Issuu on Google+

SUKSESS I NÆRINGSLIVET

– Vi forteller din historie!

ULSTEIN VERFT

FOSSER VIDERE

Norske bedrifter flagger hjem Utgi din egen bok elektronisk

nr. 4/13 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 1

09.12.13 12:50


LEDER

Skal vi virkelig knuse gullegget? Det er mildt sagt dumt å sage over den grenen man sitter på. Dette skjønner heldigvis de fleste, men åpenbart ikke enkelte fanatikere på den politiske venstresiden og innen miljøbevegelsen. De kjører en like ensidig som målrettet kampanje for å undergrave norsk olje-, gass- og offshorenæring. Noen av dem tar til orde for en gradvis nedbygging, de mest ekstreme har en fullstendig avvikling som mål. Knuse gullegget raskt og brutalt! Det burde ikke være nødvendig å si det, men er det visst likevel: Vi snakker om vår viktigste næring med positive ringvirkninger for hele vårt samfunn. Til nå har petroleumsnæringen sørget for over 5.000 milliarder kroner til vårt felles oljefond, det som har gitt våre politikere så stort handlingsrom til å sikre både dagens og morgendagens velferd – OG føre en aktiv klima- og miljøpolitikk. Faktisk er Norge det landet som bruker mest penger på konkrete klimatiltak og opererer med verdens høyeste CO2-avgifter. Og vi er verdens reneste olje- og gassprodusent med bl.a. 60 prosent lavere CO2-utslipp enn det internasjonale gjennomsnittet. Vi bruker enorme summer til redningsaksjoner for regnskogen, til forskningsprosjekter innenfor fornybar energi og energisparing og til andre tiltak som kan sette oss og andre i stand til å håndtere en eventuell klimatrussel. Og vi har overoppfylt våre Kyoto-forpliktelser med over 10 prosent. For å ha nevnt noe. Det internasjonale energibyrået (IEA) har slått fast at verden trenger all den olje og gass Norge kan produsere, også for å innfri det såkalte tograders-målet. Fornybare energikilder dekker fortsatt bare åtte prosent av verdens energiforsyning. Kutt i våre olje- og gassleveranser

til Europa vil bare føre til bruk av mindre klimavennlig energikilder, som for eksempel kull. Når kull overtar for gass, dobles utslippene, slik man har sett i Tyskland. Derfor er overgang den andre veien, fra kull til gass, sannsynligvis det beste klimatiltaket vi kjenner i dag! For øvrig vil det være en fordel for klimadebatten om miljøbevegelsen ikke snevrer den inn ved sin fanatiske tro på at den selv forvalter den ene og fulle sannhet om de menneskeskapte klimaendringene og på alle måter forsøker å kneble alle andre meninger. Enkelte forskere hevder for eksempel at solens sykluser kan ha vel så stor innvirkning på klimaet som de menneskeskapte påvirkningene, jmfr. ferske rapporter om at solaktiviteten er for nedadgående og kan bli like svak som under ”den lille istid” for 400 år siden. Les også Steinar Paulsens tankevekkende artikkel i denne utgaven av SIN. Det er fortsatt rom for tvil og det må være lov til å ha ulike meninger, også i klimadebatten.

Andreas Qvale Redaktør

innhold

10 2 5 6 8 11 13 14 16 16 18 20 22

Skal vi virkelig knuse gullegget ? 2014 blir et godt år for norsk økonomi ! Pessimistiske NHO-bedrifter Næringslivet sparer hundrevis av millioner Elbil-suksessen kan fortsette ! - Elbiler kjører på lånt tid Milliardkontrakt for største skip noensinne Statfjord A forlenges til 2020 Aibel tildeles 660 millioners kontrakt Høyt utbytte svekker kraftnæringen Verdensrekord for fritt-fall livbåt Mindre suksess for fotballen

32 24 - Brumunddal er best 26 Flere flagger hjem 26 Derfor kommer norske bedrifter tilbake 30 Om himmel og helvete, tulipaner, bitcoins og CO2 34 Gammel kvalitet ga ny suksess 36 Kortere vei til nye forfatter- suksesser 39 Norges største veiprosjekt i rute 40 Svenske Peab-ungdommer på Utøya-dugnad 42 Trailerne overtar – jernbanen fortsetter å tape 44 Veidekke innfører maksimum to ledd med underentreprenører 48 Asfalt i 80 år

48 Suksess i næringslivet Utgiver: Suksessin AS Øvre Slottsgt. 12 A 0157 Oslo Redaktør:Andreas Qvale Annonsesjef: Øystein Fosdal, e-post: fosdal@suksessin.no Opplag nr. 4/13: 10.000 Design: 07Media avd.Moss Trykk: EDDA Trykk

2 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 2

09.12.13 12:50


JEG VAR DØD!

Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt!

Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anskaffe seg hjertestarter. Så mange som 3000 - 5000 personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og flere vil overleve hjertestans om det utplasseres flere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anskaffelse av hjertestarter.

Norges beste tilbud på hjertestarter! HeartSine Samaritan® PAD 300: En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Meget robust som tåler godt fukt og støv (markedets beste IP på hele 56) En av markedslederne i Norge Intuitiv og vedlikeholdsfri Benytter den fremste teknologi innen defibrillering Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk

I S! R P E J PAN eks mva

14.990,K ArdM . pris kr O

, 0 9 9 9. 0 0 STK KUN 1

Svært brukervennlig med norsk tale Markedets beste garanti på hele 10 år Leveres med bæreveske

Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: post@rodekorsforstehjelp.no

3 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 3

09.12.13 12:50


Regjeringens skatte- og avgiftslettelser, bl.a. fjerningen av arveavgifen og reduksjonen i formuesskatten, er ment å ha en positiv innvirkning på bedriftenes evne og vilje til å investere og skape nye arbeidsplasser.

4 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 4

09.12.13 12:51


Liten grunn til særlig pessimisme i næringslivet:

2014

blir et godt år for norsk økonomi! På tampen av november flommet det nærmest over av pressimistiske meldinger om de dårlige utsiktene for norsk økonomi og dermed næringslivet i det kommende år. Men dels ble enkelte rapporter allerede i utgangspunktet presentert med for store bokstaver, dels ble de ytterligere dramatisert av media og enkelte uttalelser fra NHO og opposisjonen på Stortinget. Det meste tyder imidlertid på at 2014 blir et nytt bra år for norsk økonomi, næringslivet og folk flest. Og HVIS pilene mot formodning skulle peke for mye nedover, har Norge med sitt gode utgangspunkt nok av virkemidler å sette inn for å bremse, endog snu, en eventuell negativ utvikling. CARL JOHAN BERG

5 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 5

09.12.13 12:51


Det var særlig to rapporter i slutten av november som initierte pessimismen. Først og fremst NHOs såkalte Økonomibarometer som avslørte at deres medlemsbedrifter så mer dystert på utsiktene fra tredje til fjerde kvartal og videre fremover (se egen rammesak). Dernest en lignende rapport fra Finans Norge som viste at litt mer engstelige norske husholdninger nå ville være mer tilbøyelige til å spare enn til å bruke penger, hvilket ville bety redusert etterspørsel etter varer og tjenester. I ettertid har imidlertid flere anerkjente

Problemene nå er så alvorlige at det er behov for en ”nasjonal dugnad”, økonomer, som sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank og hans kollega i LO, Stein Reegård, poengtert at utslagene i de to rapportene var små og langt fra så dramatiske som de ble presentert og tolket av enkelte. Andre rapporter tegner dessuten et mer positivt bilde av fremtiden. Eksempelvis forteller Norges Banks ferske forventningsundersøkelse i fjerde kvartal at 38,5 prosent av næringslivslederne tror lønnsomheten i egen bedrift skal bli bedre de neste tolv månedene, mot 30,1 prosent i forrige kvartal. Det er også tegn til bedring i økonomien til landene i eurosonen, hvilket selvfølgelig vil ha stor betydning for norske eksportbedrifter. Også frykten for sterkt prisfall på boliger synes å ha avtatt den siste tiden. Likevel er det bred enighet om at enkelte piler peker litt nedover, knyttet bl.a. til det særnorske høye kostnadsnivået og dermed svekket konkurranseevne, samt svakere etterspørsel fra den viktige olje- og offshoreindustrien. Dette er utfordringer som selvfølgelig må tas på alvor, noe regjeringen også mener at den gjør gjennom statsbudsjettet for kommende år. Men derfra er det et drøyt stykke til å hevde, som enkelte aviser, at det er ”bråstopp i økonomien” og ”mørke utsikter for norsk økonomi”, eller at problemene nå er så alvorlige at det er behov for en ”nasjonal dugnad”, slik administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund formulerte det overfor Dagsavisen. Samme Skogen Lund er for øvrig ikke mer pessimist enn at hun også har uttalt at den nye regjeringens statsbudsjett for 2014 ”er blitt svært bra for næringslivet, og en seier for NHOs medlemsbedrifter”. Det må bety at hun har god tro på at den blå-blå regjeringens skatte- og avgiftslettelser, bl.a. fjerningen av arveavgifen og reduksjonen i formuesskatten, vil skape optimisme i næringslivet og ha en positiv innvirkning på bedriftenes evne og vilje til å investere i fremtiden (se egen sak om statsbudsjettet og regjeringens økonomiske politikk).

FLERE MULIGE MOTTILTAK Hvis det likevel skulle gå så galt som de største pessimistene prediker, er Norge i den priviligerte situasjon at det kan sette inn flere tiltak som kan avdempe, kanskje også helt motvirke, en eventuell økonomisk krise. For det første kan Norges Bank sette ned renten. Det vil straks gjøre lånene billigere for husholdningene og redusere finanskostnadene for bedriftene. Dette vil i sin tur øke etterspørselen blant forbrukerne og fremfor alt stimulere bedriftene til investeringer og nye arbeidsplasser. Redusert lånerente vil ventelig også bidra til å svekke den norske krone ytterligere og på den måten styrke norske eksportbedrifters konkurranseevne vesentlig. I tillegg er statsfinansene i Norge så gode at regjeringen til enhver tid kan stimulere økonomien ved å bruke penger i offentlig sektor, for eksempel til infrastrukturelle tiltak. Det er knapt noen annen finansminister i Europa som har så stort handlingsrom som Siv Jensen.

Knapt noen annen finansminister har så stort handlingsrom som Siv Jensen når det gjelder å stimulere økonomien og motvirke nedgangstider.

PESSIMISTISKE NHO-BEDRIFTER

Til tross for at det ser litt lysere ut for Europa, demper norske bedriftsledere forventningene for neste år, heter det i NHOs presentasjon av svarene fra mer enn 2000 medlemsbedrifter på spørsmål om hvordan de vurderer fremtidsutsiktene. NHO-bedriftenes forventinger til hjemmemarkedet er det svakeste siden finanskrisen, til tross for at svakere krone har bedret situasjonen for eksportbedriftene. Vurderingene for 2014 er tydelig mer negative enn i tredje kvartal, samtidig som de viktigste prognosene for eurosonen viser at veksten forventes å øke i fjerde kvartal i år og fortsette inn i 2014. NHO mener vi nå ser en effekt av at bedriftene som leverer til petroleumssektoren, melder om enda svakere markeder enn i tredje kvartal. Dette skyldes trolig at norsk industri taper markedsandeler i offshoremarkedet som følge av høyt kostnadsnivå. Også bygg og anlegg nedjusterer markedsvurderingene markert fra tredje til fjerde kvartal. - Dette bildet understreker at norsk økonomi har bremset tydelig opp i 2013. På etterspørselssiden er det i tillegg til svakere markeder i oljesektoren, lavere vekst i husholdningenes etterspørsel som slår ut, hevder NHO. ØKTE KAPITALKRAV DEMPER VEKSTEN Norske banker har økt rentemarginen betydelig for å tjene inn penger som brukes til å møte nye kapitalkrav fra myndighetene. Økte utlånsrenter og mindre tilgang på kreditt har påvirket investeringene både i husholdningssektoren og bedriftene. Etter NHOs mening er de nye kravene og tempoet de er implementert med, en sentral årsak til at norsk økonomi bremser opp. Produksjonstapet i økonomien er betydelig, noe NHO gjentatte ganger har advart mot de siste årene. Det er fortsatt få bedrifter som planlegger å øke investeringene neste år. Synkende ordretilgang eller omsetning og reduserte salgspriser er største hinder. Klart færre forklarer den manglende investeringslysten med mangel på arbeidskraft. Bedriftene planlegger å øke bemanningen i 2014 med 0,7 prosent. Anslagene for 2014 er nedjustert med 1,4 prosentpoeng siden samme tidspunkt i fjor. Industri- og petroleumsrettete virksomheter forventer sterkest nedgang i sysselsettingen. Det er fortsatt relativt høyt bemanningsbehov i IKT og forretningsmessig tjenesteyting. Nær 40 prosent av NHO-bedriftene sliter fortsatt med å rekruttere kompetent arbeidskraft. I byggevirksomheten svarer fortsatt over halvparten at de har rekrutteringsproblemer når det gjelder fagarbeidere, selv om arbeidskraftsbehovet totalt er avtagende.

6 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 6

09.12.13 12:51


TOTAL SERVICE SUPPLIER OEM Manufacturer and your service specialist for marine and offshore cranes, winches, hatch- covers, ro-ro equipment and davits

1- and 5 yearly inspections Davit certification Repairs and maintenance Spare parts Fleet service agreements Modification and conversion Training and technical support Global service network

TTS Former Brand Names

Contact us today! MONGSTAD ENGINEERING

Phone: +47 38 04 95 00 E-mail: service.krs@tts-marine.no

www.ttsgroup.com 7 09481_Suksess i nĂŚringslivet_4_13.indd 7

09.12.13 12:51


Regjeringen vil fortsette å fjerne bomstasjoner, særlig der hvor innkrevings- og rentekostnadene er uforholdsmessig store sett opp i mot det som går tilbake til veiformål.

Bomstasjoner legges ned, bompengegjeld slettes:

NÆRINGSLIVET SPARER HUNDREVIS AV MILLIONER Det var rene 17.mai-stemning da statssekretær Bård Hoksrud (Frp) nylig besøkte Alta for å fortelle at den ferske bomstasjonen i Saltvika skal rives og ikke loppe bilistene for 160 millioner, slik den forrige regjeringen hadde planlagt. I stedet skal staten ta hele regningen for utbyggingen av E6 vest for Alta. Fra før har Høyre/Frp-regjeringen stoppet den planlagte bomstasjonen på grensen mellom Seljord og Kvitseid i Telemark. Bare på dette ene enkeltområdet – bompengepolitikken - vil regjeringsskiftet spare privatbilistene og næringslivet for hundrevis av millioner kroner. CARL JOHAN BERG

8 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 8

09.12.13 12:51


Norges Lastebileier-forbund, ved adm. dir. Geir A. Mo (bildet) applauderer regjeringens ønske om å redusere antall bompengeselskaper fra dagens 47 til kun ett nasjonalt selskap som skal administrere og drifte alle prosjekter. Kravet fra NLF har lenge vært ett selskap, ett kundesenter, ett takstsystem.

