Suksess i Næringslivet 1/14 by Suksess i Næringslivet

SUKSESS I NÆRINGSLIVET

– Vi forteller din historie!

Rekord for oppdrettsnæringen:

Tjener 36 millioner - hver dag Skarpskodd norsk verdenssuksess 120 milliarder venter oljeindustrien

nr. 1/14

LEDER

Skjerp profilen, Erna og Siv På tross av mange lik i skapet fra den rødgrønne regjeringen har Høyre og Frp fått et godt utgangspunkt til å skape resultater. Velgerne – og ikke minst næringslivet - forventer at Erna og Siv bruker muligheten til blant annet å gi Norge langt bedre beste infrastruktur og verdens beste utdanningssystem. Og det aller første de kan ta tak i er den offentlige sløsingen og ineffektiviteten, som de selv har kritisert tidligere regjeringer for. Når staten kan bruke mer penger på konsulenter enn på asfalt, så sier det alt om viljen til å bruke offentlige penger på en fornuftig måte. Vi ser også at veiene blir bygget stykkevis og delt. Alle burde skjønne at dette er ineffektivt og ekstremt fordyrende. De som har foreslått å bruke oljepenger på veibygging, har fått mye kjeft for å være uansvarlige. Sannheten er det stikk motsatte. Forutsatt en fornuftig utbyggingsløsning og god organisering er investeringer i infrastruktur er noe av det mest lønnsomme pengene kan gå til. Hadde vi satt i gang en storstilt veibygging allerede for 8 år siden, ville vi både fått billigere veier - og ikke minst en samfunnsøkonomisk gevinst av å kunne kjøre på moderne, trafikksikre veier i disse årene. . Innsparingspotensialet i det offentlige er altså enormt. Som om ikke denne pengebruken er ille nok, så kjøper oljefondet tyske statsobligasjoner til null prosents avkastning, samtidig som offentlige selskaper her i landet må låne penger til 3 – 5 prosents rente. Selv om vi antakelig kommer til å leve av olje og gass i lang tid fremover er vi i tillegg nødt til å utvikle andre nisjer. Stikkordet her er kunnskap, og det finnes ingen vei utenom en drastisk heving av kvaliteten på høyskoler og universitetene. Mens Norge får stadig bedre økonomi, så faller lærestedene på rankingen. Slik kan det ikke fortsette. Det er på tide å hente inne de aller beste lærerkreftene i verden og få opp nivået på disse lærestedene. Norge må satse der vi er gode, og derfor for eks. utdanne flere ingeniører. Vi er eksperter på offshore. Det eneste produktet

kineserne kjøper av oss, er oljeservice, og der betaler de dyrt. Fortsatt å ha spisskompetanse i verdensklasse på dette området krever satsning. Vi har verdens beste sykelønnsordning, men dessverre også verdensrekord i sykefravær. Dobbelt så høyt som for eks. svenskene. Det kan synes som om velferdsordninger er som Møllers tran og trening: For mye er ikke sunt. Utfordringen er å lage et system som både tar vare på de som har et berettiget krav på hjelp fra det offentlige, og som samtidig gjør det umulig å utnytte velferdsordningene. Svenskene har allerede innført karensdager. En litt mykere start kan være å sette i gang et prøveprosjekt med en halv karensdag. Vi må iallfall vokte oss vel for å bli et NAV-land. Nordmenn er historisk kjent for å være hardtarbeidende. Den kulturen må ikke ødelegges. Det er grunn til å stoppe opp når vi vet at i 2012 var det første året at inntektsskatten var mindre enn de totale trygde- og sosialutgiftene her i Norge. Omleggingen krever klare planer og handling fra den nye regjeringens side. Her nytter ikke det ikke med en « Jens light «. Ny og skjerpet politikk og profil er det eneste som teller. Den første testen blir utfallet av vårens budsjettkonferanse. Prioriteringene der vil være avgjørende for om Erna og Siv lykkes med å endre Norge. Vi venter spent på resultatet.

Andreas Qvale Redaktør

innhold

2 5 8 8 9 12 12 13 14 14 15 16 20 22 2

Skjerp profilen, Erna og Siv Klare løfter til næringslivet Bekrefter topp-posisjon i subsea-markedet To nye oppdrag til Ulstein Rekordår for norske lakseoppdrett Milliardene ruller inn til laksenæringen Store muligheter i Indonesia Verden trenger mer sjømat Sier nei til mer oppdrett Næringen tar ansvar Rekord for lakseeksport i januar Verdenssuksess med norske isbrodder Det er fornybar energi vi må satse på OKK Entreprenør bygger i Drammen

26 31 33 36 38 42 44 48 50 52 54 54 56 59

Suksess for oljefondet 120 milliarder venter oljeindustrien Full elektrifisering er målet Hurtigruten seiler inn til millionoverskudd Suksess med pepperkakeby og andre hus Reduserer strømregningen med 100 millioner En eventyrlig suksesshistorie Overskudd uten suksess i sikte Norgeshistoriens største veikontrakt signert Statens 22 bremseklosser ! Skanska vil miljøsertifisere veiprosjekter Milliarder å spare ved statlig veibank Fra tre dager til en time ! Veidekkes HMS-pris til Sørlandssenteret

44 Suksess i næringslivet Utgiver: Suksessin AS Øvre Slottsgt. 12 A 0157 Oslo Redaktør:Andreas Qvale Annonsesjef: Øystein Fosdal, e-post: fosdal@suksessin.no Opplag nr. 1/14: 10.000 Design: 07Media avd.Moss Trykk: EDDA Trykk Foto førsteside: Linn Røkenes/ Norwegian Seafood Council

JEG VAR DØD!

Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt!

Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anskaffe seg hjertestarter. Så mange som 3000 - 5000 personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og flere vil overleve hjertestans om det utplasseres flere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anskaffelse av hjertestarter.

Norges beste tilbud på hjertestarter! HeartSine Samaritan® PAD 300: En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Meget robust som tåler godt fukt og støv (markedets beste IP på hele 56) En av markedslederne i Norge Intuitiv og vedlikeholdsfri Benytter den fremste teknologi innen defibrillering Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk

I S! R P E J PAN eks mva

14.990,K ArdM . pris kr O

NÅ

, 0 9 9 . 9 0 0 STK KUN 1

Svært brukervennlig med norsk tale Markedets beste garanti på hele 10 år Leveres med bæreveske

Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: post@rodekorsforstehjelp.no

Finansminister Siv Jensen bebuder nye lettelser i bedriftsbeskatningen i forslaget til nytt statsbudsjett.

Regjeringen i gang med sitt første ”hele” statsbudsjett:

Klare løfter til næringslivet Den blå-blå regjeringen har begynt arbeidet med statsbudsjettet for neste år, det første budsjettet den kan gjøre til sitt helt fra starten av. Budsjettet for inneværende år er i stor grad en arv etter Stoltenberg-regjeringen, ettersom den nye regjeringen, som vanlig etter et regjeringsskifte, fikk begrenset med tid til å gjøre de store endringer. Men nå har Solberg-regjeringen ingen unnskyldning for ikke å holde sine valgløfter og innfri de store forventninger som velgerflertallet og ikke minst næringslivet har til en omlegning av politikken. Hva kan vi forvente? CARL JOHAN BERG

Finansminister Siv Jensen har i flere intervjuer tilkjennegitt hva regjeringen vil prioritere i 2015-budsjettet. Norsk økonomi har hatt en god situasjon i flere år, men samtidig har det under overflaten bygget seg opp langsiktige utfordringer som hun beskylder den forrige regjeringen for å ha skjøvet foran seg og unnlatt å gjøre noe med. Dermed har det oppstått ubalanser i økonomien i form av en alt for høy kostnadsvekst, fallende produktivitetsvekst i fastlandsøkonomien og svekket konkurranseevne for norsk næringsliv. Dette vil den nåværende regjering ta grep for å rette opp, lover hun. Det er et overordnet mål for regjeringen å legge forholdene til rette for at næringslivet får styrket sin konkurranseevne. Dette er vi helt avhengig av for at vi skal nå våre øvrige mål i økonomien og politikken, sier Siv Jensen.

Det er et overordnet mål for regjeringen å legge forholdene til rette for at næringslivet får styrket sin konkurranseevne. - Regjeringen tok viktige grep i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for innværende år ved å dreie pengebruken over fra økte utgifter til mer investering i infrastruktur, forskning og vekstfremmende skattelettelser, og dette vil vi se mer av i 2015-budsjettet.

JENSENS FILOSOFI Ytterligere skattelettelser for næringslivet er nødvendig for å få fart på økonomien, skape nye arbeidsplasser og hindre at våre bedrifter blir utkonkurrert på det internasjonale marked. Jensens filosofi er at skattelettelser for bedriftene vil få økonomien til å vokse og på den måten sikre mer skatteinntekter for samfunnet over tid. Hun minner om at skattenivået for norske bedrifter er svært høyt og høyere enn i de aller fleste land rundt oss, land våre bedrifter skal konkurrerer med. Bare Danmark har et høyere skattenivå enn Norge. I en situasjon hvor vi ser tegn til utflatning i oljesektoren, mener finansministeren at det er ekstra viktig å bedre rammebetingelsene for det øvrige næringsliv. Det vil være dramatisk for hele landet hvis norske bedrifter ikke blir satt i stand til å konkurrere internasjonalt. Samtidig ser hun det som tvingende nødvendig å rydde opp i den alt for høye kostnadsveksten i offentlig sektor. Dette skal i følge Jensen skje gjennom tre stikkord - forenkling, fornying og forbedring. Nye grep og mer moderne løsninger er nødvendig både for å trygge nødvendige velferdsordninger og sikre en effektiv bruk av skattebetalernes penger, understreker hun. - Tydelige prioriteringer vil gjennomsyre 2015-budsjettet. Vi vil prioritere det viktigste først. Vi skal se kritisk på hvordan pengene brukes. Vi har vist at denne Regjeringen tørr å kutte, også innenfor

prioriterte områder, dersom vi ser at pengene kan brukes bedre et annet sted, sier Siv Jensen. ENKELTE DILEMMAER I sitt arbeid med å sy sammen forslaget til statsbudsjett for 2015 kommer ikke regjeringen utenom noen dilemmaer. Det er for eksempel liten tvil om at finansminister Siv Jensen og hennes parti FrP ønsker å bruke langt mer oljepenger, både for å få fart på økonomien og få til en raskere utbygging av viktig infrastruktur, som veier og jernbane.

Tydelige prioriteringer vil gjennomsyre 2015-budsjettet. Vi vil prioritere det viktigste først. Dette mener hun er en bedre investering i fremtiden enn å investere i utenlandske aksjer eller akkumulere mest mulig penger i oljefondet. Men på dette punkt må hun regne med å møte sterk motbør fra statsminister Erna Solberg og det dominerende regjeringspartiet Høyre som har gitt seg selv definisjonsretten på hva som er ansvarlig pengebruk. Uansett kan finansministeren og regjeringen tillate seg å bruke mer oljepenger enn noensinne – uten å bryte den hellige handlingsregelen om ikke å ta ut mer enn 4 prosent av oljefondskapitalen ved inngangen til hvert budsjettår. Dette har selvfølgelig sammenheng med at

oljefondet har hatt en kraftig vekst den siste tiden, og langt mer enn hva for eksempel Stoltenberg II-regjeringen la til grunn for sitt budsjettforslag for inneværende år. Dette punktet - bruken av oljepenger - blir utvilsomt et av de viktigste og mest spennende i drakampen om neste års statsbudsjett! Men dessuten må regjeringen under budsjettarbeidet ta hensyn til at den ikke har flertall på Stortinget og følgelig er avhengig av støtte fra sine såkalte støttepartier Venstre og KrF som i mange saker står for en annen politikk. Tradisjonelt er ikke minst KrF

REGJERINGEN LOVER: - Flere skattelettelser, spesielt for bedriftene - Mer til forskning, utdanning og omstilling - Effektivisering og omstrukturering i offentlig sektor - Større satsning på infrastruktur - Bygge pasientens helsevesen

HVA HAR REGJERINGEN UTRETTET SÅ LANGT? Regjeringen mener at den med sin tilleggsproposisjon til den forrige regjeringens 2014-budsjett markerte en ny retning i skatteog avgiftspolitikken. Mens Stoltenberg II-regjeringen økte skatteog avgiftsnivået, reduserte H/FrP-regjeringen de samlede skatter og avgifter. Regjeringen prioriterte lettelser som skal gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget for velferd også i fremtiden. Lavere skatt på alminnelig inntekt og lavere formuesskattesats er ment å styrke vekstkraften i norsk økonomi. Samlede skattelettelser utgjorde om lag 8 milliarder kroner. Dette er noe av det Solberg-regjeringen kan vise til foreløpig: Skatter og avgifter • Fjernet arveavgiften og redusert formueskatten. • Gitt skattelettelser på over 7 milliarder kroner totalt. Dette er skattelettelser som bidrar til å fremme vekst, konkurransekraft og motvirke todelingen av norsk økonomi. Person- og bedriftsbeskatningen er harmonisert.

er et typisk utgiftsparti som er mer opptatt av å bruke penger til sine mange kostbare hjertesaker enn av å skape forutsetninger for skattelettelser for personer og bedrifter. Regjeringen hevder at den under budsjettarbeidet har god dialog med sine to støttepartier, men forslaget er og skal selvfølgelig være regjeringens. Og ingen blir vel overrasket om det, som i fjor, skjer betydelige endringer under høstens behandling av budsjettet i Stortinget.

• Besluttet å sette ned en produktivitetsk • Kommisjon som skal komme med råd og innspill til hvordan vi kan bruke skattebetalernes penger på en bedre måte og få mer velferd for hver krone vi bruker. • Utvidet BSU-ordningen. Grensen for maksimalt årlig innbetalt sparebeløp heves fra 20 000 kroner til 25 000 kroner, og taket for samlet innbetalt sparebeløp heves fra 150 000 til 200 000 kroner. • Utvidet mandatet til Scheel-utvalget. Utvalget skal også vurdere forslag som gir netto skattelettelser, ikke bare provenynøytrale forslag. • Endret tollforskriften slik at tollbehandlingen av varer fra utviklingsland forenkles. Store importører av varer fra utviklingsland slipper å betale toll for så å be om refusjon. • Endret reglene om beregning av engangsavgiften ved import og statusendring av brukte kjøretøy. Det gir blant annet lavere avgift ved import av eldre biler. • Strammet inn reglene for innsyn i skattelistene. Samferdsel • Bevilget 1,13 milliarder kroner til vei i 2014, utover forrige regjeringens forslag. Av økningen på vei går 817,5 millioner kroner riksveginvesteringer og 275 millioner kroner til drift og vedlikehold. I tillegg er rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene videreført, og bevilgningen knyttet til ordningen er økt med om lag 40 millioner kroner. • Bevilget 600 millioner kroner mer til jernbaneformål enn det forrige regjeringen foreslo for 2014. • Satt i gang arbeidet med å opprette et eget utbyggingsselskap for veg, med sikte på etablering i 2015. • Avviklet flere bompengeprosjekt, og bomstasjonene vil bli revet. • Opprettet infrastrukturfondet med 30 milliarder kroner i kapital. Formålet er å etablere en ordning som bidrar til en varig og forutsigbar finansiering av infrastruktur. • Iverksatt økte kontroller av tunge vogntog ved grenseovergangene, i tillegg til at nye forskrifter om krav til vinterdekk og mønsterdybde har trådd i kraft.

VEKSELBEHOLDERE OG CONTAINERE, ALLE TYPER OG STØRRELSER, KONTORER OG BOLIGMODULER, VERKSTED, KJØL/FRYS KORT OG LANGTIDSLEIE, FINANSIERING, SERVICE - VEDLIKEHOLD OG REPARASJON

INTERNATIONAL CONTAINER CONSULTANTS

www.intracon.as - svein@intracon.no Tel: 91914910 - Mobil: 90162824

« Polar Onyx» er siste nybygg fra Ulstein Verft. Foto Marius Beck Dahl/ULSTEIN.

