustrasjon: BIG
STĂPNING UTEN FLYTEKRAN â Konstruksjonen er unik og kompleks i seg selv. Vi mĂ„tte blant annet utarbeide et konsept for stĂžping av «hengende dekke»
Foto:BIG
100 TONNS FASADEBJELKER â Da kom LM Byg pĂ„ banen som entreprenĂžr pĂ„ prosjektet, og vi er glade for at det ble dem. Utfordringen med FutureCem pĂ„ dette tidspunktet var at den mĂ„tte brukes i hĂžyden og ikke bare i fundamentene. Vi hadde funnet en lĂžsning, men det var veldig teknisk utfordrende, sier Ib BĂŠlum Jensen. Nyheter pĂ„ nett Bygget er oppfĂžrt i en bĂŠrende betongkonstruksjon av plass-stĂžpte bjelker, som er stablet vekselvis oppĂ„ hverandre i en sandwichkonstruksjon med bĂŠrende bakvegg, isolasjon, samt en tynn betongfrontplate.
Der tradisjonell sement bestÄr av 10 prosent kalkstein og gips og 90 prosent sementklinker, bestÄr FutureCem av 38 prosent kalsinert leire, kalkstein og gips og 62 prosent sementklinker. Dette gjÞr blant annet betongen mer tyktflytende, og dette var en av utfordringene LM Byg lÞste underveis:
Alle etasjene har utgang til terrassene, og fĂžlger du trinnene helt til toppen finner du takterrassen med 360 graders utsikt over havnen.
FUTURECEM FLYTER SOM SIRUP â Fundamentene er stĂžpt i styrke 35, og det var ingen nevneverdig forskjell mellom stĂžpningen med FutureCem kontra tradis
NÄr prosjektet stÄr ferdig, vil BIGs hovedkvarter strekke seg 27 meter over Sundholmen i Nordhavn. Sju overlap pende etasjer bÊres av 20 meter lange plass-stÞpte fasadebjelker, hvor hver av dem veier 100 tonn. De er stablet oppÄ hverandre som sandwichelementer, og veksler mellom lukkede felt av betongkon struksjoner og transparente felt av glass. En sammenhengende 140 m lang spiral av grÞnne terrasser slynger seg i tillegg langs fasaden hele veien rundt bygget og har en dobbel funksjon som rÞmningsveitrapp.
punktet var ikke FutureCem pĂ„ markedet i det hele tatt enda, og vi mĂ„tte kontakte KĂžbenhavn kommune for Ă„ fĂ„ dispensasjon til Ă„ bruke materialet. Det sier litt om hvor tidlig vi var i prosessen da, og hvor bane brytende dette prosjektet er for produktets videreutvikling, sier Ib BĂŠlum Jensen. Dispensasjonen ble gitt, og materialet ble i fellesskap testet og videreutviklet i samarbeid med ingeniĂžrer, forskere og arkitekter. Underveis ble styrkeklassen Ăžkt tre ganger â fra 35 til 40 og deretter til 45.
og utviklet en metode som vi kunne stÞpe uten flytekran. Utfordringen ble forsterket av at vi mÄtte jobbe med et materiale som pÄ dette tidspunktet fortsatt var relativt nytt, uprÞvd i denne skalaen og annerledes enn tradisjonell sement, sier administrerende direktÞr i LM Byg, Per Semmling.
18 Tema âą
Den stĂžrste forskjellen mellom tradisjo nell sement og FutureCem er blandingen.
KILDE: DagEns ByggErI Sammen har BIG, Unicon og LM Byg testet og tilpasset den CO2-besparende sementen for stĂžpning i stor skala. Foto:BIG
15 14 I 18. Lei av Ă„lete etter utstyr? Kryssordet har lĂžsningen 1. 2. 3. 6. 7. 1.Reserve strĂžmkilde 2. Lager hull i stein og betong I 3. MĂ„ler om flater er vannrette eller loddrette. 4. Harpiks/flytende plast 5. Leser fukt 6. FĂ„r deg opp i hĂžyden 7. Et annet ord for gjĂŠrsag 8. MĂ„leinstrument for elektrisitet LĂžsningen finner du pĂ„ side 21. I jonell sement. Det var imidlertid annerledes nĂ„r vi stĂžpte veggene og megabjelkene som bĂŠrer strukturen. Her brukte vi styrke 45, og der flyter ikke FutureCem pĂ„ samme mĂ„te som tradisjonell betong. Hvis du ser for deg at tradisjonell betong flyter som vann, sĂ„ flyter FutureCem mer som sirup, forklarer Per Semmling. Oppdriften ble spesielt utfordret rundt armeringen. Betongen var i utgangs punktet vibrasjonsfri, men LM Byg fant at nettopp ved Ă„ utsette stĂžpen for en liten og kort form vibrasjon, rant betongen lett pĂ„ plass.âNĂ„r vi fĂžrst hadde knekt koden, gikk det fort Ă„ gĂ„ videre med castingen. NĂ„ gĂ„r arbeidet jevnt og trutt, sier Per Semmling avslutningsvis.
Kontrastfylte teglfasader pÄ Fornebu
StorÞykilen trinn 1 pÄ Fornebu er under full bygging. Arcasa arkitekter har arbeidet med konseptet «tett pÄ byen, tett pÄ naturen», og Þnsket i den forbindelse Ä utfÞre bygget med to kontrastfylte tegltyper.
Med umiddelbar nÊrhet til Nansensparken og OksenÞya pÄ Fornebu, blir StorÞykilen et attraktivt boligprosjekt av hÞy arkitektonisk kvalitet. Leilighetene er tegnet av Arcasa arkitekter, pÄ vegne av byggherre OBOS med AF Gruppen som totalentreprenÞr. TETT Pà BYEN, TETT Pà NATUREN Under planleggingen av det store boligprosjektet pÄ Fornebu, har arkitektene arbeidet med konseptet «tett pÄ byen, tett pÄ naturen». Det har ogsÄ gjens peilet materialvalg og fargepallett pÄ byggene. Arcasa arkitekter Þnsket derfor Ä kle kvartal 1 med teglstein.
Av BjÞrn LaBerg 20 Tema ⹠Nyheter pÄ nett
Foto:
Ved StorĂžykilen Ăžnsket Arcasa arkitekter Ă„ kle boligbyggene med to kontrastfylte tegltyper fra Wienerberger. ArcAsA Arkitekter / oBos
â SPENNENDE SPILL I FASADEN Kvartal 1 er i full gjennomfĂžring med oppmuring av tegl, og nĂŠrmer seg ferdig. Det er teglleve randĂžren Wienerberger som har levert tegltypene til boligprosjektet.âTilStorĂžykilen har vi levert to blĂžtstrĂžkne tegltyper som stĂ„r i fin kontrast til hverandre. Hvid marmor er en hvit teglstein med grĂ„lige nyanser. Med sin silkematte
â Tegl er et naturlig materiale som passer godt inn i konseptet vi Ăžnsket. Materialet har et vedlikeholds fritt aspekt som gĂ„r hjem hos utbygger. Kvartal 1 er det stĂžrste kvartalet innenfor planomrĂ„det og med sin bymessige karrĂ©struktur spiller tegl pĂ„ det tunge, sterke og motstandsdyktige, samtidig som det er et lekent materiale med utallige muligheter mht. farger, struktur, leggemĂ„ter, inn- og uttrekk, fugetyper og farger, sier Preben Bie, arkitekt og prosjektleder fra Arcasa arkitekter.
BREEAM-NOR VERY GOOD Under utviklingen av boligprosjektet pÄ Fornebu har arkitektene hatt hÞye miljÞambisjoner. Med en BREEAM-NOR sertifisering i klassen Very Good er klimaaspektet tenkt inn i alle ledd. Materialer spiller en viktig rolle her, og valg av tegl som fasademateriale har flere fordeler.
Under planleggingen av det store boligprosjektet pÄ Fornebu, har arkitektene arbeidet med konseptet «tett pÄ byen, tett pÄ naturen».
Det har ogsÄ gjenspeilet materialvalg og fargepallett pÄ byggene. Foto: ArcAsA Arkitekter / oBos overflate og rolige spill i hvite og grÄ nyanser fÄr teglen et elegant uttrykk. EW0454 Sort Onyx er derimot en brunsvart teglstein med fargespill. Denne teglen har ogsÄ en slikematt overflate, men med brente blanke settemerker fra varmen i ovnen. Det bidrar til et spen nende spill i fasaden, forteller Tove Narvestad, teknisk sjef i Wienerberger.
Det er flere grunner til at arkitektene Ăžnsket tegl pĂ„ fasaden. Bie forteller hvorfor: â Tegl er et veldig anvendelig og holdbart materiale som i tillegg til alle sine muligheter ogsĂ„ er uavhengig av tid. Hvit marmor og Sort Onyx ble valgt for kon trastenes del. Kommunen og kommunedelplanen kravsetter stor variasjon og spill i fasader, sĂ„ bruk av lys og mĂžrk tegl, i tillegg til partier med inn- og uttrekk, tilfredsstiller dette kravet. Ut over det har tegltypene stor grad av spill, variasjon og identitet, mener han. Tegl legges ogsĂ„ til grunn som hovedmateriale pĂ„ alle kvartaler som er planlagt for de neste byggetrinnene.
â Tegl krever energi under fremstilling, men fasade materialet har samtidig god holdbarhet, er naturlig og anvendelig, i tillegg til at det har en aksept fra bĂ„de byggherrer, entreprenĂžrer og kjĂžpere. Vi som formgi vere mener tegl er med pĂ„ Ă„ underbygge og heve nivĂ„et pĂ„ bokvalitet, arkitektonisk verdi og miljĂžaspektet, sier Bie. SOLIDITET OG ĂRLIGHET I tillegg til miljĂžkrav, har prosjektet, etter krav fra BĂŠrum kommune, hatt ambisjon om Ă„ sikre hĂžy bokvalitet som er tilpasset beboernes ulike livssitu asjoner. Frodige uteomrĂ„det og varierte planer som bidrar til variasjon i kjĂžpere er elementer arkitektene har lagt vekt pĂ„ under konseptutviklingen av omrĂ„det. Arkitektene har ogsĂ„ jobbet med OBOS sitt Ăžnske om Ă„ legge til rette for boligreise innenfor eget prosjekt.
â Valg av materiale er ogsĂ„ tenkt inn i bokvaliteten. Hva som er hĂžy arkitektonisk kvalitet er subjektivt, men prosjektet har Ăžnsket Ă„ gjennomfĂžre StorĂžykilenprosjektet med materialer som gir fĂžlelse av god kvalitet, soliditet og ĂŠrlighet, sier Bie avslutningsvis. Nyheter pĂ„ nett Leilighetene er tegnet av Arcasa arkitekter, pĂ„ vegne av byggherre OBOS med AF Gruppen som totalentreprenĂžr. Foto:ArcAsA Arkitekter / oBos
âȘ 22 Tema âą
ANVENDELIG OG HOLDBART
BetongsprĂžyter og sprĂžyteutstyr Glattemaskiner og betongutstyr Betong og mĂžrtelpumper Injeksjonsutstyr Siloer Betongvibratorer og omformere
TeksT og foTo: Kjetil Myhre
IPOA â gaselle og stĂ„lgigant IPOA AS har pĂ„ kort tid etablert seg som den stĂžrste leverandĂžren av stĂ„lbygg i Norge. Selskapet, som har blitt kĂ„ret til Gassellebedrift av DN hele 5 Ă„r pĂ„ rad, har pĂ„ 10 Ă„r gĂ„tt fra null til 250 millioner kroner i omsetning.
FLERE PRODUKSJONSHALLER IPOA AS sysselsetter i dag 120 personer, et antall som stadig Ăžker. Produksjonslokalet og hovedkontoret ligger pĂ„ en 25-mĂ„l stor tomt pĂ„ SognshĂžy industriomrĂ„de i RĂ„de, nĂŠr grensa til Rygge. Tomta blir kjĂžpt og overtatt til sommeren. â RĂ„de kommune er en gunstig kommune Ă„ vĂŠre i. Det er kort vei til E6 og transporten videre derfra, sier Per Ove Andersen. Her er det fabrikasjon av bjelker og sĂžyler. I nĂŠrheten i Idrettsveien, ogsĂ„ i RĂ„de, har IPOA ytterligere to verkstedhaller som 24 Tema âą Nyheter pĂ„ nett
Daglig leder IngeniÞr Per Ove Andersen startet IPOA i 2011. Initialene gav opphav til navnet. Per Ove har inntil nylig vÊrt styreleder, men ved ansettelsen av Knut Klev, som kommer fra stÄlgrossisten Stene StÄl Produkter AS, har han fÄtt en avlÞser. I tillegg til Ä vÊre styreleder er Knut innkjÞpssjef med ansvaret for Ä bestille det beste og grÞn neste stÄlet til den beste prisen. Og det er ikke smÄtteri han skal kjÞpe inn, hele 7.500 tonn stÄl gÄr med til IPOA sine prosjekter, som i hovedsak bestÄr av store stÄlhaller til industrien. Selskapet har egne ansatte som bÄde prosjekterer, fabrikkerer og monterer.
produserer trapper, rekkverk og fagverk. Trapper og rekkverk stÄr for omtrent 10% av omsetningen. IPOA er sertifisert for CE-merking i utfÞrelsesklassene EXC1, EXC2 og EXC3 og sertifisert iht. NS-EN ISO 3834-2.
NORGES FĂRSTE KLIMAPOSITIVE STĂ LBYGG â Vi skal bli en grĂžnn innovatĂžr i regionen. Vi skal anvende bransjeledende teknologi i nye fasiliteter, tilby stadig grĂžnnere stĂ„l og skape mange nye arbeidsplasser, sier salgs sjef Reidar Lindberg. IPOA skal fĂžre opp et nytt «grĂžnt» produksjonslokale pĂ„ tomta. Det skal bli Norges fĂžrste klimapositive stĂ„lbygg. Det skal benyttes resirkulert stĂ„l, og dets lave CO2-utslipp skal klimakom penseres til mer enn 100 %. Det innebĂŠrer at bygget fĂ„r et negativt utslipp, det vil si at det fjernes flere klimagasser enn det som â I fabrikkhallene i RĂ„de produserer vi Ă„rlig 7,5 tusen tonn stĂ„l, for det meste stĂ„lhaller til industrien, sier daglig leder Per Ove Andersen. nyheter.25 byggfakta.no âą Tema slippes ut. Klimakompenseringen skjer gjennom Norsk StĂ„lforbunds miljĂžordning «GrĂžnt StĂ„l», ved at trĂŠr plantes pĂ„ smĂ„ brukerens vilkĂ„r i tropiske Cochabamba, Santa Cruz Bolivia. Det er en forretnings drevet lĂžsning for Ă„ stoppe avskogingen av Amazonas regnskog, sier Andersen videre.
TOPP MODERNE UTSTYRSPARK Innenfor et samlet produksjonsomrÄde pÄ
â En egen valsemaskin kommer godt med, sier utviklings- og prosjektleder Marius Kurzok. pĂ„ nett Marius Kurzok og Stian Kjenne i verkstedhallen hvor fagverk produseres.
26 Tema âą Nyheter
Fra venstre: Stian Kjenne, Reidar Lindberg, Marius Kurzok, Per Ove Blakkestad Andersen og Knut Klev.
Store mengder prefabrikkerte stÄlkonstruksjoner er lagret pÄ tomta i RÄde. leveranser, der de to stÞrste prosjektene er et logistikksenter for Logicenter som snart er ferdig, og neste store prosjekt er en ny skipshall (dokkhall) for Larsnes Mekaniske Verksted.
IPOA har til nĂ„ ferdigstilt mer enn 1 000 stĂ„lkonstruksjoner og mer enn 1 000 trap peprosjekter. De har i dag mange pĂ„gĂ„ende Ă„r og har i alle Ă„r gĂ„tt med overskudd. I 2021 endte omsetningen pĂ„ 254 millioner kroner og et overskudd godt over 10 pro sent. NĂ„ investerer selskapet i innovasjon og utvikling â og videre vekst.
â Vi investerer i ny produksjonshall og nye maskiner, og ikke minst i kompetente ingeniĂžrer og fagfolk, sier Per Ove, som ser meget lyst pĂ„ framtida. Ordrereserven er pĂ„ over 100 millioner kroner.
âEn liten revolusjon, isolert settâ Isohattâą sĂžrger for enkel og optimal isolasjon med minimalt av gravearbeid. PresisjonsstĂžpte isolasjonselementer i polyuretanskum. Isohattâą egner seg til de este dimensjoner og spesielt godt til eksentriske og sentriske betongkumkjegler.
Kilde: NorsK stÄlforbuNd
EKSTREM VEKST De stÞrste kundene er i hovedsak «tett bygg»-entreprenÞrer og ikke sÄ mange av de store totalentreprenÞrene. Siden starten for 10 Är siden har selskapet hatt en gjennomsnittlig vekst pÄ 44 prosent per mer enn 3 500 m2, finnes alt fra CNC-styrte plasmamaskiner til platesaks, kantpress og profilvalser. Et slyngrenseanlegg fra Agtos er bestilt og vil snart bli installert. Den vil bety mye for selskapets fleksibilitet med hensyn pÄ innkjÞp, pris og logistikk.
â Vi planlegger ogsĂ„ for en ny kappe- og borrelinje, sier Marius Kurzok som er utviklings- og prosjektleder.
âȘ
Byggfakta har sett pÄ vÄre innsamlede data pÄ byggeprosjekter med byggestart fra 2019 frem til og med 2022. SÞket omfatter over 18 tusen prosjekter, til en samlet verdi pÄ nÊr 865 milliarder kroner.
Av PÄl EngEsEth pÄ nett Av disse har 14,8 % av verdien pÄ prosjektene og 7,3% av antallet, bekreftet valg av fasade. Av kjent fasademateriale stÄr nÄ tremateriale for 46,0 % av totalverdi og 54,7 % av antallet prosjekter. Snittet pÄ fasadeprosjektene i tre er pÄ 81,7 millioner kroner per pro sjekt. Tilsvarende tall for betongfasade er 36,1 % av totalverdien og et snitt pÄ 109,0 millioner kroner. StÄlfasade har 17,9 % av totalverdien og snitt pÄ 131,1 millioner kroner per prosjekt.
FYLKESOVERSIKTEN Svalbard med sine 2 prosjekter har 100% trefasade i denne oversikten. Det er store geografiske forskjeller nÄr vi sammenligner fylkene. Vestland er stÞrst pÄ betongfa sader, Innlandet er stÞrst blant fylkene pÄ trefasader. MÞre og Romsdal er stÞrst pÄ stÄlfasader. Rogaland har den minste andelen innen betongfasader, og vi ser at MÞre og Romsdal er minst pÄ trefasader. Vestland er klart minst pÄ stÄlfasade.
