Cygnus: Grønn start

tema: grønn start

cygnus Et magasin fra Miljømerking

Miljøgifter i blodet?

Liv Grete Skjelbreid Poirée, Julie Brodtkorb og Agnes Kittelsen lot seg teste.

Engasjerte miljøkvinner

Reiseguide til Island

Lidenskapelig om natur

Erik Solheims hverdag

cygnus

tema: grønn start

© Nikhil Gangavane

| Dreamstime.com

cygnus innhold I 3

48

THE-LINK.NO

Du passer for meg!

Og Dovre Vintage 30 passer for oss!

Vi velger kjærligheten på alle områder! Vi velger hverandre, familien og den gode varmen.

5

LEDER & LIVSLØP Direktør Alvhild Hedstein i Miljømerking om troen på at det nytter.

7

GUIDE & HOT/NOT Er naturlige produkter best? Lær av Aina Seland, fagsjef i Miljømerking, og få oversikt over «hot» og «not» på miljøfronten.

9

LIVET Miljøgifter er den glemte miljøkampen.

Møt kjendisene som lot seg teste og la deg inspirere til gode valg i hverdagen.

Kjærligheten til naturen gjør at vi velger en Svanemerket, miljøvennlig, rentbrennende peisovn fra Dovre, får den gode varmen i huset - og samtidig oppnår bedre energikarakter for boligen. Peisen for oss er en peisovn i moderne stil, Dovre Vintage 30 .

Valg av type peis avhenger av størrelse på rom, takhøyde og andre faktorer.

Kontakt din nærmeste Dovre-forhandler for mer hjelp og informasjon.

ØMERKE ILJ T M

16

UTVALGT Maren Aschehoug Esmark er ny frisk frontfigur i Naturvernforbundet.

22

KULISSER Ikke lett å orientere seg blant myter og fakta i kosmetikkjungelen.

Les mer på www.dovrepeisen.no

26

32

TANKER Det er et paradoks at vi har kunnskapen, men ikke klarer å forholde oss til den. Vi har intervjuet Dag O. Hessen, professor i biologi. kvinne FOR SITT MILJØ Andrea Rudolph startet den svanemerkede hudpleieserien Rudolph Care.

HERBORG

opplev island: Vi gir deg guiden for gode grønne opplevelser.

VISSTE DU AT Om Bente Roestad, «mammaen» til Svanhild og Blekkulf, trær, hovedstadens første svanemerkede restaurant med mere.

33

GJEST med mening Valg og rettferdighet. Prest og skribent Sunniva Gylver skriver for Cygnus.

38

LIVSSTIL Erik Solheim om grønn hverdag og egen livsstil. Og litt annet.

40

PRODUKTER Fristende saker med merkelappen i orden.

46

REISE Magisk på Island.

48

NATURLIGVIS Tone Jorunn Tveito er kunstner og sanger og har et lidenskapelig forhold til natur.

59

ALVHILDS VIDUNDERLIGE VERDEN Alt vi gjør setter spor i naturen.

I miljømerkingdirektørens verden ligger håpet i grønne håndtrykk.

64

VÅR HERRES KLINKEKULE

66

cygnus I grønn start

cygnus leder I 5

Livsløpet

Verdens mest moderne gulv – i over 100 år

Hvis et produkt er svanemerket er du sikret et miljøriktig og trygt kvalitetsprodukt.

Vi har tatt vare på helheten ved å stille krav g jennom hele livsløpet. Til beste for deg og miljøet.

Det er med våre hoder og hjerter vi velger framtida Wangari Maathai, den kenyanske fredsprisvinneren, døde 25. september 2011. Hun viste oss at for å bevare miljøet kreves konkret handling – hver dag. Maathai startet med å lære kvinner å plante trær med tanke på at de skulle kunne få sitt daglige brød.

Hennes engasjement utviklet seg til en stor afrikansk bevegelse for å ta vare på naturressursene og miljøet.

Med sitt arbeid viste Maathai oss noe helt avgjørende i kampen for miljøet: Folkelig mobilisering. Troen på at det jeg gjør nytter. For i noen miljøkamper er det dine og mine handlinger som avgjør, enten det er lokal planting av trær eller den globale kampen mot miljøgifter. Utslippene av miljøgifter i luft, jord og vann kommer ikke lenger fra industrien. Utslippene kommer fra produkter som vi bruker og kaster. Både under bruk og som avfall avgis giftene.

Det skumle med miljøgifter er at dette er stoffer som brytes seint ned i kroppen og i naturen, og kunnskap om langtidseffekter og samvirkende effekter er liten. Derfor er det avgjørende hvilke produkter du velger. Dette kan du lese mere om i artikkelen «Giftige mødre» der fire flotte, kjente mødre har fått sjekket blodet sitt for miljøgifter.

Gøy å designe. Enkelt å legge.

Design gulvet som fremhever ditt interiør! Velg blant 21 farger og kombiner fliser (30 x 30cm) og planker (90 x 30cm) etter ønske.

Marmoleum Click er stilig å se på, fantastisk å gå på og lett å vedlikeholde. Forbos linoleumsgulv er et rent naturprodukt, miljømerket med Svanen og er det beste valget med hensyn til miljøet. Enkelt å legge med klikksystem. Marmoleum Click er et gulv du blir glad i!

For mer informasjon og inspirasjon kan du også gå inn på www.forbo-flooring.no Vil du vite mer kontakt Forbo Flooring AS på tlf.: 66 77 12 00

creating better environments

Dette nummeret av Cygnus er i stor grad viet de glemte miljøkampene i Norge – kampen mot miljøgiftene, og kampen om å ta miljømakten tilbake, slik den nye generalsekretæren i Naturvernforbundet, Maren Aschehoug Esmark forteller om. Eller slik Bente Roestad, som er Blekkulf og Svanhilds «mamma» så godt formulerer det: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.

Det er med våre hoder og hjerter vi velger framtida, enten det skjer med stemmeseddelen hvert annet år, eller med handlekurven hver eneste dag. De valgene du og jeg tar betyr noe, ja, de kan faktisk gjøre en forskjell. God lesing.

Direktør i Miljømerking

cygnus I grønn start

cygnus guide I 7

Naturlig eller syntetisk?

Svanemerkede plagg i 100% økologisk bomull Frøya Trøya har produsert tekstiler i 30 år, og våre plagg er miljømerket med Svanen.

Plaggene strikkes i 100% økologisk bomull. Dette gjelder også våre collegegensere, hettegensere og hettejakker.

Hovedforskjellen på Svanemerkede plagg og andre plagg som er strikket med økologisk bomull, er at hele produksjonsprosessen etterpå også er miljøvennlig. Dette gjelder strikking, innfarging og etterbehandling.

Vi benytter miljøvennlig trykkfarge.

Tenk på miljøet – velg våre Svaneplagg du også!

Mange tror naturlige produkter og naturlige ingredienser er best. Det ligger på en måte i ordets natur... Og det er lett å tro at kjemikalier som er produsert i laboratorier er mer fremmede for kroppen og miljøet, og at de har verre bieffekter enn naturlige stoffer. Men faktum er at du ikke kan si noe om hvor skadelig et stoff er ut fra måten det er produsert på. Når det gjelder allergier for eksempel, er det jo naturlige ting folk reagerer på; pollen, egg, hunder og katter.

Når det gjelder hvilke stoffer som skader miljøet mest, er svaret det samme: Produksjonsmåten betyr ingenting. Både bly, kadmium og kvikksølv har status som miljøgifter, men finnes alle i naturen. De mest allergifremkallende parfymestoffer er de naturlige. Det viktigste spørsmålet du må stille deg er hvordan stoffene virker på helsa di og på miljøet.

Huden din er ikke tett, så det du smører på den vil komme inn i kroppen din. Hva skjer der? Og seinere, når du dusjer av deg rester av både krem og såpe, renner det ut i avløpsvannet og til slutt ut i naturen. Hvordan virker stoffene på de skapningene som lever i vannet?

Aina Seland er fagsjef for Svanen.

Du kan spørre henne om forbruk og miljø på www.svanemerket.no

cygnus Adresse: Tordenskioldsgate 6B 0160 Oslo E-POST: info@svanemerket.no Telefon: 24 14 46 00 Ansvarlig redaktør: Alvhild Hedstein Direktør i Miljømerking ah@svanemerket.no

VI LEVERER P LAGG MED O BARNEHAGE G UTEN LOGO R -SKOLER - B TIL EDRIFTER OG IDRETTSLAG !

PROSJEKT/ REDAKSJONSLEDER: Lina Schøyen Stilett AS

froya.com

Østre Rosten 84 A, 7075 TILLER Tlf: 72 89 44 80 post@froya.com

Design/ grafisk produksjon: Nina S. Simonnes Nina Simonnes Grafisk Design

Svanemerkede produkter har dokumentert at de er det beste valget når du vil ta hensyn til helse og miljø. Uansett om de er naturlige eller syntetisk framstilt.

Et magasin fra Miljømerking Bidragsytere: Elisabeth Sperre Alnes Kari Modén Jon Terje Hellgren Hansen Lasse Lønnebotn Nina Ruud Peter Raaum Kjersti Lunnan Aass Forsidefoto: Nina Ruud Annonser: Cathrine K. Elger Markedssjef i Miljømerking cke@svanemerket.no Utgiver: Stiftelsen Miljømerking i Norge ISSN: 1893-6598

Trykkeri: Merkur-Trykk

Svanemerket er en garanti for at det merkede produktet holder høy miljømessig standard. For et trykkeri innebærer det at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvare til ferdig trykksak. Merkur-Trykk oppfyller Miljømerkings krav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp.

hot! s Vann fra springen. Rent, naturlig, godt og gratis. Bør ikke serveres hot (lunkent) selvsagt. s Levende lys. Men ikke hvilke lys som helst. De svanemerkede lysene brenner renere og er ikke laget av olje. s Parhelg. Hvor hot det blir er opp til dere, søvn er kanskje det mange småbarnsforeldre drømmer mest om. Aller best sover dere på svanemerkede hoteller. s Loppis. Enten det er et godt gammeldags loppis, eller loppis på nett – gjenbruk er bra for miljøet. s Kropp i bevegelse. Å gå til butikken og å sykle til jobben er bra for kroppen, sjela og miljøet.

not! t Parabener. Nei, det er ikke små insekter, men en gruppe konserveringsmidler som særlig brukes i kosmetikk.

Parabener kan ha hormonforstyrrende effekter. t Skyllemiddel. En helt unødvendig belastning, både for kroppen og for naturen. Som regel sterkt parfymert. t Parfymerte produkter til barn. Kan fremkalle allergier. t Blinkesko. Har kvikksølvbatterier og kretskort med bromerte flammehemmere, som verken er bra for helsa eller miljøet. t Syngende gratulasjonskort.

Inneholder også kvikksølvbatterier og kretskort med bromerte flammehemmere.

cygnus I grønn start

8 I cygnus livet

Hva får du når du tar fire kjente mødre og tester dem for miljøgifter? Svaret er dessverre fire kjente mødre med gift i blodet. cygnus I grønn start

cygnus livet I 9

Giftige mødre

cygnus I grønn start

10 I cygnus livet

cygnus livet I 11

Tekst LINA SCHØYEN foto NINA RUUD

RÅVARER

Å SKAL VI MED en gang ile til å si at det dreier seg om lave nivåer, og at svaret for de fleste av oss nok ville blitt cirka det samme om vi hadde fått analysert våre blodprøver.

Vi omgir oss med tusenvis av kjemiske stoffer daglig i vårt moderne liv. Hånden som trekkes gjennom det balsambehandlede håret? Parabener.

Gore-tex jakka vi kjøper til eldstemann? Kan inneholde fluorerte forbindelser. Langt opphold i et flysete på vei til den eksotiske ferien?

Bromerte flammehemmere. For eksempel.

DA DIREKTØR ALVHILD Hedstein en ettermiddag senhøstes tar imot de testede gjestene i Svanemerkets lokaler sentralt i Oslo, er det spenning i luften. Resultatene etter mange uker med analyser skal avsløres.

– Vi utsettes for farlige kjemikalier daglig, åpner Hedstein, og fortsetter: – Direkte når vi bruker produkter, indirekte gjennom miljøet, som for eksempel i støvet vi puster inn og vannet vi drikker. Vi samler en cocktail av kjemikalier i kroppen vår, som vi ikke vet på sikt hvordan påvirker oss. Det handler ikke bare om produkter vi bruker, men også om avfall. Ting henger sammen, sier hun, og forteller at fisken i Mjøsa fortsatt har bromerte flammehemmere i seg, fordi det for 20 år siden var en ullvarefabrikk ved Mjøsa som brukte denne type kjemikalier.

DET VAR NETTOPP DETTE, hvordan ting henger sammen, som gjorde Siri Kalvig oppmerksom på miljøgifter.

– Jeg er jo spesielt opptatt av Arktis miljø, og har også reist i Arktis. Det at urfolk ble frarådet å amme ungene sine, fordi mødrene har miljøgifter i blodet på grunn av at de nyttiggjør seg alt fra selen, gjorde meg skremt og veldig trist. Jeg er også blitt skremt av at jenters utvikling og tidlige pubertet kan henge sammen med parabener, og sluttet sporenstreks å bruke bodylotion da jeg ble oppmerksom på dette for cygnus I grønn start

PRODUKSJON

et par år siden, sier Kalvig, på telefon fra Paris.

BRUK

Tre livsviktige utfordringer: 1. Klimaproblemet – som skyldes økt utvinning, forbrenning og bruk av fossil energi som forstyrrer CO2-kretsløpet.

2. Reduksjon av det biologiske mangfoldet.

Det vil si mangfoldet av naturtyper, av arter, og den genetiske variasjonen innenfor artene. Det biologiske mangfoldet er vårt livsgrunnlag.

3. Helse- og miljøfarlige kjemikalier, der miljøgiftene er verstingstoffene. Vi utsettes daglig for miljøgifter.

Stoffene kjennetegnes generelt ved at de brytes sent ned, at de hoper seg opp i mennesker og natur og at de kan være giftige i små doser. Vi har mangelfull kunnskap om stoffene, særlig om langtidseffekter og om effektene når de forskjellige stoffene virker sammen, enten det er i kroppen vår eller i naturen.

Kilde: Svanemerket

I OSLO blir Julie Brodtkorb, Agnes Kittelsen og Liv Grete Skjelbreid Poirée fortalt at de er blitt testet for fire grupper stoffer, AVFALL og for 14 forbindelser innenfor hver enkelt gruppe av stoffer. Agnes Kittelsen sitter som et tent lys. Hun vet hva dette handler om. Hun er veldig bevisst på hva hun bruker av kosmetikk, og kjøper økologisk mat. Mens Julie Brodtkorb ikke vet så mye om parabener, hun sier det selv, og er mest opptatt av hva kunstige søtstoffer kan ha gjort med henne. Brodtkorb blir stadig vennligsinnet mobbet for sin avhengighet av Pepsi Max, men nivået av søtstoffer er ikke analysert i denne testen.

– ALLE STOFFENE ER tilstede i blodet, men på lave nivåer. Forekomsten er parabener er foruroligende. Triklosan finner vi kun hos en av dere. Det er fasiten, sier Hedstein. Hun understreker at nivåene er lave, at ordet foruroligende er brukt om parabener fordi det er funnet parabener hos alle, til tross for at stoffet har kort halveringsttid, det vil si at kroppen kvitter seg med det fort.

Torkjel Sandanger, seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU), hvor prøvene er analysert, forklarer at det at det er funnet parabener hos alle testpersonene ikke sier noe om norske kvinner generelt, fire stykker er for få til det.

– Men hvis vi hadde testet 100 kvinner, ville vi vanligvis ikke funnet noen spor av parabener hos mellom 40 og 50 prosent, utdyper han.