Nytt fartøy fra Ulstein:

Bekrefter topp-posisjon i subseamarkedet Ulstein Verft har levert nok et bidrag til verdens offshore-flåte. Konstruksjonsfartøyet «Polar Onyx» til GC Rieber Shipping er et nytt tilskudd til konsernets satsing i subseamarkedet. – Vi har spesialisert oss på avanserte kvalitetsfartøy som er bygget for krevende operasjoner verden over, sier konsernsjef Gunvor Ulstein i Ulstein Group i en kommentar. ANDREAS QVALE Ut fra den trackrecord som verftet etter hver har fått, har sunnmørsbedriften fått en plass i verdenstoppen når det gjelder design, engineering og produksjon av slike fartøyer. Og det mangler ikke på rosende omtale av det nye fartøyet fra brukere og kunder. - Det nye tilskuddet til selskapets flåte er et fartøy med høy teknisk og operasjonell kapasitet, som vil styrke vår posisjon i subseamarkedet, sier Irene W. Basili, administrerende direktør i GC Rieber Shipping. Hun legger til at « Polar Onyx» er designet for å

møte de økende krav som blir stilt fra bedriftens kunder når det gjelder operasjonell driftssikkerhet og fleksibilitet. Basili gir også uttrykk for sin tilfredshet med det samarbeidet man har hatt med Ulstein Verft, noe som har vært grunnleggende viktig når det gjelder oppfølgingen bedriften gar med sin klient. Basert på Ulstein-design Det 130 meter lange fartøyet er basert på Ulstein Verfts SX 121-design, som er utviklet for bl. a. å møte krav til stor

lastekapasitet for fleksible rør under dekk og på hoveddekket. Skipet er bygget i samsvar med de siste internasjonale miljøstandarder, og er sertifisert ut fra de krav som gjelder for spesialfartøy innen offshore-aktivitet. «Polar Onyx» er utstyrt med en offshorekran som kan løfte 250 tonn, samt har to fjernstyrte miniubåter (ROV). Fartøyet har seks propeller, tre thrustere fremme og tre hovedpropeller akter. Første oppdrag blir å arbeide som rørleggingsstøttefartøy for Petrobras sine dypvannprosjekt utenfor Brasil.

To nye oppdrag gir full ordrebok Ulstein skal bygge to nye forsyningsfartøyer for Blue Ship Invest. Fartøyene er av designtypen PX121 og skal leveres fra Ulstein Verft første kvartal 2015. Verftet har med denne ordren totalt syv skip i ordreboka. - PX121 er i ferd med å bli en suksesshistorie for oss, med svært mange solgte båter som blir bygget både ved eget og utenlandske verft. Det er gledelig å se at vi lykkes i arbeidet med å få nye produkter inn i markedet, sier konsernsjef Gunvor Ulstein. Ekspertisen til Ulstein ligger, i følge konsernsjefen, å utvikle nye og gode løsninger i brytningen mellom design,

systemløsninger og konstruksjon av skip. Blue Ship Invest er et investeringsselskap innen Ulstein Group, men driftingen av skip er utenfor verftets satsingsområde, så man ønsker å selge også disse skipene etter hvert. De nye forsyningsfartøyene blir nummer ni og ti som verftet bygger av denne typen. Gode tilbakemeldinger Selskapet har fått svært gode tilbakemeldinger på de første seks skipene som ble levert

fra Ulstein Verft i perioden 2012-13, og som alle arbeider i Nordsjøen. I Nordsjøen blir disse plattform forsyningsfartøyene (PSV) regnet som mellomstore, og de har en optimal kombinasjon av drivstoffeffektivitet og dødvekt. Skipene har kapasitet og ytelse som ligger nær segmentet for større PSV-er, og kan ta på seg de aller fleste oppdragene som litt større PSV-er utfører. Både investeringskostnaden og driftskostnaden blir lavere, understreker Ulstein Verft.

Sjømatnæringens suksess:

Rekordår

for norsk lakseoppdrett For første gang eksporterte Norge i fjor sjømat for 61 milliarder kroner, en oppgang på 17 prosent fra året før. Av dette utgjorde laks 40 milliarder kroner, som er ny rekord og en oppgang på 35 prosent. ANDREAS QVALE

Foto FHL/Ingunn A. Mæhlum

Foto: Glenn Fleishman

Fisk har ikke betydd mer for norsk eksport på mange år. Norske oppdrettere tjente i fjor 36 millioner kroner hver dag – hele året. Målt i volum eksporterte Norge nærmere en million tonn laks, og desemberprisen var nesten 50 kroner per kg. På årsbasis var gjennomsnittsprisen i underkant av 40 kroner, en oppgang på 44 prosent i forhold til 2012 – som også var et godt år. Norsk sjømatnæring, med laks i front, kan altså notere seg for en bonanza som gjør mange nordmenn søkkrike – og sprer velstand over store deler av kyst-Norge. -Den viktigste forklaringen på eksportrekorden – og det norske sjømateventyret – er høy etterspørsel etter norsk laks på verdensmarkedet. Dette har i sin tur gitt sterke priser i 2013, sier administrerende direktør Terje E. Martinussen i Norges sjømatråd.

– Et annet sentralt trekk i rekordåret 2013 er at Norge aldri har eksportert mer torsk. Særlig har eksporten av fersk og fryst hel torsk økt. Norge har aldri solgt mer fersk torsk eller hatt større inntekter fra denne eksporten enn vi hadde i fjor, sier Martinussen. Ved årets slutt hadde Norge eksportert 56 prosent mer fersk torsk enn i 2012. Verdien av denne eksporten var også 19 prosent høyere. MER Å HENTE – Kvoten har som kjent vært stor, så denne delen av sjømatnæringen har tatt kraftige priskutt for å få denne posisjonen. Vi ser like fullt at produktene fersk torsk og særlig sesongproduktet fersk skrei blir stadig mer populære. Dette gjelder for eksempel i marked som Sverige og Storbritannia. Dersom næringen er nøye med å ta vare på kvaliteten og i sterkere grad tilpasse leveransene til markedet, tror

NORSK LAKS

Foto:Mari Svenningsen/matbilder.no

• Oppdrett av atlantisk laks har siden 1970-årene utviklet seg til en betydelig næring langs norskekysten. • Lakseyngel fores opp i settefiskanlegg frem til den kan settes i sjøen. Den blir da overført til flytende innhegninger (merder) og foret til den når en gunstig slaktevekt. • Norge står for 60 prosent av verdens lakseoppdrett. • Det eksporteres laks til 97 land i verden. • Eksport av laks og ørret kom i fjor opp i 42,2 milliarder kroner. Laks utgjorde 94 prosent. • Russland var det største markedet for laks og ørret i fjor, og 85 prosent av laksen som ble solgt i Russland kom fra Norge.

jeg det er mulig å ta ut enda større verdier av fersk torsk i årene som kommer, sier Terje E. Martinussen. BÆREBJELKE I NORSK ØKONOMI - Mesteparten av laksen går til varme middagsmåltid, slik som vi spiser laksen her hjemme. I flere av markedene går også en betydelig mengde til røkte produkter. Russland og Frankrike er viktige, store markeder for oss. I USA, Tyskland og Italia øker eksporten. Vi ser i tillegg vekst i Storbritannia, men også svært positiv utvikling i det norske markedet, sier markedssjef for laks og ørret i Norges sjømatråd, Bjørn-Erik Stabell. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker mener eksportveksten viser at norsk sjømat kan bli en enda viktigere bærebjelke i norsk økonomi. – Det er på tide å snakke om det norske sjømateventyret. Vi ser at næringen også er innovativ, men det bør gjøres enda mer. Forskning og utvikling blir blant de viktigste byggesteinene fremover. Regjeringen vil satse for å gjøre norsk sjømat enda mer robust til å møte utfordringene som kommer, sier Elisabeth Aspaker. RUSSLAND VÅRT VIKTIGSTE MARKED Norge eksporterer nå sjømat til om lag 140 ulike land over hele verden. Av disse er Russland det viktigste markedet. Til sammen eksporterte Norge sjømat for 6,6 milliarder kroner til Russland i 2013. Økningen fra året før er på ti prosent. Det gjør også Russland til det fjerde største vekstmarkedet for norsk sjømat i 2013. Frankrike er det nest største markedet for norsk sjømat, med en eksport på 5,9 milliarder kroner. Dette er 20 prosent mer enn året før. Dermed er Frankrike også det nest største vekstmarkedet, kun slått av Polen. EU er den norske sjømatnæringens viktigste markedsområde. I 2013 gikk 59 prosent av den totale sjømateksporten til EU. Norge er også den største leverandøren av sjømat til EU landene.

CcĊĊ ăĔuo Ĕė¸ÄĔÄĮĊėuoė ă Ĕ ¦¸ĊÂ uoė ă ĔĊėéăă ĔĊÂ¸ëĔÚªĔ ÄcÑ ucĊ ăė ĔcÑÄ ªªñĔ2 Ĕ ÑĔ ¦¦ Âė¸īĔÂcëcĊ¸ė ėĔëoĔÚëëė¸ÄĔ ãĶĶĶĔÄ¸ė ăĔ¸Ĕė¸Í ÑĔµcăĔ ġĔ ÑÚÂĔė¸ÄĔuo Ĕ ă¸ÂÂ īcÑÑ Ĕ īcĊÂ īcÑÑĔÚªĔ ġĊÁñĔ

ÑÂ ÄĔÍÚÑėcĊÁ Ĕ ă¸¦ėĊĊ¸Âă Ĕ ÚªĔ ÑÂÄ ĔoĔī Ä¸Â µÚÄ ñĔ 8ī ăĔ ĶĶĶĔĊÚÄªė Ĕ Ñµ ė ă¤Ĕ ĊĊcÄcėÚăĔµcăĔă ëă Ċ ÑėcÑė ăĔ Úī ăĔµ Ä Ĕī ă ÑñĔ ġĔ¦¸ÑÑ ăĔÍ ăĔ¸Ñ¦ÚăÍcĊÁÚÑĔëoĔ ĬĬĬñ ĊĊcÄcėÚăñÑÚ

Lettbrukt loggføringsverktøy for oppdrettsanlegg og utstyr.

For all transport av levande fisk, ta kontakt med oss Jarle Tveiten Transport AS

ALT I

ETT

SYSTEM! Status

Dokument Alt i ett system!

www.jtveitentransport.no Tlf. 90170833

Loggføringsverktøy for oppdrettsanlegg og utstyr

www.aqualog.no harald@aqualog.no

Utstyr

Tegninger

Prosedyre

Sjekkliste

Utvikling - Produkt - Drift - Kunderapport: harald.tronstad@aqualog.no | www.aqualog.no | +47 970 26 969

Milliarder ruller inn til laksenæringen Rekordhøye laksepriser gjør at milliardene ruller inn til oppdrettsselskapene på Oslo Børs. Seks av de største lakseoppdretterne fikk et samlet overskudd på rundt 10 milliarder kroner i 2013, som ble tidenes lakseår. Samtidig gjør økende lakselus- og sykdomsproblemer at mange advarer regjeringen mot å øke lakseproduksjonen videre. For det største oppdrettsselskapet her i landet, Marine Harvester, ble 2013 et rekordår med tidenes høyeste omsetning og årlig driftsresultat. Årsaken er de svært høye lakseprisene, og det er ingenting som tyder på annen enn at det John Fredriksen – dominerte selskapet går flere gullår i møte. Så på tross av økte kostnader ble fjoråret et drømmeår for næringen, og de seks største oppdrettsselskapene på Oslo Børs hadde til sammen et overskudd på knappe ti milliarder kroner.

ytterligere i første kvartal i år. Det er ingen ting som tyder på at festen ikke vil fortsette både i 2014 og i alle fall ett år fremover. Dette selv om mange innen næringen forventer en utflating eller svak nedgang i prisen. Grunnen til at norske selskap fortsatt vil tjene store penger er at Norge vil stå for veksten i produksjon av laks, både i år og neste år. Det er det færøyske selskapet Bakkafrost som har den høyeste inntjeningen per kilo produsert laks, og selskapet tjente i fjor vel 16 danske kroner per kilo laks.

Festen vil fortsette Det er den høye lakseprisen som er hovedforklaringen, og prisen har steget

Sykdommer og lus lurer De biologiske utfordringene er økende innen laksenæringen, og mange oppdrettsselskaper

bruker store summer for å holde sykdommer og lakselus nede. Marine Harvest punget ut 154 millioner kroner i fjor for å holde lakselus mengden under kontroll i selskapets norske anlegg. Også de andre selskapene her i landet satser stort på at ikke sykdommer og lus skal ødelegge driften. Derfor er det mange som er skeptisk til et forslag som nå er på høring om hvor mye fisk oppdretterne kan ha i anleggene. Forslaget innebærer at næringen i stedet for å ha et absolutt tak for mengden av fisk, skal gå over til gjennomsnittsberegning av biomassen i anleggene.

Regnskapstall (mill kr ) for syv oppdrettsselskap på Oslo Børs

Marine Harvest Cermaq Salmar Lerøy Norway Royal Salmon Grieg Seafood Bakkafrost

2013 19.230 5.155 6.245 10.764 2.603 2.425 2.491

Driftsinntekter 2012 Endring 15.569 23.5% 3.280 57.2% 4.204 48.5% 9.102 18.3% 1.744 49.3% 2.078 16.7% 1.855 34.3%

Driftsresultat 2013 2012 3.210 643 543 -197 1.259 341 765 295 256 20 348 -191 587 322

Endring 399% -376% 270% 159% 1.180% 82%

Resultat før skatt 2013 2012 Endring 3.486 789 342% 240 2.322 609 282% 2.480 675 268% 396 41 871% 545 202 169% 727 324 124%

Store muligheter i Indonesia Fersk, norsk laks har allerede en markedsandel på 86 prosent i Indonesia. –Det gir oss en svært god utgangsposisjon, sier Sjømatrådets utsending til Sørøst-Asia, Christian Chramer. Han omtaler Indonesia som en sovende laksetiger som gradvis våkner. Ved årets «Sushi Gathering» i Jakarta fikk de fremmøtte høre historien om den ferske norske laksen, samtidig som kokk

Øyvind Nesheim viser hvordan han bruker råvaren i sin verdenskjente restaurant. Sjømatrådet arbeider ofte med kokker for å vise v de mange muligheter som finnes ved tilb tilbereding av sjømat. For at forbrukerne run rundt om i verden skal velge norsk sjømat, må d de kjenne til kvaliteten og vite hvordan den skal s brukes. Smak, opplevelser og sterke marke markedshistorier er en vel så viktig del av histori historiefortellingen. Sushie Sushiens inntog Etter N Norge presenterte laks til bruk i sushi i Japan i 1985 har den tatt verden. Sushi er en viktig vikt mattrend som øker etterspørselen etter norsk no laks i hele verden. Indone Indonesia har en økonomi i sterk vekst, og en ung u befolkning som blir stadig mer

opptatt av helse, nytelse og bekvemmelighet. Dette bidrar til at sushitrenden inntar Indonesias hovedstad Jakarta med kvantesprang. – Den unge befolkningen i Indonesia har stadig større kjøpekraft og søker inspirasjon fra utenfor landets grenser. Vi møter denne muligheten med laksesushi, sier Chramer. Voksende marked – Den sterke markedsposisjonen som norsk laks har i Indonesia i dag, kan vi takke sjømateksportørene for. De har sett at dette er et framvoksende marked, og har vært tidlig ute for å etablere seg i Indonesia, avslutter Christian Chramer, som har stor tro på framtiden for norsk sjømat i verdens fjerde mest folkerike land.

- Verden trenger mer sjømat - Verden trenger mer mat – og ikke minst mer sjømatproduksjon. Ved å produsere slik mat er vi også med på å sikre den fremtidige norske velferden. ANDREAS QVALE Når det gjelder havbruk har vi her en utfordring for å få til en langsiktig vekst, samtidig som vi skal ivareta biologiske forhold på en god måte. Fremtiden er havbruksproduksjon. FNs matvareprogram FAO har tydelig pekt på havbruksnæringen når det kommer til oppdraget med å produsere mer mat til en voksende verdensbefolkning. Dette sier Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening ( FHL) sin nye toppsjef, Geir Ove Ystmark til SUKSESS. Han satser nå stort på å vekke større interesse for sjømatnæringen. - Næringen må oppleves som viktig, ikke bare langs kysten, men også i de store byene. Agendaen settes i stor grad her, og ikke minst i Oslo. Slik er det bare. Skal FHL få plass i det store mediebildet, må vi tørre å stå for noen kontroversielle standpunkt, sier han. Foto Are Kvistad/FHL

- Og hva vil du gjøre for å nå frem? - En person i seg selv blir liten. Dette er et lagarbeid. Lokalbefolkning, politikere og andre – alle må inviteres ut. På kaikanten, til anleggene, i båtene, på merdkanten. Det å se de moderne anleggene ute i bedriftene knuser myter. Min erfaring er at det er slik vi skaper ambassadører, sier han. Fiskerimediene har allerede trukket frem

modernisering av rammevilkårene som Ystmarks fanesak. - Råfiskloven og deltakerloven legger begrensinger på næringen. Hva ville havbruk vært i dag uten opphevingen av regelverket i 1990? Vi må skape politisk aksept for at også den fangstbaserte delen

av næringen må endres i takt med tiden. Samtidig vil vi i FHL være tydelige på at vi fortsatt må ha et sterkt fokus på havbruk. Tilgang til areal, og det å skape entusiasme langs kysten blir viktige oppgaver, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i FHL.