Tre-, stÄl-, betongfasade?eller
alle prosjektene med i undersĂžkelsen er det totalentreprise som er den stĂžrste entrepriseformen. Av disse entreprisene BETONG FASADE TRE FASADE STĂ LFASADE TOTALER ANDEL M/FASADE Fylke Verdi Mill.Kr. Antall Verdi Mill.Kr. Antall Verdi Mill.Kr. Antall Verdi Mill.Kr. Antall Verdi Mill.Kr. Antall Agder 1 485,5 15 3 710,5 36 810,0 9 55 707,0 1 052 6 006,0 60 Innlandet 1 340,5 12 4 200,4 49 689,0 7 59 932,0 1 640 6 229,9 68 MĂžre Romsdalog 2 204,0 19 745,5 19 1 570,5 9 28 653,1 953 4 520,0 47 Nordland 963,1 18 1 578,3 24 1 288,0 15 93 964,4 1 285 3 829,4 57 Oslo 11 436,8 89 8 495,9 138 5 866,4 37 104 672,4 2 631 25 799,0 264 Rogaland 3 363,1 38 7 562,2 60 3 866,5 18 58 765,5 1 450 14 791,7 116 Svalbard 64,1 2 1 265,4 20 64,1 2 Troms Finnmarkog 1 501,5 29 1 788,0 31 801,7 12 39 023,2 1 226 4 091,2 72 TrĂžndelag 8 258,5 57 7 507,4 91 3 006,7 29 98 854,5 1 842 18 772,6 177 Vestfold Telemarkog 2 109,8 31 4 371,6 56 981,3 11 58 935,0 1 144 7 462,6 98 Vestland 4 865,7 64 2 582,1 77 472,7 9 100 698,7 2 212 7 920,5 150 Viken 8 677,7 52 16 382,6 139 3 595,9 19 164 488,2 2 699 28 656,2 210 46 206,0 424 58 988,4 722 22 948,6 175 864 959,4 18 154 128 143,0 1 321 5,3 % 2,3 % 6,8 % 4,0 % 2,7 % 1,0 % 100,0 % 100,0 % 14,8 % 7,3 %
28 Tallknuser âą Nyheter
ENTREPRISEFORM OG KATEGORI
SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE TALL I 2019 innhentet vi tilsvarende tall for andelen tre, stÄl og betong i fasader. Sammenlignet med disse tallene ser vi nÄ klare utviklingstrekk. Trefasader gikk klart frem fra 2018 til 2019, med en total andel pÄ 78,8%. I denne ferske undersÞkelsen er andelen kraftig redusert og trefasader har nÄ en andel pÄ 46% av tallgrunnlaget. JamfÞrt med tidligere undersÞkelser fra 2018 og 2019, ser vi at betongfasader i 2018 hadde en andel pÄ 35,6 %. I 2019 var andelen redusert til 20,7 %, og hvor den nÄ i 2022 er pÄ 36,5%. StÄlfasade utgjorde i 2018 kun 3,4 % av prosjektene og i 2019 var den sunket til kun Ä utgjÞre 0,5%. Basert pÄ tallmateriale hentet ut fra vÄr prosjekt database utgjÞr nÄ stÄlfasader 17,9%. Dette indikerer at StÄlforbundet og bransjeorga nisasjonen har gjort en god jobb opp mot beskrivende og utfÞrende ledd.
Av
ILLUSTRASJONSBILDE: GETTY IMAGES
Tre fasade 20,7
Sterk
er fordelingen 33,8% betongfasade, 44,9% trefasade og 21,3% stÄlfasade. StÞrste kategori for betongfasade er industribygg med en andel pÄ 44,1%. Trefasader tar 60,9% andel av kategorien helsebygg og er stÞrst der, mens stÄlfasade er stÞrst pÄ hotell- og restaurantbygg, med 27,9%. Her er det ellers flere kategorier som ligger tett. Det skal ogsÄ sies at det er noen diverseposter og annet som forstyrrer dette bilde noe.
PRISSEGMENTENE Betongkonstruksjon har stÞrst andel blant de stÞrste prosjektene og en andel pÄ 42,3% pÄ prosjekter over 500 millioner kroner. Trekonstruksjon er stÞrst i det laveste prissegmentet, men er godt representert pÄ prosjekter opp til kr 300 millioner. StÄlkonstruksjon har sin stÞrste andel i prissegmentene over 50 millioner kroner i denne undersÞkelsen.
NYBYGG, OFFENTLIG ELLER PRIVAT I undersÞkelsen har prosjektene med betongfasade, trefasade og stÄlfasade tilnÊrmet samme andel innen offentlig og privat sektor. Forskjellene er sÄ smÄ at vi tilskriver dette tilfeldigheter. NÄr det gjelder andelen nybygg , ombygging og rehabilitering er trefasade stÞrst pÄ ombygging og nybygg, mens betong er stÞrst pÄ rehabilitering.
NY RAPPORT
Andelsdiagram fasade Andelsdiagram fasade Mur fasade StÄl fasadeTre fasade2018 2019 61,1 % 35,6 %3,4 %
Ser
0,5 Mur fasade
âȘ Andelsdiagram fasade Andelsdiagram fasade Mur fasade StĂ„l fasadeTre fasade2018 2019 61,1 % 35,6
Mur
Tallgrunnlaget vil danne grunnlag for en ny rapport fra Byggfakta som vil bli tilgjeng elig senere i hÞst. Rapporten vil blant annet ogsÄ ha med tallgrunnlag innen entrepri seformer, kategorier, prissegmenter, om det er offentlig eller private prosjekt, og forholdet mellom nybygg, vedlikeholdseller rehabiliteringsprosjekt. %3,4 % StÄl % 78,8 %0,5 % fasade StÄl fasadeTre fasade 20,7 % 78,8 % vekst for trefasade vi pÄ tilsvarende utvikling for fasade, ser vi at tre fasader var den toneangivende i 2018 med hele 61,1 prosent, denne andelen har hittil Þkt til 78,8 prosent. StÄl er i ferd med Ä forsvinne helt fra oversikten og mur/betong har nÊr halvert seg det siste Äret. Tallene baserer seg pÄ nÊr 700 byggeprojekter med en samlet verdi pÄ 103 milliarder kroner. Andelene i 2019 er til hÞyre og taler for seg selv.
Se www.smithstal.no for mer informasjon E-post: armeringordre@smith.no armer ngstilbehĂžr BesĂžk vĂ„re proffsentere! - du kommer bare halvveis utenHARSTADSTAVANGERHEIMDALOSLO ĂSTRE AKER VEI 206, 0975 OSLO HEGGSTADMYRA 11, 7090 HEIMDAL VESTRE SVANHOLMEN 7, 4313 SANDNES RUSSEVIKVEIEN 9, 9408 HARSTAD ...og mye mer! ISO-TRACK L-FORMET HOVEDSTOL FORMSTAG OG TILBEHĂR A-STOL
Eliaden er en viktig mĂžtearena
â
Lars Ruud.
ELIADEN 2022: Det er fire Ă„r siden Eliaden sist ble arrangert, som fĂžlge av koronapandemien. Byggfakta har pratet med et knippe svĂŠrt fornĂžyde messeutstillere.
Daglig leder Lars Ruud i Varmecomfort som oppsummerer den pĂ„ fĂžlgende mĂ„te: â Oppslutningen pĂ„ standen har vĂŠrt meget bra. VĂ„re selgere melder om et jevnt besĂžkstrykk av bĂ„de gamle og nye kunder. Vi viste frem mange spennende produkter fra Flexwatt varmefolie som er vĂ„rt hovedprodukt som leveres med 25 Ă„rs ekstremgaranti, har 9 bredder og som varmer opp hus under parkett og laminat. OgsĂ„ vĂ„rt patenterte takrennesystem Icecon ble behĂžrig presentert og som garanterer istappfrie takrenner. Vi introduserte ogsĂ„ Homify som er vĂ„r smarthussatsing som bestĂ„r av termostater som snakker med en smarthussentral der huseiere kan styre varme og dimme lys i hus fra mobiltelefonen. Man kan faktisk styre det meste i huset trĂ„dlĂžst med smarthussentralen. PĂ„ den mĂ„ten blir vi med pĂ„ det grĂžnne skiftet bl.a. med vĂ„rt hovedprodukt Flexwatt som raskt regulerer varmen opp og ned og som reduserer strĂžmforbruket med over 25 prosent, sier Ruud.
Av Trond Schieldrop 32 Aktuelt ⹠Nyheter pÄ nett VARMECOMFORT
LANSE AS â Vi deltok pĂ„ Eliaden for Ă„ treffe eksisterende og nye kunder etter to Ă„r med korona og lite aktivitet ute. Her viste vi frem bredden i vĂ„rt sortiment som strukturert fiber- og kobberkabling, datasenter og smarthusprodukter, sier markedssjef Espen JĂžrgensen i Lanse AS.â PĂ„ Eliaden viste vi frem vĂ„r nye produktserie med styrbare stikkontakter, dimmere, releer og termostater. Disse bruker en Ă„pen zeegbe-standard som matcher bl.a. Futurehome, Homey, Tuya, Google Home m.fl. TilstrĂžmningen pĂ„ messa har vĂŠrt meget bra, ikke minst fra installatĂžrer over hele landet. Vi viste bredden i vĂ„re produkter for borettslag, eneboliger og nĂŠringsbygg. VĂ„re smarthuslĂžsninger vil bidra til Ă„ redusere strĂžmutgiftene for abon nenter. Vi har fokus pĂ„ kompetanse med NCS Norwegian Cabling System innen nĂŠringsbygg med alt fra spredenett, kobber og fiber, sier JĂžrgensen. Lanse har deltatt pĂ„ messa siden 1990. Espen JĂžrgensen.
Det er skrikende etterspÞrsel etter ladere over hele Norge. Vi skal vÊre med pÄ Ä dekke en god del av dette behovet med vÄre ladere. Vi har klart Ä sikre oss store leveranser av elektronikk komponenter slik at vi skal klare Ä dekke etterspÞrselen etter ladere i hÞst og deler av vinteren, sier Klungseth til slutt.
DEFA Group har de siste Ärene satset sterkt pÄ elbillading nasjonalt
Oslo: Tlf. 22 90 51 51 â Mob. 907 97 530 â 900 26 790 E-post: leimax@online.no â www.leimax.no Trondheim: Tlf 73 91 13 90 Mob 902 34 104 Salg â Utleie â Service SFORHANDLERE:em:EdhUtleie 33 35 02 40 BBryne: Vest Import 48 12 20 22 GGjĂžvik: Industribehov A/S 61 14 66 00 Ă Ă lesund: ThorMax 70 15 21 80 MMo i Rana: Euroskilt AS 75 12 66 00 TTromsĂž: Dagenborg 77 60 73 30 DDrammen: Malleus 417 84 040 diamantkjedesagICSplatevibratorMIKASA glattemaskinBARIKELL sagemaskinMIKASA VON fresemaskinARX KATO minigraverIMER BĂ„rd Klungsethl. nyheter.33 byggfakta.no âą Aktuelt DEFA GROUP
og internasjonalt.
â Globalt er det i dag 10 millioner elbiler pĂ„ veiene og i 2030 anslĂ„r man at det vil vĂŠre 140 millioner elbiler. Det Ă„pner seg et enormt marked som vi skal ta del i, sier daglig leder BĂ„rd Klungseth i gruppen.Ladeinfrastruktur markedet vil frem til 2030 utgjĂžre ca. 1000 milliarder kroner globalt.
â For oss er det viktig Ă„ ta en del av dette markedet internasjonalt. Vi skal betjene dette markedet med vĂ„re eMobility-produkter som produseres i Kina og Norge. Vi selger ca. 300 000 ladekabler i Ă„ret. Vi har nettopp lansert reiseladeren Mode 2 med en produksjon pĂ„ 120 000 enheter i Ă„ret. 3. kvartal i Ă„r lanserer vi fastmonterte ladere.
GLAMOX
â Som industrikonsern er vi like opptatt av Ă„ se pĂ„ vĂ„re lĂžsninger i kombinasjon med sensorer, lysstyring og hvilke besparelser det gir. VĂ„rt Light Management Systems (LMS) leveres med bĂ„de kablet eller trĂ„dlĂžs- og radiostyring som kan overvĂ„kes i vĂ„rt Glamox Connect system der vĂ„re kunder fĂ„r full oversikt over sine anlegg. Vi har armaturer med integrerte sensorer. Ved Ă„ benytte Heat Mapping system kan vĂ„re kunder enkelt se hvilke omrĂ„der som sjelden eller aldri er i bruk og kan gjĂžre tilpasninger deretter, sier SjĂžberg.
â Det er etter messa jobben begynner med Ă„ kontakte potensielle kunder. VĂ„re lokale representanter er nĂ„ klare pĂ„ Ă„ ta fatt pĂ„ dette arbeidet med glĂžd. Normalt vil slike leads skape nye oppdrag og etterspĂžrsel etter vĂ„re lĂžsninger, sier Nordermoen til slutt. Erik Nordmoen.
34 Aktuelt ⹠Nyheter pÄ nett Stian A. SjÞberg.
â Oppslutningen om standen var overveldende. Vi har en mer kevare for norske elektrikere, og mine kolleger utstrĂ„lte positiv energi og turte Ă„ mĂžte kundene med Ă„pent sinn. Det var innholdet i standen og vĂ„re medarbeidere som klarte Ă„ presentere det pĂ„ en forstĂ„elig mĂ„te som telte, sier Nordermoen, som mener det er vanskelig Ă„ anslĂ„ hvor mange leads messa ga.
SG SG ble kÄret til den beste standen pÄ Eliaden 2022. - Teamet som bygde standen tenkte nÞye gjennom alle detaljer om hvordan den skulle se ut. I tillegg hadde vi et sterkt salgsteam som gjorde en kjempeinnsats med Ä informere gamle og nye kunder om vÄre produkter og lÞsninger, sier salgsdirektÞr Erik Nordermoen i SG. PÄ standen hadde SG forskjellige temaer fra Tunable Light, Strip Line skinner med RGB til SG Install.
Industrikonsernet Glamox deltok i Ă„r for fĂžrste gang pĂ„ Eliaden siden 2006. â Ă delta pĂ„ Eliaden ga oss mulighet til Ă„ treffe nye og eksiste rende kunder, skolelever, montĂžrer, installatĂžrer og sluttbrukere, byggeiere, arkitekter og utĂžvende. PĂ„ messa viste vi frem vĂ„r nye familie C77-armaturer, lysstyring og sportshallarmaturen C52 som er balltestet ihht DIN 57 710-13 standarden og tĂ„ler kraftige stĂžt. Ballkonkurranse pĂ„ standen viste armaturens fortreffelighet. For Ăžvrig snakket vi om vĂ„r bĂŠrekraft profil som hĂžstet stor oppme rksomhet etter to Ă„rs pandemidvale, sier messeansvarlig Stian A. SjĂžberg i Glamox.
BrĂždrene Ăstbye AS produserer betongvarer til bedrifter, private og offentlig sektor. BETONGVARER TI L ALL E FORMĂ L âą Fotgjenger og jernbaneundergang âą StĂžttemurer âą Kabelkanaler âą Sperremateriell âą L element âą Balkongdekker âą Forskalingsblokk âą Bruer/bekkekrysning âą New Jersey vegrekkverk âą Plansilo âą Plattformelementer og dekkelementer âą Spesialprodukter âą Brystningselementer âą Kompaktvegger Industrigata 4 N-2406 Elverum Tlf: 62 43 44 45 Fax: 62 43 44 46 www.ostbye.nopost@ostbye.no tlf 939 50 100 Power of aluminium UtleiekranertilhengerKlaaswww.klaas.no-ogsalg ïź 33 m krokhĂžyde. ïź 3,5 tonn egenvekt. ïź Lang rekkevidde. ïź Lave kostnader. ïź Tysk kvalitet. ïź Effektiv hverdag.
Karoline NystrĂžm er
ELIADEN 2022: Tidligere adm. direktÞr i Schneider Electric, Karoline NystrÞm, ble under Ärets messe kÄret til «Elektrokvinnen 2022», i konkurranse med flere sterke kandidater.
MANGFOLD OG KJĂNNSBALANSE â NĂ„r vi nĂ„ kĂ„rer Elektrokvinnen 2022 for
36
â Prisen Elektrokvinnen 2022 vil jeg ta med meg i min videre yrkeskarriere. Jeg er utrolig stolt og glad for Ă„ ha fĂ„tt denne anerkjennelsen og er stolt over de 100 nominerte kvinnene til prisen. Det sier litt om den retningen vi beveger oss mot. Tusen takk for prisen. At 100 kvinner ble nominert til prisen er helt fantastisk. Jeg Ăžnsker ogsĂ„ Ă„ gratulere mine fire delfinalister. Endelig begynner bransjen Ă„ vektlegge mangfold, sa en tydelig rĂžrt NystrĂžm.
Av Trond Schieldrop Aktuelt ⹠Nyheter pÄ nett
«Elektrokvinnen 2022»
Fra venstre: Anita Kopseng, Hanne Moen Sporsheim, Karoline NystrÞm og Ida Thorendal. Foto: trond Schieldrop nyheter.37 byggfakta.no Akuelt fÞrste gang, retter vi sÞkelyset pÄ mangfold og kjÞnnsbalanse i bransjen. Det er viktig Ä lÞfte frem de som gjÞr noe ekstra for Ä skape en god kultur og for Ä synliggjÞre potensi alet i bransjen. NÄr vi etterlyste forbildene og hvem som kunne bli Elektrokvinnen 2022, fikk vi inn over 100 nominasjoner. Av de 100 plukket vi ut fem verdige finalister, sa administrerende direktÞr Frank Jaegtnes i Elektroforeningen (EFO).
innen elektrofaget som yrkesfaglÊrer. Hun har satt kjÞnnsbalanse pÄ agendaen for fremtidige bransjeaktÞrer. Neste finalist var Heidi Lie fra Bravida som har brÞytet vei for kvinner i bransjen. Hun er ogsÄ styreleder for MontÞrjentene og aktiv i sosiale medier med Ä fremme mulighetene for kvinner. Hun jobber ogsÄ med Ä rekruttere kvinner til elektrofagene.
FINALISTENE Inger Vagle fra Oslo Met er utdannet elek triker og installatĂžr og underviser studenter
Anita Kopseng fra NEK Kabel har vÊrt 40 Är i bransjen og er nÄ 67 Är. Hun har gÄtt foran som kvinnelig leder og er et vand rende leksikon. Hun er tydelig forbilde for kvinner som velger elektrorfaget.