Han sier også at det finnes mange andre stoffer i kosmetikk som kan være hormonhermende, som vi ikke har sett etter i disse prøvene.

– Vi har fortsatt ikke full oversikt over alle stoffene vi er eksponert for, og på hvordan disse forbindelsene virker sammen. Vi trenger mer kunnskap om bestanddelene i cocktailen av kjemikalier som vi får i oss og som slippes ut i naturen, og om hva denne cocktailen gjør med oss, sier Torkjel Sandanger.

Disse ble testet: Julie Brodtkorb (37) Administrerende direktør i JKL. Leder av Høyres kvinneforum og bystyrerepresentant i Oslo (H).

Mamma til tre barn på 4, 6 og 8 år.

Agnes Kittelsen (32) Skuespiller. Amandapris for rollen i Max Manus. Nå aktuell i blant annet filmen om Kon-Tiki.

Mamma til Vetle (6).

Siri Kalvig (42) Grunnlegger av Storm Weather Center.

Meteorolog. For tiden bosatt i Paris, hvor hun arbeider med en doktorgrad.

Mamma til Sara (13), Silje (9) og Lilly (1).

Liv Grete Skjelbreid Poirée (38) Verdensmester i skiskyting. Ekspertkommentator i NRK. Driver hotell- og hytteutleie. Holder foredrag.

Mamma til Emma (9), Anna (6) og Léna (4).

Foto: Anne Lise Norheim cygnus I grønn start

12 I cygnus livet

cygnus livet I 13

Vi testet vårt forsøkspanel for stoffene parabener, fluorerte forbindelser, bromerte flammehemmere og triklosan.

10

Parabener er er et konserveringsmiddel som brukes i kosmetikk.

Noen parabener er blant annet hormonhermende, det vil si at det kan føre til at jenter kommer tidligere i puberteten og at gutter blir sterile.

6

cygnus I grønn start

– SNAKKER DU MED barna dine om miljøutfordringer?

– Ja, blant annet om at det er en del ting som passer i naturen, og andre ting som ikke gjør

liv grete

siri

agnes

Julie

PFAS (ng/mL)

Parabener – konserveringsmiddel 14 12 8 6 4 2 0

liv grete

10

Parabener (ng/mL)

Bromerte flammehemmere 100 80 60 40 20 0

liv grete

Det ble funnet spor av miljøgifter hos alle i panelet, bortsett fra triklosan, som det kun ble funnet spor av hos Julie Brodkorp.

Triklosan kan føre til at bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika. Stoffet skilles raskt ut av kroppen, men brytes sent ned i naturen.

Resultatene for de tre andre stoffene kan du se til høyre.

0

siri

AGNES KITTELSEN er overrasket over at hun ikke lå lavere på parabener, og er for eksempel fullstendig klar over at huden er som en stor munn, som hun så treffende formulerer det. De stoffene vi påfører huden blir ikke liggende utenpå, de trekkes inn i kroppen.

– Jeg har hatt et ønske om å leve så rent som mulig, men må tydeligvis bli enda mer bevisst, kanskje særlig på hårpleieprodukter og på rengjøringsmidler. Men dette handler jo ikke bare om oss. Generelt er jeg bekymret over den måten vi lever og forbruker på, og særlig det at vi bruker og kaster i så stor grad. Vi har allerede så mye kunnskap om vår negative påvirkning på miljøet, vi må bruke den mer!

– Dette med at stoffene vi vet om, og de vi ikke vet om, utgjør en cocktail er skremmende, supplerer Skjelbreid Poirée.

– Hva i alle dager er det vi holde på med på denne jorda? Og hvor ender det?

2

siri

Livsløpet

Blodet til de fire kjente mammaene ble også testet for bromerte flammehemmere. Bromerte flammehemmere er er fellesbetegnelsen på en rekke stoffer som tilsettes ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare.

Det er nå forbud mot mange av disse i Norge. Bromerte flammehemmere er akutt giftige for livet i vann, kan i verste fall gi foster og leverskader. Finnes i elektroniske og elektriske produkter, som kretskort. I flyseter. Og eksempelvis i gamle scenetepper.

4

agnes

PARABENER OG FORBRUK av kosmetikk er det faktisk mulig – og lett – å gjøre noe med.

Julie Brodtkorb griper med en gang fatt i den muligheten, og sier hun kommer til å være mye mer bevisst framover.

– I en jungel av produkter gir dette meg en god mulighet til å lære mer. For egen del slår jo konkurranseinstinktet inn, jeg ville jo gjerne «vinne» testen, ha-ha, men som mor kjenner jeg en liten angst i magen. Jeg skal begynne å lære barna mine å jakte på Svanen, og heretter blir det slutt på å velge produkter på grunn av lekker og fargerik innpakning, sier Brodtkorb bestemt.

– Tanken på å velge miljøvennlige produkter er jo der når jeg handler, sier Liv Grete Skjebreid Poirée; – men du vet, vi som bor litt grisgrendt til på Vestlandet har alltid en ferge vi skal rekke, så da blir det full fart langs butikkhyllene, fortsetter hun og ler.

– Nei, ærlig talt, hverdagen er travel, men jeg kommer til å være mer oppmerksom nå. Moren min har alltid sagt at jeg skal kjøpe svanemerkede produkter, og som vanlig er det mor som får rett til slutt.

SKAL VI SE: Hvordan kom jeg ut?

8

agnes

Ulike fluorerte forbindelser (PFAS) ble også testet. Disse brytes svært sakte ned (i motsetning til parabener).

Stoffene er sannsynligvis kreftfremkallende. De brukes blant annet i impregneringsmidler, i skismøring, mat- og bakepapir og fritidstøy.

MANGE SPØRSMÅL: Liv Grete Skjelbreid Poirée, Alvhild Hedstein og Agnes Kittelsen diskuterer resultatene.

PFAS (ulike fluorerte forbindelser)

Julie

julie brodtkorB

Dette testet vi

Julie

For egen del slår jo konkurranseinstinktet inn, jeg ville jo gjerne «vinne» testen, men som mor kjenner jeg en liten angst i magen.

Bromerte flammehemmere (pg/mL)

Analysene ble foretatt ved NILUs laboratorier i Framsenteret i Tromsø, under ledelse av seniorforsker Sandra Hüber. Måle-enheter: Nanogram per milliliter og picogram per milliliter (triklosan). Nivåene som er målt er generelt lave.

Et giftfritt Norge I november 2010 fikk daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim overlevert rapporten «Et Norge uten miljøgifter», laget av det såkalte Miljøgiftsutvalget, ledet av professor og forsker Ketil Hylland.

Regjeringens mål har vært å stanse utslippene av miljøgifter innen 2020.

Utvalget foreslo en rekke tiltak for å gjøre det mulig å nå dette målet.

– Våre forslag var rettet mot økt kunnskap og forskning, samt en bedre og mer internasjonalt orientert forvaltning, men det kanskje viktigste var at det må bli mindre miljøgifter i alle produkter vi bruker og omgir oss med. Når det er miljøgifter i klær, byggematerialer, biler, båter, ja stort sett alt vi omgir oss med og bruker, blir det også avfall som må tas hånd om. Flere av tiltakene vi foreslo retter seg derfor også mot bedre håndtering av avfall, siden stoffer som nå kanskje er forbudt var tillatt tidligere og derfor finnes i våre omgivelser, sier Ketil Hylland.

– Hva har skjedd siden dere avleverte rapporten?

– Mange av tiltakene vi foreslo er det ikke enkle, kortsiktige løsninger på, men krever en holdningsendring både hos folk flest og i forvaltningen.

Klima- og forurensningsdirektoratet har startet en oppfølging av forslagene til tiltak, og jeg får inntrykk av at de nå er mer offensive og i økende grad satser på internasjonal påvirkning. Det er bevilget litt mer ressurser til overvåking, naturligvis ikke nok, men det har ikke blitt mer penger til forskning. Dessverre er det også noe som går i gal retning – et eksempel er den nylige økningen av tillatte nivåene av sprøytemiddelrester i frukt og grønt. I rapporten foreslo vi redusert bruk av sprøytemidler og dette går jo motsatt vei, sier Ketil Hylland. cygnus I grønn start

14 I cygnus livet

cygnus livet I 15

Når jeg nå vet hva skismøringen inneholder skal jeg i hvert fall aldri tvinge jentene mine til å smøre selv .

Liv Grete Skjelbreid Poirée

det. Og jeg har snakket om sortering av søppel med de to eldste. Det er viktig å ikke framstille ting som farlige, men som lure, sier Skjelbreid Poirée, som kommer til å bli enda mer bevisst etter testen hun har vært med på.

– Som toppidrettsutøver er man så opptatt av kroppen, at den skal fungere optimalt. Jeg tenker at jeg i den hverdagen jeg har nå må bli mer bevisst på både eget forbruk og handlinger.

Ungene vil jo lære av meg, de gjør jo gjerne som man gjør og ikke som man sier, og dette handler jo i det større bildet om deres framtid, sier Skjelbreid Poirée.

SIRI KALVIG ER OGSÅ opptatt av at handlinger skaper holdninger.

– Jeg tror veldig på det. Det kan være enkle ting som å sykle i stedet for å kjøre. På hytta lager jeg kompost av matavfall, det synes ungene er litt ekkelt, men jeg håper likevel det kan legge igjen noen spor, sier Kalvig, som synes testen er en fin anledning til å bli enda mer oppmerksom i eget hverdagsliv, og ikke minst, skape mer oppmerksomhet om miljøgifter.

– Jeg tenker umiddelbart at jeg blir fornøyd der jeg kommer lavt ut, og lite fornøyd når det gjelder bromerte flammehemmere, og at jeg vil vite mer, sier hun, og er naturlig nok ekstra oppmerksom på hvordan hun lever nå på grunn av amming av minstemann. Samtidig mener hun det er urovekkende at den eneste måten mor raskt kan «kvitte» seg med gifter som er lagret i fettvevet på er gjennom amming.

– Hva skjer hvis man slanker seg, spør Kalvig.

Torkjel Sandanger understreker umiddelbart at det er en dårlig idé. Når man går raskt ned i vekt ser man økte konsentrasjoner i blodet, miljøgiftene har da ikke lenger noe sted å «gjemme» seg, forklarer han. Økte konsentrasjoner i blodet gir økt overførsel til barnet under ammingen, som et resultat av slankingen.

Sandanger understreker også at det i dag ikke er noe sted i verden mødre frarådes å amme, fordi cygnus I grønn start

de positive effektene av amming langt overstiger de eventuelle negative, selv ved funn med langt høyere konsentrasjoner av miljøgifter enn hos norske kvinner.

Vite mer?

Vil du ha oversikt over miljøgiftfrie produkter?

Gå inn på www.svanemerket.no/ produkter.

Vil du vite mer? Gå inn på www.erdetfarlig.no Der finner du blant annet en liste over de 14 verste stoffene som finnes i forbrukerprodukter på det norske markedet.

FOR Å FORKLARE nivået av stoffene fluorerte forbindelser fleiper Brodtkorb og Skjelbreid Poirée om hvem som kan ha smurt mest ski, skistjerner smører jo som kjent ikke så mye selv...

– Når jeg nå vet hva skismøringen inneholder skal jeg i hvert fall aldri tvinge jentene mine til å smøre selv, det får faren deres gjøre, ler Skjelbreid Poirée, og understreker i samme sekund at hun fleiper, og anbefaler hobbysmører Brodtkorb å gå til innkjøp av en maske.

Det er ikke fleip.

– Generelt er nivået av fluorerte forbindelser i norske kvinner kommet ned, forteller Torkjel Sandanger.

– Det er positivt. Nivået av bromerte flammehemmere er også betydelig lavere i Norge enn i USA, fordi bruken her ikke har vært like utstrakt, forteller han. Det er likevel ingen grunn til å lene seg tilbake for noen.

– Hver dag blir vi altså eksponert for tusenvis av kjemikalier, og mange av dem vet vi ikke noe om, og vi vet heller ikke noe om hvordan de virker sammen. Utfordringen for oss kjemikere er hele tiden å komme i kapp med industrien.

I dag er det sånn at forskere først må bevise at et stoff med stor sannsynlighet gir skadelige effekter, før det blir forbudt. Jeg mener det hadde vært langt bedre med et føre var prinsipp, sier Torkjel Sandanger.

SÅ INNTIL VIDERE er moralen i best mulig grad å benytte seg av den kunnskapen som finnes – og å kreve mer kunnskap.

Moralen fra Svanemerkets side er: Velg riktig – kast riktig, understreker Hedstein.

Og ønsket fra de fire testdeltakerne er unisont. Mer oppmerksomhet om miljøgifter.

Vekker: Både Liv Grete Skjelbreid Poirée, Agnes Kittelsen og Julie Brodtkorb fikk seg en vekker de tar med seg i hverdagen.

cygnus I grønn start

16 I cygnus utvalgt

Vernkvinnen cygnus I grønn start

cygnus utvalgt I 17

Sterk rettferdighetssans, kampvilje og glød.

Naturvernforbundets nye generalsekretær Maren Aschehoug Esmark skal redde verden fra undergang.

Og fra Ola Borten Moe. cygnus I grønn start

18 I cygnus utvalgt

cygnus utvalgt I 19

Tekst LASSE LØNNEBOTN foto NINA RUUD

GRØNN ARBEIDSDAG: Det går i ett i den nye jobben hos Naturvernforbundet, her sammen med organisasjonens mangeårige leder, Lars Haltbrekken.

grave fram dokumentasjon om biologisk mangfold og klimautslipp, påvirke planprosesser i kommunene og gi innspill i høringer. En del treige, men viktige ting.

– Du har kanskje en programerklæring som nyansatt?

– Nei… Jeg kommer inn som en outsider, uten en spesiell ideologi. Hvis det er noe spesielt med meg, så er det at jeg har en skrekkelig knallhard rettferdighetssans.

GRØNN HVERDAG: Hjemme hos Maren er både kjøkken, gulv og terrasse Svanemerket.

Slik måtte det bli da de pusset opp.

cygnus I grønn start

annmelonen skjæres opp på den svanemerkede eikeplaten på kjøkkenet, bæres over den miljømerkede parketten og ut på terrassen med det bærekraftige trevirket Kebony. Gresskar og tomatplanter dyrkes i hagen og i garasjen står elbilen. Nei, det er lite vi kan ta Maren Aschehoug Esmark (38) på i hjemmet.

Hun lever som hun preker.

– Vi måtte pusse opp alt da vi overtok. Da ble vi enige om at «hvis det er én gang i livet vi skal bruke penger på oppussing, så er det nå», sier hun.

Rekkehuset med terrasse og hage viser seg fra sin beste side denne dagen. Høstsolen varmer, blomstene strekker hals og fra en lekeplass i nærheten hører vi barn og unge som leker.

– Holmlia er et godt planlagt sted. Her er alt – lege, idrettsanlegg, skole, kjøpesenter og butikker – innen gåavstand for alle.

– Det er et godt sted å bo?

– Ja, Holmlia er en perle! Vi ligger mellom

marka og fjorden – og mange er ikke engang klar over det.

Den 20. august overtok Maren som Naturvernforbundets nye generalsekretær, som den første kvinnelige lederen i dets 98-årige historie.

Etter ni år i WWF Norge og to år hos Fylkesmannen i Oslo, skal hun være med å sette Norges eldste og største miljøorganisasjon tilbake på kartet.

– Mange har glemt hva Naturvernforbundet er. Det har vært stort fokus på klima de siste årene, men den gjengse, trauste naturverneren har gått litt i glemmebok. Men vi er jo her!

Hun vipper framover på stolen i ren iver.

– Naturvernforbundet er alle de fantastiske folkene som jobber lokalt, drar alene på møter og sier: «I dette planlagte byggefeltet har et hubropar reir». Eller: «Her må det lages en alternativ trasé av hensyn til salamandere». Eller er en av få i Finnmark som sier at du ikke kan kjøre snøscooter overalt. Vi tar de ensomme, tøffe kampene.