Leading Aquacuture Net Cleaning Systems MPI is a supplier of professional cleaning equipment for shipping, offshore and ﬁsh farms. All our solutions are produced according to customer’s speciﬁcations. MPI places great emphasis on quality, training and service. Sopelimkroken 51 1341 Slependen 93 02 70 80 ts@mpi-norway.com www.mpi-norway.com

Finnmark:

Sier nei til mer oppdrett Norges nordligste og største fylke, Finnmark, ble tildelt syv nye oppdrettskonsesjoner i 2009-runden. I dag er det bare fem store oppdrettsaktører igjen i Finnmark. Samtlige av dem har hovedkontor i Sør-Norge. Lakserømming er blitt et stort problem for fylket, og å si ja til flere nye oppdrettsanlegg mener man lokalt er å gamble med villaksen.

- At anleggene ikke lengere eies lokalt er en utvikling vi liker dårlig. Det er i utgangspunktet det samme for oss hvem som eier, men vi opplever at vi får for lite igjen av vår satsning på oppdrett. Det dreier seg samlet om rundt 200 jobber, men ulempene med lakserømming og lus er så stor, at vi ikke ønsker ny oppdrettslaksvirksomhet i fremtiden, sier Laila Davidsen, ordfører i Alta. Hun sier kommunestyret har sagt nei til mer oppdrett, men at de foreløpig er blitt overprøvd. - Til tross for at vi har sagt nei, er det gitt anledning til mer oppdrettsvirksomhet, mot

kommunestyrets vilje. Vi sa ja og satte av areal og la forholdene til rette, men opplever at vi får for lite igjen og at risikoen er for stor. Ingen tar ansvar for rømmingen Hun viser til at Altaelva er en av landets fremste villakselver, som de vil beskytte. - I fjor opplevde vi at det rømte titalls tusen laks fra oppdrettsanlegg. Men ingen har tatt på seg ansvaret og verken kontrollorganene eller politiet har greid å finne ut hvem av de tre anleggene som er ansvarlig. Det sier så mye om manglende kontroll, at vi har brent oss. Vi vil ikke gamble med villaksen.

Davidsen fremholder at kommunene ikke fikk fem øre av de pengene som kom inn i forbindelse med 2009-konsesjonene. Hun sier oppdrettsbransjen har alt for store problemer med rømning, sykdom og lus. - Det er et så stort problem, at jeg mener det er på tide å kreve at bransjen pålegges å bruke lukkede anlegg. I 2002 var 19 oppdrettsselskaper i drift i Finnmark. I dag er de 90 matfiskkonsesjonene i fylket eid enten av Norway Royal Salmon (Trondheim), Grieg Seafood (Bergen), Salmar (Frøya), Cermaq (Oslo) eller Lerøy Seafood (Bergen). Foto FHL

Laks som rømmer:

Næringen tar ansvar Fiskeridirektoratets rømmingsstatistikk viser at nesten 200.000 laks rømte fra norske havbruksanlegg i 2013. – Næringen må lære mer av de som lykkes med gode sikringstiltak, sier leder i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) sitt rømmingsutvalg, Tarald Sivertsen. - Rømmingstallene gikk ned fra 2011 til 2012, så det er svært beklagelig at vi nå registrerer en økning i antall rømte laks. Vi skal undersøke hendelsene nærmere og se hva vi kan lære av de feil som er gjort, sier Sivertsen. Trenden over tid viser at rømmingstallene går ned, og siden 2006 er antall rømte fisk fra anleggene redusert betydelig. Næringen holder fast ved sin nullvisjon for rømming. Må lære av de beste - Det er svært mange bedrifter som har

innfridd denne visjonen mange år på rad, og det er viktig at hele bransjen lærer av disse selskapene. I tillegg har vi nå økt innsatsen på å lære av nesten-tilfellene, slik at en kan redusere risikoen ytterligere for at rømming hendelser oppstår, understreker Sivertsen. Oversikten over innslag av rømt laks i elvene viser også positive trender. Nedgangen her er betydelig, og innslaget i elv er det viktigste. Næringen registrerer også meldingene fra Havforskningsinstituttet om at den genetiske

innblandingen i villaksstammene er mindre enn tidligere antatt. All rømming skal rapporteres Det siste året har det vært meldt om noen urapporterte hendelser langs kysten. Tarald Sivertsen reagerer svært negativt på dette. - Alle hendelser skal alltid meldes til myndighetene. Det gjelder både ved faktiske rømmingshendelser og når det er mistanke om rømming, understreker lederen av FHLs rømmingsutvalg.

Rekord for lakseeksport i januar I januar i år ble det eksportert laks for 3,7 milliarder kroner. Dette er en økning på 1 milliard kroner fra januar i fjor og det høyeste for tilsvarende måned noensinne, viser tall fra Norges sjømatråd. Det ble eksportert 74 480 tonn med laks i det samme tidsrom, som er omtrent på tilsvarende nivå som fjoråret. - Populariteten til laks øker, og sammen med et stabilt tilbud er dette den viktigste årsaken til veksten, sier Bjørn-Erik Stabell, markedssjef for laks i Norges sjømatråd. Pris for fersk hel laks var i januar på 48,90 kroner. Dette er 14,24 kroner høyere enn samme måned i fjor. Prisen i januar var 2 prosent høyere enn gjennomsnittsprisen i desember. Verdivekst til EU Målt i verdi var eksporten til EU 34 prosent høyere enn tilsvarende måned i fjor. Volumet til EU var omtrent på samme nivå som fjoråret. Frankrike, Polen og Russland var de største markedene målt i volum for norsk laks i januar, selv om alle disse landene opplevde en nedgang i sammenlignet med fjoråret. Volumnedgangen i disse landene blir motvirket av en sterk økning i eksporten til andre EU-land, blant annet Storbritannia og Nederland. Økning til Asia og USA Verdiveksten var på 57 prosent for hele det asiatiske markedet. Denne veksten er drevet av sterke priser samt at det asiatiske markedet i januar kjøpte 10 prosent mer laks enn i den samme måneden i fjor. Vietnam og Hong-Kong peker seg ut med størst økning i volum. Eksporten av laks til USA forsetter den gode trenden fra de foregående månedene og var 130 prosent høyere i verdi sammenlignet med samme måned i fjor. Årsaken til veksten er en kombinasjon av gode priser og et større volum. Ørreteksporten i januar, målt i verdi, endte på samme nivå som 2013 med en eksportverdi på ca. 205 millioner kroner. Volumet ble samtidig redusert med 33 prosent. Russland var vårt viktigste ørretmarked siste måned. Foto FHL/ Ingunn A. Mæhlum

Miljøvennlig sjøbasert semi – lukket oppdrettsmerd bygget i GRP Sertiﬁsert i henhold til NS 9415 NEPTUN Diameter: 40 m Dybde: 20 m Omkrets: 120 m Vannvolum: 21 000 m3

TRITON Diameter: 20 m Dybde: 17 m Omkrets: 60 m Vannvolum: 4 500 m3

Vanninntak, vannsirkulasjon og vannuttak styres/reguleres av 4 pumpestasjoner, regulerbare aluminiumsluker og PEH – rørarrangement. Slamavskiller i stål.

www.aquafarm / Kontaktperson: Atle Presthaug Tlf.nr. 90 63 49 10

Verdenssuksess

med norske isbrodder -Vi ønsker å gi folk flest et enklere liv – og satser på produkter som letter hverdagen for de mange der ut som for eks. kan risikere å skli på holka. Men dette er bare ett av en rekke produkter – 60 så langt – som vi jobber med. I løpet av året vil vi være opp i ca. 100 forskjellige produkter som vi vil søke å utvikle og deretter få inn på markedet – verden over. Målet er å ha en Unikia Brand Store på Manhattan i New York. Selv om vi ikke er der enda har salget av isbrodder gått rett i taket, og fra to ansatt i fjor er vi nå oppe i 14 – og venter å passere 30 ansatte i løpet av året. Vi ønsker at Unika skal bli en av Europas mest innovative selskaper, og en av Norges kuleste arbeidsplasser. ANDREAS QVALE

Nordic Grip, som nå har fått hyllemeterplass både i bokhandlerkjeder, apoteker og sportsbutikker, består av 16 forskjellige isbroddtyper. – Det er minst tre årsaker til at vi er kommet såpass langt på rimelig kort tid. Hardt arbeid, stor tro på det vi gjør samt mye entusiasme er vel noe av det som har lagt grunnlaget for at det hele har gått så bra, poengterer Helmersen. Han legger til at alle i bedriften brenner etter å skape noe nytt. BLITT TRENDY Et av de mest populære produktene er partybroddene», som ikke fantes på markedet fra før av. Den består av en enkel gummiring i sterke farger som bare er å hekte rundt skotuppen. Videre er det høyhælte brodder, brodder til barn, løpebrodder, gummistøvelbrodder eller kalosjer med såle av sklisikker glassfiberblanding opprinnelig utviklet for det sørkoreanske forsvaret. – Vi hadde ambisjoner om å selge 100.000 par første sesong, men solgte det dobbelte. Allerede mens produktene var ideer på tegnebrettet fikk vi stor interesse fra sportskjeder og kunder, og interessen har vært stor også internasjonalt. Nå selger vi brodder til mer enn 30 land, sier Helmersen. Etter Norge, går salget best i Sverige og Japan. I USA er det etablert et eget salgsselskap som tar seg av salget rett til butikker der. Men også i Sør-Afrika etterspørres de norske broddene. – En sørafrikansk distributør kjøpte noen hundre par, men gikk tom etter fire måneder og ville kjøpe flere. Det viser at det er marked for brodder også i varm land, for turister som skal reise til kalde land, sier Helmersen.

Her er utviklingssjef Jørgen Solstad i Unikia AS med noen av bedriftens produkter.

Det er daglig leder i det Asker baserte firmaet Unikia AS, Håkon Helmersen, som sier dette til SUKSESS. Mens firmaet i 2012 omsatte for 54 millioner kroner, er årets budsjett på 300 millioner. Og alt tyder på at forventningene blir innfridd. Mye takket være salgssuksessen med isbrodder som på to vintersesonger har økt fra 200.000 solgte par til over én million. – Vår bedriftsfilosofi er å løfte frem varekategorier som har vært i markedet lenge, men som har hatt lite utvikling. Vi ville gjøre det mindre stigmatiserende å kjøpe brodder. Det har vært et stemoderlig behandlet produkt tidligere som få har tatt tak i, sier Helmersen. Broddeserien

BLE OVERRASKER Suksessen, som også kom overraskende på dem selv, mener de kommer av at de har klart å fjerne pensjoniststempelet og satse på god design slik at de ikke bare er funksjonelle, men også ser bra ut. Neppe hadde noen forestilt seg for bare få år siden at man kunne gi bort brodder i gave eller at ungdom skulle bruke det på fest. Det er avgjørende at de er av god design, og løfte produktet fra en ren forbrukervare folk trengte, til noe man ønsker seg. – Det koster også samfunnet store summer at folk faller og brekker bein og armer når de sklir på glattisen, sier Helmersen. Han tror det hadde vært billigere for fellesskapet at man hadde delt ut isbrodder til alle i risikogruppen har i landet. Unikia AS ble etablert i februar 2012, og oppnådde suksess allerede i sitt første år som selvstendig selskap, med et resultat før skatt på drøye 1,4 millioner kroner. I 2014 ligger de an til en mangedobling av omsetningen i

etableringsåret. Ambisjonene er videre å øke omsetningen til ca. 900 millioner kroner i 2015 og å bli Europas mest innovative selskap fem år etter oppstart. – Dette er fordi vi føler at vi tilbyr et unikt miljø for å drive med innovasjon og at vi har vist at vi er attraktive i internasjonal målestokk, sier Helmersen. 100 PRODUKTER I PORTEFØLJEN Det var broddene som var startskuddet for bedriften og sto første året for halvparten av omsetningen. Men det er bare ett av Askerselskapets produkter. De har samme eier som butikk-kjeden Enklere liv og har i samarbeid med både egne produktdesignere og 18 designmiljøer i inn- og utland utviklet rundt 60 designprodukter der fellesnevneren er å løse hverdagsproblemer. I år vil dette tallet passere 100 forskjellige produkter. De har nøkkelfinner, verdens tynneste matboks, snegledrepere, sovemasker til reise, elektriske «stearinlys», nettbrettholdere og elektrisk nakkemassasjeapparat for å nevne noe. En automatisk grøt- og supperører, Stirio, klarer de ikke å produsere nok av i forhold til etterspørselen og solgte 50.000 stykker allerede før lansering. De tror dette blir selskapets neste store suksess og har ambisjoner om å selge én million i løpet av 2014. Tidligere denne måneden viste stjernekokken Gordon Ramsey frem produktet på et talkshow på BBC som når ut til millioner av briter. LØSE FOLKS HVERDAGSPROBLEMER Det er grossistselskapet Mercante som tar seg av salget av Unikia-produktene. Selv kaller Helmersen Unikia seg en idéfabrikk. – Det er ingen begrensninger for produkter vi kan utvikle, noe som innebærer en utfordring å pleie alle like mye. Men det å utvikle mange produkter samtidig gir også en risikospredning, sier Helmersen. En av de klare fordelene selskapet har, og som ifølge Helmersen er nøkkelen til suksess, er at de sitter samlokalisert med butikkleddet (Enklere liv) og distributøren (Mercante). Det gjør at de i en idéprosess raskt kan teste ut hva som vil få butikkplass og hva som har salgsinteresse. – Vårt mål er å eliminere folks hverdagsproblemer, og har dermed en universell tilnærming til hva vi kan lage av produkter. Den dagen det ikke lenger eksisterer hverdagsproblemer, kan vi legge ned bedriften, sier Håkon Helmersen. Men det lyder ikke særlig over bevisende. Aller minst fordi han sitter i et lokale der veggene praktisk talt er tapetsert med produkter, skisser og bilder av produkter eller på andre måter gir inntrykk av at her står nyvinninger i kø for Asker firmaet. Så suksessen synes langt på vei å være sikret.

Â?Ă&#x2022;Â&#x201C;Â&#x2C6;Â&#x2DC;Â&#x2C6;Ă&#x2022;Â&#x201C;ÂŤĂ&#x20AC;Â&#x153;`Ă&#x2022;Â&#x17D;Ă&#x152;iĂ&#x20AC; !"!3 3KOTTERUD TLF ALUMIN ABAS NO WWW ABAS NO

-iĂ&#x20AC;Ă&#x160;`Ă&#x2022;Ă&#x160;iĂ&#x152;Ă&#x152;iĂ&#x20AC;Ă&#x160;iÂ&#x2DC;Ă&#x160;>Â?Â?Ă&#x192;Â&#x2C6;`Â&#x2C6;}Ă&#x160; Ă&#x192;>Â&#x201C;>Ă&#x20AC;LiÂ&#x2C6;`Ă&#x192;ÂŤ>Ă&#x20AC;Ă&#x152;Â&#x2DC;iĂ&#x20AC;ÂśĂ&#x160;*Ă&#x20AC;ÂŠĂ&#x203A;Ă&#x160;Â&#x153;Ă&#x192;Ă&#x192;tĂ&#x160; Â&#x153;Â&#x2DC;Ă&#x192;Ă&#x152;Ă&#x20AC;Ă&#x2022;Â&#x17D;Ă&#x192;Â?Â&#x153;Â&#x2DC;Ă&#x160;Â&#x2C6;Ă&#x160;Ă&#x17D;Â&#x2021; Â°Ă&#x160;*Ă&#x20AC;Â&#x153;`Ă&#x2022;Â&#x17D;Ă&#x192;Â?Â&#x153;Â&#x2DC;Ă&#x160;>Ă&#x203A;Ă&#x160; Â&#x17D;Â&#x153;Â&#x201C;ÂŤÂ&#x153;Â&#x2DC;iÂ&#x2DC;Ă&#x152;iĂ&#x20AC;Ă&#x160;Â&#x153;}Ă&#x160;ÂŤĂ&#x20AC;Â&#x153;`Ă&#x2022;Â&#x17D;Ă&#x152;iĂ&#x20AC;Ă&#x160;vÂ&#x153;Ă&#x20AC;Ă&#x160;>Â&#x2DC;Â&#x2DC;iÂ&#x2DC;Ă&#x160; Â&#x2C6;Â&#x2DC;`Ă&#x2022;Ă&#x192;Ă&#x152;Ă&#x20AC;Â&#x2C6;Â°Ă&#x160; iĂ&#x203A;iĂ&#x20AC;>Â&#x2DC;Ă&#x192;iĂ&#x20AC;Ă&#x160;Ă&#x152;Â&#x2C6;Â?Ă&#x160;LĂ&#x17E;}}iÂ&#x2C6;Â&#x2DC;`Ă&#x2022;Ă&#x192;Ă&#x152;Ă&#x20AC;Â&#x2C6;iÂ&#x2DC;Ă&#x160;Â&#x153;}Ă&#x160; Â&#x153;vvĂ&#x192;Â&#x2026;Â&#x153;Ă&#x20AC;iĂ&#x160;>Ă&#x203A;Ă&#x160; Â&#x2021;}Ă&#x2022;Â?Ă&#x203A;]Ă&#x160;}>Â&#x2DC;}L>Â&#x2DC;iĂ&#x20AC;]Ă&#x160;ÂŤÂ?>Ă&#x152;Ă&#x152;Â&#x2021; vÂ&#x153;Ă&#x20AC;Â&#x201C;iĂ&#x20AC;]Ă&#x160;Â?Ă&#x2022;Â&#x17D;iĂ&#x20AC;]Ă&#x160;Ă&#x20AC;iÂ&#x17D;Â&#x17D;Ă&#x203A;iĂ&#x20AC;Â&#x17D;]Ă&#x160;Ă&#x152;Ă&#x20AC;>ÂŤÂŤiĂ&#x20AC;]Ă&#x160;Ă&#x192;Ă&#x152;Â&#x2C6;}iĂ&#x20AC;Ă&#x160;iĂ&#x152;VÂ°Â°Â°

Nye brannsikringslĂ¸sninger Lufteventiler med brannmotstand Takfotventil

Securos passive FB-ventiler sĂ¸rger for nĂ¸dvendig lufting samtidig som de

Brannsikker lufting av loft og tak

m om en tan t blokkerer for spred nin g av bran n. Ventilene krever ingen aktivering og har

OverstrĂ¸msventil

ingen detektorer eller bevegelige deler.