JOBBET STRATEGISK MED MANGFOLD
Den siste finalekandidaten var Karoline NystrÞm som nÄ har gÄtt av som leder for Schneider Electric. Hun er en av bransjens fÄ kvinnelige adm. direktÞrer som har jobbet strategisk med mangfold gjennom
Neste kandidat var Hanne Moen Sporsheim fra Elverdi som brenner for Ä gjÞre elektrikeren til gode kunderÄdgi vere og forstÄ kundenes behov. Med sin bakgrunn fra bankvirksomhet, Þnsker hun Ä gjÞre elektrikeryrket til en attraktiv arbeidsplass for alle kvinner.
âą
TID, KREFTER OG RESSURSER â Hva er ditt inntrykk av elektrobransjen med hensyn til mangfoldarbeid?
â De siste to-tre Ă„rene har det skjedd mye positivt, og etableringen av vĂ„rt kvinnenettverk Electra for fire Ă„r siden er et bevis pĂ„ dette. I etterkant har mange andre virksomheter bĂ„ret denne ideen og driver agendaen hardere. Det har skjedd mye, men det er ikke til Ă„ stikke under en stol at vi ligger langt etter IT-bransjen. Skal vi fĂ„ et mangfoldig miljĂž er det viktig Ă„ ha strukturene og kulturen pĂ„ plass. Kulturen dreier seg om riktige rollemodeller, vise respekt for hverandre og gjĂžre den prak tiske hverdagen bedre for kvinner. Her synes jeg beskrivelsen til montĂžr AnneMarthe Mehammer fra BKK Energi om at hverdagen som kvinnelig montĂžr ikke alltid er like rosenrĂždt, er beskrivende, sier NystrĂžm.
VĂR INNOVATIV OG SKIFT KURS â For kvinnelige montĂžrer er egne toa letter og omkledningsrom langt fra en selvfĂžlge. Noen kvinner utsettes sĂ„gar for ren sjikane, men dette vil endre seg i takt med samfunnsendringene. Det er sĂ„ ukorrekt oppfĂžrsel at det faller pĂ„ sin
egen urimelighet. Jeg er mer redd for de skjulte trakasseringene som skjer jevnlig og som i verste fall kan fÞre til at mange kvinner dropper elektroyrket. Vi kaller det for «mikroaggresjon» og det gjÞr at de som blir utsatt for det, mÄ bruke energi pÄ Ä beskytte seg. GjÞr vi ikke noe med gamle og inngrodde holdninger, fÄr de lov til Ä leve sitt eget liv. NÄr vi i dag snakker om mangfoldledelse, dreier det seg om Ä vÊre innovative og skifte kurs fÞr det kan fÄ alvorlige fÞlger, pÄpeker Hjelset.
IllustrasjonsbIlde: Getty ImaGes unÞdvendig eller overdramatisert. Men, dette er ikke noe som vil gÄ av seg selv. Rapporten bekrefter at det fortsatt er litt for mye motstand, sier leder for Seema, Lars Hjelset.
â Hvor langt er bransjen kommet med mangfold og med Ă„ ansette kvinner som montĂžrer og i ledende stillinger?
â Inntrykket er at de store bedriftene bruker mye tid og ressurser pĂ„ dette arbeidet. Jeg er mer bekymret for SMB-markedet. De har verken tid eller ressurser til Ă„ arbeide godt med temaer som ikke er direkte knyttet til daglig drift. Hvordan kan vi hjelpe dem med Ă„ gripe fatt i dette arbeidet? I Seema har vi etablert et bransjetilpasset digitalt kurs for slike bedrifter, som en god lave terskestart for mange av disse bedriftene, sier Hjelset.
38 Aktuelt âą Nyheter
DAGENS REKRUTTERINGSMETODER ER UTDATERTE â Ă lete etter mangfold nĂ„r man rekrut terer, gjĂžr mange sĂ„ lenge de «har de rette kvalifikasjonene», men hva betyr egentlig det? Dagens rekrutteringsme toder er nok noe utdaterte. Her mĂ„ det til fornyelse for Ă„ fĂ„ tak i riktig kompetanse til bedriften. Det er ogsĂ„ viktig Ă„ vektlegge menneskelige kvaliteter nĂ„r du er pĂ„ leit etter riktige medarbeidere. Vi mĂ„ tĂžrre Ă„ se etter menneskelige egenskaper som vil berike selskapene og bidra til vekst og ikke vĂŠre lĂ„st i tradisjonelle kompetansekrav, sier Hjelset til slutt. âȘ
handling. Hun har vist vei som toppleder i en mannsdominert bransje og utfordret den pÄ temaet. I tillegg har hun vÊrt med pÄ Ä etablere kvinnenettverket Electra, som har vÊrt et forbilde inn mot andre selskaper. Med andre ord en verdig vinner.
ENDRINGSVILJE PĂ„ oppdrag fra Elektroforum (Norsk Industri, Energi Norge, RIF, NFEA, Nelfo og EFO) har Seema, senter for mangfold ledelse, laget en potensialstudie.
â Schneider Electric har vĂŠrt et fan tastisk arbeidssted til Ă„ skape mangfold. Mangfoldledelse er moderne ledelse som vektlegger forretningsdrift i kombinasjon med Ă„ vĂŠre konkurranseorientert. Det er motiverende Ă„ drive med samfunnsut vikling som vil bli en viktig grunnmur etter oss, mener hun.
PĂ RETT VEI
â Det er ikke mange overraskelser i det kvantitative og kvalitative studiet og bekrefter det vi allerede vet. Det interes sante er at vi fikk frem det som kan tolkes som motstand, men som egentlig er en form for tanke-latskap. Uten grundige vurderinger blir man fort lĂ„st i forenklede tanker som individuelle valg, likhetsprin sipper og trender. Ă utfĂžre strategisk arbeid med mangfold kan derfor bli sett pĂ„ som pĂ„ nett
â Jeg er mer redd for de skjulte trakasseringene som skjer jevnlig og som i verste fall kan fĂžre til at mange kvinner dropper elektroyrket, sier leder for Seema, Lars Hjelset.
DĂžrerdaloc.nosom livet tryggere.
Derfor hjelper vi deg gjerne med det du trenger for at prosjektene dine skal lykkes. Du kan trygt stÞtte deg pÄ vÄr kunnskap uansett hvor du er i prosessen. PÄ den mÄten unngÄr du unÞdvendige kostnader og ubehagelige overraskelser.
I blant er en dÞr viktigere enn man skulle tro. Den er for eksempel helt avgjÞrende nÄr man vil skape trivsel og trygghet pÄ et eldrehjem. Det er derfor vi produserer alle vÄre dÞrer med et klart formÄl. à stoppe flammer, dÞdelige branngasser og stÞy. à redde liv. Men dette med dÞrer er ikke sÄ enkelt som det kan se ut som.
Les mer pÄ
gjĂžr
PÄ Eliaden holdt Mehammer, som til daglig er verneombud og montÞr i BKK Energi, et innlegg om forholdene jenter mÞter pÄ sin arbeidsplass.
â Ute i felt har vi ikke dametoalett og Vil stereotype holdninger
â Vi mĂžter pĂ„ flere utfordringer i hverdagen, men vi hadde ikke fortsatt som montĂžrer hvis alt hadde vĂŠrt ugreit. EnnĂ„ mĂžter vi pĂ„ en del holdninger som er uakseptable, sier de to jentene til Byggfakta.
ELIADEN 2022: - Noen klapser oss pÄ rumpen, mens andre mener at vi ikke har fysiske forutsetninger til Ä vÊre energimontÞrer, sier energimontÞrene Anne-Marte Mehammer (23) og Stine StorsÊt (21) i BKK Energi.
Av Trond Schieldrop 40 Aktuelt ⹠Nyheter pÄ nett
â VI MĂ FĂ BUKT MED UKULTUR BĂ„de Mehammer og StorsĂŠt mener nyheter.41 byggfakta.no âą Aktuelt stereotype holdninger i bransjen, kan fĂžre til at jenter vegrer seg til Ă„ bli energimontĂžrer. â Slike holdninger kan fĂžre til at flere velger bort elektroutdannelse mens andre slutter nĂ„r de ikke blir verdsatt som kvin nelige montĂžrer. I selskaper som allerede har flere jenter er det lettere Ă„ gli inn i miljĂžet slik at du ikke blir stĂ„ende mut tens alene.
â Stereotype holdninger i bransjen, kan fĂžre til at flere jenter velger bort elektroutdannelse mens andre slutter nĂ„r de ikke blir verdsatt som kvinnelige montĂžrer, sier energimontĂžrene Stine StorsĂŠt (21) (til venstre) og Anne-Marte Mehammer (23) i BKK Energi. Foto: trond Schieldrop til livs egne omskiftningsrom. Skal vi nĂ„ frem mĂ„ vi hevde vĂ„re rettigheter pĂ„ det som burde vĂŠre en selvfĂžlge dag. NĂ„r jeg har med meg en lĂŠregutt henvender de seg ofte til han. Vi mĂ„ komme disse inngrodde mannsrollene til livs. Til syvende og sist handler det om Ă„ tilrettelegge arbeidsdagen bedre for jenter.
â Etter kort tid fant jeg ut at dette ikke var den utdanningsretningen jeg ville ta. Det var yrkesfag og elektro var det jeg ville ta. Jeg ble overfĂžrt til elektro og fullfĂžrte utdanningslĂžpet etter to Ă„r. Underveis i utdanningen fikk jeg prĂžve meg som vanlig elektriker og som energimontĂžr. Da jeg var pĂ„ utplassering i BKK var det energimontĂžr jeg ville bli. Fra 2016 og frem til i dag har jeg stortrivdes med jobben. Etter at StorsĂŠt gikk ut av ungdoms skolen var hun usikker pĂ„ utdanningsvalg. Hun var lei skolegang og hadde lyst pĂ„ Ă„ ta en utdanning med fysisk arbeid. Valget falt pĂ„ to Ă„rs elektroutdannelse med litt teori og mye praktisk arbeid.
â VI MĂ GODTA HVERANDRE, UANSETT KJĂNN â Etter to Ă„rs utdannelse innen elektro var jeg fortsatt usikker pĂ„ hvilken retning jeg skulle ta. Min svoger som jobbet som ener gimontĂžr i BKK, inspirerte meg til Ă„ velge denne retningen. I 2018 sĂžkte jeg som lĂŠr ling i BKK og fikk fagbrevet to Ă„r senere.
Vi mĂ„ godta hverandre, uansett kjĂžnn. Det som teller er om vi er faglig kvalifiserte og gjĂžr en god jobb. Trakassering og dĂ„rlige arbeidsforhold for jenter mĂ„ vi komme til livs. Vi tĂ„ler Ă„ bli sĂžkkblaute og skitten pĂ„ hendene nĂ„r vi er ute i felt og monterer linjer og kabler for nĂŠringsliv og hushold ninger i all slags vĂŠr. Under slike forhold er toaletter og omkledningsrom det minste vi kan forlange, sier de til slutt. âȘ
â BKK Nett er opptatt av Ă„ rekruttere flere jenter, men det er ikke alle som er godt nok kvalifisert til yrket. BĂ„de faglige og praktiske kvalifikasjoner er avgjĂžrende for hvem som blir ansatt. Gradvis kommer det flere jenter i BKK Nett, noe som styrker mangfoldet, sier Mehammer og StorsĂŠt.
VALGTE ELEKTRO Da Mehammer begynte pÄ sitt utdanningslÞp valgte hun fÞrst studiespesialisering.
â Det er klart for alle at nĂŠringen stĂ„r overfor en stor omstilling. Det gjelder bĂ„de med tanke pĂ„ klima og teknologi, sa Nina Solli i ByggenĂŠringens Landsforening (BNL).Nina Solli kom inn i BNL ved Ă„rsskiftet.
â Det som motiverte meg til Ă„ ta jobben var nĂŠringens omstilling. Den er avgjĂžrende for at Norge skal lykkes med det grĂžnne skiftet. Med 350 000 ansatte er vi viktig for landet, sa hun. Hun trakk fram den store usikkerheten som preger hele landet og nĂŠringen. Faktorene er mange med ettervirkningen. â NĂ„ mĂžter vi mange kriser samtidig. Det betyr «den perfekte stormen». 60 prosent av entreprenĂžrene melder om stopp i pĂ„gĂ„ ende prosjekter. Da kan det bli kort vei til massepermitteringer. Derfor er det viktig at myndighetene er sitt ansvar bevisst. Varslene om renteĂžkning og brems i pro sjekter samtidig er kritisk, mente Solli.
OMSTILLING OG KLIMAKUTT
Derfor ba BNL-sjefen om myndighetenes hjelp til Ă„ opprette flere lĂŠrlingeplasser og satse mer pĂ„ etterutdanning. BNL-sjefen var ogsĂ„ innom det grĂžnne skiftet i sin Ă„pningstale. ByggenĂŠringen har bedt om 100 millioner kroner til forskning for Ă„ â Regjeringen gir et vrengebilde av vĂ„r nĂŠring
Vi blir ikke invitert til samarbeid blant annet om innleie. NÄ ser vi at den ideolo giske arbeidslivspolitikken stÄr i veien for utviklingen av vÄr nÊring. Muligheten for innleie gir oss den nÞdvendige fleksibili teten. ByggenÊringen har behov for inntil 10.000 nye fagarbeidere hvert Är. NÄ er situasjon at halvparten av bedriftene fÄr ikke tak i den kompetansen de har behov for, hevdet hun.
En offensiv BNL-sjef Nina Solli Ă„pnet Byggedagene 2022 i Oslo i juni, der hun benyttet anledningen til Ă„ ta et oppgjĂžr med Regjeringen.
DEN STORE USIKKERHETEN
BYGGEDAGENE 2022: BNL-sjef Nina Solli gikk til frontalangrep mot regjeringen og spesielt statsministeren for Ä svartmale situasjonen ved Ä si at det er behov for storrengjÞring i byggebransjen. Det ble en frisk start pÄ Byggedagene 2022. Odd BOrgestrand
av
42 Aktuelt ⹠Nyheter pÄ nett
Foto: odd Borgestrand â Tittelen pĂ„ Ă„rets konferanse er «Byg genĂŠringen i endringens tid» er over skriften pĂ„ Ă„rets Byggedag, som denne gang var komprimert til nettopp Ă©n dag, og med nĂŠrmere 400 deltakere i Oslo 22. juni.
ET VRENGEBILDE â Regjeringen gir et vrengebilde av vĂ„r nĂŠring. VĂ„r opplevelse er at statsminis teren snakker ned og skitner til verdens beste arbeidsliv. Det vi trenger er ikke flere regler, men gjerne enda mer tilsyn og kontroll av useriĂžse aktĂžrer. Vi godtar ikke StĂžres premiss at vi er en del av et lĂžsarbei der-samfunn. Vi Ăžnsker et seriĂžst arbeid sliv med faste stillinger, understreket hun, og fĂžlte seg provosert over at dagens regje ring ikke fĂžlger opp et trepartssamarbeid.
â Myndighetene mĂ„ stille opp sammen med oss, slik at Norge nĂ„r sine klimamĂ„l, saNĂ„rSolli.hun sĂ„ inn i krystallkula fram mot 2030, hadde BNL-sjefen klare visjoner.
Vi skal lede an med grĂžnne og bĂŠrekraf tige lĂžsninger. Vi skal lykkes med Ă„ nĂ„ ut til ungdom, og rekrutteringen skal speile mangfoldet i samfunnet. MĂ„let er Ă„ samle hele verdikjeden i en nĂŠringsorganisasjon. Vi er en offensiv, innovativ, lĂžsningsori entert og kompetent nĂŠring. Da er det samarbeid som gjelder. Vi skal bygge det moderne Norge, og da trenger vi gode ram mebetingelser, slo hun fast. âȘ
bidra til omstillingen til det grĂžnne skiftet.
Visste du at 84% fĂžler seg tryggere nĂ„r de velger en mesterbedrift? Mesterutdanningen er en solid og relevant utdanning for deg som Ăžnsker Ă„ drive egen bedrift â eller som Ăžnsker en faglig ledende stilling.
Vinnwww.folkeuniversitetet.notlf.:22476000Folkeuniversitetetkonkurransenomkundene, bli mester!
â I 2030 Ăžnsker vi at byggenĂŠringen skal beskrives som en lĂžnnsom, fremtids rettet og respektert byggenĂŠring. Vi skal vĂŠre digitale og ta i bruk ny teknologi.
Anleggsfolk er ogsĂ„ vanlige folk Nyheter pĂ„ nett har vi allerede og dersom Regjeringen virkelig er opptatt av vanlige folk mĂ„ de foreta seg noe nĂ„ fĂžr det blir enda flere konkurser. Bygg- og anleggsarbeidere er sĂ„ absolutt vanlige folk, og jeg tror ikke denne Regjeringen mener at vĂ„re folk skal bli arbeidsledige fĂžr Regjeringen tar grep. Vi fĂ„r til svar at arbeidsledigheten i Norge er lav, men bygg- og anleggsarbeidere Ăžnsker ikke Ă„ gĂ„ pĂ„ NAV og de passer best til Ă„ utfĂžre den jobben de kan. â nemlig Ă„ grave og bygge norsk infrastruktur. Dette landet klarer seg ikke uten infrastruktur og det er vi som bygger, slĂ„r Julie Brodtkorb fast.
SKJER INGENTING â Problemet er at Regjeringen ikke fĂžlger opp det de lovte i Hurdalplattformen. Finansminister Vedum stiller i mĂžter og lytter, og han er enig i vĂ„r forstĂ„else av situasjonen for vĂ„r nĂŠring. Men det skjer absolutt ingenting fra Regjeringshold. All argumentering som ble benyttet da bĂžn dene oppnĂ„dde sitt oppgjĂžr er helt likt det NNBA 2022: â Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har vist omsorg for sine venner i bondenĂŠringen, men anleggsfolk er ogsĂ„ vanlige folk. Dersom Regjeringen er opptatt av vanlige folk sĂ„ mĂ„ de foreta seg noe nĂ„ fĂžr det blir enda flere konkurser.
44 Aktuelt âą
â Man ser alt litt klarere nĂ„r man kommer opp i hĂžyden. Jeg ser ut over en by og en region som er ekstra avhengig av inves teringer i samferdsel og infrastruktur. Derfor mĂ„ forslag om kutt i samferdsels budsjettene stoppes og vi mĂ„ ogsĂ„ fĂ„ vekket Vedum, slik at han kan vise omsorg for flere enn vĂ„re venner i landbruket. Jeg ser ut over en region som i lĂžpet av ei uke klarte Ă„ fĂ„ opp igjen brua i KvĂŠnangen og som dermed sĂžrget for at Norge ikke lenger er et delt land. HonnĂžr til Statens vegvesen og entreprenĂžrene som utfĂžrte den jobben, sa Julie Brodtkorb med godt utsyn over det store messeomrĂ„det.