I tillegg til å rive de første bomstasjonene, foreslår regjeringen å slette bompengegjeld på flere veiprosjekter for til sammen 500 millioner kroner. Legger man til renter og administrasjonskostnader er besparelsen for bilistene hele 800 millioner. Det sier samtidig noe om hvor dyrt det er å kreve inn bompenger på enkelte lavt trafikkerte veier, og det er på disse strekningene regjeringen i første omgang vil arbeide for å fjerne pengeinnkrevningsstasjonene. Blant veiprosjektene der regjeringen vil fjerne bompengegjelden er Rv. Reinsvoll – Hunndalen i Oppland, Rv 9 Setesdal i Aust-Agder og Rv 5 Fatlaberget i Sogn og Fjordane. Her er innkrevings- og rentekostnadene uforholdsmessig store sett opp i mot det som går tilbake til veiformål. På riksvei 9 går over 40 prosent av bompengeinntektene til å dekke inn

krevingskostnader!Regjeringen foreslår også å redusere bompengene på Rv 19 ved Skoppum med 50 millioner kroner. Her er det fra den tidligere regjeringen lagt opp til at bilistene skal å ta hele regningen i tillegg til å dekke alle andre kostnader som følge av bompengeinnkrevingen. Også bompengegjelden på E39 Astad – Knutset i Møre og Romsdal blir slettet hvis regjeringen får det som den vil. SEIER FOR NLF I tillegg har regjeringen til hensikt å innfri et sterkt ønske fra Norges Lastebil-forbund om å redusere antall bompengeselskaper fra dagens 47 til kun ett nasjonalt selskap som skal administrere og drifte alle prosjekter. Dette vil ikke bare redusere byråkratiet, men også spare lastebileierne og næringslivet for å måtte forholde seg til flere forskjellige selskaper, takst- og

rabattordninger. Målet fra NLF har lenge vært ett selskap, ett kundesenter, ett takstsystem. Regjeringen akter også å sette ut i livet forslaget fra den forrige samferdselsministeren om obligatorisk brikke i alle tunge kjøretøy – ikke minst de utenlandske. I forbindelse med nytt påbud om vinterdekk for tunge kjøretøy skal det settes inn sterkere kontrolltiltak, særlig mot trafikk på grenseovergangene og på strekninger med særlig krevende trafikkog føreforhold. Også dette har lenge vært et krav fra Norges Lastebileier-forbund.

Det sier samtidig noe om hvor dyrt det er å kreve inn bompenger på enkelte lavt trafikkerte veier 9

09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 9

09.12.13 12:51


Politikerne har sørget for at Norge er landet med flest elbiler, og med det nylig inngåtte budsjettforliket mellom regjeringen og dens støttepartier i Stortinget er det all grunn til å tro at salget av elbiler når nye høyder, bl.a. av Nissan Leaf og Tesla.

10 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 10

09.12.13 12:51


Takket være budsjettforliket i Stortinget:

ELBIL-SUKSESSEN KAN FORTSETTE! I forhold til folketallet er Norge det landet i verden hvor det ruller flest elbiler på veiene. I stor grad skyldes dette våre politiske myndigheter som i flere år har sørget for en rekke meget sjenerøse insentiver for elbilbransjen og eiere av elbiler. CARL JOHAN BERG

11 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 11

09.12.13 12:51


Det opprinnelige forslaget til statsbudsjett fra Høyre/Frp-regjeringen la opp til et kraftig kutt i i tilskuddet til miljøvennlig transport gjennom det såkalte Transnova-prosjektet (se rammesak). Men etter budsjettforliket i Stortinget mellom regjeringspartiene og deres støttepartier Venstre og KrF er dette snudd fullstendig på hodet: Nå vil støtten til Transnova tvert imot øke, og som en ekstra julegave til elbil-folket har regjeringen gått med på å innføre momsfritak på leasing av elbiler og elbatterier. ELBIL SOM FIRMABIL Med momsfritaket vil elbil bli et langt mer interessant alternativ også som firmabil. Et nytt marked åpner seg for elbilene, og mange spår rakettvekst i omsetningen av ”biler uten eksosrør og tanklokk, men med stikkontakt”. Lederen for miljøstiftelsen ZERO, Marius Holm, har uttalt at momsfritaket for elbilleasing vil ha større praktisk betydning for miljøet enn regjeringens togsatsing! Allerede før dette momsfritaket på leasing har salget av nye elbiler hatt en formidabel vekst, spesielt i inneværende år. I september toppet Tesla Model S registreringsstatistikken for nye biler i Norge. Og i oktober var det en annen elbil som gikk til topps, nemlig Nissan Leaf. Alt tyder på at den store salgsøkningen for elbiler vil fortsette nå som det kommer stadig flere nye og spennende elbilmodeller på markedet, bl.a. BMW i3, Volkswagen e-up! og Ford Focus Electric. PRIVILEGIENE BLIR BORTE ? Elbileierne har til nå nytt godt av en rekke privilegier, som gratis parkering, fri passering i alle landets bomstasjoner, adgang til kollektivfeltet, redusert årsavgift, fri lading og fritak for engangsavgift og moms. Hensikten fra politikernes side har vært å lokke flere til å gå over til mer miljøvennlig teknologi. Men det opprinnelige motivet var nok å gi fødselshjelp til produksjonen av den norske elbilenThink, det som skulle bli et norsk industrieventyr på Aurskog, men som endte med fiasko og konkurs i 2011. Elbilgodene skulle også veie opp for noen av ulempene med elbil, for eksempel begrenset rekkevidde og usikker bruktverdi.

Foreløpig har Stortinget garantert at disse spesialordningene for elbiler skal vare til minst 2018. Men allerede har salgssuksessen for elbilene fått flere, blant annet Statens veivesen, til å rette en advarende pekefinger om at det raskt voksende antall elbiler er til skade for kollektivtrafikken i de store byene, særlig ved at de sperrer for bussene i kollektivfeltet. Statistisk Sentralbyrå mener miljøgevinsten kan være mindre enn myndighetene har håpet på ved at husholdninger som skaffer seg elbil kjører mer bil, slutter å sykle og ikke lenger benytter kollektivtransport. I så fall blir resultatet fort at vi får mer bilkjøring i de store byene, hvor det allerede er for mange biler fra før. Det er likevel grunn til å tro at stortingspolitikerne vil holde fast ved klimaforliket som sikrer at elbil-eierne får beholde fordelene ut år 2017. Og at salget av elbiler fortsetter å øke.

TRANSNOVA GIR TILSKUDD Transnova, et organ etablert av Samferdselsdepartementet, har som hovedformål å bidra til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren i Norge. Transnova gir støtte til prosjekter og tiltak som bidrar til å erstatte fossile drivstoff med alternative drivstoff eller energibærere som gir lavere eller ingen CO2-utslipp. Transnova støtter også prosjekter og tiltak som bidrar til overgang til mer miljøvennlige transportformer og til å redusere det totale transportomfanget. Prosjektene som støttes skal i hovedsak være i en pilot-/demonstrasjonsfase, redusere ulike typer løsningsbarrierer og bidra til læring, erfaringsoverføring og kompetansebygging.

12 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 12

09.12.13 12:51


Bruk av kollektivfeltet:

Snorre Sletvold, Generalsekretær i Elbilforeningen, vil senke fartsgrensen til 60 km/t i de mest trafikkerte kollektivfeltene.

- Elbiler kjører på lånt tid -Alle som kjører elbil må være klar over at de kjører i kollektivfeltet på lånt tid og oppføre deg deretter, slår generalsekretær Snorre Sletvold i Elbilforeningen fast. Han vil senke fartsgrensen til 60 km/t i de mest trafikkerte kollektivfeltene slik at andre automatisk har vikeplikt for bussen. Sletvold kjenner til at det begynner å bli trangt i kollektivfeltet på det aller mest trafikkerte veiene inn til de største byene og foreningen er forberedt på at det kan komme lokale reguleringer. - Jo bedre vi oppfører oss, desto lenger får vi være der. Det betyr ikke minst å ta hensyn til bussene og slippe dem frem, sier Snorre Sletvold. Elbilforeningen har gjort en stor innsats for å oppdra elbilistene og få dem til å forstå at kollektivfeltet primært er til for bussene. - Men dette handler også om å utnytte infrastrukturen best mulig, fortsetter Sletvold, som ønsker redusert fart fra 80 km/t til 60 km/t i de kollektivfeltene der trafikken er mest intens. Redusert fart til 60 km/t betyr automatisk vikeplikt for bussen. IKKE ØKE I SAMME TEMPO Sletvold tror ikke at antallet elbiler i kollektivfeltene vil øke i samme tempo som økningen i elbilsalget. Her vises det til at kollektivfelttilgang nok var viktig for tidligkjøperne, mens kjøperne nå også legger andre kriterier til grunn når de velger elektrisk bil framfor fossildrevet bil. For å redde norsk elbilindustri og samtidig få ned utslippet av klimagasser (særlig CO) ble elbilene gitt en rekke fordeler. En av dem

var en generell tilgang til kollektivfeltene. Gjennom klimaforliket for halvannet år siden opprettholdt politikerne fredningen av elbilene i praksis frem til 2018, eller til det er 50.000 av dem på veiene. Tilgangen til kollektivfeltene er også i prinsippet en del av forliket, men lokale forhold skal telle inn. Siden det for bare få år siden var svært få elbiler, representerte de til å begynne med heller ikke trafikale problemer. Men elbilmarkedet harde siste årene tatt av, noe vi ser i disse dager med ventelister og rekordsalg av Tesla. Dermed har elbilmarkedet økt her i landet på en måte ingen har sett noe annet sted i verden. På tre år gikk antallet elbiler fra rundt 1500 til 16.000. 40 prosent av alle elbiler i landet befinner seg i Oslo eller vest for Oslo.

13 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 13

09.12.13 12:51


Ulstein Verft:

Milliardkontrakt for største skip noensi Ulstein Verft har inngått sin største nybyggingskontrakt i verftets historie. Det er norske Island Offshore, med hovedkontor i Ulsteinvik utenfor Ålesund, og amerikanske Edison Chouest Offshore som bestiller de to fartøyene i regi av samarbeidsselskapet Island Ventures. Om knappe to år skal verftet levere det ene av de to avanserte subseakonstruksjonene til en pris av ca. 1, 1 milliarder kroner. Samtidig skal Ulstein levere design- og utstyrspakke for det andre skipet, som bygges i USA. ANDREAS QVALE

14 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 14

09.12.13 12:51


Ulstein Verfts karakteristiske baugform gir gode sjøegenskaper for det nye skipet.

Konsernsjef Gunvor Ulstein sier selskapet er svært glad for å få anledning til å utvikle neste generasjons offshorefartøy sammen med Island Offshore og Edison Chouest Offshore. Hun understreker at Ulstein Verft har solid erfaring og svært mye kompetanse. De to organisasjonene har tidligere arbeidet veldig godt sammen i forbindelse med nye og kreative prosjekt. Konsernsjefen ser derfor frem til å levere et kvalitetsprodukt som rederiet kan nyte godt av i mange år fremover. KONSTRUKSJONSFARTØY Ordren til verftet betyr at Ulstein skal bygge er nytt offshore konstruksjonsfartøy av typen ULSTEIN SX 165. Dette blir det største skipet i verftets historie, og er også den største enkeltkontrakten på tet skip noensinne. Skipet skal leveres 3. kvartal 2015. Island Ventures bestiller også en design og engineeringspakke for bygging

sinne

av skip av typen ULSTEIN SX 165 ved Edison Chouest sitt eget verft i USA. Dette er første gang design fra Ulstein blir bygget ved et amerikansk verft. DRIFTSSIKKERT Island Offshore har fra før fire skip fra Ulstein i flåten. I tillegg har Island Ventures et konstruksjonsskip under bygging ved Ulstein Verft, og dette skal levers juni 2014. Det satses mye på å gjøre nybygget så driftssikkert som mulig. Derfor får fartøyet tre separate maskinrom, noe som betyr at selv om en større feil oppstår i ett av maskinrommene , slik at motoren faller ut, vil skipet fortsatt ha to tredjedels kapasitet. Det satses også mye på sikkerhet og arbeidsmiljø ved utviklingen av skipet, og NOx – utslippet reduseres til et minimum gjennom SCR-katalysatorer.

Adm dir Kristian Sætre ved Ulstein Verft i midten med Rolf Klungsøyr til venstre og Håvard Stave til høyre. De to siste arbeider i salgsavdelingen ved verftet.

Fakta om skipet:

Ulstein Group

- Det er 145,7 meter langt og 28 meter bredt - Det vil bli innredet for 200 personer - Det vil bli utstyrt ned to offshorekraner for å løfte henholdsvis 400 tonn og 140 tonn - Det har en stor brønnåpning på 11x12 meter og to mindre brønnåpninger med ROVer (remotely operated vehicle) installert i en hangar sentral i skipet. Dette betyr at ROVer kan senkes i sjøen selv i relativt dårlig vær.

- Har hovedkontor i Ulsteinvik og ca 800 ansatte fordelt på syv nasjoner - Har aktiviteter innen skipsdesign, skipsbygging og systemløsninger for skip. - Leverer også designpakker og designløsninger for skipsindustrien. - Er engasjert innen områdene Disign & Solutions, Shipbuilding , Power & Control og Shipping.

15 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 15

09.12.13 12:51


Aibel tildelt 660 millioners kontrakt Statfjord A plattformen. Foto Statoil

Statfjord A forlenges til 2020 Statfjord A-plattformen i Nordsjøen skulle egentlig ha stengt ned for flere år siden. Nå har Statoil, Centrica og ExxonMobil bestemt seg for å forlenge produksjonen fra plattformen helt til 2020. - Statfjord A er vår eldste plattform og representerer historien om selskapets begynnelse. Forlengelsen betyr at Statfjord A fortsatt vil være i drift når den nye giganten Johan Sverdrup starter opp. Størrelsen på Statfjord-feltet er unik og har betydd mye for norsk sokkels historie gjennom 40 år. Erfaringene fra Statfjord skal vi ta med oss inn i arbeidet med Johan Sverdrup som har en horisont 40 år fram i tid, sier Atle Rettedal, produksjonsdirektør for Statfjord-feltet. Opprinnelig håpet partnerskapet å kunne utvinne 40 prosent av oljen i Statfjord-feltet. Fasiten så langt er rekordhøye 66 prosent. Gjennomsnittet for oljefelt på verdensbasis er 35 prosent. Målet er å utvinne 74 prosent av gassen fra Statfjord. - Vi får uttelling for innsatsen som er lagt ned over mange år når vi nå klarer å utvinne enda mer av ressursene på en måte som skaper verdier for eierne og samfunnet, fortsetter Rettedal.

Aibel er blitt tildelt kontrakten for oppkopling av Ivar Aasen-plattformen, og kontrakten har en verdi av 390 millioner kroner. I tillegg har konsernet sikret seg en intensjonsavtale for vedlikehold og modifikasjonsoppgaver og driftstøtte for 270 millioner kroner. Ivar Aasen-plattformen er i dag under bygging ved SMOE i Singapore og skal installeres på feltet i 2016. - Vi er svært godt fornøyd med tildelingen. For oss betyr dette at Det norske anerkjenner vår kompetanse som leverandør, også når det gjelder tjenester utover vedlikeholds- og modifikasjonsoppgaver, sier Jan Skogseth, konsernsjef i Aibel. FLERE FASER Oppkoplingskontrakten er delt inn i flere faser, der arbeidet starter umiddelbart hos EPC-leverandøren. Dette vil pågå i rundt ett og et halvt år, hovedsakelig i Singapore og London. I mai 2015 starter planleggingen og forberedelsene til oppkoplingen på feltet. Selve oppkoplingen offshore vil starte sommeren 2016.Totalt vil kontrakten ha en toppbemanning på om lag 300 personer. Kontraktsverdien er på cirka 390 millioner kroner. Samtidig som Aibel i dag vant oppkoplingskontrakten er operatør Det norskes intensjon å tildele Aibel en kontrakt for vedlikeholdsog modifikasjonsoppdrag samt driftsstøtte for Ivar Aasen.