– Hva er det aller viktigste dere gjør?

– Det er å delta i den demokratiske prosessen,

Hun vokste opp i Asker og drømte som liten om å bli ridende politi i Canada. I ungdommen var hun ikke spesielt politisk aktiv, og med unntak av et krast leserinnlegg i lokalavisa mot en mann med høyreorienterte meninger gikk hun gjennom ungdomstiden uten å involvere seg i annet enn Operasjon Dagsverk. Men på Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, der hun studerte ressursøkonomi og naturforvaltning, skjedde noe med henne.

– Der kom jeg inn i et svært engasjert miljø med mange kunnskapsrike folk. Flere fra den generasjonen er i miljøbevegelsen, som tidligere nestleder i Bellona, Marius Holm, og lederen i Greenpeace Norge, Truls Gullowsen. Jeg lærte mye om politikk og naturvern i studietiden, sier Maren.

Det siste studieåret tok hun i Stirling i Skottland, der hun møtte studenter med nye innfallsvinkler. «Norge er en stor og viktig oppdrettsnasjon», sa de. «Hæ?» svarte Maren, «er vi det?» Da lærte hun mye om oppdrett og fiskeri – og om hvordan studenter fra andre land ser på havnasjonen Norge.

– Vi diskuterte en del. De kunne masse om forvaltning av havressurser, oppdrett og miljøkonsekvenser, og jeg ble veldig nysgjerrig, sier hun.

Da hun kom hjem fra Skottland, ble hun ansatt i WWF der hun jobbet med nettopp havmiljø.

Siden har hun skrevet kronikker og uttalt seg til presse og faginstanser om ressursforvaltning, oppdrett og fiske. Og skjelt ut en statsminister.

I 2004 skrev hun følgende leserinnlegg med adresse til Norges statsminister: «Vet du hva en kolmule er, Bondevik?»

– Haha… Kolmulen, ja!

Munnen ler under store, blå øyne. Det rødlige håret blåser ned i pannen.

– Kolmulen er ukjent for mange, men er en stor og viktig fiskebestand. Norge, Island, Russland, Grønland og EU hadde ikke nådd en avtale om kvoter, og imens ble det fisket etter kolmulen for å skaffe seg historiske rettigheter.

– Kom det noe ut av kritikken?

– Ja, det ble en bevaringsavtale til slutt. Det er bedre for kolmulen nå.

Miljøvernere flest, iallfall de med troverdigheten i behold, har en fortid i kjeledress og lenker, i kamp mot politi og politikere.

Vi så det i Alta på 70-tallet, vi har sett det i kampen mot gasskraftverk og monstermaster.

Heidi Sørensen har gjort det, Fredric Hauge har gjort det: Begått sivil ulydighet i Den Store Rettferdighetens ånd.

Hva så med Maren?

– Jeg har vært med i mange markeringer, den første mot Øvre Otta-utbyggingen, og deretter i Øygarden i demonstrasjonen mot gasskraft-

Maren Aschehoug Esmark Yrke: Generalsekretær i Naturvernforbundet.

Utdannet naturforvalter ved Universitetet i Ås.

Sivil status: Gift med Sverre Esmark (39).

To barn, Leonard (6) og Fredrik (3).

Aktuell: Nyansatt som Naturvernforbundets første kvinnelige generalsekretær.

cygnus I grønn start

20 I cygnus utvalgt

cygnus utvalgt I 21

HAGEFRELST: Tomater, meloner og gresskar dyrkes i hagen hjemme. – Men jeg skulle gjerne hatt bedre tid til å ta vare på dem, sier Maren.

helt grønn Guddommelig grønn: – Kjører alltid buss til jobb og går til butikken.

Ganske grønn: – Har ikke tørketrommel, og kjøper en del brukte klær på Finn til ungene.

Grønt potensiale: – Flyr til Lofoten på ferie hvert år. Og liker å la lyset stå på.

cygnus I grønn start

verk. Men jeg har aldri lenket meg fast, sier hun.

– Men, supplerer hun raskt: – Jeg har deltatt på de fleste demonstrasjoner mot planene om oljeboring i Lofoten og Vesterålen – selv da jeg var statsansatt hos Fylkesmannen. Men det var avklart, altså.

– Men ingen sivil ulydighet?

– Nei… jeg er kjedelig der. Men det har ikke vært så aktuelt, jeg var jo aldri med i Natur og Ungdom.

– Er du da en ekte miljøkriger?

Hun smiler. Skjønner at vi prøver å trigge henne.

– Nei, det kan du si… Men kanskje det ikke er for sent?

– Nei? – Vi skal jo kjempe mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen, det er en kamp det er verdt å lenke seg fast for. Men skal det bli aktuelt, må jeg nok ta permisjon fra jobben først.

For det er ingen tvil i hennes grønne sjel: Det er i kampen mot oljen som blir viktigst framover.

– Oljenæringen er den største trusselen i

norske farvann nå. Fordi reglene er myket opp, kan de i dag drive oljevirksomhet i Barentshavet på samme vilkår som i Norskehavet og Nordsjøen. Jeg kan ikke fatte og be-e-e-gripe hvordan det er mulig.

– Hva er du redd for?

– Klimaendringene skremmer vettet av meg!

Og jeg er redd for et stort utslipp, at driften ikke er sikker nok.

– Du stoler ikke på forsikringene?

– Jeg har stått på Fedje og i Langesund og skrubbet olje i strandkanten, det er et skrekkelig tidkrevende arbeid. Skulle det samme skje i Arktis, har vi ikke sjans i havet! Der finnes det ikke infrastruktur til å fjerne oljen. Da måtte vi kanskje brent den.

Hun puster tungt.

– Et stort oljeutslipp i nord vil få enorme konsekvenser for økosystemet. Det er så sårbart, med få arter og store bestander i hvert ledd. Det er masse plankton, små og store fisk av samme art, og sjøfugl, sel og isbjørn øverst i næringskjeden. Ett utslipp feil sted og vi utraderer deler av økosystemet. Og det… det bekymrer meg enormt.

Da olje- og energiminister Ola Borten Moe nevnes, vet hun knapt hvor hun skal begynne.

– Han snakker varmt om tjæresandutvinning, han åpner opp sårbare områder for oljeutvinning… Han går langt utenfor sitt mandat, mener jeg.

– Har du et bilde av Borten Moe på kontoret som du hiver dartpiler på?

– Jeg har ikke rukket å flytte ordentlig inn ennå, men kanskje jeg skal ha det? Jeg er overrasket over hvor mye han får lov til å si uten at statsministeren griper inn, det er veldig skuffende av den rødgrønne regjeringen. Men det betyr kanskje at Borten Moe gjør det de egentlig ønsker. Både statsministeren og utenriksministeren snakker varmt om nordområdene, men er i realiteten en heiagjeng for å drive oljeutvinning stadig lengre nord.

Hun griper etter kaffekruset.

– Men nå mobiliserer miljøbevegelsen.

– Ja?

– Ja, det er mot Borten Moe slaget skal stå. Å redusere oljetempoet er den viktigste miljøsaken i dagens Norge. Det – og å sikre biologisk mangfold og skape fornybar energi. Og bedre kollektivtilbudet.

– Hallo? Hallo?

En dør slås igjen. Skritt høres over gulvet fra huset der inne.

– Ja, hallo?

Med ett står sønnen Leonard (6) der, hjemme fra skolen. Han ser forunderlig på mors gjester og setter seg i en stor fluktstol.

– Vet du hva moren din mener om Lofoten og Vesterålen?

– Nei…, sier han og ser sjenert mot mor.

– Det vet du vel egentlig, Leo. Vil vi ha oljeboring der vi er på ferie og fisker hver sommer?

– Nei…, sier han og tenker seg om: – Hvordan borrer man etter olje egentlig?

– Med svære maskiner. Ingeniørmessig lar jeg meg imponere, men jeg skulle ønske at de smarte hodene brukte kreftene på fornybar energi i stedet. En gang i fremtiden må vi jo legge om

måten vi produserer og bruker energi på, sier Maren, og forteller om de små kampene som er vunnet: 100-meterskogen. Myrer og dammer for salamandere. Bevaringen av Østensjøvannet like i nærheten, et unikt våtmarksområde med 200 ulike fuglearter, som skulle planeres og bygges ut.

– Takket være få menneskers innsats, som brukte fritiden sin på å kjempe for området, er det nå et naturreservat. Østensjøvannet er jo et av Oslos mest brukte turområder.

– Mamma, hva snakker du om?

– Jeg snakker om jobben min. Miljøvern.

Hun ser på oss. Vipper fram på stolen igjen.

– Vi må vinne de små kampene, ellers har vi ikke sjans i de store. Hva hver enkelt gjør, er så viktig.

– Og da ser vi deg snart i kjetting og lenker i Lofoten og Vesterålen?

Hun smiler.

– Vet du hva? Det skjer ikke, det vil aldri komme så langt. Jeg er trygg på at det finnes ansvarlige folk som sørger for at oljeboring der aldri vil skje.

HERLIGE HOLMLIA: – Her har vi alt innen gåavstand, Holmlia er perfekt for oss, sier Maren, her på vei til fest med sine nye kolleger.

cygnus I grønn start

22 I cygnus kulisser

cygnus kulisser I 23

TEKST KJERSTI LUNNAN AASS ILLUSTRASJON KARI MODéN

Velduftende minefelt Naturlig, økologisk, parabenfri. De fleste av oss ønsker vel egentlig å bruke kosmetikk og hudpleieprodukter som verken skader oss selv eller miljøet. Men veien dit kan være litt av et minefelt. Spørsmålet er om vi gir opp underveis? arabener, siloksaner, triklosan, muskxylen og fandens oldemor. Vi har lest overskriftene og noen av oss har latt oss skremme.

Kosmetikk, hudpleie og vaskemidler inneholder så mye mystisk.

– Miljøvennlig hudkrem? Damen i parfymeriet flakker en anelse med blikket før hun finner fram en krukke. – Denne inneholder naturlige ingredienser, så den skal nok være bra for miljøet.

Hm. Skeptisk. At noe er naturlig, betyr vel ikke nødvendigvis at det er ufarlig? Bly er jo naturlig.

Og kvikksølv. Og bjørkepollen.

Nå tror jeg ikke at hudkremen damen foreslo inneholder verken bly eller kvikksølv, ei heller bjørkepollen, men det var altså dette med naturlig og miljøvennlig, da.

Hva med økologisk? Det høres jo veldig trygt og bra ut. Men så viser det seg at også dette er et forvirrende begrep. Riktignok er en viss del av ingrediensene økologisk dyrket, men hva med resten av innholdet? Og trenger den økologisk dyrkede planteingrediensen egentlig være bra for huden din?

Har du lyst til å miste nattesøvnen, anbefaler jeg deg å gå løs på badeskap og skuffer og sjekke innholdet på det du finner. På såper og sjampoer, bodylotion og deodorant, ansiktskremer og parfyme, barberskum og tannkrem, cygnus I grønn start

hårspray og sminke. Blant annet.

I løpet av en helt vanlig dag får du i deg et ukjent antall skumle gifter og hormonforstyrrende stoffer. Mange hundre, ifølge Grønn Hverdag.

Kanskje ikke i så store mengder, og kanskje er de ikke så forferdelige hver for seg, men hvordan påvirker de hverandre? Det er en cocktail ingen kan vite konsekvensene av med sikkerhet.

Huden er kroppens største organ, og en del av stoffene i kremer absorberes naturlig nok gjennom huden. Mengden er avhengig både av innhold og hudtype, men noen mener at så mye som 90 prosent trekker inn i huden. Særlig barn er sårbare, for huden er så stor i forhold til kroppsvekten, og «forsvarssystemene» ikke er helt utviklet ennå.

Det fins en app for det meste. Ved hjelp av Forbrukerrådets hormon-app kan jeg scanne strekkoden på hudpleieproduktene og få grønt eller rødt lys. Jeg prøver. Og hurra, mange av produktene jeg bruker, blir godkjent. Da er det vel fritt fram?

– Denne appen avslører kun 17 hormonforstyrrende stoffer. Det finnes mange andre stoffer som også er miljøfiendtlige og kan være helseskadelige, men som ikke avsløres av appen, forklarer Alvhild Hedstein som er direktør i Miljømerking.

Jeg sjekker sjampoene i hylla på badet. Ungenes sjampo, for eksempel. En morsom, rød flaske med bilde av Shrek. Skanner strekkoden og får cygnus I grønn start

24 I cygnus kulisser

Den er bra for fiskene og sånt, hvis det er det du mener.

cygnus kulisser I 25

grønt lys og et hjerte! Puh. Ingen hormonforstyrrende stoffer der, heldigvis. Men vent litt, hva var det Alvhild Hedstein sa?

Jeg sjekker Svanemerkets sider også. Hm, sjampoen står ikke på lista over svanemerkede produkter. Da får jeg vel sjekke ingredienslista da.

Jeg myser og finner halsbrekkende lange kjemikalienavn. Googler. Noen er harmløse (håper jeg), men det er mange stoffer det er uenighet om.

Jeg googler videre og blir ikke akkurat beroliget.

Jeg gir opp. Jeg har allerede nok informasjon til at dette kjennes feil. Grønt lys på appen til tross.

Jeg bringer temaet på bane blant damer i et bursdagsselskap. Noen er nøye på hvilke produkter de bruker, andre er forvirret og usikre på hva de skal legge vekt på, og enkelte blir nesten provosert av det de mener er hysteri. De kjører nemlig nesten ikke bil og sparer dermed miljøet for utslipp, og de sorterer søppel også, og de gir ikke ungene lekevåpen, så det med miljøvennlige sjampoer og kremer gidder de rett og slett ikke bruke tid på.

Jeg er litt usikker på hva lekevåpen har med akkurat dette å gjøre, men har i alle fall fått bekreftet at dette ikke er noe enkelt tema.

– Det kan bli slik at forbrukerne får avmaktfølelse. Man velger seg et miljøaspekt og føler kanskje man har gjort sitt. Man kjøper dieselbil fordi det er mer klimavennlig enn bensin, og så får man plutselig vite at diesel slipper ut mer partikler og andre forurensende stoffer og ødelegger luftkvaliteten mer enn bensin. Da er det ikke så rart folk føler avmakt, sier Alvhild Hedstein.

Men tilbake til kosmetikk og hudpleie. Så lenge

cygnus I grønn start

det finnes trygge og miljøvennlige produkter, så burde det jo være så enkelt som at man velger det.

For sikkerhets skyld. Og kundene er blitt mer bevisst på dette enn de var tidligere, ifølge Roar Arnstad som er administrerende direktør i Vita.

Kjeden satser på å ha mange svanemerkede produkter i hyllene, og har til og med utviklet sin egen serie for å påvirke utviklingen selv og ikke bare være avhengig av internasjonale leverandører.

– Har dere svanemerkede produkter? spør jeg den blide ekspeditrisen på Body Shop. De er jo opptatt av solidarisk handel og menneskerettigheter, og de kjemper mot dyreforsøk og vil redde planeten.

Hun ser spørrende ut.

– Mener du at det er et sånt bilde av en svane utenpå? Nei, det har vi ikke.

– Men er produktene deres miljøvennlige, da? fortsetter jeg nysgjerrig.

– Hva mener du med miljøvennlig?

– At de ikke skader mennesker eller natur. At de ikke inneholder stoffer som gjør skade på oss eller slippes ut i naturen.

– Vi har for eksempel denne sjampoen. Den er helt nedbrytbar. Den er bra for fiskene og sånt, hvis det er det du mener.

I hylla under sjampoen som er bra for fiskene, står en babysjampo jeg husker fra en test i et blad.