âȘ
â Konkurser har vi allerede og dersom Regjeringen virkelig er opptatt av vanlige folk mĂ„ de foreta seg noe nĂ„ fĂžr det blir enda flere konkurser. Bygg- og anleggsarbeidere er sĂ„ absolutt vanlige folk, slo Julie Brodt korb fast. Foto: odd Borgestrand
Administrerende direktÞr Julie Brodtkorbs melding kom fra en lift pÄ 28 meter hÞyde over Mandelasletta i TromsÞ i juni, der Nordnorsk Bygg- og Anleggsmesse ble arrangert.
MĂRKE SKYER OVER NĂRINGEN Til tross for sol fra en skyfri himmel i TromsĂž opplever bygg- og anleggsnĂŠringen tru ende skyer, uten at finansministeren foretar seg noe som helst, etter Brodtkorb sin mening.
FRYKTER FLERE KONKURSER â Det er fullt mulig Ă„ bruke penger pĂ„ avgiftslettelser til nĂŠringsdrivende og det vil isolert sett ikke heve renta. Konkurser
av Odd BOrgestrand â
vi har bedt om. Det handler om det samme kostnadsbildet og de samme innsatsfakto rene, og det mÄ vÊre mulig Ä skille mellom de som kan bruke diesel og de som mÄ bruke diesel for Ä utfÞre en viktig jobb for samfunnet. Dersom dette stopper opp vil det gÄ ut over landets beredskap nÄr det gjelder infrastrukturen og ledigheten vil Þke, sier Brodtkorb til Byggfakta.
CONCRETE m 3 CONSTRUCTION C3C Blocksystemâą er et komplett system av store betongblokker som kan tilpasses den enkelte kunde. StĂžttemurer, Binger, Bulklager, TaklĂžsninger, Gjerder- deponi, Drenasje â avrenning. StĂžttemurer med vinkler. C3C Engineering har etablert ett nettverk av produsenter og lager i hele Norge. Ta kontakt og vi finner nermeste produsent/ transportĂžr som passer for deres prosjekt. C3C ENGINEERING AB NORGE - 0047 90647627 - WWW.C3C.SE - WWW.STĂTTEMURER.COM C3C BLOCKSYSTEMâą Massive betongblokk som enkelt bygges sammen som Lego Brannbeskyttelse Sikring av Biogassanlegg ENKELT FLEKSIBELT FLYTTBART
Se for deg et transportmiddel som kombinerer flyets hastighet og togets lave karbonavtrykk med fleksibiliteten og hyppigheten til offentlig transport. Hyperloop Hvordan ser fremtiden for bĂŠrekraftig reise ut?
av BjÞrn LaBerg 46 Infrastruktur ⹠Nyheter pÄ nett
Hyperloop âinfrastruktur?fremtidens
En vogn som reiser i en Hyperloop har plass til 20 til 60 personer og gÄr ofte, i motsetning til lange tog med sjeldne avganger.
Illustrasjon: KanozI arKIteKter
kan vÊre svaret pÄ spÞrsmÄlet:
MED
Vognene kjÞrer i rÞrformede struk turer og svever pÄ toppen av en magnetskinne. Med Hyperloop skjer transporten i et miljÞ med lavtrykk nÊrt vakuum, noe som gir minimal luftmot stand. En vogn som reiser i en Hyperloop har plass til 20 til 60 personer og gÄr ofte, i motsetning til lange tog med sjeldne avganger. Hver vogn er bestemt til kun én stasjon, noe som betyr at tidkrevende mellomstopp ikke spiser opp tidsgevinsten som genereres av de hÞye hastighetene. Vognene kjÞrer i rÞrformede strukturer og svever pÄ toppen av en magnetskinne. Det er kortversjonen av Hyperloop.
â I et byplanperspektiv er satsing pĂ„ ny og bĂŠrekraftig infrastruktur ekstremt viktig.
www.47 byggfakta.no âą Infrastruktur
Kanskje det hĂžres ut som science fiction, men teknologien finnes allerede og den kan vĂŠre en del av hverdagen vĂ„r innen 10â15 Ă„r. Med Hyperloop vil det vĂŠre mulig Ă„ reise mellom Stockholm og GĂžteborg pĂ„ 32 minutter. Ă reise fra Stockholm til Berlin eller Paris vil ta mindre enn en time. I et lin jenettverk som forbinder Europas storbyer, kan Hyperloop pĂ„ alvor konkurrere med fly, selv over veldig lange avstander, mener det svenske arkitektkontoret Kanozi.
Det bidrar til Ä redusere vÄr avhengighet av bil, og fÊrre biler i byene betyr mer plass til folk. Vi kan dermed bygge tettere og mer blandet, samt designe miljÞer som er tryggere og mer levende, mer attraktive og komfortable Ä bo og jobbe i. Rett og slett arkitektur med mennesker i fokus, sier Daniel Hohenthal, arkitekt og sjefdesigner hos Kanozi Arkitekter.
â MENNESKER I FOKUS
Det som gjÞr Hyperloop sÄ effektiv, er kombinasjonen av lav luftmotstand og minimal friksjon, som gjÞr at Hyperloop kan kjÞres i 1000 km/t. Illustrasjon: KanozI arKIteKter Nyheter pÄ nett I et utvidet svensk Hyperloop-nettverk kan det vÊre stasjoner i alle stÞrre byer, noe som skaper nye muligheter for folk Ä transportere seg mellom hjem og jobb.
48 Infrastruktur âą
Illustrasjon: KanozI arKIteKter
www.49 byggfakta.no âą Tema
3D-skanning forenkler ditt daglige arbeid! BLK2GO er en hÄndholdt laserscanner som lager en digital tvilling i 3D, mens du gÄr. Det er den raskeste og enkleste mÄten Ä skanne en stor bygning, struktur eller miljÞ. BLK2GO data gir deg grunnlaget du behÞver for oppmÄling, modellering og visualisering. NYTT >>> HÄndholdt 3D-laserskanner Leica BLK2GO
GRĂNN FRAMTIDSNĂRING Teknologien finnes allerede og testes for tiden i flere deler av verden. Det er signert flere intensjonsavtaler mellom kunder og leverandĂžrer for Ă„ realisere Hyperloop. IfĂžlge magasinet Wired er minst 25 pro sjekter satt i gang rundt om i verden. Blant annet i USA, India, De forente arabiske emirater og Italia. Testspor er allerede i gang og flere aktĂžrer tror at vi vil se kom mersiell Hyperloop fĂžr Ă„r 2030.
VARIGE VERDIER â Kanozi Arkitekter Ăžnsker Ă„ skape varige verdier for vĂ„re kunder og bidra til en verden som kan gis videre til neste gene rasjon. Ă investere i Hyperloop vil ikke bare ta oss et stort skritt nĂŠrmere en fossilfri fremtid, sier Hohenthal.
Leica Geosystems AS Email: Mobile:martin.aasen@leica-geosystems.com+4792447745
â Skal vi i Sverige bidra til visjonen om Ă„ redusere transportsektorens belastning pĂ„ CO2-nivĂ„ globalt, bĂžr vi vĂŠre en del av det europeiske nettverket rundt Hyperloop, som nĂ„ tar form. Samtidig ville det gi oss industrielle muligheter og skape mange nye arbeidsplasser i en grĂžnn framtidsnĂŠring, mener Hohenthal.
Vognene har plass til 20â60 passasjerer og kan kjĂžre med hĂžy frekvens direkte fra en by til en annen. Pendlere, forretningsrei sende og turister kommer direkte til sen trum, uten endringer og uten tidkrevende transport til og fra flyplassen. Det som gjĂžr Hyperloop sĂ„ effektiv er kombinasjonen av lav luftmotstand og minimal friksjon. Dette gjĂžr at Hyperloop kan kjĂžres i 1000 km/t, med et energiforbruk tilsvarende en tidel av det Ă„ fly, regnet per passasjerkilometer.
50 Infrastruktur âą
flere intensjonsavtaler mellom kunder og leverandĂžrer for Ă„ realisere Hyperloop. IfĂžlge magasinet Wired er minst 25 pro sjekter satt i gang rundt om i verden. Blant annet i USA, India, De forente arabiske emirater og Italia. Testspor er allerede i gang og flere aktĂžrer tror at vi vil se kom mersiell Hyperloop fĂžr Ă„r 2030. â I et utvidet svensk Hyperloop-nettverk kan det vĂŠre stasjoner i alle stĂžrre byer, noe som skaper nye muligheter for folk Ă„ transportere seg mellom hjem og jobb. Med en rask, fleksibel og klimanĂžytral mĂ„te Ă„ pendle pĂ„, blir det mulig Ă„ bo i en by og jobbe i en annen. Da vil det for eksempel vĂŠre like enkelt Ă„ komme seg fra Jönköping eller Linköping til Stockholm, som fra en av de nĂŠrliggende forstedene. Det vil ogsĂ„ vĂŠre mulig for virksomheter utenfor stor byregionene Ă„ tiltrekke seg kompetanse derfra pĂ„ en mĂ„te som er vanskelig i dag, understreker Hohenthal. âȘ
Vognene kjÞrer i rÞrformede strukturer og svever pÄ toppen av en magnetskinne. Med Hyperloop skjer transporten i et miljÞ med lavtrykk nÊrt vakuum, noe som gir minimal luftmotstand. Illustrasjon: KanozI arKIteKter
TILTREKKER KOMPETANSE Teknologien finnes allerede og testes for tiden i flere deler av verden. Det er signert Nyheter pÄ nett
â Da blir reisene med Hyperloop helt kli manĂžytrale. Dette kan ogsĂ„ gi langsiktige inntekter og bidra til Ă„ holde billettprisene nede, sier Hohenthal.
Med solcellepaneler montert pÄ rÞrene som vognene kjÞrer i kan systemet vÊre helt eller delvis selvforsynt med strÞm.
www.varmebaronen.no | Tel +47 90711707 Elkjeler for rask utskifting nÄr brytere og Þvrig sikkerhetsutrustning allerede finnes pÄ anlegget. UtefÞler for utekompensering finnes som tillvalg. 15 modeller i effekter fra 42-600 kW. 230/400 V. Elektrokjeler EP BL Rustfrie lÞsninger for et bÊrekraftige samfunn. www.furhoffs.no BesÞk oss pÄ RUSTFRIE VVS-PRODUKTER BÊrekraftige lÞsninger for industri, verksted og nÊringsmiddelindustri.
BEDRE BESLUTNINGSTAKING Med Trimble X7-skanneren er Spot blitt bygget om til en «autonom skannerlĂžs ning». IfĂžlge Svaland er skanning allerede bredt tatt i bruk som metode for data- og kunnskapsinnhenting. Skanningen gjĂžres av operatĂžrer pĂ„ bakken, eller av droner. Skannedataene gir raskere og bedre beslut ningstaking i mange tilfeller. â I dag bruker vi skanning mye. Bruken av skanning Ăžker, og vi ser en stor verdi av det. Samtidig ser vi mange muligheter for Ă„ forbedre prosessen slik at vi er sikre pĂ„ at vi fĂ„r skannedata fortlĂžpende. All skanning inne i tunneler gjĂžres av en operatĂžr i dag, det vil si at en faglĂŠrt person mĂ„ vĂŠre pĂ„ stedet for Ă„ utfĂžre skanningen, noe som noen ganger begrenser tilgjengeligheten til skannedataene, forteller Svaland.
SIKKERHET FOR MENNESKER à ha en skanner pÄ stedet som kan fjernstyres vil begrense behovet for Ä ha eksperten fysisk til stedet. Spot kan vÊre sittende pÄ ladestasjonen, klar for ad hoc-oppdrag nÄr det mÄtte passe. I tillegg kan Spot utfÞre skanning basert pÄ forhÄndsprogrammerte oppdrag, for Robothunden Spot i arbeid pÄ Vestfoldbanen. Foto: tomas Jakobsen, buildingPoint scandinavia.
av BjĂžrn LaBerg 52 Infrastruktur âą Nyheter
Veidekke robothund«ansetter»
â Robothunden Spot representerer en av de mest avanserte og etterlengtede teknologiene som nĂ„ er tilgjengelig for arbeid i tunnel. I Veidekke stĂ„r verdier som «grensesprengende» og «entusiasme» sterkt. Vi Ăžnsker derfor Ă„ gĂ„ foran med Ă„ ta i bruk ny teknologi for Ă„ skape innovative lĂžsninger som gir verdier for vĂ„re kunder og samfunnet, sier leder for XR utvikling i Veidekke, Ăyvind Svaland. Det mobile robotchassiset Spot, er laget av Boston Dynamics. Sammen med Trimble har Spot blitt tilpasset for operasjoner i bygg- og anleggsbransjen. Tilpasningene er blant annet skannere og totalstasjoner.
Veidekke blir den fÞrste entreprenÞren i Skandinavia til Ä sette robothunden Spot til praktisk bruk. FormÄlet er Ä avdekke potensial for prosessforbedringer og Þkt sikkerhet knyttet til tunneldriving. pÄ nett
Spot forbereder skanning i tunnel. Foto: tomas Jakobsen, buildingPoint scandinavia. nyheter.53 byggfakta.no âą Infrastruktur
Foto: tomas Jakobsen, buildingPoint scandinavia eksempel om natten og nĂ„r arbeider er pĂ„ vent.âDet er mange fordeler med Spot, spe sielt knyttet til sikkerhet for mennesker, autonom drift med repetitive oppgaver og Ăžkt fleksibilitet i vĂ„re operasjoner. En annen fordel med roboter er at de kan operere i omrĂ„der som er utrygge for mennesker. Spot kan gjĂžre skanninger inn pĂ„ omrĂ„der som nylig har blitt sprengt eller foret med betong, uten noen bekymring for personellsikkerhet, understreker han.
âȘ 54 Infrastruktur âą Nyheter pĂ„ nett
â Vi forventer mange utfordringer nĂ„r vi starter med robotisering, men vi vil aldri lĂŠre hvis vi ikke starter, sier Svaland avslutningsvis.
Ăyvind Svaland og prosjektteamet med ansvar for skanning og andre digitale innovasjoner, arbeider pĂ„ UDK 01-tomta for Vestfoldbanen DrammenKobbervikdalen.
VIKTIG SAMSPILL Svaland og prosjektteamet med ansvar for skanning og andre digitale innovas joner, arbeider pĂ„ UDK 01-tomta for Vestfoldbanen Drammen-Kobbervikdalen â et jernbanetunnelprosjekt for Bane NOR. â Spot har gjennomgĂ„tt omfattende testing i produktutvikling, men for oss i Veidekke er det viktig Ă„ komme i gang og lĂŠre gjennom erfaring. Samspillet mellom programvare og maskinvare og flyten av data er veldig viktig. Veidekke har ambisjoner om Ă„ fortsette Ă„ presse gren sene og Ă„ finne mĂ„ter Ă„ gjĂžre systematiske forbedringer for nĂŠringen. Veidekke kan ta ledelsen ved hjelp av vĂ„re leverandĂžrer, som Trimble og BuildingPoint, som ogsĂ„ leverer verktĂžy som Tekla og Trimble Connect, sier Svaland. Han fortsetter med Ă„ innrĂžmme at han forventer suksess med robotisering, men at det fortsatt er hindringer Ă„ overvinne.
V.I.P. Very. Important. Proff. pÄ lag med proffen
Det finnes en rekke produkter pÄ mar kedet, alt fra enkel teip til produkter som er tilpasset et bestemt formÄl som for eksempel tetting av monterings fugen rundt vinduer eller gjennomfÞring av kabler og rÞr. Produktene brukes til Ä tette skjÞter, overganger og gjennomfÞringer bÄde i dampsperre og vindsperre, og mÄ ha tilstrekkelig heft pÄ mange forskjellige typer underlag over veldig lang tid. Som regel ligger produktene skjult for tilsyn bak kledning hvor det forventes at de bÞr ha en levetid pÄ 25-30 Är. Til dags dato er det relativt lite kunnskap om holdbarheten til de ulike klebelÞsningene, spesielt i nordisk klima. MÄling av overflateenergi. Foto: Anne-Line BAkken
UnngÄ byggskader med bruk av riktig teip FAGARTIKKEL: PÄ dagens byggeplasser brukes det mye teip og andre klebelÞsninger til tetting av bÄde vindsperre utvendig og dampsperre innvendig. Dette skal ikke bare sikre at byggene oppfyller dagens krav til lufttetthet som er kraftig skjerpet de siste Ärene, men produktene er i mange tilfeller ogsÄ raske og enkle Ä montere.
LUFTTETTING HELT NĂDVENDIG Lufttetting av bygningskroppen er vesentlig for Ă„ sikre energieffektive bygg. Ytterveggen bestĂ„r av to adskilte tettesjikt, vindsperre pĂ„ utsiden og dampsperre pĂ„ innsiden. Dampsperren hindrer den varme og fuktige inneluften i Ă„ vandre ut i konstruksjonen og kondensere, noe som kan fĂžre til muggvekst og rĂ„te. Vindsperren skal hindre vanninntrenging fra regn som slipper gjennom klimaskjermen og avkjĂžling av uteluft som kan trenge inn i isolasjonen. BĂ„de dampsperresjikt og vindsperresjikt er anbefalt utfĂžrt lufttett. Dampsperresjiktet skal utfĂžres damptett (sd-verdi minst 10 m) og vindsperresjiktet dampĂ„pent (sd-verdi mindre enn 0,5 meter), slik at eventuell innebygd fukt kan tĂžrke ut gjennom vindsperren.
56 SINTEF âą Nyheter
LANG LEVETID ER VESENTLIG
For Ă„ kunne opprettholde lufttettheten over en forventet levetid pĂ„ 25â30 Ă„r, er det viktig at heftegenskaper til klebepro duktene ikke forringes vesentlig over tid. Enkelte klebeprodukter og byggematerialer kan ogsĂ„ pĂ„virke hverandre negativt, f.eks. ved myknervandring i plastmaterialer av PVC. Det er mange forskjellige forhold som bidrar til at en klebeforbindelse skal vare over tid: â Hvilke materialer skal det teipes imot? â Er overflaten ren? âHvilken temperatur er det ute dagen det monteres teip?
Av Petra rĂŒther, Lars GuLLbrekken oG MaLin sLetnes, sinteF CoMMunity pĂ„ nett
Feltstasjon i Trondheim med teipprÞver. Foto: SINtEF Hvilke klimatiske forhold har man der bygget stÄr? Hvilke klimatiske forhold er det pÄ teipoverflaten, altsÄ bak den luftede kledningen?
