14
14. januar 2014
DEBATT TWITRA YTRINGAR Martin Årseth @MartinArseth Idé til nytt ord: Ytrings. Døme: 1) Etter fem kronikkar er eg heilt ytrings. 2) Kor mange kronikkar har du lese i kveld? Du ser ytrings ut. Tommy Aarethun @TommyAarethun Skeptisk til at motivasjonsbrev på 200 ord er det beste tiltaket for å få ned fråfallet ved @UiB.
Anders Kvernmo Langset @AndersKLangset Turbostipend vil belønne dem som lykkes fra før. Bør heller gi alle god nok studiefinansiering, meiner NSO. Tore Sagen @ToreSagen Je suis litt flau over selvfornøyd norsk presse som slår seg på brystet og vifter med Muhammedkarikaturer 17 menneskeliv for seint. Elena Epaneshnik @ElenaEpaneshnik I'd switch my autocorrect off, but there's just too much pleasure in feeling ashamed of something you never meant to say.
Audun Kjørstad @kvitlauk @TorPrestegard Godt nytt år, herr styreleiar! No er det heile ditt. Samskipnaden og halve kongeriket. Lukke til! @SiBergen. Bjørn Eidsvåg @eidsvag Kjære Regjeringen, drit i å selge Flytoget. Astrid @adstri se min mening den er ikke holdbar alt hva du sier bruker jeg mot deg det er fordi jeg er tom for argumenter og fordi en stråmann er min venn Runar B. Mæland @runarbm Akkurat i dag skulle eg faktisk (!) ikkje ønska at eg var i Bergen. Johanne Vaagland @JohanneVaagland Når du møter folk på joggetur på vei hjem fra nach dagen derpå. Godt nyttår! #denfølelsen
STUDVEST
STUDVEST.no/meninger
Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16
Kollektivets fallgruver KLIMA SIGRID FAGERLI SAKSBEHANDLER HOS JUSSFORMIDLINGEN
Tusenvis av studenter strømmer hvert år til Bergen for å studere. Mange av disse flytter inn i kollektiver rundt om i byen. I et allerede presset leiemarked er det ikke bare å velge og vrake i bosteder for de nye studentene. Når en flytter inn i kollektiv finnes det ulike typer kontrakter en kan inngå, som i stor grad gir ulike retter og plikter overfor andre leietakere og utleier. Det er imidlertid Jussformidlingens erfaring at studentene har liten kunnskap om dette, og at de derfor har liten påvirkning på hvilke rettigheter og plikter de binder seg til. Dette er etter vår oppfatning svært uheldig, og vi ønsker å kaste lys over dette problemet. Dette kan illustreres med et eksempel. Jeanette kom til Bergen for å studere sommeren 2013. Hun flyttet inn i et kollektiv med fire andre jenter. De fem skrev under en felles kontrakt med utleier. I kontrakten stod det at de var solidarisk ansvarlige. Etter to måneder fikk en av de andre leietakerne problemer med å beta le husleien. Da alle leietakerne var solidarisk ansvarlige etter kontrakten, ble konsekvensen at Jeanette
måtte betale den leien denne personen egentlig skulle betalt i tillegg til sin egen. Selv om hun hadde mulighet til å kreve disse pengene tilbake fra den andre leietakeren, måtte hun til retten for å få dette gjort, noe som var og er tid- og ressurskrevende. Hun syntes ikke at det var verdt å ta opp kampen, og ble derfor sittende igjen med et tap. Mangelfull betaling kan gi utleier rett til å kreve utkastelse, og det kan gi et krav på de resterende pengene med tillegg av løpende renter mot alle fire leietakere. I Jeanette sitt tilfelle betalte hun imidlertid leien, men opplevde en måned senere å komme tilbake til leiligheten etter en ferie, for å finne et utkastelsesvarsel i leiligheten. De andre leietakerne hadde hatt fest som gikk over styr hele helgen, og utleier hadde derfor sendt utkastelsesvarsel. Det var da ikke av betydning at hun ikke hadde vært med på festen. Med en felles kontrakt var det én for alle, alle for én. Jussformidlingen har flere ganger fått saker hvor en leietakers handlinger har gjort at flere av leietakerne må flytte ut. For de fleste oppfattes dette som svært urettferdig, og de er ikke klar over at dette er lovlig. Jeanette så seg nødt til å finne seg et nytt sted å bo. Hun fant et koselig tremannskollektiv i sentrum, der utleier
