16
Andreas Rekdal Tekst
Katarina P. Aarsnes Foto
ar@studvest.no
kpa@studvest.no
– Narkotikapolitikk som dreper På Dragefjellet sitter det en jussprofessor som bruker lunsjpausen til å be statsministeren om å skamme seg på Twitter. I januar skrev han kronikken «Je Suis Max Hermansen?» i BT, til støtte for Pegida-frontmannens rett til å uttale seg islamofobisk uten å miste jobben. Han gir også juridiske råd til EmmaSofia – en ideell organisasjon som blant annet arbeider for å øke tilgangen til kvalitetskontrollerte psykedeliske stoffer. Kort oppsummert er Hans Fredrik Marthinussen skeptisk til autoriteter. Bak den skarpe pennen sitter det en mann med Chuck Norris-t-skjorte og et fandenivoldsk, gutteaktig glis. «Professor Ropert» – Jeg elsker å være på Twitter, sier 36-åringen som i enkelte sirkler har pådratt seg kallenavnet «professor Ropert». – Det er et nytt fora for å føre en offentlig diskusjon på en måte som gir alle litt lettere tilgang til maktpersoner. Marthinussen, med sin professorstilling å vise til, vedgår at han nok har bedre tilgang til de tvitrende makteliter enn de fleste. For han var det aldri tvil om at det var jurist han skulle bli. Bestefaren var førstelagmann i Bergen, og både faren og hans yngre bror er advokater. – Jeg har egentlig aldri vurdert noe annet, skal jeg være helt ærlig. Men halvveis i jusstudiet ved Universitetet i Bergen, etter noen sommerjobber hos forskjellige advokatfirma, oppdaget han at det var den akademiske siden av jussen han var mest interessert i. Han fikk publisert en artikkel i et akademisk tidsskrift, og siden har han fortsatt med det. Verdier overstyrer fornuften Jusstudiet var også der Marthinussen utviklet det liberale verdenssynet som siden har blitt hans signatur. Han er skeptisk til maktkonsentrasjon fordi han mener tradisjoner og verdier ofte overstyrer fornuft i politikken. Som eksempel bruker han forbudet mot khat – et mildt stimulerende stoff som er tillatt i deler av Afrika og Midtøsten, men klassifisert som narkotika i store deler av den vestlige verden. – I somaliske miljøer er khat det kulturelt aksepterte rusmiddelet. Det er mye mindre skadelig, og mye mindre vanedannende enn alkohol, men den største forskjellen er at de som tygger khat ikke banker kona eller ungene sine, eller slår ned folk på byen, forklarer jussprofessoren. – Men når somaliere kommer til Norge, så sier vi: «Nei, hvis du vil ha rus, så får du holde deg til alkohol som oss andre». En oppgitt Marthinussen beskriver det hele som sinnsykt. – Jeg klarer ikke å forstå hvordan politikere kan opprettholde et slikt system. Det er klart at det gjør noe med tillit, og fører til et ønske om å begrense politikernes makt.
– Politikerne tøyer grunnverdier Marthinussens ønske om å begrense denne makten har spesielt meldt seg under den nåværende regjeringen. Han mener de blåblå utviser en særdeles stor vilje til å overprøve etablerte rettsprinsipper for å få gjennomslag for egen politikk. – For meg som sitter og utdanner jurister, er det provoserende å se på at regjeringen utviser så lite respekt for demokratiets grunnregler. Som fremste eksempel trekker han frem FrP-leder Siv Jensens villighet til å sette menneskerettighetene til side for å få mulla Krekar i forvaring, som hun stod ved i et intervju for TV2 i januar. Ikke bare Krekar Men ifølge jussprofessoren er ikke dette fenomenet begrenset til spørsmålet om Krekar. I fjor debatterte han med Høyres Bent Høie i Aftenposten da sistnevnte ønsket å innskrenke yttergrensen for abort uten å endre loven. – Ifølge abortloven bortfaller retten til abort først når et foster er levedyktig. Derfor ville Høie si at alle fostre skulle regnes som levedyktige fra 21. uke. – Det har han ikke støtte for i medisinen, men man prøver å endre loven uten å gå til Stortinget fordi man etter reservasjonsstriden vet at det hadde blitt baluba om man kom til Stortinget med innskrenking av abortloven.