LIM I TEORI OG PRAKSIS Teipen skal ha god heft mot underlaget i lang tid, og en viktig faktor Ă„ vĂŠre obs pĂ„ er materialet man teiper mot. Dette er typisk foliematerialer til dampsperre og vindsperre, og kan f.eks. vĂŠre laget av polyetylen eller polypropylen. Det kan vĂŠre betong, tre (stender, vinduskarm) som er ubehandlet eller malt, metall (for eksempel ventilasjonskanaler), og forskjellige typer nyheter.57 byggfakta.no SINTEF plast. Det finnes ikke en generell regel for hva som fungerer, og dermed blir all teip som har SINTEF Teknisk Godkjenning testet mot en rekke produkter. Dette gjĂžres ved at man lager smĂ„ prĂžver og tester hefte genskaper til teipen fĂžr og etter aldring. For Ă„ godkjennes skal ikke heftegenskapene forringes vesentlig etter aldring. DE TUSEN PRĂVER I forskningsprosjektet TightEN jobber SINTEF tett sammen med teipleverandĂžrer for Ă„ Ăžke kunnskapen om klebeprodukter og klimatiske forhold. Det ble satt ut over 2000 prĂžver av 22 ulike teiper pĂ„ 7 ulike underlag (se bilde XX) pĂ„ en feltstasjon i Trondheim. Noen prĂžver er plassert utenpĂ„ pĂ„ veggen fritt eksponert for trĂžndervĂŠret, andre prĂžver henger bak en trekledning som beskytter mot direkte solinnstrĂ„ling og slagregn. Med jevne mellomrom blir prĂžver tatt ned for Ă„ sjekke heftegenskapene. De samme produktene blir ogsĂ„ testet i labora toriet under akselererte betingelser. Dette gir informasjon om langtidsegenskapene og om samsvar mellom de akselererte testene og aldring i brukssituasjon. Ă ha etablert at det er et godt samsvar mellom laboratorietester og naturlig aldring gjĂžr at man pĂ„ en mer effektiv mĂ„te kan undersĂžke faktorer man vet lite om, som f.eks. hvordan eventuell fukt og stĂžv pĂ„
âą
âąmet.Prosjektperioden er fire Ă„r og har en total Ăžkonomisk ramme pĂ„ 12 millioner kroner. skaper. Resultatene fra TightEN viser at flere teipprodukter som i utgangspunktet hefter godt, men som ikke er beregnet for bygningsformĂ„l, har svĂŠrt dĂ„rlige ald ringsegenskaper eksponert for trĂžndervĂŠr sammenlignet med byggteiper. Produkter som innehar SINTEF Teknisk Godkjenning har gĂ„tt gjennom omfattende testing, noe som gjĂžr at de trygt kan brukes til det formĂ„let som er oppgitt i godkjenningen. nett
âȘ 58 SINTEF âą Nyheter pĂ„
FORSTà HVORDAN FORHOLDENE ER UNDER HUDEN TIL BYGGET Materialer brytes ned av en rekke faktorer der UV-strÄling fra sol og fryse-/tinesykler pÄ grunn av temperatursvingninger er to eksempler. Generelt er nedbrytingen raskere ved hÞyere temperatur. For Ä kunne vurdere bestandigheten til materi aler trengs informasjon om temperaturer som materialet utsettes for. For Ä Þke kunnskapen om temperaturforholdene i luftespalten bak klimaskjermen pÄ bygg, har vi instrumentert tre bygg plassert i to ulike klimasoner i Norge. Forskningen er gjennomfÞrt som en del av prosjektene TightEN, Klima2050 og VerktÞykasse for klimatilpasning av boliger. Ved Ä studere mÄleresultatene for ett Är, har vi funnet at for lyse kledninger er temperaturen bak kledningen hÞyere enn 10 °C over utetem peraturen 10 % av tida. For mÞrkere kled ninger er perioden med forhÞyet temperatur i luftespalten stÞrre. I ZEB Laboratoriet er alle fasader instrumentert for Ä finne ut mer om temperaturen i luftespalter bak ulike kledninger. MÄlingene har foregÄtt i to Är, og vi har funnet at temperaturen kan stige opp mot 70°C i korte perioder pÄ sommeren ogsÄ i Norge. Men i all hovedsak ligger temperaturene mellom 10°C og 20°C pÄ vindsperren. Direkte solinnstrÄling ser ut Ä ha den stÞrste effekten pÄ tempera turen i luftespalte.
Dette bildet illustrerer at det er viktig Ä bruke teip beregnet til formÄlet. Foto: SINtEF overflaten og temperatur under montering pÄvirker landtidsegenskapene.
âą TightEN = Durable adhesive airthight so lutions for energy effective building enve lopes.
FAKTA OM PROSJEKTET
⹠Prosjektet er finansiert av Norges Forsk ningsrÄd som en del av EnergiX program
KVALITETSPRODUKTER GIR LANG LEVETID I forskningsprosjektet TightEN blir det testet en rekke klebeprodukter som er tilgjengelig pÄ markedet. God heft er ikke ensbetydende med gode langtidsegen
Innovative lÞsninger siden 1939 For mer informasjon kontakt oss pÄ BLUEPROOFts@protan.no. GOES GREEN Morgendagens bygg krever smartere utnyttelse av takarealene. Protan BlueProof Green kombinerer kontrollert vannfordrÞyning med grÞnt miljÞ. Overvannet hÄndteres sikkert, og du kan fÄ en hage pÄ taket, eller bruke plassen til blomster og bier eller solenergi. Det lÞnner seg Ä investere i taket! Sikker overvannshÄndtering Ekstra uteareal - Þkt verdi Lav livssykluskost m2 $ Dokumentert iht. krav i TEK17 med SINTEF TG pÄ funksjon, ytelse og produkt Se alle fordelene med multifunksjonelle tak pÄ protan.no/blueproofgreen
Kontakt oss pÄ ditt neste prosjekt!
Nr. Sveisent5ââ2022 hĂ„ndarbeid S 62 Sveisent hĂ„ndarbeid i Stathelle S 66 Fra kum til sky S 70 VA- og veiprosjekt gĂ„r hĂ„nd i hĂ„nd S 72 Digitalisert renseprosess Fra kum til sky OvervĂ„ker vannkvaliteten «Jeg har gĂ„tt ned i lĂžnn, men veieropplevelsengodtopp for det Ăžko nomiske» s 74 TEMA VANN OG AVLĂP AKTUELT FASTE SPALTE 61 Innhold âą Nyheter pĂ„ nett innhold s 70 s 66 s 62 S 74 VVS-mester pĂ„ Troll S 82 Etterlyser satsing pĂ„ havvind og lokal energi S 86 Nyttebilen S 88 Produktnyheter ïŹ Anerkjent system for optimalt inneklima (DCV) ïŹ Komplett systemlĂžsning med spjeld og sensorer ïŹ Plug & play-kabling ïŹ Stand alone eller integrert i SD-anlegg Kontakt oss for mer informasjon, rĂ„d og veiledning. Micro Matic â din kompetansepartner Vi kan GreenZone! micromatic.noTlf.66775750 Webshop micromat on.ci
âą
62
âEtter at vi tok i bruk det nye sveiseverkstedet i Stathelle i august i fjor har vi fĂ„tt en helt ny hverdag. Moderne lokaler pĂ„ 1000 kvadratmeter og moderne utstyr gjĂžr oss i stand til Ă„ levere «hĂ„ndarbeid» av beste kvalitet. NĂ„ er det bare fantasien som setter grenser. BOrgestrand Tema Nyheter pĂ„ nett
Det mener avdelingsleder Lars Erik Johannessen, som leder en stab pĂ„ ti medarbeidere ved sveiseavdelingen til Pipelife Norge. â Dette har vi gledet oss til i flere Ă„r, og vi var godt forberedt da vi tok i bruk det nye verkstedet. Her er det mange gjennom tenkte lĂžsninger og dermed har verkstedet fungert optimalt i det snaue Ă„ret som nĂ„
Av Odd
Sveisent hÄndarbeid i Stathelle
SveiseoperatÞr Ola KrÄketo viser sine sveisekunnskaper til blant andre administrerende direktÞr Sigmund Aandstad (t.v). Foto: odd Borgestrand er gÄtt. Vi har oppnÄdd en god produks jonsflyt og effektivitet og logistikken rundt produksjonen har ogsÄ fungert godt. NÄ har vi fÄtt et Äpent gulvareal som gir oss gode betingelser for effektiv produksjon ogsÄ av store deler. Arealet er Þkt fra 400 til 1000 kvadratmeter og bygget er konstruert slik at det enkelt kan utvides nÄr det blir behov for det. Krankapasiteten er Þket fra fem til 20 tonn og vi gÄr fra fire til sju meters lÞftehÞyde, sier Johannessen til Byggfakta.
â NĂ„ kan vi produsere mer komplekse deler i bĂ„de smĂ„ og store dimensjoner. Vi har investert i flere maskiner som setter oss i stand til Ă„ produsere nye typer produkter. NĂ„ er det egentlig bare fantasien som setter grenser. Pipelife sitt sveiseverksted pĂ„ Stathelle Ăžnsker Ă„ vĂŠre en foretrukket leve randĂžr av spesialdeler â enten sammensatt av rĂžr, rĂžrdeler eller plater. Derfor har vi fokusert pĂ„ fleksibilitet i maskinparken, understreker Johannessen. MĂ HEVE KOMPETANSEN Ved Pipelife sin sveiseavdeling har alle ope
.no âą Tema
SPESIALISTER PĂ RĂRDELER â Et av de mest spennende prosjektene de nyheter.63 byggfakta siste mĂ„nedene har vĂŠrt en stor leveranse til Tunisia i en dimensjon pĂ„ 2000 mm. Totalt handler det om en leveranse pĂ„ nĂŠrmere seks kilometer som skal slepes ut fra anlegget i Stathelle. I sveiseverkstedet produserer vi et betydelig antall rĂžrdeler til dette prosjektet. Alt vi gjĂžr er egentlig hĂ„ndarbeid og det betyr at vi leverer «skreddersydde» produkter. Industriell produksjon kan foregĂ„ ved hjelp av roboter, men vi skal levere enkeltprodukter etter individuelle Ăžnsker og behov. Da mĂ„ dette utfĂžres av vĂ„re sertifiserte sveisere, sier en tydelig stolt avdelingsleder.
UTFORDRINGENE UTE I GRĂFTA â Det finnes flere sveisemetoder for PE-rĂžr. Elektromuffesertifikat er et foretrukket sertifikat hos mange entreprenĂžrer, og som ikke krever store investeringer for Ă„ gjennomfĂžre. Hos oss har vi stor respekt for elektromuffer, men vi opplever at det pĂ„ jukses pĂ„ anlegg med denne sveiseme toden. Det er i utgangspunktet et fantastisk produkt, men man skal ogsĂ„ ha inngĂ„ende kunnskap om bruken og om ulempene.
â Det rapporteres stadig om grove feil som skyldes dĂ„rlig hĂ„ndverk. Vi fĂ„r stadig telefoner fra entreprenĂžrer som gir oss skremmende opplysninger. I prinsippet er det enkelt Ă„ sveise et plastrĂžr ute pĂ„ et anlegg, men det er en forutsetning at prosedyrene fĂžlges. Det er bekymringsfullt at en operatĂžr med sertifikat i hĂ„nda kan sveise plastrĂžr etter et tredagers kurs. Her har sertifiseringsorganet en jobb Ă„ gjĂžre. Man kan stille spĂžrsmĂ„l til om det burde vĂŠre nĂždvendig med et par Ă„rs praksis fĂžr man blir sertifisert. Det er en litt annen virkelighet fra grĂžftene i anleggs-Norge enn pĂ„ verkstedgulvet hvor sertifiseringen gjennomfĂžres med en sensor. Kompetansen mĂ„ Ăžkes for Ă„ skape stĂžrre respekt for materialet vi jobber med. PE er et fantastisk materiale som er svĂŠrt fleksibelt i form av bearbeiding og sveising. Men slurves det pĂ„ enkelte punkter, sĂ„ er konsekvensene store, bĂ„de for utfĂžrende part, men ogsĂ„ for materialet sitt omdĂžmme, mener han.
LeverandÞrene av elektromuffer mÄ bli enda tydeligere pÄ at det er helt avgjÞrende Ä utfÞre prosedyrene pÄ en korrekt mÄte. Det er stor usikkerhet i bransjen om hva som er «godt nok» nÄr det kommer til klargjÞring fÞr sveising, under sveising og i ettertid. Det gjelder spesielt pÄ de store dimensjonene der en feil blir ekstremt kostbart. Vi har et sterkt Þnske om Ä fÄ hevet sveisekompetansen, og blir gjerne med pÄ prosessen med sertifiseringsorganet, sier Johannessen.
PROBLEMLĂSERE â Vi har egne sveisere som fĂžlger vĂ„re pro dukter rundt i landet for Ă„ sikre at rĂžrene blir sveiset pĂ„ en solid mĂ„te. Dette er en tjeneste vi gjerne Ăžnsker at entreprenĂžrene skal benytte seg av. Det gĂ„r ut over vĂ„rt rykte dersom det oppstĂ„r lekkasjer etter kort tid, for det er alltid i skjĂžtene feilene oppstĂ„r.VierproblemlĂžsere, og jeg mener vi er lĂžsningsorienterte. VĂ„r lange erfaring tilsier at vi har sett og lĂŠrt mye som vi drar nytte av nĂ„r utfordringene er store. Mange spesialdesignede komponenter har gitt oss mange utfordringer som er lĂžst pĂ„ en slik mĂ„te at ogsĂ„ de store, internasjonale entreprenĂžrselskapene helst vil bruke oss, avslutter sjefen for sveiserne hos Pipelife i Stathelle.DetbĂžr ogsĂ„ nevnes at Pipelife har et moderne laboratorium der det daglig utfĂžres kontroller og tester av rĂ„varer, rĂžr og sveiser. I tillegg blir det utfĂžrt mange tester og kontroller pĂ„ forespĂžrsel for Ă„ vurdere kvalitet pĂ„ utfĂžrte sveiser og rĂžrkvaliteten pĂ„ eldre rĂžrsystemer, der det handler om restlevetid eller sveisbarhet. pĂ„ nett Alt vi gjĂžr i sveiseavdelingen er skreddersydd, forklarer avdelingsleder Lars Erik Johannessen. Foto: odd Borgestrand
ratÞrer fagbrev, og representerer nesten 100 Är med erfaring. Johannessen er imidlertid bekymret for en del av sveisearbeidene som foregÄr ute pÄ norske anlegg.
âȘ 64 Tema âą Nyheter
En stolt avdelingsleder Lars Erik Johannessen (i midten) flankert av to av sine medarbeidere i sveiseavdelingen, à dne MjÞlver Oksholen (t.v) og Ola KrÄketo. Foto: odd Borgestrand
heidenreich.no
Dette handler ikke om Ä vinne. Det handler om at vi ikke kan tape, for da kan alt gÄ tapt. Vi vet hvordan det stÄr til. Dersom vi ikke klarer Ä bremse klimaendringene og stanse naturÞdeleggelser, vil ikke framtidige generasjoner ha luft Ä puste i, vann Ä drikke og mat pÄ bordet. Heidenreich har vÊrt MiljÞfyrtÄrn siden 2010, vi deltar i GrÞnt Punkt Norge og vi har satt noen konkrete omrÄder vi skal prioritere: - Redusere utslipp med min.70% innen 2030 - Mer bÊrekraftig varesortiment - Flere kvinner og lavere sykefravÊr - Sosialt og etisk ansvarlig organisasjon Vi vil bruke vÄr kompetanse og vÄre erfaringer til Ä samarbeide med kunder og leverandÞrer om Þkt bÊrekraft. Ikke bare fordi vi alle mÄ bidra til en ny kurs, men ogsÄ fordi Þkt bÊrekraft betyr Þkte muligheter for den enkelte bedrift. Det kan gi tryggere arbeidsplasser, Þkt trivsel, bedre Þkonomi og stÞrre konkur ransekraft. Vi hÄper du blir med oss pÄ denne ferden. bli ledende pÄ du bli med?
BĂREKRAFT Vil
Vi vil
Av Odd BOrgestrand 66 Tema âą Nyheter
â Vi opplever at mange av de smĂ„ kom munene helst ikke vil snakke om lekkasjer i eget ledningsnett, og dessverre er det et faktum at mange av disse kommunene
Et av selskapene som satser pÄ kor rolerende lydloggere for Ä oppdage vannlekkasjer er det TESS-eide sel skapet PSO i Tananger utenfor Stavanger.
Daglig leder Thomas Engen har jobbet med lekkasjesÞk de siste 12 Ärene, og mener den nye teknologien ved Ä ta i bruk det sÄkalte «narrow band» IoT er det stÞrste frams krittet innen lekkasjesÞk pÄ mange Är.
HALLINGTREFF 2022: Lekkasjeprosenten skal ned i norsk vannbransje. Ny teknologi, ved bruk av kunstig intelligens, er tilgjengelig for Ä nÄ mÄlet om redusert vanntap. pÄ nett
Fra kum til sky med ny teknologi
SIGNALER I SKYEN En korrelerende lydlogger med ny tekno logi gir nye muligheter. Selve lydloggeren er produsert i rustfritt stĂ„l og har en diameter pĂ„ 40 millimeter. Loggeren kan stĂ„ nedsenket i vann i hele sin levetid og er utstyrt med et batteri som varer i inntil fem Ă„r, og enkelt kan skiftes ut i felt. Loggeren er utstyrt med en antenne som monteres i kumringen under lokket, og som sender signaler opp i skyen uten nedetid. â Dekningen er betydelig bedre enn ved Ă„ bruke eksempelvis 4G-nettet. Det betyr at de nye loggerne kan settes ut i felt pĂ„ steder som tidligere var uten dekning. Hver morgen vil operatĂžrer motta en epost med rapport om endringer siste dĂžgnet i de ulike vannsonene som er satt opp med de nye lydloggerne. Tidligere ble lydlogging
nyheter.67 byggfakta.no ⹠Aktuelt tolket pÄ det aktuelle stedet, mens det nÄ blir overfÞrt til skyen og kan hentes ned til datamaskinen eller nettbrettet pÄ kontoret eller hjemmekontoret bare sekunder etter at lydfilene er lastet opp pÄ systemets server. Dette Äpner for at vi i framtida vil fÄ tilgang til alltid oppdatert software og ny mÄte Ä behandle data pÄ som ogsÄ pÄ sikt vil fortelle om stÞrrelsen pÄ lekkasjene, sier Engen. PILOTKOMMUNER Fagleder for aktiv lekkasjekontroll i Godt
Daglig leder i PSO, Thoma Engen med demonstrasjon av korrolerende lydloggere for lekkasjesĂžkerne Flemming Larsen og Rune Espedokken i Godt Vann, Drammensregionen i forkant av Ă„rets Hallingtreff.