hadde kontrakt med en av de som allerede bodde der, og Jeanette inngikk en lik kontrakt med denne leietakeren. Hun betalte sin del av husleien til sin medleietaker hver måned, slik at han kunne betale dette til utleier. Dette fungerte godt frem til leietakeren som hadde kontrakt med utleier bestemte seg for å flytte. Når kontrakten mellom utleier og den andre leietakeren falt bort, kunne heller ikke kontrakten mellom Jeanette og den andre leietakeren opprettholdes. Dette resulterte i at Jeanettes kontrakt med medleietakeren også ble avsluttet. Nå r ma n ik ke ha r egen kontrakt med utleier er man avhengig av at den som har slik kontrakt fortsetter å bo i leiligheten for at man selv skal kunne fortsette å bo der. Utleier var imidlertid fornøyd med Jeanette, og spurte om ikke hun ville inngå en leieavtale direkte med han, mot at hun da kunne inngå leieavtaler med to andre hun ville leie sammen med. Etter erfaringen med å stå ansvarlig for andres handlinger og økonomi i kollektiv tidligere var hun imidlertid ikke så positiv til utleiers forslag. På samme måte som i sitt første leieforhold ville hun da overta forpliktelsen til å betale full husleie, og ansvar overfor huseier for handlingene til de andre beboerne. Hun takket derfor nei,
og så seg om etter annet sted å bo. Det hun ønsket var et kollektiv hvor alle leieboerne hadde hver sin kontrakt med utleier, og derfor var ansvarlig for sin del av husleien og sine handlinger. En slik avtale er etter Jussformidlingens oppfatning ofte den mest gunstige for en leietaker. En slipper da all risiko for andres betalingsmislighold, og man slipper å ta ansvar for andres handlinger. Jussformidlingen ønsker med dette å oppfordre alle studenter til å være oppmerksomme på hvilke avtaler de inngår og hvilken betydning dette har før de underskriver leieavtaler. En vil da i langt større grad ha mulighet til å ivareta sine interesser. Vi er klar over at dette kan være problematisk sett i lys av dagens leiemarked, men vi er likevel av den oppfatning at det er svært viktig med bevissthet rundt hvilke avtaler en inngår, særlig om en så viktig ting som eget bosted.
riterer kvalitet i både utdanning og forskning, og at det legges mer vekt på å se de to i sammenheng. Med slike avtaler blir det altså rom for å premiere og vektlegge viktige aspekter som dagens finansieringssystem ikke fanger opp. Ekspertgruppen anbefaler at det blir større konkurranse om tildelingen av studieplasser. Dette er en god anbefaling som vi håper vil bli tatt til følge. Skal man lykkes med å gjøre norsk utdanning og forskning bedre må det være konkurranse. Det er kvaliteten som må ligge til grunn for tildeling av studieplasser, ikke følelser og distriktspolitikk. Ekspertgruppen har også vært innom tanken på å foreslå en siteringsindikator, men har landet på å anbefale en utred-
ning av hvordan en slik indikator kan utformes. Vi er positive til en slik indikator på resultatsiden og mener at dette sier noe om substansen (les: kvaliteten) i det som blir publisert, og dermed supplerer publiseringsindikatoren på en god måte. Vi hadde ventet at denne gruppen skulle gå lenger og foreslå flere endringer. Dette er likevel et forslag som signaliserer en retning og som nok må sees som «et steg» mot flere større endringer i finansieringen av Universitets- og høyskolesektoren de kommende årene.
JUSSFORMIDLINGEN
• Tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. • Drevet av studenter ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Kvalitet koster BUDSJETTMØTET SUSANN STRØMSVÅG NESTLEDER, FAG- OG FORSKNINGSANSVARLIG, STUDENTPARLAMENTET VED UIB
TOMMY AARETHUN LEDER OG LÆRINGSMILJØANSVARLIG, STUDENTPARLAMENTET VED UIB
Onsdag 7. januar la ekspertgruppen som har utredet finansieringen av universiteter og høyskoler frem sin rapport. De legger opp til et finansieringssystem som i større grad prioriterer kvalitet og gjennomføring. Ekspertutvalget anbefaler at basiskomponenten i stor grad skal videreføres som den ligger i dag. Det er en vurdering vi er enige i, det er viktig at institusjonene får beholde sitt strategiske handlingsrom for å kunne gjøre de prioriteringer og valg de selv mener vil gi best kvalitet på både
utdanning og forskning. Det er viktig at finansieringssystemet gir institusjonene incentiv til å følge opp studentene og til å ha en kvalitet i utdanningen som sikrer at flest mulig gjennomfører studiene sine. Ekspertgruppen legger opp til en modell som prioriterer dette i større grad enn før ved at institusjonene skal belønnes for fullførte grader i tillegg til studiepoengsproduksjon. Det blir også foreslått at det innføres flerårige utviklings-, k v a l itet s- og prof i l av t a ler mellom departementet og den enkelte institusjon. Dette er et spennende grep som gir institusjonene mulighet til å profilere seg, og til å spisse seg innenfor enkelte områder. Avtalene kan også sikre at institusjonene prio-