FRA OLJE TIL GASS Statfjord har gått fra opprinnelig å være et oljefelt til nå i hovedsak et gassfelt der gassen produseres og sendes til kunder på kontinentet og i Storbritannia. Godt arbeid av egen organisasjon, partnere og leverandører i alle disse årene – og 23 milliarder kroner i investeringer – har også vært viktige bidrag til at produksjonen kan opprettholdes. IMPONERENDE PRODUKSJON/TRACK RECORD Statfjord-feltet har produsert over 4,7 milliarder fat oljeekvivalenter. Oljefatene stablet oppå hverandre ville gitt 10 tårn fra jorda til månen. Statfjord A-plattformens mest produserende brønn, A-06, har produsert 120 millioner fat olje alene, mer enn flere av feltutbyggingene vi ser i dag. Statfjord-feltet satte produksjonsrekord for én dag 16. januar 1987, da 850.204 fat olje ble produsert.

16 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 16

09.12.13 12:51


DET ER VI SOM SLÅR

STRØM-

BØRSEN! Kundene våre har i snitt spart 15 prosent de siste syv årene i forhold til strømbørsen. Vil du bli en av dem? øre/kWh

0 2006

2007

Spotpris

2008

-12 %

-8 % -14 %

-21 %

12,5

-18 %

25,0

-25 %

37,5

2009

2010

2011

-9 %

50,0

2012

LOS Bedrift

Ta kontakt for en lavere strømregning! lars.petter.hansen@los.no Telefon 957 75 505 krister.isaksen@los.no Telefon 915 81 500 los.no/bedrift

GOD ENERGI

17 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 17

09.12.13 12:51


Høyt utbytte svekker kraftnæringen Rundt ni av ti overskuddskroner i norske kraftselskaper tas i utbytte av eierne. Energi Norge frykter at høye utbytter svekker kraftnæringens verdiskaping og muligheter til å gjennomføre planlagte investeringer i et mer moderne kraftsystem. De siste to årene har eierne av norske kraftselskap tatt 16,7 milliarder kroner i utbytte. Det utgjør rundt 90 prosent av resultatet i selskapene. Samtidig står kraftnæringen foran et historisk løft innen nett og produksjon. Frem til 2020 er det planlagt investeringer for rundt 200 milliarder kroner - for å styrke forsyningssikkerheten og legge til rette for mer klimavennlig energibruk. – Med høye utbytter år etter år blir det lite igjen å investere for, i en tid der kraftnæringen skal investere mer enn på svært lenge. Nå er det avgjørende å ha en god dialog om hvordan eierskapet kan forvaltes på en måte som gir verdiskaping og langsiktig utvikling, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

TAS UAVHENGIG RESULTATET En fersk undersøkelse blant toppledere i 60 kraftselskaper, gjennomført av Thema Consulting Group, viser at nær halvparten av eierne har definert et minimumsnivå for årlig utbytte. Dette tas i mange tilfeller ut uavhengig av selskapets ��konomiske resultat. Ifølge Energi Norges egne tall har eierne i minst 16 selskaper tatt over 100 prosent av overskuddet i utbytte i løpet av de siste to årene. Aksjonærene har i svært liten grad mulighet til å tilføre selskapene kapital. – Dagens utbyttenivå lar seg ikke forene med selskapenes planer og samfunnets forventninger om investeringer i årene fremover. Hvis utviklingen fortsetter, vil kraftselskapene risikere gradvis forvitring, mener Ulseth.

SJON K U D O IPR ra for mennesker G R E N IV E klokt, b EFFEKkTsmart, økologisk is økonom

lige råd miljøfag nlegg g o rniø energia ge inge rnybare errfagli fo v t g d o e ft bistår m ann-, vindkra r. v Sweco r å g sekto li n t r n e e t s ff e o kraftig n g je o t giver en bære inn privat l i ti s t e r iv e it g lis os me tidli bidra p skal rea n skal vi å kom ger. Målet r jo e s k k s u n d ø ro etsløsnin iljøriktig dgivere energip Som rå de helh Effektiv o . g g n li le itet, m ik ik nsutv attraktiv kan utv i g r gode v o t samfun a g slik fremme stnin a e m k n v o te s a k r d e je i pros med go rukeropplevels ianlegg er og b er energ rressurs tu for deg? a n v vi gjøre bruk a n a k a v er. H miljøvan eco.no www.sw

Kraftnæringen bidrar årlig med rundt 50 milliarder kroner til samfunnet i form av skatter, avgifter og utbytte til offentlige eiere.

18 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 18

09.12.13 12:51


Kurssenter

OPPLÆRING I: TILKOMSTTEKNIKK KLASSE A OG B SAMT IRATA (ALLE NIVÅ) (norsk/engelsk)

FALLSIKRING 4 TIMER BEDRIFTSINTERNT KURS 8 TIMER GRUNNLEGGENDE KURS (norsk/engelsk/polsk)

STILLASMONTERING 10 DAGER GRUNNKURS 5 DAGER TEORIKURS 15 DAGER FAGBREVOPPLÆRING (norsk)

STROPP / ANHUK 22,5 TIMER SERTIFISERT G11 8 TIMER DOKUMENTERT (norsk/engelsk)

RIGGERKURS 40 TIMER O-2.2 / O-3.2 (norsk/engelsk)

PERSONLØFTER TRAVERSKRAN

MIDT-NORGES STØRSTE KURSSENTER - MIDT I MOLDE Hjemmesider: www.lbo.no/kurs

TRUCK

Kursbestilling: www.lbo.no/kursplan

(norsk)

Kontakt: Tlf. 975 52 714 Epost: kurs@lbo.no

LBO bidrar Ɵl høyere kompetanse og lavere risiko 19 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 19

09.12.13 12:51


Fritt-fall livbåten i luften etter å ha blitt heist 66,8 meter opp.

Norsafe:

Verdensrekord for fritt-fall livbåt Norsafe innehar verdensrekorden for fritt- fall for livbåter. Konsernet, med hovedkvarter i Arendal, har økt verdensrekorden til 66,8 meters fall, og dette skjedde med båttypen GES 52. De nye fritt-fall systemet tilbyr offshore og skipsindustrien banebrytende livredningsutstyr som gir maksimal trygghet i en evakueringssituasjon. Båtene er designet for dropp fra en sklibane, og Norsafe har designet og produsert komplette davitsystemer til hver av båtene. Sammen med båtene, er disse davitene rangert som verdens sikreste livbåtsystemer. De robuste konstruksjonene gir en høy grad av sikkerhet til sjøs. Norsafe har lansert disse sikkerhetsproduktene til det verdensomspennende offshore-markedet, og med selskapets nye teknologi har man tatt sikkerhet et stort steg videre. NYE BÅTER Norsafe er nå klare for levering av ytterligere to nye fritt-fall livbåter, designet og bygget i henhold til verdens strengeste regelverk. I 2012 gjennomførte Norsafe verdens mest ekstreme fritt-fall test fra 61,53 meter med den avanserte livbåten GES 50 MKIII. I juni 2013 ble den kåret til årets beste maritime sikkerhetsprodukt under Safety at Sea Awards i London. «Den nye fritt-fall livbåten fra Norsafe, GES 50MKIII, er noe av det mest avanserte livredningsredskapet

som finnes i dag – en skikkelig forbedring av livbåtteknologien», skrev juryen i sin vurdering. En av dommerne la også til: «Hvis jeg skulle forlate et skip i en av disse båtene, hadde jeg følt meg trygg. En skikkelig livredder». VERDENSOMSPENNENDE Norsafe utvikler, produserer og leverer maritime livredningsløsninger til alle typer skip og offshore-installasjoner, og har produsert over 25.000 livbåter siden 1903. Norsafe Group vokser raskt og har i dag 1.100 ansatte verden over og hovedkvarter i Arendal. Konsernet har verdensomspennende virksomhet som inkluderer produksjon, salg, levering og service av livredningsutstyr til skips- og offshoreindustrien. Selskapet har egne produksjons- og salg/servicebedrifter i Norge, Kina, Hellas, Mexico, Singapore, SørKorea, Australia, USA, Japan, Brazil og Nederland.

Den nye GES 52 fritt-fall livbåten fra Norsafe treffer vannet etter et stup på 66,8 meter.

20 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 20

09.12.13 12:51


DRIKKEVANN OFFSHORE Der hver eneste drĂĽpe teller! s s s s s s s s s s

&ILTERSYSTEMER $OSERINGSANLEGG +JEMIKALIER 6ANNPRÂ’VETAKING +URSINNENFAGOMRĂ‹DETDRIKKEVANN ,ABORATORIETJENESTER 5TARBEIDELSEAVPROSEDYRER "EREDSKAPSPROSEDYRER 0ROSJEKTERINGAVNYEDRIKKEVANNSSYSTEM SAMTPROSJEKTERINGFORREHABILITERINGAV EKSISTERENDE 'ENERELLDRIFTSOPPFÂ’LGING AVKUNDERSDRIKKEVANNSSYSTEMER

Vi tilbyr vüre kunder de beste løsninger og produkter innen fagomrüdet..

BETA MARINE Beta Marine hjelpemotor / strømaggregat - Varmevekslerkjølt eller rørkjølt - Effekt: fra 4 KVA – 49 KVA /XQÀQJDQJH

AMBIO INGENIĂ˜RTJENESTER AS Godesetdalen 10, 4034 Stavanger Tlf. 51 44 64 00 E-post: water @ambio.no www.ambio.no

MARINE OFFSHORE ENGINE MACHINERY REPAIRS

Perkins industriaggregat for yrkesbruk - Stamford generator (marine) - Serviceintervall 500 timer - God kvalitet til gunstig pris

Auto 23 Reptec is a special workshop for the repair/thermal coating of engine and machine parts for industrial, offshore, shipbuilding and shipping activities. Auto 23 Reptec has high-tech machinery for the execution of:

• Grinding include crank shafts • Cylindrical grinding • Drilling include line boring • Honing • Machining • Milling

• Cylinder head overhaul • Thermal coating/spraying • Engine and machine repair • Propeller repairs • Metal stitching of cracks/fractures

www.creato.no

• • • • •

Perkins

Tlf: 928 66 501 www.betamarine.no

Achilles JQS

AUTO 23 REPTEC AS Tlf: +47 55 15 55 70/73•+47 951 92 321•www.auto23.no/motor Qualified

All drilling jobs have direction but with Stena, it’s forward We offer: ■ Opportunity and security with a growing business ■ Cutting-edge technology on bestin-class vessels ■ A culture of camaraderie and support ■ Training and development to take you forward

If you want a career with real direction, be a career pioneer at Stena Drilling.

Career opportunities for the forward thinking at Stena Drilling

Stena Drilling AS Stokmoveien 1, P.O. Box 194, NO-7501 Stjørdal

21 09481_Suksess i nĂŚringslivet_4_13.indd 21

09.12.13 12:51


Hiv ut alle politikerne! Selv om det er Stortinget som skal velge medlemmene av Nobelkomiteen, er det ikke nødvendig å bare velge nåværende eller tidligere politikere. Tvert imot kan det være en ulempe og belastning for både komiteen og vårt land at omverden forbinder komiteen med det politiske Norge. Dette er blitt ekstra tydelig etter tildelingen av fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Han var på mange måter en verdig vinner (dog var valget nepe i samsvar med Alfred Nobels testamente), men Kina oppfattet tildelingen som en uvennlig handling av det offisielle Norge og svarte med å legge hindringer i veien for vår eksport av laks til Kina. På tre år har markedsandelen av fersk norsk laks til Kina falt fra 92 prosent til beskjedne 29 prosent! Dette hadde kanskje vært unngått dersom Nobelkomiteen var sammensatt av fremtredende ikke-politikere som ikke så lett kunne kobles til den norske stat. Men det er åpenbart utelukket at politikerne frivillig gir fra seg så lukrative ”bein” som det en plass i den ærverdige Nobelkomiteen

representerer. Det skal nok minst tre personer til for å fjerne en politiker fra Nobelkomiteen – to til å bære ham/henne ut, og en til å slå vedkommende på hånden når hun/han klamrer seg fast til dørkarmen. Politikerne mener nok selv at de representerer nasjonens høyeste ”intelligentsia”. Men det er vel få som tror at en annerledes sammensatt Nobelkomite ville kommet opp med dårligere valg… Tanken har også vært luftet om å velge et komitemedlem fra et annet land enn Norge. Det ville nok vært sunt å få inn andre impulser, for eksempel fra en Lech Valesa eller lignende. Men som nevnt er det en umulig tanke at norske politikere gir fra seg posisjoner som innebærer så mye prestisje og fordeler.

22 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 22

09.12.13 12:51


23 09481_Suksess i nĂŚringslivet_4_13.indd 23

09.12.13 12:51


Mekanisk bedrift flagget hjem:

–Brumunddal er best -Vi bestemte oss for at dette skulle vi klare. Baltikum ble for langt unna, vi ville tilbake til Norge og produsere alle produktene her. Utfordringen var å få til en smartere og mer effektiv produksjon enn tidligere, og det har vi klart. Daglig leder i den mekaniske bedriften Globus i Brumunddal, Lars Øvergaard, kan konstatere at dette har gått som han og de andre ved bedriften hadde håpet på. Aktiviteten øker og det går rundt økonomisk. Det er nemlig fortsatt liv laga for produksjonsbedrifter i Norge, til og med virksomheter av den arbeidsintensive sorten. Men da må det tenkes nytt. ANDREAS QVALE

