4
Nytt fra HABO
HAB O-b ladet
Beboere i borettslag har rett til ladepunkt:
Sett elbil-lading på sakskartet!
Det er ingen vei forbi: Elbiler har kommet for å bli og vil fortsette den raske veksten i tiden framover. Og elbiler trenger hjemmelading, også de som hører til i et sameie eller borettslag. Den nye eier seksjonsloven (§ 25) gir eierne lovfestet rett på ladepunkter. Stortinget vedtok lovendring i eierseksjonsloven i fjor sommer, som trådte i kraft 1. januar 2018. Den sier at styret i sameier ikke kan nekte lading uten svært god saklig grunn. Skepsis fra styret av frykt for stor brannfare ved lading av elbiler er ikke en saklig grunn etter den nye lovendringen. Foreløpig gjelder lovendringen for sameier, men Stortinget har gitt klare føringer for at tilsvarende skal gjelde borettslag og det forventes justeringer i borettslagsloven i løpet av kort tid. I følge eierseksjonsloven gir beoberne rett til å anlegge ladepunkt for elbil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass de disponerer, eller annet steder som styret anviser. Må søke tillatelse Seksjonseierne må søke styret om tillatelse først, men styret har bare anledning til å avslå søknaden dersom det foreligger en saklig grunn. Beboerne må bære kostnaden ved etablering selv, såfremt det ikke foreligger annen regulering i vedtektene. En utfordring, spesielt i eldre borettslag, er at ledningsnettet ikke har kapasitet til å håndtere lading, som igjen krever en vesentlig investering i utvidelse. Det er ikke lov å lade direkte i stikkontakten,
Borettslag og sameier over hele landet må være med på det grønne skiftet og legge til rette for lading av elbiler og hybridbiler.
men kreves at det installeres en ladestasjon. Styret har da valget mellom å tilrettelegge for lading gjennom en felles ladestasjon, eller mindre stasjoner for den enkelte bruker direkte på garasje- eller oppstillingsplass. Borettslagene anbefales å ta dette som et fellestiltak, slik at det
blir enighet gjennom et nødvendig flertall om en rettferdig modell i forhold til hva som skal belastes fellesskapet og hva den enkelte bruker skal betale for. Med tanke på at andelen solgte biler med nullutslipp nå ligger på over 20 prosent, sier det seg selv at utskiftingsfrekvensen fra bensin og
diesel til elektrisk allerede er stor også i borettslag. Og med tanke på den store prisforskjellen det er å «fylle batteriet» på en offentlig ladestasjon i forhold til på eget nett, ønsker naturlig nok de fleste å ha tilgang til lading hjemme.
Mange tilbydere Det er mange tilbydere av ladestasjoner til borettslag, men en investering på 150–200.000 kroner for å få infrastrukturen på plass, må påregnes. Men dette er en god investering som øker verdien av borettslaget! Kommunikasjonsleder i Norsk Elbilforening, Petter Haugneland, sier de har hatt en veldig stor pågang fra borettslagsbeboere lenge, men at det nå i det siste har tatt helt av. Dette er nytt og det er et enormt informasjonsbehov, påpeker han. Det er fortsatt en del misforståelser og myter knyttet til risikofaktoren ved hjemmelading. Men Direktoratet for sikkerhet og beredskap har slått fast at det ikke er større risiko for brann i en elbil enn i en bensin- og dieselbil. - Nå må dette samordnes, mener elbilforeningen. Styrene i borettslag og sameier må ta initiativ til å kartlegge behovet for lading av elbiler og hybridbiler og legge til rette for gode løsninger i fellesgarasjer. – Fellesskapet må sørge for nok strøm og infrastruktur og samordne betaling for lading, s i e r Pe t te r H a u g n e l a n d i elbilforeningen.
Øke kapasiteten eller fordele bedre? Å installere et laststyringssystem i felles parkeringsanlegg kan være rimeligere enn å øke til maks ladekapasitet på alle parkeringsplasser, melder Hafslund Nett. I frittstående fellesgarasjer eller felles parkeringsanlegg i bygg vil det ofte være en god løsning å installere et laststyringssystem. Det fordeler kapasiteten i anlegget på bilene etter behov, og slik at alle får ladet. Ulike systemer Det er forskjellige systemer som kan installeres. Noen systemer lader ikke bilene når det ikke er ledig kapasitet i i sameiets nett, typisk mellom klokken 08–09 og 16–18 da forbruket er høyt i boligene. Andre systemer lader de første bilene som er tilkoblet på
makseffekt. Når mange biler skal lade samtidig, fordeles kapasiteten på alle. Litt mindre kapasitet på hver bil – men det betyr ikke at man ikke får ladet. Den praktiske konsekvensen vil være at det tar noe lengre tid å fylle batteriet på hver bil helt opp. Etterhvert som en etter en får fullt batteri, frigjøres mer ladekapasitet som fordeles på de resterende bilene som er satt på lading. Fordeling av utgifter i fellesanlegg Lading i felles parkeringsanlegg kan skape andre utfordringer. Hvis enkelte i et sameie/borettslag ønsker å få lademulighet må man
bli enige om fordeling av parkeringsplasser, kostnadsfordeling av installasjon og løpende strømutgifter osv. Flere og flere borettslag og sameier ser nå fordelen av å montere lademulighet på alle sine parkeringsplasser, uavhengig av antall elbileiere per i dag. Det finnes også utstyr som forbereder garasjeanleggene for lading til alle, hvor bare de som har elbil som lades monterer selve ladeboksen og betaler for strømforbruket til egen bil. Må dele på strømmen Hvis man skal ha full ladekapasitet på alle parkeringsplassene
samtidig, vil dette kreve svært mye strøm. Det er ikke sikkert at dagens nett tåler en slik effektøkning. Hvis nettselskapet må investere i nye transformatorer og kabler for å dimensjonere for maksimalt effektuttak, må kostnadene dekkes
av kunden gjennom anleggsbidrag. Størrelsen på anleggsbidraget avhenger av en rekke forhold og må beregnes av nettselskapet i hvert enkelt tilfelle, opplyser kraftselskapet.