Den ble det advart mot fordi den inneholder miljøbelastende kjemikalier og allergifremkallende stoffer. Betyr dette at vi ikke kan stole på Body Shop?

– Nei, selvfølgelig betyr det ikke det, sier Camilla Karstensen som er kommunikasjonssjef i Body Shop.

– Ingrediensene vi bruker blir kontinuerlig evaluert i forhold til nyeste forskning. 70 prosent av varesortimentet vårt er nå parabenfritt, og vi har serier uten sodium laureth sulfat, silikoner, parfyme og farge for kunder som ønsker det. Alle produktene våre har full innholdsliste, slik at forbrukerne kan ta informerte valg, sier Karstensen. Å ha innholdsliste på pakken er lovfestet, så det må alle produkter ha uansett. Men svanemerket er de altså ikke. Karstensen forklarer at de har en policy på ikke å ha eksterne merkeordninger.

– Vi har butikker i flere enn 60 land, og det finnes ingen tilfredsstillende internasjonal merkeordning for miljøvennlige produkter. Slike ordninger er informerende, men kan også være villedende, og vi ønsker å unngå en jungel av ulike merker på produktene våre. Vårt mål er at vår egen logo skal fungere som kvalitetsmerke fordi vi har så strenge interne retningslinjer, sier Karstensen.

Grønn Hverdag har utarbeidet en liste over stoffer man bør unngå, og dette er stoffer man finner i mange produkter i Norge i dag, også på Body Shop. Men man kan jo ikke gå rundt og huske disse kjemiske navnene som er lange som vonde år. Da er det atskillig lettere å gå på Svanemerkets produktsider og finne ut hvem som faktisk er tvers gjennom testet og godkjent. Eller rett og slett bare se etter Svanemerket i butikken.

– Det er viktig å huske at «økologisk» og «naturlig» ikke er beskyttede begreper, i prinsippet kan alle produsenter skrive det om produktene sine uten at de er grønne og trygge av den grunn. Derfor må man som forbruker

være på vakt, sier Camilla Schjelderup som driver den økologiske avdelingen av Gimle Parfymeri i Oslo. Her dropper det sjelden kunder tilfeldigvis innom, hit kommer bevisste forbrukere, og da spesielt kvinner, som gjerne spiser økologisk mat og som ønsker hudpleie og kosmetikk som er så grønn og bra som mulig.

– Svanemerkede varer er et greit utgangspunkt hvis du vil passe på kroppen din og miljøet, men vi går enda lenger og har bare produkter der vi er helt sikre på at ingrediensene virkelig er økologiske, sier Schjelderup. Og likevel er det ikke så enkelt som det høres ut til: Det hjelper lite for et barn at ingrediensene er økologiske hvis stoffene likevel fremkaller allergi.

Schjelderup mener det å være opptatt av disse tingene handler om interesse, engasjement og samfunnsansvar, men hun vil likevel ikke dunke folk i hodet med kunnskapen.

– Folk må ta egne valg, men ofte mangler de kunnskap. «Hvis det var så farlig, hadde det vært forbudt», tenker noen, men så enkelt er det absolutt ikke. Vi kan ikke stole på at myndighetene har full oversikt og vet alt. Norge ligger et godt stykke etter for eksempel Danmark. Der har de forbudt parabener i produkter til de minste barna av føre var-prinsippet.

I løpet av en helt vanlig dag får du i deg et ukjent antall skumle gifter og hormonforstyrrende stoffer.

Altså. Føre var er kanskje det viktigste poenget her. Om hundre år er neppe allting glemt, men kanskje vet vi da hva kjemikaliecocktailene har gjort med oss og miljøet rundt oss. Så får hver og en av oss fundere på om vi tar sjansen på at det skal gå bra. cygnus I grønn start

26 I cygnus tanker

cygnus tanker I 27

Det menneskelige paradoks Mennesker er som strutser. Vi stikker hodet i (olje)sanden. Vi klarer ikke å ta innover oss hva vi er i ferd med å gjøre med kloden. Dag O. Hessen har tanker om hvorfor.

Dag Olav Hessen Sivil status: Samboer, fem barn.

Yrke: Professor i biologi.

Aktuell: Samfunnsdebattant, miljøekspert og forfatter. Har i år gitt ut debattboka «På stedet løp» sammen med Thomas Hylland Eriksen, og senest barneboka «Hvor kommer jeg fra?». Sitter blant annet i oljefondets etikkutvalg og i styret til Sofie-prisen.

cygnus I grønn start

cygnus I grønn start

28 I cygnus tanker

cygnus tanker I 29

Tekst LINA SCHØYEN foto ELISABETH SPERRE ALNES

Men at det ikke skal være levelig for mennesker på planeten i framtida kan jeg ikke akseptere. dag O. hessen

VORDAN SKAL DET GÅ med menneskeheten?

– Jeg tror menneskeheten kommer til å overleve. Bare tanken på det motsatte er så uutholdelig at jeg ikke en gang kan klare å ta den helt innover meg. Jeg vet ikke hvordan det er for andre, men personlig kan jeg forsone meg med tanken på at jeg skal dø. Men at det ikke skal være levelig for mennesker på planeten i overskuelig framtid kan jeg ikke akseptere, sier Dag O. Hessen (56) og lar ordene hvile noen få sekunder.

Han sitter i den samme suppa som oss andre. En suppe av paradokser og motsetninger. Rent fysisk befinner han seg i en labyrint av en bygning på Blindern i Oslo, bak en dør, på et stort kontor, med et smil om munnen. Tross alt. Og med et hode fylt av atskillig mer kunnskap om ”hvordan det egentlig står til” med miljøet enn mange av oss.

Sannsynligheten for at det vil bli varmere her på jorda, og at det vil bringe med seg mer ekstremvær og folkevandringer, er for eksempel overveiende stor.

– PARADOKSET ER AT DET antakelig må bli vesentlig verre enn det er nå før vi gjør noe, sier Dag O. Hessen.

– Det har en psykologisk og en biologisk side, fortsetter han; – Fra naturens side er vi innstilt på å tenke her og nå. De fleste mennesker er opptatt av seg selv, kanskje barn og barnebarn, men lenger fram har vi en åpenbar begrensning. Selv om vi intellektuelt evner å tenke langt framover, så tar vi godene her og nå fordi det evolusjonært alltid har lønt seg.

– Selv om vi har nok så får vi ikke nok? cygnus I grønn start

– Handlingsmønsteret er forståelig ut fra et evolusjonært logisk prinsipp.

Hvis du ikke forsyner deg tar noen andre godene, og så sulter du kanskje i morgen. Men i vår tid er dette handlingsmønsteret mildt sagt uheldig fordi rammebetingelsene har endret seg.

Summen av at vi alle ønsker å optimalisere vår tilværelse blir farlig og den vil kunne utgjøre allmenningens tragedie.

Ta et klassisk eksempel. Rein og reindrift. Det er for mange rein på Finnmarksvidda, det gir overbeite og reinen sulter, men ingen vil gi avkall på egne rein. Eller det å la bilen stå for å redusere CO2-utslippene. Hva betyr vel jeg i den store sammenhengen? Men hvis fem milliarder mennesker tenker sånn, ja da blir konsekvensene store.

HESSEN MENER DET blir naivt å appellere «til den gode samvittighet» blant folk flest. Mange erkjenner at det er fare på ferde og ønsker at «noe» skal bli gjort, det er den psykologiske siden, men samtidig vil vi liksom ikke helt ofre noe.

– Så hva da?

– Så da må det bli verre før det kan bli bedre. Jeg tror dessverre det er slik.

PARADOKSENE TER SEG uten særlig blygsel også blant våre politiske leder, mener Hessen, som er kjent som en spenstig samfunnsdebattant og har plass i det etiske rådet til Oljefondet.

Etikkrådet skal bidra til en mer offensiv investeringspolitikk, og stiller blant annet spørsmål ved hvorfor vi (Oljefondet) kjøper oss inn i kinesiske kullkraftverk (!) i stedet for solenergi – og hvorfor vi investerer i skogselskaper som legger til rette for produksjon av miljøskadelig palmeolje.

– Hvorfor blir det ikke mer bråk om disse investeringene?

– Det kan du spørre om. Vi fanges av et system og har kanskje ikke kunnskap nok om det som foregår. Det foregår en profesjonalisering av kunnskapen i vårt samfunn. Naturvernorganisasjonene er på hugget og gjør mye bra, men ofte forblir det innenfor «menighetene». De fleste av oss har ikke tid og ork. Turtallet i livet er så høyt, vi har nok med å holde unna for de daglige krav.

– Og våre ledere?

– Politikere står i et dilemma; skal de først og fremst lede – eller bli gjenvalgt?

Dette er demokratiets svakhet i møte med store samfunnsmessige utfordringer – i et samfunn som i stor grad har gått fra å ha et pliktbasert kollektivfokus til et rettighetsbasert individfokus. Politikere velges for kort tid av gangen, da blir det ofte mangel på visjoner. Partiene og de politiske strategene velger såkalte «vinnersaker». Dette er øyeblikkets tyranni. Som det sies i serien «Javel, herr statsminister»; «I am their leader, I must follow them.»

NÅR DETTE ER SAGT så tror egentlig ikke Dag O. Hessen vondt om noen.

– Jeg tror egentlig Stoltenberg vil gjøre noe, men det vanskelig å få med seg begge hjernehalvdeler. Norge er jo gjennom store statseide selskaper ekspansive. Vi står for en enormt progressiv ekspansjon og det er nesten umulig for oss å bli tatt seriøst på miljøfronten internasjonalt. Jeg tror dessuten regjeringen undervurderer å gjøre noe her hjemme. CO2-utslipp er noe som skal «fikses på et budsjett», ved hjelp av teknologi, kvotehandel og kjøp av regnskog. Samtidig viser det seg for cygnus I grønn start

30 I cygnus tanker

cygnus tanker I 31

Kanskje vi kunne konkurrere om kvalitet i stedet for kvantitet? Kanskje om livskvalitet istedet for forbruk? dag O. hessen

eksempel at det er tilsvarende karbonsparende å la oljeressursene i nord ligge som de investeringene vi gjør for å bevare regnskog i andre deler av verden.

Det er ett av mange politiske paradokser i Norge. Ett av mange når det gjelder miljø.

HÅPET LIGGER i samspillet mellom de tre aksene politikk, næringsliv og oss som bevisste forbrukere og våkne velgere, mener Hessen.

– Industrien kan snu seg på en femøre den, det kan politikere også, på kommando fra oss som forbrukere og velgere. Forbrukermakten er utrolig stor, se bare hva som skjer hvis det er noe som truer vår helse. Responsen kommer utrolig kjapt! Eller lavkarbohysteriet, som for øvrig en dårlig idé i et miljøperspektiv. Produsentene produserer grønne varer – hvis vi vil ha dem. Du kan ikke leve av å lage el-biler hvis markedet etterspør SUV’er, sier Hessen og trekker fram ett av eksemplene på forbrukerstyrt atferd av det positive slaget, «Meatfree Monday» (kjøttfri mandag).

– Det er viktig at vi spiser mindre kjøtt.

Kjøtt krever mye energi, særlig storfekjøtt. Verdens befolkning har beveget seg oppover i næringskjeden. Vi ernærer oss av organismer som legger beslag på alt for mye ressurser, sier Hessen.

– Risen går i grisen?

– Nettopp. Vi mennesker må i større grad ernære oss på ting lenger ned i ernæringskjeden, som krill eller plankton. Jeg mener mat burde vært merket med hvor mye CO2 den har produsert. Hvor mye vann, korn og ressurser krever denne kiloen med kjøtt, og hvor mye CO2 har denne biffen produsert? Dette handler også om at vi cygnus I grønn start

om noen år skal kunne brødfø ni milliarder mennesker på jorda.

– HVORDAN STÅR DET egentlig til med miljøet etter mange år med debatt og oppmerksomhet?

– På enkelte felter har det skjedd mye bra. Utslippene av mange giftige kjemikalier er kraftig redusert, ozonnedbrytende stoffer fases ut og vi har mindre sur nedbør. Men dette er alle ting som har krevd enkle tekniske grep.

Hver enkelt av oss har ikke måttet ofre noe. Ingen kan si noe sikkert om fremtiden, men artsmangfoldet er i fare og sannsynligheten for at det blir varmere på jorda er overveiende stor.

La oss si at man foretok en risikoprognose, som i forsikringsbransjen, og at sannsynligheten for at det går galt er over 50 prosent, ville vi ikke gjort noe da? Ja, selv om den så bare var 10 prosent? Hvis det var 10 prosent sjanse for at huset ditt brant ned, ville du ha forsikret det? spør Hessen retorisk.

– Men hvis vi må dit at vi stirrer sannheten i hvitøyet vil ting skje fort.

Samtidig vil effektene av våre tidligere valg da være mye større, advarer han.

HAR KONKURRANSE EN egendynamikk som gjør at vi fører oss selv mot undergangen? Det er et av spørsmålene i Hessens siste debattbok (skrevet sammen med Thomas Hylland Eriksen) «På stedet løp».

– Jeg setter pris på nye ting og at verden går framover, men veldig mye av det nye øker bare konsumet på miljøets bekostning uten å bringe oss videre. Jeg fikk en pepperbøsse til jul, med innlagt lys! forteller Hessen. Det ville vært synd å si at han virker glad for den.

– Den er unødvendig. Dyr i produksjon og dyr i drift. Vi ser denne type irrasjonelle effekter i naturen også.

Påfuglhannene har låst seg selv fast i et kappløp fordi hunnene velger hanner med størst fjærpryd – utover det er den bare til bry. For den nå utdødde kjempehjorten var det på samme vis om å gjøre å ha størst gevir, inntil det absurde. Var det derfor den så å si vippet utfor stupet?

Utryddet den seg selv? Fordi arten ikke klarte å stoppe konkurransen i tide?

Spør Hessen og lar svaret henge i luften.

– ER DET REALISTISK at mennesker slutter å konkurrere?

– Nei, og konkurranse er jo positivt også. Uten den ville knapt noen utvikling foregått, men kanskje vi kunne konkurrere om kvalitet i stedet for kvantitet? Kanskje om livskvalitet istedet for forbruk? Kanskje vi kunne konkurrert om å bli mer miljøbevisste? En annen slagside ved konkurranse på det materielle plan er økt ulikhet i samfunnet. Boka «The spirit level», skrevet av Kate Pickett og Richard Wilkinson, viser med statistikk og fakta hva som skjer med samfunn med økende ulikhet. Stor ulikhet er negativt for alle, også for de på toppen. Stor ulikhet skaper mistro og sosiale gnisninger mellom folk og er med på å skru spiralen stadig oppover.

Det er alltid noen som har mer.

– HVORDAN LEVER DU SELV? – Langt fra perfekt, men jeg prøver.

Jeg kjører minst mulig bil og fly, og lever så nøkternt jeg kan. Og nøkternheten er ikke noe offer. Det handler om det litt forslitte, men gode ordtaket til Arne Næss; «det rike liv med enkle midler», sier Dag O. Hessen. cygnus I grønn start

32 I cygnus kvinne for sitt miljø

cygnus visste du at I 33

Visste du at

Andrea Rudolph

isste du at dagens treindustri er noe langt mer enn å produsere tømmer?

DANSK SKJØNNHETSguru

Andrea Rudolph (36) jobbet tidligere som programleder for dansk radio og TV. Hun startet den svanemerkede hudpleieserien Rudolph Care etter at hun for seks år siden var med på en test som viste at hun hadde miljøgifter i blodet. Andrea Rudolph er mamma til Isolde (6).

Luksusfølelse

ACAI Acai er et lite bær som vokser i den brasilianske regnskogen. De håndplukkede bærene er rike på vitaminer, mineraler og har en unik konsentrasjon av antioksidanter.

Dobbelt så mange som blåbær, ifølge Andrea Rudolph.