24 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 24

09.12.13 12:51


Noen av produktene fra den mekaniske bedriften Globus i Brumunddal

å flagge ut deler av produksjonen. Høye norske lønninger gjorde at gravemaskinskuffer ble laget i Baltikum. MÅ JOBBE SMARTERE - Mekanisk produksjon, som vi driver med, er en arbeidsintensiv aktivitet. Med stadig høyere utgifter her hjemme valgte bedriften å flagge ut, fordi da ville produksjonsutgiftene bli lavere. Men så kom både finanskrise og vi begynte å erfare at det var ikke så enkelt å gå utenlands som vi trodde. Kulturelle forskjeller og problem med språk tæret på lønnsomheten. Enkle produksjonsforandringer gikk heller ikke så greit som de burde. Dermed valgte vi å snu helt rundt – nemlig å flagge hele produksjonen hjem igjen, sier Øvergaard. - Lønn er den største kostnaden vi har, men ved å jobbe smartere og bedre klarer vi å produsere vel så billig her i Norge. Vi får kontroll over hele produksjonsprosessen og kvaliteten blir bedre, understreker Lars Øvergaard. MER FLEKSIBEL Som en følge av finanskrisen ble det bråstopp i anleggsbransjen. For å unngå oppsigelser, begynte bedriften igjen å lage gravemaskinskuffer i Brumunddal der det var ledig produksjonskapasitet. -Vi hadde brukt mye penger på å utvikle en bedre gravemaskinskuff, sier Lars Øvergaard, - og vi var lite lysten på å sende tegningene til Baltikum. Erfaringene derifra var nemlig at produktene våre ble kopiert, og da var noe av vitsen med utflaggingen borte. Selv om lønningene var lave, var kvaliteten også vesentlig dårligere enn her hjemme. Det var noe vi vanskelig kunne leve med. I tillegg var produksjonen ofte forsinket. Det å ha kontroll med hele produksjonen er viktig for Globus og Øvergaard. Dessuten gir det å være « hands on « i alle prosesser en mye større fleksibilitet enn når produksjonen skjer langt unna. HAR UTFORDRINGER Øvergaard legger ikke skjul på at høye norske lønninger er en utfordring. For å møte dette er det investert store beløp i nytt moderne utstyr, de robotsveiseren har en nøkkelrolle. I tillegg er det startet en prosess med de ansatte for å strømlinjeforme og forbedre produksjonskjeden. Alt som er unødvendig, kuttes ut, og alt gjøres enklere og mer rasjonelt. Globus med sine 25 ansatte omsatte i fjor for 33 millioner og gikk i null på grunn av store investeringer. - I år vil det bli et lite overskudd, og målet er å komme opp i en omsetning på 50 millioner kroner i løpet av få år, sier Øvergård, og legger til at man sikter mot en driftsmargin på syv – åtte prosent. Dette tror han bedriften får til. -Det er nemlig gøy også, midt opp i alt slitet. Vi jobber godt sammen og er fast bestemt på å lykkes. Og så langt har vi både klart å møte utfordringene og få opp lønnsomheten. Det er et godt utgangspunkt for videre drift, avslutter daglig leder Lars Øvergaard. Øvergaard ser seg rundt. De gamle fabrikklokalene lyses opp av en sterk flamme. Gnistspruten står, hvit røyk stiger opp mot taket. Lukten av brent metall brer seg, og roboten jobber. Jo, her er det full aktivitet. For drøyt 100 år siden var bildet et annet Da ble det laget hestesko og ljåblader her, og alt skjedde på gamlemåten. I dag produserer industribedriften landbruksutstyr som snøfresere og rundballegafler, i tillegg til materiell til gravemaskiner for anleggsbransjen. Og nå er det moderne maskiner og roboten som har overtatt. -I mange år har den norske industriarbeideren vært en truet rase, sier Øvergaard. I likhet med andre industribedrifter begynte Globus

OM GLOBUS 100 år gammel mekanisk bedrift i Brumunddal. Bruker bl. a. datastyrt plasmaskjærer og robotsveiseanlegg i produksjonen. Bedriften utvikler og produserer jordbearbeidingsutstyr, snøfresere, rundballegafler, steinpukkere og streinriver for landbruket. Innenfor anleggsbransjen produseres alle typer skuffer, hurtigkoblinger, adapterplater, skuffefester og pallegafler for gravemaskiner. Bedriften har 25 ansatte og en omsetning i fjor på 33 million er kroner.

25 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 25

09.12.13 12:51


Flere flagger hjem Det er ikke bare bedriften Globus i Brumunddal som flagger hjem. En rekke norske verft har begynt å lage skipsskrog i Norge, og flere møbelprodusenter har hentet hjem produksjonen. - Dette er en begynnende trend. Det er klassisk industri som flytter produksjonen tilbake til Norge. Vi kommer til å se mye mer av dette i årene som kommer, sier Torger Reve, professor i strategi ved Handelshøyskolen BI. Han peker på at det skjer på områder med komplekse verdikjeder. Produksjonsprosessen blir strømlinjeformet, unødvendige ledd blir kuttet ut. Ny teknologi, som roboter og IT-systemer, spiller en viktig rolle. I moderne og avanserte produksjonsprosesser er kombinasjonen av kvalitet og presisjon viktig. Det er ikke noe lager, alt må være på plass når det settes sammen. Hvis en møbelbedrift mangler en pute fordi den ikke er kommet fra Litauen, blir det svært dyrt.

Det er også utfordringer med å hente produksjonen hjem igjen. Arbeiderne har måttet lære ting på nytt. Så fort man flagger ut glemmer ofte de ansatte her hjemme hvordan man lager ting. Lønn utgjør en stadig mindre andel av produksjonskostnadene. Ikke all industri vil komme tilbake til Europa, men at det ligger til rette for det på flere områder. Dette vil imidlertid ikke skjer av seg selv. Bedriften må systematisk forbedre alle ledd i produksjonsprosessen.

DERFOR KOMMER NORSKE BEDRIFTER TILBAKE - Ikke så lukrativt å produsere i lavkostland som man trodde. Lave lønninger har dekket over en rekke problemer som koster mye: dårligere kvalitet, feil og mangler, forsinkelser, kommunikasjonsproblemer, behov for tett oppfølging av produksjonen i lavkostlandet. - Ny teknologi – slik som roboter og IT-systemer – gjør at man kan produsere raskere, bedre, med høyere kvalitet og med færre ansatte. - Lønn utgjør en stadig mindre andel av produksjonskostnadene. - Produkter har i dag mye kortere levetid på grunn av den teknologiske utviklingen. Da gir det store fordeler å produsere hjemme fordi det tar mye lengre tid å starte opp produksjonen av et nytt produkt i et annet land. - Nærhet til markedet gir langt større fleksibilitet og mulighet til å spesialtilpasse produkter til kundene. - Industribedriftene mister verdifull kunnskap når de ikke lager produktene selv. I neste omgang fører det til at de utvikler dårligere varer. - I moderne produksjonsprosesser er man helt avhengig av at alle delene er der til rett tid. Hvis produksjonen stopper opp på grunn av forsinkelser, koster det svært mye.

Bysse og vaskeri for marine og offshore

Metos AS Oslo t Moelv t Trondheim Kristiansand t Bergen tlf. 924 28 860 www.metos.com

Metos Marine designer, prosjekterer og leverer komplette bysse- og vaskeriløsninger. Kontakt oss for deres neste prosjekt! )“ZLWBMJUFUt-BOHFSGBSJOHt(MPCBMMFWFSBOE“S

26 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 26

09.12.13 12:51


NORGESDESIGN 02082012/02

4OTAL6ENDOR

One stop shop: s4ANKCLEANING s2ECYCLINGPOLLUTEDWATER s2ECYCLINGCUTTINGSAND  OILDRILLINGMUD s(ANDLINGSHIPWASTE

We disclose your needs through dialog, working locally, using local knowledge and expertise.

WWWFRANZEFOSSNOOFFSHORE

#OMPETENCE %NVIRONMENTAND3AFETY

4EL  

We are where you are - working with you!

27 09481_Suksess i nĂŚringslivet_4_13.indd 27

09.12.13 12:51


Thorbjørn Laundal, kommunikasjonsdirektør i strømselskapet LOS og Linda Rabbe Haugen, fungerende divisjonsleder i Rejlers Consulting, vil gjerne hjelpe bedriftskunder i LOS å spare penger på strømregningen.

LOS trår til:

Kuttet strømregningen med millionbeløp

Landets største strømleverandør til bedriftsmarkedet, LOS, hjelper sine bedriftskunder med å redusere strømforbruket. Nå har sørlandsbedriften inngått samarbeid med det nordiske energikonsulentselskapet Rejlers for å tilby rådgivningstjenester på energistyring og enøktiltak. Thorbjørn Laundal, kommunikasjonsdirektør i LOS, sier at de stadig opplever at flere bedriftskunder etterspør rådgivningstjenester fra sin strømleverandør. – Vi vil gjerne yte flere tjenester enn bare å levere strømmen. Alle bedrifter er opptatt av å drive mest mulig effektivt og styrke egen lønnsomhet. Hvis vi kan hjelpe våre kunder til å redusere strømutgiftene, blir vi til større nytte for kundene våre og får et konkurransefortrinn i et svært konkurransepreget marked, sier Laundal. Det er store summer å spare for bedrifter og offentlige etater som har mange bygg. LOS-kunden Arendal kommune tok grep for halvannet år siden. Kommunen opprettet en faggruppe med et konkret oppdrag; å iverksette enøktiltak som kunne gi rask gevinst. BEDRE STYRING – Vi konsentrerte oss om kommunale bygg med størst innsparingspotensial og fikk hjelp av Rejlers til å installere et effektivt overvåkningssystem som daglig registrerer strømforbruk og oppdager avvik. Med slike data kunne vi gå inn og gjøre tiltak i bygg som hadde unormalt høyt forbruk, sier Jarl Bollmann Pedersen, prosjektleder ENØK i Arendal Eiendom KF. I år ligger Arendal kommune an del å spare rundt en million kroner på strømregningen, som følge av tiltakene som er gjort. Flosta skole, utenfor Arendal, ble avslørt som en skikkelig strømtyv. Her ble strømforbruket redusert med 260.000 kilowattimer per år, eller rundt 40 prosent, ved å installere et bedre styringssystem. Investeringen på rundt en million kroner er innspart på tre-fire år. Bollmann Pedersen regner med at snittbesparelsen på kommunale

bygg vil ligge på mellom 10 og 15 prosent, og inntjeningstiden blir rundt fem år. ENKLE GREP Linda Rabbe Haugen, fungerende divisjonsleder i Rejlers Consulting i Kristiansand, sier det ofte kun er enkle grep som skal til. – Vi ser mange tilfeller der byggeier ikke har utnyttet styringsmulighetene i eget anlegg. Ofte kan strømforbruket i en bygning reduseres med mellom fem og 10 prosent bare ved å finjustere varme- og ventilasjonsanleggene, sier Rabbe Haugen. Både hun og Laundal har høye forventinger til enøk-samarbeidet.

fakta -I 2013 regner LOS med å selge strøm for nær 2,5 milliarder kroner til bedrifter og offentlig sektor i Norge. -Markedsandelen er på 20 prosent, målt i strømvolum. – LOS selger årlig om lag 8 TWh strøm til bedrifter og offentlig sektor. Det tilsvarer årsforbruket til nær 500.000 husstander - LOS har 65 ansatte og er et heleid datterselskap av Agder Energi. Omsetningen i fjor endte på 3,4 milliarder kroner.

28 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 28

09.12.13 12:51


– Det er ikke tvil om at Bondura er noe markedet vil ha, og stadig ere sluttkunder spesiďŹ serer at de ønsker vĂĽr løsning, sier Ragnar Sandve, daglig leder i Bolt Norge.

Unik bolt

gjør hverdagen smidig Bolt Norge stür bak Bondura-teknologien, en patentert boltløsning til bevegelige mekaniske ledd som sparer offshore-aktører og annen industri for store summer.

Tore Friestad tore@magnetmedia.no

– Bondura-bolten er enkel ü montere, krever svÌrt lite vedlikehold og har utrolig lang levetid, sier daglig leder i Bolt Norge, Ragnar Sandve (bildet). Han forteller at deres bolter kan brukes i alle monteringer som krever bevegelse av mekaniske ledd, for eksempel boresystemer og mye annet offshore-utstyr, men ogsü i anlegg- og gruvevirksomhet. Unngür slarkproblem Bondura løser et kjent problem ved mekaniske ledd. Den konvensjonelle løsningen er ü føre en glatt bolt gjennom et ledd. Men for ü fü den gjennom mü det vÌre klaring, noe som over tid vil føre til slark i leddet og behov for utskifting.

– Ved ü bruke Bondura-bolten unngür man dette, siden vürt produkt har konisk form i begge ender, og hylser med motsvarende konisk form som monteres pü og ekspanderer pü bolten ved tiltrekning. Det fjerner monteringsslarken. I tillegg er Bondura-bolten DNV-typegodkjent og kan

erstatte hvilken som helst sylindrisk pin uten ĂĽ mĂĽtte sertiďŹ sere utstyret pĂĽ ny. Enkelt, men samtidig genialt, konstaterer Sandve. Slitesterk kvalitet sparer penger Bolt Norge skreddersyr Bondura-løsningen etter kunden sine behov og spesiďŹ kasjoner. Som et eksempel pĂĽ slitestyrken til produktet, nevner Sandve riggen West Epsilon, som ďŹ kk installert Bondura-bolter i boresystemet i 1999.

– Sommeren 2011 var vi til stede da Jackupriggen West Epsilon gjennomgikk vedlikehold ved Westcon Yard i Ă˜len. Teknisk sjef pĂĽ riggen uttalte at en konvensjonell bolt ville krevd to-tre runder med utskiftning i løpet av samme driftsperiode. Etter at de oppgraderte TDS-Dollyen med Bondura-bolter i alle ledd hadde utstyret fungert perfekt og innfestningene var som nye, selv etter 12 ĂĽr i operasjon med de samme boltene installert gjennom hele driftsperioden. Det er ganske utrolig, og vi er stolte av ĂĽ levere slik kvalitet, sier Sandve. – Sluttkunden vil ha Bondura Neste mĂĽl for Bolt Norge er at Bondurateknologien blir industristandard for bevegelige mekaniske ledd.

– VĂĽr fremste utfordring er at mange ikke engang vet at teknologien eksisterer. Bondurateknologien gjør at utstyret ikke slites i nĂŚrheten sĂĽ mye som ved installasjon av sylindriske bolter. Stadig ere i markedet erfarer dette, og sluttkunder spesiďŹ serer oftere at de ønsker vĂĽr løsning, poengterer Sandve. Et av satsingsomrĂĽdene fremover er blant annet ønsket om ĂĽ komme inn i skoler med ingeniørutdannelse i mekaniske fag for ĂĽ fortelle neste generasjon fagfolk hva den beste boltløsningen er.

j Startet allerede i 1986, og bonduraÂŽ ble sertiďŹ sert av DNV for offshore-bruk i 1993 j Holder til pĂĽ Bryne og har i dag 16 ansatte j Treffes pĂĽ Offshore Cranes & Lifting Conference i Stavanger 23.-25.april, og IADC-konferansen i høst

 3=93<Ă&#x160;R@@@2;:Ă&#x2020;Ă&#x2021;<Ă&#x2018;:;

29 09481_Suksess i nĂŚringslivet_4_13.indd 29

09.12.13 12:51


Om himmel og helvete, tulipaner, bitcoins og CO2 ”Hvordan kan du som er uomvendt, legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet om du våkner i din seng eller i helvete?” tordnet professor Ole Hallesby i sin radiotale i 1953, og skremte vettet av landets radio-lyttere. Biskopen på Hamar, Kristian Schjelderup, tok til motmæle på kristent grunnlag. Motkreftene tiltok raskt og ble etter hvert såpass sterke at de fleste troende ikke lenger fant å kunne feste lit til at Kjærlighetens Gud ville sende ikke-troende til helvete, mens noen av den ekstremt ikke-troende sorten valgte å danne Humanetisk-Forbund. SIN gjestespaltist: STEINAR R. PAULSEN

30 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 30

09.12.13 12:51


Ole Hallesby var ikke den siste svovelpredikanten i Norge. Vi har (minst) tre nye. Den ene er Lars Haltbrekken, Naturvernforbundets leder, den andre er Silje Lundberg som leder Natur og Ungdom, og den tredje er Ole Mathismoen som leder den miljøpolitiske redaksjonen i Aftenposten. Etter det resultatløse klimatoppmøtet i Warszawa, slo Lars Haltbrekken fast at det nå går mot en global oppvarming som vil skape et rent helvete på jord. De to andre prediker