Til gjennomfĂ¸ringer i brannklassiďŹ serte

Ventilene leveres med brannklasse EI30, EI60 og EI90.

vegger inne og ute

Hulromsventil bak utlektet kledning og i spalter

WOW Reklame AS

Ventilert brannstopp for hulrom eks. i raft

Luftelukeventil For lufting i fasader med brannkrav eks. svalgang Neptunveien 6 t 7650 Verdal t Norge t tel +47 99 41 90 00 fax +47 74 60 29 85 t post@securo.no

w w w. s e c u r o . n o

Kvalitet varer lenger.....

Børre

Komplett isolering av nye bygg

Pål

Eget patentert system for blåseisolering av yttervegger i nye bygg Etterisolering av gamle bygg Vi isolerer alle bygningsdeler Ta kontakt for et uforpliktende tilbud!

Tlf. 97 76 90 35 • www.isoenergi.no 19

Agder Energi:

Det er

fornybar energi vi må satse på

-Norge har muligheten til å skape store nye verdier – dersom vi gjør de riktige tingene. Rikspolitikerne forstår åpenbart ikke den fornybarrevolusjonen som kommer. Selv om vi vil ha en relativt stor olje- og gassproduksjon fra norsk sokkel i en tid fremover, er vi inne i en overgangsfase fra fossilt til fornybar energi i Europa. Ja, faktisk i hele verden. Det betyr at vi må kjenne vår besøkelsestid og starte satsingen på fornybar energi. ANDREAS QVALE

For Norges vedkommende dreier det seg først og fremst om utbygging av vindkraft – i tillegg til den vannkraften som alltid vil være der. Det vi må satse på er vindkraft produsert både til havs og på land. Dessuten må vi snarest sette i gang arbeidet med å legge nye el-kabler til Europa. Konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi er rimelig oppgitt over dagens politikere, som etter hans mening ikke følger med i timen, men som synes å leve i en oljesmurt boble. Han er toppsjef for Agder Energi, Norges tredje største energiprodusent med 30 Agderkommuner (54,5 prosent) og Statkraft som eiere. -Alle bør skjønne at olje- og gass ikke er evigvarende energikilder. Innen 2050 skal 80 prosent av energiforbruket i Europa være fornybar kraft. Det betyr enorme verdiskapingsmuligheter innen norsk fornybar vannkraft. Det er forståelig at olje og gass preger prioriteringene og debatten her i landet, gitt betydningen dette har for Norges økonomi. Men vi må ikke samtidig glemme de enorme mulighetene som ligger i fornybar energi, sier Tom Nysted til SUKSESS. GASS OG ATOMKRAFT FASES UT – Mange politikere synes å glemme fullstendig at Europa nå faser ut gass i flere land og også faser ut atomkraft, blant annet Tyskland. I Spania var målet i sin tid å dekke inn en tredjedel av energibehovet med gass. Det ble oppnådd i 2008. I dag er andelen nede i ni prosent og de store aktørene demonterer sine gasskraftverk, sier Nysted. Overgangen fra gass til kull forklares ofte med at kull er blitt

mye billigere, men det er bare delvis riktig, ifølge Nysted. Han er imidlertid enig i at man trenger kull i en viss periode fremover. – Hovedårsaken til at kull ikke er veien å gå er den omfattende europeiske satsingen på fornybar energi – særlig vindkraft og i noen grad sol. Og de lave kullprisene vil ikke vare. På sikt må dette løses med betydelig mer energi fra vann, sol og vind. Norge kan levere store mengder vannkraft, men da må det bygges langt flere kabler enn det som er planlagt. Norske myndigheter har dessverre i en årrekke nedprioritert mellomlandskabler, sier han. OLJESMURT BOBLE – Her i Norge forsøker vi å overbevise Europa om at gass er løsningen. Jeg opplever imidlertid at utviklingen i Europa går i en annen retning. Gass vil fortsatt ha betydning, men den vil være mindre enn våre rikspolitikere forestiller seg. Sol, vind og vann vil bli den soleklare vinneren – mens vi enn så lenge lever i en oljesmurt boble. Agder Energis beregninger tyder på at vi allerede i 2020 vil ha et kraftoverskudd i Norden på 30 TWh mot et overskudd i år på godt under ti TWh. NY KABEL TIL TYSKLAND – Statnett må snarest få konsesjon for gjennomføringen av nye kabler til Tyskland og til Storbritannia. Vi jobber også aktivt med en lovendring som vil gi oss mulighet til å realisere egen kabel, sier Han mener det er greit nok at rikspolitikerne synes dette er et vanskelig område.

Agder Energis anlegg ved Nåvatn. Foto AGDER ENERGI

Konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi

Men det er en utvikling utenlands som presser seg på. Det er kun snakk om tid før endringene ute vil få vesentlige konsekvenser også for oss i Norge, sier Nysted. Fordi Norge har 50 prosent av Europas vannmagasinkapasitet og kapital å investere kan Norge bli en betydelig energinasjon innen fornybar produksjon, ifølge Agder Energi-sjefen. – Men da må vi våkne. Om 20 år vil det være to vinnere utenom vannkraft – og det er sol og vindkraft til havs. Det er bokstavelig talt et hav av muligheter, men foreløpig virker det som om det går for tregt rundt i hodene til rikspolitikerne, sier Nysted, som varsler store omveltninger i energibransjen. STÅR VED EN KORSVEI – Vi står på terskelen av en helt ny fremtid. I fremtiden blir dagens kunder også produsenter. Det skal distribueres strøm både inn og ut. Nettet kommer til å bli helt annerledes og effekten som vil kreves i nettet blir langt større. Vi vil få helt nye muligheter til styring av strøm i hjemmene. Det vil bli en revolusjon. Og alt blir brukerstyrt,

ikke produsentstyrt. Omveltningene blir minst like store som de vi har sett fra fasttelefon til smarttelefoner gjennom de siste 20 årene, understreker Nysted. – Norge står ved en korsvei der vi vil kunne skape enorme verdier inne fornybar energi i en fremtid der oljen etterhvert vil bli mindre viktig. Men det krever rammebetingelser og en rikspolitisk forståelse som ikke finnes i dag. Her er arbeidet med å etablere nye kablforbindelser til Kontinentet helt avgjørende, og på dette området må myndighetene øke satsing drastisk. Vi er heldige dersom vi har to kabler klare til 2020, men behovet vil være vesentlig større. Dessuten må Norge satset på kompetanseoppbygging slik at vi kan håndtere den nye situasjonen. Det er i dag 330 kraft- og nettselskaper her i landet. Men mange av disse er små og uten de ressursene som trengs for må møte den nye situasjonen. Derfor er satsing på fornybar energi en oppgave myndigheten snarest må prioritere, sier administrerende direktør Tom Nysted i Agder Energi.

OKK EntreprenĂ¸r bygger i Drammen Tinghushaven i Drammen skal bygges av OKK EntreprenĂ¸r, og avtalen er pĂĽ 73 millioner kroner. Partene er GE Tinghushaven AS og NCC Construction ved OKK EntreprenĂ¸r i Drammen, og bygget skal stĂĽ ferdig i juni 2015. - Boligbygg er blant vĂĽre satsingsomrĂĽder. Tinghushaven passer godt sammen med vĂĽre Ă¸vrige prosjekter og opparbeidede kompetanse innen boligbygging, sier distriktssjef Stig Berg i OKK EntreprenĂ¸r. Bak prosjektet Tinghushaven stĂĽr eiendomsutvikler og utbygger Glitre Eiendom AS. Bedriften ser frem til ĂĽ samarbeide med OKK EntreprenĂ¸r, som har god lokal kjennskap fra flere tilsvarende prosjekter.

Programvare for entreprenĂ¸rer Kjoberg Programvare AS leverer konsulenttjenester og programvare for entreprenĂ¸rbransjen. LĂ¸sningene utvikles i nĂŚrt samarbeid med kundene ved bruk av moderne utviklingsmetoder og verktĂ¸y.

Vi tilbyr en serie programmoduler for entreprenĂ¸rbransjen som dekker: â&#x20AC;˘ Anbudskalkulasjon â&#x20AC;˘ Timeregistrering/lĂ¸nn â&#x20AC;˘ KontraktsoppfĂ¸lging/avregning â&#x20AC;˘ Materialstyring â&#x20AC;˘ UnderentreprenĂ¸rstyring â&#x20AC;˘ Prosjektstyring

KJOBERG

AS Tlf. 907 98 479 â&#x20AC;˘ www.kppro.no

EMI og termiske produkter

BOOF!OPUSPO OP t XXX OPUSPO OP

Lyserenvn. 585,1820 Spydeberg Tlf.: +47 698 38 926

Nye kontrakter til ABB ABB skal levere utstyr som bidrar til pĂĽlitelig intern og ekstern telekommunikasjon pĂĽ tre Statoil-utbygginger. Avtalene har en samlet verdi pĂĽ rundt 390 millioner kroner, skriver ABB. De tre nye kontraktene er inngĂĽtt med ledende offshoreverft i SĂ¸r-Korea og innebĂŚrer at ABB er systemintegrator for telekommunikasjon pĂĽ Aasta Hansteen og Gina Krog-utbyggingene pĂĽ norsk sokkel, samt pĂĽ Mariner-utbyggingen som ligger i britisk sektor.

BĂ&#x2DC;RSEN! Kundene vĂĽre har i snitt spart 15 prosent de siste syv ĂĽrene i forhold til strĂ¸mbĂ¸rsen. Vil du bli en av dem? Ă¸re/kWh 50,0

12,5 0

2006

2007

Spotpris

AMBIO INGENIĂ&#x2DC;RTJENESTER AS Godesetdalen 10, 4034 Stavanger Tlf. 51 44 64 00 E-post: water @ambio.no www.ambio.no

2008

-14 %

25,0

-8 %

37,5

-21 %

&ILTERSYSTEMER $OSERINGSANLEGG +JEMIKALIER 6ANNPRÂ&#x2019;VETAKING +URS INNEN FAGOMRĂ&#x2039;DET DRIKKEVANN ,ABORATORIETJENESTER 5TARBEIDELSE AV PROSEDYRER "EREDSKAPSPROSEDYRER 0ROSJEKTERING AV NYE DRIKKEVANNSSYSTEM SAMT PROSJEKTERING FOR REHABILITERING AV EKSISTERENDE 'ENERELL DRIFTSOPPFÂ&#x2019;LGING AV KUNDERS DRIKKEVANNSSYSTEMER

STRĂ&#x2DC;M-

-18 %

s s s s s s s s s s

Vi tilbyr vĂĽre kunder de beste lĂ¸sninger og produkter innen fagomrĂĽdet..

VI SOM SLĂ&#x2026;R

-25 %

DRIKKEVANN OFFSHORE Der hver eneste drĂĽpe teller!

DET ER

2009

2010

2011

-9 %

Investeringene i olje- og gassvirksomheten anslĂĽs til 223,7 milliarder kroner i ĂĽr, noe som er ny rekord. Ferske tallene fra Statistisk sentralbyrĂĽ viser en fortsatt sterk vekst i investeringene pĂĽ norsk sokkel, inkludert rĂ¸rtransport. I 2013 Ă¸kte investeringene med 21 prosent, til 209,1 milliarder kroner. I ĂĽr er det forventet ytterligere vekst pĂĽ syv prosent til 223,7 milliarder kroner. Det er en halv milliard kroner hĂ¸yere enn det ble anslĂĽtt i forrige kvartal. De siste tre ĂĽrene har olje- og gassinvesteringene i lĂ¸pende priser Ă¸kt med hele 67 prosent. Rapporten viser at investeringsĂ¸kningen i fjor gikk til feltutbygging, felt i drift, leting og rĂ¸rtransport. Landvirksomhet viste derimot moderat nedgang.

-12 %

Oljeinvesteringen nĂĽr nye rekorder

2012

LOS Bedrift

Ta kontakt for en lavere strĂ¸mregning! lars.petter.hansen@los.no Telefon 957 75 505 krister.isaksen@los.no Telefon 915 81 500 los.no/bedrift

DIN LOGISTIKKPARTNER

Tlf 69 24 11 30

www.mtf.no

GOD ENERGI

NORGESDESIGN 02082012/02

4OTAL 6ENDOR

One stop shop:

s 4ANK CLEANING s 2ECYCLING POLLUTED WATER s 2ECYCLING CUTTINGS AND OIL DRILLING MUD s (ANDLING SHIP WASTE

We disclose your needs through dialog, working locally, using local knowledge and expertise.

WWW FRANZEFOSS NO OFFSHORE

#OMPETENCE %NVIRONMENT AND 3AFETY

4EL

We are where you are - working with you!

MARINE OFFSHORE ENGINE MACHINERY REPAIRS

Auto 23 Reptec is a special workshop for the repair/thermal coating of engine and machine parts for industrial, offshore, shipbuilding and shipping activities. Auto 23 Reptec has high-tech machinery for the execution of:

• Grinding include crank shafts • Cylindrical grinding • Drilling include line boring • Honing • Machining • Milling

• Cylinder head overhaul • Thermal coating/spraying • Engine and machine repair • Propeller repairs • Metal stitching of cracks/fractures

www.creato.no

• • • • •

Achilles JQS

AUTO 23 REPTEC AS Tlf: +47 55 15 55 70/73•+47 951 92 321•www.auto23.no/motor Qualified

Suksess

for oljefondet Sjefen for Statens pensjonsfond utland – mer kjent som oljefondet - Yngve Slyngstad, har god grunn til å være fornøyd med fjoråret. Fondets verdi økte nemlig med hele 1200 milliarder kroner i løpet av året 2013, til formidable 5038 milliarder kroner ved årsskiftet. Avkastning for fondet, 15,9 prosent, tilsvarende 692 milliarder kroner, er det nest beste i fondets historie og det aller beste målt i kroner. Dermed slo Slyngstad og hans medarbeidere markedet med 1 prosentpoeng i forhold til referanseindeksene fondet måles mot. CARL JOHAN BERG Men verdens største fond, som er et resultat av og i utgangspunktet basert på norsk oljevirksomhet, investerer selv stadig mindre i oljeaksjer. Og nå tar enkelte politikere, økonomer og andre aktører til orde for at fondet nærmest skal boikotte oljeaksjer… Det kan virke som et paradoks. Men begrunnelsen for at oljefondet skal holde seg unna oljeaksjer går ikke bare på ”etiske” eller miljømessige argumenter. Vel så mye handler det om at fondets investeringer i oljeaksjer ikke har vært blant de mest lønnsomme rent økonomisk. Aller minst tjente fondet på sine renteinvesteringer. Faktisk hadde fondet ingen avkastning på de 1800 milliarder kronene det plasserte i rentepapirer i fjor! TJENTE MEST PÅ AKSJER Desidert mest tjente fondet på sin beholdning av aksjer, som ga en avkastning på 26,3 prosent i løpet av fjoråret. Men

blant alle vellykkede aksjeinvesteringer er oljeaksjene blant fondets tapere – ikke bare i fjor, men de to siste årene. Og nå går debatten, både her i landet og internasjonalt, om det på sikt vil være lønnsomt å selge seg ned i oljeaksjer. Uansett har vårt oljefond allerede ”tyvstartet” på en slik prosess. Ved utgangen av 2011 utgjorde olje- og gasselskap 11,56 prosent av oljefondets totale aksjeportefølje. Året etter var prosentandelen kommet ned i 9,8, for å synke ytterligere til 8,4 ved utgangen av fjoråret. … MEN IKKE PÅ OLJEAKSJER Denne endringen i investeringsstrategien har formodentlig sammenheng med at avkastningen på fondets oljeaksjer ikke har holdt tritt med snittet for fondets aksjer hverken i fjor eller året før. I 2012 og 2013 var avkastningen på oljeaksjene henholdsvis 17,6 og 10,5 prosent lavere enn snittet. I første omgang vil det ikke skje noen

dramatisk nedgang i fondets oljeaksjer. Men regjeringen og dens støttepartier på Stortinget er blitt enige om at en uavhengig ekspertgruppe skal vurdere en eventuell avvikling av oljefondets investeringer i olje-, gass- og kullselskaper. Utredningen skal være ferdig i løpet av neste år. VERDT Å MERKE SEG: - Den svakere norske kronen bidro til å øke kroneverdien av fondet i med 291 milliarder kroner i løpet av 2013. - I 2013 gjennomførte oljefondet sitt hittil største eiendomskjøp i USA. - Yngve Slyngstad bebuder at Investeringene i eiendom vil øke betydelig i årene som kommer. - Oppsvulmingen av oljefondet til godt over 5.000 milliarder kroner gjør at regjeringen i neste års statsbudsjett kan bruke mye mer oljepenger uten å bryte handlingsregelen.