Foto: odd Borgestrand heller ikke snakker sammen om dette temaet. Vi mÄ ta i bruk tilgjengelig tekno logiske lÞsninger for Ä redusere det enorme vanntapet. Det kommer en dag der vann blir en etterspurt vare ogsÄ i Norge, sier Thomas Engen.
ĂKT EFFEKTIVITET â Tid har vi aldri nok av, og med fire mann som dekker hele regionen bestĂ„ende av seks kommuner, er den nye teknologien viktig for oss bĂ„de med tanke pĂ„ tidsbruk og dermed effektivitet, sier HaugsnĂŠs. â Vi har de siste Ă„rene funnet de «lette»
68 Tema âą Nyheter pĂ„ nett Slik ser korrolatoren ut. En liten sylinder med en diameter pĂ„ 40 mm og utstyrt med en liten antenne for dataoverfĂžring til skyen. Foto: odd Borgestrand lekkasjene. NĂ„ jakter vi pĂ„ de mer skjulte lekkasjene gjennom dette systemet. NĂ„ fĂ„r vi automatisk opp et varsel pĂ„ de sonene som har et unormalt hĂžyt vannforbruk og kan dermed gĂ„ rett inn i det aktuelle omrĂ„det og analysere situasjonen, sier HaugsnĂŠs avslutningsvis. âȘ
â Dekningen er betydelig bedre enn ved Ă„ bruke eksempelvis 4G-nettet. Det betyr at de nye loggerne kan settes ut i felt pĂ„ steder som tidligere var uten dekning, sier Thomas Engen. Foto: odd Borgestrand Vann Drammensregionen, John Henning HaugsnĂŠs, forteller at de har stor tro pĂ„ det nye lekkasjesĂžk-systemet, som kom til Norge hĂžsten 2020. â Vi var pĂ„ leit etter ny teknologi uten nedetid, og sammen med Sandnes kom mune er vi nĂ„ piloter for et system basert pĂ„ NB-IoT teknologien. SĂ„ langt har vi bare positive erfaringer, sier HaugsnĂŠs, som ogsĂ„ deltok pĂ„ Ă„rets Hallingtreff for Ă„ svare pĂ„ spĂžrsmĂ„l om systemet. Godt Vann har valgt Ă„ sette ut 58 log gere med opptil 400 meters avstand i de omrĂ„dene hvor ledningsnettet er mest utsatt. Etter at aktivt lekkasjesĂžk ble satt pĂ„ agendaen i de seks kommunene i Drammensregionen er vanntapet nĂŠr halvert.âDetunike her er at lekkasjelytterne har en automatisk korrelasjon, altsĂ„ en pinlig nĂžyaktig lokasjon mellom samtlige loggere i systemet. Det er fortsatt forbrukssonene som er nummer Ă©n i grovsĂžk, og deretter kommer loggerne som nummer to. Det er en stor fordel med loggere siden vi kan gĂ„ rett pĂ„ lekkasjene i en stor forbrukssone, forklarer HaugsnĂŠs.
SAGA XPRESS â SX â passer for store varmtvannsbehov hvor det er begrenset plass til montering. XPRESS gir varmtvann 3 Ă raskere enn STANDARD, uten Ă„ bruke mer strĂžm. Ăvre og nedre varmeelement veksler mellom Ă„ varme vannet og hettvannsuttak.vann-sirkulasjonÂœâervarmersmart-styring,monteringXPRESSoppvarmingstidenredusererbetydelig.harmulighetforetter-avOSOCHARGEâąsomautomatiskvannetnĂ„rstrĂžmprisenlavest.Alternativtkanekstraanslutningbrukestilvarmteller SAGA XPRESS 3 x raskere varmtvann 8000652 8000654 8000656/657 Markedsledende varmtvannsberedere siden 1932. Vieser Line â markedets laveste linjegulvsluksystem Kombinasjonen av Vieser One ekstra lavt gulvsluk og Vieser Line -gulvsluksystemet gir deg markedet laveste Line gulvsluk. Total byggehĂžyde kun 90 mm. BrĂžnnen har en vann gjennomstrĂžmning pĂ„ 1,2 l/sek. Baderomsdesign og montering med linjegulvsluk har aldri vĂŠrt det lettere. Vieser Line gulvsluk, med fliseinnsats âą Tilgjengelig i 4 lengder: 700 / 800 / 900 / 1000 mm âą Typegodkjent âą Kompatibel med alle Vieser gulvsluk âą Leveres som flisrist, matt sort eller bĂžrstet stĂ„l âą Enkel Ă„ installere âą Bekymringsfritt i hverdagen Mer inspirasjon, besĂžk vieser.noviesersverige vieserliving
VA og veiprosjekt gÄr
RENSER ANLEGGSVANN OG OVERVĂ KER VANNKVALITET â Det er viktig bĂ„de for Statens vegvesen og for prosjektet E18 Vestkorridoren Ă„ bidra til Ă„ nĂ„ de mĂ„lene som er satt i regjeringens til taksplan for en ren og rik Oslofjord. Rensing av anleggsvann fĂžr utslipp til Holtekilen eller kommunalt avlĂžpssystem er en del av vĂ„rt bidrag her. Vi forsker ogsĂ„ pĂ„ rense metoder for tunnelvaskevann, som er aktuelt for driften av ny veg.. I forbindelse med anleggsarbeidene pĂ„ E18 Lysaker-Ramstadsletta skifter vi ut og oppgraderer mye vann- og avlĂžpsrĂžr etter avtale med BĂŠrum kommune. Dette er et viktig ledd i klimatilpasningen, samt at det blir fĂŠrre lekkasjer til grunn og brudd pĂ„ gamle rĂžr, sier vi Nina Mari JĂžrgensen, som er E18 Vestkorridorens bĂŠrekraftkoordinator. BIDRAR TIL RENERE FJORD OvervĂ„king av vannkvalitet og Ăžkologisk til stand bĂ„de fĂžr, under og etter anleggsarbeidene er et annet av E18 Vestkorridorens bidrag til en renere Oslofjord. OvervĂ„kingen gjennomfĂžres av Norsk institutt for bioĂžkonomi (NIBIO) og omfatter mĂ„nedlig prĂžvetaking i Oslofjorden utenfor Holtekilen og andre punkter der anlegget til E18 Lysaker-Ramstadsletta har utslipp. Annethvert Ă„r undersĂžkes Ă„legra sengene i Holtekilen og Solvikbukta, og en gang i Ă„ret tar NIBIO og deres underleverandĂžr
Av BjĂžrn
Byggingen av E18 LysakerRamstadsletta foregÄr tett ved Oslofjorden. Det betyr at prosjektet har potensiale til Ä pÄvirke bÄde natur mangfold og vannmiljÞ, noe som igjen har betydning for de mange som bruker fjorden til nÊring og rekreasjon. Statsforvalteren i Oslo og Viken har gitt det store vegpro sjektet tillatelse til Ä slippe ut vann bÄde i anleggsfasen og i driftsfasen etter at vegen er Äpnet for trafikk. Men fÞr disse utslip pene nÄr Oslofjorden, vil de ha passert et av vannrenseanleggene som bygges som del av prosjektet.
hÄnd i hÄnd I forbindelse med anleggsarbeidene pÄ E18 LysakerRamstadsletta overvÄkes vannkvaliteten. Det skiftes ogsÄ ut vann- og avlÞpsrÞr etter avtale med BÊrum kommune. LaBerg
70 Tema ⹠Nyheter pÄ nett
Foto: Inger MarIe Fausa aarberg NIVA (Norsk institutt for vannforskning)) ogsÄ prÞver av sjÞbunnen i Holtekilen og Solvikbukta for Ä kontrollere forurensing i sedimentene og bunndyrfauna.
LUKTET Rà TTENT EGG Nylig gjennomfÞrte NIVA den Ärlige sjÞ bunnkontrollen i Oslofjorden. Resultatene av mÄlingene er enda ikke klar, men de forelÞpige meldingene tyder ikke om en friskmeldt sjÞbunn.
GIR EN PEKEPINN Pà SITUASJONEN Nina Mari JÞrgensen peker derfor pÄ at funnene fra forundersÞkelsen sÄ vel som Ärets prÞvetaking i Oslofjorden skyldes pÄvirkning som ikke har med anleggsar beidene Ä gjÞre. Hun understreker likevel det er viktig for Vegvesenet Ä fÞlge med pÄ vannkvaliteten for Ä sikre at arbeidene ikke forverrer situasjonen. Den omfattede overvÄkingen og testingen kan ogsÄ gi en pekepinn pÄ om tiltak som gjÞres som del av anleggsarbeidet, eksempelvis utskifting av gammelt kommunalt vannanlegg og bygging av renseanlegg, bidrar til Ä bedre Oslofjordens utfordringer.
PrĂžvetaking av sjĂžbunnene i Oslofjorden juni 2022.
â NĂ„r nye E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta stĂ„r ferdig vil det, i motset ning til i dag, kun vĂŠre renset vegvann som blir sendt ut i fjorden. Dette er jeg selvsagt svĂŠrt glad for. Det vil redusere forurens ning og mikroplast for all framtid og gi et vesentlig bidrag til Ă„ bedre dagens situasjon og pĂ„ sikt medvirke til Ă„ bedre miljĂžtil standen i omrĂ„det, sier hun. âȘ
Prosjektet E18 Lysaker-Ramstadsletta startet sine utslipp til fjorden i november 2021.
FÄ flere kundeemner Se hvem som besÞker nettsiden deres Med Analytics PRO fÄr du vite hvilke aktÞrer og bedrifter som besÞker din nettside, hvilke produkter de er interessert i, hvilke prosjekter fra vÄr prosjektdatabase de er knyttet opp mot og verdien av disse. Planlegg og spiss bedriftens markedsfÞring og salg! www.analyticspro.byggfakta.no
â Vi har fĂ„tt tilbakemelding om at noen av prĂžvene luktet kloakk, og det luktet rĂ„t tent egg av sedimentene som knapt hadde levende arter i seg. SĂ„ vi frykter at situas jonen nok ikke er vesentlig bedret i disse omrĂ„dene, sier Nina Mari BĂŠrekraftkoordinatorJĂžrgensen.JĂžrgensen er likevel ikke overrasket over funnene. ForundersĂžkelser avdekket nemlig at situasjonen i prosjektets influensomrĂ„der, eksempelvis Holtekilen og Solviktbukta, var preget av at de i mange Ă„r har mottatt utslipp fra en rekke overvannsutlĂžp, flomo verlĂžp og kloakk, samt diffus avrenning. OgsĂ„ Sandvikselva og andre utlĂžp pĂ„virker omrĂ„dene i tillegg til at BĂŠrumsbassenget har naturlig dĂ„rlig vannutskifting.
RASK IDENTIFIKASJON Dette gjÞr at brukere kan se gjeldende status og oppdage uÞnsket utvikling tidlig. Visualisering og analyseverktÞy bidrar til Skybasert ABB-teknologi bidrar til Þkt ressursutnyttelse hos Veas, Norges stÞrste renseanlegg. LÞsningen gir sikker «read-only» tilgang for eksperter og smidig deling av data til tredjeparter. aV BjÞrn LaBerg
SIKKERHET I FĂRERSETET Sanntidsdata fra styringssystemet sendes direkte med relevant kontekst til skyen. Kommunikasjonen mellom anlegget og skyen gĂ„r kun en vei, fra styringssys temet til brukerne. Totrinnsverifisering er pĂ„krevet for pĂ„logging til skyen. Dette gir sikker tilgang til data, samtidig som det reduserer pĂ„logging direkte i styringssys temet. Skyteknologien gir ogsĂ„ mulighet for sikker deling av data for tredjeparts applikasjoner, for eksempel verktĂžy for myndighetspĂ„lagt rapportering. Den nye tjenesten er en utvidelse av eksisterende serviceavtale med ABB og er allerede tatt i bruk. âȘ
Veas er landets stĂžrste renseanlegg. Ă rlig renses rundt 100 millioner kubikkmeter avlĂžpsvann fra nĂŠrmere 835 â000 mennesker fra Oslo, Asker, BĂŠrum og Nesod den. Foto: Veas Veas har tatt i bruk en digital tje neste (Software-as-a-Service) hvor sanntidstidsdata fra styrings systemet ABB System 800xA pĂ„ rense anlegget strĂžmmes til en skybasert ABB Ability-lĂžsning. Brukere kan lage egne, tilpassede dashboards med oppdaterte data til enhver tid.
Digitalisert renseprosess hos Veas
rask identifikasjon av mulige forbedringer i anlegget. Det bidrar til Ăžkt beslutnings stĂžtte for eksperter med ansvar for ulike prosessavsnitt.âViserkontinuerlig etter ny teknologi for Ă„ optimalisere prosessen, for Ă„ spare energi og utnytte ressursene best mulig. Ă gjĂžre data lettere tilgjengelig for stĂžrre deler av organisasjonen vil hjelpe oss Ă„ optimalisere driften. Vi ser ogsĂ„ et Ăžkt behov for Ă„ for dele data med tredjepartsapplikasjoner, sier JĂžrn Tore Nummestad, fagansvarlig for automasjon, hos Veas. 11 000 LITER AVLĂPSVANN PER SEKUND Renseanlegget ligger pĂ„ BjerkĂ„sholmen, rett ved Slemmestad, og er landets stĂžrste. Ă rlig renses rundt 100 millioner kubikk meter avlĂžpsvann fra nĂŠrmere 835 000 mennesker fra Oslo, Asker, BĂŠrum og Nesodden. Opptil 11 000 liter avlĂžpsvann fosser inn hvert sekund. Renseanlegget er en avgjĂžrende bidragsyter for Ă„ holde Oslofjorden ren. Det bringer ogsĂ„ ressurser tilbake til kretslĂžpet gjennom produksjon av biogass og 40 000 tonn Veas-jord, et
jordforbedringsmiddel som brukes innen landbruk.âVierstolte over Ă„ bidra til videreut vikling av driften av bĂ„de renseanlegget og industriell produksjon som stĂ„r i sir kulĂŠrĂžkonomiens tegn. Veas er en av de mest framtidsrettede aktĂžrene i bransjen, sier Tor Ove Lussand, leder for ABB Energy Industries i Norge.
72 Tema ⹠Nyheter pÄ nett
wedi - intelligente lĂžsninger www.wedi.noKontakt wedi pĂ„ +47 4548 8700 eller info@wedi.no Gulvelementet Fundo RioïŹno, som kan monteres med ïŹiser, er ikke bare ekstremt praktisk og pĂ„litelig, det gir ogsĂ„ helt nye designmuligheter for vĂ„trom og bad. - Innebygd fall - Sentrert linjeavlĂžp - Hele systemet er 100 % vanntett - Enkelt og sikkert Ă„ hĂ„ndtere - testet av fagfolk - Godkjent pĂ„ det norske markedet. Innebygd fall og unikt sentrert linjeavlĂžp wedi Fundo RioïŹnoÂź tilbyr helt nye designmuligheter for vĂ„trom og et 100 % vanntett system. Gulvelement med innebygd fall til linjeavlĂžpunikt
DRIFTER FLYPLASS Rent faglig kan ikke Rasmussen peke pÄ at han har lÊrt sÄ mye nytt, men han har hatt stor nytte av sin egen kompetanse og dermed evnen til Ä lÞse utfordringer som
VVS-mesteren pÄ Troll
â Det er ikke mulig Ă„ utfĂžre vedlike holdsarbeid utendĂžrs pĂ„ vinteren. Dersom vi tar i en skiftenĂžkkel i 35 minusgrader betyr det brenn-merkede hender. Derfor mĂ„ alt fikses innendĂžrs, og det viktigste nĂ„ er Ă„ sĂžrge for at stasjonen holdes i gang. Det betyr i praksis Ă„ sikre vann, avlĂžp og varme. Alt vann til stasjonen produseres ved Ă„ frese isen som sĂ„ blir smeltet og oppbevart i en dagtank. Isen er sĂ„ ren at det ikke er nĂždvendig med noen tilsetninger, sier Rasmussen til VVS aktuelt.
NÄ er det vinter i Antarktis og staben bestÄr av fem menn og ei dame. I perioden mars til november er det normalarbeidstid med 7,5 timer om dagen, og med fast vaktordning som gÄr pÄ skift mellom alle pÄ stasjonen. Vinteren er en rolig tid med generelt vedli kehold, og da mÄ vaktmesteren ogsÄ delta i kjÞkkentjenesten en dag i uka i tillegg til helg den uka han har vakt.
Her er han driftstekniker med ansvar for bÄde vann, avlÞp, ventilasjon og en rekke andre oppgaver som ligger under vaktmestertjenester. Rasmussen innrÞmmer Äpent at det var eventyrlyst som drev ham ut i isÞdet. Han kom tilfeldig over en utlysning av oppgaven som drifts tekniker for to Är siden, og la inn en sÞknad allerede den gangen.
LITE KONDUKTIVITET â Det eneste vi gjĂžr er Ă„ kjĂžre vannet gjennom et UV-filter. Utfordringen er fak tisk at det er sĂ„ lite konduktivitet i vannet at det er en utfordring for maskinparken vĂ„r, forteller AvlĂžpsrenseanleggetRasmussen. er et biologisk kjemisk anlegg med membranfiltrering. Da blir restvannet sĂ„ rent at man nesten kan drikke det. Avfallet sentrifugeres, og tĂžrrstoffet samles opp fĂžr det sendes over til SĂžr-Afrika pĂ„ sommerstid. Varmeanlegget er kjĂžlevann fra diesel-aggregatet, som varmer hele stasjonen. Oppdragene ellers er Ă„ assistere stasjonens mekaniker og sĂžrge for oppfylling av diesel.
35 Ă R MED RĂRHANDEL Han fikk imidlertid ingen tilbakemelding og glemte hele saken midt i en hektisk hverdag pĂ„ jobben som daglig leder i Sauda RĂžrhandel. I fjor kom det sĂ„ en pĂ„minnelse fra Jobb Norge med spĂžrsmĂ„l om han ville opprettholde sĂžknaden. Etter en inter vjurunde var ett Ă„rs engasjement sikret.
VINTERDRIFT VED TROLL
â Det er viktig med et avbrekk fra hverdagen, og rĂžrleggermester og brannmann Kjetil Rasmussen fra Sauda har tatt et avbrekk sĂ„ langt unna hjemstedet som det er mulig Ă„ komme. Dette Ă„ret overvintrer han pĂ„ Troll forskningsstasjon i Jutulessen i Dronning Mauds land.
Av Odd BOrgestrand 74 Aktuelt ⹠Nyheter pÄ nett
PÄ sommeren er aktiviteten betydelig stÞrre, med opptil 50 personer tilknyttet stasjonen. Som vaktmester er Rasmussen alltid i beredskap, men vaktplanen bestÄr av 12 timer pÄ og 12 timer av, med en dag fri hver 14. dag. Da er det en lang sjekkliste med oppdrag som skal utfÞres fÞr vinteren igjen setter inn.