- fortvilte og gråtkvalte - det samme. Vi trenger nå en motkraft i den nye helvetesdebatten, en modererende variant av typen biskop Scheldrup, og dertil et forbund av brave nordmenn som bringer de nye svovelpredikantene til sans og samling. Klimarealistene (www.klimarealistene.com) kan danne kjernen i dette forbundet. TULIPAN-MANIEN Wikipedia: Tulipanmanien ble et fenomen under Den nederlandske gullalderen da

prisen på løk fra den nylig introduserte tulipanen nådde ekstraordinært høye nivåer og deretter kollapset brått. Da tulipanmanien nådde toppen i februar 1637, ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Perioden som ledet til krakket blir viden ansett for å være den første registrerte, spekulative finansboblen. Uttrykket «tulipanmani» blir nå ofte brukt metaforisk for å vise til en hvilken som helst stor finansboble (når verdiene på

31 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 31

09.12.13 12:51


aktiva avviker fra fundamentalverdien). Tulipanmanien ble popularisert i 1841 gjennom boken “Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds”, forfattet av den britiske journalisten Charles Mackay. Ifølge Mackay ble det på et tidspunkt tilbudt 5 hektar land for en tulipanløk av typen Semper Augustus. Mackay hevder at mange slike investorer ble ruinert av prisfallet, og at nederlandsk handel ble kraftig rammet. Forskning på tulipankrakket er dog vanskelig på grunn av den begrensede datamengden som foreligger fra 1630-tallet. Man behøver ikke å gå tilbake til 1630-tallet for å skaffe belegg for at hele befolkningsgrupper kan manipuleres på en slik måte at de i ettertid fremstår som fullstendig hjernevaskete og/eller sinnssyke, slik hele befolkningen i Tyskland på slutten av 1930-tallet fremstod for etterkrigsgenerasjonene. SISTE: BITCOIN Wikipedia (utdrag): Bitcoin er en digital valuta. Den totale Bitcoin-økonomien ble for ett år siden verdsatt til USD 122 252 993. Til forskjell fra de fleste andre valutaer avhenger ikke Bitcoin av noen sentral utsteder. Bitcoin bruker en distribuert database spredt ut over noder i et peer-topeer-nettverk til å loggføre transaksjoner, og bruker kryptografi for å tilby grunnleggende sikkerhetsfunksjoner, som å forsikre at bitcoins bare kan brukes av personen som eier dem, og aldri mer enn én gang. I dag kan man handle det meste på nett ved hjelp av bitcoins. Det totale antall bitcoins går mot 21 millioner over tid. I 2013 vil halvparten være generert. Det teoretiseres nå over hvordan utviklingen vil gå når man nærmer seg det tidspunkt da alle 21 millioner bitcoins er på markedet. Noen land, blant dem Finland, ser få eller ingen problemer med bitcoins, mens andre land, som Thailand, ikke godkjenner valutaen. Det kan være fristende å regne med at Finland også i dette tilfelle har trukket sin konklusjon etter en betryggende analyse. Det lå imidlertid også “betryggende” analyser bak de finansielle innretningene som ble pakket, gitt kvalitetsstempel og solgt før finanskrisen av 2008/2009. Innretningene bidro sterkt til krisen, og de fleste av de som pakket produktene er fremdeles på frifot. Vi har vel ikke en bitcoinmania på gang? CO2 – DEN NYE RELIGIONEN Så fra tulipaner og bitcoins til CO2. Matematisk modulering av hva som historisk har påvirket vår klodes klima, hva som betyr mest for hvordan klodens klima vil utvikle seg fremover og hvile faktorer som har størst påvirkning på denne utviklingen er særdeles komplisert.

Modellen (e) må nødvendigvis bygge på et utvalgt utall av mer eller mindre sikre forutsetninger, og på algoritmer som beskriver hvordan modellene skal kjøres for å finne en troverdig løsning på dette enorme problemkomplekset. Uansett hvordan det hele henger sammen rent modellteknisk, har klimapanelet (FN) prediktert at temperaturen vil stige med x, y eller z antall grader i løpet av dette århundret, og stipulert klimakonsekvensene under hvert av disse temperaturscenariene. Klimapanelet har dessuten slått fast at det er 97 prosent sannsynlig at de klimaforandringene som stipuleres skyldes global oppvarming, og at denne oppvarmingen er menneskeskapt ved at moderne samfunn slipper ut store mengder “klimagasser” i atmosfæren (målt i CO2-ekvivalenter). Dersom man tar dette for god fisk, er det logisk at det ligger i vår makt å redusere utslippene, redusere den globale oppvarmingen og for første gang siden skapelsen/”The Big Bang” ta kontroll over klimautviklingen. Det faktum at vi ikke har hatt noen global oppvarming på 16 år, og at havisen også oppfører seg noe annerledes enn modulert, tillegges liten eller ingen vekt av Klimapanelet, idet perioden sies å være for kort til å være signifikant. Andre hevder at energioverskuddet tas opp

Faktum er at Norge har nok vannkraft til å dekke absolutt alle innenlandske behov med helt ren og billig vannkraft. av havet, som frakter varmen videre ned til havbunnen. Dette skal ifølge forskerne være med på å forhindre at temperaturen på jordoverflaten stiger. Havet er et enormt varmebatteri som nå lades sakte opp, men havet vil ikke absorbere varmen til evig tid, hevdes det (Samset). Vår nye miljøvernminister mener at når FN (Klimapanelet) hevder at det er 97 prosent sannsynlig at det ligger i menneskes makt å ta hånd om klodens klima, så er det bare å sette i gang med å bringe klimaet under kontroll (skatter, avgifter og ny teknologi). Når FN sier hopp, så hopper Norge! Hun hevder videre at det må være helt innlysende for hele regjeringen at den må slutte seg til Klimapanelets konklusjoner og de handlingsplaner som etter hvert kommer på bordet for å ta hånd om klimautviklingen. Dersom ikke denne sanseløsheten modereres, så blir det vel slik. Imidlertid er det ikke for sent å snu. Det finnes faktisk en rekke kvalifiserte og vettuge mennesker som har interessante divergerende synspunkter, både på Klimapanelets konklusjoner og på hva tidens klimaforandringer betyr for livet på Jorden.

Før du leser videre bes du la deg glede eller irritere over følgende faktum og følgende påstand. Faktum er at Norge har nok vannkraft til å dekke absolutt alle innenlandske behov med helt ren og billig vannkraft. Påstanden er at det det kun er ren kjernekraft som kan løse menneskehetens fremtidige kraftbehov, ganske særlig dersom man mener alvor med at man ønsker å bringe verdens fattige ut av fattigdommen. Og den kjernekraften bør helst være thoriumkraft. Andre teknologiske landevinninger (naturødeleggende vindmøller er ikke en av dem) kommer helt sikkert i tillegg over de neste 50 år. Ren kraft skaper rent miljø (ren luft og rent vann), hvilket vil gjøre at vi med god samvittighet kan la klimautviklingen forbli i naturkreftenes hender. Alle miljøressurser bør derfor settes inn på utviklingen av moderne kjernekraftverk (som thoriumkraftverk) og andre smarte teknologier som monner. Det er en ren skandale at miljøindustrien (representert ved nevnte Haltbrekken, Lundberg, Mathismoen - og dertil Bellona) motarbeider bruk – og videreutvikling av moderne og ren kjernekraft/thoriumkraft. PLASS FOR TO MOTINNLEGG? Vi skal ta for oss to mediepresentasjoner som bør leses av regjeringen, miljøindustrien og lesere som er interesserte i hvordan klimadebatten nyanseres utenfor Norge, før vi begir oss tilbake til den norske debatten. Den ene er artikkelen “Climate of Uncertainty” i Wall Street Journal for 2. oktober 2013. Den andre er artikkelen “Carry on warming” i The Spectator for 19. oktober 2013. Forsiden av “The Spectator” dekkes ellers av utropet “Panic over!” og en tegning av en jublende isbjørnmor og en mer engstelig isbjørnunge. Tegningen reflekterer naturligvis det helt vanlige (litt feige?) forbehold som tas i artikkelens sluttsats (se under). Leserne bør ta inn over seg at Wall Street Journal og The Spectator er fremragende publikasjoner som leses av et meget stort antall internasjonale mennesker som er like vettuge som dem som kun har tilgang på Aftenposten og NRK. Artikkelen i Wall Street Journal minner om at den globale BNP-veksten mellom 1989 og 2012 var på 41 trillioner USD (fra 30 – til 71 trillioner USD), mens verden slapp ut 100 milliarder tonn CO2 i atmosfæren. I samme periode har klodens temperatur holdt seg konstant. I Klimapanelets 5. rapport, som nylig ble offentliggjort, er dette forholdet forsøkt forklart med naturlige variasjoner i havet og atmosfæren, men også i en passus om at noen av Klimapanelets matematiske modeller overdriver effekten av CO2-utslippene. I artikkelen i Wall Street Journal hevdes det at det viktigste man

32 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 32

09.12.13 12:51


kan trekke ut av Klimapanelets rapport er at konklusjonene er usikre. Videre hevdes det at de katastrofescenariene man finner i disse høyst usikre konklusjonene ikke må lede til at man kveler vekst og utvikling, men snarere sørger for å stimulere til øket vekst og utvikling slik at man står best mulig rustet (ikke ribbet) til å møte de klimaforandringene som muligens inntreffer om 50 – 100 år. Artikkelen i The Spectator er skrevet av Matt Ridley. Han hevder at studier som er gjort ved universitetet i Sussex (professor Richard Tol) viser at klimaforandringene (ikke mye, men i sum) har vært et gode for menneskeheten og at forbedringene vil vedvare gjennom dette århundret. Matt Ridley hevder videre at motstanden mot disse studiene demonstrerer uforstand og uvitenhet. Det mangler ikke på tallmateriale i artikkelen, som blant annet henviser til professor Tols bok “How much have Global Problems Cost the World”, som er redigert av Bjørn Lomborg, Copenhagen Concencus Centre. Hovedårsaken til færre dødsfall, høyere levealder og større grøntområder på kloden – hevdes det her - er økningen av CO2 i atmosfæren. Professor Tol viser også til at dødstall forårsaket av tørke, oversvømmelser og ekstremvær har gått ned med 98 prosent siden 1920. Han mener at politikernes og miljøindustriens “tiltak” mot klimaforandringer utelukkende har hatt negativ effekt (EU vil betale 165 milliarder GBP per år i de neste 87 år til slike “tiltak”). Han viser blant annet til at produksjonen av biodrivstoff fra hvete indirekte tar livet av 200 000 mennesker per år. Matt Ridley mer enn antyder at de “tiltakene” som politikerne og miljøindustrien iverksetter mot klimaforandringer kan sammenlignes med et menneske som koster på seg en kostbar kreftbehandling fordi han/hun føler seg frisk. Men så tar han det vanlige (og litt feige?) forbehold (med litt andre ord): Om hun/han skulle ha kreft uten å vite det, ville det hele stille seg noe annerledes. Norge er et land som i meget stor grad nekter seg motforestillinger hva angår klimapanelets konklusjoner. Heikki Holmås (SV) er en av mange utenfor miljøindustrien som er hemningsløs i “folkeopplysningens” tjeneste. Nylig uttalte han følgende (Dagbladet): «- Bildene fra Filippinene og historiene fra menneskene der burde få oss til å ta alvoret med klimaendringene innover oss. Folk dør. Da må vi på et tidspunkt se oss i speilet og si at vi er en del av problemet. Vi må la oljen ligge og la fremtidige generasjoner få bestemme hva de vil gjøre med oljen, i stedet for å pumpe den opp så fort vi kan, når vi vet at det er med på å ta livet av folk på Filippinene.» Ole Henrik Ellestad er en norsk kjemiprofessor. Han tok hovedfag i 1970 i

fysikalsk kjemi og spektroskopi. Fra 19861996 var han forskningsdirektør ved Senter for industriforskning, senere SINTEF, og leder for divisjon for Industriell kjemi. Fra 1985 til 1996 var han professor II i petrokjemi og katalyse ved Universitetet i Oslo. Fra 1996 til 2001 var Ellestad administrerende direktør for Norsk Regnesentral. Fra 2001 var han direktør for området for naturvitenskap og teknologi (NT) i Forskningsrådet. Fra lenge før det ble påvist at den globale temperaturen ikke har øket på 16 år og de seneste målingene viser at havisen i nord legger på seg, har Ole Henrik Ellestad markert seg som skeptisk til at menneskelig aktivitet skal kunne påvirke klimaet. Solens aktivitet, havet, vulkanene, variasjoner i jordrotasjonen, vanndamp og skydannelse hører med til de gigantiske fenomenene som til sammen utgjør naturen og naturkreftene. CO2 – livets gass – bestemmer ikke temperaturutviklingen på kloden. Det er det hovedsakelig naturen som gjør, ifølge Ellestad, som mener at CO2-utslippene høyst vil kunne bidra med en temperaturøkning på 0,4 til 0,7 grader C frem til 2100 Og det er, ifølge Ellestad, en helt naturlig korreksjon etter Den Lille Istid som tok slutt for 150 år siden.

Våre folkevalgte burde pålegge seg å vurdere Ellestads forskning sett i forhold til miljøindustriens dommedagsscenarier. Det å sluke sistnevnte rått, kan komme til å ruinere Norge. Denne artikkelforfatteren er overbevist om at den teknologiutviklingen vi nå ser konturene av vil skaffe menneskeheten en bærekraftig klode. Miljøindustriens spådommer om et kommende helvete på jord for troende og ikke-troende, bør nå modereres på samme måte som man i tiden etter 1953 modererte Hallesbys spådommer om et helvete for ikke-troende i det hinsidige.

Bildene fra Filippinene og historiene fra menneskene der burde få oss til å ta alvoret med klimaendringene innover oss. Folk dør.

33 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 33

09.12.13 12:51


restaurant

Engebret har historie og kultur i veggene.

Ærverdige Engebret Café:

Gammel kvalitet

GA NY SUKSESS Da Kay Johnsen i 2007 overtok Engebret Café, var det med en klar visjon: Ved møysommelig å føre restauranten tilbake til den kvaliteten den en gang hadde, ville gjestene komme tilbake og sørge for ny suksess for den tradisjonsrike restauranten på Bankplassen i Oslo. HANS KRISTIANSEN (TEKST & FOTO)

34 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 34

09.12.13 12:51


Og slik er det gått.. Engebret fremstår idag som et kvalitetsprodukt av høy klasse. Kjøkkenet er på nivå med de beste og det legges stor omtanke i valg av kun de aller beste råvarer. De har levert jevn og god kvalitet over tid, og responsen fra gjestene er ikke uteblitt, de kommer tilbake gang på gang, både i jobbsammenheng og privat. Til årets julebordsesong var ordrebøkene fullere enn noen gang. Og Kay står som alltid selv i døren og ønsker gjestene velkommen. FUNNET PROFIL SOM FUNKER - Det går oppover hele tiden, jeg tror årsaken er at vi har funnet en profil som fungerer og at vi har levert jevn god kvalitet i lang tid. Vi har kultur i veggene og spiller på husets historie. På menyen satser vi på norske råvarer og mange kjente retter, og ikke minst er vi forutsigbare, gjestene vet hva de kan forvente når de kommer til Engebret. Svært mange som får besøk fra utlandet tar sine gjester med til oss for at de skal få oppleve norsk gastronomi, sier Kay Johnsen. - I sommer kjørte vi mye på norske skinker, fisk og skalldyr. Dessuten stekt makrell, når den er på topp. Og vi kjøper all den villaksen vi kan få tak i. Gravlaksen, som er en av de mest populære forrettene, er av villaks, det samme er røkelaksen. Tidlig på høsten begynner vi med vilt, vi skal alltid ha ryper, elg og lam på menyen. Fra siste del av oktober er det fullt kjør med julemenyen, der lutefisken er sentral. På nyåret, allerede fra 12.-13. januar, kommer skreien, som er blitt utrolig populær i de senere år. Så snart vi får tak i skikkelig lever og rogn setter vi igang. Skreisesongen varer til godt ut i mars og begynner nå å konkurrere med julebordene når det gjelder omsetning. Hele året tilbyr vi noen signaturretter, som f.eks. den nordnorske spesialiteten boknafisk. Reinsdyr er også alltid på menyen og er den retten vi selger mest av, spesielt utenlandske gjester vil gjerne ha reinsdyr. Bacalao er også fast på menyen. Den selger vi mye av. Driften går meget bra og omsetningen for 2013 blir godt over NOK 30 millioner.