Hun forteller at det går med 100 kilo acaibær til en kilo olje. Rudolph oppdaget acaibærene da hun var på ferie i Brasil, og drakk en smoothie som inneholdt bærene.

cygnus I grønn start

DOBBELTVINNER Rudolph Care består av 12 hudpleieprodukter, basert på acaibær. Produktet Acai Anti-ageing Facial Oil har vunnet flere priser. Det er svanemerket og dermed uten parabener og miljøgifter.

– – – –

Kan ikke leve uten?

Kjærlighet.

Hvordan turte du å satse på Rudolph Care?

Jeg brant for, og trodde på, dette konseptet. Noen ganger bør man rett og slett bevege seg utenfor sin egen komfortsone og kaste seg ut i det.

Ditt beste miljøråd?

– Kjøp produkter som er merket med Svanemerket eller EU-blomsten. De er med på å skape åpenhet, sånn at man som forbruker ikke blir offer for villedende markedsføring. Og så kjøper jeg alltid økologisk mat.

Københavntips Hvis jeg skal ut i København med min datter Isolde ender vi gjerne på Skydebanen på Vesterbro.

Skydebanen er en stor lekeplass med masse sjel og glade barn. Vi kjøper med oss sushi fra Sticks&Sushi på Istedgade og nyter den i solen. Mine andre yndlingsrestauranter i København er Granola (for frokost), Pastis (for lunsj) og Retour (for middag). Min yndlingsbutikk er Stilleben. Jeg ønsker meg absolutt alt herfra.

Borregaard i Sarpsborg har et av verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffinerier. Her produseres avanserte og miljøtilpassede biokjemikalier, biomaterialer og bioetanol som kan erstatte fossile oljebaserte produkter.

RÅVARER

BRUK

PRODUKSJON

AVFALL

Av tre lages det også finkjemikalier som brukes i medisiner for å behandle eksempelvis astma og blodpropp. Det utvinnes tømmerbasert vanillin til bruk i næringsmidler og parfymer. Og det produseres cellulose til bruk i tekstilindustrien, samt i maling, kosmetikk og trykksverte. Så et tre er ikke bare et tre. Noe å tenke på når du hører suset over furua.

Tanker om en trestokk cygnus I grønn start

34 I cygnus visste du at

RÅVARER

PRODUKSJON

cygnus visste du at I 35

Giftige leker Det skjedde i juni 2012.

Da fikk Oslo sin første svanemerkede restaurant.

Nyvinningen kom ikke overraskende i en del av hovedstaden hvor det for tiden skjer mye spennende, på Vulkan. I oktober 2011 åpnet hotellet Scandic Vulkan, og noen måneder etter var Svanemerket på plass i hotellets restaurant, V bar og bistro.

– Vi har jobbet hardt for å bli mer miljøbevisste, forteller kjøkkensjef Steffen Chapman.

– Hva lærte dere?

– Masse! Blant annet at kjemikalier ikke alltid er det de gir seg ut for å være, og ikke minst fikk vi mye større bevissthet om hvor mye du kan spare miljøet ved å bruke lokalt kjøtt og lokale grønnsaker og å kutte ut flaskevann.

– Har du fått ekstra utfordringer i hverdagen som kjøkkensjef?

– Absolutt. Jeg tenker over hver eneste bestilling, både i forhold til råvarer og emballasje.

– Og hva sier V bar og bistro restaurantgjestene?

– Vi har fått mye skryt for opplegget vårt. En del gjester kommer nettopp fordi vi er svanemerket, og da er det jo ekstra hyggelig at de går fornøyde herfra, sier Steffen Chapman.

Vulkan

vbarogbistro.no Mariadalsveien 13 +47 22 01 05 10

cygnus I grønn start

AVFALL

BRUK

tidlig ute

et kommer stadig meldinger om giftige leker på det norske markedet. Sist var det et krabbesnøre som måtte trekkes tilbake fordi det inneholdt det giftige tungmetallet bly, som er forbudt i Norge. Krabbesnøret hadde navnet «Krabbefiske», og ble trukket tilbake etter ordre fra Klima- og forurensingsdirektoratet. Blyholdig maling og plast som kan virke hormonforstyrrende er to andre eksempler på materialer som er funnet i barneleker i Norge.

Barneleker er ofte sammensatt av flere ting, som tre, tekstil, metall, stopp,

plast og gummi. Hver eneste del har en produksjonshistorie. Nettopp fordi leker er så sammensatte og barn er sårbare stiller Svanemerket hele 71 krav for å godkjenne en leke. Det danske forbrukermagasinet «Tænk» testet for noen måneder siden 20 leker beregnet på barn under tre år. Flere leker kom dårlig ut, og treleker kom dårligst ut. Alle de sju trelekene som

ble testet, deriblant et tog fra Brio, inneholdt problematiske stoffer. Alt leketøyet var CE-merket, men det betyr altså ikke at dette beskytter mot problematiske stoffer. Råd for å beskytte barnet best mulig er å ikke kjøpe leker som lukter. Lukter leken når du tar den ut av emballasjen, så luft den. Parfyme hører ikke hjemme i leker. Den kan gi allergi. Vask nye leker. Ikke bruk gamle myke plastleker, forbud mot ftalater (som kan være hormonhermende) ble først innført i 2007. Men det beste rådet er selvsagt å kjøpe svanemerkede leker. Da kan barnet ditt leke trygt.

Kobber savnet Uthenting av råvarer fører med seg store miljøbelastninger. Vi tenker ikke over det i hverdagen, men råvarene tar også en gang slutt. For mange av dem gjelder det i nær fremtid. Det er for eksempel knapphet på kobber i verden. Det er altså viktig å samle inn og gjenvinne av to årsaker, både for å spare verden for et råkjør på uthenting, og fordi for eksempel kobber er kjekt å ha.

Visste du at…

RÅVARER

PRODUKSJON

vi har 2165 ulike sommerfugler her i landet. I hele verden flagrer 20.000 ulike sommerfuglarter rundt omkring.

BRUK

AVFALL

Finn flere morsomme og nyttige fakta på www.svanemerket.no Om verdens sterkeste dyr, maur blant annet.

Miljøvennlige striper Helt siden svenske Polarn O. Pyret designet sin første stripete barnegenser i 1976 har de arbeidet etter samme filosofi: Barn trenger klær de kan leke i. Utgangspunktet med barns beste har betydd at miljøarbeid og sosialt ansvar har stått sentralt i produksjonen av klærne fra Polarn O. Pyret, som i dag er de eneste som kan tilby svanemerkede barneklær på det norske markedet. Historien til Polarn O. Pyret – som betyr kompis og gullet – begynte ikke i 1976. Bedriften har sine røtter i en helt annen virksomhet enn dagens, nemlig kondomer. En ung mann ved navn Nils Adamsson reiste rundt i Sverige på begynnelsen av 1900-tallet og solgte symaskiner. Han observerte hvor fattige mange familier var og hvor mange barn de hadde. I 1909 kjøpte Nils en tobakksbutikk og begynte å selge kondomer. Etter hvert solgte han og kona også babyartikler, som fikk navnet Pyret, og i 1976 byttet firmaet navn til Polarn O. Pyret. De karakteristiske stripene, som på den tiden var nyskapende, ble født. I dag består kolleksjonen fortsatt av stripete trøyer og gensere, men også av masse annet tøy for aktive barn. www.polarnopyret.no

cygnus I grønn start

36 I cygnus visste du at

– Noe av det viktigste jeg kan gjøre >> Bente Roestad (52) er barnebokforfatter og opphavskvinne til miljødetektiven Blekkulf, kjent for norske barn siden 1989. Nå er Blekkulf tilbake på skjermen, med vennene sine Pelle, Sprelline og Svanhild. Bente Roestad er utdannet produksjonssekretær i NRK og arbeider nå som frilans. Hun har vunnet flere priser og utmerkelser for sitt arbeid med barn og miljø, blant annet Svaneprisen for 2012.

cygnus I grønn start

cygnus visste du at I 37

Hun er mamma til Blekkulf og til Henrik (15). Barn og miljøkamp fyller Bente Roestads liv med mening. ta vare på miljøet er å gi barna våre de beste vilkår for et godt liv, sier Bente Roestad.

– Dette er de voksnes ansvar, samtidig kan vi formidle verdifulle verdier til barn gjennom eventyr og historier. Den funksjonen har eventyrene hatt til alle tider.

Når barna hører om Askeladden så setter de seg inn i hans situasjon og er straks frampå med at de ville ha delt matpakken sin de også... Jeg har alltid likt å fortelle eventyr. Som det om Askeladden, som fikk prinsessen, halve kongeriket og som levde lykkelig alle sine dager. Men som en av mine små tilhørere kommenterte; de hadde vel ikke ozonlag på den tiden.

Bente Roestad ler.

– Eventyr skal vise barn en vei og en mulighet, fortsetter hun.

– De skal gi barn tro på framtida og tro på at de kan gjøre en forskjell. Som barnepsykologen Magne Raundalen så klokt en gang sa; «å fortelle barn om et problem uten å gi dem mulige løsninger er å hive stein på dem.» Så gjennom Blekkulf og Svanhild og de andre fokuserer vi på hva vi kan gjøre for miljøet. Vårt motto er at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, og fordi vi er mange kan vi gjøre mye!

– Fortell litt mer om Blekkulfs gode venn Svanhild?

– Det som er spennende med Svanhild er at Blekkulf trengte en venn i lufta, en som kunne se det hele i fugleperspektiv. Hvordan tingene vi bruker og kjøper er produsert og hvor det blir av dem, for eksempel. Noen tenker at disse tankene kanskje blir litt for avanserte for barn, men det stemmer ikke.

Barn vil vite hva som er riktig, og finner de en løsning, så følger de den kompromissløst!

Mange av Blekkulfs første miljødetektiver har rukket å bli foreldre, så gjett om de blir stolte av barna sine nå, sier Bente Roestad. Hun er også opphavskvinne til Svanhild, som denne sesongen er å se på NRK Super.

Artig med app Visste du at i forbindelse med at Svanhild har blitt bestevenn med

Blekkulf og er på NRK Super, lanseres det også en app om Svanhild og hennes videre vingeslag. Her legger hun ut på en reise for å hjelpe forskjellige småfolk.

Hvem småfolkene er, og hva hun hjelper dem med får du vite hvis du laster ned app’en Svanhilds reise, som selvsagt er gratis. Appén er en aktivitetslydbok som består av fem historier, som leses av Harald Mæhle, samt illustrasjoner som barna kan bevege seg inn i. Her er det også morsomme oppgaver for barna underveis, og målet er å forstå mer av hvordan alt i naturen henger sammen og at miljøproblemene kan løses. Janne Formo har gitt Svanhild stemme. Lykke til på reisen.

ds Svanhile Reis

På oppd ra

Svanhgilmed d

1

1

Svanhild i alle kanaler!

SVA NH

ILD S

REI SE PÅ MIL JØO

PPD RAG

ME D

SVA NH

ILD

Svanhild i barnehagen I forbindelse med tv-serien om Svanhild, Blekkulf og de andre har Svanemerket laget et undervisningsopplegg for barnehagene som kan brukes for å lære barna om miljø, om sammenhenger i naturen og om hvordan de kan være med å løse problemene. Opplegget kretser naturlig nok rundt Svanhild, og barna blir også her med på en reise til småfolk som har miljøproblemer, for eksempel med avskoging, forurenset vann og om klima. Historiene er fargerike og positive, og gir muligheter for å lage sju samlinger med barna og en konferanse om miljø med barnas foreldre.

– Vi ønsker at flest mulig barn skal lære om miljø og svanemerket på en morsom måte, sier Cathrine Elger, markedssjef i Svanemerket.

Pakken kan bestilles på www.svanemerket.no/barn.

cygnus I grønn start

38 I cygnus gjest

cygnus visste du at I 39

Foto: Nina Ruud

gjest med mening

Sunniva Gylver

MAMMAGRØNT. Jeg tror ikke at

Klimakamp handler også om takknemlighet. Takknemlighet for alt det som er godt i livene våre.

Glede over naturens skjønnhet og mangfold overalt på kloden. Og klimakamp handler om medfølelse.

At jeg setter meg inn i situasjonen til en kjempende småbarnsmamma på en drukningstruet stillehavsøy, i et flomherjet Pakistan eller i Sahelregionen, igjen truet av alvorlig tørke.

jeg kan frelse verden gjennom sykling, kildesortering, varmepumpe, Fretexklær og svanemerket shopping. Ikke en gang selv om det altså er en prest som gjør det. Men jeg kjenner det gjør noe med meg og min egen bevissthet, når jeg tar noen slike hverdagsmiljøvalg. Jeg vet at de inspirerer og utfordrer noen rundt meg. Og jeg er helt sikker på at det er viktig for at jeg skal kunne se ungene mine i øynene også i fremtiden.

Hva forteller våre valg om hvem vi er? At vi ikke bryr oss

Jeg har tre barn. Jeg var opptatt

om hvordan barnebarna våre får det?

At vi mener andres barn er mindre verdt enn våre egne? At vi synes vår komfort og vårt forbruk er viktigere enn andres liv og helse? Eller bare at vi er for travle, overveldet og korttenkende til å ta miljøperspektivet på alvor? Vi lar oss mobilisere i tusentall til å gå i rosetog eller gå manngard for å lete etter savnede personer. Mange voksne legger ned mengder av timer på å lede det lokale fotballaget, Søndagsskolen eller ungdomsklubben. Men klima- og miljøspørsmålene blir fort så uhåndterlige. Men også de handler om våre valg i vår hverdag.

av klodens ve og vel også før de ble født. Men nå tenker jeg stadig på at de om tjue år kommer til å spørre om hva i all verden vi drev på med?

Hvordan vi kunne vite så mye, og gjøre så lite? Så hva kan drive oss til handling? Jeg tror på en blanding av rettferdighetssans, takknemlighet og medfølelse – uansett om den er forankret i en religiøs tro eller ikke.

Kombinert med et spark bak og noen klare handlingsalternativer.

Klimakamp handler om rettferdighet. Det er ikke rettferdig

at vi som belaster miljøet mest, betaler minst. Vi flyr, kjøper, kaster, og pumper opp olje, men rammes ikke av tørke og vannmangel, og knapt av ekstremvær. Mine barn har en millimeterjustert rettferdighetssans når det gjelder leggetider, husarbeid, lørdagsgodt og hvem sin tur det er til å bruke laptopen. Men hvilken rettferdighetssans oppdrar jeg til når det gjelder jordas og andre menneskers framtidsmuligheter?

cygnus I grønn start

Bruken av LED-belysning gir en energibesparelse på over 80 prosent sammenlignet med en glødepære.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Og vi må gjøre noe. I solidaritet med andre foreldre over hele kloden.

Sunniva Gylver (46) er prest, skribent og trebarnsmamma. Og engasjert!

Hvordan vi kunne vite så mye, og gjøre så lite?

Se lyset!

I løpet av 2012 skal innstalleringen av nye lyspærer i Empire State Building i New York være ferdig. De tradisjonelle lyspærene blir erstattet av miljøvennlig LED-pærer. Det sparer ikke bare miljøet men også pengesekken. Bruken av LED-belysning gir en energibesparelse på over 80 prosent sammenlignet med en glødepære og LED-pærene har en levetid på over 20.000 timer.

LED-pærene gir også muligheten for en større variasjon av fargene i lyssettingen på et av verdens mest berømte bygg.

Som du kanskje vet skifter lysene på Empire State Builiding stadig farge. Siden hver LED-pære kan styres individuelt vil vi få se helt nye mønstre og effekter i lyssettingen.

Anthony E. Malkin, president i Malkin Holding som eier bygningen, sier til New York Times at innstalleringen av nye pærer innebærer en investering på «noen millioner dollar», men at investeringen vil betale seg raskt, i løpet av seks år.