Rasmussen overlot den daglige driften av Sauda RÞrhandel til sin eldste sÞnn og en bror, og ankom Antarktis 15. november i fjor. Hjemreise er planlagt til 11.november i Är. Rasmussen har jobbet i Sauda RÞrhandel i 35 Är, og det er andre gangen han tar ett Ärs permisjon. Forrige gang tok han med hele familien pÄ seiltur til Karibien, men denne gangen reiser han altsÄ alene til Antarktis. Kommunikasjonene er imidlertid sÄ gode at han kan ta en vesentlig del av det admi nistrative arbeidet i forbindelse med driften av Sauda rÞrhandel pÄ sin fritid ved Troll.
AKTIV SOMMERSESONG I sommersesongen er drift av flyplassen en omfattende og viktig oppgave. Her er det en stripe pÄ 3000 meters lengde og 60 meters bredde som skal holdes Äpen pÄ blÄisen. Isen freses opp slik at det blir nesten like god som om landingsbanen skulle vÊrt belagt med asfalt.
RÞrleggermester Kjetil Rasmussen fra Sauda pÄ jobb i renseanlegget pÄ Troll. Foto:Privat nyheter.75 byggfakta.no ⹠Aktuelt
BEHOV FOR MODERNISERING Troll forskingsstasjon i Jutulsessen er base og utgangspunkt for biologisk, glasiologisk og geologisk feltarbeid i sommersesongen, og er helÄrsbase for kontinuerlige, lang tidsovervÄkingsserier innen meteorologi, strÄling, atmosfÊre, Þvre atmosfÊre, miljÞgifter og seismologi. Troll er lokalisert om lag 235 km fra oppstÄr. Han har imidlertid lÊrt Ä drifte en flyplass, og det har vÊrt bÄde spennende og interessant. Det Ä bo sammen med fem andre pÄ en helt isolert plass er ogsÄ en nyttig erfaring Ä ta med seg. Det er ingen selvfÞlge at det skal gÄ bra, men Rasmussen skryter av sine kolleger.
â Lufta er sĂ„ klar at vi kan se milevis, og fotturer er derfor populĂŠrt. Samholdet i gjengen er svĂŠrt godt, og rent sosialt fung erer dette utmerket. PĂ„ vinterstid er det noe begrensede muligheter for friluftsliv.
Hele vinterteamet samlet utenfor Troll-stasjonen: Fra venstre Kjetil Rasmussen, rĂžrlegger og driftstekniker, Even Birkeland, forskningstekniker, Sebastian Orskaug, lege, Caroline Haseid Halvorsen, kokk, JĂžrund Govassli, mekaniker og Dag Hagen, elektriker.
â Dette er en fantastisk flott gjeng, og kjemien har fungert svĂŠrt godt fra fĂžrste dag. Her er det kolleger fra Svalbard, BrĂžnnĂžysund, Trondheim, Oslo og meg fra Sauda, sier han.
Temperaturen kan gÄ ned mot 50 minus, men nÄr det er vindstille fÞles det ikke sÄ kaldt pÄ grunn av den tÞrre lufta. Av og til blÄser det ekstremt. Rasmussen har selv opplevd vind pÄ 72 sekundmeter, som er dobbel orkan.
Foto:Privat
â Da dirrer det kraftig i containerbygget, fortellerPolarinstituttethan. omtaler naturen i Antarktis som storslagen og vakker, men ogsĂ„ ugjestmild og barsk:
SPEKTAKULĂR NATUR Naturen er spektakulĂŠr i Antarktis, mener Rasmussen. PĂ„ sommerstid er det god rekreasjon Ă„ komme seg ut pĂ„ toppturer. Her er flotte fjellformasjoner pĂ„ over 2000 meter over havet og en utrolig god sikt.
KATABATISKE VINDER
76 Aktuelt âą Nyheter
Over innlandsisen kan det bli svÊrt kaldt, og pÄ vinteren dannes et tilnÊrmet permanent hÞytrykk over platÄet. HÞytrykksystemet fÞrer til at den kalde, tunge lufta beveger seg ned mot lavtrykks-omrÄdene ved kysten. Jo stÞrre forskjellen er mellom disse trykk-forholdene, jo sterkere blir vinden. NÄr forholdene ligger til rette skapes svÊrt kraftige katabatiske vinder som kan vÊre godt over orkan styrke. Vinden kan holde seg kraftig i flere uker og mÄneder i strekk. I enkelte omrÄder er det mÄlt vindstyrke opptil 90 m/s.»
«Dimensjonene i den hvite villmarka er enorme og i Antarktis fÞler man seg liten. Antarktis er det kaldeste, hÞyestliggende, tÞrreste, og sist, men ikke minst, det mest forblÄste kontinentet pÄ jorden. Kontinentet er kjent for kraftige fallvinder, sÄkalte katabatiske vinder, som strÞmmer fra pol-platÄet ned mot kysten. pÄ nett
SE EN AV FAVORITTER,HENNES RAPID SL MED MEMBRAN 30, har samboer og hund Bosatt i rĂžrleggerSertifisertOsloog RapidGROHESL oglekkasjeboksMedinstallasjonraskereEnkleresisterneInnebygdogmembran BLI KJENT MED JANSENELISE
78 Aktuelt âą Nyheter pĂ„ nett kysten, i Jutulsessen i Dronning Maud Land â et omrĂ„de som er sentralt for norske forskingsinteresser i Antarktis. Troll er i drift hele Ă„ret og kan huse seks personer i den antarktiske vinteren, og forelĂžpig om lag 50 personer om sommeren. Etter 17 Ă„rs drift frykter Norsk Polarinstitutt at aktiviteten mĂ„ reduseres om ikke «Troll» moderniseres. VĂŠr og vind tĂŠrer kraftig pĂ„ den norske forskningsstasjonen i Antarktis, og Kjetil Rasmussen har ingen betenkelig heter med Ă„ understreke nĂždvendigheten av en modernisering. DirektĂžr Ole Arvid Misund deltok selv pĂ„ en befaring i januar 2020. ELENDIG VA-SYSTEM IfĂžlge uttalelser til NRK, viste befaringen
nyheter.79 byggfakta.no âą Aktuelt betydelig slitasje. Vann- og kloakksystemet var da i elendig stand. Kraftforsyningen begynner ogsĂ„ Ă„ bli kritisk, i tillegg til at boforholdene er dĂ„rlige. Polarinstituttet har anslĂ„tt behovet for oppgradering til rundt 100 millioner kroner. Norge var fĂžrst pĂ„ Sydpolen, og har vĂŠrt med Ă„ utvikle Antarktistraktaten. Norge er ogsĂ„ en av nasjonene som gjĂžr krav pĂ„ et omrĂ„de der. Det ville sendt et merkelig signal inter nasjonalt om Norge â som har vĂŠrt tydelig med i forvaltningen av Antarktis â ikke skulle vĂŠre til stede hele Ă„ret, sa Misund til NRK. Den oppfatningen deler ogsĂ„ Kjetil Rasmussen, som mener stasjonen i dag bĂŠrer preg av slitasje. En ny stasjon er nĂ„ under planlegging. Statsbygg mener forskningsstasjonen Troll er i sĂ„ dĂ„rlig Slik ser Troll-stasjonen ut pĂ„ sommeren. Stasjonen ligger pĂ„ 1â300 meters hĂžyde. Den er et «lappverk» av containere som er overmoden for utskifting ifĂžlge Statsbygg. Foto:Privat
Det tredje og fjerde konseptet er nybygg av to ulike stÞrrelser: ett som kan huse 100 personer og et som kan huse 65. Alle alter nativene omfatter en ny energilÞsning som tar i bruk sol- og vindkraft. Dette halverer klimagassutslipp og lokal luftforurensning sammenliknet med viderefÞring av dagens rene dieselbasert lÞsning. «Hvilket alternativ som er mest lÞnnsomt avhenger av Norges politiske ambisjoner for forskning og tilstedevÊrelse i Antarktis», skriver Statsbygg pÄ sine nettsider. Mange husker kanskje Kong Haralds humoristiske utsagn om Troll-stasjonen etter besÞket han og dronning Sonja gjen nomfÞrte i 2015. Kongen mente nemlig at forskningsstasjonen ble oppkalt etter dronningen, da det var hun som sto for den offisielle Äpningen av stasjonen i 2005.
HJEM, OG Sà TILBAKE TIL TROLL Rasmussen innrÞmmer at det skal bli godt Ä komme hjem til Sauda igjen, men han har et klart mÄl om Ä kunne redusere arbeidsmengden i rÞrhandelen. I en alder av 52 Är hÄper han at eldste sÞnnen og broren kan overta flere oppgaver i firmaet. Selv har han allerede inngÄtt ny avtale med Polarinstituttet om et nytt opphold for som merdrift. Planen er Ä reise ned igjen i januar 2023 for et seks ukers sommeropphold.
â Det er pĂ„ ingen mĂ„te Ăžkonomien som er drivkraften i dette engasjementet, sier han. Jeg har gĂ„tt ned i lĂžnn, men opplevelsen veier godt opp for det Ăžkonomiske, sier han med et smil. âȘ
Naturen er mektig og prektig. Dette er JĂžtulhogget, som ligger cirka 2 mil fra forskningsstasjonen. Foto: Privat
NY ENERGILĂSNING
Flystripa ved Troll-stasjonen er Norges nest lengste med sin 3000 meter lange rullebane. BlÄisen freses opp i 60 meters bredde, slik at bÄde passasjer- og transportfly kan lande og lette trygt. stand at det bÞr bygges ny. I utredningen har Statsbygg vurdert fire konsepter. Det fÞrste er et minimumskonsept. Det andre konseptet innebÊrer Ä rehabilitere dagens bygningsmasse i kombinasjon med et nybygg som tilrettelegger for 100 brukere, mot 50 i dag.
âąâĂ tte nasjoner driver forskningsstasjoner i Dronning Maud Land, men flere er involvert i forskningsaktiviteter i omrĂ„det. Kilde: NorsK PolariNstitutt
âąâNorge
âąâStasjonen har plass til opp mot Ă„tte personer i den antarktis ke vintersesongen og mange flere pĂ„ sommeren.
âąâBĂžrge
âąânen.HelĂ„rsstasjonen ble Ă„pnet 12. februar 2005 av HM Dronning Sonja. Det var del av markeringen for hundreĂ„rsjubileet for Norge som selvstendig nasjon, og utenriksminister Jan Pe tersen og miljĂžvernminister Knut Arild Hareide var blant gjes
Set t pris pÄ det! Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles verdsatte arbeidstakere med minst 25 Är hos samme arbeidsgiver. Arbeidsgiver sÞker og stÄr for overrekkelse. Les mer pÄ medaljen.no T lf: 6 4 8 3 20 0 0 medaljen@norgesvel no ww w medaljen no
âąâDen
âąâEn flystripe pĂ„ blĂ„isen nĂŠr Troll ble Ă„pnet i februar 2005. Det bedrer tilgjengeligheten og Ă„pner for helĂ„rsdrift ved stasjo
âąâtene.Norsk Romsenter sĂžrger for overfĂžring av data mellom Troll og TromsĂž pĂ„ under ett sekund.
FAKTA TROLL-STASJONEN I ANTARKTIS norske forskningsstasjonen Troll ligger pÄ isfri berg grunn, 1295 moh og 235 km fra iskanten i Dronning Maud Land sommerstid. Om vinteren brer isen seg enda lengre ut i havet. nÊrmeste stasjonen til Troll er SÞr-Afrikas forsknings stasjon SANAE, 280 km unna. driver ogsÄ to mindre feltstasjoner i Antarktis; Stas jonen Tor i Svarthamaren verneomrÄde, og en stasjon pÄ den sub-antarktiske BouvetÞya. Brende var fÞrste norske statsrÄd til Ä besÞke stasjo nen som miljÞvernminister i 2003.
âąâDen
Etterlyser satsing pÄ havvind og lokal energi
â Vi mĂ„ geare opp utbyggingen av havvind og lokal energiproduksjon. Vi stĂžtter ambisjonsnivĂ„et til regjeringen om 140 TWh innen 2040â2045. Men havvind mĂ„ fases inn allerede fĂžr 2030, sier administrerende direktĂžr Stein Lier Hansen i Norsk Industri. pĂ„ Lier-Hansen sier at man pĂ„ Utsira Nord skal bygges tre havvindparker pĂ„ 500 Megawatt der staten bevilger betydelige midler.
nett
MĂ BLI BEDRE RUSTET â Innen Ă„rsskiftet 2030 kan det produsere 6-10 TWh. Vi mĂ„ ogsĂ„ ta i bruk fornybare â Utbyggingen av havvind og lokal energiproduksjon mĂ„ geares opp, sier adm. direktĂžr Stein Lier-Hansen i Norsk Industri og adm. direktĂžr Frank Jaegtnes i Elektroforeningen (EFO).
Av Trond Schieldrop 82 Aktuelt âą Nyheter
IllustrasjonsbIlde: Getty ImaGes nyheter.83 byggfakta.no âą Aktuelt energikilder, ruste opp vĂ„re vannkraft anlegg og satse langt mer pĂ„ sol. SkyhĂžye strĂžmpriser det siste Ă„ret har fĂžrt til at flere bedrifter har valgt solkraft for Ă„ dekke opp deler av strĂžmutgiftene. Vi mĂ„ ogsĂ„ bli lang bedre pĂ„ energieffektivisering. GjĂžr vi alle disse tiltakene er vi bedre rustet til Ă„ nĂ„ den grĂžnne omstillingen, mener han. Solbransjen mener de kan dekke behovet for 20TWh innen 2030. â Vi samarbeider tett med Nelfo som representerer montĂžrbedriftene i Norge. De har lange ventelister pĂ„ montering av solcellepaneler. Innen 2030 mener vi det realistisk at solkraft vil stĂ„ for 10â15 TWh, sier Lier-Hansen.
FORNYBARE ENERGIAMBISJONER â Personlig mener jeg det er et altfor konservative anslag og at de reelle tallene er vesentlig hĂžyere, sier administrerende direktĂžr Frank Jaegtnes i Elektroforeningen (EFO)âLegger vi sammen alle nĂŠrings-, industri- og hustak i Norge, kan vi trolig
DYRT MED FELLES NETTSTRUKTUR â Vi mĂ„ derfor diskutere hvordan kablene skal brukes og hvordan vi skal ta vare pĂ„ vĂ„re egne vannressurser. Vi mĂ„ samarbeide med utlandet fordi kablene er kommet for Ă„ bli. Hvordan skal vi forvalte vannet i vĂ„re flerĂ„rsmagasiner til beste for bĂ„de Norge og utlandet? En viktig oppgave for den nyoppnevnte Energikommisjonen er Ă„ sikre at reservene i vannmagasinene ikke tĂžmmes. Vi Ăžnsker at kommisjonen gjennomgĂ„r alle sider ved dagens kraft- og energiforvaltning slik at vi vet hvilke lĂžs ninger vi skal gĂ„ for. Norge er et langstrakt land med enorme avstander fra Lindesnes i sĂžr til Hammerfest i nord. Det blir altfor dyrt Ă„ bygge ut en felles nettstruktur med ett prisomrĂ„de for hele landet.
BEDRE STRĂMFLYT ETTERLYSES â Jeg er skeptisk fordi det kun vil fĂžre til nye kostnader for forbrukerne. Vi mĂ„ leve med flere prisomrĂ„der og diskutere hvordan vi kan fĂ„ en bedre strĂžmflyt og et kostnads effektivt nett. Hvert prisomrĂ„de mĂ„ sĂžrge for at vannressursene forvaltes pĂ„ en god mĂ„te slik at vi unngĂ„r ekstreme utslag i strĂžmprisen, sier Lier Hansen. â Vi registrerer nĂ„ at interessen for Ă„ investere i solcelleanlegg i landbruket, bedrifter og husholdninger har skutt i vĂŠret, noe som kan vĂŠre med pĂ„ Ă„ redusere presset pĂ„ kraftbalansen. Derfor vil Ăžkt sat sing pĂ„ energieffektivisering, solenergi og modernisering av vannkraftanlegg kunne demme opp for presset i strĂžmmarkedet, sier Jaegtnes til slutt. âȘ
â VI MĂ HANDLE NĂ â Skal Norge nĂ„ sine mĂ„lsetninger om Ă„ redusere energietterspĂžrselen og kraftfor bruket med opptil 20TWh innen 2030, mĂ„ vi handle nĂ„. Vi kan ikke vente flere tiĂ„r pĂ„ at havvind og andre fornybarsatsinger blir realisert. Vi mĂ„ arbeide med flere tiltak samtidig. Personlig mener jeg solenergi mĂ„ fĂ„ en mer sentral plass i Energikommisjonen, som er nedsatt av regjeringen og som skal arbeide med fornybare energilĂžsninger. Vi mĂ„ ta ut solkraftpotensialet nĂ„, gjĂžre noe med reguleringene og fjerne hindringer for borettslag og bedrifter som Ăžnsker Ă„ dele strĂžm med andre. Beslutningsterskelen mĂ„ senkes slik at vi fĂ„r ordninger som stimulerer til utbygging av solkraft, sier Jaegtnes til Byggfakta.
STĂTTEORDNINGER Flere bedrifter opplever at strĂžmprisene kveler veksten. IfĂžlge Lier-Hansen kan solkraft dekke energibehovet til lys og varme.âMen for mange av vĂ„re medlemsbe drifter, som stĂžperier og aluminiumsverk, er ikke solkraft nok. Her er de avhengig av betydelige mengder elektrisk kraft for Ă„ fĂ„ hjulene til Ă„ gĂ„ rundt. Med en seksdobling i strĂžmprisen det siste Ă„ret mĂ„ vĂ„re med lemmer fĂ„ strĂžmstĂžtte, understreker han. â Hva mener du om at myndighetene selger overskuddskraft til utlandet og tapper ned vĂ„re vannmagasiner?
«Vi kan ikke vente flere tiÄr pÄ at havvind og andre fornybarsatsinger blir realisert»
var at vi mÄtte tappe ned vÄre flerÄrsma gasiner i SÞr-Norge og Vestlandet pÄ et dramatisk lavt nivÄ. Vi kan ikke fortsette med dette og mÄ fÄ til en politisk debatt om energibruken. Folk glemmer at Norge ikke har noen energiback-up. Vannet i magasinene er vÄr back-up. Kvitter vi oss med det og ikke fÄr tilstrekkelig kraft fra utlandet, fÄr vi store problemer. Da mÄ vi stenge ned vÄr kraftkrevende industri for Ä sikre alminnelig strÞmforsyning, sier Lier-Hansen.
