KUNNSKAP OM VERNET OG VERNEVERDIANE
Svartdalsheiane Området Svartdalsheiane ligg på vestsida av Skjesvatn og strekker seg frå Småtjønn i sør l Svain-Steinstaulen i nord. Det er gardar i Svartdal, Dyrlandsdalen og Åmotsdal som har ha stølsdri i de e området. Stølsdri a blei trappa ned e er 2. verdskrigen og utover i 1950-åra, men på fleire stadar varte støldri a mykje lenger. I periodar var de e stølsområdet svært vik g – det heiter blant anna at stølane hadde vore ”livsnerven for gardane i Svartdal”. Stølane har dels fungert som slå emark, dels som beite. Utanom ”sesongen” har stølshusa blant anna fungert som base for snarefangst av rype vinters d.
Måråstaddalen Måråstaddalen ligg nordvest for Bondal i Tuddal og nord for Åtetjønn, området blir avgrensa mot vest ved Lislestulene. Det er fyrst og fremst gardar i Bondal, Heddal og Sauland som har bruka de e stølsområdet. Som elles blei stølsdri a trappa ned e er 2. verdskrigen, men på einskilde stølar var det dri heilt l slu en av 70-åra / byrjinga av 80-åra. Dri småten i de e området hadde mykje l felles med Svartsdalsheiane med ”fullseterbruk” og ein hadde rotasjon mellom slå emark og beitebruk. Også her var stølane i bruk under snarefangst av rype, de e kunne vera vik g for økonomien og rypene blei som o ast selde l Rjukan. Den dlege turismen gjorde òg si inntog i de e området, dleg på 1900-talet blei fleire stølshus leigd ut l arbeidarar frå Rjukan som base for jakt og fiske. Karakteris sk for Måråstaddalen i dag er at det ikkje går nokon bilveg inn hit. Kulturlandskapet har difor karakter av å vera urørt av moderne teknologi. I høve l verneverdi i landskapsvernområdet, handlar de e om heilskaplege stølslandskap som er rela vt intakte. Dei største trugsmåla for stølslandskapet er a groing. Mangel på beitedyr og dri av stølane fører l at opne stølsområde no gror a , og vik ge ljoskrevjande planter forsvinn.
Kulturminne
Av fysiske kulturminne i området er her nokre døme: brynesteinsbrot ved Butjønn i Hjartdal, kjøtgryte ( l reinskjøt) i Gryvleskaret i sørvest, bogas lle i Diplanut nordvest for Bondal, og restar e er jernvinne i Svartdalsheiane og Sudbøområdet i Seljord. Skrivarberget er namnet på ein liten ellknaus under ellet Meien sørvest for Vindeggen. Her var tradisjonen å skrive namnet si , mange har gjort det og den dag i dag er her synlege bokstavar.
29