18
16. november 2016
HØYSKOLE-BAND TIL FINALE I MUSIKKONKURRANSE
• Metalbandet Rusty Diamond, bestående av fem studenter fra Høgskolen i Bergen, er videre til finalen i musikkfestivalen Emergenza Fes-
tival Bergen, en internasjonal festival for usignerte band. Finalen skal spilles på USF Verftet den 26. november.
Foto: RUSTY DIAMOND
KULTUR
STUDVEST
Går ut mot gateverving
UBEHAGELIG. Flere studenter Studvest har snakket med opplever møter med gateververe som ubehagelige, men ikke så mange er villige til å stå frem med navn og bilde.
Noen studenter føler seg presset av utsendtefra de veldedige organisasjonene på Høyden. – Det er lett å skjære alle over én kam, sier gateverver. Tekst: JOHANNE M. ESPELAND jme@studvest.no
Foto: MICHAEL CHANDRA mch@studvest.no
– Du har dem som kommer bort til deg og sier «tusen takk for det du gjør», også er det jo dem som ser på det vi gjør som «glorifisert tigging», sier gateverver for Amnesty International, Anders Øygard Hareide. I likhet med flere andre veldedige organisasjoner, prøver Amnesty International å verve folk til å bli medlem ved å oppsøke dem på gaten. Disse gateververne står på Torgallmenningen,på Høyden og rundt Lille Lungegårdsvann – plasseringer som gjør at mange studenter møter dem på vei til og fra forelesning. – Mange tar en u-sving Øygard Hareide sier at det
vanligvis stopper mellom én og ti mennesker i løpet av en arbeidsdag. Resten tar gjerne en u-sving når de ser ham. – Det er noen som sier «vet du hva, dette vil jeg ikke ha noe av», og «huff». Jeg har også blitt skreket til på gaten én gang, sier han. Flere studenter Studvest har snakket med har utviklet sine egne måter å opptre på i møte med gateververe. Samfunnsøkonomistudent Kaia Reppen Solberg mener hun ikke ser noen annen mulighet enn å lyve. – Jeg stopper og sier at jeg allerede gir penger til organisasjonen. Dette er ikke fordi jeg ikke synes noe om det organisasjonen gjør og dermed ikke vil bidra, men fordi jeg føler de presser dette på meg, sier hun. «Kamp for rettigheter» Gateverver Hareide er ivrig og engasjert når han forteller om jobben sin. Han forteller at han lenge har vært interessert i menneskers rettigheter, men at han har følt en økende interesse etter at han tok på seg jobben. Gjennom jobben som gateverver mener Hareide nemlig at
han har fått muligheten til å bli med i kampen for menneskers rettigheter. – Jeg tror at det vi holder på med er å få folk til å åpne seg og bli opptatt av mennesker og de rettighetene vi er så heldige at vi har i samfunnet vårt. Vi styrker dette med å få flere folk med i organisasjonen. Det er ikke bare økonomisk, men også politisk, sier han. Student Reppen Solberg bidrar selv til veldedighet med et månedsbeløp til UNICEF. Hun er ikke uenig i det Hareide sier, og støtter det arbeidet de frivillige organisasjonene gjør. Hun mener samtidig at det er andre måter å gå frem på enn å oppsøke folk på gaten. – Vi lever i 2016. Vi har e-post, vi har sms, vi har internett – det er mange andre måter å gå frem på enn å oppsøke våre kjære nordmenn som går og ser i bakken, og ikke er så glade i å bli konfrontert, sier hun, og legger til: – De kan godt reklamere for sin organisasjon, men ikke kom bort til meg og si at «dette må du gjøre». Det er tydelig at temaet engasjerer studentene på Høyden.
Reppen Solberg forteller at hun mener giverpresset i møte med ververe har blitt en ukultur som kan trekke fokuset bort fra det veldedige aspektet. – Vi gir kanskje etter fordi vi ikke takler det presset de skaper. Inntrykket jeg har er at vi svarer «ja» til gateververe kun for å få dem bort fordi vi synes situasjonen er ubehagelig, sier hun. – Skjærer alle over én kam Reppen Solberg møter ofte på gateververe, forteller hun, og opplever iblant at de kan være veldig påtrengende. – Det har kommet til et punkt hvor jeg synes de er litt slemme, og presser folk til noe de ikke vil være med på. Selv om du er et godt menneske og vil gi til en god sak, er det ikke alltid du har muligheten, sier hun. Gateverver Hareide mener slike negative inntrykk overfor gateververe kan skyldes dårlige erfaringer med ulike organisasjoner. Praksisen innad i organisasjonene kan være veldig forskjellig, mener han. – Der er mange som skjærer alle over én kam siden det er så
mange av oss. Har du dårlig erfaring med én organisasjon, tenker mange at det også må gjelde andre veldedige organisasjoner, sier han. – Tross alt en jobb At ververne ikke nødvendigvis bidrar finansielt selv, mener student Reppen Solberg kan være «hyklersk». – Gateververe spør ikke om du har lyst, for om du sier at du ikke har lyst får du «ja, men...» tilbake. Om du da står der, som gateverver, og ikke finner det i deg selv å bidra til det du prater om, synes jeg det blir litt hyklersk, sier hun. At gateververe ikke selv bidrar, tror ikke Hareide gjelder for alle. Han selv engasjerer seg i andre aspekter av det veldedige arbeidet, både gjennom økonomiske bidrag og gjennom frivillighet. Men gateverving er tross alt en jobb, poengterer han. – Penger driver jo verden, så det er et økonomisk aspekt. Vi må få betalt, også vi må ha mat på bordet. Men ettersom jeg verver folk som kan gi større beløp i måneden så blir det flere inntekter enn utgifter, sier han.