50-årsdag, 60-årsdag og 70-årsdag samtidig i forskjellige lokaler, det var fantastisk morsomt, sier han. Det jobbes mye med personalet for at de skal kunne få utviklingsmuligheter og også at de skal ha inngående kunnskap om alt på menyen. Mange av personalet har vært med på besøk hos leverandørene for å se hvor fisken etc kommer fra, og dyktige servitører får sponset sommelier-utdannelse. Staben er stabil og det rekrutteres mye internt. Idag står nærmere 20 ansatte på lønningslisten på helårsbasis. I julebordsesongen vokser staben til rundt 50.

Driften går meget bra og omsetningen for 2013 blir godt over NOK 30 millioner. DEN NORSKE AKEVITTSTUE - Vi importerer vin via Better Wines, men jobber nært med mange produsenter selv. Bl.a. har vi en egen Engebrets Cuvée Jubileum 150 år, det er en Côtes du Rhone og vi har selv har stått for blendingen hos produsenten, Les Vignerons d’Estezargues. Dette er en vin som vi kan stå inne for kvaliteten på. Vi selger nå mer øl fra småprodusenter, f.eks. Den nøgne ø, Ægir og Håndbryggeriet. Aas Bryggeri er hovedleverandør. Jeg insisterer på å servere halvlitere, selv om de fleste konkurrentene er gått over til 0,4 liter. I tillegg til at det gir mer valuta for pengene til gjestene, er halvliteren også en del av norsk tradisjon, som jeg synes det er viktig å ta vare på. Vi selger kun norsk øl og kun norsk akevitt, idag har vi 21 akevittsorter, noe er sesongvare og andre selges hele året. Russiske, amerikanske, britiske og tyske gjester er svært interessert i å prøve forskjellige akevitter. Vi skal nå innrede en av stuene i 2.etasje til Den norske akevittstue, med bilder og gjenstander fra akevittens historie, avslutter Engebrets restauratør, Kay Johnsen.

Reinsdyr er også alltid på menyen og er den retten vi selger mest av, spesielt utenlandske gjester vil gjerne ha reinsdyr. 19 TONN LUTEFISK I førjulstiden har vi en og en halv seating til lunsj og to til middag, det vil totalt si rundt 900 gjester daglig. Vår faste leverandør av lutefisk er Brødrene Berg på Værøy. Engebrets gjester spiser 18 – 19 tonn lutefisk i julebordsesongen. Det er mange leverandører som vil selge til oss, men for oss er kvaliteten mye viktigere enn prisen. Lutefisk er bestselgeren i julebordtiden, rundt 60 prosent av gjestene bestiller lutefisk, på annenplass kommer pinnekjøtt, deretter juletallerken og rakørret. Mange velger rakørret som forrett. I hele desember har vi en stor julebuffet med mange typiske juleretter. Vi lager de fleste ingrediensene selv fra grunnen av. Rakfisk går det mer og mer av, men den største økningen ser vi på smalahove. Vi får smalahove fra Ivar L. Løne på Voss, og gjester som har bestilt det én gang, kommer ofte tilbake og bestiller flere ganger. Dette er en rett vi selger hele året, sier Kay Johnsen. HAR STOR LUNSJTRAFIKK Engebret er blant de relativt få Oslorestaurantene som har stor lunsjtrafikk. I tillegg har de mange jubiléer og selskaper, både for firmaer og private. Johnsen synes det er veldig hyggelig at de har den blandingen av gjester. - Det hadde vært litt kjedelig hvis det kun var arrangementer for bedrifter, selv om det kanskje kan være mer penger i det. En dag hadde vi 30-årsdag, 40-årsdag,

Isabella Adamczewska er effektiv hovmester, som sammen med Kay Johnsen får gjestene til å føle seg velkomne.

35 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 35

09.12.13 12:51


Ebok.no åpner en ny verden i Norge:

KORTERE VEI TIL NYE FORFATTER-SUKSESSER Den teknologiske utviklingen har åpnet en vidunderlig ny verden for forfattere av bøker. Både etablerte forfattere som i årevis har gremmet seg over slapp markedsføring og stusslige royalties fra forlaget sitt. Og ikke minst forfatterspirer som i like mange år har fått alle sine manus i retur og drømmene knust av de samme forlagene. CARL JOHAN BERG

Nå kan de utgi bøkene sine selv og peke nese av forlagene. Det kalles selvpublisering og har lenge vært en voksende trend i det store utland. Og nå er det satt i system også her i landet. Litt paradoksalt er det kanskje at det nettopp er et forlag, Schibsted, som gjennom sitt datterselskap ebok.no er først ute med et seriøst selvpubliseringstilbud til forfattere. STOR PÅGANG ALLEREDE Administrerende direktør i ebok.no, Elizabeth Sellevold forteller til Suksess i næringslivet at hun lenge har gått svanger med ideen til ebok.no. Allerede har hun fått stor pågang fra forfattere med spennende manuskripter. Først ute var Elin Ørjasæter med sin nye fagbok ”Er du en god sjef?” som selger godt. I kjølvannet følger Live Landmark med ”Vekk meg når det er over - Diagnose ME”, en ebok om hvordan man kan komme seg videre i livet etter ME og utbrenthet. Deretter vil det komme en hel stim av nye ebøker, fra kjente så vel som ukjente forfattere. Ebok er ingen sensurinstans så lenge manuset ikke bryter med norsk lov. I den gamle verden slapp – og slipper fortsatt – bare noen ganske få prosent av innsendte manus gjennom forlagenes trange nåløye. I den nye er det i prinsippet fritt frem for alle som mener de har et manus å fare med…

foretrekker å lese det meste, i fremtiden også bøker, på sine lesebrett, ipader, iphoner og andre duppeditter. J.K. Rowling, hun med Harry Potter-bøkene, ble refusert av hele tolv forlag før det lille – men nå store! – forlaget Bloomsbury sa ja til å utgi hennes fantasiromaner. J.K. Rowling ga seg aldri og ble til slutt en av tidenes rikeste suksessforfattere. Mange store forfattere opp gjennom tidene er blitt refusert før de fikk sitt gjennombrudd. Enda flere har gitt opp lenge før… I dag kunne de enkelt fått utgitt sine bøker gjennom ebok.no. En megasuksess ble også den erotiske romanen Fifty Shades of Grey, med kvinner over 30 år som hovedmålgruppe. Forfatteren E. L. James publiserte den først som – ja, nettopp: ebok! Vi sier ikke mer.

ET MYE BEDRE REGNESTYKKE Forfatteren selv står som forlag og styrer egenhendig det meste, deriblant markedsføringen, men ebok.no sørger for å gjøre det elektroniske manuset tilgjengelig for all verdens lesebrett og dataskjermer etter at kunden har betalt det boken koster. Av fortjenesten beholder forfatteren 70 prosent og ebok.no 30 prosent. Igjen er tingene snudd på hodet. I den gamle verden forsyner forlagene og deres respektive bokhandelkjeder seg av mesteparten av kaken, mens forfatterne må ta til takke med i snitt 12-15 prosent royalties på papirbøker. Når man kan eliminere høye trykkerikostnader og tunge mellomledd som forlag og bokhandlere (sistnevnte tar inntil femti prosent av utsalgsprisen i fortjeneste!) kan elimineres, blir regnestykket for dyktige skribenter med lovende manus like enkelt som lukrativt: Mens de før kunne selge mye og tjene lite, kan de nå selge mindre og likevel tjene mer! At de benytter seg av ebok.no er dessuten ikke til hinder for at de også, om de så ønsker, kan forsøke å få et forlag til å utgi manuset som papirbok. FREMTIDEN ER EBØKER! Kanskje vil flere av morgendagens største norske boksuksesser komme fra ebok.no. Alle vet at papir er ute og at dagens unge

Administrerende direktør Elizabeth Sellevold står klar til å ta i mot og distribuere elektroniske bokmanus fra både veletablerte og nye forfattere. I nystartede ebok.no slipper alle gjennom nåløyet og får 70 prosent av fortjenesten på salget!

36 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 36

09.12.13 12:51


KAMPANJE BNS 20’ ISO Container Kam pan je!

Gje lde r bå de leie og ved kjø p!

19 Kjøp ek .90 s. mv 0, a. -

a lagerplass?

Behov for ekstr

Tekniske dimensjoner Utvendig

Døråpning Egenvekt Kapasitet Utstyr Løfte/sikringsmuligheter Farge/Profilering

lengde bredde høyde bredde høyde

6058 mm 2438 mm 2591 mm 2343 mm 2280 mm 2110 kg 33,5 m³ Integrert beslag for hengelås Topp og bunn hjørnekasser i ISO 20' posisjon Blå, RAL 5010 eller iht avtale

Containere laget i samarbeid med verdens største containerprodusent, og de har den beste kvalitet. Alle containerpaneler og andre ståldetaljer er laget i Corten A, korrosjonstregt stål, noe som gir containerne høy styrke og lang levetid. Denne type container blir brukt i frakt av alle slags varer og kan sendes over hele verden. Containerne er produsert iht. siste versjon av ISO/TC-104 og testet iht. ISO 1496/1. • Germanische Lloyd Classification Certificate • Production Certificate • UIC Registration • Customs Certificate (TIR) • CSC Certificate

bns.no | salg@bns | 22 90 92 50 Kampanje gjelder containere levert BNS depot Oslo/Fredrikstad og så langt lageret rekker.

37 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 37

09.12.13 12:51


AF Gruppen:

Norges største veiprosjekt i rute

4,3 kilometer tunnel, 10 kilometer lokalvei, 20 betongkonstruksjoner og 18 kilometer motorvei. Det er rekordstore dimensjoner over Norges største enkeltstĂĽende veiprosjekt gjennom tidene, E6 mellom Frya-Vinstra. Men sĂĽ dreier det ogsĂĽ om et prosjekt pĂĽ nĂŚrmere halvannen milliard kroner. ANDREAS QVALE I juni gikk startskuddet for AF Gruppens bygging av ny E6 mellom Frya og Vinstra i Gudbrandsdalen. Prosjektet har en verdi pĂĽ nesten halvannen milliard kroner, og er med det den største veikontrakten i Statens vegvesens historie. E6 Frya â&#x20AC;&#x201C; Vinstra er den første av to hovedentrepriser pĂĽ strekningen Frya â&#x20AC;&#x201C; Sjoa, og er en del hovedprosjektet E6 Biri â&#x20AC;&#x201C; Otta som omfatter 140 kilometer ny E6. NY BRU OVER LĂ&#x2026;GEN Entreprisen E6 Frya- Vinstra omfatter bygging av 18 kilometer ny tofeltsvei med midtdeler og forbikjøringsfelt som inkluderer Hundorptunnelen pĂĽ 4,3 kilometer. Kontrakten omfatter i tillegg ny bru pĂĽ 330 meter over LĂĽgen ved Harpefoss samt bygging av flere mindre konstruksjoner. Arbeidet pĂĽ den tre og et halvt ĂĽr lange byggeprosessen startet opp i juni i ĂĽr. Planlagt veiĂĽpning for hele strekningen Frya-Sjoa er ĂĽrsskiftet 2016/17. AF GRUPPEN FORNĂ&#x2DC;YD - AF Gruppen vet hva som ligger i vĂĽre kontraktkrav, som en profesjonell aktør, og vi gleder oss til ĂĽ møte den store og kompetente organisasjonen de skal etablere for denne kontrakten. Et viktig mĂĽl for oss er ĂĽ fĂĽ til gode relasjoner og et godt samarbeid, slik at vi oppfyller samfunnets forventninger til slutt. Dette vil vĂŚre mitt hovedfokus i de hektiske ĂĽrene framover, sa prosjektleder Ă&#x2DC;yvind Moshagen i Statens vegvesen da avtalen ble signert. Konsernet har i tillegg bygd E6 mellom Ă&#x2DC;yer og Tretten i Ă&#x2DC;yer kommune i Gudbrandsdalen. -AF Gruppen er glade over ĂĽ ha vunnet en ny kontrakt pĂĽ E6 i Gudbrandsdalen. Vi er godt fornøyd med ĂĽ ha fĂĽtt tillit av Statens vegvesen til ĂĽ utføre dette store og viktige prosjektet, sa PĂĽl Egil Rønn konsernsjef i AF Gruppen ved kontraktsignering. God drift og rekordstor ordrereserve Siste kvartalsrapport viser at AF Gruppen har høy aktivitet og god drift. En historisk høy ordrereserve gir grunnlag for fortsatt lønnsom vekst. AF Gruppen hadde en omsetning i 3. kvartal pĂĽ 2 534 millioner kroner og et resultat før skatt pĂĽ148millioner. Gruppen hadde en samlet ordrereserve pĂĽ 11 375 millioner. - VĂĽr ordrereserve har aldri vĂŚrt større, og vi ser muligheter for ytterligere vekst i vĂĽre markeder. Tydelig ledelse skal gjennom god risikostyring og fokus pĂĽ god og sikker drift gi oss konkurransekraft ogsĂĽ videre, sier PĂĽl Egil Rønn, konsernsjef i AF Gruppen.