LED-pærer blir stadig vanligere som erstatning for miljøfiendtlige glødepærer, både i private hjem og som utendørs belysning. Utfordringen har tidligere vært at pæren har gitt et hvitt, nesten blålig, lys. Nå finnes det gulfarget LED som ligner lyset i vanlige pærer. Og altså med muligheten for en rekke andre farger. Som på Empire State Building.

cygnus I grønn start

40 I cygnus livsstil

cygnus livsstil I 41

Fotsoldaten Ferier i Gudbrandsdalen og helger i Nordmarka formet Erik Solheims kjærlighet til naturen. Og en tur til sentrum sammen med Petter Nome.

JAKTEN: En tidlig morgen jakter Einar Håndlykken mer eller mindre forgjeves etter LITEN OG STOR: – I dette strøket har miljøvennlige jeg bodd i nesten hele mitt liv, sier Erik produkter, Solheim, herogmed datteren Sofie (7) i skylder på kona. portrommet hjemme på St. Hanshaugen. cygnus I grønn start

veisen og fin kommer han rett fra frisøren, hånd i hånd med datteren Sofie (7). De har spasert gjennom byens gater, over St. Hanshaugens grønne lunge og hjem til den klassiske bygården fra 1898.

– Det er fire etasjer opp uten heis, så…, sier han på vei opp.

For ham er ikke trappene noe problem. Erik Solheim (57) bruker føtter mer enn pedaler, menneskekraft mer enn motorkraft. Han vokste opp med turer i mark, fjell og skog, og resultatet ser vi her: Han spretter opp trappene som en gaselle, kroppen er slank og solid.

– Burundis ambassadør kommer på besøk klokken 12, klarer vi å bli ferdig til da? Vil dere ha kaffe? sier han og forsvinner på kjøkkenet.

Leiligheten har stukkatur og rosetter, og balkong med utsikt over byen. Bokhyllene, som fyller veggene i den ene cygnus I grønn start

42 I cygnus livsstil

cygnus livsstil I 43

TEKST LASSE LØNNEBOTN FOTO NINA RUUD illustrasjon kari modén

stua, er dominert av krigslitteratur og biografier.

På gutterommet sitter sønnen Aksel (10) og spiller dataspill med en kamerat.

– Ok, da er jeg klar, sier Erik når han er tilbake. Han har med kaffe og et digert fat med hveteboller.

– La meg si at jeg ikke er et supermiljømenneske, bare så det er klart. Hvis jeg har en kjepphest, så er det at vi ikke har bil. Men det er like mye fordi vi bor midt i sentrum og ikke orker å bruke tid på å lete etter parkeringsplass hver dag.

PÅ HJEMMEBANE. SV-leder, stortingsrepresentant, fredsmekler og miljøvernminister.

Nå spesialrådgiver i Utenriksdepartementet og snart bokaktuell. Erik Solheim har levd i den norske offentligheten i en mannsalder. Nå er vi interessert i hvordan den grønne hverdagen fungerer i det solheimske hjem.

– Vi er alminnelig bra, sorterer søppel og unngår de verste tabbene. Men vi må finne en balanse, vi kan ikke vite alt om alle produkter vi kjøper, derfor har vi offentlige myndigheter som sorterer bort det farlige.

– Hva mener du er viktig å lære barna?

– Mye viktigere enn alle enkeltspørsmål, er grunnholdningen: Du skal ha respekt for naturen. Som Einar Skjæraasen sa: «På Guds jord og i hass hage er du sjøl et lite strå». Du skal ha respekt for dyr og andre mennesker, det prøver jeg å innprente.

– At du ikke har bil, er det et bevisst valg?

– Kona kunne tenkt seg bil, men jeg mener vi klarer oss uten. Men vi trenger bil for å kjøre til hytta, og derfor er vi medlem av Bilkollektivet.

Bilkollektivet finnes i Oslo, Kristiansand, Stavanger og Tromsø og fungerer som med bysykler. Du skaffer deg et medlemskap og henter ut en bil når det trengs.

– Det er et veldig bra system, alltid ledige biler. Vi bruker bil når vi skal til svigerfar i Tønsberg eller på hytta. cygnus I grønn start

Erik Solheims

topp 5 miljøtips

1 Stem på et miljøparti.

Viktig og helt gratis.

2 Meld deg inn i miljøorganisasjon eller jobb for miljøet i forening der du allerede er med.

3 Trenger du å bruke bilen i dag? Gå, sykle eller ta buss? Finnes det bilkollektiv? Vurder elbil når du skal ha ny.

4 Spis mer grønnsaker.

Det er sunt og godt også.

5 Bruk handletrille til butikken. Sparer armene og mange plastposer.

GRØNN UNGDOM. Far var forlagskonsulent, mor direktør i Høyesterett, og familien var like mye i naturen som i byen. Fra tidlig barnsben av ble helger og ferier lagt til skog, mark og fjell. Han nøt hvert minutt.

– Jeg tok kjentmannsmerket, fosset gjennom Nordmarka for å ta distansemerket og tilbrakte alle ferier på fjellet i Gudbrandsdalen.

Han kikker mot datteren Sofie, som har satt seg i stolen ved siden av.

– Jeg var så mye på fjellet at jeg knapt lærte å svømme. Sofie er mye bedre til å svømme enn meg, fordi hun lærte det i basseng med 25 grader mens jeg lærte det i et tjern med 13 grader.

Da han gikk på ungdomsskolen på Ila var han og kameraten Petter Nome en dag på Universitetsplassen og så en utstilling om jordas framtid. Spådommene rystet ham.

– Da sa vi: «Vi må gjøre noe».

– Hva gjorde dere?

– Petter sluttet å røyke. Og jeg… jeg sluttet å spise godteri.

Han bretter ut det velkjente solheimske gliset.

– Det var starten.

Som SV-leder på slutten av 80-tallet, sa han i en miljøverndebatt til Frp’s Pål Atle Skjervengen: «Når jeg ser deg i denne debatten, da tenker jeg på et skip i en flaske: Hvordan i all verden kom du deg inn her?»

– Mitt miljøengasjement kom som en del av den politiske oppvåkningen, med Tsjernobyl som den store saken da jeg ble partileder, før algeoppblomstring skapte sterke følelser. Men kjærligheten til naturen, formet fra barnsben av, har ligget i bunn hele veien.

HVERDAGSINNSATSEN. Det finnes de som mener at de små tingene ikke betyr noe.

At det å sortere søppel, gå, sykle og være flink på gjenbruk ikke betyr så mye. At det er hva de store nasjonene og multinasjonale selskapene gjør som monner, ikke hvert enkelt-

HVERDAGEN: Einar Håndlykken synder litt i hverdagen. Han sier at han gjør den viktigste miljøjobben på jobben.

HYLLEVARE: Politiske biografier, krigslitteratur og bøker om natur og miljø fyller hyllene fra gulv til tak. – Nå skriver jeg på min egen bok, så da har jeg ikke like mye tid til lesing, sier han.

cygnus I grønn start

44 I cygnus livsstil

menneskes innsats. Erik Solheim er ikke enig.

– Dette går hånd i hånd. De som prøver å gjøre en innsats i hverdagen, vil stemme på politikere med et miljøvennlig program og igjen legge press på dem. Selvsagt kan Barack Obama ta en større beslutning for miljøet enn du og jeg, men det er ingen motsetning.

Han glefser i seg en bolle.

– Ingen kan frelse verden ved å bli vegetarianer, hive ut oljefyren eller selge bilen, men sammenhengen mellom de små tingene og de store politiske vedtakene vil forandre verden.

Ingen beveger verden mer enn enkeltmennesker, se på kampen mot slaveriet, borgerrettighetskampen i USA og apartheid.

Selv er han utnevnt til «Champions of the Earth» av FN og «Heroes of the Environment» av Time Magazine.

– De utmerkelsene fikk jeg fordi Norge er sentrale i å ta vare på regnskogen, som er så viktig for så mange mennesker. Norge har lagt mange milliarder kroner på bordet, og samarbeider tett med Brasil og Indonesia. Vi bidro til å gjøre det mer lønnsomt å la skogen være enn å hugge den ned. Det siste tiåret har nedhuggingen i Brasil blitt redusert med 70 prosent.

Han ser på fatet på bordet.

– Spis boller nå!

– Du sykler kanskje, siden du ikke har bil?

– Ja, litt. Men jeg går mest. Men dette med sykkelstier… Der er Norge tregere enn andre, sykkelstier blir ofte et vedheng til alt det andre, sier han og forteller rosende om København, Stockholm, og at New York bygger gangveier i høyden.

– Hvordan skal vi motivere rike, late nordmenn med tre biler i garasjen til å gjøre en innsats?

– Vi må tappe av den kjærligheten til naturen som finnes der ute. Nordmenn er kjempeinteresserte i jakt og fiske, fjell og skog, og mange har en stor kjærlighet til sin bygd. Miljøspørsmål i dag er blitt for nerdete, det mest dominerende de siste årene har vært utviklingen på Mongstad. Det opptar ikke vanlige folk. cygnus I grønn start

cygnus livsstil I 45

I 2010 kom Miljøverndepartementet, under Erik Solheims ledelse, med stortingsmeldingen «Et Norge uten miljøgifter», der målet var stanse utslipp av miljøgifter innen 2020. Han ble kritisert for ikke å følge opp målsetningen med handling.

– Hvis for lite har skjedd, så må vi få opp farten, sier han om den saken i dag.

Erik Solheims

topp 5

miljøsynder – Har veldig liten tro på å omvende syndere. La oss heller snakke om alle de flotte mulighetene som miljøkamp gir.

A WALK IN THE PARK. Vi går en tur ut og til parken et kvartal unna. I dette nabolaget har Erik bodd nesten hele sitt liv. Ila skole, der han gikk som barn og der Sofie nå går i 2. klasse, er bare en hundremeter unna. Fra høyden i parken ser vi mot byens tak, der et lag av eksos hviler over husene.

– Byutvikling blir sentralt framover, sier Erik.

– Vi har en økende befolkning, men vi vil ikke ta av Marka eller parkene. Det betyr at det må bygges mer i høyden. Vi må bygge høyere og smartere – alt annet er å lure seg sjøl.

– Det er vel ikke ukontroversielt?

– Nei, men det er den eneste måten. Norge – i motsetning til en del andre land – har en sterk befolkningsvekst og mange vil bo i byer.

Slipp arkitektene løs med nye løsninger.

– Har du tro på neste generasjons miljøkrigere?

– Ja, jeg er veldig optimistisk. Jeg tror på menneskets evne til å forandre verden. I motsetning til hva andre sier, så går ikke verden fra vondt til verre. Vi lever på det beste tidspunktet i menneskehetens historie.

– Men…?

– Men konsekvensen er de stigende miljøutfordringene. Vi legger ned større deler av naturen og har mer utslipp. Vi har en jobb å gjøre.

Han ser på klokka. Avtalen med Burundis ambassadør er 30 sekunder unna, og da vi er tilbake ved bygården stiger en ambassadekledd dame ut av en taxi. Erik tar henne imot, åpner døren og forsvinner opp trappene. Det siste vi hører ham si, er: «Det er fire etasjer opp uten heis, så…»

EN GRØNN VENN: Han har fått utmerkelsene «Champions of the Earth» (FN) og Hero of the Environment» (Time Magazine). – Det er fordi Norge har vært sentrale i å ta vare på regnskogen, sier han.

cygnus I grønn start

46 I cygnus ting

cygnus ting I 47 Tekst Kjersti Lunnan Aass

Gode ting

Sov søtt Har du svanemerket sengetøy kan du sove med god miljøsamvittighet.

Da er nemlig pute- og dynetrekket ditt laget av bomull som er økologisk dyrket, tekstilene inneholder ikke skadelige fargestoffer, klor eller bromerte flammehemmere, og hele produksjonsprosessen har tatt miljøhensyn. Princess er blant butikkene som selger svanemerkede tekstiler, blant annet sengetøy og hådklær. På bildet ser du det elegante settet Indigo. Mykt og deilig, rent og trygt. God natt!

Vi fyller livene våre med ting. Hvorfor ikke la det være gode ting?

Kule kopper og kar

SVANEMERKEDE LEKER: La barnet ditt starte kjøkkenkarrieren med miljømessig trygge kopper og kar, for eksempel fra Dantoy. cygnus I grønn start

En svensk undersøkelse viste for noen år siden at et skandinavisk barn i gjennomsnitt har 536 ulike leker på rommet sitt.

Det er ingen grunn til å tro at tallet er lavere i dag. Foreldre som skal rydde barnerommet i en fei, kan fort få inntrykk av at dette antallet er mangedoblet. Kvantiteten er det altså ikke noe å si på, men hvordan er det med kvaliteten?

Antakelig så som så. Selv om det finnes strenge EU-krav til leketøy, kan man aldri være helt sikker når man finner en artig, fargerik og fristende leke som kanskje stammer fra en litt mindre seriøs aktør på den andre siden av jordkloden.

– Velger du en svanemerket leke kan du være 100 prosent sikker på at både produktet og hele produksjonsprosessen er testet og godkjent, sier Jan Mathiasen som er salgsdirektør i det danske leketøyfirmaet Dantoy.

– Det er viktig for oss å verne om miljøet og tilby trygge og gode leker for barna. Det var en krevende prosess å bli Svanemerket, men det var samtidig veldig sunt, fordi vi måtte gjennomgå alle ledd i produksjonsprosessen og oppdaget et forbedringspotensial underveis.

Nå kjenner vi produktene våre tvers gjennom og er helt trygge på at det vi leverer oppfyller alle krav.

Da kan vi gi forbrukerne et reelt valg, sier Mathiasen.

Dantoy-produkter finner du på Toys ´R Us, BR-leker og Extra-leker.

Giftfri sandkasse

MAL GRØNT

Sandkasse i hagen gir stor glede for de minste. Skal du skaffe en slik til barna, så sørg for at den er miljøvennlig.

Har du planer om å pusse opp i høst?

Pass på så du ikke drar med deg skumle kjemikalier hjem fra fargehandelen.

De fleste typer impregnert tre som slike sandkasser er laget av, er tilsatt stoffer som skal sørge for at sandkassen tåler vær, vind, fukt og soppangrep.

På den ene siden en god tanke siden sandkassen da kan være til glede i mange år, på den andre siden innebærer det et stort problem: Mange av disse stoffene er nemlig giftige og dermed miljøfiendtlige.

Alternativet er sandkasser laget av termofuru.

Disse er behandlet på en miljøvennlig måte med høy varme og vanndamp.

Resultatet er helt giftfrie sandkasser som holder lenge. Moelvens sandkasser i ThermoWood er svanemerket, og fås kjøpt på Bauhaus.

Nordmenn er svært glade i å fornye hjemmet sitt, og det er ikke små mengder maling som omsettes her i landet hvert år. Siste tall er 60 millioner liter. Når du skal ut og kjøpe maling, lakk, sparkel og fugemasse, gjør du lurt i se etter Svanemerkede produkter som tar hensyn til miljø og helse.

Malings-spann med miljømerke inneholder ikke kreftfremkallende stoffer, og så lite som mulig av stoffer som er klassifisert som giftige og miljøfarlige. Jotun er en av produsentene som lager mest mulig miljøvennlig maling. Fullstendig liste over svanemerket maling finner du på www.svanemerket.no.