For meg som sitter og utdanner jurister, er det provoserende å sitte og se på at regjeringen utviser så lite respekt for demokratiets grunnregler Han trekker også frem Sylvi Listhaugs instruks til Landbruksdepartementet om ikke å håndheve priskontrollen på landbrukseiendommer, og forsøket på å liberalisere snøscooterkjøring i norsk utmark med medhold i lov om forsøk. – Man drar loven lenger og prøver seg frem fordi man ikke har flertall i Stortinget. Det er mange eksempler på kort tid. – Dødsstraff for noen I januar tvitret Marthinussen til tidligere Arbeiderpartipolitiker Mina Gerhardsen at hennes narkotikapolitikk «er dødsstraff for noen». – Man faller tilbake til argumenter som «det handler om verdier». Men hver gang noen tar en falsk ecstasytablett som de dør av – og der har Norge et av de høyeste tallene i verden – så er det et meningsløst dødsfall som kunne vært unngått. Hvis man hadde kjøpt sånt på apoteket, så hadde man visst hva man fikk, sier Marthinussen. – Det å ha politikere som er villige til å ta livet av folk for å sende et signal, det er tungt, altså. Også tyngre stoffer mener han med fordel kunne blitt avkriminalisert. Erfaringer med statlig utdeling
av heroin til tunge misbrukere i Sveits og dekriminalisering av heroin i Portugal burde gjøre tilsvarende programmer til en «no brainer», sier han. Heroin på apoteket – Nyrekrutteringen faller fordi du fjerner rusmiljøene. En langer i Nygårdsparken er jo høyst interessert i å få en femten år gammel jente til å forsøke, så hun kan bli kunde. Det blir en helt annen ting om det offentlige deler ut heroin på apoteket til tunge rusmisbrukere. Marthinussen påpeker at brukerne heller ikke er de eneste som lider. Forbud mot bruk av narkotiske stoffer har ikke stanset etterspørselen, som per i dag møtes av internasjonale kriminelle organisasjoner. I Mexico er myndighetene og narkokartellene i åpen krig mot hverandre, og tusenvis av uskyldige liv går tapt hvert år. – Det er helt uforståelig at vi ikke tar grep, sier han med et sukk. – Legalisering og regulering av rusmidler er det største vi kunne ha gjort for å gjøre samfunnet vårt bedre over natten. Derfor bidrar jeg der jeg kan. Uttaler seg om absolutt alt Sammenliknet med sine kolleger er nok Marthinussen mer villig enn de fleste til å trå utenfor egen spisskompetanse. Til sitt forsvar sier han at de juridiske spørsmålene som ender opp i vinden som regel er såpass ukompliserte at enhver jussprofessor bør kunne uttale seg om dem. – Nå har vi jo en regjering som knoter ganske mye med jussen, så det er relativt lett å være med i debatten hvis man vil, sier professoren. – Men hvis jeg av og til tråkker feil, så får jeg egentlig bare leve med det. Men om kollegene ved Det juridiske fakultet er misfornøyde med den offentlige rollen han har tatt på seg, så gir de iallfall ikke uttrykk for det. Med unntak av noen fleipete kommentarer i hyggelig lag, har Marthinussen aldri fått negative tilbakemeldinger. – Vi har et fakultet hvor folk gleder seg over hverandres suksess, og man bygger hverandre opp, sier han. Kardemommelovliberal Men selv om Marthinussen er skeptisk til verdibasert politikk, er det umulig å komme fra at vi alle har våre urokkelige prinsipper. – Jeg er kardemommelovliberal, forklarer han, og siterer lovverket fra Torbjørn Egners utopiske bystat. – Man skal ikke skade andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.