FAKTA OM UTBYGGINGEN AV E6 FRYA - VINSTRA: â&#x20AC;˘ Første hovedentreprise pĂĽ utbyggingen av E6 Frya-Sjoa â&#x20AC;˘ Byggeperiode juni 2013 - ĂĽrsskiftet 2016/17 â&#x20AC;˘ 18 kilometer ny E6 â&#x20AC;˘ Tofeltsveg med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger â&#x20AC;˘ 4,3 km tunnel (Hundorp) â&#x20AC;˘ 20 konstruksjoner (6 E6-bruer, 2 tunnelportaler, 11 overgangsbruer og kulverter/underganger, 1 støttemur) â&#x20AC;˘ Harpe bru over lĂĽgen, 330 m lang â&#x20AC;˘ 1 ny jernbanebru (Grytting) â&#x20AC;˘ 3 toplanskryss (Hundorp sør, Harpefoss og Vinstra) â&#x20AC;˘ Ca. 10 km lokalveg â&#x20AC;˘ Ca. 2 km gang- og sykkelveg

Merking, sporing og kontroll satt i system

STARTPAKKE

for utskrift av transportetiketter og merking av

F-PAK og D-PAK

Med i pakken fĂĽr du Â&#x2021; ACT Etikettprinter Modell ACT-BP 500 Â&#x2021; GoLabel (programvare for design og utskrift av etiketter) Â&#x2021; 2 ruller thermoetiketter (format 100 x 81 mm) ACT Printeren Â&#x2021; Printer med 203 dpi oppløsning

GoLabel

Label Design Software

P   

ACT Logimark AS A

9, 2.49

ac info.no@

t-gruppen

.com

Â&#x2021; Etikettbredde inntil 108 mm Â&#x2021; Kommunikansjonsporter: USB, ethernet eller RC232 Â&#x2021; 3 ĂĽrs garanti * Pris eks. mva. og frakt. Tilbudet gjelder til og med 31. desember 2013. ACT Printere er en serie pĂĽ fem printere som er utviklet for ĂĽ løse alle kjente behov for utskrift av etiketter. De er solide og produseres for ACT hos en av verdens største produsenter av etikettskrivere. ACT Logimark AS l Industrivegen 5 2069 Jessheim l Tlf.: 63 94 61 00 l www.act-gruppen.com

38 09481_Suksess i nĂŚringslivet_4_13.indd 38

09.12.13 12:51


Nytt produkt sparer selskaper for millioner 7HUPR5HQVDVKDUNODUWnODJHHWSURGXNWVRPHUOLNHHIIHNWLYWSn\WWHUÀDWHUVRPLQQHLU¡UV\VWHPHU (WWHUÀHUHnUVSURGXNWXWYLNOLQJRJWHVWHUYDUSURGXNWHW7HUPRUHQV*HO6\VWHPUHQV*HOIHUGLJXWYLNOHWWLGOLJ LnU3URGXNWHWVP¡UHVSn\WWUHÀDWHUVRPKDUNRUURVMRQRJLO¡SHWDYHWG¡JQHUDOONRUURVMRQERUWH

TermoRens operatører i Haugesund.

Flairbridge på plattformen før og etter rens med Systemrens Gel.

Produktet kan erstatte sandblåsing, pigging og syrevasking som idag i stor grad benyttes som metoder for å fjerne rust. Alle metoder har store miljømessige bakdeler. Både ved sandblåsing og syrevasking må større områder sperres av og det blir merkbar forurensning. Pigging gir et meget høyt og ofte skadelig lydnivå som krever godt verneutstyr både for de som utfører oppdraget og de i nærheten. Ved bruk av gele som er uten giftstoffer, er miljøvennlig og biologisk nedbrytbar slipper man alt dette. I tillegg er geleen meget enkel i bruk.

0DQVSUD\HUSnRYHUÀDWHQHRJVWHDPHUDYHWWHUHWG¡JQ På Statoils Gudrun prosjekt i Haugesund er metoden benyttet med oppsiktsvekkende godt resultat. Totalt har det vært ca 40 mann fra TermoRens as på jobben og det er benyttet ca 35 000 liter Systemrens Gel. Totalverdi på oppdraget ble ca kr 8 millioner. Innspart på oppdraget for oppdragsgiver ble mer enn det dobbelte.

Her er produktet benyttet på glassfibertanker som har vært forsøkt rengjort med alle typer andre midler. Resultat med gele på bildet til høyre.

“Vrakdeler” renses, blir som nye og kan gjenbrukes.

Rustutslag på malt flate. Her påført gele som ble vasket av dagen etter.

Har du sikret deg mot Legionella ombord i skip og plattformer? Gjør som Sea Drill og PGS: instaler Anodix system for rens av vannet ombord. Fjerner alle typer bakterier raskt og enkelt, 24 timer i døgnet. Enkel instalasjon på vanntanker eller varmtvannsystem. Se våre nettsider. Anodix leveres i fire størrelser. På skip og plattformer benyttes som regel type L som på bildet.

Sea Drills plattform West Epsilon har montert Anodix ombord.

PGS monterer Anodix på alle sine seismiske skip. På nye fartøy monteres disse av Mitsubishi Yard i Japan, på eldre fartøy, av TermoRens.

- en Gasellebedrift

Pb. 2535 Kjørbekk, 3702 Skien • Tlf: 35 59 21 77 • Faks: 35 59 85 43 • www.termorens.no

39 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 39

09.12.13 12:51


Elevene Tim Amort t. v. og Mattias Reinfeldt arbeider med renovering på Utøya.

Svenske Peab-ungdommer på Utøya-dugnad Elever ved Peabs svenske yrkesfagskole renoverer i disse dager skolestua på Utøya. De to elevene Tim Amort (19) og Mattias Reinfeldt (18) arbeider inne i bygget. De skal bytte ut kjøkkenet og alle innvendige dører. Begge forteller at det har vært en annerledes opplevelse å komme til Utøya. – Vi har lest om det som skjedde her i aviser og sett nyhetsreportasjer på tv. Men når vi kom hit ble det plutselig så ekte og virkelig. Det setter tanker og følelser i sving. Jeg syns det er stort å få være med på å pusse opp skolestua, og å gjøre en innsats her på øya, sier Tim. STOR DUGNADSÅND Tredjeårs tømrerelever på Peabskolan i Ängelholm i Sør-Sverige skal bo og jobbe på Utøya i de kommende ukene. Totalt skal 21 elever være med på å renovere skolestua. De er delt inn i fire grupper, som reiser over grensa for å jobbe på øya i en uke hver. Lærer Jojje Levin (60) forteller at ungdommene ivrer for å bidra til gjenoppbygging av Utøya. – Så mange som 21 av 34 ville være med da vi spurte om vi skulle reise til Utøya for å jobbe. Egentlig hadde vi planlagt å jobbe her i én uke, men når så mange ønsket å bidra måtte vi utvide planene, sier han. EN UTROLIG FIN GJENG Ahmed Zed (21), Tommy Troedsson (18) og David Nguyen (19) arbeider på fasaden av skolestua. De har byttet ut noen bord i kledningen, og gitt sydveggen et strøk maling. Lærer Jojje gir instruksjoner, følger med når guttene arbeider, og svarer pedagogisk på spørsmål underveis. Guttene arbeider med et smil om munnen, men alvoret er ikke langt unna. – I starten var det litt vanskelig å være her. Jeg kjente et ubehag av alle tanker som kom. Men etter hvert har jeg klart å slappe mer av. Mye

fordi det en utrolig fin gjeng jeg er her sammen med, sier Ahmed. Tommy sier seg enig. – Selv om det er rart å være her, føles det også godt. Alle bidrar, og ingen setter seg ned for å slappe av. Vi samarbeider, tar i et tak og hjelper hverandre. Og så har vi med Jojje, som er en fantastisk lærer, forteller Tommy. PEAB TAR SAMFUNNSANSVAR Selskapet har siden høsten 2011 vært i dialog med AUF om et samarbeid i etterkant av hendelsene den 22. juli på Utøya, og ivaretar byggelederansvaret i samarbeid med ungdomsorganisasjonen. Peab vil i samarbeid med AUF gjenoppbygge og ruste opp bygningsmassen, samt utbedre andre fasiliteter på Utøya.

OM PEAB Peab er et av Nordens ledende entreprenørselskaper med virksomhet i Sverige, Finland og Norge. Selskapet har en årlig omsetning på ca. 45 milliarder svenske kroner og har 14 000 ansatte. Selskapet er børsnotert i Sverige. Peab ble etablert i Norge i 1995 og driver virksomhet innen bygg, anlegg, eiendomsutvikling og industri. Peab Norges markedsområder er konsentrert på Østlandet, i Trøndelag, på Nord-Vestlandet og i Nord-Norge.

40 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 40

09.12.13 12:51


FĂĽ oversikt pĂĽ lageret med Peritus Warehouse Solution

Peritus Warehouse Solution er en oversiktlig og utvidet lagerløsning som gir bedre effektivitet til lageret, basert pü Microsoft Dynamics AX. Løsningen har samlet alle lagerfunksjoner og gir lagerPHGDUEHLGHUQHRYHUVLNWRJYHUNW¥\WLOSDVVHWYDUHà \WHQ Lagerbeholdninger kan optimaliseres med automatiske trendanalyser, og dette gir innkjøper godt grunnlag for riktige bestillinger. I tillegg für ordrebehandlere god og oversiktlig informasjon. Peritus Warehouse Solution kan leveres med hünd-/truckterminaler som styrker effektiviteten ytterligere. Registreringer pü disse terminalene oppdateres i sanntid i Dynamics AX, slik at fysisk lagerbeholdning til enhver tid vil vÌre riktig. $OOUHJLVWUHULQJDYYDUHULQQXWà \WWLQJRJWHOOLQJJM¥UHVPHG terminalene, og gjør at det ikke er behov for etterregistrering av data. Lagermedarbeiderne har kun Ên løsning ü forholde seg til. Ta kontakt idag hvis dere ønsker mer informasjon!

Peritus AS Postboks 2297 3003 Drammen

Tlf: 93 26 43 10 E-post: info@peritus.no www.peritus.no

41 09481_Suksess i nĂŚringslivet_4_13.indd 41

09.12.13 12:51


Norges Lastebileier-Forbud har tatt initiativ for å øke trafikksikkerheten for tungtransporten på norske vinterveier.

Godstransport:

Trailerne overtar – jernbanen fortsetter å tape I 2008 ble ca . seks millioner tonn gods her i landet fraktet med jernbane, mens tallet var sunket til fem millioner tonn i fjor. Dette skjer mens den samlede godsmengde har økt formidabelt i samme periode. Bare det siste året er 200.000 containere flyttet fra bane til vei. Årsaken til den drastiske endringen er forsinkelser og manglende kapasitet på jernbanenettet. 200.000 containere tilsvarer en lenke av vogntog fra Arendal til Tromsø. Godstransporten her i landet økte med 10 prosent fra i fjor til i år, og økningen synes bare å fortsette. Norsk næringsliv har helt mistet troen på jernbanen som godstransportør, og benytter i stadig større grad vogntog til sine transporttjenester. Gjennomsnittlig blir hvert tonn med gods fraktet ca. 75 kilometer, noe som er en liten økning fra 2012. SLUTT MED GODS PÅ RAUMABANEN Styret i CargoNet har nå bestemt seg for å avvikle godstrafikken på Raumabanen. -Vi har, i likhet med andre strekninger, hatt utfordringer gjennom flere år. Store avvik på Dovrebanen, i form av ras og flom, og sterk konkurranse fra veisiden, gjør at vi ikke har utsikter til å få stort nok beligg på godstogene lenger, sier Bjarne Ivar Wist, direktør for strategi i CargoNet. I dag kjøres ett godstog i hver retning i døgnet, mellom Oslo og Åndalsnes. Dette hadde selskapet lagt opp til for 2014 også, men ifølge Wist ser det ut til at man ikke kan gjennomføre det. Styrets beslutning skal imidlertid drøftes med de ansatte. Selv om CargoNet altså ikke har avsluttet prosessen sier Bjarne Ivar Wist at det ser ut at man fra ruteendringen i midten av desember trolig vil avvikle tilbudet om godstransport på tog. 70 FLERE VOGNTOG I DØGNET Ett tog erstatter mellom tretti og trettifem vogntog. Det betyr at dersom CargoNet legger ned godstransporten mellom Oslo og Åndalsnes betyr det 70 flere vogntog i døgnet på denne strekningen.

Men Wist er klar på at selskapet må ta økonomiske hensyn. -De siste årene er det skjedd mye på veisiden. Vi har fått bedre veier og oppgraderingen på denne strekningen, mens det har skjedd mindre med jernbanen. Dessuten har man hatt problemer på Dovrebanen i form av ras og flom, slik at kundene i perioder har måttet bruke bil. Da har de gjerne fortsatt med dette, og ikke gått tilbake til tog, sier Wist. Han legger ikke skjul på at transport på vogntog også er blitt billigere spesielt fordi utenlandske trailere har tatt en betydelig del av markedet. ØKT TRAFIKKSIKKERHET FOR VOGNTOG Det er stadig flere som er opptatt av at trafikksikkerheten for vogntog må økes. Ikke minst dårlig skodde utenlandske vogntog på norsk vinterføre har satt fokus på dette. Selv om det også er flere norske kjøretøy involvert i uhellene, er den prosentmessige andelen adskillig større blant utenlandske vogntog. Norges Lastebileier-Forbund har tatt initiativ for å øke trafikksikkerheten på norske vinterveier, og fremmet forslag om dette til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Som strakstiltak foreslås økt grensekontroll for å luke ut biler med feil- og dårlig utstyr. Dessuten ønskes det økt satsing på vintervedlikehold på utsatte fjelloverganger og andre kjente ulykkessteder. Videre flere kontroller langs veier på dager med dårlig vær med påfølgende kjøreforbud. Forbundet foreslår å øke bøtenivået med umiddelbar innkreving for brudd på veitrafikkbestemmelsene og at myndigheten skal vurdere å innføre kvalitetskrav til kjetting.

42 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 42

09.12.13 12:51


MT00688

Miljøfyrtårn sertifiseringen er et steg på vei for å møte våre miljøbevisste kunders leverandørkrav, og for å vise egne ambisjoner!

SLXe, det nye og moderne Semi aggregatet - Støysvak - Stor kapasitet - Reimdrift med bedre energiutnyttelse og lavere dieselforbruk - Ny elektronisk styring forhindrer toppfrysing - Enkel og brukervennlig betjening - Inntil 3 soner med temperaturkontroll

www.thermoking.no Alfaset 3. Industrivei 6 - Oslo - tlf: 23 14 20 90 43 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 43

09.12.13 12:51


Veidekke Entreprenør innfører maksimum to ledd med underentreprenører I den senere tid har det fremkommet informasjon som tyder på omfattende omgåelse av lover og forskrifter innen byggenæringen, spesielt i Oslo-regionen. Ut fra det myndighetene viser til er det både snakk om sosial dumping, hvitvasking, heleri og om organisert kriminalitet med internasjonale forgreninger. Aktiviteten er ofte koblet til underentrepriser og videre utsetting av oppgaver til nye ledd av underentreprenører. TO LEDD MED UNDERENTREPRENØRER -For å bedre oversikten og hindre at våre prosjekter blir involvert i slik aktivitet innfører Veidekke Entreprenør AS nå bestemmelse om maks to nivåer av underentrepriser, sier administrerende direktør Dag Andresen i Veidekke Entreprenør. Dette betyr at en valgt underentreprenør ikke kan sette bort oppgaver mer enn ett ledd fra seg selv. Arbeidet med å gjennomføre de nye rutinene er allerede i gang. - De nye bestemmelsene skal gjelde for fremtidige kontraheringer, og de skal gjelde for hele Veidekke Entreprenør. Dersom det i enkelte tilfeller vil være behov for bortsetting i mer enn to ledd, krever dette spesiell godkjenning, legger Andresen til. Dette er tilsvarende bestemmelser som Statens Vegvesen har besluttet å innføre, og som Fellesforbundet også har gitt sin støtte til. INNSKJERPER OGSÅ PÅ KONTROLL VED KONTRAHERINGER AV UNDERENTREPRENØRER I tillegg til beslutning om to ledd underentreprenører har Veidekke

også innskjerpet rutiner for kontrahering av underentrepriser. Her er det ikke snakk om omfattende endringer, men mer en innskjerping av de rutiner og retningslinjer som allerede er etablert. – Vi erkjenner at sosial dumping og hvitvasking er utfordringer for bransjen, og derfor gjennomgår vi nå også rutinene for å sikre at våre samarbeidspartnere er seriøse aktører, avslutter Dag Andresen. Veidekke er et av Skandinavias ledende entreprenørselskap og eiendomsutviklere med en omsetning på 20 milliarder kroner (2012) og 6.300 ansatte. Virksomheten omfatter bygge- og anleggsoppdrag, boligutvikling, asfaltvirksomhet, pukk og grus samt veivedlikehold. Våre verdier er profesjonell, redelig, entusiastisk og grensesprengende. Våre mål for HMS er likestilt med våre økonomiske mål. Veidekke kjennetegnes ved en sterk bedriftskultur med involvering og medeierskap som viktige byggesteiner. Over halvparten av de ansatte er medeiere og har til sammen rundt 20 % av aksjene i konsernet. Selskapet er notert på Oslo Børs, og har siden starten i 1936 alltid gått med overskudd.

