19
vanskelig å gjøre suksess om man kun ser på frifinnelse som en seier. Vårt mål er som regel å gjøre skaden så liten som etterforskning, sier Raftopris-vinneren.
og lokale journalister som blir stilt for retten, slått og noen ganger drept fordi de stiller seg kritiske til myndighetene. Vi kan aldri love at noen blir frifunnet, men vi gjør vårt beste for å gjøre skaden så liten som mulig, sier Tsjikov, og legger til at sjansen for å vinne et lotteri er større enn å bli frifunnet i det 20 år gamle russiske rettssystemet, der 99,5 prosent av de tiltalte blir funnet skyldig og dømt. Innskrenket ytringsfriheten Raftoprisvinneren forholder seg rolig og uttrykker seg grundig, uten de store følelsesmessige svingningene. Men når spørsmålet om ytringsfrihet kommer opp, må
De er våre forfedre og vi vil fortsette deres arbeid helt til Russland ikke lenger ligner på etterkrigstidens Sovjetregime russeren le en fortvilet latter og riste på hodet så han må rette på brillene. Siden Putins comeback i 2012 har arbeidsforholdene til Agora-lederen blitt betydelig vanskeligere. Minst et dusin nye restriksjoner i ytringsfriheten, forsamlingsfriheten, organisasjonsfriheten og andre grunnleggende menneskerettigheter har gjort det mildt sagt utfordrende for russere å uttrykke seg kritisk til myndighetene. Agora når ikke ut til mennesker i Russland gjennom verken TV eller radio, og Tsjikov tror det kun er et spørsmål om tid før også Internett er helt nedsensurert. – Slik situasjonen er nå, bruker vi i stor grad sosiale medier som et verktøy for å spre informasjon for å kommunisere med journalister og aktivister. Men kun halvparten av alle russere bruker Internett, i tillegg har internettsensuren nådd Nord-Korea-tilstander. Makteliten preges av paranoia, og Putin er redd for at Internettet kan utgjøre en trussel mot myndighetene, sier Tsjikov.
ENDELIG. Helt siden han var nyutdannet jurist i 1999 har Pavel Tsjikov jobbet med menneskerettigheter. – At noen utenfor Russland ser vårt arbeid og setter pris på det vi gjør, er viktig og motiverende for våre advokater.
Menneskerettighetsadvokaten fremholder at han ikke er redd for at det russiske regimet skal prøve å knuse hans organisasjon. Dette til tross for at han tilbake i 2009 fant myndighetenes kameraer og mikrofoner på kontoret sitt. Han mener det bare er prisen en må betale for å gjøre jobben han gjør. – Hvis du ikke har noe å skjule, hvofor bekymre seg? Jeg tror heller at opposisjonsledere, mange av dem vi er forsvarere for, er myndighetenes prioritet når det gjelder overvåking. Det skal heldigvis mye til før de begynner å stille advokater for retten, men jeg sier ikke at det aldri kan skje, sier Tsjikov. I Sovjet-motstandernes ånd Tilbake i høljregnet utenfor DNS tenner menneskerettighetsforkjemperen en fakkel, før han setter avgårde mot Torgallmenningen med ordfører Trude Dreveland på slep. Han går ikke med på at han på noen måte er banebrytende innenfor russisk menneskerettighetshistorie, til tross for at det ikke finnes mange eksempler på grupper som våpenløst har utfordret myndighetene med loven som sterkeste virkemiddel.
Under Putin har befolkningen vært rolig i to år, men historien viser at russere kan være tålmodige lenge… lenge… lenge, før de plutselig eksploderer Ydmykt sier han at Agora ikke vil tiltrekke seg oppmerksomhet de ikke fortjener, men mener de jobber i fotsporene til russiske menneskerettighetsaktivister fra 1970-tallet. Aktivistene han adresserer protesterte mot Sovjet-regimet fra fengsler, psykiatriske institusjoner og eksil, og startet opp menneskerettighetsorganisasjoner og etablerte seg som politikere da Sovjetunionen ble oppløst i 1991. – De er våre forfedre, og vi vil fortsette deres arbeid helt til Russland ikke lenger ligner på etterkrigstidens
Sovjet-regime, sier Tsjikov. Fakkeltoget runder Den blå steinen og gjør helomvending tilbake mot DNS. Ved den samme steinen har det i år blitt gjennomført flere demonstrasjoner for å rette søkelyset mot Russland og Vladimir Putins omfattende brudd på menneskerettighetene. Pavel Tsjikov er slett ikke sikker på hvordan framtidens Russland vil se ut fem, ti eller femten år fram i tid. Med Putin sittende i fire år til, med muligheten til å sitte i ytterligere seks år, tør han ikke gjette noe som helst. Tsjikov skuer tilbake i historien og mener det kan være et sovende Russland som lar Putin gjennomføre den ene reformen etter den andre. – Hvem vet hva som vil skje? Under Putin har befolkningen vært rolig i to år, men historien viser at russere kan være tålmodige lenge… lenge… lenge, før de plutselig eksploderer. Se bare på den russiske revolusjonen i 1917. Russland er en sovende bjørn, det blir interessant å se når den våkner.