Husk også at tomme malingsspann er spesialavfall og skal leveres til gjenbruksstasjonen – ikke kastes som vanlig søppel.

cygnus I grønn start

48 I cygnus reise

Det levende landet

UT PÅ TUR: Dagsturen på hesteryggen gjennom Reykjardalur («Røykdalen») byr et spektakulært møte med islandsk natur. cygnus I grønn start

Ingen land er så levende som Island. Og skal du først oppleve naturen på sitt mest intense, så er ingen ting mer naturlig enn å reise med hest.

cygnus I grønn start

50 I cygnus reise

cygnus reise I 51

Tekst PETER RAAUM foto JON TERJE HELLGREN HANSEN

Mon tro hva vikingen tenkte da han kom til et land der røyken stod opp av hull i bakken.

cygnus I grønn start

RA HESTERYGGEN KAN liten og stor få geografitime og historietime på én gang. Islands beliggenhet gjør øya både vulkansk og geologisk aktiv, fordi den ligger over et område med vulkansk aktivitet i lang tid og er plassert der de europeiske og nordamerikanske kontinentalplatene møtes. Samtidig har landet en sterk bevissthet om sin historie og kultur.

Ingolv Arnesson, angivelig den første nordmann som slo seg ned på Island, ryddet leir i år 874 til seg og sitt følge i området ved det som i dag heter Hveragerdi, tre-fire mil øst for Reykjavik. Mon tro hva vikingen tenkte da han kom til et land der røyken stod opp av hull i bakken, geysir-utbruddene skjøt svovelluktende vann 50 meter til værs, og det sydet og boblet i gjørmepyttene…

Det er ikke mindre fascinerende i dag.

EN HALVTIMES KJØRETUR østover fra Reykjavik tar deg forbi Blåfjell og vulkanen Hengill. Og i utkanten av fjellmassivet ligger Hveragerdi, største tettsted i en kommune med drøyt 2000 innbyggere og minst like mange islandshester.

Her har firmaet Eldhestar i 25 år arrangert rideturer. Det som startet med stall i et lite skur for tre rideglade kompiser, er i dag en bedrift med over 50 ansatte i høysesongen. I 2002 bygget de hotell i forbindelse med gården, og snart ble Hotel Eldhestar (med Hästen-senger, hva ellers…?) Islands første svanemerkede hotell.

Nå er stedet utgangspunkt for turer av høyst ulik varighet, fra en time til et par uker.

– Vårt ønske har vært å vise fram vakker og ren natur. Da er det helt naturlig å drive på en økologisk forsvarlig måte, sier Hródmar Bjarnason. Han arbeidet tidligere som økonom i Islands nasjonale statistikk-institutt, og hadde hobbyhester på si. Men etter hvert ble det bare hest. I dag har Eldhestar 330 hester. Bjarnason kan navnet på dem alle. Og han skor dem et par ganger i løpet av sesongen.

– Det blir mange føtter, ler han.

HVER MORGEN PLUKKER Hródmar ut hesten akkurat du trenger, vurdert utfra hvor øvet du er, kanskje det er første tur på hesteryggen noensinne? I så fall er islandshesten en god hest å starte med; rolig, lett å håndtere og ikke så høy.

All aktivitet på Eldhestar er tuftet på en 10 punkts miljøpolitikk; den daglige driften, med alt fra utdannelsen av guider og personale til valg av rideruter, handler om å sørge for at virksomheten gjør minst mulig skade på sårbar natur.

– Det begynner å bli en del gjester som velger reisemål nettopp utfra hva slags miljøpolitikk vi har, sier Bjarnason – som samtidig påpeker en markant vekst i interessen for å drive business etter grønnere prinsipper på Island de siste årene.

Gjestene på Eldhestar kommer fra hele Europa, også fra Norge. Familien Sariberget fra Ytre Enebakk driver med islandshester hjemme.

Hos Eldhestar tok de turen med et 30-talls andre ryttere innover Reykjardalur, på en dagstur inn til de varme kildene gjennom et dramatisk, vulkansk landskap innover «Røykdalen».

– Det var en helt fantastisk opplevelse, rett og slett. Først rideturen inn i fjellet, og så et bad i de varme kildene. Det var en veldig, veldig fin kombinasjon. Over all forventning, faktisk, sier pappa Anders Sariberget.

Og han anbefaler gjerne islandshest, også for den utrente rytteren: – Islandshest er det beste du kan ri på. Den er sterk. Og så er den lav, hvilket gjør det litt mindre skummelt for mange. Dessuten har den fem forskjellige gangarter, sier han.

1 HEITUR POTTUR: Dampen stiger rett opp fra de varme kildene.

2 BADESTOPP: Rideturen inkluderer stopp for å bade i varme kilder.

1

2

3

4

3 PÅ PLASS: Hvorenn du reiser på den islandske landsbygda, er sjansen stor for å støte på en hest.

4 KAFFEPAUSE: Den svanemerkede kaffekjeden Kaffitár byr på utmerket kaffe.

ELDHESTAR HAR ET 20-talls forskjellige turer. Noen går i naturen i nærområdet, andre strekker seg utover, både i tid og distanse.

Det er begrensninger på hvor det er lov (eller mulig…) å kjøre bil på Island, ettersom så store deler av øya er uberørt villmark, men de fleste av de mest spektakulære stedene – særlig de som cygnus I grønn start

52 I cygnus reise

cygnus utvalgt I 53

ISLAND OG ENERGI Island er det landet i verden som får størst andel av elektrisitetsproduksjonen fra geotermisk energi. I 2006 stod seks geotermiske kraftverk for 26,5 prosent av elektrisitetsproduksjonen, resten kom fra vannkraft (73,4 prosent) og fossilt brensel (0,1 prosent). Et av disse kraftverkene ligger rett ved Den Blå Lagune, men det beste å besøke er Hellisheidianlegget, 20 minutter nord for Reykjavik. Der er det også en permanent utstilling om geotermisk energiproduksjon.

Geotermisk energi kan brukes både direkte (via fjernevarmesystemer) eller indirekte (via elektrisitetsproduksjon på kraftverkene). I kraftverkene utvinnes energien ved at vann sprøytes i rør dypt ned i jorda, der vannet vil varmes opp i den sterke varmen og slik skape et høyt trykk. Vannet ledes så opp i kraftverket som damp – som igjen driver en dampturbin – som i sin tur produserer elektrisitet.

Island ligger – sammen med Qatar, Forente Arabiske Emirater og Luxembourg – på verdenstoppen når det gjelder totalt forbruk av energi per innbygger, men i motsetning til disse landene så har Island nok og utslippsfri energi. Og Island er verdensledende på utnyttelse av geotermisk energi. Nær 60 prosent av befolkningen får energi fra geotermiske kraftverk/fjernvarmekraftverk.

Island har utnyttet varmen fra de geotermiske kildene helt siden 1930.

Kilde: Wikipedia/Store Norske Leksikon

cygnus I grønn start

Du må huske badebukse når du kommer hit! Bare i Reykjavik er det åtte svømmebassenger, et av dem er geotermisk.

MAGISK LAGUNE: – Wow, sier Robin (10) fra Berlin.

Sammen med pappa fant han Island-turens høydepunkt i Den Blå Lagune, der han kunne plaske rundt i 37 graders vann – og legge på en liten ansiktsmaske… cygnus I grønn start

54 I cygnus reise

Det begynner å bli en del gjester som velger reisemål nettopp utfra hva slags miljøpolitikk vi har.

cygnus I grønn start

cygnus reise I 55

fanger barnas interesse – ligger i en eller totimers kjøreavstand fra Reykjavik.

I Haukadalur, fem mil rett nord for Hveragerdi, ligger Geysir, en geotermisk kilde som er den eldste aktive geysiren i verden – og den som faktisk har gitt navn til fenomenet. På Ingolv Arnessons tid skjøt vann-søylen over 50 meter i været. I dag er Geysir svært uregelmessig, det kan gå år mellom utbruddene. Men bare få meter unna ligger Strokkur, en mindre geysir som i høyeste grad er aktiv. Om lag hvert femte minutt kommer utbruddene, hvor kokvarmt vann skyter til værs, opp til 20 meters høyde. Området rundt selve Strokkur etter sperret av med et lite kjettinggjerde, men du kommer tett på! Bare 4-5 meter skiller deg og geysiren når du står som nærmest, så du bør ikke være redd for å bli våt.

Og apropos våt, ti minutters kjøretur unna ligger et av Islands mest imponerende fossefall, Gullfoss.

REISER DU ØSTOVER og nordover fra Gullfoss bærer det rett ut i ødemarka; du kan for eksempel ta den berømte gamle ruta tvers over Island, «Sprengisandur», fra sør til nord via øyas geografiske midtpunkt, Arnarfell. Ruta kan kjøres med 4-hjulstrekker sommerstid, eller helst til hest. Men husk mat og drikke, det er langt mellom kjøpesentrene, for å si det forsiktig. Vi spurte en Reykjavik-guide om hvordan det så ut på deler av den ruta.

– Omtrent som på Mars, tenker jeg, sa han og lo, uten at det var meningen å høres så urban ut.

Reiser du den andre veien, vest fra Gullfoss, er landskapet frodigere, og du befinner deg snart i den mektig vakre Thingvellir nasjonalpark. Sør i parken ligger Thingvellirvatn, Islands største innsjø. Parken ble inkludert i UNESCOs verdensarvliste i 2004, men det har vært et helt sentralt sted i det islandske samfunnet i fler enn 1000 år. Alltinget, det islandske parlamentet, ble grunnlagt nettopp her i år 930. Her møttes nasjonalforsamlingen hver sommer, til lovforhandlinger og tvisteløsninger, to uker hvert

eneste år fram til 1798. Hit fikk Olav Trygvasson fraktet tømmer fra Norge for å bygge en kirke straks Island ble kristnet i år 1000. En nyere utgave av kirken står på samme sted i dag, i enden av vannet og rett nedenfor en diger revne i jorda som understreker dramatikken i Islands geografiske plassering: Her går en nesten 8 kilometer lang vulkansk kløft, med en vestside som er opptil 30 meter høy, og en lavere og slakere østside. Almannagjá, som kløften heter, er selve ytterkanten av den nordamerikanske kontinentalplaten. Det er faktisk bare på Thingvellir og i Rift Valley i Kenya man tydelig kan se effekten av at de nordamerikanske og eurasiatiske kontinentalplatene driver fra hverandre – med noen ganske få millimeter per år.

SØRVEST FOR Reykjavik-området ligger det kanskje mest kjente «må-se-sted» for tilreisende, enten det er natur eller rekreasjon som er drivkraften. Den Blå Lagune er et enormt geotermisk spa, med vann fra kraftverket Svartsengi. Til kraftverket hentes sjøvann fra områder nær en underjordisk lavaflyt nær 2000 meter under bakken, der temperaturen er om lag 240 grader og trykket 36 ganger trykket på jordas overflate.

På vei opp gjennom de porøse lavalagene tar vannet til seg mineraler som sikrer et helt unikt økosystem, der alger og kiselutfellinger gir den helt spesielle akvamarine fargen.

– Utrolig rart! Sier Robin (10), som er på besøk fra Berlin, der han plasker rundt i det varme vannet. Gjennomsnittstemperaturen er på 37 grader. Og, vel så viktig, det skiftes hver 40. time. Islands geografiske beliggenhet gjør at geotermisk energi, eller jordvarme, på godt norsk, sikrer over en fjerdedel av elektrisitetsproduksjonen på øya.

1 3

2 4

1 RETT FRA HAVET: Av alt du «må gjøre» på Island, er «spise fisk» øverst på lista.

2 VANNFAST: Pass på at kameraet tåler vann, hvis du stiller deg nær geysiren for å ta bilde.

3 TURIST-TRIM: Sykkelguide Stefán Helgi Valsson har supre ruter for turer i og utenfor Reykjavik.

4 MIDNATTSOL: Reykjavik ligger på 64. breddegrad, og byr på midnattsol sommerstid.

STORE DELER AV ISLAND er fjellområder, ødemark og isbreer. To tredjedeler av befolkningen (drøyt 300.000) bor i hovedstadsområdet i og rundt Reykjavik. Opprinnelig var byen bare en liten fiskerlandsby, og den ble først erklært som hovedstad da Island ble republikk i 1944. cygnus I grønn start

56 I cygnus reise

cygnus reise I 57

TRE PÅ TOPP FOR FAMILIEN

Islandshest er det beste du kan ri på. Den er sterk. Og så er den lav, hvilket gjør det litt mindre skummelt for mange.

1 Det er 80.000 islandshester på Island. En tur på hest byr på fantastisk mulighet til å se seg rundt på øya. Mange turarrangører som tilbyr overnatting ved gården. Eldhestar (i Hveragerdi) er et svanemerket hotell og stall med 330 hester en halvtime fra Reykjavik, og tilbyr turer som varer fra en time til to uker. www.eldhestar.is 2 Hvis du 1ikke ønsker å Iribydelen er VINTAGE: sykkel en annen ypperlig Söder finner du flere stilige butikker som selgerog brukt mulighet for å se Reykjavik tøy og rariteter.

Island. Reykjavik Bike Tours (kontor på 2havna i Reykjavik) MINA GULA SKOR: har sykkelturer i og Rikard harrundt funnet et par Reykjavik som både gule passer sko, og for lurer på om små og store. guide! han Flink skal kjøpe dem. Imens stiller han oppmed: på et bilde.

Og sykkelhjelm følger www.icelandbike.com 3

TITTA: Titta på meg.

Forluksus mangei skjønn mennesker i 3 Natur og en storby handler det om forening finner du på Den Blå nettopp dét.

HEST ER BEST: EIslendingene er stolte av sine hester, og har svært strenge regler for å hindre import som svekker islandshest-rasen.

cygnus I grønn start

Lagune, en halvtimes kjøretur sørvest for 4Reykjavik.

Blå IKKE: DUGER Den HELTEN har mange Lagune er Stockholm et digert geotermisk gode restauranter spa, som får vann fra kraft- og kafeer. Flere av dem verket Svartsengi like ved.

Til svanemerkede. kraftverketerhentes sjøvann fra områder nær en underjordisk lavaflyt nær 2000 meter under bakken. På vei opp gjennom de porøse lavalagene tar vannet til seg mineraler som sikrer et helt unikt økosystem, der alger og kiselutfellinger gir den helt spesielle akvamarine fargen.

I dårlig vær, eller med snø i luften, føles det 37 grader varme vannet ekstra fantastisk.

Husk badebukse, og gjerne håndkle, for det er dyrt å leie.

Stort tilbud av spabehandling og massasje, sjekk hjemmesiden for detaljer: www.bluelagoon.com

Det betyr at store deler av gamlebyen består av små, gamle trehus og smug. Du lærer byen best med en tur på sykkel, og vi tok en tur langs byens kystrute med Stefán Helgi Valsson, som driver Reykjavik Bike Tour sammen med sin tyske kone Ursula. Stefán besitter den lykkelige kombinasjonen av kunnskap og entusiasme. Han har laget guideruter som passer for både liten og stor. Som småbarnspappa vet han hva barna liker. Så hva skal en familie på Island-besøk gjøre?

– Du må huske badebukse når du kommer hit! Bare i Reykjavik er det åtte svømmebassenger, et av dem er geotermisk. Så skal man mate endene, og gjerne fiske litt i havna. For en del utlendinger er det spennende med hvalsafari, særlig fordi de ser hval på 95 prosent av turene. Så kan man ta en sykkeltur. Men man må i hvert fall huske å spise pølser!

SIER STÈFAN. Og han tuller ikke. Til å bo midt i en fiskedisk er islendingene ufattelig glad i pølser, og når vi følger ham på tur rundt kyststripa, så er første stopp, ja, nettopp: En pølsebod! Bæjarins Beztu Pylsur, som kort og godt betyr «byens beste pølser», har drevet i tre generasjoner, og hevder at den britiske avisa The Guardian kåret pølseboden til Europas beste i 2006. Pølsene er slett ikke verst. For 300 islandske kroner (ca 15 kroner) får du «eina med öllu», eller «en med alt».