44 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 44

09.12.13 12:51


Vår ogog Vårspesialitet spesialitetererpersonlig personligverneutstyr verneutstyr faste største fastesikringssystemer sikringssystemerfrafraverdens verdens største produsent Honeywell Safety Products, med produsent Sperian, med produktnavnene produktnavnene Miller by Honeywell og Söll Miller by /VUL`^LSS og Söll

Din totalleverandør innen fallsikring ST ST Dahl Dahl AS AS Dyrløkkeveien Postboks 126 15, Dyrløkkeveien 1448 Drøbak 15, 1441 Drøbak Tlf: 64939950 Tlf: 64939950 Fax: 64939951 Fax: 64939951 Mail: sikkerhet@stdahl.no Mail: sikkerhet@stdahl.no Hjemmeside: www.stdahl.no Hjemmeside: www.stdahl.no

s)MPORT s,AGER s3ALG s%GETSERVICEVERKSTED s3ERTIlSERING s%GENSERTIlKATBANK s-ONTERINGAVSIKRINGSSYSTEMER s+URSIEGNELOKALERELLERHOSKUNDE

Opplev Island Møte,, Kick-off,, firmatur, julebord Vi skreddersyr reiser for grupper til Island. Ta kontakt for pristilbud

Island spesialisten spesialiste n

...medd hjerte h for Island! l d

Programvare for entreprenører Kjoberg Programvare AS leverer konsulenttjenester og programvare for entreprenørbransjen. Løsningene utvikles i nært samarbeid med kundene ved bruk av moderne utviklingsmetoder og verktøy.

KP

www.islandspesialisten.no/temareiser E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: +47 41 45 70 20

Hydrauliske hev/senk vogner fra 60-150 tonn.

• Anbudskalkulasjon • Timeregistrering/lønn • Kontraktsoppfølging/avregning • Materialstyring • Underentreprenørstyring • Prosjektstyring

KJOBERG

AS Tlf. 907 98 479 • www.kppro.no

Semiautomatiske BTC Container Løfteåk (20, 25, 30 og 40 fot) MT01363

Vi leverer standard vogner fra 60-150 tonn- spesialvogner i alle bredder og lengder.

Vi tilbyr en serie programmoduler for entreprenørbransjen som dekker:

BERGEN TRANSPORT OG CONTAINERMATRIELL AS

Telefon: 55 23 30 01 • aleksander@btcas.no • www.btcas.no 45 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 45

09.12.13 12:51


sŝŬƂƌDKE/dKZŽĐŚŚĂƌ ĂůĚƌŝŐĊŶŐƌĂƚǀĊƌƚǀĂů sŝŬƂƌDKE/dKZĨƂƌĂƩĚĞƚćƌĞƩŬƌĂŌĨƵůůƚŽĐŚĂŶǀćŶĚĂƌǀćŶůŝŐƚ ĂīćƌƐƐLJƐƚĞŵ͘ DKE/dKZćƌĞƚƚŬŽŵƉůĞƚƚƐLJƐƚĞŵŽĐŚǀŝĂŶǀćŶĚĞƌĂůůĂĚĞůĂƌĂǀƐLJƐƚĞŵĞƚ ǀŝůŬĞƚŐĞƌŽƐƐĞŶďƌĂƂǀĞƌďůŝĐŬƂǀĞƌŚĞůĂǀĊƌǀĞƌŬƐĂŵŚĞƚ͘ŌĞƌƐŽŵǀĂƌũĞďŝů ďĞƐƚĊƌ Ăǀ ƚƵƐĞŶƚĂůƐ ŬŽŵƉŽŶĞŶƚĞƌ ćƌ ŵĂƚĞƌŝĂůƐƚLJƌŶŝŶŐĞŶ ĞdžƚƌĂ ǀŝŬƟŐ ĨƂƌ ĂƩ ŚĂŬŽŶƚƌŽůůƂǀĞƌŬŽŵƉŽŶĞŶƚƟůůǀĞƌŬŶŝŶŐŽĐŚŝŶŬƂƉ͘&ƂƌĂƚƚŚĂŶƚĞƌĂĨůŽƌĂŶĂǀ ĂůůĂǀĂůĞŶŬƵŶĚŬĂŶŐƂƌĂĂŶǀćŶĚĞƌǀŝDKE/dKZƐWƌŽĚƵŬƚŬŽŶĮŐƵƌĂƚŽƌ͘Ğƚ ćƌĞƩƵƚŵćƌŬƚǀĞƌŬƚLJŐĨƂƌĂƩƐŬĂƉĂƵŶŝŬĂŬŽŵďŝŶĂƟŽŶĞƌĂǀĞŶƐƉĞĐŝĮŬďŝů͘ sŝŚĂƌĂůĚƌŝŐĊŶŐƌĂƚǀĊƌƚǀĂůĂǀĂīćƌƐƐLJƐƚĞŵ͊

,ĂůůĚŽƌĂǀŽŶ<ŽĞŶŝŐƐĞŐŐ <ŽĞŶŝŐƐĞŐŐƵƚŽŵŽƟǀĞ

DŽŶŝƚŽƌ ZW ^LJƐƚĞŵ  ƟůůŚĂŶĚĂŚĊůůĞƌ ĂīćƌƐƐLJƐƚĞŵĞƚ DKE/dKZ ƐŽŵ ćƌ ĞƩ ŬŽŵƉůĞƩƐLJƐƚĞŵŽƉƟŵĞƌĂƚĨƂƌƐŵĊŽĐŚŵĞĚĞůƐƚŽƌĂƟůůǀĞƌŬĂŶĚĞĨƂƌĞƚĂŐ͘DKE/dKZ ŚĂƌƵƚǀĞĐŬůĂƚƐŝŶćƌĂƐĂŵĂƌďĞƚĞŵĞĚǀĊƌĂŬƵŶĚĞƌ͕ĚćƌĨƂƌćƌĚĞƚďĊĚĞĂŶǀćŶĚĂƌͲ ǀćŶůŝŐƚŽĐŚŬŽƐƚŶĂĚƐĞīĞŬƟǀƚ͘ ĞƐƐĂ ĞŐĞŶƐŬĂƉĞƌ ŚĂƌ ďůĂŶĚ ĂŶŶĂƚ ƌĞƐƵůƚĞƌĂƚ ŝ ĂƩ ǀŝ ŚĂƌ ĨĊƩ ďćƐƚ ďĞƚLJŐ Ăǀ ĂůůĂ ŶćƌĚĞƚŐćůůĞƌŬƵŶĚŶƂũĚŚĞƚƌĞƐƉĞŬƟǀĞĨƵŶŬƟŽŶĂůŝƚĞƚŝĂƚĂ/Ɛ;ϮϬϭϭͿŽĐŚ<WD'Ɛ ;ϮϬϭϮͿƵŶĚĞƌƐƂŬŶŝŶŐĂƌďůĂŶĚŽůŝŬĂĂīćƌƐƐLJƐƚĞŵ͘

īćƌƐƐLJƐƚĞŵĨƂƌƟůůǀĞƌŬĂŶĚĞĨƂƌĞƚĂŐ ϬϲϱϬͲϳϲϲϬϬ 

ŝŶĨŽΛŵŽŶŝƚŽƌ͘ƐĞ

ǁǁǁ͘ŵŽŶŝƚŽƌ͘ƐĞ

46 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 46

09.12.13 12:51


- spesialisten innen lyd og vibrasjonsisolering Akustiske absorbenter ?

Vi har levert lyd, vibrasjonsisolerende produkter og absorbenter til fornøyde kunder i over 15 år. Standard og kundespesifike løsninger med himling og vegger for hoteller, kontorlandskap, sportshaller, enkle og avanserte lydstudio, opera, kulturhus, offentlige og private. – vi har løsningen !

Himlinger Lamellgardiner

Vibratec Akustikprodukter AS Lydabsorberende tavler Veggabsorbenter

P.O. Boks 765, N-3196 Horten, Norge Tel: +47 33 07 07 50 - Fax: +47 33 07 00 68 www.vibratec.no - email: info@vibratec.no

22 90 11 40

TRANSPORTER TIL OG FRA HELE VERDEN STORT MODERNE DATASTYRT TREDJEPARTSLOGISTIKKLAGER I OSLO TERMINALTJENESTER INNENLANDSNETTVERK Besøksadr. / lager og terminal: Pottemakerveien 12–14 0954 Oslo

Postadresse: Accelerator AS Pb 93, Kalbakken, 0901 Oslo

www.accelerator.no l 47

09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 47

09.12.13 12:51


Asfalt i 80 år

Amerikanske asfalteringsmetoder og tysk teknologi la grunnlaget for norsk asfaltindustri på 1930-tallet. 80 år senere legges over fem millioner tonn asfalt årlig på norske veier, og Lemminkäinen Norge kan feire suksessen.

48 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 48

09.12.13 12:51


Foto: Tomas Moss, Lemminkäinen.

ENTREPRENØRSKAP OG LANGSIKTIGHET Fra midten av 1950-tallet steg antallet biler raskt, spesielt etter at bilrasjoneringen ble opphevet i 1960. Behovet for et bedre veinett meldte seg straks. Først i byene, så i distriktene. Samtidig som veibyggingen i distriktene tok til, ble bitumen det eneste brukte bindemiddel brukt i asfalt i Norge. Og lave oljepriser bidro til at asfalt ble sterkt konkurransedyktig i pris. - På slutten av 60-tallet utvidet Fjeldhammer Brug virksomheten til syv faste asfaltanlegg rundt omkring i landet, med en samlet årsproduksjon på nærmere 500 000 tonn. Til sammenligning legges det nå fem millioner tonn asfalt årlig i Norge, sier Øyri.

Foto: Tomas Moss, Lemminkäinen.

- Selskapet har en historie vi er stolte av. Den viser entreprenørskap, langsiktighet, innsatsvilje, trivsel, forskning og utvikling, samt yrkesstolthet til veifaget, sier Jan Øyri, administrerende direktør i Lemminkäinen Norge. STEINLAGTE LANDEVEIER Da A/S Fjeldhammer Brug, i dag Lemminkäinen Norge AS, opprettet veiavdelingen i 1933, var gatestein fremdeles vanlig dekke der det var tungtrafikk og asfalteringssesongen var begrenset til godværsdager i korte sommermåneder. - Asfalt var manuelt arbeid og ble lagt med hest og harv. En amerikansk asfaltteknikk som selskapet tok til Norge i 1930-årene skapte en ny dimensjon for legging av asfaltdekke, sier Øyri.

SATSET I MOTVIND I 1972 investerte selskapet i et asfaltverk på Lørenskog med en kapasitet på hele 300 tonn i timen. Året etter kom den første oljekrisen som skapte problemer for asfaltbransjen og det ble stor usikkerhet om framtidsutsiktene. Som om det ikke var usikkert nok fra før, hadde Statens Vegvesen også begynt å vise større aktivitet når det gjaldt asfaltering i egen regi. Fjeldhammer Brug svarte med modernisering og effektivisering av produksjonsutstyret. FRA OLJEKRISE TIL OLJEEVENTYR Oljeaktiviteten i Nordsjøen gjorde at aktiviteten Rogaland blomstret og nesten samtidig kom en storstilt industrisatsing i Grenlandsområdet. Anleggene både ved Porsgrunn og i Stavanger gikk snart for fullt. Dette førte til at Fjeldhammer Brug opprettholdt markedsandelen sin i Norge. Fra 1978 til 1983 anskaffer selskapet et nytt asfaltverk i Haugesund og et i Risør, ny emulsjonsfabrikk på Fjellhamar og sitt første trommelasfaltverk. Siden overtakelsen har Lemminkäinen Norge skiftet ut asfaltverkene på Forus, i Grenlandsområdet, Bergen og Elverum. Selskapet har investert i ny asfaltfabrikk til avdelingen på Otta, i Risør og ved Karmøy. Modernisert Ravneberget Pukkverk, utvidet kapasiteten på fabrikken i Skien, samt fått et samlokalisert hovedkontor på Helsfyr.

49 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 49

09.12.13 12:51


Regnskapshuset gir profesjonell bistand innen regnskap, lønn og økonomistyring for små og mellomstore bedrifter. Vi er et autorisert regnskapsførerselskap med dyktige medarbeidere med lang praksis tilpasset de fleste bransjer. Om du allerede har en etablert næringsvirksomhet eller går med planer om og starte en, så vil vi invitere deg til en gratis konsulenttime hos oss for og kartlegge dine behov, gi deg innledende rådgivning og eventuelt etablererveiledning.

____________________________________________________________________________________________________________________

Regnskapshuset AS, Nedre Slottsgate 21, 0157 Oslo. Tlf: 23 33 26 70, Email: post@regnskapshuset.no

www.regnskapshuset.no

Ny hjulkatalog fra Blickle!

Trykkformidler Stort utvalg i forskjellige typer materialer og prosesstilkoblinger.

Bestill

e den gneyn nå

katalo kle.no w.blic ww

Blickle’s nye G15 katalog: 30.000 varianter hjul over 500 sider. www.blickle.no Blickle Norge AS · 3189 Horten · firmapost@blickle.no · telefon 33 08 49 20

• Standard trykkformidler • Trykkformidler med flens • Rørtrykkformidler “in-line“ • Tungetrykkformidler • SMS og Clamp

TRYKK • TEMPERATUR • NIVÅ• FUKTIGHET Besøksadresse: Lofthusveien 65 Postboks 71 Årvoll • 0515 Oslo Tlf. 22 72 59 50 • Faks 22 65 96 54 salg@hasvold.no • www.hasvold.no

50 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 50

09.12.13 12:51


LindströmRömbo Reklambyrå

Få hjelp til din innfesting på www.spigerverket.no

Guider som letter arbeidet for den profesjonelle bruker

Christiania Spigerverk AS Postboks 4397, Nydalen 0402 Oslo KUNDESERVICE 22021300 www.spigerverket.no

51 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 51

09.12.13 12:51


Avsender: Suksessin AS, Øvre Slottsgt. 12 A, 0157 Oslo

Verdiskaper

Lundin bygger i Norge Lundin Norway står foran store og interessante oppgaver innen leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Med utbyggingen av oljefeltene Brynhild og Edvard Grieg investerer vi milliarder av kroner i norsk industri og teknologi. Kontrakter med f.eks Aker og Kværner sikrer flere tusen arbeidsplasser i Stord, Egersund, Verdal, ja, langs store deler av norskekysten. Det kaller vi verdiskaping, som gir ringvirkninger for hele landet. Lundin Norway har hovedkontor på Lysaker og kontor i Harstad.

09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 52

09.12.13 12:51


Suksess i Næringslivet 5