Kurssenter

OPPLÆRING I: TILKOMSTTEKNIKK KLASSE A OG B SAMT IRATA (ALLE NIVÅ) (norsk/engelsk)

FALLSIKRING 4 TIMER BEDRIFTSINTERNT KURS 8 TIMER GRUNNLEGGENDE KURS (norsk/engelsk/polsk)

STILLASMONTERING 10 DAGER GRUNNKURS 5 DAGER TEORIKURS 15 DAGER FAGBREVOPPLÆRING (norsk)

STROPP / ANHUK 22,5 TIMER SERTIFISERT G11 8 TIMER DOKUMENTERT (norsk/engelsk)

RIGGERKURS 40 TIMER O-2.2 / O-3.2 (norsk/engelsk)

PERSONLØFTER TRAVERSKRAN

MIDT-NORGES STØRSTE KURSSENTER - MIDT I MOLDE Hjemmesider: www.lbo.no/kurs

TRUCK

Kursbestilling: www.lbo.no/kursplan

(norsk)

Kontakt: Tlf. 975 52 714 Epost: kurs@lbo.no

LBO bidrar Ɵl høyere kompetanse og lavere risiko 27

ET ANNONSEMAGASIN FRA MAGNET MEDIA

Gunnar Hognestad (t.h.) er godt fornøyd med Olimb Offshores arbeid. - Dette gikk som smurt, sier han.

Undersjøisk rørsuksess fortsetter På bare ti dager gjennomførte Olimb Offshore knirkefri fornyelse av 142 rørmeter på Gullfaks A. Det ga mersmak, og nå gjør selskapet seg klar for ﬂere oppdrag. Av: Bjørnhild Vigerust // bjornhild@magnetmedia.no

Olimb Group har med sin over 40 år lange erfaring med rørfornying etablert seg som sterk aktør i markedet. Selskapets satsing i offshore-næringen ble i 2011 styrket ytterlige gjennom etableringen av Olimb Offshore AS, og her har solid kompetanse kommet godt med. – I 2012 ble vi tildelt et omfattende fornyingsoppdrag på Statoils plattform Gullfaks A. På grunn av korrosjon på innsiden av røret måtte noe gjøres for å sikre videre trygg bruk, forklarer Peer-Christian Nordby, daglig leder i Olimb Offshore. – Full utskifting av rørledningen vil naturlig nok være svært omfattende og kostnadskrevende, og vil dessuten gå kraftig ut over produksjonen. Ved å benytte en strømpeløsning spares både tid og penger, og samtidig er det en løsning som vil holde i mange år fremover, legger Gunnar Hognestad, overingeniør i Statoil ASA, til.

Satte firmarekord Med seks konteinere med utstyr tok de fire medarbeiderne i Olimb Offshore oppdraget på strak arm, som betød strømpeforing av totalt 142 meter rørledning fra M14 til G24. M14 ligger på dekk 2 over vann og G24 ligger om lag 100 meter under vannflaten. – Den største utfordringen for oss var at foringen skulle føres gjennom totalt 13 bend, men det gikk knirkefritt, og vi

satte samtidig ﬁrmarekord i antall bend her, utdyper Nordby. Hele fornyingsprosessen ble gjennomført på bare ti dager, og oppdragsgiveren sier seg svært fornøyde med arbeidet. – Det er snakk om et komplisert og utfordrende rørstrekk, og vi samarbeidet tett i forkant for å sikre optimal gjennomførelse. Arbeidet gikk som smurt; raskt, nøyaktig og uten problemer, sier Hognestad.

Samarbeid på topp Nordby roser oppdragsgiverens tilrettelegging og ivaretakelse av sikkerhet underveis i prosjektet. – Dessuten ﬁkk vi utrolige 100 prosent på alle parametre i deres evaluering av oppdraget, og det er utrolig moro for oss.

Olimb Offshore ga rørledningen på Gullfaks A nytt liv ved hjelp av strømpeforing, såkalt NoDig.

Denne evalueringen legges til grunn for videre samarbeid med Olimb Offshore, og Nordby forteller at oppdraget har vært en døråpner. – Vi ser at metodene vi bruker for levetidsforlengelse for rør har et kjempemarked både i offshore og onshore industri, og vi jobber kontinuerlig med å utvikle dem. Etter prosjektet på Gullfaks A får vi stadig nye henvendelser, og har nå ﬂere konkrete oppgaver vi gleder oss til å ta fatt på, konstaterer Olimb Offshores daglige leder.

Les mer på: www.olimb.no

Bysse og vaskeri for marine og offshore

Metos AS

Metos Marine designer, prosjekterer og leverer komplette bysse- og vaskerilĂ¸sninger. Kontakt oss for deres neste prosjekt!

Oslo t Moelv t Trondheim Kristiansand t Bergen tlf. 924 28 860 www.metos.com

)Â&#x201C;Z LWBMJUFU t -BOH FSGBSJOH t (MPCBM MFWFSBOEÂ&#x201C;S

100 00 ĂĽr er gĂĽtt siden Alf Wold-Snilsberg stiftet

Norsk Elektrisk Kabelfabrik

,GDJ VRP GHQJDQJ HU 1(. .DEHO $6 1RUJHV OHGHQGH HNVSHUW Sn NDEHO 9L NDQ KMHOSH GHJ PHG

Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021;

Skipskabel Offshorekabel DNV godkjennelser Data/LAN Cat 5 - 7 Koaksialkabel Fiberoptisk kabel Industrikabel Installasjonskabel

Â&#x2021; 6SHVLÂżNDVMRQHU RJ NUDY Â&#x2021; 'HVLJQ DY VSHVLDONDEHO Â&#x2021; 0DUNHGHWV EUHGHVWH VRUWLPHQW IUD ODJHU

Kunnskap - Bredde - Erfaring

ÂżUPDSRVW#QHN NDEHO QR ZZZ QHN NDEHO QR ÂżUPDSRVW#QHN NDEHO QR ZZZ QHN NDEHO QR

TOTAL SERVICE SUPPLIER OEM Manufacturer and your service specialist for marine and offshore cranes, winches, hatch- covers, ro-ro equipment and davits

1- and 5 yearly inspections Davit certification Repairs and maintenance Spare parts Fleet service agreements Modification and conversion Training and technical support Global service network

TTS Former Brand Names

Phone: +47 38 04 95 00 E-mail: service.krs@tts-marine.no

www.ttsgroup.com 29

Leverandør til olje- og gass industri

SIVILINGENIØR

º Med utgangspunkt i koblingsteknikk har Sivilingeniør J.F. Knudtzen AS vært leverandør til norsk industri i snart 60 år. º Bedriften har i dag 38 ansatte med hovedkontor og logistikksenter etablert på Billingstad rett utenfor Oslo. º Sivilingeniør J.F. Knudtzen AS utfører salg – prosjektering – teknisk support av produkter og tjenester til olje- og gass industri.

Vi jobber innenfor følgende fokusområder: º º º º

Koblingsteknikk Merkesystemer Automasjon PREfabrikerte løsninger

For mer informasjon:

www.jfknudtzen.no

Utbygging av Sverdrup-feltet:

Illustrasjon Statoil

120 milliarder

venter oljeindustrien Partnerne på Johan Sverdrup på Utsira-høyden i Nordsjøen har bestemt seg for utbyggingen av gigantfeltet. I første fase skal det investeres mellom 100 og 120 milliarder kroner, og det dreier seg om fire installasjoner og strøm fra land. Dermed blir feltet nærmest en godteripose for norsk leverandørindustri, og utbyggingen vil generere enorm aktivitet i årene fremover. ANDREAS QVALE Samtidig kan det gjøres nye funn, slik at området fortsetter å utvikle seg. Dette betyr at Utsira-høyden blir helt sentral for norsk leverandørindustri i mange tiår, og dermed bærebjelken i norske oljevirksomhet. Sverdrup-feltet er blant de største oljefelt på norsk sokkel noensinne, nærmest som et nytt Ekofisk, og når det kommer i produksjon vil feltet stå for 25 prosent av utvinningen på norsk sokkel. Feltsenterets første fase inkluderer prosessplattform, boreplattform, stigerørsplattform og boligplattform, og er utformet med tanke på fremtidige utvidelser. Installasjonene har stålunderstell og er forbundet med broer og står på et havdyp på omtrent 120 meter. Gigantfeltet forventes å starte produksjon sent i 2019 og har en beregnet levetid på 50 år med forventet platåproduksjon på 550.000650.000 fat oljeekvivalenter per dag. Dermed dreier det seg om en historisk utbygging. Sist oljeindustrien tok et konseptvalg på felt med oljeressurser av denne størrelsen var på 1980-tallet. 70 PROSENT UTVINNES Med kraft fra land håper partnerne å redusere CO2-utslippene fra

Utsirahøyden med 60-70 prosent, ifølge Statoil. Johan Sverdrup vil i første fase forsynes med kraft fra land med omformer på Kårstø som leverer likestrøm til omformer på stigerørsplattformen, og sikrer anslagsvis 80 MW. Og partnerskapet har ambisjoner om å utvinne på opp mot 70 prosent av olje- og gassressursene. Investeringene i den første fasen anslås til mellom 100 - 120 milliarder kroner, og inkluderer et feltsenter, brønner, eksportløsninger for olje og gass, og kraftforsyning. Anslaget inkluderer også uforutsette kostnader og avsetninger for markedsjusteringer. I tillegg vil første fase legge til rette for tiltak for økt utvinning. Plan for utbygging og drift (PUD) er planlagt levert tidlig 2015 med produksjonsstart cirka fire år senere. GIR STORE VERDIER Eksportløsningen for olje og gass fra Johan Sverdrup er ilandføring gjennom egne rør. Oljen skal transporteres til Mongstad-terminalen i Hordaland. Gassen skal transporteres via Statpipe til Kårstø i Rogaland for prosessering og videre transport. Johan Sverdrup-feltet er helt unikt, også i internasjonal

sammenheng, og men en levetid på 50 år vil det gi store verdier til fellesskapet. Feltet vil stå for omtrent en fjerdedel av norsk oljeproduksjon når det kommer opp i maksimal produksjon, og utbyggingen vil gi store ringvirkninger til norsk leverandørindustri. FELTSENTER Sverdrup- feltet vil bygges ut i flere faser og produksjonskapasitet for første fase er designet til 315.000 fat oljeekvivalenter per dag, med en forventet produksjon på mellom 315.000 - 380.000 fat oljeekvivalenter per dag tidlig i fasen. Forboring av brønner vil gi en rask produksjonsoppbygging. Feltsenteret i første fase inkluderer prosessplattform, boreplattform, stigerørsplattform og boligplattform, og er utformet med tanke på framtidige utvidelser. Installasjonene har stålunderstell og er forbundet med broer og står på et havdyp på omtrent 120 meter. KRAFT FRA LAND Johan Sverdrup skal i første fase forsynes med kraft fra land, med omformer på Kårstø som leverer likestrøm til omformer på stigerørsplattformen, og sikrer anslagsvis 80 MW. Som en del av planene som skal leveres til neste år vil man beskrive alternative kraftløsninger for fremtidige faser. Ett av alternativene er kraft fra land til hele Utsirahøyde. Dersom dette alternativet velges vil det kunne gi en samlet reduksjon av CO2-utslippene på mer enn 90 prosent for hele området. Eksportløsningen for olje og gass fra Johan Sverdrup er basert på ilandføring gjennom egne rør. Oljen skal transporteres til Mongstadterminalen i Hordaland. Gassen skal transporteres via Statpipe til Kårstø i Rogaland for prosessering og videretransport.

Fakta om Johan Sverdrup-feltet (PL 265, PL 501 og PL502):

• Johan Sverdrup er et oljefelt. • Johan Sverdrup består av et kombinert funn som utgjør ett felt. • Beliggenhet: Utsirahøyden i Nordsjøen, 140 kilometer vest for Stavanger. • Vanndybden er 110 meter, og reservoaret ligger på 1900 m dyp. • Plan for utbygging og drift (PUD) forventes behandlet i Stortingets vårsesjon 2015. • Produksjonsstart er estimert til slutten av 2019. • Feltet har en produksjonshorisont til 2050. • Som en del av planene ble det besluttet tidlig i 2013 at feltet skal bygges ut i faser. Første fase er etablering av et feltsenter bestående av fire plattformer. • Det anbefales at oljen fra feltet føres i rør til Mongstadterminalen i Hordaland, og at gassen føres til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø i Nord-Rogaland. • Feltet skal drives med kraft fra land.

Disse er eiere i Johan Sverdrup-feltet • Utvinningstillatelse 501: Lundin Norway (operatør - 40 %), Statoil (40 %), Maersk Oil (20 %) • Utvinningstillatelse 265: Statoil (operatør - 40 %), Petoro (30 %), Det norske oljeselskap (20 %), Lundin Norway (10 %) • Utvinningstillatelse 502: Statoil (operatør - 44,44 %), Petoro (33,33 %), Det norske oljeselskap (22,22 %)

IWAKI PUMPER Simply more reliable

IWAKI Norge AS · Bjørnerudveien 13 · 1266 Oslo Tel: +47 23 38 49 00 · Fax: +47 23 38 49 01 32

Statsminister Erna Solberg:

Full elektrifisering er målet Regjeringens målsetting er full elektrifisering av alle feltene på Utsirahøyden. Men først neste år vil det bli klart om dette målet nås. Det sier statsminister Erna Solberg i forbindelse med Johan Sverdrup-utbyggingen. Hun gjør det klart at regjeringens utgangspunkt er full elektrifisering, men at det ser ut til at det kanskje må komme i to faser. - Vi kommer tilbake med våre anbefalinger når Oljedirektoratet er ferdig med sin behandling av saken, sier Solberg til NTB. – En full elektrifisering vil gi veldig god klimaeffekt, men selvsagt er det også et spørsmål om kostnader, understreker hun. Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) avviser at det er for sent for Stortinget å stille krav om full elektrifisering når de videre utbyggings planenelegges frem til neste år. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) legger til at prosessen regjeringen legger opp til, er helt i tråd med praksis i slike saker. – Oljedirektoratet jobber nå med å gjennomgå tallene som er kommet. Stortinget vil behandle saken når plan for utbygging og drift er klar. Dette er den samme prosessen som Stortinget har hatt i 40 år. Vi er opptatt av en god og ryddig saksbehandling, men trenger mer fakta på bordet, sier avslutter Sundtoft.

Om NorSIS: Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) er en del av regjeringens helhetlig satsing pĂĽ informasjonssikkerhet i Norge. NorSIS er faglig underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet. NorSIS jobber for at inFORMASJONSSIKKERHET SKAL BLI EN NATURLIG DEL AV HVERDAGEN GJENNOM Ă? s "EVISSTGJÂ&#x2019;RE OM TRUSLER OG SĂ?RBARHETER s /PPLYSE OM KONKRETE TILTAK GJENNOM NYHETER RĂ?D OG VEILEDNINGER s 0Ă?VIRKE TIL GODE HOLDNINGER INNEN INFORMASJONSSIKKERHET

Gode rĂĽd for ĂĽ sikre PC-en Oppdater PC-en

Sikkerhetskopiering

s 3JEKK OM DET lNNES NYE OPPDATERINGER s 3ETT PĂ? AUTOMATISK OPPDATERING OM det er mulig s )NSTALLER OPPDATERINGER UMIDDELBART

s 4A KOPI AV VIKTIGE DOKUMENTER BILDER og e-post pĂĽ et annet lagringsmedium s /PPBEVAR SIKKERHETSKOPIEN PĂ? ET ANNET STED ENN 0# EN

Antivirus og antispionprogram

Veiledninger og mer informasjon

s )NSTALLER ANTIVIRUS OG ANTISPION program. Flere banker og nettleverandĂ¸rer har sikkerhetsprogrammer gratis for deg. s 3Â&#x2019;RG FOR AT DISSE OPPDATERES FORT lĂ¸pende og automatisk

NorSIS har mange gode rĂĽd og veiledninger fritt tilgjengelig pĂĽ www.norsis. no. Du kan ogsĂĽ abonnere pĂĽ e-post med nyheter og rĂĽd fra oss. Dette gjĂ¸r du pĂĽ menyen E-postvarsling til venstre pĂĽ www.norsis. no .