Men for all del, få med deg en fiskerestaurant eller to. De finnes i alle priskategorier i Reykjavik. Nede i havneområdet ligger «Sægreifinn», drevet av den tidligere sjømannen Kjartan Halldórsson, en av byens virkelige originaler. Lei av fiskerlivet tok han jobb som kokk i Kystvakta for mange tiår siden, før han åpnet fiskebutikk og en dag ble spurt av en kunde om han kunne lage mat. Dermed ble det en slags restaurant, med topp råvarer og lave priser. Hans hummersuppe anbefales varmt! Og den koster bare en femti-lapp.

I den andre enden av prisskalaen: Prøv Fish Market, der særlig fiskerettene (de har også

kjøtt), får en moderne vri. Restauranten drives av Hrefna Rósa Sætran, en av Islands mest kjente kokker.

OM DET ER MANGE restauranter i Reykjavik, er det tilsynelatende enda flere kaffebarer.

Allerede på flyplassen finner du den første, som er vel verdt et besøk: Den svanemerkede Kaffitár. I tillegg til to steder på flyplassen har kjeden fem kafeer eller espressobarer inne i sentrum av Reykjavik. Så hva betyr Svanemerke-sertifiseringen for en kaffekjede? Rent praktisk at bare de som tar med kaffe ut får pappkrus, at de ikke bruker engangsporsjoner, at de bruker svanemerkede vaske- og oppvaskmidler, at de kilde-sorterer (forbruket er redusert 40 prosent på to år), og ikke minst at de trener personalet i denne tankegangen.

Reykjavik har også et svanemerket hotell: Grand Hotel, landets største med sine 312 rom.

Det ligger litt utenfor den aller tetteste sentrumskjernen, nær fotballstadionet Laugardalsvóllur, der landslaget spiller sine hjemmekamper. Som det aller første hotellet i verden har det gjennomgått omfattende utbedringer for å redusere den elektromagnetiske forurensningen maksimalt.

Men, tross alt: Man reiser ikke til Island for å sitte på rommet.

SPISE OG BO Det er spisemuligheter for enhver smak i Reykjavik, men foreløpig er det ingen som er svanemerket. Men følg med!

Kaffitár (bl.a. i Bankastræti 8), svanemerket kjede med fem butikker og kafeer i Reykjavik, samt to på flyplassen. Ypperlig kaffe som de importerer selv. Og gode fine lokaler, med gratis wi-fi. www.kaffitar.is Grand Hotel (Sigtun 38), svanemerket atriumhotell, beliggende ved idrettsanleggene litt utenfor sentrumskjernen. Kan være verdt å be om rom med utsikt over havneområdet. www.grand.is Hotel Eldhestar. Gode senger og islandshester en halv time unna Reykjavik. Völlum, 810 Hveragerdi. www.eldhestar.is cygnus I grønn start

cygnus naturligvis I 59

Nå er det kjempelett å få tak i

Huldra og jeg – Det sies at veien er målet, men jeg liker toppene.

Tone Jorunn Tveito (35)

Babyline er en mild og miljøvennlig hudpleieserie spesielt utviklet for barn.

Svanemerket trygghet for deg og ditt barn. www.norsk-medikal.no

undertegner alle sine hilsener med meldingen «soltrall fra Tone Jorunn».

Oppløftende bare dét.

Med et bein i kunsten og et i naturen bergtar hun de fleste hun møter. Tveito har nylig gitt ut albumet «Vindlaus», som hun nå jobber med en multimedieforestilling til. Ellers holder hun foredrag, fotograferer, synger og tar regioppdrag.

Tveito er utdannet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, høgskolen i Bø og ved Ole Bull Akademiet i Bergen. Hun kommer fra Lårdal i Telemark, hvor hun er bosatt etter flere år i Oslo.

Tone Jorunn Tveito driver firmaet Huldra og eg. cygnus I grønn start

60 I cygnus utvalgt

cygnus naturligvis I 61

Tekst lina schøyen foto tone jorunn tveito, Jørgen Stokke Halvorsen

UNDERVEIS Det å sette seg mål er viktig. Jeg merket mer og mer i livet mitt at musikk var noe jeg måtte gjøre noe med. Formidling er viktig for meg. Stemninger og atmosfærer. Kvedinga som jeg begynte med 12 år gammel ligger i bunnen.

Det er godt å ha kroppen som instrument. Jeg må alltid hoie litt når jeg kommer opp på en topp.

Det sies at veien er målet, men jeg liker toppene.

Frihetsfølelsen. Alle opplevelsene mine tar jeg med meg. Jeg vil synge sanger av levd liv. Lime det sammen til en helhet. Jeg tenker ikke på helheten som et mål, men jeg tenker at helhet gir næring til livet. Når høsten kommer må jeg jakte. Om vinteren må jeg gå på ski. Jeg husker at jeg som liten var med pappa på elgjakt.

Pappa vekket meg; «Tone Jorunn, du må vakne».

Så skøyt han elgen. I det øyeblikket ble det født en liten jeger. Jeg driver med smygjakt. Når dyret faller gleder jeg meg over å lykkes, samtidig som det blir veldig stille etter smellet. Det er glede blandet med en slags melankoli.

Øyeblikk som fører til at du kommer dypere inn i ditt eget liv. cygnus I grønn start

ØYEBLIKK Når du fotograferer må du fange øyeblikket der og da. Du må rett og slett stoppe opp, for det blir kanskje aldri akkurat slik igjen. Sånn er det med mennesker vi møter også.

Det er ikke alltid vi får sjansen til det møtet igjen.

Livet er langt. Men det er ikke så langt heller. Livet og øyeblikket er ett. Nyt eventyret. Det er mitt mantra.

Jeg er fascinert av folkeeventyrene, og spesielt av Askeladden. Han ville ha med seg de opplevelsene han fant på veien. Det tenker jeg er lurt. Du vet aldri hva som venter i den andre enden. Og Askeladden ville alle rundt seg vel. Om man kan trene på å ville andre vel? Det vet jeg ikke. Det handler mye om følelser. Har du brent deg så er det ikke sikkert du klarer det, men hvis du møter mennesker som vil deg vel og du vil andre vel, så gjør det leveveien lettere. cygnus I grønn start

62 I cygnus naturligvis

Jeg vil synge sanger av levd liv.

Lime det sammen til en helhet.

NATUR

Hva natur er, og hva natur betyr er et spørsmål jeg er glad i å stille meg selv.

Vi lever i et samfunn som fjerner seg mer og mer fra naturen. Jeg lurer på hvordan det påvirker oss?

Natur er det du ser og det du hører ute i det fri, fra det bittelille til det storslåtte. Vi trenger både fjellene og skogen. Heiene og høydene. Jeg blir mer og mer fascinert av tanken på at natur er mer enn det vi ser og hører. Hva gjør alle fargene og nyansene med oss? Det langsomme spillet, det overraskende, det gjennomsiktige? Det at øyet tiltrekkes av utvalgte farger – og fanger ting langt borte? Natur er øyeblikk som kommer deg i møte. Øyeblikk som gjør at du blir suggerert inn i noe. Øyeblikk som fører til at du kommer dypere inn i ditt eget liv.

Naturen er fin – men den kan også være brutal.

cygnus I grønn start

cygnus utvalgt I 63

HULDRA Jeg har lest en del om huldra. Hun lever i naturen, med åpne sanser, i ett med alt rundt seg.

Huldra er ikke meg, men vi er gode venner. Når du jobber alene så er det fint å være to. Er det noe jeg ikke tør, så tør som regel huldra det. Og huldrekrefter, det er noe magisk og mystisk.

Det er vanskelig å vite hva som er sant og usant når det gjelder huldre, tusser og troll. Huldra er vinden som leker deg i håret. Jeg tenker at livet handler om å kjenne vinden. Om å være tilstede, være i deg selv.

cygnus I grønn start

64 I cygnus verden

cygnus verden I 65

Alvhilds vidunderlige verden

TEKST alvhild hedstein illustrasjon KARI MODéN

Summen av alt Miljøkampen har i alt for stor grad dreid seg om kampen mot de store synderne.

ENKER DU AT HVIS verstingene skjerper seg så er kloden reddet? Svaret er nei. For det er ikke én type produksjon, eller noen få verstinger, som truer naturen, miljøet og ressursgrunnlaget; det er summen av alt vi gjør, i stort og smått. Det finnes selvsagt klimaverstinger som store kullkraftverk. Men hvis du og jeg bruker mindre energi; bytter til sparepærer eller LED-pærer, etterisolerer hus, slår av strøm på apparater vi ikke bruker, velger energieffektive produkter, så trengs ikke kullkraftverkene – eller nye gasskraftverk.

Før var industrien verstingene som slapp ut farlige kjemikalier til luft og vann, nå er det produkter i bruk – og senere som avfall – som viderebringer og sprer de farlige kjemikaliene.

Det har myndighetene også forstått, og forurensningsmyndighetene i Norge har derfor opprettet nettstedet www.erdetfarlig.no – der de forteller hvilke produkter som kan inneholde farlige kjemikalier, og viser til de ufarlige alternativene: De som er miljømerket med Svanemerket eller EU Ecolabel. Det har derfor stor betydning hvilke produkter vi plukker med oss fra hyllene, hvordan og hvor lenge vi bruker dem, både for sjøfuglbestanden, regnskogen og ikke minst for framtida til våre barn og barnebarn.

Miljøkampen har i alt for stor grad dreid seg om

cygnus I grønn start

kampen mot de store synderne. Og det blir også ofte en tapt kamp, nettopp fordi behovet for den store synderen er der. Løsningen er å miljøforbedre i alle ledd – utnytte alle muligheter!

Eller som Kalle Moene, professor i økonomi, så treffende har skrevet i Klassekampen; «miljøbevegelsen må sette seg kortsiktige mål, gjøre det mulige».

Alt vi gjør setter spor i naturen – såkalte fotavtrykk. Produkter er sammensatte, produksjonsprosesser er kompliserte, og alt skjer i en globalisert verden der det er umulig for oss forbrukere å vite hva som er det beste for miljøet.

Er tomater som har modnet på Italias solfylte jorder et bedre eller dårligere miljøvalg enn kortreiste tomater som har modnet i drivhus med fossil energi? Hva tror du? Hvordan skal jeg kunne vite at tekstilene jeg kjøper ikke har forårsaket utslipp av farlige kjemikalier i Kina eller India? Kommer trefibrene som er brukt i dopapiret fra regnskogen eller fra skog som er bærekraftig drevet? Hvordan skaffe oss oversikt over at kjemikaliene i vaskemidlene brytes ned i naturen, og ikke ødelegger for livet i havet?

Greg Norris (intervjuet i forrige nummer av Cygnus) ved Harvard University spurte sine studenter: «Dere har lært om ulempene og miljøkostnadene ved alle produktene dere kjøper, ved maten dere spiser, de varme dusjene dere tar.

På bakgrunn av dette: Hvor mange av dere føler at kloden ville hatt det bedre dersom dere ikke

Ville det ikke være deiligere å være en del av løsningen ved å samle på grønne håndtrykk? var født?» Nesten alle studentene rakk opp hånda. Slik burde det ikke være, tenkte Norris – og lanserte bevegelsen «Handprint» – håndtrykket. Ideen hans er å slutte å konsentrere seg om det negative økologiske fotavtrykket og heller samle på de positive grønne håndtrykkene. Jeg er sikker på at han er på rett spor.

Det er ingen av oss som liker å være en del av miljøproblemet. Høre at vi ødelegger jordkloden som vi lever av og på. Ha dårlig miljøsamvittighet fordi vi må ta fly for å besøke familien, eller for å få litt sol og varme. Ville det ikke være deiligere å være en del av løsningen ved å samle på grønne håndtrykk? Kjenne at du bidrar til å bevare miljøet fordi du sykler til jobben framfor å kjøre, slår av lys og apparater som ikke er i bruk, spiser mer grønnsaker enn kjøtt? Kjenne på gleden over å gjøre ditt ved å samle på de grønne

håndtrykkene – og bli inspirert til å gjøre mer!

Ved hjelp av Svanemerket kan du sette noen av dine håndtrykk.

Og forresten – når det gjelder hvilke tomater du skal velge for å etterlate minst mulig fotavtrykk så er svaret de italienske. De smaker også best.

Svarene på spørsmålene som fulgte, om tekstiler og trefibre, er rett og slett å velge Svanemerket.

Hele 80 fagpersoner hos oss holder rede på alle krav vi setter for å sikre deg som forbruker miljøvennlige løsninger.

Våre valg kan virke små og uvesentlige, men det er summen av alt vi produserer og forbruker som skaper problemene, og det er derfor løsningene også ligger nettopp her – i våre valg. Ansvaret kan ikke lenger plasseres hos noen verstinger.

Du og jeg kan redde kloden. cygnus I grønn start

66 I cygnus verden

vår herres klinkekule

En myk start Med Coop Änglamark babyprodukter blir bekymringene færre.

Allergivennlige Ingen fargestoffer Ingen konserveringsmidler «The Rape of a Nation» er tittelen på den verdenskjente fotografen Marcus Bleasdales utstilling om Den demokratiske republikken Kongo.

Dette bildet er hentet fra den utstillingen, som blant annet er vist i Representantenes Hus i USA, i FN og ved Henie Onstad Kunstsenter. Marcus Bleasdale har base i Oslo. Han har vunnet flere prestisjetunge internasjonale priser og hans fotografier er trykket i mange av verdens ledende magasiner og aviser. marcusbleasdale.com

cygnus I grønn start

LIVETS GLEDER: Vann er en knapp ressurs for mange mennesker. Disse gutta nyter den luksusen det er å få lov til å ta en dusj.

ette bildet ble tatt mens jeg jobbet for Humans Rights Watch. Jeg skulle dokumentere situasjonen for gatebarn i Kinshasa, forteller Marcus Bleasdale til Cygnus.

– Det er 30.000 barn som lever på gata i denne byen. Bildet er tatt på et senter hvor disse barna kunne komme innom for å vaske seg og få en matbit.

– Vann er en begrenset ressurs, hvilke tanker gjør du deg om det?

– Mangelen på vann er en årsak til konflikt mange steder i verden, som i Darfur.

Der startet konflikten som en kamp om tilgang til beiteområder. Den konflikten ledet til at hundretusenvis av mennesker måtte flykte, og titusener ble drept. Når klimaet forandrer seg påvirker det også ressursene vi er avhengige av. Mennesker må lære seg å planlegge bruken av disse ressursene. Vi må lære oss hvordan vi kan beskytte dem, men også hvordan vi kan dele dem på en fredelig måte, sier Bleasdale, som, ikke overraskende, er på reisefot når vi får kontakt med ham. Vi anbefaler at du ser på flere av Bleasdales bilder på hjemmesiden hans.

Fra hjertet av norge

TImeless NorwegIaN CrafT

jøtul F 163

jøtul F 165 S

jøtul F 167

VeIl. prIs fra

VeIl. prIs fra

VeIl. prIs fra

arChITeCTs: faNTasTICNorway.No

13 990,-

21 480 ,-

JØTUL LANSERER F 160-SERIEN Jøtul f 160-serien er Jøtuls bredeste produktserie med hensyn til valgmuligheter av overflate, sokler og kleberstein.

Noen av modellene har sideglass som gir ekstra godt innsyn til flammene, høy virkningsgrad også på lav effekt og det siste innen rentbrennende teknologi.

Jøtuls f 160-serien er merket med det offisielle miljømerket, svanen. ovnene er laget av støpejern av ypperste klasse, utviklet g jennom 160-års erfaring og har 10 års garanti som er markedsledende. finn din nærmeste forhandler på jotul.no

15 990 ,-

Jøtul produserer peisovner i Norge og har siden 1853 blitt anerkjent for et tidløst design og høy kvalitet.

I over et århundre har vi kombinert norske håndverkstradisjoner med nordmenns evne til å mestre kulden.

Derfor har Jøtul blitt markedsleder og det foretrukne valget for dagens og morgendagens generasjoner.