Vi har koblet oss pÄ markedene i Europa, som har bygd ned sin regulerbare kapa sitet med 100 TWh fordi de har gjort seg avhengig av vÄr kraft, sier Lier-Hansen, som legger til at Norge har gjort dette med Äpne Þyne.
84 Aktuelt ⹠Nyheter pÄ nett IllustrasjonsbIlde: Getty ImaGes
â Utenlandskablene som har vĂŠrt i drift de siste 15 Ă„rene er relativt smĂ„ sammenliknet med de store kablene som nĂ„ forsyner deler av energibehovet til England og Tyskland.
â Ekstremkulde hĂžsten 2021 og vinteren 2022 med lite vind som medfĂžrte lav vind kraftproduksjon pĂ„ kontinentet. Resultatet
tredoble energiuttaket. Jeg stÞtter LierHansens vurderinger fullt og helt om at deler av energibehovet kan dekkes med solenergi. Vi mÄ satse pÄ riktige energitiltak som raskt kan frigjÞre kraft ved Ä bruke mindre og produsere mer selv. Da mÄ vi satse pÄ lokal energiproduksjon og inten sivere utbygging av solkraft og batterier for lagring og utjevning av overskuddsenergi, sier Jaegtnes.
Toyota *Veil. pris lev. Oslo ekskl. mva inkl. frakt, lev. og reg.omk. 9 760,- ekskl.mva. Forbruk blandet kjĂžring, utslipp CO2 og NOx: Hilux fra 0,94 l/mil, fra 248 g/km, fra 31,4 mg/km. Avbildet modeller kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om skrivefeil. Nye Hilux GR SPORT med sportslig design og egenskaper, takket vĂŠre unik styling inspirert av TOYOTA GAZOO Racing. RĂžde, monotube stĂžtdempere foran sammen med spiralfjĂŠrer gir hĂžyere styrepresisjon, smidigere kjĂžreegenskaper og bedre komfort. Dieselmotoren pĂ„ 2,8 liter utvikler 204 HK (DIN) og leverer et dreiemoment pĂ„ 500 Nm, noe som gir deg klasseledende effekt og drivstoffeffektivitet. NYE TOYOTA HILUX GR SPORT Pris fra 540 227,- eks.mva* âą Nyttelast 1 tonn âą Inntil 3,5 tonn hengervekt âą Manuelt 4x4-system âą Automatisk LS-differensial âą Bakkestarthjelp og aktiv veigrepskontroll âą 8ââ Toyota TouchÂź 2 skjerm âą Apple CarPlayÂź eller Android AutoÂź NYHET! HILUX GR SPORT VI GR-KONSEPTETVIDEREBYGGERPĂ
Siden markedsintroduksjonen i 2010 har Volkswagen solgt mer enn 830 000 eksemplarer av Amarok i Europa, SÞr-Amerika og Oseania. Nesten 9 000 biler er solgt i Norge siden den kom pÄ markedet.
LENGER OG BREDERE I juli var det verdenspremiere pÄ Volkswagens nye Amarok. I Norge for venter man stor interesse for pickupen nÄr salget Äpner mot slutten av Äret.
â Med den nye Amarok sikter vi mot toppen av B-segmentet for pickuper. Bilen kommer med svĂŠrt spenstige egenskaper, hĂžyt standardutstyrsnivĂ„, en rekke nye fĂžrerassistentsystemer, og den er lenger og bredere enn forgjengeren, forteller Nye Amarok â enda tĂžffere i trynet direktĂžr for Volkswagen NyttekjĂžretĂžy, HĂ„kon Wirak. Med en lengde pĂ„ 5 350 mm er den om lag 100 mm lengre enn forgjengeren. Akselavstanden pĂ„ 3 270 mm er en Ăžkning pĂ„ 175 mm, noe som gir mer plass i dobbelt kabinen. Siden akselavstanden vokser mer enn totallengden, er karosserioverhengene blitt kortere. Det er positivt for rampevink lene, som bĂ„de er fordelaktig i terreng, sĂ„ vel som pĂ„ krevende grusveier.
FIRE- ELLER SEKSSYLINDRET Disse kvalitetene Ăžkes ytterligere ved at vadehĂžyden er Ăžkt i forhold til forgjeng eren. Nyttelasten er Ăžkt til inntil hele 1,2 tonn og pickupen kan trekke solide 3,5 tonn. I Norge vil Amarok bli tilgjengelig nett med dieselmotororer pĂ„ fire eller seks sylindre, og med slagvolum mellom 2,0 og 3,0 liter. Kundene kan velge firehjuls drift ved behov, eller permanent fire hjulsdrift. Amarok kommer med over 30 assistententsystemer, hvorav 20 er helt nye i Amarok. Blant annet kommer den med interaktive «IQ.LIGHT â LED-Matrixfrontlys», Adaptive Cruise Control (ACC) og Front standardspesifikasjonen.AdaptiveMangeAssist-omrĂ„deovervĂ„kingssystem.avfĂžrerassistentsystemene,somCruiseControl,erendelav
FIRE UTSTYRSNIVà ER For Ä gjÞre kjÞreopplevelsen bedre for bÄde sjÄfÞr og passasjer, kan du fÄ inntil seks kjÞreprofiler i i Amarok avhengig av hvilket I flere Är har Amarok vÊrt en svÊrt populÊr pickup i Norge. NÄ har Volkswagen dratt duken av den helt nye utgaven. Nye Amarok blir stÞrre, rÞffere og mer sporty enn forgjengeren og forsterker premiumfÞlelsen ytterligere. LaBerg
Av BjĂžrn
86 Nyttebilen ⹠Nyheter pÄ
âȘ
utstyrsnivÄ du mÄtte Þnske. Amarok vil bli solgt med fire utstyrsnivÄer i Norge; Life, Style, PanAmericana (fremhevet offro ad-karakter) og Aventura (fremhevet for kjÞring pÄ vei). PanAmericana og Aventura er topputgavene. Life-utgaven vil ha LED-tÄkelys, frontstÞtfangeren lakkert i kjÞretÞyets karosserifarge og oppvarmet, innfellbare sidespeil med belysning. Lifeversjonen er ytterligere forbedret med 17-tommers lettmetallfelger. Life har 205 hk og dieselmotor med fire sylindre. Mens de Þvrige variantene kommer med hele 241 hk og dieselmotor med seks sylindre.
Nye Amarok blir stĂžrre, rĂžffere og mer sporty enn forgjengeren og forsterker premiumfĂžlelsen ytterligere.
Bredde: 4 cm bredere enn sin forgjenger
Den nye infotainmentskjermen i Amarok er vertikalt orientert. Dette gir deg et bedre overblikk, og en rekke kjente og nye funksjoner styres fra skjermen â som tilbys opptil 12 tommer avhengig av utstyrsversjon.
Lasteplan: Frakt europall, surrekroker, 12-volts stikkkontakt, plantrekk Slagvolum: Mellom 2,0 og 3,0 liter
Taklast: Statisk taklast pÄ 350 kg som mu liggjÞr bruk av taktelt
Pris: Ikke oppgitt per dags dato nyheter.87 byggfakta.no âą Nyttebilen
INFOTAINMENT OG 10- TRINNS AUTOMAT Den nye infotainmentskjermen i Amarok er vertikalt orientert. Dette gir deg et bedre overblikk, og en rekke kjente og nye funk sjoner styres fra skjermen - som tilbys opptil 12 tommer avhengig av utstyrsver sjon. I tilknytning til infotainmentomrÄdet har mobilen ogsÄ fÄtt sitt eget oppbeva ringsrom for trÄdlÞs mobillading. Nye Amarok kan tilby en 10-trinns auto matgirkasse som baserer seg pÄ Shift-byWire-teknologien. Dette innebÊrer blant annet at det tradisjonelle hÄndbrekket er fjernet og parkeringsbremsen vil nÄ kunne aktiveres elektronisk med en knapp. Disse smarte grepene er med pÄ Ä frigjÞr plass mellom forsetene, noe som gir en luftigere fÞlelse i fÞrerhuset.
I Norge vil Amarok bli tilgjengelig med dieselmotororer pÄ fire eller seks sylindre, og med slagvolum mellom 2,0 og 3,0 liter.
Nyttelast: Opptil 1,2 tonn Akselavstand: 3â270 mm (Ăžkning pĂ„ 175 mm) Vadedybde: 800 mm (Ăžkning pĂ„ 300 mm)
Tilhengervekt:FAKTA Opptil 3,5 tonn Lengde: 5â 350 mm (Ăžkning pĂ„ 96 mm)
88 Produktnyheter âą Nyheter
Onix Work og ABAX vil gi kundene en sÞmlÞs opplevelse ved Ä koble all informasjon om bedriftenes eiendeler inn pÄ en og samme plattform. Ved Ä ta i bruk integrasjonen vil all informasjon om bedriftens eiendeler flyte sÞmlÞst. Det vil eliminerer behovet for Ä klippe og lime inn data mellom systemer, eller bruke e-post for Ä kommunisere viktig informasjon pÄ tvers av teamene. Ved Ä samle all informasjon i en og samme plattform vil kunden spare betydelig med tid. Ikke bare vil de se hvor eiendelene er lokalisert, men alle involverte vil se den samme informasjonen. pÄ nett
Nye Shockwave Impact Duty kraftpiper Milwaukee Tool lanserer neste generasjons Shockwave Impact Duty kraftpiper i ÂŒâ, 3â8â,Âœâ, Ÿâ og 1â firkantinnfestning. Denne nye serien av kraftpiper har de kraftigste og mest hold bare markeringene, med en ekstrem slagfast het for Ă„ tĂ„le bruksomrĂ„der med hĂžyt moment. Kraftpipene er konstruert for bruk med slagnĂžkler og skraller. Milwaukee-kraftpiper er konstruert med hĂžyfast smidd stĂ„l som gir optimal ytelse i krevende bruksomrĂ„der, og en sklisikker sekskantgeometri hindrer pipe- og festeavrunding. Kraftpipene har dobbelt hull og ringspor for enkel innfesting og fjerning.
MultiPlus EXT fra Strakofa Strakofa lanserer MultiPlus EXT,  multisertifiserte verneklĂŠr i hel stretch og Cordura-fiberteknologi. Om MultiPlus EXT: âąâ Ekstrem rive- og slitestyrke. Martindale 180 000 omdreininger âąâ Sertifisert totalbeskyttelse âąâ Full stretch for eksepsjonell bevegelsesfrihet og komfort âąâ God fargeekthet og stabilitet mot krymping âąâ SvĂŠrt gode pusteegenskaper og glatt overflate âąâ Forsterkning i KEVLAR/CORDURAÂź pĂ„ verktĂžy lommer, kneputelommer og nedre kant av jakke og buksebein âąâ 50 mm flammehemmende segmentert refleks âąâ Lengdejustering i bein Integrerer ny plattform og sporing fra ABAX
produktnyheter
Telefon: 32 26 44 70, E-post: firmapost@ssas.no ww w.ssas.no Skaper i dag. Utvikler for i morgen.
Lanserer produktvelger og mengdeberegner Finja lanserer nÄ en produktvelger og mengdeberegner for det nye produktet Murblokk Innervegg, en innovativ lettklinkerblokk med god lydisolasjon. VerktÞyet guider deg til riktig mengde blokker og av type av mÞrtel, puss og armering som passer til ditt prosjekt. BÄde Murblokk Innervegg og det nye digitale verktÞyet er designet for Ä brukes av bÄde hjemmefiksere og profesjonelle. VerktÞyet er enkelt Ä bruke samtidig som det er fleksibelt i henhold til kundens unike behov. Kundens valg og beregninger kan deretter enkelt deles digitalt eller lagres i handlekurven.
Prefabrikkert stÞttemur Ved Ä montere ferdig mur fra Oppdal Naturstein AS, slipper man Ä lete etter en murer til Ä gjÞre jobben. EntreprenÞrer kan gjÞre dette for deg. Med skiferhelle som toppavdekning er muren komplett. Montering gjÞres ved Ä heise elementene pÄ plass, forlenge armeringen i bakkant, for deretter Ä stÞpe over armeringen. Da skapes en L som gjÞr at elementene stÄr stÞdig og det kan fylles opp bak dem med singel og jord pÄ toppen. Standard hÞyde er 90 cm, lengder kan velges inntil 4 meter. Vekten blir 500 kg/m2, og tykkelsen er 22 cm. Oppdal Naturstein AS har ogsÄ pene massive trinn som kan integre res med tilhÞrende vanger. Synlige ender blir forblendet med stein. s 2125 3003 Drammen
StrĂžmsĂž,
NĂR - ENGASJER - SOLID Stener SĂžrensen AS har dyktige engasjerte medarbeidere med prosjekteringskompetanse innen byggteknikk, bygnings fysikk, BIM-koordinering, plan og landskapsarkitektur, vei- og anleggsprosjektering, infrastruktur, geomatikk og masseberegning samt byggeledelse.
Vi er plassert sentralt pĂ„ Ăstlandet i Drammen.
GrĂžnland 53 (Papirb redden 3) 304 5 Drammen. Pos tb ok
Panasonic Toughbooklanserer40 Nettbrettet Toughbook 40 er utviklet for Ä mot stÄ de mest ekstreme forhold, inkludert fall og stÞt, vann og stÞv, ekstreme temperaturer, hÞy fuktighet og luftfuktighet samt voldsomme vibrasjoner. Dessuten er PC-en bygget opp av moduler, noe som gjÞr den enkel Ä reparere, ved likeholde og oppdatere. Det robuste nettbrettet utmerker seg ogsÄ ved at berÞringsskjermen kan betjenes med bÄde penn, en finger, hansker og vÄte hender, og den kan fint brukes i regnvÊr. HÞyttaler- og mikrofonteknologien, AI, gjÞr det mulig Ä gjennomfÞre samtaler og videokonferan ser i selv de mest stÞyende miljÞer. Radonett AirGap finnes i 5 modeller. Radonett
TilbakestrAirGap Þ mingsbeskytter Brutt vannspeil Radonett AirGap tilbakestrÞmningsbeskyttere har vi produsert siden 1994 basert pÄ Radonett radonutskiller som idag har mer enn 40 miloner driftstimer
produktnyheter
i 7 europeiske land. Radonett Airgap oppfyller NS-EN 1717 kategori 5. behovIkkefortrykk-tank! + innvendig monterte rustfrie dykkpumper, beskyttet for agrressive miljĂž + Leveres komplett og testkĂžrt fra fabrikk med fĂžrmontert trykkvakt og magnetventil. + Driftsikker og rask og enkel installasjon + Typegodkende i hht NS-EN 1717 + Mykstart eller frekvensregulert + Larmovervakning, alarm ved hĂžjt nivĂ„ och pumpe feil + Tank i syrefast stĂ„l (Aisi 316) + Kapasitet opp til 100 m 3 /h 5 forskjellige modeller Tlf: 55 36 58 post@froster.no55 â www.froster.no Tlf: +46 248 107 info@radonett.se00âwww.radonett.se
AXOR One fra hansgrohe Kolleksjonen AXOR One bestÄr av produkter for servanter, badekar og dusjer. De mekaniske armaturgrepene med Selectteknologi gjÞr det mulig Ä slÄ pÄ og av vannet samt regulere temperaturen presist og vannsparende. Med sine store, tydelig merkede Select-knapper, gir AXOR One termostatmodul rask og enkel veksling mellom strÄletypene i dusjen eller ved badekaret, og det store termostatgrepet gir ultra-presis kontroll over tem peratur og vannmengde. Dusjene leveres med strÄletypene Rain og PowderRain. AXOR One kolleksjonen bestÄr av 31 produkter, blant annet 1-hulls, 2-hulls og 3-hulls servantarmaturer, veggmon terte armatur, en gulvstÄende karsÞyle med hÄnddusj og AXOR One termostatmoduler for badekar eller dusj.
Eaton produktiviteten«pusher»
Den nye overspenningsbeskyttelsesboksen er designet for Ä beskytte Wallboxes med ladeeffekt fra 11 til 22 kW. Samtlige tilkoblinger for det integrerte type 2-beskyt telsesutstyret er utstyrt med push-in-tilkoblingstek nikk, som gir rask kabling uten bruk av verktÞy og som gjÞr at tiltrekkingsmomentet ikke mÄ kontrolleres. Huset er i glassfiberforsterket polykarbonat, det nÄr stÞtsikkerhet IK08 og er dermed meget robust, slag fast og tÄler vÊr og vind. Med sin beskyttelsesgrad IP65 kan boksen brukes pÄ vÊrbeskyttet uteomrÄde.
Optimal beskyttelse for Wallbox og elbil
Eaton utvider portefÞljen innen motorvern brytere, motorstartere og kontaktorer ved Ä lansere flere varianter med push-in-tekno logi. Dermed skrus produktiviteten opp flere hakk. Motorvernbryterne PKZM0 og PKE opptil 32 A og DILM- og DILA-kontaktorer opptil 38 A finnes nÄ med push-in-teknologi. Med Push-in-teknologi halveres tiden det tar Ä koble opp, sammenlignet med konvensjonel le skruklemmer der skrutrekkeren mÄ fram. I tillegg til mindre manuell skruing og lavere tidsforbruk er push-in-teknologien fordelak tig for feillokalisering.
Tlf. 69 35 17 60 Vestkilen 2, 1620 Gressvik post@ve-ma.com www.ve-ma.com Eget merkeuavhengig verksted med stort delelager VERKTĂY OG MASKIN AS ER IMPORTĂR AV: ...og mye mer! HelikopterArmerings-klippereArmeringsbĂžyere ny dobbel TW1061TtrĂ„d MAX Âź BINDEMASKINER RB441T TWINTIERâą med dobbel trĂ„d âą dobbelt sĂ„ rask â Âœ sek. pr. knute âą binder opp til 61 mm jern âą opp til 265 knuter pr. rull âą tilpasser trĂ„dmengde â mindre svinn i-SPYDER vibrator med omformerinnebygd VĂ„re modeller:andre Vi forlenger kabelen etter Deres Ăžnske Et bredt utvalg av vibrostaverRB398SRB611TRB518 VERKTĂY FOR BYGGING OG VEDLIKEHOLD AV JERNBANE OG SPORVEIER NYHET! NYHET! KAMPANJE pĂ„ arbeidsplattformIXOLIFT Det smarte og trygge alternativet til stiger og gardintrapper
Produktene i Katepal GREEN-seriern blir produsert med fornybare og resirkulerte rÄvarer. I tillegg brukes karbonfri "grÞnn" elektrisitet i produksjonen. www.katepal.no
(ONLINE)1893-9368ISSNUTG.)(TRYKT1893-935XISSN20225NR NÄ lanserer vi nye Joti R! Se etter den blÄ stÞpemalen Made Scandinaviain nyheter
a BlÄ stÞpemal sitter igjen a Forbedret slukdel a Rask og HvorformonteringlÞnnsomvelgeNyeJotiR?