Pass pĂĽ dine personopplysninger Tar du godt vare pĂĽ dine personopplysninger, og bidrar til ĂĽ redusere mulighetene for ID-tyveri? NorSIS har startet et ID-tyveri prosjekt som du kan lese mer om pĂĽ www.idtyveri.info . Her kan du ogsĂĽ ta en selvtest for ĂĽ sjekke ut hvor sĂĽrbar du er overfor ID-tyveri.

Hurtigruten har over 50 forskjellige utflukter på seilingen Bergen – Kirkenes, noe som er helt unikt i bransjen. Foto: Hurtigruten

Hurtigruten seiler inn til

millionoverskudd Etter flere år med røde tall har snuoperasjonen for Hurtigruten gitt uttelling, og konsernet fikk i fjor et resultat på vel 26 millioner kroner. – Hurtigruten er blitt revitalisert, og vi ser nå konturene av et selskap som er organisert for fremtiden. Tiltakene har vært omfattende, men helt nødvendige dersom vi igjen skulle tjene penger. Snuoperasjonen for Hurtigruten har gitt resultat i form av lavere kostnader, og ikke minst nye salgsinitiativ og en organisasjon tilpasset den skjerpede internasjonale konkurransen, sier konsernsjef Daniel Skjeldam til SUKSESS. ANDREAS QVALE For underliggende drift viser regnskapet en forbedring på 83 millioner kroner fra 2012. Flere engangsposten, som bedret resultatet, preger både 2013 og sammenligningsåret 2012. Fjerde kvartal satte imidlertid bedriften på prøve, først og fremst operasjonelt. Å drive Hurtigruten i ekstremvær, med betydelig antall kansellerte havner nedgang i regulariteten, må ha vært en skikkelig utfordring. REDUSERTE KOSTNADER Hurtigruten går nå inn i den fjerde og siste fase av det omfattende omstillingsprogrammet som ble satt i gang i desember 2012. De tre første fasene skal til sammen gi 60 millioner i lavere kostnader, sammenlignet med 2012, samt en kostnadsbase på 1. 2 milliarder kroner. Dermed er langt på vei de viktigste målene oppnådd, eller i ferd med å bli oppnådd, noe som innebærer at de viktigste kostnadselementene er under kontroll. Og enda bedre – kostnadene er vesentlig redusert i forhold til situasjonen to år tilbake.

Nå er det siste fase som settes i gang, noe som innebærer mer effektiv bruk av bunkersolje, stabilisering av utvikling av personellet, standardisering av innkjøpsrutiner og økt ombordsalg. Denne siste fasen, som fokuserer på skipsdriften, har utløst en rekke forbedringstiltak som kan gi kostnadseffekter på til sammen 100 millioner kroner. Og den fulle effekten får man først til neste år. TØFF OMSTILLING Det er en imponerende omstilling, med mange tøffe tak, som Hurtigruten har vært gjennom de siste to årene. Det dreier seg om alt fra ny kostnadseffektiv organisasjonsstruktur, betydelig nedbemanning av landorganisasjonen samt nytt konsernsenter etablert og i drift i Tromsø. Videre reorganisert global salgsorganisasjon, og salget i Norden er lagt til Oslo. Hotelloperasjonen er blitt rendyrket og gjort mer kommersiell, samt så er bemanningen i reservasjonssenteret i Tallinn redusert med 25 prosent. Dessuten utstrakt salg av ikke – strategiske eiendeler.

I sum dreier det seg gjennomføring av et omfattende spareprogram, som nå har gitt uttelling på bunnlinjen. Og fortsatt kan Hurtigruten høste effekt av tiltakene både i år og i 2015. Dermed synes den stolte bedriften å være over i smulere farvann, selv om det fortsatt nok vil blåse friskt til tiden langs norskekysten.

Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam. Foto: Hurtigruten

Suksess med pepperkakeby og andre hus

Det var en reportasje om en pepperkakelandsby anno jul 2013 som fenget min interesse. Mordalstua barnehage i Molde var nemlig med på å bygge en hel miniatyr-landsby i pepperkaker. Landsbyen etterlignet Flovikhaugen byggefelt på Skåla i Møre og Romsdal. Og feltet ble bygget av IEC-HUS KJELL ARNE BRATLI

– IEC HUS hadde sin spede start rundt årtusenskiftet. I dag er det et solid og omfattende firma, som bygger ferdighus for den stilbevisste Ja, du er vel ikke av dem som tror at ferdighus er trauste og kjedelige, eller ikke kan tilpasses etter ønsker og behov? Da må du i så fall tro om igjen. Bare se på pepperkakehusene, det er mange varianter. Alt etter smak og behov, for å si det sånn. IEC-HUS er en nyskapende bedrift som leverer hus på en litt annen måte en boligprodusenter flest. Det som gjør dem unike er at de bygger etter elementmetoden, det vil si at de leverer vegger og etasjeskille som elementer og takverk ferdig prefabrikkert. - Vi heiser og monterer yttervegger og gulv på ca. to-tre dager, og etter ytterligere

tre-fire dager er også taket tett, sier salgs–og markedssjef Berge Lavik. FREMTID OG TRENDER Lavik kalle selskapet foroverlent, med fokus på fremtiden og trender innen boligbygging. - Vi produserer derfor et vidt spekter av spennende og flotte boliger, og vi har noe som kan passe alle og en hver. Kundens ønsker og behov ved boligen er det aller viktigste for oss, sier han. Uansett hvor du bor i Norge skal du kunne velge et IEC-hus. - IEC-HUS har 15 ulike hustyper og noen av disse har flere forskjellige variasjoner og størrelser. Dette er både eneboliger og tomannsboliger, basert på solid norsk byggetradisjon. Det er hus som kan

Ut mot havet. Det dukker opp stadig flere flotte hus signert IEC rundt om landet.

Hvitmalt og tradisjonelt norsk hus. Prefrabrikert soliditet i en internasjonal linje.

Barnehage og pepperkakehus, en søt og god historie.

tilpasses alle, uansett livsstil og familiestørrelse, sier Lavik. ELEMENTPRODUKSJON Det er en trygghet for kundene at både produksjonen og kvaliteten på materialvalg er godkjent av SINTEF Byggforsk. Alle elementer produseres i tørre og varme produksjonshaller. Videre foregår all transport til leveringssted i lukkede trailere, som kjører helt frem til byggeplassen. Bygget utsettes dermed for minimale klimatiske påkjenninger før det reises og lukkes. Selve bygget reises på få dager ved hjelp av egne, lokale og rutinerte montører. IEC-HUS er elementproduksjon satt i system. - Vi kombinerer industriell produksjon med gode håndverkstradisjoner, noe som gjør

at kundene kan være trygge på at boligene holder høy standard. Hele byggeprosessen er satt i system og produktene standardisert. Dette gjør at de leverer boliger til sine kunder til en gunstig og konkurransedyktig pris. Med en målsetning om å bli landets fremste leverandør av elementboliger, med en kvalitet som fullt ut tilfredsstiller norsk standard og norske byggetradisjoner, er det viktig for oss å følge med på utviklingen i forhold til nye og innskjerpede forskriftskrav, og målet er å ligge helt i forkant av utviklingen, understreker Lavik. Firmaet har sin egen produksjonslinje. De eier en fabrikk i St. Petersburg, Russia, der seksjoner ferdigstilles av bl.a. tømmer fra Finland. Hver seksjon kan tilpasses den enkelte kundes spesifikasjoner, men anbefalingen er bruke de design som allerede foreligger til de femten forskjellige hovedtypene av hus. - Vi stiller høye krav til kvalitet på materialer og utførelse, og boligene er gjennomført til minste detalj. Vår raske byggetid og levering,

samt konkurransedyktige priser, tiltrekker seg mange unge i etableringsfasen; noe vi er stolte over. Med fokus på opplæring og oppfølging av egne medarbeidere gir det oss som kunder trygghet i forhold til kvalitet, punktlighet og leveringsdyktighet. Vi er medlemmer av Boligprodusentenes Forening som er med og legger føringer for utviklingen innen norsk boligbygging, også det tror vi oppfattes av kundene som ekstra trygghet, sier han. - Vi har en topp moderne produksjonslinje som sikrer optimale vilkår for produksjon i tørre og riktige omgivelser. Plassbygging er ikke fremtiden, vi står for den, sier Berge Lavik. Hovedkontoret ligger i Ski i Akershus fylke og har flere heleide IEC-HUS forhandlere spredt over hele Norge. I tillegg har de flere storkunder som bygger deres hus i områder de fremdeles ikke er etablert. I 2013 solgte de 275 hus og regner med å selge 100 flere i 2014.

Hydrauliske hev/senk vogner fra 60-150 tonn. g

Semiautomatiske BTC Container Løfteåk (20, 25, 3 (20, 25, 30 og 40 fot)

MT01363

Vi leverer standard vogner fra g 60-150 tonn- spesialvogner i alle og lengder. bredder og lengder.

BERGEN TRANSPORT OG CONTAINERMATRIELL AS

Telefon: 55 23 30 01 • aleksander@btcas.no • www.btcas.no

devoted to technology Kongsberg Devotek er et utviklingshus og en samarbeidspartner innen avansert produktutvikling. Krevende og multidisipline utviklingsoppdrag er kjernene i vår virksomhet. Vi jobber typisk fra kravdefinisjon, via konsepter og prototyper, til ferdig testet og kvalifisert produkt.

Vi elsker utfordringerPrøv oss! Se mer informasjon på

www.devotek.com

Regnskapshuset gir profesjonell bistand innen regnskap, lønn og økonomistyring for små og mellomstore bedrifter. Vi er et autorisert regnskapsførerselskap med dyktige medarbeidere med lang praksis tilpasset de fleste bransjer. Om du allerede har en etablert næringsvirksomhet eller går med planer om og starte en, så vil vi invitere deg til en gratis konsulenttime hos oss for og kartlegge dine behov, gi deg innledende rådgivning og eventuelt etablererveiledning.

____________________________________________________________________________________________________________________

Regnskapshuset AS, Nedre Slottsgate 21, 0157 Oslo. Tlf: 23 33 26 70, Email: post@regnskapshuset.no

www.regnskapshuset.no

LOS:

Reduserer strømregningen

med 100 millioner

Proffe strømforvaltere reduserer strømregningen til norske bedrifter med mer enn 100 millioner kroner i året. - Strømprisen påvirkes av mer enn vær og vind. Finansmarkedene og det politiske verdensbildet har også betydning for prisen våre kunder betaler for elektrisitet. Derfor er det avgjørende å følge godt med, sier Andreas Myhre. Han leder forvaltningsavdelingen i LOS, Norges største strømleverandør til bedriftsmarkedet.

Kraftige endringer i energiforsyningen eller politisk uro et eller annet sted i verden, kan ha direkte konsekvenser for prisen nordmenn betaler for strømmen som lyser opp stua. - Det så vi blant annet da en flodbølge skylte inn over et atomkraftverk i Japan i 2011. Og vi ser det i Ukraina, der urolighetene skaper usikkerhet rundt leveransene av gass fra Russland til Belgia, som går i en rørledning gjennom Ukraina. Om forsyningen strupes, øker dagprisen på strøm i Tyskland. Og øker prisen i Tyskland, øker den også i Norge, sier Myhre.

aktør i derivatmarkedet for elektrisitet i Norden. Andre aktører i markedet er alt fra små energiselskaper til verdens største investeringsbanker. For å henge med kreves kompetanse om og erfaring fra både energibransjen og finansmarkedene. Slikt finnes vanligvis kun i noen av verdens største

byer, som New York, London og Tokyo. - At LOS har et så kompetent miljø i Kristiansand er ganske unikt. Det er spennende for landsdelen fordi det skaper flere interessante arbeidsplasser og stor verdiskapning, samtidig som det tiltrekker seg flinke folk, sier Andreas Myhre.

Eget forvaltningsmiljø LOS er en av svært få strømleverandører som har et eget forvaltningsmiljø. De fem forvalterne handler derivater (verdipapirer) på strøm i det nordiske elektrisitetsmarkedet, men for å forstå det nordiske markedet må de ha oversikt over hele verdensøkonomien. Fra Kristiansand følger Myhre og kollegaene alle de viktige nøkkeltallene. De vet hvilke som er spesielt viktige for energimarkedene, og forstår sammenhengene som påvirker prisen. SPARER MILLIONER LOS bestemmer prissikringsgraden på strøm for bedriftskundene sine i de nordiske landene. Kundene lar LOSforvalterne bestemme når det er lurt å binde strømprisen, og når det er lurt å la være. Bindinger inngås og løses opp. Strøm kjøpes og selges. I mange år har forvaltningsmiljøet oppnådd gode resultater, som har gitt store besparelser for kundene. Små og store bedrifter har fått redusert strømregningen ved å overlate beslutning om innkjøp til proffene. - I snitt har vi redusert strømregningen til norske og nordiske bedrifter med mer enn hundre millioner kroner – hvert år, sier Myhre. HØYKOMPETANSE LOS gjør alle innkjøp for bedriftskunder som har et volum tilsvarende årlig forbruk på over 6 TWh. Dette gjør LOS til en stor

Andreas Myhre i LOS Foto: LOS

KAMPANJE BNS 20’ ISO Container Kam pan je!

Gje lde r bå de leie og ved kjø p!

19 Kjøp ek .90 s. mv 0, a. -

erplass?

a lag Behov for ekstr

Tekniske dimensjoner Utvendig

Døråpning Egenvekt Kapasitet Utstyr Løfte/sikringsmuligheter Farge/Profilering

lengde bredde høyde bredde høyde

6058 mm 2438 mm 2591 mm 2343 mm 2280 mm 2110 kg 33,5 m³ Integrert beslag for hengelås Topp og bunn hjørnekasser i ISO 20' posisjon Blå, RAL 5010 eller iht avtale

Containere laget i samarbeid med verdens største containerprodusent, og de har den beste kvalitet. Alle containerpaneler og andre ståldetaljer er laget i Corten A, korrosjonstregt stål, noe som gir containerne høy styrke og lang levetid. Denne type container blir brukt i frakt av alle slags varer og kan sendes over hele verden. Containerne er produsert iht. siste versjon av ISO/TC-104 og testet iht. ISO 1496/1. • Germanische Lloyd Classification Certificate • Production Certificate • UIC Registration • Customs Certificate (TIR) • CSC Certificate

bns.no | salg@bns | 22 90 92 50 Kampanje gjelder containere levert BNS depot Oslo/Fredrikstad og så langt lageret rekker.

Foto_Wonderlane_flickr_commons

Amazon:

En eventyrlig suksesshistorie Historien om det amerikanske IT-selskapet Amazon.com er like fascinerende som den er fantastisk – og lærerik. Eventyret startet med at grunnleggeren Jeff Bezos i 1994 fikk ideen om å selge bøker på internett. Han solgte sin første bok året etter. Til å begynne med kjørte han selv til postkontoret med bøkene. Nå, tyve år senere, har Amazon – oppkalt etter verdens lengste elv – 225 millioner kunder over hele verden, og forretningskonseptet er utvidet til å kunne selge alt til alle via nett og levere raskt og rimelig. Eller som grunnleggeren selv ynder å formulere det: - Alt du ønsker deg i verden, kan du få fra oss, raskest og til lavest mulig pris! CARL JOHAN BERG

Da Jeff Bezos grunnla Amzon. var han 30 år gammel og utdannet ved Princeton University. Selskapet hans opplevde en voldsom vekst og ble tatt opp på Nasdaq-børsen allerede i 1997. To år senere ble Jeff Bezos kåret til ”Årets person” av Time Magazine. I fjor figurerte han på 18. plass på Bloombergs liste over verdens rikeste, med en formue på 28,8 milliarder dollar. LEGGER STEN PÅ STEN Tross den raske vei til himmels, har Bezos’ filosofi hele tiden vært å gå gradvis til verks ved å legge sten på sten. En utbredt holdning i næringslivet er å ”ta ut de prisene markedet tåler”. Bezos har nærmest gått motsatt vei ved å holde fortjenestemarginene og dermed prisene nede for å sikre selskapet lojale kunder. Det er slik han definerer begrepet kunden i sentrum… Den tilsvarende linjen har han valgt overfor aksjonærene, vært mindre opptatt av å maksimere de årlige resultatene og utbyttet, for i stedet hele tiden å investere i videreutvikling og søke etter nyvinninger for selskapet. Det er dette som kalles langsiktig tenkning på bekostning av den kortsiktige. Kontinuerlig fornyelse er kanskje det som kjennetegner Amazon aller mest. Dette, sammen med at grunnleggeren har valgt å bli i bedriften som adm.dir., har fått aksjonærene til å omfavne selskapet og gjøre det til et av de mest populære langsiktige investeringsobjektene på børsen. BESKJEDNE DRØMMER Ved starten drømte Bezos om en gang å få råd til et lite lokale, en medhjelper og en gaffeltruck til å håndtere tunge bokpakker. I dag besitter Amazon et hundretalls varehus, hvert på størrelse med 20 fotballbaner. Selskapet har utviklet verdens største og mest effektive

Utviklet for å være raskest Airblade™-teknologi kombinert med den nyeste digitale motoren fra Dyson skaper luftark med høye hastigheter som tørker bort vannet på begge sider av hendene samtidig. Det tar bare 10 sekunder og er den raskeste måten å gjøre det på.

Konsentrert Airblade™ håndtørkerteknologi

Airblade™ håndtørkerteknologi i en kran

Dyson Concept Store Fossegrenda 24 · 7038 Trondheim · +47 4000 2143 · post@dysonconceptstore.no · www.airblade.no

lagrings- og distribusjonssystem som på det meste tar seg av 300 bestillinger på varer av alle mulige slag – i sekundet! Bezos revolusjonerte vår måte å shoppe på og har bidratt sterkt til å gjøre den elektroniske netthandel-industrien til en av vår tids mest lønnsomme. Først gjaldt det bare bøker, men etter hvert alt mulig. Amazon Fresh har begynt å levere dagligvarer, som melk og grønnsaker. Amazon Fashion selger siste mote i luksusklær. Og Amazon Studios produserer egne TV-serier som kan strømmes av kundene. DATAPLASS TIL CIA ! Ikke minst imponerende er Amazon Web Services (AWS), som utvikler datainfrastruktur og driver nettsider til flere hundre tusen private firmaer og offentlige etater. De fleste internettgründere og store firmaer bruker AWS, for eksempel Netflix og – kanskje mer overraskende – CIA! Sistnevnte har fått datalagringsplass i en såkalt ”private cloud” som gir maksimal beskyttelse mot inntrengere. Flere hundre års lesevaner ble endret da Amazon introduserte sitt nettbrett, Amazon Kindle. Overfor ”60 Minutes” avslørte Jeff Bezos at selskapet ikke har profitt på siste versjon av sitt nettbrett. I stedet håper han å tjene gode penger på salget av bøker og filmer. INGENTING VARER EVIG - Jeg tror på lave priser – at det skaffer oss lojale kunder og er lønnsomt på lang sikt. Vi er ett av meget få selskaper som bevisst opererer med lave kvartalsoverskudd, men vi er elsket av investorene. Det er ikke noe paradoks ved det. Når vi ivaretar kunden, ivaretar vi også aksjonærene. Og det er ikke minst i aksjonærenes interesse at vi i stedet for å maksimere kortsiktig profitt bruker penger på å videreutvikle selskapet og investere i nyvinninger – nye distribusjonssentre og nye distribusjonsmåter - som forlenger selskapets levetid. - De fleste selskaper i vår tid, særlig i vår bransje, har kort levetid. Også Amazon vil bli forbigått en

dag! Men vi skal gjøre vårt ytterste for å være med i toppen lengst mulig, sier han. FORSØK MED DRONER ! Det er iallfall ingenting å si på kreativiteten og nytenkningen i selskapet. I et hemmelig laboratorium i California utvikles kontinuerlig nye produkter og teknologier. Amazon Seattle er i gang med et gigantisk prøveprosjekt med – droner! Vanligvis forbindes droner med små ubemannede fly for bruk i militær etterretning og luftangrep. Men Amazons droner – eller oktokoptre, som de kalles – har et mye fredeligere formål, nemlig å kunne brukes til ultrarask leveranse av pakker. Prosjektet er fortsatt på eksperimentstadiet, men målet er at Amazons droner i løpet av få år – kanskje allerede i 2015 – skal kunne levere pakker på inntil 2,2 kilo innen en radius på 18 kilometer, det vil si i storbyområder. Disse leveransene vil i så fall omfatte 86 prosent av Amazons totale vareleveranser. MØTT MED SKEPSIS Ikke uventet er Amazons science fictionbetonte droneprosjekt møtt med skepsis og sterke motforestillinger fra flere hold. En hovedutfordring er utvilsomt sikkerheten. Hvordan sikre at dronene ikke kolliderer, for eksempel med et ambulansehelikopter, på vei til pakkemottager? Er det i det hele tatt realistisk at de enkelte lands luftfartsmyndigheter vil godkjenne en slik dronetrafikk? Det er ikke første gang Jeff Bezos er møtt med hoderysting og innvendinger fra forståsegpåere. Til nå har han imidlertid vist en forbløffende evne til å gjennomføre sine ideer. Han kjenner nok godt til alle motargumentene og har nok en plan for hvordan han skal lykkes denne gangen også!

fakta AMAZON.COM INC. • Amerikansk/Internasjonalt IT-selskap • Grunnlagt 1994 av Jeff Bezos, som fortsatt leder selskapet • Sete i Seattle, Washington • Egne gigantiske varehus i både Nord-Amerika, Asia og Europa (England, Tyskland og Frankrike) • Bransje: Elektronisk handel over internett m.m.m. Leverer varer over så godt som hele verden. • Nettside: www.amazon.com

LØSNINGER FOR: • • • • • •

Skiltmakeren Gull/sølvsmeden Elektroentreprenøren VVS installatøren Premieleverandøren Offshore/skipsbyggeren

Rask og presis levering av maskiner, utstyr og materialer for gravering. Gravograph Norge AS Kobbervikdalen 63, 3036 Drammen tlf: 67 17 82 00 - fax: 67 17 82 01 - epost: post@gravograph.no

www.gravograph.no

Utleie For visning av lokalet og informasjon, kontakt Vibecke Nes Vigre: Telefon: (+47) 22 93 60 40 Mobil: (+47) 954 53 360 E-post: v.vigre@fearnleys.no

Foto: Nic Lehoux

Ønsker du å arrangere møter, mottagelser, konferanser og feiringer i en unik setting? Vi tilbyr utleie av museets utstillingsrom, gjerne i kombinasjon med en omvisning. Her er det gode muligheter for både faglig og kulturelt utbytte.

Norge er og blir en av verdens togsinker takket være visjonsløse politikere uten handlekraft.

Overskudd uten suksess i sikte Det er vanskelig å kalle NSB en suksesshistorie, til det er klagene fra både passasjerer og godsbefraktere fortsatt alt for stor. Men konsernsjef Geir Isaksen i NSB kan iallfall glede seg over å ha lagt frem tidenes beste driftsresultat på hele 1457 millioner kroner. Resultat før skatt i 2013 var på 1 281 millioner kroner, mot 871 millioner kroner i 2012. Det sier konsernsjefen seg godt fornøyd med. Det er persontog og eiendom som har bidratt mest i positiv retning. På enkelte strekninger, som Oslo-Skien, økte passasjerveksten med 23,2 prosent i fjor. Fremgangen synes dessuten å fortsette. I januar i år var for eksempel passasjerøkningen på intercitystrekningene samlet på drøyt ni prosent sammenlignet med tilsvarende måned året før. I alt ble det registrert 60,5 millioner reiser med NSBs tog i 2013. DÅRLIG OMDØMME Men NSB sliter altså fortsatt med et dårlig omdømme. På Handelshøyskolen Bis årlige rangeringer av kundenes tilfredshet med norske virksomheter har NSB de seneste ti år bare én gang karret seg med på Topp hundre-listen (nr. 97 i 2006), Etter det har plasseringene vært 133, 177, 164, 179, 191, 178 og i fjor 166. Bare med stor velvilje kan det leses noen fremgang av disse tallene. Den vil heller ikke komme i fremtiden så lenge det fortsetter å strømme på med klager fra de reisende – for saktegående tog, forsinkelser, overfylte vogner, dårlig service m.m. Det er imidlertid grunn til å tro at en del av klagene skyldes at mange fortsatt ikke har fått seg at NSB ikke lenger er det NSB det var for 18 år siden. I 1996 ble nemlig den daværende virksomheten delt i to, mellom NSB BA og Jernbaneverket. Etter denne oppdelingen skulle NSB konsentrere seg om selve togdriften (person- og godstrafikk, sistnevnte under navnet NSB Gods AS), mens Jernbaneverket overtok ansvaret for infrastrukturen, for eksempel skinnegang, signalsystem,

sporvekslere osv. Når publikum fortsatt klager på NSB også for andre ting enn togdriften, eksempelvis elendig skinnegang, svikt i signalanleggene og lignende, blir det som å rette baker for smed. POLITIKERNE HAR SKYLDEN Men hovedsmeden i togsammenheng, hvis man kan si det slik, er og blir politikerne, de bevilgende myndigheter. Det mangler ikke på svulstige løfter, men handlekraften og – utrolig nok i oljerike Norge – det virkelig store løftet i bevilgningene, fortsetter å utebli. Enkelte uavhengige kommentatorer har hevdet at hvis norske politikere i 1850 hadde vært like visjonsløse som dagens, ville vi ikke hatt jernbane i det hele tatt her i landet! Mens høyhastighetstog har rullet i flere tiår i andre vestlige land og til dels erstattet flyet, klarer norske tog knapt å konkurrere med en gammel årgang av en el-bil… LØSNINGEN ER ENKEL Løsningen er enkel og raskt gjennomførbar: Bruk noen av de ekstra milliardene som oljefondet har fått tilført de siste månedene og sett bort togprosjektene ut til utenlandske selskaper som har vist sin effektivitet, - for eksempel til det statseide kinesiske konsulentselskapet som har lovet at det på fem år kan bygge OsloKøbenhavn med kjøretid 2,5 timer!

Implenia og K. A. Aurstad:

Norgeshistoriens

største veikontrakt signert Statens vegvesen har tildelt arbeidsfellesskapet mellom Implenia og K. A. Aurstad utbyggingskontrakten for strekningen mellom Vinstra og Sjoa i Gudbrandsdalen. Verdien er på nærmere 1.6 milliarder kroner, og er den største enkeltstående veikontrakt her i landet, mål i kontraktsum. Arbeidet består av vei, tunnel og flere konstruksjoner. – Det er lagt opp til omfattende og tett samspill mellom Implenia og Aurstad, noe som skaper et forbedret utgangspunkt for at alle parter skal få innfridd forventningene til dette store prosjektet, sier adm. direktør Petter Moe til SUKSESS i forbindelse igangsettelsen. Utbyggingen skal etter planen være ferdigstilt høsten 2016. ANDREAS QVALE -For Implenia er denne kontrakten et viktig skritt videre mot å bli Skandinavias ledende entreprenør innen bygging av kompleks infrastruktur, og vi venter oss mye av den samhandlingen som det legges opp til i dette prosjektet. Så nært samarbeid er noe nytt i så stor skala, og skaper på mange måter et bedre grunnlag for å lykkes. På mange måter er dette en vinn-vinn situasjon for alle parter, og vi i Implenia er meget fornøyd med at man har fått til dette, understreker adm. direktør Petter Moe. Implenia og K. A. Aurstad signerte i januar kontrakten med Statens

vegvesen Region øst om E6 Vinstra–Sjoa. Dette er den andre entreprisen av totalt to entrepriser på strekningen E6 Ringebu– Otta, som igjen er en del av hovedprosjektet E6 Biri–Otta. Med en verdi på 1,565 milliarder kroner er dette den største enkeltstående veikontrakten målt i kontraktsum i Statens vegvesen noen gang. STOR LOKAL BETYDNING Veiprosjektet vil få stor betydning for lokalmiljøet så vel som for alle reisende gjennom Gudbrandsdalen. E6 legges utenom tettstedene

på strekningen og dermed forsvinner tungtrafikken fra sentrumsområdene. Prosjektet er både teknisk og logistikkmessig utfordrende, og består av flere teknisk krevende konstruksjoner i tillegg til tunnel- og veiarbeider. Arbeidet består i å bygge ca. 16 km ny tofeltsvei med midtdeler og forbikjøringsfelt som inkluderer tunnel gjennom Teigkampen på ca. 3,6 km og totalt 23 konstruksjoner bestående av fire bruer på E6, to tunnelportaler, 17 overgangsbruer og underganger. Lågen bru er den lengste på ca. 260 m. Det blir to krysninger av jernbanen på Kvam og Kjørem og to toplanskryss på Kvam og Sjoa. Det skal også bygges ca. 12 km lokalveier samt ca. 1,6 km gang- og sykkelvei. FERDIG HØSTEN 2016 Oppstarten skjedde i slutten av januar i år, og antatt ferdigstillelse er oktober 2016. På det meste vil det være over 300 medarbeidere sysselsatt på prosjektet. De fleste vil komme fra Implenia og K. A. Aurstad, men i tillegg vil det bli benyttet lokale leverandører og det forventes også å rekruttere flere nye medarbeidere. Implenia Norge har 480 medarbeidere og omsatte for 1,3 milliarder kroner i 2012. Selskapet kan vise til mange års erfaring og ekspertise innen komplekse infrastrukturprosjekter i hele Norge og Sverige. I Norge tilbyr bedriften tjenester innen vei, tunnel og bro, jernbane og sporvei, vannkraftverk og infrastruktur i byer. Dessuten tjenester innen miljøkartlegging samt en rekke andre områder. Implenia Norge er en del av Implenia AG. som har mer enn 6 700 medarbeidere. Aurstad AS består av aksjeselskapene K A Aurstad AS og Volda og Ørsta Pukkverk AS. Selskapet har ca. 170 ansatte og hadde i 2012 ca. 402 millioner kroner i omsetning. Frem til 2014 har markedsområdet stort sett vært i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, og selskapet er største maskinentreprenørselskapet mellom Trondheim og Bergen.

Illustrasjon av Lågen bru med Kvam i bakgrunnen. Ill: Statens vegvesen.

Vår spesialitet er personlig verneutstyr og faste sikringssystemer fra verdens største produsent Sperian, med produktnavnene Miller by /VUL`^LSS og Söll

Din totalleverandør innen fallsikring ST Dahl AS Postboks 126 Dyrløkkeveien 15, 1441 Drøbak Tlf: 64939950 Fax: 64939951 Mail: sikkerhet@stdahl.no Hjemmeside: www.stdahl.no

s )MPORT s ,AGER s 3ALG s %GET SERVICEVERKSTED s 3ERTIlSERING s %GEN SERTIlKATBANK s -ONTERING AV SIKRINGSSYSTEMER s +URS I EGNE LOKALER ELLER HOS KUNDE

Statens 22 bremseklosser! I alt 22 ulike høringsinstanser har rett til å reise innsigelser mot utbygging av for eks. en vei eller andre utbyggingsprosjekt. Derfor trengs det nå nye ideer og bedre løsninger. Skal en kommune i dag bygge ut et nytt område, har staten 22 bremsepedaler å tråkke på. Og disse bruker staten både i tide og utide. Derfor er det er på tide med en endring. Det offentlige Norge opplever av det tar for lang tid å få igjennom planer - og det tar for lang tid å bygge nytt. ANDREAS QVALE

Ordningen med innsigelse ble innført med plan- og bygningsloven i 1985. Formålet var å sikre at kommunene ikke vedtar arealplaner som staten mener strider mot ”overordnede interesser”. I praksis har ordningen utviklet seg til å bli særinteressers veto mot utvikling. Innsigelse er et negativt virkemiddel i betydningen at det er et virkemiddel som sinker eller stopper planer, uten at det fremmes løsninger. Når innsigelse fremmes, kan ikke kommunen disponere arealet til for eksempel boligbygging før innsigelsen er trukket eller Miljøverndepartementet avgjør saken. Dette tar ofte tid. Lang tid. UTFORDRINGENE I KØ Innsigelsesinstituttets praktisering har gitt oss 22 statlige bremseklosser i boligbyggingen. En av de største utfordringene med dagens praktisering er at instituttet brukes bredt både knyttet til arealkonflikter, detaljer i planer, generell plankvalitet, manglende dokumentasjon, økonomiske interesser for innsigelsesorganet med mer. Mange innsigelser har også en høy grad av skjønn. Et viktig tiltak for å redusere antallet innsigelser, og å styrke det lokale selvstyret, vil være å avgrense innsigelse til arealkonflikter der nasjonal eller vesentlig regional interesse faktisk er berørt. Innsigelse må altså i større grad

begrenses til viktige og prinsipielle saker. Man må få en tydelig, etterprøvbar angivelse av på hvilket grunnlag man utøver innsigelsesmyndigheten, og en bedre avgrensning av hvilke forhold det kan gis innsigelse til. STATEN SOM DOMMER Avgjørelsene som i dag ligger i Miljøverndepartementet, som overprøvingsmulighet for kommunene, mener mange bør flyttes til Kommunal- og regiondepartementet. Dette fordi departementet har ansvaret for boligbygging her i landet. Når konfliktene først oppstår mellom stat og kommune, har kommunene dårlige kort på hånden. I dag er det slik at i tvister mellom staten og kommunen, sitter staten også som dommer. STORE MERKOSTNADER Statens vegvesen mener innsigelsene mot veiplaner koster etaten over 100 millioner kroner årlig – i direkte utlegg. I tillegg kommer store kostnader om intern ressursbruk til å forhandle løsninger og utrede nye eller endrede alternativer. Dette sier direktør Lars Aksnes til DN. Innsigelser både forsinker og fordyrer – uansett om det er boligfelt, en vei- eller banestrekning som skal bygges. Det skjer på to måter for Statens vegvesen. Først når man får vite at en innsigelse mot et veiprosjekt kan bli aktuell. Da forsøker man alltid å forhandle om en minnelig løsning. Dette kan ta tid og kan forsinke veiprosjektet. I tillegg medfører selv en enighet som regel ekstra kostnader. Dette for å imøtekomme de krav som er reist.

fakta Offentlige myndigheter med innsigelsesrett i utbyggingssaker: â&#x20AC;˘ Andre kommuner â&#x20AC;˘ Fylkesmennene â&#x20AC;˘ Fylkeskommunene â&#x20AC;˘ Avinor as â&#x20AC;˘ Biskopene/ bispedĂ¸mmerĂĽdene â&#x20AC;˘ Direktoratet for mineralforvaltning â&#x20AC;˘ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap â&#x20AC;˘ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, sivilforsvarsdistriktene â&#x20AC;˘ Fiskeridirektoratets regionkontor

â&#x20AC;˘ Forsvarsbygg â&#x20AC;˘ Jernbaneverket â&#x20AC;˘ Kystverket â&#x20AC;˘ Luftfartstilsynet â&#x20AC;˘ Mattilsynet â&#x20AC;˘ Norges vassdrags- og energidirektorat â&#x20AC;˘ Oljedirektoratet â&#x20AC;˘ OmrĂĽdestyrene for reindriftssaker â&#x20AC;˘ Politidistriktene â&#x20AC;˘ Riksantikvaren â&#x20AC;˘ Sametinget â&#x20AC;˘ Statens vegvesen, regionkontor â&#x20AC;˘ Statsbygg

$ ! "# !

Mesta med nye kontrakter til 850 millioner Mesta har fĂĽtt fire nye driftskontrakter til en samlet verdi pĂĽ rundt 850 millioner kroner. Kontraktene som har vĂŚrt ute til anbud gjelder drift og vedlikehold i omrĂĽdene Ă&#x2DC;stfold, Oslo, Tunnel Oslo, SĂ¸r Ă&#x2DC;sterdal og Nord Gudbrandalen, Lifjell, Nedre Telemark og Kristiansand. Dessuten i Ă&#x2026;lesund og StjĂ¸rdal. Med laveste bud pĂĽ fem nye kontrakter i Region SĂ¸r nylig styrker Mesta sin posisjon i regionen. â&#x20AC;&#x201C;Â Det har vĂŚrt en spennende prosess, og vi sikrer oss viktige markedsandeler. Jeg er veldig fornĂ¸yd med innsatsen til alle de som har bidratt. Dette var helt i trĂĽd med planen vĂĽr, sier regionsdirektĂ¸r Irene Uldal KĂĽsa.

Arbeidsvarsling og utarbeidelse av planer

Referanse: â&#x20AC;&#x201C; Johan Rognerud AS â&#x20AC;&#x201C; Statens Vegvesen â&#x20AC;&#x201C; Veidekke AS â&#x20AC;&#x201C; Ncc Roads AS â&#x20AC;&#x201C; Mesta AS

Skilting og utleie Vi lager teksttavler pĂĽ kort varsel

BesĂ¸ksadresse 1: Myhrervegen, 2080 Eidsvoll.Â Dette er tidligere Myhrer veggarasje, ved brannstasjon.Â BesĂ¸ksadresse 2: BĂ¸lervegen, 2020 Skedsmokorset. Inne pĂĽ Mesta sitt omrĂĽde, bygg C2. Mobil: 905 24Â 196 e-post: skiltgutta@live.no

TraďŹ kkdirigering og sperring av alle typer veger Mobile traďŹ kklys Kranbiler og lift Minigraver

Milliarder å spare ved statlig veibank Hvis Norge oppretter en egen veibank med lavere rente enn i det åpne markedet, kan det gi enorme besparelser når man bygger nye veier, mener NAF.

Skanska vil miljøsertifisere veiprosjekter Skanska ønsker at norske veiprosjekter bør miljøsertifiseres etter samme prinsipp som på byggsiden. Tilsvarende sertifiseringsordninger har hatt positiv effekt på bygging og rehabilitering av næringsbygg i Norge. Skanska i Storbritannia har gjennomført flere sertifiserte veiprosjekter, og har bred miljøkompetanse på anleggsfeltet. - Skanska Teknikk har nå utdannet egne CEEQUAL-revisorer. Denne kompetansen håper jeg at norske samferdselsmyndigheter ser verdien av å utnytte i fremtidige veiprosjekter, sier Rune Stene, leder av avdelingen for Klima, energi og bygningsfysikk. CEEQUAL står for «The Civil Engineering Environmental Quality Assessment & Awards Scheme». Gjennom ti års utstrakt bruk har CEEQUAL utviklet både metode og prosess, og er i dag en design-, klassifiserings- og sertifiseringsstandard for bærekraftig prosjektering og bygging av offentlige og private anleggsprosjekter. Erfaringer fra Storbritannia De som er kritiske til miljøsertifisering hevder at det tar unødvendig mye tid og medfører ekstrakostnader for prosjektet. Erfaringene fra Storbritannia viser at dette ikke stemmer. Ved å tenke miljø i både planleggings- og byggefasen, fikk man et mer bærekraftig prosjekt, og bidro til en besparelse på ca. åtte prosent av de totale prosjektkostnadene. - Vi er sikre på at ved å tenke miljø i alle ledd av et prosjekt, vil man ta andre valg, blant annet knyttet til bruk av materialer og gjenbruk. Det vil i et livsløpsperspektiv gi et mer bærekraftig prosjekt. Da vil vi se økonomiske besparelser, selv om dette er vanskelig å tallfeste før vi har gjennomført et konkret prosjekt her i Norge. Besparelsene fra M25 i Storbritannia er dog en viktig pekepinn, avslutter Rune Stene.

Bilistenes egen organisasjon har kommet til at man kan spare 1,8 milliarder kroner bare det første året hvis man tar utgangspunkt i de planlagte bompengefinansierte prosjektene som ligger inne i Nasjonal Transportplan (NTP) med en samlet prislapp på 98 milliarder. - Jeg tror ikke den vanlige bilist tenker på at så mye av bompengene går til noe helt annet enn vei, nemlig renter og administrasjonskostnader, sier Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i NAF. Organisasjonen har sett på NTP for 2014-2023 og de planlagte veiprosjektene for 98 milliarder kroner. I sitt regnestykke har NAF tatt utgangspunkt i at bompengeselskapene i dag betaler en gjennomsnittlig lånerente på 3,6 prosent mens de har lagt 1,8 prosent til grunn. Plass til ny sak her - Vi mener dette er en realistisk rente og ønsker oss en modell på linje med for eksempel Husbanken eller Kommunalbanken. Med 15 års nedbetaling er det snakk om betydelige summer, sier Sagedal. Ønsker endringer Statssekretær Bård Hoksrud (FrP) i Samferdselsdepartementet kan ikke love at en statlig veibank kommer til å bli en realitet. - Vi har ikke diskutert en statlig bank, men vi ønsker å gjøre noe med både bompengeselskapenes renteutgifter og innkrevingskostnader. Derfor ønsker vi å redusere antall bompengeselskaper, sier Hoksrud til VG. Han har selv vært en ivrig forkjemper for at norsk veibygging skal skje med staten i ryggen. - NAF peker på en mulig løsning. En annen løsning er at man fortsatt låner privat, men at man stiller med statlig garanti. Ingen har bedre rating enn den norske stat, sier Hoksrud og viser til at man derfor vil kunne få betraktelig lavere renteutgifter enn hva bompengeselskapene har i dag. - Vi skal ta med dette innspillet videre i behandlingen av bompengeordningen, sier Hoksrud om NAFs forslag.

Se hvordan systemet effektiviserer lagerbedrifter

Peritus Warehouse Streamliner er en oversiktlig og utvidet lagerlĂ¸sning som gir bedre effektivitet til lageret, basert pĂĽ Microsoft Dynamics AX. LĂ¸sningen har samlet alle lagerfunksjoner og gir lagerPHGDUEHLGHUQH RYHUVLNW RJ YHUNWÂĄ\ WLOSDVVHW YDUHĂ \WHQ Lagerbeholdninger kan optimaliseres med automatiske trendanalyser, og dette gir innkjĂ¸per godt grunnlag for riktige EHVWLOOLQJHU , WLOOHJJ InU RUGUHEHKDQGOHUH JRG RJ RYHUVLNWOLJ LQIRUPDVMRQ Peritus Warehouse Streamliner NDQ OHYHUHV PHG KnQG WUXFNWHUPLQDOHU VRP VW\UNHU HIIHNWLYLWHWHQ \WWHUOLJHUH 5HJLVWUHULQJHU Sn GLVVH WHUPLQDOHQH RSSGDWHUHV L VDQQWLG L Dynamics AX, slik at fysisk lagerbeholdning til enhver tid vil vĂŚre ULNWLJ $OO UHJLVWUHULQJ DY YDUHU LQQ XW Ă \WWLQJ RJ WHOOLQJ JMÂĄUHV PHG terminalene, og gjĂ¸r at det ikke er behov for etterregistrering av GDWD /DJHUPHGDUEHLGHUQH KDU NXQ pQ OÂĄVQLQJ n IRUKROGH VHJ WLO Ta kontakt i dag hvis dere Ă¸nsker mer informasjon!

%DVHUW Sn

Peritus AS Postboks 2297 3003 Drammen

Tlf: 932 64 310 ( SRVW LQIR#SHULWXV QR www.peritus.no

Soitaab Nordic AS er din leverandør av Soitaab sine CNC styrte skjæremaskiner i Norden

Alt i: Løftebord Vareheis Kjøkkenheis Kontakt oss for et hyggelig tilbud!

www.heta.no - post@heta.no Tlf: 67 53 09 01

Opplev Island

5 kutteteknologier. Plasma • Laser • Vannjet • Gass • Båndsag • Fugeskjæring • Rørskjæring De fremste platekutte softwarer markedet kan tilby fra Nestix, Landtek og Autodesk. Plasma invertere fra Kjellberg, Burny og Hypertherm. Slitedeler, service, nytt, oppgraderinger og ombygginger

Møte,, Kick-off,, ﬁrmatur, julebord Vi skreddersyr reiser for grupper til Island. Ta kontakt for pristilbud

Soitaab Nordic AS Batnfjordsvegen, 6631 Batnfjordsøra • Telefon 41509527/98297740 www.soitaab.com • Email: hans.martin@soitaab.com

FRA TRE DAGER TIL ÉN TIME! Etter at endringen i eForvaltningsforskriften trådte i kraft 7. februar i år, vil alle som sender inn digitalt til Enhets- og foretaksregisteret også få svar digitalt til sin meldingsboks i Altinn innen én time etter at vedtaket er fattet. Dette representerer en betydelig forbedring og forenkling for næringslivet. Med post har ventetiden normalt vært på tre dager. Ikke så underlig da at digital innsending har økt år for år. I fjor kom det inn ca. 350 000 elektroniske meldinger, mer enn 70 prosent av det totale antallet meldinger til Enhets- og foretaksregisteret.

Island spesialisten spesialiste n

...medd hjerte h for Island! l d www.islandspesialisten.no/temareiser E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: +47 41 45 70 20

N O J S K U D O ker R s e P n I n e G R or m f E a N r b E , t V ok I l k T k s K i g E EFF isk smart, økolo økonom

råde g i l g a f miljø g o r nlegg ø i a i n g e r g e n n i lige are e g b a y f r n r r e o f v ed t ft og m a r r k å t d s n i i b tor. nn-, v k a e v Sweco s r å g i l n ster ffent raftig e o k n e g e r j o t æ r t b e a giv i priv il en t s t e v r i inn t e i g s s i i l l o d a p i t e r a e r l ska al bid komm k å s i n v o r j Målet e s . k k r s u e n d g ø o n r i ergip sløsn givere t n e d e å h l r v i e t h riktig m k ø j o e l i S d Effe o m . g g , t tivite tvikle k utviklin u a s r n n t t a n ode a k u g f i g r v o e t sam a m g n i m k m fre kastn ne sli v o e t s a k r e d e j o s s l g o i pr pleve med p o g r g e e k l u n r ia b er energ urressurser og eg? d r t o f a n e r vi gjø bruk av n a k a v er. H n a v ø j l i m o.no c e w s . www

LLENTAB Group designer, produserer og markedsfører stålbygg med mange funksjoner for et bredt spekter av industrier og formål. Samarbeid med oss hos LLENTAB gir deg en rekke fordeler. I tillegg til våre resurser og vår kapasitet når det gjelder planlegging, produksjon og montering, kan vi skreddersy våre bygninger. Alle deler av konstruksjonen blir prefabrikkerte i våre moderne og eﬀektive produksjonsanlegg i Europa.

Moderselskapet, LLENTAB AB har sitt hovedkvarter i Kungshamn, Sverige. I løpet av de siste årene har selskapet gjennomgått en rask utvikling med både økonomisk og geograﬁsk vekst. Gruppen har nå datterselskaper rundt i Europa og Skandinavia, og en ny organisasjon som er fokusert på internasjonal handel.

LLENTAB AS har de siste årene tilnærmet doblet sin omsetning LLENTAB har planer for å bli større i Norge og resten av Europa

Møre Not

GOMAN i Tromsø

WARTSILA

Llentab har levert sitt 5 bygg til Øksningan not

Nye produksjonslokaler og kontorer for GOMAN

Ny turbinhall på Stord Fronta bygg er totalentreprenør

«Vi har valgt å bygge med LLENTAB for de er raske og har et produkt som passer oss bra»

«Trygg og god samarbeidspartner»

«Vi har valgt Llentab pga kvaliteten på produktene og god prosjektgjennomføring»

Odd Endresen Daglig Leder Øksningan not

Rune Valaker Prosjektleder Lomma Hårdkrom AS

Leif Andreas Steinsbø Daglig leder Fronta Bygg

LLENTAB AS Grenseveien 86A 0663 OSLO Bjørndalsskogen 95 5170 BJØRNDALSTRÆ

Tlf: + 47 97 70 73 00 Tlf: + 47 55 39 26 00

Org.nr: 943246416 E-post: post@llentab.no

Veidekkes HMS-pris til Sørlandssenteret Veidekkes HMS-pris er tildelt prosjektet Sørlandssenteret. - Det var et enormt prosjekt med komplekse HMS-utfordringer i byggetiden, som varte i hele fire år. Og de har virkelig vist at god produksjon og god HMS henger sammen, sa konsernsjef Arne Giske ved utdelingen av prisen. - På Sørlandssenteret har de hatt fokus på HMS gjennom hele prosjektet, og de har hatt mange besøk fra andre Veidekkeavdelinger som har blitt inspirert og tatt med seg ideer til arbeidsmetoder til sine prosjekter, sa konsernsjef Giske. Sørlandssenteret mellom Kristiansand og Lillesand var Nord-Europas største da utvidelsen var fullfør, og er det største prosjektet Veidekke Agder har vært med på. I tillegg var det et stort oppdrag for Veidekkebedriften Block Berge Bygg som leverte rundt 2.200 trailerlass med betongelementer, forteller administrerende direktør Are Westbye i Veidekke Agder. - Nærmere 1.100 arbeidere var engasjert, og opp mot 300 av dem var i sving samtidig. Sørlandssenteret har satt en ny standard for HMS-arbeid som vi hat tatt med oss videre i våre prosjekter, avslutter Westbye.

Veidekkes konsernsjef Arne Giske, prosjektleder Atle Monan, hovedverneombud Cay Otto Pettersen og verneleder Lukas Lauvsland under utdelingen i Oslo i januar. Foto: Veidekke ASA ©

22 90 11 40

TRANSPORTER TIL OG FRA HELE VERDEN STORT MODERNE DATASTYRT TREDJEPARTSLOGISTIKKLAGER I OSLO TERMINALTJENESTER INNENLANDSNETTVERK Besøksadr. / lager og terminal: Pottemakerveien 12–14 0954 Oslo

Postadresse: Accelerator AS Pb 93, Kalbakken, 0901 Oslo

www.accelerator.no l 59

Avsender: Suksessin AS, Øvre Slottsgt. 12 A, 0157 Oslo

Verdiskaper

Lundin bygger i Norge Lundin Norway står foran store og interessante oppgaver innen leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Med utbyggingen av oljefeltene Brynhild og Edvard Grieg investerer vi milliarder av kroner i norsk industri og teknologi. Kontrakter med f.eks Aker og Kværner sikrer flere tusen arbeidsplasser i Stord, Egersund, Verdal, ja, langs store deler av norskekysten. Det kaller vi verdiskaping, som gir ringvirkninger for hele landet. Lundin Norway har hovedkontor på Lysaker og kontor i Harstad.